Innhold Til deg som har valgt studieforberedende opplæring 5 Del 1: Fagvalg 7 Hva må du vite om fag og valg av fag? 7 – Programfag 8 – Matematikk som fellesfag eller valgfritt programfag? 9 – Noen programfag gir tilleggspoeng 10 Hva bør du tenke på når du skal velge programfag? 11 Vitnemål og poengberegning til høyere utdanning 12 – Hva er førstegangsvitnemål? 12 – Hva er ordinær kvote? 12 – Hvordan regner du ut poengene når du skal søke høyere utdanning? 14
Del 2: Programfagene i studieforberedende utdanningsprogram 19 Utdanningsprogram for idrettsfag 20 • Programfagtimer og eksamensordning for idrettsfag 21 • Felles programfag for idrettsfag 22 – Aktivitetslære 22 – Idrett og samfunn 23 – Treningsledelse 23 – Treningslære 24 • Valgfrie programfag for idrettsfag 25 – Breddeidrett 25 – Friluftsliv 25 – Lederutvikling 26 – Toppidrett 27
2
Utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur 28 • Programfagtimer og eksamensordning for kunst, design og arkitektur 29 • Felles programfag for kunst, design og arkitektur 30 – Design og arkitektur 30 – Kunst og visuelle virkemidler 31 • Valgfrie programfag for kunst, design og arkitektur 32 – Arkitektur og samfunn 32 – Design og bærekraft 32 – Foto og grafikk 32 – Kunst og skapende arbeid 33 – Samisk visuell kultur 33
Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon 34 • Programfagtimer og eksamensordning for medier og kommunikasjon 35 • Felles programfag for medier og kommunikasjon 36 – Mediesamfunnet 36 – Medieuttrykk 37 • Valgfrie programfag for medier og kommunikasjon 38 – Bilde 38 – Grafisk design 38 – Lyddesign 38 – Mediespesialisering 39 – Medieutvikling 39 – Tekst 39
Utdanningsprogram for musikk, dans og drama 40 • Programfagtimer og eksamensordning for musikk, dans og drama 41 • Programfagtimer for Vg1 musikk, dans og drama 42 • Felles programfag for Vg1 musikk, dans og drama 42 – Musikk, dans og drama 42
• Valgfrie programfag for VG1 musikk, dans og drama 43 – Bevegelse 43 – Lytting 43 – Danseteknikker 43 – Teaterensemble 44 – Musikk 44
Programområde for dans 45 • Felles programfag for dans 46 – Dans i perspektiv 46 – Grunntrening i dans 47 – Scenisk dans 47 • Valgfrie programfag for dans 48 – Scenisk dans fordypning 48
Programområde for drama 49 • Felles programfag for drama 50 – Drama og samfunn 50 – Teater i perspektiv 50 – Teater og bevegelse 51 – Teaterproduksjon 52 • Valgfrie programfag for drama 53 – Samisk musikk og scene 53 – Teaterproduksjon fordypning 53
Programområde for musikk 54 • Felles programfag for musikk 55 – Ergonomi og bevegelse 55 – Instruksjon og ledelse 56 – Instrument, kor og samspill 56 – Musikk i perspektiv 57 • Valgfrie programfag for musikk 57 – Musikk fordypning 57 – Samisk musikk og scene 57
Utdanningsprogram for studiespesialisering 58 • Eksamensordning for studiespesialisering 58
Programområde for realfag 59 • Valgfrie programfag for realfag 60 – Biologi 60 – Fysikk 61 – Geofag 61 – Informasjonsteknologi 62 – Kjemi 63 – Matematikk for realfag 63 – Matematikk for samfunnsfag 64
– Matematikk X 64 – Programmering og modellering X 65 – Teknologi og forskningslære 66
Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi 67 • Valgfrie programfag for språk, samfunnsfag og økonomi 69 – Antikkens kultur 69 – Engelsk 69 – Entreprenørskap og bedriftsutvikling 70 – Fremmedspråk 70 – Historie og filosofi 71 – Kommunikasjon og kultur 72 – Latin eller gresk 73 – Markedsføring og ledelse 74 – Medie- og informasjonskunnskap 74 – Næringslivsøkonomi 75 – Politikk og menneskerettigheter 75 – Psykologi 76 – Reiseliv og språk 76 – Rettslære 77 – Samfunnsøkonomi 78 – Samisk historie og samfunn 78 – Samfunnsgeografi 79 – Sosialkunnskap 79 – Sosiologi og sosialantropologi 79
