Studieteknikk En håndbok for studenter i høyere yrkesfaglig utdanning

Page 1

2

FORORD

Gratulerer som student ved høyere yrkesfaglig utdanning!

Som yrkesutøver med fagbrev eller yrkeskompetanse har du ettertraktet kompetanse. Ifølge NHOs kompetansebarometer var dette det mest etterspurte utdanningsnivået i Norge i 2022. Når du nå har valgt å starte på høyere yrkesfaglig utdanning, øker du kompetansen din ytterligere og gjør den enda mer attraktiv for samfunnet.

Du er kanskje spent på hvordan studiet og utdanningsløpet vil bli? Kanskje er det lenge siden du har gått på skole? Kanskje har du aldri vært student før og lurer på hvordan du vil håndtere studiets krav til å lese, skrive og gjøre oppgaver? Mest sannsynlig har du også en jobb, kanskje familie, og lurer på om den samlede arbeidsmengden kan bli for stor.

Og ja, det krever en innsats å ta høyere yrkesfaglig utdanning. Du må beregne å arbeide mye med studiet utover den tida du bruker på samlinger og forelesninger. Når du i tillegg skal jobbe, ivareta familien, dyrke fritidsinteresser og ellers få hverdagen til å gå opp, er det lurt å bruke tida effektivt, det vil si å lære mest og best mulig på kortest mulig tid. Da må du gå systematisk til verks. Vi håper denne boka kan hjelpe deg med det!

Vi ønsker at du skal bruke boka som en håndbok, og slå opp på sider og finne temaer og teknikker når du trenger dem. Du vil se at vi viser til både analoge og digitale teknikker og metoder, og at det er opp til den enkelte å velge det som passer best. Vi anbefaler likevel at du leser gjennom hele boka først, for å få oversikt over innholdet og tenke over hvordan nettopp du kan bruke informasjonen, metodene og teknikkene vi beskriver.

Boka er delt inn i fire kapitler.

Første kapittel handler om hva læring er, om betydningen av å lære å lære og om forhold som kan påvirke læringen din. Disse forholdene kan du påvirke! En god start på studiet har alt å si.

Kapittel 2 tar utgangspunkt i nettopp det og beskriver hva du kan gjøre selv for å få en best mulig start.

I kapittel 3 beskriver vi ulike lese-, huske- og notatteknikker som du kan bruke gjennom studiet for å lære mest mulig effektivt. Prøv dem og finn ut hvilke som passer deg best!

Kapittel 4 heter «Vis kompetansen din!» Kapitlet handler både om hvordan vurdering foregår i høyere yrkesfaglig utdanning, og – når du vet det – om hvordan du best mulig kan forberede og vise hva du har lært og kan.

Lykke til med studiet!

4 Studieteknikk
Innhold Kapittel 1 LÆRING HELE LIVET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Hva er læring?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Overflatelæring og dybdelæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Hvordan lærer du best?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Hva skal du lære? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Læringsmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Hva er studieteknikk?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Kapittel 2 FÅ EN GOD START . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Studieplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Emneplaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Læringsplattform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Orden i mapper, permer og dokumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Lag din egen plan og sett i gang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Kapittel 3 BRUK STUDIETEKNIKK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Arbeidsvaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Leseteknikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Notatteknikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Notatapper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Husketeknikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Digitale verktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
6 Studieteknikk Kapittel 4 VIS KOMPETANSEN DIN! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 «Alt henger sammen med alt» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Å presentere kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Forberedelser til sluttvurdering eller eksamen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Prosjekt og fordypningsoppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Kompetanse som samfunnet trenger! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Forfatteromtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99

Kapittel 1

LÆRING HELE LIVET

NOU 2019: 12. Lærekraftig utvikling — Livslang læring for omstilling og konkurranseevne

Endringer i samfunns- og arbeidsliv drevet av teknologisk utvikling, demografisk utvikling og grønn omstilling skaper behov for stadig fornyet kompetanse i befolkningen.

