EUROPEISKA UNIONEN Europeiska regionala utvecklingsfonden
LANDSBYGDSUTVECKLING I SKANDINAVIEN
LANDSBYGDSUTVIKLING I SKANDINAVIA GJENNOM TRE ÅR
Det var en gang en mann i Birkenes kommune som hadde en idé. Han ønsket økt satsning på kommunens bygder – og begynte å søke etter andre som ønsket det samme. Slik begynner historien og i halvannet år ble det jobbet før prosjektet Landsbygdsutvikling i Skandinavia – LISA – så dagens lys. Hele 16 partnere i Norge, Sverige og Danmark dannet nettverk med samme mål – økt satsning på bygdeutvikling. Gjennom tre år har vi erfart at LISA i høy grad har vært preget av prosessarbeid, hvor veien på mange måter blir til mens man går. Mye av utviklingen har skjedd i tett samarbeid med lokale krefter på landsbygden. Nå er prosjektet ved sin veis ende, men vi sier ikke snipp snapp snute som i eventyret. For vi tror at arbeidet som er lagt ned og utviklingen som har startet i alle LISA-bygdene har et liv også etter LISA – med bygdefolket selv i førersetet. Rapporten du nå holder i hendene viser et utvalg av resultater og aktiviteter i løpet av LISAs tre leveår. God lesning!
Maj 2012
Många orter på den skandinaviska landsbygden har samma symptom – avfolkning eller stagnation i utvecklingen, servicen försvinner sakta men säkert, skolorna kämpar med vikande underlag och det byggs allt mindre. Det gäller dock inte all landsbygd. Det finns landsbygd som är attraktiv för inflyttning och där det är konkurrens om mark. Detta är ofta tätortsnära eller stadsnära landsbygd i kustområde med närhet till bra infrastruktur och service. I projekt LISA har vi arbetat med den andra landsbygden. Den landsbygd som kännetecknas av en mindre ort med stagnerande eller vikande underlag och som har ett naturskönt omland. Rubriken till denna text, är det många som lätt oförstående säger. Hela Skandinavien har vacker och tillgänglig natur. Landskapet skiftar, men vackert är det på väldigt många ställen och i sig inte ett konkurrensmedel när det gäller att locka invånare. De som redan bor på en plats har ju tagit ställning att här är så bra att bo – de som inte har flyttat dit är kanske av en annan åsikt. Ett av målen för arbetet med LISA har varit att nå hållbara samarbetsformer mellan offentlig verksamhet och lokala initiativ. Vi tror att det generellt sett kommer att ställas allt större krav på den enskilde invånaren och dess ansvar för den lokala attraktiviteten i sin närmiljö. Attraktivitet är ett svårt begrepp som är högst personligt. Man kan göra några grova indelningar i t.ex. hårda och mjuka värden. Hårda värden är den yttre miljön, infrastruktur, servicenivå, fritidsanläggningar etc. mjuka värden är mycket svårare att påverka och här avses främst sociala värden såsom nätverk, lokal identitet, kulturarv, trivsel, hälsa, möjlighet till försörjning etc. Om man ska nå en hållbar utveckling måste man se båda delarna. Från kommunalt perspektiv är det lättare att arbeta med den yttre miljön eftersom kommunerna äger både uppdrag och medel för att arbeta med t.ex. fysisk planering och framtidsvisioner. Att arbeta med mjuka värden kräver även det redskap för att nå framgång. Makten över utveckling av de mjuka värdena äger invånarna själva delvis i samspel med kommunen.
Besöksnäringen lyfts i många sammanhang fram som en av de sektorer som anses vara landsbygdens framtid i fråga om arbete och företagande. I LISA kan vi konstatera att marknaden för denna typ av turism finns t.ex. i Tyskland. Vi kan också se att det krävs en medveten kvalitetsförbättring och kvalitetssäkring i de skandinaviska landsbygdsföretagen, för att kunna locka de grupper av besökare som är möjlig. Arbetstillfälle har olika betydelse på olika orter. Vissa orter är pendlingsorter andra har en utbrett företagande med många arbetstillfällen. Småskalighet och mångfald är nyckelord för företagen på de flesta orter. Vi kan också se betydelsen av livsstilsföretagande ut flera perspektiv, både som arbetstillfälle och sociala kitt. Den rena landsbygden ger orterna underlag för servicefunktioner till jord- och skogsbruk. Som resultat av LISA ser vi att de kommuner som har någon form av politiskt beslutad viljeinriktning när det gäller sin landsbygd, har kommit längst i sitt arbete. De parter som har legitimerat sitt landsbygdsarbete genom endast en tjänstetillsättning har inte samma förankring och legitimitet. Ur ett landsbygdsperspektiv vore det kanske allra bäst för utveckling om man i offentliga organisationer kan väga in effekterna på landsbygden i alla beslut, på samma sätt som man ska ta genushänsyn och mångfaldshänsyn, om man vill ha en aktiv och levande landsbygd. Att arbeta över landsgränser i Skandinavien är berikande på många sätt. De yttre omständigheterna ser likadana ut i de tre länderna när det gäller landsbygdens framtid, men vi har väldigt olika förutsättningar att göra insatser och lösa problem. Vi har olika struktur på kommunal nivå, olika regelverk när det gäller ansvarsfrågor t.ex. vid fysisk planering och markfrågor, olika storlek på kommuner etc. Olikheterna berikar och ger ny näring till problemlösningsmöjligheter. En styrka i LISA har varit att kunna erbjuda de lokala aktörerna, att handfast få ta del av ett gränsöverskridande utbyte. Detta har gett varaktiga relationer på alla nivåer.
OM RAPPORTEN Dette er en populærversjon av prosjektets sluttrapport, som gir en smakebit på aktivitetene og resultatene fra LISA-prosjektet gjennom tre år. Det er foretatt et utvalg av saker, og en mer omfattende beskrivelse finner du på LISAs nettsider. Alle bilder i rapporten er tatt innenfor prosjektet av prosjektmedarbeidere og prosjektdeltakere.
LISA är ett extremt processinriktat projekt. Processer är svårt eftersom man inte har svaren när man startar. Det är också svårt eftersom det är i själva processen lärandet sker och först i efterhand, upptäcker man vad som hände, när man får tid att reflektera. Samtidigt är det just processer som har en riktning mot utveckling av nya koncept och förändring av människors förståelse – både tjänstemän och invånare. Mycket av det praktiska arbetet för de kommunala medarbetarna har handlat om kommunikation och dialog på alla möjliga nivåer. Detta är svårt och ingenting som gör sig självt. Traditionellt kommunalt förankringsarbete är ofta en kommunikation med goda föresatser, men som blir väldigt smal. Analyser har visat sig vara viktiga för att kommunerna lokalt ska kunna fokusera på rätt insatser. Vad är syftet? Vilka är målgrupperna? I vilket sammanhang? Vad finns det för lokala förutsättningar etc. De lokala traditionerna hos invånarna skiljer sig markant mellan parterna och mellan orterna. I vissa områden är man van att ställa krav på kommunen och i andra områden är man van att aldrig bli prioriterad. Detta medför helt olika initiativkraft lokalt. I vissa bygder finns ingen önskan om att engagera sig. Detta måste också kommunerna vara uppmärksamma på och fundera över. Man är nöjd med livsmiljön som den är. I denna skrift kommer du att få ta del av många goda historier och aktiviteter som gjorts inom ramen för LISA och som visar mångfalden i insatserna. Tack alla projektmedarbetare och projektdeltagare för ett gott samarbete och en fantastisk insats för framtiden – må den ge resultat i många år framåt. SUSANNE PAULSSON prosjektleder LISA
LANDSBYGDSUTVIKLING I SKANDINAVIA
LISA-prosjektet er et grenseoverskridende treĂĽrig samarbeid mellom 16 partnere fra Danmark, Norge og Sverige, som setter fokus pĂĽ positiv utvikling av bygdene. Hver av de 10 kommunale partnerne har valgt ut enkelte bygder som satsningsomrĂĽde i prosjektet, heretter kalt LISA-bygder. Prosjektet startet 1. juni 2009 og avsluttes 31. mai 2012. Prosjektet har hatt følgende hovedmĂĽl: t 1PTJUJW VUWJLMJOH BW MBOETCZHEFOF t .PCJMJTFSF MPLBM CFGPMLOJOH t .PUWJSLF GSBGMZUUJOH “LF BUUSBLUJWJUFU PH UJMGMZUUJOH t 5JMSFUUFMFHHF GPS OÂ?SJOHTVUWJLMJOH PH CFT“LTOÂ?SJOH t (SFOTFPWFSTLSJEFOEF VUCZUUF BW TBNBSCFJEFU 5BOLFO NFE QSPKFLUFU WBS BUU QĂŒ CFHSĂŠOTBEF HFPHSBGJTLB ZUPS GĂšSTĂšLB UB UBH J IFMIFUFO VS FUU VUWFDLMJOHTQFSTQFLUJW 1SPKFLUFU IBS HFUU PTT NĂšKMJHFIUFO BUU BSCFUB NFE JOWĂŒOBSF GĂšSFUBH PDI PSHBOTJBUJPOFS J TBNWFSLBO CĂŒEF VUJGSĂŒO CPFOEFQFSTQFLUJW PDI OĂŠSJOHTMJWTQFSTQFLUJW 5PUBMCVETKFUU GPS QSPTKFLUFU IBS WÂ?SU NJMMJPOFS FVSP IWPSBW IBMWQBSUFO FS FHFOGJOBOTJFSJOH fra partnerne i prosjektet. Resten er økonomisk støtte fra Interreg IV A og fra den norske stat via Ă˜stfold fylkeskommune.
NORSKE PARTNERE Knutepunkt Sørlandet Birkenes kommune Evje og Hornnes kommune Songdalen kommune Vennesla kommune Universitet i Agder DANSKE PARTNERE Videncentret for Landburg Norddjurs kommune Skive kommune VIA University College Århus
&/(&4-"/% 0( )&3&'044 &7+& 4&/536. ,*-&/ '*/4-"/% ) (&-"/%
345&% 0( '+03%#:&3/& 6%#: 6%#:) + ,"3& 70&3 0( )0--"/%4#+&3( 3 %%*/( 3 /#+&3( (-:/( 3& 0( )"-%
SVENSKE PARTNERE Region Halland Falkenbergs kommun Hylte kommun Högskolan i Halmstad Laholms kommun Varbergs kommun
'"(&3&% -74&3&% ,--4+½ 0$) 6--"3&% 3:%½#36, 50361 0$) 6//"3:% 7"--#&3(" )*4)6-5 0$) ,/3&% ,6/(45&3 (6//"34+½ 0$) 30-'45031
BOENDEPERSPEKTIVET
Den lokala utvecklingsplanen har varit ett centralt begrepp i LISAQSPKFLUFU %FO LBO GSĂŠNTU CFTLSJWBT TPN FUU WFSLUZH NFE TZGUF BUU IĂŒMMB igĂĽng utvecklingen i bygden. Varje deltagande ort i LISA har tagit GSBN FO MPLBM VUWFDLMJOHTQMBO -61 TPN CFTLSJWFS CZHEFOT LBSBLUĂŠS och analyserar dess styrkor och svagheter. Den redovisar invĂĽnarnas egen vision om hur bygden ska utvecklas och mĂĽl och medel som kan CFIĂšWBT J BSCFUFU NFE BUU OĂŒ WJTJPOFO PDI GĂŒ EFO GĂšSBOLSBE "NCJUJPOFO IBS WBSJU BUU GĂŒ CĂŒEF GĂšSFUBH GĂšSFOJOHBS TLPMBO PDI FOTLJMEB JOWĂŒOBSF BUU LĂŠOOB TJH EFMBLUJHB J BSCFUFU NFE BUU UB GSBN PDI SFBMJTFSB WJTJPOFSOB GĂšS CZHEFO 5BOLFO NFE -61 FO ĂŠS BUU EFO TLB VQQEBUFSBT SFHFMCVOEFU J UBLU NFE BUU VUWFDLMJOHTBSCFUFU GPSUMĂšQFS 'ĂšS BUU VOEFSMĂŠUUB EFU BSCFUFU IBS EFU WBSJU WJLUJHU BUU VUTF BOTWBSJHB GĂšS EFO MPLBMB VUWFDLMJOHTQMBOFO 7JMLB TPN ĂŠS BOTWBSJHB TLJMKFS TJH GSĂŒO CZHE UJMM CZHE PDI GSĂŒO MBOE UJMM MBOE Arbetet med de lokala utvecklingsplanerna har sett mycket olika ut i EF USF MĂŠOEFSOB WJMLFU CFSPS QĂŒ BUU NBO IBS IBGU PMJLB GĂšSVUTĂŠUUOJOHBS och IVOOJU PMJLB MĂŒOHU J TJO FHFO MPLBMB GĂšSTUĂŒFMTF PDI TJOB FHOB MPLBMB metoder. Dokumenten har mycket olika lokal tyngd – allt frĂĽn att WBSB QPMJUJTLU GĂšSBOLSBEF UJMM BUU WBSB IFMU TKĂŠMWTUĂŠOEJHB %F GĂŠSEJHB dokumenten kan fungera som kompletteringsdokument till den kommuOBMB QMBOMĂŠHHOJOHFO J GSBNUJEFO %FUUB LBO GĂšSĂŠOESB PDI UJETNĂŠTTJHU GĂšSLPSUB LPNNVOBMU BSCFUF %F MPLBMB VUWFDLMJOHTQMBOFSOB IBS TLBQBUT VUJGSĂŒO WBSKF FOTLJME CZHET GĂšSVUTĂŠUUOJOHBS PDI WJTJPOFS PDI TFS EĂŠSGĂšS
olika ut frĂĽn ort till ort. Kortfattat bestĂĽr de av en stomme som skildrar EĂŒUJE OVUJE PDI ĂšOTLBE GSBNUJE %FO GĂšSTUB EFMFO IBS NBO J EF GMFTUB QMBOFS WBMU BUU LBMMB CZHEFQSPGJM och den speglar lite av bygdens lokala identitet. Som viktig utgĂĽngsQVOLU NĂŒTUF EFU GJOOBT LVOTLBQ PN QMBUTFOT GĂšSVUTĂŠUUOJOHBS JOOBO FUU VUWFDLMJOHTBSCFUF LBO JOMFEBT 0NGBUUOJOHFO PDI QĂŒ WJMLFU TĂŠUU NBO har valt att redovisa bygdeprofilen skiljer sig ĂĽt mellan LISA-orterna, NFO HFNFOTBNU ĂŠS BUU CZHEFOT IJTUPSJB QĂŒ FUU ĂšWFSHSJQBOEF TĂŠUU IBS TUVEFSBUT TBNUJEJHU TPN EF OVWBSBOEF GĂšSIĂŒMMBOEFOB IBS JOWFOUFSBUT Det finns mycket intressant material ute i bygderna som t.ex. IJTUPSJFCĂšDLFS HBNMB GPUPO TĂŠHOFS PDI QFSTPOMJHB NJOOFO 6UBO FOHBHFNBOH GSĂŒO JOWĂŒOBSOB ĂŠS EFOOB JOGPSNBUJPO TWĂŒS BUU GĂŒ UBH QĂŒ 6UĂšWFS EFUUB IBS LBSUPS LPNNVOBMB EPLVNFOU PDI TUBUJTUJL TBNMBUT JO * GMFSB BW -*4" PSUFSOB GĂšMKFS FGUFS CZHEFQSPGJMFO FUU OFETMBH J CZHEFOT OVUJE NFE FO BOBMZT BW CZHEFOT TUZSLPS PDI TWBHIFUFS %ĂŠS UJUUBS NBO QĂŒ TUZSLPS TPN CZHEFO LBO BSCFUB WJEBSF NFE GĂšS BUU VUWFDLMB PDI TWBHIFUFS TPN NBO CĂšS BSCFUB WJEBSF NFE GĂšS BUU GĂšSCĂŠUUSB %F MPLBMB utvecklingsgrupperna har tagit fram analysen, som pĂĽ vissa hĂĽll sedan har fyllts pĂĽ med synpunkter frĂĽn andra grupper, t.ex. barn och VOHEPNBS GĂšSFUBH PDI GĂšSFOJOHBS %FO USFEKF EFMFO CFTLSJWFS FO GSBNUJETWJTJPO GĂšS CZHEFO * EF GMFTUB PSUFSOB IBS FO WJMKFJOSJLUOJOH GĂšS CZHEFO GVOOJUT TFEBO MĂŠOHF PDI ĂŠS
"OESB QFSTQFLUJW WĂŠSEB BUU MZGUB ĂŠS BUU MJUFO ĂŠS TWBH 7JTTB CZHEFS IBS WBMU BUU BSCFUB JIPQ GĂšS BUU CMJ TUBSLBSF UJMMTBNNBOT PN TJO VUWFDLMJOH 0DLTĂŒ NFMMBO TNĂŒ LPNNVOFS IBS UKĂŠOTUFNĂŠO WBMU BUU BSCFUB WĂŠMEJHU UĂŠUU UJMMTBNNBOT GĂšS BUU ĂšLB LPNQFUFOTFO PDI UJMMHĂŠOHMJHIFUFO
EUROPEISKA UNIONEN Europeiska regionala utvecklingsfonden
BOENDEBOKA LISA-partnerne har samlet kunnskap og metoder fra hovedaktiviteten BUUSBLUJWU CPFOEF J FO CPFOEFCPL #PLFO GJOOFS EV J EJHJUBMU GPSNBU QĂŒ LISAs hjemmeside.
