Årsrapport 2015 for Aust-Agder fylkeskommune

Page 1

Ă…rsrapport 2015


Omslagsfoto: Bildet er tatt fra tårnet på den gamle Sjømannsskolen på Fløyheia Foto: Jan Aabøe, Aust-Agder fylkeskommune



Årsrapport 2015

Innholdsfortegnelse Forord 1. Utdanning ................................................................................ 1.1 Utviklingstrekk .................................................................. 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 1.3 Utdanningsvirksomhetene ..................................................... 1.4 SMI-skolen ....................................................................... 1.5 Arendal videregående skole................................................... 1.6 Dahlske videregående skole................................................... 1.7 Møglestu videregående skole ................................................. 1.8 Risør videregående skole ...................................................... 1.9 Sam Eyde videregående skole ................................................ 1.10 Setesdal vidaregåande skule ................................................ 1.11 Tvedestrand og Åmli videregående skole ..................................

1 1 2 16 17 18 20 23 25 27 29 31

2. Folkehelse og tannhelse ............................................................... 2.1 Utviklingstrekk - folkehelse ................................................... 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse ............................ 2.3 Utviklingstrekk - tannhelse ................................................... 2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - tannhelse .............................

33 33 33 34 34

3. Kultur ..................................................................................... 3.1 Utviklingstrekk .................................................................. 3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 3.3 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling ...................................

38 38 39 43

4. Samferdsel ............................................................................... 4.1 Utviklingstrekk - kollektiv ..................................................... 4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - kollektiv .............................. 4.3 Utviklingstrekk - veg ........................................................... 4.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg .................................... 4.5 Investeringer - veg .............................................................

46 46 46 50 50 53

5. Næring og regionalt utviklingsprogram ............................................. 5.1 Utviklingstrekk .................................................................. 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 5.3 Regionalt utviklingsprogram Agder .......................................... 5.4 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder ....................................

58 58 58 60 64

Innhold


Årsrapport 2015

6. Plan og miljø ............................................................................. 67 6.1 Utviklingstrekk .................................................................. 67 6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 67 7. Sentrale styringsorganer .............................................................. 7.1 Politisk virksomhet ............................................................. 7.1.1 Fylkestinget ......................................................... 7.1.2 Fylkesutvalget ...................................................... 7.1.3 Administrasjonsutvalget ........................................... 7.1.4 Klagenemnda ........................................................ 7.2 Andre råd og utvalg ............................................................ 7.2.1 Kontaktforum for brukermedvirkning ........................... 7.2.2 Eldrerådet ........................................................... 7.2.3 Elev- og lærligombud .............................................. 7.2.4 Elev- og lærlingråd ................................................. 7.2.5 Klagenemd for utdanningssaker .................................. 7.2.6 Klagenemd for karaktersetting ................................... 7.3 Kontrollorganer ................................................................. 7.3.1 Kontrollutvalget .................................................... 7.3.2 Fylkesrevisjonen .................................................... 7.4 Sentraladministrasjonen....................................................... 7.4.1 Fylkesrådmannens kontor ......................................... 7.4.2 Internservice ........................................................ 7.4.3 Fylkeskassa .......................................................... 7.4.4 Bygge- og eiendomstjenesten ....................................

72 72 72 72 72 72 73 73 73 73 73 74 74 74 74 75 75 75 77 77 78

8. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold ............................................... 79 8.1 Utviklingstrekk .................................................................. 79 8.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 79 9. Økonomi .................................................................................. 9.1 Den økonomiske situasjonen .................................................. 9.2 Driftregnskapets hovedstørrelser ............................................ 9.3 Investeringsregnskapet ........................................................ 9.4 Balansen ......................................................................... 9.5 Finansforvaltning og likviditet ................................................

Innhold

85 85 87 90 92 92


Årsrapport 2015

1

Utdanning

Utdanning omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskoleutdanning, kursvirksomhet, voksenopplæring, karriereveiledning, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Aktiviteten er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter og nasjonal styring i regi av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. 1.1

Utviklingstrekk

1.1.1 Videregående opplæring Elevtallet ved videregående skoler i Aust-Agder var i 2015 omtrent som forrige år. Det ble derimot satt i gang tre færre klasser, noe som har sammenheng med flere søkere til studieforberedende utdanningsprogram og en tilsvarende reduksjon til yrkesforberedende tilbud. Det er god kapasitetsutnyttelse ved de fleste utdanningsprogrammene. Det var vel 3 % flere søkere til læreplass i 2015 i forhold til 2014. Økningen skyldes i stor grad flere søkere med ungdomsrett. Fra 2013 til 2014 økte nye lærekontrakter med 10 %. I oktober 2015 vedtok fylkestinget forprosjektet for byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole, som skal romme de delene av undervisningen som fremdeles holder til i Froland. Byggetrinnet skal stå ferdig til skolestart i 2018. Det er også vedtatt funksjons- og romprogram for ny videregående skole ved Mjåvann i Tvedestrand og ny driftsbygning på Holt. Sørlandets fagskole tok i august 2015 i bruk nye lokaler i Grooseveien i Grimstad, noe som letter den pressede arealsituasjonen ved Dahlske videregående skole. 1.1.2 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger I henhold til opplæringsloven har fylkeskommunen ansvar for kvalitetsutvikling. Dette ivaretas gjennom: - overordnet kvalitetssystem utviklet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune - årlige elev- og lærerundersøkelser og analyse av disse ved bruk av kvalitets- og styringssystemet PULS - styringsdialogmøter med skolene - årlige tilstandsrapporter - oppfølging av enkeltvedtak og hendelser ved virksomhetene - statlige initierte prosjekter som prosjekter Program for bedre gjennomføring (PBG), Vurdering for læring, Bedre Læringsmiljø og Kompetanse for kvalitet (videreutdanning for lærere)

Utdanning 1


Årsrapport 2015

1.1.3 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Det er en økning på 66 i nye tilmeldinger i 2015 når det gjelder elever/lærlinger i videregående opplæring. Endring i inntaksforskrifter har medført at mange tilmeldinger kommer etter utprøving ved skolestart. Det er jamn økning i elevsaker fra SMI-skolen. Sakene derfra er ofte sammensatte og komplekse og krever i tillegg en rask vurdering i forhold til vedtak som skal fattes. 1.1.4 Oppfølgingstjeneste (OT) Oppfølgingstjenesten (OT) har gode resultater fra samarbeidstiltakene en har med NAV Aust-Agder. Tjenesten har god oversikt over ungdom som er tilmeldt, og det er få ukjente. OT registrerer stadig flere ungdommer som er syke eller tilknyttet institusjon, og som tjenesten ikke har anledning til å arbeide med. 1.1.5 Karriere Aust-Agder Karriereveiledningen er omorganisert ved at karrieresenteret Karriere Aust-Agder ble etablert fra og med 2014. Skifte av ansatte har i 2015 gitt kapasitetsutfordringer, og senteret har hatt stor pågang gjennom året. 1.1.6 Sørlandets fagskole – fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Fagskolen hadde en liten økning i antall studenter i 2015 sammenligning med 2014. Studenttallet har ligget noenlunde stabilt på mellom 130 og 140 de siste fire årene. 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall I dette kapitlet er det tatt med hovedtrekk fra aktivitetsomfanget samt noen sentrale resultater og nøkkeltall. En nærmere og mer inngående presentasjon og vurdering vil en finne i tilstandsrapporten for utdanningssektoren, som blir lagt frem samtidig med årsrapporten. 1.2.1. Videregående opplæring i skole Fylkeskommunen mottok 4 897 søknader til videregående skoler i fellesinntaket 2015. Av disse søkte 222 plass i andre fylker. Sammenlignet med forrige år var det 15 flere søkere til videregående skoler i Aust-Agder og 79 færre søkere til videregående skoler i andre fylker. Totalt var det derfor 64 færre søkere til videregående skoler. Det var en reduksjon med ni søkere med ungdomsrett til Vg1.

Utdanning 2


Årsrapport 2015

1.2.1.1 Videregående opplæring i skole – aktivitet og nøkkeltall Tabellen nedenfor viser hovedtall for inntak fordelt på utdanningsprogram (Vg1, Vg2 og Vg3). Utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans, drama Studiespesialisering Sum studieforberedende Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell prod. Sum yrkesfaglig Påbygg., gen. studiekomp. Innføringsår, minoritetsspr. Hverdags/arbeidslivstrening Sum

Klasser

Plasser

Elever

Ledige

9 4,5 65,5 79 22,5 10,5 9 30,5 14,5 4,5 8 18 22 139,5 10,5 2 0 231

271 122 1 984 2 377 329 166 135 461 206 65 114 285 308 2 069 321 30 78 4 875

223 110 1 774 2 107 300 129 131 432 194 54 107 276 292 1 915 298 18 78 4 416

48 12 210 270 29 37 4 29 12 11 7 9 16 154 23 12 0 459

Kapasitetsutnyttelse 82 % 90 % 89 % 89 % 91 % 78 % 97 % 94 % 94 % 83 % 94 % 97 % 95 % 93 % 93 % 60 % 100 % 91 %

Jenteandel 55 % 74 % 55 % 56 % 3% 91 % 6% 92 % 37 % 70 % 53 % 34 % 8% 43 % 56 % 50 % 29 % 50 %

I forhold til forrige år er det en økning med tre klasser innen studiespesialisering, 0,5 klasse påbygging til generell studiekompetanse og 1,5 klasse innen bygg- og anleggsteknikk. Service og samferdsel har samme klassetall, mens de øvrige yrkesfaglige utdanningsprogrammene har noe reduksjon i klassetallet. Innen yrkesfagene er det en reduksjon med 6,5 klasser. Totalt er det en reduksjon med 3 klasser i forhold til forrige år, men kun en reduksjon med 15 elever. Jentene dominerer både innenfor musikk, dans og drama, design og håndverk og helse- og oppvekstfag. Samtidig er jenteandelen fortsatt svak innen bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Elevtall ved Vg3 fagopplæring i skole inngår ikke i ovennevnte tabell.

Utdanning 3


Årsrapport 2015

Tabellen nedenfor viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole.

Skole Plasser Arendal 914 Dahlske 760 Møglestu 564 Risør 303 Setesdal 409 Sam Eyde 1 351 Tvedestrand og Åmli 501 Totalt 4 802

Skoleåret 2014/15 KapasitetsElever Ledige utnyttelse Plasser 877 37 96 % 902 749 11 99 % 790 510 54 90 % 589 275 28 91 % 334 374 35 91 % 435 1 254 97 93 % 1 351 392 109 78 % 474 4 431 371 92 % 4 875

Skoleåret 2015/16 KapasitetsElever Ledige utnyttelse 864 38 96 % 770 20 97 % 512 77 87 % 294 40 88 % 336 99 77 % 1 259 92 93 % 381 93 80 % 4 416 459 91 %

Kapasitetsutnyttelsen er redusert fra 92 % skoleåret 2014/14 til 91 % skoleåret 2015/16. Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener. Lokalt gitt eksamen Sentralt gitt eksamen Sum ordinære privatister Sentralt gitt skriftlig for praksiskand. og lærlinger Sum privatistoppmeldinger

2011 2012 2013 2014 2015 974 1 153 1 071 1 191 1 049 1 259 1 151 937 1 056 1 085 2 233 2 304 2 008 2 247 2 134 355 395 590 548 597 2 588 2 699 2 598 2 795 2 731

Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. I 2015 har det vært en reduksjon på 113 til ordinære privatisteksamener i forhold til 2014. Antall praksiskandidater og lærlinger som gikk opp til sentralt gitt eksamen ved yrkesfaglig utdanningsprogram, er imidlertid økt med 49 privatisteksamener. Fagfora/oppgavenemnder Fagforaene er et faglig forum som bistår skolelederne i deres oppdrag knyttet opp mot kompetanseutvikling innenfor både pedagogiske og faglige utfordringsområder. Fagforaene ledes av rektorene, og avspeiler direkte skolenes kompetansebehov. I tillegg ses fagforaenes oppdrag i sammenheng med nasjonale føringer og strategier. Det er i alt etablert 20 fagfora. Fylkesrådmannen oppnevner faglærere til oppgavenemnder innenfor aktuelle programområder etter forslag fra skolene. Oppgavenemndene utarbeider skriftlige og praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. Det er etablert oppgavenemnder innenfor 13 fagområder innen yrkesfaglige utdanningsprogram og én oppgavenemnd innenfor studieforberedende utdanningsprogram. I tillegg er det etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalt gitt eksamen er et viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. 1.2.1.2 Særskilt tilrettelegging og oppfølging Elever som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem Utdanning 4


Årsrapport 2015

år. Spesialundervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen nedenfor viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner).

Kjøp av tjenester fra andre fylker Kjøp av tjenester fra andre (private vgs) Spesialundervisning i videregående skole* Sum I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Minoritetsspråklige Tilskudd for elever fra andre fylker

2011 0,8 1,0 52,0 53,8

2012 1,1 1,2 53,1 55,4

2013 1,4 1,0 54,7 57,1

2014 1,2 0,7 55,5 57,4

2015 1,6 0,6 59,7 61,9

1,4 4,7

1,4 3,5

1,5 3,4

1,5 2,7

1,5 2,9

* Inkludert skolenes kjøp av tjenester fra kommuner

Tabellen viser økning i utgiftene til spesialundervisning ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder. Skolene kjøper tjenester fra kommunene for enkelte multifunksjonshemmede elever. For skoleåret 2015/16 har skolene fått overført 7,1 mill. kroner til dekning av utgiftene for sju elever som får et tilbud i kommunal regi. I tillegg til ovennevnte midler er det foretatt tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket bl.a. ved å redusere elevtallet i enkelte klasser. Skolene har fått tildelt 1,5 mill. kroner til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige. I tillegg til særskilt språkopplæring og tilpasset opplæring, er det to innføringsklasser for minoritetsspråklige elever ved Sam Eyde videregående skole. Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 8.-10. trinn 2011 2012 2013 2014 2015 Hele landet 11,3 11,2 10,8 10,5 10,3 Aust-Agder 14,7 14,3 11,1 10,8 10,9 Kilde: GSI – grunnskolens informasjonssystem

Det har vært en betydelig reduksjon de tre siste årene i andelen elever i ungdomsskolen som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Andelen i Aust-Agder er i 2015 fortsatt noe over landsgjennomsnittet.

Utdanning 5


Årsrapport 2015

Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall enkeltvedtak om spesialundervisning de siste tre årene. Møglestu, Sam Eyde og Tvedestrand og Åmli videregående skoler har etablert egne spesialpedagogiske avdelinger og har et særlig ansvar for elever med spesielle behov.

Skole Arendal Dahlske Møglestu Risør Sam Eyde Setesdal Tv.str. og Sum

Antall enkeltvedtak om Antall enkeltvedtak i % av spesialundervisning per 1. februar totalt elevantall per 1.februar 2015/16 2014/15 2013/14 2015/16 2014/15 2013/14 16 9 6 2 1 1 4 4 18 0,5 0,5 2 28 33 38 5 6 8 7 8 4 2 3 1 108 99 150 8 8 12 10 13 10 3 3 3 Åmli 30 33 36 8 8 8 203 199 262 4,6 4,5 6

Fra 1.8.2013 heter det i opplæringsloven: Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering. Fra høsten 2013 har en endret inntaksprosedyrene i henhold til endringer i opplæringsloven. Fra skoleåret 2012/13 til skoleåret 2015/16 er det en reduksjon i andelen elever i videregående skole med enkeltvedtak om spesialundervisning fra 8 % til 4,6 %. Etter fylkesrådmannens vurdering har en nå i hovedsak nådd målsettingen om at flest mulig elever med målsetting om full kompetanse får tilfredsstillende utbytte ved tilpasset opplæring og har derved ikke behov for spesialundervisning. Tabellen nedenfor viser antall minoritetsspråklige elever i videregående skole som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og antall elever som har takket nei til tilbud om særskilt språkopplæring.

Skole Arendal Dahlske Møglestu Risør Sam Eyde Setesdal Tv.str. og Åmli Sum

Antall enkeltvedtak om særskilt språkopplæring per 1. februar 2015/16 2014/15 28 20 13 10 20 25 0 1 71 62 11 9 17 20 160 147

Utdanning 6

Takket nei til særskilt språkopplæring 2015/16 2014/15 0 0 0 7 4 9 0 0 0 11 0 0 2 1 6 28


Årsrapport 2015

Antall minoritetsspråklige elever øker, og inneværende år har 160 elever enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Samtidig er det inneværende år kun seks elever som har fått tilbud om særskilt språkopplæring, men har takket nei til dette. 1.2.1.3.1 Oppfølgingstjeneste (OT) Målgruppen for Oppfølgingstjenesten er ungdom mellom 16 og 21 år, som - har rett til videregående opplæring, men som ikke har søkt eller tatt imot eleveller læreplass, - avbryter videregående opplæring, - ikke er i varig arbeid. Formålet er å arbeide for at målgruppen får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Tilbud formidlet gjennom OT skal primært ta sikte på å føre ungdom fram til formell kompetanse eller arbeid. OT samarbeider med andre fylkeskommunale, kommunale og statlige instanser med ansvar for målgruppen. NAV er OTs viktigste samarbeidspartner. Skoleåret 2014/15 var 165 ungdommer i aktivitet i samarbeid med NAV. 60 av disse deltok på ett av tre fellesfinansierte OT/NAV-tiltakene (Byggkompetanse for ungdom, Kompetansemål for ungdom og Kontor salg og logistikk), og 40 ble tilbakeført til skole, lære eller i jobb. Figuren under viser status for ungdom i OTs målgruppe i alle fylkeskommunene ved skoleslutt våren 2015.

Av totalt 476 ungdommer i OTs målgruppe i Aust-Agder var 2 % i ukjent aktivitet per 15. juni 2015,16 % var fortsatt under oppfølging og veiledning, 44 % hadde kommet i aktivitet ved hjelp av OT og 39 % var avklart. De som har status “avklart” er avklart i den forstand at skole eller arbeidsliv ikke er aktuelt (er i institusjon, mottar arbeidsavklaringspenger, Utdanning 7


Årsrapport 2015

har omsorg for barn, er i militæret eller går på folkehøgskole). For disse gruppene har ikke OT oppfølgingsansvar. For 23,5 % av OTs totale målgruppe (112 ungdommer) var livssituasjonen slik at de ikke kunne nytte seg av sin rett til videregående skole, arbeid eller praksisplass via NAV. 3,7 % (162 elever) sluttet i løpet av skoleåret 2014/15, mot 3,2 % året før. For 41 % (67 elever) av denne gruppa var situasjonen slik at aktivitet var uaktuelt. 19 % (30 elever) av disse søkte ikke videregående opplæring i 2015/16. 1.2.1.4 Videregående opplæring for voksne Følgende skoler har gjennomført voksenopplæringstiltak i 2015: Arendal videregående skole: Dahlske videregående skole: Sam Eyde videregående skole:

Studiekompetansefag, studiekompetansefag toårig løp for minoritetsspråklige Helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider Helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider

I tillegg tilbys mange enkeltplasser for voksne sammen med elever i ordinær opplæring, enten på ledige plasser eller ved kjøp av ekstra plasser. Det kjøpes også noen plasser i Vest-Agder. Fra og med det året de fyller 25 år har voksne rett til videregående opplæring dersom de ikke har fullført dette tidligere. Voksne har også rett til å få sin realkompetanse vurdert. Karriere Aust-Agder har ansvar for veiledning og gjennomføring av realkompetansevurdering innen yrkesfag. Arendal videregående skole har, sammen med fylkesrådmannen, det administrative ansvaret og veiledningsansvaret for alle som søker studiekompetansefag. Veiledning gis på karrieresenteret. Fagkonsulentene som utfører selve realkompetansevurderingene, er lærere på de videregående skolene. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering. Antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering

2011

2012

490

504

2013 499

2014

2015

553

591

Alle søkere med opplæringsrett fikk tilbud om opplæring fra august 2015, bortsett fra fem søkere til elektrikerfaget, en søker til ambulansefaget og en søker til ortopediteknikk. Det ble i tillegg plass til mange søkere uten voksenrett både på studiekompetansefag og på kursene i helsearbeiderfag. Det ble i 2015 lagt opp til at voksne kunne få opplæring også i de fleste fag der det er få læreplasser slik at tilbudet er i tråd med det nasjonale regelverket. Det er imidlertid mange voksne som søker opplæring, men trekker seg før opplæringen påbegynnes, eller som slutter underveis. Dette gjelder spesielt i studiekompetansefagene. Det fylles på med nye søkere helt fram til midten av september for å sikre mest mulig effektiv bruk av midlene.

Utdanning 8


Årsrapport 2015

Karriere Aust-Agder Karriere Aust-Agder har i 2015 utført 963 veiledningssamtaler. Av disse er 599 nye veisøkere (brukere), og over halvparten er under 30 år. I tillegg har Karriere Aust-Agder hatt 258 drop-in henvendelser. De fleste nye brukere er kvinner. Karriere Aust-Agder har arrangert regelmessige karrieredager i Risør, Grimstad og på Evje. Til sammen arbeider fem ansatte i Karriere Aust-Agder fordelt på 3,4 stillingshjemler. Av dette bidrar NAV med en hel stilling, men med arbeidsområde primært knyttet til NAVtiltak. Opplæring innenfor kriminalomsorgen Staten fastsetter økonomiske rammer for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Sam Eyde videregående skole gjennomfører undervisning i Arendal fengsel og Setesdal vidaregåande skule gjennomfører undervisning i Arendal fengsel, Evje avdeling. Det gis veiledning og realkompetansevurdering både i Arendal og ved avdelingen på Evje. 1.2.2 Videregående opplæring i bedrift Yrkesfaglig opplæring gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner. Opplæringen gjennomføres normalt med to år i skole og to år i bedrift. Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for lærlinger med opplæringsrett (i 2015: 130 287 kroner) og for lærlinger uten rett (i 2015: 44 458 kroner). Satsene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Tilskudd til lærebedrifter (mill. kroner) 2013 50,3

2014 54,0

2015 59,9

I 2015 ble det utbetalt 59,9 mill. kroner i ordinært tilskudd til bedrifter for lærlinger og lærekandidater som Aust-Agder fylkeskommune har økonomisk ansvar for. Tilskuddene utbetales i sin helhet til opplæringskontorene/lærebedriftene. I tillegg er det utbetalt stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter med 0,9 mill. kroner. Formidling til læreplass Det var vel 3 % flere søkere til læreplass i 2015 i forhold til 2014. Økningen skyldes i stor grad flere søkere med ungdomsrett. Aust-Agder hadde en formidlingsprosent på 78,6 % av primærsøkere til læreplass/Vg3 fagopplæring i skole i 2015 i eget og andre fylker. 86 % av søkerne med ungdomsrett er formidlet til læreplass/Vg3 fagopplæring i skole i 2015. Dette plasserer Aust-Agder fylkeskommune på formidlingstoppen nasjonalt. Høyest andel av formidlede var det innen programområdene helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk og restaurant- og matfag. Også i 2015 ble det opprettet klasser for Vg3 fagopplæring i skole. Skoleåret 2015/16 takket 77 søkere ja til slik plass, mot 73 året før. Fagopplæring i skole er et tilbud til søkere med ungdomsrett som ikke får læreplass. Disse elevene får opplæring i faget ved skolen i stedet for i bedrift. Målet for de fleste er fag- eller svennebrev. Flg. Vg3-klasser ble opprettet skoleåret 2015/16: -

Risør vgs.: Lærefag innen programområdet teknikk- og industriell produksjon. Sam Eyde vgs.: Lærefag innen bygg- og anleggsteknikk. Utdanning 9


Årsrapport 2015

-

Tvedestrand og Åmli vgs.: Lærefag innen programområdene helse- og oppvekstfag, naturbruk og anleggsgartnerfag. Dahlske vgs.: Lærefag innen elektrofag. Møglestu vgs.: Lærefag innen service og samferdsel, restaurant- og matfag og design og håndverk.

I tillegg er det kjøpt plasser innen Vg3 fagopplæring i skole i Vest-Agder innen bilfagene, i Vestfold innen maritime fag og i Rogaland innen boreoperatørfaget. En del søkere er vanskelig å formidle til læreplass på grunn av svake skoleprestasjoner, stort fravær eller stryk i ett eller flere fag. Det er en utfordring å gi de som ikke får læreplass etter to år i skole, et tilbud som gir kompetanse anerkjent i arbeidslivet. På den andre siden har en også en utfordring med å få formidlet søkere til ledige læreplasser i distriktene. I enkelte fag har det vært mangel på kvalifiserte søkere (kokk/institusjonskokkfagene, overflateteknikk og frisør). Nye lærekontrakter per 31.12. Det beste uttrykk for resultatene av formidlingen i fagopplæringen, er det samlede antall nye kontrakter per 31.12. Nye kontrakter

2013 425

2014 468

2015 484

Lærekontrakter Aust-Agder fylkeskommune har administrativt ansvar for.

22 av disse kontraktene ble inngått med lærlinger eller lærekandidater fra andre fylker. I tillegg til dette ble det i 2015 inngått 106 kontrakter med søkere fra Aust-Agder i andre fylker. Nye lærekontrakter i 2015 med økonomisk ansvar blir som følge av dette 568. Økningen i antall nye kontrakter antas i hovedsak å skyldes: - Økning i søkertallet til læreplass. - Fylkeskommunens satsing, i samarbeid med opplæringskontorene, på tiltak i formidlingsarbeidet, prosjekt for tiltak i samfunnskontrakten, prosjekt for utprøving av kvalifiseringstiltak for søkere uten tilbud om læreplass og hospiteringsprosjektet. Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift – lærekandidater En lærekandidat gjennomfører opplæring i bedrift ut fra en redusert læreplan. Målsettingen er at lærekandidatenes sluttkompetanse skal være etterspurt i arbeidslivet. Opplæring i bedrift som lærekandidat er søkbart fra alle yrkesfaglige programområder. I tillegg til innsøkningen kan det inngås avtale om opplæring innenfor lærekandidatordningen når som helst i året. I Aust-Agder ble det inngått 34 nye kontrakter for lærekandidater i 2015 mot 27 i 2014. Lærebedriftene mottar samme fylkeskommunale tilskudd til opplæringen for lærekandidater som for lærlinger, og det er heller ingen forskjell på gruppene når det gjelder ekstraordinært tilskudd til særskilt tilrettelagt opplæring som Utdanningsdirektoratet tildeler gjennom årlige bevilgninger. Hevinger Hevinger

2013 64

2014 62

2015 63

Antall hevinger ser ut til å stabilisere seg på ca. 60 i året. Den vanligste årsaken til heving er personlige årsaker, flytting eller overføring til ny kontrakt. Svært få oppgir feilvalg eller Utdanning 10


Årsrapport 2015

brudd på arbeidslivets regler som årsak til heving. I 2014 og i 2015 har fylkeskommunen hatt et sterkt fokus på kvalitetssikring av hevingsprosessen. En antar at dette kan bidra til at rettssikkerheten til lærlinger og lærekandidater sikres, og at flere gjennomfører opplæringen. Fag- og svenneprøver Antall avlagte prøver Antall bestått meget godt Antall bestått Antall ikke bestått Strykprosent for prøver i Aust-Agder Prøver for kand. fra andre fylker i AA (inkl. i antallet ovenfor) Prøver for kand. fra AA i andre fylker (i tillegg til antall ovenfor)

2013 590 120 397 73 12% 21 120

2014 652 174 395 83 12 % 45 121

2015 700 184 446 70 10% 17 148

Aust-Agders økonomiske ansvar omfatter ”antall avlagte prøver” med fratrekk av ”prøver for kandidater fra andre fylker” og med tillegg av ”prøver for kandidater fra Aust-Agder i andre fylker”. Fra 2014 til 2015 har det vært en økning i antall fagprøver som Aust-Agder fylkeskommune har det økonomiske ansvaret for på 14 %. Regnskapet for avlagte fag- og svenneprøver viser et forbruk på 8,3 mill. kroner. Dette er om lag 1,3 mill. kroner høyere enn budsjettert. De som stryker til fagprøven kan gå opp til fornyet prøve. De fleste består andre gangs prøve. Manglende gjennomføring i fagopplæringen skyldes primært heving av kontrakter, ikke stryk til fag-/svenneprøven. Teoriopplæring for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi opplæring i tråd med læreplanen. Dersom lærlingen mangler fag som normalt gjennomføres i skole, kan opplæringen på Vg1 og Vg2 kjøpes av fylkeskommunen dersom dette er avtalt i kontrakten. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger opplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av denne teoriopplæringen foregår ved videregående skoler i Aust-Agder. Samarbeid med opplæringskontorene I 2015 var det 22 godkjente opplæringskontorer i Aust-Agder, hvorav 10 dekker både Austog Vest-Agder. Av de 484 godkjente lærekontraktene i Aust-Agder i 2015 er det kun 25 kontrakter som ble tegnet med bedrifter som ikke er tilsluttet opplæringskontor. Samarbeidet mellom Aust-Agder og Vest-Agder fungerer bra både overfor opplæringskontorene og fylkeskommunene imellom. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er et rådgivende organ for fylkeskommunen oppnevnt av fylkestinget. Yrkesopplæringsnemnda avholdt ni møter i 2015. Nemnda avgir innstilling til saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringen før vedtak fattes i fylkesting eller fylkesutvalg. Nemnda avgir også uttalelser til fylkesutvalg eller fylkesting i saker innen utdanningsområdet. Kvalitetssystem for fagopplæring i bedrift Kvalitetssystemet ble behandlet av fylkesutvalget i oktober 2015 og er nå under implementering i bedriftsopplæringen. Kvalitetssystemet anses å dekke kravene i Utdanning 11


Årsrapport 2015

opplæringslovens § 13-10 om at fylkeskommunen skal ha ”eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte”. I Aust-Agder er ca. 96 % av lærebedriftene tilsluttet et opplæringssamarbeid (opplæringskontor). De øvrige ca. 4 % av lærebedriftene står utenfor dette samarbeidet som enkeltstående lærebedrifter, ofte fordi de representerer fagområder som ikke naturlig faller inn under de etablerte opplæringskontorene. Vurdering av kvaliteten i opplæringen av lærlinger og lærekandidat gjøres blant annet ved gjennomføring av samarbeidssamtaler med opplæringskontorene som er godkjent i Aust-Agder og bedriftsbesøk til de enkeltstående lærebedriftene. Rapport fra vurderingene framlegges som saker for yrkesopplæringsnemnda. Utviklingen av kvalitetssystemet har vært drøftet med Vest-Agder fylkeskommune, og tilpassning er gjort der det har vært mulig. Hospiteringsordninger for lærere i videregående skole/instruktører i bedrift Prosjektet støttes økonomisk av Utdanningsdirektoratet. I 2015 har 28 personer fra skole/arbeidsliv benyttet seg av ordningen som et ledd i etterutdanning og kompetanseheving av yrkesfaglærer i skole og instruktører i bedrift. Deltakerne melder om godt utbytte av hospiteringen. Stimulere arbeidslivet med økonomiske virkemidler til inntak av svake søkere til læreplass Ordningen har vært søkbar for lærebedrifter som tar inn søkere med svake resultater fra skole. 34 søkere til læreplass har vært omfattet av ordningen i 2015 og er dermed sikret læreplass i bedrift. I tillegg har man iverksatt ulike tiltak for å hindre hevinger for til sammen seks lærlinger. Jobbsøkerkurset ”Bedre forberedt” Målet med kurset har vært å bedre deltakernes muligheter for læreplass, videre skolegang eller arbeid. 50 deltakere med ungdomsrett uten læreplass gjennomførte kurset i 2015. I løpet av kurset ble ca. halvparten av disse sikret enten læreplass, arbeid eller skoleplass. Veien til læreplass Aust-Agder fylkeskommune har deltatt i utprøving av modeller for kvalifisering av elever som står i fare for ikke å få læreplass i regi av Utdanningsdirektoratet. Formålet med denne utprøvingen er å øke gjennomføringen i videregående opplæring. I juni 2015 ble det gjennomført ett tredagers kurs for Vg2 elever som var søkere til læreplass ved Sam Eyde vgs. Innholdet i kurset var egenaktivitet rettet mot søkeprosessen, å gi deltakerne økt kompetanse om å søke læreplass, å gi innsikt i hva bedriftene forventer og hvordan disse kravene kan møtes. Samfunnskontrakten for flere læreplasser I Aust-Agder er det i 2015 etablert intensjonsavtale for flere læreplasser innen programområdet Service og samferdsel. Partene i arbeidslivet, fylkeskommunen og aktuelle opplæringskontor er deltakere. Det arbeides videre med implementering av tiltakene i avtalen. Andre fagområder ønsker å etablere tilsvarende avtaler. 1.2.3 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger Opplæringsloven og tilhørende forskrifter inneholder en rekke bestemmelser knyttet til krav om skoleeiers kvalitetssystemer og kvalitetsutvikling. Fylkeskommunen møter kravet gjennom ulike strategier, mål og tiltak. Utgangspunktet ligger i ”Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder”, utarbeidet av Aust-Agder og VestUtdanning 12


