AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE KULTURETATEN
ffi. EEr$=_Efl
Vcilcdcr for spesialomrhderegrrlert ttlbeyarrng wFli,!
A
Veilederfor antikvariskespesialomrdder
Aust-Agderfylkeskommune- kulturetaten
Formilet med veilederen Som et ledd i veiledningsarbeidet overfor kommunenehar AusrAgder fylkeskommunefitt utarbeidetet forslag til mal for for reguleringsbestemmelser omr6derregulertetterplan- og (pbl) $ 25.6 bygningslovens bevaring. spesialomrAde Denneveilederener utarbeidet for i utdypeog konkretisere Den er ment bestemmelsene. som en hjelp og stgttefor den kommunalebyggesaksbehandlingen innenfor spesialomrider regulerttil bevaring. En kortfattetveilederkan aldri bli en "larebok. i kulturminnevern,men den tar opp de vanligsom erfasteproblemstillingene r i n g s m e s s idgu k k e ro p p i n n e n for slike omrAder. Veilederener oppbygdetter malenfor reguleringsbestemmelseneog fplgerdennesparagrafer.Reguleringsbestemmelseneer glengitti kursiv foran i hvertavsnitt.Reguleringsb e s t e m m e l s egnjee n g i si s i n helhetbakersti heftet. Arbeidetmed reguleringsog veilederer bestemmelser utfort av ASPLAN VIAK SOR ved sivilarkitektMNAL Harald Tallaksen.Arbeideter utf-grti nart samarbeidmed Aust-Agder fylkeskommuneved kulturetaten samt og planavdelingen, i Aust-Agder, fylkesmannen kommunalavdelingen. Arbeideter sluttfortapril 1996.
ASPLANVIAK SOR
Hvorfor kulturminnevern? Kulturminner og kulturmiljger med deresegenartog variasjon vernesbAdesom del av vir kulturarv og identitet,og som ledd i en helhetligmiljO-og ressursforvaltning.Det er et nasjonalt, regionaltog lokalt ansvar6 ivaretadisseressursene som vitenskapeligkildematerialeog som grunnlagfor nilevende og framtidige generasjoners opplevelse,selvforstielse,trivsel og virksomhet. Definisjoner Kulturminner er alle sporetter menneskeligvirksomheti virt fysiske miljp, herunderogsi lokaliteterdet knytter seghistoriske hendelser,tro eller tradisjon til. Et kulturmiljoer et omrAdeder kulturminnerinngir som en del av en storrehelhet eller sammenheng. At et kulturminneanseessom verneverdigbetyr ikke det sammesom at det er formelt vernet.Et formelt vern kan bare gis gennom bruk av lovverket, entenkulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Kulturminnelovenforvaltesav Riksantikvaren og fylkeskommunen.mensplan-og bygningslovenforvaltesav kommunen.
" Hensikten med reguleringsformdlet med tilhorendebestemmelserer e bevare. videreutvikleog dels gjenoppretteomrederc kulturhisto riske, arkitektoni ske og miljo messige verdier i sammenhengmed omkringliggende miljo.
Tiltak som virker skjemmende og som kommer ikonflikt med p lane ns mAlsetti n g, tiI lates ikke.' Kulturhistorisk verdi: Et kulturminnehar verdi som berer av kunnskapom f.eks. gshistorie,narin gsby-enin historieog/ellersosialhistorie. Det kan ogsAvare knyttet til en personeiler hendelsesom har betydningfor stedet.Grad av verdi er avhengigav kulturminnetsalder.autentisitet.sammenhengmed miljOetog hvorvidt det er sjeldenteller representativt. I tilleggkan kulturminnet ha et pedagogiskeller bruksmessigpotensiale. Arkitektonisk verdi: Arkitektonisk verdi er knyttet til estetikko-ebygningskunst, dvs. v6r opplevelseav det menneskeskapte. Miljomessig verdi: MiljOmessigverdi vil si helheten i vAreomgiog sammenhengen velserog ytre forhold.
"Den bestAende bebyggelsen i omrddet tillates ikke revet. En skadet bygning eller deler av denne kan nektes revet dersom det etter kommunens skjonn ikke ansees som urimeilg e pAbgge eieren A sette i stand bygningen. " SpgrsmAlom riving reisesofte med fplgendebegrunnelse: . Byggeter i d6rlig funksjonell stand(lav takhpyde,for lite areal,dirli g tomteutnyttelse p.g.a.nyereendringermm.) . Byggeter i dirlig teknisk stand(rflte,brannskade,setninger,taklekkasje,dirlig
Veilederfor antikvariskespesialomrAder Aust-Agderfylkeskommune- kulturetaten
.
teknisk standardmht. isolamm.) sjon,el./sanitaer Bygget er estetiskuakseptabelt (<liker ikke> stilarten, styggeombyggingermm.)
Vurderingenav et byggs tilstand og funksjonaliteter i hpy grad avhengigav "oynenesom ser". Riving er i strid med reguleringsplanensformil. Det skal derfor tungtveiendeargumenter til for 6 dispenserefra planenpi dettepunktet.Slike sakervil lett gi presedens,det er derfor viktig at kommunenfglger en konsekventpraksis. FOrkommunenvurdererom skal gis, bOr rivingstillatelse gjennomfores: gende tiltak fol mA etterSokersbegrunnelse prgvespi et mestmulig objektivt og faglig grunnlag.Det kan vrre aktuelti fi en uavhengig tilstandsrapportfra by gningskyndig med god erfaring i rehabilitering.Funksjonelle/ mA vurestetiskebegrunnelser deresav arkitekt med n@dvendigkompetanse. Kommueller nensarkitektveileder i fylkeskulturminnevernet komunenkan bistAher. Ihht. reguleringsbestemmelsenes punkt 4.2 skal alle dispensasjonssaker foreleggeskulturminneverneti fylkeskommunen til uttalelse.
oppfores pe samme sted med samme kotehoyde pd gulv, gesims- og monehoyde, takvi n kel og mo ne retn in g som det opprinnelige bygg og med eksteriar ihht. $ 2.4, dersom dette etter kommunens skjsnn er nodvendig for d bevare sledets opprinnelige ' karakter og miljokvaliteter., Et helhetligbygningsmiljpbestir av "enkeltbrikker".Det kan vare vanskelig6 vurderehver enkelt "brikkes" betydningfor helheten.En bygningslokalisering,mpneretningosv.kan vere spor av eldre strukturer som eiendomsforhold,tidligere gatelgpog bebyggelseosv. Dersomen bygningblir revetog det sokesom glenoppbygging. er det viktig i vurdereom det nye bygget skal gjenoppfprespi sammestedmed sammehpyder slik det fremgir av reguleringsbestemmelsenes $ 2.3.Tolkning av stedets"opprinneligekarakter og miljOkvaliteter"krever fagkompetanse. Kulturminneverneti fylkeskommunenkan veiledekommunenpi dette punktet.
