Årsrapport 2017

Page 1



Årsrapport 2017

Forord Fylkeskommunens viktigste oppgave er regional utvikling gjennom egen tjenesteproduksjon og gjennom samarbeid med kommuner, næringsliv, regionale statlige myndigheter m.fl. Dette skjer gjennom regional planlegging, i det daglige arbeidet og gjennom ulike samarbeidsprosjekter. Årsrapporten er en god dokumentasjon på fylkeskommunens store og mangslungne aktivitet for å bidra til en god utvikling i fylket og yte gode tjenester til den enkelte bruker. Jeg vil takke alle ansatte for innsatsen. Regnskapet for 2017 er gjort opp med et overskudd på 7,5 mill. kroner. Aktiviteten i 2017 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett.

Forord


Årsrapport 2017

Innholdsfortegnelse Forord 1. Utdanning .......................................................................................................... 1.1 Utviklingstrekk ........................................................................................ 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall............................................................. 1.3 Fagopplæring i Aust-Agder .................................................................... 1.4 Kompetanse Aust-Agder ........................................................................ 1.5 SMI-skolen ............................................................................................. 1.6 Arendal videregående skole ................................................................... 1.7 Dahlske videregående skole .................................................................. 1.8 Møglestu videregående skole ................................................................ 1.9 Risør videregående skole ...................................................................... 1.10 Sam Eyde videregående skole............................................................. 1.11 Setesdal vidaregåande skule ............................................................... 1.12 Tvedestrand og Åmli videregående skole ............................................

1 1 2 9 14 17 18 21 23 25 27 29 31

2. Folkehelse og tannhelse .................................................................................. 2.1 Utviklingstrekk - folkehelse ..................................................................... 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse ......................................... 2.3 Utviklingstrekk - tannhelse ..................................................................... 2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - tannhelse ..........................................

34 34 34 35 35

3. Kultur ................................................................................................................. 3.1 Utviklingstrekk ........................................................................................ 3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall............................................................. 3.3 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling .................................................

39 39 39 44

4. Samferdsel ........................................................................................................ 4.1 Utviklingstrekk - kollektiv ........................................................................ 4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - kollektiv ............................................. 4.3 Utviklingstrekk - veg ............................................................................... 4.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg.................................................... 4.5 Investeringer - veg .................................................................................

47 47 47 52 52 56

5. Næring og regionalt utviklingsprogram ......................................................... 5.1 Utviklingstrekk ........................................................................................ 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall............................................................. 5.3 Regionalt utviklingsprogram Agder ........................................................ 5.4 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder ................................................

60 60 60 62 66

Innhold


Årsrapport 2017

6. Plan og miljø ..................................................................................................... 70 6.1 Utviklingstrekk ........................................................................................ 70 6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall............................................................. 70 7. Sentrale styringsorganer ................................................................................. 7.1 Politisk virksomhet ................................................................................. 7.2 Andre råd og utvalg ................................................................................ 7.3 Kontrollorganer....................................................................................... 7.4 Sentraladministrasjonen .........................................................................

74 74 76 78 78

8. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold............................................................. 83 8.1 Utviklingstrekk ........................................................................................ 83 8.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall............................................................. 83 9. Økonomi ............................................................................................................ 9.1 Den økonomiske situasjonen ................................................................. 9.2 Driftregnskapets hovedstørrelser ........................................................... 9.3 Investeringsregnskapet .......................................................................... 9.4 Balansen ................................................................................................ 9.5 Finans- og gjeldsforvaltning og likviditet ................................................. 9.6 Sammenligning med andre fylkeskommuner .........................................

Innhold

90 90 92 95 96 97 100


Årsrapport 2017

1

Utdanning

Utdanning omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskoleutdanning, kursvirksomhet, voksenopplæring, karriereveiledning, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Aktiviteten er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter og nasjonal styring i regi av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. 1.1 Utviklingstrekk I løpet av de siste årene har det vært en sterk utgiftsvekst innenfor utdanningssektoren særlig innenfor fagopplæring, Vg3 fagopplæring i skole, voksenopplæring og spesialundervisning, noe som har sammenheng med at lover og forskrifter gir konkrete føringer for skoleeiers ansvar og plikter når det gjelder videregående opplæring. Lovgrunnlaget er utformet som en rettighetslov hvor elever med ungdomsrett og voksne med opplæringsrett kan kreve videregående opplæring etter nærmere bestemmelser. Tilrettelegging for minoritetsspråklige og økte rettigheter for innvandrere bidrar også til utgiftsøkningen. Det arbeides med sikte på å få til en mer effektiv ressursutnyttelse innenfor sektoren. Fram til 2020 kan en vente en vesentlig nedgang i søkere til videregående skole i AustAgder. Dette vil på sikt kunne gi en reduksjon i utgiftene til videregående opplæring. 1.1.1 Videregående opplæring I 2017 var det 33 færre elever og 112 flere ledige plasser ved de videregående skolene i Aust-Agder sammenlignet med 2016. Det ble satt i gang 2,5 flere klasser med 79 plasser. Dette har gjort at kapasitetsutnyttelsen ved skolene er redusert med fra 90 til 88 % i forhold til 2016. Skoleåret 2015/16 var kapasitetsutnyttelse 92 %. Antall søkere til læreplass var på samme nivå som i 2016, men 60 flere nye lærekontrakter ble inngått sammenlignet med året før. Arbeidene med byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole er i avslutningsfasen og ferdigstilles våren 2018. Dette betyr at undervisningen ved Sam Eyde er samlet på Myraområdet ved skolestart høsten 2018. Byggingen av ny videregående skole i Tvedestrand er i gang iht. tidsplanen. Skolen skal være ferdig til å tas i bruk fra høsten 2020. 1.1.2 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger I henhold til opplæringsloven har fylkeskommunen ansvar for kvalitetsutvikling i videregående opplæring. Dette ivaretas bl.a. gjennom - overordnet kvalitetssystem utviklet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, - årlige elev- og lærerundersøkelser og analyse av disse ved bruk av kvalitets- og styringssystemet Hjernen&Hjertet, - styringsdialogmøter med skolene, - årlige tilstandsrapporter, - oppfølging av enkeltvedtak og hendelser ved virksomhetene, Utdanning 1


Årsrapport 2017

-

statlige initierte prosjekter som Program for bedre gjennomføring (PBG), Vurdering for læring, Bedre Læringsmiljø, Kompetanse for kvalitet (videreutdanning for lærere) og Yrkesfaglærerløftet.

1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall I dette kapitlet er det tatt med hovedtrekk fra aktivitetsomfanget samt noen sentrale resultater og nøkkeltall. En nærmere og mer inngående presentasjon og vurdering vil en finne i tilstandsrapporten for utdanningssektoren, som blir lagt frem samtidig med årsrapporten. 1.2.1. Videregående opplæring i skole I 2017 var det 200 flere søkere til videregående skole enn året før. Regelendringen om friere skolevalg på tvers av fylkesgrensene førte til en uoversiktlig situasjon med dårligere oversikt over antall reelle søkere. I ettertid har det vist seg at et ikke var noen reell økning i antall søkere i Aust-Agder. 1.2.1.1 Videregående opplæring i skole – aktivitet og nøkkeltall Tabellen nedenfor viser hovedtall for inntak høsten 2017 fordelt på utdanningsprogram (Vg1, Vg2 og Vg3). Utdanningsprogram Idrettsfag Kunst, design og arkitektur

67

Kapasitetsutnyttelse 75 %

Jenteandel 49 %

Klasser

Plasser

Elever

Ledige

9

270

203

2,5

45

42

3

93 %

79 %

9

255

202

53

79 %

35 %

Musikk, dans, drama

4,5

120

108

12

90 %

76 %

Studiespesialisering

63

1 896

1 707

189

90 %

56 %

Sum studieforberedende

88

2 586

2 262

324

87 %

56 %

Bygg- og anleggsteknikk

21

315

275

40

87 %

4%

10,5

165

130

35

79 %

85 %

10

150

142

8

95 %

5%

Medier og kommunikasjon

Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell prod. Sum yrkesfaglig

35

523

487

36

93 %

79 %

5,5

83

70

13

84 %

67 %

8

117

99

18

85 %

46 %

18

270

224

46

83 %

25 %

19,5

264

231

33

88 %

8%

127,5

1 887

1 658

229

88 %

40 %

Påbygg., gen. studiekomp.

10,5

331

297

34

90 %

52 %

Innføringsår, minoritetsspr.

4

60

56

4

93 %

26 %

Hverdags/arbeidslivstrening Sum

0

84

84

0

100 %

46 %

230

4 948

4 357

591

88 %

48 %

I forhold til forrige år er det en økning med 2,5 klasser og 79 plasser. Det er imidlertid 33 færre elever og 112 flere ledige plasser. På grunn av omlegging av Vg2 medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til studieforberedende utdanningsprogram har en ikke helt sammenlignbare tall når det gjelder endring i antall klasser innen studieforberedende utdanningsprogram.

Utdanning 2


Årsrapport 2017

I forhold til forrige år er det imidlertid en økning med én klasse bygg- og anleggsteknikk, 1,5 klasse design og håndverk, én klasse elektrofag, tre klasser helse- og oppvekstfag, 0,5 klasse naturbruk og én klasse service og samferdsel. Samtidig er det en reduksjon med 1,5 klasse teknikk- og industriell produksjon. Det er derfor en reell økning med 6,5 yrkesfaglige klasser. Jentene dominerer innenfor kunst, design og arkitektur, musikk, dans og drama, design og håndverk og helse- og oppvekstfag. Antall gutter har imidlertid økt betydelig innen helse- og oppvekstfagene fra 2016 til 2017, og jenteandelen er redusert fra 85 % forrige år til 79 % inneværende år. Jenteandelen er fortsatt svak innen bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Klasser og elevtall ved Vg3 fagopplæring i skole inngår ikke i ovennevnte tabell. Tabellen nedenfor viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole. Skoleåret 2016/17

Skoleåret 2017/18

KapasitetsSkole

Kapasitets-

Plasser

Elever

Ledige

Elever

Ledige

utnyttelse

Arendal

885

854

31

96 %

885

836

49

94 %

Dahlske

810

772

38

95 %

848

811

37

96 %

Møglestu

581

469

112

81 %

635

508

127

80 %

Risør

360

301

59

84 %

330

273

57

83 %

1 323

1 262

61

95 %

1 333

1 217

116

91 %

Setesdal

409

323

86

79 %

404

297

107

74 %

Tvedestrand og Åmli

501

409

92

82 %

513

415

98

81 %

4 869

4 390

479

90 %

4 948

4 357

591

88 %

Sam Eyde

Totalt

utnyttelse Plasser

Kapasitetsutnyttelsen er redusert fra 90 % skoleåret 2016/17 til 88 % skoleåret 2017/18. Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener. Lokalt gitt eksamen Sentralt gitt eksamen Sum ordinære privatister Sentralt gitt skriftlig for praksiskand. og lærlinger Sum privatistoppmeldinger

2013

2014

2015

2016

2017

1 071

1 191

1 049

1 348

1 161

937

1 056

1 085

1 122

1 028

2 008

2 247

2 134

2 470

2 189

590

548

597

514

613

2 598

2 795

2 731

2 984

2 802

Totalt er det en reduksjon med 182 privatisteksamener fra 2016 til 2017. Fagfora og oppgavenemnder Fagforaene er et faglig forum som bistår skolelederne i deres oppdrag knyttet opp mot kompetanseutvikling innenfor både pedagogiske og faglige utfordringsområder. Fagforaene ledes av rektorene, og avspeiler skolenes kompetansebehov. I tillegg ses fagforaenes oppdrag i sammenheng med nasjonale føringer og strategier. Det er i alt etablert 20 fagfora.

Utdanning 3


Årsrapport 2017

Oppgavenemndene utarbeider skriftlige og praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. Fylkesrådmannen oppnevner faglærere til oppgavenemnder innenfor aktuelle programområder etter forslag fra skolene. Det er etablert oppgavenemnder innenfor 13 fagområder innen yrkesfaglige utdanningsprogram og tre oppgavenemnder innenfor studieforberedende utdanningsprogram. I tillegg er det etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalt gitt eksamen er et viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. 1.2.1.2 Særskilt tilrettelegging og oppfølging Elever som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år. Spesialundervisningen skal gis i henhold til en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen nedenfor viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner). 2013

2014

2015

2016

2017

1,4

1,2

1,6

1,2

1,3

Kjøp av tjenester fra andre fylker Kjøp av tjenester fra andre (private vgs)

1,0

0,7

0,6

0,8

1,1

Spesialundervisning i videregående skole*

54,7

55,5

59,7

64,1

69,8

Sum

57,1

57,4

61,9

66,1

72,2

Minoritetsspråklige

1,5

1,5

1,5

1,5

1,5

Tilskudd for elever fra andre fylker

3,4

2,7

2,9

2,5

2,2

I tillegg har skolene fått øremerkede midler:

* Inkludert skolenes kjøp av tjenester fra kommuner

Tabellen viser økning i utgiftene til spesialundervisning ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder. Skolene kjøper tjenester fra kommunene for enkelte multifunksjonshemmede elever. For skoleåret 2017/18 har skolene fått overført 10,4 mill. kroner til dekning av utgiftene for ti elever som i hovedsak får et tilbud i kommunal regi. Dette er noe reduksjon i forhold til forrige skoleår. I tillegg til ovennevnte midler er det foretatt enkelte tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket bl.a. ved å redusere elevtallet i enkelte klasser. Det er satt i gang to innføringsklasser for minoritetsspråklige elever ved Sam Eyde videregående skole, én klasse ved Møglestu videregående skole og én ved Risør videregående skole. Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 8.-10. trinn Hele landet

2013

2014

2015

2016

2017

10,8

10,5

10,3

10,2

10,1

10,9

10,4

11,4

Aust-Agder 11,1 10,8 Kilde: GSI – grunnskolens informasjonssystem

Utdanning 4


Årsrapport 2017

Andelen elever i ungdomsskolen i Aust-Agder som har enkeltvedtak om spesialundervisning var i 2016 omtrent som landsgjennomsnittet. I 2017 er det imidlertid en økning i Aust-Agder, mens det fortsatt er noe reduksjon på landsbasis. Tabellen som følger viser utviklingen i antall enkeltvedtak om spesialundervisning ved de videregående skolene i Aust-Agder de siste tre årene. Møglestu, Sam Eyde og Tvedestrand og Åmli videregående skoler har etablert egne spesialpedagogiske avdelinger og har et særlig ansvar for elever med spesielle behov.

Skole

Antall enkeltvedtak om

Antall enkeltvedtak i % av

spesialundervisning per 1. februar

totalt elevantall per 1.februar

2015/16

2016/17

2017/18

2015/16

2016/17

2017/18

Arendal

16

25

22

2

3

3

Dahlske

4

12

14

0,5

1,5

2

Møglestu

28

25

31

5

5

6

7

6

3

2

2

1

108

78

68

8

6

6

Risør Sam Eyde Setesdal

10

4

4

3

1

1

Tv.str. og Åmli

30

25

27

8

6

7

203

175

169

4,6

4

4

Sum

Tabellen nedenfor viser antall minoritetsspråklige elever i videregående skole som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og antall elever som har takket nei til tilbud om særskilt språkopplæring. Antall enkeltvedtak om

Takket nei til

særskilt språkopplæring

særskilt

Skole

per 1. februar 2015/16

2016/17

språkopplæring 2017/18

2015/16

2016/17

2017/18

Arendal

28

26

40

0

0

0

Dahlske

13

28

42

0

3

11

Møglestu

20

19

44

4

2

12

0

0

0

0

0

0

Sam Eyde

71

67

58

0

5

11

Setesdal

11

10

7

0

0

0

Risør

Tv.str. og Åmli Sum

17

12

20

2

0

2

160

162

211

6

10

36

Inneværende år har 211 elever enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Samtidig er det inneværende år 36 elever som har fått tilbud om særskilt språkopplæring, men har takket nei til dette. Opplæring innenfor kriminalomsorgen Staten fastsetter økonomiske rammer for opplæring innenfor kriminalomsorgen. I 2017 har fylkeskommunen mottatt 6,3 mill. kroner til fengselsundervisning. Sam Eyde videregående skole gjennomfører undervisning i Arendal fengsel og Setesdal vidaregåande skule i Evje avdeling. Kleivgrenda avdeling (avdeling under Arendal fengsel) holdes utenfor fordi opplæringen her skjer via Dalen vidaregåande skule i Telemark. Til sammen er det knyttet Utdanning 5


Årsrapport 2017

syv årsverk til opplæringen. Soningskapasiteten i Aust-Agder er 65 fengselsplasser, og det er årlig rundt 500 fangedøgn. Drøye halvparten av disse følger opplæring i fengselet. Siden dommene er relativt korte, er opplæringen hovedsakelig modulbasert og bygger på kompetansemål fra læreplaner fra både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Dessuten gis veiledning og realkompetansevurdering etter behov. I 2017 har Aust-Agder fylkeskommune, i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, Kriminalomsorgen og fylkesmannen i Hordaland, påbegynt planlegging av undervisningen i nye Agder fengsel med en soningskapasitet på ca. 330 plasser. Agder fengsel vil være klar for drift i 2020 med 200 plasser i Froland og 100 plasser i Mandal. 30 soningsplasser på Evje kan være klar til drift i 2019. 1.2.3 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger Opplæringsloven og tilhørende forskrifter inneholder en rekke bestemmelser knyttet til krav om skoleeiers kvalitetssystemer og kvalitetsutvikling. Fylkeskommunen møter kravet gjennom ulike strategier, mål og tiltak. Utgangspunktet ligger i «Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder», utarbeidet av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner i fellesskap. Det overordnede kvalitetssystemet tilkjennegir, hvordan man skal sikre at rettigheter etter lov og forskrift oppfylles, og skal også ha hovedvekt på kvalitetsutvikling. Hovedverktøyene som fylkeskommunen anvender er:            

elevundersøkelsen, som gjennomføres i fullskala (Vg1, Vg2 og Vg3) hvert år personalundersøkelsen (lærerundersøkelsen) gjennomføres annet hvert år 10-faktor medarbeiderundersøkelsen gjennomføres på skolene de årene lærerundersøkelsen ikke gjennomføres skoleprestasjoner tilgjengelig på skoleporten.no skolebidragsanalyser i regi av Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet alle disse data systematisert og analysert i kvalitets- og styringssystemet «Hjernen&Hjertet» lærlingeundersøkelsen gjennomføres hvert år årlige tilbakemeldinger fra lærebedriftene utarbeidede og implementerte kvalitetsdokumenter med rutiner og prosedyrer styringsdialogmøter med alle skoler hvert år årsrapport, helhetlig plan og tilstandsrapport innen utdanning øvrige styringsrapporter og oppfølging av bestemte systemer og/eller enkeltvedtak.

Resultatene blir nærmere presentert og gjennomgått i tilstandsrapporten for 2017 som legges frem samtidig med årsrapporten. Vedtatte strategier og aktivt bruk av kvalitetsverktøy imøtekommer i stor grad krav i lov og forskrift om kvalitetsutvikling og forsvarlig system. Systemet er bygget opp slik at det viser resultater på alle viktige områder og identifiserer utfordringer som man må ta tak i. Det gjenstår imidlertid et helhetlig forsvarlig system som sikrer at alle vedtatte rutiner, prosedyrer og prosesser gjennomføres i henhold til fastsatte beskrivelser.

Utdanning 6


Årsrapport 2017

1.2.3.1

Nasjonale prosjekter og regionale satsinger

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (PBG) PBG videreføres i dag først og fremst gjennom fire store nasjonale forskningsprosjekter for å kunne identifisere tiltak som gir størst effekt knyttet til frafallsforbyggende arbeid i videregående skoler. Aust-Agder fylkeskommune, som en av fire fylkeskommuner, deltar med tre videregående skoler i et nasjonalt forskningsprosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet. I prosjektet forskes det på en modell (IKO) for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Prosjektet følges av forskere fra OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus), og det gjennomføres både en prosess- og effektevaluering av hhv. implementering og gjennomføring av IKO-modellen i tiltaksskolene. Forskningsprosjektet avsluttes formelt i februar 2019. Forskningsprosjektet er dels finansiert av sentrale og dels av egne midler. Andre underveisrapport ble publisert 1. februar 2018. Det er for tidlig å konkludere om forskningsprosjektet gir de ønskede effekter, men OsloMet ser tendenser som tyder på at IKO-modellen gir størst effekt på små skoler, og at time- og dagsfraværet er lavere på skoler hvor IKO-modellen gjennomføres enn på andre skoler. Samarbeidet mellom grunnskoler og videregående skoler er videreført i 2017. Det gjennomføres hospiteringer i andre skoleslag, rektorer på ungdomstrinn samarbeider med rektorer i videregående skoler, og det er etablert rutiner for samarbeid mellom fellesfaglærere på ungdomstrinn og i Vg1. FYR (fellesfag - yrkesretting – relevans) som del av PBG ble formelt avsluttet i 2016, men videreføres i regi av Utdanningsdirektoratet fram mot 2020. Fokus er nå rettet mot mellomledernivået (avdelingsledere) i videregående skoler. Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner samarbeider om tiltak knyttet til avdelingsledere ved skolene, bl.a. gjennom et avdelingsledernettverk for styrking av samhandling mellom skoleeiers og skolenes kompetanse i det videre arbeidet med yrkesretting og relevans. Vurdering for læring Vurdering for læring (VFL) videreføres i verksted og klasserom basert på de fire prinsippene for god underveisvurdering. Flere skoler ser VFL i nær sammenheng med andre tiltak, som f.eks. utprøving av IKO-modellen (se over). Den tydelige satsingen innen VFL har gitt skolene økt vurderingskompetanse, noe som gir bedring i elevenes læringsarbeid og måloppnåelse. Det relativt lave antall klager på standpunktkarakter de siste årene kan ses i sammenheng med økt vurderingskompetanse i skolene. Pedagogisk bruk av IKT Etter at fylkeskommunes strategiplan for pedagogisk bruk av IKT ble revidert i 2016, ble det gjennomført en fagdag i november 2017 om pedagogisk bruk av IKT og bruk av digitale verktøy i undervisningen. Mer enn 250 lærere, fordelt på 20 kurstilbud ved tre videregående skoler, deltok på fagdagen. Skolene bruker både NDLA (http://ndla.no/ og http://fyr.ndla.no) og andre nettressurser fra fagforlagene i relativt stor grad. NDLA har per dato over 100 komplette, heldekkende og kvalitetssikrede læringsressurser, og høster internasjonal anerkjennelse innenfor området «åpne læremidler». NDLA er presentert i de fleste fagforaene, på skolenes planleggingsdager og i fagteam. Fylkeskommunens NDLA-kontakt vil følge opp både fagforaledere og enkeltlærere via nyhetsbrev også i 2018. Utdanning 7


Årsrapport 2017

1.2.4 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) arbeider med sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredninger, systemrettet arbeid og veiledning. De har ansvar for at elever med behov for spesialundervisning i videregående opplæring får sakkyndig vurdering som beskriver behovet. PPT hjelper skolene med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette. I tillegg rådgir de ungdom i videregående opplæring. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. I tillegg har PPT og ansvar for SMI-skolen, Drottningborg vgs og KVS Bygland. PPT har også kontakt med voksne i videregående opplæring og lærlinger/lærekandidater i fagopplæring. PPT har i 2017 hatt kompetanseutvikling, utredninger og innhold i sakkyndige vurderinger som et satsingsområde i tillegg til systemrettet arbeid. En har fått et bredere faglig ståsted med teoretisk forankring og kvaliteten er blitt bedre i forhold til en mer helhetlig vurdering av elevenes utfordringer. PPT ser at det gir en effekt å være tilstede i skolemiljøet. PPrådgiverne er mer ute på skolene og mer ute i elevmiljøet enn tidligere. Dette vil trolig gi effekt på tiltak i læringsmiljøet. Alle saker som henvises fra skolene skal vurderes og drøftes i ressursteam ved skolene. Evalueringer av systemrettet arbeid indikerer at tjenestens kompetanse er ønsket ved skolene. I tillegg gir det en positiv effekt å være tettere på og mer synlig i skolemiljøet. PPT har opprettet et internt team for psykososialt læringsmiljø slik at sammensatte og komplekse saker kan drøftes. PPT har klart å overholde aktivitetsmålene inneværende år. En økning i henvisninger har medført at behandlingstiden i PPT er noe lengre, og det har i korte perioder vært venteliste. I perioder er det mange henvisninger, og tjenesten klarer ikke å ha tidsfrister for ferdigstillelse. I systemrettet arbeid vurderes det at tjenesten skulle hatt mer tid til å gå dypere inn i saker og å være en mer offensiv samarbeidspartner med skolene. Å spre kompetanse tar tid og krever en stor grad av innsats og oppfølging. Det er en markant økning i nye henvisninger i 2017. Tabellen nedenfor viser utviklingen i nye henvisninger de fem siste årene. 400 300 200 337

295

271

2013

2014

255

100

316

0 2015

2016

2017

1.2.5 Sørlandets fagskole – fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Sørlandets fagskole i Grimstad ble etablert som egen virksomhet fra 1.8.2017 med egen rektor. Bakgrunnen var nye bestemmelser i fagskoleloven og Stortingets behandling av Meld. St. 9 Fagfolk for fremtiden – fagskoleutdanning. Før det var fagskolen organisert som en avdeling av Dahlske videregående skole med felles rektor. Samtidig ble det vedtatt nye vedtekter for skolen. Dette var påkrevd både med grunnlag i endringer i fagskoleloven og nye sentrale bestemmelser angående styresammensetning og studentenes rettigheter. Utdanning 8


Årsrapport 2017

Sørlandets fagskole jobber tett mot det regionale arbeidsliv og utvikler studier og kvalitetssystemer i tråd med behov og gjeldende regelverk. Skolen har inne søknader til NOKUT (Norsk organisasjon for kvalitet i utdanningen) om godkjenning av flg. to nye studier: - barsel og barnepleie - operatørteknikk (i samarbeid med Eydeklyngen) En venter at godkjenning foreligger i løpet av første kvartal i 2018. Sørlandets fagskole har for studieåret 2017/18 følgende studietilbud: Tekniske fag:  Byggfag, heltid og deltid.  Klima, energi, miljø (KEM), heltid.  Elkraft, heltid og deltid Helsefag:  Psykisk helse- og rusarbeid, deltid.  Tverrfaglig miljøarbeid, deltid. Det er jevnt over gode eksamensresultater både for tekniske fag og for helsefag. Fagskolen har 9 % flere studenter skoleåret 2017/18 sammenlignet med året før. Økningen skyldes flere studenter på helsefag. Tabellen nedenfor viser antall studenter de seks siste årene:

Tekniske fag Helsefag Sum

1.3

2012/13 2013/14 105 118 32 31 137 149

2014/15 105 30 135

2015/16 2016/17 2017/18 109 107 109 30 29 39 139 136 148

Fagopplæring Aust-Agder

Fagopplæring omfatter normalt to års opplæring i bedrift for elever som har gjennomført yrkesfaglig opplæring i skole. Opplæring i bedrift gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner. 1.3.1 Utviklingstrekk I 2017 har det på det meste vært 1 044 løpende kontrakter i Aust-Agder. Lærlingene har vært ansatt i 22 ulike opplæringskontor, 452 medlemsbedrifter og i 22 frittstående lærebedrifter. Det er nærmere 300 instruktører som har deltatt på instruktøropplæring. I 2017 har Fagopplæring Aust-Agder godkjent 85 nye lærebedrifter. Per 1. mars 2017 var det 628 primærsøkere til læreplass. På samme tid i 2016 var det 625 primærsøkere til læreplass. Resultatene fra Lærlingeundersøkelsen 2017 er samlet sett positive. Resultatet i Aust-Agder er enten lik eller noe bedre enn i landet på alle indikatorene. Imidlertid har resultatene på en Utdanning 9


Årsrapport 2017

del av indikatorene gått noe ned fra 2016. Dette gjelder læringskrav, medvirkning, halvårssamtalen, trivsel, innsats og selvstendighet, planmessig opplæring samt utstyr og hjelpemidler. Lærlingeundersøkelsen oppnådde kun en svarprosent på 46 % i 2017. Til sammenlikning var svarprosenten på landsbasis 54 %. For å sikre at resultatene gir et representativt bilde av lærlingenes oppfatning av læresituasjonen i bedrift, må det satses på tiltak som kan gi økt svarprosent ved ny undersøkelse i 2018. 1.3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for lærlinger med opplæringsrett («basistilskudd 1»), som fra 1.7.2017 utgjorde 149 030 kroner. For lærlinger uten rett er tilskuddet på 58 239 kroner («basistilskudd 2»). Satsene er fastsatt av sentrale myndigheter. Tilskudd til lærebedrifter (mill. kroner) 2015 59,9

2016 69,1

2017 77,9

I 2017 ble det utbetalt 8,8 mill. kroner mer enn i 2016 i ordinært tilskudd til bedrifter for lærlinger og lærekandidater som Aust-Agder fylkeskommune har økonomisk ansvar for. Dette tilsvarer en økning på i underkant av 13 %. Tilskuddene utbetales i sin helhet til opplæringskontorene/lærebedriftene. De senere årene har det vært en sterk økning i tilskuddssatsene. I 2016 og 2017 ble satsene justert både fra nyttår og per 1. juli. Om lag 80 % av tilskuddsutbetalingene er basistilskudd 1 og 20 % basistilskudd 2. Gjennomsnittssatsene for 2017 mot gjennomsnitt for 2016 er vektet økt med ca. 7 %. Formidling til læreplass Aust-Agder hadde en formidlingsprosent på 80,6 % av primærsøkere til læreplass/Vg3 fagopplæring i skole i 2017. 79,5 % av søkerne med ungdomsrett ble formidlet til læreplass/Vg3 fagopplæring i skole i 2017. Høyest andel av formidlede var det innen programområdene helse- og oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk. I tillegg ble 143 søkere fra Aust-Agder formidlet til bedrifter i andre fylker. Fagopplæringen er ansvarlig for inntak til Vg3 fagopplæring i skole, og i begynnelsen av august 2017 fikk ca. 170 søkere til læreplass tilbud om alternativ opplæring i skole, 79 søkere takket ja til tilbudet. Av de øvrige søkerne fikk noen læreplass rundt skolestart, noen takket ja til annen opplæring og noen takket nei til opplæring. Gruppen med ungdomsrett som takket nei til tilbud om fagopplæring i skole, ble overført til Oppfølgingstjenesten (OT). Følgende Vg3-klasser ble igangsatt skoleåret 2017/18:    

Risør videregående skole: Lærefag innen programområdet teknikk- og industriell produksjon. Sam Eyde videregående skole: Lærefag innen bygg- og anleggsteknikk og noen fag innenfor teknikk- og industriell produksjon. Tvedestrand og Åmli videregående skole: Lærefag innen programområdene helseog oppvekstfag Møglestu videregående skole: Lærefag innen service og samferdsel, restaurant- og matfag og design og håndverk.

I tillegg er det kjøpt plasser i Vest-Agder for bilfagene, elektrikerfaget og industrimekanikerfaget, og i Trøndelag innen små håndverksfag.

Utdanning 10


Årsrapport 2017

En del søkere er vanskelig å formidle til læreplass på grunn av svake skoleprestasjoner. Det er en utfordring å gi de som ikke får læreplass et opplæringstilbud som gir kompetanse anerkjent i arbeidslivet. På den andre siden har en også en utfordring med å få formidlet søkere til ledige læreplasser i distriktene. I enkelte fag har det vært mangel på kvalifiserte søkere. Nye lærekontrakter per 31.12. Det beste uttrykk for resultatene av formidlingen i fagopplæringen, er det samlede antall nye kontrakter per 31.12. Nye kontrakter

2015 476

2016 469

2017 529

Lærekontrakter Aust-Agder fylkeskommune har administrativt ansvar for.

40 av disse kontraktene ble inngått med lærlinger eller lærekandidater fra andre fylker. I tillegg til dette ble det i 2017 inngått 143 kontrakter i andre fylker. Nye lærekontrakter i 2017 med økonomisk ansvar blir som følge av dette 632. Tilsvarende antall lærekontrakter med økonomisk ansvar var 556 i 2016 og 562 i 2015. Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift – lærekandidater En lærekandidat gjennomfører opplæring i bedrift ut fra en redusert læreplan. Målsettingen er at lærekandidatenes sluttkompetanse skal være etterspurt i arbeidslivet. Opplæring i bedrift som lærekandidat er søkbart fra alle yrkesfaglige programområder. I tillegg til innsøkingen kan det inngås avtale om opplæring innenfor lærekandidatordningen når som helst i løpet av året. I Aust-Agder ble det inngått 11 nye kontrakter for lærekandidater i 2017 mot 22 i 2016. Lærebedriftene mottar samme fylkeskommunale tilskudd til opplæringen for lærekandidater som for lærlinger, og det er heller ingen forskjell på gruppene når det gjelder ekstraordinært tilskudd til særskilt tilrettelagt opplæring som Utdanningsdirektoratet tildeler gjennom årlige bevilgninger. Fra skoleåret 2017/18 ble det innført en mulighet for søkere å ønske seg en ny opplæringsordning, praksisbrev. Tilbudet er særlig rettet mot ungdom som ønsker seg en mer praktisk rettet opplæring. Tilbudet er ikke benyttet inneværende skoleår i Aust-Agder. Hevinger Som det går fram av tabellen under, er antall hevinger redusert det siste året. Hevinger

2015 64

2016 72

2017 59

Den vanligste årsaken til heving er personlige årsaker, flytting eller overføring til ny kontrakt. Svært få oppgir feilvalg eller brudd på arbeidslivets regler som årsak til heving. Også i 2017 har fylkeskommunen hatt et sterkt fokus på kvalitetssikring av hevingsprosessen. En antar at dette kan bidra til at rettssikkerheten til lærlinger og lærekandidater sikres, og at flere gjennomfører opplæringen.

