Share5 NO by Nordea Share

share O N E W O R L D / 1 0 0 0 I D E A S

O K T O B E R 2 0 1 8 # 0 5

Moderne gullfeber De unge gründerne couchsurfer om natten og jobber hele døgnet fra sofaer, kjellere – og tak. Alle drømmer de om å finne gull med sitt startup-selskap. Vi besøker teknologigründerne i Silicon Valley.

M AT

P E N G E R

TE M A

Havresuksess i Finland – smaker som svinekjøtt

Richard Quest fra CNN om sparsommelighet

Delingsøkonomien kommer sterkt i Norden

Verden er full av innovasjon og potensial. Som ledende innen Private Banking i Norden vil Nordea gjerne presentere menneskene og tankene som bidrar til å forme den verden vi lever i. Gründere som finner løsninger på vår tids store utfordringer. Share handler først og fremst om ideer som kan forandre verden. Vi har nordisk perspektiv, men fokuserer på positive og fascinerende løsninger som er skapt av mennesker fra hele verden. Løsninger som fører til positive forandringer. Løsninger som er bra for fremtiden.

share O N E

W O R L D .

1 0 0 0

I D E A S

Støtter opp om gründerskap

Fo t o: C h a r l o t t e S v e r d r u p

Torsten Østensen Direktør, Nordea Private Banking, Norge

Nordea Private Banking · Nordea Bank Abp, filial i Norge, Private Banking, Postboks 1166 Sentrum, 0107 Oslo. nordea.no/privatebanking

R E DAK S JON

P ROD UK S JON

OTW · Karen Gahrn (redaktør), Kasper Steenbach og Hilde Sander Meling (redaktør Insight)

D E SI GN & TRYKK

OTW · Forsidefoto Laura Morton

EM ÆRK

Tryksag 5041 0004

2018#05

Marie Smidt (ansv.), Thomas Engelsmann (redaktør), Ann Sofie Hammarin og Mari Yli-Sirniö

N VA

Nordea Private Banking tilstreber at informajsonen i dette magasinet er korrekt, men tar ikke ansvar for at den er presis og komplett. I tillegg tar ikke Nordea Private Banking ansvar for eventuelle beslutninger eller økonomiske disposisjoner som gjøres på bakgrunn av informasjon i dette magasinet. Kopiering, gjengivelse eller videredistribusjon er kun tillatt etter avtale med Nordea Private Banking.

UTGI VE R

er «Next Generation» – et verditilbud som ikke bare hovedkunden, men hele familien nyter godt av. Vi kan lære opp de unge ved å dele vår kunnskap om hvordan finansmarkedene fungerer, porteføljeteori, markedssyn, hvordan finansmarkedene kan påvirkes av et presidentvalg og mye mer. På denne måten kan vi gi neste generasjon verktøy til å møte fremtiden bedre rustet og med relevant kunnskap i bagasjen når de får ansvaret som ligger i forvaltningen av en arv. Som Winston Churchill så treffende har uttrykt det; «Mot er den ypperste av alle menneskelige egenskaper, fordi det er den egenskap som garanterer alle de andre.»

De aller fleste av oss ser nok tilbake på årets fantastiske sommer som et langt, varmt og godt eventyr. Og for noen ble de solrike sommermånedene ekstra lønnsomme etter at gode ideer ble satt ut i live. En av dem som kan snakke om gründergull er den 23 år gamle iskremselgeren Joakim Stene Preston. I en artikkel i DN forteller han om hvordan han skapte sin egen sommerjobb, og tjente 5000 kroner dagen på å selge is til båtfolk i Oslofjorden. Og nettopp initiativ og pågangsmot hos unge entreprenører er noe Nordea støtter. I de senere årene har banken vært en av flere samarbeidspartnere som har støttet «Ungt Entreprenørskap», en landsomfattende organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skole, og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. Nettopp det å støtte ungdom i troen på egne skapende krefter og evnen til å bruke disse er viktig. For at de unge skal lykkes, blir litt av vår oppgave å stimulere de til å utvikle et bevisst forhold til økonomi. Historisk sett har Norge en liten grad av innovasjon og nyskaping. Vi etablerer svært få nye bedrifter i forhold til land vil liker å sammenligne oss med. Det har ikke vært kultur i Norge for å lære opp fremtidens generasjoner til å tenke oppstart av egen virksomhet, ungdommen har heller hatt fokus på å få seg en god jobb fremfor å skape egne og nye arbeidsplasser. Dette ønsker vi å gjøre noe med, blant annet gjennom samarbeidet med «Ungt Entreprenørskap» hvor kan vi være med på å utdanne det næringslivet vi skal betjene i fremtiden. Et annet tilbud Nordea Private Banking kan skilte med i forhold til den oppvoksende slekt

Fo t o G e t t y I m a g e s

Hvis alle som fĂĽr en idĂŠ hadde droppet den fordi andre ikke liker den, ville verden stoppet opp. George J. Laurer, pensjonert ingeniĂ¸r og oppfinner av strekkoden

NORDE A PRIVATE BANKING

OKTOBER 2018

NR. 5

11 06

Richard Quest kommer fra Yorkshire, og der har han fått et spesielt forhold til penger, noe som har fulgt ham gjennom hele livet. Penger skal respekteres, ikke forgudes, sier CNNs velkjente studiovert.

En automat der man kan hente ut nødvendige ting som sokker, vann og frukt, løser problemer for de hjemløse i Storbritannia.

12 Når man kommer til Sverige som flyktning, trenger man kontakt med bedrifter og ikke minst lokale mennesker. Emma Rosman har lansert en velkomstapp som hjelper de nye svenskene.

Anders Thams forlot en lovende karriere i en toppstilling i Finansministeriet for å jobbe som møbelsnekker. Vi har spurt ham og fire andre skandinaver om hva tendensen med disse karriereskiftene skyldes.

Norske Thina Saltvedt er Nordeas ekspert på grønn energi og klimarisiko i bankens sustainable financeavdeling. Nå skal den tidligere oljeanalytikeren ta pulsen på det grønne energimarkedet.

intro

fast

profiler

insights

temaer

03 Velkommen til magasinet

Det har jeg lært av penger Richard Quest

Øyeblikket da jeg fikk ideen Han oppfant strekkoden

40 Grønn fremtid Fiskebåt er blant dem som jobber aktivt for å utvikle en fiskerinæring som rydder havet

06 One world. 1000 ideas Ideer fra hele verden. Fra et prosjekt som gjenskaper korallrev i Australia, til et øl som produseres av kloakkvann i Sverige

23 På vei Dette skjer de neste fire månedene 51

One world. 1000 ideas Norge: Verdens første førerløse fraktskip

60 Baksiden Høydepunkter fra magasinet

Emma Rosman Med en app knytter hun flyktninger sammen med resten av Sverige

24 Maija Itkonen Står bak havreproduktet som minner om pulled pork 58 Karine Lunde Trellevik og RosMari Tobiassen Gaundal Yttertøy for det nordiske regnværet

47 Verdt å vite Nyheter og tilbud 48 Unngå nettsvindel Slik gjenkjenner du metodene til kriminelle på nett

26 Delingsøkonomi Møt fire unge oppstartsbedrifter innen delingsøkonomi fra hele Norden, og bli med på tur med den prisvinnende tjenesten GoMore 52

50 Handelskrigen eskalerer Handelskrigen mellom USA og deres handelspartnere har utviklet seg til noe som kan ramme avkastningsutsiktene fremover

Wild westteknologi Gründermiljøet i Silicon Valley

Fra skrivebord til høvelbenk Flere forlater sin trygge kontorjobb til fordel for et gammelt håndverksfag

Digital hjelp til bønder Kenya

CHRISTOFFER

RICHARD

MØLLER

TEKST

I l l u s t r a s j o n: T. M. D e t w i l e r

Fra Kenya til Australia

I Kenya er mange avhengige av å drive små gårder, men ofte mangler de penger, og deres kunnskap om driften er mangelfull. DigiFarm er en plattform på mobiltelefonen som skal sørge for at de fattige bøndene enkelt får tilgang til gode råd og informasjon. På mobilplattformen kan brukerne også kjøpe billige frø og ta opp mikrolån. Alt foregår ved hjelp av gammeldagse tekstmeldinger. På den måten kan man være sikker på at alle kan være med, selv i de afrikanske landene hvor det er mest utbredt med gamle telefonmodeller.

Tjen penger på vann Danmark

2018#05

Fo t o: A q u a p o r i n

Det finnes et enormt globalt marked for effektive måter å rense vann på. Spesielt i Kina og India må man ofte rense vann i sitt eget hjem.

Den beste ideen

Cleantechbedriften Aquaporin har utviklet en ny måte å rense vann på. Bedriften er oppkalt etter et molekyl som finnes i alle levende celler. Den danske bedriften har kopiert molekylets filtreringsteknikk til sine vannfiltre for å få en effektiv og energivennlig renseprosess.

På disse sidene presenterer vi vidt forskjellige ideer fra hele verden. Vi har bedt den svenske gründeren Emma Rosman om å vurdere hva hun mener er den beste ideen innenfor fire områder. Les mer på de neste sidene, og les også om hennes egen idé på side 12.

Gjenbruks kjøpesenter

Storbritannia

DigiFarm ble lansert av den kenyanske mobiloperatøren Safaricom, og i dag har tjenesten mer enn 800 000 brukere.

De fleste ser på uttygde klumper av tyggegummi som verdiløst søppel som ofte ender som flattrykte flekker på fortauene. Dette problemet forsøker britiske Gumdrop å løse. Ved å sette opp beholdere til brukt tyggegummi på blant annet gatelykter kan bedriften gjen-bruke den innsamlede massen til for eksempel gummistøvler, plastkopper og nye oppsamlingsbeholdere.

Sverige

Pu:rest er det første svenske ølet som er brygget ved hjelp av renset avløpsvann, men også andre steder i verden har man fått opp øynene for å bruke avløpsvann til ølbrygging. Blant annet i California i USA hvor man kan kjøpe «avløpsølet» Full Circle.

2018#05

TJEN PENGER PÅ VANN Dette tror jeg kan være en kombinasjon av en interessant forretningsmulighet og en enorm utfordring for samfunnet vårt.

Fo t o: R eTu n a

Forandring

Det ser ut som om forretningsmodellen for gjenbrukskjøpesenteret ReTuna Återbruksgalleria fungerer. I 2016 solgte senteret gjenbruksvarer for 8,1 millioner svenske kroner.

Fo t o: M a r i a C r u s e m a n

Det svenske bryggeriet New Carnegie Brewery har lansert en pilsner brygget på avløpsvann, men det er ikke så ekkelt som det kanskje høres ut. Vannet som brukes til bryggingen har blitt grundig renset. Det noe uvanlige ølet er produsert i samarbeid med Carlsberg Sverige og det svenske miljøinstituttet IVL, og målet er å vise mennesker at man fint kan drikke renset avløpsvann og på den måten spare drikkevannressursene.

Mens små bruktbutikker har blitt til en fast del av gatebildet i mange byer over hele verden, har Sverige gått ett skritt videre. Der er det nemlig åpnet et helt nytt kjøpesenter som kaller seg for verdens første kjøpesenter som kun tilbyr gjenbruksvarer. Varene i hyllene stammer fra de brukte tingene som folk selv leverer til kjøpesenterets egen miljøstasjon. Her blir alt fra klær og møbler til elektronikk sortert og fordelt ut til senterets 14 forskjellige butikker, som reparerer varene eller forvandler dem til helt nye produkter ved hjelp av oppsirkulering.

Øl brygget av kloakkvann

Fo t o: G u m d r o p

Tyggegummi blir til plastkopper

Det går med 70 tyggegummier til produksjonen av en ny Gumdrop-beholder.

share 08

Fo t o: L i a D i a g n o s t i c s

Graviditetstesten som kan spyles ned i do, inneholder ikke plast. Testen fungerer som en vanlig graviditetstest. Man tisser på den, og hvis man er gravid, vises to streker.

Graviditets test som kan spyles ned i do

Kaffekopp med pant Tyskland

Den tyske byen Freiburg er kjent for sin miljøaktivisme. Nå har byen lansert en resirkulerbar plastkopp som et bærekraftig alternativ til de mange tusen pappkrusene som hver dag havner i søppeldunken etter at folk har drukket kaffen sin på farten. Man betaler en euro i depositum for plastkoppen. Panten får man igjen når man leverer koppen i en av de mer enn 100 lokale kafeene som er med i ordningen.

Dette er ikke laks USA

USA Fo t o: Te r r a m i n o Fo o d s

Den amerikanske bedriften Lia har utviklet verdens første graviditetstest som kan spyles ned i do. Testen er laget av papir som nedbrytes, og kan altså spyles ned i do på samme måte som toalettpapir. Ved å bruke denne testen bidrar man til å begrense den store avfallsmengden fra de vanlige graviditets -testene av plast som kastes etter bruk. Samtidig slipper man å etterlate en avslørende test i søppeldunken.

Terramino Foods selger «lakseburgerne» sine til restauranter. Sopp gir riktig konsistens og algene sørger for den karakteristiske fiskesmaken. Bedriften arbeider også med å utvikle en «falsk» laksefilet.

Virksomhet 2018#05

I Share nummer 2, og på side 24 i dette nummeret, kan du lese om bedrifter som har utviklet bærekraftige, kjøttfrie alternativer til hamburgerkjøtt og pulled pork. Nå har en oppstartsbedrift i San Francisco gjort det samme, men med laks. Basert på alger og kojisopp, som blant annet brukes til å lage soyasaus, har Terramino Foods utviklet en fiskefri «lakseburger» som både skal se ut som, lukte som og smake som den ekte varen.

DETTE ER IKKE LAKS Denne ideen gjør det enklere for veganere og vegetarianere, samtidig som de får flere muligheter. Og i tillegg er den bra for miljøet.

Fo t o: H a r r y Wa r d , A c t i o n H u n g e r

I l l u s t r a s j o n: T. M. D e t w i l e r

Korallrev gjenopplives

Hjemløse får nye sokker

Australia

Blokkjede for høns

I Kina blir blokkjedeteknologien nå brukt til å sikre at frittgående høns virkelig har gått fritt rundt. Teknologien kan også overføres til for eksempel kveg og griser.

Kina

«Det er det første prosjektet av sin type ved Great Barrier Reef hvor man har lyktes med å gjenetablere nye bestander av koraller ved å sette ut koralllarver direkte på revet.» Peter Harrison, professor på Southern Cross University og prosjektleder.

Korall-larver som avles opp i laboratorier kan bidra til å redde verdens korallrev, som trues av klimaendringer og rovfiske.

Den britiske organisasjonen Action Hunger står bak en automat som sørger for at hjemløse alltid har tilgang til de mest grunnleggende tingene de trenger. Med et spesielt IDkort kan den hjemløse, helt gratis, og til alle døgnets tider, hente alt fra vann og fersk frukt til rene sokker og tannkrem. Ordningen er ment som et supplement når herberger og oppholdssteder er stengt. Man kan hente inntil tre ting hver dag.

Skalerbarhet

Storbritannia

Fo t o: G a r y C r a n i t c h , Q u e e n s l a n d M u s e u m

Kina har vært rammet av en lang rekke næringsmiddelskandaler, hvor blant annet burhøns har blitt solgt som frittgående høns. Derfor har en kinesisk bedrift funnet ut at det går an å bruke blokkjedeteknologi for å skape større åpenhet i næringsmiddelmarkedet. Ved hjelp av et GPS-bånd rundt hønens fot spores hvert eneste skritt de små hønseføttene tar. Informasjonen lagres via blokkjedeteknologi som sikrer at data ikke kan manipuleres. I butikken kan forbrukeren bruke smarttelefonen til å skanne en strekkode på kyllingen og få informasjon om nøyaktig hvor langt den har gått.

I Share nummer 4 kunne du lese om hvordan korallene ved australske Great Barrier Reef er truet. Nå har forskere fra Southern Cross University i Australia funnet en helt ny og effektiv måte å gjenetablere klodens døende korallrev. Ved å samle inn de oransjerøde eggene og sædcellene fra den ene gangen i året korallene gyter, kan forskerteamet ale opp mange millioner korallarver i et laboratorium. Deretter senkes larvene ned i store nettkasser, hvor de setter seg fast på det ødelagte revet og blir til nye koraller.

GRAVIDITETSTEST SOM KAN SPYLES NED I DO Kan enkelt produseres for et stort og langt fra mettet marked. 2018#05

Lysende brønnkarse USA

«Visjonen er å utvikle en plante som kan fungere som skrivebordslampe.» Michael Strano, professor i kjemiteknikk ved Massachusetts Institute of Technology og hovedansvarlig for forsøkene med lysende planter.

Se for deg at du istedenfor å tenne en lampe bare kan trekke en potteplante bort til lenestolen når du skal lese en bok om kvelden. Det scenariet er ikke lenger langt fra virkeligheten. Ved å pode inn lysbilleenzymer i brønnkarse har forskere skapt en plante som lyser i nesten fire timer, riktignok svakt, men den lyser. Ifølge menneskene bak forsøket åpner teknologien for at man i fremtiden kan bruke stueplanter som et bærekraftig supplement til elektrisk lys eller få trær til å fungere som gatelykter.

I den indiske bedriften HelpUsGreen arbeider det i dag mer enn 1200 indiske kvinner. Hver dag samler de inn mer enn syv tonn blomster som ellers ville ha forurenset elven Ganges.

Fo t o: S e o n -Ye o n g Kw a k

2018#05

Kreativitet

LYSENDE BRØNNKARSE Viser plantenes store potensial, og samtidig elsker jeg denne kombinasjonen av natur og teknologi.

Fra blomster avfall til såpe India

Det er kanskje vanskelig å forestille seg at roser og liljer kan forurense, men i India er nettopp blomster et stort forurensningsproblem. Ved landets templer etterlater mennesker hvert år mange millioner tonn blomster, som av religiøse årsaker ikke kan kastes på søppeldynga. Det pesticidholdige blomsteravfallet havner for eksempel i elven Ganges, hvor det forurenser det allerede skitne vannet. Men nå har den indiske oppstartsvirksomheten HelpUsGreen skapt en god virksomhet basert på å forvandle det grønne avfallet til blant annet røkelse, såpe og miljøvennlig emballasje som de selger.

Hva jeg har lært av penger – Når jeg spiser alene, kan jeg godt finne på å velge et smørbrød med ost og tomat fordi det er billigere enn et smørbrød med kylling.