Det kan ikke settessom vilkAri at det skal en rivingstillatelse oppfpreset nytt bygg.Er et bygg revet,har en ingenhjemmel for i kreve et nytt byg-epi eiendommen.
" Bestdende bygninger kan utbedres, moderniseresog ambygges forutsatt at bygningenseksterisrmed hensyn til mAlestokk,form, detaljering,materialbrukog farger blir opprettholdt.Kommunen kan kreve at fasadene fsres tilbake tiltidligere dokumentert utseende,eller til et fasadeuttrykki samsvar med bygningensalder eller omrddets karakter.
"Dersom et skadet bygg erstattesmed nybygg, kan kommunen sette som vilkArat evt. ny bygning skal gjen-
Ved utbedring, reparasjon evt. gjenoppforing skal opprinnelige bygningsdeleri storst mulig grad tas vare pe
ASPLANVIAK SOR
og gjenbrukes isin rette sammenheng. Dersom ikke historisk dokumentasjon eller tradisjon tilsier annet, skaldet ved omlegging av tak benyttes brent, rsd, enkelkrummet tegl. Glassert, svart tegl benyttes pA'bygninger der det er tradisjon for slik tekking. Ved ut skifting av vinduer skal det benyttes vinduer av tre med glass i faste, gjennomgAende sprosser med kittfals iytre ramme.>
Reguleringsbestemmelsenes $ 2.4 hpneropp for utbedringav bestAende bygning forutsattat bygningenseksterigrmht. "mfllestokk.form. detaljering. materialbrukog fargerblir opprettholdt." MAlestokk: Med mAlestokkmenesbygningensstorrelseog proporsjoner. To bygningermed identisk form, materialbruk,detaljerog fargerkan vrerevidt forskjellige dersommilestokken er ulik. Endring av milestokk inneberer at byggetbyggespAeller til. Dette er behandletn&rmere underomtaleav reguleringsbestemmelsenes $ 2.5. Form: E n b y g n i n g sf o r m e r a v h e n g i g av takform (saltak/mansardtak/ valmtal</pulttak osv.), takvinkel, takutstikk,m6ne-retning, storrelsepA tilbygg/ oppbygg (kvister/arker).Form er ogsi avhengigav forholdet mellom lengde,breddeog hpyde.En @kningav en av dissevariablene forandrerbygningensform. En bygningsform har nrer sammenhengmed densalder og evt. senereendrinser.
Veilederfor antikvariskespesialomreder
Aust-Agderfylkeskommune- kulturetaten
Detaljering: Dette omfatterbelistningrundt vinduer og dprer,paneltype, utforming av gesims,takutstikk mm. Detaljeneer viktig historiske spor.Det er en n&r sammenhengmellom detaljeringog en bygningsalder,konstruksjon og materialbruk.Bygningshistorie kan lesesav detaljene.Her er det de smAspor som ofte skiller en periodefra en annen,si som utforming av profiler og beslag mm. Originale vinduer og d6rer er viktige bygnrngs-deler og mi betraktessom "antikviteter" i segselv.Gamlevinduerhar gjerneoriginalt glass,fin detaljering,beslagog fargespor. Detaljerforsvinnerlett ved ombygging.De er ofte skjgreog s p r e k k elre t t v e dd e m o n t e r i n g . Det er i dag leu A fA tak i kopier, disseer imidlertidsterktstandardiserteog forenklede. Manglendebevissthetog dokum e n t a s j ounn d e rr e h a b i l i t e r i n g gjOrat originaledetaljererstattes med nye som ikke er identiske eller direktefeil. Originale bygningsdeler er ofte av svart god materialkvalitet. Nye kopier forfaller ofte fortere fordi de vrir seg,sprekker,krymperosv.
@ @ @ \q,
\9
e\ U
@ @ Slik!
Ikke slik!
Det finnesi dag en rekkeh6ndverkeresom kan repareref.eks. v i n d u e ro g d o r e rs l i k a t o r i g i n a len kan brukesi mangeir til.
Viktige detaljer for 5rbevare husetssarpreg:
Krav om genbruk av orginale bygningsdeler kan vere vanskeli-eA praktisereog fplge opp. Det bor stilleskrav til at sokeren spesifiserer hvilke arbeidersom skalutfgrespA bygningen. Dokumentasjon av tilstandkan skje ved foto. Kommunenma settekrav om gjenbruk/reparasjon av viktige bygningselementersom vinduerog dgrer.
@
@ @
@ @ @ @ @ @
Pipensform og detaljering- md ikke besldsi sin helhet Original taktekking Ved utskifting md sammefarge, form og materiale ben1'77 st som opprinneIi g Utforming og dimensjonerpd taksperrene,vindskieneog evt. <snekkerglederr,serlig synligi rlstet. Utkragingenav taket,takrenneri metall og med tradisjonell form. Profil og dimensjon til evt. etasjeskiller Originalt panel. Ved utskifting md materialtype, dimensjon og profil beholdes. Vindustype,inndeling, st\rrelse, materialbruk, hengsling, glass-og sprosseD'pe Profil og dimensjonpd lisnerAvannbrett rundt vinduene Profil og dimensjonpd sokkellist, ove(Iatebehandling pd Srunnmur
ASPLANVIAK SOR
Veilederfor antikvariskespesialomrAder Aust-Agderfylkeskommune- kulturetaten
Materialbruk: Det tilbys en rekke produkter som har et utseendesom utgir segfor i vare likt, men som er laget av andres.k. <vedlikeholdsfrie>materialer.Dette kan vreref.eks.plastpanel,plast/aluminiumsvinduer, sementstein,metallplaterosv. Slike nye materialerhar ofte en rekke uheldigeegenskaper: .
