- Hjem til Israel hjhome.org • Nyhetsbrev Nr10.
• November 2013
De menneskelige omkostninger kan være svært store.
AV: ELI FINSVEEN ILLUSTRASJONSFOTO: SELAH
En tynn unggutt med store øyne våger å fortelle sin historie. Han snakker lavt og hurtig, han ser ned. Selah, Israel Crisis Management, har sagt at han ikke behøver å si så mye om hvorfor han er med i Fadderbarnsprosjektet. Men han vil. For å vise sin takknemlighet og for å få tilhørerne til å forstå at bidragene fra Norge virkelig gjør en forskjell. Wortaw kom som barn fra Etiopia sammen med mor, far og småsøsken til Israel. Mens de bodde i mottaket, kranglet foreldrene stadig mer. (Trolig var det underforstått at det også var snakk om grov familievold). Familien flyttet etterhvert i egen leilighet, og kranglingen ble bare enda verre. Daglig var det ufred. En dag forsvant faren for godt etter å ha kommet med voldsomme trusler som
På Selahs helgesamlinger for foreldreløse, blir det anledning til å åpne for sorgen.
Få dager etter var det stort oppløp; politi og sykebil utenfor boligblokken, da han kom hjem fra skolen. Faren hadde gjort det han hadde truet med. Nå var Wortaw foreldreløs og hadde foreldreansvar for sine små søsken. Alle er med i Selahs fadderbarnsprosjekt. Pengene fra fadderne i Norge er til stor hjelp og han kan ikke fatte hvordan han skulle ha greid seg uten bidragene fra dem og, ikke minst, støtten fra Selah. Vil du bli fadder? Send inn vedlagte innmeldingsskjema! Naturopplevelser er en viktig del av helgesamlingene for de foreldreløse barna. skapte stor utrygghet. Den unge gutten forteller om konsentrasjonsvansker og angst. Han var redd for at faren skulle komme tilbake og skade moren. I 60 dager gikk han ikke på skolen, han ville være hjemme og passe på moren. Så kom barnevernet og politiet og sa at han måtte gå på skolen. Han forklarte at i så fall var det nødvendig at moren fikk lov til å være med ham på skolen. Men det ville de ikke akseptere. De mente han overdrev problemene og egentlig skulket. Unggutten ga seg og lot moren være hjemme alene, mens han og småsøsknene gikk på skolen. Gleden kommer langsomt tilbake i livet.
Immigranter i språkviktige jobber på Yad Vashem TEKST OG FOTO: MONA Ø. BECK, JERUSALEM
I de gamle lokalene til tidligere ”Navnehallen” eller ”Hall of Names” på Yad Vashem sitter 39 arbeidstakere med utallige språkkunnskaper. Det er nødvendig når de skal legge ut informasjon om registrerte døde fra Holocaust i søkbare datafiler. Lokalet har dunkel belysning. Nesten bare dataskjermene som lyser opp rommet. Samt noen neonlysrør der dagslys burde ha kommet inn. En smal vindusrekke oppunder taket duger lite. Esther Voloshin snakker lavt. Hun er sektorleder for Katalogiseringsavdelingen i arkivdivisjonen på Yad Vashem som HJH bidrar med verdifull støtte til. Esther har 38 medarbeidere, fordelt på 30 personer, fire teamledere samt fire spesialister på navn og geografi. Nesten alle er immigranter som her har fått gode arbeidsplasser – og som gjør en stor innsats. Esther selv emigrerte fra Moskva til Jerusalem i 1991 og har arbeidet på Yad Vashem siden -96, i denne avdelingen siden 2006.
Arbeidsplassen er tidligere ”Navnehallen” eller ”Hall of Names”. Mange nye immigranter fra blant annet tidligere Sovjetunionen, Polen og Ungarn er blant de ansatte og de snakker tilsammen et titalls språk. Teamleder Faina Braziler (36) kom til Israel – også fra Moskva, i 1990 - som 12-åring. Hun har arbeidet ved Yad Vashem i 12 år, har studert øst asiatisk kunsthistorie, kinesisk, koreansk og japansk. Teamet hennes på 6-8 personer må være solide på å tyde de ulike lydene og skrivemåtene i språkene de skal katalogisere.
Teamleder Faina Braziler og leder for avdelingen, Esther Voloshin, begge fra Moskva, synes de har en givende jobb.
