Ny giv by Aust-Agder fylkeskommune

Overgangsprosjektet av Merete Johnsson Anna Skarheim

Innhold

Innledning ...................................................................................................................................... 3

Bakgrunn for NY GIV .................................................................................................................... 3

Organisering av NY GIV Aust-Agder........................................................................................... 4

3.1

Overgangsprosjektet ............................................................................................................ 4

3.2

Oppfølgingsprosjektet.......................................................................................................... 4

3.3

Formidlingsprosjektet .......................................................................................................... 5

3.4

Statistikkprosjektet .............................................................................................................. 5

3.5

Ny GIV- Overgangsprosjektet .............................................................................................. 5

Ansvarsfordeling ........................................................................................................................... 6 4.1

Prosjektfaser ......................................................................................................................... 6

Aust-Agder Fylkeskommune ....................................................................................................... 7 5.1

Rektors ansvar – videregående skole ................................................................................. 7

5.2

Rådgivers / karriereveileders ansvar / videregående skole ......................................... 9

5.3

Ny GIV- lærers ansvar / videregående skole ................................................................. 10

Deltakende kommuner .............................................................................................................. 11 6.1

Rektors ansvar / grunnskolen ........................................................................................... 11

6.2

Rådgivers ansvar / grunnskolen ....................................................................................... 13

6.3

Ny GIV- lærers ansvar ........................................................................................................ 14

Informasjon om Ny GIV til skolenes hjemmeside.......................................................................... 16 NY GIV- Overgangsprosjektet ........................................................................................................... 17 Utvelgelse av intensivlærere som skal skoleres ............................................................................ 18 Prosedyrer for utvelgelse intensivlærere og organisering av intensivundervisningen i fase 2 - 2012 .................................................................................................................................................... 19 Lærere som underviser / har Ny GIV / intensivundervisning våren 2012 ................................. 20 Lærere som underviser Ny GIV- elever i videregående skole ..................................................... 21 Samtykkeerklæring for deltakelse i Ny GIV- Overgangsprosjektet fase 2 - 2012 .................... 22 Prosedyrer for utvelgelse av Ny GIV- elever i fase 2 - 2012 ....................................................... 24 Hvordan møte Ny GIV- elevene, tips til lærere ............................................................................ 25 Kartlegging av Ny GIV- elever i fase2 -10. trinn vår 2012 ........................................................... 26 Oppstart, omfang intensivundervisning fase 2 - 2012 .................................................................. 27 Organisering av intensivundervisning fase 2 – 2012...................................................................... 28 Oversikt klasseromsobservasjon prosjektleder våren 2012......................................................... 29 Copyright © 2011

Overgangen fra 10. klasse til videregående skole ........................................................................ 30 Evaluering Ny GIV- elev i fase 2 - 2012 ........................................................................................... 30 Evaluering Ny GIV- foresatte fase 2 - 2012 .................................................................................... 31 Evaluering Ny GIV- intensivlærer i lesing, skriving og regning i fase 2 - 2012 ........................ 32 Evaluering rektorer Ny GIV i fase2 - 2012 ...................................................................................... 34 Oversikt Ny GIV- elever Vg1 fase 1 pr. 30. september 2011 ....................................................... 36 Spørsmål til veiledningssamtale....................................................................................................... 37 Min Karriereplan ................................................................................................................................. 38 Min karriereplan /min vei/ mitt valg av utdanningsprogram inn i vgo mot fullføring videregående opplæring.................................................................................................................... 52 Min karriereplan Vg1 / Vg2 mot fullføring videregående opplæring......................................... 77

Innledning

Håndboken er til bruk for lærere, rektorer, skoler, kommuner og fylkeskommune i arbeidet med Ny GIV – Overgangsprosjektet, hvor ideene med Overgangsprosjektet er å skape et bærekraftig system slik at alle elevene får en tettere oppfølging. Frafallsproblematikken er kompleks og spørsmålsstillingene er mange. •

Hvordan gjøre skolen bedre rustet til å utvikle elevenes ferdigheter, kunnskaper og holdninger? Hvordan skape en god felles undervisning hvor læreren bruker elevenes ulike forutsetninger, gir elevene utfordringer, lar elevene ta del i læringsmål og vurderer sin egen læring er viktige redskaper i å opprettholde elevenes motivasjon og læringsutbytte? Hvordan hindre kampen mot frafall i videregående opplæring? Hvordan få alle gode krefter til å dra i samme retning?

•

• •

Håndboken skal gi en kortfattet oversikt over arbeidet på forskjellige nivåer og kan fungere som en mal og hjelp i arbeidet med Ny GIV i løpet av hvert skoleår.

Bakgrunn for NY GIV

Et nasjonalt prosjekt for å øke gjennomføringen i videregående opplæring Ny GIV er et treårig prosjekt (2011 - 2013), i regi av Kunnskapsdepartementet. Prosjektet har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Hovedtemaene for samarbeidet er: • • •

Felles mål for å bedre gjennomføring av videregående opplæring – og et felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen Et systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring Bedre samarbeid mellom fylkeskommunene og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv. Styrking av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunene.

Lærere, både fra ungdomsskolen og videregående skole, har sammen deltatt i en relativt omfattende skolering for å kunne gi best mulig opplæring tilpasset Ny GIV elevenes egne behov.

Organisering av NY GIV Aust-Agder

I Aust-Agder er Ny GIV delt inn i tre delprosjekter:

Aust-Agder fylkeskommune (prosjekteier)

Overgangsprosjektet Kommuner i AustAgder/ungdomsskoler Aust-Agder fylkeskommune/videregåen de skoler

Oppfølgingsprosjektet Aktører: Aust-Agder fylkeskommune/OT NAV Aust-Agder Andre kommunale/ statlige etater

Formidlingsprosjektet Aktører: Aust-Agder fylkeskommune utdanningsavdelingen/seksj on fagopplæring/ opplæringskontorer

3.1 Overgangsprosjektet Overgangsprosjektet har som mål å få flere elever til å gjennomføre videregående i. Svakt presterende elever skal fra 10. klasse til Vg2 følges tett og få mer intensiv opplæring i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Prosjektet skal i tillegg arbeide med overgangen Vg2 – Vg3 innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram med særlig fokus på behov for læreplasser. Fylkeskommunal prosjektleder er Anna Skarheim Felleskommunal (Arendal og Froland) prosjektleder er Merete Johnsson Felleskommunal (Østregionen - Gjerstad, Risør, Vegårshei og Åmli)) prosjektleder er Erik Hjelmberg (pr. 1/12-2011)

3.2 Oppfølgingsprosjektet Oppfølgingsprosjektet skal målrette og samordne oppfølging av unge utenfor opplæring og arbeidsliv med særlig fokus på et forsterket samarbeid mellom fylkeskommunene v/Oppfølgingstjenesten og NAV. Ungdom utenfor ordinær opplæring og arbeid skal motiveres tilbake til videregående opplæring eller arbeid. Oppfølgingen av frafallselever skal komme i gang tidligere, og det skal gjøres en ekstra innsats overfor unge som har vært utenfor opplæring og arbeid lengst. Fylkeskommunal prosjektleder er Jim Alte Bjørgan

3.3 Formidlingsprosjektet Formidlingsprosjektet skal arbeide med opprettelse av flere lærlingplasser, lærerkontrakter og tiltak for søkere som ikke får ordinære læreplasser. Fylkeskommunal prosjektleder er Leif Jonassen

3.4 Statistikkprosjektet Statistikkprosjektet ledes av Utdanningsdirektoratet og skal jobbe med relevant og kvalitetssikret statistikkgrunnlag - med tilhørende resultatmål. Kontaktperson er Inger- Johanne Danielsen, Aust Agder fylkeskommune, utdanningsavdelingen

3.5 Ny GIV- Overgangsprosjektet Ny GIV- Overgangsprosjektet koordineres og ledes av Halvard Berg, Aust-Agder fylkekommune, utdanningsavdelingen. Kontaktperson er Halvard Berg, Aust Agder fylkeskommune, utdanningsavdelingen

Ansvarsfordeling

Fylkeskommunen er prosjekteier, og som prosjektansvarlig har fylkeskommunen et overordnet ansvar for helheten i prosjektet. Fylkeskommunal prosjektleder samarbeider med de kommunale prosjektlederne.

4.1 Prosjektfaser Prosjektet er delt inn i tre faser det er/blir ansatt en kommunal prosjektleder for hver fase i prosjektet. Fase 1 Start-2011

Fase 2 Start 2012

Fase 3 Start 2013

Kommuner

Arendal kommune Froland kommune

Risør kommune Gjerstad kommune Åmli kommune Vegårshei kommune

Grimstad kommune Lillesand kommune Birkenes kommune Iveland kommune Evje og Hornnes kommune Bygland kommune Valle kommune Bykle kommune Tvedestrand kommune

Grunnskoler

Asdal skole, Birkenlund skole Nedenes skole Hisøy skole Moltemyr skole Roligheden skole Stinta skole Stuenes skole Froland skole

Risør skole Abel skole Åmli skule Vegårshei skule

Langemyr skole Bygland skule Bykle barne- og ungdomsskule Evje ungdomsskule Iveland skole Valle skule Engesland skole Fjære skole Grimstad ungdomsskole Holviga skole Høvåg skole Lillesand ungdomsskole Lyngmyr skole Tingsaker skole Valstrand ungdomsskole

Videregående skoler

Strømsbu videregående skole Blakstad videregående skole

Elevgrunnlag u-skoler (10 %) Antall elever vil variere

71 elever deltok i Arendal og Froland

Kommunal prosjektleder

Merete Johnsson

Risør videregående skole Tvedestrand og Åmli videregående skole Arendal videregående skole

Møglestu videregående skole Dahlske videregående skole Setesdal videregående skole

Erik Hjelmberg (60 %) Marianne Løvdal (40 %)

Aust-Agder Fylkeskommune

Aust-Agder fylkeskommune er prosjekteier, og som prosjektansvarlig har fylkeskommunen et overordnet ansvar for helheten i prosjektet. Prosjektleder i fylkeskommunen skal følge opp overgangen til og oppstarten på videregående skole. Samarbeid og koordinering med kommunale prosjektledere viktig.

5.1 Rektors ansvar – videregående skole Rektor på den enkelte videregående skole skal sørge for Hva

Hvem

Når

Informasjonsmøte om Ny GIV med rektorer

Fylkeskommunal prosjektleder

Vår

Informasjon om Ny GIV på skolenes hjemmesider/Fronter

Ledelsen på videregående skole

Vår Sommer

Informasjon om Ny GIV- kort

Utvelgelse av lærere for Ny GIV- skolering (1. året)

Ledelsen på videregående skole

Sommer

Utvelgelse av intensivlærere

Innrapportering av navn på intensivlærere til fylkeskommunen (1. året, eller ved endringer)

Ledelsen på videregående skole

Sommer

Navn sendes fylkeskommunen

Ny GIV- kontaktperson på skolene til fylkeskommunen (1. året, eller ved endringer)

Ledelsen på videregående skole

Sommer

Hvordan møte Ny GIV- elever

Ledelsen på videregående skole

Høst

Referanse

Informasjon om Ny GIV- lang P.P. om Ny GIV

Navn sendes fylkeskommunen på e-post

Tips til å møte Ny GIVelever

Sommeraktiviteter informere elever om ulike tilbud

Ledelsen Kontaktlærer Rådgiver

Vår

Prøveinntak (informasjon om ca. antall Ny GIV elever neste skoleår)

Inntakskontoret Fylkeskommunal prosjektleder

April-mai

Oversikt etter halvårsvurdering (både uskole, Vg1 og Vg2)

Inntak 1

Inntakskontoret Fylkeskommunal prosjektleder

Juni

Oversikt etter halvårsvurdering(både uskole, Vg1 og Vg2)

Inntak 2

Inntakskontoret Fylkeskommunal prosjektleder

Juli -august

Oversikt etter julekarakter (både u-skole, Vg1 og Vg2)

Oppfølgning i overgangene

Ledelsen på videregående skole

August

Info til elever om vgs Tilbud om skolebesøk

Samtykke fra u-trinn

Ledelsen på videregående skole

August

Informasjon fra u-skolene om elev

Oppstart vgs.

Ledelsen Kontaktlærer Ny GIV- lærer Rådgiver PPT / OT

August

Oppstartsamtale / forventninger, tilrettelegging Tips til å møte Ny GIVelever

Informere om tilbud til Ny GIV elever / ev. foresatte

Ledelsen på videregående skole

August

Informasjon om tiltak og oppfølging i vgs (vg1, vg2)

Oversikt oppstart

Ledelsen på videregående skole

Augustseptember

Oversikt Ny GIV- elever på vgs.

Kartleggingsprøver

Ledelsen Faglærer

Augustseptember

Oversikt / deling av info med andre faglærere

Oppstart / tiltak

Ledelsen Faglærer Ny GIV- lærer

Hele året

Oppfølging og evaluering av tiltak

Ledelsen Faglærer Ny GIV- lærer Ev. rådgiver

Hele året

Rapportering

Ledelsen Faglærer Ny GIV- lærer

Hele året

Rapport termin 1 og rapport termin 2

Karriereveiledning

Karriereveiledere Rådgivere

Høst og vår

Lenke Karrieretips

Innsøkning Vg1, Vg2, Vg3 lærling

Karriereveiledere Rådgivere

Forkurs videregående opplæring?

Ledelsen på videregående skole

Evaluering

Ledelsen på videregående skole

1.februar 1. mars

Veien videre

Vår

Effekt av ulike tiltak Vurdering av nye tiltak Planlegging neste skoleår

5.2 Rådgivers / karriereveileders ansvar / videregående skole Rådgivere skal: • • • • •

være til hjelp i oppfølging av prosjektelever og i samtaler med elever og foresatte sørge for at alle prosjektelever får hjelp og veiledning til et realistisk valg i videregående opplæring følge opp prosjektelever spesielt i overgangen mellom Vg1og Vg2 og mellom Vg2 og Vg3 eller lærling informere om sommeraktiviteter og hjelpe til med eventuelle skolebesøk følge opp elevene i videregående skole

Rådgiver på den enkelte videregående skole skal sørge for Hva

Hvem

Når

Se til at informasjon om Ny GIV- elever formidles til Ny GIV- lærer og kontaktlærer

Ledelsen Rådgiver

August

Følge opp elever i forhold til fravær, orden i samarbeid med kontaktlærer og Ny GIV- lærer

Rådgivere Kontaktlærere

Hele året

Informere om valg og yrkesmuligheter

Karriereveiledere Rådgivere

Høst fram til innsøkning

Hjelpe til med ev. skole besøk / bedriftsbesøk

Karriereveiledere Rådgivere Kontaktlærere Ny GIV- lærere

Hele året

Utplassering

Kontaktlærer PTF lærer Ny GIV- lærer Rådgivere

Hele året

Innsøkning Vg1, Vg2, Vg3 lærling

Karriereveiledere Rådgivere

1. februar 1. mars

Referanse

Veien videre

Informere om sommeraktiviteter

Kontaktlærer Ny GIV- lærer Rådgivere

Vår

Veiledningsplan og karriereplan og nyttige spørsmål i veiledningen

Rådgiver

Hele året

Karriereplan vgs.

5.3 Ny GIV- lærers ansvar / videregående skole Ny GIV- lærere er viktig for at opplæringen skal lykkes. Det forutsetter et tett samarbeid med ledelsen, Ny GIV koordinator, kontaktlærer og faglærere.

Ny GIV lærer på den enkelte videregående skole skal sørge for Hva

Hvem

Når

Informasjon om hvilke Ny GIVelever skolen får

Inntakskontoret Fylkeskommunal prosjektleder

Sommer

Oppstart vgs.

