Fylkesmagasinet nr 1 2012

Page 1

NR. 1 JANUAR 2012

FM fylkesmagasinet.no

Ribbefe itt La vkar bo Ste inalder -gen

Kostha ld Mat vanar M idjemål BMI Evolusjon Sunnheit Livsstil Helse Sjukdom Trening Overleve lsesmekan isme

sjon Nyttårsforsett Forsk ning Folkehelse Six-pack Motiva

Vi blir tjukkare og tjukkare år for år

Side 6 til 13

Lærdalslaks mot nye høgder

M2 Kreativ galskap i Moskva

UNGE MEININGAR Eid Barnehage

BIL Audi Q3


LIVET ER MEIR ENN BILAR. Det er å nyte ekstra komfort PÅ VEG TIL DEN STORE NATUROPPLEVINGA. DERFOR FÅR DU EKSTRA MYKJE MED VOLVO V50 LIMITED EDITION. LIMITED EDITION Du får: • Skinninteriør • Elektronisk klimaanlegg • Cruise Control • Bluetooth handsfree • Vannavst. sideruter framme • Skinn, alu og kromdetaljar • R-design detaljar • Sølv rails • Dual Xenon hovudlys • 17” alu. felgar • Rygge- og regnsensorar • Webasto kupé- og motorvarmar 2012 MODELL

... og 10 andre tillegg

VOLVO V50 LIMITED EDITION KR

299 000,-

KR. lev. Sogn og Fjordane

inkl. vinterhjul!

0,-

VERDI KR. 37 000,-

VOLVO V50 LIMITED EDITION * PRIS INKL. FRAKT-, LEVERINGS- OG ADM. KOSTNADER LEVERT FORHANDLaR. GJ.SN. FORBRUK 3,8–9,0 L/100 KM. CO2-UTSLePP 99–211 G/KM. TILBODET GJELD ALLE NYE 2012 SÅ LANGT BEHALDNINGA REKK. VOLVO SINE DIESELMODELLAR HAR PARTIKKELFILTER SOM STANDARD. VI TEK ATTERHALD OM TRYKKFEIL. AVBILDA BILAR KAN HA EKSTRAUTSTYR. TREFF VOLVO PÅ FACEBOOK .COM/VOLVOCARSNO OG W W W.VOL VOCARS.NO

VOLVOS ENGLEVAKT

Volvo On Call tar vare på deg og står til di teneste 24 timar i døgnet året rundt.

MOBIL APPS

FM

FEILVARSLING

LÅS/LÅS OPP DØRER

FJERNSTART MOTOROG KUPEVARMAR

ASSISTANSE: Automatisk hjelp ved ulykke • Sjølvaktivert naudassistanse • Volvo Veghjelp assistanse • Tjuverivarsling • Sporing av stolen bil • Fjernopning av dører.

1•2012

VOLVO ON CALL

RETTL. PRIS KR 7 500,-

2

APPS/MOBIL: Stille/slå på motor- og kupevarmar • Er nokre vindauge eller dører opne? • Er alle dørene låste? • Lås/lås opp dører (S60, V60, XC60) • Kva er instrumentpanelstatus (lyspærer, bremsevæske etc)? • Automatisk køyrebok med notat • Kvar sette eg frå meg bilen? • Kva er bilen sin km stand? • Kor mykje drivstoff har eg igjen? • Med meir…

Berre tilgjengeleg på nye Volvo frå og med 2012-modell. Volvo On Call gir rabatt hos Volvia Forsikring.

Last ned gratis VOLVO ON CALL App m/demo. Skann QR-koden til venstre eller send SMS ”VOC” til 2330.

SOGNDAL: 94 81 80 81

FØRDE: 57 83 72 00

SANDANE: 57 86 84 00

MINDE: 55 59 97 00

ÅSANE: 55 53 68 00

BERGEN VEST: 55 50 15 42

www.frydenbo.no


I denne utgåva kan du lese om:

FM FYLKESMAGASINET

Hip Hop frå Stongfjorden | REPORTASJE: Vi blir tjukkare og tjukkare Skifantomet | Lærdalslaks mot nye høgder | Rett på med Tore TALENTET: Sindre Rørstadbotnen | E-PRAT: Per Øyvind Helle Finn ein venn på nettet | M2: Kreativ galskap i Moskva Trend og mote | BIL: Audi Q3 | KOMMENTAR: Firda på ville vegar? Forsidefoto: Joachim Vie

Fylkesmagasinet kjem ut til alle husstandane i Sogn og Fjordane Grunnlagt 2001 Øyrane 3, boks 353, 6802 Førde

Ein frisk start – igjen?

Tlf. 95 93 99 99 REDAKTØR

ROY SUNDE roy@fylkesmagasinet.no Tlf. dir. 95 93 99 90

– Vi er opptekne av å finne dei gode, positive tinga som skjer i vårt fantastiske fylke. Vi klarer ikkje å fange opp alt, så har du tips om saker som du meiner vi burde skrive om – ta kontakt med meg!

MARKNADSANSVARLEG

MAI-KRISTIN TIDEMANSEN mai.kristin@inform-media.no Tlf. dir. 95 93 99 97

Ønskjer du å nå alle husstandane i heile fylket med din bodskap – ta kontakt med meg! Annonseprisar 2012 Storleik 2/1 side 1/1 side 1/2 side 1/4 side 1/8 side 1/12 side

Ann.pris 35.000,21.500,11.500,6.300.3.800.2.500.-

Årsavtalepris* 27.300,16.800,9.500,4.950,2.990,1.990,-

*) Årsavtalepris betingar innrykk i 16 utgåver frå avtale vert inngått.

Ansvarleg utgjevar og grafisk formgjeving Inform Media Trykk Mediatrykk Bergen Distribusjon Posten Opplag 42.500

Ikkje før er siste ettersmaken av julematen byrja å legge seg etter nyttårsaftan så er vi i gang med folkesport nummer 1: Nyttårsforsettet. Og viktigast av alt, å slanke seg. Kanskje ein naturleg reaksjon, sidan ein startar på eit nytt og ubrukt år, men diverre er ofte dei gode vyane døde lenge før januar blir til februar. Først må butikkane bygge om butikken før jul, så blir det ei hektisk juletid, før neste omsaling i daglegvarebutikkane. Og nokre sunne veker seinare er vi nøgde nok med oss sjølve til å sakte men sikkert gli tilbake i gamle vaner, og butikkane gjer det same. Kanskje er 2012 året der ein heller skal late dei gode og kjappe vyane ligge, og sikte seg inn på å nå meir langvarige og oppnåelege mål. Heller enn å trene bort juleflesk i løpet av januar, kva med å bli meir fysisk gjennom heile året: Dra ungane på aketur, spasere til jobb, ta trappa framfor heisen, og alle dei andre hundrevis av små vala ein kan gjere i kvardagen. Kombinert med å ha meir fokus på å ete sunt, grovt, grønt og magert, heller enn å kaste seg på månadenes trenddiett, og gjerne trening, både inne og ute, er det ein garantert metode for å ha kontroll på kroppsvekta. Det er ikkje berre eit viktig bidrag til eiga helse, men eit desto viktigare bidrag til folkehelsa. For det er liten tvil om at Norge er inne i ei særs negativ utvikling. Etter eit hundreår prega av betring av folkehelsa går det no feil veg på enkelte faktorar. Vi blir stadig meir overvektige, sett under eitt, med dei følgjer det har for folkehelsa. 63 prosent av alle nordmenn har BMI som er over det som er definert som den ønskjelege sona. Rett nok ligg dei fleste under «raud sone», men skular ein til USA, som vi alltid gjer i slike trendar, er det liten tvil om kvar dagens kurs vil føre oss. Det er ein fare for at kommande generasjonar ikkje får ta del i trenden med lenger levetid og betre helse enn den førre. Ansvaret kviler på meg og deg, både for å aktivisere oss sjølv og dei unge vi fostrar opp.

Redaktør: Roy Sunde

FOTO KIKKERTAR UR GULL SØLV MUSIKK FOTO KIKKERTAR UR GULL SØLV MUSIKK FOTO KIKKERTAR UR GULL SØLV MUSIKK

Atterhald om utselde varer og evt. prisendringar.

Nyttårstilbod på Canon speilreflekskamera! CANON EOS 1100D m/Canon 18-55IS inkl. Canon kameraPersonleg service bag, 4 GB minnekort, fotokurs på DVD og og god pris. CeWe fotobok Vårt mål er at alle våre kundar skal få hjelp og rettleiing til å finne akkurat det produktet og den løysinga som høver for kvar einskild. Sjå vår heimeside for oppdaterte og konkurransedyktige prisar. www.alfhelgheim.no

3995,-

CANON EOS 550D m/Canon 18-55IS og CeWe fotobok:

4495,Sjå vår heimeside eller ta kontakt med oss for fleire nyttårstilbod på Canon EOSmodellar, objektiv, kompaktkamera og videokamera.

CANON EOS 600D m/Canon EF-S 18-55IS og CeWe fotobok:

5495,Alf Helgheim & Co AS Skei Sentrum, 6843 Skei i Jølster Tlf. 57 72 83 11 • Fax 57 72 83 29 www.alfhelgheim.no • post@alfhelgheim.no

FOTO KIKKERTAR UR GULL SØLV MUSIKK FOTO KIKKERTAR UR GULL SØLV MUSIKK FOTO KIKKERTAR UR GULL SØLV MUSIKK

FM 1•2012

3


Ny reiselivspris for Sogn og Fjordane For første gang blir det delt ut ein reiselivspris for Sogn og Fjordane under Reiselivskonferansen «Fjordane frå bre til hav».

FM 1•2012

4

Under»Fjordane frå bre til hav» skal ein for første gang kåre beste reiselivsbedrifta i fylket. – Det er høve til å fremje kandidatar til Reiselivsprisen 2012 i forslagskassa på nettsida til konferansen, www.bretilhav.no. Der blir innovasjonsgrad, lønsemd, marknadspotensial, samarbeidsevne og berekraftprofil lagt til grunn. Sparebanken Vest stiller med 50.000 kroner til den mest innovative reiselivsbedrifta i fjordfylket. Vinnaren blir Sogn og Fjordane sin kandidat til den nasjonale reiselivsprisen i regi av Innovasjon Norge, på 200.000 kroner, seier Åsne Folstad, seniorrådgjevar i Innovasjon Norge. Ei rekkje interessante og inspirerande føredragshaldarar er henta inn til reiselivskonferansen. – Målet er å inspirere og dele kunnskap om auka lønsemd i reiselivsnæringa. Konferansen er ei oppfølging av Reiselivsplanen for Sogn og Fjordane 2010-15, der målet er auka verdiskaping, auke i tal gjestedøgn gjennom heile året og berekraftig reiseliv. Det vert sterk fokus på utvikling av lågsesong, ekte opplevingar med lokalmat, kommersialisering av naturbaserte opplevingar og fokus på nettverkssamarbeid, – Det blir også minikurs med tema som strategisk design, arrangementsturisme, økonomistyring og berekraft, og ein legg opp til snøggmøter der deltakarane kan møte representantar for inviterte salsledd og sentrale utviklingsaktørar. Konferansen avsluttast med debatt om potensiale for utvikling av reiselivet lokalt, evna til samarbeid, organisering av næringa og korleis ein kan møte utfordringane med lågsesong og svak lønsemd. Vi trur og håpar vi har fått til eit program som vil vere til nytte og inspirasjon for alle aktørar i næringa, både små og store, og for alle med interesse for reiseliv, seier Folstad. Det er Innovasjon Norge som arranger den årlege reiselivskonferansen «Frå bre til hav», som i år fokuserar på auka lønsemd i næringa. saman med Sogn og Fjordane fylkeskommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, NHO Reiseliv og Sparebanken Vest. Konferansen blir halden 2. - 3. februar på Hotel Alexandra.

Jan Heggheim (biletet) vil saman med Olav Hjelle dele ut Reiselivsprisen 2012.

Då albumet Perfect Strangers vart slept før jul var det truleg det første hip hop albumet gitt ut av musikarar frå Stongfjorden. TEKST: Roy Sunde Steinar Jøraandstad frå XXLofoten held føredrag.

Bak albumet av gruppa med same namn står Anthony og Anna Hlín Lewis, som flytta til Stongfjorden i 2011. – Og så byr Perfect Strangers på talentet til min partner i rim, Eli Hendrickson kjent som Eazy, ein artist frå Atlanta på veg opp og fram som bringer ut det beste i meg, seier Anthony. – Sean Chase frå New York er med, han er mentoren min på å lage beats og mikse musikk. Utan han hadde vi ikkje komme så langt. Saman utgjer vi kjernen i Perfect Strangers. I tillegg bidreg talent frå heile verda: Det er litt av målsetnaden med bandet, å samarbeidet med talentfulle musikarar over heile verda.

Gode tilbakemeldingar

Sigrid Moldestad frå Breim er konferansier og vil også bidra med underhaldning.

Dogg på rutene? Vi monterer straumsparande energiglas.

No er dei på tilbod!

Hip hop frå Stongfjorden

Halbrendsøyra 7 • 6800 Førde Tlf. 57 83 08 50 • www.holvikglas.no

Å vere plateartist er ingen snarveg til rikdom. Men plata deira bygger seg publikum. – Vi har ikkje salstal enno, men det ser ut til at folk likar den. Den harde kjernen i hip hop-miljøet gjev gode tilbakemeldingar, det same gjeld nye lyttarar. På bandcampsida vår har vi singlane Fool in love og All-star så langt fått rundt 2000 spelingar, og dei blir no spelt på NRK. Albumet har 2000 «liker» på Sumthinmagneticcmgda.bandcamp.com og rundt 1500 likar på Eazy si side, LOJRecordsEntertainment.bandcamp.com. Så det ser ut til at folk likar musikken vår. Vi er nok ikkje kjent for eit større publikum enno, men det betyr berre at vi lyt jobbe hardare, og publisere godt materiale over tid, slik at vi kan fange fleire øyrer, smiler han. – Fool in love har fått flotte kommentarar frå folk, som blant anna seier dei ikkje klarar slutte å lytte til den. Og alle deler den på Facebook-veggen sin. Tenk om det kunne blitt til pengar, ler han. – Men for oss handlar det om kjærleiken til musikken, det er den som er viktig, så vi ofrar gjerne litt meir blod og tårer på den. Perfect Strangers har alt eit par konsertar bak seg før jul og i romjula, og i løpet av januar skal dei spele inn ein del videoar. – Vi laga ein video til soloalbumet mitt, og mannen bak den kjem hit i januar/tidleg februar, for å lage 4-5 videoar til Perfect Stranger, soloalbumet mitt og til soloalbumet til Anna, som kjem om litt. – I blant kjennes det som ting går litt sakte, men det gjer ingenting. Du kan ikkje skunde på god musikk, og framtida er så lovande som den alltid har vore. Vi tek steg for steg mot neste punkt vi må nå, for å samle dei erfaringane vi må for å ta nye steg framover, lovar Anthony. Du finn smakebitar av albumet, og kan kjøpe på Itunes, Spotify, Emusic og Nokia Music. HYPERLINK: http://sumthinmagneticcmgda.bandcamp.com/ HYPERLINK: http://lojrecordsentertainment.bandcamp.com/


En mengde varer til sterkt reduserte priser med avslag opptil

www.mekk.no Førde, Førde senter, tlf 57 82 66 20 Florø, Leirvåggata 57, tlf 57 75 00 20 Sogndal, Sogningen senter, tlf 57 67 20 30

÷70%

Bosch batteridrill PSR 10,8li Inkl. 200 delers tilbehørsett!

K MEK PP

KU re

....................................................................................................

va

Lithiumteknologi = ingen selvutlading og ingen minneeffekt. Det betyr at den alltid er klar til bruk. 40 % mindre og lettere enn vanlige bor-/ skrumaskiner. Integrert arbeidslys. 10+1 momentinnstilling. Leveres i eske med 200 praktiske gratistilbehør! 0-410 o/min. Maks skruediameter 6 mm. Bordiameter i stål er 8 mm, i tre 20 mm. Batteri 1,3Ah. (V.nr. 170330)

Veil 1499,-

499,-

Veil 199,-

Veil 199,-

29,-

39,-

Veil 599,-

199,-

Termometer

Termos 1 liter

Tigersag 600W

Måler ute/inne temperatur digitalt. Viser historisk min. og maks. temperatur. (V.nr. 148771)

Med dobbel vegg og i rustfritt stål. Holder varmt i 6 timer. Kaldt i 24 timer. (V.nr. 153055)

Med pendelfunksjon. Aktuelle bruksområder; tre, finér, aluminium, stål, plast og keramikk. Kan også brukes til partering av kjøtt i forbindelse med jakt. 3 pendelinnstillinger. 700-2300 o/min. Pendelbevegelse 26 mm. (V.nr. 113677)

...................................................................

Tilbudene gjelder så langt beholdningen rekker. Vi tar forbehold om trykkfeil og utsolgte varer.

GJØR ET KUPP!

..........................................................................

.................................................................................

FM 1•2012

5 Veil 499,-

Veil 499,-

Veil 1199,-

179,-

249,-

Arbeidslampe 38W

Arbeidslampe

Kabeltrommel 25 m

Praktisk og plasseringsvennlig. 1,8m kabel og stor opphengskrok. Strømuttak på bakside. (V.nr. 170315)

38W. Med teleskopstativ. (V.nr. 170317)

Kraftig trommel beregnet på røff bruk. Produsert med 2,5 m2 kabler for å klare 16A belastning. 4 uttak og overbelastningsvern. (V.nr. 170316)

.......................................................................................................

............................................................................

349,.............................................................................................................

Nøkkelsliping i alle Mekkbutikkene


Slankesesongen er her! Ikkje før er siste ettersmak av ribbe vekke før vi nordmenn går laus på vår folkesport nummer ein i januar: Slanking. Julematen skal vekk, og sommarforma sikrast – og helst kjapt.

