Om Hel ved (2011):
høsten 1971 blir et norsk par drept av en blindgjengergranat på et skogkledt slagfelt fra første verdenskrig. Deres lille sønn Edvard er sporløst forsvunnet. Fire dager senere dukker han opp et helt annet sted i Frankrike. Ingen vet hvor han har vært.
knut holt, fædrelandsvennen.
Om Vårofferet (2010): «… et språk og en sensitivitet som får nesten alle andre norske romaner til å virke femi.»
Edvard vokser opp sammen med den fåmælte bestefaren på en fjellgård i Gudbrandsdalen. Da bestefaren dør, står Edvard igjen med store ubesvarte spørsmål.
bjørn gabrielsen, dagens næringsliv
«Drivende gode beskrivelser. Romanen holder høy fart og byr på høy intensitet.»
Hva gjorde foreldrene i det avstengte skog holtet, og var det en tilfeldighet at de tråkket på en gammel gassgranat fra krigens dager?
silje bekeng, klassekampen
«… stilsikkert og spennande … eit stort og udiskutabelt forteljartalent.»
Og hvem har sendt et praktstykke av en kiste til bestefarens begravelse, i et treverk ingen har sett maken til?
oddmund hagen, dag og tid
«… et høyst interessant litterært prosjekt ... en fantastisk god forteller …»
Letingen etter svar fører 23 år gamle Edvard både til Shetland og tilbake til Frankrike, der han må grave seg inn i de mørkeste krokene i familiens fortid. En fortid som er tett vevd sammen med de store europeiske tragediene fra forrige århundre, men også med liden skapen til en mestersnekker som søkte lykken i 1930-tallets Paris.
geir vestad, hamar arbeiderblad
Om Hestekrefter (2006): «Mytting skriver veldig godt. Billedbruken hans er presis og original … Dette er god og underholdende pop-litteratur.» knut hoem i «bokanbefalinger» på frokost-tv, nrk
«Sterk debutroman … bokens hovedtema er ikke primært bil, men meningen med livet, kjærligheten og globaliseringen … ytterst ondskapsfullt … svært så fornøyelig lesning.» bjørn gabrielsen, dagens næringsliv 9
788205 421998
omslag: blæst • terese moe leiner forsidefoto: mark owen/trevillion images
lars
MYTT I NG svøm med dem som drukner
lars
MYTTI NG svøm med dem som drukner
foto: julie pike
«En bok for flere tiår fremover. En bibel, en bekreftelse, et oppslagsverk, et stykke poesi, en ren glede.»
rom a n
lars mytting (f. 1968) nådde mange begeistrede lesere med romanene Hestekrefter og Vår offeret, og slo for alvor gjennom med publikumssuksessen Hel ved, som til nå har solgt over 230 000 eksemplarer i Norge og Sverige. www.larsmytting.net
Mal: B1, 130x205 mm, StempelGaramond, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 33482) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 11. august 2014 - 10:16 (side 4 av 467) NOT PRINT READY!
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2014 www.gyldendal.no Printed in Sweden Trykk/innbinding: ScandBook AB Sats: Type-it, Trondheim Papir: 80g Holmen Book Cream 1,6 Boken er satt med 11/13,5 pkt. Stempel Garamond Omslagsdesign: Terese Moe Leiner ISBN 978-82-05-42199-8 ISBN 978-82-525-8423-3 (Bokklubben)
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Mal: B1, 130x205 mm, StempelGaramond, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 33482) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 11. august 2014 - 10:16 (side 3 av 467) NOT PRINT READY!
Lars Mytting
Svøm med dem som drukner Roman
Mal: B1, 130x205 mm, StempelGaramond, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 33482) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 11. august 2014 - 10:16 (side 5 av 467) NOT PRINT READY!
Take me disappearing through the smoke rings of my mind Down the foggy ruins of time far past the frozen leaves the haunted frightened trees Out to the windy beach far from the twisted reach of crazy sorrow bob dylan
Mal: B1, 130x205 mm, StempelGaramond, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 33482) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 11. august 2014 - 10:16 (side 7 av 467) NOT PRINT READY!