Litenfleksibilitet/ tilpasnings-dyktighet (vanskelig d ta opp skjevhetermm.) . Forskjellig overflatestruktur (for glatt/ru el.) . Feil farge (kan ikke males) o Liten motstandsdyktighet over tid (bulker i metallplater ol.) . Ddrlige aldringsegenskaper (eLdesikke med "skjqnnhet") Tradisjonellematerialerhar vart brukt gjennom irhundrer og har bevistsineegenskaper. Nye marerialerkan ofte ikke dokumenteresin holdbarhet/ aldrings-egenskaper. Sikalt materialer "vedlikeholdsfrie> kan ikke suppleresnir det blir pikrevd (produktethar giu ut, storefargeforskjeller, kan ikke males,repareres ol.). Sementstein kontrategl som taktekkingsmateriale, er et ekse m p e lp Ad e t t e .S e m e n t s t eei nr g e r n e g i t t e n p a t i n e r i n ig u t gan-espunktet for A gi et "antikt" u t t r y k k .E t l e re n t i d k a n f a r g e n sloresav kalkutslag,overflaten v a s k e su t o g s t e i n e n b el i r r u i overflaten.DettegJOrat skitt og mokk festerseg og taketsfarge endresfra r@dtil rod-gr6. Tegl eldespi en helt annen mAte.Den er gjernekraftigi fargensom ny, men med tiden begrosnaturligden med lav slik at taket fAr et naturlig fargespill med ulike sjateringer.
ASPLANVIAK SOR
Taket er en viktig "5. fasade" som betyr mye for bebyggelsei kupert teneng. Pi sammemete som originale bygningsdelerer viktig for en bygningskulturhistoriskeverdi, er ogsi de materialerog teknikkersom benyttestil A reparererden med viktige. Jevnt vedlikeholdog repara-sjoner utfgrt med tradisjonelthindverk basertpi kunnskapom bygningshistorie,materialforst6else og eiersstolther.gir det bestebygningsvern. Farger: Dette er et ofte debatterttemape Sorlandet. Hvite hus er blitt et "image" for en rekke byer og tettstederlangskysten.Historisk har holdningentil fargerendret seg,avhengigav tilgang pi farger,kostnaderog ulike moteretnlnger. Fargerer viktig. En enkel forandringved bruk av ny farge kan endreen bygningdrastisk. Fargenhar ogsAen kraftig fjernvirkningog seessom en helheti forholdtil 6vrig bebyggelse. Det finnesikke noe fasit-svarpA hva som er riktig eller galt.Hver kommunebor utarbeidesrne egnefarge-planerfor antikvarisk verne-verdi ge bygnin_esmilj Oer. En vurderingav helhetener viktig, det historiskkorrekreer ikke nodvendigvissvaretdersom tradisjonenhar endretseg og sattsitt pregpA helemiljoer. Skal en bygning gis en ny farge mA en unders@ke og dokumentere hvilke farger bygningenhar hatt tidligere.Dettekan gjores ved 6 avdekkefarger pi original panel,listverk,dgrerog vinduer. Det viktige blir i finne hvilke fargersom har vrert samtidigpi veggog f.eks.belistning.Et slikt arbeidkreverkyndig veiledning.
TilbakefOring Sterkt ombygdebygningersom har mistetsitt opprinneligepreg ("panorama-vinduer",uheldige tilby gg/pAbygg, materialbruk osv.) kan krevestilbakefprt dersomdet sokesom utskifting av fasadeelementer. Utskifting av et ikke-historiskkorrekt vindu, eller fasade/takmaterialer er byggemeldingspliktig innenfor antikvariske spesialomriderselv om det erstattesmed et nytt av samme type. Dette er knyttet til milsettingeni reguleringsbestemmelseneom ogsSi "gienopprette omridets kulturhistoriske, arkitektoniske og miljomessige verdier". Ved tilbakeforinger det vikrig i settekrav til dokumentasjon i form av foto. spori bygningen mm. Bygninger har ofte blitt endret/bygdpA,det kan derfor vere vanskeligA velgehvilket stadiumi en bygningshistorie en skal tilbakeforetil. Materialbruk, takform og detaljeringmi samsvaremed bygningensalder og evt. senerehovedombygginger. Kartleggingav en bygnings alder krever kompetanse. OmrAdetskarakterkan ogsA vare vanskeligi fastsli.I slike sakermA det sokesrid hos fagkyndigeeller hoskultur* minneverneti fylkeskommunen.
Veilederfor antikvariskespesialomrdder
Aust-Agderfylkeskommune- kulturetaten
God losning:
D6rlig/mindre god
losning: "Tilbygg, pdbygg og underbygg, herunder ogsd heving, senking eller endring av takflate, kan tillates ndr dette etter kommunens skjonn er godt tilpasset i forhold til bygningen og bygningsmiljoets sarpreg og tradisjon. For fasade utf o rm i ng og mate rialbruk mm. pdt tilbygg, pAbygg og underbygg gjelder S 2.4.,, Vurder romprogram Ved sp@rsmAl om tilbygg er det viktig i vurdereromprogrammet mot de begrensninger som eksisterende bygg, tomt og naboskapsetrer.Skal utvidelse skje ved utvidelseav loft, tilbygg,anneks'? Bevar tryggetshovedform Ved tilbygg og pibygg er det viktig i ta hensyntil det eksisterendebyggetshovedform.Tilb y g gb o r l e g e e st i l d e n m i n s t eksponerte fasadenog ikke leggestil byggetshovedfasade. Byggetshovedformbor ikke endresved utvidelsei bredden. Forlengelse i mOneretningen kan vurderes.avhengigav bygningstype. Ver varsom med lgfting av tak En bor v&re varsommed lgfting av tak. I tilleggtil at detteer en tekniskdyr losning,endrerdet ogsi byggetsog fasadenes proporsJoner.