-Hva går arbeidet ut på? -Vi har delt opp i mange ulike prosjekter. Et av teamene jobber spesielt med polske forhold, et annet med å registrere alle jøder fra Budapest etter folketellingen i 1941 som deretter settes opp mot folketellingen i 1945. Et stort arbeid som har vart siden 2006. Vi legger inn data ut fra scannede – gjerne maskinskrevne, men oftest håndskrevne dokumenter fra arkivene og overfører dem til datafiler med navn og kodenumre som er søkbare for dem som går inn via internett. Vi legger inn all den informasjonen vi kan finne om en person; som kjønn, fødested, yrke etc. Vi finner ofte krysningspunkter slik at vi via andre kanaler eller dokumenter legger inn tilleggsinformasjon. Vi registrerer også ut fra bilder av gravstener fra ulike jødiske gravlunder også, forteller Esther. Hun understreker at en stor del av utfordringene ligger i å tyde skrift. Når jiddish skrives med hebraiske bokstaver bør man være meget god i begge språkene. Dessuten er det viktig å kjenne til hvordan lande grensene har endret seg etter 1. og 2. verdenskrig. Spesielt rundt Ungarn, Slovakia, Romania, Kroatia, nordlige Serbia og Polen. Videre har land og byer gjerne helt ulike navn på de ulike språk. -Vi tar alle stedsnavn og familienavn i betraktning i så måte for å gjøre det mulig å søke dem opp uansett språk, betegnelser eller ulike stavelser man søker dem opp på, fortsetter hun og tilføyer at all data legges inn på seks språk: engelsk, tysk, hebraisk, arabisk, russisk og spansk.
Den polske byen Łódź, vil sikkert for nordmenn uttales slik det ser ut, Lodz. I Polen uttaler man den mer som Owodz med en hard strupetone i begynnelsen – og ganske fjernt fra en norsk L. -Flere i teamet er forholdsvis nye immigranter. De ferskeste har vært her bare et par år, sier hun. Og påpeker hvor viktig det er at det er mangfold i teamet. -Vi trenger dem som kjenner betegnelsen på yrker som ikke finnes lenger, men også de som bidrar med den informasjon de har tilegnet seg om historien i de ulike land frem til nyere tid før de kom hit. Esther og Faina er veldig stolte over den utrolige forskerjobben deres medarbeidere utfører. Samtidig er de en smule rørt og takknemlige over at noen mennesker i Norge bryr seg og vil støtte dem økonomisk i deres arbeid med å gi slektninger av holocaustofrene en form for sjelefred etter å ha fått visshet om hvor deres slektninger endte sine liv. Yad Vashems hjemmeside: http://www.yadvashem.org
Det skal god språkforståelse og syn til for å tyde slike sider. På høyre side er jiddish skrevet med hebraiske bokstaver.
Kjære giver! I oktober hadde jeg gleden av å tilbringe noen dager sammen med en gruppe av våre givere som var i Israel på prosjektbesøk. Det var virkelig inspirerende og godt å være sammen med sanne venner av Israel og av det jødiske folk og fantastisk å se noen av prosjektene våre og lære mer om dem. Vel tilbake til Norge kunne jeg raskt konstatere at alt var ved det gamle. Israel ble angrepet med raketter skutt ut fra Gaza-stripen, og Israel måtte ramme rakettutskytningsramper i en ubebodd treningsbase der inne. VG skrev med fete overskrifter ”Flyangrep mot Gazastripen”. Er det rart folk blir forvirret, er det rart at Israel sliter med hensyn til støtte blant folk i mange land? Nei, for de fleste leser ikke alltid det som står med små bokstaver langt nede i en artikkel. Da er det viktig og godt å ha sett med egne øyne at Israel ikke er slik norsk presse forsøker å skape inntrykk av. For Israel er en demokratisk oase i et område av verden hvor diktatur, folkemord og hat mot anderledestenkende eller –troende er det rådende. På giverturen besøkte vi et dataprosjekt, net@, som særlig retter seg mot elever på videregående skole og som bor i utkantområder. Prosjektet tilbyes alle, uansett religiøs eller kulturell tilhørighet. Her så og hørte vi hvorledes disse unge lærer å respektere hverandre uansett bakgrunn, hvorledes de erverver nyttig kunnskap for arbeidslivet og hvorledes de løfter hverandre opp og blir trygge. På denne måten vil de klare seg meget godt i Israel.
For noen dager siden leste jeg på en utenlandsk nettside at Israelske leger og helsepersonell har behandlet ØYVIND BERNATEK, mer enn 800 sivile syrere med skader STYRETS LEDER fra den pågående borgerkrigen. Behandling skjer på sykehus nord i Israel og er gratis. Pågangen etter hjelp er så stor at Israel har måttet mobilisere ekstra personell. Frem til nå har jeg ikke sett noen norske medier skrive om dette, men dette er det virkelige Israel og ikke det demoniserte bildet som norsk presse så iherdig forsøker å skape. Dette er det Israel vi støtter og verner om ved vårt arbeid. Dette er det Israel dere så sjenerøst støtter med deres gaver til immigrantene. Det kanskje mest oppløftende ved våre besøk i Israel er å se hvor mye frivillighet det finnes i samfunnet, hvor mange som gjør en ekstra innsats for å hjelpe andre, og det er nettopp slike prosjekter vi også fokuserer på. På den måten gir hver krone vi sender ekstra uttelling og hjelpen når enda flere. Selv de unge som får hjelp i dataprosjektet må som en del av dette, gi tilbake til samfunnet, og de gjør det med glede. Dere gjør dette mulig! Vi nærmer oss slutten av året, og hver krone vi kan få inn teller virkelig. Det er så mange som trenger vår hjelp, og jeg håper dere fortsatt vil være med på å gjøre drømmer om til virkelighet! På den måten har dere alle en del i Israel.