Kompetansebehovsutvalget. Temarapport 1/2022 Fremtidige kompetansebehov: Høyere yrkesfaglig utdanning for et arbeidsliv i endring.

Som fersk student i høyere yrkesfaglig utdanning er du forberedt på å lære nytt og mer om faget ditt, på å fordype deg i og spisse den yrkesfaglige kompetansen din, og kanskje også på å heve kompetansen din i faglig ledelse. Samfunnsoppdraget til fagskolene er da også at utdanningene skal ha yrkesrelevans og gi yrkesfaglig kompetanse som samfunnet trenger, og som kan tas i bruk i yrket uten ytterligere opplæring.

I tillegg til det fagspesifikke er det imidlertid viktig å utvikle kompetansen til å lære. Du må lære å lære. Det er fordi samfunnet og yrkeslivet preges av raske endringer. Den teknologiske utviklingen går raskere enn noen gang og fører til automatisering og digitalisering i nær sagt alle yrker. Forskning og innovasjon fører både til ny kunnskap, nye metoder og teknikker innen eksisterende yrker og til nye yrker. Den demografiske utviklingen og overgangen til grønn teknologi krever også at vi tenker nytt rundt hvordan vi løser oppgavene i samfunnet. En stor del av dagens 6-åringer kommer til å jobbe i yrker som ikke eksisterer i dag, og mange av dagens yrker vil forsvinne. Og det er sannsynlig at du vil oppleve store endringer i yrket ditt i årene som kommer. Derfor må du fortsette å lære gjennom hele

Tilhørighet handler om å være en del av et fellesskap, om å være en del av og bli akseptert av en gruppe og å få anerkjennelse for den du er og det du gjør. Det skaper trygghet og gir en opplevelse av å skape noe sammen med og for andre. Du bidrar til fellesskapet. Det du gjør, betyr noe for de andre. Det styrker den indre motivasjonen.

To avgangsstudenter, Bjarne og Elisabeth, var invitert til å dele erfaringer med ferske studenter i samme utdanning. Ifølge dem selv var et av de beste rådene å tidlig finne medstudenter å samarbeide med. «Det både inspirerer og forplikter», forteller Bjarne. «Vi dannet tidlig en fast gruppe og fastsatte datoer for når vi skulle møtes gjennom semesteret.» Elisabeth supplerer: «Vi lærte mye av at vi var forskjellige og hadde ulik yrkesfaring og grunnutdanning. Men vi måtte lage noen kjøreregler og ta noen runder på hvordan vi skulle jobbe sammen.»

Du kan styrke din motivasjon for studiet ved å

• ta kontroll på studiesituasjonen din gjennom å skaffe deg oversikt, lage en plan og styre tida di

• sette realistiske mål som samtidig krever en innsats av deg for å nå dem

• samarbeide med medstudenter

Overflatelæring og dybdelæring

Det er flere måter å lære på, og hvordan du lærer, virker inn på hvor godt du lærer.

Et eksempel er forskjellen på overflatelæring og dybdelæring:

Overflatelæring er å lære informasjon overfladisk for å huske den midlertidig, for eksempel for å gjøre det bra på en kunnskapstest. Denne tilnærmingen handler om å huske fakta og detaljer og gir ikke nødvendigvis dyp forståelse for faget eller for faglige sammenhenger.

Dybdelæring skjer når du prøver å forstå faglige problemstillinger og sammenhenger på et dypere nivå, og hvordan ny kunnskap kan anvendes i ulike situasjoner. Det handler også om å se sammenhenger mellom og å flette

Studieteknikk 10

sammen «gammel» og «ny» kunnskap. Gjennom å undersøke sammenhenger og utforske forskjellige perspektiver kan du oppleve mer meningsfull og varig læring.