ASPLANVIAK SOR
NB! Denne.fttrmfor un*idelseer ikke u t r b e l u l ft t ] r 1 - r i d u e r . s - h u . rt cyti s l qtverst ). menJirr enkelteundre husn'per
Veilederfor antikvariskespesialomrAder Aust-Agderfylkeskommune- kultureiaten
Tilbygg som <<knoppskyting'> Tilbygg bpr gis en form som harmonisksluttersegtil det eksisterendebygget.
God losning:
Tilbygg pi langfasade Tilbyggetstak bpr ikke treffe midt pi hovedbyggets takutstikk. Dette gir en komplisert losning,serlig for bygg med storetakutstikk.Enten mi tilbyggetsm0nega inn under gesims,eller sfl hovedbyggets mA hovedbyggog tilbygg ha fellesgesimshoyde. Tilbygg b6r trekkesinn fra hjornet, dettegiOrat hovedhusets gavl og hovedformklarere kommer fram.
Dersomdet er behovfor et tilbygg i ogsA2. etg. kan tilbygg og hovedbyggha fellesmonehoyde.
Breddenpi tilbyggetmA sti i ibrhold til breddenog lengden pi hovedhuset. Takvinkelog takformpAtilbygg og hovedbygg bor vrereden samme.
ASPLANVIAK SUR
NB! Alle d.issealternativenegjelder bvggets bakside.
Dirlig/mindre god losning:
VeiIeder for antikvariske s pesialomrAder - kulturetaten Aust-Agder fylkeskommune
Tilbygg i gavl Ved utbyggingi gavl bor tilbygget trekkesinn fra slik at denne hovedfasaden beholdersin karakter. Veranda som del av tilbygg Det bor ikke tillatesetablert verandai2.etg. i tilknytningtil viser. tilbygg slik eksemplene (Se forpvrig egenomtaleav balkongerog verandaers. 10.)
ASPLANVIAK SOR
God losning:
Dfrrlig/mindregod losning:
Veileder for antikvariske spesialomrdder
Aust-Agder fylkeskommune- kulturetaten
Takoppbygg Takflaten er byggets S.fasade.I virt kuperte landskaper det mangetak som blir godt eksponert mot omgivelsene.Det bor derfor vises varsomhetved endring av takflaten. Takoppbvgsetsbreddebor ikke v&re mer en ca. l/3 av takflaten. Ved opplgft mi hgydenikke bli for stor,da oppbyggetstakvinkel ellersblir for liten.
Valg av oppbyggetstakfbrm md tilpasseshovedbyggetstak og stilpreg. Endring av takvinkel ved A lpfte den ene eller beggetakflatene bor ikke tillates.Det er gesimshgydensom avgjOrom et bygg virker hByt,ikke si mye m6nehovden.
Inngrep i takllaten Inngrepi form av takterrasseb6r ikke tillatesda dettesterktpreger fasadeog gesims. Omfang av og plasseringav takvinduermA viesoppmerksomhet.Takvinduenemi ikke bli for storeeller for mangeslik at de dominerertakflaten.Takvinduer mi liggeinnepi takflaten,dvs. trekkesunnagesimsen.
ASPLANVIAK SOR
God losning:
Dflrlig/mindre god
losning:
Veilederfor antikvariskespesialomrAder
Aust-Agderfylkeskommune- kulturetaten
Uteoppholdsplass En vanlig problemstillinginnenfor antikvariskespesialomrider er Onsketom bedreuteplass. Mange onskerlett tilglengelighet fra f.eks.stuetil uteplass,bedre utsikt og solforholdeller luftebalkongut fra soveromi 2.etg. Balkonger,terrasserog verandaerkan lett bli fremmedelementersom fir en dominerendeplasseringpi fasadene. Terrasser Ved utformingog lokalisering av uteplasserer det viktig A ta hensyntil tradisjoneninnenfor stedlig byggeskikk.Tradisjonelt ble uteplasserlokalisertpi bakkeplansom del av et hageanlegg i med evt. forstotningsmurer For nye oppholdsnaturstein. plasserute bor det tilstrebes losningersom blir en integrert del av ha-se anlegget/uteomrAdet. Materialbrukmi vare tradisjoi naturnelleforstotningsmurer stein.Beleggb6r veerenaturol. Rekkverk steinsheller/skifer bor utformessom tradisjonelt stakittevt. som tradisjoneltsmijernsrekkverk. Evt. ny utgangfra husetbpr leggestil gavl eller bakside,avhengigav bygningstype. Balkonger/verandaer fra Med unntakav sveitserstilen sluttenar' forrigeirhundre.er det liten tradisjonfor balkonger og verandaerinnentradisjonell byggeskikk.Det b@rvisesstor varsomheti slike sakerda enkeltsakerlett kan gi presedens. Dersomdet i enkeltesammenh e n g e er r a k t u e lit g o d k j e n n e si mi balkongerog verandaer, det stillesstorekrav til detaljering og utfgrelsei tred med det tradisjonelle.
A S P L A NV I A KS U R
God losning:
Dirliglmindre god losning:
Veilederfor antikvariskespesialomrdder Aust-Agderfylkeskommune- kulturetaten
,,Nybygg kan godkjennes innenfor p lanomrAdetunder forutsetningav at omrAdets miljo- og verneverdiikke reduseres (1fr.$ 2.1). Nybygg skal gis en plassering og utformingm.h.t. storrelse, form, materialer, detaljering, fargero.l. som harmonerer med den eksisterende verneverdige struktur og bebyggelse i omrAdet." Ikke byggeforbud Regulering til antikvarisk speinnebarer ikkeet sialomride byggeforbud. Reguleringsbestemmelsene setterimidlertid kav til evt.nybyggbAdemed hensyn til lokalisering og utformlng. Plasseringi forhold til eksisterende bygningsstruktur og landskap F6r en vurdererselvebyggets utforming,mi en vurdereom den aktuelletomtenfaktisker bebyggbar.Hensynettil stedets bebyggelsesstruktur og lokal byggeskikm k h t . I o k a l i s e r i nagv bebyggelse, mi vies storoppmerksomhet.