Del 3: Studiekompetanse – hva nå? 81 Fra studiekompetanse til høyere utdanning 82 Hva er høyere utdanning? 83 Høyere utdanning gir deg verdifulle ferdigheter 84 Hva er viktig når du skal velge? 85 Er du forberedt? – Livet som student 86 Intervjuer med ferske studenter 88 Søknad og opptakskrav til høyere utdanning 90 Litteratur 96 Om forfatteren 96
3
Til deg som har valgt studieforberedende opplæring Hva skal du bli? Har du planen klar for framtiden, eller tenker du å se hvor veien fører deg i løpet av årene på videregående? Uansett skal studieforberedende opplæring gi deg et bredt grunnlag for å ta høyere utdanning ved høyskole og universitet. I de studieforberedende utdanningsprogrammene er det mange teoretiske «lesefag», slik at du blir best mulig forberedt til videre studier. Samtidig har du også muligheten til å dyrke dine interesser ved å fordype deg i for eksempel realfag, språk, økonomi, design, mediekunnskap eller dans. Mulighetene er mange, men det er viktig å huske på at du ikke blir ferdig utdannet etter tre års opplæring. Et yrke får du først etter du har fullført en høyere utdanning. Vær bevisst på de valgene du tar i løpet av årene i studieforberedende opplæring. Hva vil du gjøre senere i livet? Hvilke studier ønsker du å søke på? Hvilke fag du velger kan påvirke dine muligheter. I dette heftet får du informasjon om hvilke regler som gjelder for valg av programfag og hva du bør tenke på når du velger fag. Korte beskrivelser av programfagene gir deg et inntrykk av hva de ulike fagene handler om, og om fagene passer for deg og dine interesser. Du finner læreplanene i sin helhet på vilbli.no eller udir.no. Etter tre år på videregående får du studiekompetanse, og for mange fortsetter veien videre mot høyere utdanning. Men hva venter egentlig på neste utdanningsnivå? Hva forventes av deg, og hvordan kan du bli best mulig forberedt på studielivet? Karriereveileder Clare Seville gir deg gode råd på veien, både om valgene du snart står overfor og livet ditt som student. Husk også at du kan søke råd hos yrkes- og utdanningsrådgiver på skolen din.
5
6
Del 1: Fagvalg Hva må du vite om fag og valg av fag? I studieforberedende opplæring skal du både ha fellesfag og programfag. Programfagene er spesielle fag for ditt utdanningsprogram, og du har både obligatoriske og valgfrie programfag. Blant de valgfrie programfagene er det også mulig å velge programfag fra andre studieforberedende utdanningsprogram. På de neste sidene kan du lese mer om reglene for valg av fag.
Programfag Alle de studieforberedende utdanningsprogrammene har programfag. Vi skiller mellom felles programfag og valgfrie programfag. Felles programfag: Med unntak av studiespesialisering, har alle de studieforberedende utdanningsprogrammene felles programfag på Vg1, Vg2 og Vg3. Dette er fag som er obligatorisk for alle. Valgfrie programfag: Alle studieforberedende utdanningsprogram har valgfrie programfag, enten fra eget programområde og/eller fra andre studieforberedende utdanningsprogram. Du må følge bestemte regler med tanke på antall fag og kombinasjon av fag. Hvilke programfag som tilbys varierer fra skole til skole.
