Regionale utviklingstrekk for Agder

Regionale utviklingstrekk for Agder Kunnskapsgrunnlaget – del 2 av Regional planstrategi for Agder 2016-2020 Datert 29.3.2016

Innholdsfortegnelse

1. Innledning

2

2. Demografi og overordnede utviklingstrekk

3

3. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling

19

4. Internasjonalisering

22

5. Klima: høye mål – lave utslipp

25

6. Det gode livet: Agder for alle

29

6.1 Likestilling, inkludering og mangfold

29

6.2 Folkehelse

31

6.3 Friluftsliv

34

6.4 Tannhelse

36

7. Utdanning

38

8. Næring og sysselsetting

46

9. Kommunikasjon

54

10. Kultur: opplevelser for livet

59

10.1 Kultur og bibliotek

59

10.2 Idrett og idrettsanlegg

62

10.3 Kulturminnevern

63

11. Kommune- og regionreform

65

1

1. Innledning Fylkestinget skal i løpet av det første året i hver fylkestingsperiode utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner.

Administrasjonen i Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner har utarbeidet et felles kunnskapsgrunnlag som skal ligge til grunn for planstrategiarbeidet: Regionale utviklingstrekk for Agder. Dokumentet omhandler temaene demografi, bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, internasjonalisering, klima, folkehelse, tannhelse, likestilling, friluftsliv, utdanning, næring og sysselsetting, kommunikasjon, kultur og kommunereform.

Temaene som belyses i dokumentet dreier seg både om generelle regionale utviklingstrekk knyttet til for eksempel demografi og klima, samt fylkeskommunens ansvarsområder som tannhelse, kulturminnevern, samferdsel etc. Enkelte av kapitlene tar utgangspunktet i de målbildene som skisseres i Regionplan Agder 2020.

Kunnskapsgrunnlaget har vært på høring, og en ba om innspill til hva som ses på som de viktigste regionale utfordringene og utviklingsmulighetene for Agder. Fylkestingene skal med utgangspunkt i dette å ta stilling til hvilke regionale planspørsmål som bør løftes frem i perioden 2016-2020, både felles for Agder og for hvert enkelt fylke.

Fylkesrådmennene i Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner foreslår at en i perioden 2016-2020 utarbeider to nye regionale strategier, for henholdsvis sykkel og kompetanse. En ønsker først og fremst å bruke ressurser på oppfølging og samordning av allerede vedtatte planer og strategier, samt rullering/revidering av planer og strategier der det er nødvendig. I tillegg foreslås det at gjeldende plan for folkehelse erstattes av en ny folkehelsestrategi.

En oversikt over vedtatte planer og strategier per 29. mars 2016 i finner en her: 

Vest-Agder fylkeskommune: www.vaf.no/planer/planer-og-strategier



Aust-Agder fylkeskommune: www.austagderfk.no/politikk/planer-ograpporter/regionale-planer-og-strategier

2

2. Demografi og overordnede utviklingstrekk Utviklingstrekk – Befolkningsutvikling Per 1. januar 2015 hadde Aust-Agder 114 767 og Vest-Agder 180 877 innbyggere. Agder rommer altså 5,7 % av landets befolkning. I forhold til folketall, er Aust-Agder og Vest-Agder Norges henholdsvis tredje og syvende minste fylker.

Tabell 1 Befolkningsutvikling 2010-15 – fylker og Norge Andel av Andel av Folketall per Vekst nasjonal Norges 1. jan 2015 2010-2015 vekst 2010- befolkning 2015 2015

Fylke

Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Buskerud Norge Vest-Agder Norge u. Oslo Aust-Agder Østfold Møre og Romsdal Vestfold Troms Finnmark Nord-Trøndelag Hedmark Nordland Telemark Sogn og Fjordane Oppland

647 676 584 899 466 302 511 357 310 047 274 737 5 165 802 180 877 4 518 126 114 767 287 198 263 719 242 662 163 453 75 605 135 738 195 153 241 682 171 953 109 170 188 807

10,4 % 9,0 % 9,0 % 7,2 % 6,7 % 6,6 % 6,3 % 6,2 % 5,8 % 5,8 % 5,7 % 5,0 % 4,9 % 4,4 % 3,8 % 3,2 % 2,3 % 2,3 % 2,2 % 2,0 % 1,9 %

19,8 % 15,7 % 12,5 % 11,1 % 6,3 % 5,5 % 100 % 3,4 % 80,2 % 2,0 % 5,1 % 4,0 % 3,7 % 2,3 % 0,9 % 1,4 % 1,4 % 1,8 % 1,2 % 0,7 % 1,2 %

Agder har i den siste 10-årsperioden vært blant de raskest voksende regionene i Norge. Etter en periode på første halvdel av 2000-tallet med svak vekst, og flere år med negativ netto innenlands flytting, har økende nettoinnvandring og til dels økende fødselsoverskudd snudd dette bildet.

I perioden 2010-2015 er det bare Osloområdet (Oslo, Akershus, Buskerud), Vestlandet (Stavangerregionen og Bergensområdet) og Sør-Trøndelag som har opplevd høyere befolkningsvekst i forhold til folketallet.

Fylkesgjennomsnitt 5,2 % Økonomisk vekst, utvidelse av Schengen-området og dertil økt arbeidsinnvandring fra Øst-Europa er viktige forklaringer på dette bildet.

12,5 % 11,3 % 9,0 % 9,9 % 6,0 % 5,3 % 100 % 3,5 % 87,5 % 2,2 % 5,6 % 5,1 % 4,7 % 3,2 % 1,5 % 2,6 % 3,8 % 4,7 % 3,3 % 2,1 % 3,7 %

Figur 1 Befolkningsvekst på Agder 2000 - 2014 fordelt på netto utenlands innvandring, netto innenlands tilflytting og fødselsoverskudd. Kilde: SSB.

Befolkningsvekst Agder 2000-14 4000

3 613

3 580

3 518

3500

3 419

3 363 3 306

3 284

3 100

3000 2500 2 060

2000

1 701

1 619 1 386

1500

1 203

1 529

1 067

1000 500 0 -500 -1000 2000

2001

2002

Fødselsoverskudd

2003

2004

2005

2006

Nettoinnvandring

2007

2008

2009

2010

2011

Netto innenlandsflytting

2012

2013

Folkevekst

2014

3

Vekstens geografiske fordeling 2010-2015 Veksten er ujevnt fordelt på Agder.

Det er relativt store forskjeller langs aksene innland - kyst og til dels øst - vest. Veksten har vært størst i Kristansandsregionen og Arendalsregionen, og svakest i Setesdal og øst i østre Agder. Hele 85 % av befolkningsveksten er fordelt på kommunene i knutepunkt Sørlandet (57 %) og Arendalsregionen (29 %).

Fylkeshovedstedene vokser mest, men høyest prosentvis vekst finner vi i Froland, Lillesand, Grimstad og Lyngdal.

Kart 1 Kommunenes andel av samlet vekst på Agder 2010 – 2015. Kilde: SSB.

Tabell 2 Kommuners og regioners befolkningsvekst 2010-2015. Kilde: SSB. Tall per 1. januar Knutepunkt Sørlandet Birkenes Iveland Kristiansand Lillesand Songdalen Søgne Vennesla

Folketall 2010 126 268 4 689 1 254 81 295 9 465 5 940 10 509 13 116

Andel av Andel av Folketall Vekst 10-15 vekst på vekst i egen 2015 % Agder 2010 - region 2010 2015 2015 135 802 7,6 % 56,9 % 100 % 5 035 7,4 % 2,1 % 3,6 % 1 315 4,9 % 0,4 % 0,6 % 87 446 7,6 % 36,7 % 64,5 % 10 340 9,2 % 5,2 % 9,2 % 6 354 7,0 % 2,5 % 4,3 % 11 217 6,7 % 4,2 % 7,4 % 14 095 7,5 % 5,8 % 10,3 %

Lindesnesregionen Audnedal Lindesnes Mandal Marnardal Åseral

24 175 1 670 4 661 14 696 2 231 917

25 286 1 750 4 880 15 437 2 294 925

4,6 % 4,8 % 4,7 % 5,0 % 2,8 % 0,9 %

6,6 % 0,5 % 1,3 % 4,4 % 0,4 % 0,0 %

100 % 7,2 % 19,7 % 66,7 % 5,7 % 0,7 %

Listerregionen Farsund Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Sirdal

35 342 9 410 9 003 1 624 5 776 7 739 1 790

36 479 9 596 9 069 1 693 5 948 8 335 1 838

3,2 % 2,0 % 0,7 % 4,2 % 3,0 % 7,7 % 2,7 %

6,8 % 1,1 % 0,4 % 0,4 % 1,0 % 3,6 % 0,3 %

100 % 16,4 % 5,8 % 6,1 % 15,1 % 52,4 % 4,2 %

6 879 1 223 970 3 397 1 289

6 940 1 189 933 3 567 1 251

0,9 % -2,8 % -3,8 % 5,0 % -2,9 %

0,4 % -0,2 % -0,2 % 1,0 % -0,2 %

100 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 %

86 212 41 655 5 002 2 478 20 497 6 894 5 939 1 861 1 886

91 137 44 219 5 532 2 481 22 098 6 909 6 048 1 832 2 018

5,7 % 6,2 % 10,6 % 0,1 % 7,8 % 0,2 % 1,8 % -1,6 % 7,0 %

29,4 % 15,3 % 3,2 % 0,0 % 9,5 % 0,1 % 0,7 % -0,2 % 0,8 %

100 % 52,1 % 10,8 % 0,1 % 32,5 % 0,3 % 2,2 % -0,6 % 2,7 %

Aust-Agder 108 499 114 767 Vest-Agder 170 377 180 877 Norge 4 858 199 5 165 802 Gjennomsnitt kommuner på Agder

5,8 % 6,2 % 6,3 % 3,9 %

37,4 % 62,6 %

Setesdalsregionen Bygland Bykle Evje og Hornnes Valle Østre Agder Arendal Froland Gjerstad Grimstad Risør Tvedestrand Åmli Vegårshei

Sentralisering Et viktig, generelt trekk i utviklingen er at de enkelte byene, kommunesentrene og tettstedene vokser, så godt som uavhengig av utviklingen i kommunen som sådan.

Befolkningsveksten kommer altså der det bor flest folk fra før, og dette er et utviklingstrekk som er rådende i hele Europa. Eksempler på kommunesentre som vokser på tross av at kommunen som sådan har opplevd befolkningsnedgang er Åmli sentrum og Valle sentrum, som i perioden 2010-15 opplevde befolkningsvekst på tross av at kommunen samlet sett opplevde befolkningsnedgang. Det kan være flere forklaringer på dette, blant annet at eldre velger å flytte fra utkant til sentrum for å komme nærmere service og tjenester og at innvandringen primært kommer til kommunesentrene. Veksten i eksisterende tettsteder er 4

særlig tydelig i de mindre kommunene, mens de større byene med høyest brutto vekst preges av varierende grad av byspredning.

SSB fører statistikk over både arealutviklingen av, og befolkningsutvikling i tettsteder.

Tettsteder defineres da slik: En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter.

Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen.

Tabell 3 Befolkningsutvikling i tettsteder på Agder og i Norge – kjønnsfordelt. Kilde: SSB.

Andel bosatt i tettsted per 2014 Andel spredt bosatt per 2014 Endring bosatte i tettsted 09-14 Endring bosatte spredtbygd 09-14

Aust-Agder Menn Kvinner 35,9 % 36,5 % 14,2 % 13,2 % 1,9 % 1,5 % -1,6 % -1,6 %

Vest-Agder Menn Kvinner 40,5 % 40,9 % 9,5 % 8,8 % 1,3 % 0,6 % -1,0 % -1,0 %

Norge Menn Kvinner 40,0 % 40,5 % 9,9 % 9,2 % 1,1 % 0,7 % -0,9 % -1,0 %

Befolkningen i Aust-Agder fremstår mer spredt enn i Vest-Agder. I likhet med landet for øvrig, øker imidlertid andelen av befolkningen som er bosatt i tettsteder på hele Agder. Andelen kvinner i tettsted er relativt sett høyere enn andelen menn i tettsted. Tettstedsareal utgjør ca.

0,7 % av Norges areal, og ca. 80 % av Norges befolkning er bosatt i disse områdene. Tabell 4 viser tallene for Agder.

Kart 2 viser befolkningsutvikling 2015-2015 på grunnkretsnivå. Selv i vekstsvake kommuner er tendensen at kommunesenteret vokser.

Kart 2 Befolkningsutvikling 2010-2015 på grunnkretsnivå. Kilde: SSB. Tabell 4 Befolkning i tettsteder. Kilde: SSB.

Andel Areal Land- Tettstedsbefolkning (km2) areal areal i tettsted Aust-Agder 9151 8348 0,8 % 72,4 % Vest-Agder 7281 6712 1,2 % 81,4 % 2014

5

Husholdninger Andelen aleneboende har vært økende på landsbasis siden tidlig i forrige århundre, og per 2014 bestod 40 % av alle husholdninger av aleneboende. Andelen topersonhusholdninger (par uten barn) er også økende, mens alle husholdningstyper med barn har synkende andel. Redusert ekteskapshyppighet og familiesplittelser antas å være viktige grunner til dette.

Per 1. januar 2014 var det 129 920 husholdninger på Agder. Aleneboende og par uten barn utgjør til sammen 62 % av alle disse husholdningene. Det er noe variasjon mellom kommunene, der de største byene og kommunene med svakest befolkningsutvikling tenderer til høyere andel aleneboende.

Figur 2 Fordelingen av husholdninger på Agder per 1. januar 2014. Kilde: SSB.

Husholdninger på Agder 2014

11 %

5%

39 % 22 %

23 % Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Par med barn

Mor eller far med barn Familiehusholdninger med barn

Tabell 5 Begrepsforklaring

Det er verdt å merke seg at Aggregerte husholdningstyper Inkluderer: Aleneboende Aleneboende halvparten av økningen Par uten hjemmeboende barn Par uten hjemmeboende barn blant aleneboende fra 2013 Par med barn Par med små barn (yngste barn 0-5 år) til 2014 skyldes endring i Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Mor/Far med små barn (yngste barn 0-5 år) SSBs rutine for registrering Mor eller far med barn Mor/Far med store barn (yngste barn 6-17 år) av husholdninger ved at Familiehusholdninger med barn Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over) studenter nå registreres Flerfamiliehusholdning uten barn 0-17 år der de bor, og ikke som del Flerfamiliehusholdning med små barn (yngste barn 0-5 år) Flerfamiliehusholdning med store barn (yngste barn 6-17 år) av foreldrenes Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. husholdning. Dette medfører også endringer i andelen for flere av de andre husholdningstypene.

Agder har lavere andel samboerpar enn landet for øvrig, og lavere andel aleneboende enn landsgjennomsnittet på 41 %. Det er ganske store, regionale forskjeller i husholdningssammensetningen.

Kart 3 Andel aleneboende i kommunene på Agder. Kilde: SSB.

I perioden 2005-2013 utgjorde husholdningstypene aleneboende og par uten barn ca. 79 % av den totale tilveksten av husholdninger.

6

Figur 3 Husholdningstypers andel av tilveksten 2005 – 2013. kilde: SSB.

Fordelingen av nye husholdninger på Agder 20052014 12000

10993

10000

56,7%

8000

6611

6000

34,1%

4000 1299

2000

6,7%

0

629 -137 -0,7%

3,2%

-2000 Aleneboende

Par uten hj.boende barn

Par med barn Mor eller far Familiehush. med barn med barn

Boligmassen Det er interessant å se på utviklingen i boligmasse og boligstruktur i forhold til utviklingen i husholdningene. Antall bosatte per boenhet er fallende, og ligger per 2014 på landsgjennomsnittet, 2,1 personer per boenhet. Boligmassen på Agder er fremdeles sterkt dominert av eneboliger (ca. 75 %).

Figur 4 Utvikling av samlet boligmasse på Agder fordelt på type bolig 2006-2014. Kilde: SSB.

Utvikling av boligmassen på Agder 2006-2014 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0

2,3

2,2

2,1

2,0 2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Enebolig

Tomannsbolig og rekkehus

Blokk

Bofellesskap

Personer per bolig

Selv om mer enn halvparten av alle nybygg etter 2003 er av mer “konsentrert form”, kan det stilles spørsmål ved om det bygges tilstrekkelig med mindre boliger/leiligheter på Agder når man tar i betraktning utviklingen av husholdningstyper. Mengden eneboliger som bygges virker relativt stabil, og ligger på ca. 750 i året. Økningen av blokkbebyggelse kommer altså på toppen av dette. I gjennomsnitt har det blitt ferdigstilt ca. 1800 boliger per år i perioden 2006-2014. Det tilsvarer én ny bolig per 1,8 ny innbygger.

7

Figur 5 Byggestatistikk over ferdigstilte boliger på Agder 2000-2014 – etter boligtype. Kilde: SSB

Boliger

Ferdigstilte boliger på Agder etter type 2000 - 2014

2500

Personer 4000 3500

2000 3000 2500

1500

2000 1000

1500 1000

500 500

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

0

2000

0

Enebolig

Tomannsbolig og rekkehus

Blokk

Bofellesskap

Befolkningsvekst

Flytting Mobiliteten er størst mellom fylker og kommuner som fremstår som felles bo- og arbeidsmarkedsregioner, og de fleste flyttinger skjer innenfor eget fylke. I 2014 flyttet 0,44 % av Aust-egdene og 0,43 % av Vest-egdene. Landsgjennomsnittet dette året var 0,48 %.

Flytting 2010-2014

Til fylke

I det nasjonale bildet er mobiliteten klart størst sentralt i Oslo-området, med høy flyttevillighet mellom Oslo, Akershus, Østfold, og Buskerud.

For Sørlandets del er befolkningens mobilitet størst Agderfylkene imellom, samt mot Oslo, hvortil Agder “avgir” befolkning. I tillegg er det en del utenlands flytting, men noe lavere enn for landet som sådan. Arbeidsinnvandrere utgjør en stor andel av “utvandrerne”.

Tabell 6 Flyttematrise 2010-2014. Kilde: SSB.

01 Østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark 25 Utlandet Sum

Fra fylke Netto Prosent AustVestAustVestAgder Agder Agder Agder -78 -49 1,7 % 1,5 % 116 -26 3,2 % 3,3 % -491 -916 10,7 % 10,2 % 70 47 0,8 % 0,7 % 69 78 0,9 % 0,7 % 66 42 1,8 % 1,6 % -91 32 2,3 % 1,9 % 46 84 3,7 % 2,4 % 0 -355 40,2 % 10,8 % 355 0 15,2 % 40,4 % 52 486 4,0 % 7,5 % 141 97 3,1 % 3,8 % 38 47 0,4 % 0,3 % 56 110 0,8 % 0,9 % 8 -47 1,4 % 1,6 % 43 46 0,3 % 0,3 % 165 233 0,8 % 0,9 % 93 108 0,8 % 1,2 % 40 66 0,6 % 0,5 % 698 83 7,3 % 9,4 % 4174 6602 100 % 100 %

Innenlands flytting er et viktig bilde i forhold til fylkenes og kommunenes attraktivitet, og henger sammen med tilgang til arbeidsplasser m.v.

Bildet i kommune-Agder er at det er relativt få kommuner som over tid opplever stabil innenlands tilflytting, og disse kommunene ligger i hovedsak i Kristiansandsregionen og Arendalsregionen.

8

Kart 4 viser netto innenlands flytting for perioden 2009-2014 i % av befolkningen per 1. januar 2009. Bygland og Bykle har hatt kraftig, negativ netto innenlands flytting, mens Vegårshei og Froland har hatt høy tilflytting.

Kart 4 Netto innenlands flytting på Agder 2009-2014 – kommunenivå. Kilde: SSB

Utenlands innvandring Figur 6 Utvikling av befolkningsandelen med innvandrerbakgrunn etter verdensdel (innvandrere og barn født i Norge av Figur 6 viser utviklingen og innvandrerforeldre). Kilde: SSB sammensetningen av innvandrerbefolkningen på Agder Innvandrerbefolkning på Agder 1970-2014 fra 1970 til 2014.

35 000

Utenlands innvandring utgjør den største kilden til befolkningsvekst på Agder, og har betydd forskjellen mellom befolkningsvekst og nedgang for mange kommuner på Agder i perioden 2000-2014.

