Krotekofter

Page 1


K R I S T I N H O LT E

seks stuer 2 1 U N I K E P L AG G

Krotekofter



INNHOLD

01

02

03

04

Yme

Vilje

Vidar

Yrsa

Herrekofte s. 41 Oppskrift s. 146

Damekofte s. 44 Oppskrift s. 150

Herrekofte s. 48 Oppskrift s. 154

Damekofte s. 52 Oppskrift s. 158

05

06

07

08

Hugin

Trym

Ægir

Eir

Herregenser s.56 Oppskrift s. 162

Herrekofte s. 60 Oppskrift s. 165

Herrekofte s. 64 Oppskrift s. 169

Damegenser s. 70 Oppskrift s. 172

09

10

11

12

Vivild

Sygni

Ulvhild

Tyr

Damekofte s. 74 Oppskrift s. 174

Damekofte s. 83 Oppskrift s. 178

Damekofte s. 86 Oppskrift s. 183

Herrekofte s. 92 Oppskrift s. 187


INNHOLD

13

14

15

16

Urd

Mime

Njord

Balder

Damekofte s. 99 Oppskrift s. 191

Herrekofte s. 102 Oppskrift s. 194

Herrekofte s. 106 Oppskrift s. 198

Herrekofte s 113 Oppskrift s. 202

17

18

19

20

Venill

Sigyn

Brage

Åsfrid

Damekofte s. 116 Oppskrift s. 206

Damekofte s. 122 Oppskrift s. 210

Herrekofte s. 129 Oppskrift s. 214

Damekofte s. 132 Oppskrift s. 218

21

Vårinn Damekofte s. 139 Oppskrift s. 222


KROTEKOFTER

Forord KOF T E R M E D MOT I V E R F R A D E KOR S K I K K E N KRITKROTING

6


KROTEKOFTER

i en annen kofte er det flere motiver, eller jeg har delt opp et motiv i en tredje kofte.

Da jeg første gang så et fotografi av kritkroting på DigitaltMuseum, var det strikkehåndverkeren i meg som så på dekoren; motivene i kritkrotingen var jo flotte strikkemønstre. De forskjellige motivene, som for eksempel en åttetakket stjerne, opptrådte i flere varianter, og de var satt sammen som en lang, sammenhengende mønsterbord.

I denne boken får du får oppskrifter på 21 kofter til dame og herre. Alle koftene er enkle i snittet, noen har et enkelt mønster, mens andre mønstre er mer avanserte. Det er forhåpentligvis kofter for enhver strikker og for hver enhver smak. Fargene på koftene er holdt i flere brune nyanser kombinert med hvitt; dette er originalfargene som ble brukt i dekoren. Men her og der dukker det opp en rød, en blå eller en flerfarget kofte. Uansett oppfordrer jeg alle til å velge den fargen de liker best og trives med; en kofte er jo et plagg du g jerne tar godt vare på og bruker i mange år, kanskje også lar gå i arv. Jeg har valgt å gi alle koftene norrøne navn. Dette fordi det er blitt trukket paralleller fra kritkroting til tekstile skikker fra norrøn tid. Jeg håper at denne boken kan inspirere deg til å strikke mange flotte kofter, men også til å bli kjent med en fantastisk del av vår kulturarv. Når du er på tur eller ferie rundt i Norge, håper jeg du besøker et museumstun, enten på Vestlandet eller på Sunnmøre, i Møre og Romsdal, eller drar til Folkemuseet i Oslo og ser nærmere på denne flotte dekorskikken.