FM 1•2012

6

Og gjerne med god grunn, for som nasjon aukar vi nordmenn jamt og trutt vekta vår, med dei negative følgjer det har for folkehelsa. Kvar fjerde nordmenn slit med fedme, og heile 68 prosent kjem under kategorien overvektig i høve BMI, dvs BMI over 25. På sikt kan det føre til auke i livsstilsjukdommar, at fleire dør før si tid, og at den positive utviklinga i levealder reverserast. Men ser ein isolert på januar er det vanskeleg å sjå kvifor det blir slik. For helsestudioa merkar medlemsauke dei første månadane av kvart år, og vekeblada byrjar spytte ut saker av typen «Slik går du ned ti kilo på rekordtid» og «Den raskaste vegen til sixpack». Kreative diettar kjem og går, men diverre viser det seg ofte at kiloa består. For den store sanninga er at det ikkje finst nokon snarveg. Den raske og enkle måten å gå ned i vekt på er ei myte som genererer milliardar for slankeindustrien. Medan sanninga er at om du legg om kosthaldet til grønare, sunnare og magrare, og rører litt meir på deg, så kjem du langt. Om du tek tid og tålmod til hjelp kjem du til og med heilt fram. I dette nummeret har vi sett nærmare på kosthald, trening og overvekt.


Tjukkare og tjukkare år for år REPORTASJE: Roy Sunde, Kristine Slettehaug og Joachim Vie

Vi diltar i livsstilsfotefara til USA. Norge ligg 10-15 år bak, men utan endring er det ikkje lenge før 1/3 Norges innbyggarar er sterkt overvektige, med dei følgjer det vil ha for folkehelsa. Slanking og trening er ein vekstindustri, med milliardomsetnad. Store aktørar tilbyr alt frå raske løysingar til livsstilskurs, og alle har svaret og den nyaste og beste slankekuren eller treningsforma som brenn kaloriar. Lenge før jul skreik det norske folk etter smør, og tømte butikkane for smør i lågkarborus. Men det synast ikkje som det kollektive slankehysteriet gjev utteljing. Truleg er 68 prosent av det norske folk definert som overvektige, dvs Body Mass Index (BMI) over 25. – Definisjon av sjukleg overvekt er Body Mass Index (BMI) på over 40. Men alt på 30 er ein i fare for å utvikle følgjesjukdommar, som diabetes type 2. Vi har ikkje nøyaktige tal på kor mange som kjem i sjukleg overvekt kategorien, men mellom 1-2 prosent av befolkninga. 5 prosent av befolkninga har BMI over 35, og følgjeleg eit fedmeproblem, medan 23 prosent av folket har BMI på over 30. Normalen er BMI mellom 18,5 og 25, mellom det er det ønskjeleg at folk ligg, fortel John Roger Andersen, som er postdoktor og forskar på sjukleg overvekt i Helse Førde og Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Sterkt kompetansesenter Helse Førde har ei sentral rolle innan fedmeproblematikken i Norge. Nyleg markerte dei at det var ti

år sidan Villy Våge og kollegaene på Førde sentralsjukehus opererte første pasienten for fedme, då som einaste sjukehus i landet som utførte slike operasjonar. Det var startskotet for moderne behandling av sjukleg overvekt i Norge. Sidan har kompetansen på sjukleg overvekt, fedme og ernæring vakse sterkt. – Helse Førde opererer, Hauglandssenteret driv med behandling og livsstilsendring, og Helse Førde og Høgskulen har eit sterkt forskarmiljø knytt til overvektproblematikk. Per no har Helse Førde og Høgskulen to postdoktorar og fire doktorgradsprosjekt knytt til fedmeforsking. I tilegg pågår fleire doktorgradsprosjekt i høve til livsstilsbehandling av sjukleg overvekt, med utspring i etableringa av eit forskingsmiljø i Førde. Vi har og eit veksande miljø av klinikarar med interesse for feltet. På førre møte i nettverket for fedmeforsking deltok 50 personar, så interessa er aukande. Det er ikkje rart, fedme er eit aukande samfunnsproblem, seier han. – I 2001 var vi einaste aktør i landet som utførte fedmeoperasjonar. Vi byrja med nokre få operasjonar, og til no har Helse Førde operert 500 slike pasientar. I dag er det mange andre aktørar som opererer, både offentlege og private. Totalt blir 2000-2500 personar operert årleg i Norge. – Kvifor ein slik auke? – Ein har samla mykje meir kunnskap, og det visste seg at slike operasjonar var tryggare enn vi trudde. Det gjev meir aksept for dei, seier han og slår fast at ein stor auke i talet operasjonar også kan vere problematisk. – Truleg vil 3000 operasjonar i året halde talet på sjukleg overvektige her i landet konstant. Utfordringa er at stor auke i tal slankeoperasjonar vil gjere innhogg i kirurgisk kapasitet som er naudsynt for andre pasientgrupper.

FM 1•2012

7

Tredobling på ein generasjon I 1984 hadde knapt 10 prosent av folket i Norge BMI over 30. Snart har ein nesten tredobla talet. Svaret er like kjedeleg som openbert. – Hovudtrekket er mindre behov for fysisk aktivitet i kvardagen vår, for dei aller fleste. Før kravde mange fleire prosessar menneskeleg energi, i dag har vi store grupper som berre har fingrane i aktivitet i

>>


løpet av arbeidsdagen. Vi forbrenn ikkje like mykje energi som før, samtidig har vi nesten fri tilgang på all slag mat, så mykje ein vil, alltid. Det er så enkelt som det. For enkelte kjem også genetikk inn i biletet. Nokre er sårbare for fedme og har kanskje både høgare appetitt, og mindre naturleg tendens til å vere aktiv, slår han fast med atterhald. – Den store auken over tid handlar ikkje om genar, men om miljø. – Kva skjer om vi held fram som no? – Vi har tre scenario: Auken av overvektige held fram i same kurve som no, og om 8-9 år har talet på personar med fedme auka frå 23 til 30 prosent. Ei anna er at utviklinga flatar ut, det er det mest sannsynlege trur eg. Det tredje er at vi gjer noko, og får ein nedgang. Det er klart det mest ønskjelege alternativet, men det krev tiltak. Om myndigheitene ikkje vil bruke meir pengar på dette så syns dei ikkje dette er viktig. – Kva er verste scenarioet du kan sjå. – Vi ligg 10-15 år bak utviklinga i USA, som har sterk vekst i tal overvektige. Der har 35 prosent av innbyggarane BMI over 30. Den vesle Stillehavsøya Nauru viser kor ille det kan gå: 80 prosent av alle innbyggarane har BMI på over 30 og over 40 prosent har diabetes type 2. – Vi er alt i ein situasjon der dei nyaste generasjonane kan bli dei første som ikkje får betring i folkehelse og auke i levetid. På 40 år har vi redusert talet på hjarteinfarkt med 70 prosent og auka levealderen enormt. Dette vil flate ut, livsstilsjukdommane vil auke, og levealderen falle. Konsekvensane av auka folkefedme er store. Siste ti åra har omtrent 1 prosent av bruttonasjonalprodukt i Europeiske land blitt brukt på konsekvensane av overvekt. Om problemet blir større må ein kanskje nytte 2 prosent om litt. Mykje pengar som kunne vore nytta på andre ting i helsevesenet.

Svikefull evolusjon

FM 1•2012

8

Tal frå Barnevekststudien til Folkehelseinstituttet viser at frå i 2010 var det 3 prosentpoeng fleire 3.klassingar med overvekt og fedme enn i 2008, ein auke frå 16 til 19 prosent av totalen. – Når barn blir overvektige aukar sjansen for at dei også blir overvektige som vaksen. Dette er eit problem ein lyt tak i på skulane, og i samfunnet som heilskap. Det er for naivt å seie at folk må ta ansvar sjølv. Eg er lite glad i å nytte peikefingeren, ein må jobbe med strukturar i samfunnet på ein positiv måte. Satt på spissen kan ein nesten seie at evolusjonen no jobbar mot oss. – Å kunne ete nok mat og lagre energi-overskotet, er ein av våre største suksessfaktorar og ei sterk overlevingsmekanisme. Miljøet har endra seg og tilgangen på mat er stor og konstant, men vi har framleis desse faktorane i oss. Det gjev utfordringar vi må takle. For meg kokar det ned til at vi må ta nokre politisk upopulære avgjerder. Punkt ein er at vi må innføre endå meir fysisk aktivitet samt gje matlagingsfaget eit løft i skulen, til alle barn og unge. Effekten av dette bør vi også forske på. Færrast mogeleg må nå vaksenalder overvektige. Punkt to er å sjå på måten vi distribuerer og sel mat på i Norge. Det er ikkje rart ein kjøper sjokolade i dag. Alle veit det er godt, samtidig som det er tilgjengeleg over alt. Alt er lagt maksimalt til rette for at vi skal kjøpe den sjokoladen. Truleg må det ein gjennomregulering av korleis mat blir selt på for at vi

Utfordringa er ikkje først og fremst å gå ned i vekt, men å ikkje gå opp att i vekt. John Roger Andersen

skal få bukt med problemet. Men det er eit kompleks problem. På ei side står folkehelse og på den andre arbeidsplassar, profitt og fridomen til å gjere eigne val, sjølv dei dårlige. Å komme med lover og reguleringar er kontroversielt, seier han. Løysinga på fedmeproblem blir ofte framstilt med et mindre og rør meir på deg. Den blir for enkel seier Andersen. – Kvifor blir vi tyngre som folk? Jau, fordi vi er genetisk rusta til å nytte eit kvart høve til å ete. Folk veit at for lite mosjon og for mykje mat gjer at dei legg på seg. Å berre seie at du må ete mindre og trene meir har ingen verdi. Tenk deg om vi over natta fjerna fartsgrenser på vegane våre, og satsa utlukkande på haldningskampanjar med fokus på å halde fartsgrenser. Ville det fungert? Eg trur ikkje

det. Eit moderne samfunn krev moderne løysingar, og sidan dette er ei enormt kompleks problemstilling krev det strukturendringar. Ei avveging mellom fridom og overformynderi, men eg trur vi må regulere måten mat blir omsett på i dag, seier han og held fram. – Det er viktig å innsjå kor skrøpeleg vi er til å handtere overvekt. Og då tenkjer eg på dette med genetikk og natur, og innstillinga vår med å ete alt vi kan, alltid. Den må takast omsyn til. For å gå ned i vekt må genetikken overkøyrast. Difor meiner eg samfunnet må gjere det lettare å handtere overvekt, ved å legge til rette for at freistingane blir færre. Eit samfunn som førebygger, legg føringar og tek fedme på alvor er eit samfunn der det er lettare å gå ned i vekt. Sjå på staten Colorado som har USA sitt lågaste nivå av overvektige personar. Dei har også høgast aktivitetsnivået av statane. Legg ein til rette for sunnheit, får ein det. I Sogn og Fjordane kan Idrettsparken og Bystien i Førde til dømes vere slike faktorar.

Oppskrifta på å lukkast – Kven lukkast i slanking på eiga hand då? – Ufordringa er ikkje først og fremst å gå ned i vekt, men å ikkje gå opp att i vekt. Det er mange


– Evna til å lagre mat har våre vårt store fortrinn, no jobbar den mot oss, seier John Roger Andersen

– Januar er den «sunnaste» månaden i butikkane, seier Geir Thomas Espe.

Matvaneendring i januar Matbutikkane merkar stor skilnad i handlevanane til folk på nyåret versus før jul. Men den sunne perioden er kort.

ting som spelar inn, men å legge inn mellom 1-2 timar fysisk aktivitet dagleg ser ut til å være veldig viktig. Som oftast er dei som lukkast fysisk aktive til og frå jobb, og klarar å smugle fysisk aktivitet inn her og der i løpet av dagen. For eksempel å gå trapper heller enn heis osv. Dei har også funne ein individuell måte å handtere dette med mat på. Her er vi ulike og det må det takast omsyn til. Eg er tilhengar av å fokusere på prosessen, heller enn på vekta. Ein idrettsutøvar har ikkje dagleg fokus på eit VM langt inn i framtida, han er oppteken av å gjennomføre arbeidsoppgåvene den dagen. Og av å få så mange slike dagar som råd. Slik bør ein person som skal ned i vekt også tenkje: I dag skal eg ete god, sunn mat, vere fysisk aktiv og løyse oppgåvene mine. Så må ein heller handtere at ein går på ein sprekk av og til. Alle kan endre livsstil på eiga hand, og gjere dei rette tinga. Sjølv om ein ikkje rasar ned i vekt vil dei ha stor vinst i helse og livskvalitet. For mange av oss går det altså fint an å vere overvektig og frisk. Og difor er eg utruleg glad for prosjekt som Idrettsparken i Førde, det er den viktigaste helseinvesteringa i Førde kommune på mange år. Også fordi det er eit tilbod til dei som ikkje er A4 og spelar fotball.

Det kan dagleg leiar ved Coop Mega i Førde, Geir Thomas Espe, bekrefte. – Ja, det er det liten tvil om. Knekkebrød, te og magre og sunne produkt tek over i januar for alle godsakene vi puttar i oss i jula, seier han. Frå og med midten av november er det vanleg praksis å bygge om matbutikkane. – Endereolane har fokus på jul og vi lagar store torg med julekaker, julesnop, ribbe og all anna mat som høyrer jula til. Også ferskvaredisken er dedisert til fristande, feit julemat, forklarar han. Etter jul snur det tvert. – Då er det helsekosten som er i fokus. Når vi får januarvarene endrar vi butikken i tråd med vekeblad-forsidene som går frå «Deilige julekakeoppskrifter» til «Korleis slanke vekk sideflesket». I tillegg til varer som knekkebrød, Nutrilett, kosttilskot og klibrød ønskjer kundane magre produkt i ferskvaredisken. Januar er ein veldig god månad i fiskedisken, seier butikksjefen som sel tre gongar så mykje fisk i januar som i desember.

FM 1•2012

Går fort over Etter nokre veker med slankemat er både butikkane og kundane leie. – Då er alt tilbake som normalt. Butikken dempar fokuset på dei sunne varene, og kundane er tilbake på sjokoladen igjen, ler han og tek på seg litt av skulda for det store matvareskiftet frå desember til januar. – Vi legg nok litt opp til at kundane skal ete godt i jula, og slanke seg igjen i januar. Men det er slik det er. Vi må tilpasse butikken etter behov og ønskjer frå kundane. Coop Mega i Førde sel: • 20% meir snacks i desember enn i januar. • 30-35% meir hardt brød (knekkebrød) i januar enn elles i året. • Varegruppa «Helsekost/vitaminer/tran» har ei auke på 30-40% i januar. • Salet av fisk aukar med tregongen samanlikna med desember.

Steinaldermenneske i skjermalderen >>

9


«Vi menneske har gen frå steinalderen, men lever i skjermalderen» Årsaka til at vesten blir tjukkare er rimeleg enkel å peike ut.

FM 1•2012

10

– Nøkkelen er energibalanse og forklaringa er at dersom vi over tid tek inn meir energi (mat og drikke) enn det vi forbrukar (fysisk aktivitet), så går vi opp i vekt. Dagens samfunn har ein struktur som er «saboterande» for vår helse, ved at den er tilrettelagt for inaktivitet og ugrensa tilgang til mat, seier han og kjem med eit døme. – Som ein far sa til meg på eit foreldremøte: «då han var 10 år fekk han og dei to brødrane brus ein dag i veka: laurdag. Då fekk dei ei 0,33 colaflaske på deling», fortel Geir Kåre Resaland. Han har doktorgrad i Fysisk aktivitet og helse, og jobbar som lærar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, samt forskingskoordinator i Helse Førde. Resaland seier at sjølv om ytre årsaker er enkle å finne, så ligg det noko under dei også. – Eg synast det er meir interessant å snakke om folkehelse, enn om fedmebølgje. Eg trur evolusjonsbiologi spelar ei viktig rolle. Mykje tyder på at våre gen har endra seg særs lite dei siste 50.000 åra, og kroppen «forventar» at vi skal vere fysisk aktive. Slik har det alltid vore. I 99% av tida menneske har levd, så har fysisk aktivitet vore naudsynt for å overleve. Sagt populistisk: Vi menneske har gen frå steinalderen, men lever i skjermalderen. Denne «kollisjonen» fører til at mange menneske i dag har helseplager. Vi er skapt for rørsle, og vår biologiske arv harmonerer dårleg med livsstilen mange har.

Tre årsaker Nedgangen i fysisk aktivitet har fleire årsaker. – I hovudsak er det tre faktorar som gjev nedgang i den fysiske aktiviteten vår: 1) Maskiner gjer

mykje av det daglege arbeidet. 2) Vi nyttar kjøretøy til transport. 3) I fritida tilbringar vi mykje tid i stillesittande aktivitetar. Spesielt siste punktet er avgjerande, då mange stillesitjande aktivitetar «konkurrerer ut» fysisk aktivitet (t.d. TV, PC, mobilar, nettbrett, Playstation, Xbox og Nintendo osv). Tida vi nyttar på internett er betydeleg, og det kjem stadig fleire sosiale media som mange brukar mykje tid på (Facebook, Twitter, Youtube osv), seier han og slår fast at kor mykje meir eller mindre fysiske vi er i dag kontra før er vanskeleg å måle. – Kunnskapen vår baserer seg i hovudsak på eigenrapporterte data som t.d. spørjeskjema. Det gjev stor usikkerheit knytt til kva vi veit om fysisk aktivitetsnivå gjennom tidene - vi veit ikkje om deltakarane i studiane rapporterte sitt reelle aktivitetsnivå. Vi kan skilje utviklingsdata for fysisk aktivitet inn i tre: aktivitet relatert til arbeid, aktivitet relatert til transport og aktivitet på fritida. Ulike studie viser ganske like utviklingstrekk for fysisk aktivitet relatert til arbeid og transport; Vi har meir stillesittande arbeid i dag enn før. Arbeidslivet stiller mindre krav til fysisk aktivitet enn før og jobben er no ein stad for inaktivitet for mange. Vi flyttar oss i større grad passivt (t.d. bil og kollektivtransport) enn aktivt (t.d. gange og sykkel) i dag enn tidlegare. Utviklingstrekk for aktivitet i fritida er mindre eintydige. Nokre studiar viser at vi er meir fysisk aktive, andre at vi er mindre fysisk aktive. Forklaringa på sprikande resultat er truleg at spørjeskjema ikkje speglar reelt aktivitetsnivået hos folk godt nok. I seinare år har vi derfor undersøkt aktivitetsnivå med aktivitetsmålar deltakaren går med rundt livet. I Sogn og Fjordane har ca 1100 vaksne og eldre gått med ein slik måler, og stipendiat Ane K. Solbraa i Sogndal gjer sitt doktorgradsarbeid på denne spennande informasjonen. Det går nokre år før vi kan seie

noko om utviklinga i fysisk aktivitet basert på objektive data. Same korleis fritidsaktiviteten vår utviklar seg tyder mykje på at den ikkje klarar å vege opp for nedgangen i fysisk aktivitet relatert til arbeid og transport. Det understrekar kor viktig det er å gjere det til vane å være aktiv i kvardagen: ta trappa, gå eller sykle til jobb og ta ein spasertur på ettermiddagen.

