Forord Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og vurderingsforskriften har gitt nye føringer og forventninger til skolenes undervisning og elevenes læring. Læreplanverkets overordnede del beskriver samfunnets hovedmålsettinger for skolen, og læreplaner i fag forteller om hvordan de ulike fagene skal bidra til elevenes helhetlige kompetanseutvikling. Samfunnsfaget i grunnskolen har dermed også gjennomgått endringer. Faget har fått et tydelig definert formål, fem kjerneelementer, endrede kompetansemål og føringer for vurderingsarbeidet. Kompetansemålene i samfunnsfag er ikke lenger delt i hovedområder. Det signaliserer en forventning om at opplæringen skal foregå i en helhet, der elevene lærer å se ulike fagområder og perspektiver i sammenheng. Det er hele læreplanverket som er grunnlaget for opplæring i fagene. De enkelte læreplanene i fag skal ses i lys av overordnet del, og kompetansemålene skal ses i lys av tekstene om faget. Det inviteres altså til å se læreplanverket som en helhet. Nye læreplaner og forskrifter gir retning for undervisningen og nye mål for elevenes faglige og sosiale læring. Denne boka tar sikte på å konkretisere forventningene og vise til praktiske løsninger på utfordringer samfunnsfaglærere i grunnskolen står ovenfor hver dag. Vi vil se nærmere på tematikk knyttet til planlegging, undervisning og vurdering fra 1. til 10. trinn gjennom praktiske eksempler og refleksjonsoppgaver. Kjell Evensen
Innhold Innledning
6
Helhet og sammenheng
7
Kapittel 1
Læreplanforståelse
10
Hva er formålet med samfunnsfaget i skolen? Fagets kjerneelementer 12 De tverrfaglige temaene 14 Grunnleggende ferdigheter 15 Dybdelæring i samfunnsfag 15 Samfunnsfaglige metoder 17 Hva er kompetanse i samfunnsfag? 18 Når har elevene utviklet en kompetanse? 21 Pakk ut forståelsen sammen 21
11
Kapittel 2
Å planlegge i samfunnsfag
24
Verktøy for deg som lærer 25 Baklengs planlegging 26 Progresjon fra tema til tema 29 Periodeplanlegging 31 Elevstemmen 33 Den lange kompetansereisen 34 Planlegg for et inkluderende klassemiljø
35
Kapittel 3
Å undervise i samfunnsfag
38
Å undervise om, gjennom og for 39 Utforskende undervisning 41 Åpne spørsmål som bidrar til refleksjon 44 Åpne og rike oppgaver 45 Utarbeide suksesskriterier 47 Helhet og sammenheng mellom ulike temaer Hva skal elevene mestre? 49 En inkluderende undervisning 50 Tverrfaglighet 52
48
Innhold
Elevstemmen underveis i opplæringen 54 Relevans 55 Arbeid med begrepsforståelse 56 Produser for verden utenfor klasserommet 58 Kapittel 4
Vurdering
60
Forskjellige vurderingsformer i faget 62 Underveisvurdering 62 Uheldig bruk av vurdering 67 Vurdering av kompetanse 68 Vurderingssituasjoner 69 Vurderingsskjema 70 Vurderingstekstene i læreplanen 70 Fagsamtaler 71 Halvårsvurdering 73 Hvordan følger vi med på elevenes kompetanseutvikling? Tilbakemeldinger 76 Elevstemmen i vurderingsarbeidet 78 Egenvurdering 79 Vurderingsgrunnlag 82 Kompetansebeskrivelser 85 Karakterer i underveisvurderingen 87 Sluttvurdering 88 Trakta – en modell for standpunktvurdering 88 Klager på standpunktvurdering 90 Muntlig eksamen 91 Litteraturliste
94
Forfatteromtale
97
Vedlegg: Læreplanen i samfunnsfag 98
75
5
Innledning
Helhet og sammenheng Denne boka er delt inn i fire deler: •
Læreplanforståelse
•
Planlegging
•
Undervisning
•
Vurdering
Det betyr ikke at det er hensiktsmessig å tenke helheten i faget lineært. Læreplanverket oppfordrer oss heller til å se alle delene i sammenheng, slik at delene gjensidig vil påvirke hverandre kontinuerlig. Undervisningen bør hele tiden justeres etter elevenes utvikling og behov. undervisning
LÆRING planlegging
vurdering
Figur 1 Læring som omdreiningspunkt
Vi kan si at alle de tre aspektene i figuren hele tiden påvirker og påvirkes av elevenes læring, og at det er elevenes læringsprosesser som er omdreiningspunktet. Dette kan vi se på som en dynamisk modell der læreren hele tiden bruker sitt profesjonelle skjønn til å vurdere behovene for endring av opplegget. Motsatsen til dette vil være å se på en mer lineær prosess der en først planlegger, så underviser og til slutt vurderer elevenes kompetanse. I en slik prosess vil det være mindre rom for å gjøre justeringer underveis og for å ivareta elevstemmen i læringsprosessen.
