001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 1
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 2
Originalens tittel: Svensk fältflora © Wahlström & Widstrand 2006 © Bilder: Bo Mossberg, tekst: Lennart Stenberg Kartbearbeiding: Lennart Stenberg Layout og typografi: Bo Mossberg, Mats Saldenius Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS 2010 Omslag: Fredrika Siwe Omslagsbilde: blåveis Repro: PDC Tangen, Norge 2006 Sats: HS-Repro A/S, 2010 Trykk: Fälth & Hässler, Värnamo 2010
ISBN 978-82-05-40558-5 ISBN 978-82-525-7582-8 (Bokklubb)
Vi setter pris på kommentarer, innspill og ideer. Derfor ønsker vi oss dine tilbakemeldinger. Kontakt oss på e-post: fakta@gyldendal.no Eller send et brev til: Gyldendal Litteratur, Faktaredaksjonen, Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøk oss på vår nettside: www.gyldendal.no/fakta
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 3
Oversatt av Svein T. Båtvik og Steinar Moen Redaktør for den norske utgaven: Dr.philos. Svein T. Båtvik
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 4
Innhold
Forord
5
Slik artsbestemmer du planter
6
Bestemmelsesnøkkel Artsbeskrivelser
7 33
Lag ditt eget herbarium
288
Plantenes bygning
289
Ordliste
296
Litteratur
299
Plantefamilier
300
Systematisk register
302
Norsk navneregister
311
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 5
Forord
Da Den nordiska floran kom ut i Sverige i 1992 ble den en umiddelbar suksess med sine rikelige, vakre og beskrivende illustrasjoner, moderne utbredelseskart og fine layout. Den forelå på norsk allerede i 1995, som Gyldendals nordiske flora. I 2003 ble denne boka erstattet av Den nya nordiska floran der antallet illustrerte plantearter var kraftig økt til over 3100, og i Norge ble dette fulgt opp med Gyldendals store nordiske flora som kom ut i 2007. Denne floraen dekker så godt som alle ville, naturaliserte og tilfeldig innførte karplantearter i hele Norden, men den har jo samtidig et lite hendig format som tur- eller feltlitteratur. Det er fra denne andre boka at det nå er laget en hendig og moderne Feltflora, og som omfatter mer enn 1000 arter. Utvalget er gjort med utgangspunkt i svenske forhold, men likevel er det bare et 70-talls arter i denne feltfloraen som ikke er kjent fra Norge. I Norge har vi om lag 1300 naturlig forekommende, viltvoksende karplantearter, men i tillegg kommer et lite 1000-talls arter som er bofaste, men som på ulike måter er kommet inn ved menneskets hjelp. Det er derfor en sjanse for at leserne kan finne en plante som ikke er omtalt i denne feltfloraen. Men om man i denne feltfloraen absolutt ikke kommer fram til noen art som passer med det man har funnet, så vil de alltid kunne gjenfinnes i Gyldendals store nordiske flora! Den vitenskapelige systematikken, kanskje spesielt på familienivå, har vært i sterk endring i de senere årene, særlig etter at de molekylære metodene har blitt langt bedre utviklet. Dette har ført til at svært mange plantearter har fått endret familietilhørighet. Denne prosessen er ikke ferdig stabilisert ennå, og i denne feltfloraen er det valgt å beholde en relativt konservativ familieoppfatning som de aller fleste fortsatt vil kjenne seg igjen i i mange år framover. Slik som i Gyldendals store nordiske flora er det illustrasjonene som gjør denne floraen til et enestående vakkert verk som gjør det lett å finne ut hvilke ville plantearter som vokser rundt oss. Artstekstene er tilpasset norske forhold, ikke minst når det gjelder de generelle omtalene om en art er vanlig eller sjelden her i landet. Kombinert med utbredelseskart som dekker hele Norden, artsbeskrivelser som fokuserer på viktige diagnostiske karakterer hos artene, og med nøklene lengst framme i floraen, er det vårt håp at denne feltfloraen vil kunne bidra til fornyet interesse og omtanke for våre ville vekster!
Trondheim, mai 2010 Svein Båtvik
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 6
Slik artsbestemmer du planter
Nordisk feltflora er ment å være en hjelp for alle som vil artsbestemme planter i sine omgivelser. Du kan selvsagt finne passende illustrasjoner i boka ved å bla gjennom den og lete deg fram, men dette kan ta tid og også by på stor usikkerhet. Det er derfor bedre om du lærer deg å benytte bestemmelsesnøkkelen som du finner på de neste sidene. På denne måten blir du også mer fortrolig med plantenes slektskap så du raskt lærer å kjenne igjen store og karakteristiske familier som nellikfamilien, erteblomstfamilien, korsblomstfamilien, korgplantefamilien og grasfamilien. Andre familier kan ha få representanter hos oss og blir enklere å undersøke ved hjelp av disse nøklene. Før du setter i gang kan det være greit å utstyre seg med et forstørrelsesglass, helst en lupe som forstørrer 10–15 ganger. På omslagets forreste klaff finner du en linjal å måle med. Illustrasjoner som forklarer terminologi og ulike begreper finner du på sidene 289–295. På sidene 296–298 finner du en ordliste. Det gjør det enklere å artsbestemme en plante om den er representativ for arten. Se derfor nøye etter hvordan de ulike eksemplarene av arten varierer i utseende på funnstedet og finn fram til ett som ser ut til å være normalt utviklet. Start med å velge den nøkkelen som ser ut til å passe best. Gå deretter til det første trinn i nøkkelen du har valgt. Hver av nøklene er utformet etter et enten-eller-prinsipp. Dette innebærer at du systematisk leter deg fram ved å velge det av to alternativer som stemmer best overens med planten du skal undersøke. Alternativene har samme nummer til venstre på radene. Høyre kant på hvert alternativ viser hvordan du skal ta deg videre. Står det et tall der, viser det til et annet trinn i nøkkelen. Gå videre til dette trinnet og trinnets to alternativer. Fortsett gjennom nøkkelen til du kommer til navnet på en art, slekt eller familie. I nøkkelen er disse uthevet. Tallene viser hvilken side i boka du skal gå til. Fire av de større familiene har fått egne nøkler plassert direkte etter de ni hovednøklene. Disse leder alltid til en bestemt art eller gruppe arter, som regel innenfor en og samme slekt.
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 7
7
BESTEMMELSESNØKKEL Hovednøkler: Planter uten grønne blad eller stengler ved blomstringen ___________________ nøkkel Planter som danner yngleknopper eller knopplignende skudd ___________ nøkkel Planter i eller på vann ___________________________________________________________________________ nøkkel Trær og busker. Vedaktige planter _______________________________________________________ nøkkel Blomster med beger og fribladet krone _______________________________________________ nøkkel Blomster med beger og sambladet krone ___________________________________________ nøkkel Enfrøbladet. Blomster 3-tallige. Blad parallellnervet _____________________________ nøkkel Planter uten eller med enkelt, hinneaktig, grønt eller brunaktig blomsterdekke _____________________________________________________________________ nøkkel Planter med sporer. Karsporeplanter ____________________________________________________ nøkkel
I II III IV V VI VII VIII IX
Nøkkel I: Planter uten grønne blad eller stengler ved blomstringen 1. Klatrende, blad- og rotløse urter med små blomster i hoder ____________________________ neslesnyltetråd 164 1. Ikke klatrende 2 2. Greiner med små, barnållignende sidegreiner som ligner på blad. Blad reduserte asparges 226 2. Greiner uten barnållignende sidegreiner 3 3. Stengler består av korte ledd-deler med tenner. Vårskudd brune med sporeaks øverst. Greiner kransstilte eller mangler ______________________________________________________ snelleplanter 34f 3. Anderledes enn over 4 4. Stengler og blad runde med basale, brunaktige slirer og hvit marg. Blomsterstander øverst, i kvaster eller hoder, sidestilte, ofte med lange støtteblad sivfamilien 250f 4. Stengler uten marg og uten basale slirer 5 5. Stengel og blad mangler. Høstblomstrende, bleklilla, med svært langt kronrør og lange kronblad _______________________________________________________________________ tidløs 230 5. Med stengel og blad 6 6. Stengel saftig og kjøttfull, leddet, uten synlige blad og med svært uanselige blomster ________________________________________________________________________________ salturt 56 6. Stengel ikke leddet. Blad skjellaktige, spredte 7 7. Blomster i korger, med korgdekkblad. Vårblomstrende, men utvikler sommerblad 8 7. Blomster ikke samlet i korger, utvikler ikke grønne sommerblad 9 8. Korg enslig, med gyllengule blomster ________________________________________________________ hestehov 212 8. Korgsamlinger med hvite eller rosa blomster pestrot 212 9. Blomster radiærsymmetriske med halmgule, frie kronblad. 8 eller 10 støvbærere. Blomsterstand nikkende under blomstringen ___________________________ vaniljerot 148 9. Blomster zygomorfe. 4 eller 1 støvbærere 10 10. Fruktemne undersittende. 6 frie, differensierte kronblad. ________________________________ huldreblom 234 Spore mangler eller opprett fuglereir 236 korallrot 240 10. Fruktemne oversittende. 4 støvbærere, 2 lange og 2 korte. Blomster 2-leppet 11 11. Stengel lutende med ensidig blomsterklase av rosa blomster. Vårblomstrende 11. Stengel opprett, med allsidig, akslignende blomsterstand. Sommerblomstrende
skjellrot 188 timiansnylterot 188
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 8
8
Nøkkel II: Planter som danner yngleknopper eller knopplignende skudd 1. Små, hele, frittflytende eller noe nedsenkete bladplater; av og til skaftet, med 1–flere rottråder _______________________________________________________ andematfamilien 242 1. Landplanter 2 2. Blad motsatte, med yngleknopper i bladhjørnene _________________________________________ knoppsmåarve 60 2. Blad spredte 3 3. Gras med yngleknopper i blomsterstandens småaks _____________________________________ rapp, svingel 270f 3. Urter med yngleknopper 4 4. Blad hele, smale ____________________________________________________________________________________ 5 8 4. Blad tynne, tannete eller flikete 5. Yngleknopper i bladhjørnene ___________________________________________________________________ 6 5. Yngleknopper i blomsterstanden, omdannete blomster 7 6. Blad korte, barnållignende, med yngleknopper i spissen. Sporeplante 6. Blad lange, lansettformete, øverst med mørke yngleknopper i bladhjørnene. Blomsterplante
_______________
lusegras 34 brannlilje 232
7. Yngleknopper i nedre delen av smalt blomsteraks; blad avlange ______________________ harerug 52 7. Yngleknopper i runde hoder; blad lineære, ofte runde løkfamilien 228 8. Blad tannete–flikete. Yngleknopper i bladhjørnene eller omdannete blomster 8. Sammensatte blad; med yngleknopper i bladhjørnene
sildre 94 tannrot 84
Nøkkel III: Planter i eller på vann 1. Små, frittflytende planter med 1–flere rottråder under 1. Anderledes enn over
___________________________________
andematfamilien 242 2
2. Alle blad nedsenket, like, flikete med tråd- eller børsteaktige fliker ___________________ 3 2. Flyteblad; ikke finflikete 7 3. Blad spredte, fliker ofte med mm-store fangstblærer. Blomster i opprette klaser, gule, med 2 lepper og spore 3. Blad uten fangstblærer. Blomster radiærsymmetriske
_______________________
blærerot 190 4
4. Blad kransstilt _______________________________________________________________________________________ 5 4. Blad spredte 6 5. Blad gaffelgreinete med tannete fliker. Frittflytende plante. Blomster uanselige i bladhjørnene 5. Blad fjærflikete med utannete fliker. Planter med rot. Blomsterstand i kranser over vannet
________________
hornblad 66 tusenblad 138
6. Blad gjentatt flikete. Blomster enslig, med hvite eller hvite og gule kronblad _______ vass-soleie 74 6. Blad kamlignende finnete. Blomster i kranser, rosa vassblink 154 7. Blad sylindriske, som unge med innrullet spiss; stengel krypende, _____________________ trådbregne 40 rotslående, ved bladbasis med ertestore sporehoper (sporeplante) 7. Anderledes enn over 8 8. Øvre blad flytende eller oppstikkende ________________________________________________________ 9 8. Alle blad nedsenket 18
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 9
9 9. Flyteblad hele, ikke sammensatte ______________________________________________________________ 10 17 9. Flyteblad håndlappete eller finnete. Blomster hvite 10. Flyteblad lineære, lansettformete, egg- eller rombeformete _____________________________ 11 10. Flyteblad hjerte- eller nyreformete 15 11. Blad tydelig tannete, skjøre. Bladrosett delvis oppstikkende _____________________________ vassaloe 244 11. Blad helrandete 12 12. Blad kortskaftete, motsatte, de øvre danner ofte rosett. Blomster nedsenket, uanselige i bladhjørnene _________________________________________________________________________ vasshårfamilien 168 13 12. Blad langskaftete. Blomster i aks eller greinete stander 13. Blomsterstand greinete, opprett, med hvite eller rosa blomster. ________________________ vassgrofamilien 242 Blad lineære eller smale 13. Blomster i aks. Bladskaft med støtteblad eller slire ved basis 14 14. Blad fjærnervete. Bladskaft med slire. Blomster rosa med 5-tallig blomsterdekke. 5 støvbærere ___________________________________________________________________ vass-slirekne 52 tjønnaksfamilien 244f 14. Blad parallellnervete. Bladskaft med slire og slirehinne. Blomster 4-tallige, enkle. 4 støvbærere 15. Frittflytende plante. Blad 2—5 cm brede, på skaft. Blomster énkjønnet, hvite, 2 cm brede, også på skaft _______________________________________________________________ froskebitt 244 15. Plante med rot. Blad 5—20 cm brede. Blomster tvekjønnet 16 16. Blad 10—20 cm brede. Blomster hvite eller gule, på lange skaft. Mange støvbærere ________________________________________________________________________________ nøkkerosefamilien 66 16. Blad 3—10 cm brede. Blomster gule, 5-tallige, på lange skaft. 5 støvbærere sjøgull 160 17. Flyteblad avrundete, dypt håndflikete. Blomster enslig. Mange støvbærere og fruktemner __________________________________________________________________________________________ vass-soleie 74 17. Flyteblad finnete. Blomster i skjerm, hvite. 5 støvbærere. 1 fruktemne krypselleri 144 18. Alle blad i basal rosett, lineære eller børstelignende 18. Med blad oppover hele stengelen
______________________________________
19 22
19. Blad jevnbrede, 4—10 mm, butte, med 2 luftkanaler. Blomster zygomorfe, med 2 lepper, hvite—blåaktige, i klaser på opprett stengel _____________________________ botnegras 198 19. Blad smale, 1—2 mm, spisse, nesten runde 20 20. Med utløpere, uten jordstengel. Blomster små, énkjønnete, hannblomster på skaft, med lange støvtråder; hunnblomster ved bladbasis __________________________ tjønngras 190 20. Uten utløpere. Blomster i klase eller sporeplante 21 21. Blad med 4 luftkanaler. Knoll-lignende jordstengel. Sporehushoper omgitt av bladbasis _________________________________________________________________________________________ stivt brasmegras 34 21. Blad tette. Blomsterstand med 2—8 blomster. Trådformete røtter sylblad 88 22. Blad tannete, kransstilte. Skjøre _________________________________________________________________ stivt havfrugras 248 22. Blad helrandete eller svært småtannete 23 23. Blad lineære, kransstilte, med 6—15 blad. Blomster enslige i bladhjørnene. Frukt: Nøtt ___________________________________________________________________________________________ hesterumpe 140 23. Blad spredte, motsatte eller 3—6 i krans 24 24. Blad enten med tynne slirer eller slirer med slirehinne ____________________________________ 25 24. Bladbasis uten vedheng og uten slire med slirehinne 27
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 10
10 25. Blad med tynne slirer. Små blomster i bladhjørnene, énkjønnete ______________________ vasskrans 248 25. Blad med slire og slirehinne 26 26. Aks mangeblomstret. Blomster 4-tallige. 4 støvbærere. 1—4 sittende frukter ______ tjønnaksfamilien 244f havgras 246 26. Aks 2-blomstret. Blomster med 2 støvbærere. 4 langskaftete frukter 27. Blad bredere enn 2 mm, ofte båndlignende eller furete __________________________________ 28 34 27. Blad mm-brede, lineære eller sylformete 28. Blad spredte (mot toppen iblant motsatte) __________________________________________________ 229 28. Blad motsatte, nesten motsatte eller kransstilte 31 29. Nedsenkete saltvannsplanter. Blad båndlike mot basis med slirer som inneslutter blomstene ______________________________________________________________________ ålegras 248 29. Ferskvannsplanter. Blomster over vannoverflaten 30 30. Blomster i hodelignende, énkjønnete stander _____________________________________________ piggknoppfamilien 248 30. Blomster på skaft, enslige, tvekjønnete, med 3 beger- og 3 kronblad vassgrofamilien 242 31. Blad i kranser, fintannete _________________________________________________________________________ vasspest 244 31. Blad motsatte 32 32. Blomster med 2 kronbladlignende støtteblad og 5-tallige, 3 større + 2 mindre, hvite kronblad. 3 støvbærere ___________________________________________________________________ kildeurt 56 32. Anderledes enn over 33 33. 4 begerblad og 4 tynne, små kronblad. 8 støvbærere. Frukt: Kuleformet kapsel 33. Blomster små, uten blomsterdekke, 1 støvbærer eller 2 arr. 4-delt spaltefrukt
evjeblom 134 vasshårfamilien 168
34. Bare 1—5 cm høy, med 4-tallige blomster i bladhjørnene 34. Høyere arter
firling 94 35
_______________________________
35. Blad motsatte. Blomster enslige i bladhjørnene ____________________________________________ vasshårfamilien 168 35. Blad halvrunde, med flere luftkanaler. Ofte meterlange, rødbrune, sterile stengler i vann krypsiv 252
Nøkkel IV: Trær og busker. Vedaktige planter 1. Blad barnål- eller skjell-lignende ________________________________________________________________ 2 1. Blad ikke barnål- eller skjell-lignende 7 2. Blad spredte, myke, smalt lansettformete. Blomster 5-tallige, rosa, samlet i klaser mot spissen _______________________________________ klåved 134 2. Blad barnållignende 3 3. Barnåler i kranser med 3 eller 4 blad __________________________________________________________ 4 3. Barnåler enkeltvis eller i grupper 5 4. Barnåler i 3-tallige kranser, stikkende. Frukt: Bærlignende, blådoggete kongler. Énkjønnete __________________________________________________________________________________________ einer 42 4. Barnållignende blad i 4-tallige kranser, myke, kjertelhårete eller hårete. Blomster rosa. Frukt: Kapsel klokkelyng 150 5. 2—5 flerårige barnåler sammen ________________________________________________________________ furu 42 5. Barnåler spredte, på opphøyd festepunkt 6 6. Barnåler med rombisk tverrsnitt. Vanlige kongler __________________________________________ gran 42 6. Barnåler flate, under lysegrønne. Frø omgitt av en rød, kjøttfull kappe barlind 42
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 11
11 7. Blad enkle ____________________________________________________________________________________________ 8 72 7. Blad sammensatte 8. Blad og kvister mest motsatte __________________________________________________________________ 9 8. Blad og kvister spredte 21 9. Blad håndflikete ____________________________________________________________________________________ 10 9. Blad ikke håndflikete 11 10. Bladskaft med grønne utstående kjertler nær bladplata 10. Bladskaft uten slike kjertler
_________________________________
korsved 192 lønnefamilien 124
11. Bladkant sagtannet eller tannet _________________________________________________________________ 12 11. Blad helrandete 15 12. Bladplater minst 4 ganger så lange som brede, jevnbrede eller bredest ovenfor midten ______________________________________________________ vierfamilien 42f 12. Bladplater ikke mer enn 3 ganger så lange som brede, 13 bredest ved eller nedenfor midten 13. Blad med enkle hår. Sidenerver bueformete, går sammen mot bladspissen ________ geitved 126 13. Blad snaue 14 14. Bladbasis tverr eller hjerteformet _______________________________________________________________ lønnefamilien 124 14. Bladbasis avsmalnende spolebusk 126 15. Halvparasittisk busk på løvtrær med Y-delte, grønne kvister ____________________________ misteltein 48 15. Vanlige busker 16 16. Blad spisse med bueformete nerver mot spissen; T-formete hår _______________________ villkornell 140 16. Bladets sidenerver ikke bueformete mot spissen; hår rette eller mangler 17 17. Klatrende busker 17. Opprette busker
___________________________________________________________________________________
vivendel 192 18
18. Bladkant innsvinget (konkav) før spissen. Bark med hvite korkporer __________________ trollhegg 126 18. Bladkant rett eller konveks før spissen 19 19. Bladplater mer enn dobbelt så lange som brede; med kileformet basis ______________ 20 19. Bladplater mindre enn dobbelt så lange som brede; med avrundet basis. Bær hvite, myke snøbær 192 20. Knopper med ett knoppskjell ___________________________________________________________________ vierfamilien 42f 20. Knopper med flere knoppskjell liguster 158 21. Blad finnete eller håndflikete ____________________________________________________________________ 22 21. Blad hele 23 22. Blad med sagtannet, tannet eller bukttannet kant _________________________________________ 33 22. Blad helrandete 53 23. Blad håndflikete ____________________________________________________________________________________ 24 23. Blad finnete 26 24. Blad læraktige. Lianer _____________________________________________________________________________ bergflette 140 24. Blad ikke læraktige 25 25. Øreblad grønne, sitter på. Med torner ________________________________________________________ hagtorn 108 25. Øreblad faller av. Kvister med tagger ripsfamlien 98
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 12
12 26. Kvister med torner _________________________________________________________________________________ hagtorn 108 26. Kvister uten torner 27 27. Blad med stor midtflik og et par små sidefliker. Blomster blålilla. Bær rødt ___________ slyngsøtvier 176 28 27. Blad med flere fliker 28. Bladskaft med lange røde kjertler. Hannrakler lange; hunnblomster med lange, delte arr _______________________________________________________________________________ hassel 46 28. Bladskaft uten lange røde kjertler 29 29. Fliker og innskjæringer på bladet avrundet __________________________________________________ sommereik 48 29. Fliker og innskjæringer på bladet spisse 30 30. Bladundersiden lodden___________________________________________________________________________ 31 30. Bladundersiden snau eller hårete på nervene 32 31. Blad spredt hårete på oversiden ________________________________________________________________ gråor 46 31. Blad snaue eller hårete på nervene på oversiden svensk asal 108 32. Blad hårete på kanten eller på midtnerven. Bladspiss tverr eller innskåret; unge blad klissete __________________________________________ svartor 46 32. Blad snaue, spisse. Årsskudd med harpikskjertler hengebjørk 46 33. Stamme med tagger eller torner _______________________________________________________________ 34 33. Stamme uten tagger eller torner 38 34. Blad bare på kortskudd i kanten av 3-greinete torner ____________________________________ berberis 76 34. Blad på langskudd. Torner enkle 35 35. Blad kvasst dobbelt sagtannete ________________________________________________________________ hagtorn 108 35. Blad enkelt sagtannete 36 36. Torner slette _________________________________________________________________________________________ hagtorn 108 36. Torner med blad og knopper 37 37. Bladskaftet, kvister og nerver med korte hår som står rett ut ____________________________ slåpetorn 110 37. Hår myke, noe krusete, framoverrettete villeple 108 38. Bladbasis hjerteformet; hår i nervevinklene under _________________________________________ lind 128 38. Blad uten hjerteformet basis 39 39. Sidenervene løper ikke helt ut til tannspissene _____________________________________________ 40 39. Sidenervene løper helt ut til tannspissene 42 40. Bladskaft tiltrykt fra sidene ______________________________________________________________________ osp 44 40. Bladskaft ikke tiltrykt fra sidene 41 41. Knopper med bare ett knoppskjell; blomster og frukter i rakler ________________________ vierfamilien 42f 41. Knopper med flere knoppskjell Prunus 110 42. Blad hvitlodne under ______________________________________________________________________________ 43 42. Blad ikke hvitlodne under 44 43. Stammer 2-årige, med stive hår eller torner _________________________________________________ bjørnebær 100 43. Treaktig svensk asal 108 44. Blad enkelt sagtannete eller tannete __________________________________________________________ 45 44. Blad dobbelt sagtannete 47
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 13
13 45. Bladskaft silkehårete; knopper smale, lengre enn 1 cm __________________________________ bøk 48 45. Bladskaft snaue eller med spredte ullhår; knopper kortere enn 1 cm 46 46. Bladplate knapt nok lengre enn bred; årsskudd hårete___________________________________ bjørk 46 blåhegg 108 46. Bladplate tydelig lengre enn bred 47. Bladskaft med lange røde kjertler ______________________________________________________________ hassel 46 48 47. Bladskaft uten lange røde kjertler 48. Bladbasis sterkt skjev _____________________________________________________________________________ alm 48 48. Bladbasis symmetrisk 49 49. Blad med mer enn 8 sidenerver ________________________________________________________________ 50 49. Blad med færre enn 7 sidenerver 51 50. Bladplater ikke mer enn 1,5 ganger så lange som brede; mykhårete under 50. Bladplater mer enn 1,5 ganger så lange som brede; under spredt hårete
________
gråor 46 agnbøk 46
51. Blad med innbuktet spiss; unge blad og knopper klissete _______________________________ svartor 46 51. Blad spisse 52 52. Årsskudd med harpikskjertler ___________________________________________________________________ hengebjørk 46 52. Årsskudd uten harpikskjertler, hårete bjørk 46 53. Blad med sølvglinsende skjoldformete hår __________________________________________________ tindved 128 53. Blad uten sølvglinsende skjoldformete hår 54 54. Blad læraktige, med flere nerver fra bladbasis ______________________________________________ bergflette 140 54. Blad ikke læraktige, med én nerve fra bladbasis 55 55. Bladplater bredest ved den tverre eller hjerteformete basisen __________________________ slyngsøtvier 176 55. Bladplater ikke bredest ved basis 56 56. Kvister med torner _________________________________________________________________________________ berberis 76 56. Kvister uten torner 57 57. Bladplater ikke mer enn dobbelt så lange som brede _____________________________________ 58 57. Bladplater mer enn dobbelt så lange som brede 65 58. Blad med rette sidenerver som når helt ut til kanten ______________________________________ 59 58. Bladets sidenerver bøyer av og når ikke helt ut til kanten 60 59. Bladskaft silkehårete; knopper smale, lengre enn 1 cm __________________________________ bøk 48 59. Bladskaft nesten snaue; knopper kortere, eggrunde sommereik 48 60. Krypende dvergbusker med rotslående greiner ____________________________________________ 61 60. Opprette busker 62 61. Blad nettnervete eller med tett sagtannet kant _____________________________________________ vierfamilien 42f 61. Blad helrandete uten nettnervatur blokkebær 152 62. Blad hårete under, på og mellom nervene ___________________________________________________ 63 62. Blad snaue under, eller hårete på midtnerven 64 63. Blad på lang- og kortskudd, sitter ofte i ett plan; flere knoppskjell ____________________ mispel 108 63. Blad bare på langskudd, allsidige; bare ett knoppskjell vierfamilien 42f 64. Bladplater lengre enn 3,5 cm ___________________________________________________________________ trollhegg 126 64. Bladplater kortere enn 3,5 cm vierfamilien 42f
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 14
14 65. Blad smale med innrullete kanter, under brunt filthårete _________________________________ finnmarkspors 150 65. Anderledes enn over 66 66. Blad lengre enn 7 cm, bredest mot spissen, samlet ytterst på kvistene ______________ tysbast 128 67 66. Anderledes enn over 67. Blad læraktige, med brunaktige, skjell-lignende hår _______________________________________ finnmyrt 150 68 67. Blad uten skjell-lignende hår 68. Blad snaue ___________________________________________________________________________________________ 69 68. Blad hårete 71 69. Bladplater mer enn 4 ganger så lange som brede_________________________________________ klåved 134 69. Bladplater mindre enn 4 ganger så lange som brede 70 70. Knopper med ett knoppskjell ___________________________________________________________________ vierfamilien 42f 70. Knopper med flere knoppskjell Vaccinium 152 71. Kvister furete, grønne _____________________________________________________________________________ gyvel 110 71. Kvister nesten runde ginst 110 72. Blad finnete _________________________________________________________________________________________ 73 72. Blad koblet 78 73. Blad motsatte _______________________________________________________________________________________ 74 73. Blad spredte 75 74. Blad med 4—6 par småblad _____________________________________________________________________ ask 158 74. Blad med 2 par småblad hyll 192 75. Småblad sagtannete ______________________________________________________________________________ 6 75. Småblad helrandete, med 2 par småblad og endesmåblad buskmure 104 76. Stamme med tagger eller stive hår ____________________________________________________________ 77 76. Stamme slett, uten tagger eller stive hår rogn 108 77. Stamme med stive hår ____________________________________________________________________________ bjørnebær 100 77. Stamme med tagger eller torner rose 102 78. Blad sagtannete eller tannete ___________________________________________________________________ 79 78. Blad helrandete gyvel 110 79. Stamme med tagger eller stive hår; ørebladene sitter på ________________________________ bjørnebær 100 79. Stamme uten tagger eller stive hår hestekastanje 126
Nøkkel V: Blomster med beger og fribladet krone 1. Blomster radiærsymmetriske ____________________________________________________________________ 2 1. Blomster bisymmetriske eller zygomorfe 55 2. Blad motsatte eller i krans _______________________________________________________________________ 3 2. Blad spredte eller i rosett ved basis 18 3. Blad hele, i krans ___________________________________________________________________________________ 4 3. Blad motsatte 5 4. Blomster hvite, 5-tallige __________________________________________________________________________ bendel 62 4. Blomster grønne, 4-tallige, med 8 støvbærere firblad 226
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 15
15 5. Blomster 2-, 3- eller 4-tallige ____________________________________________________________________ 6 9 5. Blomster 5- eller 6-tallige 6. Blomster oversittende, 2- eller 4-tallige, hvite eller rosa __________________________________ mjølkefamilien 136f 6. Blomster undersittende, 3- eller 4-tallige 7 7. Fruktblad frie; 4 belgkapsler _____________________________________________________________________ firling 94 7. Fruktblad sammenvokst; kapsel eller steinfrukt 8 8. Blomster (3–)4-tallige. Uanselige i grunt vann ______________________________________________ evjeblom 134 8. Blomster svartrøde, i tett skjerm, omgitt av 4 hvite, store høyblad. Opprett skrubb-bær 140 9. Blomster 6-tallige, med purpurrøde kronblad _______________________________________________ kattehale 134 9. Blomster 5-tallige 10 10. Blomster gule _______________________________________________________________________________________ 11 10. Blomster hvite eller røde 13 11. Blad 3-koblete ______________________________________________________________________________________ stivgjøksyre 120 11. Blad enkle. Blomster med 5 begerblad 12 12. Blomster små med like store begerblad. Urter ______________________________________________ perikum 130 12. Blomster små med 3 store og 2 små begerblad. Dvergbusker solrose 134 13. Blomster med 2 støtteblad lik begerblad ved kronbladene______________________________ kildeurt 56 13. Blomster med 5 begerblad 14 14. Blad hånd- eller fjærnervete, flikete. Spaltefrukt med langt nebb ______________________ storkenebbfamilien 120f 14. Blad hele eller noe sagtannete 15 15. Blomster enslige i bladhjørnene. Blad i 4 rader, i spissen med en pore _______________ rødsildre 96 15. Blomster i knipper eller kvaster 16 16. Fruktblad frie. 5 belgkapsler _____________________________________________________________________ smørbukk 92 16. Fruktblad danner kapsel 17 17. Kapsel med 1 rom. Kronblad hvite eller røde. Begerblad uten kantkjertler __________ se nøkkel X, s. 25 17. Kapsel med 5 rom. Kronblad hvite med gul basis. Begerblad med kantkjertler vill-lin 122 18. Blomster 2- eller 3-tallige ________________________________________________________________________ 19 18. Blomster 4-, 5- eller flertallige 23 19. Blomster 2-tallige, 2 små ytre og 2 større indre kronblad, 2 arr _________________________ fjellsyre 50 19. Blomster 3-tallige 20 20. Blad fjærnervete. 3 små ytre og 3 små indre kronblad som utvikles til _______________ Rumex 50 fruktdekkblad 20. Blad bue- eller parallellnervete. 3-tallige. Kronblad ikke gjenværende i frukt 21 21. Blomster enslige. 3 støvbærere. Blad sverdformete. Sylindrisk kapse __________________ sverdliljefamilien 232 21. Blomster i skjerm eller i kranser 22 22. Blomster i kranser (eller liten skjerm). Mange støvbærere. Nøtter samlet i hoder _____________________________________________________________________________ pilblad 242 22. Blomster i skjermlignende stander. 9 støvbærere. 6 belgkapsler brudelys 242 23. Blomster 4-tallige __________________________________________________________________________________ 24 23. Blomster 5-tallige 30
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 16
16 24. Blomster oversittende ____________________________________________________________________________ mjølkefamilien 136f 24. Blomster under- eller omkringsittende 25 25. Fruktblad frie ________________________________________________________________________________________ 26 27 25. Fruktblad sammenvokste, kapsel eller skulpe 26. Blad enkle, ganske sukkulente. 4 belgkapsler _______________________________________________ rosenrot 94 mure, myrhatt 104f 26. Blad 3–5-koblete, eller 1–2 ganger finnete. Ikke sukkulente. Tallrike nøtter 27. 2 begerblad. Mange støvbærere _______________________________________________________________ valmuefamilien 76 27. 4(–5) begerblad. 4–mange støvbærere 28 28. Blad 2–3 ganger finnete. Frukt av ett fruktblad. Svart bær _______________________________ trollbær 68 28. Blad hele, finnete. Frukt av flere fruktblad 29 29. Skulpe av 2 fruktblad, lukket ____________________________________________________________________ korsblomstfamilien 80f 29. Kapsel av 3–5 fruktblad, åpnes i spissen resedafamilien 92 30. Blad i rosett eller samlet ved basis. Stengelblad skjell-lignende eller mangler ______ 31 30. Blad i rosett eller samlet mot basis. Stengelblad store, grønne 37 31. Blad med lange, bevegelige kjertelhår, fanger smådyr. Blomster hvite ________________ soldogg 92 31. Blad uten lange, bevegelige kjertelhår 32 32. Stengel 1-blomstret _______________________________________________________________________________ 33 32. Stengel flerblomstret 35 33. Mange frie fruktblad. Frukt: Små nøtter ______________________________________________________ soleiefamilien 68f 33. Frukt: Kapsel av flere sammenvokste fruktblad 34 34. Blad 3-koblete. Blomst på bladløst skaft fra basis _________________________________________ gjøksyrefamilien 120 34. Blad enkle, tannete–bukttannete. Blomsterskaft med 0—2 skjell-lignende blad olavsstake 148 35. Blad enkle, sukkulente. Fruktblad frie, 8—16 belgkapsler _________________________________ takløk 94 35. Blad ikke sukkulente. Fruktblad sammenvokst iallefall til midten 36 36. Kapsel av 2 fruktblad. Moden kapsel med 2 frie horn ____________________________________ sildrefamilien 94f 36. Kapsel av 4–5 fruktblad, helt sammenvokste. 1 griffel vintergrønn 148 37. Blomster oversittende, i enkel eller sammensatt skjerm. Blad sammensatte eller flikete. Spaltefrukt __________________________________________________ skjermplantefamilien 140f 37. Blomster under- eller omkringsittende. Ikke spaltefrukt 38 38. Blad hele eller nesten hele _______________________________________________________________________ 39 38. Blad tannete, flikete eller sammensatte 45 39. Fruktblad frie, 3 eller flere ________________________________________________________________________ 40 39. Fruktblad sammenvokste eller enslige 41 40. Blomster i sammensatte stander _______________________________________________________________ rosefamilien 100f 40. Blomster enslige eller få sammen soleiefamilien 68f 41. Blomster i klaser ____________________________________________________________________________________ 42 41. Blomster i kvaster eller enslige 43 42. Blad runde eller eggrunde, samlet mot basis. Kapsel kulerund. 1 griffel _____________ vintergrønn 148 42. Blad hele, lansettformete eller finnete, sitter langs hele stengelen. Kapsel avlang, med 3–4 fliker og liten åpning i spissen resedafamilien 92
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 17
17 43. Fruktblad øverst frie, danner 2 hornformete grifler ________________________________________ sildrefamilien 94f 43. Fruktblad helt sammenvokst 44 44. Ett hjerteformet stengelblad. 5 støvbærere og 5 flikete staminodier__________________ jåblom 98 lin 122 44. Mange smale stengelblad. 5 støvbærere 45. Fruktblad frie, 3 eller flere. Belgkapsler eller nøtter ________________________________________ 46 48 45. Fruktblad sammenvokst til en kapsel, ett fruktblad eller 1—2 nøtter innesluttet i et kroktaggete beger 46. Blad sukkulente. Fruktblad og kronblad like mange, ofte 5______________________________ bergknappfamilien 92 46. Blad ikke sukkulente. Flere fruktblad enn kronblad eller 2–3 47 47. Blad håndflikete eller 3-lappete, uten øreblad ______________________________________________ soleiefamilien 68f 47. Blad hele, flikete eller 3–7-delte, oftest med øreblad rosefamilien 100f 48. Blomster i klase_____________________________________________________________________________________ 49 48. Blomster i kvast, hode eller enslige 51 49. Blad 2—3 ganger flikete. Ett fruktblad, bær __________________________________________________ trollbær 68 49. Blad hele eller enkelt flikete 50 50. Kapsel av flere fruktblad, åpen i spissen. Blad hele eller spredt finnete _______________ resedafamilien 92 50. 1—2 smånøtter innesluttet i begeret. Blad finnete, med små blad mellom de større åkermåne 102 51. Smånøtter som spres sammen med begeret ________________________________________________ marikåpe 106 51. Kapsel med flere frø 52 52. Flere enn 10 støvbærere, sammenvokst til et rør som omslutter griffelen ___________ kattostfamilien 128 52. Færre enn 10 støvbærere 53 53. Kapsel med 2 hornlignende grifler ____________________________________________________________ sildrefamilien 94f 53. Kapsel med 1 griffel 54 54. Blad 3-koblete. Blomster gule __________________________________________________________________ stivgjøksyre 120 storkenebbfamilien 120f 54. Blad vanligvis dypt flikete. Blomster oftest røde 55. Blomster med større eller mindre spore som inneholder nektar _______________________ 56 55. Blomster uten spore 61 56. Blomster bisymmetriske, med korte sporer__________________________________________________ jordrøykfamilien 78 56. Blomster zygomorfe, med en spore 57 57. Blad enkle, hele eller tannete ____________________________________________________________________ 58 57. Blad sammensatte eller flikete 60 58. Blad hele, sittende, parallellnervete ____________________________________________________________ orkidéfamilien 234f 58. Blad på skaft, hånd- eller fjærnervete 59 59. Beger og krone med samme farge. Spore lang og tilspisset ____________________________ springfrøfamilien 126 59. Beger grønt, krone farget. Spore kort og butt fiolfamilien 130f 60. Blad 1—3 ganger sammensatt. Blomster 4-tallige _________________________________________ jordrøykfamilien 78 60. Blad håndflikete. Blomster 5-tallige åkerridderspore 68 61. Blomster bisymmetriske. Kronblad hele eller innskårne ___________________________________ korsblomstfamilien 80f 61. Blomster zygomorfe 62
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 18
18 62. Blomster svakt zygomorfe, noen kronblad forstørret 62. Blomster sterkt zygomorfe 63. Blomster i skjerm 63. Blomster i klase
_____________________________________
__________________________________________________________________________________
63 67 skjermplantefamilien 140f 64
64. Frukt: Skulpe med 2 klaffer og skillevegg. Blomster 4-tallige____________________________ korsblomstfamilien 80f 64. Frukt: Kapsel eller nøtt. Blomster 2-, 4- eller 5-tallige 65 65. Kronblad flikete eller frynsete. Kapsel åpen i spissen______________________________________ resedafamilien 92 65. Kronblad hele eller lite innskårne. Kapsel lukket 66 66. Stengel med blad. Blomster oversittende, 2- eller 4-tallige. Frø med hårdusk ______ mjølkefamilien 136 66. Blad i rosett. Stengel med få skjell. Blomster vintergrønn 148 undersittende, 5-tallige. Frø svært små 67. Blad dypt flikete. Ett av kronbladene hjelmformet __________________________________________ tyrihjelm 68 67. Blad hele, finnete eller 3-koblete 68 68. Blomster 3-tallige med tydelig underleppe__________________________________________________ orkidéfamilien 234f 68. Blomster 5-tallige uten tydelig leppe 69 69. Beger av 3 ytre små blad og 2 indre, kronbladlignende vinger. ________________________ blåfjær 124 3 sammenvokste kronblad 69. Beger av 5 like blad eller fliker. Kronblad 5, frie (seil, vinger og kjøl) se nøkkel XI, s. 26
Nøkkel VI: Blomster med beger og sambladet krone 1. Blomster zygomorfe _______________________________________________________________________________ 2 1. Blomster radiærsymmetriske 8 2. Blad i rosett. Stengel med få skjell _____________________________________________________________ 3 2. Stengel med blad 4 3. Blomsterskaft uten blad, med én blomst. Blomst undersittende, med spore________ tettegras 188 3. Stengel med skjell og flere blomster. Blomster oversittende, uten spore botnegras 198 4. Blomster oversittende ____________________________________________________________________________ 5 4. Blomster undersittende 6 5. Stengel krypende med motsatte blad. Blomster på lange skaft, parvise _____________ linnea 192 5. Stengel opprett med spredte, små blad. Blomster på lange skaft, enslige botnegras 198 6. Kapsel med mange frø. Blad spredte eller motsatte_______________________________________ maskeblomstfamilien 178 6. 4-delt spaltefrukt 7 7. Blad spredte _________________________________________________________________________________________ ormehode 164 leppeblomstfamilien 168f 7. Blad motsatte. Blomster i kranser. Lang griffel mellom nøttene 8. Stengel kort, med blad i rosett __________________________________________________________________ 9 8. Stengel med vanlige blad 13 9. Hvert blomsterskaft fra basisblad, 1-blomstrete ____________________________________________ 10 9. Hvert blomsterskaft fra basisblad, med flere blomster 11 10. Flerårig puteplante med vintergrønne, harde blad. Blomster store, hvite, på skaft med få skjell. Fjellplante _______________________________________________________ fjellpryd 148 10. 1-årig rosett, med smale, spatellignende blad. Blomster svært små, på korte skaft, uten skjell. Vannplante evjebrodd 178
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 19
19 11. Blomster i aks, 4-tallige ___________________________________________________________________________ kjempefamilien 190 11. Blomster 5-tallige i hoder, klaser, kvaster eller skjermer 12 12. Begerblad hinneaktige, sammenvokste. Blomsterstand forgreinet, rikt blomstrende ___________________________________________________________________________________ hinnebegerfamilien 156 12. Begerblad ikke hinneaktige, sammenvokste med lange fliker. Blomster i skjerm nøkleblomfamilien 154 13. Blad kransstilte eller motsatte ___________________________________________________________________ 14 13. Blad spredte 21 14. Blad kransstilte ______________________________________________________________________________________ 15 14. Blad motsatte 17 15. Bare 1 bladkrans øverst; få og mindre blad nedenfor. 1—få blomster _________________ skogstjerne 156 15. Mange bladkranser og mange blomster 16 16. Blomster store, gule. Kapsel kulerund _________________________________________________________ Lysimachia 156 16. Blomster små, hvite, gule eller blekfiolette. Spaltefrukt maurefamilien 160f 17. Blad hele. Krone med kronrør som er lengre enn bredt ___________________________________ søterotfamilien 158 17. Blad hele. Krone uten eller med kort kronrør, flattrykt eller traktformet, bredere enn langt 18 18. Blomsterstander som kvaster eller klaser _____________________________________________________ fjellflokk 164 18. Blomster enslige eller i klaser fra bladhjørnene 19 19. Blad vintergrønne, faste. Krone blå, bred _____________________________________________________ gravmyrt 160 19. Blad sommergrønne. Krone hvit, gul eller rød 20 20. Støvknapper og grifler frie _______________________________________________________________________ nøkleblomfamilien 154 20. Støvknapper og grifler sammenvokst svalerot 160 21. Blad sammensatte eller håndnervete__________________________________________________________ 22 21. Blad fjærnervete 23 22. Blad 3-koblet. Blomster blekrosa, hårete inni _______________________________________________ bukkeblad 160 22. Blad hele eller håndflikete. Klatrende. Blomster ikke hårete inni vindelfamilien 164 23. Blad finnete _________________________________________________________________________________________ 24 23. Blad hele eller tannete i kanten 25 24. Støvbærerne sitter sammen på en forhøyning i blomsterbunnen _____________________ søtvierfamilien 176 24. Støvbærerne sitter ikke sammen på en forhøyning i blomsterbunnen fjellflokk 164 25. Blomster oversittende ____________________________________________________________________________ klokkefamilien 196 25. Blomster undersittende 26 26. Blomster enslige eller få sammen på skaft fra bladhjørnene ____________________________ søtvierfamilien 176 26. Blomster tette, samlet i hoder, kvaster eller klaser. Ofte ruhårete. Spaltefrukt rubladfamilien 164f
Nøkkel VII: Enfrøbladete. Blomster 3-tallige. Blad parallellnervet 1. Blomsterdekke uanselig, som børster, skjell, eller mangler _______________________________ 2 1. Blomsterdekke godt utviklet 18 2. Vokser i eller på vann _____________________________________________________________________________ 3 2. Land- eller myrplanter 12
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 20
20 3. Små, enkle planter, flytende eller nedsenkete_______________________________________________ andematfamilien 242 3. Med stengler og blad 4 4. Blad kvasst tannete, kransstilte. Blomster enslige i bladhjørnene _______________________ stivt havfruegras 248 5 4. Blad helrandete eller fint tannete 5. Blad spredte eller i 2 rader _______________________________________________________________________ 6 9 5. Blad motsatte eller kransstilte 6. Blomster 2–flere sammen, blomster i aks over vannet. 4-tallige _______________________ 7 6. Blomster enslige eller i aks som er helt innesluttet i slirer 8 7. Blomsteraks allsidig, mangeblomstret. 4 støvbærere. I fersk- og brakkvann _________ tjønnaksfamilien 244f 7. Blomsteraks med 2 blomster på skaft. 2 korte støvbærere. I brakkvann havgras 246 8. Blad graslignende, lineære, nedsenket i sjø- eller brakkvann. Blomster i aks i slire som dekkes av bladet __________________________________________________ ålegras 248 8. Blad lineære, motsatte eller 3 i krans. Svært små, enslige, énkjønnete blomster i bladhjørnene. Frukt 1–4 sammen vasskrans 248 9. Blad motsatte eller nesten motsatte; ofte med flyterosett. Blomster i bladhjørnene. 4-delt spaltefrukt. (Tofrøbladete) ______________________________ vasshårfamilien 168 9. Blad kransstilte 10 10. Blad jevnbrede, like, fint sagtannete, i kranser med 3–6 blad. Blomster på lange skaft, hvite—rosa ___________________________________________________________ vasspest 244 10. Blad helrandete 11 11. 8 støvbærere. 3–6 smalt lansettformete eller eggrunde blad. __________________________ evjeblomfamilien 134 Uanselig. (Tofrøbladete) 11. 1 støvbærer og 1 arr i bladhjørne. 8—12 lineære blad. (Tofrøbladete) hesterumpe 140 12. Blomster samlet i klaser, hoder eller kolber __________________________________________________ 13 12. Blomster samlet i små aks eller topper. Uten blomsterdekke. Omsluttet av 1—2 agner 24 13. Blomster samlet i tette kolber eller hoder ____________________________________________________ 14 13. Blomster i klaser 17 14. Blad hjerte- eller pilformete. Kolbe omgitt av et høyblad _________________________________ myrkonglefamilien 240 14. Blad lineære eller sverdformete 15 15. Blad glinsende, bølgete langs den ene siden. Sterk lukt. Blomster i sidestilt kolbe 15. Blad matte, ikke bølgete. Uten lukt. Blomster i kolbe eller hode
kalmusrot 240 16
16. Blomster i tett, sylindrisk kolbe, øvre del med hannblomster. Blomsterdekke av hår _____________________________________________________________________________ dunkjevle 248 16. Blomster i énkjønnete, kulelignende hoder. Hunnblomster nederst, med 3 tynne kronblad piggknopp 248 17. Stengel rund eller 3-kantet, med tette bladslirer, uten leddknuter. Hver blomst med 1 dekkskjell __________________________________________________________________ starrfamilien 254f 17. Stengel rund eller flat, med åpne eller tette bladslirer, ved basis med leddknuter. Hver blomst med 2 dekkskjell, agner se nøkkel XIII, s. 30 18. Fruktemne ved blomstringen under jordoverflaten ________________________________________ tidløs 230 18. Fruktemne ved blomstringen over jordoverflaten 19 19. Blomster undersittende___________________________________________________________________________ 20 19. Blomster oversittende 27
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 21
21 20. Blomster uten eller med enkelt blomsterdekke ____________________________________________ 21 25 20. Blomster med både begerblad og kronblad 21. Blomsterdekke kronbladlignende, ikke hinneaktig. 6 (4) støvbærere. 3-rommet kapsel, sjelden bær __________________________________________________________________ liljefamilien 230 21. Blomsterdekke hinneaktig, begerlignende eller mangler. 6 eller 3 støvbærere 22 22. Blomsterdekke av 3 + 3 ikke urtelignende kronblad. Griffel med 3 arr. Blomster i kvast- eller hodelignende stander. Frukt: Kapsel ______________________________ sivfamilien 250f 22. Blomsterdekke urtelignende, hinneaktig eller mangler. Blomster i klaser eller kolber. Frukt: Spaltefrukt, belgkapsel eller bær 23 23. Blomster samlet i en sidestilt kolbe. Blad sverdlignende, med en bølgete kant. Aromatisk lukt ________________________________________________________ kalmusrot 240@ 24 23. Blomster i klaser 24. Riktblomstrende klaser, blomster på korte skaft, uten aksskjell. Fruktblad sammenvokst. 6 kronblad, 6 støvbærere. Stengler uten blad. Blad fra basis i 2 rader ____________________________________________________________________________ sauløkfamilien 244 24. Klaser med 3—10 blomster, med støtteblad. Nedre blomster på lange skaft. Fruktblad sammenvokst nederst. 6 kronblad. Stengel med blad. Frukt: Belgkapsler med 2 frø sivblom 244 25. Skogplante med 4 nettnervete, store blad i krans. 1 fruktblad. 8 støvbærere. 4 beger- og kronblad, 4 smale arr __________________________ firblad 226 25. Myrplanter. 6, 9 eller mange støvbærere 26 26. 6 eller mange støvbærere. Mange fruktemner. Blomster kransstilte i aks eller klaser. Blad smale, lansett- eller pilformete ___________ vassgrofamilien 242 26. 9 støvbærere. 6 fruktemner. Blomster i skjerm. Blad lineære, 3-kantete brudelys 242 27. I eller på vann. Blomster på lange skaft, hvite. 3–12 støvbærere. 3 eller 6 arr. Blad sverdformete, sagtannete, i rosett (vassaloe) eller langskaftete, avrundete, flytende (froskebitt) _________________________________________________________________ froskebittfamilien 244 27. Land- eller myrplanter. Blomster tvekjønnet 28 28. Blomster zygomorfe. 1 fertil støvbærer med pollinier. Blomster i aks eller klase. Kapsel med svært små frø ______________________________________ orkidéfamilien 234f 28. Blomster nesten radiærsymmetriske. Store frø 29 29. 6 støvbærere. Arr enkelt eller med 3 fliker___________________________________________________ påskeliljefamilien 230 29. 3 støvbærere. Arr 3-delt, med kronbladlignende greiner sverdliljefamilien 232
Nøkkel VIII: Planter uten eller med enkelt, hinneaktig, grønt eller brunaktig blomsterdekke 1. Stamme sylindrisk, leddet, nesten uten synlige blad; greiner motsatte _________________ salturt 56 1. Anderledes enn over 2 2. Blad sammensatte __________________________________________________________________________________ 3 2. Blad enkle, hele eller flikete 9 3. Blad 1 eller flere ganger koblet __________________________________________________________________ 4 3. Blad 1 eller flere ganger flikete til basis 6 4. Blad dobbelt 3-koblete; blomster i gulgrønne hoder _______________________________________ moskusurt 194 4. Blad koblet 5
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 22
22 5. Blad 3-koblete; blomster i liten kvast med små, gulgrønne kronblad _________________ trefingerurt 106 5. Blad 5—7-koblete; småblad tannete mot spissen; blomster i tette knipper fjellmarikåpe 106 6. Blad enkelt parflikete; blomster i hodelignende stander _________________________________ Sanguisorba 102 7 6. Blad flere ganger flikete til basis eller flere ganger parflikete 7. Rikt greinet blomsterstand med blomster samlet i hoder ________________________________ frøstjerne 76 8 7. Blomster samlet i mindre korger 8. Korger tvekjønnete ________________________________________________________________________________ burot, malurt 208 8. Korger med énkjønnete blomster; hannkorger samlet i aks; enslige hunnblomster i bladhjørnene beskambrosia 204 9. Blad motsatte eller kransstilte ___________________________________________________________________ 10 9. Blad spredte 33 10. Blad kransstilte ______________________________________________________________________________________ 11 10. Blad motsatte 13 11. Blad i enkel krans øverst; enslig blomst i toppen ___________________________________________ firblad 226 11. Blad i flere kranser; blomster i bladhjørnene 12 12. Vann- eller myrplante med enkle blomster i bladhjørnene ______________________________ hesterumpe 140 12. Landplanter med flere blomster i små kvaster fra hvert bladhjørne maurefamilien 160f 13. Blad flikete (men aldri til basis) _________________________________________________________________ 14 13. Blad hele eller tannete eller svært små 16 14. Klatrende, flerårig; bladbasis hjerteformet; hunnblomster i konglelignende stander _______________________________________________________________________________________________ humle 48 14. Ikke klatrende 15 15. Blomster i korg med korgdekkblad, oftest tvekjønnete ___________________________________ se nøkkel XII, s. 27 15. Blomster ikke samlet i korg, ofte énkjønnete; nedre blad motsatte, øvre spredte meldefamilien 54 16. Blad trådformete eller smale, jevnbrede ______________________________________________________ 17 16. Blad bredere eller små, men ikke lineære 21 17. Blomster enslige i bladhjørnene, på kort skaft eller sittende _____________________________ 8 17. Blomster flere sammen eller på lange skaft øverst 19 18. Blomster med 4 kronblad og 4 frie fruktemner eller belgkapsler ______________________ firling 94 18. Blomster uten kronblad; frukt rund, flattrykt, ofte hinnekantet. 4 delfrukter vasshårfamilien 168 19. Blomster samlet i aks; frukt: Lokk-kapsel _____________________________________________________ kjempefamilien 190 19. Blomster ikke samlet i aks; frukt: Kapsel eller nøtt 20 20. Blomster tvekjønnet med tydelige begerblad, iblant bare med begerblad. Alle blad motsatte_____________________________________________ se nøkkel X, s. 25 20. Blomster ofte énkjønnete uten tydelig blomsterdekke, men med 2 store forblad omkring frukta; øvre blad spredte meldefamilien 54 21. Blad tydelig tannete _______________________________________________________________________________ 22 21. Blad helrandet eller svært små 25 22. Blomster samlet i korger med indre og ytre beger ________________________________________ kardeborrefamilien 194 22. Blomster i knipper eller nøster, eller enslige 23 23. Planter med brennhår ____________________________________________________________________________ nesle 48 23. Planter uten brennhår 24
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 23
23 24. Alle blad motsatte. Særbo. Blomster med 3 begerlignende støtteblad. Frukt: Kapsel ________________________________________________________________________________________ skogbingel 122 24. Øvre blad spredte. Sambo. Hunnblomster uten blomsterdekke, meldefamilien 54 men med 2 store forblad. Frukt: Nøtt 25. Blomster enslige i bladhjørnene, oftest sittende ___________________________________________ 26 28 25. Blomster samlet mot toppen eller i sidestilte stander 26. Blomster uten blomsterdekke, men med 2 forblad. Frukt sirkelrund, ofte vingekantet. 4 delfrukter ___________________________________________________________________ vasshårfamilien 168 26. Blomster med blomsterdekke og kuleformet kapsel 27 27. Blomster 6-tallige. Blad spatellignende________________________________________________________ vasskryp 134 27. Blomster 3- eller 4-tallige. Blad avlange–smale evjeblomfamilien 134 28. Blomster svartrøde, samlet i tett skjerm, med 4 store, hvite høyblad __________________ skrubb-bær 140 28. Blomster anderledes enn over 29 29. Blomster med 2 støtteblad som ligner et beger under de 5 kronbladene ___________ kildeurt 56 29. Blomster uten støtteblad, eller med 2 støtteblad men uten kronblad 30 30. Hvit melkesaft. Blomsterstand med 1 hunn- og flere hannblomster og med 4—5 ofte fargerike nektarier _________________________________________________________ vortemelk 122 30. Anderledes enn over 31 31. Blomster i kvaster __________________________________________________________________________________ se nøkkel X, s. 25 31. Blomster enslige eller i knipper 32 32. Blomster 3-tallige. Blad med svært liten slire langs stengelen over bladfestet ______ dvergsyre 50 32. Blomster 5-tallige eller uten blomsterdekke. Uten slirer meldefamilien 54 33. Blad flikete (men aldri til basis) _________________________________________________________________ 34 33. Blad hele eller tannete 38 34. Blad håndnervete med 5–11 fliker eller lober; blomster i knipper _____________________ marikåpe 106 34. Blad fjærnervete 35 35. Alle blad i basal rosett ____________________________________________________________________________ 36 35. Blad langs stengelen 37 36. Blomster samlet i aks; frukt: Lokk-kapsel 36. Blomster i klase; frukt: Skulpe
____________________________________________________
strandkjempe 190 korsblomstfamilien 80f
37. Blomster samlet i korger omgitt av korgdekkblad __________________________________________ se nøkkel XII, s. 27 37. Blomster tett samlet, oftest med redusert blomsterdekke meldefamilien 54 38. Blad brede, ikke jevnbrede ______________________________________________________________________ 39 38. Blad smale, jevnbrede (lineære, tråd- eller sverdformete) 49 39. Blad skjoldlignende _______________________________________________________________________________ skjoldblad 140 39. Blad ikke skjoldlignende 40 40. Blomster i tett kolbe med stort, hvitt høyblad 40. Blomster anderledes enn over
______________________________________________
myrkongle 240 41
41. Blomster samlet i korg omgitt av korgdekkblad ____________________________________________ se nøkkel XII, s. 27 41. Blomster ikke samlet i korg 42 42. Blad buenervete____________________________________________________________________________________ 43 42. Blad fjærnervete 45
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 24
24 43. Alle blad i basal rosett. Blomster i aks_________________________________________________________ kjempefamilien 190 43. Blad langs stengelen 44 44. Blomster zygomorfe, spredte ___________________________________________________________________ orkidéfamilien 234f tjønnaksfamilien 244f 44. Blomster radiærsymmetriske, reduserte, brunaktige, samlet i aks eller kranser 45. Slire som går fra bladfestet og oppover langs stengelen ________________________________ slireknefamilien 50 46 45. Uten slire som går fra bladfestet og oppover langs stengelen 46. Blomster i aks, akslignende klaser eller i skåler uten blomsterdekke __________________ 47 46. Blomster ikke i aks, men i tette, akslignende stander. Frukt: Nøtt eller lokk-kapsel 48 47. Blomster i aks. Uten melkesaft. Vedplanter. Frø med hårpensel_________________________ vierfamilien 42f 47. Blomster i skåler, i skjerm eller skjermlignende stander. Hvit melkesaft. Urter. Frø uten hårpensel vortemelk 122 48. Blomster i tette stander. Frukt: Lokk-kapsel _________________________________________________ duskamarant 56 48. Blomster i tette stander. Frukt: Nøtt meldefamilien 54 49. Blad sverdformete _________________________________________________________________________________ 50 49. Blad ikke sverdformete 51 50. Blomster i tett, toppstilt klase ___________________________________________________________________ giftliljefamilien 230 50. Blomster i tett, sidestilt kolbe, med langt støtteblad i stengelens forlengelse kalmusrot 240 51. Blomsterdekke velutviklet ________________________________________________________________________ 52 51. Blomsterdekke mangler eller er omdannet til børster eller hår 63 52. Blomster sittende eller i tette samlinger ______________________________________________________ 53 52. Blomster på skaft, enslige eller få sammen 57 53. Blomster i korger med korgdekkblad _________________________________________________________ se nøkkel XII, s. 27 53. Blomster i aks eller kolber 54 54. Blad kransstilte. Vannplanter ____________________________________________________________________ tjønnaksfamilien 244f 54. Blad spredte 55 55. Blomster i tette, todelte kolber, hunnblomster nederst, hannblomster øverst 55. Blomster samkjønnet
______
dunkjevle 248 56
56. Kronblad sammenvokst. Blad i basal rosett __________________________________________________ flikkjempe 190 56. Kronblad frie. Blad spredte, hele. Stengelslirer slireknefamilien 50 57. Blomster i klaser ____________________________________________________________________________________ 58 57. Blomster ikke i klaser 60 58. Blomster 4-tallige, hvite, med beger- og kronblad. Frukt: Elliptisk skulpe ____________ sylblad 88 58. Blomster 3-tallige, med grønne eller brune kronblad 59 59. Blomster i glissen klase med 3—10 blomster. Frukt: 3 oppblåste belgkapsler _______ sivblom 244 59. Blomster i smal, akslignende, mangeblomstret klase. Frukt sprekker opp i 3 eller 6 delfrukter sauløkfamilien 244 60. Blomster små, klokkelignende, fra bladhjørnene. Smågreiner barnålslignende, blad reduserte ______________________________________________________________________________________ asparges 226 60. Blomster ikke klokkelignende. Blad ikke reduserte 61 61. Blad parallellnervete. Blomster 3-tallige. Frukt: Kapsel _____________________________________ sivfamilien 250f 61. Blad fjærnervete. Blomster 3–5-tallige. Frukt: Nøtt 62
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 25
25 62. Slire omslutter stengelen fra bladfestet og oppover 62. Uten slire som omslutter stengelen
______________________________________
slireknefamilien 50 meldefamilien 54
63. Blomster samlet i aks eller kolber ______________________________________________________________ 64 66 63. Blomster ikke i tette aks eller kolber 64. Hule strå med tette, oppsvulmede leddknuter. Blad med slirehinne i overgangen fra slire til bladskive, vanligvis hinneaktig eller en hårkrans. Blomster samlet i 2 rader i småaks med 1–mange blomster ___________________________ se nøkkel XIII, s. 30 64. Strå uten leddknuter. Blad uten hinneaktig slirehinne. Blomster spredte, ofte i aks 65 65. Blomster uten støtteblad, samlet i svært tette kolber _____________________________________ dunkjevle 248 starrfamilien 254f 65. Blomster med støtteblad og aksskjell, samlet i aks 66. Blomster sittende i bladhjørnene eller samlet i tette kvaster ____________________________ meldefamilien 54 66. Blomster i skåler, med 4—5 kronbladlignende nektarier; samlet i skjermer. Hvit melkesaft vortemelkfamilien 122
Nøkkel IX: Planter med sporer. Karsporeplanter 1. Stengler og greiner tydelig leddete, hule, med tannkranser; uten blad _______________ snellefamilien 34 1. Anderledes enn over 2 2. Blad tråd- eller sylformete. Vokser i eller under vann ______________________________________ 3 2. Blad flate og brede 4 3. Blad trådsmale, tynne, som unge sammenrullete. Jordstengel krypende ____________ trådbregne 40 3. Blad sylformete, samlet i rosett, aldri sammenrullete. Jordstengel knollformet stivt brasmegras 34 4. Blad med én nerve, helrandete eller fint tannete ___________________________________________ kråkefotfamilien 34 4. Blad fra jordstengel, flernervete, hele eller flikete og brede 5 5. Sporehussamlinger på bladenes underside eller på omdannete blad ________________ bregneplanter 38f 5. Sporehus samlet på bladets øvre del 6 6. Små, enkeltstående planter med bladplate og en øvre, enkel eller greinet del med sporehus _________________________________________________________________________________ ormetungefamilien 36 6. Mange, meterhøye, dobbelt parflikete blad, øverst med pæreformete sporehus kongsbregne 38
Nøkkel X: Nellikfamilien 1. Med begerblad, men uten kronblad __________________________________________________________ 2 1. Med begerblad og kronblad 3 2. 2 grifler. Frukt: Nøtt omgitt av det igjensittende begeret _________________________________ knavel 62 2. 4—5 grifler. Frukt: Kapsel med flere frø tunsmåarve 60 3. Begeret sambladet, kronblad frie ______________________________________________________________ 4 3. Begerblad og kronblad frie 10 4. 2 grifler ______________________________________________________________________________________________ 5 4. 3—5 grifler 8 5. Beger omgitt av et ytterbeger __________________________________________________________________ 6 5. Ytterbeger mangler 7
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 26
26 6. Ytterbeger hinneaktig ____________________________________________________________________________ knoppnellik 66 6. Ytterbegerblad grønne nellik 66 7. Beger kort, med hvitkantete fliker ______________________________________________________________ såpeslør 66 såpeurt 66 7. Beger langt, helt grønt eller fiolett. Kronblad med skaftlignende basis 8. 3 grifler. Kapsel åpnes med 6 tenner __________________________________________________________ Silene 64 9 8. 5 grifler 9. Kapsel med 5 tenner. Kronblad dypt flikete _________________________________________________ hanekam 62 9. Kapsel med 10 tenner jonsokblom 64 10. Kronblad hvite, innskårne i spissen ____________________________________________________________ 11 10. Kronblad hele 13 11. Kronblad relativt grunt innskårne. Stengel stiv_______________________________________________ Cerastium 60 11. Kronblad kløvde minst til midten 12 12. 3 grifler. Kapsel med 6 tenner___________________________________________________________________ Stellaria 58 12. 5 grifler. Kapsel med 10 tenner sprøarve 60 13. Kronblad svært små, gulgrønne. Nøtt like lang som begeret ____________________________ brokkurt 62 13. Kronblad hvite eller lyserøde. Flerfrøet kapsel 14 14. Blad tråd- eller sylformete 14. Blad brede, flate. 3 grifler
_______________________________________________________________________
15 19
15. Blad med hinneformete øreblad _______________________________________________________________ 16 15. Blad uten øreblad 17 16. 3 grifler. Blad motsatte ____________________________________________________________________________ Spergularia 62 16. 5 grifler. Blad kransstilte Spergula 62 17. 4—5 grifler. Blomsterknopp kulerund. Kapsel med 4—5 tenner _________________________ småarve 60 17. 3 grifler. Blomsterknopp oval—elliptisk. Kapsel med 3 eller 6 tenner 18 18. Blad smale, lineære. Kapsel med 3 tenner ___________________________________________________ Minuartia 58 18. Blad bredere. Kapsel med 6 tenner Arenaria 56 19. Havstrandplante, sukkulent, snau. Kapsel med 3 tenner _________________________________ strandarve 58 19. Ikke sukkulent, ofte småhåret. Kapsel med 6 tenner Arenaria 56
Nøkkel XI: Erteblomstfamilien 1. Blad hele, 3-koblete eller mangekoblete _____________________________________________________ 2 1. Blad parflikete, med endesmåblad eller klatretråd 11 2. Blad mangekoblete, på lange skaft ____________________________________________________________ hagelupin 110 2. Blad 3-koblete eller hele 3 3. Blad hele, elliptiske–eggrunde __________________________________________________________________ ginst 110 3. Blad 3-koblete 4 4. Busk. Øvre blad ofte hele, nedre 3-koblete; greiner kantete, grønne _________________ gyvel 110 4. Urter. Alle blad 3-koblete 5 5. Blad helrandete_____________________________________________________________________________________ 6 5. Blad tannete 9
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 27
27 6. Blomster enslige, parvise i klase eller skjerm ________________________________________________ 7 kløver 116f 6. Blomster samlet i hoder 7. Blomster enslige ____________________________________________________________________________________ kløverert 118 7. Blomster parvise i klase eller skjerm 8 8. Blomster parvise i klase ___________________________________________________________________________ bukkebeinurt 114 8. Blomster i skjerm tiriltunge 118 9. Blomster samlet i hoder __________________________________________________________________________ 10 9. Blomster i langskaftete, opprette, lange klaser steinkløver 116 10. Kronbladene faller av etter blomstringen ____________________________________________________ sneglebelg 116 10. Kronbladene sitter igjen etter blomstringen kløver 116f 11. Blad parflikete med endesmåblad _____________________________________________________________ 12 11. Blad parflikete uten endesmåblad 14 12. Blomster i kort, hodelignende klase. Endesmåblad ikke større enn de øvrige _______ 13 12. Blomster i skjerm- eller hodelignende klase. Endesmåblad stort rundbelg 118 13. Småblad tilspissete. Blomster med spiss kjøl ________________________________________________ markmjelt 112 13. Småblad butte. Blomster med avrundet kjøl Astragalus 110f 14. Blad uten klatretråder _____________________________________________________________________________ knollerteknapp, vårerteknapp 114 14. Blad med klatretråder 15 15. Stengler kantete eller vingekantete. Griffel hårete bare på oversiden_________________ Lathyrus 114 15. Stengler runde. Griffel hårete helt rundt eller bare på undersiden vikke 112
Nøkkel XII: Korgplantefamilien 1. Korger bare med 5-tannete, tungeformete blomster. Med melkesaft ________________ 2 1. Korger med rørformete skiveblomster. Uten melkesaft 17 2. Stengel uten eller med få, små, skjell-lignende blad. Blomster gule ___________________ 3 2. Stengel med blad. Blomster gule, rødfiolette eller blå 7 3. Frukt med fjærfnokk 3. Frukt med hårfnokk
______________________________________________________________________________
4 5
4. Frukt med smalt fnokkskaft _____________________________________________________________________ Hypochaeris 218 4. Frukt uten fnokkskaft Leontodon 218 5. Hårfnokk skittengrå. Med utløpere ____________________________________________________________ hårsveve 224 5. Hårfnokk hvit. Uten utløpere 6 6. Blomsterstengel hul, med korg, vokser ut fra bladrosetten ______________________________ løvetann 222 6. Blomsterstengel med 8—20 korger i klase, vokser ut fra bladrosetten enghaukeskjegg 222 7. Frukt uten fnokk ____________________________________________________________________________________ 8 7. Frukt med hår- eller fjærfnokk 9 8. Korger store, nesten sittende, med blå blomster ___________________________________________ sikori 218 8. Korger mindre, på skaft, med gule blomster haremat 220 9. Frukt med hårfnokk _______________________________________________________________________________ 10 9. Frukt med fjærfnokk. Blomster gule 16
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 28
28 10. Blomster blå _________________________________________________________________________________________ 11 12 10. Blomster gule eller røde 11. Frukt med smalt fnokkskaft. Snaue arter _____________________________________________________ tatarturt, sibirturt 222 11. Frukt uten fnokkskaft. Kjertelhårete turt 220 12. Frukt med fnokkskaft. Blad parflikete _________________________________________________________ 13 12. Frukt uten fnokkskaft 14 13. Blad under med taggete midtnerve. Korgdekkblad i flere rader ________________________ taggsalat 222 skogsalat 220 13. Blad med slett midtnerve. Korgdekkblad i 2 rader 14. Korgdekkblad i 2 rekker, de indre like lange, de ytre kortere og ofte ulike lange 14. Korgdekkblad ulike lange, taklagte
haukeskjegg 222 15
15. Blad med kvasst tannete kanter. Hårfnokk rent hvit _______________________________________ dylle 220 15. Blad uten kvasst tannete kanter. Hårfnokk skittent grågul sveve 224 16. Frukt med langt fnokkskaft. Blad smale, parallellnervete _________________________________ geitskjegg 220 16. Frukt uten fnokkskaft. Blad avlange, buenervete griseblad 220 17. Korger med bare rør- eller traktformete blomster __________________________________________ 18 17. Korger med rør- eller traktformete skiveblomster og tungeformete, ofte 3-tannete kantblomster 35 18. Blomster med 5 tydelig tilspissete fliker. Korgdekkblad med broddspiss, tagger eller frynser ________________________________________________________________________________ 19 18. Blomster med 5 korte og/eller butte fliker. Korgdekkblad uten broddspiss, tagger eller frynser 25 19. Korgdekkblad med 1 eller flere tagger _______________________________________________________ 20 19. Korgdekkblad uten tagger 23 20. Korgdekkblad med hel kant og broddspiss eller broddtagg ____________________________ 21 20. Korgdekkblad med broddspiss og flere sidetagger stjernetistel 212 21. Korgdekkblad med lange krokspisser. Blad store. Stengel uten vingekanter _________ borre 214 21. Korgdekkblad med rett broddspiss. Blad smalere. Stengel oftest vingekantet 22 22. Frukt med fjærfnokk ______________________________________________________________________________ Cirsium 216 22. Frukt med hårfnokk kruse-, nikke- og eseltistel 214 23. Korgdekkblad med frynsete vedheng øverst _______________________________________________ knoppurt 218 23. Korgdekkblad uten frynsete vedheng 24 24. Blad parflikete, snaue. Frukt med gråhvit hårfnokk ________________________________________ jærtistel 214 24. Blad hele, spredt tannete, under filthårete. Frukt med kort fjærpensel løvtistel 214 25. Korger énkjønnete. Hannkorger øverst. Hunnkorger nederst med 1—2 blomster beskambrosia 204 25. Korger med tvekjønnete blomster 26 26. Blad motsatte _______________________________________________________________________________________ 27 26. Alle blad spredte eller i basal rosett 28 27. Blad håndflikete. Blomster lyserøde. Frukt med hvit hårfnokk ___________________________ hjortetrøst 198 27. Blad flikete eller tannete. Blomster gule. Frukt med børster med mothaker brønsle 202
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 29
29 28. Frukt med hår- eller fjærfnokk __________________________________________________________________ 29 33 28. Frukt uten hår- eller fjærfnokk 29. Korger med 1 rekke jevnhøye korgdekkblad og korte ytre korgdekkblad ___________ Senecio 210 29. Korger med 2 eller flere rekker korgdekkblad 30 30. Blomstrende stengler utvikles før de store, brede rosettbladene_______________________ pestrot 212 30. Blad og blomster sammen. Blad helrandete og smale 31 31. Små, gråhvithårete korger i hodelignende stander. Korgdekkblad i 2 utydelige rekker ullurt 200 31. Korgdekkblad i flere, taklagte rekker 32 32. Korger samlet i aks eller hoder _________________________________________________________________ gråurt 200 32. Korger i kvast- eller skjermlignende stander kattefot, sandstråblom 202 gullasters 198 33. Korger samlet i greinete, ofte hengende klaser. Flerårige arter _________________________ burot, malurt 208 33. Korger i opprette, kvastlignende stander, sjelden enslige 34 34. Korger flattrykte, tett samlet. Blad parflikete med grove tenner. Flerårig _____________ reinfann 206 34. Korger kjegleformete, som blomsterbunnen. Blad med trådsmale fliker. Ettårig tunbalderbrå 206 35. Blomsterstengel uten blad eller med bleke, skjellaktige blad ___________________________ 36 35. Blomsterstengel med vanlige blad 38 36. Blad i rosett. Stengel uten skjell, med bare 1 korg _________________________________________ tusenfryd 198 36. Stengel med skjellaktige blad 37 37. Stengel med 1 gulblomstret korg ______________________________________________________________ hestehov 212 37. Stengel med flere korger. Blomster lyserøde eller hvite pestrot 212 38. Frukter med hårfnokk. Uten små agnlignende skjell mellan blomstene ______________ 39 38. Frukter uten fnokk, men kan ha skjell, børster eller 1 krage. Ofte med små skjell mellom blomstene 44 39. Blad motsatte. Korger store og gule __________________________________________________________ solblom 208 39. Blad spredte 40 40. 1 rekke med jevnhøye korgdekkblad og oftest korte og mørke ytre korgdekkblad 40. Korgdekkblad av ulik lengde, taklagte
Senecio 210 41
41. Skive- og tungeblomster gule ___________________________________________________________________ 42 41. Tungeblomster hvite, rødfiolette eller blåfiolette 43 42. Korger mange, ganske små, med 5—12 kantblomster____________________________________ gullris 198 42. Korger få, store, med mer enn 20 kantblomster alant 202 43. Kantblomster brede, lange ______________________________________________________________________ strandstjerne 198 43. Kantblomster smale eller svært korte bakkestjerne 200 44. Frukt med stive skjell eller børster _____________________________________________________________ 45 44. Frukt med lav krage eller helt uten skjell eller børster 47 45. Korger små med ca. 5 korte, hvite kantblomster ___________________________________________ nesleskjellfrø 204 45. Korger med gule kantblomster 46 46. Blad motsatte, flikete eller tannete. Frukt med børster med mothaker brønsle 202 46. Blad spredte, hele, tannete. Frukt med et par smale, avfallende skjell_________________ solsikke 204
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 30
30 47. Med små, agnlignende skjell mellom blomstene ___________________________________________ 48 49 47. Uten agnlignende skjell mellom blomstene 48. Kantblomster hvite eller rødaktige, korte (3—5 mm) ______________________________________ ryllik, nyseryllik 204 48. Kantblomster hvite eller gule, lengre (8—20 mm) gåseblom 204 49. Kantblomster gule _________________________________________________________________________________ gullkrage 204 49. Kantblomster hvite 50 50. Blad dobbelt parflikete, med trådformete fliker ____________________________________________ 51 50. Blad hele eller enkelt parflikete, med bredere fliker 52 51. Blomsterbunnen kjegleformet, hul. Frukt med 4—5 langsgående ribber _____________ Matricaria 206 51. Blomsterbunnen nesten flat, ikke hul. Frukt med 3 lave, langsgående ribber Tripleurospermum 206 52. Korger i kvastlignende stander. Blad eggrunde, grovt parflikete og tannete ________ matrem 206 52. Korger få. Basisblad spatelformete, butt-tannete. Stengelblad avlange prestekrage 206
Nøkkel XIII: Grasfamilien 1. Småaks på korte skaft, samlet i aks ____________________________________________________________ 2 1. Småaks på skaft, samlet i topper 17 2. Flere ensidige aks, samlet øverst i en skjerm ________________________________________________ fingerhirse 286 2. Enkelt aks 3 3. Grove børster festet ved basis av småaksene _______________________________________________ grønn busthirse 286 3. Uten grove børster under småaksene 4 4. Aks med småaks helt rundt _____________________________________________________________________ 5 4. Aks med småaks i 2 rekker 12 5. Aks kort, hodelignende, gråglinsende ________________________________________________________ svenskegras 274 5. Aks langstrakt 6 6. Småaks med 1—3 blomster samt øverst med 3 mm lang klubbe ______________________ hengeaks 276 6. Småaks anderledes enn over 7 7. Småaks med snerpe eller snerpbrodd_________________________________________________________ 8 7. Småaks uten snerpe 11 8. Småaks på korte skaft. Korte, tynne snerper fra inneragna ______________________________ gulaks 282 8. Småaks sittende, med snerpe eller snerpbrodd 9 9. Snerpe svært lang, mer enn 1 cm ______________________________________________________________ bygg 278 9. Snerpe kort 10 10. Ytteragner uten broddspiss. Inneragner med snerpe på ryggen _______________________ reverumpe 284 10. Ytteragner med broddspiss. Inneragner uten snerpe timotei 284 11. Aks tykt, kjevleformet, sigarlignende. Småaks énblomstrete. Blad innrullet __________ marehalm 282 11. Aks nesten jevntykt. Småaks med 3—5 blomster. Blad flate strandrug 278 12. Aks med ensidig vendte småaks _______________________________________________________________ 13 12. Aks flattrykte 14 13. Småaks énblomstrete, senere utstående ved hvert aksledd _____________________________ finnskjegg 286 13. Småaks 2—5-blomstrete, sammen med en kam (et sterilt småaks), ved hvert aksledd kamgras 274
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 31
31 14. 2—3 småaks ved hvert ledd _____________________________________________________________________ strandrug 278 14. 1 småaks ved hvert ledd 15 15. Småaks med kantsiden vendt mot hovedaksen ____________________________________________ raigras 270 16 15. Småaks med flatsiden vendt mot hovedaksen 16. Inneragn hårete. Hele småakset faller av. Blad rue under ________________________________ Elymus 278 Elytrigia 278 16. Inneragn snau. Småakset faller av i biter. Blad slette under 17. Småaks énblomstret _______________________________________________________________________________ 18 17. Småaks med 2 eller flere, iblant sterile, blomster 23 18. Ytteragner små eller mangler. Liten høyfjellsplante ________________________________________ snøgras 274 18. Ytteragner tydelige 19 19. Inneragner slette, blanke og harde. Høyt gras ______________________________________________ myskegras 286 19. Anderledes enn over 20 20. Inneragner uten snerpe eller broddspiss _____________________________________________________ Agrostis 282 20. Inneragner med snerpe eller broddspiss 21 21. Ettårige, uten vegetative skudd _________________________________________________________________ 22 21. Flerårige, rikelig med vegetative skudd. Inneragn med hårkrans ved basis rørkvein 282f 22. Snerpe kortere enn 3 mm, festet midt på inneragna. Ytteragn med 1 nerve _______ Agrostis 282 22. Snerpe lengre enn 4 mm, festet på inneragnas spiss. Øvre ytteragn med 3 nerver åkerkvein 274 23. Slirehinne med hårkrans__________________________________________________________________________ 24 23. Slirehinne hinneaktig 27 24. Småaks med lange, myke sølvblanke hår. Høy plante med fiolett topp ______________ takrør 286 24. Småaks uten lange sølvblanke hår. Lavere planter 25 25. Småaks 2-blomstrete, den ene blomsten er steril eller hannlig. Topp med lange greiner__________________________________________________________________________ hirse 286 25. Småaks mangeblomstrete. Smale gras med korte, opprette greiner 26 26. Småaks mange, små, fiolette. Inneragn med 3—5 nerver, hel spiss ____________________ blåtopp 286 26. Småaks få, store, grågrønne. Inneragn med 7—9 nerver og 3-tannet spiss knegras 286 27. Nederste blomsten i småakset steril eller hannlig __________________________________________ 28 27. Nederste blomsten i småakset fertil 29 28. Topp vid. Nedre blomst i småakset hannlig _________________________________________________ marigras 282 28. Topp smal. Småaks med 1 fertil og 1 steril blomst strandrør 284 29. Snerpe vridd nederst, hårete midt på og klubbelignende øverst. Tette grå tuer i sand ______________________________________________________________________________ sandskjegg 282 29. Anderledes enn over 30 30. Småaks bredt hjerteformete, hengende i vid topp ________________________________________ hjertegras 274 30. Småaks lansettformete eller eggformete 31 31. Småaks mangeblomstrete. Inneragn med 2 mm lang snerpe eller broddspiss _____ 32 31. Småaks mangeblomstrete. Inneragn uten eller med kortere snerpe eller broddspiss 42 32. Ettårig, uten vegetative skudd __________________________________________________________________ 33 32. Flerårig, med vegetative skudd 36
001-032 Feltflora:W & W-Florab.nycklar 5-6 17.06.10 06.55 Side 32
32 33. Ytteragner mye kortere enn småakset. Rett snerpe fra inneragna _____________________ 34 35 33. Ytteragner like lange som småakset. Snerpe oftest bøyd fra inneragna 34. Snerpe fra en innskjæring i spissen på inneragna. Småaks hårete _____________________ takfaks, bladfaks 276 34. Snerpe fra inneragnas spiss. Småaks snaue ekornsvingel 270 35. Småaks 15—30 mm, hengende ________________________________________________________________ flôghavre 280 35. Småaks 3—4 mm, opprette dvergsmyle 280 36. Inneragn med snerpe festet på ryggsiden ___________________________________________________ 37 36. Inneragn uten snerpe, eller med snerpe fra inneragnas spiss eller fra en delt spiss 40 37. Småaks 7—20 mm. Snerpe cm-lang ___________________________________________________________ 38 39 37. Småaks 3—8 mm. Snerpe ikke lengre enn 5 mm 38. Småaks med flere fertile blomster som har lange snerper _______________________________ Helictotrichon 280 38. Småaks med 1 fertil blomst og lang snerpe hestehavre 280 39. Forblad med tannete spiss. Rette greiner. Snerpe knapt nok utstikkende ____________ sølvbunke 280 39. Forblad med hel spiss. Krøllete greiner. Snerpe stikker tydelig ut smyle 280 40. Skudd flattrykte. Småaks i tette dusker som vender i samme retning _________________ hundegras 274 40. Skudd runde. Småaks i åpen topp eller i tett, sylindrisk topp 41 41. Akslignende sylindrisk topp. Snerpe fra inneragn med delte spisser __________________ svartaks 280 41. Åpen topp. Snerpe fra inneragnas spiss (eller broddlignende spiss) Festuca 270 42. Inneragn med kort broddspiss eller snerpe 42. Inneragn uten kort broddspiss eller snerpe
_________________________________________________
43 44
43. Ytteragn like lang som blomstene _____________________________________________________________ Deschampsia 280 43. Ytteragn dobbelt så lang som blomstene rypebunke 280 44. Småaks med 1—3 blomster _____________________________________________________________________ 45 44. Småaks med flere enn 4 blomster 46 45. Ytteragn omtrent så lang som småakset ____________________________________________________ hengeaks 276 45. Ytteragn mye kortere enn småakset rapp 270f 46. Inneragner med tydelig kjøl _____________________________________________________________________ rapp 270f 46. Inneragn med avrundet rygg 47 47. Inneragn med minst 7 tydelige nerver ________________________________________________________ søtgras 276 47. Inneragn med 5 eller færre nerver 48 48. Inneragn med tverr eller tvert sammendratt spiss _________________________________________ saltgras 274 48. Inneragn jevnt avsmalnende 49 49. Småaks avsmalnende, kortere enn 15 mm __________________________________________________ engsvingel, kjempesvingel 270 49. Småaks jevnbrede, lengre enn 15 mm bladfaks 276
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 33
Artsbeskrivelser
Karplantenes inndeling
Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3
Karsporeplanter Pteridophyta
34
Kråkefotplanter Lycopsida Snelleplanter Sphenopsida Bregneplanter Filicopsida
34 34 36
Nakenfrøete planter Gymnospermae
42
Dekkfrøete planter Angiospermae Tofrøbladete planter Magnoliopsida Enfrøbladete planter Liliopsida
42 42 226
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 34
34
KARSPOREPLANTER Pteridophyta Planter med karstrenger. Formeres ved sporer. To generasjoner. Kjønnet generasjon, protalliet, er lite og har kort levetid. Herfra dannes en ukjønnet, sporedannende generasjon. KRÅKEFOTPLANTER Lycopsida KRÅKEFOTFAMILIEN Lycopodiaceae Flerårige planter med primitiv bygning. Skuddene gaffelgreinet, nokså myke. Blad små, tettsittende, nåle- eller skjellformet. Lusegras Huperzia selago 5–30 cm. Juni–sept. Vanlig på mager, fuktig jord i sumpskog, steinete skråninger, raviner. Små tuer, krypende med opprette, nesten jevnlange greiner. Blad i 8–12 uregelmessige rekker. Sporehus nyreformete, i bladhjørnene i øvre del av greinene. Treflikete yngleknopper dannes i øvre del, løsner ved berøring. Myk kråkefot Lycopodium clavatum 15–30 cm. Juni–sept. Ganske vanlig på mager sand- eller torvjord. Glissen heiskog, veikanter, skrenter, beitemark, urer, kraftgater, hogstfelt. Greiner 7–11 mm tykke. Blad lysende grønne, utstående–opprette, helrandet, med lang hårspiss. 2–4 sporeaks på lange skaft.
