2011
2
Det finnes nesten hundre tusen virksomheter i Norge med mer enn fem ansatte. Stiftelsen Miljøfyrtårn har snart sertifisert fire tusen av disse, fra konferansesentre og arrangementer til butikkjeder, i alle landets nitten fylker og de fleste kommuner. Vi synes dette tallet er flott, og med etterspørselen vi opplever regner vi med at vi vil passere fem tusen allerede i 2013. Da er vi også ti år, og vi vil ha dobbel grunn til å feire. Egentlig er alt resultatet av en storstilt dugnad for et grønnere Norge. Vårt bidrag er kort sagt et redskap til bruk i denne dugnaden. Det er de frivillige selv som skaper resultatene. Dette er ansatte i kommuner og bedrifter som forholder seg til våre krav og etablerer miljørutiner. Men det er også hotellgjester som spiser miljøbevisst, festivalfolk som sorterer avfall, eiendomsbesittere som effektiviserer energibruken og innkjøpere som forventer en grønn bevissthet fra sine leverandører – og særlig gjør de det når det legges til rette for dette fra eiere, leietakere og arrangører – som viser samfunnsansvar og 1000 gjerne er Miljøfyrtårnsertifisert. Vi reagerer nå på ressurssløseri, slik vi har ristet på hodet av forsøpling siden den gang Rusken startet sin gjerning.
800
Vår grønne dugnad gjøres i prosesser i virksomheter, som et enkeltstående arrangement, et hotell, i en landsomfattende butikkjede eller en produksjonsbedrift. Dette er
600
virksomheten som skal redusere forbruket av energi og andre ressurser. For Stiftelsen Miljøfyrtårn er det forretningskritisk at brukerne, virksomhetene, konsulentene og sertifisørene opplever våre krav og verktøy som lønnsomme, relevante, konkrete og enkle å bruke. Drift av sertifikatordningen er vår kjernevirksomhet. I tillegg har vi kurset over fem hundre selvstendige rådgivere som bistår virksomhetene i arbeidet med sertifisering. Selve sertifiseringen gjøres av kommuner og fylkeskommuner som i dag har over to hundre godkjente sertifisører over hele landet. Dette nettverket er en avgjørende viktig del av Miljøfyrtårn-bevegelsen. Naturligvis vet vi at utfordringene er mange, og vi skal hele tiden ha fokus på å bli bedre. Vi arbeider derfor systematisk med utvikling og kvalitet, og samspill med våre stiftere og nettverket er suksessfaktorer for å lykkes. Vi har også høye ambisjoner om at Miljøfyrtårn skal bli mer synlig i samfunnet. Sentrale utviklingstiltak som skal gjennomføres i 2012 er fortsatt arbeid med kjedetilpasning, hovedkontorkrav også for kommuner og tilpassede sertifiseringsmodeller og kurs. Det gjennomføres også utviklingsprosjekter i et utvalg bransjer - det vil si videreutvikling av bransjekrav med tilhørende relevante miljøindikatorer. Dette gjøres i nært samarbeid med virksomheter og sentrale aktører i de ulike bransjene. Det er også satt av ekstra ressurser til kommunikasjon, miljørapportering og ikke minst prosjektet 2’dre generasjon Miljøfyrtårnportal som vil bli startet opp i 2012. Takk til alle som er med på dugnaden for et grønnere Norge, og velkommen til alle som ønsker å være med!
400 Morten Leuch Elieson Daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn
Bilforhandler
Tannlegekontor
Mekanisk verksted
Renholdsbedrift
Byggmester
Kjøpesenter
Grafisk bedrift
Restaurant og kafé
Malermester
Rørlegger
Beboerinstitusjon
Elektroentreprenør
Sykehjem
Hotell
Dagligvare
Grossist
Skole
Barnehage
0
Butikk
200
Kontorvirksomhet
Miljøfyrtårn årsrapport 2011
Effektivt verktøy for grønn dugnad
Styret i Stiftelsen MiljøfyrtĂĽrn, fra venstre: Mari Ă˜vrebø (BI), Ă˜ystein Holvik (Kristiansand kommune), Harald Jackwitz Andersen (Virke), Kjersti Helgeland Bohlin (Oslo kommune), Jan-Inge Tungesvik (KS), Torhild Kongsnes (Ă˜stfold FK), Lena Ringsbu Stokke (Stiftelsen MiljøfyrtĂĽrn), Tove Hassel (Bedriftsforbundet), Morten Leuch Elieson (Stiftelsen MiljøfyrtĂĽrn) og Anne-Beth Skrede (LO).
INNHOLD s.4 s.6 s.8 s. 10 s. 12 s. 13 s. 14 s. 16 s. 18 s. 20 s. 22 s. 24. s. 22
Ledere har en miljømessig forpliktelse! - Intervju med Hill-Marta Solberg Aldri tvil om mület - Vinmonopolet i praksis Som ringer i vannet - Hordaland fylkeskommune Grønn og grundig pü Sørlandet - Om grønne konferanser og Thon Hotel Arendal Trondheim og sertifiseringer innen hündverksbransjen Et halvür pü sertifisering av 130 butikker - Princess Hvordan bli miljøfyrtürnsertifisert Livet som miljøfyrtürnbedrift Styrets ürsberetning Resultatregnskap og balanse Revisors beretning Nytenking i bransje preget av tradisjoner - Andüs begravelsesbyrü Smütt og godt ANTALL GYLDIGE SERTIFISERINGER PR. 01.03.2012
3663
5FLTU 0SELSBÄ• r %FTJHO -BZPVU 'JHVSV r 'PSTJEFGPUP ,SJTUJO &MMFGTFO
3
Ledere har en miljømessig forpliktelse! - Det viktigste er at ordningen hjelper oss til å utøve det samfunnsansvaret vi har for klima, energi og miljøressurser, sier hun. Hill-Marta Solberg. Fylkesmann i Nordland og leder av styret i Vinmonopolet AS. Begge disse virksomhetene er sertifiserte gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn. TEKST ORDKRAFT FOTO ISTOCKPHOTO
4
- Det viktigste er at ordningen hjelper oss til å utøve det
sammen gjør noe med en situasjon og ser nytten av innsatsen, gir
samfunnsansvaret vi har for klima, energi og miljøressurser, sier
tilbake litt stolthet til organisasjonen. Dette er faktisk to sider av
hun. Hill-Marta Solberg, Fylkesmann i Nordland og leder av
samme sak, og begge sidene dekkes av sertifiseringsprosessene til
styret i Vinmonopolet AS. Begge disse virksomhetene er sertifiserte
Miljøfyrtårn. Av innsats må vi kunne måle resultater, og nytten
gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn.
er både miljømessige gevinster og stolthet i arbeidsmiljøet vårt. Vi bidrar i den store sammenhengen, fastslår Fylkesmannen i
Vi kjenner henne som stortingsrepresentant fra Nordland,
Nordland.
sosialminister og nestleder i Arbeiderpartiet. Hun var tydelig og troverdig, vil nok mange si. Hun takket av politikken i 2009,
En forpliktelse
men bidrar fremdeles aktivt for fellesskapet gjennom de to
I Vinmonopolet er det likedan. Miljøsituasjonen er et viktig leder-
virksomhetene hun nå leder.
