Ă…rsrapport 2012
Omslagsfoto: Jan Aabøe, Aust-Agder fylkeskommune
Årsrapport 2012
Forord Fylkeskommunens viktigste oppgave er regional utvikling gjennom egen tjenesteproduksjon og gjennom samarbeid med kommuner, næringsliv, regionale statlige myndigheter m.fl. Dette skjer gjennom regional planlegging, i det daglige arbeidet og gjennom ulike samarbeidsprosjekter. Årsrapporten er en god dokumentasjon på fylkeskommunens store og mangslungne aktivitet for å bidra til en god utvikling i fylket og yte gode tjenester til den enkelte bruker. Jeg vil takke alle ansatte for innsatsen. Regnskapet for 2012 er gjort opp med et overskudd på 10,7 mill. kroner. Aktiviteten i 2012 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Netto resultatgrad i 2012 er på 10,1 %. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 5,3 %. Høsten 2012 åpnet Sam Eyde videregående skole, og Aust-Agder fylkeskommune har nå en topp moderne skole i nasjonal sammenheng. Fylkeskommunen står imidlertid overfor betydelige utfordringer i årene som kommer, med vekst i utgifter til renter og avdrag. I 2013 vil en derfor utarbeide en handlingsplan for økt økonomisk handlefrihet.
15. mars 2013 Arild Eielsen fylkesrådmann
Forord
Sam Eyde videregående skole
Fremtidens næringsliv
Kunstner: Nina Bang/BONO. Fotograf: Werner Zellien
Foto: Kim Johnsen, Husbanken
Kunstnerisk utsmykking pryder skolebygget.
Passivhuskunnskap på Blakstad videregående skole.
Ladestasjon på Stoa
Null hull!
Opera for de minste
Pilspiss i flint
Tromøybrua
Årets lærling
Aust-Agders fylkesordfører tanker strøm på Stoa.
Steinalderen møter E18 mellom Arendal og Tvedestrand.
Nesten 85 prosent av AustAgders femåringer er uten hull.
Gang- og sykkelstien på Tromøybrua over Tromøysundet.
Barnehagebarn fikk oppleve forestillingen Korall Koral.
NHO Agder kåret Kine Koanda til årets lærling i 2012.
Årsrapport 2012
Innholdsfortegnelse Forord 1. Utdanning ................................................................................ 1.1 Utviklingstrekk .................................................................. 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 1.3 Utdanningsvirksomhetene - samlet .......................................... 1.4 SMI-skolen ....................................................................... 1.5 Arendal videregående skole................................................... 1.6 Blakstad videregående skole .................................................. 1.7 Dahlske videregående skole................................................... 1.8 Møglestu videregående skole ................................................. 1.9 Risør videregående skole ...................................................... 1.10 Sam Eyde (Strømsbu) videregående skole ................................. 1.11 Setesdal vidaregåande skule ................................................ 1.12 Tvedestrand og Åmli videregående skole ..................................
1 1 2 16 17 19 21 23 25 27 29 31 33
2. Folkehelse og tannhelse ............................................................... 2.1 Utviklingstrekk - folkehelse ................................................... 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse ............................ 2.3 Utviklingstrekk - tannhelse ................................................... 2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - tannhelse .............................
35 35 35 36 37
3. Kultur ..................................................................................... 3.1 Utviklingstrekk .................................................................. 3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 3.3 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling ...................................
40 40 41 45
4. Samferdsel ............................................................................... 4.1 Utviklingstrekk - kollektiv ..................................................... 4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - kollektiv .............................. 4.3 Investeringer - kollektiv ....................................................... 4.4 Utviklingstrekk - veg ........................................................... 4.5 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg .................................... 4.6 Investeringer - veg .............................................................
47 47 47 52 52 52 55
5. Næring og regionalt utviklingsprogram ............................................. 5.1 Utviklingstrekk .................................................................. 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 5.3 Regionalt utviklingsprogram Agder .......................................... 5.4 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder ....................................
61 61 61 63 66
Innhold
Årsrapport 2012
6. Plan og miljø ............................................................................. 68 6.1 Utviklingstrekk .................................................................. 68 6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 68 7. Sentrale styringsorganer .............................................................. 7.1 Politisk virksomhet ............................................................. 7.1.1 Fylkestinget ......................................................... 7.1.2 Fylkesutvalget ...................................................... 7.1.3 Administrasjonsutvalget ........................................... 7.1.4 Klagenemnda ........................................................ 7.2 Andre råd og utvalg ............................................................ 7.2.1 Kontaktforum for brukermedvirkning ........................... 7.2.2 Eldrerådet ........................................................... 7.2.3 Elev- og lærligombud .............................................. 7.2.4 Fylkeselevrådet ..................................................... 7.2.5 Klagenemd for utdanningssaker .................................. 7.2.6 Klagenemd for karaktersetting ................................... 7.3 Kontrollorganer ................................................................. 7.3.1 Kontrollutvalget .................................................... 7.3.2 Fylkesrevisjonen .................................................... 7.4 Sentraladministrasjonen....................................................... 7.4.1 Fylkesrådmannens kontor ......................................... 7.4.2 Internservice ........................................................ 7.4.3 Fylkeskassa .......................................................... 7.4.4 Bygge- og eiendomstjenesten ....................................
72 72 72 72 72 72 73 73 73 73 73 74 74 74 74 74 75 75 76 77 77
8. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold ............................................... 79 8.1 Utviklingstrekk .................................................................. 79 8.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 79 9. Økonomi .................................................................................. 9.1 Den økonomiske situasjonen .................................................. 9.2 Driftregnskapets hovedstørrelser ............................................ 9.3 Investeringsregnskapet ........................................................ 9.4 Balansen ......................................................................... 9.5 Finansforvaltning og likviditet ................................................
Innhold
86 86 89 93 94 95
Årsrapport 2012
1
Utdanning
Utdanning omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskole- utdanning, kursvirksomhet, voksenopplæring, karriereveiledning, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogiskpsykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Aktiviteten er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter og nasjonal styring i regi av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. 1.1
Utviklingstrekk
1.1.1 Videregående opplæring i skole Elevtallet i videregående skoler i Aust-Agder øker fortsatt. I 2012 økte antall søkere til videregående opplæring med 171 sammenlignet med 2011. Skolene økte både i antall klasser og antall elever og en har dermed en høy kapasitetsutnyttelse. Antall privatister økte også med over 100. Det var ca. 1 000 flere privatisteksamener i 2012 enn i 2007. Oppfølgingstjenesten (OT) fanger opp nær alle elever som har rett til videregående opplæring, men som er utenfor både utdanning og arbeid. De fleste får tilbud om skoleplass eller arbeid eller er i løpende oppfølging av tjenesten. Det er kun 3 % som per 31.12.2012 har ukjent status. Stadig flere voksne søker videregående opplæring. Søkertallet er nær fordoblet i forhold til 2007. Karrieresentrenes aktivitet er sterkt økende og gir omfattende rådgivning og veiledning til voksne i tillegg til realkompetansevurdering. Aust-Agder fylkeskommune åpnet i august 2012 Sam Eyde videregående skole. Ca. 1 000 elever ble tatt inn allerede første året. 1.1.2 Videregående opplæring i bedrift Yrkesfaglig opplæring skjer normalt med to år i skole og to år som læretid i bedrift. Det er en økning av antall løpende lærekontrakter i 2012, og det er formidlet flere til læreplass enn tidligere. Økningen har imidlertid kommet mest i andre fylker, primært Vest-Agder. Andelen lærekontrakter som heves er gått betydelig ned. Samtidig er også andelen ikke beståtte fagprøver og stryk gått ned. Gjennom formidlingsprosjektet har fylkeskommunen lykkes med å skaffe en rekke nye lærebedrifter og bidratt til at flere elever har fått læreplass eller avtale som lærekandidat. 1.1.3 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger I medhold av opplæringsloven har fylkeskommunen et stort ansvar knyttet til kvalitetsutvikling. Dette ivaretas gjennom et overordnet kvalitetssystem utviklet i samarbeid med Utdanning 1
Årsrapport 2012
Vest-Agder fylkeskommune, årlige elev- og lærerundersøkelser, analyse ved bruk av kvalitets- og styringssystemet PULS, årlige tilstandsrapporter og for øvrig oppfølging av enkeltvedtak, hendelser og også gjennom både statlige og regionale prosjekter. Statlige prosjekter som Ny GIV, Vurdering for læring, Bedre Læringsmiljø og EVU (etter- og videreutdanning) er alle omfattende kvalitetsprosjekter. Regionale prosjekter som pedagogisk bruk av IKT og kompetansetiltak fokuserer spesielt på kvalitetsutvikling. 1.1.4 Pedagogisk – psykologisk tjeneste (PPT) Tjenesten har i 2012 hatt en økning i antall nye henvisninger. Dette skyldes en økning i antall nye lærlinger og at det kommer mange elever fra kommunene som ikke har vært utredet tidligere. 1.1.5 Sørlandets fagskole – fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Fagskoletilbudet ble utvidet i 2012, og fagskolen hadde en markant økning i antall søkere både til tekniske fag og helsefag. Helsefagdelen fikk et nytt tilbud innen tverrfaglig miljøarbeid. 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall I dette kapitlet er det tatt med aktivitetsomfanget i hovedtrekk, noen sentrale resultater og nøkkeltall innenfor utdanningsformål. En nærmere og mer inngående presentasjon og vurdering av resultater og nøkkeltall vil en finne i tilstandsrapporten for utdanningssektoren som blir fremlagt i oktober. 1.2.1. Videregående opplæring i skole Fylkeskommunen mottok 4 756 søknader til videregående skoler i fellesinntaket 2012. Av disse søkte 241 ungdommer fra Aust-Agder plass i andre fylker. Sammenlignet med forrige år var det 131 flere søkere til videregående skoler i Aust-Agder og 40 flere søkere til videregående skoler i andre fylker. Totalt var det derfor 171 flere søkere til videregående skoler. Det var en økning med 68 søkere med ungdomsrett til Vg1, mens det kun var en økning i årskullet fra grunnskolen med 27 elever. 1.2.1.1 Videregående opplæring i skole – aktivitet og nøkkeltall Tabellen på neste side viser hovedtall for inntak fordelt på utdanningsprogram (Vg1, Vg2 og Vg3).
Utdanning 2
Årsrapport 2012
Klasser
Plasser
Elever
Ledige
Kapasitetsutnyttelse
Jenteandel
Idrettsfag
5
150
126
24
84 %
69 %
Musikk, dans, drama
4
110
110
0
100 %
31 %
Studiespesialisering
62,5
1 846
1 727
119
94 %
54 %
Sum studieforberedende
71,5
2 106
1 963
143
93 %
54 %
Bygg- og anleggsteknikk
22,5
326
281
45
86 %
1%
14
221
195
26
88 %
90 %
9
135
131
4
97 %
5%
32,5
509
470
39
92 %
87 %
17
248
230
18
93 %
56 %
6
86
69
17
80 %
71 %
Restaurant- og matfag
9
135
122
13
90 %
48 %
Service og samferdsel
18,5
281
251
30
89 %
38 %
22
304
284
20
93 %
8%
150,5
2 245
2 033
212
91 %
49 %
9,5
295
287
8
97 %
61 %
88
88
0
100 %
45 %
231,5
4 734
4 371
363
92 %
Utdanningsprogram
Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
Teknikk og industriell prod. Sum yrkesforberedende Påbygg., gen. studiekomp. Alternativ opplæring Sum
Det er en økning innen idrettsfag pga etablering av tilbudet ved Sam Eyde videregående skole. I tillegg er det noe økning innen helse- og oppvekstfagene. Det er god kapasitetsutnyttelse ved de fleste udanningsprogrammene. Antall klasser har vært relativt stabilt de siste fem årene. Det har imidlertid vært en økning innen medier og kommunikasjon og en reduksjon innen restaurant og matfag. I forhold til forrige år er det en økning med tre klasser innen studieforberedende utdanningsprogram, og en økning med 4,5 klasser innen yrkesforberedende utdanningsprogram. Totalt er det en økning med 7,5 klasser og 125 elever sammenlignet med forrige skoleår. Jentene dominerer fortsatt både innenfor design og håndverk, helse- og oppvekstfag og naturbruk. Samtidig er jenteandelen svak innen bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon.
Utdanning 3
Årsrapport 2012
Tabellen nedenfor viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole. Skoleåret 2012/12
Skoleåret 2012/13
KapasitetsSkole
Plasser
Elever
Ledige
Arendal
908
874
34
96 %
Blakstad
317
296
21
Dahlske
775
757
Møglestu
543
Risør
KapasitetsElever
Ledige
utnyttelse
879
847
32
96 %
93 %
300
255
45
85 %
18
98 %
797
769
28
96 %
501
42
92 %
557
500
57
90 %
273
240
33
88 %
268
241
27
90 %
Setesdal
410
352
58
86 %
421
365
56
87 %
Strømsbu/Sam Eyde
845
778
67
92 %
970
924
46
95 %
Tvedestrand og Åmli Totalt
utnyttelse Plasser
488
440
48
90 %
542
465
77
86 %
4 559
4 238
321
93 %
4 734
4 366
368
92 %
Kapasitetsutnyttelsen er redusert fra 93 % til 92 %, men det er ny rekord i antall elever i videregående skoler i Aust-Agder inneværende år. Oversikten viser at Arendal videregående skole, Dahlske videregående skole og Strømsbu/Sam Eyde videregående skole har høyest kapasitetsutnyttelse. Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener. 2008
2009
2010
2011
2012
Lokalt gitt eksamen Sentralt gitt eksamen Sum ordinære privatister Praksiskandidater
834 640 1 474 334
725 710 1 435 277
924 815 1 739 433
974 1 259 2 233 355
1 153 1 151 2 304 395
Sum privatistoppmeldinger
1 808
1 712
2 172
2 588
2 699
Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. For ordinære privatister var det en betydelig økning i 2010 og 2011 og en mindre økning også i 2012. Økningen kan bl.a. skyldes at kandidatene nå kan forbedre sine karakterer og likevel få utstedt et såkalt 1. gangs vitnemål, noe som gir dem bedre sjanser for opptak til universiteter og høgskoler. Antall praksiskandidater som gikk opp til tverrfaglig teoretisk prøve innen yrkesfaglig utdanningsprogram, har økt noe i 2012, men her varierer tallene en del fra år til år. Fagfora/oppgavenemnder Fagforaene er rektorenes faglige forum som bistår skolelederne i deres oppdrag knyttet opp mot kompetanseutvikling innenfor både pedagogiske og faglige utfordringsområder. Fagforaene ledes av rektorene, og avspeiler direkte skolenes kompetansebehov. I tillegg ses fagforaenes oppdrag i sammenheng med nasjonale føringer og strategier. Det er i alt etablert 20 fagfora. Fylkesrådmannen oppnevner faglærere til oppgavenemnder innenfor aktuelle programområder etter forslag fra fagfora/skolene. Oppgavenemndene utarbeider skriftlige og Utdanning 4
Årsrapport 2012
praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. Det er nå etablert oppgavenemnder innenfor 13 fagområder innen yrkesforberedende utdanningsprogram og én oppgavenemnd innenfor studieforberedende utdanningsprogram. I tillegg er det etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalt gitt eksamen er et viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. 1.2.1.2 Særskilt tilrettelegging og oppfølging Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år. Spesialundervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen nedenfor viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner).
Langemyr skole Kjøp av tjenester fra kommuner/fylker/private Spesialundervisning i videregående skole Sum I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Statstilskudd til minoritetsspråklige elever Minoritetsspråklige Tilskudd for elever fra andre fylker
2008 6,2
2009 7,5
2010 6,8
2011 5,1
2012 4,8
2,3 32,6 41,1
2,7 36,7 46,9
2,3 39,8 48,9
1,8 46,9 53,8
2,5 48,3 55,6
0,4
0,8 2,6
1,4 4,8
1,4 4,7
1,4 3,5
2,3
Tabellen viser økning i utgiftene til spesialundervisning ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder. Samtidig er det noe reduksjon i inntektene for elever fra andre fylker. I tillegg til ovennevnte midler er det foretatt tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket bl.a. ved å redusere elevtallet i enkelte klasser. Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning.
Hele landet Aust-Agder
Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 8. – 10. trinn 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 10,3 11,0 11,3 11,2 12,8 14,5 14,7 14,3
Kilde: GSI – grunnskolens informasjonssystem
Det er noe reduksjon i andelen elever i ungdomsskolen som har enkeltvedtak om spesialundervisning i forhold til forrige år. Andelen i Aust-Agder er 27 % høyere enn landsgjennomsnittet.
Utdanning 5
Årsrapport 2012
Tabellen nedenfor viser antall elever som har søkt spesialundervisning i videregående skole, skoleåret 2012/13, fordelt på skole (tallene i parentes er forrige skoleår). Særskilt inntak Arendal Blakstad Dahlske Møglestu Risør Sam Eyde Setesdal Tv.str. og Åmli Sum
3 (5) 19 (17) 8 (16) 36 (51) 3 (2) 69 (62) 4 (7) 32 (24) 174 (184)
Ordinært inntak 22 (27) 53 (52) 51 (45) 48 (34) 24 (20) 122 (134) 26 (28) 39 (29) 385 (369)
Sum søkere til spesialundervisning 25 (32) 72 (69) 59 (61) 84 (85) 27 (22) 191 (196) 30 (35) 71 (53) 559 (553)
% av totalt elevtall 3 (4) 28 (23) 8 (8) 17 (17) 11 (10) 21 (25) 8 (10) 15 (12) 13 (13)
Antall enkeltvedtak 1.2.13 13 79 20 64 35 107 6 30 353
(23) (40) (18) (72) (31) (125) (19) (43) (371)
Det var 13 % av elevene i videregående skole som søkte spesialundervisning. Dette er omtrent samme andel som forrige år. Tabellen viser hvor mange elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning ved de videregående skolene. Møglestu, Sam Eyde og Tvedestrand og Åmli videregående skole har etablert egne spesialpedagogiske avdelinger og har et spesielt ansvar for elevene i den svakeste gruppen. En vesentlig andel elever som søkte spesialundervisning, får isteden tilpasset opplæring ved opplæring i mindre grupper, ekstra lærerressurs i klassen, etc. 8 % av elevene i videregående skole har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. 1.2.1.3 Oppfølgingstjeneste (OT) Målgruppen for Oppfølgingstjenesten er ungdom mellom 16 og 21 år, som har rett til videregående opplæring og som - ikke har søkt eller tatt imot elev- eller læreplass, eller - avbryter slik opplæring, eller - ikke er i varig arbeid. Formålet med oppfølgingstjenesten er å arbeide for at all ungdom som tilhører målgruppa, får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Tilbud som blir formidlet gjennom oppfølgingstjenesten, skal primært ta sikte på å føre ungdom fram til formell kompetanse eller arbeid. Oppfølgingstjenesten samarbeider med andre fylkeskommunale, kommunale og statlige instanser som også har ansvar for ungdom i OT sin målgruppe. NAV er en av OT sine viktigste samarbeidspartnere og med bakgrunn i oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet angående Ny GIV har en startet opp to AMO-kurs i praksisnær opplæring, ”Byggfag for ungdom” og ”Kontor, salg og logistikk for ungdom” med henholdsvis Blakstad videregående skole og Dahlske videregående skole som tiltaksarrangør. Diagrammet nedenfor viser en oversikt over hva som er årsakene til at en ungdom er registrert i OT de siste fem år.
Utdanning 6
Årsrapport 2012
10,0
8,0 2007/08 6,0
2008/09 2009/10
4,0
2010/11 2011/12
2,0
0,0 Ikke søkt
Takket nei
Avbr i skole
Andre årsaker
Det var totalt 1 010 ungdommer tilmeldt OT skoleåret 2011/12, 431 av disse var ikke i OT sin målgruppe, de var feilaktig tilmeldt OT fordi o de var i opplæring, arbeid eller flyttet o de var elev ved en privat skole og ikke hadde søkt fylkeskommunal skole o treghet i registreringssystemet gjorde at inngått lærekontakt ikke var godkjent Av de resterende 579 var o 260 i en aktivitet ved hjelp av OT, praksisplass via NAV, ordinær jobb, tilbake i skole/lære med mer o 130 var fortsatt under oppfølging/veiledning av OT og o 189 var ikke under aktiv oppfølging fra OT da de f.eks hadde omsorg for barn, var på folkehøgskole, i militære med mer Et satsingsområde for Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV var å få ned antall ungdommer med ukjent aktivitet. I Utdanningsdirektoratet sin rapport ”Ungdom utenfor opplæring og arbeid – status fra Oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012” er Aust-Agder nevnt som et fylke som har lykkes, kun 3 % er ukjente, mot landsgjennomsnittet er på 12 %. I AustAgder er imidlertid 49 % av ungdommene registrert i OT to år på rad, mens landsgjennomsnittet er 40 %. 1.2.1.4 Videregående opplæring for voksne Følgende skoler har gjennomført voksenopplæringstiltak i 2012: Arendal videregående skole: Arendal videregående skole:
Studiekompetansefag Studiekompetansefag – 2-årig løp for minoritetsspråklige Dahlske videregående skole: Helsefagarbeider Sam Eyde videregående skole: Helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, Møglestu videregående skole: Opplæring innen helseservicefag og innen salg/service Tvedestrand og Åmli videregående skole: Opplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Voksne har rett til videregående opplæring, dersom de ikke har fullført dette tidligere, fra og med det året de fyller 25 år. De voksne har også rett til å få sin realkompetanse vurdert. Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler har stillinger på karrieresentrene for veiledning og gjennomføring av realkompetansevurdering innen yrkesfag. Arendal videreUtdanning 7
Årsrapport 2012
gående skole har sammen med fylkesrådmannen det administrative ansvaret og veiledningsansvaret for alle som søker studiekompetansefag, det veiledes på karrieresentrene. Det jobbes kontinuerlig med opplæring og oppdatering av fagkonsulenter for å sikre lik vurderingspraksis innad i fylket. Det er
i 2012 til sammen utført: 74 realkompetansevurderinger hovedsaklig innen yrkesfagene. 452 voksne har fått veiledning innen yrkesfagene 287 voksne som har fått omfattende veiledning innen studiekompetansefagene, også dette en form for realkompetansevurdering.
Til sammen er det utført 128 flere veiledninger enn året før. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering. Antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering
2008
2009
2010
296
360
422
2011 490
2012 504
De aller fleste voksne søkere med opplæringsrett fikk tilbud om opplæring fra august 2012. Enkelte voksne som søker opplæring i fag med mangel på læreplasser, må imidlertid selv skaffe læreplass i bedrift før det gis tilbud om teoriopplæring. Dette gjelder i hovedsak søkere til bilfagene og rørleggerfaget. Det ble plass til mange søkere uten voksenrett, både på studiekompetansefag og på kursene i helsearbeiderfag. Det er imidlertid mange voksne som søker opplæring, men trekker seg før opplæringen påbegynnes eller som slutter underveis. Dette gjelder spesielt i studiekompetansefagene. Karrieresentre Alle fire karrieresentre er nå i drift i Aust-Agder (partnerskap med NAV), og disse er i hovedsak bemannet med lærere/rådgivere fra henholdsvis Arendal, Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler. Til sammen utgjør dette 2,2 % stilling og organiseres som frikjøp fra de nevnte skolene. NAV supplerer med bemanningsressurser i varierende grad på de ulike karrieresentrene. Karrieresentrene er lokalisert til Arendal, Evje, Grimstad og Risør og dekker alle fylkets kommuner. Det gis omfattende informasjon til alle voksne som henvender seg. Karrieresentrene har hatt nesten 900 besøkende i 2012. Opplæring innenfor kriminalomsorgen Staten fasetter de økonomiske rammene for opplæring innenfor kriminalomsorgen i AustAgder. Blakstad videregående skole gjennomfører undervisning i Arendal fengsel innenfor gitte økonomiske rammer. En har gode rutiner på at elever som består hele fag eller bare noen kompetansemål, får kompetansebevis i forhold til sin kunnskap slik at de senere kan bygge videre på dette. Det gis opplæring innen studiespesialisering, bygg – og anleggsteknikk, restaurant- og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon. Setesdal vidaregåande skule gjennomfører undervisning i Arendal fengsel, avdeling Evje. Det tilbys opplæring innen bygg- og anleggsteknikk.
Utdanning 8
Årsrapport 2012
I tillegg gis det kortere kompetansegivende kurs, veiledning og realkompetansevurdering både i Arendal og ved avdelingen på Evje. 1.2.2 Videregående opplæring i bedrift Fagopplæringen gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner. Opplæringen gjennomføres normalt med to år i skole og to år i bedrift. Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for lærlinger med opplæringsrett (for tiden 109 234 kroner) og for lærlinger uten rett (for tiden 31 219 kroner). Satsene er fastsatt av Staten. Tilskudd til lærebedrifter (mill. kroner) 2010 47,7
2011 48,6
2012 50,5
I 2012 ble det utbetalt 50,5 mill. kroner i tilskudd til bedrifter for lærlinger som AustAgder fylkeskommune har økonomisk ansvar for. Tilskuddene utbetales i sin helhet til opplæringskontorene/ lærebedriftene. Løpende kontrakter per 31.12. *) Inngått i Aust-Agder + gjestelærlinger i andre fylker - gjestelærlinger i Aust-Agder fylkeskommune Sum totalt
2010 909 187 - 25
2011 874 190 -41
2012 858 227 -42
1 071
1 023
1 043
*) Kontrakter som er Aust-Agder fylkeskommunes økonomiske ansvar
Oversikten viser kontrakter med og uten ungdomsrett som Aust-Agder fylkeskommune har et økonomisk ansvar for. En ser en økning i antall kontrakter fra 2011 til 2012. I tillegg er det 29 elever som har takket ja til tilbud om Vg3 fagopplæring i skole. Formidling til læreplass Det var i 2012 tatt inn 835 elever til yrkesfaglig utdanningsprogram Vg2 i Aust-Agder. Dette er en nedgang på 41 elever fra 2011. En del fag (helsesekretær, gull- og sølvsmedfaget, kjole- og draktsyerfaget, medier/kommunikasjonsfag, naturbruk) oppnådde yrkes- eller studiekompetanse etter gjennomført tre år i skole. Det er registrert en økning på 12 % primærsøkere til læreplass fra 2011 til 2012, de fleste av disse med ungdomsrett. Aust-Agder har en formidlingsprosent på 60 % av primærsøkere i 2012 i eget fylke. I tillegg er 130 fra Aust-Agder formidlet til læreplass i andre fylker, flest i Vest-Agder. Til sammen er 508 av 583 formidlet. Bygg- og anleggsteknikk er det mest populære utdanningsprogrammet i fylket, etterfulgt av helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon. Det er opprettet klasser for Vg3 fagopplæring i skole. I 2012/13 har 29 søkere takket ja til en slik plass. Fagopplæring i skole er et tilbud til søkere som ikke har fått læreplass. Disse elevene får opplæring i faget ved skolen i stedet for i bedrift. Målet er allikevel fag- eller svennebrev. Det er i år opprettet en Vg3-klasse i enkelte lærefag innen teknikk- og industriell produksjon ved Risør videregående skole, et tilbud for anleggsmaskinførere og et sertifikatkurs for yrkessjåfører ved Blakstad videregående skole. Utdanning 9
Årsrapport 2012
En del søkere er vanskelig å formidle til læreplass på grunn av svake skoleprestasjoner, stort fravær eller stryk i ett eller flere fag. Det er en utfordring å gi dem som ikke får læreplass etter to år i yrkesfag i skole et tilbud som kan gi dem en kompetanse som er anerkjent i arbeidslivet. På den andre siden har en også en utfordring med å få formidlet søkere til ledige læreplasser til distriktene. Nye lærekontrakter per 31.12. Det beste uttrykk for resultatene av formidlingen i fagopplæringen, er det samlede antall nye kontrakter per 31.12. Nye kontrakter
2010 453
2011 448
2012 451
Lærekontrakter Aust-Agder fylkeskommune har administrativt ansvar for.
Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift – lærekandidater Lærekandidaten gjennomfører opplæring i bedrift ut fra en redusert læreplan, målsettingen er at lærekandidatenes sluttkompetanse skal være etterspurt i arbeidslivet. Opplæring i bedrift som lærekandidat er søkbart fra alle yrkesfaglige programområder. I tillegg til innsøkningen kan det inngås avtale om opplæring innenfor lærekandidatordningen når som helst i året. Det ble inngått 27 nye kontrakter for lærekandidater i Aust-Agder i 2012 mot 21 i 2011. Lærebedriftene mottar samme fylkeskommunale tilskudd til opplæringen for lærekandidater som for lærlinger, og det er heller ingen forskjell på gruppene når det gjelder ekstraordinært tilskudd til særskilt tilrettelagt opplæring Utdanningsdirektoratet disponerer gjennom årlige bevilgninger. Hevinger Hevinger
2010 99
2011 81
2012 58
Antall hevinger er nesten halvert fra 2010 til 2012. Ca. 6 prosent av de løpende kontraktene blir hevet før læretiden er slutt. Den vanligste årsaken til heving er sykdom eller ”personlige årsaker”. Andre årsaker er brudd på arbeidslivets regler og feilvalg. Fag- og svenneprøver Antall avlaget prøver Antall bestått meget godt Antall bestått Antall ikke bestått Strykprosent, %
2010 553 148 352 53 10 %
2011 623 118 434 71 11 %
2012 617 179 387 51 8%
De som stryker til fagprøven kan gå opp til fornyet prøve. De fleste består andre gangs prøve. Manglende gjennomføring i fagopplæringen skyldes primært heving av kontrakter, ikke stryk til fag-/svenneprøven. Teoriopplæring for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi opplæring i følge læreplanen. Dersom lærlingen mangler fag som normalt gjennomføres i skole, kan opplæringen på Vg1 og Vg2 kjøpes av fylkeskommunen, dersom dette er avtalt i kontrakten. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger opplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av undervisningen foregår ved videregående skoler i Aust-Agder. Utdanning 10
Årsrapport 2012
Samarbeid opplæringskontorene I 2012 var det 21 opplæringskontorer i Aust-Agder, hvorav ti dekker både Aust- og VestAgder. I tillegg er det etablert fem opplæringskontor som er landsdekkende eller dekker en større region. 95 % av lærekontraktene i Aust-Agder er tegnet med bedrifter tilsluttet opplæringskontor. Samarbeidet mellom Aust-Agder og Vest-Agder fungerer svært bra innenfor opplæringskontorene og mellom fylkeskommunene. Fra og med 2008 har fylkeskommunene samarbeidet om oppfølging og veiledning av opplæringskontorene. Det er like krav til lærebedriftene i de to fylkene. I 2012 ble det utarbeidet en veileder for lærebedrifter godkjent i Agder. Denne erstatter i stor grad tidligere kvalitetssystem. Fylkeskommunen opplever at en har et godt samarbeid med alle opplæringskontorene. Det er gjennomført samarbeidssamtaler med alle opplæringskontor i Agder. Samarbeidssamtalene for 2012 gjennomføres i januar/februar 2013. For opplæringskontor som er felles på Agder gjennomføres samtalene i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er et rådgivende organ for fylkeskommunen, oppnevnt av fylkestinget. Yrkesopplæringsnemnda gjennomførte syv møter i 2012. Nemnda avgir innstilling til godkjenning av lærebedrifter og avgir også innstilling til fylkesutvalg eller fylkesting i saker på utdanningsområdet. Tiltak for bedre formidling til fagopplæring i bedrift (Formidlingsprosjektet) Prosjektet ble vedtatt av fylkesutvalget våren 2011 og prosjektleder tiltrådte stillingen 27.6.2011. Årlig ramme for prosjektet er 4,6 mill. kroner. Prosjektet har som mål å rekruttere flere lærebedrifter i Aust-Agder, ansvar for å samarbeide med skoler, opplæringskontor og lærebedrifter og utvikle opplæringsløp med mer fleksibel veksling mellom skole og bedrift. Videre har prosjektet ansvar for andre tiltak som iverksettes innenfor rammen av prosjektets arbeidsområde. Gjennomførte tiltak i 2012 har vært ekstraordinært formidlingstilskudd til etablering av lære-/opplæringskontrakt for 46 søkere til læreplass (1,84 mill. kroner), opprettet to Vg3 klasser, sertifiseringskurs for yrkessjåfører og diverse tilrettelagte opplæringsløp for kandidater. Aktivitetene i prosjektet har sikret at alle søkere til læreplass med ungdomsrett har fått et tilbud om opplæring. Det er startet arbeid med fokus på PTF (prosjekt til fordypning i programfag i Vg1 og Vg2) som et tiltak for økt formidling og med siktemål å bedre overgangen fra skole til bedrift. Alternative opplæringsløp og tilskudd/samarbeid med bedrifter er prioritert. Oppsøkende virksomhet og promotering av lærling-/lærekandidatordningen mot arbeidslivet i samarbeid med opplæringskontorene er iverksatt. I 2012 har offentlig sektor blitt særlig prioritert. Hensikten med aktiviteten er å rekruttere nye lærebedrifter. I 2012 har yrkesopplæringsnemnda godkjent 102 nye lærebedrifter. Veksten i antall nye lærebedrifter kan i stor grad tilskrives formidlingsprosjektet. 1.2.3 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger Opplæringsloven og tilhørende forskrifter inneholder en rekke forskjellige bestemmelser knyttet til krav om skoleeiers kvalitetssystemer og kvalitetsutvikling. Fylkeskommunen møter kravet gjennom ”Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder”, utarbeidet av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune i fellesskap. Det overordnede kvalitetssystemet tilkjennegir, med utgangspunkt i krav til skoleeiers forsvarlige system,
Utdanning 11
Årsrapport 2012
hvordan en skal sikre at rettigheter etter lov og forskrift oppfylles og skal også ha hovedvekt på kvalitetsutvikling. Hovedverktøyene som fylkeskommunen anvender er:
Elevundersøkelsen som gjennomføres i full skala hvert år Personalundersøkelsen (lærerundersøkelsen) som gjennomføres i full skala hvert år Skoleprestasjoner tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets ”skoleporten.no” Alle disse data systematisert og analysert i kvalitets- og styringssystemet PULS Lærlingundersøkelsen som gjennomføres annet hvert år i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune Styringsdialogmøter med alle skoler Øvrige styringsrapporter og oppfølging av bestemte systemer og/eller enkeltvedtak.
Med bakgrunn i vedtatte strategier og aktivt bruk av kvalitetsverktøy, mener man at en fullt ut har imøtekommet krav i lov og forskrift om kvalitetsutvikling og forsvarlig system. Systemet er bygget opp slik at det viser resultater på alle viktige områder og identifiserer utfordringer som en må ta tak i for å forbedre. Kvalitetssystemet har vært med på å bidra til at både trivsel og læringsmotivasjon hos elever har økt og at læringstrykk hos pedagogisk personale har økt. Dette bidrar i sin tur til at frafall i skolen reduseres og elevers skoleprestasjoner bedrer seg. Disse resultatene blir nærmere presentert og gjennomgått i tilstandsrapporten for skoleåret 2011-2012 som fremlegges for fylkestinget i oktober 2013. 1.2.3.1
Nasjonale prosjekter og regionale satsinger
Ny GIV Ny GIV er et nasjonalt treårig prosjekt som har som mål å få flere ungdommer til å fullføre videregående opplæring. Lokalt i Aust-Agder er tre delprosjekter definert under Ny GIV; Overgangsprosjektet, Oppfølgingsprosjektet og Formidlingsprosjektet. Ny GIV-prosjektet avsluttes 31.12.2013. Overgangsprosjektet har som mål å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunen om de svakest presterende elevene. Det er etablert tiltak som øker elevenes motivasjon for og evne til å gjennomføre videregående opplæring, herunder skolering av lærere innen “Ny GIV-metodikken”, fokus på overgang mellom 10. trinnet og Vg1, og Vg1 og Vg2, tiltak i videregående skole for tettere oppfølging av elever i risikogruppa, og mer relevans og yrkesretting av fellesfagene innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (FYR). Oppfølgingsprosjektets mandat er å styrke samarbeidet mellom skoler, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten, fagopplæringen og NAV for å få på plass et strukturert, samordnet og målrettet system for å følge opp ungdom utenfor opplæring og arbeid. Sentrale tiltak er utprøving av opplæringsmodeller som kombinerer arbeidspraksis med læreplanmål, styrking av samarbeidsrelasjoner mellom NAV Aust-Agder og fylkeskommunen, samt kompetanseheving for ansatte i oppfølgingstjenesten. Formidlingsprosjektet er beskrevet under pkt 2.2.2 foran. Utdanning 12
Årsrapport 2012
Erfaringer 2012 med Ny GIV: Intensivundervisningen er i stor grad gjennomført på ungdomsskolen, mens den faglige oppfølgingen av Ny GIV-elevene varierer i noe større grad i de videregående skolene. Arbeidet med spredning av Ny GIV-metodikken fortsetter med større trykk i 2013, da alle skolene er definert inn i prosjektet. Sommerskolen er et tilbud som ungdommen i stor grad benytter seg av, og resultatene er svært positive. Samarbeidet med NAV Aust-Agder videreføres og forsterkes gjennom en revidert samarbeidsavtale, felles finansiering av praksisnære opplæringstiltak, og større fokus på målgruppen. Kvaliteten i oppfølgingstjenesten er styrket, og elever som står i fare for å avslutte videregående opplæring følges systematisk opp. Vurdering for læring Den statlig initierte satsingen Vurdering for læring ble offisielt avsluttet sommeren 2012 etter 18 måneders aktivitet. Fem videregående skoler og fem opplæringskontorer deltok fra Aust-Agder deltok. Aust-Agder fylkeskommune viderefører satsingen i ytterligere to år. I videreføringen av Vurdering for læring vil det være fokus på klasseromsnære tiltak, basert på internasjonal forskning, for å styrke elevenes grunnlag for læring og for å utvikle elevenes egen kompetanse i fagene. Skolene søker skoleeier om midler for gjennomføring av tiltakene, og skolene gis tilbud om bistand fra engelske fagmiljøer for å understøtte dette arbeidet dersom dette er ønskelig. Bedre læringsmiljø I tillegg har staten initiert en nasjonal satsing kalt ”Bedre læringsmiljø” hvor to av fylkeskommunens videregående skoler deltar. Dette er et omfattende prosjekt som retter seg mot elevenes læringsmiljø, elevmedvirkning, klasseledelse og tilpasset opplæring. Prosjektet er et 4-årig program som avsluttes sommeren 2014. Internasjonalisering Utdanningsavdelingen er direkte engasjert i to internasjonale EU-programmer, henholdsvis et Comenius Regio-prosjekt som avsluttes sommeren 2013, og et Leonardo da Vinciprosjekt som er under etablering, og som retter seg mot lærlingeutveksling innen to yrkesfaglige utdanningsprogram (BAT og RM). Deltakelse i EU-programmene tilfører elever, lærere, lærlinger og instruktører ny og spennende kompetanse innen utvalgte fag og pedagogisk metode. Pedagogisk bruk av IKT Alle elever ved de videregående skolene benytter egne bærbare PCer i læringsarbeidet. Dette utfordrer skolene i ulik grad. Innenfor enkelte utdanningsprogram og fag synes bruken av digitale verktøy å være mer utbredt enn i andre. Dette skyldes delvis utdanningsprogrammenes og fagenes egenart, delvis faglærers kompetanse og delvis hva som er tilgjengelig av nettbaserte læringsressurser. Fylkeskommunene har fått ansvar for å holde elever i videregående opplæring med gratis læremidler og skal tilby gode og kvalitetssikrede læringsressurser, både fysiske og digitale. Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) er et felles fylkeskommunalt initiativ; et innkjøpssamarbeid for 18 fylkeskommuner for digitale læringsressurser. Per dato tilbyr NDLA 30 ulike nettbaserte læringsressurser (fagressurser); 8 fellesfag, 13 fag på studiespesialiserende utdanningsprogram og 9 ulike yrkesfag. Besøkstallene for Aust-Agder viser at det har vært en sterk økning i perioden september 2011 til september 2012 på 57 %, men bruken av nettressursen totalt sett i Aust-Agder ligger fremdeles noe etter landsgjennomsnittet. Aust-Agder fylkeskommune har
Utdanning 13
Årsrapport 2012
fra 2012 fagredaktøransvaret for tilbudene innen utdanningsprogrammet service og samferdsel. 1.2.4 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har ansvar for at elever med behov for spesialundervisning i videregående opplæring får beskrevet sine behov i en sakkyndig vurdering. PPT driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående opplærings alder. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. I tillegg har PPT og ansvar for elever ved SMI-skolen, Drottningborg og KVS Bygland. PPT har også kontakt med voksne i videregående opplæring og fagopplæring. PPT arbeider med sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredning, veiledning av lærere og elever og systemrettet arbeid. Alle elever som søker videregående opplæring med behov for spesialundervisning blir vurdert, og behov og vansker blir beskrevet i en sakkyndig vurdering. Det er opprettet et utredningsteam som jobber tverrfaglig for å kunne bidra med kvalitative vurderinger i saker som er kompliserte. Tjenesten har hatt en rekke kurs i testtolkning og bruker fortsatt tid på å sertifisere PP-rådgiverne i kognitive tester. Det har vært en økning i tilmeldinger til tjenesten fra seksjon fagopplæring og opplæringskontorer. Flere lærlinger enn tidligere tilmeldes, både for utredning av vansker, for tilrettelegging ved fagprøve og for søknad om ekstraordinære midler. Tjenesten har jobbet mye med å finne nye innsøkingskriterier slik at elever som avviker fra kompetansemål skal ha spesialundervisning, mens de resterende elever må vurderes ut i fra kriterier for tilpasset opplæring ved den enkelte skole. Tjenesten har ikke klart å overholde aktivitetsmålene inneværende år. Sakkyndige vurderinger har hatt et lite etterslep og utredninger er blitt satt på vent. Ønske om økt systemrettet arbeid i form av kurs ut til skolene og generell kompetanseheving har stort sett blitt imøtekommet. Det var en økning i nye henvisninger i 2012. Dette skyldes økning i antall nytilmeldte lærlinger, og at det kommer mange elever fra kommunene som ikke har vært utredet tidligere. Generelle lærevansker er knyttet til elever som har vansker med forståelse, språk og utføring. Andre vansker er en samlebetegnelse av vansker og viser til kompleksiteten i elevenes/lærlingenes vansker. Tabellen nedenfor viser utviklingen i nye henvisninger de fem siste årene.
600 500 400 300 200 100 0 2008
2009
2010
2011
2012
Utdanning 14
Årsrapport 2012
1.2.5 Sørlandets fagskole – fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Sørlandets fagskole har for studieåret 2012/13 følgende studenttilbud: Tekniske fag: Byggfag, 1. og 2. studieår. Klima, Energi, Miljø, 1. og 2. studieår. Elkraft, 1. år. For byggfag og elkraft gis også tilbud om deltid. Helsefag: Tverrfaglig miljøarbeid, deltid over to år. Psykisk helsearbeid, deltid over to år. Studietilbudene innenfor helsefag er i all hovedsak finansiert av statlige øremerkede tilskudd. Tabellen nedenfor viser antall studenter de fem siste årene. Tekniske fag Helsefag Sum
2008/09 56 13 69
2009/10 81 51 132
2010/11 83 57 140
2011/12 75 25 100
Utdanning 15
2012/13 105 32 137
Årsrapport 2012
1.3
Utdanningsvirksomhetene - samlet
Resultatrapportering fra videregående skoler I årsrapportene fra de videregående skolene er det satt inn en tabell som angir skolens resultat på 7 indikatorer. Disse er valgt ut fordi datagrunnlaget er godt kvalitetssikret og de er gir et godt sammenligningsgrunnlag, i fylkeskommunen og nasjonalt. Tallene er hentet fra Skoleporten (*), fra PULS (**) og fra intern rapportering og telling (***) (antall skolesluttere). Tallene for slutterne omfatter kun «rettselever», og kun elever som er folkeregistrert i Aust-Agder og går på fylkeskommunal skole i Aust-Agder. Når det gjelder data hentet fra analyse- og kvalitetsutviklingsverktøyet PULS, betyr ”landet” de 14 fylkeskommunene som samarbeider om dette systemet. På disse indikatorene er det også satt inn fargekoder for kriteriebasert vurdering, hvor grønn betegner et godt resultat og rødt dårlig. For de gule mellomverdiene er ”gul –” nærmere rødt, mens ”gul +” nærmer seg grønt. Indikator
Aust-Agder
Landet
Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12 (**)
38,8
Gul -
39,1
Gul -
Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012) (**)
4,24
Gul +
4,31
Grønn
Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012) (**)
2,81
Gul +
2,86
Gul +
Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012)(**)
3,05
Gul +
3,03
Gul +
Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012)(***)
78
Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 våren 2012 (*) Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012 (*)
3,3
3,3
3,3
3,3
En mer utfyllende og analysert resultatrapportering for videregående opplæring vil bli lagt fram i tilstandsrapporten i oktober.
Utdanning 16
Årsrapport 2012
1.4
SMI-skolen
Tilbud: Grunnskoleopplæring Spesialundervisning videregående skole 1.4.1 Utviklingstrekk SMI-skolen har som oppgave å gi undervisning på grunnskolenivå og videregående skoles nivå til barn og unge i institusjoner i fylkeskommunen som den regionale barnevernsmyndigheten driver etter § 5.1 barnevernslova, og også private institusjoner godkjente etter § 8. Det samme gjelder i forbindelse med det regionale helseforetaket. SMI-skolen skal sørge for at barn og unge i sosiale og medisinske institusjoner får det undervisningstilbudet de har krav på. Satsingsområder I begynnelsen av 2012 flyttet avdeling Klinkenberg til nye lokaler i den tidligere sykepleiehøgskolen. De fysiske forholdene er etter hvert blitt godt funksjonelle til skolens bruk, selv om målet med inndeling i større elevgrupper ikke har vært lett å gjennomføre. Elevgrunnlaget er veldig sprikende i behov og utfordringer og kan variere gjennom skoleåret. For å få best utbytte av tilgjengelige lokaler, blir disponeringsplanen stadig endret på. Et stort og viktig satsingsområde har vært å bygge opp ulik fagkompetanse. Dette er en prosess som også vil fortsette de neste årene. Norsk for minoritetsspråklige og 2. fremmedspråk for ungdomsskolen er på plass. Det har også vært styrking av fagkompetansen for undervisning på videregående nivå. Elevsamtaler og elevvurdering har også vært viktige satsingsområder. Dette har en fått inn i ukeplanene til den enkelte elev, i den grad det har latt seg gjøre. 1.4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Nesten alle elevene har individuelle opplæringsplaner. Langtidsavdelingen for barnevernet, avd. Furukollen, kjører etter timeplan med vanlig fag og timefordeling for ungdomstrinnet. Når det gjelder elevene fra helse, må omfanget tilpasses hva de kan klare ut fra diagnose og dagsform. Det har vært viktig å skape et godt elevmiljø, men det har til tider vært utfordringer med utagerende atferd og alvorlig rusproblematikk blant en del av elevene. Gjennom fleksibel organisering har en klart å skjerme de andre på en god måte. Skolen har i år som tidligere gitt et tilbud til alle de som har krav på det, totalt 272 elever (293 i 2011). Av disse har 38 elever vært i videregående skoles alder.
Utdanning 17
Årsrapport 2012
Langtidselever > 3 måneder: Korttidselever (for det meste elever fra sykehusskolen og Ungdomsklinikken): Kjøp av tjenester fulltid (7 flere enn i 2011): Antall ansatte:
98 157 17 25,3 årsverk.
SMI-skolen
Vedtatt
Regulert
Regnskap i
Fordeling på tjenester
budsjett
budsjett Regnskap % av reg.
(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)
2012
2012
2012
292 Grunnskoleundervisning
12 715
15 006
15 961
budsjett 106,4 %
Det har vært gitt tilbud til flere langtidselever enn tidligere år, og flere av disse har vært svært ressurskrevende. Noen av elevene har også hatt dyre tjenester ute i vanlig skole. I tillegg betaler SMI-skolen for grunnskoleelever fra Aust-Agder som er plassert på institusjoner i andre fylker. Regnskapet for 2012 viser et merforbruk på 955 000 kroner. Fylkesutvalget vedtok i sak 18/2013 vedrørende regnskapsavslutningen for 2012 å ettergi dette beløpet.
Utdanning 18
Årsrapport 2012
1.5
Arendal videregående skole
Utdanningsprogram: International Baccalaureate Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Voksenopplæring på dag- og kveldstid 1.5.1 Utviklingstrekk Arendal videregående skole har som målsetting å være en inkluderende skole med høyt engasjerte og motiverte elever og lærere. Skolens visjon er å formidle kunnskap og kultur preget av høy faglig kvalitet i et trygt og inspirerende skolemiljø. Elevundersøkelsen indikerer at skolen har et godt læringsmiljø, men har større utfordringer når det gjelder det fysiske miljøet. Det er påbegynt et større renoveringsarbeid både innvendig og utvendig. Nye vinduer er skiftet på Tyholmen, nytt auditorium er ferdigstilt samt ny aula påbegynt. En ny elevkantine vil stå ferdig i løpet av våren 2013. I tillegg har skolen rustet opp personalrom og fornyet mye klasseromsutstyr mv. På sikt vil dette bety mye for arbeidsmiljøet både for elever og lærere. Nasjonal satsing og skolens kontakt med høyere utdanningsinstitusjoner og samarbeidspartnere i næringslivet, har ført til økt rekruttering til realfagene. Nær 50 % flere elever velger slike fag. Satsingsområder 1. Bedre læringsmiljø Med utgangspunkt i funn gjort i elev- og personalundersøkelsen i 2009, iverksatte skolen utviklingsprosjektet ”Høyt engasjerte og motiverte elever og lærere” høsten 2009. Prosjektets hovedmål er å heve elevenes karakternivå og å oppnå høy score på alle læringsrelevante parametere i elevundersøkelsen 2013. Prosjektet skal være gjennomført innen utgangen av skoleåret 2013/14. 2. Internasjonalisering Skolen har et stort internasjonalt engasjement. Sommeren 2012 ble Comenius-prosjektet Golden Ages avsluttet, mens to nye Comenius-prosjekt startet opp i august. De etablerte elevutvekslingsprosjektene med Eskilstuna, Viborg og Bernkastel videreføres. Ca. 120 elever har deltatt i de ulike utvekslingsprosjektene – de fleste fra Vg1. I tillegg var det fagturer til Cambridge, Barcelona, Brüssel og Antibes med ca. 100 deltakende elever fra Vg2 og Vg3. 2 elever fra IB og 2 lærere deltok i MIC-delegasjonen til Mwanza, Tanzania i november, hvor de bl.a. overleverte lærebøker til Pamba Secondary School, kjøpt for penger elevene på 2IB hadde tjent på diverse jobber. 3. Videreutvikling av IB Diploma Programme Videreutviklingen av IB-linja kan sees på som et fyrtårn i fylket for internasjonalt målbare læringsresultater og balansert dannelse. Skolen forventer fortsatt økt rekruttering av elever til IB-linja, og vil fra høsten 2013 etablere et internasjonal Vg1-tilbud. 4. Miljøfyrtårnsertifisering Skolen ble miljøfyrtårnsertifisert i august 2012.
Utdanning 19
Årsrapport 2012
I tillegg har skolen hatt fokus på følgende områder: Satsing på ungdomsbedrifter. Skolen har hatt om lag 20 bedrifter i virksomhet høsten 2012. Flere av disse markerer seg fordelaktig i konkurranse med andre skoler. Skolen har hatt et godt samarbeid med høyskole, universitet og næringsliv. Kontakten bl.a. med BI i Kristiansand er videreført i nettverk med tre andre videregående skoler i Agder og Telemark. Flere besøk av forelesere derfra har gitt skolens elever prøveforelesninger på høyt nivå. Lektor II ordningen er videreført og videreutviklet. Samarbeidet har omfattet fagene teknologi og forskningslære, matematikk og fysikk. Strategiplan for pedagogisk bruk av IKT er oppdatert i tråd med utvikling av nye læreplaner i alle fag. 1.5.2
Aktivitet, resultater og nøkkeltall
Antall ansatte: 103,6 årsverk. Elevtall per 1.9.2012: 847.
Skolen har voksenopplæring i de seks fagene som gir studiekompetanse. 87 elever var oppe til eksamen og/eller fikk standpunktkarakter i ett eller flere fag i 2012. Indikator
Arendal vgs
Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12
Aust-Agder
42
38,8
Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012)
4,35
4,24
Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012)
2,75
2,81
Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012)
2,97
3,05
8
78
3,3
3,3
_
3,3
Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012) Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012
Elevene ved skolens IB Diploma Programme oppnådde våren 2012 et meget høyt eksamensgjennomsnitt, 32,4 poeng. Det globale gjennomsnittlige eksamensresultatet på IB-DPskoler var samme år på 29 poeng. Arendal videregående skole
Vedtatt
Regulert
Fordeling på tjenester
budsjett
budsjett
(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)
2012
2012
2012
200 Ordinær undervisning
69 497
74 731
72 638
97,2 %
2 042
1 954
2 181
111,6 %
0
287
477
166,3 %
1 501
2 937
2 106
71,7 %
100
1 569
1 246
79,4 %
73 140
81 478
78 649
96,5 %
210 Tilrettelegging og oppfølging 221 Teoriopplæring lærlinger 231 Voksenopplæring 294 Privatister Netto driftsutgifter i alt
Regnskap i Regnskap % av reg. budsjett
Skolens regnskap for 2012 viser innsparing på 2 829 000 kroner, som resultat av kostnadskontroll, bedre oppfylling i programfaggrupper, begrenset vikarbruk og vakanser i administrasjon og ledelse. Utdanning 20
Årsrapport 2012
1.6
Blakstad videregående skole
Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon 1.6.1 Utviklingstrekk Blakstad videregående skole har i 2012 vært gjennom den største omstillingen i skolens historie. Fra skolens start i 1938 og frem til årsskiftet 2012/13 har skolen hatt mange mindre og store utviklingstrekk i form av endringer i både elevtilbud og bygningsfasiliteter, men opprettholdt status som egen skole. Fra 1.1.2013 er Blakstad videregående skole historie og er blitt en del av Sam Eyde videregående skole. Prosessen med sammenslåing startet senhøsten 2011, og fikk sitt endelige vedtak den 21.2.2012, der flytting av undervisningstilbud til Sam Eyde videregående skole ble vedtatt i fylkestinget. Dette året har naturlig nok hatt den forestående flyttingen som hovedfokus. Både elever og ansatte har deltatt i arbeidet med å tilpasse seg en ny hverdag og en ny organisering. Hele 2012 har skolen vært involvert i prosesser rundt organisering av den nye skolen. Utvikling av skolens interne miljø har på mange måter stoppet opp, og en har konsentrert seg om endring mot ny organisasjon. Det har vært viktig at elevene under hele denne prosessen har fått så godt undervisningstilbud som mulig, og elevmiljø har hatt hovedfokus. Skolens mål har vært og er, å bidra mest mulig på en positiv måte inn i Sam Eyde videregående skole. Satsingsområder 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.
Videreføre og utvikle Veksthuset (sluttere) Sterkt fokus på miljø som opplæringsmål (Blakstadmodellen) Utvikling av kvalitetssystem og satsing på HMS både for ansatte og elever Motvirke mobbing i elevmiljøet Klasseromsledelse Ny GIV Økonomisk balanse
1.6.2
Aktivitet, resultater og nøkkeltall
Antall ansatte: 76 årsverk. Elevtall per 1.9.2012: 256.
Utdanning 21
Årsrapport 2012
Indikator
Blakstad vgs
Aust-Agder
Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12
29,9
38,8
Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012)
4,02
4,24
Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012)
3,07
2,81
Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012)
3,27
3,05
Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012)
5
78
Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012
_
3,3
3,8
3,3
Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012
Blakstad videregående skole har en utfordring med et elevgrunnlag der inntakskarakteren er svært lav, så lav at videre skolegang er ytterst utfordrende. Høsten 2012 viste inntaket til Blakstad en andel elever med karakterer under 30 poeng på 54,2 %, til sammenligning er nasjonalt tall 14,1 % og for Aust-Agder samlet 16,0 %. Skolen har til dels gode resultater i forhold til “added value” og har et relativt lavt antall sluttere sett i forhold til inntakspoeng (<30). Samtidig har skolen et lavt tall “fullført og bestått” som gir en utfordring. Spesielt fellesfagene er krevende, og samfunnsfag i særdeleshet. Programfagene er i langt større grad med på et positivt bidrag, og skolen får også gode tilbakemeldinger fra samarbeidende opplæringskontor. Blakstad videregående skole
Vedtatt
Regulert
Fordeling på tjenester
budsjett
budsjett
(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)
2012
2012
2012
200 Ordinær undervisning
50 225
51 137
52 037
101,8 %
203 Botilbud
1 550
1 661
1 115
67,1 %
210 Tilrettelegging og oppfølging
4 256
5 725
6 588
115,1 %
474
509
537
105,5 %
0
271
143
52,8 %
212
551
484
87,9 %
235 Kursvirksomhet
0
0
-878
-
290 Fengselsundervisning
0
57
57
100,0 %
56 717
59 911
60 083
100,3 %
212 Oppfølgingstjeneste 221 Teoriopplæring lærlinger 231 Voksenopplæring
Netto driftsutgifter i alt
Regnskap i Regnskap % av reg. budsjett
Årets regnskap viser et merforbruk for 2012 på 172 000 kroner (0,3 %) som i all vesentlighet skyldes at man ikke har klart å få nok beboere på internatet. Skolen må til en hver tid konkurrere med et privat boligmarked og elevenes preferanser. Bemanning på internatet er hele tiden vurdert, men en har måttet opprettholde et minimum ut fra sikkerhet og krav til miljø. Isolert sett har skolen hatt en betydelig innsparing, da en hadde med seg et trekk i rammen på 1,1 mill. kroner fra 2011.
Utdanning 22
Årsrapport 2012
1.7
Dahlske videregående skole
Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Musikk, dans og drama Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Sørlandets fagskole (helse og tekniske fag) Teknikk og industriell produksjon 1.7.1 Utviklingstrekk Elev- og personalundersøkelsene viser høy trivsel og godt miljø. Elevenes motivasjon for læring har økt med vel 10 % de siste årene. Høsten 2012 startet skolen et nytt Vg3-tilbud i påbygning til generell studiekompetanse. For tredje år på rad tilbys Vg1-kurs (engelsk og matematikk) for 10. klassinger. Skolens kurs- og ressurssenter er tildelt to fulltidskurs gjennom NAV, ett kvalifiseringskurs til helse- og oppvekstfag for flerspråklige og ett i salg, kontor og logistikk for ungdom som ikke er i ordinær videregående opplæring. Andre kurs som tilbys: båtførerprøven, datakortet, bildebehandling, hydraulikk og pneumatikk, kurs for elektrolærlinger og våtrom. Satsingsområde Satsingsområde: Læreren som klasseleder og eleven som aktør. Status ut fra analyse av elev- og personalundersøkelsene: 1. Læringsmiljø: Elevene har gjennomgående en god relasjon til lærerne, får god faglig støtte og opplever mestring. Elevene kan gis bedre innsikt i egne læringsstrategier, krav og mål. Det arbeides med tiltak for å forbedre dette. Elevdemokratiet fungerer godt. Skolens har en utfordring når det gjelder felles regelhåndtering. Trivselsregler er konkretisert slik at dette blir klarere og lettere å gjennomføre. 2. Gjennomføring: Skolen har få skolesluttere. Sluttere er godt dokumentert og fulgt opp. Skolen har gode interne rutiner for oppfølging av elever som står i fare for å slutte. Skolen har godt samarbeid mellom rådgiverteam og oppfølgingstjenesten (OT). Samarbeidsrutiner med Møglestu vgs. om OT kan bli bedre. Under arbeid. 3. Læringsutbytte: Skolen scorer over landsgjennomsnittet på eksamenskarakterer og standpunkt. Skolebidragsindeksen er høy. Elevene er fornøyd med bruk av digitale læremidler. Skolen har forbedret score på vurdering for læring og undervegsvurdering. Antall vedtak om spesialundervisning har gått ned. Elever ivaretas gjennom tilpasset opplæring. 4. Ledelse og kompetanse: Skolen har utarbeidet strategi for kompetanseutvikling. Utdanning 23
Årsrapport 2012
Lærerne har god faglig, metodisk og didaktisk kompetanse og er gode ledere av læringsarbeidet. Ledelsen gjennomfører «klasseromsvandring» som metode for veiledning og pedagogisk ledelse. Ledelsen får gode tilbakemeldinger, men kan være enda mer synlig der den enkelte arbeider. 1.7.2
Aktivitet, resultater og nøkkeltall
Antall ansatte: 131,5 årsverk. Elevtall videregående skole per 1.9.2012: 769. Sørlandets fagskole: 137 studenter, 107 på tekniske fag og 30 på helsefag, en økning på 28 % fra 2011. Voksenopplæring: 32 elever på Vg2 helsefagarbeider (som i 2011). 154 personer ble veiledet av skolens servicesenter for realkompetansevurdering. 105 av disse søkte opplæringer og 26 ble realkompetansevurdert. Vg1-kurs for ungdomsskoleelever: 28 elever, ca. 10 % av 10. klassingene i Grimstad. Kursvirksomhet: 27 heltidselever på NAV-kursene. Indikator
Dahlske vgs
Aust-Agder
Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12
41,6
38,8
Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012)
4,32
4,24
Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012)
2,83
2,81
Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012)
3,01
3,05
Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012)
10
78
Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012
3,7 3,5
3,3 3,3
Undervisningen er variert og holder et høgt faglig og pedagogisk nivå. Dette vises igjen i gode karakterer, som ligger over fylkes- og landsgjennomsnittet. Dahlske videregående skole
Vedtatt
Regulert
Regnskap i
Fordeling på tjenester
budsjett
budsjett Regnskap % av reg.