TAKK SKAL DU HA
AV: KRISTINE JOHANNE LJØTERUD TVEIT, DELTAKER PÅ HJH-TUR OKTOBER 2013.
Eg møtte ein Israelsvenn og sa: Eg elskar Israel. Ja! Ho svara «Takk skal du ha!» Orda var eigentleg ikkje meint ho til ære, Berre sagt av meg, som hadde dei kjære. Eg visste at da ville vi kome kvarandre nære. EIN KJÆR GUD EIT KJÆRT LAND EIT KJÆRT NAMN EIN KJÆRLEIK SOM SMITTAR OVER PÅ KVARANDRE OG VEKS.
Skattefradrag
Hvis du vil ha skattefradrag, og ikke tidligere har oppgitt ditt fulle personnummer – må du sende det til oss før nyttår. Vær oppmerksom på at bankene arbeider langsomt i julehelgen. Vil du være sikker på å få fradraget ditt, bør du sende penger i god tid før utgangen av året.
TAKK SKAL DU HA!
Ønsker du Jødisk og Kristen Kulturkalender 2013/2014 Kalenderen kan fås kjøpt fra vårt kontor. Den har kalendarium med begge kalenderne, 3-årskalender, nyttige adresser og informative artikler. Du kan bestille den på vår hjemmeside www.hjhome.org Eller send oss en e-post til post@hjhome.org Eller ring 22 36 21 70 til kontoret. Kalenderen koster kr 175
Vann Israel er verdensledende i bruk av spillvann og avsaltning TEKS OG FOTO: ØYVIND BERNATEK
Det skrives ofte i avisene om at verdens mest alvorlige problem er vannressursene. Kampen om disse vil kunne lede til mange nye konflikter. Israel er ikke velsignet med store ferskvannskilder, og har derfor de senere årene lagt ned store ressurser både for å produsere ferskvann fra saltvann og for å rense og nyttiggjøre seg gråvann. Det er antatt at Israel i 2014 vil produsere alt sitt drikkevann ved å avsalte vann fra Middelhavet og fra Rødehavet (Eilat). Det er fantastisk, men det stopper ikke der. For av gråvann, vann fra husholdninger og industrien, så renses stort sett alt, og 80 % av dette vannet gjenbrukes i landbruket og i andre grøntområder. Her er Israel verdensledende og milevidt foran alle andre land med begrensede vannressurser. Det forteller ikke lite at landet på annen plass, Spania, nyttiggjør seg 17 % av slikt vann! Dette er nok et eksempel på hvorledes Israel er et foregangsland. Det tragiske er at nabolandene har en slik fiendtlig holdning til Israel. Tenk hvilken velstand de kunne ha hatt hadde de støttet Israels rett til å eksistere, og samarbeidet med dem på mange teknologiske og vitenskaplige områder. Det hadde kunnet sikret fred, stabilitet og velstand i denne delen av verden, mens Israels fiender søker det motsatte. De arbeider for å boikotte landet til
Jordbruket utnytter det rensede gråvannet, men også beplantning, som her i Tel Aviv. og med på det akademiske nivået. Selv om den noen ganger kan synes vanskelig å oppdage i all Israelfiendtlig støy, så er det en rettferdighet i verden, det er Israel som velsignes med demokrati og velstand og ikke de fiendtlige nabolandene.
Vårt Minnested i Jerusalem
AV: ELI FINSVEEN FOTO:MONA BECK
Informasjonsleder Sue Surkes orienterer om plantene rundt minnestedet
Noen av deltakerne på turen studere plaketten På giverturen i oktober hadde gruppen en flott opplevelse med innvielsen av en ny plakett på minnestedet i den Botaniske Hagen i Jerusalem. Denne gangen var det tre nye inskripsjoner. På den skyggefulle benken kan man ha en stille stund til ettertanke. Men informasjonsjef Sue Surkes, som guidet oss
Holbergs plass 4, 0166 Oslo Telefon: 22 36 21 70 Telefax: 22 36 33 74 Levert av Mailbroking
E-Post: post@hjhome.org Internett: www.hjhome.org Post- og bankgiro: 3000 21 42828
gjennom hagen, kunne også fortelle at det var en ung mann som hadde fridd til sin kjæreste på nettopp denne benken. HJH er svært takknemlige for at noen av våre givere ønsker et evig minne på denne måten, gjennom ekstra store gaver til vårt arbeid.
Bak HJH står: Det norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Fellesinnsamlingen for Israel/Magbit, Den Norske Israelsmisjon, Norge-Israelforeningene, Med Israel For Fred, Ordet og Israel, Det Mosaiske Trossamfund, De Frie Evangeliske Forsamlinger, Komiteen for jødene i ex-Sovjet.