feltflore test

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 44

44

Grønnvier Salix phylicifolia 0,5–3 m. April–mai. Vanlig på fuktig jord.

Strender, myrkanter, elveører, sumpskog, veikanter. Kvister blankt kastanjebrune, snaue. Bladskaft 3–7 mm, snaue, gulrøde. Blad 2–8 cm, elliptiske, bredest ovenfor midten, rund- eller kjerteltannet, helrandet mot spiss og grunn, oppå snaue, mørkegrønne, under blålige. Rakler på korte skaft med små, silkehårete blad. Rakleskjell svarte, hårete øverst. Kapsel 4–9 mm, silkelodden på 1–2 mm langt skaft og med 1 mm lang griffel.

Gråselje Salix cinerea 1–6 m. April–mai. Vanlig på fuktig, litt næringsrik jord. Strender, myr, grøfter, eng, fuktskog, bryn. Årskvister lyst grålodne, fjorårskvister tett lodne. Greiner brune med vedåser. Bladskaft 3–9 mm, tett grålodne. Blad 5–10 cm, bukt- eller sagtannet, oppå grågrønne med korte hår, under utsperret krushårete. Øreblad sagtannet. Rakler på lodne skaft med 3–7 blad. Rakleskjell mørkebrune, tett hårete. Kapsel 5–11 mm, grålodden, på 1,5–4 mm langt, hårete skaft. Griffel og arr korte. Ørevier Salix aurita 0,5–3 m. Mai–juni. Vanlig på fuktig, mager torv- eller sandjord. Strender, fukthei, skogsmyr. Årskvister korthårete. Fjorårskvister nesten snaue. Bladskaft 3–6 mm. Blad 4–6 cm, med ujevn bølgekant, bredest ovenfor midten, med vridd spiss som peker nedover, oppå korthåret med nedsenkede nerver. Øreblad varige, nyreformete, store, tannete. Rakleskaft med 3–7 små blad. Rakleskjell korte, mørkt rødbrune, hårete. Kapsel 5–10 mm, tett hårete, på 2–3 mm langt skaft. Griffel kort.

Selje Salix caprea 3–15 m. April–mai. Vanlig på frisk jord. Bryn, bergskrenter, strender, veikanter. Tre eller busk med kort grålodne årskvister.

Fjorårskvister snaue, grønne–gråbrune. Bladskaft korthårete. Blad 3–10 cm, med ujevne, rundtannete kanter, oppå nesten snaue, blankt mørkegrønne, under blekgrønne og tett krushåret. Øreblad store, med tenner. Rakler på korte skaft. Rakleskjell mørkebrune, hårete. Kapsel 4–10 mm, på 2–4 mm langt skaft, tett hårete, grågrønn. Griffel og arr korte.

Krypvier Salix repens 0,1–1 m. April–mai. Vanlig på fuktig sand eller torvjord. Strender, myr, fukteng, fukthei, dynetrau. Oftest liggende. Årskvister rødbrune–gulbrune. Bladskaft 1–4 mm. Blad 1–4 cm, helrandet, lansettformete–ovale med nedbøyde kanter, oppå grønne–grågrønne, under blålige. Bladspiss nedbøyd. Øreblad mangler oftest.. Rakler 1,5–3 cm på 2–15 mm lange skaft med 2–7 små blad. Rakleskjell butte, fint hårete, øverst brune. Kapsel 4–6 mm, med kort griffel og rødlige arr.

Lappvier Salix lapponum 0,5–1,5 m. Mai–juni. Vanlig på våt torvjord.

Vierkratt, sumpeng, myr, strender, sumpskog. Årskvister brune, tett grålodne, senere snaue og rødbrune. Bladskaft 2–22 mm. Blad 3–8 cm, lansettformete, med avrundet–kileformet grunn og litt utdratt spiss, helrandet og litt nedbøyd kant, hårete, oppå grågrønne, under grå. Øreblad mangler. Rakler oftest uten skaft. Rakleskjell spisse, brunsvarte, hårete.

Kapsel 5–7 mm, hårete, spiss, med lang, hårete griffel og smale, hele arr.

Korgpil Salix viminalis 2–6 m. April–mai. Dyrket og ikke sjelden spredt til strender, grøfter, veikanter. Ofte buskformet. Årskvister opprette, veldig seige. Bladskaft korthåret, gulbrune. Blad smalt lansettformete, ofte bøyd mot spissen, oppå tynt hårete, under tett silkehårete. Kapsel 4,5–7 mm, hvitlodden, med 1–2 mm lang griffel og lange, utoverbøyde arr.

Osp Populus tremula 5–30 m. April–mai. Vanlig på frisk jord. Bryn, skog, skrenter, veikanter. Stamme rett, lenge med glatt, gulgrønn eller grålig bark. Gamle trær har grov bark. Årskvister blankt brune, eldre kvister lysegrå. Bladskaft flattrykt fra sidene. Bladplater 3–8 cm, avrundet, med butte tenner, oppå mørkegrønne, under lysegrønne. Store rotskuddblad.

Hannrakler 8–10 cm. Hunnrakler 10–18 cm. Kapsler snaue.

Korgpil

Lappvier

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 45

Grønnvier

Gråselje

Ørevier

Selje

Krypvier

Osp

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 46

46

PORSFAMILIEN Myricaceae Tvebo. Sterkt duftende busk med spredte, gult kjertelprikkete blad. Blomster i korte aks.

Pors Myrica gale 0,5–1,5 m. April–mai. Vanlig på mager, fuktig torv eller sand. Elvebredder, myr, fukthei. Greiner rødbrune, fint hårete med kjertler. Blad kortskaftede, grågrønne, 2–4 cm, bredest i øvre del, spredte tenner mot spissen. Hannrakler store, opprette. Hunnrakler 4 mm, med 2 purpurrøde arr som stikker ut. Nøtt hard, med 2 kjøttaktige forblad.

BJØRKEFAMILIEN Betulaceae Sambo. Trær eller busker med spredte blad og øreblad som felles tidlig. Blomster i atskilte hann- og hunnrakler. 2 grifler. Frukt flattrykt nøtt med vinger. Vindbestøvning.

Dvergbjørk Betula nana 10–100 cm. Mai–juni. Vanlig på tørr–fuktig torvjord. Bløtmyr, fjellheier, strender, sump. Ofte i tette kjerr. Bladplater 0,5–1,5 cm, sirkelrunde, tykke, rundtannete, snaue, oppå blankt mørkegrønne, under blekgrønne, blir røde om høsten. Hannrakler opprette.

Dvergbjørk

Bjørk Betula pubescens 8–20 m. April–juni. Vanlig på nokså tørr–fuktig jord. Fuktskog, myrkanter, strender, veikanter. Årskvister fint hårete, uten harpiksvorter. Knopper butte, klebrige. Blad 1,5–6 cm, bredt eggrunde med enkelttannet kant og grønt skaft. Hunnrakler med framoverbøyde sidefliker. Nøtt litt hårete ved spissen, vinger så brede som nøtta.

Hengebjørk Betula pendula 8–25 m. April–juni. Vanlig på tørr–frisk, ofte næringsfattig og steinete jord. Skog, bakker, bryn. Årskvister snaue, med harpiksvorter. Eldre kvister vanligvis hengende. Knopper spisse, ikke klebrige. Bladplater 4–6 cm, trekantet, tydelig dobbelt sagtannete kanter og rødlige skaft. Hunnrakler har skjell med tilbakebøyde sidefliker. Nøtt snau, vinger nesten dobbelt så brede som nøtta.