anliggende. Det rapporteres regelmessig i styret, og forbedringer trekkes også med inn i de internasjonale sammenhengene
Kontinuerlig arbeid
Vinmonopolet deltar i. De siste årene har vi arbeidet for å få
Som ledere må vi være opptatt av helheten. Det er derfor viktig at
ned bruken av plastposer i våre utsalg. Resultatene har vært
vi har styringssystemer som gir oss den nødvendige innsikten over
oppsiktsvekkende.
denne helheten. I både Vinmonopolet og fylkesmannsembetet
har vi også tatt med oss
behandler vi miljøinformasjon systematisk og regelmessig i de
problemstillingen inn i det
øverste fora. For oss er derfor ikke diplomet det viktigste ved
samarbeidet vi har med andre
Miljøfyrtårnsertifisering. Vi ville ha en ordning som tok for seg
land, som Sverige og Finland.
alle sider ved vårt miljøarbeid, som energibruk, reise, innkjøp og
Nå jobber vi sammen mot
avfall. Og som ledere er vi avhengig av at systemet gir mulighet
leverandører av bæreposer,
for god rapportering på hele bredden, slik at vi kan se utviklingen.
for eksempel, med ønske om
Miljøfyrtårn er ikke en engangs godkjenning som vi kan
å få frem mer miljøvennlige
smykke oss med, men en ordning som hjelper oss til ta opp nye
løsninger, forklarer Hill-Marta
problemstillinger kontinuerlig, sier Solberg.
Solberg, som også er opptatt
Derfor
av å formidle at lederrollen Nytte gir stolthet I fylkesmannsembetet jobbes det innenfor mange sektorer,
innebærer en tydelig miljø- Solberg er styreleder i Vinmonopolet messig forpliktelse.
med veldig spesialisert kompetanse, men miljøengasjementet er overordnet og gjelder alle. - Miljøfyrtårnprosessene er akseptert som styringsredskap. At vi 5
Aldri tvil om målet - Jeg kom til dekket bord, forteller Vinmonopolets leder for kvalitet og miljø. Frank Lein tiltrådt stillingen i mai 2009. I mars hadde styret vedtatt virksomhetens miljøstrategi. TEKST OG FOTO ORDKRAFT
- I strategien var Stiftelsen Miljøfyrtårn valgt som partner på
Dette var i 2009. Etter hvert har vi etablert et eget miljøråd og
styring og sertifisering av miljøarbeidet vårt. Jeg kunne bare
et internt korps av miljøkonsulenter. Metodikken er litt typisk
brette opp ermene og gå i gang med jobben. I løpet av dette året
Vinmonopolet, og egentlig en god tilnærming til endringer.
regner vi med at minst 170 butikker er sertifisert. Da er vi godt på
Ved å involvere butikksjefer og verne- og sikkerhetsledere i
vei, men har omtrent 100 butikker igjen, sier han.
dette arbeidet, slipper vi store overraskelser ved innføringen av systemet. Dessuten blir ting bedre tatt i mot organisatorisk
Og du som kunde har nok allerede merket ett av tiltakene. - Først
når det er ens egne som bringer det til torgs. Green Retail er
innførte vi resirkulert plast i bæreposene sammen med et tilbud
ennå med oss som prosjektledere, og det er veldig nyttig. De har
om gjenbruksnett. Så satt vi en pris på posene, og dermed ble
inngående kunnskap om sertifiseringskrav og rutiner, ifølge Lein.
forbruket redusert med 25 prosent. Effektivt, sier Lein. Lein er på fornavn med ansatte i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Han Han har rik fartstid fra kjede- og større produksjonsvirksomheter
har selv gjennomgått konsulentkurs og deltatt ved revidering av
i Norge, og er nå glad for å jobbe i en bedrift hvor miljøinvesteringer
kravspesifikasjoner for å få de mer tilpasset hverdagen.
er prioritert fra toppen av, hvor innsatsen er solid og systemene
- Først hadde vi et opplegg med 140 forskjellige krav til butikkene
robuste.
våre. Nå er modellen redusert til femti, som dekker behovet
- Vi tar for oss hele virksomheten, som energi, avfall, drifts-
til butikker som våre. I tillegg er kjedekontoret vårt sertifisert i
midler, emballasje og produkt. I Miljøfyrtårn har vi funnet
henhold til hovedkontorkravene, og Vinmonopolet jobber derfor
kravspesifikasjoner for alle disse innsatsområdene, og ordningen
med miljøsertifisering i forhold til hovedkontormodellen. Dette
dekker også en del av behovet for styring.
har vært givende prosesser, og samarbeidet med Miljøfyrtårn har vært veldig bra hele veien. Det er godt at ting ikke er hugget
6
Vinmonopolet er landsdekkende. Du finner butikkene i travle
i stein, men at sertifiseringsordningen kan utvikles i tråd med
sentrumsgater så vel som større kjøpesentra.
faktiske behov. Vi har en felles sak, forsikrer han.
- Vi begynte prosessen med god hjelp fra miljøkonsulentfirmaet
- Snøballen begynte å rulle etter at de nye kravene til hovedkontor
Green Retail. De var da engasjert av en større senterkjede.
og butikker var på plass. I 2011 fikk AS Vinmonopolet sytti nye
sertifiseringer. I 2012 er målet minst åtti.
Vinmonopolets miljø- og kvalitetssjef ser nå frem til å få
- Jeg synes at sertifiseringsprosessen har bidratt til revitalisering
miljørapporten for 2011 på bordet.
av vårt HMS-system. Vi har også lagt vekt på å engasjere
- Dette er første året hvor vi får frem sammenlignbare tall, så nå
verneombudene i butikkene i arbeidet, og jeg tror alle har
kan vi begynne målingene og sette oss enda mer konkrete mål.
fått noen aha-opplevelser underveis. Det beste med hele
Dette er en ny fase for oss, sier han.
systemet er at vi må gjennom konkrete krav på hele bredden av miljøproblematikk, sier han, og fortsetter: - Da styret valgte sertifiseringsordning ga de også et tydelig mandat om at totaliteten skulle forbedres når det gjelder miljøarbeidet i Vinmonopolet. Vi slipper derfor stadige runder på nye målsettinger, og har egentlig aldri vært i tvil om hvor vi skal.