(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)
2012
2012
2012
200 Ordinær undervisning
79 761
86 211
85 541
99,2 %
2 413
2 786
2 591
93,0 %
210 Tilrettelegging og oppfølging
budsjett
212 Oppfølgingstjeneste
741
810
703
86,7 %
231 Voksenopplæring
638
1 597
1 246
78,0 %
0
37
312
842,2 %
83 553
91 441
90 392
98,9 %
235 Kursvirksomhet Netto driftsutgifter i alt
Skolen har ved utgangen av 2012 en innsparing på 1 049 000 kroner. Resultatet er som forventet. Skolen har som målsetning å opprettholde et lite økonomisk handlingsrom til blant annet kompetanseheving og utskifting/oppdatering av utstyr og inventar. Utdanning 24
Årsrapport 2012
1.8
Møglestu videregående skole
Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Studiespesialisering med formgiving Studiespesialisering med hverdagslivstrening 1.8.1 Utviklingstrekk Møglestu videregående skole er rimelig stabil i forhold til elevtall og antall ansatte. Elevene fordeler seg jamt mellom studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram. I 2012 har skolen igangsatt et Vg2-tilbud innen ambulansefag - et tilbud som er mottatt med stor entusiasme og interesse både i og utenfor egen fylkeskommune. I forhold til målbare data i PULS, ligger skolen litt under landsgjennomsnittet når det gjelder karakterer og gjennomføring, mens elevenes tilstedeværelse ligger noe over landsgjennomsnittet. Skolen arbeider målretta i forhold til bedre gjennomføring og høyere karakternivå. Bygningsmessig har skolen først og fremst behov for utvidet kantine og grupperom. Oppvarming har bedret seg betraktelig etter igangsetting av nytt anlegg. Skolens elevmiljø preges av et godt miljø, lite hærverk og jamt over rolige forhold. Satsingsområder 1. ”Bedre læringsmiljø” i regi av Utdanningsdirektoratet Skolen er fortsatt med i det nasjonale prosjektet ”Bedre læringsmiljø”, der skolens prosjektgruppe lager handlingsplan og setter forpliktelser. Prosjektet startet opp med fokus på klasseledelse, for deretter å dreie over mot relasjonsjobbing. Våren 2013 vil nytt fokus være tilpassa opplæring. 2. Internasjonalisering: Skolen har vektlagt arbeidet med å få i gang økt internasjonalisering, og dette arbeidet har skolen lykkes med både gjennom Comenius (europeisk samarbeidsprosjekt), et solidaritetsprosjekt og språkreiser. I april 2013 åpner skolen et skolebygg på Sri-Lanka, og Møglestu videregående skole har to søknader inne om nye Comeniusprosjekter. 3. ”Vurdering for læring” Skolen har deltatt i prosjektet ”Vurdering for læring” sammen med fire andre videregående skoler i fylkeskommunen. 4. Ny GIV Skolen er med i 3. fase av Ny GIV, der skolens ressurspersoner deltar aktivt i utvikling, informasjon og skolering. Utdanning 25
Årsrapport 2012
5. Ledelse og kompetanse Skolen arbeider aktivt i forhold til å utvikle PULS til å bli et godt styringsverktøy. 1.8.2
Aktivitet, resultater og nøkkeltall
Antall ansatte: 98 årsverk. Elevtall per 1.9.2012: 500. Indikator
Møglestu vgs
Aust-Agder
Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12
38,4
38,8
Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012)
4,22
4,24
Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012)
2,86
2,81
Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012)
3,03
3,05
4
78
Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012
3,4
3,3
Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012
3,6
3,3
Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012)
Møglestu videregående skole har de siste fem årene jobbet spesielt med å skaffe seg handlingsrom i forhold til økonomien. Dette betyr at man har startet nye kalenderår med en innsparing, noe som har gjort skolen i stand til å utføre nødvendig vedlikehold og nyinvesteringer. Møglestu videregående skole
Vedtatt
Regulert
Fordeling på tjenester
budsjett
budsjett Regnskap % av reg.
Regnskap i
(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)
2012
2012
2012
200 Ordinær undervisning
46 401
52 349
52 760
100,8 %
210 Tilrettelegging og oppfølging
13 916
13 294
13 155
99,0 %
435
671
651
97,0 %
60 752
66 314
66 566
100,4 %
231 Voksenopplæring Netto driftsutgifter i alt
budsjett
Ved utgangen av 2012 har skolen et mindre merforbruk på 252 000 kroner.
Utdanning 26
Årsrapport 2012
1.9
Risør videregående skole
Utdanningsprogram: Design og håndverk Elektrofag Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon 1.9.1 Utviklingstrekk Skolen har gjennom flere år hevet sine resultater på de fleste områder. Det har vært et tydelig fokus rettet mot klasseromsnære aktiviteter for å heve kvaliteten på læringsarbeidet. Timeorganisering med hele dager innen fag på studiespesialisering medfører økt mulighet til ekskursjoner, mer variasjon og utnyttelse av læringsarenaer utenfor skolen. Innenfor yrkesfagene har samarbeid med og utplassering i næringslivet vært høyt prioritert. Elevene gir uttrykk for at læringsmiljøet er godt og at de trives. Utover ordinær undervisning har skolen blant annet gjennomført kurs for elevene innen grunnleggende ferdigheter i norsk, matematikk og engelsk og gitt tilbud om teorikurs til førerkortet. Flere av elevenes fellesområder er rustet opp med maling og nye møbler, og ser i dag svært tiltalende ut. Blokk F, som leies ut til Risør kommune, er i 2012 pusset opp og rehabilitert for om lag 14 mill. kroner, og fremstår i dag nesten som ny. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Skolen hadde som mål at lærerne i større grad skulle ha de samme regler for elevenes oppførsel og reagere på samme måte hvis elevene bryter reglene. Elevundersøkelsen viser en svak positiv utvikling sammenliknet med 2011, men fremdeles er det store forskjeller, og satsingen videreføres. 2. Gjennomføring Skolen har arbeidet med frafallsforebygging og hadde satt seg som mål at elevfraværet skulle reduseres med minst 20 % i forhold til våren 2011. Resultater fra våren 2012 viser at elevenes timefravær er redusert med 20 %, dagfraværet er redusert med 12 %, og frafallet er lavt. 3. Læringsutbytte Skolens mål var å heve andel elever med fullført og bestått årskurs. Resultatene viser en klar framgang i prosentandel fullført og bestått og i indeks for karakterutvikling fra ungdomsskolen, der begge resultatene ligger betydelig over nasjonalt snitt. 4. Kvalitet og ledelse Skolens mål var å heve lærernes bevissthet i forhold til sitt lederansvar. Ledelsens klasseromsobservasjoner indikerer at målet er nådd. Undersøkelser måler ikke dette direkte, men i elevundersøkelsen framgår det at elevene sier det er vanlig at lærerne kommer presis til timene og at lærerne ikke trenger å bruke mye tid på å få ro. 5. Miljøskole Skolen er resertifisert som Miljøfyrtårn.
Utdanning 27
Årsrapport 2012
1.9.2
Aktivitet, resultater og nøkkeltall
Antall ansatte: 46,9 årsverk. Elevtall per 1.9.2012: 241. Indikator
Risør vgs.
Aust-Agder
Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12
38,2
38,8
Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012)
4,22
4,24
Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012)
2,85
2,81
Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012)
3,15
3,05
2
78
3,2
3,3
_
3,3
Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012) Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012
Av årets læringsresultater vurderer skolen økningen i andel fullført og bestått årskurs som klart viktigst. På tverrfaglig eksamen i yrkesfag ligger skolens eksamensresultater på eller over det nasjonale snittet. Engelsk ligger på det nasjonale snittet, mens sosialkunnskap ligger betydelig over. Resultatene i norsk hovedmål ligger litt under nasjonalt snitt, mens norsk sidemål ligger jevnt med snittet. Med det brede fagtilbudet skolen har, vil imidlertid antall elever som trekkes ut til eksamen være ganske lite, hvilket kan medføre store variasjoner fra år til år. Risør videregående skole
Vedtatt
Regulert
Regnskap i
Fordeling på tjenester
budsjett
budsjett Regnskap % av reg.
(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)
2012
2012
2012
200 Ordinær undervisning
30 348
34 553
34 879
100,9 %
900
977
902
92,3 %
210 Tilrettelegging og oppfølging
budsjett
231 Voksenopplæring
0
192
115
59,7 %
235 Kursvirksomhet
0
-731
-1 205
164,8 %
31 248
34 991
34 690
99,1 %
Netto driftsutgifter i alt
Risør videregående skole har ved utgangen av 2012 et regnskapsmessig overskudd på 301 000 kroner. For samtlige tjenester er det lagt til grunn at oppnådd aktivitet er i samsvar med forutsetningene i budsjettet for 2012.
Utdanning 28
Årsrapport 2012
1.10
Sam Eyde (Strømsbu) videregående skole
Utdanningsprogram: Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering med hverdagslivstrening Teknikk og industriell produksjon Voksenopplæring innen helse- og oppvekstfag 1.10.1 Utviklingstrekk Strømsbu videregående skole ble historie 31. juli 2012. 1. august overtok Sam Eyde videregående skole et helt nytt skolebygg på Myra, og med dette ble all opplæring i skolen samlet på ett sted. Med Arendal idrettspark og Sør Amfi som skolens nærmeste naboer, gir dette direkte tilgang til et stort og topp moderne idrettsanlegg. Skolens elever, elevrådet og skolens ansatte gir gjennomgående positive tilbakemeldinger på at de trives godt i et fantastisk skolebygg. Men det må også erkjennes at det, som forventet i et nytt, stort og komplekst bygg, har vært driftsmessige problemer underveis, men i det vesentligste er disse problemene løst fortløpende. Fasilitets- og utstyrsmessig er skolen å regne som en av landets mest moderne, noe som gir mulighet til å gi en tidsriktig opplæring innen alle skolens utdanningsprogram. Sam Eyde er en stor videregående skole med mange elever samlet på ett sted. Dette har gitt noen nye utfordringer, og skolen er helt avhengig av å få etablert et godt og hensiktsmessig skole-/elevmiljø som støtter opp om elevenes opplæringssituasjon. Dette vil kreve betydelig oppmerksomhet og innsats i tiden fremover. Idrettsfag er nytt utdanningsprogram med to Vg1-klasser inneværende skoleår. I tillegg fikk skolen tilført to Vg1-klasser Teknikk og industriell produksjon fra Blakstad videregående skole. Omfanget av kursvirksomhet er begrenset og omfatter inneværende skoleår kun noe kursvirksomhet for Opplæringskontoret for bilfag (OK bil). Satsingsområder 2012 var et spesielt år for Strømsbu/Sam Eyde videregående skole. Skolens viktigste innsatsområde frem til skolestart høsten 2012 var naturligvis planlegging av og gjennomføring av innflytting i nytt skolebygg, og etablering av Idrettsfag som nytt utdanningstilbud. Dette krevde stor innsats, spesielt i skolens ledelse, men en rekke lærere og andre ansatte var også sterkt involvert i dette mangfoldige og ressurskrevende arbeidet. Omfattende opplæring på nye fasiliteter, på nytt utstyr, på adgangskontrollsystemet m.m. ble også planlagt og gjennomført før skolestart. Parallelt med innflyttingen ble det som en konsekvens av fylkestingsvedtaket 21. februar 2012 om sammenslåing med Blakstad videregående skole, startet en relativt omfattende
Utdanning 29
Årsrapport 2012
sammenslåingsprosess forsommeren 2012. Et viktig innsatsområde var å få på plass ny organisasjonsstruktur for den sammenslåtte skolen, gjeldende fra 1.1.2013. Skolens øvrige og langsiktige satsingsområder med tilhørende tiltak, herunder videre utprøving av opplegg for tilpasset opplæring/spesialundervisning, vurdering for læring, klasseledelse m.m., fikk i mange sammenhenger mindre oppmerksomhet i 2012 enn ønsket pga. ovennevnte forhold. Det har imidlertid vært fullt fokus på Ny GIV- og FYRprosjektene, hvor skolen har en viktig rolle i Aust-Agder fylkeskommune bl.a. som knutepunktskole. 1.10.2
Aktivitet, resultater og nøkkeltall
Antall ansatte: 191 årsverk. Elevtall per 1.9.2012: 921. Strømsbu/Sam Eyde vgs 34,5
Indikator Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12
Aust-Agder 38,8
Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012)
4,2
4,24
Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012)
2,88
2,81
Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012)
3,18
3,05
Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012)
27
78
Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012
_
3,3
3,2
3,3
Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012
Skolens største utfordring er at en meget stor andel av elevene som tas inn til Sam Eyde videregående skole, har svært lav inntakspoengsum og er i faresonen for ikke å klare å gjennomføre videregående opplæring. Strømsbu/Sam Eyde vgs
Vedtatt
Regulert
Fordeling på tjenester
Regnskap i
budsjett
budsjett
(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)
2012
2012
2012
200 Ordinær undervisning
87 296
95 352
99 821
104,7 %
210 Tilrettelegging og oppfølging
20 259
23 981
23 732
99,0 %
710
739
743
100,5 %
0
0
69
-
231 Voksenopplæring
875
1 512
1 266
83,7 %
294 Privatister
477
1 925
1 920
99,7 %
109 617
123 509
127 551
103,3 %
212 Oppfølgingstjeneste 221 Teoriopplæring lærlinger
Netto driftsutgifter i alt
Regnskap % av reg. budsjett
Regnskapet for 2012 viser en overskridelse på i overkant av 4 mill. kroner, som er en reduksjon med 0,7 mill. kroner fra 2011.
Utdanning 30
Årsrapport 2012
1.11
Setesdal vidaregåande skule
Utdanningsprogram: Design og håndverk (gull- og sølvarbeid) Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon 1.11.1 Utviklingstrekk Undervisninga er gjennomført i tråd med klasseoppsett og tilbodsstruktur. Elevtalet har auka samanlikna med tidlegare år. På Hornnes har det aldri vore så mange elevar nokon gong. Det er sett i verk rekrutteringstiltak både i Valle og på Hovden. Dette har resultert i auka klasseoppfylling. Dette arbeidet vil halde fram. Tidlegare elevar med gode nasjonale og internasjonale resultat på ski, har også gjort sitt til å auke søkjartala på Hovden. Utanlandsopphald og gode resultat på sveineprøva gjer også sitt til rekrutteringa i Valle. Det går føre seg ei kontinuerleg oppgradering av bygningsmassen på alle avdelingane i samarbeid med byggtenesta. Skulen samarbeider med UiA, kommunane, regionrådet og det lokale næringslivet om: Distriktsvennleg sjukepleieutdanning på Hornnes/Valle, vår 2012/haust 2013 Årsstudium i idrett på Hovden er inne i siste driftsår VOX: Basiskompetanse i arbeidslivet i alle kommunane, vår 2012 Fengselsundervisning på Evjemoen – eige budsjett GVO: Grunnskuleopplæring for vaksne på oppdrag frå Evje og Hornnes kommune Karrieresenter Nord, april 2012 Satsingsområde 1. Vurdering for læring Brukt fellestid på gjennomgang av vurderingsforskrift og dokumentasjon Klasselærarmøte for samhandling rundt klassen og enkeltelevar Felles handtering av reglar og retningsliner Vurdere for og med kvarandre for meir lik vurderingspraksis 1. Elevmiljø/elevmedverknad Auke læringstrykket Aktiviserer skulemiljøutval på alle avdelingane Samhandling for å redusere fråveret og unngå mobbing Teambuilding Felles skiturar/aktivitetsdagar og elevkveldar med pizza, bowling, kino og teater Matkurs/aktivitetar for hybelbuarar 2. Fagleg utvikling Leggje til rette for dei som vil tøye seg litt ekstra (jf. punkt om elevmiljø) Blitt med på Lektor2-ordning Arbeide vidare med ennå betre organisering når det gjeld tilpasse opplæring Følgje ennå tettare opp dei som slit fagleg og sosialt Samtalar med faglærar/kontaktlærar/rådgjevar Ekstra oppfølging i matematikk, norsk og engelsk som tilbod utanom skuletida for dei som ligg i nedre del av karakterstigen Utdanning 31
Årsrapport 2012
3. Miljøsertifisering Avfallshandtering Miljøstasjonar og nye rutinar for sortering 4. HMS–arbeid Vernerundar Sikringsutstyr/oppbevaring av kjemikaliar på naturfag/arbeidssalar Brannvarsling og beredskap ROS-analyser 1.11.2
Aktivitet, resultater og nøkkeltall
Antall ansatte: 68,9 årsverk. Elevtall per 1.9.2012: 374. Indikator
Setesdal vgs.
Aust-Agder
Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12
40,5
38,8
Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012)
4,14
4,24
Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012)
2,67
2,81
Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012)
2,97
3,05
4
78
3,2
3,3
_
3,3
Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012) Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012 Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012
Resultata i norsk og yrkesfag ligg på nivå med Aust-Agder og litt under nasjonalt nivå. Engelskresultata ligg litt under, medan resultata i matematikk og realfag ligg betydeleg over Aust-Agder og landsgjennomsnittet. I år har det har det vore deltakarar både i Abelkonkurransen, kjemi- og fysikk-OL i andre runde og to elevar til landsfinalen i kjemiOL. Setesdal vidaregåande skule
Vedtatt
Regulert
Fordeling på tjenester
budsjett
budsjett Regnskap % av reg.
Regnskap i
(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2012
2012
2012
200 Ordinær undervisning
36 129
41 246
40 740
98,8 %
596
647
524
81,0 %
1 596
2 538
2 008
79,1 %
212 Oppfølgingstjeneste
300
307
313
101,9 %
231 Voksenopplæring
203 Botilbud 210 Tilrettelegging og oppfølging
budsjett
142
142
90
63,5 %
290 Fengselsundervisning
0
0
0
-
293 Annen opplæring
0
24
5
21,3 %
38 763
44 904
43 680
97,3 %
Netto driftsutgifter i alt
Rekneskapsresultatet for 2012 viser eit mindreforbruk på i overkant av 1,2 mill. kroner etter at øyremerka midlar er overførte til bundne fond.
Utdanning 32
Årsrapport 2012
1.12
Tvedestrand og Åmli videregående skole
Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Naturbruk Påbygging til generell studiekompetanse Studiespesialisering Studiespesialisering med hverdagslivstrening 1.12.1 Utviklingstrekk Elev- og personalundersøkelsen 2012 viste en stagnasjon på en tidligere positiv utvikling. Satsingsområder Skolen har høsten 2012 satt inn målrettede tiltak via satsingen ”økt læringsutbytte” for både ansatte og elever for å fortsette den positive utviklingen skolen oppnådde tidligere ved ”agenda klasserommet”. Prosjektet 2012/13 fokuserer på å være en lærende organisasjon hvor de ansatte i større grad har en delingskultur, også på tvers av fagområder. Fokus er på karakterutvikling, skrive gode årsplaner, gi god underveisvurdering, lage gode prøver med vurderingskriterier, elevers egen- og vennevurdering, bruk av næringen inn i undervisningen og lærers selvevaluering. Klasseromsvandring begynner å bli etablert for å evaluere undervisningen. Skolen har fokus på pedagogisk utviklingsarbeid og bruker analyse- og utviklings-verktøyet PULS aktivt til å innhente informasjon og skape tiltak. Skolen har nå egne vurderingsdager/ uker hvor lærer og elever samhandler om å sette faglige mål. Elever som står i fare for å stryke, får tett oppfølging via ”faglærers oppfølgingsplan”. Flere av skolens elever gjør det godt, og våren 2012 hadde skolen svært gode resultater på studiespesialisering. Elever deltar på Abelkonkurransen og hevder seg der blant de 10 % beste i landet. Skole og elever er fornøyde med nysatsningen ”anleggsgartner og idrettsanlegg”. Næringen er aktiv og fornøyde med elevene som er ute i praksis. Innenfor dette programområdet ser det ut til at alle som ønsker det får læreplass. Avdeling Åmli har fått fast kantine i Åmlihallen som drives av Proflex. Dette har vært et populært tilskudd for elever som i stor grad bor på hybel. Elevene i Åmli trives både i sin aktive skolehverdag og i sin hybeltilværelse. Skolen har i 2012 hatt flere folkehelsetiltak. Skolen har fått midler til matkurs og ukentlig frukt til elevene samt vanndispenser. I tillegg har skolen selv gitt tilskudd og premiering blant alle ansatte som trener. En har i større grad skapt en felles skolekultur på tross av fire avdelinger. Når det gjelder gårdsbruket, beskriver årsberetningen for 2011 en tilstand der skolens grovforproduksjonsutstyr er delvis ubrukelig. I 2012 har en vært nødt til å investere i ulikt utstyr ved gården tilsvarende 740 000 kroner. Avvirke av tømmer har muliggjort finansiering av ny traktor, og skolen har nå langt bedre forutsetninger til å drive relevant
Utdanning 33
Årsrapport 2012
opplæring innenfor naturbruk og god drift av gårdsbruket. Det som gjenstår nå er innhøstningsutstyret, og opprustning av fjøset. 1.12.2
Aktivitet, resultater og nøkkeltall
Antall ansatte: 103,5 årsverk. Elevtall per 1.9.2012: 465. Tvedestrand og Åmli vgs 39,2
Indikator Inntakspoeng fra grunnskolen skoleåret 2011-12
Aust-Agder 38,8
Sosial trivsel (elevundersøkelsen 2012)
4,2
4,24
Læringsmål og vurdering (elevundersøkelsen 2012)
2,68
2,81
Faglig veiledning (elevundersøkelsen 2012)
2,91
3,05
Antall skolesluttere høsten 2012 (per 31.12.2012)
18
78
Eksamenskarakter norsk hovedmål skriftlig stud.spes. Vg3 2012
2,9
3,3
2
3,3
Eksamenskarakter norsk yrkesfag Vg2 våren 2012
Tvedestrand og Åmli videregående skole har i 2012 oppfylt aktivitetsmålene i tråd med vedtatt og justert budsjett. Tvedestrand og Åmli vgs
Vedtatt
Regulert
Regnskap i
Fordeling på tjenester
budsjett
budsjett Regnskap % av reg.
(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)
2012
2012
2012
200 Ordinær undervisning
49 887
56 186
56 886
101,2 %
820
921
1 213
131,7 %
9 662
11 918
11 374
95,4 %
620
656
628
95,8 %
0
155
0
0,0 %
60 989
69 836
70 101
100,4 %
203 Botilbud 210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste 231 Voksenopplæring Netto driftsutgifter i alt
budsjett
Årets resultat ligger på 100,4 % av budsjett 2012. Gjennom 2012 har skolen foretatt store investeringer i anleggsmidler og utstyr, blant annet 10 smartboards og oppgradering av transportmidlene med fem minibusser/biler, herav to el-biler. Det er også gjort oppgradering av bygningsmassene. Nye arbeidsplasser på Holt er ferdigstilt, samt en del annen renovering på de ulike avdelingene.
Utdanning 34
Årsrapport 2012
2
Folkehelse og tannhelse
2.1 Utviklingstrekk - folkehelse Folkehelseloven, Regionplan Agder 2020 og Felles plan for folkehelse og levekår i Agder 2010–2013 legger føringer for fylkeskommunens folkehelsearbeid. Med ny folkehelselov ble også kommunenes og statens ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet hjemlet i lovverket. Ut fra rollen som regional utviklingsaktør og ansvaret for å understøtte kommunenes arbeid, ble det i 2012 signert samarbeidsavtaler mellom alle fylkets kommuner og fylkeskommunen. Avtalene tydeliggjør ansvar og oppgavefordeling mellom lokalt og regionalt nivå. Det ble også signert en avtale mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen for samarbeid om best mulig oppfølging av kommunene. Ny folkehelselov vektlegger den tette koblingen med plan og bygningsloven, og ansvaret for å forankre satsinger og tiltak i plansystemet innenfor alle sektorer, for å sikre et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Som grunnlag for strategi- og planarbeidet skal fylkeskommunen og kommuner ha oversikt over helsetilstanden og positive og negative faktorer som påvirker denne. Folkehelseinstituttet utarbeider folkehelseprofiler og statistikkbanker hvor data over sentrale indikatorer fra ulike registre samles. I tillegg skal lokalt og regionalt nivå selv fremskaffe data. I Agder er det utarbeidet Regional Monitor og all relevant statistikk på området samles i den nyopprettede databanken Statistikk- og analyseportal Agder. Oversiktsarbeidet er viktig både overfor egen virksomhet og ved å bistå kommunene. 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse I 2012 ble det satt av 1 mill. kroner til oppfølging av folkehelseplanen, hvorav 800 000 kroner ble tildelt kommunene for gjennomføring av folkehelsetiltak, prioritert etter egne vurderinger og behov. Videre ble det avsatt 600 000 kroner innenfor rammen til Regionalt utviklingsprogram (RUP) Aust-Agder og 1 mill. kroner til felles folkehelsetiltak i RUP Agder, hvor Aust-Agders andel var på 400 000 kroner. I tillegg disponerte fylkeskommunen 761 000 kroner fra Helsedirektoratet til lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet i regi av kommunale og regionale frivillige organisasjoner. Innenfor RUP Agder ble det gjennomført en rekke tiltak og satsinger som oppfølging av Felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010–2013, blant andre følgende:
Samling for folkehelsekoordinatorene i kommunene. Tilskudd til oppstart og etablering av frisklivssentraler i kommunene og samling for ansvarlige og ansatte ved frisklivssentralene, i samarbeid med Fylkesmannen. Tilskudd til videreføring av forskningsstudien ”Fit for Fødsel”, som kartlegger effekten av kostholdsveiledning og gruppetrening blant førstegangsfødende kvinner. Gjennomføring av en workshop i regi av Eyde-nettverket og deres HR-forum, med fokus på å redusere sykefravær og å øke fornøydhet på arbeidsplassen. Opprustning og merking av regionale sykkelruter i samarbeid med Midt-Agder Friluftsråd. Folkehelse og tannhelse 35
Årsrapport 2012
En har også gjennomført en rekke egne prosjekter og tiltak etter folkehelseplanens hovedområder, blant andre følgende:
Tilskudd til en treårig stipendiatstilling for evaluering av levekårsprosjektet ”Tidlig innsats for god start”, som var et samarbeid mellom Fylkesmannen og Arendal og Åmli kommuner. Nærmiljøprosjektet ”Springvannsheia” i Lillesand, som er en del av Direktoratet for Naturforvaltnings nærmiljøsatsing, og gjennomføres i samarbeid med Lillesand kommune, frivillige organisasjoner og Midt-Agder Friluftsråd. Prosjektet fokuserer på både fysisk tilrettelegging av et sentrumsnært friluftsområde samt modeller for brukermedvirkning og involvering av inaktive. Oppstart av flere pilotprosjekter innenfor temaene fysisk aktivitet og kosthold, deriblant ”Stål i ben og arme” ved Setesdal vidaregåande skule, avdeling Hornnes, ”Beintøft” på et utvalg barneskoler i Arendal kommune, og ”Aktiv Skole 365” på fem barne- og ungdomskoler i Arendal, Grimstad og Åmli. Oppfølging av folkehelsekoordinatorene i kommunene blant annet gjennom en kursdag på temaet helseovervåking og praktisk bruk av tilgjengelige verktøy. Det ble også foretatt en besøksrunde til alle kommunene for en statusoppdatering på folkehelsearbeidet og veiledning på sentrale oppgaver etter ny folkehelselov. Tilskudd til skolemiljøutvalgene ved de videregående skolene til helsefremmende tiltak innenfor temaene ernæring, fysisk aktivitet, røykeslutt og psykisk helse.
2.3 Utviklingstrekk - tannhelse Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert i en fylkeskommunal virksomhet. Tannhelsetjenesten har klinikker lokalisert i alle kommuner i fylket. I tannhelseplan 2010–2014 er det satt som overordnet mål å fremme tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning i samsvar med St. meld. nr. 35 om fremtidens tannhelsetjenester. Tannhelsen blant barn og ungdom i Aust-Agder er bedre enn noen gang, og ligger over landsgjennomsnittet hos de yngste årskullene. Det finnes likevel grupper av unge som har store tannhelseproblemer. Elleve prosent av attenåringene har ti eller flere tenner som har hatt eller trenger behandling. Tannhelsetjenesten har fortsatt en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte. Brukere av hjemmesykepleien og rusmiddelavhengige krever stadig større ressurser. Tverrsektorielt samarbeid og tett oppfølging av fylkeskommunens innsats i det helsefremmende og forebyggende arbeidet vektlegges og folkehelsearbeidet prioriteres. Tannhelsetjenesten har et særskilt ansvar for individuell oppfølging av vanskeligstilte barn og unge, og vil styrke samarbeidet med barnevernet. Helsedirektoratet mottar årlige rapporter om antall bekymringsmeldinger sendt fra fylkeskommunene til barnevernstjenesten. Fylkeskommunen disponerer deler av lokalene til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør til egne aktiviteter.
Folkehelse og tannhelse 36
Årsrapport 2012
2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - tannhelse Tannhelse er svært god blant barn og unge generelt. 84,4 % av femåringene i Aust-Agder har feilfrie tenner. Dette er 2,9 prosentpoeng mer enn i 2011, og 4,4 prosentpoeng over målsetningen i tannhelseplanen. Videre har over halvparten av tolvåringene feilfrie tenner og 18 % av attenåringene er uten fyllinger eller karies. Tolvåringene har i gjennomsnitt 1,1 tenner som har hatt eller trenger behandling. Tilsvarende tall for attenåringene er 4,5 tenner. Diagrammet nedenfor viser tannhelseutvikling hos femåringer helt uten karieserfaring i prosent.
90 80 70 60 50 40 30 20 10 0
Landsgj.snitt* Aust-Agder
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 * Det foreligger foreløpig ingen data for landsgjennomsnittet for 2012.
