Stefan flytter til en gammel kirkegård. En dag velter han en gravstein. Grufulle ting begynner å skje. Hvem er det som graver opp de italienske bødlene?
ARNE SVINGEN SVINGENS MØRKE VERDEN BØDLENE PÅ KIRKEGÅRDEN
Grufulle grøss! Serien for deg som liker skumle fortellinger!
Hittil utkommet i serien Svingens mørke verden Den onde læreren Spøkelseshotellet Mannen med seks fingre Grusomme netter En glefsende kjeft Kappen Bødlene på kirkegården
© Gyldendal Norsk Forlag AS – Gyldendal Barn & Ungdom 2013 Omslag og illustrasjoner: Torstein Nordstrand www.torsteinnordstrand.com Sats: Gyldendal Norsk Forlag Trykk og innbinding: TBB, a.s., Slovakia 2013 Papir: Hello Fat Matt 115 g (1,1) Boken er satt med: 16/24,5 Sabon ISBN 978-82-05-42860-7 www.gyldendal.no www.arnesvingen.no www.svingensverden.no Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Innhold
1. Huset på kirkegården
11
2. Mannen i vinduet
19
3. Bødlene fra Italia
29
4. En brukket arm
37
5. Kirkegårdens forbannelse
48
6. Levende begravd
56
7. Et hardt hodeslag
62
BØDLENE PÅ KIRKEGÅRDEN Arne Svingen Illustrert av Torstein Nordstrand
1 Huset på kirkegården Det var den tristeste dagen i mitt liv. Jeg ville for alt i verden ikke flytte fra kameratene mine. Klart jeg ikke ville forlate det store og fine rommet mitt. Men jeg hadde ikke noe valg. Det verste var likevel stedet vi flyttet til. Huset var en rønne. Og det lå på en kirkegård. Pappa mistet jobben for et halvt år siden. Vi klarte oss en stund. Men til slutt hadde vi ikke råd til å beholde leiligheten. Og da pappa fikk jobben på kirkegården, takket han ja. Han var til og med fornøyd. For det fulgte med et sted og bo. Jeg hadde bare 11
1 Huset på kirkegården Det var den tristeste dagen i mitt liv. Jeg ville for alt i verden ikke flytte fra kameratene mine. Klart jeg ikke ville forlate det store og fine rommet mitt. Men jeg hadde ikke noe valg. Det verste var likevel stedet vi flyttet til. Huset var en rønne. Og det lå på en kirkegård. Pappa mistet jobben for et halvt år siden. Vi klarte oss en stund. Men til slutt hadde vi ikke råd til å beholde leiligheten. Og da pappa fikk jobben på kirkegården, takket han ja. Han var til og med fornøyd. For det fulgte med et sted og bo. Jeg hadde bare 11
aldri forestilt meg at huset skulle være så ille. Det var fra 1700-tallet og det så ikke ut som om noen hadde pusset det opp på minst hundre år. Jeg fikk eget rom. Noen vil kalle det et kott. Taket var skjevt. Tapeten var bulkete og full av flekker. Vi fikk ikke inn senga mi, så pappa la madrassen skrått på gulvet. – Jeg vet at det ikke blir som før, sa pappa. – Men jeg lover deg at vi skal pusse opp rommet ditt. – Blir det større da? – Det blir i hvert fall finere. Husk at det var veldig mange som ville ha denne jobben. Og jeg fikk den! – Så bra, sa jeg uten innlevelse. – En av de andre kjeftet og smelte og sa at jeg kom til å angre.
Kanskje han får rett, fikk jeg lyst til å si. 12
aldri forestilt meg at huset skulle være så ille. Det var fra 1700-tallet og det så ikke ut som om noen hadde pusset det opp på minst hundre år. Jeg fikk eget rom. Noen vil kalle det et kott. Taket var skjevt. Tapeten var bulkete og full av flekker. Vi fikk ikke inn senga mi, så pappa la madrassen skrått på gulvet. – Jeg vet at det ikke blir som før, sa pappa. – Men jeg lover deg at vi skal pusse opp rommet ditt. – Blir det større da? – Det blir i hvert fall finere. Husk at det var veldig mange som ville ha denne jobben. Og jeg fikk den! – Så bra, sa jeg uten innlevelse. – En av de andre kjeftet og smelte og sa at jeg kom til å angre.
Kanskje han får rett, fikk jeg lyst til å si. 12
Men heller ikke det ville få pappa til å flytte
jeg kunne. Steinen falt over ende og traff
tilbake.
bakken med en dump lyd.
Da vi hadde fått inn møblene, gikk jeg
Jeg angret med en gang. Først prøvde jeg
meg en tur på kirkegården. Rundt meg var
å vippe den opp igjen, men steinen var altfor
det gravsteiner så langt øyet kunne se. Den
tung. Nå ble det sikkert pappas jobb å fikse
nye skolen lå langt unna. Det bodde ingen i
den. Harry Motteno døde i 1760 og hadde
nærheten. Kirkegården var kald og det var
ligget der så lenge at det vokste mose på
ikke et menneske å se.
steinen hans. Jeg skulle til å gå, da jeg
Huset lå i en den eldste delen. Her var det
oppdaget at det sto noe under navnet.
graver for folk som hadde dødd for flere
Bøddel.
hundre år siden. Pappa måtte dra helt til
Tenk på det. Den gang var det noens jobb
andre enden når han skulle spa ut nye
å ta livet av folk. Hengte bøddelen de døds-
graver.
dømte? Kappet han hodet av dem? Jeg visste
Jeg stanset. Her ville jeg virkelig ikke være.
ikke. Det begynte å bli mørkt. Jeg trakk opp
Foran meg sto det en skjev gravstein.
glidelåsen i jakka og skulle til å gå tilbake til
Harry Motteno leste jeg. En eller annen fyr
huset, da jeg hørte rumling. Gravsteinen lå
som døde lenge før jeg ble født. Plutselig
på bakken og ristet. Som om det var et jord-
kokte sinnet opp i meg. Jeg sparket den alt
skjelv rett under steinen.