Ja takk, begge deler Det finnast ingen snarveg ned i vekt. Berre disiplin og hardt arbeid, og ingen mirakelkur. – Viktigaste stikkordet er energibalanse. For å redusere vekt, må det forbrennast meir energi enn ein tek inn. For meg er debatten om kva som er viktigast av reduksjon av inntaket av mat/drikke og auka fysisk aktivitet meiningslaus. Begge er viktige. Svaret er ein kombinasjon av mindre mat/drikke og meir fysisk aktivitet. På same måte finn eg debatten kring alle diettar, inkludert lågkarbo, lite meiningsfull. Det sentrale over tid er energibalanse. Det eksisterer i dag ikkje ein einaste randomisert kontrollert studie som har gått over lang tid som seier at lågkarbo er svaret på fedmebølgja vi opplever, seier Resaland og understrekar at fysisk aktivitet er viktig av mange årsaker. – Fysisk aktivitet er viktig for vektbalanse, men har også stor betyding for helsa vår. Lista er lang! Regelmessig fysisk aktivitet førebygg blant anna type 2 diabetes, hjarte-karsjukdom, muskel- og skjelettplagar og enkelte former for kreft. Regelmessig fysisk aktivitet betrar lungefunksjon, muskelstyrke, balanse og motorikk, førebygg ryggplager og styrkar tarmfunksjonen. For psykisk friske personar gjev regelmessig fysisk aktivitet auka velvære, betre evne til å takle stress, meir energi og betre søvn, seier han.


Fokus på folkehelse

inform-media.no

Resaland seier folkehelseperspektivet bør vere fokus. – Eg trur vi er mest tent på å fokusere mindre på vekt og overvekt, og heller auke fokuset på fysisk aktivitet. Forskinga er klar på at fysisk aktivitet er særs viktig for folkehelsa. Dei som er fysisk aktive og i god fysisk form, har betydeleg mindre sjanse for å utvikle livsstilssjukdommar. Å vere i god fysisk form er truleg beste helseinvesteringa du gjer, seier han og slår fast at ansvaret for eit fysisk folk må delast mellom individ og samfunn. – Kven har «ansvaret» for å «ordne opp»? Slik eg ser det har både «samfunnet» og individet eit ansvar. Samfunnet må bli flinkare å legge til rette slik at sunne val blir enkle val. Dette kan vere at vi gjer sunn mat billegare og usunn mat dyrare, og legg til rette for

fysisk aktivitet på ein heilt annan måte enn kva som er tilfelle i dag, seier han og held fram. – Slik eg ser det så er det aller viktigaste at Norge og resten av den vestlege verden innser at vi ikkje kan behandle oss ut av overvekts- og fedmeproblematikken. Vi kan aldri reparere eller medisinere oss ut av problema med livsstilssjukdommar. Kva er då løysinga? Det er tenkje førebyggande folkehelse. Det aller viktigaste vil då vere å fokusere på tiltak for barn å unge slik at dei rører meir på seg og et sunnare!

Meir fysisk enn snittet Sogn og Fjordane har opp gjennom årene skåra høgt på ulike landsomfattande undersøkingar. – Vi lev lengst i Noreg og Sogn og Fjordane er blant fylka med lågast dødelegheit av hjarte- og karsjukdom. 40-50- åringar i fylket er i dag meir fysisk aktive enn

– Fysikken vår er tilpassa steinalderen, men vi lever i skjermalderen. Det gjev mange helseplager, seier Geir Kåre Resaland.

landssnittet. Utvikling i fysisk aktivitetsnivå, vekt og andre risikofaktorar for livsstilssjukdomar i Sogn og Fjordane dei siste 35 åra er eit av prosjekta vi jobbar med no, så dette vil vi få meir kunnskap rundt i åra som kjem. Tidlegare undersøkingar viste at Sogn og Fjordane er blant fylka der folk har hatt minst stillesittande arbeid og mest fysisk krevjande arbeid samanlikna med resten av landet. Kanskje er dette en av årsakene til at vi lev lenger og held oss friske?

Nyttårsforsettet >>

FM

KOM SOM DU ER! På Puls Førde skal det vere hyggjeleg å trene! www.pulsforde.no Tlf. 57 82 31 32

Puls Førde

1•2012

11


Nyttårsforsettet Stod du og under rakettane og lova dyrt og heilag at no skal det bli andre bollar? Eg skal byrje å trene fast, stramme opp både her og der til badesesongen og ikkje minst få nytta dei nye Nike-skoa mine. Du er ikkje den einaste! – Det er alltid eit kapasitetsspørsmål, seier Kent Roger Engdal ved Spenst Førde. – Uansett kor stort senter du har så er det alltid fullt i januar, held han fram. Spenst har ein jamn vekst av nye medlem, men utan å avsløre tal legg han ikkje skjul på at auken er størst i januar, februar og mars. – Det er ei markant auke i desse periodane, så det er vel nokre nyttårsforsett som spelar inn der, smiler han. – Det positive no er at kundane gjerne held det gåande med trening litt lenger enn berre januar og februar, legg han til.

Trening og helse – Dette er den perioden i året vi har desidert størst pågang! Ellen Jensen ved Puls i Førde opplever det same som Kent Roger ved Spenst. – I januar kjem dei som aldri har trena før, dei som har vore støttemedlem eller dei som har fått gåvekort på trening til jul, seier Ellen, ein del dett i frå medan dei fleste er flinke å trene gjennom heile året, held ho fram. – På dei større sentra i storbyane tenar dei pengar på at folk er støttemedlem, det gjere ikkje vi. Dei som ikkje trenar aktivt vil etter perioden melde seg ut, og det er det vi vil unngå, seier Kent Roger. Når du i januar, stappmett og nokre kilo over idealvekta kjem inn på Spenst, får du eit personleg tilpassa treningsprogram. Etter ein viss periode får du eit nytt som tek høgde for progresjonen. – Vi jobbar ikkje berre med trening, men med trening og helse, slår han fast. Den største tabben folk gjere er å trene for mykje i starten. – Ein kjem hit med eit sterkt ønskje om å endre alt. Ein skal bli sterkare, tynnare, i betre form og det skal helst skje i løpet av ei veke. Det einaste som skjer er at ein blir skadd, overtrent og lei, seier han og held fram. – Dersom ein brukar treningsprogrammet vårt, som gjerne byrjar med to økter i veka, ser ein at det ikkje skal så mykje til, og kroppen blir meir mottakeleg for auka treningsmengde. – Ein bør trene for helsa sin skuld. At ein får ein finare og lettare kropp er ein positiv bi-effekt som uansett kjem av det å vere aktiv, seier Kent Roger.

Små grep

FM 1•2012

12

Sjølv om januar-effekten merkast ved begge sentra, er det likevel eit fellestrekk for dei begge. – Eg har inntrykk av at dei fleste trimmer litt heile tida, seier Ellen. Også Kent Roger kan melde det same. Utanfor Spenst står ein semitrailer med nytt treningsutstyr. – Vi utvidar og oppgraderer utstyrsparken, fortel Kent Roger. I januar har senteret utvida styrketreningsarealet med 105 kvm og fått lengre opningstider. I tillegg set dei gong nye saltreningar og startar med kosthaldsrettleiing. – I dag har folk inaktive jobbar og nyttar bilen for å kome seg rundt. Før var ein mykje meir aktiv og det var ikkje same forbruk av usunn mat, seier Kent Roger som er sjukepleiar og oppteken av kva ein inaktiv livsstil saman med usunn gjer med kroppen. – Eg trur livstilssjukdommane kjem til å bli ei av dei største utfordringane ein står ovanfor. – Det er ikkje så store grep som skal til, og det er vår jobb å fortelje korleis folk kan endre seg for å få ei meir positiv haldning til eiga helse, avsluttar han. – Vi får klart mest nye medlemmar på denne tid, men stadig fleire av dei trener større deler av året, seier Kent Roger Engdal.


Geir K. Resaland gjennomførte i 2004-07 ei skuleintervensjonsstudie i Sogndal og Førde. Elevar i Sogndal hadde ein time dagleg fysisk aktivitet i 4. og 5. klasse, medan elevane i Førde hadde vanleg timeplan. I perioden testa Resaland og forskargruppa hans kondisjon, tok blodprøver for å undersøke risikofaktorar for hjarte- og karsjukdomar, målte blodtrykk, vog og målte elevane. – Resultata var at borna ved Trudvang skule i Sogndal, som hadde dagleg fysisk aktivitet, hadde signifikant større positiv framgang enn elvane i Førde både i fysisk form og risikofaktorar for hjarte- og karsjukdomar. Særs gledeleg var at dei borna som i utgangspunktet var i dårlegast form, med høg risikofaktorar for hjarte- og karsjukdomar, fekk størst framgang. Ein stimulerte elevane som trengte det mest. Difor er skulen beste staden for å fremje gode aktivitetsvanar, uavhengig av sosiale og økonomisk faktorar, og ein viktig aktør i eit førebyggande folkehelseperspektiv.

Fysisk aktivitet, mental vinst Nokre seier kanskje: «I skulen skal ein lære, ikkje fjase bort tid på fysisk aktivitet». – I tillegg til å vere positivt for folkehelsa fører fysisk aktivitet til at elevane lærar meir i tradisjonelle fag. Nyare forsking viser klar samanheng mellom kor aktive barn er på dagtid og kor «godt» dei lærar. Hjernen fungerer betre om vi er litt i aktivitet, svarar Resaland. Forklaringane frå forsking er at fysisk aktivitet blant anna aukar blodsirkulasjon til hjernen. – Fysisk aktivitet påverkar hippocamus, delen av storhjernen som er viktigast i høve læring, gunstig, både i høve auka produksjon av nerveceller og auka volum. Det er også vist positiv samanheng mellom fysisk aktivitet og hukommelse. Forskinga er klar: det er positivt for skulebarn å vere fysisk aktive i høve læring. Dette er ein av årsakene til at Trudvang skule har utvida den daglege fysiske aktiviteten til alle elevar. For doktorgradsavhandlinga, som fekk ein skule til å endre skulekvardagen til alle elevane, fekk Resaland den prestisjetunge Nycomedprisen 2010.

Alle elevane blir re-testa i 10. klasse Resaland vil i 2011 og 2012 re-teste alle 250 elevane i skuleintervensjonsstudien i 2004-2007. – Elevane ved Sogndal Ungdomskule og Halbrend skule i Førde, og deira foreldre, har vore særs positive til prosjektet. Utan støtta frå skular og foreldra hadde det ikkje vore mogleg å gjennomført det store forskingsprosjektet. Resultat er klare våren 2012, og eg er spent!

Vi opererer langsynte, nærsynte, skeive hornhinner, alderslangsynte, grå stær og deg med dårleg mørkesyn. Smertefri, rask behandling for eit nytt liv! Rentefri delbetaling. Uforpliktande forundersøkelse! Ein av Europas dyktigaste synskirurgar TTa kontakt for meir informasjon og referansar! Synskirurgi er ei tillitssak

Perfekt syn på eit augneblink Lurer du på om du skal hoppe i det og kvitte deg med briller og linser for godt? Vi kan hjelpe deg ved å gje deg perfekt syn, men første steget må du ta sjølv. Ta turen innom og sjå kva vi kan gjere for deg.

Tilknytta kirurgar: dr.Thilesen, dr.Plesner, dr. Meberg

Sogn og Fjordane Synskirurgi, Sørstrandsvegen 9, 6823 Sandane Tlf.57 86 74 00 • www.synskirurgen.no

Vinterprogram Firda Media

Forskingsarena for folkehelse

DRØYMER DU OM EIT LIV UTAN LINSER OG BRILLER?

28. JANUAR:

Nyttårsfest og stordans med Contrazt og Fernandoz

18. FEBRUAR:

Stordans/ konsert med

FM 1•2012

3. MARS: Konsert med

25. FEBR.: Trekkspelfest 31. MARS: Dansegalla med Wapo, Vagabond og Steinar Engelbrektson Band 7. APRIL:

Påskefest og country med Hilde Fjørtoft Band og Crashville Ta kontakt med hotellet for gode tilbod!

Tlf.: 57 83 40 00 • rica.sunnfjord.hotel@rica.no

13


Skifantomet

Romsdalen, Sogndal, Voss og andre stader har fått mykje av merksemda. – Topptur på breane i Sunnfjord og området rundt, om våren med pudder under skia gjev ei heilt spesiell oppleving. Dette har eg vakse opp med, og no vil eg gje andre skiinteresserte høve til å oppsøke desse områda, fortel han. Skifantomet skal vere ein bidragsytar til at fleire får vite om moglegheitene som ligg i Sunnfjord. – Eg blir ekstra motivert til å vise meir av moglegheitene i Sunnfjord, etter tilbakemeldingar om at det ligg for lite info om skikøyring i området, på dei etablerte og mest kjende nettstadene, seier han engasjert.

På same måten som Fantomet, så etterlet dei eit spor der dei har vore. Men vi snakkar ikkje om dødningehovud på kjakar, men svingar i urøyrt snø. Kven er eigentleg Skifantomet som herjar i Jølster? – Gjennom konseptet Skifantomet vil vi vise at Jølster og Sunnfjord som heilskap kan by på mykje av det same, med breane som særeigenheit, fortel Olav Sægrov, busett i Oslo men aktiv pendlar. Toppturar og offpiste-køyring har blitt meir og meir populært dei siste åra, der

Skiglede framfør det ekstreme Olav Sægrov står bak nettsida skifantomet.com der ein kan finne informasjon om toppturar og andre naturopplevingar.

– Vi har ikkje så mykje fokus på ekstrem skikjøring, men derimot på skigleda og naturopplevingane som toppturgåing byr på, fortel han. – Heilt frå den første snøen som kjem på høsten til langt ut på våren. Jølster og området rundt har mykje fjell og bre som gjev fine moglegheiter for toppturgåing. Det skal jølstringen formidle gjennom skifilmar, nettsida skifantomet.com og ein årleg felles topptur i palmehelga med framvisning av skifilm seinare på kvelden på Skei hotell. – I tillegg har bror min, Andre Sægrov, laga offpist-løyper, sånn at Jølster kan ha eit ekstra tilbod til alle dei som ønskjer stå på ski i Jølster.

Betre og større

FM 1•2012

14

Flytte langt? Flytte heim? Flytte ut? Vi tar jobben. Uansett kvar du skal til eller frå. Over heile landet – eller ut av landet.

• • • • •

Flytting Lagring Pakking Forsikring Utleige av vare- og lastebilar

– Nettsida skifantomet.com skal fungere som ei nettside for dei som kunne tenke seg meir informasjon om ein vil stå på ski, enten i Jølster Skisenter eller gå topptur i Jølster og området rundt, fortel Olav. Sida inneheld turbeskrivingar, turrapportar med bilete, lenker til nyttige nettsider. Fram til no er det stort sett Andre som har stått for nettsida, filmane og arrangementa, med god hjelp frå broren og to kameratar. – Saman med dei vil vi utvikle konseptet til å bli enda betre og større enn kva det er no, seier han entusiastisk og legg til – vi håpar å kunne samarbeide med kommune og næringsliv for å få fleire til å bruke moglegheitene som finst i Jølster!

Aluminiumsskyvedører Vi monterer nye, vedlikehaldsfrie skyvedører.

Halbrendsøyra 7 • 6800 Førde Tlf. 57 83 08 50 • www.holvikglas.no


Gjer eit

KUPP! FM Gyngehesten | Leikebutikken Yes | Førde Libris | Bunnpris | Rema 1000 | Førde Multimedia Torg | Telehuset | Gullsmed & Urmakar H. Brændmo & J. Pettersen | Nille | Mozart Audhild Viken | Jernia Førde | Kid Interiør | Sybutikken | Ting | Olefine - Naustdal Dampbakeri | Spisekroken | Bik Bok | Carlings | Chatlet Sport1 Førde | Cubus | Dressmann Yrkesklær AS - Jobb og Fritid | Lindex | Bokuben | Non Stop Sko | Smia Dame | Smia Herre | Skoringen | Vivikes | Centrum Salong | Parfymelle | Non Stop Sko | Link Bingo

Opningstider:10–20 (10-16) Matvarebutikkane har eigne opningstider Følg oss på

GÅÅVEEKORTT

Vårt elektroniske gåvekort kan nyttast i våre butikkar!