Gråor Alnus incana 3–20 m. April–mai. Vanlig på frisk–fuktig, næringsrik sandjord. Strender, myr, flommark, veikanter. Bark lysegrå, glatt. Årskvister gråbrune, oftest filthårete, ikke klebrige. Knopper rødbrune, hårete, butte. Bladplater eggrunde, dobbelt sagtannet, oftest spisse, oppå matte, under blågrønne og hårete. 7–11 par sidenerver. Sittende kongler.

Svartor Alnus glutinosa 5–25 m. Mars–april. Vanlig på fuktig–våt, næringsrik leirjord. Strender, myr, elvebredder, havstrand. Bark mørkt gråbrun, etter hvert furet. Årskvister snaue, klebrige. Knopper snaue, klebrige. Bladplater elliptiske–bredt omvendt eggrunde, oppå blanke, klebrige, tett papilløse, under grønne med gulbrune hår i nervevinklene. Bladspiss butt eller innbuktet. 5–7 par sidenerver. Kongler på tydelige skaft.

HASSELFAMILIEN Corylaceae Trær eller busker med spredte, hele blad, øreblad som felles tidlig. Sambo. Hannblomster med 4 støvbærere, i rakler. Hunnblomster i par med kløvde arr. Frukt nøtt. Vindbestøvet.

Agnbøk Carpinus betulus 5–20 m. Mai. Forvillet fra dyrking, bl.a. som hekkplante. Stammer ofte litt vridd, med glatt, mørkegrå bark og ribber på langs. Bladplater 4–9 cm, med dobbelt sagtannet kant, først sterkt foldet. Hannrakler 2–3 cm, glisne, med trekantete, spisse støtteblad. Nøtter i par, eggrunde, 5–6 mm lange, med et 3–4 cm langt, treflikete dekkblad.

Hassel Corylus avellana 2–6 m. Feb–april. Vanlig på næringsrik moldjord. Åpen skog, bryn, beitemark, sørberg. Busk med mange stammer, sjelden trær. Bark gråbrun, blank, med hvite porer. Årsskudd og bladskaft med hår og kjertelhår. Bladplater 5–12 cm, med dobbelt sagtannet kant. Hunnblomster med røde, utstikkende arr. Nøtter 1–4 sammen, 1,5–2 cm lange, omgitt av en frynsete hams. Hannrakler dannes om høsten.

Agnbøk

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 47

Bjørk Hengebjørk

Pors

Gråor

Hassel Svartor

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 48

48

BØKEFAMILIEN Fagaceae Trær. Sambo. Hannblomster i rakler.

Hunnblomster omgis av en cupula som til slutt blir vedaktig. Nøtt.

Bøk Fagus sylvatica 15–45 m. Mai. Skogdannende tre på mager til næringsrik jord. Ofte dyrket. Skyggetålende. Stamme med glatt, grå bark. Greiner med blad utbredt i et plan. Blad- og blomsterskaft silkehårete. Bladplater elliptiske–eggrunde, blanke, svakt tannete. Unge blad med kanthår. Nøtter 10–17 mm, parvis i en 4-fliket, piggete, hard cupula.

Sommereik Quercus robur 5–30 m. Mai. Ganske vanlig, helst på tørr–frisk, nokså næringsrik jord. Glissen skog, hager, bryn, veikanter.

Stamme med grå, sprukken bark. Bladskaftet inntil 10 mm. Bladplater med 2–4 par ulike store lapper. Sidenerver går både ut til lappene og til buktene. Nøtt 2–3 cm, med langsgående striper, gråbrune, i spissen av lange skaft.

ALMEFAMILIEN Ulmaceae Trær. Blad med dobbelt sagtannet kant og skjev grunn. Øreblad felles tidlig. Blomster tvekjønnede. Vindbestøvet.

Alm Ulmus glabra 10–35 m. April–mai. Ganske vanlig på frisk, næringsrik, gjerne steinete moldjord. Løvskog, bryn, raviner. Uten rotskudd.

Stammer med oppvendte greiner, utbøyde mot spissen. Bladplater 8–15 cm, dobbelt sagtannet, asymmetrisk ved basis, bredest ovenfor midten, oppå mørkegrønn, ru. Frukt 1,5–3 cm, nøtt nær midten.

HAMPEFAMILIEN Cannabaceae Urter med øreblad og aromatiske kjertler. Hannblomster 5-tallige, hunnblomster med 2 arr. Frukt nøtt.

Humle Humulus lupulus 1–6 m. Juni–juli. Ganske vanlig på fuktig, næringsrik jord. Hunnplanter ofte dyrket og forvillet. Steinrøyser, veikanter, strandkratt, lunder. Flerårig. Stengler har nedbøyde hår på små vorter. Blad 10–25 cm, motsatte, 3–5-flikete, stivhårete. Hannblomster 5 mm brede, gulgrønne. Hunnblomster danner konglelignende blomsterstander.

NESLEFAMILIEN Urticaceae Urter med små 4-tallsblomster med enkle blomsterdekkblad. Hannblomster med 4 støvbærere. Hunnblomster med 1 griffel og penselformet arr. Vindbestøvning. Frukt nøtt.

Stornesle Urtica dioica 30–200 cm. Juli–aug. Vanlig på frisk nitrogenrik moldjord. Ved fjøs, gjødslede steder, dyrket mark, hekker, veikanter, grøfter. Flerårig. Rikt forgreinete jordstengler. Rikelig med brennhår og korte hår. Mørkegrønn. Blad matte, grovt tannete, hjerteformete nederst. Øreblad 5–12 mm, smalt trekantet. Tvebo. Nøtt 1–1,5 mm, matt gulbrun.

Smånesle Urtica urens 5–50 cm. Juni–sept. Ganske sjelden på åpen, frisk, godt gjødslet jord. Hager, ved uthus, rabatter, hønsehus, avfallsplasser, havstrand. Ettårig. Friskt grønn med blanke, ovale, dypt tannete blad og kileformet–butt grunn. Øreblad 1–2 mm. Sambo med hann og hunnblomster om hverandre. Nøtt 1,6–2 mm, eggrund, blankt gulgrønn.

SANDELTREFAMILIEN Santalaceae Flerårige, halvparasittiske urter med lineære blad. Blomster tvekjønnet. Frukt nøtt.

Trådurt Thesium alpinum 10–25 cm. Juni–juli. Ikke i Norge. Ganske vanlig på tørr, mager mineraljord. Tørreng, grashei, glissen skog, veikanter. Jordstengel med snaue stengler. Blad gulgrønne. 1 støtteblad og 2 forblad sitter under 4-tallsblomsten. Blomsterdekke med grønn utside, sitter igjen på den ca 2 mm lange, grønne nøtta med nettnerver.

Misteltein Viscum album 30–100 cm. April–mai. Sjelden på steder med varme somre. Vokser på lind, eple, lønn, hagtorn, rogn, poppel og pære.

Blad 4–7 cm, gulgrønne, motsatte, vintergrønne, læraktige, butte, parallellnervet. Frukt bærlignende steinfrukt, 6–11 mm, først grønn, snart hvit, velluktende, med svært klebrig fruktkjøtt og 5 mm stor stein. Fredet!

Bøk

Misteltein

Trådurt

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 49

49

Sommereik

Alm

Humle

Stornesle

Sm氓nesle

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 50

50

SLIREKNEFAMILIEN Polygonaceae Urter med spredte blad og øreblad sammenvokst som en slire omkring hvert stengelledd. Blomster med 3–9 støvbærere og 2–4 grifler. Frukt nøtt. Vind- eller insektbestøvet.

Høymol Rumex longifolius 60–120 cm. Juli–sept. Vanlig på nokså næringsrik jord. Gårdsbruk, veikanter, beitemark, ruderatmark, strender.

