Skrivenøkler – For lærere i voksenopplæringen

Page 1



Forord Skriving er for deltakerne i voksenopplæringen som å skrive seg inn i samfunnet. Enten det er å skrive så man får en jobb, eller bare å signere et papir med sitt eget navn for første gang. For det å kunne skrive er i dag som en inngangsbillett til å kunne mestre en hverdag som voksen i Norge. Men å skrive er ikke bare å skrive. For hva er egentlig skriving? •

Skriving er å uttrykke seg med ord.

Skriving er å sette bokstaver sammen så de danner meningsbærende enheter og formidler et budskap.

Skriving er kommunikasjon.

Skriving er teknikk og ferdigheter.

Skriving er kreativt og akademisk.

Skrivekompetanse er alt dette – og enda mer.

Vi kan derfor trygt si at skrivekompetanse er sammensatt! Det som er sikkert, er at skrivekompetanse er en grunnleggende ferdighet både i allmenn forstand og i definisjonen fra læreplanene. Vi trenger å kunne bruke skriving i det daglige, og vi må ha mange ulike skrivekompetanser for å mestre hverdagen i Norge. Slik er det også for deltakerne vi møter i klasserommet, og derfor er vi alle skrivelærere. Uavhengig av nivå, trinn eller skoleslag. Britt Rødal Vikhagen


Innhold Kapittel 1 Hvorfor skal vi jobbe med skriving i klasserommet? 6 Ny tekstkultur 7 Hvem deltar i skriveopplæring i voksenopplæringen? 8 Hva er formålet med skriveopplæring? 9 Norskprøvene 11 Kapittel 2 Fundament for skrivekompetanse 12 Hva innebærer skrivekompetanse for voksne med norsk som andrespråk? Hva sier læreplanene om skriving? 14 Læreplan i norsk for voksne innvandrere 14 Grunnleggende skriving 15 Forsøksplanen for forberedende opplæring for voksne 16 Norsk kort botid vgo 16 Å utvikle skrivekompetanse på et andrespråk 17 Motorikk 18 Fonologisk bevissthet 19 Språklig bevissthet 20 Skriveaktiviteter i den første skriveopplæringen 20 Kapittel 3 Når skriving er vanskelig 26 Ulike faktorer 27 Syn på skole og læring 28 Hva har syn på læring og skole å si for skriveundervisningen din? 29 Google Oversetter-fella 29 Hva har Google Oversetter-fella å si for din skriveundervisning? 30 Språkbakgrunn 30 Hva har språkbakgrunn å si for skriveundervisningen? 30 Motivasjon og perfeksjonisme 31 Hva har motivasjon og perfeksjonisme å si for skriveundervisningen? 32 Tidspress 32 Hva har tidspress å si for skriveundervisningen? 33 Læringsstiler 33 Kapittel 4 Tilpasset skriveundervisning 36 Ulike måter å differensiere skriveundervisingen på Tempo og tidsbruk 38 Ressurser 40

37

13


Innhold

Kapittel 5 Hvordan legge opp en god skriveøkt? 42 Nøkler til skriving på alle nivåer 43 Fem konkrete metoder 44 Skrivenøkkel 1: Modellering 45 Skrivenøkkel 2: Eksempeltekster 45 Skrivenøkkel 3: Ordbank (fra kjent til ukjent) Skrivenøkkel 4: Kriterier 48 Skrivenøkkel 5: Skriverammer 50 Skrivenøkler i klasserommet 51 Kapittel 6 Skrivefaser 52 Skriving er en prosess 53 Hva er skrivefaser? 54 Skrivestrategier og skrivefaser