7
Som ringer i vannet En samtale med miljøkoordinator Per Svae i Hordaland fylkeskommune om Miljøfyrtårn begynner med: ”Først feier vi for egen dør”. I 2009 ble det laget en plan for miljøsertifisering av hele fylkeskommunen. Planen var enkel, sier Svae: - I 2010 oppstart med de som vil, i 2011 bør alle være i gang og innen utgangen av 2012 skal alle være ferdige. TEKST ORDKRAFT FOTO ISTOCKPHOTO
Alle de 23 tannklinikkområdene i fylket ble Miljøfyrtårn-
i ordningen for at virksomheter i kommunen kan sertifiseres.
sertifisert i fjor. Det samme skjedde med fire skoler. Nå ligger
Det må også finnes en Miljøfyrtårnansvarlig i kommunen samt
det an til at resten av de 46 skolene kommer i mål i løpet av
tilgjengelige sertifisører. Disse kravene ble en utfordring for Svae:
inneværende år, enten som Miljøfyrtårn, eller som Grønt flagg for
– Det var bare tretten kommuner som hadde vedtaket på plass
skoler uten helseverngodkjenning.
da vi begynte arbeidet. Vi har tannklinikker i alle Hordalands kommuner. Fylkeskommunen måtte derfor være pådriver. I dag
Fem millioner kroner er prislappen på prosjektet, altså 70.000
er 31 av 33 kommuner i Hordaland Miljøfyrtårnkommuner. Vi
kroner per miljøsertifisert enhet.
har jobbet systematisk for å få dette til. Sertifiseringen er løst i
- Av dette er om lag en tredjedel gått til å honorere miljø-
samarbeid mellom kommuner, og vi har arrangert kurs sammen
fyrtårnkonsulenter. Den andre tredjedelen er brukt til
med Miljøfyrtårn for å øke sertifiserings- og konsulentkapasiteten.
koordinatorstillingen på heltid, for å drive prosessen gjennom. Den siste tredjedelen er investert i miljøtiltak på den enkelte
Nå er Per Svae og miljøet i Hordaland klare for å ta miljø-
enhet, for eksempel kildesorteringsutstyr. I tillegg kommer
fyrtårnarbeidet over i neste fase.
enhetenes egen arbeidsinnsats, utdyper Per Svae.
- Vi har nesten en halv million innbyggere i fylket. Det er 40.000 ansatte i kommunene og vi har 4.000 bedrifter med
8
For skolene regner han med at miljøgruppa bruker om lag to
over ti ansatte. Ifølge Klimaplan for Hordaland skal offentlige
arbeidsuker i løpet av et halvt til ett års tid for å gjøre skolen
virksomheter og disse større bedriftene være miljøsertifiserte
klar til sertifisering. Til sammen er det 4.300 ansatte og 18.000
innen 2020. Dette arbeidet vil ikke gjøre seg selv. I 2012
elever som alle vil redusere energibruk og avfallsproduksjon og
etablerer vi pilotprosesser med kommuner og utvalgte næringer.
ellers tenke miljø.
Reiselivsnæringen er pilot for næringslivet. Tradisjonsrike
- Dette blir det store mengder av, fastslår en fornøyd koordinator.
hoteller som Fleischers hotell på Voss, Stalheim og Ullensvang
Miljøfyrtårn krever at kommunen må ha vedtak om deltakelse
hotell er i ferd med å bli Miljøfyrtårn. Voss kommune ligger an
HORDALAND: TOPP 10 ANTALL GYLDIGE SERTIFIKATER PER BRANSJE
HORDALAND: BRANSJER SOM VOKSER MEST FRA 2010 TIL 2011
80
60
60
40
40
20
20
0
0
vi Ko nt or
2010
2011
Bu t Ba ikk rn Hj em eh ag m e e tje bas ne er st te er Da gl ig va re
80
Ta nn le ge Ko ko nt nt or or vi rk so m he t
100
rk so Ba mh r n et eh Ta a nn B ge le ut g e ik k k Da ont gl or ig Hj va em m Gr re eb os a si Re sert H st st e t ot au je el ra ne l nt st og er Sy kaf ke é hj em
100
til å bli pilot for den kommunale satsingen. Kommunen har
eksempler og erfaringer på en felles hjemmeside på internett.
30 enheter som skal sertifiseres, sier han. - Vi er også i dialog
I Voss kommune ønsker vi å teste en form for koordinert
med stiftelsen Miljøfyrtårn om at Voss kommune kan bli pilot
sertifiseringsprosess og veiledning gjennom nettundervisning
for utprøving av den nye sertifiseringsmodellen ”hovedkontor
drevet av fylkeskommunen. Det vil si at vi får på plass et mer
kommune”. Denne sertifiseringsmodellen vil gjøre sertifisering
brukervennlig opplegg for sertifisering av typiske enheter som
av kommuner mer systematisk og effektiv. Og den vil føre til
rådhus, skoler, barnehager og omsorgsenheter. Slik håper vi
mer effektiv miljøledelse i etterkant av sertifiseringen, mener
å oppnå mer tempo, effektivitet og flyt i prosessene. Samtidig
Svae. Kostnader ved sertifisering er i stor grad knyttet til ekstern
håper vi at konsulenthonoraret kan halveres. Alternativet er at
konsulenthjelp, kr 25.000 – 40.000 per enhet. For kommuner
oppgavene blir overkommelige for internkonsulenter som vil
med trange budsjetter og mange enheter kan dette fort blokkere
utdannes. På denne måten håper vi å kunne tilby et opplegg som
for Miljøfyrtårnsertifisering.
gjør at de fleste kommuner vil si ja til å gå i gang med sertifisering av sine virksomheter. I første omgang vil vi prøve det ut i en
Koordinatoren har godt håp om å få gjort sertifiseringen billigere
pilotkommune, og vi er i dialog med Voss om dette, avslutter
for kommunene i Hordaland.
koordinatoren i Hordaland fylkeskommune.
- Jeg mener det er fornuftig å legge inn veiledninger, maler, gode 9
Grønt og grundig på Sørlandet Opp de få trinnene fra gaten og inn døren til Thon Hotel Arendal. Det første en ser er veggpryd som i pent formspråk forteller om Grønn konferanse og hotellets klimapartnerskap. Diplomet fra Stiftelsen Miljøfyrtårn er også der. TEKST ORDKRAFT FOTO ANNA ROMANOW
10
Den første grønne konferansen er gjennomført etter godkjennelse
posisjonen som en klar konkurransefordel. Konkurrentene vil
i høst, testing og markedsføring. Forut for dette har hotellet
nok også komme på banen etter hvert. Denne saken er viktigere
arbeidet med Stiftelsen Miljøfyrtårn for å få etablert standarder
enn oss som virksomhet, så vi ser positivt på en kommende
og krav. Thon Hotel Arendal var sammen med kommunens
utbredelse av Grønne konferanser. Vi tror dessuten at vi skal
miljørådgiver selv initiativtaker, og henvendte seg til Stiftelsen
klare å opprettholde et visst forsprang, både fordi vi var først og
Miljøfyrtårn for å få til en nødvendig sertifisering.
fordi vi minner markedet om vår pionerrolle i dette arbeidet, som
allerede har gitt oss et omdømmefortrinn, sier han.