I
Slik vinden sprer asken
Mal: B1, 130x205 mm, StempelGaramond, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 33482) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 11. august 2014 - 10:16 (side 8 av 467) NOT PRINT READY!
Mal: B1, 130x205 mm, StempelGaramond, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 33482) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 11. august 2014 - 10:16 (side 9 av 467) NOT PRINT READY!
for meg var mor en lukt. Mor var en varme. Hun var en legg jeg klamret meg til. Et pust av noe blått; en kjole jeg syntes å huske at hun brukte. Jeg sa til meg selv at hun skjøt meg ut i livet med en buestreng, og da jeg formet minnene om henne, visste jeg ikke om de ble riktige eller sanne, jeg bare skapte henne slik jeg trodde en sønn skulle minnes sin mor. Det var mor jeg tenkte på når jeg prøvde ut savnet i meg. Sjelden far. Noen ganger spurte jeg meg om han ville vært som andre fedre i bygda. Menn jeg så i heimevernsuniform, med fotballsko på old-boys-treninga, karer tidlig oppe i helga for dugnaden i Saksum Jeger og Fisk. Men jeg lot ham svinne uten å kjenne anger. Jeg tok det, iallfall i mange år, som et bevis på at bestefar prøvde å gjøre alt far kunne ha gjort, og at han faktisk fikk det til. Bestefars kniv var en knekt russerbajonett. Skaftet av flammebjørk var den eneste finsnekringa han noen gang hadde gjort. Eggen på oppsida var skjem, og med den skrapte han rust og bøyde ståltråd. Den andre holdt han kvass nok til å skjære Norgesplaster og spjære storsekker med kalk. Raskt, så de hvite grynene sildret uten spill og jeg kunne kjøre traktoren ut på jordet. Den skarpe og den skjemme eggen løp sammen til en 9
Mal: B1, 130x205 mm, StempelGaramond, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 33482) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 11. august 2014 - 10:16 (side 10 av 467) NOT PRINT READY!
dolkespiss, og med den avlivet han kilosfiskene vi tok i Saksumsjøen. Han løsnet dem fra oterfluene, sterk ørret som sprellet hardt, sinte over å drukne i lufta. La dem mot båtripa, tvang knivspissen gjennom skallen og skrøt av hvor brede de var over ryggen. Alltid da løftet jeg årene, og så hvordan blodet rant tregt og tjukt nedover knivstålet, mens vanndråpene fra årene jeg holdt i, sildret tynt og fort. Men dråpene blanda seg i det samme fjellvannet. Ørretene blødde ut og ble vår fisk fra vår sjø. Første skoledag fant jeg navnet mitt på en pult og der satte jeg meg. Arket var brettet på midten så det sto av seg selv, og Edvard Hirifjell var skrevet med fremmed tusjskrift både foran og bak, som om ikke bare læreren, men også jeg trengte å bli minnet om hvem jeg var. Jeg snudde meg hele tida etter bestefar, enda jeg visste han kom til å stå der. De andre ungene kjente hverandre fra før, så jeg stirret bare framover på europakartet og den brede tavla som var tom og grønn som et verdenshav. Jeg gløttet bakover en gang til, og tok innover meg at bestefar var dobbelt så gammel som de andre foreldrene. Han sto der med hele seg sjøl i islenderen sin, og var gammel på samme måte som Fridtjof Nansen på tikroneseddelen. De hadde likeens bart og øyenbryn, og leveårene tynga ham ikke, det var som de ganget hverandre opp og gjorde ansiktet fullt av vigør. For bestefar kunne aldri bli gammel. Han sa det. At jeg holdt ham ung og at han gjorde seg sjøl ung for meg. mors og fars ansikter ble aldri eldre. De levde på et bilde på kommoden, rett ved telefonen. Far står i slengbukser og stripete vest, og lener seg mot Mercedesen. Mor 10
Mal: B1, 130x205 mm, StempelGaramond, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 33482) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 11. august 2014 - 10:16 (side 11 av 467) NOT PRINT READY!