Samtidig ser det ut til at innvandrere etter en periode i opprinnelig tilflyttingskommune søker mot de større byene, enten innenfor landsdelen eller i andre deler av landet. Tabell 7 viser

Oseania 30 000

25 000

Sør- og Mellom-Amerika Nord-Amerika Asia med Tyrkia

20 000

15 000

Afrika Europa unntatt Tyrkia

10 000

5 000

0

9

netto innenlands flytting for innvandrerbefolkningen på Agder 2010-2014.

Tabell 7 Nettoflytting blant innvandrere i perioden 2010-2014. Kilde: SSB Kommune 2010 - 2014 Kristiansand 291 Arendal 167 Songdalen 57 Froland 56 Audnedal 23 Søgne 22 Åmli 15 Tvedestrand 12 Iveland 8 Lindesnes 7 Vennesla 4 Vegårshei 3 Bykle -3 Valle -5 Åseral -7 Lillesand -18 Evje og Hornnes -25 Hægebostad -32 Gjerstad -33 Sirdal -33 Risør -34 Marnardal -42 Grimstad -58 Bygland -108 Kvinesdal -135 Mandal -140 Birkenes -159 Flekkefjord -182 Lyngdal -208 Farsund -231

Sammensetningen av befolkningen med innvandringsbakgrunn er relativt lik for Aust- og Vest-Agder, og skiller seg ikke vesentlig fra de nasjonale tallene. Over halvparten av befolkningen med innvandrerbakgrunn har sin opprinnelse i Europa, og per 2015 utgjør mennesker med bakgrunn fra Polen 11,5 % av befolkningen på Agder med innvandringsbakgrunn (Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre).

Deretter følger Tyskland (5,8 %), Danmark (4,2 %) og Irak (3,6 %) Figur 7 Verdensdelsbakgrunn for innvandrerbefolkningen på Agder per 2015.

Sør- og MellomAmerika 4%

Innvanderbakgrunn - Agder 2015 Oseania 0%

Nord-Amerika 2%

Asia med Tyrkia 28 % Europa unntatt Tyrkia 55 % Afrika 11 %

Alder og kjønn Agder har en noe yngre befolkning enn landet for øvrig. 25,2 % av befolkningen i Aust-Agder og 26,2 % i Vest-Agder er yngre enn 19 år, mot 24,4 % av landets befolkning under ett.

Kvinneandelen er omtrent på landsgjennomsnittet med 49,8 %, og har tilsvarende variasjon innenfor ulike aldersgrupper. Mannsovervekten i de laveste aldersgruppene skyldes at det fødes noe flere gutter enn jenter. Relativt sett lavere kvinneandel i særlig aldersgruppen 2044 år kan sannsynligvis til dels tilskrives at menn er overrepresentert blant innvandrere i dette alderssegmentet. Høyere kvinneandel i aldersgruppene 67+ skyldes primært høyere forventet levealder hos kvinner enn hos menn.

10

Figur 8 Kjønnsfordelingen i ulike aldersgrupper og aldersgruppens samlede andel i prosent.

Kilde: SSB.

Alders- og kjønnsfordeling på Agder per 1. jan 2015 100 000 60,3 %

90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000

30 000 12,8 %

20 000

9,8 %

7,5 %

5,5 %

10 000

4,2 %

0 0-5 år

6-15 år

Menn

Kvinner

16-19 år

20-66 år

67-79 år

80 + år

Aldersgruppens samlede prosentandel

På landsbasis er kvinneandelen i aldersgruppen 20-39 år 48,6 %. Kart 5 viser at det er ganske stor regional og lokal variasjon på Agder. Utdanningsmuligheter og jobbtilbud for kvinner er blant forklaringsnøklene til slike variasjoner.

Kart 5 Andel kvinner i segmentet 20-39 år per 2015.

Kilde: SSB

11

Befolkningsfremskrivninger I forhold til Europa for øvrig har Norge opplevd en høy befolkningsvekst de siste tiårene. SSB utarbeider flere alternative prognoser for befolkningsfremskrivning. Disse tar utgangspunkt i ulike scenarier for fruktbarhet, levealder/aldring og innvandring, og mange ulike faktorer tas med i betraktning, blant annet langsiktig økonomisk utvikling og flyktningsituasjonen i et globalt perspektiv.

Figur 9 Tre alternativer for befolkningsutvikling på Agder.

Kilde: SSB 450 000

Som figur 9 viser, er det stort sprik mellom de ulike modellene for befolkningsfremskrivning.

426 735

400 000 375 029 350 000 341 023

295 644 300 000

250 000

200 000 2000

2005

2010

Lav vekst

2015

Høy vekst

2020

2025

2030

Middelalternativet

2035

Alternativ HHHH (høy), estimerer at befolkningen på Agder i 2040 vil ha økt med 44,3 % i forhold til 2015, mens LLLL (lav) estimerer 15,3 % vekst. MMMM (middel) tilsvarer en befolkningsvekst på 26,9 %.

2040

Observert

Det største usikkerhetsmomentet i fremskrivningene er knyttet til innvandringsbildet. Dette skyldes usikkerhet både i forhold til økonomisk utvikling, flyktningsituasjon og befolkningsutvikling ellers i verden. Norge har hatt høy arbeidsinnvandring, men SSB forventer at innvandringstakten vil synke noe i tiden fremover. Samtidig forventer blant annet FN at antall mennesker på flukt ulike steder i verden vil øke, både på grunn av pågående konflikter, men på sikt også på grunn av klimaendringer. Effekten var betydelig i 2015, hvor det kom 31 145 asylsøkere til Norge (UDI).

Figur 10 Fordelingen av innvandring til Norge etter innvandringsgrunn for perioden 2000 – 2014.

Innvandring til Norge etter innvandringsgrunn 2000 - 2014 30 000 Arbeid 25 000

Familie Flukt

Antall

20 000

Utdanning Ukjent

15 000 10 000 5 000 0

Andre

Figur 10 viser at det i årene etter 2011 har vært en fallende tendens i arbeidsinnvandringen. Samtidig har andelen innvandrere med flyktningebakgrunn hatt en svakt økende tendens. Denne gruppen vil nå øke betydelig. Hvilken effekt dette vil få for Agder er usikkert.

Per i dag er ca. 2 % og 4,5 % av personer i Norge med flyktningbakgrunn bosatt i henholdsvis Aust-Agder og VestAgder.

12

SSBs hovedalternativ for befolkningsfremskrivninger forutsetter en middels utvikling i både fruktbarhet, levealder og innvandring, og kalles middelalternativet (MMMM). Etter denne modellen vil Norges folketall passere 6 millioner og Agders befolkning 350 000 i 2031. SSB forutsetter at befolkningen vil fortsette å øke hele inneværende hundreår, og legger da til grunn en fruktbarhet på 1,8 barn per kvinne, fortsatt økt levealder og fortsatt nettoinnvandring.

Figur 11 Befolkningsfremskrivning Aust-Agder (SSB) Befolkningsframskrivning Aust-Agder 2015-2040 (Middelalternativet) 150 000 145 411 145 000

Tabell 8 Befolkningsfremskrivning for kommunene og regionene på Agder 2015 – 2040. Kilde: SSB

MMMM (middelalternativet)

Folketall 2015

140 641 140 000 135 098

19 343

135 000 15 507 128 661

130 000

125 000

115 000

7 793

121 697

120 000

11 646

4 107 114 952 648

110 000 114 304

117 590

120 868

123 452

125 134

126 068

2030

2035

2040

105 000

100 000 2015

2020

2025

Uten innvandring

Med innvandring

Samlet

Figur 12 Befolkningsfremskrivning Vest-Agder (SSB) Befolkningsframskrivning Vest-Agder 2015-2040 (Middelalternativet) 240 000

229 618

230 000

Knutepunkt Sørlandet Birkenes Iveland Kristiansand Lillesand Songdalen Søgne Vennesla

135 802 5 035 1 315 87 446 10 340 6 354 11 217 14 095

Andel av Andel av Folketall Vekst 2015 - vekst på vekst i egen 2040 2040 (%) Agder 2015 - region 2015 2040 2040 179 572 32,2 % 55,1 % 100 % 7 329 45,6 % 2,9 % 5,2 % 1 901 44,6 % 0,7 % 1,3 % 113 097 29,3 % 32,3 % 58,6 % 13 456 30,1 % 3,9 % 7,1 % 9 106 43,3 % 3,5 % 6,3 % 14 204 26,6 % 3,8 % 6,8 % 20 479 45,3 % 8,0 % 14,6 %

Lindesnesregionen Audnedal Lindesnes Mandal Marnardal Åseral

25 286 1 750 4 880 15 437 2 294 925

31 116 2 376 5 846 18 881 2 904 1 109

23,1 % 35,8 % 19,8 % 22,3 % 26,6 % 19,9 %

7,3 % 0,8 % 1,2 % 4,3 % 0,8 % 0,2 %

100 % 10,7 % 16,6 % 59,1 % 10,5 % 3,2 %

Listerregionen Farsund Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Sirdal

36 479 9 596 9 069 1 693 5 948 8 335 1 838

41 616 10 527 9 285 2 085 6 875 10 651 2 193

14,1 % 9,7 % 2,4 % 23,2 % 15,6 % 27,8 % 19,3 %

6,5 % 1,2 % 0,3 % 0,5 % 1,2 % 2,9 % 0,4 %

100 % 18,1 % 4,2 % 7,6 % 18,0 % 45,1 % 6,9 %

6 940 1 189 933 3 567 1 251

8 481 1 317 1 046 4 709 1 409

22,2 % 10,8 % 12,1 % 32,0 % 12,6 %

1,9 % 0,2 % 0,1 % 1,4 % 0,2 %

100 % 8,3 % 7,3 % 74,1 % 10,3 %

91 137 44 219 5 532 2 481 22 098 6 909 6 048 1 832 2 018

114 244 54 660 7 890 2 830 29 896 8 114 6 603 2 512 1 739

25,4 % 23,6 % 42,6 % 14,1 % 35,3 % 17,4 % 9,2 % 37,1 % -13,8 %

29,1 % 13,2 % 3,0 % 0,4 % 9,8 % 1,5 % 0,7 % 0,9 % -0,4 %

100 % 45,2 % 10,2 % 1,5 % 33,7 % 5,2 % 2,4 % 2,9 % -1,2 %

114 767 145 411 180 877 229 618 5 165 802 6 323 562

26,7 % 26,9 % 22,4 %

38,6 % 61,4 %

Setesdalsregionen Bygland Bykle Evje og Hornnes Valle

221 809 220 000 212 941 210 000

202 816 200 000

180 000

25 207 19 039

12 843

192 051 190 000

31 349

6 889 180 828 1 125

170 000 179 703

185 162

189 973

193 902

196 602

198 269

2035

2040

160 000

Østre Agder Arendal Froland Gjerstad Grimstad Risør Tvedestrand Vegårshei Åmli Aust-Agder Vest-Agder Norge

150 000 2015

2020

Uten innvandring

2025

2030

Innvandring

Samlet

SSBs middelalternativ indikerer at Agder fortsatt vil være en av landsdelene som vil oppleve relativt høy vekst.

Boligbehov Middelalternativet antyder at befolkningen i Aust-Agder vil ha 30 644 flere innbyggere i 2040 enn i 2015 (26,7 % vekst), mens Vest-Agder vil få 48 741 nye innbyggere (26,9 % vekst).

Dette tilsier et samlet boligbehov på Agder på ca. 40 000 nye boliger, om lag 1600 per år.

13

Aldrende befolkning Vi står foran store endringer i alderssammensetningen, der hovedtrekket i Norge er en aldrende befolkning. Dette skyldes både de store fødselskullene fra etterkrigstiden og stigende levealder. For Agder innebærer dette at over 40 % av den samlede (forventede) befolkningsveksten frem mot 2040 vil bestå av personer i aldersgruppen 67+. Denne aldersgruppens andel av befolkningen vil øke fra ca. 14 % i 2015 til i underkant av 20 % i 2040.

Figur 13 Fremskrevet vekst i ulike aldersgrupper 2015 – 2040. Kilde: SSB.

Framskrevet vekst i aldersgrupper 2015-40 (middelalternativet) 80+ år 67-79 år

20-66 år 16-19 år 6-15 år 0-5 år -50 000

0

50 000

2015

100 000

2020

150 000

2030

200 000

250 000

2040

Tabell 9 Framskrevet endring av forsørgingsgrad. Kilde: SSB

Forsørgingsgrad - antall arbeidsføre (16-66 år) per pensjonist (67+) 2015 4,8

2020 4,4

2030 3,7

2040 3,1

Siden andelen 67+ år vil øke i forhold til alle andre aldersgrupper, vil det bli færre arbeidende per eldre i fremtiden. Etter middelalternativet vil forsørgingsgraden - antall arbeidsføre (16-66 år) per pensjonist (67+) utvikle seg som vist i tabell 9.

14

Tabell 10 viser fremskrevet endring av andelen av befolkningen i ulike aldersgrupper på Agder. Betydningen av innvandring i forhold til forsørgingsgraden fremkommer ved å sammenlikne middelalternativet med MMM0-alternativet, som innebærer null innvandring. Utslaget er at gruppen 67+ vil utgjøre en ytterligere større andel, siden majoriteten av innvandrere er yngre eller i arbeidsfør alder. Agder skiller seg her ikke vesentlig fra landet for øvrig.

Tabell 10 Innvandringens utslag på prosentvis endring i befolkningens alderssammensetning fra 2015 til 2040. Kilde: SSB.

Befolkningens alderssammensetning i 2040 med og uten innvandring 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67+

2015 7,5 % 12,8 % 5,5 % 60,3 % 13,9 %

2040 med -0,7 % -0,4 % -0,5 % -4,2 % 5,8 %

2040 uten -1,1 % -1,2 % -0,7 % -5,4 % 8,5 %

Pendling Pendlingsbildet på Agder kan stikkordsmessig og overordnet beskrives slik: -

-

Agder fremstår som en region med rimelig god balanse mellom arbeidsplasser og sysselsatte.

Agder har netto innpendling fra Telemark i øst og netto utpendling mot Rogaland i vest og til Oslo.

Agders største arbeidsplasstyngdepunkt er Kristiansand, hvor Knutepunktkommunene utgjør et sammenhengende bo- og arbeidsmarked, og Kristiansand i særdeleshet er senterkommune for mange kommuner på Agder.

Agders nest største arbeidsplasstyngdepunkt ligger i Arendal, hvor Østre-Agder kommunene danner et sammenhengende bo- og arbeidsmarked.

Mandal er senterkommune for Marnardal og Lindesnes.

Listerregionen, med Lyngdal, Flekkefjord og Farsund som tyngdepunkt.

Evje, som senterkommune for Bygland.

Sirdal, Bykle og Valle, som har relativt lav arbeidspendling, men høy arbeidsplassdekning på grunn av svak sentralitet.

Kart 6 Nettopendling på Agder per 2014. Kilde: SSB.

Det er Arendal, og i særdeleshet Kristiansand, som produserer vesentlige arbeidsplassoverskudd av regional betydning. Dette fremgår av kart 6, som viser netto pendling for hver enkelt kommune på Agder.

Flere andre kommuner har imidlertid stor betydning for lokale bo- og arbeidsmarkeder (typisk en nabokommune). For eksempel har Vennesla kommune høy utpendling (54 %), samtidig som kommunen har høy innpendling fra Iveland kommune (16 %).

15

Figur 14 Dekningsgrad arbeidsplasser. Kilde: SSB.

Figur 14 viser andel sysselsatte innenfor de ulike regionsamarbeidene på Agder som jobber innenfor/utenfor “egen region”. Knutepunkt Sørlandet fremstår som regionen med tettest sammenvevd bo- og arbeidsmarked, mens Lindesnesregionen har relativt stor utpendling, særlig til Knutepunkt Sørlandet.

Andel som jobber i egen region/pendler ut 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0%

3,6 %

7,6 %

96,2 %

92,6 %

8,8 %

15,1 %

91,6 %

25,2 %

85,0 %

77,6 %

For å få et best mulig inntrykk av hvor sammensveisede regionene er som boog arbeidsmarkeder og interaksjonen Jobber i egen region Pendler ut dem imellom, er det mest relevant kun å se på utpendlere. Dersom den enkelte kommunes “internpendlere” fjernes fra utvalget, kommer det regionale bildet bedre frem.

Figur 15 Arbeidspendling mellom regionene. Personer med bosted og arbeidssted i samme kommune er ikke medtatt. Kilde: SSB.

Arbeidspendling mellom regionene 2014 (Uten kommuneinterne sysselsatte) 100 %

Prosent av pendlere ut av kommunene

90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 %

0%

Østre Agder

Setesdal

Knutepunkt Sørlandet

Lindesnesregi Listerregionen onen

Listerregionen

26

13

216

566

2265

Lindesnesregionen

81

73

638

1608

465

Setesdal

94

391

284

70

18

Østre Agder

8739

63

1273

85

44

Knutepunkt Sørlandet

3115

344

14121

1806

671

Som figur 15 viser, pendler hele 85,4 % av pendlerne i Knutepunkt Sørlandet til andre kommuner innenfor eget regionsamarbeid. I motsatt ende av “skalaen” ligger

16

Lindesnesregionen, hvor kun 38,9 % av utpendlerne pendler til en av de andre kommunene i regionsamarbeidet.

Pendlingsstatistikken bekrefter at folks pendlingsvillighet avtar markant når arbeidsreisen overskrider 45 minutter. Av denne grunn vil infrastrukturtiltak som reduserer reisetid kunne bidra til regionforstørring og utvidelse av bo- og arbeidsmarksedsområder. Effekten blir størst der tiltaket knytter sammen arbeidsplasstyngdepunkt. E-18 mellom Grimstad og Kristiansand gjorde nettopp dette, og tiltaket har medført ganske sterk økning i pendlingen mellom Arendalsregionen og Kristiansandsregionen. Tilsvarende vil 4-felts E-39 vest for Kristiansand gi positiv effekt. E-18 mellom Arendal og Tvedestrand vil øke nærheten til Arendal for Østre Agder, og ventelig utvide og forsterke denne bo- og arbeidsmarkedsregionen.

I 2009 var gjennomsnittlig jobbreise for menn (i Norge) i gjennomsnitt 18,1 km. For kvinner var gjennomsnittlig jobbreise 10,7 km (RVU 2009 – Transportøkonomisk institutt). Denne undersøkelsen viser at det er kvinner som tilpasser seg for at familielivet skal gå opp, og at kort reisevei til jobb, barnehage og matbutikk er en viktig faktor for at kvinner skal klare å jobbe heltid.

17

Figur 16 Pendlingsmatrise for Agder 2014 – prosent

18

3. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling By- og tettstedsutvikling Utviklingstrekkene viser at tettstedenes og byenes betydning øker kraftig i den forstand at den overveiende delen av befolkningsveksten kommer her. Folketallsutviklingen gjennom mange år peker i retning av at byene og tettstedene vil øke mer i folketall enn omliggende områder. Sannsynlige drivere for at flertallet søker seg til byer og tettsteder er ønske om nærhet til arbeidsplasser, kommunale og private tjenester og service, valgfrihet, variert kulturtilbud og større naboskap.

Sentralisering finner sted både i de små, spredt befolkede kommunene og i byene. Dette tilsier at et fortsatt, og økende, fokus på utvikling av attraktive steder vil være viktig for så vel bykommuner med høy vekst som distriktskommuner med svakere vekst.

Status for fylkeskommunenes arbeid på området Nettverksarbeid og planfaglig veiledning: Både Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune er engasjert i mange prosjekter som bidrar til stedsutvikling i kommunesentra, fordi utvikling av attraktive steder er et sentralt virkemiddel for å stimulere til økt tilflytting, bolyst og blilyst i Agder. Fylkeskommunene tilbyr ressurser, faglig råd og deltagelse i utviklingsprosjekter i kommunenes tettsteder, som vil gjøre dem mer attraktive og funksjonelle, og som bidrar til utvikling av gode møteplasser og fellesarenaer.

Byene på Agder er viktige deler av vår kulturarv. De historiske sørlandsbyene er alle med i databasen for historiske byområder i Norge og har kulturmiljøer som er av nasjonal interesse. Fylkeskommunene har initiert og organiserer Nettverk for de historiske bysentra på Sørlandet, som inkluderer alle kystbyene på Agder. Dette er et regionalt samarbeid hvor det arbeides for økt kunnskap om felles utfordringer og utviklingsmuligheter for byene.

Stedsutvikling er en øvelse i tverrsektorielt samarbeid mellom mange aktører, offentlige og private. Foruten fokus på dette i relevante nettverk, er dette også et viktig område å formidle gjennom planfaglig veiledning, planforum og planfaglige nettverk.

