Hovedsaken

FLYTENDE HAVVIND

Vindturbiner til sjøs er fremtiden, og både nasjonalt og regionalt jobbes det med å ta markedsandeler. Men i hvilke bransjer kommer de nye arbeidsplassene?

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Rune Klausen i Fremtidens havvind og Isabelle-Louise Aabel i NODE mener Agder har gode forutsetninger for å bli viktig innenfor havvind. E t klimanøytralt Europa innen 2050 – det er det det handler om. Det er EU-kommisjonens mål, og årsaken til at havvind nå er høyt på agendaen. Det trengs effektiv fornybar energi for å kunne fase ut fossilt brensel.

Dette angår i høyeste grad vår region. Og ingen vet det bedre enn Rune Klausen og

Isabelle-Louise Aabel, som sitter i lokalene til næringsklyngen GCE NODE. Klausen er leder for det regionale samhandlingsprosjektet Fremtidens havvind, som jobber for å posisjonere Agder innenfor havvind. Aabel er prosjektleder for bærekraft og EU-prosjekter i NODE. De to kan snakke om havvind i timevis, uten engang å trekke pusten. – Norge har nå anledning til å ta markedsandeler knyttet til havvind internasjonalt. Og Agder er en region som er kommet langt med å samle de viktigste aktørene for å nå det målet, fastslår Klausen.

Har alle forutsetninger. I Norge planlegges det for en utbygging av 3 GW med havvind i områdene Sørlig Nordsjø II og 1,5 GW ved Utsira Nord. I tillegg har regjeringen varslet en tildeling av areal for 30 GW med vindkraft til havs innen 2040.

Det betyr muligheter, ikke minst i Agder, hvor det er bygget mye kunnskap og kompetanse innen olje og gass. Den kompetansen kan utvikles og innoveres videre, og brukes innenfor havvind. – Installasjoner til flytende havvind er ikke gjort før, og de skal masseproduseres og stå i orkaner og krevende forhold. Det er her vi kan ta posisjon. Ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Vi trenger god teknologi og

VI KAN TA POSISJON. IKKE BARE I NORGE, MEN OGSÅ INTERNASJONALT.

– Rune Klausen

god gjennomføringsevne, og det har vi alle forutsetninger for, sier Klausen.

Regjeringen har et håp om at det første norske havvindfeltet er i drift innen 2030. Og en operativ havvindpark vil innbefatte mange omfattende leveranser fra en rekke ulike aktører. – Vindturbinene krever forankringssystemer, fraktefartøy og kraner for å sette dem opp. Hvem i vår region kan gjøre det? Vi har flere muligheter når det gjelder produksjon, montasje og sammenstilling av både bunnfaste og flytende vindturbiner. Det er store enheter som skal bygges, og i Lindesnes, Lyngdal og Farsund er det store områder med lagringsplass både på land og til vanns, i tillegg til en velutviklet logistikkhåndtering, sier Aabel, og slår fast at fagkompetansen som kreves på sikt er svært bred. – Det er lett å tenke at man trenger en haug av ingeniører som er spesialister innen fornybar energi. Det er absolutt behov for dem, men det kreves også mange andre tjenester for å få dette opp og stå. Vi trenger jurister, statsvitere, prosjektutviklere, innovasjonsarbeidere, skribenter, oversettere, økonomer og sjøfolk. Det vil være behov for svært mange ulike fagfelt, konstaterer Aabel.

Enormt potensial. Fredrik Andersen Bjørni og Torjus Aasrum Midtgarden er blant de som ser for seg en fremtid innenfor havvind-segmentet. Begge studerer industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder, hvor de nå gyver løs på femte klasse. – Havvind er veldig nytt, og veldig spennende. Og jeg tror det har et enormt potensial til å bli mye av den nye energikilden. Det at man kan plassere noe så langt unna land, slik at det ikke påvirker mennesker, og samtidig produsere store mengder energi til fastlandet, gjør det veldig spennende. Det kommer til å bli stort i hele verden de neste årene, mener Andersen Bjørni, som i likhet med Midtgarden skal ta en master knyttet til havvind og flytende vindturbiner. – Man ser jo at Norge skifter litt retning. Oljenæringen skal fases ut, og havvind er potensielt en betydelig erstatning for dette. Det er et stort fokus på miljø og bærekraft, og havvind peker seg ut som noe som er innovativt og fremtidsrettet. De typiske oljeselskapene i Agder-regionen ser at de må omstille seg, sier Midtgarden.

Gode jobbmuligheter. De to studentene er mest interessert i prosjektledelse i forbindelse med etablering av vindparker. – Vi synes det å jobbe med det overord-

VISSTE DU AT?

Den norske regjeringen har åpnet to områder, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, for søknader om fornybar energiproduksjon til havs.

Fredrik Andersen Bjørni og Torjus Aasrum Midtgarden har valgt studier ut fra ønsket om å jobbe med fremtidens energieventyr.

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

FAKTA OM HAVVIND

Norge har vedtatt å kutte sine klimagassutslipp med 50–55 prosent fra 1990-nivå innen

2030

Ifølge Statnett vil kraft fra sol og havvind være de største kraftkildene i EU i 2050.

