Villmarka rundt hjørnet

VILL M ARKA RUNDT H JØRNET

MIKKEL SOYA BØLSTAD

NÆRE NATUROPPLEVELSER FOR EVENTYRERE I ALLE ALDRE

Mikkel Soya Bølstad

Villmarka rundt hjørnet

Nære naturopplevelser for eventyrere i alle aldre

© Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2024

www.gyldendal.no

Printed in Estonia

Trykk/innbinding: Print Best, 2024

Repro: LOS Digital AS, Lier

Design og sats: Type-it AS, Trondheim

Papir: 120 g Amber Graphic

Boken er satt med Miller Text 10/14

Omslagsdesign: Ingrid Skjæraasen

Alle foto: Mikkel Soya Bølstad

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

ISBN 978-82-05-59951-2

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Barn er mestere i å finne eventyret der de bor, bare de blir tatt med ut. Som voksne er mange av oss bedre kjent i ødemarker langt vekk enn i nærområdene våre. Men går du bare litt utenfor allfarvei der du bor, har du plutselig skog og mark for deg selv og nok av plass og muligheter til alt fra enkle overnattingsturer til lange ekspedisjoner.

Denne boka hjelper deg til å finne opplevelsene og eventyrene i villmarka rundt hjørnet.

Slik gjør du søndagsturen villere

Turtipsene i lista under er primært beregnet på barn i aldersspennet 3–99 år. La oss starte med de minste. Og en kjepphest. Etter at jeg ga ut boka Vill glede. Friluftsliv med barn året rundt i 2013, fikk jeg rett som det var spørsmål om hva man kan finne på med barna på tur. Tips til aktiviteter ute. Da hendte det at jeg sleit litt med å svare, for en av kjepphestene mine er at det viktigste og beste du kan gjøre, egentlig bare er å ta med barna ut. Inn i naturen. Jo tidligere, desto bedre. Ferdig snakka. Tenk så deilig for barna å ha et sted der vi voksne ikke skal tilrettelegge i hjel all moroa. Ikke bare det, men det å være ute og vekk fra kjas og mas og bråk og ståk åpner opp for at den kreative delen av hjernen kan få slippe til. De fleste barn har null problem med å finne på noe å gjøre ute uten at vi voksne blander oss inn. Ja, barna har faktisk best av å finne ut av det selv.

Det betyr ikke at vi aldri kan finne på noe sammen med barna. Tipsene under handler likevel mer om å legge til rette for ville opplevelser enn om konkrete aktiviteter. Det betyr ikke at det er noe i veien med kongledyr, barkbåter, seljefløyter og annen fin naturmoro. Det beste du kan gjøre, er likevel å la barna klatre og tumle rundt og bruke og trene fantasien sin. Motorikken og balansen utvikler seg bedre hos barn om vi tar dem med oss vekk fra veiene og inn i skogen. Det skader ikke oss voksne å komme oss litt vekk fra veiene heller.

Turglede med barn måles ikke i antall kilometer eller høydemeter. Det måles i ting som kakaokopper, blåbær, småkryp og hvitveis. Ting som venter rett rundt hjørnet. I takt med at vi blir eldre, glemmer mange av oss gleden ved de små, nære tingene. Å bøye seg ned i barnehøyde og oppleve disse tingene sammen med barna, er en fin måte å gjenoppdage den gleden på.

Hvorfor er det ingen forslag til apper, lurer du kanskje på? Fordi jeg er overbevist om at vi allerede

stirrer for mye på skjermene i hverdagen. Jeg gjør et unntak når det gjelder orientering, for om du ikke er trygg på bruk av kart, kan en GPS eller en app som Norges-kart være greit å ha i bakhånden. Alternativt går det an å alliere seg med noen som er kjent i området, eller som er kløppere i orientering. Og skulle det skje at vi faktisk går oss vill i nærskogen, er jo det kanskje et lite eventyr i seg selv?

Dropp veien og følg heller stien. Stien bringer oss tettere på naturen, er god for motorikken og balansen og tar oss inn der skogen er villere og vakrere og stillheten venter. Jo mindre sti, desto mer spennende. Hvor ender den?

Gå utenfor stien. Hvorfor ikke ta det et skritt videre og rett og slett gå vilt, utenfor sti og vei? Hvem vet hvilke skatter dere snubler over underveis, steder som bare de som våger seg vekk fra stien, får oppleve?

Følg en bekk. Har du noensinne tenkt på hvor bekken begynner? Eller ender?

Villmarkstransekten. Okay, nå blir det kanskje litt sært, men dette er stor moro. En transekt er en rett linje. Villmarkstransekten går rett og slett ut på å ta ut en kompasskurs til et turmål og så følge kursen til turmålet. Rett fram. Samme hva du støter på. Om du har barn med, kan det være nødvendig å justere litt på akkurat det der med «samme hva du støter på». Nå kommer utfordringene på stripe, helt av seg selv. Velg et område som passer til alderen på barna. Vil du dra det enda lenger, kan du kombinere det med flasketuten peker på og la tuten på flasken avgjøre i hvilken retning dere skal gå. Kommer dere over bekken uten å vasse?