Ledelsen Ny GIVkoordinator Ny GIV- lærer Kontaktlærer

August

Planlegging av Ny GIV

Ledelsen Ny GIVkoordinator Ny GIV- lærer

August

Informasjon til elever og foresatte om Ny GIV i videregående skole

Ledelsen Ny GIVkoordinator Ny GIV- lærer Kontaktlærer

August

Kartleggingsprøver

Kontaktlærer Faglærere

Augustseptember

Oppstart tiltak

Ledelsen Ny GIVkoordinator Ny GIV- lærer

Hele året

Undervisningsopplegg Minner om å dele på fronter

Ny GIV- lærer

Januar

Referanse

Info til elever om vgs

Informasjon om Ny GIV kort Informasjon om Ny GIV lang Tips til å møte Ny GIVelever

http://www.matematikksen teret.no/content/81/Underv isningsopplegg http://www.alleteller.no/ 10

Lesesenteret Oppfølging / evaluering

Ny GIVkoordinator Ny GIV- lærer

Hele året

Planlegging neste skoleår

Ledelsen Ny GIVkoordinator Ny GIV- lærer

Vår

Kompetansespredning av Ny GIV metodikk på egen skole

Ny GIV- lærer Ledelsen Ny GIVkoordinator

Hele året

Nettverksmøter / skolering

Ny GIV- lærer

Hele året

Sommeraktiviteter

Kontaktlærer Ny GIV- lærer Rådgivere

Vår

Effekt av ulike tiltak Vurdering av nye tiltak

Deltakende kommuner

En kommunal prosjektleder tilsettes i hver fase av prosjektet. Prosjektlederen kan ha ansvar for flere kommuner. Den kommunale prosjektlederen skal arbeide tett mot de kommunale skolene og koordinere prosjektet sammen med fylkeskommunal prosjektleder.

6.1 Rektors ansvar / grunnskolen Rektor på den enkelte grunnskole skal sørge for Hva

Hvem

Når

Referanse

Utvelgelse lærere for Ny GIV skolering (1. året)

Ledelsen i grunnskole

Sommer

Utvelgelse av intensiv lærere

Ny GIV kontaktperson på skolene til fylkeskommunen (1. året, eller ved endringer)

Ledelsen i grunnskole

Sommer

Navn sendes fylkeskommunen

Intensivlærere som skal undervise kommende vår

Ledelsen i grunnskole

Sommer Høst

Prosedyrer for utvelgelse av intensivlærer

Innrapportering oversikt intensivlærere

Ledelsen i grunnskole

Høst

Oversikt intensivlærere

Erfaringer/struktur/ organisering / økonomi

Ledelsen i grunnskole

Eksempler

Prøveinntak (informasjon om ca. antall Ny GIV- elever neste skoleår)

Inntakskontoret Ledelsen i grunnskole

Høst

Identifisering av Ny GIV- elever u-trinnet

Ledelsen i samarbeid med kontaktlærer og rådgivere

September

Utvelgelse elever

Innrapportering Ny GIV- elever til kommunal prosjektleder

Ny GIVkontaktperson

Høst

Intensivelever

Informere om tilbud til Ny GIVelever / ev. foresatte

Ledelsen Kontaktlærer Faglærer Rådgivere Ny GIV- lærer

Høst

Kort info om Ny GIV Lang info om Ny GIV P.P. om Ny GIV P.P. om Ny GIV til elever og foresatte Info om oppfølging vgs Sommeraktiviteter

Motivasjon til deltakelse

Ledelsen Kontaktlærer Faglærer Rådgivere Ny GIV- lærer

Høst

Hvordan få elever motivert til deltakelse

Samtykkeerklæring Kontaktlærer Intensivundervisning og oppfølging Ny GIV- lærer vgs.

Høst

Samtykkeskjema

Oppstart og omfang

Ledelsen Ny GIV- lærer

Januar

Intensiv oversikt

Oppfølging og evaluering av intensivundervisning

Ledelsen Ny GIV- lærer

Vår

Evalueringsskjema Evalueringsskjema Evalueringsskjema Evalueringsskjema

Informere om ulike sommeraktiviteter

Ledelsen Ny GIV- lærere

Vår

Informasjon om sommeraktiviteter

elev foresatt lærer skole

6.2 Rådgivers ansvar / grunnskolen Alle elever har rett til å få rådgivning om utdanning og yrkesvalg. Rådgivere skal: • • • • •

være til hjelp i utvelgelsen av prosjektelever og i samtaler med elever og foresatte sørge for at alle prosjektelever får hjelp og veiledning til et realistisk valg til videregående opplæring følge opp prosjektelever spesielt i overgangen mellom u-skolen og vgs. informere om sommeraktiviteter og hjelpe til med eventuelle skolebesøk følge opp elevene i forhold til inntak i videregående skole

Rådgiver på den enkelte grunnskole skal sørge for Hva

Hvem

Når

Sjekke i VIGO hvilke elever som ikke har fått 1. valg av utdanningsprogram på Vg1

Rådgiver

Tidlig høst

Kontakte elever som ikke har fått 1. valg av utdanningsprogram på Vg1

Rådgiver

Tidlig høst

Sjekke om papirene til Bsøkerne befinner seg på skolen de har kommet inn på

Rådgiver

Tidlig høst

Referanse

Identifisering av Ny GIV- elever Ledelsen u-trinn Kontaktlærer Rådgiver

September

Utvelgelse elever

Veiledningsplan og karriereplan og nyttige spørsmål i veiledningen

Rådgiver

Heleåret

Karriereplan 1 Karriereplan 2 Nyttige spørsmål

Innsøkning til vgs.

Rådgiver UTV- lærer

Januarmars

Informere om sommeraktiviteter

Rådgiver Kontaktlærer Ny GIV- lærer

Vår

6.3 Ny GIV- lærers ansvar Ny GIV- lærer er viktig for at opplæringen skal lykkes. • • •

Informere elever og foresatte om Ny GIV/intensivundervisning Planlegging, gjennomføring og evaluering av intensivundervisning Kompetansespredning av Ny GIV- metodikk på egen skole

Ny GIV- lærer på den enkelte grunnskole skal sørge for Hva

Hvem

Når

Planlegging av Ny GIV

Ledelsen Ny GIV- koordinator Ny GIV- lærer

August

Informasjon om Ny GIV på skolene

Ledelsen Ny GIV- koordinator Ny GIV- lærer

August

Kort info om Ny GIV Lang info om Ny GIV P.P. om Ny GIV P.P. om Ny GIV til elever og foresatte Info om oppfølging vgs.

Identifisering av Ny GIV- elever Ledelsen Kontaktlærer Faglærer Rådgiver Ny GIV- lærer

September

Utvelgelse elever

Informasjon til elever og foresatte om prosjektet

Ledelsen Ny GIV- koordinator Ny GIV- lærer Kontaktlærer

August

Motivasjon til deltagelse

Ledelsen Kontaktlærer Faglærer Rådgiver Ny GIV- lærer

Høst

Hvordan få elever motivert til deltagelse

Samtykkeerklæring til intensivundervisning og oppfølging i vgs.

Kontaktlærer Ny GIV- lærer

Januar

Samtykkeskjema

Innhenting av samtykkeerklæring

Ledelsen Ny GIV- koordinator Ny GIV- lærer

Januar

Innsendning av antall Ny GIVelever på den enkelte skole

Ledelsen Ny GIV- koordinator Ny GIV- lærer

Hele året

Intensiv oversikt Oversikt Ny GIV- elever utrinn

Kartlegging av Ny GIV- elevene og undervisningsopplegg

Ny GIV- lærer

Januar

http://www.matematikksent eret.no/content/81/Undervis ningsopplegg http://www.alleteller.no/ Lesesenteret

Referanse

Oppstart intensivundervisning

Ny GIV- lærer

Januar

Intensiv undervisning Møte Ny GIV- elever

Oppfølging og evaluering

Ny GIV- koordinator Ny GIV- lærer

Vår

Effekt av tiltak. Vurdering av nye Evalueringsskjema elev Evalueringsskjema foresatt Evalueringsskjema lærer Evalueringsskjema rektor

Organisering og omfang av undervisning

Ledelsen Ny GIV- koordinator Ny GIV- lærer

Vår

Organisering og antall timer Mer tips

Planlegging av neste skoleår

Ledelsen Ny GIV- koordinator Ny GIV- lærer

Vår

Informasjon om Ny GIV til skolenes hjemmeside Viktig informasjon til foresatte på årets 10. trinn! Et frivillig tilbud til ungdomsskoleelever i siste halvdel av 10. trinn! • • •

Kunnskapsdepartementet har invitert alle landets fylkeskommuner til et samarbeid med alle kommuner i fylket Nasjonal dugnad for økt gjennomføring i videregående opplæring Hovedfokus på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning

En god del elever sliter med motivasjonen, med høyt fravær eller har andre utfordringer som gjør at de ikke får vist hva de er gode for. Ved å sikre at de har gode basiskunnskaper ønsker Kunnskapsdepartementet som står bak Ny GIV, å øke elevenes motivasjon for, og evne til, å gjennomføre videregående opplæring. Hensikten er å lette overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole for utvalgte elever. Overgangsprosjektet vil gi den enkelte elev bedre forutsetninger for å lykkes i videregående skole og til å skaffe seg en utdanning og et arbeid etter endt utdanning. Arendal kommune og Froland kommune har vært med i fase 1 og vil sammen med resten av kommunene i fylket være med i fase 2 og 3. Mål: Elevene skal gjennomføre videregående opplæring på normert tid Elevene skal få oppfølging inn i videregående opplæring Læringsmål: Elevene skal utvikle sine lese, skrive og regneferdigheter Skolen vil henvende seg til elever som dette er aktuelt for, og foresatte/foreldre vil få informasjon om innholdet før de eventuelt takker ja. Det er frivillig å delta! Det skal undertegnes en samtykkeerklæring om deltakelse i intensivundervisning i siste halvdel av 10. trinn og oppfølging i videregående opplæring. Det blir også tilbud om ulike sommeraktiviteter. Dersom man går ut av prosjektet etter å ha takket ja, må skolen og prosjektledelsen få en tilbakemelding på dette. Du kan få mer info ved å henvende deg direkte til skolen din. Med vennlig hilsen Merete Johnsson / kommunal prosjektleder Overgangsprosjektet i Arendal og Froland Anna Skarheim / fylkeskommunal prosjektleder

Vil du vite mer, se på www.regjeringen.no og søk på Ny GIV

Vedlegg 2

NY GIV- Overgangsprosjektet Fra våren 2011 skal mer enn 300 ungdomsskoler og videregående skoler i landet delta i en stor satsing for å få flere elever til å gjennomføre videregående opplæring. Satsingen vil bli utvidet i årene framover slik at den i løpet av 2013 omfatter alle ungdomsskoler og videregående skoler i landet. I Aust-Agder har grunnskolene i Arendal kommune og Froland kommune vært med i fase 1 - 2011 og vil sammen med grunnskolene i Gjerstad, Risør, Vegårshei og Åmli kommuner være med i fase 2 – 2012 og Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Grimstad, Iveland, Lillesand, Tvedestrand og Valle kommuner i fase 3 – 2013. Blakstad og Strømsbu videregående skoler har vært med i fase 1. Prosjektet utvides med Arendal, Risør og Tvedestrand og Åmli videregående skoler i fase 2 og Dahlske, Møglestu og Setesdal videregående skoler i fase 3. Bakgrunnen for satsingen er den nære sammenhengen mellom elevenes faglige prestasjoner i ungdomsskolen og hvordan de lykkes i videregående opplæring senere. En god del elever sliter med lav motivasjon, høyt fravær eller har andre utfordringer, og mange får derfor ikke i tilstrekkelig grad vist hva de er gode for. Hovedutfordringen er at mange har problemer med lesing, skriving og/eller regning, som er et viktig grunnlag for all annen læring. Derfor er det i første omgang særlig viktig å forbedre elevenes kunnskaper og ferdigheter på disse områdene. Vi ser og at overgangen mellom 10-trinn og videregående bør styrkes. Gjennom å skape et målrettet og strukturert samarbeid mellom Aust-Agder fylkeskommunen og kommunene. Denne våren vil vi gi en del av disse elevene en ny sjanse slik at de kan få tilbake motivasjonen, bli mer engasjert i skolearbeidet og få større muligheter til å lykkes videre. Tilbudet vil omfatte rundt ti prosent av 10. klassingene i kommunen. Dette opplegget vil stille krav både til skolen og foreldrene, men ikke minst til eleven selv. Eleven og hans/hennes foreldre må samtykke til deltakelse. Intensivopplæring vil være på maksimum 10 timer pr uke fram til avslutning av skoleåret. Elevene vil få tilbud om grunnleggende lese-, skriveog regneopplæring i siste halvdel av 10. trinn. Det kan være flere måter å gjennomføre denne intensivopplæringen på. Den kan for eksempel organiseres som forsterket opplæring innenfor den vanlige klassen/gruppen med ekstra lærerressurser, eller elevene kan organiseres i egne grupper hvor intensivopplæringen gis. Organiseringen og omfanget av tilbudet kommer til å variere noe mellom skolene. Det vil også bli lagt opp til å følge elevene tett på veien inn i og gjennom videregående opplæring, men elevene vil ikke få noen fortrinn framfor andre med hensyn til å søke seg inn i videregående opplæring. Lærere, både fra ungdomsskolen og videregående, har sammen deltatt i en relativt omfattende skolering for å kunne gi best mulig opplæring tilpasset disse elevenes egne behov. Det blir altså lagt vekt på at disse elevene får opplæring på en annen måte enn det de har vært vant til, slik at dette ikke bare blir mer av det de har hatt vanskeligheter med å tilegne seg tidligere. Mer informasjon om Ny GIV kan du få gjennom å kontakte din skole.

Utvelgelse av intensivlærere som skal skoleres i grunnskolen og i den videregående skolen

En av forutsetningene for at overgangsprosjektet skal bli vellykket, er at det gis en felles skolering av lærere i matematikk og i norsk. Det har i fase 1 vært tre skoleringssamlinger, en på tre, en på to og en på en dags varighet. Norsk- og matematikklærerne som har fått skolering er selve grunnpilarene i prosjektet. Uten erfarne, faglig dyktige og motiverte lærere, som er villige til å undervise et definert utvalg elever som følges tett opp i siste halvår av 10. trinn på den enkelte skole, vil sjansene for å lykkes ikke være til stede. I videregående opplæring gis det ikke anledning til å søke forsøk. Tiltak for Ny GIV elever i videregående skole må skje innefor skolens rammer. Lærerne må få de arbeidsvilkårene som trengs, både faglig og praktisk! • • • • • • • •

Hvem skal undervise? (personlig egnethet) Flinke til å skape gode relasjoner med elevene, flinke didaktikere Høy faglig kompetanse Fast ansatt Timeplan justeres i samarbeid med ledelsen Hvordan samarbeider Ny GIV - lærerne med kontaktlærere/faglærere/foresatte om undervisningen? Bidrar til fellesskapet med sine erfaringer. Hvordan kan du spre erfaringer til resten av kollegiet?

Prosedyrer for utvelgelse intensivlærere og organisering av intensivundervisningen i fase 2 – 2012 i grunnskolen

Norsk- og matematikklærere som har fått skolering er selve grunnpilarene i prosjektet. Uten erfarne, faglig dyktige og motiverte lærere, som er villige til å undervise et definert utvalg elever som følges tett opp i siste halvår av 10. trinn på den enkelte skole, vil sjansene for å lykkes ikke være til stede. Det forutsettes at Ny GIV - lærerne bidrar til fellesskapet med sine erfaringer. Hvordan spre erfaringer til resten av kollegiet? Lærerne må få de arbeidsvilkårene som trengs, både faglig og praktisk! For at opplæringen totalt skal bli bedre for den enkelte Ny GIV elev, må opplæringen skje i samarbeid med elevenes ordinære opplæring og Ny GIV opplæringen.

