Ny opplæringslov 2024 by Fagbokforlaget skole og barnehage

Forord

Opplæringsloven er en av landets viktigste lover. Den regulerer skolehverdagen til over 820 000 barn og unge, og arbeidsdagen til over 95 000 lærere.

Formålet med å lage en ny opplæringslov har vært å gjøre en grundig vurdering av hvordan opplæringssektoren bør styres og hvilke nasjonale regler det er behov for. I tillegg har det vært et mål å gjøre loven så tydelig og oversiktlig som mulig, sånn at alle kan forstå og ﬁnne frem i reglene.

Mange av reglene i dagens opplæringslov videreføres i den nye loven. I tillegg innføres det det nye regler og presiseringer.

Loven gjelder også alle som har læretid i bedrift, og voksne som får grunnskoleopplæring eller videregående opplæring.

Opplæringsloven skal være et solid rammeverk som sikrer alle en opplæring av høy kvalitet, et trygt læringsmiljø, og medvirkning i forhold som angår en selv.

Forslag til nye forskrifter blir sendt på høring høsten 2023.

Ny lov med forskrifter blir gjeldende fra 1. august 2024.

Struktur på den nye opplæringsloven:

• Første del – innledende regler

• Andre del – gjelder bare grunnskoleopplæring

• Tredje del – gjelder bare vidaregåande opplæring

• Fjerde del – fellesregler for grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen for barn og unge

• Femte del – gjelder bare forberedende opplæring og videregående opplæring for voksne

• Sjette del – privat opplæring, godkjenningsordninger og privatistordninger

• Sjuende del – forskjellige regler

• Åttende del – sluttregler

Lovspeil

Under hver paragraf er det et lovspeil som viser om denne paragrafen er ny eller erstatter eller viderefører helt eller delvis paragrafer i opplæringsloven 1998. Når tidligere paragrafer videreføres helt eller delvis, er det ofte kommet inn språklige endringer.

Som vedlegg følger et lovspeil som tar utgangspunkt i paragrafer i opplæringsloven 1998 og viser hvor man eventuelt ﬁnner igjen denne paragrafen i ny opplæringslov 2024. Mange lesere kjenner godt paragrafer i tidligere lov, men kan ha behov for å ﬁnne igjen hvor dette er regulert i ny lov.

Merknader til paragrafene

Under hver paragraf er det tatt med merknader til paragrafen fra Prop. 57 L (2022–2023). Vær oppmerksom på at merknadene her er gitt til departementets lovforslag.

Siden dette er en ny lov, er ﬂertallsmerknader fra Utdannings- og forskningskomiteen (Innst. L 442 (2022–2023)) tatt med under de paragrafene komiteen hadde merknader til.

Nye paragrafer

I Stortingets vedtak var det ﬁre paragrafer som ble endret i følge forslagene i lovproposisjonen: §§ 1-6, 7-5, 7-12 og 10-5. Endringene av disse paragrafene ﬁnner du under hver paragraf i boka.

Den nye loven har 26 paragrafer med nye bestemmelser, og sju paragrafer har ledd med nye bestemmelser. Disse paragrafene og leddene er lagt i fete typer.

Lovteksten er oppdatert per 10. juni 2023.

Oslo 1. juli 2023

Øystein Stette redaktør

Forord 3

4 Innhold Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 8 Første del – innleiande reglar 8 Kapittel 1 Formålet med og krava til opplæringa 8 § 1-1 Formålet med lova 8 § 1-2 Verkeområde 8 § 1-3 Formålet med opplæringa 9 § 1-4 Mål og prinsipp for opplæringa 11 § 1-5 Samisk innhald i opplæringa og samiske læreplanar 11 § 1-6 Fag- og timefordeling og tilbodsstruktur 14 § 1-7 Nasjonalt kvaliﬁkasjonsrammeverk 16 Andre del – grunnskoleopplæring 17 Kapittel 2 Rett og plikt til grunnskoleopplæring 17 § 2-1 Rett til grunnskoleopplæring 17 § 2-2 Plikt til grunnskoleopplæring 18 § 2-3 Innhald, vurdering og dokumentasjon i grunnskoleopplæringa 21 § 2-4 Utsett og tidleg skolestart 23 § 2-5 Gratis grunnskoleopplæring 24 § 2-6 Kva grunnskole eleven skal gå på 25 § 2-7 Straffansvar for brot på opplæringsplikta 27 Kapittel 3 Val av skriftspråk og særskilde språkrettar i grunnskoleopplæringa 28 § 3-1 Bokmål og nynorsk for elevane i grunnskolen 28 § 3-2 Opplæring i og på samisk i grunnskolen 30 § 3-3 Opplæring i kvensk eller ﬁnsk i grunnskolen 33 § 3-4 Opplæring i og på norsk teiknspråk i grunnskolen 34 § 3-5 Opplæring i punktskrift i grunnskolen 36 § 3-6 Særskild språkopplæring i grunnskolen 37 § 3-7 Innføringsopplæring for elevar i grunnskolen som har budd kort tid i Noreg 39 Kapittel 4 Skyss, leksehjelp, skolefritidsordninga, skoletur og overgang frå barnehage til skole 40 § 4-1 Rett til skyss til og frå skolen for elevar i grunnskolen 40 § 4-2 Reisefølgje for og tilsyn med elevar i grunnskolen 43 § 4-3 Krav om forsvarleg skyss og rett til losji der skyss ikkje er forsvarleg 43 § 4-4 Leksehjelp 44 § 4-5 Skolefritidsordning 45 § 4-6 Skoletur med overnatting 47 § 4-7 Overgangen frå barnehagen til skolen 48 Tredje del – vidaregåande opplæring 51 Kapittel 5 Rett til vidaregåande opplæring 51 § 5-1 Rett til vidaregåande opplæring 51 § 5-2 Studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram 54 § 5-3 Planlegginga og utbygginga av det vidaregåande opplæringstilbodet 55 § 5-4 Innhald, vurdering og dokumentasjon i den vidaregåande opplæringa 57 § 5-5 Rett til omval 59 § 5-6 Rett til læreplass eller anna tilbod på vidaregåande trinn 3 59 § 5-7 Påbygging til generell studiekompetanse 60 § 5-8 Gratis vidaregåande opplæring 61 § 5-9 Rett til vidaregåande opplæring for dei som ikkje har opphaldsløyve 62 Kapittel 6 Val av skriftspråk og særskilde språkrettar i den vidaregåande opplæringa 63 § 6-1 Bokmål og nynorsk for elevane i den vidaregåande opplæringa 63 § 6-2 Opplæring i samisk i den vidaregåande opplæringa 64 § 6-3 Opplæring i og på norsk teiknspråk i den vidaregåande opplæringa 66 § 6-4 Opplæring i punktskrift i den vidaregåande opplæringa 67 § 6-5 Særskild språkopplæring i den vidaregåande opplæringa 68 § 6-6 Innføringsopplæring for elevar i den vidaregåande opplæringa som har budd kort tid i Noreg 70 Kapittel 7 Opplæring i bedrift 71 § 7-1 Verkeområdet for kapittelet, og kven som er lærling, praksisbrevkandidat, lærekandidat og kandidat for fagbrev på jobb 71