Stengel ikke furet. Basalbladplater elliptiske, bølgekantet, 20–35 cm, 3–4 ganger så lange som brede. Fruktdekkblad nyreformete, med butt eller hjerteformet grunn, 4,5–6 mm, oftest uten korn. Nøtt 3 mm, mørkebrun.

Krushøymol Rumex crispus 60–150 cm. Juli–aug. Vanlig på frisk, ganske næringsrik jord. Strender, gårdsbruk, jorder, veikanter, ruderatmark.

Opprett, ofte rødlig med 5–25 cm lange blad, ofte med krusete kanter, 4–5 ganger så lange som brede. Fruktskaft 1,5–2,5 ganger så lange som fruktdekkbladene. Fruktdekkblad 3–5 mm, bredt hjerteformede med litt tannete kant, alle med ett ovalt korn. Nøtt 2–2,5 mm, brun.

Skoghøymol Rumex sanguineus 40–120 cm. Juni–aug. Sjelden på skyggefull, fuktig, næringsrik moldjord. Edelløvskog. Basalbladplater 8–15 cm, 2–6 cm brede, tynne, nesten flate. Blomsterstand glissen med støtteblad ved de nedre kransene. Fruktskaft 1–6 mm. Fruktdekkblad 2–4 mm, 1 med stort og 2 uten eller med små korn. Nøtt 1,5–2 mm, brun.

Byhøymol Rumex obtusifolius 50–150 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på fuktig, næringsrik jord. Gårdsbruk, beitemark, veikanter, havstrand, ruderatmark. Basalbladplater 8–25 cm, 4–12 cm brede, mørkegrønne, nesten glatte, med hjerteformet grunn og butt spiss. Fruktskaft 2–10 mm. Fruktdekkblad 4–6 mm, trekantet, 1–3 av dem med korn.

Fjærehøymol Rumex maritimus 10–60 cm. Juli–sept. Sjelden på næringsrik, gjerne saltholdig gjørme. Havstrand, grøfter, ruderatmark.

Veik, lysegrønn, senere gulbrun, greinet nederst. Basalbladplater 2–6 cm, lansettformete med rett kant, under 2 cm brede. Blomsterkransene sitter tett øverst. Fruktskaft 2–6 mm. Fruktdekkblad 2,5–3 mm, med 2 tenner som er lengre enn bredden på dekket. Nøtt 1,3–1,8 mm, blekbrun.

Høymol

Småsyre Rumex acetosella 10–40 cm. Juni–aug. Vanlig på tørr–frisk mager jord. Veikanter, ruderatmark, hei. Tvebo. Ofte rødlig. Stengel greinet fra midten. Bladplater 2–5 cm lange, 2–7 ganger så lange som brede, med avsmalnende grunn, spydformet med utstående grunnfliker. Blomsterstand fågreinet, med spredte blomster. Fruktdekkblad 1,3–1,8 mm.

Engsyre Rumex acetosa 30–90 cm. Mai–juli. Vanlig på frisk jord. Vei- og åkerkanter, eng, åpen løvskog, tørrbakke. Tvebo. Stengel opprett.

Basalbladplater 4–12 cm, pilformete, grønne, spisse, 2–5 ganger så lange som brede. Stengelblad med omsluttende grunnfliker. Blomsterstand glissen, smal. Fruktdekkblad 3,5–4,5 mm. Nøtt 2 mm, blankt svartbrun.

Fjellsyre Oxyria digyna 10–30 cm. Juni–aug. Vanlig på fuktig grus eller torvjord i fjellet. Enger, kalkkilder, snøleier, elvebredder, veikanter. Flerårig.

Snau, ofte med rødskjær. Bladrosett med 0,5–3 cm brede, nyreformete, saftige blad med syrlig smak. Blomster hengende, med 4 dekkblad, 6 støvbærere og 2 arr. Nøtt 3–5 mm bred, med bred vinge helt rundt.

Dvergsyre Koenigia islandica 2–7 cm. Juli–aug. Ganske sjelden høyfjellsplante på våt, naken torv eller i våt mose. Snøleier, kildedrag, småbekker, stier, grøfter. Meget liten, ettårig, ofte rødlig plante. Blad 2–5 mm lange, nesten motsatte, litt kjøttfulle. Øvre blad sitter nær blomstene. Blomster med 3 gulgrønne fruktdekkblad, 3 støvbærere og 2 arr.

Fjærehøymol

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 51

Krushøymol

Skoghøymol

Byhøymol

Dvergsyre

Småsyre

Engsyre Fjellsyre

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 52

52

Harerug Bistorta vivipara 5–45 cm. Juni–juli. Vanlig på frisk–fuktig, litt næringsrik jord. Beitemark, slåttemark, veikanter, hei, snøleier. Jordstengel vridd. Stengel stivt opprett. Nederste blad få, 2–20 cm, smalt avlange, oppå mørkegrønne, med 2 små langsgående folder, under sølvgrå. Aks 2–10 cm, tett, øverst med hvite–rosa blomster, nederst med svartgrønne, pæreformete yngleknopper. Nøtt 2,5–3,3 mm, dannes sjelden.

Tungras Polygonum aviculare 10–85 cm. Juni–sept. Vanlig på alle typer kulturmark og havstrand. Stengler enkeltvis, vanligvis opprette, forgreinet øverst. Stengelblad mye større enn greinblad, bredere mot spissen.

Blomster samlet mot greinspissene. Blomsterdekke 3–4,5 mm, flikene sammenvokst bare ved grunnen og har oftest røde kanter og fortykkede nerver. Nøtt 2,5–3,5 mm, stikker ikke ut av blomsterdekket.

Vass-slirekne Persicaria amphibia 20–100 cm. Juli–sept. Ganske vanlig i vann eller på næringsrik leirjord. Vann, dammer, elver, grøfter, strender, åker, veikanter, ruderatmark. Flerårig, med krypende jordstengler. I vann med 10 cm lange, snaue flyteblad. Aksformet blomsterstand 2–5×1 cm. Blomster rosa. Nøtt 2,2–2,7 mm, svartglinsende. På land med kortskaftete, fint hårete, mattgrå blad og hårete slirer uten kanthår.

Hønsegras Persicaria maculosa 10–60 cm. Juli–okt. Vanlig på frisk, åpen, ikke for mager sand- eller torvjord. Åker, ruderatmark, veikanter, strender. Ettårig. Blad snaue, oftest med en svart flekk, under uten kjertler.

Slirer tiltrykt hårete og med kanthår. Aksskaft og dekkblad uten kjertler.

Dekkblad dyprosa, sjelden hvite. Nøtt 2–2,7 mm, svartglinsende.

Grønt hønsegras Persicaria lapathifolia 10–80 cm. Juli–okt. Vanlig på frisk jord. Åker, ruderatmark, strender, veikanter. Ettårig. Stengel opprett, med få greiner. Bladunderside, aksskaft og blomsterdekkblad med sittende, gule kjertler. Blad ofte med mørk flekk. Slirer snaue, med korte kanthår. Aks kort, tett med avrundet spiss. Blomster grønnhvite, sjelden rosa. Nøtt 2,6–3 mm, med tverr grunn, blankt mørkebrun–svart.

Harerug

Vasspepper Persicaria hydropiper 10–60 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på fuktig–våt, noe næringsrik jord. Strender, beitemark, grøfter, ruderatmark.

Ettårig. Planten har sterk peppersmak. Stengel rikt forgreinet nederst.

Slirer snaue med 0,5–1,5 mm lange kanthår. Blad uten flekker, med innsunkne kjertler. Aks smalt, glissent og lutende. Blomsterdekkblad med innsunkne, gule kjertler. Nøtt 2,5–3,2 mm, matt mørkebrun.