Tabellen nedenfor viser andel i prosent av femåringer uten karieserfaring fordelt på tannklinikker i fylket. Klinikk
2011
2012
Maxis
83,7
87,4
Froland
70,8
83,4
Havblik
88,4
85,9
Evje/Bygland
75,9
84,1
Iveland
80,0
65,0
Valle
77,8
84,6
Bykle
66,7
50,0
Grimstad
83,4
86,2
Lillesand
79,3
84,7
Birkenes
85,3
87,2
Gjerstad
66,7
87,0
Risør
84,2
76,9
Tvedestrand
73,1
78,1
Vegårshei
64,3
76,0
Åmli
64,7
81,8
Aust-Agder
81,5
84,4 Folkehelse og tannhelse 37
Årsrapport 2012
Tabellen nedenfor viser omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten i 2012. Klientell fordelt på grupper i henhold til prioritering i Lov om Tannhelsetjenesten
Totalt antall klientell per gruppe
Klientell undersøkt/ behandlet Antall
Gruppe A Barn 0-2 år Barn og ungdom i alderen 3 til 18 år Gruppe B Psykisk utviklingshemmede Gruppe C1 Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon Gruppe C2 Eldre, langtidssyke og uføre hjemmesykepleie Gruppe D Ungdom i alderen 19 til 20 år Gruppe E Rusavhengige Sum prioritert klientell hele fylket Gruppe F Øvrige voksne befolkning Sum alle grupper hele fylket
Klientell planlagt ikke innkalt
Klientell under tilsyn
Andel %
4 131
Antall
Andel %
4 131
4 131
100
23 168
16 224
70,0
5 020
22 189
95,8
369
332
90,0
15
357
96,7
895
881
98,4
2
893
99,8
1 849
741
40,1
39
813
44,0
3 098
1 708
55,1
409
2 206
71,2
326
268
82,2
21
299
91,7
33 836
20 154
59,6
9 637
30 888
91,3
77 659 111 495
6 245 26 399
8,0 23,7
968 10 605
7 847 38 735
10,1 34,7
Tabellen nedenfor viser aktivitetsendringer fra 2011 til 2012, målt i antall ferdigbehandlede. Grupper A (3-18 år) B C1 C2 D (19–20år) E (rusavhengige) Sum prioritert klientell F (betalende) Sum alle grupper
Ferdigbehandlet i Ferdigbehandlet i 2011 2012 15 977 16 224 316 332 737* 881* 805 741 1 827 1 708 160* 268*
Endring fra 2011 til 2012 247 16 144 -64 -119 108
Prosentvis endring 1,5 5,1 19,5 -7,9 -6,5 67,5
19 822
20 154
332
1,7
5 884 25 706
6 245 26 399
361 693
6,1 2,7
* Pasienter under tilsyn
Tabellen viser at det er ferdigbehandlet 693 flere personer enn i 2011. Dette tilsvarer en økning på 2,7 % sammenlignet med året før. Videre har antall rusmiddelavhengige (gruppe E) under tilsyn økt med 108 personer. Samtidig er det ferdigbehandlet 64 færre personer i Folkehelse og tannhelse 38
Årsrapport 2012
gruppe C2 som er brukere av hjemmesykepleien sammenlignet med 2011. Dette er ikke i samsvar med intensjonene i tannhelseplanen, og indikerer at gruppe C2 må gis høyere prioritet. Antall ferdigbehandlede er også redusert i gruppe D (19–20 år), men resultatet er likevel innenfor rammen av tannhelseplanens målsettinger. Det ble ferdigbehandlet 361 flere voksne betalende pasienter enn året før. Antall ferdigbehandlede pasienter økte med 693 personer sammenlignet med 2011 og sektoren har hatt en betydelig økning i pasientinntektene. Samtidig har tannhelsetjenesten et regnskapsresultat som viser merforbruk på 2,2 mill. kroner i 2012 noe som tilsvarer 4,7 % av netto budsjett. Tannhelsetjenesten hadde et tilsvarende merforbruk i 2011 og hadde med seg dette som trekk i budsjettrammen inn i 2012. Tannhelsetjenesten
Vedtatt
Regulert
Fordeling på tjenester
budsjett
budsjett
(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)
2012
2012
340
47 518
46 647
Tannhelsetjenester
Folkehelse og tannhelse 39
Regnskap 2012 48 859
Regnskap i % av reg. budsjett 104,7 %
Årsrapport 2012
3
Kultur
Kultur omfatter bibliotek, kunst – og kulturformidling, kulturminnevern, kulturbygg, idrett og fysisk aktivitet. 3.1 Utviklingstrekk Kunst- og kulturaktivitetene i Aust-Agder generelt er i positiv utvikling og preges av mangfold og god kvalitet. Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder 2010–2013 ”Et godt varp” og Riksantikvarens årlige prioriteringsbrev med nasjonale føringer for regional kulturminneforvaltning gir de langsiktige føringer for arbeidet innenfor kulturminnevern. Det er vedtatt igangsatt et treårig prosjekt for bygningsvernsenter med avdelinger ved Setesdalsmuseet og ved Sam Eyde videregående skole. Etablering av senteret er en del av LUK-satsingen i fylket. Andre viktige oppgaver innenfor kulturminnevern har vært etablering av uthavnsamarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og seminaret Uthavn 2012, arkeologiske undersøkelser i nasjonalt utvalgt kulturlandskap Rygnestad/Flateland, formidling av arkeologi og verdiskapning på Båtbyggeriene på Moen. Etter initiativ fra Kulturdepartementet gjøres det et arbeid med sikte på å avklare en eventuell sammenslåing av de fire konsoliderte museene, Aust-Agder kulturhistoriske senter, Næs jernverksmuseum, Setesdalsmuseet og Grimstad bys museer til en organisatorisk enhet. Fylkeskommunen deltar sammen med museene i dette arbeidet som beregnes sluttført i 2014. Aust-Agder kulturhistoriske senter er under utbygging og bygget forutsettes ferdigstilt i mars 2014. Det arbeides med å forberede seg på innflytting og etablering av virksomhet i nybygget. En arbeidsgruppe, etablert av Grimstad bys museer, er i gang med å utrede etablering av egen sjøfartsavdeling for Aust-Agder med base i Grimstad. Fylkeskommunen deltar i dette arbeidet som ventes avsluttet i løpet av 2013. Næs jernverksmuseum har ervervet et bygg på 3 500 m2 i tilknytning til anlegget på Nes Verk, for å etablere kontorer, utstillingsarealer med mer. Videre er det et stort arbeid i gang ved museet med foreberedelse av biografi om Jacob Aall, som i hovedsak er finansiert av fylkeskommunen. I denne sammenheng utgis det egen skriftserie med syv bind. Bokverket er ventet sluttført januar 2014. Fylkeskommunen administrerer fordelingen av spillemidler i Aust-Agder. Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse – lokale og regionale kulturarenaer ble vedtatt desember 2009. Handlingsprogrammet fra denne planen rulleres av fylkesutvalget hvert år. Anleggene i handlingsprogrammet er prioriterte idrettsanlegg med et omsøkt Kultur 40
Årsrapport 2012
spillemiddeltilskudd på over 700 000 kroner. I tillegg gis det årlig tilskudd til en rekke ordinære idrettsanlegg med lavere omsøkt spillemiddeltilskudd. Som et resultat av at Kulturdepartementet i 2010 begynte regionalisering av ordningen ”Regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur” over en treårsperiode, fikk fylkeskommunene økt sine rammer fra og med 2012 i forbindelse med tilskudd til kulturarenaer. For Aust-Agder medførte dette en økning i tildelt ramme til ”Desentralisert tilskudd til kulturbygg” fra 1,65 i 2011 til 3,3 mill. kroner i 2012. Kompetansesentret for idrett ble etablert som fast tiltak i 2012. Det er et samarbeidstiltak mellom Norges idrettsforbund, Idrettskretsene og Vest- Agder og Aust-Agder fylkeskommuner. I tilknytning til nye Sam Eyde videregående skole har Arendal kommune etablert Sør Amfi, som er et omfattende idrettsanlegg med til sammen 24 anlegg. Fylkeskommunen er en viktig bidragsyter til dette anlegget. Innenfor kunst- og kulturformidling er det gjennomført en rekke arrangementer gjennom året. Fylkeskommunen gir årlige tilskudd til noen festivaler. I tillegg er det gitt tilskudd til en rekke andre tiltak av regional og nasjonal interesse. Fylkeskulturprisen 2012 ble tildelt Karl Ove Knausgård. Videre ble det tildelt kulturstipend til idrettsutøver Simen Spieler Nilsen og filmskaper Markus Bakkegård Hermansen i 2012. Årlige konferanser og nettverkssamlinger ses som viktige bidrag til nettverksbygging med kommuner og øvrige kulturaktører. Det ble arrangert kulturkonferanse ”Kunsten og de unge” i 2012 med om lag 80 deltakere til stedet. ”Kultursjeftreffet” er utviklet til nettverkssamling for kulturarbeidere i Aust-Agder. Det er gjennomført utbygging av orkestergrav ved Kilden Fjæreheia i Grimstad som et spleiselag mellom Kilden IKS, Grimstad kommune og Aust-Agder fylkeskommune. 3.2
Aktivitet, resultater og nøkkeltall
3.2.1. Kulturminnevern For byggesaker innenfor områder regulert til spesialområde bevaring ble det i 2012 avgitt 140 uttalelser, mot 142 året før. I tillegg ble det i 2012 gitt 79 uttalelser i byggesaker utenom regulerte områder (dispensasjonssøknader) der kulturminneverninteresser er berørt. Fylkesutvalget har i 2012 ikke påklaget noen kommunale vedtak om bygging i områder regulert til spesialområde bevaring. Det samme var tilfellet i 2011. Det ble i 2012 fremmet en innsigelse til reguleringsplan med begrunnelse i at planforslaget var i strid med verneinteresser. Etter kulturminneloven skal fylkeskommunen få oversendt saker som angår tiltak på bygninger oppført før 1 850 til uttalelse før vedtak fattes i kommunene. I 2012 ble det avgitt 33 uttalelser i slike saker, mot 21 uttalelser i 2011.
Kultur 41
Årsrapport 2012
I 2012 kom det inn 36 søknader om tilskudd til fredete og verneverdige bygninger, mot 24 året før. Samlet søknadssum var 3,9 mill. kroner, mot 5,1 mill. kroner året før. Det ble fordelt 2,8 mill. kroner. Til immaterielt kulturminnevern kom det i 2012 i alt elleve søknader, mot ni søknader året før. Samlet søknadssum var 685 000 kroner. Det ble fordelt 225 000 kroner. Det ble fattet vedtak om dispensasjon fra fredning på visse vilkår etter kulturminnelovens § 15a i 13 saker. 10 av søknadene ble innvilget. For automatisk fredete kulturminner (fornminner) ble det i forbindelse med reguleringsplaner, VA-anlegg og kraftlinjer foretatt 45 registreringer i medhold av kulturminneloven § 9, mot 34 i 2011. For arkeologiske oppdrag (utenom registreringer i forbindelse med ny E18 Arendal–Tvedestrand) ble det i 2012 utført ca. 14 månedsverk mot betaling. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny E18 medførte ca. 68 ukesverk i felt og ca. seks ukesverk etterarbeid. Statens vegvesen dekker kostnader ved dette arbeidet. 3.2.2 Idrett og friluftsliv Totalt ble det i 2012 gitt spillemiddeltilskudd til idrettsanlegg i kommunene på 27,4 mill. kroner. Dette er omtrent på samme nivå som i 2011. Spillemidlene inkluderer tilsagn gitt av ”inndratte midler” og ”renter av spillemidlene”. Rammen for ordinære spillemidler fra Kulturdepartementet var 20,3 mill. kroner i 2012 mot 21,4 mill. kroner i 2011. Reduksjonen i tildelte spillemidler fra Kulturdepartementet skyldes lavere søknadssum fra Aust-Agder sammenliknet med året før. Grunnen til dette er at en del av anleggene i Frolandia i Froland kommune fikk tilsagn om spillemidler i 2011. I 2012 var det en forholdsvis stor nedgang i antall søknader til nærmiljøanlegg. Dette resulterte i en tildelt ramme til nærmiljøanlegg på kun 1,5 mill. kroner i 2012 mot 2,6 mill. kroner i 2011. Søknadsmengden til nærmiljøanlegg varierer fra år til år, samtidig som antall søknader til ballbinger er kraftig redusert de siste årene. Det ble gitt tilsagn på til sammen 3,45 mill. kroner til kulturarenaer i 2012. Et fylkesidrettsanlegg skal ha kvaliteter som gjør at nasjonale mesterskap skal kunne arrangeres i anlegget. I 2012 ble det gitt til sammen 150 000 kroner i tilskudd til tre fylkesidrettsanlegg. Fylkeskommunen ga i 2012 et tilskudd på 1 160 000 kroner til Aust-Agder Idrettskrets. Ved utgangen av 2011 var det registrert 179 idrettslag med 39 327 medlemmer i fylket, og 135 bedriftsidrettslag med 8 664 medlemmer. I 2012 ble det gitt 34 000 kroner til søknader om drift av fem lokale innvandrerorganisasjoner og 178 000 kroner til søknader om frivillig virksomhet i lokalsamfunn.
Kultur 42
Årsrapport 2012
3.2.3 Museer og samlinger I tabellen nedenfor vises det oversikt over aktivitetene ved museer. Aktivitet ved museene
2010
2011
2012
Aust-Agder-kulturhistoriske senter Antall objekter i samlingen
42 985
43 023
43 133
Antall permanente utstillinger
17
0
0
Antall tidsavgrensede utstillinger
5
0
0
Antall vandreutstillinger
2
7
1
Arkivet - hyllemeter
7 630
7 687
8 004
Besøkende
18 234
Ikke reg.
0
Årsverk
28,5
28,5
31,7
Antall objekter i samlingen (anslag)
6 840
6 886
6 911
Antall stasjonære utstillinger
4
9
9
Vandreutstillinger
0
1
0
Besøkende
10 002
10 085
13 520
Årsverk
6,2
6,4
5,1
Antall objekter i samlingen
30 000
30 000
30 000
Vandreutstillinger
0
0
0
Antall stasjonære utstillinger
3
3
3
Besøkende
17 092
18 681
16 144
Årsverk
4,4
4,7
3,8
Antall objekter i samlingen
32 573
32 888
32 122
Antall stasjonære utstillinger
18
19
19
Besøkende
12 423
12 700
13 538
Årsverk
7,3
7,0
9,0
Antall objekter i samlingen
1 367
1 382
1 391
Antall stasjonære utstillinger
19
13
8
Besøkende
16 848
19 397
17 494
Årsverk
12
12
14
Næs Jernverksmuseum
Grimstad bys museer
Setesdalsmuseet
Sørlandets kunstmuseum
Stiftelsen Arkivet har hatt 10 000 besøk i to faste utstillinger og fire vandreutstillinger. Det er ca 300 gjenstander i samlingene og det er gjennomført 84 kurs og seminar i 2012. Budsjettet var på 12 mill kroner hvorav egeninntekten var 3,2 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 124 000 kroner. Kultur 43
Årsrapport 2012
Agder folkemusikkarkiv har 26 400 musikk-kutt i samlingen og har en tilvekst på 2 000 i 2012. En mottar stadig nytt materiale, som digitaliseres og gjøres tilgjengelig for musikere og andre interesserte. Det utgis årlig produksjoner som henter sitt stoff fra arkivet. Fylkeskommunens tilskudd var på 430 000 kroner. 3.2.4 Kunst- og kulturformidling Fylkeskommunen har gitt tilskudd til en rekke mottakere innenfor kunst- og kulturformidling. Noen av disse har en valgt å omtale nærmere. Risør kammermusikkfest ble gjennomført med 25 konserter på til sammen fem visningssteder. 8 200 publikummere var til stede og 66 deltok på dugnad. Fylkeskommunens tilskudd var på 583 000 kroner. Kortfilmfestivalen i Grimstad ble gjennomført for 25 gang med en bred presentasjon av kortfilm, dokumentarfilm og musikkvideo. Festivalen hadde i 2012 en omsetning på 4,8 mill. kroner. Gullstolvinner ble Vibeke Heide med filmen ”Og leken er god”. Sørnorsk filmsenter har støttet til sammen 45 filmprosjekt med utviklings og produksjonsstøtte, 11 av disse har funnet sted i Aust-Agder. I tillegg er det gjennomført fem filmfaglige kurs. Fylkeskommunens tilskudd var på 219 000 kroner. Sørnorsk jazzsenter gjennomførte fire turneer i landsdelen, og fem samlinger for Sørnorsk ungdomsstorband(SNUS). I tillegg ble det gjennomført en egen ungdomsmønstring sammen med andre jazzsentra, der tre band herfra deltok. Budsjettet har vært på vel 2,4 mill. kroner og egeninntekten er nær 200 000 kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 103 000 kroner. Sørnorsk kompetansesenter for rytmisk musikk gjennomførte ni kurs og Sørveiv 2012 som er musikkbransjetreff for Sørlandet. Senteret hadde en omsetning på 1,4 mill. kroner og egeninntekt på 95 000 kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 177 000 kroner. Aust-Agder musikkråd gjennomførte syv prosjekter og to større samarbeidsprosjekt, deriblant Arendal korfestival. Budsjettet var på 2,1 mill. kroner og egeninntekten var på 1,3 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 372 000 kroner. Norges musikkorpsforbund Sør har gjennomført 18 ulike prosjekter, to noteutstillinger og har forberedt masterclass for dirigenter. Budsjettet var 5,5 mill. kroner og egeninntekten var på 4,7 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 75 000 kroner. Canal Street hadde 17 000 tilskuere på til sammen 30 arrangement i 2012. 300 personer deltok i dugnadsarbeidet. Regnskapet viser en omsetning på 6,9 mill. kroner og et underskudd på 347 000 kroner. Det arbeides aktivt med sikte på å styrke økonomien og gjenskape egenkapitalen. Fylkeskommunens tilskudd var på 276 000 kroner. Nordisk informasjonskontor har gjennomført to kurs, fem arrangement og deltatt i tre prosjekter og samarbeidstiltak. Budsjettet for 2012 var på 2,6 mill. kroner, og egeninntektene var på 1,3 mill kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 219 000 kroner. Arendal kulturhus gjennomførte 158 arrangement og 115 kurs og lignende i 2012. Dette viser en aktivitet som er på samme nivå som året før. Fylkeskommunens tilskudd var på til sammen 1 mill. kroner, hvorav 500 000 kroner var til utstyr. Kultur 44
Årsrapport 2012
3.3
Aust-Agder bibliotek og kulturformidling
3.3.1 Utviklingstrekk Aust-Agder bibliotek og kulturformidling (AAbk) fortsetter å utvikle sin profil som et ressurssenter innen bibliotekutvikling og kulturformidling. Virksomheten har utviklet og gjennomført nye tiltak, som NM i litteraturformidling, kulturkonferanse, Den kulturelle bæremeisen, litteraturprosjektet Agder rundt, og har planlagt Stemmerettsjubileet 2013. Satsingsområder Bibliotekutvikling: Ny strategiplan for bibliotekområdet 2013-2016 vedtatt av fylkestinget i oktober Kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder Samarbeid med kommuner og tilrettelegging i forhold til digitale tjenester, rådgivning Litteraturprosjekter og andre utviklingsprosjekter Kunst og kunstformidling: Formidle kunst og kultur til barn og unge i skoletida gjennom skolekonserter og Den kulturelle skolesekken Stimulere ungdoms kulturaktiviteter i fritida gjennom Ungdommens kulturmønstring og Kulturkort for ungdom Bidra med tilrettelegging på ulike kulturområder gjennom tilskuddsordninger og Sørlandets litteraturpris Formidle kunst og kultur til førskolebarn gjennom Den kulturelle bæremeisen Stimulere til økt formidlingsaktivitet i kommunene gjennom prosjektet Arrangørutvikling 3.3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder har gått som planlagt med felles kurs og møter for bibliotekansatte og andre. AAbk har i tillegg arrangert kurs og møter alene eller sammen med andre samarbeidspartnere. Til sammen har det blitt avviklet 17 kurs- og møtedager der ansatte i bibliotek fra Aust-Agder har deltatt. AAbk har deltatt i prosjektutvikling i tre kommuner, og har bidratt på møter og med bibliotekfaglig rådgivning til kommunene. En har støttet prosjektene Bibliotek i badedrakt (Froland), Når vertinnen har gått hjem - det selvbetjente hverdagsbiblioteket (Vegårshei) og Folkebiblioteket som aktiv læringsaktør (Grimstad). Alle disse prosjektene oppfyller satsinger i den vedtatte bibliotekplanen. Prosjektene i Vegårshei og Froland har også fått støtte fra Nasjonalbiblioteket. Bibliotektransport og Agder samsøk videreutvikles og er fellessatsninger for bibliotekene i begge Agderfylkene der fylkesbiblioteket bidrar med mye ressurser. Bruken av transportordningen øker fremdeles. I tillegg er elektroniske digitale ressurser gjort tilgjengelig for folkebibliotekene og videregående skolers bibliotek. Det forberedes en felles e-boksatsing for bibliotekene i begge Agderfylkene. En felles markedsføringskampanje for over 50 bibliotek i begge Agderfylkene ble gjennomført våren 2012. Norgesmesterskapet i litteraturformidling ble i 2012 for første gang gjennomført i regi av AAbk. NM i litteraturformidling gjennomførte åtte litterære opptrappingsarrangement med samarbeidspartnere som Arendal bibliotek og Canal Street. I mesterskapet deltok 14 Kultur 45
Årsrapport 2012
formidlere, og det ble besøkt av flere hundre publikummere. Videre er prosjektet Agder rundt gjennomført og avsluttet. Agder rundt har medvirket til 21 arrangementer i regi av folkebibliotekene, og prosjektet trykket en bok med tekster fra alle kommuner i Agderfylkene med temaet reiser. Begge prosjektene har fått god pressedekning og oppmerksomhet i de aktuelle fagmiljøene. Prosjektet Formidlingskompetanse i norske bibliotek ferdigstilles i 2013 og har utviklet ni kurs innen litteraturformidling som tilbys fylkesbibliotekene i Norge. Sørlandets litteraturpris opprettholdes og utvikles sammen med andre årlige litteraturformidlingstiltak. Aktiviteten for Den kulturelle skolesekken (DKS) og skolekonsertordningen er stabil. I DKS til videregående skole gis også tilbud til elever fra voksenopplæringen i Arendal og Grimstad kommune. I 2012 har det blitt produsert fire egne DKS-forestillinger. Det gis også tilbud til førskolebarn gjennom Barnehagekonsertordningen og prosjektet Den kulturelle bæremeisen. Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over aktiviteter innenfor DKS, skole- og barnehagekonserter samt Den kulturelle bæremeisen for 2012 (2011). Ordning DKS Skolekonserter Barnehagekonserter Den kulturelle Bæremeisen Sum
Grunnskole
Antall turneer
Enkeltarrangement
48 (48) 11 (10)
632 (772) 210 (212)
30 (26) 11 (10)
3 (5)
68 (96)
Alle kommuner
3 (0)
31 (0)
42 barnehager i 10 kommuner
65 (63)
941 (1 080)
Turneer
Arrangement per elev 1,6 (1,8) 2,0 (2,0)
Videregående skole Arrangement Turneer per elev 18 (22) 2,1 (1,5)
Ungdommens kulturmønstring (UKM) er gjennomført med ungdommer fra hele fylket på fylkesmønstring. 153 deltakere viste innslag innenfor alle kunstarter, og 30 av disse kom videre til landsmønstring i Trondheim. Kulturkort for ungdom, Kulturrota, har solgt 5 560 billetter gjennom 17 enkeltarrangører, inklusive kinoer og festivaler, og fem kommuner for diverse arrangementer i kommunal regi. Dette er en liten nedgang sammenlignet med 2011. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling
Vedtatt
Regulert
Fordeling på tjenester
budsjett
budsjett
2012
2012
(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)
410 Fylkesbibliotektjenester 432 Kunst og kulturformidling 439 Øvrige kulturaktiviteter Netto driftsutgifter i alt
Regnskap 2012
Regnskap i % av reg. budsjett
2 957
3 019
2 988
85,6 % 96,8 % 99,0 %
13 011
14 417
13 348
92,6 %
4 961
6 034
5 166
5 093
5 364
5 194
Regnskapet viser en innsparing på 1 068 000 kroner. 280 000 kroner av innsparingen skyldes ikke igangsatt aktivitet. 788 000 kroner er overført til bruk i 2013. Kultur 46
Årsrapport 2012
4
Samferdsel
4.1 Utviklingstrekk - kollektiv Reisevaneundersøkelsen for Agderbyen fra 2009 viser at det i gjennomsnitt foretas 3,37 daglige reiser per person i Aust-Agder. Andelen som reiser med kollektivtransport utgjør 3 % av de daglige reisene. I Arendal er kollektivtransportandelen 5 %. Det er størst andel reiser med kollektivtransport blant aldersgruppen 13-17 år, enslige med barn, personer med lav utdanning, ikke yrkesaktive, personer med lav inntekt, personer uten førerkort og husholdninger som ikke disponerer bil. I Aust-Agder er det 9 % av husholdningene som ikke disponerer bil. I Arendal er andelen 12 %. En viktig funksjon for kollektivtrafikken er å sikre innbyggerne mobilitet. I transportetatenes forslag til NTP (2014–2023) er det lagt en føring om at veksten i persontrafikken i byene skal dekkes av kollektivtransport, sykkel og gange. Skal man nå en slik ambisjon må det inngås forpliktende samarbeid mellom forvaltningsnivåene i form av bypakker. For å redusere behovet for transport og bidra til klimavennlige transportformer, er det en forventning i NTP om at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet areal- og transportplanlegging. I Aust-Agder er transportutfordringene størst i Arendal kommune. Det arbeides med å få etablert en bypakke for Arendal og etablere et areal- og transportplansamarbeid mellom kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Aust-Agder fylkeskommune for å se areal- og transportutfordringene i sammenheng. 142 000 mennesker vil bo i Aust-Agder i 2030 i følge Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivninger. En vekst på om lag 30 000 personer fram til 2030, vil gi et betydelig antall nye reiser hver dag. Dersom kollektiv, sykkel og gange skal dekke veksten, må tallet på kollektivreiser økes hvert år de neste 20 årene. Dette vil kreve en betydelig økning i behovet for driftstilskudd til kollektivtransporten med de konsekvenser det vil ha for den fylkeskommunale økonomien. 4.2
Aktivitet, resultater og nøkkeltall - kollektiv
4.2.1. Passasjerstatistikk Tabellen nedenfor viser passasjerer på hovedrutene i Nettbuss Sørs ruteområde og Setesdal Bilruters rute Evje-Kristiansand i 2012.
Samferdsel 47
Årsrapport 2012
700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 2010
200 000
2011 100 000
2012
0
Linje 1 Eydehavn-Grimstad og linje 5 Arendal–Kristiansand er de to hovedrutene i AustAgder med desidert flest passasjerer. Passasjerstatistikken er inkludert skoleelever. 4.2.2. Avtaler og organisering Aust-Agder fylkeskommune skal anbudsutsette kjøp av rutetjenester fra 1.1.2015 for Nettbuss Sørs ruteområde og fra 1.1.2017 for de øvrige selskapene. Tabellen nedenfor viser dagens avtaler med selskapene. Transportør
Område
Utløp av avtale
Nettbuss Sør AS
Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Vegårshei, Risør, Gjerstad
L/L Setesdal Bilruter
Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Froland
1.1.2017
Birkeland Busser
Birkenes, Iveland
1.1.2017
Frolandsruta
Froland
1.1.2017
Telemark Bilruter
Åmli
1.1.2017
1.1.2015
Fylkeskommunen går inn som medeier i Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) fra 1.7.2013, med en eierandel på 40 %. Selskapet vil få ansvar for driften av kollektivtrafikken i Aust-Agder. For å kunne utvikle et helhetlig kollektivtilbud i Agder ansees det som tjenlig at tilbudet planlegges og driftes av ett felles administrasjonsselskap. 4.2.3. Kjøp av busstjenester Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale rutesamband og skoleskyss. Tabellen nedenfor viser utviklingen i overføringene til rutebilselskaper til drift av lokale ruter og skoleskyss i hele 1 000 kroner. Samferdsel 48
Årsrapport 2012
Overføringer til rutebilselskapene Overføringer Godtgjørelse for elevskyss i videregående skole Sum overføringer fra fylkeskommunen
2010
2011
2012
97 375
104 977
110 818
20 440
21 463
22 536
117 815
126 440
133 354
Overføringene fra fylkeskommunen til rutebilselskapene økte med 5,5 % fra 2011 til 2012. 4.2.4. Rutestruktur Økt behov for skoletransport i 2012 har bidratt til en økning i produksjonen for både Setesdal Bilruter og Birkeland Busser. Sam Eyde videregående skole åpnet høsten 2012. Skolen ligger utenfor ”kollektivaksen” og skaper utfordringer i forhold til skoleskyss. Rutetilbudet består av shuttlebusser til og fra Arendal sentrum, men også direkteavganger. Rutetilbudet har siden oppstart fungert godt med kun noen mindre korrigeringer. 4.2.5 Fri skoleskyss Antall elever i grunnskolen som har rett på fri skoleskyss har fra økt marginalt fra 4 348 i skoleåret 2011/12 til 4 358 i skoleåret 2012/13. Antall elever i videregående skole med rett på fri skoleskyss har økt fra 2 118 til 2 288 i samme periode. 4.2.6 Dekning av kostnader til skyss av elever i grunnskolen Det er fortsatt et behov for å avklare det økonomiske ansvarsforholdet mellom kommunene og fylkeskommunen når det gjelder skyss av elever i grunnskolen. Fylkeskommunen har ansvar for å dekke elevens skyss til og fra skolen og til skolens start- og sluttid. Fylkeskommunens ansvar gjelder selv om klassetrinnene har ulik start- og sluttid. Slik det har vært praktisert tidligere, har fylkeskommunen dekket skyss én gang til skolen og én gang fra skolen. Kommunene har blitt fakturert for skyss utover dette. Det er nå presisert at fylkeskommunen har ansvaret selv om skolene har flere sluttidspunkter som krever økt transport. Det arbeides med å få et felles opplegg for alle kommunene for hvor langt fylkeskommunens ansvar går. 4.2.7 Avklaring vedrørende gjeldende avtaler om kjøp av busstjenester Det foreligger en uenighet med Nettbuss Sør AS om forståelse av gjeldende avtale når det gjelder kompensasjon for skyss av varig skadde elever. Kravet fra selskapet er akkumulert til 7,7 mill. kroner fra 2010 til og med høsten 2012. Fylkeskommunen bestrider kravet, og en er enig med Nettbuss om å la saken avgjøres med voldgift. 4.2.8 ESA (EFTAs overvåkingsorgan) Fylkeskommunens avtaler med rutebilselskapene er fra 2009. Måten disse avtalene ble inngått på har medført at ESA har opprettet sak mot den norske stat. ESA er av den oppfatning at fylkeskommunen skulle ha kunngjort i Europa at en hadde til hensikt å inngå disse avtalene, slik at også andre selskaper kunne ha meldt sin interesse. Dette ble ikke gjort. Samferdselsdepartementet har innrømmet brudd på EUs prinsipper om gjennomsiktighet og ikke-diskriminering. ESA har bedt om at den norske stat (og fylkeskommunen) kommer med avbøtende tiltak. Dette svaret arbeides det med. ESA har
Samferdsel 49
Årsrapport 2012
nå også åpnet sak om ulovlig statsstøtte, dvs. om hvorvidt selskapene har blitt overkompensert av fylkeskommunen for den tjenesten de utfører. 4.2.9 KID-prosjektene Aust-Agder fylkeskommune ble i 2012 tildelt 1 020 000 kroner fra samferdselsdepartementets tilskuddsordning ”Kollektivtransport i distriktene” (KID) til prosjektene:
Økt frekvens Evje–Kristiansand (750 000 kroner) Økt frekvens Evje–Bygland (170 000 kroner) Bestillingstransport Kilsund/Flosta (100 000 kroner)
Prosjektene startet opp i september 2012. 4.2.10 Båtruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale båtruter og organisere elevskyss med båt innenfor fylket. Aust-Agder fylkeskommune har påtatt seg tilskuddsansvar for følgende lokale båtruter i fylket:
Båtruten til Merdø i Arendal kommune (Olaf Knudsen & Co) Båtruten til Åkerøya i Lillesand kommune (Blindleia Charter AS) Båtruten til Sandøya i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS) Båtruten til Lyngør i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS)
Det ble fra 2011 inngått en ny langsiktig avtale med Sørlandets Maritime AS om drift av båtrutene i Tvedestrand. Bakgrunnen for den nye avtalen var behovet for fornyelse av båtmateriellet. To nye hurtiggående båter ble satt i drift i 2012. Båtruten til Åkerøya i Lillesand ble midlertidig stanset sommeren 2011. Ruten ble i samarbeid med Lillesand kommune satt i gang igjen fra august 2012, bl.a. som følge av behov for elevskyss. I tillegg gis det et driftstilskudd til Øysangfergen mellom Risør og Øysang i Risør kommune. For samtlige båtsamband dekker de respektive kommuner en del av tilskuddsbehovet. Båtrutene i Arendal havn (Kolbjørn og Skilsøfergen) mottar ikke driftstilsudd fra fylkeskommunen. Et eventuelt tilskudd fra fylkeskommunen vil innebære at rutene må konkurranseutsettes. 4.2.11 Takster og betalingsmåter Fra 1.1.2012 ble prisene på periodekort forenklet. Målet var å få flere til å reise med bussen, redusere kontantbeholdningen på bussene samt å gjøre fylkeskryssende reiser enklere. Kortene er delt inn etter alder. Barn (4-15 år), ungdom (16-19 år), ung voksen (2029 år), voksen (30-67 år) og honnør (over 67 år). Periodekort for voksne fikk 3 priser avhengig av lengden på reisen. Det har vært en økt andel reisende på periodekort i 2012. Kortene kan brukes på tvers av fylkesgrensen, uavhengig av busselskap. Andre tiltak det er blitt arbeidet med i 2012 er:
innføring av bankkortterminaler på all rutegående trafikk, nettbutikk der en kan kjøpe og oppdatere busskort, mobilbillett.