Overflatelæring kan altså være nyttig for å huske informasjon midlertidig, mens dybdelæring er nødvendig når du ønsker å oppnå en dypere forståelse av et emne.

For å oppnå dybdelæring må du være en aktiv student. Det innebærer blant annet å

• arbeide med å forstå ord og begreper

• reflektere og stille kritiske spørsmål til det du leser og hører

• se etter sammenhenger mellom ulike temaer i et fag og mellom fag

• se etter sammenhenger mellom teori og praksis

• delta aktivt i de ulike delene av læringen, som når du leser, er på forelesning, deltar i gruppearbeid osv.

Hvordan lærer du best?

Barn, unge og voksne har ulike forutsetninger og lærer på forskjellige måter. Denne boka retter seg mot studenter i høyere yrkesfaglig utdanning, en målgruppe der de aller fleste er eldre enn 20 år og mange betydelig eldre enn det. Derfor er det interessant å se nærmere på hvordan unge voksne og voksne studenter lærer best.

Studenter lærer på andre måter enn barn og ungdom, rett og slett fordi de har levd lenger og utviklet seg, erfart og lært underveis. Bare tenk på deg selv og hva du allerede har av erfaring og kompetanse knyttet til det faget eller yrket du nå skal lære mer om. I tillegg har du personlige egenskaper, erfaringer og kompetanse, som for eksempel å kunne kommunisere og samarbeide med andre, å kunne tåle stort arbeidspress og å kunne jobbe strukturert og systematisk for å løse en arbeidsoppgave. Det du allerede kan og vet, gjør deg i stand til å tenke kritisk om og stille spørsmål og ha konkrete forventninger til hva du ønsker å lære, og til å forstå hvorfor du ønsker eller trenger å lære det. Du vet noe om hvordan du lærer best, og om hvilke utfordringer du kan ha når du skal lære nytt, og du har erfaring med å omsette teori til praktisk handling. Du har også samarbeidet med andre

Kapittel 1: LÆRING HELE LIVET 11

Læringsplattform

De aller fleste utdanningsinstitusjonene bruker digitale plattformer til kommunikasjon og informasjon med studentene. Sett deg inn i den digitale læringsplattformen dere skal bruke, for eksempel Teams eller Canvas. Fagskolen gir sannsynligvis opplæring i hvordan plattformen er bygd opp og skal brukes.

Læringsplattformen kan virke vanskelig om du ikke har brukt slike programmer før. De digitale læringsplattformene inneholder ofte de samme funksjonene, men har litt ulikt utseende og design. Det er viktig at du logger deg inn i god tid og gjør deg kjent med læringsplattformen din. Lærerne kan gjøre ting ulikt, men funksjonene vil være like i samme plattform. Ofte deler lærerne inn læringsplattformen etter emner, og det er her du finner oppgaver, undervisningsmateriell og informasjon om studiet.

Microsoft Teams

Teams, Microsofts digitale arbeidsplattform, fungerer som en læringsplattform. Teams tilbyr et bredt utvalg av funksjoner som er nyttige for studenter og lærere i en virtuell læringskontekst.

Med Teams kan studenter og lærere kommunisere og samarbeide i sanntid, ved hjelp av chat, video- og lydsamtaler og skjermdeling. I Teams oppretter lærerne ulike kanaler og grupper for å gi deg som student en god struktur, og som kan være nyttige for å holde oversikt over emner, diskusjoner, prosjekter og lignende.

I tillegg kan lærere opprette virtuelle klasserom og planlegge undervisning med Teams. Lærere kan dele undervisningsmateriell og gi studentene oppgaver og tilbakemeldinger i sanntid. Teams har også en rekke integrerte verktøy for å støtte læring, som for eksempel OneNote, som kan brukes for notater og samarbeid. Les mer om OneNote i kapittel 3, side 53.

Her er noen viktige funksjoner som du bør sjekke ut:

• Førstesiden: Her er startsiden hvor lærerne legger ut viktig informasjon som gjelder klassen/emnet og ressurser. På denne siden vil det blir delt klassebeskrivelser, kunngjøringer, oppdateringer og lignende.