§ 9-4 Oppfølgingsteneste for dei som ikkje er i vidaregåande opplæring eller arbeid 89

§ 9-5 Overgangen frå grunnskolen til den vidaregåande opplæringa 91

§ 9-6 Opplæringstilbod i overgangen frå grunnskolen til den vidaregåande opplæringa 93

§ 9-7 Tilbod om meir grunnskoleopplæring 93

Fjerde del – fellesreglar

Innhold 5

7-2 Inngåing og endring av kontrakt om opplæring 73

7-3 Heving og oppseiing av kontrakt om opplæring 74 § 7-4 Kva rettar og plikter dei med læretid i bedrift har som arbeidstakarar. Tilhøvet til arbeidsmiljøloven 75 § 7-5 Godkjenning av lærebedrifter 77 § 7-6 Krav til lærebedrifter 77 § 7-7 Rekruttering av lærebedrifter og formidling til læreplass 78 § 7-8 Tilskot til lærebedrifter 79 § 7-9 Oppfølging av lærebedrifter og tap av godkjenning 80 § 7-10 Lærebedriftene sitt ansvar for opplæringa 80 § 7-11 Krav til internkontroll i lærebedrifter 81 § 7-12 Samarbeidsorgan for lærebedrifter (opplæringskontor) 82 Kapittel 8 Organ knytte til fagog yrkesopplæringa 84 § 8-1 Rådgivande organ for fagog yrkesopplæringa 84 § 8-2 Yrkesopplæringnemnder 84

8-3 Klagenemnd for fagog sveineprøver 85

9 Skyss, bustad, oppfølgingsteneste og overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring 86

9-2 Reisefølgje for og tilsyn med elevar i den vidaregåande opplæringa 88

9-3 Hjelp med å skaffe bustad til elevar i den vidaregåande opplæringa

Kapittel

for grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa for barn og unge 95 Kapittel 10 Det beste for eleven, medverknad, skoledemokrati, foreldresamarbeid, skolereglar og plikt til å delta 95 § 10-1 Det beste for eleven 95 § 10-2 Elevane sin rett til medverknad 97 § 10-3 Samarbeid med foreldra 99 § 10-4 Skoledemokratiet 100 § 10-5 Organiseringa av skoledemokratiet 101 § 10-6 Elevane si plikt til å delta og kommunen og fylkeskommunen si oppfølgingsplikt 103 § 10-7 Skolereglar 106 § 10-8 Informasjon til elevane og foreldra 108 § 10-9 Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG) 109 Kapittel 11 Tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging 110 § 11-1 Tilpassa opplæring 110 § 11-2 Tilfredsstillande utbytte av opplæringa 112 § 11-3 Intensiv opplæring på 1. til 4. trinn 113 § 11-4 Personleg assistanse 114 § 11-5 Fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel 115 § 11-6 Individuelt tilrettelagd opplæring 116 § 11-7 Vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring og krav om sakkunnig vurdering 118 § 11-8 Kva den sakkunnige vurderinga skal innehalde 120 § 11-9 Kompetansekrav for den som skal gi individuelt tilrettelagd opplæring 120 § 11-10 Individuell opplæringsplan 122 § 11-11 Årleg evaluering av utbyttet av den individuelt tilrettelagde opplæringa 123 § 11-12 Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) 123 § 11-13 Pedagogisk-psykologisk teneste 125 § 11-14 Læremiddel for individuelt tilrettelagd opplæring 128 Kapittel 12 Skolemiljøet til elevane 128 § 12-1 Verkeområde for kapittelet 128 § 12-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø 129 § 12-3 Nulltoleranse og førebyggjande arbeid 130 § 12-4 Plikt til å sikre eit trygt og godt psykososialt skolemiljø (aktivitetsplikt og dokumentasjonsplikt) 134 § 12-5 Skjerpa plikt til å melde frå dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev 142 § 12-6 Statsforvaltaren si handheving av plikta til å sikre eit trygt og godt psykososialt skolemiljø i enkeltsaker 144 § 12-7 Det fysiske miljøet 149 § 12-8 Tvangsmulkt 150 § 12-9 Straffansvar for brot på reglane om skolemiljø 151 § 12-10 Bevisbyrde i erstatningssaker om psykososialt skolemiljø 152 Kapittel 13 Ordenstiltak 153 § 13-1 Bortvising 153 § 13-2 Pålagt skolebyte 156

