Årsmelding 2017/2018 by Aust-Agder fylkeskommune

Ă&#x2026;rsmelding 2017/2018 Elev- og lĂŚrlingombudet

Årsmelding 2017/2018

Innholdsfortegnelse 1.

Innledning ................................ ................................ ................................ ..................... 4

Sammendrag ................................ ................................ ................................ ................. 5

Årshjul ................................ ................................ ................................ ........................... 6

Henvendelser ................................ ................................ ................................ ................ 6 4.1

Totalt antall henvendelser ................................ ................................ ................. 6

4.2

Elevhenvendelser ................................ ................................ .............................. 8

4.2.1

Sakstyper fra elevene ................................ ................................ ........................ 9

4.2.2

Utfordringer med taushetsplikten i elevsaker ................................ ..................... 9

4.2.2.1 Helsepersonell og elevsaker ................................ ................................ .............10 4.2.2.2 Samtykke i elevsakene ................................ ................................ .....................11 4.2.2.3 Dokumentasjon og innsyn ................................ ................................ ................11

4.2.3

Retten til helsehjelp ................................ ................................ ..........................12

4.2.5

Elever i arbeidspraksis ................................ ................................ .....................13

4.2.6

Opplæringslova kapittel 9 A ................................ ................................ ..............14

4.3

Lærlinger og praksiskandidater ................................ ................................ ........15

4.3.1

Arbeidsmiljøsaker ................................ ................................ ............................ 16

4.3.2

Frykt for å miste læreplassen ................................ ................................ ..........16

4.3.3

Lærlinger i mindre bedrifter................................ ................................ ..............17

4.3.4

Opplæringskontorets rolle i miljøsaker ................................ ............................. 17

4.3.5

Kommunikasjon mellom lærling og veileder ................................ .....................18

4.4

Kort oppsummert – elev og lærlingsakene................................ .......................18

Elevrådsskolering

og elevmedvirkning ................................ ................................ .....19

5.3

Manglende elevengasjement ................................ ................................ ...........19

5.4

Reell medvirkning ................................ ................................ ............................ 20

5.5

Elevrådskontakt ................................ ................................ ............................... 20

Elev – og lærlingrådet ................................ ................................ ................................ .20

VG2-opplæring ................................ ................................ ................................ .............20

Samarbeid ................................ ................................ ................................ ....................21 8.1

Viktige samarbeidspartnere ................................ ................................ ...............21

8.1.1

EO…..…………………………………………………………………………………..21

Side 2 av 27

Årsmelding 2017/2018

8.1.2

Ombud i Vest-Agder ................................ ................................ ..........................22

8.1.3

Lillesand kommunale mobbeombud ................................ ................................ ..22

8.1.4

Agder ombudsnettverk ................................ ................................ ......................22

8.1.5

VGS……………………………………………………………………………………..23

8.1.6

Fylkeskommunen ................................ ................................ .............................. 23

8.1.7

NAV….…………………………………….……………………………………………23

8.1.8

Kompetanse Aust-Agder, OT................................ ................................ .............24

8.1.9

Fagopplæringen i Aust – Agder ................................ ................................ .........24

8.1.10 Fylkesmannen ................................ ................................ ................................ ...24 9.

Mål f or skoleåret året 2018/2019 ................................ ................................ .................25

10. Økonomi ................................ ................................ ................................ .......................26 11. Mandat for ombudet ................................ ................................ ................................ ....26

Side 3 av 27

Årsmelding 2017/2018

1. Innledning Elev- og lærlingombudet i Aust-Agder avgir sin årsrapport for skoleåret 2017/2018. Rapporten redegjør for ombudets virksomhet i perioden. Ordningen med elevog lærlingombud i Aust-Agder ble etablert i 3. september 2007. Det var da en 50 % stilling. I 2010 vedtok fylkestinget at stillingen som elev – og lærlingombud skulle utvides til 100 % (sak 13/2010). I desember 2015 ble det vedtatt at stillingen som elev – og lærlingombud også innbefatter rollen som mobbeombud. I tillegg til rollen som elevog lærlingombud har stillingen også vært tillagt rollen som sekretær for elevog lærlingrådet, som er ungdomsmedvirkningsorganet i fylkeskommunen og rådgivende for fylkestinget. Rådet ble opprettet i 2009 som Aust-Agder fylkeselevråd. Aust-Agder elevog lærlingråd ble etablert i 2011. Det har vært flere i rollen i Aust-Agder. Elev- og lærlingombudsrollen er ikke lovfestet. Ombudene nasjonalt har ulike mandat. Praksisen er ikke ensartet og rollen tolkes ulikt. Elevog lærlingombudet har hatt fokus på å være synlig og tilgjengelig for alle i videregående opplæring. Ombudet vil møte dem der de er og høre deres stemme, ikke gjennom andre. Henvendelser, saker, skolebesøk og samtaler med ulike instanser og personer i videregående opplæring danner grunnlag for de utfordringer jeg påpeker i rapporten. Det er presisert i mandatet at elevog lærlingombudet er mobbeombud for de i videregående opplæring. For elevog lærlingombudet er det ikke en vesentlig forskjell på et elev – og lærlingombud og et mobbeombud. I denne rapporten dekker begrepene elevog lærlingombud, mobbeombud og ombud både elevog lærlingombudsrollen og mobbeombudsrollen. Begrepet mobbing brukes nedenfor. Mobbebegrepet kan være uklart for mange og defineres også ulikt i forskermiljøet. Elev- og lærlingombudet mener man som mobbeombud ikke ensidig kan fokusere og arbeide med opplæringslova kapittel 9 A. Det må være fokus på alle sider i skolesamfunnet fra ansatt til elev og med et bredt perspektiv på regelverk. For å jobbe for et bedre psykososialt miljø på skolene og i bedriftene må ombudet se alt i en helhet og jobbe forebyggende på ulike plan.

Side 4 av 27

Årsmelding 2017/2018

2. Sammendrag Elev- og lærlingombudet begynte skoleåret 2017/2018 med å bli kjent. Nettverksbygging er en viktig del av rollen. Facebooksiden kom på plass tidlig. For å nå bredt ut blant elvene er ombudet vært avhengig av bistand fra skolesamfunnet. Det har vært krevende å kanalisere informasjonen nedover og ut i skolene. I løpet av året har ombudet mottatt mange henvendelser og behandlet en rekke lærling- og elevsaker. De fleste sakene omhandler trivsel og miljø. I tillegg har elevog lærlingombudet hatt ansvaret for Aust-Agder elevog lærlingråd med valg for lærlinger, gjennomføring av flere sam linger og faste møter. Ombudet har deltatt som observatør i Y-nemnda og presentert rollen for blant annet rektorene, Kompetanse Aust-Agder, og SMI-skolen. Ombudet hadde en statusrapport for utdanningskomiteen i februar 2018. Siden 1. mars 2017 har elevog lærlingombudet deltatt på tre nasjonale ombudssamlinger. En periode satt ombudet i det nasjonale arbeidsutvalget for ombudene. Ombudene i begge Agderfylkene var vertsskap for ombudssamlingen i Kristiansand i november 2017. Elev- og lærlingombudet har vært en pådriver for å opprette nettverket for ombudene i Agder, og medvirket til ny elevrådshåndbok for Aust- og Vest-Agder i samarbeid med elevog lærlingombudet i Vest-Agder. Våren 2017 startet elevog lærlingombudene opp et nytt prosjekt med en lærlinghåndbok. Høsten 2017 hadde elevog lærlingombudet en praksiselev i en uke fra Risør videregående skole. Våren 2018 hadde en elev fra 9. klasse ved St. Fransiscus praksis hos ombudet en uke. I løpet av året er det gjennomført en rekke skolebesøk med ulikt formål, samt mange samtaler med elever og lærlinger, ansatte, opplæringskontor med flere. Verdensdagen for psykisk helse ble markert. Ombudet har møtt og samarbeidet med ulike organer og hatt tett kontakt med Elevorganisasjonen. Etter 1 ½ år har elevog lærlingombudet fått en oversikt over utfordringsbildet og ser hvilke områder som går igjen i enkeltsaker. Kulturforskjeller og hvilke områder i regelverket som skaper utfordringer og gråsoner er blitt mer synlige. Målet som ombud er å arbeide for at de som er i videregående opplæring skal ha en best mulig hverdag på jobb og i skole.

