Økonomiplan 2016 - 19, budsjett 2016, regionale utviklingsprosjekter 2016

~i~ FYLKESTINGSSAK 79/2015 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ØKONOMIPLAN 2016-2019, BUDSJETT 2016 OG REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER 2016 1. Fylkestinget vedtar økonomiplan 2016-2019 med følgende endringer i forhold til fylkesrådmannens forslag og med tilhørende tekstforslag: (Summer: x1000) Tekst punkt Investeringsbudsjettet Fv 42: Hovland-Lislevann. utbedring. Økt satsing Samla økning i investering Driftsbudsjettet Ekstra kostnader ved opprettelse av psykologstilling i PPT Oppfølging av borteboende elever ved Sam Eyde videregående skole FV42: Hovland-Lislevann.

Kapitalkostnader.

Uendra billettpriser på buss for 2016.

Aust-Agder musikkråd Setesdalskappleiken Skral-festivalen Ibsen og Hamsundagene Skjærgårds Music and Mission Kystkulturuka i Tvedestrand (øremerkes til videreformidling av kystkultur i dialog med arrangørene.)

Utstyr Mechatronics Innovation Lab (Sørlandslab) Sum utgifter Finansiering Bratteklev (p.g.a ubrukte midler 2015) Bruk av udisponert ramme RUP til Mechatronics Innovation Lab. Kvalitetsutvikling i videregående skoler. Beløp i tabell belastes fortsatt RUP Bruk av buffer til kollektivformål Bruk av disposisjonsfond Sum finansiering

2016

2017

1

2018

2019

20000

20000

20000

20000

2

150

250

250

250

3

175

375

375

375

320

1790

11

17

20

1500

1500

1500

1500

100 100 200 150 100 100

100 100 200 150 100 100

100 100 200 150 100 100

100 100 200 150 100 100

2875

3195

4665

425

1000

1000

1000

1500

1500 375 2875

1500 695 3195

1500 2165 4665

2000 4575

650 2000

4575

2. Fylkestinget vedtar budsjett 2016 med bevilgningene til de ulike virksomheter/ ansvarsområdene med tilhørende aktivitetsforutsetninger slik det fremgår av vedlagte dokument og endringene i pkt 1 og tekstforslaga.

~ ii ~ 3. Fylkestinget vedtar regionale utviklingsprosjekter (RUP) 2016 slik det fremgår av vedlagte dokument.

4. Fylkestinget vedtar å ta opp lån på i alt 117,6 mill. kroner i 2016. 107,2 mill. kroner avdras over 30 år og 10,4 mill. kroner avdras over 20 år.

5. Renteinntektene tilhørende fonds tilbakeføres ikke respektive fonds i 2016.

6. Det opprettes følgende stillinger til ledelse ved de videregående skolene:  7 stillinger ledelse ved Arendal videregående skole opprettes.  9 stillinger ledelse ved Dahlske videregående skole (inkl. 1 stilling ved Sørlandet fagskole) opprettes.  6 stillinger ledelse ved Møglestu videregående skole opprettes.  4 stillinger ledelse ved Risør videregående skole opprettes.  18 stillinger ledelse ved Sam Eyde videregående skole opprettes.  4 stillinger ledelse ved Setesdal vidaregåande skule opprettes.  6 stillinger ledelse ved Tvedestrand og Åmli videregående skole opprettes.

7. Det gjøres følgende øvrige stillingsendringer:  2,8 stillinger ved SMI-skolen opprettes.  3 stillinger som rådgiver ved fylkesrådmannens kontor opprettes.  1 stilling som psykolog ved PP-tjenesten opprettes.  0,5 stilling som miljøarbeider ved Sam Eyde videregående skole opprettes fra 1.8.2016.

8. §12 i selskapsavtalen til IKT Agder IKS endres til: Styret har fullmakt til, etter lovens § 22 1. ledd, å ta opp lån for fremme av selskapets formål innen en samlet låneramme på NOK 70 mill., når dette følger av vedtatt budsjett eller økonomiplan.

9. Aust-Agder fylkeskommune kan ta opp lån til videre utlån til IKT Agder IKS på inntil 47 mill. kroner. IKT Agder IKS skal dekke alle kostnadene knyttet til låneopptaket.

Tekstforslag: Investeringsbudsjettet: 1. Økningen i investeringsbudsjettet finansieres ved merverdiavgiftskompensasjon og låneopptak.

Utdanning: 2. Fylkestinget ønsker at det ansettes psykolog i den nye stillingen som opprettes innen PPT. Ekstra kostnader er lagt inn i punkt 1.

3. Som følge av nedleggelsen av internatet på Blakstad, opprettes det en 50 % miljøarbeiderstilling ved Sam Eyde vgs. øremerket oppfølging av borteboende elever ved skolen fra 01.08.16. Stillingen forsøkes samordnet med eventuelle andre deltidsstillinger, slik at fylkeskommunen i størst mulig grad kan tilby heltidsstillinger. Effekten av tiltaket vurderes etter ett års drift.

4. Det utarbeides en helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring med konkrete måltall for hvert enkelt tiltak i løpet av 2016. I forbindelse med planen må ordningen med praksisbrev og gjennomføringsklasse være vurdert.

~ iii ~ 5. Prosjekt for styrking av forebyggende arbeid innen rus, psykiatri og mobbing i den vg skolen: Da det er brukt lite midler i 2015, utvides prosjektperioden til og med 2018.

Fylkestinget ønsker en tettere kobling mellom LIM-planen og arbeidet med læringsmiljø ved de videregående skolene.

Tillegg: Dersom det underveis i prosjektet viser seg at det er behov for en ekstra stilling, ber fylkestinget administrasjonen om å komme tilbake til dette i egen sak. (Ref. Hs tekstforslag 6).

6. Fylkestinget viser til utfordringene knytta til radikalisering av ungdom. Vi ber de videregående skolene være aktive i arbeidet mot radikalisering. Arbeidet søkes koordinert med KS Agder sitt prosjekt mot radikalisering.

Tillegg: Fylkestinget er åpne for å bevilge midler til tiltak, og ber administrasjonen vurdere behovet for ekstra midler. (Ref. Hs tekstforslag 11).

7. Funksjon som mobbeombud legges til eksisterende elev- og lærlingombud. (Ref. FrPs tekstpunkt 6) 8. Tiltak for å øke antall læreplasser: Fylkestinget ber Y-nemnda ta et spesielt ansvar for å koordinere tiltak for å øke antall læreplasser og for å trekke inn aktuelle aktører i arbeidet. (Ref. Hs tekstforslag 9) 9. VG2, Hest- og hovslagerfaget ved Tvedestrand og Åmli vg. skole, avdeling Holt, lyses ut uten budsjettmessig dekning. (Ref. Venstres forslag). Dersom klassen skal igangsettes, forutsetter det et tilstrekkelig antall søkere. Skolen må også sette i gang et aktivt arbeid slik at de elevene som ønsker å gå videre innen faget, får mulighet til å gjennomføre læretida og oppnå fagbrev.

Samferdsel: 10. Felles billettering mellom buss, ferje og tog vurderes i forbindelse med takst- og soneprosjektet med målsetting om iverksetting fra 1.1.2017.

11. Uendra billettpriser på buss for 2016. Gjelder ikke kommunal skoleskyss. Tiltaket finansieres ved bruk av udisponerte midler fra buffer til kollektivformål, avsetning til disposisjonsfond ved avslutning av regnskap for 2015. Kostnad: 6 000 000.

12. Skoleskyss. Fylkestinget ber administrasjonen om en sak angående reise- og ventetid i skoleskyss.

Samtidig ber fylkestinget om å få vurdert mulighetene for oppheving av tidsbegrensningene for reiser innen skoleskyssen. (Siste setning, ref: Hs og FrPs tekstforslag.)

13. Reetablering av trafikksikkerhetsforum. Fylkestinget ønsker økt politisk deltakelse i trafikksikkerhetsarbeidet og ber administrasjonen legge til rette for dette.

14. Ved rullering av handlingsplanen for fylkesveier ber fylkestinget om at gang- og sykkelveier i nærheten av skoler og barnehager, samt sammenkobling av eksisterende gang- og sykkelveier blir prioritert.

15. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sikre utbygging av ladestasjoner for el-bil i alle kommuner.

Kultur: 16. Fylkestinget ser positivt på en eventuell reetablering av Hove-festivalen og vil komme tilbake til tilskudd dersom dette blir aktuelt.