Reklamebyrået Inform Media

1•2012

15


Lærdalslaks

FM 1•2012

16


mot nye høgder I 2009 såg det mørkt ut for Sognefjorden Gourmet, verksemda som produserer Lærdalslaks. Bortfallet av ein storkunde gav underskot, og gode råd var dyre. Men så kom Arne Hjeltnes på bana. TEKST OG FOTO: Roy Sunde

Den tradisjonsrike Lærdalslaksen har bygd seg omdøme og kundegrupper i to tiår. Små og store brikker fall på plass etter kvart og framtida såg lys ut. I 2005 fusjonerte salsselskapet Sognefjord Gourmet med produksjonsselskapet Lærdalsmat. – Då sette vi i gang med utvikling av nytt design, emballasje osv, med mål om å få eksportsal. Det førte til at vi blant anna fekk kundar i Hellas, Spania og Sveits. I Norge fekk vi ein stor kunde i Laks- & Vildtcentralen AS i Oslo, som leverer til restaurantar, hotell, fiskeforretningar osv. Dei skulle flytte i nye lokale i 2006, og det skulle vi også. Dei nye røykeskåpa våre tidobla kapasiteten vår. Når Laks- & Vildtcentralen fekk nyss i at vi hadde så stor kapasitet til å produsere laks på gamlemåten var det midt i blinken for dei. Det enda med at vi overtok deler av produksjonen deira, og dei vart medeigar i Sognefjord Gourmet. Det vart ein av berebjelkane for drifta, og seinare tok vi over heile produksjonen deira, seier dagleg leiar i Sognefjord Gourmet, Kenneth Grøthe. Men brått kom tyngre tider. – Vi drifta kantinene til Hydro både i Øvre og på Tangen. Men i 2008 ønskte dei å ta over sjølv. Det medførte stort inntektstap, det var jo fotfestet for å drive med catering her, seier han og fortel at ca halvparten av dei 10 tilsette jobbar på cateringavdelinga. – Heldigvis fekk vi ei ny, stor kontrakt. Denne gongen med Norsun, som har over 200 tilsette.

Opptur Nedgangen på catering, og auka råvareprisar gav blodraude tal i 2009. – Det bar feil veg, og utan ein snuoperasjon hadde det kanskje gått skikkeleg gale, seier Grøthe, og fortel at redninga kom i form av «Gutta på Tur». – Norsk Rype- Og Tytinglag AS, selskapet til Bjørn Dæhlie, Vegard Ulvang, Arne Hjeltnes og Arne Olav Brimi investerte i Sognefjorden Gourmet, fordi dei hadde tru på produkta våre. Arne Hjeltnes fekk nyss i at Norgesgruppen var på jakt etter den beste røykelaksen, som dei ville føre i deira «Jakobs Utvalgte»-serie. Dei byrja prosessen i 2009, og etter fleire rundar fekk vi beskjed om at vi var ein av fem-seks produsentar som sto att. Avgjerda skulle takast med blindtest i regi av Kulinarisk Akademi i Oslo. Vi vann alle kategoriar, og vart teken inn i Norgesgruppen. No finn du Lærdalslaks i produktserien Jacobs Utvalgte, samt eit av produkta til Fiskemannen, smiler han. – Avtalen med Norgesgruppen gav oss innpass i butikkar som Meny, Ultra, Spar og Eurospar, samtidig som vi leverer til ein del Coop-butikkar. Avtalen var ei stadfesting av jobben vi gjer for å skape produkt av høg kvalitet. Det er kjekt at folk set pris på produkta våre. Vi tek ikkje snarvegar, og det ser ut som folk er villig til å betale for kva-

FM 1•2012

17

>>


Til høgre: Kvart ledd i prosessen skjer for hand, her blir laksen skåren til, og siste beina plukka. Under: Lærdalslaks klar for verda. Nedst: I butikkdisken til Sognefjorden Gourmet finn du mykje godsaker, som røykelaks som ikkje er vakuumpakka.

litet. Sjømat er i vinden for tida, og vi har gode og sterke nisjeprodukt, som folk likar.

Vekst

FM 1•2012

18

Avtalen med Norgesgruppen gav ein enorm opptur. – Omsetnaden steig frå ca 10,5 millionar i 2009 til 13,6 millionar i 2010, og raude tal vart igjen til pluss. I år blir omsetnaden ca 17 millionar kroner, fortel Grøthe nøgd. – For to år sidan produserte vi cirka 40 tonn røykelaks, i fjor rundt 60 tonn og i år blir det ca 90 tonn. Neste år siktar vi oss inn mot 120 tonn, slår han fast og seier potensialet for vidare vekst ligg der. – Vi har lokale og kapasitet til å nærme oss 250 tonn røykte lakseprodukt årleg. Per no har vi einerøykt laks, varmrøykt laks, urterøykt laks og cognacmarinert gravlaks. Gravlaksen kan vi også auke produksjonen av mykje, seier han og fortel at dei hadde rekordproduksjon av eigne gåvepakka lakseprodukt i 2011. – Å gje mat som gåve er ein veksande trend. Når vi starta produksjon for Norgesgruppen våren 2010 hadde vi to produkt med i utvalet deira. I haust fekk vi inn to til, og desse var eigentleg tenkt som sesongprodukt, men det ser ut til å ende med heilårsproduksjon av gåvepakka røykelaks. Det er flott for oss, for jo meir vi kan produsere jamt, jo betre. Det er særs hektisk før jul og i mai/juni, så det er nesten betre for oss om vi kan produsere litt mindre då, og meir resten av året.

Høgtid er høgsesong Når du entrar butikklokala til Sognefjord Gourmet på Årdalstangen vert du møtt av hyller bognande av godsaker, både eigenproduserte varer i form av ulike typar røyke- og gravlaks, kjøtkaker og karbonadar, samt lokal ost frå Undredal og spekemat. – Karbonadane klarar vi nesten ikkje lage


itt! Valget er d ! ike koppar 2 ul

Statoilkop ilk ppen 2012 llanserast i år med eii ny oblatløysning som dittt bevis dit ev s på betalt medlemsskap for ffo orr å o året.

Statoilkoppen 2012 Den ORGINALE Statoilkoppen 2012. M/lokk og oblat kr 199,- (Kun lokk og oblat 149,-) NYHET! AV & TIL Koppen For deg som fyller koppen berre av og til. AV & TIL termokopp kr 49,- (kr 10,- pr. påfyll) Statoilbutikk Førde tlf. 57 82 11 28 Statoilbutikk Jølstraholmen tlf. 57 72 69 69 Statoilbutikk Sogndal tlf. 57 67 39 00

Alle bilmerke - opptil 7,5 tonn

- reparasjon - vedlikehald - service - EU-kontroll - hjulstillings-kontroll - aircondition-service Vi er med i verdas største og mest kunnskapsrike verkstadkjede. Hos oss får alle bilmerke profesjonell hjelp til hyggeleg pris.

nok av, smiler Grøthe. – Vi har også påsmurte brødvarer, og mykje meir. Storkjøkkenet i kjellaren lagar alt til kantine, butikk og catering. Bak butikklokala ligg hjartet i Sognefjord Gourmet: Lokala der laks blir heva opp fleire hakk på rangstigen, før dei etter fire dagars foredling reiser ut i verda som røykt Lærdalslaks. Grøthe viser veg bakover i lokalet, der dei tek i mot tonn på tonn med laks. – Herifrå går det berre ein veg. Du kan ikkje frakte laksen tilbake i kjeda, men berre flytte den framover, forklarar han og viser rundt i lokala, til vi kjem til hovudpoenget som er med på å gje laksen den karakteristiske smaken: Røykomnane. – Vi bruker bøkeflis og einer, som vi lagar bål med i panner på golvet. Laksen heng i røyken nesten eit døgn. Dei fleste produsentar brukar temperaturstyrte røykskåp/generatorar og pressrøykar laksen eit par timar. Det gjer at dei kan produsere fire gangar så mykje, seier Grøthe, men det er ikkje aktuelt for oss. I ei tid der mat ofte handlar om kjappe og enkle løysingar er Lærdalslaks 100 prosent handverk. – Alt vi lagar er handlaga, frå grunnen av. Det tek lenger tid, men gjev best resultat, seier han, og fortel at det tek cirka fire dagar frå dei får laksen til han er klar. – Og vi produserer berre av ferske råstoff. Ingenting blir laga av frose råstoff.

Starta i Lærdal – Kvifor blir forresten Lærdalslaks produsert på Årdalstangen? – Det var i Lærdal far min starta produksjon i 1991. Han dreiv ein daglegvarebutikk, med ein viss eigenproduksjon av mellom anna spekepølse og røykelaks. Etter kvart som varene fekk føter å gå på, auka behovet for større lokale. Han såg etter eigna lokale, og Årdal kommune visste seg mest hjelpsam. Vi flytta til Årdalstangen i 1994, og i starten produserte ein røykelaks i kjellaren, side om side med cateringdrifta. Fram til 2006 dreiv vi på dispensasjon frå mattilsynet, så laut vi flytte fiskeproduksjonen opp. Ein kan ikkje drive med fisk og catering i same lokale på grunn av strenge krav. Når du rår med eit av landets finaste lakseprodukt har du sjølvsagt ei meining om kva som utgjer ein perfekt røykelaks. – Etter mitt hovud og smaksløkar skal den vere tørr og fast i konsistensen, ha jamn saltsmak og så må den vere raud og fin. Ein laks kan vere like god på smak om han er bleik, men du skal bli freista av den. Viktigast av alt er smak av god røykaroma. Det skal heller ikkje smake saltvatn slik mange billegprodukt gjer. Nokre produsentar sprøytesaltar laksen. Det er ikkje ei god løysing. Og så skal det vere tyggemotstand i den. Det synest eg sjølv er fantastisk, og det er ein ting mange trekk fram som eit pluss med våre produkt, avsluttar Kenneth Grøthe.

Kenneth Grøthe har god grunn til å smile. 2011 vart bra, 2012 lovar enno betre for Årdalsbedrifta. – MED KVALITET OG SERVICE SOM VAREMERKE –

e kjem te utgåv

ar

26. janu

Nes

M F o

asinet.n

ag fylkesm

FM

Sogn og Fjordane

Revisjon & Rådgjeving www.rg.no Økonomisenter www.r-r.no Ta kontakt eller gå inn på r-r.no om våre løysingar for begrensa revisjon og økonomitenester

Tlf: 57 82 40 90

1•2012

19


Åndenes makt RETT PÅ med Tore Fossen Du har sikkert fått med deg TVNorge sitt program der klårsynte skal prøve å gje fornuftige svar på uforklarlege ting som skjer rundt om i einskilde hus.

ikkje har vandra over til «andre sida» faktisk klypper hol i sokkane mine for å plage meg.

Eg har i alle år vore skeptisk til klårsynte, men no er det like før eg tek kontakt med ein for å hjelpe meg til å få fred i huset. For heime skjer det stadig uforklarlege ting. Kan det vere nokon som «går igjen»?

No går det sjølvsagt fint å gå utan sokkar, men å få start på bilen utan nøklar er langt verre. Slikt var enklare før, med litt streng og kopling av elektriske leidningar. Med all elektronikk på dagens bilar er dette nær sagt umogeleg. Det veit sjølvsagt den eller dei som ikkje vil gje seg til kjenne heime hos meg. For sjølv om eg er 99% sikker på at eg hadde bilnøkkelen i lomma i det eg la meg på sofaen, er den borte vekk ein halvtime seinare. Og eg kan finne nøkkelen på dei merkelegaste plassane. Ein gong fann vi nøkkelen att på golvet i den andre bilen vår. (Sjølvsagt etter at eg hadde betalt fleire tusen kroner for å få tak i ein ny.)

Vi flytta inn i huset vårt for 12-13 år sidan, og vi hadde ikkje budd der lenge før underlege ting byrja å skje. I kjellaren har vi eit «reserve»-kjøleskap. Til vanleg blir det oppbevart litt mat og drikke der. Ein ettermiddag eg kom heim, og var skikkeleg fysen på eit glas med skummande væske frå eit Bergensbryggeri, fekk eg første teikn på at ting ikkje var som det skulle. Kjøleskåpet inneheldt berre Pepsi Max. I ein pose som hang på veggen fann eg derimot fleire tomme flasker. Merkeleg, for eg kan ikkje minnast å ha tatt med meg tomgods heim. Ei stund seinare hadde eg skore meg eit par brødskiver til frukost. Etterpå rydda eg opp etter meg, sette bestikk og tallerken i oppvaskmaskina og tørka fint av kjøkkendisken. Då eg kom heim etter avslutta arbeidsdag, var skjærefjøla komen på benken att, kniv med sjokoladepålegg låg på disken, mjølkekartongen stod der, og det var rikeleg med smular både på disken og på golvet. Og eg er bombesikker på at det ikkje var slik då eg gjekk på jobb. Lista over slike ting kan gjerast lang. Og det kan vere det same som skjer igjen og igjen. Når eg ser på programmet til TVNorge, er det nesten så eg får lyst å få ein slik klårsynt person heim til meg for å jage den som «går igjen» over på «andre sida». For slik kan ein jo ikkje halde fram å leve. Ettersom åra har gått, er det blitt verre og verre. Når eg skal lade telefonen min er det ikkje mogeleg å finne ein ladar, sjølv om vi er tre i husstanden som har lik telefon, og det i tillegg finst nettbrett som blir levert med tilsvarande ladar. Nokon må ha vore der og gøymt dei. Eg trenar om morgonen. Då likar eg å høyre på P3-Ronny og Live, eller på musikk som gjev inspirasjon til å ta seg litt ut. Men trur du det er mogeleg å finne att øyretelefonane? Nei, dei er brått borte vekk. Og i alle fall ikkje der eg la dei i frå meg. At sokkar blir vekke har nok mange opplevd. Oftast er det berre ein sokk av eit par som forsvinn, men hos oss er det heile par som er borte vekk. Ja, ikkje det at det ikkje finst singelsokkar i skuffene våre, men kvar alle dei andre sokkepara blir av er og blir ei gåte for meg. Og skulle eg no vere så heldig å finne eit par, så ta gift på at det er hol i den eine. Eg trur at den som

FM 1•2012

20

…eg kan ikkje minnast å ha tatt med meg tomgods heim.

Heime har eg ei tavle der eg heng opp rekningane mine. Kva trur du skjer der? Jau, ikkje før eg har reinska tavla, betalt alt og tømt kontoen, så har denne «ånda» vore der og hengt oppatt nye rekningar. Det blir liksom aldri tomt på den tavla. Eg har snakka med dei andre familiemedlemene om dei har noko forklaring på desse tinga, men det har dei sjølvsagt ikkje. Derfor lurer eg på om det er nokon som «går igjen» i heimen vår. Spør eg kona eller ungane om dei har sett det eg leitar etter får eg slengt i meg: – Nei, ha’kje sitt da! Leit! Det er eit svar som i alle fall «går igjen»! Mi bøn til TVNorge er: Ta med ein klårsynt og kom og hjelp meg!


MY naMe is BåND, BRÆd BÅnd

Med rett til Å gje deg BrEIBAND i

3

Månader UtAn kostnad FM 1•2012

ENIVEST ADSL

ENIVEST ADSL

Enkel Pluss

Standard

MAKS

1500 /350 kbit/s

3000/ 450 kbit/s

16000 / 1000 kbit/s

348,pr. mnd.

398,pr. mnd.

298,pr. mnd.

enivest.no | 57 00 91 00 Tilbodet gjeld nye DSL kundar med 12 mnd. bindingstid. Pris første år frå kr 3111,-

Enivest AS - Din lokale breibandsleverandør i Sogn og Fjordane

21 inform-media.no

ENIVEST ADSL


Opptil

Ei mengd varer

Classic bestikksett 53 delar

÷50% på vesker og sko

÷30-70%%

÷75%

Før: 4.398,No: 999,-

Utvagte Wella bestseljarar

2 FOR 1

30 days: før 407,- NO 299,Noka milkshake:

SALET ER I GANG

÷50% SAL

All Detox og vektkontroll OPPTIL ÷40% 30 Days NOå285,Oxytarm 150 tabl. NO 299,-

÷30-70%% Hent sjølv-deal

Stor pizza og 1,5 l brus til kun 199,Velg mellom favoritten #11 Pepper Steak, bestselgaren #30 Heavy Heaven eller klassikaren #9 Stars or Stripes. Tilbodet gjeld når du hentar sjølv frå 5.-15. januar.

Fisher skøytepakke langrenn

Halve butikken til

1/2 PRIS

Veil. 4887,- NO

Alle salsvarer

÷50-70%%

÷73% PÅ KOMPLETT BRILLE (inkludert standard einstyrkeglass) Tilbodet gjeld ikkje nyheiter. Brilletilpasning på kr 300,- kjem i tillegg.

%

÷30-70%%

÷40% Alle salsvarer

÷30-70%% Brilleville dagar hos Brilleland!

3199,-

Alle salsvarer

Interiørsal – ei mengde varer

Alle salsvarer

HANDELSHUSET

på 2011-modellar

Alle salsvarer

÷50%

÷50%

1/2 PRIS

før 239,- NO 179,-

Ei mengd varer

Div. varer

Skulesekkar:

÷50-70%

TILBOD i BUTIKKEN

÷50%

5, 10, 25 OG 50 KR

÷50%%

Mange gode

Ei mengd varer

Ei mengd varer

Alle salsvarer

Alle vinterklede frå «24»

÷30%

1987-2012

Opningstider: Kvardagar: 10-20 (21) Laurdag: 10-16 (20)

Enkelte butikkar har andre opningstider.