Hvilke vilkår må være til stede for at Ny GIV - elevene skal lære best? • • • •

Tidspunkt? Hvem skal undervise? Vil andre enn lærerne som har fått skolering undervise? Timeplan til intensivlærer legges tidlig høst for hele undervisningsåret.

Ny GIV elever kan få inntil 7,5 klokketimer pr. uke med intensivundervisning i lesing, skriving og regning.

Hva?

Hvem?

Utvelgelse intensivlærere i fase 2

Rektor/avdelingsleder

Hvilke fag tas intensivundervisningen fra?

Rektor/avdelingsleder

Være klart i god tid før oppstart januar 2012

Ettermiddagsundervisning?

Rektor/avdelingsleder

Være klart i god tid før oppstart januar 2012

Når? Juni/juli

Lærere som underviser / har Ny GIV / intensivundervisning våren 2012 i grunnskolen

Avgiverskole

Intensivlærer i lesing og skriving

Intensivlærer i regning

Skole 1

Skole 2

Lærere som underviser Ny GIV- elever i videregående skole

Ny GIV- lærer i lesing og skriving

Ny GIV- lærer i regning

Skole 1

Skole 2

Samtykkeerklæring for deltakelse i Ny GIV- Overgangsprosjektet fase 2 - 2012 Forsøk med grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning i siste halvdel 10. trinn og oppfølging i videregående skole. ___________________________ skal siste halvdel av 10. trinn delta i et nasjonalt prosjekt, Ny GIV - Overgangsprosjektet, med fokus på lese-, skrive og regneopplæring ved ___________________________ skole. • • •

Forsøket har hjemmel i opplæringsloven § 1-4 og Kunnskapsdepartementets vedtak datert 27/10-10 om forsøk i ___________________________kommune. Deltakelse i Ny GIV er vurdert å være til det beste for elevens opplæring totalt sett. Målet for forsøket er å styrke elevens ferdigheter i lesing, skriving og regning, og dermed bedre forutsetningene for å fullføre videregående opplæring.

Læringssituasjonen skal oppleves som meningsfull og ta utgangspunkt i det nivået elevene er. Videre skal • • •

undervisningsopplegget ha en klar målsetting elevene arbeide med praktiske aktiviteter for å gi motivasjon og variasjon i opplegget med grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning elevene jobbe med oppgaver på en annerledes måte som gir en opplevelse av mestring og utfordring .

Kort redegjørelse for elevens pedagogiske opplegg med grunnleggende lese-, skriveog regneopplæring:

Kort redegjørelse for elevens pedagogiske opplegg med grunnleggende lese-, skriveog regneopplæring.

Omfang/varighet av intensivundervisning:

Antall timer i uka eleven skal ha og over hvilket tidsrom. Opplæringen må ikke overstige 7,5 klokketimer pr. uke og skal foregå i siste halvdel av 10. trinn

Organisering og eventuelle avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet: o

Gruppeorganisering (I hvor stort omfang den grunnleggende lese-, skriveog regneopplæringen skal foregå i elevens ordinære klasse, i særskilt gruppe etc., og det må framgå om organiseringen innebærer avvik fra opplæringsloven § 8-2 første ledd annet og tredje punktum.)

Hvilke fagtimer som skal benyttes (Eventuelle avvik fra fag- og timefordelingen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet må framkomme, og dersom forsøket innebærer at eleven vil få stort fravær i ett eller flere fag, må mulige konsekvenser av dette presiseres.)

Eventuelle avvik fra kompetansemål i læreplaner for fag og mulige konsekvenser av det (for eksempel for sluttvurdering med standpunktkarakter, eksamen og vitnemål).

Elevene må: • •

Møte til undervisningen og delta aktivt i opplæringen Delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og faglig utvikling

Foresatte bør: • •

Vise aktiv interesse for skolearbeidet Oppmuntre og støtte eleven og vise at alle framskritt er viktige

Skolen må: • •

NB!

Forplikte seg på å tilby eleven grunnleggende lese-, skriveog regneopplæring som beskrevet over Gjennomføre opplegget i samarbeid med foresatte

Eleven kan når som helst trekke seg og gå tilbake til ordinær opplæring. Deltakelse i Ny GIV gir ikke eleven fortrinn ved inntak i videregående opplæring!

Ved å signere her samtykker eleven og foresatte til å delta i forsøket hvor de ovenfor angitte unntakene fra lov og forskrift kan gjøres. Skolens signatur bekrefter at eleven og foresatte er gjort kjent med alle forhold av betydning for deltakelse i forsøket, og at skolen er forpliktet til å tilby eleven opplæring som beskrevet over.

Signatur: Elevens underskrift:

Dato:

Foresattes underskrift:

Dato:

Skolens underskrift:

Dato:

Prosedyrer for utvelgelse av Ny GIV- elever i fase 2 - 2012 Skolene vet allerede hvem som går inn i kategorien de 10 % svakest presterende elever på 10. trinn. Man kan på grunnlag av siste halvårsvurdering med karakter (halvårsvurdering 2 på 9. trinn) finne ut hvem som hører inn under denne kategorien og uten individuell opplæringsplan. Karakteroversikt halvårsvurdering på 10. trinn kan hentes ut på inntakskontoret i februar 2012.

Det er altså 10 % av de svakest presterende elevene etter halvårsvurdering i 10. klasse i kommunen som skal få tilbudet. Det betyr at noen skoler kan ende opp med 2 elever, mens andre kan ende opp med 20. NB! Elever i Ny GIV må ha standpunkt i alle fag!

Det må stilles krav og forventninger til Ny GIV- elevene, og de må følges tett opp. • • • •

Hovedfokuset må være på elever med under 30 grunnskolepoeng i kommunen Ledelsen må i samarbeid med kontaktlærere, faglærere i norsk og matematikk og rådgiver diskutere seg fram til hvem som vil ha nytte av intensivopplæringen Skolen må ta kontakt med elev og foresatte, slik at god informasjon blir gitt om hva som er målet med å tilby intensivopplæring i siste halvdel av 10. trinn Dersom dette er gjort i god tid før oppstart januar 2012, vil elevene være forberedt og klare til en annerledes opplæring i siste halvdel av 10. trinn.

Hva?

Hvem?

Når?

Utvelgelse Ny GIV- elever i fase 2

Avdelingsleder, kontaktlærer, rådgiver, Ny GIV- lærer

Før utviklingssamtalen høst 2011

Kontakt / info foresatte

Avdelingsleder/kontaktlærer

August / september 2011

Info elev

Kontaktlærer

August / september 2011

Samtykkeerklæring

Kontaktlærer

I utviklingssamtalen høst 2011

Identifisering Ny GIV- elev vigo

Prosjektleder kommuner

November / desember 2011

Innhenting av antall Ny GIVelever 10. trinn 2012

Prosjektleder kommuner

Desember 2011

Oversikt Ny GIV- elever kommuner

Prosjektleder kommuner

Tidlig høst 2011

Redegjørelse elevenes pedagogiske opplegg + omfang og organisering

Intensivlærer + ledelsen

Desember 2011 / januar 2012

Kartleggingsprøver Ny GIVelev

Intensivlærer

Januar 2012

Hvordan møte Ny GIV- elevene, tips til lærere Ny GIV- elevene er de 10 % svakest presterende elevene ved halvårsvurderingen på 10.trinn. Ny GIVelevene er ingen ensartet gruppe, men har det til felles at de presterer svakt i de teoretiske (og praktiske) skolefagene. Årsakene til dette kan være mangfoldige, men det viser seg at mange av disse elevene ikke har tilstrekkelig kompetanse i de grunnleggende ferdighetene. Gjennom Ny GIV får denne elevgruppen en ny sjanse til å øke sin kompetanse i de tre grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. Når Ny GIV- gruppa er bestemt, er det viktig for Ny GIV- læreren å vite hvor elevene står. Dette gjelder faglig, men også i forhold til mål og framtidsdrømmer. Gjennom å skape en god relasjon og forståelse av dette mellom lærer og elev, vil arbeidet bli mer målrettet. Lenger ned på denne siden beskriver en Ny GIV- lærer hvordan hun bruker “den filosofiske samtalen” som et verktøy i denne prosessen. Andre Ny GIV- lærere har benyttet seg av brevveksling eller loggskriving mellom lærer og elev. Noen Ny GIV- lærere har fått satt av tid hver uke til å følge opp hver enkelt Ny GIV- elev med samtaler, og forteller om gode erfaringer med dette. Faglig er det svært viktig at Ny GIV- læreren finner ut hvor elevene faktisk er, ikke hvor de burde være, og tilpasser undervisningen og veiledningen etter dette. Spørsmålene man må stille seg, er de samme som for all veiledning: Hvor er vi? Hvor skal vi? Og hvordan kommer vi oss dit? Gjennom å gi elevene mestringsfølelse i denne prosessen, vil man forhåpentligvis se økt motivasjon for skolearbeidet. Lesesenteret og Skrivesenteret har laget et forslag til kartleggingsmateriell som kan brukes for å finne ut hvor elevene er. Alle disse rådene kan virke selvsagte og opplagte, og det er bra, for i bunn og grunn handler Ny GIV om det samme som all annen god undervisning, nemlig å se eleven og gi han/hun undervisning som er tilpasset det nivået eleven befinner seg på. Lykke til med undervisningen. Kilde: Lesesenteret i Stavanger

Kartlegging av Ny GIV- elever i fase2 -10. trinn vår 2012 Skolene går i gjennom karakterene for årets 10. trinn ved å se på halvårsvurdering 2 på 9. trinn 2011. På grunnlag av karakterene diskuterer skolene hvem av elevene som er i hovedfokusgruppen, elever med opptil 30 grunnskolepoeng og uten individuell opplæringsplan, som kan gis tilbud om intensivundervisning våren 2012. Skolene kan også gi tilbud til andre elever, det vil si elever med over 30 grunnskolepoeng og til Bsøkere. Disse fylles inn under Andre i skjemaet under. Elevene som deltar takker ja til intensivundervisning i lesing, skriving og regning i siste del av 10. trinn og oppfølgning i videregående skole NB! Elever i Ny GIV- Overgangsprosjektet må ha standpunkt i alle fag! Grunnskolepoeng halvårsvurdering på 10. trinn Sum – alle karakterer

Delt på

Snitt x 10

Grunnskolepoeng

: 14 =

2 x 10 =

: 14 =

2,5 x 10 =

: 14 =

3 x 10 =

: 14 =

3,5 x 10 =

Det totale elevtall på 10. trinn = Avgiverskole

Elev

U 25 poeng og uten IOP

25-30 poeng og uten IOP

Andre Bsøkere + elever over 30 poeng og uten IOP

Får tilbud lesing og skriving

Får tilbud regning

Takker Ja

Takker Nei

Andre?

Skjemaet fylles inn og sendes på e-post til kommunal prosjektleder innen Copyright @2011 Versjon 1

Oppstart, omfang intensivundervisning fase 2 - 2012 Avgiverskole Oppstart + omfang

Oppstart i uke 2012

Timer pr. uke

Timetall januar Uke 1-5

Timetall februar Uke 5-9

Timetall mars Uke 9-13

Timetall april Uke 15-18

Timetall maijuni Uke 18-

Totale timetall januarjuni

Skole 1 Lesing og skriving Regning Skole 2 Lesing og skriving Regning Skole 3 Lesing og skriving Regning Skole 4 Lesing og skriving Regning Skole 5 Lesing og skriving Regning Skole 6 Lesing og skriving Regning Skole 7 Lesing og skriving Regning Skole 8 Lesing og skriving Regning Skole 9 Lesing og skriving Regning

Organisering av intensivundervisning i fase 2 – 2012 NY GIV- elevene kan få inntil 10 uketimer pr. uke fram til avslutning av skoleåret. Undervisningen kan organiseres som forsterket opplæring innefor den vanlige klassen/gruppen med ekstra lærerressurser, eller elevene kan organiseres i egne grupper. Organisering og omfag vil variere noe mellom skolene.

Noen skoler kan ende opp med 2 elever, mens andre kan ende opp med 20. NB! Elever i Ny GIV må ha standpunkt i alle fag!

Hvordan organiseres intensivundervisningen på din skole? Hvilke fag tas undervisningen fra? Fyll inn: Innenfor den vanlige klassen?

I egne grupper?

Lesing og skriving

Regning

Hvor mange grupper?

Hvilke fag går elevene ut av?

Lesing og skriving

Regning

Skole 1 Skole 2 Skole 3 Skole 4 Skole 5 Skole 6 Skole 7 Skole 8 Skole 9

Oversikt klasseromsobservasjon prosjektleder våren 2012 Kommunal prosjektleder gjør avtale for klasseromsobservasjon med intensivlærer i lesing, skriving og regning på den enkelte skole.

Besøksplan klasseromsobservasjon i fase 2 våren 2012: Avgiverskole:

Undervisning i lesing og skriving

Undervisning i regning

Intensivlærer

Dato / time

Overgangen fra 10. klasse til videregående skole Elevene som deltar i Ny GIV- ordningen vil bli spesielt ivaretatt ved overgangen til videregående skole og gjennom de to første årene. Disse punktene gjelder for alle videregående skoler i Aust-Agder 

Du får en start/forventningssamtale med kontaktlæreren din. Målet med samtalen er å bli kjent med deg slik at vi kan gi deg en best mulig start på videregående skole. Vi vil for eksempel snakke om dine interesser, dine fremtidsplaner og om hvilke forventninger du har til din nye skole.



Du får informasjon og presentasjon om hva skolens støttespillere, for eksempel helsesøster, rådgivere, karriereveileder, OT- rådgivere, kan hjelpe deg med.



Skolene har noen tilbud om ekstra faglig hjelp. Du får tilbud om å delta dersom du har behov for det. Tilbudene varierer mellom skolene.

Disse punktene gjelder i utgangspunktet spesielt for prosjektskolene, Strømsbu videregående skole og Blakstad videregående skole. 

Du får kontakt med Ny GIV- lærerne på den videregående skolen. Han eller hun vil holde jevnlig kontakt med deg gjennom skoleåret.



Prosjektskolene har noen tilbud om ”intensivundervisning”. Tidspunkt, omfang og innehold kan variere mellom skolene. Du får tilbud om å delta dersom du har behov for det.

Alle elevene får tilbud om ulike sommeraktiviteter.

Evaluering Ny GIV- elev i fase 2 - 2012 Ved å ta utgangspunkt i spørsmålene under, skal refleksjonsbiten i intensivundervisningen Ny GIV ha et konstruktivt fokus: Copyright @2011 Versjon 1

•

Elevene fyller inn svarene sine i skjemaet enkeltvis og svarene følges opp med en samtale i gruppe enten med avdelingsleder eller intensivlærer

Avgiverskole:

Jente:

Gutt:

Lesing

Skriving

Regning

Hva synes du er bra med å delta i Ny GIV?

Hvorfor?

Hva kan bli bedre?

Hvordan kan det bli bedre?