Fortalt til Birgitte Borup / Foto: Cable News Network 2018#05

Mitt forhold til penger er i stor grad preget av oppveksten min. Jeg vokste opp på 1970-tallet i England da økonomien var stram, og jeg er en ekte Yorkshire-mann. Mennesker fra min region har sterke holdninger til penger, og mitt utgangspunkt er at penger ikke skal forgudes, men respekteres. De som ikke respekterer penger, har vanligvis ikke så mye av dem. Jeg utviklet en stor ydmykhet for pengenes verdi da jeg var ung og måtte jobbe hardt for inntekten min. Jeg gikk med avisen, og senere arbeidet jeg på barer og restauranter. Jeg husker fortsatt følelsen da jeg fikk min første jobb som radioreporter i BBC. Lønnen var rundt 19 000 pund i året, og det føltes som et enormt beløp den gangen, men ofte blir det slik at man øker forbruket i takt med lønnen. Senere begynte jeg i TV, og da gikk det opp for meg når penger for alvor begynner å påvirke tilværelsen. Jeg begynte å tjene mer enn jeg brukte. Det er der følelsen av økonomisk frihet oppstår: Når du kan legge til side og spare opp til det du virkelig ønsker deg. Jeg har alltid vært ganske sparsommelig og bevisst på forbruket mitt. Hvis jeg inviterer venner eller familie til middag, bruker jeg gjerne mye penger og inviterer til de beste restaurantene. Når jeg spiser alene, kan jeg fint velge et smørbrød med ost og tomat fordi det er billigere enn et smørbrød med kylling – jeg velger med omhu. En gang inviterte jeg moren min med meg til Australia. Det var en lang flytur, så jeg kjøpte billetter på businessclass. Jeg husker godt at jeg var utrolig glad at jeg hadde råd til å spandere den turen på henne. De pengene ble brukt på en veldig god måte.

Hvis jeg skal fly alene på kortere turer fra Washington DC til Boston, setter jeg meg mer enn gjerne på økonomiklasse bakerst i flyet. Alt annet ville vært idiotisk og ren sløsing. Jeg arbeider hardt for pengene mine, og jeg lytter til Yorkshire-mannen i meg når jeg bruker dem. Når man er finansjournalist som meg, eller på andre måter arbeider med penger, bør man bruke litt tid på å reflektere over hva de betyr. Jeg er lei av klisjeen om at penger ikke kan kjøpe lykke, for det er bare halvveis sant. Penger gir deg muligheter og frihet til å velge. Måten du tjener pengene dine på, og måten du bruker dem på, bidrar i stor grad til å definere livskvaliteten din. Du må ikke forgude pengene dine så mye at du ikke vil bruke dem, men respekter verdien og mulighetene du får når du har god økonomi.

Richard Quest

er født i 1962. Finansjournalist og studiovert i CNN, hvor han har programmet «Quest means Business», som sendes alle hverdager.

2018#05 12 share

DI RE KTE KON TA K T M E L LOM M EN N E S K E R

– Det finnes et så stort potensial i denne gruppen Flyktninger har behov for å bli tatt imot når de kommer til et nytt land. Ikke bare av et system, men av mennesker. Den svenske gründeren Emma Rosman har laget appen Welcome, som setter flyktninger i kontakt med bedrifter, organisasjoner og – kanskje viktigst av alt – lokale mennesker. Tekst Andreas Thorsen / Foto Clément Morin

Da Sverige sommeren 2015 var midt i et år som ville føre til at landet fikk nesten en halv millioner flyktninger, satt Emma Rosman på kontoret sitt ved sentralbanestasjonen i Stockholm og så ned på gaten. Hun så mange tusen flyktninger ankomme hver dag, og hun så forvirringen. Hun så at de ble satt på busser til flyktningleirer langt ute i Sveriges enorme skoger, og hun spurte seg selv hvordan de skulle kunne integreres i det svenske samfunnet der ute. Hvordan skulle de kunne bli en del av et land de ikke kunne komme i kontakt med? Hun gikk ned og snakket med flyktningene. Mange fortalte at de hadde fått hjelp. For eksempel hadde de fått klær og mat, noe de var takknemlige for, men Emma Rosman forstod at det kun var de kortsiktige behovene som hadde blitt dekket. De langsiktige manglet. – Man trenger å ha noen å spørre om hjelp en måned etter at man stod på sentralbanestasjonen, sier hun. – En man kan øve seg på å snakke svensk sammen med. En som kan svare på spørsmål om hvordan livet leves i Sverige. En dag den sommeren satt hun i bilen sammen med mannen sin og tenkte høyt. Hun tenkte at man burde skape noe som knyttet sammen svenskene og de nye landsmennene, noe som ga direkte kontakt. Dagen

etter samlet de ti venner og begynte å legge planer, og åtte uker senere lanserte de appen Welcome. Det gikk raskt, men – det var noe det fantes behov for – vi kunne ikke vente et år, selv om det ikke ville være perfekt fra starten, sier hun. Welcome kan flere ting, men det viktigste er at flyktningene kan stille spørsmål på sitt eget språk, for eksempel arabisk eller pashto. Deretter oversettes spørsmålet til engelsk slik at svenske brukere av appen kan svare. Bedrifter kan også bruke Welcome til å finne arbeidskraft blant flyktninger, og flyktninger kan komme i kontakt med organisasjoner som kan hjelpe dem. – Det var en frustrasjon knyttet til at de to gruppene ikke kunne finne hverandre, sier Emma Rosman. – Det er så enkelt å bidra med penger eller klær, men hvis man vil bidra med for eksempel en ferdighet, altså noe man kan, så er barrieren mye høyere. Og mennesker ender opp med å gjøre det som er enklest, men jeg tror at det er mye mer verdifullt å bidra med noe annet. Hva sier det om teknologiens potensial i forhold til integrering? – Vi har 10 måter å bestille en drosje på og 20 måter å bestille mat på, men jeg synes ikke det finnes så mange eksempler på at teknologien virkelig bidrar til å gjøre livet bedre.

Jeg tror det finnes et stort, uutnyttet potensial. Det er så mye enklere for mennesker å samarbeide når de får hjelp av teknologien. Det er mye enklere å knytte sammen tilbud og etterspørsel. I starten var menneskene bak Welcome veldig optimistiske. De trodde at fire millioner mennesker raskt ville finne og bruke appen, og de mente at Zlatan Ibrahimovic skulle være talsperson for appen. Ingenting av dette skjedde. Det går likevel stadig fremover, og nå har rundt 30 000 mennesker meldt seg på. Rundt halvparten er svensker, og den andre halvparten er flyktninger. Når er det vanskelig? – Jeg synes det er vanskelig nesten hver eneste dag. Det finnes et så stort potensial i denne gruppen. Jeg synes det er vanskelig at mennesker ser på dem som noen som bare krever velgjørenhet istedenfor å se på dem som et potensial. Så hva gjør du når du blir rammet av den følelsen? – Jeg fortsetter arbeidet mitt.

Appen Welcome finnes også i Norge, og det arbeides med å også inkludere andre land i Europa. Men alt startet her – på sentralbanestasjonen i Stockholm.

Ønskes velkommen med ny og smart teknologi Før hun ble gründer arbeidet Emma Rosman for et av Sveriges største mediekonsern. Alle avisene i konsernet skrev om flyktningenes utfordringer, men hun ville ikke bare lese om dem – hun ville gjøre noe aktivt. Først forsøkte Rosman å bli mentor for flere nødhjelpsorganisasjoner, men logistikken deres var overveldet på grunn av de flere hundre tusen flyktningene. Det var da Emma Rosman spurte seg selv om ikke teknologien kunne sette mennesker i kontakt både raskere og smartere.

2018#05 13 share

Fortalt til Martin Leer Scharnberg / Illustrasjon

ØYEBLIKKET DA JEG FIKK IDEEN

2018#05

Før i tiden skulle alt slås inn manu elt på kassen. Det tok tid, og supermarkedene tenkte at raskere ekspedering ville føre til flere kunder og større omsetning. Derfor innledet alle de største supermarkedkjedene i USA i 1973 et samarbeid for å utvikle et system som kunne skanne emballasjen. Oppgaven ble lagt ut på anbud, og resultatet ble at den skulle løses av blant annet IBM, hvor jeg arbeidet som ingeniør. Sjefen min, Paul McEnroe, fikk ansvaret for oppgaven, men han skulle på to ukers ferie i California, og derfor ga han meg oppgaven.

Det var litt av en utfordring. Sjefen min hadde bedt meg om å løse en oppgave, men fagkunnskapen min sa noe annet.

TRE VEIER TIL

DEN GODE IDEEN

Jeg begynte umiddelbart med idéutviklingen, og så for meg et firkantet merke. Da jeg fikk grunnlaget for oppgaven, stod det at symbolet som skulle skannes skulle være rundt. Det var litt av en utfordring. Sjefen min hadde bedt meg om å løse en oppgave, men fagkunnskapen min sa noe annet. Teknologien skulle fungere slik at avstanden mellom strekene i symbolet skulle utgjøre en unik skannekode for hvert produkt. Men jeg så raskt at selv små feil eller slitasjeskader ville gjøre symbolet uleselig for en skanner hvis det var rundt, men det ville ikke påvirke lesbarheten av et firkantet symbol som består av vertikale striper. Det var søndag, og jeg satt på kjøkkenet og arbeidet med plansjene til presentasjonen som skulle holdes på mandag for alle topplederne og beslutningstakerne i samarbeidet. Det var en solrik høstdag i det lille boligfeltet i Raleigh, North Carolina, der jeg bodde i 4608 Oak Park Drive. På skrå ovenfor, i nummer 4601, bodde sjefen min, Paul. Fra kjøkkenvinduet så jeg bilen kjøre inn da han og familien kom hjem fra ferie. Jeg gikk bort og sa hei i innkjørselen mens de tømte bilen. – Du må nesten komme og se hva jeg har gjort, sa jeg. – Jeg har ikke gjort slik du ba om. Han kom inn på kjøkkenet mitt, så og lyttet. – OK, men da må du presentere det og selv ta kjeften om det går galt, sa han.

Vær selvkritisk Til syvende og sist handler en god idé om å forsøke å løse et problem på best mulig måte. Og den første ideen er aldri perfekt. Den må bearbeides, etterprøves og videreutvikles. Vær kritisk overfor din egen idé, for det vil den alltid bli bedre av.

Hold ut, og kjemp videre Ikke la deg bli slått ut av at andre ikke har like stor tro på ideen din som du selv har. Hvis alle som får en idé hadde droppet den fordi andre ikke liker den, ville verden stoppet opp.

Omgi deg med gode mennesker Det er vanskelig å få en god idé. Og det er enda vanskeligere å forfølge den – det kan være en utfordrende prosess. Sørg for å omgi deg med gode mennesker som kan støtte og motivere deg når du føler at alt er uoversiktlig og du har mest lyst til å gi opp.

George J. Laurer, 92 år kommer fra USA og er pensjonert ingeniør. Han arbeidet for IBM i 36 år, og i 1991 ble han innlemmet i The Innovation Hall of Fame. Den første gangen en strekkode ble skannet var i supermarkedet Marsh i Troy, Ohio, klokken 8.01 den 26. juni 1974, da tyggegummipakken Wrigley’s Juicy Fruit ble skannet inn til 67 cent. Ifølge GS1 blir det i dag skannet rundt fem milliarder strekkoder over hele verden – hver eneste dag.

share 15

Suksess og fiasko i Silicon Valley Tekst og foto Laura Morton

Men for hver suksess er det mange flere fiaskoer – det anslås opp mot 90 prosent, mens kun 10 prosent fører til suksess. Likevel utstråler de fleste en ukuelig optimisme. Fotograf Laura Morton har i to år, i 2014 og 2015, fulgt de unge entreprenørene, og hun viser oss en side av Silicon Valley som vi normalt ikke har tilgang til. Her tester en deltaker virtuell virkelighet, mens andre lytter til en foredragsholder under en konferanse hos firmaet Rothenberg Ventures, som har spesialisert seg på å investere i nye teknologiske oppstartsbedrifter.

2018#05

Da Jan Koum solgte bedriften WhatsApp til Facebook, signerte han avtalen utenfor bygningen der familien hans en gang stod i kø for å få matkuponger. Med et pennestrøk var den suksessfulle gründeren verdt rundt 6,8 milliarder dollar. Det er den slags historier om enorme formuer i teknologibransjen som har skapt en moderne gullfeber i San Francisco og Silicon Valley. Unge mennesker med store drømmer – utviklere, ingeniører og kreative personer – deler alle det samme håpet om å skape den neste store suksessen.

2018#05 16 share

Entreprenører på vei

Couchsurfing

Happy Hour

Barron Webster arbeider fra det lille rommet sitt i et coliving-hus i Mission District i San Francisco. Det bor rundt 40 mennesker i bygningen, som tidligere var et hotell. Mange er gründere eller ønsker å være det, og bofellesskapet består av en blanding av midlertidige beboere og mennesker som har gjort stedet til sitt hjem.

Raphael Dardek (til venstre), medstifter av appen Weeleo (som gir reisende muligheten til å kjøpe og selge valuta), fotografert mens han slapper av ved et studentinternat i Berkeley, der han har lånt en seng. Dardek og en annen medstifter kommer begge fra Frankrike, og de couchsurfet hele sommeren 2014 i San Francisco for å spare penger samtidig som de deltok i et såkalt akseleratorprogram for unge talenter.

Dette Silicon Valley-huset i Mountain View, er ett av mange utgangspunkt for unge teknologigründere. Hvis man ikke har et kontor, kan man låne et skrivebord her. Hver fredag er det Happy Hour, og hver deltaker får fem minutter til å fortelle om prosjektet de arbeider med.

2018#05

Hvem løser oppgaven best? Deltakere i Cal Hacks 2.0 arbeider med prosjektene sine i California Memorial Stadium under en 36 timer lang såkalt hackathon, som ble arrangert ved University of C alifornia i Berkeley høsten 2015. Her deltok teknologientusiaster fra 143 skoler og 10 land. Hackathons er arrangementer som vanligvis varer i noen dager. Her samarbeider programmerere og andre som arbeider med programvare- og maskinvareutvikling, om et bestemt prosjekt i en gitt periode. Ofte står det premier og penger på spill. Hackathons er en viktig del av teknologibransjens økosystem.

2018#05 20 share

Selvlysende idé

Hi, I am Oliver

Man kan arbeide overalt

Ben Greenberg er en annen beboer i et co-living-hus i Mission District i San Francisco. Fotografen møtte ham i sommervarmen i juli 2015. Det tidligere hotellet stod tomt i flere år før entreprenørene rykket inn og forvandlet stedet til et lite samfunn av forhåpningsfulle gründere. Greenberg er programmerer, og oppstartsvirksomheten hans, Glowyshit.com, solgte selvlysende armbånd og andre dekorasjoner til teknologifester og andre arrangementer. Han testet en del av utstyret på rommet. I dag bor Geenberg fortsatt i co-living-huset. Oppstartsbedriften hans er satt på pause, og han har takket ja til en jobb som programvare utvikler hos Airbnb.

Noah Levenson, Nick Cole og Oliver Page sosialiserer med andre deltakere under «Startup and Tech Mixer», en stor teknologinettverksbegivenhet på W Hotel i San Francisco. Arrangementet tiltrekker seg mange hundre deltakere fra bransjen. Skytjenester er en av grunnene til at mange bedrifter kan startes og drives fra hvor som helst i verden. Derfor er det ekstra viktig å av og til møtes fysisk og dyrke nettverket som kanskje en dag kan hjelpe gründerne med å sjøsette prosjektet sitt.

Sandy Frank, Mackenzie Hughes og Danielle Gaglioti arbeider fra soverommet i en leilighet i San Francisco sommeren 2014. De er i byen for å delta på Tumml, et akseleratorprogram for up and coming gründere. Et akseleratorprogram går vanligvis over tre måneder og er en slags bootcamp hvor nye teknologibedrifter for eksempel får mentorer og møter investorer. I dag er de tilbake i New York og arbeider med en ny oppstartsbedrift – Upright.nyc. Det mest vellykkede prosjektet fra Tumml-bootcampen i 2014 var shuttlebussfirmaet Chariot, som i 2016 ble kjøpt opp av Ford for rundt 65 millioner dollar.

2018#05

Teknologi og kosedyr Teknologigründeren Ari Kalfayan står bak et arrangement under en kommende Burning Man-festival. Derfor har gründerne fri og leker med kosedyr på verandaen. Ideen er å samle penger til en enda større cuddlepool av kosedyr under festivalen. Denne festen ble arrangert under den årlige San Francisco Pride-helgen, og den fungerte også som en feiring av mangfoldet. Dagen var ekstra spesiell fordi en avgjørelse fra USAs høyesterett dagen før hadde åpnet muligheten for at homoseksuelle par kan inngå ekteskap.

Nattarbeid Fotografen møtte barndomsvennene Raphael Dardek (til venstre) og Lyrod Levy, begge medstiftere av appen Weeleo, da de to franskmennene tilbrakte natten på hver sin nye sofa sommeren 2014. Denne natten sov Dardek og Levy hos kontorfellesskapet Hatch, og de arbeidet til sent på natt – eller tidlig om morgenen, om man vil. I dag er Weeleo lagt ned. Darek arbeider i Frankrike som marketing director for en ny oppstartsbedrift, Gymlib. com. Mens Levy har gått en helt annen vei og driver en restaurant i Paris.

share 22 2018#05

Det skjer

Tekst: Klaus Æ. Mogensen

Oktober 2018 – januar 2019

Smil en hel dag

Desember

November

Den største bokmessen

Etter planen skal det nye Grand Egyptian Museum i Giza åpne mot slutten av året. Museet er dedikert til den egyptiske oldtiden, og det blir verdens største arkeologiske museum. Det har kostet mer enn en milliard dollar å bygge, og det skal blant annet huse en ni meter høy statue av Ramses II og gjenstander fra Tutankamons grav.

Den mest tydelige kometen

Fantasy 1. til 4. november kan du delta på den årlige World Fantasy Convention i Baltimore, Maryland. Her møtes forfattere, kunstnere, forleggere og andre profesjonelle fantasyskapere og fans av sjangeren. Blant mye annet feirer festivalen 200-årsjubileum for utgivelsen av Mary Shelleys roman «Frankenstein».

16. desember passerer kometen 4P6/ Wirtanen tett på jorden, kun 30 ganger avstanden til månen. Det forventes at kometen blir synlig med det blotte øye i minst en uke før og etter passeringen. Det blir den mest tydelige kometen på nattehimmelen siden 2011.

Januar

Verdens største elektronikkmesse Consumer Electronics Show (CES) blir arrangert fra 8. til 11. januar. CES har blitt arrangert i mer enn 50 år og vært vitne til introduksjonen av alle typer banebrytende forbrukerelektronikk, blant annet videokameraet, CD-en, DVD-en,HD-TV og 3D-TV. Tiden vil vise om noe tilsvarende skjer i 2019.