Årsrapport 2015

Agder fylkeskommune i fellesskap. Det overordnede kvalitetssystemet tilkjennegir, med utgangspunkt i krav til skoleeiers forsvarlige system, hvordan en skal sikre at rettigheter etter lov og forskrift oppfylles og skal også ha hovedvekt på kvalitetsutvikling. Hovedverktøyene som fylkeskommunen anvender er:  elevundersøkelsen som gjennomføres i full skala (Vg1, Vg2 og Vg3) hvert år,  personalundersøkelsen (lærerundersøkelsen) som gjennomføres i full skala hvert år,  skoleprestasjoner tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets ”skoleporten.no”,  alle disse data systematisert og analysert i kvalitets- og styringssystemet PULS,  lærlingundersøkelsen som gjennomføres hvert år,  utarbeidede og implementerte kvalitetsdokumenter som med rutiner og prosedyrer,  styringsdialogmøter med alle skoler hvert år,  årsrapport og tilstandsrapport innen utdanning,  øvrige styringsrapporter og oppfølging av bestemte systemer og/eller enkeltvedtak. Resultatene blir nærmere presentert og gjennomgått i tilstandsrapporten for 2015 som legges frem samtidig med årsrapporten. Med bakgrunn i vedtatte strategier og aktivt bruk av kvalitetsverktøy mener man at en i det alt vesentligste har imøtekommet krav i lov og forskrift om kvalitetsutvikling og forsvarlig system. Systemet er bygget opp slik at det viser resultater på alle viktige områder og identifiserer utfordringer som en må ta tak i for å forbedre. Det gjenstår imidlertid systemer som sikrer at alle vedtatte rutiner, prosedyrer og prosesser gjennomføres i henhold til fastsatte beskrivelser. 1.2.3.1

Nasjonale prosjekter og regionale satsinger

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (PBG) 2014-2016 Målet for programmet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å utvikle, formidle og implementere effektive tiltak som forebygger frafall og tilbakefører ungdom som har falt ut av skolen. Det er utviklet et nasjonalt rammeverk for PBG som skal gi grunnlag for å øke systematikken i fylkeskommunens arbeid med å finne gode tiltak for målgruppen. Ett sentralt tiltak er årlige kommunebesøk hvor en rapporterer tilbake til kommunene status for kommunens egne elever (innbyggere) i videregående opplæring knyttet til valg av skole og utdanningsprogram, karakterutvikling og fravær, og ikke minst grad av gjennomføring og bestått. Vinteren 2015 ble det fra fylkeskommunens side iverksatt et formelt samarbeid i fem regioner mellom grunnskoler med ungdomstrinn og videregående skoler i Aust-Agder. Innenfor de ulike regionene er det lagt opp til hospitering i et annet skoleslag, et rektorrektor samarbeid og et samarbeid mellom fellesfaglærere på ungdomstrinn og i Vg1. Samarbeidet har rettet seg inn mot gjennomgående læreplaner i fellesfag knyttet opp mot kompetansemål, pedagogisk metode og fagdidaktikk, klasseledelse og vurderingspraksis. Høsten 2015 har en innhentet oversikt over alle tiltak og aktiviteter som de videregående skolene har og fortsatt arbeider med, knyttet til tidlig innsats og tettere oppfølging av frafallsutsatte elever. Aktiviteter og tiltak systematiseres slik at skolenes arbeid med tidlig innsats og tettere oppfølging av elevgruppa struktureres og tydeligere forankres i skoleledelsen og hos skoleeier. Dette arbeidet skal ferdigstilles våren 2016, og vil munne ut i standardiserte prosedyrer og maler slik at aktiviteter og tiltak systematisk iverksettes avhengig av elevenes identifiserte og kartlagte behov. Utdanning 13


Årsrapport 2015

Aust-Agder fylkeskommune er representert i et nasjonalt fylkeskommunalt kvalitetsnett (FKK) som har som hovedformål å realisere bedre gjennomføring og øke kvaliteten i grunnopplæringen. FKKs fokus på profesjonalitet innen skoleledelse, undervisning og fag- og yrkesopplæringen skal bidra til å sikre høy kvalitet i arbeidet med å øke gjennomføringen i videregående opplæring. FYR (fellesfag, yrkesretting, relevans) er en del av PBG, og det satses på tydeligere forankring i skoleledelse, hos skoleeier og systematisk organisasjonsutvikling. Det er igangsatt et arbeid for å utarbeide en fylkeskommunal strategi for FYR-arbeidet i de videregående skolene etter avsluttet prosjektperiode. Denne skal etter planen ferdigstilles våren 2016. Vurdering for læring Vurdering for læring (VFL) videreføres i verksted og klasserom basert på de fire prinsippene for god underveisvurdering. VFL ses i nær sammenheng med tydelig klasseledelse, og er i stor grad blitt en integrert del av lærerens faste pedagogiske verktøykasse. Underveisvurderingen er avgjørende for elevenes læring, og man mener å se en tydelig forbedring ute på skolene bl.a. gjennom et avtakende antall klager på standpunktkarakterer de siste årene. Internasjonalisering MARA (Mobility for Apprentices in the Region of Agder) ble videreført i 2015. Gjennom ERASMUS+ programmet ble det gitt støtte for 23 mobiliteter rettet inn mot programfaglærere i videregående skoler, instruktører i lærebedrifter og lærlinger. Det er etablert samarbeidspartnere i Danmark, England, Tyskland, Spania og Italia innenfor utdanningsprogrammene restaurant- og matfag, bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk (frisørfaget). Målet for utvekslingen har vært tredelt; 1) Øke statusen til lærefagene, 2) øke fagkompetansen til lærlingene, og 3) øke elevenes og lærlingenes motivasjon for å søke på og gjennomføre et opplæringsløp mot fagbrev innen de aktuelle utdanningsprogrammene. Pedagogisk bruk av IKT Ressursgruppen for pedagogisk bruk av IKT ble revitalisert i 2015. Ressursgruppen har hatt flere møter gjennom 2015 hvor bla. Strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 har blitt diskutert. Erfaringene fra skolene er at digitale verktøy brukes i stor grad, dog noe varierende fra fag til fag. Utfordringene for lærerne er å finne den gode praksis i verksted og klasserom hvor teknologi, fag og pedagogisk metode smelter sammen i det man kaller «pedagogisk bruk av IKT». Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) har per 31.12.2015 ca. 50 fullverdige læringsressurser som kan erstatte læreboka i de aktuelle fagene. NDLAs læringsressurser og tematiske tilbud er presentert for ni av fylkeskommunens 20 fagfora i 2015, samt på enkelte skolers planleggingsdager. Det har hatt positiv innvirkning på besøkstallene på nettstedet ndla.no. Bruken av og besøkstallene for ndla.no viser en økende interesse for og bruk av læringsressursene på ndla.no. 1.2.4 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har ansvar for at elever med behov for spesialundervisning i videregående opplæring får beskrevet sine behov i en sakkyndig vurdering. PPT driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående Utdanning 14


Årsrapport 2015

opplæringsalder. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. I tillegg har PPT ansvar for SMI-skolen, Drottningborg videregående skole og KVS Bygland. PPT har også kontakt med voksne i videregående opplæring og lærlinger/lærekandidater i fagopplæringen. PPT arbeider med sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredninger, systemrettet arbeid og veiledning. Elever som søker videregående opplæring med fortrinnsrett, blir vurdert i forhold til inntak og behov for spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet har presisert at elever skal ivaretas av skolen gjennom tilpasset opplæring så lenge de følger kompetansemålene. Hvis skolen ikke klarer å ivareta elevens behov innenfor egne rammer, eller eleven avviker fra kompetansemålene, skal eleven tilmeldes PPT. I 2015 har det vært en økning i antall nytilmeldte elever. Tidligere ble de fleste elever tilmeldt tjenesten i løpet av våren ved innsøking. I 2015 har tilmeldingene kommet jevnt både på vårparten og på høsten etter at skolene har prøvd ut tiltak og sett virkningen av disse. Tilmeldingene er mer reelle og krever også en grundigere oppfølging enn tidligere. PPT har utredet og testet flere elever, og det er blitt etterspurt mer spesifikke sakkyndige vurderinger. Mengden av lærlinger og lærekandidater som søker ekstraordinære midler, har økt betraktelig. Lærlinger og lærekandidater som søker ekstraordinære midler, skal ha en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten før midlene kan søkes, og denne skal være gjeldende for læreforholdet. I samarbeid med seksjon fagopplæring har PPT prioritert å lage rutiner som sikrer at elever som går ut av Vg2 og søker seg ut i lære, skal ha med seg en sakkyndig vurdering om behov for ekstraordinære midler. Dette har hatt en god effekt for lærekontaktsforholdene. Alle elever på SMI-skolen skal tilmeldes tjenesten, og det er registrert en jevn økning i antall tilmeldinger. Elevsakene ved SMI-skolen er sammensatte og komplekse og krever i tillegg en rask vurdering i forhold til vedtak som skal fattes. Tjenesten har i 2015 hatt kompetanseutvikling, testverktøy og utredninger som et satsingsområde i tillegg til systemrettet arbeid. Tjenesten har fått et bredere faglig ståsted med teoretisk forankring, og kvaliteten synes å bli bedre i forhold til en mer helhetlig vurdering av elevenes utfordringer. Tilmelding av systemrettet arbeid har hatt noe økning, og tjenesten ser at det gir en effekt å være tilstede i miljøet. Tjenesten har valgt å være tungt inne i ett systemrettet arbeid ved én skole for å vurdere hvordan kompetansen innad og ved skolen samlet sett kan bidra til å favne et bedre læringsmiljø. Det å endre kulturer tar tid, og valget om å være inne på én skole over flere år har gitt tjenesten et verktøy for å vurdere hvordan fremtidig systemrettet arbeid skal drives. Evalueringer av systemrettet arbeid indikerer at tjenestens kompetanse er ønsket ute i skolene. I tillegg gir det en positiv effekt å være tettere på og mer synlig i skolemiljøet PPT har klart å overholde aktivitetsmålene inneværende år. Ved tilmelding av nye elever skulle en gjerne ha igangsatt en utredning noe raskere og klart å følge saken tettere opp til det er avlevert en sakkyndig vurdering. I perioder er det mange tilmeldinger, og en klarer ikke å ha tidsfrister for ferdigstillelse. I systemrettet arbeid vurderes det at tjenesten skulle hatt mer tid til å gå dypere inn i saker og å være en mer offensiv samarbeidspartner med skolene. Å spre kompetanse tar tid og krever en betydelig innsats og oppfølging. Det er en økning i nye tilmeldinger i 2015. Tabellen nedenfor viser utviklingen i nye tilmeldinger de fem siste årene.

Utdanning 15


Årsrapport 2015

600 500 400 300 200 100 0 2011

2012

2013

2014

2015

1.2.5 Sørlandets fagskole – fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Sørlandets fagskole har for studieåret 2015/16 følgende studenttilbud: Tekniske fag:  Byggfag, 1. og 2. studieår, heltid.  Klima, energi, miljø, 1. og 2. studieår, heltid.  Elkraft, 1. studieår, heltid og deltid (deltid over 4 år). Helsefag:  Psykisk helsearbeid, 1. år, deltid.  Tverrfaglig miljøarbeid, 2. år, deltid. Studietilbudene innenfor helsefag er i all hovedsak finansiert av statlige øremerkede tilskudd, forvaltet av Helsedirektoratet. Finansiering av tekniske fag ligger i fylkeskommunens rammetilskudd. Det er jevnt over gode eksamensresultater både for tekniske fag og for helsefag. Tabellen nedenfor viser antall studenter de fem siste årene. Tekniske fag Helsefag Sum

1.3

2011/12 75 25 100

2012/13 105 32 137

2013/14 118 31 149

2014/15 105 30 135

2015/16 109 30 139

Utdanningsvirksomhetene

Resultatrapportering fra videregående skoler En utfyllende og analysert resultatrapportering for videregående opplæring vil bli lagt fram i tilstandsrapporten.

Utdanning 16


Årsrapport 2015

1.4

SMI-skolen

Tilbud: Grunnskoleopplæring Spesialundervisning videregående skole 1.4.1 Utviklingstrekk SMI-skolen har som oppgave å gi undervisning på grunnskolenivå til barn og unge i institusjoner som den regionale barnevernsmyndigheten driver etter § 5.1 i barnevernlova, og også private institusjoner godkjente etter § 8 i samme lov. Det samme gjelder for pasienter i helseinstitusjoner som eies av det regionale helseforetak, eller har en avtale med dem. I tillegg er det opprettet en spesialavdeling for elever som er tatt inn ved en videregående skole i fylket, men sliter psykisk med å være i et ordinært skolemiljø. Her har elevtallet økt i løpet av året. I tillegg er aldergrensen på SSHA, barneavdelingen, økt til 18 år noe som gjør at flere elever ved skolestua på sykehuset er i videregående skoles alder. Traume og tilknytningsproblematikk hos elever ved avdeling Sykehusveien og avdeling Furukollen har økt betraktelig og gitt nye utfordringer. Satsingsområder Antall avviksmeldinger i forhold til trusler og vold mot personalet var svært høyt i vårhalvåret. Skolen har derfor i 2015 hatt stort fokus på å mestre utfordrende atferd. Samtlige ansatte har gjennomgått et tre-dagers praktisk og teoretisk kurs i terapeutisk mestring av vold. Det er nå utdannet fire motivatorer blant skolens egne ansatte, og trening er lagt inn felles en gang i måneden. Fra å ha en vår med et høyt antall avviksmeldinger, har skolen høsten 2015 hatt et minimum. Alle har også fått opplæring i traumebasert omsorg og tilknytningsvansker, ME (kronisk utmattelse) og angstproblematikk. Alle ansatte har fått tilbud om svømme og livredningskurs. En lærer har gjennomført master i spesialpedagogikk ved UiA, og en avdelingsleder har gjennomført rektorskolen ved BI. 1.4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Det har vært høy aktivitet på alle avdelinger. Det er gitt undervisningstilbud til totalt 312 elever (i 2014 var elevtallet 258). Av disse har 89 elever vært i videregående skoles alder (i 2014 var elevtallet her 56). Andre nøkkeltall: Langtidselever > 3 mnd.: Kortidselever: Kjøp av tjenester fulltid: Antall stillinger:

82 226 (elever fra Sykehusskolen og Ungdomsklinikken) 4 24,6

Utdanning 17


Årsrapport 2015

SMI-skolen Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2921 Ordinær grunnskoleundervisning

Vedtatt budsjett 2015 18 950

20 474

19 806

96,7 %

300

300

-1 702

-567,4 %

19 250

20 774

18 104

87,1 %

2922 Kjøp av tjenester grunnskoleunderv. Netto driftsutgifter i alt

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2015 2015 budsjett

SMI-skolen har per 31.12.2015 et totalforbruk på 87,2 % på totalbudsjettet, hvilket betyr til sammen et overskudd på nær 2,7 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig merinntekter på grunn av flere refusjoner enn antatt, samt mindre kjøp av tjenester. 1.5

Arendal videregående skole

Utdanningsprogram: Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse International Baccalaureate Service og samferdsel Voksenopplæring på dag- og kveldstid 1.5.1 Utviklingstrekk Arendal videregående skoles visjon er å formidle kunnskap og kultur preget av høy faglig kvalitet i et trygt og inspirerende skolemiljø. Med utgangspunkt i visjonen er skolens målsetting å være en inkluderende skole, med høyt engasjerte og motiverte elever og lærere. Data fra elevundersøkelsen indikerer at skolen har et godt læringsmiljø, og elevene rapporterer om høy grad av faglige forventninger, arbeidsro og mestring. Elevene trives og opplever stor grad av tilpasset opplæring. Skolen fortsetter arbeidet med innvendig renovering og har i 2015 ferdigstilt ny kantine på avdeling Tyholmen. Satsingsområder 1. Læringsmiljø  Elevene har gjennomgående en god relasjon til lærerne, og rapporterer at de får god faglig støtte og relevante faglige utfordringer. Fremgang i fht. 2014.  Det arbeides med elevenes motivasjon og innsats. Skolen har iverksatt flere tiltak innenfor klasseledelse, vurderingskultur og tettere oppfølging av enkeltelever. Inntakssamtaler med alle Vg1elever og påbyggelever er nå etablert som ordning.  Det gjennomføres faste møter mellom elevrådet og skolens ledelse.  Internasjonal Vg1-klasse og forskerklasse har i stor grad bidratt til et godt læringsmiljø som kommer til uttrykk ved stor søkning til disse klassene.  Elev- og personalundersøkelsen viser i sin helhet en positiv utvikling på området læringsmiljø. 2. Gjennomføring Skolen har som mål å øke gjennomføringsgraden, med spesielt fokus på elevene som tar påbygging. En har utarbeidet gode interne rutiner for oppfølging av elever som står i fare Utdanning 18


Årsrapport 2015

for ikke å fullføre. Arbeidet med dette er ivaretatt gjennom faste møter i skolens helsepedagogiske team. Av tiltak som er iverksatt for å øke gjennomføringsgraden kan blant annet nevnes; jevnlige klasselærerråd med oppfølging av elevfravær, 20 % rådgiverressurs dedikert til påbyggklassene og tilbud om ekstraundervisning i blant annet matematikk. 3. Læringsutbytte  Eksamenskarakterene ved Arendal vgs er stort sett som landsgjennomsnittet, og i noen fag er scoren litt over landsgjennomsnittet.  Det forventes at FYR-satsingen vil gi økt læringsutbytte for elevene.  Behovet for spesialundervisning har vært relativt lavt, men viser en økende tendens. Elevene ivaretas i stor grad gjennom tilpasset opplæring (TPO). Skolen har utarbeidet egen TPO-plan for å øke elevenes læringsutbytte, men også for å øke gjennomføringsraden omtalt under satsingsområde 2. 4. Ledelse og kompetanse Skolens lærere har god faglig, metodisk og didaktisk kompetanse og er gode ledere av læringsarbeidet. I 2015 deltok flere lærere i det nasjonale videreutdanningsprogrammet Kompetanse for kvalitet. Skolen er en stor praksisskole for PPU-studenter ved UiA. Skolen tilstreber å opprettholde de tilsattes høye faglige nivå. 1.5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Aktiviteter  International Baccalaureate (IB). Økt fokus på rekruttering og skolens internasjonale Vg1 klasse har gitt større søkning til IB.  Portugisisk. Skolen er fremdeles den eneste skolen i landet som tilbyr programfaget Portugisisk I og II.  Ungdomsbedrifter. Skolen har 15 ungdomsbedrifter i virksomhet høsten 2015.  NAFO. Skolen er fokuskole for NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring).  Nettverk med andre skoler. Skolen deltar i nettverk med andre videregående skoler både i Telemark og Vest-Agder.  Kommunesamarbeid. Skolen er en aktiv bidragsyter i kommunesamabeidet i Arendal og Froland hvor intensjonen bl.a. er å lette overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole.  Voksenopplæring. Skolen tilbyr voksenopplæring i studiekompetansefag. Undervisningen foregår på dag- og kveldstid. I 2015 er det gjennomført to semester som har fulgt kalenderåret og ikke skoleåret. Skolen tilbyr også et toårig løp i fagene norsk og engelsk, beregnet på voksne elever med minoritetsspråklig bakgrunn.  Samarbeid med lokalt næringsliv. Både i forskerklassene, internasjonal Vg1, i samfunnsfaglige programfag og gjennom Lektor II-ordningen og Den naturlige skolesekken, har skolen et godt og omfattende samarbeid med flere lokale bedrifter og institusjoner.  Internasjonale prosjekter. Skolen deltar i flere internasjonale samarbeidsprosjekter, bl.a. gjennom det europeiske programmet Erasmus+.  Fagfora. Skolen har ansvar for tre fagfora.  Eksamenskontor. Fylkeskommunens eksamenskontor er lagt til Arendal vgs. Skolen avvikler alle skriftlige privatisteksamener i fylket, både for yrkesfag og studiespesialisering. Gjennom året ble det avviklet nær 2 800 muntlige og skriftlige privatisteksamener ved skolen, i tillegg til egne eleveksamener.

Utdanning 19


Årsrapport 2015

Nøkkeltall Antall elever ved Arendal vgs per 1.9.2015 er 864.I tillegg er det 192 er på voksenopplæring. Antall årsverk ved skolen per 31.12.2015 er 111. Arendal videregående skole Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2015 200 Ordinær undervisning

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2015 2015 budsjett

76 055

78 351

78 197

99,8 %

3 967

3 422

3 986

116,5 %

0

331

181

54,8 %

231 Voksenopplæring

1 691

4 252

3 426

80,6 %

294 Privatister

2 410

2 412

1 880

77,9 %

84 123

88 768

87 670

98,8 %

210 Tilrettelegging og oppfølging 221 Teoriopplæring lærlinger

Netto driftsutgifter i alt

Skolens regnskap for 2015 viser en innsparing på 1 098 000 kroner. Denne innsparingen er betydelig mindre enn for regnskapsåret 2014. Dette er et resultat av skolens fokus på å bedre elevenes læringsmiljø, og å øke gjennomføringsgraden. Tiltak som kan nevnes er bla. tilbud om ekstraundervisning og gratis elevfrokost i kantina. Parallelt med ventilasjonsprosjektet i Tyholmenbygget utbedres fellesarealer og kontor- og arbeidsplasser for lærerne. Arbeidet med oppgradering av klasserom og inventar i disse er videreført. Etableringen av elevkantine i Tyholmenbygget ble ferdigstilt våren 2015. Skolen har fortsatt fokus på streng kostnadskontroll i alle ledd.

1.6

Dahlske videregående skole

Utdanningsprogram: Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Bygg- og anleggsfag Studiespesialisering Musikk, dans og drama Påbygging til generell studiekompetanse Sørlandets fagskole 1.6.1 Utviklingstrekk Elev- og personalundersøkelsene viser høy trivsel og godt miljø. Elevenes motivasjon, læringstrykk og innsats er god, men fortsatt kan det være mulig å forbedre læringsutbytte ytterligere, bl.a. ved å se på arbeid innenfor metodevariasjon, planarbeid, vurdering for læring og økt elevmedvirkning. Skolens ansatte oppgir skolen som en svært attraktiv og god arbeidsplass, med en stadig positiv utvikling. Det kollegiale fellesskapet er godt, og det er enighet om felles mål og avklarte roller. Sykefraværet har en stadig nedadgående tendens og var i 2015 på 2,98 %. Skolens ulike utvalg har månedlige møter og behandlet i Utdanning 20


Årsrapport 2015

2015 totalt 73 saker. Skolen viderefører sitt gode samarbeid med Grimstad kommune, UiA og andre partnere. Skolen har flere prosjekter og arrangementer rettet mot ulike aktører i nærmiljøer, som grunnskole, eldreomsorg, lokalt næringsliv og kulturliv. Skolen tilbyr Vg1kurs i matematikk 1T og engelsk for 10. klasse-elever i ungdomsskolene, og skolen utvider stadig samarbeidet med ungdomsskolene i regionen. Skolen er kursleverandør for NAV og voksenopplæringen. Videre gjennomførte skolen teoriopplæring Vg3 for lærlingsøkere til elektrofagene høsten 2015. Skolen tok i august 2015 i bruk nye arealer i Grooseveien som rommer Sørlandets fagskole. Satsingsområde Skolens hovedsatsningsområde Dahlske setter tydelige krav til innsats og har et miljø som gir inspirasjon, mot og lyst til å lære og til å vokse. Denne bygger på skolens visjon «Dahlske tar deg videre», og alle skolens utviklingstiltak er i tråd med hovedsatsningen. 1. Læringsmiljø  Skolen ønsker å opprettholde de gode resultatene når det gjelder relasjon lærerelev, faglig støtte, elevdemokrati, mobbing, trygghet og trivsel, samtidig som skolen har ulike tiltak for å skape et økt trykk og bedre resultater innen motivasjon, innsats og opplevelse av nytteverdi.  Skolen arbeider kontinuerlig for å opprettholde sitt fysiske læringsmiljø og sin tekniske standard og gjennomfører stadig byggetekniske investeringer.  Skolen deltar i prosjekt «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse», og prosjektet har generert mange gode utviklingstiltak.  Skolen har god tilgang på helsesøster, psykiatrisk helsetjeneste og avhengighetskonsulent.  Skolen opprettholder gjennomføring av skolestartopplegg, trivselstiltak, ryddeordning, skolefrokostordning, holdningsskapende arbeid og bruk av trivselsregler. 2. Gjennomføring  De siste årene har antall skolesluttere stadig gått ned, og antallet er nå svært lavt (1,9 % skoleåret 2014/15). Enkelttilfellene er godt dokumentert og fulgt opp.  Skolen har gode interne rutiner for oppfølging av elever som står i fare for å slutte.  Skolen har godt samarbeid mellom rådgiverteam og oppfølgingstjenesten (OT), og også med andre eksterne etater, bl.a. gjennom arbeid i kjernegrupper for elever med særlige oppfølgingsbehov. 3. Læringsutbytte  Skolen har jevnt gode resultater for både eksamenskarakterer og standpunkt.  Skolen vil satse på videre utvikling av kompetanse for metodevalg og metodevariasjon som gir elevene større muligheter for å få opplæring tilpasset sine individuelle læringspreferanser.  Skolen har opprettet et læringsverksted og en egen spesialpedagogisk stilling som bidrar med tiltak innenfor kartlegging, utredning og tilrettelegging for økt gjennomføring og læringsutbytte. 4. Ledelse og kompetanse  Skolen har fra 1.8.2015 etablert en ny organisasjonsstruktur med ny organisering av ledelse og avdelinger.  Skolen følger opp sin strategi for kompetanseutvikling og setter av betydelige midler til etter- og videreutdanning. Flere lærere tar bredde- og dybdeutdanning, også innenfor den nasjonale ordningen «Kompetanse for kvalitet». Utdanning 21


Årsrapport 2015

  

Lærerne har god faglig, metodisk og didaktisk kompetanse og er gode relasjonsbyggere og ledere av læringsarbeidet. Skolen har mentorordning for nytilsatte lærere og er aktiv innen PPU-utdanningen. Ledelsen får gode tilbakemeldinger fra de ansatte. Det gjennomføres «klasseromsvandring» som metode for veiledning og pedagogisk ledelse.

1.6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall  Antall stillinger per 31.12.2015: 138,2 stillinger fordelt på 161 ansatte.  Videregående skole: 770 elever: 269 på yrkesfag og 501 på studieforberedende.  66 elever på voksenopplæring: 55 på Vg2 Helsefagarbeider, 11 på Vg2 Barne- og ungdomsarbeider og 20 i NAV-tiltak  Sørlandets fagskole: 139 studenter, 109 på tekniske fag og 30 på helsefag.  Vg1-kurs for ungdomsskoleelever: 55 søkere høsten 2015 (Grimstad, Arendal, Lillesand kommuner)  Kursvirksomhet: 15 i NAV tiltak, samt båtførerprøven, elektrofag. Læringsresultater Undervisningen ved skolen holder et høgt faglig og pedagogisk nivå. Dette vises igjen i gode karakterer og resultater, som over flere år har ligget over fylkes- og landsgjennomsnittet. Det er godt samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakter. Andelen som fullfører og består sin skoletid samlet for skolen er 83,6 %, og andelen som av ulike årsaker velger å slutte ved skolen er på 2,1 %. Også når det gjelder fravær på dag og timenivå er dette lavere for Dahlskeeleven enn for fylket og nasjonen for øvrig. Dahlske videregående skole Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2015 200 Ordinær undervisning 210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste 231 Voksenopplæring

Regnskap i Regnskap % av reg. 2015 budsjett

91 653

97 897

98 907

101,0 %

2 597

3 674

3 505

95,4 %

835

882

798

90,5 %

1 341

2 405

2 272

94,5 %

0

-13

1

-7,1 %

96 426

104 845

105 483

100,6 %

235 Kursvirksomhet Netto driftsutgifter i alt

Regulert budsjett 2015

Skolen hadde et overforbruk på 265 000 kroner.