54

Kapittel 7 Ulike former for skriveundervisning 60 Hvilket skriveopplegg fungerer best? 61 Skrivesirkelen og prosessorientert skriving Øv til Norskprøven 63 Kapittel 8 Skriveøvelser 68 Noen siste tips 69 Skriveøvelse 1: Boka om meg 70 Skriveøvelse 2: Kle på setninger 70 Skriveøvelse 3: Skrivestafett 70 Skriveøvelse 4: Skriv med bilder 71 Skriveøvelse 5: Hentediktat 72 Skriveøvelse 6: Skriv fellestekst 72 Skriveøvelse 7: Lapp i hatt 73 Skriveøvelse 8: Hva er innenfor døra? 73 Skriveøvelse 9: Hva hvis … 74 Skriveøvelse 10: Fortsett på teksten 74 Skriveøvelse 11: Dikt 74 Skriveøvelse 12: Argumenterende tekst 76 Skriveøvelse 13: Dagens bilde 76 Faste skriverutiner 77 Skrivenøkler i praksis 78 Litteraturliste 79 Forfatteromtale 81

47

62

5


1 Hvorfor skal vi jobbe med skriving i klasserommet?


Ny tekstkultur Norge er et land formet av tekst. Overalt hvor vi beveger oss i samfunnet, er det tekst, og deltakerne vi møter i klasserommet i voksenopplæringen, er i mange tekstlige situasjoner i løpet av en dag. Det betyr at de også får et stort behov for å mestre dette tekstlige når de kommer til Norge – både i form av lesing av tekst og skriving. I denne boka skal vi se nærmere på skriving i voksenopplæringen. Vi skal se på hva vi må tenke på når vi skal legge opp skriveundervisningen i et klasserom med voksne som skal lære å skrive på norsk, og noen som også skal lære å skrive for aller første gang. Deltakerne er i en prosess for å bli medlemmer av en ny tekstkultur, noe som innebærer arbeid med mange ulike aspekter og normer rundt tekst og skriving (Jølbo, 2021). Å lære å skrive dreier seg derfor ikke bare å om lære å skrive.


2 Fundament for skrivekompetanse


Hva innebærer skrivekompetanse for voksne med norsk som andrespråk? Det stilles mange ulike krav til skrivekompetanse for deltakerne i voksenopplæringen. Kravene vil til enhver tid være preget av gjeldende læreplan, regler og rammer i arbeidslivet og opplæringsløpet deltakeren er en del av. Derfor skal vi i dette kapittelet lage en liten oversikt over målformuleringer i de ulike læreplanene, for så å se nærmere på hva skrivekompetanse betyr helt konkret i ulike stadier av utviklingen.


3 Når skriving er vanskelig


Ulike faktorer Nå har vi snakket mye om fundamentet for skrivekompetanse på et andrespråk, men det er ikke alltid fundamentet kommer på plass slik vi har tenkt. Selv om vi har jobbet både med motorikk og fonologisk og språklig bevissthet, tekstkompetanse og kreativ skriving, kan det være sprekker i fundamentet hos deltakerne – noen ganger også sprekker vi ikke kan se.


4 Tilpasset skriveundervisning


Ulike måter å differensiere skriveundervisingen på Nå har vi sett på ulike kjepper i hjulene for skriveundervisningen, og det er på tide å se enda mer konkret på hvordan vi kan tilpasse skriveundervisningen i klassen. Retten til tilpasset opplæring er nedfelt i opplæringsloven og kommer også fram i læreplanen i norsk for voksne innvandrere. For én ting er sikkert – det finnes ikke homogene klasser i voksenopplæringen. Det betyr at det heller ikke finnes homogen skriveundervisning. Som vi har sett på tidligere, har deltakerne ulike skrivebehov, ulik motivasjon for å delta i voksenopplæringen, ulike læringsstiler og ulik bakgrunn og syn på læring og skole. I tillegg opplever mange lærere at klassene blir slått sammen på tvers av nivåer og tidligere skolebakgrunn, noe som gjør at vi sitter med en svært sammensatt deltakergruppe. Da er ikke lenger differensiering noe vi kan gjøre, men noe vi må gjøre for å få undervisningen til å fungere.


