Fylkesvegplan 2017 - 2024

Fylkesvegplan 2017–2024

Vedtatt i fylkestinget 25.10.16, sak 16/53

Fylkesvegplan 2017-2024

Innhold 1

Innledning ........................................................................................................................................ 3

2

Mål for fylkesvegnettet ................................................................................................................... 4 2.1

3

4

5

6

7

8

Mål for fylkesvegene ............................................................................................................... 4

Strategi for fylkesvegnettet ............................................................................................................. 5 3.1

Overordnede føringer ............................................................................................................. 5

3.2

Prioriteringer ........................................................................................................................... 5

Fylkesvegnettets omfang og funksjon ............................................................................................. 7 4.1

Statlig og fylkeskommunal samferdselsinfrastruktur.............................................................. 7

4.2

Fylkesvegnettet i Aust-Agder .................................................................................................. 9

Status og utfordringer for fylkesvegnettet .................................................................................... 15 5.1

Samordnet areal- og transportplan (ATP) for Arendalsregionen 2017-2040........................ 15

5.2

Tilbud og tilgjengelighet for kollektivreisende ...................................................................... 17

5.3

Universell utforming.............................................................................................................. 19

5.4

Tilbud for gående og syklende .............................................................................................. 20

5.5

Trafikksikkerhet ..................................................................................................................... 22

5.6

Miljø og kultur ....................................................................................................................... 27

5.7

Omkjøringsveger ................................................................................................................... 31

5.8

Modulvogntog og tømmertransport ..................................................................................... 32

5.9

Vegelementer ........................................................................................................................ 34

5.10

Forfall..................................................................................................................................... 41

5.11

Drift og vedlikehold ............................................................................................................... 42

Forvaltning av fylkesvegene .......................................................................................................... 47 6.1

Behandling av kommunale arealplaner................................................................................. 47

6.2

Øvrig forvaltning av fylkesvegnettet ..................................................................................... 49

Økonomiske rammebetingelser .................................................................................................... 51 7.1

Drift og investering ................................................................................................................ 51

7.2

Investering ............................................................................................................................. 51

Handlingsprogram og årlige budsjettprosesser ............................................................................ 53 8.1

Planlegging ............................................................................................................................ 54

8.2

Investeringsprogrammet 2017-2024..................................................................................... 54

Side 1 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Foto: Geir DĂĽsvatn

Fylkesvegene binder Aust-Agder sammen

Side 2 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

1

Innledning

Tidligere har det vært utarbeidet et handlingsprogram for fylkesvegene. Det som tidligere var ett dokument er nå delt i en fylkesvegplan og et handlingsprogram for fylkesveger.

Fylkesvegplanen gir en beskrivelse av fylkesvegene i Aust-Agder og oppsummerer de viktigste utfordringene.

Fylkesvegplanen danner grunnlaget for de prioriteringer som gjøres i handlingsprogrammet. Det legges opp til at fylkesvegplanen skal rulleres hvert 4. år der kommunene inviteres til å komme med innspill.

Handlingsprogrammet oppdateres og drøftes ved den årlige budsjettbehandlingen.

Prioriterte prosjekter oppdateres i forhold fremdrift i prosjektene og kostnadene vil bli mer oppdatert og justert på bakgrunn av mer detaljert prosjektering. Fylkesvegplanen og handlingsprogrammet har et perspektiv på 8 år. Det gir mulighet for å opparbeide en planreserve slik at det kan sikres en fremdrift i henhold til fylkestingets prioriteringer.

I arbeidet med areal- og transportplan (ATP) for Arendalsregionen er det vedtatt målsettinger om å gjøre regionen til en attraktivt og konkurransedyktig region og styrke by- og tettstedsområder. Videre er det i Regionplan Agder 2020 og i Nasjonal transportplan vedtatt målsettinger om å redusere veksten i biltrafikken inn mot byområdene for å redusere klimautslipp. I arbeidet vil det bli gjennomført analyser og utredninger som vil beskrive tiltak som bør gjennomføres for å nå målsettingene for ATP-arbeidet. Dette vil kreve relativt stor investeringer hovedsakelig til sykkel- og kollektivtiltak. Det kan bli aktuelt å starte opp planlegging av prosjekter som skal innarbeides i en evt. bypakke. En evt. bypakke må fremmes og behandles i en Stortingsproposisjon. For å kunne få godkjent en bypakke i Stortinget, kreves det at en stor andel av prosjektene må være ferdig planlagt på reguleringsplannivå. Det er knyttet usikkerhet til fremdrift og innhold i arealog transportplanarbeidet. Flere prosjekter som kan være aktuelle å gjennomføre som en oppfølging av ATP-arbeidet er prioritert i handlingsprogrammet for fylkesveger 2017 – 2024. Når det evt. blir vedtatt å gjennomføre tiltak som en oppfølging av areal- og transportplanen for Arendalsregionen, vil det være behov for å revidere fylkesvegplanen og handlingsprogrammet.

Arbeidet med fylkesvegplanen og handlingsprogrammet har vært gjennomført i nært samarbeid med Statens vegvesen. Alle kommuner har blitt orientert om arbeidet og fått anledning til å komme med innspill.

Samhandlingen mellom Statens vegvesen Region sør og Aust-Agder Fylkeskommune er regulert gjennom en rammeavtale og årlige leveranseavtaler. Staten skal gjennom Sams vegadministrasjon dekke utgifter til vegforvaltning (saksbehandling, registering etc.), overordnet planlegging og administrasjon av riks- og fylkesvegnettet, samt byggherrekostnader til drift og vedlikehold.

Statens vegvesen skal etter initiativ fra fylkeskommunen som sams vegadministrasjon bistå fylkeskommunen i dens rolle som regional utviklingsaktør med bl.a. analyser, vurderinger, planer og budsjetter av ulike tiltak innenfor transportområdet. Statens vegvesen skal forestå en effektiv utbygging, drift, vedlikehold og forvaltning av fylkesvegnettet og følge opp den trafikkmessige bruk av det. Videre skal også Statens vegvesen ha nødvendig oversikt og beredskap over risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet for vegnettet i Aust-Agder, samt arbeide tverrsektorielt med beredskapsplanlegging.

Side 3 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

2

Mål for fylkesvegnettet

2.1

Mål for fylkesvegene

Fylkesvegplanen tar utgangspunkt i Regionplan Agder 2020, Regional transportplan for Agder som legger til grunn den målstruktur som danner grunnlaget for den nasjonale transportpolitikken, og som er nedfelt i Nasjonal Transportplan.

Hovedmålene er:  Bedre fremkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet, og for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Vegkapitalen skal ivaretas og forfallet på fylkesvegene reduseres.  En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren.  Begrense klimautslipp, reduserte miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet.

•

Et transportsystem som er universelt utformet.

Strategi for gjennomføring •

Handlingsprogram for fylkesveger viser de prioriterte vegtiltakene som skal gjennomføres i planperioden.

•

Handlingsprogrammet har et 8–årig perspektiv for å kunne ha en tilfredsstillende planreserve.

•

Ved utarbeidelse av planer er det en målsetning at planleggingstiden reduseres og at plannivået legges til lavest mulige forsvarlige nivå.

•

For alle investeringsprosjekter over 5 mill. kr. skal det gjennomføres et kostnadsoverslag etter anslagsmetoden, i alle planfasene.

Side 4 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

3

Strategi for fylkesvegnettet

3.1

Overordnede føringer

Regionplan Agder 2020 er en felles strategisk plan for å samordne og utvikle regionen til en landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både ved kysten og i innlandet.

Kommunikasjon er ett av fem hovedsatsingsområder i regionplanen.

Et effektivt og velfungerende samferdselsnett er en forutsetning for å kunne videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv og sikre bosetting i hele regionen.

Regional transportplan Agder oppsummerer de viktigste prioriteringene og tiltakene som må gjøres i Agder for å løse dagens transportbehov og for å møte morgendagens.

Byområdene har spesielle utfordringer og har et stort ansvar for å tilrettelegge for en forventet vekst på en bærekraftig måte. Fremtidens transportsystem i byområdene må utformes slik at flest mulig velger å gå, sykle eller bruke kollektivtrafikk.

Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har en felles strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene for perioden 2014 – 2017. Nullvisjonen om ingen drepte i eller livsvarig skadde ligger til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet på fylkesvegene i Aust-Agder.

De ambisiøse målene en har for å redusere klimautslippene gjør det nødvendig i sterkere grad å få en arealpolitikk som bidrar til å redusere transportbehovet. Det er nasjonale forventninger om at fylkeskommunen tar en aktiv rolle i slike prosesser i dialog med kommunene. Gjennom Nasjonal transportplan er det gitt føringer om at veksten i transportbehovet i byområder skal tas med sykkel, kollektivtrafikk eller gange. Dette betinger at det må bygges gang- og sykkelveger i by- og tettstedsområdene samtidig som at kollektivtrafikken må ha mest mulig hinderfri fremføring.

3.2

Prioriteringer

I Aust-Agder har bygging av gang- og sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak hatt høy prioritet i handlingsprogrammene for fylkesveger. Fremkommelighet for personbiltrafikken har i liten grad vært prioritert som en konsekvens av begrensede ressurser i forhold til behovene.

Fremkommelighet for transportnæringen og spesielt tømmernæringen er et tema som det arbeides aktivt med. Det er en målsetting å åpne aktuelle vegstrekninger for 60 tonn totalvekt og 24 meters tømmervogntog. Mange utbedringsbehov for tømmernæringen kan løses over vedlikeholdsbudsjettet.

Sammenhengende gang- og sykkelveger og skolevegprosjekter er viktige tiltak som bør gis høy prioritet. I byområder kan det være enkelte gang- sykkelvegstrekninger som har mangler og som kan ha stort potensiale for økt sykkelbruk. Dette bør også prioriteres i handlingsprogrammet. De fleste gang- og sykkelveg-utbygginger er også trafikksikkerhetstiltak. Andre typer trafikksikkerhetstiltak som f.eks. ombygging av kryss, utbedring av siktsoner og utbedring av standardsprang på de viktigste vegene bør også gis prioritet.

Side 5 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Følgende områder prioriteres: • • • • • •

Gang- og sykkelvegprosjekter som binder sammen boområder og skoleveger Gang- sykkelveg (GSV) som binder sammen eksisterende GSV-strekninger Gang- sykkelvegstrekninger som har mangler og som kan ha stort potensiale for økt sykkelbruk.

Trafikksikkerhetstiltak Utbedring av «flaskehalser» for tømmernæringen Uheldige standardsprang på regionale hovedveger som medfører sikkerhetsrisiko.

Ved prioritering av tiltak på fylkesveg generelt vil følgende kriterier vektlegges: • • • •

Vegens funksjon; lokalveg, samleveg, regionalveg Trafikkmengde; årsdøgntrafikk Ulykkessituasjon Fremkommelighet

Ved prioritering av gang- og sykkelprosjekter vil følgende kriterier vektlegges: • • • • • • • • •

Vegens funksjon Om det finnes tilbud til myke trafikanter i dag Om strekningen er skoleveg (herunder avstand på 2 og 4 kilometer) Potensialet for at gående og syklende vil benytte tilbudet (bosettingsmønster) Viktige målpunkter (skole-fritid) Potensialet for økt trafikksikkerhet og trygghet Fartsnivå Manglende sammenheng i dagens gang- og sykkelvegnett Ulykkessituasjon

Ved prioritering av drift og vedlikehold • • •

Det er en målsetting å vedlikeholde veiene slik at verdien av investert vegkapital opprettholdes.

Det er en målsetting å redusere forfallet på fylkesvegene Ta igjen etterslep og forsterke vegens bæreevne for å øke levetiden til asfaltdekkene.