Side 5 av 27

Årsmelding 2017/2018

3. Årshjul Årshjulet nedenfor gjenspeiler oppgaver ombudene nasjonalt gjør felles og aktiviteter basert på mandat i fylket. Per dags dato er hovedområdene i årsplanen elevrådsskolering, VG2- opplæring om rettigheter og plikter i arbeidslivet, lærlingsamlinger høst og vår, ombudssamlinger vår og høst, faste møter med ombudet i Vest-Agder, faste samlinger ombudene i Agder. Enkeltsakene ruller året rundt.

4. Henvendelser 4.1 Totalt antall henvendelser Elev – og lærlingombudet har skoleåret 2017/2018 hatt 96 henvendelser, hvorav 49 i høst frem til februar 2018 og 47 fra februar 2018 til 18.06.2018.

Side 6 av 27

Årsmelding 2017/2018

Henvendelser

HØST VÅR

Elevhenvendelse har totalt sett gjennom året vært flere enn lærlinghenvendelsene. Flere jenter enn gutter har tatt kontakt. Høsten 2017 ble 17 henvendelser behandlet som saker og fra februar 2018 har 21 henvendelser blitt videre behandlet og defineres av ombudet som saker. En sak kan omfatte mer enn en lærling eller en elev. En sak defineres som en henvendelsen som krever noe mer enn et svar der og da eller en kortfattet skriftlig besvarelse av et spørsmål. En sak vil i hovedsak bety at det må innhentes fullmakt og samtykke til å ta saken videre, og gå aktivt inn for å bistå i saken. Det er en gråsone mellom hva som defineres som sak og henvendelse.

HENVENDELSER 2017/2018 Vår praksiskandidat Vår lærlinger Vår elever Høstpraksiskandidat Høstlærlinger Høstelever 0

10 Ukjent

15 Gutt

20 Jente

Side 7 av 27

25 Totalt

Årsmelding 2017/2018

Områder : Elever - område

H 2017

V2018

SUM

Inntak/skoleplass/omvalg

Vold

YFF/praksis/vandel

Elevmedvirkning

Eksamen/tilrettelegging/sørskilt grunnlag

NAV/lånekassen/sykdom

Skatt/lønn

Miljø/mobbing/gjengkultur/sosial kontroll

SUM

Lærlinger/praksiskandidat - område

H17

V18

SUM

Lærebedrift

Permisjon/ferie

Miljø/mobbing/trivsel/HMS/læreplass

NAV/lånekassen/skatt/lønn

Heving/Oppsigelse

Arbeidskontrakt/opplæringskontrakt/fagprøve

Arbeidspraksis/veiledning/tilrettelegging

Generelt/praksiskandidat

SUM

4.2 Elevhenvendelser Høsten 2017 mottok ombudet 26 henvendelser som gjaldt elever i videregående opplæring. Våren 2018 var det 34 henvendelser, 19 henvendelser direkte fra elevene selv. Blant de som har tatt kontakt er rektorer, rådgivere, helsesøstre, elevtillitsvalgte, kjærester, foresatte, besteforeldre, miljøarbeider, lærere, Elevorganisasjonen, og oppfølgingstjenesten.

Side 8 av 27

Årsmelding 2017/2018

Elevsakene har et bredt omfang og henvendelsene vil være av individuell karakter og måtte besvares og håndteres ulikt fra sak til sak. En henvendelse vil også måtte behandles ut fra hvem det er som kontakter ombudet. Samtykke/fullmakt og taushetsplikt er med å sette rammene for ombudets arbeid. 4.2.1 Sakstyper fra elevene Av henvendelsene som kategoriseres som saker, faller de fleste på en eller annen måte under opplæringslova kapittel 9A. Miljøutfordringer og mobbing må ses i sammenheng med en rekke andre deler av regelverket. Det er vanskelig for ombudet å kategorisere noe som en ren mobbesak eller en sak kun etter opplæringslova kapittel 9 A. Saker som omhandler miljøutfordringer er i utgangspunktet tunge saker som krever mye arbeid og tid.

I en sak vil mange ulike faktorer og regelverk veves sammen. Ombudet vil ikke ensidig kunne fokusere på en isolert del av regelverket. En og samme sak kan gjelde utfrysning, samtykkekompetanse, medvirkning, vurderingen av barnets beste, taushetsplikt, habilitet, brudd på interne instrukser og prosedyrer, fravær og individuell tilrettelegging.

Tidsbruken på en sak vil variere. Den vil ofte måtte følges over tid for å se om oppfølgingen av saken fra skolen eller ansvarlig part er slik at elevene og ansatte ivaretas på en god måte. 4.2.2 Utfordringer med taushetsplikten i elevsaker For alle elever, uansett alder og klassetrinn er tiltroen til at man kan ha en fortrolig samtale om personlige ting, vanskelige situasjoner, utfordringer av faglig eller miljømessig karakter, avgjørende for å skape tillit og et godt samarbeid mellom elev- lærer/andre ansatte. Elev- og lærlingombudet spør elevene om de har tatt opp situasjonen med en ansatt på skolen eller om de har en lærer eller annen voksen de kan prate med. I mange tilfeller nøler eleven med å svare. For ofte oppgis det at de ikke har tillit til noen ansatte på bakgrunn av tidligere erfaringer. En vanlig forklaring fra eleven er at den har sagt fra til en voksen ansatt, men ikke opplevd å få støtte eller bli tatt seriøst. Elever forteller også om frykten for at opplysninger skal gå videre blant de ansatte og medelever. I noen saker har dette vært tilfellet. Ombudet mener det er viktig for alle ansatte i skolesamfunnet å forstå taushetsplikten og bruke den på en riktig måte. Det eksisterer mange etiske utfordringer rundt taushetsplikten som gjør at man til enhver tid må være bevisst når man skal ta ting videre, når man plikter å gjøre det og når man ikke skal