Utdanning 22


Årsrapport 2015

1.7

Møglestu videregående skole

Utdanningsprogram: Studiespesialisering Studiespesialisering med formgiving Studiespesialisering med hverdagslivstrening Påbygging til generell studiekompetanse Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og matfag Design og håndverk Medier og kommunikasjon Vg3 fagopplæring i skole 1.7.1 Utviklingstrekk Møglestu videregående skole er rimelig stabil i forhold til elevtall og antall ansatte. Skolen har fortsatt et todelt tilbud, der elevene fordeler seg jamt mellom studiespesialiserende og yrkesfaglige studieretninger. Skolen arbeider målretta i forhold til bedre gjennomføring og høyere karakternivå. Skolen har i løpet av 2015 hatt en total renovering kombinert med nytt varme-, brann- og ventilasjonsanlegg. Skolen framstår i dag som en funksjonell og estetisk fin bygning. I forhold til sikkerhet har skolen installert talevarslingsanlegg. Møglestu har fortsatt behov for større kantine, flere grupperom og flere klasserom. Satsingsområder 1. Læringsmiljø  Tilpassa opplæring. I forlengelsen av satsing på klasseledelse og relasjonsjobbing har skolen valgt tilpasset opplæring som utviklingsprosjekt. Det satses på kvalitet og læring parallelt med mål om økt gjennomføring. Skolen har fokus på kvalitetskrav.  Internasjonalisering. Skolen har avslutta to Commeniusprosjekter og er i avslutningsfasen med solidaritetsprosjektet på Sri-Lanka. Et Erasmus+ prosjekt er i planleggingsfasen.  FYR - Fellesfag, Yrkesretting og Relevans. Skolen tilstreber økt samarbeid mellom fellesfaglærere og programfagslærere.  PTF – Prosjekt til fordypning. Innen PTF har skolen arbeidet spesielt med felleskriterier for vurdering for læring. Aktivt samarbeid mellom PTF-lærerne.  Psykisk helse. Skolen deltar i et nasjonalt utviklingsarbeid innen psykisk helse; ”Skolen som arena for barn og unges psykiske helse”.  Motivasjon. Elevundersøkelsen tilsier at skolen må ha økt fokus på elevenes motivasjon. 2. Gjennomføring For skoleåret 2014/15 viser PULS at Møglestu ligger under landsgjennomsnittet på fullført og bestått. Dette er en utfordring spesielt på studiespesialiserende, da elevenes inntakspoeng er over landsgjennomsnittet. I forhold til antall sluttere ligger Møglestu (5,7 %) over landsgjennomsnittet (3,9 %). Skolens sluttere er klart definerte og fulgt opp. Skolen har en større andel av elever med alternativ løp enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes at skolen har tilbud om studiespesialiserende med hverdagslivstrening, og at skolen Utdanning 23


Årsrapport 2015

legger til rette for alternative løp på yrkesfag. Spesielt gjelder dette utdanningsprogram hvor elevene har lave inntakspoeng. 3. Læringsutbytte: Skolens samlede resultater når det gjelder både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer ligger på landsgjennomsnittet. En har merket seg at Møglestu ligger under landsgjennomsnittet på skriftlige sentralgitte eksamener, og tilsvarende over landsgjennomsnittet på muntlige eksamener. Skolen ser at yrkesfag Vg1 scorer dårligere enn tidligere. Påbygg har stor fremgang det siste skoleåret, og ligger nå rett under landsgjennomsnittet. 4. Ledelse og kompetanse  Flere av skolens lærere deltar i statlig videreutdanningsprogram ”Kompetanse for kvalitet”.  Møglestu deltar aktivt i FYR, prosjektet ”Skolen som arena for barn og unges psykiske helse” og ”Bedre gjennomføring”.  Teamarbeid er en sentral arbeidsform som fremmer økt kompetanse og kvalitet.  Ledergruppa er aktiv i forhold til å ta formell lederutdanning. 1.7.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall  Antall stillinger per 31.12.2015: 88  Elevtall per 1.9.2015: 512 Møglestu videregående skole Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2015

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2015 2015 budsjett

200 Ordinær undervisning

55 551

61 555

59 837

97,2 %

210 Tilrettelegging og oppfølging

10 182

10 748

9 939

92,5 %

319

319

193

60,4 %

66 052

72 622

69 968

96,3 %

231 Voksenopplæring Netto driftsutgifter i alt

Som det framgår av regnskapet har Møglestu vgs på lik linje med fjorårets regnskapsavslutning opparbeidet seg et handlingsrom som gir skolen gode muligheter til å kvalitetsheve opplæring, drift og inventar. Dette har vært en bevisst økonomistyring, da skolen har hatt ønske om å styrke enkelte fag og planer om diverse renoverings- og investeringsprosjekter. Skolen har for eksempel pusset opp flere rom, og spesielt personalrommet har fått en etterlengtet ansiktsløfting. For 2016 har ledelsen laget forslag til plan for økt tilpassa opplæring og nyinvesteringer. Med en stram og målretta økonomistyring ser det ut til at vi langt på vei vil kunne klare å legge til rette for et ytterligere forbedret fysisk og psykisk arbeidsmiljø for elever og ansatte.

Utdanning 24


Årsrapport 2015

1.8

Risør videregående skole

Utdanningsprogram: Design og håndverk Elektrofag Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon Vg3 fagopplæring i skole 1.8.1 Utviklingstrekk Risør videregående skole skårer stabilt høyt på elev- og personalundersøkelser. Dette vitner om et godt lærings- og arbeidsmiljø der elever og ansatte trives og lærer. Skolens målrettede arbeid for stadig å bli bedre har fortsatt med gode resultater også gjennom 2015. Et bredt utvalg av undersøkelser og resultater danner grunnlaget for dette arbeidet. Samtidig forgår det et kontinuerlig arbeid med å ruste opp skolens bygningsmasse og det fysiske arbeidsmiljøet. Det er bygget garasje til skolens buss og resepsjonen er blitt ny og moderne. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Elevundersøkelsen høsten 2015 viser høy trivsel, trygt miljø og lite mobbing. Når det gjelder elevdemokrati og elevmedvirkning, har skolen stabilt gode resultater. Skolen har valgt å la vurdering for læring og egenvurdering være sentrale satsingsområder gjennom flere år, og ser at dette gir stigende resultater i elevundersøkelsen. Disse resultater ligger nå betydelig over fylkessnittet og det nasjonale snittet. Elevenes motivasjon er imidlertid ikke så god som man kunne ønske og derfor settes det nå av mye tid til kompetanseheving innenfor vurdering for læring. Elevundersøkelsen har vist at i likhet med i resten av fylket, opplever elevene for lite støtte hjemmefra, men høsten 2015 er det en klar bedring på dette området. For å oppnå bedre resultater her har skolen høsten 2015 invitert alle foresatte til møte med professor Thomas Nordahl og gjennomført oppstartsamtaler med alle foresatte i Vg1 i løpet av andre skoleuke i august. 2. Gjennomføring Skolens andel elever med fullført og bestått våren 2015 viser en økning på 2 prosentpoeng fra forrige skoleår. Økt andel fullført og bestått er betydelig innen studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse, mens det er en nedgang innen yrkesfag. Skolen vil derfor sette enda sterkere fokus på frafallsforebygging og motivasjon. Gjennom flere år har skolen arbeidet aktivt for å redusere elevfraværet, ved at både rådgiver, kontaktlærer og avdelingsleder har et spesielt fokus dette. Skolehelsetjenesten arbeider også aktivt for å bidra til at elevfravær og frafall blir så lite som mulig, og elevene gir uttrykk for at de er godt fornøyd med skolehelsetjenesten. Skolen har i året som gikk benyttet seg av de kompetansehevingstilbud som er kommet knyttet til FYR, og har også et bevisst forhold til å avsette tid til FYR-samarbeid.

Utdanning 25


Årsrapport 2015

3. Læringsutbytte Elevenes karakterutvikling er jevnt over god og ganske stabil fra år til år. Skolens resultater ved de lokalgitte muntlige- og muntligpraktiske eksamenene er svært gode, men i enkelte fag finnes det et potensiale for å heve eksamenskarakterene på sentralgitt, skriftlig eksamen. Skolen vil derfor se nærmere på hva som kan gjøres for å forberede elevene enda bedre til de avsluttende, skriftlige eksamenene, og avsatte derfor høsten 2015 ekstra tid til analyse av eksamensoppgaver og elevbesvarelser i disse fagene. 4. Ledelse og kompetanse Skolen oppnår svært gode resultater på personalundersøkelsen. Prioritering av tid til lærersamarbeid både til faglig- og tverrfaglig samarbeid (FYR) har gitt positive utslag på indikatorer som har med lærersamarbeid å gjøre. I løpet av siste år har skolen foretatt en kartlegging av lærernes behov for digital kompetanseheving og satt inn tiltak i forhold til innmeldte behov, hvilket igjen gir gode resultater i personalundersøkelsen. Vurdering for læring er et svært viktig satsningsområde for skolen, og høsten 2015 startet derfor skolen opp et kollektivt kompetanseløft i temaet for alle lærere. Dette er en toårig, nettbasert opplæring i regi av Høgskolen i Lillehammer, som også vil gi bidrag til å styrke delingskulturen på skolen. 1.8.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

Antall stillinger per 31.12.2014: 52 (61 ansatte) Elevtall per 1.9.2015: 294 Risør videregående skole Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2015 200 Ordinær undervisning 210 Tilrettelegging og oppfølging

37 196

39 713

40 053

100,9 %

1 458

2 281

1 635

71,7 %

0

0

-108

-

38 654

41 994

41 580

99,0 %

235 Kursvirksomhet Netto driftsutgifter i alt

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2015 2015 budsjett

Risør videregående skole har ved utgangen av 2015 et regnskapsmessig overskudd på 414 000 kroner eller 99,0 % av budsjettert beløp. Det er lagt til grunn at oppnådd aktivitet er i samsvar med forutsetningene i budsjettet for 2015.

Utdanning 26


Årsrapport 2015

1.9

Sam Eyde videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Påbygging til generell studiekompetanse Landslinjer innen: Vg2 anleggsteknikk, Vg3 anleggsmaskinmekanikerfaget og yrkessjåføropplæring Fengselsundervisning Studiespesialiserende med hverdagslivstrening Vg3 fagopplæring i skole Introduksjonsklasse for minoritetsspråklige 1.9.1 Utviklingstrekk Overordnet målsetning er at skolen skal være en lærende, inkluderende, digital og samarbeidende organisasjon. Sam Eyde videregående skole fremstår som en skole med høye ambisjoner både for faglig og sosial utvikling. Siste elev- og personalundersøkelse gir en god indikasjon på at skolen har lykkes. Fra høsten 2015 har skolen en ny visjon som er implementert; ”Fornybar kunnskap - energi for livet”, er omforent i organisasjonen som en flott visjon for Sam Eyde videregående skole. Skolens arbeid med rus og psykisk helse har gitt gode resultater og et positivt omdømme. Skolen ønsker å satse videre på «gode» tiltak som bygger opp rundt en positiv utvikling av elevenes læringsmiljø ved skolen. En opplever å være en sterk og tydelig utdanningsaktør som gir et positivt bidrag til det «gode liv» på Sørlandet. Fra styringsdialogen høsten 2015 konkluderes det med at skolens virksomhetsplan på en god måte treffer skolens utfordringer og arbeid med å kartlegge og sette inn tiltak er en kontinuerlig prosess. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Skolen forsetter sitt sterke engasjement for å fremme et positivt elevmiljø. Alle ansatte deltar i en omfattende ordning der alle deler av skolen er «patruljert» av voksne både før skolestart, i friminutt og ved skoleslutt. Spesielt er dette viktig ut fra et ønske om å bekjempe mobbing, rus, røyking og nå sist også ekstremisme. Skolen har sterkt fokus på psykososiale forhold blant elevene. Satsingen på HMS i alle skolens klasser og blant ansatte gir resultater. En er i gang med også å foreta hørselstest av elever i utsatte grupper, dette arbeidet gjennomføres ved hjelp av Agder Arbeidsmiljø IKS. Skolen har kontinuerlig et sterkt fokus på mobbing. En har fortsatt klasseromsledelse som gjennomgående satsing for å begrense uønsket adferd. Elevens læringsmiljø går som en «rød tråd» gjennom alle tiltak. Videreføring av et nært samarbeid med PPT har også gitt positive effekter, noe som videreføres som satsing.

Utdanning 27


Årsrapport 2015

2. Gjennomføring I 2015 har skolen hatt læringsmiljø, skolevandring og klasseledelse i fokus. Skolen har hatt stor oppmerksomhet på å begrense unødig støy og uro i undervisningssituasjonene både i klasserom og verksteder. Resultatene i PULS tyder på at det har vært positiv fremgang på området. PULS og funn i elev- og personalundersøkelsen danner grunnlag for skolens fokusområder og en satser målrettet på de områder som vi anser gir størst effekt. Skolen har en klar ambisjon om å redusere antall elever som avbryter utdanningen sin i løpet av skoleåret. En har bevisst satset på økt bemanning både blant rådgivere, samt utvikle en god yrkesveiledning for å hindre feilvalg samt å øke treffsikkerheten på tiltak innen undervisningen. 3. Læringsutbytte Skolen forsetter å ha et sterkt skolebidrag i forhold til elevenes faglige resultater. En arbeider nå med et samarbeid mellom kommunesektoren og de videregående skolene for økt forståelse og forventningsavklaring i det 13.årige skoleløpet. Inngangsverdiene fra grunnskolen fortsetter å være svært lav. Satsing på Ny GIV pedagogikk og FYR fortsetter og utgjør en medvirkende faktor til et positivt læringsutbytte. Også et økt trykk på bevisstgjøring av «fem ferdigheter» i alle fag er med på standardheving av FYR metodikken, et gjennomgående teamarbeid der alle pedagogisk ansatte har fått klare forventninger er med å skape et høyt læringstrykk. 4. Ledelse og kompetanse Skolen er i utvikling og det satses på et kompetent og pågående lederskap. En ser at lederskap i stadig større grad utfordres både fra statlig og lokalt hold. Krav til kompetent lederskap utfordres også gjennom nye risikovurderinger i samfunnet. Sam Eyde vgs utvikler nå en helhetlig kompetanseplan for lederskapet ved skolen og har avsluttet et eget ledertreningsprogram med gode resultater. 1.9.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

 Antall stillinger per 31.12.2015: ca 260 årsverk (340 ansatte)  Elevtall per 1.9.2015: 1 259 Sam Eyde vgs Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

Vedtatt budsjett 2015

Regulert budsjett 2015

Regnskap 2015

200 Ordinær undervisning

175 220

179 975

182 234

101,3 %

507

647

713

110,3 %

26 741

31 628

31 780

100,5 %

1 306

1 289

1 313

101,9 %

0

273

274

100,3 %

203 Botilbud 210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste 221 Teoriopplæring lærlinger 231 Voksenopplæring

Regnskap i % av reg. budsjett

2 027

3 294

2 557

77,6 %

235 Kursvirksomhet

0

0

-9

-

290 Fengselsundervisning

0

0

0

-

205 801

217 106

218 863

100,8 %

Netto driftsutgifter i alt

Sam Eyde videregående skole har for 2015 et merforbruk på 1 771 000 kroner. Samlet sett gir dette skolen utfordringer i 2016. Utdanning 28


Årsrapport 2015

1.10

Setesdal vidaregåande skule

Utdanningsprogram: Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse Teknikk og industriell produksjon 1.10.1 Utviklingstrekk Undervisninga er gjennomført i tråd med klasseoppsett og tilbodsstruktur slik det vart justert i august etter inntaket. Elevtalet har gått litt ned samanlikna med 2014. Det er sett i verk rekrutteringstiltak både for avdeling Valle og for avdeling Hovden. Dette har resultert i auka klasseoppfylling. Fylkeskommunen har også overteke skulebygningen på Hovden og nybygget vart tatt i bruk ved skulestart 2015. Rekrutteringa til Vg3 i Valle er bra, men det er vanskelegare å fylle opp Vg2-klassen. Framlegget om å avvikle avdelinga skapte mykje engasjement på ettervinteren. Dette resulterte i at avdelinga framleis skulle oppretthaldast, og det blei oppretta eit toårig prosjekt som fekk mandat til å sjå på vidareutvikling av tilbodet i Valle. Satsingsområde 1. Læringsmiljø Mål: Å vise framgang på motivasjon og elevdemokrati i elevundersøkinga. Resultat: Når det gjeld motivasjonen er denne blitt litt betre, men framleis ikkje godt nok og er eit område skulen satsar vidare på. Elevdemokrati har vist framgang og bevega seg eit nivå oppover skalaen. Ved å vidareføre arbeidet som er starta, håper ein å heve nivået meir i året som kjem. 2. Gjennomføring Mål: Å oppretthalde/auke gjennomføringsprosenten og å redusere talet på fråværsdagar. Resultat: Andelen fullført og bestått har dessverre gått ned. Ein del av forklaringa på dette kan ligge i lågare inntakspoeng på alle nivå, men skulen har sett fokus her og arbeider bevisst med dette området. Fråfallet har dessverre auka frå 3,3 % til 5,5 % samanlikna med året før. Ein del av forklaringa kan vere at elevgruppa var meir samansett i 2014/15 enn i 2013/14. Når det gjeld fråvær er dette redusert både når det gjeld dagar og timar. 3. Læringsutbytte Mål: Vise framgang når det gjeld eigenvurdering, vurdering for læring, veiledning og rådgjeving. Resultat: Med utgangspunkt i samlerapporten i PULS har ein sett på eksamensresultat i utvalde fag/faggrupper. Standpunktkarakterane for alle fag ligg på same nivå som året før trass i lågare inntakspoeng. Avviket mellom eksamen og standpunkt i norsk og matematikk våren 2015 er på same nivå som tidlegare (høvesvis -0,6 og -0,5).

Utdanning 29


Årsrapport 2015

Når det gjeld rådgjeving har dette området vist tydleg framgang. Vurdering for læring syner også framgang og er kome opp eitt nivå, også eigenvurdering viser framgang. 4. Leiing og kompetanse Mål: Det skal vere ei positiv utvikling på refleksjon og fornying, undervegsvurdering og felles regelhandtering i året som kjem. Resultat: Det har vore framgang på alle tre områda, men arbeidet vil halde fram vidare for å heve resultata ennå meir. 1.10.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Skulen har per 31.12.2015 64,47 stillingar fordelt på 80 personar. Per 31.12.2015 var der 340 registrerte elevar ved skulen. I tillegg til den ordinære opplæringa har også skulen følgjande samarbeidsprosjekt:  Distriktsvennleg sjukepleieutdanning i Valle og på Hornnes – UiA/Setesdal regionråd  Distriktsvennleg lærarutdanning på Hornnes – HiT/Setesdal regionråd  Fengselsundervisning på Evjemoen  Vidare utvikling av avdelinga i Valle – Valle kommune m.fl. Internasjonalisering/SiU midlar:  Elevutveksling 3. semester i Valle – Finland, Nederland, Tyskland(Erasmus+)  Comenius-prosjekt på Hornnes – Belgia og Tyrkia Setesdal vidaregåande skule Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2015 200 Ordinær undervisning

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2015 2015 budsjett

40 450

43 442

43 191

99,4 %

638

631

454

72,0 %

1 871

3 972

3 336

84,0 %

212 Oppfølgingstjeneste

342

343

346

100,9 %

231 Voksenopplæring

225

249

137

55,0 %

0

-2

6

-306,2 %

43 526

48 635

47 470

97,6 %

203 Botilbud 210 Tilrettelegging og oppfølging

290 Fengselsundervisning Netto driftsutgifter i alt

Nøktern økonomistyring har gitt eit positivt resultatet for 2015. Rekneskapen viser eit mindreforbruk på i underkant av 1,2 mill. kroner etter at midlar er overførte til bundne fond. Skulen fekk tildelt 340 000 kroner i utstyrsmidlar til ny fresemaskin på TiP. Denne er bestilt, men lang leveringstid gjer at den først kjem i 2016. Pengane blir overførte same formål i 2016.

Utdanning 30


Årsrapport 2015

1.11

Tvedestrand og Åmli videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Naturbruk Påbygging til generell studiekompetanse Studiespesialisering Studiespesialisering med hverdagslivstrening Vg3 fagopplæring i skole 1.11.1 Utviklingstrekk Skolen har fortsatt den gode utviklingen på elev- og personalundersøkelsen. Fjorårets store positive endring videreføres i årets undersøkelse. I elevundersøkelsen er det marginale endringer, men det må bemerkes at skolens elever rapporterer fremgang på «vurdering for læring». Skolens resultater på VFL (Vurdering for læring) og egenvurdering er nå høyere enn både snittet i fylket og nasjonalt. Personalundersøkelsen har bedring innen arbeidsplassens attraktivitet, vurdering av ledergruppa, nærværssamarbeid, underveisvurdering og digital kompetanseheving. Det er i stor grad samsvar mellom resultatene fra elevene og fra de ansatte. Satsingsområder 1. Læringsmiljø  Skolen har søkt å øke elevenes livsmestring og økt gjennomføring via flere tiltak knyttet til prosjektet «skolen som arena for barn og unges psykiske helse». Elevene rapporterer om tryggere miljø i elevundersøkelsen. Skolen opplever at mange av elevene har store psykiske utfordringer, og selv med grundig oppfølging slutter flere enn ønskelig.  Skolefrokosten er en suksess og elevene benytter den i stor grad.  Alle ansattes IKT kompetanse er kartlagt og det iverksettes nå små og store tiltak for å bedre de ansattes kompetanse.  Skolen arbeider aktivt med de tre satsningsområdene som ble besluttet våren 2015. Disse er: a. Pedagogisk bruk av IKT b. Vurdering for læring c. Skolen som arena for barn og unges psykiske helse.  Undervisningsevalueringen er ikke internalisert, men ved påminnelse gjennomføres de av pedagogene.  Pedagogene bruker felles mal for årsplaner og denne strukturen får gradvis større plass i undervisningen. 2. Gjennomføring  Skolen har lagt ut timer til styrking av fellesfag med ekstra pedagog der behovet er stort. I tillegg styrkes en del klasser med miljøpersonale.  Elevundersøkelsen viser at hjemmet nå tar stor del i elevenes skolehverdag.  Karaktermatriser og eksamensresultater blir behørig diskutert, helt på individnivå. Det søkes å sette ulike tiltak for å hjelpe dem som har en uheldig karakterutvikling.  Det diskuteres i større grad på klasselærerråd hvilke tiltak som bør settes inn, enn å beskrive utfordringene. Dette gir bedre elevresultater. Utdanning 31


Årsrapport 2015

Kontaktlærer, rådgiver og avdelingsleder søker å få oversikt over fravær, utfordringer hos den enkelte av faglig og personlig art. Det er mulig dette samarbeidet kan formaliseres i enda større grad, dette vil skolen se på fremover.

3. Læringsutbytte  Gjennom MOOC kurset VFL (Vurdering for læring) lærer pedagogene tydelig hva som er lovgrunnlaget for VFL, samtidig som skolens egne standarder/rutiner blir gjennomgått.  Elever og pedagoger er enige om at VFL og egenvurdering er blitt bedre på skolen. Dog er det fremdeles noe ulik oppfatning mellom de to gruppene hvor gode skolen er på VFL.  Pedagogene samarbeider stadig mer rundt årsplaner både innad i fagene og fagene imellom. Skolen kan fremdeles bli bedre innen yrkesretting og grunnleggende ferdigheter.  Skolen har egen mal for årsplan. Malens hovedmomenter må være i alle planer, men design kan endres. 4. Ledelse og kompetanse  Kontaktlærer tar mer ansvar på klasselærerråd og innholdet er i større grad rundt tiltak enn å beskrive utfordringsbildet.  Skolens satsninger er fundert i faggrupper og avdelingsmøter på tvers av fag og avdelinger. Faggruppene bruker oppdragsbrevet for fagfora sammen med skolens satsninger.  Elevene har fått opplæring i IKT og de ansatte er kartlagt. 2016 vil i større grad handle om opplæring.  Det er nå rutine at avdelingsleder er på klasseromsvandring hos alle pedagoger og at rektor er på klasseromsvandring hos alle nyansatte i løpet av første halvår. I tillegg er det nå vanlig at ledelsen dropper innom undervisningen for å øke kontakten i organisasjonen. 1.11.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per 31.12.2015: ca 90. Elevtall per 1.9.2015: 381 elever. Tvedestrand og Åmli vgs Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2015 200 Ordinær undervisning 203 Botilbud 210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste Netto driftsutgifter i alt

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2015 2015 budsjett

59 235

61 860

62 159

100,5 %

1 051

1 045

567

54,3 %

10 216

12 221

11 640

95,2 %

686

678

653

96,3 %

71 188

75 804

75 019

99,0 %

Tvedestrand og Åmli videregående skole har i 2015 oppfylt aktivitetsmålene i tråd med vedtatt og justert budsjett. Skolens har per 31.12.2015 en innsparing på 785 000 kroner etter avsetning til bundne fond.

Utdanning 32


Årsrapport 2015

2

Folkehelse og tannhelse

2.1 Utviklingstrekk – folkehelse Fylkeskommunens arbeid med folkehelse er lovfestet i folkehelseloven med tilhørende forskrift. Overordnet mål for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen samt utjevning av sosiale forskjeller. Regionplan Agder 2020 og strategi for folkehelse i Aust-Agder 2014-2015 angir prioriterte satsingsområder i fylkeskommunens folkehelsearbeid. Selv om befolkningen relativt sett blir friskere har en i dag nye utfordringer som i mange tilfeller kan knyttes til globalisering, livsstil og levevaner, noe som igjen er relatert til de sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelsene i samfunnet. Flere lever i dag med kroniske sykdommer, noe som blant annet skyldes økende levealder og en høyere andel eldre i befolkningen. Per i dag er blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer og psykiske plager og lidelser blant de store helseutfordringene. 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse God oversikt er en forutsetning for å kunne iverksette treffsikre og effektive tiltak i folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen har i 2015 hatt stort fokus på kartlegging og innhenting av data. Gjennomføringen av Folkehelseundersøkelsen ble vedtatt i 2014 og er et samarbeid mellom de tre fylkeskommunene Aust-Agder, Vest-Agder og Vestfold, Folkehelseinstituttet og TNS Gallup. Undersøkelsen innebærer en omfattende kartlegging av levekår, trivsel og helse og ble gjennomført i alle tre fylkene mot slutten av 2015. Fylkeskommunen har i 2015 også deltatt i arbeidet med UngData som skal gjennomføres i 2016. UngData skal kartlegge levekår og trivsel blant unge og er den hittil største ungdomsundersøkelsen på Agder. Tilskuddsordningen rettet mot psykososialt arbeid (folkehelsetiltak) i videregående skoler har blitt videreført i 2015. Det ble fordelt totalt 300 000 kroner til de syv videregående skolene i fylket. I tillegg deltar tre av fylkets videregående skoler i et fireårig prosjekt med fokus på å fremme god psykisk helse blant elever. Prosjektet drives i regi av Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. 2015 var det siste året med samarbeidsavtaler med kommunene. Det ble til sammen gitt 580 000 kroner i tilskudd til kommunenes arbeid med folkehelse i 2015. Mange av kommunene rapporterer at det er behov for flere møteplasser for erfaringsutveksling og opplæring/kompetanseheving på folkehelsefeltet. Det ble arrangert samlinger for folkehelseansatte i kommunene i 2015.

Folkehelse og tannhelse 33


Årsrapport 2015

2.3 Utviklingstrekk - tannhelse Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert som en fylkeskommunal virksomhet. Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommunene i fylket og disponerer i tillegg deler av lokalene til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS til egne aktiviteter. I tannhelseplan 2015 – 2018 er det satt som overordnet mål at tjenesten skal arbeide for kvalitet, tilgjengelighet og sosial utjevning. Tannhelsen blant barn og ungdom i Aust-Agder er bedre enn noen gang. Det finnes likevel grupper av unge som har store tannhelseproblemer. 10,4 prosent av 18-åringene har 10 eller flere tenner som har hatt eller trenger behandling. Tannhelsetjenesten har en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte. Tverrsektorielt samarbeid og tett oppfølging av fylkeskommunens innsats i det helsefremmende og forebyggende arbeidet vektlegges og folkehelsearbeidet prioriteres. For å sikre et best mulig tilbud til de prioriterte gruppene er det utarbeidet nye langsiktige samarbeidsavtaler med kommunene om gjensidige forpliktelser overfor brukere innen pleie- og omsorgstjenesten, barnevern, helsestasjoner og rusomsorg. Tannhelsetjenesten har et særskilt ansvar for individuell oppfølging av vanskeligstilte barn og unge, og samarbeider tett med barnevernet. I 2015 ble det sendt 26 bekymringsmeldinger til barnevernet og 24 varslinger til foreldre/foresatte. 2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall – tannhelse Tannhelsen er generelt svært god blant barn og unge. 83,6 prosent av femåringene har feilfrie tenner (uten fyllinger eller karies). Videre har 59,1 prosent av 12-åringene og 19,1 prosent av 18-åringene feilfrie tenner. 12-åringene har i gjennomsnitt 1,0 tenner som har hatt eller trenger behandling. Tilsvarende tall for 18-åringene er 4,1 tenner i 2015. Hvis vi sammenligner med siste tilgjengelig landsgjennomsnitt fra 2014, er tannhelsen for femåringer i Aust-Agder bedre enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder 12-åringer, ligger en likt med landsgjennomsnittet, og for 18-åringer marginalt under. Diagrammet som følger viser tannhelseutvikling hos femåringer helt uten karieserfaring i prosent. Landsgjennomsnittet for 2015 er ikke klart ennå.

Folkehelse og tannhelse 34


Årsrapport 2015

90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Landsgj.snitt* Aust-Agder

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Diagrammet nedenfor viser tenner med karieserfaring for 18-åringer. 6 5 4 3

Landsgj.snitt*

2

Aust-Agder

1 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Tabellen nedenfor viser omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten i 2015. Klientell fordelt på grupper i henhold til prioritering i Lov om Tannhelsetjenesten

Totalt antall klientell per gruppe

Klientell undersøkt/ behandlet Antall

A. Barn 0-2 år

Klientell planlagt ikke innkalt

Andel %

3 867

Klientell under tilsyn

Antall

Andel %

3 867

3 867

100

A. Barn og ungdom 3 til 18 år

24 041

18 251

75,9

3 823

23 056

95,9

B. Psykisk utviklingshemmede

435

412

94,7

14

428

98,4

767

694

90,5

5

712

92,8

1 685

953

56,6

49

1042

61,8

3 048

1 966

64,5

360

2 489

81,7

C1. Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon C2. Eldre, langtidssyke og uføre hjemmesykepleie D. Ungdom 19 til 20 år E. Rusavhengige Sum prioritert klientell hele fylket F. Øvrige (voksne)

363

179

49,3

16

201

55,4

34 206

22 455

65,6

8 134

31 795

93,0

80 561

6 766

8,4

975

8 513

10,3

Sum alle grupper hele fylket

114 767

29 221

25,2

9 109

40 308

35,1

Folkehelse og tannhelse 35


Årsrapport 2015

Tabellen nedenfor viser aktivitetsendringer fra 2014 til 2015, målt i antall undersøkte og ferdigbehandlede. Grupper A (3-18 år) B (psykisk utviklingshemmede C1 (beboere i institusjon) C2 (brukere av hjemmesykepleien)

Undersøkte/ferd.beh Undersøkte/fer.beh i 2014 i 2015 17 709 18 251

Endring fra 2014 til 2015 542

Prosentvis endring 3,1

359

412

53

14,8

699*

694*

-5

-0,7

1 046

953

-93

-8,9

1 941

1 966

25

1,3

179*

179*

0

0,0

Sum prioritert Klientell

21 933

22 455

522

2,4

F (betalende)

6 692

6 766

74

1,1

28 625

29 221

596

2,1

D (19–20år) E (rusavhengige)

Sum alle grupper * Pasienter under tilsyn

Tabellen viser at det er undersøkt og behandlet 596 flere personer enn i 2014. Dette tilsvarer en økning på 2,1 %. Reduksjonen av antall undersøkte og behandlet i gruppe C1 var forventet. Dette har sammenheng med at stadig flere brukere av pleie- og omsorgstjenester er hjemmeboende samtidig som antall institusjonsplasser går ned. En reduksjon av behandlet og undersøkt i gruppe C2 er ikke i samsvar med målsettingene. Noe av forklaringen til nedgangen kan ligge i innføring av nye rutiner for registrering og innkalling. Dette følges videre opp. For å sikre at denne pasientgruppen blir best mulig ivaretatt skal tannhelsetjenesten blant annet inngå tettere samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder. Senteret er en nasjonal satsing og helsedirektoratet har tildelt Grimstad kommune funksjonen som utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder. Hvis man ser tallene over en lengre periode har det fra 2012 vært en økning i antall behandlet og undersøkt fra 741 til 953 i 2015. Det viser seg å være en betydelig økning av personer med psykiske lidelser, og gjennomsnittsalderen har gått ned de siste årene. I de øvrige gruppene er det en økning i antall personer. Det er spesielt gledelig at gruppe B (psykisk utviklingshemmede) har en økning da dette er en gruppe som krever tettere oppfølging. Personer i gruppe C2 og E (rusmiddelavhengige) har gjennomgående stort behandlingsbehov, og disse gruppene krever en stadig større andel av ressursene. Den økte flyktningstrømmen får konsekvenser for behandlingskapasiteten. Tannhelsetjenesten har primæransvar for asylsøkere og flyktninger under 20 år. Akutt tannhelsehjelp vil ha høy prioritet og en betydelig ressursbruk forventes i første periode av Folkehelse og tannhelse 36


Årsrapport 2015

etableringen. En foreløpig oversikt viser at tannhelsetjenesten per 1. desember 2015 har registrert ca 200 nyankomne under 20 år. Det er store individuelle i denne gruppen. Tannhelsetjenesten Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 340 Tannhelsetjenester

Vedtatt budsjett 2015 57 571

Regulert Budsjtt 2015 55 418

Regnskap 2015 53 782

Regnskap i % av reg. budsjett 97,05 %

Regnskapet for 2015 viser netto driftsutgifter på 53 782 00 kroner. Dette gir en innsparing på 1 636 000 kroner. Det er avsatt for mye midler til betaling av narkose, slik overføringen til 2016 er på 1 441 000 kroner. Pasientinntektene for 2015 var på 22 287 000 kroner, en reduksjon på -195 000 kroner (0,87 %) fra 2014. Det er i økonomiplanen avsatt 1,5 mill. kroner årlig til oppgradering av klinikkene. Forslag til disponering av midlene forelegges fylkestinget. I 2015 ble disse midlene brukt til oppgradering av et behandlerkontor ved Froland tannklinikk. DAC (utstyr for instrumentrengjøring) til fire klinikker, digital scanner (til røntgenbilder) ved Maxis tannklinikk og røntgenapparat til Evje tannklinikk. Det er i 2015 inngått avtale for leie av lokaler ved Sørlandet sykehus for narkosebehandling. Avtalen gjelder fra 15. mars 2015. Den årlige leien vil avhenge av hvor mye tannhelsetjenesten disponerer lokalene og personalet.