5 Hvordan legge opp en god skriveøkt?


Nøkler til skriving på alle nivåer Dette kapittelet dreier seg om hvordan vi rent praktisk kan tilrettelegge for den gode skriveøkta. Som med all annen undervisning er det aldri noen garanti for at opplegget faktisk fører til en god økt, men med tipsene i dette kapittelet bør vi være på god vei mot en god skriveøkt. Vi skal rett og slett se på noen nøkler til utvikling av skrivekompetanse, som spenner seg over alle nivåer og retninger i voksenopplæringen, og som bygger videre på det du har lest til nå. Det er på tide at vi tar for oss Skrivenøklene. Før vi starter, må vi ha noen prinsipper i bunnen. Å skrive på et andrespråk krever støtte og veiledning uavhengig av om deltakeren har skrevet på andre språk tidligere eller ikke. Forskjellen vil ligge i hva slags støtte deltakeren har behov for. Gå gjerne tilbake til kapittelet om fundament for skrivekompetanse, for å repetere hva som må ligge i bunnen


6 Skrivefaser


Skriving er en prosess Som du leste helt innledningsvis i denne boka, er skriving en prosess og et maraton framfor en sprint. For å lykkes med den langvarige prosessen det faktisk er å utvikle god skrivekompetanse på et andrespråk, er både vi og deltakerne avhengige av gode systemer og strukturer for skrivearbeidet. Vi må rett og slett etablere noen skriverutiner i undervisningen som inkluder de ulike skrivenøklene på ulikt vis, og som gir repetisjon, variasjon og muligheten til å jobbe i dybden med skriving. Så i dette kapittelet ser vi på en samlende struktur for alle de fem skrivenøklene, slik at det blir lettere for oss å jobbe systematisk med skriveundervisningen.


7

Ulike former for skriveundervisning


Hvilket skriveopplegg fungerer best? Det finnes like mange måter å jobbe med skriving i klasserommet på som det finnes lærere. Det er ingen fasit som sier noe om hvilket skriveopplegg som fungerer best, men nøkkelord er, som vi har vært inne på, variasjon og repetisjon. Ved å jobbe med skriving på ulike måter vil vi mest sannsynlig også treffe flere av deltakerne, og de vil få flere erfaringer og knagger å henge skrivekompetansen sin på. Derfor er dette kapittelet viet til ulike måter å organisere skriveundervisningen på.


8 Skriveøvelser


Noen siste tips I denne boka har vi nå gitt mange tips til hvordan vi kan legge opp skriveundervisningen, hva vi skal ta tak i, og hvordan deltakerne våre kan jobbe med å utvikle sin skrivekompetanse på et andrespråk. Derfor skal vi avslutte boka med noen siste tips til konkrete skriveøvelser som vi kan ta med oss inn i klasserommet. Velg de øvelsene som passer til deltakerne og juster vanskegraden opp og ned etter behov. Bruk gjerne en øvelse som utgangspunkt for en ny aktivitet og lag egne varianter. Det er kanskje en av de aller viktigste ingrediensene når vi skal ta inn nye aktiviteter i lærerpraksisen – å gjøre det til vårt. Husk å ta med skrivenøklene inn i arbeidet med de ulike øvelsene.


Forfatteromtale

Britt Rødal Vikhagen er utdannet grunnskolelærer med videreutdanning i vurdering av språkferdigheter (UiB), andrespråkslæring for voksne (UiB) og en pågående master i andrespråksdidaktikk (HVL). Hun har jobbet ti år i skolen med begynneropplæring i grunnskolen, deltakere i alfabetiseringsklasser, norskopplæring, grunnskoletilbud for voksne og grunnleggende lesing og skriving for ungdom. Siden 2020 har Britt drevet foretaket Språknøkler, som daglig hjelper lærere og voksenopplæringer over hele landet med å få tak i tilpasset materiell og faglige ressurser til undervisningen sin.


Copyright © 2023 by Vigmostad og Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2023 / 1. opplag 2023 ISBN: 978-82-450-4691-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsillustrasjon: Logokompaniet Forfatterfoto s. 81: Karina Lange Sats: Vatori Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarframstilling bare tillatt når det er hjemlet i࣢lov eller avtale med Kopinor. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.



Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.