Side 9 av 27

Årsmelding 2017/2018

det. Et viktig moment i vurderinger som vedrører barn er alltid hensynet til barnets beste og barnets mening. Sistnevnte glemmes ofte ut fra det ombudet har sett i sakene. Elev- og lærlingombudet vil påpeke noen områder hvor taushetsplikten skaper vansker og misforståelser, med den konsekvens at tilliten til skolen som system og de ansatte svekkes. Manglende tillit kan være en av flere årsaker til at det tar tid før mobbesaker avdekkes eller elever tør å stå fram og fortelle om sine opplevelser. Tillit er avgjørende for å skape et godt psykososialt miljø. 4.2.2.1 Helsepersonell og elevsaker I skolesamfunnet arbeider kommunalt helsepersonell. Taushetsplikten1 er ofte vanskelig for parter i en sak å se viktigheten av. Det kan ikke forventes at barn og unge reflekterer og forstår hva taushetsplikt er i samme grad som voksne. Helsepersonells lovpålagte taushetsplikt vil for øvrige ansatte i skolesamfunnet kunne oppfattes å være en barriere for samarbeid til beste for elevene. Ansatte spør meg om ikke helsesøsters opplysninger kunne vært nyttig å ha i en elevsak. Helsepersonell kan oppleve et press mot å utlevere opplysninger de ikke har lov til.

Ombudet vil understreke at taushetsplikten er vesentlig for tilliten til både helse- og skolesystemet.

Med et samtykke kan opplysninger gis ut, men det er viktig å presisere at et samtykke skal være informert og uten at det oppleves som et press. Det følger av skolemiljørundskrivet 2 at det i forhold til varslingsplikten i § 9A-4 saker, kun er samtykke fra den opplysningene gjelder, som gjør at helsesøster kan varsle skolen hvis der er opplysninger om at en elev mistrives på skolen, jf. helsepersonelloven §§ 21 og 22. 3 Det er særdeles viktig at skolen og helsepersonell har barnets beste i fokus, og viser gjensidig respekt for ulike regelverk. Kunnskap kan være med på å skape forståelse for hverandres rolle og et bedre samarbeid. Elvene vil høsten 2018 få informasjon om taushetsplikt og samtykke i elevrådsskoleringen.

Helsepersonelloven kapittel 5, opplæringsloven § 15-1, forvaltningsloven § 13 til § 13 f Udir - 3 - 2017 punkt 5.4.3 3 For barn under 16 år gjelder reglene i pasient – og brukerrettighetsloven §§ 4 -4 og 3-4 andre ledd om samtykkekompetanse. 2

Side 10 av 27

Årsmelding 2017/2018

Elev- og lærlingombudet mener det må være økt fokus på bevisstgjøring rundt taushetsplikten og hvorfor man har ulikheter i lovverket. Det er behov for jevnlig bevisstgjøring i skolesamfunnet om taushetsplikten, opplysningsrett, opplysningsplikt, og samtykke.

4.2.2.2 Samtykke i elevsakene Elev- og lærlingombudet må ha elevens samtykke/fullmakt for å bistå i en sak. I noen saker vil skolen også måtte innhente fullmakt og samtykke. Begrepet samtykke er ikke så enkelt. Det kan ikke forventes at et barn/elev i videregående skole kjenner begrepet. Fullmakt og samtykke er særskilt utfordrende i saker hvor eleven er myndig og foresatte er interesserte og aktive i saksgangen og informasjonsutvekslingen med skolen. De fleste unge voksne ønsker at foresatte skal informeres og bistå dem. Men ikke alle. For skolen er det en utfordring og et ansvar å ha tilstrekkelig kunnskap om fullmakt og samtykke. I ombudsakene kan kravet om å innhente samtykke føre til at saker glipper eller at det forhindrer ombudet i å ta tak i en sak fort nok. For ombudet er det også en utfordring å få et informert samtykke og å sikre at kun de ombudet har fått lov til å kontakte og utveksle informasjon med oppfatter dette, slik at ikke opplysninger underlagt taushetsplikt går videre til andre. Elev- og lærlingombudet har opplevd at informasjon om elever spres internt på skolen, selv om ombudet har presisert hvor langt samtykket rekker og forklart taushetsplikten. 4.2.2.3 Dokumentasjon og innsyn Det er udelt positivt at elever kan prate med ansatte i skolesamfunnet som de har tillit til. Elever har anledning til å prate med en objektiv utenforstående person ved at fylkesrådmannen har to rådgivere for psykisk helse. For elevene er det ikke så enkelt å skille mellom helsepersonell, skoleansatte og rådgiverne i psykisk helse. Rådgiverne i psykisk hese er ikke helsepersonell og har ikke dokumentasjonsplikt. For ombudet er det uklart om samtaler med rådgiverne kan utgjøre et tiltak i saker vedrørende det psykososiale miljøet til enkeltelever ved skolen. I en alvorlig miljøsak hvor ombudet ba skolen varsle skoleeier i samsvar med regelverket, fikk ombudet til svar at fylkeskommunen allerede var informert og inne i saken, da rådgiver for

Side 11 av 27

Årsmelding 2017/2018

psykisk helse var kontaktet og hadde hatt elevsamtaler. Samtalene var ikke dokumentert.4

Skolen har i miljøsaker en dokumentasjonsplikt, jf. opplæringslova § 9 A-4 sjette ledd. Det er uheldig hvis saker som omhandler det psykososiale miljøet ikke blir dokumentert. En god dokumentasjon er vesentlig for at overordnete instanser skal få et helhetlig bilde i sakene de får til behandling.

Det må sikres at elevsamtaler dokumenteres og det må sikres at elevene forstår hvem de prater med og hva samtalen brukes til.

En forutsetning for å kunne behandle innsynskrav er at nødvendig dokumentasjon ligger i godkjent databehandlingssystem. Innsynskrav kan være krevende for skolene å behandle. Ombudet mener at elever og foresatte må sikres å få vurdert innsynskrav. I enkelte saker har ombudet opplevd at elevenes innleverte dokumentasjon ikke er å finne i skolens system. Det er uvisst hvor dokumentet har blitt av. Svært sjelden finnes referater/notater fra samtaler eleven har hatt på skolen.

For å bevisstgjøre og opprettholde kunnskapen på dette området mener ombudet at journal- og notatføring av samtaler og innsyn rutinemessig og jevnlig må gjennomgås.

4.2.3 Retten til helse hjelp Barn og unge i skolen har samme rett til helsehjelp som voksne. Ombudet har fått bekymringsmeldinger fra elever og ansatte i skolesamfunnet rundt dette. Noen elever opplever helsesøsterbesøk omtalt som noe negativt fra skolens ansatte og kvier seg for å gå til helsesøster i skoletiden. Alle personer i Norge har rett til helsehjelp, uten at de må utlevere helseopplysninger eller begrunne helsebesøket til andre. Helseopplysninger er personlige forhold. Elev- og lærlingombudet mener elever må kunne prøve å få time hos helsesøster så det ikke sammenfaller med prøver og andre viktige temaer, uten at retten krenkes. Skoleansatte må være bevisst at en elev ikke plikter å oppgi hvorfor den skal til helsesøster eller lege, og

Skolemiljø Udir – 3 – 2017 punkt 6.4.3

Side 12 av 27

Årsmelding 2017/2018

heller ikke kan nektes helsehjelp. Dette bør være utfordringer som lar seg løse gjennom dialog.