Senterstruktur og handel: Handel er viktig for byene, og undersøkelser viser at en stor andel av folks besøk i byer har handel enten som hovedformål eller tilleggsformål. Opprettholdelse av et godt handelstilbud er dermed sentralt for å vedlikeholde levende byer. Det er imidlertid en generell utfordring for byene at de over tid ser ut til å ha svakere utvikling og/eller taper andeler til både netthandel og handelsområder/kjøpesentre utenfor byene for varehandel som normalt assosieres med byhandel (ref. Varehandelsrapporten Sparebank 1 og GIS- og statistikkbaserte analyser til evaluering av forskrift om rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre, Asplan Viak 2015).

Gjennom forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre er fylkeskommunene tillagt ansvaret for å avklare hvor det skal være tillatt å etablere handelsvirksomhet utover 3000 m2.

Formålet med å regulere kjøpesenteretableringer er å motvirke byspredning og svekkelse av historiske bysentra, samt redusere bilavhengighet. Det er utarbeidet regionale planer med juridisk bindende bestemmelser for handel og senterstruktur i begge fylker. Det er ikke gitt dispensasjon fra bestemmelsene i Vest-Agder med hensyn på lokalisering, vareslag, utnyttelse/volum i siste 4-årsperiode. I Aust-Agder har fylkesutvalget gitt samtykke i forhold til etablering av outlet på 10 000m2 i Sørlandsparken øst (3.10.2015).

19

Utfordringer og muligheter Potensialet for vekst i byer og tettsteder krever spesiell tilrettelegging fra kommunene gjennom planlegging som er bevisst hvor og hvordan veksten best kan tas imot. Det må planlegges for å gjøre tettstedene og byene attraktive for boliger og arbeidsplasser, slik at bedrifter etablerer seg og oppretter arbeidsplasser der folk ønsker å bo og kompetansen finnes.

En særlig stor utfordring er unødig byspredning, som innebærer at nye boligområder i vekstkommuner legges uhensiktsmessig i forhold til de kvalitetene som trekker folk mot byene og tettstedene i utgangspunktet. Særlig i pressområder synes perifere løsninger for nye boligområder i grønnstrukturen rundt byene å bli prioritert fremfor fortetting, transformasjon og videreutvikling av eksisterende, bebygde strukturer. Konsekvensen er økte reiseavstander, mer kompliserte forhold for tjenesteyting og kollektivbetjening, unødig konsum av grønnstruktur og i sum unnlatelse av å ta ut det positive potensialet som veksten innebærer for by- og tettstedsutvikling. Analysen som er blitt foretatt i forbindelse med regjeringens evaluering av forskrift om rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre (Asplan Viak 2015) viser at andelen av befolkningen som har regionale handelsområder (for eksempel Stoa) som nærmeste senter er økende. For Arendalsregionen har for eksempel befolkningsveksten i perioden 2011-2014 vært på 8 % for bosatte som har regional handelspark (Stoa) som nærmeste definerte senter. Veksten i befolkningen som har byen eller etablerte lokalsentre som nærmeste senter har vært 2-4 %.

Målene for begrensning av omdisponering av dyrka mark har blitt justert fra 6000 til 4000 dekar på landsbasis. Det blir en viktig oppgave fremover i planleggingen å ta vare på gode matjord, samtidig som jordvernet balanseres mot øvrige behov i samfunnet.

En annen utfordring er om en på Agder har oppnådd tilstrekkelig dreining mot bygging av boligtyper som ivaretar det behovet som synes klart mest fremtredende jf. de husholdningstypene som er i sterkest vekst: aleneboende og par uten barn. Selv om andelen leiligheter øker, har andelen eneboliger som blir oppført per år vært nær konstant de siste 10 årene, og 75 % av alle boliger er eneboliger. På Agder består nå nær 40 % av alle husstander av aleneboende, og andelen er særlig høy i byer og tettsteder og de mest befolkningssvake utkantene.

Nye boformer i byer og tettsteder som vektlegger delekultur og fellesareal kan bli en ny utfordring innen boligplanlegging. Fremtidig planlegging bør ta hensyn til disse behovene som vektlegger fellesarealene. Behov for ny og helhetlig tenking innen boligutvikling i by- og tettsteder vil kreves fremover.

Fremtiden vil kreve at det blir mer oppmerksomhet rundt utvikling av levende byer og tettsteder. Tilrettelegging for sosiale møteplasser inne og ute blir mer og mer viktig.

Kunnskapsløft og satsingen på nettverksbygging mellom sørlandsbyene er viktig i denne sammenhengen. Utvikling av levende byer og tettsteder er et langsiktig arbeid, men det er flere eksempler på at resultater kan oppnås også på kort sikt gjennom praktiske byromstiltak. Å ta imot en større andel av veksten på et mindre areal stiller altså andre krav enn de klassiske feltutbyggingene som preger Agder. Det må stilles særlig store krav til kvalitet i planløsninger, blant annet når det gjelder møteplasser, tilgjengelighet til natur, park, tjenester og service. Et viktig grep er å planlegge i forhold til bilfri kommunikasjon, der kollektiv, gange

20

og sykkel er i hovedfokus. Dette forutsetter samordnet planlegging for bolig, areal og transport i vekstområdene (B-ATP).

Landskap og naturverdier Man har et variert landskap i Agder med store naturverdier som er viktige i regionen, også som attraksjonskraft for innbyggere og tilreisende. I regionen er det flere verneområder, og det arbeides for å få en nasjonalpark langs den ytre kysten fra og med Tvedestrand til Valøyene og Fevik i Grimstad.

Heiplanen I Agder er Setesdal Vesthei en del av verneområdet Setesdal Vesthei, Ryfylke og Frafjordheiane (SVR). Fylkeskommunene i Aust-Agder, Vest-Agder Telemark, Hordaland og Rogaland har utarbeidet Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei, ”Heiplanen” som har til formål å ta vare på den sørligste stammen av villrein i Europa. Hovedmålene med planen er 1) å fastsette en klar grense for et Nasjonalt villreinområde som ivaretar villreinens arealbruk til ulike årstider og 2) fastsette retningslinjer og føringer for en helhetlig arealforvaltning i området som også ivaretar lokalsamfunnenes behov for en langsiktig positiv utvikling.

Hovedutfordringene i forhold til disse målene er å finne den rette balansen mellom vern og bruk i områdene. Det har i de siste årene vist seg at regionale og lokale myndigheter ønsker å dispensere fra retningslinjene i planen for å legge til rette for utbygging av for eksempel vind- og vannkreftverk. Det vil i fremtiden være viktig å finne de rette balansepunktene mellom en ønsket samfunnsutvikling og vernebehovene for villreinstammen.

Raet nasjonalpark Etter planen skal forslag til verneforskrift og avgrensning av nasjonalparken oversendes Klima- og miljødepartementet for godkjenning av Kongen i statsråd i løpet av 2016. En ønsker i regionen at en nasjonalparkstatus for den ytre kystsonen skal øke folks bevissthet om naturverdiene langs kysten, og at det vil øke områdets attraktivitet både for fastboende og besøkende. Nasjonalparken skal styres av et lokalt verneområdestyre og det skal utarbeides en forvaltningsplan for området. Det vil være en utfordring å balansere bruk og vern i området. Deler av området har svært stor bruk i dag, og en antar at denne bruken vil øke med en nasjonalparkstatus. Flere besøkende til området vil kunne gi økte muligheter for reiselivsnæringen.

Gjengroing Både langs kysten og i landskapet for øvrig er uønsket gjengroing et problem. Gjengroing skyldes færre beitedyr, mindre menneskelig påvirkning av landskapet og endrede klimaforhold. Gjengroing er en trussel mot eksisterende plante- og dyreliv, samtidig som landskapet blir mer utilgjengelig. Gjengroing er en trussel mange steder i Agder, og det jobbes langs kysten med tiltak for å holde vegetasjonen nede (rydding og beiting). Det brukes også ressurser på å holde utvalgte kulturlandskap åpne.

Vannforvaltning Vannregion Agder består av Aust-Agder og Vest-Agder, en del av Telemark og litt av Rogaland. Vannforvaltningsplanen for vannregionen gir rammer for fastsetting av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og en bærekraftig bruk av vannforekomstene, i et langsiktig perspektiv. I vannregion Agder er det 2104 vannforekomster, av disse er 1658 i risiko for ikke å oppnå god eller svært god miljøtilstand i 21

perioden 2016-2021, det vil si ca 80 %. Sur nedbør er den største utfordringen i vannregion Agder. De øvrige hovedutfordringene i vannregionen er: Krypsiv, vannkraftregulering, forurensede sedimenter, fremmede arter, andre fysiske inngrep i vassdrag, avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og renseanlegg, avrenning fra landbruk, avrenning fra tette flater i byer/tettsteder/industriområder og eutrofiering av kysten.

Relevante felles planer og strategier:  

Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder 2016-2021.

Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (Heiplanen) (2014).

4. Internasjonalisering Hovedtrekk  Agder har et internasjonalt orientert og eksportrettet næringsliv.  Gjennom EØS-avtalen og ulike samarbeidsorganer og -programmer er landsdelens orientering mot europeisk samarbeid sterk.  Klimautfordringene gir sterke incitamenter til internasjonalt samarbeid om et grønt skifte.  Økt arbeidsinnvandring og flere flyktninger til landsdelen de senere årene har stor betydning for samfunnsutvikling og -planlegging.

Nåsituasjon og utviklingstrekk Agder er en region med lange tradisjoner for internasjonalt samarbeid. Næringslivet på Agder er eksportorientert, konkurrerer om oppdrag og arbeidskraft på internasjonale arenaer og berøres sterkt av internasjonale konjunkturer. Regionen er påvirket av kulturelle strømninger fra utlandet. Agder har innbyggere fra ca. 160 land, mange utenlandske studenter og arbeidstakere, og flere transportforbindelser til utlandet.

Arbeidsinnvandringen til Agder har økt i årene etter EU-utvidelsen i 2004. Vår landsdel har tatt i mot asylsøkere og flyktninger i en årrekke. Situasjonen internasjonalt og i Europa har i løpet av 2015 endret seg dramatisk når det gjelder flukt fra områder rammet av krig og kriser, og mange flere flyktninger kommer til Agder.

Gjennom Norges internasjonale avtaler og forpliktelser er Agderfylkene deltakere i internasjonalt samarbeid på mange nivå. Regionen påvirkes av beslutninger som tas i overnasjonale organer, for eksempel gjennom EØS-avtalen.

Aktører innenfor det offentlige, akademia, næringslivet og frivillig sektor deltar i internasjonalt samarbeid innenfor sine virkefelt. UiA, Sørlandet sykehus (HF), NAV, bedrifter og bransjeorganisasjoner deltar i prosjekter og samarbeid under EUs programmer. Universitetet i Agder har et utstrakt internasjonalt samarbeid både når det gjelder forskning/fag, programmer og studentutveksling. Mange videregående skoler i regionen deltar i nordiske og europeiske utdanningsprogrammer, og er ellers engasjert i ulike former for internasjonal utveksling og vennskapssamarbeid. Kommuner og fylkeskommuner har vennskapsforbindelser med kommuner og regioner i mange land.

22

Kultur- og idrettssektoren deltar i internasjonalt samarbeid. Offentlige etater og frivillige organisasjoner er også engasjert i utviklingsarbeid i den tredje verden. Verdier som solidaritet og rettferdighet og målsettinger om økt kunnskap og større forståelse er bærende for aktivitetene i FN-sambandet, GRID Arendal, Aktive fredsreiser, Vennskap Nord-Sør, Strømmestiftelsen og forskjellige frivillige organisasjoner.

Sørlandets Europakontor AS ble etablert i 2009 for å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen gjennom økt deltakelse i EU/EØS-prosjekter og styrket samordning av europarettet virksomhet i regionen. Selskapet er eid av fylkeskommunene, Kristiansand kommune, Arendal kommune og Agderforskning, og har to ansatte. Daglig leder er lokalisert i Kristiansand og en representant arbeider i Brussel. Nordisk informasjonskontor Sør-Norge er et informasjons- og ressurssenter innen nordisk samarbeid tilknyttet Nordisk råd /ministerråd.

Kontoret finansieres av Nordisk ministerråd, Kulturdepartementet, Arendal kommune, AustAgder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune.

Det er etablert et internasjonalt fagråd som skal følge opp og implementere Agders internasjonale strategi (2012). Fagrådet skal også formidle informasjon og gi råd om deltakelse i EU-programmer. Rådet består av fylkeskommunene, Arendal kommune, Kristiansand kommune, Knutepunkt Sørlandet, Universitetet i Agder, Forskningsrådet, Nordisk informasjonskontor Sør-Norge, Sørlandets Europakontor og Innovasjon Norge.

Fylkeskommunene deltar i ulike organer for koordinering og erfaringsutveksling innenfor internasjonalt samarbeid på nasjonalt nivå, og har deltatt i og medfinansiert andre organisasjoners deltakelse i flere Interreg-prosjekter i perioden 2007-2013. Prosjektene dekker tema som innovasjon, energi, kvinnelig entreprenørskap, utdanning, arbeidsmarked, transport, kulturminnevern, opplevelsesøkonomi, turisme, planlegging og folkehelse.

Fylkeskommunene er også involvert i prosjektsøknader og prosjekter i den nye programperioden 2014-2020. I samarbeid med Kristiansand kommune har fylkeskommunene tilrettelagt for næringslivets deltakelse på Offshore Technology-messen i Houston i Texas.

Utfordringer og muligheter Hvordan kan internasjonalt samarbeid være med på å styrke Agder og møte dagens utfordringer? Det er behov for økt bevissthet og styrket kunnskap om mulighetene som ligger i internasjonalt samarbeid, og å synliggjøre og utnytte allerede eksisterende samarbeid på en best mulig måte. Internasjonalt arbeid krever kontinuerlig deltakelse og oppfølging, og konkrete resultater kan være vanskelige å se på kort sikt. Resultatene er blant annet avhengige av hva vi legger inn av politisk forpliktelse og økonomiske og faglige ressurser.

De globale klimautfordringene påvirker forutsetningene for samfunnslivet i landsdelen og gir samtidig sterke incitamenter og muligheter til internasjonalt samarbeid om grønn næringsutvikling og forskning. EU-programmer som Horisont 2020 og Interreg kan bidra til å fremme innovasjon og omstilling innenfor maritim næringsutvikling som kan avhjelpe nedgangen i leverandørindustrien til olje og gassektoren som landsdelen har opplevd fra 2015. Overskudd av vannkraft gir dessuten Agder forutsetninger for å spille rollen som "grønt batteri" i kraftutveksling med Europa, noe som kan gi muligheter i forbindelse med utviklingen av et nettverk for bærekraftig energi i Nordsjøregionen – North Sea Grid.

Utdanning og forskning er viktige forutsetninger for et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv og for et dynamisk kulturliv som oppfattes som attraktivt også utenfor landets 23

grenser. Eksportrettede næringer og reiselivet i landsdelen er avhengig av effektive kommunikasjoner til utlandet, mens transport har negative effekter på klimaet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Forskning og utvikling kombinert med politiske prioriteringer og god planlegging kan bidra til å dempe klimaeffektene av transport.

God likestilling og integrering av innvandrere på arbeidsmarkedet er viktig for å styrke den internasjonale orienteringen i nærings- og samfunnslivet i landsdelen. Kulturlivet i landsdelen berikes gjennom internasjonale impulser. Dette fremmer den regionale identiteten og bidrar til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv både nasjonalt og internasjonalt, samtidig som kultur- og opplevelsesindustrien er en viktig næringsvei.

En felles internasjonal strategi og et felles internasjonalt dialogforum for Agderfylkene har bidratt til å styrke informasjonsutveksling og samordne posisjoner i ulike EU/EØS-fora.

Nordisk informasjonskontor Sør-Norge og Agders internasjonale fagråd har bidratt til å øke bevisstheten om mulighetene i europeiske og nordiske samarbeidsprogrammer, og tilrettelagt for utviklingen av faglige nettverk i tilknytning til disse. Fagrådet jobber med å gjøre det regionale virkemiddelapparatet for internasjonalisering lettere tilgjengelig for brukerne i næringslivet, FOU-sektoren og det offentlige.

Deltakelse i Interreg-prosjekter har på ulike måter bidratt til å styrke utførelsen av regionalutviklingsoppgaver innenfor næringsutvikling, innovasjon, reiseliv, kulturminnevern, miljø, planlegging, folkehelse, utdanning og transport som man likevel skal gjøre. Interregmidlene har ofte vært den utløsende faktoren for å oppnå aktuelle effekter. Prosjektene har ellers medvirket til læring, økt internasjonal orientering og nettverksbygging med aktører i andre europeiske land, og har støttet mindre investeringer i infrastruktur/anlegg, muliggjort testing av nye produkter, tjenester og teknologi, samt i noen grad utløst midler fra nasjonale programmer. Prosjektdeltakelsen har også gitt muligheter for markedsføring av Agder som attraktiv destinasjon for turisme, bedriftsetablering, kompetansepool, arbeidsinnvandring og transportknutepunkt.

Fylkeskommunene har i perioden 2011-2015 innehatt flere posisjoner i nasjonale komiteer, programstyrer og europeiske interesseorganisasjoner som har gitt anledning til å påvirke utformingen av europeisk politikk, programmer og på områder som er viktige for Agder (transport, energi, næringsutvikling, turisme og maritime ressurser). Dette representerer dessuten et stort potensial for nettverksbygging, utvikling av samarbeidsrelasjoner og profilering av Agder som partner i EU-prosjekter.

Man bør arbeide for å utnytte synergier mellom regionale og korresponderende EUprogrammer, slik at midler fra regionale ordninger kan finansiere egenandeler ved deltakelse i EU-prosjekter, og evt. finansiere oppfølging av prosjektenes resultater. Man bør også vurdere mulighetene for å opprette en dedikert tilskuddsordning for å stimulere til økt og mer strategisk deltakelse i aktuelle EU-programmer. Regionen bør mer systematisk utnytte de europeiske samarbeidsorganisasjonenes potensial for prosjektutvikling, nettverksbygging og profilering av landsdelen.

Relevante felles planer og strategier:  Internasjonal strategi for Agder (2012).

24

5. Klima: høye mål – lave utslipp Hovedtrekk:  Global erkjennelse av menneskeskapte klimaendringer og omstillinger i energisektoren gjør Regionplanens klimafokus stadig mer relevant  Utslipp av klimagasser er stabile i Agder. Transportsektoren står for en stor og økende andel.  Landsdelen planlegger og bygger ut anlegg for fornybar energiproduksjon og distribusjon i stor stil. Det er et stort og økende overskudd av fornybar kraft i regionen.  Privat og offentlig samarbeid i gjennom NCE Eyde-nettverket og Klimapartnere oppnår gode resultater i arbeidet med energieffektivisering og utslipp av klimagasser.  Økonomisk utvikling og nasjonal klimapolitikk har stor innvirkning på regionale utslipp av klimagasser og regionens evne til å iverksette kraftfulle omstillingstiltak.

De globale klimautfordringene er bedre dokumentert og mer alvorlige enn man så for seg i 2010. Regionplanens klimafokus er derfor minst like aktuelt. Plantemaet er i regional plansammenheng fulgt opp gjennom etablering av egen faggruppe og utarbeidelse av et strategisk notat knyttet til Regionplan Agder 2020, gjennomføring av politisk verksted og årlige handlingsplaner. Det arbeides godt innenfor en rekke ulike områder av dette temaet i Agder. Det er viktig at disse arbeidene/prosessene fortsetter, og at Regionplan Agder bidrar til å koordinere, styrke og samordne de ulike fag- og interessegruppenes arbeid.

Figur 17 Utslipp av klimagasser fra Aust-Agder og Vest-Agder i perioden 2009-2013. Kilde: SSB.

25

Figur 18 Utslipp av klimagasser i Agder 2013. Kilde: SSB.

Hva har skjedd på klimaområdet siden 2010?

Klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi «Fornybardirektivet» har satt fart i utbygging av vind- og vannkraft i Agder, og fornybar kraftproduksjon generelt i EU. Det er gitt konsesjon til bygging av 1,7 TWh/år vindkraft og 0,5 TWh/år vannkraft. Kraftoverskuddet i regionen er stort (7,7 TWh i 2013) og økende1 til tross for økende forbruk (5,7 TWh i 2013). Effektforbruket har økt på kalde dager, men økningen i effektproduksjon har vært enda større slik at regionen har fått bedre effektbalanse. Det gjøres store investeringer i kraftnettet både for å sikre regional forsyningssikkerhet og for kraftutveksling med andre landsdeler og land. Samtidig har våre naboland satset sterkt på fornybar energi med variabel produksjon (sol og vind) slik at regionens posisjon som leverandør og mottaker av effektkraft er styrket.

