Klimaregnskap 2010
33333333
Klimaregnskap 2010
Side 1 av 20
Klimaregnskap 2010
Aust-Agder fylke 110 048 innbyggere 15 kommuner 9 157 kvadratkilometer ____________________________ Aust-Agder fylkeskommune 2010 950 årsverk Budsjett 1 250 millioner kr Fylkeskommunen styres politisk av fylkestinget som blir valgt direkte av fylkets innbyggere hvert fjerde år. Fylkeskommunene forvalter store ressurser og er derfor også en viktig brikke i styringen av landets økonomi. Den fylkeskommunale virksomheten har stor betydning for den enkeltes hverdag. Tjenestene omfatter: Videregående opplæring med ca. 4000 elever og 1300 lærekontrakter Kollektivtransport for ca. 6 millioner busspassasjerer Drift og vedlikehold av ca. 1 500 km vei Tannhelsetjeneste med ca 28000 behandlinger årlig Kulturtilbud med bibliotek og over 1000 skoleforestillinger Fylkeskommunen er også en regional utviklingsaktør som påvirker samfunnsutviklingen som myndighetsorgan og ved å legge til rette for næringsutvikling med 76 millioner kroner i 2010.
www.austagderfk.no
Side 2 av 20
Klimaregnskap 2010
Forord Aust-Agder fylkeskommune legger med dette frem det tredje årlige klimaregnskap for organisasjonens utslipp av klimagasser. For å sette nødvendig fokus på energiforbruk, energieffektivitet og hvordan vi anvender ulike energibærere er årets regnskap videreutviklet ved at det også omfatter et energiregnskap for den enkelte virksomhet. Fylkeskommunens samlede utslipp av klimagasser i 2010 var på 697 tonn CO2-ekvivalenter. Regnskapet viser en reduksjon av virksomhetens egne utslipp på 10 % siden 2009. Hvorfor klimanøytral? Det er bred internasjonal enighet om at global oppvarming er en av de største og mest alvorlige utfordringer vi som verdenssamfunn står overfor. I følge FNs klimapanel er økte utslipp av klimagasser hovedårsaken til den globale oppvarmingen, og det haster å finne løsninger som reduserer de globale utslippene drastisk. Aust-Agder fylkeskommune har derfor valgt å ta en aktiv rolle, og iverksette tiltak som støtter opp om de beste tilgjengelige metoder og mekanismer som det internasjonale samfunnet har iverksatt for å redusere klimautslippene. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2008, som landets første fylkeskommune, å være klimanøytral for egen virksomhet fra 2009. Beslutningen er forankret i at FN og EU har innført kvotemekanismer som et viktig virkemiddel for å redusere utslippene. Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter skapes en bevissthet om at utslipp av klimagasser har en pris, og det knyttes en lokal kostnad til utslippene, som stimulerer til utslippsreduksjon. Aust-Agder fylkeskommune har valgt å støtte opp om FNs grønne utviklingsmekanisme, og kompensere for organisasjonens restutslipp ved å kjøpe frivillige klimakvoter i utviklingsland (CER). Kvotene utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagasser i u-land. Målet med FNs grønne utviklingsmekanisme er å bidra til økt investering i klimavennlige prosjekter i utviklingsland land. Fylkeskommunen har valgt å kjøpe klimakvotene av direktoratet for klima- og forurensning (Klif), som påser at utgiftene til kvotekjøp bidrar til reduksjon av de globale klimagassutslippene. Høye mål – lave utslipp Det er viktig å understreke at Aust-Agder fylkeskommune bruker klimanøytralitet som en metode for å redusere faktiske utslipp og energiforbruk i egen virksomhet. Klimaregnskapet følges opp med konkrete tiltak som innarbeides i virksomhetens økonomiplan, for å sikre god gjennomføring.
Side 3 av 20
Klimaregnskap 2010
Blant tiltakene som er iverksatt i 2010 er fullføring av en investeringspakke på 41 millioner kroner i store bygningsmessige tiltak på videregående skoler som vil gi en energireduksjon beregnet til på 2,8 millioner kWh/år, med effekt fra 2010/2011. Det er gjennomført store investeringer i Sam Eyde videregående skole som med virkning fra 2012 vil gi store energibesparelser og overgang fra elektrisk strøm til flisbasert fjernvarme til oppvarming. Det pågår Miljøfyrtårnsertifisering ved flere virksomheter og Tvedestrand videregående skole og fylkeskommunens virksomhet på fylkeshuset ble sertifisert. I juni 2010 vedtok fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder Regionplan 2020, som erstatter fylkesplanene, og utgjør det øverste styrende dokument for fylkeskommunen de neste ti årene. Klima er et av fem hovedsatsingsområder, og under overskriften ”Høye mål- lave utslipp”, er målbildet beskrevet slik: ”I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Dette skjer ved utbygging av ny fornybar energi og tilrettelegging for kraftutveksling som gir økt leveranse av miljøvennlig energi til kontinentet. Den eksportrettede industrien på Agder framstår som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser og effektiv energibruk. Klimahensyn er et overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger. ” I økonomiplan 2011-2014 vedtok fylkestinget følgende mål for egen virksomhet: Aust-Agder fylkeskommune skal i forhold til 2008 redusere utslippene av klimagasser med 80 % innen 2014 og 95% innen 2020. Aust-Agder fylkeskommune skal i forhold til 2009 effektivisere energibruken med 20 % innen 2014 og 40 % innen 2020. Olje fases ut som hovedoppvarmingskilde i alle bygg innen 2012. Minst 55 % av oppvarmingsbehovet skal i 2014 dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. I 2020 skal minst 70 % av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energikilder enn el og fossil brensel. Det er gledelig å konstantere en reduksjon i fylkeskommunens utslipp på 10 % i 2010.