NYE SENTRUMSPLANER FOR NORSKE LISA-BYGDER
LANDSBYGDSUTVECKLING I SKANDINAVIEN
E ATTRAKTIVT BOENDPĂ… LANDSBYGDEN R MAN? HUR/HVORDAN GĂ–
ingenting som har tillkommit enbart med anledning av arbetet med EFO MPLBMB VUWFDLMJOHTQMBOFO (FOPN -*4" QSPKFLUFU IBS CZHEFOT ĂšOTLWĂŠSEB VUWFDLMJOH EJTLVUFSBUT NFE OZB BOHSFQQTTĂŠUU PDI GĂŒUU FO CSFEBSF GĂšSBOLSJOH CĂŒEF MPLBMU PDI LPNNVOBMU 1ĂŒ WJMLFU TĂŠUU NBO IBS BSCFUBU NFE BUU UB GSBN CZHEFOT WJTJPO TFS PMJLB VU J -*4" CZHEFSOB (FNFOTBNU ĂŠS BUU NBO JOMFEOJOHTWJT IBS informerat brett om arbetet med den lokala utvecklingsplanen. %ĂŠSFGUFS IBS LPNNVOFSOB HFOPN PMJLB GPSNFS BW EJBMPH UFY TUPSNĂšUF eller en arrangerad helg skapat dialog lokalt. DĂĽ har bygdens JOWĂŒOBSF IBGU NĂšKMJHIFU BUU GSJUU EJTLVUFSB PDI MĂŠNOB TZOQVOLUFS QĂŒ IVS de vill att bygdens framtid ska se ut. PĂĽ vissa orter anlitades en extern QSPDFTTMFEBSF GĂšS BUU IĂŒMMB J EJBMPHFSOB 1ĂŒ GMFSB IĂŒMM CJMEBEFT TFEBO BSCFUTMBH GĂšS EF NĂŒMPNSĂŒEFO EĂŠS JOUSFTTFU WBS TUĂšSTU 4ZOQVOLUFS PDI ĂšOTLFNĂŒM TPN JOLPNNJU VOEFS BSCFUFU NFE WJTJPOFO GĂšSBOLSBEFT PDI CFBSCFUBEFT TFEBO UJMM CZHEFOT HFNFOTBNNB WJTJPO 5BOLFO ĂŠS BUU UJETIPSJTPOUFO GĂšS BUU OĂŒ WJTJPOFO MJHHFS MĂŒOHU GSBN * IBOEMJOHTQMBOFO GĂšS BUU VQQOĂŒ WJTJPOFO EFGJOJFSBT EĂŠSFNPU FUU BOUBM EFMNĂŒM GĂšS BUU OĂŒ ĂšOTLBE VUWFDLMJOH %FMNĂŒMFO ĂŠS ofta uppdelade efter olika inriktningar och kan vara bĂĽde kort- och MĂŒOHTJLUJHB *OWĂŒOBSOB TKĂŠMWB PGUB CZHEFMBHFU WĂŠMKFS WBE TPN TLB prioriteras. PĂĽ flera orter har arbetslagen fortsatt att samarbeta. PĂĽ sĂĽ vis finns EFU NĂšKMJHIFU GĂšS EFO TPN WJMM FOHBHFSB TJH BUU WĂŠMKB HSVQQ PDI KPCCB NFE TĂŒEBOU TPN EF ĂŠS TĂŠSTLJMU JOUSFTTFSBEF BW FMMFS LVOOJHB inom. PĂĽ flera orter har barn och ungdomar fĂĽtt tycka till om sin PSU J FHOB QSPDFTTFS VUJGSĂŒO EFSBT GĂšSNĂŒHB #BSO BOWĂŠOEFS TJO OĂŠSNJMKĂš BOOPSMVOEB ĂŠO WVYOB PDI EFSBT CZHEFLVOTLBQ ĂŠS WJLUJH att fĂĽ ta del av. De har ocksĂĽ lite annorlunda tidsperspektiv och ĂŠS JOUF CFHSĂŠOTBEF BW wPNĂšKMJHIFUFSw 1ĂŒ FO PSU HFOPNGĂšSEFT FO gemensam byavandring mellan LISA-medarbetare och mellanTUBEJFCBSO EĂŠS CBSOFOT ĂšOTLFNĂŒM PDI GĂšSTMBH QĂŒ GĂšSCĂŠUUSJOHBS TUPE i fokus. PĂĽ andra hĂĽll har man de gjort fysiska modeller av sin ort FMMFS UBHJU UBH J BUU GĂšSWFSLMJHB GSJUJETBLUJWJUFUFS
(KFOOPN TUFETVUWJLMJOHFO J -*4" CZHEFOF &OHFTMBOE )FSFGPTT HÌgeland og Kilen har innbyggerne gjennom flere folkemøter og i arbeidsgrupper kommet med innspill om hvordan de ønsker ü utvikle egen bygd. Disse innspillene er samlet og prioritert i lokale utviklingsplaner, og en ekstern landskapsarkitekt har sammen med bygderüdene utarbeidet nye skisser for sentrumsplaner i de fire bygdene. Sentrumsplanene viser smü og store ambisjoner for fremtidig utvikling av sentrumsomrüdene. Planene er kommet lengst pü Engesland, hvor Engeslandstunet nü er lansert som et kommende prosjekt.
Engeslandstunet Sentrumsgruppa i Vegusdal Ve og Vel (bygderĂĽdet pĂĽ Engesland) har med støtte av LISA-prosjektet arbeidet med sentrumsutvikling i bygda. (KFOOPN JEFNZMESJOH HSVQQFN“UFS PH GPMLFN“UFS IBS CZHEFGPMLFU fremmet sitt syn pĂĽ hvordan fremtidens Engesland skal se ut. Nye sentrumsskisser er utviklet sammen med en landskapsarkitekt. Det har blant annet vĂŚrt ønske om ĂĽ lage nye butikklokaler, da dagens lokaler JLLF FS IFOTJLUTNFTTJHF FUUFS EBHFOT TUBOEBSE 6OEFSWFJT J QSPTFTTFO har det kommet fram at en lokal grunneier ønsker ĂĽ selge en 23 mĂĽl stor eiendom midt i Engesland sentrum. Dette gir rom for nye QMBOFS PH WJTKPOFS PH #JSLFOFT LPNNVOF FS J EJBMPH NFE HSVOOFJFS om overtakelse. Engeslandstunet er navnet pĂĽ det visjonĂŚre framtidige sentrum pĂĽ Engesland – som har ambisjoner om ĂĽ bli et omrĂĽde for alle generasjoner der det skal vĂŚre aktiviteter 16 timer i døgnet. 5BOLFO FS ĂŒ CZHHF FU OZUU LPNCJCZHH NFE CVUJLL PH HSFOEFIVT I tillegg tenker man ĂĽ bygge boliger, bĂĽde for unge og voksne, men PHTĂŒ FMESFCPMJHFS 6UFPNSĂŒEFOF TLBM UJMSFUUFMFHHFT GPS BLUJWJUFU GPS BMMF aldersgrupper, idrett med mer. Engasjementet i bygda er stort, og i BQSJM BOCFGBMFS 'ZMLFTSĂŒENBOOFO J "VTU "HEFS BU &OHFTMBOET tunet velges ut som mulige prosjekter til Kommunal- og regionalEFQBSUFNFOUFUT #PMZTU TBUTOJOH
(KFOOPN QSPTKFLUFU IBS WJ CMJUU mer oppmerksom pĂĽ vĂĽr egen bygd og identitet - og fĂĽtt styrket troen pĂĽ at HĂŚgeland vil fĂĽ en spennende utvikling EF OFTUF ĂŒSFOF 7J J #ZHEFSĂŒEFU IĂŒQFS LISA-prosjektet bare var starten, og at innbyggerne fortsetter ĂĽ engasjere seg for bygda si. Trygve Frivoll, leder for BygderĂĽdet pĂĽ HĂŚgeland (Vennesla)
7J IBS TUPS JOGMZUUOJOH NFO EFU GJOOT JOHFU BUU GMZUUB UJMM EFU ĂŠS FUU CFLZNmer vi brottas med. I LISA-projektets uppdrag ingĂĽr att hitta alternativa FUBCMFSJOHTNĂšKMJHIFUFS PDI OZB TĂŠUU BUU CZHHB CPTUĂŠEFS QĂŒ MBOETCZHEFO TĂŠHFS ,SJTUJOB )ZMBOEFS VUWFDLMJOHTMFEBSF J 7BSCFSHT LPNNVO PDI FO BW MBOETCZHETTBNPSEOBSOB JOPN SBNFO GĂšS -*4" * CFTĂšLUF IPO PDI FUU BOUBM BOESB SFQSFTFOUBOUFS CMBOE BOOBU GSĂŒO -*4" J 7BSCFSH PDI 'BMLFOCFSH GĂšSFUBHFU .KĂšCĂŠDLTWJMMBO PDI EFSBT CZHHQSPKFLU J 'FHFO 7J NĂŒTUF LVOOB FSCKVEB GMFYJCMB MĂšTOJOHBS CĂŒEF J TUPSMFL PDI QSJTCJME /ĂŠS EFU HĂŠMMFS -*4" PSUFSOB J 7BSCFSH IBS ,VOHTĂŠUFS TUPS BSCFUTJOQFOEMJOH NFEBO 3PMGTUPSQ ĂŠS FO VUQFOEMJOHTPSU NFO NFE CSB LPNNVOJLBUJPOFS PDI EĂŠSGĂšS BUUSBLUJW TPN CPFOEFPSU 0N WJ JOUF CZHHFS OZB PDI GMFS CPTUĂŠEFS LBO EFU J MĂŠOHEFO MFEB UJMM BUU WJ UBQQBS BSCFUTLSBGU EĂŒ EF TPN QFOEMBS IJU FGUFS OĂŒHSB ĂŒST FSGBSFOIFU LBOTLF JTUĂŠMMFU FSCKVET KPCC QĂŒ CPTUBETPSUFO 1SPCMFNFU QĂŒ MBOETCZHEFO ĂŠS BUU GĂŒ CZHHCSBOTDIFO BUU vĂĽga investera, menar Kristina Hylander. 'ĂšS )BOT )BOTTPO SFQSFTFOUBOU GĂšS 6MMBSFET 4BNGĂŠMMJHIFUTGĂšSFOJOH PDI FO BW EFMUBHBSOB VOEFS TUVEJFCFTĂšLFU J 'FHFO ĂŠS GMFS CPTUĂŠEFS BW TUPS CFUZEFMTF GĂšS MBOETCZHEFOT VUWFDLMJOH * ,VOHTĂŠUFS .KĂšCĂŠDL PDI 6MMBSFE ĂŠS JOQFOEMJOHFO BW BSCFUTLSBGU TUĂšSSF ĂŠO VUQFOEMJOHFO +BH LĂŠOOFS BMMU NFS BUU WJ NĂŒTUF UB FHOB JOJUJBUJW JIPQ NFE HSBOOPSUFSOB GĂšS BUU CMJ TUBSLBSF PDI LVOOB QĂŒWFSLB framtida bebyggelse.
BYENS BĂ˜RN PĂ… BONDEGĂ…RDEN
BYGDEBLAD OG EGNE WEBSIDER
.FMMFN PH C“SO PH VOHF EFMUPH QĂŒ BSSBOHFNFOUFU 4USFFUTQPSU QĂŒ GBSNFO J (SFOBB J BVHVTU %FU CMFW FO BOEFSMFEFT EBH QĂŒ MBOECSVHTFKFOEPNNFO J %PMNFS WFE (SFOBB .FMMFN PH C“SO og unge havde nemlig taget i mod invitationen til at prøve streetsport aktiviteter – ikke i gaderne, men pĂĽ bondegĂĽrden. Halmballer, traktordĂŚk og betonkonstruktioner fik nye funktioner, da cykler i alle størrelser forcerede dem.
'PS ĂŒ “LF MPLBM TBNI“SJHIFU BUUSBLUJWJUFU PH USJWTFM FS LPNNVOJLBTKPO TFOUSBMU 'PS ĂŒ M“GUF EFO MPLBMF LPNNVOJLBTKPOFO IBS GMFSF BW -*4" bygdene gjennom prosjektet fĂĽtt hjelp til ĂĽ starte opp egne websider, omdømmeseminar og kurs i sosiale medier. I flere bygder er det ogsĂĽ etablert jevnlige utgivelser av bygdeblad som forteller om siste nytt, aktiviteter og fremtidige møter.
