SPENN 3/22

Vi bygger nå vårt første kontorbygg i massivtre. Vi satser på bærekra ige bygg som alle sertifiseres e er strenge klima- og miljønormer.

Det er allerede signert leiekontrakter med flere store selskaper.

Ønsker din bedri å være en del av et toneangivende teknologisk miljø sentralt i Kristiansand, ta kontakt med vår eiendomssjef Fredrik Andresen på 90 96 01 09.

Posisjonerer seg for fremtiden

Havvind kan bli det neste store industrieventyret for Sørlandet. Utbyggingen av vindturbiner i norske hav områder kan komme i gang allerede mot slutten av 2020-tallet. Ifølge Statnett vil kraft fra sol og havvind være de største kraftkildene i EU i 2050. Nå mobilise res det for alvor. Den norske regjeringen har åpnet to områder, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, for søknader om fornybar energiproduksjon til havs. På Sørlandet har vi med vår leverandørindustri noen sterke fortrinn som blir lagt merke til. Senest i august var olje- og energi minister, Terje Aasland, på havvind-besøk i Agder. For utsetningene for havvind på Agder er gode. En grunn er at utfordringene som kommer med satsingen skaper et nytt mulighetsrom for en sterk leverandørindustri og et næringsliv som står samlet. For dersom havvind skal bli et reelt alternativ trengs det leverandører til blant annet flytende installasjoner, forankringer og tårn. Det er også behov for havner og havneområder til produksjon. Vi trenger teknologien og gjennomføringsevnen, og det mener Rune Klausen, leder i Fremtidens havvind, at vår region har alle forutsetninger for å levere på. Han fortel ler om installasjoner som skal tåle orkaner og krevende forhold, og han mener det er her vi kan ta en posisjon. Kompetansen fra olje og gass skal utvikles videre med en ny målsetning. I denne utgaven av Spenn kan du lese mer om hva som skal til for at vi tar denne posisjonen og hvilke muligheter det gir. Du kan lese om de viktigste aktørene som er involvert, og du får møte to studenter som ser for seg en fremtid innenfor havvind-segmentet. En ting er sikkert: Det er mange som mener at Agder blir viktig hvis vi lykkes med havvind.

HÅKON A. REPSTAD redaktør

22 / PROFILEN / Gina Lund / Hvor begynner man når man som ny statsforvalter får oppgaven med å utrede en mulig deling av Kristiansand kommune?

36 YRKET MITT / Sommelier / Hva du om vinkelnere? Lene Pedersen Smag og Behag oppklarer gjerne vanlige misforståelser.

innhold

06 På Sørlandet

08 På møte Stafettintervjuet Lederpraten Hovedsaken Fem ting du bør vite Profilen NiKR mener Bedriften Gründeren Yrket mitt  Nye medlemmer Spaltisten Om næringsforeningen

12 / HOVEDSAKEN flytende, og Norge er i posisjon til å ta markedsandeler knyttet til havvind internasjo nalt, mener mange av dem som følger utviklingen tettest. I hovedsaken ser vi nærmere på hva havvind kan bety for næringslivet i Agder.

10 / LEDERPRATEN / Even Øgrey Brandsdal / –  Mange har nok en oppfatning av meg, spesielt hvis de er interessert i Start.

28 / BEDRIFTEN / Foss Fabrikker / Det er ikke bare innredningen fra Fossbad som varer i flere tiår. Mange av de ansatte ved birkenesfabrikken har også holdt stand i 20, 30 og 40 år.

SPENN

19. årgang

Ansvarlig redaktør Håkon A. Repstad

Redaktør Heidi Løland-Andersen/ Tekststudio

Tekst og foto Jan Frantzen, Hilde Eskild/Tekststudio, Eva Kvelland, Håkon A. Repstad, Ingrid Michal sen, Erling Slyngstad-Hægeland Forsidefoto CharlieChesvick/iStock Design Lyche Design

Trykk Synkron Media Opplag 6300

Annonser Anne Marit Thomassen tlf. 48 99 77 34

Materiellfrister og priser se nikr.no SPENN følger prinsippene i Redaktørplakaten

Utgiver

Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NiKR) Kristiansand Chamber of Commerce tlf. 99 23 80 00 www.nikr.no //////////////////////////////////////////

KORT&GODT

ÅTTE LIKESTILTE BEDRIFTER

Denne høsten er fire bedrif ter blitt resertifisert i Likestilt arbeidsliv, og fire nye er blitt sertifisert. Likestilt arbeids liv er en sertifiseringsordning for både private og offentlige virksomheter, som skal bidra til større grad av likestilling og mangfold i arbeidslivet. I år mottok Agder fylkeskom mune, Finansforbundet, NAV Agder og MHWirth sine første sertifiseringsplaketter. GE Healthcare, IKEA Sørlandet, Avigo og Kristiansand kom mune ble resertifisert for tre nye år. Tildelingen foregikk i Arendal gamle rådhus, under Arendalsuka 2022.

Kilde: Agder fylkeskommune

///

PRIS TIL MUSEET

Det internasjonale prosjek tet «Identity on the Line», ledet av Vest-Agder-museet, er tildelt European Museum Academy Award. Prisen er i år delt ut for femte gang, og for første gang til et prosjekt ledet av et norsk museum. Prosjek tet utforsker fellestrekk ved migrasjon og dens innvirkning på fremtidige generasjoner – barn og barnebarn. Viktig tematikk er identitet, grunnleg gende menneskerettigheter og diskriminering, såkalt vanskelig historie, opplyser museet.

Kilde: Vest-Agder-museet

///

– Takknemligheten er enorm

Prisen til Årets bedrift, Årets initiativ og Årets unge leder ble delt ut på hagefesten, til stor applaus fra nærmere 700 feststemte deltagere.

– Jeg har ikke ord. Takknemligheten er bare helt enorm, sa en tydelig rørt Jens Øystein Eide fra scenen.

Han mottok prisen for Årets bedrift av jury leder Jill Akselsen, styreleder i Næringsfore ningen, under Næringsforeningens hagefest i august. I juryens begrunnelse står det at Jens Eide AS har klart seg godt i konkurransen med de store: «De har et ungt arbeidsmiljø og mang fold i arbeidsstyrken. De har stått for innovasjon i eksisterende virksomhet og kan vise til bære kraftig produksjon, ved å bruke biprodukter og ved at produksjonen foregår lokalt ...» Det trek kes også fram at slakter Eide har markert seg med en tydelig stemme i strømkrisen.

Vinner av Årets Initiativ ble Bærekraftfesti valen.

– Tusen, tusen takk. Det er utrolig stas å vinne denne prisen. Det veldig mange andre gode initia tiver i regionen, så dette er veldig stort for oss, sa daglig leder i Bærekraftfestivalen, Emma Lunden.

I juryens begrunnelse trekker de blant annet fram at festivalen både inspirerer og utfordrer: «Gjennom et smittende engasjement til å ta ansvar, stå sammen om målene og inspirere til innovasjon. De gjør et viktig bidrag for å bygge

opp omdømmet til regionen, som er viktig for å beholde ung kompetanse …».

Hege Julianne Nevestad (33), hotelldirektør på Caledonien, stakk av med prisen for Årets unge leder. I begrunnelsen legges det vekt hvordan Nevestad har håndtert en tøff start på lederrollen: «Kun noen måneder etter oppstart traff pandemien, noe som rammet særlig denne bransjen hardt. Like fullt stod hun støtt gjennom stormen, og har vært en synlig leder som snakket med en klar og tydelig stemme i media gjennom de siste årene. …»

Selv om hotelldirektøren var på utenlands reise under prisutdelingen, var gleden minst like stor.

– Det er en pris som jeg verdsetter veldig, veldig mye. Det betyr ekstremt mye for Cale donien og mine kolleger også. Prisen er en skikkelig motivasjonsfaktor for å yte videre, sa hun i en videohilsen da hun fikk vite om tildelingen.

Nærmere 700 hagefest-deltagere var samlet under prisutdelingen i Tresse.

Håkon A. Repstad

Foto: Marcel Tiedje

Under utdelingen vanket det stor applaus, blomster og maleri fra Bi-Z til Årets bedrift, Jens Eide.

Programmet for årets tech- og næringslivs konferanse ble presentert under en partnersamling tidligere i høst. 28. og 29. september braker det løs i Kilden.

En møteplass for fremtiden

Årets tema tar for seg det teknologiske skiftet, bærekraftig verdiskapning og morgendagens arbeidsliv.

«Innholdet er relevant for alle. Vi står overfor – og skal igjennom de samme utfordringene

– FRODE T. UGLAND

– Vi har fått til et fantastisk program i år. Jeg er veldig stolt av alle de virksomhetene som er med på å bygge konferansen, forteller Frode T. Ugland, daglig leder av Techpoint.

Vi møter ham etter en partnersamling hvor programmet for 28.–29. september ble pre sentert. Nytt av året er at konferansene «Glo bal Impact» og «Norwegian Digital Travel Conference» har blitt en del av Techpointkonseptet.

Det er mange virksomheter som ønsker å bli en del av Techpoint-nettverket, forteller Ugland. Han tipper at det i løpet av 2023 vil være omtrent 60 partnere som jobber sammen for å forme tech- og næringslivskon feransen. I dag er det 28, med flere på vei inn.

– Denne arenaen betyr enormt mye. Innhol det er relevant for alle. Vi står overfor – og skal igjennom de samme utfordringene. Dette er temaer som er universelle, enten det handler om bærekraft eller teknologi, forteller han. Digital transformasjon, miljømessige utfor dringer og morgendagens arbeidsliv er blant overskriftene i programmet. Og snart kommer altså toppledere og gründere, fra selskaper

som Google og Kahoot, til Kristiansand for å snakke om disse temaene.