A S P L A NV I A KS O R
Tradisjoneltble bebyggelse plassertmed omhu bide for 6 unngi storeterrenginngrepog for 6 ligge i ly for var og vind. Pi girderlhusmannsplasser ble bygningenesplasseringstyrt av hensynettil driften.Innhusog diverseuthusdannetet bygningsmiljO i na,rfunksjonell kontakt med kulturlandskaoet omkring. Etableringlangskystenvar mangestederknyttet til tette bygningsmiljOer,entendet var en uthavn,strandsted eller lasteplass. Narhet til god havn og ly for vzerog vind var avgiorende.Utsikt fra bebyggelsentil havet var ikke vanlig, det var kontaktenmed havnasom betyddemest. Det sOrlandske landskapet er smA-kupertmed knauserog knattermed frodige spkk mellom.Bebyggelsen er tradilagt innei viker og ned i s.;onelt terrenget. Det er svart viktig i bevaredettekarakteristiske pregetav tettehusklyn_eer i kontrasttil de ubebygdeheiene omkring.
Den prinsipielleavklaringeni forhold til lokaliseringav nybygg taesofte i forbindelse med s6knadom fradelingav tomt. Det er pA dettestadietdet m6'avklaresom den aktuelle tomten er bebyggbareller ikke, dette kan ikke utsettestil byggemeldingenforeligger. Pi dennebakgrunner det derfor viktig at evt. ny bebyggelse lokaliseres som en fortettingav eksisterendestruktur.Terrengforhold og eksponeringmA vurderesngye. Dersomterrenget mi bearbeideskraftig for A f6 plasstil et nytt hus, tyder det pi at tomten ikke er egnet.Det mi ogsi visesstor varsomheti randsonen rundt et bygningsmiljp. LokaliseringpA neseller pi topper av bakenforliggende hgydedrag,vil som oftest innebare et brudd med milioet. Ny bebyggelsevil ogsi ofte utlpsebehovetfor adkomstvei, gjernefor bil med snuplass, garasje,brygge,sjObuol. Dette er tiltak som mi seesi sammenheng.
Veilederfor antikvariskespesialomrAder Aust-Agdertylkeskommune- kulturetaten
Tilpasning til stedlig byggeskikk
3. Oppsluttende tilpasning Gode hus med utgangspunkti eksisterende bebyggelse.Husenehar egenverdiog viser samtidig tydelig slektskapmed bebyggelsenrundt. Det er lagt stor vekt pi tilpasningtil stedet, og det er en fordel for naboskapetat de nye husenebyg-ees 4. Gri tilpasning Ordinarehusder tilpasningen er glort til hovedsak.Bygningene holder ikke mil isolert sett,og er meningsl6seuten naboskapet. De nye huseneburde vert bedre utformet. 5. Mistilpasning Tilfeldige hus uten arkitektonisk verdi som gdeleggeromgivelsene.Bygningenepdelegger naboskapet,bryter med stedskarakterenog kan fOlgeligikke tillatesinnenforomride resulert til bevaring.
Dishormonisk
Byggeskikksirkelen Tilpasningtil tradisjonellbyggeskikk er et vanskeligog omfattendetema.StatensByggeskikkutvalghar ved utarbeidelsen av <byggeskikksirkelen" sattproblemstillingeni et systemsom kan vere et nyttig verktpyi dette arbeidet. Sirkelener delt inn i 6 sektorer som plasserer hus inn i 2 variabler: ( huseti o Stedstilpasnittg hold t il ontg iv eIsene) for o Vakrehus (husetsegenverdi) Disseer noe forskjOveti fbrhold til hverandre. Et hus kan ha egenverdiutenat det dermeder tilpassetomgivelsene. og motsatt: husetkan vaeretilpasset o m g i v e l s e nuet e ni h a s a r l i g e kvaliteteri segselv. Sirkelener delt inn i fplgende6 sektorer:
ASPLANVIAKSOR
l. Djerv kontrast Srrpregedebygg som tilfgrer stedetnoe nytt. Nybygget stir i kontrasttil omgivelsene,men er samtidiggodt tilpasseteksisterendemiljo. Det kan vere karakteristiske, tidstypiskehus med sterkspenningtil det eksisterende.Bygningenskillerseg ut. og bor derforvare et bygg s o mh a re n v i k t i g f u n k s j o n .
6. Disharmonisk kontrast Uvanligehus som tar lite hensyn til omgivelsene. Detteer bygninger som stir i sterk kontrast til omgivelsene og brytermed stedetskarakter.Byggenekan ha verdi i seg selv, men er ikke tilpassethelheten.Slike bygg kan ikke tillatesoppfBrtinnenfor spesialomride bevaring.
Det bor visesstor varsomhet med i tillateslikebygg innenfor et omrAderegulerttil spesialomride bevaring.Kulturminneverneti fylkeskommunen mi kontaktesfor r6d.
Bruk av byggeskikksirkelen Plassering av bygg innenforde forskjelligekategorienekan vare vanskelig.Sirkelenkan imidlertidv&re et nyttig hjelpemiddel i arbeidetmed 6 vurdere tilpasningav ny bebyggelse inneneforeksisterende miliOer.
2. Harmonisk variasjon Vakrehus som berikeromgivelsene.Det er fint samspillmellom nye bygningerog stedetder de stir. Bygningenekan fremheve og forsterketrekk i omgivelser og landskap.
For mer utfi'llendeinJbrmasjonvisestil *Veiledning om god byggeskikk" ( Kommunaldep. rundskriv H -20/89) og God b)'ggeskikk> (H usbankens " brosjyre HB-3033).