Kilde: Ringstadbekk- krysset

Evaluering Ny GIV- foresatte fase 2 - 2012 Din datter/sønn har i vår deltatt i Ny GIV- undervisning i lesing, skriving og regning. Undervisningen har vært organisert på en annerledes måte og på et nivå som skal gi eleven følelsen av å mestre. Copyright @2011 Versjon 1

Fokuset har vært på å bedre elevens grunnleggende lese-, skriveog regneferdigheter gjennom deltakelse i en undervisning som totalt sett gir henne/ham et bedre opplæringstilbud. Målet er gjennom styrking av elevenes lese-, skriveog regneferdigheter å øke elevenes motivasjon for, og evne til å gjennomføre videregående opplæring Avgiverskole: Jente: Gutt: Hva mener du/dere har vært den største effekten for din datter/sønn ved å delta i intensivundervisningen i lesing, skriving og regning fase 2?

Hva synes du/dere kan bli bedre angående undervisningen/organiseringen etc.?

Hvilke forventninger har du/dere til oppfølgingen i videregående opplæring?

Evaluering Ny GIV- intensivlærer i lesing, skriving og regning i fase 2 - 2012 Avgiverskole:

Ny GIV- lærer lesing og skriving:

Ny GIV- lærer regning:

Hva synes du var bra med 3. skolering? Hva ga den deg av nyttige ting til bruk intensivundervisningen? Ble elevene dine kartlagt i forkant og etter endt intensiv undervisning? Hva slags kartlegging? Undervisningen din skulle ha fokus på grunnleggende lese-, skriveog regneferdigheter. Hvordan har den hatt det? Hva synes du har vært den største effekten for Ny GIV- elevene?

Hvordan kan du spre erfaringene dine på egen skole? Utvelgelse elever? Hvordan ble dette gjort? Var det de riktige elevene som fikk tilbud om deltakelse? Hva kjennetegner Ny GIV- elevene dine? Er du fornøyd med hvordan intensivopplæringen skole ble organisert på din skole? Begrunn svaret ditt. Annet?

Evaluering rektorer Ny GIV i fase 2 - 2012 Skole: Ja 1. Ser du på Ny GIV som en styrking av opplæringstilbudet til dine elever?

Nei Dersom nei, hva er det viktig å endre til neste år? Dersom ja, er det likevel områder du vil endre?

1. 2. Er du fornøyd med gjennomføringen av intensivopplæringen på din skole?

Dersom nei, hva er det du savner?

2. 3. Får du god nok informasjon slik at skolen kan lykkes med Ny GIV- elevene?

Dersom nei, hva er det du savner?

3. 4. Har skolen god nok tilgang til gode kartleggingsprøver til bruk for å kartlegge grunnleggende regne-, skriveog leseferdigheter?

Dersom nei, innen hvilke områder er det behov for bedre kartleggingsprøver?

4. 5. Har du planlagt hvordan kompetansen til de to Ny GIV lærerne kan brukes i kompetanseheving for resten av kollegiet?

Dersom ja, kan du kort beskrive strategien?

5. 6. Har du behov for samarbeid med andre skoler eller “drahjelp” fra prosjektet for at kompetansehevingen i din skole skal bli best mulig?

Dersom ja, kan du kort beskrive hva og hvordan?

6. 7. Vil de to NY GIV- lærerne på din skole være ansvarlige for intensivundervisningen i fase 2 - 2012?

Dersom nei, kan du kort beskrive hvorfor?

Besøk/informasjon/motivering i kollegiet på den enkelte skole i fase 2 høsten 2011

Kommunal prosjektleder i Ny GIV- Overgangsprosjektet vil tidlig høst 2011 besøke alle deltakende skoler i prosjektet i kommunene. Det er viktig at hele kollegiet deltar i informasjonsmøtet. Prosjektleder gjør direkte avtale med rektor på den enkelte skole.

Besøksplan i fase 2 høsten 2011: Avgiverskole:

Dato

Klokkeslett

Lesing og skriving

Regning

Oversikt Ny GIV- elever på Vg1, fase 1 høsten 2011

Hvor befinner Ny GIV- elevene seg? Videregående skole

Kurskode

Kursnavn

Antall elever

Sørlandets maritime videregående friskole Sandefjord videregående skole Blakstad videregående skole

Møglestu videregående skole Dahlske videregående skole

Strømsbu videregående skole

Arendal videregående skole

Tvedestrand og Åmli videregående skole

Andre videregående skoler?

Spørsmål til veiledningssamtale

Rådgiver / karriereveileder og elev grunnskole Velkommen til karriereveiledning! • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Hvorfor vil du ha veiledning? Hva ønsker du spesielt veiledning i? Hva er du god på? I hvilke situasjoner i livet har du følt at du trives og mestrer ting? Hva har du drømt om angående jobber en gang i framtiden? Helt i fra du var liten? Hvordan vil du beskrive deg selv som person? Hva liker du å gjøre i fritiden din? Hva tenker du kan være aktuelt for deg å gå mot i dag? Hvilke andre muligheter har du? Hva må til for å få ønsket ditt oppfylt? Fortell det du vet om videregående opplæring. Hvor mange utdanningsprogram kan du velge mellom i videregående opplæring? Hvilke er yrkesfaglige/studieforberedende utdanningsprogram? Hva er et fagbrev/svennebrev? Hva er studiekompetanse? Hvilke fellesfag får du på yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1? Hvilke utdanningsprogram er aktuelle for deg? Hva er det som hindrer deg i å komme videre/velge? Hva kan du gjøre for å komme videre? Hva kan hjelpe deg videre?

Vedlegg

Min Karriereplan Elev: Skole: Trinn: 10

Rådgiver/karriereveileder kan gjøre nytte av denne planen i samtale/veiledning med elever om framtiden på 10. trinn. Elevene starter utfylling på side 2 i planen.

Når du skal ta et valg mot et framtidig yrke trenger du blant annet: • • • • • • •

En klar målsetting Kunnskap om deg selv – hvem er du? Kunnskap om utdanning og yrkesliv – hva skal du velge? Hvordan du kobler sammen punkt 2 og 3 Trening i å: utforske, gruble, bedømme alternative valg, løse problemer Vilje til å utvikle deg, stå på (motivasjon) Samtale med en eller flere kompetente veiledere

Utbyttet av framtidsplanleggingen din avhenger av hvor mye innsats du legger i å finne ut dine framtidsønsker! Personlighet: Kjenn deg selv!

Betyr at evner, interesser, temperament, verdiholdninger etc. veves sammen til et mønster som vises i din daglige atferd en måte å tenke, føle og handle på i en rekke ulike situasjoner over en lengre tidsperiode. Det som er karakteristisk for personen å gjøre / reaksjonsmønster / egenart.

Yrkespersonlighet: Alle mennesker kan grovt sett grupperes i 7 grupper sett i forhold til deres yrkesinteresser, evne og verdipreferanser. Ofte er våre yrkesinteresser en kombinasjon av 2-3 yrkestyper. Din kombinasjon av grunntyper har mye å si for hvilke yrker du vil trives med.

~ 38 ~

Vedlegg 7 grunntyper av yrkespersonlighet (Discover) Grunntyper

Liker

Praktisk-teknisk type

Jobbe med praktiske saker, maskiner, verktøy, redskaper

Naturvitenskapelig type

Naturvitenskapelig teori og fag som f.eks. fysikk, kjemi, biologi

Samfunnsfaglig type

Engasjere seg i kultur – og samfunnsspørsmål, psykologi, sosiologi, språkfag, jus, religion, lærerutdanning

Kunstnerisk type

Gi uttrykk for følelser og opplevelser gjennom ord, toner, form og eller farge

Sosial omsorgstype

Omgås mennesker, gi uttrykk for å lytte til andre menneskers følelser, engasjere seg for dem som trenger hjelp

Foretaksom type

Påta seg lederoppgaver, bruke sine talegaver, engasjere seg i store og langsiktige tiltak

Ordenstype

Orden og kontroll, ha faste regler å holde seg til, og gjerne arbeide med tall og fakta

Oppgave: Dine 3 grunntyper? 1 Velg ut 3 grunntyper som du betrakter som dine, fordi de likner deg mest. Ranger dem (1-2-3) Grunntyper:

Ranger

2a Sett deg sammen med en annen elev og diskuter og gi innspill til hverandre om hvordan dere oppfatter hverandre i forhold til det dere har valgt. Oppfatter din samtalepartner deg på samme måte som deg selv? Hvis ikke, diskuter hvorfor. Hvis overensstemmelse: gi tilbakemelding til din samtalepartner om hvorfor du mener det stemmer. Gi eksempler. 2b Plenum. Diskuter og gi eksempler på hvilke yrker som passer til ulike grunntyper, kombinasjoner av grunntyper etc. Skriv yrkene inn i skjemaet.

~ 39 ~

Vedlegg Oppgave 2b fortsetter: Grunntyper

Liker

Praktisk-teknisk type

Jobbe med praktiske saker, maskiner, verktøy, redskaper

Naturvitenskapelig type

Naturvitenskapelig teori og fag som f.eks. fysikk, kjemi, biologi

Samfunnsfaglig type

Engasjere seg i kultur – og samfunnsspørsmål, psykologi, sosiologi, språkfag, jus, religion, lærerutdanning

Kunstnerisk type

Gi uttrykk for følelser og opplevelser gjennom ord, toner, form og eller farge

Sosial omsorgstype

Omgås mennesker, gi uttrykk for å lytte til andre menneskers følelser, engasjere seg for dem som trenger hjelp

Foretaksom type

Påta seg lederoppgaver, bruke sine talegaver, engasjere seg i store og langsiktige tiltak

Ordenstype

Orden og kontroll, ha faste regler å holde seg til, og gjerne arbeide med tall og fakta

Grunntyper

Yrker?

Praktisk-teknisk type Naturvitenskapelig type Samfunnsfaglig type Kunstnerisk type Sosial omsorgstype Foretaksom type Ordenstype

Elev:

~ 40 ~

Vedlegg Motivasjon

Motivasjon er den drivkraft som setter oss i gang. Det som får oss til å hoppe ut av sengen om morningen, og det som gir oss lyst til å fortsette. Vi motiveres forskjellig som mennesker, fordi vi har ulike behov. Også våre verdier vil ha innvirkning på hva som motiverer oss. Noen søker trygghet, noen vil ha mulighet til å være selvstendig og noen ønsker å realisere seg selv mest mulig. I arbeidssammenheng vil også nytteverdien ha stor betydning for vår motivasjon, og vi skiller mellom ytre og indre motivasjon: Ytre motivasjon kan være: lønnsregulering, frynsegoder, premiering. Har stort sett kortsiktig effekt. Indre motivasjon kan være: Å få bruke egne ferdigheter, følelsen av å mestre, positivt og utfordrende miljø. Det er nødvendig at du tenker gjennom hva som motiverer deg, slik at du passer på at du får den nødvendige motivasjon med deg inn i en ny jobb. Oppgave 4.

Plenum; Tenk gjennom:

Hva får deg til å hoppe ut av sengen? Hva mener du er viktigst for deg i valg av yrke og utdanning og yrke; indre eller ytre motivasjon?

~ 41 ~

Vedlegg Om målsetting, verdier og preferanser Verdien av å ha en klar målsetting Det å vite hvor du skal, er viktig i forhold til din motivasjon. Når du har et mål i sikte som betyr mye for deg, og du vet du gjør de rette tingene for å komme dit, er det motiverende etter hvert som du lykkes på veien. Dette gir energi til å fortsette. For det er viktig å være klar over at det kan komme dager da du tviler på deg selv. Når ting stopper opp og du føler at du ikke kommer videre, husk å snu deg og se på alt du har fått til. Dette kan gi deg ny motivasjon til å fortsette. Det er du selv som har størst innvirkning på ditt eget liv. Det er dine egne tanker, det du velger å tenke, som påvirker deg. Dette er både skremmende og oppløftende. Det å erkjenne at det er du selv som har styring og ansvar for livet ditt, er avgjørende for at du skal kunne utvikle deg. Du kan til enhver tid selv bestemme hvilke tanker du vil ha i hodet, og om disse skal være positive eller negative. Dette krever imidlertid øvelse. Fra kaos til klarhet Å velge betyr også å velge noe bort. Først når du har tatt et valg fullt og helt og valgt bort en del andre muligheter, så vil du få ro til å jobbe konsentrert og fokusert mot målet. Så lenge du vingler mellom flere alternativer, er det vanskelig å få gjort noe fornuftig og frustrasjonen bygger seg opp. I så tilfelle kan det være nyttig å rådføre seg med en venn, rådgiver eller forelder. Verdier og preferanser Det er viktig at du er bevisst på hva som er dine verdier, hva du ikke kan gå på akkord med i ditt liv. Slik vil du også bli bevisst på hva som påvirker din motivasjon. Dette kan endre seg med alder og modning, det er ikke sikkert vi motiveres av det samme som voksne mennesker, som vi ble motivert av som unge. Hva er en preferanse? (tenk på det engelske ordet; ”prefer”): Å preferere betyr å foretrekke, og en preferanse kan vi i denne sammenheng kort definere slik: Det du mest sannsynlig vil foretrekke å gjøre når du kan velge helt fritt. Et menneskes preferanse er noe som utvikles når personen møter verden, og gjør sine personlige erfaringer med hva som fungerer og ikke fungerer, hva som oppleves riktig og hva som ikke passer for meg. I et livsløpsperspektiv kan preferanser likevel utvikles og endres, noe som av mange (Jung) betraktes som både naturlig og ønskelig. Oppgave 5. Hva er viktig for DEG? - Skjema. Følgende skjema tar for seg temaet, Hva er viktig for DEG i forhold til valg av utdanning og yrke. Her har du muligheten til å gi en vurdering fra 1 – 6 i forhold til hva DU mener er viktigst for deg på veien ut i videre utdanning og yrkesliv. De som har meldt seg på til individuell veiledningssamtale tar med seg dette skjemaet til samtalen. Dere andre kan benytte skjemaet som en huskelise i forhold til hva en må tenke på i valg av utdanning og yrke. Bruk det gjerne også i samtale med venner, lærere, rådgiver og foreldre.

~ 42 ~

Vedlegg Elev:

10. trinn

skole:

Hva er viktig for deg i valg av utdanning og yrke? Gi deg selv en vurdering i fra 1-6 i forhold til det du mener er viktigst for deg på veien ut i videre utdanning og yrkesliv, hvor 6 er veldig viktig. Skjemaet brukes i veiledningssamtale med rådgiver. 1 Finansiell orientering?

Leve i luksus? Prestisjefylt jobb? Ha hytte, båt, bobil osv.? Det vil si et høyt økonomisk forbruk. 1

2 Samfunnsengasjement?

Tid til organisasjonsarbeid? Tid til politikk? Tid til idrettslag? Hobbyklubber? 1

3 Familieorientering?

Stifte familie tidlig? Ha tid til barna og gi dem et godt liv? 1

4 Karriereorientering?

Utfordrende jobb? Komme i media? Omgås mange mennesker? Bidra til styring i samfunnet? 1

~ 43 ~

Vedlegg 5 Orientering mot ledelse?

Lederstillinger i samfunnet? Autoritet, ansvar, anerkjennelse, hĂ¸y lĂ¸nn? 1

6 Utdanningsorientering?

Hvilken utdanning tar du sikte mot? Sett kryss: En lang og omfattende utdanning? .... Ut i yrkeslivet hurtigst mulig? .... 7 Arbeidsstruktur?

Sett kryss: Regelmessig arbeidstid? Uregelmessig arbeidstid? 8 Fritids orientering?

Mye tid til ferie, fritid, hobbyer, idrett? 1

~ 44 ~

Vedlegg 9 Mobilitets orientering?

