Vurdering i yrkesfag. Helhetlig yrkeskompetanse by Fagbokforlaget skole og barnehage

2. utgave

Heftet er skrevet for lærere og instruktører i fag- og yrkesopplæringen og er rettet mot både skoler og bedrifter. I tillegg er heftet aktuelt for studenter ved lærerutdanningene, spesielt yrkesfaglærerutdanningen (YFL) og praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPUY).

Vurdering i yrkesfag

Yrkesopplæringen skal ta utgangspunkt i de kvalitetskrav vi stiller til godt faglig arbeid. Heftet beskriver en vurderingspraksis som skal legge til rette for en slik opplæring.

Grete Haaland

Vurdering i yrkesfag Helhetlig yrkeskompetanse 2. utgave

ISBN 978-82-450-3922-1

Vurdering i yrkesfag Helhetlig yrkeskompetanse Grete Haaland

2. utgave

Innhold Forord 5 Innledning 6 Helhetlig yrkeskompetanse 7 Dyktige fagarbeidere og samfunnsdeltagere – målet for yrkesopplæringen 7 Definisjon på kompetanse 8 Elevens/lærlingens helhetlige yrkeskompetanse 8 Fagspesifikk kompetanse 9 Nøkkelkompetanse 9 Danning 9 Nøkkelkompetanse – en viktig del av yrkeskompetansen 10 Helhetlige yrkesoppgaver 11 Beskrivelse av fasene i en helhetlig yrkesoppgave 12 Dokumentasjon for læring og vurdering av kompetanse 13 Vurdering som grunnlag for motivasjon 16 Utfordringer knyttet til vurdering i Vg1 og brede Vg2 19 Vurdering i yrkes-/interessedifferensiert opplæring i Vg1 og brede Vg2 21 Strategi for yrkes-/interessedifferensiering 23 Beskrivelser av fasene i strategien og utfordringer knyttet til vurdering 24 Tilrettelegging og gode rammer 29 Hva er vurdering – oversikt 30 Kartlegging og vurdering av elevenes/lærlingenes læreforutsetninger 30 Underveisvurdering 31 Halvårssamtalen 32 Samtale om utvikling utenom det faglige 32 Vurdering for læring 32 Vurdering som læring 33 Sluttvurdering 33 Vurdering av læring 34 Hva skal vurderes? 34 Kompetansenivå 35 Forklaring på de ulike kompetansenivåene i modellen 36 Sammenhengen mellom nivå på kunnskap og nivå på kompetanse 37 Tradisjon for reproduksjon i opplæringen 38 Yrkeskompetanse i Vg1, Vg2 og Vg3/bedriftsopplæringen 39 Kvalitet på produkt eller tjeneste 40 Vurderingsgrunnlaget 40

Vurderingskriterier 41 Kjennetegn på kvalitet og måloppnåelse 44 Vurdering av orden og atferd som del av yrkeskompetansen 46 Hvordan gjøre vurderingsarbeid i praksis? 47 Metoder i vurderingsarbeidet – hvordan? 48 Analyse av kvalitet på det ferdige produktet/tjenesten 48 Observasjon av arbeidsprosessen 48 Analyse av dokumentasjon som grunnlag for vurdering av kvalitet og kompetanse 49 Fagsamtale 60 Vurdering av yrkeskompetanse gjennom fellesfag 61 Vurdering av arbeider og kompetanse i en periode 63 Vurdering i samarbeid med bedrifter i programfag og yrkesfaglig fordypning 65 Vurdering av yrkeskompetanse i yrkesfaglig fordypning 65 Kunnskaps- og ferdighetstester 66 Halvårsvurdering 66 Halvårsvurdering i skole 66 Halvårsvurdering i bedrift / offentlig virksomhet 67 Standpunktvurdering 69 Standpunktvurdering i programfag og yrkesfaglig fordypning 69 Standpunkt i fellesfagene 71 Eksamen, fag- og svenneprøver 72 Tverrfaglig eksamen i programfag etter Vg2 i skole 72 Eksamen i fellesfag, Vg1 og Vg2 73 Fag- og svenneprøver 73 Prøvestasjon ved bedrift / offentlig virksomhet som arena 74 Vurdering av skolens og bedriftens opplæringsvirksomhet 75 Vurdering sett opp mot skolens eller bedriftens mål 76 Vurdering sett opp mot nasjonale føringer for opplæringen 76 Skolens eller bedriftens tilrettelegging og rammer 76 Fylkeskommunens rammer rundt opplæringen i skole eller bedrift 78 Nasjonale rammer rundt opplæringen i skole og bedrift 78 Sentrale begreper i vurderingsarbeidet – ordliste 79 Kilder 80