Fjellsnelle
Stri kråkefot Lycopodium annotinum 8–25 cm. Juni–sept. Vanlig på frisk–fuktig, mager jord. Barskog, sumpskog, raviner, torvtak, iblant i heiaktig vegetasjon. Ofte i store bestand. Greiner 10–15 mm tykke, opprette. Blad stivt utstående–nedbøyde, mørkegrønne, fint sagtannete, uten hårspiss. Sporeaks sittende, enkeltvis. Skogjamne Diphasiastrum complanatum 10–30 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på litt åpen, mager jord. Heifuruskog, bjørk- og blåbærgranskog, veikanter. Krypende skudd, ofte meterlange. Greinspisser grønne, flattrykte, av ulik lengde. Greinvinkler 35–60°. Ryggblad lengre enn bukblad. Sporeaks 2–3, på lange skaft. Fjelljamne Diphasiastrum alpinum 3–14 cm. Juni–sept. Vanlig på åpen, fuktig, mager torv. Lav- og lynghei, fuktsig, tørrenger. Sjelden under fjellregionen. Krypende skudd inntil 50 cm. Greinene blågrønne oppe, avrundet firkantete. Greinvinkler ca. 30°. Blad nesten like store. Sporeaks nesten uten skaft. BRASMEGRASFAMILIEN Isoëtaceae Stivt brasmegras Isoëtes lacustris 5–15 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på 0,5-2 m dyp på grus-, sand- eller gjørmebunn. Næringsfattige vann, stille vassdrag. Rosett stivt opprett, mørkegrønn, med jevnbrede blad med kort spiss. SNELLEPLANTER Sphenopsida SNELLEFAMILIEN Equisetaceae Flerårige, med krypende, greinet jordstengel. Stengler furet og leddet, oftest hule. Blad omdannet til hinneaktige, slireformete tannkranser. Fjellsnelle Equisetum variegatum 6–40 cm. Mai–sept. Ganske vanlig– sjelden på kalkrik jord. Strender, myr, fjellhei, tundra. Vintergrønn. Jordstengel glatt, ofte blank. Stengel 7–9-kantet. Slirer med 6–8 bredt hvitkantete tenner. Hulrommet 30 % av stengelbredden. Skavgras Equisetum hyemale 20–95 cm. Mai–okt. Ganske vanlig– sjelden på frisk–fuktig sand-, leir- eller torvjord. Skog, hei, myr, raviner, grøfter. Vintergrønn. Stengel opprett uten greiner, 10–25-kantet. Slirer sammensnørt nederst, med 10–25 sylformete tenner som faller tidlig av. Hulrommet 65–90 % av stengelbredden.
Skavgras
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 35
35
Myk kråkefot
Lusegras Stri kråkefot
Fjelljamne
Stivt brasmegras
Skogjamne
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 36
36
Åkersnelle Equisetum arvense 10–50 cm. April–juni. Vanlig på fuktig leire, sand eller grus. Sumpskog, myr, eng, åker, grøftekanter, ruderatmark. Jordstengel svart, hårete. Vårstengel brun, 4–6-leddet med sporeaks på skaft. Sterile skudd nesten glatte med 8–15 smalt hvitkantete sliretenner. Hulrommet i midten 25–50 %. Første ledd av greinene rekker høyere enn sliretennene. Greiner 4-kantet. Engsnelle Equisetum pratense 15–50 cm. Mai–juni. Vanlig på frisk–fuktig, næringsrik jord. Skog, kildedrag, myrkanter, eng, snøleier, veikanter. Jordstengel snau med blekbrune fertile skudd som blir grønne og greinete. Sterile stengler ru, med 8–18 bredt hvitkantete tenner. Hulrom i midten 15–35 %. Første greinledd rekker like høyt som tannkransen på stengelen. Greiner 3-kantete. Myrsnelle Equisetum palustre 15–80 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på åpen, fuktig, næringsrik jord. Strender, myr, sumpskog, grøfter, veikanter. Jordstengel svartglinsende, glatt. Stengler grønne med 5–10 bredt hvitkantete sliretenner. Første greinledd kortere enn tannkransen. Greiner 5-kantete, ofte opprette, med korte, butte, svartspisse tenner. Hulrom i midten 20–30 %. Giftig for beitedyr. Elvesnelle Equisetum fluviatile 30–150 cm. Juni–aug. Vanlig i vann og på våt gjørme eller mineraljord. Vann, elver, strender, sumpskog, grøfter. Stengler grønne, glatte, myke, med 10–30 utydelige lister. Hulrom i midten 80–90 %. Uten, eller med uregelmessige 4–5-kantete greiner. Slirer med 10–30 spisse, svarte tenner. Skogsnelle Equisetum sylvaticum 10–70 cm. Mai–juni. Vanlig på fuktig, ofte mager jord. Sump- og barskog, eng, veikanter, grøfter. Ofte i store bestand. Jordstengel lysebrun, snau. Fertile skudd korte, brune, snart grønne og greinete, med 3–5 brede sliretenner. Sterile skudd ru, med grasiøst bøyde og forgreinete greiner, 3–4-kantete med rødbrune greinslirer og sylformete tenner. Hulrom i midten 50–65 %.
Åkersnelle
BREGNEPLANTER Filicopsida ORMETUNGEFAMILIEN Ophioglossaceae Flerårige, snaue, små planter. Ett blad delt i en steril grønn bladplate og en gulaktig sporebærende del. Sporehusene er store og tykkveggete, åpnes med tverrsprekker. Ormetunge Ophioglossum vulgatum 5–30 cm. Juni–aug. Ganske sjelden på frisk–fuktig kalk- og saltholdig jord. Skjermet strandeng ved hav og vann, naturbeite, slåttemark, løvskogskanter. Ofte i mengder. Konkurransesvak. Bladplata eggrund, snau, gulgrønn, fettglinsende, 2–12 cm lang, avrundet ved basis og med tydelig spiss. Aks med 10–40 par sporehus. Marinøkkel Botrychium lunaria 3–30 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på åpen, fast, mager eller kalkholdig sandjord. Naturbeite, tørr eng, sanddyner, hei, veikanter. Steril bladplate gul–gråaktig grønn, nesten sittende og festet rett nedenfor midten. Den er 2–3 ganger så lang som bred, vanligvis med 2–7 par fliker med nesten hel kant. Sporehusstand på langt skaft. Høstmarinøkkel Botrychium multifidum 5–25 cm Juli–okt. Ganske sjelden på tørr, åpen, mager sandjord. Engbakker, strandhei, dynetrau, stier, veikanter. Steril bladplate på skaft fra grunnen, bredt trekantet, mørkegrønn eller med litt gult i, vintergrønn og læraktig. Iblant sitter fjorårsblad igjen. Unge blad og skaft har hår. Sporehusstand på langt rødlig skaft, bred og rikt forgreinet. Fredet! Skogsnelle
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 37
37
Engsnelle
Ormetunge
Myrsnelle
Marinøkkel
Elvesnelle
Høstmarinøkkel
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 38
38
KONGSBREGNEFAMILIEN Osmundaceae Kongsbregne Osmunda regalis 40–140 cm. Juli–aug. Sjelden på våt, gjerne steinete jord. Strender, fuktig løvskog, myr. Blad bredt avlange–eggrunde, dobbelt parflikete, lysegrønne, med kort skaft, gaffelgreinete nerver og fintannet kant. Fertile blad med gul, deretter med brun sporehusstand øverst. Fredet! HESTESPRENGFAMILIEN Pteridaceae Hestespreng Cryptogramma crispa 10–25 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på åpen, mager, ofte sur, steinete jord. Urer, blokkmark, snøleier, mager grasmark. Sterile blad avlange– trekantete, 3 ganger flikete, med brede, læraktige, skjøre fliker. Bladskaft lyse med tynne brune skjell. Fertile blad på lange skaft, stive med færre, jevnt brede fliker med kanten nedbøyd over sporehushopene. SISSELROTFAMILIEN Polypodiaceae Sisselrot Polypodium vulgare 10–40 cm. Juni–sept. Vanlig på frisk–fuktig, steinete jord. Berg, steingjerder, urer, hei, sanddyner. Blad læraktige, vintergrønne, snaue og nederst jevnbrede. Bladfliker nesten hele med runde sporehushoper. Jordstengel smaker lakris, tett kledd av brune, smale 3–5 mm lange skjell. EINSTAPEFAMILIEN Dennstaedtiaceae Einstape Pteridium aquilinum 40–120 cm. Juli–sept. Vanlig på mager jord. Gamle enger, hogstfelt, heier, bryn, skog, raviner. I tette bestand. Bladplater blekgrønne, horisontalt liggende, bredt trekantete, tre ganger flikete, læraktige. Sporehushopene i rekker under nedbøyde bladkanter, men sjelden fertil. HENGEVINGFAMILIEN Thelypteridaceae Hengeving Phegopteris connectilis 20–50 cm. Juli–sept. Vanlig på skyggefull frisk–fuktig jord. Bekkekanter, steinete skog, bergvegger, vierkratt, fjellbjørkeskog, snøleier. Jordstengler tynne, krypende, med hår og skjell. Enkeltstående blad blekgrønne med lange, smale, hvithårete skaft. Nederste bladpar henger ned i forhold til de øvrige. Sporehushoper runde–avlange, uten slør. SMÅBURKNEFAMILIEN Aspleniaceae Hjortetunge Asplenium scolopendrium 15–50 cm. Juli–sept. Sjelden i fuktige, skyggefulle bergsprekker og kystskog. Foretrekker kalk. Jordstengel kort, med mørkebrune skjell. Bladskaft kort. Bladplate hel, grønn, med hjerteformet grunn og buktet kant. Sporehushoper 8–18 mm lange. Fredet! Svartburkne Asplenium trichomanes 5–35 cm. Juli–okt. Ganske vanlig på friskt–fuktig grunnfjell, helst i halvskygge. Bergsprekker, bergvegger, urer. Vintergrønn. Bladskaft og midtnerve smal, glinsende mørkt rødbrun nesten helt ut i spissen. Bladplate langsomt avsmalnende. Småbladene sitter spredt, avrundet. Tydelig nervatur oppå. Småbladene faller av i løpet av vinteren. Olavsskjegg Asplenium septentrionale 5–15 cm. Juli–okt. Ganske vanlig på grunnfjell, solvendt eller i litt skygge. Bergskrenter, urer, steinmurer. Vintergrønn. Blad med lange skaft, mørke ved grunnen og spredt hårete. Bladplata 1–3 ganger uregelmessig gaffelgreinet med fliker med noen tenner i spissen. Bladnerven grønn. Sporehushoper lange og smale. Murburkne Asplenium ruta-muraria 3–15 cm. Ganske vanlig–sjelden på solvendte kalkberg. Fjellsprekker, urer, mur. Ofte på øst- eller nordside på gamle bygninger. Vintergrønne, uregelmessige tuer. Bladskaft om lag like lang som bladplata, grønt, men brunfiolett nederst. Bladplata trekantet–eggrund, dobbelt fliket, med matt mørkegrønne bladfliker som er fintannet i øvre del. Sporehushoper 2 mm. Skjell frynsete i kanten.
Hestespreng
Hjortetunge
Olavsskjegg
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 39
Hengeving
Einstape
Sisselrot
Murburkne
Svartburkne
Kongsbregne
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 40
40
STORBURKNEFAMILIEN Woodsiaceae Fugletelg Gymnocarpium dryopteris 10–40 cm. Juli–sept. Vanlig på skyggefull, fuktig, steinete, ofte mager jord. Bekkekanter, skog, bergsprekker, urer, bjørk- og vierkratt, grøfter. I bestand. Bladskaft lange, smale, skjøre, mørkt brunglinsende. Bladplate horisontal, tynn, myk, lysegrønn og snau, litt lengre enn bred. Nedre primærfliker nesten like store som resten av bladplata. Skogburkne Athyrium filix-femina 30–140 cm. Juli–sept. Vanlig på fuktig moldjord i halvskygge. Urterik skog, bekkekanter, sumpskog, grøftekanter. Bladskaftet ca. 1/3 av lengden på plata, halmgul, med blekbrune skjell. Blad med nesten sittende, jevnt avsmalnende primærfliker. Sekundærfliker nokså spisse, nervene når ikke til kanten. Sporehushoper tallrike, bøyde som kommategn. Sløret sitter på.
Fugletelg
Lodnebregne Woodsia ilvensis 5–20 cm. Juli–sept. Vanlig på oftest solåpent, tørt berg. Bergvegger, store blokker, bergsprekker, urer. Bladskaft rødbrunt. Skaft og underside både med smale skjell og krushår. Bladplate avlang–eggrundt lansettformet, tykk, grågrønnlige. Primærfliker 1,5–2 ganger så lange som brede, med 3–6 par fliker. Bladkant med mange hår og skjell. Strutseving Matteuccia struthiopteris 50–200 cm. Aug–sept. Vanlig på skyggefull, fuktig, næringsrik moldjord. Bekke- og elvekanter, strandkratt, frodige skogsbakker. Jordstengler krypende med opprette rosetter. Sterile blad med korte, mørkebrune skaft. Bladplater bredest mot spissen, blekgrønne. Sekundærfliker med nesten hel kant. Fertile blad i midten, snart mørkebrune, blir stående når de andre visner. Sporehushoper runde, i 1–2 rekker under den innrullete kanten. STORTELGFAMILIEN Dryopteridaceae Ormetelg Dryopteris filixmas 25–120 cm. Juli–sept. Vanlig på frisk–fuktig, steinete jord. Skog, bergrøtter, steinrøyser, sjelden over skoggrensa. Grove bladskaft med gulbrune–blekbrune skjell. Bladplate mørkegrønn, uten kjertler, bredest på midten. Midtnerven med spredte, blekbrune skjell, særlig øverst. Tannete sekundærfliker med avrundet spiss og svakt nedbøyde kanter. 5–8 sporehushoper med tynne, hvelvete slør med hel kant. Broddtelg Dryopteris carthusiana 30–80 cm. Juli–aug. Vanlig på frisk–fuktig, gjerne steinete jord. Skog, urer, hei, grøftekanter. Utydelige tuer, stivt opprett. Bladskaft ofte så lang som bladplata, rødbrun nederst, med butte, blekbrune skjell uten mørk midtnerve. Bladplate mattgrønn, jevnbred–smalt eggrund, dobbelt parfliket, oftest uten kjertler. Nedre primærfliker ofte sterile. Sporer mørkt brune. Sterile blad ofte vintergrønne. BJØRNEKAMFAMILIEN Blechnaceae Bjørnekam Blechnum spicant 10–60 cm. Aug–sept. Vanlig på frisk–fuktig, kalkfattig, mager jord. Fuktig skog, hei, bergrøtter, urer, grøftekanter. Tuer med sterile, vintergrønne blad ytterst, blankt mørkegrønne, med korte skaft, utstående eller liggende. I midten noen få fertile, opprette fiskebeinlignende blad på lange skaft. De dannes senere, og visner når sporene er spredt. VASSBREGNEFAMILIEN Marsileaceae Trådbregne Pilularia globulifera 4–15 cm. Juli–sept. Sjelden på næringsfattige ferskvannsstrender, helst på gjørme, sand eller torv. Vann, elver, bekker, pytter. Ofte i lysegrønne matter. Blad rent grønne, sylindriske, som unge typisk innrullet øverst. Blad 2–4 sammen ved leddknutene. Sporehylster ligner erter, brune, utvikles ikke på dypere vann. Fredet!
Ormetelg
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 41
Lodnebregne Skogburkne
Bjørnekam
Strutseving
Trådbregne Broddtelg
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 42
42
NAKENFRØETE PLANTER Gymnospermae BARTRÆR Pinophyta FURUFAMILIEN Pinaceae Trær eller busker med nål- eller skjellformete blad. Hannblomstene i kongler, hunnblomstene enkeltvis eller i kongler, med nakne fruktemner som vokser til et frø uten fruktvegg. Vindbestøvning. Gran Picea abies ssp. abies 3–50 m. Mai. Vanlig på frisk–fuktig, drenert mold- eller morenejord. Krone smalt konisk. Årsskudd nesten snaue. Nåler kantete, mørkegrønne, spisse. Kongler 10–20 × 3–5 cm, rombeformete–eggrunde kongleskjell. Sibirgran ssp. obovata Nordøstlig. Lik vanlig gran, men krone meget smal. Årsskudd fint hårete. Kongler 4–8 × 1–3 cm, med bredt avrundete–nesten butte kongleskjell. Furu Pinus sylvestris 2–40 m. Mai–juni. Vanlig på tørr–fuktig jord. Krone bred. Oppe på stammen og greinene faller barken av i papirtynne, rødbrune flak. Knopper spisse, nesten uten kvae. Nåler i par, vridde, kvasse, sitter på 2–5 år. 1–3 kongler sammen, på korte skaft, først opprette, matte, spisse, åpnes etter knapt 2 år. SYPRESSFAMILIEN Cupressaceae Einer Juniperus communis 0,5–15 m. Mai–juni. Vanlig på tørr–frisk, åpen mark. Hei, åpen skog, myr, naturbeite. Tvebo. Busk, sjelden tre med konisk krone. Nåler i 3tallige kranser, sylformete, kvasse. Hannblomster gule. Bæraktige, saftige kongler, grønne, etter 2–3 år blådoggete, med 1–3 frø. BARLINDFAMILIEN Taxaceae Barlind Taxus baccata 2–20 m. Juni. Ganske vanlig–sjelden på kalkholdig jord ved kysten. Bark glatt, flasser. Knopper små, eggrunde, grønne. Årsskudd flate, med nåler i 2 rekker. Nålefestet opphøyd, med nedløpende grunn. Nåler flattrykte, myke, spisse. Hannblomster i tette klaser, lysegule. Frø omgitt av en først grønn, senere rød, saftig kappe. DEKKFRØETE PLANTER Angiospermae TOFRØBLADETE PLANTER Magnoliopsida Med stengler og blad. Fruktblad sammenvokst rundt fruktemnet. Modne frø innesluttet i frukta. VIERFAMILIEN Salicaceae Trær eller busker med spredtstilte, hele blad med øreblad, som kan mangle. Tvebo. Blomster samlet i rakler, uten dekkblad. Kapselfrukt. Frø med hårdusk i enden, vindspredning.
Sibirgran
Istervier Salix pentandra 1–15 m. Mai–juni. Vanlig på fuktig jord. Strender, fukteng, bekkekanter. Busk eller lite tre med snaue, rødbrune årskvister. Øreblad mangler ofte. Bladskaft med kjertler. Bladplate snau, blank, med kjerteltenner. Hunnrakler på hengende skaft med blad. Rakleskjell gulhvite, faller av. Kapsel snau, kortskaftet, blank, med kort arr. Rynkevier Salix reticulata 5–15 cm. Juni–juli. Vanlig på fuktig, kalkholdig jord. Reinrosehei, flytjord, snøleier. Mattedannende, med snaue, blanke ungkvister. Bladskaft rødbrune. Blad blankt mørkegrønne med innsenkete nerver. Støvtråder hårete. Hunnrakler med 11–40 blomster. Kapsel sittende, hårete, rødlig, med kort griffel. Musøre Salix herbacea 1–5 cm. Juni–juli. Vanlig på frisk–fuktig, mager jord, mest på snaufjellet. Snøleier, skrenter, rabber. Krypende. Blad runde, tett sagtannet. Rakleskjell rødlige, snaue, men med kanthår. Kapsel kortskaftet, snau eller iblant litt hårete, rødbrun–brun. Ullvier Salix lanata 0,8–1,5 m. Mai–juni. Ganske vanlig på fuktig, kalkholdig jord. Rikmyr, bekkekanter, snøleier. Underbark gulgrønn. Årskvister grove, ullhårete. Bladskaft lodne. Blad filthåret, helrandet. Øreblad brede, uten kjertler. Rakler grove, på korte, gulhårete skaft med 1–3 små blad. Kapsel gulgrønn, oftest snau.
Rynkevier
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 43
Furu
Gran
Einer
Mus酶re
Barlind
Istervier
Ullvier
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 44
44
Grønnvier Salix phylicifolia 0,5–3 m. April–mai. Vanlig på fuktig jord. Strender, myrkanter, elveører, sumpskog, veikanter. Kvister blankt kastanjebrune, snaue. Bladskaft snaue, gulrøde. Blad elliptiske, bredest ovenfor midten, rund- eller kjerteltannet, helrandet mot spiss og grunn, oppå snaue, mørkegrønne, under blålige. Rakler på korte skaft med små, silkehårete blad. Rakleskjell svarte, hårete øverst. Kapsel silkelodden på kort skaft og med 1 mm lang griffel. Gråselje Salix cinerea 1–6 m. April–mai. Ganske vanlig på fuktig, litt næringsrik jord. Strender, myr, grøfter, eng, fuktskog, bryn. Årskvister lyst grålodne, fjorårskvister tett lodne. Greiner brune med vedåser. Bladskaft tett grålodne. Blad bukt- eller sagtannet, oppå grågrønne med korte hår, under utsperret krushårete. Øreblad sagtannet. Rakler på lodne skaft med 3–7 blad. Rakleskjell mørkebrune, tett hårete. Kapsel grålodden, på 1,5–4 mm langt, hårete skaft. Griffel og arr korte. Ørevier Salix aurita 0,5–3 m. Mai–juni. Vanlig på fuktig, mager torveller sandjord. Strender, fukthei, skogsmyr. Årskvister korthårete. Fjorårskvister nesten snaue. Blad med ujevn bølgekant, bredest ovenfor midten, med vridd spiss som peker nedover, oppå korthåret med nedsenkete nerver. Øreblad varige, nyreformete, store, tannete. Rakleskaft med 3–7 små blad. Rakleskjell korte, mørkt rødbrune, hårete. Kapsel tett hårete, på 2–3 mm langt skaft. Griffel kort. Selje Salix caprea 3–15 m. April–mai. Vanlig på frisk jord. Bergskrenter, strender, veikanter. Tre eller busk med kort grålodne årskvister. Fjorårskvister snaue. Bladskaft korthårete. Blad ujevnt, rundtannete oppå nesten snaue, blankt mørkegrønne, under blekgrønne og tett krushåret. Øreblad med tenner. Rakler på korte skaft. Rakleskjell mørkebrune, hårete. Kapsel på 2–4 mm langt skaft, tett hårete, grågrønn. Griffel og arr korte.
Korgpil
Krypvier Salix repens 0,1–1 m. April–mai. Vanlig på fuktig sand eller torvjord. Strender, myr, fukteng, fukthei. Oftest liggende. Årskvister rødbrune–gulbrune. Blad helrandet, lansettformete–ovale med nedbøyde kanter, oppå grønne–grågrønne, under blålige. Bladspiss nedbøyd. Øreblad mangler oftest. Rakler på skaft med små blad. Rakleskjell butte, fint hårete, øverst brune. Kapsel med kort griffel og rødlige arr. Lappvier Salix lapponum 0,5–1,5 m. Mai–juni. Vanlig på våt torvjord. Vierkratt, sumpeng, myr, strender, sumpskog. Årskvister brune, tett grålodne, senere snaue og rødbrune. Blad lansettformete, med avrundet– kileformet grunn og litt utdratt spiss, helrandet og litt nedbøyd kant, hårete, oppå grågrønne, under grå. Øreblad mangler. Rakler oftest uten skaft. Rakleskjell spisse, brunsvarte, hårete. Kapsel hårete, spiss, med lang, hårete griffel og smale, hele arr. Korgpil Salix viminalis 2–6 m. April–mai. Naturalisert på strender, grøfter, veikanter. Ofte buskformet. Årskvister opprette, veldig seige. Bladskaft korthåret, gulbrune. Blad smalt lansettformete, ofte bøyd mot spissen, oppå tynt hårete, under tett silkehårete. Kapselhvit lodden, med 1–2 mm lang griffel og lange, utoverbøyde arr. Osp Populus tremula 5–30 m. April–mai. Vanlig på frisk jord. Bryn, skog, skrenter, veikanter. Stamme rett, lenge med glatt, gulgrønn eller grålig bark. Gamle trær har grov bark. Årskvister blankt brune, eldre kvister lysegrå. Bladskaft flattrykt fra sidene. Bladplater avrundet, med butte tenner, oppå mørkegrønne, under lysegrønne. Store rotskuddblad. Hannrakler 8–10 cm. Hunnrakler 10–18 cm. Kapsler snaue.
Lappvier
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 45
Grønnvier
Gråselje
Ørevier
Selje
Krypvier
Osp
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 46
46
PORSFAMILIEN Myricaceae Tvebo. Sterkt duftende busk med spredte, gult kjertelprikkete blad. Blomster i korte aks. Pors Myrica gale 0,5–1,5 m. April–mai. Vanlig på mager, fuktig torv eller sand. Elvebredder, myr, fukthei. Greiner rødbrune, fint hårete med kjertler. Blad kortskaftete, grågrønne, bredest i øvre del, spredte tenner mot spissen. Hannrakler store, opprette. Hunnrakler 4 mm, med 2 purpurrøde arr som stikker ut. Nøtt hard, med 2 kjøttaktige forblad. BJØRKEFAMILIEN Betulaceae Sambo. Trær eller busker med spredte blad og øreblad som felles tidlig. Blomster i atskilte hann- og hunnrakler. 2 grifler. Frukt flattrykt nøtt med vinger. Vindbestøvning. Dvergbjørk Betula nana 10–100 cm. Mai–juni. Vanlig på tørr–fuktig torvjord. Bløtmyr, fjellheier, strender, sump. Ofte i tette kjerr. Bladplater sirkelrunde, tykke, rundtannete, snaue, oppå blankt mørkegrønne, under blekgrønne, blir røde om høsten. Hannrakler opprette.
Dvergbjørk
Bjørk Betula pubescens 8–20 m. April–juni. Vanlig på nokså tørr–fuktig jord. Fuktskog, myrkanter, strender, veikanter. Årskvister fint hårete, uten harpiksvorter. Knopper butte, klebrige. Blad bredt eggrunde med enkelttannet kant og grønt skaft. Hunnrakler med framoverbøyde sidefliker. Nøtt litt hårete ved spissen, vinger så brede som nøtta. Hengebjørk Betula pendula 8–25 m. April–juni. Vanlig på tørr–frisk, ofte næringsfattig og steinete jord. Skog, bakker, bryn. Årskvister snaue, med harpiksvorter. Eldre kvister vanligvis hengende. Knopper spisse, ikke klebrige. Bladplater trekantet, tydelig dobbelt sagtannete kanter og rødlige skaft. Hunnrakler har skjell med tilbakebøyde sidefliker. Nøtt snau, vinger nesten dobbelt så brede som nøtta. Gråor Alnus incana 3–20 m. April–mai. Vanlig på frisk–fuktig, næringsrik sandjord. Strender, myr, flommark, veikanter. Bark lysegrå, glatt. Årskvister gråbrune, oftest filthårete, ikke klebrige. Knopper rødbrune, hårete, butte. Bladplater eggrunde, dobbelt sagtannet, oftest spisse, oppå matte, under blågrønne og hårete. 7–11 par sidenerver. Sittende kongler. Svartor Alnus glutinosa 5–25 m. Mars–april. Vanlig på fuktig–våt, næringsrik leirjord. Strender, myr, elvebredder, havstrand. Bark mørkt gråbrun, etter hvert furet. Årskvister snaue, klebrige. Knopper snaue, klebrige. Bladplater elliptiske–bredt omvendt eggrunde, oppå blanke, klebrige, tett papilløse, under grønne med gulbrune hår i nervevinklene. Bladspiss butt eller innbuktet. 5–7 par sidenerver. Kongler på tydelige skaft. HASSELFAMILIEN Corylaceae Trær eller busker med spredte, hele blad, øreblad som felles tidlig. Sambo. Hannblomster med 4 støvbærere, i rakler. Hunnblomster i par med kløvde arr. Frukt nøtt. Vindbestøvet. Agnbøk Carpinus betulus 5–20 m. Mai. Forvillet fra dyrking, bl.a. som hekkplante. Stammer ofte litt vridd, med glatt, mørkegrå bark og ribber på langs. Bladplater med dobbelt sagtannet kant, først sterkt foldet. Hannrakler glisne, med trekantete, spisse støtteblad. Nøtter i par, eggrunde, med et treflikete dekkblad. Hassel Corylus avellana 2–6 m. Feb–april. Vanlig på næringsrik moldjord. Åpen skog, bryn, beitemark, sørberg. Busk med mange stammer, sjelden trær. Bark gråbrun, blank, med hvite porer. Årsskudd og bladskaft med hår og kjertelhår. Bladplater med dobbelt sagtannet kant. Hunnblomster med røde, utstikkende arr. Nøtter 1–4 sammen, omgitt av en frynsete hams. Hannrakler dannes om høsten.
Agnbøk
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 47
Bjørk Hengebjørk
Pors
Gråor
Hassel Svartor
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 48
48
BØKEFAMILIEN Fagaceae Trær. Sambo. Hannblomster i rakler. Hunnblomster omgis av en cupula som til slutt blir vedaktig. Nøtt. Bøk Fagus sylvatica 15–45 m. Mai. Vanlig på mager til næringsrik jord. Skyggetålende. Stamme med glatt, grå bark. Greiner med blad utbredt i ett plan. Blad- og blomsterskaft silkehårete. Bladplater elliptiske– eggrunde, blanke, svakt tannete. Unge blad med kanthår. Nøtter parvis i en 4-fliket, piggete, hard cupula. Sommereik Quercus robur 5–30 m. Mai. Ganske vanlig, helst på tørr– frisk, nokså næringsrik jord. Glissen skog, hager, bryn, veikanter. Stamme med grå, sprukken bark. Bladskaftet inntil 10 mm. Bladplater med 2–4 par ulike store lapper. Sidenerver går både ut til lappene og til buktene. Nøtt med langsgående striper, gråbrune, i spissen av lange skaft. ALMEFAMILIEN Ulmaceae Trær. Blad med dobbelt sagtannet kant og skjev grunn. Øreblad felles tidlig. Blomster tvekjønnete. Vindbestøvet.
Bøk
Alm Ulmus glabra 10–35 m. April–mai. Ganske vanlig på frisk, næringsrik, gjerne steinete moldjord. Løvskog, bryn, raviner. Uten rotskudd. Stammer med oppvendte greiner, utbøyde mot spissen. Bladplater dobbelt sagtannet, asymmetrisk ved basis, bredest ovenfor midten, oppå mørkegrønn, ru. Frukt med nøtt nær midten. HAMPEFAMILIEN Cannabaceae Urter med øreblad og aromatiske kjertler. Hannblomster 5-tallige, hunnblomster med 2 arr. Frukt nøtt. Humle Humulus lupulus 1–6 m. Juni–juli. Ganske vanlig på fuktig, næringsrik jord. Hunnplanter ofte dyrket og forvillet. Steinrøyser, veikanter, strandkratt, lunder. Flerårig. Stengler har nedbøyde hår på små vorter. Blad motsatte, 3–5-flikete, stivhårete. Hannblomster gulgrønne. Hunnblomster danner konglelignende blomsterstander. NESLEFAMILIEN Urticaceae Urter med små 4-tallsblomster med enkle blomsterdekkblad. Hannblomster med 4 støvbærere. Hunnblomster med 1 griffel og penselformet arr. Vindbestøvning. Frukt nøtt. Stornesle Urtica dioica 30–200 cm. Juli–aug. Vanlig på frisk nitrogenrik moldjord. Ved fjøs, gjødslete steder, dyrket mark, hekker, veikanter, grøfter. Flerårig. Rikt forgreinete jordstengler. Rikelig med brennhår og korte hår. Mørkegrønn. Blad matte, grovt tannete, hjerteformete nederst. Øreblad 5–12 mm, smalt trekantet. Tvebo. Nøtt matt gulbrun. Smånesle Urtica urens 5–50 cm. Juni–sept. Ganske sjelden på åpen, frisk, godt gjødslet jord. Hager, ved uthus, rabatter, hønsehus, avfallsplasser, havstrand. Ettårig. Friskt grønn med blanke, ovale, dypt tannete blad og kileformet–butt grunn. Øreblad 1–2 mm. Sambo med hann og hunnblomster om hverandre. Nøtt eggrund, blankt gulgrønn.
Misteltein
SANDELTREFAMILIEN Santalaceae Flerårige, halvparasittiske urter med lineære blad. Blomster tvekjønnet. Frukt nøtt. Trådurt Thesium alpinum 10–25 cm. Juni–juli. Ikke i Norge. På tørr, mager mineraljord. Tørreng, grashei, veikanter. Jordstengel med snaue stengler. Blad gulgrønne. 1 støtteblad og 2 forblad sitter under 4-tallsblomsten. Blomsterdekke med grønn utside. Grønn nøtt med nettnerver. Misteltein Viscum album 30–100 cm. April–mai. Sjelden på steder med varme somre. Vokser på lind, eple, lønn, hagtorn, rogn, poppel og pære. Blad gulgrønne, motsatte, vintergrønne, læraktige, butte, parallellnervet. Frukt bærlignende steinfrukt, først grønn, snart hvit, velluktende, med svært klebrig fruktkjøtt og 5 mm stor stein. Fredet!
Trådurt
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 49
49
Sommereik
Alm
Humle
Stornesle
Sm氓nesle
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 50
50
SLIREKNEFAMILIEN Polygonaceae Urter med spredte blad og øreblad sammenvokst som en slire omkring hvert stengelledd. Blomster med 3–9 støvbærere og 2–4 grifler. Frukt nøtt. Vind- eller insektbestøvet. Høymol Rumex longifolius 60–120 cm. Juli–sept. Vanlig på nokså næringsrik jord. Gårdsbruk, veikanter, beitemark, ruderatmark, strender. Stengel ikke furet. Basalbladplater elliptiske, bølgekantet, 3–4 ganger så lange som brede. Fruktdekkblad nyreformete, med butt eller hjerteformet grunn, 4,5–6 mm, oftest uten korn. Nøtt 3 mm, mørkebrun. Krushøymol Rumex crispus 60–150 cm. Juli–aug. Vanlig på frisk, ganske næringsrik jord. Strender, gårdsbruk, jorder, veikanter, ruderatmark. Ofte rødlig med krusete kanter, 4–5 ganger så lange som brede. Fruktskaft 1,5–2,5 ganger så lange som fruktdekkbladene. Fruktdekkblad 3–5 mm, bredt hjerteformete med litt tannete kant, alle med ett ovalt korn. Nøtt 2–2,5 mm, brun. Skoghøymol Rumex sanguineus 40–120 cm. Juni–aug. Sjelden på skyggefull, fuktig, næringsrik moldjord. Edelløvskog. Basalbladplater tynne, nesten flate. Blomsterstand glissen med støtteblad ved de nedre kransene. Fruktskaft 1–6 mm. Fruktdekkblad 2–4 mm, 1 med stort og 2 uten eller med små korn. Nøtt 1,5–2 mm, brun. Byhøymol Rumex obtusifolius 50–150 cm. Juli–aug. Ganske vanlig– sjelden på fuktig, næringsrik jord. Gårdsbruk, beitemark, veikanter, havstrand, ruderatmark. Basalbladplater mørkegrønne, nesten glatte, med hjerteformet grunn og butt spiss. Fruktskaft 2–10 mm. Frukt dekkblad 4–6 mm, trekantet, 1–3 av dem med korn. Fjærehøymol Rumex maritimus 10–60 cm. Juli–sept. Sjelden på næringsrik, gjerne saltholdig gjørme. Havstrand, grøfter, ruderatmark. Veik, lysegrønn, senere gulbrun, greinet nederst. Basalbladplater lansettformete med rett kant, under 2 cm brede. Blomsterkransene sitter tett øverst. Fruktskaft 2–6 mm. Fruktdekkblad 2,5–3 mm, med 2 tenner som er lengre enn bredden på dekket. Nøtt 1,3–1,8 mm, blekbrun.
Høymol
Småsyre Rumex acetosella 10–40 cm. Juni–aug. Vanlig på tørr–frisk mager jord. Veikanter, ruderatmark, hei. Tvebo. Ofte rødlig. Stengel greinet fra midten. Bladplater 2–7 ganger så lange som brede, med avsmalnende grunn, spydformet med utstående grunnfliker. Blomsterstand fågreinet, med spredte blomster. Fruktdekkblad 1,3–1,8 mm. Engsyre Rumex acetosa 30–90 cm. Mai–juli. Vanlig på frisk jord. Veiog åkerkanter, eng, åpen løvskog, tørrbakke. Tvebo. Basalbladplater pilformete, grønne, spisse, 2–5 ganger så lange som brede. Stengelblad med omsluttende grunnfliker. Blomsterstand glissen, smal. Fruktdekkblad 3,5–4,5 mm. Nøtt 2 mm, blankt svartbrun. Fjellsyre Oxyria digyna 10–30 cm. Juni–aug. Vanlig på fuktig grus eller torvjord i fjellet. Enger, kalkkilder, snøleier, elvebredder, veikanter. Flerårig. Snau, ofte med rødskjær. Bladrosett med nyreformete, saftige blad med syrlig smak. Blomster hengende, med 4 dekkblad, 6 støvbærere og 2 arr. Nøtt 3–5 mm bred, med bred vinge helt rundt. Dvergsyre Koenigia islandica 2–7 cm. Juli–aug. Ganske vanlig–sjelden høyfjellsplante på våt, naken torv eller i våt mose. Snøleier, kildedrag, småbekker, stier, grøfter. Meget liten, ettårig, ofte rødlig plante. Blad nesten motsatte, litt kjøttfulle. Øvre blad sitter nær blomstene. Blomster med 3 gulgrønne fruktdekkblad, 3 støvbærere og 2 arr.
Fjærehøymol
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 51
Krushøymol
Skoghøymol
Byhøymol
Dvergsyre
Småsyre
Engsyre Fjellsyre
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 52
52
Harerug Bistorta vivipara 5–45 cm. Juni–juli. Vanlig på frisk–fuktig, litt næringsrik jord. Beitemark, slåttemark, veikanter, hei, snøleier. Jord stengel vridd. Nederste blad få, smalt avlange, oppå mørkegrønne, med 2 små langsgående folder, under sølvgrå. Aks tett, øverst med hvite– rosa blomster, nederst med svartgrønne, pæreformete yngleknopper. Nøtt 2,5–3,3 mm, dannes sjelden. Tungras Polygonum aviculare 10–85 cm. Juni–sept. Vanlig på alle typer kulturmark og havstrand. Stengler enkeltvis, forgreinet øverst. Stengelblad mye større enn greinblad, bredere mot spissen. Blomster samlet mot greinspissene. Blomsterdekke 3–4,5 mm, flikene sammenvokst bare ved grunnen og har oftest røde kanter og fortykkete nerver. Nøtt 2,5–3,5 mm, stikker ikke ut av blomsterdekket. Vass-slirekne Persicaria amphibia 20–100 cm. Juli–sept. Ganske vanlig i vann eller på næringsrik leirjord. Vann, dammer, elver, grøfter, strender, åker, veikanter, ruderatmark. Flerårig, med krypende jordstengler. I vann med 10 cm lange, snaue flyteblad. Aksformet blomsterstand. Blomster rosa. Nøtt 2,2–2,7 mm, svartglinsende. På land med kortskaftete, fint hårete, mattgrå blad og hårete slirer uten kanthår. Hønsegras Persicaria maculosa 10–60 cm. Juli–okt. Vanlig på frisk, åpen, ikke for mager sand- eller torvjord. Åker, ruderatmark, veikanter, strender. Ettårig. Blad snaue, oftest med en svart flekk, under uten kjertler. Slirer tiltrykt hårete og med kanthår. Aksskaft og dekkblad uten kjertler. Dekkblad dyprosa, sjelden hvite. Nøtt 2–2,7 mm, svartglinsende. Grønt hønsegras Persicaria lapathifolia 10–80 cm. Juli–okt. Vanlig på frisk jord. Åker, ruderatmark, strender, veikanter. Ettårig. Stengel med få greiner. Bladunderside, aksskaft og blomsterdekkblad med sittende, gule kjertler. Blad ofte med mørk flekk. Slirer snaue, med korte kanthår. Aks kort, tett med avrundet spiss. Blomster grønnhvite, sjelden rosa. Nøtt 2,6–3 mm, med tverr grunn, blankt mørkebrun–svart.
Harerug
Vasspepper Persicaria hydropiper 10–60 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på fuktig–våt, noe næringsrik jord. Strender, beitemark, grøfter, ruderatmark. Ettårig. Planten har sterk peppersmak. Stengel rikt forgreinet nederst. Slirer snaue med 0,5–1,5 mm lange kanthår. Blad uten flekker, med innsunkne kjertler. Aks smalt, glissent og lutende. Blomsterdekkblad med innsunkne, gule kjertler. Nøtt 2,5–3,2 mm, matt mørkebrun. Vindelslirekne Fallopia convolvolus 20–100 cm. Juli–sept. Vanlig på frisk, åpen jord. Hager, åker, veikanter, ruderatmark, berghyller. Ettårig. Stengel slyngende, ru av papilløse ribber. Bladplater med pilformet, hjerteformet eller butt grunn, under papilløse. Blomsterskaft 1–3 mm. Blomsterdekkblad med grønnlig hvite, papilløse eller korthårete fliker; de ytre med svak kjøl i frukt. Nøtt 3,5–4 mm, mattsvart. Krattslirekne Fallopia dumetorum 50–300 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på næringsrik, steinete moldjord. Strandkratt, bergrøtter, urer, skogbryn, hekker. Ettårig. Stengel slyngende, rund, glatt, ofte rødlig. Bladplater snaue. Blomsterskaft 5–8 mm. Blomster med grønnhvite– røde fliker, de ytre med 1,5–2 mm brede vinger i frukt. Nøtt blank, svart.
Krattslirekne
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.56 Side 53
Vass-slirekne
Hønsegras
Grønt hønsegras
Vasspepper
Tungras
Vindelslirekne
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 54
54
MELDEFAMILIEN Chenopodiaceae Ofte saftige urter, iblant melete av små blæreformete hår. Blomster regelmessige, små, uanselige, grønne, ofte tett samlet. Frukt vanligvis ei lita nøtt omgitt av blomsterblad. Strandbete Beta vulgaris 40–150 cm. Juli–sept. Sjelden på eksponerte tangvoller ved havet. 2–fåårig. Stengler nesten snaue, kantete. Rosettblad liggende, på lange skaft, utdratt ovale–hjerteformete, hele. Stengelblad rombiske. De blekgrønne blomsterbladene utstående under blomstring. Meldestokk Chenopodium album 10–120 cm. Juli–sept. Vanlig på åpen, opprotet kulturjord. Åker, veikanter, ruderatmark, havstrand. Stengel grågrønn–rødlig stripet. Bladplate grågrønn–blågrønn, ofte melete, nederst rombisk–eggrund, med grove tenner. Blomster i tettsittende samlinger. Frømelde Chenopodium polyspermum 10–80 cm. Juli–sept. Ganske vanlig–sjelden på åpen, næringsrik jord. Ruderatmark, åker, strender. Ofte rød eller brunlig. Stengel med få greiner, grønn–rød. Bladplater tynne, nesten snaue, eggrunde, helrandete, oftest butt spiss. Blomster i nøster fra bladhjørnene. Blomsterblad utstående i frukt. Frø mørkebrune. Hjertemelde Chenopodium hybridum 20–100 cm. Juli–sept. Sjelden på næringsrik moldjord. Ruderatmark. Stengel gulgrønn, stripete, skarpt kantet, oppe forgreinet. Bladplater med hjerteformet–butt grunn, 1–3 par store spisse tenner, spisse. Blomsterstander sterkt forgreinet med nokså små nøster. Frø svarte, med groper i overflaten. Rødmelde Chenopodium rubrum 2–150 cm. Juli–sept. Sjelden på åpen, nitrogenrik jord. Kulturbeite, ruderatmark, havstrand. Snau, ofte kraftig rødfarget. Stengel forgreinet nede. Bladplater bredt eggrunde, med spisst tannete kanter. Nest nederste tann ofte størst. Blomsterblad med 3-5 fliker. Frø blankt rødbrune, bredt eggrunde.
Strandbete
Stolt henrik Chenopodium bonus-henricus 10–80 cm. Juni–aug. Ganske sjelden på næringsrik jord. Beitemark, veikanter. Flerårig. Først noe melete og litt klebrig. Stengel cm-tykk, nesten ugreinet. Nedre bladplater bredt trekantete med spydformet grunn, bølgete, oftest med få, grove tenner. Blomsterstand med korte greiner. Frø bredt eggrunde. Strandmelde Atriplex littoralis 25–80 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på skjermete, fuktige tangvoller på havstrand, helst med sand. Stengel grønn, forgreinet. Bladplater avlangt lansettformete, kjøttfulle, uten mel, oftest med glisne tenner. Tvebo. Blomsterstand uten støtteblad oppe. Forblad sammenvokst nederst, ofte med noen få tenner nederst. Svinemelde Atriplex patula 15–90 cm. Juli–sept. Vanlig på åpen, nitrogenrik jord. Grøfter, veikanter, åker. Stengel rikt forgreinet. Nedre greiner utstående. Nedre bladplater med avrundet kileformet grunn, oftest sagtannet kant og grunnfliker som peker framover. Forblad sammenvokst nederst, snaue, med tydelig midtnerve og 2 framvendte tenner. Saltmelde Atriplex pedunculata 5–50 cm. Juli–sept. Ikke i Norge. På skjermet havstrandeng. Sølvgrå skjell. Stengel med få greiner, mykt siksakbøyd. Bladplater elliptiske, motsatte nederst, helrandet med avsmalnende grunn. Frukt på langt skaft. Forblad omvendt trekantet, 3-flikete. Tangmelde Atriplex prostrata 10–100 cm. Juli–sept. Vanlig ved havet. Tangvoller, våt strandeng. Jordhauger, veikanter, kulturbeite. Stengel som regel forgreinet. Bladplater trekantete–hjerteformete, oftest tannet, med tverr grunn og grunnfliker som står rett ut. Forblad sittende, sammenvokst ved grunnen, iblant med tagger på ryggen.
Rødmelde
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 55
Fr酶melde
Hjertemelde
Meldestokk
Strandmelde Stolt henrik
Svinemelde Tangmelde
Saltmelde
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 56
56
Sodaurt Salsola kali 10–40 cm. Juli–sept. Ganske sjelden på eksponert havstrand, på tangvoller med sand. Ettårig. Stengel snau–hårete, grågrønn, forgreinet. Blad smale, stivt kjøttfulle, med gulaktig broddspiss. Blomster 5-tallige med stive, broddspisse blomsterblad og tydelig midtnerve. Frukt sammenvokst med 2 forblad. Nøtt 2–4 mm. Salturt Salicornia europaea 5–20 cm. Aug–sept. Vanlig på åpen, skjermet leirjord ved havet. Saltpanner. Stengel ofte lite forgreinet. 3–13 fertile segmenter øverst, med konvekse sider. De 2 sideblomstene tydelig mindre enn den midtre. 1 støvbærer, stikker normalt ikke ut. Kleistogam. Fjæresalturt Salicornia dolichostachya 10–25 cm. Aug–sept. Ganske sjelden på leirbotn, gjerne havstrand. Opprett, med kraftig opprette greiner. Hovedskudd med 4–8 sterile og 12–25 fertile segmenter. Sideblomster knapt mindre enn midtblomsten. 2 støvbærere, stikker ofte ut. Saftmelde Suaeda maritima 5–50 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på skjermet, åpen, fuktig, nitrogenrik slamjord ved havet. Strandeng, saltpanner, tangvoller. Ettårig. Stengel snau, blågrønn, ofte med rødskjær. Blad linjeformete, sukkulente, halvrunde i tverrsnitt. Blomster med 5 butte, hinnekantete blomsterblad. Frø eggrunde, svartbrune, blanke. AMARANTFAMILIEN Amaranthaceae Ettårige urter. Blad spredte, på skaft, hele, uten øreblad, under med opphøyde nerver. Tokjønnet. Blomster i tette samlinger, små, uanselige. Frukt lokk-kapsel eller nøtt. Duskamarant Amaranthus retroflexus 10–140 cm. Juli–okt. Sjelden, tilfeldig. Ruderatmark. Stengel kraftig, gulgrønn, oppe tett ullhårete, med få greiner. Bladplater eggrunde–nesten trekantet, skaftet. Blomster blekgrønne, tett samlet. Blomster 5-tallige. Frukt lokk-kapsel. PORTULAKKFAMILIEN Portulacaceae Urter med blomster i kvaster med 5 blomsterblad og 2 støtteblad. Hele, motsatte blad. Lokk-kapsel. Kildeurt Montia fontana 3–15 cm. Mai–aug. Ganske vanlig på kildepåvirket jord. Bekker, grøfter, strandenger. Blad rent grønne, ovale, uten tydelig skaft. Blomster på lange, nedbøyde skaft. Frø svarte, blanke.
Duskamarant
NELLIKFAMILIEN Caryophyllaceae Urter med motsatte, helrandete blad, vanligvis uten øreblad. Blomstene oftest i tosidige kvaster, oftest 5-tallige. Fruktemne oversittende. 2-5 arr. Frukten som regel en kapsel med mange frø, som sprekker opp med et antall tenner. Gotlandsarve Arenaria gothica 3–15 cm. Mai–sept. Ikke i Norge. På åpen, kalkrik grusjord. Hellemark, gamle strandvoller. Ettårig. Stengel nede rikt forgreinet, fint og tett hårete. Blad bredt ovale–elliptiske, spisse. 1–7 blomster på skaft. Begerblad spisse, med 3 tydelige nerver, hinnekantete, tynt hårete. Kapsel eggformet, så lang som begeret. Sandarve Arenaria serpyllifolia 5–20 cm. Mai–sept. Vanlig på åpen, tørr sand- eller grusjord. Åker, grustak, veikanter, ruderatmark, tørrbakker, sørberg. Ettårig. Stengel tett lodden. Blad spisst trekantete med avrundet grunn, grågrønne, fint lodne. Blomster på 5–10 mm lange skaft. Begerblad spisse, lengre enn kronbladene. Kapselen så lang som begeret. Maurarve Moehringia trinervia 10–40 cm. Mai–juli. Vanlig på fuktig, skyggefull, næringsrik moldjord. Lunder, strandkratt, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Stengel slank, rikt forgreinet. Blad på skaft, spisse, tydelig 3-nervet. Blomster på lange skaft, med lansettformete, spisse begerblad med 3 nerver og brede hinnekanter. Kronblad kortere enn begerbladene.
Sodaurt
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 57
57
Kildeurt
Gotlandsarve Sandarve
Salturt
Fj忙resalturt
Saftmelde
Maurarve
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 58
58
Grannarve Minuartia stricta 2–16 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på fuktig, kalkrik grusjord i fjellet. Flytjord, rasmark, fukthei. Snau. Glisne tuer eller små matter. Stengel tynn, stiv, rødlig. Blad butte, med 1 utydelig nerve. Blomster få, på lange skaft. Begerblad spisse, spissen bøyd inn. Kronblad butte. Kapsel 3–4 mm, eggrund. Tuearve Minuartia biflora 2–8 cm. Juli–aug. Vanlig på nokså tørr, kalkholdig sand- eller grusjord. Snøleier, reinrosehei, rasmark. Kjertelhåret–fint hårete, i glisne tuer. Stengel med få greiner, blekgrønn, med få blomster. Blad med 1 nerve. Begerblad bleke, med 3 nerver, bøyd ut i frukt. Kapsel 4–5 mm, smalt eggrund, grønn. Strandarve Honckenya peploides 5–25 cm. Juni–juli. Vanlig på åpne tangvoller på havstrand med sand eller grus. Snau. Tvebo. Lyse underjordsutløpere. Blad kjøttfulle, eggrunde, spisse, med smal hinnekant. Kronblad på hannblomster 3,5–6 mm, hunnblomster 1,5–4 mm. 3 grifler. Kapsel kuleformet. Frø bredt omvendt eggrunde, mørkebrune. Skogstjerneblom Stellaria nemorum ssp. nemorum 15–100 cm. Juni–juli. Vanlig på skyggefull, fuktig næringsrik moldjord. Skog, rasmark, veikanter. Blekgrønn, hårete plante. Stengel slakk, med hår helt rundt. Øvre blad med kileformet–butt grunn. Støttebladene avtar i størrelse oppover stengelen. Blomster med dobbelt så lange kronblad som begerblad. Meget dypt kløvde kronblad. Kapsel dobbelt så lang som begeret. Dansk skogstjerneblom Stellaria nemorum ssp. montana Ikke i Norge. På voksesteder som skogstjerneblom. Lik denne, men friskt grønn og vanligvis snau. Også de øvre bladene har hjerteformet grunn. Støttebladene blir brått mindre oppover stengelen.
Grasstjerneblom
Vassarve Stellaria media 5–45 cm. Jan–des. Vanlig på åpen, fuktig, nitrogenrik jord. Åker, veikanter, ruderatmark, tangvoller, løvskog. Ettårig. Stengel slakk, rund, med 1 rekke med hår. Blad eggrunde med avrundet grunn. Blomster med begerblad med smal hinnekant og kortere, dypt kløvde kronblad. Kapsel eggrund. Frø brunfiolette, med avrundete vorter. Grasstjerneblom Stellaria graminea 10–70 cm. Juni–sept. Vanlig på nokså tørr, mager, humusrik jord. Beitemark, veikanter, ruderatmark. Stengel med få greiner, 4-kantet. Blad rent eller blålig grønne, bredest mot grunnen, ofte med kanthår nederst. Støtteblad hinneaktige, nesten alltid med fine kanthår. Begerblad tydelig 3-nervete, med hinnekant. Rustjerneblom Stellaria longifolia 5–35 cm. Juni–aug. Ganske vanlig i halvskygge på fuktig jord. Frodig skog, kildedrag, bryn, rasmark, sørberg. Stengler ru, forgreinete, 4-kantete. Blad bredest ovenfor midten, kanter og midtnerve under ru. Blomsterstand med hinneaktige støtteblad, uten kanthår. Blomsterskaft ofte ru. Begerblad snaue, uten kanthår. Kronblad så lange som begeret. Kapsel eggrund, blekbrun–rødbrun. Lundstjerneblom Stellaria holostea 10–35 cm. Mai–juni. Ganske sjelden på frisk moldjord i halvskygge. Lunder, kratt, tørre bryn, hekker, veikanter. Årsskudd fra bladhjørner på fjorårsskudd med 4-kantete, ofte ru stengler. 3–8 par blad, sittende, kanter og midtnerve under ru. Blomsterstand åpen. Begerblad bredt lansettformete, med smal hinnekant. Kronblad kløvd til midten. Kapsel eggrund, ofte lengre enn begeret.
Rustjerneblom
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 59
59
Strandarve
Grannarve
Dansk skogstjerneblom
Tuearve
Skogstjerneblom
Lundstjerneblom
Vassarve
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 60
60
Brearve Cerastium cerastoides 5–20 cm. Juli–aug. Vanlig på våt, torvdekt grus–sandjord. Snøleier, kilder, flytjord, elvebredder, veiskråninger. Stengel kort krypende, slår iblant rot, nesten snau. Blad linjeformete, snaue. 2–4 blomster på skaft med en hårrad og grønne støtteblad. Begerblad spredt kjertelhårete. Bare 3 grifler. Kapsel med 6 tenner. Storarve Cerastium arvense 10–45 cm. Mai–juli. Ganske vanlig på åpen, nokså tørr sandjord. Veikanter, beitemark, ruderatmark. Grågrønn. Stengel med utsperrete fine hår, oppe også med kjertelhår. Blad linjeformete, spisse. Blomster på kjertelhårete skaft, med smalt hinnekantete støtteblad. Begerblad kjertelhårete. Kapsel rett, litt lengre enn begeret. Fjellarve Cerastium alpinum 5–35 cm. Juni–aug. Vanlig på åpen, nokså tørr grusjord i fjellet. Berghyller, rasmark, heier, tørrenger. Planten tett gråhvitt hårete med kjertelhår. Blad elliptiske. Støtteblad har hinnekant mindre enn 0,3 mm. Begerblad med smal hinnekant. Kapsel sylindrisk, lengre enn begeret, øverst avsmalnende og bøyd. Frø med spisse vorter. Arve Cerastium fontanum 10–30 cm. Mai–aug. Vanlig på tørr–frisk kulturjord. Veikanter, beitemark, åker, kysthei, ruderatmark. Oftest hårete plante i glisne tuer med liggende, bladbærende skudd fra grunnen. Blad utsperret hårete. Støtteblad uten eller med smal hinnekant. Kapsel bøyd. Vårarve Cerastium semidecandrum 3–25 cm. April–mai. Ganske vanlig på åpen, tørr sand- eller grusjord. Berg, tørrbakker, strandvoller. Ettårig. Grågrønn. Stengel hårete, med kjertelhår oppe. Blad elliptiske. Støtteblad med bred hinnekant. Fruktskaft vender ned i fruktstadiet. Begerblad lansettformete, med snaue spisser. Kronblad kortere enn begerbladene. Alvararve Cerastium pumilum 3–20 cm. Mai–juni. Ikke i Norge. På kalkrikt, tørt, grusholdig berg. Ettårig. Kjertelhårete, mørkegrønn, oftest rødlig. Blad elliptiske. Nedre støtteblad uten eller med smal hinnekant. Begerblad med snaue spisser. Kronblad litt lengre enn begeret. Sprøarve Myosoton aquaticum 15–65 cm. Juni–aug. Ganske sjelden på fuktig–våt, næringsrik jord. Strandkratt, grusstrender, oresump. Blomster med 5 grifler og 10 støvbærere. Stengel skjør, oppe med hår. Blad oppe sittende, kjertelhårete, med hjerteformet grunn. Begerblad eggrunde, med kjertelhår. Kronblad kløvd nesten til grunnen. Kapsel lengre enn begeret. Knoppsmåarve Sagina nodosa 5–18 cm. Juli–sept. Vanlig på åpen, fuktig, næringsrik sand eller torv. Strender, kildedrag, rikmyr, veikanter, sørberg. Stengel grønn–rødlig, fågreinet. Rosettblad ofte grågrønne. Hele planten har kjertelhår. Ofte med yngleknopper på sideskudd. Begerblad eggrunde, ofte rødlige. Kapsel eggrund, litt lengre enn begeret. Sylsmåarve Sagina subulata 2–10 cm. Juni–juli. Ganske vanlig–sjelden på åpen, frisk, mager sand- eller grusjord. Grussøkk, heier, berg. Plante i tuer, med kjertelhår. Stengelblad oppbøyde, tydelig broddspisse. Blomst vanligvis enslig, 5-tallig. Begerblad eggrunde, med hinnekant, 3 nerver. Kronblad hvite, så lange som begeret. Kapsel med tiltrykte begerblad. Tunsmåarve Sagina procumbens 2–5 cm. Mai–sept. Vanlig på frisk, åpen sandjord. Veikanter, åker, berg, strandeng. I små, gulgrønne matter med ofte krypende, snaue stengler. Blomster oftest 4-tallige. Begerblad eggrunde, butte, utstående i frukt. Kronblad mangler eller svært små. Setersmåarve Sagina saginoides 2–8 cm. Juni–aug. Vanlig på sandeller grusjord. Stier, heier, snøleier, berg. I tuer eller matter. Blomster enslige, på lange skaft, mest 5-tallige. Begerblad bredt eggrunde, butte. Kronblad så lange som begeret. 10 støvbærere. Kapsel smalt eggrund.
Storarve
Arve
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 61
Alvararve Brearve
Sprøarve
Fjellarve Vårarve
Knoppsmåarve
Sylsmåarve
Tunsmåarve
Setersmåarve
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 62
62
Ettårsknavel Scleranthus annuus 5–20 cm. Mai–sept. Ganske vanlig på tørr, mager, sandholdig jord. Åker, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Blomster også i bladhjørnene. Begerfliker spisse med 0,1 mm brede, lyse hinnekanter. Ofte 2–5 støvbærere. Frukt med utstående begerfliker. Flerårsknavel Scleranthus perennis 5–15 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på åpen, tørr, mager sandjord. Tørrbakker, sanddyner, grashei, stier. Flerårig. Blad grågrønne. Blomsterstander tette, i grein- og stengelspisser, med korte støtteblad. Begerfliker butte, med ca. 0,4 mm brede, hvite hinnekanter. 10 støvbærere. Frukt med opprette eller innbøyde begerfliker. Brokkurt Herniaria glabra 3–20 cm. Juni–sept. Ganske sjelden på åpen grusjord. Veikanter, ruderatmark. Blekgrønn, nedliggende plante med mange greiner og få, korte hår. Øreblad små, hinneaktige, cilierte. Blomster i tette klynger, svært små, gulgrønne, med korte, sylformete kronblad. Vårbendel Spergula morisonii 5–30 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på tørr, mager humus- eller sandjord. Berg, sandhei, veikanter. Snau eller nesten snau, uten kjertler. Stengel med lengre ledd oppe enn nede. Tett bladrosett ved grunnen. Stengelblad blanke, uten renne under. Begerblad ofte blålige eller fiolette. Frø svarte, med bred vingekant. Linbendel Spergula arvensis 10–50 cm. Juni–sept. Vanlig på frisk, mager, ofte sandholdig jord. Åker, veikanter, hager, ruderatmark. Stengel med nesten like lange ledd, oppe kjertelhåret, oftest med få greiner. Blad matt eller blekt gulgrønne, med renne under. Frø med smal vingekant. Tunbendel Spergularia rubra 5–25 cm. Mai–sept. Vanlig på åpen, tørr sandjord. Veikanter, havner, ruderatmark. Stengel forgreinet nederst, håret, rund, øverst ofte med kjertelhår. Blad grågrønne, ikke saftige, flate, spisse, med smale øreblad. Blomster litt kortere enn begerbladene, rosa kronblad. 10 støvbærere. Frø uten vingekant. Blomster åpne i solskinn. Saltbendel Spergularia salina 5–20 cm. Juni–sept. Ganske vanlig ved havet på sand, gjørme eller leire. Strandeng, stier, søkk. Stengel urteaktig, nesten snau. Blad kjøttfulle, butte. Øreblad brede, litt blanke. Begerblad elliptiske, ofte med fiolett flekk ved grunnen. Kronblad rosa med hvit grunn. 2–8 støvbærere. Kapsel på kort skaft. Frø blekbrune. Havbendel Spergularia media 5–20 cm. Juni–sept. Ganske vanlig på fuktig leire ved havet. Strandeng, bergsprekker, saltpanner. Stengel nederst forvedet, øverst kjertelhåret. Blad kjøttfulle, butte. Øreblad bredt trekantete. Begerblad elliptiske, med mørk ring ved grunnen. Kronblad rosa–hvite. 8–10 støvbærere. Kapsel på ganske langt skaft. Frø brune. Hanekam Lychnis flos-cuculi 20–70 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på åpen, fuktig jord. Bekkekanter, strender, grøfter. Rosettblad smalt spatelformete, på lange skaft. Stengel ofte spredt ruhåret, litt klebrig. Blad lansettformete. Kronblad dypt 4-flikete, rødfiolette, sjelden hvite. Engtjæreblom Viscaria vulgaris 25–60 cm. Mai–juli. Vanlig på åpen, tørr, mager, kalkfattig sandjord. Berghyller, furubakker, veikanter, jernbanevoller. Stengel uten greiner, snau, med 1–3 bladpar, klebrig under bladfestene. Rosettblad linjeformete. Blomster i aks, kortskaftete, med mørkerødt beger og rødfiolette kronblad. 3–5 mm lang karpofor. Fjelltjæreblom Viscaria alpina 5–40 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på åpen, tørr grusjord. Berghyller, rasmark, hei. Stengel snau, ikke klebrig, med tettbladet rosett. Blomster i hode eller klase, med lukt. Kronblad kløvd til midten, rødfiolette, sjelden hvite. 1 mm lang karpofor.
Ettårsknavel
Linbendel
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 63
63
Brokkurt
Fjelltjæreblom
Vårbendel
Hanekam
Flerårsknavel
Tunbendel
Engtjæreblom
Saltbendel
Havbendel
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 64
64
Blindurt Silene wahlbergella 5–30 cm. Juli–aug. Ganske vanlig–sjelden på fuktig, kalkrik sand- eller grusjord i fjellet. Engbakker, hei, rasmark, berghyller. Stengel uten greiner, oppe fint hårete eller med kjertelhår. Blad lansett–spatelformete. 2–4 par stengelblad. Blomst først nikkende, men opprett i frukt. Beger eggrundt–klokkeformet, med 10 mørke nerver. Kronblad matt rødfiolette–hvite, nesten helt skjult av begeret. Fjellsmelle Silene acaulis 2–8 cm. Juli–aug. Vanlig på åpen, fuktig–tørr grus- eller sandjord i fjellet. Snøleier, grasbakker, reinrosehei, urer, elvebredder. Vokser i lysende grønne puter. Blad linjeformete, litt kanthår. Blomst enslig, duftende, med rødlig beger og svakt innbuktete rødfiolette, sjelden hvite kronblad, med små bikroner. Nikkesmelle Silene nutans 15–50 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på åpen, tørr, gjerne kalkholdig jord. Tørrbakker, berg, bryn. Stengel mykt hårete, oppe mest kjertelhåret. Rosettblad smalt elliptiske, på skaft. 2–4 par stengelblad. Blomster i åpen, ensidig, konisk, nikkende stand, nede på lange skaft. Beger med 10 fiolette nerver. Kronblad kremhvite, dypt kløvde, med spisse bikroner. Blomster duftende, åpner seg om kvelden. Klistersmelle Silene viscosa 20–70 cm. Juni–juli. Ikke i Norge. På solåpen, nitrogenrik jord. Strandvoller, kaier, veikanter. Stengel stiv, klebrig, tett kjertelhåret. Blad lansettformete, spisse. Stengelblad sittende, med sterkt bølgende kanter. Blomster på korte skaft, hvite. Beger ikke oppblåst, med 10 nerver, tett kjertelhåret. Kronblad uten bikrone.
Blindurt
Engsmelle Silene vulgaris 30–80 cm. Juni–aug. Vanlig på frisk, næringsrik sand eller humus. Grasmark, bryn, veikanter, ruderatmark. Snau, blågrønn plante. Blad eggrunde–omvendt lansettformete. Blomster med hinneaktige støtteblad. Beger oppblåst, med ca. 20 fiolette nerver. Kronblad hvite, sjelden blekfiolette, fliker kløvd mer enn 5 mm, utydelig bikrone. Strandsmelle Silene uniflora 8–40 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på steineller grusjord. Havstrand, strandberg, urer. Vokser i matter med stengler som er forvedet nede. Blad blågrønne, smale, kjøttfulle, med vokslag. Blomster med grønne støtteblad. Beger klokkeformet–kulerundt, med 20 nerver. Kronblad hvite, sjelden blekfiolette, fliker med tydelige bikroner. Rød jonsokblom Silene dioica 30–80 cm. Mai–aug. Vanlig på fuktig, næringsrik moldjord. Løvskog, rasmark, veikanter, bryn, ruderatmark. Tvebo. Stengel med lange, myke hår, få greiner. Rosettblad på lange skaft. Stengelblad bredt eggrunde, rent grønne, spisse. Blomster uten duft. Beger fiolett, smalt på de større hannblomstene. Kronblad rødfiolette, sjelden hvite, med liten bikrone. Kapsel bredt eggrund. Hvit jonsokblom Silene latifolia ssp. alba 35–100 cm. Juni–sept. Ganske vanlig på sandholdig, næringsrik kulturjord. Åker- og veikanter, grasvoller, strandvoller, ruderatmark. Tvebo. Stengel korthåret, oppe kjertelhåret, med få greiner. Blad smalt eggrunde, mørkegrønne med tydelige nerver. Blomster duftende, åpner seg om kvelden. Beger oppblåst hos hunnblomstene. Kronblad med tydelig bikrone. Småsmelle Atocion rupestre 8–40 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på solåpen, tørr jord. Knauser, bergsprekker, urer, sørberg. Snau. Stengel smal, stiv, rett, forgreinet fra midten. Blad smalt eggrunde, blågrønne, spisse. Blomster på lange skaft med smale, grønne støtteblad. Beger snaut, blekt brungrønt, med 10 nerver. Kronblad hvite, litt kløvde, utydelig bikrone. Engsmelle
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 65
Fjellsmelle
Klistersnelle
Nikkesmelle
Rød jonsokblom
Strandsmelle Hvit jonsokblom
Småsmelle
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 66
66
Såpeurt Saponaria officinalis 30–110 cm. Juli–sept. Ganske sjelden forvillet på frisk, næringsrik mineraljord. Gamle tomter, veikanter, gårdsbruk, ruderatmark. Stengel grov, ugreinet, ofte snau. Blad spisse, med 3 tydelige, parallelle nerver. Blomster i tett klynge. Beger fiolettaktig. Kronblad hvite eller rosa. Kapsel så lang som begeret, med 4 fliker. Knoppnellik Petrorhagia prolifera 10–40 cm. Juni–aug. Ikke i Norge. Sjelden forvillet på tørr, varm, kalkrik mark. Skrenter, grustak, strandvoller, veikanter. Ettårig. Snau. Stengel oftest uten greiner. Blad linjeformete, spisse. Blomster i tett hode, skjult av hinneaktig, brunt ytterbeger. Én blomst slår ut om gangen. Kronblad rosa, med langt skaft. Såpeslør Gypsophila fastigiata 10–35 cm. Juni–aug. Ikke i Norge. På åpen, tørr sand- eller grusjord. Alvar, sandhei, veikanter. I tuer, med forvedet jordstengel. Stengel oppe kjertel- og finhårete, nede snau. Blad snaue, blågrønne. Blomster i halvskjerm, på korte skaft med hinneaktige støtteblad. Beger kjertelhåret, kløvd til midten. Kronblad hele, hvite. Sandnellik Dianthus arenarius 8–25 cm. Juni–sept. Ikke i Norge. På åpen, tørr, kalkholdig sandjord. Grashei, skrenter, forvitringsberg. Tuer. Stengel snau, rund med duftende blomster. Nedre blad mm-brede, med 3 nerver. Beger ofte fiolett. Kronblad hvite, sjelden lys rosa, flikete lengre enn til midten, nederst grønnlige med hvitt eller fiolett skjegg. Engnellik Dianthus deltoides 10–30 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på åpen, tørr, lett, gjerne sandholdig jord. Naturbeite, grashei, tørrbakker, veikanter. Grønn eller blågrønn, i løse tuer, med korte, liggende bladskudd. Stengel rund, fint hårete. Blad med korte kanthår. Krone fiolett, sjelden hvit eller rosa, med hvite prikker og mørkt fiolette bånd nederst. NØKKEROSEFAMILIEN Nymphaeaceae Flerårige vannplanter med tykke jordstengler og langskaftete flyteblad. Blomster med 4–5 begerblad. Mange kronblad og støvbærere i spiral. Frukt en svampete kapsel.
Såpeurt
Hvit nøkkerose Nymphaea alba Juni–aug. Vanlig på gjørmebunn. Småvann, lune viker, dammer, rolige elver. Bladplater opp til 35 cm, nesten runde, med rette sidenerver nederst. Knopp avrundet. Begerblad lansettformete, visner. Blomster opp til 20 cm brede, helt åpne, med 15–25 kronblad. Indre støvbærere trådformete. Arr flatt med 13–16 stråler. Gul nøkkerose Nuphar lutea Juni–aug. Ganske vanlig på leire eller gjørme i nokså næringsrike sjøer, elver og kanaler ned til 3 m dyp. Bladplater opp til 30 cm, blekgrønne, under snaue. Bladskaft butt 3-kantet. Blomster opp til 6 cm brede, duftende. Arrskive rund med hel kant og 15–20 arrstråler som ikke når ut til kanten. Kapsel brun–olivengrønn. HORNBLADFAMILIEN Ceratophyllaceae Flerårige undervannsplanter uten røtter, med gaffelgreinete blad i kranser. Blomster små, i bladhjørnene, énkjønnete. Sambo. Frukt nøtt. Overvintrer med vinterknopper. Hornblad Ceratophyllum demersum 20–80 cm. Juli–sept. Sjelden i næringsrike, klare vann. Vann, dammer, elver, grøfter. Mørk- eller grågrønn med nesten bruskaktig stive skudd. Blad 1–2 ganger greinet med tydelig tannete fliker. Nøtt elliptisk, glatt, ofte med kjertelprikker.
Hvit nøkkerose
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 67
67
Sandnellik
Såpeslør
Engnellik
Knoppnellik
Hornblad
Hvit nøkkerose
Gul nøkkerose
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 68
68
SOLEIEFAMILIEN Ranunculaceae Urter, sjelden busker eller slyngplanter. Blad oftest spredte, ofte flikete, uten øreblad. Blomster undersittende. Mange støvbærere. Fruktblad frie. Frukt belgkapsel, nøtt eller bær. Vinterblom Eranthis hyemalis 8–16 cm. Sjelden forvillet eller naturalisert på veldrenert, helst basisk jord, ofte under edelløvtrær. Hager, parker, kirkegårder. Med knollformet, brunlig jordstengel. Grunnblad 3–8 cm, runde, på lange skaft, dypt håndflikete. Stengel med tre sittende, dypt håndflikete støtteblad like under blomsten. Blomst enslig, velluktende, lysende gyllengul. Frukt ca. 1,5 cm lange belgkapsler. Frø bredt elliptiske.
Vinterblom
Bekkeblom Caltha palustris 10–50 cm. April–juni. Vanlig på våt, næringsrik jord. Fukteng, grøfter, strender, sumpskog. Stengel hul, snau, forgreinet. Bladplater nyreformete, blankt mørkegrønne. Blomster, mørkt gule. Frukt 5–15 belgkapsler. Trollbær Actaea spicata 30–70 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på skyggefull, frisk–fuktig, ofte kalkholdig, moldjord. Frodig skog, edelløvskog, rasmark. Stengel vanligvis med vinklete ledd. Blad store, 2–3 ganger flikete, nesten vannrette, trekantete. Endesmåbladets midtflik litt lengre enn sideflikene. Blomster med lukt, 15–25 hvite støvbærere. Bær svarte. Våradonis Adonis vernalis 10–40 cm. April–juni. Ikke i Norge. På åpen, tørr, kalkholdig, humusrik jord. Tørrenger, åkerkanter. Ofte med tueaktig vekst. Stengler med opprette greiner. Blad mørkegrønne, fint flikete, på korte skaft. Blomster koppformete, opprette, intenst gule. Korte, gulbrune begerblad, nede med myke hår. 12–24 omvendt lansettformete kronblad. Nøtt nettrynkete og lodden. Akeleie Aquilegia vulgaris 30–80 cm. Juni–juli. Ganske vanlig forvillet eller naturalisert på frisk, gjerne kalkholdig jord. Gårdsbruk, veikanter, skog, enger, grøfter, parker. Stengel tynt hårete. 2–5 grunnblad, dobbelt 3-delte, grønne, oppå snaue. Småblad med avrundet grunn, uregelmessig rundtannete, under blågrønne og hårete. Blomster hengende, blå, fiolette, rosa eller hvite. 5 opprette belgkapsler. Frø blankt svarte.
Våradonis
Åkerridderspore Consolida regalis 15–50 cm. Juni–aug. Sjelden på kalkrik, veldrenert jord. Åker, jordhauger, ruderatmark. Stengel i blomsterstanden med fine, tiltrykte, nedvendte hår. Blad dobbelt 3-flikete. Støtteblad smale, enkle. Blomsterskaft lengre enn blomsten. Blomster blåfiolette. Belgkapsler nesten snaue. Frø svarte, med mange vingekanter. Ballblom Trollius europaeus 20–70 cm. Mai–juli. Ganske vanlig på fuktig, gjerne overrislet og kalkholdig, næringsrik jord. Eng, frodig skog, setervoller, høystaudeenger. Stengel ugreinet, snau. Nedre blad vanligvis 5-flikete på lange skaft. Blomst med ca. 15 hvelvete begerblad som helt skjuler små kronblad. Svak lukt. Frukt rynkete belgkapsler med kjøl. Tyrihjelm Aconitum lycoctonum 80–200 cm. Juli–aug. Vanlig på fuktig, gjerne overrislet, næringsrik jord. Høystaudeenger, fjellbjørkeskog, granskog, rasmark. Stengel oppe tett hårete. Grunnblad fint hårete, ikke flikete helt ned, med 7 nokså brede fliker. Blomsterklase med grålig blåfiolette, sjelden rosa eller blekgule blomster. Hjelm minst dobbelt så høy som bred. Belgkapsler snaue. Frø mørkebrune. Akeleie
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 69
69
Bekkeblom
Trollbær
Tyrihjelm
Åkerridderspore
Ballblom
belgkapsler
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 70
70
Kubjelle Pulsatilla pratensis 5–25 cm. April–mai. Sjelden på åpen, kalkrik sand- eller grusjord. Grasbakker, naturbeite. Kompakt stengel og smalt klokkeformet, nikkende, mørkfiolett blomst. Blomsterblad litt lengre enn støvbærerne, med tilbakebøyde fliker, hårete utenpå. Blad 2–4 ganger flikete. Stengelbladfliker brede. Nøtt med 5–6 cm lang griffel. Vårkubjelle Pulsatilla patens 5–20 cm. April–mai. Ikke i Norge. På sandeller grusjord. Tørr kalkfuruskog, engbakker, veikanter. Åpen, opprett–litt nikkende, blåfiolett blomst. Stengelbladfliker flikete 2/3 ned. Blad på lange skaft, med 3 brede fliker, dannes etter blomstring. Stor kubjelle Pulsatilla vulgaris 5–25 cm. April–mai. Ikke i Norge. På åpen, tørr sand eller morene. Grashei, åpen furuskog, naturbeite. Stengel hul. Grunnblad dannes etter blomstring, med 2–4 ganger smalt parflikete plate. Stengelblad flikete helt ned. Blomst nesten opprett ved blomstring, blåfiolett–fiolett, hvithåret utenpå. Nøtt gråbrun med ca. 4 cm lang griffel. Mogop Pulsatilla vernalis 5–20 cm. April–juni. Ganske sjelden på tørr, mager sand- eller grusjord. Glisne furumoer, snøleier. Blad vintergrønne, parbladete, med 3–5-flikete småblad. Stengelblad smalt flikete, brunfiolette. Blomst først litt hengende eller opprett, inni hvit, med rosa til fiolett, fint hårete utside. Nøtt rødbrun med ca. 4 cm lang griffel med gule hår. Filtsymre Anemone sylvestris 10–30 cm. Mai–juni. Ikke vill i Norge. På tørr, kalkrik jord. Åpen furuskog, bryn, veiskrenter. Stengel ofte enslig, ugreinet, tett hvithårete. 2–4 grunnblad, 5-flikete, hårete oppå og under. 1–3 stengelblad. Blomst vanligvis enslig med 5 blomsterblad, hårete utenpå. Støvbærere gule. Nøtt filthårete, med 0,5 mm langt nebb. Hvitveis Anemone nemorosa 8–30 cm. April–mai. Vanlig på frisk–fuktig moldjord. Løv- og barskog, lunder, kratt, veikanter. Stengel uten greiner, snau, ofte purpurfarget. Stengelblad på lange skaft med 3-delte, dypt flikete og tannete fliker. Oftest 1 blomst med 6–7 hvite blomsterblad, ofte rødfiolette på utsiden. Fruktsamling nikkende. Nøtt med bøyd nebb. Gulveis Anemone ranunculoides 7–20 cm. April–juni. Ganske sjelden på frisk, kalkholdig leirjord. Løvskog, lunder, kratt. Stengel ugreinet. Grunnblad 3–5-flikete, grovt tannete, med kanthår. Stengelblad lik grunnblad, på hårete skaft. 1–2 blomster med 5 gule blomsterblad, fint hårete utenpå. Støvbærere gule. Nøtt med bøyd nebb. Blåveis Hepatica nobilis 5–15 cm. Mars–mai. Ganske vanlig på frisk, ofte steinete, kalkholdig moldjord, helst i halvskygge. Åpen granskog, løvskog, lunder, sørvendte bakker. Kort, grov, mørkebrun jordstengel. Grunnblad med hjerteformet grunn, vanligvis purpurfarget under. Blomster med 6–7 blå–fiolette blomsterblad, iblant røde, lilla eller hvite. Støvbærere hvite–rosa. Fruktskaftet bøyer seg mot bakken. Nøtt hårete. Muserumpe Myosurus minimus 2–12 cm. April–juni. Ganske sjelden på åpen, næringsrik leir- eller sandjord. Åker, stier, beitemark, hager, berghyller, søkk. Ettårig. Uanselig. Alle blad i rosett, lysegrønne, linjeformete, butte, snaue. Blomster på lange skaft fra bladrosetten, med 5 avlange blomsterblad med spore. Blomsterbunn med mange nøtter, kraftig forlenget etter blomstringen. Nøtt flat, brun.
Hvitveis
Muserumpe
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 71
Kubjelle Vårkubjelle
Mogop
Filtsymre
Stor kubjelle
Gulveis
Blåveis
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 72
72
Nyresoleie Ranunculus auricomus 7–65 cm. Mai–juni. Vanlig på frisk–fuktig, næringsrik grasmark. Enger, løvskog, parker, bryn, strender. Nesten snau, ofte gulgrønnlig, med 2–8 nyre–hjerteformete grunnblad. Stengelblad flikete helt ned med helrandete, linjeformete, utstående fliker. Blomster ofte ufullstendige. Nøtt ofte kort lodden. Svært variabel. Engsoleie Ranunculus acris 20–70 cm. Mai–sept. Vanlig på frisk næringsrik jord. Enger, kratt, veikanter, bryn, åpen skog, elvebredder. Stengel vanligvis tiltrykt hvithårete nederst. Bladskaft ofte spredt, utsperret hårete. Grunnblad 5–7-flikete med linje–lansettformete, ofte overlappende fliker; under med tydelige nerver. Midtre småblad fliket til minst 2/3 av lengden på plata. Blomsterskaft runde. Fruktfeste snaut. Nøtt snau. Knollsoleie Ranunculus bulbosus 15–35 cm. Mai–juni. Sjelden på solåpen, tørr–frisk, nokså næringsrik jord. Tørrbakker, naturbeite, veikanter. Stengel nede med utsperrete hår, løkformet grunn. 2–5 rosettblad på lange skaft, 3-delte, midtsmåbladet på skaft. Blomsterskaft med furer. Blomster klart gule, blanke, med nedbøyde, bleke, hvithårete begerblad. Fruktfeste hårete. Nøtt flattrykt, glatt, med kjøl og kort, bøyd nebb. Tiggersoleie Ranunculus sceleratus 10–50 cm. Juni–aug. Ganske sjelden på åpen, fuktig–våt, næringsrik leire. Elvebredder, kilder, dammer, grøfter, ruderatmark. Ettårig. Snau, blek–gulgrønn. Stengel hul. Grunnblad nyreformete, ofte nokså dypt 3-flikete, med omvendt eggrunde fliker. Øvre stengelblad smale, lansettformete. Begerblad vender ned. Beger- og kronblad like lange. Fruktstand sylindrisk. Nøtt eggrund, litt rynkete. Krypsoleie Ranunculus repens 10–50 cm. Mai–juli. Vanlig på frisk–fuktig, næringsrik jord. Åker, strender, fukteng, vierkratt, grøfter, veikanter. Utløpere ofte med rotslående ledd. Grunnblad mørkegrønne, eggrunde, 3-delt med tydelig skaftet midtsmåblad. Småblad ofte 3-flikete. Blomsterskaft med furer oppe. Blomster blankt gule, begeret ligger inntil kronbladene. Fruktfeste hårete. Nøtt brun, snau, med svakt bøyd nebb. Snøsoleie Ranunculus nivalis 5–15 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på fuktig sand- eller leirjord i fjellet. Engbakker, strender, snøleier, vierkratt. Stengel vanligvis ugreinet, litt kantete, med spredte, brune hår. 1–5 grunnblad på skaft med slire nederst, 3-flikete med hel midtflik og hjerteformet grunn. 1–3 stengelblad. Fruktfeste og blomsterskaft nesten snaut. Begerblad butte, brunhårete, felles tidlig. Nøtt med nesten rett nebb. Dvergsoleie Ranunculus pygmaeus 1–6 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på fuktig sand- eller leirjord i fjellet. Snøleier, søkk, berghyller, bekke- og elvebredder. Stengler 1–4, nesten snaue. Grunnblad lysegrønne, 3–5-flikete, på lange skaft. Blomsterskaft rundt, tett hårete. Blomst enslig. 5 begerblad, litt lengre enn kronbladene, felles. Nøtt eggrund med bøyd nebb. Ullsoleie Ranunculus illyricus 15–55 cm. Juni. Ikke i Norge. På tørr, kalkholdig jord. Tørrenger, alvar, heier. Tett, hvitt filthåret. Stengel med få greiner, nede tetthårete. Grunnblad på lange skaft, dypt og smalt 3-flikete. Blomster gyllengule, med nedbøyde, blekgule, ullhårete begerblad. Lappsoleie Coptidium lapponicum 5–15 cm. Juni–juli. Sjelden på fuktig, sigevannspåvirket torvjord. Sumpskog, strender, grøfter, myrkanter. Jordstengel lang, tynn, kryper i mosen. Blad enslige eller i par ved blomsterskaftet, snaue, mørkegrønne, runde, dypt 3-flikete. Blomster på lange, bladløse skaft, med 3 nedbøyde begerblad. Nøtt med bøyd nebb.
Nyresoleie
Snøsoleie
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 73
Tiggersoleie Knollsoleie
Engsoleie
Krypsoleie
Dvergsoleie
Ullsoleie
Lappsoleie
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 74
74
Issoleie Beckwithia glacialis 5–20 cm. Juli–aug. Vanlig på åpen, våt grus- eller steinjord i høyfjellet. Snøleier, fukthei, bekkekanter, urer, blokkmark. Stengel grov, snau, blank, fiolettfarget. Grunnblad med hinneaktig slire nederst, dypt 3-flikete, glinsende bladplater. Begerblad tett rødbrunt lodne. Kronblad først hvite, senere skittenrøde. Nøtt snau. Hvitsoleie Ranunculus platanifolius 50–100 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på fuktig moldjord i fjellet. Fjellbjørkeskog, høystaudeenger, bekkekanter, vierkratt. Stengel øverst rikt forgreinet, snau, blågrønn. Grunnblad på lange skaft, nyreformete, dypt 5–7-flikete. Stengelblad på korte skaft. Blomsterskaft snaue. Blomster med korte, rødfiolette begerblad som felles. Kronblad hvite, iblant fiolette utenpå, utstående eller litt nedbøyde. Evjesoleie Ranunculus reptans 2–6 cm. Juni–sept. Vanlig på magre, periodevis oversvømte grus- eller sandstrender. Vann, vassdrag, dammer, brakkvannsviker, grøfter. Vokser ofte i matter. Stengel grønn, krypende, med rotslående ledd. Blad uten tydelig plate. Blomster enslige, på korte, rette, riflete skaft. Begerblad utstående, faller av. Nøtt med bøyd nebb. Grøftesoleie Ranunculus flammula 10–40 cm. Juni–aug. Vanlig på fuktig–våt leirjord. Fuktskog, strender, bekkekanter, grøfter. Stengel nokså grov, oftest oppstigende i bue. Grunnblad mange, visner snart, på lange skaft, med lansettformete–elliptiske plater. Øvre blad lansettformete, på korte skaft. Blomster med riflete skaft. Fruktfeste snaut. Nøtt glatt, snau. Kjempesoleie Ranunculus lingua 50–150 cm. Juli–aug. Sjelden i eller ved nokså næringsrike vann. Ferskvannsstrender, dammer, elver. Jordstengel lang, grov, krypende. Stengel grov, hul, med få greiner. Grunnblad på lange skaft med avlange–eggrunde plater. Stengelblad oppe sittende, smalt lansettformete, ofte svakt tannete. Blomster på runde, tett hårete skaft. Begerblad grønne, felles ikke. Nøtt glatt, med bøyd nebb. Vårkål Ranunculus ficaria 5–25 cm. April–mai. Vanlig på fuktig, gjerne oversvømt, næringsrik moldjord. Løvskog, lunder, parker, strandenger. Flere røtter oppsvulmet. Grunnblad på lange skaft. Bladplater bredt hjerteformete–nyreformete, med hel eller rundtannet kant, iblant flekkete. Blomster med 7–12 smale kronblad og som regel 3 hvelvete begerblad. Storvass-soleie Batrachium floribundum ssp. floribundum 20–300 cm. Mai–aug. Ganske vanlig i klart, næringsrikt vann. Vann, elver, tjern. Alltid med flyteblad, med bred åpning ved grunnen. Undervannsblad kortere enn ledd-delene, med ovale øreblad. Fruktskaft lengre enn støttebladet. Blomster med overlappende kronblad. Nektarier bønneformete. Nøtt uten vingekant. Hvitleggsoleie Batrachium floribundum ssp. baudotii 20–300 cm. Juli–sept. Ikke i Norge. Helst i brakkvann på hard bunn. Havbukter, stranddammer. Stengel grov, hvit eller blekgrønn. Flyteblad nyreformete, dypt 3-flikete, mangler ofte. Blomster med bredt eggrunde kronblad. Nektarier halvmåneformete. Nøtt med smal vingekant på ryggen. Dvergvass-soleie Batrachium eradicatum 5–40 cm. Juli–aug. Ganske vanlig–sjelden i klare, litt næringsrike vann; også i brakkvann. Viker, vassdrag, grøfter. Stengel veik, ofte krypende, rotslående. Uten flyteblad. Undervannsblad med få fliker. Fruktskaft tynt. Få, nesten snaue nøtter.
