I noen tilfeller blir observasjonen lagt opp som en systematisk observasjon. Det vil si at vi på forhånd har avklart nøyaktig hva vi ønsker å observere, altså hvilken type atferd vi er ute etter å registrere. Ofte bruker vi da et registreringsskjema som gjør at vi kan rapportere hvor ofte denne atferden forekommer, og hva slags sammenheng det er tale om, f.eks. hva som skjedde før og etter at nettopp denne atferden ble registrert. Kasusstudier er også en mye brukt metode innenfor psykologien. Her vil forskeren forsøke å forklare et fenomen gjennom å studere ett enkelt individ. Dette kan gi mer rikholdige opplysninger en bestemt person og dermed gi et bedre grunnlag for å vurdere hvordan vedkommende egentlig handler. Vi skiller mellom studier gjennomført på ett bestemt tidspunkt og studier gjennomført over lengre tid. En psykologisk test, f.eks. en personlighetstest eller en intelligenstest, måler en situasjon eller en evne på nettopp den tiden da testen blir gjennomført. En undersøkelse gjennomført over lengre tid kaller vi en lengdesnittsundersøkelse eller et longitudinelt studium. Det gir oss muligheten til å måle endring av psykologiske faktorer over tid. Her er det altså utviklingen som står i fokus. Hvor stabile er personlighetstrekk over tid? Endrer intelligensen eller forskjellige personlighetstrekk seg vesentlig over tid? Er graden av endring i tilfelle ulik, f.eks. i forskjellige aldersgrupper eller yrkesgrupper? Spørreundersøkelser, også kalt survey-undersøkelser, gir grunnlag for å kartlegge mange menneskers meninger eller atferd på utvalgte områder. Her kan vi for eksempel kartlegge kjønnsrollemønster, folks holdninger til etiske og moralske spørsmål, til utdannings- og arbeidslivsspørsmål eller forbruksmønster. Slike studier har som formål å si noe om en bestemt 2 • Psykologi og forskning
41