Befolkningsvekst I oktober forventes det at Egypts befolkning når 100 millioner innbyggere. Egypt er verdens 14. største land målt i befolkning, og det forventes at befolkningen vil vokse med ytterligere 50 millioner innen 2050. Kairo, Egypts hovedstad, har mer enn 20 millioner innbyggere, noe som gjør byen til verdens 15. største.

Raskt fra Heathrow

Lysfestival

30. januar 1926 trykte Collier’s Magazine et intervju med oppfinneren Nikola Tesla. I intervjuet forutså han vår tids smarttelefon: – We shall be able to communicate with one another instantly, irrespective of distance. Not only this, but through television and telephony we shall see and hear one another as perfectly as though we were face to face. A man will be able to carry one in his vest pocket.

Februar Share nummer 6 kommer.

2018#05

22. november kan man oppleve en dobbel lysfestival i Thailand. Festivalen Loy Krathong feires hvert år ved årets tolvte fullmåne. Innbyggerne sjøsetter små flater av bananblader, «krathonger», med lys og blomster i elver og innsjøer. I Chiang Mai, landets nest største by, kombineres Loy Krathong med Yi Peng, hvor mange tusen luftbårne lanterner sendes til værs.

18. desember åpner en ny toglinje i London. Den har fått navnet Elizabeth Line. Linjen forbinder Heathrow, Essex og Reading med London, og den blir knappe 120 kilometer lang. 21 kilometer ligger under bakken sentralt i London. Det forventes at en halv million passasjerer kommer til å bruke Elizabeth Line hver dag.

Profetien

10. oktober åpner Frankfurter Buchmesse, verdens største bokmesse, dørene for 70. gang. Det forventes at rundt 300 000 gjester tar turen til messen. Frankfurt har hatt tradisjon for bokmesser helt siden 1454, kun få år etter at Gutenberg introduserte trykkpressen.

Det største arkeologiske museet

K I L D E R : I N D E P E N D E N T.CO.U K, S C I E N C E . N A S A .G OV, B U C H M E SS E . D E , W O R L D FA N TA SY.O RG, G I Z M O D O / PA L EO F U T U R E , W O R L D P O P U L AT I O N C LO C K M . F L . / I L LUST R A S J O N E R : K I M F O SSU M , F OTO : G E T T Y I M AG E S, PA N T H E R M E D I A

Den første fredagen i oktober, som denne gangen faller på 5. oktober, er den internasjonale smilets dag. Dette er dagen da alle blir oppfordret til å smile og være generøse og hjelpsomme. Dagen ble stiftet i 1999 av Harvey Ball, som i 1963 designet det klassiske smilefjeset.

Oktober

2018#05 24 share

H AV R E IST EDEN FOR K JØT T

– Det kommer en havreboom Finske Maija Itkonen mener at hun har utviklet det perfekte proteinproduktet basert på havre. Det smaker som kjøtt, og finnene elsker det. Tekst Annukka Oksanen / Foto Valtteri Kantanen

Ryktene startet i Helsinki for et par år siden. Først blant vegetarianere og veganere, som kunne fortelle om en spennende nyhet som kan brukes istedenfor kjøtt. Pulled oats minner om pulled pork, selv om det her er snakk om et havreproteinprodukt. Det var nærmest et hysteri som spredte seg til kjøttspisende finner, og havremirakelet ble hamstret fra de få supermarkedene som førte produktet. Den finske oppstartsgründeren og innovatøren Maija Itkonen var på vei hjem fra New York i 2014. Hun hadde nettopp solgt firmaet sitt, PowerKiss, som utviklet trådløs ladeteknologi. På flyet leste hun en artikkel i The New York Times om kjøtterstatninger, og hun fikk ideen til å eksperimentere med havreprotein. Maija Itkonens venninne Reetta Kivelä var universitetsforsker, og hun hadde spesialisert seg på havre. Maija Itkonen er selv vegetarianer. Hun var godt kjent med markedet for produktene som vegetarianere bruker som proteinkilde. Det var god plass til et produkt som var sunt, som ikke inneholdt tilsetningsstoffer eller soya – og som smakte godt. Det faktum at det kreves langt færre ressurser for å produsere vegetarprotein enn kjøttprotein var også viktig for henne. Så fulgte det en hektisk utviklingsprosess. Det avgjørende var å skape den helt riktige kombinasjonen basert på forskjellige høykvalitetsproteiner for videre bruk. Det var vellykket. Så fulgte en sterk medvind. Pulled oats

kan brukes som nøytral base i mange forskjellige retter, på samme måte som kjøttdeig eller kylling. Det har høyere proteininnhold enn kylling, og det inneholder alle de viktigste aminosyrene. I dag eies 51 prosent av Gold & Green Foods av det store, finske næringsmiddelkonsernet Paulig. Maija Itkonen og Reetta Kivelä solgte denne delen av bedriften fordi de trengte kapital. Nå arbeider 60 medarbeidere ved havreprotein-fabrikken i Järvenpää. Fabrikken bruker en mekanisk prosess til å produsere vegansk pulled oats av finsk og svensk havre. Blandingen består også av hestebønner og erter. Maija Itkonen er fortsatt administrerende direktør for Gold & Green Foods. Hun har et enormt pågangsmot og store planer. Hvorfor ble nettopp pulled oats så populært? – Produktet kombinerte flere store trender. Vegetarisme og veganisme var nesten mainstream i Finland. Og veldig mange er interessert i å spise mindre kjøtt – både av hensyn til helsen og miljøet. At pulled oats plutselig ble så populært, var helt utrolig. Vi var jo bare i testfasen. Hvorfor akkurat havre? – Jeg ville utvikle et miljøvennlig, enkelt og godt proteinprodukt. Det skulle baseres på ingredienser som mennesker liker å spise, og som er naturlige. Reetta og jeg har alltid vært

begeistret for havre. Det er en ekte nordisk superfood. Globalt er havre ikke så godt kjent enda, men det kommer en havreboom. For eksempel bruker mange store, amerikanske kjeder nå havre i produktene sine. Hvordan skiller Gold & Green Foods seg ut? – Jeg definerer oss som en teknologibedrift. At vi har en plattform som kan brukes til å utvikle et perfekt protein produkt, er fra teknologibedriftens ståsted viktigere enn selve produktet. Jeg har bakgrunn fra industridesign, og jeg ser på ting fra et problemløsningsperspektiv. Der jeg er nå, er det viktig å være kompromissløs, inspirerende og ha høy toleranse for stress. I en etablert bedrift kan man trenge andre egenskaper. Hva er neste skritt? – Jeg vil gjøre vegetarmat mer relevant – på alle måter. Jeg tror at vegetarmat har kommet for å bli. Planeten vår kan ikke produsere nok kjøttprotein til alle mennesker. Jeg spår at proteinutvalget blir stadig mer fragmentert, og at forskjellen mellom kjøtt og ikke-kjøtt forsvinner. Man kan allerede spise kjøtt som er produsert i et laboratorium, og det vil komme forskjellige encellede proteiner, som tang- og algeproteiner.

– Vi tenkte stort helt fra starten. Nå har vi hele Nord-Europa som mål, og vi er på utkikk etter lisenspartnere, sier Maija Itkonen.

Årets nærings middelpris i Finland i 2017 Pulled oats ble valgt til årets næringsmiddel i Finland i 2017. Det var det andre året på rad at et haverprodukt fikk denne utmerkelsen. I 2016 var det Puhtikaura-havrepulver. Finnene har alltid spist mye havre. Helt vanlig havregrøt er populær som både frokost og snacks.

2018#05 25 share

D E L I N G S Ø KO N O M I

Vi deler som innbyggere T E K ST

A N D E R S

H J O RT

O G

I 2025 forventes det at delingsøkonomien omsetter for 290 milliarder euro på verdensbasis – en økning fra 14 milliarder euro i 2014. Share har snakket med fire nye delingstjenester i henholdsvis Oslo, København, Helsinki og Stockholm. Alle deler et ønske om å endre måten vi lever på. Vi har også prøvd den prisvinnende delingstjenesten GoMore, hvor sjåfører tar med seg andre som skal samme vei. Når Micheel tar med seg Kim fra København til Fredericia, er de begge en del av en verdensomspennende trend. Vi ble med på turen.

JA N U S

E N G E L

FOTO

JA N U S

E N G E L

2018#05

share 27

Sjåfør

2018#05

Micheel Høyer er juridisk prosjektmedarbeider hos KFUM og har vært i København for å undervise den kirkelige barne- og ungdomsbevegelsens frivillige i den nye personvernforordningen. Nå skal hun til Fredericia, og via bildelingstjenesten GoMore har hun fått kontakt med Kim Salling, som skal samme vei på samme tidspunkt. Han er rett rundt hjørnet. I forbindelse med jobben bruker 33 år gamle Micheel Høyer GoMore en til to ganger i måneden – både som passasjer og som sjåfør. Hun liker tanken om delingsøkonomi, og synes det er hyggelig å ha selskap i bilen. Hun har opplevd både morsomme og dype samtaler når hun har vært på farten med blant annet en jordmor med en baby, en prest, et byrådsmedlem fra Dansk Folkeparti – og en undulat som hun skulle slippe av i Slagelse.

D E L I N G S Ø KO N O M I

københavn fredericia Passasjer

Kim Salling skal også til Fredericia. Han skal hjem til familien etter et jobbintervju som salgsdirektør i København. Han har aldri brukt GoMore før han reiste til København i dag, for Kim har alltid hatt firmabil. Han orker ikke toget, der folk ikke snakker sammen, samt at det er dyrt. – Så lenge du er hjemme igjen klokken seks i morgen tidlig, var det eneste Kims kone sa. De har nemlig tre barn. Det ga Kim muligheten til å hilse på venner i København også. – Jeg hadde en kjempefin tur hit. Hyggelige mennesker, og vi hadde også felles bekjente. Spesielt en som heter Abdullah og kommer fra Syria. Han var veldig hyggelig. Han har vært her i 3,5 år og kunne allerede flytende dansk. Han kjente grunnloven bedre enn meg, og han hadde et supert syn på livet. Han ga meg ting å reflektere over, og alle i bilen hadde stor respekt for ham. Kim vil gjerne bruke GoMore igjen hvis det passer med jobben, og vil gjerne selv også ta med seg haikere fremover. Ikke fordi han vil tjene penger på det, men mer på grunn av miljøet og for å få dekket noen av kostnadene.

2018#05

Fjong kombinerer ulike elementer fra delingsøkonomien med ingredienser fra sirkulær økonomi, collaborative consumption og leieøkonomi.

34%

Fjong Omsetning i 2016: Rundt 1,1 millioner kroner

Antall ansatte: Ti fulltidsansatte, og ti deltidsansatte

Andelen av befolkningen i Stor britannia som kjøpte overnatting fra privatpersoner i 2017.

Antall varer: 3000 plagg i utstillingslokalet

Drømmen om det digitale klesskapet Med tjenesten Fjong sørger norske Sigrun Syverud for at brukerne kan leie de klesplaggene som uansett bare samler støv hos utleieren.

– Vi eier alt for mange klær, og vi fyller klesskapene våre med kjoler, vesker og sko som vi aldri bruker. Det er helt ulogisk at ingen andre skal få nytte av klærne våre når de bare henger ubrukt på kleshengerne. Det sier 31 år gamle Sigrun Syverud, medstifter av deletjenesten Fjong, som er en av de største oppstartssuksessene i Norge de siste årene. Ideen bak Fjong, som holder til i et stort utstillingslokale på Drammensveien sentralt i Oslo, er at brukere både kan leie og leie ut klærne sine gjennom tjenesten. Utviklingen har gått raskt. Siden oppstarten i starten av 2017 har Fjong vokst til 20 000 registrerte brukere, og da gjengen bak tjenesten i mai 2018 tilbød folkeaksjer ved hjelp av crowdfunding, hentet de inn 8 millioner kroner i ny kapital. Totalt investerte 179 personer i folkeaksjene. 149 av dem var kvinner, noe som er rekord i Norge. – Vi er motens delingsøkonomi. Visjonen vår er å øke bruken av hvert enkelt klesplagg og å ta et oppgjør med bruk-og-kast-mentaliteten. Vi ønsker å endre folks, og spesielt kvinners, klesvaner, for klær blir ikke kastet fordi de er utslitt, men fordi man er lei av å bruke de samme plaggene hele tiden, sier Sigrun Syverud.

2018#05

Rift om Chanel-veskene

En rapport har vist at nordmenn i gjennomsnitt har 359 klesplagg i garderoben. En femtedel av disse klærne blir sjelden eller aldri brukt. Samtidig er det tydelig at produksjonen i tekstilindustrien er en av de aller største synderne når det gjelder belastning av miljøet. Faktisk forurenser klesproduksjon like mye som oljeindustrien. Derfor satte Sigrun Syverud og Marie Ameln, som tidligere arbeidet med management consulting og corporate finance-rådgivning, seg ned i 2016 for å finne opp en tjeneste som kan minimere overforbruket av klær. De begynte helt fra bunnen av. – Vi samlet sammen mange kjoler og andre plagg som vi aldri brukte selv. Så inviterte vi venninner til en leilighet, og vi begynte å låne ut klærne. Til å begynne med holdt vi oversikt ved hjelp av penn og papir, og vi skrev ned alle utlån i en liten notatbok, men vi fant raskt ut at vi måtte finne en digital løsning, sier Sigrun Syverud. Helt konkret fungerer Fjong slik: Brukerne kan gå på oppdagelsesferd på nettverkets nettsted. Der finner de rundt 3000 klesplagg, og

27%

Andelen av den samme befolknin gen som brukte samkjøring.

Engelsk mennene er mest begeistret for delingsøkonomi Når det handler om å leie rom eller en leilighet fra andre privatpersoner eller å bruke samkjøring via internett, så ligger det samlede forbruket for innbyggerne i de nordiske landene lavere enn gjennomsnittet i EU. 16 prosent av svenskene kjøpte overnatting fra privatpersoner i 2017, mens 8 prosent brukte samkjøring. 10 prosent av danskene kjøpte overnatting fra privatpersoner i 2017, mens 7 prosent brukte samkjøring. 11 prosent av nordmennene kjøpte overnatting fra privatpersoner i 2017, mens 10 prosent brukte samkjøring. 9 prosent av finnene kjøpte overnatting fra privatpersoner i 2017, mens 6 prosent brukte samkjøring. Befolkningen i Storbritannia topper listen i EU. Hele 34 prosent kjøpte overnatting fra privatpersoner i 2017, mens 27 prosent brukte samkjøring. Kilder: Eurostat og Danmarks Statistik

D E L I N G S Ø KO N O M I

M I L L I A R D E R E U R O Omsetning innen delingsøkonomien i 2014.

290

M I L L I A R D E R E U R O Forventet omsetning i 2025.

En liten del av det store markedet Ifølge en rapport fra PwC omsatte delingsøkonomien for rundt 14 milliarder euro i 2014, noe som tilsvarer rundt 0,03 prosent av verdens samlede forbruk. Den samme rapporten spår at delingsøkonomien kommer til å omsette for rundt 290 milliarder euro i 2025, noe som tilsvarer 0,5 prosent av det samlede forbruket. Men selv om delingsøkonomien er i kraftig vekst, forventes det ikke at den får større innflytelse på inflasjonen eller den økonomiske politikken i overskuelig fremtid. Delingsøkonomiens beskjedne omfang gjør den uinteressant fra et makroøkonomisk synspunkt. Kilde: Andreas Wallström, sjefanalytiker, global research, Nordea Markets

de kan leie det de er interessert i. Den korteste leieperioden er fire dager, men mange leier plagg i inntil en måned. Et lån koster normalt 300–1000 kroner, og brukerne kan velge om Fjong skal levere klærne via frakttjenesten sin eller om de selv vil hente klærne i Fjongs utstillingslokale i Oslo. Brukerne bestemmer også om Fjong skal rense og vaske klærne eller om de vil ordne det selv. Fjong tar en andel av betalingen ved hver utleie. – Leieprisene for klesplaggene varierer, men vi har kun klær av best mulig kvalitet og i god stand i utstillingslokalet vårt. Det brukerne leier mest, er fine kjoler som brukes ved spesielle anledninger, som bryllup eller til fest. Vårt mest populære produkt er Chanel-vesker. Men mange andre brukere leier også klær i lengre perioder, for eksempel frakker eller underdeler til arbeidsbruk. Eller vesker til en morsom bytur, sier Sigrun Syverud, som understreker at brukerne også kan tjene en god sum penger ved å leie ut klærne sine gjennom tjenesten. – Vi har stort sett kun fått positive reaksjoner fra kles- og tekstilbransjen. Mange opplever det som en måte å nå ut til flere kunder på, og de fleste vi møter er selv opptatt av bærekraft, og de ønsker løsninger som kan gjøre bærekraftig mer utbredt, fortsetter hun. Et uendelig og digitalt klesskap

Fjongs hovedmålgruppe er moderne og motebevisste kvinner mellom 25 og 45 år, som liker å bruke fine klær, men som samtidig bryr seg om miljøet. Sigrun Syverud forteller at hun ofte må forklare konseptet bak Fjong en ekstra gang for menn, siden de er vant til å bruke det samme klesplagget om og om igjen. Men kvinner forstår konseptet umiddelbart. – Som kvinne har du ikke nødvendigvis bruk for å kjøpe en ny kjole hele tiden. Budskapet vårt er at klærnes verdi kun er å ha tilgang til dem, ikke nødvendigvis å eie dem. Hos oss bytter du bare når du for eksempel vil ha en ny kjole, og i utstillingslokalet vårt finner du ting du kan leie som du kanskje ikke ville hatt råd til å gå i ellers, sier den 31 år gamle norske gründeren. – Tidligere hadde jeg dårlig samvittighet da jeg så alle underdelene som bare hang i skapet mitt. Underdeler som jeg hadde brukt mange penger på, men som jeg kanskje bare hadde brukt én gang. Det er helt idiotisk når man tenker over det. Jeg tror at den yngre

generasjonen har et mye større fokus på bærekraft enn tidligere generasjoner. Holdningen har endret seg. Det å leie istedenfor å eie har blitt smart, og vi ønsker gjerne å leve mer minimalistisk. Fjongs utstillingsrom i den norske hovedstaden er åpent alle dager bortsett fra søndag. Det var også her folkeaksjene nylig ble solgt i forbindelse med et større arrangement. Målet var å hente inn 3,5 millioner kroner i ny kapital, men Fjong endte altså

«Det er helt vilt, og det overgår alle forventningene våre.»

opp med å få inn 8 millioner kroner. – Det er helt vilt, og det overgår alle forventningene våre. Spesielt siden vi ikke har brukt noen penger på markedsføring. Det er helt klart ting vi kunne ha gjort annerledes i oppstarten, men samtidig opplever jeg at vi alltid har gjort det vi mener var riktig på det tidspunktet. Det er vanskelig å si om vi har gjort feil, men vi har lært masse underveis, sier Sigrun Syverud. De nye midlene skal brukes til å videreutvikle den digitale delen av tjenesten, for delingsøkonomi innen mote kan bli enda større, mener Sigrun Syverud, som har ti heltidsansatte og ti deltidsansatte. Det neste store prosjektet for Fjong er å starte en abonnementsløsning hvor brukerne kan strømme klær. – Vi utvider snart til Tyskland og Sverige, og markedet er enormt stort. Om fem år tror jeg at de fleste ikke lenger kjøper kjoler, og at det å leie klær blir det normale. Se bare på Spotify og Netflix. Mot at brukerne våre betaler en månedlig sum vil vi gi dem tilgang til et antall klær som blir levert på døren, der de også kan levere det de har lånt tidligere. Det blir et uendelig og digitalt klesskap, sier Sigrun Syverud.