Side 6 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

4

Fylkesvegnettets omfang og funksjon

4.1

Statlig og fylkeskommunal samferdselsinfrastruktur

Tekst Eierskapet og forvaltningsansvaret for vegnettet er tredelt, og føler forvaltningsnivåene: • • •

Riksveger eies og forvaltes av staten Fylkesveger eies og forvaltes av fylkeskommunene Kommunale veger eies og forvaltes av kommunene

Riksvegene er ryggraden i det overordnede nasjonale vegtransportsystemet, forbinder landsdelen og regioner med hverandre og knytter Norge til utlandet. Samtidig har riksvegene viktige regionale og lokale funksjoner ved å avvikle trafikk over lange distanser, mellomlange og korte distanser. Fylkesvegene er tilsvarende viktige i avviklingen av interregional trafikk på fylkesnivå og lokal trafikk. Kommunale veger utfyller dette bildet ved at de utgjør tilbud på lokalt nivå.

I Aust-Agder er det i dag følgende riksveger: Tabell 4.1 Riksvegstrekninger i Aust-Agder

Vegnummer

Strekning

Lengde, Km

E18 Gjerstad-Lillesand Rv 9 Evje og Hornnes-Bykle Rv 41 Birkenes-Åmli *Rundkjøringer, ramper, rasteplasser o.l. er ikke medberegnet i tabellen.

105 175 92

Riksvegnettets totale veglengde i Aust-Agder er 414,5 km inklusive rundkjøringer, ramper, rasteplasser o.l. Tilsvarende er lengden på det fylkeskommunale vegnettet 1558 km.

Innføringen av regionreformen i 2010 innebar at ca. 568 km veg ble overført fra staten til Aust-Agder fylkeskommune. Inkludert i dette er Fv. 420 Grimstad – Vest-Agder grense som ble overført fra 1.1.2016.

Til tross for at riksveglengden i Aust-Agder utgjør bare om lag 1/4 av total lengde riks- og fylkesveger i fylket, avvikler de omtrent 50 % av trafikkarbeidet Tabellen nedenfor viser prosentvis fordeling av henholdsvis lengde og trafikkarbeid på det samlede riks- og fylkesvegnettet i Aust-Agder.

Tabell 4.2 Riks- og fylkesveger i Aust-Agder fordelt på veglengder og trafikkarbeid (2015)

Overskrift

Veglengde Trafikkarbeid

Riksveg

414,5 km 49 %

Fylkesveg

Side 7 av 55

1558,5 km 51 %

Fylkesvegplan 2017-2024

Figur 4.1 Sammenheng mellom statlig og fylkeskommunal samferdselinfrastruktur.

Side 8 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

4.2

Fylkesvegnettet i Aust-Agder

Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for 1558 kilometer med fylkesveg og 99 km gangog sykkelveger. Fylkesvegene har ulik standard og ulik funksjon. Fylkesvegene representerer alt fra tungt trafikkerte veger/gater i urbane strøk til svært lav-trafikkerte strekninger i de spredtbygde delene av fylket.

Tabell 4.3 Fylkesvegnett (km) i Aust-Agder.

Kommune Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Sum

Fylkesvegnettet i Aust-Agder 2016 (i hele km) Fylkesveger Fylkes gang- og Kommunale gang- og sykkelveger sykkelveger langs fylkesveg 93 km 152 km 228 km 61 km 97 km 101 km 148 km 96 km 149 km 129 km 61 km 120 km 52 km 68 km 2 km 1558 km

3 km 24 km 40 km 3 km 2 km 1 km 3 km 16 km 3 km 0 km 2 km 1 km 0 km 0 km 0 km 99 km

0,2 km 9 km 18 km 1 km 0 km 0 km 2 km 6 km 0 km 1 km 2 km 3 km 0 km 2 km 1 km 45 km

En trafikkmengde under 1500 kjøretøy/døgn karakteriseres som lavtrafikkert. I Aust-Agder har 1256 km av det totale vegnettet på 1558 km en trafikkmengde mindre enn 1500 kjøretøy. Det vil si at ca. 80 % av vegene regnes som lavtrafikkerte. Videre har 56 % av veglengden (810 km) en trafikkmengde under 500 kjøretøy/døgn, og karakteriseres som svært lavtrafikkerte, jf. figur 4.2.

Tilsvarende kan veger med trafikkmengde over 10 000 kjøretøy/døgn karakteriseres som høytrafikkerte veger. I Aust-Agder er det bare 9 km av hele fylkesvegnettet som har en slik trafikkmengde, noe som prosentvis utgjør bare om lag 0,6 % av fylkesveglengden.

Side 9 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Trafikkmengde i forhold til veglengde (%) 35%

31,6 %

30%

24,7 %

25%

24,6 %

20% 15%

10,3 %

10%

5,3 %

5% 0%

0 - 250

250 - 500

500 - 1500

1500 - 3000

3000 - 5000

2,9 % 5000 - 10000

0,6 % Mer enn 10000

Figur 4.2. Prosentandel av fylkesvegene og trafikkbelastning angitt som årsdøgntrafikk. Dette viser eksempelvis at 31,6% av fylkesvegnettet i Aust-Agder har under 250 kjøretøy pr. døgn i gjennomsnitt over et år.

Figuren nedenfor viser hvordan veglengde og trafikkarbeid på fylkesvegnettet prosentvis er fordelt på de ulike kommunene i fylket

Prosent av totalt trafikkarbeid og veglengde 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0%

Prosent av totalt trafikkarbeid

Prosent av total veglengde

Figur 4.3 Prosentvis andel av totalt trafikkarbeid og veglengde på fylkesvegene i hver kommune (trafikkarbeid defineres som veglengdeXÅDT).

Side 10 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Det er forskjeller mellom kommunene i forhold til hvor stor andel av trafikken som avvikles sett i forhold til fylkesvegnettets lengde. Arendal har ca. 14 % av fylkesvegene mens det innenfor kommunegrensen avvikles 34 % av total trafikkarbeid. Tilsvarende er det kommunene Bykle, Bygland og Iveland som avvikler minst trafikk. Langs kysten er Fv. 410 og Fv. 420, som strekker seg fra Tvedestrand i øst til Vest-Agder grense, viktige transportårer. Fv. 42 og Fv. 415 viktige veger for transporten mellom kysten og innlandet.

Kapasitetsutfordringer forekommer på en del av fylkevegsnettet inn mot Arendal og Grimstad. Dette er knyttet til de mest trafikkerte strekningene med størst aktivitet.

Trafikktellinger på hovedvegene inn mot Arendal viser flere steder trafikkmengder på over 16000 kjøretøy/døgn.

Foto: Morten Kuvik

Eksempler på fylkesveger med ulike standard og funksjon.

Side 11 av 55

Foto: Ingvild M. Lindaas

Fylkesvegplan 2017-2024

4.3

Inndeling etter funksjon

Fylkestinget vedtok 17.06.14 en inndeling av fylkesvegnettet etter funksjon.

Funksjonsinndeling av fylkesvegnettet skal gi kunnskap som kan benyttes til en helhetlig og behovsbasert utvikling av vegnettet. Funksjonsinndelingen skal legges til grunn ved vurdering av behov for standard som bredde, kurvatur osv. på ulike vegstrekninger. Den skal også være grunnlag for prioriteringer av drifts- og vedlikeholdstiltak, samt investeringer i handlingsprogrammet. Ved langsiktig planlegging og dimensjonering av innsatsen på fylkesvegnettet skal funksjonsklassene legges til grunn.

Tabell 4.4 Kriterier for inndeling i funksjon

Veifunksjon A. Nasjonale hovedveier B. Regionale hovedveier

Kriterier

Alle riksveger (inkl. ramper, armer og rundkjøringer) Veier med regional funksjon, overordnet/regional betydning, viktige veier for næringslivet, viktige omkjøringsruter, sammenhengende transportruter.

Sammen med riksvegene utgjør disse et overordnet transportnett. Disse veiene har den største andelen lange reiser (over 50 km).

C. Lokale hovedveier

Veier med viktig lokal, men også en viss regional, funksjon hvor hovedfunksjonen er viktige forbindelsesveier mellom funksjonsklasse A og B samt forbindelse til områdesentra og lokalsentra. Også disse veiene brukes av trafikk med lange reise, men reiselengden er i hovedsak kortere enn for klasse B. Hovedveier/-gater i byer og tettsteder hører også med i funksjonsklasse C.

D. Lokale samleveier

I funksjonsklasse D vil det være en blanding av enkeltveier og kortere sammenhengende ruter. Viktigste forbindelse til næringsområder og til eller mellom mindre lokalsentra og grendesentra. Disse veiene har også en samlefunksjon for trafikk til eller fra veier i funksjonsklasse B og C. Samleveier i byer og tettsteder hører også med i funksjonsklasse D.

E. Lokale adkomstveier

Veier som kan være samleveier, men som mest domineres av adkomst til boliger og virksomheter langs disse veiene. Transportfunksjonen er underordnet, veien ansees kun å ha lokal funksjon.

Side 12 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Funksjonsinndelingen av fylkesvegnettet er basert på et sett av kriterier:  Reiselengde og transport Stor andel lange reiser (fjerntrafikk) og veger som er viktige for regionalt og nasjonalt næringsliv, vil gi høy funksjonsklasse. Der to veger i utgangspunktet er like, kan trafikkmengden være avgjørende for om vegene kommer i samme klasse. Veg med stor andel lange reiser indikerer en viktig transportfunksjon.  Sammenheng mellom region- og kommunesentre, gjennomgangsveger Vegsamband mellom kommunesenter og veg med funksjonsklasse A eller B bør minst ha funksjonsklasse C.  Befolkningskonsentrasjoner Tettsteder, bygder og grender skal minst ha en vegforbindelse med funksjonsklasse D til veg med høyere funksjonsklasse. Det samme gjelder befolkningskonsentrasjoner av en viss betydning.  Vegtetthet I områder med mange veger er det lettere å gradere vegnettet i flere nivå, dvs. prioritere mellom en eller flere parallelle vegstrekninger. I spredtbygde områder er det færre veger, og hver veg har en blanding av transport-og adkomstfunksjon. På grunnlag av dette kan en større del av vegene i et område med høy vegtetthet graderes i lavere funksjonsklasse enn i spredtbygde områder.  Vegens funksjon i det nasjonale vegnettet Det er tatt hensyn til vegens funksjon på andre siden av fylkesgensen, samt trafikkbelastning.  Spesielle hensyn, omkjøringsveger/beredskap Veger som er definert eller har funksjon som omkjøringsveg for nasjonale hovedveger skal minst ha funksjonsklasse D. I vurderingen skal det legges til grunn om det er alternative veger og om omkjøringsvegene har god nok driftog vedlikeholdsstandard til å kunne ta imot riksvegtrafikk ved uønskede hendelser

Side 13 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Fig 4.4 Fylkesvegene i Aust-Agder delt inn i funksjonsklasse.

Side 14 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

5

Status og utfordringer for fylkesvegnettet

5.1

Samordnet areal- og transportplan (ATP) for Arendalsregionen 2017-2040

Fylkeskommunen har i samarbeid med kommunene Arendal, Grimstad, Froland, Tvedestrand og Statens vegvesen, startet arbeidet med å utarbeide en samordnet areal- og transportplan (ATP) for Arendalsregionen.

Hovedmålet med ATP for Arendalsregionen er å skape attraktive byer og tettsteder og derigjennom løse transportutfordringene på en miljøvennlig og effektiv måte. Det skal legges til rette for syklende, gående og kollektivtrafikk slik at fremtidig trafikkvekst i byområder kan tas med disse transportformene. Planprogrammet beskriver aktuelle målområder innenfor klima, miljø og levekår knyttet til folkehelse, trafikksikkerhet, oppvekst, utdanning mm. For at planen skal bidra til måloppnåelse, vil det være avgjørende at en lokaliserer nye større og trafikkskapende virksomheter i tråd med vedtatte prinsipper som vil redusere transportbehovet.

Foto: Ingvild M. Lindaas

Foto: Siri Skagestein

Å utvikle attraktive lokalsentrum er viktig i areal- og transportarbeidet.

Side 15 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Fylkeskommunen har ansvaret for stamrutene og knutepunkter utenfor riksveg. Dersom det skal kunne gis et godt busstilbud til innbyggerne må kommunene gjennom sin arealplanlegging legge til rette for at virksomheter og boligområder kan få et godt busstilbud. Dette innebærer blant annet: • fortetting rundt knutepunkter og langs stamlinjer.