Siden 2010 er kraftutvekslingskapasiteten med Danmark, Tyskland og Nederland forbedret.

Dette vil bli forsterket fram mot 2020 ved etablering av Nordlink til Tyskland (2018) og NSN til England (2020). Visjonen for 2020 om å bli “internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi” er innen rekkevidde, men da må det etableres rammebetingelser som gjør bygging av pumpekraftverk attraktivt for kraftbransjen og lokalsamfunn på Agder. Dette er et prioritert arbeid i den videre oppfølgingen av regionplanen. Utviklingen i rammebetingelser nasjonalt og som følge av EUs energi- og klimapolitikk vil ha stor betydning for regionen. Det er utarbeidet en rapport for regionen som adresserer disse utfordringene2. Denne rapporten var viktig for regionens innspill til ny stortingsmelding om energi. Økt produksjon av fornybar energi i EU har gjort nettoeksport av kraft fra regionen mindre aktuelt, mens eksport av effektkraft har blitt mer aktuelt. Etablering av datasenter med muligheter for grønne arbeidsplasser basert på regionens kraftressurser og robuste infrastruktur er et nytt prioritert arbeidsområde. Fylkeskommunene jobber aktivt for at Vennesla skal lykkes med etablering av datalagring på Støleheia. Å lykkes her vil være en styrke for etablering av datasentre også andre steder i fylkene. I oppfølgingen av Regionplan 1 2

Agder Energi Nett: Regional kraftsystemutredning for Agder 2014-2033, Innspill til energimeldingen. Kraftutveksling med Europa mot 2050. Adapt Consulting 2014.

26

Agder 2020 samarbeider man om få til økt regional satsing på datasentre og annen kraftkrevende industri i landsdelen.

Produksjon av varmeenergi basert på avfall og råstoff fra skogen har også økt siden 2010, men er av en mye mindre skala enn vannkraftproduksjonen (0,16 TWh fjernvarme i 2012).

Etablering av Returkraft AS (2010) og energiproduksjon basert på avfall er regionens største klimatiltak. Bedriften kalkulerte for 2014 med at dette reduserte klimagassutslippene fra regionen med 112 000 tonn. Tradisjonell vedfyring har i noen grad blitt erstattet med varmepumper i husholdningene. Olje til oppvarming er under utfasing, og vil bli forbudt i offentlige bygg fra 2018. Kampanjen Oljefri er iverksatt for å hjelpe innbyggerne med denne omstillingen.

Klimapartnere Klimapartnere ble etablert som et prosjekt for hele Agder i 2010 og har vokst slik at det pr.

2015 teller 45 virksomheter med 22 000 ansatte. Målet med Klimapartnere er å redusere klimagassutslipp og stimulere til grønn samfunns- og næringsutvikling. Klimaregnskapet for 2014 viser at medlemmer som har deltatt siden 2010 i gjennomsnitt har redusert sine utslipp av klimagasser med 26 %. Nettverkets medlemsmasse, aktivitetsnivå og posisjon lokalt, nasjonalt og internasjonalt er også betydelig sterkere enn i 2010. Det er etablert en solid søsterorganisasjon i Hordaland.

Den eksportrettede industrien Ventus offshore var et prosjekt med utgangspunkt i Regionplanen som skulle legge til rette for at landsdelens oljerelaterte leverandørindustri kunne posisjonere seg inn mot de store utbyggingsprosjektene for havvindmøller på kontinentet. Fallende markedsmuligheter innen oljerelatert virksomhet gjør dette markedet mer aktuelt. NCE Eyde-nettverk omfatter den sørlandske prosessindustrien med verdensledende bedrifter på sine felt. Disse bedriftene står grovt sett for halve energiforbruket og halve utslippet av klimagasser i Agder. Nettverket jobber kontinuerlig for å redusere egen miljøbelastning. Radikal energieffektivisering i aluminiumsproduksjonen og bruk av biokarbon i metallproduksjonen er eksempel på utviklingsarbeid med potensielt store klimagevinster.

Mer miljøvennlige kjøretøy Bilbruken har blitt mer klimavennlig de senere årene. All autodiesel som selges i Norge er tilsatt opptil 7 % biodiesel. Innblandingskravet er basert på en felleseuropeisk produktstandard. Bilavgiftenes innretning og den generelle tekniske utviklingen av forbrenningsmotorer gjør også at bilen forurenser mindre. I tillegg kommer utbredelsen av elbiler som for Agderfylkene har økt fra 128 i 2010 til 4000 i september 2015. Privat og offentlig kapital har økt antall hurtigladepunkter fra 0 i 2010 til 58 i oktober 2015.

Avgiftsfritak på biodrivstoff fra 1.oktober 2015 kan bidra til reduserte klimagassutslipp fra tunge dieseldrevne kjøretøy. Asko AS i Lillesand og Sam Eyde videregående skole går foran i denne utviklingen. Kristiansand kommune og Colorline AS har sørget for landstrøm for fergene i Kristiansand havn, og dermed bidratt vesentlig til reduksjon av lokal forurensning og globale klimagassutslipp.

Klimahensyn i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger Samtlige kommuner i Aust-Agder har vedtatt egne klima- og energiplaner. Disse er tilgjengelig på www.klimakommuner.enova.no. Planene viser hvordan kommunene ønsker å 27

ta klimahensyn i lokale samfunnsbeslutninger. Fylkeskommunene har tilsvarende planverktøy i Energiplan Agder (2007). Det er varierende grad av oppfølging av disse planene. Regionale eller sentrale myndigheter fører ikke kontroll med, eller stimulerer til plangjennomføring, men stiller midler til rådighet blant annet gjennom Enova.

Oppfølgingen av ATP-arbeidet for Knutepunktkommunene og oppstart av ATP-arbeid for Arendalsregionen vil kunne bidra til bedre ivaretakelse av klimahensyn i regionens største vekstområder.

Klimatilpasning Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, samt Kristiansand kommune, har utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), og klimatilpasninger er i ferd med å bli innarbeidet i arealplaner og beredskapsplaner. ROS-analysen for Agder (2011) peker blant annet på at klimaendringer skaper behov for tilpasninger for å sikre et trygt samfunn med en robust infrastruktur tilpasset påregnelig havnivåstigning, flom og skred. Fylkesmannen er i 2016 i gang med å revidere Risiko- og sårbarhetsanalysen for Agder.

Utfordringer Utslippene av klimagasser fra Agder er 1.7 millioner tonn3. Det er ingen klare endringer i utslippsnivå for noen utslippskilder i Agder de senere åra. Veitrafikk og dieseldrevne motorkjøretøy står for 44 % av utslippene på landsbasis, mens industri og bergverksvirksomhet har 32 % av utslippene.

Nasjonale reisevaneundersøkelser fra 2009 og 2014 viser at innbyggernes reisevaner ikke er vesentlig endret i perioden. Det er ingen tendenser til at klimavennlige transportmåter er i frammarsj, men kjøretøyene har blitt mindre forurensende. Årsdøgntrafikken på de fleste vegstrekk har økt i perioden4. Antall registrerte biler i Agder har økt fra 130 000 til 140 000 i perioden 2010-20135 og total kjørelengde har økt.

Utviklingen i Agder er et resultat av internasjonale, nasjonale, regionale og lokale forhold.

Den aller viktigste driveren bak utviklingen i energiforbruk og klimagassutslipp fram til nå har vært økonomiske forhold. Dette ble tydelig i forbindelse med finanskrisen i 2009, der resultatet var at de aller fleste kurver innenfor dette temaet falt eller i all fall økte mindre, for så å skyte fart i årene etterpå. Dette betyr at det må til sterke tiltak for å oppnå en annen utvikling enn det den økonomiske utviklingen driver fram. For å kunne ta kraftfulle grep i samferdselssektoren er det viktig at regionen skaffer seg tilgang til nasjonale midler i form av jernbaneinvesteringer, bymiljømidler eller belønningspakker som kan styrke kollektivtrafikk, gange og sykkel på bekostning av bilbruk i sentrale områder.

Relevante felles planer og strategier: - Regionplan Agder 2020 (2010).

- Energiplan Agder (2007).

3

Utslipp som ikke lar seg plassere til fylke, som offshore, luftrom og havområder er holdt utenom.

Reisevaneundersøkelsen 2013/14 Region Sør: Hovedresultater på byområdenivå.

5 SSB: tabell 07849.

4

28

6. Det gode livet: Agder for alle 6.1 Likestilling, inkludering og mangfold    

Agder er den minst likestilte regionen på flere områder, men satser på likestilling på en måte som blir lagt merke til nasjonalt.

Arbeidsliv og utdanningsvalg på Agder er mer kjønnsdelt enn i landet for øvrig, og arbeidsledigheten blant innvandrere er høy.

Det ble noe bedre kjønnsbalanse i folkevalgte organer etter kommune- og fylkestingsvalget i 2015.

Antallet politimeldte saker om vold i nære relasjoner øker.

Nåsituasjonen og utviklingstrekk Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold definerer likestilling bredt: kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, religion og livssyn, alder og sosial bakgrunn. Holdningene til mangfold endrer seg i samfunnet. I 2015 ble Kristiansand kommune tildelt Homofrydprisen på bakgrunn av systematisk arbeid for likestilling av LHBT-befolkningen, og dette kan være en indikator på bedre inkludering.

Demokrati og deltakelse Folkevalgte organer i Agderfylkene speiler ikke befolkningen i landsdelen godt nok, og Agder har over tid vært dårligere enn landet forøvrig. Tidligere undersøkelser viser for eksempel at valgdeltakelsen blant innvandrere og kvinnerepresentasjonen i kommunestyrene er lavere i Agder enn i resten av landet. I forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget 2015 har det vært en positiv utvikling med hensyn til kjønnsbalanse.

Kvinneandelen i kommunestyrene økte fra 2011-2015 fra 34 til 37 % i Vest-Agder og fra 31 til 36 % i Aust-Agder. Etter konstitueringen av de nye kommunestyrene høsten 2015 var antallet kvinnelige ordførere økt fra fem til åtte. Det vil si at 26,7 % av de 30 kommunene på Agder har kvinnelig ordfører i denne perioden.

Utdanning Agder har et mer kjønnsdelt arbeidsliv enn Norge for øvrig, og utviklingen mot kjønnsbalanse skjer først og fremst blant dem som tar høyere utdanning. Fagutdanningene er fortsatt svært kjønnsdelte både nasjonalt og regionalt. Agder hadde den laveste andelen menn som søkte seg til helsefag både i 1994 og i 2011, og økningen er den minste i landet6. Tall fra samordna opptak for Universitetet i Agder 2015 viser god kjønnsbalanse på studier innen økonomi og administrasjon, mens sykepleier- og barnehagelærerstudiene har en klar overvekt av kvinner. Det samme gjelder grunnskolelærerutdanning for 1.-5.trinn. Når det gjelder ingeniørstudiene, er det en klar overvekt av mannlige studenter. Størst ubalanse er det på mekatronikkstudiet, mens byggdesign nærmer seg kjønnsbalanse i 2015-opptaket7.

Arbeidsliv Forskning viser en tendens til at høyt utdannede jenter søker seg mot offentlig sektor i forbindelse med familieetablering8. Offentlig sektor har en sterk overvekt av kvinner, mens menn i langt større grad arbeider i privat næringsliv. I lederstillinger er det fortsatt ubalanse i 6

Reizel og Brekke 2013. http://samordnaopptak.no/tall/2015/hoved/so45/kjonn/.

8 Reizel og Teigen 2014.

7

29

menns favør, også i det offentlige. Arbeidslivet er med andre ord kjønnsdelt både horisontalt og vertikalt, noe som bidrar til å forklare at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn, er høyere på Agder enn i landet for øvrig, også når en korrigerer for arbeidstid. Vi ser også antydninger til et etnisk delt arbeidsmarked, hvor personer med innvandrerbakgrunn oftere har jobber de er overkvalifisert til. Personer med innvandrerbakgrunn er også mer utsatt for arbeidsledighet i nedgangskonjunktur.

Kvinners deltidsarbeid er det området innen likestilling i arbeidslivet hvor regionen i sterkest grad skiller seg fra landet for øvrig.

Andel sysselsatte kvinner (20-66 år) som jobber deltid 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 2008

2009

2010

Hele landet

2011

Aust-Agder

2012

2013

Vest-Agder

Figur 19 Deltidsarbeid blant kvinner. Kilde: SSB.

Vold i nære relasjoner Frihet fra vold og trakassering er et premiss for likestilling, ettersom vold og trusler innskrenker den enkeltes muligheter til å delta på samfunnets ulike arenaer.

Tall fra Agder politidistrikt indikerer en tydelig økning i saker med vold i nære relasjoner.

Vest-Agder Krisesenter, som gir krisesentertilbud på vegne av alle kommuner i Vest-Agder og 7 kommuner i Aust-Agder, rapporterer om at opphold for kvinner og barn har vært relativt stabilt de siste årene. Menn fikk først et slikt tilbud hos Vest-Agder krisesenter i 2011, og antallet mannlige brukere øker noe. Øvrige kommuner i Aust-Agder dekkes av Østre Agder krisesenter.

Utfordringer og muligheter Kunnskapsbehov Det er nødvendig å arbeide kunnskapsbasert med å bedre heltidskulturen i arbeidslivet. Her er det systematisk arbeid på gang i flere kommuner. Det vil være interessant å se på andelen deltidsarbeidende blant innvandrere og funksjonshemmede i sammenheng med den høye 30

andelen kvinner som arbeider deltid på Agder. Det er behov for mer kunnskap om levekår og kvalitet på tjenester for flere grupper i samfunnet som kan oppleve diskriminering.

Systematisk og samordnet innsats Agder har de siste årene satt et stadig sterkere fokus på utfordringer knyttet til likestilling, inkludering og mangfold og sett dette i sammenheng med utviklingen når det gjelder levekår.

Det ligger et uutnyttet potensial i de menneskelige ressursene i landsdelen, som kan utløses og bidra til innovasjon og vekst dersom det legges til rette for det. I motsatt fall risikerer Agder at utfordringene knyttet til likestilling og levekår forsterker hverandre, og at utenforskap og sosiale forskjeller forsterkes.

En ekstraordinær flyktningsituasjon Agder er berørt av flyktningkrisen, og vil de neste årene bli anmodet om å ta imot og bosette langt flere flyktninger enn tidligere. Tall fra IMDi viser at kommunene i Agder har vedtatt å bosette 1033 flyktninger i 2015 mot 732 i 2014. Dette er 43 personer mer enn anmodningen fra IMDi. For 2016 er kommunene anmodet om å bosette 1170 flyktninger, men har vedtatt å bosette 10049. Det ble bosatt 61 enslige mindreårige flyktninger i Agder i 2015, mens IMDi har anmodet kommunene i Agder om å bosette 360 enslige personer under 18 år i 2016.

Fylkeskommunen har et særskilt ansvar for de mindreårige flyktningene, og videregående skole er en viktig integreringsarena. Økningen i antallet bosatte flyktninger innebærer behov for å øke kapasiteten på ulike offentlige tjenester, men også muligheter dersom en tenker langsiktig og legger til rette for god språkopplæring og integrering. I tillegg til dette kommer utfordringer til et økende antall flyktninger plassert i transitt- og asylmottak.

For oppdatert statistikk på dette området: www.imdi.no/tall-og-statistikk.

6.2 Folkehelse Hovedtrekk  Folkehelse er et ansvar på tvers av sektorer og samfunnsområder.  Forventet levealder på Agder er noe lavere enn landsgjennomsnittet.  Andelen av befolkningen som mottar uføretrygd og sosialstønad har over tid vært over noe landsgjennomsnittet.  Kreftdødeligheten i regionen ligger noe over landsgjennomsnittet.

Loven om folkehelsearbeid ble iverksatt i 2012 og tar for seg fem viktige prinsipper; medvirkning, bærekraft, helse i alt vi gjør, føre var og sosial utjevning.

Dette innebærer at de aller fleste temaene som berøres i dette dokumentet er relatert til folkehelse i større eller mindre grad. Ut fra dette er folkehelseperspektivet et gjennomgående tema i de andre kapitlene. Sentrale elementer er grunnleggende økonomisk trygghet, utdanning og tilknytning til arbeidsliv og trygge oppvekstsvilkår. Denne erkjennelsen, at svært mye av det vi gjør har helsekonsekvenser, er et sentralt poeng i folkehelsearbeidet. Utjevning av skjevfordeling i samfunnet er et viktig mål for folkehelsearbeidet. I dette delkapitlet trekker vi frem noen få faktorer som spesielt illustrerer 9

http://www.imdi.no/Documents/Tall_og_fakta/Kommuneoversikt_bosetting_2014-2019.pdf

31

folkehelseutfordringer på Agder. Å trekke fram enkeltfaktorer på denne måten gir naturlig nok bare et begrenset inntrykk av totalsituasjonen.

Nåsituasjonen og utviklingstrekk De systematiske forskjellene mellom sosioøkonomiske grupper viser at helse og helserelatert atferd henger tett sammen med oppvekst - og levekårsforhold. Folkehelsen på Agder avhenger dermed i stor grad av en rekke faktorer som er omtalt i øvrige kapitler: Kapittel 1 viser at regionen har en høyere andel i den eldste og yngste befolkningsgruppen.

Dette vil blant annet ha implikasjoner for dimensjonering og planlegging av blant annet helsetilbud, skole og tilrettelagte boliger.

Som det fremgår av kapittel 8 er arbeidsledigheten i regionen forholdsvis høy, noe som også er bekymringsfylt sett ut ifra et folkehelseperspektiv ettersom det er en klar sammenheng mellom arbeidsledighet og uønsket helse. I tillegg har regionen over lengre tid utpekt seg med en høy andel uføretrygdede. Andelen av befolkningen som mottar uføretrygd og sosialstønad har over lengre tid vært en urovekkende utvikling for regionen. Spesielt har det vært fokus på den høye andelen unge mottakere av trygd og stønad, og at tilveksten av denne gruppen har vært markant høyere over tid.

Figur 20 Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen. Aldersstandardiserte tall, 31.3.200631.3.2015 i prosent. Kilde: NAV.

14 12 10 8

Norge

6

Aust-Agder

4

Vest-Agder

2 0 2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Gjennom utdanning vil den enkelte blant annet kunne utvikle mestringsevner, problemløsningsevner og få større følelse av kontroll. Kapittel 7 viser at det formelle utdanningsnivået i regionen er lavere enn ellers i landet, dette gjelder spesielt høyere utdannelser over 4 år. Samtidig ser en at gjennomføringsprosenten i videregående skoler i begge fylkene imidlertid er over landsgjennomsnittet, noe som kan tyde på en økning av det formelle utdanningsnivået på sikt.

Forventet levealder er en god indikator på sosiale forskjeller. Personer med høyere sosioøkonomisk status har gjennomgående lavere dødelighet. Forventet levealder på Agder er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Utdanningsforskjellen i forventet levealder er også høyere i regionen enn i landet som helhet.

Med helserelatert atferd menes underliggende variabler som vil påvirke helse og levealder.

Eksempler på dette er først og fremst kosthold, fysisk aktivitet og bruk av tobakk og rusmidler. Forskning viser at helseatferd henger tett sammen med sosioøkonomisk status. I en rapport fra Helsedirektoratet (2015) vises det til en positiv utvikling i fysisk aktivitetsnivå 32

blant voksne. Samtidig oppfyller kun 1/3 minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet. Det totale aktivitetsnivået i befolkningen er lavt, og drøyt 60 % av dagen brukes i ro. Tallene gjelder hele landet, Agder inkludert. Når det gjelder røyking, utpeker Aust-Agder seg med en høy andel dagligrøykere blant menn (2010-2014). Med unntak av dette ligger regionen under landsgjennomsnittet mht. andelen som røyker daglig.

Psykiske lidelser har alvorlige konsekvenser for samfunnet og for enkeltindividet i form av blant annet økt sykefravær, arbeidsuførhet og dødelighet. Tall fra folkehelseinstituttet viser at Agder-fylkene har en høy andel som bruker legemidler mot psykiske lidelser. På landsbasis var det i perioden 2011-2013 130,6 personer per 1000 innbyggere som brukte denne typen legemidler, mens det i Vest-Agder og Aust-Agder var henholdsvis 145, 8 og 148,2.