Utdanning 11


Årsrapport 2017

Fag- og svenneprøver og kompetanseprøver År Antall avlagte prøver Antall bestått meget godt Antall bestått Antall ikke bestått Strykprosent for prøver i Aust-Agder Prøver for kand. fra andre fylker i AA (inkl. i antallet ovenfor) Prøver for kand. fra AA i andre fylker (i tillegg til antall ovenfor) Antall prøver, økonomisk ansvar

2015 724 184 473 60 8,2 17

2016 689 148 469 72 10,4 37

2017 768 194 500 74 9,6 34

148

122

102

855

774

836

Aust-Agders økonomiske ansvar omfatter «antall avlagte prøver» med fratrekk av «prøver for kandidater fra andre fylker» og med tillegg av «prøver for kandidater fra Aust-Agder i andre fylker». Fra 2016 til 2017 har det vært en økning i antall fagprøver som Aust-Agder fylkeskommune har det økonomiske ansvaret for på nesten 8 %. Regnskapet for avlagte fag- og svenneprøver viser et forbruk på 10,3 mill. kroner. Dette tilsvarer et merforbruk på om lag 540 000 kroner. De som stryker til fagprøven kan gå opp til fornyet prøve. De fleste består andre gangs prøve. Manglende gjennomføring i fagopplæringen skyldes primært heving av kontrakter, ikke stryk til fag-/svenneprøven. Teoriopplæring for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi opplæring i tråd med læreplanen. Dersom lærlingen mangler fag som normalt gjennomføres i skole, kan opplæringen på Vg1 og Vg2 kjøpes av fylkeskommunen dersom dette er avtalt i kontrakten. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger opplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av denne teoriopplæringen foregår ved videregående skoler i Aust-Agder. Samarbeid med opplæringskontorene I 2017 var det 30 godkjente opplæringskontorer i Aust-Agder. Ti av disse dekker både Austog Vest-Agder. Av de 529 godkjente lærekontraktene i 2017 er det kun 26 kontrakter som ble tegnet med bedrifter som ikke er tilsluttet opplæringskontor. Samarbeidet mellom Aust-Agder og Vest-Agder fungerer bra både overfor opplæringskontorene og fylkeskommunene imellom. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er et rådgivende organ for fylkeskommunen oppnevnt av fylkestinget. Yrkesopplæringsnemnda avholdt 11 møter i 2017. Nemnda avgir innstilling til saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringen før vedtak fattes i fylkesting eller fylkesutvalg. Nemnda avgir også uttalelser til fylkesutvalg eller fylkesting i saker innen utdanningsområdet. Kvalitetssystem for fagopplæring i bedrift Kvalitetssystemet, som ble vedtatt i 2015, er nå i bruk i opplæringen i bedrift. Kvalitetssystemet anses å dekke kravene i opplæringslovens § 13-10 om at fylkeskommunen skal ha «eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte». I Aust-Agder er ca. 96 % av lærebedriftene tilsluttet et opplæringssamarbeid (opplæringskontor). De øvrige ca. 4 % av lærebedriftene står utenfor dette samarbeidet som enkeltstående lærebedrifter, ofte fordi de representerer fagområder som ikke naturlig faller inn under de etablerte opplæringskontorene. Vurdering av kvaliteten i opplæringen av lærlinger og lærekandidat gjøres blant annet ved gjennomføring av en årlig rapportering og Utdanning 12


Årsrapport 2017

samarbeidssamtaler med opplæringskontorene som er godkjent i Aust-Agder. I tillegg gjennomfører fagopplæringsvirksomheten bedriftsbesøk til de enkeltstående lærebedriftene. Rapport fra vurderingene framlegges for yrkesopplæringsnemnda. Arbeidet med harmonisering av kvalitetssystemet med Vest-Agder er under arbeid. I dette arbeidet er det registrert ulik praksis i de to fylkene. Avhengig av valg av løsninger kan harmoniseringen få økonomiske konsekvenser. Reviderte kvalitetsdokumenter planlegges fremmet høsten 2018. Stimulere arbeidslivet med økonomiske virkemidler til inntak av svake søkere til læreplass Ordningen har vært søkbar for lærebedrifter som inngår lære-/opplæringskontrakt med søkere med svake resultater fra skole. Seks søkere til læreplass har vært omfattet av ordningen i 2017 og er dermed sikret læreplass i bedrift. I tillegg har man iverksatt ulike tiltak for å hindre hevinger for til sammen ni lærlinger. Regional og lokale bransjevise samfunnskontrakter for flere læreplasser Lokal samfunnskontrakt for flere læreplasser ble vedtatt av fylkestingene både i Aust- og Vest-Agder i 2016. I Aust-Agder er det i tillegg etablert bransjevise samarbeidsavtaler innen alle yrkesfaglige programområder bortsett fra design og håndverk og naturbruk. Partene i arbeidslivet, fylkeskommunen og aktuelle opplæringskontor er deltakere. Det arbeides videre med implementering av tiltakene beskrevet i avtalen. Fagfora innen de ulike yrkesfagene har ansvar for oppfølging av målsetninger i den enkelte bransjeavtalen. Internasjonalisering i fag- og yrkesopplæringen I 2017 har sju lærlinger tatt én måned av læretida i utlandet gjennom et Erasmus+ prosjekt (EU-prosjekt). I tillegg har 12 instruktører, yrkesfaglærere og rådgivere ved Fagopplæring Aust-Agder vært på studieopphold. Målet med ansattreisene har vært å bli bedre kjent med partnerne og deres utdanningssystem, samt undersøke mulighetene for å legge til rette for nye opphold for lærlinger og instruktører. Alle lærlingene og ansatte gir positive tilbakemeldinger fra studieoppholdet, både det faglige og det personlige utbyttet. Lærlinger som har gjennomført Erasmus+ prosjekt, brukes seinere i rekrutteringsarbeidet for å få nye lærlinger til å søke om deltakelse. I 2017 utvidet en internasjonaliseringsarbeid ved å bli partner i VETBUS prosjektet. Dette er et karriereveiledningsprosjekt som har partnere fra følgende fem land: Italia, Spania, Polen, Romania og Norge. Fra Norge er det Fagopplæring Aust-Agder og Opplæringskontoret for resepsjons-, restaurant- og matfag som er partnere. Målet med prosjektet er å øke interessen og status for yrkesfagopplæring. Det er lagt opp til studieturer i hvert av de deltakende landene i prosjektperioden som varer til februar 2019. Fagopplæring Aust-Agder

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester

budsjett

budsjett

(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

2017

2017

2017

220 Fagopplæring

95 392

95 862

96 635

100,8 %

850

-164

-525

320,1 %

96 242

95 698

96 110

100,4 %

221 Teoriopplæring lærlinger Netto driftsutgifter i alt

Utdanning 13

Regnskap i Regnskap % av reg. budsjett


Årsrapport 2017

1.4 Kompetanse Aust-Agder Kompetanse Aust-Agder omfatter Oppfølgingstjenesten (OT), karriereveiledningstjenester og videregående opplæring for voksne. 1.4.1

Utviklingstrekk

Oppfølgingstjenesten (OT) Kompetanse Aust-Agder har i år etablert eget fylkeskommunalt ungdomstiltak på Grooseveien. Målgruppen for tiltaket sammenfaller med OTs målgruppe. Andelen ukjente i OTs målgruppe er vesentlig redusert og flere ungdommer er nå i individuelt tilpassede aktiviteter. I tillegg er samarbeidet med NAV og kommunene om tiltak og virkemidler overfor felles målgruppe, videreutviklet i perioden. Videregående opplæring for voksne og karriereveiledningstjenester Andelen voksne med rett til videregående opplæring har økt både som følge av utvidede rettigheter i opplæringsloven og en generell økning gjennom flere år. Flertallet av søkerne har minoritetsspråklig bakgrunn og dette gjør veiledningsarbeidet stadig mer omfattende og komplekst. Det er i stigende grad en utfordring å skaffe skoleplasser og læreplasser innenfor flere utdanningsprogram. Dette gjør seg spesielt gjeldende i forhold til læreplasser innenfor helsefag og barne- og ungdomsarbeiderfaget. 1.4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Oppfølgingstjenesten (OT) Fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste for ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke er i utdanning eller arbeid. Oppfølgingstjenesten skal sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser som har ansvar for målgruppen og formidle, eventuelt samordne tilbud fra ulike instanser. Formålet med oppfølgingstjenesten er å sørge for at all ungdom som hører til målgruppa får tilbud om opplæring, arbeid, andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse. Antallet registrerte ungdommer i OTs målgruppe holder seg rimelig stabilt. Antallet ungdommer OT ikke lykkes i å komme i kontakt med er redusert fra 27 til 16 ungdommer (5 prosent) sammenlignet med fjoråret (novembertall). Dette er en reduksjon på 3 prosentpoeng sammenlignet med 2016 og betydelig under landsgjennomsnittet (17 prosent). Dette har skjedd til tross for en liten økning i antall ungdommer i OTs målgruppe totalt (322 per november 2016 og 341 per november 2017). Andelen unge med ungdomsrett i OTs målgruppe er på 7 prosent i Aust-Agder mot landets 6 prosent. Andelen ungdommer som er i aktivitet og avklart, er høyere i Aust-Agder sammenlignet med landet (73 prosent mot 60 prosent). Det er startet opp et eget fylkeskommunalt opplæringsforberedende tilbud ved Kompetanse Aust-Agder. Av 147 ungdommer i tiltak er 22 tilknyttet dette fylkeskommunale tilbudet. Antall ungdommer i NAVtiltak er stabilt høy, på tross av regelendring som innebærer at aldersgruppen 16-18 år ikke lenger får benytte seg av arbeidsmarkedstiltak. Antall ungdommer som ikke kan nyttiggjøre seg skole eller jobb (syk/institusjon) er tilnærmet likt fjoråret.

Utdanning 14


Årsrapport 2017

Oversikt status ungdommer i OT sin målgruppe

32%

18%

24%

31%

32%

34%

19%

13%

18%

25% 31% 1%

37%

44%

15%

I aktivitet

19%

23%

35% 27% 7%

29%

41%

23%

21%

25%

42%

20%

Oppfølging og veiledning

27%

22% 6%

21%

51%

35%

41%

29%

23% 5%

17%

34%

43%

23% 10%

21%

30%

33%

3%

34%

24% 5%

12% 21%

44%

45%

27% 4%

19% 17%

28%

5%

17%

27%

21%

54%

41% 64%

21% 35%

24%

Ukjent aktivitet

14%

24%

18% 11%8%

40%

25%

21%

38%

25%

22%

100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0%

Avklart

Utviklingstrekk Aust-Agder

Videregående opplæring for voksne og karriereveiledningstjenester Voksne har rett til videregående opplæring det året de fyller 25 år dersom de ikke har fullført dette tidligere. Voksne har også rett til å få sin realkompetanse vurdert. Følgende skoler har gjennomført videregående opplæring i egne grupper for voksne i 2017:   

Arendal videregående skole, Studiekompetansefag Dahlske videregående skole, Helsearbeiderfag og barne- og ungdomsarbeiderfag Sam Eyde videregående skole, Helsearbeiderfag, barne- og ungdomsarbeiderfag, kokk- og servitørfag samt teknikk og industriell produksjon. Utdanning 15


Årsrapport 2017

I tillegg har mange voksne fått tilbud om plass sammen med elever i ordinære klasser. Alle søkere med opplæringsrett fikk tilbud om opplæring fra august 2017, bortsett fra søkere innen elektrikerfaget og ambulansefaget. I tillegg ble det gitt plass til søkere uten voksenrett på studiekompetansefag. Høsten 2017 startet 427 personer på videregående opplæring for voksne. En del voksne som søker opplæring velger å ikke påbegynne eller slutter underveis i opplæringen. Dette gjelder spesielt studiekompetansefagene. Kompetanse Aust-Agder har i 2017 gjennomført 1 817 veiledningskonsultasjoner. Dette er nærmere 450 flere enn i 2016, som også var et rekordår. Disse konsultasjonene fordeler seg på 957 kandidater, noe som utgjør 44 flere enn fjoråret. Det samhandles tett med de kommunale voksenopplæringssentrene i arbeidet med å bistå minoritetsspråklige utdanningssøkere. Kompetanse Aust-Agder gjennomfører også karriereveiledning regelmessig sammen med NAV ved de lokale NAV-kontorene i fylket.

Antall voksne søker til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering Antall voksne søkere til yrkesfaglige utdanningsprogram og/eller realkompetansevurdering Antall voksne søkere til studieforberedende utdanningsprogram

2014

2015

2016

2017

553

591

769

850

375

380

541

596

178

211

228

254

Kompetanse Aust-Agder iverksetter for andre år på rad Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse for voksne. Det er gjennomført realkompetansevurderinger i forbindelse med det nasjonale rekrutteringsprogrammet «Menn i helse». Kompetanse Aust-Agder gjennomfører årlig kompetansehevingstiltak for fagkonsulenter, lærere og ledere i videregående skole. Kompetanse Aust-Agder

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester

budsjett

budsjett

2017

2017

(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

Regnskap i Regnskap % av reg. 2017

359

332

210 Tilrettelegging og oppfølging

1 950

1 915

895

46,7 %

212 Oppfølgingstjeneste

4 587

4 585

4 673

101,9 %

231 Voksenopplæring

1 601

1 343

1 157

86,2 %

8 497

8 175

6 949

85,0 %

Netto driftsutgifter i alt

Utdanning 16

224

budsjett 67,5 %


Årsrapport 2017

1.5

SMI-skolen

Tilbud: Grunnskoleopplæring Spesialundervisning videregående skole 1.5.1 Utviklingstrekk SMI-skolen har som oppgave å gi undervisning på grunnskolenivå til barn og unge i institusjoner som den regionale barnevernsmyndigheten driver etter barnevernlova § 5-1, og også private institusjoner etter § 8. Det samme gjelder for pasienter i helseinstitusjoner som eies av det regionale helseforetak, eller har en avtale med dem. SMI-skolen har i tillegg en avdeling for videregående elever som er tatt inn ved en videregående skole i fylket. Dette er elever som sliter psykisk eller somatisk med å være i et ordinært skolemiljø, og ville ikke kunnet fullføre videregående skole uten dette tilbudet. Satsingsområder Dette skoleåret har en hatt fokus på traumebevisst omsorg. RVTS, et kompetansehevingsog formidlingssenter innen psykologiske traumer, har hatt en kursrekke for alle ansatte ved skolen. Skolens elever kan ha en utfordrende atferd med bakgrunn i traumer og relasjonsskader, som en må kunne møte på best mulig måte. Terapeutisk mestring av vold er fremdeles et område som blir fokusert på. Hospitering av ansatte ute i ordinær skole har vært vanskelig å få til, da skolens elever har krevd mye ressurser. I forbindelse med videreutdanning i praktisk pedagogikk, har en hatt en ansatt ute i ordinær skole. Skolen har også fulgt elever over til normalskolen. 1.5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Det har vært full aktivitet ved alle avdelinger. Skolen har i år gitt et tilbud til totalt 240 elever. Av disse har 81 elever vært i videregående skoles alder. På videregående avdeling har 39 av disse elevene vært til stede, mens 42 elever har hatt tilbud om undervisning ved innleggelse ved ungdomsklinikken og skolestua på sykehuset. SMI-skolen har i løpet av året kjøpt tjenester fra normalskoler for 12 elever. Langtidselever, som har vært ved skolen i over tre måneder, har vært 80, korttidselever har vært 160. Antall stillinger er 28. SMI-skolen Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2921 Ordinær grunnskoleundervisning

Vedtatt budsjett 2017 23 161

24 220

22 144

91,4 %

0

0

75

-

23 161

24 220

22 219

91,7 %

2922 Kjøp av tj. grunnskoleundervisning Netto driftsutgifter i alt

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2017 2017 budsjett

Budsjettet for SMI-skolen er delt i tjenestene 2921 og 2922. Tjeneste 2921 er den delen skolen kan ha kontroll på, og her er det brukt 91 % av det som er budsjettert. Tjeneste 2922 er kjøp av tjenester, samt refusjoner fra kommuner/fylkeskommuner. Dette er svært uforutsigbart og SMI-skolen har i år betalt for flere tjenester enn en har fått i refusjoner, selv om det er lite som skiller.

Utdanning 17


Årsrapport 2017

Resultatrapportering fra videregående skoler En utfyllende og analysert resultatrapportering for videregående opplæring vil bli lagt fram i tilstandsrapporten. 1.6

Arendal videregående skole

Utdanningsprogram: International Baccalaureate (IB) Kunst, design og arkitektur Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Studiespesialisering m/internasjonalisering Studiespesialisering m/forskning og miljø Voksenopplæring på dag- og kveldstid 1.6.1 Utviklingstrekk Arendal videregående skoles visjon er å formidle kunnskap og kultur preget av høy faglig kvalitet i et trygt og inspirerende skolemiljø. Med utgangspunkt i visjonen er skolens målsetting å være en inkluderende skole, med høyt engasjerte og motiverte elever og lærere. Data fra elevundersøkelsen indikerer at skolen har et godt læringsmiljø, og elevene rapporterer om høy grad av faglige forventninger, arbeidsro og mestring. Elevene trives og opplever stor grad av tilpasset opplæring. Skolen fortsetter arbeidet med innvendig renovering, noe som betyr mye for arbeidsmiljøet både for elever og lærere. Satsingsområder 1. Læringsmiljø  Elev- og personalundersøkelsen viser i sin helhet en fortsatt positiv utvikling på området Læringsmiljø. Elevene rapporterer fortsatt om gode relasjoner til lærerne, god faglig støtte og relevante faglige utfordringer. Videre rapporterer elevene om svært lite mobbing ved skolen, og disse tallene viser stabilitet over flere år. Områdene trivsel, motivasjon og trygt miljø, er på samme gode nivå som tidligere.  Elevene synes i økende grad å være tilfreds med lærernes faglige tilbakemeldinger på læringsarbeidet.  Det arbeides videre med elevenes motivasjon og innsats. Fokuset på klasseledelse, vurderingskultur og tettere oppfølging av enkeltelever er videreført. Ordning med inntakssamtaler for Vg1- og påbyggelever er videreført. Det er i tillegg innført oppstartsamtaler for Vg2-elevene. Vg3-elevene deltok aktivt på foredrag og arrangementer i Arendalsuka Ung. Dette ønskes videreført til kommende år.  Det gjennomføres faste møter mellom elevrådet og skolens ledelse.  Skolen er fortsatt sterkt involvert i prosjektet Psykisk helse som er initiert av fylkeskommunen. Dette er et samarbeid mellom ulike etater og faginstanser i Arendalsregionen.  Den internasjonal Vg1-klassen og forskerklassen bidrar fortsatt til et godt læringsmiljø, noe som bl.a. kommer til uttrykk ved god søkning til disse klassene.

Utdanning 18


Årsrapport 2017

2. Gjennomføring Arendal vgs har som mål å øke gjennomføringsgraden, med spesielt fokus på elever som tar påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har utarbeidet gode interne rutiner for oppfølging av elever som står i fare for ikke å fullføre og bestå opplæringen. Arbeidet med dette er ivaretatt blant annet gjennom faste møter i skolens helseped-team. Av tiltak som er iverksatt for å øke gjennomføringsgraden nevnes spesielt jevnlige klasselærerråd med oppfølging av elevfravær. Til påbyggklassene gis det en ekstratimer i matematikk, det er avsatt 20 % rådgiverressurs og klassemiljøene er styrket med 100% miljøarbeiderressurs. 3. Læringsutbytte  Eksamenskarakterene ved skolen er stort sett som landsgjennomsnittet, og i noen fag er scoren over landsgjennomsnittet.  Det forventes at FYR-satsingen vil gi økt læringsutbytte for elevene og implementeres i øvrige utdanningsprogram.  Det pedagogiske personalet arbeidet med varierte undervisningsformer og pedagogisk utviklingsarbeid, ikke minst i norskfaget.  Behovet for spesialundervisning viser en økende tendens. Elevenes behov ivaretas i stor grad gjennom tilpasset opplæring (TPO), og sosialpedagogiske utfordringer møtes med økt bemanning av blant annet miljøarbeidere. Høsten 2017 ble Granehallen opprustet med moderne styrketreningsrom, samt nye dusjer og toalett. Dette har i høy grad styrket skolens muligheter til å drive tilpasset opplæring (TPO) i kroppsøving og idrettsfag.  Skolen har utarbeidet egen TPO-plan for å øke elevenes læringsutbytte, men også for å styrke gjennomføringsgraden omtalt under satsingsområde 2. 4. Ledelse og kompetanse Skolens lærere har god faglig, metodisk og didaktisk kompetanse og er gode ledere av læringsarbeidet. Med økende grad av voksenelever og minoritetsspråklig elever, jobber skolen med å styrke kompetansen innen områdene voksenpedagogikk og pedagogikk knyttet til minoritetsspråklige. Arendal vgs er en stor praksisskole for PPU- og lektorstudenter ved UiA. Skolen deltar i to lærerutvekslings-program med partnerskoler i Tyskland og Ungarn (Erasmus+ og EØS). Skolens deltakelse i Kompetanse for mangfold videreføres i samarbeid med Sam Eyde vgs og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, NAFO. Arendal vgs tilstreber å opprettholde personalets høye faglige nivå, både gjennom videre- og etterutdanningstiltak, som f.eks. ordningen Kompetanse for kvalitet, og gjennom rekruttering av godt kvalifiserte medarbeidere. 1.6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Aktiviteter  International Baccalaureate (IB). Økt fokus på rekruttering og skolens internasjonale Vg-1 klasse har gitt større søkning til IB. Samtidig arbeider skolen med å rettlede søkerne til å gjøre riktige fagvalg. Alle søkere intervjues, og solide karakterer i realfag, matematikk og engelsk vektlegges.  Kunst, design og arkitektur. Skolen etablerte dette utdanningsprogrammet fra skoleåret 2016/17. Fra høsten 2017 er det innledet et faglig samarbeide med Arendal kommune, hvor Vg2-elevene har fått arbeide praktisk med prosjektet Levende lokaler.  Internasjonal Vg1. Elevene deltar i elevutveksling og prosjektsamarbeid med videregående skole i Breda, Nederland. Klassen har en internasjonal time i uka. I denne foreleser aktører fra lokalt samfunns- og arbeidsliv om ulike internasjonale tema  Viborgprosjektet. Elevene deltar i prosjektsamarbeid med Viborg Amts Gymnasium i Danmark. Prosjektet støttes av Foreningen Norden. Utdanning 19


Årsrapport 2017

  

 

 

Portugisisk språk. Arendal vgs er fremdeles den eneste skolen i landet som tilbyr programfaget portugisisk. I samarbeid med Det nasjonale fremmedspråksenteret (HiØ) har skolen utarbeidet et nettbasert språktilbud til videregående skoler i hele landet. Ungdomsbedrifter. Skolen har 16 ungdomsbedrifter i aktivitet skoleåret 2017/18. Kommunesamarbeid. Skolen er en aktiv bidragsyter i kommunesamarbeidet i Arendal og Froland. Intensjonen er bl.a. å lette overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Skolen avvikler matteklubb over fire dager for ungdomsskoleelever som ønsker å forberede seg til T-matte. Voksenopplæring. Skolen tilbyr voksenopplæring i studiekompetansefag. Undervisningen foregår på dag- og kveldstid. Skolen gir også et toårig løp i fagene norsk og engelsk, beregnet på voksne elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Samarbeid med lokalt næringsliv. For å oppfylle læreplanmål og øke elevenes læringsutbytte, er det etablert et godt og omfattende samarbeid med lokale bedrifter og institusjoner. Blant annet omfattes Lektor II-ordningen, Den naturlige skolesekken, forskerklassene, og Vg1 med internasjonalisering av dette samarbeidet. Internasjonale prosjekter. Skolen deltar i flere internasjonale samarbeidsprosjekter, bl.a. gjennom de europeiske programmet Erasmus+ og gjennom støtteordningen EEA Grants. Skolen har i 2017 vært vertskap for den internasjonale forskerkonferansen for ungdom, YRONS. På konferansen deltok lærere og elever fra ulike land både i og utenfor Europa. Tema for den vellykkede konferansen handlet om energi- og miljøspørsmål Fagforum. AVGS har ansvar for fire fylkeskommunale fagforum. Eksamenskontor. Fylkeskommunens eksamenskontor er lagt til Arendal vgs. Skolen avvikler alle skriftlige privatisteksamener i fylket, både for yrkesfag og studiespesialisering. Gjennom året ble det avviklet ca. 2 800 muntlige og skriftlige privatisteksamener ved skolen. I tillegg gjennomføres eksamener for egne elever og «Ny og Utsatt prøve» for elever fra øvrige skoler i fylket.

Nøkkeltall Antall elever per 1.10.2017 er 963, hvor 127 er voksenelever. Antall årsverk ved skolen per 31.12.2017 er 108. Arendal videregående skole

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester

budsjett

budsjett

(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

2017

2017

2017

200 Ordinær undervisning

76 403

79 002

77 584

98,2 %

2 216

3 086

4 573

148,2 %

210 Tilrettelegging og oppfølging 221 Teoriopplæring lærlinger

Regnskap i Regnskap % av reg. budsjett

0

543

649

119,5 %

231 Voksenopplæring

1 803

4 051

3 858

95,2 %

294 Privatister

2 255

2 241

1 998

89,2 %

82 677

88 923

88 662

99,7 %

Netto driftsutgifter i alt

Skolens regnskap for 2017 viser en innsparing på 259 000 kroner. Innsparingen er et resultat av streng kostandskontroll i alle ledd.

Utdanning 20


Årsrapport 2017

1.7

Dahlske videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Musikk, dans og drama Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon 1.7.1 Utviklingstrekk Elev- og personalundersøkelsene viser høy trivsel og godt miljø, og tallene for mobbing er lave. Elevenes motivasjon, mestring og læringskultur er god, selv om elevene oppgir at metodikk innen vurdering for læring og økt elevmedvirkning kan bedres i arbeidet med økt læringsutbytte. Skolen har et kollegium med høy kompetanse, motivasjon og positivt elevsyn, med en trygg kultur, felles forståelse og ønske om tilstedeværende ledelse. Skolens ulike utvalg har månedlige møter og behandlet i 2017 totalt 88 saker. Skolen viderefører sitt gode samarbeid med Grimstad kommune, UiA og andre partnere. Skolens utdanningsprogrammer har flere levende prosjekter og arrangementer rettet mot ulike aktører i nærmiljøer, som grunnskole, eldreomsorg, lokalt næringsliv og kulturliv. Skolen tilbyr Vg1-kurs i matematikk 1T og engelsk for 10. klasse-elever i ungdomsskolene, og skolen utvider stadig samarbeidet med ungdomskolene i regionen. Dahlske vgs er kursleverandør for NAV og voksenopplæringen. Totalt har skolen 137 hele stillinger, fordelt på 170 ansatte. Satsingsområde Skolens hovedsatsningsområde Engasjerende opplæring: Relasjonsbygging, metodebevissthet og strukturutvikling bygger på skolens visjon «Dahlske tar deg videre», og skolens utviklingstiltak er i tråd med denne. 1. Læringsmiljø  Elevene trives godt og opplever et trygt miljø, lite mobbing og god relasjon til lærerne.  Skolen ønsker å opprettholde de gode resultatene for trygghet og trivsel og læringsmiljø, samtidig som skolen vil ha tiltak for å skape et økt trykk og bedre resultater innen motivasjon, innsats og elevmedvirkning.  Skolen avslutter i 2018 sin deltakelse i prosjektet «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse», som har generert mange gode utviklingstiltak.  Skolen har god tilgang på helsesøster, psykisk helsetjeneste og ruskonsulent.  Skolen opprettholder gjennomføring av skolestartopplegg, trivselstiltak, ryddeordning, skolefrokostordning, holdningsskapende arbeid og bruk av trivselsregler.  Skolen har innført systemer for å sikre praksis iht. ny § 9A i opplæringsloven. 2. Gjennomføring  Skolen har høy gjennomføringsandel, synkende fraværstall og få skolesluttere. Disse er godt dokumentert og fulgt opp.  Skolen har et operativt rådgiverteam, tverrfaglig kjernegruppearbeid for elever med bekymringsmeldinger, rutine med tidlige reaksjoner ved fravær og studieverksted med spesialpedagog.

Utdanning 21


Årsrapport 2017

3. Læringsutbytte  Skolen har jevnt gode resultater for både eksamenskarakterer og standpunkt.  Skolen har satsninger for å utvikle kompetansen i vurderingsarbeid, mål- og planarbeid, metodevariasjon og elevmedvirkning for å bedre læringsutbyttet. 4. Ledelse og kompetanse  Skolen har en fortsatt satsning på systematisk kompetanseutvikling innenfor gjeldende økonomiske rammer, inkludert deltakere innenfor de nasjonale ordningene «Kompetanse for kvalitet», PPU og yrkesfaglærerutdanning.  Lærerne har høy relasjonskompetanse, motivasjon og et godt kollegialt mestringsklima, og et utviklingspotensiale når det gjelder metodevariasjon, planarbeid, vurdering og kompetansedeling på tvers av fagmiljøene. 1.7.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Elev- og studenttall - Videregående skole: 781 elever: 274 på yrkesfag og 507 på studieforberedende. - 55 elever på voksenopplæring: 19 på Vg2 Barne- og ungdomsarbeider og 36 på Vg2 og 3 Helsefagarbeider. - Vg1-kurs for ungdomsskoleelever påmeldt høsten 2017 – full klasse i matematikk 1T og i faget engelsk. - Skolen har hatt deltagere på kurs for Båtførerprøven. Læringsresultater Undervisningen ved skolen holder et høgt faglig og pedagogisk nivå. Dette vises igjen i gode karakterer og resultater, som over flere år har ligget over fylkes- og landsgjennomsnittet. Det er godt samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakter. Andelen som fullfører og består sin skoletid samlet for skolen er 84 %, og andelen som av ulike årsaker velger å slutte ved skolen er på 2,7 %. Også fraværet på ca 6 dager og 12 timer (4,5 %) er lavere for dahlskeeleven enn for fylket og nasjonen for øvrig. Dahlske videregående skole

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester

budsjett

budsjett

Regnskap

% av reg.

(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

2017

2017

2017

budsjett

200 Ordinær undervisning

97 051

101 444

104 624

210 Tilrettelegging og oppfølging

5 188

5 749

5 335

92,8 %

231 Voksenopplæring

2 261

3 624

3 749

103,4 %

235 Kursvirksomhet

0

0

5

-

294 Privatister

0

14

3

21,4 %

104 500

110 831

113 716

102,6 %

Netto driftsutgifter i alt

Regnskap i

103,1 %

Dahlske videregående skole har et merforbruk på 2 885 000 kroner, noe som utgjør 2,8 % av budsjettet for 2017. Skolen hadde med seg et trekk i budsjettrammen på 1 981 000 kroner fra 2016 til 2017. I rapporten for 2. tertial varslet skolen et merforbruk også i 2017. Hovedårsaken til dette er høy aktivitet våren 2017 i flere av skolens utdanningsprogram. Største del av overforbruket er knyttet mot lønnsutgifter til undervisning og noe av det gjelder skolens kantinedrift. Fra høsten 2017 er aktiviteten redusert, noe som vil gi lavere kostnader våren 2018. Innsparing på tjeneste 210 tilrettelegging og oppfølging har oppstått på grunn av utgifter ført på ordinær undervisning som burde ha blitt belastet spesialundervisning. Utdanning 22


Årsrapport 2017

1.8

Møglestu videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Introduksjonsklasse for minoritetsspråklige Kunst, arkitektur og design Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Studiespesialiserende med hverdagslivstrening Vg3 Fagopplæring i skole 1.8.1 Utviklingstrekk Møglestu videregående skole er rimelig stabil i forhold til elevtall og antall ansatte. Skolen har fortsatt et todelt tilbud, der elevene fordeler seg jamt mellom studiespesialiserende og yrkesfaglige studieretninger. Skolen arbeider målretta i forhold til bedre gjennomføring og høyere karakternivå. Satsingsområder 1. Læringsmiljø  Tilpassa opplæring. I forlengelsen av satsing på klasseledelse og relasjonsjobbing har skolen valgt tilpassa opplæring som utviklingsprosjekt. Det satses på kvalitet og læring parallelt med mål om økt gjennomføring. Skolen har fokus på kvalitetskrav. Skolens læringsverksted er en del av dette tilbudet.  FYR - Fellesfag, Yrkesretting og Relevans. Skolen tilstreber økt samarbeid mellom fellesfaglærere og programfagslærere.  YFF – Yrkesfaglig fordypning. Innen YFF har Møglestu arbeidet spesielt med felleskriterier for vurdering for læring. Aktivt samarbeid mellom YFF-lærerne.  Psykisk helse. Skolen er opptatt av en bevisst holdning til alle elevers psykiske helse. Ledelsens oppfatning er at for mange elever sliter for mye, og at dette i stor grad hindrer ønsket om økt gjennomføring. Skolen har konkrete planer for dette arbeidet.  Motivasjon. Elevundersøkelsen tilsier at skolen må ha økt fokus på elevenes motivasjon. En av skolens lærere er engasjert inn i et forskningsprosjekt som handler om økt motivasjon. Skolen som helhet er delaktige i prosjektet.  Prosjekter. Skolen er deltaker i IKO-prosjektet (identifisering, kartlegging og oppfølging), «Kompetanse for mangfold» - (fokus på de minoritetsspråklige) og 8-13samarbeid (bedre samarbeid og overgang). 2. Gjennomføring  For skoleåret 2016/17 viser «Hjerne og Hjerte» at Møglestu har en fullført og bestått prosent på 83,1 % (opp 4,2 % fra året før). Dette er 1,3% høyere enn gjennomsnittet i fylket. Fordelt på de ulike utdanningene: påbygging til studiekompetanse 55,2% (ned 8,9% fra året før), yrkesfag 82,2% (opp 8,4 %) og studiespesialiserende 87,1% (opp 0,9%) fullført og bestått.  Skolen har skoleåret 2017/18 gjort tiltak for å forbedre fullføringsprosenten på påbygging til studiekompetanse. Utdanning 23


Årsrapport 2017

I forhold til antall sluttere ligger Møglestu på 4,1 % (ned 0,3% fra året før). Dette er det samme som fylkesgjennomsnittet. Skolens elever som slutter er klart definerte og fulgt opp.

