P_Høns_160x225_v4.indd 1
2019-04-12 10:31
Høns i hagen © Forlaget Press 2019 Design: Handverk / Eivind Stoud Platou Foto: Colin Eick (s. 4, 8, 14, 48–52, 54, 62, 74, 84, 126, 128, 184, 192, 206, 220, 242, 243), Hans Ole Madsen (s. 7, 27, 28, 61, 67, 69, 79, 93, 110, 136, 137, 142–183, 187–191, 208, 213, 215, 224), Agnethe Berentsen (s. 120) og iStock (s. 20) Illustrasjoner: Jenny Kyvik Hutchens Boken er satt med: Satyr og Aften fra Monokrom Papir: Munken Pure 130 g Repro: JK Morris Production AB, Sverige Trykk og innbinding: Print Best Ltd via Italgraf Media AB Stor takk til Tine Solvang og Jan Erik Birkelund i Lørenskog, som stilte med familie, venner, hage og høns til fotoopptak og bygging av sommerhønsehus. ISBN 978-82-328-0192-3 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Forlaget Press Kongens gate 2 0153 Oslo www.forlagetpress.no
P_Høns_160x225_v4.indd 2
2019-04-12 10:31
Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Hvorfor ha egne høns? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Hvordan komme i gang? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Året rundt i hønsegården . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Å bygge et hjem til hønsene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Innredning av hønsehuset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Utearealer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Tamhønsenes opprinnelse og utbredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Hønsenes biologi og adferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Hva betyr de biologiske begrepene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Valg av høns . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Lette hønseraser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Mellomtunge hønseraser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Tunge hønseraser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Stell og hygiene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Hønsenes ernæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Ruging, kyllinger og oppdrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Slakting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Sykdommer, skader, parasitter, uvaner og rovdyr . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244
3
P_Høns_160x225_v4.indd 3
2019-04-12 10:31
Ulike høns kan fint gå sammen, men pass på størrelsesforholdet.
P_Høns_160x225_v4.indd 4
2019-04-12 10:31
Forord
D
enne boken er skrevet for deg som har lyst til å drive med høns på hobbybasis. Den viser hvordan du kommer i gang med eget hønsehold i hagen, kommer med forslag til hvordan du kan bygge hønsehus og utegård, og beskriver hønsenes opprinnelse, historie, adferd og ulike hønseraser. Jeg skal forklare hvordan du fôrer og driver oppdrett, og fortelle om problemer og utfordringer som kan dukke opp i forbindelse med hønseholdet. I teksten er omkring femti ulike hønseraser nevnt, hvorav atten blir beskrevet nærmere. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i klassiske brukshøns. Det vil si at det enten er gamle raser av landhønetypen, eller raser som ble avlet frem i produksjonsøyemed i landbruket for 100–170 år siden. Mange av rasene som er omtalt i denne boken, ble brukt som produksjonsdyr helt frem til 1970-tallet. Tipsene om bygging tar utgangspunkt i det norske klimaet, egne erfaringer, observasjoner og inspirasjon fra andre kilder. Det finnes utallige måter å bygge og innrede på, men det er noe som er obligatorisk i en hønsegård, som for eksempel vagler, verpekasser og tilgang til fôr og vann. Isolering av hønsehuset er nærmest obligatorisk i vårt klima. En hønsegård bør også ta seg godt ut, og være bygget slik at den er tilpasset stilen på tomten ellers. Jeg vokste opp på et nedlagt småbruk i grenda Hunsbedt i bygda Kvinesdal i Vest-Agder. Der hadde faren min høns, og noen ganger gjess og andre husdyr for selvforsyning og hygge. Hønseholdet varte til jeg var åtte eller ni år. Ut fra minner og de få bildene som finnes fra denne tiden, var dette hvite og brune verpehybrider som ble kjøpt som unghøns fra et klekkeri på Jæren i Rogaland. Hønsene var kun for eggproduksjon. Det var den eldre broren min som hadde ansvar for å stelle disse hønsene, mens jeg hadde ansvar for kattene. Faren min avviklet hønseholdet rundt 1990, men etter noen år ville den eldre broren min ha høns igjen. Han var da 16 år, og jeg var 13. Han rev det gamle hønsehuset, som lå i et hjørne av det gamle fjøset, og bygde et nytt hønsehus langs hele den ene langveggen. I tillegg konstruerte han en ny utegård med stolper laget av selvhugget