'BNJMJFO )KPSU +FOTFO TUJMMFEF #BLLFHĂŒSEFO J %PMNFS WFE (SFOBB UJM rĂĽdighed for de ivrige og modige. De fleste deltagere var mellem 10 PH ĂŒS PH LPN GSB (SFOBB 0HTĂŒ FO EFM WPLTOF EFMUPH %FS CMFW cyklet, klatret og sprunget under opmĂŚrksom vejledning af instrukU“SFS GSB /PSEEKVST 6OHEPNTTLPMFT IPME J QBSLPVS PH DZLFMUSBJM PH instruktørerne havde nok at se til. 6OHEPNTTLPMFOT IPME NFE EF MJEU Â?MESF J BMU GJL TJH PHTĂŒ FO HPE oplevelse; og ĂŠn af dem udtrykte det sĂĽledes: - Det var første gang, jeg kom sĂĽ tĂŚt pĂĽ en ko, at man kunne røre den. Andre reaktioner var, at det var en stor gĂĽrd, og mange gik med pĂĽ rundvisning og hørte gĂĽrdejer Hjort Jensen fortĂŚlle om dagligdagen pĂĽ landet. Arrangementet blev gennemført i et samarbejde mellem Norddjurs kommune, Djursland Landboforening, Videncentret for landbrug og Norddjurs ungdomsskole som del af LISA.
BYGGA NYTT – LÆRA AV ANDRA .ĂŒOHB BW PNSĂŒEFOB TPN JOHĂŒS J -*4" J 4WFSJHF UBNQBT NFE VUGMZUUOJOH PDI MĂŒH FMMFS JOHFO JOGMZUUOJOH * 3PMGTUPSQ PDI ,VOHTĂŠUFS J 7BSCFSHT LPNNVO ĂŠS QSPCMFNFU EPDL EFU PNWĂŠOEB
UNNEPARKEN – FRÅN IDÉ TILL VERKLIGHET Efter initiativ från en grupp kvinnor som ville skapa en naturlekplats i 6OOBSZE )ZMUF LPNNVO TUBSUBEFT QSPKFLU 6OOFQBSLFO .ÌMFU ÊS BUU QÌ FO DFOUSBMU CFMÊHFO QMBUT TLBQB FUU PGGFOUMJHU SVN PDI FO NÚUFTQMBUT GÚS BMMB ÌMESBS *EÏO VQQLPN EÌ BSCFUTHSVQQFO EFMWJT CFTUÌS BW JOGMZUUBSF GSÌO 5ZTLMBOE PDI %BONBSL EÊS EFU GJOOT FUU BOUBM OBUVSQBSLFS WJMLB GMJUJHU BOWÊOET TPN VUGMZLUT PDI CFTÚLTNÌM "SCFUTHSVQQFO CFTÚLUF PDLTÌ FUU BOUBM OBUVSMFLQMBUTFS J 7BSCFSHT LPNNVO GÚS JOTQJSBUJPO tillsammans med planarkitekt och projektledare i LISA. Via dialog och samarbete med planarkitekten utsågs en plats i 6OOBSZE MPLBMJTFSJOHFO ÊS DFOUSBM WJE FO CFGJOUMJH CPVMFCBOB JESPUUTIBMM fotbollsplan, bad- och marknadsplats "WHSÊOTOJOH BW NBSLFO PDI FUU OZUUKBOEFSÊUUTBWUBM NFE LPNNVOFO QÌ GFN ÌS VQQSÊUUBEFT "SCFUTHSVQQFO CJMEBEF FUU VUTLPUU J FO SFEBO CFGJOUMJH GÚSFOJOH GÚS BUU LVOOB UFDLOB BWUBMFU 'ÚSTÊLSJOHBS TÌHT ÚWFS PDI FO UJMMÊHHTGÚSTÊLSJOH UFDLOBEFT EÊS LPNNVOFO TUÌS GÚS LPTUOBEFO EF GFN GÚSTUB ÌSFO WFO FUU BWUBM NFE EFO MPLBMB JESPUUTGÚSFOJOHFO TLSFWT TPN SFHMFSBS WJTT IKÊMQ med underhåll samt utlåning av toalett. "SCFUTHSVQQFO MBEF PDLTÌ VQQ FO QMBO GÚS LPOUJOVFSMJHB QSPUPLPMM GÚSEB CFTJLUOJOHBS BW QBSLFO "UU LBMMB EFU GÚS QBSL JTUÊMMFU GÚS MFLQMBUT WJTBEF TJH VOEFSMÊUUB J GMFSB GBMM WBE HÊMMFS SFHMFS PDI administration. Planarkitekten gick en utbildning i att skapa lekQMBUTFS PDI QÌCÚSKBEF TFEBO QSPKFLUFSJOH BW QBSLFO VUJGSÌO VOEFSMBH GSÌO BSCFUTHSVQQFO EÊS ÊWFO CBSO IBS WBSJU NFE PDI MÊNOBU ÚOTLFNÌM * TBNCBOE NFE EFUUB CFTUÊMMEFT PDLTÌ FO PNGBUUBOEF SFGFSFOTCPL GÚS BUU IKÊMQB BSCFUTHSVQQ PDI QMBOBSLJUFLU NFE OÚEWÊOEJHB SJLUMJOKFS /BUVSNBUFSJBM UJMM QBSLFO LPNNFS MPLBMB TLPHTÊHBSF PDI BOESB MPLBMB BLUÚSFS BUU TLKVUB UJMM #JESBH GSÌO TUÚSSF GÚSFUBH J LPNNVOFO LPNNFS också att ske. Samarbete med den lokala gymnasieskolan med inriktning mot vildmark, har etablerats. Ett inflyttat par från Holland TPN ESJWFS FUU USÊEHÌSETGÚSFUBH LPNNFS BUU WBSB CFIKÊMQMJHB NFE QMBOFSJOH PDI QMBOUFSJOH BW HSÚOPNSÌEFO 'ÚSFOJOHFO HKPSEF ÊWFO FO -FBEFS BOTÚLBOo TPN HPELÊOEFT GÚS BUU GÌ WJTT IKÊMQ NFE BUU UÊDLB OÚEWÊOEJHB JOLÚQ "SCFUTUSÊGGBS QÌ QMBUT TPN ÊS ÚQQOB GÚS BMMB LPNNFS BUU HFOPNGÚSBT under våren 2012 och invigningen kommer att ske i augusti 2012. 6OOFQBSLFO TFT TPN FUU MÌOHTJLUJHU BSCFUF TPN LPNNFS BUU WÊYB PDI VUWFDLMBT VOEFS FO MÌOH UJE GSBNÚWFS EÊS BMMB J CZHEFO ÊS WÊMLPNOB BUU WBSB EFMBLUJHB TBNU LÊOOB TBNIÚSJHIFU PDI TUPMUIFU ÚWFS OÌHPU man skapat tillsammans. På sikt planeras det att ordna utomhusBLUJWJUFUFS GÚS CBSO J QBSLFO %FO TUÚSTUB GSBNHÌOHTGBLUPSO ÊS VUBO UWFLBO BSCFUTHSVQQFOT GÚSNÌHB BUU TKÊMWB UB BOTWBS PDI JOJUJBUJW BUU CBSB TF NÚKMJHIFUFS PDI BUU JOUF TF FLPOPNJTL IKÊMQ GSÌO LPNNVOFO TPN OÌHPO TKÊMWLMBSIFU
STUDENTARBETE 4UVEFOUFSOB $BSPMJOF 8FSOFS PDI 1BVMJOF 4WFOTTPO IBS UBHJU FYBNFO J BSLJUFLUVS QÌ $IBMNFST J (ÚUFCPSH PDI HKPSEF VOEFS WÌSFO TJUU FYBNFOTBSCFUF JOPN SBNFO GÚS -*4" %F GPLVTFSBEF QÌ -*4" PSUFO ,VOHTÊUFS -ÊT NFS -*4"T IFNTJEB
NĂ„RINGSLIVSPERSPEKTIV
Hva skal vi leve av pĂĽ bygda? Det er store forskjeller pĂĽ nĂŚringslivet i LISA-bygdene, noen bygder har store varehus som trekker kunder langveisfra, mens andre har landbruksnĂŚring, hĂĽndverksbedrifter, dagligvare, besøks- og turistnĂŚring. Hva skiller nĂŚringslivet pĂĽ MBOETCZHEB GSB OÂ?SJOHTMJWFU J CZFO 'JOOFT EFU FO GFMMFT NFUPEF GPS ĂŒ løse felles utfordringer? LISA-partnerne har gjennom prosjektet bistĂĽtt bygdene med rĂĽdgivning, tilrettelegging, inspirasjon, kursing og støtte til nĂŚringsutvikling og etableringer.
FO ĂšLBE MBOETCZHETUVSJTN SJUBU FO QSPGJM QĂŒ LVOEFSOB PDI JEFOUJGJFSBU EFSBT CFIPW PDI ĂšOTLFNĂŒM %FTTVUPN IBS LVOEFSOBT JOGPSNBUJPOTTĂšLOJOHTWBOPS VOEFSTĂšLUT NFE BWTFFOEF QĂŒ SJLUBE NBSLOBETGĂšSJOH Rapporten kommer att ĂĽterfinnas i sin helhet pĂĽ LISAs hemsida efter slutkonferensen 9. maj 2012 och hos parterna i LISA.
FRAMTIDENS LANDSBYGDSTURISM I SKANDINAVIEN
4-654"54 Det är en ganska stor marknad fÜr
'SBNUJEFOT MBOETCZHETUVSJTN J 4LBOEJOBWJFO ĂŠS FO VOEFSTĂšLOJOH TPN IBS HFUU PTT NFS LVOTLBQ PN MBOETCZHETUVSJTN WBE EFU ĂŠS WFN TPN ĂŠS GSBNUJEFOT MBOETCZHETUVSJTUFS WBE EF WJMM IB PDI IVS EF OĂŒT
4-654"54 Landsbygdsturismen är nationell
%FOOB VOEFSTĂšLOJOH GPLVTFSBS QĂŒ USF IVWVEGSĂŒHPS t 7FN ĂŠS GSBNUJEFOT MBOETCZHETUVSJTU "OBMZT BW FHFOTLBQFSOB IPT de relevanta turisterna och en gruppering och segmentering av dem. t 7BE ĂšOTLBS GSBNUJEFOT MBOETCZHETUVSJTU 1SPEVLUVUWFDLMJOH NFE fokus pĂĽ de produkter som kommer att efterfrĂĽgas. t )VS OĂŒT GSBNUJEFOT MBOETCZHETUVSJTU .BSLOBETGĂšSJOH NFE GPLVT QĂŒ strategiska kommunikationskanaler och -former.
4-654"54 Landsbygdsturismen utnyttjar inte
SAMMANFATTNING:
turism pü landsbygden 4-654"54 Den tyska marknaden är speciellt intressant 4-654"54 Landsbygdsturism har potential
att attrahera brett sin intäktspotential 4-654"54 De nuvarande kunderna är de som är mest
kritiska till landsbygdsturismprodukterna 4-654"54 Turister är nyfikna pü nya erbjudanden 4-654"54 Mat och gastronomi är särskilt intressant 4-654"54 Kollektiv produktutveckling och samarbete 4-654"54 MarknadsfÜring via hemsidor och
6OEFSTĂšLOJOHFO TFS QĂŒ NĂšKMJHIFUFSOB BUU VUWFDLMB MBOETCZHETUVSJTNFO J /PSHF 4WFSJHF PDI %BONBSL "OBMZTFO IBS LBSUMBHU NBSLOBEFO GĂšS
destinationers webbplatser, men det är kanske fÜrändringar pü güng
SPRĂ˜TTRUP BORG SOM TURISTMAGNET I SKIVE
UVSJTUFS CFT“LFS 4QS“UUSVQ CPSH J 4LJWF ĂŒSMJH #PSHFO FS FO BW Danmarks best bevarte borger, og gjennom flere konkrete prosjekt ønsker kommune og lokalbefolkning ĂĽ doble antallet besøkende.
Jeg hadde aldri startet interiørbutikk her pü HÌgeland hvis ikke det hadde vÌrt for dette prosjektet. Jeg har fütt inspirasjon og god hjelp i oppstartsarbeidet.
Cathrine Moseidjord Mßller, innehaver av interiørbutikken Tias hjerterom pü HÌgeland (Vennesla)
En ny inngang til borgen skal bygges, og en overnattingsgĂĽrd i tilknytning til borgen er under planlegging. Sprøttrup studegĂĽrd skal om alt gĂĽr etter planen bygges om som en studegĂĽrd i tilknytning til borgen. I dag er den tidligere borggĂĽrden i privat eie, men det jobbes NFE ĂŒ LK“QF HĂŒSEFO UJMCBLF (ĂŒSEFO FS QSFHFU BW GPSGBMM PH EFMFS BW gĂĽrden mĂĽ saneres og bygges opp pĂĽ nytt etter originale tegninger. Skive kommune, statlige institusjoner, skog- og naturstyrelsen og frivillige krefter er involvert i prosjektet med opprustning av Sprøttrup TUVEFHĂŒSE %FU GPSWFOUFT BU QSPTKFLUFU FS QĂŒ QMBTT J M“QFU BW ĂŒS * prosjektet vil det vĂŚre viktig ĂĽ skape en forbindelse med borgen i arkitekturen, og med tilpasset økologisk studeproduksjon som passer til historien og kulturelle betingelser i omrĂĽdet. Samtidig mĂĽ gĂĽrden bygges med tanke pĂĽ framtidens landbruk.
er at stien skal brukes av innbyggerne, men ogsü turister og andre besøkende som ønsker ü oppleve eldre kulturminner i omrüdet. Svenske bygdeutviklere pü besøk i Vegusdal var ogsü tilstede da stien formelt ble üpnet av banksjef og kommunens ordfører.