3. Læringsutbytte: Skolens samlede resultater ligger rett under landsgjennomsnittet. Skolen har litt for svake eksamensresultater. Dette gjelder spesielt på studiespesialiserende utdanningsprogram. Yrkesfagskarakterer varierer til dels stort fra år til år. Dette har sammenheng med inntakspoeng. I motsetning til studiespesialiserende, har yrkesfaglige utdanningsprogram stort sett en positiv karakterutvikling fra ungdomsskolen. Videre fokus på dette vil foregå i samarbeid med ungdomsskolene. 4. Ledelse og kompetanse  Flere av skolens lærere deltar i statlig etterutdanningsprogram.  Teamarbeid er en sentral arbeidsform som fremmer økt kompetanse og kvalitet.  Ledergruppa er aktiv i forhold til å ta formell lederutdanning. 1.8.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per 31.12.17: 94,47 Elevtall per 1.9.17: 531 Møglestu videregående skole

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester

budsjett

budsjett

(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

2017

2017

2017

200 Ordinær undervisning

57 965

63 634

65 887

103,5 %

210 Tilrettelegging og oppfølging

11 307

13 098

11 581

88,4 %

388

388

436

112,4 %

69 660

77 120

77 904

101,0 %

231 Voksenopplæring Netto driftsutgifter i alt

Som det framgår av regnskapet har Møglestu et merforbruk.

Utdanning 24

Regnskap i Regnskap % av reg. budsjett


Årsrapport 2017

1.9

Risør videregående skole

Utdanningsprogram: Elektrofag Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon Vg3 fagopplæring i skole 1.9.1 Utviklingstrekk I løpet av 2017 har skolen fått rustet opp verksteder og teorirom for teknikk og industriell produksjon, elektrofag og service og samferdsel med nytt ventilasjonsanlegg og ny belysning. I løpet av 2017 har skolens pedagogiske personale gjennomført skolebasert kompetanseheving innen vurdering for læring, og fra og med høsten 2017 startet en omfattende kompetanseheving innen IKO, med temaer som Lærende tankesett og Læringsledelse i regi av Høgskolen Innlandet. Målinger av fravær, læringsmiljø og læringsbytte viser en svært positiv utvikling gjennom året, og ligger i hovedsak over eller likt med fylkes- og nasjonalt snitt. Satsingsområder 1. Læringsmiljø  Resultatene i elevundersøkelsen høsten 2017 viser igjen framgang på de fleste indikatorer, og skolens snitt ligger på alle indikatorer over eller likt med både fylkessnitt og nasjonalt snitt. I 2017 framkommer det særlig en markant framgang på indikatoren «Læringskultur», som fanger opp spørsmål om klasseledelse, og dette er et tema skolen har arbeidet aktivt med over flere år.  Som et ledd i forebyggende arbeide med psykisk helse blant elevene har skolen i 2017 startet VIP og VIP-makker prosjektene. VIP-prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med helsetjenesten i Risør kommune som stiller både helsesøster og to psykiatriske sykepleiere til disposisjon for skolens elever. VIP-makker bidrar til å gi de nye elevene i Vg1 en trygg og god skolestart, ved at elevpar får et ekstra ansvar for å støtte og hjelpe hverandre. 2. Gjennomføring  Skolen har gjennom skoleåret 2016/17 holdt et kontinuerlig fokus på elevenes fravær og har utarbeidet rutiner for fraværsoppfølging som omfatter både kontaktlærer, rådgiver, skolehelsetjeneste og avdelingsleder. Som følge av fraværsreglene som ble innført høsten 2016 var det skoleåret 2016/17 en nedgang i elevfraværet på over 30% sammenliknet med året før. Samtidig framkommer det at 86% av elevene fullførte og besto skoleåret, og andel sluttere var 2,1 %. Dette er et resultater som er klart bedre enn nasjonalt snitt.  Innenfor prosjektet «Modell for systematisk frafallsforebygging i skole» (IKOprosjektet) jobbes det aktivt med tidlig identifisering og oppfølging av elever som kan stå i fare for ikke å fullføre og bestå. Dette prosjektet ble høsten 2017 utvidet til å omfatte både Vg1 og Vg2-elever. 3. Læringsutbytte  I virksomhetsplanen for skoleåret 2016/17 hadde skolen som mål å heve resultatene på sentralgitt, skriftlig eksamen, og resultatene viser nå at dette har lykkes godt. For Utdanning 25


Årsrapport 2017

eksempel ligger eksamensresultatet i norsk nå godt over nasjonalt snitt. Gledelig er det også å se svært gode resultater på tverrfaglig, praktisk eksamen i Vg2-yrkesfag. I mange andre fag ligger også eksamensresultatene over nasjonalt snitt, men samtidig er det viktig å være klar over at dette i Risør dreier seg om små elevgrupper og man vil derfor kunne få store variasjoner fra år til år. For å heve elevenes læringsutbytte ytterligere, fortsetter skolen arbeidet med skolebasert kompetanseheving, analyse av eksamensoppgaver, pedagogisk bruk av IKT, FYR-samarbeid og styrking av det faglige samarbeidet i fagseksjonene.

4. Ledelse og kompetanse  Alle skolens lærere har siden høsten 2015 deltatt i kompetansehevingsprogrammet “Skolebasert vurdering for læring” i regi av Høgskolen i Lillehammer og dette ble sluttført våren 2017.  I tillegg til dette har det i 2017 vært prioritert mye tid til lærersamarbeid både faglig- og tverrfaglig samarbeid (FYR), og dette har gitt positive utslag på indikatorer som har med lærersamarbeid å gjøre.  Behovet for kompetanseheving tas også grundig opp i de årlige medarbeidersamtalene, da behovene ofte er svært individuelle og fagspesifikke.  Knyttet til IKO-prosjektet startet skolen høsten 2017 et nytt skolebasert kompetansehevingsprogram innen temaer som lærende tankesett og læringsledelse, herunder emner som relasjonskompetanse, selvregulert læring og motivasjon.  Høsten 2017 deltok alle skolens lærere i fylkeskommunens fagdag om pedagogisk bruk av IKT. 1.9.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per 31.12.2017: 57,4 (inklusiv tre lærlinger) Elevtall per 1.9.2017: 298. Risør videregående skole

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester

budsjett

budsjett

(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

2017

2017

2017

200 Ordinær undervisning

39 003

41 423

41 597

100,4 %

2 823

3 146

1 998

63,5 %

0

0

-28

-

41 826

44 569

43 567

97,8 %

210 Tilrettelegging og oppfølging 235 Kursvirksomhet Netto driftsutgifter i alt

Regnskap i Regnskap % av reg. budsjett

Risør videregående skole har ved utgangen av 2017 en innsparing på 949 000 kroner eller et forbruk på 97,9 % av budsjettert beløp. Innføringsklassen er imidlertid regnskapsført innenfor ordinær undervisning pga den organisatoriske strukturen ved skolen. Det er lagt til grunn at oppnådd aktivitet er i samsvar med forutsetningene i budsjettet for 2017.

Utdanning 26


Årsrapport 2017

1.10

Sam Eyde videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Landslinjer innen: Vg2 Anleggsteknikk, Vg3 Anleggsmaskinmekanikerfaget og Yrkessjåføropplæring Fengselsundervisning Studiespesialiserende med hverdagslivstrening 1.10.1 Utviklingstrekk Overordnet målsetning er at skolen skal være en lærende, inkluderende, digital og samarbeidende organisasjon. Sam Eyde videregående skole fremstår som en skole med høye ambisjoner både for faglig og sosial utvikling. Skolen har et høyt læringsbidrag og en stor grad av trivsel. Skolen har i 2017 gjennomført en rekke utbedringer og feilretting på byggetrinn 1, disse utbedringene må foregå i skolens ferier og er derfor strekt noe ut i tid, det forventes ferdigstilling i løpet av skoleåret. Arbeid med byggetrinn 2 er snart ferdigstilt og noen avdelinger er spesielt involvert med det merarbeidet det medfører. I hele byggeperioden oppleves både fremdrift og samarbeid med entreprenør og bygge- og eiendomstjenesten å være svært tilfredsstillende. Skolen ser frem til å komme inn i nye lokaler og å bli samlokalisert fra skolestart 2018. Fra styringsdialogen høsten 2017 konkluderes det med at skolens virksomhetsplan på en god måte treffer skolens utfordringer, arbeid med å kartlegge og sette inn tiltak er en kontinuerlig prosess ved skolen. Sam Eyde vgs er beredskapsskole for Vg3 fagopplæring i skole innen BAT-fagene. Vi tilbyr også Vg3 for flere fagområder. Videre har skolen to innføringsklasser for minoritetsspråklige elever og to klasser sammen med Arendal voksenopplæring for minoritetsspråklig ungdom. En samarbeider tett med Arendal voksenopplæring innenfor kompetanse for mangfold. Prosjekt «ung byggkompetanse» sammen med NAV fortsetter. Også i år er det etablert en ekstra klasse (5 klasser mot normalt 4) for Vg2 anleggsteknikk, som i sin helhet er finansiert av Vest-Agder fylkeskommune. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Sam Eyde vgs forsetter sitt sterke engasjement for å fremme et positivt elevmiljø. Arbeidet med bruk av elevpatrulje for å rydde og holde orden i skolens fellesarealer fungerer godt. Alle ansatte fortsetter å delta i en omfattende ordning der alle deler av skolen er «patruljert» av voksne både før skolestart, i friminutt og ved skoleslutt. Skolen har sterkt fokus på psykososiale forhold blant elevene og satsingen på psykisk helse fortsetter. Innføring av VIPmakker i tillegg til VIP har vært et godt tiltak og oppleves som konstruktiv satsing inn mot arbeidet med psykisk helse i skolen. Skolen innførte VIP-makker også for Vg2, noe som har Utdanning 27


Årsrapport 2017

gitt et godt grunnlag for klassemiljøet. Videre fortsetter en med omfattende satsing på HMS inn mot YFF-faget. Elevens læringsmiljø går som en «rød tråd» gjennom alle skolens tiltak og IKO-modellen setter fokus på forsterket elevoppfølging. 2. Gjennomføring I 2017 har Sam Eyde vgs hatt fokus på implementering av IKO. En har spesielt satset på å forbedre klasselærerrådene. Satsing på tidlige tiltak og basale pedagogiske metoder er sentrale deler av IKO-satsingen. En har fortsatt grunn til å tro at et lavt inntaksgrunnlag og mange på andrevalg eller lavere gir uønskede motivasjonsutfordringer. Bilde som tegnes gjennom Hjernen og Hjerte er komplisert og ikke entydig, variasjoner mellom avdelingene gjør at det må differensieres på tiltakssiden. Det som imidlertid har et overordnet fokus er arbeidet mot mobbing og trakassering og med nullvisjonen som et mål. Skolen har en klar ambisjon om også å redusere det antall elever som slutter i løpet av skoleåret, selv om dette arbeidet kan synes vanskelig. Skolen har videreført satsing på økt bemanning blant rådgivere. Skolen har også igangsatt forsøk med spesialpedagogisk veileder for støtte i vanskelige klassesituasjoner. 3. Læringsutbytte Sam Eyde vgs forsetter å ha et sterkt skolebidrag i forhold til elevenes faglige resultater. Skolen har et samarbeid mellom kommunesektoren og de videregående skolene for økt forståelse og forventningsavklaring i det 13-årige skoleløpet. Rådgivning er et sentralt element i dette samarbeidet der en søker best mulig informasjon når elevene fra ungdomsskolen skal søke programområder i videregående skole. Inngangsverdiene fra grunnskolen fortsetter å være lav for mange elever ved skolen og det er derfor viktig at elevene velger rett i forhold til egen motivasjon. Økt fokus på elevens motivasjon gjennom tidlige tiltak i IKO-modellen gir også et økt trykk på læringsstrategier. Gjennomgående teamarbeid der alle pedagogisk ansatte har fått klare forventninger om å skape et høyt læringstrykk. 4. Ledelse og kompetanse Sam Eyde vgs er hele tiden i utvikling og det satses på et kompetent og pågående lederskap. En ser at lederskap i stadig større grad utfordres både fra statlig og lokalt hold. Krav til kompetent lederskap utfordres også gjennom nye risikovurderinger i samfunnet. Skolen fortsetter å satse på videre- og etterutdanning av ledere, spesielt ved deltakelse på nasjonal rektorutdanning og kompetansehevende kurs og studier. 1.10.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall hele årsverk per 31.12.2017: 285, fordelt på 340 ansatte. Elevtall per 31.12.2017: 1 407

Utdanning 28


Årsrapport 2017

Sam Eyde vgs

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester

budsjett

budsjett

Regnskap

% av reg.

2017

2017

2017

budsjett

177 931

186 804

181 710

97,3 %

31 526

34 594

33 963

98,2 %

(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning 210 Tilrettelegging og oppfølging 221 Teoriopplæring lærlinger

Regnskap i

0

441

202

45,9 %

3 835

5 906

4 974

84,2 %

235 Kursvirksomhet

0

0

19

-

290 Fengselsundervisning

0

2

2

100,0 %

213 292

227 747

220 869

97,0 %

231 Voksenopplæring

Netto driftsutgifter i alt

Sam Eyde videregående skole hadde en innsparing på 1 211 000 kroner før regnskapsårets begynnelse. Årets regnskap viser en akkumulert innsparing på 6 575 000 kroner. 1.11

Setesdal vidaregåande skule

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon 1.11.1 Utviklingstrekk Undervisninga er gjennomført i tråd med klasseoppsett og tilbodsstruktur slik det vart justert i august etter inntaket. Elevtalet i 2017 er litt under nivået i 2016. Dette resulterte i at hausten 2017 var det berre ein klasse på Vg1 studiespesialisering ved avdeling Hornnes. Frå 2016 til 2017 var det ei dreiing av elevmassen frå studiespesialisering og over på yrkesfag. Årsaka til nedgangen i elevtal er ein kombinasjon av små elevkull i ungdomsskulane i nærområdet og ein viss elevlekkasje til skulane ved kysten etter at det er blitt opna opp for friare skuleval. Prosjektet med å vidareutvikle avdelinga i Valle vart avslutta 31.7.2017. Etter vedtak i fylkestinget om å ruste opp avdelinga har ein pussa opp og kjøpt inn utstyr og inventar for over 3 mill. kroner. Ein meiner at med denne opprustinga vil ein betre tilhøva for elevar og tilsette og gjere utdanningstilbodet meir attraktivt. Det er ei utfordring å skaffe gullsmedlærarar med PPU. Ein har fått flinke lærarar og vil prioritere desse i høve til PPUutdanning i 2018. Det blir også satsa på rekruttere fleire elevar til gullsmedutdanning innanfor den løyvde ramma til rekruttering på 100 000 kroner også i 2018. Satsingsområde 1. Læringsmiljø Mål:  Kome opp på nasjonalt nivå når det gjeld motivasjon, mestring og trivsel i Utdanning 29


Årsrapport 2017

elevundersøkinga.  Arbeide for at skulen skal være mobbefri. Resultat:  Ein har desverre gått litt tilbake frå 3,6 til 3,4 på motivasjon. Trivselen har gått ned frå 4,2 til 4,1 og meistringa er same som i 2016, 4,2. Grunnen til dette kan vere omlegginga av undervisningsveka der ein har ein rein fagdag på onsdagar. Elevrådet var positive til dette, men om dei var representative for heile elevflokken er ikkje sikkert. Evaluringa til våren vil vise om ein skal fortsette/justere på dette, og i såfall om ein vil få eit anna resultat i 2018. Det blir rapportert om litt mobbing. Dette trass i innføringa av VIP-makker. Ein vil ta tak i dette og gjennomføre tiltak i tråd med oppsett plan. 2. Gjennomføring Mål:  Auke gjennomføringsgraden, redusere fråværet og halde fråfallet under gjennomsnittet i fylket. Resultat:  Når det gjeld sluttarar (3,4 %) og gjennomføring (84,1 %) så har det endra seg med 1,5 % i negativ retning, men er likevel betre enn gjennomsnittet for fylket. Elevfråværet har gått ned frå 5,6 % til 4,5%. 3. Læringsutbytte Mål:  Vise framgang når det gjeld eigenvurdering og vurdering for læring. Vise framgang m.o.t rettleiing og rådgjeving komande år. Resultat:  Vurdering for læring har ein liten nedgang (-0,1). Årsaka til dette er nok at trykket ikkje er så sterkt som i satsingsperioden. Rettleiing og rådgjeving er på same nivå som i 2016. Samla karaktersnitt, utviklinga frå grunnskulen og utvikling i samla karaktersnitt (– 0,07 for alle klassar, -0,01 på stud.spes) har utvikla seg positivt gjennom dei siste åra. Dette kan nok skuldast eit utvida samarbeid mellom vgs og grunnskulane i distriktet. 4. Leiing og kompetanse Fleire lærere deltek i Kompetanse for Kvalitet. 10-Faktor har ikkje vore gjennomført i år, så her har det ikkje vore målbare resultat i 2017. 1.11.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Skulen hadde 58,1 heile stillingar fordelt på 78 personar i 2017. Per 31.12.2017 har skulen 300 elevar. Internasjonalisering/SiU midlar  Elevutveksling 3. semester i Valle – Finland, Nederland, Tyskland (Erasmus+)  Skulen har også oppretta ny kontakt med ein skule i Danmark og i Portugal. Vegen vidare for Valle Prosjektet er avslutta per 31.7.2017 og det ligg føre eigen rapport på dette. Arbeidet med opprusting av bygningsmasse og rekruttering av både lærarar og elevar held fram i tråd med vedtak og ressurstildeling.

Utdanning 30


Årsrapport 2017

Samarbeidsprosjekt Skulen har også samarbeidd med Setesdal Regionråd, Universitet i Agder om desentralisert sjukepleieutdanning og avdeling Hornnes fungerer også som eksamensstad for "Høyskolen Innlandet". Setesdal vidaregåande skule

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester

budsjett

budsjett

(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

2017

2017

2017

200 Ordinær undervisning

39 751

43 564

43 928

203 Botilbud

budsjett 100,8 %

589

558

180

32,2 %

3 249

3 857

4 187

108,6 %

378

378

357

94,4 %

50

50

10

20,0 %

0

0

128

-

44 017

48 407

48 789

100,8 %

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste 231 Voksenopplæring 290 Fengselsundervisning Netto driftsutgifter i alt

Regnskap i Regnskap % av reg.

Trass i god økonomistyring og nøkternt forbruk har ein ikkje greidd å drive i balanse i 2017. Ved inngangen til året hadde ein eit meirforbruk på 490 000 kroner. Ein hadde som målsetting å ta inn halvparten av dette i 2017. Ved utgangen av 2017 viser det seg at ein ikkje har greidd å ta inn meir enn ca. 110 000 kroner, men det syner at ein «er på rett veg». Ein vil satse på å kome i balanse i løpet av 2018. 1.12

Tvedestrand og Åmli videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Naturbruk Påbygging til generell studiekompetanse Studiespesialisering Studiespesialisering med hverdagslivtrening Vg3 fagopplæring i skole 1.12.1 Utviklingstrekk Skolen setter stor pris på de nye læringsarenaene som er kommet på plass og de som er underveis. De nye arenaene er dimensjonert for mangfoldig og tverrfaglig undervisning som vil stimulere elevens læring. Det er avgjørende for skolen at bygningene fylles med elever slik at alle planlagte arenaer tas i bruk til det beste for elevenes opplæring. Inneværende år har skolen flere klasser enn tidligere, og skolen ser gjerne at denne trenden fortsetter. Skolen har hatt fokus på at elevresultatene skal være best mulig i dagens bygningsmasse slik at overgangen til ny skole skal gi elevene de beste forutsetninger for videre arbeids- og studieliv. Stadig flere ansatte tar videreutdanning og ledelsen tar lederutdanning. Skolen tar imot studenter innen flere fagområder, lærlinger, voksne i opplæring (Vg3 i skole, nettbasert agronomkurs, voksne i ordinære klasser) eller på NAV tiltak. På denne måten stimulerer Utdanning 31


Årsrapport 2017

skolens arenaer til læring for alle, også skolens egne ansatte som må sette ord på egne rutiner, kultur og praksis. Pedagogisk bruk av IKT er en av skolens satsninger og består både av opplæring og veiledning innen ulike tema. Da også innen filming av praktiske arbeidsoppgaver eller elevenes bruk av film i undervisningen. Flere av de ansatte prøver ut omvendt undervisning eller andre former for opplæring knyttet opp mot IKT. Elevinvolvering har vært stadig viktigere for skolen. Elevrådet har hatt utviklingstema som henger sammen med skolens virksomhetsplan. Elevene viser seg som svært konstruktive, de har mange gode forslag til forbedringer. De er opptatt av at de får god opplæring og de ønsker å bli involvert i større grad. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Skolens resultater på elevundersøkelsen er stort sett lik forrige skoleår. Skolen har gått tilbake på faktoren elevmedvirkning og elevdemokrati med 0,1 poeng, men har økt innen vurdering for læring med 0,1 poeng. Skolens ansatte har ferdigstilt MOOC (nettbasert videreutdanning i Vurdering for læring (VFL) ved Høgskolen i Lillehammer, og pedagogene prøver ut stadig flere måter å jobbe på i klasserommet i dialog med elevene. Ledelsen er på korte og hyppige klasseromsvandringer. Når det gjelder elevers undervisningsevaluering tar dette nye former. Elevene har satt egne utviklingstema på elevrådsmøter og får gradvis flere roller i skolens utviklingsarbeid. 2. Gjennomføring Skolen har oppnådd målet om å redusere fraværet og øke andelen fullført og bestått. Endringene er tydelige over tid slik at en kan se at tallene er et resultat av et langsiktig arbeid. Når det gjelder pedagogenes og elevenes syn på VFL er det fremdeles for stor forskjell, men de er enige om tendensene. Selv om pedagogen har fått utdanning innen VFL, har de ikke hatt fokus nok på å involvere eleven i tilstrekkelig grad enda. Dette blir et mål for neste skoleår. 180 graders møtene fanger opp mange små og store behov som da får sine umiddelbare tiltak, og fungerer godt i forhold til intensjonen. Elevene gir gode tilbakemeldinger på lærernes FYR undervisning, men de sier på generelt grunnlag at undervisningen er for ensforming og mangler tilstrekkelig variasjon. 3. Læringsutbytte Skolen analyserer i stor grad egne resultater. Skolebidraget har tydelig bedret seg og er nå godt over både fylkes- og nasjonalt snitt. Eksamensresultatene er både bedre og dårligere enn nasjonale tall, men faktoren «samlet karaktersnitt over tid» viser klar fremgang de siste fire årene. Elevenes resultater har gått fra 3,55 i snitt til 3,86. Ved å se denne faktoren sammen med at stadig flere fullfører og består er det samlet sett en klar fremgang i elevenes resultater. Stadig flere deltar på sensorkurs og pedagogene besøker hverandre i klasserommene. Flere av skolens møter legger opp til erfaringsdeling, samarbeid og utprøving av opplegg for å styrke elevers resultater. 4. Ledelse og kompetanse Skolens pedagoger har deltatt i lærerundersøkelsen, men de faktorene som var tiltenkt målt finnes ikke i undersøkelsen lengre. Ut fra hovedmålsetningen er det faktorene under «Ledelse og samarbeid» som står sentralt i skolens utviklingsarbeid. Resultatene på disse indikatorene er gode og bedre enn fylkesnivå og nasjonale tall. Det er likevel noen av indikatorene som skolen må jobbe videre med, men resultatet sier at ledelsen tilrettelegger Utdanning 32


Årsrapport 2017

for målrettet utvikling både ved veiledning, i møter og planleggingsdager. Kulturen bærer i dag større grad preg av at alle ansatte involverer seg og samarbeider i utviklingsarbeidet slik at eleven lærer bedre. 1.12.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger var i 2017 101,6. Elevtall 1.9.2017: 505 (Inklusiv 12 elever på nettbasert Agronomkurs). Tvedestrand og Åmli vgs

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester

Regnskap i

budsjett

budsjett

(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

2017

2017

2017

200 Ordinær undervisning

63 291

65 907

67 617

102,6 %

1 189

1 403

626

44,7 %

12 902

14 349

13 155

91,7 %

212 Oppfølgingstjeneste

0

0

4

-

231 Voksenopplæring

0

0

3

-

77 382

81 659

81 406

99,7 %

203 Botilbud 210 Tilrettelegging og oppfølging

Netto driftsutgifter i alt

Regnskap for 2017 viser en innsparing på 253 000 kroner.

Utdanning 33

Regnskap % av reg. budsjett


Årsrapport 2017

2

Folkehelse og tannhelse

2.1 Utviklingstrekk – folkehelse Fylkeskommunens arbeid med folkehelse er lovfestet i folkehelseloven med tilhørende forskrift. Overordnet mål for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen samt utjevning av sosiale forskjeller. Regionplan Agder 2020 og strategi for folkehelse i Aust-Agder 2016-2017 angir prioriterte satsingsområder i fylkeskommunens folkehelsearbeid. Befolkningen blir relativt sett friskere, men en har i dag nye utfordringer som i mange tilfeller kan knyttes til globalisering, livsstil, levevaner, og betingelser i miljøet og samfunnet. Flere lever i dag med kroniske sykdommer, noe som blant annet skyldes økende levealder og en høyere andel eldre i befolkningen. I dag er kreft, hjerte- og karsykdommer, psykiske plager og lidelser blant de store helseutfordringene.

2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse God oversikt er en forutsetning for å kunne iverksette treffsikre og effektive tiltak i folkehelsearbeidet. Det har i 2017 vært fokus på kartlegging, innhenting og bruk av data. Det har siden 2014 pågått et samarbeid mellom Aust-Agder, Vest-Agder og Vestfold fylkeskommuner og Folkehelseinstituttet om «Folkehelseundersøkelsen – Helse og Trivsel». Resultatene for Agder og Vestfold ble publisert i en rapport oktober 2017. De første resultatene for undersøkelsen ble presentert på en nasjonal konferanse om folkehelse i Oslo. I april 2017 ble det avholdt et innspillseminar om ny felles folkehelsestrategi for Agder 20182025 med bred deltakelse fra offentlig og frivillig sektor. Agder ble i 2017 valgt ut som programfylke for folkehelsearbeid for perioden 2017-2021, etter søknad fra Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner har fått tilsagn om 70 mill. kroner for en periode på fem år. Prosjektmidlene tildeles med forbehold om Stortingets årlige bevilgninger i 2018-2021. For 2017 er AustAgder og Vest-Agder fylkeskommuner innvilget et tilskudd på 14 mill. kroner. Helsedirektoratet har satt premisser og mål for arbeidet. Det ble i september 2017 avholdt et oppstartseminar for arbeidet. Tilskuddsordningen til skolemiljøutvalgene ved de videregående skolene ble fra og med 2017 sett sammen med skolefrokostordningen. Det er fordelt 300 000 kroner til skolefrokostordning og andre folkehelsetiltak i 2017. Det er i 2017 arbeidet videre med det fireårige prosjektet Skolen som arena for psykisk helse hvor tre skoler deltar. Det ble i 2017 utlyst midler til folkehelse og stedsutviklingsprosjekter for kommunene i AustAgder. Fylkesmannen i Aust-Agder og Vest-Agder påbegynte i 2016 tilsyn med fylkeskommunens folkehelsearbeid, og påpekte forhold som ikke er i samsvar med folkehelselovens krav. Det Folkehelse og tannhelse 34


Årsrapport 2017

er i 2017 arbeidet med å rette opp disse forholdene. Tilsynet er ikke avsluttet fra Fylkesmannens side. 2.3 Utviklingstrekk - tannhelse Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert i en fylkeskommunal virksomhet. Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommunene i fylket og disponerer i tillegg deler av lokalene til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS til egne aktiviteter. I tannhelseplan 2015-2018 er det satt som overordnet mål at tjenesten skal arbeide for kvalitet, tilgjengelighet og sosial utjevning. Tannhelsen blant barn og ungdom i Aust-Agder har hatt en positiv utvikling over de siste årene. Det finnes likevel grupper av unge som har store tannhelseproblemer. 10,4 prosent av 18 åringene har ti eller flere tenner som har hatt eller trenger behandling. Tannhelsetjenesten har en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte. Tverrsektorielt samarbeid og tett oppfølging av fylkeskommunens innsats i det helsefremmende og forebyggende arbeidet vektlegges og folkehelsearbeidet prioriteres. Det legges stor vekt på prioritere innsats overfor utsatte grupper. For å sikre et best mulig tilbud til de prioriterte gruppene, er det utarbeidet nye langsiktige samarbeidsavtaler med kommunene om gjensidige forpliktelser overfor brukere innen pleie- og omsorgstjenesten, barnevern, helsestasjoner og rusomsorg. Samarbeidet med Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder (USHT) opprettholdes. Hovedfokuset har vært eldre tilknyttet hjemmesykepleien. Det er arrangert egen folkehelsesamling for klinikkledere og tannpleiere i 2017 med tema knyttet spesielt til pasientgruppe C (beboere i institusjon og brukere av hjemmesykepleien). Det er et klart behov for å øke innsatsen for denne pasientgruppen. Tannhelsetjenesten har et særskilt ansvar for individuell oppfølging av vanskeligstilte barn og unge, og samarbeider tett med barnevernet. I 2017 ble det sendt 27 bekymringsmeldinger til barnevernet og 17 varslinger til foreldre/foresatte. I løpet av 2017 er kapasiteten for tannbehandling i narkose på Sørlandet sykehus økt til det dobbelte.

2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall – tannhelse Tannhelsen i Aust-Agder har over tid hatt en positiv utvikling. 85,2 prosent av femåringene har feilfrie tenner. Videre har 61,2 prosent av 12-åringene feilfrie tenner og 23,3 prosent av 18 åringene er uten fyllinger eller karies. For 12 og 18 åringene er det en jevn forbedring over tid. Resultatene for femåringene svinger noe over tid. Resultatene for 2017 viser en positiv utvikling og er godt over landsgjennomsnittet for 2016.

Folkehelse og tannhelse 35


Årsrapport 2017

12 åringene har i gjennomsnitt 0,9 tenner som har hatt eller trenger behandling. Tilsvarende tall for 18 åringene er 3,8 tenner i 2017. Hvis en sammenlikner med siste tilgjengelige landsgjennomsnitt fra 2016 når det gjelder 12 åringer og 18 åringer, ligger en likt med landsgjennomsnittet for 12 åringer, og rett over snittet for 18 åringer. Diagrammet nedenfor viser tannhelseutvikling hos femåringer helt uten karieserfaring i prosent. Landsgjennomsnittet for 2017 er ikke klart enda. 90 80 70 60 50

Landsgj.snitt*

40

Aust-Agder

30 20 10 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Diagrammet nedenfor viser tenner med karieserfaring for 18-åringer. Landsgjennomsnittet for 2017 er ikke klart enda. 6 5 4 Landsgj.snitt*

3

Aust-Agder 2 1 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Folkehelse og tannhelse 36


Årsrapport 2017

Tabellen nedenfor viser omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten i 2017. Klientell fordelt på grupper i henhold til prioritering i Lov om Tannhelsetjenesten

Totalt antall klientell per gruppe

Klientell undersøkt/ behandlet

Antall A. Barn 0-2 år A. Barn og ungdom i alderen 3 til 18 år B. Psykisk utviklingshemmede C1. Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon C2. Eldre, langtidssyke og uføre hjemmesykepleie D. Ungdom i alderen 19 til 20 år E. Rusavhengige Sum prioritert klientell F. Øvrige (voksne) Sum alle grupper

Klientell planlagt ikke innkalt

Klientell under tilsyn

Antall

Andel %

3 784

3 784

100

Andel %

3 784 23 726

18 433

77,7

3 448

23 079

97,3

519

443

85,4

13

460

88,6

793

690

87,0

12

705

88,9

1 546

934

60,4

49

1026

66,4

3 068

1 981

64,6

440

2 559

83,4

427 33 833

206 22 687

48,2 67,1

24 7 770

240 31 853

56,2 94,1

82 840 116 673

7 723 30 410

9,3 26,1

1165 8935

9 651 41 504

11,7 35,6

Tabellen nedenfor viser aktivitetsendringer fra 2016 til 2017, målt i antall undersøkt og ferdigbehandlede. Grupper A (3-18 år) B (psykisk utviklingshemmede C1 (beboere i institusjon) C2 (brukere av hjemmesykepleien) D (19–20år) E (rusavhengige) Sum prioritert Klientell F (betalende) Sum alle grupper

Undersøkt/ferd.beh Undersøkt/fer.beh i 2016 i 2017 18 658 18 433

Endring fra 2016 til 2017 -225

Prosentvis Endring -1,2

424

443

19

4,5

687*

690*

3

0,4

916

934

18

2,0

1 946 218*

1 981 206*

35 -12

1,8 -5,5

22 849

22 687

-162

-0,7

8 291 31 140

7 723 30 410

-568 -730

-6,9 -2,3

* Pasienter under tilsyn

Tabellen viser at det er undersøkt og behandlet 730 færre personer enn i 2016. Dette tilsvarer en nedgang på -2,3 %. Det er undersøkt/behandlet 22 687 prioriterte pasienter i 2017, tilsvarende en prosentvis nedgang på -0,7 %. Det er særlig positivt at flere pasienter i gruppen B (psykisk utviklingshemmede) bli behandlet, samt at gruppen C2 (brukere av hjemmesykepleien)

Folkehelse og tannhelse 37


Årsrapport 2017

benytter seg av tjenesten. Det arbeides videre for en ytterligere økning for denne pasientgruppen. Personer i gruppe C2 og E (rusmiddelavhengige) har gjennomgående stort behandlingsbehov, og disse gruppene krever en stadig større andel av ressursene. Tannhelsetjenesten Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 340 Tannhelsetjenester

Vedtatt budsjett 2017 57 831

Regulert budsjett 2017 60 570

Regnskap 2017 57 907

Regnskap i % av reg. budsjett 95,6 %

Regnskapet for 2017 viser netto driftsutgifter på 57,9 mill. kroner. Dette gir en innsparing på 2,7 mill. kroner. Pasientinntektene for 2017 var på 24,4 mill. kroner, en økning på 1,7 mill. kroner (7 %) fra 2016. Nye lokaler til tannklinikk i Lillesand ble overtatt 1.1.2018. Fylkesutvalget vedtok i sak 65/17 å annonsere etter nye lokaler til Evje tannklinikk. Det ble annonsert etter nye lokaler i september 2017.