Kreftdødeligheten i regionen ligger over gjennomsnittet. I perioden 2003-2012 var dødeligheten av kreft 113,3 per 100 000 innbygger på landsbasis, mens tilsvarende tall var henholdsvis 126,3 for Aust-Agder og 121,9 for Vest-Agder. Blant annet er forekomsten av lungekreft over gjennomsnittet for begge kjønn.

Utfordringer og muligheter Ifølge folkehelseloven § 21 skal en oversikt over folkehelseutfordringer inngå som grunnlag for arbeidet med regional planstrategi. For å imøtekomme lovkravet om oversikt over helsetilstanden i regionen vil Aust- og Vest- Agder fylkeskommune gjøre tilgjengelig flere kartlegginger i løpet av 2016.

Folkehelseundersøkelsen Ved årsskiftet 2015/2016 ble ”Folkehelseundersøkelsen – helse og trivsel i Agder 2015” gjennomført. Denne undersøkelsen er den første i sitt slag i Norge, og det er kun Vestfold, Aust- og Vest-Agder som deltar. Folkehelseinstituttet har det faglige ansvaret. I Agder blir ca.14 000 voksne over 18 år spurt om temaer som dekker trivsel og trygghet i nærmiljø, støy i bomiljø, skader og ulykker, psykiske og fysisk helse, mestring, sosial støtte, sosiale aktiviteter, levevaner, sivilstatus og husholdningens økonomi.

Resultatene vil kobles mot registerdata som inntekt, trygd, utdanning og opplysninger om husholdningen. Når svarene knyttes til slike sosioøkonomiske forhold, vil det kunne gi resultater med meget god pålitelighet. Resultatene blir gjort kjent høsten 2016 og tilgjengelig pr fylke, de fem delregionene (Lister, Lindesnes, Knutepunktet, Setesdal og Østre Agder), samt de mest folkerike kommunene.

Ung i Agder 2016 I februar/mars gjennomføres levekårsundersøkelsen ”Ung i Agder 2016” (UNGDATA). Alle kommunene i Aust-Agder og Vest-Agder, med alle ungdomsskoler og videregående skoler deltar. Rundt 17.000 ungdommer får tilbud om å være med i undersøkelsen. Resultatene vil gi oversikt over den lokale oppvekstsituasjonen blant ungdommer i Agder.

Undersøkelsen er et samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunene KoRus-Sør og Universitetet i Agder. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA, har det faglige ansvaret for undersøkelsen. Spørsmålene i undersøkelsen dekker temaer som forhold til foreldre og venner, utdanning og skole, fritidsaktiviteter, nærmiljø, psykisk og fysisk 33

helse, helsevaner, med mer. Kommuneresultater kommer i løpet av våren og fylkesresultater presenteres i november. ”Folkehelseundersøkelsen – helse og trivsel i Agder 2015” og "Ung i Agder 2016" vil gi kunnskapsgrunnlag til plan- og utviklingsarbeid i kommunene og Agder som region.

Kunnskap fra undersøkelsene kan brukes til framtidige regionale og lokale folkehelsestrategier, utviklingsprosjekt og tiltak.

Mestring og bærekraft Hvordan man velger å se på seg selv, samt tro på egne ferdigheter til å mestre motstand og utfordringer, vil påvirke reaksjonsmønstre. Forutsetninger og premisser for mestring skapes og utvikles på mange livsarenaer som eksempelvis barnehage, skole, arbeidsliv og familie.

Det er følgelig viktig å fortsette arbeidet med å skape og utvikle gode kulturer for mestring og utfoldelse innenfor slike arenaer.

Sosial bærekraft handler om å skape livskraftige og sosialt balanserte miljøer. Det har blitt en viktig faktor og verdi for å tiltrekke seg kvalifiserte personer. Bærekraft kan også være utgangspunkt for en diskusjon om klare regionale strategier for urban og rural utvikling.

Samstyring for folkehelse En av de viktigste erkjennelsene i arbeidet med å styrke den kollektive helsen i befolkningen er betydningen av hvordan governance/samstyring fungerer i samfunnsutviklingen. En helt sentral del av utfordringsbildet er å utvikle innsikt og forståelse for lokal styring, makt, interessemotsetninger og muligheter for avveininger mellom ulike perspektiver.

Folkehelsearbeidet er avhengig av nettverk og samspill på tvers av organisasjonsgrenser og samfunnsseksjoner. Organisatorisk forankring og kapasitet er utslagsgivende for systematisk og effektivt arbeid. Det gjelder kanskje særlig alle tiltak som går på tvers av etablerte organisasjonsgrenser ettersom slike tiltak ofte står i fare for å «ramle mellom alle stoler» og ikke få systematisk oppmerksomhet. Forankring og bevisstgjøring av folkehelsearbeidet bør gjøres både vertikalt og horisontalt innad i virksomheter, så vel som på tvers av forvaltningsnivå.

6.3 Friluftsliv Hovedtrekk  Det er behov for å gjennomføre en arealplanlegging som i større grad ivaretar grønnstruktur og nærfriluftsområder.  Tilrettelegging og vedlikehold av friluftslivsområder i samarbeid med frivilligheten vil være viktig fremover.  Man ser sosiale helseforskjeller og ulikt aktivitetsnivå i ulike grupper av befolkningen.  Man må tilrettelegge for å unngå manglende hverdagsaktivitet og nedgang i aktivitet blant barn og unge.

Aust- og Vest-Agder har store arealer som er egnet for allsidige friluftslivsaktiviteter. Både i skjærgården, i skogen og på fjellet er det store utmarksområder. De arealmessige utfordringene vil være å sikre friluftsinteressene i områder med stort press, som kystnære, landfaste områder og grønne områder i byer og tettsteder.

34

Sammenhengen mellom helse og fysisk aktivitet er godt dokumentert, og friluftsliv i ulike former er den aktivitet som er mest alminnelig blant befolkningen i Norge10. I en spørreundersøkelse fra Ispos MMI fra 2014 svarer 37 % at de ønsker å tilbringe mer tid utendørs i 2015. Friluftsliv er den aktiviteten som flest ønsker å gjøre mer av. Det er likevel en utfordring å aktivisere enkelte grupper av befolkningen. Blant annet ser man utfordringer vedrørende lavere aktivitetsnivå blant mennesker med nedsatt funksjonsevne, minoritetsgrupper og personer med lav utdanning og inntekt11.

Areal Vest-Agder og Aust-Agder ligger på henholdsvis første og andre plass av fylkene i Norge når det gjelder antall statlig sikrede friluftslivsområder. Dette er i stor grad på grunn av skjærgårdsparkavtalene som er inngått i kystkommunene våre.

Figur 21 Antall statlig sikrede friluftslivsområder i kommunene på Agder.

Statlig sikrede friluftsområder

Lillesand Mandal Kristiansand Søgne Arendal Grimstad Lindesnes Tvedestrand Farsund Lyngdal Risør Flekkefjord Kvinesdal Vegårshei Hægebostad Birkenes Evje og Hornnes Valle Audnedal Åseral Songdalen Vennesla Bygland Bykle Froland Iveland Åmli Marnardal Gjerstad Sirdal

120 100 80 60 40 20 0

I følge SSBs beregninger om hvor stor andel av befolkningen som har trygg avstand til nærturterreng ligger også Agder godt an, med 66 % i Vest-Agder og 63 % i Aust-Agder mot et landsgjennomsnitt på 49 %.

Det er viktig for regionen å jobbe for en arealplanlegging som legger til rette for bevaring og kvalitetsheving av nærfriluftsområder. En av de viktigste arealutfordringene er nedbygging og fragmentering av viktige friluftslivsområder, spesielt i byer og tettsteder, langs vann og vassdrag og i kystsonen. Klima- og miljødepartementet oppfordrer til kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder, og har et mål om at alle kommuner skal ha gjennomført dette innen utgangen av 2018.

I Regionplan Agder 2020 er et av hovedtiltakene å tilrettelegge for kyststi gjennom Agder. I Aust-Agder er det gjennomført et forprosjekt som har kartlagt mulig trasé for kyststi gjennom

10 11

Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet, Helsedirektoratet 2014.

Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Vest-Agder.

35

kystkommunene. En ser at det er ressurskrevende for kommunene å realisere kyststiene, og det vil være fortsatt behov for samarbeid om å gjennomføre kyststistrekninger på Agder.

Aktivitet Frivillige lag og foreninger er særdeles viktig for å opprettholde et rikt aktivitetsnivå innen friluftsliv i Agder. Det er gjort beregninger på nasjonalt hold som viser at for hver tildelte offentlige krone til aktivitet i lag og foreninger får samfunnet 25 kroner tilbake i form av annen type tilskudd og ikke minst frivillig innsats. Fylkeskommunene har tilskuddsordninger som er rettet mot aktivitet og tilrettelegging for friluftsliv.

Figur 22 søknadsmengde og hvor mye som er tildelt i Aust- og Vest-Agder av statlige midler til friluftslivsaktivitet til lag og foreninger.

Aktivitetsmidler til lag og foreninger 4 000 000 3 500 000

Aksetittel

3 000 000 2 500 000

Tildelt Aust-Agder

2 000 000

Tildelt Vest-Agder

1 500 000

Omsøkt Aust-Agder Omsøkt Vest-Agder

1 000 000 500 000 0 2010

2011

2012

2013

2014

2015

6.4 Tannhelse Hovedtrekk  Tannhelseutfordringer er sterkt knyttet til andre samfunnsmessige, sosiale og medisinske problemstillinger og kan med fordel sees i sammenheng med disse.  Tannhelsen blant barn og unge på Agder har hatt en positiv utvikling.  Utsatte gruppe rammes like mye som før, og særskilt fokus på de mest utsatte gruppene er sentralt.  Tidlig kontakt med tannhelsetjenesten og god oppfølging er avgjørende.

Ingen annen offentlig tjeneste har en så regelmessig og bred kontakt med befolkningen som tannhelsetjenesten. Potensialet til å inneha en sentral rolle i folkehelsearbeidet er stort.

Nåsituasjon og utviklingstrekk 36

Den offentlige tannhelsetjenesten overvåker tannhelsen i den unge befolkningen gjennom systematiske registreringer av antall nye hull, tannflater med fyllinger og tapte tenner (DMFT). Registreringene gir et grovt mål på utviklingen i tannhelsen over flere år, og gir mulighet for å sammenligne tannhelsen innenfor kommuner, fylker og gjennomsnittet for landet.

Figur 23 Tannhelseutvikling for 18-åringer (født i 1996).

Tenner med karieserfaring

6 5 4 Landsgj.snitt

3

Aust-Agder

2

Vest-Agder

1 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 År

Figuren over viser tenner som har hatt eller trenger behandling for 18-åringer født i 1996.

Aust- og Vest-Agder ligger omtrent på landsgjennomsnittet.

Tannhelsen blant barn og unge i Aust- og Vest-Agder har hatt en positiv utvikling. Samtidig rammes særskilt utsatte grupper minst like mye som før, og det er derfor viktigere en noen gang tidligere å fokusere på de mest utsatte gruppene. Flere undersøkelser viser en klar sammenheng mellom levekår, sosiale forhold og tannhelse. Tidlig kontakt og oppfølging fra tannhelsetjenesten kan være viktig både for å unngå stigmatisering og dårlig tannhelse gjennom livet.

Utfordringer og muligheter Pasientgruppen med rettigheter i hjemmetjenesten blir stadig større og mer krevende, fordi man ser at stadig flere brukere av pleie- og omsorgstjenester er hjemmeboende samtidig som antall institusjonsplasser går ned. Pasientgruppen har større behandlingsbehov fordi flere beholder egne tenner. Andre grupper med krevende behandlingsbehov er pasienter innlagt på institusjoner og rusmiddelavhengige.

Den offentlige tannhelsetjenesten må fortsatt legge vekt på å utvikle et tilbud som når alle brukergrupper på en likeverdig måte. Det betyr for eksempel at språk og tverrkulturell kommunikasjon er noe det må tas hensyn til.

Fordi tannhelsetjenesten har regelmessig og nær kontakt med alle barn, kan de ansatte være viktige med tanke på forebygging og avdekking av omsorgssvikt og av vold og

37

overgrep i nære relasjoner. Bevissthet og god metodikk i forhold til dette er en viktig del av kompetansen til personalet.

Tannhelsetjenesten er en kompetansevirksomhet som skal bidra i det tverrfaglige folkehelsearbeidet. Dette gjøres ved et forpliktende tverrsektorielt samarbeid, forankring i ledelse og plandokumenter og kompetanseoppbygging på fagfeltet. Arbeidet må drives i hele organisasjonen/fylkeskommunen. Ved å ha et folkehelseperspektiv på alle faglige områder tverrsektorielt, nås større deler av befolkningen.

Relevante felles planer og strategier:  Regionplan Agder 2020 (2010).  Felles plan for levekår og folkehelse på Agder (2010).  Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder 2015-2027 (2014).

7. Utdanning Regionplan Agder 2020 ble vedtatt i 2010, og en midtveisevaluering viser at resultatet er blitt bedre på flere områder de siste fem årene. Samtidig er det behov for en forsterket innsats frem mot 2020 slik at målene i Regionplan Agder kan nås.

Utdanningsnivå i befolkningen, barnehagedekning, grunnskolepoeng, gjennomføring av videregående utdanning og studenttall og gjennomføring ved UiA vil bli omtalt i dette kapitlet.

Utdanningsnivået i befolkningen Regionplan Agder 2020 tilkjennegir en bred satsing på alle nivå innen utdanning og indikerer dermed muligheter for fremtidig økt utdanningsnivå i befolkningen.

Figur 24 Utdanningsnivå for personer 16 år og over.

For begge kjønn kjennetegnes Agder ved å ha en høy andel av befolkningen med videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning. Sett i forhold til landsgjennomsnittet har dessuten begge kjønn en klart lavere andel med lang universitets38

eller høgskoleutdanning. Kort sagt er utdanningsnivået i Agder lavere enn i landet som helhet.

En høyere andel kvinner enn menn tar kort universitets- eller høgskoleutdanning, mens utfallet er omvendt for lang universitets- eller høgskoleutdanning. Videre er andelen menn med videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning høyere enn for kvinnene.

Disse mønstrene gjelder både for Agderfylkene og landet for øvrig.

Vest-Agder har et noe høyere utdanningsnivå i befolkningen enn Aust-Agder. Dette gjelder eksempelvis andelene med høyere utdanning, men forskjellene er i hovedregelen på desimalnivå. Unntaket er andelen med grunnskole som høyest fullførte utdanning. Her har Aust-Agder svakere tall enn Vest-Agder, tydeligst for kvinnene.

Figur 25 Andel 16+ med grunnskole som høyeste fullførte utdannelse

Tidsserien over denne variabelen (der begge kjønn er inkludert) viser at andelen synker både for landet, Vest-Agder og Aust-Agder. Vest-Agder har gjennomgående den laveste andelen. Aust-Agder hadde en lavere andel enn landet frem til 2009, etter dette har AustAgder opplevd en høyere andel enn landsgjennomsnittet.

Barnehage Regionplan Agder 2020 inneholder en målsetting om at alle som trenger barnehageplass får det. På Agder har andelen barn i aldersgruppen 1-5 år med barnehageplass gradvis økt de siste fem årene. Agderprosjektet for økt kvalitet i barnehagene er etablert i begge fylkene, og dette prosjektet setter Agder på kartet både nasjonalt og internasjonalt.

39

Figur 26 Dekningsgrad barnehage per 2014

Figur 27 Utvikling av dekningsgrader barnehage 2010-2014

Sett i relasjon til landsgjennomsnittet har Aust-Agder et noe lavere tall. Vest-Agder har et klart lavere tall enn Aust-Agder og landet. Tidslinjen viser at andelen i landet har økt svakt den siste femårsperioden. Økningen i Aust-Agder har vært sterkere. Tallene for Vest-Agder viser først en stigning frem til 2012, deretter tall på 2010-nivå de siste par årene. Merk at denne indikatoren måler andelen barnehagebarn av alle barn 1-5 år i fylket, uavhengig av om foresatte har søkt om barnehageplass eller ei. Hvorvidt den lave andelen i Vest-Agder reflekterer etterspørselen blir derfor et spørsmål.

Grunnskoleresultater Regionplan Agder 2020 har et mål om at grunnskoleresultatene skal være over landsgjennomsnittet. Grunnskolesresultater kan måles gjennom flere tilnærminger og indikatorer, men grunnskolepoeng er og har vært den samlede indikatoren på resultater fra grunnskolen og som følger over tid.

40

Figur 28 Grunnskolepoeng 2014/15.

Figur 29 Grunnskolepoeng 2009/10 til 2014/15.

Målet i regionplanen er grunnskolepoeng minst på nivå med landet innen 2020.

Diagrammene viser at Agder fortsatt har lavere grunnskolepoeng, men at avstanden til landsgjennomsnittet blir stadig mindre. Når det gjelder relasjonen mellom Aust-Agder og Vest-Agder for grunnskolepoengene viser tallene at styrkeforholdet veksler, samtidig som at forskjellen de siste par årene har vært liten. Både Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner har de siste årene jobbet systematisk sammen med kommunene om sammenhengen mellom grunnopplæring og videregående opplæring. Dels er det etablert regionvise nettverk mellom grunnskoler og videregående skoler, og dels gjennomføres det møter med kommunene der fylkeskommunen gir informasjon om elevenes prestasjoner i videregående opplæring. Et godt etablert og forsterket samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunene vil både påvirke prestasjonsnivået positivt i grunnskolen og også øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Dette vil også kunne forsterke seg i videre utdanningsløp.

41

De nasjonale testene på 5. og 8. trinn avdekker at elevene i begge fylkene skårer omtrent på landsnittet i regning, men ligger samlet under landsnittet i lesing og engelsk. I samme periode har Norge vist en gledelig fremgang på internasjonale undersøkelser. I grunnskolen viser nasjonal eksamensstatistikk at begge fylkene samlet ligger litt under landsnittet.

Elevenes resultater fra grunnskolen er den faktoren som har størst betydning for elevers gjennomføring og resultater i videregående opplæring. Økt bevissthet omkring det faktum at grunnskole og videregående opplæring har et felles ansvar for økt gjennomføring gir muligheter for felles innsats. Dette arbeidet er påbegynt og bør fortsette i form av helhetlig, strategisk og mer systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. Fremdeles er det et stort behov for å styrke grunnskoleelevenes grunnleggende ferdigheter.

Figur 30 Grunnskolepoeng etter foreldrenes utdanningsnivå. Kilde: SSB.

Grunnskolepoeng etter foreldrenes utdanningsnivå 48,8 42,9 46 40,3 40,4 36,5 36 32,8 46,5 44,3 44,2 40,8 40,3 36 35,7 33,2

Aust-Agder

Universitets- og høgskolenivå, mer enn 4…

Universitets- og høgskolenivå, 4 år eller…

Videregåendeskole-nivå eller påbygging…

Grunnskole eller ingen fullført utdanning Vest-Agder

Universitets- og høgskolenivå, mer enn 4…

Universitets- og høgskolenivå, 4 år eller…

Videregåendeskole-nivå eller påbygging…

Grunnskole eller ingen fullført utdanning Jenter

0 Gutter

20

40

60

Gjennomføring I Regionplan Agder 2020 står det at barn og ungdom må få økt sin lærelyst slik at alle gjennomfører et utdanningsløp som gir dem kunnskaper og ferdigheter de trenger for å kunne delta i samfunnet og arbeidslivet på en meningsfull måte. Stadig flere elever fullfører videregående skole i Agder. Regionplanen inneholder videre en formulering knyttet til at frafallet i videregående skole skal bli vesentlig redusert. Frafall er et komplekst begrep og brukes ulikt for å gi uttrykk for tilstanden i videregående opplæring. Et mer presist begrep, og som finnes i årlige vurderinger både hos utdanningsmyndighetene og i Statistisk Sentralbyrå (SSB), er andelen som gjennomfører og består videregående opplæring innen fem år.

Femårsperioden er synonym med retten til videregående opplæring for ungdom slik den er definert i Opplæringsloven.

42

Figur 31 Gjennomføring videregående opplæring – 2009-kullet

Figur 32 Gjennomføring videregående opplæring – fra 2004- til 2009-kullet

Figur 33 Andel som avslutter videregående opplæring underveis

Fra tidligere har vi sett at 1) utdanningsnivået i Agder er lavere enn i landet og 2) grunnskolepoengene er lavere enn landsgjennomsnittet. Gjennomføringstallene viser imidlertid bedre tall for Agder enn for landsgjennomsnittet. Dette betyr at de videregående skolene gir et klart skolebidrag hva gjelder gjennomføring, hvilket er i tråd med forskning om skolebidrag fra NTNU for noen år tilbake, der Agderfylkene lå i norgestoppen.