Forord Dette er andre utgave av Vurdering i yrkesfag. 2. utgave har fått et tillegg om blant annet refleksjon og kritisk tenkning i yrkesfag. Heftet har også nytt innhold om hvordan vurderingen kan ta opp i seg at kompetansemålene i læreplanene skal tolkes i henhold til teksten OM FAGET. Teksten OM FAGET handler i mange fag blant annet om bærekraftig utvikling, helse, miljø og sikkerhet og medvirkning. Yrkesopplæringen skal ta utgangspunkt i de kvalitetskrav vi stiller til godt faglig arbeid. Det nye kompetansebegrepet understreker dette. I dette hefte har vi beskrevet en vurderingspraksis som er basert på en slik opplæring. Heftet er skrevet for lærere og instruktører i fag- og yrkesopplæringen og er rettet mot både skoler og bedrifter. Det er et utstrakt behov for samarbeid mellom partene for å sikre helhet, sammenheng og yrkesrelevans i opplæringen. I tillegg er heftet aktuelt for studenter ved lærerutdanningene, spesielt yrkesfaglærerutdanningen (YFL) og praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPUY). Det nye kompetansebegrepet som beskrives i Meld. St. 28 (2015–2016). Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet, ligger til grunn for videreutvikling av yrkesopplæringens struktur og innhold. Den nye definisjonen av kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Denne definisjonen gir føringer for et tydeligere fokus på evne til å finne løsninger, refleksjon og kritisk tenking som en del av kompetansen. Begrepet tar på mange måter opp i seg beskrivelsen av en fagarbeider som en dyktig og reflektert praktiker. Det nye kompetansebegrepet gir dermed også noen føringer for vurderingsarbeidet. I dette heftet brukes begrepene elever og lærlinger, og disse begrepene innbefatter også lære- og praksisbrevkandidater. Takk til Elisabeth Haaland Sund som har laget figurene i heftet, og til elever, lærlinger og fagfolk som har bidratt med arbeidslogger og gode innspill. Asker, oktober 2021 Grete Haaland

VURDERING I YRKESFAG

Forord

Helhetlig yrkeskompetanse Dagsaktuell, framtidsrettet, helhetlig yrkeskompetanse er målet for yrkesopplæringen og utgangspunktet for utvikling og vurdering av elevers og lærlingers læring og kompetanse. Utvikling og vurdering av yrkeskompetanse starter i Vg1 gjennom opplæringen i skole og bedrift / offentlig virksomhet, og varer fram til avsluttende eksamen som for de fleste fagarbeidere er fag- eller svenneprøve.

Dyktige fagarbeidere og samfunnsdeltagere – målet for yrkesopplæringen Dyktige fagarbeidere utfører yrkesoppgaver med god kvalitet. De er reflekterte praktikere og samfunnsdeltagere som har danning og helhetlig yrkeskompetanse på høyt nivå. De utøver yrket sitt på en samfunnstjenlig måte og bidrar til en bærekraftig fagutvikling. Bærekraftig betyr at arbeidet er samfunnstjenlig, at det tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov (Vår felles framtid fra FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling, 1987).