sitter på huk og klapper Pelle, buhunden vår. Det er som han stenger for henne, som om han ikke vil at vi skal dra. Dyr skjønner kanskje slikt. Selv sitter jeg i baksetet og vinker, så bildet ble antagelig tatt den dagen vi dro. Jeg innbiller meg fortsatt at jeg husker kjøreturen til Frankrike, som en lukt av skai fra de varme setene, av trær som farer forbi sideruta. Lenge innbilte jeg meg også at jeg husket den spesielle lukta av mor denne dagen, og stemmene deres over fartsvinden. Vi har negativene som kommodebildet er fra. Bestefar sendte ikke filmen til framkalling med en gang. Først trodde jeg det var for å spare, for etter det som ble siste foto av mor og far, kommer julekvelden, garnfisket midtsommers og potetopptakinga. Men hva han egentlig sparte på, er ikke sagt av seg sjøl. Jeg tror at han ventet med å framkalle, fordi du med film ikke vet hvordan bilder blir, ikke før de kommer tilbake fra laboratoriet. Du har en aning, en forventning, om hvordan motivene legger seg, og slik levde mor og far lenger, inne i emulsjonen, til framkallerbadet gjorde dem endelige. Jeg trodde på bestefar når han, mot slutten av raserianfallene mine, gjentok at han hadde ment å fortelle alt når jeg var «stor nok». Men han fikk kanskje ikke med seg hvordan jeg vokste. Så jeg oppdaget sannheten for tidlig, og da var det for sent. Det var i starten av tredje klasse. Jeg syklet nedpå Lindstadgården. Døra sto åpen, jeg gikk inn og sa hallo. Huset var folketomt, de var vel uti fjøset, og jeg fortsatte inn i stua. I den mørkbeisede bokreolen sto et stereoanlegg med støv på platespillerdekselet. Veibøkene fra naf, forkortede 11
Mal: B1, 130x205 mm, StempelGaramond, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 33482) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 11. august 2014 - 10:16 (side 12 av 467) NOT PRINT READY!
romaner fra Det Beste, og en rad burgunderrøde bøker med gullskrift på ryggen: Det hendte. Hver bok hadde sitt årstall, og jeg skjønte at det var en oversikt over de viktigste hendelsene hvert år. Så klart var det ikke tilfeldig at jeg tok ut den for 1971, og det var som om årboka selv ville jeg skulle åpne den, for den gled opp på måneden september. Der var boksidene blanke av fingermerker. Hjørnene på arkene var slitt, og i bretten lå tobakksstrimler. Mor og far, på hvert sitt bilde. To enkle portrettfotografier. Under sto navnene deres og Reuters i parentes. Jeg undret meg på hvem Reuters var, og jeg syntes jeg burde visst det siden det gjaldt foreldrene mine. Det sto at et norsk-fransk kjærestepar på ferie, begge hjemmehørende i Gudbrandsdalen, hadde omkommet 23. september ved Authuille i Nord-Frankrike. De hadde oppsøkt en avstengt slagmark fra første verdenskrig, og var blitt funnet døde i ei elv. Obduksjonen viste at de fikk i seg gass fra en gammel granat, falt om kull i vannet og ikke greide å komme seg opp igjen. Årboka sa at det fortsatt befant seg flere millioner tonn eksplosiver langs de gamle frontlinjene, og at mange områder var regnet som umulige å rydde. Over hundre turister eller gårdbrukere var blitt drept de siste årene fordi de hadde tråkket på slike blindgjengere. Dette visste jeg fra bestefars sparsomme forklaring. Det han ikke hadde sagt, var det neste som sto i Det hendte. Ut fra funn i bilen forsto politiet at paret hadde hatt med seg et barn, en tre år gammel gutt. Men han var ikke å finne, og en leteaksjon ble satt i gang. Hunder søkte gjennom den gamle slagmarka uten resultat, mens dykkere soknet og helikoptre ble satt inn for å utvide søket. 12
Mal: B1, 130x205 mm, StempelGaramond, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 33482) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 11. august 2014 - 10:16 (side 13 av 467) NOT PRINT READY!