Gå en tur i skumringen. Når de fleste turgåere er på vei hjem, er nattskiftet av dyr og fugler klar til å ta over skogen. Hvem hører ugla først?

Gå på baksporet. På vinteren er det spennende å følge dyrespor. For ikke å stresse dyrene gjør vi det på «baksporet». Det betyr å gå i motsatt retning av hva dyret har gått. Kan du se hva dyret har spist, eller hvor det har bæsjet eller hvilt seg?

Naturen tilbyr verdens beste lekeplass. Om vi tar vare på den.

Hva er vel bedre enn et levende klatrestativ?

Rikdom? En lokal gammelskog i gangavstand hjemmefra.

Turhengekøya er som skapt for alle som sliter med å komme seg opp fra sofaen.

Sove i det fri

En gang forsøkte jeg å telle hvor mange netter vi har sovet ute, enten i telt eller under åpen himmel. Jeg ga opp. Heldigvis. Det er jo bare et tall. «Hvem bryr seg?» som døtrene mine ville sagt. Det viktige er hva det å overnatte ute faktisk gjør med oss. Jeg fikk en fin påminnelse om det for noen år siden da jeg var på telttur med en av de små nevøene mine. Vi hadde så vidt gått et par kilometer fra huset vårt og inn i nærskogen, satt opp en presenning, laget mat på bål, lekt litt gjemsel og egentlig ikke gjort så mye mer. Da det begynte å mørkne, lyste øynene hans opp idet han sa:

– Dette har vært den beste dagen!

Det å overnatte ute er virkelig et lite eventyr, uansett hvor gamle vi er eller hvor mye erfaring vi har med friluftsliv. Om du er en fersking, er nærnaturen det perfekte stedet å bli kjent med livet

under åpen himmel på. Det er sjelden den store krisa om du skulle glemme noe, og i verste fall går det jo an å dra hjem.

For de som allerede har masser av erfaring, ligger nærnaturen og venter 24/7 når lysten til en kjapp, enkel tur med minimalt med planlegging melder seg.

Du trenger egentlig veldig lite for å komme deg ut på overnattingstur, særlig i sommerhalvåret. Har du en sovepose, et enkelt liggeunderlag og en sommernatt uten regn, er du allerede i gang. Det er med andre ord liten grunn til å la utstyr sette en stopper for en natt eller to i det fri. Og når du først er komfortabel med å sove ute et par netter på rad, er du faktisk allerede på god vei til å være klar for langtur om du skulle ha lyst til det.

Du vet at det blir en god dag når den starter slik.

Pakkeliste til enkel

overnattingstur på sommeren

Listen under er ganske minimalistisk og forutsetter at du minimum har på deg et par bukser egnet for tur, en langermet undertrøye eller skjorte, tynne ullstrømper og sko eller støvler. Pakk gjerne i vanntette pakkposer eller i en tjukk plastpose.

• 3-sesongs sovepose. En dunpose er dyrere enn en pose med fyll av kunstfiber og mister isoleringsevnen om den blir våt, men den veier minst og har lengre levetid enn en pose med isolering av kunstfiber.

• Liggeunderlag. Et underlag av skumplast er billig, lett og kan ikke punktere. Komforten er til gjengjeld ikke like god som et oppblåsbart liggeunderlag.

• Regnjakke og en lett, vindtett jakke. Spar regnjakka til regn, så holder den lenger. En vindtett jakke er også mer komfortabel å ha på enn en regnjakke eller allværsjakke. En paraply puster bedre enn den dyreste membranjakka du kan oppdrive.

• Regnbukse

• En genser til kjølige sommerkvelder

• Et tøyskift, gjerne en langermet ullundertrøye og en lang ullunderbukse du kan ta på deg i soveposen om tøyet ditt skulle bli vått i løpet av dagen

• Tynn ullhals, eventuelt et skjerf eller tørkle

• Ekstra sokker

• Kart og kompass, eventuelt GPS

• En lett duk til å sove under

• Førstehjelpsutstyr

• Drikkeflaske

• Myggnett, gjerne i kombinasjon med en hatt eller caps

• Kniv

• Fyrstikker, eventuelt tennstål

• Toalettsaker, dopapir og håndsprit

• Dopapir

• Solkrem

• Mat

For noen er lista over mer enn nok. Andre vil helt sikkert ha med for eksempel et turkjøkken. Men du må ikke nødvendigvis ha et turkjøkken for å dra på overnattingstur. Du kommer langt med brødmat eller med suppe på en termos til kveldsmat. Om det er forhold til å fyre bål, kan du eventuelt ta med en liten gryte. Det kan være fint å låne turkjøkken av noen andre i starten. Da kan du teste ut hva som funker for deg, før du investerer i turkjøkken.