Samferdsel 50
Årsrapport 2012
4.2.12
Holdeplassendringer
Oppgradering av holdeplasser på linje 1 Eydehavn-Grimstad 10 holdeplasser på linje 1 mellom Eydehavn og Krøgenes ble oppgradert til universell standard. Arendal bussterminal Det er opprettet en holdeplass i Vesterveien like utenfor AMFI Arena. Denne benyttes av linje 2 Rykene og 3 Hisøy. Den nye holdeplassen har frigjort plass til shuttlebussene til Sam Eyde videregående skole og linje 12 Arendal-Sam Eyde-Harebakken i Peder Thommasons gate. Gateterminaler i Grimstad Det er opprettet to nye gateterminaler ved Oddensenteret i Grimstad. Terminalene erstatter rutebilstasjonen. Dette er en stor fordel for de gjennomgående busslinjene 1 og 5 som sparer minimum 2-3 minutter per avgang når de kan stoppe langs veien i stedet for å kjøre nedenom rutebilstasjonen. Lillesand v/NAV Det er opprettet en ny sentrumsholdeplass i Lillesand som erstatter rutebilstasjonen for de gjennomgående linjene 39 og 40. Dette har bidratt til raskere framføring av bussene. Informasjon på holdeplassene Dette er selskapenes ansvar. Fra og med sommerrutene 2012 tok Nettbuss i bruk ny og forbedret holdeplassinformasjon på bybusslinjene i Arendal, med passeringstider for hver enkelt holdeplass. På øvrige holdeplasser brukes hele rutetabellen for den enkelte linje som holdeplassinformasjon. 4.2.13 Løyvesaker For å drive persontransport i rute med bil eller båt innenfor et fylke, kreves ruteløyve fra fylkeskommunen. Det ble utstedt nye ruteløyver for alle busselskapene som kjører tilskuddsberettiget transport i 2012. Ruteløyvene ble forlenget til kontraktsperiodens slutt for det enkelte selskap. Rutinemessig ble det utdelt en rekke løyver for godstransport, turvogn og taxi i 2012. Det var flere ledige bostedsløyver for taxi i fylket i 2012. Liten interesse for de ledige løyvene kan skyldes sviktende kjøregrunnlag, kjøreplikt som pålegger 24 timers drift og kravet om at drosjeyrket skal være hovederverv. 4.2.14 Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvaret for å gi et transporttilbud for funksjonshemmede, samt å tilrettelegge de offentlige kommunikasjonene for funksjonshemmede. Det er etablert en transportordning som gir godkjente brukere et reisekort/verdikort. Kommunene står for godkjenning av brukere. Kriteriet for å bli godkjent som bruker er at vedkommende ikke uten store vanskeligheter kan benytte vanlige offentlige kommunikasjonsmidler.
Samferdsel 51
Årsrapport 2012
Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall brukere og forbruk (beløp i 1 000 kroner ekskl. mva). Transportordningen for funksjonshemmede Transportkostnader Tilskudd til transportmidler Andre utgifter
2008
2009
2010
2011
2012
Sum kostnader
3 658 50 389 4 097
4 026 0 420 4 446
4 280 0 460 4 740
4 422 0 504 4 926
4790 7904 0 540 5330
Antall brukere
2 791
2 836
2 941
2 818
2834
4.3 Investeringer - kollektiv Bankkortterminaler Fylkestinget vedtok i desember 2011 at fylkeskommunen skulle anskaffe bankkortterminaler til alle bussene som kjører på tilskudd for fylkeskommunen. Disse terminalene ble bestilt i januar 2012. Programvarefornyelse hos leverandøren av billettmaskinene har forsinket leveransen av disse terminalene. Det arbeides i samarbeid med Agder Kollektivtrafikk for å få løst dette slik at en får bankkortterminaler i alle bussene. 4.4 Utviklingstrekk - veg Fylkeskommunen har ansvaret for 1 566 kilometer med fylkesveg. Som vegeier har det overordnede og formelle ansvaret for fylkesvegnettet. Statens vegvesen utgjør en felles vegadministrasjon for både staten og fylkeskommunen. Statens vegvesen har det operative ansvaret for forvaltning, bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene. 4.5
Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg
4.5.1 Trafikksikkerhet Nullvisjonen, en visjon om et transportsystem uten drepte og hardt skadde, legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Aust-Agder har i sin « Strategiplan for trafikksikkerhet - Agder 2010-13» formulert de viktigste satsingene i trafikksikkerhetsarbeidet. «Planen er et samarbeidsprosjekt mellom de to Agderfylkene og tar utgangspunkt i «Nasjonal transportplan 2010-13» og «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 201013». Antall drepte og hardt skadde har på landsbasis og i Aust-Agder vist en klart nedadgående tendens de siste ti årene. Ser en på antall drepte og hardt skadde i femårsperioden 20032007 var snittet 36,2 per år. I femårsperioden 2008-2012 er snittet redusert til 20. I perioden 2003-2007 var snittet for antall drepte 8,8 per år, mens det i perioden 2008-2012 er redusert til 5,6 drepte per år.
Samferdsel 52
Årsrapport 2012
Tabellen nedenfor viser vegtrafikkulykker i Aust-Agder i perioden 2004–2012: År
Drept
Hardt skadd
2004
10
25
2005
9
38
2006
4
30
2007
10
18
2008
7
20
2009
5
30
2010
7
21
2011
3
2012 6 *Tall for 2012 er foreløpig.
16 13 *
Et satsingsområde for å redusere antallet alvorlige ulykker er tiltak mot møteulykker på det høytrafikkerte vegnettet (E18). På fylkesvegnettet prioriteres sikring av krysningspunkter for myke trafikkanter og etablering av gang- og sykkelveger og fortau i nærhet av byer/tettsteder blir også prioritert. Utbedring av holdeplasser og bedret belysning er også en del av satsingen for å redusere antall ulykker med myke trafikanter involvert. På fylkesveger utenfor tettbygd strøk med høyere hastighet, settes det opp rekkverk og sideterreng utbedres for å hindre utforkjøringsulykker. 4.5.2 Bompengeprosjekt E18 Utvidelsen av Aust-Agderpakka med 200 mill. kroner ble vedtatt av Stortinget i 2011 ved behandling av St.prop. nr. 106 S (2012-2011). Økte inntekter kommer ved å utvide innkrevingstiden og etablere ny bomstasjon på E18 vest for Lillesand. De økte inntektene i Aust-Agderpakka skal finansiere disse tre prosjektene:
Planleggingsmidler til E18 Tvedestrand-Arendal, inntil 50 mill. kroner. Planlegging og bygging av gang- og sykkelveg fv 402 Storemyr–Birkeland, inntil 100 mill. kroner. Reguleringsplan ventes godkjent våren 2013. Planlegging og bygging av gang- og sykkelveg E18 Tvedestrand grense–Lillevåje, inntil 40 mill. kroner. Det er blitt noe forsinkelse i anskaffelsesprosessen på grunn av vanskelige grunnforhold ved Jorstadvann og et høyere kostnadsanslag enn disponible midler. Bygging ventes igangsatt medio 2013.
Den nye bomstasjonen på E18 ved Kviksdalen vest i Lillesand kommune ble satt i drift i mai 2012. 4.5.3 Driftsbudsjettet Regnskapet for 2012 viser en innsparing på 0,8 mill. kroner. Forbruket er fordelt på drift og vedlikehold, fornyelse av faste dekker, vegoppmerking, bruvedlikehold og trafikksikkerhets- og miljøtiltak.
Samferdsel 53
Årsrapport 2012
Drift og vedlikehold Drift er tiltak som gjøres for at vegen skal fungere som trafikkåre, for eksempel brøyting, salting, strøing, skilt og renhold. Vedlikehold har til hensikt å bevare vegkapitalen. 1.9.2012 startet forsøkskontrakten for drift og vedlikehold i driftsområde Setesdal. Ved oppstart var det inngått til sammen 36 kontrakter for vinterdrift og tre kontrakter for mannskap/maskin. Kontraktene har en varighet på seks år. I vinterdriftkontraktene ble det gitt mulighet for entreprenørene å ta ut et forskudd på 10 % av kontraktssummen ved oppstart. Dette ble valgt for å gi mindre entreprenører en finansieringsmulighet for anskaffelse av nødvendig utstyr. Det totale forskuddsbeløpet for fylkesveg ble til slutt på 1,7 mill. kroner. Beløpet trekkes fortløpende på fakturaene for utførte arbeider. Det gjenstår utlysing av noen kontrakter for sommerarbeider som bl.a. asfaltlapping og rekkverk. I de øvrige driftsområdene, Arendal øst, Arendal vest og Arendal indre løper de ordinære driftskontraktene videre. Det er påbegynt arbeid med ny elektrokontrakt som skal starte 1.9.2013. De mindre fylkesvegene i søndre deler av Birkenes kommune, mot grensen til Vest-Agder ble påført en del ras- og flomskader i 2012. Kostnadene for å utbedre disse skadene beløp seg til ca 1 mill. kroner. For øvrig har det vært kun små skader på vegnettet. Staten og fylkeskommunen ble i 2011 stevnet i to saker knyttet til driftskontrakter. Den ene saken gjaldt driftskontrakten i Setesdal fra 2007-2012, hvor staten og fylkeskommunen fikk medhold i både tingretten og lagmannsretten. Den andre saken gjaldt Arendal østkontrakten 2005-2010. Staten og fylkeskommunen vant saken i tingretten i 2011 og i lagmannsretten i 2012. Begge dommen er nå rettskraftig. Dekkelegging Det er i 2012 reasfaltert 52,1 kilometer eller 3,8 % av det totale fylkesvegnettet med faste dekker. Det er ca 140 km fylkesveg med grusdekke. Utvelgelse av parseller som skal asfalteres gjøres på grunnlag av årlige spor og jevnhetsmålinger. Vegoppmerking Vegoppmerking utføres gjennom regionale kontrakter med varighet på to år og opsjon på to år. Oppmerking av nylagte asfaltdekker prioriteres. Bruvedlikehold Det er 497 bruer på fylkesvegnettet i Aust-Agder med en samlet lengde på 8 269 meter. Det gjennomføres årlig en enkel inspeksjon av bruene og en omfattende inspeksjon hvert femte år. Skader som avdekkes ved inspeksjoner klassifiseres etter alvorlighetsgrad. Resultatet fra inspeksjonene gir prioriteringen av tiltak. I 2012 er det gjennomført forsterkning av Stornes bru på fv 415 (Åmli) og Neskil bru på fv 410 (Arendal). Disse bruene er forsterket til bruksklasse Bk10-60 tonn etter ønske fra skogbruksnæringen. Forsterkningen gjør det mulig for 22 meter lange tømmerbilvogntog å utnytte lastekapasiteten fult ut. Brurekkverk er fornyet på: fv 5 Søndeled– Hasåsmyr (Søndeledbruene, Risør) fv 113 Lunde–Amtmannssvingen (Sandvad og Skjerka bruer, Tvedestrand) Samferdsel 54
Årsrapport 2012
fv 109 Eidbo–Borøy (Sørsund bru, Tvedestrand). I tillegg er det gjennomført en del reparasjons- og betongrehabiliteringsarbeider. Trafikksikkerhets- og miljøtiltak Det ble bevilget 1,2 mill. kroner til TS-tiltak i 2012. Det ble i tillegg overført midler fra 2011. Regulert budsjett for 2012 ble 2,6 mill. kroner. Regulert budsjett ble fordelt til Trygg Trafikk, nyttårsaksjonen og trafikksikkerhetstiltak i kommunal/privat regi. Tilskudd til Trygg Trafikk ble regnskapsført med 181 000 kroner, som er et merforbruk på 21 000 kroner i forhold til budsjett. Merforbruket skyldes at 1. kvartals husleie for 2013 ble betalt i desember 2012. Udisponerte midler til trafikksikkerhetstiltak i kommunal/privat regi utgjør 1,332 mill. kroner. Beløpet er ved regnskapsavslutningen avsatt til bundne fond. 4.6
Investeringer - veg
4.6.1 Budsjett I budsjett 2012 var det avsatt 51 mill. kroner til investeringer i fylkesveganlegg. Tar en hensyn til ubrukte midler fra tidligere år og endringer gjort i løpet av året var det samlet 113,7 mill. kroner til disposisjon. Av dette ble det brukt 90 mill. kroner. Det er et akkumulert mindreforbruk på 23,7 mill. kroner. I forbindelse med overføring av veger fra staten til fylkeskommunene i 2010, overtok også fylkeskommunen flere pågående vegprosjekter. Til disse prosjektene ble det overført 28,7 mill. kroner. Flere av prosjektene vil få merforbruk. Dette gjelder i hovedsak tunnelsikring fv 410 Blødekjær (Arendal) og sykkelfelt fv 420 Strømmen–His (Arendal). Det vil bli lagt fram egen sak med forslag til dekning av merforbruk, når prosjektene er ferdigstilt. Totalt merforbruk for prosjektene anslås å bli mellom 9 og 10 mill. kroner. 4.6.2 Utbedringer Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Mindre utbedringer (hele 1 000 kroner)
Prosjektramme
Etterslep veger, tunneler m.m.
Forbruk t.o.m. 2012
Gjenstående
2 308
1 730
578
22 700
21 164
1 536
Fv 410 Blødekjær tunnelsikring
5 000
2 339
2 661
Fv 154 Gullknappveien
1 500
1 748
-248
Fv 260 Herefoss - Øynastua
4 300
3 753
547
Fv 420 Torsbudalen OV-ledn.
8 200
1 425
6 775
Fv 420 Tunnelsikr. Grimstad sentrum
6 500
328
6 172
Fv 415 Stormo - Bunæs
Fv 42 Kartemyr Sum utbedringer
2 500
254
2 246
53 008
32 740
20 268
Etterslep veger, tunneler, mindre utbedringer, overvannsanlegg og TS Forbruket i 2012 er knyttet til følgende prosjekt:
Samferdsel 55
Årsrapport 2012
Fv 324 Kvernå bru (Bygland), ombygging. Fv 409 Skilsø (Arendal), utbedring av natursteinsmur. Fv 127 Vindkollvannet nær Kilsund (Arendal), kantforsterkning og opprydding.
Fv 415 Stormo – Bunæs (Tvedestrand), utbedring Anlegget ble på det nærmeste ferdigstilt høsten 2011. For at topplaget med asfalt skal bli jevnt, ble det valgt å utsette siste asfaltlag til sensommeren 2012. Prosjektet ble ferdigstilt 2012. I forbindelse med konkurransen ble billigste tilbyder avvist pga mangler ved tilbudet. Entreprenøren har klaget avgjørelsen inn for KOFA. Avgjørelse i denne saken foreligger ikke. Fv 410 Blødekjær (Arendal) tunnelsikring I 2011 ble det gjennomført utskifting av elektronikk og kommunikasjon i Blødekjærtunnelen. Det arbeides med tilbudsgrunnlag for utskifting og oppgradering av ventilasjon. Arbeidet forventes gjennomført i 2013. Kostnadene til ny ventilasjon er foreløpig anslått til 5 mill. kroner. Det vil derfor bli et merforbruk på prosjektet. Prosjektet er finansiert av overførte riksvegmidler i 2010. Det vil bli lagt fram egen melding når alle prosjektene en fikk overført midler til fra 2009 til 2010 er ferdigstilt. Fv 154 Gullknappveien (Froland), utbedring Legging av asfaltslitelag og opparbeidelse av snuplass ble gjennomført våren 2012. Prosjektet er ferdig. Fv 260 Herefoss – Øynaheia (Birkenes), utbedring Prosjektet er ferdigstilt, men det er uenighet med entreprenøren om sluttoppgjøret. Fv 420 Torsbudalen (Arendal), overvannssystem og sykkelfelt Arendal kommune er byggherre. Prosjektet er blitt mer omfattende enn først antatt som følge av bl.a. behov for utskifting av dårlige masser. Det har også vært nødvendig å erverve grunn noen steder og fornye mindre murer og gjerder for å få plass til fortau og sykkelfelt. Første del av prosjektet mellom Nye Stenklevvei og Gunhildsboveien ble ferdig i 2012, men oppgjør med Arendal kommune ble ikke sluttført i 2012. Opparbeidelse av sykkelfelt inkl. oppgradering av rekkverk og belysning på strekningen Gunnhildsboveien Langsækrysset planlegges gjennomført i 2013. Fv 420 Tunnelsikring Grimstad Tunnelen skal oppgraderes. Samtidig er det planlagt å etablere sykkelfelt gjennom tunnelen og fram til rundkjøringene før tunnelen i begge retninger. Prosjektet planlegges gjennomført i 2013. Fv 42 Kartemyr (Froland), utbedring Det er innhentet tilbud. Tilbudet ble noe høyere enn antatt, merforbruk må derfor påregnes. Arbeidene vil bli utført i 2013.
Samferdsel 56
Årsrapport 2012
4.6.3 Gang- og sykkelvegtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Tiltak gående og syklende (hele 1 000 kroner)
Prosjektramme
Sykkelby Grimstad
Forbruk t.o.m. 2012
Gjenstående
580
364
216
Fv 420 Strømmen - His
11 700
17 521
-5 821
Fv 192 Færvik - Sandum
36 500
39 281
-2 781
Fv 409 Tromøybrua
30 000
18 772
11 228
Fv 410 Fjærekleivene fortau
1 000
Fv 420 Parkveien sykkelfelt/fortau
2 200
GS - inspeksjoner
1 000 1 928
500
Sum GS-tiltak
82 480
272 500
77 866
4 614
Sykkelby Grimstad Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Arendal og Grimstad kommuner, men tiltakene har også i 2012 vært i Grimstad. Det ble i 2012 etablert sykkelfelt opp Vossbakke på fv 420. Fv 420 Strømmen – His (Arendal), sykkelfelt Det ble overført riksvegmidler til dette prosjektet i 2010. Veganlegget med sykkelfelt og fortau ble åpnet før sommerferien i 2010. Det har imidlertid gjenstått en del arbeider på tilstøtende eiendommer som har tatt tid å få byggeklart. De siste arbeidene er nå sluttført. Disse tiltakene er blitt mer omfattende og kostnadskrevende enn antatt. Det vil bli lagt fram egen melding når alle prosjektene en fikk overført midler til fra 2009 til 2010 er ferdigstilt. Fv 192 Færvik–Sandum (Arendal), gang- og sykkelveg I forbindelse med tilbudsutlysningen ble hele strekningen Færvik–Sandum lyst ut, men med strekningen Flangeborg–Sandum som opsjon. Gang- og sykkelvegen ble offisielt åpnet i desember 2012. Det gjenstår noen arbeider i Færvikkrysset som er planlagt utført våren 2013. Fv 409 Tromøybrua (Arendal), gang- og sykkelveg Det oppstod noen forsinkelser i forhold til opprinnelig framdriftsplan, men gang- og sykkelbanen over Tromøybrua ble åpnet for trafikk i desember 2012. Det gjenstår en del arbeider på hovedbrua, som ventes ferdig våren 2013. Fv 410 Fjærkleivene (Tvedestrand), fortau I Handlingsprogrammet 2012-2015 for fylkesveger i Aust-Agder er prosjektet beskrevet som et nytt fortau på innsiden av vegen opp Fjærkleivene. Prosjektet slik det er beskrevet i handlingsprogrammet vil ikke bli gjennomført. Utsettelse av de private byggeprosjektene har gjort at prosjektet har stoppet opp. I rapport for 2. tertial 2012 ble prosjektet omdefinert til å omfatte rekkverk på utsiden i Fjærkleivene samt opparbeidelse av fortau på deler av innsiden. Prosjektet ventes gjennomført i 2013. Fv 420 Parkveien (Arendal), sykkelfelt Prosjektet er et samarbeid med Arendal kommune som ønsker å legge ny trasé for VAanlegg under framtidig fortau. Sprengningsarbeidene ble utført før ferien i 2012. Det Samferdsel 57
Årsrapport 2012
arbeides nå, sammen med museumsutbygger med å finne løsninger mot museumsparken, fjellsikring mm. Disse arbeidene blir mer omfattende enn først antatt. 4.6.4 Trafikksikkerhetstiltak (TS) Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Trafikksikkerhetstiltak (hele 1000 kroner)
Prosjektramme
Tiltak myke trafikanter, rekkverk m.m.
Forbruk t.o.m. 2012
6 004
Vegbelysning Fv 42/176 Bråstad og Myra, kryssombygging Sum TS-tiltak
Gjenstående
6 767
-763
1 156
1 101
55
12 000
12 380
-380
19 160
20 248
-1 088
Tiltak myke trafikanter, rekkverk/sideterreng, strakstiltak TS Følgende prosjekter er gjennomført: Fv 409 Krøgenes (Arendal), signalregulering av gangfelt ved Durapart. Grimstad sentrum, innføring av 30-sone i sentrum, mindre fysiske tiltak. Fv 21 Nye Stenklevvei (Arendal), fortau m.m. Fv 408 Grundetjern (Arendal), viltgjerde 160 meter. Fv 420 Arendal brannstasjon – kryss Dydens vei (Arendal), ledelinje, opphøyd gangfelt og siktsone. Fv 420 Torsbudalen (Arendal), veglys. Fv 410 Tvedestrand – Arendal, sikt/skogrydding. Vegbelysning Det ble overført riksvegmidler til vegbelysning i 2010. Midlene er benyttet til oppgradering og splitting av veglysanlegg i og nær Grimstad sentrum og tilskudd til vegbelysning i Iveland og Vegårshei kommuner. Fv 42/176 Bråstad og Myra (Arendal), rundkjøringer Fylkesutvalget godkjente i sak 118/2010 og sak 119/2010 oppstartmelding for prosjektene “rundkjøring Bråstad” og ”rundkjøring Myra”. Prosjektene ble lyst ut som en entreprise og rapporteres som ett prosjekt. Prosjektet er ferdig med unntak av et mindre tiltak på en tilstøtende eiendom som vil bli utført i 2013. 4.6.5 Miljøtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Miljøtiltak (hele 1000 kroner)
Prosjektramme
Forbruk t.o.m. 2012
Gjenstående
Fv 416 Risør sentrum
2 000
2 000
Fv 42 Blakstad - Osedalen
2 000
2 000
Støytiltak/miljø/FOU
1 791
259
1 532
5 791
259
5 532
Sum miljøtiltak
Fv 416 Risør sentrum Miljøgateprosjektet er gjennomført etappevis. Risør kommune har vært byggherre. Siste etappe er langs sjøen fram til rundkjøring ved tidligere tollbod/politistasjon. Arbeidene Samferdsel 58
Årsrapport 2012
ble startet etter trebåtfestivalen og er på det nærmeste ferdig, men utbetaling til Risør kommune blir først gjort i 2013. Fv 42 Blakstad–Osedalen (Froland) Midlene er tidligere avsatt til miljøtiltak på strekningen. Froland kommune ønsker å benytte midlene til bygging av rundkjøring ved kryss Ovelandsheia, som inngangsport til Osedalen fra nord/vest. Prosjektet er planlagt gjennomført i 2013. Støytiltak, miljø Følgende prosjekter er gjennomført i 2012: Blødekjær, støydemping av tunnelåpningene. 4.6.6 Kollektivtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Kollektivtiltak (hele 1000 kroner)
Prosjektramme
Forbruk t.o.m. 2012
Gjenstående
Nye holdeplasser, utbedr. holdepl.
1 712
5 841
-4 129
Fv 420 Gateterminal Grimstad sentrum
1 800
1 661
139
3 512
7 502
-3 990
Sum kollektivtiltak
Samleprosjekt ”Kollektivtiltak” I 2012 er ti bussholdeplasser på fv 410 mellom Eydehavn og Krøgenes (Arendal) blitt oppgradert til universell standard. Det er også bygget to bussholdeplasser på fv 176 ved Sam Eyde videregående skole (Arendal). Videre er det planlagt oppgradering av ti bussholdeplasser på linje 1 mellom Vollekjær og Vik (Grimstad). Fylkeskommunen ble i 2012 tildelt 3,0 mill. kroner i tilskuddsmidler fra Samferdselsdepartementets ordning ”økt tilgjengelighet til kollektivtransporten”. Gateterminal i Grimstad sentrum Fylkesutvalget godkjente i sak 102/2011 oppstartsmelding for prosjektet. Grimstad kommune gjennomførte prosjektet. Prosjektet ble påbegynt i 2011 og ferdigstilt i 2012. 4.6.7 Planlegging Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Planlegging (hele 1000 kroner)
Prosjektramme
Diverse planlegging
Forbruk t.o.m. 2012
Gjenstående
7 334
4 057
3 276
Fv 416 Lindstøl - Frydendal
500
2 773
-2 273
Fv 405 GS Vatnestrøm
200
Hovedvegnett Arendal
200
233
-33
8 234
7 063
1 170
Sum Planlegging
200
Diverse planlegging Det er gjennomført planlegging på prosjektene: Fv 35 Sømsveien på Fevik i Grimstad, gang- og sykkelveg Fv 416 Frydendal – Østebø i Risør, gang- og sykkelveg Fv 416 Massedeponi Blautmyr (i forbindelse med gang- og sykkelvegen) Samferdsel 59
Årsrapport 2012
Fv 420 Biesletta i Grimstad, sykkel, trafikksikkerhet og kollektiv Fv 402 Storemyr – Birkeland i Lillesand og Birkenes, gang- og sykkelveg (bompengefinansiert) Hovedvegnett rundt Arendal (forstudie om nytt transportsystem)
Fv 416 Lindstøl – Frydendal (Risør), gang- og sykkelveg Planlegging av prosjektet er godt i gang. Reguleringsplanforslaget er sendt til kommunal behandling. Kostnadene dekkes av samleprosjektet diverse planlegging. Fv 405 Vatnestrøm (Iveland), gang- og sykkelveg Planlegging vil starte i 2013. Hovedvegnett Arendal Forprosjektet er ferdig. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Arendal kommune. 4.6.8 Grunnerverv Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk til grunnerverv. Grunnerverv (hele 1000 kroner)
Prosjektramme
Diverse grunnerverv Sum grunnerverv
Forbruk t.o.m. 2012
Gjenstående
1 276
983
293
1 276
983
293
Diverse grunnerverv Det er til nå gjennomført grunnerverv knyttet til: Fv 420 Strømmen, kjøp av bolighus ved Strømbrua (Arendal). 4.6.9 Samferdselspakka for Kristiansandsregionen Fra samferdselspakka for Kristiansandsregionen for perioden 2008-2017 (St. prop. nr. 98) er det bevilget 54 mill. kroner av bompenger til ”myk pakke Aust-Agder”. Aust-Agder fylkeskommune har en samlet forpliktelse i “myk pakke Aust-Agder” på 18 mill. kroner. I 2012 ble det bevilget 3 mill. kroner. I Birkenes kommune var det opprinnelig to gang- og sykkelvegprosjekter, rv 41 Flaksvann – gamle Mollestad bru og fv 402 Speiderfeltet – Kalvåsen. På grunn av kostnadsøkning på prosjektet Flaksvann–gamle Mollestad bru, ble prosjektet Speiderfeltet–Kalvåsen tatt ut av ”myk pakke Aust-Agder”. Prosjektet Flaksvann–gamle Mollestad bru ble ferdigstilt og sluttoppgjør ble foretatt i 2012. Prosjektene i Birkenes er derfor ferdigstilt. I Lillesand kommune er gang- og sykkelvegprosjektene fv 236 Solheimsveien–Bergstø– Tingsaker, fv 239 Møglestu–Stykkene og første etappe av prosjektet fv 402 Storgaten– Viadukten ferdigstilt. Siste etappe av prosjektet fv 402 Storgata–Viadukten er besluttet å utgå på grunn av kostnadsøkninger i de andre prosjektene. GS-prosjektet Fv 401 Høvåg– Indre Årsnes ble offisiselt åpnet i desember 2012. Prosjektet vil bli sluttført i 2013. Det gjenstår da GS Fv 402 Møglestu–Stormyr industriområde i Lillesand kommune. I tillegg til disse prosjektene fordeler ATP-utvalget trafikksikkerhetsmidler til små tiltak fra “myk pakke”.
Samferdsel 60
Årsrapport 2012
5
Næring og regionalt utviklingsprogram
Fylkeskommunen har en sentral rolle som regional utviklingsaktør og leder av det regionale partnerskapet. Partnerskapet består av viktige regionale aktører som kommunene, Innovasjon Norge, NAV, fylkesmannens landbruksavdeling, partene i arbeidslivet, utdannings- og forskningsmiljøer. Kommunene er fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere. Fylkeskommunen skal være pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i hele fylket, med utgangspunkt i nasjonale og regionale føringer. 5.1 Utviklingstrekk Norsk økonomi fortsetter å trosse meget svake internasjonale konjunkturer. Aust-Agder har en forholdsvis stor andel eksportrettet leverandørindustri relatert til olje- og gass som går meget bra, hvor mangel på kompetent arbeidskraft er en av hovedutfordringene. Samtidig påvirker den økonomiske krisen i Europa deler av fylkets tradisjonelle industri og fører til svikt i etterspørselen og økt konkurranse fra lavkostland. Denne todelte økonomien kan føre til en del utfordringer for landsdelen. Regionale satsinger som bidrar til økt fokus og kunnskap omkring FoU og innovasjon står sentralt for å legge til rette for en bærekraftig vekst og utvikling i landsdelen. 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Verdiskaping og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn skal bidra til å skape en attraktiv og konkurransedyktig region. I 2012 er det lagt til rette for aktiviteter og programmer som både har bidratt til å fremme innovasjonsevnen i eksisterende næringsliv og til fornying av næringsstrukturen gjennom en økning i antall nyetableringer. Midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunen disponerer midler fra KRD og konsesjonskraftinntekter. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2012 var ca. 100 mill. kroner, hvorav 30,5 mill. kroner fra KRD og 69,8 mill. kroner fra konsesjonskraftinntekter. Av dette ble 25,7 mill. kroner overført til rammer som ble forvaltet av andre aktører, henholdsvis Innovasjon Norge, Aust-Agder Næringsselskap A/S og regionråd/regionale næringsfond. Tabellen nedenfor viser ramme for de økonomiske virkemidlene i 2012.