43

Vest-Agder utmerker seg med en svært høy andel som fullfører og består innen fem år.

Fylket har hatt sterke tall lenge, og klart bedre tall enn landet. Aust-Agder har opplevd en sterk forbedring i gjennomføringsandelen de siste årene, og for 2009-kullet har fylket for første gang bedre tall enn landet.

Frafall kan defineres på ulikt vis. Andelen av et kull som har sluttet underveis i løpet gir en indikasjon på frafallet i videregående opplæring. Her fremgår det at andelen har gått klart ned i begge fylkene for de siste tre-fire kullene, tydeligst i Aust-Agder.

Lærlinger og formidling Innenfor yrkesfag i videregående opplæring er fullføring nært knyttet til tilgangen på læreplasser både i privat næringsliv og offentlig sektor. Dette varierer og er ofte knyttet til konjunktursvingninger for privat sektors del. Offentlig sektor har ikke like lange tradisjoner som lærebedrifter som yrkesutdanningen i privat sektor har. Det er et klart mål å ha tilstrekkelig tilgang på læreplasser slik at de aller fleste får fullført sin yrkesutdanning på en tilfredsstillende måte.

Figur 34 Primærsøkere fagopplæring i skole og andre lærekontrakter - 2015

Oversikten i figur 32 inneholder tall for primærsøkere både for lærekontrakter, opplæringskontrakter og fagopplæring i skole og er hentet fra Indikatorrapport 2015 – Utdanningsdirektoratet. Tallene er per 1. januar 2015.

Agder utmerker seg ved å ha gode resultater når en ser på det totale antall tilbud til elever som søker lærekontrakt, opplæringskontrakt eller fagopplæring i skole. Samlet sett ligger Agder på landsgjennomsnitt (Vest-Agder) eller over (Aust-Agder). Det er likevel forskjell mellom Agderfylkene når det gjelder andel formidling til læreplass og andel i Vg3 fagopplæring i skole. Vest-Agder har en høyere formidlingsandel enn Aust-Agder, mens det er motsatt når det gjelder Vg3 fagopplæring i skole. Her har Aust-Agder den høyeste andelen i landet. Det bør være et mål fremover at formidlingen til læreplass blir høyere og at andelen 44

ungdommer som fullfører sin yrkesutdanning i Vg3 i skole i stedet for ordinær lærekontrakt reduseres. Dette vil avhenge av tilgjengelige læreplasser, noe Lærlingløftet på Agder 20152020 kan gi bidra til.

Universitetet i Agder Regionplan Agder har et mål om at universitetet skal gjøre seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. En betydelig økning i antall studenter og god gjennomføring viser at universitet er på rett vei. Også internasjonal ranking viser positive tall for Universitetet i Agder (UiA). År Studenttall UiA

2011 9280

2012 9497

2013 9968

2014 10401

Gjennomføring for opptakskullet høsten 2009 på 3-årige bachelorutdanninger organisert som fulltidsstudium:

Antall bac.studenter ved oppstart i 2009 1820

Fullført i 2012 (normert tid) 50 %

Fullført i 2013 (+ 1 år) 62 %

Fullført i 2014 (+ 2 år) 70 %

UiA har sterkere gjennomføringsgrad på bachelornivå enn på mastergradsnivå. UiA markerer seg ikke spesielt sterkt på forskningsindikatorene, men i likhet med flere andre norske universiteter/høgskoler markerer UiA seg positivt på internasjonal orientering.

Figur 35 Resultater for norske universiteter fra www.umultirank.org

Relevante felles planer og strategier:  Regionplan Agder 2020 (2010).

45

7. Næring og sysselsetting Nåsituasjon og utviklingstrekk Hovedtrekk  Agder har en konkurransedyktig industrisektor med sterke næringsklynger, og høy eksport.  Regionens naturressurser, ikke minst fornybar vannkraft, gir potensial for grønn satsing og verdiskaping.  Arbeidsledigheten i regionen øker mer enn landsgjennomsnittet.  En systematisk og langsiktig satsing på likestilling, inkludering og mangfold er nødvendig for å minske utfordringer knyttet til dette innenfor sysselsetting og næringsutvikling.

Næringslivet i regionen har de siste årene vært preget av den formidable utviklingen innen olje- og gassindustrien, som har representert en av de viktigste vekstnæringene både for Norge og for Agder. Men dette er en sårbar og konjunkturavhengig industri, og bildet må nyanseres. I dette kapittelet ser vi på hvordan næringslivet i landsdelen er bygget opp og hvordan de ulike næringsområdene bidrar til verdiskaping, sysselsetting og vekst.

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse omtales også.

Næringsstruktur Agder har en næringsstruktur som er ganske lik landet forøvrig. Unntaket er industrisektoren som har en høyere andel av både regionens verdiskaping og sysselsetting sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det er to store industrinæringer i landsdelen. Den ene er utstyrsleverandør til oljeindustrien (NODE-nettverket) og den andre næringen omfatter prosessindustrien (EYDE-nettverket). Begge næringene er dominert av store bedrifter som samtidig er datterselskap av internasjonale konsern. De er samtidig eksportrettet og påvirkes dermed av internasjonale konjunkturer.

Næringsstrukturen i Agder kjennetegnes også av et særlig kjønnsdelt arbeidsmarked hvor kvinner og menn arbeider i ulike yrker og sektorer, og hvor kvinner i stor grad jobber deltid.

Også nye næringer som stiller høye krav til kompetanse er kjønnsdifferensiert.

Næringsstruktur målt i bruttoprodukt I 2013 hadde Agder en samlet verdiskaping på 102 553 mill. kroner. De fem viktigste sektorene for regionen vises i tabellen under (mill. kroner) i et utviklingsperspektiv fra 2008 til 2013.

46

Tabell 11 Viktigste næringsområder i Aust-Agder og Vest-Agder fra 2008-2013. Målt i bruttoprodukt. Kilde: SSB.

Den største sektoren for Agderfylkene er helse- og sosialtjenester, og her har verdiskapingen økt i begge fylker fra 2008 til 2013. Varehandel har kun hatt en marginal utvikling i samme periode. Bygg- og anlegg har hatt en beskjeden vekst i Vest-Agder og en nedgang i verdiskaping i Aust-Agder i perioden. Undervisning er det femte viktigste næringsområde.

Her har det vært en positiv utvikling i begge fylkene. Industri er den sektoren som skiller seg mest ut for Vest-Agder, ved at den har en høyere andel av verdiskaping enn landsgjennomsnittet. Også for Aust-Agder er industrien viktig til tross for at det har vært en liten nedgang de siste årene. Tallene fra 2008 må ses i sammenheng med finanskrisen.

I neste figur vises prosentvis andel av totalt bruttoprodukt i de ulike sektorene sammenlignet med landsgjennomsnittet for 2014.

Som nevnt står industri i en særstilling ved at den har en mye høyere andel i Vest-Agder av totalt bruttoprodukt enn hva som er tilfelle for Aust-Agder og for landet for øvrig. Mens VestAgder har en industriandel på 21,35 % har Aust-Agder 10,64 % og landet 7,39 %. For bygg og anlegg er også andelen høyere enn landsgjennomsnittet i Agder. Her har Vest-Agder en andel på 9,09 %, Aust-Agder 8,37 % mens landsgjennomsnittet måles til 5,77 %.

47

Figur 35 Prosentvis andel av de fem største næringsområder målt i bruttoprodukt i 2014. Kilde: SSB.

Industri SSB deler industri inn i 23 ulike underkategorier, eller næringskoder (10-33). Ved å benytte sysselsetting som måleindikator kan informasjonen brytes ned på de ulike kategoriene.

Figurene under viser forskjellene mellom Aust-Agder (venstre) og Vest-Agder (høyre). Mens det i Vest-Agder er flest sysselsatte i maskinindustri12 har transportmiddelindustrien flest sysselsatte i Aust-Agder. I figuren vises utviklingen fra 2008. I løpet av de fire siste årene har Vest-Agder fått 1 638 flere sysselsatte innen maskinindustrien. Dette tilsvarer en økning på 53,56 %. Samtidig har det vært en betydelig nedgang for Aust-Agder i transportmiddelindustrien. Reduksjonen i antall sysselsatte (940-755) tilsvarer 8 % i samme periode.

Figur 3636 Utvikling i industrien i Agderfylkene fra 2008-2014 målt i antall sysselsatte. Kilde: SSB.

Eksport De to Agderfylkene eksporterte bearbeidede varer (ikke medregnet petroleum og fisk) til en samlet verdi av over 33,5 milliarder NOK i 2014. Vest-Agder alene eksporterte til en verdi av 29 milliarder NOK. Dette viser at Agder er en verdiskapende landsdel. Det viser også at landsdelens næringsliv opererer i et internasjonalt marked.

12

Maskinindustri omfatter blant annet utstyrsleverandører til olje- og gassindustrien.

48

Tabell 112 Eksport av bearbeidede varer 2014 (ikke fisk og petroleum) i millioner NOK. De seks største eksportfylkene. Kilde: SSB.

Agder

33 581

Hordaland Møre og Romsdal Rogaland Nordland Telemark

18 466 18 331 15 915 15 101 15 025

Sysselsetting i Agderfylkene I 2014 var det 2 650 000 sysselsatte i Norge, hvorav 48 964 i Aust-Agder og 89 462 i VestAgder. Sektorene med høyest sysselsetting på landsbasis følger samme inndeling som næringsstrukturen beskrevet foran: 1) helse- og sosialtjenester, 2) varehandel, 3) industri, 4) bygg- og anlegg og 5) undervisning. I likhet med landet for øvrig representerer helse- og sosialtjenester den største sysselsettingssektoren i Agder. Den utgjør 20 % av Agders samlede sysselsetting med 11 082 sysselsatte i Aust-Agder og 13 266 sysselsatte i VestAgder.

I Aust-Agder sysselsetter ellers varehandel 7 189 personer, industri 5 236 personer, byggog anlegg 4 478 personer og undervisning 4 470 personer. Her fremkommer det også at Aust-Agder har en større andel sysselsatte enn landsgjennomsnittet i industrien.

Vest-Agder skiller seg ut fra både Aust-Agder og landet for øvrig ved at industrien sysselsetter en høyere andel, 13 266 personer i 2014. Deretter kommer varehandel med 12 488 sysselsatte, bygg- og anlegg med 8 402 sysselsatte og undervisningssektoren med 7 509 sysselsatte.

Figur 37 Prosentvis sysselsetting fordelt på de fem viktigste næringsområdene i 2014 (Kilde: SSB)

49

Utvikling i sysselsettingen på de viktigste næringssektorene Fra 2001 til 2011 hadde Agder en sysselsettingsvekst på 15 % sammenlignet med 13 % på landsbasis. Veksten de senere årene har imidlertid vært betydelig lavere både for Agder og landet for øvrig. De siste fem årene har sysselsettingsveksten for Agder vært på 2 % sammenlignet med landsgjennomsnittet på 3 %.

Helse- og sosialtjenester er den sektoren med størst sysselsettingsvekst i Agder de siste årene. I Aust-Agder har industrisektoren som helhet hatt en liten nedgang i sysselsetting, mens Vest-Agder i samme periode har hatt en kraftig sysselsettingsvekst. Siden veksten i stor grad kan relateres til maskinvareindustri (se figur under avsnitt om industri) er det naturlig å koble dette til veksten innenfor olje- og gassrelaterte næringer.

Figur 38 Utvikling i antall sysselsatte i Aust-Agder (venstre), Vest-Agder (høyre) og hele landet fra 2008 – 2014. (Kilde: SSB)

Utfordringer og muligheter Arbeidsledighet Som følge av oljeprisfallet i 2014 og 2015 er Agder nå i en situasjon hvor nedbemanningen i olje- og gassrelaterte virksomheter kan ramme landsdelens sysselsetting kraftig. Særlig siden nivået på industrisysselsetting i Agder er vesentlig høyere enn i landet for øvrig.

I 2015 hadde Agder høyere bruttoarbeidsledighet13 enn landet for øvrig. Ledighetstall fra NAV viser at per september 2015 hadde Aust-Agder den høyeste bruttoledigheten i landet, hvor 4,6 % av arbeidsstyrken i fylket var arbeidsledige. Vest-Agder hadde en bruttoledighet på 3,9 % på samme tidspunkt. Bruttoledigheten på landsbasis er på 3,4 %.

Aust-Agder har over flere år vært blant fylkene med høyest ledighet, samtidig som etterspørselen etter arbeidskraft har vært lav. Dette gjelder særlig etterspørsel etter ufaglært 13

Bruttoarbeidsledighet er summen av helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak.

50

arbeidskraft. Vest-Agder har store deler av tiden siden år 2000 hatt en arbeidsledighet omtrent på landsgjennomsnittet eller under. De siste to årene har derimot Vest-Agder hatt en sterkere økning i arbeidsledigheten enn landet forøvrig. I likhet med Aust-Agder er etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft lav i Vest-Agder.

Andelen innvandrere som er arbeidsledige er betydelig høyere enn i befolkningen for øvrig.

Denne tendensen er sterkere på Agder enn i landet som helhet. Andre kvartal 2015 var arbeidsledigheten blant innvandrere 9,6 % I Aust-Agder og 8,9 % i Vest-Agder. Tall fra SSB viser at ledigheten blant innvandrere på Agder fortsatte å vokse i 3. kvartal.

Figur 39 Arbeidsledighet blant innvandrere i prosent av bosatte. Kilde: SSB.

Yrkesdeltakelse Agder har over lengre tid hatt lavere yrkesdeltakelse enn landet for øvrig. Aust-Agder markerer seg med lav yrkesdeltakelse, særlig blant kvinner. Det er et tydelig trekk at andelen kvinner med deltidsjobb er høyere i Agder enn i landet for øvrig. En viktig forklaringsfaktor kan være at helse- og sosialtjenester har så stor betydning for sysselsettingen på Agder.

Ensidig industristruktur I tillegg er industristrukturen relativt lite variert. Vi er sterke på industri men svake når det gjelder kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting. Landsdelen er i for stor grad avhengig av noen få, sterke næringer. Agders tradisjonelle industristruktur kan også være en delforklaring på landsdelens lavere grad av likestilling. Fortsatt satsing på tradisjonell industri fordrer at man også intensiverer arbeidet med å styrke likestilling i landsdelen.

Agder må videreføre satsingen på konkurransedyktig og eksportorientert industri der bedriftene er internasjonalt ledende innenfor sine markeder, og fortsatt satse på

51

energieffektiv industriproduksjon. Node- og Eyde-nettverkene representerer sterke klynger av stor betydning for Agder.

Grønn verdiskaping og bioøkonomi Verden står ovenfor det grønne skiftet, et skifte fra fossilbasert verdiskaping til fornybar verdiskaping. Agder har en uvurderlig naturressurs i form av fornybar vannkraft. Landsdelen har et overskudd av fornybare kraft som i følge prognoser vil utgjøre mer enn halvparten av Norges samlede kraftoverskudd i 2020. Denne ressursen kan benyttes til ny grønn verdiskaping. Ett område er fortsatt utvikling av eksisterende prosessindustri.

Agder har også potensial til å etablere nye kraftintensive næringer. I regionen arbeides det nå målrettet med å gjøre regionen attraktiv for etableringer av grønne datasentre.

Datalagringsbehovet i verden øker med opp mot 20 pst. årlig, og per i dag står verdens serverparker for større klimautslipp enn den globale flytrafikken fordi de drives med fossil kraft. De største datasentrene som nå etableres har kraftforbruk lik de største industribedriftene i Norge. To viktige forutsetninger som må på plass for at Agder skal bli en attraktiv landsdel for etablering av datasentre er lavere el-avgift og fiberkabler til utlandet.

Agder har også stort potensial innen landbruk og marine næringer. Bioøkonomien er utpekt som fremtidens økonomi med enorme muligheter for de som satser. Landbruket og de marine næringene er viktig for bosetting, verdiskaping, sysselsetting og miljø i Agderfylkene.

Her er store skogressurser, en livskraftig og solid sagbruks- og treindustri og samtidig et betydelig potensial både for økt hogst og satsing på industrien. Videre har vi et rikt hav med blant annet et omfattende rekefiske og store muligheter for videre utvikling. Jordbruket er variert, og som arealene: spredt, men med sterke og innovative miljøer innen enkelte produksjoner.

Landbruk, marine næringer og marin næringsutvikling er blant temaene i Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 (VINN Agder). Marine næringer er koblet sammen med landbruk fordi en ønsker økt fokus på naturbasert næringsutvikling og områder disse kan ses i sammenheng. I VINN Agder er følgende delmål satt opp: 1) Sikre bruken av kystnære sjøarealer til yrkesfiske for å opprettholde en levende kyst og et bærekraftig produksjonsgrunnlag for marine næringer, 2) legge til rette for økt verdiskaping og formidling av kystkultur gjennom å ta vare på og utvikle miljøene rundt fiskemottakene på Agder, 3) stimulere til innovasjon og kunnskapsutvikling gjennom forskning og kompetansedeling, 4) øke andelen lokale viderefordeling og bidra til videreutvikling av matindustrien på Agder og 5) opprettholde og utvikle bærekraftige kystøkosystemer som grunnlag for verdiskaping i marine næringer.

Målrettet satsing på forskning og kompetanseheving, samarbeid, rekruttering og bærekraftig forvaltning vil bidra til økt verdiskaping i næringene i regionen. Det må legges til rette for arbeidsplasser som ikke er lokalitetsavhengig, samtidig som distriktet trenger større satsing på bedriftsutvikling og nyetableringer.

Besøksnæringer og reiseliv USUS er også en viktig næringsklynge i Agder. Denne representerer opplevelses- og besøksnæringene i landsdelen, en næring som kan være en av flere kilder til fremtidig vekst for regionen.

52

Agder har et godt og positivt omdømme som besøksregion nasjonalt, med et bra klima og sterke merkevarer i Dyreparken og Sabeltann. Internasjonalt har Setesdal en posisjon med hensyn til kultur og natur, i tillegg til å være gjennomfartsvei. Regionen byr også på attraktiv og tilgjengelig natur, særlig skjærgården. Til tross for dette: Agder fremstår utydelig og uten en samlende visjon for helhetlig utvikling i et besøksperspektiv. Videre kjennetegnes besøksnæringene med manglende økonomisk bærekraft. Opplevelsestilbudet utenom sommersesongen fremstår som lite tilfredsstillende og med variabel kvalitet. Agder opplever samtidig økt konkurranse fra andre norske, og også fra internasjonale besøksmål. Det er viktig for Agders fremtidige besøksattraktivitet at regionen klarer å skille seg ut og fortelle og bygge den samme historien og merkevaren over tid. Å bli lagt merke til som Nordens mest attraktive region å besøke for barnefamilier er sannsynligvis den mest opplagte muligheten sett i lys av eksisterende konkurransefortrinn.

Oppfatter markedet Agder som best for barn vil det ha positive konsekvenser for en samlet næring Innovasjon og forskning Agder har relativ lav FoU-intensitet og lite forskningsbasert innovasjon. Agderfylkene står bare for 2,4 % av landets samlede FoU-aktivitet. Dette må være et satsingsområde innen både offentlig og privat sektor.

På den andre siden har det vært en sterk vekst i universitets- og høgskolesektoren, med godt over dobling i realvekst. Agder scorer høyest av fylkene med hensyn til tilsagn om de mest innovative virkemidlene i Innovasjon Norge.

Landsdelen har forbedringspotensialer når det gjelder samordning og rolleavklaring i det offentlige virkemiddelapparatet.

Relevante felles planer og strategier:  Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 (VINN Agder).  Besøk Agder 2030.  FoU-strategi Agder.

53

8. Kommunikasjon 

  

Agder er en betydelig vekstregion, med potensial for videre vekst. For å ta ut dette potensialet er man avhengig av rask og effektiv transport for å få varer og produkter inn og ut av regionen, effektiv persontransport til og fra arbeidsplasser, skoler og barnehager, og et godt tilbud av transporttjenester for personell og kunder til og fra nasjonale og internasjonale destinasjoner.

Det er et mål å forberede landsdelen for lavutslippssamfunnet. Det vil være nødvendig med omfattende grep og samordning for å klare dette.

Agder har spredt bosetting med mange distriktskommuner og lokalsamfunn som er avhengig av et velfungerende vegnett for å redusere avstandsulempene.

Agders transportnett utgjør en viktig del av de nasjonale og internasjonale transportkorridorene. Kristiansand er et av landets viktigste intermodale trafikknutepunkt og binder sammen et transportnett innen veg, jernbane, sjø- og lufttransport.