– Jeg tror dette har stor betydning for næringslivet i regionen, og at de som besøker Techpoint vil få nye ideer og nye relasjoner i løpet av konferansen, sier Ugland. Han peker på hva Arendalsuka har fått til:

– På samme måte som at Arendal trekker til seg resten av Norge en uke i august, så ønsker vi et Norge som kommer til Kristian sand en uke i september fremover.

Næringsforeningen er med som hoved partner til konferansen. Administrerende direktør, Trond Backer, forteller at Techpoint utvikles som en nasjonal møteplass og næringslivskonferanse i Kristiansand.

– Årets tema og program treffer svært godt med tanke på de utfordringer og mulig heter næringslivet akkurat nå står overfor. Techpoint 2022 stiller med en imponerende line-up av foredragsholdere, spennende fag spor og parallelle arrangementer, så dette ser vi virkelig frem til å delta på, sier Backer.

Håkon A. Repstad

Foto: Techpoint

VISSTE DU AT?

Barn av høyt utdannede har i snitt ti grunnskolepoeng mer enn barn av foreldre som bare har grunnskole (47,6 mot 37 poeng) Kilde: Norstat

KRIG OG KRAFT Anne Gjerden, Agder Energi

1Hva er det viktigste dere gjør på jobb?

APPEN

FLXBL

– For meg betyr det mye å jobbe i et selskap som leverer fornybar energi og bi drar i det grønne skiftet. Det å forvalte den lokale vann kraften vi har på Agder og samtidig være en bidragsyter til et bærekraftig samfunn er viktig for meg.

3Hvem eller hva har gjort mest inntrykk på deg i det siste? – I min arbeidshverdag følger vi utviklingen i kraftmarkedet og prisen på råvarer tett. Krigssituasjonen i Europa og hvordan energi blir brukt som våpen gjør et stort inntrykk på meg hver dag.

2Hva er en god arbeidsdag for deg?

Det er å møte mine dyktige og hyggelige kollegaer på kontoret, ha et høyt aktivi tetsnivå med gode diskusjo ner og god kaffe!

4Hvem for tjener skryt? – Jeg vil gi skryt til Women in Business som gjør en viktig jobb med å synliggjøre dyktige kvinner på Sørlandet. Regionen vår ligger langt bak på likestilling, og mangfold i styrer og ledelse er en ekstremt viktig fak tor for å bedre og utvikle næringslivet vårt.

5Hvem gir du stafettpinnen videre til? – Liv Austad Iversen, NES Advantage

Appen gjør det enklere for frittstående instruktører å tilby sine treningstjenester. Treningsglade kan melde seg på timer i nærheten av der man er, og man betaler bare for treningene man faktisk går på. Flxbl er utviklet i Kristiansand. I NÆRINGSLIVET

Ruth Kristine Reme Grindberg Trevarefabrikk

Uten tvil å redusere strømpriser. Nå er det helt ellevilt og en katastrofe for både private husholdninger og bedrifter. Usikker heten hindrer vekst og nyetablering i en tid hvor inflasjonen ser ut til å sette fart.

Å utnytte alle fordelene mangfold gir oss. Som en leverandør av personell så hyller vi det faktum at Kristian sand er blitt en metro pol når det kommer til mangfold og positive ulikheter. Dette kom mer til å sørge for en enda større lokal vekst i tiden fremover.

Forbrukerinnsikt. Solid innsikt kan gi en god pekepinn på hvorvidt bedrifter job ber strategisk riktig eller ei. Hvis innsikten viser at målgruppen har endret sine vaner og handlemønstre, er det sannsynligvis lønnsomt å tilpasse seg deretter.

Å hindre en bråstopp av markedet. Vi er på vei mot full oppbrem sing som følge av usik kerheten i økonomien. Det offentlige må ta ansvar og sørge for at planlagte bestillinger og prosjekter blir satt i gang og gjennomført.

HVA SYNES DU ER DEN VIKTIGSTE SAKEN PÅ SØRLANDET NÅ, OG HVORFOR?

Pål André Bjørnstad Drift Sør

Stine V. Bernander VikingBad

Tomas Johan Lie Marnar Bruk

EVEN ØGREY BRANDSDAL (43)

Stilling Daglig leder i Phonero Fra Kristiansand Bakgrunn For retningsutvikler i Netthandelen, daglig leder i Våg Fotballklubb og administrerende direktør for IK Start og Effera AS.

TRE PRINSIPPER FOR LEDELSE

1 – Gi tillit og ansvar, og inklu der alle. Unngå detaljstyring, de ansatte kan opp gavene sine best.

2 – Kommuniser godt og tydelig. Vis sammenhengen mellom de ulike oppgavene i selska pet og få eierskap til det som skjer.

3 – Ha det gøy på jobb. Sørg for at de ansatte trives og opplever job ben som givende. Trivsel skaper kreativitet.

Phonero-sjef Even Øgrey Brandsdal hadde sine tøffeste dager på jobb da han var Start-leder. Men først og fremst lærte han mye om å vinne og tape som et lag.

– JEG HAR LÆRT MYE OM LAGSPILL

Du har et kjent etternavn i regionen, hva tror du det betyr for hvordan du blir møtt i næringslivet? – Mange har nok en opp fatning når de møter meg, spesielt hvis de er interessert i Start. Jeg har også en bror som gjerne stikker hodet frem, og det er ikke sjelden at folk trek ker paralleller mellom oss. Jeg har hatt noen negative opplevelser på grunn av enkeltes forutinntatthet, men generelt møter næringslivet meg med et åpent sinn. Det må man også kunne forvente.

– Du har gjort litt av hvert siden du ga deg i Start. Har det vært utfordrende å «lande»? – I Start fikk jeg stadig tilførsel av adrenalin, så til en viss grad, ja. Jobben i Start var unik på mange måter, og ble mer en livsstil enn en jobb. Det gjorde at jeg måtte bruke litt tid til å stake ut kursen videre, men jeg landet på at jeg fortsatt har masse igjen å lære innenfor ledelse.

– Hva var det viktigste du tok med deg fra Start jobben? – Det var å holde hodet kaldt når det stor mer. Utover det har jeg lært mye om lagspill. Hvis du skal vinne en fotballkamp må forsvarsfireren være påskrudd, keeperen bør ha en god dag, strategien fra treneren må være riktig og treneren må føle tillit fra ledelsen – og så videre. Det er mange små detaljer som utgjør en felles identitet og kultur som gjør at vi vinner og taper sammen. Det tar jeg med meg videre. Det spiller ingen rolle hvilken posisjon man har i et selskap – alle er viktige.

– Hvorfor har du sagt ja til Phonero-jobben? – Det trigger meg å lede et så stort selskap med mange men nesker, og jeg tror jeg kan utvikle meg mye som leder

her. Det er en bransje med høyt tempo, det skjer noe hver eneste dag. Det har jeg savnet fra tiden i Start. Det er alltid nye muligheter, og det får jeg litt adrenalinkick av. Man jobber langsiktig, men lever likevel i det kortsik tige. Phonero er en ung, fremoverlent organisasjon med en svært stabil ledergruppe. Fundamentet er sterkt, så er det min oppgave å videreutvikle organisasjonen og skape merverdi.

– Hva anser du som dine fremste styrker som leder? Og hva vil du bli bedre på? – Jeg har en positiv tilnær ming til fremtiden, og ser ikke så mange mørke skyer. Jeg vet at de er der innimellom, men fokuserer ikke på dem. Jeg er opptatt av at alle skal bli inkludert og føle på tillit og ansvar. Det gjør også min jobb enklere at jeg stoler på at andre tar de riktige valgene. Jeg kan kaste for mange baller i luften, og må bli bedre til å fokusere på én ting av gangen. Jeg må også minne meg selv på at jeg ikke alltid trenger å si hva jeg mener, og heller lytte mer til dem som sitter rundt bordet.

– Hva har vært din tøffeste dag på jobb som leder?

– Det var da jeg skjønte at vi måtte nedbemanne i Start. Det tyngste var perioden før dette ble kommunisert til de ansatte. Det kjentes vondt å smile til mennesker som var uvitende om at de snart skulle miste levebrødet sitt. Det føltes illojalt.

– Hva bør du ha oppnådd når du forlater jobben i Phonero? – Min primære oppgave er å legge til rette for de ansatte, og konsekvensene skal være at kundene blir mer fornøyde og resultatene bedre. Det aller viktig ste for meg er å skape en arbeidsplass hvor folk trives. Arbeidsglede er et fundament for all suksess.

TEKST JAN FRANTZEN FOTO ERLING

DET SPILLER INGEN ROLLE POSISJON HAR SELSKAP ALLE VIKTIGE

FLYTENDE HAVVIND

Vindturbiner til sjøs er fremtiden, og både nasjonalt og regionalt jobbes det med å ta markedsandeler. Men i hvilke bransjer kommer de nye arbeidsplassene?

Rune Klausen i Fremtidens havvind og Isabelle-Louise Aabel i NODE mener Agder har gode forutset ninger for å bli viktig innenfor havvind.

Et klimanøytralt Europa innen 2050 – det er det det handler om. Det er EU-kommisjonens mål, og årsaken til at havvind nå er høyt på agendaen. Det trengs effektiv fornybar energi for å kunne fase ut fossilt brensel.