Issoleie
Grøftesoleie
Vårkål
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 75
Evjesoleie
Hvitsoleie
Storvass-soleie
Kjempesoleie
Hvitleggsoleie
Dvergvass-soleie
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 76
76
Fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum 5–25 cm. Juli–aug. Vanlig på fuktig, kalkholdig jord. Fjellenger, reinrosehei, snøleier, strender, bjørkeskog, rikmyr. Stengel uten greiner. Grunnblad blankt mørkegrønne, under lyst blågrønne. Blomster hengende, ofte med fiolette støvtråder, gulaktige støvknapper og rødbrunt pollen. Nøtt med furer og krokbøyd nebb. Akeleiefrøstjerne Thalictrum aquilegiifolium 50–150 cm. Juni–juli. Sjelden forvillet på fuktig, næringsrik moldjord. Kildedrag, bekkekanter, bryn. Stengel forgreinet, fint furet. Stengelblad bredt trekantete, blekt blågrønne. Støvtråder fiolette eller hvite. Nøtt hengende på langt skaft. Kystfrøstjerne Thalictrum minus 15–55 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på steinete, næringsrik jord ved havet. Dyner, strandvoller, grashei, rasmark. Stengel forgreinet. Trekantete, mørkegrønne blad. Småblad like lange som brede. Blomsterstand med forgreinete greiner. Blomster gulaktige, hengende, etter blomstring mer opprette. Nøtt svakt furet. Smalfrøstjerne Thalictrum simplex 40–110 cm. Juni–juli. Ganske vanlig–sjelden på tørr–frisk, næringsrik jord. Naturbeite, tørrenger, bryn, veikanter, setervoller. Stengel kantete, forgreinet oppe. Stengelblad vanligvis 3 ganger parflikete. Bladfliker med kileformet grunn. Støvbærere hengende, lilla eller grønnlige. Nøtt kantet, furet, med pilformet arr. Gul frøstjerne Thalictrum flavum 60–120 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på åpen–skyggefull, fuktig, næringsrik jord. Kratt, oresump, fukteng, lunder. Utstående stengelblad, 2–3 ganger parflikete. Unge blad med øreblad. Småblad med avrundet–bredt kileformet grunn. Blomster med lukt, med glatte, gule støvtråder og nokså butte knapper. Nøtt med 10 lister.
Fjellfrøstjerne
BERBERISFAMILIEN Berberidaceae Blad spredte, uten øreblad. Blomster i klaser, tvebo, med 4 eller 6 støvbærere og blomsterblad i 3–4 kranser. Støvbærere følsomme for berøring, åpnes med klaffer. Berberis Berberis vulgaris 1–3 m. Mai–juni. Ganske vanlig på tørr, gjerne kalkholdig mold- eller leirjord ved kysten. Bryn, bergrøtter, strandkratt, veikanter. Bark grå. Greiner furete, snaue. Langskudd med lange torner. Blad med spisse tenner, med bred, butt spiss og tydelige nerver. Klaser med 12–25 gule blomster med sterk lukt. Bær røde, syrlige. VALMUEFAMILIEN Papaveraceae Hårete planter med melkesaft. Blad spredte, uten øreblad. Blomster regelmessige, med 2 begerblad som felles tidlig, 4 kronblad og mange støvbærere. Fruktemne med ett rom. Kornvalmue Papaver rhoeas 40–100 cm. Juni–aug. Sjelden på tørr, næringsrik mineraljord. Åker, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Hvit melkesaft. Blomsterskaft oftest med lang bust. Blad parflikete, grovt tannete. Øvre blad med lang endeflik. Kronblad ofte med svart flekk. Støvknapper vanligvis svarte. Kapsel snau, bredt sylindrisk, med 7–16 arrstråler. Brakkvalmue Papaver dubium 20–70 cm. Juni–aug. Sjelden på næringsrik mineraljord. Åker, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Stengel hårete, nede snau. Blad 1–2 ganger parflikete. Blomsterskaft tiltrykt hårete. Kronblad teglrøde, oftest bredere enn lange, som regel uten svart flekk. Kapsel snau, smalt omvendt eggrund, V-formet, ofte med 6–8 arrstråler. Klubbevalmue Papaver argemone 15–65 cm. Mai–juli. Sjelden på åpen, tørr sand- eller leirjord. Åkerkanter, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Stengel og blomsterskaft tiltrykt hårete. Blad 1–3 ganger parflikete. Blomster teglrøde, med smale kronblad, nesten alltid med svart flekk innerst. Kapsel oftest busthåret, med hvelvet arrskive og 4–6 arrstråler.
Akeleiefrøstjerne
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 77
77
Smalfrøstjerne
Kystfrøstjerne Gul frøstjerne
Berberis
Kornvalmue
Brakkvalmue
Klubbevalmue
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 78
78
Sibirvalmue Papaver croceum 20–45 cm. Juni–aug. Ganske vanlig forvillet på åpen, tørr grusjord. Veikanter, ruderatmark. Hvit melkesaft. Tynt hårete. Blad på lange skaft. Blomsterskaft spredt brunhårete. Blomst gul, hvit, oransje eller klart rød. Mange støvbærere, tydelig lengre enn fruktemnet. Kapsel elliptisk, snau eller tynt hårete, med 6–8 arrstråler. Fjellvalmue Papaver radicatum 5–20 cm. Juni–juli. Sjelden på eksponert, kalkrik, ustabil grus i fjellet. Rasmark, fjellrygger, sekundært på veiskjæringer, elvebredder, grusører. Melkesaft vanligvis gul. Blomster vanligvis svovelgule. Kapsel med lyse, stive hår. Arrskive nesten flat. Hårkrans under kapselen. Fredet! Variabel, og deles gjerne inn i mange raser, bl.a. Tromsvalmue ssp. hyperboreum. Gul hornvalmue Glaucium flavum 25–70 cm. Juli–aug. Sjelden på åpen, næringsrik havstrand. Strandvoller. Stengel nesten snau, oppe forgreinet. Rosettblad tykke, på skaft, med korthårete bladplater. Stengelblad stengelomfattende. Blomster rent gule, med mange støvbærere. Kapsel smal, først med fine vorter, snau, bøyd. Fredet!
Sibirvalmue
Svaleurt Chelidonium majus 25–85 cm. Mai–aug. Vanlig på frisk, næringsrik jord. Gårdsbruk, steingjerder, løvskog, ruderatmark. Melkesaft oransje. Stengel hul, nede med utstående hår. Blad 2–3 par, oppå rent grønne, snaue, under blågrønne og tynt hårete. 3–7 gule blomster i skjerm. Kapsel smal, snau, åpnes nedenfra. Frø eggrunde. JORDRØYKFAMILIEN Fumariaceae Snaue urter uten melkesaft. Blad spredte, flikete, uten øreblad. Blomster i klaser, zygomorfe. 2 + 2 kronblad, det ene eller begge de ytre har spore eller oppsvulmet utbuktning. De 2 indre er sammenvokst. 6 støvbærere i 2 grupper. Arr 2-delt. Jordrøyk Fumaria officinalis 15–60 cm. Mai–sept. Vanlig på næringsrik sand- eller leirjord. Hager, åker, ruderatmark. Blad på skaft, med 1–2 mm brede fliker. Klase med 10–35 blomster. Krone blekt purpurrød. Nøtt med inntrykt spiss, litt bredere enn lang, med ru overflate. Fruktskaft mye lengre enn nøtta. Gul lerkespore Pseudofumaria lutea 15–30 cm. Mai–sept. Ganske sjelden forvillet. Steinmurer, hager, berg, ruderatmark. Stengel rikt forgreinet. Blad 2–3 ganger 3-delte, med eggrunde fliker, oppå grønne, under blågrønne. Klase med 5–10 gyllengule blomster med kort spore. Lerkespore Corydalis intermedia 4–15 cm. April–mai. Ganske vanlig–sjelden på næringsrik moldjord. Lunder, edelløvskog, bergsprekker, sørberg. Rotknoll nesten rund, med røtter ved grunnen. Stengel kjøttfull, sprø. Som regel 2 stengelblad, 1–2 ganger 3-delte. Klase med mørkt purpurrøde, sjelden hvite, snart hengende blomster. Støtteblad helrandete, eggrunde. Spore rett–litt bøyd. Kapsel lansettformet, spiss. Hul-lerkespore Corydalis cava 10–30 cm. April–juni. Ikke i Norge. På kalkholdig, næringsrik moldjord i halvskygge. Løvskog, parker, hager. Rotknoll litt flattrykt, etter hvert hul. Stengel grønn eller rødbrun. Grunnbladet og stengelbladene dobbelt 3-delte, blågrønnlige, med butte, flikete småblad. Klase med oftest purpurrøde blomster med svak duft. Støtteblad hele, eggrunde. Spore med nedvendt spiss. Kapsel oppblåst, hengende. Gul lerkespore
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 79
79
Fjellvalmue
Tromsvalmue kapsel
Gul hornvalmue
Jordr酶yk
Svaleurt
Lerkespore
Hul-lerkespore
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 80
80
KORSBLOMSTFAMILIEN Brassicaceae Urter. Blad spredte, vanligvis parflikete, uten øreblad. Blomsterstand vanligvis klase. Blomster regelmessige, med 4 kronblad og 4 begerblad. Vanligvis 6 støvbærere, hvorav 2 korte. Fruktemne med 2 rom, oversittende. Frukt skulpe med 2 rom. Vaid Isatis tinctoria 40–100 cm. Juni–juli. Ganske sjelden på jord med mye stein og grus. Havstrandvoller, veikanter, ruderatmark. Snau. Blågrønn. Stengel med mange blad. Blad hele, lansettformete, stengelomfattende. Blomsterstand rikt forgreinet. Kronblad gule. Skulpe flat, med 1 frø, gulbrun, med vinger, henger på fine skaft. Veisennep Sisymbrium officinale 30–70 cm. Juni–sept. Ganske vanlig–sjelden på tørr, åpen, nitrogenrik jord. Veikanter, strender, ruderatmark. Stengel nede hårete, med få utstående greiner. Blad hårete, med 1–2 par utstående–tilbakebøyde fliker og stor endeflik. Kronblad gule. Fruktskaft grovt. Skulpe opprett, trykt inntil stengelen. Hundesennep Descurainia sophia 30–100 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på tørr, åpen, næringsrik sand- eller grusjord. Åkerkanter, tangvoller, ruderatmark. Ettårig. Stengel ofte forgreinet. Blad grågrønne med stjernehår, 2–3 ganger parflikete med fine, mm-brede, linjeformete småfliker. Kronblad gulgrønne, ofte kortere enn begeret. Skulpe trådsmal, rund, med årenett, ofte litt bøyd, på skrått oppvendt skaft. Løkurt Alliaria petiolata 20–100 cm. Mai–juni. Vanlig på frisk, næringsrik moldjord. Lunder, strandskog, hekker, hager, berghyller, ruderatmark. Med løklukt. Nedre blad på lange skaft, hjerte- eller nyreformete, grovt bukttannete, snaue, tynne, blanke. Blomster med hvite kronblad. Fruktskaft like tykt som skulpen. Skulpe butt 4-kantet, med 3 nerver. Vårskrinneblom Arabidopsis thaliana 5–30 cm. April–juni. Vanlig på åpen, tørr, nokså mager sandjord. Tørrbakker, åkerkanter, strandvoller. Ettårig. Blågrønnlig. Stengel nede hårete. Rosettblad helrandet–svakt tannete, med stjernehår. Stengelblad ofte helrandete. Kronblad hvite. Skulpe snau, 2 ganger så lang som eget skaft. Sandskrinneblom Arabidopsis arenosa 10–30 cm. Mai–juli. Ganske vanlig på åpen, mager sand- eller grusjord. Veikanter, jernbanevoller, ruderatmark. Stengel forgreinet, nede hårete. Rosettblad med dypt flikete fliker med stor endeflik, ru av enkle og forgreinete hår. Stengelblad parflikete–tannete. Blomster med dobbelt så lange kronblad som begerblad. Skulpe svakt bøyd, 4–5 ganger lengden av eget skaft. Frø lysebrune.
Vaid
Russekål Bunias orientalis 50–120 cm. Juni–juli. Ganske vanlig forvillet på næringsrik leir- eller sandjord. Veikanter, hager, ruderatmark. Grov, lang rot med mange knudrete stengler. Nedre blad med få parfliker og stor endeflik, øvre blad oftest hele. Blomsterstand rikt forgreinet. Kronblad gule. Fruktskaft opprett. Skulpe (nøtt) skjevt eggrund, knudrete. Berggull Erysimum strictum 30–100 cm. Juni–juli. Vanlig på åpen, tørr, næringsrik grusjord. Løvkratt, urer, bergvegger, havstrand, ruderatmark. Stengel fågreinet, tett bladrik, ruhåret. Blad ofte spredt tannete. Kronblad gule. Fruktskaft kraftig bøyd opp. Skulpe nesten opprett. Åkergull Erysimum cheiranthoides 20–60 cm. Juni–sept. Vanlig på frisk, åpen jord. Åker, hager, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Stengel tynt hårete, ofte forgreinet. Vanligvis med 5–10 nokså utstående blad som er bredest på midten. Fruktskaft av halve skulpelengden, utstående. Skulpe 4-kantet, skrått opprett.
Vårskrinneblom
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 81
81
Veisennep
Hundesennep
Løkurt
basisblad av veisennep
Sandskrinneblom
Berggull
Russekål
Åkergull
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 82
82
Dagfiol Hesperis matronalis 30–90 cm. Juni–aug. Ganske vanlig forvillet på frisk næringsrik jord. Løvkratt, parker, veikanter, ruderatmark. Blad eggrunde–avlange, spisse, med tenner, de øvre på korte skaft. Kronblad blåfiolette–hvite, oftest rosa. Skulpe svakt bøyd, litt knudrete, vegger med 1 nerve. Dufter om kvelden og natta.
Dagfiol
Vinterkarse Barbarea vulgaris 30–80 cm. Mai–juni. Vanlig på frisk kulturjord. Veikanter, åkerkanter, grøfter, ruderatmark. Snau, øverst noe forgreinet, gulgrønnlig. Grunnblad med 2–5 par fliker og kileformet endeflik. Stengelblad tannete, med ører. Blomsterknopper snaue. Kronblad dobbelt så lange som begerbladene. Skulpe bøyd, på utstående skaft. Stakekarse Barbarea stricta 30–80 cm. Mai–juli. Ganske vanlig på åpen, fuktig, næringsrik jord. Strender, fukteng, grøfter, veikanter, ruderatmark. Stengel ofte fiolett nederst. Oppe med opprette greiner. Nedre blad med 1–2 par fliker og meget stor, bred endeflik. Øvre blad uten fliker. Blomsterknopper hårete. Kronblad lysegule, knapt lengre enn begerbladene. Skulper stivt opprette, smale, trykt inntil stengelen. Brønnkarse Rorippa palustris 10–60 cm. Juni–sept. Ganske vanlig på åpen, fuktig, næringsrik jord. Strender, fukteng, grøfter, åkerkanter, ruderatmark. Ettårig. Stengel forgreinet oppe. Blad med 2–8 par fliker, stor endeflik og ører nederst på skaftet. Blomster små, gule. Skulpe bøyd, på iblant litt nedbøyd skaft. Veikarse Rorippa sylvestris 20–50 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på frisk–fuktig, næringsrik jord. Strender, grøfter, ruderatmark, veikanter. Danner bestand med krypende jordstengler. Blad lysegrønne, med 4–7 par dypt kløvde fliker og like stor endeflik. Blomster gule. Skulpe bøyd, på skaft som vanligvis står rett ut eller opp. Pepperrot Armoracia rusticana 50–130 cm. Juni–juli. Ganske vanlig forvillet eller naturalisert på fuktig, næringsrik jord. Veikanter, fukteng, grøfter, ruderatmark. Flerårig, med grov rot. Snau. Stengel forgreinet oppe, hul. Grunnbladplater blågrønne, på lange skaft, med butte tenner og bølgekant. Stengelblad ofte parflikete, men oppe hele. Kronblad hvite. Skulpe kulerund–elliptisk, uten midtnerve. Bergskrinneblom Arabis hirsuta 20–50 cm. Mai–juni. Vanlig på frisk, næringsrik jord. Tørrbakker, naturbeite, lunder, veikanter, sørberg. Stengel og blad utsperret hårete av enkle eller delte hår. Bladrosett tettbladet. 10–20 tannete stengelblad, nesten stengelomfattende. Kronblad hvite. Skulpe rett, på opprett skaft, vegger oppe med tydelig midtnerve. Fjellskrinneblom Arabis alpina 10–30 cm. Juni–aug. Vanlig på våt grusjord i fjellet. Snøleier, bekkekanter, berghyller. Grågrønn, oftest utsperret stjernehårete, med 1 eller få bladrosetter. Sjelden snau og lysegrønn. Stengelblad med grove tenner, pilformet, stengelomfattende grunn. Blomster hvite. Skulpe med utydelig midtnerve. Tårnurt Turritis glabra 50–120 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på tørr, åpen sand- eller grusjord. Tørrbakker, urer, bryn, veiskråninger, sørberg, ruderatmark. Rosettblad bukttannete–parflikete, hårete, visner tidlig. Stengel snau, som regel uten greiner. Stengelblad med hel kant, blågrønne, snaue, avlange med pilformet grunn, stengelomfattende. Kronblad gulhvite. Skulpe 4-kantet, opprett, på 1 cm langt skaft.
Veikarse
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 83
83
Stakekarse Vinterkarse
Brønnkarse
Pepperrot Bergskrinneblom
Fjellskrinneblom
Tårnurt
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 84
84
Tannrot Cardamine bulbifera 20–80 cm. Mai–juni. Ganske sjelden på skyggefull, kalkholdig, næringsrik moldjord. Edelløvskog, lunder, parker. Stengel fra vannrett jordstengel med kjøttfulle skjell. Nedre blad med 1–3 par grovt tannete småblad. Mørkfiolette yngleknopper dannes i bladhjørnene. Blomster nesten i skjerm. Kronblad lyst lilla, rosa eller hvite. Bekkekarse Cardamine amara 15–45 cm. Mai–juni. Vanlig på våt, næringsrik jord med grunnvann i bevegelse. Kildedrag, sumpskog, grøfter. Jordstengler med mange utløpere. Rosettblad mangler. Stengel med få greiner, kantete, margfull. 6–11 store, blekgrønne stengelblad, med 2–5 par småblad. Kronblad hvite, sjelden rosa. Støvbærere lange, med fiolette knapper. Skulpe står opp. Smaker bittert. Engkarse Cardamine pratensis ssp. pratensis 10–50 cm. Mai–juni. Vanlig på frisk–fuktig eng. Beitemark, fukteng, strender, grasplen. Stengel rund, hul. Rosettblad med 1–7 par nesten sittende, litt hårete småblad med stor nyreformet–avrundet endeflik. 2–4 stengelblad, de øvre med sittende småblad. Blomster lilla, rosa eller hvite med mørkere årer. Støvknapper gule. Skulpe skrått oppstående. Sumpkarse Cardamine pratensis ssp. paludosa 15–50 cm. Mai–juni. Vanlig på fuktig jord. Strender, grøfter, strandenger, sumpskog. Rosettblad med 3–8 par sidesmåblad. Sidesmåblad nesten like store som endesmåbladet, ofte litt hårete. Stengelblad ofte flere enn 5, med 5–10 par småblad på korte skaft. Kronblad oftest hvite, nesten uten mørke årer. Polarkarse Cardamine pratensis ssp. angustifolia 5–20 cm. Juli–aug. Vanlig på våt jord i fjellet. Fukteng, snøleier, bekkekanter. Bladrosett med 3–6 par kjøttfulle småblad med nedfelte nerver. 2–4 stengelblad. Kronblad bleklilla. Høyfjellskarse Cardamine bellidifolia 2–10 cm. Juli–aug. Vanlig på fuktig, mager stein- og grusjord. Snøleier, blokkmark, elvebredder. I tuer. Snau, ofte rødlig. Rosettblad avrundete, hele, på lange skaft. Blomstrende stengler korte, forlenget i frukt. Kronblad hvite, litt lengre enn det ofte rødlige begeret. Skulpe står nesten rett opp. Lundkarse Cardamine impatiens 15–60 cm. Mai–juli. Ganske sjelden på fuktig, næringsrik moldjord. Løvskog, kratt, bergvegger. Stengel kantete, rosettblad visner tidlig. Stengelblad med ørebladlignende blad ved bladfestet og 5–9 par tannete, lansettformete, kanthårete småblad. Kronblad litt lengre enn begerbladene, mangler iblant. Skulpe opprett–utstående. Rosettkarse Cardamine hirsuta 5–25 cm. April–mai. Ganske vanlig– sjelden på åpen, tørr sand- eller grusjord. Strandvoller, bryn, steinete skråninger, ruderatmark. Ettårig. Stengel ofte snau, nede forgreinet. Bladrosett tett, med 1–4 par fliker og stor endeflik. 1–4 stengelblad. Bladskaft ofte hårete. Vanligvis bare 4 støvbærere. Skulpe på opprett skaft. Månefiol Lunaria rediviva 30–120 cm. Mai–juli. Sjelden forvillet på skyggefull, fuktig, næringsrik, steinete moldjord. Løvskog, helst ved kildedrag og bekker. Flerårig med jordstengel. Stengel hårete. Alle blad på skaft, hjerteformete, med tenner. Blomster velluktende, lyst lilla. Skulpe elliptisk, spiss på endene, hengende. Judaspenger Lunaria annua 30–100 cm. Mai. Ganske sjelden forvillet på næringsrik jord. Hager, ruderatmark. Øvre blad sittende. Blomster mørkfiolette, sjelden hvite, uten lukt. Skulpe oval med avrundete ender.
Bekkekarse
Lundkarse
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 85
85
Høyfjellskarse
yngleknopp
Sumpkarse
Engkarse
Tannrot Polarkarse
Rosettkarse
Månefiol
Judaspenger
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 86
86
Hvitdodre Berteroa incana 20–60 cm. Mai–sept. Ganske vanlig på tørr sand- eller grusjord. Veikanter, ruderatmark. Grågrønn, tett stjernehårete. Stengel forgreinet, nede forvedet. Blad lansettformete, hele–tannete. Kronblad hvite, kløvd til midten. Skulpe avrundet, stjernehårete. Gullrublom Draba alpina 5–20 cm. Juni–juli. Ganske sjelden på frisk–fuktig, kalkrik jord i fjellet. Snøleier, berghyller, reinrosehei. Rosettblad helrandete, med kanthår, mest stjernehårete. Stengel med stjernehår og enkle hår, uten blad. Kronblad gule–blekgule, oppe smale, ikke overlappende. Skulpe elliptisk, snau eller tynt hårete, på hårete skaft. Frø brune. Bergrublom Draba norvegica 5–20 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på kalkholdig berg eller tørr grusjord. Urer, bergsprekker, reinrosehei, sørberg. Stengel og blad kort stjernehårete. Rosettblad med hel kant, 1–3 par tenner, korte kanthår, spisse, med stjernehår og enkle hår. 0–3 stengelblad. Skulpe elliptisk, snau eller hårete, på rett oppstående skaft. Lodnerublom Draba incana 10–30 cm. Mai–juli. Ganske vanlig på tørr, kalkholdig jord. Berghyller, urer, sørberg, veikanter. Tett grå av stjernehår og enkle hår. Rosettblad lansettformete, visner tidlig. Stengel ofte forgreinet, med mange, sittende, grålodne og tannete blad. Kronblad hvite. Skulpe gråhårete eller snau, ofte litt vridd, nesten opprett. Murrublom Draba muralis 10–30 cm. Mai–juni. Sjelden på åpen, tørr, mold- eller grusjord. Berg, bryn, murer. Ettårig. Stengel forgreinet, med stjernehår. Rosettblad grovt tannete, med stjernehår på begge sider. Stengelblad hjerteformete, stengelomfattende. Kronblad hvite. 4 støvbærere. Skulpe snau, på utstående skaft, så langt som skulpen.
Hvitdodre
Vårrublom Draba verna 1–15 cm. Mars–mai. Vanlig på åpen, tørr, mager og naken sandjord. Tørrbakker, åker, beitemarker. Ettårig. Spe. Rosettblad ofte helrandet. Stengelblad mangler. Kronblad hvite, kløvd til midten. Skulpe elliptisk, flattrykt og snau, på langt skaft. Variabel. Dansk skjørbuksurt Cochlearia danica 3–20 cm. Mai–juni. Sjelden på åpne, småsteinete havstrender. Strandvoller, strandeng, bergsprekker. Stengel med avrundet 3-kantete blad på langt skaft. Stengelblad kortskaftete, med 3–7 fliker. Blomster hvite–bleklilla med ca. 3 mm lange kronblad. Skulpe avrundet eggformet. Skjørbuksurt Cochlearia officinalis 5–40 cm. Mai–juni. Vanlig ved kysten på åpen stein- eller grusmark. Havstrandeng, berg, tangvoller, fugleberg. Stengel ofte forgreinet. Rosettblad på skaft, nyreformete. Stengelblad sittende, litt omfattende, med butte tenner. Blomster hvite, velluktende. Kronblad 4–5 mm. Skulpe kulerund med 2–4 frø/rom. Engelsk skjørbuksurt Cochlearia anglica 10–30 cm. Juni–juli. Sjelden på våt leirjord. Havstrandeng, elvemunninger, strandgrøfter. Stengel forgreinet. Rosettblad på lange skaft, eggrunde, med bredt kileformet grunn. Stengelblad 3 ganger så lange som brede, grovt tannete, stengelomfattende. Kronblad 5,5–6,5 mm. Skulpe elliptisk flattrykt, innsnørt langs sømmen, med 5–6 frø/rom. Gjetertaske Capsella bursa-pastoris 5–40 cm. April–okt. Vanlig på åpen, nokså næringsrik jord. Åker, hager, veikanter, kulturbeite, ruderatmark. Ettårig. Snau, tynt håret eller stjernehåret. Rosettblad parflikete–hele, mørkegrønne. Stengelblad hele med pilformet, stengelomfattende grunn. Skulpe karakteristisk 3-kantet, med avrundet innsnitt.
Vårrublom
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 87
87
Gullrublom
Bergrublom
Murrublom
Engelsk skjørbuksurt Lodnerublom
Gjetertaske
Dansk skjørbuksurt Skjørbuksurt
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 88
88
Pengeurt Thlaspi arvense 10–50 cm. Mai–okt. Vanlig på åpen, næringsrik sand- eller leirjord. Åker, veikanter, havstrand, ruderatmark. Ettårig, blekgrønn, snau. Stengel kantete, ofte forgreinet, uten bladrosett. Stengelblad helrandete–spredt tannete. Blomster med hvite kronblad og gule støvknapper. Skulpe nesten rund, med bred vingekant, smalt og dypt innbuktet. Lukter og smaker som sennep. Vårpengeurt Noccaea caerulescens 10–35 cm. April–mai. Ganske vanlig på åpen, kalkfattig grasmark. Veikanter, parker, beitemark, tørrbakker. Blågrønn, snau. Stengel uten greiner, med tett bladrosett og 3–5 nokså små stengelblad. Blomsterstand kort, forlenges kraftig under fruktmodning. Blomster med mørkfiolette støvknapper. Skulpe smalt hjerteformet. Griffel like lang som eller litt lengre enn det V-formete innsnittet. Sandkarse Teesdalia nudicaulis 5–15 cm. April–juni. Sjelden på tørr, mager, kalkfattig sandjord. Veikanter, åker, grashei. Ettårig. Nesten snau. Rosettblad karakteristisk fåtallig parflikete. Stengel snau, uten eller med få blad. Blomster med parvis ulike store kronblad og hvite støvknapper. Skulpe avrundet hjerteformet, på like langt vannrett skaft. Kalkkarse Hornungia petraea 2–10 cm. April–juni. Sjelden på tørr, åpen, kalkrik, tynn mineraljord. Ettårig, oftest rødlig. Stengel oppbøyd, forgreinet. Rosettblad på skaft, parflikete. Blomster med hvite kronblad og fiolett beger. Skulpe elliptisk, med tydelig midtnerve, uten griffel. Fruktskaft står rett ut. Vollkarse Lepidium heterophyllum 15–30 cm. Juni–juli. Sjelden på åpen, tørr grusjord. Veikanter, ruderatmark. Tett gråhåret, med flere stengler som reiser seg opp fra bakken. Stengelblad med grove tenner og smale ørefliker. Blomster hvite, med brede kronblad og fiolette støvknapper. Skulpe står rett ut, nesten snau. Griffel utstikkende. Stankkarse Lepidium ruderale 10–30 cm. Juni–aug. Ganske sjelden på åpen, nitrogenrik mark, helst i gamle byer og tettsteder. Ruderatmark. Ettårig. Sterk karselukt. Stengel rikt forgreinet, snau–korthårete. Nedre blad 1–3 ganger parflikete, visner tidlig. Øvre stengelblad linje–lansettformete, hele. Blomster grønnlige, uten eller med svært små kronblad. 2 eller 4 støvbærere. Skulpe elliptisk, flat, oppe med smal hinnekant. Strandkarse Lepidium latifolium 40–100 cm. Juli–aug. Sjelden på våt sand eller leire ved havet. Havstrandeng, veikanter. Blågrønn, snau. I tette bestand. Stengler oppe med mange greiner. Nedre blad eggrunde, på lange skaft. Stengelblad sittende, lansettformete, tannete. Blomster i tette klaser med hvite kronblad og kortere begerblad med hvit kant. Skulpe avrundet, flattrykt med hel kant. Sylblad Subularia aquatica 2–8 cm. Juli–aug. Ganske vanlig i klart vann på sand, gjørme eller leire, ned til 1–2 m. Flate, oversvømte innsjøstrender, elver, dammer, brakkvannsstrender. Ettårig. Snau, uanselig plante, ofte i mengder. Bladrosett med sylformete blad. Stengel uten greiner og blad, med 2–8 blomster. Kronblad hvite. Skulpe elliptisk med litt flattrykt overside og hvelvet underside.
Strandkarse
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 89
89
Pengeurt
Sandkarse
Kalkkarse
Vollkarse
Penningört
Vårpengeurt ung plante Vårpengeurt
Sylblad
Stankkarse
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 90
90
Steinsennep Diplotaxis tenuifolia 20–70 cm. Juli–sept. Tilfeldig i Norge. På åpen, tørr, næringsrik jord. Havner, ruderatmark, veikanter. Stengel nede forvedet, med spredte, blågrønne, parflikete blad. Stengelblad parflikete, med linjeformete fliker. Blomster svovelgule, med 8–15 mm lange kronblad. Skulpe med tydelig karpofor. Fruktskaft står opp. Mursennep Diplotaxis muralis 15–50 cm. Juli–sept. Tilfeldig i Norge. På tørr, åpen, næringsrik jord. Havner, ruderatmark, havstrand. Ettårig. Rosettblad gulgrønnlige, bukttannete, likt de 1–3 tannete–flikete stengelbladene. Blomster svovelgule eller iblant litt fiolette, med 5–8 mm lange kronblad. Skulpe nesten uten karpofor. Åkerkål Brassica rapa ssp. campestris 20–80 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på åpen, mager jord. Åker, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Nedre blad rent grønne, nesten snaue, nederst parflikete. Øvre stengelblad blågrønne, stengelomfattende. Åpne blomster og knopper i samme høyde. Kronblad 6–10 mm. Skulpe med 1-2 cm langt nebb. Frø grå–svartaktige. Raps Brassica napus 1–1,5 m. Dyrket for olje. Tilfeldig på ruderatmark, veikanter. Ligner åkerkål men har blågrønne, alltid snaue blad. Åpne blomster danner en sylinder som også sitter langt nedenfor knoppene. Kronblad 10–14 mm. Skulpe med 1-3 cm langt nebb. Åkersennep Sinapis arvensis 20–70 cm. Juni–okt. Ganske vanlig på åpen, usprøytet, næringsrik jord, helst med leire. Åker, ruderatmark, veikanter. Stengel nede busthårete, oppe forgreinet og kantete. Blad rent grønne, ru, de øvre lansettformete, bølgende grovtannete. Blomsterskaft kortere enn begeret. Kronblad lysegule. Skulpe oftest snau. Nebb 1,5 cm langt. Fruktskaft korte, tykke. Frø brunsvarte. Østersjøreddik Cakile maritima ssp. baltica 10–50 cm. Juli–sept. Fra Østersjøen langs kysten til Sør-Norge. Mest i brakkvann. Blad 1–2 ganger parflikete, med 1–3 mm brede, spredt tannete fliker. Nedre skulpeledd med horn som peker ned. Nordsjøreddik ssp. integrifolia 10–30 cm. Juli–sept. Spredt langs kysten fra Sørlandet til Møre. Blad lansettformete, grovt rundtannete–grunt flikete, kjøttfulle. Nedre skulpeledd lite, uten horn. Åkerreddik Raphanus raphanistrum 20–70 cm. Juni–sept. Ganske vanlig på åpen, tørr, mager sandjord. Åker, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Stengel nede stivhårete. Nedre blad parflikete, tannete, med stor endeflik, ruhåret. Øvre blad bare tannete. Kronblad lysegule eller hvite, med mørke årer. Skulpe leddet, med 3–8 ledd med 1 frø/ledd og 10–25 mm langt nebb. Skulpen brekker ved leddene.
Raps
Strandkål Crambe maritima 30–75 cm. Juni–juli. Ganske vanlig–sjelden på havstrand med stein og grus. Grov, snau, kjøttfull, kålgrønn, rikt forgreinet. Nedre bladplater 20–50 cm, på lange skaft, tykke, krusete. Kronblad hvite, grønne innerst. Skulpe 2-leddet, øvre ledd 8 mm, kulerundt med furer, nedre ledd ser ut som et skaft, uten frø.
Åkerreddik
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 91
Nordsjøreddik Østersjøreddik
Steinsennep
Åkerkål Åkersennep
Mursennep
Strandkål
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 92
92
RESEDAFAMILIEN Resedaceae Urter med hele eller parflikete, spredte blad med bølgekant, uten øreblad. Blomster med 4–6-flikete kronblad, i akslignende klase som forlenges under modningen. 10–25 støvbærere. Frukt mangefrøet kapsel som åpnes i spissen. Byreseda Reseda lutea 20–80 cm. Juni–aug. Sjelden forvillet på kalkholdig sand- eller grusjord. Veikanter, havner, åkerkanter, ruderatmark. Stengel ru, vanligvis rikt forgreinet. Blad 1–2 ganger spredt parflikete, med smale, snaue fliker. Blomster 6-tallige, med 2 store, 2 middels og 2 små, blekgule kronblad. Kapsel opprett, 3-fliket. Fargereseda Reseda luteola 50–140 cm. Juli–aug. Sjelden forvillet på tørr, kalkholdig sandjord ved kysten. Veikanter, havner, ruderatmark. Stengel oppe forgreinet. Blad lansettformete, snaue, på korte skaft. Blomster 4-tallige, lysegule. Kapsel avrundet eggformet, opprett. SOLDOGGFAMILIEN Droseraceae Flerårige myrplanter. Rosettblad rødlige, på lange skaft, med bevegelige kjertelhår oppå bladplata. Fanger og «fordøyer» insekter. Blomster i ensidig klase, hvite, 5-tallige, åpne i solskinn. Kapsel eggrund med veldig små, vindspredte frø. Rundsoldogg Drosera rotundifolia 5–15 cm. Juni–aug. Vanlig på åpen, fuktig–våt torv eller sandjord. Myr, torvmosematter, fukthei, strender. Vokser enkeltvis med nedliggende, runde blad, oppe med hårete skaft. Stengel med 6–10 blomster. Kapsel glatt, pæreformet og spiss. Smalsoldogg Drosera longifolia 5–20 cm. Juni–aug. Vanlig på våt torvjord. Hengemyr, strender. Vokser enkeltvis. Blad skrått opprette, 4–8 ganger så lange som brede, med snaue skaft. Stengel ofte dobbelt så lang som bladene, med 3–6 blomster. Kapsel glatt og butt. BERGKNAPPFAMILIEN Crassulaceae Oftest sukkulente urter med spredte, tykke, saftige blad uten øreblad. Blomster regelmessige, ofte i endestilte kvaster. Frukt belgkapsel med mange frø. Smørbukk Hylotelephium maximum 20–50 cm. Juli–sept. Vanlig på åpen, tørr, næringsrik jord. Bergvegger, tørrbakker, veiskråninger. Snau urt med grove, klubbeformete røtter. Blad eggrunde, tannete, grønne– blågrønne, oftest motsatte, med avrundet–kileformet grunn, stengelomfattende. Blomster med 5 kronblad, gulhvite–gulgrønne, sjelden rødlige. Sibirbergknapp Phedimus hybridus 10–25 cm. Juli–aug. Forvillet eller gjenstående på steinete mark. Berg, murer, veiskråninger. I matter med krypende stengler. Bladskudd svært tette mot spissen. Blad mot spissen med butte tenner. Blomster med gule kronblad og litt kortere begerblad. Gravbergknapp Phedimus spurius 7–15 cm. Juli–aug. Forvillet på steingjerder, berg, skrenter. I matter med krypende, rotslående stengler og korte, tette bladskudd. Blad oftest motsatte, flate, på korte skaft, eggrunde–rombiske, rundtannete mot spissen, med papilløse kanter. Blomster i nokså tette kvaster, lyserøde, sjelden hvite. Hvitbergknapp Sedum album 5–15 cm. Juni–aug. Vanlig på solåpen, gjerne kalkholdig, tørr jord. Berg, steingjerder, tørrbakker, ruderatmark. Vintergrønn, snau, rødbrun, krypende. Blad skruestilte, utstående, pølseformete, ofte rødprikkete. Blomster hvite, sjelden rosa, med begerblad som er sammenvokst nederst og vanligvis butte kronblad. Lodnebergknapp Sedum villosum 2–6 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på åpen, helst kalkholdig jord i fjellet. Bekkekanter, berg, strender. Stengel kjertelhårete med få blomster. Blad rødlige, butte. Kronblad blekrøde med mørkere midtnerve. Belgkapsler opprette, røde.
Smørbukk
Lodnebergknapp
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 93
Sibirbergknapp
Byreseda
Fargereseda Gravbergknapp
Rundsoldogg
Hvitbergknapp
Smalsoldogg
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 94
94
Bitterbergknapp Sedum acre 3–12 cm. Juni–juli. Vanlig på tørr, åpen, næringsrik stein- eller sandjord. Berg, tørrbakker, veiskråninger, ruderatmark. I utbredte, tette matter, med krypende, rotslående skudd. Blad tykt eggrunde, gulgrønne–rødlige, med bredere avrundet grunn, sitter ikke i tydelige rekker. Blad smaker bittert. Blomsterstand med 3–6 blomster. Kronblad klart gule, spisse, dobbelt så lange som begerbladene. Kantbergknapp Sedum sexangulare 3–10 cm. Juli–aug. Ikke vill i Norge. På tørr, åpen, kalkholdig jord. Berg, tørrenger. Jevnbrede, saftige, grønne eller rødlige blad som sitter tett i 6 rekker, ved grunnen en liten spore; mild smak. Blomsterstand åpen, 1–3 blomster. Kronblad gule, spisse. Småbergknapp Sedum annuum 3–10 cm. Mai–juli. Ganske vanlig på åpent, tørt berg med tynt jorddekke. Berg, sørberg, tørrbakker. Ettårig. Stengel forgreinet nede. Blad jevnbrede, pølseformete, sitter spredt, først gulgrønne, etter vinteren ofte med rødbrune prikker. Blomster på korte skaft. Kronblad grønnlig gule, dobbelt så lange som begerbladene. Broddbergknapp Sedum rupestre 10–30 cm. Juni–sept. Ganske sjelden på tørt, åpent, sørvendt berg. Berg, tørrenger. Bladskudd tette. Gamle blad felles når de visner. Blad blågrønne, spisse, med liten spore ved grunnen. Blomsterstand opprett, i knopp kuleformet, nikkende. Blomster 7-tallige, med gyllengule, smale og spisse kronblad. Begerblad butte. Rosenrot Rhodiola rosea 3–30 cm. Juni–aug. Vanlig på fuktig, åpen grus- eller torvjord. Berghyller, urer, snøleier; også på berg ved havet. Tueplante, tvebo, med tykk, roseduftende jordstengel. Blad skruestilte, flattrykte, tannete, blådoggete, spisse, kjøttfulle. Blomster vanligvis 4-tallige, blekgule, med svak lukt. Frukt 4 rødlige belgkapsler. Takløk Sempervivum tectorum 20–50 cm. Juli–aug. Gjenstående på tørr, åpen jord. Berg, røyser, murer, veikanter. Med kjertelhår. I tette matter ved utløpere. Rosetter 3–8 cm brede, med kanthårete, utbøyde, spisse, sukkulente blad. Stengel opprett fra midt i rosetten. Blomster ofte 12-tallige med hele, smale, utstående, blekt rødfiolette kronblad.
Broddbergknapp
Firling Tillaea aquatica 1–5 cm. Juli–sept. Ganske sjelden på åpen, næringsrik, våt–fuktig jord. Innsjø- og brakkvannsstrender, elvebredder, dammer. Ettårig, liten, vanskelig å få øye på. Forgreinet, med motsatte blad, ofte rødlig på tørre steder. Blad kjøttfulle, sylformete. Blomster i bladhjørnene, 4-tallige, på korte skaft, hvite eller rødlige. SILDREFAMILIEN Saxifragaceae Vanligvis flerårige planter. Blad skruestilte, i rosett eller sjelden motsatte. Blomster 5- eller 4-tallige, regelmessige, med 2 grifler og nektar. Frukt kapsel med mange frø. Trefingersildre Saxifraga tridactylites 3–15 cm. April–juni. Ganske sjelden på åpent, kalkrikt berg eller sandjord. Berg, beitemark, veikanter, kalkbrudd. Ettårig. Vanligvis kjertelhårete. Nedre blad spatelformete, visner tidlig. Stengelblad 3–5-flikete eller helrandete, med kileformet grunn. Kronblad hvite med hel kant, dobbelt så lange som begerbladene. Kapselskaft 2–3 ganger så langt som kapselen. Frø med grove vorter. Skoresildre Saxifraga adscendens 10–25 cm. Juni–juli. Ganske sjelden på åpen, kalkholdig jord. Berghyller, sørberg, urer, tørrbakker, reinrosehei. Kjertelhårete. Bladrosett tett, overvintrende, som regel med 5 tannete blad. Stengelblad mange, 3–7-flikete. Blomster på korte skaft med litt kløvde, hvite kronblad, ca 3 ganger så lange som begerbladene. Kapsel ikke lengre enn skaftet. Frø kun med små vorter.
Takløk
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 95
95
Sm氓bergknapp
Bitterbergknapp
Trefingersildre
Kantbergknapp
Rosenrot
Skoresildre
Firling
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 96
96
Rødsildre Saxifraga oppositifolia 2–5 cm. Mai–juli. Vanlig på åpen, fuktig, kalkrik grusjord. Snøleier, berghyller, urer, reinrosehei, bekkekanter. Vintergrønn. Vokser i tette tuer eller i matter med krypende, hengende, forvedete stengler. Blad harde, stive, eggrunde–omvendt eggrunde, hele, med kanthår, motsatte, i 4 rekker. Blomster enslige, på kort opprett skaft, velluktende, rødfiolette med blå støvknapper og hårete beger. Snøsildre Saxifraga nivalis 5–20 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på vårfuktig, kalkholdig berg eller grus i fjellet. Berghyller, sørberg. Rosettblad omvendt eggrunde, på lange skaft, med butte tenner, spredte kanthår, mattgrønne, ofte rødlige, særlig under. Stengel bladløs, grov, tett og kort kjertelhåret og med lange, hvite krushår. Blomster på korte skaft, tett samlet. Kronblad hvite–rosa. Kapsler med opprette–litt utbøyde horn. Stjernesildre Saxifraga stellaris 4–15 cm. Juli–aug. Vanlig på fuktig–våt jord. Bekkekanter, kilder, snøleier, berghyller, myr, strender. Stengel kjertelhåret, ofte rødlig og nesten bladløs. Rosettblad lysegrønne, omvendt eggrunde, med få tenner og spredte hår. Blomster med nedbøyde begerblad og hvite kronblad, ofte med 2 gule eller røde flekker innerst. Grynsildre Saxifraga foliolosa 3–12 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på våt, kalkholdig grus- eller leirjord i høyfjellet eller på tundra. Snøleier, bekker, berghyller. Smale, grønne, nesten snaue blad, med få tenner i spissen. Blomsterstand smal med få, korte greiner. Oftest bare én blomst øverst, ellers brungrønne yngleknopper i tette klaser. Setter sjelden frø. Gulsildre Saxifraga aizoides 5–15 cm. Juli–aug. Vanlig på åpen, fuktig, kalkholdig grus- eller leirjord. Bekkekanter, kilder, snøleier, strender, berghyller, rikmyr. Glisne tuer, krypende. Blad lysegrønne–rødlige, linjeformete–smalt avlange, kjøttfulle, med noen tenner og kjertelhår i kanten. Kronblad gule eller oransje med røde prikker, litt lengre enn begeret. Myrsildre Saxifraga hirculus 5–30 cm. Juli–aug. Sjelden på åpen, våt, næringsrik torv. Myr, mosedekt tundra. Enslige eller i glisne tuer. Stengel med mange blad, oppe filthåret, rustrød, nede rødlig brun. Blad lansettformete, butte, ofte med lange brune hår ved grunnen. Blomster med nedbøyde begerblad og blekgule kronblad med røde prikker innerst. Fredet!
Rødsildre
Knoppsildre Saxifraga cernua 10–30 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på åpen, fuktig, kalkholdig sand- eller grusjord i fjellet. Bergvegger, snøleier, bekkekanter. Stengel og blad krushårete. Stengel med spisst flikete blad, de nedre på lange skaft, med hjerteformet grunn. Stengelblad med mørkerøde yngleknopper i bladhjørnene. Oftest bare én hvit blomst oppe. Tuesildre Saxifraga cespitosa 3–15 cm. Juli–aug. Vanlig på tørr, kalkholdig stein- eller grusjord i fjellet. Berghyller, rabber, reinrosehei. I tette tuer. Kjertelhåret. Rosettblad lysegrønne, 3–5-flikete–tannete, på korte skaft, med kjertelhår. Stengel med få blad og 1–3 blomster. Kronblad hvite, med grønnlige nerver, nesten dobbelt så lange som begeret. Bekkesildre Saxifraga rivularis 2–10 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på våt, kalkholdig grus eller sand i fjellet. Snøleier, berghyller, bekkekanter. Liten, grønn eller iblant rødlig. Nedre blad snaue, med 3–5 fliker. 1–3 blomster med kronblad som er litt lengre enn begeret. Gule støvknapper. Nyresildre Saxifraga granulata 10–35 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på åpen, tørr–frisk sand- eller grusjord. Berg, naturbeite, tørreng. Bladrosetter med tynt hårete, nyreformete, grovt rundtannete blad på lange skaft. Stengel kjertelhårete, nede også med myke hår, med få, små blad og 3–10 velluktende blomster. Kronblad hvite. Kapsel eggrund.
Myrsildre
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 97
97
Stjernesildre
Grynsildre
Gulsildre
Sn酶sildre
Tuesildre
Knoppsildre
Bekkesildre
Nyresildre
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 98
98
Bergfrue Saxifraga cotyledon 15–50 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på fuktig berg i fjellet, i lavlandet i vest. Berghyller, bergvegger, rasmark, kløfter. Rosetter flerårige. Stengel greinet nesten fra grunnen, kjertelhåret, oftest overhengende, rikblomstret. Rosettblad bredest mot spissen, fint tannete med hvite tenner. Greiner og begerblad kjertelhårete. Blomster velluktende. Kronblad hvite, 3 ganger så lange som begerbladene. Maigull Chrysosplenium alternifolium 5–15 cm. April–juni. Vanlig på våt–fuktig, skyggefull, næringsrik moldjord. Bekker, grøfter, fuktskog. Med bladløse underjordsutløpere. Stengel 3-kantet, nesten snau, med 1-3 spredtstilte blad. Nedre blad på lange skaft, nyreformete, rundtannete, tynt hårete, med innskåret grunn. Tett blomsterstand. Blomster med gule høyblad. Frø mørkebrune. JÅBLOMFAMILIEN Parnassiaceae Flerårig med hele grunnblad på skaft. Stengel enblomstret, med sittende stengelblad. Blomst med 5 nektarbærende staminodier og 5 støvbærere. Arr 4-delt. Kapsel med ett rom. Jåblom Parnassia palustris 5–30 cm. Juli–sept. Vanlig på åpen, våt–fuktig grus- eller torvmark. Fukteng, rikmyr, strender, veikanter. Grunnblad snaue, bladplate eggrund med hjerteformet grunn. Blad ofte med hvite spisser og røde prikker under. Blomst med svak duft, med gjennomskinnelige nerver. Staminodier med 7–15 frynser med gulgrønne spisser. RIPSFAMILIEN Grossulariaceae Busker med skruestilte, lappete blad på skaft. Blomster i klaser, med støtteblad, oversittende, regelmessige, med 5-fliket beger, 5 kronblad. 5 støvbærere. 2 grifler. Frukt bær. Solbær Ribes nigrum 1–1,5 m. Mai–juni. Ganske vanlig forvillet, sjelden vill. Fuktskog, strandkratt, oresump, kildedrag, Blad med 3–5 spisse lapper, oppå snaue, under med mange gule, sittende luktkjertler. Klaser hengende med 5–10 klokkeformete, rødgrønnlige–grønnbrune blomster. Begerfliker fint hårete, tilbakebøyde. Kronblad små, hvitaktige, opprette. Bær svarte, aromatiske. Villrips Ribes spicatum 1–1,5 m. Mai–juni. Ganske vanlig på frisk–fuktig, skyggefull jord. Skoger, bekkekanter, strender, oresump. Blad med bred og kort midtflik, oppå tynt hårete, under tettere hårete. Klaser med 10–20 blomster, hengende. Blomster klokkeformete, ofte rødflekkete, uten ringformet opphøyning i bunnen. Begerfliker snaue eller spredt kanthårete, overlapper ikke. Støvknapper kvadratiske. Bær røde. Stikkelsbær Ribes uva-crispa 0,5–1,5 m. Mai–juni. Ganske vanlig gjenstående eller forvillet på næringsrik, tørr jord. Berg, bryn, strender. Kvister med 1–3-kløvde torner. Blad 3–5-lappete. Klaser 1–3-blomstrete, blomster blekt eller rødlig grønne, fint hårete. Bær grønne, gule eller rødbrune, ofte hårete. Alperips Ribes alpinum 0,5–2 m. Mai–juni. Ganske sjelden som vill, men ofte forvillet på frisk, gjerne kalkholdig moldjord. Skog, bryn, kratt. Tvebo, med lysegrå bark. Uten torner. Knopper spisse. Blad dypt 3-lappete, midtflik lengre enn bred, oppå spredt kjertelhårete, under blanke. Hannblomstklaser med 20–30 blomster. Hunnblomstklaser opprette, med 2–5 blomster. Blomsterstand kjertelhårete, blomster grønnlige, med støtteblad like langt som blomsterskaftet. Bær røde, smakløse.
Bergfrue
Maigull
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 99
staminodium Fjällbrud
Bergfrue kapsel
Jåblom Villrips
Solbær
Alperips
Stikkelsbær
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 100
100
ROSEFAMILIEN Rosaceae Trær, busker, urter. Blad skruestilte, med øreblad. Blomster regelmessige. Beger- og kronblad 5(4), iblant med ytterbeger. Mange støvbærere. Frukt nøtt, belgkapsel, steinfrukt, bæreple. Mjødurt Filipendula ulmaria 50–150 cm. Juni–aug. Vanlig på fuktig–våt moldjord. Fukteng, grøfter, strandeng, høystaudeenger, sumpskog. Grunnblad grågrønne, med 2–5 par finner. Finner tannete–grunt flikete, oppå snaue, under hvitt filthårete. Stengel med flere store blad. Blomster i tett kvast, med 5 gulhvite kronblad med sterk duft. Nøtter vridd, snaue. Knollmjødurt Filipendula vulgaris 20–50 cm. Mai–juli. Ganske vanlig på tørr, åpen, gjerne kalkholdig jord. Naturbeite, tørrenger, veiskråninger, berg. Røtter med elliptiske knoller. Blad snaue, med svak duft. 8–20 par større finner, tannete. Stengel med få blad. Blomster vanligvis med 6 kronblad. Kronblad kremhvite, rødlige i knopp. Nøtter rette, fint hårete. Molte Rubus chamaemorus 10–25 cm. Juni. Vanlig på fuktig, mager torv. Myr, sumpskog, lynghei. Tvebo. Stengel med 2 blad og 1 blomst. Blad nyreformete, rynkete, 5–7-lappete med butte og tannete lapper. Blomster hvite. Frukt først rød kart, moden frukt guloransje, myk, saftig. Åkerbær Rubus arcticus 10–20 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på fuktig, ofte mager, kalkfattig jord. Strender, sumpskog, fukteng, grøftekanter. Mykt hårete urt. Stengel med 3-koblete blad, ujevnt tannete. Blomster med rosa, utstående kronblad. Begerblad nedbøyd under blomstringen, senere bøyd opp. Frukt glinsende rødsvart–rødbrun, aromatisk. Teiebær Rubus saxatilis 10–35 cm. Juni. Vanlig på frisk, gjerne steinete morenejord. Skog, strender, myrkanter, rasmark. Lange, krypende utløpere. Blomsterstengel med myke, fine tagger og kjertelhår. Blad 3-koblete, det midtre på skaft. Eggrunde øreblad. Blomster med hvite, opprette kronblad og fint hårete, nedbøyde begerblad. Frukt klart røde, litt syrlige. Bringebær Rubus idaeus 0,5–2 m. Juni–juli. Vanlig på frisk, steinete, nitrogenholdig jord. Bryn, hogstfelt, berg, veikanter. Skudd 2-årige, først opprette, ugreinete, med myke torner; andre året forgreinet. Blad med 1–3 par småblad og endesmåblad, under hvitt filthårete. Blomster hengende, med hvite kronblad. Begerblad gråhårete, nedbøyde ved blomstring. Blåbringebær Rubus caesius 30–60 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på frisk, næringsrik, kalkholdig jord. Skog, kratt, veikanter, strender. Stammer meterlange, krypende, rødlige, blådoggete, med svake torner. Blad 3-koblete med skaftet endesmåblad, under grønne. Blomsterstander sidestilte, med fine torner og kjertelhår. Blomster hvite. Frukt blådogget. Bjørnebær består av et 100-talls apomiktiske arter. Deles i ekte bjørnebær og små bjørnebær. Krattskog, bryn, vei- og åkerkanter, beitemark. Skogbjørnebær Rubus nessensis 1–2 m. Juni–juli. Ganske vanlig. Høyt kratt. Årsskudd grønne–brune, snaue, med spredte, smale torner. Blad 5–7-koblete, lysegrønne, svakt hårete. Blomsterstand med svake torner, 5–12 hvite blomster. Begerfliker grønne med hvitt filthårete kanter. Frukt med bringebærsmak. Søtbjørnebær Rubus plicatus 1–1,5 m. Juli. Ganske vanlig. Høyt kratt. Årsskudd grønnlige, snaue, kantete, torner med lang, flat grunn. Blad foldet, tannete, hårete under. Endesmåblad kortskaftet, bredest midt på. Blomsterstand med få torner. Begerfliker hvitt kanthårete. Blomster hvitrosa. Bær store, blanke. Hasselbjørnebær Rubus wahlbergii 1–1,5 m. Juli. Ganske sjelden. Årsskudd nesten snaue, med røde torner. Blad oppå snaue, under grålig filthårete med hjerteformet grunn, dobbelttannete. Blomsterstand med bøyde torner, oppe med kjertler. Begerblad hvitfiltete, nedbøyde. Kronblad lyserøde.
Mjødurt
Molte
Åkerbær
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 101
101
Brudbröd
Teiebær Knollmjødurt
Blåbringebær
Bringebær
Hasselbjørnebær
Skogbjørnebær
Søtbjørnebær
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 102
102
Kjøttnype Rosa dumalis 1–3 m. Juni–juli. Vanlig på åpen, nokså mager jord. Beite, veiskråninger, bryn, kratt. Bøyde torner. 5–7 småblad, blågrønne, enkelttannete, med avrundet grunn. Blomster mørkt rosa. Begerblad blir sittende, står ut. Diskus 4 mm, nesten flat, griffelkanal 1/3 av bredden. Nype myk, modner sent. Fruktskaft snaue, kortere enn nypa. Bustnype Rosa mollis 0,5–1,3 m. Juni–juli. Vanlig på åpen mark. Kratt, beitemark, bryn, åpen skog. Torner glisne, rette, nokså små. Småblad elliptiske, butte, mørkt grågrønne, tett hårete, med enkle hår og kjertelhår under. Bladkant med kjerteltenner. Begerblad sittende i frukt, står opp. Blomster mørkt rosa, sjelden hvite. Diskus 5 mm, flat–konkav. Grifler ullhårete. Nype myk, modner tidlig. Fruktskaft hårete, kortere enn nypa.
Åkermåne
Rynkerose Rosa rugosa 0,3–2,5 m. Juni–sept. Vanlig naturalisert eller forvillet på sand- og steinrik jord. Havstrand, veikanter, ruderatmark. Rikelige rotskudd. Stamme med tettsittende, rette, nederst korthårete torner. 5–7 brede småblad, rynkete, oppå blankt mørkegrønne, snaue, under tett hårete. Blad enkelttannete. Blomster oftest røde, på filthårete, bøyde skaft. Begerblad enkle, hele, snaue. Nype tomatrund, vanligvis snau. Kanelrose Rosa majalis 0,3–2 m. Juni–juli. Ganske vanlig på frisk, steinete jord. Elvebredder, åpne skogbakker. Stamme kanelbrun, nede tett besatt av rette, tynne torner. Ved bladfestene ofte med 2 litt bøyde torner. 3–7 småblad, oppå mørkegrønne, spredt hårete, under blekgrønne, hårete, fint enkelttannete i øvre del. Blomster enkeltvis, mørkt rosa, på snaut skaft. Begerblad hele, smale, oftest uten kjertler. Nype kulerund, snau. Åkermåne Agrimonia eupatoria 30–120 cm. Juli–aug. Ganske vanlig– sjelden på nokså tørr, kalkrik mineraljord. Naturbeite, veikanter, tørrenger, kratt. Ofte rosett ved grunnen. Stengel med lange, rette og korte krushår, få kjertler. Bladene med 3–6 par småblad. Småblad med få tenner til grunnen, med 6–12 par grove tenner. Blad under gråfiltet, med spredte kjertler. Kronblad med avrundet spiss. Frukt med V-formet grunn. Blodtopp Sanguisorba officinalis 30–90 cm. Juli–aug. Sjelden på nokså fuktig jord. Fukteng, lynghei, veikanter, åkerkanter. Jordstengel forvedet. Stengel nede ru, oppe som regel snau og greinet. Grunnblad med 3–6 par tannete småblad på skaft, med hjerteformet grunn, under blågrønne. Blomsteraks avlangt, langskaftet, med mørkt rødbrune blomster. Pimpernell Sanguisorba minor ssp. minor 15–60 cm. Juni–juli. Tilfeldig på tørr, kalkrik mineraljord. Tørrbakker, berg, veikanter. Stengel ofte korthåret nede. Blad med 6–9 par småblad, ovale–runde, spisst tannete, sittende. Blomsteraks rundt med først grønne, siden rødlige blomster, ofte énkjønnete. Hannblomster nederst. Frukt ca. 4 mm, 4kantet, nettrynket. Vingepimpernell ssp. balearica 30–80 cm. Juni–aug. Tilfeldig på plener, veikanter, ruderatmark. Stengel ofte snau nede. Småblad med dypere og spissere tenner. Frukt ca. 6 mm, 4 vinger med groper og vorter. Reinrose Dryas octopetala 5–15 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på tørr, kalkrik sand- eller skifergrus. Heier, grasbakker, bergskrenter, rasmark. Blad vintergrønne, oppå blankt mørkegrønne, under hvitfiltete med spredte, greinete, brune hår på nervene. Blomsterskaft fint hårete. Blomst med 8 kronblad, hvite. Griffelen blir hårete, forlenges i frukt. Reinrose
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 103
103
Bustnype
Kj酶ttnype Vingepimpernell Rynkerose
Blodtopp Pimpernell
Kanelrose
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 104
104
Enghumleblom Geum rivale 20–50 cm. Mai–juli. Vanlig på fuktig, næringsrik jord. Fukteng, grøfter, fuktskog. Stengel oppe rødbrun. Endesmåbladet på grunnbladene avrundet, lappete. Øreblad på stengelbladene ca. 0,5 cm. Blomster hengende, med rødbrune begerblad og blekgule–rødlige kronblad. I frukt opprett, med opprette begerblad og nøtter med langt, hårete nebb; få kjertelhår ved grunnen. Kratthumleblom Geum urbanum 30–70 cm. Juni–aug. Vanlig på frisk mold- eller mineraljord. Hekker, lunder, kratt, bryn, ruderatmark. Endesmåbladet på grunnbladene avrundet, dypt flikete. Øreblad 1–3 cm lange, grovt tannete. Stengel lyst mykhårete, med utsperrete greiner. 2–5 blomster på opprette skaft, med gule kronblad. I frukt med tilbakebøyde, grønne begerblad og korthårete nøtter med lange, nesten snaue nebb. Buskmure Dasiphora fruticosa 0,5–1 m. Juni–sept. Forvillet på åpen, fuktig, kalkrik jord. Kalkberg, veikanter, ruderatmark. Danner bestand. Forgreinet og finhåret busk med rødbrun bark. Greiner fint hårete. Blad alltid hårete under, elliptiske, spisse. Tvebo. Blomster gule. Myrhatt Comarum palustre 20–50 cm. Juni–juli. Vanlig på våt, næringsfattig jord. Strender, myr, fukteng, sumpskog, grøfter. Rødlige stengler fra krypende, forvedete jordstengler. Nedre blad finnet med 2–3 par tettsittende, grovtannete småblad. Småblad oppå mørkt grågrønne, under lodne, lysegrå. Ytterbegerblad grønne. Begerblad purpurrøde, dobbelt så lange som de mørke kronbladene. Etter blomstring dekker begeret frukta.
Snømure
Gåsemure Argentina anserina 5–15 cm. Juni–aug. Vanlig på åpen, frisk–fuktig, næringsrik leir- eller sandjord. Veikanter, gårdsplasser, beitemark, strand, ruderatmark. Krypende med lange utløpere. Småblad 7–12 par, tannete, under tett sølvhårete, oppå grønne eller sølvaktig grønne. Blomster enslige, på lange, hårete skaft. Ytterbegerblad ofte tannete. Kronblad gule, dobbelt så lange som begerbladene. Eskimomure Argentina egedii 2–5 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på leire eller sand på havstrandeng. Lik gåsemure men mer rustbrun, bladene har bare 3–6 par småblad. Småblad med 3–5 par butte tenner, oppå snaue eller spredt hårete, under krushårete. Blomsterskaft nokså korte, snaue. Ytterbegerblad som regel hele. Hvitmure Drymocallis rupestris 20–60 cm. Juni–juli. Sjelden på tørr, solåpen, steinete, gjerne kalkholdig jord. Berg, urer, kratt. Stengel ofte rødbrun, hårete oppe, snau nede. Nedre blad med 2–3 par bredt elliptiske småblad og litt større endesmåblad. Stengelblad 3-koblet, dobbelttannete. Øreblad ca. 1 cm, hinneaktige. Kronblad hvite, ikke overlappende, lengre enn begerbladene. Støvknapper rødbrune. Fredet! Snømure Potentilla nivea 5–20 cm. Juli. Sjelden på tørr, gjerne kalkholdig grusjord eller på berg. Urer, knauser, tørre rabber. Blad 3-koblete. Bladskaft kort krushårete. Småblad ovale med 4–7 par tenner, under hvitfiltete. Kronblad gule, litt lengre enn begerbladene. Sølvmure Potentilla argentea 20–30 cm. Juni–aug. Vanlig på tørr mineraljord. Veikanter, tørrbakker, strandvoller, berghyller. Stengel sølvhårete, med vanligvis 5-koblete blad. Rosettblad blankt grønne, småblad korte, avrundete, med lang, kileformet grunn, oppå spredt hårete, under tett sølvhårete, med 5–7 nokså butte tenner og litt nedbøyd kant. Nøtter blekgule. Nedre høyblad tannete, øvre helrandete. Sølvmure
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 105
enghumleblom x kratthumleblom
Buskmure
Enghumleblom
Kratthumleblom
Hvitmure
G氓semure
Myrhatt Eskimomure
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 106
106
Norsk mure Potentilla norvegica 10–50 cm. Juni–sept. Ganske vanlig på frisk, ofte mager sand-, torv- eller grusmark. Veikanter, ruderatmark, strender, berghyller. Stengel rødlig, med utstående hår, greinete ovenfor midten. Uten bladrosett. Nedre blad 3-koblete. Småblad eggrunde, med spisse tenner, under grønne, hårete. Kronblad kortere enn begerbladene. Flekkmure Potentilla crantzii 5–30 cm. Mai–juli. Ganske vanlig på tørr–frisk, gjerne kalkholdig jord. Tørrenger, veiskråninger, fjellhei, berghyller, naturbeite, slåttemark. Rødbrun jordstengel. Stengel rødlig, oppe greinet. Rosettblad 5-koblete, under grønne. Nedre øreblad ovale– lansettformete. Øvre stengelblad 3-koblete. Ytterbegerblad smale, så lange som begerbladene. Kronblad klart gule, med oransje flekk innerst. Vårmure Potentilla tabernaemontani 5–15 cm. Mai–juni. Ganske sjelden på tørr, gjerne kalkholdig mark ved kysten. Tørrbakker, naturbeite, berg. Brunsvart jordstengel. Ofte i matter ved rotslående greiner. Stengel rødlig. Rosettblad vanligvis 5-koblete, oppå blankt mørkegrønne, under lyse, oftest snaue. Endetann på småbladene liten. Nedre øreblad linjeformete, spisse. Kronblad gule. Ytterbegerblad korte, brede. Tepperot Potentilla erecta 10–50 cm. Juni–aug. Vanlig på tørr–fuktig, mager jord. Fuktskog, hei, myr, strender, veikanter, hogstfelt. Jordstengel forvedet, rød inni. Stengel ikke rotslående, oppe greinet. Stengelblad 3-koblete, med store, flikete øreblad. Småblad med 3–4 tenner på hver side. 4 kronblad, litt lengre enn begerbladene, gule med mørkere flekk innerst. Trefingerurt Sibbaldia procumbens 3–10 cm. Juli–aug. Vanlig på fuktig, mager sand- eller torvjord i fjellet. Snøleier, fjellenger, bekkekanter. Stengel fra forvedet jordstengel med rester av gamle bladskaft. Blad langskaftete, 3-koblete. Småblad med 3 tenner i spissen. Blomster 5tallige. Kronblad lysegule, kortere enn begerbladene. Nøtter brune, blanke. Fjellmarikåpe Alchemilla alpina 5–20 cm. Juli–aug. Vanlig på nokså tørr, steinete, helst kalkfattig jord. Heier, snøleier, bekkekanter, berghyller. Blad 5–7-koblede, oppå snaue, under sølvblankt hårete. Bladfliker smalere enn 6 mm, med noen få tydelige tenner. Blomster i tette knipper. Fløyelsmarikåpe Alchemilla glaucescens 5–20 cm. Mai–juni. Vanlig på tørr–frisk eng. Naturbeite, tørrbakker, veikanter. Hele planten langt og mykt hårete. Blad runde, jevnt hårete, blankt grågrønne, med 7–9 lapper. Bladlapper har 9–13 grove, butte tenner. Blad nesten uten åpning ved grunnen, under blågrønne. Blomster i runde nøster. Begerfliker butte. Beitemarikåpe Alchemilla monticola 15–50 cm. Mai–juli. Vanlig på frisk–tørr mark. Beitemark, veikanter, bryn. Hårete opp til blomsterstanden. Blad runde, grågrønne, jevnt hårete på begge sider, med 9–11 lapper; 15–19 nesten like store tenner. Bladgrunn med liten åpning. Blomster i tette nøster. Blomsterskaft alltid snaue. Beger med avrundet grunn. Markjordbær Fragaria vesca 5–20 cm. Mai–juli. Vanlig på frisk moldjord. Naturbeite, kysthei, sørberg, berghyller. Meterlange utløpere. Stengel knapt høyere enn bladene. Småblad grønne under, med kileformet grunn; jevnstore tenner. Blomsterskaft tiltrykt finhårete. Kronblad overlappende. Fruktstand med utstående beger, løsner lett; aromatisk smak. Nakkebær Fragaria viridis 5–20 cm. Mai–juni. Ganske sjelden på tørr kalkholdig grasmark. Tørrbakker, berg, bryn. Uten eller med korte utløpere. Stengel høyere enn bladene. Småblad under silkehårete, sølvglinsende. Blomsterskaft utstående hårete. Kronblad grønnhvite, ikke overlappende. Beger trykt inntil bæret, vanskelig å løsne. Smak syrlig–søt.
Norsk mure
Fjellmarikåpe
Trefingerurt
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 107
Vårmure Tepperot
Flekkmure
Fløyelsmarikåpe Beitemarikåpe
Nakkebær
Markjordbær
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 108
108
Villeple Malus sylvestris 2–8 m. Mai–juni. Ganske vanlig på frisk, næringsrik jord. Løvskog, bryn, veikanter, strandkratt, urer. Busk–lite tre med lav, utbredt krone. Ofte med greintorner. Årsskudd blankt rødbrune, nesten snaue. Knopper nesten snaue. Bladskaft lengre enn halve bladplata. Bladplater oftest snaue under. Blomsterskaft og begerblad snaue. Kronblad hvite, rosa utenpå. Eple 1–2 cm, rundt, gulgrønt, med sur smak. Blåhegg Amelanchier spicata 1–5 m. Mai–juni. Ganske ofte forvillet eller naturalisert. Skogbryn, veikanter, løvskog. Vinterknopper vinrøde. Blad ovale, som unge gulaktig lodne under, om høsten gul–brunflekkete. Blomsterklaser opprette, tette. Kronblad dobbelt så lange som brede. Frukt uten god smak, med skrått oppvendte begerblad og tett hårete spiss. Svensk asal Sorbus intermedia 3–20 m. Juni. Sjelden vill, ofte forvillet på steinete jord. Bergsprekker, lunder, åpen skog. Krone rund. Greiner brune–grålige. Blad eggrunde, flate, faste, med 6–9 par sidenerver, 2–4 par korte, butte, grovt tannete fliker. Blad oppå mørkegrønne, under gulgrått filthårete. Bladfliker variable. Frukt eggrund, smal, rødbrun, med få korkporer, sitter på lenge. Rogn Sorbus aucuparia 3–15 m. Mai–juli. Vanlig på frisk jord. Åpen skog, bryn, hogstfelt, strender, bergvegger. Trær med grå, glatt og blank bark. Knopper hårete. Blad med 6–8 par like store, tannete småblad uten tydelig spiss, under fint hårete. Blomsterstand og beger hårete. 3 grifler. Frukt 8–10 mm, kulerund, rød. Dvergmispel Cotoneaster scandinavicus 0,5–1,5 m. Mai–juni. Ganske vanlig–sjelden på åpen, solvarm mark i kyststrøk. Berg, kløfter, beitemark. Ofte liggende. Kvister skjøre, utsperrete, med rødbrun bark. Blad butte, flate, oppå glatte, matte og snaue, under tett filthårete. Klaser med 1–3 rødlige blomster. Frukt rødoransje.
Blåhegg
Svartmispel Cotoneaster niger 1,5–2,5 m. Mai–juni. Ganske sjelden på solåpen, gjerne kalkholdig berggrunn. Skrenter. Kvister opprette, står ut i spiss vinkel. Blad butte, oppå hårete med innsenkete nerver, under filthårete. Kvaster med 4–7 blomster. Frukt svart, blådoggete. Parkhagtorn Crataegus laevigata 1–6 m. Mai–juni. Ganske vanlig forvillet og naturalisert på åpen, frisk, næringsrik jord. Berg, kratt, bryn. Blad oppå blankt mørkegrønne, med et par korte, avrundete fliker og sidenerver som peker framover, under lysere grønne. Blomster med 2–3 grifler og svært korte, brede, butte, nedbøyde begerblad. Frukt mørkerød, rund eller elliptisk, med 2 steiner. Begerhagtorn Crataegus rhipidophylla var. rhipidophylla 2–6 m. Juni. Ganske vanlig på tørr–frisk mark. Beitemark, skogkanter, bergskrenter, åpen løvskog. Blad med 3–5 brede, spisse fliker fint og spisst sagtannete helt til grunnen. Blad rent grønne på begge sider. Øreblad tett tannete. Blomsterstand snau. Blomster med 1 griffel. Frukt kuleeller eggrund, rød, med smalt lansettformete, spisse, tilbakebøyde eller utstående begerfliker. Korallhagtorn var. lindmanii 1–5 m. Juni. Ganske vanlig i samme vegetasjonstyper som begerhagtorn. Skilles i frukt på oppbøyde begerblad. Frukt oftest mørkt rød, sylindrisk. Dvergmispel
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 109
Villeple Svensk asal
Rogn
Parkhagtorn Korallhagtorn
Begerhagtorn Svartmispel
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 110
110
Slåpetorn Prunus spinosa 1–4 m. Mai. Vanlig på åpen, kalkholdig jord i kyststrøk. Bryn, kratt, åkerholmer, urer. Busk som danner kratt, med rikelig med torner og utstående greiner. Unge greiner korthårete. Blad omvendt lansettformete–eggrunde, fintannete, litt hårete. Blomster uten duft, springer ut før bladene. Frukt blådoggete, kulerund, med besk smak, men aromatisk etter frost. Morell Prunus avium 5–20 m. Mai. Ganske vanlig på tørr–frisk, næringsrik mark, også forvillet. Bryn, småskog, urer. Tre med konisk krone. Unge trær med blankt gråbrun bark. Bladplater avlange–ovale, oppå matte, snaue, under med halvt liggende hår. Bladskaft med 2 røde kjertler oppe ved bladplata. Blomster i kvast, hvite, uten lukt. Knoppskjell sitter på under blomstringen. Frukt rødsvart, gul eller rød, med bitter søtsmak. Hegg Prunus padus 3–14 m. Mai–juni. Vanlig på fuktig, moldrik jord. Strender, bryn, bekkekanter, ruderatmark. Kvister rødbrune, blanke, glatte, snaue. Knopper lange, spisse, svartbrune. Bladplater elliptiske, rynkete, matte, fint og spisst tannete, oppå snaue, under med hvite hår på midtnerven. Blomsterklaser lange, hengende, velluktende. Begerblad felles tidlig. Frukt nesten kulerund, svartglinsende; kjernen med groper. ERTEBLOMSTFAMILIEN Fabaceae Urter, busker eller trær. Blad spredte, med øreblad, finnet eller koblet, iblant med klengetråd i spissen. Blomster 5-tallige, zygomorfe. Beger sambladet. Krone med 5 kronblad, seil, vinger og kjøl. 9 av de 10 støvtrådene sammenvokst til en kanal. Ett fruktemne. Frukt oftest en belg. Gyvel Cytisus scoparius 40–150 cm. Mai–juni. Ganske vanlig–sjelden på tørr, mager sandjord, også forvillet. Veiskråninger, sandheier, strandskog, ruderatmark. Kvastlignende busk med 5-kantete grønne greiner, uten torner. Øvre blad enkle, nedre 3-koblete. Blomster på lange skaft fra bladhjørnene. Belg flattrykt, svart, åpnes eksplosivt. Fargeginst Genista tinctoria 20–40 cm. Juni–juli. Tilfeldig på åpen sandjord. Veikanter, grustak, ruderatmark. Stamme brun. Greiner grønne, hårete, uten torner. Blad med kanthår. Blomster i klase med støtteblad, snaut beger med kanthår og snaue kronblad. Belg flat, som regel snau. Hårginst Genista pilosa 10–30 cm. Mai–juli. Ikke i Norge. På åpen, tørr, mager sand- eller grusjord. Veikanter, lynghei, skogsveier. Stamme krypende, med knudrete greiner, uten torner. Blad omvendt eggrunde, hårete. Blomster fra bladhjørnene, med hårete beger, kjøl og seil. Belg brun, flat, gråhårete. Hagelupin Lupinus polyphyllus 50–120 cm. Juni–aug. Vanlig forvillet på mager mineraljord. Veiskråninger, elvebredder, ruderatmark. Stengel ugreinet, tiltrykt hårete. Blad med 10–16 spisse småblad. Blomsterfarge varierer, blå, rosa, lilla, hvit. Belg brun, hårete. Gulmjelt Astragalus frigidus 10–40 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på fuktig, kalkholdig jord i fjellet. Engskog, strandkratt, bekkekanter, urer. Snau, kraftig, ugreinet. Blad med 3–7 par brede småblad. Øreblad brede, butte. Klase kort, med 5–20 blomster. Beger rødlig med korte 3-kantete tenner. Krone blekgul. Belg med 1 rom, litt oppblåst, først hårete, hengende.
Gyvel
Fargeginst
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 111
111
Slåpetorn
Morell Hegg
Gulmjelt
Hagelupin
Hårginst
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 112
112
Setermjelt Astragalus alpinus 10–20 cm. Juni–juli. Vanlig på sand-, gruseller humusrik jord. Enger i fjellet, elvebredder, bergskrenter, veikanter. Blad med 7–12 par småblad, under hårete. Øreblad 3–5 mm. Begertenner spisse, like lange som røret. Blomster blekfiolette med mørk kjøl som er litt lengre enn vingene. Belg først svarthåret, åpnes ikke. Lakrismjelt Astragalus glycyphyllos 40–120 cm. Juni–juli. Ganske vanlig–sjelden på steinete, næringsrik jord. Skogkanter, urer, kratt, veikanter, tørrbakker. Stengel snau, kantete, siksakbøyd. Blad med 3–7 par brede småblad og 1,5 cm lange lansettformete øreblad. Klaseskaftet halvparten av lengden på støttebladet. Krone skittengul. Belg med 2 rom, bøyd, brun, litt sammentrykt, snau. Bladene har søt lakrissmak. Markmjelt Oxytropis campestris 5–20 cm. Mai–juli. Ganske vanlig på tørr, kalkholdig sand- eller grusjord. Berg, tørrenger, veiskjæringer. Blad i rosett fra grov pelerot med 10–15 par småblad. Øreblad sammenvokst. Klase med 5–15 opprette blomster. Krone blekgul. Beger kortere enn kronrøret. Belg opprett, oppblåst. Fuglevikke Vicia cracca 20–100 cm. Juni–aug. Vanlig. Veikanter, beitemark, bryn, skog, strender, kratt, ruderatmark. Stengel slakk, greinete, snau eller tiltrykt hårete. Blad klengende, med 6–15 par lansettformete småblad. Blomsterklase med 10–30 blomster, langt som støttebladet. Krone blå–blåfiolett. Nedre begertenner så lange som røret. Seil og skaft like lange. Belg brunlig, med 3–8 frø. Skogvikke Vicia sylvatica 50–200 cm. Juli–aug. Vanlig på næringsrik, steinete moldjord. Skog, kratt, veikanter, rasmark. Stengel snau. Blad med klengetråd, 5–12 par småblad og tannete øreblad. Blomsterklaser så lange som støttebladene, med 5–20 hengende blomster. Begertenner korte. Krone hvit med fiolette årer. Belg snau, svart, med 4–5 frø. Tofrøvikke Vicia hirsuta 15–60 cm. Mai–aug. Ganske vanlig på frisk kulturjord. Åker, veikanter, beitemark. Ettårig. Stengel klengende. Blad med 5–9 par småblad, greinet klengetråd og 2–4 tannete øreblad. Småblad tvert avskåret, med liten brodd. Klase med 2–6 blåhvite blomster. Begertenner dobbelt så lange som begerrøret. Belg fint hårete, svart, med 2 frø. Firfrøvikke Vicia tetrasperma 15–70 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på tørr, sand–leirholdig, næringsrik jord. Tørrenger, veikanter. Ettårig. Stengel tynn, nesten snau. Blad med 3–5 par avrundet spisse småblad, ofte enkel klengetråd og hele øreblad. Klaser langskaftete, med 1–3 blekfiolette blomster. Begertenner korte. Belg brun, snau, med 4 frø. Gjerdevikke Vicia sepium 30–60 cm. Juni–aug. Vanlig på frisk, nokså mager jord. Skog, bryn, veikanter, kratt, strender. Fint hårete. Blad med 4–8 par småblad, med tydelig midtnerve, bredest ved grunnen, butte men ofte med liten broddspiss. Øreblad nesten hele. Klaser svært kortskaftete, med 2–5 blå–rødfiolette blomster. Belg svart, snau, med 3–10 frø. Sommervikke Vicia sativa ssp. nigra 15–30 cm. Mai–juli. Ganske sjelden på tørr sandjord i kyststrøk. Grashei, tørrbakker, veikanter. Stengel tiltrykt hårete, slakk. Øvre blad med 3–5 par smale småblad. Nedre blad med 1–3 par korte, brede småblad. 1–2 blomster i bladhjørnene. Krone jevnt rosenrød. Beger halve lengden av krona. Åkervikke ssp. segetalis 20–80 cm. Juni–aug. Sjelden naturalisert på frisk næringsrik kulturmark. Åker, ruderatmark. Opprett, ofte storvokst. Nedre blad lik de øvre. Krone fiolett, vanligvis med lysere seil. Beger ca. 3/4 lengden av krona.
Setermjelt
Markmjelt
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 113
Lakrismjelt Fuglevikke
Skogvikke Tofrøvikke
Firfrøvikke
Sommervikke Gjerdevikke
Åkervikke
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 114
114
Knollerteknapp Lathyrus linifolius 15–35 cm. Mai–juni. Vanlig på mager jord. Beitemark, bryn, hei, rasmark, veikanter. Blågrønn, snau, med mørke underjordsknoller. Stengel med 2 vinger. Blad uten klengetråd, med 2–4 par elliptiske eller linjeformete småblad, under blågrønne. Øreblad store. Klaser på skaft, med 3–6 rødfiolette, snart gråfiolette blomster. Belg rødbrun–svartbrun, snau, med 6–10 frø. Vårerteknapp Lathyrus vernus 20–40 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på frisk–fuktig, kalkholdig, næringsrik moldjord. Løvskog, lunder, rasmark, raviner. Stengel furet, nesten snau. Blad med 2–4 par brede småblad med utdratt spiss, uten klengetråd. Øreblad nokså store og brede. Klaser med 3–10 blomster, først purpurrøde, senere blå og blågrønne. Belg brunsvart, åpnes eksplosivt, med 8–14 frø. Gulflatbelg Lahyrus pratensis 30–90 cm. Juni–juli. Vanlig på frisk– fuktig næringsrik mark. Eng, beitemark, veikanter, bryn, grøfter, havstrand, ruderatmark. Stengel klengende, kantet. Blad med klengetråd og ett par 2–3 cm lange småblad. Øreblad store. Klaser langskaftete med 5–12 gule blomster. Belg flattrykt, svart. Behåring varierer. Bitter smak. Svarterteknapp Lathyrus niger 40–80 cm. Juni–juli. Ganske vanlig– sjelden på steinete, næringsrik mark. Sørvendte bakker, edelløvskog, bryn, veikanter. Stengel kantete, nesten snau; vidt greinet. Blad uten klengetråd, med 3–7 par elliptiske småblad, under blågrønne. Øreblad linjeformete. Klaser korte på langt, tynt, fint hårete skaft med 4–8 rødfiolette, senere blåfiolette blomster. Belg snau, svart. Skogflatbelg Lathyrus sylvestris 50–200 cm. Juli–aug. Ganske vanlig–sjelden på åpen, næringsrik mark. Løvskog, tørrbakker, strandkratt. Sten gel grov, snau, bredt vingekantet. Blad med klengetråd, 1 par smalt lansettformete småblad, med 3 nerver. Øreblad smalere enn stengelen. Vinger på bladskaft 1 mm brede. Klaser på skaft så lange som støttebladene, med rødlige blomster. Nedre begertann kort. Belg brun, med 5–15 frø. Strandflatbelg Lathyrus japonicus 20–70 cm. Juni–aug. Ganske vanlig–sjelden på sand-, grus- og rullesteinstrand ved havet, i nord også i kalkrike fjellskrenter. Blågrønn, med kantet, ofte liggende stengel uten vinger. Blad nokså kjøttfulle, med 2–5 par småblad, som regel med klengetråd og store, brede øreblad. Klaser med 2–12 fiolette, senere blåfiolette blomster. Belg brun, snau, med runde frø. Myrflatbelg Lathyrus palustris 30–80 cm. Juli–aug. Sjelden på steinete, næringsrik, vinteroversvømt mark. Sumpstrender, myr, fukteng, havstrand. Stengel snau–fint håret, klengende, med smale vinger. Bladskaft uten vinger. Blad med klengetråd og 2–4 par 5-nervete småblad. Øreblad lange og smale. Klaser langskaftete med 2–8 klart blåfiolette blomster. Belg brun, snau, flattrykt, med 6–12 frø. Bukkebeinurt Ononis arvensis 20–60 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på åpen, frisk–fuktig, næringsrik, helst leirholdig mark. Strandeng, kratt, grøftekanter. Stengel med lange myke hår og kjertelhår uten torner, stram lukt av geitebukk. De fleste bladene 3-koblet, småblad elliptiske–eggrunde, det midterste kortskaftet. Blomster rosa, sitter parvis og danner sammen en tett klase. Belg så lang som begeret, med 1–3 frø.
Knollerteknapp
Bukkebeinurt
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 115
Gulflatbelg
V氓rerteknapp
Skogflatbelg
Svarterteknapp
Strandflatbelg Myrflatbelg
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 116
116
Sneglebelg Medicago lupulina 5–40 cm. Mai–sept. Vanlig på åpen, tørr, litt næringsrik grus- eller leirjord. Grustak, sandfelt, veikanter, hager, ruderatmark. Lik en liten, liggende kløver men har broddspisse, dunhårete småblad. Klase skaftet, med 10–40 lysegule blomster med oppstående seil. Belg brunsvart, nettmønstret, vridd, snau, hårete eller kjertelhårete. Hvitsteinkløver Melilotus albus 30–150 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på åpen, næringsrik grus–leirjord. Veikanter, havner, ruderatmark. Småblad med 6–12 par nerver. Øreblad helrandete. Krone hvit, på 1–1,5 mm langt skaft. Belg snau, mørkebrun, med nettrynker, spiss. Legesteinkløver Melilotus officinalis 30–150 cm. Juli–sept. Ganske vanlig–sjelden på åpen, næringsrik grusjord. Veikanter, ruderatmark. Øreblad helrandete. Krone gul, vinger og seil like lange, lengre enn kjølen. Belg snau, tverr-rynket, gulbrun. Bakkekløver Trifolium montanum 15–50 cm. Juni–juli. Sjelden på åpen, tørr, kalkholdig jord. Tørrenger, bakker. Stengel ullhårete. Småblad spisse, med spisse tenner i kanten, under hvithårete. Hode langskaftet, ofte i par oppe. Beger hårete. Krone kremhvit, etter blomstringen gulbrun. Sneglebelg
Hvitkløver Trifolium repens 10–30 cm. Juni–sept. Vanlig på åpen, frisk–fuktig jord. Plener, eng, hei, veikanter, strandeng, ruderatmark. Stengel krypende, rotslående ved leddene. Småblad ofte med lyse tegninger. Øreblad hinneaktige, med brodd. Hode langskaftet, med duftende, hvite, sjelden rosa blomster, etter blomstringen blekbrune. Beger snaut, med 10 nerver. Alsikekløver Trifolium hybridum 20–50 cm. Juni–aug. Vanlig på kulturjord. Voller, veikanter, ruderatmark. Fôrplante. Stengel med få greiner, hul, oppe snau. Småblad butte, lysegrønne, uten flekker, med ca. 20 par nerver. Øreblad delvis grønne. Hode rundt. Beger snaut, med 5 nerver. Blomster duftende, først hvite, senere rosa, tilslutt brune. Jordbærkløver Trifolium fragiferum 5–30 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på frisk–fuktig, næringsrik jord. Strandeng, fukteng, grøfter. Stengel krypende, ofte rotslående ved leddene. Småblad nesten snaue, fint tannete, med mange bøyde nerver. Øreblad hinneaktige, spisse. Hoder kulerunde, med lyst rosa kroner. Seil opprett. Beger hårete, med sylformete tenner, etter blomstringen oppblåst, blekt gråfiolett og med mange nerver. Brunkløver Trifolium spadiceum 10–40 cm. Juni–aug. Sjelden naturalisert på åpen, frisk kulturjord. Tørrenger, veikanter og -grøfter, voller, gårdstun, slåttemark. Stengel nesten snau. Øvre blad nesten motsatte. Øreblad lansettformete, spisse. Hoder ofte i par, sylindriske, først med gyllengule, snart blankt mørkebrune blomster. Beger med 2 korte, snaue og 3 lange, hårete tenner.
