Tjuefem års innsats
hjhome.org • Nyhetsbrev Nr.9
for jødisk innvandring
• Oktober 2015
PNIMA – gruppen som gir immigrantkvinnene fra andrinigIsrael Kaukasus mot og ferdigheter til å klare sk innvseg nsats for jødi Tjuefem års in
AV: REBEKKA RØDNER
Det har gått åtte år siden PNIMA ble del av HJHs prosjekter i Israel. Dette prosjektet har en helt spesiell demografisk gruppe som mål: immigrantkvinner fra Kaukasus. Da HJH startet å støtte gruppen var målsetningen klar: Å gi kvinnene ferdigheter og kunnskap som kan hjelpe dem videre i det israelske samfunnet. Shalva Weil, som leder arbeidet, forteller at immigrantene fra Kaukasus blir sett ned på av andre russisktalende immigranter i Israel. De har gjerne lite utdannelse og har derfor klart seg spesielt dårlig på det israelske arbeidsmarkedet. Derfor har det vært ekstra vanskelig for dem å klare seg i Israel – ikke passer de inn blant andre immigranter, og de russisktalende immigrantene aksepterer dem ikke. Da HJH kom på banen for åtte år siden var alle kvinnene i gruppen arbeidsledige. Nesten ingen av dem snakket noe særlig hebraisk. Kvinnene manglet også mye basiskunnskap, om for eksempel mat og ernæring, og det gjorde at mange feilernærte familiene sine. Både barn og voksne hadde dårlig med energi og hadde ikke evnen til å konsentrere seg. Barna gjorde det generelt sett dårlig på skolen. Kvinnene manglet rett og slett evnen til å skape et bedre liv for seg selv og familiene sine. I tillegg var hjemmesituasjonen ofte utfordrende. Mange av kvinnene opplevde vold i hjemmet, men hadde ingen ressurser til å gjøre noe med det. Få av mennene hadde arbeid, men hadde likevel sterke meninger om at kvinnens plass kun kunne være i hjemmet, til tross for at de hadde dårlig økonomi og få muligheter til å gi barna en bedre fremtid med to arbeidsløse foreldre. Med HJHs hjelp har Shalva Weil de siste åtte årene arrangert møter for kvinnene der de lærer om israelsk samfunn – blant
Det ble fint og så myk hånde din ble annet hvilke plikter og rettigheter de har som immigranter, israelsk kultur, ernæring og kosthold, helse og trening. I tillegg til at det blir arrangert mange forskjellige workshops der de får møte med psykologer, leger, sosialarbeidere, professorer og andre eksperter innenfor sine fagfelt og aktivt ta tak i de problemer og utfordringer kvinnene har, og gi dem kunnskap og ferdigheter til å takle hverdagen og livet i Israel. Jevnlig blir det også arrangert møter der barna også er invitert – som for eksempel familie-workshops, turer til museer, kjente steder i Israel og steder familiene aldri ville hatt mulighet til å reise uten PNIMA, som andre byer. Ingen i PNIMA-gruppen som møtes i Kiryat Yam hadde for eksempel vært i Tel Aviv, som ligger kun 20 minutter unna med buss. Shalva forteller at da hun startet opp gruppen foreslo hun at de skulle gå og drikke kaffe på en kafe på et av møtene. Hun ble møtt med stillhet. Etterhvert spurte kvinnene henne: «Hva betyr det?» Ingen av dem hadde noen gang vært på kafe. De var ikke sikre på hva det var. Gjennom PNIMA fikk en del av kvinnene i tillegg til de ukentlige og månedlige aktivitetene muligheten til å ta utdannelse innenfor grafisk arbeid eller som kosmetolog. Disse kvinnene forteller HJH at utdannelsen, i tillegg til den spesifikke kunnskapen om faget, gav dem innsikt i hvordan det ville være å ha et arbeid, det gav dem selvtillit og mot å lære og mestre nye kunnskaper og ikke minst kontakt med andre kvinner som hadde energi og vilje til å endre livene sine til det bedre – og det inspirerte og gav mersmak.
