Villmarkshåndboka by Gyldendal Norsk Forlag

Hva bør du ha med deg på langtur i skogen vinterstid? Hvordan tenne opp bål raskest? Hvordan overleve hvis du går deg bort i villmarka? I Villmarkshåndboka får du svar på alle spørsmål, uansett om du skal på en kortere sommertur eller på en langtur her i nord. Du får tips om hva slags klær og utstyr som egner seg best, hvordan du enkelt kan skaffe deg ly for natten eller mat for dagen, og hva slags redskap du trenger for å klare deg i naturen, eller gjøre opp ild uten fyrstikker. Boka er spekket med nyttige opplysninger enten du er på en planlagt tur eller havner i en nødssituasjon. Overlevelsesekspertene Lars Fält og Ray Mears deler det de har lært av urbefolkningen i de nordlige skogene: samer, indianere og inuitter. Dette er kunnskap som forfatterne har videreformidlet blant annet til militære spesialavdelinger, og som nå er samlet og gjort tilgjengelig for alle.

Ray Mears regnes som en autoritet verden over når det gjelder overlevelsesferdigheter i villmarka. Han er også blitt et kjent navn gjennom sine TV-serier, blant annet Tracks, World of Survival og The Real Heroes of Telemark. Lars Fält er grunnleggeren av det svenske forsvarets overlevelsesskole (Försvarsmaktens överlevnadsskola) og har undervist ved Fallskärmsjägarskolan i Karlsborg i Sverige. Han foreleser om overlevelse over hele kloden og har skrevet ti bøker om overlevelsesstrategier i villmarka.

Fr i l u f t s l iv i de nord l i ge s koger

Originalens tittel: Out on the Land Første gang utgitt i 2016 av Bloomsbury Publishing, New York © Ray Mears og Lars Fält, 2016 Fotografier © Ray Mears bortsett fra som kreditert på side 6, 2016 Kart på side 17 og diagram på side 231 © John Plumer Norsk copyright © Gyldendal Norsk Forlag AS 2017 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted in any form or by any means, electronic or mechanical, including photocopying, recording, or any information storage or retrieval system, without prior permission in writing from the publishers.

No responsibility for loss caused by any individual or organization acting on or refraining from action as a result of the material in this publication can be accepted by Bloomsbury or the author. Design: Austin Taylor Sats: HS-Repro A/S ISBN 978-82-05-50732-6 Finn ut mer om forfatterne og bøkene deres ved å gå inn på www.bloomsbury. com Her finner du utdrag, forfatterintervjuer, detaljer om arrangementer samt mulighet til å melde deg på nyhetsbrev.

Opplysningene i denne boken er beregnet på et voksent publikum og er kun ment som underholdning. Forleggeren og forfatterne påtar seg intet ansvar for eventuelle feil og utelatelser og kan ikke gi noen garantier, verken eksplisitt eller implisitt, om at opplysningene i denne boken er velegnet for alle personer, situasjoner eller formål. Før du forsøker deg på noen av aktivitetene som er omhandlet i boken, må du sikre at du er deg dine egne begrensninger bevisst, og at du har undersøkt alle mulige risikoscenarioer på forsvarlig vis. Du er selv ansvarlig for den risikoen du tar, og forleggeren og forfatterne kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle tap eller skader av noe slag – verken følger, tilfeldigheter, unntak eller annet – som kan komme som en følge av materialet som presenteres i denne boken.

001-013 Villmarkshåndboka.indd 2

28.11.2017 16:47

R AY M E A R S O G L A R S F Ä LT

VILLMARKSHÅNDBOKA Friluftsliv i de nordlige skoger Oversatt av Ann Høydalsnes

001-013 Villmarkshåndboka.indd 3

28.11.2017 16:47

Dedikasjon Vi tilegner dette verket til minnet om

Samuel Hearne

001-013 Villmarkshåndboka.indd 4

Mellom 1769 og 1772 foretok Hearne tre ekspedisjoner over land fra Prince of Wales Fort i Hudson Bay til Coppermine River i Canada. Han gikk rundt 8000 kilometer til fots og utforsket omkring 650 000 kvadratkilometer land. Erfaringene lærte ham at for å lykkes måtte han benytte ferdigheter og metoder som han lærte av dene-folket, urfolket som levde og fant midler til livets opphold der. I 1795, tre år etter hans død, ble dagboka hans gitt ut, A Journey from Prince of Wales’s Fort in Hudson’s Bay to the Northern Ocean. Dette er blitt et svært viktig antropologisk verk med en livaktig skildring av det harde livet der. Ferdighetene som dene-folket benyttet når

