Cat Jarman
ELVEKONGER En ny historie om vikingene. Fra Skandinavia til Silkeveien Oversatt av Christian Rugstad
For l age t Pr ess
Til mormor
Elvekonger
En historie om vikingene. Fra Skandinavia til Silkeveien Originaltittel: River Kings. A New History of the Vikings from Scandinavia to the Silk Roads
Copyright © Cat Jarman 2021 Norsk utgave © Forlaget Press
1. utgave, 1. opplag 2021
Omslagsdesign: Stian Hole
Illustrasjoner: Richard Osgood Kart: Martin Brown Sats: Bøk Oslo AS
Boken er satt med: Adobe Caslon Pro 11/15 pt Papir: 80 g Holmen Book Cream 1.8
Trykk og innbinding: Scandbook AB, Sverige Utgitt med støtte fra Norsk Kulturråd ISBN 978-82-328-0425-2 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke
er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Forlaget Press, Kongens gate 2, 0153 Oslo
www.forlagetpress.no
INNHOLD PROLOG : KARNEOL 11 DEL 1: V E S T
1: TORS HAMMER : KNOKLER 21 Vikingkrigeren 25
Et hus for de døde 39 Barna 46
2: DIRHAM : SØLV FOR EN SLAVE 51 Byttehandel 55
Ringer i vannet fra øst 60 Nye oppdagelser 70
3: EN SKIPSNAGLE : ELVEKONGER 75 Havhingster 79 Vandreren 85
Byer på flyttefot 88 Etterretning 96
7
innhold DEL 2: H J E M L A N D
4: BUDDHA : DET EKSOTISKE LOKKER 105 Importerte gjenstander 109 Kjøpsteder 112
Forbindelser østover 120 Skandinavene 127
5: VALKYRJE : ELVEDRONNINGER ? 135 På leting etter vikingkvinner 139 Krigerkvinner 143 Migrasjon 153
6: KONGEBRIKKE : I ØSTERLED 163 Austmarr: Innhavet i øst 167 Mot silkeveien 173 Salme 178
Bosettere i øst 185
DEL 3: ØS T
7: HALSRINGER : HISTORIENE OM RUSERNE 191 Ruserne 195
Over steppene 199 Et røft liv 207
En Høvdings død 211
8: PERLE : KORSVEIER 215 Politiske minefelt 219 Handelsvarer 225 Krigerstater 230
8
innhold Kvinnene langs Dnepr 237 Blandede identiteter 243
9: DRAGEHODE : TIL MIKLAGARD OG VIDERE 247 Miklagard 251
Konstantinopel 256 Graffiti 261
Det kaspiske hav 265
Globaliseringens uventede følger 274
EPILOG : GUJARAT 281 TAKK 291
ILLUSTRASJONER 293 NOTER 295
REGISTER 305
PROLOG
KARNEOL
S
ommeren 1982, da jeg ble født, fant arkeologer som gravde ut en vikingvinterleir i den søvnige landsbyen Repton i Derbyshire, en liten, oransje perle i sammensuriet av knokler etter nærmere tre hundre mennesker som lå begravd i en massegrav der. De neste femogtredve årene var perlens eksistens så godt som glemt. Stuet bort i en plastboks ventet den på å bli lagret i dypet av et museums arkiv eller utstilt i en opplyst monter, der den kunne beskues av storøyde, nysgjerrige barn som hadde mast seg til et besøk sammen med foreldrene en regnvåt søndag ettermiddag. I 2017 havnet denne perlen i min midlertidige besittelse. På den tiden var oppgaven med å nøste opp historiene om og til de døde i Repton blitt en viktig del av livet mitt. Jeg hadde i et halvt tiår foretatt bioarkeologiske analyser av knoklene deres samtidig som jeg satte sammen brokker av informasjon fra patologiske rapporter og kjemiske analyser, alt i et forsøk på å forstå hvem de var, og hvor de kom fra. Jeg visste det ikke den gang, men denne perlen skulle føre min søken etter kunnskap om vikingene i en helt ny retning og drastisk endre min forståelse av vikingtiden. Jeg fant den i en stor Tupperware-boks blant hundrevis av poser, esker og konvolutter i Repton-arkivene. En kollega hadde en kveld 11