~ iv ~ 17. Ibsen og Hamsun–dagene og Skjærgårds Music and Mission har tidligere fått bevilgning fra tjeneste 439: Tilskuddsordning for kulturformål. Tilskudd til disse tas nå inn som faste tilskudd. Dette gir rom for at flere tiltak kan komme inn under tjeneste 439.

Miljø: 18. Fylkestinget ber fylkesrådmannen utrede behovet og mulighetene for å utvide ”Park and ride”-tilbudet ved Harebakken kollektivknutepunkt.

19. Fylkestinget vil ha et økt fokus på ”Det grønne skiftet”. Vi ønsker en samla plan med klart ambisjonsnivå og tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i vår region. Vi ber administrasjonen se på mulighetene for å koordinere dette med Klima-, energi- og miljøplanen.

Næring 20. Fylkestinget avsetter inntil 2 millioner fra regionale utviklingsmidler til anskaffelse av utstyr til Mechatronics Innovation Lab. Det er en forutsetning for bevilgningen at den utløser andre private og/eller offentlige midler. Fylkestinget har en forventning om at utstyrsbevilgningen skal bidra til nødvendig omstillingsarbeid og ”Det grønne skiftet”.

21. Fylkestinget ber om at det utarbeides en sak til fylkesutvalget om hvordan man kan følge opp næringsklyngen DIGIN etter at de mistet sin Arena-status.

Folkehelse og tannhelse 22. Hs tekstpunkt 12: Desentralisert spesialisthelsetjeneste: Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere muligheten for å tilby enkelte vanlige spesialisttjenester som for eksempel tannregulering ved de tannklinikkene hvor innbyggerne har lang reisevei til eksisterende tilbud.

INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1 Økonomiplan 2016-2019 1. Innledning ................................................................................

1.1 Nasjonale og regionale føringer ..............................................

1.2 Utfordringer .....................................................................

1.3 Mål og strategi ..................................................................

1 1 2 3

2. Utviklingstrekk og rammebetingelser ...............................................

2.1 Utviklingstrekk ..................................................................

2.2 Rammebetingelser .............................................................

2.2.1 Økonomi .............................................................

2.2.2 Arbeidsmarkedet ...................................................

2.2.3 Befolkningsutvikling ................................................

2.2.4 Det økonomiske opplegget for 2015 .............................

2.2.5 Skatt og rammetilskudd 2015-2018 ..............................

2.3 Grunnbudsjett ..................................................................

5 5 6 6 7 7 8 9 9

3. Ansvarsområder ........................................................................

3.1 Sentrale styringsorganer.......................................................

3.1.1 Mål ....................................................................

3.1.2 Føringer ..............................................................

3.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ............................

3.2 Plan og miljø ....................................................................

3.2.1 Mål ....................................................................

3.2.2 Føringer ..............................................................

3.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ............................

3.3 Utdanning ........................................................................

3.3.1 Føringer ..............................................................

3.3.2 Mål ....................................................................

3.3.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ............................

3.3.4 Investeringer i sektoren ...........................................

3.4 Folkehelse og tannhelse .......................................................

3.4.1 Folkehelse ...........................................................

12 12 12 12 12 14 14 14 15 19 19 20 22 36 37 37 37 37 37 38 38 39 39 42

3.4.1.1 Mål ................................................................

3.4.1.2 Føringer ..........................................................

3.4.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................

3.4.2 Tannhelse ............................................................

3.4.2.1 Mål ................................................................

3.4.2.2 Føringer ..........................................................

3.4.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................

3.4.2.4 Utstyrsbehov i sektoren .......................................

Innhold

3.5 Kultur.............................................................................

3.5.1 Mål ....................................................................

3.5.2 Føringer ..............................................................

3.5.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ............................

3.6 Samferdsel.......................................................................

3.6.1 Mål ....................................................................

3.6.2 Føringer ..............................................................

3.6.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ............................

3.6.3.1 Vegformål........................................................

3.6.3.2 Investeringer i vegformål ......................................

3.6.3.3 Kollektivtransport ..............................................

3.7 Næring og regionale utviklingsprosjekter ...................................

3.7.1 Mål ....................................................................

3.7.2 Føringer ..............................................................

3.7.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ............................

43 43 43 44 49 49 49 49 51 53 56 61 61 61 64

4. Hovedoversikter........................................................................ 66 5. Samlet oversikt investeringer ....................................................... 73 5.1 Oversikt over investeringsprosjekter og finansiering...................... 73 5.2 Nøkkeltall ....................................................................... 74 6. Vedlegg .................................................................................. 75

Del 2 Budsjett 2016 1. Virksomheter ........................................................................... 77 Ansvar 211 SMI-skolen .............................................................. 77 Videregående skoler ................................................................ 78 Ansvar 258 Møglestu videregående skole ....................................... 81 Ansvar 259 Risør videregående skole ............................................ 84 Ansvar 266 Dahlske videregående skole ......................................... 87 Ansvar 268 Arendal videregående skole ......................................... 90 Ansvar 270 Setesdal vidaregåande skule ........................................ 93 Ansvar 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole ......................... 96 Ansvar 272 Sam Eyde videregående skole ...................................... 99 Ansvar 330 Tannhelsetjenesten ................................................... 104 Ansvar 410 Statens vegvesen ...................................................... 106 Ansvar 420 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling .......................... 107 2. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner ............................................ 110 Ansvar 505 Fylkesrådmannen ...................................................... 110 Ansvar 510 Internservice ........................................................... 131 Ansvar 512 Bygge- og eiendomstjenesten ...................................... 132 Ansvar 513 Fylkeskassa ............................................................ 133 Innhold

Ansvar 514 PP-tjenesten .......................................................... 134 3. Felles inntekter og utgifter .......................................................... 136 4. Samletabeller ........................................................................... 139 5. Investeringer ........................................................................... 142 6. Hovedoversikter ....................................................................... 143 7. Vedlegg .................................................................................. 149

Del 3 Regionale utviklingsprosjekter 2016 1. Regionale utviklingsprosjekter Agder 2016 ....................................... 151 Innledning ............................................................................ 151 0. Økt samhandling ................................................................. 152 1. Klima: Høye mål - lave utslipp ................................................. 153 2. Det gode livet: Agder for alle .................................................. 154 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap .................................. 154 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene ....................................... 159 5. Kultur: Opplevelser for livet ................................................... 159 2. Regionale utviklingsprosjekter Aust-Agder 2016 ................................ 163 Innledning ............................................................................ 163 0. Økt samhandling ................................................................. 163 1. Klima: Høye mål - lave utslipp ................................................. 165 2. Det gode livet: Agder for alle .................................................. 165 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap .................................. 165 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene ....................................... 167 5. Kultur: Opplevelser for livet ................................................... 167 3. Oppfølging av regionale utviklingsprosjekter .................................... 169

Innhold

Del 1 Ă˜konomiplan 2016-2019

Økonomiplan 2016-2019

1. INNLEDNING Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan 2016–2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016.

Ved utarbeidelse av forslaget har en lagt til grunn økonomiske rammer for 2016 slik de følger av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. For resten av planperioden har en forutsatt at fylkeskommunene får en reell vekst i de frie inntektene på 200 mill. kroner årlig.

Videre legges det opp til å følge opp de satsinger og hovedprioriteringer som følger av Regionplan Agder 2020 og vedtatt økonomiplan 2015–2018 og budsjett 2015. I tillegg har en innarbeidet konsekvenser av nye vedtak og føringer både fra sentralt og regionalt hold som har betydning for Aust-Agder fylkeskommune.

1.1 Nasjonale og regionale føringer Fylkeskommunen er et av tre forvaltningsnivåer i Norge og arbeider med oppgaver av regional art. Fylkeskommunen har hovedsaklig tre roller:  regional utvikler,  tjenesteprodusent,  forvalter I tillegg fyller fylkeskommunen rollen som en betydelig arbeidsgiver i regionen, med om lag 1200 medarbeidere.

Grunnlaget for fylkeskommunens virksomhet er for en stor del nedfelt i lover og forskrifter.

Aktuelle lover og forskrifter er omtalt i de aktuelle kapitler i økonomiplanen.

Videre gir statsbudsjettet gjennom det økonomiske opplegget hvert år føringer for fylkeskommunens aktivitet.

Regionalt har fylkeskommunen samarbeid med omliggende fylkeskommuner og da spesielt Vest-Agder fylkeskommune. Dette samarbeidet er gjensidig forpliktende og gir også føringer for fylkeskommunens arbeid på kort og lang sikt.