Div. leikar opptil

Tømming av haust/vintervarer

Julepynt

1/2 PRIS

÷70%

÷50%

Sal musikkinstrument

÷20-40% Div. dame og herre dufter

÷50%

Stort tilbodstorg

Shower Gel Strawberry, Olive, Moringa 700 ml Kr 159,Body Butter 300 ml Kr 175,Body Scrub 300ml Kr 219,-

÷50% *gjeld ikkje Basic modellar frå Change

Ei mengd varer

÷50%

1/2 PRIS L’Oreal

Ponny Sympatex

Ei mengd varer

2 for 1

vintersko til barn

÷50%%

1/2 pris Tøflar

Alle pølser

dame-herre-barn

19,-

÷30-70%

Knaggrekke: veil 199,-

Salsvarer

Mobiltelefonar

FRÅ

Heile butikken

199,-

No 149,-

÷30-70% Svele og kaffi

Ei mengd varer

30,-

1/2 PRIS Clarins Bodylotion 400 ml Verdi 640,- NO

195,-

%

Ei mengd varer

÷50%

TA EIN PAUSE

I SALET:

Høstog vintervarer

÷50%

SKO • dna • Euro Sko • Økonomisko MAT, DRIKKE OG KIOSK • Spar • Napoleon Conditori • Deli Vita • Narvesen • Peppes Pizza • Vinmonopolet • Bambus OPTIKK, UR OG GULL • Bjørklund • Mestergull • Brilleland KROPP OG HELSE • Nikita • Apotek1 • The Body Shop • Sunkost • Trendy frisør • Cosmetique Parfymeri & Spa • Ranels Parfymeri • VITA HUS OG HEIM • Bellis Blomster • Nille • Handelshuset Libris • Kremmerhuset • Princess • Førde Glassmagasin • TilBords KLE • Bare Barn • Bonito Dameklær • KappAhl • VIC • Marcel • More Woman • b-Young • Blend • Arkja Dameklær • Hennes & Mauritz • Jack Jones & Vero Moda • Zizzi • Match • No Name SPORT OG FRITID • Ringo • Din sport • Førde Sport SPESIALBUTIKKAR • Glitter • Zoo-senteret • Ti-Ti • Førde Lydsenter • Bagorama • Fotograf Helle • Telekiosken • City Bag • CMYK accessories SERVICE • Sparebanken Vest • Posten

hhforde.no

...vi har det! HANDELSHUSET


Energibunten Vektløftar Sindre Rørstadbotnen er beviset på at du kan bli noko stort sjølv om du ikkje kan skrive namnet ditt før sjette klasse. TEKST OG FOTO: Kristine Slettehaug

Det er ein kraftig kar som kjem inn døra. Gangen vitnar om god sjølvtillit, og i handa raslar bilnøklar. Eit forsiktig, sjenert smil bryt litt med illusjonen om den høge sjølvtilliten. Den nitten år gamle vektløftaren frå Naustdal har 11 NM-gull, fire nordiske gull og to bronser frå seniorlag-konkurransar. Søkjer ein etter han på nettet, kan ein blant anna lese: «Sindre Rørstadbotnen – Eit namn å merke seg», «Nok eit gull på Sindre» og «Sindre hadde ikkje dagen». Knallhard trening sidan han var ni år gammal ligg bak medaljane, men korleis har vegen som har ført han fram som ein av Norges beste vektløftarar vore?

Tilfeldig

FM 1•2012

24

Det skal vise seg at det var ei rein tilfeldigheit som låg bak valet om å bli vektløftar. Ei avlyst fotballtrening førte ein nyfiken niåring til vektløftarrommet. – Eg vart ståande og sjå på. Geir Grønnevik (red anm: vektløftar i Tambarskjelvar) vinka meg inn og spurte om eg ville prøve å løfte. Etter litt lokking var eg ikkje vanskeleg å be, mimrar han. Akkurat denne dagen var landslagstrenaren i Naustdal. Han var imponert over teknikken til Sindre og lurte på om han hadde løfta før. Ein ung Sindre hadde aldri tatt i ei stang før, men etter det gjekk det fort. Utviklinga var enorm, og han oppnådde raskt resultat. – Dei sa eg måtte ha gode genar, men eg trur ikkje det er der det ligg. Ikkje på den måten i alle fall. Eg kjem frå ei slekt der det er vanleg å jobbe hardt for å nå måla sine, fortel Sindre, og seier han endeleg hadde funne noko han meistra. Skulen var ikkje for han. Det var tungt, og lite motiverande å vere der. Og så hadde han så mykje energi han ikkje visste kor han skulle plassere. – Skulen og dei greiene der… Nei, det fekk eg ikkje til. Eg kom inn i eit fantastisk vektløftarmiljø. Eit miljø der ein er opptatt av å ta vare på og motivere kvarandre. Mange av vektløftarane var på topp på denne tida, og det motiverte meg til å trene hardt. Dette var noko eg meistra. Sindre smiler når han tenkjer tilbake på tida då han var fersk i miljøet. – Dei kalla meg babyen, og eg måtte rydde etter dei andre løftarane. Det er sånn det er når ein er ny og yngst, ler han. Sindre har fått sin revansj. I dag slår han mange av dei som kalla han baby då han var nybyrjar. Det første store minnet Sindre har frå tida si som vektløftar er eit KM i Bergen. Han var 12 år og støytte 62 kilo. Det er rekna for å vere svært bra på den alderen. – Mange kom bort og rosa meg. Dei sa eg hadde gjort det bra, og det gjorde noko med meg. Det gav meg sjølvtillit og smaken på noko eg ville ha meir av. Målet vart å bli like god som Stian (red.anm: Grimseth) og Geir. Sindre heldt fram med å jobbe mot målet sitt. Han trente mykje, vann fleire konkurransar og gjorde det svært godt. Mange spådde han ei lys framtid. Å stå på pallen var det beste han visste, og i ryggen hadde han ein familie som støtta han 100 prosent. Det høyres ut som ei lang solskinnshistorie med kjernesunn ungdom i hovudrolla. Så enkelt er det nok ikkje. – Det har vore mykje opp og ned. Fleire gongar har eg sete heime og lurt på om eg skulle gje opp vektløftinga. Eg har vore så lei. Lei av all treninga, skadane, konstante smerter, muskelknutar – og lei av behandlingane. Du vaknar tidleg om morgonen og er trøytt, stiv og støl etter førre trening. Det kjennest som om du ikkje kan løfte eit gram. Det krev mykje psyke for å reise på morgontreninga då, seier han. I tillegg til eit hardt treningsprogram, må han halde eit stramt kosthald. – Eg kan ikkje skeie ut med god mat slik mange andre gjer. Kva eg puttar i meg er nøye planlagt, og kvart måltid bør innehalde 200 gram kjøt. Ein spontan tur til Syden med kjærasten er også heilt uaktuelt.

Sindre Rørstadbotnen (19) har hatt mange opp- og nedturar i vektløftarkarriera si, men no ser han framover og siktar seg inn på OL.


Talentet Sogn og Fjordane har mange unge talent. Både oppdaga og uoppdaga. I serien «Talentet» fokuserer vi på personen bak talentet. Tips oss på kristine@inform-media.no eller 959 39 999.

Nedturen I 2008 døydde Sindre si viktigaste støtte. Faren tapte for kreften, og Sindre fekk ein knekk. – Den som brydde seg mest om at eg gjekk på trening var brått ikkje der lenger. Ting endra seg veldig. Ingen andre hadde eit så stort ønskje om at eg skulle bli god som han, og eg ville ikkje skuffe han. Ein dag i bilen på veg heim frå trening sa han: Du kan komme til OL, du Sindre. Frå den dagen var det målet mitt. Sindre gjekk i kjellaren i eit halvt år etter farens død, så lysna det litt. – Eg var innom treninga av og til. Kom og gjekk som det passa, og var ikkje så engasjert. Så møtte eg opp på eit stemne på dagen nøyaktig eitt år etter at pappa døydde og gjorde det overraskande bra. Det hugsar eg veldig godt, for akkurat då eg sto på pallen for å ta i mot medaljen skein sola. Og ja, eg er litt overtruisk, men eg er sikker på at han var med meg då. Det trur eg han er no òg. Han ligg alltid i bakhovudet, seier han tankefullt. I tillegg til motivasjonen han ber med seg frå faren, takkar Sindre trenaren og miljøet for at han framleis er vektløftar. – Gunnar (red anm: Reiakvam, trenar.) er ein viktig grunn til at eg framleis er vektløftar. I fjor tok eg eit friår frå skulen og satsa alt på vektløftinga. Sjølv om eg trena mykje, mangla framgangen. Ting fungerte ikkje og eg møtte mykje motstand. Det toppa seg under EM i Romania. To veker på treningsleir i forkant, og likevel klarte eg ikkje å prestere då det gjaldt! Alt rasa, og eg møtte for alvor veggen. Mange tankar gjekk gjennom hovudet: Har eg ingenting å komme med lenger? Var dette alt? Korleis skal eg reise meg igjen? Skal eg svikte alle som heiar på meg? Sindre tvinnar fingrane, og det er tydeleg at det er ein tung og frustrerande periode han pratar om. – Gunnar var bekymra for meg. Vi tok ein lang og alvorleg prat, som resulterte i at eg sa at eg skulle prøve på nytt. Fleire nederlag venta, følgt av alvorspratar med trenaren og mykje motivasjon frå lagkameratane.

Det viktige kiloet Sindre reiste seg igjen og igjen, og endeleg kom kiloet som endra alt. – I førre NM eg var med på slo eg endeleg gjennom! Då persa eg med eit kilo, og det kiloet gjorde så forbanna mykje! No ligg det i korta kva veg det skal gå. Etter eit år utan framgang, med mykje trening, er det fantastisk å endeleg sjå resultat. Noko av det beste Sindre veit er kjensla av å stå på pallen og vise verda at han klarar det umoglege. – Når eg står med stanga over hovudet, eller på pallen og tek i mot medaljen har eg lyst til å vise fingen og rope «Sjå der kara!» Eg likar merksemda eg får etter å ha prestert og føler at eg gjev tilbake til alle dei som støttar og heiar på meg. Eg kan grine i to timar etter ein siger, fordi eg er så glad. Det er så godt å vise at ein kan bli noko sjølv om ein ikkje kunne skrive namnet sitt før sjette klasse, seier han og kjem med ei oppmoding til skulen: Sjå kva den enkelte er god til og skap sjølvtillit ved å la dei drive med akkurat det. Sindre ser seg sjølv som ein energibunt med høgt adrenalinbehov, og er glad han kan kanalisere energien i noko positivt. – Eg prøvar å vere eit godt førebilete for yngre og tenkjer meir og meir over kva eg gjer og seier. Når eg er i media vil eg at folk skal tenke: Der er han vektløftaren, og ikkje noko anna, seier han og legg ikkje skjul på at han har ting i fortida han gjerne såg ugjort. – Kjedar eg meg finn eg på mykje rart. Idrett er bra for dei som har spora litt av. Eg har aldri vore eit englebarn, og hadde det ikkje vore for Gunnar og vektløftarmiljøet veit eg ikkje kor eg hadde vore. Vi har snakka mykje om det, eg og Gunnar. Sindre smiler når han tenkjer på kjærasten som har merka seg eit fast gjeremål på torsdagane. – Då har eg treningsfri, så då fyk eg rundt i huset med støvsugaren og vaskebøtta. Planen er å bli sterkare – og på sikt er målet å delta i OL. – I 2012 skal eg vise alt eg ikkje fekk vist i 2011. Eg kan ikkje gje meg no. Då har eg kasta vekk mykje tid. Halve livet faktisk. Det skal mange dårlege stemne til før eg gjev meg no, avsluttar han.

FM 1•2012

25


E-PRAT

med PER ØYVIND HELLE

Bustadkommune: Gloppen Alder: 46 år Yrke: Arrangementssjef

ritten John Irving, Henning Mankell, Isabell Allende, Knausgård… hugsar ikkje dei tre andre!

Aktuelt: Med og arrangerer MGP-delfinale for andre år. Sjå www.mgpflorø.no

Kva musikk/musikarar lyttar du til? – Coldplay, Bruce Springsteen, Kaizers Orchestra, The Aller Værste, Bob Dylan, Madness. Musikksmaken spriker i alle retningar!

Korleis er det å kombinerer slikt med hektisk juleførebuing parallelt? – Hektisk juleførebuing? Å nei du, eg har alliert meg med kvinnelege familiemedlemmer som kjøper julegåver for meg og alt det andre som høyrer jula til. Stikkordet er: Mamma. Og studentsonen min har fri, så han kan støvsuge litt. Så kan vi i HippHipp konsentrere oss om å jobbe med MGPJ

Du har invitert fire vener til middag heime hos deg sjølv. Kva serverer du dei? – Vi har eit glimrande cateringbyrå i Bistro to kokker her i Florø. Hehe. Dei serverer blåskjel, kamskjel, rusefiska fersk torsk, eit lite stykke rype med DEN sausen og is og jordbær til dessert.

Kort stort er det eigentleg å arrangere noko slikt? – Vi to tilsette i HippHipp brukar kring 1200-1300 timar på MGP. I tillegg har vi god hjelp frå mange hundre frivillige. Gjennom songtalentkonkurransen MGP Lokal for ungdom involverer vi også mange i heile fylket. MGP-sirkuset som kjem til byen består av 150 menneske som brukar ei veke på å rigge om storhallen i Florø Idrettssenter til å bli den mest spektakulære tv-showscena i landet. Det var høg gåsehudfaktor blant dei 3000 som fekk sjå delfinalen live i Florø i fjor. Å oppleve den omfattande TV-produksjonen og det fantastiske sceneshowet på nært hald saman med familie og vener; ja, det var stort på så mange måtar. 1 million menneske ser delfinalen på direkten på NRK, og fleire hundre tusen ser reprisane. Ser ein på tv-dimensjonen åleine, så er MGP Delfinalen i Florø det klart største arrangementet i Sogn og Fjordane. Det er eit særs viktig arrangement for fylket som viser oss på ein fargerik, familievennleg, frisk, festleg og litt annleis måte enn det «stereotype» Sogn og Fjordane. MGP er viktig i den kontinuerlege omdømmebygginga av fylket. Vi kan berre oppfordre folk frå heile fylket om å ta turen til Florø laurdag 4. februar – og så sjå reprisen på tv dagen etter! Kva blir høgdepunktet for din del under årets delfinale? Vår eigen Håvard Lothe skal jo opptre! Men erfaringa frå i fjor er at høgdepunktet er å sjå så mange tusen publikummarar lage ei feststemning som «toppa heile driden» som Per Sundnes beskreiv det på dårleg rogalandsk! Entusiasme, stoltheit og glede – høgdepunktet er å oppleve at vi er så mange som deler ei så flott oppleving. Trass mykje ballade i ny og ne; vi er faktisk flinke til å dyrke samhald i Sogn og Fjordane!

Kva drøymde du om å bli då du var liten? – Proff i Liverpool. Kevin Keegan… ah, har du høyrt eit meir velklingande namn! Kva får deg skikkelig irritert? – Blir sjeldan irritert, diverre! Men er irritert no over at Luis Suarez (Liverpool) har fått åtte kampars karantene for å ha veksla ukvemsord med Patrice Evra (Man U)! Er det mogleg! Dette er forresten eit døme på noko som verkeleg kan få meg irritert: Dobbeltmoral. Du får 50.000 kr du skal gje til eit lag eller ein organisasjon. Kven får dei og kvifor? – Boliviafamilien. Har ein kamerat som er i spissen for ein frivillig organisasjon med eit nettverk av dagsenter og barneheimar i Bolivia. Kva hugsar du best frå barneskulen? – At vi kom til rektor for å ha spelt poker i eit friminutt. Eg har aldri sett ein så sint, frådande, raudkinna mann før eller sidan. Og så var det ein i klassen over meg som fylte ein kondom med vatn og brukte den som jojo!

Beskriv den ultimate frihelg? – No i jula: Starte med sofasport, halde fram med ei anarkistisk fotballtrening med oldboys-gutta og avslutte med fest med kameratane. Men drøymer også om ei herleg helg på ei hytte i fjellet. Ski, silkeføre, fullmåne. Kva har du liggande på nattbordet? – Altfor mange bøker eg berre så vidt har starta på! Favo-

FM 1•2012

26

Kva ville du vist fram for ein turist som kom til heimstaden din? – Har du 16 sider eg kan få svare på? Florø og Flora er truleg det området i landet som har størst uutnytta turistpotensiale. Skjergarden med fantastiske Tansøya, Askrova, Reksta, Kinn og Batalden. Brandsøyåsen med 360 graders magisk utsikt. Betre enn Fløien og Geirangerfjorden sa ei gruppe på 40 franske turistar som var der i fjor. Og altså 16 sider til.

Ville du godtatt dette? De fleste ville sikkert fikset en ødelagt mobil så raskt som mulig. – Men hva med steinsprut på frontruta?

Det fikser vi! Tlf. 090 09 • bilglass.no Riis Bilglass i Sogn og Fjordane: Bilskadesenteret AS, Førde

ATV

T3 Traktor 4x4 H/L Frå kr.

60 720,Eks. mva.

75 900,- inkl.mva T3 TTra Traktor = ATV registrert med kvite skilt • Høgkvalitet 166år aldersgrense • momsfrådrag for prof. brukarar 16års Tillatt for offentleg vei • Rimleg forsikring

FØRDE MOTORSPORT Storehagen 3 • Tlf 41 53 42 45 w v w w. f o r d e m o t o r s p o r t . n o


Storkontrakt gav kanonstart på 2012

STILLING LEDIG Finn din neste medarbeidar med ei stillingsannonse i Fylkesmagasinet. Bestill annonseplass hos FM marknad, tlf. 95 93 99 97

Det opphavlege Vest Buss-selskapet gav opp å bygge bussar, no gjer nye Vest Buss suksess med sal, utrusting, service og reperasjonar av bussar. I 2012 skal dei levere 98 bussar til Nettbuss. – Vi byrja arbeidet som enda i kontrakt med Nettbuss, når det vart kjent at trafikken i Bergen Vest området ville komme på anbod alt i februar 2011, seier ein nøgd Per Dag Nedreberge, som er adm. dir. i Vest Buss gruppen. – Dette legg eit godt grunnlag for 2012. Og er eit sterkt bidrag til at vi har etablert Irisbus Iveco som eit av dei mest selde bussmerka i Norge i løpet av kort tid. Dette er vår 5. store ordre i Norge sidan vi starta som forhandlar av Irisbus Iveco i 2008. Vi har blant anna levert bussar til Tide, 32 i Haugesund, 69 i Bergen Nord og 43 i Bergen Sentrum. I 2010 leverte vi også 42 bussar til Torghatten Trafikkselskap til eit anbod i Troms. I tillegg har vi har vi hatt fleire mindre leveransar både i Norge og Sverige. Til saman har vi seld over 500 bussar av merket Irisbus Iveco, som i hovudsak blir produsert i Tsjekkia.