Vindelslirekne Fallopia convolvolus 20–100 cm. Juli–sept. Vanlig på frisk, åpen jord. Hager, åker, veikanter, ruderatmark, berghyller. Ettårig.

Stengel slyngende, ru av papilløse ribber. Bladplater 2–8 cm, med pilformet, hjerteformet eller butt grunn, under papilløse. Blomsterskaft 1–3 mm. Blomsterdekkblad med grønnlig hvite, papilløse eller korthårete fliker; de ytre med svak kjøl i frukt. Nøtt 3,5–4 mm, mattsvart.

Krattslirekne Fallopia dumetorum 50–300 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på næringsrik, steinete moldjord. Strandkratt, bergrøtter, urer, skogsbryn, hekker. Ettårig. Stengel slyngende, rund, glatt, ofte rødlig.

Bladplater 2–8 cm, snaue. Blomsterskaft 5–8 mm. Blomster med grønnhvite–røde fliker, de ytre med 1,5–2 mm brede vinger i frukt.

Nøtt 2–4 mm, blank, svart.

Krattslirekne

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 53

Vass-slirekne

Hønsegras

Grønt hønsegras

Vasspepper

Tungras

Vindelslirekne

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 54

54

MELDEFAMILIEN Chenopodiaceae Ofte saftige urter, iblant melete av små blæreformete hår. Blomster regelmessige, små, uanselige, grønne, ofte tett samlet. Frukt vanligvis ei lita nøtt omgitt av blomsterblad.

Strandbete Beta vulgaris 40–150 cm. Juli–sept. Sjelden på eksponerte tangvoller ved havet. 2–fåårig. Stengler nesten snaue, kantete. Rosettblad liggende, på lange skaft, utdratt ovale–hjerteformete, hele. Stengelblad rombiske. De blekgrønne blomsterbladene utstående under blomstring.

Meldestokk Chenopodium album 10–120 cm. Juli–sept. Vanlig på åpen, opprotet kulturjord. Åker, hager, veikanter, ruderatmark, havstrand.

Stengel grågrønn–rødlig stripet. Bladplate grågrønn–blågrønn, ofte melete, nederst rombisk–eggrund, med grove tenner. Blomster i tettsittende samlinger. Frø glatte–svakt radiærstripete, med kjølkant. Svært variabel.

Frømelde Chenopodium polyspermum 10–80 cm. Juli–sept. Ganske sjelden på åpen, næringsrik jord. Ruderatmark, åker, strender. Ofte rød eller brunlig. Stengel oppstigende, få greiner, grønn–rød. Bladplater 1–6 cm, tynne, nesten snaue, eggrunde, helrandete, oftest butt spiss. Blomster i nøster fra bladhjørnene. Blomsterblad utstående i frukt. Frø mørkebrune.

Hjertemelde Chenopodium hybridum 20–100 cm. Juli–sept. Sjelden på næringsrik moldjord. Ruderatmark. Stengel opprett, gulgrønn, stripete, skarpt kantet, oppe forgreinet. Bladplater 4–15 cm, med hjerteformet– butt grunn, 1–3 par store spisse tenner, spisse. Blomsterstander sterkt forgreinet med nokså små nøster. Frø svarte, med groper i overflaten.

Rødmelde Chenopodium rubrum 2–150 cm. Juli–sept. Sjelden på åpen, nitrogenrik jord. Kulturbeite, ruderatmark, havstrand. Snau, ofte kraftig rødfarget. Stengel opprett, forgreinet nede. Bladplater 2–12 cm, bredt eggrunde, med spisst tannete kanter. Nest nederste tann ofte størst.

Blomsterblad med 3-5 fliker. Frø blankt rødbrune, bredt eggrunde.

Stolt henrik Chenopodium bonus-henricus 10–80 cm. Juni–aug. Ganske sjelden på næringsrik jord. Beitemark, veikanter. Flerårig. Først noe melete og litt klebrig. Stengel cm-tykk, nesten ugreinet. Nedre bladplater 3–12 cm, bredt trekantete med spydformet grunn, bølgete, oftest med få, grove tenner. Blomsterstand med korte greiner. Frø bredt eggrunde.

Strandmelde Atriplex littoralis 25–80 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på skjermede, fuktige tangvoller på havstrand, helst med sand. Stengel grønn, forgreinet. Bladplater 4–10 cm, avlangt lansettformete, kjøttfulle, uten mel, oftest med glisne tenner. Tvebo. Blomsterstand uten støtteblad oppe. Forblad sammenvokst nederst, ofte med noen få tenner nederst.

Svinemelde Atriplex patula 15–90 cm. Juli–sept. Vanlig på åpen, nitrogenrik jord. Grøfter, veikanter, åker. Stengel rikt forgreinet. Nedre greiner utstående. Nedre bladplater 4–7 cm, med avrundet kileformet grunn, oftest sagtannet kant og grunnfliker som peker framover.

Forblad sammenvokst nederst, snaue, med tydelig midtnerve og 2 framvendte tenner.

Strandbete

Saltmelde Atriplex pedunculata 5–50 cm. Juli–sept. Ikke i Norge. Sjelden på skjermede, lite bevokste eller beitet havstrandeng. Sølvgrå skjell.

Stengel med få greiner, mykt siksakbøyd. Bladplater, smalt eggrunde– elliptiske, motsatte nederst, helrandet med avsmalnende grunn. Frukt på langt skaft. Forblad omvendt trekantet, 3-flikete, med kort midtflik.

Tangmelde Atriplex prostrata 10–100 cm. Juli–sept. Vanlig ved havet.

Tangvoller, våt strandeng. Jordhauger, veikanter, kulturbeite. Stengel opprett–liggende, som regel forgreinet. Bladplater trekantete–hjerteformete, oftest tannet, med tverr grunn og grunnfliker som står rett ut. Forblad sittende, sammenvokst ved grunnen, iblant med tagger på ryggen.

Rødmelde

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 55

Hjertemelde

Meldestokk

Fr酶melde

Strandmelde Stolt henrik

Svinemelde Tangmelde

melde Saltmelde

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 56

56

Sodaurt Salsola kali 10–40 cm. Juli–sept. Ganske sjelden på eksponert havstrand, på tangvoller med sand. Ettårig. Stengel snau–hårete, grågrønn, forgreinet. Blad 1–3 cm, smale, stivt kjøttfulle, med gulaktig broddspiss. Blomster 5-tallige med stive, broddspisse blomsterblad og tydelig midtnerve. Frukt sammenvokst med 2 forblad. Nøtt 2–4 mm.

Salturt Salicornia europaea 5–20 cm. Aug–sept. Vanlig på åpen, skjermet leirjord ved havet. Saltpanner. Stengel ofte lite forgreinet. 3–13 fertile segmenter øverst, med konvekse sider. De 2 sideblomstene tydelig mindre enn den midtre. 1 støvbærer, stikker normalt ikke ut. Kleistogam.

Fjæresalturt Salicornia dolichostachya 10–25 cm. Aug–sept. Ganske sjelden på leirbotn, gjerne havstrand. Opprett, med kraftig opprette greiner.

Hovedskudd med 4–8 sterile og 12–25 fertile segmenter. Sideblomster knapt mindre enn midtblomsten. 2 støvbærere, stikker ofte ut.

Saftmelde Suaeda maritima 5–50 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på skjermet, åpen, fuktig, nitrogenrik slamjord ved havet. Strandeng, saltpanner, tangvoller. Ettårig. Stengel snau, blågrønn, ofte med rødskjær.

Blad linjeformete, sukkulente, halvrunde i tverrsnitt. Blomster med 5 butte, hinnekantete blomsterblad. Frø eggrunde, svartbrune, blanke.