Dette angår i høyeste grad vår region. Og ingen vet det bedre enn Rune Klausen og Isabelle-Louise Aabel, som sitter i lokalene til næringsklyngen GCE NODE. Klausen er leder for det regionale samhandlingsprosjek tet Fremtidens havvind, som jobber for å posisjonere Agder innenfor havvind. Aabel er prosjektleder for bærekraft og EU-prosjekter i NODE. De to kan snakke om havvind i time vis, uten engang å trekke pusten.

– Norge har nå anledning til å ta markeds andeler knyttet til havvind internasjonalt.

Og Agder er en region som er kommet langt med å samle de viktigste aktørene for å nå det målet, fastslår Klausen.

Har alle forutsetninger. I Norge planleg ges det for en utbygging av 3 GW med hav vind i områdene Sørlig Nordsjø II og 1,5 GW ved Utsira Nord. I tillegg har regjeringen varslet en tildeling av areal for 30 GW med vindkraft til havs innen 2040.

Det betyr muligheter, ikke minst i Agder, hvor det er bygget mye kunnskap og kompe tanse innen olje og gass. Den kompetansen kan utvikles og innoveres videre, og brukes innenfor havvind.

– Installasjoner til flytende havvind er ikke gjort før, og de skal masseproduseres og stå i orkaner og krevende forhold. Det er her vi kan ta posisjon. Ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Vi trenger god teknologi og

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

god gjennomføringsevne, og det har vi alle forutsetninger for, sier Klausen.

Regjeringen har et håp om at det første norske havvindfeltet er i drift innen 2030. Og en operativ havvindpark vil innbefatte mange omfattende leveranser fra en rekke ulike aktører.

– Vindturbinene krever forankringssyste mer, fraktefartøy og kraner for å sette dem opp. Hvem i vår region kan gjøre det? Vi har flere muligheter når det gjelder produksjon, montasje og sammenstilling av både bunn faste og flytende vindturbiner. Det er store enheter som skal bygges, og i Lindesnes, Lyngdal og Farsund er det store områder med lagringsplass både på land og til vanns, i tillegg til en velutviklet logistikkhåndte ring, sier Aabel, og slår fast at fagkompe tansen som kreves på sikt er svært bred.

– Det er lett å tenke at man trenger en haug av ingeniører som er spesialister innen for nybar energi. Det er absolutt behov for dem, men det kreves også mange andre tjenester for å få dette opp og stå. Vi trenger jurister, statsvitere, prosjektutviklere, innovasjons arbeidere, skribenter, oversettere, økonomer og sjøfolk. Det vil være behov for svært mange ulike fagfelt, konstaterer Aabel.

Enormt potensial. Fredrik Andersen Bjørni og Torjus Aasrum Midtgarden er blant de som ser for seg en fremtid innenfor hav vind-segmentet. Begge studerer industriell økonomi og teknologiledelse ved Universi tetet i Agder, hvor de nå gyver løs på femte klasse.

– Havvind er veldig nytt, og veldig spen nende. Og jeg tror det har et enormt poten sial til å bli mye av den nye energikilden. Det at man kan plassere noe så langt unna land, slik at det ikke påvirker mennesker, og samtidig produsere store mengder energi til

fastlandet, gjør det veldig spennende. Det kommer til å bli stort i hele verden de neste årene, mener Andersen Bjørni, som i likhet med Midtgarden skal ta en master knyttet til havvind og flytende vindturbiner.

– Man ser jo at Norge skifter litt retning. Oljenæringen skal fases ut, og havvind er potensielt en betydelig erstatning for dette. Det er et stort fokus på miljø og bærekraft, og havvind peker seg ut som noe som er innovativt og fremtidsrettet. De typiske oljeselskapene i Agder-regionen ser at de må omstille seg, sier Midtgarden.

Gode jobbmuligheter. De to studentene er mest interessert i prosjektledelse i forbin delse med etablering av vindparker.

– Vi synes det å jobbe med det overord

VISSTE DU AT?

Den norske regje ringen har åpnet to områder, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, for søk nader om fornybar energiproduksjon til havs.

Fredrik Andersen Bjørni og Torjus Aasrum Midtgarden har valgt studier ut fra ønsket om å jobbe med frem tidens energieventyr.

VI KAN TA POSISJON. IKKE BARE I NORGE, MEN OGSÅ INTERNASJONALT.

– Rune Klausen

FAKTA OM HAVVIND

Norge har vedtatt å kutte sine klima gassutslipp med 50–55 prosent fra 1990-nivå innen

Ifølge Europakommisjonen må det bygges om lag 45 GW havvind i Europa innen 2030 og totalt 300 GW innen 2050.

en viktig rolle i det. Men vi er skeptiske til at det blir for mye hastverk, slik at man plas serer turbinene på feil sted med hensyn til viktige miljøverdier. Særlig må man ta hensyn til sjøfugl og trekkfugl. Om det set tes opp mange nye installasjoner der det er fugletrekk, kan det ha konsekvenser. Da er det viktig at man forsøker å minimere forstyrrelsene så mye man kan, enten ved å stanse turbinene når fugler passerer, eller å plassere turbinene på steder hvor det er mindre utfordrende. Det er helt sikkert mulig å finne gode løsninger, men da må vi ikke begynne med feil fot, sier han.

– Har du tiltro til at dette blir godt løst?

Ifølge Statnett vil kraft fra sol og havvind være de største kraft kildene i EU i 2050.

SINTEF mener at Norge har et potensial for nær mere 50 000 årsverk innenfor havvind i 2050.

– Nei. Vi er usikre på hvor mye hensyn som faktisk blir tatt. Vi hører mye om nærings konflikt mellom fiskeri og havvind, og det tror vi helt sikkert blir løst, men dyrene har ikke noe stemme i denne diskusjonen. Hvis man skal være sikker på å få dette til uten store negative naturkonsekvenser, må man ta sjøfugl- og trekkfuglsituasjonen på alvor og bygge opp kunnskap, sier han.

Isabelle-Louise Aabel mener det stadig gjøres innovasjoner både innen forurensing og forstyrrelser av dyreliv.

VISSTE DU AT?

Vindkraft til havs er den raskest voksende formen for fornybar energiproduksjon.

nede bildet rundt planlegging, økonomi og lønnsomhet er det mest spennende. Derfor har vi har valgt en kombinasjon av økonomi og ledelse, sammen med ingeniørgraden. Vi speider mot den økonomiske delen av bran sjen, sier de to.

Jobbmulighetene tror de vil bli svært gode – i alle fall på sikt.

– En stor omstilling i næringslivet er ikke gjort på et par år. Om det ikke skulle åpne seg muligheter med en gang vi er ferdig utdannet, er det mulig når vi har fått mer erfaring. I dag er det ikke mange som har erfaring fra studier innenfor havvind i det hele tatt, sier Midtgarden.

Miljøspørsmål. Det finnes også skeptikere til havvind. Ikke minst en del av dem som brenner for natur og miljøvern. Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, sier at havvind kan bli et viktig bidrag til forny bar kraftproduksjon. Han har imidlertid noen bekymringer.

– Vi trenger mer fornybar kraft for å fase ut det fossile, og jeg tror havvind kan spille

– Jeg kan love at alle de kloke hodene som er bekymret for fugl, fisk og dyr vil gå «all in» for å sikre at dette ivaretas best mulig. Vi ser en særdeles løsningsorientert tilnærming til markedet, nettopp fordi det er så viktig å få dette til. Vi er helt avhengig av vindenergi for at kloden vår skal kunne overleve, sier hun.

Utfordringer. Klausen og Aabel peker på kapasitet, råvaremangel og manglende tek nologi som andre utfordringer før havvind er et reelt alternativ.

– Det er mye teknologiutvikling som ikke er gjort ennå. Det er en utfordring, men også en mulighet. For det er mangel på leve randører til flytende installasjoner, forank ring, tårn, glassfiber og logistiske løsninger til utbyggere, og dessuten havner og havne områder til produksjon, sammenstilling og drift. De gode løsningene er ikke funnet ennå, og det gir store muligheter for leve randørindustrien i vår region. Som regel må man skrape og klore og krype for å komme seg inn i et nytt marked, men her finnes det et ekstremt behov, sier de to. En annen utfordring er naturligvis økonomi.

– Man trenger mangfoldige milliarder

Truls Gulowsen

i investeringer både i arealer, infrastruktur og produksjonslinjer for at dette skal bli effektivt og attraktivt. Vi er nødt til å se på en risikoavlastning hvor staten er villig til å ta en del av satsingen på infrastruktur, sier Klausen.

Han ser utfordringene, men han ser først og fremst muligheter. Sammen med Aabel deltok han i april på en av Europas største havvindmesser, Wind Europe i Bilbao i Spania. Her møtte sørlendingene flere av de store europeiske utbyggerne som viser interesse for Norge. I slutten av september

reiser de til en lignende messe i Hamburg, sammen med en stor delegasjon fra næringsliv og politisk ledelse i Agder.

– Vi skal knytte kontakter, vise frem vår kompetanse og våre havnemuligheter, og trekke utbyggerne til vår region. Det vil kunne gi internasjonale ordre til leverandør industrien i Agder allerede nå. For dette skjer rett utenfor her, i vår andedam. Vi er nær Skottland, nær Danmark, egentlig nær overalt. Og potensialet er enormt. Men der som vi venter, har vi allerede tapt. Vi må ta posisjon, og vi må gjøre det nå, sier Klausen.

SOM REGEL MÅ MAN SKRAPE OG KLORE OG KRYPE FOR Å KOMME SEG INN I ET NYTT MARKED, MEN HER FINNES DET ET EKSTREMT BEHOV

– Isabelle-Louise Aabel

Store ambisjoner

Flere bedrifter i landsdelen forbe reder seg nå på å utvikle tjenester og infrastruktur innenfor havvind.