Sikrar arbeidsplassar i Stryn Levering av 98 bussar sikrar blant anna 30 arbeidsplassar i Stryn. – Det vi gjer med ei slik ordre er å

fordele dei ut over verkstadane våre. Bussane kjem inn til Lillestrøm, så fordeler vi dei ut over verkstadane våre. Vi har hovudkontor og verkstad i Stryn, samt verkstadar i Bergen, Haugesund og Lillestrøm. Der gjer vi små ombyggingar, utrustingar og tilleggsmonteringar. Kvar buss tek 50-70 timar å gjere klar, seier han og fortel at leveringa til Nettbuss krona eit godt år. – Vi ser svært positivt på framtida. 2011 vart eit godt år, no har vi mulegheit for å følgje opp med eit nytt godt år i 2012. I 2011 leverte vi 130 bussar i Norge og opp mot 30 bussar i Sverige. Inkludert verkstaddrift og delesal ligg vi på ei årleg omsetnad på 320 mill. kroner. Vest Buss er godt etablert i Norge og satsar no også på ei vidare oppbygging av organisasjonen vår i Sverige, der vi per i dag har sju tilsette av våre totalt 70. I tillegg til dei største kundane nemnt over har vi også levert bussar til Firda Billag og til Fjord1. I Sverige er Buss i Väst, Nettbuss og Veolia nokre av våre større kundar.

Dvergsdal & Sunde Bygg AS er eit entreprenørselskap i god utvikling med stor aktivitet i heile Sogn og Fjordane. Omsetninga i 2010 var omlag på 80 millionar kroner og vi nærmar oss 34 godt nøgde tilsette. Vi har avdelingar i Førde, Sogndal og Eid.

Vi søkjer etter

DAGLEG LEIAR avd. Sogndal Vi treng deg som ønskjer å føre avdelinga til nye høgder. Vi ser etter deg som har stort pågangsmot, byggeteknisk-bakgrunn og god forståing for økonomi og prosjekt. På same tid må ein vere ein dyktig leiar som liker å jobbe med sal. Kan og vere deg som har gått gradene og ønskjer nye utfordringar i bransjen. Om du kan skape eit godt arbeidsmiljø er det deg vi er på jakt etter.

Kortfatta søknad med CV sendast innan 20. januar til: andre.sunde@dsgruppen.no Spørsmål om stillinga rettast til Andre Sunde tlf 480 09 700 Dvergsdal & Sunde Bygg AS | Sunde, 6800 Førde | Tlf: 57 72 65 00 | dvergsdalogsunde.no

FM 1•2012

27 • Skadereparasjon • Glass, frontrute reparasjon/skift • Lakkering • Klimaanlegg reparasjon/påfyll • Solfilm Vi takserer skadar for private og forsikringsselskap kvar dag! Er det ynskjeleg kan vi òg hjelpe med skademeldinga. Vi ynskjer alle eit

Godt nyttår Opningstider: Mandag - fredag 730 - 1600

Skade- og lakkverkstad for: Biltreff, Frydenbø Bilsenter og Opus.


Betre tannhelse for borna i Sogn og Fjordane

Finn ein venn på

Tal frå Fylkesspegelen syner at tannhelsa blant fem- og tolvåringar har betra seg vesentleg i perioden frå 2003-2010. Begge aldersgruppene ligg over landsnittet, og femåringane har færrast hol i tennene, naturleg nok, sidan karies utviklar seg over tid. I 2003 hadde 64 prosent av femåringane ingen hol. Dette auka til 83 prosent i 2010. Blant tolvåringane var 58 prosent feilfrie i 2010, mot 47 prosent i 2003. Ei årsak til betringa er at den offentlege tannhelsetenesta har lagt stor vekt på førebyggjande arbeid dei siste åra, og prioritert den framfor reparasjon, noko dei meiner å sjå resultat av. Tannhelsetenesta møter ungane både på tannklinikkane og driv opplysningsarbeid på skular og i barnehagar. Frå tidleg 2000-talet har det også vore gitt klare råd om å bruke fluor for å førebyggje hol i tennene. Tala i Fylkesspegelen viser også utviklinga for 18-åringane. Her har utviklinga gått litt meir opp og ned, med 22 prosent feilfrie i 2003, 24 prosent i 2007 og 19 prosent i 2010.

Det er sterkt date- og sjekkefokus på nett, men ei teneste rettar seg mot deg som vil ha nye vener. Aktivevenner.no er gratis å bruke, og eit verktøy for dei som vil ha eit enno meir sosialt liv.

Yrkessjåførar må kursast kvart femte år

– Det finst mange sider for dating, og for å holde styr på eksisterande vener, og i jobbsamanheng, har ein tenester som Linkedin. Men før Aktivitetsvenner.no fanst det ikkje ei stor teneste for å treffe nye venner via internett, utan at fokus hamnar på dating eller underholdning, fortel nettansvarleg for sida, Vetle Søraas Valebjørg. – For ti år sida dreiv nesten ingen med nettdating, no er det vanleg. Å finne venner på nett er nok framleis eit litt kjenslevart tema, dei fleste vil ikkje framstå som vennelause. Men folk flest ønskjer berre fleire venner, i tillegg til vennene dei alt har, gjerne med same interesser og livssituasjon. Sidan det ikkje handlar om dating er terskelen for å møte nye menneske låg. Ein møtast utan press, for å ha det kjekt.

Felles interesser – Vi koplar saman folk med felles interesser som ønskjer gjere ting saman: Sport, hobbyar, foreiningar etc. Mange har ein livssituasjon som gjer det vanskeleg å møte nye menneske, til dømes åleineforeldre. Aktivitetsvenner.no gjer prosessen med å finne folk du kan dele interesser og aktivitetar med lettare, basert på alder, interesser, geografi etc, seier Vetle og kjem med eit døme på ein typisk årsak til å nytte sida. – På denne tid ønskjer mange å komme i gang med trening etter eit lang og usunn julefeiring. Men mange har ikkje nokon å trene saman med, og droppar difor treninga. Å trene med andre er langt meir motiverande. Mange ønskjer også å prøve nye formar for sport eller hobbyar. Aktivitetsvenner.no har over 300 aktivitetar å by på, og dekkjer alt frå å finne nokon å reise på tur med til å finne ein ny spelar til fotballaget ditt.

www.inform-media.no

Er du yrkessjåfør skal du kurse deg kvart femte år. Gjer du ikkje dette kan du brått stå utan rett til å utøve yrket ditt. – Alle sjåførar som utfører yrkestransport, frå og med minibuss/liten lastebil til buss/lastebilsjåførar, må i løpet av ein 5 års periode gjennom eit etterutdanningskurs med 6 moduler på til saman 35 timer for å behalde yrkesretten sin. Ein beheld retten til å føre køyretøyet i privat samanheng med legeattest som før, men misser retten til å utøve yrket sitt utan kurset, seier Rune Apneseth, som er dagleg leiar i Opplæringskontoret for Transport – og Logistikk, og uroa over om alle er klar over dette kravet. – Vi er rimeleg sikker på at det er svært mange som har dette som yrke og ikkje er klar over at dei må ta denne etterutdanninga. Det er mykje tvil og tru rundt regelverket, som gjer til at mange vil stå utan yrkesrett innan kort tid. I Sogn og Fjordane er det to godkjende kursarrangørar: Team Trafikkskule i Måløy og Opplæringskontoret for Transport og Logistikk i Førde.

TEKST: Roy Sunde

KVALITET I 30 ÅR FM 1•2012

28

Vi førebur vårt 30-års jubileum, og du vil bli invitert med på festen! Biltreff har i 30 år selt nye og brukte bilar, bubilar og campingvogner. Vi er forhandlar av BMW og Mitsubishi, Hobby og Dethleffs bubilar, samt Hobby campingvogner. Sidan 1982 har vi hatt eitt mål: Å levere produkt og tenester med kvalitet i alle ledd! Gjennom jubileumsåret 2012 vil vi ha fleire aktivitetar og gode tilbod. Vi lovar at det blir mykje å glede seg til frå oss i Biltreff. Følg med!

KVALITETSLEVERANDØR 1982-2012 Opningstider: Mån-fre 07.30-16.30 Laurdag: 10.00-14.00

I

30

ÅR

Hafstadv. 76, 6802 Førde Tlf.: 57 72 56 60 • Fax: 57 72 56 70 Epost: post@biltreff.no

www.biltreff.no

Medlem i Sogn og Fjordane bilbransjeforening


nettet Vetle Søraas Valebjørg vil hjelpe sü mange som rüd til eit meir sosialt liv. Foto privat.

Heller enn ĂĽ sitte heime og kjede seg, kan dei via aktivitetsvenner.no finne andre ĂĽ vere sosiale og aktive med, seier han.

Veks i det stille

For alle Tenesta starta Søraas Valebjørg medan han studerte i Trondheim i 2006. – MĂĽlet er ĂĽ kople personar basert pĂĽ like interesser og bidra til at dei fĂĽr eit meir sosialt og aktivt liv, med nye vener og folk ein kan gjere ting saman med. Eg sĂĽg sjølv behovet etter studiet: Mange flytta, eller endra livssituasjon slik at nettverket blei avgrensa. Kanskje flyttar ein sjølv og mĂĽ bygge nytt nettverk. Vi har spesielt mange brukarar i slutten av 20-ĂĽra og fram til tidleg i 40-ĂĽra. Desse har ofte vakse frĂĽ sine gamle venner, eller er oppteken med familie. Men tenesta dekkjer alle aldrar. Pensjonistar byrjar no bli fortrulege med internett.

Mange har ein livssituasjon som gjer det vanskeleg ü møte nye menneske

Sidan starten har tenesta vakse sakte men sikkert. – Siste fire ĂĽra har tenesta vakse seg stor, trass lite medieomtale. Dei ønskjer ofte ĂĽ nytte ein brukar i saker. Ei slik teneste baserer seg gjerne pĂĽ brukaranonymitet, sĂĽ det funger dĂĽrleg. Ă… ønskje fleire vener kan vere eit sensitivt tema, sjølv om det er eit ønskje mange deler, seier han. – Tenesta er landsdekkjande og har 12.000 medlemer i Norge. Flest brukarar har vi i Bergen, Oslo og Trondheim, men vi dekkjer dei fleste byar og fylke. Her i Bergen er ca. 1200 personar i alderen 20 til 60 ĂĽr brukarar, i heile Hordaland har vi 1500. Media i Sogn og Fjordane har nok ikkje vore klar over aktivitetsvenner.no, sĂĽ her har vi fĂĽ brukarar enno. I underkant av 20, men potensialet er stort, spesielt pĂĽ mindre stader der folk bur spreidd og ikkje har mange naturlege arenaer ĂĽ møtes pĂĽ. Ein kan søke lokalt per tettstad i fylket, eller for fylket totalt, seier han og hĂĽpar mange melder seg inn og finn vener.

+@3= Ă 0TY\NKXO ,SV_^VOSQO UJMCZS CJMBS UJM EFJ Ăš FTUF GĂ?SFN½M TUBTKPOFSU Q½ GZMHKBOEF TUBEBS p '-03° p '°3%& p -&*,"/(&3 p .Â?-°:

p 4"/%"/& p 40(/%"p 453:/

:\S]^SVLYN YQ \O]O\`K]TYX

^VP$ ! ! " YQ aaa K`S] XY

FM 1•2012

29

opnar i nye, store og gode treningslokale pĂĽ Hornes i januar. Spinning og saltrening. GRATIS trening veke 1 og 2 www.friskissvettis.no/forde Bilhuset Før Førde, de, Ă˜yrane 6, 6800 Førde, Tlf. 57 72 41 00, www.bilhus www.bilhusetforde.no etforde.no


VI KJEM UT HER!

VI KJEM UT HER!

VI KJEM UT HER! VI KJEM UT HER!

VI KJEM UT HER!

100% dekning i Sogn og Fjordane

FM 1•2012

30

Vi kjem rett og slett ut til alle som har ein postkasse i Sogn og Fjordane. Og det står ca 42.500 postkassar i fylket vårt. Der kan du også komme, dersom du annonserer i Fylkesmagasinet. Annonseprisar 2012: 1/1 side kr 21.500,1/2 side kr 11.500,1/4 side kr 6.300,1/8 side kr 3.800,Om du ønskjer å annonsere dine produkt eller tenester til heile fylket, ta kontakt med FM marknad, tlf. 95 93 99 97. I opplag er det ingen over, ingen ved sidan av. Berre under…

VI KJEM UT HER!

FM www.fylkesmagasinet.no


Kreativ galskap i Moskva Anna Øren frå Høyanger var kreativ leiar i Hareide Design, prisløna ein drøss gongar og hadde ei strålande karriere. Men, så fekk ho lyst å prøve noko anna. Anna Øren i sitt nye nabolag i Moskva. TEKST: Roy Sunde FOTO: Privat

Frå tida i Hareide Design tok ho med seg prestisjetunge internasjonale og norske designprisar som «Red Dot – best of the best», «If Gold» og over et halvt dusin «Merket for god Design». Likevel ønskte ho å kaste seg ut i det ukjente og stifte sitt eige selskap, Nokoanna. – Namnet signaliserer at eg etter elleve år som kreativ leiar på Hareide Design hadde lyst å finne på noko heil anna. Namnet har jo mange meiningar i seg som eg også prøver å strekke meg mot, fortel Anna Øren. – Visjonen er å utvikle «berre heilt strålande design» for bedrifter i heile verda. Designet skal vere moderne, miljøvennleg og tydeleg inspirert av norsk kultur og natur.

Skapartrongen spira ut av Høyanger

Blomsterløken: Bordlampe inspirert av påskeliljer.

Anna er opphavleg frå Høyanger, og det var der trongen til å skape blomstra. – Eg har flytta heile livet, så det er ikkje godt å seie kvar eg er mest frå, men det er frå Høyanger eg hugsar mine første tankar, seier ho og fortel at dei første minna var trongen til å utforske verda. – Allereie i barnehagen kjeda eg meg frå sans og samling, og lurte på om det var noko utanfor dei regntunge fjella og den søte aluminiumslukta, seier ho. Det gjorde kreative utslag. – Kvar ledig time brukte eg med fargestiftar og blanke ark, som eg forvandla til møblar, båtar, lamper og fargerike framstillingar av alt det vakre og rare eg tenkte på. smiler ho. – Eg var spesielt interessert i å teikne prinsesser i «nydelige» blautkakekjolar, og skulle bli motedesignar når eg vart stor nok. I staden hamna eg på produktdesignlinja ved Høyskolen i Akershus. Kvar buset ein seg når ein har flytta heile livet? Ein heilt anna stad vel, som Moskva. Men kvifor? – Eg har alltid tenkt at der må det vere ein veksande marknad og behov for design. Det bur jo himlande tre millionar millionærar i byen. Då finst det vel betalingsvilje der også? Eg fekk brått høve til å reise dit. Mannen min fekk jobb på den norske ambassaden der, og då var saka biff. Eg starta Nokoanna i oktober. Om nokre år flyttar eg nok studioet til Norge, eller til eit anna land, slår ho fast, og fortel om store kontrastar. – Moskva har ca 13

FM2 1•2012

31

>>


Ferga: Sitteplass for sjenerte nordmenn, og lagringsplass.

millionar innbyggarar, men byen er stå stor at ingen eigentleg veit kor mange som bur her. Faktisk så stor at det kjennes som eit eige land. Om du ein dag treng spikar kan store avstandar og tettpakka trafikk gjere at det tek heile dagen. På same tid er det meste også lett tilgjengleg. Moskva er verkeleg byen som aldri søv. Du kan gå ut klokka tre natt til søndag for å bleike tennene, eller kjøpe ei miljøvennleg brødbakemaskin, om du brått skulle ha behov for det etter en god kveld på byen, smiler ho.

Kreativ galskap Å møte så mange nye impulsar gjer noko med ein. – Å komme frå inste Sogn til Moskva er overveldande, men naudsynt for å få inspirasjon til nye idear og plass til all kreativ galskap som skal ut. Eg er stolt over å ha jobba i Hareide Design med alt det førte med seg, men no ønskjer eg å jobbe meir konseptuelt: Det inneber å designe produkt eg sjølv likar, og så finne produsentar etterpå. Men eg jobbar jo også på den tradisjonelle måten, der produsentar kjem med ei oppgåve eg må løyse innan fastsette råmer, seier ho. Høyanger og Moskva gjev heilt unike sett impulsar, og blandinga blir til eit eventyr. – Moskva er blitt svært moderne, eit kultur-Mekka med storslegen arkitektur, rikhaldige kunstgalleri i alle storleikar og nokre av verdas mest prestisje-

tunge skular og scener for teater og klassisk musikk, medan nattelufta vert fylt av funky rytmar frå undergrunnsklubber, punk-riff frå impulskonsertar ved metroinngangar, latter og kvin frå dei som håpar å komme forbi face-controllen på trendye klubbar. Studioet mitt ligg i eit område kalla Patriarchy Ponds, der svært mange er kledd i siste skrik frå eksklusive merkeleverandørar som Prada, Gucci og Versace. Til og med småbarn har statussymbol frå topp til tå. Men ein finn også dei som bur i kleda dei har på seg, der einaste lyspunkt og varme kjem frå spriten dei drikk. Og om dei er fattige eller rike, russiske kvinner er blendande vakre, forfengelege og kler og ter seg med formidabel eleganse. Er nordmenn fødd med ski på beina, er russiske kvinner fødd med stilletthælar. Arkitekturen minner om ei blanding av «1001 natt» og Frogner, men mange bygg er svært slitne, i sterk kontrast til bilparken av drivstoffslukande luksusbilar. Det er eit lite dusin stylistsalongar i kvart kvartal, butikkar som er så rådyre at ein knapt torer vindaugsshoppe og nye konseptrestaurantar opnar dagleg. Like ved her opna nett restauranten «I love cake», med kakestykke store nok til å dele med kjærasten: Russarar er svært romantiske. Ein ser oftare menn med blomsterbukettar i handa enn mobilen, smiler ho.

Inspirert av det nære, og det fjerne Går du inn på nokoanna.no ser du at Anna likar å ta noko typisk norsk, og gjere det til noko nytt. Som benken Ferga, og stolen Det flygande teppet.

FM2 1•2012

32

Styringssystem for straumsparing

Registrert elektroentreprenør

Sandane tlf. 57 88 46 10 www.hendenelektro.no

Stryn tlf. 57 87 29 20 www.strynelektro.no

Sogndal tlf. 57 68 29 50 www.josvanger.no

Florø tlf. 57 75 22 11 www.vestelektro.no

Førde tlf. 478 36 160 www.sunnfjordelektro.no

Bremanger tlf. 57 79 13 57 Svelgen tlf. 57 79 51 90

kan vere meir lønnsamt enn å skifte til andre energikjelder. Reduser oppvarmingskostnadane med 4-5000 kr i året med straumstyring.* * Utgangspunkt i ein bustad på 120m2, strømforbruk til oppvarming på 15.000 kWh i året og strømpris på 80 øre.