Så leste jeg setningen som brant ut barndommen i meg. Det var som når jeg la avissider på peisen, skriften var tydelig å lese selv om papiret tok fyr, men en liten berøring gjorde det straks til aske. Fire døgn senere ble barnet funnet på et legekontor 120 kilometer unna, i den lille havnebyen Le Crotoy. Intens politietterforskning ga ingen svar. Man antok at gutten var blitt bortført. Med unntak av småskader var han uskadd. Derfra var det sant igjen, for det sto at jeg ble tatt hånd om av besteforeldre i Norge, og jeg ble stående og stirre på boksidene. Bladde om for å se om det kom noe etterpå. Bladde tilbake for å se om det sto noe før. Pirket bort tobakksrusket i bretten. Folk hadde prata om meg. Tatt fram Det hendte 1971 når naboer var innom på kaffe, gjenkalt tida da noen fra Hirifjellslekta var i avisene. Raseriet mitt hadde langt å gå. Bestefar sa han ikke visste mer, så spørsmålene tok jeg med til en flammebjørkskog overfor gården. Hvorfor hadde mor og far tatt meg med til et sted fullt av granater? Hva gjorde de der i det hele tatt? Svaret var borte, mor og far var borte, borte slik vinden sprer aske, og jeg ble voksen på Hirifjell. hirifjell ligger på baksida av saksum. Storgårdene er på den andre sida av elva, der snøen går tidlig og solskinnet kjæler med tømmerveggene og landadelen innenfor. Den sida kalles aldri rettsida, bare av og til solsida, men som oftest ingenting, for bare baksida har et navn for hvor den er. Mellom oss flyter Laugen. Råmen fra elvestrømmen er grensa vi krysser når vi skal begynne på ungdomsskolen eller må til sentrum for å handle. Baksida ligger i skygge gjennom mesteparten av dagen. Folk vitser med at vi som bor her skyter etter fiskebilen 13
Mal: B1, 130x205 mm, StempelGaramond, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 33482) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 11. august 2014 - 10:16 (side 14 av 467) NOT PRINT READY!
med Krag og knyter i hop skoreimene til fylliker som sover innunder hesjene. Men saken er den, at sjøl om du kommer fra en storgård i Saksum, kan du ikke skryte på deg vaner fra Paris, snaut nok fra Hamar. Norge Rundt har aldri sendt noe fra Saksum. Du finner det her, det du finner i andre bygder. Innkjøpslaget, manufakturen, postkontoret og samvirkelaget. En øverbygdsveg der sjukebilen kjører seg fast. Flassete hus bebodd av folk som blir skjønnsligna. Bare telemontøren og jordstyrekontoret visste at det faktisk var sol hele dagen oppe hos oss. For Hirifjell ligger der dalsida skråner nedover igjen, i ei slags solside på innsida av baksida. En hage i skogen, stengt med bom, der vi holdt oss for oss sjøl. Bestefar likte å sitte våken utover natta. Jeg lå i sofaen mens han røykte sigarilloer og stelte med bøkene og platene sine. Bachs kantater, bokser med symfoniene til Beethoven og Mahler, dirigert av Furtwängler eller Klemperer. Bokhylla med fillete og nye bøker om hverandre. Fra Andrees verdensatlas og Meyers konversasjonsleksikon stakk det ut så mange lapper at det virket som nye sider vokste ut av dem. I dette sovnet jeg om kveldene, i en dis der flinten fra lighteren hans nå og da knitret og brøt opp musikken, før han la ned Der Spiegel og jeg kjente armtak i halvsøvne, vegger og tak som dreide rundt når jeg gløttet på øynene, som om jeg var nåla i et kompass, før han la meg ned igjen, foldet armene og beina mine sammen og dro dyna over meg, og hver morgen var ansiktet hans der, lampa i gangen skinte på skjeggstubben og på den krumme barten, gulnet av tobakk, slik sto han og smilte et smil som fortalte at han hadde sett på meg før han vekket meg. Det eneste han var urimelig med, var at han nektet meg 14
Mal: B1, 130x205 mm, StempelGaramond, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 33482) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 11. august 2014 - 10:16 (side 15 av 467) NOT PRINT READY!