Studieteknikk 28

• Klassenotatbok: Her er en felles klassenotatbok, hvor lærere kan legge inn undervisningsmateriell og hver student har hvert sitt skriveområde som lærerne har tilgang til. Her kan du få kommentarer og veiledning fra læreren på tekster du skriver i dokumentet. Klassedagboka er OneNote. Les mer om klassenotatbok på side 69.

• Oppgaver: Her er liste over oppgaver som kommer, og som du har levert. Læreren kan tildele oppgaver til teammedlemmer, sette frister og legge til kommentarer og tilbakemeldinger.

• Karakterer: Her ser du dine karakterer.

• Kanaler: Her er underområder i Teamsrommet som kan deles inn på ulike måter, som emner, delemner eller lignende. Det er opp til læreren hvordan han/hun legger opp kanaler i Teams.

• Chat: Teams lar brukerne kommunisere via chat i sanntid, enten entil-en eller i grupper. Chat-funksjonen inkluderer også muligheten til å dele filer.

• Videokonferanser: Teams lar brukerne holde videomøter og konferanser med opptil 10 000 deltakere. Plattformen har også integrert støtte for skjermdeling og opptak av møter.

• Innlegg: Viser innlegg som er lagt inn i kanalen. Her kan det legges ved filer og merkes ut slik at det er lett å få oversikt. Du kan lagre innlegg og besvare innlegg.

• Integrerte apper: Teams har integrert støtte for en rekke apper og verktøy, som for eksempel OneNote, SharePoint, Forms og Planner. Dette gjør det enkelt å dele og samarbeide om dokumenter og informasjon på tvers av forskjellige plattformer.

• Sikkerhet og administrasjon: Teams har en rekke sikkerhetsfunksjoner som gjør det trygt å samarbeide og dele informasjon på nettet. Plattformen tilbyr også muligheter for administrasjon og konfigurasjon, inkludert muligheten til å tilpasse tillatelser og tilgang til funksjoner.

Teams er brukervennlig og intuitivt og tilbyr en rekke opplæringsressurser og support for både lærere og studenter. Plattformen har også sikkerhetsfunksjoner som gjør det trygt å samarbeide og lære på nettet. Lærere kan opprette et passordbeskyttet miljø for å sikre at bare autoriserte brukere har tilgang til plattformen.

Kapittel 2: FÅ EN GOD START 29

Bruk av nettbaserte verktøy som Google Drive, Zoom og Microsoft Teams for å samarbeide om prosjekter og studiemateriell kan øke kvaliteten på prosessene og resultatet, se egne avsnitt.

Nettressurser

Det er mange nettressurser tilgjengelig for å hjelpe deg med å lære. Det finnes mange videoer, nettkurs og pedagogiske nettsteder. Disse ressursene kan brukes for å supplere læringen i et emne og gi deg andre synspunkter og innfallsvinkler på temaer. Du kan dra god nytte av nettressurser som bidrag inn i oppgaver og arbeidskrav i de ulike emnene.

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens eller KI er datamaskiners evne til å utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Kunstig intelligens kan brukes på mange måter inn mot skoleoppgaver og studieteknikk. For eksempel kan KI-teknologi brukes for å hjelpe deg med å finne informasjon og kilder til forskningsprosjekter ved å søke gjennom store mengder data og filtrere ut relevant informasjon. KI kan også brukes til å gi tilbakemeldinger på dine ferdigheter i for eksempel skriving og matematikk. Det kan hjelpe deg med å bli bedre og gi deg oppgaver og undervisning tilpasset ditt behov, og det kan gi en mer engasjerende og morsom læringsopplevelse.