Aoao: Taklampe som henta inspirasjon frå brennmanetar. Det flygande teppet: Inspirert av 1001 natt, og bestemor til Anna sine filleryer. Bordet Hi Sia: Den tjukke bordflata gjev ei interessant spegling. Klokka Tida er inspirert av ferjer også. Dagar er vist som eit nummer mellom 1-7, akkurat som i gamaldagse ferjeruter.

Aoao Det flygande teppet

Eg likar best å designe det eg ikkje har gjort enno.

– Nordmenn er litt beskjedene, og sit helst med ryggen mot framande. Difor har Ferga sitteplassar rygg mot rygg. I form liknar benken ei ferje, og den fungerer også som hylle til bøker og ting og tang du ønskjer oppbevaring til. Det flygande teppet er inspirert av besta si fillerye, og eventyra ho fortale om «1001 natt», seier Anna, som også har tenkt fram eit salongbord med det tvetydige namnet Hi Sia. – Det har veldig tjukt glas, som gjev interessant spegling til andre sida. – Er du veldig oppteken av møblar og interiør? – Ja, men også av livet og alt mogeleg, som familie og vener, å reise til fjerne strok, å sitte stille på hytta og høyre fuglane synge, men også å ta ein god kopp kaffi og kike i eit interiørmagasin. – Kvar hentar du inspirasjon som designar då? – Å kjede meg, sjå på havet, ligge i hengekøya, latter, tullprat og vin, nye lukter, smakar og kulturar, arkitektur, kunst, dans og ikkje minst i musikk. Og eg likar best å designe det eg ikkje har gjort enno. For meg handlar design om å finne ei ny løysing på ei gitt utfordring. Nye utfordringar er mest inspirerande og det eg likar best. No designar eg livsstilsprodukt, tidlegare fokuserte eg på tyngre designoppgåver som hjelpemiddel, skipsinteriør eller designstrategiar, avsluttar Anna Øren.

Hi Sia

Tida

KKvalitet du kan vere ttrygg på www.vestlandshus.no Falketind

Tlf: 57 82 16 88 - Øyrane 6, Førde

Forhandlarar i Sogn og Fjordane • Vestbygg Grytøyra Tlf. 57 73 72 60 • VestlandsHus Florø Tlf. 57 75 21 70 • VestlandsHus Måløy Tlf. 95 72 22 52 • VestlandsHus Stryn Tlf. 57 87 62 00 • BTHUS AS Førde Tlf. 916 61 700 • VestlandsHus Sogn, Kaupanger, Tlf. 57 67 33 88

FM2 1•2012

33


Vinterens tapettrendar:

Noko for alle Vinterens tapettrendar har noko for ein kvar smak: Frå fargerike batikk- og retromønster, til blomar, lin og betong. Tapet på ein vegg eller alle – det er opp til deg. Her eit utval av vinteren sine hottaste tapetar. Tekst: Åshild Nyhus Tyssen/ifi.no og Cecilie Bjørnerud Knap/ifi.no Foto: Produsentane

Tapet er ein stor trend, og no skal det gjerne vere tapet på alle fire veggar. Tapetsering er kanskje den enklaste og raskaste måten å få total endring av i et rom. Et utal av farger og mønster gir høve til å løfte interiøret til nye høgder. Anten du går for ein vegg eller tapet rund baut finnast det garantert eit mønster som passar din stil. Nokre få ruller er alt som skal til for å gi bustaden ein heilt ny stil. Her er noen av vinterens høgdepunkt:

Truverdige imitasjonar eller ekte vare Spenstige Suzani fra Eijffinger/Astex.

DAIKIN MULTILØSNINGER - for optimal komfort og energisparing!

Alle Daikin innedeler kan benyttes i et multisystem. Du kan ha opptil 9 innedeler på enutedel. Med flere innedeler kan man dekke større arealer eller sikre god komfort i flere etasjer. Multisystemer kan også brukes i kontorlandskap eller på institusjoner - der hvor det er behov for høy komfort og individuell kontroll. Ta kontakt med Skår VVS for mer informasjon.

FM2

Daikin komfort - hjemme og på jobb!

1•2012

34

SKIFT UT DIN OLJEFYR! Daikin Altherma HT er et luft til vann system som kan erstatte en eksisterende oljefyr. Dette er en varmepumpe som leverer opptil 80° vann til oppvarming, uten bruk av elektrisk tilleggsvarme!

*

Alt i varmepumpeteknikk! FØRDE Tlf. Arild: 917 16 305 Egne montører i følgende kommuner: Florø, Førde Høyanger/Balestrand, Askvoll, Lavik, Dale, Hyllestad

Det er ikkje naudsynt å bu i eit omgjort fabrikkbygg for å få ein industriell stil. Tapet med etterlikningar av betong og rustikt tre er ein av dei verkeleg store tren-


1

1. Jocelyn Warner er kjent for sine vakre blomstermotiv. Er tilgjengelig gjennom INTAG. 2. Kalkutslag fra Inspirasjon Interiør. 3. On The Rocks fra Omexco/Intag er en tøff imitasjonsvariant. 4. Humoristiske katter fra Sanderson/INTAG. 5. Veggen blir garantert et blikkfang med batikk.

2

dane om dagen. Imitasjonane er imponerande truverdige, og i eit fargespekter som høver godt til den dunkle veggtrenden vi er inne i. Ei anna nyheit er tekstiltapet av lin. Med naturlige farger og duse farger, kan tapet i 100 prosent lin gje akkurat den lune atmosfæren ein er på jakt etter.

Farger og fest Sjølv om vi ser mykje av den lune stilen no om dagen, går mange ekspertar og ventar på eit stilskifte med meir fargar. Ønskjer du å friske opp heimen, med ordentlege gladfargar, er høvet definitivt til stade. Batikk, retromønster eller blomar i frekke fargekombinasjonar kan bli tøffe blikkfang når ein er ute etter noko litt spesielt.

Blomeeng på veggen

3

4

N ND INGE DER LLE TUNRNEUFÅ BREIBA U k SK KO N T NO i Sogn and breib

a

in om agas Eit m

Blometrenden vi har sett en stund er på ingen måte på retur enno. Alt frå delikate planter i duse farger til fargesterke blomar i kombinasjon med metalliske effektar er tilgjengelig. Alt er like riktig i trendbildet – spørsmålet er bare kva for variant som er riktig for deg!

5

Stig Roger Eide og Inge Fænn

Skåla

ne orda og Fj

- fjellet og folket

Sommarhygge Å

gje r

ed s.

et um og

22

s.

18

-2

3

leg e

NÆ r

Kv if

, lo

or

m og

ka l

fib

er

Gyngehesten | Leikebutikken Yes | Førde Libris | Bunnpris | Rema 1000 | Fastfrilans | Førde Multimedia Torg | Mobildata | Gullsmed & Urmakar H. Brændmo & J. Pettersen Audhild Viken | Jernia Førde | Kid Interiør | Sybutikken | Ting | Olefine - Naustdal Dampbakeri | Spisekroken | Bik Bok | Carlings | Chatlet Sport1 Førde | Cubus | Dressmann Jakt og Fritid | Lindex | Mozart | Non Stop Sko | Smia Dame | Smia Herre | Skoringen | Vivikes | Centrum Salong | Parfymelle | Non Stop Sko | Link Bingo

leg s.

og

?

4-

Opningstider:10–20 (10-16) Matvarebutikkane har eigne opningstider

5

Ne ste

til gje n

ge

leg

s te

g s.

gåve kort 14

- 15

Reklamebyrået Inform Media

Handel og kos midt i Førde!

Følg oss på

Vårt elektroniske gåvekort kan nyttast i våre butikkar!

Enivest - Kundemagasin

Ditec - Web-side

Selja forlag - Skåla – fjellet og folket

Førde Torg - Totalkunde

MY naMe is BåND, BRÆd BÅnd

FM2

Med rett til Å gje deg BrEIBAND i

1•2012

Månader UtAn kostnad ENIVEST ADSL

Enkel Pluss 1500 / 350 kbit/s

298,pr. mnd.

ENIVEST ADSL

35

ENIVEST ADSL

Standard

MAKS

3000/ 450 kbit/s

16000 / 1000 kbit/s

348,pr. mnd.

398,pr. mnd.

enivest.no | 57 00 91 00 Tilbodet gjeld nye DSL kundar med 12 mnd. bindingstid. Pris første år frå kr 3111,-

inform-media.no

3

HANDELSHUSET

1987-2012

Enivest AS - Din lokale breibandsleverandør i Sogn og Fjordane

Enivest - Totalleverandør

Handelshuset - Totalkunde

Bil i Førde - Arrangør

Vil du samarbeide med det største reklamebyrået i Sogn og Fjordane? Ein blir ikkje stor av å tenke smått. Saman med kunden har vi i 2011 gjort store ting med bøker, bildekor, plakatar, annonser, marknadsstrategi, nettsider og mykje meir. Om du vil nytte oss til å produsere grafisk materiell eller få innspel til marknadsplanen din, så stiller vi med all vår kompetanse.

Diverse grafiske identitetar


med Regine Engevik Førsund

Skj erf /

Li

ex nd

M

EG GJEV OFTE TIPS og kjem med forslag til kva folk kan ta på seg i ulike anledningar – og eg foreslår enkle basisplagg, som ein allereie har i garderoben, eller som eg går ut i frå at ein har. Det eg ser er at veldig mange manglar store delar av basisgarderoben. Utan basisplagg kan eg sjå for meg at kvardagen fort kan bli litt vanskeleg, i alle høve sett ut i frå ei fashionista sitt synspunkt! Det er nok mange som kan seie seg einig i at det er keisamt å handle basisplagg. Eg vil heller bruke pengar på ein ny, kul kjole enn svarte og kvite singletar, strømpebukser og slikt. Men saken er at eg nyttar basisplagga mine heile tida og er heilt avhengig av dei. Uansett kor mykje basisplagg eg kjøpar, så har eg likevel aldri nok! Det er ofte slik at ein har fleire kvite singletar, men det er spesielt ein som er finare eller sit betre på enn dei andre, slik er det i alle høve for meg. Og den er stadig vekk på vask når eg treng den som mest. Om du finn ein singlet, topp eller ei strømpebukse som er så god at du heile tida vaskar den om att, i staden for å bruke andre strømpebukser og toppar, anbefaler eg at du kjøper mange, mange av same type. Gå heller for rimelege utgåver som du kan kjøpe mykje av, for dei varer ikkje evig uansett kor mykje du betalar for dei – så du har råd til å kjøpe deg nye når dei er utslitt og klar for søppelbøtta. Eg har laga meg ei liste, og eg tenkte eg skulle dele den med dykk. Dette er det ein bør ha i BASISGARDEROBEN sin:

go an

Ves ke /

TREND OG MOTE

Jakker Skinnjakke Trenchcoat Blazer Vinterjakke

/B ik Bo k

ex nd Li

Strikkegenser

Won der br

10 T-skjorter eller fine toppar (Svart, kvitt og grått kan brukast til alt) 2 Kvite og 2 svarte singletar 2 Festtoppar 1 Kvit skjorte / bluse 1 Svart og 1 grå kardigan 1 god strikkegenser

a/

Toppar

Sko Eit par svarte pumps Eit par hudfarga pumps Eit par fine støvlettar i brunt, svart eller grått Eit par ballerinasko Eit par høge sandalar i gull eller sølv Eit par småsko eller joggesko Eit par flate sandalar k Bo Eit par gummistøvlar

/

Bi k

Jea ns

Blu se /

s bu Cu

FM 1•2012

M H& r/

/

Stø vle tta

rt

ki on

Blya nts kjø

Sin gle t/

Cardigan

/H &M

M

36 M H&


Bukser 2 par jeans, mørkeblå og svart er dei mest allsidige fargane. Eit par svarte finbukser Eit par lyse bukser Eit par skinnbukser Ein jeansshorts

Skjørt/Kjolar Eit svart blyantskjørt «Den lille sorte» Ein kjole til kvardags Eit jeansskjørt Eit finskjørt

Undertøy 2 vanlege BH’ar / undertøyssett 2 stropplause BH’ar, helst ein i svart og ein i beige. 1-2 Saumlause truser/BH’ar (svart & beige) Elles masse, masse underdelar / undertøyssett.

Tilbehøyr 1 Kvardagsveske i brun, rød eller svart 1 Clutch til fest Solbriller Skjerf Reiseveske/bag Eit stort smykke

/ ke

Korleis står det til med deg, har du det meste eller er det mykje du må kjøpe deg? Ja, det er ein god del – men har du dette i garderoben din er du klar for kva som helst. Same kva du tek med deg heim har du noko å kombinere det med, du har basisen og vil ikkje få noko problem med stylinga. Om du manglar mykje av det her er det berre og kome i gong, start med januarsalet og få med deg heim basisplagg til ein god pris – det skal eg! Eg har jo veldig mykje frå denne lista, men det er endå litt att før eg er i mål med draumegarderoben min. Dette er jo ei liste ein aldri blir heilt ferdig med då ting blir slitt ut, øydelagt etter kvart eller at ein oppdagar og får nye favorittar. Eit tips er at du går igjennom heile garderoben din, prøv på alle kleda. Rydd vekk det du ikkje brukar, sjølv om det passar er det ingen poeng i å ta vare på det om du aldri nyttar det. Finn ut kva du manglar og Ski nn skriv ei liste så du veit eksakt kva du skal sjå jak etter på salet, ikkje berre gå rundt utan mål og meining og kjøp fleire krevjande plagg utan at du har basisen på plass. Håper du fekk nokre nyttige tips. Lykke til!

klinikk førde hud • laser • varicer 1

elly.com w.n ww

Restylane er verdas leiande dermale fyllstoff for hudforyngelse og estetiske korrigeringar. Både sikkerheit og effekten av Restylane er klinisk dokumentert og vert støtta av omfattande kliniske studiar føreteke over 15 år og med over 15 millionar behandlingar. Restylane er det klare førstevalet for estetiske behandlarar verda over og er ansett som «GOLDEN STANDARD» innad i bransjen. Det er berre utvalde klinikkar, og med medisinsk ansvarleg lege, som får behandle med Restylane. Klinikk Førde har autoriserte Restylanebehandlarar med ID-kort. Dette, samt produktet sin unike kvalitet, sikrar optimal trygghet.

Pum ps /

2 4 5

3

1. Bekymringsrynker 2. Nase til munn 3. Smilerynker 4. Leppelinje 5. Leppevolum

Andre behandlingstilbod

H &M

• Kosmetisk plastisk kirurgi i samarbeid med Håvard Seland og Hans Vintertun (Aleris) • Botox • CO2-laser • Sprengte blodkar • Laseroperasjon av åreknutar • Fraxellert CO2-laser • Peeling (Bluepeel, Light peel) • Medisinsk kremprogram (Obagi, Duvè Medica) • Aknebehandling • iClearXL, raudt og blått lys • IPL mot cuporose og spiders • Sveittebehandling m/Botox • Reduksjon av uønskt hårvekst med diodelaser • Tannbleiking • TEI Muskelstimulator

Ta turen innom reginef.blogg.no dersom du vil lese meir om mote, mine antrekk og innkjøp.

OPNINGSTIDER: Tirsdag, onsdag og fredag kl 10-16 og elles etter avtale. Pasientar kan henvende seg direkte for konsultasjon, eller dei kan tilvisast frå lege.

Klinikk Førde AS Medisinsk ansv.: lege/karkirurg Jens Ola Evjensvold Førdetunet, 2. etasje, Hafstadvn 25, 6800 Førde • Tlf. 976 79 662

klin-fo@online.no • www.klinikkforde.no

FM 1•2012

37


Produsert av Fride H. Haugen / fride.haugen@gmail.com

FM 1•2012

38

Namn: Adresse: Postnr./Stad

57 Kryssordet kan også lastast ned frå fylkesmagasinet.no

Løysinga sender du innan 16. januar til: Inform Media, Boks 353, 6802 Førde. Merk konvolutten «Fylkeskryss nr. 57». Vi trekkjer tre vinnarar med korrekt løysing som kvar får fem FLAX-lodd.


Frå venstre: Matea Håvik Myrvold 5 år,

Kristoffer Brovold Pedersen 5 år, Marte Hjelle Skeistrand 5 år og Jone Vindenes Sunde 5 år

Unge meiningar Eid Barnehage Kva er ein venn? Kristoffer: Det er en vi kan leike med. Matea: Ein leikar i lag og er venner. Jone: Og viss ein er venn kan ein leike med ein anna venn og.

Kva er ein god venn då? Jone: Kanskje ein som hjelper med litt vanskelige ting? Marte: Som å bygge hus? Matea: Og at dei er snille med kvarandre. Marte: Og gode med kvarandre og perla eller teiknar noko til dei.

LITT BRUNERE

Kva vil det sei å vere uvenn med nokon?

Er det viktig å ha venner?

Jone: Ein uvenn er sint eller skummel! Kristoffer: Det er å vere slem. Ein blir uvenn om ein har gjort noko. Matea: Ein uvenn slår og er slem, fordi viss ein trur at nokon har gjort noko som å slå eller banke, så vil ein ikkje ha dei, og det er ikkje alltid det er sant, men ein trur det kanskje. Marte: Det er å ikkje vere ein god venn lenger og så slår ein.

Marte: Ja, for då kan ein leike i lag og leike gjømsel og perle ting. Matea: Viss ikkje så hadde vi kjeda oss. Jone: Då kan ein leike, og om ein blir uvenn har ein ein anna å leike med. Ein kan krangle litt òg! Marte: Om nokon ikkje har venner må vi spør dei om dei vil vere med å leike, men viss dei skubba oss ned bakken må vi gå og sei det til dei vaksne.