Bakkekløver
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 117
117
Hvitkløver
Legesteinkløver
Hvitsteinkløver
Alsikekløver
Jordbærkløver
Brunkløver
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 118
118
Gullkløver Trifolium aureum 15–30 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på åpen, tørr mineraljord. Tørrenger, veikanter, strandberg, ruderatmark. Stengel greinet nederst, ofte tiltrykt hårete. Småblad nesten sittende og bredest på midten. Øreblad avlange. Hoder tette, med mange blomster. Krone med furer langsetter seilet, gyllengul, senere blekbrun. Harekløver Trifolium arvense 5–30 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på tørr, åpen, mager sand- og grusmark. Tørrenger, skrenter, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Stengel greinet, grålodden, ofte rødlig. Småblad lansettformete. Øreblad hinneaktige, spisse, så lange som bladskaftet. Hoder eggrunde–sylindriske, grårosa. Beger hårete, med smale tenner, lengre enn den hvite–blekrosa krona. Skogkløver Trifolium medium 10–45 cm. Juni–aug. Vanlig på frisk, næringsrik jord. Bryn, enger, veikanter, skog, ruderatmark. Vokser i matter med underjordsutløpere. Stengel siksakbøyd, spredt hårete. Småblad lansettformete, oppå mørkt, under lyst grønne. Øreblad jevnt langspisse. Hoder på skaft, med mørkerøde blomster. Beger snaut, med 10 nerver og ulike lange tenner med kanthår, den nederste lengre enn de andre. Rødkløver Trifolium pratense 15–60 cm. Mai–sept. Vanlig på frisk, næringsrik mark. Beitemark, voller, åkerkanter, bryn, veikanter, ruderatmark. Uten utløpere. Småblad eggrunde–avlange, mykhårete, ofte med lys flekk oppå. Øreblad med kort spiss. Hode sittende, med røde blomster. Beger tiltrykt hårete, med 10 nerver og lang nedre tann. Rundbelg Anthyllis vulneraria 15–50 cm. Juni–aug. Vanlig på åpen, tørr, helst sand- eller grusholdig mark. Veikanter, skrenter, sandtak, ruderatmark. Stengel tiltrykt hårete. Blad finnete med stor endefinne. 3–6 stengelblad med 3–6 bladpar. Hoder ofte i par. Støtteblad butte. Beger blekt, filthåret, oppblåst, med ulike store, iblant mørkfiolette tenner. Krone ofte blekgul. Belg lik ei nøtt. Tiriltunge Lotus corniculatus 10–40 cm. Juni–aug. Vanlig på tørr– frisk, ofte mager, gjerne sandholdig mark. Veikanter, skrenter, beitemark, hei, sanddyner, strandeng, ruderatmark. Stengel tett, vanligvis kantet, spredt hårete–snau. Uten utløpere. Småblad omvendt eggrunde, det øvre mindre enn 3 ganger så langt som bredt, uten tydelige sidenerver. Skjerm med 4–7 blomster, gule, litt rødlige utenpå. Begertenner i knopp tiltrykte, de 2 øvre danner butt vinkel. Kløverert Tetragonolobus maritimus 10–30 cm. Juni–juli. Ikke i Norge. På åpen, fuktig, saltholdig, næringsrik mark. Havstrandeng, kalkrik eng, kildemyr. Blågrønn. Blad 3-koblete med omvendt eggrunde, kjøttfulle småblad. Øreblad store, urteaktige, blir sittende. Blomster enslige, svovelgule, langskaftete, med langt rødbrunstripete seil. Belg som moden mørkebrun, 4-kantet, med mm-brede vingekanter.
Gullkløver
Rundbelg
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 119
119
Rødkløver
Harekløver
Skogkløver
Tiriltunge
Kløverert
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 120
120
GJØKSYREFAMILIEN Oxalidaceae Blad ved grunnen eller skruestilte, langskaftet, 3-koblete, med omvendt hjerteformete, bevegelige småblad. Blomster enslige eller i skjerm, med 5 frie beger- og kronblad, 10 støvbærere og 5 grifler. Kapsel 5-roms, åpnes eksplosivt. Gjøksyre Oxalis acetosella 5–10 cm. April–juni. Vanlig på frisk–fuktig, skyggefull, næringsrik mark. Skog, bryn, raviner. Krypende, skjellete, greinete jordstengler. Blad og blomster fra jordstengelen. Blad spredt hårete, ofte rødlige under. Blomst enslig med 1 par støtteblad midt på skaftet. Kronblad hvite med lilla årer, sjelden helt rosa. Kapsel grønnhvit. Stivgjøksyre Oxalis stricta 10–30 cm. Juli–sept. Naturalisert i åker, veikanter, løvskog, ruderatmark. Med tynne underjordsutløpere. Grønn, iblant rødlig. Stengel aldri rotslående. Stengel og bladskaft med utstående hår. Småblad hårete på midtnerven under. Øreblad mangler. 2–5 blekgule blomster i kvast, med butte, snaue begerfliker med hårete spisser. Fruktskaft opprett. Kapsel spredt hårete eller snau. STORKENEBBFAMILIEN Geraniaceae Urter med flikete blad, øreblad og 5-tallige, regelmessige blomster. 1 griffel, 5 arr og 10 støvbærere, de 5 ytre iblant uten knapper. Frukt 5-tallig delfrukt med langt nebb.
Gjøksyre
Blodstorkenebb Geranium sanguineum 15–50 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på tørr, gjerne kalkholdig mark. Berg, tørrbakker, bryn, kystkratt. Med grove jordstengler. Stengel oftest rød, utstående hårete. Grunnblad smalt 5–7-delt til 80 %. Blomster med svakt kløvde, karminrøde kronblad. Delfrukt glatt, hårete. Planten blir intenst rød om høsten. Skogstorkenebb Geranium sylvaticum 15–80 cm. Mai–juli. Vanlig på frisk–fuktig næringsrik jord. Skog, bekkekanter, strandkratt, veikanter, rasmark, fjellenger. Stengel rund, nede langhåret, oppe med kjertelhår og korte hår. Grunnblad 5–7-flikete til 85 % med brede, kortspisse fliker. Begerblad smalt avlange. Kronblad litt innbuktete, rødlig fiolette, av og til hvite. Fruktskaft opprett. Delfrukt glatt, kjertelhåret. Askerstorkenebb Geranium pyrenaicum 25–60 cm. Mai–sept. Naturalisert, ganske vanlig–sjelden på frisk, næringsrik jord. Veikanter, bryn, gårdsbruk. Stengel langhåret og kort kjertelhåret. Grunnblad 5–7flikete, runde, flikete til ca. 65 %. Blomster parvis. Kronblad dypt kløvde, rødfiolette, med tydelig skaft. Delfrukt glatt, tiltrykt hårete. Frø glatte. Bråtestorkenebb Geranium bohemicum 15–50 cm. Juni–sept. Sjelden på åpen, næringsrik, helst brent jord. Brannfelt, veiskjæringer, hogstfelt, ruderatmark. Ettårig, stygg lukt. Stengel utstående håret og kjertelhåret. Grunnblad 5-flikete til ca. 75 %, bladfliker spisse. Blomster blålilla med innbuktete kronblad. Støvtråder tett hårete. Begerblad utstående, kjertelhårete. Delfrukt glatt, kjertelhårete, med glatte, grå, brunflekkete frø. Småstorkenebb Geranium pusillum 5–30 cm. Mai–sept. Ganske vanlig på frisk, nokså næringsrik mark. Plener, naturbeite, veikanter, åker, ruderatmark. Ettårig. Blomsterskaft uten lange hår. Blad avrundete, 5–9-flikete til ca. 50 %. Blomster med bleklilla, litt kløvde kronblad. Ofte mangler 3–5 støvknapper. Delfrukt glatt, tiltrykt hårete. Frø glatte. Steinstorkenebb Geranium columbinum 20–40 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på tørr, kalkholdig jord i kyststrøk. Grusbakker, bryn, veikanter. Ettårig. Stengel med liggende, nedbøyde hår. Blad dypt og smalt 5–7-flikete. Blomsterskaft tiltrykt hårete, uten kjertler. Begerblad hårete, med 3 nerver og broddspiss. Kronblad rosenrøde. Delfrukt glatt, snau. Askerstorkenebb
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 121
121
Stivgjøksyre
Blodstorkenebb
Skogstorkenebb
Småstorkenebb
Bråtestorkenebb
Steinstorkenebb
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 122
122
Stankstorkenebb Geranium robertianum 5–40 cm. Mai–sept. Vanlig på frisk, nitrogenrik jord. Berg, løvskog, kratt, rullesteinstrender. Lukter stygt. Stengel rød, utstående hårete. Blad 3–5-delte, midtflik skaftet. Begerblad lansettformete, broddspisse, kjertelhårete. Kronblad rosenrøde, med hvite striper, avrundete, på skaft. Støvknapper brune. Pollen oransje. Delfrukt mørkebrun, nettmønstret med hårete ribber. Frø glatte. Tranehals Erodium cicutarium 5–50 cm. Mai–sept. Ganske vanlig på åpen, tørr, næringsrik sandjord. Grashei, åker, sanddyner, ruderatmark. Mykhåret. Lukter stygt. Blad dobbelt finnete, fint flikete. Skjerm langt skaftet, med 3–8 rosenrøde blomster. Kronblad oftest mye lengre enn begerbladene. Delfrukt tiltrykt hårete.
Vill-lin
LINFAMILIEN Linaceae Urter med hele, smale blad uten øreblad. Blomster i kvaster med frie beger- og kronblad. Frukt kapsel, flere rom. Vill-lin Linum catharticum 5–25 cm. Juni–aug. Vanlig på åpen, frisk–fuktig, gjerne kalkholdig mark. Beitet fukteng, kildemyr, slåttemark, tørrbakker, havstrandeng, veikanter. Blad motsatte, med 1 nerve, fint tannete. Kronblad hvite med gul, smal grunn. Begerblad med kjertler i kanten. Kapsel kuleformet, på opprett skaft. Lin Linum usitatissimum 30–80 cm. Juni–aug. Kulturplante, tilfeldig på veikanter, åker, ruderatmark. Dyrket siden jernalderen. Ettårig. Stengel greinet øverst. Blad skruestilte, med 3 nerver. Blomster homostyle, begerbladspisser med kanthår. Kronblad blekblå, sjelden hvite. VORTEMELKFAMILIEN Euphorbiaceae Urter, ofte med hvit melkesaft. Blad enkle. Blomster reduserte, uten beger- og kronblad eller med 3 dekkfliker som ligner begerblad. 2–3 grifler, 2–3-roms kapsel. Skogbingel Mercurialis perennis 15–40 cm. April–mai. Ganske vanlig på frisk–fuktig, skyggefull, næringsrik moldjord. Edelløvskog, granskog, bergrøtter, kratt i beitemark. I bestand med krypende jordstengler. Stengel rund, uten greiner. Blad mørkegrønne, hårete, med små øreblad. Hunnblomster på lange skaft. Kapsel fint håret. Frø blekgrå, ovale.
Lin
Åkervortemelk Euphorbia helioscopia 10–40 cm. Mai–okt. Vanlig på frisk, nokså næringsrik jord. Åker, ruderatmark. Ettårig. Stengel blekt lysegrønn, spredt håret. Blad skruestilte, kortskaftete, omvendt eggrunde, tannete i øvre del. Støtteblad lik stengelblad. Blomsterstand skjerm, 5-greinet. Høyblad bredt ovale, med tannete kant. Nektarier grønne, ovale, uten horn. Kapsel glatt, snau. Frø med nettrynker. Sypressvortemelk Euphorbia cyparissias 15–40 cm. Mai–juni. Ganske vanlig forvillet på frisk sandjord. Veiskråninger, ruderatmark. I tuer. Blad gulgrønne, linjeformete, med litt avsmalnende grunn. Blad på sidegreiner nåleformete. Blomsterstand med 9–18 greiner, enkle eller 2-greinete. Høyblad ruteformete, gule, senere rødlige. Nektarier med korte horn. Kapsel med 3 furer, kornete overflate. Strandvortemelk Euphorbia palustris 50–150 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på åpen, våt, kalkholdig jord ved elver og ved kysten. Steinete havstrand, dammer, grøfter. I bestand. Stengel grov, hul, greinet. Blad lansettformete, flate, under blågrønne. Blomsterstand med 5–20 greiner. Nektarier uten horn, gulaktige. Kapsel med fine vorter. Frø glatte.
Åkervortemelk
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 123
Stankstorkenebb
Tranehals
hannblomster
Sypressvortemelk
Strandvortemelk
Skogbingel
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 124
124
BLÅFJÆRFAMILIEN Polygalaceae Urter med spredte, enkle, helrandete blad uten øreblad og endestilte blomsterklaser. Blomster kortskaftete, med 5 begerblad, de 3 ytre små, smale og grønne, de 2 indre kronbladlignende vinger. 3 små, frynsete, sammenvokste kronblad. 8 støvbærere, sammenvokst i 2 grupper. Kapsel flat, hjerteformet, med vinger. Frø hårete, med hvite vedheng. Blåfjær Polygala vulgaris 10–25 cm. Juni–sept. Vanlig på tørr–fuktig, gjerne kalkfattig sand- eller humusrik jord. Naturbeite, kysthei, slåttemark, sanddyner, tørrbakker, stikanter. Stengel ugreinet, nede forvedet. Blad skruestilte, mørkegrønne, de nedre visner tidlig. Klase med 10–30 blomster, støtteblad kortere enn knoppene. Blomster blå, iblant rødfiolette eller hvite. Vinger nettnervete. Kapsel med bred vingekant.
Blåfjær
Bitterblåfjær Polygala amarella 5–15 cm. Mai–juli. Ganske vanlig på fuktig, kalkholdig jord. Naturbeite, tørrbakker, grøftekanter, bryn. Med bladrosett. Stengel ikke forvedet nede. Rosettblad lysegrønne, eggrunde, butte, større og bredere enn de skruestilte stengelbladene. Klase med 8–25 små blomster, lyseblå, sjelden mørkeblå, rosa eller hvite. Vinger avlange med 3 nerver. Kapsel bredere og lengre enn vingene, med bred vingekant. Smaker bittert. LØNNEFAMILIEN Aceraceae Trær eller busker med motsatte, hånddelte eller sjelden koblete blad, uten øreblad. Blomsterstand klase eller kvast. Blomster 5-tallige, med eller uten kronblad, grønnlige, 8 støvbærere, 2 grifler, vanligvis med nektar. Frukt spaltefrukt med 2 vinger.
begerblad og kapsler
Spisslønn Acer platanoides 5–25 m. Mai. Vanlig på frisk, næringsrik moldjord. Løvskog, skogholt, bryn, sørberg, raviner. Kvister snaue. Unge greiner og bladskaft med melkesaft. Blad snaue, med 5 spisse, grovtannete fliker, grønne på begge sider, oftest med 7 hovednerver. Midtflik med 1–2 par spisse tenner. Blomster i opprette, snaue, gulgrønne kvaster. Frukt snau, vinger i butt vinkel. Naverlønn Acer campestre 3–15 m. Mai. Sjelden naturalisert på kalkholdig jord. Løvskog, bryn, kratt. Busk eller lite tre med fint hårete kvister. Unge greiner og bladskaft med melkesaft. Blad først fint hårete, med 3–5 butte, spredt butt-tannete fliker. Blomster i små, opprette, fint hårete kvaster. Frukt med vinger som står nesten rett ut. Platanlønn Acer pseudoplatanus 5–30 m. Mai. Vanlig naturalisert på frisk, næringsrik jord. Løv- og barskog, skogholt, parker, kulturmark. Kvister snaue. Unge greiner mangler melkesaft. Blad med 5 grovtannete fliker, under grågrønne, vanligvis med 5 hovednerver. Midtflik med 5–15 par butte tenner. Blomster i hengende, gulaktige, lange klaser. Fruktvingene danner en spiss vinkel. Bitterblåfjær
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 125
Spisslønn
Naverlønn
Platanlønn
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 126
126
HESTEKASTANJEFAMILIEN Hippocastanaceae Trær med bred krone. Blomster i opprette, endestilte klaser, med 5-fliket beger, 5 frie, ulike store kronblad, 7 støvbærere. 1 griffel. Fruktemne 3-roms. Frukt kapsel med koniske pigger og 1–2 blanke frø. Hestekastanje Aesculus hippocastanum 5–25 m. Mai. Ganske vanlig forvillet. Løvskog, bryn. Vinterknopper store og klissete. Blad motsatte, på lange skaft, koblete, med 5–7 omvendt eggrunde, tvert tilspissete, rundtannete småblad. Blomster hvite, først med gule, senere røde flekker på kronbladene. Kapsel grønn, avrundet, åpnes når den faller på bakken. SPRINGFRØFAMILIEN Balsaminaceae Ettårige snaue urter, med sprø, saftig stengel og hele, skaftete blad, uten øreblad. Blomster undersittende, med 3 beger- og 5 kronblad, de 4 nedre er parvis sammenvokst. Nedre begerblad danner en kronbladlik spore. 5 støvbærere med sammenvokste knapper. 1 griffel. Frukt 5-roms med mange frø, eksplosiv. Springfrø Impatiens noli-tangere 30–80 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på skyggefull, fuktig, næringsrik jord. Raviner, bergrøtter, elve- og bekkedaler, fuktskog, grøfter. Blad skruestilte, med 10–16 par tenner. Klase med 2–4 blomster, kortere enn støttebladet. Blomster gyllengule med brune prikker. Spore bøyd ned 90°. Kapsel hengende. Frø glatte. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera 50–250 cm. Juli–sept. Ganske vanlig forvillet eller naturalisert på fuktig–våt, næringsrik jord. Strandkratt, elvebredder, grøfter, fuktsig, ruderatmark. Ofte i tette bestand. Stengel kraftig, hul, ofte rødlig. Blad med 30–45 par tenner, motsatte eller i kranser på 3. Store kjertler ved bladgrunnen. Klase med 5–12 store, vinrøde, sjelden hvite blomster. Spore kort tapp. SPOLEBUSKFAMILIEN Celastraceae Busker eller småtrær med enkle, motsatte, fjærnervete blad. Blomster i kvaster, 4–5-tallige, regelmessige. Frukt rød kapsel, med frø med oransje frøkappe. Spolebusk Euonymus europaeus 2–5 m. Juni–juli. Sjelden naturalisert på frisk, næringsrik moldjord. Løvskog, bryn, kratt. Busk med gråflekkete bark. Unge greiner grønne, 4-kantete, med eggrunde, spisse knopper. Blad smalt elliptiske, fintannete, under blågrønne. Kvaster med 3–8 hvitgrønne, 4-tallige, protandriske blomster. Kapsel butt 4-kantet. TROLLHEGGFAMILIEN Rhamnaceae Busker eller småtrær. Blad enkle, med små øreblad. Blomster små, 4- eller 5-tallige, regelmessige, i kvaster fra bladhjørnene. Steinfrukt med 2–4 steiner. Geitved Rhamnus catharticus 1–8 m. Mai–juni. Ganske vanlig–sjelden på åpen, tørr, næringsrik, steinete jord. Bryn, skogholt, engbakker, veikanter. Bark svartaktig. Knopper med mørke skjell. Greinspisser med torner. Greiner lysegrå, delvis motsatte. Blad blanke, fint tannete, med 2–4 par bøyde nerver. Tvebo. Kvaster med 2–8 gulgrønne, 4-tallige blomster. Steinfrukt først grønn, senere svart, med grønt fruktkjøtt. Trollhegg Frangula alnus 2–6 m. Juni–juli. Vanlig på fuktig, næringsfattig mark. Sumpskog, bekkekanter, fukteng, kysthei, bryn, sørberg, veikanter. Knopper uten skjell, men med brune hår. Bark illeluktende, grålig, med hvite korkporer. Mangler torner. Blad skruestilte, med helrandete plater og 6–9 par litt bøyde nerver. Blomster 5-tallige, med 5 støvbærere, 1 griffel og korte, grønnhvite kronblad. Steinfrukt, først grønn, så rød, til slutt blankt svartfiolett, som regel med 2 steiner.
Hestekastanje
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 127
Spolebusk
Springfrø
Kjempespringfrø
Geitved
Trollhegg
kortskudd langskudd
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 128
128
LINDEFAMILIEN Tiliaceae Trær. Knopper eggrunde. Blad enkle, skruestilte, skjevt hjerteformete, i to rekker på flate skudd. Blomster 5-tallige, kremhvite, velluktende, regelmessige, i små kvaster, med frie beger- og kronblad. Mange støvbærere. 1 griffel. Frukt hårete nøtt med 1–3 frø. Fruktskaft sammenvokst med forbladet, som danner en vinge. Lind Tilia cordata 10–35 m. Juli. Ganske vanlig på frisk, næringsrik, steinete moldjord. Edelløvskog, lunder, urer. Årsskudd tidlig snaue. Bladplater med nesten rett hjerteformet grunn, snaue skaft, oppå snaue, under blågrønne, med rustfargete hår i nervevinklene. Kvaster skrått opprette, med 4–15 blomster. Nøtt med tynt, nesten glatt skall. KATTOSTFAMILIEN Malvaceae Urter. Blad skruestilte, håndnervete, med små øreblad. Blomster 5-tallige med mange støvbærere, som nede er sammenvokst til et rør. Iblant med ytterbeger. Frukt spaltefrukt eller kapsel, omgitt av begeret. Moskuskattost Malva moschata 30–80 cm. Juli–sept. Ganske vanlig forvillet på næringsrik mark. Veikanter, beitemark, bryn, ruderatmark. Stengel med utstående hår. Blad rent grønne, 5–7-flikete. Blomsterstand kun med rette, utstående hår. Blomster enslige eller få fra bladhjørnene, svakt moskusduftende. Kronblad rosenrøde eller hvite, nokså innbuktete. Ytre begerfliker lansettformete. Delfrukter glatte, tett hårete. Småkattost Malva neglecta 15–50 cm. Juni–sept. Ganske sjelden naturalisert på næringsrik kulturmark. Veikanter, ruderatmark. Ettårig. Stengel oftest liggende. Blad grågrønne, litt hårete, 3–6 blomster fra bladhjørnene. Kronblad bleklilla med mørke årer, innbuktete, dobbelt så lange som begerbladene. 12–15 glatte, dunhårete delfrukter, med avrundet kant. Apotekerkattost Malva sylvestris 40–100 cm. Juli–sept. Ganske sjelden naturalisert på nitrogenrik mark i kyststrøk. Veikanter, ruderatmark. Stengel med stjernehår og rette hår. Blad hårete, lappete. 2–6 blomster i bladhjørnene. Kronblad rødfiolette med mørke striper, grunt innbuktet. Ytre begerfliker lansettformete. Delfrukter kvasstannete, nettnervete. TYSBASTFAMILIEN Thymelaeaceae Lave, snaue, tidlig blomstrende busker med seige kvister. Blad skruestilte, enkle, helrandete, uten øreblad. Blomster samlet i bladhjørnene, 4-tallige med enkelt dekke, 8 støvbærere, hodeformet arr. Frukt bærlignende steinfrukt. Tysbast Daphne mezereum 40–150 cm. Mars–mai. Ganske vanlig–sjelden på frisk, næringsrik, steinete moldjord. Lunder, bryn, elvebredder, sørberg. Fågreinet. Kvister lyst gråbrune. Blad samlet i greinspissene, tynne, snaue, under blågrønne. Blomster 2–4 sammen, velluktende, rødfiolette, sjelden hvite. Bær først grønt, senere rødt og mykt. SØLVBUSKFAMILIEN Elaeagnaceae Busker eller trær med skjellaktige hår. Blad hele, skruestilte, uten øreblad. Blomster små. Tindved Hippophaë rhamnoides 0,5–5 m. Mai. Ganske sjelden på åpen, kalkholdig sand- eller grusjord. Sanddyner, elveører, strender, rasmark. Greinete busk med torner, danner tette kratt. Knopper avrundete, innsnørt i toppen. Blad lineært lansettformete, grågrønne, under med sølvblanke skjellaktige hår. Tvebo. Blomstrer på bar kvist med gulgrønne blomster. Hannblomster sittende, med 2 begerblad og 2 støvbærere. Hunnblomster skaftet, med 2 små begerblad. Frukt oransje, bæraktig, syrlig.
Moskuskattost
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 129
129
Lind
Småkattost
Apotekerkattost
skjoldhår
Tysbast Tindved
033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 17.06.10 06.57 Side 130
130
PERIKUMFAMILIEN Clusiaceae Flerårige urter. Blad sittende, motsatte, helrandete, uten øreblad. Blomster gule, 5-tallige, mange støvbærere i 3 bunter, vanligvis 3 grifler. Frukt 3-roms kapsel med mange frø. Prikkperikum Hypericum perforatum 20–80 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på tørr sand- eller grusmark. Tørrbakker, bryn, veikanter, krattskog. Stengel snau, med 2 lister, blankt gråfiolett, oppe tett greinet. Blad smalt eggrunde, med mange gjennomskinnelige kjertelprikker. Begerblad spisse, ofte med få svarte kjertelprikker. Kronblad dobbelt så lange som de lansettformete begerbladene, med noen få svarte kjertelprikker i kanten. Firkantperikum Hypericum maculatum 40–70 cm. Juli–sept. Vanlig på frisk, nokså mager jord. Enger, bryn, naturbeite, veikanter, heier, kratt, ruderatmark. Stengel snau, med 4 lister men uten vinger, nokså få greiner og blomster. Blad med få eller uten kjertelprikker, tett nervatur. Kronblad ofte med svarte prikker eller streker, ca. 3 ganger så lange som de butte, helrandete begerbladene, som også har noen svarte kjertelprikker. Bergperikum Hypericum montanum 20–80 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på tørr, gjerne kalkholdig jord. Berg, skrenter, skog, kratt. Stengel rund, snau, oppe med få greiner og lange ledd-deler. Blad med hjerteformet grunn, spredt hårete på nervene under. Blomster velluktende, i kort, tett kvast. Begerblad spisse, med svarte, skaftete kjertler langs kanten. FIOLFAMILIEN Violaceae Urter. Blad hjerteformete, enkle, tannete, med øreblad. Blomster zygomorfe, med 5 frie begerblad med vedheng og 5 frie kronblad, det nedre med bakovervendt spore. 1 griffel, oftest bøyd, med hodeformet arr. Kapsel med 3 kanter. Frø med elaiosom. Marsfiol Viola odorata 5–15 cm. Mars–mai. Forvillet på moldrik mark. Lunder, løvkratt, veikanter, hekker. Med utløpere som slår rot. Nesten snau. Blad nyre- eller hjerteformete, mørkegrønne, fint lodne. Øreblad eggrunde, ofte kort frynsete. Høyblad midt på blomsterskaftet. Blomster mørkt blåfiolette, dufter sterkt. Kapsel korthåret. Myrfiol Viola palustris 3–8 cm. Mai–juni. Vanlig på mager, fuktig jord. Ferskvannsstrender, grøftekanter, myr, fukteng, sumpskog. Grunnblad nyreformete, snaue eller litt hårete, blekgrønne, uten spiss, med utydelige nerver. Høyblad på eller under midten av blomsterskaftet. Blomster uten lukt, blekt blåfiolette, med kort, rett spore. Nedre kronblad 8–10 mm. Stor myrfiol Viola epipsila 5–15 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på fuktig moldjord. Sumpskog, myrkanter, ferskvannsstrender, kildedrag. Blad i par. Bladplater bredt hjerteformete, med tydelig spiss, tydelig nervatur; fint utsperret hårete under. Øreblad frie. Høyblad på øvre del av blomsterskaftet. Krone blåfiolett med mørke årer og lang, litt bøyd spore, 2–3 ganger så lang som begervedhengene. Nedre kronblad 15–20 mm. Sumpfiol Viola uliginosa 8–15 cm. Mai–juni. Ikke i Norge. På skyggefull, våt, næringsrik mark. Strender, fuktskog, bekkekanter, myr. Bladplater snaue, avlangt hjerteformete, rundtannete, spisse. Øreblad nesten helrandete, sammenvokst med bladskaftet. Høyblad ca. 2 cm under blomsten. Krone intenst blåfiolett, sjelden lys. Spore tykk, blåfiolett. Krattfiol Viola mirabilis 10–25 cm. April–mai. Ganske vanlig på frisk–fuktig, skyggefull, kalkholdig moldjord. Edelløvskog, lunder, kratt, rasmark. Med mørkebrun jordstengel. Stengel og bladskaft ensidig hårete. Vårblad i rosett, bredt hjerteformete, under hårete. Øreblad lansettformete, tidlig visne. Krone blekfiolett, med grønnhvit spore. Senere utvikles høye stengler med blad og kleistogame blomster. Kapsel avlang, snau.
Bergperikum
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DII 17.06.10 06.58 Side 131
131
Marsfiol
Myrfiol
Prikkperikum
Firkantperikum
Krattfiol
Stor myrfiol Sumpfiol
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.58 Side 132
132
Skogfiol Viola riviniana 5–25 cm. April–juni. Vanlig på frisk moldjord. Skog, bryn, kratt, veiskråninger. Med opprett, mørk jordstengel. Stengel og bladskaft vanligvis snaue. Blad bredt hjerteformete, tynne, grønne, rundtannete, med kort spiss. Øreblad kort frynsete. Blomster blekt blåfiolette, med 2 mm lange begervedheng og eggrunde, overlappende kronblad med lys grunn. Spore tvert butt, tykk, hvitaktig. Kapsel snau. Sandfiol Viola rupestris 3–10 cm. Mai–juni. Ganske vanlig–sjelden på åpen, tørr, kalkholdig sandjord. Åsrygger, grashei, bakker, tørrenger, bryn, sørberg, veiskråninger, furuskog. Tett korthåret, sjelden snau. Blad kortskaftete, blågrønne–mørkegrønne, tykke, bredt hjerte–nyreformete, butte. Øreblad med framvendte tenner. Krone blekt blåfiolett. Kronblad nokså brede, det nedre litt innbuktet. Støvtråder med grove sporer. Spore fiolett, tykk. Kapsel fint lodden. Engfiol Viola canina ssp. canina 5–20 cm. Mai–juni. Vanlig på tørr–frisk mark. Skog, skrenter, bryn, sørberg, strender, veikanter. Med greinete jordstengler. Uten bladrosett. Stengel greinet nede. Blad mørkegrønne, tykke, avlangt hjerteformete. Øvre øreblad kortere enn halve bladskaftet, med framvendte tenner. Krone blå, sjelden hvit, med kvadratisk omkrets og avrundet, hvitaktig spore. Beger med store vedheng. Lifiol ssp. nemoralis 10–35 cm. Juni–juli. Vanlig på tørr–frisk, steinete mark. Strender, åsrygger, tørrenger, bryn, bergskrenter. Stengel ofte med gamle stengelrester. Blad lysegrønne, spisse, mer enn dobbelt så lange som brede. Øvre øreblad lengre enn halve bladskaftet. Krone lyseblå, med rektangulær omkrets. Spore hvit, ofte bøyd litt opp. Blekfiol Viola persicifolia 10–30 cm. Mai–juli. Sjelden på fuktig, kalkrik grus- eller torvmark. Strender ved elver og vann, myrenger. Snau stengel. Uten bladrosett. Blad gulgrønne, tynne, trekantet avlange, tverr grunn og skaft med vinger. Øreblad spredt tannete. Blomster hvite eller blekblå med fiolette årer og kort, lys spore. Fjellfiol Viola biflora 5–12 cm. Juni–juli. Vanlig på fuktig, næringsrik mark. Snøleier, bjørkeskogsbakker, bekkekanter, vierkjerr, berghyller. Stengel veik. Blad 2–4, nyreformete, lysegrønne, spredt hårete. 1–3 gule blomster, velluktende, med 4 oppvendte kronblad. Spore kort og butt. Stemorsblomst Viola tricolor 10–25 cm. April–okt. Vanlig på åpen, tørr–frisk, gjerne sandholdig jord. Berg, veikanter, beitemark, hager, sanddyner, ruderatmark. Vanligvis ettårig. Stengel greinet. Øreblad dypt parflikete med lansettformet, hel eller rundtannet endeflik. Krone lengre enn begeret, vanligvis blå, gul og hvit, sjelden bare gulhvit. Spore lengre enn begervedheng. Griffel med tydelig utvekst under arret. Åkerstemorsblomst Viola arvensis 5–40 cm. April–okt. Vanlig på åpen mark. Åker, ruderatmark. Ettårig. Stengel greinet. Øreblad dypt flikete med elliptisk–omvendt eggrund, rundtannete–tannete, bladformet endeflik. Kronblad kortere enn begerbladene, kremhvite eller gulaktige, sjelden med blått. Spore så lang som begervedhenget. Griffel uten utvekster.
Blekfiol
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.58 Side 133
133
Sandfiol
snau form av sandfiol
Skogfiol
Engfiol
Lifiol Fjellfiol
Åkerstemorsblomst Stemorsblomst
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.58 Side 134
134
SOLROSEFAMILIEN Cistaceae Flerårige dvergbusker. Blad enkle, hele, sittende eller kortskaftete. Blomster i enkle kvaster, med 3 store og 2 små begerblad, 5 frie kronblad, mange støvbærere, 1 griffel. Nektar mangler. Frukt 1-roms kapsel med mange frø, åpnes med 3 klaffer. Ølandssolrose Helianthemum oelandicum 10–20 cm. Juni. Ikke i Norge. På åpen grus eller berggrunn. Alvar, tørrenger, bergsprekker. I tuer. Blad snaue, uten øreblad. Blomster med litt tilbakebøyde kronblad. Solrose Helianthemum nummularium 10–30 cm. Juni–juli. Sjelden på åpen, tørr mark. Tørrbakker, bryn, beitemark. Blad smalt elliptiske– avlange, med smale øreblad, nedbøyd kant og tett filtet underside. Blomster gyllengule, iblant med oransje flekker innerst. Store begerblad rikelig stjernehårete. Kapsel eggrund, hårete. Gotlandssolrose Fumana procumbens 3–15 cm. Juni–sept. Ikke i Norge. På tørt, åpent kalkberg eller flygesand. Dvergbusk med liggende, knudrete greiner og nåleformete, grågrønne blad uten øreblad. Blomster med en ytre krans av sterile støvbærere. Kapsel avrundet, brun, 3-roms, nedbøyd. TAMARISKFAMILIEN Tamaricaceae Busker med oppvendte greiner. Blad små, skruestilte, uten øreblad. Blomster 5-tallige.
Ølandssolrose
Klåved Myricaria germanica 0,5–2 m. Juni–aug. Ganske vanlig–sjelden på åpen sand- eller grusmark. Strender ved vann og elver, elveleier, veikanter, grustak. Lyngaktig busk med grå greiner. Blad små, smale, sittende, butte, grågrønne. Blomsterklaser i greinspissene, med lyserøde blomster. Beger- og kronblad like lange. 10 støvbærere, sammenvokst nederst. Kapsel 3-roms, smalt pyramideformet. Frø med hårdusk, vindspredte. EVJEBLOMFAMILIEN Elatinaceae Ettårige, uanselige planter ved eller i grunt vann. Blad hele, ofte motsatte, med øreblad. Blomster små, i bladhjørnene. Begerblad sammenvokst nederst. Kronblad hinneaktige. Kapsel nesten kulerund. Modne frø nødvendige for sikker bestemmelse. Korsevjeblom Elatine hydropiper 2–9 cm. Juni–sept. Ganske sjelden på næringsrike strender, helst på leireblandet sand eller gjørme. Vann, elver, dammer, brakkvannsstrender. Stengel greinet, blekgul, nesten gjennomskinnelig, krypende, rotslående. Blad på skaft. Blomster sittende, 4-tallige, med 8 støvbærere. Kapsel inntrykt, 4-roms, med krokbøyde frø. Nordlig evjeblom Elatine orthosperma 2–9 cm. Juni–sept. Ganske sjelden på næringsrike strender. Elver, dammer, strender. Svært kortskaftete blomster, elliptisk kapsel, ikke inntrykt spiss. Frø bare svakt bøyde. KATTEHALEFAMILIEN Lythraceae Urter med enkle, hele, motsatte eller kransstilte blad. Blomster regelmessige, med 6 beger- og 6 ytterbegerblad. 6 kronblad og 6 (12) støvbærere. 1 griffel. Mangefrøet kapsel. Vasskryp Lythrum portula 3–25 cm. Juni–sept. Ganske sjelden på fuktig, næringsrik jord, også under vann. Strender, dynetrau, dammer. Ettårig. Stengel snau, ofte rødlig, krypende, med rotslående ledd. Blad motsatte, spatelformete. Blomster enkeltvis i bladhjørnene, med 6 støvbærere og rødlige kronblad som felles tidlig. Kapsel kuleformet. Kattehale Lythrum salicaria 40–150 cm. Juli–aug. Vanlig på våt mark. Strender, strandenger, strandberg, rikmyr, bekker, grøfter, dammer. Stengel fint håret, oftest 4-kantet, uten eller med få greiner. Blad lansettformete, spisse, motsatte eller 3 i krans. Blomsterstand med mange tette kranser. Beger finhårete, med sylformete begerfliker. Blomst med 12 støvbærere. Kronblad purpurrøde. Kapsel 3–4 mm, avlang.
Klåved
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DII 17.06.10 06.58 Side 135
135
Gotlandssolrose Solrose
Vasskryp
Kattehale
Korsevjeblom
Nordlig evjeblom
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.58 Side 136
136
MJØLKEFAMILIEN Onagraceae Urter med tannete eller helrandete, oftest motsatte blad, uten øreblad. Blomster i aks eller klaser, 2- eller 4tallige, med 1 griffel. Fruktemne undersittende. Frukt kapsel eller nøtt. Trollurt Circaea alpina 5–20 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på fuktig–våt, skyggefull, næringsrik, gjerne overrislet moldjord. Kildedrag, skogsbekker, fuktsøkk, berghyller. Overjordsutløpere fra de nedre bladhjørnene. Stengel tynn, nesten snau, skjør. Bladplate blank, hjerteformet, spisst tannete, med snaut skaft med vinger. Kronblad hvite–rosa, felles tidlig. Begerblad med rød spiss, snaue. Blomsterskaft snaue. Frukt 1-roms. Stortrollurt Circaea lutetiana 15–60 cm. Juli–aug. Sjelden på fuktig, skyggefull, næringsrik mold- eller leirjord. Lunder, kildedrag. Uten overjordsutløpere. Stengel fint håret. Bladplate langspiss, med avrundet grunn, nesten helrandet, oppå mattgrønn, med allsidig hårete skaft. Blomster med hvite–blekrosa kronblad. Begerblad rødlige, kjertelhårete. Frukt 2-roms. Vortenattlys Oenothera rubricaulis 40–100 cm. Juni–sept. Sjelden naturalisert på veikanter og ruderatmark. Busthår på stengel og kapsler har purpurrød vorte nede. Blomsterstand ofte rødlig. Blomster blekgule. Kronblad lengre enn brede. Kapsel bredest ved grunnen, jevnt håret. Geitrams Chamerion angustifolium 30–200 cm. Juli–aug. Vanlig på åpen, frisk, helst nitrogenrik mark. Hogstfelt, glenner, brannfelt, veikanter, hei, bryn, bergskrenter. Krypende jordstengel med lange utløpere. Stengel ugreinet. Blad skruestilte, lansettformete, helrandete, med tydelige nerver, under blågrønne. Klase lang og riktblomstrende, med hengende knopper. Kronblad ikke like store, rødfiolette. Kapsel fint hårete. Stormjølke Epilobium hirsutum 50–150 cm. Juli–sept. Sjelden på våt, nitrogen- og kalkholdig leirjord. Strender, grøfter, kildedrag, ruderatmark. Tette bestand ved tykke underjordsutløpere med vinterknopper. Stengel rund, utsperret hårete og kjertelhårete. Blad sittende, halvt stengelomfattende, litt nedløpende, spisst tannete med litt innbøyde tenner. Blomster dypt rosenrøde. Frø uten hals, med små, grove papiller. Krattmjølke Epilobium montanum 20–80 cm. Juni–aug. Vanlig på frisk moldjord. Skogbryn, grøftekanter, hogstfelt, rasmark, løvskogslier, ruderatmark. Nede med små løkaktige vinterknopper. Stengel oppe fågreinet, kort krushårete, få blad. Blad klart grønne, ofte med flere enn 15 tenner/side. Kronblad rosa. Blomsterskaft og frukt med tydelige, utstående kjertelhår og tiltrykte vanlige hår. Midt på fruktens flatsider mangler det tiltrykte hår. Frø uten hals, tett dekt av lyse, høye, små papiller. Bergmjølke Epilobium collinum 10–35 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på tørr, næringsrik mineraljord. Bergskrenter, steinmurer, ruderatmark. Vinterknopper svært små. Stengel bladrik. Blad grågrønne, med færre enn 15 tenner/side. Kronblad rosa–blekrosa. Begerblad tett gråhårete innerst. Frukt uten synlige kjertler, men har tiltrykte, enkle hår på hele overflata. Frø uten hals, tett dekt av lyse, høye, små papiller.
Geitrams
Trollurt
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.58 Side 137
Stortrollurt
Vortenattlys
Krattmjølke
Stormjølke
Bergmjølke
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.58 Side 138
138
Mørkmjølke Epilobium obscurum 30–80 cm. Juli–aug. Sjelden på fuktig, næringsrik jord. Kildedrag, naturbeite, grøfter, ruderatmark. Stengel snau eller oppe tiltrykt gråhårete, greinet. Blad mørkt mattgrønne, spredt butt-tannete, litt nedløpende. Blomsterknopper hengende. Kronblad rødlilla. Beger med noen få kjertler. Frø uten hals, med lyse papiller i rekker. Myrmjølke Epilobium palustre 10–70 cm. Juli–aug. Vanlig på fuktig–våt humusrik mark. Myr, strender, fukteng, kilder, grøfter, veikanter. Stengel tett finlodden, oppe med få kjertelhår, ved grunnen med trådsmale utløpere. Blad linje–lansettformete, nede motsatte, oppe skruestilte, med antydning til tenner, under med hårete midtnerve. Kronblad blekt rosa–hvite. Kapsel med tett hårete lister. Frø med hals, rikt papilløse. Linmjølke Epilobium davuricum 10–40 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på fuktig, helst kalkholdig jord. Kildedrag, sigevann, rikmyr, strender. Uten utløpere. Stengel ugreinet, nede snau, oppe spredt hårete og kjertelhårete. Blad linjeformete, kortskaftete, skruestilte, de nederste iblant motsatte, med få, korte, runde tenner. Kronblad hvite. Beger rødlig. Kapsel med spredt hårete og kjertelhårete lister. Frø med lang hals og lave papiller. Dvergmjølke Epilobium anagallidifolium 3–15 cm. Juli–sept. Vanlig på fuktig mark i fjellet. Snøleier, kildedrag, småbekker, elvebredder. Overjordsutløpere med blad. Stengel kort, ofte rødlig, først bøyd, ved fruktmodning opprett. Blad mørkegrønne eller rødlige, eggrunde, snaue, nesten helrandete. Knopper og blomster hengende. Blekt rødfiolette blomster. Kapsel til slutt opprett. Frø med bred hals, glatte.
Mørkmjølke
Setermjølke Epilobium hornemannii 10–30 cm. Juli–aug. Vanlig på våt gjørme, torvmyr eller sandjord. Kilder, bekker, overrislet eng, grøfter. Korte, tynne underjordsutløpere. Blad mørkegrønne–rødgrønne, snaue, spredt tannete, eggrunde, kortskaftete. Kronblad rødfiolette. Frø med bred hals, fint papilløse. Amerikamjølke Epilobium ciliatum 40–100 cm. Juli–aug. Vanlig naturalisert på fuktig mark. Ruderatmark, veikanter, grøfter, strender, fuktskog. Stengel kantete, med sprikende greiner. Blad kortskaftete, mørkegrønne, lansettformete, tannete, avrundet grunn. Blomsterstand og kapsler med både kjertelhår og enkle, tiltrykte hår. Kronblad blekfiolette, litt lengre enn begeret. Frø med hals og papilløse lister. TUSENBLADFAMILIEN Haloragaceae Flerårige vannplanter med fint fjærdelte blad i kranser. Blomsterstand over vannet, blomster vanligvis i kranser. Blomster små, 4-tallige, de øverste hannblomster med 8 støvbærere, de nederste hunnblomster med 4 arr. Frukt 4-delt spaltefrukt. Kranstusenblad Myriophyllum verticillatum 50–100 cm. Juli–sept. Sjelden på næringsrik, myk bunn med gjørme, ofte sandblandet. Grunne viker, pytter, elver, grøfter, brakkvann. Stengel grønnlig, J-formet nede. 5 blad i kransen, mørkegrønne–gulbrune, lengre enn ledd-delene, med 12–18 par veike, nokså spredt og motsatt sittende fliker. Blomster med lange, parflikete støtteblad. Karakteristisk klubbeformete overvintringsskudd. Tusenblad Myriophyllum alterniflorum 20–80 cm. Juni–aug. Vanlig på næringsfattig–næringsrik, nokså hard bunn. Vann, dammer, elver, bekker, grøfter. Stengel gulbrun–rødlig, slakk, rikt greinet. 4 blad i krans, myke, rødlige eller blålige, med 3–9 par nokså korte fliker. Aks nikkende, støtteblad til de øvre blomstene like lange som blomstene. Nedre blomster i krans, de øvre spredt. Mangler særskilte overvintringsskudd.
Setermjølke
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.58 Side 139
139
Linmjølke
Myrmjølke
utløper fra myrmjølke med vinterknopp
Dvergmjølke Amerikamjølke
Kranstusenblad Tusenblad overvintringsskudd
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.58 Side 140
140
HESTERUMPEFAMILIEN Hippuridaceae Flerårige vann- eller sumpplanter med hule stengler og hele blad i kranser. Små samkjønnete blomster i bladhjørnene, med 1 støvbærer og 1 arr. Frukt lita nøtt. Hesterumpe Hippuris vulgaris 20–70 cm. Juni–aug. Vanlig på gjørme, leire eller torv i litt næringsrike vann. Vannkanter, elver, sumpskog, tjern, bekkekanter, grøfter. Vokser i bestand med ugreinete, opprette skudd. Stengel grønn. Bladkranser med 8–12 linjeformete, myke blad, lengre enn ledd-delene. Undervannsskudd med 12–16 lange, slakke blad. KORNELLFAMILIEN Cornaceae Busker og flerårige urter. Blad enkle, helrandete, motsatte, med buenerver. Blomster små, 4-tallige, radiærsymmetriske. Frukt 2-roms steinfrukt, fuglespredning. Skrubb-bær Chamaepericlymenum suecicum 10–25 cm. Mai–juli. Vanlig på fuktig, mager mark. Fukthei, sumpskog, fjellbjørkeskog, strender, myrkanter. Krypende jordstengler. Stengel 4-kantet, med eggrunde, under blågrønne blad. Blomster 10–20, rødsvarte, omgitt av 4 hvite høyblad. Steinfrukt blankt rød. Villkornell Swida sanguinea 1–4 m. Juni–juli. Ganske vanlig–sjelden på frisk, kalkrik mark. Løvskog, bryn, kratt, veikanter. Busk med mørkerøde greiner. Knopper små, smale, hårete. Blad finhårete, med 3–4 par buenerver, under grønne, om høsten helt røde. Blomsterstand lukter som rogn. Kronblad hvite, hårete utenpå. Steinfrukt blåsvart. BERGFLETTEFAMILIEN Araliaceae Busker eller lianer med skruestilte blad uten øreblad. Blomster i skjerm, 5-tallige. 1 griffel. Frø bær. Bergflette Hedera helix 1–20 m. Sept–nov. Ganske vanlig på frisk, næringsrik moldjord i kyststrøk. Klatrer på trær, bergvegger, hus, eller kryper langs bakken. Vintergrønn. Blad 3–5-flikete, læraktige. Blomstrende skudd med hele, eggrunde blad. Bladskaftet så langt som bladplata. Blomster gulgrønne, med 5 støvbærere. Bær blåsvarte, modner om våren. SKJERMPLANTEFAMILIEN Apiaceae Urter. Stengler ofte hule. Blad skruestilte, vanligvis sammensatte, ofte med slire. Blomster i skjerm. Støtteblad som storsvøp under storskjermen, småsvøp under småskjermene. Blomster 5-tallige. Fruktemne 2-roms. 2 grifler med fortykket grunn. Frukt spaltefrukt. Mange arter med krydderduft. Skjoldblad Hydrocotyle vulgaris 5–20 cm. Juli–sept. Ganske sjelden på fuktig–våt næringsfattig torvjord. Strender, fuktbeitemark, fukthei, dynetrau. Stengel krypende med rotslående ledd. Blad skjoldformete. Blomsterstand fra bladhjørnene, skaftet kortere enn bladet. Blomster hvite–rødlige, i få kranser. Hver blomst med eget støtteblad. Frukt flattrykt, med vorter, hjerteformet grunn og lave, tynne ribber. Sanikel Sanicula europaea 20–60 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på frisk, skyggefull, næringsrik moldjord. Lunder, edelløvskog, kratt. Snau, med langskaftete, vintergrønne, blanke, dypt 3–5-flikete blad i rosett fra grunnen. Blad med få fliker, tannete. Oftest ett stengelblad. Skjerm ofte med 3 stråler. Småskjermer med 1–3 hunnblomster omgitt av 10–20 hannblomster. Både storsvøp og småsvøp finnes. Frukt med krokhår. Svimekjeks Chaerophyllum temulum 30–80 cm. Juni–juli. Sjelden naturalisert på nitrogenrik moldjord. Veiskråninger, ruderatmark. Uten rotknoll. Stengel nede rødlilla med nedvendte busthår. Blad myke, 2–3 ganger flikete, med bredt eggrunde, butte fliker. Stråler stivt busthårete. Småsvøp med 5–8 lansettformete, hårete fliker. Frukt med korte grifler. Svimekjeks
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DII 17.06.10 06.58 Side 141
141
Bergflette
Hesterumpe
Villkornell Skrubb-b忙r
Skjoldblad
Sanikel
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.58 Side 142
142
Kolaknollkjeks Chaerophyllum prescottii 50–150 cm. Juli–aug. Tilfeldig på veikanter, ruderatmark. Rotknoll ofte litt kløvd. Stengel nede stivhåret, sjelden snau, rødflekket. Småsvøp med 6–10 nesten like lange, snaue, spisse fliker. Frukt smal, med rette grifler. Strandtorn Eryngium maritimum 20–60 cm. Juli–aug. Sjelden på sanddyner og strandvoller ved havet. Blekt blågrønne bestand, ligner tistel. Greiner utstående. Grunnblad stive, med 3–5-flikete, harde, tornspisse. Hode med blå blomster og 4–7 brede svøpblad med 1–3 tornete tenner. Frukt eggrund. Fredet! Hundekjeks Anthriscus sylvestris 50–150 cm. Mai–juli. Vanlig på frisk, nitrogen- og næringsrik mark. Beitemark, bryn, veikanter, ruderatmark, skog, lunder, rasmark. Stengel kantete, hul, nede ofte hårete, rikt greinet. Blad blankt grønne. Skjerm med 7–16 snaue stråler. Småskjermer med 4–8 frukter. Småsvøp med 5–7 eggrunde blad. Kantblomster større enn midtblomstene. Frukt blankt svartbrun. Venuskam Scandix pecten-veneris 15–25 cm. Juni–juli. Tilfeldig på ruderatmark, åker, tettsteder, havner. Stengel glatt, ofte greinet fra grunnen. Bladfliker linjeformete. Skjerm med 1–3 stråler. Småsvøp hele–flikete blad. Ytre kronblad større enn de indre. Frukt stivt hårete nederst, nebbet utgjør 3/4. Gjeldkarve Pimpinella saxifraga 20–60 cm. Juni–aug. Vanlig på tørr, åpen mark. Tørrenger, naturbeite, berg, veikanter, sanddyner, ruderatmark. Stengel med lave lister, ikke eller knapt hul. Nedre blad finnete, med 3–7 par eggrunde, fintannete småblad. Øvre blad mer og finere flikete. 7–16 stråler. Blomster hvite, sjelden rosa. Griffel kortere enn kronbladene. Frukt med utydelige ribber.
Venuskam
Spansk kjørvel Myrrhis odorata 60–160 cm. Mai–juni. Naturalisert på frisk moldjord. Parker, løvskog, veikanter, beitemark. Stengel hul, mykhåret. Lysegrønne, bredt 3-kantete, myke, finhårete, ofte hvitflekkete blad. Skjerm med 4–20 stråler. Småsvøp med 5–7 blad. Få frukter i hver småskjerm. Frukt med høye ribber, blankt brunsvart. Aromatisk anislukt.
Gjeldkarve
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DII 17.06.10 06.58 Side 143
Strandtorn
Hundekjeks
Spansk kj酶rvel
Kolaknollkjeks
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.58 Side 144
144
Skvallerkål Aegopodium podagraria 30–100 cm. Juni–aug. Vanlig på frisk, næringsrik jord. Løvskog, bekkedrag, hager, parker, veikanter, ruderatmark. Danner tette bladmatter ved lange utløpere. Stengel snau, furete. Blad langskaftete, lysegrønne, dobbelt trekoblet, med smalt eggrunde, spisse, tannete småblad, ofte med skrått hjerteformet grunn. Svøp mangler. Blomster hvite, sjelden rosa. Frukt brun med lyse, smale ribber. Hundepersille Aethusa cynapium 5–200 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på frisk, næringsrik kulturjord. Ruderatmark, åker. Stengel glatt, iblant blådogget, nede ofte fiolett. Blad 2–3 ganger flikete, blanke. Skjerm med 10–20 stråler, uten storsvøp. Blomster hvite. Småsvøp med 3–4 lange, ofte hengende fliker. Frukt avlang, med tydelige ribber. Storvasskjeks Sium latifolium 80–150 cm. Juli–aug. Ikke i Norge. I og ved næringsrike vann. Strender, bløtmyr, grøfter. Snau. Stengel kantete, dypt furet, hul. Stengelblad med 4–8 par avlangt eggrunde, tannete småblad. Undervannsblad 2–3 ganger fint trådsmalt flikete. Skjermer med stor- og småsvøp. Frukt elliptisk med tykke, tydelige ribber. Selsnepe Cicuta virosa 50–150 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på våt, nokså næringsrik leir- eller torvbunn i grunne vann. Vann- og elvebredder, myrpytter, dammer, grøfter, vått strandkratt. Snau. Jordstengel med kammer, grov, eggrund–sylindrisk. Stengel hul. Blad 1–3 ganger finnete, med hule skaft. Fliker skjevt lansettformete, spisst tannete. Skjerm med 10–20 stråler og kun småsvøp med 6–8 linjeformete blad. Blomster hvite–svakt rosa. Frukt gulbrun, nesten kulerund, med brede ribber. Giftkjeks Conium maculatum 50–200 cm. Juni–aug. Sjelden på frisk–fuktig, næringsrik jord. Veikanter, tangvoller, ruderatmark. Stengel blank, snau, glatt, blådogget, nede rødlilla flekkete. Nedre blad lik hundekjeks men større og helt snaue. Fliker med små hvite spisser. Skjerm med 10–20 stråler. Storsvøp med lansettformete, nedbøyde blad. Småsvøp 3–6 blad. Frukt grønnbrun, nesten kulerund, med buklete ribber. Lukter stygt. Krypselleri Apium inundatum 10–60 cm. Juli–aug. Ikke i Norge. I grunne, næringsfattige vann, helst på gjørmebunn. Tjern, vann, grøfter, søkk. Stengel spe, flytende eller krypende, ikke rotslående, nede med trådaktig flikete blad, øvre blad finnete. Skjermer motsatt bladene, med 2–3 stråler. Kun småsvøp med lansettformete blad. Frukt med grove ribber, modnes nede i vannet. Karve Carum carvi 25–60 cm. Mai–juli. Vanlig på frisk, åpen mark. Beitemark, veikanter. Stengel snau, hul, stripete, greinet. Blad avlange, 2–3 ganger flikete med linjeformete, lysegrønne fliker, karvelukt når de gnis. Øvre stengelblad med bred, hinneaktig slire og fliker ved grunnen. Skjerm med 5–16 stråler, uten eller med få svøpblad. Blomster hvite, sjelden rødlige eller mørkerøde. Frukt brun, med smale, bleke ribber.
Skvallerkål
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DII 17.06.10 06.58 Side 145
145
Hundepersille
Selsnepe
Storvasskjeks
Krypselleri
Giftkjeks
Karve
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 146
146
Strandkjeks Ligusticum scoticum 20–60 cm. Juli–aug. Vanlig på åpne, steinete–leirete havstrender. Strandvoller, berg, strandeng. Lukter sterkt. Stengel snau, hul, stripete, nede blankt rødfiolett. Blad mørkegrønne, dobbelt 3-koblete med tannete fliker, helrandet nederst. Skjerm med 8–20 stråler. Stor- og småsvøp med linjeformete blad. Blomster hvite–grønnhvite, med tydelige begerblad. Frukt med kvasst vingekantete ribber. Sløke Angelica sylvestris 80–200 cm. Juli–aug. Vanlig på fuktig, litt næringsrik jord. Myr, strandenger, bekkekanter, beitemark, sumpskog, vierkratt, veikanter. Stengel oppe fint håret. Småblad hele, med avlangt eggrunde, fint tannete fliker. Øvre blad redusert til slireaktige bladskaft. Skjermer svakt hvelvet med 20–30 finhårete stråler. Blomster hvite–svakt rosa. Frukt med kantribber med hinneaktige vinger. Strandkvann Angelica archangelica ssp. litoralis 50–100 cm. Juni– juli. Ganske vanlig på åpen, steinete, gjerne tanggjødslet havstrand. Stengel oppe oftest snau. Blad med grovt tannete småblad med nedløpende grunn. Endesmåblad ofte 3-flikete. Skjermer kulerunde med 20–40 snaue stråler. Blomster grønnlige. Småsvøpblad like lange som blomsterskaftet. Frukt avrundet, med tydelig vingekantete ribber. Melkerot Peucedanum palustre 80–150 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på fuktig–våt mager jord. Myr, sumpskog, strender, grøfter. Stengel snau, hul, med furer. Blad 2–4 ganger flikete, trekantete. Bladfliker oftest med brune spisser. 20–40 stråler, fint hårete oppå. Stor- og småsvøp med mange hengende, linjeformete, hinnekantete blad. Blomster hvite. Frukt linseformet, brun, med vinger på kantribbene og ellers lave ribber.
Strandkjeks
Hagepastinakk Pastinaca sativa var. hortensis 40–120 cm. Juli–aug. Ganske vanlig naturalisert på nokså tørr, næringsrik sand- eller leirjord. Veikanter, skrenter, havner, ruderatmark. Rot gulhvit, grov. Sterk duft. Stengel stiv, kantete, ofte med svært stive, korte hår. Blad finnete, ofte korthårete. Småblad bredt eggrunde, tannete. Blomster gule. 5–20 stråler. Svøp mangler som regel. Frukt blekbrun, flat, med lave ribber. Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum 150–300 cm. Juli–sept. Ganske vanlig forvillet på fuktig, næringsrik jord. Veikanter, fuktsøkk, elvebredder. Stengel nede med røde flekker. Grunnblad meterlange, like brede som lange og med 2 par frie, dobbelt tannete småblad. Småblad med utdratte spisser. Skjerm med 50–150 stråler. Sibirbjørnekjeks Heracleum sibiricum 50–180 cm. Vanlig på næringsrik jord. Skogkanter, veikanter, ruderatmark. Stivhåret. Oppblåste bladslirer. Spisse blad oftest med 5 fliker, hårete under. Noe hvelvete skjermer med 15-30 stråler. Blomster blekt gulgrønne, med like store kronblad. Oftest uten storsvøp, men med småsvøp. Villgulrot Daucus carota 30–80 cm. Juli–aug. Ganske vanlig–sjelden på åpen, tørr, næringsrik mark. Tørrbakker, veikanter. Rot seig, smal, hvit. Stengel tett, furet, ruhåret. Blad 2–3 ganger flikete, grågrønne, med smale småfliker. Skjermstrålene bøyd innover i knopp og frukt. Storsvøp med lange, parflikete blad. Småsvøp med hele eller 3-delte fliker. Skjerm ofte konkav. Blomster hvite–rosa, ytre kronblad forstørret, sentralblomsten ofte mørkt purpurrød. Frukt med hår og krokbust.
Villgulrot
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 147
Strandkvann
Melkerot Sløke
Kjempebjørnekjeks Hagepastinakk Sibirbjørnekjeks
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 148
148
FJELLPRYDFAMILIEN Diapensiaceae Vintergrønn dvergbusk i meget tette, puteformete tuer. Blomster 5-tallige med 3 støtteblad. 5 støvbærere festet på innsiden av kronbladene. 1 arr. Fruktemne 3–roms. Fjellpryd Diapensia lapponica 2–6 cm. Juni–juli. Vanlig på tørr, vindeksponert grus- eller torvmark i fjellet. Rabber, løst berg, flyttblokker, heier. Blad læraktige, blanke, stive, smalt omvendt eggrunde, butte, med nedbøyd spiss. Blomst enslig, kremhvit, dobbelt så lang som det blekt gulgrønne begeret. Kapsel eggrund, med mange frø. LYNGFAMILIEN Ericaceae Ris eller dvergbusker med sopprot. Vokser ofte i bestand på sur torvjord. Blad vintergrønne, læraktige, som regel med nedbøyd kant, uten øreblad. Blomster vanligvis samkronet, med 5-tallige blomster. 1 griffel, oftest 10 støvbærere festet på fruktemnet.
Fjellpryd
Perlevintergrønn Pyrola minor 5–20 cm. Juni–juli. Vanlig på tørr–fuktig mager, humusrik jord. Skog, kratt, myrkanter, hei, strender, bryn, snøleier, vierkratt, beitemark. Bladplater ovale, tydelig rundtannete. Bladskaft ofte kortere enn plata. Krone hvit–blekt rosa, nesten lukket. Begerblad trekantete. Griffel rett, skjult i krona, kortere enn kapselen. Furuvintergrønn Pyrola chlorantha 10–25 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på tørr–frisk, gjerne steinete skogsmark. Eldre furuskog, skråninger, rasmark, skogsveikanter. Stengel ofte rødlig. Bladplater matt mørkegrønne med lyse årer, på lange, rødbrune skaft. 2–6 blomster, åpne, gulgrønnlige, med brede, butte, trekantete begerfliker. Griffel bøyd, grønn. Legevintergrønn Pyrola rotundifolia 15–30 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på frisk–fuktig, litt rikere jord. Skog, kratt, myrkanter, veikanter. Nedre skjell på stengelen brede, stengelomfattende, rødbrune. Bladplater rundtannete, blanke, på skaft uten vinger. 6–15 blomster, åpne, hvite, med smalt trekantete begerfliker. Beger uten krage ved grunnen. Krone mer enn dobbelt så lang som begeret. Griffel rosa, bøyd, stikker ut. Nikkevintergrønn Orthilia secunda 5–20 cm. Juni–juli. Vanlig på tørr–fuktig, mager jord. Skog, fuktsøkk, hei, veikanter. Bladplater eggrunde, vintergrønne, kortskaftete, avlange, spisse i begge ender, fint tannete. Blomster i ensidig, litt bøyd klase, med korte skaft og smale støtteblad. Krone smalt klokkeformet, grønnhvit. Griffel rett, grønn, utstikkende. Olavsstake Moneses uniflora 5–15 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på frisk–fuktig, skyggefull, mosedekt mark. Eldre barskog, bekkekanter, sumpskog, vierkratt, veikanter. Blad vintergrønne, tett motsatte, nesten i rosett, nesten runde, tannete–rundtannete, kortskaftete. Stengel furet. Blomst enslig, velluktende, hvitaktig, åpen, nikkende. Kapsel opprett. Vaniljerot Monotropa hypopitys 10–30 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på frisk, skyggefull, mager mark. Furuhei, skog. Kjøttfull, halmgul. Lever saprofyttisk og mangler klorofyll. Stengel med skjellaktige blad. Blomsterklase bøyd under blomstring, med 10–15 finhårete, smalt klokkeformete, vaniljeduftende blomster. Griffel hårete. Fruktstand opprett. Bittergrønn Chimaphila umbellata 10–25 cm. Juli–aug. Sjelden på tørr stein- eller sandjord i halvskygge. Eldre barskog, heifuruskog. Vintergrønn, med stive, blanke, mørkegrønne blad som er spisst grovtannete mot spissen, kortskaftete, sitter i et par kranser. Stengel kantete, forvedet. Blomster i skjerm. Blomsterskaft kjertelhårete. Krone blekrosa. Kapsel opprett, med 5 furer på langs. Fredet!
fruktstand Vaniljerot
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 149
149
Nikkevintergrønn
Perlevintergrønn
Olavsstake
Furuvintergrønn
Legevintergrønn
Bittergrønn
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 150
150
Klokkelyng Erica tetralix 10–25 cm. Juli–aug. Vanlig på fuktig–våt, kalkfattig torv eller sand. Fukthei, myr, strender, veigrøfter. Vintergrønn, kjertelhårete. Stengel med grågrønne blad i 4-tallige kranser. Bladkanter innrullet med en smal spalte under. Blomster duftende, hengende, rosa. Begerblad kjertelhårete. Kapsel hårete. Røsslyng Calluna vulgaris 10–75 cm. Juli–sept. Vanlig på tørr–fuktig, åpen, mager mark. Hei, myr, berggrunn, fjellrygger, åpen skog, sandfelt, veiskråninger. Stamme forvedet. Tett greinet med korte, tettbladete sidegreiner. Blad små, motsatte, med fliker ved grunnen. Begerblad rosa, omslutter krona som er kort, 4-tallig, rosa. 8 støvbærere og lang griffel. Beger og krone blir sittende rundt den hårete kapselen. Finnmarkspors Rhododendron tomentosum 30–120 cm. Juni–juli. Ganske vanlig–sjelden på fuktig, mager torvmark. Myr, sumpskog, furuhei. Vintergrønn, greinete busk med brunhårete greiner. Blad blankt mørkegrønne, med innrullete kanter, under brunfiltete. Blomster i skjerm, med frie kronblad, dufter sterkt. Blomsterskaft opprette, brune. 10 støvbærere. Kapsel kjertelhåret, sprekker opp fra grunnen i 5 fliker. Blålyng Phyllodoce caerulea 10–20 cm. Juni–juli. Vanlig på tørr–fuktig, mager, steinete mark i fjellet. Rishei, fjellbjørkeskog, åpen barskog, elvebredder. Vintergrønn, greinete. Blad lik barnåler, med ru kanter, under med lys rand. Blomster nedbøyde, i glissen topp. Blomsterskaft og beger kjertelhårete, røde. Krone rødfiolett, urneformet, med 10 støvbærere, blir blålig mot slutten av blomstringen. Kapsel opprett, rødbrun, kjertelhåret.
tverrsnitt av blad
Klokkelyng
Greplyng Loiseleuria procumbens 2–5 cm. Juni–juli. Vanlig på tørr, steinete, ofte kalkfattig torvmark i fjellet. Rabber, heier, topp-platåer. Vokser i tette, flate matter. Blad motsatte, stive, elliptiske, butte. Blomsterskaft korte, mørkerøde i likhet med begeret. Krone klokkeformet, lyserød, sjelden hvit, med bare 5 støvbærere. Kapsel rød, kulerund. Kantlyng Cassiope tetragona 10–30 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på kalkrik mark i fjellet. Heier, skråninger, bergskrenter. Ofte i store, tette bestand. Vintergrønn dvergbusk. Stengel nede med få greiner. Blad grønne, trykt mot stengel og greiner i 4 tydelige rekker. Blomster enslige, festet litt nedenfor greinspissene, på snaue skaft. Krone melkehvit. Beger grønt eller rødlig. 10 støvbærere. Kapsel kulerund, opprett. Moselyng Harrimanella hypnoides 2–5 cm. Juli–aug. Vanlig på mager, fuktig mark i fjellet. Snøleier, bekkekanter, fukthei, flytjord, barskog. Vintergrønn dvergbusk. Stengler rikt greinet, mattedannende, med spredtstilte, myke, nåleformete blad. Blomster i greinspissene på finhårete, røde skaft. Beger rødbrunt. Krone hvit, med rødlige fliker. 10 støvbærere. Kapsel kulerund. Finnmyrt Chamaedaphne calyculata 20–80 cm. Mai–juni. Ikke i Norge. På fuktig, mager torvmark. Myr, sumpskog, strender ved vann og elver. Busk med opprette greiner. Blad vintergrønne, skruestilte, avlange, stive, med brunlige skjell under. Bladene avtar i størrelse oppover, blir brune og opprette om høsten. Blomsterstand lutende, med kortskaftete, hvitaktige, urneformete blomster. 10 støvbærere. Kapsel 5-fliket, kulerund. Blålyng
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 151
Finnmarkspors tverrsnitt av blad
R酶sslyng
Kantlyng
kapsel
Moselyng Greplyng Finnmyrt
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 152
152
Hvitlyng Andromeda polifolia 5–35 cm. Mai–juni. Vanlig på fuktig, mager torvmark. Fuktmark, myr, sumpskog, bekkekanter, fukthei. Vintergrønt ris med lange, forvedete jordstengler. Stengler snaue, står spredt. Blad skruestilte, smalt elliptiske–nesten linjeformete, tykke, mørkegrønne, med nedbøyd kant, sølvgrå under. Skjerm med 2–10 rosa–hvite, urneformete 5-tallige blomster. 10 støvbærere. Blomsterskaft og beger lyserøde. Kapsel nesten kulerund, opprett. Rypebær Arctous alpinus 3–10 cm. Mai–juni. Vanlig på tørr, åpen mark. Rabber, heier i fjellet, fjellbjørkeskog, heifuruskog, myrtuer. Blad tynne, omvendt eggrunde, fint tannete, med markante nerver, om høsten purpurrøde, blir ofte sittende. Klase med 2–5 kremgule blomster. Bærlignende steinfrukt først grønne–røde, til sist svartglinsende, saftige, uten smak. Melbær Arctostaphylos uva-ursi 5–15 cm. Mai–juni. Vanlig på tørr, åpen, mager sand-, grus- eller steinete mark. Heifuruskog, åsrygger, heier, fjellhyller, veiskjæringer. Vintergrønn. Greiner rotslående. Blad harde, blanke, helrandete, bredest ovenfor midten, nettnervete, med flate kanter, under grønne, uten kjertelprikker. Blomster blekrosa–hvite, sjelden grønnlige. Bær glatte, røde, kulerunde, melne, uten smak.
Rypebær
Blåbær Vaccinium myrtillus 15–45 cm. Mai–juli. Vanlig på frisk, mager jord. Bar- og løvskog, heier. Ofte i store bestand. Greiner snaue, grønne, kantete. Blad fint tannete, kortskaftete, grønne under. Blomster enkeltvis fra bladhjørnene, oppblåst urneformete. Støvtråder snaue. Bær mørkeblå eller iblant svartglinsende, med fiolett saft. Blokkebær Vaccinium uliginosum 10–70 cm. Mai–juni. Vanlig på fuktig, mager torvjord. Sumpskog, myr, strender, heier, fjellbakker. Blad omvendt eggrunde, helrandete, under blågrønne. Blomster urneformete med tilbakebøyde fliker. Bær kantete, avlange, med fargeløs saft. Tyttebær Vaccinium vitis-idaea 5–30 cm. Mai–juni. Vanlig på tørr– frisk, mager mark. Furuskog, hei, berg, myrkanter, bergskrenter, veikanter. Vintergrønn. Ofte i store bestand. Stengel med hårete, krokete greiner. Blad blanke, mørkegrønne, innbuktet i spissen, med tydelige sidenerver og nedbøyd kant, under matt blekgrønne med mørke kjertelprikker. Blomster i kort klase, 4-flikete, hvite–rosa, med griffel som stikker ut. Støvtråder hårete. Bær kulerunde, røde. Tranebær Oxycoccus palustris 4–8 cm. Juni–juli. Vanlig på mager, åpen, våt torvmose. Bløtmyr, myrkanter, strandfukteng. Stengel meterlang, krypende. Årsskudd fint hårete. Blad vintergrønne, bredest på eller nedenfor midten. Klase med 2–4 firetallige blomster på fint hårete, opprette skaft. Begerfliker kanthårete. Krone med nesten frie, utbredte fliker. Støvtråder ensidig hårete. Bær mørkerøde, rike på Cvitamin, velsmakende etter frost. Krekling Empetrum nigrum 10–30 cm. April–juni. Vanlig på tørr–fuktig mager mark. Hei, furumyr, åpen skog, sandfelt. Tvebo. Skudd krypende, rødlige, med få, rotslående greiner. Blad rent grønne, jevnbrede, under med en hvit spalte i midten. Bær saftige, glinsende blåsvarte.
Krekling
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 153
153
Blokkebær
Blåbær
Tranebær
Tyttebær Hvitlyng
Melbær
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 154
154
NØKLEBLOMFAMILIEN Primulaceae Urter med helrandete blad uten øreblad. Blomster regelmessige, 5-tallige, med 1 griffel. Frukt kapsel med mange frø. Smånøkkel Androsace septentrionalis 5–30 cm. Mai–juni. Ganske sjelden på tørr, kalkholdig sand- eller grusmark. Åker, kalkberg, grashei, veikanter, ruderatmark. Nede med enkle, greinete hår og stjernehår. 1–flere ofte rødlige stengler. Rosettblad omvendt lansettformete, spredt tannete. Skjerm med 5–30 hvite–rosa blomster på ulike lange skaft. Støtteblad smale. Beger nesten snaut, kortere enn krona. Kapsel lengre enn begeret. Hagenøkleblom Primula elatior 10–30 cm. April–mai. Ganske vanlig naturalisert på frisk–fuktig, næringsrik mark. Lunder, edelløvskog, åkerkanter, plener. Bladplate elliptisk, hårete, bredest på midten, tannete. Blomster i ensidig skjerm. Beger hvitaktig, sylindrisk, med spisse fliker, dobbelt så lange som brede. Krone uten lukt, lysegul, med flattrykt brem. Kapsel lengre enn begeret. Marianøkleblom Primula veris 10–30 cm. April–mai. Ganske vanlig på frisk, næringsrik jord. Åpen skog, løvskogsenger, naturbeite, bryn, veikanter. Bladplate omvendt eggrund, med tverr grunn, bredest ved grunnen, hårete, butt-tannete. Blomster i ensidig skjerm. Beger gulgrønt, klokkeformet, oppblåst, fliker like lange som brede. Krone skålformet med oransje flekker, velluktende. Eggrunde kapsler, kortere enn begeret. Finnmarksnøkleblom Primula nutans 5–20 cm. Juni–juli. Ganske sjelden på åpen, fuktig mark ved havet, helst på finsand. Havstrandeng, strandsøkk. Uten mel. Blad litt kjøttfulle, med bredt eggrund plate og langt, smalt skaft. Stengel sped, med 2–4 blomster. Krone gul i midten. Heterostyl. Beger med tydelige ribber. Kapsel lengre enn begeret.
Smånøkkel
Melnøkleblom Primula farinosa 5–25 cm. Mai–juni. Ikke i Norge. På åpen, fuktig, kalkrik mark. Rikmyr, fukteng, naturbeite, bekkekanter, kildemyr, slåttemark. Blad melete under, kort og bredt vingeskaftete. Stengel lodden, melet, med inntil 20 heterostyle blomster. Krone bred, blekfiolett. Beger melete. Kapsel lengre enn begeret. Fjellnøkleblom Primula scandinavica 5–15 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på frisk, kalkholdig mark i fjellet. Berg, bekkekanter, fukteng, reinrosehei, veikanter. Bladene er svært melne under. Stengel melet oppe, med 2–10 homostyle blomster med melete beger. Begerfliker halvparten så lange som begeret. Kapsel lengre enn begeret. Smalnøkleblom Primula stricta 5–20 cm. Juni–juli. Ganske sjelden på åpen, fuktig, kalkholdig mark. Eng, berghyller, sørberg, elvebredder, veikanter. Blad forholdsvis smale, nesten uten mel. Stengel sped, nesten uten mel, med 2–8 homostyle blomster. Krone med nesten jevnbrede fliker. Begerfliker ca. 1/3 av lengden på begeret, litt melne. Vassblink Hottonia palustris 15–40 cm. Mai–juli. Ikke i Norge. I grunt, rolig, nokså næringsrikt vann. Dammer, myrpytter, grøfter, viker. I tette, flytende bestand med utløpere. Blad under vann, nesten i krans, 1–2 ganger fint parflikete med flate småfliker. Stengel rund, hul, oppe med røde kjertelhår og 3–9 kranser med blomster. Beger flikete helt ned. Krone blekfiolett–hvit med gulaktig svelg. Kronefliker lengre enn røret. Fruktskaft nedbøyd. Kapsel kulerund, med 5 klaffer.
Finnmarksnøkleblom
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 155
155
Marianøkleblom Hagenøkleblom
Vassblink
Melnøkleblom
Fjellnøkleblom
Smalnøkleblom
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 156
156
Fredløs Lysimachia vulgaris 50–160 cm. Juni–aug. Vanlig på fuktig, litt næringsrik torv eller mineraljord. Sumpskog, myr, strender, fukteng, grøfter. I glisne bestand med lange utløpere. Stengel rødbrun, fint hårete. Blad lansettformete, motsatte eller 3–4 i krans, kjertelprikkete, under fint dunhårete. Blomster i spredte samlinger i bladhjørnene. Begerkanter hårete og rødlige av små kjertler. Blomster 5-tallige, kronbladkanter snaue. Gulldusk Lysimachia thyrsiflora 20–70 cm. Juni–juli. Vanlig på fuktig– våt mark. Ferskvannsstrender, grøfter, fukteng, bekker, myrkanter, sumpskog. I bestand. Stengel ofte snau, rødbrun, ugreinet. Blad motsatte, smalt elliptiske–lansettformete, snaue, mørkt kjertelprikkete. Blomster i skaftete, tette klaser fra bladhjørnene. Krone ofte 7- eller 6-tallig, med rødsvarte kjertelprikker på kronbladene. Støvbærere lengre enn krona. Krypfredløs Lysimachia nummularia 10–60 cm. Juni–sept. Naturalisert på tørr–fuktig, litt næringsrik mark. Fukteng, beitemark, strender, lunder, parker, veikanter. Stengel liggende, med tykke, motsatte, avrundete, butte og snaue blad. 1–2 blomster fra bladhjørnene på grove skaft, ofte kortere enn støttebladet. Begerfliker hjerteformete, overlappende, kjertelprikkete. Krone skålformet, med kanthårete kronefliker. Støvtråder kjertelhårete. Skogstjerne Trientalis europaea 5–20 cm. Mai–juli. Vanlig på tørr–fuktig humus- eller sandjord. Skog, myr, fukteng, strender, fjellhei. Med lange, greinete utløpere. Stengel ugreinet, snau. 5–8 blad øverst på stengelen, ulike store. 1–2 blomster på fine skaft. Krone ofte 7-tallig, hvit. Beger dypt smalflikete. Kapsel blågrå, kulerund, nettmønstret. Strandkryp Glaux maritima 3–25 cm. Juni–juli. Vanlig på fuktig, saltholdig sand- eller leirjord. Havstrandeng. Snau, nokså kjøttfull, danner bestand ved utløpere. Blad hele, blågrønne, med prikker, nede motsatte, oppe skruestilte. Blomster sittende i bladhjørnene, med lyserødt beger, flikete til midten. Kronblad mangler. 5 støvbærere. Kapsel kulerund. Nonsblom Anagallis arvensis 3–40 cm. Juni–sept. Ganske sjelden på næringsrik, leirholdig moldjord. Åkerkanter, havstrand, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Blad motsatte, eggrunde, med 3 nerver og brune kjertelprikker under. Blomsterskaft fine, bøyde, lengre enn støttebladet. Kronblad brede, teglrøde, sjelden blå, helrandete, tett kanthårete av korte kjertelhår. Kapsel med 5 nerver og ca. 20 frø.
Strandsamel
Strandsamel Samolus valerandi 3–40 cm. Juli–aug. Ikke i Norge. På våt, steinete leirjord, ved brakt eller kalkrikt vann. Havstrandeng, strandpytter, bekkeutløp. Snau. Stengel med lyst grågrønn bladrosett og skruestilte, spatelformete stengelblad. Blomsterskaft med høyblad, knebøyd etter blomstring. Begerfliker frie. Krone lengre enn begeret, hvit med gul åpning. Kapsel kulerund, åpnes med 5 tenner. HINNEBEGERFAMILIEN Plumbaginaceae Flerårige planter med bladrosett og regelmessige 5-tallsblomster med 5 støvbærere og griffel. Beger hinneaktig, sitter igjen på frukten. Vindspredning. Fjærekoll Armeria maritima 10–25 cm. Mai–sept. Vanlig på saltholdig mark. Berg, strandeng ved havet. Stengel som regel hårete. Rosettblad linjeformete, butte. Nedvendt slire under blomsterstanden. Blomsterstandens ytre støtteblad broddspisse, kortere enn de indre. Beger hårete. Blomster rosenrøde, duftende. Krone lengre enn begeret.
Fjærekoll
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 157
Skogstjerne
Gulldusk
Fredløs
Krypfredløs
blomster av nonsblom Nonsblom Strandkryp
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 158
158
Marrisp Limonium vulgare 15–30 cm. Juli–sept. Sjelden på gjørmete, saltholdig mark. Havstrandeng. Blad elliptiske–omvendt lansettformete, med tydelige sidenerver. Stengel nesten rund, vanligvis greinet bare ovenfor midten. Støtteblad spisse, uten kjøl. Blomsterstand tett, med 5–8 blomster/cm. Begerrør hårete nederst. Støvknapper gule. OLIVENTREFAMILIEN Oleaceae Trær eller busker. Blad snaue, motsatte, uten øreblad. Blomster 4-tallige, med 2 støvbærere og 1 griffel. Ask Fraxinus excelsior 10–35 m. Mai. Vanlig på frisk–fuktig, næringsrik moldjord. Lunder, strandkratt, bryn, gårdstun. Trær med bred krone og greiner som bøyer seg opp. Bark lysegrå. Knopper korte, brede, fløyelssvarte. Blad parbladet med 4–7 par tannete småblad. Sambo, blomstrer på bar kvist. Nøtt med 3–4 cm lang, gulbrun vinge, 1 frø. Henger ofte igjen på treet om vinteren. Får løv sent om våren. Liguster Ligustrum vulgare 1–3 m. Juli. Ganske sjelden på næringsrik jord, også forvillet. Vintergrønn. Unge skudd fint hårete, brune, senere snaue og grålige. Blad bredt lansettformete, læraktige, på 0,5 cm lange skaft, smaker beskt. Blomster lukter stygt, 4-tallige, med mmlangt beger. Krone gulhvit. Bær svartglinsende, med 1–4 frø. SØTEROTFAMILIEN Gentianaceae Vanligvis snaue urter med helrandete, sittende, buenervete, motsatte blad med bitter smak. Blomster 4eller 5-tallige, traktformete, kronbladfliker vridd i knoppene. Støvbærere festet til kronrøret. Griffel 1–2. Kapsel todelt med mange frø.
Ask
Dverggylden Centaurium pulchellum 3–15 cm. Juli–okt. Ganske sjelden på åpen, fuktig leir- eller sandjord. Havstrandeng i saltsivbeltet. Uten bladrosett. Stengel med eggrunde–avlange, spisse blad, ofte med 3 nerver. Blomster enslige eller få sammen, på nokså lange skaft. Beger kortere enn kronrøret. Kronfliker 2–4 mm. Støvbærere festet oppe i kronrøret. Tusengylden Centaurium littorale 5–30 cm. Juli–sept. Ganske vanlig–sjelden på fuktig havstrandeng. Rosettblad lansettformete, med 1–3 nerver. Stengelblad med 1 nerve, butte med parallelle sider. 1–2 støtteblad nederst på begeret. Beger omtrent så langt som kronrøret. Kronfliker 5–6,5 mm. Støvbærere festet øverst i kronrøret. Klokkesøte Gentiana pneumonanthe 10–30 cm. Aug–sept. Ganske sjelden på fuktig–våt, mager sand- eller torvjord. Ferskvannsstrender, naturbeite, fukthei, myrkanter, dynetrau. Blad linjeformet, med 1 nerve og innrullet kant. 1–få blomster oppe. Begerfliker lange og spisse. Krone mørkt asurblå med 5 grønne, prikkete bånd. Snøsøte Gentiana nivalis 3–20 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på åpen, tørr–frisk, kalkholdig jord. Grashei, berghyller, elvestrender. Ettårig. Blad elliptiske, butte. Begerfliker spisse, så lange som røret. Blomst enslig, på langt skaft. Krone himmelblå, åpen kun i solskinn. Småsøte Comastoma tenellum 3–15 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på tørr, kalkrik grusjord. Reinrosehei, berghyller, rasmark, veikanter, elvebredder. Ettårig. Stengel smal, forgreinet fra grunnen. Blad elliptiske, spisse. Blomster enkeltvis på lange, smale, mørke skaft. Ytre begerfliker bredere enn de indre. Krone 4-tallig, lyseblå–skittent fiolett.
Dverggylden
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 159
159
Liguster
Småsøte
Marrisp
Snøsøte Klokkesøte Tusengylden
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 160
160
Bakkesøte Gentianella campestris 10–30 cm. Juni–sept. Ganske vanlig–sjelden på frisk sand- eller humusrik jord. Naturbeite, slåttemark, tørreng, hei, veikanter. Frøblad visne ved blomstringen. Stengel med 3–12 ledd-deler. Blomster 4-tallige. Beger med 2 eggrunde og 2 linjeformete begerfliker. Krone blekt blåfiolett. Bittersøte Gentianella amarella 10–30 cm. Juni–sept. Ganske vanlig på frisk, kalkholdig moldjord. Beitemark, engbakker, veikanter. Stengelblad lansettformete. Grunnblad i rosett. Krone 5-tallig, rødfiolett. Begerfliker nesten like lange som kronrøret. BUKKEBLADFAMILIEN Menyanthaceae Flerårige, snaue vann- og myrplanter med spredte blad og 5-tallsblomster. Kapsel 1-roms med mange frø. Bukkeblad Menyanthes trifoliata 10–40 cm. Mai–juli. Vanlig i nokså næringsfattig vann. Strender, tjern, myrpytter, bekker, grøfter. Jordstengel cm-tykk, opptil 1,5 m lang, krypende eller flytende. Snau. Blad ligner kløver, med bitter smak, slire nederst. Klase rikt blomstrende, opprett. Blomster hårete inni, heterostyle, rosa utenpå, med 5 fiolette støvbærere og 4-fliket beger. Frø linseformete, lysebrune. Sjøgull Nymphoides peltata 80–150 cm. Juli–aug. Sjelden forvillet i næringsrike vann. Sjøer, dammer, kanaler. Stengel flytende. Bladplater hjerteformete, langskaftet, med rødprikkete underside. Beger dypt 5-fliket. Blomster gule, hårete inni og med frynsete kronbladfliker. Kapsel eggrund, spiss.