KI kan være en god metode å bruke for å hjelpe deg med organisering og planlegging av studieøkter og eksamener. KI kan brukes til å sende påminnelser om kommende prøver eller eksamener og til å gi forslag til effektive studieteknikker basert på din læringsstil og tidligere prestasjoner.

KI kan ha et stort bruksområde når det gjelder skoleoppgaver og studieteknikker, og kan hjelpe deg med å lære mer effektivt og oppnå bedre resultater. Selv om KI-teknologi kan være til hjelp, er det viktig å tenke på kildekritikk. Det er viktig å være klar over at KI-teknologi har sine begrensninger og mulige feil. Det er viktig å fortsette å lære og øke din egen evne til kildekritikk og ikke stole utelukkende på teknologien.

Studieteknikk 40

ChatGTP

ChatGTP kan være en nyttig ressurs å bruke i skolesammenheng. Du kan bruke ChatGTP til å hjelpe deg med å finne informasjon og svar på spørsmål når du gjør research til oppgaver. ChatGTP kan være en nyttig ressurs for å forbedre studieteknikker. Du kan stille spørsmål om emnet du studerer, eller be om tips om hvordan du skal forbedre dine studievaner. ChatGTP kan også hjelpe deg med oppgaver, ved å løse problemer eller svare på spørsmål knyttet til pensum. Du kan benytte ChatGTP om du ønsker å øve på språkkunnskapene dine ved å skrive og formulere spørsmål og svar. Men det er viktig å huske på at ChatGTP er en maskin og ikke en menneskelig lærer. ChatGTP kan ikke erstatte den personlige interaksjonen, men kan være nyttig for å supplere læringen og øke tilgangen til informasjon og ressurser.

Kildekritikk

Det er viktig å være kildekritisk. Det handler om å vurdere kvaliteten på informasjonen og kildene som du kommer over i ulike sammenhenger.

Her er noen viktige faktorer å vurdere når du bedømmer en kilde:

• Troverdighet: Er kilden til å stole på? Er kilden kjent for å publisere pålitelig og nøyaktig informasjon?

• Objektivitet: Er kilden nøytral, eller har kilden en skjult agenda?

• Nøyaktighet: Finner du spor av juks eller slurv, eller er kilden godt skrevet og støttet av bevis eller forskning?

• Egnethet: Finner du svaret du trenger?

Det er viktig å være bevisst på egne fordommer og referanser når man vurderer kilder. Du bør alltid prøve å undersøke flere kilder og se etter sammenfallende bevis og informasjon før du trekker en konklusjon. Generelt er det viktig å være kritisk og tenke nøye igjennom informasjonen du mottar. En god kildekritikk kan hjelpe deg med å skille mellom pålitelig og upålitelig informasjon, og gjør at du kan ta bedre og mer informerte beslutninger.

Kapittel 3: BRUK STUDIETEKNIKK 41

Skriv sammendrag til slutt

Når du er ferdig med å lese et kapittel eller en artikkel, kan du lage et sammendrag. Lukk boka eller artikkelen og skriv med dine egne ord et kort sammendrag av innholdet. Dette gir også skrivetrening. Hvis du har laget spørsmål, kan du bruke dem som støtte. Seinere kan du lese sammendraget for å repetere fagstoffet.

Tankekart

Et tankekart er et bilde av eller et kart over det du skal lære. Du kan lage det på papir, men det finnes også flere dataprogrammer for å lage digitale tankekart. Start med å skrive hovedtemaet i en boble i midten. Lag stråler til nye bobler ut fra hovedtemaet. I disse boblene skriver du inn undertemaer. Ut fra disse boblene kan du lage nye stråler, der du noterer stikkord fra temaet.

Tankekart over studieteknikk:

Tankekart

Tekstmarkering

Notatteknikker

Arbeidsvaner

Lesehastighet

Studieteknikk Leseteknikker

Husketeknikker

Fyll ut tankekartet med flere ord og stråler.