Folkehelse og tannhelse 38


Årsrapport 2017

3

Kultur

Kultur omfatter bibliotek, kunst- og kulturformidling, kulturminnevern, kulturbygg, idrett, fysisk aktivitet og kulturarenaer. 3.1 Utviklingstrekk Kunst- og kulturaktivitetene i Aust-Agder er generelt i positiv utvikling og preges av mangfold og god kvalitet. Strategisk plan for kunst og kulturformidling 2016-2019 gir føringer på dette området. Det samme gjør Strategisk plan for bibliotekutvikling 2017-2020 og Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturarenaer 2014-2017. Sistnevnte blir erstattet med revidert plan gjeldende for 2018-2021. Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder 2014-2017, «Et godt varp», og Riksantikvarens årlige prioriteringsbrev med nasjonale føringer for regional kulturminneforvaltning, gir langsiktige føringer for arbeidet innenfor kulturminnevern. Uthavnsamarbeidet med Vest-Agder fylkeskommune ble videreført i 2017. Det ble i 2015 søkt midler til INTERREG - prosjekt med tema forvaltning av marine kulturlandskap i Europa. Prosjektet er nå under gjennomføring. Aust- og Vest-Agder deltar med et prosjekt som tar for seg forvaltning av uthavner. Fylkeskommunen har gjennomført fredningssak knyttet til bygninger, anlegg og kulturlandskap på det tidligere jernverket på Eikelands-verk i Gjerstad. Saken er nå avsluttet og det vil bli gjennomført markering av fredningen våren 2018. Fylkeskommunen administrerer fordelingen av spillemidler i Aust-Agder. Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2014-2017 – «Aktive Austegder» gir føringer for årlige prioriteringer i medhold av årlige vedtatte handlingsprogram. Innenfor kunst- og kulturformidling er det gjennomført en rekke arrangementer og kurs. Fylkeskommunen gir tilskudd til flere festivaler. I tillegg er det gitt tilskudd til andre tiltak av regional og nasjonal interesse. Fylkeskulturprisen ble tildelt forfatter Øivind Berg, og kulturstipendene ble tildelt scenekunstner Kristine Norberg og musiker og komponist Lars Andreas Haug. Marte Gunnufsen mottok Aust-Agder-stipendet. Bygningsvernprisen ble i 2017 tildelt familien Skotte for arbeid med istandsetting av uthus på Lyngør i Tvedestrand kommune. 3.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

3.2.1 Kulturminnevern For byggesaker innenfor områder regulert med hensynssone for bevaring av kulturmiljø ble det i 2017 avgitt 250 uttalelser, mot 277 året før. Kultur 39


Årsrapport 2017

Etter kulturminneloven skal fylkeskommunen få oversendt saker som angår tiltak på bygninger oppført før 1850 til uttalelse før vedtak fattes i kommunene. I 2017 ble det avgitt 34 uttalelser i slike saker, mot 25 uttalelser i 2016. Det ble i 2017 fattet 24 vedtak om dispensasjon fra fredning på visse vilkår etter kulturminnelovens § 15a og 19, mot 33 i 2016. Til materielt kulturvern over fylkeskommunens budsjett kom det i 2017 inn 54 søknader om tilskudd til verneverdige bygninger. Samlet søknadssum var 4,5 mill. kroner. Det ble fordelt 1,5 mill. kroner. Til immaterielt kulturminnevern kom det i 2017 i alt 4 søknader. Samlet søknadssum var 225 000 kroner. Det ble fordelt 210 000 kroner. Til fredete bygninger og anlegg over Riksantikvarens budsjett kom det i 2017 inn 30 søknader om tilskudd. Samlet søknadssum var 9,8 mill. kroner. Det ble fordelt 7,0 mill. kroner. Det er i 2017 gjennomført 40 arkeologiske registreringer i plan- og byggesaker. Det ble påvist automatisk fredete kulturminner i 20 av sakene. Det er utført oppdrag der tiltakshaver skal betale for i overkant av 1,1 mill. kroner. 3.2.2 Idrett og kulturarenaer "Aktive austegder II" Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet - lokale og regionale kulturarenaer 2018-2021 ble vedtatt av fylkestinget i sak 75/2017. Totalt ble det i 2017 gitt tilsagn om spillemidler til idrettsanlegg i kommunene på 40 mill. kroner. Dette er 1,0 mill. kroner mer enn i 2016. I disse tallene er fordeling av inndratte spillemidler inkludert. Rammefordelingen fra Kulturdepartementet var 38,7 mill. kroner i 2017, mot 38,4 mill. kroner i 2016. Midlene er fordelt med henholdsvis 35,7 mill. kroner til ordinære idrettsanlegg og 4,3 mill. kroner til nærmiljøanlegg. Dette er 0,7 mill. kroner mer til ordinære anlegg, og 0,4 mill. kroner mer til nærmiljøanlegg, sammenlignet med 2016. Søknadsbeløp og tildelinger er rimelig like 2016. I Aust-Agder ble det gitt tilsagn på til sammen 1,5 mill. kroner til kulturarenaer i 2017. Dette var 0,7 mill. kroner mindre enn i 2016. Dette skyldes at rammen som fordeles fra Kulturdepartementet til fylkeskommunene er blitt redusert. Aust-Agder fylkeskommune ga i 2017 et tilskudd på 1,727 mill. kroner til Aust-Agder idrettskrets. Ved utgangen av 2016 var det registrert 178 idrettslag med 40 707 medlemmer, og 145 bedriftsidrettslag med om lag 10 000 medlemmer. Tall for 2017 foreligger først senere. Aust-Agder fylkeskommune ga i 2017 et tilskudd på 1,012 mill. kroner til Olympiatoppen Sør. Skytterlagene fikk til sammen 25 000 kroner i 2017. Det ble i 2017 gitt til sammen 40 000 kroner til to idrettstiltak for personer med funksjonsnedsettelser. Det ble tildelt 150 000 kroner til tre fylkesidrettsanlegg. Aust-Agder fylkeskommune har sponset følgende lag og unge idrettstalenter i 2017:  ØIF Arendal elite, håndball herrer, 100 000 kroner Kultur 40


Årsrapport 2017

     

Amazon Grimstad, fotball damer, 75 000 kroner Arendal Turn Teamgym, 70 000 kroner FK Jerv, fotball herrer, 75 000 kroner Arendal fotball, fotball herrer, 40 000 kroner IK Grane Arendal, håndball damer, 50 000 kroner Sju unge idrettstalenter, 140 000 kroner

I tillegg fikk ØIF Arendal elite et tilskudd på 75.000 kroner til europacupspill i 2017. NM i sykkelcross 2017, arrangert av Arendal Cykleklub fikk et tilskudd på 10 000 kroner. NM i Marathon 2017 ble arrangert av Risør festuke og fikk et tilskudd på 10 000 kroner. 3.2.3 Museer og samlinger Aust-Agder museum og arkiv (AAma) hadde 19 prosjekter i 2017, blant annet utstillinger og forskningsprosjekter. I tillegg produserte de 26 artikler til bøker og aviser. AAma hadde 136 arrangementer og holdt 14 kurs. Museet hadde 54 467 besøkende. Inntekten var på 62,8 mill. kroner mens egeninntekten utgjorde 6,3 mill. kroner. Det fylkeskommunale tilskuddet var på 15 465 000 kroner. Dette inkluderer fylkeskommunens andel av investeringskostnadene i nybygget på 4 565 000 kroner. Næs jernverksmuseum har gjennomført en rekke prosjekter, blant annet prosjekt om kompetanse på murer av slagg og kalk, restaurering av slaggmurer i Digelstålverket, trepleie i Lunden park, modell for Eidsvoll 1814 o.l. Museet har hatt 14 300 besøk i 2017. Næs jernverksmuseum hadde ca. 6,5 mill. kroner i inntekt. Fylkeskommunens tilskudd var på 753 000 kroner. Sørlandets kunstmuseum (SKMU) har hatt økt innsats i formidlingsarbeidet og turnert for Den kulturelle skolesekken i Aust-Agder. Det har vært gjennomført 39 arrangementer og 18 kurs. Museet har arbeidet med realisering av Kunstsilo-prosjektet. Det har vært 29 650 besøkende i 2017. Inntekter for SKMU har vært ca. 21 mill. kroner med egeninntekter på 5,1 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var i 2017 på 1 259 000 kroner. Stiftelsen Arkivet har hatt 15 165 besøkende, 114 arrangementer og 23 kurs. Det er om lag 490 gjenstander i samlingene. Også i 2017 ble Holocaustdagen markert i Arendal i regi av stiftelsen, og alle 9. klassinger i kommunen deltok. Inntekter for Arkivet var ca. 19,1 mill. kroner hvorav egeninntekten var om lag 15,1 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 144 000 kroner. I tillegg er det utbetalt 500 000 kroner som tilskudd til utbygging og ombygging av Arkivet. Agder folkemusikkarkiv har 36 418 musikk-kutt i samlingen. Fra virksomheten i 2017 kan en særlig trekke fram kopiering av folkemusikkopptak fra historisk arkiv til NRK Sørlandet, samarbeid med Vidar Lande om materiale til bokprosjekt om folkemusikken fra Åmli og Tovdal og kopiering av musikk fra Agder fra Norsk folkemusikksamling på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Daglig leder har bidratt med forelesninger for studenter ved Norges musikkhøgskole og Ole Bull-akademiet. I tillegg veileder og bidrar folkemusikkarkivet med informasjon ved direktehenvendelser fra både studenter og faginstitusjoner. Fylkeskommunens tilskudd var 537 000 kroner. Dette utgjør 40 % av driftstilskuddet til virksomheten. Vest-Agder fylkeskommune bevilger de resterende 60 %.

Kultur 41


Årsrapport 2017

3.2.4 Kunst- og kulturformidling Fylkeskommunen har gitt tilskudd til en rekke mottakere innenfor kunst- og kulturformidling. Noen av disse har en valgt å omtale nærmere. Risør kammermusikkfest 2017 ble gjennomført med 33 konserter og arrangementer. Det ble gjennomført fem prosjekter rettet mot barn og unge. Samlet utgifter var 5,6 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 650 000 kroner. For å tiltrekke seg et større lokalt publikum startet festivalen bl.a en konsertserie i 2017 der programmet var rettet mot et yngre musikkinteressert publikum. Sørnorsk filmsenter har støttet til sammen 45 filmprosjekt med utviklings- og produksjonsstøtte med til sammen 4,3 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd i 2017 var 316 000 kroner. Kortfilmfestivalen i Grimstad ble gjennomført den 14.-18. juni 2017. I disse dagene fylte 5 978 publikum opp kinosalene i Grimstad kulturhus, i tillegg til flere arrangement i offentlige rom i bybildet. Frida Ånnevik holdt konsert i Grimstad kirke og utekino på Wenzels plass fylte alle sitteplassene fredag kveld. Kortfilmfestivalen har samarbeidet med Bomuldsfabriken Kunsthall om fremvisning av kortfilmer. Aust-Agder fylkeskommune finansierte prisen på 50 000 kroner til Gullstolvinneren av beste norske kortfilm 2017, i tillegg til 635 000 kroner i driftstilskudd til festivalen som hadde et samlet budsjett på 5,7 mill. kroner. Sørnorsk jazzsenter gjennomførte blant annet fire turneer i landsdelen, fire samlinger og flere konserter med Sørnorsk ungdomsstorband (SNUS). I tillegg har de samarbeidet med Østnorsk og Midtnorsk jazzsenter om ungdomsmønstringen «Framtida i norsk jazz 2017». Til sammen er det gjennomført 31 konserter. Samlet budsjett var i 2017 på 2,8 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 115 000 kroner. Sørnorsk kompetansesenter for musikk (SØRF) har gjennomført 55 arrangementer og 22 kurs. Budsjettet er på ca. 1,8 mill. kroner. Fra fylkeskommunen mottok SØRF 199 000 kroner til Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk. Bomuldsfabriken kunsthall hadde 7 047 besøkende i 2017. De hadde i løpet av året 82 omvisninger der 74 av disse var rettet mot skoleklasser. Foruten utstillinger, gjennomførte Bomuldsfabriken 13 arrangementer. Fylkeskommunens tilskudd var 534 000 kroner. Kunsthallen har samarbeidet med blant annet Kortfilmfestivalen i Grimstad, og arbeidet med å ferdigstille Kunstarena Torbjørnsbu gruver som åpner i 2018. Lørdagsskolen i Aust-Agder er et fordypnings-, samspill- og talenttilbud for musikkelever fra kulturskolene i Aust-Agder. Tilbudet drives i tett samarbeid med Kilden lørdagsskole som drives av Kristiansand kulturskole (Kristiansand kommune) i samarbeid med Kilden dialog. I 2017 har det vært 15 elever fra Aust-Agder. Det har blitt gjennomført 14 lørdager med undervisning og fem konserter. Budsjettet var på 644 000 kroner. Fylkeskommunalt tilskudd var på 305 000 kroner. Aust-Agder musikkråds totale utgifter var på ca. 2,7 mill. kroner og egeninntekten var om lag 1,2 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 521 000 kroner. Musikkrådet gjennomførte i 2017 blant annet Ung klassisk og samtidskonsertturné med Agder Camerata som hadde turné i både Aust- og Vest-Agder, Buskerud, Oslo og Oppland. Musikkrådet samarbeider med en rekke aktører og organisasjoner i musikklivet på Sørlandet, blant annet Sørnorsk jazzsenter og Risør kammermusikkfest.

Kultur 42


Årsrapport 2017

Norges Musikkorps Forbund Sør har gjennomført 20 ulike prosjekter og har etablert lokale dirigentnettverk. NMF Sør har samarbeidstiltak rettet mot kulturskole. Totale utgifter var 5,8 mill. kroner og egeninntekt på 4,7 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 112 000 kroner. Agder kunstsenter har hatt 4 305 besøkende i 2017, hatt 11 utstillinger og gjennomført 16 arrangementer. Totale utgifter har vært 2,3 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 336 000 kroner. Kunstsenteret har overtatt ansvaret for å administrere Sørlandsutstillingen. Nordisk informasjonskontor har gjennomført sju kurs, fire arrangementer og deltatt i sju prosjekter og samarbeidstiltak. Budsjettet for 2017 var 1,9 mill. kroner, og egeninntektene var 286 000 kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 252 000 kroner. Arendal kulturhus gjennomførte totalt 125 kulturrelaterte arrangement av til sammen 240 arrangementer og kurs i 2017. Samlet besøk til kulturarrangementer var 33 492, noe som er en svak økning fra 2016. Driftsutgiftene var i 2017 10,8 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 575 000 kroner. Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet hadde 203 481 besøkende til i alt 874 arrangementer (267 unike prosjekter). I dette inngår også et omfattende DKS-tilbud til skoler i Aust- og Vest-Agder med blant annet forestillingen Anne Franks søsken. Kristiansand Symfoniorkester spilte flere konserter i Arendal kulturhus. I en ny strategi for årene 20172020 legger Kilden opp til å samarbeide nærmere med regionens kulturhus. For Kilden Fjæreheia Amfi planlegges det årlige oppsetninger om sommeren, vekselvis i regi av Kildens samarbeidspartner Kastellet Kultursenter og Kilden Teater. I 2017 ble Terje Vigen satt opp i steinbruddet. Samlet utgifter var i 2017 på 231 mill. kroner med en egeninntekt på 53 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var i 2017 på 5 303 000 kroner. Bokbyen ved Skagerak hadde 4 933 besøk i 2017, og det ble gjennomført 57 arrangementer. Totale utgifter var ca. 1 mill. kroner og fylkeskommunens tilskudd var 158 000 kroner. Aust-Agder fylkeskommune har også gjennomført en rekke kompetansehevende kurs for ulike aktører innen kunst- og kultursektoren. Under Arendalsuka ble det arrangert et internasjonalt kulturseminar, Kunst som sosial drivkraft, sammen med Arendal kommune, Arendal kulturforum, Nordisk informasjonskontor, Mimeta – senter for kultursektorutvikling og Sørlandets Europakontor.

Kultur 43


Årsrapport 2017

3.3

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

3.3.1 Utviklingstrekk Aust-Agder bibliotek og kulturformidling (AAbk) fortsetter å utvikle sin profil som et ressurssenter innen bibliotekutvikling og kulturformidling, med kurs, møter, rådgivning og samhandling med flere aktører og målgrupper Satsingsområder Bibliotekutvikling:  Oppfølging av ny strategiplan for bibliotekområdet 2017-2020.  Kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder fylkesbibliotek.  Rådgivning og tilrettelegging i forhold til digitale tjenester i bibliotekene.  Kulturarenaprosjekter og andre utviklingsprosjekter. Kunst og kunstformidling:  Oppfølging av Strategisk plan for kunst og kulturformidling 2016-2019  Formidle kunst og kultur til barn og unge i skoletida gjennom Den kulturelle skolesekken.  Stimulere kulturaktiviteter for ungdom i fritida gjennom Ung Kultur Møtes (UKM) og kurstilbud i kommunene.  Formidle kunst og kultur til førskolebarn gjennom Den kulturelle bæremeisen.  Skape møteplasser og bidra til kompetanseheving gjennom nettverksmøter og kulturkonferanse.  Bidra med tilrettelegging på ulike kulturområder gjennom tilskuddsordninger og Sørlandets litteraturpris. 3.3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder fylkesbibliotek har gått som planlagt med felles kurs og møter for bibliotekansatte og andre. AAbk har i tillegg arrangert kurs og møter alene eller sammen med andre samarbeidspartnere. Til sammen ca. 30 kurs- og møtedager. Andre bibliotektiltak felles med Vest-Agder:  Bibliotektransport, Agder samsøk og bibliotekenes e-lånsordning. Det er gjennomført et anbud for ny e-lånsordning i Agder.  Prosjektet Webløft er avsluttet og er over i driftsfase. Det er hentet inn tilbud fra leverandører for webhotell.  Sommerleskampanje for barn med forfatterbesøk, to forfatterturneer for voksne. Det er gjennomført en evaluering og valgt ny kampanje for 2018.  Sørlandets litteraturpris, med årlig utdeling på Verdens bokdag. Tiltak og prosjekter for bibliotekene i Aust-Agder:  Abonnementer for flere digitale ressurser til folkebibliotekene og vgs-bibliotek  Tjenesten Lån en bibliotekrådgiver er videreført i 2017. Syv kommuner er besøkt i 2017. Kultur 44


Årsrapport 2017

Prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket:  Retrobiblioteket (2017-2018): 500 000 kroner. Legge til rette for formidlingsaktiviteter i folkebibliotekene.  Pilotprosjektet skolebibliotek (2016-2017): 200 000 kroner. Samarbeid med Gjerstad kommune.  Arenautviklingsmidler for 2018: 470 000 kroner. AAbk bisto med opplæring og medvirkning. 10 av 15 bibliotek søkte, åtte fikk innvilget søknadene. AAbk bidro med 116 000 kroner i stimuleringstilskudd. Aktiviteten for Den kulturelle skolesekken (DKS) er god. DKS programmet består av både små produksjoner i klasserom og større produksjoner for hele skoler. Det benyttes regionale og nasjonale utøvere og institusjoner for å ivareta bredden i kunstutrykk og formidlingsformer. DKS til videregående skole gis også som tilbud til elever fra voksenopplæringen i Arendal, Grimstad og Lillesand kommune. Det har i 2017 vært gitt tilbud til førskolebarn gjennom den statlige Barnehagekonsertordningen og den fylkeskommunale ordningen Den kulturelle bæremeisen. Det har vært gitt tilbud om konserter til bo- og omsorgssentra. Fylkeskommunen fordeler midler fra Kulturdepartementet til Den kulturelle spaserstokken i Aust-Agder, men tilfører ikke egen aktivitet eller ressurser for øvrig. Samlet oversikt over turnévirksomheten for 2017 (2016): Ordning DKS Barnehagekonserter Den kulturelle Bæremeisen Konserter til bo- og omsorgssentra Sum

Antall turneer 57 (54) 3 (3)

Enkeltarrangement 1 021 (1100) 68 (76)

Fordelt

3 (3)

59 (57)

13 (12) kommuner

1 (0)

13 (0)

7 (0) kommuner

64 (60)

1 161 (1 233)

3 (3,5) pr elev (grunnskole og videregående skole) 15 (15) kommuner

UKM - Ung Kultur Møtes er gjennomført med 390 deltagere fordelt på åtte kommunale mønstringer. 128 deltok på fylkesfestivalen i Arendal i april. 20 ungdommer ble valgt ut til å representere Aust-Agder på landsfestivalen i Sandnes i juni. En prosjektstøtte fra Sparebankstiftelsen SR-Bank med 250 000 kroner fordelt på 2016/2017 har gitt muligheter til flere utviklingsaktiviteter. Det er et godt samarbeid med Bomuldsfabriken kunsthall/ARTendal om visning av kunst i forbindelse med UKM. Fylkeskommunen fikk i november innvilget søknad om å arrangere UKM landsfestivalen i 2020. Kulturkonferansen er avviklet med tittel Møteplass kunst. Tema var kunstopplevelser mellom kunstnere og barn og unge, og hvordan det bidrar til å gi nye inntrykk og uttrykk. Konferansen er godt besøkt av kulturansatte, kunstnere og andre.

Kultur 45


Årsrapport 2017

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

budsjett 2017

budsjett 2017

Regnskap 2017

5 382

5 780

5 064

6 960

7 614

6 724

410 Fylkesbibliotektjenester 432 Kunst og kulturformidling 439 Øvrige kulturaktiviteter Netto driftsutgifter i alt

Regnskap i % av reg. budsjett

2 287

2 514

2 276

87,6 % 88,3 % 90,5 %

14 629

15 908

14 064

88,4 %

Regnskapet viser en innsparing på 1 844 000 kroner. 383 000 kroner av innsparingen skyldes ikke igangsatt aktivitet. 1 460 000 kroner er overført til bruk i 2018.

Kultur 46


Årsrapport 2017

4

Samferdsel

4.1 Utviklingstrekk - kollektiv Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) administrerte i 2017 rutetilbudet og skoleskyssen i hele fylket. 4.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall kollektiv

4.2.1. Oversikt budsjett og regnskap Tabellen nedenfor viser netto driftsutgifter knyttet til ulike formål innen kollektivtrafikk. Samferdselsformål tjeneste 500

Vedtatt budsjett 2017

Netto driftsutgifter Beløp i hele 1000 kroner Overf. til AKT for drift/adm. av bussruter og skoleskyss Tilskudd/godtgj. båtruter/båtskyss Øvrige formål Sum

Regulert budsjett 2017

Regnskap Regnskap i % av reg. 2017 budsjett

165 522

165 522

165 522

100,0 %

5 723 10 143

5 723

4 863

85,0 %

10 809

10 486

97,0 %

181 388

182 054

180 871

99,4 %

Hovedårsaken til innsparingen er at prosjektet fellesbillettering buss og ferje i Arendal først ble igangsatt i desember. 4.2.2. Avtaler og organisering Tabellen nedenfor viser avtaler med rutebilselskapene i 2017. Ruteområde Ruteområde øst Ruteområde vest Ruteområde Setesdal

Kontrakter - løpetid Startdato Sluttdato 01.01.2015 30.06.2022 01.01.2015 30.06.2022 01.01.2017 30.06.2026

Operatør Agder Buss AS Ll Setesdal bilruter Ll Setesdal bilruter

Fra og med 2017 administreres alle busskontraktene av Agder kollektivtrafikk AS (AKT). Våren 2016 ble L/L Setesdal Bilruter tildelt kontrakten om busstjenester i Setesdal og Vennesla nord. Oppstart av ny kontrakt var 1.1.2017. I ruteområde øst og vest var det oppstart av gjeldende kontrakt for kommunene Birkenes, Froland og Åmli. Det var også oppstart av nye drosjeavtaler for kommunene i Setesdal samt Birkenes, Froland og Åmli. Det er en utfordrende drosjesituasjon i flere av kommunene i Setesdal, jf. pkt. 4.2.10 om løyver. 4.2.3. Passasjerstatistikk I 2017 var det 2 564 901 passasjerreiser i Aust-Agder. Det utgjorde en økning på 68 758 reiser og en passasjervekst på 2,8 % for ordinære reisende (eks. skolereiser).

Samferdsel 47


Årsrapport 2017

Tabellen nedenfor viser passasjerutviklingen på de fem største linjene i Aust-Agder fra 2016 til 2017: 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 100, 100D, 100E

101

102 2016

110

150

2017

De to største linjene målt i passasjerer, linje 100 Arendal - Kristiansand og linje 101 Eydehavn – Arendal – Grimstad hadde en vekst på henholdsvis 2,5 % og 3,7%. 4.2.4 Rutetilbudet Rutetilbudet er videreført og forsterket i 2017. De viktigste ruteendringene i 2017 var: Fra 7.august: Linje 100D Arendal – Kristiansand, direktelinje.  Ny direktelinje med følgende trasé: Arendal bussterminal – Harebakken – Øygårdsdalen (Grimstad) – Kristiansand rutebilstasjon. To avganger i hver retning i morgenrush og to avganger i hver retning i ettermiddagsrush. Reisetid ca 1 time. Linje 100D kommer i tillegg til linje 100E, som er ekspressavgangene til linje 100 og som har en noe mindre direkte trasé. Linje 100D Lillesand – Kristiansand, direktelinje.  Ny direktelinje med følgende trasé: Gaupemyr – Borkedalen – Brønningsmyr – Kristiansand rutebilstasjon. En avgang Lillesand – Kristiansand om morgenen og en avgang Kristiansand – Lillesand om ettermiddagen. Reisetid er ca. 30 minutter. Linje 150 Risør – Tvedestrand – Arendal.  Utvidet linje med en ekstra morgenavgang fra Risør til Arendal. Linjen har nå halvtimesfrekvens en time i morgenrushet. Linje 114 Arendal – Sykehuset – Arendal.  Fra slutten av juni ble det opprettet en ny linje med halvtimesfrekvens mellom kl. 07 og 17 mandag-fredag.

Samferdsel 48


Årsrapport 2017

Endringer fra 1. januar: Linje 156 Åmli – Tvedestrand  Rutetilbudet mellom Åmli og Arendal langs fylkesveg 415 ble basert på bussbytte i Fiansvingen fra 1.1.2017. Det er inngått avtale med Telemark fylkeskommune om korrespondanser til/fra Vrådal i Åmli. Tidligere var bussene gjennomgående Telemark – Åmli – Arendal. Linje 113 Arendal – Myra – Stoa – Arendal.  Alle avganger kjører via den nye politistasjonen på Stoa. Linje 170 Haukeli – Hovden – Evje – Kristiansand  Linjen fikk flere avganger i rushtidene på strekningen Evje - Kristiansand i forbindelse med anbudsstart 1.1.2017. Linje 173 Engesland/Iveland – Vennesla  Rutetilbudet til/fra Engesland og Iveland ble basert på bussbytte i Vennesla fra 1.1.2017. Tidligere var bussene gjennomgående til/fra Kristiansand. Til gjengjeld ble det satt opp flere avganger mellom Iveland og Vennesla enn tidligere. Linje 175 Evje – Arendal  Linjen er utvidet med en tidlig morgenavgang fra Evje som gjør det mulig å dagpendle til Arendal. 4.2.5 Kundetilfredshet AKT har i 2017 gjennomført to kundetilfredshetsundersøkelser (KTI) i Aust-Agder. Ruteområdet Setesdal er en del av undersøkelsen siden AKT overtok ansvaret for ruteområdet 1. januar 2017. I KTI-undersøkelsen skilles det ikke på operatørene Setesdal Bilruter/Agder Buss i ruteområde vest og ruteområde øst. Resultatene er stabile i begge undersøkelsene. I ruteområdene vest og ruteområde øst er resultatet uendret. I Setesdalsområdet er det en liten økning i kundetilfredshet.

KTI-undersøkelse 2017 Kundetilfredshet score (skala fra 1 til 5)

Setesdal Bilruter Setesdal Bilruter og Agder Buss (område Setesdal) Juni November Juni November 3,9 3,9 4 4,1

Det er høy grad av samsvar i svarene i de ulike områdene, selv om enkelte delelementer blir vurdert noe annerledes i Setesdal. Særlig gjelder dette opplevelsen av om bussen holder rutetiden og vurderingen av sjåførens yrkesutøvelse. Setesdal scorer høyere på disse elementene. Vurdering av tilgang på reiseinformasjon er det enkeltspørsmålet som scorer høyest, sammen med hvor trygt det oppleves å reise med buss. Standarden på bussmateriellet blir også gitt en høyere verdi i Setesdal. Dette kan henge sammen med at det var oppstart av ny kontrakt med nytt bussmateriell. 4.2.6 Endringer i takster, soneinndelig og ny mobilbillett Det ble innført like priser og lik sonestruktur i hele Agder i oktober 2017. I tillegg ble det innført en ny billett-app. Billett-appen gjør det mulig å forhåndskjøpe enkeltbilletter via mobiltelefonen på alle linjer i hele Agder.

Samferdsel 49


Årsrapport 2017

4.2.7 Avklaringer vedrørende kjøp av busstjenester fra Nettbuss Sør AS i perioden 2004 2014 Saken har pågått siden mars 2011, da Konkurrenten.no A/S klaget kontraktene om kjøp av lokal rutetransport i Aust-Agder inn for EFTA Surveillance Authority (ESA). Klagen omfattet både anskaffelsesrettslige problemstillinger og en påstand om utbetaling av ulovlig statsstøtte. Den 29. juni 2016 lukket ESA den anskaffelsesrettslige delen av saken. 8. september 2016 ble det inngått et rettsforlik mellom Nettbuss AS og fylkeskommunen om tilbakebetaling av støtte. Den 12. januar 2017 erklærte ESA at full tilbakebetaling av utbetalt statsstøtte anses gjennomført og at saken lukkes. Den 11. januar 2017 klaget Konkurrenten.no A/S ESAs vedtak av 7. mai 2015, om utbetaling av ulovlig støtte til drift av lokale bussruter i Aust-Agder, inn for EFTA-domstolen. Den 22. desember 2017 avviste EFTA-domstolen Konkurrentens klage, da domstolen fant at Konkurrenten ikke hadde påvist at selskapet er tilstrekkelig individuelt berørt av ESAs vedtak. Konkurrenten pålegges også å dekke saksomkostningene ESA, Nettbuss AS og Aust-Agder fylkeskommune har pådratt seg i forbindelse med klagebehandlingen. 4.2.8 Jernbane I nasjonal transportplan 2018 – 2029 ble det satt av 1,5 mrd. kroner til planlegging av Grenlandsbanen i siste fireårsperiode. Jernbaneforum Sør har hatt dette som en prioritert sak i lang tid. I juni ble det åpnet sidespor til Sørlandsbanen på Vatnestraum i Iveland kommune. Fylkeskommunen har bidradd med 5 mill. kroner til prosjektet. 4.2.9 Båtruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale båtruter og organisere elevskyss med båt innenfor fylket. Aust-Agder fylkeskommune har påtatt seg tilskuddsansvar for følgende lokale båtruter i fylket:  

Båtruten til Sandøya i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS) Båtruten til Lyngør i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS)

Det gis et driftstilskudd til Øysangfergen mellom Risør og Øysang i Risør kommune. For samtlige båtsamband dekker de respektive kommuner en del av tilskuddsbehovet. Felles billettering med ferjene i Arendal havneområde samt båtskyss av videregående elever var ute på anbud i 2017. Det er inngått toårig avtale med Actieselskabet Kolbjørn og Skilsøferga AS. 4.2.10 Løyvesaker For å drive persontransport i rute med bil eller båt innenfor et fylke, kreves ruteløyve fra fylkeskommunen. Det er ikke utstedt nye ruteløyver i 2017.