• unngå byspredning.

• mest mulig rettlinjede kollektivtraseer uten omveier.

• at kollektivlinjer går sentralt i de områdene som skal betjenes.

• har en relativt høy konsentrasjon av trafikkskapende aktiviteter ved holdeplasser og knutepunkter.

Arealplanlegging er også viktig i forhold til å øke andel gående og syklende. For å få til det må bosted, arbeidsplass, barnehage/skole og fritidsaktiviteter ligger innenfor akseptabel gå- og sykkelavstand.

I areal- og transportplanarbeidet for Arendalsregionen vil det antagelig bli utredet hvilke tiltak som må gjennomføres for å nå målsettingene for planarbeidet. Det må forventes at dette vil kreve relativt stor investeringer til hovedsakelig sykkel- og kollektivtiltak.

Transportsystem må utvikles slik at de fremmer en samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god framkommelighet, miljømessig gode løsninger, god trafikksikkerhet, trygge lokalsamfunn og bomiljø med kvalitet.

Effektmål for areal- og transportarbeidet for Arendalsregionen • • • • • • •

Redusert klimagassutslipp fra transportsektoren i Arendalsregionen.

Mer miljøvennlig reisemiddelfordeling.

Avlaste bymiljøene for biltrafikk.

Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling (0-vekst i biltrafikk). Økt fremkommelighet for sentrumsrettet kollektivtransport.

Fremkommeligheten for gående og syklende skal bedres.

Opprettholde fremkommelighet for næringstrafikk i sentrumsområdene i rushtiden.

Hvert fjerde år gjennomføres det en landsomfattende reisevaneundersøkelse i Norge.

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens reiseaktivitet og reisemønstre.

Den siste som er blitt gjennomført er fra 2013. Tallene i denne viser at for kommunene Grimstad og Arendal har vært en liten økning i andel arbeidsreiser som skjer som bilfører fra 2009 til 2013/14, samtidig med en nedgang på alle de miljøvennlige transportformene.

Ifølge Reisevaneundersøkelsen 2013 er 24 % av arbeidsreisene, 41 % av skolereisene og 31 % av de øvrige fritidsreisene i Arendalsregionen på under 3 km.

De fleste arbeidsreisene i Arendal og Grimstad utføres med bil. Reisevaneundersøkelsen viser at det er et stort potensial både i Arendal og Grimstad for å øke andel syklende og gående.

Side 16 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

5.2

Tilbud og tilgjengelighet for kollektivreisende

Kollektivtransporten konkurrerer med privatbilen. Skal kollektivtransporten være konkurransedyktig må den ha god fremkommelighet, være punktlig, ha god frekvens og god komfort. Det kan også bety mindre flatedekning, færre linjer og lengre holdeplassavstander.

Forutsetningen for å kunne gi et godt busstilbud er at der er effektive kjøreruter med et godt kundegrunnlag, som kan gi grunnlag for høy frekvens. Det betyr at transportavvikling må vurderes som del av vurderingene som gjøres ved lokalisering av bolig- og næringsarealer.

Om en skal øke kollektivandelen må det satses der kollektivtrafikken har de beste forutsetningene for å lykkes. I Aust-Agder vurderes rutetilbudet i forhold til passasjertall.

Ved lave passasjertall vurderes det om tilbudet skal endres eller avvikles og om ressursene flyttes til andre områder der det er et større passasjergrunnlag.

All planlegging og administrasjon av kollektivtrafikken i Aust-Agder har fylkeskommunen overlatt til Agder kollektivtrafikk (AKT). AKT eies av Vest-Agder fylkeskommune (40 %), Aust-Agder fylkeskommune (40%) og Kristiansand kommune (20%). AKT er administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken på Agder.

Foto: Ingvild M. Lindaas

Holdeplassene langs linje 101 fra Eydehavn til sentrum av Arendal og vestover til Nedenes har så langt blitt oppgradert. Dette gjøres for at alle innbyggerne skal ha mulighet til å benytte busstilbudet.

Kollektivtilbudet i Aust-Agder inneholder et busstilbud der det er grunnlag for busstransport. Det er i kystkommunene det bor flest i Aust-Agder og det er langs kysten det er best busstilbud. I Aust-Agder er det linje 100 og 101 som har flest passasjerer. Linje 100 som går mellom Arendal-Grimstad-Lillesand-Kristiansand hadde 748 481 passasjerer i 2015, mens linje 101 Eydehavn-Arendal-Fevik-Grimstad Nord/Sør hadde 525 139 passasjerer i 2015.

Side 17 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Fylkeskommunen organiserer en kollektivgruppe der AKT, Statens vegvesen og fylkeskommunen deltar. Kollektivgruppen vurderer behov for fysiske tilretteleggingstiltak for kollektivtrafikken. Blant annet har en hatt fokus på universell utforming av holdeplasser langs de viktigste vegene.

Foto: Kristine Steen-Tveit

Langs fylkesvegnettet i Aust-Agder er det i dag registrert ca.2200 holdeplasser/stoppunkter langs fylkesveg (hvert eneste stopp på begge sider av vegen). Det er ca. 260 busstopp hvor det finnes leskur og 13 busstopp hvor det er etablert sykkelparkering.

Mellom øyene utenfor Tvedestrand er det båt som er kollektivtilbudet. Sørlandets Maritime as kjører rutetilbudet til og fra øyene Sandøya og Lyngør.

Fergene i Arendal havnebasseng er private og får ikke støtte av det offentlige. Det er i overkant av 200 000 passasjerer som tar fergene årlig. Fylkestinget har vedtatt å innlede et samarbeid med Arendal kommune om å ruste opp fergeanløpene og bedre tilbudet til de reisende.

I undersøkelser svarer kundene at reisetid er viktigere enn nærhet til holdeplass. 500 meter tilsvarer 5- 10 minutters gangtid, og regnes som det maksimale for hvor langt kunden er villig til å gå i forbindelse med sine daglige reiser. Kundene vil ofte akseptere å gå litt lenger for å komme til et mer høyfrekvent busstilbud. Ved å legge tilrette for god sykkel- og bilparkering (park&ride/kiss&ride) på aktuelle bussholdeplasser og kollektivknutepunkt vil bussen være et alternativ for flere på deler av reisen. Det er utfordrende å finne egnede arealer i nærheten av sentrale bussholdeplasser.

Aktuelle tiltak for kollektivtrafikken: • • • •

Arbeide for å få effektiv kollektivruter med god infrastruktur Etablere bussholdeplasser/knutepunkt hvor det er sykkelparkering og bilparkering Fokus på snørydding og strøing på bussholdeplasser og gs-veg/fortau til disse.

Dialog og samarbeid mellom AKT, kommuner og andre aktører.

Side 18 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

5.3

Universell utforming

Universell utforming handler om å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde infrastrukturen slik at den er tilgjengelig for alle. Trinnfri adkomst, ledelinjer og tydelig informasjon er sentrale elementer for å få transportsystemet universelt utformet. Universell utforming omhandler hele trafikksystemet, og god skilting og lesbarhet er viktig for alle reisende.

Tiltakene som gjøres for å få en bussholdeplass universelt utformet har også mange kostnadseffektive effekter for kollektivtrafikken. Faktorer som at inn- og utkjøringen er tilpasset bussen og at passasjerer står klar der hvor bussdøra åpnes gjør at bussen får kortere reisetid.

Formelle føringer for universell utforming •

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2009) stiller krav til universell utforming ved tilrettelegging av fysiske løsninger. Statens vegvesen risikerer å bryte loven hvis en ikke sikrer tilgjengelighet for alle. Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål.

•

Plan- og bygningsloven har ivaretatt kravene til universell utforming i formålsparagrafen: ”Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planlegging og kravene til de enkelte byggetiltak”.

•

Universell utforming er ett av fire hovedmål i Nasjonal Transportplan, og alle løsninger skal vurderes opp mot dette målet.

Aktuelle tiltak for å bedre tilgjengeligheten: • • •

•

Tilrettelegge for at bussholdeplasser blir universelt utformet.

Infrastrukturtiltak blir bygd slik at de er tilgjengelige for alle.

Fokus på snørydding, strøing og feiing på arealer hvor det ferdes gående og syklende.

God skilting og merking langs veger og kryss.

Foto: Ingvild M. Lindaas

Side 19 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

5.4

Tilbud for gående og syklende

Langs fylkesvegnettet er det etablert ulike tiltak for sikring av myke trafikanter, i alt om lag 232 km lengde: De ulike tiltakene fordeler seg slik: Tabell 5.1 Total antall km fysiske tiltak for gående og syklende langs fylkesvegene

Tiltak Gang- og sykkelveg Fortau, Sykkelfelt med fortau Sykkelveg med fortau Gang- og sykkelveg som driftes av kommunen

Antall kilometer langs fylkesveg 95 km 88 km 4 km 0 km 45 km

Etter ordning fra før 2010-reformen har Aust-Agder fylkeskommune drift- og vedlikeholdsansvaret for fortau som går langs det «gamle» fylkesvegnettet, mens kommunene har ansvaret for gang- og sykkelveger langs det «gamle» fylkesvegnettet, totalt 45 km. Se kap. 5.11 om omklassifiseringsprosjektet.

Gående Bedre tilrettelegging for gående bidrar til at flere folk er i fysisk aktivitet. Det å få flere folk i bevegelse fører til bedre helse som gir flere leveår og redusert sykefravær. Dessuten er det billig, arealbesparende og miljøvennlig å gå.

Foto: Kristine Steen-Tveit

Viktige prinsipper for gåing:

•

Utvikle by- og tettstedstrukturene til å bli mer tilrettelagt for gåing.

•

Utvikle sammenhengende gangnett med vekt på framkommelighet, sikkerhet, attraktivitet og universell utforming.

•

Fokus på fremkommelighet for gående gjennom hele året

Side 20 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Syklende Tilrettelegging for å øke sykkelbruken har gått fra å skille de myke trafikantene fra kjøretøyene, til også å skille de myke trafikantgruppene. Det å skille gående og syklende med egne arealer er et viktig grep for å få syklistene til å bruke sykkelvegene.

Nyere • • •

forskning viser at for å oppnå en høy sykkelandel er det tre viktige faktorer: Et sammenhengende og godt utbygd sykkelnett med høy kvalitet.

Høy kvalitet på vedlikehold og drift av sykkelnettet -både sommer og vinter.

Skape en god sykkelkultur gjennom kampanjer og holdningsarbeid.

I Nasjonal sykkelstrategi er det et mål om at alle byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere skal ha en hovedplan for sykkelvegnettet. Arendal og Grimstad kommuner har utarbeidet slike planer. For Sykkelbyene Arendal og Grimstad er det gjennomført mulighetsstudier med den hensikt å gi faglige anbefalinger om hvilke strekninger som bør prioriteres først. I mulighetsstudiene er sentrumsområdene vurdert på ny og kvalitetssikret med fokus på få systemskifter og sikre krysningspunkt.

Tiltakene i kommunedelplan/hovedplan for sykkel er kostnadskrevende å gjennomføre i sin helhet. Det er viktig å starte utbedring av de strekningene med høyest potensial først, for å få mest mulig nytte av tiltakene. De senere årene har det blitt etablert sykkelfelt med fortau flere steder i Arendal og Grimstad.

Foto: Ingvild M. Lindaas

Det er fem sykkeltellepunkter i Aust-Agder. To stykker er plassert i Arendal; Fluet og Strømmen (med visningstavle). Videre er det plassert tre stykker i Grimstad; Vessøyveien (med visningstavle), Rådhuset og Øygårdsdalen. På sykkeltellepunktet i Strømmen passerer det på hverdager 400 – 650 syklister, og i helgene 200-300 syklister. Visningstavlen ble satt opp i april 2016, og på de fire første månedene er det registrert over 50 000 syklende.

Aktuelle tiltak for gående og syklende: • • • • • • •

Etablere gang- og sykkelveger.