Bakkesøte
GRAVMYRTFAMILIEN Apocynaceae Flerårige, med melkesaft og vintergrønne, motsatte, helrandete blad, uten øreblad. Krone traktformet, 5-tallig, med butte fliker. 1 griffel. Gravmyrt Vinca minor 15–25 cm. Mai–juni. Ganske ofte forvillet på moldjord. Løvskog, bryn, veikanter. Vokser i matter med krypende, rotslående stengler. Blad eggrunde–elliptiske, blanke, med snaue kanter, vintergrønne. Blomster blå. Begerfliker snaue. SVALEROTFAMILIEN Asclepiadaceae Planter med melkesaft og motsatte blad. Blomster 5-tallige med pollinier, bikrone i svelget og 2 grifler. Frukt belgkapsel. Frøene har en hårdusk i spissen. Svalerot Vincetoxicum hirundinaria 30–90 cm. Juni–juli. Ikke i Norge. På tørr, næringsrik jord. Kalkberg, bryn, strandvoller. Blad eggrunde–hjerteformete, på skaft, spisse, helrandet. Knipper med 6–8 blomster. Krone gulhvit, med nokså stygg lukt. Belgkapsler snaue, spoleformede. MAUREFAMILIEN Rubiaceae Urter, oftest med 4-kantet stengel og enkle, helrandete, kransstilte blad. Blomster regelmessige, samkjønnet, (3–)4-tallige, oversittende. Beger lite eller mangler. Spaltefrukt. Blåmaure Sherardia arvensis 5–20 cm. Juni–sept. Tilfeldig på næringsrik kulturjord. Åker, havner, ruderatmark. Ettårig. Stengel ru, med kranser på 4–6 blad med ru kant; også midtnerven er ru under. Blomster samlet i små hoder. Beger med 6 små fliker. Krone 4-fliket, lyst lilla. Fargemyske Asperula tinctoria 20–60 cm. Juli–aug. Sjelden på tørr, kalkrik jord. Tørrbakker, kalkberg, heier. Stengel nede rødgul–rød. 4–6 blad i krans, linjeformete, spisse, blågrålige. Blomsterstand glissen. Blomster 3-tallige, med langt rør og grønne støtteblad. Frukt snau, svart. Bittersøte
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 161
Gravmyrt
Bukkeblad
Sjøgull
Blåmaure
Svalerot Fargemyske
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 162
162
Rundmaure Galium rotundifolium 10–20 cm. Juni–juli. Ikke i Norge. På frisk, mager, skyggefull jord. Moserik blandingsskog med furu og gran. Stengel fågreinet. 4 blad i krans, ovale, spisse, med 3 tydelige nerver. Blomsterstand med få blomster. Frukt med utstående krokhår. Hvitmaure Galium boreale 20–50 cm. Juli–sept. Vanlig på tørr–frisk sand- eller humusjord. Tørrbakker, naturbeite, hei, bryn, elvekanter, strandkratt, rikmyr. Stengel nede rød. 4 blad i krans, mørkegrønne og butte, med 3 tydelige nerver. Blomsterstand tett, blomster hvite. Frukt med korte, stive hår, sjelden snau. Myske Galium odoratum 10–30 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på frisk– fuktig, skyggefull, steinete moldjord. Edelløv- og enggranskog, bergrøtter, lunder. I bestand. Stengel glatt, ofte hårete ved leddene. 6–8 lysegrønne blad i krans, lansettformete, broddspisse, bredest ovenfor midten. Krone traktformet. Frukt krokhåret. Lukter kumarin når den tørker. Sumpmaure Galium uliginosum 5–40 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på fuktig, næringsrik jord. Fuktenger, sumpskog, beitemark, grøfter, strandkratt. Stengel slank, ru. 6 blad i krans, lansettformete med hårspiss og ru kanter. Blomster med gule støvknapper. Frukt småknudrete, snau.
Rundmaure
Myrmaure Galium palustre 10–30 cm. Juni–aug. Vanlig på våt–fuktig jord. Strender, grøftekanter, sumpskog, fukteng. Stengel slank, ofte glatt. 4(–6) blad i krans, lansettformete, butte. Blomster 4-tallige, dufter honning, med røde støvknapper. Frukt nesten glatt. Gulmaure Galium verum 10–60 cm. Juli–sept. Vanlig på tørr, varm, solåpen jord. Tørreng, tørrbakke, hei, naturbeite, veikanter, sanddyner. Rot rødlig. Stengel øverst fint lodden, rund, med 4 lave lister. Blad vanligvis 8 i krans, lik barnåler, blanke, spisse, hvitlodne under. Blomsterstand smal og tett. Krone klart gul, lukter godt. Frukt glatt, svart. Stormaure Galium mollugo ssp. erectum 30–100 cm. Juni–aug. Vanlig på frisk, næringsrik jord. Bryn, beitemark, veikanter. Stengel snau, 4-kantet, med oppsvulmede ledd. Blad 6–8 i krans, spisse, med litt innrullet kant og tydelig midtnerve. Blomsterstand åpen, nokså glissen. Krone hvitaktig. Fruktskaft utsperret. Frukt snau, brun. Hybridstormaure Galium mollugo ssp. erectum x verum Ganske vanlig hybrid med gulhvite blomster og kantete stengel med spredte hår. Kystmaure Galium saxatile 5–30 cm. Juni–aug. Vanlig på tørr, åpen, mager jord. Hei, bryn, løvskog, hogstfelt. Stengel glatt. Ikke blomstrende stengler liggende, danner matter. Nede med 4, oppe med 6 blad i kransen, smalt omvendt eggrunde–omvendt lansettformete, broddspisse, kanten ru av små framvendte hår. Blomsterstander korte, nokså fåblomstrete, endestilte og i øvre bladhjørner. Frukt med spisse vorter. Småklengemaure Galium spurium ssp. vaillantii 20–100 cm. Juni–sept. Ganske vanlig–sjelden på frisk, åpen, næringsrik jord. Hager, åker, ruderatmark. Ettårig. Stengel slakk, krypende, klengende. 6–10 blad i krans, smalt omvendt lansettformete med gradvis avsmalnende spiss. Stengel og blad ru av nedvendt bust. Kvast med 3–9 blomster, fra bladhjørnene. Krone grønnhvit. Frukt med krokbust.
Gulmaure
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 163
Myske
Hvitmaure
Myrmaure
Sumpmaure
Stormaure
Kystmaure
Hybridstormaure Sm氓klengemaure
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 164
164
FJELLFLOKKFAMILIEN Polemoniaceae Blad uten øreblad. Kroner undersittende, 5-tallige, med kronrør. 1 griffel. Kapsel 3-roms. Fjellflokk Polemonium caeruleum 25–80 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på frisk, næringsrik jord. Rasmark, berg, fjellbjørkeskog, høystaudeeng, strender, veikanter. Stengel oppe korthåret. Nedre blad med 8–12 par småblad. Begerfliker lansettformete, spisse. Krone skålformet, blå eller hvit, med avrundete fliker, nesten uten kanthår. Velluktende. VINDELFAMILIEN Convolvulaceae Ett- eller flerårige urter som slynger seg mot venstre. Blad hjerte–pilformete (snyltetrådene nesten uten blad). Blomster oftest 5-tallige, med sammenvokste kronblad. Frukt kapsel, oftest med 2 rom. Neslesnyltetråd Cuscuta europaea 30–120 cm. Juni–aug. Ganske vanlig–sjelden på fuktig, nitrogenrik jord. Veikanter, strender. Parasitt bl.a. på nesle og humle. Stengel rikt forgreinet, lyserød–hvit, 1 mm tykk. Beger flikete til midten, med butte fliker. Hoder 10–15 mm brede, vanligvis med 4-tallige blomster. Støvbærere stikker ikke ut. Grifler kortere enn fruktemnet. Arr trådformete. Prydstrandvindel Calystegia sepium ssp. spectabilis 50–200 cm. Juli–sept. Tilfeldig forvillet på næringsrik kulturjord. Avfallsplasser, jernbaner, ruderatmark. Stengel og bladskaft fint hårete. Innskjæring med avrundet V-form. Forblad med tydelig kjøl, litt overlappende, ofte utydelig tilspisset. Krone rosa. Åkervindel Convolvulus arvensis 50–150 cm. Juni–sept. Vanlig på tørr, solåpen, næringsrik grus- eller leirjord. Veikanter, jernbaner, strender, ruderatmark. Blad 3-kantete–pilformete. 2 små forblad midt på blomsterskaftet. Begerblad korte, butte. Krone traktformet, hvit med røde bånd på utsiden. Kapsel eggrund. RUBLADFAMILIEN Boraginaceae Vanligvis ruhårete urter. Blad spredte, ofte sittende, uten øreblad. Blomster 5-tallige. Beger klokkeeller rørformet med 5 tydelige tenner eller fliker. Krone trakt- eller skålformet, ofte med åpningen dekket av 5 skjell. 5 støvbærere. Vanligvis 1 griffel med helt eller delt arr. 4-delt spaltefrukt.
Fjellflokk
Ormehode Echium vulgare 20–90 cm. Juni–juli. Ganske vanlig–sjelden på tørr, kalkholdig stein- eller grusjord. Veikanter, rullesteinstrand. Stengel med nedvendte, korte hår og busthår med rødfiolett grunn. Rosettblad med tydelig midtnerve. Blomsterstandens greiner har støtteblad. Krone skjevt klokkeformet, først rød, senere blå, jevnt hårete utenpå. Øvre støvbærere kortere enn de andre. Delfrukter med tette, uregelmessige lister. Mørk lungeurt Pulmonaria obscura 10–30 cm. April–mai. Ikke i Norge. På frisk, steinete moldjord. Lunder, skog, bergrøtter. Klart grønn, med busthår, i blomsterstanden også med kjertelhår. Rosettblad med hjerteformet grunn, ru av ulike lange hår, iblant med svakt blekgrønne flekker. Stengelblad brede. Beger med butte fliker. Kronrør snaut inni under hårringen. Delfrukter mørkebrune, kantete med tydelig, lyst elaiosom. Smal lungeurt Pulmonaria angustifolia 10–20 cm. Ikke i Norge. April–mai. På frisk jord i halvskygge. Rygger, eikeskog, bryn. Rosettblad og de 4–7 stengelbladene lansettformete, mykt hårete. Ulike lange busthår og kjertelhår forekommer. Beger med lange, spisse fliker. Krone først karminrød, senere klart blå. Kronrør snaut inni under hårringen. Ormehode
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 165
165
Neslesnyltetråd
Prydstrandvindel
Åkervindel
Smal lungeurt
Ormehode
Mørk lungeurt
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 166
166
Åkersteinfrø Buglossoides arvensis 10–45 cm. Mai–juli. Sjelden på åpen kulturjord. Åkerkanter, grussøkk, ruderatmark. Ettårig. Rot rødfiolett. Stengel fågreinet, med grågrønne, butte blad uten tydelige sidenerver. Krone gulhvit, med hårete rør innvendig. Delfrukter gråbrune, med vorter. Mellomvalurt Symphytum x uplandicum 50–200 cm. Juni–aug. Naturalisert på kulturjord. Variabel, fertil hybrid. Øvre blad vanligvis kort og smalt nedløpende. Beger med spisse fliker og med både bust og fine hår. Krone oppe litt innsnørt, fiolett, rød eller blå. Frukt med vorter, matt. Oksetunge Anchusa officinalis 30–80 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på tørr, næringsrik sandjord. Veikanter, bryn, ruderatmark. Blad lansettformete, bredest ved grunnen. Krone rødfiolett–blålilla, med rett rør og jevnstore kronfliker. Delfrukter skjevt eggrunde. Krokhals Anchusa arvensis 15–40 cm. Juni–sept. Ganske vanlig på åpen, litt næringsrik sandjord. Veikanter, ruderatmark. Ettårig. Ru av busthår med oppsvulmet grunn. Blad bredest omkring midten. Krone lyseblå, med krokete rør og litt ujevnt store kronfliker. Delfrukter skjevt eggrunde.
Åkersteinfrø
Åkerforglemmegei Myosotis arvensis 10–40 cm. Mai–sept. Vanlig på tørr–frisk, åpen jord. Veikanter, tørrbakker, bergskrenter, ruderatmark. Ofte forgreinet fra grunnen. Grågrønn. Uten støtteblad i blomsterstanden. Fruktskaft utstående, dobbelt så langt som begeret. Beger med krokhår og innbøyde fliker. Rør kortere enn begeret. Delfrukter svarte. Dvergforglemmegei Myosotis stricta 5–20 cm. April–juni. Ganske vanlig på åpen, tørr sandjord. Tørrbakke, sørberg, veikanter. Ettårig. Ofte forgreinet fra grunnen. Blad under med krokhår på midtnerven. Blomster med støtteblad i nedre del av blomsterstanden. Nedre fruktskaft opprette, mye kortere enn begeret. Beger sitter på i frukt. Delfrukter brune, rombiske. Skogforglemmegei Myosotis sylvatica 15–50 cm. Mai–juni. Naturalisert på frisk moldjord. Edelløvskog, kratt. Parker, grøfter, veikanter, kratt. Stengel forgreinet, bladrik. Fruktskaft dobbelt så langt som begeret. Beger med 0,2 mm lange krokhår, like langt som kronrøret. Krone klart blå eller hvit med flat krage. Dikeforglemmegei Myosotis laxa ssp. caespitosa 10–40 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på fuktig jord. Strender, myr, dammer, grøfter, fukteng, sumpskog. Uten utløpere. Bladrosett vissen ved blomstringen. Stengel rund, tiltrykt hårete. Nedre del av blomsterstanden med støtteblad. Fruktskaft 2–3 ganger så langt som begeret. Beger tiltrykt hårete, flikete til midten, med smale, utstående fliker. Griffel kortere enn begeret. Engforglemmegei Mysotis scorpioides 10–50 cm. Juli–aug. Vanlig på fuktig, næringsrik jord. Strender, fukteng, myr, grøfter. Med utløpere. Stengel kantete, nede utsperret hårete eller snau. Nedre blad snaue under eller med korte, framvendte busthår. Blomster uten støtteblad. Fruktskaft står rett ut, 1–2 ganger lengden av begeret. Beger tiltrykt hårete, bredt flikete ned til 1/3 med bredt 3-kantete fliker. Griffel lengre enn begeret, stikker ofte ut under blomstringen. Åkerforglemmegei
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 167
167
Krokhals
Oksetunge
Mellomvalurt
Dvergforglemmegei
Skogforglemmegei
Dikeforglemmegei
Engforglemmegei
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 168
168
Gåsefot Asperugo procumbens 15–70 cm. Mai–aug. Ganske sjelden på nitrogenrik moldjord. Gjødselhauger, tangvoller, ruderatmark. Ettårig. Stengel kantete, ru, klengende. Blad lansettformete, de nedre på skaft. 1–2 blomster i bladhjørnene. Beger med 2 lepper, flattrykt med haker på spissene. Krone traktformet, mørkt fiolett, med hvite skjell i røråpningen. Hengepiggfrø Lappula deflexa 20–60 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på solvarm, næringsrik grusjord. Rasmark, berghyller, sørberg. Stengel slakk, nede forgreinet og med utstående myke hår. Fruktskaft nedbøyd. Krone blekblå, sjelden hvit. Delfrukter med én rekke krokpigger. Hundetunge Cynoglossum officinale 30–80 cm. Juni–aug. Ganske vanlig–sjelden på tørr, næringsrik grusjord. Veikanter, strandvoller. Mykt grålodden plante. Blad lansettformete. Krone først blåfiolett, senere rødbrun–mørkt fiolett, med tett røråpning. Fruktskaft nedbøyd. VASSHÅRFAMILIEN Callitrichaceae Små vannplanter. Blad motsatte, helrandete. Øvre blad danner ofte flyterosett. Blomster i bladhjørner, énkjønnete, med 1 støvbærer eller 2 smale arr. Frukt 4-delt spaltefrukt. Småvasshår Callitriche palustris 5–30 cm. Juni–sept. Ganske vanlig i litt næringsrike vann eller på fuktig, bar jord. Stier, tjern, elver, innsjøstrender. Ettårig. Flyterosett med elliptiske, lysegrønne blad, ofte grunt innbuktet. På land med små, tettsittende blad. Frukt omvendt eggrund, bredest ovenfor midten, uten arr. Frø mørke med vingekanter øverst. Høstvasshår Callitriche hermaphroditica 10–40 cm. Juli–sept. Ganske sjelden på leir- eller sandbunn i klare vann. Sjøer, elver, brakkvannsbukter. Ettårig. Vokser alltid helt neddykket, litt lik en spinkel vasspest. Blad mørkegrønne, tettsittende, bredest ved grunnen, med litt innbuktet spiss. Frukt parvis, runde. Frø med brede vingekanter. LEPPEBLOMSTFAMILIEN Lamiaceae Stengel 4-kantet med motsatte blad uten øreblad. Blomster i kvaster i bladhjørnene. Beger med 5 eller 10 tenner. Krone med 2-fliket overleppe, 3-fliket underleppe. 2 lange + 2 korte støvbærere. 1 griffel med 2 arr. Spaltefrukt med 4 smånøtter. Jonsokkoll Ajuga pyramidalis 5–25 cm. Mai–juni. Vanlig på frisk, humusrik, nitrogenfattig jord. Bryn, veikanter, rasmark, sørberg, åpen skog. Mangler overjordsutløpere. Rosettblad flattrykt mot bakken. Stengel hårete helt rundt. Støtteblad avtar i størrelse oppover men er alltid lengre enn de blåfiolette blomstene. Støvbærere med snaue tråder, stikker lite ut. Krypjonsokkoll Ajuga reptans 10–30 cm. Mai–juli. Sjelden på frisk–fuktig moldjord, også forvillet. Småskog, kratt, enger, veikanter. Lange utløpere. Rosettblad nesten snaue. Stengel hårete på 2 motstående sider. Øvre støtteblad kortere enn de blå blomstene. Støvbærere med hårete tråder, stikker litt ut. Skjoldbærer Scutellaria galericulata 10–50 cm. Juli–aug. Vanlig på våt torv- eller mineraljord. Strender, myr, kildedrag, bekkekanter, grøfter. Stengel ofte rødlig nede. Blad med få tenner, oftest hjerteformet grunn, kortskaftet. Støtteblad lengre enn blomstene. Beger snaut eller finhåret, mørke. Krone blå, rør bøyer oppover ca. 45°. Toppskjoldbærer Scutellaria hastifolia 10–50 cm. Juli–aug. Ikke i Norge. På fuktig, steinete jord ved kysten. Strender, strandvoller. Blad helrandete, med spydformet grunn, korte skaft. Støtteblad kortere enn blomstene. Beger kjertelhårete. Krone blåfiolett, rør bøyer oppover ca. 70°.
Småvasshår
Høstvasshår
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 169
Gåsefot
Hengepiggfrø
Hundetunge
Jonsokkoll
Krypjonsokkoll Skjoldbærer Toppskjoldbærer
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 170
170
Dundå Galeopsis ladanum 10–50 cm. Juli–sept. Sjelden på tørr, næringsrik sandjord. Åker, sandskrenter, berghyller, ruderatmark. Myk- og kjertelhåret. Stengel ofte rødlig, oppe med kjertelhår. Blad avlange, med 3–8 tydelige tenner på hver side. Beger det halve av kronelengden, grønt, med rette, glassklare, blanke hår. Krone rosenrød med gule flekker. Guldå Galeopsis speciosa 20–80 cm. Juli–sept. Vanlig på frisk, mager kulturjord. Åker, hogstfelt, veikanter, ruderatmark. Stengel stivhårete. Blad eggrunde, tannete, spisse. Krone blekgul med fiolett flekk på underleppen. Kronrør dobbelt så langt som begeret. Kvassdå Galeopsis tetrahit 20–70 cm. Juli–sept. Vanlig på frisk, nærings- og nitrogenrik jord. Hogstfelt, åker, bergskrenter, tangvoller, ved bebyggelse, ruderatmark. Stengel med stive hår på kantene, oppe også med kjertelhår. Blad smalt eggrunde, grovt tannete, spisse. Krone rødlig. Midtflik flat, firkantet, ikke innskåret, med mørke tegninger som ikke når ut til kanten. Rør så langt som begeret. Vrangdå Galeopsis bifida 20–60 cm. Juli–sept. Vanlig på frisk, litt næringsrik jord. Åker, veikanter, strender, løvskog, hogstfelt, ruderatmark. Stengel uten kjertelhår oppe. Krone blekrød eller hvit. Midtflik rektangulær med nedbøyde kanter, tydelig innskåret, med tegninger som når helt ut til kanten. Rør så langt som begeret. Døvnesle Lamium album 20–80 cm. Mai–sept. Ganske vanlig på frisk, nærings- og nitrogenrik kulturjord. Veikanter, ruderatmark. I tette bestand. Stengel hul med mørkegrønne, uflekkete blad som ligner brennnesle. Krone hvit, med små, grønnlige flekker og tett hårkrans i det oppbøyde kronrøret. Underleppe med 2–3 spisse tenner på hver side. Rødtvetann Lamium purpureum 5–35 cm. April–okt. Vanlig på næringsrik sand- eller leirjord. Åker, tangvoller, beitemark, ruderatmark. Ettårig. Oppe ofte purpurfarget med regelmessig butt-tannete, kortskaftete blad. Nedre støtteblad på skaft, lengre enn brede. Krone rød. Rør lengre enn begeret, med tydelig hårkrans ved grunnen inni. Fliktvetann Lamium hybridum 8–30 cm. April–okt. Ganske sjelden på åpen, næringsrik leir- eller sandjord. Åker, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Med dypt og uregelmessig grovtannete blad. Øvre støtteblad rombiske og ofte nedløpende. Krone lyst purpurrød. Kronrør uten eller med utydelig hårkrans inni. Myktvetann Lamium amplexicaule 10–30 cm. Mai–okt. Ganske vanlig på åpen, næringsrik sand- eller leirjord. Åker, veikanter. Ettårig. Stengel forgreinet fra grunnen, med lange ledd-deler. Blad med butte tenner. Støtteblad omslutter stengelen. Beger mye kortere enn kronrøret, tett grått mykhåret, i frukt med opprette tenner. Krone purpurrød. Ofte med små, kleistogame blomster. Gulltvetann Lamiastrum galeobdolon 15–40 cm. Mai–juni. Naturalisert på fuktig, kalkholdig moldjord. Løvskog. Utløpere krypende, rotslående. Blad eggrunde, sagtannete, oppå sølvflekkete, under ofte mørkt fiolette, vintergrønne. Støtteblad lik stengelbladene. Kranser med 2–8 gule blomster med oransje tegninger. Krone har underleppe med 3 nesten like store fliker; støvknapper snaue. Delfrukt svart med lyst vedheng.
Gulltvetann
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 171
Vrangdå
Guldå
Dundå
Kvassdå
Fliktvetann Døvnesle
Rødtvetann støtteblad
Myktvetann
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 172
172
Skogsvinerot Stachys sylvatica 30–100 cm. Juni–aug. Vanlig på fuktig, næringsrik moldjord. Løvskog, kratt, veigrøfter. Danner bestand ved utløpere. Mykt hårete, øverst også med kjertelhår. Blad hjerteformet eggrunde, spisse, tannete, på lange skaft. Krone mørkt purpurrød med hvite tegninger på underleppen. Stygg lukt. Åkersvinerot Stachys palustris 20–110 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på fuktig, litt næringsrik sand- eller torvjord. Strender, tangvoller, grøfter, åker, ruderatmark. Med tykke utløpere. Spredt hårete, vanligvis uten kjertelhår. Blad smalt lansettformete, spisse, butt-tannete, med hjerteformet–avrundet grunn, sittende eller de nederste på korte skaft. Krone rosenrød med mørkerøde tegninger på underleppen. Nesten uten lukt. Småsvinerot Stachys arvensis 10–30 cm. Juli–sept. Tilfeldig på åpen, lett, mager, kalkfattig leir- eller sandjord. Åker, ruderatmark. Ettårig. Fint håret, uten kjertler, ofte forgreinet. Blad eggrunde–hjerteformete, gråhårete, butte, butt-tannete. Krone blekrosa, litt lengre enn begeret; underleppe med røde prikker. Korsknapp Glechoma hederacea 5–15 cm. April–juni. Vanlig på frisk moldjord. Strandkratt, løvskog, bryn, enger, veikanter, ruderatmark. Korthåret. Stengel meterlang, krypende, med opprette blomsterbærende greiner. Bladplater ofte rødlige, særlig under, nyreformete, grovt rundtannete. Blomsterstand glissen, ensidig. Støtteblad lik stengelbladene. Beger med 15 nerver, svakt 2-leppet. Krone blåfiolett eller blå. Overleppe kort, flat. Støvknappene danner et kors i åpningen. Løvehale Leonurus cardiaca 30–120 cm. Juli–aug. Sjelden på næringsrik jord. Gårdsbruk, veiskråninger, ruderatmark. Blad lysegrå under, de nedre ujevnt håndflikete med 5–7 fliker, oppå spredt hårete. Støtteblad grunt 3-flikete. Blomster i mange atskilte kranser. Beger hårete, 5 nerver, de 2 nedre tennene nedbøyd. Begerfliker med kvasse brodder. Krone blekrød, med utstående hårete overleppe og rødprikkete underleppe. Delfrukt med hår oppå. Dragehode Dracocephalum ruyschiana 15–60 cm. Juli–aug. Ganske vanlig–sjelden på tørr, åpen, kalkrik jord. Tørreng, tørrbakke. Nesten snau. Blad mattgrønne, linjeformete, med nedbøyde kanter. Blomster få, i kort, tett stand. Beger nesten fiolett. Krone blå eller blåfiolett, 2–3 ganger så lang som begeret. Blåkoll Prunella vulgaris 5–25 cm. Juli–aug. Vanlig på åpen, fuktig–frisk humusrik jord. Strender, beitemark, stier, skog, ruderatmark. Stengel spredt håret, ofte brunfiolett. Blad avlange, helrandete–grunt tannete, på skaft. Øvre bladpar inntil blomsterstanden. Beger ofte rødfiolett, overleppe svakt tannete. Krone blåfiolett. Nedre vedheng på støvtråd spisst. Prydblåkoll Prunella grandiflora 5–30 cm. Juli–aug. Ikke i Norge. På tørr–frisk, åpen, kalkrik jord. Tørrbakker, eng, hei. Øvre bladpar skilt fra blomsterstanden. Beger med overleppe med tydelige tenner. Nedre vedheng på støvtråd kort og butt.
Dragehode
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 173
beger
beger
Korsknapp
Småsvinerot
Skogsvinerot
Åkersvinerot
beger beger
Blåkoll Løvehale
Prydblåkoll
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 174
174
Bakkemynte Acinos arvensis 5–30 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på tørr, næringsrik mark. Tørrbakker, bergskrenter, veikanter, sørberg. Foretrekker kalk. Med aromatisk duft. Kort og mykt hårete. Stengel greinet fra grunnen, ofte noe fiolett. Bladplater eggrunde–lansettformete, korte skaft. Støtteblad store, lik bladene. Beger med poseformet grunn, 2 lepper, nedre fliker lengre og smalere enn øvre. Krone fiolett, med 2 lepper; overleppe kort, flat, underleppe kort 3-fliket. Kronrør rett. Kransmynte Clinopodium vulgare 15–60 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på frisk, steinete, næringsrik jord. Blokkmark, løvskogsbryn, kratt, beitemark, veiskrenter. Med svak aromatisk duft. I små bestand med korte utløpere. Mykt langhåret. Stengel med lange ledd-deler. Bladplater eggrunde, rundtannete, butte. Kranser tette med linjeformete, stivhårete støtteblad. Beger med 2 lepper, bøyd og mykhårete. Krone rosenrød, med 2 lepper; overleppe kort, flat, underleppe kort 3-fliket. Kronrør rett. Bergmynte Origanum vulgare 20–80 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på tørr, kalkholdig jord. Steinete bakker, bergskrenter, kratt, bryn, veikanter. Med aromatisk krydderduft. Stengel korthåret, brunrødlig, oppe forgreinet, blad nesten snaue, kjertelprikkete, kortskaftet. Blomster samlet i tette kvaster. Støtteblad eggrunde, rødbrune. Begerfliker nesten like lange. Krone lyst karminrød, med støvbærere stikkende ut. Smaltimian Thymus serpyllum 3–10 cm. Juni–aug. Sjelden naturalisert på tørr sand- eller grusjord. Beitemark, sandhei, veiskrenter. Mattedannende. Stengel avrundet, hårete rundt. Blad med hårkant ved grunnen, utydelige sidenerver. Bakketimian Thymus pulegioides 5–25 cm. Juli–aug. Ganske vanlig–sjelden på tørr–frisk, næringsrik morenejord. Beitemark, veikanter. Uten sterile skudd. Stengel 4-kantet, med hår bare på kantene. Blad snaue, med tydelige sidenerver. Nedre blomsterkranser vanligvis skilt. Klourt Lycopus europaeus 15–80 cm. Juni–sept. Vanlig på våt, nokså næringsrik jord. Strender, kildedrag, fukteng, grøfter. Med lange utløpere. Stengel fågreinet, lyst korthåret. Blad grunt eller dypt parflikete, spisse. Blomster i tette kranser. Støtteblad lansettformete. Beger med jevnstore tenner, klokkeformet, med 13 nerver. Krone hvit med rødprikkete underleppe. Bare 2 støvbærere. Uten lukt. Vassmynte Mentha aquatica 20–70 cm. Juli–sept. Sjelden på våt, næringsrik jord. Strender, myr, kildedrag, grøfter, fukteng. Utløpere ofte oppå bakken. Hårete. Stengel ofte rødlig. Blad med tverr grunn. Blomsterstand i et hode, dessuten ofte med 1–2 atskilte kranser. Beger hårete, med mange tydelige nerver og spisse fliker. Krone rødfiolett. Støvbærere stikker ut. Åkermynte Mentha arvensis 10–40 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på våt–fuktig jord. Strender, sumpskog, bekkekanter, fukteng, ruderatmark. Utløpere i jorda. Blad hårete, på skaft, med avsmalnende grunn. Blomsterstand med mange kranser, bladrosett i toppen av stengelen. Beger hårete, med 5 utydelige nerver og korte, trekantete, butte tenner. Støvbærere stikker ut.
Bergmynte
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 175
Kransmynte Bakkemynte
Klourt
Bakketimian
Åkermynte
Vassmynte
Smaltimian
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 176
176
SØTVIERFAMILIEN Solanaceae Urter eller busker med spredte blad uten øreblad. Blomster alene eller i glisne kvaster, 5-tallige, med 5 støvbærere og 1 griffel. Beger- og kronblad sambladet. Fruktemne som regel 2-roms. Frukt bær eller kapsel. Bulmeurt Hyoscyamus niger 15–100 cm. Juni–sept. Sjelden naturalisert på frisk, nitrogenrik jord. Gårdsbruk, veikanter, havner, ruderatmark, strandvoller. Med klebrige hår, stygg lukt. Stengel oppe fågreinet. Blad meget grovt tannete eller grunt flikete. Blomsterstand ensidig med nesten sittende blomster i 2 rekker. Beger med 5 spisse tenner, i frukt med urneformet utvidet grunn, kjertelhåret. Krone bredt traktformet, ganske dypt flikete, skittengul med fiolette årer. Lokk-kapsel. Svartsøtvier Solanum nigrum 10–80 cm. Juli–okt. Ganske vanlig– sjelden på nitrogenrik jord. Gårdsbruk, åker, ruderatmark, strandvoller. Ettårig. Stengel litt kantete, forgreinet, snau eller tiltrykt hårete. Bladplater eggrunde–rombiske, helrandete–bukttannete. Blomsterstand i kvast med 5–10 blomster. Beger vokser ikke etter blomstring. Krone hvit. Griffel hårete bare nederst. Bær svart, sjelden grønt. Begersøtvier Solanum physalifolium 10–40 cm. Juli–sept. Tilfeldig på åpen kulturjord. Fyllinger, ruderatmark. Uten spesiell lukt. Lysegrønn med lange og myke utsperrete kjertelhår. Stengel rund. Blad helrandete eller grovtannete. Beger vokser etter blomstring og dekker til slutt toppen av bæret, som er grønt eller brunfiolett med 15–25 frø. Slyngsøtvier Solanum dulcamara 20–200 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på fuktig, nitrogenrik jord. Strandkratt, grøfter, ruderatmark. Stengel klatrende, nede forvedet. Bladplater eggrunde, ofte med 4 fliker nederst. Blomster i åpne kvaster. Blomst med tilbakebøyde, mørkt blålilla kronfliker, ved grunnen med 2 grønne flekker. Bær eggrunde, glinsende røde. Tomat Lycopersicon esculentum 20–150 cm. Juli–okt. Naturalisert på åpen nitrogenrik jord. Tipper, tangvoller, ruderatmark. Ettårig. Klebrig kjertelhåret plante med karakteristisk lukt. Blad 1(–2) ganger parbladet med skiftevis store og små, tannete eller flikete småblad. 3–20 blomster i sidestilte, glisne kvaster. Krone gul med stjerneformete fliker. Beger stjerneformet, dypt flikete. Bær saftig, rødlig. Barbadoslykt Physalis peruviana 30–100 cm. Aug–sept. Tilfeldig. Tipper, ruderatmark. Med utløpere. Tett filthåret. Stengel oppe forgreinet. Bladplater nesten helrandete, tetthåret, med hjerteformet grunn. Krone gul med runde, fiolette flekker. Støvbærere blå. Beger fint hårete, først klokkeformet, med utbøyde fliker, senere oppblåst. Bær gult. Piggeple Datura stramonium 20–120 cm. Juli–okt. Tilfeldig på åpen jord. Havstrand, veikanter, potetåker, ruderatmark. Ubehagelig lukt. Stengel oppe gaffelgreinet, buttkantet. Blad eggrunde, bukttannet– grovt tannete, på lange skaft. Beger kantete, med ulike store tenner. Krone hvit. Kapsel opprett, eggrund, med lange pigger, åpnes med 4 fliker.
Barbadoslykt
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 177
177
Bulmeurt Svartsøtvier
Begersøtvier
Tomat
Slyngsøtvier
Piggeple
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 178
178
MASKEBLOMSTFAMILIEN Scrophulariaceae Blad uten øreblad. Beger 4–5-fliket. Krone 5-fliket, 2–leppet eller nesten regelmessig. Støvbærere festet i kronrøret, 5, 4 eller 2. 1 griffel. Frukt kapsel, ofte 2-roms. Mørkkongslys Verbascum nigrum 40–100 cm. Juli–sept. Vanlig på tørr, litt næringsrik jord. Veikanter, ruderatmark, bryn, strandvoller. Stengel rødbrun, nede stjernehåret, oppe spredt finhåret. Nedre blad eggrunde med hjerteformet grunn, rundtannete, oppå nesten snaue og mørkegrønne, under grålodne, på skaft. Blomsterstand iblant med få greiner, med gule blomster. Støvtråder fiolett hårete. Kapsel eggrund. Praktkongslys Verbascum speciosum 1–2 m. Juli–sept. Sjelden naturalisert på tørr jord. Veikanter, ruderatmark. Tett håret. Blad helrandet, tette og grå av stjernehår på begge sider. Blomsterstand greinet med gule blomster uten kjertelprikker. De 2 nedre støvbærerne har klubbeformete hår også på knappene. Filtkongslys Verbascum thapsus 30–150 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på tørr, nokså næringsrik mineraljord. Bergskrenter, tørrbakker, veiskjæringer, ruderatmark, strandvoller, bryn. Grått filthåret. Stengel iblant forgreinet, med vingekanter fra nedløpende blad. Bladplater elliptiske, butte. Krone gul, de 2 nedre, lange støvtrådene ofte spredt hårete. Evjebrodd Limosella aquatica 2–10 cm. Juli–sept. Ganske vanlig–sjelden ved eller i grunne, stille, nokså næringsrike vann. Viker, elver, brakkvann, pytter. Ettårig. Snau, liten rosettplante med rotslående utløpere. Blad langskaftet, spatelformete. Blomsterskaft først rette, i frukt nedbøyde. Krone 5-fliket, nesten regelmessig, hvit–blekrosa. 4 støvbærere. Brunrot Scrophularia nodosa 30–100 cm. Juni–aug. Vanlig på frisk, nitrogenrik moldjord. Strender, skogbryn, grøfter, veikanter, ruderatmark. Snau. Stengel skarpt kantete, iblant med smale vingekanter. Bladplater avlangt eggrunde, tannete, snaue, oppå blanke. Blomsterstand lang, kjertelhåret, kvaster med 5–7 blomster. Begerfliker med smal hinnekant, bredt eggrunde. Krone grønn med fiolettbrun overleppe. Kapsel spiss. Småtorskemunn Chaenorhinum minus 5–30 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på tørr sand–grusjord. Jernbaner, åker, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Kjertelhåret. Blad lansettformete, butte, de nedre motsatte. Blomster enslige, på lange skaft fra bladhjørnene, med smale begerblad. Krone blekt blåfiolett, med kort, butt spore. Kapsel eggrund, åpnes med 2 hull. Lintorskemunn Linaria vulgaris 20–70 cm. Juli–sept. Vanlig på tørr sand- eller grusjord. Veikanter, jernbaner, ruderatmark, havstrand. Stengel ofte fint hårete, blad blågrønne. Blomster i klase, med gul krone med smal spore. Kapsel eggrund. Frø skiveformete med brede vingekanter. Stripetorskemunn Linaria repens 20–60 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på tørr sand- eller grusjord. Jernbaner, veikanter, beitemark. Snau. Blomster i nokså glissen klase. Krone lyseblå–blekfiolett med mørke striper. Pukkel ofte gulaktig. Frø trekantet, uten vingekant. Revebjelle Digitalis purpurea 30–150 cm. Juni–aug. Vanlig på tørr–frisk mineraljord. Beitemark, skogbryn, veikanter. Stengel uten greiner, oppe kort mykhåret. Nedre blad på skaft, eggrunde–lansettformete, spisse, rundtannete, under gråhårete. Begerfliker eggrunde. Krone rødlig, vanligvis med flekker og hår inni.
Revebjelle
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 179
179
Evjebrodd
Praktkongslys Mørkkongslys Filtkongslys
Småtorskemunn
Brunrot stengeltverrsnitt
Lintorskemunn
Stripetorskemunn
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 180
180
Storveronika Veronica longifolia 30–90 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på frisk–fuktig, næringsrik jord. Strender, fukteng, strandberg, veikanter. Stengel ofte ugreinet. Blad lansettformete, kvasst dobbelttannete, 3–4 i krans eller korsvis motsatte, spisse, bredest ved grunnen. Blomsterskaft 2–3 mm. Krone lilla–blå. Begerfliker spisse. Kapsel snau, innskåret. Aksveronika Veronica spicata 10–40 cm. Juli–aug. Ganske vanlig– sjelden på tørr, kalkholdig jord. Tørrbakke, berg, strandhei. Stengel grålodden eller iblant helt snau, ugreinet. Blad nesten motsatte, hårete, sjelden snaue, lansettformete, rund–sagtannete blad, avrundete nederst. Blomsterskaft 1 mm. Krone mørkeblå–blåfiolett. Begerfliker butte. Kapsel kulerund, kjertelhåret. Tveskjeggveronika Veronica chamaedrys 5–35 cm. Mai–aug. Vanlig på frisk moldjord. Beitemark, plen, bryn, løvskog, hogstfelt, eng, veikanter, strandkratt. Stengel med 2 motsatte hårrekker. Blad kortskaftet eller sittende, grovtannete, hårete. Ofte 2 åpne blomsterklaser på skaft fra de øvre bladhjørnene. Krone blå med mørke årer, hvit i midten. Kapsel omvendt hjerteformet, med kanthår, kortere enn begeret. Skogveronika Veronica montana 10–40 cm. Mai–juli. Ikke i Norge. På fuktig, næringsrik moldjord. Edelløvskog, bøkeskog, skogsveikanter. Stengel hårete helt rundt. Blad eggrunde, med grovtannete blad, fint hårete. Blomsterklaser fra hvert bladhjørne oppe. Krone blekt blålilla. Kapsel nyreformet, flat, lengre og bredere enn begeret. Legeveronika Veronica officinalis 10–30 cm. Juni–aug. Vanlig på tørr, mager sand eller morene. Bryn, beitemark, hei, berg, barskog, hogstfelt, veikanter. Stengel rotslående, tett mykhårete. Blad eggrunde, fintannete, hårete, kortskaftete, vintergrønne. Blomsterklaser ofte parvise, opprette, kjertelhårete, med kortskaftete, blekblå blomster. Kapsel fint håret. Snauveronika Veronica serpyllifolia 5–25 cm. Mai–juli. Vanlig på frisk–fuktig, mager, gjerne leirjord. Veikanter, beitemark, plen, åker, strender. Med krypende utløpere. Stengel rund. Blad nesten helrandet. Blomsterklase smal, opprett, korthåret, uten kjertelhår, med 20–40 blomster. Blomsterskaft så langt som begeret. Krone hvit–blekblå med mørkeblå årer. Kapsel med tverr grunn. Fjellveronika Veronica alpina 5–15 cm. Juli–aug. Vanlig på våt sand-, grus- eller humusrik jord. Snøleier, bekkekanter, fukteng, vierkratt. Stengel ikke forvedet. Blad elliptiske, helrandete–svakt tannete. Blomsterklase først hodeformet, i frukt forlenget, med kjertelhår. Blomsterskaft kortere enn begeret. Støtteblad snaue under. Krone mørkeblå, 5–7 mm bred. Kapsel snau, blågrønn, med ca. 2 mm lang griffel. Bergveronika Veronica fruticans 5–10 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på tørr, kalkholdig jord. Berghyller, rasmark, reinrosehei. Nede forvedet. Blad tykke, blanke. Blomsterklase kort, fåblomstret, i frukt forlenget, uten kjertelhår. Blomsterskaft lengre enn begeret. Krone 10–15 mm bred, mørkeblå. Kapsel kort kjertelhåret, svakt innskåret, med 4 mm lang griffel. Storveronika
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 181
181
Legeveronika Aksveronika
Skogveronika
Tveskjeggveronika
Fjellveronika
Snauveronika
Bergveronika
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 182
182
Veikveronika Veronica scutellata 10–50 cm. Mai–aug. Vanlig på våt jord, dy, leire eller finsand. Strender, grøfter, dammer, fuktkratt. Stengel nokså slakk. Blad smalt lansettformete, motsatte, sittende, helrandete– spredt småtannete, vanligvis brunlige eller rødlige, særlig under. Blomsterklase slakk, glissen, med fint langskaftete blomster. Krone lyseblå–bleklilla, iblant hvit med blå striper. Kapsel flattrykt, nyreformet. Vassveronika Veronica anagallis-aquatica 15–60 cm. Juni–aug. Sjelden på kalkholdig dy i næringsrike vann. Bekker, grøfter, dammer. Blad lansettformete, helrandete–spredt og svakt tannete, spisse, bredest på eller ovenfor midten. Blomsterklase tett, med linjeformete støtteblad, like lange som de framvendte blomsterskaftene. Krone blekblå med mørkere striper. Begerfliker opprette, lengre enn kapselen. Kapsel avrundet. Bekkeveronika Veronica beccabunga 20–60 cm. Juli–sept. Vanlig, ofte i næringsrikt vann. Grøfter, bekker, strender, dammer, sumpskog. Snau. Stengel rotslående, saftig. Blad kortskaftete, bredt elliptiske, butte, fintannete eller helrandete. Blomsterklase glissen, kort. Krone himmelblå, med mørke striper. Kapsel litt innskåret, med 2 mm lang griffel. Bakkeveronika Veronica arvensis 5–25 cm. April–aug. Ganske vanlig–sjelden på næringsrik sand–leirjord. Åker, tørrbakke, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Stengel krushåret. Blad eggrunde, butt-tannete. Nedre støtteblad eggrunde, øvre lansettformete, lengre enn blomsterskaftene. Klase tett, med kortskaftete blomster. Krone lyseblå–hvit. Kapsel hjerteformet, like høy som bred, med kjertelhårete kant. Griffel ca. 1 mm. Vårveronika Veronica verna 5–15 cm. April–juni. Ganske vanlig–sjelden på tørr sandjord. Tørrbakke, grashei, berg, åker. Ettårig. Stengel oppe spredt korthårete. Nedre blad spredt tannete, øvre dypt 3–7-flikete. Klase nokså tett, senere utdratt. Nedre støtteblad parflikete, øvre lansettformete. Begerblad lansettformete, lengre enn blomsterskaftet. Krone himmelblå. Kapsel nyreformet, med kjertelhår og ca. 0,5 mm lang griffel. Åkerveronika Veronica agrestis 5–20 cm. April–sept. Ganske vanlig på frisk, åpen jord. Åker, ruderatmark. Ettårig. Stengel hårete. Blad elliptiske, grunt rundtannete, med tydelig spiss. Begerfliker butte, ikke overlappende. Krone lyseblå med hvit nedre flik. Kapsel litt bredere enn høy med smal innskjæring, kort griffel; i kanten med lange, spredte kjertelhår.
Bakkeveronika
Orientveronika Veronica persica 5–30 cm. April–sept. Ganske vanlig på næringsrik jord. Hager, åker, ruderatmark. Ettårig. Spredt håret. Blad eggformete, grovtannete. Blomsterskaft mye lengre enn støttebladet. Begerfliker spisse, knapt overlappende. Krone himmelblå med hvit nedre flik. Kapsel dobbelt så bred som høy, med buttvinklet innskjæring, lang griffel, kant med kjøl; i kanten bare lange kjertelhår. Gravveronika Veronica filiformis 5–20 cm. Mai–juni. Ganske vanlig– sjelden på frisk, næringsrik jord. Plener, veikanter, beitemark. Stengel krypende, rotslående. Blad små, svakt rundtannete, glissent hvithårete, på korte skaft. Blomster på fine skaft. Krone himmelblå–blekfiolett med lys underleppe. Begerfliker smale, butte. Danner ikke kapsel. Bergfletteveronika Veronica hederifolia 10–30 cm. April–juni. Sjelden på næringsrik jord. Åker, veikanter, havstrand. Ettårig, med krypende stengel. Blad 3–5-flikete, med spiss på midtfliken. Blomsterskaft 2–4 ganger så lange som begeret, med korte hår i én rekke. Begerfliker snaue, med rette kanthår. Krone lyst fiolett med mørke striper. Kapsel snau.
Orientveronika
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 183
Veikveronika
Bekkeveronika
Vassveronika
hårete form
Vårveronika
Åkerveronika
Bergfletteveronika
Gravveronika
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 184
184
Engrødtopp Odontites vernus ssp. serotinus 15–50 cm. Juli–sept. Ganske sjelden på tørr–fuktig sand–leirjord. Veikanter, beitemark, tørr strandeng, åker. Stengel med 1–8 par lange, buete greiner fra grunnen. Blad bredest litt ovenfor grunnen, lengre enn ledd-delene. Blomsterklaser lange, nokså glisne. Støtteblad som regel kortere enn blomstene. Begerfliker så lange som kronrøret. Kapsel like lang som–lengre enn begeret. Strandrødtopp Odontites vernus ssp. litoralis 5–20 cm. Juni–juli. Ganske sjelden på havstrandeng i saltsivbeltet, også på grus- og steinstrand. Stengel oftest uten greiner. Blad litt saftige, litt kortere enn ledd-delene. Blomsterklaser korte, nokså glisne. Støtteblad ofte like lange som de mørkerøde blomstene. Begerfliker butte, kortere enn kronrøret. Modne kapsler lengre enn begeret. Stormarimjelle Melampyrum pratense 10–40 cm. Juni–aug. Vanlig på tørr–frisk, mager jord. Skog, eng, hei, myr, veikanter. Støtteblad hele–grovtannete. Blomster står vannrett ut. Begertenner mye kortere enn kronrøret, smale, oppbøyde. Krone 10–18 mm, blekgul, med lukket svelg og rett underleppe. Kapsel lengre enn begeret, oftest 4 frø. Småmarimjelle Melampyrum sylvaticum 10–30 cm. Juni–aug. Vanlig på frisk, litt næringsrik, skyggefull jord. Skog, lunder, bryn, fjellhei. Hele blad og støtteblad. Blomster oppvendte. Begertenner smalt trekantete, tilbakebøyde. Krone 8–10 mm, gul–mørkegul, med nedbøyd underleppe og litt åpent svelg. Kapsel like lang som begeret, ofte med 2 frø.
Strandrødtopp
Kammarimjelle Melampyrum cristatum 10–40 cm. Juni–aug. Sjelden på tørr, kalkrik, gjerne steinete mark. Bryn, eng, veikanter. Stengel korthårete. Blomsterklase kort, sett ovenfra korsformet. Støtteblad rødbrune med kamformete, sammenbøyde tenner. Krone purpurrød med gulaktig underleppe, eller med grønnhvite støtteblad og blekgule blomster. Fredet! Blåmarimjelle Melampyrum nemorosum 15–50 cm. Juni–aug. Tilfeldig på frisk, næringsrik moldjord. Veikanter, ruderatmark. Ensidig blomsterklase med blåfiolette støtteblad og gyllengule blomster. Stengel rikt forgreinet. Beger tett krushåret. Støtteblad sjelden hvite eller grønne. Etter blomstringen blir støttebladene grønne. Kjerteløyentrøst Euphrasia stricta var. brevipila 5–20 cm. Aug–sept. Vanlig på frisk, mager, åpen jord. Beitemark, veikanter, stier. Minst 6 ledd-deler under nederste blomst. Stengel med utstående greiner. Blad klart grønne, med avsmalnende grunn, snaue eller med kortskaftete kjertelhår. Bladtenner spisse. Krone lilla, 7–10 mm lang. Fjelløyentrøst Euphrasia wettsteinii 5–20 cm. Juli–aug. Vanlig i fjellet. Hei, bjørkeskog, veikanter, kulturmark. 2–4 ledd-deler under nedre blomst. Blad mattgrønne, spredt langhårete, med butte tenner. Støtteblad uten kjertelhår. Beger ofte med store, svarte flekker. Krone hvit, ca. 6 mm, bare litt lengre enn begeret. Strandøyentrøst Euphrasia bottnica 5–15 cm. Juli–aug. Ikke i Norge. På brakkvannsstrender. Blad brede, gulgrønnlige, nesten snaue, med butte tenner. Begerfliker butte. Krone liten, gulhvit, ikke lengre enn begeret. Lappøyentrøst Euphrasia salisburgensis 5–15 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på tørr, kalkrik jord. Hei, rasmark. Spinkel og snau, ofte uten greiner. Blad brungrønne, nokså brede, med 2–4 par lange tenner. Krone hvit, liten, ca. 7 mm. Kapsel mer enn dobbelt så lang som bred, innbuktet.
Kammarimjelle
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 185
185
Engrødtopp
Småmarimjelle
Stormarimjelle
Fjelløyentrøst
Lappøyentrøst
Kjerteløyentrøst Strandøyentrøst
Blåmarimjelle
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 186
186
Svarttopp Bartsia alpina 10–30 cm. Juni–aug. Vanlig på fuktig, gjerne kalkholdig torv- eller sandjord. Fukteng, strender ved ferskvann, rikmyr, vierkratt. Halvparasitt. Stengel hårete. Blad motsatte, tannete. Øvre blad og støtteblad fiolette. Beger 4-fliket. Krone mørkt fiolett, overleppe lengst, underleppe 3-fliket. Kapsel eggrund, fint hårete, åpnes med 2 fliker. Kystmyrklegg Pedicularis sylvatica 5–20 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på fuktig, mager torvjord. Fukthei, beite- og slåttemark. Stengel nesten snau eller med hår i 2 rekker, enkel–forgreinet fra grunnen. Sidegreiner oppstigende. Aks fåblomstret. Beger 5-kantet, uten lepper, oppblåst i frukt. Krone lyserød, med lang overleppe og kort, rett, snau underleppe. Kapsel kortere enn begeret. Frø lysebrune. Blekmyrklegg Pedicularis lapponica 10–25 cm. Juli–aug. Vanlig på tørr– fuktig sand- eller torvjord. Bjørkeskog, vierkratt, fjelleng, elvestrender. Stengel oppe håret. Uten rosett, med nokså tett blomsteraks. Blad snaue, med bred midtribbe. Beger 2-leppet, snaut. Krone blekgul med vridd underleppe, med roseduft. Kapsel lengre enn begeret, skjevt eggrund. Kongsspir Pedicularis sceptrum-carolinum 30–80 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på våt, næringsrik jord. Elvestrender, myrkanter, våt eng, veikanter. Snau eller nesten snau. Stengel uten greiner, rødbrun, nesten uten blad. Bladrosett med parflikete blad. Støtteblad eggrunde, tannete. Blomster i kranser på 2–4. Krone gul, lukket, underleppe med rød spiss. Kapsel nesten kulerund. Lodnemyrklegg Pedicularis hirsuta 2–20 cm. Juni–juli. Ganske sjelden på våt, helst kalkholdig grus- eller torvjord i fjellet. Snøleier, berghyller, hei, grasbakker, tundra. Ofte i nordhellinger. Stengel oppe langt hvitt ullhårete, med mange, korte, fint parflikete blad. Blomsterstand kort aks med hårete støtteblad. Beger 5-fliket, ullhåret. Krone rosenrød, med avrundet overleppe. Kapsel 1,5 ganger så lang som begeret, skjevt eggrund. Gullmyrklegg Pedicularis oederi 4–15 cm. Juni–aug. Ganske vanlig– sjelden på fuktig, kalkrik grus- eller torvjord i fjellet. Fukteng, reinrosehei, snøleier, myr. Stengel oppe hårete, nede snau. Grunnblad store, stengelblad mindre, parflikete med tannete fliker, snaue. Støtteblad og beger hårete. Blomsterklase meget tett tidlig i blomstringen, med små støtteblad. Krone opprett gyllengul, overleppe med rødbrun spiss. Kapsel smalt eggrund, lysebrun, 1,5 ganger så lang som begeret. Myrklegg Pedicularis palustris 15–40 cm. Mai–juli. Ganske vanlig på våt torvjord. Myr, våt eng, strender, fuktsøkk. Stengel ofte kort og rikt forgreinet, nedre greiner lengst, peker opp. Midtribben i bladet flattrykt. Bladfliker parflikete, framovervendte. Blomster nesten sittende, med 2-leppet, sylindrisk beger og mørkt rosenrød krone. Overleppen kortere enn underleppen. Kapsel litt lengre enn begeret, skjevt eggrund. Frø mørkebrune.
Svarttopp
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 187
187
Kystmyrklegg
Lodnemyrklegg
Blekmyrklegg
Gullmyrklegg
Kongsspir
Myrklegg
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 188
188
Storengkall Rhinanthus angustifolius 20–40 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på frisk–fuktig grasmark. Slåttemark, naturbeite. Stengel uten eller med få korte, skrått oppvendte greiner. 2–6 ledd-deler under nedre blomst. Blad nokså tynne. Blomsterstand utdratt, glissen. Støtteblad bredt trekantete. Krone 16–20 mm, lysegul. Frø med vinger. Småengkall Rhinanthus minor 10–30 cm. Mai–juli. Vanlig på åpen, tørr–fuktig jord. Eng, hei, veikanter, ruderatmark. Stengel enkel eller med få greiner, som regel mørkstripete. Blad avlange, butt-tannete, med framvendte tenner. 5–9 jevnlange ledd-deler under nedre blomst. Støtteblad og beger brungrønne. Krone 13–15 mm, lysegul, med rett kronrør. Griffel hårete. Tenner på overleppe utydelige, gule eller fiolette.
Dvergtettegras
Skjellrot Lathraea squamaria 10–20 cm. April–mai. Ganske vanlig– sjelden på fuktig, skyggefull, næringsrik moldjord. Løvskog, kratt. Rotparasitt, særlig på hassel. Ofte i bestand. Lyserød eller iblant hvitaktig med tykke, rødlige stengler. Blomsterklase ensidig, lutende. Beger med 4 tenner. Krone med like lange lepper. KULEBLOMFAMILIEN Globulariaceae Flerårige, kortvokste urter med hele blad. Blomster i tette hoder, omgitt av smale, spisse støtteblad. Kroner blå med 2 lepper, 2-fliket overleppe og 3-fliket underleppe. 4 støvbærere. Ett fruktemne. Frukt omgitt av restene av begeret. Kuleblom Globularia vulgaris 10–20 cm. Juni. Ikke i Norge. På kalkrik forvitringsjord. Alvar, bergsprekker. Rosettblad spatelformete, snaue, på skaft, med 3-tannet spiss. Flikene på underleppen trådsmale. SNYLTEROTFAMILIEN Orobanchaceae Rotparasitter uten klorofyll. Stengel uten greiner, med spredte, skjellformete blad. Blomsterstand aks, med 2-leppete, 5-flikete blomster. 4 støvbærere. 1 griffel med 2fliket arr. Fruktemne 1 rom. Kapsel med mange frø. Timiansnylterot Orobanche alba 5–30 cm. Juli. Ikke i Norge. På tørr forvitringsgrus. Kalkflatberg. Parasitt på smaltimian. Stengel rødbrun, oppe kjertelhårete, få blad. Støtteblad lansettformete. Begerfliker spisse, frie. Krone rød–gulbrun–blekgul med mørke årer, duftende. Overleppe med mørke kjertelhår. Støvtråder hårete. Arr ofte rødt, 2-fliket. BLÆREROTFAMILIEN Lentibulariaceae Vann- og våtmarksurter som fanger småinsekter. Blomster med 5-fliket beger og 2-leppet krone med spore. 2 støvbærere. 2-fliket arr. Tettegras Pinguicula vulgaris 5–20 cm. Juni–juli. Vanlig på fuktig torveller mineraljord. Myr, fukthei, stier, grøfter. Røtter tynne, hvite. Blad gulgrønne. Blomsterskaft kjertelhårete, i hvert fall oppe. Krone blåfiolett med hvitt svelg. Underleppe fliket til midten. Spore rett. Kapsel eggrund. Fjelltettegras Pinguicula alpina 5–15 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på fuktig, overrislet, kalkrik torv eller sand. Grasmyr, fukthei, bekkekanter, snøleier, berghyller. Røtter grove, saftige, blekbrune. Blad blekt gulgrønne–svakt rødbrune. Blomsterskaft vanligvis nesten snaut. Krone hvit med 1–3 gule flekker ved svelget. Underleppe 1/3 fliket. Spore bøyd, gulaktig. Dvergtettegras Pinguicula villosa 3–9 cm. Juni–juli. Ganske vanlig– sjelden på tuer av rusttorvmose. Fattigmyr. Blad blekt brungrønne, ca. 1 cm lange, med kraftig innrullete kanter, ofte skjult i torvmosen. Blomsterskaft enslig, rikt kjertelhårete. Krone blekt blåfiolett med gule striper i svelget. Spore rett.
Storengkall
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 189
189
Tettegras
Fjelltettegras
Kuleblom Sm氓engkall
Skjellrot Timiansnylterot
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 190
190
Gytjeblærerot Utricularia intermedia 7–20 cm. Juni–aug. Ganske vanlig–sjelden i grunne vann med gjørme eller torv. Myr, innsjøer, tjern, bekker. Horisontale skudd med bladfliker, vertikale kun med blærer. Bladfliker med 4–12 korte busthår langs sidene. Stengel med 1–5 gule, rødstripete blomster. Spore rund, vendt framover langs underleppen. Storblærerot Utricularia vulgaris 10–30 cm. Juli–aug. Vanlig både i næringsrike og -fattige vann. Skjermete viker, elver, grøfter. Meterlange skudd med både bladfliker og mange blærer sammen. Bladfliker med 8–12 busthår langs kanten. Stengel med 5–10 gule–mørkegule blomster. Underleppe med nedbøyde sider. Kapselskaft nedbøyd, ikke forlenget. KJEMPEFAMILIEN Plantaginaceae Blad oftest i rosett, parallellnervete. Blomster i aks eller hode. 4-tallige. 4 støvbærere på lange tråder. Griffel lang, fjærformet. Vindbestøvning. Lokk-kapsel eller nøtt. Groblad Plantago major 10–50 cm. Juni–sept. Vanlig på åpen, mager, slitt og hardtrampet jord. Veikanter, gårdplasser, beitemark, ruderatmark. Blad nesten snaue, helrandete, 5–9 nerver og tverr–svakt hjerteformet grunn. Stengel seig, med tett aks. Krone gulbrun med 1 mm lange fliker. Støvtråder fiolette, snart mørkegule. Kapsel med 6–10 lysebrune frø. Dunkjempe Plantago media 15–50 cm. Mai–juli. Vanlig på åpen, tørr, kalkholdig jord. Tørreng, beitemark, veikanter, bryn. Rosettblad kortskaftete, elliptiske, dekt av hvite krushår, ujevnt tannete, flattrykt mot bakken. Stengel tett hårete, aks med svak duft. Kronfliker hvite. Støvbærere med rosa tråder og hvite–lilla knapper. Kapsel med 2–4 frø. Smalkjempe Plantago lanceolata 10–50 cm. Mai–aug. Vanlig på åpen, tørr–frisk jord. Beitemark, enger, hei, ruderatmark. Rosettblad lansettformete, med 3–7 nerver, snaue eller nederst langhårete. Stengel 5-kantet, tiltrykt håret, ofte dobbelt så lang som bladene. Aks meget tett, mørkebrunt, med gulhvite støvknapper. Kronfliker brunlige. Kapsel med 2 frø. Dvergkjempe Plantago tenuiflora 2–7 cm. April–mai. Ikke i Norge. I fuktige søkk på alvar. Ettårig. Trådformete blad og kort aks med få, grønnbrune blomster. Støvknapper rødbrune. Kapsel med 6–10 frø. Strandkjempe Plantago maritima 5–50 cm. Juni–sept. Vanlig på saltholdig grus- eller leirjord. Strandeng, beitemark. Rosettblad grågrønne, nesten snaue, ofte svartflekkete, linjeformete, saftige, sylindriske med renne oppå. Stengel rund, spredt håret, mye lengre enn bladene, med langt aks. Kroner brunlige. Støvknapper lysegule. Kapsel med 2–4 frø. Flikkjempe Plantago coronopus 3–15 cm. Juni–sept. Tilfeldig på ruderatmark. Ofte liggende med mange grått korthårete rosettblad, oftest parflikete. Stengel rund, bøyer oppover, oftest lengre enn bladene. Blomsteraks nokså kort, glissent. Kroner melkehvite. Støvknapper gulaktige. Kapsel med 1–5 frø, innelukket i begeret. Tjønngras Littorella uniflora 3–10 cm. Juni–aug. Ganske vanlig i og ved grunne vann på litt gjørmete sand- eller grusstrender. Vann, heisøkk, dynetrau, beitemark. Danner matter ved utløpere. Rosettblad stive, snaue, halvrunde og uten rør i tverrsnittet. Hannblomster på lange skaft, med 4 gule støvknapper. Hunnblomster små, nederst ved skaftet til hannblomstene, med cm-lang griffel. Vindbestøvning. Blomstrer ikke under vann.
Storblærerot
Dvergkjempe
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 191
191
Groblad
Dunkjempe
Smalkjempe
Flikkjempe
Gytjeblærerot
Strandkjempe bladtverrsnitt
Tjønngras
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 192
192
KAPRIFOLFAMILIEN Caprifoliaceae Flerårige. Blad motsatte, uten øreblad. Blomster 5-tallige, klokke- eller rørformete. Svarthyll Sambucus nigra 2–8 m. Juni–juli. Naturalisert på næringsrik jord. Bryn, småskog, kratt, ved bebyggelse, ruderatmark. Busk eller lite tre med gråbrun bark. Greiner med hvit marg. 5–7 småblad, litt bredere enn rødhyll. Blomsterstand kvast, flat, med hvite, velluktende blomster. Støvknapper blekgule. Steinfrukt svart, velsmakende. Rødhyll Sambucus racemosa 1–4 m. April–juni. Vanlig naturalisert på nitrogenrik jord. Bryn, skog, hogstfelt, veiskrenter, ruderatmark. Busk med mørkebrun bark. Greiner med gul–rødbrunlig marg. 5(–7) nokså smale småblad. Blomster med grønngul krone, i eggformet kvast. Steinfrukt rød. Korsved Viburnum opulus 1–4 m. Juni. Vanlig på frisk–fuktig, gjerne overrislet næringsrik moldjord. Foretrekker kalk. Lunder, edelløvskog, kratt. Bark gråbrun. Blad motsatte, med 3–5 tannete fliker og grønne kjertler på skaftet. Blomsterstand flat, med store, hvite, sterile kantblomster og fertile, grønnhvite midtblomster. Støvbærere lange, knapper gule. Bær klart rødt, med 1 flattrykt frø. Linnea Linnaea borealis 4–10 cm. Juni–juli. Vanlig på frisk, moserik jord. Barskog, kratt, hei, bekkekanter. Dvergbusk med meterlange, krypende, mattedannende stengler. Blad vintergrønne, tannete mot spissen. Stengel og blomsterskaft kjertelhårete. Blomster parvis, med 5 begerfliker. Krone svakt duftende, rosa, klokkeformet, hengende, hårete inni. 2 lange + 2 korte støvbærere. Nøtt omgitt av de kjertelhårete høybladene. Vivendel Lonicera periclymenum 2–8 m. Juli–aug. Vanlig på tørr–frisk jord. Løvskog, kratt, bergskrenter. Slynger mot høyre. Som oftest hårete på skudd og blad. Knopper ikke lukket. Blad eggrunde–smalt elliptiske, under blågrønne, med bølgekant, først hårete under. Blomstenes støtteblad ikke sammenvokst nederst. Krone ofte rødlig utvendig, lysegul inni, ofte med hår og kjertler nede. Velluktende om kvelden. Bær rødt. Leddved Lonicera xylosteum 1–2,5 m. Mai–juni. Ganske vanlig på steinete, gjerne kalkrik moldjord. Lunder, edelløvskog, kratt, rasmark. Greiner lysegrå, smale, snart hule og snaue. Blad elliptiske, kortskaftete, tynne, myke, oppå spredt finhårete, under tetthårete og grågrønne. Blomster i par. Krone melkehvit–blekgul, 2-leppet, med nedbøyd underleppe. Bær mørkt rødglinsende, parvis sammenvokst nederst. Blåleddved Lonicera caerulea 1–2 m. Mai–juni. Naturalisert på frisk jord. Bryn, kratt, veikanter. Busk med vanligvis rødlig bark og snaue eller spredt korthårete årsskudd. Eldre blad nesten helt snaue, under blågrønnlige. Blomster i par, blekgule, fint hårete, med 5 like store kronfliker. Kronrør dobbelt så langt som bredden av kragen. 2 sammenvokste forblad omgir 2 bær, det hele ser ut som ett blådogget bær. Snøbær Symphoricarpos albus 1–2 m. Juli–sept. Vanlig. Naturalisert eller gjenstående busk på frisk, næringsrik jord. Gårdsbruk, bryn, veikanter. Danner ved rotskudd tette kratt. Blad eggrunde–bredt eggrunde, nesten snaue, iblant spredt bukttannete. Blomster 3–8 sammen i klaser. Krone lyserød, hårete inni. Bær hvitt, saftig, mykt.
Snøbær
Blåleddved
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 193
193
Svarthyll
R酶dhyll
Leddved
Korsved
Vivendel Linnea
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 194
194
MOSKUSURTFAMILIEN Adoxaceae Flerårig urter. Blad enkle eller parbladet, motsatte, uten øreblad. Blomster i skjermkvast eller hode. Moskusurt Adoxa moschatellina 5–15 cm. April–juni. Ganske vanlig– sjelden på fuktig, næringsrik moldjord. Edelløvskog, lunder, vierkratt. Snau. 1–3 dobbelt 3-flikete grunnblad og 2 flikete stengelblad. Blomsterstand hodeformet, med gulgrønne moskusduftende blomster. Toppblomst 4-tallig, sideblomster 5-tallige. Frukt bøyes mot bakken ved modning. VENDELROTFAMILIEN Valerianaceae Urter med motsatte blad uten øreblad. Blomster i kvaster, 5-tallige, zygomorfe, 1 eller 3 støvbærere. Arr 3-delt. Fruktemne med bare 1 fertilt rom. Frukt nøtt. Vårsalat Valerianella locusta 5–20 cm. Mai–juni. Ganske sjelden på næringsrik jord. Strandenger, åker. Stengel 4-kantet, forgreinet midt på. Rosettblad spatelformete, butte. Blomsterstand med lange høyblad. Krone blekblå. Frukt flattrykt, halvrund, uten begerrester.
Moskusurt
Vendelrot Valeriana sambucifolia 40–130 cm. Mai–juli. Vanlig på fuktig–våt jord. Enger, sumpskog, strender, lunder, bekker. Stengel med 5–10 ledd-deler. Blad vanligvis med 2–5 par tannete bladfliker og bredere endeflik, under nesten snaue eller med korte busthår. Blomsterstand nokså glissen med tette kvaster. Frukt snau. Småvendelrot Valeriana dioica 10–30 cm. Mai–juni. Ikke i Norge. På fuktig–våt, helst kalkrik torv- eller moldjord. Myr, fukteng, fuktskog. Tvebo. Stengel med utløpere, hårete ved bladfestene. Grunnblad enkle, hele, avsmalnende mot det lange skaftet. Stengelblad parbladete eller veldig dypt parflikete med stor endeflik. Blomster rosa. KARDEBORREFAMILIEN Dipsacaceae Urter. Blad motsatte, uten øreblad. Blomsterstand hode eller korg. Med inner- og ytterbeger og 4–5fliket krone. 4 støvbærere. 1 griffel. Frukt nøtt, omgitt av ytterbegeret. Kardeborre Dipsacus fullonum 80–150 cm. Juli–aug. Naturalisert på næringsrik leirjord. Veikanter, ruderatmark. Stengelblad fint tannete, sammenvokst ved grunnen. Nedre støtteblad i blomsterstanden oppbøyde. Blomsterstand eggrund, begynner å blomstre midt på. Krone lilla.
Kardeborre
Lodnekardeborre Dipsacus strigosus 50–200 cm. Juli–sept. Sjelden naturalisert på åpen, næringsrik jord. Veikanter, strender, ruderatmark. Spredt hårete agner. Krone blekgul. Støvbærere blekgule. Nøtt gråbrun med svarte striper. Blåknapp Succisa pratensis 25–60 cm. Aug–sept. Vanlig på frisk–fuktig, nitrogenfattig jord. Fukteng, kalkmyr, fukthei, strender, veikanter. Stengel snau nede, ofte forgreinet oppe. Blad elliptiske, mest snaue. Korg langskaftet, halvkuleformet, med 4-flikete, blåfiolette kroner. Kronrør langt. Ytterbeger 4-fliket. Innerbegeret har 5 brodder. Nøtt hårete. Rødknapp Knautia arvensis 30–80 cm. Juni–aug. Vanlig på tørr–frisk, helst veldrenert sandjord. Beitemark, eng, veikanter, kratt, ruderatmark. Stengel kort stivhåret. Bladrosett grågrønn, mykhåret. Nedre stengelblad hele eller spredt tannete, øvre dypt parflikete. Korg flattrykt, med agner mellom de blekfiolette blomstene. Kroner 4-flikete. Kantblomster større. Bakkeknapp Scabiosa columbaria 20–60 cm. Juli–sept. Sjelden på tørr, kalkholdig jord. Tørrbakker, steinete mark. Stengel nesten snau. Grunnblad rundtannete, parflikete. Stengelblad 1–2 ganger parflikete. Blomster 5-tallige, blåfiolette. Begeret med svarte brodder. Fruktstand kulerund.
Småvendelrot
hunnplante hannplante
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 195
Vårsalat
Lodnekardeborre Blåknapp
Vendelrot
Rødknapp
Bakkeknapp
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 196
196
KLOKKEFAMILIEN Campanulaceae Urter med spredte blad uten øreblad. Blomster 5-tallige, med 5-fliket beger. Krone sambladet, mer eller mindre flikete. 5 støvbærere, festet på fruktemnet. 1 griffel. 2–3 arr. Fruktemne undersittende. Høyfjellsklokke Campanula uniflora 3–20 cm. Juli–aug. Sjelden på tørr, kalkrik, gjerne steinete jord. Reinrosehei, rabber, berghyller. Stengel nede bøyd. Grunnblad omvendt lansettformete, helrandete, kortskaftete. Stengelblad smalt lansett–linjeformete. Blomst enslig, hengende under blomstring, med opprette, spisse begerfliker og korthårete kronfliker. Kapsel opprett, fint håret, svarthåret, med 3 hull nær spissen. Blåklokke Campanula rotundifolia 10–50 cm. Juli–sept. Vanlig på åpen, tørr–frisk sand- eller leirjord. Naturbeite, hei, dyner, skrenter, veikanter. Stengel snau, iblant hårete nede. Bladrosetter med avrundete blad på skaft. Stengelblad smalt lansettformete. 3–15 blomster, lyseblå, med trådsmale begerfliker. Kapsel snau, hengende, åpnes med 3 porer. Fagerklokke Campanula persicifolia 30–100 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på åpen, frisk, næringsrik jord. Lunder, bryn, skrenter, berg, veikanter. Stengel ugreinet, snau, oppe med smalt lansettformete blad, nede med smalt omvendt eggrunde blad. Blomster klart blå, bredt klokkeformete. Kapsel hårete, opprett. Engklokke Campanula patula 30–60 cm. Juni–aug. Naturalisert på frisk, mager sand- eller leirjord. Tørreng, voller, skråninger, bryn, veikanter, ruderatmark. Stengel litt hårete, med opprette greiner. Nedre blad smalt omvendt eggrunde, på skaft. Blomster med 2 støtteblad på de lange skaftene. Krone blåfiolett, med utbredte fliker, fliket til midten. Begerfliker smale, opprette. Kapsel opprett. Stavklokke Campanula cervicaria 40–90 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på frisk, kalkholdig jord. Bryn, kratt, skrenter. Stengel ugreinet, kvasskantet, busthåret. Blad nede lansettformete, på skaft, oppe avlange, sittende. Blomster i hode øverst og i bladhjørnene. Begerfliker 3-kantete, utsperret i frukt. Krone blekblå, spredt hvithåret. Kapsel hengende. Storklokke Campanula latifolia 50–120 cm. Juli–aug. Vanlig på frisk, næringsrik moldjord. Lunder, skogbryn, fjellbjørkeskog. Stengel buttkantet, nede snau, oppe spredt håret. Grunnblad bredt lansettformete, med hjerteformet grunn og vingekantete skaft, øvre blad sittende. Blomster i klase, på skaft, lyst blåfiolette eller hvite. Begerfliker snaue, opprette, utstående i frukt. Kapsel hengende. Nesleklokke Campanula trachelium 40–100 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på næringsrik mold- eller leirjord. Lunder, edelløvskog, kratt. Stengel kvasskantet, ofte rødlig, ruhåret. Grunnblad stivt korthårete, grovtannete, hjerteformete, på skaft; blad oppe sittende. Blomster i klase, på skaft, mørkt blåfiolette, hårete inni. Begerfliker bredt lansettformete, stivhårete, opprette. Kapsel halvkuleformet, utsperret hårete, hengende. Ugrasklokke Campanula rapunculoides 20–90 cm. Juni–sept. Vanlig på næringsrik kulturjord. Vei- og åkerkanter, ruderatmark. Stengel buttkantet. Grunnblad svakt tannete, avlangt hjerteformete, langskaftet; øvre blad lansettformete, sittende. Blomsterstand ensidig, med smale støtteblad. Krone fiolett, med kanthår. Begerfliker smalt trekantete, tilbakebøyde, tiltrykt hårete. Kapsel halvkuleformet, hårete, hengende.
Fagerklokke
Stavklokke
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 197
197
bladrosett
Engklokke
Blåklokke
stengeltverrsnitt
Høyfjellsklokke Storklokke Nesleklokke
Ugrasklokke
stengeltverrsnitt stengeltverrsnitt
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 198
198
Blåmunke Jasione montana 10–35 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på tørr, næringsfattig grus- eller sandjord. Hei, dyner, veikanter. Stengel hårete. Blad lansettformete–avlange, ruhårete, glissent tannete, med bølgekant. Blomsterstand med 3-kantete, spredt tannete ytre støtteblad. Kroner blå. 5 støvbærere. Griffel stikker langt ut, med 2 arr. Botnegras Lobelia dortmanna 15–90 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på sand- eller grusbunn i næringsfattige, klare vann og rolige elver. Stengel hul. Rosettblad saftige, med nedbøyd, butt spiss og 2 luftekanaler. Stengelblad veldig små. Blomsterstand ensidig, med 2–8 blomster, lyst blekblå, i hjørnet av korte, eggrunde støtteblad. Kapsel hengende. KORGPLANTEFAMILIEN Asteraceae Urter. Blad oftest spredte, uten øreblad. Blomster i korger med 1–flere lag korgdekkblad, iblant med agner mellom blomstene. Blomsterbeger omdannet til en pappus, oftest som hår- eller fjærfnokk, iblant små skjell eller brodder, av og til en ring. Krone rør–traktformet eller tungeformet. Rørkroner og tungekroner med 5- eller 3-tannet spiss. 5 støvbærere, knappene oftest sammenvokst rundt griffelen. 1 griffel med 2-fliket arr. Fruktemne undersittende. Frukt nøtt.
Blåmunke
Hjortetrøst Eupatorium cannabinum 30–150 cm. Juli–sept. Sjelden på fuktig–våt, næringsrik mineraljord. Strandkratt, grøfter, havstrand, bergsprekker. Stengel oppe forgreinet, rødbrun, fint hårete, med motsatte, grovtannete, 3–5-flikete blad. Korger i kvaster, med 4–6 lyserøde eller blekfiolette rørkroner. Korgdekkblad få, rødlige, vanligvis i 2 lag. Griffel stikker langt ut. Frukt kantete, svart med hvit fnokk av tannete hår. Gullris Solidago virgaurea 25–100 cm. Juli–sept. Vanlig på tørr–frisk, ofte mager jord. Åpen skog, hei, veikanter, ruderatmark. Stengel ofte rødlig nederst. Grunnblad omvendt lansettformete, tannete, på skaft, med mange sidenerver, hårete under. Stengelblad tannete, spisse, sittende. Korger på opprette greiner. 6–12 tungekroner. Kanadagullris Solidago canadensis 30–150 cm. Sept–okt. Ganske vanlig naturalisert på frisk, åpen jord. Veikanter, jernbaner, strandkratt, ruderatmark. I bestand. Stengel oppe tett korthåret, nede snau, ikke blådogget. Blad sittende, smalt lansettformete, med 2 sidenerver, hårete under. Tungekroner kortere enn korgdekkbladene. Tusenfryd Bellis perennis 5–15 cm. Mars–nov. Vanlig på frisk–fuktig, næringsrik jord. Beitemark, strandeng, veikanter, ruderatmark. Rosettblad omvendt eggrunde, grovt rundtannete. Stengel snau eller kort tiltrykt håret. Korg med avlange, butte korgdekkblad i en krans. Tungekroner hvite, rosa eller rødlige. Frukt flattrykt, omvendt eggrund, uten fnokk. Strandstjerne Tripolium pannonicum ssp. maritimum 15–60 cm. Juli–sept. Vanlig på salin jord. Havstrand, strandberg, stein- og grusstrender. Stengel snau, saftig, vanligvis rødlig. Blad nokså saftige, smalt lansett–linjeformete. Korger med korgdekkblad i 2–3 lag. 10–30 tungekroner, blekfiolette–blålige. Rørkroner gule. Frukt med lysegrå fnokk. Gullasters Crinitaria linosyris 10–40 cm. Aug–sept. Ikke i Norge. På tørr, kalkrik finjord. Alvar. Stengel snau, oppe forgreinet. Blad tallrike, linje–lansettformete, rukantete, spisse, med én nerve. Korger traktformet, uten tungekroner. Korgdekkblad i flere lag, ofte med utbøyd spiss. Blomster gyllengule. Frukt håret, med gulaktig fnokk.
Gullris
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 199
Hjortetr酶st Hampflockel
bladtverrsnitt Botnegras
Strandstjerne Kanadagullris Tusenfryd Gullasters
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 200
200
Bakkestjerne Erigeron acer ssp. acer 10–40 cm. Juli–aug. Vanlig på tørr sand–grusjord. Kalkkrevende. Tørrbakker, veikanter, sanddyner, ruderatmark. Grått og tett krushåret, med smale blad. Stengel rødbrun, med inntil 60 korger. Korgdekkblad hårete, uten kjertler, grønne–rødlige. Tungekroner blekfiolette. Frukt med liggende hår og brunlig hårfnokk. Blankbakkestjerne Erigeron acer ssp. politus 10–50 cm. Juni–aug. Ganske sjelden på kalkholdig grusjord. Rasmark, tørrenger, veikanter. Stengel nesten snau, blankt rødlig. Hele planten snau. Korgdekkblad rødbrune. 3–10 langskaftete korger med tverr grunn og blåfiolette–hvitaktige tungekroner. Fjellbakkestjerne Erigeron borealis 10–25 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på kalkholdig jord. Engbakker, berghyller, heier. Stengel gråhåret. Rosettblad tungeformete, broddspisse, nesten snaue. Stengelblad smale, gråhårete. Korgdekkblad brunfiolette, tett hvithårete men med snau spiss. Tungekroner rosenrøde. Rørkroner først gule, senere rødbrune. Snøbakkestjerne Erigeron uniflorus 5–15 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på sand- eller grusjord. Snøleier, blokkmark, berghyller. Stengel gråhåret. Rosettblad spatelformete, nesten snaue. Stengelblad smale, kortere enn rosettbladene. Korg med avrundet–tverr grunn. Korgdekkblad tett lyshåret, med snau spiss, noen ofte utbøyd. Tungekroner hvite–blekfiolette. Hestehamp Conyza canadensis 20–180 cm. Juli–sept. Naturalisert på tørr grusjord. Jernbaner, veikanter, åker, ruderatmark. Ettårig. Stengel rikt forgreinet, stivt hvithåret, korger i klase. Nedre blad med få tenner, spredt kanthårete. Korger sylindriske, gulgrønne, med blekgule blomster. Korgdekkblad nesten snaue. Tungekroner korte. Fnokk skittenhvit. Ullurt Logfia arvensis 5–40 cm. Juli–aug. Ganske vanlig–sjelden på tørr, åpen, noe næringsrik sandjord. Veikanter, tørrbakker, ruderatmark. Stengel tett filthåret, forgreinet fra midten. Blad butte. Hoder med 3–12 korger, spredt langs stengelen og greinene. Korger med blekgule blomster. Korgdekkblad butte, hårete helt ut i spissen, sprikende i frukt.
Hestehamp
Skoggråurt Omalotheca sylvatica 15–50 cm. Juli–aug. Vanlig på tørr–frisk, mager sandjord. Skogglenner, tørreng, hei, strender. Ofte med flere sterile skudd fra bakken. Stengel ugreinet. Blad smalt lansettformete, med 1 tydelig nerve, oppå grønne, under filthårete. Bladlengden avtar oppover stengelen. Korgstanden med skråstilte støtteblad. Korger med lysebrune dekkblad. Fnokk brunlig eller rødlig. Setergråurt Omalotheca norvegica 15–30 cm. Juli–aug. Vanlig på sand- eller humusrik jord. Vierkratt, fjellenger, snøleier. Ofte med et sterilt skudd nederst. Blad lansettformete, med 3 tydelige nerver, gråfilthårete. Lengste blad midt på stengelen. Korgene står tett, med nesten rett utstående støtteblad. Korger med svartbrune dekkblad. Fnokk hvit. Dverggråurt Omalotheca supina 2–12 cm. Juli–aug. Vanlig på åpen, fuktig jord i fjellet. Snøleier, strender, enger, veikanter. Gråfilthårete plante, i små, tette tuer med rosettaktige utløpere. Stengel ugreinet. 2–10 mørkt gråbrune korger. Støtteblad kortere enn korgene. Åkergråurt Filaginella uliginosa 2–20 cm. Juli–sept. Vanlig på fuktig, åpen, gjerne leirjord. Åker, strender, veikanter, grøfter, ruderatmark. Ettårig, gråfilthårete, uten utløpere. Stengel og greiner slakke, med linjeformete blad. Hoder med 3–10 korger. Korger blekbrune, med gulhvite blomster. Støtteblad tydelig lengre enn hodene. Ullurt
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 201
Snøbakkestjerne
Bakkestjerne
Blankbakkestjerne
Fjellbakkestjerne
Dverggråurt
Skoggråurt Setergråurt
Åkergråurt
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 202
202
Sandstråblom Helichrysum arenarium 10–30 cm. Juli–sept. Ikke i Norge. På tørr, mager sand- eller grusjord. Grashei, sandfelt, beitemark, ruderatmark. Gråhvitt filthåret, med rosett ved grunnen. Stengel oppe med korger i skjerm. Stengelblad spredte, lansettformete, oppe smale, spisse. Korger med gyllengule, blanke korgdekkblad og blomster. Aromatisk. Kattefot Antennaria dioica 5–20 cm. Mai–juli. Vanlig på åpen, tørr, mager, ofte sandholdig jord. Grasbakke, berghyller, naturbeite, hei. Blad i rosetten omvendt eggrunde, under tett hvitfilthårete, oppå oftest snaue. Stengelblad filthårete. 2–8 korger på korte, hårete skaft. Korger vanligvis avrundet med hvite korgdekkblad på hannplanter og litt avlange, rødlige korgdekkblad og blomster på hunnplanter. Fjellkattefot Antennaria alpina 5–15 cm. Juni–aug. Vanlig på tørr– frisk sandjord. Hei, fjelleng, rasmark, berghyller. Rosettblad oftest grålodne oppå og blekgrått ullhårete under, spatelformete, spisse. Stengel tett, hvitt ullhåret. 3–5 korger. Korgdekkblad oppe smale og spisse, mørkt brungrønne, senere gulbrune, nede hårete. Hannplanter meget sjeldne, korgdekkblad med bredere, ujevnt frynsete kant i spissen. Sølvkattefot Antennaria villifera 5–15 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på fuktig, kalkholdig mineraljord. Fjelleng, berg, blokker, snøleier. Tuedannende, med store rosetter, uten utløpere. Stengel sølvfilthåret. Grunnblad omvendt lansettformete med 3 parallelle nerver. 3–6 korger. Korgdekkblad svartbrune med hinneaktig, litt frynsete spiss. Hannplanter med bredere korgdekkblad og rødfiolette blomster. Krattalant Inula salicina 25–75 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på åpen, næringsrik, kalkholdig jord. Eng, kratt, strandeng, grøftekanter. I bestand. Stengel oppe snau, nede kort busthåret. Blad avlangt lansettformete– eggrunde, helrandete, bøyde, stive, snaue eller under stivt hårete på nervene. Øvre blad stengelomsluttende. 1–3 korger, med snaue eller korthårete korgdekkblad som ofte har utbøyd spiss. Frukt snau.
Fjellkattefot
Lodnealant Inula britannica 20–70 cm. Juli–sept. Tilfeldig på eng, veikanter, ruderatmark. Stengel oppe lodden. Blad lansettformete, hele eller tannete, nesten rette, stengelomsluttende, under tettfiltet. Nedre blad visne ved blomstringen. 1–4 korger, med langhårete, utstående korgdekkblad og gyllengule blomster. Frukt korthåret. Flikbrønsle Bidens tripartita 10–60 cm. Juli–okt. Ganske vanlig på våt– fuktig, helst nitrogenrik jord. Vannkanter, grøfter, dammer, ruderatmark. Stengel nesten snau, ofte brungrønn eller rødbrun. Blad mørkegrønne, fåflikete, med grove, framvendte tenner og skaft med vinger. Korger om lag like høye som brede, med 5–8 bladformete støtteblad. Blomster brunlig gule. Frukt grågrønn, smalner mot grunnen, med 2 smale brodder. Nikkebrønsle Bidens cernua 10–90 cm. Aug–sept. Ganske sjelden på våt, næringsrik finjord eller leirjord. Strender, fukteng, damkanter, bekker. Stengel gulgrønn. Blad grønne, hele, grovtannete, stengelomsluttende. Korger bredere enn høye, med 5–8 bladlike støtteblad, til slutt nikkende. Iblant med gule tungekroner. Frukt lys, 4-kantet, med 4 brodder. .