karneol
med slit og strev fraktet alle disse gjenstandene hjem til meg, og neste morgen gikk jeg i gang med å registrere innholdet i eskene og boksene for å få et overblikk over arbeidet som lå foran meg. Fire tiår med faglige vurderinger, illustrasjoner og fortegnelser over de drøyt ni tusen gjenstandene som ble funnet under utgravningene i 1970- og 1980-årene, hadde nå havnet i mine hender, slik at jeg kunne bidra til å komplettere arkivene og gjøre dem offentlige. I tillegg kom et stort antall gjenstander og artefakter som ennå ikke var analysert, tegnet og fotografert, noe som måtte gjøres før de kunne sendes til Derby Museum. Utgravingene i Repton avdekket 1300 års historie, og utgjorde en tidsreise gjennom virkelighetens verden: fra stedets prehistoriske og romerske startpunkt, det angelsaksiske klosteret som ble skjendet av vikingene, og en snartur innom den normanniske borgen og augustinerklosteret, til dagens prestebolig, kirke og velkjente kostskole. Gjenstandene i disse eskene stammet fra samtlige av disse periodene: Romerske emaljebrosjer lå side om side med fragmenter av glassmalerier fra middelalderen, og en tann børste av bein fra 1800-tallet side om side med en angelsaksisk kam. Jeg følte meg som et barn som var blitt sluppet inn i en leketøys butikk etter stengetid. Selve perlen var omhyggelig pakket inn i mykt papir og lagt i en gjennomsiktig plastpose. Den oransje fargen nærmet seg brun; den var rundt en centimeter lang og en halv centimeter bred, med pent skårede hjørner og en blankpolert overflate. Bortsett fra et par arr på den ene siden og litt jord i hullet som var boret gjennom den, var perlen i perfekt forfatning. Det var ingenting ved utseendet som røpet alderen, og man kunne utmerket godt ta den for å tilhøre et halskjede fra 1900-tallet. Det var umulig for meg å anslå alderen bare ved å se på den. Jeg fisket merkelappen av papp ut av posen. På den sto en rekke tall, ord og bokstaver som bare lot seg dechiffrere av innvidde. På ethvert arkeologisk utgravningsfelt blir hver eneste gjenstand nøye registrert og funnstedet dokumentert med militær presisjon, slik at 12
karneol
det vil la seg gjøre å rekonstruere funnkonteksten årtier eller sågar århundrer senere. 29.8.82, Tr8. 3710, 703 [innsirklet], svært mørk svart Da jeg oversatte disse kodene til hverdagsspråk, fikk jeg vite at per-
len var blitt funnet den samme sensommeren 1982, på det samme gravestedet som massegraven befant seg, den graven jeg hadde viet seks år av mitt liv til å analysere. Det innsirklede tallet 703 refererte til den spesifikke konteksten eller laget den var funnet i, mens beskrivelsen refererte til fargen på jordsmonnet – en svært mørk farge indikerte et høyt organisk innhold, eller med andre ord et felt i stor grad preget av menneskelig aktivitet. Jeg bladde opp i listen, samlet i åtte bind, over funnene fra utgravningene for å se om perlen var blitt funnet sammen med viktorianerne, vikingene eller romerne. I det samme laget