planlegging
undervisning
vurdering
Figur 2 En lineær læringsprosess
8
Innledning
Overordnet del av læreplanverket fremhever at faglig og sosial læring henger sammen, og ikke kan skilles fra hverandre. Elevene vil øve de sosiale ferdighetene sine gjennom det faglige, og de vil øve faglige ferdigheter i sosialt samspill med andre. Samtidig beskriver overordnet del det doble oppdraget til skolen. Dette handler om at skolen skal bidra til elevenes utdanning og danning. Pedagogikkprofessor Gert Biesta (2014) illustrerer hvordan vi kan se skolen og samfunnsfagets rolle opp mot de tre begrepene å kvalifisere, å sosialisere og å subjektivisere.
Kvalifisering
Sosialisering
Subjektivisering
Figur 3 Skolens samlede mandat
Skolen skal altså ikke bare kvalifisere elevene gjennom opplæring i faglige kunnskaper og ferdigheter, men samtidig gi dem ferdigheter som aktør i samfunnet og i eget liv. Sosialiseringsaspektet handler om at elevene skal kunne delta på ulike plan i samfunnet sammen med andre, mens subjektifisering dreier seg om å bli et selvstendig individ.
Innledning
Refleksjonsspørsmål 1
Er praksisen hos dere preget av lineære læringsprosesser eller av at læring står som omdreiningspunkt?
2
Hvor vil dere plassere praksisen deres ut fra Biestas tre dimensjoner? (se
3
Hvilken av Biestas dimensjoner kan dere ha behov for å legge mer vekt på?
figur 3) Hva kan være årsakene til dette?
9
1
Læreplanforståelse
Hva er formålet med samfunnsfaget i skolen? Det sentrale formålet med samfunnsfag er å bidra til at elevene blir aktive samfunnsborgere som kan delta i demokratiske prosesser, engasjere seg og tenke kritisk. De skal forstå seg selv og samfunnet de lever i, og bli i stand til å påvirke eget liv og samfunnets utvikling. Teksten «om faget» i læreplanen forteller oss hva som er intensjonen med faget i skolen. «Fagets relevans og sentrale verdier» beskriver hvorfor vi har dette faget i skolen, og hva det skal bidra til for elevene som individer og samfunnsborgere. Vi kan bruke denne teksten som rettesnor for undervisningen vår i faget. Når vi har med oss denne teksten i planlegging, undervisning og vurdering, vil vi ha med oss de store linjene. Den kan hjelpe oss i å holde
2
Å planlegge i samfunnsfag
Verktøy for deg som lærer Som samfunnsfaglærer har du noen fysiske og digitale verktøy. En lærebok er et læremiddel som kan være både fysisk og digital. Læreboka er en ressurssamling og en tolkning av hvordan vi kan svare på de utfordringene faget gir oss. Samtidig utgjør ikke læreboka alene det fagstoffet som skal gjennomgås eller læres. Den inneholder utvalgt stoff og utvalgte oppgaver som kan hjelpe til i arbeidet med å utvikle elevenes kompetanse. Det er ikke det utvalgte fagstoffet i læreboka som er grunnlaget for opplæringen i faget. Det er derfor lite hensiktsmessig å tenke at vi bør komme gjennom alle kapitlene i boka. Lærere bør bruke boka som et av mange verktøy i opplæringen.
3
Å undervise i samfunnsfag
Å undervise om, gjennom og for Arbeidet med samfunnsfag skal bidra til at elevene utvikler handlingskompetanse. Det betyr at elevene gradvis skal utvikle evnen til å bruke de kunnskapene og ferdighetene de har, til å løse utfordringer de møter på. For eksempel vil det være lite hensiktsmessig for en elev å ha masse teoretisk kompetanse knyttet til noe spesielt, men ikke evnen å gjøre noe i praksis verken for seg selv eller som samfunnsdeltaker.
4
Vurdering
Vurderingsarbeidet i fagene rammes inn av kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven, om individuell vurdering. Her beskrives regelverket for underveisog sluttvurdering i faget. I tillegg har overordnet del av læreplanverket, punkt 3.2, og underveisvurderingstekstene i fagenes læreplaner påvirkning på hvordan skolene bør arbeide med vurdering. I dette kapitlet ser vi nærmere på hvilke føringer de ulike styringsdokumentene gir oss, og hvordan vi kan møte utfordringene i samfunnsfaget. Det første vi må ha med oss, er at vi ikke kan skille mellom undervisning, læring og vurdering. Vi vurderer mens vi underviser, og vi underviser mens