KURS OCH FĂ–RELĂ„SNINGER FĂ–R FĂ–RETAGARE
0N QSPTKFLUFU MZLLFT WJM EFU CJESB UJM OZF BSCFJETQMBTTFS J omrĂĽdet, som igjen kan bety at mange nye familier vil etablere seg i Salling, noe som igjen vil fĂĽ stor betydning for landsbyen. Det jobbes med flere turisttiltak rundt borgen. En rekke prosjekter i HBOH J PNSĂŒEFU NFE NFMMPN PH NJMMJPOFS J OZF NJEMFS av disse kommer fra kommunen, resten er eksterne midler. 6UWJLMJOHTBSCFJEFU J QSPTKFLUFU TU“UUFT BW -*4" QBSUOFS 4LJWF LPNNVOF
KULTURSTI PĂ… ENGESLAND
.FS FOO QFSTPOFS N“UUF GSBN EB EFO OZF LVMUVSTUJFO QĂŒ &OHFTland ble ĂĽpnet sommeren 2011. Lederen av kulturgruppa i Vegusdal Ve og Vel (VVV), Jens Vellene, orienterte om arbeidet med prosjektet og fortalte om kulturminnene som finnes langs stien. En lokal bank og kommunen fikk takk for pengestøtten som muliggjorde prosjektet, men den største innsatsen har kulturgruppa og frivillige lagt ned med et betydelig antall dugnadstimer for ĂĽ rydde stien, bygge bro og markere kulturminner langs stien. Kulturstien, som pĂĽ det lengste er 2 kilometer MBOH FS FO QBTTFMJH TUSFLOJOH ĂŒ HĂŒ GPS CĂŒEF TNĂŒ PH TUPSF .ĂŒMFU
%FO PLUPCFS BSSBOHFSBEFT -BIPMNT LPNNVO UWĂŒ GĂšSFMĂŠTOJOHBS J TJOB CZHEFS 5PNBT &SJLTTPO JOTQJSFSBEF HZNOBTJFFMFWFS QĂŒ 0TCFDLHZNOBTJFU UJMM BUU WBSB TUPMUB ĂšWFS TJO LVOTLBQ PDI BUU LPNNB GSĂŒO MBOETCZHEFO )BO CFSĂŠUUBEF PN BMMB TJOB VQQUĂŒH NĂšUFO NFE NĂŠOOJTLPS PDI HMFTCZHETQSPKFLU GSĂŒO 4VOETWBMMTUSBLUFO 6OEFS LWĂŠMMFO MZTTOBEF FUU UBM QFSTPOFS J ,OĂŠSFET CZHEFHĂŒSE QĂŒ 5PNBT &SJLTTPO PDI )FMĂ?O "OEFSTTPO TPN CFSĂŠUUBEF PN BUU BOWĂŠOEB TJO LVOTLBQ GĂšS VOJLU GĂšSFUBHBOEF QĂŒ MBOETCZHEFO PDI WJLUFO BW BUU NBSLOBETGĂšSB TJH TKĂŠMW PDI QSPEVLUFSOB PDI JOUF NJOTU BW BMMU BUU USP QĂŒ BUU BMMU ĂŠS NĂšKMJHU /ĂšKEB ĂŒIĂšSBSF GJDL FO IFM EFM BIB VQQMFWFMTFS NFE TJH IFN GSĂŒO EFO UBOLFWĂŠDLBOEF PDI USFWMJHB GĂšSFMĂŠTOJOHFO 7JOUFSFO BSSBOHFSBEF -BIPMNT LPNNVO GĂšSFMBTOJOHBS GĂšS GĂšSFUBHBSF i#MJ TZOMJH QĂŒ OĂŠUFUw 4PN GĂšSFUBHBSF ĂŠS EFU WJLUJHU BUU TZOBT PDI LPNNVOJDFSB QĂŒ OĂŠUFU ,VSTFU 6UWFDLMB EJUU MBOET CZHETGĂšSFUBH CMFW PDLTĂŒ BSSBOHFSBE %FMUJETGĂšSFUBHBSF IPCCZGĂšSFUBHBSF PDI EF TPN OZMJHFO TUBSUBU TJO WFSLTBNIFU FSCKVET BUU MĂŠSB TJH HSVOEFSOB J GĂšSFUBHBOEF HFOPN BUU HĂšSB FO FOLFM BGGĂŠSTQMBO NBSLOBETGĂšSJOHTQMBO PDI QSPEVLULBMLZMFS ,VSTFO HFS GĂšSFUBHBSFO TUJNVMBOT PDI WFSLUZH GĂšS BUU HĂŒ WJEBSF J TJUU GĂšSFUBHBOEF PDI NĂšUFO NFE BOESB GĂšSFUBHBSF
GRENSEĂ–VERSKRIDANDE KVINNLIGT NĂ„TVERK
FRA TRAKTORBYGD TIL INTERIĂ˜RBYGD
&UU GĂšSTUB TUVEJFCFTĂšL IBS MFUU UJMM GPSUTBUU FSGBSFOIFUTVUCZUF NFMMBO GĂšSFUBHTBNNB LWJOOPS GSĂŒO 4WFSJHF PDI /PSHF * NBK GJDL 6OOBSZE J )ZMUF LPNNVO PDI -*4" PSUFSOB J 'BMLFOCFSHT LPNNVO CFTĂšL BW FOHBHFSBEF LWJOOPS PDI NĂŠO GSĂŒO /PSHF TPN JOTQJSFSBEF och inspirerades av lokala verksamheter och projekt. Det var startTLPUUFU GĂšS FUU HSĂŠOTĂšWFSTLSJEBOEF OĂŠUWFSL BW GĂšSFUBHTBNNB LWJOOPS
I 2011 har to interiørbutikker ĂĽpnet i LISA-bygda HĂŚgeland i Vennesla. NĂŚringsetableringer er viktig for den lille bygda, som gjennom LISAprosjektet har satset sterkt pĂĽ bygdeutvikling de siste ĂĽrene. * GMFSF ĂŒS IBS IVO UFOLU QĂŒ ĂŒ TUBSUF FHFO CVUJLL (KFOOPN -*4"T kvinnegruppe pĂĽ HĂŚgeland fikk hun inspirasjon og guts til ĂĽ satse pĂĽ JOUFSJ“SCVUJLLFO 5JBT IKFSUFSPN QĂŒ )Â?HFMBOE
* KBOVBSJ CFTĂšLUF OPSTLB LWJOOPS ĂŒUFSJHFO 6OOBSZE GĂšS ĂšNTFTJEJH
- Jeg hadde aldri startet interiørbutikk her pü HÌgeland hvis ikke det
JOTQJSBUJPO PDI FUU ĂšLBU VUCZUF BW FSGBSFOIFUFS HĂŠMMBOEF MPLBMB QSPKFLU PDI MPLBMB BGGĂŠSTWFSLTBNIFUFS /ĂŠUWFSLFU GĂšSTUĂŠSLUFT PDI CMFW NFS GĂšSFUBHTJOSJLUBU %FU TPN JNQPOFSBEF NFTU QĂŒ OPSTLPSOB WBS att se hur mĂĽnga som lyckats med att starta upp verksamheter som CJJOUĂŠLUFS * BQSJM ĂŒLUF LWJOOPS GSĂŒO 6OOBSZE 'BMLFOCFSH PDI 7BSCFSH UJMM /PSHF QĂŒ NPUTWBSBOEF CFTĂšL UJMM )Â?HFMBOE
hadde vĂŚrt for dette prosjektet. Jeg har ikke fĂĽtt pengestøtte, men uvurderlig hjelp pĂĽ andre vis. Jeg fikk hjelp til etableringen av eget foretak og svar pĂĽ mange spørsmĂĽl i forbindelse med oppstarten, GPSUFMMFS JOOFIBWFSFO BW 5JBT IKFSUFSPN $BUISJOF .PTFJEKPSE .Ă MMFS Hun kikket pĂĽ lokaler i Kristiansand og i Vennesla, men endte med ĂĽ pusse opp et gammelt butikklokale i hjembygda HĂŚgeland. Vegg i vegg ligger bygdas bensinstasjon med stor trafikk fra riksvei 9, noe TPN PHTĂŒ MPLLFS NBOHF JOO J EFO MJMMF JOUFSJ“SCVUJLLFO 5JBT IKFSUFSPN ĂĽpnet i slutten av april 2011, og bygdefolket har tatt imot interiørbutikken med ĂĽpne armer:
NÆRINGSLIVET I VEKST PÅ EVJE
KONFERANSE OM NÆRINGSUTVIKLING I mars 2011 arrangerte LISA en egen konferanse med nĂŚringsutvikling og entreprenørskap som tema. Konferansen – som bestod av en faglig EFM PH FO TUVEJFUVS o GBOU TUFE QĂŒ ÂTUBE HĂŒSE J 7BSCFSH 4WFSJHF
En av Evje og Hornnes kommunes rolle som partner i LISA-prosjektet har vĂŚrt ĂĽ styrke nĂŚringsliv og Evje sentrum som handelssenter for innlandskommunene pĂĽ Agder, for hytteturister og gjennomreisende langs riksvei 9. Etter at en av landets største militĂŚrleir ble lagt ned i 2002, var mange i CZHEB SFEEF GPS GSBGMZUUJOH PH OFEHBOH J BOUBMM BSCFJETQMBTTFS 5BLLFU WÂ?SF en sterk satsning har bygda gjort spĂĽdommer til skamme, og opplever stor vekst i nĂŚringslivet, og den tidligere militĂŚrleiren er omgjort til nĂŚringspark. 'PS PTT FS EFU WJLUJH ĂŒ GĂŒ GSBN NVMJHIFUTCJMEFU GPS OÂ?SJOHFO QĂŒ &WKF synliggjøre omsetningstall og finne fram potensialet som ennĂĽ ikke FS VUOZUUFU GPSUFMMFS ,OVU ,KFUJM .“FO J &WKF VUWJLMJOH QSPTKFLUMFEFS GPS LISA i Evje og Hornnes kommune. .“FO IBS MBOH FSGBSJOH TPN OÂ?SJOHTVUWJLMFS PH USPS UJMUBL TPN LBO inspirere grundere og etablerere har vĂŚrt viktig i nĂŚringssatsningen i LISA. Kommunens rolle som tilrettelegger for etablering av ny nĂŚringsvirksomhet er ogsĂĽ viktig. "SUJTUFO *OHFS -JTF 4UVMJFO GSB &WKF IBS GĂŒUU SĂŒE PH TU“UUF GSB .“FO QĂŒ TJO vei mot ĂĽ gi ut plate. Smakebit fra dette samarbeidet vil bli vist under LISAs avslutningskonferanse i Varberg.
NĂ„RINGSLIVSFRUKOSTAR DRAR FULLA HUS I ULLARED!
'SVLPTU TQĂŠOOBOEF GĂšSFMĂŠTOJOH PDI NĂšKMJHIFU BUU USĂŠGGB BOESB GĂšSFUBHBSF QĂŒ PSUFO -*4" QSPKFLUFU FS NFEBSSBOHĂšS GĂšS OĂŠSJOHTMJWTGSVLPTUBS J 6MMBSFE 5SĂŠGGBSOB ĂŠS QPQVMĂŠSB WJE GĂšSTUB UJMMGĂŠMMFU EFMUPH IVOESB QFSTPOFS -PLBMB GĂšSFUBHBSF J 6MMBSFE IBS NĂšKMJHIFU BUU USĂŠGGBT ĂšWFS FO GSVLPTU GĂšS BUU CZUB JEĂ?FS PDI UB EFM BW BLUVFMMB ĂŠNOFO GĂšS CZHEFO PDI JOUF NJOTU LPNNVOFOT QMBOFS GĂšS PSUFSOBT VUWFDLMJOH VOEFS EF OĂŠSNBTUF ĂŒSFO %FU ĂŠS FUU TUPSU BOUBM PSHBOJTBUJPOFS PDI GĂšSFOJOHBS TPN HFNFOTBNU BSSBOHFSBS USĂŠGGBSOB 6UĂšWFS -*4" QSPKFLUFU TUĂŒS ĂŠWFO 'BMLFOCFSHT /ĂŠSJOHTSĂŒE (FLĂŒT 5FLOJL PDI ,PNQFUFOTDFOUSVN 'BMLFOCFSHT
/ĂŠSJOHTMJWT "# *OUFSSFH *7" &6 'BMLFOCFSHT 4QBSCBOL PDI 'ĂšSFUBHBSOB bakom satsningen. %FU ĂŠS WĂŠMEJHU LVM PDI WJLUJHU BUU TĂŒ NĂŒOHB ĂŠS NFE PDI TBNBSCFUBS 7J WJMM HĂšSB OĂŒHPU TPN GĂšSFUBHBSOB IBS OZUUB BW %FU IĂŠS CMJS FUU TĂŠUU GĂšS EFN BUU USĂŠGGBT PDI LBOTLF LBO EFU TĂŒ TNĂŒOJOHPN CJMEBT FUU OĂŠUWFSL NFMMBO GĂšSFUBHBSOB J JOMBOEFU TĂŠHFS *OHFS ,BSMTTPO MBOETCZHETVUWFDLMBSF GĂšS -*4" J 'BMLFOCFSH /ĂŠSJOHTMJWTGSVLPTUBSOB TLFS J (FLĂŒT LPOGFSFOTMPLBM
KRÆN VINDE KAN GI MANGE NYE ARBEIDSPLASSER
landbrugsbygninger. Nogle af de mange landbrugsbygninger der er blevet tilovers kan danne rammer om nye virksomheder eller aktiviteter og dermed medvirke til at skabe liv i landomrĂĽderne. Videnscenteret for landbrug, en af de danske LISA partnere, har i LISA projektet og i samarbejde med kommunerne arbejdet med at fremme innovativ brug af de tomme landbrugsbyggninger. - De overflødige landbrugsbygninger rummer et potentiale for udvikling J MBOEEJTUSJLUFSOF TPN IFMU OBUVSMJHU C“S VEOZUUFT 0H MBOECSVHFU TLBM naturligvis vĂŚre en aktiv og central medspiller i den proces, siger Jørgen Korning, landdistriktschef pĂĽ Videncentret for Landbrug. Norddjurs kommune har arrangert inspirasjons- og informasjonsmøter for ĂĽ høre om mulighedene til ĂĽ gjenbruge bygningsmassene til nye GPSNĂŒM 7JEFP GSB N“EFU FS MBHU VE QĂŒ -*4"T :PV5VCF LBOBM - De overflødige landbrug er vigtige fordi de hĂŚnger sammen med handel og omsĂŚtning i landbruget. Daglig nedlĂŚgges 10 landbrug i Danmark, og en sĂĽdan bygningsmasse bør der vĂŚre en plan for, sier Jens Peter Jellesen, direktør i Dansk Landbrugsformidling AS.
KrĂŚn Vinde er et lokalt initiativ for skabelse af rammerne for SĂŚrligt UJMSFUUFMBHU 6EEBOOFMTF 456 GPS VOHF NFE "%)% PH MJHFOEF EJBHOPTFS Ideen opstod i forbindelse med arbejdet det regionale modelprojekt J 4FMEF PNSĂŒEF J 4LJWF 'SFNUJEFOT -BOETCZ .PEFMQSPKFLUFU CFTUĂŒS BG flere elementer, hvoraf KrĂŚn Vinde var ĂŠn. Kommunen har aktivt hjulpet med etableringen, og har ladet projektet indgĂĽ i LISA projektet under arbejdspakke tre, som handler om erhvervsudvikling. Ditte Staun, som er projektleder for LISA projektet i Skive Kommune fortĂŚller: - LISA har givet os mulighed for at sĂŚtte flere ressourcer ind pĂĽ udvikling i landdistrikterne og har vĂŚret med til at sĂŚtte rammerne for arbejdet og givet nye perspektiver pĂĽ kommunens indsats i forhold til MBOEEJTUSJLUFSOF 0H QĂŒ EFU LPOLSFUF QMBO IBS ,SÂ?O 7JOEF HFOOFN studiebesøg indgĂĽet i den udveksling af viden, der er sket pĂĽ tvĂŚrs at kommuner og landegrĂŚnser i LISA-projektet. KrĂŚn Vinde blev godkendt af Skive kommunes socialafdeling i april 2012. Les saken pĂĽ vĂĽre nettsider for mer informasjon om prosjektet.