Reise mye og arbeide p책 ulike steder (motsatt: stabilitet, arbeide mest p책 ett sted) 1

10 Trygghets orientering?

Trygt, rolig, rutinemessig, lite stressende (Motsatt: tempo, uforutsigbart, utfordrende, konkurransepreget) 1

11 Arbeid ute? Arbeid inne?

Sett kryss: Arbeid ute? ..... Arbeid inne? ..... Dato: ~ 45 ~

Vedlegg Min faglige innsats? Elev: Når jeg skal søke meg inn på videregående opplæring yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1, har jeg 12 timer i uka med fellesfag på Vg1, og 9 timer med fellesfag på Vg2. På studieforberedende utdanningsprogram har jeg 25-30 timer med fellesfag. • • •

Hvordan ligger jeg an faglig? Er jeg villig til å gjøre noe med arbeidsinnsatsen min? Hvilke fag mestrer jeg?

Karakterer? Fag

9. trinn

10 trinn

Høst/vår

vår

høst

Ønsker å jobbe mer med:

(Yrkesfaglige utdanningsprogram) Norsk Vg1+Vg2. Engelsk Vg1+Vg2 Matte Vg1 Naturfag Vg1 Kroppsøving Vg1+Vg2 Samfunnsfag Vg2

Orden Oppførsel Fravær

Motivasjon: • • • • •

Hva øker arbeidsinnsatsen min? Hva reduserer arbeidsinnsatsen min? Mine veiledningssamtaler? Hva interesserer meg? Hva vil jeg bruke utdanningen min til?

~ 46 ~

Vedlegg Oversiktsskjema prioritering av utdanningsprogram inn i videregående opplæring Elev: Skole: Score Utdanningsprogram Vilbli høst

Skoletest høst

Skoletest vår

Karriereplan 1

Karriereplan 2

Kveldsmøte rådgiver vgo

Åpen skole

Utdanningsprogram 1 2 3 1 2 3 1 2 3 1 2 3 1 2 3 1 2 3 1 2 3

Idrettsfag (ID) Musikk, dans og drama (MDD) Studiespesialisering (ST) Bygg- og anleggsteknikk (BAT) Design og håndverk (DH) Elektrofag (EL) Helse- og sosialfag (HS) Medier og kommunikasjon (MK) Naturbruk (NA) Restaurant- og matfag (RM) Service og samferdsel (SS) Teknikk og industriell produksjon (TIP)

Mitt valg? Min prioriterte rekkefølge av utdanningsprogram / min endelige søknad vigo: 1 2 3 Du har tatt et valg inn i vgo, et valg som vil føre deg til målet ditt m. h. t. framtidig yrke. Formodentlig har du gjort et ”klokt” valg. Hva er årsaken til at rekkefølgen din ble slik? Hva var det som avgjorde førstevalget ditt? Hva skal du bruke førstevalget til? Diskuter graden av samsvar mellom testresultat og din egen prioritering med veileder/rådgiver.

~ 47 ~

Vedlegg Karriereplan 1 Elev 10. trinn: Skole: Dato: Fylles ut i samtale med rådgiver, lærer utdanningsvalg/kontaktlærer høst 10. trinn. Framtidsyrke(r)/arbeidsområder? Drømmeyrker? Barrierer/Hindringer?

Utdanningsprogram? 1? 2? 3?

• • • • • • •

Hva er grunnene til at du har … på første plass? Vet du hva du går til og hva dette utdanningsprogrammet fører til av arbeidsmuligheter? Hvor er du? Hvor vil du? Ønsker, mål og muligheter? Hvordan komme dit? Kjenner du til arbeidsmarkedet innenfor denne bransjen for tiden?

Jeg vil gå mot: Utdanningsprogram Vg1

Programområde Vg2

Læreplass / bedrift

Legges inn i karrieremappen din!

~ 48 ~

Vedlegg Karriereplan 2 Elev 10. trinn: Skole: Dato: Fylles ut i samtale med rådgiver, lærer Utdanningsvalg/kontaktlærer januar 10. trinn. Framtidsyrke(r)/arbeidsområder? Drømmeyrker? Barrierer/Hindringer?

Utdanningsprogram? 1? 2? 3?

• • • • • • •

Jeg vil gå mot: Utdanningsprogram Vg1

Programområde Vg2

Læreplass / bedrift

Legges inn i karrieremappen din!

~ 49 ~

Vedlegg Læreplass!

Nb! Det aller viktigste å huske på for deg på det utdanningsprogrammet du går på og som kan kvalifisere til en læreplass er:

Du må

•

lære å arbeide

•

ikke ha fravær

•

kunne samarbeide

•

akseptere ledelse

•

ha fokus på produkt og resultat

•

aktuelt i alle utdanningsprogram

•

bruke PTF.

Kilde: Aust-Agder fylkeskommune, seksjon fagopplæring

Mitt mål valg av utdanningsprogram:

~ 50 ~

Vedlegg Oppsummering og veien videre: Her følger en oppsummering av viktige elementer som er gjennomgått. I tillegg foreligger en oppgave dere kan utføre for dere selv, eller i samarbeid med en veileder e.l. Lykke til med livet og det forstående valg av utdanningsprogram på videregående skole. Skal du bli en god problemløser og ta gode beslutninger (valg), må du først ha presis forståelse av dine behov og mål! Det er flere måter å ta en god beslutning på: Å: • • •

Spørre noen som kjenner deg om råd er ofte svært verdifullt, men samtidig gjøre valget selv Bruke fantasien din, intuisjonen din, med andre ord magefølelsen din Hente inn aktuell info, studere positive og negative opplysninger, bedømme alternativer og trekke slutninger

Hvordan går jeg fram når jeg skal ta beslutninger? DU: • • • • • • •

Skaffer deg oversikt over mange mulige varianter Skaffer deg god info om din egen personlighet(interesser, evner, preferanser, karriereverdier) Bedømmer hvor godt hvert valgalternativ passer sammen med dine interesser, dine evner og preferanser Skriver ned for hvert alternativ hva du mener beslutningen vil føre til rent konkret Setter en + for hver positiv konklusjon og en – for hver negativ Avveier for hvert valgalternativ det positive og det negative Veier mot hverandre alle valgalternativene ut fra helhetsinntrykket du sitter igjen med

Oppgave 7. Veiled deg selv: 1. Velg deg et yrke som et rent prøvevalg. Skriv ned hva yrket heter, hva du vil vite om yrket, de krav det stiller og hvor du vil søke etter informasjon om yrket 2. Skriv ned hvilke forutsetninger du har for å arbeide og trives i det yrket: personlige egenskaper som interessemønster, evner, karakterer, erfaring og annet 3. Samtal med en rådgiver/lærer/venn/forelder om det du har notert 4. Gjør deg opp en foreløpig mening om hvor godt du passer til yrket 5. Skulle du ønske deg dette yrket på ramme alvor, vil neste trinn være å gjøre ytterligere undersøkelser.

Kilde: www.nhoung.no

~ 51 ~

Vedlegg

9. – 10. trinn Elev: Skole: Min karriereplan /min vei/ mitt valg av utdanningsprogram inn i vgo mot fullføring videregående opplæring

~ 52 ~

Vedlegg Min karriereplan

Elev: Skole: Klasse:

Mål: •

gjennomføre videregående opplæring på normert tid

For å gi deg best mulig hjelp til å gjøre et riktig valg inn i videregående opplæring mot et framtidig yrke, er det viktig at du:

•

har god innsikt i din egen personlighet, ønsker, behov og drømmer på den ene siden, og den konkrete livssituasjonen din med alle dens krav på den andre

•

bygger framtidsbilder basert på selvinnsikt og yrkesbevissthet basert på praktisk og teoretisk kjennskap til jobbkrav og arbeidsvilkår

•

trekker opp mulige karriereveier basert på kunnskap om alternativer og

•

utvikler søkertekniske ferdigheter til inntak i skole og søknad på jobb

En god kunnskap om deg selv, utdanningsprogrammene i vgo, mulighetene i arbeidslivet, utprøving og vurdering/refleksjon vil gi deg et grunnlag for å gjøre et riktig valg i vgo.

En karriereplan bør vurderes flere ganger i løpet av u-trinnet.

Fylles ut i stikkordsform på 9. og 10. trinn av kontaktlærer / UTV lærer/rådgiver

~ 53 ~

Vedlegg Min personlige profil? Vurdering MEG SELV! MIN FRAMTID? Elev: Klasse: Skole: Skriv i stikkordsform inn i skjemaet under. Prøv å være ærlig mot deg selv! Elev:

9. trinn

10. trinn

Dine interesser. Hva liker du å holde på med? Hva klapper hjertet ditt for? Hvilke fag interesserer deg på skolen? Leser du bøker? Ja/nei / Begrunn svaret. Leser aviser? Ja/nei / Begrunn svaret. Hvis du skulle gjøre noe i en bestemt årstid, på et bestemt sted – hvem ville du gjøre dette med? Begrunn svaret. Hva er dine 4 viktigste egenskaper? Er det viktig for deg å få deg en jobb i framtiden? Begrunn svaret. Er det viktig for deg å jobbe i team eller selvstendig. Begrunn svaret. Liker du å jobbe i et høyt tempo eller et sakte tempo? Begrunn svaret. Vil du helst jobbe i et innemiljø eller i et utemiljø? Begrunn svaret Hvordan vil du at livet ditt skal være etter vgo?

~ 54 ~

Vedlegg Min faglige innsats? Når jeg skal søke meg inn på videregående opplæring yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1, har jeg 12 timer i uka med fellesfag på Vg1, og 9 timer med fellesfag på Vg2.

• • •

Hvordan ligger jeg an faglig på 9. og 10. trinn? Er jeg villig til å gjøre noe med arbeidsinnsatsen min? Hvilke fag mestrer jeg?

Fag

9. trinn

10. trinn

termin 1

termin 2

termin 1

Hvilke fag ønsker jeg å øke arbeidsinnsatsen min i?

Norsk Vg1+Vg2

Engelsk Vg1+Vg2

Matte Vg1

Naturfag Vg1

Kroppsøving Vg1+Vg2 Samfunnsfag Vg2

Motivasjon: • • • • •

Hva øker arbeidsinnsatsen min? Hva reduserer arbeidsinnsatsen min? Mine veiledningssamtaler? Hva interesserer meg? Hva vil jeg bruke utdanningen min til?

~ 55 ~

Vedlegg

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Bygg- og anleggsteknikk • • • •

Du bør ha praktisk sans, være nøyaktig og ha godt håndlag Du bør være selvstendig, men også kunne arbeide i team, siden mange bygge- og anleggsprosjekter krever nært samarbeid mellom forskjellige yrkesgrupper Utdanningsprogrammet omfatter produksjon, oppføring, ombygging og vedlikehold av bygninger og anlegg med tilhørende tekniske installasjoner, hvor det stilles strenge krav til kvalitet og sikkerhet Les mer om fagområdet på www.vibyggernorge.no

Design og håndverk • • • •

Du bør ha kreative evner og anlegg og du bør like å arbeide med hendene Du bør også være nøyaktig, ha estetisk sans og du bør både kunne arbeide selvstendig og i team Utdanningsprogrammet har stor faglig bredde med rike tradisjoner – håndverksmessig, materialmessig og kulturhistorisk, og det gir arbeidsmuligheter i en rekke design- og håndverksyrker samarbeid

Elektrofag • • • • • • •

Du må kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk Du bør være serviceorientert Logisk tenkemåte og kreativitet er også viktig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter Ofte er det et krav at du har godt fargesyn Utdanningsprogrammet fører til et mangfold av yrker for installasjon og vedlikehold av elektriske og elektroniske systemer Det stilles strenge krav til kvalitet, pålitelighet, sikkerhet og dokumentasjon Les mer om fagområdet på www.energiutdanning.no og www.gnizt.no

Helse- og sosialfag • •

Du må bry deg om og kunne ta hensyn til andre mennesker Du bør ha gode kommunikative evner og evne til samhandling for å kunne arbeid med mennesker i alle livssituasjoner. I flere yrker kreves det politiattest

Utdanningsprogrammet fører fram til yrker hvor egne holdninger, kunnskaper om helsefremmende arbeid, livsstilssykdommer, arbeidsmiljø og kulturforskjeller er viktig, og hvor det stilles krav til helhetlig tenkning og tverrfaglig

~ 56 ~

Vedlegg Medier og kommunikasjon • • • •

Du bør ha kreative evner og kunne kommunisere med andre, både skriftlig og muntlig I tillegg bør du ha godt fargesyn og være interessert i IKT og digital teknologi Gode samarbeidsevner, fleksibilitet, evne til kritisk tenkning og analyse er også viktig Avhengig av hvilket programområde du velger, gir utdanningsprogrammet yrkeskompetanse eller generell studiekompetanse med mulighet til studier på høyskoler eller universitet

Naturbruk • • • •

Du som velger naturbruk bør være interessert i naturen, ha praktisk håndlag, kunne samarbeide med andre og vise omsorg for mennesker, dyr og miljø Du bør like å arbeide ute under varierende natur- og klimaforhold Avhengig av hvilket programområde du velger, gir utdanningsprogrammet yrkeskompetanse eller studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høgskoler eller universiteter Du kan få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet

Restaurant- og matfag • • • •

Du bør ha godt håndlag, være kreativ, nøyaktig og renslig Der du er i direkte kontakt med kunder, er det også viktig at du er serviceinnstilt Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen blant annet hotell- og restaurantnæringen og næringsmiddelindustrien, men også til arbeid i bedrifter som produserer kjøtt-, fiske-, drikke-, bake og matvarer Kunnskaper om egne og andres kulturer og mattradisjoner og om næringsmidler, kosthold og helsefremmende livsstil er viktig

Service og samferdsel • • • •

Du som velger service og samferdsel vil senere være bedriftens ansikt utad Du bør derfor være høflig, utadvendt og serviceinnstilt, og du må like å ha med andre mennesker å gjøre Du må også kunne vise respekt for ulike kulturer, tradisjoner og etiske normer Utdanningsprogrammet fører fram til yrker i et bredt spekter av servicebransjer, fra salg til transport. I disse bransjene står kunnskaper om lover og forskrifter og evnen til å analysere kundenes behov for å kunne foreslå løsninger sentralt

Teknikk og industriell produksjon • • • •

Du bør ha praktisk sans, godt håndlag og være nøyaktig Du bør både kunne arbeide selvstendig og samarbeide med andre Interesse for ny teknologi er også viktig Utdanningsprogrammet fører fram til yrker innen teknisk industri, skipsindustri, tekoindustri, bilindustri, kjemisk prosessindustri og i oljebransjen. Helse, miljø og sikkerhet står sentralt i disse yrkene, hvor det å arbeide etter prosedyrer og tegninger og med registrering og dokumentasjon er svært viktig

~ 57 ~

Vedlegg

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Programmene under gir deg generell studiekompetanse som kreves for å ta høyere utdanning. Det kan du også få på yrkesfaglige programmer gjennom å ta et påbyggingsår. Idrettsfag Du bør være glad i trening og fysisk aktivitet, men du må også like å arbeide med teoretiske fag •

Skolene kan spesialisere seg på idretter, så du kan ikke få alle tilbud overalt. Men generelt kan du velge fordypning innen programfagene toppidrett, breddeidrett, friluftsliv og lederutvikling

Musikk, dans og drama • • •

Du bør ha evner og anlegg for det programområdet du ønsker å fordype deg i Du bør være utholdende og ha vilje til øving En fordel om du behersker et instrument eller en form for dans eller drama før du begynner. I tillegg bør du like å arbeide med teoretiske fag

Studiespesialisering • • •

Du bør i utgangspunktet like å arbeide med teoretiske fag Første året kan du velge å starte med bare fellesfag. Da må du velge fordypning innen ett av programområdene realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi det andre året Du kan også velge å starte med programområde for formgivingsfag allerede første året. Velger du programområde for formgivingsfag, bør du ha estetisk sans og kreative evner og anlegg.