T2
Veilederfor antikvariskespesialomrAder
Aust-Agderfylkeskommune- kulturetaten
Utomhusanlegg og kulturlandskap - viktig for helheten
oE ksisterende utomh usanlegg og kulturlandskap som veier, brygger, terrasseringe r, trappe r, steingje rder mm. skal bevares eller kreves tilbakefsrl og kan ikke fjernes uten kommunensgodkjenning. Utbedringav slike kulturminnerskal skje ved bruk av tradisjonellematerialerog teknikker.Nye utomhusanlegg skal i utforming og materialb ruk tiI passes terrenget og skal harmoneremed stedets karaKer.
Utomhusanleggog kulturlandskapeter i tillegg til selvebebyggelsen,viktige spor som fortellerom tidligeregenerasjonerssamspillmed omgivelsene. Terrasseringer og hageanlegg viser hvordannaturenble kultivert til nytte og til hygge.Steingerder. fegaterog rydningsroyser viser slitet for ryddejorda og skjermeden mot buskapensom beiteti utmarka.Disseer alle kulturminnersom dessverreofte er lite p6aktetn&rf.eks.en ny vei skal anlegges.Slike kultur-
Eksisterende p lasser, gate/ veiforlap,smau og hevdede snarueier skal opp rettholdes. lnngrepiterreng og vegetasjon utover vanlig skjotsel er ikke tillatt. Dette gjelder ogsA lagring, tiIrigging, massedeponeringog annen bruk av ubebygdareal nAr det etter kommunens skjonn vil komme istrid med reguleringsplanens mAlsetting $ 2.1) Tekniske innretninger, herunder ogstt skilt og reklame, kan ikke seltes opp uten at kommunenpA forhAnd har gitt samtykke. Serlig skjemmende tiltakav denneart er ikke tillatt. Slike innretninger skal gis en diskret utforming, og ha en plassering, materialbrukog fargevalgsom harmonerermed omrddets karakter og tradisjon."
Ontgivelser er ogsdkultur! )
ASPLANVIAK SOR
===::,_:
@'--, f;;t'z'
minner kan ogsi vise underliggende,eldre strukturersom eiendomsgrenser og gamle veifar. Kulturlandskapetmi vies den sammeomtankesom bebyggelsen.Tilretteleggingav nye veier, framforing av kommunaltekriiskeanlegg.el-forsyning,skilting mm. m6 tilpasseslandskapets og kulturminneneskarakter. Nybygging og utbedringav bryggerog steinmurermA f.eks. skje med skikkelig stein,ikke tynn, stedsfremmedskifer.P5stgp med betonguten forblending kan ikke aksepteres.
Veilederfor antikvariskespesialomrdder
Aust-Agderfylkeskommune- kulturetaten
"Arbeider og tiltak som medfsrer at automatisk fredet kulturminne tildekkes, skiu les eller pA annen mAte utilborlig skjemmes, er ikke tillatt, ifr. kulturminnelovens$ 3" Definisjon kulturminner fredete Automatisk fra for ir vil si kulturminner ble lovtekster 1537.1trdligere Slike dissekaltfornminner. er automatisk kulturminner r fredetetterkulturminneloven til kraftav sin alder,i motsetning sommi yn-ere kulturminner fredesved enkeltvedtak. E k s e m p l epr i s l i k ek u l t u r m i n n e r k a nv a r e s t e i n a l d e r b o s e t n i n g e r . gravroyser.spor etter flatmarksgravermm. fornminnerer i hoRegistrerte vedsakavmerketpi Okonomisk kartverk(OK) med en R. er Registreringsarbeidet i m i d l e r t i di k k e a v s l u t t eite n rekkekommuner.Innenfor omrAdersom er regulertetter 1990skal kjentefornminner vaereavmerketpi plankartet. om slike Nermereopplysninger kulturminnerfies ved kulturi fylkeskommunen. minnevernet Skjotsel Skjotselsom f.eks.6 rydde gTavroyser for vegetasjon,kan ikke foretasuten i samrid med i fylkeskulturminnevernet kommunen.
"Anlegg isjo som ikke innebarer inngreppd siobunnen, kan godkjennesinnenfor p IanomrAdet under forutsetning av at omredercmilio- og verneverdiikke reduseres (ifr. 9 2.1). Slikeanleggskal gis
ASPLANVIAK SOR
en plassering og utforming m.h.t. storrelse, form, materialer, detaljering, farger o.l. som harmonerer med omredets karakter og tradision. Fsr det tillates inngrep pd sjobunnen skal det vere foretatt forutgdende u nderso kelse av Norsk SjofarTsmuse u m, jf r. ku lturminne love n $$ 9 og 14., Marine kulturminner Marine kulturminner kan vare skipsvrak,anker,tapt last eller andresporpA sjgbunnenetter menneskeligaktivitet.Slike spor kan ofte ligge langt ned i sand eller leireog kan vere vanskelige5 pivise. Tiltak som utfylling eller oppmudringkan skadeslikekulturminner. Bryggeanlegg Tiltak som flytebryggermedforer normaltikke inngreppA sjObunnenav betydning.Slike bryggeanleggmed utriggeremi imidlertid vurderesvisuelt i forhold til et kulturhistorisk havnebilde.Fritt vannspeilforan et verneverdigbygningsmiljOtrar verdi. stormiljOmessig Kravet om bygging/utvidelseav bryggerdukker ofte opp. Dersom disseikke kan byggespA t r a d i s j o n evl ti s i n a r t i l k n y t n i n g t i l b e b y g g e l s ebno, r s l i k eb r y g ger samlesi fellesanlegg lokalisert utenfordet verneverdige havnemiljoet(i en nabobukt el.lign).Bryggerog sjoboder hengtopp pi brattesvaberginne i havnabgr unngAs,da disselett kan odeleggestruktureni miljOet og nedbyggerden viktige mellombebygd overgangssonen og ubebygdomr6de.