Det er lett å tenke at du må ha med mye mer hvis du skal på langtur, enn om du skal på en kort tur, men i utgangspunktet bruker vi det samme oppsettet enten vi skal være borte i to dager eller to uker. Ja, du bør kanskje vurdere å ha med et ekstra sett ullundertøy og sokker. Hemmeligheten ligger i alltid å sørge for å ha et tørt skift tilgjengelig, for eksempel en turpyjamas bestående av et sett med langt ullundertøy til å ta på seg i leiren om kvelden og til å sove i. Dersom tøyet ditt fortsatt er vått om morgenen, er det bare å bite tennene sammen og ta det på. Du får som regel kjapt varmen, og tøyet tørker i løpet av dagen.

Kjekt å ha

Utstyret under er ikke strengt nødvendig til en enkel overnatting sommerstid i nærskogen, men kan være fint å ha.

• Shorts

• Et lite turhåndkle

• Myggtelt til å ha under duken, eventuelt et telt

• Liten hodelykt

• Turkjøkken med brennstoff

• Liten gryteskje av tre (om du ikke spikker en selv på turen)

• Kopp

• Tallerken

• Skje, eventuelt en «spork» (kombinert skje og gaffel)

• Regntrekk til sekken

• Enkelt reparasjonsutstyr, for eksempel fallskjermline eller liknende, nål og tråd, litt lerretsteip, lappesaker til oppblåsbare liggeunderlag og liknende

På enkle turer i nærnaturen sommerstid ville jeg gått for enten en lett gassbrenner eller en spritbrenner. Jeg syns selv spritbrenneren er å foretrekke. Det blir mindre søppel med den enn med gassbokser, den

brenner stille, og du kan gå for alt fra det klassiske Trangia-kjøkkenet til superlette brennere du lager selv av en brus- eller ølboks.

En spritbrenner er enkel og trygg i bruk – om du bruker den riktig. Du slukker brenneren ved å kvele flammen ved å legge på lokket eller boksen du eventuelt oppbevarer brenneren i. Blås aldri på brenneren. Gjør du det, kan lugg og øyenbryn fort få seg en trim. Det har dessverre skjedd alvorlige ulykker som følge av at folk har forsøkt å etterfylle sprit uten å ha forsikret seg om at brenneren var helt slukket og avkjølt. Sjekk derfor grundig at brenneren er helt slukket og har fått avkjølt seg før du etterfyller brennstoff.

morofakta

Turkjøkkenet kan fort koste en mindre formue. Men det kan også være bortimot gratis hvis du lager det selv. Du kan finne masser av ideer på nettet til slike ultralette turkjøkken av gamle brus- og ølbokser. Selv har jeg hatt glede av en versjon popularisert av den britiske langtursyklisten Tom Allen, som snappet opp ideen på en av sine sykkelekspedisjoner. Søk på «Tom Allen beer can stove» på nettet, så finner du raskt videoen. Brukes på eget ansvar.

Det er bortimot ti år siden gaupa ynglet fast i Østmarka, men den er fortsatt innom jevnlig. Ifølge forskere kan den faktisk være rett rundt hushjørnet ditt. Siden tettheten av rådyr ofte er høyere i områder nær folk enn dypt inne i villmarka, henger gaupa også ofte i disse områdene. Det er jo greit å være tett på matfatet.

Jeg blir stående og lytte litt, vurderer et kort øyeblikk å sjekke ut de rare lydene, men nøyer meg med å nyte de gamle trærne langsmed veien. Tenk at jeg kunne glemme hvor fin skogen er her i nordenden av Nøklevann!

Sola går ned idet jeg bikker halvveis. Bortsett fra en iherdig svarttrost har de fleste fuglene lagt sangstrofene på hylla for kvelden. Nå er det bare meg og sommernatta. Ja, og kanskje ei ugle eller to om jeg er heldig. Et pip og litt rar breking får meg til å vende blikket opp mot den mørke himmelen. Jeg når akkurat å skimte silhuetten av en litt plump, langnebbet fugl som flyr i rett linje over tretoppene. Rugde! Og det der, det må da være … er det ikke? Jo! Ei spurveugle tuter i lia ved Elvåga. Nattskiftet er definitivt i ferd med å ta over skogen.

Hengelavstre.

Skogsinteriør med grønt vegg-til-vegg-teppe.

Padling på luftmadrass

Jeg kan komme på få ting som gir mer eventyrfølelse for pengene enn en padletur på en gammeldags luftmadrass av gummi og bomull. Du må nesten prøve det for å skjønne det. Ingen grunn til å la lavvann på kontoen stoppe deg fra et eventyr på vannet.