Krav til kunden
Hotelldirektør Erik Riis Jacobsen forteller at det spesielle med
Klimanøytral
en Grønn konferanse er at hotellet som tilbyder setter krav til
Riis Jacobsen sitter også i styringsgruppen for det etter hvert
kunden.
omfattende Klimapartnernettverket, og er spesielt opptatt av
– Vanligvis er det gjennom innkjøp vi kan endre spesifikasjoner,
denne saken.
kvalitet og holdninger. En Grønn konferanse er forbeholdt de
- Vi har gjort hotellet klimanøytralt, som det første i Norge.
av våre kunder som er miljøsertifiserte, ingen andre. Det er
Dette har også vært en viktig dimensjon ved utvikling
i dag en eksklusivitet rundt produktet vi tilbyr, men vi ser at
av sertifiseringskravene for Grønne konferanser. I noen
kundegruppen øker. Sertifiseringene er i vekst, forklarer han.
sammenhenger kan det være konflikt mellom miljøhensyn.
Kortreist mat kontra økologisk dyrket, for eksempel. Vi velger
Omdømmegevinst
kortreist, og mener også at historien som kortreist mat også
Jeg opplever også at vår grønne posisjon tiltrekker seg et, sett fra
gjerne åpner for, fremstår som en god tilleggsdimensjon for
vår side, interessant segment av kunder, og i dag bruker vi denne
kundene våre.
12
GRĂ˜NNE ARRANGEMENTER 2011: nye registrerte, 7 av disse 1-ĂĽrige sertifiseringer
17
GRĂ˜NNE ARRANGEMENTER 2010: nye registrerte, 13 av disse var 1-ĂĽrige sertifikater
TYPE NYREGISTRERINGER I 2011/2010:
t JESFUUTBSSBOHFNFOUFS t LPOGFSBOTFS TBNMJOHFS t GFTUJWBMFS
 Grønt pü bunnlinjen
bestemt pĂĽ at enhver virksomhet trenger en mening utover den
Vi har jobbet hardt internt med driftssertifisering og
strengt kommersielle. Dette ser vi ogsĂĽ ved rekruttering av nye
Grønn konferanse. Jeg opplever at ansatte er med pü büde
folk. Det grønne engasjementet gir oss en fordel, fordi vi har
samfunnsnytten og omdømmeverdien dette gir hotellet vürt. Det
arbeidet grundig, hevder direktøren, som heller ikke legger skjul
er stas nür miljøvernminister, nasjonal presse og representanter
pĂĽ at positivt engasjement ogsĂĽ har gitt hotellet positive tall.
for FNs klimapanel legger merke til arbeidet vĂĽrt, og jeg er fast
11
Trondheim og sertifiseringer innen håndverksbransjen Trondheim har hatt en betydelig vekst i antall miljøfyrtårn-sertifiseringer de siste årene og kommer bra ut på statistikken når Fremtidens byer rangeres. TEKST ORDKRAFT
Byen ligger på andreplass når det gjelder totalt antall sertifiseringer
en bransje hvor det har vært sterkt fokus på å redusere helseplager
og som nummer fire når man ser på antall sertifiseringer i forhold
ved bruk av kjemikalier, og da spesielt oljebaserte malingsprodukter.
til folketall. De aller fleste sertifiseringene er foretatt innenfor privat
Derfor har nok malermesterne vært lettere å overtale til å la seg
sektor, og seks bransjer på topp i byen er kontorvirksomhet, butikk,
sertifisere enn andre håndverkere. Malermesterne, som var blant
byggmester, grossist, malermester og elektroentreprenør.
Trondheims tidligste Miljøfyrtårnbedrifter, har også redusert driftskostnader på å være miljøbevisst, og dette kan nok ha bidratt
Tom V. Haslie er Miljøfyrtårnkonsulent i Trondheim og har
til at andre i bransjen har sett nytten i miljøsertifisering, sier Haslie.
gjennom de siste årene hatt ansvar for nærmere 100 sertifiseringer, særlig innenfor håndverksbransjen.
Han tror at en stor del av sertifiseringene er utløst av Trondheims kommunes miljøkrav ved innkjøps- og anbudsprosesser de siste
- Mange håndverkere har oppdaget at miljø er en betydningsfull del
årene.
av den daglige driften. Når det gjelder malermesterne har dette vært
Trondheim: UTVIKLING AV GYLDIGE SERTIFIKATER SISTE 4 ÅR:
DE SEKS STØRSTE SERTIFISERTE BRANSJENE I TRONDHEIM PR. 06.03.2012 80 70
60
200
40
30
100
20
10
0
es tro te en r tre pr en ør
t
er m
sis Gr os
M
Bu
tik k By gg m es te r
al
El ek
12
Ko
nt or
vi rk
so
m he t
0
2008
2009
Gyldige sertifikater
2010
2011
Et halvår på sertifisering av 130 butikker Princess er stille, i hvert fall når det kommer til egen omtale av miljøinnsats og etisk handel. – Ingen er ufeilbarlig, sier Linda M. Andreassen. Hun har ansvaret for HMS og kvalitet i kjeden. TEKST OG FOTO ORDKRAFT
Utsagnet er et svar på hvorfor de ikke kjører høy markedsprofil på samfunnsansvaret som uomtvistelig er del av virksomhetens tenkning. Kjeden er deltaker i alle de frivillige ordningene som er relevante for bransjen, innen miljø, arbeidsmiljø, menneskerettigheter og kvalitet. - Vi brukte sertifiseringsordningen til Miljøfyrtårn for å få bedre rutiner, og har nå kontroll på avfall og energibruk. Gjennom systematisk jobbing fikk vi også sikret kvaliteten på produktene våre. Utfordringen var bruk av kjemikalier i produksjonen. Nå garanterer vi kundene våre dokumentert miljøvennlige produkter som ikke inneholder helseskadelige stoffer. At vi kan dokumentere dette er i seg selv et hovedpoeng, forklarer hun. Andreassen var ansvarlig for innføringen av Miljøfyrtårn i Princess. Det begynte med at en av butikkene ble sertifisert som en del av et kjøpesenter. Vi så nærmere på hva Miljøfyrtårn kunne bety for oss, og bestemte oss for å gjennomføre ordningen på hovedkontoret først. Etter dette brukte vi et halvt år på å få sertifiseringen ut i felten. Vi driver 130 butikker rundt om i det ganske land, så jobben var betydelig. - Jeg påtok meg konsulentrollen, og som første store kjede innen detaljhandel var det nødvendig med et nært samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn. Det største problemet skulle vise seg å være selve sertifiseringen. - For tre år siden var ikke apparatet bygget ut i alle kommuner, men fylkeskommunene assisterte og vi fikk våre sertifiseringer på plass, forklarer hun. Hun mener også at det var en fordel at butikkene er nokså like på sortiment, innredning og lokalisering. - Vi kunne kjøre et ensartet opplegg som omfattet alle. Variasjonen møtte vi helst i opplæringssituasjonen. Jeg reiste rundt, fulgte opp på telefon og vi hadde et par fellessamlinger. Princess sparer ikke nødvendigvis kostnader på ordningen. Det er nok tvert om, i følge kvalitetssjefen. – Alle våre butikker er
lokalisert i kjøpesentre, og disse er generelt gode på energibruk og avfallshåndtering. Det er derfor ikke mye en butikk kan spare på dette, og vi har jo gebyrer på ordningen. Dette mener vi at vi først og fremst får igjen for ved bruk av selve systemet for å sikre egen kvalitet og ordnede retningslinjer. Miljøfyrtårnet er også et kvalitetsstempel overfor kundene. - Ja, dette er også viktig, selv om ikke alltid kundene har fått med seg ordningen. Det legges uansett ned en flott innsats fra mange i vårt butikkpersonale i forhold til å snakke med kundene om betydningen av vår miljøinnsats, og dette engasjementet er det nødvendigvis ikke alltid lett å fange opp i rapporteringen. Men jeg vet at mange har tatt med seg gode rutiner hjem til sin egen husholdning, forklarer kvalitetssjefen i Princess, Linda M. Andreassen. Princesskjeden skal nå resertifisere sine butikker etter å ha vært medlem siden april 2009. Hovedkontoret ble Miljøfyrtårn i september 2008. HMS- og kvalitetssjef, Linda M. Andreassen, er ansvarlig for innføring og oppfølging av Miljøfyrtårn i Princess.