Samferdsel 50


Årsrapport 2017

Det var flere ledige bostedsløyver for taxi i fylket i 2017. Liten interesse for de ledige løyvene kan skyldes sviktende kjøregrunnlag, kjøreplikt som pålegger 24-timers drift og kravet om at drosjeyrket skal være hovederverv. I tillegg er bortfall av offentlig transport (sykekjøring og skolekjøring) en faktor som gjør at taxiene i distriktene mister det nødvendige inntektsgrunnlaget. 4.2.11 Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvaret for å gi et transporttilbud for funksjonshemmede. Det er etablert en transportordning som gir godkjente brukere et reisekort/verdikort. Kommunene står for godkjenning av brukere. Kriteriet for å bli godkjent som bruker er at vedkommende ikke uten store vanskeligheter kan benytte vanlige offentlige kommunikasjonsmidler. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall brukere og forbruk (beløp i 1 000 kroner ekskl. mva). Andre utgifter omfatter utbetaling av administrasjonskostnader til Rogaland Taxi og annonseringskostnader. Transporttjenesten for

2015

2016

2017

5 723

8 795

13 050

496

517

382

Sum kostnader

6 219

9 312

13 432

Antall brukere

2 953

3 063

3 094

funksjonshemmede Transportkostnader Andre utgifter

Samferdselsdepartementet har igangsatt en ny prøveordning for blinde/svaksynte og rullestolbrukere. I Aust-Agder startet ordningen 1. september 2016. Den ble videreført i 2017, og andre halvår 2017 var det 433 brukere i ordningen. Brukere i denne gruppen får tildelt et forhøyet reisebeløp. 6,4 mill. kroner av transportkostnadene ble dekket av statlige midler i prøveordningen. 4.2.12 Areal- og transportplanarbeid (ATP) i Arendalsregionen Areal- og transportplanarbeidet for Arendalsregionen (Arendal, Froland, Grimstad og Tvedestrand kommuner) skjer i et nært samarbeid med kommunene. Planarbeidet er forankret i administrativ prosjektgruppe og politisk styringsgruppe. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet Det ble utarbeidet planforslag våren 2017. Planen har som mål å skape attraktive og bærekraftige byer og tettsteder med visjonen: Nærhet til alt. Planen er tilgjengelig på fylkeskommunens hjemmesider. I planforslaget er det lagt opp til arealstrategier som skal bidra til å lokalisere boliger og arbeidsplasser slik at en både kan redusere reiseavstander til daglige gjøremål, gi et bedre busstilbud, samt tilrettelegge for økt gange og sykkelbruk. Effekten av dette forventes å være økt mobilitet, mindre kø og reduksjon i klimagassutslipp fra personbiltrafikken. For å kunne oppnå disse effektene har en gjennom en mulighetsstudie for ei bypakke sett på aktuelle tilretteleggingstiltak. Disse tiltakene vil kreve lokal finansiering. Et første utkast til ATP-plan ble sendt ut til kommunene for innspill høsten 2017. Parallelt med dette ble det også sendt ut en mulighetsstudie for ei bymiljøpakke. Samferdsel 51


Årsrapport 2017

I den politiske behandlingen av mulighetsstudien for en bymiljøpakke, er det pekt på behovet for å komme i posisjon for statlige midler for å finansiere aktuelle tiltak. Det er tatt initiativ til et nettverkssamarbeid mellom de fem mellomstore byregionene Bodø, Ålesund, Haugalandet, Vestfoldbyen og Arendalsregionen. Nettverket vil i 2018 jobbe aktivt for å komme med i Nasjonal transportplan 2022-2033. 4.3 Utviklingstrekk - veg Som vegeier har fylkeskommunen det overordnede og formelle ansvaret for fylkesvegnettet. Statens vegvesen utgjør en felles vegadministrasjon for både staten og fylkeskommunen. Statens vegvesen har det operative ansvaret for forvaltning, bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Ved utgangen av 2017 hadde fylkeskommunen ansvaret for 1 559 kilometer med fylkesveg og 112 km gang- og sykkelveger. Gang- og sykkelveglengden har økt med 8 km. Gang-og sykkelvegen langs fv 402, Storemyr – Birkeland utgjør størstedelen av økningen. I september og oktober 2017 var det flom to ganger. Dette skyltes store nedbørsmengder med høy intensitet. Flommen i månedsskiftet september/oktober hadde størst konsekvenser i innlandskommunene, mens flommen i siste del av oktober hadde størst konsekvenser i kystnære områder. Flommen førte til stengte veger og gjorde skade på flere veger og bruer. Statens Vegvesen hadde på vegne av fylkeskommunen høy beredskap. Totalkostnaden for skadene etter flommene er fortsatt uavklart, men vil være i størrelsesorden 20 mill. kroner.

4.4

Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg

4.4.1 Trafikksikkerhet Fylkeskommunen og kommunene har en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. I Nasjonal tiltaksplan er det nasjonale etappemålet brutt ned til fylkesvise målkurver. Tiltaksplanen viser hvilken reduksjon i antall drepte og hardt skadde som forventes. I perioden 2011 til og med 2015 var gjennomsnittstallet drepte og hardt skadde i Aust-Agder 20,2. Målsettingen er en reduksjon til maksimalt 15 drepte og hardt skadde i 2023. I 2017 ble det endelige tallet 106 trafikkdrepte i Norge, dette er det laveste antall på 70 år. Det er en nedgang fra 2016 der 135 ble drept. I 2017 ble to personer drept i trafikken i AustAgder.

Samferdsel 52


Årsrapport 2017

Tabellen nedenfor viser vegtrafikkulykker nasjonalt og i fylket for perioden 2008–2017: Nasjonalt År 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Drept

Aust-Agder

Hardt skadd

255 212 208 168 145 187 147 124 135 107

Drept

867 751 714 679 699 703 674 693 656 620*

Hardt skadd 7 5 7 3 6 4 3 6 2 2

21 30 23 16 13 20 14 17 16 15*

*Tall for hardt skadde i 2017 er foreløpige.

I følge vegtrafikkloven har fylkeskommunen et ansvar for å «tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket». I Aust-Agder er ansvaret delegert til Aust-Agder Trafikksikkerhetsforum (TS-forum). Dette er et tverretatlig samarbeid som setter fokus på de utfordringer Aust-Agder står ovenfor i trafikksikkerhetsarbeidet, og arbeider målrettet med ulike prosjekter for å redusere antall hardt skadde og drepte. I 2017 samordnet TS-forum ulike aktiviteter og prioriterte trafikksikkerhetstiltak m.m. Det ble også avholdt ett felles møte med TS-forum i Vest-Agder fylkeskommune. MC-ulykker en av Aust-Agders utfordringer i trafikksikkerhetsarbeidet. TS-forum og MCforum har satt i gang trafikkantrettet tiltak som skal redusere disse ulykkene. Tiltaket omhandler bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid for førere av lett MC og moped. Tiltaket er ikke utprøvd andre steder. Aust-Agder fylkeskommune har i samarbeid med Trygg Trafikk satt i gang et opplegg som er rettet mot ungdom. Det jobbes med «ung til ung læring» der elevene skal jobbe med trafikksikkerhet innad i sin egen skole. Tiltaket er særlig rettet mot russen. Videre er de videregående skolene i Aust-Agder med på #ErDuSikker? Dette er en trafikksikkerhetskonkurranse der skoler i hele landet konkurrerer mot hverandre om ulike premier. I 2017 var Sam Eyde videregående skole med, og det tas sikte på at alle videregående skolene i Aust-Agder er med i 2018. Myra sykkel- og aktivitetsgård har hatt et stort antall besøkende i 2017, og det fortsetter å være det fylkesanlegget det var tiltenkt å bli. Sykkelgården benyttes i stor grad utenom åpningstiden av barn og foreldre til sykling og andre aktiviteter. Brakka som står på stedet har undervisningsrom for barn og voksne. I 2017 var 939 elever fra til sammen 29 skoler med på sykkelopplæringskurset. Det er også laget en webløsning som skal gi god informasjon om sykkelgården. Skolene gir undervisningsopplegget meget gode tilbakemeldinger. Det ble i 2017 utarbeidet forslag til strategiplan for trafikksikkerhet 2018-2029. Planforslaget er et tverrfaglig arbeid som er gjort i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, Statens vegvesen, politiet

Samferdsel 53


Årsrapport 2017

og Trygg Trafikk. Det legges opp til at strategiplanen kan legges frem til politisk behandling i løpet av 2018. Sikring av krysningspunkt for myke trafikanter er en prioritert oppgave på de mest trafikkerte fylkesvegene. Trafikkøy, fartsgrensevurdering, bedret belysning og universell utforming inngår i denne sikringen. Det vil fortsatt være fokus på tiltak som reduserer antall utforkjøringsulykker. Rekkverks tiltak, utbedring av sideterreng, fjerning av trær i sikkerhetssoner, sammen med forsterket kantoppmerking er de mest aktuelle tiltakene. Forsterket midtoppmerking og etablering av midtrekkverk er fortsatt et viktig tiltak på det mest trafikkerte vegnettet med fartsgrense 70 og 80 km/t. 4.4.2

Driftsbudsjettet

Ansvar 410 Netto driftsutgifter veg Beløp i hele 1000 kroner Netto driftsutgifter veg Sum

Vedtatt Regulert Regnskap Regnskap i budsjett budsjett % av reg. 2017 2017 2017 budsjett 169 965

165 819

177 031

169 965

165 819

177 031

106,8 % 106,8 %

Regnskapet for 2017 viser et merforbruk på 11,21 mill. kroner. Herav utgjør merkostnader til utbedring av skader etter flommene i oktober 5,89 mill. kroner. 4,82 mill. kroner av merforbruket dekkes inn i driftsbudsjettet for 2018. Drift og vedlikehold Drift er tiltak som gjøres for at vegen skal fungere som trafikkåre, for eksempel brøyting, salting, strøing, skilt og renhold. Vedlikehold har til hensikt å bevare vegkapitalen. Andre drifts- og vedlikeholdsoppgaver omfatter bl.a. utskifting og nyoppsetning av skilt, grøfting langs veger, reparasjon og utskiftning av eksisterende stikkrenner, vegetasjonsrydding langs veg, drift av grøntområder, reparasjon av asfaltskader, beredskap m.m. Drift og vedlikehold utføres gjennom driftskontrakter med normalt fem års varighet. Tabellen nedenfor gir oversikt over driftskontraktene, tidsperiode og entreprenør: Driftskontrakter – løpetid Navn Startdato Setesdal 01.09.2012 Elektro 01.09.2013 Arendal Indre 01.09.2014 Arendal Øst 01.09.2015 Arendal Vest 01.09.2016

Sluttdato 31.08.2018 31.08.2018 31.08.2019 31.08.2020 31.08.2021

Entreprenør Diverse entreprenører Mesta AS Mesta AS NCC Industry AS Mesta AS

Ingen driftskontrakter ble fornyet i 2017. Arbeidet med ny Setesdalskontrakt og ny elektrokontrakt ble påbegynt. I tillegg ble det inngått ettårs-kontrakter innenfor asfalt og mindre vegutbedringer.

Samferdsel 54


Årsrapport 2017

Dekkelegging I 2017 ble det lagt 70,6 km nytt asfaltdekke og det ble flatelappet 20,3 km på fylkesvegene. Dette utgjør 6,4 % av det totale vegnettet med fast dekke. Det ble også planfrest 36 264 kvm. fylkesveg. Etter planfresing kan gjenværende asfalt benyttes i 2 til 4 år før reasfaltering. Reasfalteringen i 2017 var noe mindre enn det som ble utført i 2016. Der er 141 km fylkesveg med grusdekke i Aust- Agder. I 2016 er det ikke asfaltert fylkesveger med grusdekke. Vegoppmerking Oppmerking av veglinjer anses å være viktige for trafikksikkerheten. Vegoppmerking utføres gjennom regionale kontrakter som vanligvis har en varighet på tre år. Vegoppmerkingskontraktene omfatter sju ulike delkontrakter. Oppmerking av nyasfalterte veger prioriteres. Bruvedlikehold Bruvedlikeholdet omfatter vedlikehold av alle konstruksjoner som er vegbruer, kulverter, G/Sbruer, tunnelportaler og murer høyere enn 5 meter. Det er 545 vegbruer, kulverter og G/Sbruer på fylkesvegnettet i Aust-Agder med en samlet lengde på 9 250 meter. Driftsentreprenørene gjennomfører årlig en enkel inspeksjon av alle konstruksjoner. Vegvesenet gjennomfører hvert femte år en omfattende hovedinspeksjon. Inspeksjonene dokumenteres i eget bruforvaltningssystem (BRUTUS). I tillegg gjennomfører vegvesenet stikkprøvekontroller. Skader som avdekkes ved inspeksjoner klassifiseres etter alvorlighetsgrad og konsekvens. Statusgjennomgang etter inspeksjonene danner grunnlag for prioritering av tiltak. Bruvedlikeholdet utføres normalt gjennom to toårskontrakter. Disse kontraktene omfatter både riks- og fylkesveger i Aust- og Vest-Agder. Entreprenøren Veisikring AS har i konkurranse vunnet begge de gjeldende kontraktene. I høstflommene 2017 skjedde det alvorlige skader på tre bruer, Volle bru i Evje- og Hornnes kommune, Skjerpe bru i Lillesand kommune og Stien bru i Froland kommune. Volle bru er utbedret, mens utbedring av Skjerpe- og Stien bruer er under planlegging. Følgende tiltak er gjennomført på bruanlegg: • Fv 76 gamle Sunde bru (Gjestad) – betongrehabilitering, fuktisolering og fuger • Fv 418 Cinderella (Gjerstad) – betongrehabilitering og fuktisolering • Fv 35 Vessøy vegkryss (Grimstad) – betongrehabilitering, rekkverk • Fv 46 Vikkilen (Grimstad) – erosjonssikring og rekkverk • Fv 92 Sagbekken (Vegårshei) – opprenskning • Fv 151 Torvmoen (Tvedestrand) - erosjonssikring • Fv 156 Stien (Froland) – fuktisolering/slitelag og rep av utglidning i landkar • Fv 291 Vatne (Lillesand) – erosjonssikring • Fv 321 Lande (Bygland) – skråningsbeskyttelse • Fv 322 Bjønnå (Bygland) – erosjonssikring • Fv 336 Homme (Valle) – erosjonssikring • Fv 407 Biebekken (Arendal) – erosjonssikring • Fv 409 Tromøybrua (Arendal) – fugearbeider og bortleding av vann pga. alkalie kisel reaksjoner. • Fv 418 Skreme (Gjerstad) – betongrehabilitering Samferdsel 55


Årsrapport 2017

• • •

Fv 420 Tønnevold G/S-bru (Grimstad) – reparasjon rekkverk Fv 410 Saltrød (Arendal) – betongrehabilitering. I tillegg kommer flere mindre tiltak som dukket opp i løpet av året.

Det var planlagt egen kontrakt for forsterkning av bruer for tømmertransport. Denne er utsatt til 2018 pga. utfordringer i prosjekterings/godkjenningsprosessene. Sykkelregion (Sykkelby Arendal og Grimstad) I investeringsbudsjett 2017 ble det satt av 1 mill. kroner til arbeidet i sykkelbyene. Det er gjennomført ulike tiltak som sykkelparkering, fysisk tilrettelegging for gående og syklende, merking av sykkelfelt m.m. Det jobbes med å få etablert flere automatiske sykkeltellingspunkt i Arendal og Grimstad. I driftsbudsjettet var det satt av midler til kampanjer for å stimulere til økt sykkelbruk. Hovedaktivitetene var «Sykle til jobben» og «Europeisk mobilitetsuke». Videre ble det arrangert kampanjen «Beintøft» som hadde som målsetting å få barne- og ungdomsskoleelever til å gå eller sykle til skole. «Sykle til jobben» aksjonen gjennomføres i samarbeid med Aust-Agder bedriftsidrettskrets og Norges bedriftsidrettsforbund. Fordeling av trafikksikkerhetsmidler Det ble fordelt 2,055 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak i kommunene for 2017. Av tidligere tildelte midler er om lag 5 mill. kroner av ulike grunner ikke utbetalt. Beløpet består av et mindreforbruk på enkeltprosjekter, godkjente utsettelser av prosjekter, samt at kommunen har frist til 1. juli etterfølgende år med å sende sine refusjonskrav. Det vil bli gjennomført en vurdering av de ikke gjennomførte prosjektene for å vurdere om midlene kan tildeles andre gjennomførbare prosjekter.

4.5

Investeringer – veg

4.5.1 Budsjett Regulert budsjett for 2017 er 137 mill. kroner for investeringer i fylkesveger. Det er til sammen utgiftsført 114,5 mill. kroner til investeringer i vegformål. Av dette er 24,5 mill. kroner finansiert gjennom mottatte statlige tilskuddsmidler, bompengemidler og salg av driftsmidler og fast eiendom. Det er netto regnskapsført 90,6 mill. kroner. Hovedårsaken til mindreforbruket er forsinkelser i gjennomføring av flere større prosjekter som fv 410 Blødekjærtunnelen, fv 42 Hovland – Lislevatn, fv 127 Kilsund – Vatnebu og fv 42 Blakstadheia rundkjøring. Alle disse prosjektene er nå igangsatt. Enkelte prosjekter vil bli omtalt i det følgende. 4.5.2

Utbedringer

Fv 410 Blødekjærtunnelen, elektro (Arendal). Fylkestinget behandlet revidert oppstartmelding i sak 79/2016 med en samlet kostnadsramme på 26 mill. kroner. Prosjektering, utarbeidet tilbudsgrunnlag, utlysing av Samferdsel 56


Årsrapport 2017

tilbud og inngåelse av kontrakt ble gjennomført våren 2017. Arbeidet var planlagt med oppstart 1.9.2017. På grunn av lang leveringstid på ventilatorer måtte byggestart utsettes. Prosjektet forventes ferdig i mars 2018. Fv 411 Laget – Bergendal, utbedring (Tvedestrand). I samsvar med vedtatt handlingsprogram for fylkesveger er det planlagt utbedring av et parti med krappe kurver ved Svinebutjenn. Det er inngått avtale med Sam Eyde videregående skole som vil utføre vegbyggingen som del av opplæringen. Statens vegvesen vil følge opp og bistå skolen i opplæringen gjennom prosjektet. Denne gjennomføringen vil føre til noe lengre byggetid enn normalt. Andre utbedringer er ferdigstilt og avsluttet byggeregnskap vil bli lagt frem for politisk behandling eller behandlet administrativt i henhold til delegasjonsreglementet: 4.5.3

Fv 21,22 Arendal, overvannsanlegg Fv 411 Bergendal – Tvedestrand, punktvise utbedringer. Fv 410 Havstadtunnelen (Arendal), oppgradering Fv 420 Maxisområdet (Arendal), overvannsledning Gang- og sykkelvegtiltak

Fv 48 Lillesandsveien, fortau/sykkelfelt (Grimstad) Prosjektet omfatter fortau og sykkelfelt langs fv 48, Lillesandsveien fra rundkjøringen i kryss med Tønnevolds gate/Grooseveien til fv 420 i Øygardsdalen. Oppstartmelding for første del av prosjektet ble behandlet i fylkesutvalgssak 37/2015. Oppstartmelding for del 2 av prosjektet ble behandlet av fylkestingets i sak 25/2017. Samlet kostnadsramme er på 21,5 mill. kroner. Prosjektet vil bli ferdigstilt våren 2018. Fv 420 Biesletta, sykkelfelt/fortau/kollektiv/ts (Grimstad) Langs fv 420 Biesletta, er det ferdigstilt sykkelfelt, fortau og bussholdeplasser. Offisiell åpning ble foretatt 7.9.2017. Prosjektet har hatt en kostnadsramme på 20,5 mill. kroner. Fv 127 Kilsund-Vatnebu, gang- og sykkelveg (Arendal) Prosjektet omfatter gang- og sykkelveg langs fv 127 fra Flosta bo- og omsorgssenter til kryss med fv 410 ved Vatnebu. Prosjektet har en kostnadsramme på 21 mill. kroner. Arbeidene er påbegynt. Prosjektet vil bli ferdigstilt i 2018. Fv 415 Ubergsmoen, gang- og sykkelvegbru (Vegårshei) Fylkestinget vedtok i sak 61/2017 oppstartsmelding med en kostnadsramme på 13 mill. kroner. Prosjektering med grunnboring og godkjenning av brutegningene har tatt lengre tid enn først antatt. Tilbudsgrunnlaget planlegges utsendt tidlig i 2018 med byggestart våren 2018.

Samferdsel 57


Årsrapport 2017

4.5.4

Trafikksikkerhetstiltak (TS)

Fv 42 Blakstadheia, rundkjøring (Froland) I investeringsbudsjett 2017 er det bevilget 6 mill. kroner til dette prosjektet. Prosjektet omfatter bygging av ny rundkjøring på fv 42 i kryss ved veg til næringsområdet og fv 156 til Gullknapp. Prosjektet omfatter også kommunale anlegg, som overvann-, vann- og avløpsanlegg. Det er inngått egen gjennomføringsavtale for prosjektet. Byggearbeidene startet opp i november 2017. 4.5.5 Miljøtiltak Det er etablert en sedimenteringstank for avløpsvann fra Blødekjærtunnelen. Dette vil redusere forurensningen av Barbuelva. 4.5.6 Kollektivtiltak Det ble satt av inntil 1,0 mill. kroner i tilskudd til holdeplasser på fv 410 som Arendal kommune bygger i forbindelse med ny rundkjøring i Barbu. I forbindelse med bygging av andre prosjekter i 2017 er det etablert/oppgradert fem holdeplasser på fv 420 Biesletta (Grimstad) og tre holdeplasser på fv 410 i Barbu (Arendal). 4.5.7 Planlegging Det pågår planleggingsarbeid på en rekke fylkesveger. De viktigste er:       

Ny veg til Arendal havn, Eydehavn. Fv 42 Hovland – Myklebostad og Myklebostad – Lislevatn (Birkenes/Evje og Hornnes). Fv 415 Ubergsmoen, GS-bru (Vegårshei). Fv 410 Grenstøl-Glastad (Tvedestrand). Fv 415 Selåsvatn-Simonstad, reguleringsplan (Åmli). Fv 420 Natvig, gs-veg/fortau (Arendal). Fv 323 Ose bru (Bygland).

Planarbeider i forbindelse med areal- og transportplanarbeidet for Arendalsregionen I areal- og transportplanarbeidet for Arendalsregionen å gjøre planarbeid for veganlegg som forberedelse til ei bypakke. Følgende planprosjekter på ulike plannivåer er under arbeid: • • • • • • • • • • • •

Arendal vest, planprogram. Omfatter bl.a. Myrene – Stoa – Strømmen. Arendal øst, planprogram. Omfatter bl.a. Barbudalen og Kystveien ut til Krøgenes. Fv Myrene - P-hus vest. Byggeplan, samarbeidsprosjekt med P-hus vest, Arendal kommune og fylkeskommunen. Klar for bygging. Fv 420 Parkveien – Blødekjær – Sykehuset. Reguleringsplan er klar for utsendelse til offentlig ettersyn. Gatebruksplan i Arendal Gatebruksplan i Grimstad Fv 420 Rådhuset-Odden (Grimstad), reguleringsplan. En omfattende plan for hele strekningen er avsluttet. Det jobbes nå med mindre tiltak fra rådhuset til Shellstasjonen. Mulighetsanalyse Arendal, ferdig Info ATP Bypakke Transportmodell Arendal sentrum Transportmodell Grimstad sentrum Fv 420 Arendal – Grimstad m. arm til Haugenes, hovedsykkelveg, forprosjekt Samferdsel 58


Årsrapport 2017

Fv 420 Odden – Øygardsdalen (Grimstad), forprosjekt er avslutta.

4.5.8 Grunnerverv Avsatte midler til grunnerverv er forutsatt benyttet til eventuelle strategiske kjøp av hus/eiendom og til kostnader knyttet til arbeider med oppmåling og sluttoppgjør av mindre tiltak. Det ble i 2017 besluttet å kjøpe et eldre hus tett inntil fv 415 i kryss med fv 414 på Ubergsmoen i Vegårshei kommune. 4.5.9 Aust-Agder pakke Fv 402 Storemyr – Birkeland, gsv (Lillesand og Birkenes) Dette er et prosjekt som finansieres av bompengepakke, Aust-Agder. Prosjektet har en kostnadsramme på 131 mill. kroner. Gang- og sykkelvegprosjektet ble ferdigstilt i 2017.

Samferdsel 59


Årsrapport 2017

5

Næring og regionalt utviklingsprogram

Fylkeskommunen har en sentral rolle som regional utviklingsaktør og leder av det regionale partnerskapet. Partnerskapet består av kommuner, Innovasjon Norge, NAV, fylkesmannens landbruksavdeling, partene i arbeidslivet samt utdannings- og forskningsmiljøer. Kommunene er fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere. Tilrettelegging for nyetableringer og videreutvikling av eksisterende næringsliv er viktige satsingsområder for å bidra til bærekraftig utvikling og økt regional konkurransekraft. 5.1 Utviklingstrekk Næringslivet i Aust-Agder har en ensidig næringsstruktur og lav FoU-aktivitet sammenlignet med landsgjennomsnittet. Ensidig næringsstruktur kan bidra til en næringsmessig sårbarhet. Et betydelig fall i oljeprisen i 2015 med påfølgende aktivitetsnedgang i petroleumsnæringen medførte store omstillingsutfordringer i landsdelen. Olje- og gassindustrien har gjennomført krevende omstillingsprosesser, og evnet å tilpasse seg det nye oljeprisnivået som betyr en halvering av kostnadsnivået siden 2014. 1 For å lykkes med den næringsmessige omstilling på områder der Agder er i ferd med utvikle sterke nærings- og kompetansemiljøer er det svært viktig å beholde kompetent arbeidskraft. I Aust-Agder ligger utdannelsesnivået lavere enn landsgjennomsnittet. Et høyt utdannelsesnivå er også viktig for å kunne opprettholde høy produktivitet og god lønnsomhet i næringslivet. Landsdelen har et relativt høyt antall nyetableringer per år, men få gründere skaper vekstbedrifter. Flere tiltak og satsinger som skal bidra til økt FoUoI (Forskning og Utvikling og Innovasjon) er gjennomført i 2017. Satsing på FoUoI skal legge til rette for omstilling og bærekraftig vekst i landsdelen. 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Verdiskaping og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn skal bidra til å skape en attraktiv og konkurransedyktig region. I 2017 er det gjennomført aktiviteter og programmer som skal bidra til å fornye eksisterende næringsliv og legge til rette for vekstkraftige nyetableringer. Tiltak og satsinger skal blant annet bidra til å realisere Regional plan for innovasjon og bærekraftig utvikling, VINN Agder 2015–2030.

1

I hht. rapport fra GCE Node Næring og regionalt utviklingsprogram 60


Årsrapport 2017

Midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunen disponerer midler fra KMD og konsesjonskraftsinntekter. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2017 var om lag 67 mill. kroner, hvorav 28 mill. kroner fra KMD og 38,6 mill. kroner fra konsesjonskraftsinntekter. Tildeling fra KMD var 4,8 mill. kroner høyere enn beløpet i vedtatt budsjett for 2017. I Statsbudsjettet for 2017 ble det innført en ny målstruktur for tildelingen fra KMD i programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Den nye målstrukturen tydeliggjorde den geografiske målrettingen av budsjettmidlene, med et hovedmål for distriktspolitikk (post 550.62 og 64) og ett for regionalpolitikk (post 553.60 og 65). Ramme for de økonomiske virkemidlene i 2017 er vist i tabellen som følger. Regulert budsjett 2017

Disponibel ramme (tall i 1 000 kroner) KMD (kap.551 post 60) Konsesjonskraftinntekter Sum inntekter

Regnskap 2017

28 170 38 600 66 770

28 170 38 600 66 770

Disponering av de økonomiske virkemidlene i 2017 er vist i tabellen nedenfor. Midler disponert (tall i 1 000 kroner)

Regulert budsjett 2017

Strategi for økt økonomisk handlefrihet RUP Agder Langsiktige bevilgninger RUP Agder RUP Aust-Agder Satsinger dekket av udisponert ramme Sum utgifter

10 000 17 442 4 920 32 870 1 538 66 770

Regnskap 2017 10 000 16 242 4 920 32 300 1 538 65 000

Det følger av vedtaket i sak 56/2013 at ikke disponerte konsesjonskraftsinntekter ved årets slutt skal settes av til bufferfond. Ved avslutningen av regnskapsåret blir det tatt en gjennomgang av ikke disponerte konsesjonskraftsinntekter og bruk av tidligere bevilgede midler. Denne gjennomgangen viste at det var 0,9 mill. kroner som kunne inndras/omdisponeres. Disse midlene ville tidligere ha blitt avsatt til bufferfond. Fylkestinget behandlet i desember sak om avvikling av bufferfondet for konsesjonskraftsinntekter, jf. sak 80/2017. De udisponerte midlene er derfor overført til udisponert ramme 2018 ved avslutning av regnskapet for 2017. 10 mill. kroner ble avsatt til rv9 og 4,55 mill. kroner ble overført til Setesdal regionråd i henhold til avtalen vedrørende fordeling av konsesjonskraftsinntekter. 12 mill. kroner av KMD-midlene ble overført til andre aktører, henholdsvis Innovasjon Norge og fire regionale næringsfond. Regionale forskningsfond Agder Aust-Agder fylkeskommune er vertskommune for fondsregionen Agder. I 2017 ble det bevilget 2,7 mill. kroner til regionale kvalifiseringsprosjekter (forprosjekter) og 26,4 mill. kroner fordelt på elleve hovedprosjekter for bedrifter. Prosjektene har potensial for å bidra til næringsmessig omstilling på områder der Agder er i ferd med utvikle sterke nærings- og kompetansemiljøer, dvs. i skjæringspunktet mellom ny materialteknologi og robotisering. Det Næring og regionalt utviklingsprogram 61


Årsrapport 2017

er også finansiert prosjekter rettet mot utnyttelse av havressursene (leppefisk) og nye trebaserte produkter (ubrennbare interiørplater). Hovedtyngden av både bedrifts- og kvalifiseringsprosjektene har en grønn profil, dvs. at de på ulike måter bidrar til mer miljøvennlig produksjon i tråd med regionens vedtatte planer og strategier eksempelvis sirkulær økonomi og utslippsreduksjon. 5.3 Regionalt utviklingsprogram RUP Agder Fylkeskommunene på Agder har et tett samarbeid om en rekke satsinger og har i flere år utarbeidet felles handlingsprogram innenfor nærings- og regionalutvikling. Målsettingen med et felles handlingsprogram er sterkere fokus og større tyngde i felles prosjekter og tiltak som gjennomføres på Agder. Satsingsområdene i regionalt utviklingsprogram følger de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 2020. Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner) 0. ØKT SAMHANDLING 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 2. DET GODE LIVET: Agder for alle 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene 5. KULTUR: Opplevelser for livet *RUP Agder

Langsiktige satsinger (tall i 1 000 kroner) 0. ØKT SAMHANDLING *RUP Agder *Tabellen viser Aust-Agders andel av RUP Agder 2017.

Vedtatt Regnskap 2017 budsjett 2017 1 060 1 060 290 290 720 720 10 920 9 720 200 200 4 252 4 252 17 442 16 242 Vedtatt Regnskap 2017 budsjett 2017 4 920 4 920 22 362 21 162

I fortsettelsen har en omtalt noen større satsinger/prosjekter innenfor RUP Agder: Klimapartnere Agder Klimapartnere Agder skal bidra til mindre klimagassutslipp og en grønnere samfunns- og næringsutvikling. Nettverket består av 50 offentlige og private virksomheter, og viser tydelige resultater i form av reduserte klimagassutslipp fra virksomhetene. Siden starten i 2008 har virksomhetene samlet redusert klimagassutslippene med over 50 prosent. Fra 2015-2016 gikk utslippene samlet ned med over 17 prosent. For å bidra til grønnere samfunns- og næringsutvikling har Klimapartnere fokus på kunnskapsformidling, deling av erfaringer og utforsking av mulighetene som ligger i det grønne skiftet. Likestilling, inkludering og mangfold Fylkeskommunens arbeid med likestilling og mangfold i regionen er forankret i Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder 2015-2027 (LIM-planen), samt sak om prioriteringer i handlingsprogrammet for 2017. Arbeidet med å etablere heltidskultur i regionen har blitt betydelig styrket i 2017. Nettverk for heltidskultur på Sørlandet har vokst og styrket seg gjennom året. En rekke kommuner som deltar har fått kunnskap og iverksatt egne heltidsprosjekter. Det ble også lyst ut tilskudd til kommuner som ønsket å iverksette tiltak eller prosjekter på LIM-feltet, og det ble tildelt midler til prosjekter i Arendal og Vegårshei. Næring og regionalt utviklingsprogram 62


Årsrapport 2017

Prosjektet Likestilt arbeidsliv har hatt høy aktivitet i 2017, her har 16 virksomheter med totalt 13 000 ansatte i Agder har fått bistand til å gjennomføre likestillingsanalyser, systematisere arbeidet og heve den likestillingsfaglige kompetansen i virksomheten. Det er utviklet sertifiseringskriterier på sju innsatsområder, som samlet utgjør en helhetlig tilnærming til praktisk og konkret likestillingsarbeid. Planleggingen av et nytt trinn i prosjektet er igangsatt for å sikre at satsingen videreføres. Forskningsmobilisering Agder Forskningsmobilisering Agder ble etablert høsten 2017, og er en del av Norges Forskningsråds satsing «FORREGION», som har som mål å få flere bedrifter til å levere bedre søknader til Forskningsrådets programmer for forskning og innovasjon i norske regioner. Målet er økt verdiskapning i regionen gjennom økt samhandling mellom FoU institusjoner og næringslivet. Programmet er et samarbeid mellom Forskningsrådet og fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder. Bedrifter som har behov for forskningshjelp i innovasjon- og utviklingsprosjekter kan få inntil 200 000 kroner i tilskudd under forutsetning av at bedriften samarbeider med en forskningsinstitusjon, og at bedriften yter tilsvarende i egeninnsats. Ved utgangen av 2017 var det registrert ti bedrifter i prosjektporteføljen som var klare til å levere inn søknad. Satsningsområdene er digitalisering, automatiser og robotisering, samt nye produkter og tjenester som skal bidra til det grønne skiftet. Disse satsningsområdene er forankret i Aust- og Vest-Agder fylkeskommuners felles FoUoI-planer og VINN-planen. NY VEKST i Agder For å møte omstillingsutfordringene i landsdelen etablerte fylkeskommunene i Aust- og VestAgder omstillingsprosjektet NY VEKST i Agder i 2016. NY VEKST i Agder har som mål å legge til rette for bærekraftig vekst i Agder, uavhengig av bransje. Totalt 21 prosjekter med en samlet søknadssum på nær 12 mill. kroner ble sendt til NY VEKST i Agder 2017. Det er gitt tilsagn til følgende11 prosjekter, med samlet tilskudd på inntil 4 635 000 mill. kroner: Prosjekt

Søker

1. 2. 3. 4. 5. 6.

Realizator pilotprosjekt Tenk innovasjonslab Digital verdiskaping på Sørlandet Sørlandsk matmanifest Industrielt intraprenørskap SKAP MAKER MIND

7.

Elektronikk- og IT-verksted og integrasjon med digital prototyping Pilotutprøving av Prescriptive Maintenance Romraketter fra sjøen Markedsorientering Ny vekst i reiselivsnæringen SUM

Inventas m.fl. TENK-senteret Egde Consulting USUS AS Innoventus Sør AS Lindesnesregionen næringshage MakerSpace Norway – Kristiansand IOT Solutions Ripple Aerospace Sinpro Grimstad Kommune

8. 9. 10. 11.