2018#05

År 561

før Kristi fødsel Den greske tyrannen Peisistratos skal ha vært den første som grunnla et offentlig bibliotek i Athen. Med andre ord har vi delt bøker siden oldtiden.

Delingsøkonomi

fra biblioteker til Uber

År 3

før Kristi fødsel Helt tilbake før Jesu tid har innbyggere vært vant til å bytte og utveksle varer og tjenester istedenfor å betale med penger.

1890 -tallet

Gjennom historien har tankegangen om å eie ressurser i fellesskap vært utbredt. I Danmark oppstod andelsbevegelsen hos befolkningen på landsbygda mot slutten av 1800-tallet. Bønder slo seg sammen og delte på tjenester for å få mer verdi fra produktene sine.

2000 1960 -tallet

I det 20. århundre så man det første eksempelet på reell delingsøkonomi i form av timesharing av datamaskiner. På 1960-tallet var datamaskiner dyre og ikke tilgjengelige for alle, og det førte til et ønske om å dele på maskinvare og regnekraft. Timesharing-begrepet ble senere også tatt i bruk av eiendomsmeglere og huseiere for å optimalisere inntjeningen fra sommerhus ved å selge delt tilgang.

1989

Tim Berners-Lee oppfant prinsippene bak World Wide Web, men det var først mot slutten av 1990-tallet at internett for alvor fikk sitt gjennombrudd. Den teknologiske utviklingen førte til at delingsøkonomien spredte seg globalt. Utallige digitale bedrifter begynte å ta utgangspunkt i deling av informasjon og data.

Etter årtusenskiftet skjøt delingsøkonomien virkelig fart. Sosiale medier som Facebook, YouTube og Twitter skapte plattformer hvor privatpersoner kunne dele kontakter, informasjon, musikk og bilder med hverandre.

2008

I 2008 ble Airbnb grunnlagt i San Francisco i California. Airbnb, den nettbaserte markedsplassen hvor folk kan leie og leie ut overnatting i private hjem, har banet veien for delingsøkonomiens utbredelse, spesielt i kjølvannet av finanskrisen. I dag finnes Airbnb i 192 land og 33 000 byer.

2008

Harvard-professoren Lawrence Lessig var den første som brukte betegnelsen «sharing economy» – delingsøkonomi. I boken «Remix» beskrev han hvordan stadig flere mennesker begynte å dele uutnyttede ressurser som blant annet Wikipedia på nett, uten nødvendigvis å ta seg betalt for det.

2009

Det mest omdiskuterte delingsøkonomikonseptet er sannsynligvis Uber, som også ble grunnlagt i San Francisco. Uber oppgir konsekvent at tjenesten er basert på en samkjøringsordning, men bedriften har måttet forsvare seg i en rekke rettssaker, og den anklages for å i virkeligheten drive drosjevirksomhet.

2018

Både Airbnb og Uber er eksempler på at delingsøkonomien påvirker etablerte økonomier, det kritikere kanskje vil kalle kyniske pengemaskiner for de godt bemidlede. Delingsøkonomiens store akilleshæl har vært problemstillingen rundt å kreve inn skatt og å etablere ordnede arbeidsforhold. Derfor har flere land, regioner og kommuner innført restriksjoner for delingsøkonomitjenester. De siste årene har Uber blitt presset ut av flere land i Europa. I Danmark har man nettopp innført et tak for privat utleie via Airbnb som sier at det fremover kun er tillatt å leie ut boligen sin i 70 dager per år.

UrbanWineBox er et nytt skudd på stammen og en ny form for spesialisering i delingsøkonomien. Den kombinerer elementer fra delingsøkonomien med ingredienser fra collaborative consumption – felles (for)bruk.

D E L I N G S Ø KO N O M I

UrbanWineBox

Varebeholdning: 20 000 vinflasker

Antall brukere: 10 000

Antall ansatte: 5

M I L L I A R D E R D O L L A R De estimerte globale inntektene i 2014 innen fem fremtredende delingsøkonomiske segmenter.

335 M I L L I A R D E R D O L L A R

Københavns største vinkjeller Med UrbanWineBox har danske Søren Riis etablert en vinkjeller i København med plass til inntil 100 000 flasker. Her kan brukerne oppbevare vin og kjøpe og selge vin til hverandre.

Estimert innen 2025.

Unge bruker delingsøkonomien mest Det anslås at fem delingsøkonomiske segmenter hadde en global inntekt på rundt 15 milliarder dollar i 2014, med et potensial på 335 milliarder dollar innen 2025. De fem segmentene som var inkludert i undersøkelsen, var overnatting, delingsbiler, finansiering, vikarbyråer og strømming av musikk og film. I tillegg viser flere undersøkelser at det primært er den yngre aldersgruppen (i EU) som bruker delingsøkonomiske tjenester. Mens nettbaserte kjøp av peer-to-peer-overnatting er mer utbredt blant mennesker mellom 25 og 54 år (22 prosent), er kjøp av transporttjenester fra andre privatpersoner mest populært blant den yngre garde (14 prosent av mennesker mellom 16 og 24 år). Kilder: PWC og Eurostat

Søren Riis er en av guruene innen delingsøkonomi i Danmark. Allerede i 2005 stiftet han og Matias Møl Dalsgaard samkjøringstjenesten GoMore. Etter mange år som det Søren Riis kaller «en hobbyvirksomhet» fikk tjenesten plutselig fotfeste i befolkningen, og i dag har den 700 000 brukere. Søren Riis sitter fortsatt i ledelsen i den populære samkjøringstjenesten, men samtidig har han funnet opp et annet, nytt delingsøkonomiprosjekt: UrbanWineBox. På samme måte som GoMore er prosjektet et resultat av en sosial tankegang om å dele på ting i hverdagen, men her er transportdelen erstattet av en drøm om å bygge opp Københavns største vinkjeller. I en 500 kvadratmeter stor, jordkjølet kjeller under Carlsberg Byen gir UrbanWineBox lidenskapelige vinelskere plass til å bygge opp sin egen samling av de dyrebare dråpene. – Vi vil gjerne bidra til å endre måten man oppbevarer, forbruker og handler med vin på. Å drikke vin er noe av det mest sosiale som finnes. Man åpner en flaske vin sammen, lukter på den, smaker på den og snakker om den. Hos oss er det billig å oppbevare vinen

sin, og over vinkjelleren har vi skapt en digital markedsplass hvor vi tar en del av overskuddet hver gang brukerne kjøper eller selger vin til hverandre, sier Søren Riis. I vinkjelleren under det spirende byområdet Carlsberg Byen sentralt i Danmarks hovedstad ligger dyre vinflasker på rad og rekke i pappesker. Her ligger det gode årganger av Château Latour, Dom Pérignon og Brunello, og vinene har perfekte forhold i betongkjelleren seks–syv meter under jorden, hvor bryggeriet Carlsberg en gang for mange år siden hadde en del av øllageret sitt. – Kjelleren vår holder konstant temperatur på mellom 12 og 14 grader, noe som tilsvarer det du finner under et klassisk vinslott, og i tillegg har den høy luftfuktighet på rundt 70 prosent. Det gjør at du unngår svingninger, og det skaper de perfekte forholdene for å oppbevare både røde, hvite og musserende viner, sier Søren Riis. Oppbevaring er en utfordring

Søren Riis fikk ideen om UrbanWineBox for tre år siden. Konen hans er fransk og kommer fra Luberon-regionen, og derfor er han ofte

2018#05

vi har funnet en naturlig kjølet kjeller under Carlsberg Byen hvor vi kan oppbevare vin, sier 42 år gamle Søren Riis, som har utviklet UrbanWineBox sammen med daglig leder Kenneth Tang Lærke og Anders Frederik Steen, som har en fortid som vinkelner på restauranten Noma. Ser mot Berlin, Paris og New York

flintholm aarhus

Sjåfør

Gunnar Kristiansen på 45 skal til Aarhus for å besøke

Passasjer

Hylya Jajovksi på 19 skal til Aarhus og besøke kjæresten sin. Det gjør hun minst tre–fire ganger i måneden, og hun bruker alltid GoMore. Enten som passasjer eller som sjåfør. Hun synes det er hyggelig, billig og ekstremt smart. I dag betaler hun 191 kroner. Vet faktisk ikke om det er den rimeligste måten i dag, men det er iallfall den raskeste.

2018#05

kjæresten sin. I realiteten har GoMore ført til at det ikke er en stor økonomisk belastning å ha en kjæreste på den andre siden av landet, selv om han kjører turen flere ganger i uken. Han bruker alltid GoMore hvis ikke bilen er full av barn. I dag trengte en av passasjerene bare å få fraktet et pass, noe som var helt nytt. Han tar fergen hver gang. Prisen varierer litt gjennom uken. Taksten for skyss i helgene er dyrere, og det er fergen også. Gunnar får dekket fergeutgiften, men ikke andre omkostninger. I det store og hele ser han det som et godt økonomisk tilskudd som, hvis han er heldig, kan dekke hele turen. Men han har aldri regnet på det.

UrbanWineBox sin vinkjeller har plass til rundt 75 000 vinflasker. For øyeblikket har tjenesten 1000 brukere som oppbevarer rundt 20 000 flasker i kjelleren. Det er gratis å ha en kasse eller to med vin stående til kjøling, og deretter koster det rundt en krone per flaske i måneden. UrbanWineBox er knyttet sammen av en app hvor brukerne alltid kan se hva de selv har stående og hvilke viner andre har i kjelleren. I appen kan brukerne selge vin, som andre brukere kan gå inn og by på. Planen er å gjøre det mulig for brukerne å få levert vinen sin hjem innen en time i København, hvis de for eksempel sitter med gode venner en kveld og plutselig får lyst på en god Brunello eller en eksklusiv flaske fra Rothschild. Søren Riis og resten av gjengen bak UrbanWineBox har nylig fått tilført en kapitalinvestering på 2,5 millioner kro-

ner som skal brukes til å spre konseptet til flere danske byer og til utlandet. – Målet er å etablere gratis, sosiale vinkjellere i storbyer som Berlin, Paris og New York og å bidra til å utvikle smaken for kvalitetsvin. Målet vårt er å skape verdens største vinsortiment og på den måten skape en felles plattform hvor vinentusiaster i hele verden kan samles rundt sin lidenskap, sier Søren Riis, som understreker at fellesskapet er det viktigste elementet i UrbanWineBox. – Konseptet minner på mange måter om grunntanken bak GoMore. At vi har noen verdifulle ting som vi med fordel kan dele på. Urbaniseringen og de begrensede ressursene i verden har fått fart på delingsøkonomien, og så tror jeg også at det finnes mange som gjerne vil bidra til det gode naboskapet i et hjelpsomt sivilsamfunn. I nærmeste fremtid vil vi både bygge flere bein under handelsplattformen i UrbanWineBox og sette trykk på fellessmakingene her nede under bakken, samt forsøke å skape fellesskap sammen med de mange gourmetrestaurantene i København. Hele tilnærmingen vår er at vi vil demokratisere tilgangen til god vin og skape naturlig respekt for kvalitet, samtidig som vi vil gjøre det mindre snobbete å drikke eksklusive viner.

i Frankrike, og han kjøper med seg vin hjem til Danmark. En dag i 2015 hadde han nettopp kommet hjem til København med et parti på 100 flasker rødvin fra Bourgogne, og han stod i leiligheten sin på Frederiksberg og lurte på hvor han skulle oppbevare dem. Han endte med å plassere vinflaskene oppå klesskapet sitt. – Det slo meg at jeg ikke kunne være den eneste med dette problemet. De fleste i København bor i leilighet, og stadig flere blir mer og mer interessert i gode viner. Men de færreste har plass til et stort vinkjøleskap. Det ville jeg prøve å hjelpe dem med, og samtidig blir vårt felles energiforbruk en del lavere hvis flere oppbevarer vinen sin her i en jordkjølet kjeller enn hvis vi alle har hvert vårt vinkjøleskap hjemme. Det passer godt sammen med grunnen til at jeg arbeider med delingsøkonomi, nemlig å skape en bedre utnyttelse av begrensede ressurser og bygge gode fellesskap, sier Søren Riis. UrbanWineBox ble innviet høsten 2016 i Carlsberg Byen. Vinkjelleren ligger i den nye bydelen i hjertet av København, som med tiden blir samlingspunkt for utdanningsinstitusjoner, restauranter, grønne områder og mange tusen luksusleiligheter. – Det er ikke tilfeldig at vi ligger her. I utgangspunktet så vi på en del andre steder, men det er ganske unikt at

D E L I N G S Ø KO N O M I

CoReorient kombinerer ulike elementer fra delingsøkonomien med ingredienser fra collaborative consumption, sirkulær økonomi og leieøkonomi.

CoReorient Omsetning i 2016: 92 000 euro

42%

Andelen av USAs voksne befolk ning som brukte minst én delings økonomisk tjeneste i 2016.

Rask vekst i USA En undersøkelse fra november 2016 anslår at 8 prosent av USAs befolkning tjente penger på å tilby tjenester og lignende på nettbaserte plattformer i 2016. 18 prosent hadde inntekt fra å selge (brukte) varer på nett. Mer enn 4 prosent av befolkningen i USA hadde inntekt som følge av å være tilbyder i plattformøkonomi mellom 2012 og 2015. Den kumulative deltakelsen har blitt 47 ganger større i løpet av tre år og gjør dermed den delingsøkonomiske sektoren til den hurtigst voksende sektoren i økonomien. 42 prosent av USAs voksne befolkning brukte minst én delingsøkonomisk tjeneste i 2016. Kilde: PwC og Pew Research Center.

Forventet omsetning i 2017: 260 000 euro

Antall ansatte: 17 – et team i Finland, og et programvareteam i Pakistan

Antall brukere: 4000

Høytrykksspyleren er mest populær Med delingsplattformen CoReorient har finske Harri Paloheimo utviklet en tjeneste hvor man både kan låne verktøy og maskiner man ikke selv har, og man kan også få dem levert – helst ved hjelp av sykkel.

Harri Paloheimo er sannsynligvis en av de få i Finland som alltid sykler. Og når vi skriver at han alltid sykler, så mener vi virkelig alltid. Hans viktigste mål er å ta vare på miljøet, og mottoet hans er «finn en vei – eller skap den selv.» Harri Paloheimo bor i Espoo sammen med kone og tre barn, og hver dag sykler han de ca. 15 kilometerne til Helsinki, til kontoret for delingsøkonomiplattformen sin CoReorient, og når arbeidsdagen er over, sykler han hjem igjen. Og Harri Paloheimo sykler i allslags vær, selv når det snør og polarvinden er på sitt sterkeste i de mest krevende månedene. Ideen til CoReorient og de to underliggende delingsøkonomitjenestene PiggyBaggy og Liiteri ble født for syv år siden, da Harri Paloheimos nye, og veldig dyre, mikrobølgeovn brøt sammen. Siden han og familien ikke eier bil, og siden mikrobølgeovnen var for stor og tung til at han kunne kaste seg på sin elskede sykkel, måtte han

ta offentlig transport for å få fraktet den til Helsinki for reparasjon. – Jeg måtte ta to busser og et tog for å komme meg til reperatøren. Mens jeg satt der, så jeg på alle menneskene i bil på vei til jobb. Det slo meg at det må finnes en enklere måte å gjøre dette på. Det førte til Liiteri, hvor man kan låne verktøy og maskiner, og samtidig også til PiggyBaggy, en ny måte å tenke transport av ting på. Vi lever i et samfunn hvor de fleste bare kaster det som har blitt ødelagt og deretter kjøper seg noe nytt. Det endte opp med at hele familien troppet opp hos reparatøren, og det tok tre måneder før vi fikk tilbake mikrobølgeovnen, forteller Harri Paloheimo. Den gangen, i 2011, arbeidet Harri Paloheimo som teamleder for bærekraftig forskning hos Nokia. Året etter forlot han den finske telegiganten og stiftet CoReorient sammen med en kollega. Paloheimos tilnærming til delingsøkonomien handler primært om at han vil kunne se barna sine i øynene i

2018#05

fremtiden. Derfor bruker han alle sine våkne timer på å finne opp nye løsninger som kan hjelpe oss med å ta vare på naturressursene. – Klimaendringer gjør at vi må finne nye og mer bærekraftige måter å leve og oppføre oss på. Hvis barna mine, og deres barn også, skal kunne leve i denne verdenen i fremtiden, må vi finne alternative energikilder og endre de strukturene som finnes i dagens samfunnssystem. Det er ikke dårlige unnskyldninger, sier Harri Paloheimo. Enkelt og praktisk

I Verkstadsgatan i Helsinki, ikke langt fra den gamle fiskehavnen, ligger gastronomi- og innovasjonssenteret Slakthuset. Ikke langt derfra står en av Liiteris containere ute på gaten. På innsiden bugner hyllene av alle typer verktøy, og det er stor interesse for å låne slipemaskiner, driller og skrutrekkere. Men det mest populære verktøyet er en høyttrykksspyler som man kan bruke til å rense sofaer og lenestoler. Det er nemlig ikke et verktøy som de fleste har stående hjemme i boden. Brukerne betaler 15 euro i måneden, og da kan de låne både høyttrykksspyleren og alt annet utstyr til en verdi av inntil 10 000 euro, i 24 timer om gangen. Containeren er åpen hele døgnet. – Det skal være enkelt og praktisk å bruke tjenesten vår. Hvis ikke vil ingen bruke den, sier Harri Paloheimo om Liiteri, som på engelsk har fått navnet TownHall24, for Harri Paloheimo og gjengen hans er i gang med å forberede en ekspansjon til det internasjonale markedet. Målgruppen for Liiteri er mennesker som bor i storbyen og som vil ordne noe i hjemmet sitt, men som ikke har behov for å investere mange tusen kroner i en kostbar maskin – og som heller ikke har plass til å lagre den i hjemmet. Helt konkret fungerer Liiteri slik at brukerne bestiller ett av verktøyene via en portal på nettet, og deretter henter de det selv i containeren. Alternativt kan de bestille transport via CoReorients søsterprosjekt PiggyBaggy, en digital plattform hvor finske innbyggere som skal et sted, og helst på sykkel, kan ta med seg noe for andre.