13
Fra ide til sertifisering – med miljø pü menyen Meny er landets første Miljøfyrtürnsertifiserte dagligvarekjede. Kjeden har satt miljøhensyn høyt pü dagsorden og gjennomført en landsomfattende sertifisering pü rekordtid. Stiftelsen Miljøfyrtürn mener Meny har gütt i front som et forbilde og viser vei for sine kolleger i dagligvarebransjen, og er imponert over tempoet. Pü trekvart ür er over 80 prosent av butikkene sertifisert, og de resterende er i prosess med sertifiseringen. TEKST OG FOTO ORDKRAFT
For ü markere dette besøkte miljøvernminister Erik Solheim Meny
Vegard Kjuus, administrerende direktør i Meny, lovet statsrüden
Ringnes Park i Oslo 8. mars. Her fikk ministeren en omvisning
at kjeden er i en kontinuerlig prosess for ü ta miljøet pü alvor, og
som viser hvordan dagligvarebedrifter i praksis kan ta miljøansvar i
takket ogsü de miljøansvarlige i hver butikk som har gütt i bresjen
hverdagen. Ministeren fremhevet Miljøfyrtürn som en viktig aktør
for sertifiseringen. Prosessen har ogsü medført en bevisstgjøring av
for ü sette kriterier og standarder for hva som er miljøvennlig:
holdninger blant ansatte – som er viktig büde for miljøet og kjeden.
- Det er bra at Meny bruker Miljøfyrtürn. Mange ønsker ü smykke seg med ü vÌre miljøvennlig, og da er det godt at det finnes
For en dagligvarebutikk innebÌrer sertifisering som Miljøfyrtürn
standarder og kriterier for hva som kan kalles miljøvennlig. Disse
fokus pü en rekke viktige miljøaspekter. Eksempler pü dette
kriteriene er Miljøfyrtürn med og sette slik at kjedene gjør dette
er energieffektivisering med blant annet energigjenvinning fra
arbeidet riktig, sa Solheim i sin tale. Jeg hĂĽper dette arbeidet kan
kjøledisker, satsning pü økologiske varer og Fair-Trade produkter,
inspirere andre til ü gjøre det samme og oppfordrer bransjen til
tydelig miljømerking av varer i hyllene, gjenbruksposer, systematisk
ü fortsette den gode dialogen med Miljøfyrtürn og myndigheter
gjenvinning av butikkavfall, effektivisering av varetransport og
for ü finne gode økonomiske og miljøvennlige løsninger, avsluttet
papirløse kasser med mer.
statsrĂĽden.
Hvordan bli miljøfyrtürnsertifisert
HANDLINGSPLAN BASERT PĂ… MILJĂ˜ANALYSEN
1 Kontakt en Miljøfyrtürnkonsulent Se liste pü miljofyrtarn.no
RAPPORT
2
Etabler en miljøgruppe som sammen med konsulenten lager miljøanalyse
3
MILĂ˜ANALYSE: t "3#&*%4.*-+Â? t &/&3(*#36, t *//,+Â?1 t "7'"-- t 53"/41035 . .
14
4
Sertifikatet er gyldig i tre år. Innen utløpt dato må virksomheten sørge for resertifisering.
Konsulenten ferdigstiller miljøanalysen som en konsulentrapport
5
Tiltak iverksettes, virksomheten oppfyller bransjekravene
Godkjennes og sertifiseres av en uavhengig sertifisør
6
7
Stiftelsen Miljøfyrtårn kontrollerer godkjenningsbrevet og utsteder Miljøfyrtårnsertifikatet
8 15
Ny butikkhverdag Pü under ett ür er Menykjeden miljøfyrtürnsertifisert. For kjeden var rask gjennomføring et viktig mül for ü oppnü suksess, og Grønn Hverdag ble hyret inn som konsulenter for ü hjelpe med prosessen og var en viktig samarbeidspartner i arbeidet. KILDE WWW.GRONNHVERDAG.NO FOTO ORDKRAFT
Det er travel ettermiddagshandel i Meny-butikken pü Grønland i Oslo. Inne pü et trangt kontor ruller May Britt Flatüs ut diplomet som er kommet med posten samme dag; beviset pü at butikken nü er et miljøfyrtürn. Som assisterende butikksjef og miljøansvarlig har Flatüs vÌrt en viktig drivkraft i miljøarbeidet. – Før betalte vi strømregningen uten ü tenke over det. Nü sjekker vi forbruket hver müned, og sammenligner dette med tidligere tall. Det har gjort oss mye mer bevisste, og gjør at vi raskt oppdager eventuelle feil og kan følge opp disse. - Dette har gütt utrolig raskt, sier Astrid Bjerke fra Grønn Hverdag. Hun har vÌrt konsulent for arbeidet. Nü er hun tilbake i butikken som var den første hun har hjulpet gjennom sertifiseringen. Denne og flere andre Menybutikker har blitt miljøsertifisert pü rekordtid. En viktig grunn er at Menykjeden har jobbet med miljøtiltak gjennom flere ür allerede, og hadde gode standarder pü plass før miljøfyrtürnprosessen startet. System og rutiner for tildekking av kjøle- og frysediskene var pü plass, og alle lysrør var byttet til en mer energivennlig type. Rutiner
for ü begrense svinn og rutiner for avfallssortering var noe butikken hadde jobbet med gjennom flere ür En runde i butikken pü jakt etter miljøtiltakene avslører at det først og fremst er utvalget av �grønne� varer en legger merke til som kunde, i tillegg til et returpunkt hvor man kan levere brukte lyspÌrer og lysrør. Ikke bare bugner det av økologiske og svanemerkede varer – de er ogsü lette ü fü øye pü. Grønne lapper pü hyllene gjør at de skiller seg ut fra de andre varene. Tydelig merking av de miljømerkede varene er et av kravene som stilles for ü bli miljøfyrtürn. Sparer penger og miljø – Da jeg kom hit ble det raskt klart at de var innkjørt i svinnjobbing. Samtidig var nok dette først og fremst økonomisk motivert. Jeg synes det er viktig ogsü ü bli bevisst pü miljøaspektet. Mat er utrolig ressurskrevende ü produsere. Den bør spises opp - ikke kastes, sier miljørüdgiveren fra Grønn hverdag.