I 2011 reiste jeg til Hardanger og oppsøkte Vavollstua i Øystese og Borgstua i Kvam. Da jeg kom inn i stuene og fikk øye på den lange, sammenhengende dekoren som strakte seg langs tømmerstokken rundt hele rommet på den laftede veggen, var det en helt ny opplevelse. Det slo det meg hvor monumental denne dekoren fremstår. Jeg fotograferte, tegnet og noterte ned ideer til senere bruk, slik at jeg en gang kunne få anledning til å jobbe med dette spesielle og tradisjonsrike materialet. Først da jeg reiste til vakre Rauland i Vinje for å studere tradisjonskunst, kunne jeg finne ut mer om denne flotte dekorskikken. Det var et spennende arbeide og en flott tid. Likevel ble det ikke mye strikking; det endte med en brodert frise inspirert av motiver fra en av stuene i utvalget mitt. Men i kofferten hadde jeg jo med meg mange flotte motiver fra de andre stuene, motiver som kunne bli til flotte koftemønstre. Nå har jeg overført mønstrene fra kritkrotingen til strikkediagrammer, og endelig har resultatet blitt til en strikkebok.

En spesielt stor takk garnleverandørene Hillesvåg Ullvarefabrikkfabrikk, Sjølingstad Uldvarefabrik og Telespinn AS, som har bidratt med norsk kvalitetsull til alle koftene, og til AS Tinn-Per som har bidratt med vakre knapper og hekter. Jeg vil også takke alle flittige strikkere som har hjulpet meg med å få ferdig koftene. Takk til modellene som har stilt opp, og en stor takk til designer og fotograf Hilde og redaktør Finn, og til slutt alle dere andre som har bidratt til at denne kulturhistoriske strikkeboken ble til.

Fordi motivene varierer veldig i størrelse når de blir g jengitt i diagrammer, har jeg valgt ut de motivene som jeg mener egner seg best til strikking. Noen av koftene er likere originalmotivene, mens andre er mer inspirert av dem. I noen kofter har jeg valgt å bruke kun ett motiv,

K R I S T I N H O LT E APRIL 2017

7



KROTEKOFTER

SYGNI

Kofte med motiv fra Borgstua i Kvam.

9


KROTEKOFTER

Innledning H VA E R E G E N T L I G KRITKROTING?

10


KROTEKOFTER

i 1762 at «… den Tømmer-Stok, som giør Skillerum imellem det sodede og det toede, bemales med Kriid 1 eller 2 Gange om Aaret i adskillige artige figurer.».

I Norsk historisk leksikon står dette: «Kroting eller kriting er malt veggdekor brukt i de vestnorske røykovnstuene. Kroting ble utført som en forholdsvis smal frise rommet rundt, omtrent i mannshøyde; mønstrene var tradisjonelt geometriske. Kroting var kvinnearbeid. Materialet var kritt (hvitt eller rødt), kalk eller knust murstein, blandet med vann eller surmelk. Røren ble smurt på med fingeren eller en pensel. Stuene ble ofte krotet et par ganger i året (til jul og jonsok, samt ved bryllup), helst når veggen var nyvasket og fuktig.»

Noe av kritkrotingen er bevart og står i dag på museumstun rundt omkring, eller er demontert og ligger lagret, mens andre deler av materialet har vi kun fra skriftlige kilder eller fra avtegninger. De som kjenner til Adolph Tidemands malerier, har kanskje lagt merke til dekoren på tømmerveggene i noen av bildene hans. På Kvam bygdemuseum sin hjemmeside kan vi lese om Borgstua på Vikøy prestegård: «Stova er dekorert ved Kroting, og interiøret er velkjend g jennom sine målarstykke, ”Fra en hardangersk røgstue” og andre. Tidemand si søster, Claudine, var gift med presten, og såleis var Tidemand på besøk i prestegarden ved fleire høve». Når vi vet at Tidemand i perioder har vært på gården, kan det være grunn til å tro at dekoren i Borgstua i dag er lik det som framstilles i noen av Tidemands malerier.

Ivar Aasen forklarer det i «Norsk Ordbog» som «pynte, udskjære eller udsye med adskillige Figurer» og verbet krita er i samme ordbok forklart som «pynte» og «mærke med Krid». I denne strikkeboken skal du få se at kritkroting er mye mer enn det som kommer fram av de to sitatene ovenfor. Kritkroting ble brukt til å pynte opp tømmerveggene i gamle røykstuer, og dekoren ble malt på veggene. Kritkroting er en utdødd skikk, og motivene som ble brukt, har sannsynligvis hatt en funksjon utover det å bare være til pynt.