Retten til helsehjelp og elevsituasjonen er et av temaene i elevrådsskoleringen høsten 2018.

4.2.5 Elever i arbeidspraksis Elever vil i enkelte situasjoner være å anse som arbeidstaker og underlagt arbeidsmiljølovens bestemmelser. Elever på yrkesfaglig utdanningsprogram skal ha grunnopplæring med fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS) før de skal ut i bedrifter. Det er laget retningslinjer for HMS-opplæringen i faget yrkesfaglig fordypning5. Elever i praksis kan møte utfordringer i rollen som elev og delvis arbeidstaker. Dette har lærere også gitt tilbakemelding om at kan være utfordrende. Elevene ønsker å vise seg fra sin beste side og strekker seg langt for å legge inn et godt kort for en fremtidig lærlingplass eller deltidsjobb.

I en sak ble ombudet kontaktet da eleven opplevde seg presset av praksis bedriften til å jobbe mer enn det hun i utgangspunktet skulle som praksiselev. Hun kviet seg for å takke nei, da hun hadde så lyst på læreplass, men samtidig var hun alenemamma til et lite barn og slet med å få barnepass. En annen elev opplevde det å følge arbeidstiden fra klokken 07.00 om morgenen som vanskelig. Offentlig kommunikasjon var ikke mulig og foresatte kunne ikke bringe på grunn av eget arbeid. Frykten for å ta dette opp med arbeidsgiver var stor, da ønsket om læreplass var sterkt. Det var liten støtte og forståelse fra skolen. En lærer henvendte seg med spørsmål om hvem som egentlig har ansvaret for praksiselevene, fordi læreren opplevde å stå alene med både bedriftskontakt og elevoppfølgingen i alle ledd.

Gjennom VG 2- skoleringen møter ombudet elever som har praksis og ansatte som jobber med yrkesfaglig fordypning (YFF). De fleste lærere strekker seg langt for å få sine elever gjennom en praksisperiode. Men hvem har ansvaret når elevene møter utfordringer eller har tilretteleggingsbehov? En annen utfordring for noen er hvordan praksisplassen anskaffes. Enkelte elever forteller at skolen overlater ansvaret med å ordne praksisplass til dem selv. Dette oppleves krevende for både

https://www.austagderfk.no/contentassets/b206f2861e824fb69d43d06dcf033e1c/rammeplan_yff2016.pdf

Side 13 av 27

Årsmelding 2017/2018

elev og foresatte. Det kan føre til en forskjell blant elevene fordi noen har gode forbindelser og mange kjente å spille på, mens andre sliter med å finne plass i en bedrift.

Det bør sikres like muligheter for elever som skal i praksis, uavhengig av foreldre, kontaktnett og hvilken skole eleven går på.

En vei å gå for å ytterligere å forbedre arbeidspraksisen er i større grad å få tilbakemeldinger fra elevene om hva de har sett som utfordrende og bra ved å være i praksis.

4.2.6 Opplæringslova kapittel 9 A Når en elev opplever at skolehverdagen er vanskelig på grunn av forhold på skolen eller forhold utenfor skolen som tas med inn i skoledagen, har ombudet ikke møtt en eneste elev som egentlig ikke ønsker å si fra om dette. Kapittel 9A i opplæringslova har siste året skapt mye usikkerhet og mange oppfattet det som en helt «ny lov» trådte i kraft 01.08.17. Mange ansatte kjenner ikke til rundskrivet fra utdanningsdirektoratet om skolemiljøet6. Skolene har en plikt til å informere elever og foreldre og opplæringslova kapittel 9 A. De skal få nok informasjon til å kunne vurdere om rettighetene er oppfylt og hvordan de eventuelt skal gå frem7.

Skoleansatte og elever spør etter en innføring i opplæringslova kap ittel 9 A.

Det er flere faktorer av betydning for hvordan en miljøsak tas tak i. En stor utfordring er i saker hvor skoleansatte krenker elev/elever. I hvilken grad ansatte våger og har aksept i skolesamfunnet for å stå opp for barn/ungdom når situasjonen omhandler nære kollegaer og ledelse vil være betinget av kulturen på skolen. I slike saker oppstår etiske utfordringer og lojalitetskonflikter. Elever fortalte at de ikke ble møtt på en forståelsesfull måte, de ble ikke trodd, de ble bedt om å ordne opp selv, de ble bedt om å overse/ignorere, de opplevde at de selv ble gjort til problemet, de opplevde at situasjonen ble verre etter å ha sagt fra.

6 7

Skolemiljø Udir – 3 – 2017 Skolemiljø Udir – 3 – 2017 pkt. 5

Side 14 av 27

Årsmelding 2017/2018

Det er viktig at opplæringslova kapittel 9 A blir kjent blant ansatte, elever og foresatte.

4.3 Lærlinger og praksiskandidater Høsten 2017 hadde ombudet 22 henvendelser fra lærlinger og en - 1 - henvendelse fra en praksiskandidat. Våren 2018 var antallet lærlinghenvendelser 12, samt én - 1 - fra en kommune som ønsket å få en ansatt inn i praksiskandidatløp. Lærlinghenvendelsene skiller seg fra elevhenvendelse ved at det i hovedsak er lærlingene selv som tar kontakt og at de er arbeidstakere i en bedrift. Av høstens henvendelser var 20 fra lærlingene selv. En var fra oppfølgingstjenesten og en fra en lærer. Lærlingene skal forholde seg til nye regelverk, kollegaer i ulik alder og en annerledes struktur på hverdagen enn i skolen. Lærlinghenvendelsene omhandler spørsmål om alle sider ved lærlingtilværelsen. For eksempel spørsmål om bekledning til jobbintervju, jobbintervjuet, lånekassen, vandel, læreplass, lønn, permisjonsregler. Et flertall av henvendelsene blir saker. Hovedtyngden av saker gjelder miljøutfordringer, trivsel og det som for lærlingen oppleves som krenkende behandling og trakassering (mobbing) på arbeidsplassen. Ombudet ble involvert i 6 saker om heving/oppsigelse. Lærlingsakene er utfordrende. Opplæringskontor og bedrifter møter og stiller seg ulikt til et elevog lærlingombud. Ombudsrollen var ukjent og noe nytt for mange. Enkelte bedrifter ønsker ikke en objektiv person inn i det som oppfattes å være et internt anliggende. Elev- og lærlingombudet har respekt for at bedriftene håndterer og tar ansvar i lærlingsakene. Det kan likevel fremstå som at en del bedrifter misforstår ombudsrollen og oppfatter ombudet å være en forsvarer for lærlingen. Rolleavklaring er noe ombudet hele tiden har arbeidet med og må være bevisst til enhver tid.

Elev – og lærlingombudet skal ikke løse en sak eller rydde opp for noen.

Side 15 av 27

Årsmelding 2017/2018

I en sak blir det ofte to parter, bedrift og lærling. Opplæringskontoret kan komme i en vanskelig posisjon. Ombudet ser at det for ofte trekkes et skille mellom en «ekte» ansatt og en lærlingansatt. Det er fort å glemme at formålet for alle må være det samme - at lærlingen skal få den nødvendige opplæringen med det formål å kunne ta fagbrev og bidra inn i det norske samfunnet.