Arendal, 21.august 2011
Arild Eielsen fylkesrådmann
Side 4 av 20
Klimaregnskap 2010
Innholdsfortegnelse
Side 5 av 20
Forord…………………………………………………………………
side 3
Slik er klimaregnskapet laget ………………………....
side 6
Klimaregnskap 2010………………………………………....
side 7
Energiregnskap 2010………………………………..……….
side 11
Klimaregnskap 2010 fordelt på virksomheter…..
side 13
Endringer i utslippsnivå og datakvalitet……………
side 15
Klimatiltak i egen organisasjon………………………..
side 16
Regionale klimatiltak ……………………………………..
side 18
Klimaregnskap 2010
Slik er klimaregnskapet laget Klimaregnskapet for 2010 er basert på innrapporterte forbrukstall fra fylkeskommunen. Tallmaterialet er godkjent av fylkesrevisjonen for å unngå at regnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon. Selv om det fortsatt byr på utfordringer å beregne en så kompleks virksomhets klimautslipp, både med hensyn til tilgjengelige data og metode, blir tallgrunnlaget stadig bedre og mer nøyaktig. Regnskapet er utviklet i henhold til den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG‐protokollen), som er den metoden som anvendes som standard av selskaper verden over. Protokollen er resultat av et ti år langt samarbeid mellom næringsliv, myndigheter og miljøbevegelsen, og var i 2006 grunnlag for ISO‐normen 14064‐I. Rapporteringen tar hensyn til følgende klimagasser: karbondioksyd (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorholdige klimagasser (SF6, HFK og PFK) og er omregnet til CO2‐ekvivalenter. Metodikken baserer sin klimarapportering på tre nivåer (scope) av utslipp:
Scope 1: Direkte utslipp (obligatorisk rapportering) Omfatter direkte utslipp fra kilder som eies eller disponeres av fylkeskommunen: Drivstofforbruk i forbindelse transport med egne biler, bruk av motorredskap, traktorer og anleggsmaskiner. Scope 2: Indirekte utslipp (obligatorisk rapportering) Dette nivået omfatter utslipp knyttet til innkjøpt energi: Energi til belysning, drift og oppvarming av fylkeskommunens bygningsmasse. Omfatter også utleid areal der fylkeskommunen er kjøper av energien, og areal som fylkeskommunen leier, men selv står for innkjøp av energi. Scope 3: Indirekte utslipp (frivillig rapportering) Utslippene er et resultat av virksomhetens aktiviteter, men slippes ut fra kilder som ikke kontrolleres direkte av fylkeskommunen. Eksempler er sysselsattes jobbreiser, utslipp fra leverandører (for eksempel kjøp av kollektivtransport) og avfallshåndtering.
Side 6 av 20
Klimaregnskap 2010
Klimaregnskap 2010 Det Norske Veritas har utarbeidet de ulike faktorene som beregningene av klimagassutslipp bygger på. Faktorene er oppgitt i regnskapet. Noen av de viktigste og minst standardiserte faktorene er kommentert i notene. Forbrukstall er hentet fra fylkeskommunens regnskapssystem. Der det har vært nødvendig å estimere forbrukstallene er dette kommentert i notene.
Egengenerering av olje Egengenerering av gass Bruk av egne kjøretøy og motorredskap Bruk av egne kj.tøy og maskiner Delsum
Note
Andel
Tonn CO2
Faktor (gram CO2utslipp pr. enhet)
Forbruk
Enhet
Kategori
1
Scope 1: Direkte utslipp
Fyringsolje liter Propangasskg Bensin liter Diesel liter
39087 7292 4319 116656
2663 104,1 3000 21,9 2316 10,0 2663 310,6 446,6
15 % 3% 1% 45 % 64 %
Scope 2: Indirekte utslipp (innkjøpt energi)
Grønn strøm Fjernvarme Delsum
Strøm
Varme
kWh kWh
17655269 1685912
0 15
0,0 25,1 25,1
0% 4% 4%
Scope 3: Indirekte utslipp
Tjenestereiser fly pkm 233250 Tjenestereiser bil pkm 1152522 Tjenestereiser buss pkm 102893 Tjenestereiser tog pkm 71309 Delsum 1559974 Totalt utslipp av klimagasser omregnet til CO2-ekvivalenter
269,8 62,9 135,1 155,7 62 6,4 1,22 0,1 225,1
9% 22 % 1% 0% 32 %
696,8
Note 1: Kjemiske og fysiske prosesser: Landbruksdriften ved Tvedestrand videregående skole avd. Holt landbruksskole er ikke inkludert. Her skjer det utslipp av klimagasser i forbindelse med husdyr og jordbruksdrift, og binding og utslipp av klimagasser i forbindelse med skogbruksvirksomheten. Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå er under utvikling. For første gang inngår utslipp knyttet til forbruk av propan til sveising. Note 2: Aust-Agder fylkeskommune kjøpte i 2010 strøm med opprinnelsesgaranti fra Fjordkraft iht. EUs fornybardirektiv og Forskrift av OED 1.1 2008. Dette garanterer for at strømproduksjonen er fornybar.