GENANVENDELSE AF GAMLE LANDBRUGSBYGNINGER
FICK DRAGHJĂ„LP AV LISA 5BOLBSOB QĂŒ BUU TUBSUB FO GĂšSFUBHBSGĂšSFOJOH IBS GVOOJUT MĂŠOHF IPT OĂŒHSB BW FMETKĂŠMBSOB J )JTIVMU -BIPMNT LPNNVO .FE ESBHIKĂŠMQ BW -*4" IBS QMBOFSOB ĂŠOUMJHFO GĂšSWBOEMBUT UJMM WFSLMJHIFU 7J UZDLFS BUU EFU CFIĂšWT FUU CSB LPOUBLUOĂŠU J CZO EFU HFS PTT TUĂšSSF NĂšKMJHIFUFS BUU QĂŒWFSLB NZOEJHIFUFS UJMM FYFNQFM MĂŠOTTUZSFMTFO PDI -BIPMNT LPNNVO TĂŠHFS +FBOFUUF "IMNBO ĂŠHBSF BW *$" /ĂŠSB J )JTIVMU PDI PSEGĂšSBOEF J EFO OZCJMEBEF GĂšSFUBHBSGĂšSFOJOHFO )JTIVMU CFMĂŠHFU ESZHU UWĂŒ NJM TZEWĂŠTU PN -BIPMN ĂŠS FO PSU NFE ESZHU BLUJWB GĂšSFUBH o PDI EĂŒ ĂŠS JOUF KPSECSVLTSFMBUFSBEF GĂšSFUBH JOSĂŠLOBEF 6OEFS ĂŒUNJOTUPOF FUU QBS ĂŒST UJE IBS OĂŒHSB BW GĂšSFUBHBSOB QSBUBU PN BUU HĂšSB HFNFOTBN TBL HFOPN BUU TUBSUB FO GĂšSFUBHBSGĂšSFOJOH * OPWFNCFS IĂšMM GĂšSFOJOHFO TJUU GĂšSTUB TUZSFMTFNĂšUF EĂŒ GĂšSFOJOHFOT DJSLB NFEMFNNBS CMBOE BOOBU WBMEF TUZSFMTF /ĂŠTUB TUFH CMJS BUU TLJDLB VU ZUUFSMJHBSF JOCKVEOJOHBS UJMM GĂšSFUBHBSF som inte redan hakat pĂĽ. Vi har mĂĽnga gemensamma funderingar. 5JMM FYFNQFM ĂŠS EFU TWĂŒSU BUU IJUUB UJMM EF PMJLB GĂšSFUBHFO EFU TLVMMF CFIĂšWBT LBSUPS PDI JOGPSNBUJPOTUBWMPS TĂŠHFS +FBOFUUF "IMNBO Var kommer dĂĽ LISA in i bilden? %JTLVTTJPOFSOB PN BUU TUBSUB EFO IĂŠS GĂšSFOJOHFO IBEF QĂŒHĂŒUU FUU UBH /ĂŠS WJ GJDL -*4" UJMM LPNNVOFO JOTĂŒH WJ TOBSU BUU WJ LVOEF GĂŒ IKĂŠMQ BUU TQJOOB WJEBSF QĂŒ WĂŒSB JEĂ?FS .FE QSPKFLUFU IBS WJ GĂŒUU IKĂŠMQ UJMM FYFNQFM NFE BUU MJTUB GĂšSFUBH PDI HĂšSB VUTLJDL 7J IBS PDLTĂŒ GĂŒUU TUĂšE PDI IKĂŠMQ NFE BUU TBNNBOGĂšSB PDI HĂšSB TUBEHBS UJMM TUZSFMTFO
'PS ĂŒS TJEFO WBS EFS MBOECSVH J %BONBSL * EBH FS EFS PH EFU WFOUFT BU UBMMFU WJM CMJWF ZEFSMJHFSF SFEVDFSFU J ĂŒSFOF som kommer. Det danske landskab er i øgende grad prĂŚget af tomme
LISAs landsbygdsutvecklare i Laholm, Reino Jacobsson, ser positivt pĂĽ initiativet. %FU ĂŠS QSFDJT TĂŒEBOU IĂŠS WJ WJMM TLB TLF QĂŒ PSUFSOB "UU NBO NPCJMJTFSBS samverkar och blir starkare tillsammans, till exempel genom att man CJMEBS FO GĂšSFUBHBSGĂšSFOJOH TĂŠHFS IBO
EUROPEISKA UNIONEN Europeiska regionala utvecklingsfonden
SIS AKKLI G I PRDSU RSKVIN FOSPE NG TVI KTI PĂ… LANDSBYG
TEORETISKE PER
KTET LISA I INTERREG PROSJE
kshank, r Normann, Jørn Cruic Mikael Jonasson, Roge er ela Vasstrøm og Per Fisch Hans Kjetil Lysgaard, Mika
LANDSBYGDSUTVECKLING I SKANDINAVIEN
tad HÜgskolan i Halms samhälle Sektionen fÜr hälsa och Wigforssgruppen
LISA prosjektet har hatt en integrert forskningsdimensjon i sitt arbeid med landsbygdutvikling. Seks forskere fra tre forskningsinstitusjoner 6OJWFSTJUFUFU J "HEFS "HEFSGPSTLOJOH )ÚHTLPMBO J )BMNTUBE PH 7*" 6OJWFSTJUZ $PMMFHF J ¯SIVT IBS W�SU QBSUOFSF J QSPTKFLUFU %F IBS deltatt pü prosjektets partnerskapsmøter, og pü regionalt plan hatt dialog med de respektive regionale partnere.
FORSKNINGSRAPPORT - FORSKING I PRAKSIS 'PSTLFSOF IBS VUBSCFJEFU FO SBQQPSU w5FPSFUJTLF QFSTQFLUJW QĂŒ -BOETCZHETVUWJLMJOH J *OUFSSFH QSPTKFLUFU -*4"w 'PSNĂŒMFU NFE EFOOF rapporten er ĂĽ oppsummere forskningsperspektivene og videre formidle diskusjonene i skjĂŚringspunktet mellom forskning og praksis som utviklet seg under dialogseminarene som har vĂŚrt gjennomført. Rapporten ferdigstilles til sluttkonferansen og vil ogsĂĽ vĂŚre tilgjengelig i digitalt format pĂĽ vĂĽre nettsider etter konferansen.
STEDSANALYSER OG STEDSIDENTITETER 1FS 'JTDIFS GSB 7*" 6OJWFSTJUZ $PMMFHF EBOTL GPSTLOJOHTQBSUOFS J LISA, har analyseret nutidige stedsidentiteter i landsbyerne Roslev og -JINF %BONBSL PH 6MMBSFE PH ,OÊSFE 4WFSJHF )WJMLF GPSU�MMJOHFS konstruerer befolkningen om det sted de bor, hvordan bruges fortÌllingerne dagligdagen, hvilke kollektive identiteter tillÌgges stedet, og hvorfor er det i det hele taget meningsfyldt at udarbejde stedsanalyser? Det er nogle af de spørgsmül, som analysen forsøger at give et svar pü. At udarbejde stedsanalyse synes at vÌre en forudsÌtning for enhver større satsning af et steds udvikling. Denne form for analyse er en anden tilgang end den mere traditionelle fysiske planlÌgningsanalyse. Stedsanalysen vil kunne kortlÌgge forskellige fortÌllinger og
FORSKNING deres indbyrdes relationer og kan vĂŚre et vigtigt redskab til at fĂĽ nye perspektiver og potentialer frem pĂĽ stedet. Stedet er ikke endeligt defineret pĂĽ forhĂĽnd, men bliver det igenOFN CPSHFSOFT QFSTPOMJHF GPSUÂ?MMJOHFS (FOOFN GPSUÂ?MMJOHFS TLBCFT meninger og betydninger, som siger noget om borgenes opfattelse af stedet og af de kollektive identiteter, de føler sig som en del af. Der kan vĂŚre mange opfattelser af stedet og af, hvad der betyder noget for borgerne. Anvendelsen af begrebet sted, i stedet anvendelsen af begrebet lokalsamfund, ligger op til en mere rummelig forstĂĽelse af, hvad et sted er. Det gĂŚlder bĂĽde den fysiske forstĂĽelse og ogsĂĽ den mentale forstĂĽelse. 5JMHBOHF UJM BOBMZTFO SVNNFS FMFNFOUFS BG IJTUPSJTL PH FUOPHSBGJTL NFUPEFO .BUFSJBMFU CFTUĂŒS BG LWBMJUBUJWF JOUFSWJFXT PCTFSWBUJPOFS feltarbejde, tolkninger af interaktive materialer, samt skriftlige fremstilMJOHFS "MU TBNNFO FS EFU wMÂ?TUw NFE IFOCMJL QĂŒ BU BGEÂ?LLF GPSUÂ?MMJOHFS om stedet. Ikke bare de umiddelbare fortĂŚllinger, men ogsĂĽ dem som WJ JLLF wTFSw FMMFS wI“SFSw Stedsanalysen kan meget, alt efter hvilken sammenhĂŚng den ønskes anvendt i. Den kan bidrage til at definere forskellige opfattelser af steder og attraktivitet, den kan identificere kulturbĂŚrende gruppe, den kan fĂĽ fortĂŚllinger frem fra dem, der normalt ikke bliver hørt, den kan identificere kollektive identiteter. Stedsanalysen kan bidrage til at skabe dialog pĂĽ tvĂŚrs af grupper og til at styrke demokratiske VEWJLMJOHTQSPDFTTFS 0H JLLF NJOETU LBO EFO TLBCF OZF GPSNFS GPS BLUJWJUFUFS 'PSNĂŒMFU NFE BOBMZTFO FS JLLF BU QSÂ?TFOUFSF FO TBNMFU dominerende fortĂŚlling, men derimod ogsĂĽ at give plads til modfortĂŚllinger.
Stedsanalysen bestür af følgende elementer, som alle er med til at konstruere fortÌllingerne - sociologiske - kulturelle - historiske - psykologiske - geografiske - fysiske De kollektive erindringer og fortÌllinger er ikke statiske, men er J LPOTUBOU GPSBOESJOH 0QGBUUFMTFSOF BG TUFEFU �OESFS TJH M“CFOEF I en stedsanalyse er det vigtig at se pü, hvordan omverden ser pü stedet og sammenligner dette billede med indbyggernes forstüelse af deres egen identitet. Ligeledes er det vigtigt at se pü samspillet mellem omverdenen, som indbyggerne definerer den, og sü stedet egene dynamikker. "OBMZTFO FS HFOOFNG“SU J GJSF MBOETCZFS 6EPWFS TFMWF BOBMZTF resultaterne kommer rapporten til at indeholde en vÌrktøjskasse, som kan bruges i forbindelse med Kildematerialet er tre skriftlige fremstillinger og et dialogmøde. Del resultater af analysen prÌsenteres ved slutkonferencen i Varberg 9. maj.
ENGASJEMENT FOR BYGDEUTVIKLING OG BYGDEUTVIKLING SOM NETTVERKSBYGGING #ZHEFVUWJLMJOH FS FO MBOHTJLUJH QSPTFTT NFE CĂŒEF HFPHSBGJTLF “LPOPmiske og sosiokulturelle perspektiver som i mer eller mindre grad er pĂĽvirkelige. Hvorfor lykkes noen steder bedre enn andre med sine bygdeutviklingsprosjekter, selv om de i utgangspunktet har samme type utfordringer? Hvordan kan organiseringen av bygdeutviklingsprosjekter bidra til ĂĽ skape sosial kapital i prosjektet og dermed øke prosjektets kontinuitet ogsĂĽ etter at det formelle prosjektet er avsluttet? - Det har vĂŚrt interessant ĂĽ vĂŚre forsker i LISA-prosjektet og se hvor mye lĂŚring det har vĂŚrt for alle partnere om temaet landsbygdsVUWJLMJOH 0HTĂŒ WJ GPSTLFSF IBS GĂŒUU VUWJEFU WĂŒS IPSJTPOU J GPSIPME UJM IWB MBOETCZHETVUWJLMJOH FS PH LBO WÂ?SF %FU GPSUFMMFS .JLBFMB 7BTTUS“N som er en av forskerne som har fulgt LISA-prosjektet gjennom tre ĂĽr, spesielt knyttet opp til norske LISA-partnere. - Vi er imponert over hvor mange mennesker LISAs arbeidsgruppe J /PSHF IBS LMBSU ĂŒ NPCJMJTFSF J TUFETVUWJLMJOHFO 0GUF FS EFU FO TUPS utfordring ĂĽ fĂĽ folk til ĂĽ komme, hvilket ogsĂĽ er et kjent fenomen i CZHEFVUWJLMJOHTGPSTLOJOH .FO J EF OPSTLF -*4" CZHEFOF IBS EF lokale prosjektlederne gjort en god jobb i ĂĽ legge ĂĽpne rammer for mobiliseringen og folkemøtene, slik at folk har synes det har vĂŚrt meningsfullt ĂĽ bidra, sier Vasstrøm.
Nettverksundersøkelse LISA-gruppa i Norge, bestüende av prosjektlederne fra de fire kommunepartnerne, har vÌrt helt sentral i alle de fire LISA-bygdene. %FU WJTFS FO OFUUWFSLTVOEFST“LFMTF TPN .JLBFMB 7BTTUS“N PH 3PHFS /PSNBOO IBS HKFOOPNG“SU GPS "HEFSGPSTLOJOH 6OJWFSTJUFUFU J "HEFS Enkelte innbyggere i bygdene har fungert som katalysatorer for
bygdeutviklingsarbeidet, og dette har igjen vĂŚrt viktig for ĂĽ øke mobiliTFSJOHFO PH EFMUBLFMTFO J CZHEFOF 6OEFST“LFMTFO WJTFS PHTĂŒ BU mobiliseringen i Norge har vĂŚrt veldig bra, mange folkemøter med stort oppmøte, flere etablerte arbeidsgrupper og generelt stort engasjement i bygdene. I stedsutviklingsprosessene i Norge har det vĂŚrt leid inn eksterne ressurser i arbeidet, blant annet prosessveileder og landskapsarkitekt. (KFOOPN -*4" IBS CZHEFOF GĂŒUU UJMHBOH QĂŒ SFTTVSTFS o CĂŒEF LPNQF tanse, eksterne samarbeidspartnere og økonomiske midler – som de ellers ikke ville hatt tilgang til. - Det har vist seg at de eksterne kreftene har vĂŚrt viktig i de minste bygdene, men vi ser ogsĂĽ at det er viktig med en lokal motvekt – den sosiale kapitalen i bygdene bør vĂŚre sĂĽ sterk at innbyggerne ikke blir overkjørt av eksterne krefters ideer og perspektiver. Det er derfor viktig at det bygges nye eller mobiliseres eksisterende nettverk i bygda, som for eksempel bygderĂĽd, til ĂĽ ta imot de ressurser som bygda fĂĽr tilgang til gjennom et slikt bygdeutviklingsprosjekt som LISA, forteller Vasstrøm.