Skumlese

Bruk tankekart

• før du leser – for å notere hva du allerede kan og vet, og spørsmål du har

• mens du leser – for å notere stikkord

• etter at du har lest – for å lage sammendrag og oversikt

Studieteknikk 48

Du kan også bruke tankekart for å sortere tanker og idéer og lage struktur for en tekst du skal skrive selv, for eksempel i forbindelse med hovedprosjekt eller fordypningsoppgave.

Digitalt tankekart

For å lage et digitalt tankekart kan du bruke en rekke verktøy og programmer, for eksempel MindMeister eller Miro.

MindMeister

MindMeister er en online tankekart/mindmapping-program som lar deg lage og dele digitale tankekart. MindMeister har et brukervennlig grensesnitt som gjør det enkelt å lage og tilpasse tankekart. Du kan legge til ideer, tekst, bilder, ikoner, lenker og vedlegg i tankekartet ditt. Du kan også samarbeide med andre ved å dele tankekartet og invitere til redigering og kommentering.

MindMeister har flere funksjoner som gjør det til et allsidig verktøy for å organisere informasjon og planlegge prosjekter. For eksempel kan brukerne lage oppgavelister, tidsplaner og notater i tilknytning til ideene i tankekartet.

MindMeister er tilgjengelig som en webapplikasjon og som en mobilapp for iOS og Android-enheter. Det finnes både gratis versjoner og betalte versjoner tilgjengelig, avhengig av antall tankekart og funksjoner som trengs.

Miro

Miro er en online samarbeidsplattform som gjør det mulig for deg å lage, dele og samarbeide på digitale tavler og arbeidsområder. Tavlene kan brukes til å samarbeide om for eksempel ideer, konsepter, prosjekter og design, og du kan samarbeide i sanntid uavhengig av hvor de befinner seg.

Miro har et bredt utvalg av funksjoner som gjør det enkelt å legge til og organisere ideer og informasjon på tavler, inkludert blant annet tekst, figurer, bilder og videoer. Det er også integrasjoner med andre populære samarbeids- og produktivitetsverktøy, slik at du kan koble din eksisterende arbeidsflyt og samarbeid i et sentralt arbeidsområde.

Miro har både gratis versjoner og betalte versjoner tilgjengelig, avhengig av antall tavler, funksjoner og antall brukere som trengs.

Kapittel 3: BRUK STUDIETEKNIKK 49

Mange utdanninger stiller visse progresjonskrav for at en student skal kunne framstille seg til sluttvurdering eller eksamen. Et par eksempler er at

• alle obligatoriske arbeidskrav i et emne skal være godkjent før sluttprøve eller eksamen i emnet

• alle tidligere emner skal være bestått før siste og avsluttende emne med fordypningsarbeid eller hovedprosjekt

Gjør deg kjent med hvilke progresjonskrav som gjelder for den utdanningen du tar. Denne informasjonen finner du i studieplanen for utdanningen.

Vurderingsprinsipper

Vurdering for læring skal fremme læring og utvikling ved at du underveis i utdanningsløpet får informasjon om og blir bevisst hvordan du ligger an i forhold til forventet læringsutbytte, om dine styrker og utfordringer i læringsarbeidet og om hvordan du kan arbeide videre for å oppnå forventet læringsutbytte. Dette kalles også formativ vurdering eller underveisvurdering

Vurdering som læring legger vekt på at vurderingsprosessen ikke bare er et mål i seg selv, men også en integrert del av læringsprosessen. Vurdering som læring fremmer metakognisjon, det vil si at du reflekterer over og øker bevisstheten om din egen læring, altså hvordan du lærer, hvilke strategier som fungerer best for deg, og hvordan du kan forbedre din egen læringseffektivitet. Vurdering som læring kan omfatte både egenvurdering og hverandrevurdering.

• Egenvurdering: Du vurderer og eventuelt nivåplasserer (med begrunnelse) ditt eget produkt opp mot de vurderingskriteriene som gjelder, og gir deg selv tilbakemelding på sterke og svake sider.