Oversikt over programfagene På side 20–79 får du mer informasjon om programfagene og regler som gjelder for ditt utdanningsprogram. Husk at det er skolene som bestemmer hvordan fagene fordeles over trinnene. Oversikten i dette heftet viser et oppsett som er vanlig, men skolen din kan organisere timene på en annen måte.
Valgfrie programfag som bygger på hverandre (nivå 1 og 2) • Noen av de valgfrie programfagene bygger på hverandre. For eksempel bygger kjemi 2 på kjemi 1. • Du skal altså ha den faglige kompetansen som beskrives for kjemi 1 for å starte med kjemi 2. Det betyr at som regel er nivå 1 (for eksempel kjemi 1) beregnet for Vg2, og nivå 2 (for eksempel kjemi 2) er beregnet for Vg3. • Hvis du likevel har tilstrekkelig kompetanse til å starte med et fag på nivå 2, kan du ta programfaget uten å ha gjennomført faget på nivå 1 først. Det er rektor som tar denne vurderingen. (Husk at kravet til fordypning gjelder likevel. Fordypning vil si at du viderefører to programfag fra Vg2 til Vg3. Hvis du for eksempel tar bare kjemi 2 og ikke kjemi 1, har du ikke fordypning i kjemi).
Har du ikke hatt fremmedspråk i ungdomsskolen? Hvis du ikke hadde fremmedspråk i ungdomsskolen, påvirker dette dine muligheter for valg av programfag. • Hadde du ikke fremmedspråk på ungdomstrinnet, må du ha fremmedspråk alle tre årene (Vg1, Vg2 og Vg3). • Det betyr at du får færre timer til valg av programfag på Vg3.
8
Matematikk som fellesfag eller valgfritt programfag? I alle studieforberedende utdanningsprogram har du matematikk på Vg1. Du må også ha matematikk på Vg2, men her må du foreta et valg:
Ønsker du å avslutte matematikk etter Vg2?
Ønsker du matematikk som et av dine valgfrie programfag?
Da skal du ha fellesfaget matematikk 2P (praktisk) med 3 undervisningstimer i uken på Vg2.
Da skal du velge matematikk S1 eller R1* med 5 undervisningstimer i uken på Vg2 (og eventuelt Vg3 hvis du ønsker fordypning).
Velger du dette alternativet, skal du erstatte fellesfaget 2P med ett annet fag for å oppfylle timetallet på Vg2. Du kan erstatte 2P med:
Ett valgfritt programfag fra et av de studieforberedende utdanningsprogrammene (disse programfagene har 5 undervisningstimer – du får dermed to undervisningstimer ekstra).
Ett av disse X-fagene med 3 undervisningstimer: • Matematikk X (bygger på matematikk 1T fra Vg1). • Geofag X (dette kan bare velges dersom du ikke velger geofag som valgfritt programfag). • Programmering og modellering X (bygger på matematikk 1T. Spesielt beregnet på deg som velger R1 på Vg2) • Teknologi og forskningslære X (dette kan bare velges dersom du ikke velger teknologi og forskningslære 1 som valgfritt programfag).
* Valg av matematikk R1 forutsetter at du har tatt matematikk 1T på Vg1.
9
Utdanningsprogram for idrettsfag
Når du fullfører og består treårig idrettsfag får du studiekompetanse og kan søke høyere utdanning. Da kan du blant annet bli • fysioterapeut, idrettspsykolog eller personlig trener • lærer, idrettskonsulent eller rådgiver innen fysisk aktivitet og helse • leder innen naturbasert friluftsliv og turisme • politi, befal eller offiser. Du kan også utdanne deg til andre yrker – med generell studiekompetanse kan du søke de fleste studier ved høyskoler og universiteter. Du kan for eksempel jobbe på disse arbeidsstedene: • skoler • treningssentre eller idrettsorganisasjoner • behandlingsinstitusjoner • militær- og politivesen. Vær oppmerksom på at noen studier, for eksempel Politihøgskolen og Forsvaret, har fysiske minstekrav. Med idrettsfag er du godt rustet for å gjennomføre fysiske tester.