NY SALONG

- mye vakrere -

I SENTRUM SØR

Besøk Brun og blid Førde

KLIPP FARGE BRUD STUDENT RABATT DROP IN EXTENSIONS MAKE-UP

Hafstadvegen 34

OPPTIL

SPENST OG

20% RRABATT ABATT STUDENT

ÅPNINGSTIDER ER: Man-Fre: Lørdag: Søndag:

07:30 – 23:00 09:00 – 19:30 10:00 – 23:00

FM 1•2012

39

Nærmeste Brun og blid solsenter finner du ved å sende: BB HVOR til 1960 Besøk oss på facebook: www.facebook.com/Brunogblid Grønt nr: 800 34 033, www.brunogblid.no

Silje

Veronica

Live

Frisør

Frisør

Frisør og Make-up

Hafstadvegen 34 | 6800 Førde Timebestilling 47 70 73 80

>


Audi Q3 Quattro

FM 1•2012

40


Urban kompakt-SUV Kva skjer om du tek ein Audi Q5, puttar den i ei diger vaskemaskin, set programmet på kokvask og startar opp? Jau, etter sentrifugeringa kan du hente ut ein Audi Q3. TEKST OG FOTO: Tore Fossen

For det er liten tvil om at nye Audi Q3 kan minne om ein krympa Audi Q5, men likevel har den beholdt linjene frå sitt opprinnelege opphav, den populære Audi A3. Trenden med store SUV’ar er nedadgåande. Det skal visstnok gje feil signal miljømessig. Men ein ny trend har dukka opp; mindre bilar med firehjulstrekk, og gjerne litt «røff» utsjånad. Eksempelvis har Mitsubishi sin ASX, BMW har X1 og Hyundai har ix30. Felles for desse tre er at dei alle har X’ar i modellnemninga. Audi har ein Q. Om Q’en står for Quattro, er eg litt usikker på, ettersom bilen kan leverast med tohjulstrekk. Uansett kallar ein alle saman for kompakt-SUV’ar. Dei fleste som går til innkjøp av ein slik type bil gjer det fordi dei anten har behov for ein firehjulstrekkjar, eller rett og slett føler seg tryggare med trekk på alle fire hjul.

Motor Derfor ville sjølvsagt Audi vere med på denne trenden, og vi har prøvd den nye Audi Q3. Ein artig hissigpropp med 2-liters motor og 177 hk diesel. Ein motor som etter mitt skjønn passar ypparleg til bilen. Ein kompakt-SUV treng ikkje ha ytelsar i sportsbilklassen, men likevel er det moro når det går frå 0 til 100 med ein slik bil på åtte-komma-to sekund. At toppfarten er på 212 km/t er i grunn totalt uvesentleg for oss som skal til fjells eller komme oss inn på tunet utan å måke snø først. Audi Q3 er også tilgjengeleg med 140 hk diesel og varianten med berre framhjulstrekk. Er du fan av bensinmotorar, blir alternativa 170 og 211 hk. Den har ei makelaus DSG-girkasse som skiftar mellom dei sju stega nærast utan at du merkar noko som helst. Herleg!

Eksteriør og interiør Eksteriørmessig har eg allereie drege eit par strofer. Det er vel ikkje noko som seier «wow!» når du ser den, men samstundes er det heller ingen ting som seier «nei, fy f...» Den er liksom heilt grei. Interiørmessig blir du heller ikkje overraska. Har du tilbrakt nokre timar i nye Audi’ar, kjenner du igjen det meste. Det betyr derimot at det du ser virkar solid og pent, ryddig og praktis. Ja, til og med eit snev av premium-look får ein. Ein skjerm dukkar opp på dashbordet og fortel deg kvar du er (eller kvar du du skal køyre). På den samme skjermen kan du sjå kva du spelar av musikk, som er streama via bluetooth frå telefonen din.

På tur Du sit høgare enn i ein vanleg Audi A3, og plassen framme er god. Og i den posisjonen får ein også kjensla av at ein køyrer noko langt større enn den 4,4 meter lang og 1,8 meter breie bilen. Bakseteplassen er også ok, men her ser det ut som du kan la den tredje vaksne personen få høve til å sitte på med nokon andre om de har tenkt dykk på langtur. Men det er opplevinga på tur som er denne bilen sin store force. Den er utruleg god å køyre. Rett nok er den litt stump på dårleg veg, men den har presise styreeigenskapar. Q3 ligg godt på vegen og har med sitt Quattro firehjulstrekksystem gripeevner som fører deg trygt gjennom svingar og opp bratte og glatte bakkar. Og så er den så stille. Veldig stille. Vi køyrde bilen med piggdekk, og sjølv på asfalt er det lite støy å høyre frå hjula. Dette er sjølvsagt med på å styrke den tidlegare omtala premium-kjensla du får når du sit i kupéen. Dieselforbruket er oppgitt til å vere 0,53 liter pr mil. Vi greidde ikkje å kneke det lenger ned enn til 0,59 på ein tur frå Førde til Årdalstangen, om Lærdal (for herleg klippfiskmiddag på «Kort & Godt») og tilbake til Førde. Men det er vel greitt nok for ein 1,6 tonn tung bil med firehjulstrekk.

Kor vidt dette er bil å dra til skogs med har eg ingen føresetnader for å seie. For eg dreg ikkje utanfor riks- og fylkesvegar utan lov av bilforhandlaren. Men strengt tatt er slike bilar produsert for vanlege vegar. No var vår «testbil» ikkje akkurat ei standardutgåve av Audi Q3. Det fine med Audi er at dei har mange ulike pakkar å velje mellom for å optimalisere bilen slik at du får den slik du vil ha den. Det som ikkje er like fint, er at dei skal ha betalt for desse pakkane. Men no er det jo sånn at det finst fleire ulike bukser å velje mellom i butikken også, til ulike prisklassar, og så får ein jo velje den ein føler passar og har råd til. Det herskar derimot liten tvil om at det er hyggeleg å dra på tur når ein har skikkeleg lyd i anlegget, ryggesensorar, cruisecontrol, førarinfosystem, sportssete i skinn, Xenonlys med meir. Dette, og meir til, var med i denne utgåva av Audi Q3. Totalt sett hadde bilen ekstra utstyr for rundt 90.000 kroner, og totalprisen enda på 582.500,-. Nøyer du deg med litt mindre utstyr, mindre motor – og tohjulstrekk – kan ein ny Q3 bli din for 387.500,-, som er rimelegaste versjon.

Konklusjon Det er sjeldan kjedeleg å køyre Audi. I Q3 har ein det utmerka. God komfort og god oversikt. Dette er ein bil som høver like godt til småkøyring i byen, som på langtur til hytta. Q3 har litt høgre bakkeklaring enn ein standard A3, noko som gjer at brøytekantar kan forserast på ein relativt grei måte. At den er utstyrt med Audi sitt Quattro firehjulstrekksystem er heller ikkje noko ulempe. Bagasjeplassen er vel ikkje større enn den må vere – i alle fall om ein skal på den omtalte hytta, men ein får nok med seg det ein treng. Takboksar finst jo også å få kjøpt. Og så er det vel sånn at den største kjøpargruppa neppe finst blant nyetablerte småbornsforeldre med nummer tre på vei.

FM 1•2012

41 Motor: 4-sylindra 2,0 liter diesel Maks effekt: 177 hk 0–100 km/t: 8,2 sek Toppfart: 212 km/t Lengde: 4385 mm Breidde: 1831 mm Høgde: 1608 mm Vekt: 2185 kg Forbruk, landevegskøyring: 0,53 l pr mil Vårt forbruk: 0,59 l pr mil CO2-utslepp: 156 g/km Pris testbil: frå kr 497.500 Rimelegaste versjon: frå kr 387.500,(2,0 l, 140 hk diesel m/tohjulstrekk) Utlånt av: Berge & Co, Førde


DET SKJER I FIRDA FOR TIDA. Like før jul fekk Inform Media brev om at Firda no innfører ein ny prismodell for å abonnere på papirutgåva av avisa. Eit årsabonnement for ein husstand er 2.250 kroner. Ønskjer ein eit årsabonnement til verksemda si, aukar prisen med 1.125 kroner til 3.375,-. Grunngjevinga for auken er i følgje brevet frå Firda: «…vesentleg fleire lesarar pr avis enn det er i husstandar. Rundt om på arbeidsplassane både i privat og offentleg sektor er Firda tilgjengeleg for mange, både tilsette, kundar, besøkjande etc.» Ja vel? Då kan eg ikkje la vere å stille eit par spørsmål til konstituert redaktør Yngve Årdal og dagleg leiar Rolf Årdal, som begge har signert brevet: Er det ikkje nettopp det som er målet med avisa Firda? At så mange som mogleg les det journalistane dykkar vil formidle? Argumentasjonen blir like tåpeleg som om eg måtte betale 30% meir for min nye bil dersom bilforhandlaren skulle få mistanke om at eg let andre få sitje på med meg. Eg har eitt abonnement privat, og eg er medeigar i Inform Media som også har eitt abonnement. Eg blar stort sett i avisa på jobb, og sjeldan heime. I vår husstand er vi totalt fire, men sidan eg allereie har lest avisa på jobb, så er det stort sett kona mi som les avisa heime. Ungane mine blar sjeldan i den. Er det då mogeleg å få rabatt på privatabonnementet mitt, sidan det ofte berre er ein person som les akkurat den avisa?

FM 1•2012

42

VIDARE I BREVET står det å lese: «Firda jobbar stadig med å utvikle våre redaksjonelle produkt for å gje lesarane og annonsørane eit best mogeleg tilbod.» Det er ikkje mykje som tyder på at redaksjonen blir tilgodesett med midlar til det, om ein skal tru styreleiar Per Gjerstad. At Firda nokre gonger for året skal gje ut næringslivsmagasinet «2F», som ei gratisavis til heile fylket, er ikkje akkurat ei styrking av Firda som redaksjonelt produkt. Firda burde heller ha fordelt næringslivsstoffet som vart presentert i «2F» gjennom sine daglege utgåver. Då hadde avisa blitt langt meir interessant å abonnere på – i alle fall som bedriftsabonnement. At Firda er på ville vegar, og ikkje heilt har bakkekontakt lenger, syner annonseprisane for 2012. Ei heilside annonse på tekstside aukar med 8,5 prosent til 40.000 kroner. Men det er ikkje det verste. Den største annonsemodulen på framsida aukar frå 21.000 kroner til 36.000 kroner, altså ein auke på 71 prosent!!! Om Firda gjennom tiår hadde slite med underskot, og altfor låge annonseinntekter, kunne eg ha forstått at dei måtte justere litt. Men så er nok ikkje tilfelle. Tal frå Proff syner at Firda Media i 2010 har eit overskot på nær 8,2 millionar kroner. Sogn og Fjordane Avistrykk, som Firda Media eig 75% av, leverte nær 7,5 millionar kroner i resultat. Det er berre å ta av seg hatten for å samla kunne bokføre 13,8 millionar kroner i overskot i 2010. Gratulerer! I BYRJINGA AV DESEMBER kom den triste meldinga om at fleire grafiske medarbeidarar til våren må sjå seg om etter anna arbeid. Mellom anna skal all annonseproduksjon flyttast over til Lillestrøm. Sjølv om det har lagt i korta ei

Kommentar

Firda på ville vegar?

Av Tore Fossen Medeigar i reklamebyrået Inform Media og Fylkesmagasinet

stund at det truleg ville skje, er dette berre trist lesnad. Spesielt fordi det ikkje nett kryr av ledige stillingar innan faget her i fylket. Resultatet av omlegginga er først og fremst ei utarming av yrket, men kanskje meir skremmande er det at det førebels ikkje finst analysar av kva A-Pressen vil tene på omlegginga. Det er – så vidt eg har registert offisielt – ikkje gjeve noko signal frå eigarane om at redaksjonen skal styrkast som følgje av bemanningsreduksjonen. Då kan ein vel berre konkludere med at det ligg eit håp om enno større økonomisk vinst for eigarane ved dette «tiltaket». MEN TILBAKE TIL UTGANGSPUNKTET for kommentaren: Bedriftsabonnementsprisen. Jo fleire som les avisa, jo fleire annonsørar bør vere glade. For annonsørane sin grunn til å bruke pengar på annonser, er at dei ønskjer å formidle sine produkt, tenester og behov til flest mogleg, til rimelegast mogleg pris. Derfor bør det vere i alle si interesse at det er mange lesarar på kvart abonnement. No går Firda truleg i den fella at fleire vil seie opp sitt abonnement, anten på jobb eller privat, og resultatet blir på sikt færre lesarar. Dermed kan ikkje den enorme prisauken på annonsering i avisa forsvarast. Slik vil nok ein del annonsørar tenkje, og samstundes sjå seg om etter andre moglegheiter å marknadsføre seg på, anten gjennom andre annonsekanalar eller ved marknadsføring på alternative arenaer. Det skal bli spennande å sjå kva resultat Firda Media endar opp med i åra framover. Personleg trur eg Firda med desse «grepa» er på ville vegar. Og kanskje er det på sin plass å minne Firda om at grunnprinsippet med å gje ut ei avis er å gje folk informasjon. Ikkje å fylle bankkontiane til grådige aviseigarar. MEN DEN NYE LAYOUTEN på avisa likar eg. Den vegen har dei full kontroll på!


Nye Yaris er alt blitt ein stor suksess. Ta turen til oss og finn ut kvifor.

Prøvekøyr ein ny Yaris i dag I nye Toyota Yaris er det ikkje nok med nye versjonar av gamle idear. Alt som er gjennomprøvd og fungerer skal sjølvsagt vere der, men ein må også få servert noko nytt. Noko som gjer ting betre enn dei var. Ny design, nye løysingar og nye funksjonar. Berøringsskjerm med ryggekamera, Google-integrert navigasjon, trådlaus MP3-avspeling, telefoni og SMS er inkludert i lanseringsperioden med nye Yaris Active.

Yaris Active 1,33 100 HK kr 207.700,PrivatLeie Yaris Active 1,33 100 HK 1454,-** pr. mnd. inkl. mva

Velkommen til prøvekøyring.

Yaris Active har m.a. følgjande standardutstyr: • Toyota Touch multimediaskjerm • Ryggekamera • Bluetooth handfri telefon og musikkoverføring • 6 høgtalarar, AUX-in og USB • Klimaanlegg (manuelt) • Skinn ratt og girspak • Høgdejusterbart førarsete • Fjernstyrt sentrallås

Førebudd på det som kjem

+ mykje mykje meir

*Inkl. frakt, lev. og reg.kostn. lev. Sogn og Fjordane. Yaris Sense 3D frå 180 100,-. Yaris Active 5D frå 187 700,-. Årsavgift kjem i tillegg. **Yaris Active 1.33 100 HK VVT-i 5D: Startleige: 40 000,- Total leigekostnad: 92 344,-. Periode/køyrelengde: 36 mnd/45 000 km. Rente: 3,95 % p.a. Tillegg for tingl./etabl.gebyr 3 738,- inkl. i total leigekostnad. Forbruk blanda køyring, utslepp CO2 og NOx: Yaris 1.0 VVT-i: frå 0,48 l/mil, frå 111 g/km, frå 0,02 g/km. Yaris 1.4 D-4D: frå 0,39 l/mil, frå 104 g/km, frå 0,141 g/km. Med atterhald om trykkfeil. #Gjeld graden Yaris Active.

Toyota Nordfjord AS Toyota Førde AS Toyota Sogn AS 6718 Deknepollen. Tlf. 57 85 26 50 Hegrevegen 16 - 6783 Stryn. Tlf. 57 87 60 00 www.toyotanordfjord.no

Steinavegen 10, 6800 Førde Tlf. 57 72 10 00 www.toyota-forde.no

Skarpeteigvegen 1, 6854 Kaupanger Tlf. 57 67 66 66 www.toyotasogn.no

FM 1•2012

43


8000 m2 med • DAGLEGVARE • BYGGVARE • GULLSMED • GÅVEARTIKLAR • KAFÉ

X LÅGE PRISAR! Prisane gjeld t.o.m. 7. januar. Eller så lenge lageret rekk. Atterhald om skrivefeil og utselde varer.

LÅG PRIS

Vi takkar deg som kunde for samarbeidet i 2011 og gledar oss til å møte deg i 2012!

199

JOTUN JOTAPLAST TAK i nytt spann tilpassa målerullen! Vasstynna, lausmiddelfri og akrylforsterka PVA-måling for innandørs bruk. Blir brukt som mellomstrøk og toppstrøk på dei fleste underlag. Matt

ØP PARTIK 10 LITER

Med helsing alle oss på Coop Extra LÅG PRIS

Vi

49 90

låge prisar!

MY FLOOR LAMINATGOLV Eik eller kvitlasert eik. Pakkar à 2,397 m2. Pris pr. m2

1

201

Go’morgon yoghurt

I ST BE

LÅG PRIS

LÅG PRIS

1990

149

CARICIA DUSJKABINETT Klart glas med blanke profilar. 80x80 cm.

INFRA ASKESUGAR Kapasitet på 18 liter.

T* TES

et sin 11 ga /20 ma 4 de selv *Kil r det Gjø

TINE 195 g

Medlemskupp

6,90

LÅG PRIS

LÅG PRIS

699

Ikkje-medlem kr 11,30

149

DRILL SKUTREKKAR Black&Decker HP146F4LBKQW. 14,4 V m/2 batteri.

PARKETT EIK FAMILY 3-stav. 14 mm. Pakkar à 1,587 m2. Pris pr. m2

LÅG PRIS

199

INFRA KORGSTATIV med 6 trådkorger. Lys grå. H102,5 x B44 x D54 cm.

LITT AV VÅRT UTVAL 3 valfrie DVD-ar

cafe

Medlemskupp

LÅG PRIS

99,00

LÅG PRIS

8 900

1190

Ikkje-medlem kr 237,-

LOKALPRODUSERTE MENY KJØTKAKER FRÅ FJORDAgulrot.

HOUSTON KAPP OG GJÆRSAG 1800 W. Sagdjupne 210mm. Turtal: 4,800 rpm

X

Kvar dag:

med poteter, ertestuing og

Sjå elles vårt utsende flygeblad eller på www.coop.no

Coop Extra-varehuset, Førde

9-21 (20)

i Ein butikk Vest SA

cafe


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.