2018#05

Kongstanken i begge prosjektene, og i alt Harri Paloheimo foretar seg, er å endre vår atferd som forbrukere. – Det er alt for enkelt for oss som innbyggere å si at politikerne må ordne opp. Vi må se på det store bildet. Derfor tenker jeg hele tiden i skalerbare og miljøvennlige løsninger og forbrukersystemer som er utenfor boksen, sier han. Teknologien er bare et verktøy

CoReorient har vokst siden plattformen ble stiftet, og den har nå 4000 brukere og 17 medarbeidere. Oppstarten har vært langsom, og Harri Paloheimo har måttet kjempe utallige slag for å få tjenesten dit den er i dag. – Det kan godt hende at resten av verden ser på Finland som et høyt utviklet, miljøvennlig og sirkulært samfunn hvor vi lever i pakt med naturen.

«Klimaendringer gjør at vi må finne nye og mer bærekraftige måter å leve og oppføre oss på.»

Men faktum er at vi bor i ett av verdens mest regulerte samfunn, og vi tror at alt ordnes av andre. Denne tankegangen er i ferd med å endre seg, men det går for sakte. Her mener jeg at vi selv har et ansvar som mennesker for å sette i gang endringene, sier den 43 år gamle gründeren som spøkefullt kaller seg for Finlands svar på Elon Musk – bare uten alle milliardene hittil. – Elon Musk inspirerer meg med sin ukuelighet og sin evne til å få ting gjort uansett hva andre tenker og til tross for den motstanden han møter. Jeg mener på ingen måte at jeg har den samme intellektuelle kapasiteten som ham – og slett ikke de samme økonomiske midlene. Men det ligger også i min natur å kjempe

mot alle odds, og vi har det samme synet på de enorme utfordringene menneskeheten står overfor når det gjelder klimaendringene og den korte tiden vi har å løse dem på. Hvordan er utv iklingen for CoReorient nå?

– Det går bra, og det går raskt. Selv om staten både er langsom og motvillig når det gjelder å tenke gjennom løsningene våre. I starten, da vi forsøkte å få offentlig støtte, fikk vi beskjed om at vi måtte bevise at samkjøringstjenesten vår ikke var i strid med lover eller regler i Finland som var vedtatt av myndigheter eller organisasjoner. Men vi fikk ikke beskjed om hvilke organisasjoner eller regler det var snakk om. For en oppstartsbedrift som vår, som ikke har budsjett til advokater og lignende, var det umulig å besvare de spørsmålene. Og samtidig hevder disse støtteorganene selv at de skaper løsninger som er utenfor boksen, sier Harri Paloheimo. – Men det finnes håp. Jeg opplever mange modige mennesker, mennesker jeg kaller «endringsagenter», både i offentlig sektor og i privat næringsliv. Vi skal snart åpne Liiteri i Vantaa, og vi forventer å ha ti containere i syv byer i Finland til høsten. Det er stor etterspørsel. Hvis du skal arrangere bursdagsfest, hvorfor trenger du da å kjøpe en popkornmaskin som uansett vil ende sine dager som støvsamler i kjelleren? Det er mye smartere å låne en popkornmaskin fra en container. Eller en symaskin. Eller en sykkel. Vi ser spesielt at mennesker er veldig interesserte i å låne kvalitetsverktøy som man kan stole på. Hva er den største utfordringen for CoReorient?

– Det er å få mennesker til å gjenoppfinne hvordan vi forbruker. Forbruksvanene våre er dypt forankret i oss. Tjenestene vi tilbyr, vil ikke få store ringvirkninger hvis mennesker ikke i større grad blir mer bevisste på sine valg, men isteden bare følger sine daglige rutiner 40 prosent av tiden uten å egentlig tenke seg om. Det er derfor det virkelig er bruk for mye penger til opplysning som kan vekke mennesker.

D E L I N G S Ø KO N O M I

sydhavnen odense

3 U

2018#05

Passasjer Ane Hovmand er 23 år gammel og skal til Odense for å besøke kjæresten sin, samtidig som hun skal lese til eksamen. Ane bor og studerer medisin i København. Bruker ofte GoMore, men har begynt å bli litt mer kritisk etter et par ubehagelige opplevelser. Det var en passasjer som var full og luktet vondt, og jeg har også sittet på i små, gamle biler. Da synes Ane det blir litt klaustrofobisk, og hun ville nok valgt tog hvis det kostet det samme, siden hun føler seg friere der. Men tog er altfor dyrt sammenlignet med GoMore. I dag koster det 148 kroner å komme seg til Odense.

Sjåfør Natasha Guman (28) skal til Odense og besøke foreldrene sine. Guman bruker GoMore mest som passasjer siden hun ikke har egen bil, men i dag hadde hun mulighet til å kjøre så da opprettet hun naturligvis en tur. 28-åringen synes det er den rimeligste, hyggeligste og raskeste måten å krysse landet på. Selskapet får tiden til å gå raskere, og det er hyggelig å dele på kostnadene. I dag koster turen 148 kroner, og Natasha får 128 av dem. Hun ender nok opp med å selv bruke 130–190 kroner, men hun har ikke regnet så nøye på det. Natashas mor bruker også GoMore når hun besøker Natasha.

Yepstr er det man kan kalle en mulighetsøkonomi, altså en tjeneste som gir vanlige mennesker og mikrogründere muligheten til å tjene litt ekstra.

Ye p st r Omsetning i 2018: fire millioner svenske kroner

Resultat: negativt, noe som vil fortsette i minst tre år

Antall ansatte: åtte heltidsansatte

Antall brukere: mer enn 30 000

De unge svenskenes første jobb Yepstr er et appbasert nettverk hvor private kan kontakte ungdom i alderen 15 til 21 år for å få ordnet mindre oppgaver, for eksempel gressklipping og barnepass. Mannen bak, svenske Jacob Rudbäck, mener at tjenesten potensielt kan bli større enn Uber.

Da Jacob Rudbäck var guttunge og vok-

ste opp i Örgryte i Gøteborg, opplevde han ofte at naboene hadde problemer med å finne noen som kunne hjelpe til med alt fra å måke snø til å gå en tur med hunden eller klippe gress. Den tanken hadde han fortsatt i bakhodet da han en dag i 2014, mens han bodde i Australia, fikk nok en gang en telefon fra faren sin som ba ham om å finne noen som kunne hjelpe ham å klippe plenen. Dermed ble Yepstr født. – Jeg spurte meg selv hvorfor det må være så vanskelig å finne noen som kan klippe gresset. Jeg tenkte at det er rart at det ikke finnes noen gode løsninger for dette. Hvor ofte står man ikke og tenker over om man kjenner noen som kan gå en tur med hunden eller klippe hekken? Ofte blir det for kostbart og vanskelig, sier den nå 33 år gamle svenske gründeren. Jacob Rudbäck sa derfor opp jobben som konsulent for The Boston Consulting Group, flyttet hjem til Sverige, nærmere bestemt

2018#05

Stockholm, og grunnla Yepstr. Yepstr er en delingsøkonomitjeneste som i dag har mer enn 30 000 brukere og formidler oppgaver til unge i Göteborg, Lund, Malmö, Stockholm, Södertälje og mange andre svenske byer. Gjennom Yepstr får ungdom muligheten til å avslutte skoleåret med praktiske erfaringer fra arbeidslivet, med referanser fra de som har leid dem inn og med grunnleggende kjennskap til hvordan man utfører en oppgave. Samtidig blir alt lagret i appen, og på den måten får ungdommen en CV, som Yepstr deretter kan sørge for blir brukt når ungdommen skal søke jobb utenfor Yepstr-universet. – Ved hjelp av plattformen vår kan 15–21-åringer tjene sin første lønn på en trygg og sikker måte ved å utføre småjobber hos fremmede eller naboer. Alt avtales og betales i appen, forsikring er alltid inkludert, og ungdommen velger selv om de vil takke ja til en oppgave. Det gjør at Yepstr enkelt kan kombineres med skole, idrett og fritid, sier Jacob Rudbäck fra kontoret sitt sentralt i Stockholm.

0,03% Delingsøkonomiens andel av totalforbruket i Sverige.

0,5% Forventet andel i 2025.

Svenskene spiser flere kjeks enn de bruker delingstjenester. Det svenske forbruket utgjør rundt 0,5 prosent av det globale forbruket. Hvis vi går ut fra at delingsøkonomien er proporsjonalt lik i Sverige som på globalt plan, betyr det at delingsøkonomien omsetter for rundt 70 millioner euro i Sverige, noe som tilsvarer 0,03 prosent av totalforbruket. Det er lavere enn svenskenes årlige forbruk av kjeks. Hvis delingsøkonomien i Sverige vokser i samme takt som utenfor landets grenser, kan omsetningen øke til rundt 1,3 milliarder euro i 2025. Da vil delingsøkonomiens andel av husholdningenes forbruk være 0,5 prosent, noe som tilsvarer det svenskene bruker på pizza i dag. Kilde: Andreas Wallström, sjefanalytiker, global research, Nordea Markets

D E L I N G S Ø KO N O M I

17%

Andelen av innbyggere i EU som i 2017 h adde brukt delingsøkonomiske plattformer som kjøper minst én gang.

Andelen som hadde brukt plattformene som selger.

Overnatting og samkjøring ligger øverst på listen Utbredelsen av delingsøkonomien i EU var i 2016 på et nivå hvor 17 prosent hadde brukt delingsøkonomiske plattformer som kjøper minst én gang, og rundt 5 prosent hadde brukt plattformene som selger. En av seks EU-borgere brukte internett til å leie overnatting fra andre privatpersoner i 2017. 8 prosent av EU-borgerne kjøpte eller delte transport med andre privatpersoner i 2017. Det vurderes at delingsøkonomien i fremtiden kan bidra med 160–572 milliarder euro til den europeiske økonomien. Kilder: Flash Eurobarometer, EU-kommisjonen

Internett har virkelig fått fart på utbredelsen Delingsøkonomi handler vanligvis om at vanlige mennesker leier av hverandre. For å si det enkelt så deler man på bruken av goder som biler, båter eller hus. Dette er naturligvis ikke noe nytt, men det har blitt enklere for leietaker og utleier å finne hverandre med den digitale utviklingen, noe som igjen har lagt press på utviklingen av bedrifter som tilbyr plattformer for kjøpere og selgere. Uber og Airbnb er to velkjente eksempler. Delingsøkonomien er naturligvis også interessant på en rekke andre plan. Delingsøkonomien hjelper oss med å oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse, noe som er bra for samfunnet. En annen fordel kan være at det forventes at delingsøkonomien fører til større konkurranse innenfor de områdene den opererer, for eksempel utleie av boliger og transporttjenester, noe som igjen vil føre til at prisene i disse sektorene presses ned.

Yepstr har vokst med over 40 prosent hver måned det siste halvannet året. Utviklingen er god, og bedriften har nettopp fått sin andre kapitalinnsprøytning på mer enn 10 millioner svenske kroner. Det skal sette ytterligere fart på veksten. Øker trykket

Samtidig har en rekke kjente navn fra svensk næringsliv, blant annet Johan Svanström, leder for Hotels.com, Stefan Öberg, direktør i Tradera og eBay Sverige, og Richard Sandenskog fra Schibsted, trådt inn i styret i bedriften, som totalt har fått tilført 17 millioner svenske kroner siden starten i 2015. – Nå øker vi trykket og lar hele Sverige oppdage hvordan Yepstr hjelper ungdom med å tjene penger, samtidig som svenskene får hjelp til å gjøre livet enklere og får mer tid til det som virkelig betyr noe, sier Jacob Rudbäck. – I løpet av året vil vi åpne Yepstr i mange flere svenske byer. Vi opplever en stor interesse fra ungdommen. Og vi har allerede begynt å undersøke flere internasjonale markeder hvor vi tror at Yepstr også kan bli stort, fortsetter han. En spesiell funksjon i Yepstr-appen er at ungdommen kan stige i gradene ved å løse oppgavene på en god måte. Hvis man er 15 år gammel og registrerer seg i appen, begynner man med en lønn på 96 kroner i timen. I takt med at man utfører flere og flere oppgaver kan man nå neste nivå, noe som utløser høyere lønn. I tillegg er en solid tilknytning til plattformen en av grunntankene. De unge brukerne går under samlebetegnelsen «yeps», en forkortelse for «young entreprenours». – Vi har bygd opp universet som et spill. De unge blir vurdert etter hvor godt de løser en gitt oppgave. Hvis de er dyktige, stiger de i gradene, noe som samtidig åpner opp for ekstra goder. Det viktigste er å være engasjert, høflig og ordentlig, sier Jacob Rudbäck. – I dag brukes gamification mest til å få ungdom til å kjøpe ekstra ting i en app. Isteden bruker vi det til å få de unge ut i arbeidslivet på en ansvarsfull måte. Det finnes så mange tenåringer som bare sitter hjemme og som gjerne vil komme seg ut i jobb og tjene litt ekstra ved å gå tur med andres hunder, være barnevakt eller hjelpe andre ungdommer med leksene, sier Jacob Rudbäck. Kan potensielt bli større enn Uber

svenske gründeren fulgt med på den farten delingsøkonomien har fått de siste årene. Samtidig opplever han at både svenske banker og privatpersoner har fått opp øynene for at markedet er attraktivt. – Jeg merker det blant annet ved at bankene anstrenger seg for å få oss inn som kunder. Delingsøkonomien medfører jo også ganske raskt store transaksjonsvolumer, så jeg skjønner godt at de er nysgjerrige på oss. I tillegg blir vi ofte kontaktet av mennesker, spesielt våre egne brukere, som har lyst til å investere, og vi får ofte tilbakemeldinger fra politikere og ungdommens foreldre. Nesten alle er positive. Men som Jacob Rudbäck sier, «så tar store kulturendringer tid». – Hvis du for eksempel ser på Airbnb, så tok det seks år før de slo gjennom for alvor. Det handler mye om at noen må prøve det og finne ut at det fungerer. Det skaper en positiv spiral, og først deretter når det ut til massene, sier han. Det neste naturlige skrittet for Yepstr er å vise at konseptet også fungerer utenfor Sverige. – Vi har lyst til å prøve Yepstr i forskjellige byer i USA og i Danmark, men vi har ikke bestemt oss enda. Til syvende og sist blir den beslutningen basert på hvilke land som har optimal demografi, er vant til å kjøpe tjenester på denne måten og som har en lovgivning som både gjør det mulig og enkelt. På de punktene skjønner jeg at Danmark er velegnet. For oss handler det helt grunnleggende om å gjøre verden mer meritokratisk. At du som ung kan få en mulighet, uansett hvem du er og hvor du kommer fra, sier Jacob Rudbäck, som mener at Yepstr potensielt kan bli større enn delebiltjenesten Uber. – Det skyldes helt enkelt at vi har så mange forskjellige «vertikaler», altså forskjellige tilbud: barnepass, teknologihjelp for eldre, hjelp med lekser, vinduspussing, hundepass og mye mer. Når man legger alt dette sammen, blir «kaken» større. Bare i USA brukes det mer enn fem milliarder dollar på barnepass. Hvis vi fortsetter å vokse i dette tempoet, vil vi snart være en av Sveriges største formidlere av sommerjobb til ungdom. Målet vårt er at vi lykkes i 2020, og at vi er størst i verden innen 2023. Det finnes et gigantisk marked her, sier Jacob Rudbäck.

Fra kontoret sitt i Stockholm har den unge,

hare 38 2018#05 Kilde: Andreas sWallström, sjefanalytiker, global research, Nordea Markets

Nordea Insights KU N D E P RO F I L , A N A LYS E , T I P S O G TJ E N E ST E R

Thina Saltvedt – nå tar den tidligere oljeanalytikeren pulsen på det grønne skiftet. ↳

SI D E

4 4

SI D E

4 0

SI D E

Grønn fremtid til havs

Datasikkerhet

Handelskrigen eskalerer

Plastproblematikken og klimautfordringene til havs er større enn noen kunne forestille seg. Fiskebåt er blant dem som jobber aktivt for å utvikle en fiskerinæring som rydder havet.

I dag er bekjempelse mot «cyber crime» prioritert, og det er mange i Nordea som jobber med det. Les ekspertens svar på hvordan du unngår å bli utsatt for nettsvindel.

Det har vært et trist skue å følge utviklingen i den påbegynnende handels krigen mellom USA og deres handelspartnere. Det er øye for øye, tann for tann som nå gjelder mellom kamphanene.

Foto: Paul Gustav Remøy

2018#05 40 share

Kundeprofil

Fremtiden er grønn – også til havs Plastproblematikken og klimautfordringene til havs er større enn noen kunne forestille seg. Organisasjonen Fiskebåt er blant dem som jobber aktivt for å utvikle en moderne fiskerinæring som rydder havet og en dag vil kunne klare seg uten diesel. T EKST:

JULIANN

LOUISE

L A R S E N

– Fiskerinæringen skal vi leve av inn i evigheten. Oljen blir bare en liten bit av historien til sammenligning. Men vi møter en del utfordringer, og plastproblematikken er større enn vi kunne forestille oss, sier Odd Kristian Dahle. Som informasjonsleder ved interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Fiskebåt har han fått innblikk i hvordan

forsøpling til havs påvirker naturen, og som sammen med klimaendringene på sikt kan true en av landets største og inntektsbringende næringer. Vi møtes i Ålesund, hvor organisasjonen har sitt hovedkontor. Med utsikt over selveste Ålesundet som deler byen i to, forteller han om noen av utfordringene deres medlemmer i fiskeflåten møter, og hvordan de skal

Foreløpig registreringer fra årets ryddeaksjon klare å løse dem. Flere velger nå å ta saken i egne hender, bokstavelig talt. Fisker etter søppel

Bomulls pinner

Drikke flasker

Snus bokser

Fiske garn

Landbruks plast

11 000

14 000

3 000

900

2 500

Tall fra Hold Norge Rent

Mens fiskere for bare noen år siden i ren uvitenhet kunne finne på å kaste en taustump i havet, er det i dag blant de daglige oppgavene å sørge for at søppelet om bord havner der det skal. Det har skjedd en rask og kraftig holdningsendring, og flere ønsker å ta det hele ett steg videre. For hva med alt skrotet som de ser flytende i havet; gamle garn, fisketeiner og rester av plast, som dyr kan forveksle med mat, men som ikke kommer fra egen båt? Det koster penger å levere fra seg avfall. Slik ble Norge en del av det internasjonale ryddeprogrammet «Fishing For Litter», oversatt til søppelfisking. Norge og de 14 andre medlemslandene i Oslo-Paris-konvensjonen om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR) ble bedt om å vurdere programmet som tiltak mot marin forsøpling. Prosjektet innebærer at fiskere tar vare på avfall de får opp fra havet og leverer det kostnadsfritt i havnen. I 2017 da prøvetiden på to år gikk ut, ble prosjektet forlenget.