Folkehelse og tannhelse 37


Årsrapport 2015

3

Kultur

Kultur omfatter bibliotek, kunst– og kulturformidling, kulturminnevern, kulturbygg, idrett, fysisk aktivitet, kulturarenaer og integrering. 3.1 Utviklingstrekk Foto: Stine Høiland Kunst- og kulturaktivitetene i Aust-Agder er generelt i positiv utvikling og preges av mangfold og god kvalitet. Strategisk plan for kunst- og kulturformidling 2016-2019 gir føringer på dette området. Det samme gjør Foto: Stine Høiland Strategisk plan for bibliotekutvikling 2013-2016 og Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturarenaer 2014-2017. Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder 2014-2017 ”Et godt varp” og Riksantikvarens årlige prioriteringsbrev med nasjonale føringer for regional kulturminneforvaltning gir de langsiktige føringer for arbeidet innenfor kulturminnevern. Uthavn-samarbeidet med Vest-Agder fylkeskommune ble videreført i 2015. Som en oppfølging av Regionplan Agder sitt handlingsprogram 2015-2016 har det i 2015 blitt utarbeidet en felles strategi for det videre arbeidet. Strategien vil bli politisk behandlet i 2016. Det er i 2015 søkt midler til INTERREG-prosjekt med tema forvaltning av marine kulturlandskap i Europa. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner deltar med et prosjekt som tar for seg forvaltning av uthavner. Fylkestinget vedtok i 2012 å igangsette et treårig prøveprosjekt for etablering av bygningsvernsenter i Aust-Agder. Prosjektet avsluttes i april 2016. Bygningsvernsenteret har så langt i prosjektet gjennomført 10 kurs og 15 foredrag med til sammen 642 deltakere. Det kan spesielt nevnes istandsetting og kursaktivitet på bygningen “Slengen” i Rygnestad-miljøet i Valle kommune. Fylkestinget besluttet i oktober 2015 å opprette en fast stilling i den hensikt å videreføre deler av disse oppgavene. Fylkeskommunen har iverksatt fredningssak knyttet til bygninger, anlegg og kulturlandskap på det tidligere jernverket på Eikelands Verk i Gjerstad. Dette arbeidet ventes sluttført i 2016. Etter initiativ fra Kulturdepartementet har det vært arbeidet med sikte på å avklare en eventuell sammenslåing av de fire konsoliderte museene – Aust-Agder kulturhistoriske senter, Næs jernverksmuseum, Setesdalsmuseet og Grimstad bys museer – til en organisatorisk enhet. Næs jernverksmuseum har valgt ikke å være med i denne konsolideringsprosessen. Fra 1. januar 2015 er Aust-Agder museum og arkiv IKS (AAma) etablert som felles selskap for de tre museene og arkivvirksomheten. Nybygget “Kuben” på Langsæ i Arendal er nå i ordinær drift. Fire utstillinger er etablert i løpet av året, og flere er under planlegging med sikte på åpning i 2016.

Kultur 38


Årsrapport 2015

Grimstad bys museer har etablert egen sjøfartsavdeling i Grimstad. Åpning skjedde våren 2015. To utstillinger var på plass ved åpningen og ytterligere en er under planlegging og åpner i 2016. Ibsenhuset i Grimstad har gjennom gått en omfattende restaurering i regi av Grimstad kommune og ny åpning i 2016 er planlagt i 2015. Ved Setesdalsmuseet ble Sylvartun gjenåpnet i 2015 som folkemusikkutstilling og visningssted for folkemusikktradisjonene før og nå. Prosjektet er delfinansiert av fylkeskommunen og Valle kommune. Ny laftehall ved museets anlegg på Rysstad er nå tatt i bruk. Dette er et viktig bidrag til å styrke bygningsvernet i Setesdal. Fylkeskommunen administrerer fordelingen av spillemidler i Aust-Agder. Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2014–2017 – ”Aktive Austegder” ble vedtatt i desember 2013 og gir føringer for årlige prioriteringer i medhold av årlige vedtatte handlingsprogram. Innenfor kunst- og kulturformidling er det gjennomført en rekke arrangementer. Fylkeskommunen gir tilskudd til flere festivaler. I tillegg er det gitt tilskudd til en rekke andre tiltak av regional og nasjonal interesse. Fylkeskulturprisen ble tildelt til Else Rønnevig og kulturstipendene ble tildelt musikeren Inger Haugan Aasland og multikunstneren B. Miree Abrahamsen. Bygningsvernprisen ble tildelt Arendal Sparekasse for arbeid med istandsetting av bankens bygård på torvet i Arendal. 3.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

3.2.1 Kulturminnevern For byggesaker innenfor områder regulert med hensynssone for bevaring av kulturmiljø ble det i 2015 avgitt 238 uttalelser, mot 161 året før. Etter kulturminneloven skal fylkeskommunen få oversendt saker som angår tiltak på bygninger oppført før 1850 til uttalelse før vedtak fattes i kommunene. I 2015 ble det avgitt 28 uttalelser i slike saker, mot 51 uttalelser i 2014. Til materielt kulturvern over fylkeskommunens budsjett kom det i 2015 inn 21 søknader om tilskudd til verneverdige bygninger. Samlet søknadssum var 3,8 mill. kroner. Det ble fordelt 770 000 kroner. Til immaterielt kulturminnevern kom det i 2015 i alt syv søknader, det samme antallet som året før. Samlet søknadssum var ca. 450 000 kroner. Det ble fordelt 205 000 kroner. Til fredete bygninger og anlegg over Riksantikvarens budsjett kom det i 2015 inn ni søknader om tilskudd. Samlet søknadssum var 3,8 mill. kroner. Det ble fordelt 1,015 mill. kroner. Det ble fattet 23 vedtak om dispensasjon fra fredning på visse vilkår etter kulturminnelovens § 15a og 19.

Kultur 39


Årsrapport 2015

For automatisk fredete kulturminner (fornminner) ble det i forbindelse med reguleringsplaner, VA-anlegg og kraftlinjer foretatt 30 registreringer i medhold av kulturminneloven § 9. Tilsvarende tall for 2014 var 33. To arkeologer har vært engasjert i til sammen 15 månedsverk for utføring av prosjektoppgaver for heving av kvaliteten av automatisk fredete kulturminner og arkeologisk feltarbeid. 3.2.2 Idrett, kulturarenaer og integrering Totalt ble det i 2015 gitt tilsagn om spillemidler til idrettsanlegg i kommunene på 38,1 mill. kroner. Dette er 5,4 mill. kroner mer enn i 2014. I disse tallene er fordeling av inndratte spillemidler og fordelinger av renter av spillemidlene inkludert. Rammefordelingen fra Kulturdepartementet var 37,0 mill. kroner i 2015, mot 28,9 mill. kroner i 2014. Midlene er fordelt med henholdsvis 32,0 mill. kroner til ordinære idrettsanlegg og 6,1 mill. kroner til nærmiljøanlegg. Dette er 10,0 mill. kroner mer til ordinære anlegg, men 1,6 mill. kroner mindre til nærmiljøanlegg sammenliknet med 2014. Grunnen til dette er at det var færre søknader til nærmiljøanlegg i 2015 sammenliknet med 2014. I Aust-Agder ble det gitt tilsagn på til sammen 3,2 mill. kroner til kulturarenaer i 2015, dette var 2,0 mill. kroner mindre enn i 2014. Rammen fra Kulturdepartementet til kulturarenaer var 4,2 mill. kroner i 2014, og 3,2 mill. kroner i 2015. I 2014 ble det fordelt 1 mill. kroner i inndratte kulturbyggmidler. Grunnen til nedgangen i rammen er at rammen nasjonalt ble redusert med 29 mill. kroner fra 2014 til 2015. Aust-Agder fylkeskommune ga i 2015 et tilskudd på 1 340 000 kroner til Aust-Agder Idrettskrets. Ved utgangen av 2014 var det registrert 183 idrettslag med 40 736 medlemmer, og 145 bedriftsidrettslag med 10 019 medlemmer. Tall for 2015 foreligger først senere. Aust-Agder fylkeskommune ga i 2015 et tilskudd på 426 000 kroner til Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA). KIA ble fra 1. juni 2015 en del av Olympiatoppen, med navnet Olympiatoppen Sør (OLT Sør). De to regionale friluftsrådene som har medlemskommuner i Aust-Agder fikk til sammen 446 000 kroner i tilskudd i 2015, fordelt med hhv. 365 000 kroner til Friluftsrådet Sør og 81 000 kroner til Midt-Agder Friluftsråd. Dette tilsvarer 4 kroner per innbygger i kommuner tilsluttet de to friluftsrådene. Aust-Agder fylkeskommune ga skyttersamlagene til sammen 25 000 kroner i 2015. Det ble i 2015 gitt 60 000 kroner til fire “Idrettstiltak personer med funksjonsnedsettelser”, og 150 000 kroner til fire fylkesidrettsanlegg. Aust-Agder fylkeskommune har sponset følgende lag og unge idrettstalenter i 2015:      

ØIF Arendal elite, håndball herrer, 100 000 kroner Amazon Grimstad, fotball damer, 100 000 kroner Arendal Turn Teamgym, 70 000 kroner FK Jerv, fotball herrer, 50 000 kroner Dristug IL, volleyball damer og herrer, 50 000 kroner Syv unge idrettstalenter, 70 000 kroner

Kultur 40


Årsrapport 2015

3.2.3 Museer og samlinger Tabellen nedenfor gir oversikt over aktivitetene ved museer. Aktivitet ved museene

2013

2014

2015

Aust-Agder museum og arkiv* Antall objekter i samlingen

106 735

108 009

108 375

22

24

37

1

1

3

8 087

8 159

8 230

25 376**

31 852

52 643

46,1

48,2

55,3

7 000

7 000

7 000

Antall stasjonære utstillinger

9

10

10

Vandreutstillinger

0

1

2

13 066

16 886

16 757

5

5

5

1 452

1 472

1 495

9

8

6

22 757

20 547

24 515

12

12

13

Antall permanente utstillinger Antall vandreutstillinger Arkivet – hyllemeter Besøkende Årsverk Næs Jernverksmuseum Antall objekter i samlingen (anslag)

Besøkende Årsverk Sørlandets kunstmuseum Antall objekter i samlingen Antall stasjonære utstillinger Besøkende Årsverk

* Aust-Agder museum arkiv er etablert fra 1. januar 2015. Tallene fra 2013 og 2014 fremkommer ved å summere daværende aktivitet for Aust-Agder kulturhistoriske senter, Setesdalsmuseet og Grimstad bys museer. ** Aust-Agder kulturhistoriske senter var stengt i 2013 grunnet bygging av nytt bygg. Stiftelsen Arkivet har hatt 10 000 besøk i en fast utstilling og to vandreutstillinger. Det er ca. 450 gjenstander i samlingene og det er gjennomført 75 kurs og 95 arrangementer i 2015. Budsjettet var på 15,6 mill. kroner hvorav egeninntekten var 4,7 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 136 000 kroner. Agder folkemusikkarkiv har 31 637 musikk-kutt i samlingen. En mottar stadig nytt materiale som digitaliseres og gjøres tilgjengelig for musikere og andre interesserte. Det utgis årlig produksjoner av flere kunstnere som henter sitt stoff fra arkivet. Det er produsert en serie digitale fortellinger om kvinnelige ”spelemenn” og sangere. Arkivet er aktiv i digital formidling. Egen fotosamling er etablert med vel 4 000 bilder i samlinga. Budsjett for 2015 var 1,403 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 471 000 kroner som utgjør 40 % av driftstilskuddet til virksomheten. Vest-Agder bevilger 60 %.

Kultur 41


Årsrapport 2015

3.2.4 Kunst- og kulturformidling Fylkeskommunen har gitt tilskudd til en rekke mottakere innenfor kunst- og kulturformidling. Noen av disse har en valgt å omtale nærmere. Risør kammermusikkfest 2015 ble gjennomført med 33 konserter på til sammen fem visningssteder. 8 561 publikummere var til stede. Det ble gjennomført 6 prosjekt rettet mot barn og unge. Omsetningen var på 6,7 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 637 000 kroner. Den norske kortfilmfestivalen i Grimstad ble gjennomført for 28. gang med en bred presentasjon av kortfilm, dokumentarfilm og musikkvideo. 230 filmer ble vist på tre visningssteder og det ble gjennomført 28 seminarer. Samlet besøk var 6 275 deltakere. Festivalen hadde i 2015 en omsetning på 5,4 mill. kroner. Tilskuddet fra fylkeskommunen var 595 000 kroner. Kortfilmfestivalen er nå fått status som Oscar-nominerende festival. Festivalen samarbeider aktivt med flere internasjonale kortfilmfestivaler. Sørnorsk filmsenter har støttet til sammen 49 filmprosjekt med utviklings- og produksjonsstøtte med til sammen 3,8 mill. kroner. Omsetning var 7,1 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 300 000 kroner. Sørnorsk jazzsenter gjennomførte fire turneer i landsdelen, fire samlinger og flere konserter for Sørnorsk ungdomsstorband (SNUS). Omsetningen i 2015 var på 2,7 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 110 000 kroner. Bomuldsfabriken kunsthall hadde samlet 9 100 besøkende i 2015. 14 utstillinger ble gjennomført og elleve arrangementer med foredrag eller lignende ble gjennomført. Samlet budsjett var på 5,7 mill. kroner og fylkeskommunens tilskudd var 423 000 kroner. Aust-Agder musikkråd gjennomførte 108 kurs og seks samarbeidsprosjekter. Budsjettet var på 2,5 mill. kroner og egeninntekten var på 1,35 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 497 000 kroner. Norges Musikkorps Forbund Sør har gjennomført 19 ulike prosjekter og har gjennomført masterclass for dirigenter. Budsjettet var 4,9 mill. kroner og egeninntekten var på 3,9 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 106 000 kroner. Nordisk informasjonskontor har gjennomført fire kurs, fem arrangement og deltatt i 11 prosjekter og samarbeidstiltak. Budsjettet for 2015 var på 1,727 mill. kroner, og egeninntektene var på 155 000 kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 240 000 kroner. Arendal kulturhus gjennomførte 130 arrangement og 147 kurs og lignende i 2015. Samlet besøk til kulturarrangement var 31 960, som er omtrent det samme som i 2015. Driftsutgiftene var i 2015 11,2 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 546 000 kroner. Kilden konsert- og teaterhus for Sørlandet hadde samlet 165 277 besøkende til 288 ulike prosjekter og 677 arrangement. Samlet utgift var i 2015 219,8 mill. kroner med en egeninntekt på 43,7 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd i 2015 var 5,146 mill. kroner.

Kultur 42


Årsrapport 2015

Bokbyen ved Skagerak hadde 3 584 besøk i 2015. Forlaget deres gav ut 12 bøker, det ble gjennomført 85 arrangement og gjennomført ett kurs spesielt rettet mot barn. Budsjettet var på ca. 1 mill. kroner og fylkeskommunens tilskudd var 150 000 kroner. 3.3

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

3.3.1 Utviklingstrekk Aust-Agder bibliotek og kulturformidling (AAbk) fortsetter å utvikle sin profil som et ressurssenter innen bibliotekutvikling og kulturformidling. Kursaktiviteten er økt mot nye målgrupper blant kulturansatte i fylket. Satsingsområder Bibliotekutvikling:  Oppfølging av tiltak i strategiplan for bibliotekområdet 2013-2016 Foto: Stine Høiland  Kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder  Rådgivning og tilrettelegging med hensyn til digitale tjenester i bibliotekene  Kulturarenaprosjekter og andre utviklingsprosjekter Kunst og kunstformidling:  Formidle kunst og kultur til barn og unge i skoletida gjennom skolekonserter og Den kulturelle skolesekken  Stimulere ungdoms kulturaktiviteter i fritida gjennom Ungdommens kulturmønstring og kurstilbud i kommunene  Bidra med tilrettelegging på ulike kulturområder gjennom tilskuddsordninger og Sørlandets litteraturpris  Formidle kunst og kultur til førskolebarn gjennom Den kulturelle bæremeisen  Utarbeide ny strategisk plan for kunst og kulturformidling 3.3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder har gått som planlagt med felles kurs og møter for bibliotekansatte og andre. AAbk har i tillegg arrangert kurs og møter alene eller sammen med andre samarbeidspartnere. Til sammen har det blitt avviklet 24 kurs- og møtedager der ansatte i bibliotek- og kultursektoren fra Aust-Agder har deltatt. Nytt i 2015 er faglige kurs gjennomført i den enkelte kommune. Ungdomsklubbfilmkurs, rigging av kulturlokaler og Kunstworkshop med Valentin Manz er eksempler på dette. Til sammen utgjør dette 12 kursdager. Andre tiltak som er igangsatt eller gjennomført (alle i samarbeid med Vest-Agder fylkesbibliotek): Utviklingsprosjekt om markedsføring av e-bøker, Sommerleskampanje rettet mot barn i barneskolealder, andre år av utviklingsprosjektet Det skjer på biblioteket (16 deltakende bibliotek) og prosjektet Webløft (18 deltakende bibliotek fra begge fylkene). AAbk har organisert og tilbudt tre forfatterturneer til bibliotekene i 2015 inkludert forfatterbesøk i utvalgte bibliotek til Sommerleskampanjen. Sørlandets litteraturpris opprettholdes og utvikles sammen med andre årlige litteraturformidlingstiltak. I 2015 gikk den skjønnlitterære prisen til Birger Emanuelsen for Kultur 43


Årsrapport 2015

boken “Fra jorden roper blodet”, mens sakprosaprisen gikk til Øyvind Berg m.fl. for boken “Sjøørret”. Som en oppfølging av tiltak i bibliotekstrategiplanen deltar AAbk i prosjektutvikling i flere kommuner, og har bidratt på møter og med rådgivning. Dette gjelder bl.a. prosjektene Inngangspartiet (Arendal) og Redesignprosjekt (Bygland, Bykle og Valle). I forbindelse med prosjektet Det skjer på biblioteket har AAbk også bidratt med aktiv veiledning av bibliotekene om utvikling av arrangementsprogram for våren 2016. AAbk har også bistått med samlingsutvikling (kassasjon) i Gjerstad bibliotek. Gjennom Wikipedia arbeides det med å dokumentere og synliggjøre forfattere og kunstnere med tilknytning til Agderfylkene. Bibliotektransport, Agder samsøk og bibliotekenes e-lånsordning videreutvikles og er fellessatsinger for bibliotekene i begge Agderfylkene. Nytt anbud for bibliotektransport har blitt gjennomført. Digitale ressurser er gjort tilgjengelige for folkebibliotekene og videregående skolers bibliotek. Aktiviteten for Den kulturelle skolesekken (DKS) er stabil og god. En ny satsing har vært konseptet Sakte kunst. Skolene kan søke om å få besøk av en kunstner en lengre periode, og kunstneren og skolen utformer prosjektet sammen. Konseptet startet opp høsten 2014 og planlegges videreført i skoleåret 2016/17. DKS til videregående skole gis også som tilbud til elever fra voksenopplæringen i Arendal, Grimstad og Lillesand kommune. Det gis tilbud til førskolebarn gjennom Barnehagekonsertordningen og prosjektet Den kulturelle bæremeisen. Aktiviteten i skolekonsertordningen er stabil. Gjennomsnittstallet for arrangementer per elev i grunnskole og videregående skole i DKS var i 2015 2,4. Fra 2014 åpnet Kulturdepartementet opp for å ha et mer helhetlig perspektiv på bruk av midlene med hensyn til fordelingen mellom grunnskole og videregående skole. Dette ga mulighet for å styrke tilbudet til grunnskolen hvor elevmassen er størst samtidig som vi har opprettholdt tilbudet til videregående. Samlet oversikt over turnévirksomheten for 2015 (2014): Ordning DKS Skolekonserter Barnehagekonserter Den kulturelle Bæremeisen Konserter til boog omsorgssentra Sum

Antall turneer

EnkeltArrangement per elev arrangement (grunnskole og videregående skole) 2015 2014 2015 2014 49 50 1024 832 2,4 (økt fra 2,1 i 2014) 10 12 190 212 2,0 (som i 2014) 3 1 79 24 3

3

32

32

2

2

10

16

67

68

1335

1116

Fylkeskommunen fordeler midler fra Kulturdepartementet til Den kulturelle spaserstokken i Aust-Agder, men tilfører ikke egen aktivitet eller ressurser for øvrig.

Kultur 44


Årsrapport 2015

Ungdommens kulturmønstring (UKM – Ung Kultur Møtes) er gjennomført med ca. 520 deltakere på åtte kommunale mønstringer, og ca. 150 ungdommer på fylkesmønstring i Arendal. UKMs 30-årsjubileum ble markert med bidrag fra tidligere UKM-deltakere som nå er etablerte kulturutøvere. 22 ungdommer fra Aust-Agder fikk reise til UKM landsfestival 2015 i Trondheim. UKM Aust-Agder har samarbeidet med Sam Eyde videregående skole (linje for medier og kommunikasjon) om blant annet nettredaksjon og flerkameraproduksjon i en treårsperiode som ble avsluttet i 2015. Det er fortsatt et samarbeid med Bomuldsfabriken Kunsthall/ARTendal. Fylkeskommunen har fått innvilget prosjektstøtte fra Sparebankstiftelsen SR-Bank til videreutvikling av UKM, med 250 000 kroner fordelt på årene 2016 og 2017. Første del av prosjektsummen ble utbetalt i november 2015. Kulturkonferansen ble avviklet med tittel Rom for kunst og kreativitet. Konferansen er godt besøkt av kulturansatte, kunstnere og andre. Det er arrangert nettverkssamling for kulturansatte, som en fellessamling for kulturkonsulenter, DKS-kontakter og UKM-kontakter i kommunene, samt kulturskolerektorer. Det er gjennomført kurs for ungdom i klubb og bibliotek: Filmkurs i to ungdomsklubber og skrivekurs for ungdom på bibliotekene i Risør og Froland. Mål for tiltakene er økt deltagelse i UKM, men også aktivitetshjelp i klubbene. Fagdag for ungdomsarbeidere ble arrangert på Munkehaugen kultursenter i Arendal. Ny strategisk plan for kunst og kulturformidling ble ferdigstilt som planlagt, og sluttbehandlet i fylkestinget i oktober. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 410 432 439

Vedtatt budsjett 2015

Fylkesbibliotektjenester Kunst og kulturformidling Øvrige kulturaktiviteter

Netto driftsutgifter i alt

Regulert budsjett 2015

Regnskap 2015

Regnskap i % av reg. budsjett

5 620 5 515 2 582

5 976 6 934 1 939

5 722 6 338 1 701

95,8 % 91,4 % 87,7 %

13 717

14 849

13 762

92,7 %

Regnskapet viser en innsparing på 1 087 000 kroner. 146 000 kroner av innsparingen skyldes ikke igangsatt aktivitet. 943 000 kroner er overført til bruk i 2016.

Kultur 45


Årsrapport 2015

4

Samferdsel

4.1 Utviklingstrekk - kollektiv 1.1.2015 overtok Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) ansvaret for rutetilbudet og skoleskyssen i kommunene Risør, Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei, Arendal, Grimstad og Lillesand. Året har vært preget av oppstart av nye kontrakter med L/L Setesdal Bilruter og Agder Buss AS. AKT har i 2015 forberedt og lagt anbudsområde Setesdal ut på anbud. Ny kontrakt for Setesdal skal starte opp 1.1.2017. 4.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall kollektiv

4.2.1. Oversikt budsjett og regnskap Tabellen nedenfor viser netto driftsutgifter knyttet til ulike formål innen kollektivtrafikk. Samferdselsformål tjeneste 500 Netto driftsutgifter Beløp i hele 1000 kroner Tilskudd/godtgjørelse til bussruter og skoleskyss* Tilskudd/godtgj. båtruter/båtskyss Øvrige formål Sum

Vedtatt budsjett 2015 164 364 5 063 2 621 172 048

Regulert Regnskap Regnskap i budsjett % av reg. 2015 2015 budsjett 162 562 154 245 94,9 % 6 184 5 545 89,7 % 2 479 2 129 85,9 % 171 225 161 919 94,6 %

*I regnskapet utgjør overføringer til AKT 100 362 000 kroner for administrering av bussruter og skoleskyss i ruteområde øst og vest.

Hovedårsaken til innsparingen er ubenyttet buffer til kollektivformål på 8,7 mill. kroner 2015. Innsparingen i utgifter til båtruter og båtskyss skyldes hovedsakelig et for høyt budsjett i forhold til indeksutvikling i 2014 og 2015 samt en forsinkelse i fakturering for elevskyss båtruter som dessverre ikke er utgiftsført i 2015. Utgifter til øvrige formål er i hovedsak personalutgifter. 4.2.2. Avtaler og organisering Tabellen nedenfor viser avtalene med selskapene. Kontrakter - løpetid Ruteområde Startdato Sluttdato Operatør Ruteområde øst 01.01.2015 30.06.2022 Agder Buss AS Ruteområde vest 01.01.2015 30.06.2022 LL Setesdal bilruter Åmli 01.01.2012 31.12.2016 Telemark bilruter AS Froland 01.01.2012 31.12.2016 Frolandsruta Setesdal, Froland 01.01.2012 31.12.2016 LL Setesdal bilruter Birkenes 01.01.2012 31.12.2016 Birkeland busser AS

Samferdsel 46


Årsrapport 2015

Kontraktene i ruteområde øst og vest følges opp av Agder kollektivtrafikk AS (AKT) i samarbeid med fylkeskommunen. De øvrige kontraktene følges opp av fylkeskommunen ut 2016. 4.2.3. Passasjerstatistikk Veksten i kollektivtransporten på hovedrutene i Aust-Agder har i 2015 vært på ca 6,8 %. Tabellen nedenfor viser passasjerer på hovedrutene i ruteområde øst og vest i perioden 2012 – 2015. 800000 700000 600000 500000 400000 2012

300000

2013

200000

2014

100000

2015

0

Rute 100 mellom Arendal og Kristiansand har hatt en positiv utvikling siden 2012 og har hatt spesielt stor økning i antall passasjerer fra 2014 til 2015. 4.2.4 Rutetilbudet Rutetilbudet er videreført og forsterket på noen linjer fra 1.1.2015. Linje 100 Arendal - Kristiansand  Ny trasé i Arendal. Kjøres fv 420 istedenfor E18 mellom Arendal sentrum og Nedenes terminal. Nytt start- og stoppsted er Sam Eyde vgs.  Flere direkteavganger som ikke kjøres via Sørlandsparken og Lillesand.  Ekstra avgang tur/retur på kveldstid mandag-lørdag. Linje 101 Eydehavn - Grimstad  Kvartersavganger i morgen- og ettermiddagsrush mandag-fredag mellom Eydehavn og Arendal.  Bedre kveldstilbud mellom Arendal og Grimstad.  Nytt lørdagstilbud til/fra Grimstad Sør med avganger hver time ca kl. 09-16.

Samferdsel 47


Årsrapport 2015

Linje 102 Tromøy Vest – Rykene  Nye halvtimesavganger i morgen- og ettermiddagsrush mandag-fredag mellom Rykene og Arendal. Forøvrig vises det til AKTs årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget. 4.2.5 Kundetilfredshet Det har i 2015 vært gjennomført to kundetilfredshetsundersøkelser (KTI) i AKTs ruteområde. Undersøkelsene er gjennomført i mai og november. Tallene skiller ikke på operatør. Resultatene viser en bedring fra forrige operatør, og resultatene er stabile i begge undersøkelsene i 2015. Nettbuss Sør 2014

Setesdal Bilruter/Agder Buss 2015

KTI undersøkelse

Juni

November

Mai

November

Kundetilfredshets score (5-punkt skala)

3,7

3,8

4

4

Det er særlig forhold knyttet til tilfredshet med selve busstilbudet, bedring av informasjon, bussenes tilstand og sjåførenes servicenivå som har vist fremgang fra undersøkelsene i 2014. Høyest score på spørsmålene i november 2015-undersøkelsen blir gitt på spørsmålet om det er trygt å kjøre buss (4,5) og om det er lett å finne informasjon om rutetilbudet (4,4). Lavest score var det på spørsmålene om det er lett å finne informasjon om takster/priser (3,5) og opplevelsen av om bussene holder rutetiden (3,6). 4.2.6 ESA (EFTAs overvåkingsorgan) Den 7. mai 2015 kunngjorde EFTAs overvåkningsorgan ESA at man har vurdert om fylkeskommunens tildeling av konsesjonskontrakter for vanlige busstjenester og skoleskyss var i strid med statsstøttereglene og har konkludert med at tildelingen var del av en støtteordning som eksisterte allerede før EØS-avtalen trådte i kraft. ESA konkluderte imidlertid med at Nettbuss i perioden 2004-2014 mottok kompensasjon for offentlige tjenester selskapet ikke lenger utførte og for andre tjenester som ikke var omfattet av avtalen med fylkeskommunen. De uberettigede økonomiske fordelene Nettbuss har mottatt fra fylkeskommunen må tilbakebetales fra selskapet. Fristen for tilbakebetaling er utløpt. Nettbuss Sør AS og fylkeskommunen hadde høsten 2015 ulik oppfatning av hvordan ESAs vedtak var å forstå. ESA har nå klargjort sitt vedtak overfor partene, samtidig som man har oppfordret partene til dialog. En stor del av fylkeskommunen opprinnelige krav overfor Nettbuss Sør AS falt utenfor ESAs vedtak. En vurderer å få denne delen av kravet prøvd for henholdsvis domstol og voldgiftsrett (avtalt tvisteløsning for kontraktene fra og med 2004 til og med 2008). Det er tatt ut stevning mot Nettbuss AS for å avbryte foreldelsesfristen når det gjelder elementene som ikke er omfattet av ESAs avgjørelse, men som fylkeskommunen mener selskapet uriktig har mottatt kompensasjon for. Partene har dialog omkring videre fremdrift i saken.