VURDERING I YRKESFAG

Helhetlig yrkeskompetanse

Eksempel 2 Et kompetansemål i læreplanen for bygg- og anleggsfag Vg1 i programfaget produksjon er: Eleven skal kunne velge, bruke og bearbeide materialer som benyttes i enkle konstruksjoner innenfor bygg- og anleggsteknikk. I og med at det ikke er beskrevet hvilke materialer og konstruksjoner det gjelder, kan en tolke dette målet til å være konstruksjoner innen murerfaget for de som har planer om å bli murere, rørkonstruksjoner for de som skal bli rørleggere og trekonstruksjoner for de som skal bli tømrere. Yrkesfaglæreren må forstå, kunne eksemplifisere og diskutere hva målene kan bety for den enkelte elev, som grunnlag for å sikre både at utdanningen er i tråd med læreplanen, og at læringsarbeidet er tilpasset elevens behov (Kunnskapsdepartementet, 2006b). Gjennom aktiv elevdeltagelse og begynnende yrkeskompetanse utvikler elevene danning. I læreplantolkningen kan man unngå uønsket spesialisering og sikre en grunnleggende kompetanse i tråd med læreplanen som er konkretisert på en fornuftig måte for elevene. Elevene lærer det samme og grunnleggende i forhold til læreplanen, og får samtidig lære det innen eget yrke/interesseområde. Det gir dybdelæring for hver enkelt elev og en «spesialisering», men innenfor læreplanens rammer (NOU 2015: 8, Keller, 2010). Dybdelæring i yrkesopplæringen betyr at den enkelte elev får fordype seg i selvvalgt yrke og relatere innholdet i de ulike skolefagene til det. Dybdelæringen kan relateres til figur 6, nivå 2, 3 og 4 som beskriver kompetanse på ulike nivåer. Å jobbe med noe som er spesielt interessant eller som elevene forstår de har bruk for i yrket sitt er avgjørende for motivasjon og engasjement.

Fakta Dybdelæring i yrkesopplæringen betyr at den enkelte elev får fordype seg i selvvalgt yrke og relatere innholdet i de ulike skolefagene til det. Dybdelæringen kan relateres til figur 6, nivå 2, 3 og 4 som beskriver kompetanse på ulike nivåer.

VURDERING I YRKESFAG

Vurdering Helhetlig yrkeskompetanse som grunnlag for motivasjon

Strategi for yrkes-/interessedifferensiering Figur 5 nedenfor viser en strategi for yrkes-/interessedifferensiert opplæring, som et eksempel på hvordan opplæring tilpasset elevenes interesser eller yrkesplaner kan gjøres (Sund, 2005, Haaland og Nilsen, 2013). Strategien tar utgangspunkt i felles tema som er relevant for yrkene i utdanningsprogrammet. Strategien skal sikre at elevene lærer det de skal innenfor læreplanen og innenfor eget interesseområde og eventuelt yrkesvalg. De får samtidig innsikt i ulike yrker i utdanningsprogrammet gjennom medelevers yrkesvalg, og utvikler en bred forståelse for hva temaet betyr i utdanningsprogrammet.

strategi for yrkes-/interessedifferensiering

Introduksjon og eksemplifisering av dagens tema i forhold til yrkene i utdanningsprogrammet

Dagens tema i yrkeskontekst Eksempel: kommunikasjon

Helsefag Ambulanse

Innledende øvinger for alle elevene

Elevene velger helhetlige oppgaver i tråd med egne utdanningsplaner / yrkesinteresser. Dagens tema er læringsfokus

Erfaringsdeling - bli kjent med tema «bredt» og andre yrker enn det selvvalgte

Oppsummering av læring fra de 4 fasene - i forhold til egne utdanningsplaner

Hels

Apotek

BUA

Hudpleier

Innledende øvinger

3: Yrkesrettet arbeid efag

Ambulanse

Apotek

BUA

Hudpl

eier

Erfaringsdeling

Oppsummering av egen læring

Figur 5: Strategi for yrkes-/interessedifferensiering eksemplifisert for Vg1 helse- og oppvekstfag.

VURDERING I YRKESFAG

Utfordringer knyttet til vurdering

Hva er vurdering – oversikt I opplæring betyr vurdering at elevens/lærlingens arbeid, kompetanse, læring og læreprosess verdsettes og målsettes. Vurdering gjøres av elever og lærere/ instruktører underveis i opplæringen (underveisvurdering) og ved opplæringens avslutning av lærere og sensorer (sluttvurdering). Eleven skal vite hva som er grunnlaget for vurderingen og hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse og i orden og atferd.

Kartlegging og vurdering av elevenes/lærlingenes læreforutsetninger En kartlegging av elevenes/lærlingenes faglige og sosiale kompetanse, eventuelle yrkesplaner, interesser og motivasjon er viktig grunnlag både for læringsarbeid og vurdering. Kartleggingen er grunnlaget for vurdering av læreforutsetninger og for tilpassing av opplæringen til hver enkelt elevs behov og kan gjennomføres i form av noen enkle spørsmål og observasjon av eleven/lærlingen i praktisk, faglig arbeid.