Tilsagn 2017 600 000 500 000 325 000 500 000 500 000 500 000 200 000 360 000 500 000 300 000 350 000 4 635 000

Innoventus Sør og inkubatorprogrammet Innoventus Sør er et regionalt innovasjonsselskap og operatør for Sivas inkubatorprogram. Selskapets forretningside er å bidra til kommersialisering av nyskapende ideer som skal gi Næring og regionalt utviklingsprogram 63


Årsrapport 2017

vekst og sysselsetting i landsdelen. Som operatør av Siva sitt inkubatorprogram er selskapet en pådriver for økt innovasjon, verdiskaping og vekst. I 2017 analyserte Innoventus Sør over 200 forretningsideer rettet til de ulike programmene. Selskapet arbeider aktivt med gründere, innovasjonsaktører, næringsliv, offentlige etater og forskningsmiljøer, for å skape bærekraftige løsninger for fremtiden. Innoventus Sør er kommersialiseringsaktør for UiA, Teknova, SSHF og forskningsmiljø på Sørlandet. Det er et godt samarbeid med Norges Forskningsråds Forny 2020 program rettet til kommersialisering av forskningsbaserte ideer. I 2017 fikk Innoventus Sør forvaltningsansvar for pre-såkorn kapital for regionen. I perioden 2001–2016 kan selskapet vise til en samlet årlig verdiskaping akkumulert på ca. 997 mill. kroner, og en samlet årlig omsetning akkumulert på ca. 4,2 milliarder kroner for oppstartsbedriftene som har vært tilknyttet Innoventus Sør. Klyngeutvikling på Agder Etablering av sterke bedriftsklynger er en viktig strategi for å bidra til økt regional konkurransekraft gjennom kunnskapsdeling og innovasjon. I tillegg til klyngen av reiselivsbedrifter, USUS, ble følgende tre bedriftsklynger tildelt økonomisk støtte fra fylkeskommunene i 2017:  GCE NODE GCE NODE er Sørlandets største næringsklynge med mer enn 90 bedrifter som er globale leverandører til energisektoren innen olje, gass og hav-vind, i tillegg til maritim sektor. Klyngens viktigste kompetanseområder er mekatronikk og global verdikjedestyring. GCE NODE har to hovedmålsettinger: Økt konkurranseevne i eksisterende markeder og kompetanse- og teknologioverføring til nye markeder. Aktiviteter som klyngen har fokusert på i 2017, er blant annet deltakelse i Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) - Offshore Mechatronics, et åtteårig prosjekt til 200 mill. kroner med høy deltakelse av nasjonale og internasjonale FoUoI-miljøer og bedrifter. GCE NODE har også bidratt til etablering av Mechatronics Innovation Lab (MIL) ved UiA i Grimstad. GCE NODE har gjennomført prosjekter og FoUoI-søknader knyttet til robotisering, digitalisering og re-industrialisering på Agder. GCE NODE har arrangert en rekke workshops, seminarer og kurs i samarbeid med bedrifter og akademia, og bidratt til etablering av såkornfondet Skagerak Maturo. Det jobbes aktivt med å synliggjøre Agderregionen både internasjonalt på oljemessen OTC i Houston og nasjonalt under Arendalsuka.  NCE Eyde Eyde-klyngen har 48 medlemsbedrifter på Agder, bestående av prosessindustribedrifter og leverandørbedrifter. Klyngen fikk i 2015 status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Kjernemedlemmene er prosessindustribedrifter som produserer spesialiserte materialer og kjemikalier til verdensmarkedet. Bedriftene eksporterer ca. 90 % av produksjonen, og driver FoU-virksomhet for ca. 300 mill. kroner årlig. Eyde-klyngens hovedsatsinger er forsknings-, innovasjons- og kompetanseprosjekter som bidrar til å sikre kjernebedriftenes konkurransekraft i lavutslippssamfunnet og utvikle nye bærekraftige forretningsmuligheter. Sørlandets prosessindustri jobber for å utvikle verdens reneste produksjonsprosesser, og klyngen mener at industriens posisjon som globale enere i fremtiden vil avhenge av hvordan man bidrar til å løse verdens ressursutfordringer. Klyngen Næring og regionalt utviklingsprogram 64


Årsrapport 2017

jobber derfor med en rekke prosjekter og tiltak for å produsere fremtidens produkter med minst mulig ressursbruk.  Digin Digin er en av Norges største IT-klynger med 85 medlemsbedrifter. I 2017 har det vært stort fokus på eHelse/Velferdsteknologi og IT Sikkerhet. Det er gjennomført en rekke arrangement innen begge disse områdene, og samarbeidet med GCE Node og Noroff har resultert i et kompetanseprogram som nå gjennomføres innen IT sikkerhet. Digin har aktiviteter for å koble UiA studenter med næringslivet og inngått samarbeidsavtale med UiA Nyskapning. Digin har også mye fokus på nye forretningsmuligheter innen Internett of Things, Big Data og Kunstig Intelligens. Dette er et vekstområde hvor det satses mye i regionen, blant annet med UiA sitt CAIR senter. Digin arrangerte Digitalkonferansen med dette tema og studietur til IBM i München, som kan gi helt nye forretningsmuligheter og nye samarbeid mellom bedrifter. Gründeruka Agder Gründeruka Agder ble i 2017 arrangert for tredje gang av et bredt regionalt partnerskap, ledet av Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner. Hovedmålet med Gründeruka Agder er å legge til rette for flere vekstkraftige nyetableringer. Målgruppen er gründere, næringsliv, investorer, politikere samt aktører i det lokale og regionale virkemiddelapparatet. Totalt var det 45 arrangører som alene eller i samarbeid med andre bidro til gjennomføringen av hele 59 arrangementer i Agder under Gründeruka. Det var et bredt utvalg av arrangementer, blant annet kurs, konkurranser, nettverksmøter, sosiale treff, foredrag og workshops. Evalueringen av Gründeruka Agder 2017 viser at profileringen av Gründeruka Agder har skapt mye oppmerksomhet i sosiale og lokale medier, som videre har bidratt til en synliggjøring av gründerskap. Evalueringen viser også at Gründeruka Agder er et viktig fellesprosjekt for regionen som bidrar til å skape tillitt og samhold i det regionale partnerskapet. Sørlandets Europakontor Sørlandets Europakontors aktiviteter understøtter etablerte og fremvoksende satsinger i regionen, og hvor det foreligger potensiale internasjonalt. Blå Vekst er ett av de tematiske områdene som har fått størst oppmerksomhet i 2017. Interreg Nordsjø-prosjektet Periscope – Platform for Expanding Regional Innovation SCOPE for blue growth – ble påbegynt 1. oktober 2017, og skal ledes av Sørlandets Europakontor. Prosjektet har et budsjett på 40 mill. kroner over en tre års periode. Sammen med GCE Node og maritime klynger og partnere rundt hele Nordsjøen, skal prosjektet støtte et økosystem for utvikling av nye forretningsmuligheter innen fremvoksende havbaserte industrier. Agder har et stort uutnyttet potensiale til å hente ut bilateral prosjektstøtte fra EØS-midlene. Sørlandets Europakontor har i 2017 mobilisert aktører til den nye programperiodens utlysninger som kommer i 2018 og 2019, med mål om at vi skal sikre en andel av finansieringen på 2,8 milliarder euro til prosjekter som gagner næringsliv og FoU-miljøer i regionen vår. Kontoret har hjulpet bedrifter, offentlig sektor og FoU-miljøer med partnerskap og søknader i 2017, samt skapt ideverksteder på temaer som migrasjon, byutvikling og helse- og velferdsteknologi. I tillegg har kontoret deltatt aktivt i utviklingen av fem Interreg søknader. Vitensenteret Sørlandet I 2017 var det ca. 35 000 som besøkte Vitensenteret Sørlandet. Av dette utgjorde ca. 12 000 skoleelever. I 2017 inngikk senteret en rammeavtale med UiA om at senteret skal være praksisarena for studenter og at det skal arbeides med å lage etterutdanningskurs for lærere Næring og regionalt utviklingsprogram 65


Årsrapport 2017

innen realfag. I desember 2017 ble Vitensenteret Sørlandet etablert med en avdeling i Markensgate i Kristiansand. Vitensenteret Sørlandet var oppdragsgiver til «Pop-up campus Risør», hvor masterstudenter fra UiA og Arkitekt og designhøgskolen i Oslo deltok. Oppgaven var å utvikle ideer til hvordan skape interesse og kunnskap om etablering av Raet nasjonalparksenter. I 2017 vedtok fylkestingene i Aust- og Vest-Agder at fylkeskommunen skal kjøpe realfagstjenester av Vitensenteret Sørlandet til videregående skoler i Aust- og Vest-Agder. Det ble også vedtatt at det skal jobbes videre med et regionalt medeierskap i Vitensenteret Sørlandet. Ungt Entreprenørskap Agder Ungt Entreprenørskap Agder (UE Agder) sine programmer involverte mer enn 10 000 elever og studenter i 2017. Med 808 elever i ungdomsbedrift i 2017 ligger Agder på 6. plass blant 17 fylkeskontor nasjonalt. Antall elever i ungdomsbedrift har vært stabilt de siste årene. I 2017 bidro nærmere 600 frivillige fra lokalt arbeids- og næringsliv til gjennomføring av UEs programmer. 1 200 lærere har i løpet av 2017 gjennomført entreprenørskapsaktiviteter i skolene på Agder. UE Agder er en sentral aktør for å øke barn og unges interesse og kunnskap omkring entreprenørskap. USUS AS Reiselivsklyngen USUS AS, tidligere VisitSørlandet AS, har mål om å synliggjøre og posisjonere landsdelens reiseliv-, kultur- og opplevelsesbransje regionalt og nasjonalt. Selskapet er en av de viktigste aktørene for implementering av reiselivsstrategien, Besøk Agder 2030. USUS rapporterer om et meget høyt aktivitetsnivå på fire innsatsområder: kunnskap og kompetanse, samhandling, synlighet og innovasjon. Ved utgangen av 2017 hadde USUS 140 medlemmer, en økning på 32 nye medlemsbedrifter dette året. Digital synlighet har en høy prioritet i USUS. Nettstedet visitsorlandet.com, forvaltet av USUS, er utgangspunkt for alle markedsaktiviteter og kampanjer for landsdelens felles markedsføring og posisjonering. For 2017 var det satt mål om totalt 2 millioner sidevisninger for nettportalen. I desember hadde man nådd 2,4 millioner sidevisninger, som anses å være svært gode resultater for landsdelen. 5.4 Regionalt utviklingsprogram RUP Aust-Agder I tillegg til felles utviklingsprogram for begge Agderfylkene RUP Agder, har Aust-Agder fylkeskommune også et eget utviklingsprogram; RUP Aust-Agder. Det følger de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 2020. Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner) 0. ØKT SAMHANDLING 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 2. DET GODE LIVET: Agder for alle 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene 5. KULTUR: Opplevelser for livet RUP Aust-Agder

Regulert Regnskap 2017 budsjett 2017 30 720 30 150 0 0 500 500 1 000 1 000 0 0 650 650 32 870 32 300

Næring og regionalt utviklingsprogram 66


Årsrapport 2017

I fortsettelsen har en omtalt noen større satsinger/prosjekter innenfor RUP Aust-Agder. Riksveg 9 og Setesdal Regionråd I 2009 ble det inngått avtale om fordeling av konsesjonskraftsinntekter. Det følger av avtalen at Aust-Agder fylkeskommune for perioden 2010-2019 forpliktet seg til å sette av 10 mill. kroner per år til riksveg 9 gjennom Setesdal. Det fremkommer av samme avtale at Setesdal Regionråd for 2010-2019 skal motta tilskudd på 4 mill. kroner per år. Beløpet blir indeksregulert og var i 2017 på 4,55 mill. kroner. Regionale Næringsfond I Aust-Agder er det fire regionale næringsfond som forvaltes av respektive kommuner i fellesskap. Innsatsen koordineres med Innovasjon Norge, NAV, Fylkesmannens landbruksavdeling og Aust-Agder fylkeskommune. Fondsmøtene er en viktig arena for samarbeid om næringsutvikling mellom regionale og lokale virkemiddelaktører, og fungerer som et viktig lavterskeltilbud i forhold til Innovasjon Norges ordninger. Næringsfondet i Østregionen forvaltes av Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli, og Næringsfondet i Setesdal forvaltes av Bygland, Bykle, Evje og Hornnes og Valle. Disse to næringsfondene har eksistert siden 90-tallet, mens de to andre næringsfondene har vært i virksomhet i ca. 10 år. Næringsfondet i midtregionen forvaltes av Arendal, Froland og Grimstad og Næringsfondet for vestregionen forvaltes av Birkenes, Iveland og Lillesand. For 2017 ble regionale næringsfond tildelt følgende rammer: Regionalt næringsfond

KMD-Ramme 2017

Antall bevilgninger fra KMD-rammen

Østregionen

2 600 000

13

Setesdal

1 100 000

9

Midtregionen

1 500 000

12

Vestregionen

700 000

7

4 000 000

41

Sum

Fondene støtter oppstart og tilrettelegging for nye bedrifter og utvikling av eksisterende bedrifter i en tidlig fase. Hovedfokus er kompetanseutvikling, utvikling av nye produkter og/eller markedstesting. For 2017 er ca. 88 prosent av rammen benyttet til direkte bedriftsrettet nyskaping eller nyetableringer, og ca. 12 prosent til utviklingsprosjekter av tilretteleggende karakter. I tillegg til ovennevnte ramme fra fylkeskommunen på til sammen 4 mill. kroner, bevilget kommunene ytterligere 4,35 mill. kroner som forvaltes av fondene. Det er vanskelig å anslå direkte sysselsettingseffekter som fondene bidrar til, men for 2017 har eksempelvis næringsfondet for Østregionen vurdert dette og laget et grovt anslag. Dette viser at fondet har bidratt til ca. 38 nye arbeidsplasser i nye bedrifter og ca. 9 arbeidsplasser i eksisterende bedrifter. I tillegg til disse anslagene på antall nye arbeidsplasser, er det også flere bevilgninger hvor ulike tiltak bidrar til å sikre eksisterende arbeidsplasser.

Næring og regionalt utviklingsprogram 67


Årsrapport 2017

Innovasjon Norge Agder For 2017 ble Innovasjon Norge bevilget en ramme på 6 mill. kroner til bedriftsutvikling i distriktene, og en ramme på 2 mill. kroner til etablerertilskudd i distriktene. Tabellen nedenfor viser samlede midler til disposisjon, inklusive overførte og inndradde midler, samt hvordan midlene er disponert:

Rammer 2017 fra AAFK

Tilskudd til bedriftsutvikling i distriktene

Etablerertilskudd

6 000 000

2 000 000

Rammetildeling 2017 (550.62) Overført fra 2016 ( 551.60)

Tapsavsetning på Risikolån

Sum 8 000 000

617 546

617 546

Inndradd i løpet av året (5551.60) Sum til disp (550.62 + 551.60)

1 310 454

1 310 454

7 928 000

2 000 000

Innvilget i 2017

7 688 000

1 625 000

300 000

9 613 000

240 000

375 000

-300 000

315 000

Rest overføres til 2018

9 928 000

Tabellen nedenfor viser sum bevilgninger i 2017, spesifisert på hvert enkelt virkemiddel:

Virkemiddel

Antall bevilgninger

Sum bevilget

Tilskudd til bedriftsutvikling

17

6 688 000

Tilskudd til investeringer

2

1 000 000

Risikolån (tapsavsetning)

2

300 000

Etablerertilskudd markedsavklaring

3

300 000

Etablerertilskudd kommersialisering

3

1 325 000

Sum

9 613 000

Bransjemessig fordeler bevilgningene seg på et bredt spekter av bransjer, men det er en hovedvekt på reiseliv, trebearbeidende industri og IKT. Av etablerertilskudd er 63 prosent av midlene klassifisert som kvinnerettet. For de øvrige distriktsrettede midlene er andel ca. 40 prosent. Innovasjon Norge rapporterer at de distriktsrettede virkemidlene er et viktig bidrag for å kunne bistå enkeltbedrifter i distriktene hvor kravet til innovasjonshøyde kan tilpasses regionale forhold. Midler til etablerertilskudd har vist seg å være særdeles viktig for å kunne tilby virkemidler til distriktskommuner. I tillegg til rammen fra fylkeskommunen, ble det tildelt 8,2 mill. kroner fra den landsdekkende rammen for etablerertilskudd, fordelt på 28 tilskudd i Aust-Agder. Inklusive tilskuddsmidler fra fylkeskommunen har Innovasjon Norge bevilget tilskudd og lån i Aust-Agder på til sammen 145 mill. kroner i 2017. Næring og regionalt utviklingsprogram 68


Årsrapport 2017

Sørlandsporten Næringshage Sørlandsporten Næringshage har som mål å bidra til vekst i små og mellomstore bedrifter og å bygge opp sterke og robuste næringsmiljø i distriktene. Gjennom Sivas næringshageprogram bistår Sørlandsporten Næringshage sine målbedrifter med vekst og utvikling. I 2017 har 23 målbedrifter fått bistand fra næringshagen. 17 kompetansetiltak har vært gjennomført i 2017 og totalt 180 personer har deltatt på disse. Næringshagen er en del av et nasjonalt nettverk av andre næringshager og innovasjon- og kompetansemiljøer. En har også et tett samarbeide med næringssjefer og næringsmedarbeidere i østregionen, i tillegg til AustAgder fylkeskommune, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Sørlandsporten Næringshage koordinerer i tillegg Sørlandsporten Teknologinettverk (STN). STN er en bedriftsklynge som består av 18 industribedrifter i Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Sørlandsporten Næringshage er lokalisert i Risør. Entreprenørskap En av fylkeskommunens viktigste rolle i entreprenørskapssatsingen er å videreutvikle og samordne virkemiddelapparatet i tett dialog med kommunene og det regionale partnerskapet. I tillegg er utvikling av kompetansetilbud til gründere og mobilisering til entreprenørskap en sentral oppgave. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det i Aust-Agder ble registrert 963 nye foretak i 2017, unntatt offentlig forvaltning, primærnæringene og eiendomsselskaper. Av disse etableringene var det flest innen tjenesteytende næringer unntatt IKT med 186 etableringer og 156 etableringer innen bygg og anlegg. Videre kan nevnes 47 nye innen produksjon, 87 innen detaljhandel, 51 innen IKT-tjenester og 72 innen helsetjenester. For å hjelpe de som har behov for opplæring knyttet til det å etablere å drive en bedrift, tilbys gründerkurs. Utvikling og gjennomføring av tilbudene innen entreprenørskap, veiledning og kurstilbud gjøres i samarbeid med kommunene og Innovasjon Norge.  Gründerkurs Aust-Agder fylkeskommune arrangerer gründerkurs innen de mest aktuelle fagområdene knyttet til det å starte og drive en levedyktig bedrift. Dette er en faglig innføring tilpasset personer som går og tenker på å starte egen bedrift, eller allerede er i gang. Kurspakkene utvikles og gjennomføres i samarbeid med kursleverandører, kommunene, Etablerersenteret IKS og Setesdal Regionråd. Det ble i 2017 gjennomført 17 introduksjonskurs, Smart-Start, og fire ulike fagkurs for gründere innen økonomi og regnskap, salg, markedsføring og juss. Fagkursene består av 23 kurskvelder per kurs, og ble arrangert flere steder i fylket fordelt over 59 kurskvelder. Det var tilsammen 601 påmeldte til gründerkursene i 2017. Mer informasjon om de enkelte kursene kan leses på www.austagderfk.no/grunderkurs.

Næring og regionalt utviklingsprogram 69


Årsrapport 2017

6

Plan og miljø

Fylkeskommunen er regional planmyndighet, og har i tillegg en rekke viktige oppgaver på plan- og miljøsiden knyttet til plan- og bygningsloven, stedsutvikling, klima, friluftsliv, akvakultur, landbruk, forvaltning av vann og høstbare arter av vilt og innlandsfisk. 6.1 Utviklingstrekk I 2017 vektla en spesielt å ivareta rollen som veileder og myndighetsutøver knyttet til plan- og bygningsloven og delta i kommunale og regionale plan- og utviklingsprosesser.

6.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

6.2.1 Regional planlegging Regional planstrategi for Agder ble utarbeidet og vedtatt i 2016, og avklarer hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes i perioden 2016-2020 for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i Aust-Agder. Planstrategien legger opp til at fylkeskommunen først og fremst skal ha fokus på å gjennomføre og følge opp allerede vedtatte planer og handlingsprogram. Arbeidet med Regional plan for samordnet areal- og transportplanlegging i Arendalsregionen pågikk gjennom hele 2017, og arbeidet med å revidere Regional plan for Kristiansandsregionen og Regionplan Agder 2020 startet opp. 6.2.2 Regionalt planforum Regionalt planforum er et lovpålagt forum for å kartlegge og samordne statlige, regionale og kommunale interesser i forbindelse med planer som utarbeides etter plan- og bygningsloven. Planforum avholdes ca. hver 14. dag, og statlige og regionale organer og kommuner som er berørt av den aktuelle sak blir invitert til møtene. 6.2.3 Kommunal planlegging I 2017 ga fylkeskommunen uttalelse til kommune(del)planarbeid i Arendal, Birkenes, Bykle, Evje og Hornnes, Froland og Lillesand. Videre ble det gitt uttalelser til 143 reguleringsplansaker, hvor 92 av disse var oppstartsmeldinger og 51 var høringsforslag. Dette er omtrent det samme som i 2016, hvor det ble gitt totalt 148 uttalelser. I henhold til fylkesutvalgssak 35/2014 skal det som hovedregel ikke gis skriftlige innspill til kommunene på søknader som dispenserer etter plan- og bygningsloven. En har prioritert å veilede kommunene i arbeidet med å utarbeide gode overordnede planer og i dette arbeidet sørge for at regionale interesser ivaretas. Det blir fremdeles gitt skriftlige forhåndsuttalelser til saker som gjelder regional plan med planbestemmelse (samtykkebehandling), dispensasjon fra hensynssone kulturmiljø/bevaringsformål, tiltak på bygg fra før 1850 og tiltak nærmere enn 100 meter fra automatisk fredete kulturminner.

Plan og miljø 70


Årsrapport 2017

6.2.4 Planfaglig nettverk Etter plan- og bygningsloven skal fylkeskommunen veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Som en del av veilederplikten samarbeider fylkeskommunen med Fylkesmannen og Vest-Agder fylkeskommune om opplæring og kompetansebygging knyttet til plan- og bygningsloven ved å arrangere planfaglige nettverkssamlinger. Målgruppen er kommuner, regional stat og private plankonsulenter. I 2017 ble det arrangert tre seminarer og en studietur. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga et tilskudd på 130 000 kroner til dette arbeidet. 6.2.5 Stedsutvikling Fylkeskommunen har i 2017 fulgt opp prosjekter knyttet til stedsutvikling og lokal samfunnsutvikling i flere kommuner i Aust-Agder. Det blir lagt vekt på å ha en tverrfaglig tilnærming til by- og stedsutvikling, og involvere fagområder som folkehelse, samferdsel, næring, kultur, kulturminnevern og likestilling i arbeidet. En viktig del av arbeidet med by- og stedsutvikling er å tilrettelegge for erfaringsutveksling, nettverksbygging og kompetansehevende tiltak, samt mobilisere til utviklingsarbeid og bistå i kommunale og regionale plan- og utviklingsprosesser. Fylkeskommunen arrangerer møter og seminarer for «Nettverk for historiske bysentra» i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. I 2017 ble det avholdt møter i Tvedestrand, Arendal og Kristiansand. Formålet med nettverket er å vise frem gode eksempler og ha dialog om byutvikling i de historiske bysentra langs Agderkysten. En deltar i nasjonale nettverk for stedsutvikling, og i flere lokale og regionale initiativ som Bynattkonferansen i Arendal, bygdeutviklingskonferansen Framtidsbygda og nettverket Bynett Sør som er initiert av Universitetet i Agder. 6.2.6

Friluftsliv

Fordeling av statlige midler I 2017 ble det søkt om sikring av to nye friluftslivsområder i Aust-Agder, Knivstøodden i Grimstad og kyststi mellom Flisvika og Randvik i Risør. Begge søknadene ble avslått fra Miljødirektoratet med begrunnelse om at prisen ble for høy. Fylkeskommunen forvaltet 4,7 mill. kroner fra Miljødirektoratet til tiltak i statlig sikrede friluftsområder. I tillegg ga fylkeskommunen tilsagn om 1 mill. kroner øremerket friluftslivsaktiviteter til lag og foreninger. Fordeling av egne midler Fylkeskommunen tildelte 500 000 kroner til friluftslivstiltak i regi av kommuner, lag og foreninger. Det var kom inn 36 søknader på til sammen 3,05 mill. kroner. 25 søknader ble tildelt midler. Fylkeskommunen tildelte Arendal, Grimstad og Tvedestrand kommuner til sammen 345 000 kroner til gjennomføring av kyststistrekninger. De to regionale friluftsrådene som har medlemskommuner i Aust-Agder fikk til sammen 566 000 kroner i tilskudd i 2017, fordelt med hhv. 462 000 kroner til Friluftsrådet Sør og 104 000 kroner til Midt-Agder Friluftsråd. Dette tilsvarer 5 kroner per innbygger i kommuner tilsluttet de to friluftsrådene.

Plan og miljø 71


Årsrapport 2017

Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder. Aust-Agder fylkeskommune er prosjektleder for kartlegging av friluftslivsområder i AustAgder. Foreløpig er friluftslivsområder kartlagt for fem kommuner. Arbeidet utføres i samarbeid med kommunene og friluftsrådene i fylket. 6.2.7 Forvaltning av høstbar fisk Fylkeskommunene forvalter deler av lakse- og innlandsfiskloven, blant annet behandles søknader om utsetting av fisk og søknader om fysiske tiltak i vassdrag. Det ble behandlet 17 søknader om utsetting av ørret i 2017. Fylkeskommunen bidrar i Fagrådet for innlandsfisk i Agder og i TEFA, hvor hovedaktiviteten er å arrangere en årlig samling der fisk og forsuring av vassdrag er tema. 6.2.8 Forvaltning av høstbart vilt Fylkeskommunen har i 2017 forvaltet 300 000 kroner av statlige midler til lokale vilttiltak og hjortevilttiltak. Fylkeskommunen har oppfylt sin rådgiverrolle blant annet gjennom utarbeidelse av en årlig bestandsrapport for elg og hjort og viltsamling for privat- og offentlig viltforvaltning i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Fylkeskommunene i Agder og Telemark samarbeider med 35 kommuner og Bioforsk om et GPS-merkeprosjekt for hjort. Prosjektet kalles Sørhjort og er femårig. 2017 var tredje og siste merkesesong. GPS-signaler fra merka hjort avslører betydelige trekk som grunneiere og kommuner trenger kunnskap om i sin hjorteforvaltning. 6.2.9 Vannforvaltning Fylkeskommunen har i tråd med vannforskriften ansvar for å drive plan- og prosessarbeid i vannområdene i eget fylke. I tillegg bistår en Vest-Agder fylkeskommune, som er vannregionmyndighet, i arbeidet med å følge opp den regionale planen for vannforvaltning i vannregion Agder. I 2017 bisto en kommunene i å følge opp Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder som ble godkjent i 2016. Aust-Agder er delt i fire vannområder: Otra, Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. Fylkeskommunen mottok i 2017 300 000 kroner fra Klima- og miljødepartementet til å drive arbeidet. 6.2.10 Akvakultur I Aust-Agder var det per 31.12.2017 gitt 25 akvakulturtillatelser, hvor de fleste tillatelsene er knyttet til blåskjellanlegg. Fylkeskommunen ga tillatelse til endret plassering av en eksisterende tillatelse i 2017 og tillatelse til utvidelse av eksisterende tillatelse til Havforskningsinstituttet, avd. Flødevigen med to nye arter. 6.2.11 Landbruk Fylkeskommunen forvaltet 560 000 kroner av statlige midler til rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Det ble gitt innspill til Jordbruksoppgjøret. 6.2.12 Kraftkonsesjoner Fylkeskommunen har hatt flere kraftkonsesjonssaker til behandling hvor NVE eller Olje- og energidepartementet (OED) har vedtaksmyndighet etter Energiloven. NVE har gitt konsesjon til bygging av Brufossen kraftverk (7,3 GWh) og Oddeheia og Bjelkeberget vindkraftverk (255 GWh) i Birkenes kommune og avslag til Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune og Herefossen kraftverk i Birkenes kommune. Hovatn Aust vindkraft AS (360 GWh) i Bygland kommune fikk avslag på sin søknad etter klagebehandling i Olje- og energidepartementet. 4 søknader om vannkraft er under behandling i NVE.

Plan og miljø 72


Årsrapport 2017

6.2.13 Klima, miljø og energi Fylkestingets vedtak i 2008 om å være klimanøytral for egen virksomhet fra 2009 er gjennomført gjennom årlige klimaregnskap, klimatiltak og kjøp av klimakvoter. Videreføring av denne ordningen ble vedtatt av fylkestinget i juni. Fylkeskommunen la i 2017 frem klimaregnskap for 2016 som det niende årsregnskapet for organisasjonens utslipp av klimagasser. Regnskapet er revidert av Aust-Agder revisjon IKS, og det er brutt ned på enkeltvirksomhetene. Å se utslippene på virksomhetsnivå gir større transparens og nøyaktighet. Fylkeskommunens utslipp av klimagasser fra egen virksomhet er redusert fra 2 703 tonn CO2-ekvivalenter i 2008 til 375 tonn CO2-ekvivalenter i 2016, en reduksjon på 86 %. Hovedårsaken til reduksjonen er kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti fra 2009. Basert på sammenliknbare tall er utslippene redusert med 38 % fra 2015 til 2016. Hovedårsaken er overgang til biodiesel slik at over 90 % av dieselforbruket i 2016 kom fra fornybare kilder. Klimaregnskapet inkluderte også for første gang innkjøpte kollektivtrafikktjenester. Samlet utslipp var da 8 085 tonn CO2-ekvivalenter, dvs. nesten 22 ganger høyere enn for de kildene det tidligere er rapportert på. I samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, og med støtte fra Miljødirektoratet, ble Klimakurs Agder gjennomført. Kurset besto av fire samlinger over to dager og samlet rundt 30 deltakere fra kommunene. Med støtte fra Miljødirektoratet er det satt i gang et større arbeid med å utarbeide «Klimaveikart Agder». Dette fullføres i 2018 og vil bli viktig for arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp fra ikke kvotepliktig sektor i regionen.

Plan og miljø 73


Årsrapport 2017

7

Sentrale styringsorganer

7.1

Politisk virksomhet

7.1.1. Fylkestinget Fylkestinget er øverste politiske organ og består av 35 representanter. Fylkestinget er inndelt i tre fagkomiteer; utdanningskomiteen, samferdselsog miljøkomiteen og kultur-, nærings- og helsekomiteen. Fylkesordfører og leder av kontrollutvalget er ikke medlem i noen komité. Fylkestingskomiteene har ingen selvstendig beslutningsmyndighet, men behandler og innstiller i saker for avgjørelse i fylkestinget. Fylkestingets sammensetning ved utgangen av 2017: Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Høyre Kristelig Folkeparti Miljøpartiet de grønne Pensjonistpartiet Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre

10 4 9 5 0 1 3 1 2

I 2017 meldte to representanter overgang til Høyre fra hhv. Arbeiderpartiet og Miljøpartiet de grønne. Kvinneandelen i fylkestinget er på 37 %, mot 43 % i forrige fylkestingsperiode. 7.1.2. Fylkesutvalget Fylkesutvalget består av ni medlemmer, og er gitt beslutningsmyndighet i saker som skal til politisk behandling, men som ikke er av overordnet prinsipiell betydning. I forbindelse med regionale planer, økonomiplan og budsjett, årsrapport samt endringer i økonomiplan og budsjett, behandler fylkesutvalget sakene og innstiller til fylkestinget. 7.1.3. Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget er satt sammen av fylkesutvalget og fire representanter fra arbeidstakersiden, til sammen 13 medlemmer. Utvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte. 7.1.4. Klagenemnda Fylkesutvalget er klagenemnd. Typiske saker som behandles av klagenemnda er klager vedrørende drosjeløyver, skoleskyss og vegsaker.