Den skriftlige informasjonen vi har om kritkroting, er begrenset og spredt utover ulike kilder. Og dessverre er mye av den kritkrotingen de eldste kildene beskriver, tapt for all tid. I de eldre kildene er det er flere antydninger og tanker om hvordan skikken med kritkroting oppsto. Jeg kommer i denne boken inn på både fakta og tanker om kritkroting g jennom å presentere temaer som opphav, geografi, byggeskikk og materialer, motiver og symbolikk.

Skikken var spesielt utbredt på Vestlandet, særlig i Hordaland fylke. Vi vet at skikken med kritkroting også var i bruk i andre deler av landet, blant annet på Sunnmøre. Hvor langt tilbake i tid skikken strekker seg, er vanskelig å si. Den informasjonen vi har utover faktiske observasjoner av kritkroting, slik som historikk for de enkelte stuene, byggeskikken i området, motivbruk og symbolikk, samt eldre tekstiltradisjoner, gir oss grunn til å tro at skikken går så langt tilbake i tid som til middelalder og vikingtid. Det kan også tyde på at kritkroting har vært en særnorsk skikk.

Jeg har valgt ut seks røykstuer som er eller har vært dekorert med kritkroting. Fem av stuene har geometriske motiver, og en stue har organiske motiver. Til hver stue får du historikk og en eller flere oppskrifter på kofter med mønstre inspirert av kritkrotingen i stua.

En som har skrevet om kroting i den tiden tradisjonen var levende på Sunnmøre, er presten Hans Strøm. Han skrev i artikkelen «Kritkroting på Nord-Vestlandet»

11


KROTEKOFTER

12



KROTEKOFTER

Te m a e r HISTORIEN OM KRITKROTING

16


HISTORISK

Kritkroting fra Borgstua på Vikøy i Kvam.


KROTEKOFTER

H ØY T I D O G F E I R I N G :

RØY K ST U E R O G BY G G E S K I K K E N PÅ V E S T L A N D E T :

I Budstikken fra 1821 forteller presten Niels Hertzberg om hvordan stuene ble pyntet til jul i Hardanger, og at hos de fleste bønder krotet man røykstua. Folkelivsgransker Eilert Sundt skriver i 1862 «Om bygnings-skikken på landet i Norge», at «Endelig er det skik en gang eller to for året at krote stuen, det vil sige: man gjør en røre af finstødt kridt eller mursten, dypper fingeren deri og maler figurer af kryds og streger og prikker langs den nederste omgang af de sorte vægge-stokke ­– en hvid bord altså på begsort grund, stuen rundt».

Begrepet røykstue blir brukt både om årestuer og røykovnstuer. En årestue er også en røykstue, men en røykovnstue er en røykstue med røykovn. Røykstua var en del av et sammenbygd hus hvor buer, stue og årestue eller ildhus var bygget sammen. Dette var et av de mest karakteristiske trekk ved vestnorsk byggeskikk. I boken Gamle Røgstuer i Hardanger fra 1906, beskriver Olaf Olafsen husene og røykstua og trekker her paralleller til vikingtidens byggetradisjoner: «Røgstuerne paa Vestlandet er ikke andet end de gamle Skaalebygninger i en noget formindsket Udgave. De stammer ligefem fra Sagaens Skaalebygninger, og naar man ser dem, saa kan man levende forestille seg i alle Enkeltheder en Hal i Sagatiden.»

På 16- og 1700-tallet var det vanlig å vaske tømmerveggene en gang i året. På Vestlandet ble dette gjort når det skulle feires høytider som jul eller jonsok, eller holdes bryllup. Det gikk ikke mange dagene etter en slik feiring før veggene var nedsotet igjen, skal vi tro et skrift fra Osterøy fra 1723. Der kan vi lese at veggene ble hvite som snø av krittblandingen, men at etter 3–4 dager var de like sorte igjen. Man kan tenke seg hvordan innemiljøet var for dem som bodde der.