grunner fore"Ndr sarlige ligger kan kommunen etter narmere vedtatte retningslinjer gi dispensasjon fra bestemmelsene i regu leringsplanen. Soknad om dispensasjon skal vare begrunnet. > Reguleringtil bevaringinnebaerer en begrensningi eienidigheten.En del av bestemmelsene kan medforelgsningersom faller dyrereenn det eierenprimart 0nsker. praktisering av En konsekvent vil ta reguleringsbestemmelsene vare pi omridets kvaliteterog oke kvalitetenpi bygningene. Dette kan komme naboskapettil godei form av verdiokningpi eiendommene. Sentralti praktiseringenav reguleringsbestemmel senest6r like-behandling.Dersom6n byggherreopppnir fordeler fra begjennomdispensasjon vil detteraskt stemmelsene, kunneutlOsetilsvarendedispenPAdennebaksasjonssoknader. grunn mA hver enkeltsak vurderes noye. Slike soknaderskal vare begrunnet,og det er kun hensynsom gir tungtveiende grunnlagfor A vurderedispensasjon. Riving Ved soknadom f.eks.riving,mi sakenvurderesut fra om byghar ningen/kulturminnet verneverdi. Dersom antikvarisk er at et bygg eierenhevder g kondemnabelt/ubrukeliog at det derfor ikke lgnnerseg med rehabilitering,mi eierenansees i vrereskadeslosom han ved salg kan oppni tilsvarendepris som pA tomt utenbygg. Vurderingenda blir om det vil finnesandrekjoperesom vil
Veilederfor antikvariskespesialomrAder Aust-Agderfylkeskommune- kulturetaten
v?ereinteresserti e overta eiendommenmed eksisterende bygg med tankepi rehabilitering. Krav om milestokk, form, detaljering, materialbruk og farger Dispensasjonfra bestemmelsenes $. 2.4 kan vurderesi de ti Ifelle bygningen/kulturminnet ikke anseesi ha verneverdiog lokaliseringenav det er slik at en dispensasjon ikke vil forringe karakterenog helheteni miljOet. Ihht. reguleringsbestemmelsenes pnkt. 4.2 skal alle sakerom dispensasjon foreleggeskulturminneverneti fylkeskommunen til uttalelse.
uKommunen kan i forbindelse med bebyggelsesplanerog byggesaker forlange fremlagt ti lstrekkeIig underlagsmateriale for A vurdere helheter oo detaljer. Fsr behandlingav saker innenforspesialomrddebevaring etter plan- og bygningslovens$$ 84, 85, 86,86a og 93 og ved fradeling av tomt til slike formdl, skal det innhentes faglig uttalelse fra kulturminnevernetifylket. Saker innen spesialomrdde bevaring av prinsipiell karakter og dispensasjonssaker skal foreleggeskulturminnevernet i fylkeskommunenog kulturutvalgeti kommunen for uttalelse., Dokumentasjon Byggesaker innenforomrAder regulerttil bevaringkever stor gradav tilpasning til eksisterendebebyggelse og miljO.Av dennegrunnmAdetkreves
ASPLANVIAK SOR
skikkelig dokumentasjoni form av milriktige tegninger,foto og evt. oppmelingav tilstotende bebyggelse.Situasjonenfgg og ettermi dokumenteres. Eldre foto fra omrAdetkan vare til hjelp i en del sammenhenger. Slike foto kan finnes i lokalhistorisk litteratur,hos historielag, bibliotek eller arkiv. I forbindelsemed stone tiltak kan det vere aktuelti kreve sakenbelyst medmodell.perspektivtegning eller fotomontasje. Oppriggingi terrengetmed lekter ol. for 6 markerehoyder osv. kan ogsi vere nodvendigi enkeltesaker. Faglig uttalelse Ved oversendelse av sakertil uttalelsehos kulturminnevernet i fylkeskommunener det viktig med tilstrekkeligtdokumentasjonsmateriale. Srerligfoto av den aktuelleeiendommenmed omgivelservil lette saksbehandlingen.Det mA gis en rimelig frist for uttalelse,normalt 3 uker (fr. forvaltningsloven). Dersomsokerhenvisertil at han har hatt kontaktmed fylkeskommunen,er det viktig at det fremleggesskriftelig dokumentasjonpA dette,alternativtat fylkeskommunenkontaktesfor avklaring.
Reg uIerings bestemme lser for s pesialomrdde bevaring - kulturetaten Aust-Agder fylkeskommune
VEDLEGG:
ELSERFOR: FORSLAGTIL STANDARDREGULERINGSBESTEMM
REGULERT TIL SPESIALOMRADE BEVARING OMRADER ETTERPLAN-OG BYGNTNGSLOVEN S 25.6.
4
1
REGULERINGSPLANEN
.
utstrekning 1.1 PlanomrAdets Det regulerteomridet er pA plankarteti milestokk I : 1000vist avgrensetmed stiplet strek.Planomridet omfatter..'....
1.2 Hjemmel og reguleringsformil er gitt med hjemmeli plan- og bygningslovenav 1985.Innenfor Dissereguleringsbestemmelsene planomrideter arealeneregulerttil folgendeformil: . Spesialomrddebevaring etterplan- og bygningslovens$ 25 fLrste ledd nr 6.
1.3 Bebyggelsesplankrav for arbeidog tiltak nevnt i pbl. $$ 81, 84, 85, 86a Kommunenkan kreve at det utarbeidesbebyggelsesplan og 93, samtfradelingtil slike formil. Kommunenbestemmerutstrekningog omfang av en slik plan.
2
2.1
SPESIALOMRADEBEVARING
M6lsetting er d bevare,videreutvikleog dels Hensiktenmed reguleringsformdletmed tilh|rende bestemmelser gjenoppretteomrddetskulturhistoriske,arkitektoniskeog miljqmessigeverdier i sammenhengmed omkringli gg endemilj 0. Tiltak som virker skjemmendeog som kommeri konflikt medplanensmdlsetting,tillates ikke.
2.2 Retningslinjer Til stgttefor behandlingav bebyggelsesplaner, endrings-,bygg"- og rivingssakerkan kommuneni samrid med kulturminneverneti fylkeskommunenvedtaretningslinjerfor praktiseringav de enkeltepunktenei resulerin ssbestemmelsene.