Elev- og lærlingombudet mener innsatsen som legges i læretiden vil være fundamentet for lærlingens resterende arbeidsliv, både hva gjelder fag, men ikke minst i forhold til arbeidskultur og verdiene lærlingen tar med seg videre i arbeidslivet.

4.3.1 Arbeidsm iljøsaker De fleste sakene om miljø gjelder mistrivsel og trakasserende adferd fra kollega/er, instruktør eller leder. Det kan være fra en eller flere samtidig. Som i elevsakene er sakene komplekse og har pågått over tid uten at lærlingen har sagt fra. Det er alltid flere sider av en slik sak. Mange reagerer ved å utebli fra arbeid og får ureglementert fravær. Det er først når arbeidsgiver innkaller til første møte rundt fravær at lærlingen kontakter ombudet. Lærlingen blir da ofte fra arbeidsgiver møtt med at det må varsles tidligere. A rbeidsgiver stiller seg uforstående til lærlingens subjektive opplevelse, da de ikke har fått beskjed om situasjonen tidligere og ikke har merket noe. Det er krevende for arbeidsgiver å skulle ta tak i et arbeidsmiljø når konflikter blir omfattende og uoversiktlig. Lærlingen på sin side opplever ofte at hendelsene blir bagatellisert, bortforklart og til dels latterliggjort. Flere har fått høre at såpass må du tåle og at slik er det her hos oss. Lærlinger forteller at de blir del av en kultur de ikke ønsker å være del av. For meg er en utfordring å balansere sakene mellom opplæringsloven og arbeidsmiljøloven.

Lærlingen vil miljømessig falle inn under arbeidsmiljøloven, men opplæringen vil i de aller fleste tilfellene bli negativt påvirket når lærlingen ikke opplever å ha et trygt og godt arbeidsmiljø.

4.3.2 Frykt for å miste læreplassen Alle lærlingene ombudet har hatt samtaler med har hatt frykt for å miste læreplassen. De ønsker sterkt å få gjennomført læretiden og få fagbrev. Muligheten for å søke seg bort er ikke som for andre ansatte. Dette er en av grunnene til at de ikke sier fra tidlig og at det først er når alt er vokst over hodet på dem og de ikke makter mer at alt kommer opp til overflaten. I tillegg viser sakene at usikkerheten rundt hva man skal og bør tåle er stor.

Side 16 av 27

Årsmelding 2017/2018

4.3.3 Lærlinger i mindre bedrifter Det er ofte lærlinger ved mindre bedrifter som kontakter elev – og lærlingombudet. Årsaken til dette kan være flere. Det kan være en indikasjon på at tette forhold og bånd i mindre bedrifter skaper en kultur som er utfordrende for noen lærlinger å passe inn i. I mindre bedrifter må lærlingen ofte forholde seg til en person og denne fyller gjerne flere roller, for eksempel som både kollega, veileder og leder. En lærling forteller at det var liten støtte å få internt i bedriften da vedkommende varslet om miljøvansker. Det var få ansatte og enkelte var veldig sammensveiset. Ingen i bedriften våget å gjøre noe som kunne provosere leder av bedriften.

Flere av lærlingene har fått beskjed om at de må akseptere jobbkulturen, da det er en del av bransjen. Elev- og lærlingombud er uenig i dette, da det enkelte lærlinger har opplevd ikke er akseptabelt på noen arbeidsplass. Ei jente opplevde at veileder brølte at hun kunne «slikke ham i ræva». Adferden til veileder var gjennomgående trakasserende. En annen opplevde utfrysning og trakasserende oppførsel fra en kvinnelig kollega. Sistnevnte var arbeidsgiver fullt klar over, men klarte ikke iverksette tiltak som bedret situasjonen.

Utfordringen for ombudet er at enkelte lærlinger ikke ønsker at situasjonen skal tas opp med bedriften. Frykten er for stor og belastningen allerede så omfattende at de ikke makter det, selv med ombudets bistand. Lærlinger har i noen saker oppgitt omvalg som grunnlag for å slutte i bedriften og ikke våget å få frem den virkelige årsaken. Elev- og lærlingombudet mener det bør være fokus på i hvilken grad omvalg oppgis som oppsigelsesårsak, men skjuler andre underliggende forhold. 4.3.4 Opplæringskontorets

r olle i miljøsaker

Rollen til opplæringskontoret er i miljø sakene ofte uklar for lærlingen. Lærlingene kan ikke forventes å skille mellom et offentlig og et privat opplæringskontor. Spørsmålet er om det har en betydning. Når situasjonen på jobb blir vanskelig blir lærlinger usikre på hvem de kan og skal kontakte. Noen opplæringskontor har i enkeltsaker trukket et skille mellom opplæringsansvar og miljøansvar. Miljøansvaret er lagt tillagt bedriften. For ombudet er dette en gråsone som bør ses nærmere på. I arbeidsmiljøsaker har ombudet også fått begrunnet manglende oppfølging fra opplæringskontoret med at de kun er pålagt to samtaler i året med lærlingen. Elev- og lærlingombudet vil understreke at det i regelverket står at det skal gjennomføres «minst» to samtaler i året»8. Det er også i saker vist til at det er bedriften og ikke opplæringskontoret som har ansvaret for å gjennomføre halvårssamtalene og følge opp

forskrift til opplæringsloven/friskoleloven §§ 3-13, 3-14, 4-9

Side 17 av 27

Årsmelding 2017/2018

miljøutfordringer. Det er riktig at bedriften er tillagt ansvaret. Men ombudet mener det må sikres at regelverket ikke kan brukes som grunnlag for å unngå å involvere seg i miljøutfordringer lærlingen møter i bedriften. Lærlinger oppgir også at de ikke våget å ta opp alt i havlårssamtalen fordi de var usikre på opplæringskontorets og arbeidsgivers reaksjon. Enkelte har i samtaler med ombudet fortalt at de sa fra i halvårssamtalen, men at det ikke ble fanget opp.

Elev- og lærlingombudet vil ha et fokus på hvilken rolle opplæringskontoret skal ha i saker knyttet opp mot miljøutfordringer. Det må avklares og være tydelig for lærlingene på hvilken måte et opplæringskontor kan brukes når miljøet på arbeidsplassen gjør opplæringen utfordrende.

4.3.5 Kommunikasjon mellom lærling og veileder De fleste miljøsakene gjelder kommunikasjonen med veileder. Ombudet er positiv til fylkeskommunens kursing av veiledere/instruktører i lærebedriftene. Forhåpentligvis vil veiledere og instruktører få økt fokus og bevissthet på hvordan man kommuniserer, stiller spørsmål og håndterer varsler fra lærlingene. Ombudet vil være en pådriver for å gjøre lærlingene i stand til å ta opp ting og si fra på en ryddig og grei måte. Lærlingundersøkelsen er viktig, men besvares av for få. Her har alle ledd rundt lærlingen noen utfordringer å jobbe med. 4.4 Kort oppsummert – elev - og lærlingsakene Oppsummert ser elevog lærlingombudet at bevissthet, kultur, regelkunnskap og holdninger er viktige elementer i hvordan de i videregående opplæring opplever situasjonen når ting ikke er så kjekt, eller man opplever seg krenket og mobbet. Den subjektive opplevelsen og retten til å bli hørt og medvirke i prosesser må jobbes aktivt med. Mye handler om å våge å si fra, og å bringe saken opp og videre i systemet. Alle deler av systemet som omgir de i videregående opplæring har betydning for det psykososiale miljøet. Med økt fokus på konkrete områder som nevnt i punktene over mener ombudet tilliten til systemene vil øke og forhåpentligvis enda flere si fra når ting er ugreit. Blå Kors anonyme chat-tjeneste « Snakkommobbing.no» viser at de i 2017 mottok 5.882 henvendelser fra barn og unge. Det er et tankekors at under halvparten velger å fortelle voksne om mobbingen9.