KOMPETENSGRUPP I FAGERED – ETT KREATIVT PROCESSINRIKTAT VERKTYG FĂ–R LANDSBYGDSUTVECKLING 3BQQPSUFO ĂŠS HKPSE BW .JLBFM +POBTTPO QSPKFLUMFEBSF GĂšS -*4" QBSUOFS )ĂšHTLPMBO J )BMNTUBE Problemet med att skapa ett attraktivt boende QĂŒ MBOETCZHEFO ĂŠS WĂŠM LĂŠOU PDI PNEFCBUUFSBU J 4WFSJHF )ĂšHU VQQTLSVWBEF GĂšSWĂŠOUOJOHBS QĂŒ BWLBTUOJOH GSĂŒO GBTUJHIFUTĂŠHBSF MĂŒH SJTLWJMMJHIFU hos banker och utlĂĽningsinstitut och en mĂĽnga gĂĽnger problematisk JOGSBTUSVLUVSTJUVBUJPO HĂšS EFU TWĂŒSU GĂšS NĂŠOOJTLPS BUU TLBQB TJUU BUUSBLUJWB boende pĂĽ landsbygden. 'ĂšS BUU IJUUB MĂšTOJOHBS QĂŒ QSPCMFNFU NFE BUU IĂšKB BUUSBLUJWJUFUFO J MBOETCZHEFO VUJGSĂŒO CPFOEFU BOWĂŠOEFT FO LPNQFUFOTHSVQQ J QSPKFLUFU -*4" "SCFUFU NFE LPNQFUFOTHSVQQFO TUBSUBEF J TBNCBOE NFE FUU NĂšUF J CZHEFHĂŒSEFO J 'BHFSFE IĂšTUFO ,PNQFUFOTHSVQQFO CFTUPE BMMUTĂŒ BW FO LĂŠSOHSVQQ BW CPFOEF GSĂŒO 'BHFSFE TPN FOHBHFSBU TJH J GSĂŒHBO PN OZ CFCZHHFMTF J 'BHFSFE 5JMM EFOOB HSVQQ LOĂšUT FO SBE FYQFSUFS QĂŒ PNSĂŒEFU LSJOH CPFOEF
Kompetensgruppens resultat Det gĂĽr att dela upp resultatet frĂĽn arbetet med kompetensgruppen J 'BHFSFE J UWĂŒ EFMBS 4FUU GSĂŒO EFU UĂŠOLUB NĂŒMFU BUU LPNQFUFOTHSVQQFO TLVMMF MFEB GSBN UJMM BUU EFU CZHHEFT IVT J 'BHFSFE TĂŒ IBS EFU JOUF MZDLBUT '"#0 TPN WBS FO BLUĂšS J LPNQFUFOTHSVQQFO UJMMJLB FO WJLUJH BLUĂšS TPN CPFOEFHSVQQFO J 'BHFSFE WJMMF QĂŒWFSLB BUU CZHHB IZSFTMĂŠHFOIFUFS IBS ĂŒUFSHĂŒUU UJMM JOTUĂŠMMOJOHFO EF IBEF JOOBO LPNQFUFOTHSVQQTNĂšUFU #ZCPSOB TKĂŠMWB IĂŠWEBS BUU CPTUBETCPMBHFU ĂŠS TUZSU BW WJOTUJOUSFTTF PDI JOUF ĂŠS JOUSFTTFSBEF BW BUU SJTLFSB LBQJUBM 4FUU VS FUU HFOFSFMMU NFUPEQFSTQFLUJW NFOBS .JLBFM +POBTTPO BUU NFUPEFO ĂŠS NĂšKMJH BUU WJEBSF VUWFDLMB PDI BOWĂŠOEB J FUU TZTUFNBUJTLU GĂšSĂŠOESJOHTBSCFUF JOUF CBSB JOPN MBOETCZHETVUWFDLMJOH VUBO ĂŠWFO JOPN BMM UZQ BW GĂšSĂŠOESJOHTBSCFUF TPN JOOFCĂŠS GĂšSĂŠOESBEF BUUJUZEFS PDI WĂŠSEFSJOHBS "SCFUFU NFE LPNQFUFOTHSVQQFO J 'BHFSFE WJTBS BUU EFU ĂŠS NĂšKMJHU BUU NFE TNĂŒ NFO WFSLTBNNB QSPDFTTNFEFM ĂŒTUBELPNNB GĂšSĂŠOESJOHBS J NĂŠOOJTLPST JOTUĂŠMMOJOH PDI BUU EF HFOFSFSBS EFOOB GĂšSĂŠOESJOH QĂŒ FHFO IBOE
LISA-prosjektet har stor betydning i at lokalbefolkningen er engasjert i utviklingen å løfte frem bygda og se hvilke kvaliteter og ikke minst muligheter vi har å bygge fremtiden på. ¯ LVOOF UJMCZ FO HPE QMBTT Ì W SF GPS EF som allerede bor her samt at det er attraktivt for nye bosettere. Kristen Rosåsen, bygdeutvikler og kjøpmann på Herefoss (Birkenes)
Vi er sĂĽ heldige at vi gjennom LISA har fĂĽtt jobbe i en flott prosess for ĂĽ utvikle bygda vĂĽr. #ZHEFVUWJLMJOH FS TQFOOFOEF NFO PHTĂŒ krevende. Da har LISA vĂŚrt en god medspiller. Vi takker LISA for at vi fikk muligheten til ĂĽ bli med pĂĽ dette skandinaviske samarbeidet. 6UWFLTMJOHFO IBS WÂ?SU OZUUJH MÂ?SFSJL PH ideskapende for arbeidet vĂĽrt pĂĽ Engesland. Eva Retterholt, leder for arbeidsgruppa Neste skritt pĂĽ Engesland (Birkenes)
'ĂšSFOJOHFO ,SFBUJWB #PMNFOCZHEFO LWJOOMJHU OĂŠUWFSL ESJWT JEFFMMU PDI IBS HFOPN -*4" IBGU NĂšKMJHIFU BUU CĂŒEF BSSBOHFSB LPNQFUFOTVUWFDLMBOEF LVST PDI NJOHFMLWĂŠMM GĂšS OZSFLSZUFSJOH TBNU EFMUB J TUVEJFCFTĂšL frĂĽn och till Norge. /ĂŒHPU TPN JOUF WBSJU MJLB FOLFMU HFOPNGĂšSCBSU VUBO FLPOPNJTLU TUĂšE GSĂŒO -*4" ÂOUMJHFO CJESBHNFEFM VUJGSĂŒO iVOEFSJGSĂŒOQFSTQFLUJWw UJMM EF FMETKĂŠMBS TPN LĂŠNQBS QĂŒ JEFFMM CBTJT Anna StrĂśm, ordfĂśrande i fĂśreningen (Hylte)
GRENSEOVERSKRIDENDE SAMARBEID Studieturer for frivillige bygdeutviklere Det siste ĂĽret har LISA-prosjektet arrangert en rekke studieturer for ideelle krefter/frivillige pĂĽ bygdene. Dette har vĂŚrt helt sentralt i arbeidet med grenseoverskridende lĂŚrende, og deltakerne har gitt tydelig uttrykk for at turene har gitt stor motivasjon til videre innsats i egen bygd, ideer til nye tiltak og et viktig nettverk som mange kommer til ĂĽ vedlikeholde over landegrensene ogsĂĽ etter prosjektet er over.
t .FS ĂŠO 160 CZHEFNĂšUF t .FS ĂŠO 3300 CFTĂšLBSF QĂŒ CZHEFNĂšUFO WBSBW 1/3 kvinnor t .JOTU 500 GĂšSFUBHBSF NFE J BLUJWJUFUFS t .FS ĂŠO 10 HSĂŠOTĂšWFSTLSJEBOEF TUVEJFSFTPS GĂšS QSPKFLUEFMUBHBSF t .FS ĂŠO 300 SĂŒEHJWOJOHTUJNNBS UJMM GĂšSFUBHBSF t .FS ĂŠO 90 CFWBSBEF BSCFUTUJMMGĂŠMMF t ½WFS 600 EFMUBHBSF J HSĂŠOTĂšWFSTLSJEBOEF BLUJWJUFUFS
OVERSIKT STUDIETURER: SVERIGE MAI 2011: Bygdeutviklere fra Birkenes, Vennesla og Songdalen besøker LISA-bygdene i Falkenberg og Hylte kommune NORGE JUNI 2011: Bygdeutviklere fra Falkenberg og Varberg besøker Birkenes og Vennesla NORGE SEPTEMBER 2011: Bygdeutviklere fra Falkenberg og Varberg besøker Birkenes DANMARK SEPTEMBER/OKTOBER 2011: Norske og svenske bygdeutviklere besøker Skive SVERIGE JANUAR 2012: Kvinnenettverk fra Vennesla besøker Hylte NORGE APRIL 2012: Kvinnenettverk med foretakere fra Hylte, Falkenberg og Varberg besøker Vennesla NORGE APRIL 2012: Sagbruksreise – nÌringsdrivende fra Falkenberg, Hylte og Varberg besøker sagbruk i Evje og Hornnes og Birkenes
VITAMININNSPRĂ˜YTING I BYGDEUTVIKLINGEN - Dette var en real vitamininnsprøyting for vĂĽrt bygdearbeid pĂĽ HĂŚgeland. NĂĽ drar vi hjem med ny inspirasjon og nytt pĂĽgangsmot, sier 5SZHWF 'SJWPMM MFEFS GPS CZHEFSĂŒEFU QĂŒ )Â?HFMBOE Sammen med 26 andre ildsjeler fra de norske LISA-bygdene deltok han i mai 2011 pĂĽ erfaringsseminar og studietur hos de svenske LISA-partnerne. I helgens program inngikk studiebesøk i flere bygder J 'BMLFOCFSH PH )ZMUF FSGBSJOHTVUWFLTMJOH PH HSVQQFBSCFJE .“UFU var en milepĂŚl i forhold til det grenseoverskridende arbeidet som er viktig i prosjektet. %FU IBS WÂ?SU FO GBOUBTUJTL IFMH o KĂŠUUFSPMJHU PH KFH LKFOOFS EFU IBS betydd mye for bygdefolket ĂĽ treffe andre. Kontakten er etablert – PH EFUUF MFHHFS HSVOO GPS GMFSF FSGBSJOHTVUCZUUFS 'MFSF IBS BMMFSFEF pĂĽ eget initiativ invitert hverandre pĂĽ besøk, forteller Inger Karlsson TPN FS QSPTKFLUMFEFS GPS -*4" J 'BMLFOCFSH LPNNVOF PH FO BW EF ansvarlige for helgeturen. Sammen med Lena Hagman i Hylte kommune hadde hun satt sammen et omfattende program gjennom helga 20. - 22. mai. +FH USPS EFUUF IBS WÂ?SU FU CSB G“STUF TUFH #ZHEFGPMLFU FS OĂŒ J EJSFLUF LPOUBLU PH EFOOF IFMHFO FS UJM GPS CZHEFGPMLFU '“STU OĂŒ CFHZOOFS EFU virkelige grenseoverskridende bygdearbeidet og samarbeidet over grensene, forteller Hagman. PĂĽ LISAs hjemmeside kan du se bilder og lese kommentarer fra dem som deltok pĂĽ studieturen.
STUDIETUR TIL BYGDEUTVIKLERE I SKIVE En vellykket inspirasjonsreise for turistforetakere og lokale drivkrefter. Slik oppsummeres studieturen LISA arrangerte til Danmark en helg i oktober 2011. En rekke svensker og nordmenn besøkte Danmark for ĂĽ se pĂĽ hva som gjøres i bygdeutviklingsarbeidet i Skive kommune. #JMEFS GSB TUVEJFUVSFO GJOOFS EV QĂŒ -*4"T GBDFCPPLTJEF PH LPNNFOUBSFS GSB EFMUBLFSF WJTFS BU EFU IBS WÂ?SU FO WFMMZLLFU UVS i,BOPOSFTB ,VM NFE MBOETCZHETVUWFDLMJOH w PH i'BOUBTUJTLB NĂŠOOJTLPS QĂŒ FO GBOUBTUJTL SFTB w
KONFERANSER I PROSJEKTET Det har vÌrt gjennomført fem konferanser i løpet av prosjektperioden. OKTOBER 2009: Startkonferanse (Grenaa, Danmark) APRIL 2010: Konferanse om lokale utviklingsplaner for bygdeutviklere (Evje, Norge) MARS 2011: Konferanse om nÌringsutvikling for smü entreprenører og livsstilsforetak (Varberg, Sverige) JANUAR 2012: Konferanse om framtidens bygdeturist (Laholm, Sverige) MAI 2012: Avslutningskonferanse med presentasjon av resultater (Varberg, Sverige)
PARTNERMĂ˜TER I PROSJEKTET Det har vĂŚrt gjennomført en rekke partnermøter for prosjektgruppen i LISA. SEPTEMBER 2009: Partnermøte (Kristiansand, Norge) OKTOBER 2009: Partnermøte (Grenaa, Danmark) JANUAR 2010: Partnermøte (Skive, Danmark) APRIL 2010: Partnermøte (Evje, Norge) OKTOBER 2010: Partnermøte (Laholm, Sverige) MARS 2011: Partnermøte (Varberg, Sverige) SEPTEMBER 2011: Partnermøte (Kristiansand, Norge)
I tillegg er det gjennomført flere grenseoverskridende møter i de forskjellige arbeidsgruppene om besøksnÌring, nÌringsutvikling og stedsutvikling. Internt i hvert land har det ogsü vÌrt gjennomført jevnlige prosjektmøter. Prosjektets styringsgruppe med en representant fra hvert land har ogsü vÌrt samlet til jevnlige møter gjennom prosjektet.
JANUAR 2012: Partnermøte (Laholm, Sverige) MAI 2012: Partnermøte (Varberg, Sverige)
SMĂ… HISTORIER FRĂ…N LISA-BYGDERNA HER ER ET LITE UTVALG AV AKTIVITETER I LISA BYGDENE GJENNOM TRE Ă…R. MER INFORMASJON OM DISSE SAKENE OG ANDRE FINNER DU PĂ… LISAS HJEMMESIDER.
LISA SETTER SPOR I BYGDENE
SKOLAN Ă„R DET BĂ„STA MED TORUP
4PNNFSFO BSSBOHFSUF "HEFSGPSTLOJOH 6OJWFSTJUFUFU J "HEFS FU dialogseminar for norske partnere. Rapporten fra seminaret viser at LISAprosjektet setter spor ute i bygdene, som et resultat av flere mobiliseringsaktiviteter, folkemøter, prosjektmøter og samlinger av ulikt slag.
o %FU CĂŠTUB NFE 5PSVQ ĂŠS TLPMBO EĂŠSGĂšS BUU NBO GĂŒS MĂŠSB TJH NĂŒOHB TBLFS USĂŠGGB LPNQJTBS PDI TĂŒ IBS WJ FO CSB MĂŠSBSF TĂŠHFS 4JDJMJF ĂŒS 'ĂšSTUB EBHFO FGUFS KVMMPWFU GJDL TLPMCBSOFO J ĂŒL NFE CJME PDI UFYU CFSĂŠUUB PN WBE EF UZDLFS ĂŠS EFU CĂŠTUB NFE 5PSVQ
Diskusjonene blant gruppene pĂĽ dialogseminaret viste at man har relativt store forventninger til de endringer prosjekt av denne type kan bidra til. Et konkret resultat som ble trukket frem sĂĽ langt er at bygderĂĽdene er blitt revitalisert som et resultat av prosjektet, noe som gir regionale aktører PH LPNNVOFS FU IFMU BOOFU wNPUUBLTBQQBSBUw GPS EJTLVTKPO TQ“STNĂŒM PH andre henvendelser enn hva man tidligere hadde.