de krysset både skoger og golde landskaper, er inngående beskrevet. Her finner man også tidlige, nøyaktige og detaljerte skildringer av villdyrene han møtte på sin ferd. Selv om Coppermine River til slutt skulle vise seg å være av kun liten betydning, skulle hans metoder bli til stor inspirasjon for alle betydningsfulle kanadiske oppdagelsesreisende som siden fulgte ham. Kanskje fordi vi forstår landet og ferdighetene hans så godt, har vi også stor tro på ham. I en tidsalder der begrepene «ekspert» og «oppdager» altfor ofte brukes om skrytepaver og personer med selvhevdelsestrang, er Hearnes ydmykhet et forfriskende eksempel på hvordan man kan leve når man er ute i villmarka. «OUT ON THE LAND».

28.11.2017 16:47

Innhold Illustrasjoner og takk

Den boreale verdenen 14 Utstyr og klĂŚr 40 Kuldeskader 70 Grunnleggende skogskunnskap Navigasjon 140 Ild 162

001-013 VillmarkshĂĽndboka.indd 5

Forfatterne

Innledning

Sommerturer 200 Vinterturer 216 Mat i villmarka 240 Overlevelse 274 Villmarksferdigheter pĂĽ langtur Register

308

334

28.11.2017 16:47

014-039 VillmarkshĂĽndboka.indd 20

28.11.2017 16:52

014-039 VillmarkshĂĽndboka.indd 21

28.11.2017 16:53

Utstyr Det er noen få viktige gjenstander vi aldri ville vært foruten når vi ferdes i villmarka. Det aller viktigste er tennstål, kompass og fløyte, som alle bør bæres på kroppen til enhver tid. Det enkleste er å træ dem på en snor og henge dem rundt halsen. Dermed er du helt sikker på at du har dem for hånden uansett hvor mye klær du tar av og på deg. Vi trær også en liten lommelykt og et lite sett med pinsetter på snora, de kan være nyttige når man skal fjerne fliser og flått. I skjortelomma har vi en liten notatbok og en blyant, og hvis vi har dype lommer, også et myggnett og

et lite bryne. I beltet bærer vi alltid en kniv og iblant også en sammenleggbar sag. Minikompass

Et minikompass fungerer som et støtteverktøy for navigasjon og kan brukes for å kontrollere at retningen på hovedkompasset ditt stemmer. I praksis er det imidlertid nesten alltid i bruk, ganske enkelt fordi det er så hendig. Til tross for den vesle størrelsen og den enkle utformingen fungerer det overraskende nøyaktig, selv om det primært benyttes for en rask retningskontroll slik at du har noenlunde oversikt over hvor du er på kartet. Enkelte minikompasser er justert for lokal misvisning (se kapitlet om navigasjon), men vi foretrekker å bruke et kompass som ikke er justert slik. Uansett hvilken type du velger, må kompasset være robust og pålitelig. Se opp for billige imitasjoner. Som ethvert annet verktøy må man øve med det på forhånd slik at man kan bruke det når det trengs. Du kan lage et referansemerke ved å tegne det på med myk blyant eller risse en strek på huset, selv om den tradisjonelle måten å bruke et slikt kompass på er å holde det som vist med referansemerket på det punktet hvor pekefingrene møtes. Press albuene inn mot siden av kroppen, og vend kroppen i den retningen du ferdes.

«Det er større fare for at et menneske tar med seg for mye enn for lite i villmarka.» STEWART EDWARD WHITE

Camp and Trail

Venstre Mikrolykt,

pinsett, tennstål, kompass og fløyte bør bæres i en snor rundt halsen når man ferdes i avsidesliggende villmark. Motstående side Kart

og kompass er viktig utstyr når man ferdes i villmarka, og bør tas godt vare på.

Villmarkshåndboka 58

040-069 Villmarkshåndboka.indd 58

28.11.2017 16:59

Les av retningen, og deretter snur du deg til du står i riktig retning. Et godt kompass kan aktiviseres med en lommelykt slik at symbolene kan leses av i mørket. Hovedkompass

Kompasset er nøkkelen til villmarka. Det er et helt grunnleggende navigasjonsverktøy. Kart og kompass kalles faktisk ofte «skogsmannens venn». Prøv å få tak i et deklinasjonskompass der du kan korrigere for lokal magnetisk misvisning. Kompasset er et skjørt presisjonsinstrument og må tas godt vare på, behandles forsiktig og holdes borte fra insektsspray, som kan forårsake skade.