Kapittel

§ 18-2 Rett til førebuande opplæring for vaksne 194

§ 18-3 Rett til vidaregåande opplæring

§ 18-4 Rett til yrkesfagleg rekvaliﬁsering 198

§ 18-5 Vidaregåande opplæring for vaksne utan

§ 18-6 Rett til læreplass eller anna tilbod i den vidaregåande opplæringa for vaksne 199

§ 18-7 Påbygging og opplæring fram til generell

§ 18-9 Gratis opplæring

Ny opplæringslov 2024 6 Kapittel 14 Organiseringa av opplæringa og reglar for livssynsopplæringa 159 § 14-2 Inndeling av elevar i klassar og grupper 159 § 14-3 Forholdet mellom talet på lærarar og talet på elevar 163 § 14-4 Fjernundervisning 164 § 14-5 Forbod mot forkynning 168 § 14-6 Fritak frå aktivitetar i opplæringa på grunn av livssyn 168 § 14-7 Opplæring om kristendom, religion, livssyn og etikk 170 Kapittel 15 Opplæringsspråk, læremiddel og skolebibliotek 171 § 15-1 Opplæringsspråk og talemål 171 § 15-2 Hovudmål på kvar skole 171 § 15-3 Krav til rettskriving og krav til skriftspråk i læremiddel 173 § 15-4 Ordlister, ordbøker og skriveprogram 175 § 15-5 Skolebibliotek 175 § 15-6 Utstyr 176 Kapittel 16 Rådgiving 176 § 16-1 Rådgiving om utdannings- og yrkesval 176 § 16-2 Rådgiving om sosiale og personlege forhold 177 Kapittel 17 Personalet i skolen, skolefagleg kompetanse og kvalitetsutvikling 179 § 17-2 Leiing 179 § 17-3 Krav om kompetanse for å bli tilsett i lærarstilling 181 § 17-4 Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag 183 § 17-5 Kvaliﬁkasjonsprinsippet 184 § 17-6 Bruk av anna personale i opplæringa enn dei som er tilsett i lærarstilling 185 § 17-7 Krav om at skolane har tilgang på vikarar 186 § 17-8 Fagleg og pedagogisk utvikling 186 § 17-9 Praksisplassar i skolen 187 § 17-10 Personalet ved leirskolar 187 § 17-11 Politiattest og forbod mot tilsetjing 188 § 17-12 Skolefagleg kompetanse og kvalitetsutvikling 191 Femte

vidaregåande

vaksne 193

del – førebuande opplæring og

opplæring for

193

18 Rett til førebuande opplæring og vidaregåande opplæring for vaksne

18-1 Formålet med opplæringa for vaksne 193

for vaksne 196

198

rett

studiekompetanse 200

201

§ 18-8 Realkompetansevurdering

for vaksne 202 § 18-10 Rett til opplæring for vaksne som ikkje har opphaldsløyve 202 § 18-11 Plikt til oppmøte og aktiv deltaking i opplæringa for vaksne 204 Kapittel 19 Innhaldet i og organiseringa av den førebuande og den vidaregåande opplæringa for vaksne 204 § 19-1 Innhald, vurdering og dokumentasjon i opplæringa for vaksne 204 § 19-2 Organisering av opplæringa for vaksne 206 § 19-3 Bokmål og nynorsk i opplæringa for vaksne 207 § 19-4 Rett til opplæring i og på samisk for vaksne deltakarar 207 § 19-5 Tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging for vaksne deltakarar 208 § 19-6 Opplæring for å utvikle eller halde ved like grunnleggjande ferdigheiter i den førebuande opplæringa for vaksne 209 § 19-7 Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) i opplæringa for vaksne 210 § 19-8 Særskild språkopplæring for vaksne deltakarar 210 § 19-9 Opplæring i og på norsk teiknspråk for vaksne deltakarar 211 § 19-10 Opplæring i punktskrift for vaksne deltakarar 211 § 19-11 Planlegginga og utbygginga av det vidaregåande opplæringstilbodet for vaksne 212 § 19-12 Rådgiving om utdannings- og yrkesval i opplæringa for vaksne 212 § 19-13 Kompetansekrav i opplæringa for vaksne 213 § 19-14 Politiattest og forbod mot tilsetjing i den førebuande opplæringa for vaksne 214 Kapittel 20 Medverknad, læringsmiljø, lokale ordensreglar og bortvising i opplæringa for vaksne 214 § 20-1 Rett til medverknad for vaksne deltakarar 214 § 20-2 Krav til læringsmiljøet i opplæringa for vaksne 215 § 20-3 Ordensreglar for opplæringa for vaksne 216 § 20-4 Bortvising av vaksne deltakarar 217