Side 7 av 20
2 3 4 5 6 7 8
Klimaregnskap 2010
Note 3: Utslippsfaktor for fjernvarme er beregnet ut fra energimiks rapportert fra leverandøren bak de to aktuelle anleggene i Risør (leverer til Risør vgs.) og Grimstad (leverer til Dahlske vgs.). Bioenergi regnes som klimanøytral. For fyringsolje brukes en omregningsfaktor på 0,281 kg CO2 pr. kWh. Det brukes strøm med opprinnelsesgaranti i produksjonen av fjernvarme (utslippsfaktor 0). Utslipp av klimagasser fra produksjon av fjernvarme i Risør er beregnet til 0,011 kg/kWh. Utslipp av klimagasser fra produksjon av fjernvarme i Grimstad er beregnet til 0,020 kg/kWh. Midlere faktor er 0,0149 kg/KWh. Note 4: Indirekte utslipp (Scope 3) er det frivillig å inkludere i virksomhetens klimaregnskap. Aust-Agder fylkeskommune har valgt å inkludere tjenestereiser med fly, tog, buss og personbil, men ikke båttransport og taxi som antas å utgjøre en svært liten andel av tjenestereisene. Note 5: Mengde flyreiser er basert på tall fra fylkeskommunens reisebyrå. Det er skjønnsmessig lagt på 25 % for flyreiser som ansatte og folkevalgte har betalt selv og fått dekket over reiseregning. Utslipp av klimagasser er basert på utslippsfaktorer fra “Svenska Transportstyrelsen"1. FNs klimapanel har påpekt at klimaeffekten av utslippene fra luftfart kan være betydelig høyere enn fra andre utslippskilder, fordi en del av utslippene skjer i høye luftlag. En har på lik linje med Klimaloftet.no valgt en tilleggsfaktor på 1,8. Note 6:Det er gjort et estimat for antall kjørte kilometer basert på utbetalt kjøregodtgjørelse. Omregning til personkilometer (pkm) er basert på utbetalt passasjergodtgjørelse. CO2 utslippsfaktor for lett kjøretøy (under 3,5 tonn) er satt til 167,9 g/km. Faktoren er basert på Statistisk sentralbyrå rapport 2008/49 og Det norske Veritas generelle estimat av bilparkens sammensetning av motortyper og motorstørrelser. Note 7:Transportvolumet er basert en gjennomgang av lønns- og regnskapsutbetalinger til ansatte og regnskapsførte tall fra hovedleverandøren. Det er ikke gjort skjønnsmessig påslag siden tallene antas å inneholde både mangler og mervolum. Det er tatt utgangspunkt i pris og distanse for Arendal-Oslo ved omregning fra kostnad til transportert kilometer (pKm). 1 pkm=1,48 kr. Det Norske Veritas har beregnet utslippsfaktor for CO2 til 62 g/pkm. Note 8: Transportvolumet er basert en gjennomgang av lønns- og regnskapsutbetalinger til ansatte og regnskapsførte tall fra hovedleverandøren. Det er ikke gjort skjønnsmessig påslag siden tallene antas å inneholde både mangler og mervolum. Det er tatt utgangspunkt i pris og distanse for Arendal-Oslo ved omregning fra kostnad til transportert kilometer (pKm). 1 pkm=1,71 kr. Det Norske Veritas har beregnet utslippsfaktor for CO2 til 1,22 g/pkm.
1
Utslippsfaktorene er gruppert etter distanse (km) og utslipp av CO2-ekvivalenter i kg pr. kilometer og person (pkm): 0-500=0,17, 500-1000=0,13, 1000-2000=0,11, 2000-4000=0,095 og reiser over 4000=0,070.
Side 8 av 20
Klimaregnskap 2010
Indikatorer og figurer til regnskapet
Utslipp av klimagasser pr. ansatt (tonn CO2ekvivalenter): Utslipp av klimagasser pr. kvadratmeter varme bygg (kg/m2): Tjenestereiser pr. ansatt i kilometer2:
2008 2,7
2009 0,84
2010 Reduksjon 0,73 73%
31,6
2,9
0,4
99%
1727
1642
5%
146
144
1%
Gjennomsnittlig utslipp i gram CO2 pr. km reise: -
500 450
2009
400
2010
350 300 250 200 150 100 50 0 Scope 1: Direkte Scope 2: Innkjøpt utslipp energi
Scope 3: Tjenestereiser
Utslipp fordelt på scope(nivåer). Direkte utslipp fra egen virksomhet har økt betydelig. Tjenestereiser (scope 3) utgjør 32 % av de totale klimagassutslippene. Det er valgfritt å inkludere denne delen av utslippene i klimagassregnskapet. Ved sammenlikning av klimaregnskapstall med andre virksomheter er det viktig å ha dette i mente.