AMARANTFAMILIEN Amaranthaceae Ettårige urter. Blad spredt, på skaft, hele, uten øreblad, under med opphøyde nerver. Tokjønnet.

Blomster i tette samlinger, små, uanselige. Frukt lokk-kapsel eller nøtt med 1 frø.

Duskamarant Amaranthus retroflexus 10–140 cm. Juli–okt. Sjelden, tilfeldig. Ruderatmark. Stengel kraftig, opprett, gulgrønn, oppe tett ullhårete, med få greiner. Bladplater eggrunde–nesten trekantet, skaftet.

Blomster blekgrønne, tett samlet. Blomster 5-tallige. Frukt lokk-kapsel.

PORTULAKKFAMILIEN Portulacaceae Urter med blomster i kvaster med 5 blomsterblad og 2 støtteblad. Hele, motsatte blad. Lokk-kapsel.

Kildeurt Montia fontana 3–15 cm. Mai–aug. Ganske vanlig på kildepåvirket jord. Bekker, grøfter, strandenger. Blad rent grønne, ovale, uten tydelig skaft. Blomster på lange, nedbøyde skaft. Frø svarte, blanke.

Duskamarant

NELLIKFAMILIEN Caryophyllaceae Urter med motsatte, helrandete blad, vanligvis uten øreblad. Blomstene oftest i tosidige kvaster, oftest 5-tallige. Fruktemne oversittende. 2-5 arr. Frukten som regel en kapsel med mange frø, som sprekker opp med et antall tenner.

Gotlandsarve Arenaria gothica 3–15 cm. Mai–sept. Ikke i Norge. På åpen, kalkrik grusjord. Hellemark, gamle strandvoller. Ettårig. Stengel nede rikt forgreinet, fint og tett hårete. Blad bredt ovale–elliptiske, spisse. 1–7 blomster på skaft. Begerblad spisse, med 3 tydelige nerver, hinnekantete, tynt hårete. Kapsel eggformet, så lang som begeret.

Sandarve Arenaria serpyllifolia 5–20 cm. Mai–sept. Vanlig på åpen, tørr sand- eller grusjord. Åker, grustak, veikanter, ruderatmark, tørrbakker, sørberg. Ettårig. Stengel opprett, tett lodden. Blad spisst trekantete med avrundet grunn, grågrønt, fint lodne. Blomster på 5–10 mm lange skaft.

Begerblad spisse, lengre enn kronbladene. Kapselen så lang som begeret.

Maurarve Moehringia trinervia 10–40 cm. Mai–juli. Vanlig på fuktig, skyggefull, næringsrik moldjord. Lunder, strandkratt, veikanter, ruderatmark. Ettårig. Stengel slank, rikt forgreinet. Blad på skaft, spisse, tydelig 3-nervet. Blomster på lange skaft, med lansettformete, spisse begerblad med 3 nerver og brede hinnekanter. Kronblad kortere enn begerbladene.

Sodaurt

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 57

57

Kildeurt

Gotlandsarve Sandarve

Salturt

Fj忙resalturt

Saftmelde

Maurarve

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 58

58

Grannarve Minuartia stricta 2–16 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på fuktig, kalkrik grusjord i fjellet. Flytjord, rasmark, fukthei. Snau. Glisne tuer eller små matter. Stengel tynn, stiv, rødlig. Blad butte, med 1 utydelig nerve. Blomster få, på lange skaft. Begerblad spisse, spissen bøyd inn.

Kronblad butte. Kapsel 3–4 mm, eggrund.

Tuearve Minuartia biflora 2–8 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på nokså tørr, kalkholdig sand- eller grusjord. Snøleier, reinrosehei, rasmark.

Kjertelhåret–fint hårete, i glisne tuer. Stengel med få greiner, blekgrønn, med få blomster. Blad med 1 nerve. Begerblad bleke, med 3 nerver, bøyd ut i frukt. Kapsel 4–5 mm, smalt eggrund, grønn.

Strandarve Honckenya peploides 5–25(–70) cm. Juni–juli. Vanlig på åpne tangvoller på havstrand med sand eller grus. Snau. Tvebo. Lyse underjordsutløpere. Blad kjøttfulle, eggrunde, spisse, med smal hinnekant. Kronblad på hannblomster 3,5–6 mm, hunnblomster 1,5–4 mm.

3 grifler. Kapsel kuleformet. Frø bredt omvendt eggrunde, mørkebrune.

Gra

Skogstjerneblom Stellaria nemorum ssp. nemorum 15–100 cm.

Juni–juli. Vanlig på skyggefull, fuktig næringsrik moldjord. Skog, rasmark, veikanter. Blekgrønn, hårete plante. Stengel slakk, med hår helt rundt. Øvre blad med kileformet–butt grunn. Støttebladene avtar i størrelse oppetter stengelen. Blomster med dobbelt så lange kronblad som begerblad. Meget dypt kløvde kronblad. Kapsel dobbelt så lang som begeret.

Dansk skogstjerneblom Stellaria nemorum ssp. montana Ikke i Norge.

På voksesteder som skogstjerneblom. Lik denne, men friskt grønn og vanligvis snau. Også de øvre bladene har hjerteformet grunn.

Støttebladene blir brått mindre oppetter stengelen.

Grasstjerneblom

Vassarve Stellaria media 5–45 cm. Jan–des. Vanlig på åpen, fuktig, nitrogenrik jord. Åker, veikanter, ruderatmark, tangvoller, løvskog. Ettårig.

Stengel slakk, rund, med 1 rekke med hår. Blad eggrunde med avrundet grunn. Blomster med begerblad med smal hinnekant og kortere, dypt kløvde kronblad. Kapsel eggrund. Frø brunfiolette, med avrundete vorter.

Grasstjerneblom Stellaria graminea 10–70 cm. Juni–sept. Vanlig på nokså tørr, mager, humusrik jord. Beitemark, veikanter, ruderatmark.

Stengel med få greiner, 4-kantet. Blad rent eller blålig grønne, bredest mot grunnen, ofte med kanthår nederst. Støtteblad hinneaktige, nesten alltid med fine kanthår. Begerblad tydelig 3-nervete, med hinnekant.

Rustjerneblom Stellaria longifolia 5–35 cm. Juni–aug. Ganske vanlig i halvskygge på fuktig jord. Frodig skog, kildedrag, bryn, rasmark, sørberg.

Stengler ru, forgreinete, 4-kantete. Blad bredest ovenfor midten, kanter og midtnerve under ru. Blomsterstand med hinneaktige støtteblad, uten kanthår. Blomsterskaft ofte ru. Begerblad snaue, uten kanthår. Kronblad så lange som begeret. Kapsel eggrund, blekbrun–rødbrun.

Lundstjerneblom Stellaria holostea 10–35 cm. Mai–juni. Ganske sjelden på frisk moldjord i halvskygge. Lunder, kratt, tørre bryn, hekker, veikanter. Årsskudd fra bladhjørner på fjorårsskudd med 4-kantete, ofte ru stengler. 3–8 par blad, sittende, kanter og midtnerve under ru.

Blomsterstand åpen. Begerblad bredt lansettformete, med smal hinnekant. Kronblad kløvd til midten. Kapsel eggrund, ofte lengre enn begeret.

Rustjerneblom

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga路 Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 59

59

Strandarve

Grannarve

Skogstjerneblom

Dansk skogstjerneblom

Tuearve

Lundstjerneblom

Vassarve

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 60

60

Brearve Cerastium cerastoides 5–20 cm. Juli–aug. Vanlig på våt, torvdekt grus–sandjord. Snøleier, kilder, flytjord, elvebredder, veiskråninger. Stengel kort krypende, slår iblant rot, nesten snau. Blad linjeformete, snaue. 2–4 blomster på skaft med en hårrad og grønne støtteblad. Begerblad spredt kjertelhårete. Bare 3 grifler. Kapsel med 6 tenner.