Kapittel

Innhold 7

for deltakarar

opplæringa for vaksne 218

21 Skyss, reisefølgje og losji

21-1 Skyss

opplæringsstaden

deltakarar i opplæringa for vaksne 218

21-2 Reisefølgje for og tilsyn med deltakarar i den førebuande opplæringa for vaksne 219

21-3 Avgrensing av rett til skyss og rett til losji i den førebuande opplæringa for vaksne 220 Sjette del – privat opplæring, godkjenningsordningar og privatistordningar 221 Kapittel 22 Privat opplæring 221 § 22-1 Kven som kan drive private skolar etter lova 221 § 22-2 Ansvaret til private grunnskolar 222 § 22-3 Unntak frå visse krav for utanlandske og internasjonale grunnskolar 223 § 22-4 Teieplikt i private skolar 223 § 22-5 Privat grunnskoleopplæring i heimen 224 § 22-6 Statleg tilsyn med private skolar 226 Kapittel 23 Privatistordningar og godkjenning av utanlandsk opplæring 226 § 23-1 Privatistar 226 § 23-2 Praksiskandidatar 227 § 23-3 Godkjenning av utanlandsk fagog yrkesopplæring 227 § 23-4 Behandling av søknad om godkjenning av utanlandsk fagog yrkesopplæring 228 Sjuande del – forskjellige reglar 230 Kapittel 24 Samarbeid, samordning, opplysningsplikt, sjølvråderett og avgjerder på vegne av eleven 230 § 24-1 Samarbeid og samordning 230 § 24-2 Opplysningar til den kommunale helseog omsorgstenesta og sosialtenesta 233 § 24-3 Plikt til å melde frå til barnevernet 234 § 24-4 Rett til å ta avgjerder for eleven når barnevernstenesta har overtatt omsorga 235 § 24-5 Sjølvråderett for dei som har fylt 15 år 236 Kapittel 25 Behandling av personopplysningar og plikt til å delta i evalueringar 237 § 25-1 Behandling av personopplysningar og unntak frå teieplikt 237 § 25-2 Den nasjonale databasen for vitnemål og annan dokumentasjon av oppnådd kompetanse frå vidaregåande opplæring 241 § 25-3 Innhenting av opplysningar frå folkeregisteret 242 § 25-4 Plikt til å delta i evalueringar og gi opplysningar 243 Kapittel 26 Kulturskole 244 § 26-1 Kulturskole 244 § 26-2 Formålet med kulturskolen 245 Kapittel 27 Reklameforbud og forbod mot ansiktsdekkjande plagg 246 § 27-1 Forbod mot reklame i skolen 246 § 27-2 Forbod mot bruk av plagg som dekkjer ansiktet 247 Kapittel 28 Ansvaret til kommunen og fylkeskommunen 248 § 28-1 Kommunen sitt juridiske og økonomiske ansvar 248 § 28-2 Fylkeskommunen sitt juridiske og økonomiske ansvar 249 § 28-3 Ansvar for opplæringa til dei som bur i barnevernsinstitusjonar 251 § 28-4 Ansvar for opplæringa til innlagde og for barn og søsken til innlagde i helseinstitusjonar 252 § 28-5 Ansvar for opplæringa til innsette i fengsel 254 § 28-6 Unntak frå hovudreglane om kva opplæring kommunen og fylkeskommunen har ansvar for 255 § 28-7 Ansvar for skyss, reisefølgje, tilsyn og losji 256 § 28-8 Ulykkesforsikring 258 § 28-9 Karriererettleiing 259 Kapittel 29 Klageinstans, tilsyn og forsøk 260 § 29-1 Klageinstans for enkeltvedtak 260 § 29-2 Statleg tilsyn 261 § 29-3 Forsøksverksemd 262 § 29-4 Oppfylling av enkeltvedtak som er kjent ugyldig 264 Åttande del – sluttreglar 266 Kapittel 30 Iverksetjing og overgangsreglar 266 § 30-1 Iverksetjing og oppheving 266 § 30-2 Overgangsreglar 266 § 30-3 Endringar i andre lover 267 Vedlegg: Sentrale forslag til endringer i ny opplæringslov 268 Vedlegg: Lovspeil frå lovproposisjonen 271 Stikkordsregister 283

til og frå

for

Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Vedtatt: Lov 09.06.2023 nr. 30

Prop. 57 L (2022–2023), Innst.442 L (2022–2023) Lovvedtak 89 (2022–2023)

Første del – innleiande reglar

Kapittel 1 Formålet med og krava til opplæringa

Lova skal leggje til rette for at barn, ungdom og vaksne får god opplæring i eit godt miljø.

Lovspeil

Ny opplæringslov 2024Opplæringsloven 1998

§ 1-1 (ny)

Vedtaket i Stortinget var identisk med forslaget i Prop. 57 L (2022–2023).