Krattalant
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 203
203
Kattefot
Sandstråblom Sølvkattefot
frukt
nikkebrønsle med kantkroner
Lodnealant
Flikbrønsle
Nikkebrønsle
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 204
204
Beskambrosia Ambrosia artemisiifolia 30–100 cm. Aug–okt. Tilfeldig, ofte med fuglefrø. Havner, jernbaner, ruderatmark. Ettårig. Stengel ofte rikt forgreinet, øverst lodden. Blad på skaft, med tiltrykt korthårete, dobbelt parflikete med spisse fliker. Hannkorger tallrike, med snaue–spredt hårete korgdekkblad. Hunnblomsten i frukt skjult i et dekke med 5–7 brodder. Solsikke Helianthus annuus 1,5–3 m. Aug–sept. Ganske vanlig, men tilfeldig på åpen jord. Ved fuglebrett, jernbaner, havner, veikanter, havstrand, ruderatmark. Ettårig. Høy, ru urt med bredt eggrunde, store blad, de nedre med hjerteformet grunn. Korg vanligvis enslig, snart nikkende. Korgdekkblad avlangt eggrunde, svært brede, spisse, kanthårete. Tungekroner minst 2,5 cm lange. Rørkroner brunlige. Frukt håret. Nesleskjellfrø Galinsoga quadriradiata 10–50 cm. Juli–okt. Naturalisert på frisk, åpen, næringsrik jord. Potetåker, ruderatmark. Stengel med utstående bust nederst. Blad nokså brede, grovtannete. Korgskaft med mange utstående hår og mange mørke kjertelhår. Agnene hele, lansettformete. Hvit gåseblom Anthemis arvensis 15–50 cm. Juni–sept. Ganske sjelden på åpen, tørr–frisk, nitrogenrik sand- eller leirjord. Åkerkanter, gårdsbruk, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Nesten uten lukt. Ofte med utbredte greiner. Blad blågrønne, tiltrykt hårete, med lansettformete fliker. Korger på lange skaft. Korgdekkblad bleke, spredt hårete, oppe med bred, lysebrun hinnekant. Blomsterleie kjegleformet, med lansettformete agner. Frukt med 10 snaue, langsgående ribber. Gul gåseblom Anthemis tinctoria 20–70 cm. Juni–sept. Vanlig på tørr, åpen, næringsrik, gjerne kalkholdig mineraljord. Veikanter, tørrbakker, ruderatmark. Stengel håret, med få greiner oppe. Blad aromatiske, med dypt tannete parfliker, oppå snaue, under tiltrykt korthårete. Korger med hårete korgdekkblad. Blomster kraftig gule. Frukt flatt 4kantet, med utydelige langsgående ribber. Nyseryllik Achillea ptarmica 20–60 cm. Juli–aug. Vanlig på frisk–fuktig, litt næringsrik humusjord. Beitemark, grøftekanter, veikanter, strender. Stengel oppe forgreinet, håret, nede snau. Blad snaue, rent grønne, fint og kvasst tannete med framvendte tenner. Ytre korgdekkblad 0,7 ganger så lange som de indre. 10–14 skittenhvite tungekroner. Ryllik Achillea millefolium 20–70 cm. Juni–okt. Vanlig på tørr–frisk, gjerne nitrogenholdig sand- eller humusjord. Tørrenger, veikanter, beitemark, hei, ruderatmark. Stengel seig, spredt mykhåret. Blad lansettformete, dypt 2–3 ganger parflikete, hårete. Korger med smalt, grønt–lysebrunt hinnekantete korgdekkblad. 4–5 tungekroner, hvite, iblant rosa. Gullkrage Glebionis segetum 15–60 cm. Juni–aug. Sjelden på lett, næringsrik, kalkfattig mineraljord. Åker, ruderatmark. Ettårig. Stengel snau, blågrønn, få greiner. Blad uregelmessig grovtannete eller flikete halvveis til midtnerven. Øvre blad med litt stengelomsluttende grunn. Korger med gulgrønne korgdekkblad. Frukt halmgul, med lister.
Beskambrosia
Nesleskjellfrø
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 205
Hvit gåseblom
Solsikke
Nyseryllik
Gul gåseblom
Ryllik
Gullkrage
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 206
206
Prestekrage Leucanthemum vulgare 20–70 cm. Juni–aug. Vanlig på åpen, frisk–tørr jord. Naturbeite, veikanter, skogglenner. Nesten snau, med utløpere og overvintrende rosetter. Stengel uten eller med få greiner. Rosettblad spatelformete, med tvert avsatt, bredt kileformet grunn. Stengelblad avlange, tannete, flikete nederst. Frukt lysegrå. Balderbrå Tripleurospermum inodorum 20–80 cm. Juni–okt. Vanlig på tørr–frisk, helst nitrogenrik kulturjord. Åker, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Stengel grønn, snau. Bladfliker lange, tynne, spisse, ikke saftige. Korgdekkblad ulike lange, med blek, smal hinnekant. Frukt med avrundete oljekjertler oppe på ryggen. Strandbalderbrå Tripleurospermum maritimum 10–30 cm. Juni– sept. Vanlig, helst på tanggjødslet havstrand. Strand voller, berg. Stengel vanligvis rødbrun, ofte liggende, forvedet nederst. Bladfliker korte, butte, saftige. Korgdekkblad ulike lange, nokså smale, med smale, mørkebrune hinnekanter. Frukt med avlange oljekjertler. Kamilleblom Matricaria recutita 10–40 cm. Juni–okt. Ganske sjelden på tørr, åpen, nitrogenrik sand- eller leirjord. Åker- og veikanter, ruderatmark. Ettårig, aromatisk. Stengel forgreinet. Blad 2–3 ganger parflikete med trådsmale fliker. Korgdekkblad grønne, med blek hinnekant. Blomsterleie kjegleformet, hult, uten agner. Tungekroner hvite, snart nedbøyde. Rørkroner 5-flikete. Frukt blekt gråbrun, bøyd. Tunbalderbrå Lepidotheca suaveolens 5–30 cm. Juli–sept. Vanlig på frisk–fuktig, nitrogenholdig jord. Veikanter, gårdsplasser, åker, gater, ruderatmark. Ettårig, aromatisk. Tåler mye tråkk, stiv og seig. Snau, skittengrønn, litt saftig plante, oppe forgreinet med mange blad. Blad 2–3 ganger parflikete med trådsmale fliker. Korger uten tungekroner. Blomsterleie kjegleformet, hult, uten agner. Rørkroner 4-flikete. Reinfann Tanacetum vulgare 30–150 cm. Juli–sept. Vanlig på åpen, tørr, humusrik sandjord. Havstrand, veikanter, ruderatmark. Stengler fra forgreinet jordstengel, ofte rødbrune, nesten snaue, oppe forgreinet. Blad mørkegrønne, 1–2 ganger parflikete, med spisse, grove tenner. 10–70 korger tett sammen. Korgdekkblad snaue, frynsete, med brun hinnekant. Uten tungekroner. Ytre rørkroner 3-flikete, indre 5-flikete. Frukt med 5 ribber, snau. Matrem Tanacetum parthenium 10–60 cm. Juli–sept. Naturalisert ved bebyggelse. Veikanter, gamle hager, ruderatmark. Sterkt aromatisk. Stengel furet, oppe forgreinet. Blad bredt eggrunde, med 2–5 par butte, gulgrønne, nesten snaue fliker. 5–30 korger, med hvite tungekroner. Korgdekkblad grønne, dunhårete. Frukt med 5–8 lister.
Prestekrage
Matrem
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 207
207
Strandbalderbrå
Tunbalderbrå
Balderbrå
Reinfann
Kamilleblom
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 208
208
Burot Artemisia vulgaris 50–200 cm. Juli–sept. Vanlig på åpen, nitrogenrik jord. Veikanter, åkerkanter, gårdsbruk, ruderatmark. Svakt aromatisk, spredt håret. Stengel furet, ofte mørkt rødbrun, nesten snau. Bladfliker lansettformete, spisse, oppå snaue, under filthårete. Korger ovale, tettsittende, opprette–utstående, med bredt eggrunde, filthårete korgdekkblad med hinnekant. Blomsterleie snaut. Blomster vanligvis rødbrune eller gule. Malurt Artemisia absinthium 30–90 cm. Juli–sept. Ganske vanlig–sjelden på tørr, næringsrik sand- eller steinholdig jord. Gårdsbruk, veikanter, beitemark, ruderatmark, strandvoller. Sterkt aromatisk, sølvgrått hårete, smaker bittert. Bladfliker lansettformete, nesten butte, tett hårete på begge sider. Korger halvkuleformete, på skaft, hengende, med lysegule blomster. Blomsterleie hårete. Steinmalurt Artemisia rupestris 10–40 cm. Juli–sept. Ikke i Norge. På kalkrik finjord. Flatberg. Aromatisk. Med mange krypende, ikke blomstrende skudd. Stengel hårete, vanligvis rødbrun. Blad 1–2 ganger parflikete, ofte snaue, med trådsmale, spisse fliker. Korger hengende. Indre korgdekkblad med brun, hinneaktig og hårete kant. Blomsterleie hårete. Markmalurt Artemisia campestris 20–80 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på tørr, humusfattig, gjerne kalkholdig mineraljord. Tørreng, hei, skrenter, veikanter, strandvoller. Ikke aromatisk. Stengler ofte rødbrune, snaue. Rosettblad 2–3 ganger parflikete med snart snaue, grønne, linjeformete, spisse fliker. Korger eggrunde, sitter ensidig. Korgdekkblad snaue, med brede hinnekanter. Blomster gule eller rødlige, oftest med snaue kronfliker. Strandmalurt Artemisia maritima 20–60 cm. Aug–sept. Sjelden på åpen, fuktig, salt, gjerne tanggjødslet jord ved havet. Havstrand. Sterkt aromatisk. Vokser i bestand med mange sterile bladrosetter. Stengel nede forvedet, gråhvitt hårete. Bladfliker linjeformete. Korger i klaser med lange, hengende greiner. Korger ovale, med gule blomster.
Strandmalurt
Solblom Arnica montana 20–50 cm. Juni–juli. Ganske sjelden på åpen, tørr–frisk, mager, kalkfattig sand- eller humusjord. Naturbeite, hei, slåttemark, veikanter. Kjertelhåret, aromatisk. Stengel oppe med få greiner. Blad elliptiske, med 5 buete nerver. Rosettblad trykt mot bakken, sittende. Korger med 16–24 guloransje tungekroner med 2–3 mm lange tenner. Nedre korger mindre. Frukt korthåret, med lister og blekgul fnokk. Fjellsolblom Arnica angustifolia 10–25 cm. Juli. Ganske sjelden på åpen, tørr, kalkrik jord. Berghyller, skifergrusskrenter, reinrosehei. Mangler kjertelhår. Stengel ullhårete. Blad lansettformete, hårete, med lang spiss. Korg enslig, med lysegule blomster. Frukt hårete, med hvit fnokk. Ofte i små, ikke blomstrende bestand. Markmalurt
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 209
209
Malurt
Burot
Solblom
Steinmalurt
Fjellsolblom
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 210
210
Vårsvineblom Senecio vernalis 15–50 cm. Mai–juni. Sjelden på åpen, tørr–frisk sand- eller grusjord. Brakkåker, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Spindelvevhårete. Blad kvasst tannete, krusete. Korger på skjellete skaft, med ca. 20 korgdekkblad. 6–12 dekkblad, med svarte spisser. Ca. 12 tungekroner. Frukt tiltrykt hårete, med hvit fnokk. Klistersvineblom Senecio viscosus 15–60 cm. Juli–okt. Vanlig på tørr, næringsrik grus- eller leirjord. Veikanter, jernbaner, hogstfelt, ruderatmark, havstrand. Ettårig. Tett, klebrig kjertelhåret, med sterk lukt. Stengel ofte sterkt forgreinet, med 5–25 korger. Blad dypt parflikete. Korger koniske, kjertelhårete, med ca. 20 korgdekkblad, 3–4 ytre dekkblad. 8–12 tungekroner, ofte tilbakebøyde, kortere enn kurven. Frukt snau. Bergsvineblom Senecio sylvaticus 20–80 cm. Juni–sept. Ganske vanlig på åpen, nokså nitrogenrik sand- eller humusjord. Hogstfelt, veikanter, ruderatmark, sandheier. Ettårig. Sterk, karakteristisk lukt. Stengel furet, oppe rikt forgreinet, med enkle, myke hår. Blad uregelmessig flikete, nokså smale. Korger smalt koniske, med ca. 13 lysegrønne korgdekkblad. 2–3 ytre dekkblad. 8–15 korte, snart tilbakebøyde, lysegule tungekroner. Frukt spredt tiltrykt hårete. Åkersvineblom Senecio vulgaris 10–40 cm. Mars–nov. Vanlig på frisk, åpen, næringsrik jord. Åker, veikanter, ruderatmark, havstrand, tangvoller. Ettårig. Snau–glissent spindelvevhårete, uten lukt. Stengel saftig, kantet, nede ofte purpurrød. Blad dypt delte–flikete, oppå blanke. Korger sylindriske, snaue, med ca. 20 smale, oftest svartspisse korgdekkblad. 8–10 ytre dekkblad, svært korte, svartaktige. Frukt lodden, med hvit fnokk. Landøyda Senecio jacobaea 30–100 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på åpen, tørr, sandholdig moldjord. Grasbakker, beitemark, veikanter. Uten utløpere. Stengel furet, rødbrun, oppe forgreinet. Grunnblad 1–2 ganger parflikete, visne ved blomstring. Stengelblad med flikete ører ved grunnen. Korger i tett kvast, med 13 grønne korgdekkblad, 1–3 korte ytre dekkblad, 12–15 gyllengule tungekroner. Frukt fra indre blomster korthåret, fra ytre snaue. Dikesvineblom Senecio aquaticus 20–80 cm. Juli–sept. Ganske vanlig– sjelden på fuktig, mager jord. Fukteng, myr, elvebredder, grøfter. Stengel snau, rund–svakt furet. Nedre blad gulgrønne, hele eller med få parfliker og stor endeflik, friskt grønne ved blomstringen. Korger i nokså åpen stand. 13 grønne, hvitkantete korgdekkblad og 1–3 korte ytre dekkblad. Ca. 13 gule tungekroner. Frukt: De ytre snaue, de indre med spredte hår. Glisnesvineblom Senecio ovatus 50–150 cm. Aug–sept. Sjelden på tørr, åpen jord. Hogstfelt, jernbaner, veikanter. Stengel ofte vinrød, snau eller tynt hårete. Blad lansettformete, spisse, fintannete med rette tenner, oppå snaue, under ofte hårete. Øvre stengelblad på skaft. Korger med ca. 5 tungekroner og 8–14 rørkroner. 7–11 mørkspisse, nesten snaue korgdekkblad og 3–4 lange ytre dekkblad. Frukt snau.
Vårsvineblom
Dikesvineblom
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 211
211 frukt åkersvineblom
Bergsvineblom
Klistersvineblom
Landøyda
Åkersvineblom
Glisnesvineblom
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 212
212
Legepestrot Petasites hybridus 15–40 cm. April–mai. Naturalisert på fuktig, åpen, næringsrik jord. Vei- og bekkekanter, grøfter, jernbaner. Spres vegetativt. Stengel hul med rødbrune, skjellaktige blad og 30–40 korger. Korger med fiolette korgdekkblad og blekt rødlige, svakt duftende blomster. Hunnplanter meget sjeldne, med 60–90 mindre korger på lange, dels forgreinete skaft. Rosettblad hjerteformete, under først hårete, med renneformete skaft. Hvitpestrot Petasites albus 30–50 cm. Mars–april. Sjelden, på fuktig, litt skyggefull, næringsrik leirjord. Løvskog, ved kildedrag eller langs bekker. Stengel med skjellaktige blad og 5–45 korger med blekgrønne korgdekkblad og hvite blomster. Rosettblad tynne, nyreformet avrundete med uregelmessige, spisse tenner, under filthårete. Fjellpestrot Petasites frigidus 20–30 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på fuktig, overrislet jord. Kildedrag, sumpskog, myrkanter, bekker, vierkratt, snøleier. Jordstengel brunlig. Stengel rødbrun, spindelvevhåret, med lansettformete, spisse, skjellaktige blad. Nedre stengelblad ofte med liten bladplate ytterst. Hannplanter med 5–9 korger og traktformete, rosa blomster samt noen tungeblomster. Hunnplanter med 8–12 korger med gulhvite rørblomster. Korgdekkblad rødbrune. Frukt med hvit, glinsende fnokk. Rosettblad hjerteformet trekantete, tykt læraktige, uregelmessig grovtannete, oppå blankt mørkegrønne, under gråhvitt filthårete.
Hvitpestrot
Hestehov Tussilago farfara 5–20 cm. Mars–mai. Vanlig på frisk–fuktig, næringsrik mold, sand eller leire. Veiskjæringer, jernbaner, ruderatmark, åker, grøfter. Med utbredte, forgreinete, skjellkledte jordstengler. Stengel utvikles tidlig, spindelvevhårete, med rødbrune stengelblad. Korg enslig, med korgdekkblad i 2 lag, hunnlige tungeblomster og hannlige rørblomster. Stengel forlenges etter blomstring. Frukt 5-kantet, med hvit fnokk. Etter blomstringen dannes nyreformete, langskaftete rosettblad som står hele sommeren, grovt og spredt tannete, hvitt filthårete under. Stjernetistel Carlina vulgaris 10–30 cm. Juli–sept. Ganske sjelden på åpen, tørr–frisk moldjord. Tørrbakke, strandhei, veiskrenter, strandvoller. Stengel rødlig, ullhåret. Blad bredt lansettformete, tannete, med kraftige torner. 2–5 korger, med gule blomster. Ytre korgdekkblad svært tornete, like lange som de indre, halmgule dekkbladene, som er utstående i tørt vær. Frukt med fjærfnokk.
Hestehov
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 213
213
Fjellpestrot
Legepestrot
hann- eller hunnblomst
Hestehov Stjernetistel
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 214
214
Fjelltistel Saussurea alpina 10–60 cm. Juli–sept. Vanlig på frisk–fuktig, nokså næringsrik, gjerne kalkrik jord. Sumpskog, ved bekker og vann, myrkanter, veikanter, fjellbjørkeskog, fjellenger. Stengel fint håret, vanligvis rødbrun. Blad spredte, lansettformete, med bølgekanter, spredt tannete, oppå blankt mørkegrønne, under lyst filthårete. 4–12 korger i tett stand. Korger med fint hårete, gråfiolette dekkblad. Blomster med vaniljeduft, blåfiolette, med blå støvknapper. Frukt snau, med kort fjærfnokk. Jærtistel Serratula tinctoria 30–100 cm. Juli–sept. Sjelden på frisk–fuktig næringsrik jord. Åpen løvskog, fukteng, veigrøfter. Stengel furet, glinsende, nesten snau, oppe rikt forgreinet. Blad snaue på begge sider, nede ofte hele, oppe parflikete, spisst tannete. Korger med bredt lansettformete, taklagte, brunfiolette–grønne korgdekkblad uten vedheng. Blomster mørkt purpurrøde. Frukt snau, med gråhvit–halmgul hårfnokk. Fredet! Ullborre Arctium tomentosum 50–150 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på åpen, frisk–fuktig nitrogenrik jord. Gårdsbruk, veikanter, ruderatmark. Greiner opprette–utstående. Nedre blad eggrunde–bredt trekantete, mørkegrønne, under gråhvitt filthårete. Rosettbladskaft tette. Korger i kvast. Korger kuleformete, tett spindelvevhårete med mørkerøde blomster og blå støvknapper. Indre korgdekkblad med mørkerøde, rette spisser. Blomster med kjertler. Frukt grågrønn eller blekbrun. Nikketistel Carduus nutans 30–150 cm. Juli–sept. Tilfeldig på veikanter og ruderatmark. Stengel ullhåret med få greiner. Torner 6–10 mm. Blad lansettformete, med 6–10 par fliker, under grønne. Korger nikkende, med svakt duftende blomster. Korgskaft uten vinger. Korgdekkblad med midtnerve, de ytre tilbakebøyde og tydelig innsnørt midt på. Frukt blek, med lang fnokk.
Fjelltistel
Krusetistel Carduus crispus 50–180 cm. Juni–sept. Ganske vanlig på åpen, frisk, nitrogenrik kulturjord. Gårdsbruk, veikanter, åkerkanter, hogstfelt, ruderatmark. Stengel nesten snau, forgreinet, med brede vinger. Torner opptil 3 mm lange. Blad lansettformete, myke, med myke torner, hårete, under hvitt filthårete. Ofte 3–5 korger sammen på korgskaft uten torner. Korger med nesten snaue, tornete, ikke innsnørte korgdekkblad. Eseltistel Onopordum acanthium 50–250 cm. Juli–sept. Sjelden på åpen, frisk, næringsrik, porøs jord. Gårdsbruk, beitemark, veikanter, havstrand, ruderatmark. Rikt tornete. Stengel og greiner grove, stive, gråhvitt filthårete, med brede vinger. Blad ovale, flikete, filthårete, nedløpende, med tornekant. Korger med harde, hårete korgdekkblad som smalner til en gulaktig, utstående, 5 mm lang torn. Frukt gråbrun, med rødlig fnokk.
Krusetistel
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 215
215
Ullborre
J忙rtistel
Eseltistel
Nikketistel
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 216
216
Åkertistel Cirsium arvense 40–150 cm. Juli–sept. Vanlig på åpen, frisk, næringsrik sand- eller leirjord. Åker, veikanter, jernbaner, havstrand, grøfter, ruderatmark. Med dypt krypende jordstengler, ofte i mengder. Ofte tvebo. Stengel glatt, tettbladet, uten vinger, oppe forgreinet og ofte ullhåret. Blad parflikete eller tannete, bølgete, oppå snaue, under ofte gråhvitt filthåret. Korger eggrunde, med lyst rødfiolette, duftende blomster. Korgdekkblad tiltrykte, med kort broddtorn. Veitistel Cirsium vulgare 30–150 cm. Juli–sept. Vanlig på tørr–frisk, nitrogenrik jord. Beitemark, gårdsbruk, veikanter, ruderatmark, havstrand. Med gule, spisse torner. Stengel grov, grågrønn, spindelvevhåret, med kraftig tornete vingekanter. Blad eggrundt lansettformete, dypt parflikete, stive, med nedløpende gule torner, oppå matt grågrønne med stive hår, under hvitt filthårete. Korger enslige. Korgdekkblad grå, tynt spindelvevhårete, med en utstående, stiv torn i spissen. Frukt med fnokk. Myrtistel Cirsium palustre 50–250 cm. Juli–sept. Vanlig på åpen, fuktig, næringsrik torv eller moldjord. Beitemark, fukteng, myrkanter, strender, sumpskog, grøfter. Vanligvis mørkt rødlig. Stengel mørkt rødbrun, slank, oppe med korte greiner, tornete vinger. Blad lansettformete, parflikete, stive, kvasst tornete, nedløpende, oppå mørkegrønne, under blekgrønne, hvitt filthårete. 2–8 korger i tette klaser, med korte, myke torner i spissen av de opprette, rødbrune, tynt spindelvevhårete korgdekkbladene. Hvitbladtistel Cirsium heterophyllum 40–140 cm. Juni–aug. Vanlig på fuktig–frisk moldjord. Enger, veikanter, myrkanter, sumpskog, høystaudeeng, vierkratt. Nesten uten torner. Stengel oppe ullhåret, uten vinger. Blad lansettformete, myke, oppå grønne, snaue, under hvitt filhårete, øvre blad stengelomsluttende og hele, nedover ofte parflikete, men de aller nederste hele. Korg oftest enslig. Korgdekkblad mørke, nesten snaue, opprette, med liten, myk torn i spissen. Frukt med lang fnokk. Kåltistel Cirsium oleraceum 50–160 cm. Juli–sept. Ganske sjelden på fuktig–frisk moldjord. Fukteng, løvskog, bekkekanter, myr, høystaudeeng, ruderatmark. Nesten uten torner. Stengel lys, uten vinger, få blad, nede snau, oppe korthåret. Blad store, gulgrønne, parflikete, fintannete. Øvre blad hele, stengelomsluttende, nedre parflikete. 2–6 korger sammen, omgitt av hele, gulgrønne, tannete, myktornete støtteblad. Korger med blekgule blomster og korte, myke, broddspisse korgdekkblad. Dvergtistel Cirsium acaule 5–20 cm. Juli–sept. Sjelden på tørr–frisk, kalkholdig leirjord. Naturbeite, tørreng, strandhei. Stengel oftest 1–3 cm. Bladrosett stor og utspredt, med parflikete, stive blad med torner, oppå mørkegrønne, under lysegrønne, fint hårete. Korg oftest enslig, med 1 mm lange torner på de ytre korgdekkbladene. Fredet!
Åkertistel
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 217
217
Myrtistel
Hvitbladtistel
Veitistel
Dvergtistel
K氓ltistel
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 218
218
Fagerknoppurt Centaurea scabiosa 30–100 cm. Juli–sept. Vanlig på tørr–frisk, gjerne kalkholdig sandjord. Veikanter, beitemark, tørrbakker. Stengel kantete, seig, forgreinet over midten. Blad 1–2 ganger uregelmessig parflikete, mørkegrønne, litt læraktige, ru. Korgdekkblad uten nerver, med svart, frynsete hinnekant. Blomster mørkt rødlilla. Lange tungekroner. Frukt korthåret, blekbrun, med brungråhvit fnokk. Engknoppurt Centaurea jacea 30–80 cm. Juli–sept. Vanlig på åpen, tørr–frisk moldjord. Veikanter, beitemark, kratt, ruderatmark. Stengel oppe fågreinet, korthåret, litt ru. Blad grålige, spredt tannete, ofte bredt lansettformete, nede iblant parflikete. Korger med purpurrøde blomster. Korgdekkblad blekbrune, med avrundete, litt frynsete vedheng. Frukt blek, nesten uten fnokk. Kornblom Centaurea cyanus 20–80 cm. Juni–sept. Sjelden på åpen, lett, næringsrik sand- eller leirjord. Åker, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Stengel håret, forgreinet. Blad smalt lansettformete, flikete, under ullhårete. Nedre blad spredt tannete, flikete eller hele. Korger langskaftete, med klart blå blomster. Korgdekkblad blekgrønne med smal, brunsvart kant med korte frynser. Frukt like lang som fnokken. Sikori Cichorium intybus 30–100 cm. Juli–sept. Ganske sjelden på tørr, næringsrik jord. Veikanter, ruderatmark. Med kraftig rot. Stengel kantet, hul, oppe forgreinet. Stengelblad lansettformete, med få tenner, hjerteformet stengelomsluttende grunn, oppå snaue. Nedre blad omvendt lansettformete, dypt parflikete eller tannete, under stivt hårete på nervene. Korger med lyseblå blomster. Frukt uten fnokk men med små skjell. Lodneføllblom Leontodon hispidus 10–40 cm. Juni–aug. Ganske sjelden på tørr–frisk, næringsrik jord. Slåttemark, tørrbakke, naturbeite, veikanter. Oftest hårete. Rosettblad omvendt lansettformete, grovtannete–parflikete, ru av Y-formete hår. Stengel hårete, uten greiner, med få skjell ved korgen. Knopper hengende. Korger med klart gule blomster. Korgdekkblad grønne med lyse, Y-formete hår. Kantkroner med rødlige striper utenpå. Fnokk gulhvit, med enkle ytre og fjærformete indre hår.
Fagerknoppurt
Føllblom Leontodon autumnalis 10–40 cm. Juli–okt. Vanlig på åpen, frisk jord. Veikanter, beitemark, strandhei, ruderatmark. Blad dypt parflikete, vanligvis snaue. Stengel snau med få greiner og 2–7 smale korger på spredt skjellete skaft. Korger med klart gule blomster. Korgdekkblad grønne, snaue eller fint lyshårete. Kantkroner med rødlig stripe utenpå. Kystgrisøre Hypochaeris radicata 20–50 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på tørr, mager leir- eller sandjord. Tørreng, naturbeite, hei, veikanter. Rosettblad smalt omvendt lansettformete, vanligvis busthårete, parflikete eller tannete. Stengel blågrønn, med noen små skjellaktige blad. Korger med mørkegule blomster. Korgdekkblad med en rekke utstående busthår på midtnerven. Kantblomstene grålilla utenpå. Alle frukter med nebb. Flekkgrisøre Hypochaeris maculata 20–70 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på tørr, åpen sand- eller morenejord. Beitemark, hei, veikanter, berghyller. Rosettblad fast trykt mot bakken, vanligvis med rød midtnerve og brune flekker, kort ruhårete, med spredt tannete bølgekant. Stengler med 1–2 smale blad og 2–4 korger. Korger kraftig gule, korgdekkblad lansettformete, svartgrønne, ruhårete. Frukt med fjærfnokk.
Kystgrisøre
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 219
219
Lodneføllblom
Engknoppurt
Kornblom
Føllblom
Sikori Flekkgrisøre
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 220
220
Geitskjegg Tragopogon pratensis 30–80 cm. Juni–juli. Vanlig på åpen, tørr–frisk, næringsrik jord. Veikanter, åkerkanter, ruderatmark. Snau, blågrønn. Korgskaft ikke fortykket. Bladgrunn går halvt om stengelen. Korger med ca. 8 oftest hvitkantete dekkblad, om lag like lange som de blekgule blomstene. Støvknapper gule med brunfiolett spiss. Frukt glatt–nuppete, 15–20 mm, nebb like langt. Griseblad Scorzonera humilis 10–40 cm. Mai–juni. Ganske sjelden på frisk, humusrik jord. Skogbryn, veikanter, slåttemark. Med kraftig rot. Spindelvevhåret. Rosettblad helrandete. Stengel oftest uten greiner, med få, linjeformete blad. Korg gulblomstret, med taklagte, hvitt ullhårete, butte korgdekkblad. Frukt med glatte lister. Åkerdylle Sonchus arvensis 50–130 cm. Juli–sept. Vanlig på åpen, helst nitrogenrik jord. Åker, veikanter, ruderatmark, tanggjødslet havstrand. Med dype, horisontale røtter. Blad blankt grønne, parflikete, oppe med avrundete fliker rundt stengelen. Korgskaft og korgdekke gult kjertelhårete. Korger med gyllengule blomster. Frukt mørkebrun, med tverr-rynker og 12 langsgående lister. Haredylle Sonchus oleraceus 30–100 cm. Juli–okt. Ganske vanlig på frisk, åpen, næringsrik jord. Veikanter, ruderatmark. Ettårig. Stengel snau, forgreinet langt nede. Blad myke, matt blågrønne med spisse, stengelomsluttende fliker, under gråblå. Korger med blekgule blomster og snaue, svartgrønne korgdekkblad. Krone og kronrør like lange. Frukt uten vinger, med tverr-rynker mellom de 8–12 listene. Stivdylle Sonchus asper 30–100 cm. Juli–okt. Ganske vanlig på åpen nærings- og nitrogenrik jord. Åker, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Snau. Blad vanligvis hele, stive, oppå mørkegrønne, blanke, kvasst grovtannete, med avrundete, stengelomsluttende fliker. Korger med gyllengule blomster og snaue korgdekkblad. Kronefliken kortere enn kronrøret. Frukt flattrykt, med vinger, stripet på langs, uten tverr-rynker.
Geitskjegg
Skogsalat Mycelis muralis 30–90 cm. Juli–aug. Vanlig på frisk–fuktig, næringsrik moldjord. Rasmark, hogstfelt, barskog, veikanter. Ofte rødlig fiolett. Stengel snau, forgreinet oppe. Blad tynne, snaue, spredt parflikete med stor 3-kantet endeflik, spredt tannete, under blågrønne. Øvre blad stengelomsluttende. Korger med 5 gule blomster og linjeformete korgdekkblad. Frukt med kort nebb, nesten svart, fnokk av enkle hår. Haremat Lapsana communis 20–120 cm. Juli–sept. Vanlig på frisk, litt nitrogen- og næringsrik jord. Åker, hogstfelt, løvskog, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Stengel nede stivt håret, oppe snau og forgreinet, med 8–20 korger. Nedre blad med stor, bukttannet endeflik og noen få, små parfliker. Øvre blad hele, eggrunde–lansettformete. Korger med 8–15 blekgule blomster. Korgdekkblad i 2 lag, de ytre små, skjellaktige, de indre 7–8 mm, snaue. Frukt flattrykt, lysebrun, uten fnokk. Turt Cicerbita alpina 50–200 cm. Juli–aug. Vanlig på fuktig–frisk moldjord. Fjellbjørkeskog, høystaudeeng, bekkekanter, vierkratt. Stengel ugreinet, rødbrun, oppe tett, rødlig kjertelhåret. Blad snaue oppå, med 2–3 par spisse fliker og stor 3-kantet endeflik. Korger i klase, med blåfiolette–blå blomster. Korgdekkblad mørke, kjertelhårete. Frukt linjeformet.
Haremat
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 221
221
Griseblad
Åkerdylle
Skogsalat
Stivdylle Haredylle
Turt
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 222
222
Sumphaukeskjegg Crepis paludosa 30–80 cm. Juni–juli. Vanlig på fuktig moldjord. Bekker, rikmyr, sumpskog, beitemark, slåttemark. Stengel snau, hul, oppe forgreinet. Blad snaue, tynne, stengelomsluttende, bukttannete. Korger med mørkegule blomster. Korgdekkblad svart kjertelhårete. Arr grønnsvart. Frukt blekgul, med skittenhvit, skjør fnokk. Enghaukeskjegg Crepis praemorsa 20–70 cm. Mai–juli. Ganske sjelden på frisk, gjerne kalkholdig jord. Slåttemark, naturbeite. Alle blad i rosett, lansettformete–ovale, gulgrønne, glissent bukttannete–helrandete. Stengel mykhåret. 8–20 korger med lysegule blomster. Korgdekkblad lansettformete, svartgrønne. Frukt blekbrun, med ca. 20 lister og hvit fnokk. Takhaukeskjegg Crepis tectorum 10–60 cm. Juni–sept. Vanlig på tørr– frisk mineraljord. Sandåker, tørreng, veikanter. Grågrønn. Stengel oppe lodden, ofte rikt forgreinet. Nedre blad parflikete eller grovtannete. Øvre blad lineære, halvt stengelomsluttende. Korger med lysegule blomster og oftest grått hårete dekkblad. Indre korgdekkblad 3 ganger så lange som de ytre. Arr gråbrune. Frukt brunfiolett, med ca. 10 lister og hvit fnokk. Tatarturt Lactuca tatarica 30–100 cm. Juli–aug. Ikke i Norge. På sand- og grusstrender, jernbaner, ruderatmark. Danner bestand med underjordsutløpere. Blågrønn. Stengel oftest forgreinet oppe. Øvre blad lansettformete, nedre grunt parflikete, nokså tykke og blekt blågrønne. Korger med blå blomster og grønne–rødlige korgdekkblad i 2 lag. Frukt grønn med brune flekker. Fnokk hvit. Sibirturt Lactuca sibirica 30–80 cm. Juli–aug. Ganske vanlig–sjelden på fuktig sand- eller grusjord. Elvebredder, strandkratt, grøfter. Snau. Stengel ofte ugreinet. Blad hele, smalt avlange, myke, mørkegrønne, de nedre ofte butt-tannete. Øvre blad med delvis stengelomfattende basis. Korger smale, sylindriske, med blå blomster og mørkt fiolette korgdekkblad. Fnokk gråhvit.
Tatarturt
Taggsalat Lactuca serriola 30–100 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på tørr–frisk, næringsrik jord. Veikanter, gårdsbruk, ruderatmark. Stengel nede med fine torner. Blad avlange–omvendt eggrunde, ofte parflikete, tannete, stive, blågrønne, under tornete på midtnerven. Bladgrunn pilformet stengelomsluttende. Korger med blekgule blomster. Frukt gråbrun, med grått busthåret spiss og bred kant. Løvetannslekten inneholder hos oss over 900 apomiktiske småarter og inndeles i 14 seksjoner. Nedenfor beskrives kun to. Strandløvetann Taraxacum suecicum 5–20 cm. Mai-juni. Ikke i Norge. På strender ved hav og vann, rikmyr. Blad blågrønne, lange, smale, oftest uten tenner. Bladskaft rødfiolette. 10–14 ytre korgdekkblad, bredt eggrunde, tiltrykte, med bred, grønnhvit hinnekant. Ytre blomster med gråfiolette striper utenpå. Arr gult. Tilhører seksjonen sumpløvetenner. Beinløvetann Taraxacum pallidipes 25–30 cm. Mai–juni. Sjelden. Blad grågrønne, med 3–5 skrått bakovervendte fliker; ofte med grove tenner på øvre kant. Endeflik på indre blad stor, helrandet. Bladskaft hvite–grønnhvite, svakt vingekantete. Knopp blådogget. Ytre korgdekkblad nokså brede, grønnhvite, flate og nedbøyde, med smal hinnekant. Korg nokså tett. Ytre blomster med gråfiolette striper. Arr grønnlig. Frukt gråbrun. Tilhører ugrasløvetennene med svært mange vanlige arter i Norge.
Sibirturt
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 223
Sumphaukeskjegg
Takhaukeskjegg
Enghaukeskjegg
Strandløvetann
Taggsalat Beinløvetann
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 224
224
Hårsveve Hieracium pilosella 5–20 cm. Mai–juli. Vanlig på tørr–frisk sandjord. Sandhei, tørreng, veikanter. Med lange utløpere. Bladene mindre mot spissen. Rosettblad ofte 4–7 ganger så lange som brede, langhårete oppå, under spredt, gråhvitt stjernehårete. Korger enslige, med gule blomster og gule arr. Kantblomster utenpå med rød midtstripe eller spiss. Hagesveve Hieracium aurantiacum 20–60 cm. Juni–juli. Naturalisert på tørr–frisk, mager jord. Veikanter, skogbakker. Utløpere korte, spede, iblant underjords eller mangler. Rosettblad lysegrønne, litt bølgekantet, oppå langhårete, under ofte også med noen stjernehår. Stengel med utstående hår samt spredte kjertel- og stjernehår, 2–3 blad og 7–30 tettstilte korger. Korgdekkblad med rødlilla spisser, tett langhårete, med få svarte kjertelhår og stjernehår. Blomster rødoransje–blodrøde, med rødlige arr. Kvastsveve Hieracium cymosum 30–90 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på tørr, næringsrik mineraljord. Veikanter, enger, rasmark. Utløpere mangler eller små. Rosettblad helrandet, mørkegrønne, tett kledd av brunlige hår, under også med stjernehår. Stengel med 1–4 småblad og 8–40 korger i kvast. Korgdekkblad spisse, dekt av gule eller svarte kjertelhår, lange hvite hår og stjernehår. Blomster rent gule, med gule arr. Ølandssveve Hieracium dichotomum 10–25 cm. Juni. Ikke i Norge. På frisk, kalkrik jord. Eng, alvar. Uten utløpere. Rosettblad helrandete, spisse, under med brune hår og mange stjernehår. Stengel gaffelgreinet, langhåret, tynt kjertel- og stjernehåret, med 0–1 blad og 2–6 korger. Korgdekkblad blekgrønne, med hinnekant, svarte kjertelhår og rette hår med svart grunn, samt få stjernehår. Blomster rent gule med gule arr. Fjellsvever Hieracium seksjon Alpina 5–20 cm. Juli–sept. Vanlig på tørr–frisk, mager jord. Rishei, berg, elvebredder. Rosettblad spatelformete, helrandete, langhårete, under ofte med stjernehår. Stengel med 1–3 skjellaktige blad, mange lange, mørke hår, få stjernehår og kjertelhår. Korger enkeltvis med hårete ytre dekkblad. Rødgule småkjertler på dekkskjell og blad. Kroner med korthåret spiss og underside. Ca. 200 småarter. Skogsvever Hieracium seksjon Hieracium 15–60 cm. Juni–aug. Vanlig på frisk, frodig, næringsrik jord. Skog, løvkratt, bergskrenter. Stengel med 0–2 blad, det nedre oftest på skaft. Rosettblad utbredte, liggende, på lange skaft, med tverr, avrundet eller hjerteformet grunn med tenner. 2–20 korger i kvast, med rette–bøyde greiner. Korgdekkblad ofte stjernehårete. Blomster snaue eller med ciliert spiss. Ca. 500 småarter. Stivsvever Hieracium seksjon Tridentata 20–120 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på mager mineraljord. Veikanter, hei, elvebredder, kulturmark. Stengel med rette hår og stjernehår. Uten bladrosett, men med mange stengelblad, bredt lansettformete, spisse, spredt tannete, ikke stengelomsluttende. Blad med enkle hår og stjernehår, særlig under. Korgstand med støtteblad. Korgskaft stjernehårete. Korgdekkblad smalt lansettformete, butte, hårete. Blomster snaue. Frukt mørk. Ca. 150 småarter. Skjermsveve Hieracium umbellatum 5–100 cm. Juli–okt. Vanlig på åpen, tørr, mineralrik jord. Veikanter, sanddyner, hei, strender, åkerkanter. Stengel snau, oppe med få stjernehår. 10–30 stengelblad, tettsittende, spredt tannete, lansettformete, med smal grunn og nedbøyde kanter. Blad gradvis mindre oppover stengelen, oppå tidlig nesten snaue, under med enkle hår og stjernehår. Øvre korger i skjerm. Korgdekkblad mørkegrønne, nesten snaue. Blomster snaue.
Fjellsvever
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 225
225
Hårsveve
Ølandssveve Hagesveve Kvastsveve
småvokst skjermsveve
Stivsvever Skogsvever
Skjermsveve
131-226 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DII 17.06.10 06.59 Side 226
226
ENFRØBLADETE PLANTER Liliopsida Frøplanter med som regel ett frøblad. Blad oftest parallellnervete. Blomster oftest 3-tallige. TREBLADFAMILIEN Trilliaceae Flerårige urter med krypende jordstengler. Stengler uten greiner, med 3–8 blad i krans oppe. Blomster enslige, 3–4-tallige, med begerblad og kronblad. 6 eller 8 støvbærere med lange knapper. Griffel med 4 smale arr. Frukt bær. Firblad Paris quadrifolia 10–35 cm. Mai–juni. Vanlig på frisk–fuktig moldjord. Lunder, sumpskog, bekkekanter. Snau. 4 blad i krans, bredt omvendt eggrunde, spisse, helrandete. Blomst enslig, på langt skaft, enkeltvis, med 4 begerblad, 4 trådsmale kronblad, 8 støvbærere og 1 griffel med 4 smale arr. Bær saftig, blåsvart med vokslag og mange runde frø. KONVALLFAMILIEN Convallariaceae Flerårige urter med krypende jordstengler. Blad brede, spredte eller i krans. Blomster ofte klokkeformete. Støvbærere i 2 kranser. Frukt bær. Liljekonvall Convallaria majalis 10–25 cm. Mai–juni. Vanlig på tørr– frisk, mager humusjord. Løvskog, lunder, veiskrenter. Stengler og blad fra forgreinete jordstengler. 2 bredt lansettformete blad. Stengel kantete, med hengende blomster i ensidig klase. Blomst klokkeformet, hvit, parfymeduftende, med 6 tilbakebøyde begerfliker. Bær rødt, med 2–6 frø. Maiblom Maianthemum bifolium 5–20 cm. Mai–juni. Vanlig på frisk–fuktig, nokså mager jord. Skog, lunder, bekkekanter. Stengel oppe med 2 hjerteformete blad på skaft, under tynt hårete. Vel luktende blomster i klase. Blomster hvite med 4 frie, utstående blomsterblad og 4 støvbærere. Bær først grågrønne, rødprikkete, senere saftig mørkerøde med 1–3 frø. Kantkonvall Polygonatum odoratum 15–40 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på tørr, veldrenert jord. Bergskrenter, lunder, løvskog, lier. Stengel kantete, med ringformet bladarr nede. Blad i 2 rekker, tykke, opprette. Blomster øverst enslige, nede ofte i par, ikke innsnørt midt på, med snaue støvtråder; med vaniljeduft. Bær nesten runde, blåsvarte, med 3–6 frø. Storkonvall Polygonatum multiflorum 30–80 cm. Mai–juni. Ganske sjelden på frisk–fuktig, gjerne kalkholdig jord. Løvskog, bergskrenter, gjengroende beitemark. Stengel rund, nedre halvdel opprett, uten bladarr. Blad i 2 rekker, eggrunde, horisontale. Blomster nede i knipper på 2–5, litt innsnørt midt på, med tynt langhårete støvtråder. Uten lukt. Kranskonvall Polygonatum verticillatum 25–90 cm. Juni–juli. Vanlig på fuktig, moldrik, gjerne kalkholdig jord. Skog, bekkedaler, bergrøtter, høystaudeeng. Stengel nesten rund, nede med brunlilla prikker, med 1 bladarr. Kranser med 3–8 smalt lansettformete, spisse blad, oppå rent grønne, under blågrønne. Blomsterskaft oftest med 2 smale, hengende, grønnhvite blomster. Uten lukt. Bær først røde, senere rødsvarte. ASPARGESFAMILIEN Asparagaceae Flerårige, med grove jordstengler. Stengel med små barnålliknende greiner i kranser på 4–15. Blad reduserte. Blomster klokkeformete, grønne–gulhvite, med 6 blomsterblad som er sammenvokst nederst. 6 støvbærere. Frukt bær med 1–6 frø. Asparges Asparagus officinalis 60–150 cm. Juni–juli. Ganske sjelden på sand–grusholdig havstrand. Veikanter, sanddyner, ruderatmark. Rikt forgreinet, minste greiner ligner barnåler. Blad små, hinneaktige. Blomsterskaft nedbøyd. Blomster klokkeformete. 1 grønn griffel. Bær runde, røde, med 2–6 svartbrune frø.
Firblad
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DIII 17.06.10 07.01 Side 227
227
Maiblom
Liljekonvall
Asparges
stengeltverrsnitt
Kantkonvall
stengeltverrsnitt
Storkonvall
Kranskonvall
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.01 Side 228
228
SANDLILJEFAMILIEN Anthericaceae Flerårige urter med jordstengler. Snaue. Bladrosett med linjeformete blad. Blomster i klase, hvite. 6 støvbærere. 1 griffel. Kapsel med svarte, kantete og nokså store frø. Storsandlilje Anthericum liliago 30–70 cm. Juni. Ikke i Norge. På tørr, sandholdig eller steinete jord. Grashei, alvar, berg. Blomsterstand ugreinet, med 6–10 velluktende blomster. Griffel bøyd, kortere enn blomsten. Støtteblad uten hinnekanter. Kapsel eggrund, spiss. HYASINTFAMILIEN Hyacinthaceae Flerårige løkplanter med lineære grunnblad. Blomster i endestilt klase. 1 griffel, 3-fliket arr. Frukt kapsel. Fuglestjerne Ornithogalum angustifolium 10–30 cm. Mai–juni. Ganske sjelden naturalisert på frisk, næringsrik jord. Åker, veikanter, utkast. 6–9 blad, dypt furete, med hvit midtnerve, visner tidlig. Åpne blomster 3–4 cm brede. Kapsel kantete, eggrund, på opprett–utstående skaft. Nikkestjerne Ornithogalum nutans 25–50 cm. Mai–juni. Sjelden forvillet på frisk, veldrenert grasmark. Veikanter, parker, åkerkanter. 4–6 blad, ikke visne før blomstring. Støtteblad tynne, hvite, alltid lengre enn blomsterskaftene. 3–12 blomster i ensidig klase, 4–6 cm brede. Kapsel hengende, bredt eggrund, med 6 furer. Perleblom Muscari botryoides 7–25 cm. Mai. Ganske vanlig naturalisert på frisk, gjerne sandholdig jord. Hager, parker, utkast. Blad bredest ved den hetteformete spissen. Blomsterklase 2–6 cm. Blomster kulerunde, rent blå, med hvite, tilbakebøyde fliker. Uten lukt. Kapsel rund.
Storsandlilje
Russeblåstjerne Othocallis siberica 10–20 cm. Mai. Vanlig forvillet på frisk moldjord. Parker, plener, lunder, veikanter. Stengel med langsgående lister. 2–4 grunnblad med hetteformet spiss. 1–3 hengende, mørkeblå blomster. Blomsterblad butte, med mørk midtlinje og hvit spiss. Støtteblad hvite. Kapsel rund, med blekbrune, eggrunde frø med små vedheng. LØKFAMILIEN Alliaceae Flerårige løkplanter med linjeformete eller elliptiske blad. Blomster i skjerm, omgitt av hinneaktige støtteblad. Blomsterblad frie eller nesten frie. 6 støvbærere. Grasløk Allium schoenoprasum 10–30 cm. Juni–juli. Vanlig forvillet på næringsrik jord. Hager, veikanter. Blad runde, hule. Blomsterstand kulerund, med 2 korte, eggrunde støtteblad. Blomsterskaft kortere enn blomsten. Støvbærere kortere enn kronen. Kapsel kvasst 3-kantet. Vill-løk Allium oleraceum 35–60 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på tørr– frisk mineraljord. Tørrbakker, strandhei, veiskrenter. Stengel rund, med bladslirer til ovenfor midten. 2–4 blad, halvrunde, mot spissen flate, hule, visner tidlig. Blomsterstand med 2 lange støtteblad av ulik lengde. Blomster på lange skaft, blekrøde–grønnbrune. Støvbærere stikker ikke ut. Bendelløk Allium scorodoprasum 40–100 cm. Juli–aug. Sjelden på frisk moldjord. Lunder, kratt, veikanter. Stengel rund, med bladslirer til midten. Blad flate, med kjøl, ru kanter og midtnerve. 1–2 brede støtteblad, faller tidlig av. Blomster mørkt rødfiolette som løkknoppene. Blomsterskaft ulike lange. Støvbærere stikker ikke ut. Strandløk Allium vineale 20–70 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på tørr, gjerne kalkholdig mineraljord. Tørrbakker, strandhei, beitemark, veiskrenter. Stengel rund, med blad om lag til midten. Blad halvrunde, hule, visner tidlig. Blomsterstand med 1 butt støtteblad så langt som skjermen. Blomster i kuleformete stander. Støvbærere stikker noe ut av blomsten.
Perleblom
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.01 Side 229
229
Nikkestjerne
Fuglestjerne
Grasløk
Russeblåstjerne
Bendelløk
Vill-løk
Strandløk
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.01 Side 230
230
Ramsløk Allium ursinum 15–40 cm. Mai–juni. Ganske vanlig–sjelden på fuktig–frisk, skyggefull, næringsrik moldjord. Edelløvskog, kløfter, bergrøtter. I bestand med sterk løklukt. Løk smal, lang. 2 grunnblad, elliptiske, på lange skaft. Stengel 3-kantet. Blomster hvite, stjerneformete, duftende. Kapsel med 3 tydelige furer. PÅSKELILJEFAMILIEN Amaryllidaceae Flerårige løkplanter med linjeformete blad, regelmessige blomster med 3 + 3 frie blomsterblad, 6 støvbærere. Fruktemne undersittende. Frukt kapsel. Snøklokke Galanthus nivalis 10–25 cm. Feb–mars. Ganske vanlig naturalisert på frisk–fuktig jord. Hager, parker, lunder, utkast. 2 grågrønne blad, flate med butt spiss. Stengel flattrykt, snau. Blomst enslig, hengende, under med grønt, hinnekantet forblad. Indre blomsterblad med en grønn flekk ved spissen. Svakt duftende. Kapsel med få, hvite frø. Klosterklokke Leucojum vernum 10–30 cm. Mars–april. Sjelden naturalisert i parker og løvskog. Stengel hul, med vinger nede. 3–5 glinsende, mørkegrønne, butte blad. Grønt støtteblad. Blomster enslige, på skaft, klokkeformete, med grønn eller gul flekk nær blomsterbladenes spisser. 6 støvbærere. Kapsel opprett, pæreformet. GIFTLILJEFAMILIEN Melanthiaceae Flerårig. Stengel med spredte, brede blad og lange slirer. Blomsterstand rikblomstret med flere klaser i topp. 3 grifler. Kapsel 3-roms med mange små, flate frø med vinger.
Ramsløk
Rome Narthecium ossifragum 10–40 cm. Juli–aug. Vanlig på åpen, våt–fuktig, mager torvjord. Myrkanter, fukthei, kildedrag. Blad danner flate skudd. Stengel med mange linjeformete blad. Klase med nellikduftende blomster. Blomsterblad gule inni, grønne utenpå. 1 griffel med 3-fliket arr. Støvbærere med oransje knapper. Kapsel smalt avlang, gulbrun–rød. Bjørnebrodd Tofieldia pusilla 5–20 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på fuktig, kalkholdig torv- eller sandjord. Grashei, myr, bekkekanter. Små tuer, ofte i tette matter. Blad med 3–7 nerver. Stengel med 1–2 blad. Blomsterklase tett, med 5–10 hvitgrønne blomster. 3-fliket støtteblad nederst på blomsterskaftet. Kapsel stivt opprett, eggrund, grålig. Myrlilje Tofieldia calyculata 10–30 cm. Juni–juli. Ikke i Norge. På våt, kalkrik jord. Rikmyr. Blad med ru kanter. Stengel snau, med 1–2 blad. Blomsterklase med 15–30 blekt gulgrønne blomster. Forblad nederst på blomstene, støtteblad nederst på blomsterskaftet. Kapsel eggrund. TIDLØSFAMILIEN Colchicaceae Flerårige urter, med løkformet jordstengel. 1–3 blomster om høsten, med langt rør og smale blomsterblad. 3 lange, frie grifler. Om våren dannes langsmale blad.
Snøklokke
Tidløs Colchicum autumnale 10–30 cm. Sept–okt. Sjelden naturalisert på fuktig, næringsrik jord. Fukteng, veikanter. 3–5 blad, bredt elliptiske, blankt grønne, buttspisse, dannes om våren. 1–3 blomster med 6 bleklilla, elliptiske–lansettformete fliker. Kapsel omvendt eggrund. LILJEFAMILIEN Liliaceae Flerårige urter med løk. Blomster regelmessige, som regel med 3+3 kronbladlignende blomsterblad. Nektarier nederst på blomsterbladene. 6 støvbærere. Frukt 3-roms kapsel. Villtulipan Tulipa sylvestris 10–40 cm. Mai–juni. Sjelden naturalisert på veldrenert jord. Hager, veikanter. 2–3 blågrønne blad, renneformete og spisse. Blomst gul, med spisse blomsterblad, velluktende, i knopp lutende. Indre blomsterblad smalere. Støvtråder hårete. Kapsel avrundet. Tidløs
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DIII 17.06.10 07.01 Side 231
Rome
Klosterklokke
Bj酶rnebrodd
Myrlilje
Villtulipan
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.01 Side 232
232
Gullstjerne Gagea lutea 10–20 cm. April–mai. Vanlig på frisk–fuktig, næringsrik humusjord. Løvskog, lunder, strandkratt, veikanter. Løk enslig. 1(–2) flattrykte, rent grønne–blågrønne grunnblad, nede renneformet, mot spissen med sammenvokste kanter. Stengel og blad blekgrønne ved bakken. Blomster på snaue, ulike lange skaft og oftest 2 litt hårete støtteblad. Blomsterblad gule med avrundete spisser. Arr grønt. Smågullstjerne Gagea minima 8–15 cm. April–mai. Naturalisert på åpen, frisk, næringsrik jord. Plener, hager, lunder. Liten brun løk. Stengel spinkel og skjør. 1 grunnblad, gulgrønt, flatt eller svakt renneformet, med sylformet spiss. Blomster på tynne, ulike lange skaft. 1–2 støtteblad, kortere enn blomsterstanden. Blomsterblad lansettformete, spisse, utoverbøyde, hårete nederst. Kapsel eggrund, med frø uten vedheng. Lundgullstjerne Gagea spathacea 10–20 cm. Mai. Ikke i Norge. På fuktig–frisk, næringsrik jord i halvskygge. Løvskog, lunder, kildedrag. Løk med mange småløker ved blomstring. 2 grunnblad, hule, linjeformete. Stengel med et stengelomsluttende støtteblad under blomstene, samt et par korte, runde støtteblad som ikke når over blomstene. Blomsterblad matt gule, mot spissen korte og brede, innbøyde. Rutelilje Fritillaria meleagris 15–30 cm. Mai. Sjelden naturalisert på frisk–fuktig, næringsrik jord. Fukteng, grøfter, utkast. Stengel ikke forgreinet, med 3–6 matt grågrønne blad. Blomst enslig, hengende, rutete purpurrød eller hvit, med nektar. Støvbærere med gule knapper. Griffel blekgrønn med gulspisse arr. Kapsel opprett, 6-kantet. Brannlilje Lilium bulbiferum 40–100 cm. Juni–juli. Ganske vanlig naturalisert på åpen, frisk moldjord. Hager, parker, veikanter. Stengel med mange lansettformete, spredte, kanthårete blad. Ofte med svarte yngleknopper i de øvre bladhjørnene. 1–5 store blomster i skjerm, oransje, svartprikkete.
Lundgullstjerne
Krøll-lilje Lilium martagon 40–150 cm. Juni–juli. Ganske vanlig naturalisert på frisk, næringsrik moldjord. Løvskog, alleer, enger. Stengel grov, rund, fiolett eller grønn, snau eller håret. Blad mørkegrønne, omvendt lansettformete, spisse, nede i kranser, oppe spredte. 5–10 blomster, hengende, fiolette, mørkerøde, med mørke flekker. Blomsterblad tilbakebøyde. Kapsel omvendt eggrund. SVERDLILJEFAMILIEN Iridaceae Flerårige urter. Blad sverdformete, oftest basale. Blomster med 3 + 3 blomsterblad, ofte med støtteblad. 3 støvbærere. Griffel med tre arr. Fruktemne undersittende. Frukt kapsel. Sverdlilje Iris pseudacorus 40–100 cm. Juni–juli. Vanlig på grunt vann eller våt, gjerne næringsrik jord. Vannkanter, myr, grøfter, tjern. Stengel tett, rund, opprett, fågreinet. Blad grågrønne. 4–12 rent gule blomster, de nedre på lange skaft. 2 tettsittende støtteblad, med hinneaktige kanter. Arrfliker gule, brede. Kapsel bredt sylindrisk, med kort spiss. Frø flate, mørkebrune, flyter på vann.
Dansk iris Iris spuria 30–90 cm. Juni–juli. Ikke i Norge. På åpen havstrandeng. Stengel tett, opprett, fågreinet. Blad stive, mørkegrønne– blågrønnlige. 2–4 blåfiolette blomster. Støtteblad grønne med hinneaktig spiss. Arrfliker blåfiolette. Kapsel med lang spiss. Brannlilje
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.01 Side 233
233
Gullstjerne
Rutelilje
Smågullstjerne
Dansk iris
Krøll-lilje
Sverdlilje
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.01 Side 234
234
ORKIDÉFAMILIEN Orchidaceae Flerårige urter med jordstengler eller rotknoller. Blad hele, spredte eller i rosett. Blomster i aks eller klase, sjelden enslige, zygomorfe; oversittende. 6 blomsterblad, de 3 ytre like; av de 3 indre er 1 forstørret til en ofte hengende, flat eller sjelden skoformet leppe. 1(–2) fertil støvbærer. Pollenet oftest samlet i pollinier. 2(–3) fertile arr. Kapsel med svært små frø. Marisko Cypripedium calceolus 20–60 cm. Juni–juli. Ganske sjelden på frisk–fuktig, kalkrik moldjord. Blandingsskog, edelløvskog, kalkmyr, urterike bakker. Stengel rund, fint kjertelhåret, med 3–4 korte, brede stengelblad. 3–5 blad, grågrønne, elliptiske, spisse, fint hårete under. 1–2(–3) blomster i hjørnet av støtteblad, duftende. 4 rødbrune blomsterblad. Lysegul, tøffelformet leppe med lyse flekker lengst bak. Kapsel avlang, med 6 lister. Uten spore. Pollen fritt, ikke i pollinier. 3 fertile arr. Fredet! Rødflangre Epipactis atrorubens 15–60 cm. Juli–aug. Ganske vanlig–sjelden på tørr, kalkholdig grus- eller sandjord. Åpen skog, berg, rasmark. Stengel grov, oppe hårete, ofte fiolettaktig som bladene. Øvre ledd-del mye lengre enn de nedre. 5–11 blågrønnlige stengelblad, smalt eggrunde, sitter i 2 rekker. 6–30 blomster, mørkt purpurrøde– rødbrune. Støvbærere gule. Med vaniljeduft. Myrflangre Epipactis palustris 15–50 cm. Juli–aug. Sjelden på åpen, fuktig, kalkrik jord. Kalkmyr, fukteng. I bestand ved krypende, forgreinete jordstengler. Stengel oppe kjertelhåret, nederst med noen fiolettfargete, hinneaktige blad. 4–8 lansettformete, spisse stengelblad. Blomsterklase ensidig, litt lutende, med 4–15 utstående blomster. Leppe hvit, med røde og gule tegninger. Fredet! Bredflangre Epipactis helleborine 30–80 cm. Juli–aug. Ganske vanlig–sjelden på frisk, steinete, ofte kalkrik jord. Skog, kratt, bergskrenter, veikanter. Kort jordstengel. Stengel smal, blekgrønn, oppe hvithåret. 5–10 eggrunde, spisse, utstående blad. 15–50 blomster, grønnlige utenpå og brun- eller fiolettfargete inni. Leppe brunfiolett, mot spissen grønnhvit eller blekrød. Nedre blomster med lange støtteblad. Hvit skogfrue Cephalanthera longifolia 20–50 cm. Juni. Sjelden på nokså tørr, urterik, kalkrik grusjord. Skog, lunder, løvskogsenger. Stengel snau, nede med 2–4 hvitaktige slirer. 6–10 stengelblad, lansettformete, de øvre nesten linjeformete, sitter ofte i 2 rekker. Støtteblad kortere enn det snaue fruktemnet. 3–20 hvite blomster. Leppe med gul flekk. Ytre del av leppen bred og butt. Ytre blomsterblad spisse. Fredet! Rød skogfrue Cephalanthera rubra 20–60 cm. Juni–juli. Sjelden på tørr, vanligvis kalkrik jord. Åpen barskog, løvskog. Stengel oppe fint kjertelhåret, nede med brunlige slirer. 4–7 mørkegrønne, lansettformete stengelblad. Fruktemne fint loddent. 3–12 blomster, rosenrøde, med blek underleppe, dufter svakt. Ytre del av leppen smal og spiss. Fredet! Huldreblom Epipogium aphyllum 10–25 cm. Aug–sept. Sjelden på fuktig, skyggefull, ofte kalkholdig moldjord. Gammel urterik gran- og løvskog, kildedrag, også i furu- og fjellbjørkeskog. Stengel hul, skjør, lyst brunrosa, nesten gjennomskinnelig, med 2–3 slireformete blad uten plater. 1–5 hengende blomster, svakt duftende. Leppe oppvendt, hvit med rosa linjer. Spore bred, peker opp. Fredet!
Marisko
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.01 Side 235
235
Rødflangre
Myrflangre
Rød skogfrue
Hvit skogfrue
Huldreblom
Bredflangre
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.01 Side 236
236
Fuglerede Neottia nidus-avis 10–40 cm. Juni–juli. Ganske sjelden på frisk–fuktig, kalkholdig moldjord. Skog, oresump, strandkratt. Stengel blekt gulbrun, uten klorofyll, med 4–5 brune slirer. Blomsterklase aks, tett og rikt blomstrende. Blomster lyst gulbrune, på korte, vridde skaft, dufter honning. Leppe mot spissen delt i 2 korte, butte fliker. Uten spore. Småtveblad Listera cordata 5–20 cm. Mai–aug. Ganske vanlig på fuktig, ofte mager, mosebevokst jord. Granskog, veikanter, vierkratt. Blad kantet eggrunde, oppå blanke, under blekt grågrønne. Klase kort, glissen, med 3–14 blomster og svært korte støtteblad. Blomster rødbrunt grønnlige. Leppe med 2 smale, utstående fliker. Kapsel kulerund, gulaktig. Stortveblad Listera ovata 20–60 cm. Juni–juli. Ganske vanlig–sjelden på frisk–fuktig, helst kalkholdig moldjord. Lunder, løvskogseng, fukteng, bakkemyr, grøfter. Stengel kjertelhåret, med ovale stengelblad. Blomsterklase med små, grønne støtteblad og gulgrønne blomster. Leppe smal, gulgrønn. Kapsel eggrund, opprett. Knerot Goodyera repens 10–30 cm. Juli–aug. Ganske vanlig–sjelden på frisk, mosebevokst humusjord. Gammel skog, kløfter, sumpskog. Grunt krypende, forgreinet jordstengel, danner matter av overvintrende bladrosetter. Grunnbladrosett med 3–6 blad, med lyse, grove nettnerver. Stengel blekgrønn, med få, skjellaktige blad. Blomsterstand fint kjertelhåret. Blomster gulhvite, kjertelhårete, duftende. Leppe kort, spiss. Uten spore. Grov nattfiol Platanthera montana 25–60 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på frisk–fuktig, næringsrik jord. Løvskog, løvenger, beitemark, rikmyr. Med grønnlige blomster. Blomsterstand smalt pyramidal. Leppe 10–16 mm. Pollinier spriker. Spore litt fortykket mot spissen. Ligner Nattfiol Platanthera bifolia 15–30 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på frisk–fuktig jord. Naturbeite, hei, slåttemark, rikmyr. Blomsterstand sylindrisk, tett, med gulhvite blomster. Pollinier sitter parallelt. Leppe 7–10 mm på blomster nederst i akset. Brudespore Gymnadenia conopsea 10–40 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på frisk–fuktig, kalkholdig jord. Naturbeite, kalkmyr, skog, eng. Blad linjeformete, spisse, uten flekker. Aks nokså tett, med lyst rødlige blomster. Blomsterblad utbredte, butte. Leppe med 3 nesten like store fliker. Spore smal, spiss, lengre enn fruktemnet i åpne blomster. Velluktende. Svartkurle Nigritella nigra 10–20 cm. Juni. Sjelden på åpen, frisk–fuktig, kalkrik jord. Slåttemark, engbjørkeskog, myrkanter, fjellenger. Rosettblad smale, spisse. Aks hodeformet, tettblomstret med mørkt rødbrune blomster. Leppe hel, spiss, oppstående ved at fruktemnet ikke er vridd. Spore kort, avrundet. Vaniljeduftende. Fredet! Hvitkurle Pseudorchis albida 10–30 cm. Juni–juli. Ganske sjelden på tørr, mager jord. Naturbeite, fjellbjørkeskog. Blad rent grønne, butte, bredest mot spissen, opprette. Aks smalt, nokså tett. Støtteblad like langt som fruktemnet. Blomster små, hvite, halvlukkete. Leppe med 3 nedvendte fliker; midtflik lengst. Spore kortere enn fruktemnet. Svak duft. Fjellhvitkurle Pseudorchis straminea 5–20 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på tørr, kalkholdig jord. Fjelleng, rasmark, reinrosehei, fjellbjørkeskog. Blad gulgrønnlige, spisse, bredest på midten, utbøyde. Aks relativt glissent. Støtteblad lengre enn fruktemnet. Blomster gulhvite, store, åpnere enn hos hvitkurle. Leppe gulaktig, med 3 nesten like lange fliker. Spore like lang som fruktemnet. Dufter sterkt av vanilje.
Fuglerede
Grov nattfiol
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.01 Side 237
237
Småtveblad Knerot
Hvitkurle
Stortveblad
Brudespore
Svartkurle
Fjällyxne Fjellhvitkurle
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.01 Side 238
238
Grønnkurle Coeloglossum viride 10–30 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på frisk–fuktig, kalkholdig jord. Lunder, beitemark, fukteng, myrkanter. 3–5 blad, eggrunde, grønne, grågrønne under, spisse, utbøyde. Aks nokså glissent, med 5–20 blomster. Blomster gulgrønne–brunlige, med lange støtteblad, ytre blomsterblad bøyd sammen til en hjelm. Leppe lang, hengende, gulgrønn, 3-fliket med kort midtflik. Spore kort, butt. Søstermarihånd Dactylorhiza sambucina 10–30 cm. Mai–juni. Ganske sjelden på åpen, tørr, gjerne kalkholdig jord. Tørreng, naturbeite, hei. Stengel hul, med 3–4 grunnblad og 1–2 stengelblad. Grunnblad eggrundt lansettformete, bredest ved spissen, uten flekker. Aks eggrundt, med (i Norge) gule blomster. Støtteblad tynne, like lange som blomstene. Leppe utydelig 3-fliket, med fiolette prikker. Spore svakt konisk, tykk, like lang som fruktemnet. Fredet! Engmarihånd Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata 25–50 cm. Juni– juli. Ganske vanlig på åpen, fuktig–våt, kalkrik jord. Strandenger, beitemark, rikmyr. Stengel grov, hul. 4–6 lansettformete, lysegrønne blad uten flekker, opprette, med hetteformet spiss. Aks langt, tett, med blekrosa–lyst purpurrøde blomster. Støtteblad lengre enn blomstene, oppe ofte bøyd. Leppe med helrandete sidefliker og fine, røde prikker. Blodmarihånd ssp. cruenta 20–30 cm. Juni–juli. Ganske vanlig–sjelden på rikmyr, strandeng. Stengel oppe purpurrød. Blad mørkegrønne eller grågrønne, brede, med sammenflytende flekker på begge sider. Støtteblad mørke, like lange som de mørkt purpurrøde blomstene. Leppe spiss. Kongsmarihånd Dactylorhiza majalis 20–40 cm. Mai–juni. Ikke i Norge. På fuktig, kalkrik jord. Kalkmyr, fuktenger. Med grov, hul stengel. Blad spisst eggrunde, bredest på midten, stengelomsluttende, med store, mørke flekker oppå, under grønne. Aks sylindrisk, tett, med purpurrøde blomster. Støtteblad grønne, lengre enn fruktemnet, med tannete kant. Leppe 3-delt, bredere enn lang, med tilbakebøyde sidefliker. Flekkmarihånd Dactylorhiza maculata 15–40 cm. Juni–juli. Vanlig på frisk–fuktig, ofte mager jord. Skog, myrkanter, beitemark, fukthei, veigrøfter. Stengel tett, med 3–6 utbøyde blad, oppå grågrønne og flekkete, under blekt grågrønne. Nedre blad smale og spisse. Øvre blad ligner støtteblad. Aks sylindrisk, tett, oftest med blekfiolette eller blekrosa blomster. Støtteblad kvasst tannete, kortere enn blomstene. Leppe flat, 3-fliket med liten midtflik. Spore kortere enn fruktemnet, 1 mm tykk.
Grønnkurle
Vårmarihånd Orchis mascula 15–40 cm. Mai–juni. Ganske vanlig– sjelden på åpen, tørr–frisk, kalkholdig jord. Løvlunder, edelløvskog, naturbeite, fukteng. Stengel med 2–3 slirer oppe. 3–4 brede blad nede, oppå mørkegrønne–grågrønne, ofte med store, svartbrune flekker. Aks tett sylindrisk, med uanselige, purpurrøde støtteblad og vanligvis purpurrøde blomster. Sidestilte blomsterblad tilbakebøyde. Leppe lengre enn bred, 3-fliket, med mørke flekker. Spore lang, noe oppvendt. Johannesnøkler Orchis militaris 20–45 cm. Mai–juni. Ikke i Norge. På frisk, kalkrik jord. Beitemark, kalkbrudd. 2–5 grunnblad, blankt lysegrønne, tykke. Aks tett, rikblomstret, eggrundt–konisk. Øvre blomsterblad grålig rosa, hjelmformet. Leppe purpurrød, 3-fliket, midtflik kløvd, med en liten tann mellom flikene. Spore grårosa, nedvendt.
Kongsmarihånd
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 239
Søstermarihånd Engmarihånd
Blodmarihånd
Flekkmarihånd Johannesnøkler Vårmarihånd
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 240
240
Kruttbrenner Neotinea ustulata 10–20 cm. Juni. Ikke i Norge. På tørr, sandholdig, kalkrik jord. Naturbeite, grashei, alvar. Stengel med 2–3 slirer nede. Nedre blad i rosett, matt grågrønne. Aks sylindrisk, tett, lenge 2-farget med rødsvarte knopper i den butte toppen. Åpne blomster blekrosa–hvite. Leppe rødprikkete, 3-fliket, med kløvd midtflik. Spore kort. Narrmarihånd Anacamptis morio 8–30 cm. Mai–juni. Sjelden på frisk–fuktig, kalkrik jord. Tørreng, naturbeite, strandeng. Stengel oppe fiolett, med 2–3 slirer. 5–6 grønne–blågrønne blad uten flekker. Aks glissent, med 4–14 blomster og tverr topp. Blomsterfarge mørkt–lyst purpurrød. Blomsterblad hjelmformet, de øvre ytre med tydelige grønne nerver. Leppe med mørke flekker, grunt 3-fliket, med kort midtflik. Fredet! Salepsrot Anacamptis pyramidalis 15–45 cm. Juli. Ikke i Norge. På tørr–frisk, mager, kalkholdig jord. Naturbeite, eng, løvskog. Rosettblad smale og foldete. Stengelblad smale, snart visne. Aks svært tett, først halvkuleformet, senere bredt konisk. Blomster rosenrøde–purpurrøde. Ytre blomsterblad utstående. Leppe dypt 3-fliket, bredere enn lang. Spore trådsmal, nedvendt, lengre enn fruktemnet. Flueblomst Ophrys insectifera 10–35 cm. Mai–juli. Sjelden på fuktig, kalkrik jord. Fukteng, kalkmyr. Stengel rund, nederst med 2–3 rent grønne, kortspisse blad og få stengelblad. Aks med 2–9 spredt sittende blomster med smale støtteblad. Ytre blomsterblad utstående, grønne. Indre blomsterblad lange, smale, mørkebrune. Leppe 4-fliket, hengende, brun, med et kvadratisk blålig felt. Uten spore. Fredet! Korallrot Corallorhiza trifida 10–25 cm. Mai–juli. Ganske vanlig på våt–frisk, ofte næringsfattig torvjord. Skogsmyr, sumpskog, myrkanter, grøfter. Jordstengel gulhvit, korallaktig forgreinet, uten røtter. Stengel lyst gulbrun, med 1–3 lange slirer. Blad mangler. Blomsterstand med 3–12 grønngule–blekbrune blomster. Leppe svakt 3-fliket, hvit med røde prikker. Uten spore. Kapsel eggrund, først grønn, hengende. Norne Calypso bulbosa 10–20 cm. Mai–juni. Ikke i Norge. På frisk–fuktig, gjerne kalkholdig jord. Granskog, stikanter. Stengel med 2–3 slirer og 1 liggende, eggrundt, nettnervet, mørkegrønt grunnblad, purpurrødt under. Blomst enslig, sjelden 2, med smale, rosa blomsterblad og leppe med gulbrune flekker. Uten spore. Kapsel klubbeformet, opprett. KALMUSROTFAMILIEN Acoraceae Flerårige urter med jordstengel. Blad linjeformete, sittende. Blomster bitte små i tett, sidestilt kolbe. Kalmusrot Acorus calamus 60–150 cm. Juli–aug. Naturalisert på leirjord i grunne, næringsrike vann. Dammer, småmyrer. I tette bestand. Blad linjeformete, spisse, grønnglinsende, den ene kanten bølgete. Stengel lik bladene, 3-kantet, med grønn–brunlig, svakt bøyd kolbe. Hylsterblad sverdformet. Kun hunnplanter i Norden. Karakteristisk, aromatisk duft. MYRKONGLEFAMILIEN Araceae Flerårige, snaue urter med jordstengel. Grunnblad. Blomster bitte små, tett samlet i klubbe omgitt av et hylsterblad. Frukt bær eller kapsel. Myrkongle Calla palustris 15–35 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på våt, mager torvjord. Hengemyr, sumpstrender, grøfter, myrkanter. Ofte i store bestand. Blad langskaftete, sammen med lansettformete, skjellaktige blad. Bladplater blanke, bredt hjerteformete, med avsatt spiss. Klubbe med gulgrønne blomster uten dekke. Hylsterblad med utdratt spiss, hvitt inni, grønt utenpå. 6 støvbærere. Bær røde, med 6–8 klebrige frø.
Kruttbrenner
Korallrot
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 241
Narrmarih氓nd
kapsel Salepsrot
Flueblomst
Myrkongle
Kalmusrot Norne
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 242
242 Korsandemat
ANDEMATFAMILIEN Lemnaceae Små, skiveformete, fritt flytende vannplanter. Blomstrer sjelden, med svært små, enkle blomster i lommer oppå bladet eller på kanten. 2 støvbærere. 1 griffel. Korsandemat Lemna trisulca 5–15 mm. Juni-juli. Ganske vanlig–sjelden i oftest kalkrikt vann. Dammer, grøfter. Ofte i tette bestand. Skive gulgrønn, tynn, nesten gjennomskinnelig, mot spissen fint sagtannet, med 3 nerver og skaft ved basis. Mangler ofte rot. Oppå fint korthåret. Vokser nedsenket, men blomstrende skudd flyter. Blomstene sitter i skivens kant. Andemat Lemna minor 2–5 mm. Juni–aug. Vanlig i stille, nitrogenrike, gjerne forurensete vann. Innsjøer, dammer, grøfter. Dekker iblant vannflaten helt. Skive rent grønn, flat eller svakt hvelvet, under oftest grønn, oppå med 3 utydelige nerver, under med 40–50 nettmasker. 1 rottråd. Vanligvis henger 2–5 skiver sammen. Blomster oppå skivene. Stor andemat Spirodela polyrhiza 4–8 mm. Juli–aug. Ganske sjelden i særlig næringsrikt vann. Innsjøer, dammer, elver. Som regel sammen med andemat. Plate svakt konveks, nesten sirkelrund, med 5–11 tydelige nerver, oppå mørke- eller gulgrønn, under vanligvis rødbrun, med 5–15 rottråder. Blomstrer svært sjelden. 2–5 plater sammen, med små utløpere. BRUDELYSFAMILIEN Butomaceae Flerårige urter med krypende jordstengler. Bare linjeformete, opprette grunnblad. Blomster langskaftete, i skjerm. 9 støvbærere. Frukt 6 belgkapsler med mange frø. Brudelys Butomus umbellatus 40–120 cm. Juni–aug. Sjelden på gjørmete leire i næringsrike vann. Elver, kanaler, dammer. Blad mørkegrønne, kvasst 3-kantete, spisse, vridd. Stengel rund, uten blad. Blomsterstand med 3 høyblad nederst. Blomster med rosa–hvite, omvendt eggrunde kronblad med avrundet, tannete spiss. 9 røde støvknapper. Protandrisk. På dypt og i rennende vann ofte steril og med smale blad. VASSGROFAMILIEN Alismataceae Flerårige vannplanter med skaftete blad i rosett. Blomster 3-tallige, med hvite–rosa kronblad. Frukt nøtt. Vassgro Alisma plantago-aquatica 20–100 cm. Juni–sept. Vanlig i grunne, litt næringsrike vann. Innsjøer, dammer, myr, bekker, grøfter. Blad på lange skaft, rent grønne, eggrunde–elliptiske, spisse, noe hjerteformete eller butte nederst. Blomsterstand pyramideformet, oftest høyere enn bred. Begerblad grønne. Kronblad hvite–blekt rosa med avrundet, fintannet kant, gul nederst. Griffel opprett, med lite, papilløst arr. Skjermsoleigro Baldellia ranunculoides 5–30 cm. Juni–aug. Ikke i Norge. På gjørmete sand i grunne, nokså næringsrike vann. Tjern, grøfter. Uten utløpere. Blad gulgrønne, langskaftete, med smalt elliptiske, spisse plater. 3–12 blomster i 1(–2) skjermlignende kranser, på rette skaft. Kronblad bleklilla–hvite, med gul flekk nederst og avrundet spiss. 6 støvbærere. Fruktstand lik soleie, med halmgule, nesten glatte frukter. Pilblad Sagittaria sagittifolia 20–80 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på gjørme i grunne, næringsrike vann. Elver, grøfter, dammer. Blad over vannflaten, rent grønne, med pilformet, spiss grunn. Stengel øverst kantete, med 3–5 blomsterkranser. Begerblad bredt eggrunde. Blomster hvite, blåfiolett innerst. Støvknapper purpurrøde. Nøtter i runde, flate hoder. Buttpilblad Sagittaria natans 20–120 cm. Juli–aug. Ikke i Norge. I sjøer og rolige elver. Blad oftest flytende, brungrønnlige, med avrundet–kileformet grunn eller med 2 korte, butte fliker. Stengel rund, med 1–3 blomsterkranser. Kronblad hvite. Støvknapper gule.
Andemat
Brudelys
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 243
243 Stor andemat
Vassgro Skjermsoleigro Brudelys
Buttpilblad Pilblad
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 244
244
FROSKEBITTFAMILIEN Hydrocharitaceae Flerårige, snaue vannplanter. Tvebo. Blomster med 3 begerblad og 3 hvite–blekrosa kronblad. Froskebitt Hydrocharis morsus-ranae 5–40 cm. Juli–aug. Sjelden i rolige, grunne, næringsrike vann. Tjern, elver, grøfter. Fritt flytende bladrosetter. Blad på skaft, nyreformete, med hjerteformet grunn. Hannplanter med 2–5 blomster på skaft, 2 støtteblad og 12 støvbærere i 4 kranser, de indre sterile. Hunnblomst med 1 støtteblad. Kronblad hvite, gule innerst. Vassaloe Stratiotes aloides 15–70 cm. Juli–aug. Ikke i Norge. I grunne, næringsrike vann. Dammer, kanaler. Ofte tallrike, ved utløpere. Vokser neddykket, men den tette rosetten flyter opp ved blomstringen. Blad stive, sprø, med kvasse tenner. Blomsterstengel flattrykt, kortere enn bladene. Blomster med 2 hylseblad. Vasspest Elodea canadensis 30–200 cm. Juli–sept. Ganske vanlig naturalisert i næringsrike vann. Innsjøer, elver, kanaler. Stengel tynn, forgreinet. Blad mørkegrønne, gjennomsiktige, tungeformete, med avrundet spiss. Blomster hvite–lyst fiolette, på skaft som stikker opp av vannet. SIVBLOMFAMILIEN Scheuchzeriaceae Flerårig urt med krypende, grågule jordstengler. Blomster med 6 blomsterblad og 6 støvbærere. Sivblom Scheuchzeria palustris 10–30 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på åpen, ofte næringsfattig, våt torvjord. Hengemyr, myrsøkk. Jordstenglene lukter klor. Skudd lysegrønne, litt flattrykte. Blad stive, med liten pore i spissen og slireformet grunn. 3–10 gulgrønne blomster i glissen, endestilt klase. 3 grifler. Frukt med 3 oppblåste belgkapsler med 2 frø i hver. SAULØKFAMILIEN Juncaginaceae Flerårige urter med smale, saftige, hule blad. Blomster i aksformet klase, med 6 blomsterblad, uten støtteblad. 6 støvbærere. Frukt sprekker opp i 3 eller 6 énfrøete delfrukter. Myrsauløk Triglochin palustris 15–40 cm. Juni–juli. Vanlig på fuktig, litt næringsrik, gjerne overrislet jord. Beitet fukteng, kildedrag, grøfter. Stengler enkeltvis, med løkformet grunn. Blad linjeformete. Blomster hvite–blekfiolette. Fruktstand med klubbeformete frukter som sprekker opp nedenfra i 3 delfrukter. Fjæresauløk Triglochin maritima 15–60 cm. Juni–aug. Vanlig på frisk–fuktig sand og leire på havstrand. Beitet strandeng, åpen havstrand. Iblant i tuer. Utløpere korte, tykke. Stengel uten blad. Grunnblad i rosetter, halvrunde, sukkulente. Klase i frukt kraftig forlenget. Frukt eggrund, sprekker opp i 6 delfrukter. TJØNNAKSFAMILIEN Potamogetonaceae Flerårige vannplanter med krypende jordstengler. Blad med slirehinner eller slirer. Blomster ofte i glisne aks, 4-tallige, blomster over vannflaten. 4 støvbærere. 1 griffel. Tjønnaks Potamogeton natans 50–200 cm. Juni–aug. Vanlig på gjørmebunn. Tjern, dammer, elver. Få greiner. Flyteblad langskaftet, elliptiske, brungrønne, tykke, litt hjerteformet nederst. Karakteristisk, lyst ledd mellom bladplaten og skaftet. Undervannsblad redusert, består bare av skaft. Slirehinner 7–8 cm lange, nokså stive, omslutter stengelen. Aks 3–5 cm. Blanktjønnaks Potamogeton lucens 1–2,5 m. Juli–aug. Sjelden i klare, nokså næringsrike, dype vann. Innsjøer, tjern, rolige elver. Stengler kraftig forgreinet. Mangler flyteblad. Undervannsblad kortskaftete, nesten gjennomsiktige, blankt gulgrønne, med kileformet grunn, mange tverrnerver og fintannet kant. Midtnerve grov under, danner en brodd. Slirehinner 3–8 cm, blekgrønne, butte, med 2 kjøler. Aks 2–7 cm.
Sivblom
bladtverrsnitt
frukt Myrsauløk
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 245
hannblomster
Froskebitt
245
hunnblomster blomster av froskebitt
Vasspest
Vassaloe
Blanktjønnaks
Tjønnaks
Fjæresauløk
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 246
246
Grastjønnaks Potamogeton gramineus 20–200 cm. Juni–aug. Ganske vanlig–sjelden på sand og stein på grunt vann. Elver, tjern, søkk. Flyteblad ovale, bredt elliptiske, gulgrønne, ofte langskaftete. Undervannsblad sittende, gjennomsiktige, smale, spisse, bøyde, fintannete. Slirehinner 1–2,5 cm, butte, med 2 tydelige nerver. Aks 1–4 cm langt. Aksskaft fortykket oppe. Frukt olivengrønn. Rusttjønnaks Potamogeton alpinus 30–200 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på gjørmebunn, gjerne i rennende vann. Elver, tjern, bekker, dammer. Stengel ugreinet. Flyteblad ofte rødlige, bredest ovenfor midten, butte, med lang, avsmalnende grunn og korte skaft. Undervannsblad sittende, gjennomsiktige, smale, butte, med helrandet bølgekant. Slirehinner 2–4 cm, butte, uten kjøl. Aks 1,5–3 cm. Frukt blekbrun, med kjøl på ryggen. Hjertetjønnaks Potamogeton perfoliatus 50–250 cm. Juli–aug. Vanlig på gjørme eller sand i klart vann. Innsjøer, elver, brakkvann. Stengel ikke siksakbøyd. Undervannsblad smalt lansettformete–bredt eggrunde, med flattrykt spiss, hjerteformete, stengelomsluttende. Bladkanter fintannete, iblant med bølgekant. Slirehinner 0,5–2 cm, blir sjelden sittende. Aks 1–2,5 cm, på bøyd skaft. Frukt brungrønn, ujevn, uten kjøl. Småtjønnaks Potamogeton berchtoldii 10–70 cm. Juni–sept. Ganske vanlig på gjørme eller leire i næringsrikt vann. Tjern, dammer, grøfter. Stengel nesten rund. Undervannsblad slakke, blekgrønne–brungrønne, med 3 nerver, butte, men oftest med brodd. Ofte med lyse bånd langs midtnerven. Ved bladfestet et par små kjertler. Slirehinner 0,5–1,5 cm, åpne. Aks 4–8 mm, med langt skaft. Frukt olivengrønn. Krustjønnaks Potamogeton crispus 30–100 cm. Juni–aug. Sjelden på gjørme i næringsrikt vann. Innsjøer, elver, grøfter, kanaler. Stengel flattrykt med grunn fure, myk, ofte rødlig. Blad rent grønne–brunlig olivengrønne, avlange, butte eller spisse, oftest med kraftig bølget kant, med fintannet kant og 3–5 nerver. Slirehinner 0,5–1,5 cm, spinkle, visner tidlig. Aks 0,5–1,5 cm, på langt skaft. Frukt med 2 mm langt nebb. Trådtjønnaks Stuckenia filiformis 10–50 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på sand- eller leirbunn i næringsrikt vann. Innsjøer, brakkvann, elver. Stengel trådsmal, rund, nede forgreinet. Undervannsblad trådsmale, butte, med 1 nerve. Slirehinner, 0,8–2,5 cm lange, åpne. Aks 2–7,5 cm langt, med 3–5 blomsterkranser på langt, mykt skaft. Frukt uten nebb. Busttjønnaks Stuckenia pectinata 50–200 cm. Juni–aug. Ganske vanlig–sjelden på sand, leire eller gjørme i næringsrikt vann, helst i brakkvann. Innsjøer, dammer, elver. Stengel rund, litt siksakbøyd. Blad rent grønne–olivengrønne, langspisse, med 1–3 nerver. Slirer 2–6 cm lange, åpne, lukket som unge, hinner 5–15 mm, butte. Aks 1,5–4,5 cm med ca. 5 kranser, på langt, smalt skaft. Frukt blekbrun, med kort nebb.