2
Omfatter ikke reiser med fylkeskommunens egne kjøretøy
Side 9 av 20
Klimaregnskap 2010
600 500 400 300 200
2009
100
2010
0 Bygg: elektriske Kjøretøy og transport apparater, sveising, belysning og oppvarming
Andelen av utslippene knyttet til bruk av egne kjøretøy og transport (tjenestereiser)økte i 2010 og utgjør en dominerende del av utslippene etter hvert som utslipp knyttet til oppvarming av bygg er kraftig redusert. 1400000 1200000 2009
1000000
2010
800000 600000 400000 200000 0 buss
tog
fly
bil
Figurene viser hvordan tjenestereiser målt i personkilometer fordelte seg på ulike transportmidler i 2009 og 2010. Det kan spores en positiv dreining mot mindre transport og mer miljøvennlig transport. I gjennomsnitt (2009-tall i parentes) reiste ansatte 1146 (1295) km med bil, 246 (276) km med fly, 108 (104) km med buss og 75 (52) km med tog i 2010. Totalt utgjorde tjenestereisene i gjennomsnitt 1575 (1727) km. Reiselengden er redusert med 9 %. Bil og fly som er de mest forurensende transportmåtene minker mest, dessuten ser vi en svak tendens til økt samkjøring med bil. Summen av dette gjør at klimagassutslippene knyttet til tjenestereiser er redusert med 4 %. De folkevalgtes reiser inngår noe feilaktig som en del av de ansattes reiser. Persontransport med fylkeskommunens egne kjøretøy (scope 1) kommer i tillegg og er beregnet til 186 000 (166 500) personkilometer, dvs. 14 % av alle tjenestereiser med bil.
Side 10 av 20
Klimaregnskap 2010
Energiregnskap for 2010 Energiregnskapet bygger på de forbrukstallene som danner grunnlag for klimaregnskapet. Regnskapet omfatter energibruk knyttet til bygg og innkjøp av energibærere til egne maskiner og transportmidler. Energiregnskapet omfatter ikke virksomhetens energiforbruk knyttet til tjenestereiser, elevtransport mv. Enhet
Mengde
Faktor
Energi, kWh
Andel
Note
Elektrisk strøm
kWh
17655269
1
17 655 269
84,3 %
Fyringsolje
liter
39087
9,4
367 418
1,8 %
1
Fjernvarme
kWh
1685912
1
1 685 912
8,1 %
2
19 708 599
94,1 %
Delsum bygg inkl. el. Utstyr Diesel
Liter
116656
9,4
1 096 566
5,2 %
1
Bensin
Liter
4319
9,0
38 871
0,2 %
3
Propan
Kg
7292
13,9
101 359
0,5 %
3
1 236 796
5,9 %
20 945 395
100 %
Delsum transportmidler, maskiner og sveiseutstyr Totalt energiforbruk
Note 1: Oppgitt forbruk i liter er omregnet med faktor for energiinnhold oppgitt av DNV. Det er ikke tatt hensyn til virkningsgrad, bare energiinnholdet i innkjøpt energibærer. Note 2: Basert på målt energileveranse til de aktuelle byggene. Energitap forbundet med leverandørens produksjon og leveranse inngår ikke. Note 1: Oppgitt forbruk er omregnet med faktor for energiinnhold oppgitt av SSB (NOS 1997) og omregningsfaktor mellom joule og watt hvor 1 MJ = 0,2778 kWh. Virksomhetens totale energiforbruk i 2010 var 20,9 GWh, hvorav elektrisk strøm utgjorde 84 %, og resten i hovedsak i form av fjernvarme og diesel. Energiforbruk til sveising og drift av forbrenningsmotorer utgjorde bare 6 % av totalt energiforbruk. Fylkeskommunen har som mål å effektivisere energibruken i forhold til 2009 med 20 % innen 2014 og 40 % innen 2020. Energibruken knyttet til drift og oppvarming av bygg økte med 10 % fra 2009 til 2010. Det er gjennomført tiltak som vil gi energieffektivisering kommende år. Kulda i 2010 medvirker dessuten til den negative utviklingen, som likevel må følges nøye.
Side 11 av 20
Klimaregnskap 2010
25
Millioner kWh
20 15
Fjernvarme Fyringsolje
10
Strøm 5 0 2008
2009
2010
Figuren viser hvordan energibruk knyttet til oppvarming og elektrisk utstyr i bygg har økt, og at økningen har kommet i form av elektrisk strøm. Fylkeskommunen har som mål å fase ut olje som hovedoppvarmingskilde i alle bygg innen 2012. Minst 55 % av oppvarmingsbehovet skal i 2014 dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. I 2010 ble det brukt oljebrennere til oppvarming 3 steder. Disse sto for 2 % av total energibruk knyttet til bygg. Det foreligger planer for utfasing av alle 3. Forutsetter en at halvparten av energibruken i bygg går til oppvarming, er den andelen av oppvarmingen som dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fyringsolje i 2010 på ca. 18 %. Det foreligger planer for de videregående skolebyggene ved Hornnes, Møglestu og Sam Eyde.