Årsrapport 2017 «Det blir bare verre hvis jeg melder fra» Blå Kors Snakkommobbing.no

Side 18 av 27

Årsmelding 2017/2018

5. Elevrådsskolering

og elevmedvirkning

Alle videregående skoler ble i brev av 21.07.17 tilbudet elevrådsskolering. Reell medvirkning var fokusområde for ombudet høsten 2017. Hovedtemaer for elevrådsskoleringen var å være leder i egen klasse, rettigheter og plikter, drifting av elevråd og praktiske oppgaver. Elevorganisasjonen var samarbeidspartner og hadde et nasjonalt foredrag om Elevorganisasjonen og hva de kan bistå elevene med . Skoleringen gikk over 4 timer. Alle skolene tok imot tilbudet om skolering av tillitsvalgte. Generelt bar skoleringen preg av at det i ett elevråd er en sammensatt elevmasse. Ombudet vil at elevene skal forstå viktigheten av eget engasjement og deltakelse. Mottak og videreformidling av saker varierer fra klasse til klasse. Rollen til elevtillitsvalgt er noe ombudet vil ha fokus på videre. Ombudet har i løpet av året deltatt i to skolemiljøutvalgsmøter ved Åmli – og Tvedestrand videregående skole. Setesdal og Tvedestrand- og Åmli videregående skoler består av flere avdelinger. I Setesdal ble skoleringen gjennomført i Valle. Et samlet elevrådet uttrykte at det var positivt. Under skoleringen i Valle ble det gjennomført valg til elevog lærlingrådet. Ombudet har to ganger blitt invitert til møter i elevrådstyret ved Evje – og Hornnes. Den ene gangen var temaet kroppsspråk. Ved Tvedestrand- og Åmli vgs. møtte hele elevrådet på Holt. Nedenfor er noen forhold rundt elevråd, elevmedvirkning og elevdemokrati utdypet. 5.3 Manglende elevengasjement Mange elevtillitsvalgte gir tilbakemelding om lite engasjement fra medelever og minimalt med tid til elevmedvirkningsarbeid internt i klassen. Elevene skal ha mulighet og nok tid til å fremme elevdemokrati og elevmedvirkning i opplæringen.10

For at elevtillitsvalgte skal oppleve å ha en rolle av betydning i skolesamfunnet, må skolens ansatte fra øverste leder se elevrådet og vise interesse for rådets arbeid.

Opplæringsloven § 11-6, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-4a

Side 19 av 27

Årsmelding 2017/2018

5.4 Reell medvirknin g Et elevråd som tilsynelatende er velfungerende er ikke ensbetydende med at skolen har reell elevmedvirkning og elevdemokrati. Flere elevråd sliter med å få gjennom saker. Det oppleves av elevene som at de ikke blir tatt seriøst. Å bli hørt er ikke det samme som å få gjennomslag for alle saker, men handler mer om hvordan man blir møtt når man fremmer en sak, samt tilbakemeldinger og begrunnelser som gis tilbake til elevrådet.

For elevene er det viktig at skolen gir tilbakemelding er på elevens saker, samt at elevene blir inkludert i de ulike prosesser rundt saksgangen.

5.5 Elevrådskontakt De videregående skolene bør ha en elevrådskontakt for å bistå elevene i sitt elevrådsarbeid. Elevrådskontakten er en ansatt som har engasjement og interesse i elevdemokratiarbeid. Elevrådskontakten bør ikke være rektor, da rektor er øverste leder av skolen og tar stilling til sakene som kommer opp i skolesamfunnet, samt at rektor naturlig nok i mindre grad har tid og anledning til å følge dem opp. Ved skolene er det i dag i ulik grad elevrådskontakter. Ombudet vil bli bedre kjent med innholdet i denne rollen ved hver skole.

Elevrådene kan i større grad bruke elevog lærlingombudet. Dette avhenger mye av elevrådsleder og elevrådskontakten, men er viktig at alle i skolesamfunnet kjenner til.

6. Elev – og lærlingrådet Elev- og lærlingombudet har skoleåret 2017/2018 vært sekretær for elevog lærlingrådet. Ombudet viser til rådets egen rapport som viser hva rådet har arbeidet med.

7. VG2-opplæring Yrkesfagklasser på de videregående skolene fikk tilbud om VG2-opplæring. En slik informasjonsrunde er en del av årshjulet til flere av elevog lærlingombudene i Norge. Men innholdet vil variere noe fra fylke til fylke. Formålet er å forberede elevene

Side 20 av 27

Årsmelding 2017/2018

for læretiden. Rettigheter er ett av temaene, men ombudet har hatt et spesielt fokus på pliktperspektivet, verdisyn og holdninger som arbeidstaker. Opplæringen ble gjennomført i samarbeid med LOs ungdomssekretær. LO har fokus på unge arbeidstakeres rettigheter og plikter. Ettersom ombudet er politisk nøytralt var det viktig for at ungdomssekretæren hadde fokus på opplæring og ikke på verving. Samarbeidet har fungert utmerket og opplæringen blitt svært godt mottatt. Ombudet mottok 17 henvendelser fra skolene. Enkelte skoler ble besøkt flere ganger for å nå ut til flest mulig av elevene i VG2/VG3. Opplæringen gikk over to klokketimer. Elev- og lærlingombudet har fra februar holdt opplæringen alene. Det har fungert bra. I opplæringen brukes eksempler fra saker. Formålet er blant annet å åpne øynene til elevene for hvordan de kan bidra til å skape et godt arbeidsmiljø og hvordan de kan bryte opp uheldige mønstre på jobbplassen ved sin opptreden.

Skoleringen skal gi de kommende lærlingene trygghet og god informasjon slik at de håndterer overgangen til arbeidslivet, samt forvisse dem om at ombudet er der når de trenger bistand.

Foreløpig er det ikke mulig å si noe om hvorvidt opplæringen har en positivt effekt på lærlingens møte med arbeidslivet, men tilbakemeldingene så langt er positive. Mange skoler har uttrykt at det er et behov for dette. Tilbakemeldingen er at det er nyttig også for elever som er eller skal ut i praksis. Flere skoler har også bedt om opplegget i VG1 og VG3. Ombudet har så langt som mulig tilstrebet å få dette til. Neste skoleår vil elevog lærlingombudet fordele denne opplæringen over hele året.