Nedbrytningstid av søppel på avveie 600 år Snusboks og bruskork 450 år Drikkeflasker 450 år Aluminiumsbokser 200 år Isopor 50 år Plastpose 10-20 år Sigarettsneip 2-5 år Fiskegarn og tau

Tall fra Bir.no

Mottaksoppleggene har så langt vært plassert i Tromsø, Ålesund, Egersund og Karmøy, og er begrenset av et statlig budsjett. Prosjektet har fungert godt og pågår fortsatt. Dette er blant tiltakene som Dahle har tro på. – Dette begynte som en prøveordning som ser ut til å bli permanent, men da bør den også utvides til andre steder. Hvis du er avhengig av å legge til en utvalgt kai, kanskje i motsatt retning av der du skal, for å levere søppelsekkene med andres skrot, kan man skjønne at det er lite motiverende. Han forteller at de ser et globalt problem fra fiskebåtene: – Vi skal rydde opp vårt søppel, men det som er trist er at 80 prosent av det som hentes opp verken er fiskerirelatert eller fra Norge. Det er søppel fra hele verden. Derfor er det viktig å ha dette på dagsordenen internasjonalt. Moderne fartøy som krever mindre energi

Foto: Odd Kristian Dahle

– Ordningen må utv ides

De jobber aktivt for å bistå med sitt for at Norge skal kunne holde sin del av Paris-avtalen om å redusere utslippet av klimagasser med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået. – Vi må ta vår del av dette regnskapet. I tillegg til ny teknologi og moderne fartøy som krever mindre energi, er det nye drivstoffkilder som vil kunne utgjøre de store endringene, mener Odd Kristian Dahle. De er avhengig av pionerer som tørr å satse på grønne investeringer for å bevege seg fremover. Informasjonslederen kan i dag fortelle om mange offensive medlemmer og ledere som alle har dratt i riktig retning, og som også har tjent gode penger. – Men samtidig er det nøkterne folk med begge beina godt plantet på bakken, som vet at alt kan skje på havet.

For at næringen skal kunne bestå, må det finnes fisk i havet. Derfor er også klimautfordringene et tema som engasjerer organisasjonen. Følgene for klimaendringene kan føre til at fisken drar andre steder, og at havet blir surere, som igjen kan gå utover skalldyr som ikke får bygge kalkskallet sitt. EndrinOdd Kristian Dahle ger nede i næringskjeden kan få konInformasjonsleder, sekvenser oppover. Fiskebåt

2018#05

Ambisiøse realister

Fiskebåt har eksistert siden 1946, og er både en interesse– og en arbeidsgiverorganisasjon for den norske havgående fiskeflåten. Deres oppgave er å jobbe frem best mulige vilkår for å

Kundeprofil

Flere går nå sammen om å investere i større og mer effektive båter, blant annet for å oppnå flere driftsdøgn på havet. – Utviklingen om færre båter på færre hender har vært til dels omdiskutert, men er et nødvendig grep for å sikre stabilitet og økt lønnsomhet, mener Odd Kristian Dahle.

Foto: Salt

fektive fartøy og utstyr, og erstatte fossilt brennstoff med biodrivstoff eller nullutslippløsninger. I forlengelsen av dette arbeidet, ble Fiskebåt partner i Grønt Kystfartsprogram; et partnerskapsprogram mellom det private og det offentlige hvor det jobbes med tiltak for å utvikle en mer energieffektiv fiskeflåte. Målet er at Norge skal bli verdensledende på miljøvennlig og effektiv skipsfart.

Fakta om Fiskebåt • En interesse– og arbeidsgiver organisasjon for den norske havgående fiskeflåten • Ble stiftet i 1946 og organiserer 200 medlemsfartøy • Har sitt hovedkontor i Ålesund med avdelingskontor i Tromsø og Bergen

• Jobber kontinuerlig med miljøutfordringer som foruren sing av havet, plastproblema tikken og klimaendringer, både næringspolitisk og internt • Antall ansatte: 12 • Hjemmeside: www.fiskebat.no • Bank: Nordea Private Banking, Ålesund

drive et forsvarlig bærekraftig fiske, og organisasjonen består i dag av rundt 200 medlemmer. Deres arbeidsområder strekker seg fra nasjonale til internasjonale reguleringer av fiske, forskning og utvikling, fornying av fiskeflåten, rekruttering, tarifforhandlinger og bistand i enkeltsaker, både næringspolitisk og som arbeidstaker. Når det kommer til grønne satsingsområder er det flere å velge mellom. Organisasjonen er aktiv og fremoverlent, og har som visjon «å være en miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra bærekraftige bestander i verdens reneste havområder». Etter initiativ fra fiskeflåten selv, ble det i 2017 utarbeidet et klimaveikart for nettopp fiskeflåten. Gode resultater

Resultatene viste at klimagassutslippene fra fiskeflåten i Norge er redusert betydelig siden 2004, som beskrives som et «toppår» når det kommer til klimagassutslipp. I dag slippes det ut 1,1 millioner tonn CO₂, noe som er en nedgang på 42 prosent. Det ble også kartlagt tre måter å redusere CO₂utslippet ytterligere: å fortsette strukturrasjonaliseringen av fiskeflåten og fiske smartere, bygge mer energief-

Går sammen om i nvesteringene

– Når man investerer i en båt til flere hundre millioner kroner trengs det finansiell stabilitet, og stabilitet og forutsigbarhet også i næringen. Fiske er det all grunn til å ha tro på, sier Dahle, og trekker frem norsk sjømat som en av verdens mest ettertraktede råvarer. 90 prosent av all fisken som fiskes på i Norge, eksporteres til utlandet. Kvotene er også stort sett stabile. Organisasjonen har i en årrekke vært kunde i Nordea, som gjerne kaller seg en fiskeribank. At de har med miljøaspektet i sine strategier rundt fond, investering og forvalting gjør dem til en god match. Dahle forteller at flere enn tidligere nå velger å gå sammen om investeringene. – Istedenfor å være to stykker med hver sin lille båt, går de sammen og kjøper en moderne, mer effektiv båt som også sørger for mer effektiv drift. Det betyr færre båter per person, sier han, og trekker denne løsningen frem som en av nøklene for mer lønnsom drift og økt kapital. Holdningsendring til plast

Men blant det som ligger fremst i tankerekken nå, er å få fjernet plasten fra havet. – Vi som organisasjon var først ute i fjor, hvor vi lyste ut stipend til fotballag, speiderklubber, turlag og andre frivillige organisasjoner, som ville være med å rydde plast. I vår gikk de enda større ut. Sammen med hele sjømatnæringen arrangerte de Strandryddedagen i samarbeid med Hold Norge Rent. Også deres egen administrasjon var ute og ryddet, samt medlemmene i Fiskebåt. De fant ut at det kunne gå ganske kjapt å rydde en hel strand. Andre steder var det umulig å komme til. – Vi er fortsatt bare i starten av utviklingen av næring til havs. En stadig voksende befolkning i verden trenger mat, og i dag tar vi ut bare to prosent av matpotensialet som er i havet. Men da må vi hindre at havet blir forurenset av plast og annet søppel. Derfor er det viktig å ta dette på alvor og skape gode holdninger, sier Odd Kristian Dahle.

share 42 2018#05

Stars-fond

SANNA

SEV Ä N E N

P RESENTASJON

Avkastningsmuligheter og ansvarsfulle investeringer Investering i Nordeas Stars-fond er en fin anledning til å oppnå god avkastning, og samtidig ta ansvar for klodens fremtid.

Mindre risiko Omdømmerisikoen er stor for selskaper som ikke opptrer ansvarsfullt. En miljøkata strofe, bruk av barnearbeid eller bestikkelser kan sende aksjekursen nedover for en lang periode. I tillegg kan miljøskader føre til omfattende skadeerstatninger som direkte påvirker selskapets resultat.

miske nøkkeltallene i selska pene til Starsfondene kon trollert. De med høyest mulig avkastningspotensiale velges som investeringsobjekter.

Bærekraftig investering Selskaper som tar hensyn til miljøfaktorer har ofte betydelig mindre karbonfot avtrykk enn andre tilsvarende selskaper. Å investere i et Stars fond er dermed en god måte å også redusere investorens karbonfotavtrykk. Bedrifter vil være i stand til å skape mer bærekraftige fremgangsmåter i samarbeid med Nordea, mens samfunnet vil utvikle seg i en bedre retning.

Foto: Mari Lahti

Les mer om Starsfondene på nordea.no/fond

Høye forventninger til avkastning På lengre sikt forventes Stars fondene å gi større avkastning enn tilsvarende, vanlige inves teringsfond. Banken kjenner selskapene som er valgt til Starsfondene bedre enn sel skapene i tradisjonelle fond, nettopp fordi selskapenes opp lysninger, i tillegg til porteføl jeforvaltning, også kontrolleres av en profesjonell som har spesialisert seg i ansvarsfull investering.

2018#05

Du kan velge mellom flere Nordea har fire Starsfond. Nordea Emerging Stars investerer i nye markeder som er under utvikling og har helt siden grunnleggelsen i 2011 gitt større avkastning enn hva markeder under utvikling gjennomsnittlig har gjort. Nordea Global Stars startet i fjor og Nordea European Stars i begynnelsen av året. I tillegg har man fra før av Nordea Nordic Stars.

mindre vann enn tilsvarende bedrifter stå sterkere i fremti dens markeder. Dette eksemplet konkretise rer faktorer som står sentralt for selskaper som investerer ansvarsfullt. Miljøet har nytte av slike investeringer samtidig som selskapets konkurranse evne blir bedre. Nordeas Starsfond investe rer i selskaper som har fokus på miljø, sosiale forhold og god eierstyring. Analysen banken gjennomfører blir alltid utført av Nordeas team for ansvars fulle investeringer. I tillegg blir også de økono

Et eget team i Nordea overvå ker og tester investeringenes ansvarlighet. Som eksempel kan vi se på to selskaper som produserer jeans. Det ene be nytter tradisjonell produksjons metode og bruker tusenvis av liter vann til å produsere et par bukser. Det andre selskapet utvikler kontinuerlig sin pro duksjonsprosess til å bli mer ef fektiv og vannøkonomisk. I hvilket selskap ville du in vestert? Ifølge FNs oversikt blir klodens vannressurser stadig mindre, og om 20 år har vi ikke lenger råd til å sløse med vann. Derfor vil et selskap som bruker

Næste generation Bærekraftig investering

Tar pulsen på det grønne skiftet

Norske Thina Saltvedt er Nordeas ekspert på grønn energi og klimarisiko i bankens sustainable finance-avdeling. Nå skal den tidligere oljeanalytikeren ta pulsen på det grønne energimarkedet.

Det mangler ikke på engasjement når Nordeas tidligere oljeanalytiker forteller om sin nye rolle i banken. Nå skal Thina Saltvedt nemlig ta pulsen på det grønne energimarkedet. TEKST: FOTO:

HILDE

SANDER

CHARLOTTE

M E L I N G

SVE R D R U P

– Det er utrolig spennende å få jobbe med bærekraft i en så stor bank som Nordea. Ikke bare lærer jeg en hel masse nytt, men jeg får muligheten til å gjøre en forskjell – en litt større forskjell enn de små, men viktige tingene i hverdagen som å sortere søppel, bruke mindre plast og senke strømforbruket, sier Thina Saltvedt. I over 10 år har hun vært oljeanalytiker i Nordea, og er trolig Norges mest siterte på området. I tillegg ble hun stadig brukt av Bloomberg, og i 2013 var Nordeas sjefanalytiker den i verden som traff best på oljeprisen – det året var snittprisen 108 dollar fatet. Nå er det nye tider. Siden årsskiftet har 46-åringen fra Vestfold jobbet med grønn energi og klimarisiko i Nordeas avdeling for sustainable finance. – Vi ønsker å være en pådriver for et grønnere og mer bærekraftig samfunn, og ser allerede en merkbar endring hos forbrukerne og investorer som setter krav til ansvarlige investeringer, opplyser Saltvedt.

frem til nå. Uansett om man skal investere i et prosjekt eller låne penger til selskaper, spiller finans en vesentlig rolle, understreker Saltvedt. Nordea har lenge vært i forkant både med og for kundene for å styrke miljømessig, sosial og offentlig fremgang. Bankens egne forvaltede fonder følger strenge retningslinjer for ansvarlige investeringer – blant annet FNs prinsipper knyttet til miljø, eierskapsstyring og sosiale forhold. Det betyr blant annet at sparepenger forvaltes på en ansvarlig måte og bidrar til en mer bærekraftig fremtid. Selv om hovedansvaret ligger hos dem som kan utgjøre en stor forskjell – som myndigheter og store bedrifter – skal du som privatkunde også ha anledning til å velge miljøvennlige investeringer. Som pensjonssparer bør man for eksempel kunne stille krav til banken slik at man ikke plutselig blir deleier i en kinesisk stålfabrikk som forurenser stort. For selv om man gjør miljøet en tjeneste ved å spise økologisk og å pante tomgods, kan sparetiltakene du velger få en langt større og viktigere effekt.

I forkant

Bidrar til grønt skifte

– Finans og tilgang til kapital er vesentlig i klimadebatten selv om dette ikke har vært mye diskutert

Og i sin nye rolle er det nettopp å gjøre det enklere å investere bærekraftig, Thina Saltvedt skal legge til

Pådriver for mer bærekraft ig samfunn

2018#05

2018#03

Næste generation Bærekraftig investering

rette for. Nå skal hun analysere klimarisiko og prise det – og på den måten bidra til at pengeinvesteringene gjør en forskjell på klima. I over ti år har banken tilbydd ansvarsfulle investeringer i forhold til fondssparing, men nå skal bærekraftig investering inn i bankens kjernevirksomhet og også gjelde øvrige produkter og tjenester. – Det jeg syns er virkelig gøy med dette, er at vi som bank kan bidra til det grønne skiftet ved å hjelpe til med å flytte kapital som gir avkastning både finansielt og sosialt, sier Saltvedt.

Finans og tilgang til kapital er vesentlig i klimadebatten, selv om det ikke har vært mye diskutert frem til nå.

Fakta om Thina Saltvedt Født i Tønsberg. Vokst opp på Nøtterøy i Vestfold fylke og har bodd syv år i Manchester i Storbritannia. Bor i Oslo. Utdanning: • Doctor of Philoso phy (Ph. D.) i Economics fra University of Man chester Institute of Science and Tech nology (UMIST) • Master of Science (M.Sc) i Internatio nal Business fra University of Man chester Institute of Science and Tech nology (UMIST)

• Skatterett Univer sitetet I Oslo, det Juridiske Fakultet • Bachelor of Science (B.Sc) i Micro Economics, Norwegian School of Management Jobb: • Senior Advisor, Sustainable Finance, Climate and Energy, Nordea Bank. • Chief Analyst Macro/Oil, Nordea Markets FICC, Nordea Bank • Controller, Operational Risk, Nordea Markets NO, Oslo

• Junior advisor, Norges Bank, Financial Stability, Financial Analysis and Structure. • Senior Administra tive Officer (SAO) Chartered Institute of Bankers (CIB), Manchester, UK. For øyeblikket sitter Thina Saltvedt også i klima- og miljø ministerens klima råd samt i fagrådet til Circular Norway. Fritidsinteresser: Reise, gå på ski, løpe samt turer på fjellet og i skog og mark.

Med energiske utgreiinger og kroppsspråk som understreker engasjementet, forteller Saltvedt om hvordan de som bank kan påvirke til endringer i selskaper som har potensiale til å bli mer klimavennlige. Hun forteller om hvordan hun og kollegene setter score (såkalt ESG-analyse) på de ulike selskapene i forhold til bærekraftkriterier banken har og ikke minst om alle mulighetene som ligger foran oss i de forskjellige bransjene. Thina Saltvedt er optimistisk og tror man kan få til store og viktige endringer som vil bidra til et grønt skifte. – Vi er nødt til å få i gang det grønne skiftet for alvor, og kjøre klampen i bånn slik at vi får fart på det. Vi er allerede gode på mye i Norge, men kan bare bli bedre, sier Saltvedt og legger til at investering i grønn energi siden 2011 har vært rimelig stabil i Europa mens den samlet sett har økt i verden. Kina setter fart

Forrige vinter var hun i Kina – et land som virkelig har fått øynene opp for viktigheten av bærekraftige løsninger. – Der har de sett og følt på kroppen hva det vil si å gjøre noe med forurensningen – en forurensning som lenge har bidratt negativt og påvirket levealder, ført til ødelagt jordsmonn og så forurensede elver og hav at man ikke kan bruke det. I Kina har den økonomiske veksten gått på bekostning av miljøet, men nå som de virkelig har satset på sol- og vindenergi ser man at CO2-utslippene begynner å flate ut. Den voldsomme økningen har stagnert, forteller Saltvedt. Kina skal bruke 3 000 milliarder kroner på fornybar energi som vann-, sol- og vindkraft innen 2020, blant annet for å vri energiforbruket bort fra forurensende kull. Landet er allerede verdensledende på utbygging av vindog solkraft, og med disse investeringene vil Kina fortsette å dominere utbyggingen av fornybar energi globalt. Verdens klimadriver

Thina Saltvedt ble invitert til Kina i desember 2017 for å delta ved China Council for International Cooperation on Environment and Development (CCICED) sitt åpne forum. CCICED er et rådgivende organ for kinesiske myndigheter hvor blant annet Kinas klimaminister var tilstede. Saltvedt deltok i panelet som skal bane vei for Kinas fremtidige klima- og miljøprofil innen økonomi og finans, og snakket blant annet om hvordan banken jobber med å prise klimarisiko og grønn finansiering. Thina Saltvedt ser viktigheten av å tilegne seg kunnskap og erfaring om hvilke muligheter som ligger i at store land som Kina tar betydelige grep og satser på fornybar energi. – Kina har for alvor innsett at om de skal klare å bygge en bærekraftig økonomisk vekst, kan det ikke lenger skje på bekostning av miljø og klima, sier hun. – Landet er på vei til å gå fra verdens miljøversting, til å bli verdens klimadriver.

share 46 2018#05

Verdt å vite

Visste du at Private Banking også kan bistå deg med dine behov innenfor kre ditt, ikke bare med plasseringene? Dersom du trenger finansieringsbevis, boliglån eller boligkreditt, eller om du skal kjøpe deg båt eller investere i fritidsbo lig kan våre finansieringsrådgivere hjelpe deg – uansett om det er med finansiering knyttet til deg som privatperson eller ditt investeringsselskap. Ta gjerne kontakt med din Private Banking-rådgiver for å diskutere ditt behov.