VISSTE DU AT?

Vindkraft til havs er den raskest voksende formen for fornybar energiproduksjon. SINTEF mener at Norge har et potensial for nærmere 50 000 årsverk innenfor havvind i 2050.

Truls Gulowsen

Ifølge Europakommisjonen må det bygges om lag 45 GW havvind i Europa innen 2030 og totalt 300 GW innen 2050.

nede bildet rundt planlegging, økonomi og lønnsomhet er det mest spennende. Derfor har vi har valgt en kombinasjon av økonomi og ledelse, sammen med ingeniørgraden. Vi speider mot den økonomiske delen av bransjen, sier de to.

Jobbmulighetene tror de vil bli svært gode – i alle fall på sikt. – En stor omstilling i næringslivet er ikke gjort på et par år. Om det ikke skulle åpne seg muligheter med en gang vi er ferdigutdannet, er det mulig når vi har fått mer erfaring. I dag er det ikke mange som har erfaring fra studier innenfor havvind i det hele tatt, sier Midtgarden.

Miljøspørsmål. Det finnes også skeptikere til havvind. Ikke minst en del av dem som brenner for natur og miljøvern. Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, sier at havvind kan bli et viktig bidrag til fornybar kraftproduksjon. Han har imidlertid noen bekymringer. – Vi trenger mer fornybar kraft for å fase ut det fossile, og jeg tror havvind kan spille en viktig rolle i det. Men vi er skeptiske til at det blir for mye hastverk, slik at man plasserer turbinene på feil sted med hensyn til viktige miljøverdier. Særlig må man ta hensyn til sjøfugl og trekkfugl. Om det settes opp mange nye installasjoner der det er fugletrekk, kan det ha konsekvenser. Da er det viktig at man forsøker å minimere forstyrrelsene så mye man kan, enten ved å stanse turbinene når fugler passerer, eller å plassere turbinene på steder hvor det er mindre utfordrende. Det er helt sikkert mulig å finne gode løsninger, men da må vi ikke begynne med feil fot, sier han. – Har du tiltro til at dette blir godt løst? – Nei. Vi er usikre på hvor mye hensyn som faktisk blir tatt. Vi hører mye om næringskonflikt mellom fiskeri og havvind, og det tror vi helt sikkert blir løst, men dyrene har ikke noe stemme i denne diskusjonen. Hvis man skal være sikker på å få dette til uten store negative naturkonsekvenser, må man ta sjøfugl- og trekkfuglsituasjonen på alvor og bygge opp kunnskap, sier han.

Isabelle-Louise Aabel mener det stadig gjøres innovasjoner både innen forurensing og forstyrrelser av dyreliv. – Jeg kan love at alle de kloke hodene som er bekymret for fugl, fisk og dyr vil gå «all in» for å sikre at dette ivaretas best mulig. Vi ser en særdeles løsningsorientert tilnærming til markedet, nettopp fordi det er så viktig å få dette til. Vi er helt avhengig av vindenergi for at kloden vår skal kunne overleve, sier hun.

Utfordringer. Klausen og Aabel peker på kapasitet, råvaremangel og manglende teknologi som andre utfordringer før havvind er et reelt alternativ. – Det er mye teknologiutvikling som ikke er gjort ennå. Det er en utfordring, men også en mulighet. For det er mangel på leverandører til flytende installasjoner, forankring, tårn, glassfiber og logistiske løsninger til utbyggere, og dessuten havner og havneområder til produksjon, sammenstilling og drift. De gode løsningene er ikke funnet ennå, og det gir store muligheter for leverandørindustrien i vår region. Som regel må man skrape og klore og krype for å komme seg inn i et nytt marked, men her finnes det et ekstremt behov, sier de to.

En annen utfordring er naturligvis økonomi. – Man trenger mangfoldige milliarder

SOM REGEL MÅ MAN SKRAPE OG KLORE OG KRYPE FOR Å KOMME SEG INN I ET NYTT MARKED, MEN HER FINNES DET ET EKSTREMT BEHOV

– Isabelle-Louise Aabel

i investeringer både i arealer, infrastruktur og produksjonslinjer for at dette skal bli effektivt og attraktivt. Vi er nødt til å se på en risikoavlastning hvor staten er villig til å ta en del av satsingen på infrastruktur, sier Klausen.

Han ser utfordringene, men han ser først og fremst muligheter. Sammen med Aabel deltok han i april på en av Europas største havvindmesser, Wind Europe i Bilbao i Spania. Her møtte sørlendingene flere av de store europeiske utbyggerne som viser interesse for Norge. I slutten av september reiser de til en lignende messe i Hamburg, sammen med en stor delegasjon fra næringsliv og politisk ledelse i Agder. – Vi skal knytte kontakter, vise frem vår kompetanse og våre havnemuligheter, og trekke utbyggerne til vår region. Det vil kunne gi internasjonale ordre til leverandørindustrien i Agder allerede nå. For dette skjer rett utenfor her, i vår andedam. Vi er nær Skottland, nær Danmark, egentlig nær overalt. Og potensialet er enormt. Men dersom vi venter, har vi allerede tapt. Vi må ta posisjon, og vi må gjøre det nå, sier Klausen.