En av dem er Global Ocean Technology (GOT) i Mandal.

– Vi vil bygge og utvikle havnerettet infra struktur. Det vil si arealer for sammen stilling og installasjon av bunnfaste og flytende vindturbiner samt tilhørende havnerelaterte tjenester, forteller GOTdirektør Øystein Sunde Pedersen.

Han forteller at selskapets ambisjonsnivå strekker seg godt utover norsk sektor.

– Mulighetsrommet har økt betydelig de siste månedene, med oppskalert ambi sjonsnivå i hele Nordsjøen. Vi tror at med utgangspunkt i store tilgjengelige industri arealer har vi mulighet til å være en aktør i eksport av havvind. Vi kan være en loka sjon for sammenstilling og utskiping av komponenter og hele strukturer til havvind felt i Skottland og andre nærliggende nord sjøland. Dette vil kreve at det bygges ut en infrastruktur som klarer å håndtere den oppdragsmengden som kommer. Det betyr at vi må være i front i utvikling av teknologi og løsninger som gjør installasjon og opera sjon mest mulig effektivt, forklarer han.

Foreløpig er GOT i en konseptfase, med mye usikkerhet.

– Det er risiko knyttet til en tidligfase, fordi man ikke vet hvordan industrien vil

utvikle seg. Nå som vi har fått definert et ambisjonsnivå for norsk sektor, opplever vi at det blir mer fart på alle slike prosesser. Vi undersøker nå hvordan logistikken skal se ut, hvor mye areal som kreves, og hvilke løsnin ger som er tilgjengelig. Utfordringene er at alt som handler om havvind er veldig stort. Dimensjonene på tårn, understell og turbiner er stort og tungt, og det kreves store arealer og nye løsninger for hvordan man håndterer så store enheter, sier Pedersen.

På teknologisiden jobber GOT blant annet med de Kristiansand-baserte bedriftene Nekkar og Ocean Infinity.

– Alle som leverer til havvind på Sørlandet kommer til å ha behov for ny kompetanse, nytt personell og nye partnere fremover. Dette kan bli en stor ny stor industri for leverandører av fysiske enheter og tjenester i regionen, men også for teknologiaktører er det en stor mulighet til å skape arbeidsplas ser og fremtidsrettede grønne arbeidsplas ser, avslutter Pedersen.

Men også andre bransjer kan bidra. I Flek kefjord håper arkitektkontoret Kristiansen & Selmer-Olsen, med sine 14 ansatte, å få en rolle i utviklingen av havvind-anlegg.

– Vi har ambisjoner om å komme inn i dette segmentet, og over tid kan havvind bli veldig viktig for oss, sier daglig leder Marvin Birkeland.

– Vi kan levere arealplanlegging og arkitek tur til landbaserte anlegg, serviceinstalla sjoner og administrasjonsbygg, som vil bety et samarbeid med blant andre rådgivende ingeniører innen elektro, betong, ventila sjon, vann og avløp – i tillegg til kommuner og entreprenører. Havvind kommer til å bety mye for hele Lister-regionen, konsta terer han. ■

« Utfordringene er at alt som handler om havvind er veldig stort»

– ØYSTEIN SUNDE PEDERSEN

Øystein S. Pedersen Marvin Birkeland

Foto: CreativeNature_nl/iStock

Julebord

Julebordsesongen er snart i gang og nå er tiden inne for å planlegge hvor og hvordan dere skal finne den ultimate julestemningen

VELKOMMEN TIL JULEHUSET

Det er mange grunner til å holde årets julebord hos oss på Julehuset. Her kan du nyte smaken av svineribbe, pinnekjøtt, riskrem og det som hører julen til. I tillegg til julens klassikere er det også mulig å sette sammen en meny spesielt til deres behov!

I andre etasje finner du våre selskapslokaler hvor dere får et lukket lokale for dere selv med egen bar hvor vi skal sørge for at dere får tidenes julebord. oss en epost, så sender vi deg hele julemenyen! Telefon 38 09 91 88

KLASSISK JUL HOS RASMUS

Lite eller stort selskap – vi er klare for å arrangere deres julebord!

Hos oss kan du nyte smaken av lutefisk, ribbe, pinnekjøtt, riskrem og det som hører julen til – eller vår a la carte og våre spennende smaksmenyer.

Vi er også meget stolte av vinkartet vårt, og våre sommelierer velger mer enn gjerne ut vin som hever smaken på måltidet. Ta kontakt for full meny. Vi har også mulighet for selskap i eget rom. post@cafe-rasmus.no • Telefon 97 18 70 70

Ett gavekort - 12 smakfulle muligheter. Våre gavekort kan byttes i mat og drikke på alle våre søsterrestauranter. Kjøp i restaurant eller på mat-uteliv.no

Bærekraft

1Vær en endrings agent. Det blir sagt at den stør ste feilen vi gjør når det kommer til bærekraftarbeid, er å tenke at det er noen andre som skal gjøre jobben. Tenk at det nå er du som tar initia tivet og sørg for å komme i gang, så kan du koble på andre kolleger etter hvert. Alle avdelinger, fagom råder og direktør områder må med Det er på tvers vi skal jobbe nå – og i hele organisa sjonen! Og vel så viktig: Sørg for å forankre bære kraftarbeidet i ledelsen, det er helt nødvendig å forankre det der hvor beslutnin gene tas. Tål å være litt upopu lær blant kolleger i en periode (det går over), ingen er umiddelbart po sitive til endring. Bærekraftarbeidet går i disse dager over fra å være idealisme til kon kurransefortrinn.

2Start med to til tre bærekraftsmål. Ta utgangspunkt i FNs bærekraftsmål, dette er verdens felles arbeids plan for å utrydde fattig dom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Velg ut to til tre relevante bærekrafts mål og jobb med disse. Flere av bærekraftområ dene finnes det sertifise ringer og partnerskap for. Når du har identifisert hvilke bærekraftsmål din arbeidsplass bør ta tak i først, kan du gå videre til neste steg.

3Søk kunnskap og finn fellesskap. I bærekraft arbeidet er det samar beid som gjelder, ikke spisse albuer. Søk partner skap og kontakt gjerne Klimapartnere i din region, her er et godt sted å star te for å stifte bekjentskap med kommuner, bedrifter og universitet i din region, med fokus på å redusere utslipp og finne nye grøn ne løsninger. Det finnes mange bærekraftprogram for bedrifter, finn det som passer din arbeidsplass. Meld deg på og knytt kon takt med andre som deltar i programmet. Kanskje er Miljøfyrtårnsertifisering noe for dere? FNs bære kraftsmål vil i denne sam menheng være relevant avhengig av hvilke kriterier virksomheten sertifise res etter.

4

Kom i gang med klimagass regnskap. You can't manage what you don't measure, eller sagt på en annen måte: Man kan ikke styre det man ikke måler. Pass på at dere ikke sty rer i blinde. Det enkleste tiltaket for å få oversikt over klimagass utslipp, er å føre regnskap. I tra disjonelle klimagassregnskap fører man oversikt over direkte og indirekte utslipp – start gjer ne med de direkte og beveg deg deretter over på de indirekte utslippene. Hvert tonn teller!

Sett dere klimamål. Klarer dere å matche målene i Parisavtalen? Vil bedriften du jobber i tjene penger i en verden som når klimamålene og begrenser opp varmingen til 2°C eller lavere?

Verdt å tenke over og ta tak i, på Sørlandet har vi mye å gå på når det gjelder å kutte utslipp.

5Jobb kontinuerlig, og se mulighetene i det grønne skiftet! Sliter du med å smitte sjefen med bærekraftiveren din? Bruk disse argumentene: a) Det gjør arbeidsplassen din mer konkurranse dyktig, b) Dere blir en mer attraktiv arbeidsplass og dere stiller sterkere i konkurransen om å tiltrekke dere den beste kompe tansen, c) Bærekraftarbeid bør være en del av risikovurderin gen i alle bedrifter, d) Arbeidsplassen din feier for egen dør og tar ansvar for bærekraft i eget hus.

Krav fra EU kommer i forrykende tempo! Økte krav gir økte muligheter. Vær kritisk til innkjøpsrutinene på jobb, still stren gere miljøkrav, etterspør miljøsertifiserte varer og tjenester. Vær «på ballen» og bli morgendagens vinnere i næringslivet!

ANETTE STAVE SEVERINSEN Leder for Klimapartnere Agder

STATENS KVINNE I AGDER

Pollen. Trefoldighetskirken. Byfjor den, Tromøy og Hisøy. Alt som er vakkert med Arendal er enda litt vakrere fra Fløyheia. Her ligger Statsforvalterens bygg, og her sitter Gina Lund med den flotteste utsikten av alle.

– Det er helt utrolig. Hvis jeg hadde hatt stolen vendt mot vinduet, ville jeg ikke fått gjort stort, humrer hun.

Og det hadde ikke gått. For hun har mye på agendaen. Ikke minst utredningen om deling av Kristiansand. Statsforvalteren skal på oppdrag fra regjeringen utarbeide et kunnskapsgrunnlag som skal informere om relevante forhold og konsekvenser for sam funn og innbyggere.

– Vi skal lage et best mulig kunnskaps grunnlag, slik at man kan få tatt en beslut ning basert på det og derfra gå videre. Jeg er veldig opptatt av det at vi skal videre også.

Vi har ett liv på denne kloden og skal gjøre det best mulig for flest mulig, sier Lund. Og beskriver oppdraget som krevende.