Fløyte

Alle medlemmer i gruppen bør ha en fløyte på seg. Den internasjonale koden for å signalisere med fløyte er:

Ett signal – Hvor er du? To signaler – Kom til meg Tre signaler – Jeg trenger hjelp Svar – Ett signal Hvis et medlem av en gruppe går seg vill og signaliserer etter hjelp med fløyte, bør du ikke svare umiddelbart. Det er viktigere at du raskt snur deg mot lyden og, hvis mulig, tar ut kompassretningen til stedet lyden kommer fra. To slike retninger tatt fra forskjellige steder kan gi et trianguleringspunkt som viser hvor fløyteblåseren befinner seg. Hvis du isteden svarer umiddelbart, hender det ofte at den som trenger hjelp, slutter å blåse i fløyta og du mister muligheten til å peile retningen. Den som har gått seg vill, bør selvsagt fortsette å varsle til han eller hun er funnet, da dette gjør det enklere for redningsmannskapene å finne posisjonen. Lykt

En hodelykt er helt grunnleggende på tur i villmarka. Velg en med flere innstillinger, fra lav til høy styrke, og strobefunksjoner. Ha alltid med deg ekstra batterier, og sett inn nye før hver større ekspedisjon.

Utstyr og bekledning 59

040-069 Villmarkshåndboka.indd 59

28.11.2017 16:59

Det moderne livet kan skape mye forvirring, og vi kan glemme at mennesket er uløselig knyttet til naturens verden. Vi mennesker har utvilsomt fremdeles en viktig rolle å spille i den boreale skogens økosystem. Når vi ferdes i fjerne områder av skogen, har vi muligheten til å utforske dette forholdet til naturen. Det første du må forstå når du oppholder deg i disse omgivelsene, er at skogen kan være din venn. Den kan gi deg nesten alt du trenger for å holde deg i live hvis du vet hvor og hvordan du skal lete. Det andre er at du kan være skogens venn. Hvis du omhyggelig vurderer følgene av dine handlinger, kan du lære å høste ressursene uten å forårsake skader, iblant til og med hjelpe skogen i dens vekstprosess. For å si det på en annen måte: Hvis vi tar vare på skogen, vil den ta vare på oss. I hele den boreale skogen har urbefolkningen forstått dette, og det har vært deres ledende prinsipp når de utnyttet ressursene for å kunne leve her. Ved å ta hensyn til hvordan de selv påvirket leveområdet sitt, kunne de lage det de trengte ved hjelp av egen oppfinnsomhet og bare de

Foregående sider Skogen kan virke

Motstående side Livet i skogen krever

som et fiendtlig sted, men for dem som har litt grunnkunnskaper, er den en rikholdig forsørger.

tilpasningsdyktighet og bruk av allsidige kunnskaper. Her er en finsk Erätoveri-duk satt opp for å fange og reflektere varmen fra leirbålet – en fin måte å sove ute på tidlig på høsten.

aller enkleste redskaper. Hva de kunne lage på denne måten, er helt forbløffende. Når vi er på tur i våre dager, følger vi den samme grunnregelen og lærer oss, om enn i en mye mindre skala, å bruke naturen for å klare oss. Dette har selvsagt materiell nytte for oss når vi er på tur, men enda viktigere er at vi lærer nye ting om skogen og innser at de ulike komponentene alle er avhengige av hverandre. Dermed kan vi begynne å betrakte skogen som vårt hjem, noe som vi må holde høyt i hevd og beskytte.

«Har du glömt att skogen är ditt hem?» BO SETTERLIND, svensk skribent og poet

På et rent praktisk nivå har disse grunnkunnskapene åpnet våre dører for en mer tradisjonell måte å ferdes i skogen på. Dette er grunnlaget som vi kan bygge videre på for å få ytterligere ferdigheter om hvordan vi kan overleve i skogen.

Villmarkshåndboka 100

098-139 Villmarkshåndboka.indd 100

28.11.2017 17:08

Grunnleggende skogsÂkunnskap 101

098-139 VillmarkshĂĽndboka.indd 101

28.11.2017 17:08

Venstre øverst

Spikk fliser som krøller seg på småved – dette er en mye brukt metode for å få tennemner til bålet.

