Hva skjer når vi leser? Øyet følger svarte bokstaver på det hvite papiret fra venstre mot høyre, igjen og igjen. Og skikkelser, natur eller tanker som en annen har tenkt, nylig eller for tusen år siden, trer fram i vår fantasi. Det er et større under enn at man har fått et såkorn fra faraoenes gravkamre til å spire. Og likevel skjer det hvert eneste øyeblikk. Olof Lagerkrantz i Om kunsten å lese og skrive
Forord Å legge til rette for leselyst i skolen er viktig for å styrke elevenes lesekompetanse. Det handler om å skape gode arenaer for lesing. Gjennom bøker kan elevene gå inn i en magisk verden hvor leselysten, fantasien og språkforståelsen blir stimulert. Det er viktig å skape best mulige rom for lesing på skolen, for flere undersøkelser viser at barn leser færre bøker enn før. De siste PISA-undersøkelsene viser at elevene leser mindre på fritiden og dropper å lese lengre tekster i form av bøker. Med en mobiltelefon i lomma åpner det seg opp et univers av spill og apper som gjør at det blir lettere å prioritere bort lesing på papir. Det blir derfor sentralt framover å stimulere til mer lystbetont boklesing, både i skolen og på fritiden. Denne boka inneholder over 70 leseaktiviteter som lærere og foreldre kan bruke for å stimulere elevenes leselyst, læringsstrategibruk og lesekondis. Flere av aktivitetene er lagt opp særlig med tanke på hvordan vi kan få elever til å lese mer bøker og lengre tekster. Undersøkelser som PISA (Jensen mfl., 2019) og Ipsos (2021) viser som nevnt at norske elever leser færre bøker enn før, og særlig er guttas leseferdigheter fallende. Flere sliter så mye med lesing at de ligger under det OECD omtaler som kritisk grense for å kunne delta i videre utdanning og jobb i et samfunn som blir stadig mer tekstkrevende. Vi vet også at leseferdigheten er avgjørende for mestring i alle skolefag. Her må vi kanskje bli flinkere til å møte elevene på deres egne lesepremisser ved å finne fram og motivere dem til å lese lengre tekster som kan fenge dem. Det er fantastisk å se elever oppdage gleden med å lese gode bøker. Alle elever må få oppleve spenningen det er å gå inn fiktive univers. Klarer vi som voksne i skolen å legge til rette for mange og varierte leseaktiviteter kan dette også bidra til at elevene blir mer lysten på lesing på fritiden. Lykke til med å skape leselyst på lure måter! Robert Mjelde Flatås
Innhold Kapittel 1
Kapittel 3
Om lesing og leselyst Lesing og leselyst
6
Leselystaktiviteter i klasserommet 30
7
Lesemotivasjon og engasjement for
Jeg har lyst, derfor leser jeg
31
lesing
Hensikten med aktivitetene
32
9
Elevens leserhistorie Gutter og leselyst
10
10
Lesesirkel
32
Lesebingo
33
Ulike teksttyper som kan stimulere
Tegn hovedpersonen i boka
leselysten
#bookbento
11
Leselysttips for å få fart på lesingen
12
34
Finn en som …
34
Bokas forside
35
Vi er alle leselærere 14 Gi stimulerende og varierte
Blind date med bøker 35 Speed-høytlesing 36
leselekser
Bibliotekdetektiver
14
Høytlesing og motivasjon for
Bok-kollasj
lesing
Boktrailer
15
37 37
Smittende leseglede skaper
Bok-spå
lystlesere
16
Bibliotekjakten
Lyttevenn
17
38
Bokveggen
Å lese med ørene
17
36
39
40
Forklaringskommoden
Marker verdens bokdag
17
Pop-up-bok
40
Bondesjakk-lesing Kapittel 2
Min leseoversikt
Gode lesestrategier skaper leselyst 20
Bokmiming
Lese-huskeliste
I ringen
Bokballen 25
42 43
43
Bok-kryssord
26
44
Klassens julekokebok
26
Stopp opp og mal
Femfingerregelen for lesenivå Tverrlesing på nett Hverdagslytting
42
Brev til min forfatter
24
BISON og BO-blikket Tankekart
22
41
42
Forfatterstolen
Begrepet læringsstrategi
28
27
26
40
44
Dette vet jeg fra før av Seksords bokgåte
44
45
45
33
Innhold
Mini-readathon – bøkenes
Min favorittbok som dataspill
LAN-party
Motevisning ny litteratur
46
Tekststolen
46
Trill og les
Kapittel 4
65
65
Kapittel 5
Samarbeidslesing En side hver
48
Utendørs leseaktiviteter
50
Boka snakker
Leseløype i skogen
50 51
Oppdrag Lego
51
52
skoleområdet 52
Boksnakk 71 Bokskattejakt 71
«Gøy å lese»-plakat
53
Litteraturorientering
Hvilken bok skal ut?