Samferdsel 48


Årsrapport 2015

4.2.7 KID-prosjekt Togtaxi til og fra Vegårshei stasjon ble videreført i 2015. Prosjektet finansieres av Vegårshei kommune, Aust-Agder fylkeskommune og statlige KID-midler mottatt til formålet. Ordningen er avviklet fra 2015. 4.2.8 Båtruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale båtruter og organisere elevskyss med båt innenfor fylket. Aust-Agder fylkeskommune har påtatt seg tilskuddsansvar for følgende lokale båtruter i fylket:  

Båtruten til Sandøya i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS) Båtruten til Lyngør i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS)

Det gis et driftstilskudd til Øysangfergen mellom Risør og Øysang i Risør kommune. For samtlige båtsamband dekker de respektive kommuner en del av tilskuddsbehovet. Båtrutene i Arendal havn (Kolbjørn og Skilsøfergen) får betalt for elevskyss basert på enkeltbillett per elev som benytter tilbudet. 4.2.9 Løyvesaker For å drive persontransport i rute med bil eller båt innenfor et fylke, kreves ruteløyve fra fylkeskommunen. Det ble utstedt ruteløyver for anbudsområde øst til Agderbuss AS og for anbudsområde vest til LL Setesdal Bilruter i 2015. Løyvemyndigheten for godstransportløyver og turvognløyver ble overført fra fylkeskommunen til Statens vegvesen fra 1.1.2015. Det var flere ledige bostedsløyver for taxi i fylket i 2015. Liten interesse for de ledige løyvene kan skyldes sviktende kjøregrunnlag, kjøreplikt som pålegger 24-timers drift og kravet om at drosjeyrket skal være hovederverv. I tillegg er bortfall av syketransport en faktor som gjør at taxiene i distriktene mister det nødvendige inntektsgrunnlaget. 4.2.10 Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvaret for å gi et transporttilbud for funksjonshemmede. Det er etablert en transportordning som gir godkjente brukere et reisekort/verdikort. Kommunene står for godkjenning av brukere. Kriteriet for å bli godkjent som bruker er at vedkommende ikke uten store vanskeligheter kan benytte vanlige offentlige kommunikasjonsmidler. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall brukere og forbruk (beløp i 1 000 kroner ekskl. mva). Andre utgifter omfatter utbetaling av administrasjonskostnader til Rogaland Taxi og annonseringskostnader. Transportordningen for funksjonshemmede Transportkostnader Andre utgifter Sum kostnader Antall brukere

2013

2014

2015

5 183

5 548

5 723

485 5 668 2 889

462 6 010 2 934

496 6 219 2 953

Samferdsel 49


Årsrapport 2015

4.2.11 Areal- og transportplanarbeid (ATP) i Arendalsområdet Arbeidet med areal- og transportplan (ATP) for kommunene Arendal, Froland, Grimstad og Tvedestrand er startet opp. Organisering av arbeidet og fremdriftsplan er besluttet. Det ble arrangert arbeidsverksted for arbeidet med bred deltagelse fra alle kommunene og statlige og regionale etater i mai. Det er fastsatt planprogram for området. Arbeidet med ATP gjennomføres som en regional plan hvor kommunene samt statlige og regionale etater deltar. Rammer, ambisjoner og forventninger til prosjektet avstemmes derfor i dialog med berørte kommuner gjennom et planprogram. 4.3 Utviklingstrekk - veg Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for 1522 kilometer med fylkesveg og 67 km gangog sykkelveger. Som vegeier har fylkeskommunen det overordnede og formelle ansvaret for fylkesvegnettet. Statens vegvesen har det operative ansvaret for forvaltning, bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene. 4.4

Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg

4.4.1 Trafikksikkerhet Fylkeskommunen og kommunene har en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. I Nasjonal tiltaksplan er det nasjonale etappemålet brutt ned til fylkesvise målkurver. Her fremkommer hvilken reduksjon i antall drepte og hardt skadde som forventes. I perioden 2011 til og med 2015 var gjennomsnittstallet drepte og hardt skadde i Aust-Agder 20,2. Målsettingen er en reduksjon til 15 drepte og hardt skadde i 2023. I 2015 ble det endelige tallet 124 trafikkdrepte i Norge. Det er det laveste antallet siden 1947. Aust-Agder hadde i 2013 og 2014 henholdsvis fire og tre drepte. Dessverre økte dette tallet til seks i 2015. Av disse ble tre drept i møteulykker. Tabellen nedenfor viser vegtrafikkulykker nasjonalt og i fylket for perioden 2006–2015: År

Nasjonalt

Aust-Agder

2006

Drept 242

Hardt skadd 940

Drept

2007

233

879

10

24

2008

255

867

7

21

2009

212

751

5

30

2010

208

714

7

23

2011

168

679

3

16

2012

145

699

6

13

2013

187

703

4

20

2014

147

674

3

14

2015

124

645*

6

16*

4

Hardt skadd 34

*Tall for hardt skadde i 2015 er foreløpige.

Sikring av krysningspunkt for myke trafikanter er en prioritert oppgave på de mest trafikkerte fylkesvegene. Trafikkøy, fartsgrensevurdering, bedret belysning og universell utforming inngår i denne sikringen. Samferdsel 50


Årsrapport 2015

Det bør fortsatt være fokus på tiltak som reduserer antall utforkjøringsulykker. Rekkverkstiltak, utbedring av sideterreng, fjerning av trær i sikkerhetssoner, sammen med forsterket kantoppmerking er de mest aktuelle tiltakene. Forsterket midtoppmerking og etablering av midtrekkverk er fortsatt et viktig tiltak på det mest trafikkerte vegnettet med fartsgrense 70 og 80. 4.4.2 Driftsbudsjettet Ansvar 410 Netto driftsutgifter veg Beløp i hele 1000 kroner Netto driftsutgifter veg Sum

Vedtatt Regulert Regnskap Regnskap i budsjett budsjett % av reg. 2015 2015 2015 budsjett 153 709 154 686 155 833 100,7 % 153 709 154 686 155 833 100,7 %

Regnskapet for 2015 viser et netto merforbruk på 1,15 mill. kroner. Merforbruket skyldes i hovedsak ekstrakostnader i forbindelse med store nedbørsmengder i september. Driftsutgiftene er fordelt på drift, vedlikehold, fornyelse av faste dekker, vegoppmerking, bruvedlikehold og trafikksikkerhets- og miljøtiltak. Drift og vedlikehold Drift er tiltak som gjøres for at vegen skal fungere som trafikkåre, for eksempel brøyting, salting, strøing, skilt og renhold. Vedlikehold har til hensikt å bevare vegkapitalen. Drift og vedlikehold utføres gjennom driftskontrakter med normalt fem års varighet. Tabellen nedenfor viser en oversikt over driftskontraktene, tidsperiode og entreprenør: Navn Arendal Øst Arendal Vest Setesdal Elektro Arendal Indre Arendal Øst

Startdato 1.9.2010 1.9.2011 1.9.2012 1.9.2013 1.9.2014 1.9.2015

Driftskontrakter – løpetid Sluttdato Entreprenør 31.8.2015 Risa AS 31.8.2016 Mesta Drift AS 31.8.2018 Diverse entreprenører, forsøkskontrakt 31.8.2018 Mesta AS 31.8.2019 Mesta AS 31.8.2020 NCC Roads AS

1.9.2015 startet ny driftskontrakt Arendal Øst. NCC Roads AS overtok ny driftskontrakt etter Risa AS. Kontrakten dekker kommunene Gjerstad, Vegårshei, Risør, Tvedestrand og deler av Åmli, Froland og Arendal. De store nedbørsmengdene i september påførte flere fylkesveger skade. Fylkesveger i driftsområde Arendal øst ble påført mest skade og det påløp ekstra kostnader til utbedring av skader. Risør og Tvedestrand kommuner har etter eget ønske overtatt drift- og vedlikeholdsansvaret (også økonomisk) for grøntområdene langs fylkesveg 416 og fylkesveg 8 i Risør sentrum og langs fylkesveg 411 i Tvedestrand sentrum. For øvrig er det blitt utført rutinemessige oppgaver som utskifting og nyoppsetning av skilt, grøfterensk, utskiftning av eksisterende stikkrenner samt legging av nye, vedlikehold av

Samferdsel 51


Årsrapport 2015

parkarealer, renholdsarbeider, lapping av asfaltskader, døgnkontinuerlig beredskap og fortløpende reparasjon av skader på vegobjekter mm. Desember var svært utfordrende da det i flere perioder kom nedbør i form av underkjølt regn som medførte glatte veger. 2015 hadde for øvrig normale brøytemengder i driftskontratene Arendal øst, Arendal indre og Arendal vest. Dekkelegging I 2015 ble det reasfaltert 62,3 km kjøreveg med nytt slitedekke og det ble flatelappet 13 km kjøreveg. Dette utgjør 5,5 % av det totale vegnettet med fast dekke og ligger i samme størrelsesorden som for 2014. Det er blitt reasfaltert 4,5 km gang- og sykkelveg. Dersom dagens nivå for reasfaltering fortsetter vil det ta 18 år å reasfaltere fylkesvegene. Fylkesveger med høy trafikkbelastning har stor sporslitasje og må reasfalteres hvert 5. – 8. år. Dette betyr at fylkesveger med liten trafikkbelastning blir liggende vesentlig lengre enn 18 år før vegene reasfalteres. I Aust-Agder er det 140 km med grusdekke. Det er også i 2015 foretatt spor- og jevnhetsmåling av fylkesveger som har fast dekke. Resultatene viser at fylkesvegene i Aust- Agder har gode verdier for spordybde sammenliknet med landet for øvrig, mens fylkesvegene er blant de svakeste i landet med hensyn til jevnhet. Vegoppmerking Vegoppmerking utføres gjennom regionale kontrakter med normal varighet på tre år. Oppmerking av nylagte asfaltdekker prioriteres. Bruvedlikehold Bruvedlikeholdet omfatter vedlikehold av alle konstruksjoner som er vegbruer, kulverter, G/S-bruer, tunnelportaler og murer høyere enn 5 meter. Det er 486 kulverter, vegbruer og G/S-bruer på fylkesvegnettet i Aust-Agder med en samlet lengde på ca. 7 300 meter. Foruten dette er det 72 støttekonstruksjoner (murer med høyde >5,0 m) med en samlet lengde på 3 867 meter. Bruvedlikeholdet utføres normalt gjennom to toårskontrakter for både riks- og fylkesveger i begge Agderfylkene. Større vedlikeholdsoppgaver lyses ut som separate tilbud. I 2015 ble det gjennomført en slik kontrakt for overflatebehandling av Tromøybrua på fv 409. Arbeidene ble utført til en kostnad på ca 10,6 mill. kroner. På grunn av store kostnader til overflatebehandling av Tromøybrua, ble det i 2015 ikke gjennomført forsterkning av bruer for transportnæringen. Fordeling av trafikksikkerhetsmidler Det ble bevilget 1,0 mill. kroner til TS-tiltak i 2015. Midlene ble fordelt i fylkesutvalgssak 79/2015 og utbetales når tiltakene er gjennomført. Noen prosjekter kan ta noe tid å få gjennomført, og 1,55 mill. kroner var overført fra 2014. Per utgangen av 2015 er det 2,19 mill. kroner som ikke er utbetalt.

Samferdsel 52


Årsrapport 2015

4.5

Investeringer – veg

4.5.1 Budsjett I budsjett 2015 var det avsatt 71 mill. kroner til investeringer i fylkesveganlegg. Det er regnskapsført 81,6 mill. kroner i 2015, noe som skyldes forsinkelser fra tidligere år. 4.5.2 Utbedringer Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Mindre utbedringer (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme t.o.m. 2015

Etterslep veger, tunneler m.m. Fv 420 Torsbudalen Fv 420 Tunnelsikring Grimstad Fv 411 utbedr. pkt. (Bergendal-Tv.str.) Fv 21, 22 OV-anlegg Fv 410 Bløtekjærtunnelen, elektro Avslutning gamle rv-prosjekt (2010)

11 237 10 500 9 500 4 600 3 500 5 000 2 000

Forbruk t.o.m. 2015

9 250 5 708 10 451 2 110 1 138 27

Gjenstående

1 987 4 792 -951 2 490 2 362 4 973 2 000

Etterslep veger, tunneler, mindre utbedringer, overvannsanlegg og TS Bevilgningen for 2015 er i hovedsak benyttet til utbedring av fjellskjæring og grøft på fv 42 ved Vegusdal i Birkenes kommune, forarbeider før asfaltering på fv 261 Trongedal – Steinsland i Birkenes kommune og fv 306 Gautestadvegen i Evje og Hornnes kommune og utbedring av to gamle natursteinmurer som var i fare for å rase, en på fv 411 i Tvedestrand sentrum og en på fv 420 ved Langsæ i Arendal. Fv 420 Torsbudalen (Arendal), overvannssystem og sykkelfelt Prosjektet er et samarbeid med Arendal kommune. Første del av prosjektet mellom nye Stenklevvei og Gunhildsboveien ble ferdig i 2012. Etappe to omfatter strekningen Gunhildsboveien – Langsæ. Kommunen har avsluttet sine arbeider på strekningen frem til Langsæ. Vegvesenet har anlagt nytt overvannssystem for vegen, anlagt fortau og betongrekkverk. Det gjenstår noen arbeider med stålrekke, veglysanlegg samt oppmerking av sykkelfelt. Fylkeskommunen fikk i 2015 et statlig tilskudd på 1,5 mill. kroner ekskl. mva. til tiltak for økt sykkelbruk til dette prosjektet. Fv 420 Tunnelsikring Grimstad Den 40 meter lange tunnelen ved Odden i Grimstad er oppgradert med betongportaler og utvidet med sykkelfelt. Prosjektet ble ferdigstilt i 2015. Byggeregnskap vil bli lagt frem for politisk behandling. Fv 411 Bergendal–Tvedestrand (Tvedestrand), utbedring punkter Det er i samarbeid med Tvedestrand kommune utarbeidet en liste over prioriterte punkter. Disse er utvidelse av vegstrekninger ved Åstø og Krokvåg (Martha Sørensens vei) og snuplasser for buss ved Dypvåg skole. Utbedringen ved Åstø er utsatt grunnet påvist forekomst av klippeblåvinge (sommerfugl). Snuplass ved Dypvåg skole krever grunnundersøkelser før den kan bygges og er derfor blitt forsinket. Vegstrekningen ved Krokvåg (Martha Sørensens vei) ble bygget i 2015. Det tas sikte på å gjennomføre de to gjenstående tiltakene når godkjenninger foreligger. Samferdsel 53


Årsrapport 2015

Fv 21,22 Arendal, OV-anlegg Arendal kommune arbeider med nytt VA-anlegg på strekningen Vollene-Nyli. Overvannssystemet skal separeres fra kloakksystemet. Overvannssystemet i vegen er en del av vegeiers ansvar. Arbeidene utføres i regi av Arendal kommune og følges opp av Statens vegvesen gjennom en gjennomføringsavtale. Arbeidene ventes i ferdigstilt i 2016. Fv 410 Blødekjær (Arendal) elektro Det arbeides med tilbudsgrunnlag for utskifting og oppgradering av ventilasjon. Arbeidet vil bli gjennomført første halvår 2016. Avslutning gamle rv-prosjekter Det vil bli lagt frem egen sak til fylkestinget om dette i løpet av 1. halvår 2016. 4.5.3 Gang- og sykkelvegtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Tiltak for gående og syklende (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme t.o.m. 2015

GS-inspeksjoner Fv 192 Færvik - Sandum Sykkelby Fv 416 Frydendal - Østebø Fv 35 Sømsveien Fv 420 Feviktoppen - Strand Fv 48 Lillesandsveien, fortau Fv 420 Biesletta, sykkeltiltak

1 000 38 132 1 390 26 100 22 100 4 500 4 500 11 500

Forbruk t.o.m. 2015

1 068 48 278 344 19 240 22 030 523 171

Gjenstående

-68 -10 146 1 046 6 860 70 4 500 3 977 11 329

Fv 192 Færvik–Sandum (Arendal), gang- og sykkelveg Prosjektet er ferdig. Det er solgt et hus til ca. 1,7 mill. kroner i 2015 som ved en feil er regnskapsført under posten ”Planlegging”. Dette vil bli rettet opp. Byggeregnskap vil bli lagt frem for politisk behandling. Sykkelby Arendal og Grimstad Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Arendal og Grimstad kommuner. Våren 2015 ble det underskrevet en avtale med Arendal kommune og en avtale med Grimstad kommune om et trepartssamarbeid med fylkeskommunen og Statens vegvesen. Dette er en videreføring av sykkelbyprosjektet som ble startet opp i 2014. Prosjektet er pådrivere gjennom kampanjer og informasjon. I 2015 økte antall «Sykle til jobben» -deltakere i Arendal og Grimstad fra ca 200 til over 1 000 deltakere gjennom et samarbeid med bedriftsidretten. Det er brukt midler til sykkelparkering og andre fysiske tiltak. Fv 416 Frydendal–Østebø (Risør), gang- og sykkelveg Det bygges gang- og sykkelveg langs fv 416 fra Frydendal til kryss ved Rema 1000 ved Østebø. Anleggsarbeidene startet opp sommeren 2015. Opprinnelig var det planlagt at arbeidene skulle være ferdig høsten 2016. For å få en fremdriftsmessig bedre anleggsdrift og en tryggere trafikkavvikling ble det besluttet å holde fv 416 stengt frem til og med mars 2016 med omkjøring via Viddefjell. Dette medfører at arbeidet skal stå ferdig til 1. juli 2016, fire måneder tidligere enn planlagt.

Samferdsel 54


Årsrapport 2015

Fv 35 Sømsvegen (Grimstad), GS/fortau Prosjektet er ferdig. Det skal avholdes rettslig skjønn for en eiendom. Når skjønnet er avholdt vil det bli lagt frem byggeregnskap for politisk behandling. Fv 420 Feviktoppen – Strand (Grimstad), TS/fortau Det er gjennomført et planarbeid for å se på mulige forbedringstiltak for trafikksikkerhet, kollektiv, sykkel og gange. Tilgjengelig areal på strekningen er begrenset pga. bebyggelse langs vegen. Det er derfor begrenset hva som lar seg gjennomføre innenfor avsatte investeringsmidler. Det ble avsatt 4,5 mill. kroner i 2014 til prosjektet. En del arbeid ble gjennomført i 2015. Gjenstående arbeid er planlagt gjennomført i 2016. Det er påløpt nærmere 1,4 mill. kroner til prosjektet som er regnskapsført under posten Planlegging. Fv 48 Lillesandsveien (Grimstad), fortau Det foreligger godkjent reguleringsplan med fortau og sykkelfelt mellom rundkjøringen i kryss med Tønnevolds gate/Grooseveien og fv 420 ved Øygardsdalen. Fortau med belysning fra Esso til bussterminalen ble bygget høsten 2015. Fylkeskommunen fikk i 2015 et statlig tilskudd på 2 mill. kroner ekskl. mva. fra «økt sykkelbruk» til dette prosjektet. Arbeidene vil bli gjennomført i 2016. Rammene for prosjektet er oppjustert med 2,5 mill. kroner inkl. mva. 4.5.4 Trafikksikkerhetstiltak (TS) Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Trafikksikkerhetstiltak (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme t.o.m. 2015

Diverse TS-tiltak Fv 409 Rundkjøring Marisberg, Arendal Fv 416 Vinterkjær - Østebø, veilys

13 183 7 000

Forbruk t.o.m. 2015

Gjenstående

6 076 4 177 4 456

7 108 -4 177 2 544

Tiltak myke trafikanter, rekkverk/sideterreng, strakstiltak TS Følgende prosjekter er gjennomført:  Fv 414 Myresletta-Vegerstøl (Vegårshei) utvidet skulder, kantstopp.  Fv 191 Rævesand (Arendal), fortau.  Fv 46 Vikkilen, (Grimstad), siktutbedring.  Fv 211 Kolbjørnsvik (Arendal), kryssutforming.  Fv 306 Østerhus (Flatebygd)(Evje og Hornnes), siktutbedring.  Fv 42 Galteland (Evje og Hornnes), mur, sikt x Åsland.  Fv 42 Åneland kleiver (Evje og Hornnes), fortau i busslomme.  Fv 42 Osedalen v/Olsens Bil (Froland), tilrettelegge for kryssing og fortau. Fv 409 Marisberg (Arendal), rundkjøring Prosjektet omfatter bygging av ny rundkjøring for adkomstveg til nytt boligfelt og Nedre Tybakken. Det er inngått avtale mellom fylkeskommunen og utbygger, Arendal Eiendom KF, om at prosjektet gjennomføres som et fylkesvegprosjekt, men bekostes av utbygger. Fv 416 Vinterkjær – Østebø (Risør), veglys Prosjektet omfatter veglys langs fv 416 fra Vinterkjær til Østebø. Store deler av arbeidene ble gjennomført i 2015. Arbeidene vil bli sluttført i 2016.

Samferdsel 55


Årsrapport 2015

4.5.5 Miljøtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Miljøtiltak (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme t.o.m. 2015

Støytiltak/miljø/FOU Fv 42 Blakstad-Osedalen Fv 312 Evje sentrum Fv 420 Grimstad sentrum

Forbruk t.o.m. 2015

1 716 5 700 5 400 200

1 521 4 134 5 313

Gjenstående

195 1 566 87 200

Støytiltak, miljø Følgende prosjekter er gjennomført i 2015:  Fv 401 ved Høvåg (Lillesand) Fv 42 Blakstad–Osedalen (Froland) 2 mill. kroner var tidligere avsatt til miljøtiltak på strekningen. Disse midlene ble omdisponert til bygging av rundkjøring ved kryss Ovelandsheia. Nytt prosjekt omfatter bygging av gang- og sykkleveg/fortau mellom Blakstad bru og Osedalen. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Froland kommune. Det er inngått samarbeidsavtale kommunen der prosjektet finansieres med 2,5 mill. kroner fra fylkeskommunen og 2,5 mill. fra kommunen. Kommunen har prosjektrisikoen. Prosjektet ble tildelt statlige midler til ”økt sykkelbruk”. Etter behandling i fylkestinget sak 42/2015 er prosjektrammen økt med 1,2 mill. kroner inkl. mva. Fv 312 Evje sentrum Byggingen av miljøgateprosjektet og gang- og sykkelveg gjennom Evje sentrum startet sommeren 2015 og er i hovedsak ferdig. Mindre etterarbeider vil bli avsluttet våren 2016. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt Evje og Hornnes kommune. Kommunen har prosjektrisikoen. 4.5.6 Kollektivtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Kollektivtrafikk (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme t.o.m. 2015

Nye holdeplasser, utbedringer Fv Kollektiv, mindre tiltak

5 725

Forbruk t.o.m. 2015

80 308

Gjenstående

5 645 -308

Kollektivtiltak En har i 2015 mottatt 1,5 mill. kroner fra den statlige tilskuddsordningen BRA, som står for Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring. Ordningen har skapt økt fokus på universell utforming, samt nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Tilskuddsordningen ble avviklet fra 2015. Fylkeskommunen mottar siste tilskudd når holdeplasser på Nedenes er ferdig godkjent høsten 2016. Kollektiv, mindre tiltak En administrativ gruppe hvor fylkeskommunen, AKT og Statens vegvesen deltar, vurderer behov for og prioriter kollektivtiltak. Kollektivgruppa prioriterer strakstiltak for inntil 1 mill. kroner per år. I 2015 ble en holdeplass på fv 56 ved Holvika skole i Grimstad Samferdsel 56


Årsrapport 2015

oppgradert med lehus. En snuplass for buss på fv 337 Setesdal – Sirdal, ved Holtesvingen i Valle kommune ble bygget. Det ble også gjennomført en oppgradering av skiltingen på holdeplasser med holdeplassnavn og holdeplasskilt. 4.6.7 Planlegging Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Planlegging (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme t.o.m. 2015

Diverse planlegging Fv 410 Grenstøl-Glastad

8 018 500

Forbruk t.o.m. 2015

Gjenstående

4 653 58

3 366 442

Det pågår endel planleggingsarbeid på ulike plannivåer. De viktigste er: Ferdige planer:  fv 409 Krøgenes-Tromøybrua (Arendal)  fv 42 Blakstad bru – Osedalen (Froland)  fv 42 Libru - Blakstad (Froland)  fv 411 Laget - Bergendal (Tvedestrand) Pågående planarbeider:  fv 42 Myrene-Stoa-Strømmen, kommunedelplan. Hovedvegnett Arendal.  fv 42 Hovland – Myklebostad og Myklebostad – Lislevatn (Birkenes/Evje og Hornnes), forprosjekt  fv 410 Grenstøl-Glastad (Tvedestrand)  fv 410 Harebakken-Barbu, mulighetsstudie  Sykkelveg, Arendal  Sykkelveg, Grimstad 4.6.8 Grunnerverv Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk til grunnerverv. Grunnerverv (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme t.o.m. 2015

Diverse grunnerverv

1 442

Forbruk t.o.m. 2015

Gjenstående

271

Diverse grunnerverv Det ble i 2015 ikke foretatt større grunnerverv utenom de konkrete prosjektene.

Samferdsel 57

1 171


Årsrapport 2015

5

Næring og regionalt utviklingsprogram

Fylkeskommunen har en sentral rolle som regional utviklingsaktør og leder av det regionale partnerskapet. Partnerskapet består både av kommuner og regionale partnere som Innovasjon Norge, NAV, fylkesmannens landbruksavdeling, partene i arbeidslivet, utdannings- og forskningsmiljøer. Kommunene er fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere. Fylkeskommunen skal være pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i hele fylket, med utgangspunkt i nasjonale og regionale føringer. 5.1 Utviklingstrekk Næringslivet i Aust-Agder har en ensidig næringsstruktur og lav FoU-aktivitet sammenlignet med landsgjennomsnittet. Ensidig næringsstruktur kan bidra til en næringsmessig sårbarhet. Et betydelig fall i oljeprisen i 2015 med påfølgende aktivitetsnedgang, har gitt store utfordringer for leverandørbedriftene i petroleumsnæringen samtidig som svakere kronekurs har ført til bedre konkurransevilkår i eksportrettede bedrifter i andre næringer. Med de omstillingsutfordringene en står overfor er det svært viktig å beholde kompetent arbeidskraft. I Aust-Agder ligger utdannelsesnivået lavere enn landsgjennomsnittet. Et høyt utdannelsesnivå er viktig for å kunne opprettholde høy produktivitet og god lønnsomhet i næringslivet. De regionene i Norge som har det høyeste utdanningsnivået har den sterkeste veksten. Næringsutvikling er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Aust-Agder. Landsdelen har et relativt høyt antall nyetableringer per år, men få gründere skaper vekstbedrifter. Tiltak og satsinger som bidrar til økt FoUoI (Forskning og Utvikling og Innovasjon) er gjennomført i 2015 for å legge til rette for en mer bærekraftig vekst og utvikling i landsdelen. 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Verdiskaping og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn skal bidra til å skape en attraktiv og konkurransedyktig region. I 2015 er det gjennomført aktiviteter og programmer som skal bidra til å fornye eksisterende næringsliv og legge til rette for nyetableringer. Midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunen disponerer midler fra KMD og konsesjonskraftinntekter. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2015 var ca 82,1 mill. kroner, hvorav 24,1 mill. kroner fra KMD og 58 mill. kroner fra konsesjonskraftinntekter.

Næring og regionalt utviklingsprogram 58


Årsrapport 2015

Ramme for de økonomiske virkemidlene i 2015 er vist i tabellen nedenfor. Disponibel ramme (tall i 1 000 kroner) KMD (kap.551 post 60)

Vedtatt

Regnskap

budsjett 2015

2015

24 150

Konsesjonskraftinntekter Sum inntekter

24 148

57 958

57 958

82 108

82 106

Disponering av de økonomiske virkemidlene i 2015 er vist i tabellen nedenfor. Vedtatt budsjett 2015 10 000 11 975 4 790 51 401 3 942 82 108

Midler disponert (tall i 1 000 kroner) Strategi for økt økonomisk handlefrihet RUP Agder Langsiktige bevilgninger RUP Agder RUP Aust-Agder Satsinger dekket av udisponert ramme Sum utgifter

Regnskap 2015 10 000 11 935 4 790 51 292 4 089 82 106

I henhold til retningslinjene for bruk av konsesjonskraftinntekter ble det ikke avsatt midler til bufferfond av konsesjonskraftinntekter for 2015. Videre følger det av vedtaket at ikke disponerte inntekter ved årets slutt skal settes av til bufferfond. Som en del av årsoppgjøret for 2015 ble det avsatt inndratte bevilgninger fra tidligere år i underkant av 2,6 mill. kroner til bufferfond. Bufferfondet øker da til i underkant av 43,1 mill. kroner ved utgangen av 2015. 10 mill. kroner ble avsatt til rv9 og 4,35 mill. kroner ble overført til Setesdal regionråd i henhold til avtalen vedrørende fordeling av konsesjonskraftinntekter. 10 mill. kroner av KMD-midler ble overført til rammer som ble forvaltet av andre aktører, henholdsvis Innovasjon Norge og regionråd/regionale næringsfond. Videre ble det brukt 840 000 kroner av KMD-midler til dekning av administrasjons- og gjennomføringskostnader ved forvaltning av KMD-midler. Regionalt forskningsfond Agder Aust-Agder fylkeskommune er vertskommune for fondsregionen Agder. I 2015 ble det bevilget 4,9 mill. kroner til regionale kvalifiseringsprosjekter (forprosjekter). Fra den nasjonale 15 prosentpotten ble det bevilget 4 mill. kroner til Listerregionen v/Kvinesdal kommune for prosjektet ”Fremtidens alarmmottak: Utrede funksjonalitet, tjenestemodeller, teknologi og organisering i et regionalt perspektiv” etter en fellesutlysning med Regionale forskningsfond hovedstadsregionen og Oslofjordfondet. Høsten 2015 utlyste Regionale forskningsfond Agder bedriftsprosjekter. Kvaliteten på søknadene om bedriftsprosjekter tyder på at Agderregionens fokus på forskningsbasert innovasjon begynner å vise resultater. Aktører fra Agder hevder seg i den nasjonale konkurransen. I tillegg viser flere av kvalifiseringsprosjektene at flere søkere nå har ambisjoner om internasjonale prosjekter finansiert gjennom EU-programmer. Det vil bli lagt frem egen årsmelding til fylkestinget.

Næring og regionalt utviklingsprogram 59


Årsrapport 2015

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) LUK midler brukes til gjennomføring av et kompetanseutviklingsprogram for virkemiddelapparatet i kommunene og regionråd/næringshager. Kommunenes nærings-, jord- og skogbruksrådgivere, samt representanter fra Fylkesmannen og Innovasjon Norge, har deltatt i programmet. Målsettingen er å etablere et felles rammeverk og verktøy for de utviklingsoppgaver en jobber med i kommunene og regionene, på tvers av forvaltningsnivå, med spesiell fokus på innovasjon og entreprenørskap. Kompetanseutviklingsprogrammet skal bidra til å bygge faglige nettverk og styrke samarbeidet mellom lokale og regionale utviklingsaktører. 5.3 Regionalt utviklingsprogram Agder Fylkeskommunene på Agder har et tett samarbeid om en rekke satsinger og har i flere år utarbeidet felles handlingsprogram innenfor nærings- og regionalutvikling. Målsettingen med et felles handlingsprogram er sterkere fokus og større tyngde i felles prosjekter og tiltak som gjennomføres på Agder. Satsingsområdene i regionalt utviklingsprogram følger de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 2020. Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

Vedtatt

Regnskap

budsjett 2015

2015

0. ØKT SAMHANDLING

2 690

2 690

1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp

1 000

1 000

2. DET GODE LIVET: Agder for alle

2 800

2 800

21 700

21 610

4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene

500

500

5. KULTUR: Opplevelser for livet

200

200

28 890

28 800

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap

*RUP Agder

*Aust-Agders finansieringsandel av RUP 2015 Agder utgjør 11,9 mill. kroner.