5PSVQ ĂŠS FO BW EF VUWBMEB PSUFSOB J )ZMUF LPNNVO TPN CFSĂšST BW -*4" QSPKFLUFU &MFWFSOB UJMMCSJOHBEF FO GĂšSNJEEBH UJMM BUU SJUB PDI TLSJWB PN EFU CĂŠTUB NFE TJO CZHE 4LPMBO WBS EFGJOJUJWU J UPQQ UJMMTBNNBOT NFE OBUVSFO EĂŒ NĂŒOHB BW CBSOFO GĂšSFESPH BUU WBSB VUF PDI MFLB 4LJECBDLFO WBS OBUVSMJHUWJT PDLTĂŒ QPQVMĂŠS TĂŒ IĂŠS J WJOUFSUJEFS PDI CBSOFO VQQTLBUUBS BUU EFU GJOOT TĂŒ NĂŒOHB NĂšKMJHIFUFS UJMM TQPSU JESPUUTBLUJWJUFUFS J 5PSVQ
ÆBLEBYEN RĂ˜DDING
Ett femtontal personer medverkade i promenaden och bidrog till listan NFE NĂŒOHB PDI CSB JEĂ?FS QĂŒ IVS NJMKĂšO TLVMMF LVOOB CMJ NFS BUUSBLUJW GĂšS CFTĂšLBSF
FOLKEFEST FOR LISA NORGE
Landsbyen Rødding har indgüet i LISA projekte pü tvÌrs af alle arbejdspakkerne. Arbejdet med mobilisering og attraktiv bosÌtning, erhvervsudvikling og turisme er knyttet tÌt sammen. I arbejdspakke 1 og 2 har der vÌret fokus pü at fortsÌtte betrÌbelserne pü ten øget tilflytning. Rødding er et eksempel pü, at en udvikling over en periode pü godt 10 ür er vendt fra fraflyning til netto-tilflytning. Noget der ogsü har haft betydening for BU MBOETCZFO FS CMFWFU UJMEFMU QSJTFO TPN ¯SFUT -BOETCZ J 3FHJPO .JEUKZMMBOE ,S�GUFSOF J MBOECZFO FS TBNMFU VOEFS OFUW�SLFU i3“EEJOH w 'PSNBOE FS 'JOO % "OEFSTFO )BO TJHFS i4PN FU MFE J -*4" BSCFKEFU NFE CPT�UOJOH CMFW WJ LPOUBLUFU BG BGEFMJOHFO
I august 2009 ble det invitert til folkefest pĂĽ HĂŚgeland for ĂĽ markere PQQTUBSUFO BW -*4" 'MFSF IVOESF N“UUF GSFN QĂŒ GFTUFO IWPS MPLBMF BSUJTUFS PH FOHBTKFSUF CZHEFGPML TUPE J GPLVT 7FOOFTMBT PSEG“SFS 5PSIJME #SBOTEBM som selv bor pĂĽ HĂŚgeland, synes det var stas ĂĽ feire LISA-ĂĽpningen i FHFO IKFNCZHE 'SB 4WFSJHF LPN SFHJPOEJSFLU“S GSB QSPTKFLUFUT MFBE QBSUOFS 3FHJPO )BMMBOE #JSHJUUB )FEFSTUFEU 'ZMLFTPSEG“SFS J 7FTU "HEFS 5IPSF 8FTUFSNPFO PH GZMLFTWBSBPSEG“SFS J "VTU "HEFS 0EEWBS 4LBJBB TBNNFO
for by- og landsbyudvikling i 2009. De spurgte, om Rødding 2020 var interesseret i at vĂŚre med til at lave en strategi for at fĂĽ flere tilflyttere til omSĂŒEFU %FU WBS WJ PH IBS OZEU HPEU BG TBNBSCFKEFU PH WJEFOEFMJOH J QSPKFLUFUw
NFE PSEG“SFSOF PH SĂŒENFOO GSB EF GJSF -*4" LPNNVOFOF #JSLFOFT &WKF og Hornnes, Songdalen og Vennesla, bidro ogsĂĽ til ĂĽ gi arrangementet en offisiell ramme.
12 ARBEIDSGRUPPER MED FRIVILLIGE I NORSKE LISA-BYGDER
Pü programmet stod offisielle taler og underholdningsinnslag fra lokale artister. Elgsuppe fra Røyland gürd og lapper og vafler fra HÌgeland helselag mettet deltakerne pü arrangementet.
STĂ…R SAMMEN FOR UTVIKLING
(KFOOPN NPCJMJTFSJOH GPS TUFETVUWJLMJOH J -*4" /PSHF IBS TWÂ?SU NBOHF innbyggere i LISA-bygdene møtt opp til folkemøter og engasjert seg i utviklingen av egen bygd. I etterkant av mobiliseringsprosessen er det etablert 12 arbeidsgrupper under bygderĂĽdene som jobber med utvikling med ulike UFNB 1ĂŒ )FSFGPTT FS )FSFGPTT #ZHEFVUWJLMJOH PWFSPSEOFU HSVQQF GPS EF GFN arbeidsgruppene samferdsel, it, sentrum, Herefossens brus og grendelaget. PĂĽ Engesland er Vegusdal Ve og Vel overordnet gruppe for tre arbeidsgrupper sentrum, Neste skritt og turstigruppa. PĂĽ HĂŚgeland er HĂŚgeland #ZHEFSĂŒE PWFSPSEOFU HSVQQF GPS EF USF BSCFJETHSVQQFOF TUFETVUWJLMJOH GSJUJET og friluftsgruppe og kvinnegruppe. PĂĽ Kilen er det en stedsutviklingsgruppe.
ARKITEKTPROMENAD I KNĂ„RED
- Vi mennesker har forskjellige evner, men alle kan bidra og engasjere seg J VUWJLMJOH BW MBOECZFO TJO %FU NFOFS *OHFS -JTF PH 8FOKB TPN IBS EBOOFU 'KPSECZOFUUWFSLFU J /PSEEKVST IWPS GSJWJMMJHF JMETKFMFS TFUUFS GBSHF QĂŒ MBOECZFOF *OHFS -JTF .BBSVQ PH 8FOKB 4DINJEU FS UP ESJGUJHF EBNFS TPN MFEFS 'KPSECZOFUUWFSLFU GPS GFN GKPSECZFS QĂŒ “TUTJEFO BW 3BOEFST GKPSE )PMMBOETCKFSH 7PFS ,BSF 6ECZ PH 6ECZI“K J /PSEEKVST LPNNVOF /FUUWFSLFU IBEEF TJO TQFEF CFHZOOFMTF J ,BSF IWPS NBO J ønsket et samarbeid med de øvrige fjordlandsbyer omkring naturpleieprosjekter langs fjorden. Siden da er samarbeidet utvidet til ĂĽ omfatte en generell styrking av nĂŚrmiljøet, omfattet natur, kultur, nĂŚring samt bosettingspolitikk. Det har vĂŚrt arrangert gammeldags torvmarked, pĂĽske- og julemarkeder, teateroppsetninger, sykkelløp, eplemosteri, arrangementer for eldre, moteshow osv. - Det er helt sentralt ĂĽ involvere beboerne i landsbyene i utviklingsarbeidet, mange har gode ideer for utvikling av landsbyen sin, forteller Inger Lise.
5JMMTBNNBOT NFE FYUFSO MBOETLBQTBSLJUFLU LPNNVOBMB UKĂŠOTUFNĂŠO PDI JOUSFTTFSBEF ,OĂŠSFETCPS HFOPNGĂšSEF -BIPMNT LPNNVO FO wBSLJUFLUQSPNFOBEw J KVOJ 7J WJMMF UJUUB OĂŠSNBSF QĂŒ PDI EJTLVUFSB IVS IVWVEJOGBSUFO UJMM ,OĂŠSFE BMMUTĂŒ PNSĂŒEFU GSĂŒO WĂŠH UJMM )PUFMM 'SFEFO LBO CMJ NFS BUUSBLUJWU
6UWJLMJOHTBSCFJEFU J 'KPSECZFOF FS PHTĂŒ FO EFM BW -*4" BSCFJEFU J /PSEEKVST LPNNVOF .ĂŒMFU FS ĂŒ TLBQF MJW PH WFLTU J CZFS TPN BMFOF JLLF er store nok, men ved ĂĽ stĂĽ sammen og samle de gode kreftene blir sterke.
PLANSMIE PĂ… EVJE
i gamle Herefoss sentrum. Etter at huseieren totalrenoverte lokalene LVOOF JESFUUTMBHFU GMZUUF JOO TQJOOJOHTZLMFS PH HKFOOPN WJOUFSFO LPN tredemølle, romaskin og treningsbenk med vekter pü plass til üpningen J KBOVBS '“STUF EBHFO UFHOFU IFMF IFSFGPTTJOHFS LPOUSBLU PH treningsstudioet er for büde store og smü.
LIV I Ă˜RSTED MED DISCGOLF I januar 2010 gjennomførte Evje og Hornnes kommune en plansmie for utvikling av Evje sentrum. Plansmia inngikk som en integrert del av kommunens langsiktige og lovpĂĽlagte planlegging. En plansmie gjennomføres pĂĽ en snau uke, men i forkant ligger det flere mĂĽneder med forberedelser lokalt. Kommunens administrasjon hadde en sentral rolle i planlegging og oppbygging av interesse, og den politiske ledelsen samlet trĂĽdene slik at plansmia ble integrert i den regulĂŚre kommunale planprosessen. Det ble i forkant av plansmia laget et foreløpig skisseforslag som synliggjorde en del mulige grep for ĂĽ realisere mĂĽlsettingene om ĂĽ styrke Evje sentrum. Skissen skapte debatt, slik intensjonen var, og det endelige forslaget ble som forventet i stor grad annerledes. Prosessen, nasjonale og lokale medieoppslag, bilder og rapport fra plansmia finner du pĂĽ nettsidene http://www.allgronn.org/plansmie-evje.html
KONTORTID PÅ HÆGELAND
Høsten 2010 blev en ni hulls discgolf-bane ĂĽbnet i Ă˜rsted i Norddjurs. I bakkerne nĂŚr Ă˜rsted by indrettes et omrĂĽde til rekreative aktiviteter for GMFSF BMEFSTHSVQQFS #BH QSPKFLUFU TPN FS FO EFM BG -*4" TUĂŒS GSJWJMMJHF i Ă˜rsted. De ønsker, at byens borgere fĂĽr endnu bedre muligheder for at udnytte den smukke og bynĂŚre natur. Discgolf har de samme regler som golf og banen er inddelt i svĂŚrhedsHSBEFS ,VHMF PH HPMGL“MMF FS CZUUFU VE NFE FO LBTUF EJTD i)VMMFSOFw FS kurve, der placeres rundt i terrĂŚnnet. Erik Sorth er af dem, der har arbejdet pĂĽ frivillig basis for projektet: - Dette er en aktivitet for alle aldre. Da vi prøvede banen i juni, deltog QFSTPOFS J BMEFSFO ĂŒS %JTDHPMG FS OÂ?TUFO HSBUJT EFU LPTUFS ikke noget at bruge banen, du mĂĽ bare købe en disk til omkring 100 kroner, fortĂŚller en begejstrert Erik Sorth.
GJENĂ…PNING AV SENTRUMSPARK PĂ… HEREFOSS Vennesla kommunes nĂŚringssjef og prosjektleder i LISA-prosjektet har OĂŒ LPOUPSUJE QĂŒ )Â?HFMBOE )WFS BOESF UPSTEBH GSB o LBO CZHEBT innbyggere møte kommunens representanter, som ønsker ĂĽ vĂŚre et kontaktpunkt videre til kommunen for alle saker. - I LISA-prosjektet er det et prinsipp om ĂĽ drive oppsøkende virksomhet og vĂŚre der folk er. Vi har valgt ĂĽ ha en fast kontortid pĂĽ HĂŚgeland for ĂĽ vĂŚre tilstede i lokalmiljøet og for vĂŚre kontaktpunkter til SFTUFO BW LPNNVOFO GPSUFMMFS 0MBW /PSIFJN QSPTKFLUMFEFS GPS -*4" i Vennesla. En betydelig bygdeutvikling pĂĽgĂĽr i bygda, og Norheim vil sammen med OÂ?SJOHTTKFG 5PSHFJS )BVHBB WÂ?SF UJMHKFOHFMJH GPS BMMF UZQF TQ“STNĂŒM PH byr ogsĂĽ pĂĽ kaffe for dem som bare mĂĽtte ha lyst pĂĽ en prat.
HEREFOSS BYGDESMIE OG TRENINGSSENTER
Dette er et privateid lokalt nĂŚringsbygg i sentrum av Herefoss. Det inneholder/planlegges ĂĽ skulle inneholde: Leiligheter, nĂŚringsh age, lokaler for lag og foreninger osv. I samarbeid med Herefoss Idrettslag er opprettet treningsstudio. Det nye treningstilbudet ligger i de gamle butikklokalene
60 ĂĽr etter den først ble laget, ble parken i gamle Herefoss sentrum gjenĂĽpnet i 2011. Et betydelig dugnadsarbeid er lagt ned for ĂĽ kunne HKFOĂŒQOF QBSLFO J CZHEBT TFOUSVN 6OEFS ĂŒQOJOHFO BW QBSLFO WBS EFU avduking av minneplate, snorklipping og kulturelle innslag. Deretter var det kaffe og bløtkake i det gamle butikklokalet like ved.