Merknader fra Prop. 57 L (2022–2023) til ny § 1-1

Paragrafen er ny og er omtalt i punkt 7.2 i proposisjonen.

Paragrafen slår fast det primære formålet med lova, som er å bidra til god opplæring

i eit godt miljø. Nemninga «miljø» omfattar både det psykososiale og det fysiske miljøet.

Lova gjeld for grunnskoleopplæring, vidaregåande opplæring og verksemd knytt til opplæringa. Lova gjeld ikkje for skolar som er godkjende etter privatskolelova.

Kongen kan gi forskrift om at lova eller delar av ho skal gjelde på Svalbard og om særlege reglar av omsyn til tilhøva på staden.

§ 1-1 Formålet med lova § 1-2 Verkeområde

Ny opplæringslov 2024Opplæringsloven 1998

§ 1-2 første ledd

§ 1-2 andre ledd (nytt)

§ 1-2

Vedtaket i Stortinget var identisk med forslaget i Prop. 57 L (2022–2023). Merknader fra Prop. 57 L (2022–2023) til § 1-2

Paragrafen er ein kombinasjon av ny og vidareført lovtekst og er omtalt i punkt 7.3 i proposisjonen.

Første ledd erstattar dagens lov § 1-2 og fastset det generelle verkeområdet til lova. Det er også fastsett reglar om særskilt verkeområde for kapittel 7 og 12 i lova.

Med «grunnskoleopplæring» er det meint både offentleg grunnskoleopplæring, opplæring i private grunnskolar og grunnskoleopplæring i heimen. Uttrykket «vidaregåande opplæring» omfattar både opplæring i skole og læretid i bedrift og både offentleg og privat vidaregåande opplæring.

Lova gjeld også for «verksemd knytt til opplæringa», til dømes skolefritidsordninga, pedagogisk-psykologisk teneste og oppfølgingstenesta.

Første ledd må sjåast i samanheng med § 1-1, der personkrinsen er «barn, ungdom og vaksne». Dette omfattar også dei som berre tek eksamen eller fagog sveineprøve, og dei som søkjer om godkjenning av ei opplæring, sjå kapittel 9 og 23 i lova.

Det geograﬁske verkeområdet til lova går ikkje direkte fram av lova. Det følgjer då av

§ 1-3 Formålet med opplæringa

Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og dei som har

alminnelege prinsipp at lova gjeld i Noreg dersom anna ikkje er fastsett i særskilde reglar i lova eller i andre lover. Det betyr til dømes at norske borgarar som buset seg i utlandet, ikkje er omfatta av lova. Vidare er det fastsett i § 28-6 andre ledd at departementet kan godkjenne at fylkeskommunar driv vidaregåande opplæring i utlandet.

Andre ledd er nytt og gir departementet heimel til å gi forskrift om korleis lova kjem til bruk på Svalbard. Krava til opplæring på Svalbard følgjer av forskrift 17. juni 2022 nr. 1044 om grunnskoleopplæring og videregående opplæring i Longyearbyen, gitt med heimel i Svalbardlova § 4. Forskrifta gjer ei rekkje reglar i dagens opplæringslov gjeldande for opplæringa i Longyearbyen, og ho må oppdaterast eller erstattast av ny forskrift når ny opplæringslov blir vedteken og tek til å gjelde.

Ved å ta inn ein heimel for å gi forskrift om korleis lova kjem til bruk på Svalbard i § 1-2 andre ledd, kan forskrifta heimlast i ny opplæringslov i staden for Svalbardlova.

læretid i bedrift, historisk og kulturell innsikt og forankring.

Kapittel 1 Formålet med og krava til opplæringa 9

Lovspeil

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgiving, likeverd og solidaritet, verdiar som også kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn, og som er forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og den felles internasjonale kulturtradisjonen.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den enkelte si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og dei som har læretid i bedrift, skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar som gjer at dei kan meistre livet sitt og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og dei som har læretid i bedrift, skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Elevane og dei som har læretid i bedrift, skal møtast med tillit, respekt og krav og få utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Lovspeil

Ny opplæringslov 2024Opplæringsloven 1998

§ 1-3§ 1-1

Vedtaket i Stortinget var identisk med forslaget i Prop. 57 L (2022–2023).

Merknader fra Innst. 442 L (2022–2023) til § 1-3

Komiteen viser til at formålsparagrafen inneholder felles formål for grunnskolen og den videregående opplæringen, og at opplæringslova i hovedsak viderefører reglene om formålet med opplæringen med noen mindre språklige endringer.

Paragrafen gjelder opplæringen for både elever, voksne deltakere, lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og

kandidater for fagbrev på jobb. Formålsparagrafen understreker at opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfold og vise respekt for den enkeltes overbevisning. Den skal fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte. Komiteen mener at dette er grunnleggende og viktige verdier for den norske skolen.

Merknader fra Prop. 57 L (2022–2023) til § 1-3

Paragrafen vidarefører dagens lov § 1-1 og er omtalt i punkt 8 i proposisjonen.

Paragrafen er utdjupa i overordna del av læreplanverket. Sjå elles NOU 2007: 6,

Ot.prp. nr. 46 (2007–2008) og Innst. O. nr. 22 (2008–2009).