hadde man avdekket mange slags gjenstander, deriblant et skår av angelsaksisk vindusglass, et beinfragment med et sirlig utskåret gittermønster som antagelig stammet fra en saksisk bokperm, rester etter metallarbeider og ubestemmelige jernfragmenter, men ingenting som lot seg datere til etter 800-tallet. Perlen var med andre ord funnet blant restene etter et vikingangrep, sammen med levningene etter de 264 menneskene som etter min mening tilhørte den såkalte Store hedenske hæren. Hvorfor hadde jeg aldri hørt om denne perlen? Ved nærmere ettersyn så jeg ordet «karneol» skrevet med utydelige bokstaver øverst på posen. Jeg hadde bare et overfladisk kjennskap til dette materialet, men ordet var i seg selv eksotisk og forlokkende. På nettet leste jeg meg til at karneol er et mineral hyppig brukt som halvedelstein i smykker, en variant av silikatmineralet kalsedon. Smykkesteiner av karneol var populære blant vikingene på slutten av 800-tallet og begynnelsen av 900-tallet, men de kom opprinnelig fra India eller områdene som nå er Iran og Irak. Følgelig er slike perler 13
karneol
et bevis på kontakt med det islamske kalifatet og handelsrutene som utgjorde Silkeveiene, de gamle handelsnettverkene som strakte seg som spindelvevsårer over store deler av Asia og Sentral-Europa. Dette var en verden jeg kjente lite til, men samtidig en som øvet en dyp tiltrekning på meg. At vikingene ekspanderte gjennom Øst-Europa og langs handelsrutene videre østover, er velkjent. Vikingferdene til England sees imidlertid som et eget kapittel. I historiebøker illustreres ekspansjonen med tydelige piler på kartene: østover fra Sverige, vestover fra Danmark og Norge. Det gjaldt også for Reptons del – den allment aksepterte tolkningen av knoklene jeg hadde arbeidet med, lot til å føye seg pent inn i den tradisjonelle historien om vikingtiden, historien om nordmennene og danskene som reiste mot vest1 sent på 700-tallet, og på brutalt vis angrep intetanende munker på øya Lindisfarne i 793. Dette angrepet innledet vikingtiden, som de etter følgende tiårene var preget av strandhugg og lynangrep, og senere, på 800-tallet, av ambisjoner om politisk makt og bosetning. Dette siste, var man enig om, var drivkreftene bak den store vikinghæren – en militær styrke som opererte i England mellom 865 og slutten av 870-årene – som hadde som mål å erobre Repton og det angelsaksiske kongeriket Mercia i 873. En ryddig historie, men dette vesle stykket karneol fikk meg til å stille spørsmålet om dette var hele historien, hele bildet. Det var alminnelig enighet om at de østlige handelsrutene spilte en ubetydelig rolle i den vestlige vikinghistorien. Så hva hadde en perle av karneol fra Midtøsten eller Asia å gjøre på landsbygda i Derbyshire på 800-tallet? Min rolle i denne historien hadde begynt fem år tidligere, i januar
2012, da jeg en sur vintermorgen kjørte til Oxford i en lånt Land Rover 1 I denne boken vil ordet «vest» løselig omfatte det nordvestlige Europa og deler av Nord-Atlanteren, mens «øst» representerer områdene som strekker seg fra de østlige breddene av Østersjøen til Midtøsten gjennom elvesystemene i Øst-Europa.