14
15
Men heller ikke det ville få pappa til å flytte
jeg kunne. Steinen falt over ende og traff
tilbake.
bakken med en dump lyd.
Da vi hadde fått inn møblene, gikk jeg
Jeg angret med en gang. Først prøvde jeg
meg en tur på kirkegården. Rundt meg var
å vippe den opp igjen, men steinen var altfor
det gravsteiner så langt øyet kunne se. Den
tung. Nå ble det sikkert pappas jobb å fikse
nye skolen lå langt unna. Det bodde ingen i
den. Harry Motteno døde i 1760 og hadde
nærheten. Kirkegården var kald og det var
ligget der så lenge at det vokste mose på
ikke et menneske å se.
steinen hans. Jeg skulle til å gå, da jeg
Huset lå i en den eldste delen. Her var det
oppdaget at det sto noe under navnet.
graver for folk som hadde dødd for flere
Bøddel.
hundre år siden. Pappa måtte dra helt til
Tenk på det. Den gang var det noens jobb
andre enden når han skulle spa ut nye
å ta livet av folk. Hengte bøddelen de døds-
graver.
dømte? Kappet han hodet av dem? Jeg visste
Jeg stanset. Her ville jeg virkelig ikke være.
ikke. Det begynte å bli mørkt. Jeg trakk opp
Foran meg sto det en skjev gravstein.
glidelåsen i jakka og skulle til å gå tilbake til
Harry Motteno leste jeg. En eller annen fyr
huset, da jeg hørte rumling. Gravsteinen lå
som døde lenge før jeg ble født. Plutselig
på bakken og ristet. Som om det var et jord-
kokte sinnet opp i meg. Jeg sparket den alt
skjelv rett under steinen.
14
15
Jeg trakk meg noen skritt bakover. Ikke før hadde ristingen roet seg, så hørte jeg krafsing. Var det noe som bevegde seg under jorda? Det var da jeg løp. Som jeg aldri har gjort før. Jeg sprintet rett inn i huset der pappa var i ferd med å sette opp en hylle. – Pappa, det er lyder ute på kirkegården! – Hva mener du? – En gravstein veltet og så begynte den å riste og … – Hva sa du nå? Veltet den av seg selv? – Ja, eller jeg var kanskje borti den og … – Stefan. Har du veltet en gravstøtte? – Jeg … jeg vil ikke bo her … – Herregud, gutt. Jeg skjønner at du ikke er glad for å flytte hit. Men nå blir det sånn. Og man velter virkelig ikke gravstøtter. Gå inn på rommet ditt! 16
Jeg trakk meg noen skritt bakover. Ikke før hadde ristingen roet seg, så hørte jeg krafsing. Var det noe som bevegde seg under jorda? Det var da jeg løp. Som jeg aldri har gjort før. Jeg sprintet rett inn i huset der pappa var i ferd med å sette opp en hylle. – Pappa, det er lyder ute på kirkegården! – Hva mener du? – En gravstein veltet og så begynte den å riste og … – Hva sa du nå? Veltet den av seg selv? – Ja, eller jeg var kanskje borti den og … – Stefan. Har du veltet en gravstøtte? – Jeg … jeg vil ikke bo her … – Herregud, gutt. Jeg skjønner at du ikke er glad for å flytte hit. Men nå blir det sånn. Og man velter virkelig ikke gravstøtter. Gå inn på rommet ditt! 16
– Men det var lyder … krafsing …
2 Mannen i vinduet
– Stefan! Inn på rommet. Sånt gjør du bare ikke. Jeg gikk inn på rommet og lukket døra så hardt at den holdt på å dette av hengslene.
Det hadde alltid vært bare pappa og jeg. Mamma døde da jeg var så liten at jeg ikke kan huske henne. Det hendte at jeg tenkte på henne. Som i natt da jeg ikke fikk sove. Ting ville sikkert vært annerledes om ikke hjertet til mamma plutselig stanset. Kanskje vi var blitt boende der vi var? Det ble en urolig natt. Nå var det morgen igjen og jeg lå og vred meg på madrassen. Det var kaldt på det nye rommet, og jeg hadde pakket dyna godt rundt kroppen. – Nå må du stå opp, sa pappa borte fra døra. 19
BØDLENE PÅ KIRKEGÅRDEN Arne Svingen Illustrert av Torstein Nordstrand
Stefan flytter til en gammel kirkegård. En dag velter han en gravstein. Grufulle ting begynner å skje. Hvem er det som graver opp de italienske bødlene?
ARNE SVINGEN SVINGENS MØRKE VERDEN BØDLENE PÅ KIRKEGÅRDEN
Grufulle grøss! Serien for deg som liker skumle fortellinger!