Næring og regionalt utviklingsprogram 61
Årsrapport 2012
Disponibel ramme (tall i 1 000 kroner)
Budsjett
Regnskap
2012
2012
KRD
30 560
30 460
Konsesjonskraftinntekter
69 810
69 810
0
2 607
100 370
102 877
Tidligere inndratte KRD midler Sum
I tillegg til midler fra KRD og konsesjonskraftinntekter tildelt for 2012 har en hatt ca. 2,6 mill. kroner til disposisjon av tidligere inndratte KRD midler grunnet aktivitetssvikt. Av disse er 2,4 mill. kroner overført til disposisjon i 2013. Tabellen nedenfor viser disponering av de økonomiske virkemidlene i 2012. Midler disponert (tall i 1 000 kroner)
Budsjett
Regnskap
2012
2012
6 810
6 810
Regionalt utviklkingsprogram Agder
19 225
19 167
Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder
66 715
65 578
7 620
8 657
Rest konsesjonskraft
0
248
Rest tidligere indratte KRD midler
0
2 417
Til bufferfond konsesjonskraft
Udisponert ramme
I henhold til retningslinjene for bruk av konsesjonskraftinntekter vedtatt av fylkestinget i sak 26/2009 ble 6,8 mill. kroner av inntektene for 2012 avsatt til bufferfond. Videre følger det av vedtaket i denne saken at ikke disponerte inntekter ved årets slutt skal settes av til bufferfond. Som en del av årsoppgjøret for 2012 ble det avsatt i 2 mill. kroner til bufferfond. Største delen av dette beløpet består av inndratte bevilgninger fra tidligere år, 1,7 mill. kroner. Resterende beløp er udisponerte midler fra 2012. Etter dette er bufferfondet på 23,3 mill. kroner ved utgangen av 2012. Retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter fastsetter også anvendelse av disse midlene innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. Midlene skal begrenses til 30 % av de tilgjengelige konsesjonskraftmidlene etter at det er avsatt midler til rv 9, Setesdal regionråd og bufferfond. Det ble i 2012 brukt 14,3 mill kroner av konsesjonskraftinntekter innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. Videre er det brukt om lag 1,7 mill. kroner av KRD midler til dekning av administrasjons- og gjennomføringskostnader ved forvaltning av KRD midler. LUK – lokal samfunnsutvikling i kommunene/Bolyst Fylkeskommunen er engasjert i flere prosjekter som bidrar til samfunnsutvikling i kommunene gjennom mobilisering og synliggjøring av fortrinn, lokal stedsidentitet, utvikling av gode og funksjonelle lokalsentre, næringsområder og attraktive bolig- og utearealer. Både LUK-satsing og Bolyst-midler er to ordninger som KRD forvalter sentralt hvor fylkeskommunen har fått en sentral rolle som regional utviklingsaktør.
Næring og regionalt utviklingsprogram 62
Årsrapport 2012
Regionalt forskningsfond Agder Aust-Agder fylkeskommune er vertskommune for fondsregionen Agder (Aust- og VestAgder). I 2012 ble det bevilget 1,2 mill. kroner til to bedriftsprosjekter og 4,5 mill. kroner til kompetansebyggingsprosjekter innen kultur/opplevelse. I tillegg ble det bevilget 4 mill. kroner til store regionale kvalifiseringsprosjekter (forprosjekter) og 4,2 mill. kroner til kvalifiseringsprosjekter med løpende behandling. I oktober 2012 ble det utlyst midler til kompetansebygging mot nasjonale forskningssentre (SFF/SFI) og til bedriftsprosjekter. 5.3 Regionalt utviklingsprogram Agder Fylkeskommunene på Agder har et tett samarbeid om en rekke satsinger og har i flere år utarbeidet felles handlingsprogram innenfor nærings- og regionalutvikling. Målsettingen med et felles handlingsprogram er sterkere fokus og større tyngde i felles prosjekter og tiltak som gjennomføres på Agder. Fra og med 2011 følger satsingsområdene i regionalt utviklingsprogram, RUP Agder, de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 2020 som vist i tabellen nedenfor. Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)
Budsjett
Bevilget i
2012
2012
0. ØKT SAMHANDLING
760
760
1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp
920
920
2 110
2 110
14 295
14 237
4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene
440
440
5. KULTUR: Opplevelser for livet
700
700
19 225
19 167
2. DET GODE LIVET: Agder for alle 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap
RUP Agder
En rekke tiltak/prosjekter innenfor RUP Agder har en valgt for nærmere omtale videre i teksten. Klimapartnere Klimapartnere er et nettverk av 40 offentlige og private virksomheter, med mål om å redusere klimagassutslipp og stimulere til grønn samfunns- og næringsutvikling i Agder. Virksomhetene i nettverket samarbeider om å formidle klimakunnskap, utvikle og fremme grønne forretningsideer og skape møteplasser for klimadebatt. Gjennom produksjon og publisering av klimagassregnskap synliggjøres effekten av Klimapartneres arbeid. Hurtigladestasjoner I 2012 ble det bevilget 0,6 mill. kroner til 4 hurtigladere i regionen. Hurtigladerne er planlagt ferdigstilt sommeren 2013. Agder vil da ha en infrastruktur som legger til rette for kjøring med elbil på de mest trafikkerte veiene E18/E39 og mellom de største byene i regionen. Med dette legger fylkeskommunene til rette for en infrastruktur som gjør det lettere for offentlige virksomheter, private bedrifter og enkeltpersoner å benytte seg av elbil og samtidig nå klimamålene regionalt og nasjonalt. E-helsealliansen Satsing på e-helse skal stimulere til utvikling av IKT som gir nye muligheter for helse-, rehabiliterings- og omsorgssektoren. Målet er at befolkningen skal klare hverdagen bedre Næring og regionalt utviklingsprogram 63
Årsrapport 2012
på egenhånd og kunne være tilstede i samfunnet tross sykdom og funksjonstap. Ehelsealliansen bidrar til økt erfaringsutveksling, kobler FoU, politikk og privat næringsliv, styrker forskningsallianser, initierer samarbeidsprosjekter og formidler forskningsbasert dokumentasjon. I 2012 har E-helsealliansen tatt initiativ til å bli med i et internasjonalt nettverk som heter European Innovation Partnership on Active and Healthy Ageing. Dette vil ytterligere styrke samarbeidet og løfte regionens satsing opp blant de fremste miljøene i Europa. Likestilling som regional kraft 10-årssatsing for likestilling på Sørlandet ble etablert i 2008. Det overordnede målet for satsingen er å bidra til god kjønnsbalanse i yrkeslivet på Agder. Fra 2012 har det blitt tydeliggjort at likestillingsbegrepet må utvides slik at ikke bare handler om kjønnsbalanse, men at inkludering og mangfold langs andre akser defineres inn i prosjektet. Forankret i fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, skal prosjektet strekke seg over både privat og offentlig sektor, og skal fremme integrering i likestillingsperspektiver både i strategier og i konkrete rekrutterings- og arbeidsgiverpolitikk. Internasjonal strategi Internasjonal strategi for Agder ble vedtatt i fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner i 2012. Formålet med strategien er å øke bevisstheten og styrke kunnskapene om mulighetene som ligger i internasjonalt samarbeid, samt synliggjøre og utnytte allerede eksisterende samarbeid. Det er etablert et internasjonalt fagråd som skal bidra til å implementere strategien, samt legge til rette for bedre samordning av regionens internasjonale engasjement. Samarbeid om marin forskning i Agder I 2012 ble det igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom forskningsmiljøet ved Havforskningsinstituttet i Arendal, UiA og senter for fremragende forskning i Oslo (CEES). Målet med prosjektet er å styrke den marine forsknings- og undervisningskompetansen på Agder gjennom å etablere mastergradsprogram innen biologiske fag ved UiA hvor forskere fra ulike institusjoner i Agder bidrar i undervisning og veiledning. VRI Agder Programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Norges forskningsråds særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. Programmet skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv. Dette skal skje ved å stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter, og ved å knytte tette bånd til andre nasjonale og internasjonale nettverks- og systemvirkemidler som Arena, Norwegian Centres of Expertice (NCE) og Regions of Knowledge. Målene for VRI Agder er å bidra til å øke verdiskapingen i næringslivet, øke kvaliteten på samhandlingen og kunnskapsutviklingen mellom næringslivet og det regionale universitetsmiljøet og analysere hvordan ulike typer av kunnskapsutvikling og læring bidrar til økt innovasjon og verdiskaping på Agder. Målene skal realiseres gjennom utvikling og utprøving av virkemidler innenfor de tre innsatsområdene IKT, Energi og teknologi, og Kulturnæringer. Lokal mat fra Agder Utviklingsprosjektet ”Lokal mat fra Agder” ble avsluttet i 2012 etter tre aktive prosjektår hvor målet var økt verdiskaping, tilgjengelighet og mangfoldet innen lokal mat og matspesialiteter fra Agder. Lokalprodusert mat er et viktig satsingsområde i begge Næring og regionalt utviklingsprogram 64
Årsrapport 2012
Agderfylkene og behov for økt samhandling og kunnskap er stort. Prosjektevalueringen av ”Lokal mat fra Agder” viser en høy grad av måloppnåelse hvor spesielt økt samhandling og økt mangfold innen lokal mat og matspesialiteter trekkes frem. FoU inkubatorprogram Innovasjonsselskapene Coventure AS og Innoventus AS er tilretteleggere og pådrivere for etablering og utvikling av innovative virksomheter på Agder. Begge selskapene er operatør for SIVAs FoU-inkubatorprogram med distribuerte løsninger. Siden oppstarten i 1998 har Coventure bidratt til etablering av over 50 nye bedrifter. I 2011 omsatte disse bedriftene for over 300 mill. kroner. I 2012 er ca 50 nye forretningsideer evaluert og 2 nye selskaper er etablert. Det er 15 aktive selskaper under inkubasjon. I 2012 bidro Innoventus AS til 11 nyetableringer og 40 nye arbeidsplasser og til å fremskaffe nesten 18 mill. kroner til gründerbedrifter. Ungt Entreprenørskap Agder Entreprenørskap i utdanning er et viktig grep for å oppnå økt verdiskaping både for den enkelte og for samfunnet som helhet. De ulike entreprenørskapsprogrammer i grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier. Forskning viser at bedriftsprogrammene Elevbedrift, Ungdomsbedrift og Studentbedrift gir en god læringseffekt og bidrar til å skape kultur for entreprenørskap. Satsing på etablering av Ungdomsbedrifter som en del av undervisningen i videregående skole har vært meget vellykket på Agder. Totalt deltok 9885 i elev- og studentaktiviteter i regi av Ungt Entreprenørskap Agder i 2012. Det var 1029 elever ved videregående skoler på Agder som drev Ungdomsbedrift i 2012. Beyond Risør Beyond Risør er et utviklingsprosjekt der målet er å inspirere og motivere bedrifter til innovasjon gjennom satsing på design. Beyond Risør har inngått et strategisk samarbeid med INDEX: Design to Improve Life® i København. Klyngeutvikling på Agder Etablering av sterke bedriftsklynger har vist seg å være en viktig strategi for å bidra til økt regional konkurransekraft gjennom kunnskapsdeling og innovasjon. Følgende fire klynger er etablert på Agder: NCE NODE Norwegian Oil and Drilling Engineering klyngen, oppnådde status som Arena prosjekt i 2006 og som Norwegian Centre of Expertise i 2009. Denne olje- og gass klyngen består av 57 bedrifter med ca. 9 500 ansatte. Det pågår en rekke felles utviklingsprosjekter som NODE ART, NODE Brasil, NODE 2020, NODE Junior, NODE Kompetansesenter, NODE Mekatronikk, NODE Miljø Footprint, NODE EYDE Women og NODE Perspektiv. Målet er en verdensledende olje og gassnæring på Sørlandet. Arena Eyde Dette er prosessindustrien i Agder, og klyngen oppnådde Arena-status i 2009. Nettverket har faglig fokus på: Energi og miljø, Forskning og teknologisamarbeid, Kompetanse, Produktivitet, Automasjon og HMS. Felles utviklingsprosjekter: Node Eyde Women, Eydeutfordringen og Trainee Eyde. 10 bedrifter deltar i nettverket.
Næring og regionalt utviklingsprogram 65
Årsrapport 2012
Arena Digin Denne IKT-klyngen ble tildelt Arena-status i 2012. Arena arbeidet er derfor helt i starten med høy aktivitet i forhold til hvordan målene best kan realiseres. Klyngen har ambisjoner om å bli verdensledende innen for sine områder, og er allerede en viktig leverandør til mange av bedriftene i de andre klyngene. 70 bedrifter deltar i nettverket. Arena USUS Arena Usus er et klyngenettverk for bedrifter innen reiseliv, opplevelses- og kulturnæringen på Sørlandet. Gjennom fokus på eksisterende kunder skal bedriftene jobbe med å styrke sin innovasjonskraft, verdiskaping og konkurranseevne. Mål er økt gjenbesøk eller at kundene blir lengre i landsdelen. 75 bedrifter deltar i nettverket. 5.4 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder I tillegg til felles utviklingsprogram for begge Agderfylkene, RUP Agder, har Aust-Agder fylkeskommune også et eget utviklingsprogram, RUP Aust-Agder som følger de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 2020 som vist i tabellen nedenfor. Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner) 0. ØKT SAMHANDLING
Budsjett
Bevilget i
2012
2012
36 715
36 715
1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp
3 000
2 000
2. DET GODE LIVET: Agder for alle
1 950
1 950
12 410
12 410
2 600
2 467
10 040
10 036
66 715
65 578
3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene 5. KULTUR: Opplevelser for livet RUP Agder
En rekke tiltak/prosjekter innenfor RUP Aust-Agder har en valgt for nærmere omtale videre i teksten. Regionale næringsfond Det bevilges tilskudd til fire regionale næringsfond. Samtlige 15 kommuner deltar i ett av disse. På møter i regionale næringsfond deltar sentrale regionale partnere som Innovasjon Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling og NAV i tillegg til fylkeskommunen. Det rapporteres om høy aktivitet i de ulike fondene med fokus på finansiering av lokale og regional utviklingsprosjekter. Etablererstipend og bedriftsrettet støtte Innovasjon Norge Agder er en viktig samarbeidsaktør i forbindelse med innovasjon og nyetablering og fylkeskommunen bevilget 10 mill. kroner til etablererstipend og bedriftsutvikling i distriktene i 2012. Av dette ble det bevilget 12 etablerertilskudd hvor 43 prosent av bevilget beløp gikk til kvinner. I tillegg ble det bevilget tilskudd til næringshager, slik at man på flere måter bidrar til å styrke innsatsen med næringsutvikling og regional innovasjon.
Næring og regionalt utviklingsprogram 66
Årsrapport 2012
Entreprenørskap Tilrettelegging for entreprenørskap er et viktig satsingsområde for å bidra til bærekraftig verdiskaping i regionen. For å styrke dette arbeidet ble det ansatt en næringsrådgiver høsten 2012 som skal videreutvikle og koordinere entreprenørskapsarbeidet i samarbeid med kommunene og det regionale partnerskapet. Vitensenteret Sørlandet Vitensenteret Sørlandet åpent i desember 2012 i Arendal kunnskapspark. Målet er økt lærelyst for barn og unge gjennom aktiv lek og eksperimentering. Utstillingen er fylt med eksperimenter og interaktive installasjoner som blant annet "Maritim verden", "Energi i miljøet", "Tall i alt" og "Pythagoras i Tareskogen". Det er bevilget midler både til et investeringsfond og til utvikling av Vitensenteret i Arendal. Arena fritidsbåt Fritidsbåtbransjen ble hardt rammet av finanskrisen i 2008. Gjennom Arena fritidsbåt er det gjennomført både store forskningsprosjekter og mindre tiltak for videreutvikling og fornyelse av bransjen. I 2012 fikk Arena Fritidsbåt innvilget to års prosjektforlengelse frem til 2014.
Næring og regionalt utviklingsprogram 67
Årsrapport 2012
6
Plan og miljø
Fylkeskommunen er regional planmyndighet, og har i tillegg en rekke viktige oppgaver på plan- og miljøsiden knyttet til plan- og bygningsloven, klima, friluftsliv, akvakultur, landbruk, forvaltning av vann og høstbare arter av vilt og innlandsfisk. 6.1 Utviklingstrekk En hadde i 2012 fokus på å oppfylle nasjonale forventninger til regional planlegging, ivareta fylkeskommunens rolle som veileder og myndighetsutøver knyttet til plan- og bygningsloven og videreutvikle fylkeskommunens oppgaver som fulgte av forvaltningsreformen fra 2010. 6.2
Aktivitet, resultater og nøkkeltall
6.2.1 Regional planlegging I 2012 vedtok fylkestinget regional planstrategi for Aust-Agder 2012-2016. Planstrategien avklarer hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes i perioden 2012–2016 for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i Aust-Agder. Som et ledd i å ivareta rollen som regional utviklingsaktør har fylkeskommunen etablert en statistikk- og analyseportal for Agder i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. I 2012 ble også Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder og Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen) vedtatt av fylkestinget. 6.2.2 Regionalt planforum Regionalt planforum er lovfestet i plan- og bygningsloven, og arrangeres av fylkeskommunen ca. hver 14. dag. Saksbehandlere fra kommunene, fylkeskommunen, Fylkesmannen og Statens vegvesen deltar fast på møtene. Andre statsetater som Kystverket, Fiskeridirektoratet, Kartverket og Husbanken deltar når deres saksområde blir berørt. På planforum drøftes i all hovedsak reguleringsplaner og kommunedelplaner ved melding om oppstart av planarbeid eller ved offentlig høring. Ved oppstart av revisjon av kommuneplan avholdes egne planforummøter i den enkelte kommune. Det ble avholdt tre planforummøter i forbindelse med kommuneplaner i 2012. 6.2.3 Kommunal planlegging I 2012 ga fylkeskommunen uttalelse til en kommuneplan, tolv kommunale planstrategier, seks kommunedelplaner og tre planprogram i forbindelse med revidering av kommuneplaner. Videre ble det gitt uttalelser til 187 reguleringsplaner og 563 dispensasjonssaker. Dette er henholdsvis 34 og 98 færre saker enn i 2011. 6.2.4 Planfaglig nettverk Som en del av veilederrollen samarbeider fylkeskommunen med Fylkesmannen om opplæring og kompetansebygging knyttet til plan- og bygningsloven og mottar årlig inntil 200 000 kroner fra Miljøverndepartementet til dette arbeidet. Det arrangeres årlige Plan og miljø 68
Årsrapport 2012
samlinger for ”planfaglig nettverk Aust-Agder” som består av deltakere fra kommunene og regional stat, samt private aktører. I 2012 hadde samlingene fokus på blant annet kommunal planstrategi, naturmangfoldloven, forurensning, klima, barn og unges interesser i planlegging og utbygging av fritidsboliger. 6.2.5 Pilotfylke universell utforming Fylkeskommunen har siden 2010 deltatt i et treårig nasjonalt utviklingsprosjekt knyttet til universell utforming i regi av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLID) sammen med Fylkesmannen i Aust-Agder. Som pilotfylke for universell utforming har hovedoppgaven vært å være pådriver for universell utforming, både internt i egen organisasjon og mot eksterne samarbeidspartnere. I prosjektperioden har Aust-Agder hatt et særlig fokus på universell utforming knyttet til friluftsliv, kollektivtransport og byrom/kommunesentra og mottatt 250 000 kroner i året til arbeidet. I tillegg er det opprettet kommunale pilotprosjekter, og i 2012 ble Grimstad, Lillesand og Vegårshei nye pilotkommuner i Aust-Agder. Det nasjonale utviklingsprosjektet skulle i utgangspunktet avsluttes i 2012, men BLID har invitert alle pilotfylkene til å videreføre arbeidet i 2013. 6.2.6 Friluftsliv Aust-Agder fylkeskommune tildelte i 2012 250 000 kroner til lag, foreninger og kommuner som gjennomførte aktiviteter og tiltak i regionale friluftsområder. I tillegg fordelte fylkeskommunen på vegne av Direktoratet for naturforvaltning (DN) 340 000 kroner til friluftslivstiltak som motiverer og stimulerer til friluftsliv i regi av organisasjoner, lag og foreninger. Videre fordelte fylkeskommunen 2 250 000 kroner på vegne av DN til tiltak i statlig sikrede friluftsområder i regi av kommunene i Aust-Agder. Fylkeskommunen utarbeidet i 2012 en ny forvaltningsplan for friluftslivsområdene i skjærgården i Aust-Agder i samarbeid med kystkommunene. Planen vil danne grunnlag for fremtidige tilretteleggingstiltak. Det ble i 2012 sendt inn seks nye søknader om sikring av nye friluftslivsområder i Aust-Agder til DN. 6.2.7 Kyststi Regionplan Agder 2020 peker på tilrettelegging av kyststi gjennom Agder som ett av tiltakene for å ivareta kystsonen som ett attraktivt område for allmennheten. Det er igangsatt en kartlegging av en mulig kyststitrasé gjennom Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand i samarbeid med kommunene, friluftsrådene og Fylkesmannen. Per 31.12.2012 var tre av fem kommuner kartlagt og arbeidet med forslag til kyststitrasé sluttføres våren 2013. 6.2.8 Forvaltning av høstbar fisk Fylkeskommunene forvalter deler av lakse- og innlandsfiskloven, blant annet behandles søknader om utsetting av innlandsfisk. Det ble innvilget sju søknader om utsetting av ørret i vann og vassdrag i Aust-Agder i 2012. Fylkeskommunen deltar i Fagrådet for innlandsfisk i regulerte vassdrag i Agder og i Tverrfaglig Etatsgruppe for forsuringsspørsmål på Agder (TEFA). I 2012 tok fylkeskommunen initiativ til igangsetting av produksjon av settefisk for Tovdalsvassdraget i samarbeid med Otteraaens brugseierforening. Fylkeskommunen bidro i 2012 med 50 000 kroner til settefiskproduksjonen, samt 50 000 kroner til utarbeidelsen av en rapport som skal gi en oversikt og samlet vurdering av fiskeressursene i fylket. 6.2.9 Forvaltning av høstbart vilt Fylkeskommunen forvaltet i 2012 300 000 kroner av statlige midler til lokale vilttiltak og hjortevilttiltak. Fylkeskommunen oppfyller sin rådgiverrolle blant annet gjennom utarbeidelse av en årlig bestandsrapport for elg og hjort og et årlig fellesmøte for privatPlan og miljø 69
Årsrapport 2012
og offentlig viltforvaltning i fylket. 12 kommuner fikk etter søknad utvidet jakttid for elg i 2012. 6.2.10 Vannforvaltning Fylkeskommunen har i tråd med vannforskriften ansvar for å drive plan- og prosessarbeid i vannområdene i eget fylke. I tillegg bistår en Vest-Agder fylkeskommune, som er vannregionmyndighet, i arbeidet med å lage en regional forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann i Vannregion Agder. Aust-Agder er delt i fire vannområder: Otra, Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. Fylkeskommunen medfinansierer to prosjektlederstillinger for vannområdene, hvor prosjektlederne har arbeidsplass i henholdsvis Åmli og Vennesla kommuner. I 2012 ble planprogrammet for forvaltningsplanen fastsatt, og dokumentet ”Vesentlige vannforvaltningsspørsmål” var på offentlig høring frem til 31.12.2012. Fylkeskommunen mottar årlig 160 000 kroner fra Miljøverndepartementet til å drive arbeidet. 6.2.11 Akvakultur I Aust-Agder var det per 31.12.2012 33 akvakulturtillatelser, hvor de fleste tillatelsene er knyttet til blåskjellanlegg. Fylkeskommunen mottok ingen nye søknader i 2012. 6.2.12 Landbruk Fylkestinget vedtok i 2012 Landbruksmelding for Aust-Agder. Det regionale partnerskapet og landbrukets organisasjoner deltok aktivt i planprosessen. Landbruksmeldingen er lagt til grunn for Fylkesmannens utarbeidelse av Regionalt bygdeutviklingsprogram for Agder. Som en oppfølging av landbruksmeldingen ble Landbruksforum for Aust-Agder etablert i 2012. Fylkeskommunen forvaltet i 2012 560 000 kroner av statlige midler til likestilling, rekruttering og etterutdanning i landbruket. 6.2.13 Klima, miljø og energi Fylkeskommunen har valgt å ta en aktiv rolle i forhold til klimautfordringen, og bruker FNs arbeidsmetodikk knyttet til klimanøytralitet for å redusere klimagassutslippene. Energiplan Agder ble vedtatt i 2007 og setter mål for Agders energipolitikk. Planen ble statusoppdatert og supplert med handlingsplan i 2011. I forbindelse med Regional planstrategi ble det i 2012 vedtatt utarbeidelse av en Klima- og energiplan for Aust-Agder med oppstart i 2014. Fylkestinget vedtok i 2008, som landets første fylkeskommune, å være klimanøytral for egen virksomhet fra 2009. Beslutningen er forankret i at FN og EU har innført kvotemekanismer som et viktig virkemiddel for å redusere utslippene. Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter skapes en bevissthet om at utslipp av klimagasser har en pris, og det knyttes en lokal kostnad til utslippene som stimulerer til utslippsreduksjon. Fylkeskommunen la i 2012 frem klimaregnskap for 2011 som det fjerde årlige klimaregnskap for organisasjonens utslipp av klimagasser. Regnskapet ble revidert av fylkesrevisjonen, og det er brutt ned på enkeltvirksomhetene. Å se utslippene på virksomhetsnivå gir større transparens og nøyaktighet, samtidig som det danner grunnlag for å oppfylle fylkestingets mål om å styrke klima- og miljøundervisningen i våre videregående skoler. Klimaregnskapet for 2011 visste et utslipp på 607 tonn CO2. Dette er en reduksjon på 13 % i forhold til 2010 og 76 % i forhold til 2008. Målsettingen om 80 % reduksjon i utslippene fra 2008 til 2014 er innen rekkevidde. Klimaregnskapet for 2012 legges frem i mai. Plan og miljø 70
Årsrapport 2012
Bygninger Energiforbruk til drift og oppvarming av bygg var på 16,8 mill. kWh i 2011 og 18,0 mill. kWh i 2012. Økningen forklares delvis av kaldere vær, men skyldes også merforbruk knyttet til flyttingen fra Strømsbu videregående skole til Sam Eyde videregående skole. Fylkeskommunen har i den forbindelse driftet dobbelt opp med bygningsareal deler av året. I 2012 var energiforbruket på tilnærmet samme nivå som 2009. Målet er 20 % energieffektivisering fra 2009 til 2014. Per 2012 er det oppnådd ca. 22 % energiomlegging (omlegging fra el/olje til annen fornybar energi), målet er 55 % i 2014. Miljøfyrtårn Arendal videregående skole og Tvedestrand og Åmli videregående skole avdeling Åmli ble miljøfyrtårnsertifisert i 2012, mens Risør videregående skole ble resertifisert. Det pågår arbeid med sertifisering i Setesdal videregående skole. Med dette er 58 % av fylkeskommunens virksomhet sertifisert målt etter antall ansatte. Omorganisering og flytting knyttet til Blakstad og Sam Eyde har vært til hinder for sertifiseringsprosessen ved disse virksomhetene. For tannhelsetjenesten har en ikke funnet egnet organisering. Målet om full sertifisering innen 1.7.2011 ble ikke nådd. Transportomlegging i fylkeskommunal virksomhet Anskaffelsen av fem ladbare biler på leasingkontrakt ble i 2012 utsatt fordi ingen tilbydere tilfredsstilte anbudsforespørselen. Etter vedtak i fylkesutvalget arbeider en nå videre med kjøp av tilsvarende biler. Tvedestrand og Åmli videregående skole har anskaffet seg to elbiler. Fylkeskommunen deltar fra 1.1.2013 i det nasjonale prosjekt ”Fra klimaplan til klimahandling”, og har valgt å fokusere på klimavennlige transportløsninger. Fylkeskommunen har bidratt til etablering av allment tilgjengelige hurtigladere i Arendal og Kristiansand. Det er iverksatt et prosjekt for fullskala uttesting av biodiesel (B30) ved Blakstad videregående skole.
Plan og miljø 71
Årsrapport 2012
7
Sentrale styringsorganer
7.1
Politisk virksomhet
7.1.1. Fylkestinget Fylkestinget er øverste politiske organ og består av 35 representanter. Fylkestinget er inndelt i tre fagkomiteer, utdannings- og helsekomiteen, samferdsels- og miljøkomiteen og kultur- og næringskomiteen. Fylkesordfører og leder av kontrollutvalget er ikke medlem i noen komité. Fylkestingskomiteene har ingen selvstendig beslutningsmyndighet, men behandler og innstiller i saker for avgjørelse i fylkestinget. Fylkestingets sammensetning er etter valget høsten 2011: Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Høyre Kristelig Folkeparti Pensjonistpartiet Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre
10 5 10 4 1 2 1 2
Kvinneandelen i fylkestinget er på 43 %. 7.1.2. Fylkesutvalget Fylkesutvalget består av ni medlemmer, og er gitt beslutningsmyndighet i saker som må til politisk behandling, men som ikke er av overordnet prinsipiell betydning. I forbindelse med fylkesplan, økonomiplan og budsjett, fordelingsplan, årsberetning samt endringer i økonomiplan og budsjett, behandler fylkesutvalget sakene og innstiller til fylkestinget. 7.1.3. Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget er satt sammen av fylkesutvalget og fire representanter fra arbeidstakersiden, til sammen 13 medlemmer. Utvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte. 7.1.4. Klagenemnda Fylkesutvalget er klagenemnd. Typiske saker som behandles av klagenemnda er klager vedrørende drosjeløyver, skoleskyss og vegsaker.