20
U T D A N N I N G S P R O G R A M F O R I D R E T T S FA G
Programfagtimer og eksamensordning for idrettsfag I tillegg til felles programfag, skal du ha tre valgfrie programfag – ett på hvert trinn. • De valgfrie programfagene kan være videre spesialisering innen idrettsfag eller fag fra et annet programområde i studieforberedende utdanningsprogram (for eksempel realfag eller fremmedspråk). • Det er opp til skolen din hvilke valgfrie programfag som tilbys. Valgfrie programfag • Breddeidrett • Friluftsliv • Lederutvikling • Toppidrett
Felles programfag • Aktivitetslære • Idrett og samfunn • Treningsledelse • Treningslære
Vg1
Uketimer (årstimer)
Vg2
Uketimer (årstimer)
Vg3
Uketimer (årstimer)
Aktivitetslære 1
5 (140)
Aktivitetslære 2
5 (140)
Aktivitetslære 3
5 (140)
Idrett og samfunn
2 (56)
Idrett og samfunn
3 (84)
Treningsledelse 1
2 (56)
Treningsledelse 2+3
4 (112)
Treningslære 1
2 (56)
Treningslære 1
3 (84)
Treningslære 2
5 (140)
Valgfritt programfag
5 (140)
Valgfritt programfag
5 (140)
Valgfritt programfag
5 (140)
Eksamen Vg1: Omtrent 20 prosent av elevene skal trekkes ut til eksamen i ett fag. Det kan være skriftlig, muntlig, praktisk eller muntlig- praktisk. Vg2: Du trekkes ut til eksamen i ett fag. Det kan være skriftlig, muntlig, praktisk eller muntlig-praktisk. Vg3: Du skal opp til obligatorisk skriftlig eksamen i hovedmålet ditt. Du trekkes også ut til eksamen i tre fag (skriftlig, muntlig eller muntligpraktisk). Minst ett trekkfag skal være innen programområde for idrettsfag. Norsk sidemål er også et trekkfag.
U T D A N N I N G S P R O G R A M F O R I D R E T T S FA G
21
Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Når du har fullført og bestått treårig medier og kommunikasjon, får du studiekompetanse og kan ta høyere utdanning. Da kan du blant annet bli • journalist, tekstforfatter eller innholdsprodusent • webdesigner, interaksjonsdesigner eller spilldesigner • lydtekniker, lyd- eller filmprodusent. Du kan også utdanne deg til andre yrker – med generell studiekompetanse kan du søke de fleste studier ved høyskoler og universiteter. Du kan for eksempel jobbe på disse arbeidsstedene: • aviser eller magasiner • reklamebyråer eller kommunikasjonsbyråer • produksjonsselskap eller mediebedrifter • offentlige bedrifter. Vær oppmerksom på at noen mediefaglige studier krever en praktisk opptaksprøve. Med medier og kommunikasjon får du et godt grunnlag for å gjennomføre slike opptaksprøver.