– Det er mange mennesker som har et sterkt engasjement i det å være en del av Kristiansand, Søgne eller Songdalen. Jeg blir stoppet på gaten, og folk spør hva jeg mener personlig. Det jeg kjenner på, som jeg er vel dig komfortabel med, er at jeg som statsfor valter ikke trenger å ha en personlig mening. Jeg bodde i utlandet da de mest intense diskusjonene om kommunesammenslåing pågikk – blant annet i India, hvor helt andre debatter preget dagene mine, sier hun.

Perspektiver. Stolen er snudd bort fra utsikten, så statsforvalteren tenker klart. Hun snakker mye, og smiler ofte. Og hun beskriver seg selv som arbeidsom og urolig – opptatt av alltid å være i bevegelse.

Lund har jobbet innen mange forskjellige fagområder. I Justisdepartementet, Arbeids departementet, Utlendingsdirektoratet og i humanitære organisasjoner. Det har også tatt henne til mange ulike deler av verden.

I 2019 ankom hun India med sin diplomat ektemann og hadde det hun beskriver som «et fantastisk halvår». Så kom korona.

– Det var helt annerledes der enn her. Hver dag den siste perioden ble noen vi kjente truffet av alvorlig sykdom, og ofte dødsfall, i nær familie. Ambulansen gikk hele natta, og jeg begynte morgenene med å spyle aske fra terrassen. I India kremerer hinduene sine døde, men alt brøt sammen. Krematoriene brant og brant, og noen ble brent på gatene. Jeg så et sykehussystem som overhodet ikke klarte å levere. Ingen kunne stille opp for menneskene der. De klarte ikke hjelpe barna sine, familien, eller seg selv, sier hun, og slår

Gina Lund kom hjem til Agder etter 40 år for å ta jobben som statsforvalter. Med seg har hun erfaringer fra noen av verdens tøffeste områder.

TEKST JAN FRANTZEN FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

Fra Bodø. Bor i Tvedestrand.

Bakgrunn Cand jur. Har arbeidet i Justis departementet, Arbeids- og inklude ringsdepartementet, Kompetanse Norge, Kunnskapsdeparte mentet og ved den norske ambassaden i New Dehli.

GINA LUND (60)

Stilling Statsforvalter Familie Gift, tre barn.

VI LEVER I ET LAND SOM GIR OSS NOEN HELT ENORME MULIGHETER

– Gina Lund

fast at det å oppleve en krise i et land hvor velferdssys temet ikke fungerer gir et viktig perspektiv i rollen som statsforvalter. Nå er levekårene i Agder en av de tingene hun er mest opptatt av.

– Jeg vil at vi skal se en forbedring. Da må det jobbes systematisk med det. Men det kan tenkes at det ikke alltid kan være sånn at det som allerede går greit skal forbedres ytterligere. Noen i samfunnet trenger kanskje mye mer hjelp enn andre. I Agder gjelder det ikke minst unge og uføre og psykisk syke. Det å ta tunge løft for psykisk helse nå er veldig viktig. Vi er i en av de mest alvorlige situasjonene i landet på lenge. Vi må evne å prioritere og sette noe først, sier hun.

Kvinnekamp. Lund er også engasjert i kvinnekamp og likestilling. Før India-oppholdet bodde hun i Palestina og jobbet med kvinneprosjekter i Egypt, hvor kvinnene er blant de mest voldsutsatte i verden.

– Da jeg bodde i Palestina forsto jeg hvilken frihet det ligger i at det ikke er en annen stats militærmakt som bestemmer hvilke gater du skal kjøre inn i på dag lig basis. Vi lever i et land som gir oss noen helt enorme muligheter. Etter å ha opplevd steder hvor de mulighe tene ikke finnes, blir man enda mer fokusert på å ivareta det. Når vi diskuterer likestilling på Agder diskuterer vi ut fra en norsk målestokk, men jeg er opptatt av at vi våger å snakke om det vi er dårlig på. For det er ikke gitt at det går riktig vei og at verdier opprettholdes, om man ikke slåss for dem.

– Hvordan kan vi komme oss på riktig vei når det gjelder likestilling?

– Vi må anerkjenne at det er en utfordring for oss. Og nå som det er kompetansemangel må vi sikre at folk som er utdannet også deltar i arbeidslivet, slik at vi kan få flere hele stillinger og fylle behovet for arbeidskraft. Det gjelder ikke minst i helsevesenet.

Agders fremtid. Hva mener så statsforvalteren om Agder-regionens fremtid, og den grønne omstillingen vi

står overfor? Vel, hun er optimistisk. Men maner samti dig til tålmodighet.

– Det er et stort potensial for å videreutvikle nærings grunnlaget i Agder med grønne virksomheter, men det er viktig for meg at de inngrepene som skjer i naturen på min vakt står i forhold til potensiell verdiskaping og bærekraftige arbeidsplasser. Det synes næringslivet noen ganger er for defensivt. Hvis det er gode plan prosesser og godt dokumenterte utredninger, så kom mer det ikke til å stå på oss. Men noen tenker at de skal spare tid ved å ta risiko. Mens de venter på kapital, teknologi og planverk, så ønsker de aksept av arealbruk. Det kan være å ta for stor risiko på naturens bekost ning. Vi må skynde oss på en strukturert og god måte, sier hun. Og slår fast:

– Jeg tror på Agder. Jeg hadde ikke kommet tilbake hit etter 40 år hvis jeg ikke hadde trodd at denne regionen er et sted for fremtida. ■

PÅ PRIVATEN

Leser Mye fag, men leser litt i Fant av Gabriel Scott hver sommer.

Hører på Gamle klassikere. Glad i Springsteen.

Ser på Liker å se på serier. Ganske altetende.

Gir energi Å møte mennesker.

Historiske omgivelser

Skal du markere et jubileum, holde en vennefest, arrangere julebord, kick-off, kurs eller konferanse?

I de historiske fabrikkene på Hunsfos får du en helt unik ramme som vil sette preg på ditt arrangement.

Unike lokaler

Vi kan tilby PM5 som er vårt største lokale med plass til 500, eller du kan velge en av våre to Kalandersaler med plass til opp til 80 personer i hver. Vi har også mindre fasiliteter og møterom som Biblioteket og Veksthuset. La oss ordne alt fra A-Å og skreddersy dagen slik at den passer akkurat deres gruppe. Vi hjelper deg med både transport, møtefasiliteter, opplevelser, matservering eller omvisning.

Gladkjøkkenet

Finnes det noe hyggeligere enn å lage mat sammen? Inviter med deg kollegaer og venner i vårt kjøkken. Vi lover god stemning, nye triks på kjøkkenet og mat av høyere klasse. Fire- eller fem-retters middag, med kyndig veiledning av våre kokker og servitører.

Hunsfos escapebokser og Hunsfos-spillet

Nå har vi fått produsert vårt eget Hunsfos-spill. Spillet baserer seg på Hunsfoskonkursen og hvem som stod bak. Spillet drar deg gjennom historien på fabrikken og har gjennom hver oppgave historiske tegninger, navn, bilder og brikker som knytter seg til Hunsfos fabrikker. Vi har også flere spill tilgjengelige og kan ta i mot over 500 personer på spillet. Planlegg ditt event med escapebokser. Vi lager moro for aktive spillentusiaster på Hunsfos.

Hunsfos Bryggeri / Direktørens stue

Her får du smake godt håndtverksøl brygget med kjærlighet i de gamle fabrikklokalene på Hunsfos. Det arrangeres ølsmaking hvor du får smake på fem forskjellige smaker sammen med mat som passer til ølet.

Konserter, arrangementer, ølsmaking eller fredagspils? Sjekk kalenderen vår på hunsfosopplevelse.no og hold deg oppdatert på det som skjer! For booking eller mer informasjon, ta kontakt med oss på 380 444 55 eller post@hunsfos.no.

Hunsfos

@hunsfosopplevelse

Kraften i nettverk

Det er smart å prioritere nettverksbygging i en tidlig fase av karrieren. Relasjo ner du knytter som ung i arbeidslivet kan bli verdi fulle, mener Maiken Græsli McNeill, som leder nett verket U40.

Målet med U40 er å gjøre regionen mer attraktiv for unge arbeidstakere, og det jobbes konkret med tre overordnede oppgaver: 1) Fremsnakking og synliggjøring av styrkene i regio nen 2) Mangfold, inkludering og likestilling og 3) Faglig påfyll og nettverksbygging.

Nettverket, som har hatt flere møter og treff gjennom de siste par årene, lanseres offi sielt i september. Nå profesjo naliseres nettverket gjennom samarbeidspartnere, i tillegg har Facebookgruppen «U40 på Sørlandet» vokst til over 430 medlemmer – under 40 år.

Gjennom våren har det også pågått en debatt i media, om at man i Kristiansandsregionen må kjenne de rette menneskene for å få jobb, og at mye av rekrut teringen skjer uten at stillingene lyses ut. Nettopp dette er vi opptatt av, viktigheten av å lyse ut stillinger.

Det er et skrikende behov for kandidater – egentlig på mange fagområder – og vi mener at en del av løsningen kan være å gå bredere ut enn til eget nettverk i rekrutteringsprosesser.

Samtidig som vi jobber for at arbeidsgivere skal lyse ut stillin gene sine, ser vi også verdien i å bygge nettverk og gi tilgang på nettverk. Særlig for tilflyttere til

På jakt etter nettverk? U40 vil gjøre det lettere å komme i kontakt med andre unge næringslivs interesserte på Sørlandet.