8. Samarbeid 8.1 Viktige samarbeidspartnere I løpet av året har elevog lærlingombudet blitt kjent med og jobbet sammen med mange ulike instanser, organer og mennesker. For å gjøre en best mulig jobb er det essensielt med et godt samarbeid. Her er noen av instansene ombudet samarbeider med for å ivareta de i videregående opplæring. 8.1.1 EO Elevorganisasjonen er en viktig samarbeidspartner. Elevorganisasjonen i Aust- og Vest –Agder og elevog lærlingombudene i begge fylkene hadde møte for å lage et felles opplegg for elevrådsskoleringen i fylkene. Elevorganisasjonen har vært fast observatør

Side 21 av 27

Årsmelding 2017/2018

i Elev- og lærlingrådet og leder av Elevorganisasjonen har hatt tett kontakt med meg hele skoleåret. På grunn av begrenset økonomi hadde Elevorganisasjonen ikke midler til å bli med på elevrådsskoleringen i Setesdal. Elev- og lærlingombudet dekket reise og opphold slik at de kunne være med. Elevorganisasjonen valgte ny leder for kommende år våren 2018. Elev- og lærlingombudet ser frem til det videre samarbeidet med Elevorganisasjonen. 8.1.2 Ombud i Vest -Agder Ved oppstart som ombud i mars 2017 kontaktet elevog lærlingombudet i Aust-Agder elevog lærlingombudet i Vest-Agder. Ombudene har hatt faste møtepunkter. Det ble et ombudsbytte i Vest-Agder september 2017. Samarbeidet har vært bra. Ombudene fikk blant annet utarbeidet og trykket opp en felles elevrådshåndbok. Ombudet i Aust- og Vest-Agder stilte opp som vertskap for den nasjonale ombudssamlingen høsten 2017. Kostnadene til felles prosjekter ble delt mellom oss to. Elev- og lærlingombudene tilstreber å ha et dagsmøte en gang i måneden. Et av årets prosjekter har vært å få utarbeidet en lokal digital elevrådshåndbok med utgangspunkt i den nasjonale malen. I tillegg samarbeider elevog lærlingombudene om å lage en tilsvarende lærlinghåndbok. I Vest-Agder kom det fylkeskommunalt mobbeombud fra 01.11. 2017. 8.1.3 Lillesand s kommunale mobbeombud Mobbeombudet i Lillesand kommune og tiltrådte sin stilling høsten 2017. Vi ser behovet for å kanalisere og videreformidle hverandre elever som trenger bistand. Elev – og lærlingombudet fikk høsten 2017 en henvendelse fra en person som hadde vært utsatt for mobbing hele oppveksten og som ønsket å være med elev – og lærlingombudet i det forebyggende arbeidete på skolen. For å få til en best mulig oppstart på dette prosjektet ønsket vedkommende å starte i barneskolen. I samarbeid med mobbeombudet i Lillesand er vedkommende brukt som en ressurs på skolebesøk i barneskolene. 8.1.4 Agder ombudsnettverk Det er i løpet av skoleåret blitt flere ombud i Aust – og Vest-Agder. Universitet i Agder fikk eget studentombud, Søgne har elevombud for barnehage og grunnskole og Lillesand kommune fikk mobbeombud høsten 2017. Vest-Agder fikk et nytt mobbeombud i tillegg til eksisterende elev – og lærlingombud. Elev – og lærlingombudet i Aust-Agder tok høsten 2017 initiativ til å danne et ombudsnettverk i Agder. Ombudene hadde første dagsamling i Lillesand 15.05.18. Målet er en samling i halvåret. Ombudene har opprettet en egen intern Facebookside. Utgiftene til samlinger og felles prosjekter deles mellom ombudene.

Side 22 av 27

Årsmelding 2017/2018

8.1.5 VGS Skolebesøk er et av de viktigste områdene til elev – og lærlingombud. Ombudet har brukt mye tid på å bli kjent på skolene. Våren 2017 reiste ombudet rundt på skolene og hilste på elever og skoleansatte. Ombudet inviterte også seg selv til SMI-skolen. Det ble opprettet link til ombudets hjemmesider fra alle skolenes nettsider. Ombudet har møtt rektorene i rektormøte og også hatt samtaler og møter med flere av dem. Det er fortsatt mange i skolesamfunnet som ikke kjenner ombudsrollen. Elev- og lærlingombudet skal være ressurs for hele skolesamfunnet.

Skoleansatte må gjerne kontakte ombudet med spørsmål, anmodning om bistand eller skole – og klassebesøk.

8.1.6 Fylkeskommunen Ombudet er selvstendig og uavhengighet og helt avhengig av å kunne presisere sin selvstendighet og frihet. For elvene og lærlingene, men også for skolene, opplæringskontor og andre er dette essensielt. Dette er ombudet spesielt bevisst ettersom den stedlige plasseringen er hos fylkesrådmannen. Presisering av rollen internt og utad, og en objektivitet i arbeidet er vesentlig for å kunne utføre jobben på en god måte. Elev- og lærlingombudet har uttrykt et behov for å skille ombudsrollen og rollen som sekretær i elevog lærlingrådet. Det er viktig for å sikre ombudets uavhengighet. Fylkesrådmannen og ombudet har i fellesskap arbeidet med å utarbeide et nytt justert mandatforslag. Det har også vært et godt samarbeid rundt ungdomsmedvirkningsarbeid og sekretærrollen i Aust-Agder elevog lærlingråd. I enkeltsaker har elev – og lærlingombudet varslet fylkeskommunen som skoleeier og lærebedrift. Ombudets skriftlige varsler, forespørsler og anmodninger i enkeltsakene blir tatt seriøst og fulgt opp. 8.1.7 NAV I løpet av året har ombudet flere ganger vært i kontakt NAV i forbindelse med bistand til enkelt-personer. Elev – og lærlingombudet ble invitert for å presentere rollen i NAVs brukerutvalg. Ved flere anledninger har ombudet vært med elever/lærlinger på NAV. Det ble NAV har og får en vesentlig rolle for mange i videregående opplæring. Ombudets kontakt med NAV er derfor særdeles viktig for å få til gode løsninger og overganger for de i videregående opplæring som trenger det.

Side 23 av 27

Årsmelding 2017/2018

sendt en formell klage til NAV Arendal og NAV Aust-Agder på grunn av manglende venteværelse ved NAV Arendal og ombudets bekymring rundt dette knyttet til gruppen ombudet skal ivareta. På nyåret fikk NAV Arendal venterom for brukerne. 8.1.8 Kompetanse Aust -Agd er, Oppfølgingstjenesten

(OT)