Kilde: www.vilbli.no

~ 58 ~

Vedlegg Hospitering yrkesfaglige utdanningsprogram Vg1 Jeg har tatt www.skoletest.no profil utdanningsprogram: Når? Høst – når?

Vår – når?

9. trinn 10. trinn

9 yrkesfaglige utdanningsprogram: • • • • • • • • •

Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon (med mulighet for studieforberedende Vg3) Naturbruk (med mulighet for studieforberedende Vg3) Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon

+ Påbygging til generell studiekompetanse Jeg vil hospitere på følgende utdanningsprogram på 9. og 10. trinn: Utdanningsprogram

9. trinn

10. trinn

10.trinn

Skole?

BAT DH EL HS MK NA RM SS TIP

~ 59 ~

Vedlegg Arbeidslivserfaring Mennesket er vår viktigste ressurs! Arbeidslivserfaring er både nyttig og viktig for elever på u-trinnet som er i tvil om hva de vil jobbe med en gang i framtiden og som sliter med teorifagene på skolen. Dersom skoledagen din ikke er meningsfull, vil kanskje en dag eller to i arbeidslivet stimulere deg til å gjøre en innsats på skolen. Arbeid gir livet mening. Du lærer noe, treffer nye mennesker, får utfordringer og erfaringer som kan være til nytte for deg senere i livet. Arbeid er grunnlag for velferd. Alle skal ha mulighet til å bruke sine evner til beste for seg selv og for samfunnet. Uten arbeid blir livet destruktivt både for den enkelte og for samfunnet. Den dagen du begynner å jobbe stilles det krav til deg hele tiden. Med arbeidsliverfaring i fra u-trinnet vil du være bedre rustet til bl.a. å velge riktig utdanningsprogram og stå på for å komme den veien som er best for deg.

• • • • • • • • • • • •

Bruk tid på å øke din selvinnsikt Hvor godt kjenner du deg selv? Vet du hva slags arbeidsplass du kan tenke deg å prøve ut? Kjenner du til jobbmulighetene i yrket du vil prøve ut? Vet du noe om forutsetningene for å kunne jobbe i dette yrket? Kjenner du noen som jobber der? Vet du hva slags utdannelse som trengs til dette yrket? Vet du hvilket utdanningsprogram du må ta? Kjenner du noen som går på dette utdanningsprogrammet? Kan du skrive en CV? Har du en oppdatert CV? Har du et bevisst forhold til din egen framtid?

En CV (Curriculum Vitae) er en oversikt over hvem du er, hva du har gjort og hvilke kvalifikasjoner du har: personalia, arbeidserfaring, referanser, utdanning. Framhev det du mener er viktig. Den må være ryddig og oversiktlig. Fatt deg i korthet. La en annen lese den, slik at du kan få tilbakemelding på om den er for kort eller for svulstig.

~ 60 ~

Vedlegg CV Bilde

Personalia Navn: Alder: Adresse: Fødselsår/dato: Tlf. nr. privat/mobil: E- post: Skole: Klassetrinn: Kontaktperson skole: Tlf. nr. skole: E- post skole: Arbeidserfaring (den siste arbeidsplassen først, husk dato, tidsrom og varighet) Referanseperson(er), tittel, tlf. nr.

Fritidsaktiviteter/organisasjonserfaring Referanser: Navn referanseperson(er)

Øvrige opplysninger (språkferdigheter o.a.)

~ 61 ~

Vedlegg Jobbintervju Dette er din sjanse til å vise at du virkelig vil ut i jobb/utvidet opplæring en dag/to dager i uken. Du skal bli kjent med arbeidsgiver og vise at du er motivert for å jobbe. Forberedelser: • • • • •

Antrekk: bedre å kle seg litt for pent enn du gjør til vanlig Ikke kom for sent! Sjekk ut veien til arbeidsstedet. Ta arbeidsgiver i hånden og gi ham/henne et fast håndtrykk, se ham/henne i øynene og ha en oppreist kroppsholdning og et smil rundt munnen. Still gjerne noen spørsmål Takk pent for samtalen

Jobbintervju Du vil bli stilt følgende spørsmål: •

Kan du beskrive deg selv med fem ord?

•

Hvilke sterke sider har du?

•

Hvilke svake sider har du?

•

Kan du beskrive din drømmejobb?

•

Har du noen hobby?

•

Hva gjør du i fritiden?

•

Hvorfor vil du jobbe?

•

Hvilket utdanningsprogram kan du tenke deg å velge i videregående opplæring?

•

Hva vet du om bedriften du har søkt jobb hos?

•

Hvorfor skal vi ansette deg?

•

Er det noe annet vi bør vite om deg?

~ 62 ~

Vedlegg Bevisstgjøringsoppgave / Utviklingsreisen: Grunnleggende modell i karriereplanlegging Innad •

Selvinnsikt – Hvem er jeg? Hva vil jeg?

Utad •

Hvor vil jeg gjøre dette?

Fremad •

Hvordan skal jeg komme dit?

Utviklingsreisen •

Vurdering / Er det viktig for meg å jobbe i team, selvstendig? Mange utfordringer? Jobbe i høyt tempo? Sakte tempo? Styre over arbeidsdagen selv? Følge faste rutiner? Etc.

•

Interesser / Hva er mine interesser? Hva klapper hjertet mitt for? Hvilke emner interesserer meg i skolen? Hvilke bøker leser jeg? Hva har jeg lært til andre? Leser jeg aviser? Hvilke blader leser jeg? Hvis jeg skulle gjøre noe i en bestemt årstid, på et bestemt sted – hvem ville jeg gjøre dette med? Talenter Egenskaper / Hva kjennetegner meg? Dine 4 viktigste egenskaper? Teoretiske kunnskaper / Hvilke emner kan jeg noe om i skolefagene? Hinder / Hva finnes av hinder? Er det noe som stopper meg? Hvem er jeg? / Det som ikke er tydelig for deg er heller ikke tydelig for andre!

• • • • • Innad • • • •

Mitt Mitt Mitt Mitt

ideelle arbeidsinnhold ideelle menneskemiljø ideelle arbeidsmiljø ideelle bosted

Min ideelle arbeidsdag? Utemiljø / innemiljø? Hvordan vil jeg jobbe? Hvordan vil jeg ha livet mitt?

Gruppearbeid: Collage – Aviser – Jobbe med framtiden!

~ 63 ~

Vedlegg Utad - Hvor vil jeg? • • • • • • •

Personlig arbeidsmarked Alternative utviklingsveier Markedsundersøking Arbeidsmarkedets behov Bygge nettverk Informasjonsintervju / spørsmål til hjemmet(feedback) Virkelighetstest

Valget er en prosess som må begynne tidlig! Fyll inn tre arbeidsområder/yrker som interesserer deg og svar på spørsmålene i skjemaet:

Yrke

Spørsmål om yrket?

Hvor skal du få svar på spørsmålene?

Kjenner du noen som jobber i dette yrket?

Informasjonsintervju

Kilde: Charlotte Hågård /Confex kurs Coaching

~ 64 ~

Vedlegg Bedrift Jeg vil gjerne jobbe en/to dager i uken over en periode. Jeg/foresatte er kjent med avtalen og har skrevet under kontrakten. NB! I Utdanningsvalg kan man la elever i risikosonen komme ut i praktisk arbeid i det lokale arbeidsliv/næringsliv og ekstra hospitering på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene innenfor 25 % rammen. Foreldre/foresatte må si seg enige.

Utdannings-

Bedrift

program

9. trinn

10. trinn

høst

vår

høst

vår

Generell info om yrke og utdanning: www.velgriktig.no www.vilbli.no www.utdanning.no www.jobbfeber.no www.nav.no www.skolenettet.no www.odin.dep.no/ufd www.utdanningsmagasinet.no www.udir.no

~ 65 ~

Vedlegg Kontrakt arbeidslivserfaring/utvidet opplæring Mellom Bedrift: og Elev: Født:

trinn: skole

ved • • • • • • • • • •

Kontrakten gjelder for skoleåret / , men kan sies opp fra begge parter om arbeidsforholdet ikke fungere tilfredsstillende. Eleven skal møte til avtalt sted hver dag, kl.: Eleven er dekket av skolens yrkesskadeforsikringer i arbeidstiden. Disse dekker skade på eleven. NB! Eventuelle skader som eleven forårsaker på arbeidsstedet, er elevens/foresattes ansvar. (slik det gjelder på skolen). Elever som har arbeidspraksis er fortsatt skolens elever, og står under skolens ansvar. Skolen skal regelmessig ta kontakt med elev og arbeidsplass og se til at ordningen fungerer tilfredsstillende. Eleven kan be om attest med tanke på videre skolegang/arbeid. Da eleven i denne ordningen betraktes som vanlig skoleelev, men er i læringssituasjon utenfor skolen, vil det ikke være aktuelt å gjøre bruk av sykepenger, ledighetstrygd m. m. Eleven har heller ikke krav på særrettigheter når bedriften eventuelt måtte ønske å ansette nytt personell. Eleven skal gi beskjed både til arbeidsgiver og skole ved evt. sykdom, fravær o. a.

Vi er kjent med disse regler og godtar dem. Elev: Tlf.: E- post: Foresatte: Tlf: E- post: Kontaktperson arbeidssted: Tlf.: E-post: Kontaktperson skole: Tlf: E- post:

~ 66 ~

Vedlegg Kontrakt VEIKART orden/oppførsel/fravær Mellom Elev: og Rådgiver/kontaktlærer: Skole: Trinn: Vår/høst: Mål:

Jeg ønsker å forbedre karakteren min

Min orden/mitt fravær/min oppførsel?

Skolen er lærings- og arbeidsplass for mange mennesker, både barn, unge og voksne. Sammen har vi et ansvar for hvordan ting fungerer på skolen. Dersom hver enkelt gjør sitt beste, dersom vi er til å stole på og viser respekt for hverandre, kan skolen bli et trivelig og godt arbeidssted.

I orden og oppførsel brukes det tre karakterer: God (G), Nokså god (Ng) og Lite god (Lg).

•

God (G). Vanlig god orden og vanlig god atferd

•

Nokså god (Ng). Klare avvik fra vanlig orden og fra vanlig atferd

•

Lite god (Lg). I ekstraordinære tilfeller ved store avvik fra vanlig orden og fra vanlig atferd.

Hvordan ligger jeg an? Jeg kan få oversikt over dette på Skolearena. Er jeg villig til å gjøre mitt beste? Møteplan

• •

Jeg er interessert i og vil delta i møter med rådgiver/kontaktlærer Jeg trykker ut i Skolearena anmerkningene jeg har/ikke har til hvert møte

Underskrift: Dato:

~ 67 ~

Vedlegg Veikart orden: Elev: Jeg vil gjøre noe med ordenen min og vil gjerne ha oppfølging og samtale om den.

Måned

Arbeidsinnsatsen min i timene

Innlevering av oppgaver/arbeider

Bøker/ utstyr

Komme på tiden til undervisning

Oppsummering

~ 68 ~

Vedlegg Veikart fravær

Elev: Jeg vil gjerne gjøre noe med fraværet mitt og gjerne ha oppfølgingssamtale om det.

Måned

Fravær - Hva?

Hva vil jeg gjøre med dette?

Oppsummering

~ 69 ~

Vedlegg Veikart oppførsel Elev: Jeg vil gjerne gjøre noe med og ha oppfølging/samtale om oppførselen min

Måned

Hvordan er jeg mot andre?

Hva fører til at jeg får oppførselsanmerkning?

Oppsummering

~ 70 ~

Vedlegg Treet mitt En problemanalyse mot en løsningsfokusert metode Problemtreet Et stort tre tegnes opp på et ark med stamme og mange røtter. Problemet skal skrives kort og presist i stammen. • •

Hva sliter du med? Hva er det største problemet ditt nå?

Deretter spør man om årsaker til problemet. • Skriv hver årsak inn i røttene. I toppen av treet skriver du: •

Hvor ille kan det gå hvis problemet får utvikle seg?

Styrketreet Tegn et nytt tre med stamme og mange røtter. Her flyttes fokus til hvordan du vil ha det. Sett inn: • Når får du til ditt beste? Når har du det best? Skrives på den ene siden av stammen. Skriv inn i røttene på treet (de livgivende faktorene). • Hva er årsakene til at jeg fikk til dette? Skriv inn på toppen/fruktene på treet. •

Hva førte dette til?

Sammenlign det problemrelaterte treet og mestringstreet.

Drømmen min? • • • • • • •

Hvordan gå de små skritt imot framtiden din! Hvor vil du bo? Hva med venner? Hva vil du gjøre i fritiden din? Hvordan ser du for deg livet ditt? Hvordan overvinne barrierer for å nå delmål på vei mot et riktig valg av utdanningsprogram Hva tror du at du gjør om 4-5 år?

Kilde: Ingebjørg Mæland/Bjørn Hauger

~ 71 ~

Vedlegg Karriereplan 1 Elev 9. trinn: Skole: Dato:

Fylles ut i samtale med rådgiver, lærer i utdanningsvalg/kontaktlærer vår 9. trinn. Framtidsyrke(r)/arbeidsområder? Drømmeyrker? Barrierer/Hindringer?

Utdanningsprogram? 1? 2? 3?

• • • • • • •

Hvorfor har du … på første plass? Vet du hva du går til og hva dette utdanningsprogrammet fører til av arbeidsmuligheter? Hvor er du? Hvor vil du? Ønsker, mål og muligheter? Hvordan komme dit? Kjenner du til arbeidsmarkedet innenfor denne bransjen for tiden?

Legges inn i karrieremappen din!

~ 72 ~

Vedlegg Karriereplan 2 Elev 10. trinn: Skole: Dato:

Fylles ut i samtale med rådgiver, lærer i utdanningsvalg/kontaktlærer høst 10. trinn. Framtidsyrke(r)/arbeidsområder? Drømmeyrker? Barrierer/Hindringer?

Utdanningsprogram? 1? 2? 3?

• • • • • • •

Jeg vil gå mot: Utdanningsprogram Vg1

Programområde Vg2

Læreplass / bedrift

Legges inn i karrieremappen din!

~ 73 ~

Vedlegg Læreplass! Nb! Det aller viktigste å huske på for deg på det utdanningsprogrammet du går på og som kan kvalifisere til en læreplass er: Du må

•

lære å arbeide

•

ikke ha fravær

•

kunne samarbeide

•

akseptere ledelse

•

ha fokus på produkt og resultat

•

aktuelt i alle utdanningsprogram

•

bruke PTF.

Kilde: Aust-Agder fylkeskommune, seksjon fagopplæring

~ 74 ~

Vedlegg Min framtid? Som ung tror du kanskje at å jobbe er kjedelig, langt fram og for de voksne. Feil! En jobb kan realisere dine drømmer, ta deg til Tokyo, gi deg heltestatus, du møter morsomme og spennende mennesker, blir med å utvikle ny teknologi, du kan starte en bedrift, du kan tjene godt, du får vist at du er god, lærer masse og får utviklet dine evner. Kanskje det er lurt av deg å ha en deltidsjobb ved siden av skolen. Mulighetene er uendelige. Så hvordan får du drømmejobben? Hva svarer du på disse spørsmålene?

•

Hva slags mål har du for deg selv?

•

Hvordan kan du oppnå disse målene?

•

Hvilke muligheter finnes i ditt liv som gjør at du blir bedre kjent med dine evner?

•

Hva syns du er gøy?

•

Hva har du lyst å bli god i?

•

Hvem og hva kan hjelpe deg til å bli god?

•

Hvordan kan du finne ut mer om hva folk jobber med i Norge?