«Det at du har et nettverk kan være avgjørende for om du blir her eller flytter fra regionen»

regionen vet vi at dette er viktig, og dem er det mange av i U40.

Vi skal være en arena som gjør det lettere å komme i kontakt med andre unge i arbeidslivet, og vi skal gi tilgang både på sosiale og faglige arrangemen ter. Dette vet vi er viktig for alle de som flytter til Sørlandet uten å ha et nettverk fra før av, og det at du har et nettverk kan være avgjørende for om du blir her eller flytter fra regionen.

Det sier seg selv at man opp bygger seg et større nettverk og kontaktflate jo eldre man

blir, men arbeidsstyrken under 40 år er viktig å få frem, det er de som representerer morgen dagens ledere og arbeidstakere. Skal vi sikre et bærekraftig samfunn må vi dermed også inkludere gruppen av kandidater som ikke nødvendigvis får med seg at bedriftene søker nye folk gjennom eget nettverk.

Det å prioritere nettverksbyg ging i en tidligere fase av kar rieren kan høres slitsomt ut for noen. Men det handler i bunn og grunn om å treffe andre mennesker i arbeidslivet. Kan skje kan du møte en fremtidig kollega, eller noen du kan sparre med om jobb? Eller noen du kan trene med på fritiden, eller danne et quizlag med? Kanskje møter du en fremtidig venn

der? Eller noen du danner en ny bedrift med?

Du må engasjere deg i nett verket før du «trenger» nett verket, det handler om å bygge seg opp tillit og relasjoner over tid. Og de kan bli svært verdi fulle. Enten som referanser, noen du kan sparre med, frem tidige forretningspartnere. Eller som gode venner.

MAIKEN GRÆSLI MCNEILL

Leder av nettverket U40 og rådgiver på UiA

VI VIL IKKE VÆRE EN DEL AV BRUK-OG-KAST-SAMFUNNET

Det begynte i 1968. Birkenesingen Johannes Foss satt på toget på vei til Stavanger med en idé. En idé som i dag er et klenodium hos Foss Fabrikker; historiens første norske baderomsmøbel laget av fuktbestandig materiale.

Resten er en historie som pågår fremdeles. Johannes Foss tegnet selv den første logoen i 1968. Siden har det vært satset på bade romsmøbler med solid norsk kvalitet og design i en tradisjonsrik familiebedrift som har vært i sving på Birkeland i 53 år.

Overtok familiebedrift. John Helge Austgulen har vært daglig leder for Foss Fabrikker de to siste årene.

– Jeg synes det var en utfordrende start, innrømmer han.

– For meg var det både en helt ny bedrift og ny bransje. I tillegg var verden i unntakstilstand på grunn av korona. Men samarbeidet, samholdet og engasjementet på Foss Fabrikker er helt spesielt. Johannes Foss sine tre barn, som i dag eier bedriften, er svært gode sparringpartnere. Det er absolutt lov å komme med nye ideer og

gjennomføre organisatoriske endringer, sier han. Austgulen overtok roret etter Tone Foss, grunnleggerens datter. Da hadde hun vært daglig leder i 21 år.

– Vi søsken har et sunt forhold til at bedriften kan ledes godt av andre enn familien, sier hun, og understreker at de er strålende for nøyd med dagens ledelse.

– Jeg er godt oppdradd av min far, som var dyktig til å gi over roret til meg. Nye krefter må sette ny agenda, og jeg har ikke noe behov for å være en slags syvende mor i huset, sier hun.

I kraft av å være styreleder er hun godt informert, og kan røpe at neste generasjon er på vei inn i bedriften. Tones to sønner er på plass som observatører i styret.

Norsk industri. Et av de viktigste prinsippene for Foss Fabrikker er å ivareta norsk produksjon og norske industriarbeidsplasser. Foss Fabrikker skal være på Birkeland. Fabrikken skal eies av Foss-fami lien. Her er det ikke snakk om salg til store internasjonale kjeder eller outsourcing av arbeidsoppgaver. Det gir de ansatte trygghet og forutsigbarhet. Bedriften har 30 ansatte, hvorav 25 holder til i lokalene på Birkeland, og fem driver med salg. Mange har jobbet her i over 20 år, og det finnes også dem som har bikket 40 år ved bedriften. I lyse og nærmest støvfrie fabrikklokaler, hvor kraftige avsug sørger for god luftkvalitet.

– Johannes Foss var nøye på at det skulle se ordentlig ut her, for klarer Austgulen.

– Det holder vi i hevd. Vi trenger aldri panikkrydde når vi får besøk. Fabrikken vaskes hver fredag ettermiddag, så operatørene får en ekstra ren og trivelig start på arbeidsuka.

Og de trives.

– Jeg hadde planlagt å være her i to år. Nå er det gått over tjue, sier en av de ansatte vi treffer i fabrikkhallen. Her står det også en tidli gere lærling og smiler bredt. Han fikk fagbrevet i går.

Hvert år tar bedriften inn lærlinger, blant annet for å kompensere for ansatte som går ut i pensjon. Mottoet er «vi lærer av hveran dre». I praksis betyr det pågangsmot og ny kunnskap fra de unge, blandet med verdifull erfaring fra de som har jobbet i fabrikken i en årrekke.

Kvalitet, varighet og bærekraft. Tre viktige rettesnorer for Foss Fabrikker. Produktene kommer med ti års garanti, men målet er at de skal vare mye lenger. Austgulen kan fortelle at nylig tok rørleggere ned et bad fra Fossbad som hadde vært i funksjon siden 80-tallet.

– Det var ikke noe galt med det. Det var akkurat like helt, men eierne av badet hadde behov for litt variasjon. Og det må være lov

– John Helge Austgulen

Foss Fabrikker produserer ikke for lager. Møblene lages ettersom bestil lingene kommer inn, pakkes og settes rett på bil.

– Vi vil ikke være en del av bruk-og-kast-samfunnet. Vi skal være i forkant på bærekraft og miljø. Derfor produserer vi møbler som holder seg. Materialene skal være mest mulig kortreist, og vi har alltid som mål å bruke minst mulig materialer, som overflødige dekksider og unødvendige skruer. Det går mest i treplugger og lim, forklarer han.

Av samme grunn produserer ikke Foss Fabrikker for lager. Møblene lages ettersom bestillingene kommer inn, pakkes og settes rett på bil. Både design og produksjon utføres i fabrikken på Birkeland, hvor administrasjon og produksjon holder til i samme bygg.

Vil nå yngre kundegruppe. Foss Fabrikker er aktive i sosiale medier. De opererer på flere plattformer og har dyktige folk på laget som sørger for å synliggjøre og markedsføre.

– Folk på 45+ kjenner oss godt. Når vi vil nå de som er yngre, er det sosiale medier som gjelder, sier Austgulen.

– Vi er blitt beskyldt for å være litt for trauste. Det er vi i full sving med å gjøre noe med. Ny design er akkurat lansert, og enda ett er på gang. Det vi lager skal være tidsriktig, samtidig som det skal stå seg. Kvalitet og utforming med godt gjennomtenkt funksjonalitet går ikke av moten så fort. Det holder seg også rent visuelt. Unge i dag er opptatt av bærekraft, og dette skal vi møte dem på, sier han.

Som så mange andre bedrifter merker også Foss Fabrikker at verden er urolig, at strømprisene er høye og prisene på drivstoff likeså. Fabrikken opplevde fallende omsetning over en kort periode, men dette ble snudd forrige år. Både topplinjen og bunnlinjen er forbedret.

– Vi retter oss mot yngre publikum, vi tenker bærekraftig og lang siktig, sier Austgulen.

– Vi er i en positiv endring. ■

På Foss Fabrikker finner du gamle travere og nyansatte i skjønn forening. Helene Lunden (øverst til venstre) er 22 år og ny i gamet. Medeier Øystein Foss (67) har jobbet på fabrikken i 45 år, og samarbeider godt med digital markedsfører Vilde Høsfloth (30) om veien fremover. Arne Hauge (66) har vært ved Foss Fabrikker i 25 år.

technogarden.no norconsult.no Gudim

Technogarden er en del av Norconsult-konsernet med over 5 000 medarbeidere. Vi er tilstede med over 50 kontorer i hele Norge.

Norconsult jobber spisset med innovasjon, og ligger i tet av den teknologiske utviklingen innen vår bransje. Vi hjelper deg å løse de vanskeligste oppgavene gjennom samhandling og teknologiske nyvinninger. Vår tverrfaglighet garanterer for anlegg som oppfyller kravene til funksjon, sikkerhet og økonomi.

Technogarden er et konsulent- og rekrutteringsselskap som tilbyr utleie av ingeniører, fagspesialister og IT-konsulenter. I tillegg gjennomfører vi rekrutteringsprosesser. Vi samarbeider både med offentlig og privat sektor. Technogarden er et heleid datterselskap av Norconsult.

Glencore Nikkelverk er en viktig del av det grønne skiftet. Vår nikkel brukes i grønn teknologi over hele verden, blant annet i batterier for el-kjøretøy. For mer informasjon se nikkelverk.no Når du kjører elektrisk er vi med på turen.

E39 Kristiansand vest – Mandal øst

Vår kunnskap bidrar til et mer verdifullt samfunn

Hvilke lokaler blir ledig, og når? Det har Terje Tjelland full kontroll på i Re-locate.

FIKK EN FLYING START

TEKST JAN FRANTZEN

Hva går konseptet ditt ut på?

– Re-locate er leietakers repre sentant og rådgiver innenfor næringseiendom. Jeg bistår med å finne de beste lokalene, til de beste vilkå rene, når en bedrift skal flytte på seg.

– Hvorfor trenger de din kompetanse?