Side 12 av 20
Klimaregnskap 2010
Klimaregnskap 2010 fordelt på virksomheter Tallmateriale for klimaregnskapet er innhentet for den enkelte virksomhet for scope 1 og 2. Dette gir et godt grunnlag for et presist klimaregnskap på virksomhetsnivå. Utslipp fra tjenestereiser med egen bil og med buss og tog er også innhentet på virksomhetsnivå, mens utslipp fra flyreiser er beregnet for hele virksomheten, og deretter fordelt mellom virksomhetene etter antall ansatte. Pga. samlokalisering oppføres fylkeshuset som egen enhet. Fylkeshuset omfatter alle fylkeskommunalt ansatte med arbeidssted på fylkeshuset. Utslipp knyttet til reiser mv. i regi av folkevalgte og energi- og arealbruk hos leietakerne på fylkeshuset inngår også i ”Fylkeshuset”. Utslipp av klimagasser fordelt på fylkeskommunens virksomheter (Tonn CO2-ekvivalenter): Utslipp reiser pr. ansatt (kg)
Totalt utslipp pr. ansatt
99
0,10
10,5
0,0
17,7
28,2
119
0,19
Dahlske vgs.
5,4
14,3
14,9
34,6
127
0,29
SMI-skolen
0,0
0,0
6,0
6,0
313
0,31
Tannhelsetjenesten
0,0
0,0
23,1
23,1
323
0,32
Åmli vgs.
4,1
0,0
4,0
8,1
192
0,39
21,6
0,0
10,3
31,9
136
0,42
AAbk*
0,0
0,0
6,4
6,4
520
0,52
Risør vgs.
5,1
10,8
12,6
28,5
245
0,55
Fylkeshuset
0,0
0,0
85,1
85,1
741
0,74
Tvedestrand vgs.
40,0
0,0
9,1
49,1
154
0,83
Setesdal vgs.
60,0
0,0
14,3
74,3
242
1,26
Blakstad vgs.
300,0
0,0
11,9
311,9
118
3,09
Strømsbu vgs.
Møglestu vgs.
*Aust-Agder bibliotek og kulturformidling
Side 13 av 20
Sum 9,8
Scope 3: Indirekte utslipp (tjenestereiser) 9,8
Scope 2: Indirekte utslipp (innkjøp av energi) 0,0
Scope 1: Direkte utslipp (fyringsolje og drivstoff) 0,0
Arendal vgs.
Klimaregnskap 2010
Virksomheter med ”lave” utslipp av klimagasser (0-0,5 tonn pr. ansatt): Arendal vgs., Strømsbu vgs, Dahlske vgs., SMI-skolen, Tannhelsetjenesten, Åmli vgs. og Møglestu vgs. har 58 % av de ansatte, men bare 20 % av fylkeskommunens totale utslipp av klimagasser. Dette er virksomheter helt, eller nesten helt uten direkte utslipp fra virksomheten og som bruker strøm med opprinnelsesgaranti til oppvarming. Unntakene er Møglestu vgs. som bruker noe fyringsolje til oppvarming og Dahlske vgs. som bruker fjernvarme som hovedoppvarmingskilde. Virksomheter med ”gjennomsnittlige” utslipp av klimagasser (0,5-1,5 tonn pr. ansatt): Aabk, Risør vgs., fylkeshuset og Tvedestrand vgs. har 25 % av de ansatte og 24 % av utslippene. Fylkeshuset og Aabk peker seg ut med store utslipp fra tjenestereiser. En av årsakene til at fylkeshuset peker seg ut er at folkevalgtes reiser inngår i tallene. For Aabk er reiser for deltakerne i ungdommens kulturmønstring noe av forklaringen. Oljefyring ved Tvedestrand vgs. avd. Holt er årsak til at Tvedestrand vgs. har utslipp over gjennomsnittet for fylkeskommunen. Denne er planlagt utfaset og det vil gi betydelig lavere utslipp. Virksomheter med ”høye” utslipp av klimagasser (0,5-1,5 tonn pr. ansatt): Setesdal vgs. og Blakstad vgs. har 17% av de ansatte og 55 % av fylkeskommunens totale utslipp. Setesdal vgs. har relativt høye utslipp i forhold til andre fordi skolen fortsatt bruker fyringsolje til i kuldeperioder. Blakstad vgs. har svært høye utslipp knyttet til utstrakt bruk av anleggsmaskiner i undervisningen.
350 300 250 200 150 100 50 0
Figuren viser virksomhetenes totale utslipp (tonn CO2-ekvivalenter klimagassutslipp). Virksomhetene er sortert etter stigende utslipp pr. ansatt.