34
UTDANNINGSPROGRAM FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON
Programfagtimer og eksamensordning for medier og kommunikasjon I tillegg til felles programfag, velger du tre valgfrie programfag – ett på Vg2 og to på Vg3. • De valgfrie programfagene kan være videre spesialisering innen mediefagene eller fag fra et annet programområde i studieforberedende utdanningsprogram (for eksempel realfag eller fremmedspråk). • Det er opp til skolen din hvilke programfag som tilbys. Felles programfag • Mediesamfunnet • Medieuttrykk
Valgfrie programfag • Bilde • Grafisk design • Lyddesign • Mediespesialisering • Medieutvikling • Tekst
Vg1
Uketimer (årstimer)
Vg2
Uketimer (årstimer)
Vg3
Uketimer (årstimer)
Mediesamfunnet 1
5 (140)
Mediesamfunnet 2
5 (140)
Mediesamfunnet 3
5 (140)
Medieuttrykk 1
5 (140)
Medieuttrykk 2
5 (140)
Medieuttrykk 3
5 (140
Valgfritt programfag
5 (140)
Valgfritt programfag
5 (140)
Valgfritt programfag
5 (140)
Eksamen Vg1: Omtrent 20 prosent av elevene skal trekkes ut til eksamen i ett fag. Det kan være skriftlig, muntlig, praktisk eller muntlig- praktisk. Vg2: Du trekkes ut til eksamen i ett fag. Det kan være skriftlig, muntlig, praktisk eller muntlig-praktisk. Vg3: Du skal opp til obligatorisk skriftlig eksamen i hovedmålet ditt. Du trekkes også ut til eksamen i tre andre fag (skriftlig, muntlig, praktisk eller muntlig-praktisk). Minst ett trekkfag skal være innen programområde for medier og kommunikasjon. Norsk sidemål er også trekkfag.
UTDANNINGSPROGRAM FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON
35
Del 3: Studiekompetanse – hva nå? Av Clare Seville
Fra studiekompetanse til høyere utdanning
Muligheter Frihet
Muligheter
Planlegge Kompetanse
Studier
Framtiden
Kunnskap
Usikkerhet
Karriere
Selvstendighet Usikkerhet Forandringer
Master Motivasjon Meningsfylt Overrasket Student Studiepoeng Fleksibilitet Vaner Sjanser Studentlivet Verdifullt Nysgjerrighet Optimisme Talent Arbeidsmarkedet
Studiekompetanse
Utdanning
Ansvar
Opptakskrav
Ombestemme Studiepoeng Rutiner Arbeidsvaner Frihet Yrkeslivet Bachelor Engasjert
Utvikle
Studiepoeng Samarbeide
Fordype
Faglig Pensum Krav
Dette er noen tanker til deg som nå tar videregående opplæring med mål om studiekompetanse og vurderer å ta høyere utdanning etterpå. Det er mange meninger om den generasjonen du tilhører. «Generasjon prestasjon» har du sikkert hørt en del ganger. Kjenner du deg igjen i det? Følelsen av et press fra alle kanter om alt fra karakterer til utseende. Men kanskje du heller identifiserer deg med «Generasjon Å»? Den generasjonen som er den aller siste som har mulighet til å redde kloden fra miljøødeleggelsene? Eller er du klar for å være en del av «Generasjon selvrealisering»? De som vil gå sine egne veier, skape sitt eget og ikke følge strømmen. Det er uansett mange rundt deg som vil ha meninger om hva du bør og ikke bør gjøre etter videregående. Mange er usikre på hva de skal velge og opplever at det er vanskelig å orientere seg i all informasjonen om utdanningstilbud og ulike anbefalinger og signaler som gis om hva som «lurt» å velge. En ting er uansett sikkert: At framtiden når det gjelder jobb og utdanning er i stadig forandring. Hva vet vi egentlig om hvordan framtiden vil se ut? Hvilke jobber som forsvinner, hvilke nye jobber som oppstår og hvordan vi vil arbeide forandrer seg i en fart som bare øker. Det er nesten fristende å si at om framtiden kan vi ikke vite noen ting. 82
Aftenposten arrangerte i 2015 en konferanse om det nye arbeidsmarkedet. Don Tapscott (68), en av verdens viktigste eksperter på teknologi og samfunnsutvikling uttalte der: «Man må alltid søke ny lærdom, alltid prøve å henge med i utviklingen dersom man skal klare seg i framtidens arbeidsmarked. Og der har dagens ungdom en klar fordel. De er digitale innfødte. Folk over 40 er digitale innvandrere som må lære seg både språk og kultur på en annen måte. For første gang i historien er det ungdommen som er den virkelige autoriteten innenfor et område som er essensielt for sivilisasjonens utvikling. Vi må lytte til dem.» I dag er det slik at en 17-åring med en god idé kan forandre verden ved å lage en app. Framtiden er full av muligheter! Nedenfor vil du få en del fakta og viktig informasjon om høyere utdanning. Du vil også få noen innspill og refleksjoner som kanskje kan gjøre det lettere for deg å gå inn i framtiden med håp og optimisme.