Kilde: www.nhoung.no

~ 75 ~

Vedlegg Det er mange veier til målet! Veiene til • • •

Fagbrev/svennebrev Generell studiekompetanse Spesiell studiekompetanse

Fagbrev Svennebrev

Etter Påbygning fag/svennebrev med videre mot fellesfag

↑

Så åpner dørene seg for påbygning med fellesfag 30 timer pr. uke 3. skoleår.

3. og 4. år: Opplæring i Bedrift

↑ Vg2: 2. skoleår

↑

Så åpner universitet / høgskoler dørene seg for

Eller fra Vg2 videre mot

↑ Vg3: 3. skoleår

↑ Vg2: 2. skoleår

↑ Vg1: 1. skoleår

Vg1: 1. skoleår

↑

9 yrkesfaglige utdanningsprogram

3 studieforberedende utdanningsprogram

~ 76 ~

Vedlegg

Min karriereplan Vg1 / Vg2 mot fullføring videregående opplæring

Karriereveiledning

Videregående skole

Opplæring i bedrift

Høyere utdanning/Yrke

~ 77 ~

Vedlegg

Min karriereplan på veien mot fullføring videregående opplæring Elev: Skole: Utdanningsprogram: For å gi deg best mulig hjelp til å gjøre et riktig valg inn i videregående opplæring mot et framtidig yrke, er det viktig at du:

•

har god innsikt i din egen personlighet, ønsker, behov og drømmer på den ene siden, og den konkrete livssituasjonen din med alle dens krav på den andre

•

bygger framtidsbilder basert på selvinnsikt og yrkesbevissthet basert på praktisk og teoretisk kjennskap til jobbkrav og arbeidsvilkår

•

trekker opp mulige karriereveier basert på kunnskap om alternativer

•

utvikler søkertekniske ferdigheter til inntak i skole og søknad på jobb

En god kunnskap om deg selv, utdanningsprogrammene i vgo, mulighetene i arbeidslivet, utprøving og vurdering/refleksjon vil gi deg et grunnlag for å gjøre et riktig valg av yrke.

En framtidsplan bør vurderes flere ganger i løpet av Vg1 og Vg2.

Fylles ut i stikkordsform på Vg1 og Vg2 av rådgiver/ kontaktlærer / elev

~ 78 ~

Vedlegg Belønningen for å gjøre en bra innsats på skolen •

Inngangsbillett til høyere utdanning

•

Det får deg høyere i bunken av arbeidssøkere

•

Hvis du lærer om sammenhenger mellom kunnskap og arbeidslivet, vil du lettere forstå hva slags jobber du passer til

•

Du har et grunnlag som gjør det lettere og raskere å lære nye ting senere

•

Folk vil lytte til deg fordi du har etterspurt kunnskap og forståelse. Du får større gjennomslagskraft for dine meninger

•

Du oppdager at media er mye mer interessant og lærerikt når du kan litt om Norge, verden, økonomi, samfunnet og arbeidslivet fra før

•

Du får flere valgmuligheter, både når det gjelder høyere utdanning og fremtidige jobber

•

Du lærer å åpne øynene for det andre ikke ser. Se nye sammenhenger og forstå hvorfor ting skjer

Kilde: www.ung.no

Vi har alle forskjellige personligheter og forskjellige talenter Kanskje har du en idé om hva du vil bli, men hva med liknende jobber som du ikke kjenner til? Velg et område som interesserer deg ved hjelp av jobbkompasset, og se hvilke jobber som finnes på www.ug.dk/static/compass.html Kilde: www.utdanning.no

DET ER VIKTIG Å VÆRE NYSGJERRIG!

~ 79 ~

Hva sliter du med? Hva er det største problemet ditt nå?

Deretter spør man om årsaker til problemet. • Skriv hver årsak inn i røttene. I toppen av treet skriver du: Hvor ille kan det gå hvis problemet får utvikle seg? Styrketreet Tegn et nytt tre med stamme og mange røtter. Her flyttes fokus til hvordan du vil ha det. Sett inn: • • •

Når får du til ditt beste? Når har du det best? Skrives på den ene siden av stammen. Skriv inn i røttene på treet (de livgivende faktorene): Hva er årsakene til at jeg fikk til dette? Skriv inn på toppen/fruktene på treet: Hva førte dette til?

Sammenlign det problemrelaterte treet og mestringstreet.

Drømmen min? • • • • • • •

Kilde: Bjørn Hauger / Ingebjørg Mæland / Anerkjennende elevsamtaler

~ 80 ~

Vedlegg Interessetester yrke - utdanning er et hjelpemiddel i prosessen mot et riktig valg! Disse kan være nyttige for å kartlegge dine evner, verdier og interesser. Det er viktig å følge opp testene med en samtale med karriereveieleder. Testene er veiledende og må ikke sees på som en fasit!

Jeg har tatt følgende tester: • • • • •

www.nav.no Tester ferdigheter, verdier, interesser: Når? www.vilbli.no Test deg selv: Når? www.skoletest.no Profil mot de 12 utdanningsprogrammene. Når? www.grundertest.no Når? www.velgriktig.no Når?

Hvis vi ikke vet hvor vi skal, kommer vi heller ikke dit! Vet du ikke hva du vil jobbe med, kommer du heller ikke dit og vet du ikke hvor du er, vet du ikke hvilken vei du skal gå!

1 2 3

Hvor befinner jeg meg? Hvor vil jeg? Hvordan kommer jeg dit?

~ 81 ~

Vedlegg Min faglige innsats? Er du innstilt på å jobbe for å forbedre karakterene dine?

Sett kryss og begrunn svarene dine Nei, det gidder jeg ikke Jeg er fornøyd med de karakterene jeg har Ja, jeg jobber alltid for å få dem bedre Ja, bare jeg hadde visst hvordan Kanskje

På videregående opplæring, yrkesfaglige utdanningsprogram, har jeg 12 timer i uka fellesfag på Vg1, og 9 timer fellesfag på Vg2. • • •

Hvordan ligger jeg an faglig? Er jeg villig til å gjøre noe med arbeidsinnsatsen min? Hvilke fag mestrer jeg?

Fag

Vg1 Høst

Vg2 Vår

Høst

Hvilke fag kan jeg øke arbeidsinnsatsen min i? Vår

Norsk Vg1+Vg2 Engelsk Vg1+Vg2 Matte Vg1 Naturfag Vg1 Kroppsøving Vg1+Vg2 Samfunnsfag Vg2

Motivasjon: • • • • •

Hva øker arbeidsinnsatsen min? Hva reduserer arbeidsinnsatsen min? Mine veiledningssamtaler? Hva interesserer meg? Hva vil jeg bruke utdanningen min til?

~ 82 ~

Vedlegg Prosjekt til fordypning / PTF Formålet er å gi elevene erfaring med arbeidsinnhold og oppgaver i de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene. Det gis også mulighet for elevene til å fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på nivået over. Prosjekt til fordypning utgjør 168 timer (60 minutter) første året og 253 timer det andre året i videregående opplæring. NHO synes det er viktig at elevene er tilknyttet en virksomhet og deltar i det daglige arbeidet som en del av Prosjekt til fordypning. Erfaringene med partnerskapsavtaler er meget gode. NHO mener at bedrifter som har kapasitet til det, bør inngå partnerskapsavtaler. Næringsliv i skolen vil være behjelpelig med dette. Se www.7.etg.no/nis Som skoleeier skal fylkeskommunen sørge for at det blir utarbeidet lokale læreplaner i Prosjekt til fordypning og er også ansvarlig for at opplæringen blir gjennomført i samsvar med disse. Det er viktig at lokalt næringsliv blir tatt med i utarbeidelsen av lokale læreplaner. I tillegg til opplæringskontorene spiller yrkesopplæringsnemndene og NHOs regionale apparat en sentral rolle i dette arbeidet. NHO oppfordrer sine medlemmer til å legge forholdene til rette for at elevene kan bli kjent med fagene og at det knyttes kontakt med ungdom som det senere kan være aktuelt å ansette. Entreprenørskap er et satsingsområde i grunnopplæringen. Elevbedrifter i ungdomsskolen og ungdomsbedrifter i videregående er godt egnet i Programfag til valg og Prosjekt til fordypning. Her kan bedrifter bidra på ulike måter faglig og ved at bedriftsrepresentanter er mentorer. Se www.ue.no Veien til fagbrev eller svennebrev • • •

Faget krever et nært samarbeid mellom videregående skole og det lokale næringsliv Valget i PTF kan være avgjørende for å få den læreplassen du ønsker deg Faget skal gi deg mulighet til å prøve ut og få erfaring med aktuelle lærefag innen relevante utdanningsprogram

PTF

Utdanningsprogram

Arbeidsplass

Hva vil du legge vekt på framover?

Høst Vg1 Vår Vg1 Høst Vg2 Vår Vg2

~ 83 ~

Vedlegg Bevisstgjøringsoppgave / Utviklingsreisen: Grunnleggende modell i karriereplanlegging: Innad • Utad

Selvinnsikt – Hvem er jeg? Hva vil jeg?

• Hvor vil jeg gjøre dette? Fremad •

Hvordan skal jeg komme dit?

Utviklingsreisen: •

Vurdering / Er det viktig for meg å jobbe i team, selvstendig? Mange utfordringer? Jobbe i høyt tempo? Sakte tempo? Styre over arbeidsdagen selv? Følge faste rutiner? Etc.

•

• • • • • Innad • • • •

Mitt Mitt Mitt Mitt

ideelle arbeidsinnhold ideelle menneskemiljø ideelle arbeidsmiljø ideelle bosted

Min ideelle arbeidsdag? Utemiljø / innemiljø? Hvordan vil jeg jobbe? Hvordan vil jeg ha livet mitt? Gruppearbeid: Collage – Aviser – Jobbe med framtiden! Utad - Hvor vil jeg? • • • • • • •

Personlig arbeidsmarked Alternative utviklingsveier Markedsundersøking Arbeidsmarkedets behov Bygge nettverk Informasjonsintervju / spørsmål til hjemmet(feedback) Virkelighetstest

Valget er en prosess som må begynne tidlig!

Fortsettelse Utviklingsreisen Fyll inn tre arbeidsområder/yrker som interesserer deg og svar på spørsmålene i skjemaet: ~ 84 ~

Vedlegg

Yrke

Spørsmål om yrket?

Hvor skal du få svar på spørsmålene?

Kjenner du noen som jobber i dette yrket?

Informasjonsintervju

Kilde: Charlotte Hågård/ Confex kurs Coaching

~ 85 ~

Vedlegg CV / Arbeidslivserfaring? Mennesket er vår viktigste ressurs! Arbeidslivserfaring er både nyttig og viktig for elever på u-trinnet som er i tvil om hva de vil jobbe med en gang i framtiden og som sliter med teorifagene på skolen. Dersom skoledagen din ikke er meningsfull, vil kanskje en dag eller to i arbeidslivet stimulere deg til å gjøre en innsats på skolen. Arbeid gir livet mening. Du lærer noe, treffer nye mennesker, får utfordringer og erfaringer som kan være til nytte for deg senere i livet. Arbeid er grunnlag for velferd. Alle skal ha mulighet til å bruke sine evner til beste for seg selv og for samfunnet. Uten arbeid blir livet destruktivt både for den enkelte og for samfunnet. Den dagen du begynner å jobbe stilles det krav til deg hele tiden. Med arbeidsliverfaring i fra u-trinnet vil du være bedre rustet til bl.a. å velge riktig utdanningsprogram og stå på for å komme den veien som er best for deg.

• Bruk tid på å øke din selvinnsikt • Hvor godt kjenner du deg selv? • Vet du hva slags arbeidsplass du kan tenke deg å prøve ut? • Kjenner du til jobbmulighetene i yrket du vil prøve ut? • Vet du noe om forutsetningene for å kunne jobbe i dette yrket? • Kjenner du noen som jobber der? • Vet du hva slags utdannelse som trengs til dette yrket? • Vet du hvilket utdanningsprogram du må ta? • Kjenner du noen som går på dette utdanningsprogrammet? • Kan du skrive en CV? • Har du en oppdatert CV? • Har du et bevisst forhold til din egen framtid?

CV En CV (Curriculum Vitae) er en oversikt over hvem du er, hva du har gjort og hvilke kvalifikasjoner du har: personalia, arbeidserfaring, referanser, utdanning. Framhev det du mener er viktig. Den må være ryddig og oversiktlig. Fatt deg i korthet. La en annen lese den, slik at du kan få tilbakemelding på om den er for kort eller for svulstig.

~ 86 ~

Vedlegg Eksempel på CV Bilde

Fritidsaktiviteter/organisasjonserfaring Referanser: Navn referanseperson(er):

Øvrige opplysninger(språkferdigheter o.a.)

Europeisk curriculum vitae ~ 87 ~

Vedlegg FORMAT

PERSONLIGE OPPLYSNINGER Navn Adresse

[ ETTERNAVN, alle andre navn ] [ Gatenavn, husnummer, postnummer, poststed, land ]

Telefon Faks E-post Nasjonalitet Fødselsdato

[ Dag, måned, år ]

ARBEIDSERFARING • Datoer (fra – til)

[ Lag en egen oppføring for hver stilling som er relevant – begynn med den siste. ]

• Arbeidsgivers navn og adresse • Type virksomhet eller sektor • Yrke eller stilling • Viktigste arbeidsområder og ansvar UTDANNING OG OPPLÆRING • Datoer (fra – til)

[ Lag en egen oppføring for hvert kurs du har fullført som er relevant – begynn med det siste. ]

• Navn på og type utdannings/ opplæringsinstitusjon • Viktigste fag/faglige ferdigheter kurset omfattet • Tittel på oppnådd kvalifikasjon • Nivå i nasjonalt klassifikasjonssystem (eventuelt) PERSONLIGE FERDIGHETER OG KOMPETANSE

oppnådd i eller utenfor arbeidslivet som ikke nødvendigvis er formelt dokumentert ved sertifikat eller diplom. MORSMÅL

[Spesifiser morsmål]

~ 88 ~

Vedlegg ANDRE SPRÅK [ Spesifiser språk ] • Leseferdigheter

[ Angi nivå: meget gode, gode, grunnleggende ]

• Skriveferdigheter

[ Angi nivå: meget gode, gode, grunnleggende ]

• Muntlige ferdigheter

[ Angi nivå: meget gode, gode, grunnleggende ]

SOSIALE FERDIGHETER OG

[ Beskriv disse kompetansene og hvordan du fikk dem. ]

KOMPETANSER

Opphold og arbeid sammen med andre i et flerkulturelt miljø i stillinger der kommunikasjon er viktig eller i situasjoner der samarbeid er avgjørende (f.eks. kultur og idrett) osv. ORGANISATORISKE FERDIGHETER

[ Beskriv disse kompetansene og hvordan du fikk dem. ]

OG KOMPETANSER

Personal-, prosjekt- og budsjettkoordinering og -styring – i jobbsammenheng, frivillig arbeid (f.eks. kultur og idrett), hjemme osv. TEKNISKE FERDIGHETER OG

[ Beskriv disse kompetansene og hvordan du fikk dem. ]

KOMPETANSER

I forhold til datamaskiner, spesielle typer utstyr, maskiner osv. KUNSTNERISKE FERDIGHETER OG

[ Beskriv disse kompetansene og hvordan du fikk dem. ]

KOMPETANSER

Musikk, skriving, design osv. ANDRE FERDIGHETER OG KOMPETANSER

[ Oppgi her eventuelle andre opplysninger som kan være relevante, f.eks. kontaktpersoner, referanser osv. ]

KOMPETANSER SOM IKKE ER NEVNT OVER

[ Før opp oversikt over alle vedlegg. ] VEDLEGG

~ 89 ~

Antrekk: bedre å kle seg litt for pent enn du gjør til vanlig Ikke kom for sent! Sjekk ut veien til arbeidsstedet Ta arbeidsgiver i hånden og gi ham/henne et fast håndtrykk, se ham/henne i øynene å ha en oppreist kroppsholdning og et smil rundt munnen Still gjerne noen spørsmål Takk pent for samtalen

Du vil bli stilt følgende spørsmål: •

Kan du beskrive deg selv med fem ord?