å hente posten. Han kom ut av rytmen når den var forsinka, og hver dag klokka elleve begynte han å speide etter den røde bilen oppe ved fylkesveien. Senere gikk han over til postboks nede i bygda, og forklarte det med at fremmedfolk hadde brutt opp låsen på postkassa. Jeg skrev etter kataloger, la ved frimerker, og katalogene kom. Høyttalerbyggesett, Schous jaktvåpen, Napp og Nytt, fotoutstyr, fluebindermaterialer; katalogene kom, og jeg lærte mer av dem enn av skolebøker. Verden utenfor var via ham, tunge konvolutter på et varmt bilsete fra turene hans ned til bygda. Slik var det evig lenge, til han et år kom tilbake fra årsmøtet i Sau- og geitalslaget og rett ut av lufta sa at vi fikk gå over til postkasse, det var et ork å hente alt nede i Saksum. Lenge før det igjen kappet vi av kolben på hagla til far og gikk på andejakt. Det var en sideligger fra Sauer & Sohn i kaliber 16. Far fikk den til konfirmasjonen, men brukte den visst aldri. Etter som jeg vokste, limte vi på igjen skiver fra avskjæret, og på min konfirmasjonsdag hadde kolben av oransjebrun valnøtt tynne riller fra oppveksten med bestefar. De var mine årringer. Men jeg visste godt at grantrær fikk brede årringer hvis de vokste for fort, og når de ble store nok til at vinden tok tak, ville de knekke. Hele livet hadde jeg hørt en hvisling fra flammebjørkskogen. Og en natt i 1991 økte den til en vind som fikk meg til å svaie. For noe i historien om mor og far rørte seg fortsatt, sakte, som en fet orm i gresset.
Om Hel ved (2011):
høsten 1971 blir et norsk par drept av en blindgjengergranat på et skogkledt slagfelt fra første verdenskrig. Deres lille sønn Edvard er sporløst forsvunnet. Fire dager senere dukker han opp et helt annet sted i Frankrike. Ingen vet hvor han har vært.
knut holt, fædrelandsvennen.
Om Vårofferet (2010): «… et språk og en sensitivitet som får nesten alle andre norske romaner til å virke femi.»
Edvard vokser opp sammen med den fåmælte bestefaren på en fjellgård i Gudbrandsdalen. Da bestefaren dør, står Edvard igjen med store ubesvarte spørsmål.
bjørn gabrielsen, dagens næringsliv
«Drivende gode beskrivelser. Romanen holder høy fart og byr på høy intensitet.»
Hva gjorde foreldrene i det avstengte skog holtet, og var det en tilfeldighet at de tråkket på en gammel gassgranat fra krigens dager?
silje bekeng, klassekampen
«… stilsikkert og spennande … eit stort og udiskutabelt forteljartalent.»
Og hvem har sendt et praktstykke av en kiste til bestefarens begravelse, i et treverk ingen har sett maken til?
oddmund hagen, dag og tid
«… et høyst interessant litterært prosjekt ... en fantastisk god forteller …»
Letingen etter svar fører 23 år gamle Edvard både til Shetland og tilbake til Frankrike, der han må grave seg inn i de mørkeste krokene i familiens fortid. En fortid som er tett vevd sammen med de store europeiske tragediene fra forrige århundre, men også med liden skapen til en mestersnekker som søkte lykken i 1930-tallets Paris.
geir vestad, hamar arbeiderblad
Om Hestekrefter (2006): «Mytting skriver veldig godt. Billedbruken hans er presis og original … Dette er god og underholdende pop-litteratur.» knut hoem i «bokanbefalinger» på frokost-tv, nrk
«Sterk debutroman … bokens hovedtema er ikke primært bil, men meningen med livet, kjærligheten og globaliseringen … ytterst ondskapsfullt … svært så fornøyelig lesning.» bjørn gabrielsen, dagens næringsliv 9
788205 421998
omslag: blæst • terese moe leiner forsidefoto: mark owen/trevillion images
lars
MYTT I NG svøm med dem som drukner
lars
MYTTI NG svøm med dem som drukner
foto: julie pike
«En bok for flere tiår fremover. En bibel, en bekreftelse, et oppslagsverk, et stykke poesi, en ren glede.»
rom a n
lars mytting (f. 1968) nådde mange begeistrede lesere med romanene Hestekrefter og Vår offeret, og slo for alvor gjennom med publikumssuksessen Hel ved, som til nå har solgt over 230 000 eksemplarer i Norge og Sverige. www.larsmytting.net