Venstre midten

Venstre nederst

Her spikkes fliser på en tykkere vedkubbe innendørs.

En av de beste måtene å få fyr i vedovnen på er å bruke småflis.

vedovn inne, da flisene er lette å lage av vedkubber. Siden de er kompakte i størrelse, kan de også legges i ovnen uten større vanskeligheter. Småved med «krøller» Spikk krøller på småved,

men behold krøllene på veden. Dermed kan man raskt tenne opp samtidig som veden er lett å håndtere. Det går også an å spikke krøller hele veien rundt vedtreet slik at man får en 180 graders ring med fliser. Start bålet Bålet kan antennes med en glo eller andre

improviserte tennkilder. Velg en fin fluse med masse krøller til å starte bålet med. Bak den siste krøllen spikker eller skraper man så en masse fin, nesten bomullsaktig spon. Disse kan så lett antennes med en gnist fra tennstålet. Prøv å få til én stor gnist slik at den faller rett ned i midten av de små sponene. Går alt som det skal, vil da sponen antenne og deretter tenne på flisene. I praksis bruker vi spon og flis til opptenning om hverandre alt etter forholdene. Viktigere er kanskje det faktum at i dårlig vær er dette metoden vi bruker for å tenne bål i den boreale skogen.

En oppfliset opptenningspinne lages av en flis som er kløyvd av en større kubbe. Sponen antennes først, deretter tar småveden fyr.

Høyre

En opptenningspinne spikket med fin spon aller innerst kan antennes med gnister. Denne metoden er spesielt nyttig i områder der det ikke fins bjørkebark eller never. Ytterst til høyre

Villmarkshåndboka 168

162-199 Villmarkshåndboka.indd 168

28.11.2017 17:10

En oppfliset opptenningspinne lages av en flis som er kløyvd av en større kubbe. Sponen antennes først, deretter tar småveden fyr. Høyre

En opptenningspinne spikket med fin spon aller innerst kan antennes med gnister. Denne metoden er spesielt nyttig i områder der det ikke fins bjørkebark eller never. Ytterst til høyre

Tyrived Gamle furustubber blir ofte mettet av harpiks.

Når dette skjer, får treet en kraftig, terpentinlignende lukt. Tyriveden kan hogges ut av stubben og deretter kløyves til småved. Dette er klassisk opptenningsved som ganske enkelt kan antennes med en fyrstikk eller lighter, selv om det er aller best å spikke den til småflis. Tyrived brenner lenge og gir god varme.

Ild 169

162-199 Villmarkshåndboka.indd 169

28.11.2017 17:10

200-215 VillmarkshĂĽndboka.indd 208

28.11.2017 17:10

Ytterst til venstre

1 En typisk kanoleir: et telt å

sove i, en presenning å leve under og et bål å koke mat på. 2 I dårlig vær settes presenningen opp nærmere bakken. 3 En snudd kano kan brukes som et praktisk bord. Gode venner, god stemning og et godt leirbål; en ørliten flik av menneskeheten i villmarka. Venstre øverst

En kopp varm sjokolade smaker godt etter en lang dags padling. Slå i en skvett rom for å få slitne muskler til å slappe av. Venstre nederst

Månen stiger og forhekser landskapet. Byen har ingen tiltrekningskraft i slike øyeblikk. Høyre

200-215 Villmarkshåndboka.indd 209

28.11.2017 17:10

Tips om tilberedning av fisk Den enkleste måten å tilberede en fisk på er ganske enkelt å skjære den opp i buken, skrape ut innmaten og træ den på en kvist. Spikk til kvisten slik at fisken ikke roterer på den mens den stekes, og træ kvisten gjennom fisken fra munnen til halen. Så kan du sette kvisten på skrå over de varme glørne og snu den etter hvert til kjøttet løsner fra beina. Dette er en rask og enkel tradisjonell metode som ikke krever noen ferdigheter.

Eventuelt, hvis du har med deg en filetkniv, kan du fjerne beina og skinnet fra fisken. Fordelene med dette er at det minsker risikoen for å sette fiskebein i halsen, et potensielt farlig uhell i avsidesliggende strøk langt fra medisinsk hjelp. Å filetere og flå fisken fjerner også deler av fisken som kan inneholde giftstoffer. Skal du filetere fisk, bør du investere i en filetkniv av god kvalitet, som for eksempel de finske Marttiini-knivene.