Ny opplæringslov 2024 10

§ 1-4 Mål og prinsipp for opplæringa

Kongen gir forskrift om overordna mål og prinsipp for opplæringa.

Departementet gir forskrift om læreplanar i fag.

Lovspeil

Ny opplæringslov 2024Opplæringsloven 1998

§ 1-4§§ 1-6, 2-3 tredje ledd og 3-4 første ledd

Vedtaket i Stortinget var identisk med forslaget i Prop. 57 L (2022–2023).

Merknader fra Prop. 57 L (2022–2023) til § 1-4

Paragrafen vidarefører dagens lov §§ 1-6, 2-3 tredje ledd og 3-4 første ledd med enkelte språklege endringar og er omtalt i punkt 11 i proposisjonen, sjå særleg punkt 11.5.2.

Første ledd er avgrensa til overordna mål og prinsipp for opplæringa og gir derfor ikkje heimel til å gi reglar om organisering eller ressursbruk.

Etter andre ledd avgjer departementet kva læreplanar som skal fastsetjast, inkludert om dei skal vere gjennomgåande for grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa eller ikkje, og om lære-planane skal gjelde for alle eller berre for særskilde grupper, til dømes for elevar med kvensk eller norskﬁnsk bakgrunn.

Forskriftsheimelen opnar også for at departementet kan fastsetje i forskrift at enkelte elevar kan få fritak for delar av opplæringa, til dømes kroppsøving.

Læreplanane i fag deﬁnerer strukturen, innhaldet og omfanget av faga og dannar fundamentet for planlegginga og gjennomføringa skolane og bedriftene gjer av opplæringa. Læreplanane skal sikre at skolane og bedriftene gir opplæring som fører til at elevane og dei som har læretid i bedrift, utviklar ein likeverdig sluttkompetanse. Dette skal støtte opp om fellesskolen og gi tillit til kompetansen og dokumentasjonen frå opplæringa.

Departementet avgjer innhaldet i læreplanane i fag, inkludert om opplæringa skal gjennomførast i skole eller i bedrift, innanfor rammene i lover og Noregs internasjonale forpliktingar. Noreg har mellom anna ratiﬁsert ILO-konvensjon nr. 142, og det følgjer til dømes av §§ 3-1 og 6-1 at elevane skal ha opplæring i begge skriftspråka, bokmål og nynorsk.

§ 1-5 Samisk innhald i opplæringa og samiske læreplanar Forskrift om læreplanar etter § 1-4 andre ledd skal gi pålegg om opplæring om den samiske folkegruppa og om språket, kulturen og samfunnslivet til denne folkegruppa i tilknyting til dei ulike fagområda.

Sametinget gir forskrift om det samiske innhaldet i dei nasjonale læreplanane i fag og om læreplanar for opplæring i samiske språk. Sametinget gir også forskrift om læreplanar i særskilde samiske fag i den

Kapittel 1 Formålet med og krava til opplæringa 11

§ 1-6 Fag- og timefordeling og tilbodsstruktur

Departementet gir forskrift om kor mange timar med opplæring elevar i grunnskolen skal ha, kor mange timar som skal brukast til kvart fag, og korleis timane skal delast mellom trinna.

Kommunen kan gi forskrift om at opp til ti prosent av timane i kvart fag i grunnskolen skal ﬂyttast til andre fag eller brukast til særskilde tverrfaglege aktivitetar.

Departementet gir forskrift om kva for utdanningstilbod som fører fram til studiekompetanse eller yrkeskompetanse i den vidaregåande opplæringa.

Departementet kan gi forskrift om kor mange timar med opplæring elevar i den

Lovspeil

vidaregåande opplæringa skal ha, kor mange timar som skal brukast til kvart fag, og korleis timane skal delast mellom trinna i den vidaregåande opplæringa.

Departementet kan gi forskrift om kor lang læretida skal vere for dei som har læretid i bedrift.

Kommunen og fylkeskommunen kan gi forskrift om opplæring utover det samla minstetimetalet som departementet har fastsett etter første og fjerde ledd.

Departementet kan gi forskrift om plikt til å delta i aktivitetar i grunnskolen som ikkje er opplæring i fag.

Ny opplæringslov 2024Opplæringsloven 1998

§ 1-6 første ledd

§ 1-6 første og andre ledd

§ 1-6 tredje til femte ledd

§ 1-6 fjerde og femte ledd

§ 1-6 sjette ledd

§ 1-6 syvende ledd

§ 2-3 tredje ledd første punktum

§ 2-2 første ledd

§ 3-4 første ledd første og andre punktum

§ 3-2 første ledd

§ 2-2 andre ledd

§ 2-3 tredje ledd andre punktum

Vedtaket i Stortinget var ikke identisk med forslaget i Prop. 57 L (2022–2023).

(Endring i andre ledd)

Merknader fra Innst. 442 L (2022–2023) til § 1-6

Komiteen viser til at det foreslås å lovfeste at grunnskoleopplæringen skal være i samsvar med målene og prinsippene for opplæringen og fagog timefordelingen. Den videregående opplæringen skal være i samsvar med målene og prinsippene for opplæringen, fagog timefordelingen og tilbudsstrukturen.

Komiteen støtter dette.