• Hverandrevurdering: Studenter i en gruppe eller klasse vurderer hverandres produkter på tilsvarende måte, og eventuelt nivåplasserer (med begrunnelse) og gir tilbakemelding på sterke og svake sider.

Vurdering av læring har til hensikt å gi informasjon om kompetansen du har oppnådd ved avslutningen av et arbeidskrav, et emne eller et studium.

Graden av måloppnåelse synliggjøres ved at det fastsettes en karakter. Dette kalles også summativ vurdering og sluttvurdering. Summativ vurdering blir brukt ved fastsettelse av karakter ved sluttprøver eller eksamener.

Studieteknikk 76

Ved summativ vurdering benyttes karaktersystemet ECTS (European Credit Transfer System) med karakterskalaen A, B, C, D, E, F, der A er beste karakter, se tabell på neste side. Det kreves karakteren E eller bedre for å bestå.

Karakteren bestått / ikke bestått blir også brukt.

O-LUB og E-LUB angir det forventede læringsutbyttet for utdanningen, og det er dette som danner grunnlag for både underveisvurdering (formativ vurdering) og sluttvurdering (summativ vurdering).

Hva er vurderingskriterier?

Vurderingskriterier angir hvilke standarder produktet ditt eller prestasjonene dine skal vurderes opp mot. Dette styres av læringsutbyttebeskrivelsene, som kompetansen din skal måles mot. Så bruk dem! I tillegg vil vurderingskriterier ofte omfatte noen formelle krav, som for eksempel

• å bruke en bestemt mal for besvarelsen eller presentasjonen

• bestemmelser om skrifttype og linjeavstand

• å benytte en bestemt referansestil

• rammer for omfang av besvarelsen eller presentasjonen

• at produktet er resultat av selvstendig arbeid og ikke plagiat, og bruker referanser for å kreditere kilder

• at besvarelsen skal følges av et refleksjonsnotat om selve læreprosessen eller arbeidet med besvarelsen eller presentasjonen

Karakteren på et produkt eller en prestasjon gir uttrykk for i hvilken grad du har nådd det forventede læringsutbyttet. Under ser du en karakterskala med beskrivelse av hva hver enkelt karakter betyr.

Les beskrivelsene av hver karakter i karakterskalaen, og tenk gjennom hvordan du forstår beskrivelsen.

Prøv deretter å se dette i sammenheng med en av de overordnede

læringsutbyttebeskrivelsene (O-LUB) for den utdanningen du tar. Reflekter over:

• Hva må til for å få karakteren A?

• Hva kjennetegner en prestasjon som klart utmerker seg?

• Hvordan viser du svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet innen denne O-LUB-en?

Kapittel 4: VIS KOMPETANSEN DIN! 77

Forfatteromtale

Agnes Brønstad er sykepleier med videreutdanning i sykepleie til eldre og kronisk syke, pedagogikk og yrkespedagogikk. Hun har skrevet en rekke lærebøker og utviklet digitale læremidler. Hun har lang erfaring som lærer og leder i videregående opplæring i yrkesfag for voksne og som lærer og leder på fagskole siden 2007. Er nå studierektor ved Fagskolen Vestfold og Telemark.

Marit Hagen Øygarden er utdannet allmennlærer og spesialpedagog, og har i tillegg grunnfag i informatikk. Har studert en rekke ledelsesfag deriblant rektorskolen og tar videreutdanning i skoleledelse på masternivå. Marit har jobbet som lærer og leder på yrkesfag i videregående skole og som marked- og kommunikasjonsleder ved fagskole. Er nå rektor ved Fagskolen Vestfold og Telemark.

Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

1. utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-450-4582-6

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Sats: Vatori

Foto s. 54: Matej Kastelic / Shutterstock

Hodeikon: TaufiqArt / Shutterstock

Håndikon: Cosmic_Design / Shutterstock

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.