Side 14 av 20
Klimaregnskap 2010
Endringer i utslippsnivå og datakvalitet Klimaregnskapet for 2009 og 2010 er basert på innrapporterte forbrukstall, og tallmaterialet er godkjent av fylkesrevisjonen. Selv om det fortsatt byr på utfordringer å beregne en så kompleks virksomhets klimautslipp, både med hensyn til tilgjengelige data og metode, blir tallgrunnlaget stadig bedre og mere nøyaktig. Datakvaliteten ble kraftig forbedret fra 2008 til 20093. Fra 2009 til 2010 er datakvaliteten forbedret på kvantifisering av utslipp knyttet til tog og bussreiser, dessuten er utslippene knyttet til forbruk av propangass til sveising innlemmet i regnskapet. Dette utgjør et utslipp på 22 tonn CO2-ekvivalenter. Tallene for 2009 og 2010 er ellers direkte sammenliknbare. Det finnes utslipp knyttet til drift av landbruksskolen utover det som beregnes i årets klimaregnskap. Det skal arbeides for at disse kvantifiseres i neste års regnskap når pågående forskningsprosjekt har utviklet metodikken for dette. I neste års regnskap skal også omfanget av flyreiser beregnes med større nøyaktighet. Tabellen viser hovedtall fra fylkeskommunens klimagassregnskap og måltall for 2014. Mål 2014 2008 2009 2010 4 5 6 Strøm og fjernvarme 1817 174 25 Kjøretøy 498 441 4987 Fyringsolje 76 89 104 0 Flyreiser 92 63 63 Buss- og togreiser 6 7 Tonn CO2-ekvivalenter 2484 772 697 497 Arendal, Grimstad og Froland kommune og Aust-Agder fylkeskommune har igangsatt et arbeid som skal forbedre det generelle regnskapsprogrammet Agresso slik at innhenting av data til klimaregnskapet i mindre grad skal basere seg på manuelle rutiner og skjønnsmessige anslag. Fylkeskommunens utslipp av klimagasser fra egen virksomhet er redusert fra 2482 tonn CO2 - ekvivalenter i 2008 til 697 tonn CO2-ekvivalenter i 2010, dvs. 72 %. Hovedårsaken til reduksjonen er kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti. Fra 2009 til 2010 er utslippene redusert med 75 tonn CO2 –ekvivalenter, dette utgjør 10 %. Størstedelen av denne reduksjonen følger av reduserte klimagassutslipp knyttet til innkjøpt fjernvarme. Etablering av flisfyringsanlegg knyttet til fjernvarmeanlegget i Grimstad, redusert bruk av fyringsolje både i Grimstad og Risør og bruk av strøm med opprinnelsesgaranti i fjernvarmeproduksjonen ligger bak dette. Samtidig øker utslipp fra fylkeskommunens egne dieselmaskiner og forbruket av fyringsolje betydelig. Bakenforliggende tall viser at dette 3
Endring i datakvalitet fra 2008 til 2009 har sannsynligvis gitt relativt økte utslippstall i 2009.
4
Forbruk av strøm og fjernvarme er basert på presise tall. Utslipp knyttet til energiproduksjonen er satt til 0,108 kg CO2ekvivalenter pr. kWh. 5
Det brukt en faktor for fjernvarme på 0,118 kg CO2-ekvivalenter for fjernvarme. Det er kjøpt strøm uten opprinnelsesgaranti. 6 Det brukt en faktor for fjernvarme på 0,021 kg CO2-ekvivalenter for fjernvarme. Det er kjøpt strøm med opprinnelsesgaranti. 7
Sveisegass er innlemmet fra 2010 med 22 tonn CO2-ekvivalenter.
Side 15 av 20
Klimaregnskap 2010
skyldes høyere forbrukstall ved anleggslinja på Blakstad videregående skole. Tidspunkt for fylling av tankanleggene er trolig årsaken, og ikke et reelt økt forbruk. Uansett vil det være nødvendig å redusere utslipp fra kjøretøy for å nå fylkeskommunens mål for klimakutt i 2014. En ser en mulig tendens til økt samkjøring og økt bruk av lite klimabelastende transportmidler som tog og buss, mens det er mindre bruk av bil og fly. Energiforbruket knyttet til bygg økte med hele 10 % tiltross for at gjennomførte ENØK-tiltak i flere bygg viste positiv effekt. Uvanlig kalde perioder i januar, februar, november og desember i 2010 er en klar årsak til det høye energiforbruket. Fylkeskommunen har som mål å redusere sine utslipp av klimagasser i forhold til 2008 med 80 % innen 2014 og 90 % innen 2020. Utviklingen hittil er tilfredsstillende og målsettingen for 2014 vil bli nådd dersom en i kommende 3 år klarer årlige reduksjoner med 10 % slik som i 2010.