Det skjer en stadig utvik ling på lånesiden i forhold til automatisering og for enkling av låneprosessene i bankene. Som Private Banking-kunde i Nordea kan også du nyte godt av dette. I løpet av høsten 2018 blir blant annet Samtykkebasert lånesøknad lansert. Den nye løsningen skal gjøre det enklere for deg å søke lån. I dag må du selv le vere skattemelding og lønnslipp for flere måneder når du skal søke bankene om

Søk kreditt gjennom Private Banking lån, men om du gir banken lov til å hente denne informasjonen fra Skatteetaten, via samtykkeløsningen i Altinn, vil det ta ve sentlig kortere tid å søke lån fremover. Den nye løsningen med Samtykkebasert låne søknad, samt signering med Bank ID, er to av tingene som skal være med å bidra til effektivisering av låneprosessen fremover.

Lytt til våre podkaster

Private Bankings rådgivere kan nå også gi råd om ut valgte fond fra et antall eksterne fondsselskaper utenfor Nordea, fond som kanskje passer i din portefølje. Fondforvalterne er plukket blant makedets beste, mest populære og etterspurte. De nye fondene du nå tilbys er fra forvaltere som J.P. Morgan, BlackRock, Wellington med flere. I tillegg kan du handle over 400 eksterne fond i nettbanken og i Nordea Investor, om du ønsker det. Fondene kan også plasseres på en Aksjesparekonto.

Nordea gir ut ulike podkaster du kan lytte til og som gir informasjon om finansmarkedet og andre spennende temaer innen sparing og investering. Her møter du Nordeas fremste eksperter og interessante gjester. Nordea Puls kommer ut hver fredag og der kan du lytte til våre strateger som kommenterer siste ukes markedshendelser og som også gir deg en «heads up» på hva som kommer til å skje neste uke. Nordea Insights kommer ut litt sjeldnere og gir innblikk i aktuelle temaer innenfor sparing og investering.

Gjør mobilen til en digital lommebok

Lounge Key – din nøkkel til flyplasslounger

Som kunde i Nordea kan du nå betale i butikker med iPhone og Apple Watch. Betal enkelt, raskt og sikkert i alle kontaktløse terminaler verden over. Du kan også betale i apper på iPhonen din, samt på nett med iPad og Mac. Alt du trenger er en iPhone 6 eller nyere, oppdatert till iOS 11.03 eller en nyere versjon samt ett bank- eller kredittkort som Nordea Platinum eller Nordea Black. Les mer om hur du kommer i gang på nordea. no/applepay

I slutten av 2018 blir det letter å komme inn på flyplasslounger verden over. Med hjelp av Nordea Platinum og Nordea Black får du direkte tilgang og behøver ikke vise noe form for Priority Pass. I en overgangsperiode kommer Priority Pass til å fungere parallelt med at den nye løsningen innføres. Akkurat som tidligere får du med Nordea Platinum ti gratisbesøk per kalenderår, mens Nordea Black gir ube grenset besøksmuligheter. Informasjon om fordelene med Lounge kommer til å finnes på hjemmesiden nordea.no/private-banking

2018#05

Mange fond å velge mellom

Du finner begge podkastene på soundcloud og i din podkast app, ved å søke henholdsvis Nordea Puls og Nordea Insights.

Næste generation Eksperten svarer

T EKST:

JULIANN

LOUISE

LARSEN

Unngå å bli utsatt for nettsvindel Mens teknologien blir mer tilgjengelig, blir svindlerne mer utspekulerte. Slik gjenkjenner du metodene til kriminelle på nett.

Eksperten er: Fraud Awareness & Communication i Nordea Nordeas avdeling for Fraud Awareness & Communication har som oppgave å formidle til så mange som mulig, både kunder i banken og andre, hva digital svindel er, hvordan det skjer og hva man kan gjøre for å unngå å bli utsatt for svindel.

Hvordan opplever du den generelle kunnskapen til folk flest om svindel på nett? Det er stor variasjon, og mange har gjerne egne erfaringer de ønsker å dele. Samtidig er det noen som mangler, glemmer eller ikke tar helt på alvor hvordan vi bør oppbevare private og konfidensielle opplysninger, som passord og bankkortopplysninger.

Hvordan jobber Nordea og Private Banking med datasikkerhet? Vi jobber med flere lag av sikkerhet, hvor det åpenbart er mye som er konfidensielt, men et enkelt eksempel som mange kjenner til er innlogging med bankID. Vi har også et stort ønske om å spre kunnskap om nettsvindel og hvordan det kan forebygges. Da kan vi sammen bekjempe denne type kriminalitet. På et høyere sikkerhetsnivå har vi en rekke interne systemer som overvåker at ting er som de skal, og et alarmsystem som melder fra hvis de ikke er det. Slik kan vi identifisere et svindelforsøk allerede før skaden er skjedd. Noe som gjør oss godt beredt på uønskede situasjoner.

Hvilke utfordringer møter du i jobben din? Alle nye digitale løsninger og kundesystemer blir analysert av svindlere som prøver å finne et sårbart punkt som de kan utnytte seg av, ofte gjennom det vi kaller sosial manipulering. Eksempler kan være gjennom forum for dating eller svindel på mail fra noen som etterligner en kjent merkevare. Dessverre vet ikke alle om risikoen rundt kriminalitet på nett. Når kriminelle lykkes, kan det oppstå en «hype», og man kan se den samme type svindel flere steder. Derfor jobber vi for å kartlegge alle svakheter som finnes for å beskytte brukerne.

2018#05

Fire tips som kan forhindre å bli utsatt for digital svindel: 1. Se til at all informasjon som skal være hemme lig, ikke deles videre. 2. Hvis et tilbud virker for godt til å være sant, er det sannsynligvis det. Vær oppmerksom på annonser på Facebook, datingforum, SMS fra fremmede nummer og mail med vedlegg og lenker som ber deg om å klikke videre. 3. Se opp for merkelige setninger og gram matiske feil i mailer og SMSer, særlig fra aktører som vanligvis er profesjonelle. 4. Unngå å oppgi sensitiv informasjon over tele fon når du ikke identifi serer deg med BankId.

Hvorfor er arbeidet med å forhindre datasvindel viktig? Først og fremst fordi alle kan være uheldig og bli et offer for svindel. Ikke bare kan du tape penger, men vi har sett mange tilfeller hvor noen har blitt lurt via dating-nettsteder hvor de tror de har møtt sin sjelevenn. De sender penger på grunn av kjærlighet, og får senere vite av banken sin at de har blitt svindlet. Vår jobb er å beskytte mot økonomiske tap, men vi ser at vi i en del tilfeller kan forhindre svindel som gjerne krever mye følelsesmessig.

Vi opplever sterk teknologisk utvikling – hvordan jobbes det med datasikkerhet i dag sammenlignet med for ti år siden? I dag er bekjempelse mot «cyber crime» prioritert, og det er mange som jobber med det. Kunnskapen har økt, vi er bedre organisert og henger med på den teknologiske utviklingen, men det gjør svindlerne også. De er mer utspekulerte enn før, det er blant annet færre tydelige tegn på lureri, som grammatiske feil. Nettkriminalitet øker også fordi folk bruker mer tid på nettet. Mens de kriminelle prøver å ligge oss i forkant, gjør vi det samme med dem.

2018#05

Hva gjør jeg om jeg mistenker å ha blitt svindlet? Først tar du kontakt med banken for å få stoppet overføringene. Både forsøk og faktiske tilfeller av kriminelle handlinger bør meldes fra om til politiet. Om mulig, bør du beholde mail, SMS, programvaren eller andre detaljer som er tilknyttet svindlerne, slik at banken eller politiet kan ta en titt på det. Til slutt vil jeg også oppfordre dem som har blitt utsatt for svindel å fortelle om det til andre for å forhindre at de går i samme felle. På generelt grunnlag vil vi ikke anbefale å klikke videre eller svare når du får meldinger og e-poster fra ukjente og merkelige nummer, særlig hvis det er rare setninger og grammatiske feil.

2018#05 50 share

Analyse

Handelskrigen eskalerer Det har vært et trist skue å følge utviklingen i den påbegynnende handelskrigen mellom USA og deres handelspartnere. Det som startet som små humper i veien, har utviklet seg til noe som kan ramme avkastningsutsiktene fremover og noe vi anser som en klar risiko. Det er øye for øye, tann for tann som nå gjelder mellom kamphanene. I denne konflikten er det gjen gjeldelsesprisnippet som styrer, og USA føler seg oppriktig urettferdig behandlet i internasjonal handel. På noen områder kan de nok ha rett, mens på andre områder virker argumentasjonen fra den amerikanske administrasjonen hinsides all fornuft. Uansett om amerikanerne har rett eller feil, har de begynt å innføre en tollmur rundt USA. Dermed er handelskrigen i gang, selv om den foreløpig fremdeles bare er i startgropen. USAs handelspartnere, enten det er Canada, EU eller Kina, har få alternativer enn å gjengjelde den amerikanske tollen, krone for krone, og håper at USA forstår alvoret. Målet med denne strategien er naturligvis å få amerikanerne til å bøye av, og lage en ny handelsavtale som er gunstig for alle parter. Foreløpig har ikke denne strategien virket. Donald Trump ser imidlertid ut til å heller følge strategien, «in trouble, then double». Med andre ord, dersom handelspartnere gjengjelder USAs – etter Trumps oppfatning, «rettferdige» handelstiltak med lignende «urettferdige» handelstiltak, vil landene straffes hardt med mer toll. Foreløpig ser det ikke ut til at denne strategien er særlig vel lykket, noe som ble særdeles klart uttrykt fra Kinas president Xi Jinping. Han uttalte nylig at det ikke er i kinesisk kultur å vende det andre kinnet til, de slår tilbake. Dermed er scenen satt for videre eskalering av handelskrigen. Markedene har rett og slett våknet opp til det faktum at den amerikanske administrasjonen seriøst forfølger en merkantilistisk handelspolitikk, og temperatur øker stadig. Det finnes dog

ingen måter å forutsi hva som blir resultatet her, men det er trygt å si at det knyttes en vesentlig risiko til utsiktene fra handel, ikke bare økonomisk, men også markedsmessig. Å forutse trekkene til hovedaktørene er risikabelt, og å investere basert på ulike potensielle utfall er enda mer risikabelt. Fra et handelskrig-perspektiv er de største taperne selskaper som produserer varer i et av episentrene, og som selger disse varene til de andre. Disse selskapene har likevel ikke alltid hovedkvarter i samme land. I bilindustrien er eksempelvis europeiske produsenter den største eksportøren fra USA til Kina, og er derfor de som vil tape mest på toll. Gitt den globale naturen til verdikjeder, er det virkelig ingen steder å gjemme seg i aksjemarkedet dersom situasjonen skulle eskalere kraftig. Handelskonflikten har ennå ikke påvirket global vekst i noe større grad, men risikoen for eskalering bør ikke undervurderes. Dersom dette utvikler seg til en full handelskrig, vil effekten på global økonomisk vekst bli betydelig. Heldigvis virker det klart at markedet til en viss grad allerede har priset inn en moderat handelskrig, og om USA oppnår enighet med sine handelspartnere – og handels krigen avblåses – vil mange av skyene forsvinne og aksjemarkedet vil høyst trolig stige mye.

Av Leif-Rune Husebye Rein Sjefstrateg Nordea

FØLG EKSPERTEN

@leifrein

Å forutse trekkene til hovedaktørene er risikabelt, og å investere basert på ulike potensielle utfall er enda mer risikabelt.

TEKST

CHRISTOFFER

RICHARD

MØLLER

Norge GPS, radarer, kameraer og sensorer sørger for at det nesten 80 meter lange førerløse containerskipet navigerer sikkert rundt på sin cirka 60 kilometer lange rute langs Norges sørkyst. Skipet kan selv legge til og fra havnene.

TEKST

CHRISTOFFER

RICHARD

MØLLER

Er fremtidens skip førerløse? Det norske containerskipet Yara Birkeland blir verdens første helelektriske og automatiserte fraktskip. Det besetningsløse skipet vil erstatte 40 000 årlige kjøreturer på norske veier og er både en rimeligere og mer klimavennlig løsning. Det er ikke uten grunn at Yara Birkeland blir kalt havets Tesla. For når det elektriske containerskipet i fremtiden skal transportere tonnevis av gjødsel langs norskekysten i sør, står det ingen kaptein ved roret. Faktisk vil det ikke være noen mennesker om bord. Når skipet etter planen blir sjøsatt i slutten av 2018, blir det verdens første selvseilende skip. Det er norske Kongsberg Gruppen som har utviklet robotskipet på oppdrag for gjødselprodusenten Yara. Ifølge Mogens Blanke, professor ved Institut for Elektroteknologi ved Danmarks Tekniske Universitet, har den nye typen containerskip et stort potensial for fremtidens skipstrafikk. Yara Birkeland er et godt eksempel på at man kan kombinere god

2018#05

økonomi, økt sikkerhet og bærekraft. Automatisering og elektrisk drift sparer omkostninger for både virksomheten og samfunnet.

dig vil en fast og energieffektiv seilehastighet på 11 km/t bidra til å holde driftskostnadene nede. Strømmen kommer fra et batteri

Sparer masse i lønn

Selv om Yara Birkeland, med sin pris på rundt 206 millioner kroner, har kostet rundt tre ganger så mye å bygge som et tradisjonelt containerskip på samme størrelse, mener professor Mogens Blanke at det er en god investering. Det besetningsløse fraktskipet er nemlig betydelig rimeligere i drift. I tillegg til å spare lønnsutgifter ved å slippe å ha mannskap om bord, slipper Yara også å betale lønn til lastebilsjåførene som i dag transporterer gjødselen. Samti-

Robotskipet vil også være bra for miljøet. Et gigantisk batteri leverer all energi til skipet, som derfor ikke slipper ut CO₂ i seg selv. En stor kontrast til de 40 000 årlige turene med dieseldrevne lastebiler, som i dag står for transport av gjødselen, og som slipper ut store mengder nitrogen og CO₂. I starten blir Yara Birkeland testseilt med besetning om bord, men etter planen skal skipet være helt automatisert i 2020.

En datamaskin blir aldri sliten Ifølge professor Mogens Blanke vil Yara Birkeland øke trafikksikkerheten både til vanns og til lands. Ved å la en datamaskin som aldri blir sliten styre seilingen, vil man unngå grunnstøtinger og kollisjoner mellom skip som skyldes menneskelige feil. Og ved å la skipet erstatte mange hundre lastebiler vil man samtidig øke trafikksikkerheten på de norske veiene.

tendens

Fra skrivebord til dreiebenk Stadig flere forlater sin trygge kontorjobb til fordel for et gammelt håndverksfag. En av dem er Anders Thams, som forlot sin vellykkede karriere i en toppstilling for å bli møbelsnekker. Vi ser på hva det er som gjør at godt betalte funksjonærer velger å bytte ut Excel-arkene med en hverdag hvor det handler om å bygge en stol, brygge et øl eller lage et smykke. Tekst Anders Ryehauge / Foto Andreas Houmann

share 52 2018#05

2018#05

tendens

Anders Thams var midt i det mange vil betegne

som en lovende karriere. Han var 31 år og ansatt i en toppstilling i Finansministeriet i Danmark, med ansvar for kommuneøkonomi og avbyråkratisering. Det hadde gått slag i slag helt siden han var barn. Som sønn av en forsker og en skoleleder var det naturlig at han selv gikk den akademiske veien. Han fikk gode karakterer på videregående og fortsatte videre til statsvitenskap, og da han også fikk gode karakterer der, fikk han jobb i Økonomistyrelsen og deretter en ettertraktet stilling i Finansministeriet. I tillegg var lønnen veldig god. Det neste naturlige skrittet hadde vært å søke videre som kontorsjef for en statlig institusjon. Men denne solrike formiddagen i 2018 sitter Anders Thams på en benk foran en rød mursteinsbygning i en bakgård på Amager i København. Det bråker fra maskiner, og man kjenner lukten av sagmugg når man går gjennom døren. Langs veggene står treverk i nesten alle former og varianter. Dette er verkstedet hans og ett av de stedene han har brukt mest tid de siste fem årene. For istedenfor å klatre videre i karrierestigen valgte han å begynne på nytt. Som møbelsnekker. – Tidligere handlet det mye om regneark, og det var jo

forsåvidt både morsomt og spennende. Likevel følte jeg at jeg manglet noe. Jeg ble mer og mer i tvil om hva jeg ville med jobben min. Samtidig merket jeg behovet for å utfordre meg selv på andre måter enn gjennom den rasjonelle og vitenskapelige tilnærmingen. Jeg manglet den romslige, kreative og formgivende delen. Jeg ante ikke om det var noe jeg ville klare å finne ut av, men det ble tydelig for meg at jeg måtte prøve. Og Anders Thams er langt fra den eneste som har byttet ut kontorjobben med et gammelt håndverk. Med nese for noe annet

I begynnelsen av 2018 kunne The Economist fortelle om høyt utdannede amerikanere som forlater sine godt betalte kontorjobber for å starte såkalte second careers som bryggere, bakere, pottemakere og andre ting. – Den nye eksplosjonen i den håndverksmessige økonomien peker på den moderne økonomiens svikt – og kanskje også på dens fremtid, står det i artikkelen som har fått navnet «Crafting a Life» (oversatt: Forme et liv). Da industrialiseringen gjorde sitt inntog på midten av 1800-tallet, gikk det på bekostning av håndverket, og i løpet av de etterfølgende knappe 100 årene forsvant mange av de tradisjonelle håndverksfagene. Menneskeheten har mye å takke industrialiseringen for, og dagens kontoransatte har en bedre levestandard enn noensinne. Likevel, skriver The Economist, ser vi «intelligente og velstående mennesker i den rikeste delen av verden som skaper seg arbeidsmessige tilværelser som i stadig større grad minner om dem fra tiden før den industrielle revolusjonen. Deres oppblomstring forteller mye om våre ønsker og behov, og den kan gi svar på hvordan vi bedre tilfredsstiller oss selv i fremtiden». – Heltidsansatte får ikke alltid den tilfredsstillelsen fra

Miika Lipiäinen

Whisky. Selv om verken Miika Lipiäinen eller de fire andre grunnleggerne av Kyrö Distillery hadde erfaring med å produsere rye whisky da de startet i 2012, har de hatt stor suksess. I dag har de 16 heltidsansatte, og i 2016 omsatte de for nesten 35 millioner kroner. De har også begynt å produsere rye gin, og i 2015 vant deres Napue Rye Gin «Best Gin for Gin and Tonic» under The International Wine and Spirit Competition. Året etter vant den også gullmedaljen i San Francisco World Spirits Competitions premium gin series.