I middelalderen var det vanlig å bygge slike langhus som sto samlet på et tun. På tunet bodde det gjerne mange familier, og flere generasjoner bodde sammen i hovedhuset som ble kalt stua eller røykstua. Husene var som regel laftede, med jordgulv og en døråpning. Det var også en åpning i taket som ble kalt ljoren.

P L A S S E R I N G PÅ V E G G E N :

I L D ST E D E T I R ØY K ST UA :

Vestlandet var det vanlig at dekoren ble malt på en tømmerstokk i mannshøyde slik at den syntes over hodet når man satt til bords. På Sunnmøre ble imidlertid borden malt høyere opp, slik at den markerte overgangen mellom det sotsvarte taket og de renskurte veggene. Dette skriver arkitekt Halvor Vreim om i «Kritkroting av stuen» fra 1934. Han skriver at man lagde en smal, primitiv og dekorativ tegnet eller malt bord rundt veggene omtrent i mannshøyde, og at man også fra Tiedemanns malerier ser at borden har stått så lavt at

Røykovnen var et hjørneildsted uten pipe som var murt opp av stein og leire. Det var vanlig å fyre opp i røykovnene to ganger om dagen. Ovnen trengte lite ved, men når en fyrte, veltet røyken ut i stua, og soten la seg på tak og vegger. Utover 1800tallet fikk stuene etter hvert ovn med pipeløp, og problemet med røyk og sot ble betydelig mindre. Skikken med kritkroting forsvant gradvis etter dette.

17


KROTEKOFTER

av rosemalingskikken da røykovnene ble skiftet ut omkring 1870, mens man på Vestlandet videreførte de geometriske motivene i annet håndverk som for eksempel i vevnader.

den så vidt har gått fri av hodet når man inntok en sittende stilling. Vreim skriver videre at på Sunnmøre, i Sunnfjord og i Nordhordland er borden plassert litt høyere opp, på de to eller tre øverste stokkene opp mot taket.

MOTIVENE:

M AT E R I A L E R O G T E K N I K K E R :

Det ble malt både geometriske og organiske motiver, men her finner vi geografiske forskjeller. Motivene på Vestlandet var som regel geometriske figurer som var satt sammen til border som gikk over en stokkhøyde rundt hele stua. Motivene besto ofte av valknuter, kors og åttetakkete stjerner i flere varianter. En geometrisk motivflate kunne også være satt sammen av flere mindre motiver satt inn i et rutenett, og kunne stå ved siden av et annet motiv i stor størrelse på samme bord. Det ble også brukt åpne og lukkede sirkler og prikker. Dette ser vi best i Vavollstua i Øystese.

Materialene som ble brukt, kunne være knust hvitt kritt, eller knust rød eller gul murstein som var blandet ut i vann eller surmelk. Man kunne også bruke sot, og der hvor det har vært spor av grønne farger, er det sannsynlig at det er benyttet kobolt. Halvor Vreim skriver i 1934 at den eldste framgangsmåten var å bruke knust kritt rørt ut i vann og at det senere også ble brukt kalkleire og knust murstein, både rød og gul. For selve dekoreringsprosessen hadde man flere framgangsmåter. Man kunne smøre krittblandingen rett på veggen, dyppe fingrene i vann og male fram mønsteret i det brune treverket. Man kan se spor fra fingre i flere motiver, og strekene var ofte i fingertykkelse. Mange av motivene som består i dag, er blitt overmalt med oljemaling, eller det er laget kopier av motivene i nyere tid.

I Listua på Fjell i Sotra er det brukt mindre kjente motiver og mønstre som skiller seg ut fra de andre stuene: Her finner man konsentriske sirkler, ellipser og tilsynelatende tilfeldig plasserte prikker. Motivene som ble brukt på Sunnmøre, var ofte organiske, og kunne være en sammenhengende bord over samme motiv som for eksempel blomsterranker og blomsterlignende motiver. Både de geometriske og de organiske motivene kunne dekke både en og flere stokkhøyder, enten med samme motivbord gjentatt på flere stokker, eller store motiver som strakte seg over 2–3 stokker.