Grastjønnaks
HAVGRASFAMILIEN Ruppiaceae Flerårige, neddykkete brakkvannplanter, med tynne stengler og smale blad med slirer ved grunnen. Blad fintannete mot spissen. Blomster i par, med 2 sittende støvbærere. 4 fruktemner. Frukt 4 langskaftete, pæreformete steinfrukter med 1 frø. Småhavgras Ruppia maritima 5–30 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på gjørme- eller leirbunn i grunne, rolige havbukter. Havstrand, elveutløp. Blad lysegrønne, spisse. Slire litt oppblåst. Fruktskaft nesten rett. Frukt asymmetrisk pæreformet, mørkebrun, med nebb.
Krustjønnaks
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 247
247
Hjertetjønnaks
Rusttjønnaks
Småhavgras
Busttjønnaks
Småtjønnaks
Trådtjønnaks
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 248
248
VASSKRANSFAMILIEN Zannichelliaceae Flerårige vannplanter. Blad linjeformete, motsatte eller i krans, med hinneaktige slirer. Blomster enslige i bladhjørner, små, énkjønnete, med lite støtteblad. Hannblomst med 1 støvbærer. Hunnblomst med 2–6 fruktemner med enkle grifler. Vasskrans Zannichellia palustris 10–50 cm. Juli–sept. Ganske sjelden i salt, brakt eller næringsrikt ferskvann. Stengel smal, slakk, rund. Blad blekgrønne–mørkegrønne, spisse. 2–4 frukter med nebb på korte skaft. Ofte inndelt i 3 underarter. ÅLEGRASFAMILIEN Zosteraceae Flerårige vannplanter neddykket i salt- eller brakkvann. Blad båndformete med slirer. Blomster i flate aks i et hylster. Hannblomst med 1 sittende støvbærer. Hunnblomst med 1 fruktemne og 2 trådformete arr. Frukt nøtt. Ålegras Zostera marina 40–120 cm. Juni–aug. Vanlig på sand- eller gjørmebunn ned til 5 m. Danner undervannsenger. Stengel flattrykt. Blad blankt mørkegrønne, med 5–11 nerver og avrundet spiss, ofte litt innbuktet. Midtnerven litt bredere mot spissen. Bladslirer lukket, bredere enn bladet. Arr dobbelt så langt som griffelen. Frukt elliptisk, riflete, gulbrun. HAVFRUEGRASFAMILIEN Najadaceae Ettårige, gaffelgreinete, neddykkete vannplanter med linjeformete, tannete blad i kranser. Énkjønnete blomster i bladhjørnene. Hannblomst med 1 sittende støvbærer omgitt av 2 små skjell. Hunnblomst med 1 frøemne og 3 arrfliker. Stivt havfruegras Najas marina 10–60 cm. Juli–sept. Sjelden på dyp gjørme i grunt, helst brakt vann. Stengel skjør, oppe taggete. Blad saftige, med grovtannete kant. Fruktvegg forsvinner tidlig så frøet blir nakent. DUNKJEVLEFAMILIEN Typhaceae Flerårige, snaue vannplanter med horisontale jordstengler. Vokser i bestand. Blad i 2 rekker. Stengel uten greiner. Blomsterstand tett kjevle, 2-delt, med hannblomster i øvre del. Smal dunkjevle Typha angustifolia 1–2 m. Juli–aug. Ganske vanlig– sjelden på gjørme i grunt, nokså næringsrikt og klart vann. Innsjøer, elver, grøfter. Blad rent grønne. Hann- og hunnkolber skilt med 2–6 cm. Hunnkolbe kanelbrun. Hunnblomster med smalt skjell. Trådsmalt arr. Bred dunkjevle Typha latifolia 1–2 m. Juli–aug. Ganske vanlig i grunt, helst næringsrikt vann. Nitrofil. Innsjøer, grøfter, elver, veigrøfter. Blad blågrønne. Hann- og hunnkolber ikke skilt. Hunnkolbe brunsvart. Hunnblomster uten skjell. PIGGKNOPPFAMILIEN Sparganiaceae Flerårige vannplanter, med énkjønnete blomster i runde hoder. Hunnblomster nede, med 3–4 tynne blomsterblad og 1 frøemne, hannblomster oppe, med 3–8 støvbærere. Kjempepiggknopp Sparganium erectum 50–150 cm. Juli–aug. Ganske vanlig–sjelden på leire i næringsrikt vann. Dammer, grøfter, elver, kanaler. Stengel grov. Blad gulgrønne. Blomsterstand med 2–6 greiner. Greiner fra bladhjørnene med 1–4 hunnhoder og flere mørke hannhoder. Rankpiggknopp Sparganium emersum 20–70 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på gytje i nokså næringsrikt vann. Innsjøer, elver, grøfter, dammer. Opprett eller flytende. Blad nede 3-kantete, med kjøl. Blomsterstand enkel med 1–6 hunn- og 4–8 hannhoder på langt, rett skaft. Nederste hunnhode iblant på skaft. Frukt glinsende grønn, med lang rett nebb, arr rett. Småpiggknopp Sparganium natans 8–30 cm. Juni–aug. Ganske vanlig i næringsrikt vann. Myr, pytter, grøfter. Blad blekgrønne, flate, gjennomsiktige. Nedre støtteblad knapt lengre enn blomsterstanden. 2–3 hunnhoder, de øvre litt skilte. 1 hannhode. Frukt gulaktig–blekbrun, med nebb.
Stilkvasskrans Vasskrans Storvasskrans Småvasskrans
Ålegras
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 249
249
Stivt havfruegras
Kjempepiggknopp
Rankpiggknopp
Bred dunkjevle
Smal dunkjevle
Sm氓piggknopp
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 250
250
SIVFAMILIEN Juncaceae Oftest flerårige, graslignende planter, i tuer eller med krypende jordstengler. Blad med slirelignende basis. Uanselige blomster, i kvaster eller hoder, med 3 + 3 blomsterblad. 3flikete arr. Frukt oppsprekkende kapsel. Trådsiv Juncus filiformis 10–60 cm. Juli–aug. Vanlig på fuktig–våt, mager sand- eller torvjord. Innsjøstrender, sumpskog, myrkanter, fukteng, grøfter. Strå myke, tett i tett fra tynn, krypende jordstengel. 4–10 blomster i glissent hode. Støtteblad nesten like langt eller lengre enn strået. Blomsterblad lyse, ulike lange, de ytre spisse, de indre kortere og litt butte. Kapsel rund, blekbrun–brungrønn. Sandsiv Juncus balticus 25–80 cm. Juli–aug. Vanlig på fuktig, åpen sand- eller torvjord. Hav-, elve- og innsjøstrender, kalkmyr. Strå blågrønne, fra krypende jordstengel. Nedre slirer gulbrune. 10–30 blomster i glissen, strittende stand. Støtteblad spisst. Blomsterblad spisse, av litt ulik lengde, lysebrune–gråbrune. Kapsel eggrund med kort nebb. Lyssiv Juncus effusus 40–120 cm. Juni–aug. Vanlig på fuktig–våt, mager jord. Sumpmark, myr, grøfter, beitemark. I tette tuer. Nedre slirer matt rødbrune–svartbrune. Strå blankt grasgrønne–gulgrønne, glatte under den blekbrune blomsterstanden. Åpnere blomsterstand enn knappsiv. Støttebladet ikke utvidet nederst. Stråmarg hel. Blomsterblad lansettformete, spisse. Kapsel inntrykt, uten spiss, lengre enn blomsterbladene. Knappsiv Juncus conglomeratus 30–100 cm. Juni–juli. Vanlig på steder som lyssiv, men også tørrere. Nedre slirer lysebrune. Strå matt grågrønne–mørkegrønne, med 10–30 lave, ru lister, tydeligst å merke under det ofte svært tette, rødbrune blomsterhodet. Støttebladet utvidet nederst. Blomsterblad blekbrune, lansettformete, spisse. Kapsel like lang som blomsterbladene, butt med opphøyd spiss. Heisiv Juncus squarrosus 10–40 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på frisk–fuktig, mager sand- eller torvjord. Fukthei, fukteng, beitemark, grøftekanter. Faste, tette tuer. Strå stive, med løkaktig grunn. Rosettblad seige, renneformete. Nedre støtteblad kortere enn blomsterstanden. Blomsterblad litt ulikt lange, butte, lyst hinnekantete. Kapsel blankt gulbrun. Rabbesiv Juncus trifidus 5–30 cm. Juni–juli. Vanlig på tørr, mager grus- eller torvjord. Fjellhei, rabber, berghyller. I tette tuer. Blad myke, tynne, mørkegrønne. Strå tynne, fint stripete, med 2–4 lange støtteblad nær blomsterstanden. 1–3 blomster med blekbrune–mørkebrune blomsterblad. Kapsel blankt mørkebrun. Flatsiv Juncus compressus 10–40 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på havstrand, beitemark, veikanter. Kort jordstengel. Strå grågrønne, noe flattrykte, med 0–3 slirer nede, 1–4 grunnblad og 1–2 stengelblad. Blomsterstand glissen, på skjevt opprette greiner. Støtteblad lengre enn blomsterstanden. Like lange blomsterblad, butte, kastanjebrune, hinnekantete. Kapsel nesten kulerund, lengre enn blomsterbladene, lysebrun.
Trådsiv
Saltsiv Juncus gerardii 10–40 cm. Juli–aug. Vanlig på våt leirjord ved havet. Havstrandeng. Danner ofte egen sone nær vannlinjen. Rent grønne, runde eller oppe 3-kantete strå, med 0–2 slirer nede, 4–5 grunnblad og 0–2 stengelblad. Blomsterstand glissen, smal, med blomster på nesten opprette greiner. Støtteblad kortere enn blomsterstanden. Blomsterblad jevnlange, butte. Kapsel svartbrun, så lang som blomsterbladene.
Flatsiv
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 251
251
Knappsiv
Lyssiv
stengeltverrsnitt
Heisiv
Rabbesiv
Sandsiv
Saltsiv
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 252
252
Krypsiv Juncus bulbosus 5–30 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på fuktig, mager jord. Strender, myr, grøfter. Variabel. En steril vannform med meterlange, bladløse stengler finnes i næringsfattig vann. På land i glisne tuer, strå med løkformet knoll. Blad med brunlig, butt spiss. Blomsterblad grønne–blekbrune, nesten like lange, de ytre spisse, de indre butte, med brede hinnekanter. Kapsel gulbrun, butt, ofte lengre enn blomsten. Skogsiv Juncus alpinoarticulatus Flere underarter. Torvsiv ssp. alpinoarticulatus 20–60 cm. Juli-aug. Ikke i Norge. På fuktig–våt, kalkrik jord. Strender, fukteng, kalkmyr. Blomsterstand bred, med opprette greiner. 25-50 mørkebrune hoder med alle blomster i samme høyde. Kapsel mørkebrun. Lappskogsiv ssp. alpestris 5–25 cm. Juni–aug. Vanlig i fukteng, beitemark, myr, grøfter, veikanter. Strå glisne, med 2–4 stengelblad. Blad runde. Blomsterstand med 1–7 fåblomstrete hoder. Blomster om lag sittende. Blomsterblad mørkt kastanjebrune, med hinnekant, de ytre med liten spiss, de indre butte, omtrent så lange som kapselen. Kapsel brun, lengre enn blomsterbladene, med kort spiss. Ryllsiv Juncus articulatus 10–70 cm. Juli–aug. Vanlig på åpen, fuktig–våt, mager jord. Strender, grøfter, myr, beitemark, stier. Strå med 0–2 nedre slirer og 3–6 hule, litt flattrykte stengelblad med knuter. Bladører korte, butte. Blomsterstand med 5–20 hoder på utstående greiner. Blomsterblad mørkebrune med lys hinnekant, spisse, de 3 indre iblant butte. Paddesiv Juncus bufonius 5–25 cm. Juni–aug. Vanlig på frisk–fuktig, bar jord. Strender, grøfter, veikanter, åker, ruderatmark. Ettårig. I små tuer, forgreinet, med smale blad. Blomsterstand glissen, som regel 1-blomstret. Blomsterblad spisse, de ytre grønne med hinnekant, de indre hinneaktige. 6 støvbærere. Kapsel med kort nebb.
Paddesiv
Tvillingsiv Juncus biglumis 4–15 cm. Juni–aug. Vanlig på fuktig–våt sand- eller leirjord. Snøleier, grusfelt, vannkanter. Ofte i tuer. Blad trådsmale. Strå med 1 stengelblad. Hode med 2 blomster i forskjellig høyde, oftest 1 forlenget, mørkebrunt støtteblad som når over blomstene. Blomsterblad mørkebrune, butte. Kapsel butt–innbuktet. Trillingsiv Juncus triglumis 5–20 cm. Juni–aug. Vanlig på kalkrik, våt sand- eller leirjord i fjellet. Grusfelt, kildeenger, strender. Med korte utløpere. Strå oftest bare med grunnblad. Hode med 3 blomster i nesten samme høyde, med kort støtteblad ved hver. Blomsterblad ofte gulhvite med mørk spiss, de ytre lengst. Kapsel mørkebrun, med kort nebb. Nøkkesiv Juncus stygius 10–25 cm. Juni–juli. Ganske vanlig–sjelden på åpen, våt, næringsfattig torv. Hengemyr, strandmyr. Med korte utløpere. Hele planten ofte rødlig. Strå med 1–3 stengelblad og 1–2 grunnblad. 1–3 hoder med 1–3 blomster. Blomsterblad blekt grønne–brune, med bred hinnekant. Kapsel halmgul–lysebrun, med kort nebb. Markfrytle Luzula campestris 5–20 cm. April–mai. Ganske vanlig på åpen, tørr jord. Tørreng, naturbeite, heier, veikanter. Glisne tuer, ofte i matter med korte underjordsutløpere. Strå grågrønne. Blad butte, med glatte kanter. 2–8 hoder med 4–12 blomster på ulike lange, bøyde skaft. Støvknapp 2–6 ganger så lang som tråden. Kapsel kortere enn blomsten. Engfrytle Luzula multiflora 10–50 cm. Mai–juni. Vanlig på frisk–fuktig, mager torv- eller sandjord. Skog, eng, fukthei, stier, beitemark. I tuer, uten utløpere. Blad med litt ru kanter. 3–10 opprette, lyse–mørkebrune hoder med 8–18 blomster. Nedre støtteblad kortere enn blomsterstanden. Støvknapp 1,5 ganger så lang som tråden. Kapsel blekbrun.
Tvillingsiv
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 253
253 Lappskogsiv
Krypsiv
Torvsiv
Ryllsiv
Markfrytle
Trillingsiv
N酶kkesiv Engfrytle
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 254
254
Aksfrytle Luzula spicata 10–25 cm. Juni–aug. Vanlig på torv- eller sandjord. Hei, grusrygger, rabber, berghyller. I små tuer. Blad renneformete, spisse, hårete nederst. Bladslirer blekbrune. Strå slakke oppe, snaue, men hårete i slireåpningene. Blomsterstand avlang, tett, overhengende, mørkebrun, sølvskimrende. Blomsterblad spisse, brune, hinnekantete. Kapsel svartbrun, like lang som blomsten. Frø nesten uten vedheng. Hvitfrytle Luzula luzuloides 30–70 cm. Juni–aug. Ganske sjelden naturalisert på frisk, veldrenert jord. Parker, jernbanevoller, veikanter, skogholt, tipper. Løse tuer av glisne matter. Grunnblad grågrønne, spisse. Stråblad lengre enn ledd-delene. Blomsterstand lubben, med 2–10 blomster i hvert hode. Støtteblad lengre enn blomsterstanden. Blomsterblad hvitaktige eller iblant rødlige. Kapsel kastanjebrun. Frø nesten uten vedheng. Hengefrytle Luzula parviflora 25–60 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på fuktig grus- eller leirjord. Kalkkrevende. Fukteng, vierkratt, rasmark, strender, fjellbjørkeskog. I glisne tuer. Grunnblad snaue. Oftest 4–5 stråblad. Blomsterstand med mer enn 30 blomster. Blomstenes støtteblad rødlige, tynne, snaue. Blomsterblad mot spissen hinneaktige, de ytre tilspisset. Kapsel mørkt rødbrun. Frø nokså smale. Hårfrytle Luzula pilosa 10–25 cm. April–mai. Vanlig på frisk–fuktig jord. Skogglenner, hogstfelt, veikanter, hei. I tuer med korte, smale utløpere. Grunnblad gulgrønne, med lange hår, vintergrønne. Blomster enslige (–2) på ulike lange, smale skaft; i frukt i lubben stand. Blomsterblad nesten like lange som kapselen, mørkebrune, med hinnekanter. Kapsel eggrund. Frø lysebrune, med bøyd vedheng. STARRFAMILIEN Cyperaceae Vanligvis flerårige, grasaktige planter, som regel med fylte, 3-kantete eller runde strå uten leddknuter. Blad oftest i 3 rekker, grasaktige, renneformete eller iblant redusert til slirer. Blomster i aks, bak spiralstilte dekkskjell; aks enslige eller i stander. Uten blomsterblad, men ofte med børster. Hannblomster med 2 eller 3 støvbærere. Griffel enkel med 2–3 arr. Frukt 2–3-kantet nøtt. Skogsivaks Scirpus sylvaticus 30–120 cm. Juni–juli. Vanlig på fuktig–våt, næringsrik jord. Innsjøstrender, grøfter, sumpskog. I bestand med krypende jordstengler. Blad lysegrønne, flate, med ca. 40 nerver, ru kanter og midtnerve. Aks i knipper på 2–5 ru aksskaft. Dekkskjell broddspisse. Børster ru, så lange som nøtta. Nøtt omvendt eggrund, 3-kantet, blek. Havsivaks Bolboschoenus maritimus 30–110 cm. Juli–sept. Vanlig på leir–sandholdig havstrand. Havbukter, strandeng, brakkvann. Strå kvasst 3-kantete, oppe ru, med stengelblad. Blad lysegrønne, med kjøl, avsmalnende. Aks tett samlet, med 2–4 ru støtteblad. Aks med eller uten skaft. Dekkskjell eggrunde, med 1–3 mm lang bust i den innskårne spissen. Børster ru. Sjøsivaks Schoenoplectus lacustris 1–3 m. Juni–juli. Vanlig i vann på fast bunn, til 2 m dyp. Innsjøer, elver, dammer, grøfter. Strå mørkegrønne, runde, fylte, nede med bladslirer, iblant med lange, flytende, flate bladplater. Aks enslige eller få sammen. Dekkskjell brune, uten eller med få røde papiller rundt midtnerven. Arrfliker oftest 3. Støvknapper med hårete spiss. Nøtt butt 3-kantet.
Aksfrytle
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 255
255
Hårfrytle
Skogsivaks
Hengefrytle
Hvitfrytle
dekkskjell
Havsivaks
dekkskjell Sjøsivaks
stengeltverrsnitt
stengeltverrsnitt
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 256
256
Sveltull Trichophorum alpinum 10–30 cm. Mai–juni. Vanlig på torv eller sandjord, gjerne overrislet. Myrdrag, ferskvannsstrender, grøfter. Strå med korte utløpere, i rekker, oppe ru, 3-kantete, nede med flere tvert avskårne slirer. Bladplater korte. Aks med 8–12 blomster. Dekkskjell gulbrune med grågrønn midtnerve. Børster 4–6, svakt krusete. Nøtt 3-kantet, blankt rødbrun. Bjørneskjegg Trichophorum cespitosum ssp. cespitosum 5–35 cm. Mai–juni. Vanlig på fuktig–våt, næringsfattig torvjord. Myr, strender, fukthei. Tette tuer som iblant dekker store flater. Slirer blankt gulbrune. Øvre bladslire med ca. 1 mm nesten rett åpning, sitter tett rundt strået. Strå runde, glatte. Aks med 3–10 blomster. Nedre dekkskjell like langt som akset. Børster 5–6, brunlige, like lange som nøtta. Nøtt grålig. Kystbjørneskjegg Trichophorum cespitoum ssp. germanicum 15–40 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på frisk–fuktig jord. Fukthei, stikanter. Ofte grov og høy. Slirer matt rustbrune. Bladslire med 2–3 mm bred, bredt hinnekantet, skrå åpning, sitter løst rundt strået. Strå med furer. Aks med 8–20 blomster, nedre dekkskjell med grønn spiss, oftest lengre enn akset. Duskmyrull Eriophorum angustifolium 20–60 cm. April–juni. Vanlig på våt, næringsfattig torv. Myr, strender, torvtak. Lange underjordsutløpere. Strå runde med oftest rødlige slirer. Blad renneformete, med 3kantet spiss. Blomsterstand med 3–7 aks på glatte skaft. Dekkskjell bredt hinnekantete med hele spisser. Børster hvite med glatte spisser. Torvmyrull Eriophorum vaginatum 30–70 cm. Mars–juni. Vanlig på våt, næringsfattig torvjord. Myr, innsjøstrender, fukthei, torvgroper. Tette tuer med blekt rødbrune nedre slirer. Stengel oppe 3-kantet, med 2–3 oppblåste stengelslirer. Aks enslig, med tverr grunn. Dekkskjell blygrå, gjennomsiktige, med 1 nerve. Børster hvite. Støvknapper linjeformete. Snømyrull Eriophorum scheuchzeri 5–30 cm. Juni–juli. Vanlig på våt torv eller sand. Myr, strender, kildedrag, veigrøfter. Ikke i tuer, vokser ofte i store bestand. Strå stive. Blad litt renneformete, kortere enn stråene. Nedre slirer gulbrune. Aks kulerundt. Dekkskjell gråsvarte. Børster hvite. Brannmyrull Eriophorum russeolum 10–70 cm. Juni. Ganske sjelden. Flarkmyr, strender, grøfter. I løse matter. Strå med få, oppblåste slirer. Blad renneformete, like lange som stråene. Nedre slirer rødbrune. Aks penselformet med avrundet grunn. Dekkskjell gråsvarte, hinnekantete. Børster rødgule–rustbrune. Nålesivaks Eleocharis acicularis 2–15 cm. Juni–sept. Ganske vanlig på mager sand- og leirstrand. Sjøer, elver, også i brakkvann. Tynne utløpere uten vinterknopper. Strå gjennomsiktige, 4-kantete, med rødbrune slirer. Aks med 3–8 blomster, mørkebrune. Nedre dekkskjell vanligvis tomt, halvt så langt som akset, helt stengelomsluttende. Dekkskjell grønne med rødbrune kanter. Børster mangler eller ett kort. Nøtt blekbrun, med striper. Sumpsivaks Eleocharis palustris 10–60 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på mager sand eller leire. Strender, myr, dammer. Strå mørkegrønne. Dekkskjell blir sittende. Nedre dekkskjell omslutter halve strået. Griffelfot innsnørt mot nøtta. 3–4 børster, så lange som nøtta, med korte mothaker. Fjæresivaks Eleocharis uniglumis 5–40 cm. Juni–juli. Vanlig på våt, salin eller kalkrik jord. Havstrandeng, grøfter. I matter. Strå blankt grønne, med rødfiolette slirer. Dekkskjell mørkt rødbrune, det nedre sterilt, omslutter strået helt. Børster mangler eller 1–4, oftest korte. Griffelfot tydelig innsnørt, like høy som bred. Nøtt gulbrun.
Sveltull
Brannmyrull
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 257
257
Bjørneskjegg
Kystbjørneskjegg
Snømyrull
Duskmyrull
nedre dekkskjell
dekkskjell
Torvmyrull
Nålesivaks Sumpsivaks
Fjæresivaks
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 258
258
Storak Cladium mariscus 75–200 cm. Juli–aug. Sjelden på våt, kalkrik gjørme. Kildemyr, fuktige søkk, myr. I store bestand ved lange, tykke jordstengler. Strå hule, med gule bladfester, oppe 3-kantet. Blad blågrønnlige, med kjøl, stive, med kvasst tannete kanter, vintergrønne. Blomsterstand 30–70 cm, forgreinet, med hoder med 5–10 aks. Støtteblad med lange slirer. Aks blekbrune. Nøtt brunglinsende. Hvitmyrak Rhynchospora alba 10–40 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på våt, næringsfattig torvjord. Hengemyr, myrsøkk. Små tuer uten utløpere. Strå blekgrønne. Blad blekt blågrønne. 1–3 aks med 5–20 toblomstrete småaks, først hvite, senere lysebrune. Blomster med 2 støvbærere og 9–13 børster, så lange som nøtta. Støttebladet når knapt over toppakset. Brunmyrak Rhynchospora fusca 10–30 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på våt, mager torv eller sand. Våte vannkanter, myrhullkanter. Enkeltvis eller små tuer med lange utløpere. Blad grågrønne. 1–2 aksstander på skaft. Aks med 3–4 rødbrunlige blomster. Blomster med 3 støvbærere, 3–6 børster, lengre enn nøtta. Støttebladet når oftest over toppakset. Svartskjene Schoenus nigricans 25–50 cm. Mai–juli. Ikke i Norge. På våt, kalkrik torvjord. Myrkanter, havstrand. Bladslirer mørkebrune. Blad halvparten så langt som strået. Aks 5–10 samlet i hoder. Nedre støtteblad mye lengre enn aksene. Aks lansettformete. Dekkskjell brunsvarte med ru kjøl. Børster 3–4, svært korte. Brunskjene Schoenus ferrugineus 10–30 cm. Mai–juli. Ganske vanlig–sjelden på fuktig, kalkrik torvjord. Myr, myrenger. Bladslirer svartaktige. Blad blekgrønne, kortere enn halve strålengden. Aksstand med 1–3 aks. Nedre støtteblad ikke lengre enn aksene. Aks lansettformete. Dekkskjell rødbrune, med glatt kjøl. Oftest 6 børster, lengre enn nøtta. Starrslekta Carex Flerårige. Ligner gras, ofte med 3-kantete strå uten leddknuter. Blad flate eller renneformete, ofte med ru kanter. Blomster samlet i aks med hann- og hunnblomster atskilt eller sammen. Blomsterblad mangler. Hannblomster enkle, med 3 støvbærere. Hunnblomster omgitt av et urneformet fruktgjemme, oftest med et spisst nebb, med 2–3 arr stikkende ut. Frukt nøtt skjult i fruktgjemmet. Toppstarr Carex paniculata 50–100 cm. Mai–juni. Sjelden på våt, kalkrik torvjord. Myr, sumpskog, grøfter. I høye, tette tuer. Røtter filthårete. Nedre slirer blanke, brune–svartbrune, hele. Strå kvasst 3-kantete, ru. Blad mørkegrønne, med ru kanter. Akssamling rik og tett. Dekkskjell brunlige, med bred hinnekant. Fruktgjemmer grønne–mørkebrune, med tydelige nerver og oftest nebb med bred, tannete hinnekant. Kjevlestarr Carex diandra 30–60 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på våt, kalkholdig torvjord. Hengemyr, skogstjern, myr, fukteng. Røtter uten filthår. Nedre slirer hele, gråbrune–svartbrune. Strå oppe butt 3-kantete, ru. Blad grågrønne. Akssamling med 5–10 tettsittende aks. Dekkskjell blekt brunfiolette, med bred hinnekant og kort, grønn midtnerve. Fruktgjemmer blankt brune, med 2 kraftige nerver på ryggen. Nebb fintannet. Tettstarr Carex spicata 20–70 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på tørr, næringsrik jord. Tørreng, bryn, veikanter. Tuer med utbøyde strå. Eldre røtter fiolette under barken. Nedre slirer fiolettbrune, oppfliset. Blad rent grønne. Slirehinne danner en bue i festet til bladplaten. Akssamling nokså utstrakt, med 3–10 aks. Dekkskjell gulgrønne med grønn midtnerve. Fruktgjemmer med langt nebb og lyst svampvev nederst, uten kantlist.
Storak
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 259
259
Svartskjene
Hvitmyrak
Brunskjene
Brunmyrak
Kjevlestarr
Tettstarr
Toppstarr
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 260
260
Sandstarr Carex arenaria 10–30 cm. Mai–juli. Ganske vanlig på åpen sand ved kysten. Sanddyner, heier, strandvoller, veikanter. Jordstengel krypende, med 2–3 cm lange ledd-deler. Strå i rekker. Nedre slirer blekeller mørkebrune. Blad mørkegrønne, like lange som stråene. Akssamling hode med pyramideform, med 5–15 aks. Øverste aks oftest kun med hannblomster. Dekkskjell blek- eller rødbrune. Fruktgjemmer blekbrune, med bred vingekant, bredest på midten. Nebb kløvd, ru.
Rypestarr
Strengstarr Carex chordorrhiza 10–30 cm. Juni–juli. Vanlig på mager, våt torv. Myrkanter, dystrender. Vokser i matter med lange, krypende jordstengler. Strå nesten runde, glatte, hule. Nedre slirer gråbrune. Blad blekgrønne, renneformete, halvt så lange som stråene. Akssamling i tett hode, med eggrunde aks. Dekkskjell brune, butte. Fruktgjemmer lysebrune, med svake nerver og kort, glatt nebb. Rypestarr Carex lachenalii 10–25 cm. Juni–juli. Vanlig på våt, nokså mager torv- eller grusjord i fjellet. Hei, snøleier, berghyller, enger, myrer. Litt i tuer. Strå stive, utbøyde. Nedre slirer brune. Blad rent grønne, flate, kortere enn stråene. Akssamling eggrund, med 2–5 aks, alle med hannblomster nederst. Dekkskjell mørkebrune, butte, med smal hinnekant og lysebrun midtnerve. Fruktgjemmer nede gulaktige, oppe mørkebrune med smale nerver, glatt nebb og sprekk på ryggsiden. Harestarr Carex leporina 10–40 cm. Juni–juli. Vanlig på frisk–fuktig jord. Stier, veikanter, beitemark. Tette tuer. Nedre slirer brunlige, snart oppflisete. Strå oppe ru. Blad grågrønne, halvparten så lange som stråene. Akssamling med 4–7 eggrunde, snart brune aks. Hannblomster nederst. Dekkskjell blekbrune, med tydelig hinnekant og grønn midtnerve. Fruktgjemmer blekbrune, smalt vingekantete helt ned, med kløvd, ru nebb. Lemenstarr Carex macloviana 10–40 cm. Juni–juli. Ganske sjelden på tørr–frisk jord. Stier, enger. Strå litt ru. Bladslirer brune, litt fibrøse. Blad grågrønne, korte, utbøyde. Akssamling mørkebrun, tett, med 4–6 mørkebrune aks. Dekkskjell mørkt brune med utydelig hinnekant. Fruktgjemmer mørkebrune, med bred hinnekant. Stjernestarr Carex echinata 10–40 cm. Mai–juni. Vanlig på fuktig, nokså mager jord. Myrkanter, grøfter, sumpskog, hei. Tuer. Strå stive, oppe ru. Nedre slirer lyst gråbrune. Blad blankt grønne, stive, nesten så lange som stråene. Akssamling med 2–6 i frukt stjerneformete aks. Dekkskjell blekt rødbrune, med bred hinnekant og grønn midtnerve. Fruktgjemmer brunlige, med tverr, bred grunn. Nebb ru, med litt bøyd spiss. Tvebostarr Carex dioica 5–30 cm. Mai–juli. Vanlig på åpen, litt rik, fuktig torvjord. Myr, enger, strender. Tvebo. Strå runde, glatte, spredt fra tynne jordstengler, med bøyde sideskudd. Nedre slirer blekt brunoransje. Blad mørkegrønne, sylformete, kortere enn stråene. Hannaks blekt rødbrunt, litt lengre enn hunnakset. Hunnaks med tettsittende, rett utstående fruktgjemmer. Dekkskjell står rett ut, rødbrune, med hinnekant og blek midtnerve. Fruktgjemmer rødbrune, med nerver og kort, ru nebb. Pølstarr Carex mackenziei 5–40 cm. Juni. Vanlig på sumpete leire og dy ved havet. Strandeng, strandpytter. Glisne tuer med stive, buttkantete strå. Nedre slirer blekbrune. Blad flate, gulgrønne–grågrønne, så lange som stråene. Akssamling med øvre aks lengst, klubbeformet, med hannblomster nede, samt 3–5 avlange, rene hunnaks. Dekkskjell gulrødbrune, butte, med smal hinnekant. Fruktgjemmer gulgrønne, senere gråbrune, med tydelige, tette nerver og konisk, litt ru nebb uten sprekk.
Pølstarr
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 261
261
Sandstarr
Strengstarr
hannaks hunnaks
Harestarr
Lemenstarr
Tvebostarr
Stjernestarr
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 262
262
Gråstarr Carex canescens 20–50 cm. Juni–juli. Vanlig på fuktig–våt, mager jord. Sumpskog, fukteng, myr, grøfter, strender. Ofte i tette tuer. Strå oppe ru. Nedre slirer lyst gråbrune. Blad grågrønne. Akssamling med 3–7 avlange, gulgrønne aks. Støtteblad korte og stive. Dekkskjell hinneaktige, med grønn midtnerve. Fruktgjemmer lysegrønne, senere brune, matte, med tydelige nerver og ru nebb uten sprekk på ryggen. Lodnestarr Carex hirta 15–60 cm. Mai–juni. Ganske vanlig–sjelden på tørr–frisk, næringsrik jord. Beitemark, veikanter, grøfter. Nedre slirer mørkt rødbrune. Blad grågrønne, spredt dunhårete slik som bladslirene. Langt atskilte, opprette hunnaks på lange skaft. Dekkskjell på hannaks fint hårete; på hunnaks med lang, grønn midtnerve og ru spiss. Fruktgjemmer grågrønne–rødbrunlige, fint hårete, med kløvd, ru nebb. Trådstarr Carex lasiocarpa 30–110 cm. Juni–juli. Vanlig på fuktig–våt, oftest mager torvjord. Myrkanter, innsjøstrender, våte enger, grøfter. I glisne matter ved lange utløpere. Nedre slirer brune–mørkt rødbrune. Strå glatte. Blad oppå mørkegrønne, snaue, U-formet i tverrsnitt. Opprette, mørkebrune hunnaks. Dekkskjell kastanjebrune, spisse, med lys midtnerve. Fruktgjemmer brunlige, tett lodne, med 1 mm langt, kløvd, ru nebb. Kjempestarr Carex riparia 50–150 cm. Juni–juli. Sjelden på våt–fuktig, næringsrik jord. Dammer, grøfter. Nedre slirer mørkerøde–purpurrøde, ikke tydelig oppfliset. Blad grågrønne, gråhvite under. Hunnaks 8–12 mm tykke, de nedre på lange skaft. Dekkskjell mørkebrune, med lys midtnerve og lang, smal, ru spiss. Fruktgjemmer blankt gråbrunlige, ikke papilløse, med tynne nerver og 1 mm langt, kløvd nebb. Dronningstarr Carex pseudocyperus 30–80 cm. Juni–juli. Ganske sjelden på våt–fuktig, kalkholdig, næringsrik leire eller torv. Grøfter, dammer, myr. I løse tuer. Nedre slirer lysebrune–purpurrøde. Blad gulgrønne. 1 hannaks. 3–5 langskaftete, tett hengende hunnaks, tette. Dekkskjell grønne, smale, med sylformet, ru spiss. Fruktgjemmer lysegrønne, utstående, med tydelige nerver og kvasst kløvd nebb. Flaskestarr Carex rostrata 25–100 cm. Juni–juli. Vanlig på våt dy- eller torvjord. Ferskvannsstrender, myr, grøfter, dammer. Strå glatte, buttkantete. Nedre slirer brune–mørkebrune. Blad under blågrønne, renneformete, papilløse oppå. 2–4 tettblomstrete hunnaks. Støtteblad lengre enn akssamlingen. Dekkskjell brunlige, smale, spisse. Fruktgjemmer blankt gulgrønne–lysebrune, utstående, tvert avsmalnende til nebbet. Nebb kløvd. Sennegras Carex vesicaria 30–90 cm. Mai–juni. Vanlig på våt, litt næringsrik jord. Ferskvannsstrender, myr, våt eng, sumpskog. Strå kvasst kantete, oppe ru. Nedre slirer rødbrune–vinrøde. Blad gulgrønne, flate, ikke papilløse, med kjøl. Nedre hunnaks ofte hengende. Dekkskjell rødbrune. Fruktgjemmer oppblåst, vender fram, blankt blekgule–gulbrune, med tydelige nerver, gradvis avsmalnende til et smalt og kløvd nebb. Skogstarr Carex sylvatica 15–70 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på frisk–fuktig, kalkrik moldjord. Løvskog, lunder. Glisne tuer. Strå smale, lutende. Nedre slirer blekbrune. Blad rent grønne. Godt atskilte, glisne hunnaks, de nedre hengende på lange, fine skaft. Dekkskjell grønnhvite med grønn midtnerve. Fruktgjemmer blekgrønne, med glatt, kløvd nebb. Blåstarr Carex flacca 15–50 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på fuktig–frisk, kalkrik leirjord. Fukthei, enger, kildemyr. Nedre slirer fiolettbrune–mørkt gråbrune, blanke. Strå glatte, blågrønne. Blad grå- eller blågrønne, nedbøyde. Hunnaks tette, de nedre på skaft, ofte hengende. Fruktgjemmer grågrønne–svartaktige, papilløse eller fint korthårete. Nebb kort.
Gråstarr
Sennegras
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 263
Lodnestarr
Trådstarr
Kjempestarr
Dronningstarr
Skogstarr
Blåstarr Flaskestarr
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 264
264
Kornstarr Carex panicea 15–50 cm. Mai–juli. Vanlig på fuktig sandeller torvjord. Myr, naturbeite, hei. Nedre slirer blekbrune. Blad blågrønne, renneformete. Bladspiss 3-kantet. Atskilte, opprette hunnaks. Dekkskjell fiolette–svartbrune med hvit hinnekant. Fruktgjemmer papilløse, litt skjevt eggrunde, blekgrønne–brunlige, med kort, helt nebb. Slirestarr Carex vaginata 20–60 cm. Juni–juli. Vanlig på frisk–fuktig torv- eller sandjord. Myr, sumpskog, beitemark. Nedre slirer blekt gråbrune. Blad gulgrønne. Nokså glisne hunnaks. Støtteblad med oppblåste slirer. Dekkskjell rødbrune, med gulgrønn midtnerve. Fruktgjemmer glatte, gulgrønne–brune, litt skjeve med utbøyd nebb. Vipestarr Carex extensa 10–30 cm. Juni–juli. Sjelden på havstrandeng, ofte i saltsivbeltet. Tette tuer. Nedre slirer brunsvarte. Strå buttkantete. Blad med U-formet tverrsnitt, grågrønne. Hunnaks opprette, nokså tettsittende. Dekkskjell brune, med grønn midtnerve og smale hinnekanter. Fruktgjemmer eggrunde, ofte rødprikkete, med kort, kløvd, glatt nebb. Engstarr Carex hostiana 20–40 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på fuktig, kalkholdig torvjord. Strandenger, kildedrag, overrislingsmark. Strå blekgrønne, oppe ru. Nedre slirer gråbrune. Blad brede, blek- eller gulgrønne, flate. Dekkskjell rødbrune, med hinnekant og ofte grønn midt nerve. Fruktgjemmer gulgrønne, med tydelige nerver og kløvd, ru nebb. Gulstarr Carex flava 10–60 cm. Juni–juli. Vanlig på næringsrik, fuktig moldjord. Rikmyr, bekkekanter, sumpskog, grøfter. Blad gulgrønne, flate, med kjøl, som regel kortere enn stråene. 2–4 tettsittende hunnaks, det nedre ofte atskilt. Dekkskjell gulbrune med gulgrønn midtnerve. Fruktgjemmer med tydelige nerver og 2–3 mm langt, bøyd nebb. Grønnstarr Carex demissa 15–30 cm. Juni–juli. Vanlig på fuktig, mager mineraljord. Bekkekanter, fukteng, grøfter, stikanter. Små tuer. Blad rent grønne, like lange som stråene. Hannaks langskaftet. 2–4 hunnaks, det nedre langt nede. Dekkskjell blekbrune, med grønn nerve. Fruktgjemmer ikke oppblåst, med tydelige nerver og ca. 1 mm langt, rett nebb. Beitestarr Carex serotina 8–20 cm. Juli–aug. Vanlig på fuktig, mager jord. Strender, fukthei, stier. Tette tuer. Blad gulgrønnlige, flate, like lange som stråene. Hannaks oftest kortskaftet. Hunnaks sitter tett. Fruktgjemmer gulgrønnlige, med tvert avsatt, 0,5–1 mm langt nebb. Nøtta fyller ikke fruktgjemmet. Blekstarr Carex pallescens 15–70 cm. Juni–juli. Vanlig på frisk–fuktig, næringsrik jord. Innsjøstrender, bekkedaler, bryn, stier. Glisne tuer. Nedre slirer brune, iblant rødlige, korthårete. Blad gulgrønnlige, flate, med fint hårete slirer. 2–4 tette hunnaks, de nedre på fine skaft. Nedre støtteblad med tverr-rynker nederst. Dekkskjell blekt brune, med grønn midtnerve. Fruktgjemmer eggrunde, hvitgrønne–brune, uten nebb. Fingerstarr Carex digitata 10–30 cm. Mai–juni. Vanlig på tørr–frisk, næringsrik moldjord. Skog, hassellunder, hogstfelt, rasmark. Tuer. Strå glatte. Nedre slirer purpurrøde. Blad flate, rent grønne, like lange som stråene. Hannaks ofte skjult mellom hunnaksene. 2–3 glisne hunnaks. Dekkskjell butte, rødbrune, med grønn midtnerve og bred hinnekant. Fruktgjemmer blankt rødbrune, spredt korthårete, med kort, skjevt nebb. Vårstarr Carex caryophyllea 5–30 cm. Mai–juni. Ganske vanlig–sjelden på tørr, gjerne mager grasmark. Tørrbakker, naturbeite, hei, åpen skog. Glisne tuer. Slirer brune, oppflisete. Strå oppe litt ru. Blad mørkegrønne. Nedre støtteblad med 3–5 mm lang slire. Dekkskjell gulbrune, med grønn midtnerve. Fruktgjemmer grønnbrune–gulbrune, hårete, med kort nebb.
Kornstarr
Grønnstarr
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 265
Vipestarr Gulstarr
Engstarr
Slirestarr
Beitestarr
Blekstarr
Fingerstarr
V氓rstarr
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 266
266
Granstarr Carex globularis 15–40 cm. Juni–juli. Ganske vanlig i fuktig, mager, tuete barskog. Fuktgranskog, skogsmyr. Nedre slirer mørkt vinrøde, oppflisete. Strå glatte. Blad lysegrønne. 2–3 avrundete, atskilte hunnaks. Dekkskjell mørkebrune, butte, med lys midtnerve og hinnekant. Fruktgjemmer tett finhårete, med tydelige nerver og kort, konisk nebb. Bakkestarr Carex ericetorum 5–30 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på tørr sandjord. Hei, naturbeite, tørrenger, veikanter. Tuer. Nedre slirer mørkt rødbrune, oppflisete. Blad blankt grågrønne, flate, oppå ofte ru. 2–3 tettsittende, eggrunde, sittende hunnaks. Dekkskjell mørkebrune, butte, med lys midtnerve og fint frynsete, bred hinnekant. Fruktgjemmer eggrunde, grønnbrune, fint hårete, uten nerver, med kort nebb. Bråtestarr Carex pilulifera 10–40 cm. Juni–juli. Vanlig på tørr–frisk, mager sand- eller morenejord. Engbakker, veikanter, hei. Tette tuer. Nedre slirer blekt rødbrune–grå. Strå oppe ru, bøyd etter blomstring. Blad blek- eller gulgrønne. 2–4 eggrunde, sittende hunnaks. Dekkskjell rødbrune med grønn midtnerve og smal hinnekant. Fruktgjemmer grågrønne, kort og tett hårete, med kort, konisk nebb. Dystarr Carex limosa 15–40 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på våt, mager torv. Bløtmyr, hengemyr. Nedre slirer rødbrune. Strå ru øverst. Blad blågrønne, ru. Hunnaks hengende på fine, ru skaft. Dekkskjell bredere enn fruktgjemmene, lysebrune, med tydelig midtnerve. Fruktgjemmer blågrønne, papilløse, med tydelige nerver. Frynsestarr Carex paupercula 10–40 cm. Juni–juli. Vanlig på våt, mager torvjord. Myr, strender, grøfter. Nedre slirer blankt rødbrune. Blad blekgrønne–rent grønne. 2–4 eggrunde hunnaks, oftest med hannblomster nederst. Nedre støtteblad med 2–4 mm lang, brunlig slire. Dekkskjell mørkebrune–rødbrune, med lang spiss, faller tidlig av. Fruktgjemmer blågrønne–brungrønne, med utydelige nerver og svært kort nebb. Svartstarr Carex atrata 20–70 cm. Juni–juli. Vanlig på fuktig, kalkrik torv- eller grusjord. Berghyller, grasbakker, rasmark, myr. Nedre slirer rødbrune eller vinrøde. Strå tykke, stive, men slakke øverst. Blad gulgrønne. Hengende, eggrunde aks, de øvre med hannblomster nederst. Dekkskjell rødsvarte. Fruktgjemmer uten nerver, med kort nebb. Fjellstarr Carex norvegica 5–40 cm. Mai–juni. Vanlig på fuktig, kalkrik torvjord. Berghyller, myrflekker. Tette tuer. Nedre slirer mørkt purpurrøde. Blad stive, med grov, ru midtnerve. Toppakset størst, med hannblomster nederst. Dekkskjell 3/4 så lange som fruktgjemmet, mørkebrune, eggrunde. Fruktgjemmer bredt eggrunde, oppvendte, med svært kort, papilløst nebb. Taigastarr Carex media 20–60 cm. Juni. Ganske vanlig–sjelden i fuktig, næringsrik skog. Fjellbjørkeskog, sumpskog, rasmark. Glisne tuer. Blad lysegrønne, myke, med glatt midtnerve. Dekk skjell mørke, halvparten så lange som fruktgjemmet. Fruktgjemmer til sist olivenbrune, lysere enn dekkskjellene, elliptiske, utstående, med ca. 0,6 mm langt, glatt nebb. Klubbestarr Carex buxbaumii 30–80 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på fuktig–våt, næringsrik, kalkholdig jord. Strender, rikmyr, myrenger. Nedre slirer mørkt rødbrune–vinrøde. Blad blågrønne. Toppaks klubbeformet, med mange hannblomster nederst. Dekkskjell mørkt rødbrune, med lang spiss. Fruktgjemmer elliptiske, med kort nebb med 2 utstående tenner. Tranestarr Carex adelostoma 20–60 cm. Juni–juli. Vanlig på næringsrik torvjord. Våte kjerr, myr, strender. Nedre slirer mørkt purpurrøde. Blad kortere enn stråene. Dekkskjell kortere enn fruktgjemmet, uten spiss. Fruktgjemmer omvendt eggrunde, uten nebb.
Granstarr
Fjellstarr
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 267
267
Bakkestarr
Br氓testarr
Dystarr
Frynsestarr
Klubbestarr Taigastarr Svartstarr
Tranestarr
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 268
268
Stivstarr Carex bigelowii 10–40 cm. Juli. Vanlig på mager, tørr–våt jord. Hei, enger, snøleier, rabber, veikanter. Nedre slirer rød- eller gulbrune. Strå tykke, stive, kvasst kantete, oppe ru. Blad lysegrønne, utbøyde, med svak kjøl, under mørke, papilløse. Tørre blader ruller seg sammen utover. Nedre støtteblad kortere enn akssamlingen. Opprette hunnaks, det nedre på kort skaft. Dekkskjell svartbrune, med lys midtnerve. Fruktgjemmer lysegrønne–mørkebrune, uten nerver. Bunkestarr Carex elata 30–120 cm. Juni–juli. Sjelden på våt, næringsrik jord. Strender, myr. Store, tette tuer. Nedre slirer grågule, oppflisete. Strå stive, kvasst 3-kantete, ru. Blad blågrønne, ru, under med papiller. Nedre støtteblad kortere enn akssamlingen. Hunnaks ofte med hannblomster i spissen. Dekkskjell brunfiolette, med blek midtnerve. Fruktgjemmer eggrunde, flattrykte, blågrønne, papilløse, med nerver og tydelig nebb. Slåttestarr Carex nigra var. nigra 10–50 cm. Juni–juli. Vanlig på fuktig–våt jord. Grasmark, myr, strender, stier, grøfter, fuktsig. Nedre slirer grågule–svartbrune, hele, med bladplater. Strå oppe ru. Blad grågrønne, stive, renneformete, oppå papilløse. Dekkskjell svartbrune, korte. Fruktgjemmer grønnbrune. Variabel. Stolpestarr var. juncea 30–100 cm. Juni–juli. Vanlig. Strender, sumpskog, slåtte- og beitemark, myrkanter. Tette, høye tuer. Strå smale, ru. Nedre slirer glinsende, mørkebrune–purpurrøde. Blad mørkegrønne, papilløse på begge sider. Kvass-starr Carex acuta 30–120 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på våt, næringsrik gjørme, helst på grunt vann. Elvebredder, dammer, grøfter, oresump. Nedre slirer rød- eller svartbrune. Strå grove, med kvasse kanter, ru. Blad mørkegrønne, lange, slakke, under tett papilløse. Hunnaks kortskaftete, ofte nikkende. Dekkskjell svartbrune, med grønn midtnerve. Fruktgjemmer ikke papilløse, med tydelige nerver og smalt, kort nebb. Sveltstarr Carex pauciflora 7–20 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på fuktig, mager torv. Myr, sumpskog, kjerr. I glisne matter. Nedre slirer blekbrune. Strå ofte litt bøyd, med 1 aks. Blad stive, kortere enn stråene. Aks med 1–2 hannblomster oppe og 2–5 hunnblomster nede. Støtteblad mangler. Dekkskjell blekbrune, faller tidlig av. Fruktgjemmer blekgule–blekbrune, som modne utstående–nedvendte, uten brodd, faller lett av. Bergstarr Carex rupestris 5–15 cm. Juni–juli. Vanlig på tørr, kalkrik grunn. Reinrosehei, berghyller, hei, rabber. I små tuer. Nedre slirer rødbrune. Blad mørkt grågrønne, vridde mot spissen. Aks nederst med 3–8 hunnblomster. Dekkskjell rødbrune, butte, med smale hinnekanter. Fruktgjemmer omvendt eggrunde, grågrønne, med mørkebrun spiss, utydelige nerver og kort nebb. En del av arret sitter som oftest igjen. Hodestarr Carex capitata 10–40 cm. Juni–juli. Ganske vanlig–sjelden på fuktig, kalkrik torvjord. Kalkmyr, våte enger, berg, hei. Tette tuer. Nedre slirer rødbrune. Blad smale, blekgrønne, kortere enn stråene. Aks brungrønt, kulerundt, med noen hannblomster i toppen. Dekkskjell gulbrune, eggrunde, butte, med hinnekantet spiss. Fruktgjemmer blekgrønne–gulbrune, glatte, uten nerver, med kort, glatt nebb.
Stivstarr
Hodestarr
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 269
269
Stolpestarr
Sl氓ttestarr Kvass-starr
Bunkestarr
Sveltstarr
Bergstarr
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 270
270
GRASFAMILIEN Poaceae Mest flerårige urter med runde, hule strå og oppsvulmete, tette leddknuter. Bladene består av slire, slirehinne og plate. Slirehinna, i overgangen mellom bladslire og bladplate, er gjerne hinneaktig og varierer i form og lengde, den kan også være en hårkrans, eller den kan mangle. Blomster oftest 2-kjønnet, samlet i 2 rekker av 1–mangeblomstrete småaks. Blomster består som regel av 3 støvbærere og 2 fjærformete arr, omgitt av 1 inneragn og 1 forblad. Nederst på småakset sitter 2 dekkskjell, øvre og nedre ytteragn. Småaksene sitter på lange skaft i forskjellig høyde (toppgras) eller sittende (aksgras). Frukt nøtt. Sauesvingel Festuca ovina 15–40 cm. Mai–juli. Vanlig på tørr, mager jord. Hei, tørr skog, hogstfelt, sanddyner. Tette tuer. Nedre slirer grågule. Blad foldet, grågrønne, litt ru, korte. Topp ved blomstring med korte, utstående, ru greiner. Småaks lysegrønne–purpurbrune, med 3–6 blomster. Inneragner oppe ru eller hårete, med 0,6–1 mm lang snerpe. Geitsvingel Festuca vivipara 10–30 cm. Juli–aug. Vanlig på tørr–fuktig grus- eller torvjord. Berg, hei, snøleier, bergskrenter. Tuer, men mangler utløpere. Topp mørkfiolett, med korte greiner og grønn–fiolettbrokete, vivipare småaks. Inneragner ru eller spredt hårete, med svært kort snerpe. Rødsvingel Festuca rubra 25–80 cm. Juni–juli. Vanlig. Veikanter, grasmark, sandfelt, strandeng, rikmyr. Med underjordsutløpere. Nedre slirer rødlige. Grunnblad med 5 nerver, renneformete, grønne eller blågrønne. Stråblad ofte 2, flate. Topp ved blomstring vid og oftest rødlig. Småaks med 5–8 blomster. Inneragner ofte med 0,8–2,1 mm lang snerpe. Kjempesvingel Schedonorus giganteus 50–150 cm. Ganske vanlig på fuktig, næringsrik moldjord. Lunder, skog, bergrøtter, veikanter. I løse tuer. Bladslirer brune. Strå med 2–5 fiolette leddknuter. Blad vridd en halv omgang, blankt mørkegrønne, med bladører omkring strået. Slirehinne 1,5–2,5 mm. Topp nikkende, oftest med parvise, lange greiner. Inneragner bredt rundryggete, med 10–18 mm lang snerpe. Engsvingel Schedonorus pratensis 30–100 cm. Juni–juli. Vanlig på tørr–frisk, næringsrik kulturjord. Beitemark, vei- og åkerkanter. Glisne tuer. Blad rent grønne, glatte, med korte bladører. Slirehinne ca. 1 mm. Topp nikkende, nederst med 2 ulike lange greiner. Småaks langsmale, med 5–12 blomster. Øvre ytteragn kortere enn halve inneragna. Inneragn oftest uten snerpe. Raigras Lolium perenne 20–60 cm. Juni–aug. Vanlig på næringsrik jord. Vei- og åkerkanter, beitemark, ruderatmark. I løse tuer. Strå glatte med 2–4 ledd-deler, ved grunnen knebøyde. Unge blad foldet. Slirehinne 1–2 mm. Aks stivt, med glatt akse. Småaks med 5–10 blomster. Ytteragn mye kortere enn småakset, med 7 nerver. Inneragner vanligvis uten snerpe. Ekornsvingel Vulpia bromoides 5–30 cm. Juni–juli. Sjelden på tørr, åpen, mager sandjord. Tørrbakker, berghyller. Matt grønn. Strå ofte forgreinet nede, med 2–4 leddknuter. Blad finhårete oppå. Topp glissen, stikker langt ut av øvre slire. Nedre ytteragn minst halvparten så lang som øvre. Øvre ytteragn med 3 nerver. Inneragner med lang snerpe. Tunrapp Poa annua 5–25 cm. Febr–nov. Vanlig på åpen, frisk–fuktig, gjerne næringsrik jord. Plener, veikanter, ruderatmark, dyrkamark. Vanligvis ettårig. Løse tuer. Strå myke med sammentrykte slirer. Topp med 2–3 nedre greiner, utstående–nedvendte, med 3–6 småaks. Småaks ofte lysegrønne. Støvknapper 2–3 ganger så lange som brede.
Sauesvingel
Geitsvingel
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 271
Tunrapp
Ekornsvingel
Raigras
Kjempesvingel
R酶dsvingel
Engsvingel
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 272
272
Storrapp Poa remota 70–150 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på skyggefull, fuktig, næringsrik jord. Lunder, bekkekanter, grøfter, bergrøtter. Tuer med korte overjordsutløpere. Nedre slirer sterkt flattrykte, ru. Blad lysegrønne, med ru slirer. Slirehinne 2,5–3 mm, butt. Topp glissen, med lange, bøyde, litt ru greiner. Småaks blekgrønne, med 3–5 blomster. Ytteragner nesten like lange. Inneragner ru på ryggen, med hårdusk nederst. Parkrapp Poa chaixii 50–100 cm. Juni–juli. Sjelden naturalisert på frisk moldjord. Parker, løvskog, veikanter. Kraftige tuer. Nedre slirer sterkt flattrykte. Blad mørkegrønne. Strå ofte med 3 leddknuter. Slirehinne 0,5–1,5 mm. Topp opprett eller litt bøyd, med rette, ru greiner og småaks om lag fra midten. Småaks blågrønne, med 3–5 blomster. Ytteragner ulike lange, ru ytterst. Inneragner med 5 nerver, uten hårdusk nederst. Markrapp Poa trivialis 30–70 cm. Juni–juli. Vanlig på fuktig–frisk, næringsrik jord. Beitemark, grøfter, fukteng, ruderatmark. Tuer uten utløpere, men med lange, liggende bladskudd. Nedre slirer flattrykte. Strå oppe litt ru, med 4–7 leddknuter. Blad grønne eller fiolettaktige, med flattrykte, ru slirer. Slirehinne 2,5–6 mm, spiss. Småaks med 2–5 blomster. Inneragner med 5 tydelige nerver; kanter og spiss hinneaktige. Engrapp Poa pratensis 20–80 cm. Juni–juli. Vanlig på frisk, kulturpåvirket jord. Eng, bryn, ruderatmark. Glisne tuer eller matter med lange, tynne utløpere. Blad flate–renneformete, grønne og korte. Slirehinne nedløpende. Topp nederst med 3–5 greiner, etter blomstringen uregelmessig sammendratt. Ytteragner ulike lange, den nedre bred, med 1 nerve, den øvre med 3 nerver. Flatrapp Poa compressa 15–40 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på åpen, tørr, nokså næringsrik grus- eller leirjord. Tørrbakker, veikanter, ruderatmark. I matter med krypende, oppbøyde utløpere. Strå med 4 leddknuter og flere blad, nesten hele strået sammentrykt. Blad blå- eller grågrønne, renneformete, stive, iblant ru. Slirehinne 0,5–1 mm. Topp smal, påfallende liten, med få, korte, ru greiner. Småaks grågrønne, tette, med 3–8 blomster. Ytteragner med 3 nerver. Inneragner oppe hinnekantet. Lundrapp Poa nemoralis 30–80 cm. Juli–sept. Vanlig på tørr–frisk moldjord. Lunder, skog, bryn, bergrøtter. Glisne tuer. Strå oppe slakke, glatte, med 4–6 mørke leddknuter. Blad renneformete, det øverste skrått oppvendt. Slirehinne 0,2–0,5 mm. Topp grønn–brunfiolett, smal, med fine, ru greiner. Ytteragner ulike lange, spisse, med 3 nerver. Inneragner ofte med fiolett spiss, hårete på kjølen og nederst på nervene. Løkrapp Poa bulbosa 15–30 cm. Mai–juni. Tilfeldig naturalisert på tørr, kalkholdig jord. Berghyller, havner. Tette tuer. Strå med 2–4 leddknuter og løkformet grunn. Blad grågrønne, korte, foldete. Slirehinne 2–3 mm. Topp med vivipare småaks. Inneragner med lange krushår nederst. Fjellrapp Poa alpina 10–30 cm. Juli–aug. Vanlig på steinete, kalkrik jord. Snøleier, engbakker, berghyller, rasmark. Små tuer bare med intravaginale skudd. Strå med 1–2 leddknuter nede, nederst tett pakket med lysegrå slirer. Blad mørkegrønne, tvert tilspisset. Stråblad korte. Slirehinne 2–3 mm. Topp tett og bred, oftest rødlig–brunfiolett, med glatte greiner. Småaks med 3–6 blomster. Ytteragner brede. Inneragner bredt hinnekantet med oransje kant. Vivipar på fuktige steder i fjellet.
Løkrapp
Fjellrapp
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 273
273
Storrapp
Parkrapp Markrapp
Lundrapp Engrapp Flatrapp
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 274
274
Tunsaltgras Puccinellia distans 15–50 cm. Juni–juli. Ganske vanlig– sjelden på fuktig, nitrogenrik, gjerne sandholdig jord. Langs hovedveier, stier, havstrandeng. Grågrønn, i spredte tuer uten lange utløpere. Strå glatte, med 2–4 leddknuter og 1–2 mm lang slirehinne. Blad oppå ru. Topp grågrønn eller oftest brokete fiolett, med opprette, senere nedvendte greiner. Nede med 3–5 greiner. Nedre ytteragn hinneaktig, butt, med 1 nerve. Inneragner snaue, butte, oppe med hinnekant. Taresaltgras Puccinellia capillaris 10–30 cm. Juni–juli. Vanlig på åpen, fuktig jord ved havet. Havstrandeng, eksponert berg, tangvoller, saltpanner. Blågrønn. Blad foldet, bustaktige. Topp nede med 2–3 greiner. Nedre ytteragn litt spisst. Inneragner litt spisse. Snøgras Phippsia algida 2–8 cm. Juli–sept. Ganske sjelden på våt dy eller grus. Snøleier, flytjord, bekkekanter. Små tuer, gulgrønn, ofte med liggende strå. Topp aksformet, smal, gulgrønn–gråfiolett. Inneragner tynt hårete nederst. Forblad har kjøl med tagger nederst. Oftest 2 støvbærere. Moden frukt bredest ovenfor midten, med bred, avrundet spiss. Hundegras Dactylis glomerata 40–100 cm. Juni–juli. Vanlig på tørr–frisk, åpen jord. Grasmark, veikanter, ruderatmark, strandkratt, sørberg. I tuer. Grå–blågrønnlig. Skudd flattrykte. Blad ru, med kjøl under. Topp stivt opprett, ensidig av tett sittende småakssamlinger på skaft, etter blomstring sammendratt. Småaks flattrykte. Ytteragner spisse med hårete kjøl, den nedre med 1 nerve, den øvre med 3. Inneragner med hårete kanter og lange, oppvendte hår på kjølen, i spissen med 1–2 mm lang snerpe. Kamgras Cynosurus cristatus 20–60 cm. Juni–juli. Ganske vanlig–sjelden på tørr, åpen kulturjord. Beitemark, veikanter, gammel slåtteeng. Små tuer. Strå glatte, med 3 leddknuter. Blad snaue. Stråblad korte. Slirehinne ca. 1 mm. Aks lysegrønt–fiolettaktig, ensidig, med flat, siksakbøyd akse og småaks i 2 rekker. Småaks flattrykte, med et sterilt småaks med smale agner ved hvert småaks. Ytteragner hinneaktige, spisse, med ru midtnerve. Inneragner ofte med fiolett spiss og 0–1 mm lang snerpe. Hjertegras Briza media 20–50 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på tørr–fuktig, åpen mark. Naturbeite, slåttemark, urterike bakker, kildemyr, fukteng. Løse tuer. Blad korte, flate, med ru kanter. Slirehinne 0,5–1,5 mm, tvert avskåret. Topp med utbredte, bølgende, fine greiner. Småaks hjerteformete, brunfiolette, hengende, med 5–11 blomster. Svenskegras Sesleria caerulea 15–50 cm. Mai–juni. Sjelden på fuktig, kalkrik grasmark. Tette tuer, vokser med tiden i ringer. Unge blad med hvitt vokslag oppå. Strå korte ved blomstring, står ofte skrått. Topp glinsende. Inneragn hårete, de midtre blomstene med 1–2 mm lang snerpe. Åkerkvein Apera spica-venti 20–90 cm. Juni–juli. Tilfeldig på åpen, helst sandholdig jord. Åker, veikanter, ruderatmark. Strå spinkle, med 3–5 leddknuter. Blad mørkegrønne. Slirehinne 3–8 mm, med frynsete spiss. Topp brunfiolett, rikt greinet, vid og luftig. Småaks grønne–fiolette. Inneragner med 5–10 mm lang snerpe.
Hundegras
Kamgras
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 275
275
Snøgras
Taresaltgras Tunsaltgras
Hjertegras Svenskegras
Åkerkvein
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 276
276
Hengeaks Melica nutans 30–60 cm. Mai–juli. Vanlig på frisk moldjord. Lunder, steinete skog, skogbryn, rasmark, rikmyr. Strå nede med fiolettfargete, ru, bladløse slirer. Blad oppå matte, under blanke. Slirehinne svært kort, butt, brun. Topp ensidig, med hengende, oftest brunfiolette småaks med 2–3 fertile blomster. Ytteragner rødbrune med bred, lys spiss. Inneragner med 7–9 tydelige nerver. Lundhengeaks Melica uniflora 25–50 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på tørr–frisk, gjerne sandholdig moldjord. Edelløvskog, steinete bakker, skogbryn, kratt. Med krypende jordstengler, ofte i store bestand. Strå slakke. Blad under fint hårete. Slirehinne kort men med 3–4 mm lang tann midt imot bladet. Topp åpen, fågreinet, litt ensidig. Småaks opprette. Ytteragner smale, brunfiolette, uten hinnekant. «Klubbe» fint lodden. Grushengeaks Melica ciliata 30–80 cm. Juni. Tilfeldig naturalisert på tørr, solvarm, kalkrik jord. Grusmark. Glisne tuer, grågrønn. Blad stive, innrullete, uten kjøl. Slirehinne 1–1,5 mm, frynsete. Topp litt bøyd, med korte, opprette greiner, først fiolett, etter blomstring hvitlodden. Småaks fiolette–gulaktige, på lodne skaft. Ytteragner nesten like store, felles. Inneragner spisse, med lange, hvite hår på kanten. «Klubbe» ca. 3 mm. Kjempesøtgras Glyceria maxima 90–250 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på våt, leirete, næringsrik jord. Strender, grøfter, dammer. Med krypende jordstengler i store, lysegrønne bestand. Strå grove, glatte. Blad nederst med 2 gulbrune, 3-kantete flekker, under blanke. Slirehinne 2–4 mm, ofte med kort brodd. Topp brungrønn, utbredt, med ru greiner og ru akse. Småaks gulgrønne–gulbrune, med 4–10 blomster. Støvknapper fiolette. Mannasøtgras Glyceria fluitans 40–100 cm. Juni–juli. Vanlig på fuktig–våt, mager dyjord. Strender, grøfter, beitemark, sumpskog. Strå ofte halvt liggende. Blad lysegrønne, jevnt avsmalnende; nedre blad iblant lange og flytende. Slirer lukket, glatte. Topp noe ensidig, etter blomstring sammendratt, nede med 2–3 greiner. Lange greiner med 1–4 småaks. Småaks med 7–13 blomster. Inneragner jevnt tilspisset, med brede hinnekanter og 7 nerver. Støvknapper oftest fiolette. Takfaks Anisantha tectorum 15–45 cm. Juni–juli. Ganske sjelden på åpen, tørr sand- eller grusjord. Berghyller, rasmark, veikanter, ruderatmark. Strå oppe fint hårete. Blad grågrønne. Slirehinne 3–5 mm. Topp snart ensidig nikkende, greiner med 2–8 hengende småaks. Småaks oftest hårete, grønne–fiolettfargete, med 4–8 blomster. Inneragner korthårete, med 10–18 mm lang snerpe. Bladfaks Bromopsis inermis 40–120 cm. Juni–juli. Vanlig naturalisert på tørr sandjord. Veikanter, åkerkanter, ruderatmark. I bestand. Strå snaue eller litt hårete under de nedre leddknutene. Blad myke. Slirehinne 1–2 mm. Topp nesten opprett, med 3–7 ru, utstående greiner i krans. Småaks fiolette, snaue. Ytteragner ulike lange, med butte, hinnekantete spisser. Inneragner med innbuktet spiss. Oftest uten snerpe. Støvknapper gule. Lodnefaks Bromus hordeaceus 5–60 cm. Mai–juni. Ganske vanlig– sjelden på tørr sandjord. Tørrbakker, veikanter, ruderatmark. Strå korthårete ved de 2–5 leddknutene. Blad grågrønne, fint hårete. Nedre bladslirer tett og mykt hårete av tynne hår. Slirehinne 1–2,5 mm, tannete, hårete. Topp først utbredt, senere sammendratt, grågrønn–fiolett, med fint hårete, korte greiner. Inneragner oftest fint lodne, med tydelige nerver, smale hinnekanter og jevnt avrundete kanter. Snerpe rett.
Hengeaks
Kjempesøtgras
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 277
277
Grushengeaks
Lodnefaks Lundhengeaks
Bladfaks
Takfaks Mannas酶tgras
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 278
278
Strandrug Leymus arenarius 50–150 cm. Juni–aug. Vanlig på sand ved kysten. Strender ved hav og vann, strandvoller, sanddyner, veikanter. I bestand med utløpere. Blågrønn. Strå grove, stive, snaue. Blad ru, stikkende, oppå med grove nerver, under glatte. Slirehinne 0,2–1 mm, fint hårete. Aks blekgult–halmgult, med 2–3 småaks pr ledd. Småaks med 3–5 blomster. Hundekveke Elymus caninus 50–120 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på frisk–fuktig, næringsrik jord. Lunder, bekkedrag, elvebredder, hav strand, veikanter. Rent grønn, iblant rødfiolett eller blågrønn. Strå glatte, med 2–5 leddknuter. Blad tynne, oppå ofte spredt hårete. Bladslirer og strå hårete under leddene. Aks til slutt lutende, med småaks med 2–6 blomster. Inneragner oppe ofte fint hårete. Snerpe 10–20 mm. Finnmarkskveke Elymus mutabilis 70–120 cm. Juli–aug. Ganske vanlig–sjelden på nokså frisk–fuktig sand. Elvebredder, bjørkeskog, vierkratt, enger. Blad ru, oppå spredt hårete. Aks nesten opprett, ofte purpurfarget. Småaks med 3–5 blomster. Ytteragner bredest midt på, med smal, fiolett hinnekant og 2 mm lang brodd. Inneragner korthårete, lengre hår nederst. Snerpe 2–4 mm. Kveke Elytrigia repens 30–120 cm. Juni–sept. Vanlig på frisk, nitrogenholdig jord. Åker, ruderatmark, strender. I bestand med vidstrakte, hvite og seige utløpere. Strå grønne eller blågrønnlige, snaue. Blad mattgrønne, flate, litt ru, med utydelige nerver, oppå tynt med lange hår. Aks opprett, rett, iblant fiolettaktig. Småaks overlappende, med 3–8 blomster. Ytteragner med 5–7 nerver. Inneragner vanligvis uten snerpe. Strandkveke Elytrigia juncea ssp. boreoatlantica 15–50 cm. Juni–juli. Ganske sjelden på sand. Strandvoller, sanddyner. Glisne bestand med gulaktige utløpere. Strå lyst blågrønne, sprø, ofte med fiolette, snaue bladslirer. Blad blågrønne, tykke, stive, oppå kort og fint mykhårete, snart innrullet, med lang, kvass spiss. Aks rett eller bøyd, glissent, skjørt, snart blekgult, med 4–9 småaks. Akset brekker lett ved småaksene. Småaks med 3–8 blomster. Inneragner glatte, med butt spiss med brodd. Musebygg Hordeum murinum 15–30 cm. Juni–juli. Tilfeldig innkommet på tørr, åpen mark. Ruderatmark, havner. Ettårig. Tuer eller enslige strå, grove, glatte, med 3–5 leddknuter. Blad lysegrønne–blågrønne, myke, med lange bladører. Øvre slirer utvidet, nedre slirer ofte hårete. Aks opprett, tett, lyst grågrønt–fiolettaktig, flattrykt. Ytteragner på midtre småaks med kanthår og 10–40 mm lang snerpe. Sideblomster på småaksene hannlige eller sterile. Inneragner med 10–50 mm lang, stiv snerpe. Silkebygg Hordeum jubatum 15–40 cm. Juni–aug. Sjelden naturalisert på tørr grusmark. Ruderatmark, havner, strender. Tuer eller enslige, snaue strå. Blad under hårete, uten bladører. Øvre bladslirer vide. Aks gulgrønt, senere rødlig, oftest lutende, snart struttende; midtakse hårete. Ytteragner på side- og midtblomster ligner snerper. Inneragner med 5–10 cm lang snerpe.
Strandrug
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 279
279
Hundekveke
Finnmarkskveke Kveke
Strandkveke
Silkebygg
Musebygg
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 280
280
Flôghavre Avena fatua 50–120 cm. Juni–juli. Ganske sjelden på åker, ruderatmark, veikanter. Nedre bladslirer ofte spredt hårete. Inneragner nede med stive, røde hår, oppe med tydelig 2–4-kløvd spiss og 25–40 mm lang snerpe, mørkebrun nederst, festet midt på ryggen. Enghavre Avenula pratensis 30–100 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på tørr, gjerne sandholdig jord. Tørrenger, grashei, strandvoller. Tette tuer. Strå med 1–2 leddknuter og snaue bladslirer. Blad oppå blågrønne, ru, renneformete. Slirehinne 2–5 mm. Topp smal, nede med 1–2 greiner. Småaks blekgrønne–gulaktige; midtaksen med 1 mm lange hår. Inneragner fint ru, med kløvd spiss og 12–22 mm lang snerpe, vridd nederst. Dunhavre Avenula pubescens 30–80 cm. Mai–juni. Vanlig på nokså tørr, litt næringsrik jord. Beitemark, kratt, strandvoller. Glisne tuer. Strå glatte, med 2–3 leddknuter; korthårete bladslirer nede. Blad rent grønne, finhårete. Slirehinne 4–6 mm. Topp nede med 3–5 greiner. Småaks sølvglinsende–fiolette; midtaksen med 5 mm lange hår. Nedre ytteragner med 1 nerve. Inneragner med 5 nerver, hårete grunn og 12–22 mm lang snerpe. Hestehavre Arrhenatherum elatius 50–150 cm. Juni–juli. Vanlig på tørr– frisk grasmark. Beitemark, havstrand. Glisne tuer. Strå glatte, med 3–5 leddknuter. Blad flate. Slirehinne 1–3 mm, butt. Topp gul–brunlig, ofte fiolettaktig, med ru greiner. Småaks 2-blomstrete, sølvaktige. Nedre ytteragn med 1 nerve. Inneragner med 7 nerver. Inneragn i nedre blomst med 10–20 mm lang, bøyd snerpe; i øvre blomst uten eller med kort snerpe. Svartaks Trisetum spicatum 10–30 cm. Juli–aug. Vanlig på fuktig, gjerne kalkholdig grusjord i fjellet. Snøleier, rasmark, berghyller, reinrosehei. Tuer. Blad fint hårete, med hetteformet spiss. Strå og slirer tett med myke, nedvendte hår. Slirehinne svært kort. Topp sylindrisk, vanligvis brunfiolett. Greiner korte, hvitlodne. Småaks med 3 blomster. Ytteragner med ru kjøl. Inneragner nesten snaue, med 2,5–5 mm lang snerpe. Sølvbunke Deschampsia cespitosa 40–100 cm. Juni–juli. Vanlig på fuktig mark. Nitrofil. Fukteng, strender, beitemark, myrkanter, fuktskog, veikanter. Tuer store, tette, mørkegrønne. Strå glatte, med 1–3 leddknuter. Blad oppå svært ru, med kraftige nerver og kvasse kanter. Slirehinne 5–15 mm, butt. Topp med ru greiner. Småaks lysebrune–fiolettbrokete, sjelden blekgule. Inneragner med knapt utstikkende snerpe. Smyle Avenella flexuosa 30–70 cm. Juni–juli. Vanlig på tørr, mager jord. Skog, hogstfelt, heier, furumoer. Glisne–tette tuer. Blad myke, glatte, grønne, innrullete. Slirehinne 1–3 mm, butt. Topp gråbrun, glissen, med krusete, tette og busthårete greiner. Småaks gulbrune–fiolettbrokete, med blomster i nesten samme høyde. Ytteragner nesten fargeløse, spisse. Inneragner med fintannete spiss og tydelig utstikkende snerpe. Rypebunke Vahlodea atropurpurea 15–30 cm. Juli. Ganske vanlig på fuktig, mager torvjord. Bekkekanter, hei, vierkratt, snøleier, myrkanter. Strå ofte enslige. Blad flate, korte, myke, snaue. Slirehinne 1–3 mm, butt. Topp nikkende, med parvis nedbøyde toppgreiner med småaks mot spissen. Småaks 2-blomstrete. Ytteragner mørkt fiolette. Inneragner oppe lodne, nede hårete, med kort snerpe på ryggen. Dvergsmyle Aira praecox 3–15 cm. April–juni. Ganske vanlig på tørr, mager sandjord. Heier, strandvoller, beitemark. Tette tuer. Strå med 2–3 leddknuter. Blad linjeformete, butte. Topp blekgrønn til fiolettbrokete, senere lysebrun, aksformet, med korte, tette greiner. Ytteragner like lange som småakset. Inneragner fint ru, med 5 nerver. Snerpe inntil 4 mm.
Flôghavre
Rypebunke
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 281
281
Svartaks
Hestehavre
Enghavre
Dvergsmyle
Dunhavre
S酶lvbunke Smyle
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 282
282
Marigras Hierochloë odorata 25–60 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på fuktig, næringsrik jord. Fukteng, strender, rikmyr. Strå enslige fra krypende jordstengler. Blad lange, myke. Øvre bladplate kort. Slirehinne 1,5–2,5 mm. Topp utbredt, med gyllenbrune småaks. Inneragner på midtblomsten tiltrykt hårete oppe. Hannblomster med spredt hårete kant, oppe med smal hinnekant og 0,2–0,8 mm lang, fin snerpe. Fjellmarigras Hierochloë alpina 20–35 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på tørr sand-, grus- eller torvjord. Heier, grasskråninger, berg. I tuer, med brune–fiolette nedre slirer. Blad oppå tett og fint hårete, innrullet. Slirehinne 0,5–1,5 mm. Topp tett, med brune–fiolette, 6 mm lange småaks. Inneragner dypt 2-kløvde, hårete. Den ene snerpa 5–9 mm lang. Gulaks Anthoxanthum odoratum 10–40 cm. Mai–juni. Vanlig på tørr–frisk, mager jord. Graseng, lynghei, åpen skog, veikanter. Glisne tuer. Strå med hårete slirer. Slirehinne 2–3 mm, butt. Topp grønn–lysebrun. Småaks hårete som skaftene. Ytteragner med kjøl. Inneragner matte, spredt hårete, med ru overflate. Lengste snerpe i blomsten 0,5–1 mm. Sandskjegg Corynephorus canescens 10–30 cm. Juli–aug. Sjelden på mager sandjord. Sanddyner, grussøkk. Tuer tette, blå–grågrønne. Strå ofte knebøyd. Blad smale, foldet. Øvre bladslirer rødlige, oppblåst. Topp ved blomstring med korte, utbredte greiner. Ytteragner like lange, lengre enn blomstene, med lyse spisser og kanter. Inneragner ru, butte, med snerp som er vridd nede, hårete midt på og fortykket oppe. Hundekvein Agrostis canina 15–50 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på fuktig–våt, nokså mager jord. Sumpskog, fukthei, grøfter. Glisne tuer. Lange, krypende overjordsutløpere, rotslående, med bladskudd. Strå nede med skudd fra bladhjørnene. Blad rent grønne eller grågrønne. Slirehinne 1,5–4 mm. Topp glissen, etter blomstring med utstående greiner. Inneragner butte, finhårete nederst, oftest med vinkelbøyd, utstikkende snerpe. Fjellkvein Agrostis mertensii 10–30 cm. Juli–aug. Vanlig på litt fuktig, åpen mark. Heier, enger, snøleier, rasmark, grøfter. Tuer uten utløpere. Strå med 1–2 leddknuter. Blad flate, oppå ru. Slirehinne 1–2,5 mm. Topp glissen, etter blomstring med oppstående, ru–glatte greiner. Inneragner med 3–4 mm lang snerpe som stikker ut. Engkvein Agrostis capillaris 10–60 cm. Juni–juli. Vanlig på tørr, næringsfattig mark. Veikanter, enger, heier, strandkratt, løvskog. Strå med 2–5 leddknuter. Blad snaue, tynne. Øvre slirehinne 1 mm, tverr. Topp fiolett– grønn, eggrund, etter blomstring med utsperrete, fine, nesten glatte greiner. Småaks purpurrøde. Ytteragner nesten like lange. Inneragner oftest uten snerpe. Forblad halvparten så langt som inneragna. Marehalm Ammophila arenaria 60–120 cm. Juli–aug. Ganske vanlig– sjelden på flygesand ved havet. Med krypende jordstengler. Strå grove, glatte. Bladslirer rødfiolette. Blad grågrønne med grove nerver, sammenrullet, stikkende. Slirehinne 15–25 mm. Topp tett, kjevleformet. Småaks på hårete greiner. Ytteragner med kjøl, 1–3 nerver. Inneragner med 5–7 nerver, kort hårkrans nederst, kort kløvd spiss og svært kort snerpe. Bergrørkvein Calamagrostis epigejos 50–150 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på tørr–frisk, stein- og sandholdig jord. Veikanter, strender, bergskrenter. I glisne matter. Strå snaue, med 2–3 leddknuter. Blad grågrønne, stive, oppå ru. Slirehinne 4–10 mm, spiss. Topp grov, tett, kjevleformet, grønn–brungrønn–fiolett. Ytteragner smale, ru. Inneragner med tannete spiss og 1,5 mm lang snerpe. Hår lengre enn inneragnene.
Sandskjegg
Hundekvein
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 283
283
Fjellmarigras
Gulaks
Marehalm
Marigras
Bergr酶rkvein
Fjellkvein
Engkvein
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 284
284
Skogrørkvein Calamagrostis phragmitoides 70–200 cm. Juli–aug. Vanlig på frisk–fuktig, mager mark. Eng, skogbryn, sumpskog, veikanter, myrkanter. I tette bestand. Strå ru eller hårete under de 5–8 leddknutene. Blad oppå oftest ru og snaue, under matte. Slirehinne 7–10 mm, spiss, oppfliset. Topp stor, med ru greiner. Inneragner med 0,5 mm lang snerpe og lange hår nederst. Støvknapper I-formete, smale, tynne, lukkete, gule. Finnmarksrørkvein Calamagrostis lapponica 40–120 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på tørr, mager sand- eller morenejord. Furuhei, rabber, rasmark, elveskrenter. I bestand med utløpere. Strå hårete eller ru under de 2 leddknutene og toppen. Blad oftest snaue, oppå ru. Slirehinne 2–3 mm, butt. Topp smal, tett, med ru greiner. Inneragner med kort snerpe festet langt ned, litt bøyd. Støvknapper I-formete, gulaktige, skrukkete. Snerprørkvein Calamagrostis arundinacea 70–140 cm. Juli–aug. Vanlig på tørr–frisk, steinete morene. Skog, hogstfelt, glenner, veikanter. Høye, tette tuer. Strå glatte, med 2–3 leddknuter. Blad rent grønne, oppå ru–korthårete, under blankt mørkegrønne, med hårdusk på hver side av slirehinna. Slirehinne 1–2 mm, rund. Hårkrans 1/4 av lengden på inneragna. Snerpe festet langt nede, bøyd, stikker ut. Støvknapper fiolette. Strandrør Phalaris arundinacea 70–200 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på fuktig jord. Strender, grøfter, fukteng. Med grove, underjordiske utløpere. Strå stive, snaue. Blad oppå ru. Slirehinne ca. 6 mm, butt, frynsete. Topp blek, ofte fiolettaktig, ved blomstring med utbredte greiner. Småaks samlet i ensidige grupper på ru greiner. Ytteragner litt ru, med 3 nerver. Inneragner først tiltrykt hårete, senere nesten snaue, med 5 nerver. Timotei Phleum pratense 30–120 cm. Juni–sept. Vanlig på all slags kulturmark. Beitemark, veikanter. Strå nederst iblant med litt oppsvulmet knoll. Blad rent grønne. Øvre slire ikke vid. Slirehinne 1–5 mm, butt. Topp grønn–grågrønn, med butte ender, ikke flikete når den bøyes. Ytteragner nede med kanthår, oppe med 1–2 mm lang brodd. Fjelltimotei Phleum alpinum 10–30 cm. Juni–aug. Vanlig på frisk, mager sand- eller leirjord. Fjelleng, bjørkeskog, bekkekanter, veikanter. Uten knoll nederst. Strå glatte. Blad ofte fiolettaktige. Øvre blad kort, med vid slire. Slirehinne 1–2 mm. Topp ofte fiolettaktig. Ytteragner med kjøl med stive, hvite hår. Snerpe 2–4 mm, litt utbøyd. Smaltimotei Phleum phleoides 20–60 cm. Mai–juni. Ganske sjelden på tørr, kalkholdig sandjord. Tørrbakker, åsrygger, grashei. I små, tette tuer. Strå ofte fiolettaktige, glatte, med 2–3 leddknuter. Blad grågrønne. Slirehinne 0,5–1,5 mm, butt. Topp grønn eller fiolettaktig, avsmalnende mot endene, tydelig flikete når den bøyes. Ytteragner med hinneaktige kanter og få korte, stive hår på kjølen, og med 0,5 mm lang brodd. Engreverumpe Alopecurus pratensis 50–120 cm. Mai–juni. Vanlig på frisk–fuktig kulturmark. Beitemark, grøfter, innsjøstrender. Løse tuer. Blad grønne, oppå litt ru. Slirehinne 1–3 mm, butt. Topp grågrønn. Ytteragner spisse, med hårete kjøl og parallelle–innbøyde spisser. Inneragner med 4 nerver og 3–5 mm lang, utstikkende snerpe. Knereverumpe Alopecurus geniculatus 10–45 cm. Mai–aug. Vanlig på fuktig, næringsrik leirjord. Innsjøstrender, fukteng, grøfter, veikanter. Strå forgreinet, knebøyd, nede krypende, rotslående. Blad grågrønne. Bladslirer grønnhvite, oppblåste. Slirehinne 2–5 mm, butt. Ytteragner med kjøl og opprette–innbøyde spisser. Inneragner butte, med 1,5–3 mm lang, utstikkende snerpe. Støvknapper gule eller fiolette, senere rustbrune.
Skogrørkvein
Engreverumpe
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 285
285
Finnmarksrørkvein Snerprørkvein Strandrør
Smaltimotei
Knereverumpe
Timotei
Fjelltimotei
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 286
286
Myskegras Milium effusum 50–160 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på fuktig moldjord. Skog, kratt, lunder, bergrøtter, høystaudeeng. Strå med 3–5 leddknuter på nedre halvdel. Blad matt blågrønne. Bladslirer glatte. Slirehinne 4–8 mm. Topp med utbredte, snart nedvendte greiner, med småaks lengst ute. Småaks gulgrønne, sammentrykte. Ytteragner hinnekantete, dekker blomsten. Inneragner glatte. Lukter godt når den tørker. Takrør Phragmites australis 1–4 m. Aug–sept. Vanlig på fuktig–våt, helst næringsrik jord. Innsjøstrender, myr, sumpskog, grøfter. Danner tette bestand ved grove, krypende jordstengler. Strå glatte. Blad med kvasse kanter. Slirehinne en hårkrans. Topp med glatte greiner, utspredt, brunfiolett, til slutt lutende. Småaks med lange, sølvfargete hår på aksen. Inneragner i nedre blomster tynne, glatte, langspisse. Knegras Danthonia decumbens 10–40 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på frisk–fuktig, mager sand- eller torvjord. Hei, naturbeite, veikanter. I tuer, grågrønt gras. Strå ofte knebøyd nederst. Blad ru, tynt hårete, med fine, lange, utstående hår ved slireåpningen. Slirehinne en hårkrans. Topp smal, med ru, opprette greiner med 1–3 småaks. Ytteragner så lange som småakset. Inneragner hårete nederst, spiss med 3 brodder. Blåtopp Molinia caerulea 20–90 cm. Juli–aug. Vanlig på fuktig, ofte mager jord. Strender, fuktskog, fukthei, grøfter. I tette tuer. Strå glatte, med 1–2 leddknuter nederst, hvor de lett brekker. Strå nede oppsvulmet som en løk. Blad blågrønne, med lys midtnerve og ru kanter, oppå tynt hårete. Slirehinne en kort hårkrans. Topp mørkfiolett, oftest sammendratt, med glatte greiner. Inneragner med avrundet rygg og 3–5 nerver. Finnskjegg Nardus stricta 10–30 cm. Juni–juli. Vanlig på åpen, frisk– fuktig, mager sand- eller torvjord. Heier, beitemark, stier. I tette, seige tuer. Grågrønn. Nedre slirer gråhvite. Blad ru, sammenrullete. Slirehinne 0,5–2 mm, butt. Aks svært smalt, ensidig, med énblomstrete småaks i 2 rekker. Småaks sittende. Inneragner spisse, blålilla, med 3 nerver og 3 ru kjøler, brodd og 1–3 mm lang snerpe. Støvknapper 3–4 mm, gule. Villris Leersia oryzoides 40–100 cm. Aug–sept. Ikke i Norge. På våt dy, sand eller grus i grunt vann. Elver, dammer, kanaler. I gulgrønne bestand. Strå med hårete leddknuter. Blad med ru kant. Øvre slirer oppblåste og ru. Topp med ru, bøyde greiner, ofte helt inne i bladsliren. Småaks flattrykte, énblomstrete. Ytteragner mangler. Inneragner glissent lodne, med 5 nerver og stivt utstående, hårete kjøl. Hirse Panicum miliaceum 30–100 cm. Aug–sept. Tilfeldig naturalisert. Ruderatmark, havner, hager, ofte med fuglefrø. Strå ofte med hårete leddknuter. Blad lyse, ru, spisse, oftest hårete nederst. Slirehinne 1,2 mm. Topp med lange greiner, senere struttende. Inneragner 3–3,5 mm. Inneragner på de nedre blomstene ofte med brodd. Grønn busthirse Setaria viridis 10–50 cm. Juli–sept. Ganske sjelden naturalisert på sandjord. Åker, ruderatmark. Løse tuer. Strå ru oppe, bøyd nederst. Blad oppå snaue. Slirer med hårkant. Topp svært tett, grønn–fiolett. Småaks med 5–10 mm lange snerper. Øvre ytteragn lang som blomsten. Inneragna lik ytteragna, blek, stiv, fint knudrete. Fingerhirse Digitaria ischaemum 10–25 cm. Juli–sept. Ikke i Norge. På tørr sand–grusholdig kulturmark. Brakkåker, veikanter, ruderatmark. Strå glatte, med 2–4 leddknuter. Blad grønne eller fiolettaktige, korte, nesten snaue. Slirehinne 1–2 mm. Oftest med 2–4 aks. Småaks fint hårete. Øvre ytteragn lang som småakset, tynn, fint hårete, med 3 nerver.