Storarve Cerastium arvense 10–45 cm. Mai–juli. Ganske vanlig på åpen, nokså tørr sandjord. Veikanter, beitemark, ruderatmark. Grågrønn.

Stengel med utsperrete fine hår, oppe også med kjertelhår. Blad linjeformete, spisse. Blomster på kjertelhårete skaft, med smalt hinnekantete støtteblad. Begerblad kjertelhårete. Kapsel rett, litt lengre enn begeret.

Fjellarve Cerastium alpinum 5–35 cm. Juni–aug. Vanlig på åpen, nokså tørr grusjord i fjellet. Berghyller, rasmark, heier, tørrenger. Planten tett gråhvitt hårete med kjertelhår. Blad elliptiske. Støtteblad har hinnekant mindre enn 0,3 mm. Begerblad med smal hinnekant. Kapsel sylindrisk, lengre enn begeret, øverst avsmalnende og bøyd. Frø med spisse vorter.

Arve Cerastium fontanum 10–30 cm. Mai–aug. Vanlig på tørr–frisk kulturjord. Hager, veikanter, beitemark, åker, kysthei, ruderatmark.

Hårete plante i glisne tuer med liggende, bladbærende skudd fra grunnen. Blad utsperret hårete. Støtteblad uten eller med smal hinnekant.

Kapsel bøyd. Variabel, helt eller delvis snaue former forekommer.

Vårarve Cerastium semidecandrum 3–25 cm. April–mai. Ganske sjelden på åpen, tørr sand- eller grusjord. Berg, tørrbakker, strandvoller. Ettårig.

Grågrønn. Stengel hårete, med kjertelhår oppe. Blad elliptiske. Støtteblad med bred hinnekant. Fruktskaft vender ned i fruktstadiet. Begerblad lansettformete, med snaue spisser. Kronblad kortere enn begerbladene.

Alvararve Cerastium pumilum 3–20 cm. Mai–juni. Ikke i Norge. På kalkrik, tørr, grusholdig kalkberg. Ettårig. Kjertelhårete, mørkegrønn, oftest rødlig. Blad elliptiske. Nedre støtteblad uten eller med smal hinnekant.

Begerblad med snaue spisser. Kronblad litt lengre enn begeret.

Sprøarve Myosoton aquaticum 15–65 cm. Juni–aug. Ganske sjelden på fuktig–våt, næringsrik jord. Strandkratt, grusstrender, oresump.

Blomster med 5 grifler og 10 støvbærere. Stengel skjør, oppe med hår.

Blad oppe sittende, kjertelhårete, med hjerteformet grunn. Begerblad eggrunde, med kjertelhår. Kronblad kløvd nesten til grunnen. Kapsel lengre enn begeret.

Knoppsmåarve Sagina nodosa 5–18 cm. Juli–sept. Ganske vanlig på åpen, fuktig, næringsrik sand eller torv. Strender, kildedrag, rikmyr, veikanter, sørberg. Stengel grønn–rødlig, fågreinet. Rosettblad ofte grågrønne.

Hele planten har kjertelhår. Ofte med yngleknopper på sideskudd.

Begerblad eggrunde, ofte rødlige. Kapsel eggrund, litt lengre enn begeret.

Sylsmåarve Sagina subulata 2–10 cm. Juni–juli. Ganske sjelden på åpen, frisk, mager sand- eller grusjord. Grussøkk, heier, berg. Plante i tuer, med kjertelhår. Stengelblad oppbøyde, tydelig broddspisse. Blomst vanligvis enslig, 5-tallig. Begerblad eggrunde, med hinnekant, 3 nerver. Kronblad hvite, så lange som begeret. Kapsel med tiltrykte begerblad.

Tunsmåarve Sagina procumbens 2–5 cm. Mai–sept. Vanlig på frisk, åpen sandjord. Veikanter, brostein, åker, berg, strender, strandeng. I små, gulgrønne matter med ofte krypende, snaue stengler. Blomster oftest 4-tallige, 4 støvbærere. Begerblad bredt eggrunde, butte, utstående i frukt. Kronblad mangler eller svært små. Kapsel eggrund.

Setersmåarve Sagina saginoides 2–8 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på sand- eller grusjord. Stier, heier, snøleier, berg. I tuer eller matter.

Blomster enslige, på lange skaft, mest 5-tallige. Begerblad bredt eggrunde, butte. Kronblad så lange som begeret. 10 støvbærere.

Kapsel smalt eggrund.

Storarve

Arve

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 61

Alvararve Brearve

Sprøarve

Fjellarve Vårarve

Knoppsmåarve

Sylsmåarve

Tunsmåarve

Setersmåarve

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 62

62

Ettårsknavel Scleranthus annuus 5–20 cm. Mai–sept. Ganske vanlig på tørr, mager, sandholdig jord. Åker, veikanter, ruderatmark. Ettårig.

Blomster også i bladhjørnene. Begerfliker spisse med 0,1 mm brede, lyse hinnekanter. Ofte 2–5 støvbærere. Frukt med utstående begerfliker.

Flerårsknavel Scleranthus perennis 5–15 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på åpen, tørr, mager sandjord. Tørrbakker, sanddyner, grashei, stier. Flerårig.

Blad grågrønne. Blomsterstander tette, i grein- og stengelspisser, med korte støtteblad. Begerfliker butte, med ca 0,4 mm brede, hvite hinnekanter. 10 støvbærere. Frukt med opprette eller innbøyde begerfliker.

Brokkurt Herniaria glabra 3–20 cm. Juni–sept. Ganske sjelden på åpen, tørr–frisk sand- eller grusjord. Veikanter, jernbanetomter, ruderatmark.

Gul blekgrønn, flatt nedliggende plante med mange greiner og få, korte hår. Nedre blad motsatte. Øreblad små, hinneaktige, cilierte. Blomster i tette klynger, svært små, gulgrønne, med korte, sylformete kronblad.

Vårbendel Spergula morisonii 5–30 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på tørr, mager humus- eller sandjord. Berggrunn, sandhei, veikanter. Snau eller nesten snau, uten kjertler. Stengel med lengre ledd oppe enn nede. Tett bladrosett ved grunnen. Stengelblad blanke, uten renne under.

Begerblad ofte blålige eller fiolette. Frø svarte, med bred vingekant.

Linbendel Spergula arvensis 10–50 cm. Juni–sept. Vanlig på frisk, mager, ofte sandholdig jord. Åker, veikanter, hager, ruderatmark. Stengel med nesten like lange ledd, oppe kjertelhåret, oftest med få greiner. Blad matt eller blekt gulgrønne, med renne under. Frø med smal vingekant.

Tunbendel Spergularia rubra 5–25 cm. Mai–sept. Vanlig på åpen, tørr sandjord. Veikanter, havner, ruderatmark. Stengel forgreinet nederst, håret, rund, øverst ofte med kjertelhår. Blad grågrønne, ikke saftige, flate, spisse, med smale øreblad. Blomster litt kortere enn begerbladene, rosa kronblad. 10 støvbærere. Frø uten vingekant. Blomster åpne i solskinn.

Saltbendel Spergularia salina 5–20 cm. Juni–sept. Ganske vanlig ved havet på sand, gjørme eller leire. Strandeng, stier, søkk. Stengel urteaktig, nesten snau. Blad kjøttfulle, butte. Øreblad brede, litt blanke.

Begerblad elliptiske, ofte med fiolett flekk ved grunnen. Kronblad rosa med hvit grunn. 2–8 støvbærere. Kapsel på kort skaft. Frø blekbrune.