K ROT E KON E R O G - M E N N : Det kommer fram i kildene at kritkroting tradisjonelt var kvinnearbeid. Det fantes såkalte krotekoner som dro fra gård til gård for å krote. En slik krotekrone var «Kresti Målar» fra Øystese i Hardanger. Fra Sunnmøre kjenner vi til to menn fra Sykkylven, Ingebrigt Strømme og Hans Drabløs, som reiste rundt og malte organisk dekor. Man tror at på Nordvestlandet ble kritkrotingen avløst

18


KROTEKOFTER

L I S T U A PÃ… F J E L L

19



KROTEKOFTER

URD

Kofte med motiv fra Listua på Fjell.

21


KROTEKOFTER

FO L K E T RO O G S YM B O L I K K I MOTIVENE:

primstaven i boka «Den Norske Dictionarium eller Glosebog» av sokneprest i Askvoll Cristen Jenssøn, utgitt i 1646. Her ser man solsymbolet for dagen for Margretemesse på sommersiden. Det er også trukket paralleller mellom sirkelmotivet i Listua og dekor på hardingfeler. I boken «Hardingfeledekoren» skriver Agnete Sivertsen blant annet at mange av motivene som vi finner i feledekor, finner vi også i igjen i kroting. Sivertsen viser her spesielt til motivene i Listua.

I de eldre, skriftlige kildene antydes det at motivene i den geometriske kritkrotingen var vernesymboler ifølge folketroen. Det er også en oppfatning som deles i dag. Professor i tradisjonskunst Mikkel B. Tin, mener at motivene som er brukt i folkekunsten, var en del av et symbolspråk som kan ha hatt et meningsinnhold i tillegg til det dekorative. Han nevner den geometriske kritkrotingen fra Vestlandet som et eksempel på et slikt abstrakt formspråk. Folkeminneforskeren Ørnulf Hodne skriver i sin bok «Jul i Norge» at ifølge folketroen, var selve vaskevannet like viktig som symbolene man malte på veggen, når det gjaldt å beskytte gården mot onde makter. Han nevner kroting som en form for pynt som var vanlig å påføre veggene etter rengjøring. Dette gjelder både kritkroting og kroting hvor man skar ut motiver i treverket.

LIKHET MED VEVNADER: Noen mener at krotingen var en folkelig videreføring av det geometriske formspråket brukt i tekstiler. Motivene bondestanden brukte i den geometriske kritkrotingen, kunne være kopier av motivene i vevnadene. Motivbordene i Vavollstua er like dem vi finner i vevnader på Vestlandet. Einar Lexow har i sin bok «Vestlandsk vevkunst» fra 1929, gjort undersøkelser av rutevevnader fra Bergen museums samling av 280 åklær. Han fant da en bestemt type vevnader som var felles for bygdene på Vestlandet, hvor den åttetakkete stjernen var det herskende motiv, ofte sammen med valknuter og korsmotiver. Måten noen av disse rutevevnadene var komponert på, er svært lik motivene i kritkrotingen. På bildene på s. 26 ser man en eldre vevnad som henger i Borgstua på Vikøy. En av bordene her er så og si identisk med en av motivbordene i Vavollstua i Øystese.

S O L S Y M B O L I K K , P R I M S T AV E N OG HARDINGFELER: I Listua på Fjell i Sotra består motivene av sirkler, ovaler og prikker som kan minne om symbolene på de gamle primstavene. Vi vet at krotingen ble utført til blant annet feiringer av helgendager, og det er interessant å sammenligne mønstrene med de mange solsymbolene fra primstaven. På dagen 20. juli, Margretemesse etter den hellige Margareta av Antiokias, har de gamle primstavene ulike solsymboler. Et av disse solsymbolene er identisk med et av sirkelmotivene fra Listua. Vi kan se det samme i en av de første publiseringene av

22


KROTEKOFTER

VAV O L L S T U A

Detalj av motiv fra Vavollstua i Øystese.