Aller første gang for denne kvinnen å få en manikyr
Nå, åtte år senere, er situasjonen radikalt annerledes enn det som møtte HJH da man startet å støtte arbeidet blant disse kvinnene. I dag har flere av kvinnene arbeid. Det er stort sett fabrikkarbeid, eller jobb på supermarked eller som vaskedame, men det er en
jobb. Barna ser aktive mødre som tar tak i livets problemer. Helsen til kvinnene og resten av familien har også blitt mye bedre. En del har gått mye ned i vekt siden de startet i PNIMA fordi de nå vet hva et godt kosthold er. Hjemmesituasjonen har bedret seg for de aller fleste. Gjennom PNIMA har de lært å takle problemene hjemme med andre metoder enn krangling. Mange av dem finner seg ikke lenger i å bli banket opp av mennene sine, og har klart å skape en situasjon i hjemmet der ikke det lenger skjer. Og ikke minst: barna gjør det bedre på skolen. En del av barna har planer om å ta høyere utdannelse. Da jeg nylig var på besøk hos gruppen snakket jeg med et par av de som har vært aktive de siste åtte årene. En av kvinnene viste meg bilder av familien og kunne stolt fortelle meg at hennes to sønner som nå er i tyveårene, avsluttet videregående skole og har vært gjennom førstegangstjenesten. «Og hva gjør de nå?» spurte jeg henne. Da hun startet i PNIMA var både hun og mannen arbeidsledig. Nå har hun jobb som sykepleierassistent på sykehus. Hun håper å en dag kunne ta mer utdannelse og få en bedre stilling.
PNIMA Hun har fått jobb på fabrikk og er takknemlig for det. Hun holder også kosmetologferdighetene ved like - her viser hun frem kunstnene sine på PNIMAs møte Stolt svarte hun: «Begge sønnene mine arbeider!» Det var ikke nødvendig for henne å si hva de arbeider med – for de kaukasusiske kvinnene er det faktum at barna er godt nok integrerte i Israel, og klarer de å få seg en jobb så er det en suksess i seg selv.
En del av kvinnene sammen med HJHs Rebekka Rødner på besøk På PNIMA-møtet jeg fikk delta på viste et par av kvinnene frem ferdighetene sine som de hadde fått takket være stipendene fra HJH. En er refleksolog, en annen kosmetolog, og det var disse yrkene damene fikk oppleve. Dessverre jobber ingen av dem innenfor yrket i dag (en jobber på fabrikk, den andre i klesforretning), men de holder kunnskapen i hevd ved å ha noen ekstrajobber ved siden av, som også sper på økonomien litt. PNIMA-damene fikk denne kvelden en velfortjent pause fra vanskelig hverdag og fikk en minibehandling for føttene eller en manikyr med neglelakk. For de fleste av kvinnene var dette aller første gang de fikk oppleve noe slikt. Stemningen var god, kvinnene snakket fritt med meg om livene sine – om hvilke vanskeligheter de hadde hatt, og om hvilke som fortsatt henger over dem. I etterkant av møtet snakket jeg med Shalva Weil, som utbrøt: «Jeg har ikke sett noe liknende! Helt utrolig! For åtte år siden kunne man knapt få et pip ut av dem. Se hvor selvstendige de har blitt! De tenker helt egne tanker og tør til og med dele dem med andre! Jeg er så imponert og stolt over dem!» Det blir spennende å følge PNIMA-kvinnene videre. Til tross for en del suksesser blant kvinnene, trenger mange mer hjelp, mer kunnskap, mer oppfølging og mer støtte til å bli integrert inn i det israelske samfunnet. Med Shalva Weil trofast ved deres side, HJHs økonomiske støtte og ikke minst med sine medsøstres suksesshistorier til oppmuntring jobber de seg sakte fremover! Vi håper vi på flere suksesshistorier i årene som kommer!
Aliyah- en liten statistikk Israels Statistisk Sentralbyrå har sluppet en statistikk for det Hebraiske året 5775 som viser at aliyah (innvandring) til Israel økte med 13 % siden forrige Rosh Hashana. Statistikken kom en uke før det jødiske nyttår. Den andelen som gjorde Aliyah fra Ukraina har en økning på 190 % i forhold til året før. Dette gir en total befolkning i Israel på 8.412.000 personer. Befolkninger har økt med 1,9 % det siste året, eller 158 000 personer.
På vei til et nytt liv i Israel. Foto: Mona Ø. Beck
Etter Frankrike, er den største gruppen immigranter som er kommet til Israel fra Ukraina. Innvandringen til Israel fra Ukraina økte med 190 % fra året før, dette etter volden og krigshandlingene som fortsetter å skje i dette landet.
Ifølge rapporten har 29.500 mennesker gjort aliyah (innvandret) til Israel i det hebraiske året 5775, Sammenligner vi dette med tallene fra året før har innvandringen økt med 3 500 personer.