Nå tenker du kanskje at det å padle luftmadrass bare er å kaste seg rett ut i vannet, og det er jo egentlig det, men med noen enkle knep blir sannsynligheten for en fin tur enda større. Det mest åpenbare for mange er å ta sekken på ryggen, legge seg på magen og padle med hendene. Det kan absolutt funke greit, men med sekken knugende over nakken og tanngarden farlig nær steiner i elva er det andre padlestillinger som er mer attraktive. Drevne luftmadrasspadlere vil i stedet for å ha sekken på ryggen plassere den i sprekken mellom hodeputa og hovedkammeret på luftmadrassen.

Da fungerer sekken som ryggstøtte når du setter deg på luftmadrassen. Det åpner for lange padledager med rumpa i vannskorpa.

Forlengs padling er det som gjelder i småstryk og uoversiktlige elver. Har du lange strekk foran deg eller du er typen som bare må ha spenning, er likevel baklengs padling å foretrekke. Da får du aktivert kjernemuskulatur og store muskler som Pectoralis major og Latissimus dorsi. Med andre ord en aktivitet sånne folk som er opptatt av sommerkroppen bør kaste seg over.

Det ville antakelig være å dra det for langt å påstå at luftmadrasspadling er nasjonalsporten i Australia. Men bare så det er sagt: I Australia er luftmadrasspadling ikke bare en aktivitet for enfoldige friluftsfolk. Der har luftmadrass vært brukt i årtier til å padle med på småelver. De har til og med et eget navn for aktiviteten: «liloing».

Snille elver åpner for at barna kan padle trygt.

Det er lurt å bruke bagasjen som ryggstøtte.

10 våte tips til padling på luftmadrass

Har du lyst til å dra på padletur på elv, men ikke råd til verken kano eller kajakk og heller ikke kjenner noen som kan låne det bort?

Da er det godt at en padletur kan gjøres billigere og enklere enn de fleste tror. Her får du 10 tips til padling på luftmadrass:

• Glem nymotens greier i PVC, her er det mormors gamle luftmadrass av gummi og bomull som gjelder.

• Ta et par gamle joggesko eller sandaler på føttene. Det gjør overbæringene og kaving i elva både lettere og tryggere.

• Pakk vanntett. Helst dobbelt vanntett. Vann trenger inn overalt. Skal det være virkelig fint, kan en vanntett ryggsekk med rullelukking i toppen anbefales.

• Luftmadrassen er egnet kun på rolige elver. Følg helst vassdrag du kjenner godt.

• Om du padler med barn: Sørg for alltid å ha en voksen i front og en voksen på halen av følget i tilfelle noe skulle skje.

• Er det fri bane, kan det være effektivt å padle baklengs. Bare husk å snu deg en gang iblant. Det er ergerlig å oppdage trøbbelet først når du er midt i det.

• Luftmadrasser tåler ikke all verden. Stor fart og skarpe steiner er en dårlig miks.

• Bruk flytevest! En hjelm er lurt om elva er steinete. En sykkelhjelm er bedre enn ingen hjelm.

• Og så det alvorlige: Gå i land i god tid før fosser og stryk. Vann i bevegelse har større krefter enn mange tror. Unngå kraftig strøm og stor vannføring, og styr for all del langt unna trær og demninger i elva. Selv moderat strøm kan klemme deg fast mot treet og dra deg ned under vann. Blir du sittende fast da, blir det fort farlig.

• Vær forberedt på rare blikk og kommentarer.

«Blir det mer vann snart, Mikkel?» undrer Håkon Voldum Simonsen i en langstrakt jungel et sted mellom Holmestrand og Tønsberg.

VILLMARKSFØLELSEN VENTER

NÆRMERE ENN DU TROR

De fleste tenker at villmarka er langt unna, i fjerne fjell og skoger. Og ja, den er der. Men fortsatt fins det rester med vill og fin natur tett på byer og folk. Visste du at noe av det råeste vi har av skog, ligger i gangavstand fra Oslo sentrum?

Gjennom 18 inspirererende skildringer blir du med på jakt etter de ville turopplevelsene – i alt fra skjulte oaser av liv midt mellom betong og asfalt, til bortgjemte bynære villmarker bare noen få kjenner til. Her er det spekket med tips du kan bruke til å finne villmarksfølelsen og eventyret tett på, med eller uten barn, til fots, på truger, sykkel eller ski, til vanns og til lands, sommer og vinter – i villmarka rundt hjørnet.

Mikkel Soya Bølstad (f. 1973) er utdannet lektor i biologi og har jobbet som skribent og foredragsholder med natur og friluftsliv som arbeidsfelt i en årrekke. Han har skrevet seks bøker og trives best i mosegrodde gamle skoger.