Foto: Cor Laffra/iStock

Store ambisjoner

Flere bedrifter i landsdelen forbereder seg nå på å utvikle tjenester og infrastruktur innenfor havvind.

En av dem er Global Ocean Technology (GOT) i Mandal. – Vi vil bygge og utvikle havnerettet infrastruktur. Det vil si arealer for sammenstilling og installasjon av bunnfaste og flytende vindturbiner samt tilhørende havnerelaterte tjenester, forteller GOTdirektør Øystein Sunde Pedersen.

Han forteller at selskapets ambisjonsnivå strekker seg godt utover norsk sektor. – Mulighetsrommet har økt betydelig de siste månedene, med oppskalert ambisjonsnivå i hele Nordsjøen. Vi tror at med utgangspunkt i store tilgjengelige industriarealer har vi mulighet til å være en aktør i eksport av havvind. Vi kan være en lokasjon for sammenstilling og utskiping av komponenter og hele strukturer til havvindfelt i Skottland og andre nærliggende nordsjøland. Dette vil kreve at det bygges ut en infrastruktur som klarer å håndtere den oppdragsmengden som kommer. Det betyr at vi må være i front i utvikling av teknologi og løsninger som gjør installasjon og operasjon mest mulig effektivt, forklarer han.

Foreløpig er GOT i en konseptfase, med mye usikkerhet. – Det er risiko knyttet til en tidligfase, fordi man ikke vet hvordan industrien vil utvikle seg. Nå som vi har fått definert et ambisjonsnivå for norsk sektor, opplever vi at det blir mer fart på alle slike prosesser. Vi undersøker nå hvordan logistikken skal se ut, hvor mye areal som kreves, og hvilke løsninger som er tilgjengelig. Utfordringene er at alt som handler om havvind er veldig stort. Dimensjonene på tårn, understell og turbiner er stort og tungt, og det kreves store arealer og nye løsninger for hvordan man håndterer så store enheter, sier Pedersen.

På teknologisiden jobber GOT blant annet med de Kristiansand-baserte bedriftene Nekkar og Ocean Infinity. – Alle som leverer til havvind på Sørlandet kommer til å ha behov for ny kompetanse, nytt personell og nye partnere fremover. Dette kan bli en stor ny stor industri for leverandører av fysiske enheter og tjenester i regionen, men også for teknologiaktører er det en stor mulighet til å skape arbeidsplasser og fremtidsrettede grønne arbeidsplasser, avslutter Pedersen.

Men også andre bransjer kan bidra. I Flekkefjord håper arkitektkontoret Kristiansen & Selmer-Olsen, med sine 14 ansatte, å få en rolle i utviklingen av havvind-anlegg. – Vi har ambisjoner om å komme inn i dette segmentet, og over tid kan havvind bli veldig viktig for oss, sier daglig leder Marvin Birkeland. – Vi kan levere arealplanlegging og arkitektur til landbaserte anlegg, serviceinstallasjoner og administrasjonsbygg, som vil bety et samarbeid med blant andre rådgivende ingeniører innen elektro, betong, ventilasjon, vann og avløp – i tillegg til kommuner og entreprenører. Havvind kommer til å bety mye for hele Lister-regionen, konstaterer han. ■

« Utfordringene er at alt som handler om havvind er veldig stort»

– ØYSTEIN SUNDE PEDERSEN

Julebord Julebord Julebord

Julebordsesongen er snart i gang og nå er tiden inne for å planlegge hvor og hvordan dere skal finne den ultimate julestemningen

VELKOMMEN TIL JULEHUSET

Det er mange grunner til å holde årets julebord hos oss på Julehuset. Her kan du nyte smaken av svineribbe, pinnekjøtt, riskrem og det som hører julen til. I tillegg til julens klassikere er det også mulig å sette sammen en meny spesielt til deres behov! I andre etasje finner du våre selskapslokaler hvor dere får et lukket lokale for dere selv med egen bar hvor vi skal sørge for at dere får tidenes julebord. Send oss en epost, så sender vi deg hele julemenyen! post@slaktersorensen.no • Telefon 38 09 91 88

KLASSISK JUL HOS RASMUS

Lite eller stort selskap – vi er klare for å arrangere deres julebord! Hos oss kan du nyte smaken av lutefisk, ribbe, pinnekjøtt, riskrem og det som hører julen til – eller vår a la carte og våre spennende smaksmenyer. Vi er også meget stolte av vinkartet vårt, og våre sommelierer velger mer enn gjerne ut vin som hever smaken på måltidet. Ta kontakt for full meny. Vi har også mulighet for selskap i eget rom. post@cafe-rasmus.no • Telefon 97 18 70 70

Den perfekte julegaven

Ett gavekort - 12 smakfulle muligheter. Våre gavekort kan byttes i mat og drikke på alle våre søsterrestauranter. Kjøp i restaurant eller på mat-uteliv.no