ASPLANVIAKSOR
Reg ulering sbestemmelser for spesialomrAde bevaring
Aust-Agderfylkeskommune- kulturetaten
2.3 Riving av bestAende bebyggelse. Gjenoppforing Den bestiendebebyggelseni omridet tillatesikke revet.En skadetbygning eller deler av dennekan nektes revet dersomdet etterkommunensskjonn ikke anseessom urimelig i pilegge eiereni settei stand bygningen. Dersomet skadetbygg erstattesmed nybygg, kan kommunensettesom vilkir at evt. ny bygning skal glenoppfprespi sammestedmed sammekotehpydepi gulv, gesims-og mgnehgyde,takvinkel og mpneretningsom det opprinneligebygg og med eksteriorihht. $ 2.4, dersomdetteetterkommunensskjonn er npdvendigfor 6 bevarestedetsopprinneligekarakterog miljokvaliteter.
2.4 Ombygging av bestiende bebyggelse Bestiendebygningerkan utbedres,moderniseresog ombyggesforutsattat bygningenseksteriormed hensyn til milestokk, form, detaljering,materialbrukog fargerblir opprettholdt.Kommunenkan kreve at fasadene f6res tilbake til tidligeredokumentertutseende,eller til et fasadeuttrykki samsvarmed bygningensalder eller omridets karakter. Ved utbedring,reparasjonevt. gjenoppfgringskal opprinneligebygningsdeleri stprstmulig grad tas varepA og gjenbrukesi sin rettesammenheng. Dersomrkke historiskdokumentasjoneller tradisjontilsier annet,skal det ved omleggingav tak benyttes brent,rod, enkelkrummettegl. Glassert,svart tegl benyttespi bygningerder det er tradisjonfor slik tekking. Ved utskifting av vinduerskal det benyttesvinduerav tre med glassi faste,gjennomgiendesprossermed kittfals i ytre ramme.
2.5 Tilbygg, pabygg og underbygg av bestAende bebyggelse Tilbygg, pAbyggog underbygg,herunderogsi heving,senkingeller endringav takflate,kan tillatesnir dette euer kommunensskjonner godt tilpasseti forhold til bygningenog bygningsmiljoetssrerpregog tradisjon. For fasadeutformingog materialbrukmm. pfl tilbygg, pibygg og underbygggjelder $ 2.4.
2.6
Nybygg Nybygg kan godkjennesinnenforplanomridet underforutsetningav at omridets miljg- og verneverdiikke reduseres[fr. $ 2. l). Nybygg skal gis en plasseringog utforming m.h.t. storrelse,form, materialer, verneverdigestrukturog bebyggelsei omridet. detaljering,fargero.l. som harmonerermed den eksisterende
2.7 Utomhusanlegg og kulturlandskap trapper,steingjerder Eksisterendeutomhusanleggog kulturlandskapsom veier, brygger.terrasseringer, mm. skal bevareseller krevestilbakefortog kan ikke fjernesuten kommunensgodkjenning.Utbedringav slike kulturminnerskal skje ved bruk av tradisjonellematerialerog teknikker.Nye utomhusanleggskal i utforming og materialbruktilpassesterrengetog skal harmoneremed stedetskarakter. Eksisterendeplasser,gate/veiforlpp,smauog hevdedesnarveierskal opprettholdes. Inngrepi terrengog vegetasjonutover vanlig skjgtseler ikke tillatt. Dette gjelderogsi lagring,tilrigging, massedeponering og annenbruk av ubebygdarealnir det etterkommunensskjonn vil komme i strid med ($ 2.l). mAlsetting reguleringsplanens Tekniskeinnretninger,herunderogsi skilt og reklame,kan ikke settesopp uten at kommunenpi forhind har gitt samtykke.Sarlig skjemmendetiltak av denneart er ikke tillatt. Slike innretningerskal gis en diskret utforming,og ha en plassering,materialbrukog fargevalgsom harmonerermed omridets karakterog tradision. ASPLANVIAK SOR
Reg u le rin g sbestemme Ise r fo r s pesiato m rdd e beva ring - kulturetaten Aust-Agder fylkeskommune
2.8 Automatisk fredet ku lturminne Arbeider og tiltak som medf0rer at automatiskfredet kulturminne tildekkes, skjules eller pi annenmite utilbprlig skjemmes,er ikke tillatt, jfr. kulturminnelovens g 3.
2.9 Sjoareal Anlegg i sjo som ikke innebererinngreppA sjgbunnen,kan godkjennesinnenforplanomridetunder forutsetningav at omridets miljO- og verneverdiikke reduseres(ifr. g 2.1). Slike anleggskal gis en plasseringog utforming m.h.t. st@rrelse, form, materialer,detaljering,fargero.l. som harmonerermed omrAdetskarakter og tradisjon. FOrdet tillates inngreppi sj0bunnenskal det vere foretattforutgiendeunders6kelseav Norsk jfr. kulturminnelovengg 9 og 14. Sjgfartsmuseum,
ANNETREGULERINGSFORMAL
3.1 Fellesarealer 3.2 Boliger 3.3 Forretning/kontor 3.4 Trafikkarealer
FELLESBESTEMMELSER
4 . 1 Dispensasjon N6l sarligegrunnerforeliggerkankommunen etterneermere vedtatteretningslinjergi dispensasjon fra bestemmelsene i reguleringsplanen. Sgknad omdispensasjon skal vere begrunnet.
4.2 Saksbehandling Kommunenkan i forbindelsemed bebyggelsesplaner og byggesakerlbrlangefremlagttilstrekkelig underla-ssmateriale for i vurderehelheterog detaljer. FPr behandlingav sakerinnenforspesialomrAde gg 84, 85, 86, 86a bevaringetterplan-og bygningslovens og 93 og ved fradelingav tomt til slikeformil, skaldet innhentes faglig uttalelsefra kulturminneverner i fylket. Sakerinnen spesialomridebevaringav prinsipiell karakterog dispensasjonssaker skal forelegges kulturminneverneti fylkeskommunenog kulturutvalgeti kommunenfor uttalelse.
ASPLANVIAKS@R