5
P_Høns_160x225_v4.indd 5
2019-04-12 10:31
grantømmer. Det nye hønsehuset ble omtrent dobbelt så stort som det gamle. Han lånte diverse danske hønsebøker på biblioteket for tips og inspirasjon, og kom frem til hvilke raser han ville satse på. Våren 1996 fikk han tak i rugeegg av norske jærhøns og rhode island red (R.I.R.), som han la i en rugemaskin av isopor. Jeg husker fortsatt spenningen da klekkingen var i gang. I tillegg fikk han tilsendt tolv tverrstripete plymouth rock-kyllinger fra Østlandet et sted. Vi hentet dem på jernbanestasjonen, og da vi kom hjem, satte vi dem inn til noen kasserte hybridhøns og en dverg-kochinhane han hadde skaffet som en start. Hanen oppførte seg umiddelbart aggressivt. Dette forstod vi ikke med en gang, men det viste seg at årsaken til at hanen ble aggressiv mot disse kyllingene, var at ni av dem var haner. Kun tre var høner. Broren min var tydeligvis ikke klar over at tverrstripet plymouth rock har kjønnsvisende kyllinger. Hadde han visst dette, hadde han selvfølgelig presisert hvor mange kyllinger av hvert kjønn han ville ha. De som solgte kyllingene, har sannsynligvis visst det. De var erfarne oppdrettere, men så kanskje sitt snitt til å kvitte seg med noen hanekyllinger. Som hovedregel bør man uansett ikke sette kyllinger eller ungdyr inn til en flokk med voksne høns. Av ulike årsaker tok jeg over mer og mer av hønseholdet som broren min startet. I begynnelsen var det høns av mange raser sammen, men etter hvert fikk jeg lyst til å drive med avl av rene raser. Jeg endte derfor primært opp med barnevelder og dverg-wyandotter. Det var med andre ord litt tilfeldig at jeg ble interessert i høns og oppdrett, og det er vel de færreste som bare kan overta slik jeg gjorde. Du må regne med en del byggearbeid i begynnelsen for å få til et fungerende hønsehold. Bortsett fra noen hovedrengjøringer i året er det deretter normalt kun snakk om fem til ti minutter med stell hver dag. Det hyggelige, som å observere hønsene, tar langt mer tid.
6
P_Høns_160x225_v4.indd 6
2019-04-12 10:31
Dverg-wyandotter, sølv/svartbåndet.
P_Høns_160x225_v4.indd 7
2019-04-12 10:31
Mange ønsker å produsere egne egg.
P_Høns_160x225_v4.indd 8
2019-04-12 10:31
Hvorfor ha egne høns?
E
t fenomen i tiden er matbevissthet. Sentrale spørsmål er:
→ → → → →
Hvor kommer maten fra? Hvem har produsert den? Hvordan er den produsert? Hvordan har dyrene hatt det? I hvilken grad er det brukt sprøytemidler, kunstgjødsel og medisiner?
Har du reflektert over slike spørsmål, er du ikke alene. Dette blir stadig viktigere for mange forbrukere. Flere og flere blir bevisst på matens opprinnelse, som sammenhengen mellom stedsopprinnelse og produksjonsforholdene for dyr eller nyttevekster. Mange vil ha mer kontroll over hva de og deres nærmeste spiser, og den økende interessen for lokalt produsert og økologisk mat er et uttrykk for dette. Kanskje neste trend kan bli egenprodusert mat? Dette er også mulig om man ikke har tilgang til dyrket mark. Det som kalles urbant landbruk, blir mer og mer vanlig, og har man tilgang til en hage, eller kun noen kasser med jord på verandaen, kan man dyrke ulike nyttevekster til eget forbruk. En annen ting som kan gjennomføres, er å opprette barnehager, skoler og eldrehjem som har en flokk med høns eller andre dyr. Barn og eldre som omgås levende dyr, får generelt bedre livskvalitet, og barn blir samtidig mer ansvarsbevisste og opplever mestring. Dagens tilgang til mat er ikke noe vi skal ta for gitt. Man skal ikke spesielt langt tilbake i tid før det var omfattende rasjonering av matvarer, og tørken i store deler av Europa sommeren 2018 er bare ett eksempel på hvor sårbar matforsyningen er. I Norge kan vi derfor ikke satse på stadig økende import fra utlandet i lengden, og dermed være prisgitt andres velvilje eller basere oss på at andre land har overskudd. Det er hverken hensiktsmessig eller bærekraftig i lengden. Større grad av selvforsyning er nødvendig, selv om begrensede ressurser fører til at det må importeres en del uansett. En uheldig utvikling i Norge er at det importeres soyabønner til