VURDERING I YRKESFAG

Hva er vurdering – oversikt

Eksempel 4

Eksempel på enkelt skjema for kartlegging av læreforutsetninger som kan brukes i tillegg til observasjon av eleven i faglig arbeid Skole/bedrift:

Klasse/lærefag:

Navn:

Alder:

Tidligere skolegang: Arbeidserfaring: Har du bestemt deg for framtidig yrke? Ja. Nei. Hvis Ja – Hvilket? Interesser utenom skolen? Forventninger til dette året/ semesteret?

Til deg selv? Til medelever/kolleger? Til lærerne/instruktøren? Til skolen/bedriften?

Hva liker du spesielt godt å jobbe med på skolen/i bedriften? Hva synes du er spesielt vanskelig? Hva skal til for at dette skal bli et godt år for deg? Ordet fritt:

Underveisvurdering Underveisvurdering er all vurdering som foregår underveis i opplæringen fram mot standpunktvurdering, eksamen og fag-/svenneprøver. Hensikten med underveisvurderingen er læring og økt kompetanse hos elever og lærlinger (vurdering for læring). Grunnlaget for underveisvurderingen kan være kvaliteten på faglig arbeid og/eller læringsmål for et konkret helhetlig yrkesarbeid eller en konkret opplæringsperiode, for eksempel en dag, en uke eller en prosjektperiode. I yrkesopplæringen er det behov for mye kunnskap og praktiske ferdigheter eller handlag, som det tar tid å tilegne seg. Det kan derfor være aktuelt med rene kunnskaps- og ferdighetsoppgaver, som vurderingsgrunnlag underveis i opplæringen mellom de helhetlige yrkesoppgavene. Imidlertid er det viktig å presisere at det er elevens helhetlige kompetanse som skal vurderes til slutt, til både standpunktkarakter og eksamen / fag- og svenneprøve. Vurdering av kunnskap og ferdigheter bør derfor ha til hensikt å gi informasjon til eleven/lærlingen underveis i opplæringen og ikke inngå direkte i karaktergrunnlaget.

VURDERING I YRKESFAG

Hva er vurdering – oversikt

prosesser i frisørarbeid og mørningsprosessen for kjøtt. I Vg2 kan de øve på litt vanskeligere og mer sammensatte yrkesoppgaver. Yrkesoppgaver er arbeidsoppgaver og oppdrag som reelt sett utføres i det eller de yrkene elevene/lærlingene utdanner seg til eller er interessert i. I Vg3/bedriftsopplæringen skal yrkesoppgavene ligge på fagarbeidernivå. Elever/lærlinger skal kunne planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere, dokumentere og lære av faglig arbeid på høyt nivå og i tråd med kvalitetskrav for utfordrende oppdrag i arbeidslivet.

Kvalitet på produkt eller tjeneste Kravene og kvalitetskriteriene som gjelder for yrket i arbeidslivet er et godt grunnlag for å bestemme kvalitet på enkle, mer avanserte faglige arbeider og fagarbeid på fagarbeidernivå. Vurdering av kvalitet på produkt eller tjeneste er et godt grunnlag for vurdering av yrkeskompetanse på ulike nivåer.