Hva er høyere utdanning? Når du har fullført og bestått et studieforberedende utdanningsprogram kan du søke høyere utdanning. • De fleste studier krever kun generell studiekompetanse, men noen få studier har spesielle opptakskrav. Det betyr at det er krav om at man må ha bestemte fag for å komme inn. Som regel er dette realfag, det vil si matematikk og/eller fysikk og/eller kjemi og/eller biologi. • Uansett om det er bestemte fagkrav på et studium eller ikke, er det karakterene dine som avgjør om du kommer inn eller ikke. Noen få studier har krav om bestemte karakterer for å komme inn; lærer, politi, noen sykepleierstudier og noen sivilingeniørstudier. Høyere utdanning er utdanning du kan ta på høyskoler og universiteter. • Det er ti universiteter i Norge i dag, og over 30 høyskoler. • Å studere ved universiteter eller offentlige høyskoler er gratis i Norge. Det finnes også en del private høyskoler hvor det er studieavgift. Høyere utdanning består av årsenheter (1 år), bachelor (3 år) eller master (5 år). Et studieår på fulltid gir 60 studiepoeng. Studiepoeng sier derfor noe om omfanget på studiet. • En årsenhet gir deg ikke en grad, men kan inngå som en del av en bachelor og gir 60 studiepoeng. • En bachelorgrad oppnår du etter 3 års studier. En bachelor består av 180 studiepoeng. • En mastergrad kan du ta som 2-årig studium etter bachelor, eller du kan søke direkte til et integrert 5-årig masterstudium. Det finnes også noen få seksårige profesjonsstudier.
83
Studier som krever programfag fra realfag Nedenfor finner du ulike kombinasjoner av programfag fra realfag som er krav til visse studier. • Alle studiene krever generell studiekompetanse i tillegg. • Kravet om matematikk R1 er også oppfylt hvis du har bestått matematikk S1 og S2. • For opptak til noen studier er det i tillegg krav om minimumskarakter i angitte fag, for eksempel minst 4 i matematikk R2. Matematikk R1 Applied Data Science Digital etterforskning Digital infrastruktur og cybersikkerhet Geomatikk: kart, satellitter og 3D-modellering* Informasjonsteknologi Informatikk* Informatikk, bioinformatikk Informatikk, datasikkerhet
Informatikk, datateknologi Informatikk, design og utvikling av IT-systemer Informatikk, digital økonomi og ledelse Informatikk, programmering og systemarkitektur Programmering (spill, applikasjoner) Samfunnsøkonomi* Spillteknologi og simulering
Matematikk R1 og enten fysikk 1 eller kjemi 1 eller biologi 1 Bioingeniørutdanning Matematikk R1 og kjemi 1 og enten fysikk 1 eller biologi 1 eller kjemi 2 Farmasi* Matematikk R1 og fysikk 1 og militære opptakskrav Luftfartsfag Matematikk R1 og enten matematikk R2 eller fysikk 1 og 2 eller kjemi 1 og 2 eller biologi 1 og 2 eller informasjonsteknologi 1 og 2 eller geofag 1 og 2 eller teknologi og forskningslære 1 og 2 Akvamedisin Biologi Biologi og kjemi, realfag Biologisk kjemi Biomedisin* Bioteknologi Dyrepleie * Energi- og miljøfysikk Fiskehelse Geologi