Klimatiltak i egen organisasjon Miljøfyrtårnsertifisering: Risør videregående skole, Tvedestrand videregående skole og fylkesrådmannens virksomhet på fylkeshuset er sertifisert. Målt etter antall ansatte er dermed 24 % sertifisert. Det ble i tillegg startet opp sertifiseringsarbeid ved Arendal-, Blakstad-, Dahlske- og Møglestu videregående skoler. Det forventes at sertifiseringsprosessen og oppfølgingen av handlingsplaner som følger av sertifiseringen vil føre til energisparing og redusert reisevirksomhet. Det antas at virkningen vil komme gradvis med økende virkning fra 2010. Klimanøytral fylkeskommune: Fylkeskommunen benytter klimanøytralitet som arbeidsmetode og har rutiner for føring av klimagassregnskap, fokus på klimatiltak og kjøp av klimakvoter for å kompensere egne utslipp. Dette påvirker fylkeskommunens virksomhet i klimavennlig retning og har gitt utslippsreduksjon på 72 % siden 2008. Strøm med opprinnelsesgaranti: For fylkeskommunens egen virksomhet har en fra 2009 inngått avtaler med Fjordkraft om revisorsertifisert kjøp av kraft med opprinnelsesgaranti fra fornybare energikilder. Dette gav betydelig reduksjon i fylkeskommunens utslipp av klimagasser i 2009, og gav tilsvarende effekt i 2010.
Side 16 av 20
Klimaregnskap 2010
Nye mål for egen virksomhet: I økonomiplan 2011-2014 vedtok fylkestinget nye mål for virksomheten energibruk og utslipp av klimagasser. Fokus på disse målbare nøkkelfaktorene skal tas hensyn til når tiltak skal vurderes. Aust-Agder fylkeskommune skal i forhold til 2008 redusere utslippene av klimagasser med 80 % innen 2014 og 95 % innen 2020. Aust-Agder fylkeskommune skal i forhold til 2009 effektivisere1 energibruken med 20 % innen 2014 og 40 % innen 2020. Olje fases ut som hovedoppvarmingskilde i alle bygg innen 2012. Minst 35 % av oppvarmingsbehovet skal i 2014 dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossilt brensel. I 2020 skal minst 70 % av oppvarmingsbehovet dekkes av andre energikilder enn el og fossil brensel. Store bygningsmessige tiltak: I 2010 ble det avsluttet et investeringsprosjekt på 41 mill. kroner til store bygningsmessige tiltak på videregående skoler som vil gi en forventet energireduksjon på ca. 2 millioner kWh/år. Energisparingseffekten kom dels i 2010 og får full effekt i 2011. Dahlske videregående skole er tilknyttet fjernvarmenett for Grimstad. I 2010 ble fyringssentralen utbygd for flisfyring. Fylkeskommunale bygg er i løpet av 2010 i stor grad etablert med sentral driftsstyring (SD-styring). Det starter opp innføring av et system for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV-system) fra 2011. Begge systemer legger til rette for energiøkonomisering. Sam Eyde videregående skole: Sam Eyde videregående skole bygges med svært strenge miljø- og energikrav. Energiforbruket er kalkulert til å bli ca.100 kW pr. kvadratmeter årlig. Bygget vil ha flisbasert fjernvarme fra Arendal kommune som oppvarmingskilde. Dersom forbruk knyttet til bygningsmasse til Strømsbu videregående skole fases ut vil overflytting til Sam Eyde videregående innebære en betydelig energiomlegging og energieffektivisering for fylkeskommunen med virkning fra 2012. Aust-Agder kulturhistoriske senter Langsæ: Det er gjennomført arkitektkonkurranse med sterk vekt på energieffektivitet. Det meste av det eksisterende AAks rives, men et areal på ca 1 500 m2 bygges om. Nybygget blir på 10 000 m2, og er designet for å kunne klassifiseres som passivhus. Et passivhus er bygd for et vesentlig lavere energiforbruk, enn vanlige bygninger har. Klimakurs for lærere Fylkestingets har mål om å styrke klima- og miljøundervisningen i fylkets videregående skoler. Det er arrangert kurs hvor 30 lærere fikk faglig oppdatering på de globale klimaproblemene og hvordan fylkeskommunen jobber med disse spørsmålene. Dagen var ellers viet til presentasjon og drøfting av tilgjengelige undervisningsressurser. Fylkestinget har vedtatt at skolene skal rapportere særskilt på gjennomføring av undervisningsaktiviteter innen klima og energi. Side 17 av 20
Klimaregnskap 2010