Etablere tiltak som skiller gående og syklende der hvor behovet er størst.

God fremkommelighet og trafikksikkerhet i kryss og krysningspunkter.

Fokus på snørydding, strøing og feiing på arealer hvor det sykles.

Asfaltere huller i asfalt og sikre gs-veger.

God skilting og merking langs veger og i kryss.

Kampanjer og holdningsskapende arbeid.

Side 21 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

5.5

Trafikksikkerhet

”Transportpolitikken skal bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren”.

Visjonen ovenfor kalles null-visjonen. I praksis betyr dette at transportsystemet og transportmidlene skal utformes slik at de fremmer riktig atferd hos trafikantene og i størst mulig grad bidrar til at menneskelige feilhandlinger ikke får alvorlige konsekvenser.

Dagens vegnett har mange mangler i forhold til nullvisjonens krav til sikre veger. De utgjør en risiko som fører til varige skader og tap av liv i trafikken. Det er ulike utfordringer i og utenfor tettbygd strøk.

Det arbeides systematisk og kontinuerlig med å bedre trafikksikkerheten langs fylkes- og riksvegene. De siste 11 år hatt en det vært en markant reduksjon i antall trafikkulykker med personskade. I 2005 var det 230 ulykker, mens det i 2015 var registrert 130 ulykker, jf. fig. 5.1.

Figur 5.1 Tall fra Aust-Agder 2005 – 2015. Kilde: NVDB.

Siden 2005 har det vært 2053 trafikkulykker med personskade på vegene i Aust-Agder. 64 personer er drept, 250 personer er hardt skadd og 2507 er lettere skadd. Tall fra de siste 10 årene viser at det er utforkjøringer som er største uhellskategorien i fylket.

Side 22 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Foto: Kristine Steen-Tveit

Aust-Agder ligger blant fylkene med høyest prosentvis andel drepte/hardt skadd i utforkjøringsulykker.

Fylket har også landets høyeste prosentvis andel av hardt skadde/drepte på MC og moped.

Aust-Agder ligger blant fylkene med størst andel hardt skadde/drepte i aldersgruppen 16-19 år.

Foto: Kristine Steen-Tveit

Side 23 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Fig. 5.2 Oversikt over trafikkulykker på fylkesveger hvor det har vært alvorlige skadde, meget hardt skadde og drepte i perioden 2007-2014 (8 år).

Side 24 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Hovedutfordringer Basert på gapene mellom det vi vet kjennetegner et sikkert vegnett og dagens vegnett, samt det vi vet om det lokale risikobildet på fylkesvegnettet i Aust-Agder, kan det pekes på følgende hovedutfordringer: 1. Hindre ulykker med myke trafikanter i byer og tettsteder ved å sørge for sikre krysningspunkter og lav fart der biler og myke trafikanter ferdes sammen. Dette blir spesielt viktig når vi vet at denne trafikantgruppen har høy relativ risiko i trafikken, samtidig som det er et viktig samfunnsmål å øke andel reise utført til fots og med sykkel. Det er innført 30-soner i byene og viktige tettsteder.

2. Hindre møteulykker ved å etablere barrierer mellom kjøreretningene på veger med stor trafikk og høyt fartsnivå, samt bruk av fartsgrenser som i større grad er tilpasset nullvisjonen.

3. Hindre alvorlige skader ved utforkjøringsulykker ved å fjerne faremomenter nær vegen på veger med høyt fartsnivå, samt sikre trafikantene tilstrekkelig informasjon om vegens videre forløp.

4. Hindre alvorlige skader ved kryssulykker ved å utbedre T-kryss på veger med høyt fartsnivå og stor trafikk.

5. Opplegg for og utførelse av drift & vedlikehold må ha fokus på at trafikksikkerhet skal ivaretas.

Aktuelle tiltak for trafikksikkerhet • • • • • • •

Sikre kryss og avkjørsler Sikt-, vegetasjon- og trerydding God skilting og merking langs veger og i kryss Fokus på snøbrøyting og strøing, lede vann vekk fra vegen Etablere rekkverk og rekkverksender Belysning på aktuelle steder Utbedre trafikkfarlige punkter

Myra sykkelgård er en viktig arena for barn å lære seg hvordan en skal oppføre seg i trafikken.

Foto: Ingvild M. Lindaas

Side 25 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

•

Aust-Agder Trafikksikkerhetsforum:

Fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. I Aust-Agder skal dette arbeidet ivaretas av en egen gruppe – Aust-Agder Trafikksikkerhetsforum, som består av medlemmer fra fylkesmannen, fylkeskommunen, Politiet, Statens vegvesen og Trygg Trafikk. Forumet tilrår og samordner innsatsen gjennom sine samarbeidspartnere i samarbeidsprosjekter og gir økonomisk støtte til tiltak. Forebyggende og holdningsskapende arbeid skal ha høy prioritet.

•

Tiltak rettet mot ungdom i videregående skole:

Fylkestinget har bevilget midler til et 4-årig prøveprosjekt der det er organisert ulike tiltak i alle trinn i videregående skole. Dette innebærer opplæring, foredrag og aktiv deltakelse fra ungdommen innen trafikksikkerhet. Tiltaket vil etter endt prøveperiode evalueres for å eventuelt bli et fast opplegg i skolene.

• Kampanjer og aksjoner: TILTAK BESKRIVELSE Ikke tøft å være død Tiltak for russen Trafoen og 18 pluss

Nyttårsaksjonen

65 + Trafikksikre kommuner

Foredrag for avgangsklassene i ungdomsskolen for å påvirke kunnskap og holdninger om fart, rus og bilbelte.

Skal forebygge trafikkulykker i russetiden. Kontroll av russebiler og egne trafikksikkerhetsdager på skolene.

Trafoen skal gi økt risikoforståelse og bidra til sikrere adferd i trafikken.

Deltakerne beveger seg gjennom bygningen, fortrinnsvis en og en. Der opplever de på nært hold hvordan en trafikkulykke utvikler seg gjennom filmer i de ulike rommene. 18pluss-kurset er mer praktisk, og ungdommene dras med gjennom handlinger der de opplever situasjoner fysisk. Konseptet bygger med andre ord på "learning by doing".

Er en felles markering for Agderfylkene med fokus på drepte i trafikken foregående år. Aksjonen synligjør behovet for en fortsatt innsats i det lokale trafikksikkerhetsarbeidet.

Skal bevisstgjøre bilførere på trafikkregler, kjøreadferd og holdninger.

Målgruppen er bilførere over 65 år.

Målgruppene er primært kommunenes ledelse, samt politikere. En rekke lover og forskrifter omtaler kommunenes ansvar for trafikksikkerhetsarbeid.

Disse er samlet på nettsiden sammen med ulike anbefalinger for oppfølging av dette ansvaret.

Myra Sykkelgård

I nasjonal transportplan påpekes viktigheten av trafikkopplæring rettet mot barnehage- og skolesektoren. Med Myra trafikk- og aktivitetsgård ønsker vi å skape en arena som kan fungere som en inspirasjonskilde for trafikkopplæringen av barn i barnehage- og skolealder i Aust-Agder. Det organiserte trafikkopplæringstilbudet fokuserer på sykkel, og er rettet mot barn i 5 trinn. Trafikksituasjonene som legges inn i undervisningsopplegget er vanlige risikosituasjoner for syklister.

Aust-Agder MCforum

MC-Forum består av representanter for NMCU, politiet, Trygg Trafikk, Statens vegvesen og Aust-Agder fylkeskommune.

MC forum er organ som fatter rådgivende beslutninger som vegmyndighetene i fylket kan bruke i sine prosesser.

MC-Forum er videre viktig for utveksling av informasjon. TS-arbeidet i fylkesvise MC-Forum er forankret i Avtale om trafikksikkerhet mellom Statens vegvesen og NMCU. Foto: Kristine Steen-Tveit

Side 26 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

5.6

Miljø og kultur

Dagens transportsektor bidrar til klimagassutslipp, støy- og lokal luftforurensning, forringelse av naturmangfold og fragmentering. Utbygging av infrastruktur kan også ha negative konsekvenser for kulturlandskap og kulturminner. Trafikkveksten er den viktigste enkeltårsaken til at det er krevende å redusere miljøbelastningen fra vegsektoren.

Støy og luftforurensing Vegtrafikk påvirker lokalmiljø i form av støy og redusert lokal luftkvalitet. For støy fra eksisterende veger angir forurensningsforskriften en tiltaksgrense for innendørs støy på 42 dB (gjennomsnitt over døgnet).

For perioden 2016-2017 indikerer beregninger at det ikke vil være boenheter som vil ha innendørstøy over 42 dB langs fylkesvegene i Aust-Agder. Dette kan endre seg eksempelvis grunnet økende trafikk eller bruk av mer nøyaktig beregningsverktøy. Dersom boligen kommer over tiltaksgrensen gjøres det støytiltak. Tiltak knyttet til oppfyllelse av forurensningsforskriftens krav vil ofte være avbøtende tiltak i form av fasadeisolering og støyskjerming.

Opplevelsen av støy er individuell, og mange opplever å være plaget av støy fra vegtrafikk, selv om støynivået ligger under gjeldende forskriftskrav.

Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging kommer til anvendelse ved planlegging av ny/utvidelse av eksisterende støyende virksomhet (f.eks. ny veg, økning av antall kjørefelt). For fylkesvegnettet i Aust-Agder utløser ikke miljø-, sikkerhets- og kollektivtiltak krav om kartlegging og utbedring av støyforholdene. Tiltak for myke trafikanter og ombygging av gater og knutepunkter utløser heller ikke kartlegging og utbedring av støy.

Forurensningsforskriften inneholder juridisk bindende grenseverdier for blant annet svevestøv og nitrogendioksid. Forskriften har definert hvilke byområder som skal ha gatenære målestasjoner for lokal luftforurensning. I Aust-Agder er det ingen, og de nærmeste målestasjonene befinner seg i Kristiansand og Grenland.

Foto: Ingvild M. Lindaas

Støygjerde demper støy for vegtrafikk.

Side 27 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Naturmiljø Naturmangfoldloven og forurensningsloven legger til grunn at beslutninger skal være basert på kunnskap om hvilket naturmangfold som blir påvirket, og om virkninger av samlet belastning av tiltak på økosystemer og naturmangfold. Som vegeier må Aust-Agder fylkeskommune arbeide for å redusere forringelse av miljøet som følge av veg/vegtrafikk.

Det er utarbeidet en regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder 2016-2021 (vannforvaltningsplan). Tiltak som det jobbes aktivt med er «Salt-smart»-prosjektet hvor hensikten er å redusere salting av fylkesvegene uten at dette går på bekostning av trafikksikkerhet. Det har også vært økt fokus på håndtering av forurensede masser langs veg eller som følge av vegtiltak.

Det pågår en løpende dialog mellom Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder og Statens vegvesen Region sør om hvordan en skal håndtere forurensede masser på en måte som ivaretar miljøet, samtidig som kostnadsnivået gjør det mulig å gjennomføre. Eksempler på forurensede masser er masser som inneholder sulfid, tungmetaller (avrenning fra veg) og jord med fremmede arter.

Foto: Lene Jacobsen

Tunnelvaskevannet fra Østeråtunnelen på Fv. 411 måles for innhold av tungmetaller og miljøgifter.

Side 28 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Nærmiljø og friluftsliv Ved planlegging og utførelse av vegtiltak ligger utfordringen i forhold til nærmiljø og friluftsliv først og fremst i at områder av verdi for friluftsliv må sikres, slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares. Boliger, skoler og barnehager må sikres god adgang til trygg ferdsel, lek og med gode forbindelser til omkringliggende naturområder.

Fylkesvegene utgjør sentrale element for å sikre trygge lokalsamfunn. Foto: Lene Jacobsen, Kristine SteenTveit og Ingvild M. Lindaas.

Fylkesvegnettet utgjør en viktig del av miljøet i lokalsamfunnene. Dette innebærer at vegnettet ikke utelukkende betraktes som transportårer, men må tilpasses tettsteder både med investeringer og hvordan fylkesvegene driftes og vedlikeholdes.