14
karneol Defender som var bygget for langt mer spenstige og spektakulære
reiser enn en kjøretur langs motorveien. Jeg dro dit for å møte to berømte menn. Den første var en av Storbritannias fremste arkeologer, en mann som var blitt hedret med en CBE for sin innsats for britisk arkeologi, med en merittliste som mest ligner en fortegnelse over de viktigste arkeologiske utgravningsstedene i nyere tid. Den andre var en av de mest beryktede vikingkrigerne i England. Jeg var i ferd med å avslutte mastergraden min ved Universitetet i Oslo, hvor jeg hadde studert de norske vikingenes kosthold og migrasjonsmønstre gjennom analyser av beinrester og knokler (og konkluderte med at de (a) ofte spiste mye fisk og (b) var mobile, hvorav ingen av konklusjonene var videre overraskende). Noen få måneder tidligere, mens jeg sonderte terrenget etter et passende doktorgradsemne, hadde en av veilederne mine fortalt meg om professor Martin Biddle og vikingleiren i Repton. Kanskje, foreslo han, kunne jeg anvende mine nyervervede kunnskaper i bioarkeologi på de uløste spørsmålene rundt de døde i Repton, som Martin og hans avdøde kone, Birthe Kjølbye-Biddle, hadde gravd ut på 1970- og 1980-tallet. Da jeg møtte Martin på kontoret hans i Oxford, var han alt jeg som barn i Norge hadde forestilt meg at en engelskmann ville være (skjønt vi skuffende nok ikke befant oss på et trepanelt kontor på et college à la Galtvort, men i en betongblokk fra 1970-tallet i bydelen Summertown). Fem år senere, da jeg var i ferd med å avslutte doktorgradsavhandlingen, og med den analysene av de døde i Repton, havnet perlen av karneol i mine hender. Jeg lot meg fengsle av den vesle perlen. Det glatte, nesten gjennom siktige materialet; de skarpt kuttede hjørnene; den fasetterte formen med vinkler som føltes så perfekte og så moderne. Jeg klarte ikke å slippe tankene på alle hendene, alle livene den hadde vært i berøring med gjennom mer enn tusen år, og nå også mitt eget. Hvem hadde den tilhørt? Hadde den havnet der ved en tilfeldighet, eller var den blitt lagt i massegraven med viten og vilje? Hvordan endte den i 15
karneol Repton, og fantes det andre bånd til øst som vi tidligere ikke hadde
tatt i betraktning? Kunne dette være en ny og viktig oppdagelse? Visse deler av forskningen min på knoklene i Repton passet ikke helt inn i det tradisjonelle bildet. Og de siste årene hadde vi ervervet oss mye ny kunnskap om vikingene i England, i særdeleshet takket være funn – blant annet av islamske mynter fra 800-tallet – gjort av amatører som med iherdig grundighet gjennomsøkte gjørmete jorder med metalldetektorer i helgene. Ga denne vesle perlen, sammen med andre funn, et hint om at det fantes en tettere forbindelse mellom øst og vest i vikingtiden enn vi tidligere hadde trodd? Men dette var tross alt bare en enslig steinperle. En gjenstand som denne kunne da umulig være ladet med kraft nok til å fortelle en så stor fortelling på en ny og annerledes måte? Det er usannsynlig (om enn ikke utenkelig) at perlen reiste med ett menneske hele veien fra Asia til Repton. Så hva var forbindelsen, hendelsestråden, som hadde ført den til England? I denne boken følger jeg reisen jeg mener perlen av karneol fore-
tok før den endte i Derbyshire, en reise som sannsynligvis begynte i Gujarat i India. Når jeg følger perlen på dens vei, vil jeg bevisst utelate deler av vikinghistorien, som vikingenes utforskning av Nord-Atlanteren mot Nord-Amerika og den komplekse politiske dynamikken i vikingtidens Storbritannia, Irland og Frankrike. Disse historiene er blitt fortalt tidligere, og det på grundig vis, men den skrittvise bevegelsen østover, på leting etter spesifikke forbindelsespunkter mellom øst og vest, åpner for et annet perspektiv på vikingenes verden. Min tilnærming er arkeologens, først og fremst med utgangspunkt i gjenstander og levninger, og i de nye vitenskapelige metodene som er i ferd med å revolusjonere vår viten. Ut fra disse kan historiene som avdekkes, bli flettet inn i de innholdsrike narrativene som andre typer bevis har gitt oss. Det handler her om å søke etter spor etter menneskene som migrerte 16
karneol
inn og ut av Skandinavia for over tusen år siden på leting etter rikdommer, makt, eventyr eller simpelthen et bedre liv: noen av egen vilje, andre uten annet valg. Det var denne tankegangen som førte meg til elvekongenes verden. Underveis vil en rekke gjenstander tjene som støtte for foten på veien videre, og hver representerer et bestemt aspekt ved historien. For hver gjenstand begynner jeg med en beskrivelse av en person som kan ha hatt en befatning med den: noen virkelige, andre tenkte eller forestilte. Jeg overlater til leseren å avgjøre hvem som er hva.