Venstre øverst

Å kunne filetere fisk med mye bein er en viktig ferdighet når man er på tur i villmarka. Hvis du er usikker på hvordan du fjerner beina fra fisken, er det alltid mulig å ty til de aller enkleste tilberedningsmetodene. Høyre øverst

Villmarkshåndboka 248

240-273 Villmarkshåndboka.indd 248

28.11.2017 17:12

Tips om steking av fisk Høyre øverst

Vend fiskestykkene i mel krydret med salt og pepper. Stek fiskestykkene i litt varm olje i pannen til de er sprø og gylne. Nydelig. Høyre nederst

249

240-273 Villmarkshåndboka.indd 249

28.11.2017 17:12

1 Ildbor-utstyret består av en bue med en sterk snor,

bor, friksjonsfjøl og håndtak. 2–3 Bor inn i friksjonsfjøla. 4 Lag en fordypning i det grunne hullet. 5 Bor hardt til du får tykk røyk og et mørkt pulver som fyller fordypningen. 6 Pulveret blir etter hvert til en liten glo. 7 Blås forsiktig på gloen for å få den til å vokse. 8 Nå kan gloen legges over i en opptenningsball og blåses til en flamme.

274-307 Villmarkshåndboka.indd 300

28.11.2017 17:12

ordspråket: «Ilden sover ikke i alle trær.» I den boreale skogen har vi brukt alle de følgende tresortene: alm, asp, balsamfuru, lind, bjørk, rødt og hvitt sedertre, or, einer, lønn, hvit og skotsk furu, poppel, gran, platanlønn, lerk og selje. Treslaget som velges, må også være i riktig forfatning. Det må være dødt og tørt, begynne å forvitre, men ikke være råttent og heller ikke for hardt. Ideelt sett skal du kunne lage et lite hakk i treflaten med en negl. Når du bruker naturlig tauverk, må du bruke tid på å velge tre i optimal tilstand i den mykere enden av den akseptable skalaen. Spikk den tykkere enden av grenen flat, og finn en rett, kvistfri del med riktig diameter til å lage boret av. De følgende dimensjonene er tatt fra et av settene vi selv har lagd i piletre: BORET

Diameter 2,5 cm, lengde 23 cm Ikke lag diameteren større enn 3 cm FRIKSJONSFJØLA

Bredde 4 cm, tykkelse 2,5 cm, lengde 37 cm HÅNDTAKET

Brukket fra en løvtregren, diameter 5 cm, lengde 11 cm BUEN

Diameter 2 cm, lengde 74 cm Buen skal bare så vidt kunne bøyes. Den må kun være svakt buet i formen.

Når du har lagd de ulike delene, må utstyret forberedes. Lag først et dypt hull i midten av det flate håndtaket. Det må være dypt nok til å hindre at boret hopper ut når det er i bruk. Spikk et bredere og grunnere hull i den ene enden av friksjonsfjøla. Nå kan du begynne å bore. Sett den ene foten på friksjonsfjøla. Vikle boret inn i buestrengen slik at det ligger på utsiden av buen – dette gir mest effektiv bruk av buen. Fyll fordypningen i friksjonsfjøla med noen grønne blader for å hjelpe på rotasjonen. Støtt den øvre hånden din godt inntil leggen din. Hold buen med fingrene inntil tauet for å opprettholde stabiliteten og holde tauet stramt. Bor med langsomme, jevne og svingende bevegelser. Prøv å ikke bruke styrke her. Forsøk å holde tauet parallelt med bakken. Bor langsomt, og bruk hele buens lengde. Press jevnt ned og øk gradvis tempoet. Nå begynner det å komme røyk fra tuppen av boret. Bor til det blir en forkullet sirkel i friksjonsfjøla – like stor som diameteren på boret. Nå er boret klart til bruk, og det viktige sidehakket kan kuttes ut for å samle opp friksjonsstøvet som danner kull. Tenk deg at du skjærer ut en åttedel av en kake: Skjær et pent V-formet hakk fra siden av fjøla inn mot midten av fordypningen. Nå er ildboret klart til bruk. I tørt vær kan en ball av opptenningsmaterialer plasseres rett under hakket, ellers kan du legge en bred flis der for å samle opp kullet som dannes. Bor igjen, denne gangen kraftigere. Generelt sett er det viktigere med hurtighet enn

Overlevelse 301

274-307 Villmarkshåndboka.indd 301

28.11.2017 17:12

Fr i l u f t s l iv i de nord l i ge s koger