Endelig hjemme! Foto: Mona Ø. Beck Fortsetter økningen i samme tempo, har Central Bureau of Statistics beregnet at Israels totale befolkning vil overgå 10 millioner en gang mellom 2025 til 2030. År 5775, begynte den 24. september 2014 og endte 13. september. Kilde: http://www.breakingisraelnews.com
Kjære giver! De senere tids hendelser både i Israel og i Europa gir grunn til alvorlig bekymring. Jødehatet i Europa er på det høyeste nivået siden annen verdenskrig og i mange områder er det direkte forbundet med fare å bære jødiske symboler. I tillegg vet man at mange av de som nå reiser til Europa fra Syria er oppfostret med jødehat og at det blant disse også finnes islamske terrorister som er villige til å begå alvorlige voldshandlinger mot jøder. I Israel er voldshandlinger mot jøder økende og svært ofte oppmuntret av de palestinske myndighetene. Vestlige medier er med få unntak likegyldige til denne voldsbruken, kun når Israel gjør noe for å forsvare seg våkner de og er svært raske med å fordømme tiltakene. Denne holdningen er med på å forsterke jødehatet i Europa. Stadig flere i Europa flytter nå til Israel, og vi vil trolig se en videre økning av denne innvandringen. Samtidig kommer det mange jøder til Israel fra Ukraina på grunn av de pågående krigshandlingene der, og Israel må også forvente nye immigranter fra Etiopia.
Å ta imot store grupper av innvandrere er en utfordring for Israel, og gjennom våre prosjekter i Israel er vi med på både å hjelpe jøder hjem fra Ukraina og å hjelpe jøder som har kommet til Israel med en ny start i livet hvis de møter på vanskelige situasjoner. ØYVIND BERNATEK, I den tid vi er inne i er det viktig at vi alle STYRETS LEDER gjør det vi kan for at de jøder som ikke lenger finner det trygt eller ønskelig å bli boende i sine land, kan komme hjem til en ny og trygg tilværelse i Israel. I hele 25 år har dere og mange andre norske nettopp muliggjort dette, og svært mange i Israel kan takke dere for at de fikk en ny sjanse i livet til et verdig og trygt liv i landet. Jeg håper du fortsatt vil være med på å støtte oss i dette viktige arbeidet! Det er svært mange som vil komme til å trenge din hjelp, og jeg vet at alle de som kommer til å nyte godt av din hjelp aldri vil glemme at en fremmed person i et land langt borte var der for ham eller henne akkurat når de trengte det som mest, og i en tid da verden syntes å ha vendt dem ryggen.
Om å ha en som bryr seg - døgnet rundt TEKST OG FOTO: MONA Ø.BECK, JERUSALEM
Altfor ofte griper storsamfunnet for sent inn for unge på vei ned skråplanet. Ung Fremtid i Israel forsøker å komme de alvorlige problemene i forkjøpet Arbeidstiden er offisielt 40 timer i uken, men Sarah Ohrenstein og hennes 299 kolleger stiller opp selv om telefonen ringer midt på natten. Sarahs arbeidstittel er mentor, eller veileder og hun har 16 barn mellom ni og 12 år (pluss/minus) under sine vinger. Organisasjonen Ung Fremtid (Youth Futures) hjelper og støtter barna på et så tidlig tidspunkt som mulig. De styrker deres selvtillit og forsøker å løse problemer som plager dem og ikke minst: Åpner barnas øyne for deres iboende muligheter. - Vi konkurrerer ikke med de ordinære sosiale myndigheter eller skoleverket, tvert imot samarbeider vi med dem. Vårt opplegg baserer seg imidlertid på å gå mer i dybden, følge opp barna og deres familier gjennom tre år. “Nærmest på et privat nivå”, sier regionalsjef Ya’ara Leitner. At hennes region omfatter så vidt spredte og store områder som Jerusalem, Jaffa, Lod og Bnei Brak avspeiler to ting: At behovet er større enn tilbudet rekker og at Ung Fremtid når alle i det israelske spekteret, sekulære jøder, ultre-ortodokse, arabere, druzere og beduiner.
Skulle gjerne ha hjulpet flere, sukker regionsleder Ya’ara Leitner (t.v.) og veileder Sarah Ohrenstein.