– Bedrifter trenger en oversikt over hva som er og blir ledig. Min erfaring tilsier at det kan være 20–30 prosent av lokalene som ikke gjøres tilgjengelig i markedet, blant annet fordi arealene blir tidlig fylt opp. Det å ha innsikt om hva som blir ledig og hva som bygges, er noe som tar tid å opparbeide seg.

– Hvordan har det gått så langt? – Jeg tenker langsiktig, men i utgangspunktet har det vært en «flying start». Jeg lanserte dette i november i fjor, og allerede i februar hadde to kontorbedrifter signert nye leie avtaler – etter å ikke ha funnet noe som passet i markedet.

– Hva er de vanligste feilene som gjøres med næringseiendom? – Mange starter prosessen for sent. Å være tidlig ute gir større fleksibilitet og mulighet til å påvirke leiekontrakten.

– Du tilbyr også flere tjenester? – Ja, konseptet Re-vision handler om å tenke nytt. Det er ikke sikkert det beste for din bedrift er å flytte på seg, kanskje det beste er å reforhandle dagens avtale. «Re-think» er rettet mot nasjonale og internasjonale aktører som skal etablere seg i Agder, og ikke kjenner vår region godt.

– Hvilke ambisjoner har du videre? – Jeg ønsker på sikt å bygge opp et team i bedrif ten for å bidra med ytterligere innsikt og rådgivning innen eiendom i regionen vår.

«Det å ha innsikt om hva som blir ledig og hva som bygges, er noe som tar tid å opparbeide seg»

RE-LOCATE

Hvem Terje Tjelland Hva Gründer og daglig leder i Re-locate

1 – Vær hundre prosent til stede i det du gjør. Først da kan du fange opp alt.

2 – Vær tålmodig. Det tar tid å bygge opp en merkevare.

3 – Bygg relasjoner og vær troverdig i alt du foretar deg.

JEG  HAR LÆRT

– TERJE TJELLAND

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

VI SMAKER PÅ VINER; RUNDT FEMTI I UKA – Lene Pedersen

Lene Pedersen er sommelier ved Smag og Behag i Kristiansand. Den dyreste flaska i kjelleren koster 200 000 og er fra Burgund.

LENE PEDERSEN (27)

Stilling Sommelier ved Smag og Behag Kristiansand Bakgrunn Tre nivåer sommelier kurs ved WSET (Wine and Spirit Education, Lon don). Holder på med sommelier utdannelsen ved Kulinarisk Akademi i Oslo.

Ville bli da jeg var liten Frisør. Jeg hadde ei frisørtante som jeg så veldig opp til.

OM YRKET

1 – Sommelier betyr vinkjenner

2 – En sommelier er en servitør som har spesialisert seg på vin, samt mat og vin i kombinasjon

3 – Vinkelnere kan også mye om kaffe, brennevin og sjokolade

– Å velge vin på restaurant kan sammenlignes med å vise frem spillelista si. Man kan fort føle seg litt blottlagt, mener sommelier Lene Pedersen.

– FASCINERENDE

OG FRUSTRERENDE

Hvorfor sommelier? – Jeg studerte til barne vernspedagog og jobbet som servitør ved siden av. Etter hvert fant jeg ut at dette var veien jeg ville gå. Først var jeg mest interes sert i øl. Så ble vininteressen vekket.

– Kan du si litt om utdanningen? – Skolen jeg gikk på kurser hele verden, og deres konsept er, i tillegg til kunn skap om vin, strenge retningslinjer for fagspråket. Folk skal kunne reise hvor som helst og forstå hverandre når det snakkes om vin. Av fire nivåer med økende vanske grad, har jeg tatt tre. På utdanningen i Oslo lærer vi mye om vinområder og produksjon, og om hva som gir ulike smakskarakterer. Og vi smaker på viner; rundt femti i uka.

– Hva går jobben din ut på? – Jeg er servitør, tar imot gjester og anbefaler mat og drikke. I tillegg er jeg ekstra oppmerksom på folk som ber om utvidet vinkart og vil ha noe annet enn vinpakkene vi har lagt opp til ved restauranten. Disse bytter vi hver dag, og en del av job ben består i å gjøre klar vinene til dagen etter. Her er det flere som bidrar, men min jobb er ofte å ta den siste sjekken. Vi har en kjellermester som står for innkjøp og forhandlinger med leverandører, men jeg kan komme med forslag, og vi samarbeider godt.

– Hva er mest fascinerende ved yrket ditt? – Vin er et helt enormt felt å sette seg inn i, og det er både fasci nerende og frustrerende. Det jeg liker aller best, er å kommunisere med gjestene rundt vin. Det er alltid gøy å oppklare noen vanlige misforståelser.

– Hva slags misforståelser? – Ett eksempel, her på Smag og Behag serverer vi ofte Riesling. Den passer godt til mye forskjellig mat, men det hender at folk pro testerer fordi de tror at alle rieslinger er søte. Og det er langt unna sannheten, for de aller fleste er faktisk tørre. Andre kan påstå at de ikke liker en bestemt drue. Som oftest er det ikke druen de misliker, men produksjons metoden. En Chardonnay lagret på eikefat smaker helt annerledes enn en Chablis, selv om de har samme drue som utgangspunkt. Ulike produksjonsmetoder gir ulik smak.

– Hvor viktig er glasset? – Både helt uvesentlig og kjempeviktig. Du får jo i deg vinen uansett, men formen på glasset styrer hvordan du åpner munnen og hvordan nesa og luktesansen får mulighet til å arbeide. Glasset gjør at vinen renner inn i munnen og møter tunga på en måte som gjør at du får mest mulig utbytte av smaken.

– Hva gjør en amatør som bare har lyst på vin? – Finn en vin du liker. Både dagsform, temperatur og omgivel ser spiller inn på hvordan du opplever vinen og hva du har lyst på. Vin er både smak og behag, og hva som er favorittvinen varierer med sammenhengen.

– Hvordan er det å servere vin til deg? – Vin skal aldri være stressende eller skummelt, uansett hvem som skal drikke. Alle har ulik smak, og det er ikke slik at en person sitter med fasiten på hva folk skal like. Vin er en opple velse, og når andre velger til meg, får jeg prøvd ting jeg ikke ville valgt selv. Det er kjempeinteressant.

TEKST HILDE ESKILD/TEKSTSTUDIO FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

Næringsforeningens nyeste medlemmer

by Bente

Vestre Strandgate 26, 4611 Kristiansand www.bybente.no Daglig leder: Bente Hafslund Rysstad

I korte trekk har by Bente utviklet en profesjonell hårfargeserie til hjemme markedet. Hårfargen tilpasses kundene individuelt ut fra ønske og utgangspunkt og selges i egen nettbutikk.

Vårt viktigste fortrinn er at vi tilbyr produkt- og spesialkompetanse som til nå ikke har vært tilgjengelig for de som farger håret hjemme.

Vi velger Næringsforeningen fordi ønsker å være en del av fellesskapet til næringslivet i Kristiansand, for å kunne ta del i aktiviteter gjennom Næringsfore ningen og å bygge nettverk.

AS REIERSEN VVS Kirkegata 28, 4612 Kristiansand www.comfort.no Daglig leder: Atle B. Jonassen

I korte trekk har vi i over 40 år vært byens rørlegger med egen butikk og egne rørleggere. Vi fikser det meste – alt fra å bytte en enkelt pakning, til å ta hånd om større renoveringer av bad og vaskerom. Vårt viktigste fortrinn er at vi har god kompetanse og masse erfaring gjennom mer enn 40 år i bransjen. Det gir trygg het for kundene – uansett størrelse på jobben.

Vi velger Næringsforeningen fordi det gir oss mulighet for å bygge viktige nett verk og relasjoner, samt være en del av et inspirerende næringsmiljø i byen vår.

IT Regnskap Tordenskjolds Gate 11, 4612 Kristiansand www.itregnskap.no Daglig leder: Simon Fjeldsaa

I korte trekk er IT Regnskap et topp moderne regnskapsbyrå med fokus på bedriftsrådgivning og kundens behov.

Vårt viktigste fortrinn er at IT Regn skap tror på samarbeid. Vi oppfordrer kundene til å være aktive i regnskapssys temene. Vi ønsker at kundens regnskap og kundens hverdag skal være så enkel som mulig. Dette løser vi med effektive skybaserte systemer, samt svært enga sjerte ansatte.

Vi velger Næringsforeningen fordi Næringsforeningen har som mål å gjøre Sørlandet sterkere.

I korte trekk tilbyr vi hjelp både for smådyr og hest, som eneste i regionen. Vi gir profesjonell behandling i trygge omgivelser, med omsorg i fokus. Vårt viktigste fortrinn er våre erfarne veterinærer med tung videreutdannelse. De jobber i team med dyktige dyrepleiere som gir våre firbeinte venner den trygg heten de fortjener.

Vi velger Næringsforeningen fordi det er viktig å høste erfaring fra andre bransjer. Vi ønsker å bygge videre på mer kevaren vår og å være en del av et større fellesskap.

Fotograf Liv-Unni Sømslia 48, 4637 Kristiansand www.livunni.no Daglig leder: Liv-Unni Tveitane

I korte trekk består firmaet av meg, fotograf Liv-Unni Tveitane. Jeg er fotograf og tar oppdrag for bedrifter, familie/barn, portretter av mennesker i alle aldre, arki tektoniske bilder – i tillegg til å fotogra fere til egne prosjekter og utstillinger.

Mitt viktigste fortrinn er over 20 års erfaring og det at jeg fremdeles finner nye gleder og utfordringer ved yrket.