Sentrale styringsorganer 72
Årsrapport 2012
Tabellen nedenfor viser politisk aktivitet de siste to år. 2011
Fylkestinget Fylkesutvalget
2012
Antall
Antall
Antall
medl.
møter
saker meldinger møter
Antall
Antall
Antall
Antall
saker meldinger
35
6
57
15
5
59
24
9
13
161
32
13
204
24
herav: - til avgjørelse - innstilling til fylkesting Klagenemnda Administrasjonsutvalget
7.2
153
189
8
15
9
3
5
5
12
13
6
16
6
17
Andre råd og utvalg
7.2.1 Kontaktforum for brukermedvirkning Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. ble innført med virkning fra 1. januar 2008. Det etablerte kontaktforum for brukermedvirkning er videreført med de endringer som loven medfører. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforum av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) har to medlemmer hver i forumet. Forumet har hatt møter foran hvert fylkesting, hvor representanter fra fylkesrådmannens kontor har deltatt. På to møter deltok også politisk ledelse. Det vises til egen årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget. 7.2.2 Eldrerådet Eldrerådet gir uttalelser i en rekke politiske saker og disse forelegges fylkestinget før politisk behandling. Eldrerådet er representert i brukerutvalget ved Sørlandet sykehus HF. Det vises til egen årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget. 7.2.3 Elev- og lærlingombud Elev- og lærlingombudet skal arbeide for å øke elevers og lærlingers bevissthet om egne rettigheter og være med og ivareta disse. Ombudet utøver rollen på et fritt og selvstendig grunnlag underlagt fylkestinget. Det vises til egen melding om ombudets virksomhet som vil bli lagt frem for fylkestinget. Elev- og lærlingombudet er sekretær for fylkeselevrådet. 7.2.4 Fylkeselevrådet Fylkeselevrådet ble etablert høsten 2011 og består av to elevrådsrepresentanter fra hver av de videregående skolene i Aust-Agder, samt to lærlinger. Gjennom fylkeselevrådet er Aust-Agder fylkeskommune med på å styrke elevers og lærlingers/lærekandidaters medvirkning og sikre at ungdommens synspunkter kanaliseres inn i det politiske system. Det gir ungdommen mulighet til å påvirke vedtak som har konsekvenser for deres opplæringssituasjon i skole og lærebedrift, og mulighet til å si sin mening i saker som direkte eller indirekte berører dem, samt ta opp saker på eget initiativ. Det vises til egen melding om fylkeselevrådets virksomhet som vil bli lagt frem for fylkestinget. Sentrale styringsorganer 73
Årsrapport 2012
7.2.5 Klagenemnd for utdanningssaker Klagenemnda for utdanningssaker (politisk sammensatt) behandler bl.a. klager på inntak og karakterer. Utviklingen i antall klager har de senere årene vært slik: Karakterer Inntak Trekk i lærlingtilskudd Annet
2008 34 7 2
2009 40 10
2010 79 23
2011 47 9
2012 * 24
1
*Klagene er behandlet i en nyopprettet klagenemnd for karaktersetting.
Økningen i antall klager på inntak skyldes i hovedsak at søkere ble overført fra skoler i Arendal til andre videregående skoler. Fylkesmannen har behandlet to klager på avslag om inntak til videregående opplæring. En av klagene ble imøtekommet. 7.2.6 Klagenemnd for karaktersetting I februar 2012 vedtok fylkestinget å etablere en ny administrativ Klagenemnd for karaktersetting for behandling av klager på muntlig eksamen, standpunktkarakterer og karakterer i orden og atferd. Behandling av slike klager lå inntil 2012 til Klagenemnda for utdanningssaker. Antall klagesaker på karakterer er redusert de siste årene. Dette antas å skyldes skoleeiers tydelig fokus på vurdering, jf. satsingen Vurdering for læring, og flere samlinger hvor temaene klagebehandling og vurdering (kap. 3 i forskrift til opplæringslova) har blitt tatt opp. Elevenes rettssikkerhet er også styrket gjennom dette arbeidet. Totalt antall klager på muntlig eksamen, standpunktkarakterer og karakterer i orden og atferd
7.3
2008
2009
2010
2011
2012
34
40
79
47
25
Kontrollorganer
7.3.1 Kontrollutvalget Fylkeskommunens tilsyns- og kontrollorganer er kontrollutvalget og fylkesrevisjonen. Kontrollutvalget har fem medlemmer valgt av fylkestinget. Utvalgets leder er også medlem av fylkestinget. Utvalgets formål og oppgaver er nedfelt i egen forskrift med hjemmel i kommuneloven. Fylkestinget har videre vedtatt et eget tilleggsreglement for kontrollutvalget som bl.a. gir utvalget et spesielt tilsynsansvar med fylkesutvalgets vedtak. Kontrollutvalget har i 2012 hatt 5 møter og behandlet 31 saker og 5 meldinger hvorav 8 saker er forelagt fylkestinget og 1 fylkesutvalget. I tillegg har fylkesrevisor orientert utvalget om aktuelle forhold som fylkesrevisjonen arbeider med. Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget kjøpes fra Arendal Revisjonsdistrikt IKS. 7.3.2 Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonens oppgaver er i hovedsak tredelt: Regnskapsrevisjon, tilsyn med økonomiforvaltning og intern kontroll, samt forvaltningsrevisjon. Fylkesrevisjonen har også ansvar for selskapskontroll i samsvar med kommunelovens bestemmelser. I tillegg kommer funksjonen som rådgiver og diskusjonspartner innenfor regnskapsfaglige spørsmål og økonomiforvaltning så vel med fylkeskommunens sentrale ledelse som med eksterne virksomheter. Fylkesrevisjonen har i henhold til avtale levert sekretariatstjenester til ni kommunale kontrollutvalg. Fylkesrevisjonens regnskap revideres av ekstern revisor valgt av kontrollutvalget. Sentrale styringsorganer 74
Årsrapport 2012
Det vises for øvrig til egen sak som forelegges fylkestinget i april 2013 som gir nærmere informasjon om tilsyns- og kontrollorganenes virksomhet i 2012.
7.4
Sentraladministrasjonen
7.4.1 Fylkesrådmannens kontor De primære oppgavene er å tilrettelegge for politiske vedtak, administrativ ledelse, planlegging på strategisk nivå, oppfølging og utvikling av tjenestene/virksomhetene og overordnet arbeid med regionalutvikling. Fylkesrådmannens kontor har også ansvaret for gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak. De fleste sentrale arbeidsoppgaver er nærmere omtalt i årsrapportens øvrige kapitler. Nedenfor følger andre større arbeidsoppgaver utført av fylkesrådmannens kontor. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) IKT-tjenestene til våre innbyggere og ansatte har vært stabile og gode i 2012, og en opplever samtidig en driftssituasjon som er svært bra. Det er etablert nye avtaler for telefoni, mobiltelefoni og datalinjer gjennom DDAprosjektet. Alle disse avtalene medfører besparelser. Samtidig DDA-avtalen bedre tjenester til innbyggerne i vårt fylke gjennom bedre mobildekning og høyere kapasitet på bredbånd. Det har i 2012 vært fokus på gevinstrealisering, og det arbeides kontinuerlig med å hente ut gevinst gjennom nye og fra allerede etablerte fagsystemer. Det interkommunale driftsselskapet IKT Agder IKS har ansvar for IT-tjenesten i fylkeskommunen, samt kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Selskapet selger tjenester til eierne. Årsmelding for IKT Agder IKS vil bli forelagt fylkestinget som melding. Kommunikasjonsvirksomhet I 2012 har kommunikasjonsvirksomheten i Aust-Agder fylkeskommune fokusert å utvikle en praktisk strategi for kommunikasjon og dialog med ulike brukergrupper. Det er nedfelt hovedmål og prinsipper for dette arbeidet, i den såkalte Kommunikasjonsplakaten. Det har løpende vært arbeidet med å produsere nyhetsstoff til innbyggerportalen og ansattportalen, i tillegg til å bygge ut plattformene både med hensyn funksjonalitet og informasjon om fylkeskommunens ulike virksomheter og tjenester. I 2012 ble det registrert 922 000 besøk på fylkeskommunens internettside. Dette er en reduksjon på 12 % i forhold til 2011. Innbyggerportalen hadde 200 000 unike besøkende, tilnærmet identisk med fjoråret. Det ble registrert 1 864 000 sidevisninger. Hver bruker besøkte to sider i gjennomsnitt, også det likt med fjoråret. Fylkeskommunen har til sammen 13 forskjellige sider på Facebook. Ulike tiltak og prosjekter står for flere av disse, sammen med videregående skoler. I tillegg er det en hovedside for fylkeskommunen. Fylkeskommunen driver også en twitterkonto med om lag 400 følgere. Annonsering i aviser og andre publikasjoner er fremdeles viktig for kommunikasjonsvirksomheten i fylkeskommunen. Annonser samles i størst mulig grad i felles annonser, som publiseres i Agderposten med to ukers mellomrom. Sentrale styringsorganer 75
Årsrapport 2012
God informasjon til mediene ved politiske møter og tilrettelegging av nyhetsvennlig stoff og sentrale begivenheter er nok et satsingsområde i kommunikasjonsarbeidet. Omtale i pressen og offentlig debatt rundt fylkeskommunens aktiviteter og politiske prosesser er grunnleggende for å bygge tillit hos brukere, samarbeidspartnere og i befolkningen generelt. Innkjøp Fylkeskommunens sentrale innkjøpsfunksjon har i 2012 i tillegg til løpende innkjøpsarbeid gjennom innkjøpssamarbeidet på Agder gjennomført det tredje og siste året av prosjektet for videreutvikling av miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser i Aust-Agder. Arbeidet med etablering av kontrakter i forbindelse med tredje runde av prosjektet Det Digitale Agder (DDA) ble sluttført i løpet av året. Det vises til egen årsrapport for offentlig fellesinnkjøp på Agder (OFA). 7.4.2 Internservice Internservice har som hovedmål å yte god service til ansatte på og brukere av fylkeshuset, til publikum og fylkeskommunens samarbeidspartnere. Avdelingen skal yte service til sentraladministrasjonen, leietakere på og brukere av fylkeshuset og har i hovedsak oppgaver innen områdene:
renhold og drift (fylkeshuset) sentralbord/resepsjon kantine trykkeri og fotografering kommunikasjon sentralarkiv post
Enkelte av avdelingens oppgaver utføres for hele fylkeskommunen. Områdene sentralbord/resepsjon, kommunikasjon og arkiv betjener også målgrupper utenfor fylkeshuset og fylkeskommunen. Fylkeshuset består av en bygningsmasse på tre bygninger, hvorav første byggetrinn stod ferdig i 1977 (hus 1), mens andre byggetrinn stod ferdig i 1984 (hus 2 og 3). Til sammen utgjør disse tre byggene 11 047 kvadratmeter brutto golvflate og rommer rundt 300 arbeidsplasser. Byggene har store vedlikeholdsutfordringer, og det er gjennomført flere store reparasjoner de senere årene, blant annet av tak, murfasader og ventilasjonsanlegg. Det er behov for å følge opp større vedlikeholdsprosjekter fremover. Interntrykkeriet trykker godt over en million sider per år. Trykkeoppdragene er i hovedsak politiske saksdokumenter, årsrapporter og andre fylkeskommunale rapporter, plakater og brosjyrer. Internservice har også oppgaver innen internkommunikasjon og fylkeshusintern kommunikasjon (strategisk, rådgivende og utførende). Profilforvalterrollen og webredaktørrollen for ansattportalen er også tillagt avdelingen. Sentralarkivet har i 2012 utarbeidet rutiner for saksbehandlere, arkivpersoner og for dokumentbehandling. Det er også utarbeidet ePhorte-brukerveiledning og arkivplan. I tillegg til daglige arkivfaglige oppgaver, har opplæring og brukerstøtte høyt fokus. Sentralarkivet håper å nå interne målgrupper bedre ved å tilby ulike typer av kurs og Sentrale styringsorganer 76
Årsrapport 2012
opplæring. I tillegg til faste kurs (inkludert e-læringskurs), holdes opplæring av enkeltpersoner og spesialtilpassede kurs for virksomheter, avdelinger og andre grupper. 7.4.3 Fylkeskassa Fylkeskassa har som hovedoppgaver føring av fylkeskommunens regnskap og utbetaling av lønn til fylkeskommunalt ansatte. Herunder hører alle rutiner og systemer forbundet med dette. Det utføres også en del avledede oppgaver, som opptak og oppfølging av lån samt styring av likviditet og finansielle plasseringer. Fylkeskassa fører også en rekke særregnskaper, herunder utbetaling av lønn, bl.a. for Fylkeshuset AS, IKT Agder IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, Agder Arbeidsmiljø IKS, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Aust-Agder Næringsselskap AS, Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør IKS, Opplæringskontoret for midt- og østregionen, Agder folkemusikkarkiv og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. I 2012 har det fortsatt vært arbeidet med å tilpasse og nyttiggjøre seg funksjonaliteten i versjon 5.5 av økonomi- og regnskapssystemet Agresso. Det har vært et særlig søkelys på utvidet bruk av elektroniske løsninger. I løpet av året er det tatt i bruk e-faktura og avtalegiro til privatkunder. Videre er det innført mulighet for mottak av EHF-fakturaer (elektroniske fakturaer fra leverandører). Samarbeidet med Arendal, Grimstad og Froland kommuner, som ledd i det store IKT-prosjektet, har vært videreført, blant annet med et påbegynt prosjekt for utgående EHF-fakturaer. På inkassoområdet har en utvidet bruken av elektronisk kommunikasjon med vårt inkassobyrå Kreditorforeningen Sør. Ved utgangen av året var alle virksomheter omfattet av elektronisk skanning av leverandørfakturaer. For lønnsområdet har arbeidet også i 2012 i all hovedsak vært konsentrert rundt å ta i bruk alle moduler i Agresso personal- og lønnssystem. Det aller meste av basisfunksjonaliteten er nå på plass. Fra mai 2010 ble Agresso web tatt i bruk. Fokus har vært på basisfunksjonalitet (lønnsslipp, reiseregning og fravær), og det er planlagt ytterligere funksjonalitet rundt rapportuttak for ledere samt nyregistrering og endring av faste opplysninger. Dette arbeidet forventes sluttført i løpet av første halvår 2013. 7.4.4 Bygge- og eiendomstjenesten Bygge- og eiendomstjenesten har oppgaver knyttet til: nybygg/nyanlegg /opprustning av eksisterende og ekstraordinært vedlikehold av fylkeskommunens bygningsmasse drift av forsikringsordning for alle bygg og kjøretøy i fylkeskommunens eie er med i prosessen når fylkeskommunale bygg og eiendommer skal selges/leies ut/kjøpes pådriver for en felles database for eiendomsbok, brannbok og vedlikehold ved alle fylkeskommunale bygg vedlikehold og oppdatering av digitale tegninger for alle fylkeskommunale bygg Den fylkeskommunale bygningsmassen (brutto) utgjør i 2012 om lag 140 000 m2 skolerelaterte, 2 600 m2 plasthaller og 5 600 m2 andre bygg. Om lag 26 000 m2 av den fylkeskommunale bygningsmassen er planlagt solgt eller avhendet på annen måte. I hovedsak er dette tidligere Strømsbu videregående skole og deler av tidligere Blakstad videregående skole. Når det gjelder bygningsmassens standard er det store variasjoner. De mest utpregede manglene og svakhetene i de fylkeskommunale byggene gjelder ventilasjonsanlegg/inneSentrale styringsorganer 77
Årsrapport 2012
klima og oppvarming/styresystemer. Dårlig isolerte bygg, trekkfulle vinduer og dører m.m. utgjør også en stor faktor med tanke på mulighet for en bedret energiøkonomisering. 2012 har vært et krevende arbeidsår med planlegging, tilrettelegging og oppfølging av mange store og mindre prosjekter slik som: sluttføring av Sam Eyde videregående skole inkl. felles uteområde med Arendal kommune, ny fløy Sam Eyde videregående skole (H-fløy) 5 600 m2, nybygg/ombygging ved Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, bygningsmessige arbeider i forbindelse med tilrettelegging for rullestolbrukere, bistått med ombygging av orkestergraven i Fjærheia, Grimstad, miljøkartlegging i alle skolebygg (innemiljø) og oppfølging av dette i praksis, samarbeid med Agder Consult AS om kartlegging av alle nødvendige brannsikringstiltak ved fylkeskommunale bygg, 17 ulike ekstraordinære tiltak inkludert oppfølging branntekniske tiltak, oppfølging etter 9 forsikringssaker, driftsansvar for tidligere Strømsbu videregående skole frem til eventuelt salg, arbeid med avhending av møbler, maskiner og annet utstyr ved tidligere Strømsbu videregående skole, deltakelse i salgsprosess av fylkeskommunale bygg, prosjekt som omhandler flytting av IKT Agder til E-bygget på Fløyheia, deltakelse i forskjellige flytteprosesser/ombygginger på fylkeshuset. Bygge- og eiendomstjenesten gjennomførte også i 2012 samling for alle vaktmestere i fylkeskommunen, samt ved Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Tema for seminaret var erfaringer ved bruk av FDV-programmet Facilit og forebygging av brann.
Sentrale styringsorganer 78
Årsrapport 2012
8
Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold
8.1 Utviklingstrekk Aust-Agder fylkeskommune søker å ha et kontinuerlig fokus på utvikling av organisasjonen. 8.2
Aktivitet, resultater og nøkkeltall
8.2.1 Medarbeiderundersøkelse I 2012 har det vært gjennomført medarbeiderundersøkelse for alle ansatte. Slike undersøkelser gjennomføres hvert andre år, og søker å kartlegge fysisk og psykososialt arbeidsmiljø i fylkeskommunen. En har målt medarbeidertilfredshet både ved den enkelte arbeidsplass og for fylkeskommunen som helhet. Undersøkelsen som ble gjennomført i 2012 viser at arbeidsmiljøet i fylkeskommunen oppleves som gjennomgående godt. Det registreres en svak oppgang knyttet til medarbeidertilfredshet sammenliknet med 2010 på alle indikatorene med unntak av ”samarbeid med kollegene” som går marginalt ned. Oppfølging av undersøkelsen skjer i 2013. Tabellen nedenfor viser på en skala fra 1–6, der 1 er svært lite fornøyd og 6 er svært fornøyd, overordnede resultater fra medarbeiderundersøkelsen. Indikator
2010
2012
Organisering av arbeidet
4,3
4,5
Innhold i jobben
4,8
4,9
Fysiske arbeidsforhold
4,4
4,6
Samarbeid med kollegene
5,1
5,0
Nærmeste leder
4,7
4,8
Overordnet ledelse
4,0
4,1
Faglig og personlig utvikling
4,1
4,2
Lønns- og arbeidstidsordninger
4,3
4,4
Stolthet over egen arbeidsplass
4,8
5,1
Helhetsvurdering - trivsel
4,9
5,0
Gjennomsnitt totalt
4,5
4,7
Antall respondenter var 674, en vesentlig økning fra 2010.
Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 79
Årsrapport 2012
8.2.2 Kompetanseutvikling Aust-Agder fylkeskommune er en kunnskapsorganisasjon som er avhengig av de ansattes kompetanse- og kunnskapsbaserte innsats for å kunne levere kvalitetstjenester. En rekke kompetansehevende tiltak gjennomføres i fylkeskommunens regi hvert år. I tillegg til tiltak som planlegges og iverksettes på virksomhetsnivå, drives også kompetanseheving på tvers av virksomhetene. Eksempler på slike tiltak er ledertreningsprogram for lederkandidater, to årlige faste kursuker med tilbud til de ansatte i fylkeskommunen, og deltakelse i traineeordningen i regi av Trainee Sør. Kompetanseutvikling i utdanningssektoren Det er gjennomført flere ulike kompetanseutviklingstiltak innen etter- og videreutdanning i videregående opplæring i 2012. Fra 2009 og fram til 2012 har det fra statlig hold vært en klar økning i andelen midler avsatt til formell videreutdanning av lærere og skoleledere. Etterutdanningsmidlene er redusert tilsvarende. Dette er tydelig reflektert i satsingen for å styrke lærernes og skoleledernes faglige kompetanse. Satsingen innen etter- og videreutdanning er muliggjort med bakgrunn i fylkeskommunale, samt øremerkede midler knyttet til den nasjonale strategiplanen Kompetanse for kvalitet. I den reviderte strategien Kompetanse for kvalitet – Strategi for etter- og videreutdanning 2012–2015, ble all etterog videreutdanning for lærere og skoleledere samlet, herunder også rektorutdanningen. Som del av denne strategiplanen har et utvalg av skoleledere og lærere deltatt i etterutdanningsopplegg knyttet spesielt til klasseledelse og vurdering. Disse etterutdanningstilbudene har delvis blitt tilrettelagt fra skoleeiers side, og delvis blitt arrangert lokalt ut fra skolenes behov. To skoleledere har deltatt på rektorutdanningen og 10 lærere har deltatt på videreutdanningstilbud med omfang fra 30 til 60 studiepoeng. Lærerne har valgt blant både Kunnskapsdepartementets frikjøpte studieplasser og selvvalgte fag; matematikk, geografi, engelsk, nordisk, spesialpedagogikk, 2. språks pedagogikk og leseopplæring. Studier utover 30 studiepoeng går over to år. I 2012 ble etterutdanningstilbudet for aktører i fag- og yrkesopplæringen videreført. Målgruppen i 2012, som i 2011, var instruktører i lærebedrifter, ca. 250 til sammen. Hovedfokuset i etterutdanningen var knyttet til læreplanforståelse og veiledning av lærlinger og lærekandidater i egen bedrift. Det særskilte fokuset på etter- og videreutdanning av rådgivere er også videreført i 2012. Syv rådgivere tar et videreutdanningskurs innen skole- og arbeidsrett skoleåret 2012/13, og fire rådgivere tar videreutdanning i sosialpedagogikk. I tillegg er syv rådgivere under godkjenning for å kunne gjennomføre ulike jobbtester ved karrieresentrene. Kompetanseutvikling i tannhelsesektoren Tannhelsetjenesten har som målsetting å styrke personalets faglige kvalifikasjoner. Dette fordi kompetanseutvikling og etterutdanning har avgjørende betydning for at tannhelsetjenesten kan opprettholde et tjenestetilbud med høy faglig kvalitet. Alle stillingskategorier (tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer) er autorisert helsepersonell, og arbeidsgiver har et særskilt ansvar for faglig oppdatering. Tannhelsetjenesten tilbyr permisjon og økonomisk støtte til medarbeidere som ønsker fordypning og spesialkompetanse innen bestemte fagområder.
Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 80
Årsrapport 2012
Tannhelsetjenestens kompetansesenter IKS på Sørlandet sykehus, Arendal, har en viktig rolle for tilrettelegging av etter- og videreutdanning for tannhelsetjenestens medarbeidere. I tillegg til fast utplassering av tannleger med spisskompetanse innenfor fagområder som oral kirurgi, implantatbehandling, kjeveortopedi, tannbehandling under generell anestesi og odontofobi, arrangeres det regelmessige samlinger med faglig innhold for hele tannhelsepersonellet. Det tas sikte på å etablere hospiteringsordninger hvor den enkelte medarbeider tilbys klinisk veiledning og oppfølging innenfor bestemte fagområder. Det legges til rette for at tannhelsetjenestens medarbeidere kan delta på relevante utdanningsprogrammer både sentralt og lokalt. Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE) vurderes som en av de viktigste nasjonale satsingene når det gjelder vedlikehold av kompetanse for tannleger i klinisk virksomhet, og tannhelsetjenesten samarbeider med foreningen om et egnet opplegg for Aust-Agder. I samsvar med tannhelseplan for perioden 2010-2014 er det utnevnt to fagkoordinatorer som skal bistå klinikkene og de enkelte medarbeiderne med faglige råd og klinisk veiledning. Fagkoordinatorene har ansvar for årlig fagseminar for alle ansatte. Her blir kliniske problemstillinger tatt opp, i hovedsak gjennom kasuspresentasjoner. Det arrangeres også personalsamlinger to ganger i året med et bredt innhold. I tillegg til det tannhelsefaglige er emnene ofte knyttet til helse, miljø og sikkerhet. To fast ansatte tannleger er tatt opp som kandidater til spesialistutdanning i henholdsvis kjeveortopedi ved Universitet i Bergen og klinisk odontologi ved Universitet i Tromsø. Etter endt utdanning har kandidatene en bindingstid til fylkeskommunen på fem år. I tillegg til å utføre pasientbehandling forutsettes det at spesialistene bidrar til å styrke fagmiljøet på tannklinikkene. Lederutvikling Lederutvikling er viktig i fylkeskommunen. I 2011 igangsatte fylkeskommunen et toårig ledertreningsprogram for lederkandidater. Dette ble som planlagt videreført i 2012. Det er 20 deltakere på programmet, 15 kvinner og fem menn. I 2012 ble det igangsatt et ledertreningsprogram for ledergruppen ved Sam Eyde videregående skole. Programmet forventes avsluttet i desember 2013. I tillegg til bred og spisset kompetanseheving for ledergruppen regnes programmet som en viktig del i arbeidet med å utvikle en god og helhetlig organisasjonskultur på nye Sam Eyde videregående skole. I løpet av 2012 har også én leder i organisasjonen fullført mastergrad i ledelse. Det er også flere ansatte i ulike virksomheter i Aust-Agder fylkeskommune som er underveis i liknende løp. 8.2.3
Mangfold og likestilling
Mangfold og universell utforming Diskrimineringslovens formålsparagraf (§ 1) lyder: ”Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn.” Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 81
Årsrapport 2012
Med utgangspunkt i dette har fylkeskommunen en målsetning om å være i forkant når det gjelder å skape og ta vare på et mangfoldig miljø. Inkludering og universell utforming er viktige hjørnesteiner i dette arbeidet. For å ivareta dette målet foregår det en kontinuerlig vurdering av behov for tilrettelegging og utbedring i virksomheter og oppgradering der det trengs. Siktemålet er å være en arbeidsplass som åpner for høy grad av mangfold, og en søker å arbeide kontinuerlig mot direkte og indirekte diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlag, innad i organisasjonen og i regionen for øvrig. Aust Agder fylkeskommune er ett av åtte pilotfylker for universell utforming i perioden 2010-2012. Likestilling I likestillingslovens formålsparagraf (§ 1) står følgende: Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid, kulturell og faglig utvikling. Arbeidet for likestilling har en sentral plass i fylkeskommunen. Som arbeidsgiver har en kontinuerlig fokus på å følge likestillingsloven, og på å støtte opp om lovens formålsparagraf. Diagrammet nedenfor viser kjønnsfordelingen i organisasjonen som helhet. 70 % 60 % 50 % 40 %
Kvinner: 30 %
Menn:
20 % 10 % 0% 2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
De siste ti årene har kvinneandelen økt vesentlig. I 2012 var andelen kvinner i organisasjonen 58,6 %. Når dette ses i sammenheng med antall ansatte i de ulike aldersgruppene, ser man at det er et flertall kvinner i de yngre aldersgruppene, mens det i de eldre aldersgruppene er flere menn enn kvinner.
Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 82
Årsrapport 2012
Diagrammet nedenfor viser fordelingen mellom kvinner og menn i ulike aldersgrupper. 250
200
150 Kvinner Menn
100
50
0
20-29
30-39
40-49
50-59
60-62
63-65
66-67
68+
Tabellen nedenfor viser prosentandel og antall kvinner i de ulike lønnsnivåene i 2012. 2011 Årslønn
Kvinneandel i %
2012 Kvinne-
Antall
andel i %
Antall
Over 700 000
19 %
4
20 %
5
600 000 - 699 000
49 %
24
48 %
34
500 000 - 599 000
43 %
99
46 %
149
400 000 - 499 000
52 %
266
58 %
280
300 000 - 399 999
82 %
261
79 %
218
Under 299 000
73 %
16
100 %
6
Det er flest kvinner på de laveste lønnsnivåene, mens det er flest menn på de høyeste lønnsnivåene. Gjennomsnittslønnen for alle ansatte var i 2012 472 000 kroner. Kvinneandelen på toppnivå (fylkesrådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og tjenesteledere) var i 2012 33,3 % mot 28 % i 2011. Kvinneandelen på mellomledernivå (nestledere, avdelingsledere og seksjonsledere) var i 2012 47,8 % mot 46,2 % i 2011. 8.2.4 Bruk av deltidsstillinger En har lagt til grunn at ansatte som har en stilling på over 85 % er heltidsansatte. Ved utgangen av 2011 var tallet 352 deltidsansatte (261 kvinner, 91 menn). Ved utgangen av 2012 var det til sammen 346 deltidsansatte (256 kvinner, 90 menn) i fylkeskommunen. Antallet som jobber deltid har sunket hvert år i perioden 2007 – 2012. Omfanget av uønsket deltid ble kartlagt i fylkeskommunen i 2010. Det har ikke blitt gjennomført tilsvarende kartlegging senere. Imidlertid viser medarbeiderundersøkelsen at på en skala fra 1-6 ligger snittet blant respondentene på 5,31 på spørsmålet ”hvor fornøyd er du med muligheten til å få en stillingsstørrelse som er tilpasset dine behov?” Dette indikerer at langt de fleste er fornøyde med sine muligheter til å kunne få den stillingsprosenten de selv ønsker. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 83
Årsrapport 2012
8.2.5 Overtallighet Det var 20 personer som var berørt av overtallighet i 2012, noe som utgjør i overkant av ti årsverk. Dette er fast tilsatte (uoppsigelige) lærere. Noen av disse utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter, andre er satt til å løse oppgaver som skolen ellers ikke ville fått løst. De overtallige brukes som støtte i undervisningen og annet, og lønnes av midler avsatt til overtallighet. Flere av de overtallige lærerne går inn som vikarer for andre som er syke eller i permisjon, enten ved den skolen de har sitt tjenestested, eller ved andre skoler. Med bakgrunn i overtallighet har én fast tilsatt lærer mottatt servicepensjon i 2012. Lønnskostnadene i forbindelse med de overtallige var i overkant av 6,5 mill. kroner i 2012. I 2011 var tilsvarende utgifter på 5,8 mill. kroner. 8.2.6 Etisk standard Etiske retningslinjer– og varslingsrutiner ligger lett tilgjengelig for alle ansatte på fylkeskommunens ansatt- og innbyggerportal. Etiske retningslinjer- og varslingsrutiner er del av opplæring av nyansatte. I 2012 ble det ikke innmeldt noen potensielle varslingssaker til vurdering. 8.2.7
Fokus på sykefravær, helse, miljø og sikkerhet
HMS Fylkeskommunen er knyttet til bedriftshelsetjenesten Agder Arbeidsmiljø IKS. Bedriftshelsetjenesten er tilgjengelig for alle ansatte, og bistår med informasjon, veiledning, undervisning og oppfølging innen HMS-systematikk og internkontroll, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, arbeidshelse og arbeidsmedisin, ergonomi og yrkeshygiene. I løpet av 2012 registrerte Agder Arbeidsmiljø IKS 334 henvendelser fra ansatte og ledere i fylkeskommunen. Sykefravær Diagrammet nedenfor viser sykefraværet i hele organisasjonen gjennom 2012, fordelt på sammenhengende lengde på fravær. Fraværet er målt som prosent av mulige arbeidsdager. 8 7
Prosent
6 5
Kvinne
4
Mann
3
Samlet begge kjønn
2 1 0 1-3 dager
4-16 dager
Over 16 dager
Totalt sykefravær
Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 84
Årsrapport 2012
Det samlede sykefraværet utgjør 5,3 % i 2012. Til sammenlikning var tallet 4,9 % i 2011. Som tidligere er det forskjeller mellom virksomhetene i organisasjonen. Som i 2010 og 2011 er det samlede sykefraværet lavest i sentraladministrasjonen (4,7 %), noe høyere i de videregående skolene (5,5 %), og høyest innen tannhelsesektoren (6,9 %). Det var til sammen 11 personer med overgang til hel eller delvis uførepensjon i 2012. I 2012 ble det i regi av IKT-samarbeidet startet opp en prosess med den hensikt å kjøpe inn et program for registrering og oppfølging av sykefravær. Dette arbeidet videreføres i 2013. 8.2.8 Seniorpolitiske tiltak Fra 1. januar 2008 innførte fylkeskommunen en ordning med seniorpolitiske tiltak. Ordningen innebærer blant annet at ansatte som velger å stå i jobb etter fylte 62 får 12 000 kroner i tillegg på sin årslønn, og tilbys også et antall ekstra fridager. I 2012 var 163 ansatte omfattet av ordningen mot 190 i 2011.
Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 85
Årsrapport 2012
9
Økonomi
9.1 Den økonomiske situasjonen Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2012 er gjort opp med et overskudd på i underkant av 10,7 mill. kroner. Resultatet for 2012 er på samme nivå som for 2011. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er på 166,8 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter gir dette en netto resultatgrad på 10,1 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er en netto resultatgrad på 5,3 %. Diagrammet nedenfor viser netto resultatgrad de ti siste årene.
12,0 % 10,0 %
8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 %
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Aust-Agder
2010
2011
2012
Landsgjennomsnitt
Fra 1.1.2010 overtok fylkeskommunene ansvaret for store deler av riksvegnettet. Midlene til investeringer i vegnettet er innarbeidet i rammetilskuddet. Dette gjør at de fleste fylkeskommunene har en høyere resultatgrad fra 2010 enn tidligere år. I 2012 har AustAgder den nest høyeste resultatgraden av alle fylkeskommuner. Kun Sogn og Fjordane fylkeskommune har en høyere resultatgrad, 12,2 %. Merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet skal føres som inntekt i driftsregnskapet. Slike inntekter vil variere og vil påvirke resultatgraden. Fylkeskommuner som investerer mye i ett år vil få en bedre resultatgrad. Aust-Agder fylkeskommune har i 2012 høye investeringsutgifter som følge av byggingen av Sam Eyde videregående skole. En har dermed også høyere merverdiavgiftskompensasjon. Også premieavviket påvirker resultatgraden. Gjennom året betaler fylkeskommunen pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) tilsvarende de kostnader selskapene har. Det er disse beløpene som blir belastet de Økonomi 86
Årsrapport 2012
enkelte tjenesteområder i fylkeskommunen, og som danner grunnlag for regnskapsrapportering i KOSTRA-systemet. Fylkeskommunens regnskap skal belastes med en pensjonspremie som er beregnet ut fra gjennomsnittlig lønns- og G-vekst de siste 10 årene. Differansen mellom det en faktisk har innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik. Dette avviket skal føres i regnskapet enten det kommende året, eller fordeles over 10 år fra 2011 (tidligere 15 år). Fylkestinget har vedtatt at en skal føre avviket i sin helhet i påfølgende års regnskap. I 2012 er premieavviket for KLP og SPK ”positivt”, hhv 17,9 mill. kroner og 5,5 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Samlet gir dette reduserte kostnader i 2012, men tilsvarende økte kostnader i 2013. For å møte disse kostnadene i 2013 er beløpet på 23,4 mill. kroner avsatt til fond. Premieavviket vil derfor ikke ha betydning for regnskapsresultatet, men påvirker netto resultatgrad. Hvordan dette gjøres, varierer fra fylkeskommune til fylkeskommune. Kommunenes sentralforbunds (KS) regnskapsundersøkelse for 2012 omfatter tall for alle fylkeskommuner så nær som en (Finnmark). I denne undersøkelsen korrigerer man netto driftsresultat for premieavvik, netto gevinst omløpsmidler og momskompensasjon på investeringer. For fylkeskommunene samlet er da netto driftsresultat på 2,6 %, for AustAgder 5,6 %. Den høye resultatgraden for 2012 har også sammenheng med at en har en betydelig avsetning av ubrukte midler til bundne fond, 212,2 mill. kroner. Også avsetningen til disposisjonsfond er høy, 61,9 mill. kroner noe som er 10,2 mill. kroner høyere enn det som er budsjettert. Hadde disse midlene vært brukt i 2012 ville resultatgraden vært negativ. Dette viser at netto driftsresultat er vanskelig å bruke som resultatmål. Det er imidlertid det begrepet som brukes for å måle regnskapsresultatet for både kommuner og fylkeskommuner. I følge delegasjonsreglementet kan virksomhetene avsette ubrukte midler til disposisjonsfond for bruk i senere år dersom en har oppfylt aktivitetsforutsetningene. Tilsvarende vil et merforbruk innebære trekk i kommende års ramme. Videre er det adgang for fylkesutvalget til å avvike fra hovedregelen. Forhold rundt regnskapet for 2012 ble behandlet av fylkesutvalget i sak 18/2013.
Økonomi 87
Årsrapport 2012
Tabellen nedenfor viser regnskapsresultatet for hvert enkelt ansvar for 2012. Vedtatt
Regulert
budsjett
budsjett
Regnsk.
(netto driftsutgifter, 1 000 kroner)
2012
2012
2012
avvik
Virksomheter: 211 SMI-skolen 252 Blakstad vgs 258 Møglestu vgs 259 Risør vgs 266 Dahlske vgs 267 Sam Eyde/Strømsbu vgs 268 Arendal vgs 270 Setesdal vgs 271 Tvedestrand og Åmli vgs 330 Tannhelsetjenesten 410 Statens vegvesen* 420 Aust-Agder bibl. og kulturform.
12 56 60 31 83 109 73 38 60 47 134 13
715 717 752 248 553 617 140 763 989 518 370 011
15 59 66 34 91 123 81 44 69 46 135 14
006 911 314 991 441 509 478 904 836 647 059 417
15 60 66 34 90 127 78 43 70 48 134 13
961 083 566 690 392 551 649 680 101 859 253 349
-955 -172 -252 301 1 049 -4 042 2 829 1 224 -265 -2 212 806 1 068
Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 505 Fylkesrådmannen 355 668 510 Internservice 15 693 512 Bygge- og eiendomstjenesten* 5 431 513 Fylkeskassa 8 219 514 PP-tjenesten 6 788 520 Fylkesrevisjonen 3 608
310 20 10 8 7 3
847 630 911 501 142 765
300 14 10 7 7 3
679 227 574 964 060 624
10 168 6 403 337 537 82 141
Regnskap fordelt på ansvar
Sum
Avsetn. til Budsjett- disposisj. Trekk i
1 117 800 1 145 309 1 128 264
17 045
fond
2013
-172 -252 301 1 049 -4 042 2 829 1 224 -265 -2 212 806 788
2 537 5 500
15 034
-6 943
* tallene er korrigert for merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet
Innsparingen for ansvar 505 fylkesrådmannen inneholder bl.a. innsparing knyttet til pensjonskostnader (KLP) på 1,3 mill. kroner. Nedenfor gis en grov oversikt over avvikene i regnskapet for 2012: Innsparing virksomheter og tjenester etter avsetning til fond Merinntekter skatt og rammetilskudd Økte rentekostnader/mindreinntekter renter Merinntekter rentekompensasjon skole- og veganlegg Ikke mottatt statstilskudd opplæring innenfor kriminalomsorgen Div. andre merkostnader (delkrederavsetning m.m.) Regnskapsresultat
2,0 10,3 - 0,4 1,0 - 1,1 1,1 10,7
mill. mill. mill. mill. mill. mill. mill.
kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner
Fylkeskommunen er med i oppreisningsordningen for barn i fylkeskommunale barnevernsinstitusjoner for perioden 1.1.1993 til 31.12.2003. Det ble i rapporten for 2. tertial avsatt 2,75 mill. kroner for å dekke oppreisningsbeløpet for fire personer som per det tidspunktet var innvilget oppreisning. Alle søknader var da ikke behandlet og det ble varslet at det avsatte beløpet kunne bli høyere. Det resterende beløpet ble vedtatt finansiert ved bruk av disposisjonsfond. I 2012 er det ikke foretatt utbetalinger vedrørende Økonomi 88
Årsrapport 2012
oppreisningsordningen. Beløpet som ble bevilget i 2. tertial 2012 er derfor avsatt til fond ved regnskapsavslutningen. En har mottatt oversikt som viser at kostnadene vil være på om lag 8 mill. kroner. Denne oversikten kunne ha vært lagt til grunn for regnskapsføring i 2012. Dette ville ikke påvirket regnskapsresultatet for 2012, men disposisjonsfondet vil ha vært i størrelsesorden 5 mill. kroner lavere enn det som fremkommer. Utgiftene vil bli belastet regnskapet i 2013.
9.2 Driftsregnskapets hovedstørrelser I tabellen som følger vises hovedstørrelsene i driftsregnskapet. I tillegg til regnskapstall for årene 2010–2012 er regulert og vedtatt budsjett 2012 vist. Minus foran brutto driftsresultat betyr at resultatet har vært negativt. Etter tabellen følger kommentarer til noen av postene.
Økonomi 89
Årsrapport 2012
Driftsregnskapet
Regnskap Regnskap
Regnskap Reg. budsj. Vedt. budsj.
beløp i mill. kr.
2010
2011
Skatteinntekter
453,7
460,4
488,3
492,4
487,2
Rammetilskudd
647,1
672,8
702,4
688,0
677,0
Andre driftsinntekter
375,5
437,5
464,4
413,4
328,1
Sum driftsinntekter
1 476,3
1 570,7
1 655,2
1 593,8
1 492,3
Driftsutgifter
1 322,1
1 413,5
1 456,0
1 618,8
1 412,2
Avskrivninger
24,0
26,4
29,4
27,3
27,3
Fordelte utgifter
2012
2012
2012
-5,5
-7,1
-4,8
0,0
0,0
1 340,5
1 432,8
1 480,6
1 646,1
1 439,5
135,7
137,9
174,6
-52,3
52,8
Renteinntekter
19,2
27,4
24,6
17,4
15,5
Renteutgifter
21,7
26,6
34,0
28,0
27,7
Avdrag
18,6
21,9
27,9
27,8
27,8
Netto finansutgifter
21,1
21,1
37,2
38,4
40,0
Motpost avskrivninger
24,0
26,4
29,4
27,3
27,3
138,7
143,2
166,8
-63,4
40,1
2,3
7,4
10,6
10,6
0,0
Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat
Netto driftsresultat Bruk av tidl. års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond
24,6
37,2
40,9
41,6
13,4
126,9
134,2
146,3
146,3
1,7
153,8
178,9
197,8
198,5
15,1
Overført til investeringsregnsk.
58,2
84,2
79,9
81,6
45,7
Avsatt til disposisjonsfond
82,5
70,4
61,9
51,7
7,6
144,3
156,8
212,2
1,8
1,8
285,1
311,4
354,0
135,1
55,1
7,4
10,6
10,7
0,0
0,0
Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger
Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Årets overskudd/underskudd
Differansen mellom regulert budsjett og regnskap når det gjelder brutto og netto driftsresultat må ses i sammenheng med overførte midler fra 2011 og avsetninger til fond. De samme forholdene gjør seg gjeldende i forhold til differansen mellom vedtatt budsjett og regulert budsjett.
Økonomi 90
Årsrapport 2012
Driftsinntekter I budsjetterte skatteinntekter og rammetilskudd har en tatt utgangspunkt i inntektsanslag for 2012 som lå til grunn for nasjonalbudsjettet for 2012. I forhold til justert budsjett for 2012 har en merinntekter på 10,3 mill. kroner når en ser skatt og rammetilskudd samlet. Hovedforklaringen til dette er høyere inntektsutjevning/rammetilskudd. Avviket mellom regulert budsjett og regnskapsførte inntekter skyldes at en ikke i tilstrekkelig grad klarer å følge opp merinntekter med tilsvarende endringer i budsjettet. Netto driftsutgifter er det sentrale begrepet i budsjettfullmaktene og i den økonomiske styringen av virksomheter og tjenester. En vil derfor alltid ha noe differanse mellom budsjett og regnskap når det gjelder andre driftsinntekter. Driftsutgifter I tabellen foran vises brutto driftsutgifter samlet for fylkeskommunens tjenesteyting. De foregående kapitler i denne årsberetningen omtaler aktiviteten i fylkeskommunen og dermed hva bevilgningene er brukt til. Her omtales bare enkelte områder. Differansen mellom regulert budsjett og regnskap må ses i sammenheng med avsetninger til bundne fond. Finansutgifter og -inntekter Tabellen viser at avdragsutgiftene for 2012 er 6 mill. kroner høyere enn for 2011. Økte avdragsutgifter vil være en utfordring i årene framover. Renteutgiftene har økt med 7,4 mill. kroner i 2012, i hovedsak som følge av økt lånegjeld. Renteutgiftene vil øke i årene som kommer bl.a. som følge av utbyggingen av Sam Eyde videregående skole. Renteinntektene er 2,8 mill. kroner lavere enn i 2011 i hovedsak på grunn av lavere rentenivå. Driftsresultat Avskrivninger er ført i driftsregnskapet, og inngår som en del av utgiftene før en regner brutto driftsresultat. Hensikten er at en bedre skal kunne se hva de ulike tjenestene koster, og at en lettere skal kunne sammenligne med andre. Brutto driftsresultat var i 2012 på 174,6 mill. kroner. Når en skal se på netto driftsresultat, tilbakefører en disse avskrivningene, og i stedet belaster en avdrag på lån. Som det fremgår av tabellen, har Aust-Agder et positivt netto driftsresultat på 166,8 mill. kroner i 2012. Avsetninger I 2012 er det avsatt 212,2 mill. kroner til bundne fond i hovedsak i forbindelse med regnskapsavslutningen. Av dette er 47,5 mill. kroner spillemidler og andre øremerkede tilskudd innen kulturformål og 121,1 mill. kroner til næringsformål inkl. avsetning på 10 mill. kroner til rv9, 33,9 mill. kroner regionale forskningsfond Agder og 33,1 mill. kroner som gjelder DDA. Tilsvarende tall for 2011 var samlet avsetning på 156,8 mill. kroner, hvorav 39,3 mill. kroner var spillemidler og andre øremerkede tilskudd til kulturformål og 74,6 mill. kroner Økonomi 91
Årsrapport 2012
til næringsformål. I 2011 var avsetningen til rv9 10 mill. kroner, regionale forskningsfond på 25,3 mill. kroner og 13,3 mill. kroner som gjelder DDA. Det ble avsatt 15 mill. kroner til disposisjonsfond ved avslutningen av regnskapet for 2012. Beløpet er 3,7 mill. kroner høyere enn tilsvarende avsetning i 2011. 7 mill. kroner av denne avsetningen skyldes innsparinger ved virksomhetene i 2012. Midlene vil bli innarbeidet i budsjettet for 2013. I løpet av 2012 er det avsatt 11 mill. kroner til disposisjonsfond. Videre er det avsatt 23,4 mill. kroner til dekning av premieavvik, 1,0 mill. kroner til Vitensenteret, 0,8 mill. kroner til forsikringsfond, 1,8 mill. kroner i ubrukte midler avsatt til fellesprosjekter IKT og 8,8 mill. kroner til bufferfond konsesjonskraft. Bruk av disposisjonsfondet på 40,9 mill. kroner er bl.a. knyttet til ubrukte midler fra 2011, som ble avsatt til fond og innarbeidet i budsjettet for 2012. Dette utgjør 11,3 mill. kroner. Videre er 10,1 mill. kroner avsatte midler til dekning av premieavvik, 0,6 mill. kroner bruk av forsikringsfond, 2,0 mill. kroner avsatte midler til Vitensenteret og 16,9 mill. kroner bruk av disposisjonsfondet til fylkestingets bruk i 2012. Ved utgangen av 2012 er disposisjonsfondet 5,9 mill. kroner lavere enn ved utgangen av 2011. Fondet er per 31.12.2012 på 53,2 mill. kroner. Bruk av bundne fond på 146,3 mill. kroner er knyttet til ubrukte midler fra 2011. Også disse er overført til bruk i 2012. 8,6 mill. kroner av overføringene til investeringsregnskapet kommer fra virksomhetenes driftsbudsjetter, for å finansiere virksomhetenes kjøp av maskiner og utstyr o.l.
Økonomi 92
Årsrapport 2012
9.3 Investeringsregnskapet Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet (beløp i mill. kroner)
Regnskap
Regnskap
Regnskap
Regnskap
2009
2010
2011
2012
Investeringer i anleggsmidler
92,0
225,4
317,5
343,1
Utlån og forskuttering
27,1
5,6
1,1
77,3
Avdrag på lån
7,5
8,3
9,2
10,8
Avsetninger
4,7
2,6
1,4
8,8
131,4
241,9
329,3
439,9
79,6
116,6
179,3
281,8
0,0
1,7
0,3
15,6
20,2
0,0
0,0
0,0
Mottatte avdrag på utlån/refusjoner
8,0
60,6
16,3
23,0
Mottatte avdrag på interne utlån
0,0
0,0
0,0
1,6
23,3
58,2
84,2
79,9
0,3
4,8
49,1
37,9
131,4
241,9
329,3
439,9
Sum finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter v/salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer
Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering
Investeringer (finansieringsbehov) Investering i anleggsmidler fordeler seg med 236,7 mill. kroner i utdanningssektoren, 0,7 mill. kroner innen tannhelse, 0,6 mill. kroner i forbindelse med salg av eiendommer, 1,5 mill. kroner innen kollektivtransport, samt 103,5 mill. kroner i fylkesveganlegg. Gjennom året anskaffer virksomhetene maskiner og utstyr som i følge forskriftene skal føres i investeringsregnskapet. For å finansiere dette overfører virksomhetene midler fra drifts- til investeringsregnskapet. I 2012 beløp det seg til 8,6 mill. kroner. Utlån og forskuttering gjelder egenkapitalinnskudd i KLP og utlån til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS og Næs Jernverksmuseum. Avdrag på lån gjelder betaling på lån til Aust-Agder Vegfinans AS, 6,0 mill. kroner, Setesdal Vegfinans AS, 1,5 mill. kroner, Fylkeshuset AS 1,4 mill. kroner, Billettering AS 0,3 mill. kroner og Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS 1,6 mill. kroner. Ordinære avdrag fremgår av driftsregnskapet. Det er avsatt 8,8 mill. kroner. 0,5 mill. kroner av disse gjelder mottatte ATP-midler til investeringer i fylkesveg. Videre er inntekten ved salg av tidligere Frivoll videregående skole og Strømsbuveien 70 avsatt med 8,3 mill. kroner. Den samlede salgsinntekten er på 14,6 mill. kroner, men avsetningen ble redusert da en manglet finansiering av de samlede utgiftene i investeringsregnskapet. Det vil bli foretatt korreksjon for den manglende avsetningen i regnskapet for 2013.
Økonomi 93
Årsrapport 2012
Finansiering Sum finansiering viser hvordan investeringene er finansiert. 281,8 mill. kroner er finansiert ved hjelp av låneopptak. Inntekter ved salg av anleggsmidler er salg av utstyr ved to av skolene i forbindelse med kjøp av nytt utstyr på til sammen 1,0 mill. kroner, samt salg av tidligere Frivoll videregående skole med 14,0 mill. kroner og Strømsbuveien 70 med 0,6 mill. kroner. Av mottatte avdrag på utlån/refusjoner er 10,8 mill. kroner avdrag på lån til videre utlån. 0,3 mill. kroner er tilskudd til investeringer ved en av skolene. Av det resterende beløp er 13,5 mill. kroner BRA-midler (tilskuddsordningen for å bedre tilgjengelighet i kollektivtransporten) og tilskudd til investeringer i fylkesveg bl.a. fra samferdselspakka Kristiansand. 79,9 mill. kroner overført fra driftsregnskapet gjelder i hovedsak merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet og driftsfinansiering av investeringer i fylkesveger. 8,6 mill. kroner er virksomhetenes egenfinansiering av maskiner og utstyr. Videre er egenkapitalinnskuddet i KLP i underkant av 1,1 mill. kroner finansiert over driftsregnskapet. Av bruk av avsetninger på 37,9 mill. kroner gjelder 16,8 mill. kroner bruk av fond vedrørende utbyggingen av Sam Eyde videregående skole. 0,6 mill. kroner kroner gjelder utgifter i forbindelse med fremtidig salg av eiendom. Det resterende beløp gjelder bruk av midler avsatt til investeringer i fylkesveg.
9.4 Balansen Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i balansen. Balansen
Per 31.12
Per 31.12
Per 31.12
Per 31.12
(beløp i mill. kroner)
2009
2010
2011
2012
Anleggsmidler
1 533,0
1 776,8
2 110,3
2 548,2
818,9
864,6
915,7
977,8
- derav pensjonsmidler Omløpsmidler
416,3
504,1
563,5
567,0
1 949,3
2 280,9
2 673,7
3 115,1
240,9
437,2
559,9
708,4
1 708,3
1 843,8
2 113,9
2 406,8
501,6
604,0
781,5
974,1
- derav pensjonsforpl. m/arb.g.avg. 1 003,8
1 040,5
1 114,6
1 218,5
1 949,3
2 280,9
2 673,7
3 115,1
6,7
21,3
50,6
0,0
Sum eiendeler Egenkapital Gjeld - derav langsiktig lånegjeld Sum egenkapital og gjeld Memoriakonto: - ubrukte lånemidler
Økonomi 94
Årsrapport 2012
Fylkeskommunens samlede eiendeler har økt med 441,4 mill. kroner fra 2011 til 2012. 3,5 mill. kroner av økningen er økning i omløpsmidler den resterende delen er økning i anleggsmidler. Det er en økning i lånegjeld fra 2011 til 2012 på 192,5 mill. kroner. Ved utgangen av 2012 hadde Aust-Agder en lånegjeld per innbygger på 8 638 kroner, mens landsgjennomsnittet var 8 834 kroner. Tilsvarende tall for 2011 er 7 012 kroner for Aust-Agder og 8 161 kroner for landsgjennomsnittet. Dette innebærer at Aust-Agder fylkeskommune nærmer seg landsgjennomsnittet når det gjelder lånegjeld. I den oppgitte lånegjelden inngår i 2012 følgende lån til videre utlån: 24 mill. kroner til Aust-Agder Vegfinans AS, 15,3 mill. kroner til Setesdal Vegfinans AS, 7,2 mill. kroner til Kollektivterminalen AS, 28,5 mill. kroner til Fylkeshuset AS, 95,5 mill. kroner til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, 2,4 mill. kroner til Billettering AS 5,0 mill. kroner til Næs Jernverksmuseum. Samlet utgjør lånene til videre utlån 177,9 mill. kroner. Fylkeskommunen får refundert alle omkostninger ved disse lånene. Aust-Agder fylkeskommunes lånegjeld per innbygger uten disse lånene til videre utlån er 7 060 kroner. Tilsvarende tall for 2011 var 6 001 kroner. I 2012 er gjennomsnittet for fylkeskommunene er en lånegjeld på 10 613 kroner per innbygger. Uten lån til videre utlån er snittet for fylkeskommunene på 10 380 kroner.
9.5
Finansforvaltning og likviditet
Langsiktige plasseringer I henhold til gjeldende finansreglement har fylkeskommunen for tiden ikke langsiktige midler til rådighet for plassering i obligasjonsfond og aksjefond. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål (kortsiktig likviditet) Aust-Agder fylkeskommunes bankinnskudd utgjorde ved utgangen av 2012 482,5 mill. kroner. Av dette var 104,0 mill. kroner bundne midler i form av skattetrekk, spillemidler m.v. Samlede bankinnskudd var 16,1 mill. kroner høyere enn ved utgangen av 2. tertial 2012. Gjennomsnittlig beholdning i 2012 har vært 520,6 mill. kroner. Dette er 16,1 mill. kroner høyere enn i 2011. Gjennomsnittet i 1. tertial 2012 var 471,6 mill. kroner, i 2. tertial 571,0 mill. kroner og i 3. tertial 516,2 mill. kroner. Likviditeten viser store variasjoner gjennom året, og beholdningen svinger ganske mye fra uke til uke. Gjennomsnittlig utbetaling per uke i 2012 var 36,9 mill. kroner, per mnd. 160,1 mill. kroner.
Økonomi 95
Årsrapport 2012
Avkastningen på fylkeskommunens ordinære bankinnskudd er avtalt gjennom hovedbankavtalen med Nordea, og er knyttet til interbankrenten 3 mnd. NIBOR, med et bestemt tillegg. Det har vært et fallende rentenivå i året. 3 mnd. NIBOR var i januar i gjennomsnitt 2,70 %, og sank gradvis til 1,87 % i desember 2012. Gjennomsnittet for året har vært 2,24 %. Norges Banks styringsrente var 1,75 % fra årets begynnelse til 14.3.2012, da den ble senket til 1,50 %, og har holdt seg på dette nivået ut året. Gjeldsporteføljen Aust-Agder fylkeskommunes gjeldsportefølje utgjorde 974,1 mill. kroner per 31. desember. Herav var 177,9 mill. kroner utlånt videre til egne selskaper/IKS, der alle lånekostnader blir refundert. Netto gjeld som belaster fylkeskommunens driftsregnskap var dermed 796,2 mill. kroner. Utviklingen gjennom året er fremstilt i nedenstående tabell (mill. kroner). Långiver
Kommunalbanken
Gjeld 30.4.
Herav videre utlån
Gjeld 31.8.
Herav videre utlån
Gjeld 31.12.
Herav videre utlån
412,4
129,8
406,9
128,9
473,4
131,5
KLP/Kommunekreditt
88,8
30,0
84,8
27,0
80,9
24,0
Nordea
18,7
7,2
18,1
7,2
17,0
7,2
Sertifikatlån
417,3
16,7
417,3
16,7
402,8
15,2
Sum
937,3
183,7
927,1
179,9
974,1
177,9
I løpet av året er det tatt opp fire nye lån i Kommunalbanken på i alt 231 189 000 kroner. Av disse var 76 200 000 kroner lån til videre utlån. Av lån eksklusive lån til videre utlån er 48,7 % sertifikatlån, mens Kommunalbanken har 43,0 %, KLP/Kommunekreditt 7,1 % og Nordea 1,2 %. Gjennomsnittlig lånerente ved årets slutt er 3,68 %. Dette er en økning på 0,15 prosentpoeng i forhold til årets begynnelse, som skyldes at andelen av lån med fast rente har blitt større. Lån til videre utlån (vegfinansselskapene, Billettering AS, Fylkeshuset AS, Kollektivterminalen, Næs Jernverksmuseum og Aust-Agder kulturhistoriske senter) er da holdt utenfor. I henhold til finansreglementet skal gjennomsnittlig gjenværende rentebindingstid (durasjon) på samlet rentebærende gjeld være mellom 1 og 5 år. Per 31.12.2012 var durasjonen 3,97 år (lån ekskl. videre utlån). Dette er noe høyere enn per 31.12.2011, da durasjonen var 3,48 år. En binding på 3,97 år tilsvarer generelt en rente i markedet per 31.12.2012 på ca. 2,5 %, mens fylkeskommunens låneportefølje altså er tilpasset slik at gjennomsnittsrenten ved årets slutt ligger ca. 1,2 prosentpoeng høyere (3,68). Dette illustrerer virkningen av Økonomi 96
Årsrapport 2012
strategien med relativt stor fastrenteandel. For å oppnå ønsket rentebinding, er det i finansreglementet gitt adgang til å ta i bruk rentebytteavtaler (swaps), som i realiteten sikrer fastrentebetingelser på deler av gjeld med flytende rente. Per 31.12. hadde fylkeskommunen tolv slike rentebytteavtaler, som totalt beløper seg til 651,9 mill. kroner. Av dette gjelder 110,6 mill. kroner lån til videre utlån. Det er også i finansreglementet satt krav om at gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 50 % (lån med rentebinding 1 år fram i tid og over). Denne andelen var 69 % ved utgangen av 2012. Tilsvarende prosentandel ett år tidligere var 57. I henhold til finansreglementet er det også foretatt en enkel beregning av renterisikoen for kortsiktig likviditet og gjeld sett i sammenheng. Dette er nærmere bestemt en netto gjeldsbetraktning som viser fylkeskommunens renterisiko ved en generell heving av rentenivået med 1 prosentpoeng for flytende rente. En ser for seg at renteendringen skjer umiddelbart, og beregner hva det innebærer i økte utgifter/inntekter etter 1 år. Renterisiko 31.12.
Endringsparameter
Fordeling, %
Beregnet tap (-)/ gevinst (+)
246,8
31
- 2,5
Gjeld m/fast rente
549,4
69
0,0
Samlet gjeld
796,2
100
- 2,5
Gjeld m/flytende rente
1%
Balanse, mill. kroner
Bankinnskudd
1%
482,5
+ 4,8
Innskudd/Gjeld med flytende rente
1%
235,7
+ 2,3
Det er tatt utgangspunkt i ”egne” lån, altså ekskl. lån for videre utlån. Fastrentedelen av gjelden vil ikke bli påvirket av en renteendring, og ettårsvirkningen/tapet vil dermed bli 0 kroner. Gjeld med flytende rente, som utgjør 31 %, vil innebære en utgiftsøkning på 2,5 mill. kroner. For bankinnskudd blir effekten motsatt, altså høyere renteinntekter (4,8 mill. kroner). Som følge av at fylkeskommunen ved årets slutt har større innskudd enn lån med flytende rente, vil virkningen av 1 prosentpoeng økning i rentenivået bli merinntekter på ca. 2,3 mill. kroner på årsbasis.
Økonomi 97
Politisk oppbygging
Fylkestinget Utdannings- og helsekomiteen
Samferdsels- og miljøkomiteen
Fylkesutvalget
Kultur- og næringskomiteen
Kontrollutvalget
Administrasjonsutvalget
Politisk ledelse Fylkesordfører Fylkesvaraordfører Opposisjonsleder
Fylkestinget
Bjørgulv Sverdrup Lund (H) Jon-Olav Strand (KrF) Tellef Inge Mørland (Ap)
Tellef Inge Mørland (Ap) Inger Haldis Løite (Ap) Nils Johannes Nilsen (Ap) Line Vennesland (Ap) Dag Eide (Ap) Anne Kari Mentzoni (Ap) Ole Mikalsen (Ap) Kristine Hallingstad (Ap) Kjell Olav Skarheim (Ap) Bente Olsen (Ap) Eyolf Aleksander Bakke (FrP) Ingrid Dorthea Skårmo (FrP) Arne Austenå (Frp) Odd Gunnar Tveit (FrP) Grethe Hellerud (FrP) Arne Thomassen (H) Bjørgulv Sverdrup Lund (H) Maiken Messel (H)
Torunn Ostad (H) Stein Rune Hagestrand (H) Kristoffer Andreas Lyngvi (H) Siri K. Bertelsen (H) May Britt Topland (H) Olav K. Vaaje (H) Irene Henriksen Aune (H) Jon-Olav Strand (KrF) Elizabeth Sveen Kjølsrud (KrF) Tone Helene Strat (KrF) Andreas Daniel Brovig (KrF) John Tellmann Tjuslia (Pp) Kåre Gunnar Fløystad (Sp) Knut A. Austad (Sp) Torbjørn Urfjell (SV) Øystein Haga (V) Marianne E. S. Lyngvi (V)
www.austagderfk.no
Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal
Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal
Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 6318.05.49015
Org.nr.: 943 039 046 E-post: postmottak@austagderfk.no www.austagderfk.no