Livet som miljøfyrtürnbedrift Send inn ürlig rapport via Miljøfyrtürnportalen
Vis at bedriften er sertifisert. Bruk Miljøfyrtürn logoen.
Sørg for at nye miljørutiner følges /:& 365*/&3 t "3#&*%4.*-+� t &/&3(*#36, t *//,+�1 t "7'"-- t 53"/41035 . .
16
- Rett bestilling, lyder det kontant fra May Britt på spørsmål om hva som er viktigst for å unngå å måtte kaste varer. Det krever at en følger med på salgstallene, og bruker statistikk for å unngå å brenne inne med masse varer. For mat med kort holdbarhet, gjelder det dessuten å følge nøye med på datomerkingen. Ferskvarer som nærmer seg utløpsdato blir gjerne brukt som råvarer i ferdigmatdisken eller solgt til redusert pris. Det hender også at butikken utveksler varer med andre Meny-filialer hvis de ser at de har for mye av noe. Dessuten får Fattighuset hente brød, og en barnehage henter frukt og grønt som ellers ville blitt kastet. Gode sorteringsrutiner May Britt tar oss også med en tur på lageret. Her finner vi avfallssorteringen som de er ganske så stolte av. Plast sorteres i fire forskjellige fraksjoner, i tillegg til lysrør, papp og matavfall. Dessuten returneres plastkasser for gjenbruk. Sertifisering synliggjør miljøarbeidet - Vi ønsket å miljømerke alle butikkene fordi kundene forventer at vi tar miljøansvar, forteller Torill Gløersen, Leder Trygg Mat i Meny-Ultra. - Vi hadde gjort mange miljøtiltak før vi startet, men dette var vanskelig å kommunisere. En sertifisering er den beste måten å kommunisere til kunden at vi tar miljøansvar. Den hjelper oss også med å innarbeide riktige holdninger til miljø, og slik er Miljøfyrtårn er en investering for fremtiden.
Delta på areaer med andre miljøfyrtårnbedrifter, f.eks Miljøfyrtårndagen.
Still miljøkrav til underleverandører
Sett nye og høyere miljømål
Bedriften resertifiseres hvert tredje år
3
Kontinuitet i miljøarbeidet gjennom internopplæring
Høst fruktene: fornøyde kunder og engasjerte ansatte, økt lønnsomhet og godt omdømme.
17
STYRETS ÅRSBERETNING FOR ÅR 2011 Styret Styret i Stiftelsen Miljøfyrtårn består av representanter fra Hovedorganisasjonen Virke, NHO, Bedriftsforbundet, LO, KS, Oslo kommune, Kristiansand kommune og Østfold fylkeskommune. Stiftelsens styre velges blant stifterne og besto i 2011 av fire kvinner og fire menn. Stiftelsen praktiserer en god og balansert likestillingspolitikk. I 2011 ble det gjennomført fem styremøter hvorav en strategisamling i Kristiansand. Virksomhetens art og hvor den drives Stiftelsen Miljøfyrtårn har sitt hovedkontor i Kristiansand kommune. Stiftelsen drifter og videreutvikler sertifiseringsordningen Miljøfyrtårn, herunder utvikling av nye produkter. Dialog med partnere i Miljøfyrtårnnettverket (kommuner, FK og konsulenter, sertifisører) er en sentral del av informasjons- og salgsarbeidet. Det er primært partnerne som har direkte kontakt med nye virksomheter. Kursing av partnere (primært konsulenter og sertifisører) er også en sentral del av stiftelsens arbeid. Stiftelsen betinger seg vederlag for at virksomhetene som benytter konseptet skal kunne sertifiseres (etableringsavgift) og siden beholde sin sertifisering (årlig medlemsavgift). Kommuner som nytter Miljøfyrtårn betaler årlig kommunelisens og konsulenter årlig konsulentlisens. Inntektsgrunnlag Markedet for Miljøfyrtårnordningen er virksomheter innenfor bredden av både privat og offentlig sektor. I større virksomheter skal sertifisering skje på virksomhetsnivå. Markedet er i hovedsak knyttet til Norge. Markedet er voksende, drevet av det stadig økende fokus på virksomheters miljømessige og etiske ansvar. 18
Omsetningen i Stiftelsen Miljøfyrtårn har vært økende (kr 3,7 mill i 2007, kr 5,9 mill i 2008, kr 8,8 mill i 2009, kr 10,1 mill i 2010 og kr 12,9 mill i 2011). I 2011 var salgsinntektene fra kontingenter og kursvirksomhet på kr 12.901.774,-. I tillegg ble det inntektsført kr 91.600,- (i hovedsak bestående av tilskudd). Samlet inntekt i 2011 ble dermed kr 12.993.374. Regnskapet viser ett positivt resultat på kr 2.997.917 for 2011. Dette overskuddet er større enn overskuddet forventet i budsjett for 2011, fordi kostnadene er betydelig lavere enn forventet. Alle kostnadskategorier med unntak av andre driftskostnader er lavere enn forventet i budsjettet. Stiftelsens likviditet vurderes som god. I 2011 var nettoøkningen av virksomheter med gyldig sertifikat 843. Det ble registrert 997 nye sertifikater (mot tidligere rekord i 2009 på 780), 166 sertifikater ble inndradd. Kategorien ugyldige sertifikater var ved årsslutt 121 virksomheter. På tross av bedret likviditet og resultater oppleves det som utfordrende å øke antallet gyldige sertifikater i den grad dette er planlagt. Utfordringene er knyttet til bl.a. sertifisørkapasitet og pris på sertifisør tjenester, og til kommunikasjon og informasjon om ordningen. Vi opplever et marked i utvikling, men det å kommunisere verdien av miljøsertifisering generelt og Miljøfyrtårn spesielt er fremdeles utfordrende. Administrasjonens besto av 10 personer i 8,5 årsverk (snitt). 3 menn og 7 kvinner i tillegg kommer 1 innleid. Utviklingsaktiviteter Styret startet i 2007 en strategiprosess. Hensikten med dette
arbeidet var å tegne et klart fremtidsbilde av hvor styret ønsker at Miljøfyrtårn skal stå og se ut i 2015, og hvordan vi skal komme dit. Strategien er siden revidert i 2010 og 2011. Gjennom videreutvikling av Miljøfyrtårn-ordningen skal stiftelsen legge til rette for å kunne håndtere 10 000 gyldige sertifikater i 2015. I 2008-09 ble miljøfyrtårnportalen, inklusive Miljøfyrtårn sitt miljø- og klimaregnskapsverktøy (MRS), lansert. I 2010 ble et verktøy for administrasjon av bransjekrav utarbeidet og ferdigstilt. Dette har gitt grunnlag for en mer rasjonell utvikling av nye og eksisterende krav. I 2010 ble krav til alle bransjer revidert med derpå følgende justeringer og påkrevd kvalitetsgjennomgang av de 20 mest brukte krav. Det er også utviklet krav til hovedkontor, som i betydelig grad har styrket Miljøfyrtårn sin posisjon som sertifiseringsordning til bruk i kjeder, ett viktig tiltak for å kunne øke antallet gyldige sertifikater. I 2011 startet tilsvarende prosess med utvikling av krav til hovedkontor kommune/ FK, og øvrige krav til bruk i kommuner. Det er også gjennomført et koordinert utviklingsprosjekt av krav for grønne konferanser i samarbeid med Thon Hotels. Arbeidsmiljø Det ble i 2011 gjennomført en HMS–undersøkelse i stiftelsens administrasjon, gjennomsnittlig trivselsfaktor var på 6,1 (på en skala fra 1-10). Sykefraværet er 4,2% (4,5 % i 2010). Stor aktivitetsøkning med derpå følgende arbeidsbelastning
og endringer i prosesser har ført til et øket behov for fokus på arbeidsmiljø. Styret vil i samarbeid med daglig leder følge aktivt med på utviklingen i arbeidsmiljøet. Ytre miljø Selskapets egen drift påvirker ikke det ytre miljø i vesentlig grad. Stiftelsen Miljøfyrtårn legger stor vekt på miljøvennlig drift, og er sertifisert i den ordningen som stiftelsen selv driver. I 2011 genererte vår drift til sammen 707 kg avfall (498 kg i 2010 og 271 kg i 2009). Økningen har skjedd i fraksjonen matavfall, mens papir og restavfall har gått ned. Vår kildesorteringsprosent for avfall i 2011 var 93 % (88 % i 2010 og 89 % i 2009). I stor grad handler stiftelsen produkter med tredjeparts miljøsertifisering (svanen, EUblomsten, Ø-merket). Vårt klimaregnskap viser at vi genererte 8,77 tonn CO2-utslipp i 2011. Omregningsfaktoren for strømforbruk er endret i klimakalkulatoren, dette er årsaken til et høyere tall i 2011 (CO2-utslipp omregnet for 2010 er 8,39 i 2010 og 8,52 i 2009). Strømforbruket har gått ned mens flyreiser har gått opp siden 2010. I overkant av 60 % av forbruket er strømforbruk, resten er transport. Vi kompenserer for hele utslippet ved kjøp av klimakvoter.