Gjennom Regionplan Agder 2020 har regionen fått en felles strategisk plan for å samordne og utvikle regionen til en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Regionplanen erstatter fylkesplanene. I økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 legger en planens strategiske mål til grunn. Regionplanens hovedsatsingsområder er: • • • • •

Klima: Høye mål – lave utslipp.

Det gode livet: Agder for alle.

Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap.

Kommunikasjon: De viktige veivalgene.

Kultur: Opplevelser for livet.

Innledning 1

Økonomiplan 2016-2019

Planen viser at regionen har naturgitte forutsetninger, en beliggenhet og et næringsliv som gir store muligheter for videreutvikling, men også at en har særlige utfordringer innen levekår og likestilling. Gjennom vedtak i regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder, regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping på Agder samt regional transportplan intensiverer fylkeskommunen arbeidet med disse utfordringene.

Det viktigste grepet i planen er økt samhandling. Det er bare gjennom samarbeid en kan nå regionens ambisiøse mål. Det er viktig at arbeidet innenfor regionalutvikling i samarbeid med kommunene og andre aktører prioriteres høyt.

1.2 Utfordringer Fylkeskommunen er i en situasjon hvor innbyggerne har forventninger til og stiller krav om stadig bedre tjenesteproduksjon. På flere områder bl.a. innen videregående opplæring og skoleskyss er dette basert på individuelle rettigheter. Samtidig er det ønskelig at fylkeskommunen tar en aktiv og sentral rolle både økonomisk og kompetansemessig i utviklingen av fylket. Også sentrale myndigheter bidrar gjennom lover og forskrifter til å forsterke krav og forventninger til fylkeskommunen både som tjenesteprodusent og regional utviklingsaktør.

Fylkestinget har også vedtatt planer med høyt ambisjonsnivå både når det gjelder regional utvikling og egen virksomhet. Sentrale dokumenter her er Regionplan Agder 2020 med tilhørende regionale planer og økonomiplaner og planer for utvikling av egen virksomhet.

Fylkestinget vedtok i 2013 bl.a. en skolebruksplan med et høyt ambisjonsnivå når det gjelder videreutvikling og bygging av nye skoler. Også innen samferdselssektoren er det ønskelig med høyere standard og bygging av nye veger.

Fylkeskommunen får sine økonomiske rammebetingelser i all hovedsak fastsatt av Stortinget gjennom årlige budsjettvedtak. En kan bare i meget begrenset grad påvirke disse rammebetingelsene. Dette innebærer at en står overfor økonomiske rammer som stiller krav til prioritering, effektivisering og langsiktig økonomisk planlegging.

Det siste året har arbeidsledigheten økt spesielt, som følge av lav oljepris og behov for kostnadskutt og effektivisering innen oljenæringen og oljerelaterte næringer. Aust-Agder ligger per oktober øverst i landet på arbeidsledighetsstatistikkene. Behovet for omstilling og tiltak er betydelig. Fylkeskommunen bevilger midler til aktivitetsskapende regionale utviklingsprosjekter. Samtidig opplever en fallende konsesjonskraftinntekter og reduserte overføringer til regionalutvikling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, noe som begrenser handlingsrommet i en tid der behovet er økende. For å møte disse utfordringene har en i økonomiplanen foreslått å flytte flere regionalutviklingsprosjekter i fylkeskommunens virksomhet over i det ordinære driftbudsjettet.

Fylkeskommunen bør som regional utviklingsaktør bidra til å møte den vanskelige arbeidsmarkedssituasjonen som følge av utviklingen i oljeservicenæringen. I forslaget til RUP Agder er det avsatt 5 mill. kroner til et program ”Ny vekst”. Sammen med Vestlandsfylkene vil Agder også disponere 20 mill. kroner til felles innsats på det samme området. I tillegg åpner fylkesrådmannen for å bruke av udisponerte regionale utviklingsmidler til Mechatronics Innovation Lab (MIL) ved Universitetet i Agder, campus Grimstad. Her vil det være viktig at fylkeskommunenes bidrag har utløsende effekt for realiseringen av prosjektet.

Innledning 2

Økonomiplan 2016-2019

En har denne høsten sett en sterk økning i tilstrømning av flyktninger og asylsøkere til regionen. Hvilke konsekvenser dette vil gi har en ikke oversikt over, men en må påregne utfordringer knyttet til flere av fylkeskommunens tjenesteområder som tannhelse, utdanning og samferdsel. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette i første halvdel av 2016.

1.3 Mål og strategi De overordnede målene for Aust-Agder fylkeskommune er: Aust-Agder fylkeskommune  skal i samarbeid med kommunene være en hovedaktør i utviklingen av fylket.  har som mål å gi et fremtidsrettet og kvalitetsmessig riktig tjenestetilbud i forhold til befolkningens behov og i tråd med nasjonale føringer.  skal ha en åpen og fleksibel organisasjon som kan tilpasses endringer i befolkningens behov, nasjonale føringer og andre større endringer i rammebetingelsene.  har som mål å stimulere til deltakelse fra befolkningen, kommunene og frivillige organisasjoner i arbeidet med utviklingen av fylket og det fylkeskommunale tjenestetilbud.  skal arbeide for et likestilt, inkluderende og mangfoldig Agder.  skal ha en faglig velutviklet organisasjon der en gjennom de ansattes engasjement og kompetanse legger vekt på fremtidsrettede og kvalitetsmessig gode løsninger.

Ved utarbeiding av økonomiplanen har fylkesrådmannen de siste årene lagt opp til et samlet økonomisk opplegg som over tid kan bidra til:     

en sunn økonomisk tilpasning for å møte økte finanskostnader, en bedring av kvaliteten på tjenestetilbudet, en positiv profilering av fylkeskommunen, en styrket posisjon som regional utviklingsaktør, økt satsing på miljø- og energitiltak.

Fylkestinget vedtok i 2013 en strategi for større økonomisk handlefrihet frem mot 2020.

Selv om de økonomiske rammebetingelsene er bedre enn en den gang regnet med er hovedelementene i strategien fortsatt gyldig og bør legges til grunn for denne økonomiplanen.

Hovedelementene i strategien er:   

Økt driftsfinansiering av investeringer for å møte den økte satsingen innen utdanning og samferdsel.

Fortsatt ha et disposisjonsfond som gjør en i stand til å møte svingninger og uforutsette forhold samt økte kapitalkostnader i årene som kommer uten at det får konsekvenser for driften.

Stille krav til effektivisering av tjenesteproduksjonen for å utnytte ressursene på en best mulig måte. Dette innebærer bl.a. at en viderefører fullmaktsstrukturen med Innledning 3

Økonomiplan 2016-2019

forutsigbare rammer for virksomhetene og store fullmakter til å disponere midlene innenfor gitte rammer.

For å sikre fremtidig økonomisk handlefrihet legges det opp til bruk av disposisjonsfond og økt driftsfinansiering av investeringer. Disposisjonsfondet er ved inngangen til denne planperioden på 70 mill. kroner. Med fylkesrådmannens forslag til økonomiplan reduseres det til 27 mill. kroner ved utgangen av 2019. I løpet av planperioden øker driftsfinansieringen av investeringer fra 60 mill. kroner i 2016 og 2017 til 70 mill. kroner i 2018 og 2019. Med den driftsfinansieringen det legges opp til i økonomiplanen vil alle fylkesveginvesteringer i fylkesvegplanen være driftsfinansiert fra 2018.

Fylkesrådmannen legger frem en offensiv økonomiplan som bl.a. inneholder følgende satsinger: • • • • • • • •

utvidelse av Sam Eyde videregående skole ny skole i Tvedestrand driftsbygning på Holt rehabilitering av skolebygg høyt investeringsnivå fylkesveg økt nivå på driftsfinansiering av investeringer fortsatt satsing på kompetanse og kvalitet i tjenesteproduksjon viktige bidrag til regional utvikling.

Innledning 4

Økonomiplan 2016-2019

2. UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER 2.1 Utviklingstrekk Fylkeskommunene har ansvar for en rekke viktige tjenester til befolkningen slik som videregående opplæring, tannhelse, kollektivtransport og fylkesveger, samt på en rekke områder innenfor kultursektoren. I tillegg har fylkeskommunen en viktig rolle som regional utviklingsaktør.

Mill. kroner

Diagrammet nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat for Aust-Agder fylkeskommune siden 2006. Netto driftsresultat er sum driftsinntekter fratrukket driftsutgifter i sektorene, netto renteutgifter og avdrag på lån. Denne resultatstørrelsen sier noe om resultatet av årets drift.