Sentrale styringsorganer 74


Årsrapport 2017

Tabellen nedenfor viser politisk aktivitet de siste to år. 2016

Fylkestinget Fylkesutvalget

2017

Antall

Antall Antall

medl.

møter saker meldinger møter saker meldinger

Antall

Antall Antall

Antall

35

7

83

27

7

84

25

9

15

128

27

13

112

19

herav: - til avgjørelse - innstilling til fylkesting Klagenemnda Administrasjonsutvalget

113

98

15

14

9

4

6

13

7

17

2

4

4

11

25

3

7.1.5 Agderprosessen Stortinget vedtok 8. juni 2017 en regionreform som vil redusere antallet fylkeskommuner i Norge fra 18 til 10 i tillegg til Oslo. Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune blir slått sammen fra 1. januar 2020. Regionreformen skal legge til rette for samordnet oppgaveløsning og sektorovergripende initiativer i regionene. I samarbeid med andre aktører vil den nye fylkeskommunen bidra til å skape en helhetlig og ønsket utvikling for regionen gjennom områder som samfunns- og arealplanlegging, klima og miljøvern, folkehelse, kompetanse, kultur, ressursforvaltning, samferdsel og næringsutvikling. I forbindelse med regionreformen gjorde fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder i desember 2016 sammenfallende vedtak om å søke Stortinget om sammenslåing av fylkeskommunene. Fylkestingenes vedtak var basert på avtalen forhandlingsutvalgets flertall redegjorde for i utredningen «En ny region Agder?». I henhold til avtalen skal Arendal bygges opp som hovedsete for regional stat, mens det regionale folkevalgte nivået legges til Kristiansand. Det overordnede målet med den nye fylkeskommunen er å understøtte regionplanens hovedmål om å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene. Andre viktige målsettinger med den nye fylkeskommunen er å       

forsterke samhandlingen regionalt, øke gjennomslaget nasjonalt og bedre utnytte mulighetene internasjonalt sikre et godt tjenestetilbud i hele regionen, herunder et desentralisert utdanningstilbud arbeide for at hele regionens behov ivaretas med hensyn til den fremtidige utvikling av de tre sykehusene i regionen arbeide for at hele regionens behov ivaretas med hensyn til den videre utbygging av kommunikasjonene i landsdelen bidra til bedre levekår, bl.a. gjennom mestring, deltagelse, inkludering og likestilling, tilgang til kompetent arbeidskraft og styrket samhandling på folkehelseområdet forsterke demokratiet på regionalt nivå gjennom økt dialog, deltagelse og interesse bidra til å utvikle det regionale folkevalgte nivået slik at regionen kan ta på seg nye oppgaver og den samfunnsutviklerrollen som Meld. St. 22 (2015-2016) skisserer Sentrale styringsorganer 75


Årsrapport 2017

I henhold til inndelingsloven ble det avholdt felles fylkestingsmøte ved Revsnes hotell i Byglandsfjord 21. juni 2017. Fylkestingene vedtok at navnet til den nye fylkeskommunen blir Agder fylkeskommune, at det nye fylkestinget skal ha 49 medlemmer og at den nye fylkeskommunen skal styres etter formannskapsmodellen. Antallet medlemmer i det nye fylkestinget ble endelig fastsatt i forskrift om sammenslåing av Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune 11.12.2017. Samtidig etablerte fylkestingene en fellesnemnd som skal samordne og forberede sammenslåingen. Fellesnemnda består av 22 medlemmer – 11 fra Aust-Agder og 11 fra Vest-Agder – og har fullmakt til å avklare alle prinsipielle forhold vedrørende sammenslåingsprosessen og forhold knyttet til etableringen av en ny fylkeskommune. Videre opprettet fylkestingene et partssammensatt utvalg (PSU) med 9 medlemmer. PSU skal ivareta ansattes rettigheter på vanlig måte og i henhold til gjeldende lovverk og avtaler. Fellesnemnda behandlet 22 saker høster 2017. PSU behandlet 6 saker. I fellesnemndas konstituerende møte 5. september 2017 ble fylkesrådmann Arild Eielsen utnevnt til midlertidig prosjektleder. Samtidig ble det oppnevnt et ansettelsesutvalg bestående av tre medlemmer fra fellesnemnda og to medlemmer oppnevnt av arbeidstakerorganisasjonene. Videre ble stillingen som prosjektleder/fylkesrådmann utlyst. Prosjektlederen som ansettes tiltrer som fylkesrådmann i den nye fylkeskommunen 1.1.2020. Fellesnemnda har gitt prosjektlederen fullmakt til å etablere prosjektorganisasjonen og til å sørge for administrativ gjennomføring av sammenslåingsprosjektet. Den midlertidige prosjektlederen har oppnevnt en styringsgruppe og en rekke arbeidsgrupper som skal bidra til å sette den nye fylkeskommunen i stand til å utføre sine oppgaver fra 1.1.2020 innenfor de områdene de enkelte gruppene gis ansvar for. Videre har prosjektlederen etablert et felles hovedsamarbeidsutvalg (FHSU). Hensikten med FHSU er å fremme et godt samarbeid mellom partene, samt danne grunnlag for gode beslutninger som vedrører forholdet arbeidsgiver/arbeidstaker. Fylkeskommunene står overfor flere krevende oppgaver. To sentrale overordnede oppgaver blir å etablere den nye fylkeskommunen og å utforme regionplanen som et overordnet plandokument. Å etablere den nye fylkeskommunen vil være et omfattende og ressurskrevende arbeid både politisk og administrativt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utbetalt 30 mill. kroner til dekning av engangskostnader i forbindelse med sammenslåingen. Departementet forutsetter at fylkeskommunene – i tråd med Stortingets intensjoner – benytter midlene der de finner det best. Fellesnemnda behandlet sak om prosjektbudsjett høsten 2017. 7.2

Andre råd og utvalg

7.2.1 Kontaktforum for brukermedvirkning Etter Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., skal fylkeskommunen ha et råd eller en representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I Aust-Agder fylkeskommune blir dette ivaretatt gjennom Kontaktforum for brukermedvirkning. Kontaktforums oppgave er å gi råd i saker som er av særlig betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kontaktforum blir forlagt alle saker som skal til fylkestinget, og uttaler Sentrale styringsorganer 76


Årsrapport 2017

seg til de sakene de mener er viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil bli lagt fram egen årsrapport til fylkestinget. 7.2.2 Eldrerådet Eldrerådet gir uttalelser i en rekke politiske saker og disse forelegges fylkestinget før politisk behandling. Eldrerådet er representert i brukerutvalget ved Sørlandet sykehus HF. Det vises til egen årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget. 7.2.3 Elev- og lærlingombud Elev- og lærlingombudet skal arbeide for å øke elevers og lærlingers bevissthet om egne rettigheter og være med å ivareta disse. Ombudet utøver rollen på et fritt og selvstendig grunnlag underlagt fylkestinget. Elev- og lærlingombudet er sekretær for Aust-Agder elev- og lærlingråd. Etter at stillingen stod vakant i nærmere ett år tiltrådte nytt elev- og lærlingombud 1. mars 2017. 7.2.4 Aust-Agder elev- og lærlingråd Rådet består av to elevrådsrepresentanter fra hver av de videregående skolene i AustAgder, samt fire lærlinger. Gjennom elev- og lærlingrådet er Aust-Agder fylkeskommune med på å styrke elevers og lærlingers/lærekandidaters medvirkning og sikre at ungdommens synspunkter kanaliseres inn i det politiske system. Det gir ungdommen mulighet til å påvirke vedtak som har konsekvenser for deres opplæringssituasjon i skole og lærebedrift, og mulighet til å si sin mening i saker som direkte eller indirekte berører dem, samt ta opp saker på eget initiativ. Det vises til egen melding om elev- og lærlingrådets virksomhet som vil bli lagt frem for fylkestinget. 7.2.5 Klagenemnd for utdanningssaker Klagenemnda for utdanningssaker (politisk sammensatt) behandler bl.a. klager på inntak. Utviklingen i antall klager har de senere årene vært slik:

Inntak Annet

2013 19 0

2014 14 1

2015 4 3

2016 5 0

2017 0 1

Det er presisert i de sentrale inntaksforskriftene at søkere ikke kan klage på skoleplassering. Antall klager som er behandlet i klagenemnda for utdanningssaker er derfor redusert siste årene. Én klage ble behandlet i 2017 og ble ikke imøtekommet. Tre klager på avslag om utvidet rett til videregående opplæring er oversendt fylkesmannen i 2017. Klagene ble ikke imøtekommet. 7.2.6 Klagenemnd for karaktersetting I 2012 vedtok fylkestinget å etablere en ny administrativ klagenemnd for karaktersetting for behandling av klager på muntlig eksamen, standpunktkarakterer og karakterer i orden og atferd. Fra skoleåret 2016-17 ble det innført nye fraværsregler for videregående opplæring. Denne endringen betyr at klagenemnda også behandler eventuelle klagesaker der fravær høyere enn fraværsgrensen innebærer at det ikke ble satt standpunktkarakter i faget. Antallet klagesaker på karakterer har gått ned de siste årene. Dette antas å henge sammen med fylkeskommunens tydelige fokus på vurdering, herunder satsingen på Vurdering for læring. I tillegg kommer samlinger der temaene klagebehandling og vurdering blir tatt opp. I sum har dette medvirket til å styrke elevenes rettssikkerhet.

Sentrale styringsorganer 77


Årsrapport 2017

Totalt antall klager (standpunkt, muntlig eksamen, orden og atferd)

2013

2014

2015

2016

2017

15

27

24

24

17

I alt 17 saker ble behandlet i klagenemnda i 2017, et noe lavere omfang enn året før. Antallet klager på muntlig eksamen var fem, og de resterende 12 sakene handlet om standpunktklager. Kun én av standpunktklagene handlet om den nye fraværsgrensen. Av de fem klagene på muntlig eksamen fikk to medhold. Av de 12 klagene på standpunkt fikk ni medhold. For to av disse ni sakene ble standpunkt endret etter ny behandling ved skolene.

7.3

Kontrollorganer

7.3.1 Kontrollutvalget Fylkeskommunens tilsyns- og kontrollorgan er kontrollutvalget. Kontrollutvalget har fem medlemmer valgt av fylkestinget. Utvalgets leder er også medlem av fylkestinget. Utvalgets formål og oppgaver er nedfelt i egen forskrift med hjemmel i kommuneloven. Kontrollutvalget har i 2017 avholdt syv møter og behandlet 50 saker hvorav 14 saker er oversendt fylkestinget og en sak til fellesnemda. Aust-Agder revisjon IKS ved revisor har orientert utvalget om det løpende revisjonsarbeidet i fylkeskommunen. Fylkeskommunen er eier i Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS (Temark). Dette selskapet ivaretar sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget. Det vises for øvrig til kontrollutvalgets årsmelding som legges fram som egen sak for fylkestinget. Denne gir nærmere informasjon om tilsyns- og kontrollorganets virksomhet i 2017. 7.4

Sentraladministrasjonen

7.4.1 Fylkesrådmannens kontor De primære oppgavene er å tilrettelegge for politiske vedtak, planlegging på strategisk nivå, administrativ ledelse, oppfølging og utvikling av tjenestene/virksomhetene og overordnet arbeid med regionalutvikling. Fylkesrådmannens kontor har også ansvaret for gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak. De fleste sentrale arbeidsoppgaver er nærmere omtalt i årsrapportens øvrige kapitler. Nedenfor følger andre større arbeidsoppgaver utført av fylkesrådmannens kontor. Digitalisering og IKT IKT-tjenestene til innbyggere og ansatte har vært stabile og gode i 2017, og en opplever en driftssituasjon som er svært bra. Det ytes effektive tjenester til brukerne. Det arbeides kontinuerlig med digitalisering og å etablere nye effektive tjenester. Det er tatt i bruk nytt lønns-, personal- og økonomisystem fra 1.1.2017. Innføringen har forenklet en rekke oppgaver for fylkeskommunen og gir allerede flere gevinster. Systemene forenkler og forbedrer fylkeskommunens tjenester for våre ansatte, elever og innbyggere. Sentrale styringsorganer 78


Årsrapport 2017

Det interkommunale driftsselskapet IKT Agder IKS har driftsansvar for IKT-tjenesten i fylkeskommunen, samt kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Selskapet selger tjenester til eierne. Fra 2018 er Risør,Tvedestrand, Gjerstad, Åmli og Vegårdshei med som eiere i selskapet. Årsmelding for IKT Agder IKS vil bli forelagt fylkestinget som egen melding. Kommunikasjonsvirksomhet Kommunikasjonsarbeidets eksterne målsettinger er å bidra til synliggjøring av fylkeskommunen, debatt og engasjement. Interne kommunikasjonsmål er å legge til rette for felles kunnskap, effektivitet og tilhørighet. Fylkeskommunens kanaler for ekstern og intern informasjon omfatter bl.a. egne nettsteder, sosiale medier, intranett, annonsering og trykksaker. Kommunikasjonsarbeidet er organisert i et eget fagmiljø som fungerer som støttespiller for sentraladministrasjonen og virksomhetene. Innkjøp Fylkeskommunens sentrale innkjøpsfunksjon har i 2017 gjennomført løpende innkjøpsarbeid gjennom innkjøpssamarbeidet på Agder. Det vises til egen årsrapport for offentlig fellesinnkjøp på Agder (OFA). Internkontroll Internkontroll er i stor grad styrt av lover og forskrifter. Kravet om fylkesrådmannens internkontroll er hjemlet i kommunelovens § 23 som sier: «Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.» Gjennom ulike særlover med forskrifter stilles det også krav til etablering og utforming av internkontrollen i fylkeskommunen. De mest sentrale bestemmelsene som gjelder fylkeskommunens internkontroll er blant andre:           

Kommuneloven Personopplysningsloven Lov om folkehelse Forskrift om miljørettet helsevern Lov om tannhelsetjenester Opplæringsloven Lov om fagskoleutdanning Statlige bestemmelser om økonomisk styring Merverdiavgiftsloven Lov om kompensasjon for merverdiavgift Bokføringsloven

Internkontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter utformes, gjennomføres og følges opp med basis i vurderinger av risiko for styringssvikt, feil og mangler i virksomhetens arbeidsprosesser. Det er utarbeidet fullmakter, reglementer og rutinebeskrivelser på de områder der det er behov for å sikre en betryggende kontroll. Disse danner grunnlaget for å gi rimelig grad av

Sentrale styringsorganer 79


Årsrapport 2017

sikkerhet for måloppnåelse når det gjelder målrettet og kostnadseffektiv drift og overholdelse av gjeldende lover og regler. Arbeidet med internkontroll er en kontinuerlig prosess. Det ble i 2014 utarbeidet et opplegg for en gjennomgang av fylkeskommunens internkontroll. Dette innebærer blant annet at internkontroll blir en fast del av fylkesrådmannens styringsdialog med virksomhetene. I 2015 ble det gjennomført en pilotgjennomgang på Dahlske videregående skole. Fylkesrådmannen rapporterte i 2016 resultatet av pilotgjennomgangen til kontrollutvalget. I 2017 har en startet internkontrollgjennomganger ved Møglestu videregående skole og tannhelsetjenesten. En vil etter tur gjennomgå alle virksomheter. Ut i fra en samlet vurdering mener fylkesrådmannen at man har et tilfredsstillende internkontrollsystem. Fylkesrådmannen vil imidlertid understreke at det er et kontinuerlig arbeid å vedlikeholde og videreutvikle systemet. Den pågående gjennomgang er en del av dette. 7.4.2 Internservice Internservice har som hovedmål å yte god service til ansatte på og brukere av fylkeshuset, til publikum og fylkeskommunens samarbeidspartnere. Avdelingen skal yte service til sentraladministrasjonen, leietakere på og brukere av fylkeshuset og har i hovedsak oppgaver innen områdene:       

Byggdrift Renhold Sentralbord og resepsjon Kantine Trykkeri og fotografering Sentralarkiv Post

Områdene sentralbord, resepsjon og sentralarkiv betjener også målgrupper utenfor fylkeshuset og fylkeskommunen. Fylkeshuset består av en bygningsmasse på tre bygninger. Til sammen rommer disse tre byggene rundt 300 arbeidsplasser. Det er gjennomført flere store utbedringer de senere årene og det er behov for å følge opp videre med vedlikeholdsprosjekter framover. I 2016 ble det bl.a. lagt nytt tak på fylkeshuset. Fløyveien 12 leies ut til IKT Agder IKS. Internservice har ansvar for drift og vedlikehold også av dette bygget. 7.4.3 Fylkeskassa Fylkeskassa har som hovedoppgaver føring av fylkeskommunens regnskap og utbetaling av lønn til fylkeskommunalt ansatte. Herunder hører alle rutiner og systemer forbundet med dette. Det utføres også en del avledede oppgaver, som opptak og oppfølging av lån samt styring av likviditet og finansielle transaksjoner og plasseringer. Fylkeskassa fører også en rekke særregnskaper, herunder utbetaling av lønn, bl.a. for Fylkeshuset AS, Aust-Agder Vegfinans AS, Agder Arbeidsmiljø IKS, Aust-Agder Næringsselskap AS, Kollektivterminalen AS, Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør IKS, Opplæringskontoret for offentlig sektor i Agder, Agder folkemusikkarkiv og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Det utføres skanning av leverandørfakturaer for alle firmaer Sentrale styringsorganer 80


Årsrapport 2017

med særregnskaper, foruten fylkeskommunen selv. Fylkeskommunen og de firmaer som er IKS, mottar dessuten i stigende grad leverandørfakturaer elektronisk (EHF-format). Året 2017 har vært et arbeidskrevende og utfordrende år. Arbeidet har i stor grad vært preget av implementering av nytt ERP-system (regnskap, lønn, økonomi, HR), som ble satt i drift 1.1.2017. For regnskap er tatt i bruk Xledger, og for lønn Paga. Nytt system har medført utarbeidelse og iverksetting av en rekke nye rutiner for våre fagområder på regnskaps- og lønnsområdet. Det har vært arbeidet tett mot systemleverandørene (Xledger og Bluegarden) gjennom året, for å få på plass nødvendige arbeidsmetoder, rutiner og funksjonalitet. For spesielt lønnsområdet er arbeidsoppgavene i større grad automatisert. Når det gjelder det nye ERP-systemet, deltar fortsatt ansatte fra fylkeskassa i utstrakt samarbeid med IKT Agder-kommunene ved jevnlige forvaltningsmøter for å utnytte systemet best mulig. Fylkeskassa har i 2017 vært sentral i arbeidet med å inngå ny bankavtale, etter at avtalen med Sparebanken Sør utløp høsten 2017. Det ble brukt mye ressurser ved anbudsinnhenting, forhandlinger med tilbydere og implementering av ny avtale, som måtte tilpasses det nye ERP-systemet. Resultatet av prosessen ble at fylkeskommunen inngikk ny bankavtale med Sparebank 1 SR-Bank. Bankskiftet ble gjennomført 01.11.2017. Det har også vært arbeidet med å legge til rette for digital sykmelding, som vil være på plass i 2018. 7.4.4 Bygge- og eiendomstjenesten For fylkeskommunens eiendomsmasse har bygge- og eiendomstjenesten oppgaver knyttet til:  Nybygg og nyanlegg og opprustning/ ekstraordinært vedlikehold av eksisterende bygninger.  Drift av forsikringsordning for alle bygg og kjøretøy.  Deltakelse i prosessen når fylkeskommunale bygg og eiendommer skal selges/leies ut/kjøpes.  Arbeid med felles database for eiendomsbok, brannbok og vedlikehold ved alle fylkeskommunale bygg.  Igangsettelse av kursvirksomhet for driftspersonell ved de forskjellige fylkeskommunale enheter.  Utarbeidelse/innhenting/administrasjon av rammeavtaler som gjelder kjøp av entreprenørtjenester ved de forskjellige virksomheter/skoler i fylkeskommunen.  Vedlikehold og oppdatering av digitale tegninger. Det fylkeskommunale arealbruk i 2017 fremkommer slik: Eide arealer:  Videregående skoler 114 500 m²  Plasthaller 2 600 m²  Bortleide lokaler 10 500 m²  Tomme lokaler 300 m² (Sangerhallen)  Fylkeshuset 11 500 m² (eid av Fylkeshuset AS, som er heleid av fylkeskommunen)

Sentrale styringsorganer 81


Årsrapport 2017

Innleide arealer:  Idrettshaller 18 400 m²  Plasthaller 2 600 m²  Andre lokaler til bruk i den videregående skole 4000 m²  16 tannklinikker 3 500 m² Det er de fem siste årene lagt ned mye arbeid og kostnader i energiøkonomisering av den fylkeskommunale bygningsmassen til en samlet kostnad på om lag 110 mill. kroner. I 2017 har en planlagt, tilrettelagt og fulgt opp mange store og mindre prosjekter. De viktigste er:  Prosjektarbeid og oppfølging oppstart grunnarbeider ny skole ved Mjåvann i Tvedestrand  Prosjektarbeid ny fagskole og tannklinikk i Grimstad  Oppfølging byggearbeider nytt biobrenselanlegg og solcelleanlegg ved Tvedestrand og Åmli videregående skole avd. Holt  Oppfølging byggearbeider byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole  Oppfølging byggearbeider i tredje etasje, «Gamle HIA» for Dahlske videregående skole  Oppfølging byggearbeider ny ventilasjon ved Risør videregående skole  Oppfølging byggearbeider oppussing/ny ventilasjon ved Setesdal videregående skole avd. Valle

Sentrale styringsorganer 82


Årsrapport 2017

8

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold

8.1 Utviklingstrekk Aust-Agder fylkeskommune søker å ha et kontinuerlig fokus på utvikling av organisasjonen. Fylkestingets vedtak om sammenslåing med Vest-Agder fylkeskommune har betydning for dette arbeidet. 8.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

8.2.1 Kompetanseutvikling Aust-Agder fylkeskommune er en kunnskapsorganisasjon som er avhengig av de ansattes kompetansebaserte innsats for å kunne levere kvalitetstjenester. Det meste av kompetanseutviklingen og læringen skjer ved kunnskapsdeling ansatte imellom. Det drives også kompetanseheving på tvers av virksomhetene. Eksempler på slike tiltak er ledertrening og deltakelse i traineeordningen i regi av Trainee Sør. I 2017 hadde en tre traineer i fylkeskommunen. Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og videreutdanning og kompetansetiltak i fagopplæringen Aust-Agder fylkeskommune har siden 2009 brukt betydelige ressurser på videreutdanning for lærere gjennom den nasjonale kompetansestrategien Kompetanse for kvalitet. I 2017 har fylkeskommunens egenandel til tiltakene beløpet seg til nærmere 1,2 mill. kroner. I denne satsingen ligger de aller fleste tiltakene innenfor videreutdanning for lærere og skoleledere samlet. Videreutdanningen omfatter vanligvis 30 studiepoeng og omfatter en stor portefølje av faglige videreutdanninger lagt til høgskoler og universitet rundt om i landet. Ordningen er hovedsakelig organisert som et spleiselag der utgiftene fordeles mellom staten, fylkeskommunen og den enkelte deltaker. Rektorutdanningen gir 30 studiepoeng innen kompetanseområdene: lederrollen, elevenes læringsresultater og læringsmiljø, styring og administrasjon, samarbeid, organisasjonsbygging og veiledning av lærere, utvikling og endring. Praktisk pedagogisk utdanning (PPU/PPU-Y) og Yrkesfaglærerutdanning (YFL) har en egen stipendordning. Stipendordningen er for ansatte i undervisningsstillinger som mangler godkjent lærerutdanning, og som er kvalifisert til praktisk pedagogisk utdanning og yrkesfaglærerutdanning. Det er også anledning til å søke rekrutteringsstipend. PPU og PPU-Y omfatter opp til 60 studiepoeng og YFL-ordningen opp til 180 studiepoeng. I skoleåret 2017/18 startet 21 lærere i videreutdanning og tre startet på rektorskolen (i 2016 var det 16 deltakere i videreutdanning og tre på rektorskolen). I tillegg var det en ansatt i PPT som fikk videreutdanning via ordningen. Høsten 2017 var det i tillegg ni lærere som fikk stipend til PPU/PPU-Y. Det var ingen søkere til YFL (i 2016 var det ti deltakere på PPU/PPUY og fire YFL). Tre ledere deltar på skolelederutdanning på mastergradsnivå utenom Kompetanse for kvalitet. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 83


Årsrapport 2017

Etterutdanningstilbudet for instruktører i fag- og yrkesopplæringen ble videreført i 2017, og om lag 300 instruktører i ulike lærebedrifter fikk tilbud om etterutdanning knyttet til læreplanforståelse og veiledning av lærlinger og lærekandidater i egen bedrift. Ca. 300 instruktører deltok i tilsvarende i 2016. Instruktøropplæringen er et spleiselag mellom lærebedriftene og fylkeskommunen, hvor fylkeskommunen dekker 1 000 kroner per kursdag og bedriftene dekker tapt arbeidsfortjeneste. Utdanningsdirektoratet introduserte i 2016 et eget utdanningsprogram for yrkesfaglærere – kalt Yrkesfaglærerløftet. Midlene dekker faglig oppdatering og hospiteringsordning. Ca. 100 yrkesfaglærere fikk våren 2017 tilbud om ulike kurs- og kompetansetiltak via de fylkeskommunale fagfora. De aller fleste tok imot dette tilbudet. Tiltaket omfattet syv av åtte ulike yrkesfaglige utdanningsprogram. Ordningen finansieres av Utdanningsdirektoratet. Fylkeskommunen fikk høsten 2017 nye midler fra Utdanningsdirektoratet til faglig oppdatering og hospitering innenfor yrkesfagene for skoleåret 2017/18. Flesteparten av tiltakene gjennomføres våren 2018. Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune gikk i 2017 sammen med UiA i et pilotprosjekt med kompetansetiltak for yrkesfaglærere som gir 15 studiepoeng. Høsten 2017 startet 31 lærere fra Aust-Agder og ca. 40 lærere fra Vest-Agder fordelt på fire ulike kurs. Kursene avsluttes våren 2018. De fire kursene som gjennomføres er:    

Metodemangfold for en sammensatt elevgruppe. Sted: Mandal vgs. Veiledningskompetanse i yrkesfag. Sted: Tangen vgs. Faglig oppdatering innenfor teknologifagene. Sted: Sam Eyde vgs. Bruk av ikt og e-læring i yrkesfagene. Sted: Dahlske vgs.

Pilotprosjektet videreføres med fem kurs i skoleåret 2018/19. Høsten 2017 gjennomførte fylkeskommunen en kursserie over en dag med ulike tema innenfor IKT. Kursdagen ble gjennomført parallelt på flere videregående skoler, og var basert både på fysisk deltakelse og skype-basert gjennomføring. 300 lærere og skoleledere deltok. Kompetanseutvikling i tannhelsesektoren Tannhelsetjenesten har som målsetting å styrke personalets faglige kvalifikasjoner. Kompetanseutvikling og etterutdanning har avgjørende betydning for å kunne opprettholde et tjenestetilbud av høy faglig kvalitet. Det legges til rette for at tannhelsetjenestens medarbeidere kan delta på faglige kurs sentralt og lokalt. Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE) vurderes som en av de viktigste nasjonale satsingene når det gjelder vedlikehold av kompetanse for tannleger i klinisk virksomhet. Tannhelsetjenesten samarbeider også med alle arbeidstakerorganisasjoner om lokale kursopplegg for Aust-Agder. Det arrangeres årlige personalsamlinger med et bredt faglig innhold. I tillegg til fordypning i tannhelsefaglige områder er helse, miljø og sikkerhet sentrale emner. Tannhelsetjenestens kompetansesenter (TKS) har en viktig rolle for tilrettelegging av etterog videreutdanningsprogrammer i tillegg til faglig veiledning og hospitering på individuelt plan. Et toårig lederutviklingsprogram under veiledning av CR-group er fullført i 2017. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 84


Årsrapport 2017

Etter vedtaket om sammenslåing av agderfylkene, legges det i større grad opp til samarbeid med Vest-Agder om felles personalsamlinger og faglige kurs. Fylkeskommunale lærlinger Hovedmodellen for lærlingordningen er to år i videregående skole før lærekontrakt tegnes med to år i bedrift. Aust-Agder fylkeskommune hadde per desember 2017 52 lærlinger, i tillegg til to lærlinger ved IKT-Agder som lønnes av fylkeskommunen. Ettersom fylkeskommunen har begrenset kapasitet til å ta inn lærlinger, er enkelte lærlinger i praksis tatt inn i kommuner. 8.2.2

Likestilling, inkludering og mangfold

Mangfold og universell utforming Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) er hovedverktøyet for å bygge en likestilt landsdel med gode levekår. Diskrimineringslovens formålsparagraf (§ 1) lyder: Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Med utgangspunkt i dette har fylkeskommunen en målsetning om å være i forkant når det gjelder å skape og ta vare på et mangfoldig miljø. Inkludering og universell utforming er viktige hjørnesteiner i dette arbeidet. For å ivareta dette målet foregår det en kontinuerlig vurdering av behov for tilrettelegging og utbedring i virksomheter og oppgradering der det trengs. Siktemålet er å være en arbeidsplass som åpner for høy grad av mangfold, og en søker å arbeide kontinuerlig mot direkte og indirekte diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlag, innad i organisasjonen og i regionen for øvrig. Likestilling I likestillingslovens formålsparagraf (§ 1) står følgende: Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid, kulturell og faglig utvikling. Arbeidet for likestilling har en sentral plass i fylkeskommunen. Som arbeidsgiver har en kontinuerlig fokus på å følge likestillingsloven, og på å støtte opp om lovens formålsparagraf. Fylkeskommunen er med i styringsgruppen for likestilt arbeidsliv. Likestilt arbeidsliv startet i 2016 og skal etablere en sertifiseringsordning for likestilte virksomheter. Det gjennomføres en pilotsertifisering fram til juni 2018 som inkluderer 16 virksomheter fra privat og offentlig sektor. Likestilt arbeidsliv er et samarbeidsprosjekt mellom Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Næringsforeningen i Kristiansandsregionen.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 85


Årsrapport 2017

Ansatte i fylkeskommunen Per 31.12.2017 hadde fylkeskommunen 1 069 årsverk fordelt på 1 163 ansatte, 694 kvinner og 469 menn. Diagrammet nedenfor viser kjønnsfordelingen i organisasjonen som helhet. 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Kvinner

Menn

Siden tidlig på 2000-tallet har kvinneandelen økt vesentlig. I 2017 var andelen kvinner i organisasjonen 60 %. Når dette ses i sammenheng med antall ansatte i de ulike aldersgruppene, ser man at det gjennomgående er et flertall kvinner i alle aldersgrupper, med unntak av aldersgruppene 63-67 hvor det er marginalt flere menn enn kvinner. Av alle nyrekrutterte medarbeidere i 2017 var 63 % kvinner. Diagrammet nedenfor viser fordelingen mellom kvinner og menn i ulike aldersgrupper i 2017. 250

200

150

100

50

0 20-29

30-39

40-49

50-59 Kvinne

60-62

63-65

66-67

Mann

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 86

68+


Årsrapport 2017

Tabellen nedenfor viser prosentandel og antall kvinner i de ulike lønnsnivåene i 2017. 2016 Årslønn (hele 1000 kr)

Totalt antall

2017 Kvinneandel i %

Totalt antall

Kvinneandel i %

Over 700 600 - 699 500 - 599

69 220 480

42 % 46 % 57 %

87 230 491

43 % 49 % 58 %

400 - 499 300 - 399 under 299

302 149 2

67 % 78 % 50 %

281 74 0

72 % 77 %

Det er flest kvinner på de laveste lønnsnivåene, mens det er flest menn på de høyeste lønnsnivåene. Gjennomsnittslønnen for alle ansatte var 547 000 kroner (528 000 kroner for kvinner og 574 000 kroner for menn) per 31.12.2017. Lønnsforskjellen mellom kjønnene kan delvis forklares med i gjennomsnitt høyere alder på de mannlige ansatte. Kvinneandelen på toppnivå (fylkesrådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og tjenesteledere) var 41,7 % i 2017 mot 31,8% i 2016. Kvinneandelen på mellomledernivå (nestledere, avdelingsledere og seksjonsledere) var 45,8 % i 2017 mot 48,8% i 2016. 8.2.3 Bruk av deltidsstillinger Ved utgangen av 2017 var det til sammen 267 deltidsansatte, 214 kvinner og 53 menn. En har lagt til grunn at ansatte som har en stilling på over 85 % er heltidsansatte. Tallene for 2017 er lavere enn i tidligere årsmeldinger, noe som i hovedsak skyldes dobbeltregistreringer tidligere år. 8.2.4 Overtallighet Det var åtte personer som var berørt av overtallighet i 2017. Det var færre overtallige høsten 2017 enn på våren. Dette er fast tilsatte lærere (uoppsigelige) og lærere og andre ansatte som har hatt et arbeidsforhold med varighet på mer enn ti år. Noen av disse utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter, andre er satt til å løse oppgaver som en skolen ellers ikke ville fått løst. De overtallige brukes som støtte i undervisningen og annet, og lønnes av midler avsatt til overtallighet. Flere av de overtallige lærerne går inn som vikarer for andre som er syke eller i permisjon, enten ved den skolen de har sitt tjenestested, eller ved andre skoler. Lønnskostnadene i forbindelse med de overtallige var i overkant av 1,6 mill. kroner i 2017. I 2016 var tilsvarende utgifter på i overkant av 2,8 mill. kroner. 8.2.5 Etisk standard Etiske retningslinjer og varslingsrutiner ligger lett tilgjengelig for alle ansatte på fylkeskommunens ansatt- og innbyggerportal. Etiske retningslinjer og varslingsrutiner er en del av opplæringen av nyansatte. 8.2.6

Fokus på sykefravær, helse, miljø og sikkerhet

HMS Fylkeskommunen er knyttet til bedriftshelsetjenesten Agder Arbeidsmiljø IKS. Bedriftshelsetjenesten er tilgjengelig for alle ansatte, og bistår med informasjon, veiledning, undervisning og oppfølging innen kompetanseområdene HMS-systematikk og internkontroll, yrkeshygiene, organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø, ergonomi og arbeidsmedisin/arbeidshelse.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 87


Årsrapport 2017

Det har vært godt samarbeid med Agder Arbeidsmiljø og både ansatte og ledere har fått god og profesjonell hjelp ved henvendelser angående HMS-arbeid på virksomhetene. Det vises til Agder Arbeidsmiljø IKS årsrapport 2017 for fullstendig aktivitetsoversikt på de ulike kompetanseområdene. Denne vil bli forelagt fylkestinget. Sykefravær Diagrammet nedenfor viser sykefraværet i hele organisasjonen gjennom 2017, fordelt på sammenhengende lengde på fravær. Fraværet er målt som prosent av mulige arbeidsdager. 7 6 5 4 3 2 1 0 1-16 dager Kvinne

Mann

17+ dager Totalt sykefravær Totalt sykefravær 2017

% syk 0-16 dager Virksomhet SMI-skolen Møglestu vgs. Risør vgs. Dahlske vgs. Arendal vgs. Setesdal vgs. Tved. og Åmli vgs. Sam Eyde vgs. Tannhelsetjenesten AA bibl. og kulturf. Kompetanse AA Fagopplæring AA Sentraladm. Fylkesrådmannens kontor Internservice Fylkeskassa PPT Totalsum

2016 2,46 1,15 0,82 0,93 0,81 0,33 0,57 1,17 1,08 0,61

2017 2,45 1,50 0,86 1,00 0,86 0,63 0,98 1,21 2,03 2,31 0,55 1,99

1,42

1,03

% syk > 17 dager 2016 6,88 4,98 2,64 2,62 3,14 4,26 3,73 4,65 6,89 9,39

2017 7,19 5,66 2,89 2,89 3,25 3,70 2,67 4,34 4,06 0,63 11,00 0

3,14 1,05 2,02 1,70 3,30 1,21

4,13

% syke dagsverk 2016 9,34 6,13 3,46 3,55 3,95 4,60 4,30 5,83 7,97 10,00

2017 9,64 7,16 3,75 3,88 4,11 4,33 3,66 5,55 6,09 2,95 11,55 1,98

4,56 2,39 4,48 0,59 9,74 3,87

5,16

3,44 6,50 2,29 13,04 5,08

Det samlede sykefraværet utgjør 5,08 % i 2017. Til sammenlikning var tallet 5,16 % i 2016. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 88


Årsrapport 2017

Som tidligere er det forskjeller mellom virksomhetene i organisasjonen. Statistikken for 2016 var imidlertid unøyaktig på grunn av skifte av nytt IT-system. Tjenestene internservice, fylkeskassa og PPT er også skilt ut i 2017. I tidligere rapporter har disse vært inkludert i statistikken for sentraladministrasjonen. 8.2.7 Seniorpolitiske tiltak Fra 1. januar 2008 innførte fylkeskommunen en ordning med seniorpolitiske tiltak. Ordningen innebærer blant annet at ansatte som velger å stå i jobb etter fylte 62 får 12 000 kroner i tillegg på sin årslønn, og tilbys også et antall ekstra fridager. Det er ikke iverksatt ytterligere tiltak i 2017. Per desember 2017 var 169 ansatte omfattet av ordningen mot 160 i 2016. 8.2.8 Medarbeiderundersøkelse – 10-FAKTOR Medarbeiderundersøkelsen 10-FAKTOR ble gjennomført sent i 2016 og har vært fulgt opp ved virksomhetene i 2017.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 89


Årsrapport 2017

9

Økonomi

9.1 Den økonomiske situasjonen Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2017 er gjort opp med et overskudd på i overkant av 7,5 mill. kroner. Resultatet for 2017 er 4,9 mill. kroner lavere enn for 2016. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er på 82,2 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter gir dette en netto resultatgrad på 4,1 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er en netto resultatgrad på 4,2 %. Diagrammet nedenfor viser netto resultatgrad de ti siste årene.