54
Bok-Twister Bok-plogging
Seks spørsmål Leserollekort
71
72
73 74
55 56
Kapittel 6
Vi leser og løper sammen 57
Puslespillet
56
Fritidslesing
76
Leseutfordringen hjemme 57
Etter lesing-spinner
Bokspørsmålet rundt
58
Skap leseaksjoner med mening
58
Lag et lesehjørne hjemme
Hjørnelesing
59
Lesekvelder på skolen
Kodeordlesing
60
Speed-intervju Bok-yatzy
62
62
Bok-podden
64
61
Litteratur
84
Forfatteromtale
87
81
82
82
FAUs bærekraftige bokmarked
60
Inspirasjonstavle
80
80
Bok-smaking
Fiskebollen
69
70
Boktreet i skolegården
54
69
Mystiske figurer på
Dikt videre på historien 52 Leselyst på midten 53
Bok-kviss
68
Bokstasjoner på skoleplassen
Bokmelding tegneserie Boka eller filmen
66
Tampen brenner for «ny bok»
Lesestafett parvis
Lese-rap
64
83
5
1
Om lesing og leselyst Lysten til å lese er ikke født i et barn. Den er plantet – av foreldre og lærere. James Joseph Trelease (2006)
Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler og andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er en viktig del av lesing (Utdanningsdirektoratet, 2017).
Lesing og leselyst Lesing er en av læreplanenes fagovergripende og grunnleggende ferdigheter som må øves opp. Alle lærere skal være leselærere med ansvar for lesing i sine fag.
2
Gode lesestrategier skaper leselyst Opplæringen skal fremme elevenes motivasjon, holdninger og læringsstrategier, og legge grunnlaget for læring hele livet. Overordnet del, pkt. 2.4
En viktig leseformel uttrykker at lesing = avkoding x forståelse, og i tillegg kommer motivasjon inn som en viktig faktor (Gough og Tunmer, 1986). Avkoding betyr at bokstaver og bokstavsekvenser kobles til lyder og lydsekvenser. Utdanningsdirektoratet (2017) peker på utvikling av funksjonell leseferdighet som et samspill mellom forståelsesprosesser og avkodingsprosesser i tilnærmingen til tekst. Det handler om at man som leser går aktivt inn i teksten med sine egne refleksjoner og vurderinger. Zwiers (2010) uttrykker at lesing kan sammenliknes med rakettforskning, bare at det er mye mer komplisert. Lesing kan med andre ord ses på som en komplisert prosess. Læreplanverket LK20 understreker at «utviklingen av å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen til å lese, tolke og reflektere over tekster i ulike
3
Leselystaktiviteter i klasserommet Barn skaper mirakler når de leser. Derfor trenger barn bøker. Astrid Lindgren (1958)
Jeg har lyst, derfor leser jeg Det har i løpet av det siste tiåret vært rettet veldig mye oppmerksomhet mot lesing og leseteknikker i norsk skole. Lærere forteller elever og foreldre at det å beherske lesekunsten er viktig for å klare seg i voksenlivet, og er grunnleggende for alle fag i skolen. Spørsmålet er om skolens fiksering på lesefart, nasjonale leseprøver og lesestrategier kan ha gått noe på bekostning av elevenes lyst til å lese. Kan det være at mange elever bare ser på lesing som noe viktig (som det å pugge gangetabellen), og ikke nødvendigvis noe lystbetont? Det er viktig å kunne oppleve gleden ved å fordype seg i en bok. Hvis du er en svak leser, er det kanskje også mindre sannsynlig at du får lyst til