180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

År

Dersom en tar netto driftsresultat i prosent av netto driftsinntekter får en netto resultatgrad. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i netto resultatgrad for Aust-Agder fylkeskommune og fylkeskommunene sett under ett for perioden 2006 til 2014.

12,0 % 10,0 % 8,0 %

6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2006

2007

2008

2009

2010

2011

Aust-Agder

2012

2013

2014

Landsgjennomsnitt

Utviklingstrekk og rammebetingelser 5

Økonomiplan 2016-2019

Fra 2010 overtok fylkeskommunene store deler av riksvegnettet og midler til investeringer i vegnettet ble innarbeidet i rammetilskuddet. Dette gjør at resultatgraden øker i årene 2010 til 2013. Videre ble merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet inntektsført i driftsregnskapet frem til 2013. Fra 2014 føres denne inntekten i investeringsregnskapet og resultatgraden blir dermed redusert. For Aust-Agders del har bevilgede, ikke brukte midler også betydning for de gode netto driftsresultatene de siste årene. I 2014 har Aust-Agder en resultatgrad på 3,4 % som er noe over landsgjennomsnittet på 3,0 %.

I vedtatt budsjett for 2015 er netto resultatgrad på 2,4 %. Når det gjelder vedtatt budsjett for 2015 tok det utgangspunkt i fylkeskommunens økonomiske situasjon per oktober 2014 med de inntektsrammer som fulgte av forslaget til statsbudsjett for 2015. Slik det ser ut nå vil regnskapet for 2015 kunne gjøres opp med god balanse.

I en rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi utgitt i november 2014 gir utvalget en anbefaling vedrørende netto driftsresultat. Det anbefalte nivået på netto driftsresultat for kommunene settes til 1 ¾ % av inntektene, for fylkeskommunene 4 % av inntektene og for kommunesektoren som helhet 2 % av inntektene. Samtidig sier utvalget at det anbefalte nivået på netto driftsresultat for fylkeskommunene er særlig usikkert. Det har sammenheng med at avviket mellom ordinært og korrigert netto driftsresultat ikke synes å ha stabilisert seg etter forvaltningsreformen, og at det er stor variasjon i netto driftsresultat fylkeskommunene i mellom.

2.2 Rammebetingelser 2.2.1 Økonomi Omtalen i dette avsnittet er basert på Nasjonalbudsjettet 2016.

Gjennom flere tiår har økt aktivitet i petroleumsnæringen vært en viktig drivkraft for den økonomiske veksten i Norge. Økt etterspørsel fra oljenæringen har trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien og bidratt til høye inntekter i befolkningen. Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i tiår fremover, men med fall i oljeprisen fra 110 dollar fatet sommeren 2014 til rundt 50 dollar fatet høsten 2015 kan en ikke lenger forutsette at næringen vil trekke opp aktiviteten i fastlandsøkonomien. Det siste året har en sett en økning i arbeidsledighetet i oljerelatert næring, og da spesielt på Sør- og Vestlandet.

De siste ti årene har Norge hatt et gunstig bytteforhold mot våre handelspartnere. Prisene på olje og annen eksport har vært høye, mens importprisene har vært lave. Med mer enn halvert oljepris og en krone som det siste året har svekket seg betydelig er nå situasjonen en helt annen. Oljeselskapene får behov for å senke sine kostnader, og etterspørselen etter varer og tjenester fra leverandørindustrien på fastlandet avtar. Dersom oljeprisen forblir lav over lengre tid kan flere investeringsprosjekter bli endret, utsatt eller skrinlagt.

Norsk økonomi og næringsstruktur må omstilles, og en utfordring blir å skape nye lønnsomme arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. For å ivareta velferdsnivå er det behov for ny aktivitet som kan bidra til høy sysselsetting og høy samlet verdiskaping.

På en annen side vil nedgangen i oljeprisen isolert sett trekke opp veksten i verdensøkonomien. Lave renter og andre pengepolitiske tiltak, særlig i de tradisjonelle industrilandene, støtter opp under den økonomiske aktiviteten. Inflasjonen er jevnt over lav. Veksten hos Norges handelspartnere har tatt seg forsiktig opp sammenliknet med den Utviklingstrekk og rammebetingelser 6

Økonomiplan 2016-2019

lave veksten i 2012 og 2013. Utviklingen har likevel vært ustabil og ujevnt fordelt mellom landene. Internasjonal økonomi ventes å ta seg videre opp neste år, drevet av bedring i de tradisjonelle industrilandene. Oppgangen er moderat i Europa, mens utsiktene er forholdsvis gode i amerikansk økonomi. Selv om veksten i Kina og flere andre fremvoksende økonomier ser ut til å gå noe ned, vil disse landene fortsatt gi betydelige bidrag til den samlede veksten i verdensøkonomien.

Kronen har svekket seg markert de siste par årene, og dette bidrar som en støtdemper i økonomien. Svekkelsen er en fordel for leverandør- og eksportbedrifter, da det de selger til både til utlandet og hjemmemarkedet relativt sett blir billigere. Lavere lønnsvekst er også med på å bedre konkurranseevnen til norske bedrifter.

Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 1,5 % fra våren 2012 til desember 2014. Etter dette er renten satt ned ytterligere to ganger til 0,75 % fra september 2015. Beslutningen ble begrunnet med at utviklingen i norsk økonomi har vært litt svakere enn ventet og utsiktene fremover er noe svekket. I følge Norges Banks rentebane fra september 2015 vil renten senkes ned mot 0,5 % i løpet av 2016 før den stiger mot 1 % i 2018. Mange banker har fulgt opp med å senke utlånsrenten til publikum. Boligprisene har fortsatt å stige, og er markert høyere enn for ett år siden. I store deler av landet er veksten i boligprisene fortsatt høy.

Samlet sett anslås veksten i bruttonasjonalprodukt for fastlands-Norge å avta fra 2,25 % i 2014 til 1,25 % i 2015 for deretter å øke til 1,75 % i 2016. I 2017 ventes veksten å ta seg videre opp til et nivå i overkant av 2 %. Det understrekes i nasjonalbudsjettet at anslagene er usikre.

2.2.2 Arbeidsmarkedet Omtalen nedenfor er hentet fra NAVs hovedtall om arbeidsmarkedet fra 30.10.2015.

Ved utgangen av oktober var 80 000 personer registrert som helt ledige hos NAV. Det er 7 900 flere enn for ett år siden. Arbeidsledigheten er nå på 2,9 prosent av arbeidsstyrken, mot 2,7 % i oktober i fjor.

Ved utgangen av oktober var ledigheten høyest i Aust-Agder og Rogaland, begge med 4,0 prosent av arbeidsstyrken. Ledigheten var lavest i Sogn og Fjordane og Oppland, med henholdsvis 1,7 og 1,9 prosent av arbeidsstyrken.

I Aust-Agder var det registrert 2 280 helt arbeidsledige i oktober 2015, en økning på 475 personer siden samme tidspunkt i 2014, noe som tilsvarer 26 % flere helt arbeidsledige.

Arendal og Froland kommuner har høyest andel arbeidsledige i fylket, mens kommunene Valle og Bykle har lavest ledighet per oktober 2015.

2.2.3 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i Aust-Agder vil ha stor betydning for etterspørselen etter fylkeskommunens tjenester. SSB har i 2014 gjort nye befolkningsfremskrivinger som viser at befolkningsveksten fremover ikke vil bli så høy som tidligere anslått. Tabellen nedenfor viser folkemengden og prosentvis endring for årene 2000, 2010 og 2015 for kommunene i Aust-Agder og hele landet. Folkemengden er per 1. januar.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 7

Økonomiplan 2016-2019

Kommune

2000

2010

2015

Folkemengde Folkemengde Folkemengde

2000 - 2015

2010 - 2015

Endring i %

Endring i %

Arendal

39 446

41 655

44 219

12,1

6,2

Birkenes

4 290

4 689

5 035

17,4

7,4

Bygland

1 351

1 223

1 189

-12,0

-2,8

868

970

933

7,5

-3,8

Evje og Hornnes

3 346

3 397

3 567

6,6

5,0

Froland

4 497

5 002

5 532

23,0

10,6

Gjerstad

2 509

2 478

2 481

-1,1

0,1

Grimstad

17 821

20 497

22 098

24,0

7,8

Iveland

1 128

1 254

1 315

16,6

4,9

Lillesand

8 816

9 465

10 340

17,3

9,2

Risør

7 000

6 894

6 909

-1,3

0,2

Tvedestrand

5 967

5 939

6 048

1,4

1,8

Valle

1 439

1 289

1 251

-13,1

-2,9

Vegårshei

1 838

1 886

2 018

9,8

7,0

Åmli

1 862

1 861

1 832

-1,6

-1,6

102 178

108 499

114 767

12,3

5,8

4 478 497

4 858 199

5 165 802

15,3

6,3

Bykle

Aust-Agder Landet

Det fremkommer av tabellen at fra 2000-2015 har Aust-Agder hatt en svakere befolkningsutvikling enn landet sett under ett. Også fra 2010 til 2015 har Aust-Agder hatt en noe svakere vekst i folkemengden enn landet som helhet.