•

Hvilke sterke sider har du?

•

Hvilke svake sider har du?

•

Kan du beskrive din drømmejobb?

•

Har du noen hobby?

•

Hva gjør du i fritiden?

•

Hvorfor vil du jobbe?

•

Hvilket utdanningsprogram kan du tenke deg å velge i videregående opplæring?

•

Hva vet du om bedriften du har søkt jobb hos?

•

Hvorfor skal vi ansette deg?

•

Er det noe annet vi bør vite om deg?

~ 90 ~

Vedlegg Skal du på jobbintervju? Når du skal møte til intervju er det viktig at du er godt forberedt. Mange av spørsmålene som blir stilt er like fra intervju til intervju. Arbeidsgiveren er ute etter å kartlegge din motivasjon, dine personlige egenskaper og din faglige styrke. I førstegangsintervjuet er det ofte et sett med standardspørsmål som utgjør kjernen i intervjuet. Personlighetstester kan også utgjøre en del av et intervju. Nedenfor har www.Karrierelink.no listet opp en del spørsmål som det er vanlig å stille i et jobbintervju. - Beskriv deg selv med fem ord. - Kan du fortelle om deg selv? Hvem er du som person? - Hvilke sterke sider har du? - Hvilke svakheter har du? - Hvordan reagerer du på kritikk? - Hvordan tror du dine venner og kollegaer vil beskrive deg? - Hva var det som gjorde at du søkte nettopp denne stillingen? - Hvordan vil du si at dine kvalifikasjoner tilfredsstiller våre krav? - Hvilke arbeidsoppgaver har du på din nåværende arbeidsplass? - Hvorfor er du den rette til jobben? - Hva har du å bidra med til vårt firma? - Hva forventer du å lære i den nye jobben? - Hva er kreativitet, er du kreativ? - Kan du beskrive hva du legger i å ha et godt arbeidsmiljø? - Beskriv din drømmejobb? - Hva motiverer deg? - Hva gjør deg frustrert og opprørt? - Hvilken rolle tar du i en forsamling? - Har du noen hobby? Hva gjør du på fritiden? - Hvor er du om 2år? 5 år? 10 år? - Hvor lenge har du tenkt å bli hos oss? - Har du planer om å studere videre? - Hvordan er dine språkkunnskaper? - Har du hatt eller hadde du noen ekstrajobb ved siden av studier? - Hvordan takler du stress/konflikter/uklare signaler? - Hvordan tror du din nåværende arbeidsgiver vil beskrive din innsats? - Hva motiverer deg? - Hva vet du om bedriften du har søkt jobb hos? - Hvorfor søker du denne stillingen? - Hvorfor skal vi ansette deg? - Er du villig til å arbeide overtid? - Hvordan arbeidsmiljø trives du best med? - Hvilke krav stiller du til arbeidsgiver? - Beskriv en god kollega, hva forventer du av en god kollega? - Beskriv en god leder, hva forventer du av en god leder? - Har du noen referanser vi kan ringe? - Er det noe annet vi bør vite om deg? - Har du noen ytterligere spørsmål? - Når kan du starte? Intervjuet avsluttes vanligvis med informasjon om når du får vite om du har fått jobben. I mange tilfeller ønsker arbeidsgivere å gjennomføre flere intervjurunder. Ulike typer "ferdighets- og personlighetstester" kan også forekomme.

~ 91 ~

Vedlegg Kontrakt veikart fravær Mellom Elev: og Rådgiver/kontaktlærer: Skole: Vg1: Vår/høst: Vg2: Vår/høst: Mål:

Jeg skal gjøre noe for å få mindre fravær

Hvordan ligger jeg an? Er jeg villig til å gjøre mitt beste?

Møteplan med målsetting for arbeidet mitt:

Jeg er interessert i og vil delta i møter med rådgiver/kontaktlærer Underskrift: Dato:

~ 92 ~

Vedlegg Veikart fravær Jeg vil gjerne gjøre noe med fraværet mitt og gjerne ha oppfølging og samtale om det Elev: Dato + antall anmerkninger

Fravær - Hva?

Hva vil jeg gjøre med dette?

Oppsummering

~ 93 ~

Vedlegg Karriereplan 1 Elev Vg1: Utdanningsprogram: Dato:

Fylles ut i samtale med rådgiver/faglærer/kontaktlærer høst Vg1 Framtidsyrke(r)/arbeidsområder? Drømmeyrker? Barrierer/Hindringer?

PTF Vg1? 1? 2? 3?

Programområde Vg2? 1? 2? 3?

• • • • • • •

Legges inn i karrieremappen din!

~ 94 ~

Vedlegg Karriereplan 2 Elev Vg1: Utdanningsprogram: Dato: Fylles ut i samtale med rådgiver/faglærer/kontaktlærer primo februar Vg1 Framtidsyrke(r)/arbeidsområder? Drømmeyrker? Barrierer/Hindringer?

PTF Vg2? 1? 2? 3?

Programområde Vg2? 1? 2? 3?

• • • • • • •

Legges inn i karrieremappen din!

~ 95 ~

Vedlegg Karriereplan 3 Elev Vg2: Utdanningsprogram: Dato:

Fylles ut i samtale med rådgiver/faglærer/kontaktlærer høst Vg2 Framtidsyrke(r)/arbeidsområder? Drømmeyrker? Barrierer/Hindringer?

PTF Vg2? 1? 2? 3?

Programområde Vg2? 1? 2? 3?

• • • • • • •

Legges inn i karrieremappen din!

~ 96 ~

Vedlegg Karriereplan 4 Elev Vg2: Utdanningsprogram: Dato:

Fylles ut i samtale med rådgiver/faglærer/kontaktlærer oppstart nyttår Vg2 Framtidsyrke(r)/arbeidsområder? Drømmeyrker? Barrierer/Hindringer?

Programområde Vg2? 1? 2? 3? Læreplass? 1? 2? 3?

• • • • • • •

Legges inn i framtidsmappen din!

~ 97 ~

Vedlegg Læreplass!

Nb! Det aller viktigste å huske på som kan kvalifisere til en læreplass er: Du må

•

lære å arbeide

•

ikke ha fravær

•

kunne samarbeide

•

akseptere ledelse

•

ha fokus på produkt og resultat

•

aktuelt i alle utdanningsprogram

•

bruke PTF.

Kilde: Aust-Agder fylkeskommune, seksjon fagopplæring

~ 98 ~

Vedlegg Stillingsbaser, søkermotorer ledige jobber Nyttige linker Oversikt over stillingsdatabaser, søkemotorer og informasjonssider. Det finnes massevis av stillingsdatabaser og søkemotorer for ledige jobber. Noen er brede, andre er rettet inn mot mer spesifikke bransjer. Hver enkelt jobbsøker må se hvilke som passer best for sine ønsker og behov. Her er noen forslag fra Karrieresenteret. Nettsider for jobbsøk www.karrierelink.no Nav - Ledige jobber registrert hos Arbeids- og velferdsforvaltningen Finn.no - Ledige stillinger annonsert på Norges største markedsplass Karrierestart - Studentenes startsted for jobb og karriere Monster - Livsvarig karrierenettverk med database for jobber i hele verden SOL jobbsøk - Jobbformidling Zett.no - Jobbformidling Dn jobb - Ledige stillinger annonsert i Dagens Næringsliv Stepstone - Rekrutteringstjenester på nettet Deltidsjobb.no - Stepstone sin database for deltidsstillinger Jobacademy - Rekrutteringsportal Jobbnorge - Rekrutteringsportal Stillinger.no - Jobbformidling og rekruttering Jobb24 - Stillingsbase Jobbdirekte - Jobbsøkertjeneste Matchwork - Jobbsøkertjeneste Nordenjobb - Jobbsøkertjeneste Statsjobb - Ledige stillinger i staten Medrec - Rekruttering innenfor helsesektoren, legemiddel, biotech- og medisinteknisk industri Mediarekrutering - Rekruttering av ledere og fagpersonell til norske medie- og kommunikasjonsbedrifter Teknisk ukeblad - Teknisk ukeblads jobbsøkertjeneste Global - Norske aktører som driver med Nord-Sør-spørsmål og internasjonal utvikling Jobpilot - Europeisk karrieremarked

~ 99 ~

Vedlegg Nyttige informasjonssider

Arbeidstilsynet - Informasjon om arbeidsmiljø, regelverk NHO - Norges største interesseorganisasjonen for bedrifter Skatteetaten - Informasjon om skatt for private skatteytere og næringslivet Trygdeetaten - Rettigheter, brosjyrer og blanketter Norge.no - Din veiviser i det offentlige Lovdata - Lover og forskrifter Bedin - Portal for bedrifter og etablere, bedriftsinformasjon Spør oss - Nyttig informasjon om å starte egen bedrift Karriereveiledning Bedriftsoversikt Jobbannonser Trainee Vest

~ 100 ~

Vedlegg Min framtid? Som ung tror du kanskje at å jobbe er kjedelig, langt frem og for de voksne. Feil! En jobb kan realisere dine drømmer, ta deg til Tokyo, gi deg heltestatus, du møter morsomme og spennende mennesker, blir med å utvikle ny teknologi, du kan starte en bedrift, du kan tjene godt, du får vist at du er god, lærer masse og får utviklet dine evner. Kanskje det er lurt av deg å ha en deltidsjobb ved siden av skolen. Mulighetene er uendelige. Så hvordan får du drømmejobben?

Prøv og svar på disse spørsmålene •

Hva slags mål har du for deg selv?

•

Hvordan kan du oppnå disse målene?

•

Hvilke muligheter finnes i ditt liv som gjør at du blir bedre kjent med dine evner?

•

Hva syns du er gøy?

•

Hva har du lyst å bli god i?

•

Hvem og hva kan hjelpe deg til å bli god?

•

Hvordan kan du finne ut mer om hva folk jobber med i Norge?

•

Hvordan henger det du lærer på skolen sammen med kunnskap som brukes i en jobb?

Kilde: www.nhoung.no/ • • •

Klikk deg inn på www.nhoung.no/ Klikk på Quiz test dine kunnskaper og få fart på hjernen Klikk på Yrkesquiz – Det sies at det finnes 10 000 yrker. Hvor mange kjenne du til. Test om du kan noen av dem.

~ 101 ~

Vedlegg 7 grunntyper av yrkespersonlighet (Discover) Grunntyper

Liker

Praktisk-teknisk type

Jobbe med praktiske saker, maskiner, verktøy, redskaper

Naturvitenskapelig type

Naturvitenskapelig teori og fag som f.eks. fysikk, kjemi, biologi

Samfunnsfaglig type

Engasjere seg i kultur – og samfunnsspørsmål, psykologi, sosiologi, språkfag, jus, religion, lærerutdanning

Kunstnerisk type

Gi uttrykk for følelser og opplevelser gjennom ord, toner, form og eller farge

Sosial omsorgstype

Omgås mennesker, gi uttrykk for å lytte til andre menneskers følelser, engasjere seg for dem som trenger hjelp

Foretaksom type

Påta seg lederoppgaver, bruke sine talegaver, engasjere seg i store og langsiktige tiltak

Ordenstype

Orden og kontroll, ha faste regler å holde seg til, og gjerne arbeide med tall og fakta

Oppgave: Dine 3 grunntyper? 1 Velg ut 3 grunntyper som du betrakter som dine, fordi de likner deg mest. Ranger dem (1-2-3) Grunntyper:

Ranger

~ 102 ~

Vedlegg Oppgave 2b fortsetter: Grunntyper

Liker

Praktisk-teknisk type

Jobbe med praktiske saker, maskiner, verktøy, redskaper

Naturvitenskapelig type

Naturvitenskapelig teori og fag som f.eks. fysikk, kjemi, biologi

Samfunnsfaglig type

Engasjere seg i kultur – og samfunnsspørsmål. Psykologi, sosiologi, språkfag, jus, religion, lærerutdanning

Kunstnerisk type

Gi uttrykk for følelser og opplevelser gjennom ord, toner, form og eller farge

Sosial omsorgstype

Omgås mennesker., gi uttrykk for å lytte til andre menneskers følelser, engasjere seg for dem som trenger hjelp

Foretaksom type

Påta seg lederoppgaver, bruke sine talegaver, engasjere seg i store og langsiktige tiltak

Ordenstype

Orden og kontroll, ha faste regler å holde seg til, og gjerne arbeide med tall og fakta

Grunntyper

Yrker?

Praktisk-teknisk type Naturvitenskapelig type Samfunnsfaglig type Kunstnerisk type Sosial omsorgstype Foretaksom type Ordenstype

Elev: Kilde: www.nhoung.no/Buskerud/veiledningsenteret/yrke og utdanning

~ 103 ~

Vedlegg Hvordan gjøre valget lettere? Det er lurt å sette seg inn i de mulighetene som finnes for å få en oversikt. Det finnes uendelig mye angående utdannings- og yrkesvalg på nettet. Valget ditt må baseres på hva som er viktig for deg. Du må ha en bevisstgjøring av egen kompetanse og av egen motivasjon. • • •

Hva vil jeg bli? Hva kan jeg jobbe med? Er jeg på rett spor?

Nyttige lenker www.gnizt.no Muligheter innen elektrofagene – fagopplæring, fagskole, høgskole og universitet. (Norsk Teknologi, Energi Norge og Norsk Industri) www.norskindustri.no/ung Interaktivt informasjons- og læremateriell som gir innsikt i hva teknologi og realfag kan by på av yrker. http://www.t-i-p.no/ Teknikk- og industriell produksjon (TIP) som felles basis for mange yrker med arbeidsplass i industrien. http://vibyggernorge.no Utdannings- og yrkesmuligheter i bygg og anlegg. http://verdenerdin.no/ Utdanning, yrker og jobbmuligheter med fagbrev som kokk, servitør, resepsjonist eller reiselivsmedarbeider. www.bilfag.no Fagutdanning, karrieremuligheter og etter- og videreutdanningsmuligheter innen bilfagene. http://flyfag.no/ Utdanningsveier, arbeidsplasser og krav til yrkesgruppene i flyfagene. http://www.gronnboks.no/ Informasjon om utdanninger innenfor energi og jobbmuligheter i energibransjen. http://verdensklasse.no / Muligheter i olje- og gassindustrien. http://www.restaurantogmatfag.no/ Utdanning yrker og jobbmuligheter innen restaurant- og matfagene. http://www.frisørfaget.no/ Lær om frisørfaget og hvordan du kan utdanne deg til frisør. http://www.medielarling.no/ Mediebransjen byr på mange forskjellige muligheter. Test hvilken del av grafisk bransje du passer til. http://www.busslappen.no Test om du passer som bussjåfør og hvordan du blir det.

~ 104 ~

Vedlegg Til syvende og sist!

Det er din beslutning! •

Du har mange du kan rådføre deg med i valg av utdanning og yrke.

•

Det er ditt ansvar å ta et valg som du kan leve med.

•

Prosessen mot en framtidig karriere er lang.

•

Du må først få en oversikt om mulighetene du har og hva som forventes av deg.

•

Du vil nok gjøre en del omvalg underveis.

•

Alle erfaringer du gjør deg er med på å ta valg ved neste korsvei.

LYKKE TIL MED FRAMTIDEN!

Kilde: www.SiB.no

~ 105 ~