4
Samarbeidslesing
Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig. Overordnet del 2.1
Det finnes ulike måter å lese og jobbe med bøker på: alenelesing og samarbeidslesing. Samarbeidslesing går ut på at elever hjelper hverandre med å lese, enten parvis eller i større grupper. Målet med disse samarbeidsøvelsene er å få alle elevene aktivt engasjert i leseprosessen på samme tid, samtidig som den enkeltes leseaktivitet øker og de lærer av hverandre. Samarbeid betyr at alle må være aktivt involvert hele veien. Dette kan ses i lys av livsmestringsoppdraget, hvor en viktig del er å gi elever kompetanse som ruster dem til å fungere i samspill med andre.
5
Utendørs leseaktiviteter Å lese er for hjernen hva mosjon er for kroppen. Joseph Addison (1711)
Å være ute åpner også opp for lesing. Det finnes mange morsomme leseaktiviteter som elevene kan gjøre utendørs. Her må man se på hvilke muligheter skolens nærområde gir, og hvordan uteområdet kan invitere til læring. Utelesing trenger ikke å foregå i en skog; i bunn og grunn er det viktigste å komme seg ut. La gjerne elevene få komme med sine egne tanker og ideer til hvordan dere kan ta uteområdet til bruk. Det kan være så enkelt som at barn og voksne går ut på en samlingsplass for å lese.
6
Fritidslesing
Jeg ønsker hvert skoleår å vise både elever og foreldre at det er gøy å lese. Stine (kontaktlærer 6. trinn)
Skal vi forbedre elevenes leseferdigheter og leselyst, må skolen legge til rette for et godt lesesamarbeid mellom hjem og skole. Et slikt lesesamarbeid må innebære noe mer enn bare å høre eleven i leseleksa. Fra år 2000 og fram til i dag har elevenes lesevaner endret seg, og det er færre elever som leser på fritiden i dag enn for 22 år siden. Roe (2019) viser gjennom sin forskning at det er en klar sammenheng mellom fritidslesing og økt leseforståelse. Ifølge PISA-undersøkelsen fra 2009 kan fritidslesing på en halv time hver dag rykke elever et helt skoleår fram i leseferdigheter.
Forfatteromtale
Robert Mjelde Flatås begynte å arbeide som lærer i 2005 etter å ha fullført allmennlærerutdanningen og en mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse. Fra høsten 2005 til sommeren 2015 arbeidet han som kontaktlærer på 5.–7. trinn ved tre ulike barneskoler på Vestlandet. Flatås har også fire års fartstid som rektor på en barneskole utenfor Bergen. Han arbeider i dag som høgskolelektor i pedagogikk ved NLA Høgskolen i Bergen. Flatås har jobbet mye med utviklingsarbeid i skolen knyttet til motivasjon for lesing. Flere av skoleklassene hans har deltatt som nasjonal juryklasse innenfor konseptet Bokslukerprisen i regi av Foreningen !les. I 2016 var Flatås en del av den nasjonale juryen til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur.
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-450-4290-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: Jorm S / Shutterstock Illustrasjoner i materien: Jorm S / Shutterstock (s. 83) Olag1818 / Shutterstock Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarframstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.