Vurderingsgrunnlaget Vurderingsgrunnlaget er det produktet / den tjenesten eller arbeidsprosessen kvalitet vurderes på bakgrunn av. Det vil si de aktivitetene og produktene/ resultatene som skal være gjenstand for vurdering. Ikke all yrkeskompetansen elevene har tilegnet seg i en periode er nødvendigvis synlig gjennom kvaliteten på produktet eller resultatet av tjenesten.Noe av kompetansen må kanskje vurderes gjennom observasjon, dokumentasjon av arbeidsprosessen eller gjennom en fagsamtale som er knyttet til det faglige arbeidet. Eksempler på kompetanse som kanskje ikke eleven/lærlingen viser i resultatet av arbeidet, kan være knyttet til samarbeid med kollega eller kunde/pasient, handlag, hygiene og sikkerhet underveis i arbeidet, samt evne til å begrunne og drøfte valg og alternative løsninger, håndtere uforutsette hendelser, organisering av arbeidet, trygghet og selvstendighet. Som grunnlag for å bestemme hva vi skal vektlegge i vurderingen (vurderingskriteriene) må vurderingsgrunnlaget være klart. Vurderingsgrunnlaget betyr det vi har tilgjengelig og som vurderingen skal gjøres på bakgrunn av. Vurderingsgrunnlaget kan for eksempel være – et ferdig produkt / resultatet av en tjeneste – observasjon av arbeidsprosessen – dokumentasjon av arbeidsprosess, resultat, refleksjoner og egenvurdering – en samtale, hvor elevene/lærlingen kan forklare, reflektere rundt og vurdere eget arbeid og egen kompetanse Ulike læringsoppgaver gir ulikt vurderingsgrunnlag. Helhetlige yrkesoppgaver gir et bredere vurderingsgrunnlag enn reproduksjon. Helhetlige yrkesoppgaver gir grunnlag for vurdering av kunnskap knyttet til analyse av bestilling, valg og begrunnelser for valg av løsninger og arbeidsprosesser.

VURDERING I YRKESFAG

Hva er vurdering – oversikt

Vurderingsgrunnlag i reproduksjonsoppgaver er markert med farge Planlegging i form av å hente det som trengs til å utføre oppgaven Enkle eller avanserte ferdigheter i gjennomføring av yrkesoppgaven. Handlag og organisering av arbeidet

Vurderingsgrunnlag i åpne oppdrag er markert med farge Hele yrkesoppgaven og helhetlig yrkeskompetanse, inklusiv nøkkelkompetanse knyttet til dette arbeidet

Refleksjon og vurdering av kvalitet på teknisk utførelse Dokumentasjon av teknisk utførelse Læring og kritisk tenkning knyttet til gjennomføringsdelen

Figur 9: Modell av arbeidsprosess i reproduksjon og åpent oppdrag med markering av aktuelt vurderingsgrunnlag

Vurderingskriterier Vurderingskriteriene beskriver hva som skal vektlegges i vurdering av kvalitet på arbeid og kompetanse. Vurderingskriteriene kan gjelde for et enkelt faglig

VURDERING I YRKESFAG

Hva er vurdering – oversikt

Eksempel 11 Eksempel på dokumentasjon: arbeidslogg i kjøttskjærerfaget

Arbeidslogg Navn elev/lærling: Fag/yrkesoppgave: Veileder: Dato: Tidsbruk:

Arbeidslogg – beskrivelse av arbeidet med begrunnelser og refleksjoner Jeg skulle surre et lammelår. Bildedokumentasjon, arbeidsprosess med kort forklarende tekst

Forsidebilde – slik ser lamme- Etter utbeining og fjerning låret ut ferdig surret! av uønskede deler, ser kjøttet slik ut.

Fest hyssingen skikkelig. Bruk litt tid på dette slik at du får et godt utgangspunkt. Slå hyssingen rundt kjøttstykket på nytt, og knyt slik bildet viser.

VURDERING I YRKESFAG

Ved vending nr. to er det fint å få til lik avstand mellom trådene. Dette ser mest profesjonelt ut. Snu også på kjøttet. Dette er også ergonomisk viktig.

Helhetlig yrkeskompetanse

Rull kjøttet pent sammen, slik at låret får en jevn tykkelse over det hele. Det blir da penede stekt ved tilberedning.

Fest hyssingen skikkelig etter Pakk kjøttet, og merk skiksiste vending. kelig. Vask stasjon og utstyr. Desinfeksjon.

Lag tilbehør til maten, som appelsin i båter.

Kompetansemål som er jobbet med (fra ulike læreplaner) – bruke matematiske metodar og hjelpemiddel til å løyse problem frå ulike fag og samfunnsområde – skrive fagtekster knyttet til eget utdanningsprogram – bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster – hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid – forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere måleusikkerhet og unngå mulige feilkilder i målinger og reslutater – praktisere treningsmetodar og øvingar innanfor uthald, styrke og rørsleevne for å utvikle eigen kropp og ivareta eiga helse – praktisere god personlig hygiene og produksjons- og næringsmiddelhygiene i henhold til gjeldende regelverk og kvalitetsstyringssystemer – bruke håndverktøy, maskiner og utstyr og utføre daglig og periodisk vedlikehold av disse – utføre arbeidet i tråd med gjeldende regelverk og kvalitetsstyringssystemer for varemottak, oppbevaring av råvarer, produksjon, anretning og servering

Kommentar til gjennomføringen Kommentarer til gjennomføringen og oppsummering av læring er lagt inn i form av filmsnutter.