Reisevaner Det foretas reisevaneundersøkelse for hele landet hvert fjerde år. Reisevaneundersøkelsen (RVU) kartlegger befolkningens reiseaktivitet og reisemønstre. RVU ble gjennomført i 2005, 2009 og 2013/14. Sist undersøkelse fra 2013/2014 viser at Kristiansandsregionen hadde størst sykkelandel med 8 % av daglige reiser mens Arendalsregionen hadde en andel på 4 %. Kollektivandelen har for Kristiansandsregionen vært på 6 % av alle reiser mens det for Arendalsregionen har vært 4 % av alle reiser. Kristiansandsregionen har hatt en vekst i sykkelandel og kollektivandel siden 2005. For øvrig ser reisevanene for resten av Agder ut til å være uendret siden 2005.

Figur 40 Transportmiddelfordeling – Reisevaneundersøkelsen region sør 2013/14.

Hele landet 2013\14 Hele landet 2009 Hele landet 2005 Region Sør 2013\14 Regon Sør 2009 Region Sør 2005 Arendalsregionen 2013\14 Kristiansandregionen 2013\14 Agderbyen 2009 Agderbyen 2005

21 22 20 19 18 18 17 19 19 19

4 9 4 9 5 8 5 6 5 5 5 5 4 4 8 6 6 5 5 6

55 52 54 60 56 59 63 56 54 55

9 11 12 9 13 12 9 8 12 12

2 2 1 2 2 2 3 3 4 3

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Til fots

Sykkel

Kollektivtransport eks fly

Bilfører

Bilpassasjer

Annet

By- og tettstedsutfordringer I tråd med nasjonale føringer er det nødvendig å legge bolig- og næringsområder slik at det er mulig å etablere gang- og sykkelveg og/eller kollektivløsninger for å begrense transportbehovet. Samordnet areal- og transportplanlegging vil bidra til å styrke bo- og arbeidsregionene og gi grunnlag for best mulig transporttilbud i distriktene og regionene.

54

Transportutfordringene er størst i byene. Både Kristiansands- og Arendalsregionen står overfor betydelige investeringsbehov for å kunne legge til rette for en ønsket utvikling.

Arbeidet med utforming av en bymiljøavtale er i gang i Kristiansandsregionen. Det er svært viktig for hele regionen at dette arbeidet lykkes. For Arendalsregionen er arbeidet med en felles areal- og transportplan startet opp. Målet er at planen skal gi grunnlag for en forpliktende bypakke også for denne regionen. I tråd med nasjonale og regionale føringer må fremtidens transportbehov i by- og tettstedsområder i størst mulig grad legges opp slik at folk vil velge å gå, sykle eller bruke kollektivtrafikk.

For de største byområdene forventes det at en gjennom bymiljøavtaler kan få til langsiktige og forutsigbare avtaler som gir grunnlag for en slik utvikling. Med begrensede ressurser vil det bli en utfordring i årene framover å kunne tilby et tilpasset kollektivtilbud i de store byene og i distriktene. De samlede behovene må kartlegges og det må søkes etter nye løsninger på tvers av forvaltningsnivåene for å dekke mest mulig av transportbehovet. Også i mindre tettbygde områder er det viktig å legge til rette for at transportbehovet kan reduseres.

Kollektivtrafikk Fremtidens transportbehov i byområdene må legges opp til at folk vil gå, sykle eller bruke kollektivtrafikk i stedet for personbil. For å klare dette må det gjennomføres gode planprosesser knyttet til areal og transportplanlegging slik at en legger til rette for en slik utvikling. Hver ny busspassasjer koster penger for storsamfunnet. Det må derfor sikres ressurser som gjør det mulig å etablere og drifte tilbudene som er nødvendige. Det forventes at en gjennom bymiljøavtaler kan få til langsiktige og forutsigbare avtaler som gir grunnlag for en slik utvikling.

I distriktene utgjør skoleskyssen en stor del av kollektivtilbudet. Det innebærer at utkantsteder i realiteten har et daglig rutetilbud 190 dager i året, gitt at de har skoletransport i området.

Agder kollektivtrafikk as (AKT) har ansvaret for driften av kollektivtilbudet i Vest-Agder og i store deler av Aust-Agder. Fra 1.1.2017 vil AKT få ansvar for hele Agder. Det er igangsatt arbeid med en regional kollektivtrafikkplan for Kristiansandsregionen. Dette er en oppfølging av KVU for Kristiansandsregionen. Det pågår også et takst- og soneprosjekt for begge Agderfylkene som har som formål å harmonisere takster og redusere antall soner.

Bymiljøavtale for Kristiansandregionen Det arbeides med det som skal bli en Bymiljøavtale for Kristiansandregionen. En bymiljøavtale skal være en helhetlig plan for transport i byområdene og omfatter vei, kollektiv, sykkel og gange samt eventuelt jernbane. Avtalen er tenkt å dekke de syv knutepunktskommunene og skal være et samarbeid mellom kommunene, Statens Vegvesen og de to fylkeskommunene. Areal- og transportutvalget (ATP) er rådgivende organ for arbeidet som ledes av en styringsgruppe. Målsettingen er nullvekst i personbiltrafikken. Økningen i persontrafikken skal tas av kollektiv, sykkel og gange.

En bymiljøavtale skal være en langsiktig og gjensidig forpliktende avtale mellom regionen og staten som skal legge til rette for et "grønnere" transportsystem.

Jernbane En sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen vil binde sammen viktige vekstregioner til et felles bo- og arbeidsområde. Arbeidet med konseptvalgutredning (KVU) 55

er påbegynt. Målet er at banen skal være realisert innen 2028. For å få full effekt av en sammenkobling må jernbanetilbudet moderniseres helt frem til Kristiansand. Det må utredes muligheter for en kystnær jernbane videre sørover fra Brokelandsheia i Gjerstad kommune.

Dette kan skje ved at det igangsettes nødvendig planarbeid (KVU) på strekningen.

Planarbeidet må skje i nært samarbeid med berørte kommuner for å kunne vurdere ønsket arealbruk rundt en eventuell ny trasé. For bedre å kunne samordne og påvirke arbeidet må det formalisere et tett og forpliktende samarbeid mellom kommunene og fylkene i Agder og Telemark parallelt med arbeidet med KVU. Det må igangsettes arbeid for å øke kapasiteten på banen mellom Kristiansand og Stavanger for å få et godt alternativ for godstransport på veg. I første omgang trengs det mer strømkapasitet, samt flere og lengre krysningsspor.

I Kristiansandsområdet er det vurdert om det kan etableres lokaltogtilbud på stekningen Marnardal - Songdalen - Kristiansand - Vennesla. Det må avklares hvilket potensial et slikt tilbud vil ha for å avlaste vegnettet. Et tilbud vil kunne gi grunnlag for utvikling av arealbruken rundt aktuelle knutepunkt. Videre oppfølging må skje gjennom arbeidet med bymiljøavtalen og i de berørte kommunene.

Riksveger Riksvegene er hovednerven i Agders transportnett. E18 forbinder Agder med Østlandet, mens E39 forbinder Agder med Vestlandet og Europa. Rv 9 utgjør en viktig indre forbindelse både mot øst og vest. Sammen utgjør riksvegnettet ”ankeret” i landsdelen. Rv 41 utgjør en viktig forbindelse til Kjevik flyplass og som en forbindelse videre mot Telemark. Planene om en utbedret E134 som en av de prioriterte øst-vest forbindelsene forsterker behovet for bedre standard både på rv 9 og rv 41. Gjenstående prosjekt på E18 og E39 inngår nå i porteføljen til det nye Veiselskapet. Det er store forventninger til rask fremdrift. Selskapet skal ha som mål at prosjektene er bygd ut i løpet av 20 år. Det er lagt opp til at selskapet selv skal kunne vurdere utbyggingsrekkefølgen. Agder vil ha stor interesse av at planlegging og utbygging skjer raskt og effektivt, og det er viktig at en står samlet i prioriteringer og påvirkningsarbeid for å fremme dette.

Selv om prosjektene er tatt inn i Veiselskapet vil det være viktig at Agder fortsatt står samlet om felles prioriteringer, og gjennomfører et samordnet og felles påvirkningsarbeid i sentrale beslutningsprosesser.

Det digitale Agder Det digitale Agder (DDA) er et samarbeidsprosjekt der begge fylkeskommunene og alle 30 kommunene på Agder deltar. Prosjektet arbeider for utbygging av infrastruktur for bredbånd og mobiltelefoni. DDA har som målsetting at alle fastboende på Agder skal ha tilgang til bredbånd uten tellerskritt. Dette målet er i hovedsak oppnådd, men det jobbes videre med bedret mobildekning i de deler av regionen som ikke har det. Digital infrastruktur er viktig for å opprettholde arbeidsplasser og bosetting i hele Agder.

56

Kart 7 “Ankeret” på Agder: E39, E18 og rv9.

Havn Kristiansand havn er et intermodalt knutepunkt, og den viktigste havna for regionen. For å legge til rette for økt sjøtransport forventes det et nært samarbeid med øvrige havner i regionen. Det er forventet økt trafikk i havna og en utvikling i retning av stadig større skip.

Det er behov for betydelige utbygginger og investeringer for å tilrettelegge havna for økt transport. Det er nødvendig med statlig medfinansiering. For å kunne utnytte havnas intermodalitet, krever det jernbanetilknytning helt frem til kaifronten. Arendal havn Eydehavn skal videreutvikles som en industri- og rigghavn. For å legge til rette for en fremtidsrettet utvikling av havna, er det et mål å få bygd ut en bedre vegforbindelse mot den nye E18.

Det skal utredes hvordan havnene i Agder bør organisere seg, samarbeide, funksjonsfordele aktivitet og hvor de bør konkurrere slik at en samlet oppnår mest mulig sjøtransport for å følge opp intensjonene i Regionplan Agder 2020.

Flyplass Kristiansand lufthavn Kjevik er landsdelens hovedflyplass. Agders næringsliv er internasjonalt orientert, og Kjevik har en forholdsmessig større andel av flyreiser enn befolkningsgrunnlaget skulle tilsi.

Videreutvikling av lufthavnen ved å legge til rette for bedre flytilbud og bedre infrastruktur på og rundt flyplassen er høyt prioritert av næringslivet og lokale og regionale myndigheter. For å dekke næringslivets og befolkningens behov, er det behov for å opprettholde og videreutvikle flyrutetilbudet, bygge ny adkomstveg så snart som mulig, utvikle næringsområdene rundt Kjevik og etablere et godt kollektivtilbud til/fra flyplassen.

Arendal lufthavn Gullknapp i Froland har vært en lufthavn med småflytrafikk, og har hatt som mål å tilby taxiflyvninger beregnet for å dekke næringslivets behov. Gullknapp fikk våren 2014 fornyet og utvidet konsesjon. Det planlegges primært trafikk i form av taxiflygninger, charter, privatfly og helikopter. Gullknapp vil bli utviklet i privat regi.

57

Fylkesvegnettet Agder har spredt bosetting med mange distriktskommuner og lokalsamfunn som er avhengig av et velfungerende vegnett som reduserer avstandsulempene, både for arbeidspendlere og næringsliv. Fylkesvegnettet har derfor en svært viktig funksjon med å utfylle riksvegnettet.

Aust-Agder fylkeskommune har ansvar for 1589 km fylkesveg og Vest-Agder har ansvar for 2066 km veg hvorav over 400 km er grusveger. Fylkesvegnettet har også et stort vedlikeholdsetterslep som en konsekvens av for lave rammer til drift- og vedlikehold over mange år. Fylkeskommunene har ikke økonomiske rammer som gjør det mulig å oppgradere disse fylkesvegene fullt ut, og det må gjøres strenge prioriteringer. Et fylkesvegnett med forutsigbar og jevn standard vil være viktig for å nå mål om fremkommelighet og trafikksikkerhet, men også for ønsket utvikling i hele Agder.

Figur 41 Trafikkmengde/årsdøgntrafikk for utvalgte fylkesveger (2007–2014).

Årsdøgntrafikk 20000 0 2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Fv 42 Havik

Fv 452 Vollevatn

Fv 410 Mortensto

Fv 420 Omre

2014

Trafikksikkerhet Fylkeskommunen har ansvaret for trafikksikkerhet på fylkesveiene. Arbeidet er forankret i nullvisjonen - en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken. Trafikksikkerhetsarbeidet omfatter både fysiske tiltak og tiltak rettet mot trafikantene i form av holdningsskapende arbeid. Selv om ulykkestallene i Agder har gått ned ligger de fortsatt noe over landsgjennomsnittet. Dette er bekymringsfullt og fokuset på trafikksikkerhet vil fortsatt være høyt prioritert i Agderfylkene.

Figur 42 Trafikkulykker på Agder (2004–2014).

Ulykkesutvikling i Agderfylkene 2004-2014 Antall ulykker

Sum drepte og skadde

1000 500 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Relevante felles planer og strategier:  Regional transportplan Agder 2015-2027.  Strategiplan for trafikksikkerhet for Agderfylkene 2014-2017.

58

10. Kultur: opplevelser for livet Hovedtrekk:  Alle skoleelever i Agder får profesjonelle kunst- og kulturtilbud gjennom Ung kultur møtes (UKM).  Bibliotekene er i utvikling, i spenningsfeltet mellom nasjonale føringer og stram kommuneøkonomi.  Kulturtilbudene i regionen gis gjennom profesjonell formidling i de regionale institusjonene, og varierte kulturaktiviteter i lokalsamfunnene.  Olympiatoppen Sør vil være en pådriver for å utvikle morgendagens toppidrettsutøvere i regionen.  God forvaltning av kystens kulturminner vil styrke verdiskaping og attraktivitet langs en presset kystlinje.  Agders trehusbebyggelse trenger håndverkerens kunnskap.

10.1 Kultur og bibliotek Kulturformidling på ulike nivå Befolkningen er ulikt fordelt geografisk i fylket, og det samme er kulturtilbudene.

Kulturformidling foregår gjennom profesjonell formidling i de regionale institusjonene, gjennom varierte kulturaktiviteter i lokale kulturhus, bibliotek, og det frivillige kulturlivet.

Profesjonell, distribuert kunst og kultur skjer gjennom Den kulturelle skolesekken. Et beskjedent tilbud til voksne (eldre) gis gjennom konsertordningen til bo- og omsorgssentra, for Vest-Agders del gis det i tillegg et noe bredere tilbud i samarbeid med Agder Folkeakademi. Musikktilbud til førskolebarn gis gjennom barnehagekonsertordningen i begge fylker. Den kulturelle bæremeisen, formidling til førskolebarn, har vært gjennomført som en prøveordning i Aust-Agder de siste fire årene. Utover dette er det ikke noen samlet satsing for formidling i et livsløpsperspektiv.

Satsinger for deltakelse og formidling til barn og unge Ungdommens kulturmønstring (UKM) avvikles med deltakere fra hele Agder i alderen 10-20 år gjennom kommunale mønstringer, fylkesmønstringer og landsfestival. I Aust-Agder og Vest-Agder deltar det henholdsvis om lag 600 og 1000 ungdommer hvert år, fordelt på 8 mønstringer i Aust-Agder og 12 mønstringer i Vest-Agder. Henholdsvis 150 og 250 av deltakerne går videre til fylkesmønstringene. Deltakelsen har vært noe synkende både her og på landsbasis.

Gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) formidles profesjonell kunst og kultur til barn og unge i hele skoleløpet, som en nasjonal ordning. Alle grunnskoler og videregående skoler i Aust-Agder og Vest-Agder deltar. Turnévirksomheten med skoleelever som målgruppe er inne i en stabil og god drift.

Kulturhus/landsdelsinstitusjoner Landsdelen har fått på plass regionale kulturhus, tre i Aust-Agder og fire i Vest-Agder. Kilden Teater og Konserthus fremstår som moderhuset for scenisk kulturformidling i landsdelen. På kunstområdet er Sørlandets kunstmuseum, Bomuldsfabriken kunsthall og Kristiansand kunsthall sentrale formidlingsarenaer i regionalt og nasjonalt, nordisk perspektiv.

59

Agder folkemusikksarkiv samler vår felles immaterielle kulturarv innen folkemusikk og dansetradisjoner. Landsdelen har også en omfattende museumssektor, og fylkeskommunene har inngått en rekke avtaler om drift av regionale kulturinstitusjoner, hvor både stat og kommuner er involvert.

Det er også mange festivaler i landsdelen, som i hovedsak gjennomføres i sommerhalvåret.

Noen har vært stabile gjennom fleire år, mens andre etableres og legges ned etter kort tid.

Regionale kompetansesentre Agder har flere egne eller er en del av større regionale kompetansesentre. Disse er: Sørnorsk forfattersentrum, Agder folkemusikkarkiv, Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk, Sørnorsk jazzsenter, SØRF, Sørlandsutstillingen, Agder kunstsenter, Sørnorsk Filmsenter, Fuzz/filmfond og Olympiatoppen Sør.

Biblioteksektoren St.meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek - Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid varslet en ny retning for bibliotekene med mer fokus på aktivitet og digitale tilgangspunkt for kunnskap enn tradisjonelt utlån. I følge Lov om folkebibliotek (2014) skal bibliotekene drive med aktiv formidling og utvikle en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Gjennom Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 er det satt i gang tiltak for å videreutvikle en felles infrastruktur for folkebibliotekene, tilgang til mer digitalt innhold i bibliotekene og en styrking av bibliotekenes funksjon som møteplass og kulturarena. Fylkesbibliotekene har en rolle som utviklingsaktør og kompetanseorgan for bibliotekene i fylket. Samhandling, samordning, dele- og nettverkskultur er nøkkelord for biblioteksamarbeidet i regionen. Felles bibliotekprosjekt som kan nevnes er bibliotektransport, e-bokutlån fra bibliotekene i Agder, markedsføringskampanje for e-bøker, markedsførings- og omdømmeprosjekt for alle bibliotekene i Agder, samt et eget utviklingsprosjekt for å øke aktiviteter og arrangementer i bibliotek. Bibliotekene vil i årene fremover få en ny og tydeligere funksjon i lokalsamfunnene med sitt nye mandat som møteplass og kulturarena.

Tabell 13 Aust-Agder og Vest-Agder i bibliotektall – Statistikk for folkebibliotek

Aktivitet Utlån av fysiske medier Utlån Gj.snitt per bruker Besøk* Besøk gjennomsnitt per bruker Arrangementer (eks. klassebesøk)

AA VA AA VA N** AA VA AA VA N** AA VA

2010 563 622 1 000 478 5,2 5,19 5,12 527 264 927 927 4,9 5,5 4,4 434 176

2011 556 995 985 148 5,1 5,7 5,1 565 717 995 553 5,1 5,7 4,4 489 220

2012 519 383 1 018 208 4,7 5,8 4,9 531 819 1 028 333 4,8 5,9 4,1 481 239

2013 481 078 999 815 4,3 5,67 4,7 496 067 1 095 938 4,4 6,2 4,1 434 362

2014 494 850 1 013 681 4,4 5,68 4,5 512 793 1 130 530 4,5 6,33 4,2 572 470

60

*Arendal, Grimstad og Risør har hatt stengte bibliotek/filialer i perioder disse årene på grunna av ombygging. Nasjonal tendens med økt besøk og nedgang i utlån vises derfor ikke i statistikktall for Aust-Agder. **N viser nasjonale gjennomsnittstall.

Utfordringer og muligheter Kulturformidling og deltakelse Kulturtilbudene til befolkningen er som nevnt ulikt fordelt i fylket. I de spredt bebygde strøkene er det små lokale institusjoner og tiltak som når best fram. Tilbudene fra de regionale institusjonene blir i liten grad distribuert ut, men ved å ha fokus både på produksjon i mindre formater og på å styrke mottaksapparatet i kommunene vil en kunne nå flere publikummere.

Deltakelse i kunst og kultur for barn og unge krever aktiv tilrettelegging. Unge i sentrale strøk har flere tilbud, som UKM må konkurrere mot når det kommer til rekruttering. En utvikling av ordningen, slik at aktivitetstilbud gis hele året, vil kunne “holde tak i” ungdommene mellom hver årlige mønstring og gi økt deltakelse og utvikling for den enkelte. Dette vil kunne være krevende å få til i kommuner med små ressurser til tilrettelegging.

Formidling av kunst og kultur i skolen byr på utfordringer fordi ordningen er sterkere forankret i kultursektoren enn i skolesektoren. DKS og Skolekonsertordningen skal samorganiseres på nasjonalt nivå i løpet av 2016. Dette gir muligheter i forhold til sterkere satsing og enhetlig kommunikasjon mellom kultur og skole.