9
P_Høns_160x225_v4.indd 9
2019-04-12 10:31
kraftfôr og kjøtt til forbruk fra fjerne himmelstrøk, mens vårt eget kulturlandskap gror igjen og enorme utmarksarealer står ubenyttet. Til tross for kort vekstsesong og lite dyrket mark er potensialet i Norge langt fra fullt utnyttet når det gjelder selvforsyning. Bedre utnyttelse av utmark og landskapspleie av mindre produktivt kulturlandskap til beite for storfe og småfe er én ting, men muligheten for egenproduksjon i norske hager er også stor. Du kan være med på å bidra til større grad av selvforsyning i Norge ved å ha høns i hagen som produserer egg til eget forbruk. Hagearealene har uten tvil vært utnyttet bedre i tidligere tider enn det de blir i dag. Under og like etter andre verdenskrig var det for eksempel mange i byene som hadde både griser (såkalte villagriser), kaniner og høns i hagen. Kanskje besteforeldrene eller oldeforeldrene dine opplevde dette? Gamle og lokalt tilpassede husdyrraser med unikt genmateriale står i fare for å forsvinne, fordi industrilandbruket krever foredlede, høytytende dyr. Mange arter av både dyr (spesielt fugler og nyttige insekter) og planter som er tilpasset kulturlandskapet, er i tilbakegang over hele verden på grunn av ensretting. Foredlede nyttevekster har over lang tid blitt plassert i monokulturer, med plantesykdommer, insektangrep, tap av biologisk mangfold og utarming av jordsmonn som noen av konsekvensene. Bruk av plantevernmidler og kunstgjødsel har til en viss grad bøtet på dette, men giftrester havner alltid i organismene som spiser plantene. I tillegg hoper giften seg opp jo høyere i næringskjeden den kommer. Gifter brukt i landbruket har også forurenset grunnvannet mange steder, blant annet i deler av Danmark. Konsekvensene av et landbruk som ikke har tatt hensyn til naturlovene, har ikke latt vente på seg. Virkningen av for mange dyr samlet på for liten plass har vært dårlig hygiene, stress, adferdsproblemer og utbrudd av og rask spredning av en rekke mer eller mindre alvorlige sykdommer. Mange av sykdommene kan holdes i sjakk med bruk av antibiotika og andre medisiner, men resultatet er at en rekke bakterier over tid har blitt resistente mot antibiotika. Samtidig som medisinene til slutt i større eller mindre mengder ender opp i maten vår.
10
P_Høns_160x225_v4.indd 10
2019-04-12 10:31
Det er urealistisk å tro at man bare kan legge ned storproduksjonen og gå tilbake til et landbruk som ligner på det man hadde på 1800-tallet, eller at man bare skal dyrke grønnsaker og korn. Et enda mer urealistisk syn er at vi skal «tilbake til naturen». Men noe kan likevel gjøres. Mye handler om kostnader, men også om vilje og holdninger hos både produsenter og forbrukere. Landbruket i Norge er fortsatt et av de mest konservative i den vestlige verden, og det har derfor i stor grad vært skånet for mange av problemene moderne landbruksproduksjon har ført med seg. Blant annet er bruken av antibiotika langt lavere i Norge enn i nærliggende land som Danmark, Tyskland og Storbritannia. Husdyrproduksjonen i Norge er fremdeles i det store og hele for småskalalandbruk å regne i forhold til i Danmark, og forskjellen mellom konvensjonelt husdyrhold og økologisk husdyrhold er også mindre i Norge enn i de fleste andre vestlige land. Moderne egg- og kyllingkjøttproduksjon kan i stor grad betraktes som unntaket i denne sammenhengen. Man skal ikke mer enn 50–60 år tilbake i tid før nesten hver eneste lille gård i Norge hadde sin egen flokk med høns, så fjørfehold har i denne perioden vært gjennom en omfattende endring til mer og mer industrialisert produksjon. Kvaliteten på maten og dyrevelferden blir deretter. En hønseflokk på gårdene i Norge er i dag heller sjelden, og hybridhønsene som brukes til eggproduksjon, er samlet på relativt sett få gårder. Det er flere tusen høner i samme hall, og hver høne har ikke store flaten å boltre seg på. Heldigvis er trenden at flere og flere mennesker blir seg dette bevisst. Konsumentenes krav til kvalitet og dyrevelferd stiger ofte i takt med velstandsutviklingen, og med den økende bevisstheten når det gjelder kosthold. Likevel vil ikke flertallet av forbrukerne betale prisen for mat som er produsert under dyrevennlige forhold, til tross for at vi historisk sett aldri har brukt en mindre prosentandel av inntekten vår på mat. En annen negativ effekt av velstandsøkningen er at terskelen for å kaste fullt brukbar mat har blitt lavere. Løsningen på noen av problemene i landbruket kan være mindre enheter, færre dyr pr. enhet, generelt mer plass, omgivelser og miljø