Havbendel Spergularia media 5–20 cm. Juni–sept. Ganske vanlig på fuktig leire ved havet. Strandeng, bergsprekker, saltpanner. Stengel nederst forvedet, øverst kjertelhåret. Blad kjøttfulle, butte. Øreblad bredt trekantete. Begerblad elliptiske, med mørk ring ved grunnen. Kronblad rosa–hvite. 8–10 støvbærere. Kapsel på ganske langt skaft. Frø brune.

Hanekam Lychnis flos-cuculi 20–70 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på åpen, fuktig jord. Kildedrag, bekkekanter, strender, grøfter. Rosettblad smalt spadeformete, på lange skaft. Stengel ofte spredt ruhåret, litt klebrig. Blad lansettformete. Kronblad dypt 4-flikete, rødfiolette, sjelden hvite. Karpofor svært kort eller mangler.

Engtjæreblom Viscaria vulgaris 25–60 cm. Mai–juli. Vanlig på åpen, tørr, mager, kalkfattig sandjord. Berghyller, furubakker, veikanter, jernbanevoller. Stengel opprett, uten greiner, snau, med 1–3 bladpar, klebrig under bladfestene. Rosettblad linjeformete. Blomster i aks, kortskaftete, med mørkerødt beger og rødfiolette kronblad. 3–5 mm lang karpofor.

Fjelltjæreblom Viscaria alpina 5–40 cm. Juni–aug. Ganske sjelden på åpen, tørr grusjord. Berghyller, rasmark, hei. Stengel snau, opprett, ikke klebrig, med tettbladet rosett. Blomster i hode eller klase, med lukt.

Kronblad kløvd til midten, rødfiolette, sjelden hvite. 1 mm lang karpofor.

Ettårsknavel

Linbendel

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 63

63

Brokkurt

Vårbendel

Fjelltjæreblom

Hanekam

Flerårsknavel

Tunbendel

Engtjæreblom

Saltbendel

Havbendel

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 64

64

Blindurt Silene wahlbergella 5–30 cm. Juli–aug. Ganske sjelden på fuktig, kalkrik sand- eller grusjord i fjellet. Engbakker, hei, rasmark, berghyller.

Stengel stivt opprett, uten greiner, oppe fint hårete eller med kjertelhår.

Blad lansett–spadeformete. 2–4 par stengelblad. Blomst først nikkende, men opprett i frukt. Beger, eggrundt–klokkeformet, med 10 mørke nerver. Kronblad matt rødfiolette–hvite, nesten helt skjult av begeret.

Fjellsmelle Silene acaulis 2–8 cm. Juli–aug. Vanlig på åpen, fuktig–tørr grus- eller sandjord i fjellet. Snøleier, grasbakker, reinrosehei, urer, elvebredder. Vokser i lysende grønne puter. Blad linjeformete, litt kanthår.

Blomst enslig, duftende, med rødlig beger og svakt innbuktete rødfiolette, sjelden hvite kronblad, med små bikroner.

Nikkesmelle Silene nutans 15–50 cm. Juni–juli. Ganske vanlig på åpen, tørr, gjerne kalkholdig jord. Tørrbakker, berg, bryn. Stengel mykt hårete, oppe mest kjertelhåret. Rosettblad smalt elliptiske, på skaft. 2–4 par stengelblad. Blomster i åpen, ensidig, konisk, nikkende stand, nede på lange skaft. Beger med 10 fiolette nerver. Kronblad kremhvite, dypt kløvde, med spisse bikroner. Blomster duftende, åpner seg om kvelden.

Klistersmelle Silene viscosa 20–70 cm. Juni–juli. Ikke i Norge. På solåpen, nitrogenrik jord. Strandvoller, kaier, veikanter. Stengel opprett, stiv, klebrig, tett kjertelhåret. Blad lansettformete, spisse. Stengelblad sittende, med sterkt bølgende kanter. Blomster på korte skaft, hvite.

Beger ikke oppblåst, med 10 nerver, tett kjertelhåret. Kronblad uten bikrone.

Engsmelle Silene vulgaris 30–80 cm. Juni–aug. Vanlig på frisk, næringsrik sand eller humus. Grasmark, bryn, veikanter, ruderatmark. Snau, blågrønn plante. Blad eggrunde–omvendt lansettformete. Blomster med hinneaktige støtteblad. Beger oppblåst, med ca 20 fiolette nerver. Kronblad hvite, sjelden blekfiolette, fliker kløvd mer enn 5 mm, utydelig bikrone.

Strandsmelle Silene uniflora 8–40 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på steineller grusjord. Havstrand, strandberg, urer. Vokser i matter med stengler som er forvedet nede. Blad blågrønne, smale, kjøttfulle, med vokslag.

Blomster med grønne støtteblad. Beger klokkeformet–kulerundt, med 20 nerver. Kronblad hvite, sjelden blekfiolette, fliker med tydelige bikroner.

Blindurt

Rød jonsokblom Silene dioica 30–80 cm. Mai–aug. Vanlig på fuktig, næringsrik moldjord. Løvskog, rasmark, veikanter, bryn, ruderatmark.

Tvebo. Stengel med lange, myke hår, få greiner. Rosettblad på lange skaft. Stengelblad bredt eggrunde, rent grønne, spisse. Blomster uten duft. Beger fiolett, smalt på de større hannblomstene. Kronblad rødfiolette, sjelden hvite, med liten bikrone. Kapsel bredt eggrund.

Hvit jonsokblom Silene latifolia ssp. alba 35–100 cm. Juni–sept.

Ganske vanlig på sandholdig, næringsrik kulturjord. Åker- og veikanter, grasvoller, strandvoller, ruderatmark. Tvebo. Stengel korthåret, oppe kjertelhåret, med få greiner. Blad smalt eggrunde, mørkegrønne med tydelige nerver. Blomster duftende, åpner seg om kvelden. Beger oppblåst hos hunnblomstene. Kronblad med tydelig bikrone.

Småsmelle Atocion rupestris 8–40 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på solåpen, tørr jord. Knauser, bergsprekker, urer, sørberg. Snau. Stengel smal, stiv, rett, forgreinet fra midten. Blad smalt eggrunde, blågrønne, spisse. Blomster på lange skaft med smale, grønne støtteblad. Beger snaut, blekt brungrønt, med 10 nerver. Kronblad hvite, litt kløvde, utydelig bikrone.

Engsmelle

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 65

Fjellsmelle

Klistersnelle

Nikkesmelle

Rød jonsokblom

Strandsmelle Hvit jonsokblom

Småsmelle

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 66

66

Såpeurt Saponaria officinalis 30–110 cm. Juli–sept. Ganske sjelden, forvillet på frisk, næringsrik mineraljord. Gamle tomter, veikanter, gårdsbruk, ruderatmark. Stengel opprett, grov, ugreinet, ofte snau. Blad spisse, med 3 tydelige, parallelle nerver. Blomster i tett klynge. Beger fiolettaktig.

Kronblad hvite eller rosa. Kapsel så lang som begeret, med 4 fliker.

Knoppnellik Petrorhagia prolifera 10–40 cm. Juni–aug. Ikke i Norge.

Sjelden forvillet på tørr, varm, kalkrik mark. Skrenter, grustak, strandvoller, veikanter. Ettårig. Snau. Stengel opprett, oftest uten greiner. Blad linjeformete, spisse. Blomster i tett hode, skjult av hinneaktig, brunt ytterbeger. En blomst slår ut om gangen. Kronblad rosa, med langt skaft.

