og kan gi grunnlag for videre psykologisk forskning. Den første sammenhengen, mellom skostørrelse og partipreferanse, er uinteressant og mer villedende enn opplysende. Beskrivende metoder har som mål å gi en mest mulig korrekt beskrivelse av det som undersøkes. Eksempler på beskrivende metoder er observasjon, spørreundersøkelser og intervjuer.
Eksperimentelle metoder De eksperimentelle metodene skiller seg fra de beskrivende særlig på to måter. For det første: Forskeren tar tak i omgivelsene og ordner dem som han vil, for å undersøke hvordan dette virker inn på atferden. Han kan for eksempel ta bestemte sider ved omgivelsene og forandre dem systematisk for å se hva det fører til. Det som forandres og undersøkes, kaller vi variabler. Variabler kan være uavhengige eller avhengige. Tenk deg et eksperiment der en forsker ønsker å teste ut to ulike hukommelsesteknikker A og B på to grupper av elever og se hvordan de to teknikkene virker inne på hukommelsesevnen til elevene. Den uavhengige variabelen, som er den forskeren selv endrer på, er her de to hukommelsesteknikkene. Den avhengige variabelen er det som måles når den uavhengige variabelen endres. Den avhengige variabelen blir her målingen av elevenes hukommelsesevne. Uavhengig variabel (type hukommelsesteknikk brukt)
Avhengig variabel (måling av hukommelsesevne)
Gruppe 1
Hukommelsesteknikk A
Prestasjon A
Gruppe 2
Hukommelsesteknikk B
Prestasjon B
For det andre har eksperimentelle studier som mål å kartlegge åsakssammenhenger. I eksempelet ovenfor ønsker vi å skaffe oss grunnlag for å kunne si hvilken av de to hukommelsesteknikkene som er best. Vi setter studien slik opp at vi kan prøve ut de to teknikkene på to antatt like grupper, gruppe 1 og gruppe 2, og så måler vi hvilke prestasjonsresultater dette gir. Når vi siden skal sammenligne resultatene, vil vi kunne si noe om hvilken teknikk som gir det beste resultatet (under bestemte betingelser). Det er viktig at utvalget av deltakere til de to gruppene foregår på en slik måte at de blir mest mulig like. Det sikrer vi gjennom såkalte tilfeldige utvalg. Det er utarbeidet klare retningslinjer for hvordan slike utvalg skal gjøres for at de virkelig skal bli tilfeldige (og slik at det ikke oppstår systematiske feil i utvalget). Et tilfeldig utvalg av personer får vi når vi skriver 2 • Psykologi og forskning
43