BOKAVDELINGEN HANS OLAV BRENNER
Visste du at..
I fjor videreutviklet Fretex bokavdelingene sine, og responsen er veldig bra. Kundene forteller om bedre handleopplevelser og større utvalg. I takt med overgangen til streaming og nettløsninger o pplever Fretex også større tilgang på DVD og CD-er. Interessen for dette er økende, og de som alltid har ønsket seg en komplett samling, de handler nå!
Brenner bøker om
Hans Olav Brenner har gjort bøker til levebrød, og han finner stadig gull blant brukte permer. Vi har tatt en prat med bokelskeren om litteratur, løgn og leselommer. TEKST: MARIA STANGELAND FOTO : MORTEN BENDIKSEN
HANS OLAV BRENNER har satt seg fore å bringe litteraturen til folket, og han har inspirert mange til å fordype seg i bøkenes verden gjennom sine populære bokprogram på NRK. Fretex er ute i samme ærend, for i butikkhyllene over det ganske land bugner det av brukte bøker for enhver smak. Vi benyttet anledningen til å ta en prat med bokentusiasten. I høst er han på plass til en ny runde med forfatter intervjuer i NRK-serien «Brenner og bøkene», og vi tør vedde på at du finner bøkene deres hos Fretex. – Når oppdaget du bøkenes verden? – Jeg vokste opp i et hjem med en bokhylle full av klassikere, bokklubbøker og en og annen roman på tysk, som pappa hadde hatt i en tysktime på lærerskolen – et spredt utvalg som jeg begynte å bli interessert i på et tidspunkt. Gjennombruddet kom nok på ungdomsskolen og videregående, hvor jeg leste mye Bjørneboe, Hamsun og litt Kafka, etter hvert Jan Kjærstad. Og jeg var ganske fascinert av dyster poesi. – Hva fascinerte med poesi? – Jeg var vel opptatt av de store spørsmålene, liv og død og kjærlighet, og da fant jeg noe veldig umiddelbart i poesien. Jeg var veldig opptatt av å lære utenat, husker jeg, så jeg lærte meg veldig mye unødvendig. Jeg kan fortsatt alle åtte versene av «Ja, vi elsker». – Husker du din første store leseropplevelse? – Jeg tror det var Jens Bjørneboe som endret meg. Jeg ble overveldet av å lese «Bestialitetens historie». Det preget meg i mange år. Det er jo et dystert verdensbilde som meisles ut, en veldig pessimisme på menneskehetens vegne. Det var ikke en stor leseopplevelse i den forstand at jeg slukte den – jeg syntes det var ganske tung lesning. Det var mer at det gjorde så voldsomt inntrykk på meg og satt i så lenge. Den første boka jeg leste som gjorde at jeg følte meg voksen var «Mysterier» av Hamsun. Og kanskje «Viktoria», men det var mer at den snakket til meg i en sånn ulykkelig forelskelsessammenheng, den var veldig oppklarende – kvinner er lunefulle og gale. Mens «Mysterier» var mer «wow», jeg følte meg moden. 68
FRETEX MAGASIN
– Hvilket er det største forfatterskapet for deg? – Philip Roth er en forfatter jeg har fulgt fra bok til bok. Det er et forfatterskap der det har kommet veldig mange bøker og det er mange jeg har likt veldig godt. Jeg har gledet meg til neste bok hver gang. – Leser du bøker om igjen? – I liten grad. Men det hender ganske ofte at jeg kommer på en passasje som jeg savner, eller lurer på hvordan var. Ofte husker man litt feil, og da skjønner man hvordan lesing fungerer – det handler mye om hva man er på utkikk etter akkurat når man leser og hvor man er i livet. Du skjønner hvordan fortolkningen og meddiktningen fungerer når du går tilbake for å finne igjen noe du husker på en spesiell måte. – For eksempel? – Det var en passasje i disse utvandrerbøkene til Vilhelm Moberg som handlet om kjærlighet. Det var så utrolig vakkert da jeg hørte det på lydbok sammen med kona mi. Da var jeg sikkert veldig opptatt av henne samtidig, og så mente jeg at han skrev om kjærligheten på en bestemt måte. Da vi skulle gifte oss, prøvde jeg time etter time å finne det sitatet. Jeg tror ikke det sitatet finnes. Jeg tror det bare er jeg som har sammenfattet et eller annet budskap i de bøkene og gjort det til mitt eget. – Er det noen bøker som har gjort spesielt stort inntrykk på deg? – Det som er med akkurat det – er at sånt kommer man på helt plutselig. Som for eksempel i går leste jeg en diktsamling av Margaret Atwood som heter «Døren». Da kom jeg plutselig på at for noen år siden kom det en ungarsk bok på norsk som het «Døren». Som handlet om en dør som skilte en privilegert kvinne fra en mer alminnelig en. En fantastisk roman, som lå der langt bak i bevisstheten. – Samler du på bøker? – Litt. Men jeg er også en som kvitter meg med dem, for det blir så enorme mengder. Jeg har gitt bort noen hundre bøker. I en fase synes man det er litt stas å ha en diger bok-
Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!