Frivillige organisasjoner for barn og unge må ha økonomisk grunnlag for å kunne være gode aktører for å etablere og drive kulturtilbud. I begge fylker er det et musikkråd og en idrettskrets, i Vest-Agder er det et aktivt barne- og ungdomsråd og en koordinator for amatørteaterarbeid. Vest-Agder barne- og ungdomsråd ser nå på muligheten for et felles Agder barne- og ungdomsråd.

Kulturformidling til førskolebarn, personer i omsorgsinstitusjoner og voksne på arbeidsplasser er basert på forsøksordninger og lite omfattende ordninger. De gode erfaringene med kulturformidling til alle skoleelever vil kunne danne grunnlag for formidlingsordninger med livsløpsperspektiv.

Kulturhus/landsdelsinstitusjoner Den samlede kompetansen i kulturhusene og de regionale kompetansesentrene har potensial til å bli bedre utnyttet. Dette vil kunne skje gjennom etablering av et fast nettverk mellom kulturhusene i landsdelen, med formål å samarbeide og å utveksle erfaring.

Kompetansesentrene kan trekkes mer med i planlegging og gis roller i kompetanseheving og formidling. En felles, årlig kulturkonferanse med utgangspunkt i Kilden vil kunne samle kulturmiljøene og tydeliggjøre regionens nasjonale betydning på kulturområdet. Det vil også en sterkere satsing på større festivaler og andre arrangementer gjøre.

Bibliotekutvikling Biblioteket er en del av den kulturelle grunnmuren, og bør ses i et livsløpsperspektiv der en styrker bibliotektjenester både i grunnskole, videregående skole, folkebibliotek og universitetsbibliotek. Bibliotekenes samfunnsoppdrag er kunnskap og kultur til folk der de er.

Biblioteket skal fungere som en åpen møteplass og debattarena, og det er ønskelig at 61

bibliotekene skal bli mer tilgjengelige for befolkningen også utenom åpningstid. I tillegg kan bibliotekene fungere som lærings- og ressurssentre for å forhindre digital analfabetisme og tilgjengeliggjøre digital informasjon utover det som finnes via søkemotorer.

Kommunestruktur og økonomi er en utfordring for bibliotekene, der grunnfinansiering i kommunene ikke rekker til å oppfylle bibliotekenes mandat, og bibliotekenes handlingsrom snevres inn. Bibliotekslovens krav om fagutdannet biblioteksjef blir ikke alltid fulgt, og fagkompetansen er i en del kommuner liten. Små stillingsressurser kan gjøre bibliotektilbudet sårbart.

10.2 Idrett og idrettsanlegg Toppidrett i Agder Siden 2007 har fylkeskommunene hatt avtaler med NIF og idrettskretsene i Agder om økt satsing og tilrettelegging for morgendagens toppidrettsutøvere gjennom Kompetansesenteret for idrett på Agder (KIA). KIA har siden 2008 hatt en avtale med Universitetet i Agder (UIA) om samme målgruppe. 1. juni 2015 ble Kompetansesenteret for idrett i Agder en del av Olympiatoppen, med benevnelsen Olympiatoppen Sør (OLT Sør). Gjennom OLT Sør har barn og unge på Agder mulighet til å få både videregående utdanning og universitetsutdanning på Agder med et profesjonelt trener- og støtteapparat rundt seg hele veien for å bli en mulig toppidrettsutøver. Det samme apparatet følger opp toppidrettsutøverne i regionen.

Idrettsarrangementer Sammenliknet med andre regioner i Norge har ikke Agder en anleggsmessig infrastruktur som kan konkurrere innen hallidretter. Regionen er god på idretter som er sjørelaterte eller kan foregå i naturen. For å få større idrettsarrangementer til landsdelen må det jobbes systematisk med å bygge flere anlegg med den størrelse og infrastruktur som er nødvendig.

En må også jobbe med å samle relevante aktører med mye arrangørkompetanse, og etablere et nettverk av frivillige hvor denne kompetansen kan deles og videreutvikles.

Idrettsanlegg I forhold til Kulturdepartementets kriterier for anleggsdekning for ordinære idrettsanlegg skårer begge Agderfylkene forholdsvis høyt. Agder har rimelig god dekning av større idrettsanlegg som fotballbaner, idrettshaller, svømmehaller (25 m) og til dels turløyper.

Mange anlegg er imidlertid en del år gamle, og det vil i kommende periode være behov for fornyelse og rehabilitering av idrettsparken. Enkelte av idrettene på Agder har behov for nye, større og «tidsriktige» anlegg.

Interkommunale idrettsanlegg / regionale idrettsanlegg på tvers av fylkesgrensen Ved bygging av nye kostnadskrevende idrettsanlegg, hvor flere idrettsanlegg ofte er samlokalisert, bør kommunen søke å få med seg nabokommuner i prosjektet. Dersom nabokommunen er med på en gitt del av 5 % investeringskostnaden og bidrar med samme prosentsats på driftssiden i 20 år kan utbygger/vertskommune oppnå et spillemiddeltilskudd på 30 % ut over ordinær tilskuddssats. Fylkeskommunene vil samarbeide med idretten på Agder om å utarbeide en felles strategi for bygging av større kostnadskrevende regionale

62

idrettsanlegg i regionen. En mangler dessuten store «arrangementshaller/-anlegg» med en infrastruktur som har kapasitet til å kunne ta internasjonale mesterskap og turneringer.

Nærmiljøanlegg Nærmiljøanleggene som er bygget de siste 20 årene er primært plassert ved skoler og i boligområder. Anleggsdekningen på området er rimelig god, men mange anlegg er nå 10-20 år gamle, og en rekke anlegg trenger rehabilitering. I tillegg registrerer en at «nærmiljøparken» i Agder generelt trenger en fornyelse. Barn og unge bør i større grad være delaktige i planleggingen av nye og tidsriktige nærmiljøanlegg.

10.3 Kulturminnevern Kystkultur og uthavner Sørlandets kultur og mentalitet er grunnleggende formet av skipstrafikken mellom øst og vest i Europa. I flere århundrer gikk Nord-Europas viktigste handelsrute forbi Agder-kysten og la blant annet grunnlaget for fremveksten av uthavnene og vekst og utvikling i byene. Det maritime kulturlandskapet danner rammen for landsdelens kanskje fremste attraksjon, skjærgården.

Agders kystlinje er attraktiv for bosetning og rekreasjon. Fellesverdiene er under sterkt press av privatisering og utbygging av kystlinjen. Det er et stort potensial for å styrke tilrettelegging og formidling av regionens kystkultur. Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner arbeider sammen for å ta vare på, få kunnskap om og formidle historier om uthavnene i Agder.

Uthavnene langs Agderkysten er enestående og godt bevarte kulturmiljøer som vokste frem i kjølvannet av seilskutetrafikken gjennom Skagerrak på 17- og 1800- tallet. Aust- og VestAgder fylkeskommune har et langsiktig mål om å arbeide for at uthavnene på Sørlandet får status som verdensarv.

Trehus og håndverkerens kunnskap Agder har en høy andel tette trehusmiljøer med verneverdig bebyggelse, spesielt i byene. I tillegg finnes mange verneverdige og fredete bygninger i landbruket. Nasjonale undersøkelser viser at 1 % av den verneverdige bebyggelsen i landet forsvinner hvert år.

Dette skjer i hovedsak på grunn av utbyggingspress i sentrale strøk og på grunn av driftsendringer og nedleggelse av enheter i landbruket. Dersom denne rivingshastigheten opprettholdes vil det knapt være noen eldre hus igjen i regionen om 80 år.

For å opprettholde en bærekraftig utvikling av kultur- og naturverdier i regionen er det behov for kunnskap. Kunnskap og håndverksteknikker knyttet til verneverdig bebyggelse er i ferd med å forsvinne og det er mangel på håndverkere med kjennskap til tradisjonelle byggeteknikker. Den handlingsbårne kunnskapsoverføringen hvor tradisjon og utprøvde teknikker var bærebjelken, er nå erstattet av moderne teknologi. Det er derfor en utfordring å ivareta nasjonale mål knyttet til bevaring av fredete bygninger. Nasjonale mål er at alle fredete hus i privat eie skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020.

Attraktiv og miljøvennlig bygningsarv Kulturmiljøer er attraktive bomiljøer. En dansk analyse viser at eneboliger med høy verneverdi har hele 30 % høyere kvadratmeterpris enn gjennomsnittet. Undersøkelsen viser også at jo flere verneverdige bygninger som finnes i et område, jo høyere er prisen for 63

samtlige boliger. Det er altså i fellesskapets interesse å ta vare på bygningsarven. På tross av at gamle hus ofte bruker mer energi til oppvarming, så er belastningen på klima ved produksjon så lav, at eldre trehus i et livsløpsperspektiv har et klimavennlig foravtrykk.

Naturlige, varige og kortreiste materialer, produsert uten utslipp er nøkkelen. Kunnskap om laft er viktig for å ta vare på kulturarven, men også for å kunne bygge nye miljøvennlige bygg.

Landskap og klima Vår tusenårige tradisjon med jordbruk har formet mye av landskapet og bidratt til en særegen natur. Intensivering og mekanisering etter andre verdenskrig har ført til en drastisk nedgang i antall bruk, og antall beitedyr synker hvert år. Dette er en spesiell utfordring i Setesdal og Marnardal som er områder med stor tetthet av fredete bygninger og hvor gårdene har en særegen tunstruktur. Klimaendringer påvirker kulturminner og landskap. Et fuktigere klima gir større risiko for råte- og skadedyrangrep – spesielt for trebygninger. Et varmere klima forlenger vekstsesongen, spesielt langs kysten, og forsterker gjengroing av landskap og kulturminner.

Kommunale kulturminneplaner Kommunene er som planleggings- og reguleringsmyndighet den største forvalteren av kulturhistoriske verdier, men mange kommuner har i dag liten oversikt over egne kulturminner. Kulturminner er stedbundne ressurser som er viktige for opplevelse, kunnskap og verdiskaping i lokalmiljøet. For aktivt å kunne utnytte kulturmiljø og kulturminner som ressurser i samfunnsutviklingen er det viktig med en engasjert befolkning, høyere grad av medvirkning og god planlegging.

Kommunale kulturminneplaner er et godt verktøy for å styrke forvaltning av kulturminner lokalt, og i regionen. Det er et mål at planrossessene skal forankres i lokalt og at det vil føre til en større bevissthet om egne kulturminner. Det er nødvendig å kartfeste kulturminner slik at dataene og prioriteringene kan tas hensyn til i arealplanlegging.

Arkeologiske kulturminner Arkeologiske kulturminner forteller om regionens forhistorie, og finnes som spor under bakken eller som formasjoner i landskapet. Arkeologiske kulturminner ligner ofte på natur og for å kunne oppleves som kulturminner må historien formidles og kulturminner tilrettelegges.

Alle arkeologiske kulturminner som er eldre enn 1537 er fredet i hht. Kulturminneloven og blir ivaretatt i planlegging. Arkeologiske kulturminner yngre enn 1537 (etterreformatoriske) omfattes ikke av fredningsbestemmelsene i kulturminneloven, selv om de representerer en viktig kunnskapskilde og supplement til skriftlige kilder. Uten formelt vern er det en utfordring for kulturminnevernet å undersøke, sikre, bevare, formidle og tilrettelegge denne kategorien kulturminner.

Regionale felles planer og strategier: • Regionplan Agder 2020.

64

11. Kommune- og regionreform Brevet «Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen» av 29.4.2015 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet inneholder en klar bestilling til hva som forventes av regionene gjennom de regionale planstrategiene: «Gjennom de regionale planstrategiene skal planaktørene forplikte seg til å ta stilling til hva som er de viktigste utfordringene i en region, og hvilke regionale planer som skal prioriteres i den kommende valgperioden for å møte disse utfordringene. Det vil her være naturlig å drøfte aktuelle kommune- og fylkessammenslåinger, og hvilke konsekvenser dette kan få for regionen. Regional planstrategi skal også inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet.»

I Oppgavemeldingen (juni 2015) forutsetter regjeringen at nye oppgaver til det regionale nivået medfører færre og større fylkeskommuner. Uavhengig av hva resultatet måtte bli vil utfordringene fortsatt være tilstede, og dette bør drøftes i planstrategien. En vil særlig peke på følgende områder som bør ha fokus: 1. By-områdene vokser ut over dagens kommunegrenser slik at det vil være behov for samordnet areal- og transportplanlegging uansett om det er en eller flere kommuner, de fem faste regionrådssamarbeidene på Agder har behov for å jobbe samlet med samfunnsutvikling, og ny infrastruktur i landsdelen vil skape nye muligheter og utfordringer som bør utnyttes og løses i samarbeid.

2. Siden forrige kommunereform ble gjennomført på 1960-tallet har kommunene fått stadig flere oppgaver og økt ansvar, gjennom bl.a. HVPU-reform, sykehjemsreform, barnehagereform og samhandlingsreform. For flere av disse oppgavene kreves et visst befolkningsgrunnlag for å kunne gi tjenester av god kvalitet. Derfor har antallet interkommunale samarbeider økt på alle områder, teknisk, næring og innen områder som legevakt, pedagogiske-psykologiske tjenester (PPT) og barnevern. Demografisk utvikling med flere eldre pr. innbygger i arbeid og endringer i bosettingsmønster vil kunne forsterke denne utviklingen i årene som kommer.

3. Hvis kommuner eller fylkeskommunene slår seg sammen, vil de nye enhetene ha behov for å revidere planverket for å tilpasse dette til en ny virkelighet. Dette vil påvirke den administrative kapasiteten i perioden.

4. Det er p.t. vanskelig å si hva utfallet av reformen blir, men mye vil være klart i juni 2016. Den regionale planstrategien vil beskrive hvilke prosesser som pågår og komme tilbake til endringene etter hvert som kommune- og regionreformen utvikler seg.

Regjeringens mål med kommunereformen er: - Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne - En helhetlig og samordnet samfunnsutvikling - Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner - Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver 65

Regjeringen har også lagt frem forslag til prosess for en regionreform, med vekt på utvikling av det regionale folkevalgte nivået i rollen som samfunnsutvikler. Regjeringen vektlegger at regionene bør utgjøre naturlig sammenhengende områder kommunikasjonsmessig og næringsøkonomisk, og ser samfunnsutviklerrollen som den mest aktuelle rammen for det videre arbeidet med konkretisering av det regionale folkevalgte nivåets oppgaver og funksjon.

Konsekvenser av kommune- og regionreformen Et av målene med reformen er større kommuner som igjen gir grunnlag for større folkevalgte regioner. Større folkevalgte regioner gir igjen grunnlag for overføring av oppgaver fra staten til regionene.

Balansen mellom antallet kommuner og regionen vil ha betydning for regionenes samordningsfunksjon. Kommune- og regionreformen vil dessuten kunne medføre vesentlig endrede forutsetninger for den kommunale og fylkeskommunale planleggingen, både når det gjelder samfunnsplanleggingen, arealplanleggingen og planleggingen av tjenestene.

Det er en målsetting med reformen at kommunestrukturen i større grad bør nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder, bl.a. for å kunne legge til rette for mer helhetlige areal- og transportløsninger.

Enkelte nye oppgaver vil overføres til kommunene. Regjeringen vil fremme en melding til Stortinget våren 2016, om oppgaver og funksjoner til et nytt regionalt nivå. Reformen skal gjennomføres fra 1.1.2020.

Statens regionale inndeling En rekke regionale statsetater er nå organisert i færre geografiske enheter enn tidligere. Ni statsetater er inndelt i fem regioner, bl.a. Barne-, ungdoms- og familieetaten, Kystverket, Skatteetaten og Vegvesenet. Helseforetakene er inndelt i fire regioner. Som prinsipp bør statlige regioninndelinger harmonisere med fylkesgrensene. Det finnes likevel en rekke eksempler som bryter med dette.

Fylkesmannsembetene i Aust-Agder og Vest-Agder er sammenslått fra 1. januar 2016.

Status: Arbeidet med kommunereform i Aust-Agder og Vest-Agder I 2011 ble det gjennomført en folkeavstemning i Aust-Agder hvor flertallet stemte nei til sammenslåing med Vest-Agder. I henhold til inndelingsloven er det likevel Stortinget som vedtar eventuelle endringer i inndelingen av regionalt folkevalgt nivå. Fylkeskommunene er nå invitert til å gjennomføre drøftinger om sammenslåinger med andre fylkeskommuner i løpet av 2016.

Kommune- og regionreformen skal bygge på frivillighet. Samtidig må man forvente at Stortinget ønsker en fremtidig regional inndeling med god balanse mellom regionene. Det kan dermed vanskelig utelukkes at fylkeskommuner som ikke ønsker strukturelle endringer likevel kan bli del av en ny region. Om det forekommer kommunesammenslåinger på tvers av fylkesgrensene vil dette også kunne påvirke fylkeskommunenes inndeling.

66

I desember 2015 vedtok fylkestinget et ønske om å gjennomføre nabosamtaler med VestAgder og med Telemark fylkeskommuner. I februar 2016 ble det avholdt et fellesmøte for fylkestingene i Agderfylkene hvor regionreformen og vegen videre ble diskutert.

Flere kommuner er i ferd med å gjennomføre ulike utredninger om alternative inndelinger, og deltar i prosesser for å avklare eventuelle sammenslåinger med nabokommuner.

Fem av de syv kommunene i Knutepunkt Sørlandet – Søgne, Songdalen, Birkenes, Lillesand og Kristiansand – gjorde høsten 2015 vedtak om å forhandle med tanke på å slå seg sammen til en ny kommune. De såkalte K5-kommunene ble 18. februar 2016 enige om en intensjonsavtale om å lage en ny kommune fra 1. januar 2020. I april skal det gjennomføres innbyggerundersøkelse, og i juni vil alle de aktuelle kommunene med unntak av Kristiansand gjennomføre folkeavstemning om sammenslåing til en storkommune i Kristiansandsregionen.

Deretter skal de respektive kommunestyrene ta stilling til den eventuelle sammenslåingen.

Vennesla og Iveland har trukket seg ut og vil forhandle tosidig om en eventuell sammenslåing.

Arendal, Vegårshei, Gjerstad, Risør og Tvedestrand kommuner har påbegynt en prosess med mål om å få et godt grunnlag for beslutning om etablering av ny kommune, og å utarbeide en best mulig intensjonsavtale. Videre er Vennesla og Iveland kommuner enige om en intensjonsavtale, og har som mål å etablere en ny felles kommune fra 1. januar 2020. I likhet med prosessen blant de øvrige kommunene i Knutepunkt Sørlandet vil også denne sammenslåingen krysse fylkesgrensen dersom den blir en realitet.

I en folkeavstemning i september 2015 stemte et flertall av innbyggerne i Åseral kommune i Vest-Agder nei til sammenslåing med kommunene Bygland og Evje og Hornnes i AustAgder.

Lindesnes-regionen: Lyngdal 3 omfatter Lyngdal (som i dag er en del av Lister-regionen), Hægebostad og Audnedal. Det ble utarbeidet en ferdig intensjonsavtale for denne sammenslåingen. Audnedal og Hægebostad gjennomførte folkeavstemninger hvor flertallet sa ja til Lyngdal 3 i Audnedal og nei i Hægebostad. Det er uvisst hva som skjer videre med Audnedal og Lyngdal.

Nye Lindesnes omhandler kommunene Mandal, Marnardal og Lindesnes. Lindesnes kommune holdt folkeavstemming 6. og 7. desember 2015 der det ble flertall for å forhandle med Mandal og Marnardal. Det ble avholdt ny folkeavstemning i Lindesnes i mars 2016 etter forhandlingene, og da ble det flertall mot sammenslåing i Nye Lindesnes. Åseral har deltatt i to ulike utredningsprosjekter, men har etter folkeavstemning på valgdagen konkludert med at de vil fortsette som egen kommune.

Lister-regionen: Lister3-prosjektet bestående av kommunene Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal har som mål å etablere et tettere samarbeid. Det er fortsatt åpent om dette et alternativ til, eller et skritt på veien til en kommunesammenslåing. Lyngdal og Hægebostad er ikke lenger med her, men fokuserer på prosjektet Lyngdal 3. Sirdal har helt fra starten av valgt å stå utenfor kommunereformarbeidet i Lister.

67

Oppsummert Ingen kommuner på Agder har valgt å følge løp 1, dvs. sammenslåing fra 1.1.2017, men flere utreder alternativer for eventuell kommunesammenslåing i løp 2 med virkning fra 2020.

68