Med fokus på trygge og trivelige lokalsamfunn kan miljøbegrepet knyttes opp til temaer som fylkeskommunen ellers har ansvar for, slik som trafikksikre skoleveger og tilrettelegging for gange og sykling sett i et folkehelseperspektiv.

Side 29 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Vern av fylkesveger Vegstrekningen Fv. 415 Storbrua-Rislandsfeta i Åmli kommune er forskriftsfredet etter kulturminneloven § 22a. Fredningen har som formål å sikre og bevare et utvalg veger og anlegg som er representative for den historiske utviklingen av vegnettet i Norge. Det er fylkeskommunens kulturminnevernavdeling som er myndighet for dispensasjonssaker for denne fylkeskommunalt eide vegen som er fredet etter §22a i kulturminneloven.

I 2002 utarbeidet Vegdirektoratet og Riksantikvaren en Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. I Aust-Agder omfatter denne også fylkesvegstrekningene: Sørlandske hovedveg Fv. 11 Songe – Sauvika i Risør/Tvedestrand, Fv. 278 Åmfoss bru i Åmli og SSS-vegen Fv. 351 Søndeled – Telemark gr. i Risør. Kostnadene til vedlikehold av veger i verneplanen ivaretas gjennom det ordinære vedlikeholdsbudsjettet.

Fig. 5.3 Oversikt over vernede veger i Aust-Agder. Rød veg er forskriftsfredet etter kulturminneloven, mens blå er vernet etter Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.

Aktuelle tiltak for miljø og kultur: • • •

Støyskjermer og fasadeisolering ved behov Utbedring av vandringshindre for fisk Tiltak for å bedre naturmiljøet

Side 30 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

5.7

Omkjøringsveger

Aust-Agder har spredt bosetting med mange distriktskommuner og lokalsamfunn, som er avhengige av et velfungerende vegnett som reduserer avstandsulempene, både for arbeidspendlere og næringsliv. Veger som i fremtiden skal fungere som omkjøringsveger for E18 og Rv. 9 bør vies spesiell oppmerksomhet i forhold til risiko og sårbarhet.

Flere fylkesveger fungerer som omkjøringsruter ved planlagte eller uforutsette stengninger på riksvegnettet i fylket. For enkelte stengningslenker på Rv. 9 og Rv. 41 er det lange omkjøringsruter som går inn i nabofylkene. Følgende fylkesveger i Aust-Agder er planlagt som omkjøringsveger for riksvegnettet: For E18: Fv. 42, 76, 121, 128, 171, 176, 407, 410, 414, 415, 416, 417, 418 og 420.

For Rv 9: Fv. 42, 45, 303, 304, 305, 310, 311, 323, 324, 331, 336, 341 og 342.

For Rv 41: Fv. 42, 71, 251, 252, 254, 260, 276, 278, 402, 404, 407, 408, 413, 415 og 418.

På kartet nedenfor er planlagte omkjøringsruter vist i grønt:

Fig.5.4 Kart over omkjøringsvegene i Aust-Agder

Side 31 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

5.8

Modulvogntog og tømmertransport

Det har i senere tid vært stort fokus på å åpne deler av vegnettet for modulvogntog med maks tillatt vogntoglengde på 25,25 meter og maks totalvekt på 60 tonn. Tabell 5.1 viser hvilke vegstrekninger i Aust-Agder som fra 1.9.2014 er tillatt for modulvogntog. Det arbeides videre med å få inn korte tilknytningsstrekninger fra E18 i dette vegnettet.

Lastebil 12 m

Vogntog maks 19,5 m, Tømmerbil maks 24 m og Modulvogntog maks 25,25 m

Modulvogntog kan være opp til 25,25 meter lange og veie 60 Tonn. En rapport fra august 2014 slår fast at de store vogntogene er lønnsomme både for samfunnet og Tabell 5.2 Vegstrekninger i Aust-Agder hvor der tillatt med modulvogntog 2016.

Vegstrekninger i Aust-Agder hvor det er tillatt for modulvogntog Aksellast 10 tonn, totalvekt 60 tonn, vogntoglengde 25,25 meter Strekning Fra Til E18 Telemark grense Vest-Agder grense Fv 42 Stoa x E18 Blakstadheia x Blakstad industromåde Fv 171 Stoa x E18 Sørsvann x kv. Åsbieveien (Arendal) Fv 407 Rannekleiv x E18 Rykene x fv 408 Fv 408 Rykene x fv 407 Rykene x fv 173 Fv 415 Fianesvingen x E18 Jordøya x kv Jordøyvegen Kv 1049 Bjørumsveien Kv 1050 Kristian Birkelandsvei Kv 1073, Kv 2910 Fv 415 Jordøyvegen (Åmli) Kv 48820 Åsbieveien Vegnr.

Side 32 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Tømmertransport er en viktig næring i Aust-Agder fylke, og det har blitt jobbet aktivt for å få mest mulig av fylkesvegnettet tillatt for 24 meter vogntog lengde og 50 eller 60 tonn tillatt totalvekt. Opprinnelig var maks dimensjoner for tømmervogntog 22 meter vogntoglengde og 56 tonn totalvekt. I 2013 ble dimensjonene på tømmervogntog endret til maks 24 meter vogntoglengde og 60 tonn totalvekt.

1408 km av fylkesvegnettet er nå tilrettelagt for tømmervogntog på 24 m og 50/60 tonn.

Dette utgjør på 90 % av fylkesvegene i Aust-Agder. Det er 491 bruer (90 % av totalt) som er dimensjonert vogntog med 10 tonn aksellast og 60 tonn totalt last (BK10/60). Slike bruer er egnet for tømmertransport. Det gjenstår i overkant av 50 bruer i Aust Agder som ikke tåler brukslast BK10/60.

Tabell 5.3 Antall km fylkesveg i Aust-Agder det er tillatt for tømmervogntog på 24 meter og totalvekt på henholdsvis 50 og 60 tonn i 2016.

Tømmervogntog 24 meter, 60 tonn 24 meter, 50 tonn Tillatt med begrensinger Sum

Km

968 440 150 1558

Aktuelle tiltak for tømmertransport • •

Fv. Aust-Agder

Utbedre aktuelle bruer til å tåle BK10/60.

Tiltak for å få flere antall km tillatt for BK 10/50 og 10/60.

Side 33 av 55

%

62 28 10 100

Fylkesvegplan 2017-2024

5.9

Vegelementer

Asfalt

1418 km av fylkesvegene i Aust-Agder har fast vegdekke, dvs. asfalt. I tillegg har de 99 km gang- og sykkelvegene asfaltdekke.

Asfaltdekkenes tilstandsutvikling, spor og jevnhet, måles årlig og danner grunnlaget for prioriteringer av reasfalteringer. Basert på målinger av spor og jevnhet er dekketilstanden delt inn i fem klasser. Ujevnheter og sprekkdannelser oppstår på grunn av dårlig vegfundament, dårlig overbygning og dårlige drens- og avløpssystem. Asfaltdekkenes levetid på lite trafikkert vegnett kan derfor bli kortere enn forventet. Utbedring av overbygning, drens- og avløpsanlegg før reasfaltering vil derfor være en effektiv måte å øke asfaltdekkenes levetid på.

Foto: Ingvild M. Lindaas

Bilder av spor, ujevnheter og sprekker i asfalten.

I følge spor og jevnhetsmålinger i 2015, har fylkesvegnettet i Aust- Agder meget gode verdier for spordybde sammenliknet med landet for øvrig, mens målinger i forhold til jevnhet er blant de dårligste fylkene i landet.

Spor og jevnhetsmålinger fanger ikke opp selve vegdekkets tilstand. Det finnes asfaltdekker som er innenfor kravene til spor og jevnhet, med som fremstår som krakelerte dekker med mye enkelthull/humper, sprekker og skader.

På grunnlag av årlige spor- og jevnhetsmålinger samt registrerte skader, er det i perioden 2018 – 2021 beregnet at det årlige behovet for reasfaltering ligger på ca. 90-100 km veg.

For å kunne fjerne forfall ift. krakelering, sprekker, skader og vegoppbygning, kreves det økt bevilgning utover det som er nødvendig for å ivareta kravene til spor og jevnhet.

Side 34 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Grusveger

Vi har ca. 140 km fylkesveg med grusdekke i Aust Agder. Faglig sett er det et ønske å få lagt asfaltdekke. Erfaring fra drift og vedlikehold tilsier at grusdekke ofte blir svært glatt i kombinasjonen kulde og fukt – faktisk en god del raskere enn ved asfaltdekke grunnet grusens kapillære evne til å oppta vann.

Dekke av grus krever hyppigere drift og vedlikeholdstiltak gjennom året enn asfaltdekker.

Dette er tiltak som lapping av slaghull, fjerning av vaskebrett, tiltak for å dempe støv, beholde grusdekke ved brøyting før tele i bakken setter seg, hyppigere sandstrøing, mm.

Ved forsøk på en sammenstilling av kostnad til dekke av asfalt målt opp mot fortsatt drift og vedlikehold av dekke av grus, kan enn si at man tar drift og vedlikeholdskostnaden inn igjen etter ca. 15-20 år. Reasfaltering av fylkesveger skjer ca. hvert 12-15 år.

Stikkrenner

På 70- og 80 tallet ble det lagt en stor mengde stikkrenner av stål. I dag finnes ca. 800 stikkrenner av stål langs fylkesvegene. De har vært en tendens siste 3 årene til at de største stikkrennene har rustet så mye at de bryter sammen. Forfallet på stikkrenner av stål må forventes å øke de kommende årene og behovet for å fjerne forfallet må intensiveres.

Rekkverk

Langs fylkesvegen finnes det 75 800 meter med betongrekkverk. Det anslås at ca. 7-10% av dette rekkverket har tilfredsstillende kvalitet. Resten av betongrekkverket er bygget på 1950 -1970 tallet og holder ikke dagens krav til utforming og sikkerhet. Det er ønskelig at rekkverk av betong erstattes av rekkverk av stål montert på stålstolper i forkant av asfaltering.

Belysning

I forbindelse med forvaltningsreformen i 2010 overtok fylkeskommunen driften av veglysanlegg på det tidligere riksvegnettet. Drift av veglys på fylkesvegnettet før 2010 var og er fortsatt, i hovedsak den enkelte kommunes ansvar.

Aust-Agder fylkeskommune har ansvar for driften av om lag 168,4 km med veglysanlegg. På det gamle fylkesvegnettet er det ca. 162 km med veglysanlegg som hovedsakelig driftes av den enkelte kommune.

En del av veglysanleggene på tidligere riksveger som driftes av Statens vegvesen for AustAgder fylkeskommune og veglysanlegg langs det eldre fylkesvegnettet som i hovedsak driftes av den enkelte kommune, står Agder Energi Nett som formell eier av. Nyere forskrifter pålegger en klarlegging av drifts- og eieransvaret for elektriske anlegg. Det ble startet et prosjekt etter forvaltningsreformen i 2010 med deltakelse fra Agder Energi Nett, Statens vegvesen og flere kommuner, for å rydde opp i eierforholdene. Anleggene som fylkeskommunen har driftsansvar for, blir nå driftet og vedlikeholdt gjennom elektrokontrakten og belastes fylkeskommunens driftsbudsjett.

Side 35 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Bruer

Bru er definert som alle brukonstruksjoner med lengde 2,5 meter eller mer. Det er 545 trafikkerte bruer på fylkesveger i Aust Agder, i tillegg er det 26 gang- og sykkelvegbruer, 19 tunnelportaler og et betydelig antall støttemurer. Samlet totallengde på bruene er 9250 meter.

De fleste bruene er ganske korte. Nesten 80% av alle bruene har et største spenn som er mindre enn 15 m langt. 9 bruer har et spenn lenger en 60 m. Den største brua i fylket er Tromøybrua, med en lengde på 400 m og et hovedspenn på 240m.