I perioden 2010-2015 er befolkningsøkningen i prosent høyest i kommunene Froland og Lillesand. Nedgangen i den samme perioden er størst i kommunene Bykle, Valle og Bygland.

For rammetilskuddet til fylkeskommunene er det særlig utviklingen i aldersgruppen 16-18 år som har betydning. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall 16-18 åringer i planperioden for landet som helhet og for Aust-Agder. Tallene baserer seg på befolkningsfremskrivninger fra SSB med middels nasjonal vekst.

Landet Aust-Agder

2016 2017 2018 2019 Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i % 194 861 -0,6 % 194 630 -0,1 % 193 549 -0,6 % 190 700 -1,5 % 4 701 0,3 % 4 646 -1,2 % 4 565 -1,7 % 4 407 -3,5 %

Det fremgår av tabellen at Aust-Agder har en utvikling som er annerledes enn resten av landet i 2016, da det er en svak økning i Aust-Agder, mens landet forøvrig har en nedgang.

Resten av årene har Aust-Agder en nedgang som er sterkere enn landet for øvrig.

2.2.4 Det økonomiske opplegget for 2016 I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,3 mrd. kroner. Den reelle veksten i frie Utviklingstrekk og rammebetingelser 8

Økonomiplan 2016-2019

inntekter er på 4,2 mrd. kroner. Av disse vil fylkeskommunene få 500 mill. kroner. Av økningen er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesvegene.

I tillegg er det innarbeidet kompensasjon for økt lærlingtilskudd, økt merverdiavgift i transportsektoren, kompensasjon for avgiftsøkning på CO2 og vegbruksavgift på gass.

Samtidig blir det foretatt en korreksjon for elever i statlige og private skoler. Effekten av disse endringene utgjør om lag 6 mill. kroner for Aust-Agder fylkeskommune.

Elevtallsutviklingen i 2016, hvor Aust-Agder har en liten økning, mens resten av landet har en nedgang medfører at en får en større andel av veksten i frie inntekter. Videre er det endrede kriterier for fylkesveg bl.a. som følge av at Aust-Agder fylkeskommune fra 1.1.2016 har overtatt driftsansvaret for fv 420 fra Øygårdsdalen i Grimstad til Vest-Agder grense.

2.2.5 Skatt og rammetilskudd 2016-2019 Ved beregning av rammetilskuddet det enkelte år er det befolkningstall per 1. juli året før det aktuelle budsjettåret som benyttes. En har lagt befolkningsfremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) til grunn ved beregningene for årene 2017-2019. Videre har en lagt til grunn en reell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter i 2016 i tråd med forslag til statsbudsjett.

Fra 2017 har en lagt til grunn en reell vekst i frie inntekter på 200 mill. kroner per år.

Dette er i hovedsak i samsvar med forutsetningene en la til grunn i økonomiplan 20152018, men justert noe ned som følge av nedgangen i antall 16-18 åringer.

Forutsetningene ovenfor gir følgende beregnede inntekter for perioden 2016-2019 (løpende priser): (tall i hele tusen kroner)

2016

2017

2018

2019

Skatt

590 300

607 800

625 900

644 400

Rammetilskudd

875 000

890 600

915 000

928 800

1 465 300

1 498 400

1 540 900

1 573 200

Sum

Det er ved beregningene tatt utgangspunkt i nasjonalbudsjettets lønns- og prisforutsetninger for 2016, noe som innebærer en prisvekst på 2,7 % og lønnsvekst på 2,7 %.

Samlet gir det også en pris- og lønnsvekst på 2,7 %. Det er denne deflatoren som er brukt ved beregning av reell inntektsvekst for kommunesektoren i 2016. For resten av planperioden har en også lagt til grunn en pris- og lønnsvekst på 2,7 % per år.

2.3 Grunnbudsjett Utgiftene er i stor grad en konsekvens av tidligere vedtak. Utgiftsnivået for 2015 videreføres dersom man ikke iverksetter tiltak. Som et ledd i arbeidet med økonomiplan og budsjett har fylkesrådmannen sett nærmere på hvilke bindinger som ligger på utgiftssiden ved videreføring av eksisterende virksomhet. Videre er konsekvensene av politiske vedtak m.v. innarbeidet.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 9

Økonomiplan 2016-2019

Grunnbudsjett

Budsjett

Økonomiplan

(løpende priser, hele 1 000 kroner)

2016

2017

2018

2019

Skatteinntekter

590 300

607 800

625 900

644 400

Rammetilskudd

875 000

890 600

915 000

928 800

Andre generelle statstilskudd

7 500

8 400

9 300

10 100

Tilbakeført overskudd, KLP

1 700

1 700

1 700

1 700

1 474 500

1 508 500

1 551 900

1 585 000

800

800

800

800

1 414 700

1 507 700

1 551 100

1 584 200

1 321 400

1 419 200

1 465 000

1 516 100

46 000

46 000

46 000

46 000

1 700

1 700

1 700

1 700

1 369 100

1 466 900

1 512 700

1 563 800

45 600

40 800

38 400

20 400

Sum frie disponible inntekter Netto finansutgifter

59 000

Netto avsetninger (forsikringsfond) Til fordeling drift Fordelt slik: Virksomheter og tjenester Driftsfinansiering fylkesveg Egenkapitalinnskudd, KLP Sum fordelt drift Til disposisjon

Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt tidligere, og gjentas derfor ikke her.

Andre generelle statstilskudd er rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveger.

I grunnbudsjettet er låneopptak til Sam Eyde videregående skole, byggetrinn 2, ny videregående skole i Tvedestrand og ny driftsbygning ved Tvedestrand og Åmli videregående skole avd. Holt innarbeidet. Renteutgiftene er beregnet på grunnlag av en flytende lånerente på 1,65 % i 2016, 1,65 % i 2017, 1,9 % i 2018 og 2,15 % i 2019. Det er i tillegg tatt høyde for eksisterende rentebindinger. Rente- og avdragsutgifter som følger av nye prosjekter og låneopptak er en del av tiltaksdelen i økonomiplanen.

Renteinntektene er beregnet med utgangspunkt i en gjennomsnittlig kontantbeholdning på 450 mill. kroner i perioden 2016 til 2019.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 10

Økonomiplan 2016-2019

Tabellen nedenfor viser de største endringene som er innarbeidet i grunnbudsjettet sammenlignet med vedtatt budsjett for 2015. Disse endringene er innarbeidet i grunnbudsjettet for 2016 og senere år.

Større endringer fra 2015 (hele 1000 kroner) Reduserte pensjonskostnader

6 200

Utgifter til valg

800

Reduserte utgifter overtallige

900

Innsparing klasseoppsett/fagopplæring i skole

3 900

Økte utgifter voksenopplæring

-1 750

Økte inntekter gjesteelevsoppgjør

2 300

Nedleggelse av internatet i Froland/salg av bygningsmasse

1 000

Økning tilskudd lærebedrifter

-5 200

Flere lærlinger i egen organisasjon

-1 900

Innsparing IKT-utgifter (fellesprosjekter og pris)

1 300

Bygningsvernsenter fra 1.5.2016

-730

Bortfall tilskudd konsoliderte museer

1 200

Tilskudd Olympiatoppen (overført RUP)

440

Omklassefisering av fv 420

-4 600

Overf. til AKT, div. justeringer, i hovedsak indeks 2015

1 500

Innsparing AKT/anbudsutsetting buss - udisp. midler

9 800

Sum

15 160

Utviklingstrekk og rammebetingelser 11

Økonomiplan 2016-2019

3. ANSVARSOMRÅDER 3.1 Sentrale styringsorganer Sentrale styringsorganer omfatter politisk virksomhet, kontrollorganer, sentraladministrasjon og støttefunksjoner, samt en rekke fellesutgifter.