11
P_Høns_160x225_v4.indd 11
2019-04-12 10:31
som tilfredsstiller dyrenes instinkter, bedre utnyttelse av grovfôr og utmarksbeite, og mer skånsom behandling av dyrene når det gjelder håndtering, transport og i slakteprosessen. Med andre ord mer respekt for dyrene. En annen ting er å legge om subsidieordningen slik man har gjort i Sveits, fra å subsidiere intensiv til mer ekstensiv drift. Hva som skjer i landbruksproduksjonen, er utenfor de flestes kontroll, så det beste for deg er selvfølgelig egenproduksjon i hagen. I den grad det er mulig bør du derfor gå inn for selvforsyning, også i urbane strøk. Mange i dagens samfunn, særlig i byene, vet dessverre lite om dette med dyr og nyttevekster. Enkelte aner ikke hvor maten de spiser kommer fra, mens andre har ambisjoner om å produsere sin egen mat, men er usikre på muligheter og metoder. Denne boken skal hjelpe deg som ønsker høns i hagen til egenproduksjon. Følger du tipsene i boken, har du lagt grunnlaget for et bra liv, både for deg selv, dine nærmeste og for hønsene. De fleste hager har plass til en liten flokk høns, og høns er blant de enkleste husdyrene å forholde seg til. De krever for eksempel langt mindre enn en hund, både når det gjelder stell og tidsbruk. Har hønsene tilgang til et trygt sted de kan sove, gode hygieniske forhold, fôr og vann, klarer de seg stort sett selv. Har du mulighet til å la hønsene gå fritt, finner de omtrent all føden sin selv, og de kommer til å stortrives i et område med en blanding av plen, jorder, trær, busker og kratt. Egenprodusert mat slår nesten uten unntak masseprodusert mat når det gjelder kvalitet, ikke minst på smak og næringsinnhold. Med egne høns i hagen har du selv kontroll over hvordan dyrene har det og hva de spiser, og dermed kvaliteten på egg og kjøtt. Har hønsene dine for eksempel tilgang til mye grønt, får plommen en mørk gulfarge, uten bruk av kunstige fargestoffer i fôret. Tenker du strategisk, kan du også gjøre noen få kroner på hønseholdet. Salg av egg eller slaktekyllinger til naboer og arbeidskolleger er en mulighet. I tillegg kan du selge rugeegg, kyllinger og høns om du driver avl. Det ligger sannsynligvis i menneskets natur å søke samvær med dyr. Som barn viser vi en naturlig interesse for dyr, men mange voksne har
12
P_Høns_160x225_v4.indd 12
2019-04-12 10:31
av ulike årsaker mistet denne nysgjerrigheten. Samvær med dyr kan etter min mening betraktes som noe av det mest livsbekreftende som finnes, og høns er meget sosiale dyr med en naturlig hengivenhet og respekt for sin «herre». Det kommer med andre ord til å bringe trivsel og livsglede å ha en hønseflokk vandrende rundt i hagen eller på eiendommen. Å ha dyr innebærer både et lovpålagt og moralsk ansvar for å gi dem et verdig liv, og ved å sørge for trivsel blant dyrene er du nesten garantert gode produkter. Det er en vinn-vinn-situasjon, både for deg selv, dyrene og miljøet. Vi skal derfor, så langt det er mulig, gjenskape de forholdene våre husdyrs stamformer levde under, og en vanlig hage med busker og trær er som konstruert for høns. Med egne høns i hagen signaliserer du aktivt et dyrevennlig perspektiv, samtidig som du blir mer bevisst naturens kretsløp. I stedet for å kaste matrester gis de til hønsene, og tilbake får du egg og kjøtt av beste kvalitet. Hønsene fjerner mange forskjellige skadedyr og uønskede vekster i hagen, samtidig som de gir gjødsel av ypperste kvalitet til nyttevekstene. Hønsemøkk er sterk, så den kan enten legges til kompostering, graves ned i bakken i nærheten av plantene, eller tynnes ut med vann og tømmes på overflaten i bedene. Å ha egne høns har med andre ord både en miljømessig og en sosial side, og du kombinerer glede med nytte.
13
P_Høns_160x225_v4.indd 13
2019-04-12 10:31
I en liten hønsegård legger man et underlag av sand og/eller halm når hønsene har snaubeitet.
P_Høns_160x225_v4.indd 14
2019-04-12 10:31