Kommune Arendal Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes Froland Gjerstad Grimstad Iveland Lillesand Risør Tvedestrand Valle Vegårshei Åmli Totalt

Antall bruer 74 42 13 1 48 49 30 45 21 46 27 36 27 45 41 545

Alle bruer har en teoretisk levetid på 100 år. Faktisk levetid er avhengig av bruas egenskaper, vedlikehold og årlig døgntrafikk. Det gjennomføres en enkel inspeksjon på hver bru hvert år, og hver 5. år gjennomføres det en grundigere inspeksjon der alle elementer på brua undersøkes. Gjennomsnittlig restlevetid på bruene i Aust-Agder er ca.

50 år.

Side 36 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

160 140

Antall bruer

120 100 80 60 40 20 0 10

20

30

40

50

60

70

80

90

Mer

Restlevetid (år) Figur 5.5 Restlevetiden på bruer i Aust-Agder.

Det oppstår skader på bruer som må repareres. Man antar det er et behov for investeringer i størrelsesorden 55 mill. kr til generelt vedlikehold de neste 10 årene. I tillegg oppstår det en del uforutsett og det vil sannsynligvis dukke opp nye skader som trengs å utbedres i løpet av perioden. Det kreves en del vedlikehold for å oppnå den teoretiske levetiden på 100 år. Uten vedlikeholdsinnsats blir levetiden vesentlig forkortet.

Foto: Ingvild M. Lindaas Vippa bru på Fv.420, Hisøy.

Side 37 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Det er identifisert 12 bruer som bør forsterkes i løpet av de neste 5 årene. Samlet kostnad for forsterkningen er beregnet til 40 mill. kr. Bruer der spesielt store tiltak bør iverksettes i de neste 5 årene er: Justøybru, Gamle Sundebru, Ose bru, Vippabru og Tromøybru.

Det er 15 bruer som har en restlevetid på mindre enn 10 år. Dette får ingen direkte konsekvenser, da reparasjon av skader som er registrert på disse bruene er tatt med i overslaget på 55 mill.kr.

Tunneler

På fylkesvegnettet i Aust-Agder er det ti tunneler med en samlet lengde på 3,1 km.

Tunnelene driftes dels gjennom driftskontraktene og dels gjennom elektrokontrakten.

Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse tunneler på fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo (tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m.) trådte i kraft 1.1.2015.

Forskriften gjelder for tunneler med lengde på over 500 meter og med gjennomsnittlig årsdøgntrafikk på 300 kjøretøy eller mer.

Tabell 5.4 Fylkesvegtunnelene i Aust-Agder.

Veg

Fv. 71 Fv. 304 Fv. 323 Fv. 410 Fv. 410 Fv. 411 Fv. 420 Fv. 420 Fv. 420 Fv. 420 Totalt

Tunnelnavn

Lengder (m)

Årsdøgntrafikk 2016

Egddalen Geiteskaret Heddeneset Havstad - Kuviga Blødekjær Østerå Vesterled Bjorvika Østre Vallesverd Trøe-Bråhei

80 215 380 435 920 270 40 145 215 365 3067

1 800 150 100 15 950 11 700 3 000 8 750 1 900 1 900 1 900

Generelt så har alt utstyr i tunneler en begrenset levetid. Levetiden avhenger av flere faktorer som eksempelvis materialkvaliteten til utstyret, ÅDT, klimatiske forhold, påvirkninger fra veivedlikehold og vaskefrekvenser.

Den tunnelen som har mest utstyr/installasjoner på fylkesvegene i Aust Agder er Blødekjærtunnelen, den har også en høy ÅDT. Tunnelen skal innen 2020 oppgraderes for å kunne tilfredsstille tunnelsikkerhetsforskriften.

Side 38 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Foto: Ingvild M. Lindaas Blødekjærtunnelen på Fv. 410 er fylkesvegnettets lengste tunnel på over 900 m. Foto: Ingvild M. Lindaas.

Østerå tunnelen har behov for en totaloppgradering i siste del av perioden. Bjorvika, Østre Vallesverd og Trøe-Bråhei tunnelene har behov for fornying av belysningsanleggene.

Egddalen har også behov for utbedringer.

Ras og skred

Statens vegvesen lager en skredsikringsrapport hvert 4. år. Siste rapporten viser at det ikke er noen skredpunkter på fylkesvegnettet i Aust-Agder med skredfaktorgruppe høy, noe som reflekterer skredsituasjonen ganske greit. Det er heller ingen veldig aktive skredpunkt på fylkesvegnettet per i dag. I Aust-Agder er det beskrevet 10 skredpunkter langs fylkesvegnettet, hvor av 9 av punktene kommer i skredfaktorgruppe lav. Et punkt på Fv. 45 Lauvås i Valle kommune er i skredfaktorgruppe; middels. På dette stedet går det årlige snøskred som gir vegstengning.

Når det gjelder punktene i skredplanen innbefatter ikke disse skred/nedfall fra vegskjæringer/skråninger (sideterreng). Videre krever kriteriene for å bli regnet som et skredpunkt en skredhistorikk, skredrisiko på et punkt eller strekning hvor det ikke tidligere har gått skred er derfor ikke med i planen.

Side 39 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Konsekvenser av klimaendringer

Klimaendringer vil kunne medføre større variasjoner i temperatur og hyppigere nedbør med stor intensitet. Dette vil i sin tur kunne føre til hyppigere ras, skred og flom.

Utfordringer i forhold til å nå de hovedmålene som er satt for fylkesvegnettet vil kunne øke. Både drift og vedlikehold av vegnettet blir mer krevende. Behov for rassikring, utskiftning av drenssystemer, telesikring og beredskap vil eksempelvis kunne øke i omfang og kostnad. Økt nedbør og flom kan føre til undergraving, brukollaps Det kan forventes hyppigere hendelser som vil medføre vegstenginger og dermed omkjøring på veger som kanskje ikke er dimensjonert for å avvikle slik trafikk.

Det må være en bevissthet rundt dette både i forhold til drift og vedlikehold av og investering i vegnettet. Beredskapsopplegg må tilpasses og styrkes slik at følgene av eksempelvis ras og flom raskt kan utbedres. Ved inspeksjoner og påfølgende tiltak må det sørges for at drenssystemer er intakte og fungerer tilfredsstillende. Samtidig må det i tilknytning til investeringstiltak ved nyanlegg og oppgradering av vegnettet, legges spesiell vekt på omfang og dimensjonering av drenssystemer.

Aktuelle tiltak for vegelementer: • • • • • •

Utbedre overbygning, drens- og avløpsanlegg før reasfaltering Ha et effektivt asfalteringsprogram Fortløpende skifte ut foreldet rekkverk og stikkrenner Dimensjonere vegsystemet for økt nedbør og ekstremvær Reparerer skader på bruer og tunneler slik at levetiden forlenges Inspisere og renske stikkrenner/overvannskulverter i forkant når det varsles store nedbørsmengder.

Side 40 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

5.10

Forfall

Mange fylkesveger er svært gamle og bygget for andre aksellaster og trafikkmengder en dagens. Eldre veger er bygget for relativt lette kjøretøyer sett i forhold til dagens tungbiler. Belastingen gjenspeiles i skademønsteret på vegnettet. Dette viser seg bl.a. ved kantsvikt, nedknusning av bærelag og ødelagte stikkrenner. I tillegg forringes vegenes oppbygging og bærelag over tid pga. av naturlige påvirkninger som frost med påfølgende teleløsning, nedbør osv. Nedbrytningen av overbygningen fører til telehiv, nedsatt bæreevne og ujevne vegdekker som igjen fører til innkorting av levetiden for asfaltdekkene. Utskifting av vegens overbygning blir fort kostbare tiltak. Denne type tiltak bør derfor vurderes som investeringstiltak og prioriteres i forhold til nye veginvesteringer.

Forfallet på vegnettet er uttrykk for forskjellen mellom den standarden vegnettet skal ha og den aktuelle tilstanden. Forskjellen kan uttrykkes som en kvalitetskarakter, eller som en kostnad for å bringe vegnettet opp til en kvalitet som er i henhold til den standarden vegnettet skulle ha på den tiden vegen ble bygget.

I Aust-Agder er det registrert et samlet behov på om lag 1,5 mrd. kr. for å fjerne forfall og gjøre tilhørende nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet. Det største behovet er knyttet til vegoverbygningen (vegfundament og vegdekke), som er om lag 1,0 mrd. kroner.

Det er også behov knyttet til drens- og avløpsanlegg (om lag 40 mill. kroner) samt vegutstyr og miljøtiltak som har behov på om lag 150 mill. kroner.

Figur 5.6 Kostnader med å fjerne forfallet på fylkesveger fordelt på ulike vegelementer.

Side 41 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

5.11

Drift og vedlikehold

Drift omfatter alle tiltak for å opprettholde vegens funksjonelle kvalitet, dvs. at vegen virker som den skal for trafikantene. Vanlige driftstiltak er vinterdrift (brøyting, høvling, strøing, salting), drift av tunnelutstyr og renhold, opprydding etter ras og flom, drift av grøntarealer og skråninger, drift av kantstein, gjerder og rekkverk, drift av signalanlegg, belysningsanlegg, styrings- og overvåkingssystemer, skilting, vegmerking og optisk ledning, trafikkberedskap, drift av rasteplasser, toaletter, leskur, kontroll- og veieplasser med mer, og renhold av vegbane og vegområde.

Vedlikehold omfatter alle tiltak som bidrar til å opprettholde verdien av investert vegkapital. Vanlige tiltak er vedlikehold av stabilitetssikring, vann- og frostsikring i tunneler, overbygg, drens- og avløpsanlegg, vegdekke, murer, stabilitetssikring, bruer og kaier.

Drift og vedlikehold av fylkesvegene utføres gjennom driftskontrakter som omfatter både riks- og fylkesveger. I Aust-Agder er det 4 kontraktsområder på fylkesveg samt en elektro/veglyskontrakt som dekker hele fylket.

Vegdirektoratet har, gjennom årene fra 2003 fram til nå, utviklet dagens driftskontraktsmal. Malen bygger på erfaringer som er fremkommet i dialog med entreprenørbransjen og Vegvesenets regionkontorer. Alle driftskontraktene i Norge bygger på gjeldende mal med unntak av fire forsøkskontrakter, deriblant Setesdalskontrakten.

Etter hvert har entreprenørene lært kontraktsmalen å kjenne. Ved at oppbyggingen og innholdet i tilbudsgrunnlaget er gjenkjennelig, medfører dette en rasjonell tilbudsregning som kan bidra til at flere leverer tilbud og derved styrker konkurransen.

I dag har drift og vedlikehold av fylkesvegene med tilhørende gang- og sykkelveger samme kontrakt som riksvegene innenfor ett og samme geografisk område. Dette kalles et kontraktsområde. Kontraktene legger Håndbok R610 «Standard for drift- og vedlikehold av riksveger» til grunn. Standardkravene er dermed innarbeidet i alle de ulike kontraktene, noe som medfører en mer rasjonell og effektiv oppfølging av standardiserte kontrakter.

Normal kontraktsperiode er 5 år med opsjon på 1 år. Endringene har i hovedsak gått fra fastpriskontrakter til enhetspriskontrakter. Dette betyr at vegeier i større grad er med å ta risiko for varierende værforhold. Erfaringene fra tidligere kontrakter viser at det ikke er fornuftig å legge all risiko på entreprenøren som har kontrakten.

Da driftskontraktene ble satt ut på anbud i 2003 gikk først prisene ned i starten av perioden for så å gå opp til 2010. De påfølgende fem årene har vist en moderat prisstigning med en topp i 2015, mens det i 2016 har vært en samlet nedgang igjen i prisene, se fig. 6.

Konkurransegrunnlaget for driftskontraktene Elektro/vegbelysning og Setesdal skal påbegynnes tidlig i 2017.

Side 42 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Fig. 5.7 Utvikling av tilbudspriser i driftskontrakter. Tall som er merket i gult for 2016 gjelder for region sør, de andre er nasjonale tall.

Det er særlig viktig at det benyttes kontraktsmaler for driftskontraktene som gir en forutsigbar og god standard for trafikantene, samtidig som en legger til rette for at flest mulig vil konkurrere om kontrakten.