3.1.1 Mål Fylkestinget/fylkesutvalget:    

har et overordnet ansvar for fylkeskommunens arbeid med å utvikle Aust-Agder skal trekke opp mål og rammer, samt utøve resultatvurdering og kontroll av virksomheten skal legge forholdene til rette for enkle, åpne og oversiktlige beslutningsprosesser skal gjennom sin virksomhet øke interessen for fylkeskommunal politikk blant innbyggerne, bl.a. gjennom politiske prosesser som aktivt trekker inn kommuner og frivillige organisasjoner.

Sentraladministrasjonen:   

skal sørge for at politiske organ får et beslutningsgrunnlag som legger forholdene til rette for politiske prioriteringer og vedtak, samt sørge for iverksetting og gjennomføring av disse har et overordnet ansvar for ledelse og koordinering av den samlede fylkeskommunale virksomhet, og skal gjennom veiledning og støtte bidra til a virksomhetene når de fastsatte mål skal være organisert på en måte som ivaretar hensynet til forsvarlig saksbehandling, herunder direkte service overfor publikum. Den skal videre være fleksibel og omstillingsdyktig for å møte nye og endrede krav og forutsetninger.

3.1.2 Føringer Viktige føringer for arbeidet i sentraladministrasjonen gis gjennom sentrale myndigheters styringssignaler, regionplan Agder 2020, regionale planer som plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM), regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN), regional transportplan, samt øvrige politiske vedtak.

3.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Politisk virksomhet og kontrollorganer I tillegg til løpende arbeid i fylkesutvalg og fylkesting vil påvirkningsarbeid overfor sentrale myndigheter og samhandling med andre (kommuner, fylkeskommuner, regional stat og organisasjoner) være svært viktig. Det legges opp til å videreføre aktiviteten på samme nivå som i 2015.

Sentrale styringsorganer 12

Økonomiplan 2016-2019

Valg Høsten 2017 er det stortingsvalg, mens det i 2019 skal avholdes fylkestingsvalg. Utgiftene knyttet til dette er innarbeidet.

Kontrollorganer I løpet av 2014 har Aust-Agder fylkeskommune blitt medlem av Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS. Kostnadene for sekretariatstjenester er innarbeidet i samsvar med mottatt budsjett for 2016. Videre er utgiftene til kontrollutvalget innarbeidet.

Fylkestinget vedtok i sak 53/2012 ”Etablering av ny revisjonsenhet” å gå inn som medeier i Arendal revisjonsdistrikt IKS og velge Aust-Agder revisjon som ny revisor fra 1.1.2016.

Konsekvensene av dette vedtaket er innarbeidet for hele planperioden.

Sentraladministrasjonen Viktige oppgaver for sentraladministrasjonen vil være å følge opp rollen som regionalutviklingsaktør, tilrettelegge for arbeidet i virksomhetene, tilrettelegge og gjennomføre politiske beslutninger, videreføre samarbeidet med Vest-Agder fylkeskommune, kommunene og andre samarbeidspartnere. Sentraladministrasjonen vil fortsette arbeidet med å utvikle kvaliteten på de oppgaver og tjenester som fylkeskommunen leverer.

Flere lærlinger i egen organisasjon Fylkestinget vedtok i forbindelse med behandlingen av rapporten for 2. tertial å øke antall lærlinger i egen organisasjon med ti fra høsten 2015. Bakgrunnen for dette var bl.a. å avhjelpe den vanskelige situasjonen i forhold til formidling av lærlinger både fordi arbeidsmarkedet står overfor en utfordrende situasjon og fordi antall søkere til læreplass øker. Fylkesrådmannen foreslår å følge opp dette ved å øke tallet på læreplasser med ytterligere ti fra høsten 2016. Etter dette vil fylkeskommunen ta inn om lag 25 lærlinger hvert år og ha til sammen 50 lærlinger.

HR-rådgiver Human Resources (HR) omfatter alle aktiviteter som omhandler planlegging, anskaffelse, utvikling og "avvikling" av menneskelige ressurser i organisasjoner. Arbeidslivet er i stadig raskere endring, hvilket stiller høyere krav til slik kompetanse i organisasjonen. Både menneskelige hensyn og formalisme må ivaretas i alle prosesser.

Fylkesrådmannen ser behovet for å styrke kapasiteten innen tariffarbeid, organisasjonsutvikling og saksbehandling på HR-området, og foreslår derfor å opprette en stilling som HR-rådgiver.

Internasjonal koordinator Fylkestinget vedtok i 2012 en internasjonal strategi. Strategien følger Regionplan Agders fem satsningsområder. Det er etablert et fagråd med deltakere fra Innovasjon Norge, Universitetet i Agder, kommuner, fylkeskommuner, Sørlandets Europakontor, Nordisk informasjonskontor m. fl. Fagrådet skal følge opp og operasjonalisere de nevnte satsingsområdene. Deltakelse i EU’s internasjonale programmer kan åpne muligheten for økt kompetanse, bidra til nettverksbygging for både offentlig sektor og private aktører i fylket, og i tillegg sikre finansiering av prosjekter og tiltak. For at Aust-Agder fylkeskommune skal ha både kompetanse og kapasitet til å følge opp den internasjonale strategien foreslår fylkesrådmannen at det opprettes stilling som internasjonal koordinator.

Sentrale styringsorganer 13

Økonomiplan 2016-2019

3.2 Plan og miljø Dette kapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver knyttet til regional og kommunal planlegging, samt oppgaver knyttet til stedsutvikling, klima, friluftsliv, forvaltning av vann og høstbare arter av vilt og innlandsfisk.

3.2.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:  stimulere den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i fylket gjennom regional planlegging,  utvikle interkommunalt samarbeid der dette er nødvendig og hensiktsmessig for å løse oppgaver som går ut over den enkelte kommune,  veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter plan- og bygningsloven, og påse at viktige nasjonale og regionale interesser blir ivaretatt i kommunal planlegging,  arbeide for at likestillingsperspektiver blir en naturlig del av regionale og kommunale plan- og medvirkningsprosesser,  være en pådriver i arbeidet med å redusere klimagassutslippene i regionen,  ivareta allmennhetens friluftsinteresser og stimulere til mer fysisk aktivitet, bedre folkehelse og fine naturopplevelser,  arbeide for at forvaltningen av vann, høstbart vilt og fisk er bærekraftig og samfunnstjenlig.

3.2.2 Føringer Plan- og bygningsloven slår fast at fylkeskommunen er regional planmyndighet og har en særlig viktig rolle som hovedansvarlig for regional planlegging. Formålet med planlegging på regionalt nivå er å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i fylket. Alle regionale planer skal følges opp av et handlingsprogram.

Fylkeskommunen er pålagt å utarbeide en regional planstrategi hvert fjerde år, som skal vedtas av fylkestinget senest innen ett år etter konstituering. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Forrige planstrategi ble vedtatt av fylkestinget i desember 2012. I løpet av 2016 skal fylkestinget vedta en ny regional planstrategi for perioden 2016-2020.

Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter loven, og skal ivareta viktige nasjonale og regionale interesser i kommunale planprosesser.

Fylkeskommunen har videre ansvar for å initiere og utvikle interkommunalt samarbeid der dette er hensiktsmessig.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12.6.2015, er retningsgivende for regional og kommunal planlegging.

Forventningene omhandler gode og effektive planprosesser, planlegging for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt og planlegging for attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder spesielt. Forventningene skal legges til grunn for fylkeskommunens arbeid med regional planstrategi og øvrige planer.

Plan og miljø 14

Økonomiplan 2016-2019

Andre viktige lover for fylkeskommunens oppgaver innen plan og miljø er energiloven, friluftsloven, naturmangfoldloven, viltloven, laks- og innlandsfiskeloven, vannressursloven, samt tilhørende forskrifter, statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser.

Regionplan Agder 2020 har som hovedmål å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene.

Fylkeskommunens arbeid på plan- og miljøsiden kan i stor grad være med på å bygge opp under målene som er satt i regionplanen.

Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold 2015-2027 (LIM-planen) LIM-planen er en felles plan for å arbeide systematisk med å styrke likestilling og bedre levekårene på Agder. Planen inneholder 5 hovedmål og 30 utviklingsmål som skal legges til grunn for kommunale og regionale organers virksomhet i regionen. Et av hovedmålene er at likestillingsperspektiver skal være en naturlig del av planlegging, strategiarbeid, budsjettering, forskning og analyser i offentlig, privat og frivillig sektor.

Energiplan Agder (2007) og Handlingsplan for klima, energi og miljø Aust-Agder (2011) Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner vedtok i 2007 felles Energiplan for Agder.