I fortsettelsen har en omtalt noen større satsinger/prosjekter innenfor RUP Agder: Klimapartnere Agder Klimapartnere Agder skal bidra til mindre klimagassutslipp og en grønnere samfunns- og næringsutvikling. Nettverket består av 42 offentlige og private virksomheter. Det utarbeides årlig et samlet klimagassregnskap for nettverket. Siden starten i 2008 har virksomhetene samlet redusert klimagassutslippene med 38 prosent. Fra 2013-2014 gikk utslippene samlet ned med ca. 13 prosent. Klimapartnere har i 2015 vært involvert i bl.a. passivhus/nullhus/plusshus, miljøvennlig rehabilitering av bygg, miljøvennlig arealplanlegging, elektrifisering av transportsektoren, anvendelse av fornybar diesel, produksjon og overføring av fornybar strøm og varme, oppstart av grønne datasentre, finansiering av miljøvennlige prosjekter, grønne konferanser, grønn IT, miljøvennlig gjenbruk/avfallshåndtering og miljøsertifisering. Likestilling som regional kraft Likestilling som regional kraft er Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune sin felles tiårssatsning for likestilling på Sørlandet. Hovedelementene i denne satsningen er prosjektet “Likestilling som regional kraft” og “Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold” (LIM). I 2015 ble det invitert til flere utviklingsverksteder for å heve likestillingskompetansen i kommunene, og etablering av nettverk for fire sektorer: Næring og regionalt utviklingsprogram 60


Årsrapport 2015

Oppvekst, næring, planleggere og HR/personal. Det var imidlertid varierende interesse og påmelding til disse verkstedene, og noen måtte derfor avlyses. Prosjektet har engasjert et kompetansemiljø og et forskningsmiljø til å bistå i oppstarten av et langsiktig arbeid med å etablere gode regionale strukturer for integrering av likestillingsperspektiver i forvaltningen på Agder. Målet er varige strukturer for likestillingsintegrering som virkemiddel for bærekraftige lokalsamfunn. Internasjonal strategi Internasjonal strategi er en oppfølgning av Regionplan Agder 2020. Det er etablert et internasjonalt fagråd som bidrar med implementering og samordning av regionens internasjonale engasjement. For å styrke Agders konkurransekraft innen petroleumsrelatert leverandørindustri deltok en delegasjon fra Agder, med representanter fra privat og offentlig sektor samt akademia, på oljemessen OTC i Houston i 2015. I samarbeid med Oppland og Østfold fylkeskommuner og KMD er det gjennomført et EØSprosjekt knyttet til regional planlegging og næringsutvikling i perioden 2013-2015. I 2015 er det gjennomført en reise til Latvia med fokus på entreprenørskap og næringsutvikling samt at fylkeskommunen var vertskap for en gruppe fra Latvia som ønsket å se på innovasjonssystemet på Agder. I 2015 har det vært fokus på Horizon 2020 som er EU’S 7 års program innen forskning og innovasjon, samt Nordsjø-programmet. I 2015 ble det utlyst 1 mill. kroner for å stimulere til deltakelse i Horizon 2020. Samarbeid om marin forskning i Agder Prosjektets mål er å styrke samarbeidet om marin forskning mellom UiA og Havforskningsinstituttet, ved å utvikle et forskningsmiljø for en bærekraftig forvaltning av marine ressurser. Prosjektet har bidratt til opprettelse av Center for Coastal Research (CCR). CCR samarbeider om studier innen økologi og evolusjon på marine organismer. Det er også arbeidet med etablering av et Senter for Fremragende Forskning (SFF). RUP Agder har bidratt med over 3 mill. kroner til prosjektet siden 2012. Prosjektet har bidratt til å finansiere fem stipendiater, fem post doc-stillinger og seks professor II-stillinger. Vitensenteret Sørlandet Vitensenteret Sørlandet i Arendal er et av ni regionale Vitensenter i Norge. Senteret skal øke interessen for realfag og teknologi blant barn og unge og senteret inngår nå i en nasjonal realfagssatsing. For å oppnå status som regionalt senter må det dokumenteres støtte fra bl.a. regionale offentlige myndigheter og næringslivet. De to fylkeskommunene på Agder har i flere år støttet Vitensenteret Sørlandet. En arbeidsgruppe fra Arendal kommune og de to fylkeskommunene arbeider med forslag til fremtidig organisering av Vitensenteret og fylkeskommunenes langsiktige engasjement. Arbeidsgruppen skulle vært ferdig med arbeidet høsten 2015, men en har avventet arbeidet i påvente av bl.a. ny nasjonal strategi for Vitensenterprogrammet, som skal foreligger i mars 2016. VRI Agder Programmet “Virkemidler for regional FoU og innovasjon” er Norges Forskningsråds viktigste satsing på forskning og innovasjon i Norske regioner. Målet er økt verdiskapning i regionen gjennom økt samhandling mellom FoU institusjoner, bedrifter og offentlige aktører. Programmet gir kjennskap til mulighetene som ligger i forskningsfinansiering. Det

Næring og regionalt utviklingsprogram 61


Årsrapport 2015

eksperimenteres med forskjellige typer virkemidler som dialogmøter, kompetansemegling, personmobilitet og forprosjekter. 2015 er det andre året i programmets siste fase, som avsluttes 31.12.2016. Denne fasen har fokus på fortsatt å styrke de områdene hvor Agder har regionale fortrinn, og samtidig bidra til å utvikle nytt næringsliv. Smart spesialisering er en arbeidsmetodikk for å få til bedre og mer målrettede satsninger. “Fremvoksende næringer” er et nytt satsningsområde. Med Fremvoksende næringer ser man muligheten for å bruke kjent teknologi på nye næringer. VRI-Agder har lykkes godt med å bidra til etablering og utvikling av samarbeidsarenaer i virkemiddelsystemet på Agder. Det mobiliseres og legges gjennom VRI Agder et godt fundament for eksperimentering og gjensidig læring slik at næringsliv og FoU-institusjonene på Agder på sikt kan øke sin evne til forskningsbasert innovasjon. Grønne datasentre Arbeidet med Regionplan Agder 2020 og prosjektet "Norge som grønt batteri” avdekket at Sørlandet vil ha et fornybart kraftoverskudd på ca 7-8 TWh i 2020. Det ligger derfor godt til rette for etablering av ny kraftkrevende industri. I 2015 startet fylkeskommunene på Agder en prosess med å kartlegge grunnlaget for etablering av ”Grønne datasentre på Sørlandet”. Fylkeskommunene har gjennom dette arbeidet blant annet satt fokus på behovet for flere nye fiberkabler til utlandet slik at fornybar energi kan utnyttes best mulige og gi grunnlag for etablering av nye virksomheter og flere arbeidsplasser på Sørlandet. FoUoI inkubatorprogram Innoventus AS og Coventure AS fusjonerte til Innoventus Sør AS i 2015. Innoventus Sør er operatører for SIVAs FoUoI-inkubatorprogram og en viktig del av infrastrukturen for regional nyskaping og innovasjon i Agderfylkene. Formålet er å bidra til utvikling av nye vekstkraftige bedrifter, og å gi ny vekst i etablerte virksomheter gjennom å stimulere til knoppskyting og innovasjon. I 2015 har Innoventus Sør vurdert 152 nye forretningsideer på Sørlandet. Totalt har ca. 40 oppstartselskaper vært tilknyttet inkubatoren i 2015. 10 selskaper er gått ut av inkubatoren med suksess etter å ha etablert seg i markedet, og tre selskaper har ikke blitt kommersialisert. Bedrifter som har vært eller er i inkubasjon hos Innoventus Sør omsatte i 2014 for over 550 mill. kroner. Verdiskapingen i bedriftene var i 2014 på over 160 mill. kroner (driftsresultat pluss lønnskostnader). Akkumulert fra 2001 har de nye bedriftene tilført regionen en omsetning på over 2,9 mrd. kroner og en verdiskaping på over 660 mill. kroner. Ungt Entreprenørskap Agder Gjennom hele utdanningsløpet gir Ungt Entreprenørskap Agder holdninger og kompetanse som er nødvendige for å skape fremtidens arbeidsplasser. I samarbeid med lokalt arbeidsog næringsliv, lokale skoleeiere, skoleledere og lærere når Ungt Entreprenørskap Agder stadig ut til flere barn, ungdom og unge voksne. Agder har en forholdsvis høy aktivitet innenfor Ungt Entreprenørskaps programmer sammenlignet med landet for øvrig. Totalt gjennomførte Ungt Entreprenørskap Agder 9 000 elev- og studentaktiviteter i 2015. Ungt Entreprenørskap Agder hadde i 2015 en økning på 10 prosent i antall elever i ungdomsbedrifter - fra 816 elever i 2014 til 900 elever i 2015 og det ble gjennomførte Innovasjonscamp for 796 elever i videregående skole. Forskning viser at bedriftsprogrammene Elevbedrift, Ungdomsbedrift og Studentbedrift gir en god læringseffekt og bidrar til å skape kultur for entreprenørskap. Næring og regionalt utviklingsprogram 62


Årsrapport 2015

Klyngeutvikling på Agder Etablering av sterke bedriftsklynger er en viktig strategi for å bidra til økt regional konkurransekraft gjennom kunnskapsdeling og innovasjon. Følgende fire klynger er etablert på Agder:  GCE NODE Norwegian Oil and Drilling Engineeringklyngen (NODE) er Sørlandets største næringsklynge. Status som Global Centre of Expertice (GCE) ble gitt i 2014. GCE NODE har to hovedmålsettinger; økt konkurranseevne i eksisterende markeder og kompetanse- og teknologioverføring til nye markeder. Olje- og gassklyngen består av 60 medlemsbedrifter. Blant aktiviteter som klyngen har fokusert på i 2015 nevnes; Etablering og oppstart av SFI og støtte til etablering av Mechatronic Innovation Lab (MIL) ved UiA i Grimstad, økt antall søknader om forskningsmidler fra klyngens deltakere, gjennomført første del av Klyngeprosjektet for økt kompetanse og samspill mellom bedriftene på Agder. Kompetanseprosjektet ble gjennomført med svært gode tilbakemeldinger fra bedriftene, hvorav 28 personer fra 14 bedrifter deltok. Det ble også gjennomført en rekke seminarer, workshops i 2015, bl.a. to konferanser under Arendalsuka. Det ble etablert internasjonal sertifisering innen sveis ved UiA.  NCE Eyde NCE Eyde er en klynge for prosessindustribedrifter og leverandørbedrifter med virksomhet i Agder. Klyngen fikk i 2015 status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Kjernemedlemmene er prosessindustribedrifter som produserer spesialiserte materialer og kjemikalier til verdensmarkedet. Disse bedriftene eksporterer ca. 90 % av produksjonen, og driver FoU-virksomhet for ca 270 mill. kroner årlig. Bedriftene investerer årlig for ca 1,5 mrd. kroner og har en samlet årlig omsetning på omkring 23 mrd. kroner. Det er ca. 8000 ansatte i alle bedriftene. NCE Eydes hovedsatsinger er FoU- og kompetanseprosjekter som bidrar til å sikre kjernebedriftenes konkurransekraft i Lavutslippssamfunnet. Det satses sterkt på å utvikle nye lønnsomme verdikjeder knyttet til bærekraftige utviklingsprosjekter.  Arena Digin Digin er en av Norges største IT-klynger. Gjennom Arena programmet bidro Digin til at bedriftene i klyngen økte sin vekst, verdiskapning og konkurranseevne. Digin bestod per 1. november 2015 av 71 medlemmer med totalt ca 1 150 ansatte og en omsetning på ca 1,75 mrd. kroner. Virksomhetene leverer produkter og tjenester innen tre hovedsegmenter: Digitalt innhold, programvare og tjenester, kommunikasjon og infrastruktur. Arenaprogrammet ble avsluttet i november 2015. Digins søknad om forlengelse av Arenaperioden ble ikke innvilget.  Arena USUS I 2015 søkte Arena USUS om å inngå i NCE programmet. Søknaden ble ikke innvilget. Arenaprogrammet ble avsluttet i november 2015. Unge rollemodeller – Jenter og Teknologi Satsingen skal bidra til at flere jenter velger teknologifag. Jenter og teknologi prosjektet har pågått helt siden 2005 og bidratt til at antall jenter som velger teknologi- og ingeniørfag ved Universitetet i Agder har økt fra 128 i 2005 til 419 i 2015. Prosjektet har fått nasjonal anerkjennelse, og vil bli videreført i 2016 med statlig støtte. NHO Agder og UiA har ledet dette arbeidet sammen med fylkeskommunene i Agder, partene i arbeidslivet, teknologibedrifter og skolerådgivere. Næring og regionalt utviklingsprogram 63


Årsrapport 2015

VisitSørlandet /USUS Landsdelsselskapet VisitSørlandet AS (VS) og prosjektet Arena USUS (USUS) er mottaker av årlige bidrag fra fylkeskommunen. Målsettingen for begge er best på gjenkjøp – 9 av 10 skal komme tilbake. VS/USUS har i gjennomsnitt de siste tre år generert til sammen ca 16 mill. kroner i tillegg til egeninnsats fra næringen i arbeidstimer. 11 mill. kroner er totalt offentlig bidrag fra fylkeskommuner, kommuner og Innovasjon Norge - hvorav 2.4 mill. kroner fra Aust-Agder fylkeskommune. Hovedarbeidsområder for VS har vært markedskommunikasjon, reisemålsutvikling og organisering, Arena USUS og vertskap - gjennom digital informasjonsformidling på sosiale nettsteder, ulike vertskapsfunksjoner og kompetansebygging gjennom nettverk. Virksomhetens rapporterer om et høyt aktivitetsnivå. Resultater er bare i begrenset grad mulig å beskrive. Det er imidlertid mange positive trekk å se i utviklingen på Sørlandet, på linje med resten av landet, i et godt år for reiselivet i Norge i 2015. 5.4 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder I tillegg til felles utviklingsprogram for begge Agderfylkene RUP Agder, har Aust-Agder fylkeskommune også et eget utviklingsprogram RUP Aust-Agder. Det følger de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 2020. Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner) 0. ØKT SAMHANDLING

Vedtatt

Regnskap

budsjett 2015

2015

26 150

26 050

0

0

1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 2. DET GODE LIVET: Agder for alle 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap

1 300

1 300

10 240

10 240

780

780

12 931

12 922

51 401

51 292

4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene 5. KULTUR: Opplevelser for livet RUP Aust-Agder

I fortsettelsen har en omtalt noen større satsinger/prosjekter innenfor RUP Aust-Agder: Regionale næringsfond I 2015 bevilget Aust-Agder fylkeskommune en ramme på 4,24 mill. kroner til fire regionale næringsfond. Regionale næringsfond er et virkemiddel for å fremme ny næringsvirksomhet og bidra til videreutvikling av eksisterende bedrifter. Det er en arbeidsdeling i forhold til Innovasjon Norge, hvor næringsfondene representerer et viktig lavterskeltilbud til etablerere og bedrifter. Møtene i regionale næringsfond er en viktig arena for samarbeid om næringsutvikling mellom kommunene, fylkeskommunen, Innovasjon Norge, fylkesmannens landbruksavdeling og NAV. Det rapporteres om høy aktivitet i de ulike fondene i 2015. Regionale næringsfond har medvirket til å styrke verdiskapning i flere lokale næringsmiljøer gjennom støtte til nyetableringer og utviklingstiltak som fremmer næringsutvikling. I 2014/2015 gjennomførte Oxford Research, på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune, en effektanalyse av fylkeskommunens midler tildelt til regionale næringsfond og Innovasjon Norge Agder. Analysen peker blant annet på at de regionale fondene spiller en vesentlig Næring og regionalt utviklingsprogram 64


Årsrapport 2015

rolle både når det gjelder næringsetablering, bedriftsutvikling og for å oppnå et helhetlig virkemiddelapparat. Innovasjon Norge Agder I 2015 bevilget fylkeskommune i sak 29/2015 en ramme på 5,76 mill. kroner til bedriftsutviklingstilskudd for bedrifter i distriktene. Fylkesutvalget vedtok i sak 102/2015 at 1,5 mill. kroner av denne rammen ble omdisponert til etablerertilskudd. Det var også 1,6 mill. overført fra 2014 og tidligere inndratte tilsagn, slik at total ramme ble ca 7,35 mill. disponert av Innovasjon Norge Agder i 2015. Tabell nedenfor viser bevilgningene i 2015, fordelt på virkemiddel: Virkemiddel Innovasjon Norge

Antall bevilgninger

Tilskudd til bedriftsutvikling Tilskudd til investeringer Risikolån (tapsfondsavsetning) Garanti (tapsfondsavsetning) Sum bevilgninger til bedriftsutvikling distrikt Sum bevilgninger etablerertilskudd Sum bevilgninger

14 0 3 0 17 11 28

Sum bevilget 4 860 000 0 843 750 0 5 703 750 1 650 000 7 353 750

26 prosent av samlet bevilgning til etablerertilskudd er tildelt kvinner og 74 prosent til menn. I tillegg til den regionale etablerertilskuddsrammen fra fylkeskommunen, bevilget Innovasjon Norge Agder 10,9 mill. kroner til 41 prosjekter fra den landsdekkende rammen som bevilges fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Entreprenørskap En av fylkeskommunens viktigste rolle i entreprenørskapssatsingen er å videreutvikle og samordne virkemiddelapparatet i tett dialog med kommunene og det regionale partnerskapet. I tillegg er utvikling av kompetansetilbud til gründere og mobilisering til entreprenørskap en sentral oppgave. I 2015 ble innsatsen prioritert til gründerkurs, gründeruka og utvikling av samarbeid om næringsutvikling med kommunene.  Gründerkurs Aust-Agder fylkeskommune tilbyr fire typer gründerkurs, som ble arrangert flere steder i fylket i 2015. Kurspakkene utvikles og gjennomføres i samarbeid med kursleverandører, kommunene, Etablerersenteret IKS, Sørlandsporten Næringshage, Innovasjon Norge og Setesdal Regionråd. Potensielle gründere som går med tanker om å starte egen bedrift eller allerede er i gang, tilbys en faglig innføring i ulike sider ved å starte og drive en levedyktig virksomhet. Det ble i 2015 gjennomført 30 gründerkurs, fordelt på 10 introduksjonskurs, Smart Start, og 20 fagkurs fordelt over 54 kurskvelder. Det ble registrert til sammen 650 påmeldinger.  Gründeruka Agder Gründeruka Agder var et av flere tiltak som ble iverksatt i 2015 for å mobilisere til gründerskap og fremme vekst og nyskaping i landsdelen. Gründeruka Agder 2015 ble arrangert av et bredt regionalt partnerskap ledet av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. Hovedmålet med Gründeruka Agder var å legge til rette for flere vekstkraftige nyetableringer. Målgruppen er gründere, næringsliv, investorer, politikere Næring og regionalt utviklingsprogram 65


Årsrapport 2015

samt aktører i det lokale og regionale virkemiddelapparatet. Det ble gjennomført 57 arrangement med totalt flere hundre deltakere. Evalueringsresultatet viser at Gründeruka Agder 2015 har bidratt til en synliggjøring av gründerskap som en viktig faktor for omstilling samt at samarbeidet på tvers av fylker og virkemiddelapparat har gitt en positiv merverdi. Deltakerne rapporterer at de ulike arrangementene har gitt mulighet til å knytte nettverk samt nyttig kunnskap knyttet til etablering av egen virksomhet.

Næring og regionalt utviklingsprogram 66


Årsrapport 2015

6

Plan og miljø

Fylkeskommunen er regional planmyndighet, og har i tillegg en rekke viktige oppgaver på planog miljøsiden knyttet til plan- og bygningsloven, stedsutvikling, klima, friluftsliv, akvakultur, landbruk, forvaltning av vann og høstbare arter av vilt og innlandsfisk. 6.1 Utviklingstrekk En hadde i 2015 spesielt fokus på å ivareta fylkeskommunens rolle som veileder og Foto: Carla Freitas myndighetsutøver knyttet til plan- og bygnings loven, å gjennomføre regionale planprosesser og følge opp vedtatte regionale planer, samt å markere Friluftslivets år 2015. 6.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

6.2.1 Regional planlegging Planstrategien som ble vedtatt i 2012 avklarer hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes i perioden 2012–2016 for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i Aust-Agder. I 2015 ble Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder, Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder og Regional transportplan Agder vedtatt, og en startet arbeidet med å følge opp handlingsprogrammet til Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold i Agder (vedtatt i desember 2014). Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder ble revidert, og arbeidet med Regional plan for areal- og transportplanlegging i Arendalsregionen pågikk gjennom hele 2015. Statistikk- og analyseportalen for Agder er videreført i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. I 2015 startet også arbeidet med en felles regional planstrategi for Agder for perioden 2016-2020. 6.2.2 Regionalt planforum Regionalt planforum er et forum for å kartlegge og samordne statlige, regionale og kommunale interesser i forbindelse med planer som utarbeides etter plan- og bygningsloven. Planforum er lovpålagt og ledes av fylkeskommunen. Statlige og regionale organer og kommuner som er berørt av den aktuelle sak deltar som hovedregel på møtene. Planforum avholdes ca hver 14. dag, og i 2015 var det totalt 65 planer på sakslista. 6.2.3 Kommunal planlegging I 2015 ga fylkeskommunen uttalelse til kommunale planstrategier for Risør og Vegårshei, kommuneplaner for Grimstad, Lillesand og Birkenes, samt to kommunedelplaner i Arendal og en i Kristiansand. Videre ble det gitt uttalelser til 189 reguleringsplansaker, hvor 109 av disse var oppstartsmeldinger og 80 var høringsforslag. Dette er om lag som i 2014, hvor det ble gitt totalt 182 uttalelser. I henhold til fylkesutvalgssak 35/2014 skal det som hovedregel ikke gis skriftlige innspill til kommunene på søknader som dispenserer etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen har prioritert å veilede kommunene i arbeidet med å utarbeide gode overordnede planer og i dette arbeidet sørge for at regionale interesser ivaretas. Det blir fremdeles gitt skriftlige forhåndsuttalelser til saker som Plan og miljø 67


Årsrapport 2015

gjelder regional plan med planbestemmelse (samtykkebehandling), dispensasjon fra hensynssone kulturmiljø/bevaringsformål, tiltak på bygg fra før 1850 og tiltak nærmere enn 100 meter fra automatisk fredete kulturminner. 6.2.4 Planfaglig nettverk Etter plan- og bygningsloven skal fylkeskommunen veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Som en del av veilederplikten samarbeider fylkeskommunen med Fylkesmannen om opplæring og kompetansebygging knyttet til plan- og bygningsloven gjennom å arrangere planfaglige nettverkssamlinger for deltakere fra kommuner, regional stat og private plankonsulenter. I 2015 ble det arrangert tre dagssamlinger og en studietur, med til sammen 180 deltakere. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga et tilskudd på 140 000 kroner til dette arbeidet. 6.2.5 Stedsutvikling Fylkeskommunen har i 2015 fulgt opp prosjekter knyttet til stedsutvikling og lokal samfunnsutvikling i flere kommuner i Aust-Agder. Selv om nasjonale satsinger som Bolyst, LUK og Småkommuneprogrammet har opphørt, er arbeidet med flere av de igangsatte prosjektene og faglig rådgiving videreført 2015. Nettverket for ”Historiske bysentra” har fortsatt møtevirksomheten med kommunene og handelsstanden/gårdeierforeningene i Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand. En samarbeider med tilsvarende nettverk i Vest-Agder og det er arrangert flere felles møter og seminarer. Prosjektleder for stedsutvikling har i samarbeid med Riksantikvaren gjennomført kurs i kulturhistorisk analyse i Tvedestrand. Fylkeskommunen deltar i arbeidsgruppa for den årlige Bynattkonferansen i Arendal og i regionale og nasjonale nettverk for stedsutvikling. I tillegg samarbeider en med Vest-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen om en årlig konferanse knyttet til bygdeutvikling, Framtidsbygda. LUK – Lokal samfunnsutvikling i kommunene Den nasjonale LUK-satsingen opphørte i 2014, og flere av prosjektene ble sluttført i 2015: ”Tiltrekkende historier midt i byen” i Grimstad har gjennomført en midlertidig oppgradering av sju byrom og arbeidet har ført til et godt samarbeid med gårdeierne som ønsker å delta i videre utvikling av sentrum. ”Stedsutvikling i Osedalen sentrum” i Froland, skal sikre en tryggere skoleveg gjennom sentrum, og ”Sentrumsplan” i Lillesand er inkludert i kommuneplanen. Arbeidet fortsetter inn i 2016 for prosjektene ”Utvikling av bydelssentra i Arendal Øst” og ”Tobias Jorde” i Birkenes kommune der sentrumsparken skal oppgraderes. Fylkeskommunen følger opp prosjektene med faglige råd og veiledning. Bolyst Bolystprosjektet ”Byløft” i Tvedestrand er et prosjekt som er gjennomført for å løfte nedre bydel, og som ble avsluttet sommeren 2015. Fylkeskommunen deltok i prosjektets styringsgruppe, og bidro med faglige råd og veiledning. Prosjektet har ført til mulighetsstudie med fortetting av boliger og reguleringsplan for nedre havn, rehabilitering av Hulgata/Hovedgata, avfallshåndtering, kultursti i byen, opparbeiding av møteplasser i nedre bydel, arrangementer og holdningsskapende arbeid gjennom markedsføring i sosiale media og prosjektkontor i nedre bydel. Engeslandstunet i Birkenes kommune fikk først Bolystmidler og har senere deltatt som 1 av 10 pilotprosjekt i Fremtidens bygder, et nasjonalt prosjekt som vektlegger bærekraftig stedsutvikling. Fylkeskommunen har fulgt prosjektet med faglig råd og veiledning i 2015. Kommunen, lokale ildsjeler og fylkeskommunen samarbeider videre om prosjektet. 6.2.6 EØS-prosjekt med Latvia Plan og miljø 68


Årsrapport 2015

Fylkeskommunen var i perioden 2013-2015 en av tre norske partnere i et EØS-prosjekt knyttet til regional planlegging og utvikling. Fylkeskommunen gjennomførte i 2015 en reise til Latvia med tema regional planlegging og kystsoneforvaltning, og var vertskap for en gruppe fra Latvia som ønsket å se på norske erfaringer med planlegging i nærmiljøer og medvirkningsprosesser. 6.2.7

Friluftsliv

Friluftsløftet 2015 Fylkeskommunen avsatte i perioden 2013-2015 800 000 kroner årlig fra RUP-midler for å løfte arbeidet med friluftsliv i fylket. 2015 ble markert som Friluftslivets år i hele landet. Fylkeskommunen videreførte følgende prosjekt i 2015: 

Skilting og merking av turstier Fylkeskommunen samarbeidet med Gjensidigestiftelsen om å gi tilskudd til skilting og merking av turstier til frivillige lag og organisasjoner. Fylkeskommunen og Gjensidigestiftelsen bevilget 300 000 kroner hver til dette, til sammen 600 000 kroner. Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder Miljødirektoratet bevilget 200 000 kroner til kartlegging og verdisetting i 2015 og fylkeskommunen avsatte 100 000 kroner til dette. Nytt prosjekt ble igangsatt i Risør kommune i 2015. Arbeidet med kartlegging og verdisetting i kommunene Arendal, Froland og Grimstad ble videreført i 2015. I Tvedestrand og Birkenes ble kartleggingen igangsatt i 2013 og avsluttet i 2015. Tilskudd til friluftslivsformål Fylkeskommunen avsatte 250 000 kroner fra driftsbudsjettet samt 510 000 kroner fra RUP-midlene til denne tilskuddsposten. Det kommer hvert år inn søknader om tilskudd til mange gode prosjekt og tiltak fra lag, foreninger og kommuner hvor en liten andel fylkeskommunale midler utløser mye engasjement og handling.

Fordeling av statlige midler I 2015 ble det totalt søkt om sikring av to nye friluftslivsområder i Aust-Agder, Prestefossen i Valle kommune og Hollenderskjæret i Risør kommune. Begge ble innvilget av Miljødirektoratet. Fylkeskommunen forvaltet 3,03 mill. kroner fra Miljødirektoratet til tiltak i statlig sikrede friluftsområder. I tillegg ga fylkeskommunen tilsagn om 910 000 kroner øremerket friluftslivsaktiviteter til lag og foreninger. 6.2.8 Forvaltning av høstbar fisk Fylkeskommunene forvalter deler av lakse- og innlandsfiskloven, blant annet behandles søknader om utsetting av innlandsfisk. Det ble innvilget 8 søknader om utsetting av ørret i 2015. Fylkeskommunen deltar i Fagrådet for innlandsfisk i regulerte vassdrag i Agder og i Tverrfaglig Etatsgruppe for forsuringsspørsmål på Agder (TEFA) hvor det blant annet arrangeres en årlig samling. I 2015 bidro en til å legge til rette for økt næringsutvikling med utgangspunkt i innlandsfiskeressursene, og det er startet opp et forprosjekt i Åmli kommune for å se på mulighetene for næringsutvikling i Tovdalselva. Som en del av oppfølging av vannforvaltningsplanen ble det også igangsatt et prosjekt for å kartlegge sjøørrettbekker i regionen. Fylkeskommunen har bidratt med kartfaglig kompetanse i prosjektet. Plan og miljø 69


Årsrapport 2015

6.2.9 Forvaltning av høstbart vilt Fylkeskommunen har i 2015 forvaltet 300 000 kroner av statlige midler til lokale vilttiltak og hjortevilttiltak. Fylkeskommunen har oppfylt sin rådgiverrolle blant annet gjennom utarbeidelse av en årlig bestandsrapport for elg og hjort, to kurs for kommunale fallviltkorps i samarbeid med Statens vegvesen, rypeseminar i samarbeid med Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder og Vest-Agder fylkeskommune og viltsamling for privatog offentlig viltforvaltning i fylket. Fylkeskommunene i Agder og Telemark samarbeider med 35 kommuner og Bioforsk om et GPS-merkeprosjekt for hjort. Prosjektet kalles Sørhjort og er femårig. 2015 var første merkesesong og det ble merket tolv hjorter. Deres bevegelser kan følges på internett. En voksende selbestand skader fiskeinteressene langs kysten. Det er derfor iverksatt et prosjekt for bedre forvaltning av sel langs Skagerakskysten. 6.2.10 Vannforvaltning Fylkeskommunen har i tråd med vannforskriften ansvar for å drive plan- og prosessarbeid i vannområdene i eget fylke. I tillegg bistår en Vest-Agder fylkeskommune, som er vannregionmyndighet, i arbeidet med å lage en regional forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann i Vannregion Agder. I 2015 ble Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder med tiltaksprogram og handlingsprogram vedtatt av fylkestinget og sendt til Klima- og miljødepartementet for godkjenning. Aust-Agder er delt i fire vannområder: Otra, Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. Fylkeskommunen mottar årlig 170 000 kroner fra Klima- og miljødepartementet til å drive arbeidet. 6.2.11 Akvakultur I Aust-Agder var det per 31.12.2015 gitt 30 akvakulturtillatelser, hvor de fleste tillatelsene er knyttet til blåskjellanlegg. Fylkeskommunen mottok én ny søknad i 2015 om tillatelse til oppdrett av kreps i lukket anlegg på land. 6.2.12 Landbruk Fylkeskommunen forvaltet i 2015 560 000 kroner av statlige midler til likestilling, rekruttering og etterutdanning i landbruket. Det ble gitt innspill til Jordbruksoppgjøret. 6.2.13 Kraftkonsesjoner Fylkeskommunen har hatt flere kraftkonsesjonssaker til behandling hvor NVE eller Olje- og energidepartementet (OED) har vedtaksmyndighet etter Energiloven. NVE har gitt konsesjon til bygging av Hammerfossen minikraftverk i Tvedestrand (3 GWh) og OED har gitt konsesjon til bygging av Fennefoss kraftverk i Evje og Hornnes (58 GWh) og Skjeggedalsfossen kraftverk i Åmli (16 GWh). 6.2.14 Klima, miljø og energi Fylkestingets vedtak i 2008 om å være klimanøytral for egen virksomhet fra 2009 er gjennomført gjennom klimaregnskap, klimatiltak og kjøp av klimakvoter. Fylkeskommunen la i 2015 frem klimaregnskap for 2014 som det syvende årsregnskapet for organisasjonens utslipp av klimagasser. Regnskapet er revidert av fylkesrevisjonen, og det er brutt ned på enkeltvirksomhetene. Å se utslippene på virksomhetsnivå gir større transparens og nøyaktighet. Fylkeskommunens utslipp av klimagasser fra egen virksomhet er redusert fra 2703 tonn CO2-ekvivalenter i 2008 til 880 tonn CO2-ekvivalenter i 2014, en reduksjon på 67 %. Hovedårsaken til reduksjonen er kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti fra 2009. Fra 2013 til 2014 er beregnede utslipp økt med 52 tonn. Økningen beror på større utslipp fra kjøretøy. Økt antall lærlinger sysselsatt med anleggsmaskinkjøring ved Sam Eyde videregående skole er hovedårsak til dette. Klimaregnskapet for 2015 legges frem i juni. Plan og miljø 70


Årsrapport 2015

Bygninger Energiforbruk til drift og oppvarming av bygg var på 17,1 mill. kWh i 2013, 13,1 mill. kWh i 2014 og 13,2 i 2015 (foreløpig tall). Det ble ikke benyttet fyringsolje og fjernvarme stod for ca. 42 % av oppvarmingen. Miljøfyrtårn Med unntak av Sam Eyde videregående skole, Tannhelsetjenesten og SMI-skolen er hele fylkeskommunens virksomhet miljøfyrtårnsertifisert. Med dette er 66 % av fylkeskommunens virksomhet miljøfyrtårnsertifisert målt etter antall ansatte i virksomhetene.