Oslo, 29. mars 2012 Styret for Stiftelsen Miljøfyrtårn
19
RESULTATREGNSKAP
Resultatregnskap for 2011 Note Salgsinntekt Tilskudd og annen inntekt Sum driftsinntekter
2011
2010
2011
2010
12 901 774 91 600 12 993 374
9 760 231 344 206 10 104 437
Annen renteinntekt Annen finansinntekt Sum finansinntekter
170 241 9 537 179 777
100 360 1 140 101 500
(1 614 956)
(2 200 370)
(5 492 935) (3 066 764) (10 174 654)
(4 218 784) (2 757 188) (9 176 342)
Annen rentekostnad Annen finanskostnad Sum finanskostnader
109 (690) (580)
(4 952) 0 (4 952)
Netto finans Ordinært resultat
179 197 2 997 917
96 548 1 024 643
2 818 720
928 096 Årsresultat
2 997 917
1 024 643
Overføringer 2013 Annen EK Sum
1 768 442 1 229 475 2 997 917
0 1 024 644 1 024 644
2011
2010
255 000 255 000
255 000 255 000
4 058 004 2 500 000 6 558 004
2 289 644 1 270 443 3 560 087
Sum egenkapital
6 813 004
3 815 087
Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Tilskudd Kr.sand Kommune Sum kortsiktig gjeld
431 823 645 543 674 769 50 400 1 802 535
389 828 315 677 529 258 138 000 1 372 76
Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld
1 802 535 8 615 539
1 372 763 5 187 850
7
Varer for videresalg/ kurs/prosj.kostn. Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader
1, 2, 8 3
BALANSE
Driftsresultat
Note
Balanse pr. 31. desember 2011 2010
EGENKAPITAL OG GJELD
39 250 39 250
56 160 56 160
Egenkapital Innskutt egenkapital Stiftelseskapital Sum innskutt egenkapital
931 883 94 685 1 026 567
659 636 26 148 685 783
7 549 722 7 549 722
4 445 906 4 445 906
Sum omløpsmidler
8 615 539
5 187 849
Sum eiendeler
8 615 539
5 187 849
EIENDELER
Note
Omløpsmidler Varer Sum varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum bankinnskudd, kontanter og lignende
20
4
5
2011
Opptjent egenkapital Fond egne prosjektmidler Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital
Note
6 6
NOTER
Note 1 - Lønnskostnader etc.
Note 6 - Egenkapital
Spesifikasjon av lønnskostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre relaterte ytelser Sum
2011
2010
4 329 213 671 664 297 439 194 619 5 492 935
3 266 036 520 242 277 777 154 728 4 218 784
Foretaket har sysselsatt 9 årsverk i regnskapsåret.
Note 2 - Ytelse til ledende personer Type ytelse
Daglig leder
Styret
691.205 43.441 4200
83.200
Lønn Pensjonsutgifter Annen godtgjørelse
Spesifikasjon EK
Stiftelseskapital Annen EK
Prosjektmidler
Sum
Ek 01.01.2011
255.000
1.270.525
2.289.562
3.815.087
255.000
1.229.475 2.500.000
1.768.442 4.058.004
2.997.917 6.813.004
Årets resultat EK pr 31.12.2011
Spesifikasjon fond
2011
2010
Bransjekrav prosjektet Nordisk prosjekt 2011 2012 2013 Sum pr 31.12.2011
285.000 180.000 0 1.824.562 1.768.442 4.058.004
285.000 180.000 800.000 1.024.562 0 2.289.562
Det er i 2011 sendt en henvendelse til Skatt sør vedrørende skatteplikt for Stiftelsen Miljøfyrtårn men pr. i dag er det ikke mottatt noe svar.
Note 7 - Spesifikasjon av tilskudd og annen inntekt
Note 3 - Revisjonshonorar Revisjon og andre tjenester Kostnadsført revisjonshonorar for 2011 utgjør kr. 31 192. Honorar for annen bistand utgjør kr. 0 .
Note 4 - Kundefordringer Kundefordringer er vurdert til pålydende, nedskrevet med forventet tap på fordringer.
Spesifikasjon kundefordringer
2011
2010
Kundefordringer til pålydende Avsatt til dekning av usikre fordringer Netto oppførte kundefordringer
981 883 (50 000) 931 883
709 636 (50 000) 659 636
Tilskudd Kr.sand K nye kontorlokaler Egne midler-Bransjekrav prosjekt Egne midler-Nettverks prosjekt Egne midler-Nordisk prosjekt Husleie Sum tilskudd og annen inntekt
2011
2010
87.600 0 0 0 4.000 91.600
0 277.082 0 43.692 23.431 344.206
Note 8 - Obligatorisk tjenestepensjon Foretaket har tjenestepensjonsordning som dekker kravet etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Note 5 - Bankinnskudd I posten for bankinnskudd inngår egen konto for bundne skattetrekksmidler med kr. 310 080. Skyldig skattetrekk er kr. 302 355.