Planen er fulgt opp gjennom egne kapitler om klima, miljø og energi i etterfølgende økonomiplaner. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2011 en egen handlingsplan til energiplanen.

Strategi for fylkeskommunens arbeid med oppgaver innen friluftsliv, jakt og fiske ble vedtatt av fylkestinget i sak 55/2010 og 49/2011. Sakene legger rammer for oppgavene innen friluftsliv og forvaltning av høstbare vilt- og fiskearter. Strategien skal rulleres i løpet av 2016, og mål for forvaltning av elg og hjort og retningslinjer for tildeling av statlige tilskudd til lokale viltformål og retningslinjer for tilskudd til friluftsliv tas opp til revisjon.

3.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Regional planstrategi Regional planstrategi for 2016-2020 vil utarbeides og legges frem for politisk behandling i løpet av 2016. Formålet med planstrategien er å avklare hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i fylket.

En regional plan skal minimum ha et 12-års perspektiv og det skal utarbeides handlingsprogram for å konkretisere oppfølging av planen. Når fylkestinget har vedtatt en regional plan forplikter det offentlige myndigheter til å følge opp og gjennomføre planen.

Forpliktelsen gjelder både for kommuner, statlige organer og fylkeskommunen selv. Dette fordrer at fylkeskommunen legger til rette for medvirkning og deltakelse i de regionale planprosessene.

Veiledning, bistand og behandling i forhold til kommunal planlegging Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter planog bygningsloven, i tillegg til å ivareta nasjonale og regionale interesser i behandling av kommunale planer. For å følge opp LIM-planen vil en i 2016 ha et ekstra fokus på temaer knyttet til likestilling, inkludering og mangfold i planprosesser. Fylkeskommunen avholder regionalt planforum hver 14. dag. Planforum er en arena der statlige, regionale og Plan og miljø 15

Økonomiplan 2016-2019

kommunale interesser klarlegges og søkes samordnet i forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale planer. Fylkeskommunen og Fylkesmannen arrangerer felles konferanser og samlinger knyttet til plandelen i plan- og bygningsloven. Målet er nettverksbygging og kompetanseheving for regionale og kommunale saksbehandlere og planleggere.

Samarbeidsavtaler med kommunene Fylkestinget vedtok i sak 49/2013, punkt 19 følgende: Det etableres samarbeidsavtaler med hver enkelt kommune i fylket for å fremme regional utvikling med utgangspunkt i Regionplan Agder 2020. Det er utarbeidet avtale med Arendal kommune. Arbeidet med å etablere slike avtaler vil fortsette i 2016.

By- og stedsutvikling Utviklingen av attraktive steder er et sentralt virkemiddel for å stimulere til økt tilflytting og bolyst i fylket. Fylkeskommunen er engasjert i flere prosjekter som bidrar til stedsutvikling i kommunene gjennom mobilisering og synliggjøring av fortrinn, lokal stedsidentitet, utvikling av gode og funksjonelle lokalsentre, næringsområder og attraktive bolig- og utearealer. De tre siste årene har fylkeskommunen hatt en ekstra satsing på byog stedsutvikling gjennom et eget prosjekt. Dette prosjektet avsluttes våren 2016, men arbeidet med by- og stedsutvikling videreføres og en vil ha særlig fokus på inkluderende bomiljø, sosiale møteplasser og medvirkning. En viktig del av arbeidet med by- og stedsutvikling er å tilrettelegge for erfaringsutveksling mellom kommunene, nettverksbygging og kompetansehevende tiltak, samt mobilisere til utviklingsarbeid og veilede i plan- og utviklingsprosesser. Nettverket for Historiske bysentra i Aust-Agder videreføres i 2016. Målet er å øke kunnskap om byutvikling, styrke nettverket mellom kystkommunene og bidra til vitalisering av de gamle bysentra. Samarbeidet med tilsvarende nettverk i VestAgder vil fortsette.

Norge digitalt, Gis og geodata Samarbeidet om Norge digitalt er et avtalefestet samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon i den geografiske infrastrukturen og/eller er store brukere av slik informasjon. Som part i dette samarbeidet skal Aust-Agder fylkeskommune delta i de årlige prosessene med rullering av felles geodataplan for fylket, og gjennom dette bidra til etablering og vedlikehold av digitale temadata.

I forbindelse med utarbeidelse av regionale planer gjennomføres det geografiske analyser som grunnlag for planarbeidet. Resultatene skal tilgjengeliggjøres i fylkeskommunens digitale kartløsning.

Regional plan for Setesdals vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei Regional plan for Setesdals vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei (Heiplanen) ble vedtatt av de fem berørte fylkeskommunene i 2012, og trådte i kraft i 2013. Aust-Agder fylkeskommune koordinerer felles oppfølging av planen. Som en del av arbeidet utarbeides det årlige handlingsprogram som vedtas i den enkelte fylkeskommune, og det arrangeres årlige Heiplansamlinger.

Klima Fylkeskommunens satsing på klima, miljø og energi er basert på målene som er satt i Regionplan Agder 2020, Energiplan Agder (2007) og tilhørende handlingsplan for Aust-Agder (2011). Mål og tiltak skal følges opp gjennom økonomiplaner og årsbudsjett. Videre arbeid med Grønne datasenter, Klimapartnere og et regionalt Bioenergiprosjekt er hovedgrep som Plan og miljø 16

Økonomiplan 2016-2019

er beskrevet i Regionalt utviklingsprogram (RUP Agder 2016) og i handlingsprogrammet til Regionplan Agder 2020. Elektrifisering av transportsektoren har vært et viktig tiltak i flere år og fylkeskommunen har bidratt til etablering av en god ladeinfrastruktur. Gjennom planfaglig nettverk og planforum gis veiledning til kommunene om de mulighetene som ligger i parkeringsvedtekter og plan- og bygningsloven til å fremme transport basert på fornybar energi.

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget ber fylkesrådmannen utrede behovet og mulighetene for å utvide ”Park and ride”-tilbudet ved Harebakken kollektivknutepunkt.” ”Fylkestinget vil ha et økt fokus på ”Det grønne skiftet”. Vi ønsker en samla plan med klart ambisjonsnivå og tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i vår region. Vi ber administrasjonen se på mulighetene for å koordinere dette med Klima-, energi- og miljøplanen.”

Forvaltning av høstbart vilt Fylkeskommunen har ansvar for forvaltning av høstbare, ikke truede arter av vilt.

Utarbeidelse av årlige bestandsrapporter for elg og hjort og gjennomføring av et årlig viltseminar for kommuner og private viltforvaltere er viktige deler av fylkeskommunens rådgivningsvirksomhet. Fylkeskommunen mottar årlige tilskuddsmidler fra Klima- og miljødepartementet til lokale vilttiltak. Igangsatt GPS-merkeprosjekt for hjort, “Sørhjort”, for Agderfylkene og Telemark, videreføring av arbeidet med å styrke rypeforvaltningen i Agderfylkene og bedre forvaltning av steinkobbebestanden vil også være viktig i 2016.

Forvaltning av høstbar innlandsfisk Fylkeskommunen har ansvar for å forvalte de høstbare, ikke truete artene av innlandsfisk og å arbeide for å ivareta leveområdene til disse i det regionale planarbeidet.

Fylkeskommunen skal ivareta hensynet til bestander av innlandsfisk i forvaltningsplanene for vassdrag, samt ivareta hensynet til lokale bestander ved gjennomføring av vassdragstiltak og kultivering av innlandsfisk. Fylkeskommunen skal arbeide for at den høstbare innlandsfisken forvaltes som en ressurs, både for allmennheten og i forbindelse med næringsutvikling.

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Aust-Agder fylkeskommune har i tråd med vannforskriften ansvar for å drive plan- og prosessarbeid i vannområdene i eget fylke, samt å bistå Vest-Agder fylkeskommune som er vannregionmyndighet i arbeidet. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder ble vedtatt av fylkestingene i juni 2015, og ble sendt til Klima- og miljødepartementet for endelig godkjenning. Aust-Agder er delt i fire vannområder: Otra, Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. I 2016 vil en følge opp tiltakene i den regionale planen.

Stimulering av friluftslivsaktiviteter og tiltak i friluftsområder I Regionplan Agder 2020 legges det vekt på at friluftsliv er viktig som et helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak. Fylkeskommunen skal i tråd med nasjonale forventninger ivareta allemannsretten og bidra til å motivere og stimulere til økt friluftslivsaktivitet i fylket. Det er viktig at fylkeskommunen utnytter synergieffekter og ser koblinger mellom friluftsliv og andre ansvarsområder, som folkehelse, idrett, reiseliv og kulturminner.