Jeg velger Næringsforeningen fordi det gir meg muligheten til å knytte kontakt med nye mennesker og bedrifter i Kristi ansand og danne nye bekjentskaper.

Skudeneset Gaard 83, 4640 Søgne Daglig leder: May Tove Lindås

I korte trekk er vi Sørlandets eneste vingård med tilhørende restaurant/vinbar og eget kurvmakerverksted. Vi tilbyr både firmaer og private en opplevelse utenom det vanlige.

Vårt viktigste fortrinn er at vi er helt unike i Norge med dette konseptet. Vi tilbyr egenprodusert vin, samt råvarer fra gården på menyen, i tillegg til mye godt lokalt.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi synes foreningen er synlig i regionen og fordi vi ønsker å komme inn på bedrifts markedet.

AniCura Dyresykehus Sørlandet Travparkveien 40, 4636 Kristiansand Daglig leder: Susan Reinhardtsen

Falk Media

Østre Strandgate 5, 4610 Kristiansand www.falkmedia.no

Daglig leder: Kristian Thomassen

I korte trekk kan du se på oss som en digital markedsfører i din bedrift. Når vi har definert mål og målgruppe, og forstått hjertet av bedriften, gjennomfø rer vi strategisk markedsføring i digitale medier for å nå oppsatte mål.

Vårt viktigste fortrinn er dedikasjon, nysgjerrighet og genuin interesse for faget. Dette gjør at vi holder oss opp datert og har falkeblikk på det digitale landskapet.

Vi velger Næringsforeningen fordi Lotte har vist genuin dedikasjon for at vi skal oppnå våre mål. Takk!

STERKT MANGFOLD BLANT MEDLEMMENE GIR EN STERK NÆRINGSFORENING

Verktøymakeren

Svåbekk 12, 4790 Lillesand

www.verktoymakeren.no

Daglig leder: Thor Bylund

I korte trekk tilbyr vi stanse- og form verktøyfremstilling, produksjon av stansedetaljer, produksjon av termo plast, CNC-maskinering, tråd- og sen kegnistoperasjoner og 3D-konstruksjon i SolidWorks.

Vårt viktigste fortrinn er stor erfaring i stansing og plaststøping, samt flere avanserte CNC-maskiner. Vi tilbyr raske leveringstider og yter gjerne utover nor mal arbeidstid når kunden krever det.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ser på relasjoner og jungeltelegrafen som den beste markedsføring.

Klatreverket

Jørgen Moes gate 10, 4616 Kristiansand www.klatreverket.no Daglig leder: Ingunn Trosby

I korte trekk er Klatreverket på Grim et innendørs klatreanlegg der alle kan prøve klatring – uavhengig av erfaring og nivå.

Vårt viktigste fortrinn er at klatreklub bene i byen står bak Klatreverket. Det betyr at man møter klatresportens ild sjeler her. Folk som vil inkludere, inspirere og dele gleden ved å klatre. Dessuten er anlegget et av de beste i Norge.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi er opptatt av bærekraft og synes at foren ingen sin satsing er solid. Vi vil ha mange bedriftskunder, både de som kommer for et event og bedrifter som vil ha en tre ningsavtale for sine ansatte hos oss.

Advokatfirmaet Thommessen Kirkegata 2, 4006 Stavanger www.thommessen.no Daglig leder: Sverre Tyrhaug

I korte trekk er Thommessen et av Nor ges ledende forretningsadvokatfirmaer. I 2020 etablerte vi kontoret i Stavanger, og sammen med resten av Thommes sen er teamet markedsledende innen områder som er viktige for utviklingen av næringslivet i Kristiansandsregionen. Vårt viktigste fortrinn er spisskom petanse i forretningsjus og inngående bransjekunnskap.

Vi velger Næringsforeningen fordi vi ønsker å være en del av næringslivet i regionen. En av våre advokater er bosatt i Kristiansand, og flere i teamet ser frem til å delta på foreningens møteplasser.

Söderberg & Partners Wealth Management

Gravane 20, 4610 Kristiansand www.soderbergpartners.no Daglig leder: Are Osland

I korte trekk er vi Nordens ledende frittstående aktør innenfor formueråd givning, og har over 350 milliarder under rådgivning.

Vårt viktigste fortrinn er at vi bygger hele tilnærmingen på uavhengighet, og at klientene er våre eneste oppdrags givere. Forretningsmodellen vår elimine rer de viktigste interessekonfliktene.

Vi velger Næringsforeningen som en naturlig samarbeidspartner og møte plass for å bygge Sørlandets ledende rådgivingsfirma innenfor uavhengig formuerådgiving.

THA Arkitekter

Dåsvannsdalen 672, 4737 Hornnes

www.tha-arkitekter.no

Daglig leder: Erick Thomas Allende

I korte trekk jobber THA Arkitekter med å utvikle bærekraftig arkitektur, og her ligger også vår spesialkompetanse. Vårt viktigste fortrinn er erfaring fra samtlige deler av arkitekturprosjektering. Vi er BREEAM-sertifiserte og erfaringen vi har bygget oss, spesielt med prosjekte ring av bygg i massivtre, har gitt oss høye miljø- og bærekraftambisjoner. Vi er et lite kontor som jobber med top-of-theline parametrisk og algoritmisk prosjek tering.

Vi velger Næringsforeningen for å være en del av et stort progressivt nettverk.

Din lokale rådgiver på Sørlandet

Ku, kålrabi og vanlige folk

At noe er sært, betyr ikke at det er elitistisk.

Finansminister Trygve Slags vold Vedum sa nei da eget departement planla et arran gement under Arendalsuka. Bortsett fra en kort visitt for å delta i den obligatoriske parti lederdebatten, skygget han banen, ikledde seg rutete flanell og dro til Søgne for å riste på hodet i takt med en håndfull reformmotstandere i den gamle kommunen. Begrunnelse: «Du treffer nesten ingen vanlige folk under Arendalsuka».

Vedums definisjon av «vanlige folk» skiller seg betydelig fra min egen. I skrivende stund sit ter jeg bakerst i lokalene til Spa rebanken Sør i Arendal. Klokka er rett over åtte torsdag mor gen, salen er litt over halvfull av mennesker med et stort enga sjement for fremtiden til de 6000 stiftelsene vi har i Norge. Kanskje et sært tema, men det betyr ikke at det er elitistisk. Timen etter fyller lokalet seg på ny. Denne gangen under over skriften Hva har vi lært av pan demien? Jeg skal ikke tallfeste, men mange av stolene var fylt av sykepleiere og annet helse personell fra regionen. Ganske så vanlige folk!

Vedum er opptatt av å møte og snakke med flest mulig av den udefinerte gruppen «van lige folk». Det er et sympa tisk trekk ved en politiker, men det er samtidig merke

lig at en toppolitiker definerer bort alle engasjerte mennes ker fra næringslivet, politik ken og organisasjonslivet fra kategorien «vanlig». Det er et gode for demokratiet med folk som bryr seg om utviklingen av samfunnet – akkurat som motstanderne av kommune sammenslåing gjør det i Søgne. Jeg forstår godt at han reiser til Søgne, men jeg forstår ikke hvorfor han ikke ser verdien av å bruke tid på 150 000 men

nesker som bruker 1725 arran gementer i Arendal til å snakke om det som opptar dem, og det som utvikler samfunnet. Der gikk han glipp av et utall møter med helt vanlige mennesker, som ikke blir noe mindre rele vante å lytte til av at statsmi nisteren, LO-lederen eller andre samfunnstopper er tilstede. Selvfølgelig er ikke Arendals uka attraktivt for de som ikke har et engasjement for poli tikk og samfunnsutvikling. På samme måte som en to-dagers konferanse om prostataproble mer hos menn eller en debatt om freding av blåveisen, ikke er særlig attraktivt for meg å bruke tid på. Jeg forstår at det passer imaget til Vedum å EVA KVELLAND ei relativt vanlig dame

stemple Arendalsuka som både elitistisk og bortkasta. Heldigvis er Norges Bondelag, Nortura, Tine, Felleskjøpet og andre aktører som er opptatt av land bruket og bygda uenig med sen terpartilederen. De deltok på Arendalsuka, og kanskje kunne Vedum hatt glede av debatten Ku eller kålrabi – eller Ku-rap til besvær?

Illustrasjon: Benny The Illustrator

«Jeg forstår at det passer imaget til Vedum å stemple Arendalsuka som både elitistisk og bortkasta»

VI GJØR SØRLANDET STERKERE

Næringsforeningen er en medlemseid og partipolitisk nøytral organisasjon som aktivt jobber for å fremme næringslivets interesser. Gjennom å skape gode møteplas ser for kompetanse- og nettverksutvikling, samt drive aktivt politisk påvirkningsarbeid, skal vi bidra til at Agder blir Norges mest attraktive bo- og næringsregion. Vi har 1100 medlemmer i hele regionen, og er en av landets største næringsforeninger.

NÆRINGSFORENINGEN JOBBER MED FIRE HOVEDOMRÅDER I 2021–2023

Grønn omstilling av regionen

Bærekraftig by- og regionsutvikling

Morgendagens arbeidsliv

Attraktiv møtearena for næringslivet

VI HAR FØLGENDE RESSURSGRUPPER

Region Øst (Lillesand)

Infrastruktur og byutvikling

Region Vest Transport og logistikk Grønn omstilling

Flere i arbeid WiB U40

NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN

Besøksadresse

Dronningensgate 2A 4610 Kristiansand t +47 99 23 80 00

e post@nikr.no

Åpningstider 08.30–15.30