Komiteen viser videre til at proposisjonen drøfter spørsmålet om fem eller ti prosent av timene i hvert fag i grunnskolen skal kunne ﬂyttes til andre fag, eller brukes til opplæring som er tverrfaglig. Komiteen konstaterer at det er ulike syn blant høringsinstansene.

Komiteen viser til at fylkeskommunen ikke har en tilsvarende mulighet til å omdisponere

Ny opplæringslov 2024 14

timer i fag i videregående skole. Komiteen støtter at departementet, slik det varsles, vurderer om det er tjenlig å gi fylkeskommunen en slik mulighet.

Komiteens ﬂertall fremmer følgende forslag:

«Opplæringslova § 1-6 andre ledd skal lyde: Kommunen kan gi forskrift om at opp til ti prosent av timane i kvart fag i

grunnskolen skal ﬂyttast til andre fag eller brukast til særskilde tverrfaglege aktivitetar.»

Komiteens ﬂertall viser til Prop. 57 L avsnitt 11.5.4 og mener at spørsmålet om å inkludere fylkeskommunen i § 1-6 må ses i sammenheng med det pågående arbeidet med ny fagog timefordeling i den videregående opplæringen.

Merknader fra Prop. 57 L (2022–2023) til § 1-6

Paragrafen vidarefører ei rekkje heimlar i dagens lov til å gi forskrift og er omtalte i punkt 11 i proposisjonen, sjå særleg punkt 11.4.5.

Første ledd pålegg departementet å fastsetje ei fagog timefordeling for grunnskolen. I tida som er sett av til kvart enkelt fag i fagog timefordelinga, skal opplæringa vere i samsvar med læreplanen i det aktuelle faget. Heimelen omfattar også særlege timerammer for grupper av elevar, til dømes elevar som får opplæring i og på samisk, i teiknspråk, i punktskrift osv. Forskriftsheimelen opnar vidare for at departementet kan fastsetje reglar om når det kan gjerast unntak frå fagog timefordelinga for enkeltelevar.

Andre ledd første punktum inneber at inntil fem prosent av timane som er sette av til kvart enkelt fag i fagog timefordelinga for grunnskolen, kan flyttast til andre fag eller brukast til særskilde tverrfaglege aktivitetar. Det er kommunen som avgjer om timane skal flyttast. Ei avgjerd om å flytte timar til andre fag vil vere ei forskrift som skal kunngjerast i Norsk Lovtidend, jf. forvaltningslova § 38 første ledd bokstav c. Regelen inneber ikkje ei plikt for kommunen til omdisponering, eller ei avgrensing

av omfanget av tverrfagleg opplæring. Det kan gjennomførast tverrfagleg opplæring i meir enn fem prosent av timane, men utover denne andelen må tidsbruken fordelast på andre fag i samsvar med kravet om minste timetal.

Tredje ledd omfattar den vidaregåande opplæringa og pålegg departementet å fastsetje kva utdanningstilbod som fører fram til studiekompetanse eller yrkeskompetanse, for både opplæring i skole og læretid i bedrift (tilbodsstrukturen for den vidaregåande opplæringa).

Fjerde ledd omfattar fagog timefordelinga i den vidaregåande opplæringa og skal ikkje forståast slik at departementet må fastsetje eit minstetimetal eller korleis timane skal fordelast mellom fag og trinn. I tida som eventuelt er sett av til kvart enkelt fag i fagog timefordelinga, skal opplæringa vere i samsvar med læreplanen i det aktuelle faget. Heimelen omfattar også særlege timerammer for elevar som får opplæring i og på samisk, i teiknspråk, i punktskrift osv. Forskriftsheimelen opnar vidare for at departementet kan fastsetje reglar om når det kan gjerast unntak frå fagog timefordelinga for enkeltelevar. Elevane skal uansett få opplæring i tråd med måla og prinsippa

Kapittel 1 Formålet med og krava til opplæringa 15

Kapittel 3 Val av skriftspråk og særskilde språkrettar i grunnskoleopplæringa

§ 3-1 Bokmål og nynorsk for elevane i grunnskolen

Elevane skal ha opplæring i bokmål og nynorsk. Departementet kan gi forskrift om fritak frå opplæring i eitt av skriftspråka for elevar som får opplæring etter §§ 3-2, 3-3, 3-4 eller 3-6.

Elevar på 1. til 7. trinn skal i det skriftlege arbeidet bruke det skriftspråket som kommunen har vedtatt som hovudmål for skolen. Foreldra til elevane vel om læremidla skal vere på bokmål eller nynorsk. Elevar på 8. til 10. trinn vel sjølve om dei skal bruke bokmål eller nynorsk som hovudmål, og om læremidla skal vere på bokmål eller nynorsk.

Når minst ti elevar på eitt av trinna

1 til 10 i ein kommune ønskjer eit anna skriftspråk som hovudmål enn det som er vedtatt for skolen, har dei rett til å bruke

Lovspeil

og å få opplæring på dette skriftspråket i ei særskild gruppe. Går ti eller ﬂeire av desse elevane på den same skolen, har dei rett til å få opplæringa der. Er elevane spreidde på ﬂeire skolar i kommunen, avgjer kommunen kva skole dei skal få opplæringa på. Retten til å få opplæring i ei særskild gruppe står ved lag så lenge det er minst seks elevar att i gruppa.