Fo t o: PR

share 54 2018#05

Annika Gustavsson Smykker. Istedenfor å ha en eller to heltidsansatte har Annika Gustavsson tre deltidsansatte. Det er et bevisst valg slik at de kan bruke halvparten av arbeidstiden på sine egne prosjekter. Hun mener man får mer fornøyde ansatte hvis de også selv føler friheten ved å kunne skape sine helt egne ting ved siden av.

Fo t o: PR

– Vi har alltid søkt etter en større mening med tilværelsen, vi hadde bare andre identitetsgivere i gamle dager. Samtidig har man i dag større muligheter for å innfri verdiene sine i arbeidslivet. Den måten mennesker tenker på arbeid på nå, er veldig annerledes enn for 30 år siden, men mange bedrifter har fortsatt den samme innstillingen. Hvis mennesker skal fortsette å sitte ved et skrivebord fra åtte til fire hver dag, må ledelsen bli flinkere til å synliggjøre meningen med arbeidet deres – utover bare å tjene penger. Den gode smaken

Den følelsen kan 37 år gamle Miika Lipiäinen nikke gjenkjennende til. For fire år siden arbeidet han med utviklingsstrategier for den finske avdelingen av farmasigiganten GlaxoSmithKline. – Mottoet i firmaet var: «Do more, feel better, live longer.» Ingenting i min avdeling var knyttet til det virkelige målet om å helbrede mennesker. Det gikk opp for meg at jeg kunne ha arbeidet for IBM eller Walmart eller et annet stort firma og likevel ha jobbet med akkurat det samme. Det føltes helt feil. Jeg manglet en jordnær forbindelse til det opprinnelige målet, sier han. Da Miika Lipiäinen begynte å leke med ideen om å produsere rye whisky isteden, viste det seg at han ikke var den eneste som hadde det slik. Sammen med fire venner, som var alt fra bioanalytiker til avdelingsleder i en bedrift som produserte båtmotorer, startet han i 2012 whiskydestilleriet Kyrö Distillery vest i Finland. – Det er så mye i samfunnet og i hverdagen som er abstrakt og som vi ikke helt forstår. Det har helt klart vært en avgjø-

55 2018#05

yrket sitt som de opprinnelig håpet på. Resultatet av arbeidet er ofte en abstraksjon, kanskje en analyse, som fører til mye penger som står på en bankkonto, noe som det til syvende og sist kan være vanskelig å finne personlig stolthet i. Kirsten Østergaard er direktør og fremtidsforsker i bedriften Firstmove. Hun har særlig de siste tre–fire årene lagt merke til en lignende søken – bort fra godt betalte kontorjobber til fordel for gamle, tradisjonelle håndverksfag i Norden. Det er i stor grad et storbyfenomen, men utover det er de demografiske trekkene vidt forskjellige. – Felles for de som tar skrittet, er at det handler mindre om å bli direktør for å tjene mye, og i større grad om å få lov til å utvikle og sette sitt eget preg på tingene. Det kan være vanskeligere å finne en dypere mening når man sitter på et kontor. Derfor har håndverket en naturlig tiltrekningskraft, siden man her får hendene ned i materien. Man skaper tingene og ser at de får form, sier hun. Å sette spørsmålstegn ved yrkeslivet sitt er en naturlig forlengelse av bærekraftbølgen, som vi har sett siden årtusenskiftet, mener Kirsten Østergaard. – Det kommer en motreaksjon på å, kort sagt, ha sittet med nesen nede i Excel-arkene i så mange år. Men motreaksjonen har ikke kommet for motreaksjonens skyld. De har kommet fordi det finnes et verdimessig savn, som dagens arbeidsmarked ikke kan oppfylle. Behovet for å arbeide er ikke det samme som det har vært historisk, og som det var for bare 10–20 år siden. Det økonomiske aspektet har havnet i bakgrunnen til fordel for det identitetsmessige, sier hun, og hun fortsetter:

tendens

rende faktor for meg å kunne gjøre noe som deretter kan nytes rent fysisk. Alle skjønner god smak. Drøye 1000 kilometer unna, mot sørvest, er det også den gode smaken som opptar 36 år gamle Leif Klokk. Fra utkanten av Oslo har han drevet bryggeriet sitt Klokk & Co siden 2016. Tidligere forhandlet han kontrakter for oljefelt ved kysten av Norge, men også flere afrikanske land, for den amerikanske oljeservicegiganten TechnipFMC. En ettertraktet jobb som han fikk etter at han fikk sin master i business. – Det var store og lange prosesser og masse byråkrati. Det var veldig interessant og morsomt de første årene. Jeg fikk bruk for det jeg hadde lært under utdannelsen, jeg ble hele tiden utfordret og det var en karriereutvikling i det. Det var kult. Jeg fikk også bruk for dressen min, sier Leif Klokk og smiler. – Når du forhandler med gigantiske oljefirmaer som Total, Eni og Statoil, tar det kanskje fem år før du ser resultatet i form av en kontrakt, og deretter er det noen andre som tar seg av den fysiske byggingen. Etter litt tid, når du har kommet til et visst nivå, starter en form for selvrealisering. Hva er det egentlig du vil oppnå? På et personlig plan har jeg alltid vært interessert i å skape noe. Jeg liker å lage mat, gå turer, arbeide på huset og slike ting. Jeg begynte å vurdere om jeg kanskje også burde jobbe med noe hvor jeg rent faktisk kan se det fysiske resultatet av tiden min – skape noe nytt, få det ut til folk og få direkte tilbakemeldinger.

tor på knappe 100 kvadratmeter med ett som er tre ganger større. Men da han først sa adjø til Finansministeriet for å kaste seg ut i møbelsnekringens kunst, var det som nybegynner, først på selve utdanningen og deretter i den obligatoriske lærlingperioden. – Jeg har alltid lært mye med hodet, og det tar ikke lang tid å forstå en idé. Det er noe helt annet å lære med hendene. For å forstå hvordan man skal slipe noe slik at det ser skikkelig bra ut, må man bare prøve 10 000 ganger. Det er ekstremt frustrerende i starten, sier han og fortsetter: – Men det er 100 prosent verdt det. Jeg hadde bare bruk for å lage noe som skulle kunne bestå testen, om det holder eller ikke, og som møbelsnekker kan man si at den delen er ekstremt tydelig. Folk ser om det er en god eller dårlig stol. Man får en helt annen følelse når man er ferdig med en stol enn når man leverer en rapport på 30 sider. Annika Gustavsson hadde en liknende følelse da hun etter ti år som avdelingsleder i PayEx, ett av Skandinavias største konserner innen betalingsløsninger, tok et års permisjon for å studere smykkedesign. – I løpet av dette året oppdaget jeg at jeg var veldig mye mer kreativ enn jeg var klar over. Det er fort gjort å overse det når man sitter fra åtte til fem på et kontor hver dag og deretter reiser sliten hjem, sier hun. Da hun skulle tilbake til kontoret etter permisjonen, stod det plutselig klart for henne at det ville være helt feil. – Man snakker så ofte om magefølelsen, men jeg tror de fleste har glemt å lytte til den. Isteden lytter man til hodet, som forteller hva som er mest fornuftig. I mitt tilfelle hadde det vært å gå tilbake til min faste og godt betalte jobb, men etter å ha prøvd det andre, var det ikke mulig. Det ville ikke gitt meg den samme tilfredsstillelsen av å få en idé, forsøke å realisere den og relativt raskt deretter se resultatet. I dag driver hun sin egen smykkeforretning i Visby på Gotland og har tre deltidsansatte. For Annika Gustavsson er det viktig å løfte diskusjonen opp på et større eksistensielt plan.

Det man etterlater seg på jorden

I dag driver Anders Thams bedriften Moebe, som har ni heltidsansatte. Nylig måtte de bytte ut sitt opprinnelige kon-

Kirsi Pitkänen

Fo t o: PR

Trekasser. Kirsi Pitkänen arbeider utelukkende med finsk tre, noe som blant annet har ført til at hun har fått «Design from Finland»-merket for «finsk designkvalitet». En av hennes mest populære designer er Tuomaala, en liten trestol av furu. Hun ble inspirert av den trestolen i familiens sauna som alltid veltet hvis man stod feil på den. Hun demonterte den og oppdaget at den bestod av 17 forskjellige deler. Hun mente det ikke var nødvendig for en så enkel stol, så hun produserte en ny i fem deler – som ikke velter når man står på den.

2018#05

Anders Thams

Selvvalgt arbeidsstress

2018#05

Den nye håndverksmessige økonomien har ikke sitt utspring i et opprør mot arbeidsmengden. De fleste som har byttet karriere, arbeider minst like mye nå som tidligere, og ofte

– Hvis man tenker over at man en dag skal dø, blir det også viktigere hva man faktisk bruker tiden sin på – og hva man etterlater seg her på jorden. Det gir meg en enorm tilfredsstillelse å skape noe konkret som har en verdi for andre, også lenge etter at jeg selv ikke er her.

enda mer. Det kan 50 år gamle Kirsi Pitkänen skrive under på. Hun driver bedriften Laatikkokauppa, som selger trekasser, litt utenfor Helsinki. – Jeg har ikke mye fritid, og jeg stresser av og til ganske mye, men til gjengjeld har jeg skapt stresset helt selv. Det er en livsstil jeg selv har valgt. Det er ingen som forteller meg hva eller når jeg må gjøre noe. Jeg kan være her 16 timer om dagen hvis jeg vil, og hvis jeg ikke vil en dag, så trenger jeg ikke å komme. Jeg elsker det, sier hun. Tidligere arbeidet hun ti år som avdelingsleder hos Stockmann, en av Nordens største stormagasinkjeder, men hun begynte å bruke stadig mer tid på å pusse opp gamle vinduer og dører i farens bedrift. Da hun rundt julen 2013 hadde lyst til å gi kunder trekasser som gave, fant hun ingen som var fine nok, så hun bestemte seg for å lage dem selv. De fikk så positive tilbakemeldinger at hun begynte å lage flere, og i 2014 var etterspørselen så stor at hun kunne åpne sin egen butikk. – Jeg elsker lukten av tre, og jeg elsker å bruke tre som materiale for å skape noe. Det har jeg egentlig alltid gjort, men jeg tror bare at det er enkelt å følge flyten i en karriere uten egentlig å tenke over hva man drømmer om. En dag gikk det opp for meg: It’s now or never hvis jeg skal skape noe, sier hun. Hos danske Moebe er planen å fortsette veksten de neste årene. Men det betyr også at Anders Thams er nødt til å lage bedre rammer for seg selv, for i det siste har han nemlig funnet seg selv litt tilbake i sin gamle rolle, hvor mesteparten av tiden går med foran skjermen med årsrapporter, forhandleroppgjør, lønnsutbetalinger og slike ting. – Plutselig sitter man der med Excel-arkene sine igjen, sier Anders Thams og ler litt. For tiden arbeider han med å få ordnet ting slik at han og partnerne hans skal kunne bruke en dag i uken i verkstedet på den kreative og skapende delen. For det var i stor grad nettopp derfor han i sin tid tok sin drastiske, men for ham riktige beslutning. – Da jeg arbeidet for Finansministeriet, ble jeg til slutt grunnleggende i tvil om hvem jeg i virkeligheten var. Det kan være veldig viktig for ens egen identitet å føle at man er i sync med seg selv. Det høres kanskje helt idiotisk ut, men alt dette har ført til at jeg føler at jeg er mer meg selv.

– Det høres kanskje helt idiotisk ut, men alt dette har ført til at jeg føler at jeg er mer meg selv.

2018#05 58 share

VA N N T ET T M E D ST IL

– Hele tanken bak er at man ikke trenger å tenke over at man må ta på og av seg frakken En våt tur i de norske fjellene ble starten på et samarbeid mellom en designer og en økonom. Med det vellykkede kleskonseptet BRGN produserer de vanntette frakker som ikke ser ut som regntøy. Tekst Christoffer Richard Møller / Foto Paw Gissel

Bergen, på Norges vestkyst, er like kjent for sine naturskjønne fjell som for sitt ustabile og regnfulle vær. Man vet aldri når den neste skuren kommer. Derfor var det også en form for klimamessig omveltning da den 39 år gamle designeren Karine Lunde Trellevik og den 33 år gamle økonomen Ros-Mari Tobiassen Gaundal flyttet fra Oslo til Bergen for ti år siden. En omveltning som samtidig sådde frøet til klesmerket BRGN, som på rekordtid har fått stor suksess med regnfrakker forkledd som trenchcoats og parkacoats. Konseptet ble til en oktoberkveld i 2014 da de to venninnene var på en av sine fotturer i de bergenske fjellene. Mens regnet øste ned spurte Ros-Mari Tobiassen Gaundal om Karine Lunde Trellevik også syntes det var vanskelig å finne en fin og presentabel regnfrakk. Ja, det syntes designeren. Hun hadde også problemer med å finne annet enn de tradisjonelle sportsregnjakkene og oljehyrene. De to vennene ble enige om at det måtte være mulig å lage regntøy som ikke gjør at man ser ut som om man er pakket inn i plast. I 2015 startet makkerne klesmerket sitt, som er oppkalt etter byen hvor det er regn mer enn 200 dager hvert år. Ved å kombinere trenchcoatens linjer med regntøyets tekniske kvaliteter har

de skapt vanntette motefrakker til kvinner. På bare 1,5 år har virksomheten tredoblet omsetningen sin, og nå blir regnfrakkene solgt i 45 butikker over hele Norge. Nå vil de to nordmennene la resten av Europa få muligheten til å ta seg gjennom regnskurene på en tørr og elegant måte. Hvordan gikk dere fra idé til virkelighet? Karine Lunde Trellevik: – Istedenfor å ta utgangspunkt i regntøy og deretter prøve å gjøre det moteriktig, snudde vi hele prosessen på hodet. Jeg begynte med å tegne drømmefrakken, og deretter gjorde vi frakken vanntett ved å laminere materialene. Konseptet vårt tar utgangspunkt i at regntøy kan være praktisk og funksjonelt uten at man må gå på kompromiss med god design. Det tekniske skal fungere, men helst være usynlig. Hele ideen er at man ikke trenger å tenke på å ta frakken på og av seg igjen som med annet regntøy. Frakkene våre skal alltid fungere som elegant yttertøy. Kan man ikke være likeglad med hvordan man ser ut så lenge regn jakken sørger for at man er tørr? Karine Lunde Trellevik: – Jo, kanskje hvis det bare regner en gang i mellom.

Men i Bergen er det mer regn enn sol, og mange av byens innbyggere føler at de konstant går rundt i regntøy. Jeg opplevde selv hvor irriterende det var å måtte ha en uformelig regnjakke utenpå de fine klærne mine når jeg skulle til venner, på kafé eller i teateret. Og vi hører at mange andre føler det slik. For eksempel eiendomsmeglere og finansfolk som gjerne vil være pent kledd i forbindelse med arbeid – selv om det regner. Tror dere at regntøyet kommer til å slå an utenfor Norge? Ros-Mari Tobiassen Gaundal: – Vi har planlagt at vårkolleksjonen i 2019 skal ut til både Danmark, Sverige og Storbritannia. Hele Skandinavia har jo det samme ustabile, nordiske været. Samtidig kan man snakke om en skandinavisk stil, som vår frakkedesign beveger seg innenfor. Og Storbritannia er trenchcoatens hjemland, så det er også et naturlig marked for oss.

Karine Lunde Trellevik (til venstre) og Ros-Mari Tobiassen Gaundal har fjernet vokalene i byen der det regner mer enn 200 dager i året – og Bergen ble til BRGN.

Usynlig funksjonalitet Ved å laminere innsiden av stoffene med en vanntett membran kan designer Karine Lunde Trellevik bruke nesten alle typer materialer til BRGNs frakker – også ting man normalt kun ville brukt til vanlige motefrakker. Hetten er gjemt i kragen slik at den ikke avslører at dette er regnfrakker.

2018#05 59 share

I D E E R

S O M

K A N

F O R A N D R E

V E R D E N

Har du ikke tid til å lese hele magasinet? Vær så god: Her er en oppsummering med noen av de beste ideene fra denne utgaven av Share. Du finner enda flere inne i magasinet fra Nordea Private Banking, som handler om unike ideer fra hele verden.

Tekst Karen Gahrn / Illustrasjon Illustrasjoner Erik Pontoppidan. Baksiden av hvert nummer blir illustrert av en ny nordisk illustratør. Pontoppidan er 31 år gammel. Han bor og arbeider i København.

Stueplanten som lampe

Fra tyggegummi til gummistøvler

Varm velkomst

Istedenfor å tenne stålampen kan du trekke stueplanten bort til lenestolen og bruke bladene som belysning. Foreløpig har forskerne klart å pode inn lysbilleenzymer i brønnkarse, og det ser – lyst ut.

Du kjenner følelsen når skoen henger fast i en klump tyggegummi. Nå har et britisk firma bestemt seg for å samle inn brukt tyggegummi og forvandle den uappetittlige massen til for eksempel gummistøvler og plastkopper.

Med appen Welcome får flyktninger hjelp til å komme i kontakt med med bedrifter, organisasjoner og viktigst av alt – helt vanlige mennesker i nærområdet. Appen gjør det mulig å hjelpe med andre ting enn klær og mat.

Hold deg tørr

Kloakkvann blir til øl

Det ser ut som svin

Vi bor i en regnfull del av verden, men man trenger ikke å se kjedelig ut av den grunn. Norske BRGN har fått suksess med vanntette frakker som definitivt ikke ser ut som regntøy, og som kan brukes både på byen og til kontoret.

Ja, det høres litt ekkelt ut. Men det er det ikke. Et svensk bryggeri har lansert en pilsner brygget på avløpsvann. Tanken er å vise at man kan gjenbruke renset avløpsvann – og spare på den dyrebare ressursen.

… men det er havre. Pulled oats minner om pulled pork, men det er betydelig sunnere. Smaken fikk vegetarianere til å hamstre da produktet ble lansert i Helsinki, og nå har det spredt seg til kjøttspisende finner.

Del en vinkjeller

Gressklipping 2.0

Havets Tesla

I en 500 kvadratmeter stor, jordkjølet kjeller under Carlsberg Byen i København gir UrbanWineBox lidenskapelige vinelskere plass til å bygge opp sin helt egen samling av de dyrebare dråpene.

Nå kan ungdom tjene sin første lønn på en trygg og sikker måte ved å utføre småjobber i nabolaget. Alt avtales og betales i en app. I Sverige er det allerede mer enn 30 000 som bruker Yepstr.

Verdens første helelektriske skip skal transportere gjødsel langs norskekysten. Det besetningsløse skipet vil erstatte 40 000 årlige kjøreturer på norske veier og er både en rimelig og klimavennlig løsning.