Kompetanse Aust-Agder og spesielt OT er en viktig samarbeidspartner. OT vil ha en rolle i mange av sakene ombudet får eller blir en del av saken underveis. Flere saker har kommet via OT. Samarbeidet har blitt bedre og bedre og elevog lærlingombudet mener det vil være viktig å opprettholde god kontakt fremover til beste for ungdommene som må ha bistand og smidige overganger i systemene. Videreformidlingen av henvendelser til Kompetanse Aust-Agder er noe ombudet kan bli enda bedre på og har fokus på. 8.1.9 Fagopplæringen i Aust – Agder En viktig samarbeidspartner er fagopplæringen. Fagopplæringen har bred kunnskap og erfaring. Elev- og lærlingombudet opplever at fagopplæringen tar de som er i yrkesfaglig opplæring på alvor. De ansatte deler av sin erfaring og kunnskap. Det oppleves positivt for ombudet å henvende seg til fagopplæringen både med generelle spørsmål og i enkeltsaker. 8.1.10 Opplæringskontorene Opplæringskontorene var blant de første til å kontakte elev – og lærlingombudet ved å invitere til lærlingsamlinger. En rekke opplæringskontor har blitt kontaktet av ombudet i enkeltsaker. Elev – og lærlingombudet kan bli enda bedre kjent blant opplæringskontorene. Det er et mål å ha en jevnlig dialog og et godt samarbeid med opplæringskontorene og bedriftene til beste for de som er i lære. 8.1.11 Fylkesmannen Elev – og lærlingombudet har kontakt med Fylkesmannens ansatte som jobber mot de videregående skolene og særskilt i saker vedrørende det psykososiale miljøet. Både på landsbasis og i Aust-Agder har arbeidsbyrden for Fylkesmannen økt etter at endringene i opplæringslova kom 1. august 2017. Den 6. mars ble kommunale og fylkeskommunale ombud invitert til et møte hos Fylkesmannen hvor hver enkelt fortalte om rollen og arbeidet. Formålet var å bli bedre kjent og se hvordan ombud og Fylkesmannen sammen kan jobbe til barn og ungdommers beste. Det er viktig at Fylkesmannen og elevog lærlingombudet informerer om hverandres roller utad. I løpet av året har elevog lærlingombudet flere ganger blitt kontaktet av foresatte med barn i grunnskolen. De faller i utgangspunktet utenfor mandatet. Ombudet henviser til Fylkesmannen for videre råd og veiledning. I en sak om et barn på 7 år, ba foresatte ombudet om hjelp. Barnet grudde seg daglig til å gå på skolen, reagerte fysisk med smerter og klarte ikke å holde på avføringen. Sistnevnte forsterket mobbingen ytterligere. Foresatte mente skolen ikke satte inn tiltak som endret situasjonen og saken ble tatt til Fylkesmannen. Foresatte ba elev – og

Side 24 av 27

Årsmelding 2017/2018

lærlingombudet om å bistå. De savnet en tilbakemelding fra Fylkesmannen. På slutten av skoleåret hadde det ikke skjedd noe i skolesituasjonen for barnet og de foresatte fortvilte. Fylkesmannen hadde stor saksmengde og ventet på dokumentasjon fra skolen 11

Elev – og lærlingombudet mener det ikke er til barnets beste uansett alder å måtte vente over tid på å få en trygg skolehverdag. Derfor er det viktig for ombudet å ha møteplasser med Fylkesmannen for å videreformidle de utfordringene ombudet ser fra sitt ståsted.

Samarbeidet med Fylkesmannen kan og bør bli enda bedre for å ivareta barn og unge i skolen.

9. Mål, utfordringer og forbedringsområder

året 2018/2019

Elev- og lærlingombudet vil i 2018/2019 arbeide videre med å bli enda bedre kjent i skolesamfunnet. Målet er å bli gjenkjent uansett hvilken skole ombudet kommer på. Som del i arbeidet kontaktet elevog lærlingombudet skolene 14.06.18 og ba om å få presentere rollen i oppstartsmøter/samlinger for neste års skoleår. I forhold til lærlinger er det et mål å bli kjent med noen lærlingbedrifter og bli bedre kjent med opplæringskontorene i en annen setting enn som ombud i enkeltsak. Videre er det en særskilt utfordring å nå Hovden og Valle på grunn av geografisk avstand. I løpet av neste år er målet å få vært mer i Setesdal blant ansatte og elever. Samtykke og fullmakt har i år vært en utfordring for ombudet. Ombudet jobber med å få dette til på en måte som er smidig og i samsvar med personvernet. Målet er at ingen saker skal glippe/ ikke bli tatt tak i så fort som mulig. Videre er det en utfordring når en eller noen få opptrer på vegne av mange og anonyme henvendelser. I år har ombudet tilstrebet å få inn forebygging i all tilstedeværelse, det være i enkeltsak eller i klasserom/samlinger. Dette vil også ha høy prioritet i arbeidet fremover.

Forebyggingsarbeid er svært viktig, men vanskelig å få til uten et samarbeid. Samarbeid betinger at rollen er kjent og formidles godt ut til alle aktuelle instanser.

Fakta gjengitt etter tillatelse fra foresatte

Side 25 av 27

Årsmelding 2017/2018

Elevdemokrati og elevmedvirkning vil ombudet jobbe med på alle skoler. For lærlinger er målet å bevisstgjøre dem og sikre at de blir hørt, tatt seriøst og får medvirke i sin arbeidshverdag. Helsesøstre har etterlyst mer kontakt med meg. Ombudet vil ha fokus på å få til treffpunkt og et enda bedre samarbeid. Det videre samarbeidet med øvrige ombud i regionen og nasjonalt vil være vesentlig.

10.

Økonomi

Elev – og lærlingombudet har hatt økonomiske rammer for å kunne gjennomføre nødvendige oppgaver. Før ombudet fastlegger neste års oppgaver og prosjekter er har ombudet bedt om å få en samtale om ombudets gjøremål for 2019 i forkant av budsjettplanleggingen.

2016

2017

2018

Budsjett

286 000

757 000

914 000

Regnskap

233 000*

802 000**

564 000***

*Ombudet sluttet i stillingen 01.05.16. **Driftsutgifter ved oppstart *** per 31.08.2018

11.

Mandat for ombudet

Mandat for elevog lærlingombudet i Aust- Agder fylkeskommune Elev- og lærlingombudet i Aust- Agder fylkeskommune skal på et fritt og selvstendig grunnlag passe på at rettighetene til elever og lærlinger i videregående opplæring blir ivaretatt, og bistå dem i enkeltsaker. Elev- og lærlingombudet skal være en brobygger mellom fylkeskommunen og elever, lærlinger og lærekandidater. Elev- og lærlingombudet innehar også rollen som mobbeombud.

Side 26 av 27

Årsmelding 2017/2018

Elev- og lærlingombudet skal bidra til å skape kontakt, spre kunnskap og informasjon. Formålet er å fremme samarbeid og dialog, og gjennom dette forebygge misforståelser, mobbing og konflikter. Elev- og lærlingombudet skal gjennom året arbeide med fokusområder som framkommer gjennom fylkeskommunens vedtatte planer, innenfor elevog lærlingeombudets virkeområde. Elev- og lærlingombudet skal være en ressurs for alle aktører i skolesamfunnet, opplæringsinstitusjoner og lærebedrifter. Ombudet skal være en samarbeidspartner og pådriver på elevers, lærlingers og lærekandidaters premisser. Videre skal ombudet medvirke til skolering av lærlinger og elevers tillitsvalgte. Elev- og lærlingombudet er sekretær for elevog lærlingrådet i Aust- Agder fylkeskommune Elev- og lærlingombudet kan på eget initiativ fremme konkrete eller prinsipielle saker . Ombudet skal aktivt søke samarbeid med aktuelle instanser, og etablere faste møtepunkt med ombudet i Vest-Agder. Ombudet rapporterer til fylkestinget.

Side 27 av 27