Emmas Avec

ter. Julie stod sammen med en gjeng høyrøstede menn.

Programledervenninnen var ofte den som førte samtalen, men nå stod hun og lyttet til de to sportskommentatorene som Emma tidligere hadde observert i baren. De holdt vitsingen sin gående. – Sa brura, kunne hun høre at en av dem ropte. Latter spredte seg. Emma unnlot å avbryte og lot Julie få snakke med kollegene sine i fred.

Hun gikk alene mot restaurantavdelingen, for hun visste at snart var det tid for servering.

Bordplasseringen ble avgjort ved et sinnrikt system med lappetrekning. En oppspilt kvinne midt i tjueårene holdt frem en vinkjøler, der Emma skulle trekke en lapp.

Hun var kledd i en åletrang kjole, så kort at den nesten blottet lårvikene hennes. Hun presenterte seg som Lillian, personalmedarbeider og festkomité-ansvarlig.

– Vær så god, kveldens gratisnummer. Emma gjettet at Lillian hadde planlagt dette ordspillet lenge, og kom til å bruke det på alle kveldens gjester. «Her er kveldens andre gratisnummer, hø hø hø».

– Forresten, hvem er du?

Emma ble brått revet ut av sin egen fremtidsvisjon.

Kvinnen i den minimale bekledningen stirret forventningsfullt på henne.

– Emma Waal, ny livsstilredaktør. Du har ikke sett meg før, for jeg begynner først på mandag, la Emma forklarende til.

Lillian smilte tilbake.

– Så deilig å starte med å treffe alle når de er på sitt beste, når alle er perlevenner. Det så ut som om hun tenkte seg om et øyeblikk, før hun la til – Eller beste og beste, det spørs hvor lenge du holder ut i kveld. Hun fniste. – Hvilket nummer fikk du? spurte hun, og dro lappen ut av hendene på Emma. – Du skal på bord nr. 15, 17