Plan og miljø 71


Årsrapport 2015

7

Sentrale styringsorganer

7.1

Politisk virksomhet

7.1.1. Fylkestinget Fylkestinget er øverste politiske organ og består av 35 representanter. Fylkestinget er inndelt i tre fagkomiteer; utdanningskomiteen, samferdsels- og miljøkomiteen og kultur-, nærings- og helsekomiteen. Fylkesordfører og leder av kontrollutvalget er ikke medlem i noen komité. Fylkestingskomiteene har ingen selvstendig beslutningsmyndighet, men behandler og innstiller i saker for avgjørelse i fylkestinget. Fylkestingets sammensetning etter fylkestingsvalget høsten 2015 (tall før valget i parentes): Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Høyre Kristelig Folkeparti Miljøpartiet de grønne Pensjonistpartiet Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre

11 (10) 4 (5) 7 (10) 5 (4) 1 (0) 1 (1) 3 (2) 1 (1) 2 (2)

Kvinneandelen i fylkestinget er på 37 % (43 %). Etter valget er en lenger unna måloppnåelse om lik kjønnsbalanse blant folkevalgte representanter. 7.1.2. Fylkesutvalget Fylkesutvalget består av ni medlemmer, og er gitt beslutningsmyndighet i saker som skal til politisk behandling, men som ikke er av overordnet prinsipiell betydning. I forbindelse med regionale planer, økonomiplan og budsjett, årsrapport samt endringer i økonomiplan og budsjett, behandler fylkesutvalget sakene og innstiller til fylkestinget. 7.1.3. Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget er satt sammen av fylkesutvalget og fire representanter fra arbeidstakersiden, til sammen 13 medlemmer. Utvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte. 7.1.4. Klagenemnda Fylkesutvalget er klagenemnd. Typiske saker som behandles av klagenemnda er klager vedrørende drosjeløyver, skoleskyss og vegsaker.

Sentrale styringsorganer 72


Årsrapport 2015

Tabellen nedenfor viser politisk aktivitet de siste to år. 2014 Antall medl. Fylkestinget Fylkesutvalget herav: - til avgjørelse - innstilling til fylkesting Klagenemnda Administrasjonsutvalget

7.2

35 9

9 13

Antall møter

2015

Antall Antall saker meldinger

6 12

85 157

6 5

141 16 19 19

22 17

Antall møter

Antall saker

Antall meldinger

7 13

91 147

25 21

7 10

130 17 11 39

2

Andre råd og utvalg

7.2.1 Kontaktforum for brukermedvirkning Etter Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., skal fylkeskommunen ha et råd eller en representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I Aust-Agder fylkeskommune blir dette ivaretatt gjennom Kontaktforum for brukermedvirkning. Kontaktforums oppgave er å gi råd i saker som er av særlig betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kontaktforum blir forlagt alle saker som skal til fylkestinget, og uttaler seg til de sakene de mener er viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil bli lagt fram egen årsrapport til fylkestinget. 7.2.2 Eldrerådet Eldrerådet gir uttalelser i en rekke politiske saker og disse forelegges fylkestinget før politisk behandling. Eldrerådet er representert i brukerutvalget ved Sørlandet sykehus HF. I 2015 ble det arrangert landskonferanse for eldreråd i Aust-Agder. Det vises til egen årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget. 7.2.3 Elev- og lærlingombud Elev- og lærlingombudet skal arbeide for å øke elevers og lærlingers bevissthet om egne rettigheter og være med og ivareta disse. Ombudet utøver rollen på et fritt og selvstendig grunnlag underlagt fylkestinget. Det tas sikte på å legge frem egen melding om ombudets virksomhet for fylkestinget. Elev- og lærlingombudet er sekretær for fylkeselevrådet. 7.2.4 Elev- og lærlingråd Rådet består av to elevrådsrepresentanter fra hver av de videregående skolene i AustAgder, samt fire lærlinger. Gjennom elev- og lærlingrådet er Aust-Agder fylkeskommune med på å styrke elevers og lærlingers/lærekandidaters medvirkning og sikre at ungdommens synspunkter kanaliseres inn i det politiske system. Det gir ungdommen mulighet til å påvirke vedtak som har konsekvenser for deres opplæringssituasjon i skole og lærebedrift, og mulighet til å si sin mening i saker som direkte eller indirekte berører dem, samt ta opp saker på eget initiativ. Det vises til egen melding om elev- og lærlingrådets virksomhet som vil bli lagt frem for fylkestinget.

Sentrale styringsorganer 73


Årsrapport 2015

7.2.5 Klagenemnd for utdanningssaker Klagenemnda for utdanningssaker (politisk sammensatt) behandler bl.a. klager på inntak. Utviklingen i antall klager har de senere årene vært slik: Karakterer Inntak Annet

2011 47 9

2012 * 24

2013

2014

2015

19

14 1

4 3

*Klagene er behandlet i en nyopprettet klagenemnd for karaktersetting.

Det er nå presisert i de sentrale inntaksforskriftene at søkere ikke kan klage på skoleplassering. Antall klager som er behandlet i klagenemnda for utdanningssaker er derfor redusert i 2015 i forhold til foregående år. Én søker har imidlertid sendt en klage på skoleplassering til Sivilombudsmannen. Denne klagen ble ikke imøtekommet. De fire klagene på inntak gjaldt avslag på gjesteelevsgarantier til andre fylker. Én av klagene ble imøtekommet. Det har blitt oversendt én klage på avslag om utvidet rett til videregående opplæring til fylkesmannen i 2015. Klagen ble ikke imøtekommet. 7.2.6 Klagenemnd for karaktersetting Antall klagesaker på karakterer har gått ned de siste årene. Dette antas å henge sammen med fylkeskommunens tydelige fokus på vurdering, herunder satsingen på Vurdering for læring, i tillegg til samlinger der temaene klagebehandling og vurdering har blitt tatt opp. Dette har også medvirket til å styrke elevenes rettssikkerhet. Totalt antall klager på muntlig eksamen, standpunktkarakterer og karakterer i orden og atferd

2011

2012

2013

2014

2015

47

25

15

27

24

I alt 24 saker ble behandlet av nemnda i 2015. Av disse fikk klager medhold i 15 av sakene. For to av sakene der klager fikk medhold, ble standpunkt endret etter ny behandling ved skolene. For to ble atferdskarakteren endret av nemnda, mens det for én ble avholdt ny muntlig privatisteksamen. 7.3

Kontrollorganer

7.3.1 Kontrollutvalget Fylkeskommunens tilsyns- og kontrollorganer er kontrollutvalget og fylkesrevisjonen. Kontrollutvalget har fem medlemmer valgt av fylkestinget. Utvalgets leder er også medlem av fylkestinget. Utvalgets formål og oppgaver er nedfelt i egen forskrift med hjemmel i kommuneloven. Fylkestinget vedtok i 2004 et eget tilleggsreglement for kontrollutvalget som blant annet ga utvalget et spesielt tilsynsansvar med fylkesutvalgets vedtak. Kontrollutvalget har i 2015 foreslått å oppheve dette tilleggsreglementet fra 1.1.2016 da oppgavene og ansvaret i reglementet også er regulert i lov og forskrift for kontrollutvalget, samt at revisjonsordningen er endret fra 1.1.2016. Kontrollutvalget har i 2015 avholdt fem møter og behandlet 48 saker hvorav 13 saker er forelagt fylkestinget. I tillegg har fylkesrevisor orientert utvalget om aktuelle forhold som fylkesrevisjonen arbeider med. Fylkeskommunen er eier i Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS (Temark), og dette selskapet ivaretar sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget.

Sentrale styringsorganer 74


Årsrapport 2015

Det vises for øvrig til kontrollutvalgets årsmelding som legges fram som egen sak for fylkestinget. Denne gir nærmere informasjon om tilsyns- og kontrollorganenes virksomhet i 2015. 7.3.2 Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonens oppgaver er i hovedsak tredelt: Regnskapsrevisjon, tilsyn med økonomiforvaltning og intern kontroll, samt forvaltningsrevisjon. Fylkesrevisjonen har også ansvar for selskapskontroll i samsvar med kommunelovens bestemmelser. I tillegg kommer funksjonen som rådgiver og diskusjonspartner innenfor regnskapsfaglige spørsmål og økonomiforvaltning så vel med fylkeskommunens sentrale ledelse som med eksterne virksomheter. I 2014/2015 har det pågått en utredningsprosess med sikte på en sammenslåing av fylkesrevisjonen og Arendal Revisjonsdistrikt IKS fra 1.1.2016. Fylkestinget vedtok i juni 2015 å gå inn som medeier i det nye revisjonsselskapet, Aust-Agder Revisjon IKS, og valgte selskapet som ny revisor for fylkeskommunen fra 1.1.2016. Fylkesrevisjonens regnskap revideres av ekstern revisor valgt av kontrollutvalget. 7.4

Sentraladministrasjonen

7.4.1 Fylkesrådmannens kontor De primære oppgavene er å tilrettelegge for politiske vedtak, administrativ ledelse, planlegging på strategisk nivå, oppfølging og utvikling av tjenestene/virksomhetene og overordnet arbeid med regionalutvikling. Fylkesrådmannens kontor har også ansvaret for gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak. De fleste sentrale arbeidsoppgaver er nærmere omtalt i årsrapportens øvrige kapitler. Nedenfor følger andre større arbeidsoppgaver utført av fylkesrådmannens kontor. Digitalisering og IKT IKT-tjenestene til innbyggere og ansatte har vært stabile og gode i 2015, og en opplever en driftssituasjon som er svært bra. Det ytes effektive tjenester til brukerne. En har innført nytt system for kart som gir forbedrede analysemuligheter og mulighet for nye innbyggertjenester. Samtidig arbeides det med å etablere nye digitale tjenester på nett. Det er laget kravspesifikasjon for nytt sak og arkiv system og for nytt lønn, personal og økonomisystem. Arbeid med nytt skoleadministrativt system fortsetter og dette forventes tatt i bruk skoleåret 2017/18. Felles for disse systemene er at de anskaffes i tett forankring med fagmiljøene og at de krever betydelige ressurser de påfølgende år. De nye systemene vil fornye, forenkle og forbedre fylkeskommunens tjenester for våre ansatte, elever og innbyggere. Det interkommunale driftsselskapet IKT Agder IKS har driftsansvar for IKT-tjenesten i fylkeskommunen, samt kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Selskapet selger tjenester til eierne. Årsmelding for IKT Agder IKS vil bli forelagt fylkestinget som melding. Kommunikasjonsvirksomhet Kommunikasjonsarbeidets eksterne målsettinger er å bidra til synliggjøring av fylkeskommunen, debatt og engasjement. Interne kommunikasjonsmål er å legge til rette Sentrale styringsorganer 75


Årsrapport 2015

for felles kunnskap, effektivitet og tilhørighet. Fylkeskommunens kanaler for ekstern- og intern informasjon omfatter bl.a. egne nettsteder, sosiale medier, intranett, annonsering og trykksaker. Kommunikasjonsarbeidet er organisert i en eget fagmiljø som fungerer som støttespiller for sentraladministrasjonen og virksomhetene. Innkjøp Fylkeskommunens sentrale innkjøpsfunksjon har i 2015 gjennomført løpende innkjøpsarbeid gjennom innkjøpssamarbeidet på Agder. Det vises til egen årsrapport for offentlig fellesinnkjøp på Agder (OFA). Internkontroll Internkontroll er i stor grad styrt av lover og forskrifter. Kravet om fylkesrådmannens internkontroll er hjemlet i kommunelovens § 23 som sier: ”Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.” Gjennom ulike særlover med forskrifter stilles det også krav til etablering og utforming av internkontrollen i fylkeskommunen. De mest sentrale bestemmelsene som gjelder fylkeskommunens internkontroll er blant andre:           

Kommuneloven Personopplysningsloven Lov om folkehelse Forskrift om miljørettet helsevern Lov om tannhelsetjenester Opplæringsloven Lov om fagskoleutdanning Statlige bestemmelser om økonomisk styring Merverdiavgiftsloven Lov om kompensasjon for merverdiavgift Bokføringsloven

Internkontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter utformes, gjennomføres og følges opp med basis i vurderinger av risiko for styringssvikt, feil og mangler i virksomhetens arbeidsprosesser. Det er utarbeidet fullmakter, reglementer og rutinebeskrivelser på de områder der det er behov for å sikre en betryggende kontroll. Disse danner grunnlaget for å gi rimelig grad av sikkerhet for måloppnåelse når det gjelder målrettet og kostnadseffektiv drift og overholdelse av gjeldende lover og regler. Arbeidet med internkontroll er en kontinuerlig prosess. Det ble i 2014 med bakgrunn i nyeste dokumenter om internkontroll utarbeidet et opplegg for en gjennomgang av fylkeskommunens internkontroll. Dette innebærer blant annet at internkontroll blir en fast del av fylkesrådmannens styringsdialog med virksomhetene. I 2015 er det gjennomført en pilotgjennomgang på Dahlske vgs. Fylkesrådmannen vil i 2016 rapportere resultatet av pilotgjennomgangen til kontrollutvalget.

Sentrale styringsorganer 76


Årsrapport 2015

Ut i fra en samlet vurdering mener fylkesrådmannen at man har et tilfredsstillende internkontrollsystem. Fylkesrådmannen vil imidlertid understreke at det er et kontinuerlig arbeid å vedlikeholde og videreutvikle systemet. Den pågående gjennomgang er en del av dette. 7.4.2 Internservice Internservice har som hovedmål å yte god service til ansatte på og brukere av fylkeshuset, til publikum og fylkeskommunens samarbeidspartnere. Avdelingen skal yte service til sentraladministrasjonen, leietakere på og brukere av fylkeshuset og har i hovedsak oppgaver innen områdene:      

renhold og drift sentralbord og resepsjon kantine trykkeri og fotografering sentralarkiv post

Områdene sentralbord, resepsjon og sentralarkiv betjener også målgrupper utenfor fylkeshuset og fylkeskommunen. Fylkeshuset består av en bygningsmasse på tre bygninger. Til sammen rommer disse tre byggene rundt 300 arbeidsplasser. Det er gjennomført flere store utbedringer de senere årene og det er behov for å følge opp videre med vedlikeholdsprosjekter framover. Fløyveien 12 leies ut til IKT Agder IKS. Internservice har ansvar for drift og vedlikehold også av dette bygget. 7.4.3 Fylkeskassa Fylkeskassa har som hovedoppgaver føring av fylkeskommunens regnskap og utbetaling av lønn til fylkeskommunalt ansatte. Herunder hører alle rutiner og systemer forbundet med dette. Det utføres også en del avledede oppgaver, som opptak og oppfølging av lån samt styring av likviditet og finansielle plasseringer. Fylkeskassa fører også en rekke særregnskaper, herunder utbetaling av lønn, bl.a. for Fylkeshuset AS, IKT Agder IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Agder Arbeidsmiljø IKS, Aust-Agder museum og arkiv IKS, Aust-Agder Næringsselskap AS, Kollektivterminalen AS, Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør IKS, Opplæringskontoret for midt- og østregionen, Agder folkemusikkarkiv og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Det er iverksatt skanning av leverandørfakturaer for alle firmaer med særregnskaper, foruten fylkeskommunen selv. Fylkeskommunen og de firmaer som er IKS, kan nå motta leverandørfakturaer elektronisk (EHF-format). Det har 2015 pågått et løpende arbeid med å tilpasse og nyttiggjøre seg funksjonaliteten i økonomi- og regnskapssystemet Agresso. Det er stadig et særlig søkelys på utvidet bruk av elektroniske løsninger. Fylkeskassa samarbeider med kommunene Arendal, Grimstad og Froland, særlig i form av deltakelse i IKT-prosjekter. I 2015 har dette vært spesielt arbeidskrevende, i form av deltakelse i arbeids- og prosjektgrupper for å forberede anbud på nytt ERP-system (regnskap, lønn, økonomi, HR) som er planlagt innført 1.1.2017. Arbeidet med tilrettelegging og gjennomføring av A-meldingen f.o.m. 2015 har vært utført. Rapportering av lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk Sentrale styringsorganer 77


Årsrapport 2015

sentralbyrå (SSB) er fra 2015 samlet i A-meldingen, som sendes inn hver måned av alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. A-meldingen erstatter lønns- og trekkoppgave, terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, årsoppgave for arbeidsgiveravgift/følgeskriv til lønns- og trekkoppgave, melding til Aa-registeret (NAV) samt oppgave til lønnsstatistikk (SSB). 7.4.4 Bygge- og eiendomstjenesten For fylkeskommunen sin eiendomsmasse har bygge- og eiendomstjenesten oppgaver knyttet til:  Nybygg og nyanlegg og opprustning/ ekstraordinært vedlikehold av eksisterende bygninger.  Drift av forsikringsordning for alle bygg og kjøretøy.  Deltakelse i prosessen når fylkeskommunale bygg og eiendommer skal selges/leies ut/kjøpes.  Arbeid med felles database for eiendomsbok, brannbok og vedlikehold ved alle fylkeskommunale bygg.  Igangsettelse av kursvirksomhet for driftspersonell ved de forskjellige fylkeskommunale enheter.  Vedlikehold og oppdatering av digitale tegninger. Den fylkeskommunale, eide bygningsmassen, utgjorde ved utgangen av 2015, ca 133 000 m² (brutto). Av dette er om lag 112 600 m² til skolerelatert bruk, inklusive plasthaller på 2 600 m². Bygg som fylkeskommunen leier bort utgjør ca. 8 000 m², og bygg som ikke er i bruk ca. 900 m². Fylkeskommunen leier inn 18 400 m² idrettshaller og 6 300 m2 av andre bygg ved de forskjellige videregående skolene rundt i fylket.I tillegg kommer fylkeshuset som eies av Fylkeshuset AS med et areal på 11 500 m². Det er de tre siste årene lagt ned mye arbeid og kostnader (90 mill. kroner) i energiøkonomisering av den fylkeskommunale bygningsmassen. I 2015 har en planlagt, tilrettelagt og fulgt opp mange store og mindre prosjekter. De viktigste var:  Salg av tidligere Blakstad vgs. (ca. 12 300 m²) Av disse solgte arealene er 3 100 m² innleid av fylkeskommunen frem til byggetrinn 2 på Sam Eyde vgs. står ferdig høsten 2018.  Kjøp og ombygging av Hovden “skigymnas”. Bruttoareal 1 690 m².  Kjøp og ombygging av Dahlske vgs. (deler av gamle HIA). Bruttoareal 2 410 m².  Prosjektstart ny skole ved Mjåvann i Tvedestrand.  Prosjektstart byggetrinn 2 ved Sam Eyde vgs.  Prosjektstart ny driftsbygning på Tvedestrand og Åmli vgs, avd. Holt

Sentrale styringsorganer 78


Årsrapport 2015

8

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold

8.1 Utviklingstrekk Aust-Agder fylkeskommune søker å ha et kontinuerlig fokus på utvikling av organisasjonen. 8.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

8.2.1 Kompetanseutvikling Aust-Agder fylkeskommune er en kunnskapsorganisasjon som er avhengig av de ansattes kompetanse- og kunnskapsbaserte innsats for å kunne levere kvalitetstjenester. Det meste av kompetanseutviklingen og læringen skjer ved kunnskapsdeling ansatte imellom. I tillegg gjennomføres relevante kurs og formell opplæring i henhold til kompetansestrategien til virksomhetene og avdelingene. Det drives også kompetanseheving på tvers av virksomhetene. Eksempler på slike tiltak er ledertrening og deltakelse i traineeordningen i regi av Trainee Sør hvor det tas inn minst én trainee i året. Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og videreutdanning Siden 2009 har Aust-Agder fylkeskommune, lærere og nasjonale utdanningsmyndigheter gjennom strategien Kompetanse for kvalitet brukt betydelige ressurser på videreutdanning i prioriterte fag og områder. Innenfor denne satsingen er all etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere samlet. Videreutdanningen omfatter vanligvis 30 studiepoeng. Rektorutdanningen gir 30 studiepoeng innen disse kompetanseområdene: Lederrollen, elevenes læringsresultater og læringsmiljø, styring og administrasjon, samarbeid, organisasjonsbygging og veiledning av lærere, utvikling og endring. Våren 2015 kom en ny stipendordning for ansatte i undervisningsstillinger som mangler godkjent lærerutdanning. De kan få utdanningsstipend for å ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU og PPU-Y) eller yrkesfaglærerutdanning (YFL). PPU og PPU-Y omfatter opp til 60 studiepoeng og YFL ordningen opp til 180 studiepoeng. Skoleåret 2015/16 var 18 lærere engasjert i videreutdanning og en deltok på rektorskolen. I tillegg var det 17 lærere som fikk stipend til PPU/PPU-Y og fem som fikk til YFL. Etterutdanningstilbudet for instruktører i fag- og yrkesopplæringen ble videreført i 2015, og 320 instruktører i ulike lærebedrifter fikk tilbud om etterutdanning knyttet til læreplanforståelse og veiledning av lærlinger og lærekandidater i egen bedrift. Kompetanseutvikling i tannhelsesektoren Tannhelsetjenesten har som målsetting å styrke personalets faglige kvalifikasjoner. Kompetanseutvikling og etterutdanning har avgjørende betydning for å kunne opprettholde et tjenestetilbud av høy faglig kvalitet. Det legges til rette for at tannhelsetjenestens Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 79


Årsrapport 2015

medarbeidere kan delta på faglige kurs sentralt og lokalt, og det gis i samarbeid med klinikklederne permisjon og økonomisk støtte til fordypning og spesialkompetanse innen relevante fagområder. Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE) vurderes som en av de viktigste nasjonale satsingene når det gjelder vedlikehold av kompetanse for tannleger i klinisk virksomhet. Tannhelsetjenesten samarbeider også med alle arbeidstakerorganisasjoner om lokale kursopplegg for Aust-Agder. Det arrangeres også årlige personalsamlinger med et bredt faglig innhold. I tillegg til fordypning i tannhelsefaglige områder er helse, miljø og sikkerhet sentrale emner. Lederutviklingsprogrammet er videreført i samarbeid med rådgivningsselskapet CR-Group. Tannhelsetjenestens kompetansesenter (TKS) har en viktig rolle for tilrettelegging av etter- og videreutdanningsprogram i tillegg til faglig veiledning og hospitering på individuelt plan. Lærlingeordning Hovedmodellen for lærlingordningen er to år i videregående skole før lærekontrakt tegnes med to år i bedrift. Utviklingen de siste årene er dessverre at færre bedrifter tilbyr lærlingplasser. Aust-Agder fylkeskommune har dermed tatt ansvar og utvidet antall lærlingplasser i 2015 til 46. 8.2.2

Likestilling, inkludering og mangfold

Mangfold og universell utforming Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) er hovedverktøyet for å bygge en likestilt landsdel med gode levekår. Diskrimineringslovens formålsparagraf (§ 1) lyder: Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Med utgangspunkt i dette har fylkeskommunen en målsetning om å være i forkant når det gjelder å skape og ta vare på et mangfoldig miljø. Inkludering og universell utforming er viktige hjørnesteiner i dette arbeidet. For å ivareta dette målet foregår det en kontinuerlig vurdering av behov for tilrettelegging og utbedring i virksomheter og oppgradering der det trengs. Siktemålet er å være en arbeidsplass som åpner for høy grad av mangfold, og en søker å arbeide kontinuerlig mot direkte og indirekte diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlag, innad i organisasjonen og i regionen for øvrig. Likestilling I likestillingslovens formålsparagraf (§ 1) står følgende: Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid, kulturell og faglig utvikling. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 80


Årsrapport 2015

Arbeidet for likestilling har en sentral plass i fylkeskommunen. Som arbeidsgiver har en kontinuerlig fokus på å følge likestillingsloven, og på å støtte opp om lovens formålsparagraf. Ansatte i fylkeskommunen Per 31.12.2015 hadde fylkeskommunen 1 085 årsverk fordelt på 1 214 ansatte, 711 kvinner og 503 menn. Diagrammet nedenfor viser kjønnsfordelingen i organisasjonen som helhet. 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kvinner

Menn

Siden tidlig på 2000-tallet har kvinneandelen økt vesentlig. I 2015 var andelen kvinner i organisasjonen 58,6 %. Når dette ses i sammenheng med antall ansatte i de ulike aldersgruppene, ser man at det gjennomgående er et flertall kvinner i alle aldersgrupper, med unntak av aldersgruppene 63-65 og 66-67 hvor det er marginalt flere menn enn kvinner. Av alle nyrekrutterte medarbeidere i 2015 var 57,3 % kvinner.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 81


Årsrapport 2015

Diagrammet nedenfor viser fordelingen mellom kvinner og menn i ulike aldersgrupper.

250

200

150 Kvinne Mann

100

50

0 20-29

30-39

40-49

50-59

60-62

63-65

66-67

68+

Tabellen nedenfor viser prosentandel og antall kvinner i de ulike lønnsnivåene i 2015.

Årslønn (hele 1000 kr)

Totalt antall

2014 Kvinneandel i %

2015 Kvinneandel i %

Totalt antall

Over 700

47

30 %

52

38 %

600 - 699

97

44 %

150

42 %

500 - 599

448

53 %

448

54 %

400 - 499

385

59 %

366

62 %

300 - 399

226

82 %

193

80 %

4

75 %

5

80 %

under 299

Det er flest kvinner på de laveste lønnsnivåene, mens det er flest menn på de høyeste lønnsnivåene. Gjennomsnittslønnen for alle ansatte var 514 000 kroner (494 000 kroner for kvinner og 542 000 kroner for menn) i 2015. Lønnsforskjellen mellom kjønnene kan delvis forklares med i gjennomsnitt høyere alder på de mannlige ansatte. De har dermed maksimal ansiennitet og lønnsutvikling, mens det samtidig rekrutteres flere kvinner enn menn hvorav flere er unge med kort ansiennitet som naturlig begynner på et lavere lønnsnivå. Kvinneandelen på toppnivå (fylkesrådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og tjenesteledere) var 30,4 % i 2015, samme som i 2014. Kvinneandelen på mellomledernivå (nestledere, avdelingsledere og seksjonsledere) var 51 % i 2015 mot 49 % i 2014.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 82


Årsrapport 2015

8.2.3 Bruk av deltidsstillinger Ved utgangen av 2014 var det til sammen 343 deltidsansatte (255 kvinner, 88 menn). Ved utgangen av 2015 var det til sammen 332 deltidsansatte (246 kvinner, 86 menn). Antallet som jobber deltid har sunket hvert år i perioden 2007–2013. Det økte marginalt i 2014, men sank igjen i 2015. En har lagt til grunn at ansatte som har en stilling på over 85 % er heltidsansatte. Omfanget av uønsket deltid i fylkeskommunen ble kartlagt i 2010. Det har ikke blitt gjennomført tilsvarende kartlegging senere. Imidlertid viser medarbeiderundersøkelsen fra 2012 at langt de fleste er fornøyde med sine muligheter til å kunne få den stillingsprosenten de selv ønsker. 8.2.4 Overtallighet Det var åtte personer som var berørt av overtallighet i 2015. Det var flere overtallige våren 2015 enn på høsten. Dette er fast tilsatte (uoppsigelige) lærere. Noen av disse utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter, andre er satt til å løse oppgaver som skolen ellers ikke ville fått løst. De overtallige brukes som støtte i undervisningen og annet, og lønnes av midler avsatt til overtallighet. Flere av de overtallige lærerne går inn som vikarer for andre som er syke eller i permisjon, enten ved den skolen de har sitt tjenestested, eller ved andre skoler. Lønnskostnadene i forbindelse med de overtallige var i underkant av 2,6 mill. kroner i 2015. I 2014 var tilsvarende utgifter på 4,8 mill. kroner. 8.2.5 Etisk standard Etiske retningslinjer– og varslingsrutiner ligger lett tilgjengelig for alle ansatte på fylkeskommunens ansatt- og innbyggerportal. Etiske retningslinjer- og varslingsrutiner er en del av opplæringen av nyansatte. 8.2.6

Fokus på sykefravær, helse, miljø og sikkerhet

HMS Fylkeskommunen er knyttet til bedriftshelsetjenesten Agder Arbeidsmiljø IKS. Bedriftshelsetjenesten er tilgjengelig for alle ansatte, og bistår med informasjon, veiledning, undervisning og oppfølging innen kompetanseområdene HMS-systematikk og internkontroll, yrkeshygiene, organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø, ergonomi og arbeidsmedisin/arbeidshelse. Det har vært godt samarbeid med Agder Arbeidsmiljø og både ansatte og ledere har fått god og profesjonell hjelp ved henvendelser angående HMS-arbeid på virksomhetene. Det vises til Agder Arbeidsmiljø IKS årsrapport 2015 for fullstendig aktivitetsoversikt på de ulike kompetanseområdene. Denne vil bli forelagt fylkestinget. Sykefravær Diagrammet nedenfor viser sykefraværet i hele organisasjonen gjennom 2015, fordelt på sammenhengende lengde på fravær. Fraværet er målt som prosent av mulige arbeidsdager.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 83


Årsrapport 2015

7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 1-3 dager

4-16 dager Kvinne

Virksomhet SMI-skolen Møglestu vgs. Risør vgs. Dahlske vgs. Arendal vgs. Setesdal vgs. Tved. og Åmli vgs. Sam Eyde vgs. Tannhelsetjenesten AA bibl. og kulturf. Sentraladm. Totalsum

Mann

17+ dager

Totalt sykefravær

Totalt sykefravær 2015

% syk 0-16 dager 2014 2015 2,78 3,32 0,99 1,17 0,72 0,88 1,03 0,84 0,48 0,56 0,07 0,17 0,61 0,17 1,10 1,11 1,39 1,49 1,25 0,61 1,10 1,14 0,95 0,94

% syk > 17 dager 2014 2015 8,52 7,25 4,52 4,00 6,89 2,86 2,74 2,39 3,81 2,75 3,91 3,80 6,12 4,97 6,17 5,11 3,28 4,31 6,35 9,41 2,64 1,84 4,70 3,89

% syk dagsverk 2014 2015 11,30 10,57 5,51 5,17 7,61 3,74 3,77 3,23 4,29 3,31 3,97 3,96 6,72 5,14 7,27 6,22 4,67 5,80 7,60 10,02 3,75 2,97 5,65 4,84

Det samlede sykefraværet utgjør 4,84 % i 2015. Til sammenlikning var tallet 5,65 % i 2014. Som tidligere er det forskjeller mellom virksomhetene i organisasjonen. 8.2.7 Seniorpolitiske tiltak Fra 1. januar 2008 innførte fylkeskommunen en ordning med seniorpolitiske tiltak. Ordningen innebærer blant annet at ansatte som velger å stå i jobb etter fylte 62 får 12 000 kroner i tillegg på sin årslønn, og tilbys også et antall ekstra fridager. Det er ikke iverksatt ytterligere tiltak i 2015. I 2015 var 185 ansatte omfattet av ordningen mot 173 i 2014.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 84


Årsrapport 2015

9

Økonomi

9.1 Den økonomiske situasjonen Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2015 er gjort opp med et overskudd på i underkant av 36,3 mill. kroner. Resultatet for 2015 er 15,5 mill. kroner høyere enn for 2014. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er på 95,2 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter gir dette en netto resultatgrad på 5,1 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er en netto resultatgrad på 4,7 %. Diagrammet nedenfor viser netto resultatgrad de ti siste årene.