Snøbrøyting på en fylkesveg i Setesdal. Foto: Pål Arnfinn Haugen

Side 43 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Kontraktens varighet og opsjon

Aust-Agder fylkeskommune har til sammen fem driftskontrakter, hvor kontrakt for vegbelysning/elektroinstallasjoner er inkludert (jf. tabell 7). I Aust-Agder har nå alle kontraktene, med unntak av forsøkskontrakten i Setesdal, en varighet på fem år. Slike flerårige kontrakter binder opp budsjettene i de årene de gjelder for. Det er inngått en egen kontrakt for hele fylket på oppsett av rekkverk. Kontrakten har en varighet på 3 år fra og med juni 2016. Kontrakten benyttes på nyoppsetning samt utskiftning av gammelt rekkverk på strekninger over 50 meter, på utbyggings- og driftskontrakter. Setesdal har en forsøkskontrakt som ble startet opp i 2012. Setesdalskontrakten er en kontraktstype med mange (42 stk.) kontrakter. Så langt viser erfaringer fra Setesdalskontrakt at kvaliteten jevnt over er minst like god som tradisjonelle kontrakter.

Tabell 5.5 Driftskontrakter med løpetid, Aust-Agder

Navn

Driftskontrakter – løpetid Startdato Sluttdato

Entreprenør

Arendal Øst

1.9.2015

31.8.2020

NCC Roads As

Arendal Vest

1.9.2016

31.8.2021

Mesta AS

Setesdal

1.9.2012

31.8.2018

Diverse entreprenører

Elektro

1.9.2013

31.8.2018

Mesta AS

Arendal Indre

1.9.2014

31.8.2019

Mesta AS

Avslutning av en driftskontrakt og oppstart av ny er arbeidskrevende. I Aust-Agder er det lagt opp til fornying av en kontrakt pr. år (med unntak av elektrokontrakt som ved neste forfall faller sammen med utløp av forsøkskontrakten i Setesdal).

Omfang av vedlikehold som planlegges utført

En driftskontrakt omfatter svært mange typer oppgaver fordelt på drift og vedlikehold. I nyere kontrakter er den økonomiske risikoen fordelt mellom entreprenør og vegeier ved at entreprenøren får betalt etter utført mengde for flere av oppgavene basert på enhetspriser gitt i kontrakten. Typiske vedlikeholdsoppgaver er utskiftinger i drenssystemet (kummer og stikkrenner), oppgrusing av grusveger og oppfylling av skulderkanter på veger med fast dekke, rensk og sikring i skjæringer, utskifting og oppsetting av rekkverk og utskifting og oppsetting av skilt mm.

Omfang/kvalitetsnivå på arbeider innenfor parkmessige- og gartnerarbeider

Håndbok R610 «Standard for drift og vedlikehold av riksveger» benyttes også i forbindelse med drift og vedlikehold av fylkesvegene. Standarden deler inn grøntområdene i naturlike areal og parklike areal herunder grasbakke, grasplen, blomsterplantinger, busker og trær og beskriver hvordan dette skal driftes. I kontrakter som omfatter veger i bymessig og tettbygde strøk blir normalt hensynet til estetikk og bygningsmiljø/naturmiljø vektlagt.

Det utarbeides skjøtselsplan som vedlegg til kontrakten for de ulike arealtypene.

Side 44 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Drift av grøntanlegg er kostnadskrevende. Det er viktig å ha en praktisk tilnærming til nyanlegg med hensyn til omfang og kvalitet på grøntanlegg. Det bør være akseptabelt å ha enklere grøntanlegg langs ”landevei” enn i sentrale byområder. Foto Ingvild M. Lindaas.

Omfang av vegetasjonsrydding langs vegnettet I gjeldende driftskontrakter er det stilt krav til entreprenørene om å holde «vegens frie rom» fri for vegetasjon.

Figuren viser prinsippskisse for hva som er ”vegens frie rom”

Nivå på vinterdrift – standard på brøyting/strøing inkludert gang- og sykkelveger.

Saltmengden som er benyttet i vinterdriften av veger har økt betydelig de senere årene.

Vegvesenet har de siste årene derfor jobbet målrettet for å begrense saltbruken, blant annet gjennom «Salt smart» -prosjektet som har ført til nye vinterdriftsklasser der en i større grad styrer når salt kan benyttes.

I ny håndbok R610 «Standard for drift og vedlikehold av riksveger er begrepet «vinterdriftsklasser» innført. Det vil si at noen veger saltes og driftes som barveger, mens noen veger skal driftes som vinterveger. Veger som ikke saltes driftes etter

Side 45 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

vinterdriftsklasse DkE. Kravene til vinterdriften er at det kan være hardt og jevnt snø- og isdekke med maks 3 cm løs snø. Sand skal nyttes på snø- og isdekke som friksjonsforbedring, også som preventivt tiltak. Salt skal kun nyttes i henhold til særskilt beskrivelse for å forhindre glatt veg forårsaket av tynn is og rim

Foto: Pål Arnfinn Haugen Foto: Pål Arnfinn Haugen

I Aust-Agder benyttes vinterdriftsklasse GsB benyttes for ferdselsareal for gående og syklende. I vinterdriftsklasse GsB skal sand nyttes. Salt kan nyttes som preventivt tiltak og for å opprettholde og gjenopprette bar veg på ferdselsareal med universell utforming.

For vegene som fylkeskommunen overtok fra staten i 2010 («nye fylkesveger») fikk fylkeskommunen ansvar for både gang- og sykkelveger og veglys og har således det totale drift- og vedlikeholdsansvaret, mens det på eldre fylkesveger der det er gang- og sykkelveger, fortsatt er et delt drifts- og vedlikeholdsansvar med den enkelte kommune.

Ut fra et drifts- og brukerperspektiv vil det være mest hensiktsmessig at selve fylkesvegen og den langsgående gang- og sykkelvegen driftes gjennom samme operatør. Det er derfor satt i gang et omklassifiseringsprosjekt får å se på muligheten for at fylkeskommunen overtar de kommunale gang- og sykkelvegene som går langs fylkesvegene. Utgangspunktet for arbeidet er et 0-regnskap, dvs. at kommunen overtar fylkesveger med en tilsvarende driftskostnad som fylket får for de gang- og sykkelvegen de overtar fra kommunen. De årlige kostandene til drift- og vedlikehold av alle de kommunale gang- og sykkelvegene (45 km) langs fylkesveger anslåes til 3 – 3,5 mill. kroner.

Side 46 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

6

Forvaltning av fylkesvegene

6.1

Behandling av kommunale arealplaner

Uttalelse til kommunale planer

Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har etter plan og bygningsloven ansvar for å behandle planer og gi planfaglig veiledning. Som eier av fylkesvegene har fylkeskommunen en viktig rolle i medvirkning i kommunale planprosesser. Statens vegvesen har som fylkeskommunens fagorgan et ansvar å gi råd i saker som vedrører fylkeskommunen vedrørende fylkesveg.

Det er et mål for fylkeskommunen å komme fram til gode omforente løsninger med kommunene i plansaker. Løsningene skal støtte opp om fylkeskommunens strategiske mål og følge opp mål og strategier for fylkesvegene i samarbeid med kommunene i plansaker.

For å få en slik måloppnåelse er det viktig at kommunene tidlig i utarbeidelsesfasen involverer Statens vegvesen i planarbeidet. Vegvesenet på sin side plikter å søke og komme tidlig inn i prosessene og samarbeide med kommunene for å få til gode, omforente løsninger. Hensikten med medvirkningen er å sørge for at fylkesvegene blir ivaretatt med hensyn til funksjon, framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø.

Kommunene og fylkeskommunen har ulike roller og ulike hensyn å ivareta. Det kan medføre ulike behov/ønsker om løsninger. Det er viktig å vurdere hensynet til framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø på fylkesveger, i forhold til fylkeskommunens regionale utviklingsrolle, fylkeskommunens strategiske mål og kommunenes behov. Dersom man likevel ikke kommer fram til en omforent(e) løsning(er) kan det fremmes innsigelse.

I § 5-4 i plan- og bygningsloven heter det: ”Berørt statlig og regionalt organ kan fremme forslag til innsigelse til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde.” ”Innsigelse skal fremmes så tidlig som mulig og senest innen den frist som er fastsatt for høringen av planforslaget. Innsigelse skal begrunnes.”

Når innsigelse fremmes skal det, i tillegg til begrunnelse for innsigelsen, gis anvisning om hva som skal til for å akseptere planen og trekke innsigelsen. Innsigelse avgitt på vegne av fylkeskommunen skal være politisk klarert før den går til mekling hos Fylkesmannen, med unntak av innsigelse begrunnet i vegtekniske krav.

Side 47 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Rekkefølgebestemmelser

Det er gjennom kommunens arealplanlegging at det fattes vedtak som har konsekvenser for fylkesvegnettet. Fylkeskommunen må gi klare uttalelser til hva kommunene må legge til grunn for utvikling av fylkesvegnettet.

I overordnet planlegging må kommunene prioritere en arealbruk som bidrar til å styrke grunnlaget for gode kollektivløsninger og øke sykling og gange.

I bestemmelser til kommunale planer er det vanlig at det settes rekkefølgekrav for utbygging. I forhold til fylkesvegnettet kan dette gjelde krav om at tiltak på fylkesvegnettet skal være utbygget, før eksempelvis nærings- eller boligområder bygges ut eller tas i bruk. Det kan ikke ved rekkefølgekrav fastsettes hvem som skal bære kostnadene for realisering av de tiltakene det stilles krav om.

Fylkeskommunen har ikke midler klare til å bekoste tiltak på fylkesvegnettet som blir nødvendig å gjennomføre på grunn av eksempelvis næringsutvikling i en kommune. En slik prioritering av tiltak på fylkesvegnettet ville ført til at man går bort fra en fagbasert, langsiktig og helhetlig utbedring av fylkesvegnettet til en mer tilfeldig prioritering avhengig av hva utbyggere og kommunene legger opp til av store utviklingsområder. På den annen side er det viktig at utvikling i kommunene ikke hindres fordi fylkeskommunen ikke har økonomiske midler til å gjennomføre tiltak.

Prinsippet som følges i slike saker er at det anses å være utbyggers ansvar å løse dette da det er nyetableringen og den trafikken den genererer som utløser behov for tiltak på fylkesvegnettet.

Fylkeskommunen har 3 ulike løsningsmuligheter når det er stilt krav om rekkefølgebestemmelse: 1. Utbygger evt. kommunen betaler tiltak på fylkesvegnettet.

2. Spleiselag mellom utbygger/kommune og fylkeskommunen der fylkeskommunens andel forskotteres og refunderes når det vil være naturlig for fylkeskommunen å prioritere tiltaket.

3. Utbygging avventes til fylkeskommunen prioriterer å gjennomføre tiltaket med fylkeskommunale midler.

Fylkeskommunen kan ta opp lån slik at kommunene kan gjennomføre tiltak. Forutsetningen er at kommunen inngår avtale om å yte tilskudd til fylkeskommunen som tilsvarer lånebeløp og omkostninger. Tilskuddet kan innbetales over en periode på inntil 15 år.

Side 48 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

6.2

Øvrig forvaltning av fylkesvegnettet

Statens Vegvesen er tillagt oppgaven med å følge opp enkeltsaker som berører fylkesveg.

Innenfor forvaltning av fylkesvegnettet er det flere fagområder som har omfattende saksbehandling: •

Arbeidsvarsling: Alle utbyggingsprosjekt og tiltak innen drift og vedlikehold på veg skal ha en godkjent arbeidsvarslingsplan. Rundt 700 arbeidsvarslingsplaner behandles hvert år.

•

Gravetillatelse: Alle lednings- og kabeleiere som ønsker å legge ledninger eller kabler på eller langs og fylkesvegers vegområde må søke om tillatelse. 300-400 saker behandles årlig.