12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Aust-Agder

2015

2016

2017

Landsgjennomsnitt

Fra 1.1.2010 overtok fylkeskommunene ansvaret for store deler av riksvegnettet. Midlene til investeringer i vegnettet ble da innarbeidet i rammetilskuddet. Dette gjør at de fleste fylkeskommunene har en høyere resultatgrad fra 2010 enn tidligere år. I 2017 har Aust-Agder en resultatgrad som er 0,1 % lavere enn landsgjennomsnittet. Det er åtte fylkeskommuner som har høyere netto resultatgrad. Merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet har frem til og med 2013 blitt ført som inntekt i driftsregnskapet. Slike inntekter vil variere med investeringsnivået og vil påvirke resultatgraden. Fra 2014 føres denne inntekten i investeringsregnskapet. Dermed har resultatgraden blitt redusert. Også premieavviket påvirker resultatgraden. Gjennom året betaler fylkeskommunen pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) tilsvarende de kostnader selskapene har. Det er disse beløpene som blir belastet de enkelte tjenesteområder i fylkeskommunen, og som danner grunnlag for regnskapsrapportering i KOSTRA-systemet. Økonomi 90


Årsrapport 2017

Fylkeskommunens regnskap skal belastes med en pensjonspremie som er beregnet ut fra gjennomsnittlig lønns- og G-vekst de siste 10 årene. Differansen mellom det en faktisk har innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik. Dette avviket skal føres i regnskapet enten det kommende året, eller fordeles over syv år fra 2014. Fylkestinget har vedtatt at en skal føre avviket i sin helhet i påfølgende års regnskap. I 2017 er premieavviket for KLP og SPK «positivt», hhv 4,4 mill. kroner og 5,5 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Samlet gir dette reduserte kostnader i 2017, men tilsvarende økte kostnader i 2018. For å møte disse kostnadene i 2018 er beløpet på 9,9 mill. kroner avsatt til fond. Dette viser at netto resultatgrad er vanskelig å bruke som resultatmål. Det er imidlertid det begrepet som brukes for å måle regnskapsresultatet for både kommuner og fylkeskommuner, og er det beste resultatmålet en har til en slik sammenligning. I en rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi utgitt i november 2014 gir utvalget en anbefaling vedrørende netto resultatgrad. Det anbefalte nivået på netto driftsresultat for kommunene settes til 1 ¾ % av inntektene, for fylkeskommunene 4 % av inntektene og for kommunesektoren som helhet 2 % av inntektene. Samtidig sier utvalget at det anbefalte nivået på netto driftsresultat for fylkeskommunene er særlig usikkert. Det har sammenheng med at avviket mellom ordinært og korrigert netto driftsresultat ikke synes å ha stabilisert seg etter forvaltningsreformen, og at det er stor variasjon i netto driftsresultat fylkeskommunene imellom. I følge delegeringsreglementet kan virksomhetene avsette ubrukte midler til disposisjonsfond for bruk i senere år dersom aktivitetsforutsetningene er oppfylt. Tilsvarende vil et merforbruk innebære trekk i kommende års ramme. Videre er det adgang for fylkesutvalget til å avvike fra hovedregelen. Forhold rundt regnskapet for 2017 ble behandlet av fylkesutvalget i sak 17/2018.

Økonomi 91


Årsrapport 2017

Tabellen nedenfor viser regnskapsresultatet for hvert enkelt ansvar for 2017.

Regnskap fordelt på ansvar (netto driftsutgifter, 1 000 kroner)

Vedtatt budsjett 2017

Regulert budsjett 2017

Regnsk. 2017

Avsetn. til Budsjett- disposisj. Trekk i avvik fond 2018

Virk somheter: 200 Fagopplæring 201 211 258 259 266 268 270 271 272 330 410 420

Kompetanse Aust-Agder SMI-skolen Møglestu vgs Risør vgs Dahlske vgs Arendal vgs Setesdal vgs Tvedestrand og Åmli vgs Sam Eyde vgs Tannhelsetjenesten Vegsjefen Aust-Agder bibl. og kulturform.

96 242 8 23 69 41 104 82 44 77 213 58 169 14

95 698

96 110

497 161 660 826 500 677 017 382 292 081 965 629

8 24 77 44 110 88 48 81 227 60 165 15

175 220 120 569 831 923 407 659 747 570 819 908

6 22 77 43 113 88 48 81 220 57 177 14

Fylk esrådmannen og støttefunk sjoner 505 Fylkesrådmannen 357 899 510 Internservice 13 550 512 Bygge- og eiendomstjenesten 5 405 513 Fylkeskassa 9 400 514 PP-tjenesten 9 386 Sum 1 399 569

311 14 6 9 9 1 400

699 142 129 370 363 349

300 11 5 8 9 1 384

Nedenfor gis en oversikt over avvikene i regnskapet for 2017: Innsparing virksomheter og tjenester etter avsetning til fond Merforbruk virksomheter Innsparing pensjonspremie Mindreinntekter rentekompensasjon Merinntekter/mindreutgifter renter Regnskapsresultat

-412

949 1 226 219 2 001 904 -784 567 1 002 716 -2 885 664 259 789 -382 406 253 869 6 878 907 2 663 031 -11 212 064 1 844

279 137 782 763 322 480

11 420 3 005 347 607 41 15 869

17,5 -15,7 5,5 -0,8 1,0 7,5

200 800 805 949 2 885 259 465 253 6 575 2 663 4 820 1 460

772

13 931

mill. kroner mill. kroner mill. kroner mill. kroner mill. kroner mill. kroner

9.2 Driftsregnskapets hovedstørrelser I tabellen som følger vises hovedstørrelsene i driftsregnskapet. I tillegg til regnskapstall for årene 2015-2017 er regulert og vedtatt budsjett 2017 vist. Minus foran brutto driftsresultat betyr at resultatet har vært negativt.

Økonomi 92

8 975


Årsrapport 2017

Etter tabellen følger kommentarer til noen av postene. Driftsregnskapet beløp i mill. kroner Skatteinntekter Rammetilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter

Regnskap Regnskap Regnskap Reg. budsj. Vedt. budsj. 2015 2016 2017 2017 2017 567,2 605,3 631,9 623,8 616,5 842,5 880,4 883,0 891,1 889,0 455,2 473,4 497,9 440,4 365,7 1 864,9 1 959,1 2 012,8 1 955,3 1 871,2 1 733,7 60,9 -8,5 1 786,2

1 814,1 64,2 -15,4 1 863,0

1 887,9 73,2 -4,3 1 956,9

2 047,7 70,2 -3,1 2 114,8

1 759,9 70,2 0,0 1 830,2

Brutto driftsresultat

78,7

96,1

55,9

-159,5

41,0

Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Netto finansutgifter

31,9 38,2 38,1 44,4

27,2 36,3 39,9 49,0

30,1 37,0 40,0 46,9

13,9 30,1 40,0 56,2

12,4 32,3 40,0 59,9

Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

60,9 95,2

64,2 111,3

73,2 82,2

70,2 -145,5

70,2 51,4

Bruk av tidl. års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger

20,8 54,5 211,2 286,5

36,3 34,8 198,6 269,7

12,4 48,8 207,9 269,2

12,4 43,1 193,6 249,1

0,0 10,1 0,5 10,6

Overført til investeringsregnsk. Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger

58,5 79,1 207,8 345,5

69,8 91,2 207,5 368,5

62,9 64,5 216,4 343,9

63,0 40,7 0,0 103,6

61,9 0,0 0,0 61,9

Årets overskudd/underskudd

36,3

12,4

7,5

0,0

0,0

Differansen mellom regulert budsjett og regnskap når det gjelder brutto og netto driftsresultat må ses i sammenheng med overførte midler fra 2016 og avsetninger til fond. De samme forholdene gjør seg gjeldende med hensyn til differansen mellom vedtatt budsjett og regulert budsjett. Driftsinntekter I vedtatt budsjett for 2017 har en lagt til grunn skatteinntekter og rammetilskudd for 2017 som lå til grunn for nasjonalbudsjettet for 2017. I løpet av året er det justert i samsvar med endringer i de statlige forutsetningene. Ser en skatteinntekter og rammetilskudd under ett er det samsvar mellom budsjett og regnskap for 2017. Samlet er inntektene på 1 514,9 mill. kroner. Avviket mellom regulert budsjett og regnskapsførte inntekter skyldes at en ikke i tilstrekkelig grad klarer å følge opp merinntekter med tilsvarende endringer i budsjettet. Netto driftsutgifter er det sentrale begrepet i budsjettfullmaktene og i den økonomiske styringen av virksomheter og tjenester. En vil derfor alltid ha noe differanse mellom budsjett og regnskap når det gjelder andre driftsinntekter. Avviket er høyere enn det var i 2016. Økonomi 93


Årsrapport 2017

Driftsutgifter I tabellen foran vises brutto driftsutgifter samlet for fylkeskommunens tjenesteyting. De foregående kapitler i denne årsberetningen omtaler aktiviteten i fylkeskommunen og dermed hva bevilgningene er brukt til. Her omtales bare enkelte områder. Differansen mellom regulert budsjett og regnskap må bl.a. ses i sammenheng med avsetninger til bundne fond. Finansutgifter og -inntekter Tabellen viser at utgiftene til avdrag i 2017 er 0,1 mill. kroner høyere enn i 2016 og 1,9 mill. kroner høyere enn i 2015. Økte utgifter til avdrag vil være en utfordring i årene framover. Renteinntektene er 2,9 mill. kroner høyere enn i 2016. I renteinntektene inngår utbytte fra KLP (bonus) og denne bonusen var i 2017 1,9 mill. kroner høyere enn i 2016. Dersom en ser bort fra bonusen fra KLP er renteinntektene i 2017 på 19,2 mill. kroner, mens de i 2016 var 18 mill. kroner. Driftsresultat Avskrivninger er ført i driftsregnskapet, og inngår som en del av utgiftene før en regner brutto driftsresultat. Hensikten er at en bedre skal kunne se hva de ulike tjenestene koster, og at en lettere skal kunne sammenligne med andre. I 2017 var brutto driftsresultat på 55,9 mill. kroner. Når en skal se på netto driftsresultat, tilbakefører en disse avskrivningene, og i stedet belastes avdrag på lån. Som det fremgår av tabellen, har Aust-Agder et positivt netto driftsresultat på 82,2 mill. kroner i 2017. Avsetninger I 2017 er det avsatt 216,4 mill. kroner til bundne fond i hovedsak i forbindelse med regnskapsavslutningen. Av dette er 46,1 mill. kroner spillemidler og andre øremerkede tilskudd innen kulturformål og 68,5 mill. kroner til næringsformål inkl. avsetning på 10 mill. kroner til rv9 og 9,6 mill. kroner som gjelder DDA. Tilsvarende tall for 2016 var samlet avsetning på 207,5 mill. kroner, hvorav 62,1 mill. kroner var spillemidler og andre øremerkede tilskudd til kulturformål og 91,4 mill. kroner til næringsformål. I 2016 var avsetningen til rv9 10 mill. kroner og 24,5 mill. kroner som gjelder DDA. Bruk av bundne fond på 207,9 mill. kroner er ubrukte midler fra 2016. Disse ble overført til bruk i 2017. Det ble avsatt 13,9 mill. kroner til disposisjonsfond til virksomhetenes bruk ved avslutningen av regnskapet for 2017. Dette er 3,8 mill. kroner høyere enn ved avslutningen av regnskapet for 2016. Midlene vil bli innarbeidet i budsjettet for 2018. I løpet av 2017 er det avsatt 40,6 mill. kroner til disposisjonsfondet til fylkestingets bruk. Videre er det avsatt 9,9 mill. kroner til dekning av premieavvik. Samlet er det avsatt 64,5 mill. kroner til disposisjonsfond. Bruk av disposisjonsfond på 48,8 mill. kroner er bl.a. knyttet til ubrukte midler fra 2016 på 10,1 mill. kroner som ble avsatt til fond og innarbeidet i budsjettet for 2017. Videre er 20,6 mill. kroner avsatte midler til dekning av premieavvik og 0,1 mill. kroner til utstyr til ny tannklinikk i Lillesand. 18 mill. kroner er brukt i forbindelse med salderingen av budsjettet for 2017.

Økonomi 94


Årsrapport 2017

Ved utgangen av 2017 er disposisjonsfondet til fylkestingets bruk 18,2 mill. kroner høyere enn ved utgangen av 2016. Fondet er per 31.12.2017 på 144,8 mill. kroner, hvorav 1,2 mill. kroner er midler til utstyr til ny tannklinikk i Lillesand. En har da ikke tatt hensyn til at fylkesutvalget ved behandling av sak 17/2018 vedrørende avslutning av regnskapet for 2017 vedtok å avsette i underkant av 5,5 mill. kroner til disposisjonsfond. Vedtar fylkestinget å avsette overskuddet for 2017 til disposisjonsfond vil det økes med ytterligere 7,5 mill. kroner. Disposisjonsfondet vil da være på 157,8 mill. kroner. I underkant av 6,1 mill. kroner av overføringene til investeringsregnskapet kommer fra virksomhetenes driftsbudsjetter, for å finansiere virksomhetenes kjøp av maskiner og utstyr o.l.

9.3 Investeringsregnskapet Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet (beløp i mill. kroner)

Regnskap 2014

Regnskap 2015

Regnskap 2016

Regnskap 2017

Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuttering Avdrag på lån Avsetninger Sum finansieringsbehov

199,8 23,4 22,0 0,1 245,4

192,2 123,4 10,1 7,5 333,2

354,3 36,2 30,9 9,9 431,3

306,5 578,3 13,0 2,3 900,1

Bruk av lånemidler Kompensasjon for merverdiavgift Inntekter v/salg av anleggsmidler Mottatte avdrag på utlån/refusjoner Mottatte avdrag på interne utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering

113,4 26,9 1,3 39,9 6,6 47,3 9,9 245,4

173,1 30,6 26,0 31,5 6,9 58,5 6,6 333,2

179,0 58,8 7,2 79,9 29,4 69,8 7,2 431,3

722,3 51,2 2,7 36,5 8,8 62,9 15,7 900,1

Investeringer (finansieringsbehov) Investering i anleggsmidler fordeler seg med 185,6 mill. kroner i utdanningssektoren, 6,1 mill. kroner innen tannhelse, 0,3 mill. kroner i Moland Park og 114,5 mill. kroner i fylkesveganlegg. Gjennom året anskaffer virksomhetene maskiner og utstyr som ifølge forskriftene skal føres i investeringsregnskapet. For å finansiere dette overfører virksomhetene midler fra drifts- til investeringsregnskapet. I 2017 beløp det seg til i underkant av 6,1 mill. kroner. Utlån og forskuttering gjelder egenkapitalinnskudd i KLP med 1,8 mill. kroner, kjøp av aksjer i Innoventus Sør AS med 0,5 mill. kroner og BT Signaal AS med i underkant av 1,1 mill. kroner. Videre er det lånt ut 18 mill. kroner til IKT Agder IKS og 556,9 mill. kroner til AustAgder vegfinans AS. Av beløpet til Aust-Agder vegfinans AS ble 200 mill. kroner opptatt i 2016, men er først utbetalt i 2017. Avdrag på lån gjelder lån til videre utlån. Dette gjelder betaling på lån gitt til Fylkeshuset AS 6,2 mill. kroner, Aust-Agder museum og arkiv IKS 6,6 mill. kroner og Næs jernverksmuseum 0,2 mill. kroner. Ordinære avdrag fremgår av driftsregnskapet.

Økonomi 95


Årsrapport 2017

Det er avsatt 2,3 mill. kroner. Beløpet gjelder i sin helhet inntekt i forbindelse med salg av billetteringsmaskiner til Agder kollektivtrafikk. Finansiering Sum finansiering viser hvordan investeringene er finansiert. 722,3 mill. kroner er finansiert ved hjelp av låneopptak hvorav videreutlån til Aust-Agder vegfinans AS utgjør 556,9 mill. kroner (ny E18 Tvedestrand-Arendal). Inntekter ved salg av anleggsmidler er salg av utstyr i utdanningssektoren, i hovedsak ved kjøp av nytt utstyr. Fra 2014 er alle inntekter vedrørende merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet ført direkte i investeringsregnskapet. Før 2014 ble disse inntektene ført i driftsregnskapet. En har mottatt 51,2 mill. kroner i 2017. Av mottatte avdrag på utlån og refusjoner er 13 mill. kroner avdrag på lån til videre utlån, Fylkeshuset AS med 6,2 mill. kroner, Aust-Agder museum og arkiv IKS med 6,6 mill. kroner og Næs jernverksmuseum med 0,2 mill. kroner. Det resterende beløpet gjelder statstilskudd, refusjoner fra kommuner og andre. 55 mill. kroner overført fra driftsregnskapet gjelder driftsfinansiering av investeringer i fylkesveger. Videre er egenkapitalinnskuddet i KLP på i underkant av 1,9 mill. kroner finansiert over driftsregnskapet. Det resterende beløpet gjelder virksomhetenes egenfinansiering. Av bruk av avsetninger gjelder 0,5 mill. kroner bruk av ubundet investeringsfond i forbindelse med kjøp av aksjer i Innoventus Sør AS og i underkant av 1,1 mill. kroner i BT Signaal AS. Videre er 4,3 mill. kroner brukt til utstyr ny tannklinikk i Lillesand og 2,3 mill. kroner til byggetrinn 1 Sam Eyde videregående skole. Det resterende beløpet gjelder avsetninger til investering i fylkesveg. 9.4 Balansen Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i balansen. Balansen (beløp i mill. kroner)

Per 31.12 2014

Per 31.12 2015

Per 31.12 2016

Per 31.12 2017

Anleggsmidler

3 010,4

3 306,1

3 569,4

4 437,7

- derav pensjonsmidler

1 119,4

1 197,4

1 163,2

1 233,1

725,3

744,5

983,8

830,7

3 735,7

4 050,6

4 553,2

5 268,4

883,4

1 079,1

1 183,9

1 301,2

Gjeld

2 852,3

2 971,5

3 369,3

3 967,3

- derav langsiktig lånegjeld

1 188,0

1 313,0

1 642,2

2 112,1

- derav pensjonsforpl. m/arbg.avg.

1 350,8

1 363,6

1 455,8

1 536,0

Sum egenkapital og gjeld

3 735,7

4 050,6

4 553,2

5 268,4

17,9

18,0

236,7

29,8

Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital

Memoriakonto: - ubrukte lånemidler

Økonomi 96


Årsrapport 2017

Fylkeskommunens samlede eiendeler har økt med 715,2 mill. kroner fra 2016 til 2017. Økningen skyldes i sin helhet økning i anleggsmidler, da det er en nedgang i omløpsmidler på 153,1 mill. kroner. Det er en økning i lånegjeld fra 2016 til 2017 på 598 mill. kroner. Ved utgangen av 2017 hadde Aust-Agder en lånegjeld per innbygger på 18 018 kroner, mens landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo) var 13 422 kroner. Tilsvarende tall for 2016 er 14 075 kroner for Aust-Agder og 12 542 kroner for landsgjennomsnittet. I den oppgitte lånegjelden inngår i 2017 følgende lån til videre utlån:      

5,0 mill. kroner til Kollektivterminalen AS, 21,6 mill. kroner til Fylkeshuset AS, 153,1 mill. kroner til Aust-Agder museum og arkiv IKS, 4,8 mill. kroner til Næs Jernverksmuseum, 42,0 mill. kroner IKT Agder IKS 688,7 mill. kroner til Aust-Agder vegfinans AS/Nye veier AS.

Samlet utgjør lånene til videre utlån 915,2 mill. kroner. Fylkeskommunen får refundert alle omkostninger ved disse lånene. Aust-Agder fylkeskommunes lånegjeld per innbygger uten disse lånene til videre utlån er 10 210 kroner. Tilsvarende tall for 2016 var 9 408 kroner. 9.5

Finans- og gjeldsforvaltning og likviditet

Langsiktige plasseringer I henhold til gjeldende finansreglement har fylkeskommunen for tiden ikke langsiktige midler til rådighet for plassering i obligasjonsfond og aksjefond. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål (kortsiktig likviditet) Aust-Agder fylkeskommunes bankinnskudd utgjorde ved utgangen av 2017 767,2 mill. kroner. Av dette var 235,2 mill. kroner bundne midler i form av skattetrekk, spillemidler m.v. Samlede bankinnskudd var 99,7 mill. kroner lavere enn ved utgangen av 2016. Dette skyldes i hovedsak midler som i 2016 skulle lånes videre ut til Aust-Agder vegfinans AS i forbindelse med E18-utbyggingen, men som ikke var utlånt ved forrige årsskifte, og dermed økte bankinnskudd tilsvarende. Samlede bankinnskudd ved utgangen av 2017 var 130,8 mill. kroner lavere enn ved utgangen av 2. tertial 2017. Dette skyldes tilbakebetaling av ubrukte lånemidler tatt opp til E18-utbyggingen, samt generelt større utbetalinger mot slutten av året. Gjennomsnittlig beholdning i 2017 har vært 928,0 mill. kroner. Dette er 213,2 mill. kroner høyere enn i 2016, og skyldes de nevnte midlene til E18-utbyggingen, der videre utbetaling ble noe forsinket. Gjennomsnittet i 1. tertial 2017 var 896,3 mill. kroner, i 2. tertial 1013,5 mill. kroner og i 3. tertial 869,1 mill. kroner. Likviditeten viser altså store variasjoner gjennom året, og beholdningen svinger ganske mye fra uke til uke. Gjennomsnittlig utbetaling per uke i 2017 var 53,6 mill. kroner, per mnd. 232,4 mill. kroner.

Økonomi 97


Årsrapport 2017

Avkastningen på fylkeskommunens ordinære bankinnskudd er avtalt gjennom hovedbankavtalen, og er knyttet til interbankrenten 3 mnd. NIBOR, med et bestemt tillegg. Fram til 1.11.2017 hadde fylkeskommunen hovedbankavtale med Sparebanken Sør. Med virkning fra denne dato ble det inngått ny hovedbankavtale med Sparebank 1 SR-Bank. Gjennomsnittlig innskuddsrente i 2017 ble 1,85 %. Det har vært et noe fallende rentenivå gjennom året. 3 mnd. NIBOR var i januar i gjennomsnitt 1,08 %, og sank så utover året til 0,83 % i desember 2017. Gjennomsnittet for året har vært 0,89 %. Norges Banks styringsrente har vært holdt stabil på 0,50 % gjennom hele 2017. Gjeldsporteføljen Aust-Agder fylkeskommunes gjeldsportefølje utgjorde 2 112,1 mill. kroner per 31.12.2017. Herav var 915,3 mill. kroner utlånt videre til egne selskaper/IKS, der alle lånekostnader blir refundert. Av lån til videre utlån utgjør 688,7 mill. kroner lån til Aust-Agder vegfinans AS/Nye Veier i forbindelse med E18-utbyggingen. Netto gjeld som belaster fylkeskommunens driftsregnskap var dermed 1 196,8 mill. kroner. Utviklingen gjennom året er fremstilt i nedenstående tabell (mill. kroner). Långiver

Gjeld 30.4.

Herav videre utlån

Gjeld 31.8.

Herav videre utlån

Gjeld 31.12.

Herav videre utlån

Kommunalbanken

668,1

213,0

815,5

225,6

800,9

221,6

KLP/Kommunekreditt

486,6

324,4

882,5

722,9

845,9

688,7

5,0

5,0

5,0

5,0

5,0

5,0

473,2

0,0

473,2

0,0

460,3

0,0

1 632,9

542,4

2 176,3

953,5

2 112,1

915,3

Nordea Sertifikatlån Sum

I løpet av året er det tatt opp følgende nye lån, totalt 522,9 mill. kroner:    

140,6 mill. kroner i Kommunalbanken, til investeringer i 2017 18,0 mill. kroner i Kommunalbanken, for videre utlån til IKT Agder IKS 356,9 mill. kroner i KLP Kommunekreditt, for videre utlån til Aust-Agder vegfinans AS/Nye Veier Det er i løpet av året tillagt lånesaldoen på lån til Aust-Agder vegfinans AS 7,4 mill. kroner i kapitaliserte renter

I løpet av året er det betalt avdrag på lån for totalt 53,0 mill. kroner. Av lån eksklusive lån til videre utlån er 38,5 % sertifikatlån, mens Kommunalbanken har en andel på 48,4 % og KLP Kommunekreditt 13,1 %. Sertifikatlånene utgjør 460,3 mill. kroner. Denne type lån har en maksimal løpetid på ett år, slik at lånene må refinansieres innen den tid. Fylkeskommunens fire nåværende sertifikatlån har alle en løpetid på 3-6 måneder, og refinansieres etter tur. Gjennomsnittlig lånerente ved årets slutt er 2,49 %. Dette er en nedgang på 0,28 prosentpoeng i forhold til årets begynnelse, som gjenspeiler den generelle rentenedgangen gjennom året. Lån til videre utlån (Fylkeshuset AS, Kollektivterminalen AS, Næs Jernverksmuseum,

Økonomi 98


Årsrapport 2017

Aust-Agder vegfinans AS, Aust-Agder museum og arkiv IKS og IKT Agder IKS) er da holdt utenfor. For lån med flytende rente var vektet gjennomsnittlig rente 1,29 %. I henhold til finansreglementet skal gjennomsnittlig gjenværende rentebindingstid (durasjon) på samlet rentebærende gjeld være mellom 1 og 5 år. Per 31.12.2017 var durasjonen 1,62 år (lån ekskl. videre utlån). Dette er lavere enn per 31.12.2016, da durasjonen var 1,92 år. En durasjon på 1,62 år tilsvarer generelt en rente i markedet per 31.12.2017 på ca. 1,15 %, mens fylkeskommunens låneportefølje altså er tilpasset slik at gjennomsnittsrenten på våre lån ved årets slutt ligger ca. 1,3 prosentpoeng høyere (2,49). Dette illustrerer virkningen av strategien med relativt stor fastrenteandel, ved bl.a. bruk av rentebytteavtaler. For å oppnå ønsket rentebinding, er det i finansreglementet gitt adgang til å ta i bruk rentebytteavtaler (swaps), som i realiteten sikrer fastrentebetingelser på deler av gjeld med flytende rente. Per 31.12. hadde fylkeskommunen ni slike rentebytteavtaler, som totalt beløp seg til 470,3 mill. kroner. Av dette gjelder 94,4 mill. kroner lån til videre utlån. Det er også i finansreglementet satt krav om at gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 50 % (lån med rentebinding 1 år fram i tid og over). Denne andelen var 54 % ved utgangen av 2017. Tilsvarende prosentandel ett år tidligere var 59. I henhold til finansreglementet er det også foretatt en enkel beregning av renterisikoen for kortsiktig likviditet og gjeld sett i sammenheng. Dette er nærmere bestemt en netto gjeldsbetraktning som viser fylkeskommunens renterisiko ved en generell heving av rentenivået med 1 prosentpoeng for flytende rente. En ser for seg at renteendringen skjer umiddelbart, og beregner hva det innebærer i økte utgifter/inntekter etter ett år. Renterisiko 31.12. Gjeld m/flytende rente

Endringsparameter

Balanse, mill. kroner

1%

Gjeld m/fast rente Samlet gjeld

1

Fordeling, %

Beregnet tap ()/ gevinst (+)

550,5

46

- 5,5

646,3

54

0,0

196,8

100

- 5,5

Bankinnskudd

1%

767,2

+ 7,7

Innskudd - gjeld m/ flytende rente

1%

216,7

+ 2,2

Det er tatt utgangspunkt i «egne» lån, altså ekskl. lån for videre utlån. Fastrentedelen av gjelden vil ikke bli påvirket av en renteendring, og ettårsvirkningen/tapet vil dermed bli 0 kroner. Gjeld med flytende rente, som utgjør 46 %, vil innebære en utgiftsøkning på 5,5 mill. kroner. For bankinnskudd blir effekten motsatt, altså høyere renteinntekter (7,7 mill. kroner). Som følge av at fylkeskommunen ved årets slutt har større innskudd enn lån med flytende rente, vil virkningen av 1 prosentpoeng økning i rentenivået bli merinntekter på ca. 2,2 mill. kroner på årsbasis. Samme effekt, men med motsatt fortegn, vil inntreffe dersom rentenivået skulle synke med 1 prosentpoeng. Dette ville gitt merutgifter på ca. 2,2 mill. kroner på årsbasis.

Økonomi 99


Årsrapport 2017

9.6 Sammenligninger med andre fylkeskommuner Tabellen nedenfor gir en sammenligning mellom landets fylkeskommuner (ekskl. Oslo) basert på ulike økonomiske nøkkeltall. Nøkkeltallene er forklart under tabellen. Dataene kan være beheftet med usikkerhet og feilkilder som følge av ulik regnskapsføring. Tallene er samlet inn av Nordland fylkeskommune gjennom prosjektet «styringsdata for fylkeskommunene» og gjennom KS sin regnskapsundersøkelse for fylkeskommunene. Fylkeskommune Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Akershus Østfold Hedmark Oppland Gj.sn. 18 fylkeskommuner

Netto res.grad 3,6 % 4,2 % 4,1 % -0,5 % 4,8 % -0,1 % 10,5 % 2,0 % 5,9 % 7,7 % 4,1 % 6,4 % 3,3 % 3,5 % 4,2 % 3,8 % 9,0 % 3,5 %

Avdragsprofil 2,8 % 4,5 % 9,1 % 4,3 % 3,5 % 4,1 % 5,4 % 4,8 % 3,2 % 4,8 % 1,9 % 3,0 % 3,8 % 4,3 % 1,5 % 3,1 % 4,7 % 6,0 %

Gjeldsbelastning 92,2 % 55,3 % 46,9 % 87,3 % 121,1 % 90,6 % 71,7 % 119,6 % 96,0 % 45,7 % 104,9 % 79,2 % 74,3 % 94,5 % 48,1 % 52,0 % 60,2 % 67,8 %

Selvfin. grad 30,8 % 59,8 % 64,9 % 45,4 % 55,7 % 30,1 % 74,5 % 45,2 % 14,8 % 28,5 % 18,4 % 69,1 % 30,7 % 36,7 % 14,1 % 58,0 % 57,9 % 22,9 %

4,2 %

4,1 %

79,1 %

40,7 %

Skatte- og rammedekn. 77,3 % 71,5 % 79,1 % 76,5 % 77,3 % 77,0 % 77,6 % 73,0 % 84,9 % 77,7 % 77,4 % 80,8 % 82,5 % 80,2 % 75,7 % 79,3 % 85,8 % 76,3 % 78,0 %

Netto resultatgrad Netto resultatgrad er netto driftsresultat i forhold til driftsinntekter (netto driftsresultat/driftsinntekter * 100). Det vises til nærmere omtale i kap. 9.1. Avdragsprofil Avdragsprofil er avdrag delt på langsiktig gjeld x 100. Slik som dette tallet fremkommer har Aust-Agder fylkeskommune en lav avdragsprofil noe som bl.a. skyldes at lån til videre utlån inngår i den langsiktige gjelden, mens avdragene på lånene til videre utlån ikke hensynstas. Korrigerer en for dette vil en ha en avdragsprofil på 3,3 %. En har ikke tall korrigert for lån til videre utlån for andre fylkeskommuner. Gjeldsbelastning Gjeldsbelastning viser langsiktig gjeld delt på driftsinntekter x 100. Også for denne indikatoren får en et annet resultat dersom en korrigerer for lån til videre utlån. Korrigert for dette har Aust-Agder fylkeskommune en gjeldsbelastning på 59,5 %. Selvfinansieringsgrad Selvfinansieringsgraden er egenkapital investeringer delt på brutto investeringer og forteller hvor stor del av investeringene som er finansiert ved egne midler. Heller ikke her hensyntas lån til videre utlån. Korrigerer en for dette vil selvfinansieringsgraden være 54,6 %. Økonomi 100


Årsrapport 2017

Skatte- og rammedekning Skatte- og rammedekningsgrad er skatteinntekter og rammetilskudd delt på driftsutgifter ekskl. interne overføringer og renter. Aust-Agder fylkeskommune har en skatte- og rammedekningsgrad som er omtrent på landsgjennomsnittet. Driftsutgifter per innbygger Diagrammet nedenfor viser driftsutgifter per innbygger for noen av fylkeskommunene, samt gjennomsnittet for 18 fylkeskommuner. 30 000

25 000

20 000

15 000

10 000

5 000

0 Aust-Agder

Sogn og Fjordane

Vest-Agder

Telemark

Vestfold

Gj.sn. 18 fylkeskomm.

Driftsutgiftene per innbygger er på 16 694 kroner i 2017. Tilsvarende tall for Vest-Agder fylkeskommune er på 15 791 kroner, mens landsgjennomsnittet er på 16 482 kroner. Tabellen viser at det er høyere driftsutgifter per innbygger i små fylkeskommuner enn i store og at det er stordriftsfordeler.

Økonomi 101




Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.