Geovitenskap, retning geofysikk/geologi Husdyrvitenskap Informatikk, matematikk, økonomi Kjemi* Lektor, 8.–13. trinn, realfag* samt gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og minst 35 skolepoeng,
se eget avsnitt side 94. Matematikk* Matvitenskap, teknologi og bærekraft Matvitenskap og ernæring Miljø og naturressurser Molekylærbiologi Nautikk* Plantevitenskap Økologi og naturforvaltning
Matematikk R1 og R2 og enten fysikk 1 og 2 eller kjemi 1 og 2 eller biologi 1 og 2 eller informasjonsteknologi 1 og 2 eller geofag 1 og 2 eller teknologi og forskningslære 1 og 2 Aktuarfag og dataanalyse Bioinformatikk* Biovitenskap
92
Elektronikk, informatikk og teknologi Fysikk*
Fysikk og astronomi Geofysikk og klima
Geologi og geografi Informatikk, robotikk og intelligente systemer Kjemi* Kjemi og biokjemi Klima-, atmosfære- og havfysikk Lektor, 8.–13. trinn, realfag*
samt gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og minst 35 skolepoeng, se eget avsnitt side 94 Matematikk* Matematikk for industri og teknologi
Matematikk med informatikk Matematiske realfag Matematikk og økonomi Materialvitenskap for energiog nanoteknologi Nanoteknologi* Statistikk og data science
Matematikk R1 og R2 og fysikk 1 Studier merket med
4 i R2
krever karakteren 4 i matematikk R2 ved opptak til NTNU.
Anvendt fysikk og matematikk Arkitektur* (kun ved NTNU) Automasjon Bioteknologi- og kjemiingeniør Bygg Bygg- og miljøteknikk Byggeteknikk og arkitektur Byplanlegging Datateknologi* Datavitenskap Droneteknologi Elektronikk Elektronisk systemdesign og innovasjon Elkraftteknikk Energi Energi og miljø Energi, klima og miljø Fysikk og matematikk Geomatikk: kart, satellitter og 3D-modellering* Havbruk og sjømat Havteknologi 4 i R2
4 i R2
4 i R2
4 i R2
4 i R2
Industriell design Industriell kjemi/bioteknologi Industriell økonomi Industriell økonomi og teknologiledelse* Industriell økonomi og teknologiledelse* Informatikk, datamaskinsystemer Informatikk, helseteknologi Ingeniørutdanning Ingeniørvitenskap og IKT Kjemi og bioteknologi Kommunikasjonsteknologi og digital sikkerhet Konstruksjoner og materialer Kybernetikk og robotikk Kybernetikk og robotteknologi Marin teknikk* Marin teknikk* Maskin Maskin-, prosess- og produktutvikling Materialteknologi* 4 i R2
4 i R2
4 i R2
4 i R2
4 i R2
4 i R2
4 i R2
Materialteknologi* Medisinsk teknologi Militære studier – ledelse og ingeniørfag – ledelse og maskinfag – ledelse, elektronikk og data (samt militære opptakskrav og opptaksprøve) Miljøfysikk og fornybar energi Nanoteknologi* Ortopediingeniør Petroleumsfag Petroleumsteknologi Produktutvikling og produksjon Prosessteknologi Romfysikk Satelitteknologi Sivilingeniør, NTNU Tekniske geofag Vann- og miljøteknikk 4 i R2
4 i R2
4 i R2
4 i R2
4 i R2
4 i R2
Matematikk R1 og kjemi 1 og 2 Animal Science
Veterinærstudiet
Matematikk R1 og fysikk 1 og kjemi 1 og 2 Ernæring* Farmasi* Human ernæring Klinisk ernæring Medisin Odontologi
* Studiet har ulike opptakskrav ved ulike studiesteder og står derfor i flere av listene på side 92–95.
93