12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Aust-Agder

2013

2014

2015

Landsgjennomsnitt

Fra 1.1.2010 overtok fylkeskommunene ansvaret for store deler av riksvegnettet. Midlene til investeringer i vegnettet er innarbeidet i rammetilskuddet. Dette gjør at de fleste fylkeskommunene har en høyere resultatgrad fra 2010 enn tidligere år. I 2015 har AustAgder en resultatgrad som er noe over landsgjennomsnittet. Det er åtte fylkeskommuner som har høyere netto resultatgrad. Merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet har frem til og med 2013 blitt ført som inntekt i driftsregnskapet. Slike inntekter vil variere og vil påvirke resultatgraden. Fylkeskommuner som investerer mye i ett år vil få en bedre resultatgrad. Fra 2014 føres denne inntekten i investeringsregnskapet. Dermed har resultatgraden blitt redusert. Også premieavviket påvirker resultatgraden. Gjennom året betaler fylkeskommunen pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) tilsvarende de kostnader selskapene har. Det er disse beløpene som blir belastet de enkelte tjenesteområder i fylkeskommunen, og som danner grunnlag for regnskapsrapportering i KOSTRA-systemet. Økonomi 85


Årsrapport 2015

Fylkeskommunens regnskap skal belastes med en pensjonspremie som er beregnet ut fra gjennomsnittlig lønns- og G-vekst de siste 10 årene. Differansen mellom det en faktisk har innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik. Dette avviket skal føres i regnskapet enten det kommende året, eller fordeles over syv år fra 2014. Fylkestinget har vedtatt at en skal føre avviket i sin helhet i påfølgende års regnskap. I 2015 er premieavviket for KLP for første gang negativt med 1,7 mill. kroner, inkl. arbeidsgiveravgift. Når det gjelder SPK er premieavviket ”positivt”, 20,4 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Samlet gir dette reduserte kostnader i 2015, men tilsvarende økte kostnader i 2016. For å møte disse kostnadene i 2016 er beløpet på 18,7 mill. kroner avsatt til fond. Dette viser at netto resultatgrad er vanskelig å bruke som resultatmål. Det er imidlertid det begrepet som brukes for å måle regnskapsresultatet for både kommuner og fylkeskommuner og er det beste resultatmålet en har til en slik sammenligning. I en rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi utgitt i november 2014 gir utvalget en anbefaling vedrørende netto resultatgrad. Det anbefalte nivået på netto driftsresultat for kommunene settes til 1 ¾ % av inntektene, for fylkeskommunene 4 % av inntektene og for kommunesektoren som helhet 2 % av inntektene. Samtidig sier utvalget at det anbefalte nivået på netto driftsresultat for fylkeskommunene er særlig usikkert. Det har sammenheng med at avviket mellom ordinært og korrigert netto driftsresultat ikke synes å ha stabilisert seg etter forvaltningsreformen, og at det er stor variasjon i netto driftsresultat fylkeskommunene i mellom. I følge delegeringsreglementet kan virksomhetene avsette ubrukte midler til disposisjonsfond for bruk i senere år dersom aktivitetsforutsetningene er oppfylt. Tilsvarende vil et merforbruk innebære trekk i kommende års ramme. Videre er det adgang for fylkesutvalget til å avvike fra hovedregelen. Forhold rundt regnskapet for 2015 ble behandlet av fylkesutvalget i sak 17/2016.

Økonomi 86


Årsrapport 2015

Tabellen nedenfor viser regnskapsresultatet for hvert enkelt ansvar for 2015. Vedtatt Regnskap fordelt på ansvar budsjett (netto driftsutgifter, 1 000 kroner) 2015 Virksomheter: 211 SMI-skolen 258 Møglestu vgs 259 Risør vgs 266 Dahlske vgs 268 Arendal vgs 270 Setesdal vgs 271 Tvedestrand og Åmli vgs 272 Sam Eyde vgs 330 Tannhelsetjenesten 410 Vegsjefen 420 Aust-Agder bibl. og kulturform.

Regulert budsjett 2015

19 250 66 052 38 654 96 426 84 123 43 526 71 188 205 801 57 571 153 709 13 717

20 774 72 622 41 994 104 845 88 768 48 635 75 804 217 106 55 418 154 686 14 849

Regnsk. 2015 18 104 69 968 41 580 105 110 87 670 47 472 75 019 218 863 53 782 155 833 13 762

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 505 Fylkesrådmannen 412 485 360 477 336 789 510 Internservice 12 283 13 169 9 530 512 Bygge- og eiendomstjenesten 7 569 6 999 6 842 513 Fylkeskassa 8 967 8 507 7 322 514 PP-tjenesten 8 353 8 309 8 303 520 Fylkesrevisjonen 4 429 4 501 4 198 Sum 1 304 103 1 297 463 1 260 146

Nedenfor gis en oversikt over avvikene i regnskapet for 2015: Innsparing virksomheter og tjenester etter avsetning til fond Merforbruk virksomheter Merinntekter skatt/rammetilskudd Merinntekter/mindreutgifter renter Regnskapsresultat

Avsetn. til Budsjett- disposisj. Trekk i avvik fond 2016 2 670 2 654 414 -265 1 098 1 163 785 -1 757 1 636 -1 147 1 087

23 688 3 639 157 1 185 6 303 37 317

24,3 - 3,2 13,0 2,2 36,3

668 2 654 414 265 1 098 1 163 785 1 757 1 471 1 147 943

850

10 046

mill. mill. mill. mill. mill.

3 169

kroner kroner kroner kroner kroner

Innsparingen ved fylkesrådmannens kontor er bl.a. knyttet til politisk virksomhet, informasjonsteknologi, fellesutgifter og inntekter, ordinær undervisning, gjesteelever, teoriopplæring for lærlinger, tilrettelegging og oppfølging, voksenopplæring og kollektivtransport. 9.2 Driftsregnskapets hovedstørrelser I tabellen som følger vises hovedstørrelsene i driftsregnskapet. I tillegg til regnskapstall for årene 2013–2015 er regulert og vedtatt budsjett 2015 vist. Minus foran brutto driftsresultat betyr at resultatet har vært negativt.

Økonomi 87


Årsrapport 2015

Etter tabellen følger kommentarer til noen av postene. Driftsregnskapet beløp i mill. kroner Skatteinntekter Rammetilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter

Regnskap Regnskap 2013 2014 522,1 541,9 719,1 787,2 512,4 446,4 1 753,5 1 775,5

Driftsutgifter Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter

1 628,0 49,9 -11,5 1 666,4

1 673,6 52,2 -8,6 1 717,2

1 733,7 60,9 -8,5 1 786,2

1 918,2 54,1 -0,3 1 972,0

1 657,1 54,1 0,0 1 711,2

Brutto driftsresultat

87,1

58,4

78,7

-169,5

43,6

Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Netto finansutgifter

25,8 39,2 32,5 46,0

25,7 39,7 36,8 50,9

31,9 38,2 38,1 44,4

21,1 31,3 38,1 48,3

15,5 33,4 38,1 56,0

Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

49,9 91,0

52,2 59,7

60,9 95,2

54,1 -163,7

54,1 41,7

Bruk av tidl. års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger

10,7 65,5 202,2 278,3

15,7 53,5 181,6 250,8

20,8 54,5 211,2 286,5

20,8 54,5 207,1 282,4

0,0 6,4 0,0 6,4

Overført til investeringsregnsk. Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger

48,5 61,8 243,3 353,6

47,3 71,0 171,3 289,7

58,5 79,1 207,8 345,5

58,5 60,2 0,0 118,7

47,3 0,8 0,0 48,1

15,7

20,8

36,3

0,0

0,0

Årets overskudd/underskudd

Regnskap Reg. budsj. Vedt. budsj. 2015 2015 2015 567,2 551,0 560,2 842,5 845,6 833,9 455,2 405,8 360,6 1 864,9 1 802,4 1 754,8

Differansen mellom regulert budsjett og regnskap når det gjelder brutto og netto driftsresultat må ses i sammenheng med overførte midler fra 2014 og avsetninger til fond. De samme forholdene gjør seg gjeldende med hensyn til differansen mellom vedtatt budsjett og regulert budsjett. Driftsinntekter I vedtatt budsjett for 2015 har en lagt til grunn skatteinntekter og rammetilskudd for 2015 som lå til grunn for nasjonalbudsjettet for 2015. I løpet av året er det justert i samsvar med endringer i de statlige forutsetningene. I forhold til justert budsjett har en merinntekter på 13,0 mill. kroner når en ser skatt og rammetilskudd samlet. Hovedforklaringen til dette er høyere skatteinntekter. Dette er en generell utvikling for kommunesektoren.

Økonomi 88


Årsrapport 2015

Avviket mellom regulert budsjett og regnskapsførte inntekter skyldes at en ikke i tilstrekkelig grad klarer å følge opp merinntekter med tilsvarende endringer i budsjettet. Netto driftsutgifter er det sentrale begrepet i budsjettfullmaktene og i den økonomiske styringen av virksomheter og tjenester. En vil derfor alltid ha noe differanse mellom budsjett og regnskap når det gjelder andre driftsinntekter. Avviket er omtrent på samme nivå som for tidligere år. Driftsutgifter I tabellen foran vises brutto driftsutgifter samlet for fylkeskommunens tjenesteyting. De foregående kapitler i denne årsberetningen omtaler aktiviteten i fylkeskommunen og dermed hva bevilgningene er brukt til. Her omtales bare enkelte områder. Differansen mellom regulert budsjett og regnskap må bl.a. ses i sammenheng med avsetninger til bundne fond. Finansutgifter og -inntekter Tabellen viser at avdragsutgiftene for 2015 er 1,3 mill. kroner høyere enn for 2014 og 5,6 mill. kroner høyere enn i 2013. Økte avdragsutgifter vil være en utfordring i årene framover. Renteinntektene er 6,2 mill. kroner høyere enn i 2014. I renteinntektene inngår utbytte fra KLP (bonus) og denne bonusen var i 2015 betydelig høyere enn tidligere år. Dersom en ser bort fra bonusen fra KLP er renteinntektene i 2015 på 22,3 mill. kroner, mens de i 2014 var 24,8 mill. kroner. Renteutgiftene er i 2015 1,5 mill. kroner lavere enn i 2014. Årsaken til dette er lavere rentenivå i 2015 sammenlignet med 2014. Driftsresultat Avskrivninger er ført i driftsregnskapet, og inngår som en del av utgiftene før en regner brutto driftsresultat. Hensikten er at en bedre skal kunne se hva de ulike tjenestene koster, og at en lettere skal kunne sammenligne med andre. I 2015 var brutto driftsresultat på 78,7 mill. kroner. Når en skal se på netto driftsresultat, tilbakefører en disse avskrivningene, og i stedet belastes avdrag på lån. Som det fremgår av tabellen, har AustAgder et positivt netto driftsresultat på 95,2 mill. kroner i 2015. Avsetninger I 2015 er det avsatt 207,8 mill. kroner til bundne fond i hovedsak i forbindelse med regnskapsavslutningen. Av dette er 68 mill. kroner spillemidler og andre øremerkede tilskudd innen kulturformål og 97,5 mill. kroner til næringsformål inkl. avsetning på 10 mill. kroner til rv9 og 24,6 mill. kroner som gjelder DDA. Tilsvarende tall for 2014 var samlet avsetning på 171,3 mill. kroner, hvorav 44,7 mill. kroner var spillemidler og andre øremerkede tilskudd til kulturformål og 81,7 mill. kroner til næringsformål. I 2014 var avsetningen til rv9 10 mill. kroner og 25,2 mill. kroner som gjelder DDA. Bruk av bundne fond på 211,2 mill. kroner er knyttet til ubrukte midler fra 2014. Disse ble overført til bruk i 2015. Det ble avsatt 10 mill. kroner til disposisjonsfond ved avslutningen av regnskapet for 2015 til virksomhetenes bruk. Beløpet er 4 mill. kroner mindre enn tilsvarende avsetning i 2014. 9,2 mill. kroner av denne avsetningen skyldes innsparinger ved virksomhetene i 2015. Midlene vil bli innarbeidet i budsjettet for 2016. Økonomi 89


Årsrapport 2015

I løpet av 2015 er det avsatt 41 mill. kroner til disposisjonsfondet til fylkestingets bruk. Videre er det avsatt 18,7 mill. kroner til dekning av premieavvik, 0,8 mill. kroner til forsikringsfond og 2,6 mill. kroner til bufferfond konsesjonskraft. Videre er 6,0 mill. kroner udisponerte midler til kollektivformål, jf. vedtak i forbindelse med fylkestingssak 79/2015. Samlet er det avsatt 79,1 mill. kroner til disposisjonsfond. Bruk av disposisjonsfond på 54,5 mill. kroner er bl.a. knyttet til ubrukte midler fra 2014 på 14 mill. kroner som ble avsatt til fond og innarbeidet i budsjettet for 2015. Videre er 32,4 mill. kroner avsatte midler til dekning av premieavvik, 0,2 mill. kroner bruk av forsikringsfond og 7,9 mill. kroner er brukt i forbindelse med salderingen av budsjettet for 2015 (vedtatt budsjett og tertialrapportene). Ved utgangen av 2015 er disposisjonsfondet til fylkestingets bruk 39,1 mill. kroner høyere enn ved utgangen av 2014. Fondet er per 31.12.2015 på 82,6 mill. kroner, hvorav 6 mill. kroner er midler til kollektivformål og 5,6 mill. kroner er midler til vegformål. En har da ikke tatt hensyn til en mulig styrking ved disponeringen av overskuddet for 2015. 9,4 mill. kroner av overføringene til investeringsregnskapet kommer fra virksomhetenes driftsbudsjetter, for å finansiere virksomhetenes kjøp av maskiner og utstyr o.l.

9.3 Investeringsregnskapet Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet (beløp i mill. kroner)

Regnskap 2012

Regnskap 2013

Regnskap 2014

Regnskap 2015

Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuttering Avdrag på lån Avsetninger Sum finansieringsbehov

343,1 77,3 10,8 8,8 439,9

172,6 108,1 35,6 15,7 332,0

199,8 23,4 22,0 0,1 245,4

192,2 123,4 10,1 7,5 333,2

Bruk av lånemidler Kompensasjon for merverdiavgift Inntekter v/salg av anleggsmidler Mottatte avdrag på utlån/refusjoner Mottatte avdrag på interne utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering

281,8 15,6 23,0 1,6 79,9 37,9 439,9

209,6 15,7 32,3 6,2 48,5 19,7 332,0

113,4 26,9 1,3 39,9 6,6 47,3 9,9 245,4

173,1 30,6 26,0 31,5 6,9 58,5 6,6 333,2

Investeringer (finansieringsbehov) Investering i anleggsmidler fordeler seg med 45,3 mill. kroner i utdanningssektoren, 1,8 mill. kroner innen tannhelse og 119,8 mill. kroner i fylkesveganlegg. I tillegg kommer kjøp av Grooseveien 36/38 i Grimstad med 16,3 mill. kroner. Gjennom året anskaffer virksomhetene maskiner og utstyr som ifølge forskriftene skal føres i investeringsregnskapet. For å finansiere dette overfører virksomhetene midler fra drifts- til investeringsregnskapet. I 2015 beløp det seg til 9,4 mill. kroner. Økonomi 90


Årsrapport 2015

Utlån og forskuttering gjelder egenkapitalinnskudd i KLP med 1,4 mill. kroner og utlån til Aust-Agder vegfinans AS med 122 mill. kroner i forbindelse med forskotteringen av ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand. Avdrag på lån gjelder lån til videre utlån. Dette gjelder betaling på lån gitt til Fylkeshuset AS 1,4 mill. kroner, Billettering AS 1,8 mill. kroner og Aust-Agder museum og arkiv IKS 6,9 mill. kroner. Ordinære avdrag fremgår av driftsregnskapet. Det er avsatt 7,5 mill. kroner. Av dette beløpet gjelder 1,4 mill. kroner mottatt statstilskudd til investeringer i vegformål som ikke er benyttet i 2015 og derfor avsatt til bruk i 2016. 6,1 mill. kroner er inntekter ved salg av eiendom som er avsatt til ubundet investeringsfond. Finansiering Sum finansiering viser hvordan investeringene er finansiert. 173,1 mill. kroner er finansiert ved hjelp av låneopptak. Av inntekter ved salg av anleggsmidler er 9,8 mill. kroner AustAgder fylkeskommunes andel av salgsinntekten fra Grooseveien 36/38 i Grimstad, 6,1 mill. kroner salg av tidligere Blakstad videregående skole og brannstasjonstomta i Arendal, 0,1 mill. kroner salg av utstyr ved en av skolene i forbindelse med kjøp av nytt utstyr og 10 mill. kroner refusjoner fra andre i forbindelse med fylkesveganlegg. Fra 2014 er alle inntekter vedrørende merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet ført direkte i investeringsregnskapet. Før 2014 ble disse inntektene ført i driftsregnskapet. En har mottatt 30,6 mill. kroner i 2015. Av mottatte avdrag på utlån og refusjoner er 3,2 mill. kroner avdrag på lån til videre utlån. 28,3 mill. kroner er statstilskudd, refusjoner fra kommuner og andre. 6,9 mill. kroner i mottatte avdrag på interne utlån gjelder utlån til Aust-Agder museum og arkiv IKS. 46 mill. kroner overført fra driftsregnskapet gjelder driftsfinansiering av investeringer i fylkesveger og 1,7 mill. kroner gjelder ombyggingsarbeidene i HiA-bygget. Videre er egenkapitalinnskuddet i KLP på i underkant av 1,4 mill. kroner finansiert over driftsregnskapet. Det resterende beløpet gjelder virksomhetenes egenfinansiering. Bruk av avsetninger gjelder i sin helhet bruk av ubundet investeringsfond i forbindelse med kjøp av Grooseveien 36/38 (HiA-bygget).

Økonomi 91


Årsrapport 2015

9.4 Balansen Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i balansen. Balansen (beløp i mill. kroner)

Per 31.12 2012

Per 31.12 2013

Per 31.12 2014

Per 31.12 2015

Anleggsmidler - derav pensjonsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler

2 548,2 977,8 567,0 3 115,1

2 784,0 1 042,4 655,7 3 439,6

3 010,4 1 119,4 725,3 3 735,7

3 306,1 1 197,4 744,5 4 050,6

Egenkapital Gjeld - derav langsiktig lånegjeld - derav pensjonsforpl. m/arbg.avg. Sum egenkapital og gjeld

708,4 2 406,8 974,1 1 218,5 3 115,1

749,9 2 689,7 1 153,8 1 309,9 3 439,6

883,4 2 852,3 1 188,0 1 350,8 3 735,7

1 079,1 2 971,5 1 313,0 1 363,6 4 050,6

0,0

38,3

17,9

18,0

Memoriakonto: - ubrukte lånemidler

Fylkeskommunens samlede eiendeler har økt med 314,9 mill. kroner fra 2014 til 2015. 19,2 mill. kroner av økningen er økning i omløpsmidler. Den resterende delen er økning i anleggsmidler. Det er en økning i lånegjeld fra 2014 til 2015 på 125 mill. kroner. Ved utgangen av 2015 hadde Aust-Agder en lånegjeld per innbygger på 11 347 kroner, mens landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo) var 11 692 kroner. Tilsvarende tall for 2014 er 10 352 kroner for Aust-Agder og 10 932 kroner for landsgjennomsnittet. I den oppgitte lånegjelden inngår i 2015 følgende lån til videre utlån:  5,0 mill. kroner til Kollektivterminalen AS,  24,4 mill. kroner til Fylkeshuset AS,  183,8 mill. kroner til Aust-Agder museum og arkiv IKS,  5,0 mill. kroner til Næs Jernverksmuseum,  122,0 mill. kroner til Aust-Agder vegfinans AS. Samlet utgjør lånene til videre utlån 340,2 mill. kroner. Fylkeskommunen får refundert alle omkostninger ved disse lånene. Aust-Agder fylkeskommunes lånegjeld per innbygger uten disse lånene til videre utlån er 8 402 kroner. Tilsvarende tall for 2014 var 8 362 kroner. 9.5

Finansforvaltning og likviditet

Langsiktige plasseringer I henhold til gjeldende finansreglement har fylkeskommunen for tiden ikke langsiktige midler til rådighet for plassering i obligasjonsfond og aksjefond. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål (kortsiktig likviditet) Aust-Agder fylkeskommunes bankinnskudd utgjorde ved utgangen av 2015 659,5 mill. kroner. Av dette var 169,2 mill. kroner bundne midler i form av skattetrekk, spillemidler Økonomi 92


Årsrapport 2015

m.v. Samlede bankinnskudd var 15,9 mill. kroner lavere enn ved utgangen av 2. tertial 2015. Gjennomsnittlig beholdning i 2015 har vært 664,7 mill. kroner. Dette er 34,7 mill. kroner høyere enn i 2014. Gjennomsnittet i 1. tertial 2015 var 568,3 mill. kroner, i 2. tertial 697,2 mill. kroner og i 3. tertial 726,7 mill. kroner. Likviditeten viser altså store variasjoner gjennom året, og beholdningen svinger ganske mye fra uke til uke. Gjennomsnittlig utbetaling per uke i 2015 var 40,0 mill. kroner, per mnd. 176,7 mill. kroner. Avkastningen på fylkeskommunens ordinære bankinnskudd er avtalt gjennom hovedbankavtalen med Sparebanken Sør, og er knyttet til interbankrenten 3 mnd. NIBOR, med et bestemt tillegg. Gjennomsnittlig innskuddsrente i 2015 ble 2,35 %. Det har vært et klart synkende rentenivå gjennom året. 3 mnd. NIBOR var i januar i gjennomsnitt 1,39 %, og økte så litt, men hadde sunket til 1,14 % i desember 2015. Gjennomsnittet for året har vært 1,29 %. Norges Banks styringsrente var 1,25 % ved begynnelsen av 2015. 19.6.2015 ble styringsrenten redusert til 1,00 %, og videre til 0,75 % 25.9.2015, som ble opprettholdt ut året. Gjeldsporteføljen Aust-Agder fylkeskommunes gjeldsportefølje utgjorde 1 313,0 mill. kroner per 31.12. Herav var 340,2 mill. kroner utlånt videre til egne selskaper/IKS, der alle lånekostnader blir refundert. Netto gjeld som belaster fylkeskommunens driftsregnskap var dermed 972,8 mill. kroner. Utviklingen gjennom året er fremstilt i nedenstående tabell (mill. kroner). Långiver

Gjeld 30.4.

Herav videre utlån

Gjeld 31.8.

Herav videre utlån

Gjeld 31.12.

Herav videre utlån

Kommunalbanken

683,9

219,8

676,9

219,0

661,8

213,2

KLP/Kommunekreditt

122,9

0,0

172,4

0,0

292,0

122,0

5,0

5,0

5,0

5,0

5,0

5,0

368,2

0,0

368,2

0,0

354,2

0,0

1 180,0

224,8

1 222,5

224,0

1 313,0

340,2

Nordea Sertifikatlån Sum

I løpet av året er det tatt opp et nytt lån i KLP Kommunekreditt på 51,2 mill. kroner. Videre er det tatt opp et lån i KLP Kommunekreditt til videre utlån på 122 mill. kroner. I løpet av året er det betalt avdrag og innfridd lån for totalt 48,2 mill. kroner. Av lån eksklusive lån til videre utlån er 36,4 % sertifikatlån, mens Kommunalbanken har en andel på 46,1 % og KLP Kommunekreditt 17,5 %. Gjennomsnittlig lånerente ved årets slutt er 3,19 %. Dette er en nedgang på 0,13 prosentpoeng i forhold til årets begynnelse, som har sammenheng med et generelt fallende rentenivå og en redusert fastrenteandel. Lån til videre utlån (Fylkeshuset AS, Kollektivterminalen AS, Næs Jernverksmuseum og Aust-Agder museum og arkiv IKS) er da holdt utenfor. For lån med flytende rente var vektet gjennomsnittlig rente 1,56 %.

Økonomi 93


Årsrapport 2015

I henhold til finansreglementet skal gjennomsnittlig gjenværende rentebindingstid (durasjon) på samlet rentebærende gjeld være mellom 1 og 5 år. Per 31.12.2015 var durasjonen 2,0 år (lån ekskl. videre utlån). Dette er en del lavere enn per 31.12.2014, da durasjonen var 2,4 år. En durasjon på 2,0 år tilsvarer generelt en rente i markedet per 31.12.2015 på ca. 1,10 %, mens fylkeskommunens låneportefølje altså er tilpasset slik at gjennomsnittsrenten på våre lån ved årets slutt ligger ca. 2,1 prosentpoeng høyere (3,19). Dette illustrerer virkningen av strategien med relativt stor fastrenteandel, ved bl.a. bruk av rentebytteavtaler, og der rentenivået har vært fallende. For å oppnå ønsket rentebinding, er det i finansreglementet gitt adgang til å ta i bruk rentebytteavtaler (swaps), som i realiteten sikrer fastrentebetingelser på deler av gjeld med flytende rente. Per 31.12. hadde fylkeskommunen 12 slike rentebytteavtaler, som totalt beløp seg til 589,8 mill. kroner. Av dette gjelder 100,9 mill. kroner lån til videre utlån. Det er også i finansreglementet satt krav om at gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 50 % (lån med rentebinding 1 år fram i tid og over). Denne andelen var 51 % ved utgangen av 2015. Tilsvarende prosentandel ett år tidligere var 67. Nytt lån i 2015 ble tatt opp med fast rente. I henhold til finansreglementet er det også foretatt en enkel beregning av renterisikoen for kortsiktig likviditet og gjeld sett i sammenheng. Dette er nærmere bestemt en netto gjeldsbetraktning som viser fylkeskommunens renterisiko ved en generell heving av rentenivået med 1 prosentpoeng for flytende rente. En ser for seg at renteendringen skjer umiddelbart, og beregner hva det innebærer i økte utgifter/inntekter etter 1 år. Renterisiko 31.12. Gjeld m/flytende rente

Endringsparameter 1%

Balanse, mill. kroner

Fordeling, %

Beregnet tap (-)/ gevinst (+)

476,7

49

- 4,8

Gjeld m/fast rente

496,1

51

0,0

Samlet gjeld

972,8

100

- 4,8

Bankinnskudd

1%

659,5

+ 6,6

Innskudd - gjeld m/ flytende rente

1%

182,8

+ 1,8

Det er tatt utgangspunkt i ”egne” lån, altså ekskl. lån for videre utlån. Fastrentedelen av gjelden vil ikke bli påvirket av en renteendring, og ettårsvirkningen/tapet vil dermed bli 0 kroner. Gjeld med flytende rente, som utgjør 49 %, vil innebære en utgiftsøkning på 4,8 mill. kroner. For bankinnskudd blir effekten motsatt, altså høyere renteinntekter (6,6 mill. kroner). Som følge av at fylkeskommunen ved årets slutt har større innskudd enn lån med flytende rente, vil virkningen av 1 prosentpoeng økning i rentenivået bli merinntekter på ca. 1,8 mill. kroner på årsbasis.

Økonomi 94


Politisk oppbygging

Fylkestinget Samferdsels- og miljøkomiteen

Utdanningskomiteen

Fylkesutvalget

Kultur-, nærings- og helsekomiteen

Kontrollutvalget

Administrasjonsutvalget

Politisk ledelse Fylkesordfører Fylkesvaraordfører Opposisjonsgruppeleder

Fylkestinget

Tellef Inge Mørland (Ap) Jon-Olav Strand (KrF) Torunn Ostad (H)

Tellef Inge Mørland (Ap) Gro Bråten (Ap) Nils Johannes Nilsen (Ap) Venke Anny Nes (Ap) Dag Eide (Ap) Eva Nilsen (Ap) Lars Marius Nilsen (Ap) Kristine Hallingstad (Ap) Bård Nylund (Ap) Anne Merete Holmberg (Ap) Marcel Traeet (Ap) Anders Kylland (FrP) Åshild Bruun-Gundersen (FrP) Peter André Busch (FrP) Chim Andreas Kjølner (Frp) Torunn Ostad (H) Kristoffer Andreas Lyngvi (H) Arild Windsland (H)

Maiken Messel (H) Haagen Severin Nilson Poppe(H) Stein Rune Hagestrand (H) Torunn Charlotte Nyberg (H) Jon-Olav Strand (KrF) Inger Lise Hillestad Aasen (KrF) Tormod Vågsnes (KrF) Andreas Daniel Brovig (KrF) Ingunn Fjærbu Roppestad (KrF) Kai Olav Fredriksen (MDG) Harald Alsvik (Pp) Knut A. Austad (Sp) Siv Brekka (Sp) Oddbjørn Kylland (Sp) Fredrik W. Schulze-Krogh (SV) Jan Kløvstad (V) Sara Sægrov Ruud (V)


www.austagderfk.no

Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal

Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 3000.30.39001

Org.nr.: 943 039 046 E-post: postmottak@austagderfk.no www.austagderfk.no


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.