TRÄDGÅRDSRUNDAN 2011 – EN STOR SUCCÉ
,OĂŠSFE PDI )JTIVMU NFE PNOFKE WJTBEF VQQ TJH GSĂŒO TJO GĂšSEFMBLUJHBTUF TJEB NFE WBDLFSU TPNNBSWĂŠEFS PDI HSĂšOTLBOEF ĂšQQOB USĂŠEHĂŒSEBS 5SĂŠEHĂŒSETSVOEBO CFTĂšLUFT BW NĂŒOHB QFSTPOFS NFMMBO PDI CFTĂšLBSF J WBSKF USĂŠEHĂŒSE
#FTĂšLBSOB LPN GSĂŒO PMJLB EFMBS BW 4WFSJHF PDI ĂŠWFO GSĂŒO VUMBOEFU 5SĂŠEHĂŒSETSVOEBO WBS FUU VOJLU UJMMGĂŠMMF BUU CFTĂšLB USFWMJHB QSJWBUB USĂŠEHĂŒSETNJMKĂšFS QĂŒ OĂŠSB IĂŒMM WJMLFU WBS NZDLFU TQĂŠOOBOEF #FTĂšLBSOB LĂŠOEF TJH WĂŠM NPUUBHOB PDI WĂŠMLPNOB BW USĂŠEHĂŒSETĂŠHBSOB 5SĂŠEHĂŒSETĂŠHBSOB WBS WĂŠMEJHU FOHBHFSBEF FOUVTJBTUJTLB PDI OĂšKEB NFE BSSBOHFNBOHFU TPN CMFW NZDLFU MZDLBU PDI IĂšHU ĂšWFS GĂšSWĂŠOUBO .BO UZDLUF EFU WBS SPMJHU NFE NĂŒOHB CFTĂšLBSF USFWMJHU BUU GĂŒ WJTB VQQ TJO USĂŠEHĂŒSE PNHJWOJOHBSOB QĂŒ MBOETCZHEFO PDI TBNUJEJHU VUCZUB UJQT PDI JEĂ?FS NFE BOESB USĂŠEHĂŒSETJOUSFTTFSBEF 5BOLBS PDI JEĂ?FS GĂšEEFT PDLTĂŒ UJMM FO VQQGĂšMKOJOH BW BSSBOHFNBOHFU
TELEMARKSVEGEN
FICKPARK SKA GĂ–RA ORT ATTRAKTIVT
&O QMBUT TPN MPDLBS GĂšSCJQBTTFSBOEF BUU TUBOOB UJMM PDI VQQUĂŠDLB WBE PSUFO IBS BUU FSCKVEB NFO PDLTĂŒ FO PBT PDI FUU NZTJHU TUĂŠMMF GĂšS PSUTCPSOB BUU WJTUBT QĂŒ /BNOFU QĂŒ BSCFUTHSVQQFO TPN IBS CĂšSKBU TLJTTB QĂŒ WBE NBO LBO HĂšSB GĂšS BUU VUWFDLMB PSUFO TĂŠHFS FO IFM EFM o "UUSBLUJWBSF 3PMGTUPSQ (SVQQFO WBS FO BW GMFSB TPN CJMEBEFT OĂŠS -*4" J ESPH JHĂŒOH BSCFUFU NFE BUU TLBQB FO MPLBM VUWFDLMJOHTQMBO GĂšS TBNIĂŠMMFU 5JMMTBNNBOT NFE 7BSCFSHT -*4" SFQSFTFOUBOUFS IBS HSVQQFO OV CĂšSKBU TLJTTB QĂŒ NĂšKMJHIFUFSOB BUU TLBQB FO TĂŒ LBMMBE GJDLQBSL BW FOHFMTLBOT wQPDLFU QBSLw J TBNIĂŠMMFUT DFOUSBMB EFMBS 4USBY JOUJMM PSUFOT *$" CVUJL MJHHFS FO BMMNĂŠO HSĂšOZUB QĂŒ DJSLB LWBESBUNFUFS TPN NFE MJUF IKĂŠMQ
4BNGFSETFMTHSVQQB QĂŒ )FSFGPTT IBS SJLTWFJ TPN TJUU IPWFEGPLVT omrĂĽde. Riksveien – som tidligere gikk gjennom sentrum av Herefoss, men nĂĽ er lagt utenom – er viktig for bygda. Riksveien har status som norsk stamvei, men store deler av vegen trenger oppgradering til høyere standard. Arbeidsgruppa jobber aktivt for ĂĽ pĂĽvirke politikere for ĂĽ fĂĽ økte midler til veien, som ogsĂĽ er viktig for turisme og besøkende pĂĽ Herefoss. Det FS PHTĂŒ JHBOHTBUU TBNBSCFJE NFE SFQSFTFOUBOUFS GPS 5FMFNBSL GZMLF IWPS riksvegen fortsetter. Arbeidsgruppa har ogsĂĽ tanker om ĂĽ profilere riksvei TPN FO BMUFSOBUJW SFJTFSVUF NFMMPN ,SJTUJBOTBOE PH 0TMP GPS EFN TPN WJM PQQMFWF NFS FOO NPUPSWFJ PH TMJQQF VOOB CPNQFOHFS #BSF FO UJNF MFOHFS kjøretid – og en helt annen opplevelse.
FRITIDSGĂ…RD I FAGERED
&O HSVQQ VOHEPNBS TBLOBEF FO NĂšUFTQMBUT J 'BHFSFE J 'BMLFOCFSH %F WJMMF IB FO QMBUT BUU USĂŠGGBT QĂŒ PDI CBSB WBSB PDI FO QMBUT EĂŠS EF LVOEF MĂŠSB TJH OZB TBLFS PDI HĂšSB PMJLB BLUJWJUFUFS o FO FHFO GSJUJETHĂŒSE IFMU FOLFMU (SVQQFO UPH TBLFO J FHOB IĂŠOEFS PDI J BQSJM ĂšQQOBS EPN EĂšSSBSOB till en egen gĂĽrd. %FU WBS J OPWFNCFS EFU CĂšSKBEF (SVQQFO LPN QĂŒ FO JEĂ?WFSLTUBE BOPSEOBE BW -*4" QSPKFLUFU PDI 6OH J )BMMBOE PDI CĂšSKBEF QSBUB PN ESĂšNNFO om en fritidsgĂĽrd. Sen dess har flera olika lokaler varit pĂĽ tapeten och nu ĂŠS EFU LMBSU BUU CZHEFHĂŒSEFO TUĂŠMMT UJMM GĂšSGPHBOEF UJMM VOHEPNBSOB (SVQQFO IBS TĂšLU PDI GĂŒUU QFOHFS GSĂŒO 6OH J )BMMBOE UJMM BUU LĂšQB JO TQFM PDI NBUFSJBM TPN CFIĂšWT QĂŒ FO GSJUJETHĂŒSE * TBNBSCFUF NFE 4UVEJFGSĂŠNKBOEFU Vuxenskolan kommer sedan fritidsgĂĽrden drivas i studiecirkelform. Detta NĂšKMJHHĂšS FUU MJUFU NFO BDL TĂŒ CFUZEBOEF MPLBMCJESBH GĂšS BUU IĂŒMMB CZHEF HĂŒSEFO WBSN 1SPKFLUHSVQQFO CFTUĂŠNNFS TKĂŠMWB WJMLB BLUJWJUFUFS TPN TLB TUĂŒ QĂŒ QSPHSBNNFU OĂŠS HĂŒSEFO TLB WBSB ĂšQQFO PDI WJMLB SFHMFS TPN HĂŠMMFS
av LISA och Varbergs kommun samt inte minst ideella insatser skulle LVOOB GĂšSWBOEMBT UJMM FO NZTJH QMBUT GĂšS TĂŒWĂŠM JOWĂŒOBSF TPN GĂšS GĂšSCJpasserande.
MASTERPLAN FOR GLYNGĂ˜RE
*METKFMFS J (MZOH“SF IBS CSVLU VUBMMJHF UJNFS QĂŒ ĂŒ MBHF FO NBTUFSQMBO GPS CZFO PH IBWOB TPN MJHHFS WBLLFSU UJM TPN iQPSUFOw UJM -JNGKPSEFO IWPS NBOHF UVSJTUFS FS QĂŒ HKFOOPNGBSU .BTUFSQMBOFO GPS (MZOH“SF TPN CMF ferdigstilt i oktober 2010 kan du lese pĂĽ LISAs hjemmeside. Arne Spicer Lindgren har stĂĽtt i bresjen for utviklingen av masterplanen. Planen gir oversikt over byens fysiske rammer og den utvikling man ønsker for omrĂĽdet, sammen med avklaring av sosial kompetanse og muligheter TPN MJHHFS J PNSĂŒEFU #FGPMLOJOHFOT “OTLFS PH CFIPW FS TFOUSBMU J QMBOFO som i tillegg til det fysiske ogsĂĽ ser pĂĽ byens sosiale liv. Skive kommune støtter og satser pĂĽ omrĂĽder som kan vĂŚre fyrtĂĽrn og gode eksempler for andre byer. Et gammelt kassehus pĂĽ havnen er renovert til et kultur- og opplevelsessted, og Limfjordens hus med restaurant og fiskebutikk ble ĂĽpnet sommeren 2011. Det er store planer for videre utvikling av havnen - fjordbad med welness-senter, aquasenter med mange aktiviteter for dykkere, uteskolearrangement, skalldyrforskning, ekskursjonsløype for turister sammen med nabo-havnebyer i Limfjorden - for ĂĽ ha attraktive BLUJWJUFUFS GPS UVSJTUFS PH GPS CFCPFSOF 'MFSF CZHOJOHFS QĂŒ IBWOFO FS allerede totaltrenovert, blant annet Æ kassehus - som er blitt et kultur og opplevelsessted for borgerne. -JOEHSFO IBS MBHU OFE VUBMMJHF UJNFS GSJWMMJH JOOTBUT J QSPTKFLUFOF J (MZOH“SF - Skal en utkant overleve, mĂĽ vi gjøre jobben selv, ingen kommer utenfra og hjelper oss avslutter Lindgren.
SALLING AQUA PARK
IB MJUF LVM %ĂŠSGĂšS GĂšSFTMĂŒT BUU WJ GĂšSVUTĂŠUUOJOHTMĂšTU PDI J HPE BOEB USĂŠGGBT PDI ĂŠUFS MVODI UJMMTBNNBOT JCMBOE 7ĂŠMLPNOB UJMM MVODI UPSTEBHFS QĂŒ 4UBOUPOT "SSBOHĂšS -*4" HSVQQFO J 6MMBSFE
FOTOTĂ„VLING LAHOLM
Salling Aqua Park er et nyt og spĂŚndende initiativ i Limfjorden. Den MPLBMF JOETBUT TPN EFS H“SFT J (MZOH“SF PNSĂŒEFU FS NFE UJM BU USÂ?LLF FO udvikling og virke som demonstrations projekt for andre lokale omrĂĽder. .ĂŒMFU FS ĂŒ TLBCF 4BMMJOH %ZLLFS 1BSL FU USÂ?OJOHT PH VEEBOOFMTFTDFOUFS GPS TQPSUTEZLLFSF )BWOF VEWJEFMTF PH 4BMMJOH .BSJUJN $FOUFS 4BMMJOH "RVB 1BSL FS NFE UJM BU CJOEF 3FHJPO .JEUKZMMBOET PH 4LJWF LPNmunes politikker sammen. Samtidigt med at den skaber samarbejde pĂĽ tvĂŚrs af Limfjorden og derved til andre kommuner og regioner. Det innovative i projektet kĂŚdet sammen med de synergi effekter, som der CĂŒEF WJM WÂ?SF J PQMFWFMTFTLMZOHFO (MZOH“SF PH UJM NBOHF BG EF BOESF omrĂĽder i Limfjorden. Projektet viser, at man har taget sit navn som oplevelsesklynge alvorligt og har med ansvar og initiativ formidlet de ressourcer og penge, som er kommet ind til klyngen - pĂĽ en god mĂĽde. Hovedtanken bag dette projekt og NBOHF BG EF “WSJHF QSPKFLUFS TPN GJOEFS TUFE J PQMFWFMTFTLMZOHFO (MZOH“SF, viser, at man via sine masterplaner har forstĂĽet at lĂŚgge en strategi og samtidigt føre dem ud i livet. '“MH QSPKFLUFUT VEWJLMJOH QĂŒ XXX TBMMJOHBRVBQBSL EL
VIL PUSSE OPP HERREDSHUSET
Jentegruppa pü HÌgeland ønsker ü dra i gang en dugnad for ü pusse opp bygdas Herredshus slik at det kan bli et flerbrukshus. Jentegruppa, som er en del av bygdeutviklingsprosjektet LISA, er engasjerte og ønsker et flerbrukshus til arrangementer som kurs, temakvelder, utstillinger, byttekvelder og andre aktiviteter for store og smü. Damene ønsker i første omgang enkel oppussing med maling, nye gardiner og ei varmepumpe for ü gjøre stedet varmere og koseligere. Hele bygda inviteres til dugnaden, og damene har søkt kommunen om ü dekke utgiftene til materiell.
LUNCHTRĂ„FF I ULLARED
7J WJMM WĂŠSOB EFO TPDJBMB TBNWBSPO GĂšS CPFOEF J 6MMBSFE NFE PNOFKE %FU ĂŠS WĂŠSEFGVMMU BUU WJ LBO USĂŠGGBT NĂšUBT VNHĂŒT IB USFWMJHU QSBUB EJTLVUFSB
&O GPUPUĂŠWMJOH CMFW BSSBOHFSBE GĂšS BUU PSUFSOB TLVMMB LVOOB WJTB GSBN TJOB WBLSB NJMKĂšFS 5PUBMU UĂŠWMJOHTCJESBH NFE UFNBU wWZLPSUTCJMEFSw GSĂŒO CZHEFSOB J PDI SVOU )JTIVMU 7BMMCFSHB PDI ,OĂŠSFE MĂŠNOBEFT JO UJMM GPUP UĂŠWMJOHFO VOEFS TPNNBSFO +VSZO IBS LPSBU FO WJOOBSCJME GSĂŒO WBSKF bygd och en totalvinnare. 'PUPHSBG BW CJMEFO TPN CMFW UPUBMWJOOBSF PDI J LBUFHPSJO CJMEFS GSĂŒO ,OĂŠSFE ĂŠS .BSJFUUF 4VOFTTPO GĂšS 7BMMCFSHB $ISJTUFM 4JHVSETTPO PDI GĂšS )JTIVMU Stefan Lundberg. De vinnande bilderna kan du hitta pĂĽ LISAs hemsida. Vinnande bilder finns pĂĽ vykort som man kan fĂĽ pĂĽ Laholms turistbyrĂĽ.
Som et led i LISA-arbejdet med bosĂŚtning blev vi kontaktet af afdelingen for by- og landsbyudvikling i 2009. De spurgte, om Rødding 2020 var interesseret i at vĂŚre med til at lave en strategi for at fĂĽ flere tilflyttere til omrĂĽdet. Det var vi og har nydt godt af samarbejdet PH WJEFOEFMJOH J QSPKFLUFUw Formand Finn D. Andersen, netvĂŚrket “Rødding 2020â€? (Skive)
Som egen företagare på landsbygden i Hallands inland, har LISA-projektet haft markant betydelse för mitt företags utveckling. De möjligheter till samarbete och erfarenhetsutbyte som erbjudits har, för mig personligen, varit till stor inspiration och glädje. Alla det varma möten och det nätverkande som följt i spåren, har skapat kontakter och vänner, ibland, och som det nu känns, för livet. Anna Winther, Bildkonstnär och ägare Åkerholmen design & butik (Falkenberg)
Våre nettsider har hatt mer
enn 40.000 unike besøk fra lansering i oktober 2009 til mai 2012
Artikler på våre nettsider har hatt mer enn 187.000 visninger!
Mer enn 3.500 har lest om de utvalgte LISA-bygdene!
LISAs prosjekthåndbok er lastet ned fra våre nettsider mer enn 1000 ganger!
www.lisakask.no - www.lisakask.se - www.lisakask.dk www.facebook.com/landsbygdsutvikling www.youtube.com/lisakask
www.twitter.com/lisakask
Ønsker du mer informasjon om prosjektet kan du kontakte en av prosjektkommunene i ditt land.