Kjøp av klimakvoter – kompensere for utslipp Fylkeskommunen har vedtatt (i 2008) å være klimanøytral for egen virksomhet. Det innebærer fokus på utslippsreduksjoner. For å kompensere for restutslippene har en valgt å kjøpe ”Frivillige klimakvoter” fra Klima og forurensningsdirektoratet (Klif). Det selges både EUA kvoter og CER kvoter. EUA kvoter innebærer en utslippsrettighet av klimagass i et EU-land. Ved kjøp av slike kvoter slettes denne utslippsrettigheten. CER kvoter utstedes på grunnlag av gjennomførte tiltak for reduksjon av klimagasser i u-land. En kvote tilsvarer ett tonn redusert utslipp. Ved kjøp av slike kvoter bidrar en til å styrke etterspørselen, og stimulere investorer til å satse på klimavennlige prosjekter som fremmer utviklingen i fattige land. En har kjøpt frivillige klimakvoter for 2010 ut fra et estimert utslipp på 650 tonn CO2. Klimaregnskapet viser at det må kjøpes kvoter for ytterligere 47 tonn CO2 for å kompensere for virksomhetens utslipp av klimagasser i 2010. Kostnaden for å kompensere for virksomhetens utslipp i 2010 blir ca. kr 85 000. Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter blir det knyttet en lokal kostnad til disse utslippene, det gjør det bedriftsøkonomisk lønnsomt å redusere virksomhetens utslipp. Kvotekjøpet støtter opp under de internasjonale virkemidler for reduksjon av klimagasser som er framforhandlet av FN. Alternativ metode for kompenserende tiltak – deponigassprosjekt i Tanzania Fylkeskommunen vedtok i 2010 under en del forutsetninger å investere ca. 1 million i reduksjon av klimagassutslipp fra Buhongwa dumpsite i Mwanza city, Tanzania. Arendal kommune og Asplan Viak AS gjorde tilsvarende beslutninger. Investeringen innrettes i henhold til FNs ”Clean Development Mechanism” (CDM-mekanismen) som skal sikre kapital til klimatiltak i u-land. Det er søkt om fullfinansiering av prosjektet gjennom Nordic Development Fund. Dersom prosjektet gjennomføres vil fylkeskommunen kunne kompensere for egne utslipp gjennom å redusere klimagassutslippene fra søppelfyllinga i Mwanza.
Regionale klimatiltak Med grunnlag i fylkestingets vedtak om klimanøytralitet, og i tråd med FNs metodikk, ble det i 2010 også iverksatt viktige tiltak som ikke fanges opp av klimaregnskapet, fordi de retter seg mot påvirkning og tilrettelegging for en mer klimavennlig utvikling i samfunnet rundt oss. Regionplan Agder 2020 I juni 2010 vedtok fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder felles regionplan med klima og energi som ett av fem satsingsområder. Planen viser at regionen har høye ambisjoner for klima og energi. Regional FOU og innovasjon: Fylkeskommunen fikk i 2010 ansvar for forvaltningen av Regionalt forskningsfond Agder. Klima, miljø og energi har vært et av to satsingsområder så langt. Det har blitt bevilget kr om lag 1,5 millioner kroner til forprosjekter/regional kvalifiseringsstøtte og 10,3 millioner kroner til regionale bedriftsprosjekter med forskning innenfor denne tematikken.
Side 18 av 20
Klimaregnskap 2010
Klimapartnere: Sammen med UNEP/Grid-Arendal og Arendal kommune, etablerte Aust-Agder fylkeskommune det næringslivsbaserte nettverket FN-by Klimapartner, nå Klimapartnere. I 2010 har Aust-Agder fylkeskommune tatt hovedansvar for Klimapartnere som har vokst til landets største næringslivsbaserte klimanettverk. I august 2011 teller nettverket 27 private og offentlig virksomheter med rundt 17 000 ansatte i begge Agderfylkene.
Grønn varme på Agder I prosjektperioden 2006–2010 har prosjektet satt fokus på bruken av bioenergi og mulighetene som ligger i mer aktiv bruk av skogen som energibærer samt skogens betydning for binding av CO2. Totalt er det kommet til nesten 20 GWh med ny bruk av iobrensel på Agder i løpet av prosjektperioden. Kollektivtransport: Som ansvarlig for kollektivtransporten i fylket, innførte Aust-Agder fylkeskommune i 2009 strengere klima- og miljøkrav til kollektivselskapene og etablerte samtidig et miljøfond hvor det årlig tilføres 1 million kroner til utviklings- og miljøtiltak hos kollektivselskapene. Ordningen ble forlenget i 2010 i tråd med forlengelse av kollektivavtalen. Miljøkrav ved offentlige innkjøp: Fylkekommunen har i perioden 2009 – 2012 prosjektlederansvar for Knutepunkt for miljøog samfunnsansvar i offentlige anskaffelser i Aust-Agder. Målsettingen med prosjektet er å løfte kompetansen på miljøriktige innkjøp i det offentlige. Prosjektet bidro blant annet til anskaffelse av miljøvennlige biler i Arendal kommune i 2010. Agder Wood: Agder Wood er program som inviterer utbyggere i Agder til å bygge energi- og klimavennlig. Pilotprosjektene får gratis rådgivningsstøtte, opplæring og profilering. AustAgder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune står bak prosjektet. Miljøkommunikasjon: I 2010 har fylkesutvalget bevilget midler til et forprosjekt om utarbeidelse av håndbok i klimakommunikasjon i regi av Arendal kommune. Prosjektet er igangsatt. Fylkesutvalget har også bevilget midler til et forprosjekt for etablering av et FN-kontor i Arendal for nettverket av klimanøytrale kommuner og regioner i EU (CN-net).
Side 19 av 20
Klimaregnskap 2010
www.austagderfk.no www.aust.agderfk.no
Side 20 av 20