•

Trafikktellinger: Trafikkdata inngår som et viktig grunnlag for alt fra planlegging og prosjektering til drift og vedlikehold av vegnettet. Det gjennomføres årlig mange trafikktellinger på fylkesvegene.

•

Gangfelt, skilt og fartsgrenser: Det kommer mange henvendelser om å etablere gangfelt og å redusere fartsgrensene. Ved nye anlegg/endring i eksiterende infrastruktur vil kreve godkjente skiltplaner.

•

Reklame. Reklame langs fylkesvegnettet krever oppfølging. Mye reklame og distraksjon tar bort oppmerksomheten med det resultat at vi får trafikkulykker.

•

Nabovarsler. Alle tiltak på privat eiendom langs fylkesveg medfører at fylkesvegeier mottar nabovarsel.

•

Byggegrenser og avkjørsler. Se punkt nedenfor.

Andre forvaltningsoppgaver er følgetransport, fartsgrenser, fartsmålinger, registrering av ulykker, ulykkesanalyser, universell utforming, kollektivsaker og sykkelkampanjer.

Byggegrenser og avkjørsler

Fylkestinget godkjente i møte 26.2.2013 Retningslinjer for behandling av avkjørsels- og byggegrensesaker. Retningslinjene skal legges til grunn ved utarbeidelse og behandling av kommuneplaner, reguleringsplaner og enkeltsaksbehandling. Hensikten med retningslinjene er å sikre en mest mulig enhetlig behandling av avkjørsels- og byggegrensesaker ut fra hvilken funksjon de enkelte vegene har. Retningslinjene er også ment å skulle bidra til å sikre bedre miljø og trafikksikkerhet langs vegnettet samt sikre areal for fremtidige vegutvidelser inklusiv kollektivfelt og gang- og sykkeltraseer.

Retningslinjene og oversikt over fylkeskommunens hjemmeside: http://www.austagderfk.no/Tjenester-og-fagfelt/Samferdsel/Avkjorsels--og-byggegrenser/

Side 49 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Arbeidsvarsling er et viktig omrĂĽde for ĂĽ sikre trafikksikkerheten nĂĽr det arbeides i og langs vegen.

Foto: Ingvild M. Lindaas

Gangfelt er et fremkommelighetstiltak, og ikke et trafikksikkerhetstiltak.

Foto: Ingvild M. Lindaas

Side 50 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

7

Økonomiske rammebetingelser

7.1

Drift og investering

Økonomiske rammer til drift- og vedlikehold for perioden 2017 – 2020 er basert på budsjett for 2016 på 205,3 mill. kroner med en årlig prisvekst på 3 %.

Kostnadene til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet består av driftskontrakter, strøm, asfalt/oppmerking og bruvedlikehold. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett utarbeides det årlig leveranseavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen har myndighet til å omdisponere mellom formålene på driftsbudsjettet innenfor den tildelte rammen til drift og vedlikehold.

Tabell 7.1 Økonomiske rammer for drift/vedlikehold og investering for fylkesveger i Aust-Agder for perioden 2017-2020.

År

2017 2018 2019 2020 Sum 2017-2020

7.2

Drift og vedlikehold 211,5 mill.kr.

217,8 mill.kr.

224,3 mill.kr.

231,1 mill.kr.

884,7 mill.kr.

Investering

136,5 mill.kr.

147,5 mill.kr 139,5 mill.kr.

104,5 mill.kr.

528 mill.kr

Totalt

348 mill.kr 365,3 mill.kr.

363,8 mill.kr 335,6 mill.kr.

1 412,7 mill.kr.

Investering

I økonomiplan 2016 – 19 er det lagt til grunn en årlig investeringsramme på 85 mill. kroner til fylkesveier. Fylkestinget har i flere saker behandlet enkeltsaker som gir økte investeringsbehov. På det grunnlag er samlet investeringsramme for handlingsprogram for fylkesveger for perioden 2017 – 2020 innarbeidet med 528 mill. kroner. Under er det redegjort for hva som er innarbeidet i den økte investeringsrammen.

Ved behandling av økonomiplan 2016 – 19 ved fylkestinget å bevilge 20 mill. kroner i 2018 og 20 mill. kroner i 2019 til ferdigstillelse av to parseller på Fv. 42 på strekningen Myklebostad – Lislevann.

I forbindelse med utbygging av ny videregående skole i Tvedestrand er det behov for å bygges ny tilførselsveg på strekningen Grenstøl – Glastad. Denne vegen har en stipulert kostnad på 55 mill. kroner.

I fylkestingets møte 14.06.16, sak 16/31 ble det vedtatt en intensjon om å få innarbeidet første del av ny veg til Arendal havn i handlingsprogrammet for fylkesveger. Vegen har en forventet kostnad på 80 mill. kroner. Det legges til grunn at kostnadene fordeles mellom fylkeskommunen og Arendal kommune/Arendal havn. Det er lagt til grunn at fylkeskommunen dekker 50% av kostnadene.

Side 51 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

I fylkestingets møte 23.06.15 sak 15/80 ble det vedtatt at fylkeskommunen skulle ta den økonomiske risikoen for gang- og sykkelvegprosjektet langs fv. 402 Storemyr – Birkenes.

Gang- og sykkelvegen er finansiert av bompenger. Momskompensasjonen for fylkesvegprosjektet foreslås innarbeidet i handlingsprogrammet 2017-2020.

Arbeidet med areal- og transportplan for Arendalsregionen samt forberedende arbeid for å få godkjent en bypakke er startet opp. For å få godkjent en bypakke må det foreligge godkjent reguleringsplan for en stor andel av de prioriterte prosjektene. Det er foreslått å sette av 25 mill. til planlegging i årene 2017 – 2019.

Tiltak/formål Årlig bevilgning ihht økonomiplan Fv 42 Hovland - Lislevann Fv Grenstøl – Glastad, Tvedestrand vgs Fv. ny veg til Eydehavn havn Mva for gsv langs fv 402 Forberedelse til Bypakke, planmidler Økt tilskudd rundkjøring Blakstadheia Fv 415 Fiane – Simonstad, Åmli SUM

2017 85 5

2018 85 20 5 5

2019 85 20 35 20

20 10 3

10

5

123

125

2 167

2020 85 10 15

3 113

Sum 340 40 55 40 20 25 3 5 528

Det er knyttet noe usikkerhet til når en bypakke for Arendalsregionen kan bli vedtatt og realisert. Dersom en bypakke blir godkjent vil flere prosjekter som ligger inne i handlingsprogrammet kunne bli gjennomført av bypakkemidler. Dette vil igjen gi muligheter for å få utført andre viktige tiltak innenfor de rammer som ligger i fylkesvegplanen. Når dette blir aktuelt vil revidert handlingsprogram bli lagt frem for politisk behandling.

For perioden 2021 – 2024 er det lagt til grunn en årlig investeringsramme på 85 mill. kroner. I tillegg er det lagt inn 50 mill. kroner til utbedring av en parsell på fylkesveg 415 Fiane – Simonstad.

Eksisterende bompengepakker

Det er i dag en bompengepakke i Aust-Agder: Aust-Agderpakka for E18. Denne pakken er i all hovedsak knyttet opp mot E18-prosjekter, med unntak av gang- og sykkelveg langs Fv. 402 mellom Storemyr og Birkeland. Lillesand og Birkenes kommuner er med i Samferdselspakka for Kristiansandsregionen hvor det inngår store vegprosjekter, gang- og sykkelvegtiltak, kollektivtiltak og holdningskampanjer

Side 52 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

8

Handlingsprogram og årlige budsjettprosesser

Handlingsprogram for fylkesvegene viser prioritering av tiltak på fylkesvegene i en 8 års periode. Handlingsprogram til fylkesvegplanen har et 8 årig perspektiv.

Handlingsprogrammet skal rulleres hvert 4. år. Det innebærer at prioriteringene siste 4 årene vil bli vurdert på ny i år 4. Kommunene blir invitert til å komme med innspill hvert 4. år.

Prosjektene som er tatt inn i handlingsprogrammet har en usikkerhet på kostnadsanslaget.

Usikkerheten kan variere fra +/- 40 % på forprosjektnivå til +/- 10 % på reguleringsplannivå. Det betyr at kostnadsanslagene blir sikrere, dess mer detaljert prosjektene er planlagt.

Etter hvert som planleggingen for det enkelte prosjekt blir gjennomført og prosjektkostnadene blir mer nøyaktige, må kostnadene justeres ved budsjett- og økonomiplanbehandlingen hvert år.

For å få en best mulig oversikt over oppdaterte kostnader anbefales at handlingsprogrammets prioriteringer oppdateres hvert år, og legges frem som del av budsjettbehandlingen.

Handlingsprogrammets prioriteringer legges frem for behandling i fylkestinget med hovedrevisjon hvert 4. år. Handlingsprogrammet foreligger derfor som et eget dokument til fylkesvegplanen. Her er det også detaljert beskrivelse av prosjektene.

Erfaringsmessig viser det seg at vegprosjekter som krever reguleringsplan før gjennomføring har en plan- og prosjekteringsperiode på 2-3 år. Det betyr at vedtak om prioritering/gjennomføring må skje 2-3 år før bygging kan starte. Med hensyn til behandling/rullering av handlingsprogrammet bør dette ha et perspektiv utover 4 år. Ved på å ha et 8-årig perspektiv med vedtatt prioritering for de 4 første årene i perioden, er det mulig å ha en tilfredsstillende planreserve.

Side 53 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

8.1

Planlegging

Planlegging av vegprosjekter er kostbart og tidkrevende. I henhold til krav satt i plan- og bygningslov, blir ofte planlegging omfattende både med hensyn på tid og ressurser.

Erfaringer viser at grunnundersøkelser innen geologi/geoteknikk og arkeologiske undersøkelser er faktorer som kan fordyre planleggingen vesentlig. I tillegg skal miljøtemaene vurderes i henhold til naturmangfoldloven.

Behovet for planlegging etter plan- og bygningslovens regler varierer og avtales med kommuner og myndigheter i det enkelte tilfelle. Det bør være en målsetting at planleggingstiden reduseres og plannivået legges til det laveste mulige forsvarlige nivå.

For kommunedelplan med konsekvensutredning vil tidsomfanget være fra 2-4 år, mens en beregner 1-2 år på reguleringsplan og 1-2 år på grunnerverv. Fordelen med å bruke ressurser på reguleringsplanfasen er at en unngår at det dukker opp ubehagelige og fordyrende faktorer under byggeplanlegging/byggingen.

Generelt regnes byggeplanlegging/grunnerverv inn som en del av anleggskostnadene, mens annen planlegging, f.eks. utarbeiding av reguleringsplaner, må dekkes på en egen post på investeringsprogrammet.

Alle investeringsprosjekter over 5,0 mill. kr skal ha gjennomført et kostnadsoverslag etter anslagsmetoden. Det skal utarbeides kostnadsoverslag i alle planfasene med ulike krav til nøyaktighet på kostnadsoverslaget, avhengig av plangrunnlaget som ligger til grunn.

Tabell 8.1 Krav til kostnadsoverslagets nøyaktighet

Plannivå Forprosjekt/ mulighetsstudie/ utredning Kommune(del)plan Reguleringsplaner Byggeplan/Konkurransegrunnlag

Nøyaktighet +/- 40 % +/- 25 % +/- 10 % +/- 10 %

De kostnadstallene som benyttes i handlingsprogrammet bygger på ulikt plangrunnlag og usikkerheten er satt i henhold til tabellen over. Dette er usikkerhetsfaktorer som er anerkjent i bygge- og anleggsbransjen. Kostnadstallene er angitt i kroneverdi det året handlingsprogrammet utarbeides.

8.2

Investeringsprogrammet 2017-2024

For en detaljert beskrivelse av investeringsprogrammet for perioden 2017-2020 og for perioden 2021-2024 henvises det til Handlingsprogram 2017-2024.

Side 54 av 55

Fylkesvegplan 2017-2024

Foto: Geir DÃ¥svatn

Side 55 av 55

Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal

Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 3000.30.39001

Org.nr.: 943 039 046 E-post: postmottak@austagderfk.no www.austagderfk.no