Torksey
Nordsjøen
Kaupang
Atlanterhavet
Repton
Birka Gotland Øs
t
Salme
Staraja Ladoga
Dnepr
Svartehavet
Vypovzyv
Ilmensjøen
Berezanøya
Konstantinopel
Eu fra t
D
et ka
sp isk
Bagdad
av eh
Middelhavet
a
Vo lg
en sjø
er
Aralsjøen
iabukten
Gorgan
Pers
Khambhat
Ratanpur
Arabiahavet
ris T ig
[s ta r t de l]
del 1
VEST
høyde 216 mm
«En perle ble oppdaget i en vikingkriger grav, og oppdagelsen førte Cat Jarman på en fantastisk reise beskrevet i denne ekstraordinære historien. Perlen, i Cat Jarmans hender, lærte meg mer om vikingene enn en rekke historiebøker. Elvekonger er en forbløffende og over bevisende triumf!» bernhard cornwell «Boken åpner opp forståelsen for den østlige vikingtiden for et generelt publi kum, samt at Jarman også setter leseren inn i omfanget og mengden av bevis som vikingforskere sliter med. En rik oppdagelseshistorie.» the times literary supplement
i 2017 åpnet den anerkjente norske bio arkeologen Cat Jarman en liten eske fra en utgravning fra vikingtiden i Repton i England. I esken lå en oransje perle, en karneolperle, som straks fanget hennes oppmerksomhet. En slik perle måtte stamme fra Midtøsten eller Asia, men hvor dan hadde perlen havnet her, så langt vest? Ved hjelp av banebrytende naturvitenskapelige teknikker og gjenstander funnet i den samme utgravningen, avdekkes perlens opprinnelse steg for steg. Sporene leder gjennom Skandinavia, inn i Russland og til Bagdad og India, en mye lengre reise østover for vikingene enn man før har trodd. Levende fortalt med stadig nye oppdagelser gir Elvekonger oss en helt ny forståelse av vikingenes liv og virke.
financial times
klaff 100 mm
c at ja r m a n er en norsk bio- og feltarkeolog som spesialiserer seg på vikingtiden og vikingkvinner. Hun bruker rettsmedisinske teknikker som isotopanalyse, karbondatering og DNA-analyse på menneskelige levninger for å finne frem til deres historier. Jarman er også seniorrådgiver ved det nye Vikingtidsmuseet i Oslo. Hun har deltatt i en rekke TV-dokumentarer for blant andre BBC, History Channel og Discovery. Hun bor i Storbritannia.
«En mesterlig historie…Jeg var helt oppslukt. I tillegg til å være en fantastisk forfatter, er Jarman en dyktig bioarkeolog. Elvekonger er som en klassisk symfoni, perfekt komponert og utsøkt fremført.» the times
omslag: stian hole
i s b n 9 7 8 - 82 - 32 8 - 04 2 5 - 2
2korr omslag Elvekonger.indd 1
cmyk på scandia 2000 natural 170 g e.l. kvalitet
f o t o : t o m ja r m a n
forside 147 mm
«En av de mest spennende arkeologiske detektivarbeidene jeg har lest.»
CAT JARMAN
«Vil trollbinde enhver leser som liker historiefortelling som er både velskrevet og tydelig argumentert. Full av hekser, menneskeofre, gresk ild og begravelses orgier. Et av de mest spennende arkeolo giske detektivarbeidene jeg har lest.» william dalrymple, financial times
rygg 28 mm
bakside 147 mm
klaff 100 mm
CAT JARMAN
En ny historie om vikingene. Fra Skandinavia til Silkeveien
19.08.2021 15:59