Dersom skolestrukturen i kommunen gjer at elevar må overførast til ein skole med eit anna hovudmål enn elevane hadde på 1. til 4. trinn, har dei rett til å bruke og å få opplæring på det hovudmålet dei hadde. Dei har rett til opplæring i faget norsk i ei særskild gruppe, same kor mange dei er.

Ny opplæringslov 2024Opplæringsloven 1998

§ 3-1 første ledd

§ 3-1 andre ledd første punktum

§ 3-1 andre ledd andre punktum

§ 3-1 andre ledd siste punktum

§ 3-1 tredje ledd

§ 3-1 fjerde ledd

§ 2-5 sjette ledd

§ 2-5 første ledd første og andre punktum

§ 2-5 tredje ledd første punktum

§ 2-5 første ledd siste punktum

§ 2-5 fjerde ledd

§ 2-5 femte ledd

Vedtaket i Stortinget var identisk med forslaget i Prop. 57 L (2022–2023).

Merknader fra Innst. 442 L (2022–2023) til § 3-1

Komiteen viser til at opplæringsspråket i Norge er norsk, samisk og tegnspråk, og at dette nå presiseres i loven. Komiteen mener dette er godt i tråd med språkloven som ble

vedtatt i Stortinget våren 2021. I språkloven fremheves det at det offentlige har et særlig ansvar for å fremme nynorsk, som er det minst brukte av de to ofﬁsielle skriftspråkene.

Ny opplæringslov 2024 28

Komiteen er glad for at det nå foreslås å utvide retten til opplæring i egen gruppe på det skriftspråket kommunen ikke har vedtatt som hovedmål, for elever på 8.–10. trinn. Det betyr at ﬂere elever vil kunne få opplæring på sitt hovedmål i egen skriftspråkgruppe. Dette er en god oppfølging av anmodningsvedtak nr. 67 som Stortinget fattet 22. november 2016, og forslaget i høringen til ny opplæringslov.

Komiteen er opptatt av at nynorsken skal ha gode vilkår i skolen. Ved at retten til

opplæring i gruppe med samme målform nå utvides til også å gjelde på ungdomsskolen, vil ﬂere nynorsk-elever få bedre vilkår for å fortsette med sitt skriftspråk, selv om bokmål er hovedmålet på ungdomsskolen.

Krav om at skriveprogram skal støtte både bokmål og nynorsk mener komiteen vil bedre sidemålsopplæringen i skolen. Igjen vil ﬂere elever få bedre vilkår for å bruke nynorsk på lik linje med bokmål.

Merknader fra Prop. 57 L (2022–2023) til § 3-1

Paragrafen erstattar delvis dagens lov § 2-5 og er omtalt i punkt 17 i proposisjonen.

Første ledd første punktum fastset at elevar i grunnskolen skal ha opplæring i både bokmål og nynorsk. Departementet fastset reglar i forskrift om omfanget av og innhaldet i opplæringa og på kva trinn opplæringa skal givast, jf. §§ 1-4 og 1-6. Departementet fastset også reglar i forskrift om individuell vurdering og dokumentasjon av opplæringa, jf. § 2-3 andre ledd.

Forskriftsheimelen i første ledd andre punktum opnar for at departementet kan fastsetje i forskrift at elevar som får opplæring i eller på samisk, i kvensk eller ﬁnsk, i og på norsk teiknspråk eller får særskild opplæring kan fritakast frå opplæring i eitt av dei norske skriftspråka.

Etter andre ledd første punktum skal elevane bruke det vedtekne hovudmålet frå 1. til og med 7. trinn. Kva hovudmål den enkelte skolen har, er fastsett i forskrift, jf. § 15-2 første ledd. Elevane skal bruke dette språket i det skriftlege arbeidet. Elevane vel sjølve hovudmål frå 8. trinn.

Det følgjer av andre punktum at det er foreldra til den enkelte eleven som vel om

læremidla skal vere på bokmål eller nynorsk, frå 1. til og med 7. trinn. Tredje punktum slår fast at eleven vel sjølv frå 8. trinn, og vidarefører retten til å velje læremiddel på ønskt skriftspråk, som tidlegare har følgt av forskrift til opplæringslova § 17-1.

Kva læremiddel som er omfatta av valfridommen, er regulert i § 15-3 første og tredje ledd, men likevel slik at elevane også kan velje om læremidla i norsk skal vere på bokmål eller nynorsk.

Tredje ledd første punktum regulerer retten til å få opplæringa i ei særskild skriftspråkgruppe for elevar som ønskjer eit anna skriftspråk som hovudmål enn kommunen har vedteke. Retten er utvida til også å gjelde elevar på 8. til 10. trinn. Det er eit vilkår for ein slik rett at minst ti elevar på same trinn i kommunen ønskjer opplæring på eit anna skriftspråk enn det kommunen har gitt forskrift om etter § 15-2 første ledd første punktum.

Retten til opplæring i «særskild gruppe» betyr at desse elevane er i ein klasse der alle elevane har det same skriftspråket. Den særskilde inndelinga i klasse er eit unntak frå § 14-2. Formålet med retten er å gi elevar

Kapittel 3 Val av skriftspråk og særskilde språkrettar i grunnskoleopplæringa 29