Myskegras
Takrør
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 287
Knegras
Villris Blåtopp
Fingerhirse
Hirse Finnskjegg Grønn busthirse
227-288 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DIII 17.06.10 07.02 Side 288
288
Lag ditt eget herbarium Et herbarium er en samling planter som er blitt presset, tørket og merket med norske og latinske navn i tillegg til viktige opplysninger som funnsted, dato og navn på finner. Et fotoherbarium er et fint alternativ til å presse planter. Merk bildene med norske og latinske navn i tillegg til viktige opplysninger som funnsted, dato og navn på fotograf. Husk at bildene skal gjøre det mulig å identifisere planten. Ta derfor både oversiktsbilder av hele planten og bilder av detaljer som blader, blomster, eventuelt røtter m. m. Innsamling Det er viktig at du samler plantene slik at du får med de karaktertrekkene som er nyttige for bestemmelsen, som stengel, blad og blomster. Av sjeldne planter skal en ta minst mulig og fremfor alt ikke rota. En rull med brødposer så lange som mulig, er ypperlig å transportere planter i. Planter som visner spesielt lett, kan legges for seg selv i en brødpose som blåses opp og knyttes igjen. Ha gjerne noe fuktig i posen. I en slik pose kan planter holde seg godt i flere dager i kjøleskapet. I tillegg bør en ha en bag eller stor plastpose å transportere plantene i. Utstyr til pressing Til plantepressing kan du bruke vanlig porøst papir, for eksempel kladdeark av typen man bruker på eksamener eller avispapir. Bruk ikke glatt papir eller kontaktpapir. Brett papiret så du får dobbeltark eller omslag som plantene kan legges inn i. Brett alle bladene på plantene pent ut, og legg blomstene i naturlig stilling på papiret før du bretter det sammen. Enkelte planter har en karakteristisk bakside av bladet, da bør et blad også være vendt med baksiden ut. Data om funnet skrives på lapper eller etiketter som legges i omslaget og følger planten under all videre behandling. Legg omslagene lagvis med gråpapir eller avispapir mellom lagene. Legg deretter lagene i en plantepresse eller med noe tungt over, for eksempel bøker. Fuktigheten fra plantene vil etter hvert gå over på mellomlagene. Disse må derfor byttes etter 1 døgns forløp. Neste bytte skjer etter behov. Plantene skal ikke flyttes fra arkene, du skal bare åpne dem og rette forsiktig på enkelte blad eller blomster så den naturlige stillingen beholdes. Tørketiden avhenger av plantens tykkelse og fuktighetsinnhold. En plante er tørr og ferdigpresset når den kjennes tørr og ikke kjølig å ta på. Enkelte plantearter blir svarte ved pressing. I slike tilfeller kan en få ganske pene herbarieeksemplarer ved å legge plantene i gråpapir og stryke papiret forsiktig med et strykejern på svak varme. De ferdigpressete plantene tapes fast til herbarieark (kartong) med små teip- eller papirstrimler, eller med små limdråper som planten blir presset ned på. På arket festes en etikett med funndata. Det hele legges så inn i et omslag (dobbeltark) av tynt, halvgjennomsiktig papir. Et privat referanseherbarium kan oppbevares i ringpermer. I de offentlige herbariene oppbevares plantene liggende i hyller eller esker. En presset plante kalles av botanikere «et belegg». Funndata Enten en presser planter eller fotograferer dem, er det viktig å være bevisst på hva slags informasjon som bør noteres. De viktigste opplysningene å notere seg er derfor artsnavn, sted så nøyaktig som mulig (gjerne med GPS-referanse), tid, dvs. dato for funnet, og navn på finneren. På følgende nettsted finner du mer informasjon: http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/amatorbotanikk.html
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 289
289
Plantenes bygning Her følger en oversikt over viktige botaniske ord og begreper Røtter og underjordiske deler
løk
rotknoller med opplagsnæring
stengelknoller
knipperot pælerot jordstengel
Vegetativ formering
bladspiss med yngleknopper
utløpere
bladhjørner med yngleknopper
turion
vivipari
Stengler
rund
oval
trekantet
firkantet
vinger
furer
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 290
290
Blad
spredt
skaftet
korsvis motsatt
motsatt
sittende
halvt omsluttende
stengelomsluttende
kransstilt
taklagt
slire
nedløpende
Øreblad finner vi iblant hos tofrøbladete; de består av et par utvekster ved bladfoten.
bladformete bladformete
linjeformete sammenvokste
flikete
torner
Bladformer
linjesyl- elliptisk formet formet
hjerteformet
ruteformet
oval
eggrund
trekantet
omvendt lansett- omvendt spateleggrund formet lansett- formet formet
avlang
sverdformet
nyreformet
rund
skjoldformet
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 291
291
Enkle og sammensatte blad
hel
fjærlappet
ulikefinnet femkoblet
trekoblet
fjærfliket
håndlappet
dobbelt trekoblet
tre ganger finnet
Bladkanter
helrandet bukttannet
tannet
dobbelttannet
sagtannet
dobbelt rundsagtannet tannet
ciliert
Bladgrunn og bladspiss
hjerteformet
tverr
tverr
kileformet avsmalnende avrundet
avrundet
butt
spiss
skjev
tilspisset
pilformet
broddspiss
Bladnerver
parallellnervet
buenervet
fjærnervet
håndnervet
nettnervet
spydformet
innbuktet
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 292
292
Behåring
enkle hår
silkehår
ruhår
kjertelhår
stjernehår
gaffelhår
ullhår
filthår
leddhår
skjoldhår
Blomst, støvbærere og blomsterdekkets plassering fruktemne fruktknute
arr
kronblad begerblad ytterbegerblad
griffel støvbærer støvbærere
støvknapp konnektiv
kronblad
blomsterdekke
begerblad støvtråd
forblad
pollensekker tverrsnitt
blomsterskaft støtteblad
undersittende
omkringsittende
oversittende
Blomsterformer
enkel
klokkeformet
dobbel
krukkeformet
rørformet
fylt
maskeblomst
flat
erteblomst
skålformet
rørblomst
traktformet
tungeblomst
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 293
293
Blomsterstander
klase
hengende aks
opprett aks
kolbe
halvskjerm
korg
hode
skjerm
dobbeltskjerm
dobbeltkvast
ensidig kvast (skrue)
Frukt
belgkapsel
nøtt
belg
vingenøtt
bær
skulpe
nøtt med støtteblad
steinfrukt
tannkapsel
spaltefrukt skjermplante
eplefrukt
porekapsel
sprekk-kapsel
spaltefrukt spaltefrukt maurefamilien rubladfamilien
fruktsamling
lokk-kapsel
spaltefrukt kattostfamilien
jordbærfrukt
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 294
294
Erteblomster seil
vinger kjøl erteblomst
klengetråd øreblad
småskjerm
støvbærere fristilt
Skjermplanter
småsvøp storsvøp
stråle griffel delfrukt
blomst
Korgplanter og starr korg i tverrsnitt tungekrone
hunnblomst med dekkskjell
rørkrone
arr
hannblomst med dekkskjell korgdekkblad korgdekke blomsterleie
griffel støvbærere
griffel nøtt
starrblomster
korg
fruktgjemme dekkskjell
tungekrone
Gras
leddknute
forblad
snerpe
arr
inneragn bladplate slirehinne bladslire
øvre ytteragn støvbærere nedre ytteragn
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 295
295
Karsporeplantenes livssyklus med generasjonsveksling
sporehushop
sporer sporofytt protallium
Snelleplanter stengel med ribber
sporeblad
slire med tenner greinledd greinslire
spore av snelle med elaterer
leddknute sporeaks
Bregneplanter bladplate
midtnerve hovedfinne bladskaft
sekundærfinne tertiærfinne
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 296
296
Ordliste
Adventiv Tilfeldig innkommet plante. Alvar Heilignende vegetasjon på flattliggende kalkberg. Mest kjent fra Øland. Apomikt Plante med ukjønnet formering, f.eks. med frødannelse uten kjønnet befruktning. Aromatisk Krydder- eller velluktende. Arrstråler Arr som sitter direkte på fruktbladene. Belg Fruktkapsel typisk for erteblomstfamilien. Belgkapsel Frukt dannet av ett fruktblad og åpnes langs én søm. Bestand En lokal ansamling av planter av samme art. Bikrone Kronbladfliker som danner en ekstra krone, typisk hos påskeliljer. Bladører Utbuktning ved basis av bladplata. Blomsterdekke De sterile delene av blomsten som omgir de fertile. Kan forekomme både som begerblad og kronblad. Blomster på bar kvist Blomster som slår ut før løvsprett. Brennhår Stive hår som ved berøring sprekker og utsondrer en hudirriterende væske. Brodd (1) Forlenget bladspiss. (2) Skarp tann i kanten av blad eller stengler. Busk Flerstammet vedplante som forgreiner seg fra basis med stort sett like tykke stammer, oftest mindre enn 4 m høy. Bust Stive hår. Børster Begerblad som er omdannet til hårlignende strukturer, f.eks. hos sivaks. Ciliert Kanthåret. Cupula En hard hams som omgir én eller flere frukter i bøkefamilien. Dekkskjell Støtteblad hos sterkt reduserte blomster, for eksempel hos starr og vier. Dobbelt sagtannet Bladkant med tenner som igjen er sagtannet. Dråg Helning med bevegelig grunnvann. Edelløvskog Skog med innslag av varmekjære, bredbladete løvtrær, som alm, ask, eik, lind og lønn. Elaiosom Oljerik utvekst på frø, tilpasset maurspredning. Endemisk Arter med svært begrenset utbredelse i global sammenheng, f.eks. bare i Skandinavia.
Endesmåblad Det ytterste småbladet på et sammensatt blad. Epifytt Plante som vokser på andre planter uten å ta næring fra dem. Fertil Fruktbar. Om planter som setter spiredyktige frø. Fjorårsskudd Planteskudd som ble utviklet foregående år, uten blad. Flark De bløteste delene av en grunnvannsmyr, gjerne vannfylt og med løs bunn. Flerårig Planter som lever og oftest blomstrer i flere år. Frøsetting behøver ikke nødvendigvis å skje hvert år. Flytjord Vannmettet, ustabil jord i områder med permafrost. Frikronet Blomster med frie, ikke sammenvokste, kronblad. Fruktemne Nedre del av fruktknuten som omslutter frøanleggene. Fruktgjemme Hylse som dekker frukta hos starrartene. Frøblad De første bladene som kommer når et frø spirer. Grunnlag for en hovedinndeling av blomsterplanter. Frøkappe Kjøttfullt hylster rundt frøet. Fylte blomster Med ett eller flere ekstra sett kronblad. Griffelåpning Hos roser: Åpningen i nypa der bunten av grifler stikker ut. Halvparasitt Plante som delvis lever på andre planter. Heterostyli Når ulike individer av samme art har ulik lengde på griflene. Homostyli Når alle individer av samme art har like lange grifler. Honningblad Omdannete støvbærere som ligner små kronblad, med nektarier. Hybrid Krysning mellom to oftest nært beslektede arter, som regel steril. Hylseblad Et stort, ofte farget, støtteblad rundt en blomsterstand, for eksempel i myrkonglefamilien. Intermediær Mellomform. Internode Del av stengel mellom to bladfester. Jordstengel Underjordisk stengel, skilles fra rota på forekomst av skjell eller bladrester.
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 297
297 Kalkkrevende Plante som først og fremst vokser på baserik grunn. Kapsel Tørr frukt dannet av flere fruktblad med flere frø inni. Åpnes ved oppsprekking, porer eller lokk. Karledning Ledningsvev hvor transport av vann og næring skjer. Karpofor Et skaft i blomsten mellom blomsterbunnen og frukta. Kjertel Organer som utskiller eller inneholder ulike sekreter. Kjertelhår Hår med en kjertel i spissen. Kjertelpunkter Små kjertler som er nedsenket i bladplata. Kjerteltannet Tannet bladkant med en kjertel på hver tann. Kleistogam Blomster som ikke åpner seg og som derfor alltid er selvbestøvede. Klengetråd Del av stengel eller blad som er omdannet til et klatreorgan. Klon Genetisk like individer som er dannet fra én av foreldrene. Knoppskjell Reduserte blad som skjermer en knopp. Kongleskjell Tilhører hunnblomsten hos bartrær, der forveda dekkskjell og kongleskjell bærer ett eller flere frø. Konnektiv Sterilt vev mellom de to støvbærerhalvdelene. Korgdekkblad Støtteblad som omgir korgdekket hos korgplanter. Korkpore Pore i ytterbarken der det stikker fram en vorte av korkvev. Kumarin Kjemisk stoff med søtlig duft, finnes bl.a. i mange arter gras, steinkløver og maure. Ledd Bladfeste på strå eller stilk. Ledd-del Del av stengelen mellom to ledd. Liane Forvedet klatreplante. Løkskall Tynt, papirlignende lag rundt løker. Makrospore Hunnlige sporer hos karsporeplanter. Meteorisk art Planteart som opptrer med lange tidsintervall. Mikrospore Hannlige sporer hos karsporeplanter. Monotypisk Familie eller slekt som omfatter bare én art. Mykorrhiza Samvirke mellom sopp og planterøtter som gir begge organismene fordeler. Naturalisert Innført plante som er blitt bofast og formerer seg. Nektar Søt væske som oftest dannes i blomsten for å lokke insekter.
Oseanisk art Plante som er knyttet til et fuktig og mildt vinterklima. Papilløs Med små vorter. Pappus Omdannet beger hos f.eks. korgplanter, tjener ofte som spredningsorgan. Pistill Blomstens hunnlige organer som består av fruktemne, griffel og arr. Pollen Blomsterstøv. Hannlig spredningsorgan. Pollinium Sammenhengende pollenmasse som spres samlet, for eksempel hos orkideer. Polygami Planter som både har tvekjønnete og enkjønnete blomster på samme individ. Polygonmark Mark i Arktis og i fjellet der frostbevegelser i jorda fører til en sortering av jorda i ringer eller polygoner. Protallium Strukturen som utgjør den kjønnete generasjonen hos karsporeplanter. Protandri Blomster der støvbærerne utvikles først. Rabber Vindutsatte flater i fjellet som er snøfrie store deler av vinteren. Rakle Hengende aks. Rakleskjell Skjellblad som støtter blomstene i en rakle. Rikmyr Myr som får vanntilførsel fra næringsrikt, ofte kalkrikt grunnvann. Ris Lav busk opp til 30 cm. Rotskudd Skudd fra rotsystemet. Ruderatmark Mark der den naturlige floraen er opprotet eller fjernet, slik at andre, ofte ettårige planter, kan etablere seg. Sambladet krone Blomster med helt eller delvis sammenvokste kronblad. Sambo Plante med egne hann- og hunnblomster på samme individ. Saprofytt Plante som lever på dødt, organisk materiale. Septert Delt av tverrvegger. Slire Rørformet nedre del av et blad som ligger omkring stengelen. Slirehinne (1) Hinne i overgangen mellom slira og bladskaftet, særlig hos gras. (2) Hos tjønnaks en rørformet slire som vokser ut fra leddknuten. Slør Tynne skjell over sporehusene hos bregner. Snerpe Hår- eller broddformet utvekst fra ryggen av agner hos gras. Spaltefrukt Frukt som deler seg i mindre delfrukter, oftest med ett frø i hver. Spore (1) Formeringsorgan hos sporeplanter. (2) Utvekst fra blomsterbladene hos blomsterplanter, ofte med nektar.
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 298
298 Sporehus Struktur som utvikler sporer hos karsporeplanter. Sporehushop Sporehussamling på undersiden av blad hos bregner. Sporofyll Sporebærende blad hos karsporeplanter. Staminodium Sterile støvbærere. Steril Ufruktbar. Om planter som ikke kan sette spiredyktige frø. Stjernehår Hår som forgreiner seg i tre eller flere greiner fra omtrent samme punkt. Striert Stripete. Sukkulent Tykke, saftige blad eller stengler. Svøpblad Støtteblad under en skjerm eller under blomster. Sørberg Sørvendte berg, typisk med gunstig lokalklima med lengre vekstsesong og rom for mer varmekjær vegetasjon. Tagg Stiv, stikkende utvekst fra overflata av stengel eller stamme. Taksa Systematiske enheter. Tokjønnet Blomst med både hannlige og hunnlige formeringsorganer. Torn Stiv, stikkende utvekst fra stengel eller blad. Tre Forvedet plante med én eller få stammer, over 4 m høy som utvokst. Turion Overvintringsknopp hos vann- og sumpplanter.
Tvebo Hann- og hunnblomster vokser på separate planter. Utløpere Sideskudd nederst på planten. Kan slå rot og da gi vegetativ formering. Vedåser Åser eller ribber på veden under barken. Vegetativ Ukjønnet formering med utløpere, yngleknopper eller stiklinger. Vingekantet Kantet av brede, bladlignende lister eller ribber. Vinterstander Fruktstand som blir stående oppreist gjennom vinteren. Vivipari Levendefødende, om planter med frø eller yngleknopper som spirer i blomsterstanden. Yngleknopper Ukjønnet, vegetativt formeringsorgan. Zygomorf Blomster med bare ett symmetriplan. Økotype Genetisk variant av en planteart som er tilpasset spesielle økologiske omgivelser. Øreblad Små blad nederst på bladskaftet, oftest ett på hver side. Årsskudd Skudd som er dannet under siste vekstsesong. Ofte mykere og mer hårete enn eldre skudd..
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 299
299
Litteratur
Bertilsson, A. m.fl. 2002: Västergötlands flora. Lund. Danielsson, B. 1994: Härjedalens kärlväxtflora. Svensk Botanisk Tidskrift. Ekholm, D., Karlsson, T. & Werner, E. 1991: Vilda och förvildade träd och buskar i Sverige. Svensk Botanisk Tidskrift. Ekstam, U. m.fl. 1984: Ölands och Gotlands växtvärld. Natur och Kultur. Georgson, K. m.fl. 1997: Hallands flora. Svensk Botanisk Tidskrift. Hansen, K. (red.) 1996: Dansk feltflora. Gyldendal. Hultén, E. 1971: Atlas över växternas utbredning i Norden. 2 uppl. Generalstabens litografiska anstalt. Hylander, N. 1953, 1966: Nordisk kärlväxtflora l, 2. Almqvist & Wiksell. Hämet-Ahti, L., Suominen, J., Ulvinen, T. & Uotila, P. 1998: Retkeilykasvio. 3 uppl. Helsinki Johansson, K.-R. 1987. Skärgårdens växtvärld. Natur och Kultur. Jonsell, B. (red) 2000-2004: Flora Nordica 1—2 och General Volume. Bergianska stiftelsen. Karlsson, T. 1998: Förteckning över svenska kärlväxter. Svensk Botanisk Tidskrift. Kraft, J. 1982: Floran i Brunnby socken med Kullaberg. Svensk Botanisk Tidskrift. Krok, Th.O.B.N. & Almquist, S. 1994: Svensk flora. 27 uppl. Liber Utbildning. Lagerberg, T. 1956: Vilda växter i Norden. 3 uppl. Natur och Kultur. Lid, J. & Lid, D. 2005: Norsk flora. 7. utgåve. Redaktør: Reidar Elven. Det norske samlaget, Oslo. Lindman, C.A.M. 1926: Svensk fanerogamflora. 2 uppl. Norstedts, Stockholm. Malmgren, U. 1982: Västmanlands flora. Svensk Botanisk Tidskrift. Mascher, J.W. 1990: Ångermanlands flora. Svensk Botanisk Tidskrift. Mitchell, A. & Wilkinson, J. 1983: Träd i Nordeuropa. Bonniers. Mossberg, B. & Nilsson, S. 1977: Nordens orkidéer. Wahlström & Widstrand. Mossberg, B. & Stenberg, L. 1999: Vårfloran. Wahlström & Widstrand. Mossberg, B. & Stenberg, L. 2003: Den nya nordiska floran. Wahlström & Widstrand. Møller, K.B. & Christensen, K.I. 2003: Vår flora. Prisma. Nilsson, Ö. 1986: Nordisk fjällflora. Bonniers. Nilsson, Ö. 1992: Kustflora. Bonniers. Rydberg, H. & Wanntorp, H.-E. 2001: Sörmlands flora. Botaniska sällskapet i Stockholm. Sterner, R. 1986: Ölands kärlväxtflora. Utgiven av Åke Lundqvist. Svensk Botanisk Tidskrift. Tutin, T.G. m.fl (red) 1964—1980: Flora Europaea 1-5. Cambridge University Press. Ursing, B. 2004: Fältflora. 19 uppl. Prisma. Weimarck, H. 1963: Skånes flora. Corona. Wistrand, G. 1962: Pite lappmarks kärlväxtflora. Acta Phytogeographica Suecica 45. Internettsider Norsk botanisk forening: www.botaniskforening.no/ Svenska botaniska föreningen: www.sbf.c.se/
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 300
300
Plantefamilier
Karsporeplanter Pteridophyta Kråkefotplanter Lycopsida Kråkefotfamilien Lycopodiaceae Brasmegrasfamilien Isoëtaceae Snelleplanter Sphenopsida Snellefamilien Equisetaceae Bregneplanter Filicopsida Ormetungefamilien Ophioglossaceae Kongsbregnefamilien Osmundaceae Hestesprengfamilien Pteridaceae Sisselrotfamilien Polypodiaceae Einstapefamilien Dennstaedtiaceae Hengevingfamilien Thelypteridaceae Småburknefamilien Aspleniaceae Storburknefamilien Woodsiaceae Stortelgfamilien Dryopteridaceae Bjørnekamfamilien Blechnaceae Vassbregnefamilien Marsileaceae Nakenfrøete planter Gymnospermae Bartrær Pinophyta Furufamilien Pinaceae Sypressfamilien Cupressaceae Barlindfamilien Taxaceae Dekkfrøete planter Angiospermae Tofrøbladete planter Magnoliopsida Vierfamilien Salicaceae Porsfamilien Myricaceae Bjørkefamilien Betulaceae Hasselfamilien Corylaceae Bøkefamilien Fagaceae Almefamilien Ulmaceae Hampefamilien Cannabaceae Neslefamilien Urticaceae Sandeltrefamilien Santalaceae Slireknefamilien Polygonaceae Meldefamilien Chenopodiaceae Amarantfamilien Amaranthaceae Portulakkfamilien Portulacaceae Nellikfamilien Caryophyllaceae Nøkkerosefamilien Nymphaeaceae Hornbladfamilien Ceratophyllaceae Soleiefamilien Ranunculaceae Berberisfamilien Berberidaceae Valmuefamilien Papaveraceae Jordrøykfamilien Fumariaceae Korsblomstfamilien Brassicaceae
34 34 34 34 34 34 36 36 38 38 38 38 38 38 40 40 40 40 42 42 42 42 42 42 42 42 46 46 46 48 48 48 48 48 50 54 56 56 56 66 66 68 76 76 78 80
Resedafamilien Resedaceae Soldoggfamilien Droseraceae Bergknappfamilien Crassulaceae Sildrefamilien Saxifragaceae Jåblomfamilien Parnassiaceae Ripsfamilien Grossulariaceae Rosefamilien Rosaceae Erteblomstfamilien Fabaceae Gjøksyrefamilien Oxalidaceae Storkenebbfamilien Geraniaceae Linfamilien Linaceae Vortemelkfamilien Euphorbiaceae Blåfjærfamilien Polygalaceae Lønnefamilien Aceraceae Hestekastanjefamilien Hippocastana ceae Springfrøfamilien Balsaminaceae Spolebuskfamilien Celastraceae Trollheggfamilien Rhamnaceae Lindefamilien Tiliaceae Kattostfamilien Malvaceae Tysbastfamilien Thymelaeaceae Sølvbuskfamilien Elaeagnaceae Perikumfamilien Clusiaceae Fiolfamilien Violaceae Solrosefamilien Cistaceae Tamariskfamilien Tamaricaceae Evjeblomfamilien Elatinaceae Kattehalefamilien Lythraceae Mjølkefamilien Onagraceae Tusenbladfamilien Haloragaceae Hesterumpefamilien Hippuridaceae Kornellfamilien Cornaceae Bergflettefamilien Araliaceae Skjermplantefamilien Apiaceae Fjellprydfamilien Diapensiaceae Lyngfamilien Ericaceae Nøkleblomfamilien Primulaceae Hinnebegerfamilien Plumbaginaceae Oliventrefamilien Oleaceae Søterotfamilien Gentianaceae Bukkebladfamilien Menyanthaceae Gravmyrtfamilien Apocynaceae Svalerotfamilien Asclepiadaceae Maurefamilien Rubiaceae Fjellflokkfamilien Polemoniaceae
92 92 92 94 98 98 100 110 120 120 122 122 124 124 126 126 126 126 128 128 128 128 130 130 134 134 134 134 136 138 140 140 140 140 148 148 154 156 158 158 160 160 160 160 164
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 301
301
Vindelfamilien Convolvulaceae Rubladfamilien Boraginaceae Vasshårfamilien Callitrichaceae Leppeblomstfamilien Lamiaceae Søtvierfamilien Solanaceae Maskeblomstfamilien Scrophulariaceae Kuleblomfamilien Globulariaceae Snylterotfamilien Orobanchaceae Blærerotfamilien Lentibulariaceae Kjempefamilien Plantaginaceae Kaprifolfamilien Caprifoliaceae Moskusurtfamilien Adoxaceae Vendelrotfamilien Valerianaceae Kardeborrefamilien Dipsacaceae Klokkefamilien Campanulaceae Korgplantefamilien Asteraceae Enfrøbladete planter Liliopsida Trebladfamilien Trilliaceae Konvallfamilien Convallariaceae Aspargesfamilien Asparagaceae Sandliljefamilien Anthericaceae Hyasintfamilien Hyacinthaceae Løkfamilien Alliaceae Påskeliljefamilien Amaryllidaceae
164 164 168 168 176 178 188 188 188 190 192 194 194 194 196 198 226 226 226 226 228 228 228 230
Giftliljefamilien Melanthiaceae Tidløsfamilien Colchicaceae Liljefamilien Liliaceae Sverdliljefamilien Iridaceae Orkidéfamilien Orchidaceae Kalmusrotfamilien Acoraceae Myrkonglefamilien Araceae Andematfamilien Lemnaceae Brudelysfamilien Butomaceae Vassgrofamilien Alismataceae Froskebittfamilien Hydrocharitaceae Sivblomfamilien Scheuchzeriaceae Sauløkfamilien Juncaginaceae Tjønnaksfamilien Potamogetonaceae Havgrasfamilien Ruppiaceae Vasskransfamilien Zannichelliaceae Ålegrasfamilien Zosteraceae Havfruegrasfamilien Najadaceae Dunkjevlefamilien Typhaceae Piggknoppfamilien Sparganiaceae Sivfamilien Juncaceae Starrfamilien Cyperaceae Grasfamilien Poaceae
230 230 230 232 234 240 240 242 242 242 244 244 244 244 246 248 248 248 248 248 250 254 270
289-320 Feltflora:W & W-Florab.V채xternas bygg 17.06.10 07.03 Side 302
302
Systematisk register
Acer campestre 124 platanoides 124 pseudoplatanus 124 Aceraceae 124 Achillea millefolium 204 ptarmica 204 Acinos arvensis 174 Aconitum lycoctonum 68 Acoraceae 240 Acorus calamus 240 Actaea spicata 68 Adonis vernalis 68 Adoxa moschatellina 194 Adoxaceae 194 Aegopodium podagraria 144 Aesculus hippocastanum 126 Aethusa cynapium 144 Agrimonia eupatoria 102 Agrostis canina 282 capillaris 282 mertensii 282 Aira praecox 280 Ajuga pyramidalis 168 reptans 168 Alchemilla alpina 106 glaucescens 106 monticola 106 Alisma plantago-aquatica 242 Alismataceae 242 Alliaceae 228 Alliaria petiolata 80 Allium oleraceum 228 schoenoprasum 228 scorodoprasum 228 ursinum 230 vineale 228 Alnus glutinosa 46 incana 46 Alopecurus geniculatus 284 pratensis 284 Amaranthaceae 56 Amaranthus retroflexus 56 Amaryllidaceae 230 Ambrosia artemisiifolia 204
Amelanchier spicata 108 Ammophila arenaria 282 Anacamptis morio 240 pyramidalis 240 Anagallis arvensis 156 Anchusa arvensis 166 officinalis 166 Andromeda polifolia 152 Androsace septentrionalis 154 Anemone nemorosa 70 ranunculoides 70 sylvestris 70 Angelica archangelica ssp. litoralis 146 sylvestris 146 Angiospermae 42 Anisantha tectorum 276 Antennaria alpina 202 dioica 202 villifera 202 Anthemis arvensis 204 tinctoria 204 Anthericaceae 228 Anthericum liliago 228 Anthoxanthum odoratum 282 Anthriscus sylvestris 142 Anthyllis vulneraria 118 Apera spica-venti 274 Apiaceae 140 Apium inundatum 144 Apocynaceae 160 Aquilegia vulgaris 68 Arabidopsis arenosa 80 thaliana 80 Arabis alpina 82 hirsuta 82 Araceae 240 Araliaceae 140 Arctium tomentosum 214 Arctostaphylos uva-ursi 152 Arctous alpinus 152 Arenaria gothica 56 serpyllifolia 56
Argentina anserina 104 egedii 104 Armeria maritima 156 Armoracia rusticana 82 Arnica angustifolia 208 montana 208 Arrhenatherum elatius 280 Artemisia absinthium 208 campestris 208 maritima 208 rupestris 208 vulgaris 208 Asclepiadaceae 160 Asparagaceae 226 Asparagus officinalis 226 Asperugo procumbens 168 Asperula tinctoria 160 Aspleniaceae 38 Asplenium ruta-muraria 38 scolopendrium 38 septentrionale 38 trichomanes 38 Asteraceae 198 Astragalus alpinus 112 frigidus 110 glycyphyllos 112 Athyrium filix-femina 40 Atocion rupestre 64 Atriplex littoralis 54 patula 54 pedunculata 54 prostrata 54 Avena fatua 280 Avenella flexuosa 280 Avenula pratensis 280 pubescens 280 Baldellia ranunculoides 242 Balsaminaceae 126 Barbarea stricta 82 vulgaris 82 Bartsia alpina 186 Batrachium eradicatum 74 floribundum ssp. baudotii 74
289-320 Feltflora:W & W-Florab.V채xternas bygg 17.06.10 07.03 Side 303
303 floribundum ssp. floribundum 74 Beckwithia glacialis 74 Bellis perennis 198 Berberidaceae 76 Berberis vulgaris 76 Berteroa incana 86 Beta vulgaris 54 Betula nana 46 pendula 46 pubescens 46 Betulaceae 46 Bidens cernua 202 tripartita 202 Bistorta vivipara 52 Blechnaceae 40 Blechnum spicant 40 Bolboschoenus maritimus 254 Boraginaceae 164 Botrychium lunaria 36 multifidum 36 Brassica napus 90 rapa ssp. campestris 90 Brassicaceae 80 Briza media 274 Bromopsis inermis 276 Bromus hordeaceus 276 Buglossoides arvensis 166 Bunias orientalis 80 Butomaceae 242 Butomus umbellatus 242 Cakile maritima ssp. baltica 90 maritima ssp. integrifolia 90 Calamagrostis arundinacea 284 epigejos 282 lapponica 284 phragmitoides 284 Calla palustris 240 Callitrichaceae 168 Callitriche hermaphroditica 168 palustris 168 Calluna vulgaris 150 Caltha palustris 68 Calypso bulbosa 240 Calystegia sepium ssp. spectabilis 164 Campanula cervicaria 196 latifolia 196 patula 196
persicifolia 196 rapunculoides 196 rotundifolia 196 trachelium 196 uniflora 196 Campanulaceae 196 Cannabaceae 48 Caprifoliaceae 192 Capsella bursa-pastoris 86 Cardamine amara 84 bellidifolia 84 bulbifera 84 hirsuta 84 impatiens 84 pratensis ssp. angustifolia 84 pratensis ssp. paludosa 84 pratensis ssp. pratensis 84 Carduus crispus 214 nutans 214 Carex 258 acuta 268 adelostoma 266 arenaria 260 atrata 266 bigelowii 268 buxbaumii 266 canescens 262 capitata 268 caryophyllea 264 chordorrhiza 260 demissa 264 diandra 258 digitata 264 dioica 260 echinata 260 elata 268 ericetorum 266 extensa 264 flacca 262 flava 264 globularis 266 hirta 262 hostiana 264 lachenalii 260 lasiocarpa 262 leporina 260 limosa 266 mackenziei 260 macloviana 260 media 266 nigra var. juncea 268 nigra var. nigra 268
norvegica 266 pallescens 264 panicea 264 paniculata 258 pauciflora 268 paupercula 266 pilulifera 266 pseudocyperus 262 riparia 262 rostrata 262 rupestris 268 serotina 264 spicata 258 sylvatica 262 vaginata 264 vesicaria 262 Carlina vulgaris 212 Carpinus betulus 46 Carum carvi 144 Caryophyllaceae 56 Cassiope tetragona 150 Celastraceae 126 Centaurea cyanus 218 jacea 218 scabiosa 218 Centaurium littorale 158 pulchellum 158 Cephalanthera longifolia 234 rubra 234 Cerastium alpinum 60 arvense 60 cerastoides 60 fontanum 60 pumilum 60 semidecandrum 60 Ceratophyllaceae 66 Ceratophyllum demersum 66 Chaenorhinum minus 178 Chaerophyllum prescottii 142 temulum 140 Chamaedaphne calyculata 150 Chamaepericlymenum suecicum 140 Chamerion angustifolium 136 Chelidonium majus 78 Chenopodiaceae 54 Chenopodium album 54 bonus-henricus 54 hybridum 54 polyspermum 54 rubrum 54 Chimaphila umbellata 148
289-320 Feltflora:W & W-Florab.V채xternas bygg 17.06.10 07.03 Side 304
304 Chrysosplenium alternifolium 98 Cichorium intybus 218 Cicerbita alpina 220 Cicuta virosa 144 Circaea alpina 136 lutetiana 136 Cirsium acaule 216 arvense 216 heterophyllum 216 oleraceum 216 palustre 216 vulgare 216 Cistaceae 134 Cladium mariscus 258 Clinopodium vulgare 174 Clusiaceae 130 Cochlearia anglica 86 danica 86 officinalis 86 Coeloglossum viride 236 Colchicaceae 230 Colchicum autumnale 230 Comarum palustre 104 Comastoma tenellum 158 Conium maculatum 144 Consolida regalis 68 Convallaria majalis 226 Convallariaceae 226 Convolvulaceae 164 Convolvulus arvensis 164 Conyza canadensis 200 Coptidium lapponicum 72 Corallorhiza trifida 240 Cornaceae 140 Corydalis cava 78 intermedia 78 Corylaceae 46 Corylus avellana 46 Corynephorus canescens 282 Cotoneaster niger 108 scandinavicus 108 Crambe maritima 90 Crassulaceae 92 Crataegus laevigata 108 rhipidophylla var. lindmanii 108 rhipidophylla var. rhipidophylla 108 Crepis paludosa 222 praemorsa 222 tectorum 222 Crinitaria linosyris 198
Cryptogramma crispa 38 Cupressaceae 42 Cuscuta europaea 164 Cynoglossum officinale 168 Cynosurus cristatus 274 Cyperaceae 254 Cypripedium calceolus 234 Cytisus scoparius 110 Dactylis glomerata 274 Dactylorhiza incarnata ssp. cruenta 238 incarnata ssp. incarnata 238 maculata 238 majalis 238 sambucina 238 Danthonia decumbens 286 Daphne mezereum 128 Dasiphora fruticosa 104 Datura stramonium 176 Daucus carota 146 Dennstaedtiaceae 38 Deschampsia cespitosa 280 Descurainia sophia 80 Dianthus arenarius 66 deltoides 66 Diapensia lapponica 148 Diapensiaceae 148 Digitalis purpurea 178 Digitaria ischaemum 286 Diphasiastrum alpinum 34 complanatum 34 Diplotaxis muralis 90 tenuifolia 90 Dipsacaceae 194 Dipsacus fullonum 194 strigosus 194 Draba alpina 86 incana 86 muralis 86 norvegica 86 verna 86 Dracocephalum ruyschiana 172 Drosera longifolia 92 rotundifolia 92 Droseraceae 92 Dryas octopetala 102 Drymocallis rupestris 104 Dryopteridaceae 40 Dryopteris carthusiana 40 filix-mas 40
Echium vulgare 164 Elaeagnaceae 128 Elatinaceae 134 Elatine hydropiper 134 orthosperma 134 Eleocharis acicularis 256 palustris 256 uniglumis 256 Elodea canadensis 244 Elymus caninus 278 mutabilis 278 Elytrigia juncea ssp. boreoatlantica 278 repens 278 Empetrum nigrum 152 Epilobium anagallidifolium 138 ciliatum 136 collinum 136 davuricum 138 hirsutum 136 hornemannii 138 montanum 136 obscurum 138 palustre 138 Epipactis atrorubens 234 helleborine 234 palustris 234 Epipogium aphyllum 234 Equisetaceae 34 Equisetum arvense 36 fluviatile 36 hyemale 34 palustre 36 pratense 36 sylvaticum 36 variegatum 34 Eranthis hyemalis 68 Erica tetralix 150 Ericaceae 148 Erigeron acer ssp. acer 200 acer ssp. politus 200 borealis 200 uniflorus 200 Eriophorum angustifolium 256 russeolum 256 scheuchzeri 256 vaginatum 256 Erodium cicutarium 122 Eryngium maritimum 142 Erysimum cheiranthoides 80 strictum 80
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 305
305 Euonymus europaeus 126 Eupatorium cannabinum 198 Euphorbia cyparissias 122 helioscopia 122 palustris 122 Euphorbiaceae 122 Euphrasia bottnica 184 salisburgensis 184 stricta var. brevipila 184 wettsteinii 184 Fabaceae 110 Fagaceae 48 Fagus sylvatica 48 Fallopia convolvulus 52 dumetorum 52 Festuca ovina 270 rubra 270 vivipara 270 Filaginella uliginosa 200 Filicopsida 36 Filipendula ulmaria 100 vulgaris 100 Fragaria vesca 106 viridis 106 Frangula alnus 126 Fraxinus excelsior 158 Fritillaria meleagris 232 Fumana procumbens 134 Fumaria officinalis 78 Fumariaceae 78 Gagea lutea 232 minima 232 spathacea 232 Galanthus nivalis 230 Galeopsis bifida 170 ladanum 170 speciosa 170 tetrahit 170 Galinsoga quadriradiata 204 Galium boreale 162 mollugo ssp. erectum 162 odoratum 162 palustre 162 rotundifolium 162 saxatile 162 spurium ssp. vaillantii 162 uliginosum 162 verum 162 Genista pilosa 110 tinctoria 110
Gentiana nivalis 158 pneumonanthe 158 Gentianaceae 158 Gentianella amarella 160 campestris 160 Geraniaceae 120 Geranium bohemicum 120 columbinum 120 pusillum 120 pyrenaicum 120 robertianum 122 sanguineum 120 sylvaticum 120 Geum rivale 104 urbanum 104 Glaucium flavum 78 Glaux maritima 156 Glebionis segetum 204 Glechoma hederacea 172 Globularia vulgaris 188 Globulariaceae 188 Glyceria fluitans 276 maxima 276 Goodyera repens 236 Grossulariaceae 98 Gymnadenia conopsea 236 Gymnocarpium dryopteris 40 Gymnospermae 42 Gypsophila fastigiata 66 Haloragaceae 138 Harrimanella hypnoides 150 Hedera helix 140 Helianthemum nummularium 134 oelandicum 134 Helianthus annuus 204 Helichrysum arenarium 202 Hepatica nobilis 70 Heracleum mantegazzianum 146 sibiricum 146 Herniaria glabra 62 Hesperis matronalis 82 Hieracium sect. Alpina 224 aurantiacum 224 cymosum 224 dichotomum 224 sect. Hieracium 224 pilosella 224 sect. Tridentata 224 umbellatum 224
Hierochloë alpina 282 odorata 282 Hippocastanaceae 126 Hippophaë rhamnoides 128 Hippuridaceae 140 Hippuris vulgaris 140 Honckenya peploides 58 Hordeum jubatum 278 murinum 278 Hornungia petraea 88 Hottonia palustris 154 Humulus lupulus 48 Huperzia selago 34 Hyacinthaceae 228 Hydrocharis morsus-ranae 244 Hydrocharitaceae 244 Hydrocotyle vulgaris 140 Hylotelephium maximum 92 Hyoscyamus niger 176 Hypericum maculatum 130 montanum 130 perforatum 130 Hypochaeris maculata 218 radicata 218 Impatiens glandulifera 126 noli-tangere 126 Inula britannica 202 salicina 202 Iridaceae 232 Iris pseudacorus 232 spuria 232 Isatis tinctoria 80 Isoëtaceae 34 Isoëtes lacustris 34 Jasione montana 198 Juncaceae 250 Juncaginaceae 244 Juncus alpinoarticulatus ssp. alpestris 252 alpinoarticulatus ssp. alpinoarticulatus 252 articulatus 252 balticus 250 biglumis 252 bufonius 252 bulbosus 252 compressus 250 conglomeratus 250 effusus 250 filiformis 250
289-320 Feltflora:W & W-Florab.V채xternas bygg 17.06.10 07.03 Side 306
306 gerardii 250 squarrosus 250 stygius 252 trifidus 250 triglumis 252 Juniperus communis 42 Knautia arvensis 194 Koenigia islandica 50 Lactuca serriola 222 sibirica 222 tatarica 222 Lamiaceae 168 Lamiastrum galeobdolon 170 Lamium album 170 amplexicaule 170 hybridum 170 purpureum 170 Lappula deflexa 168 Lapsana communis 220 Lathraea squamaria 188 Lathyrus japonicus 114 linifolius 114 niger 114 palustris 114 pratensis 114 sylvestris 114 vernus 114 Leersia oryzoides 286 Lemna minor 242 trisulca 242 Lemnaceae 242 Lentibulariaceae 188 Leontodon autumnalis 218 hispidus 218 Leonurus cardiaca 172 Lepidium heterophyllum 88 latifolium 88 ruderale 88 Lepidotheca suaveolens 206 Leucanthemum vulgare 206 Leucojum vernum 230 Leymus arenarius 278 Ligusticum scoticum 146 Ligustrum vulgare 158 Liliaceae 230 Liliopsida 226 Lilium bulbiferum 232 martagon 232 Limonium vulgare 158 Limosella aquatica 178 Linaceae 122
Linaria repens 178 vulgaris 178 Linnaea borealis 192 Linum catharticum 122 usitatissimum 122 Listera cordata 236 ovata 236 Littorella uniflora 190 Lobelia dortmanna 198 Logfia arvensis 200 Loiseleuria procumbens 150 Lolium perenne 270 Lonicera caerulea 192 periclymenum 192 xylosteum 192 Lotus corniculatus 118 Lunaria annua 84 rediviva 84 Lupinus polyphyllus 110 Luzula campestris 252 multiflora 252 luzuloides 254 parviflora 254 pilosa 254 spicata 254 Lychnis flos-cuculi 62 Lycopodium annotinum 34 clavatum 34 Lycopersicon esculentum 176 Lycopodiaceae 34 Lycopsida 34 Lycopus europaeus 174 Lysimachia nummularia 156 thyrsiflora 156 vulgaris 156 Lythraceae 134 Lythrum portula 134 salicaria 134 Magnoliopsida 42 Maianthemum bifolium 226 Malus sylvestris 108 Malva moschata 128 neglecta 128 sylvestris 128 Malvaceae 128 Marsileaceae 40 Matricaria recutita 206 Matteuccia struthiopteris 40 Medicago lupulina 116 Melampyrum cristatum 184 nemorosum 184 pratense 184
sylvaticum 184 Melanthiaceae 230 Melica ciliata 276 nutans 276 uniflora 276 Melilotus albus 116 officinalis 116 Mentha aquatica 174 arvensis 174 Menyanthaceae 160 Menyanthes trifoliata 160 Mercurialis perennis 122 Milium effusum 286 Minuartia biflora 58 stricta 58 Moehringia trinervia 56 Molinia caerulea 286 Moneses uniflora 148 Monotropa hypopitys 148 Montia fontana 56 Mulgedium sibiricum 222 Muscari botryoides 228 Mycelis muralis 220 Myosotis arvensis 166 laxa ssp. caespitosa 166 scorpioides 166 stricta 166 sylvatica 166 Myosoton aquaticum 60 Myosurus minimus 70 Myrica gale 46 Myricaceae 46 Myricaria germanica 134 Myriophyllum alterniflorum 138 verticillatum 138 Myrrhis odorata 142 Najadaceae 248 Najas marina 248 Nardus stricta 286 Narthecium ossifragum 230 Neotinea ustulata 240 Neottia nidus--avis 236 Nigritella nigra 236 Noccaea caerulescens 88 Nuphar lutea 66 Nymphaea alba 66 Nymphaeaceae 66 Nymphoides peltata 160 Odontites vernus ssp. litoralis 184
289-320 Feltflora:W & W-Florab.V채xternas bygg 17.06.10 07.03 Side 307
307 vernus ssp. serotinus 184 Oenothera rubricaulis 136 Oleaceae 158 Omalotheca norvegica 200 supina 200 sylvatica 200 Onagraceae 136 Ononis arvensis 114 Onopordum acanthium 214 Ophioglossaceae 36 Ophioglossum vulgatum 36 Ophrys insectifera 240 Orchidaceae 234 Orchis mascula 238 militaris 238 Origanum vulgare 174 Ornithogalum angustifolium 228 nutans 228 Orobanchaceae 188 Orobanche alba 188 Orthilia secunda 148 Osmunda regalis 38 Osmundaceae 38 Othocallis siberica 228 Oxalidaceae 120 Oxalis acetosella 120 stricta 120 Oxycoccus palustris 152 Oxyria digyna 50 Oxytropis campestris 112 Panicum miliaceum 286 Papaver argemone 76 croceum 78 dubium 76 radicatum 78 radicatum ssp. hyperboreum 78 rhoeas 76 Papaveraceae 76 Paris quadrifolia 226 Parnassia palustris 98 Parnassiaceae 98 Pastinaca sativa var. hortensis 146 Pedicularis hirsuta 186 lapponica 186 oederi 186 palustris 186 sceptrum-carolinum 186 sylvatica 186 Persicaria amphibia 52
hydropiper 52 lapathifolia 52 maculosa 52 Petasites albus 212 frigidus 212 hybridus 212 Petrorhagia prolifera 66 Peucedanum palustre 146 Phalaris arundinacea 284 Phedimus hybridus 92 spurius 92 Phegopteris connectilis 38 Phippsia algida 274 Phleum alpinum 284 phleoides 284 pratense 284 Phragmites australis 286 Phyllodoce caerulea 150 Physalis peruviana 176 Picea abies ssp. abies 42 abies ssp. obovata 42 Pilularia globulifera 40 Pimpinella saxifraga 142 Pinaceae 42 Pinguicula alpina 188 villosa 188 vulgaris 188 Pinophyta 42 Pinus sylvestris 42 Plantaginaceae 190 Plantago coronopus 190 lanceolata 190 major 190 maritima 190 media 190 tenuiflora 190 Platanthera bifolia 236 montana 236 Plumbaginaceae 156 Poa alpina 272 annua 270 bulbosa 272 chaixii 272 compressa 272 nemoralis 272 pratensis 272 remota 272 trivialis 272 Poaceae 270 Polemoniaceae 164 Polemonium caeruleum 164 Polygala amarella 124 vulgaris 124
Polygalaceae 124 Polygonaceae 50 Polygonatum multiflorum 226 odoratum 226 verticillatum 226 Polygonum aviculare 52 Polypodiaceae 38 Polypodium vulgare 38 Populus tremula 44 Portulacaceae 56 Potamogeton alpinus 246 berchtoldii 246 crispus 246 gramineus 246 lucens 244 natans 244 perfoliatus 246 Potamogetonaceae 244 Potentilla argentea 104 crantzii 106 erecta 106 nivea 104 norvegica 106 tabernaemontani 106 Primula elatior 154 farinosa 154 nutans 154 scandinavica 154 stricta 154 veris 154 Primulaceae 154 Prunella grandiflora 172 vulgaris 172 Prunus avium 110 padus 110 spinosa 110 Pseudofumaria lutea 78 Pseudorchis albida 236 straminea 236 Pteridaceae 38 Pteridium aquilinum 38 Pteridophyta 34 Puccinellia capillaris 274 distans 274 Pulmonaria angustifolia 164 obscura 164 Pulsatilla patens 70 pratensis 70 vernalis 70 vulgaris 70 Pyrola chlorantha 148 minor 148 rotundifolia 148
289-320 Feltflora:W & W-Florab.V채xternas bygg 17.06.10 07.03 Side 308
308 Quercus robur 48 Ranunculaceae 68 Ranunculus acris 72 auricomus 72 bulbosus 72 ficaria 74 flammula 74 illyricus 72 lingua 74 nivalis 72 platanifolius 74 pygmaeus 72 repens 72 reptans 74 sceleratus 72 Raphanus raphanistrum 90 Reseda lutea 92 luteola 92 Resedaceae 92 Rhamnaceae 126 Rhamnus catharticus 126 Rhinanthus angustifolius 188 minor 188 Rhodiola rosea 94 Rhododendron tomentosum 150 Rhynchospora alba 258 fusca 258 Ribes alpinum 98 nigrum 98 spicatum 98 uva-crispa 98 Rorippa palustris 82 sylvestris 82 Rosa dumalis 102 majalis 102 mollis 102 rugosa 102 Rosaceae 100 Rubiaceae 160 Rubus arcticus 100 caesius 100 chamaemorus 100 idaeus 100 nessensis 100 plicatus 100 saxatilis 100 wahlbergii 100 Rumex acetosa 50 acetosella 50 crispus 50
longifolius 50 maritimus 50 obtusifolius 50 sanguineus 50 Ruppia maritima 246 Ruppiaceae 246 Sagina nodosa 60 procumbens 60 saginoides 60 subulata 60 Sagittaria natans 242 sagittifolia 242 Salicaceae 42 Salicornia dolichostachya 56 europaea 56 Salix aurita 44 caprea 44 cinerea 44 herbacea 42 lanata 42 lapponum 44 pentandra 42 phylicifolia 44 repens 44 reticulata 42 viminalis 44 Salsola kali 56 Sambucus nigra 192 racemosa 192 Samolus valerandi 156 Sanguisorba minor ssp. balearica 102 minor ssp. minor 102 officinalis 102 Sanicula europaea 140 Santalaceae 48 Saponaria officinalis 66 Saussurea alpina 214 Saxifraga adscendens 94 aizoides 96 cernua 96 cespitosa 96 cotyledon 98 foliolosa 96 granulata 96 hirculus 96 nivalis 96 oppositifolia 96 rivularis 96 stellaris 96 tridactylites 94 Saxifragaceae 94
Scabiosa columbaria 194 Scandix pecten-veneris 142 Schedonorus giganteus 270 pratensis 270 Scheuchzeria palustris 244 Scheuchzeriaceae 244 Schoenoplectus lacustris 254 Schoenus ferrugineus 258 nigricans 258 Scirpus sylvaticus 254 Scleranthus annuus 62 perennis 62 Scorzonera humilis 220 Scrophularia nodosa 178 Scrophulariaceae 178 Scutellaria galericulata 168 hastifolia 168 Sedum acre 94 album 92 annuum 94 rupestre 94 sexangulare 94 villosum 92 Sempervivum tectorum 94 Senecio aquaticus 210 jacobaea 210 ovatus 210 sylvaticus 210 vernalis 210 viscosus 210 vulgaris 210 Serratula tinctoria 214 Sesleria caerulea 274 Setaria viridis 286 Sherardia arvensis 160 Sibbaldia procumbens 106 Silene acaulis 64 dioica 64 latifolia ssp. alba 64 nutans 64 uniflora 64 viscosa 64 vulgaris 64 wahlbergella 64 Sinapis arvensis 90 Sisymbrium officinale 80 Sium latifolium 144 Solanaceae 176 Solanum dulcamara 176 nigrum 176 physalifolium 176 Solidago canadensis 198 virgaurea 198
289-320 Feltflora:W & W-Florab.V채xternas bygg 17.06.10 07.03 Side 309
309 Sonchus arvensis 220 asper 220 oleraceus 220 Sorbus aucuparia 108 intermedia 108 Sparganiaceae 248 Sparganium emersum 248 erectum 248 natans 248 Spergula arvensis 62 morisonii 62 Spergularia media 62 rubra 62 salina 62 Sphenopsida 34 Spirodela polyrhiza 242 Stachys arvensis 172 palustris 172 sylvatica 172 Stellaria graminea 58 holostea 58 longifolia 58 media 58 nemorum ssp. montana 58 nemorum ssp. nemorum 58 Stratiotes aloides 244 Stuckenia filiformis 246 pectinata 246 Suaeda maritima 56 Subularia aquatica 88 Succisa pratensis 194 Symphoricarpos albus 192 Symphytum x uplandicum 166 Swida sanguinea 140 Tamaricaceae 134 Tanacetum parthenium 206 vulgare 206 Taraxacum pallidipes 222 suecicum 222 Taxaceae 42 Taxus baccata 42 Teesdalia nudicaulis 88 Tetragonolobus maritimus 118 Thalictrum alpinum 76 aquilegiifolium 76 flavum 76 minus 76 simplex 76
Thelypteridaceae 38 Thesium alpinum 48 Thlaspi arvense 88 Thymelaeaceae 128 Thymus pulegioides 174 serpyllum 174 Tilia cordata 128 Tiliaceae 128 Tillaea aquatica 94 Tofieldia calyculata 230 pusilla 230 Tragopogon pratensis 220 Trichophorum alpinum 256 cespitosum ssp. cespitosum 256 cespitosum ssp. germanicum 256 Trientalis europaea 156 Trifolium arvense 118 aureum 118 fragiferum 116 hybridum 116 medium 118 montanum 116 pratense 118 repens 116 spadiceum 116 Triglochin maritima 244 palustris 244 Trilliaceae 226 Tripleurospermum maritimum 206 inodorum 206 Tripolium pannonicum ssp. maritimum 198 Trisetum spicatum 280 Trollius europaeus 68 Tulipa sylvestris 230 Turritis glabra 82 Tussilago farfara 212 Typha angustifolia 248 latifolia 248 Typhaceae 248 Ulmaceae 48 Ulmus glabra 48 Urtica dioica 48 urens 48 Urticaceae 48 Utricularia intermedia 190 vulgaris 190
Vaccinium myrtillus 152 uliginosum 152 vitis-idaea 152 Vahlodea atropurpurea 280 Valeriana dioica 194 sambucifolia 194 Valerianaceae 194 Valerianella locusta 194 Verbascum nigrum 178 speciosum 178 thapsus 178 Veronica agrestis 182 alpina 180 anagallis-aquatica 182 arvensis 182 beccabunga 182 chamaedrys 180 filiformis 182 fruticans 180 hederifolia 182 longifolia 180 montana 180 officinalis 180 persica 182 scutellata 182 serpyllifolia 180 spicata 180 verna 182 Viburnum opulus 192 Vicia cracca 112 hirsuta 112 sativa ssp. nigra 112 sativa ssp. segetalis 112 sepium 112 sylvatica 112 tetrasperma 112 Vinca minor 160 Vincetoxicum hirundinaria 160 Viola arvensis 132 biflora 132 canina ssp. canina 132 canina ssp. nemoralis 132 epipsila 130 mirabilis 130 odorata 130 palustris 130 persicifolia 132 riviniana 132 rupestris 132 tricolor 132 uliginosa 130 Violaceae 130
289-320 Feltflora:W & W-Florab.V채xternas bygg 17.06.10 07.03 Side 310
310 Viscaceae 48 Viscaria alpina 62 vulgaris 62 Viscum album 48 Vulpia bromoides 270 Woodsia ilvensis 40 Woodsiaceae 40 Zannichellia palustris 248 Zannichelliaceae 248 Zostera marina 248 Zosteraceae 248
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 311
311
Norsk navneregister
Agnbøk 46 Akeleie 68 Akeleiefrøstjerne 76 Aksfrytle 254 Aksveronika 180 Alm 48 ALMEFAMILIEN 48 Alperips 98 Alsikekløver 116 Alvararve 60 AMARANTFAMILIEN 56 Amerikamjølke 138 Andemat 242 ANDEMATFAMILIEN 242 Apotekerkattost 128 Arve 60 Ask 158 Askerstorkenebb 120 Asparges 226 ASPARGESFAMILIEN 226 Bakkekløver 116 Bakkeknapp 194 Bakkemynte 174 Bakkestarr 266 Bakkestjerne 200 Bakkesøte 160 Bakketimian 174 Bakkeveronika 182 Balderbrå 206 Ballblom 68 Barbadoslykt 176 Barlind 42 BARLINDFAMILIEN 42 BARTRÆR 42 Begerhagtorn 108 Begersøtvier 176 Beinløvetann 222 Beitemarikåpe 106 Beitestarr 264 Bekkeblom 68 Bekkekarse 84 Bekkesildre 96 Bekkeveronika 182 Bendelløk 228
Berberis 76 BERBERISFAMILIEN 76 Bergflette 140 BERGFLETTEFAMILIEN 140 Bergfletteveronika 182 Bergfrue 98 Berggull 80 BERGKNAPPFAMILIEN 92 Bergmjølke 136 Bergmynte 174 Bergperikum 130 Bergrublom 86 Bergrørkvein 282 Bergskrinneblom 82 Bergstarr 268 Bergsvineblom 210 Bergveronika 180 Beskambrosia 204 Bitterbergknapp 94 Bitterblåfjær 124 Bittergrønn 148 Bittersøte 160 Bjørk 46 BJØRKEFAMILIEN 46 Bjørnebrodd 230 Bjørnebær 100 Bjørnekam 40 BJØRNEKAMFAMILIEN 40 Bjørneskjegg 256 Bladfaks 276 Blankbakkestjerne 200 Blanktjønnaks 244 Blekfiol 132 Blekmyrklegg 186 Blekstarr 264 Blindurt 64 Blodmarihånd 238 Blodstorkenebb 120 Blodtopp 102 Blokkebær 152 BLÆREROTFAMILIEN 188 Blåbringebær 100 Blåbær 152 Blåfjær 124 BLÅFJÆRFAMILIEN 124
Blåhegg 108 Blåklokke 196 Blåknapp 194 Blåkoll 172 Blåleddved 192 Blålyng 150 Blåmarimjelle 183 Blåmaure 160 Blåmunke 198 Blåstarr 262 Blåtopp 286 Blåveis 70 Botnegras 198 Brakkvalmue 76 Brannlilje 232 Brannmyrull 256 BRASMEGRASFAMILIEN 34 Brearve 60 Bred dunkjevle 248 Bredflangre 234 BREGNEPLANTER 36 Bringebær 100 Broddbergknapp 94 Broddtelg 40 Brokkurt 62 Brudelys 242 BRUDELYSFAMILIEN 242 Brudespore 236 Brunkløver 116 Brunmyrak 258 Brunrot 178 Brunskjene 258 Brønnkarse 82 Bråtestarr 266 Bråtestorkenebb 120 Bukkebeinurt 114 Bukkeblad 160 BUKKEBLADFAMILIEN 160 Bulmeurt 176 Bunkestarr 268 Burot 208 Buskmure 104 Bustnype 102 Busttjønnaks 246 Buttpilblad 242
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 312
312 Byhøymol 50 Byreseda 92 Bøk 48 BØKEFAMILIEN 48 Dagfiol 82 Dansk iris 232 Dansk skjørbuksurt 86 Dansk skogstjerneblom 58 DEKKFRØETE PLANTER 42 Dikeforglemmegei 166 Dikesvineblom 210 Dragehode 172 Dronningstarr 262 Dundå 170 Dunhavre 280 Dunkjempe 190 DUNKJEVLEFAMILIEN 248 Duskamarant 56 Duskmyrull 256 Dvergbjørk 46 Dvergforglemmegei 166 Dverggråurt 200 Dverggylden 158 Dvergkjempe 190 Dvergmispel 108 Dvergmjølke 138 Dvergsmyle 280 Dvergsoleie 72 Dvergsyre 50 Dvergtettegras 188 Dvergtistel 216 Dvergvass-soleie 74 Dystarr 266 Døvnesle 170 Einer 42 Einstape 38 EINSTAPEFAMILIEN 38 Ekornsvingel 270 Elvesnelle 36 ENFRØBLADETE PLANTER 226 Engelsk skjørbuksurt 86 Engfiol 132 Engforglemmegei 166 Engfrytle 252 Enghaukeskjegg 222 Enghavre 280 Enghumleblom 104 Engkarse 84 Engklokke 196 Engknoppurt 218
Engkvein 282 Engmarihånd 238 Engnellik 66 Engrapp 272 Engreverumpe 284 Engrødtopp 183 Engsmelle 64 Engsnelle 36 Engsoleie 72 Engstarr 264 Engsvingel 270 Engsyre 50 Engtjæreblom 62 ERTEBLOMSTFAMILIEN 110 Eseltistel 214 Eskimomure 104 Ettårsknavel 62 EVJEBLOMFAMILIEN 134 Evjebrodd 178 Evjesoleie 74 Fagerklokke 196 Fagerknoppurt 218 Fargeginst 110 Fargemyske 160 Fargereseda 92 Filtkongslys 178 Filtsymre 70 Fingerhirse 286 Fingerstarr 264 Finnmarkskveke 278 Finnmarksnøkleblom 154 Finnmarkspors 150 Finnmarksrørkvein 284 Finnmyrt 150 Finnskjegg 286 FIOLFAMILIEN 130 Firblad 226 Firfrøvikke 112 Firkantperikum 130 Firling 94 Fjellarve 60 Fjellbakkestjerne 200 Fjellfiol 132 Fjellflokk 164 FJELLFLOKKFAMILIEN 164 Fjellfrøstjerne 76 Fjellhvitkurle 236 Fjelljamne 34 Fjellkattefot 202 Fjellkvein 282 Fjellmarigras 282 Fjellmarikåpe 106
Fjellnøkleblom 154 Fjellpestrot 212 Fjellpryd 148 FJELLPRYDFAMILIEN 148 Fjellrapp 272 Fjellskrinneblom 82 Fjellsmelle 64 Fjellsnelle 34 Fjellsolblom 208 Fjellstarr 266 Fjellsvever 224 Fjellsyre 50 Fjelltettegras 188 Fjelltimotei 284 Fjelltistel 214 Fjelltjæreblom 62 Fjellvalmue 78 Fjellveronika 180 Fjelløyentrøst 183 Fjærehøymol 50 Fjærekoll 156 Fjæresalturt 56 Fjæresauløk 244 Fjæresivaks 256 Flaskestarr 262 Flatrapp 272 Flatsiv 250 Flekkgrisøre 218 Flekkmarihånd 238 Flekkmure 106 Flerårsknavel 62 Flikbrønsle 202 Flikkjempe 190 Fliktvetann 170 Flôghavre 280 Flueblomst 240 Fløyelsmarikåpe 106 Fredløs 156 Froskebitt 244 FROSKEBITTFAMILIEN 244 Frynsestarr 266 Frømelde 54 Fuglerede 236 Fuglestjerne 228 Fugletelg 40 Fuglevikke 112 Furu 42 FURUFAMILIEN 42 Furuvintergrønn 148 Føllblom 218 Geitrams 136 Geitskjegg 220
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 313
313 Geitsvingel 270 Geitved 126 Giftkjeks 144 GIFTLILJEFAMILIEN 230 Gjeldkarve 142 Gjerdevikke 112 Gjetertaske 86 Gjøksyre 120 GJØKSYREFAMILIEN 120 Glisnesvineblom 210 Gotlandsarve 56 Gotlandssolrose 134 Gran 42 Grannarve 58 Granstarr 266 GRASFAMILIEN 270 Grasløk 228 Grasstjerneblom 58 Grastjønnaks 246 Gravbergknapp 92 Gravmyrt 160 GRAVMYRTFAMILIEN 160 Gravveronika 182 Greplyng 150 Griseblad 220 Groblad 190 Grov nattfiol 236 Grushengeaks 276 Grynsildre 96 Grøftesoleie 74 Grønn busthirse 286 Grønnkurle 238 Grønnstarr 264 Grønnvier 44 Grønt hønsegras 52 Gråor 46 Gråselje 44 Gråstarr 262 Gul frøstjerne 76 Gul gåseblom 204 Gul hornvalmue 78 Gul lerkespore 78 Gul nøkkerose 66 Gulaks 282 Guldå 170 Gulflatbelg 114 Gullasters 198 Gulldusk 156 Gullkløver 118 Gullkrage 204 Gullmyrklegg 186 Gullris 198 Gullrublom 86
Gullstjerne 232 Gulltvetann 170 Gulmaure 162 Gulmjelt 110 Gulsildre 96 Gulstarr 264 Gulveis 70 Gytjeblærerot 190 Gyvel 110 Gåsefot 168 Gåsemure 104 Hagelupin 110 Hagenøkleblom 154 Hagepastinakk 146 Hagesveve 224 HAMPEFAMILIEN 48 Hanekam 62 Haredylle 220 Harekløver 118 Haremat 220 Harerug 52 Harestarr 260 Hassel 46 Hasselbjørnebær 100 HASSELFAMILIEN 46 Havbendel 62 HAVFRUEGRASFAMILIEN 248 HAVGRASFAMILIEN 246 Havsivaks 254 Hegg 110 Heisiv 250 Hengeaks 276 Hengebjørk 46 Hengefrytle 254 Hengepiggfrø 168 Hengeving 38 HENGEVINGFAMILIEN 38 Hestehamp 200 Hestehavre 280 Hestehov 212 Hestekastanje 126 HESTEKASTANJEFAMILIEN 126 Hesterumpe 140 HESTERUMPEFAMILIEN 140 Hestespreng 38 HESTESPRENGFAMILIEN 38 HINNEBEGERFAMILIEN 156 Hirse 286 Hjertegras 274 Hjertemelde 54 Hjertetønnaks 246
Hjortetrøst 198 Hjortetunge 38 Hodestarr 268 Hornblad 66 HORNBLADFAMILIEN 66 Huldreblom 234 Hul-lerkespore 78 Humle 48 Hundegras 274 Hundekjeks 142 Hundekvein 282 Hundekveke 278 Hundepersille 144 Hundesennep 80 Hundetunge 168 Hvit gåseblom 204 Hvit jonsokblom 64 Hvit nøkkerose 66 Hvit skogfrue 234 Hvitbergknapp 92 Hvitbladtistel 216 Hvitdodre 86 Hvitfrytle 254 Hvitkløver 116 Hvitkurle 236 Hvitleggsoleie 74 Hvitlyng 152 Hvitmaure 162 Hvitmure 104 Hvitmyrak 258 Hvitpestrot 212 Hvitsoleie 74 Hvitsteinkløver 116 Hvitveis 70 HYASINTFAMILIEN 228 Hybridstormaure 162 Hønsegras 52 Høstmarinøkkel 36 Høstvasshår 168 Høyfjellskarse 84 Høyfjellsklokke 196 Høymol 50 Hårfrytle 254 Hårginst 110 Hårsveve 224 Issoleie 74 Istervier 42 Johannesnøkler 238 Jonsokkoll 168 Jordbærkløver 116 Jordrøyk 78
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 314
314 JORDRØYKFAMILIEN 78 Judaspenger 84 Jærtistel 214 Jåblom 98 JÅBLOMFAMILIEN 98 Kalkkarse 88 Kalmusrot 240 KALMUSROTFAMILIEN 240 Kamgras 274 Kamilleblom 206 Kammarimjelle 183 Kanadagullris 198 Kanelrose 102 Kantbergknapp 94 Kantkonvall 226 Kantlyng 150 KAPRIFOLFAMILIEN 192 Kardeborre 194 KARDEBORREFAMILIEN 194 KARSPOREPLANTER 34 Karve 144 Kattefot 202 Kattehale 134 KATTEHALEFAMILIEN 134 KATTOSTFAMILIEN 128 Kildeurt 56 Kjempebjørnekjeks 146 KJEMPEFAMILIEN 190 Kjempepiggknopp 248 Kjempesoleie 74 Kjempespringfrø 126 Kjempestarr 262 Kjempesvingel 270 Kjempesøtgras 276 Kjerteløyentrøst 183 Kjevlestarr 258 Kjøttnype 102 Klistersmelle 64 Klistersvineblom 210 KLOKKEFAMILIEN 196 Klokkelyng 150 Klokkesøte 158 Klosterklokke 230 Klourt 174 Klubbestarr 266 Klubbevalmue 76 Kløverert 118 Klåved 134 Knappsiv 250 Knegras 286 Knereverumpe 284 Knerot 236
Knollerteknapp 114 Knollmjødurt 100 Knollsoleie 72 Knoppnellik 66 Knoppsildre 96 Knoppsmåarve 60 Kolaknollkjeks 142 Kongsbregne 38 KONGSBREGNEFAMILIEN 38 Kongsmarihånd 238 Kongsspir 186 KONVALLFAMILIEN 226 Korallhagtorn 108 Korallrot 240 Korgpil 44 KORGPLANTEFAMILIEN 198 Kornblom 218 KORNELLFAMILIEN 140 Kornstarr 264 Kornvalmue 76 Korsandemat 242 KORSBLOMSTFAMILIEN 80 Korsevjeblom 134 Korsknapp 172 Korsved 192 Kranskonvall 226 Kransmynte 174 Kranstusenblad 138 Krattalant 202 Krattfiol 130 Kratthumleblom 104 Krattmjølke 136 Krattslirekne 52 Krekling 152 Krokhals 166 Krusetistel 214 Krushøymol 50 Krustjønnaks 246 Kruttbrenner 240 Krypfredløs 156 Krypjonsokkoll 168 Krypselleri 144 Krypsiv 252 Krypsoleie 72 Krypvier 44 Krøll-lilje 232 KRÅKEFOTFAMILIEN 34 KRÅKEFOTPLANTER 34 Kubjelle 70 Kuleblom 188 KULEBLOMFAMILIEN 188 Kvassdå 170 Kvass-starr 268
Kvastsveve 224 Kveke 278 Kystbjørneskjegg 256 Kystfrøstjerne 76 Kystgrisøre 218 Kystmaure 162 Kystmyrklegg 186 Kåltistel 216 Lakrismjelt 112 Landøyda 210 Lappskogsiv 252 Lappsoleie 72 Lappvier 44 Lappøyentrøst 183 Leddved 192 Legepestrot 212 Legesteinkløver 116 Legeveronika 180 Legevintergrønn 148 Lemenstarr 260 LEPPEBLOMSTFAMILIEN 168 Lerkespore 78 Lifiol 132 Liguster 158 LILJEFAMILIEN 230 Liljekonvall 226 Lin 122 Linbendel 62 Lind 128 LINDEFAMILIEN 128 LINFAMILIEN 122 Linmjølke 138 Linnea 192 Lintorskemunn 178 Lodnealant 202 Lodnebergknapp 92 Lodnebregne 40 Lodnefaks 276 Lodneføllblom 218 Lodnekardeborre 194 Lodnemyrklegg 186 Lodnerublom 86 Lodnestarr 262 Lundgullstjerne 232 Lundhengeaks 276 Lundkarse 84 Lundrapp 272 Lundstjerneblom 58 Lusegras 34 LYNGFAMILIEN 148 Lyssiv 250 LØKFAMILIEN 228
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 315
315 Løkrapp 272 Løkurt 80 LØNNEFAMILIEN 124 Løvehale 172 Maiblom 226 Maigull 98 Malurt 208 Mannasøtgras 276 Marehalm 282 Marianøkleblom 154 Marigras 282 Marinøkkel 36 Marisko 234 Markfrytle 252 Markjordbær 106 Markmalurt 208 Markmjelt 112 Markrapp 272 Marrisp 158 Marsfiol 130 MASKEBLOMSTFAMILIEN 178 Matrem 206 Maurarve 56 MAUREFAMILIEN 160 Melbær 152 MELDEFAMILIEN 54 Meldestokk 54 Melkerot 146 Mellomvalurt 166 Melnøkleblom 154 Misteltein 48 Mjødurt 100 MJØLKEFAMILIEN 136 Mogop 70 Molte 100 Morell 110 Moselyng 150 Moskuskattost 128 Moskusurt 194 MOSKUSURTFAMILIEN 194 Murburkne 38 Murrublom 86 Mursennep 90 Musebygg 278 Muserumpe 70 Musøre 42 Myk kråkefot 34 Myktvetann 170 Myrfiol 130 Myrflangre 234 Myrflatbelg 114
Myrhatt 104 Myrklegg 186 Myrkongle 240 MYRKONGLEFAMILIEN 240 Myrlilje 230 Myrmaure 162 Myrmjølke 138 Myrsauløk 244 Myrsildre 96 Myrsnelle 36 Myrtistel 216 Myske 162 Myskegras 286 Mørk lungeurt 164 Mørkkongslys 178 Mørkmjølke 138 Månefiol 84 NAKENFRØETE PLANTER 42 Nakkebær 106 Narrmarihånd 240 Nattfiol 236 Naverlønn 124 NELLIKFAMILIEN 56 NESLEFAMILIEN 48 Nesleklokke 196 Nesleskjellfrø 204 Neslesnyltetråd 164 Nikkebrønsle 202 Nikkesmelle 64 Nikkestjerne 228 Nikketistel 214 Nikkevintergrønn 148 Nonsblom 156 Nordlig evjeblom 134 Nordsjøreddik 90 Norne 240 Norsk mure 106 Nyresildre 96 Nyresoleie 72 Nyseryllik 204 NØKKEROSEFAMILIEN 66 Nøkkesiv 252 NØKLEBLOMFAMILIEN 154 Nålesivaks 256 Oksetunge 166 Olavsskjegg 38 Olavsstake 148 OLIVENTREFAMILIEN 158 Orientveronika 182 ORKIDÉFAMILIEN 234 Ormehode 164
Ormetelg 40 Ormetunge 36 ORMETUNGEFAMILIEN 36 Osp 44 Paddesiv 252 Parkhagtorn 108 Parkrapp 272 Pengeurt 88 Pepperrot 82 PERIKUMFAMILIEN 130 Perleblom 228 Perlevintergrønn 148 Piggeple 176 PIGGKNOPPFAMILIEN 248 Pilblad 242 Pimpernell 102 Platanlønn 124 Polarkarse 84 Pors 46 PORSFAMILIEN 46 PORTULAKKFAMILIEN 56 Praktkongslys 178 Prestekrage 206 Prikkperikum 130 Prydblåkoll 172 Prydstrandvindel 164 Pølstarr 260 PÅSKELILJEFAMILIEN 230 Rabbesiv 250 Raigras 270 Ramsløk 230 Rankpiggknopp 248 Raps 90 Reinfann 206 Reinrose 102 RESEDAFAMILIEN 92 Revebjelle 178 RIPSFAMILIEN 98 Rogn 108 Rome 230 ROSEFAMILIEN 100 Rosenrot 94 Rosettkarse 84 RUBLADFAMILIEN 164 Rundbelg 118 Rundmaure 162 Rundsoldogg 92 Russeblåstjerne 228 Russekål 80 Rustjerneblom 58 Rusttjønnaks 246
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 316
316 Rutelilje 232 Ryllik 204 Ryllsiv 252 Rynkerose 102 Rynkevier 42 Rypebunke 280 Rypebær 152 Rypestarr 260 Rød jonsokblom 64 Rød skogfrue 234 Rødflangre 234 Rødhyll 192 Rødkløver 118 Rødknapp 194 Rødmelde 54 Rødsildre 96 Rødsvingel 270 Rødtvetann 170 Røsslyng 150 Saftmelde 56 Salepsrot 240 Saltbendel 62 Saltmelde 54 Saltsiv 250 Salturt 56 Sandarve 56 SANDELTREFAMILIEN 48 Sandfiol 132 Sandkarse 88 SANDLILJEFAMILIEN 228 Sandnellik 66 Sandsiv 250 Sandskjegg 282 Sandskrinneblom 80 Sandstarr 260 Sandstråblom 202 Sanikel 140 Sauesvingel 270 SAULØKFAMILIEN 244 Selje 44 Selsnepe 144 Sennegras 262 Setergråurt 200 Setermjelt 112 Setermjølke 138 Setersmåarve 60 Sibirbergknapp 92 Sibirbjørnekjeks 146 Sibirgran 42 Sibirturt 222 Sibirvalmue 78 Sikori 218
SILDREFAMILIEN 94 Silkebygg 278 Sisselrot 38 SISSELROTFAMILIEN 38 Sivblom 244 SIVBLOMFAMILIEN 244 SIVFAMILIEN 250 Sjøgull 160 Sjøsivaks 254 Skavgras 34 Skjellrot 188 SKJERMPLANTEFAMILIEN 140 Skjermsoleigro 242 Skjermsveve 224 Skjoldblad 140 Skjoldbærer 168 Skjørbuksurt 86 Skogbingel 122 Skogbjørnebær 100 Skogburkne 40 Skogfiol 132 Skogflatbelg 114 Skogforglemmegei 166 Skoggråurt 200 Skoghøymol 50 Skogjamne 34 Skogkløver 118 Skogrørkvein 284 Skogsalat 220 Skogsiv 252 Skogsivaks 254 Skogsnelle 36 Skogstarr 262 Skogstjerne 156 Skogstjerneblom 58 Skogstorkenebb 120 Skogsvever 224 Skogsvinerot 172 Skogveronika 180 Skogvikke 112 Skoresildre 94 Skrubb-bær 140 Skvallerkål 144 SLIREKNEFAMILIEN 50 Slirestarr 264 Slyngsøtvier 176 Sløke 146 Slåpetorn 110 Slåttestarr 268 Smal dunkjevle 248 Smal lungeurt 164 Smalfrøstjerne 76
Smalkjempe 190 Smalnøkleblom 154 Smalsoldogg 92 Smaltimian 174 Smaltimotei 284 Smyle 280 Smørbukk 92 Småbergknapp 94 SMÅBURKNEFAMILIEN 38 Småengkall 188 Smågullstjerne 232 Småhavgras 246 Småkattost 128 Småklengemaure 162 Småmarimjelle 183 Smånesle 48 Smånøkkel 154 Småpiggknopp 248 Småsmelle 64 Småstorkenebb 120 Småsvinerot 172 Småsyre 50 Småsøte 158 Småtjønnaks 246 Småtorskemunn 178 Småtveblad 236 Småvasshår 168 Småvendelrot 194 Snauveronika 180 Sneglebelg 116 SNELLEFAMILIEN 34 SNELLEPLANTER 34 Snerprørkvein 284 SNYLTEROTFAMILIEN 188 Snøbakkestjerne 200 Snøbær 192 Snøgras 274 Snøklokke 230 Snømure 104 Snømyrull 256 Snøsildre 96 Snøsoleie 72 Snøsøte 158 Sodaurt 56 Solblom 208 Solbær 98 SOLDOGGFAMILIEN 92 SOLEIEFAMILIEN 68 Solrose 134 SOLROSEFAMILIEN 134 Solsikke 204 Sommereik 48 Sommervikke 112
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 317
317 Spansk kjørvel 142 Spisslønn 124 Spolebusk 126 SPOLEBUSKFAMILIEN 126 Springfrø 126 SPRINGFRØFAMILIEN 126 Sprøarve 60 Stakekarse 82 Stankkarse 88 Stankstorkenebb 122 STARRFAMILIEN 254 Starrslekta 258 Stavklokke 196 Steinmalurt 208 Steinsennep 90 Steinstorkenebb 120 Stemorsblomst 132 Stikkelsbær 98 Stivdylle 220 Stivgjøksyre 120 Stivstarr 268 Stivsvever 224 Stivt brasmegras 34 Stivt havfruegras 248 Stjernesildre 96 Stjernestarr 260 Stjernetistel 212 Stolpestarr 268 Stolt henrik 54 Stor andemat 242 Stor kubjelle 70 Stor myrfiol 130 Storak 258 Storarve 60 Storblærerot 190 STORBURKNEFAMILIEN 40 Storengkall 188 STORKENEBBFAMILIEN 120 Storklokke 196 Storkonvall 226 Stormarimjelle 183 Stormaure 162 Stormjølke 136 Stornesle 48 Storrapp 272 Storsandlilje 228 STORTELGFAMILIEN 40 Stortrollurt 136 Stortveblad 236 Storvasskjeks 144 Storvass-soleie 74 Storveronika 180 Strandarve 58
Strandbalderbrå 206 Strandbete 54 Strandflatbelg 114 Strandkarse 88 Strandkjeks 146 Strandkjempe 190 Strandkryp 156 Strandkvann 146 Strandkveke 278 Strandkål 90 Strandløk 228 Strandløvetann 222 Strandmalurt 208 Strandmelde 54 Strandrug 278 Strandrødtopp 183 Strandrør 284 Strandsamel 156 Strandsmelle 64 Strandstjerne 198 Strandtorn 142 Strandvortemelk 122 Strandøyentrøst 183 Strengstarr 260 Stri kråkefot 34 Stripetorskemunn 178 Strutseving 40 Sumpfiol 130 Sumphaukeskjegg 222 Sumpkarse 84 Sumpmaure 162 Sumpsivaks 256 Svalerot 160 SVALEROTFAMILIEN 160 Svaleurt 78 Svartaks 280 Svartburkne 38 Svarterteknapp 114 Svarthyll 192 Svartkurle 236 Svartmispel 108 Svartor 46 Svartskjene 258 Svartstarr 266 Svartsøtvier 176 Svarttopp 186 Sveltstarr 268 Sveltull 256 Svensk asal 108 Svenskegras 274 Sverdlilje 232 SVERDLILJEFAMILIEN 232 Svimekjeks 140
Svinemelde 54 Sylblad 88 Sylsmåarve 60 SYPRESSFAMILIEN 42 Sypressvortemelk 122 Sølvbunke 280 SØLVBUSKFAMILIEN 128 Sølvkattefot 202 Sølvmure 104 Søstermarihånd 238 Søtbjørnebær 100 SØTEROTFAMILIEN 158 SØTVIERFAMILIEN 176 Såpeslør 66 Såpeurt 66 Taggsalat 222 Taigastarr 266 Takfaks 276 Takhaukeskjegg 222 Takløk 94 Takrør 286 TAMARISKFAMILIEN 134 Tangmelde 54 Tannrot 84 Taresaltgras 274 Tatarturt 222 Teiebær 100 Tepperot 106 Tettegras 188 Tettstarr 258 Tidløs 230 TIDLØSFAMILIEN 230 Tiggersoleie 72 Timiansnylterot 188 Timotei 284 Tindved 128 Tiriltunge 118 Tjønnaks 244 TJØNNAKSFAMILIEN 244 Tjønngras 190 TOFRØBLADETE PLANTER 42 Tofrøvikke 112 Tomat 176 Toppskjoldbærer 168 Toppstarr 258 Torvmyrull 256 Torvsiv 252 Tranebær 152 Tranehals 122 Tranestarr 266 TREBLADFAMILIEN 226 Trefingersildre 94
289-320 Feltflora:W & W-Florab.Växternas bygg 17.06.10 07.03 Side 318
318 Trefingerurt 106 Trillingsiv 252 Trollbær 68 Trollhegg 126 TROLLHEGGFAMILIEN 126 Trollurt 136 Tromsvalmue 78 Trådbregne 40 Trådsiv 250 Trådstarr 262 Trådtjønnaks 246 Trådurt 48 Tuearve 58 Tuesildre 96 Tunbalderbrå 206 Tunbendel 62 Tungras 52 Tunrapp 270 Tunsaltgras 274 Tunsmåarve 60 Turt 220 Tusenblad 138 TUSENBLADFAMILIEN 138 Tusenfryd 198 Tusengylden 158 Tvebostarr 260 Tveskjeggveronika 180 Tvillingsiv 252 Tyrihjelm 68 Tysbast 128 TYSBASTFAMILIEN 128 Tyttebær 152 Tårnurt 82 Ugrasklokke 196 Ullborre 214 Ullsoleie 72 Ullurt 200 Ullvier 42 Vaid 80 VALMUEFAMILIEN 76 Vaniljerot 148 Vassaloe 244 Vassarve 58 Vassblink 154 VASSBREGNEFAMILIEN 40 Vassgro 242 VASSGROFAMILIEN 242 VASSHÅRFAMILIEN 168 Vasskrans 248 VASSKRANSFAMILIEN 248 Vasskryp 134
Vassmynte 174 Vasspepper 52 Vasspest 244 Vass-slirekne 52 Vassveronika 182 Veikarse 82 Veikveronika 182 Veisennep 80 Veitistel 216 Vendelrot 194 VENDELROTFAMILIEN 194 Venuskam 142 VIERFAMILIEN 42 Villeple 108 Villgulrot 146 Villkornell 140 Vill-lin 122 Vill-løk 228 Villrips 98 Villris 286 Villtulipan 230 VINDELFAMILIEN 164 Vindelslirekne 52 Vingepimpernell 102 Vinterblom 68 Vinterkarse 82 Vipestarr 264 Vivendel 192 Vollkarse 88 VORTEMELKFAMILIEN 122 Vortenattlys 136 Vrangdå 170 Våradonis 68 Vårarve 60 Vårbendel 62 Vårerteknapp 114 Vårkubjelle 70 Vårkål 74 Vårmarihånd 238 Vårmure 106 Vårpengeurt 88 Vårrublom 86 Vårsalat 194 Vårskrinneblom 80 Vårstarr 264 Vårsvineblom 210 Vårveronika 182 Ølandssolrose 134 Ølandssveve 224 Ørevier 44 Østersjøreddik 90
Åkerbær 100 Åkerdylle 220 Åkerforglemmegei 166 Åkergråurt 200 Åkergull 80 Åkerkvein 274 Åkerkål 90 Åkermynte 174 Åkermåne 102 Åkerreddik 90 Åkerridderspore 68 Åkersennep 90 Åkersnelle 36 Åkersteinfrø 166 Åkerstemorsblomst 132 Åkersvineblom 210 Åkersvinerot 172 Åkertistel 216 Åkerveronika 182 Åkervikke 112 Åkervindel 164 Åkervortemelk 122 Ålegras 248 ÅLEGRASFAMILIEN 248
289-320 Feltflora:W & W-Florab.V채xternas bygg 17.06.10 07.03 Side 319
Egne notater