Mentorene, eller veilederne er som oftest kvinner. Og har ikke sjelden sosiolog- eller sosionom-utdannelse. Hvoretter de gjennomgår en grundig college-utdannelse for den spesielle oppgaven å være altmulig-faddere for sin gruppe på 16 barn. 300 veiledere sørger for 4800 jenter og gutter samt deres familier, det vil si ca. 14 000 mennesker, i 36 områder i Israel. Hvert etniske- og trossamfunn har mentorer fra sine egne, slik at kulturkollisjoner unngås. “Rekrutteringen” skjer oftest Barnet og veilederen får et tett ved at lærerne henvender seg til og nærmest familiært forhold Ung Fremtid om “problembarn”, gjennom de tre årene. (Foto: Jewish men det skjer på en måte Agency) som ikke stigmatiserer barna på noen måte. Hver skole plikter å ha et – hyggelig – rom hvor veilederen og barna kan møtes i eller etter skoletid. Veilederen hjelper dem med små og store hindringer i hverdagen: Skolearbeid, engasjement i fritidssysler, problemer innad i familien – og ikke minst støtte opp om barnas tro på seg selv. - Barna husker med glede de tre årene under veiledernes vinger, sier Ya’ara. - Våre interne evalueringer viser at få av dem trenger til mer omfattende hjelp fra sosiale myndigheter senere. Flere av “våre” barn sier flere år senere at de tre årene med Ung Fremtid var noe av den beste tiden i deres barndom. Den enkelte veileder fordeler sin tid med ca. 60 prosent på barna og 40 prosent på deres familier. De sistnevnte er som oftest svært glade for hjelp og samarbeider godt med veilederne. Familiene føler ofte at deres liv blir bedre organisert.
Dessverre er behovet – ikke uventet - større enn pengene rekker for Ung Fremtid. Dessverre er ventelisten for lang. Organisasjonen støttes av Jewish Agency, israelske myndigheter og noen utenlandske givere, blant annet HJH. Hjerteskjærende er det når et barn selv kommer og ber om å bli tatt opp i en tre-årig gruppe, men må få et pent nei av mangel på penger og kapasitet.
Hver etniske og religiøse gruppe har en veileder fra sine egne. Her er beduinkvinnen Kiftzuba med to av “sine”. (Foto: Jewish Agency) - Vi forsøker å bygge broer mellom familiene, skolene og samfunnet barna skal takle. Sarah forteller som eksempel på problemer veilederne ikke sjelden må løse: En ti-åring mistet sin far da han var fem. Moren hadde flere barn og mange sosiale og finansielle problemer. Til å begynne med var hun ganske negativ til samarbeid med veilederen. Men etter hvert som problemene ble belyst og løst, gikk hun over til å betrakte veilederen som en venn, en hun kunne betro seg til og som støttet henne - og ikke minst sønnen som i dag viser tegn på at han er på riktig vei videre i livet.
“Problembarn” som får varm hjelp ut av uføret. (Foto: Jewish Agency)
Husker du Vortau? Gratulerer til Vortau! Husker dere Vortau fra nyhetsbrevet i januar? Han og søsknenene hans har norske faddere og får støtte og oppfølging gjennom HJHs fadderskapsprogram hos SELAH.
januarnyhetsbrevet! Nok en fantastisk stund for denne unge mannen, som kun for et par år siden trodde han skulle leve livet alene – for hvem ville ha en mann som ham med den tragiske familiehistorien? Vortau selv takker Selah og de norske fadderne for det gode livet han lever i dag.
Vi har gode nyheter å fortelle: Sist måned giftet han seg med kjæresten som ble såvidt nevnt i
Vi ønsker Vortau og hans nye hustru lykke til på ferden! – Eller som man sier i Israel: MAZAL TOV!
Møt HJH i jubileumsåret!
Foredrag Øyvind Bernatek i MIFF Moss 23. november Foredrag Øyvind Bernatek i MIFF Oslo 15. desember Vil du at vi skal komme på besøk til din menighet, organisasjon, skole? Ta kontakt med kontoret: 22 36 21 70 eller post@hjhome.org Jødisk og Kristen Kulturkalender er nå klare! I slutten av oktober kommer Jødisk og Kristen kulturkalender inn til oss klare for bestilling. Bestill ditt eksemplar i god til for rask levering! Kulturkalenderen inneholder både den jødiske og kristne kalender parallelt. God oversikt på jødiske og kristne helligdager. Presentasjon av organisasjonen bak HJH og prosjektene som HJH støtter. Kalenderen koster 175kroner eller mer.
Holbergs plass 4, 0166 Oslo Telefon: 22 36 21 70 Telefax: 22 36 33 74 Levert av Mailbroking
E-Post: post@hjhome.org Internett: www.hjhome.org Post- og bankgiro: 3000 21 42828
Kontakt kontoret: telefon 22 36 21 70 eller mail, post@hjhome.org Marker Giro: “Kulturkalenderen 2016” Bruk giro; 3000.21.42828 Vi ser frem til å høre fra deg!
Bak HJH står: Det norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Fellesinnsamlingen for Israel/Magbit, Den Norske Israelsmisjon, Norge-Israelforeningene, Med Israel For Fred, Ordet og Israel, Det Mosaiske Trossamfund, De Frie Evangeliske Forsamlinger.