I disse elektroniske arbeidsloggene kan bildene forstørres, noe som gjør det lettere å vurdere kvalitet på det faglige arbeidet. Loggene viser eksempler på enkle arbeidsbeskrivelser og vurdering gjort av veileder, basert på dokumentasjon. Disse loggene gir i ulik grad grunnlag for vurdering av kvalitet på elevene/ lærlingenes arbeider og kompetanse alene, men viser hvilke faglige arbeider som er gjennomført og i noen grad av kvalitet. Arbeidsloggene er utført i FIFF, som er et lærings- og dokumentasjonssysten for yrkesfag (www.fiff.no).

VURDERING I YRKESFAG

Hvordan gjøre vurderingsarbeid i praksis?

Dokumentasjonen må være hensiktsmessig i forhold til kravene i yrket, og det er viktig å være bevisst på balansen mellom omfanget av praktisk arbeid og dokumentasjon. Prøven skal vise kandidatens yrkeskompetanse, det vil si at kandidaten skal vise at han både kan gjøre faglig arbeid og forstå hva han/ hun gjør. Vanligvis gjennomføres en oppsummerende samtale mellom prøvenemnd og kandidat, hvor prøvenemnda stiller spørsmål til faglig avklaring. Spørsmålene skal henge sammen med det faglige arbeidet og skal ikke være en ny «teorieksamen». For å ivareta ny kompetansedefinisjon, bør denne samtalen inneholde refleksjoner rundt arbeidsprosess og resultat. Samtalen bør også innbefatte kritisk vurdering av løsninger underveis og kandidatens vurdering av kvalitet og egen læring. Kandidaten skal på forhånd vite hva som kreves og vektlegges i vurdering av arbeid og kompetanse. Omfanget av prøven beskrives i læreplanen for hvert fag. Resultatet av fagprøven beskrives med karakterene meget godt bestått, bestått og ikke bestått.

Prøvestasjon ved bedrift / offentlig virksomhet som arena Gjennomføring av fag-/svenneprøver varierer fra lærefag til lærefag og fra sted til sted. I noen fylkeskommuner foregår mange fagprøver ved prøvestasjoner i stedet for i den bedriften/ offentlige virksomheten de har gjennomført læretiden i. Det kan gi noen utfordringer når det gjelder vurdering av helhetlig yrkeskompetanse. På prøvestasjonene er mulighetene ofte begrenset med tanke på hvilke arbeider som kan gjøres. Dette gjelder spesielt i lærefag som krever stor plass, som for eksempel i byggfagene. Kvaliteten på fag-/svenneprøvene har vært diskutert mye de siste årene og mange er bekymret for nivået på kompetansen blant framtidens fagarbeidere. Ved mange fagprøver får elevene beskjed om hva de skal gjøre og blir ikke prøvd i evne til å finne løsninger selv.

VURDERING I YRKESFAG

Eksamen, fag- og svenneprøver

Vurdering av skolens og bedriftens opplæringsvirksomhet Elevens/lærlingens læring er et resultat av samarbeid og tilrettelegging mellom elev og lærer/lærerteam, lærling og instruktør, samt skolens/bedriftens tilrettelegging for læringsarbeidet

Elevens/ lærlingens arbeid

Læring

Læreren/ instruktørens arbeid

Figur 14. Modellen illustrerer at elevenes og lærlingenes læring er et resultat av samarbeid og tilrettelegging.

Skolens/bedriftens og fylkeskommunenes tilrettelegging

VURDERING I YRKESFAG

Vurdering av skolens og bedriftens opplæringsvirksomhet

2. utgave

Vurdering i yrkesfag

Yrkesopplæringen skal ta utgangspunkt i de kvalitetskrav vi stiller til godt faglig arbeid. Heftet beskriver en vurderingspraksis som skal legge til rette for en slik opplæring.

Grete Haaland

Vurdering i yrkesfag Helhetlig yrkeskompetanse 2. utgave

ISBN 978-82-450-3922-1