23


24


KROTEKOFTER

NORSK ULL

Ren norsk ull er brukt i alle koftene.

25


KROTEKOFTER

VEVNAD

Gammel vevnad som henger i Borgstua på Vikøy. En av bordene er nesten identisk med et av motivene fra Vavollstua

26


KROTEKOFTER

R E F I L L O G TJ E L D :

heng et veggteppe gjort av et grovt materiale og uten mønster, mens en refill var en smal tekstil i finere materiale med flotte mønstre. Refillen ble hengt opp nedenfor tjeldet som en pyntebord. Det er trukket paralleller fra tjelding til kritkroting fordi teppene ble benyttet til feiringer og på grunn av formene og mønstrene i dem. En annen parallell som er trukket mellom refill og tjeld og kritkroting, er hvordan de ble plassert på veggen. Bjørn Hougen, som studerte Osebergskipets tekstiler, skriver i «Tidsskrift for norrøn arkeologi» Bind IV fra 1940 at den dekorerte refillen var plassert slik at den syntes over hodet til dem som satt langs veggbenkene, på samme måte som kritkrotingen var malt på tømmerveggen slik at den syntes over hodene på dem som satt til bords i røykstua.

I det eldre skriftlige materialet blir kritkroting knyttet opp til tekstilskikken med å tjelde stuen, en tradisjon som var vanlig under vikingtid og middelalder. I Hellig Olavs saga fortelles det at da Olav kom hjem fra utenlandsreise til sin mor dronning Åsta på Ringerike, stelte hun straks i stand til gjestebud: «Åsta står straks op og byr karler og kvinner at de skal gjøre alt rede der som bedst; hun lot fire kvinner ta stuens innbo og pryde den raskt med tjeld og benker rundt». Det gammelnorske ordet tjald ble brukt både om telt og veggtepper. Et tjeld var i denne sammen-

27


STRIKKETIPS

NJORD

Herrekofte med moriv fra Listua.

32



STRIKKETIPS

SIGYN

Damekofte med motiv fra Bogastua.

35


KROTEKOFTER

kolofon

Leverandørliste

K ROT E KOF T E R :

GARN:

© Forlaget Press

Hillesvåg Ullvarefabrikk AS Leknesvegen 259, 5915 Hjelmås Tlf: +47 56 35 78 00 E-post: hifa@ull.no Nettside: www.ull.no Garn kan bestilles i nettbutikken eller kjøpes hos forhandlere over hele landet.

1. utgave, 1. opplag 2017 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond, NFFO Design: Hilde Mork Foto og styling: Hilde Mork. Fotoassistent: Linn Karen Førland Boken er satt med: Morion, Brandon groteque Papir: Tauro Offset 120 g Repro: JK Morris Production, Värnamo Trykk og innbinding: GPS Slovenia

Sjølingstad Uldvarefabrik Sjølingstad, 4513 Mandal Tlf: + 47 38 25 60 23 E-post: sjolingstad@vestagdermuseet.no Garn kan bestilles direkte fra fabrikken. Nettside: www.vestagdermuseet.no Telespinn AS Blikavegen 22, 3841 Flatdal Tlf: +47 35 70 94 00 E-post: post@telespinn.no Nettside: www.telespinn.no Garn kan bestilles i nettbutikken.

ISBN 978-82-328-0161-9 Historiske foto: Kristin Holte s. 14, 23, 26, 40, 68, 82. Egil Ekerhovd s. 19. Berit Vik s. 98. Johild Mæland s. 112, 138. Anne Lise Brask Eriksen s. 128.

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

TINNKNAPPER OG HEKTER:

AS Tinn-Per Helgelandsmoen Næringspark, 3512 Hønefoss Tlf: +47 32 16 19 20 E-post: post@tinn-per.no Nettside: www.tinn-per.no

Forlaget Press Kongens gate 2 0153 Oslo www.forlagetpress.no

231


VAVOLLSTUA

61


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.