21
22
REVISORS BERETNING
REVISORS BERETNING
23
24
Nytenking i bransje preget av tradisjoner - Miljøkravene får oss til å tenke annerledes. Vi er blitt langt mer forsiktige med bruk av stoffer som er skadelige for mennesker eller natur, og vi bruker materialer som er fullt ut biologisk nedbrytbare. I tillegg er våre forholdsvis store biler underlagt maksimumskrav om utslipp. TEKST OG FOTO ORDKRAFT
Ordene tilhører Øyvind Jensen, gravferdsagent og miljøansvarlig i
til produsenten. Det sparer oss for masse ekstraemballasje, og
Andås begravelsesbyrå i Kristiansand. Byrået er et av de største på
det bevisstgjør også våre leverandører til å redusere dette til et
Sørlandet med seks ansatte og mer enn 400 oppdrag i året. Firmaet
minimum.
runder snart 80 år, og har holdt til i hjertet av Kristiansand siden det ble startet. Men lange tradisjoner til tross, så forteller Øyvind
Men med miljøsertifisering følger også større ansvar og flere
Jensen om en bedrift som tør å tenke nytt.
forpliktelser til å gjøre ting litt annerledes enn en er vant til.
- Vi var tidlig ute, og ble som første begravelsesbyrå sertifisert
- Det var noen ting som var enklere før. Dersom vi skal vaske bilene
allerede i 2001. Da var det et behov for bedre avfallshåndtering
grundigere enn en skylling, så må vi kjøre til nærmeste vaskehall
og å finne gode rutiner og rammer for dette. Derfor passet det
slik at oljen som vaskes av renner ut i oljeutskilleren. Men alle
godt med en full gjennomgang av hvordan vi kunne minimere
vi som jobber her har hatt nytte av miljøsertifiseringen, for vi
avfallsmengden og hvordan vi kunne bedre arbeidsmiljøet for hver
har merket at det fysiske arbeidsmiljøet har bedret seg, avslutter
enkelt medarbeider.
Øyvind Jensen.
- Alle typer bedrifter har godt av å tenke i nye baner. Den
Arne Ranneberg-Nilsen, rådgiver i Miljøfyrtårn, forteller at flere og
største overraskelsen for oss var ikke kravene om energisparing
flere begravelsesbyråer går i fotsporene til Andås.
og avfallshåndtering, men det store fokuset på den enkeltes medarbeider ve og vel, sier Jensen.
- Foreløpig er det bare to byråer som er sertifisert, men det er flere som jobber med å møte kravene vi stiller. Alle organisasjoner
- Tidligere fylte vi opp avfallsbeholderne med masse emballasje
har noe de kan forbedre, og flere ledere bør tenke på at også
fra kistene, men nå går faktisk all denne i emballasjen i retur
miljøregnskapet bør gå i pluss. 25
Miljødetektiver i Nedre Eiker kommune
Barnehagebarna i Nedre Eiker er viktige ambassadører for miljøet.
kommunale barnehager Miljøfyrtårnsertifisert, den siste er i
Hver dag sorterer barna eget avfall, skyller yoghurtbegrene og kaster
prosess for å bli Miljøfyrtårn. Flere av de private barnehagene er
riktig. De lærer å slå av lyset i rom de ikke er i og spiser sunn mat,
også Miljøfyrtårn i kommunen som vektlegger miljøvern i hele
ofte økologisk. Miljørutinene fra barnehagen tar de med seg hjem
organisasjonen og alle virksomhetene.
og bidrar til å spre miljøkunnskap og miljøriktige handlinger. - Barnehagene bidrar til et bærekraftig samfunn til fordel for
- Ved hjelp av Miljøfyrtårn ble den enkelte virksomhets miljøarbeid
dagens barn og fremtidens barn. Barna får allerede fra starten av
satt i system. Avfallssorteringen i barnehagene og bevisst energibruk
livet forståelse for viktigheten av miljøvern og at hver enkelt kan
bidrar også til å redusere kommunens utgifter, avslutter Larsen.
bidra. Det forteller Randi Larsen, som er kommuneplanlegger og miljøkoordinator i Nedre Eiker kommune. Der er syv av åtte
Vekst som inspirerer
Miljøfyrtårn opplever stadig større gjennomslag og vokser i antall sertifiseringer. Enkelte bransjer viser vei og går i bresjen for en utvikling som både inspirerer og utfordrer andre. I blant annet butikksektoren registreres en imponerende vekst de siste tre årene.
UTVIKLINGEN INNENFOR SEKS VEKSTBRANSJER FRA 2006 - 2011:
400
ANTALL SERTIFIKATER I “FREMTIDENS BYER” PR. 01.03.2012:
300
Oslo Trondheim Bergen Kristiansand Drammen Tromsø Stavanger Fredrikstad Bærum Sandnes Skien Porsgrunn 26 26 Sarpsborg
200
100
2006
2007
Tannlegekontor
2008 Rørlegger
Grossist
2009
2010
Beboerinstitusjon
Butikk
2011 Dagligvare
0
Nytt ansikt i Miljøfyrtårn
Ski-NM med miljøprofil
En ny, blid sørlandsrøst møter deg når du tar kontakt med
Klimaendringene er merkbare for skiidretten, først og fremst
Miljøfyrtårn. Siden begynnelsen av februar har Monica
gjennom mer ustabile snøforhold i lavlandet i Norge. Ski-
Homme Svindland jobbet som administrasjonsmedarbeider ved
Norge gjør en innsats for miljøet og for fjerde år på rad ble ski-
Miljøfyrtårns hovedkontor i Kristiansand. Monica har snart en
NM på Voss arrangert som grønt arrangement. Sertifiseringen
mastergrad i offentlig politikk og ledelse ved Universitetet i Agder,
gjennom Miljøfyrtårn krever miljøforbedring i alle ledd, slik som
og arbeidserfaring fra barnehage og butikk.
avfallshåndtering, innkjøp og transport. Årets NM hadde ambisjon om å være det mest miljøvennlige ski-NM noen gang.
Monica
driver
førstelinjerådgivning
i
forhold
til
enkle
saksbehandlingsspørsmål fra sertifisører, miljøfyrtårnkonsulenter
Foto: Petter Ettesvoll Lahlum
og andre som tar kontakt. Hun har også ansvar for fakturering og kursadministrasjon.
Vi står bak Miljøfyrtårn Stiftelsen Miljøfyrtårn ble opprettet av sentrale organisasjoner i næringsliv og offentlig forvaltning i 2003. Stifterne anbefaler Miljøfyrtårn. Interesseorganisasjoner: Hovedorganisasjonen VIRKE, NHO, LO og Bedriftsforbundet. Offentlig sektor: KS, Innovasjon Norge, Buskerud fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og kommunene Bergen, Drammen, Haram, Kristiansand, Larvik, Oslo, Ringsaker, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund.
27
Foto: Petter Emil Wikøren
Stiftelsen Miljøfyrtårn post@miljofyrtarn.no Telefon sentralbord: 38 00 80 60 Postboks 514 4665 Kristiansand S.
www.miljofyrtarn.no
Miljøhelter i hverdagen