Såpeslør Gypsophila fastigiata 10–35 cm. Juni–aug. Ikke i Norge. På åpen, tørr sand- eller grusjord. Alvar, sandhei, veikanter. I tuer, med forvedet jordstengel. Stengel oppe kjertel- og finhårete, nede snau. Blad snaue, blågrønne. Blomster i halvskjerm, på korte skaft med hinneaktige støtteblad. Beger kjertelhåret, kløvd til midten. Kronblad hele, hvite.

Sandnellik Dianthus arenarius 8–25 cm. Juni–sept. Ikke i Norge. På åpen, tørr, kalkholdig sandjord. Grashei, skrenter, forvitringsberg. Tuer.

Stengel snau, rund med duftende blomster. Nedre blad mm-brede, med 3 nerver. Beger ofte fiolett. Kronblad hvite, sjelden lys rosa, flikete lengre enn til midten, nederst grønnlige med hvitt eller fiolett skjegg.

Engnellik Dianthus deltoides 10–30 cm. Juni–aug. Ganske vanlig på åpen, tørr, lett, gjerne sandholdig jord. Naturbeite, grashei, tørrbakker, veikanter. Grønn eller blågrønn, i løse tuer, med korte, liggende bladskudd. Stengel rund, fint hårete. Blad med korte kanthår. Krone fiolett, sjelden hvit eller rosa, med hvite prikker og mørkt fiolette bånd nederst.

NØKKEROSEFAMILIEN Nymphaeaceae Flerårige vannplanter med tykke jordstengler og langskaftete flyteblad. Blomster med 4–5 begerblad. Mange kronblad og støvbærere i spiral. Frukt en svampete kapsel.

Såpeurt

Hvit nøkkerose Nymphaea alba Juni–aug. Vanlig på gjørmebunn.

Småvann, lune viker, dammer, rolige elver. Bladplater opp til 35 cm, nesten runde, med rette sidenerver nederst. Knopp avrundet. Begerblad lansettformete, visner. Blomster opp til 20 cm brede, helt åpne, med 15–25 kronblad. Indre støvbærere trådformete. Arr flatt med 13–16 stråler.

Gul nøkkerose Nuphar lutea Juni–aug. Ganske vanlig på leire eller gjørme i nokså næringsrike sjøer, elver og kanaler ned til 3 m dyp. Bladplater opp til 30 cm, blekgrønne, under snaue. Bladskaft butt 3-kantet.

Blomster opp til 6 cm brede, duftende. Arrskive rund med hel kant og 15–20 arrstråler som ikke når ut til kanten. Kapsel brun–olivengrønn.

HORNBLADFAMILIEN Ceratophyllaceae Flerårige undervannsplanter uten røtter, med gaffelgreinede blad i kranser. Blomster små, i bladhjørnene, enkjønnete. Sambo. Frukt nøtt. Overvintrer med vinterknopper.

Hornblad Ceratophyllum demersum 20–80 cm. Juli–sept. Sjelden i næringsrike, klare vann. Vann, dammer, elver, grøfter. Mørk- eller grågrønn med nesten bruskaktig stive skudd. Blad 1–2 ganger greinet med tydelig tannete fliker. Nøtt elliptisk, glatt, ofte med kjertelprikker.

Hvit nøkkerose

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 67

67

Sandnellik

Såpeslør

Engnellik

Knoppnellik

Hornblad

Hvit nøkkerose

Gul nøkkerose

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 68

68

SOLEIEFAMILIEN Ranunculaceae Urter, sjelden busker eller slyngplanter.

Blad oftest spredte, ofte flikete, uten øreblad. Blomster undersittende.

Mange støvbærere. Fruktblad frie. Frukt belgkapsel, nøtt eller bær.

Vinterblom Eranthis hyemalis 8–16 cm. Sjelden forvillet eller naturalisert på veldrenert, helst basisk jord, ofte under edelløvtrær. Hager, parker, kirkegårder. Med knollformet, brunlig jordstengel. Grunnblad 3–8 cm, runde, på lange skaft, dypt handflikete. Stengel med tre sittende, dypt handflikete støtteblad like under blomsten. Blomst enslig, velluktende, lysende gyllengul. Frukt ca 1,5 cm lange belgkapsler. Frø bredt elliptiske.

Vinterblom

Bekkeblom Caltha palustris 10–50 cm. April–juni. Vanlig på våt, næringsrik jord. Fukteng, grøfter, strender, sumpskog. Stengel hul, snau, forgreinet. Bladplater nyreformete, blankt mørkegrønne. Blomster, mørkt gule. Frukt 5–15 belgkapsler.

Trollbær Actaea spicata 30–70 cm. Mai–juni. Ganske vanlig på skyggefull, frisk–fuktig, ofte kalkholdig, moldjord. Frodig skog, edelløvskog, rasmark. Stengel vanligvis med vinklede ledd. Blad store, 2–3 ganger flikete, nesten vannrette, trekantete. Endesmåbladets midtflik litt lengre enn sideflikene. Blomster med lukt, 15–25 hvite støvbærere. Bær svarte.

Våradonis Adonis vernalis 10–40 cm. April–juni. Ikke i Norge. På åpen, tørr, kalkholdig, humusrik jord. Tørrenger, åkerkanter. Flerårig. Ofte med tueaktig vekst. Stengler med opprette greiner. Blad mørkegrønne, fint flikete, på korte skaft. Blomster koppformete, opprette, intenst gule.

Korte, gulbrune begerblad, nede med myke hår. 12–24 omvendt lansettformete kronblad. Nøtt nettrynkete og lodden.

Akeleie Aquilegia vulgaris 30–80 cm. Juni–juli. Ganske vanlig, forvillet eller naturalisert på frisk, gjerne kalkholdig jord. Gårdsbruk, veikanter, skog, enger, grøfter, parker. Stengel tynt hårete. 2–5 grunnblad, dobbelt 3-delte, grønne, oppå snaue. Småblad med avrundet grunn, uregelmessig rundtannete, under blågrønne og hårete. Blomster hengende, blå, fiolette, rosa eller hvite. 5 opprette belgkapsler. Frø blankt svarte.

Våradonis

Åkerridderspore Consolida regalis 15–50 cm. Juni–aug. Sjelden på kalkrik, veldrenert jord. Åker, jordhauger, ruderatmark. Stengel i blomsterstanden med fine, tiltrykte, nedvendte hår. Blad dobbelt 3-flikete. Støtteblad smale, enkle. Blomsterskaft lengre enn blomsten. Blomster blåfiolette. Belgkapsler nesten snaue. Frø svarte, med mange vingekanter.

Ballblom Trollius europaeus 20–70 cm. Mai–juli. Ganske vanlig på fuktig, gjerne overrislet og kalkholdig, næringsrik jord. Eng, frodig skog, setervoller, høystaudeenger. Stengel ugreinet, snau. Nedre blad vanligvis 5-flikete på lange skaft. Blomst med ca 15 hvelvete begerblad, som helt skjuler små kronblad. Svak lukt. Frukt rynkete belgkapsler med kjøl.

Tyrihjelm Aconitum lycoctonum 80–200 cm. Juli–aug. Ganske vanlig på fuktig, gjerne overrislet, næringsrik jord. Høystaudeenger, fjellbjørkeskog, granskog, rasmark. Stengel oppe tett hårete. Grunnblad fint hårete, ikke flikete helt ned, med 7 nokså brede fliker. Blomsterklase med grålig blåfiolette, sjelden rosa eller blekgule blomster. Hjelm minst dobbelt så høy som bred. Belgkapsler snaue. Frø mørkebrune.

Akeleie

033-130 Feltflora:W & W, Inlaga· Florab.DI 26.04.10 14.16 Side 69

69

Bekkeblom

Trollbær

Tyrihjelm (Belgkapsler)

Åkerridderspore

Ballblom

baljkapslar