Fylkeskommunen mottar årlig statlige tilskuddsmidler fra Miljødirektoratet til Plan og miljø 17

Økonomiplan 2016-2019

friluftslivstiltak i fylket. For 2016 og resten av planperioden foreslås tilskuddsordningen til tilrettelegging for friluftsliv og skjøtsel av regionale friluftsområder økt fra 250 000 kroner til 500 000 kroner årlig.

Satsing på klima, energi og miljø i egen virksomhet Satsingen på klima, miljø og energi berører alle virksomheter i fylkeskommunen og alle som leverer tjenester og/eller varer til fylkeskommunen. Det er tidligere år avsatt 1 mill. kroner til klima-, energi-, og miljøtiltak i fylkeskommunal virksomhet. Det vil ved utgangen av 2015 være i underkant av 2 mill. kroner i ubrukte midler. Fylkesrådmannen foreslår at det ikke settes av ytterligere midler før de ubrukte budsjettmidler er brukt.

Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget ber om at det i saken om arbeidet med klima, energi og klimanøytralitet legges fram forslag til hvordan ubrukte midler til klima- og miljøtiltak skal benyttes eller disponeres innen 2015 samt hvilke ytterligere muligheter og behov det finnes i resten av økonomiplanperioden.

Fylkestinget ønsker å prioritere tiltak som reduserer klimautslippene og dermed også behovene for å kjøpe klimakvoter for å oppnå klimanøytralitet.”

Saken er dessverre ikke ferdig, men fylkesrådmannen vil komme tilbake med en egen sak til fylkestinget om dette i løpet av første halvår 2016. I saken vil en også drøfte og foreslå reviderte klimamål i egen virksomhet.

Behovet for ny klima- og energiplan for Aust-Agder vil bli vurdert i forbindelse med regional planstrategi for 2016-2020.

Plan og miljø 18

Økonomiplan 2016-2019

3.3 Utdanning Virksomheten omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, voksenopplæring, realkompetansevurdering, pedagogisk-psykologisk tjeneste, oppfølgingstjeneste, undervisning i sosiale og medisinske institusjoner, fengselsundervisning og botilbud for elever i videregående skole.

Virksomheten omfatter også teknisk fagskoleutdanning, fagskoleutdanning innenfor helsefag og drift av karrieresenteret Karriere Aust-Agder.

3.3.1 Føringer Opplæringsloven med forskrifter gir konkrete føringer for skoleeiers ansvar og plikt når det gjelder videregående opplæring. Lovgrunnlaget er i stor grad utformet som en rettighetslov hvor elever med ungdomsrett og voksne med opplæringsrett, kan kreve videregående opplæring etter nærmere bestemmelser.

Også fagskoleloven stiller fylkeskommunen overfor plikter knyttet til å gi relevant fagskoletilbud i tråd med lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. Fylkeskommunen har imidlertid ikke plikt til selv å drive slik utdanning.

Både opplæringslov, fagskolelov, forskriftene og forvaltningslov har saksbehandlingsregler som gir føringer for utvikling av systemer, rutiner og kvalitetsdokumentasjon.

På regionalt nivå gir Regionplan Agder 2020 og ulike strategiske handlingsplaner føringer for satsingsområder både regionalt og lokalt.

Nasjonale satsinger innen utdanningssektoren gir bestemte føringer for hvordan fylkeskommunen skal innrette sitt arbeid for å utvikle bedre kvalitet og nå nasjonale mål.

Viktige nasjonale tiltak er:  

   

Utdanningsreformen Kunnskapsløftet – strukturelle utfordringer både innen fellesfag og programfag og fokus på kvalitetskrav.

Oppfølging av Meld. st. 20 (2012-2013) På rett vei. Både strukturelle tiltak, endringer i læreplaner, innføring av nye tiltak i fag- og yrkesopplæringen, etablering av nye studieforberedende utdanningsprogram og samfunnskontrakten om flere læreplasser.

Prosjekt Bedre Gjennomføring (tidligere Ny GIV) – reduksjon av frafall og bedre gjennomføring i videregående opplæring. Nasjonale mål for 2016.

Særskilte bestemmelser om dokumentasjon av kvalitet i opplæringsloven, spesielt knyttet til bestemmelsene i § 13-10 om forsvarlig system.

Etter- og videreutdanningssystemet for pedagogisk personale.

Skolelederutdanningsprogrammet.

Fylkeskommunale satsinger kommer i tillegg og er spesielt rettet mot:  Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT.  Systematisk analyse av resultater i videregående opplæring.  Forsterket samarbeid med fylkets kommuner (ungdomsskoler).  Særskilte kompetansetiltak for skoleledere, lærere, rådgivere.

Utdanning 19

Økonomiplan 2016-2019

   

Forsterket satsing på elever med svake prestasjoner og minoritetsspråklige elever og lærlinger.

Kompetansetiltak i regi av Karriere Aust-Agder.

Internasjonal strategi for Agder.

LIM-planen – Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder.

3.3.2 Mål Aust-Agder fylkeskommune har følgende visjon for utdanning Læring for alle – utvikling for den enkelte.

3.3.2.1 Hovedmål for utdanningssektoren:     

Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte.

Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videregående opplæring.

Aust-Agder fylkeskommune skal legge forholdene til rette for økt medvirkning for elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte.

Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører.

Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer.

3.3.2.2 Strategier 1. Den lærende organisasjon Den lærende organisasjon er en organisasjon hvor alle øker sin evne til å skape resultater som de virkelig ønsker å oppnå, hvor organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke på, hvor den kollektive visjon om å skape det beste er satt i fokus, og hvor alle lærer hvordan man lærer sammen.

2. Den inkluderende organisasjon Den inkluderende organisasjon er en organisasjon som kjennetegnes ved at ansatte, elever og lærlinger trives i et inkluderende og godt arbeids- og læringsmiljø. Ansatte, elever og lærlinger bidrar til hverandres læring, og pedagogisk organisering og gjennomføring er lagt til rette slik at alle lærer med basis i sine forutsetninger. Elever og lærlinger stimuleres til nysgjerrighet og medvirkning, og erfaringslæring er satt i system.

3. Den digitale organisasjon Den digitale organisasjon er en organisasjon som har gjort det til et vesentlig trekk å ha tilgjengelig moderne datateknisk utstyr til bruk i administrativ og pedagogisk sammenheng, og hvor brukerne har et høyt kompetansenivå som muliggjør interaktiv læring gjennom god tilrettelegging. Den er en organisasjon som kjennetegnes ved kvalitativt og tilstrekkelig undervisningsutstyr som muliggjør høy læringsaktivitet og læringskvalitet.

4. Den samarbeidende organisasjon Den samarbeidende organisasjon kjennetegnes ved at det legges vekt på å skape gode arenaer for problemløsning, koordinering og kompetanseutvikling på tvers av nivåer og Utdanning 20

Økonomiplan 2016-2019

sektorer. Sentrale aktører inkluderes gjennom ulike prosesser for å utvikle felles oppfatninger om utfordringer, mål og handlinger, for å lære av hverandre og for å sikre samordning av ressurser og tiltak. I den samarbeidende organisasjon viser man respekt for samarbeidspartnernes ulike ståsted og roller og er tydelig på hva som er forventet og ønsket av hverandre.

3.3.2.3 Kvalitets- og resultatmål i planperioden Fra og med denne økonomiplanperioden har fylkesrådmannen utarbeidet skoleeierbaserte kvalitets- og resultatmål innen områdene inntak, læringsmiljø, gjennomføring, læringsutbytte, ledelse og kompetanse, voksenopplæring og oppfølgingstjenesten, som en tar sikte på å nå innen 2019. Fylkesrådmannen vil vurdere hvordan disse etter hvert kan innpasses i skolenes satsningsområder og virksomhetsplaner.

Inntak av elever og formidling av lærlinger/lærekandidater  Alle søkere til skoleplass med ungdomsrett får et tilbud før skolestart, og alle søkere til læreplass med ungdomsrett får et tilbud innen 15. september.  Dimensjonering av klasser i videregående skole tar hensyn til både elevens førsteønske og samfunnets kompetansebehov. Andel søkere til utdanningsprogram (Vg1) med innfrielse av førstevalget er på over 90 %.

Læringsmiljø  Ingen elever, lærlinger eller lærekandidater i fylkeskommunens videregående skoler eller lærebedrifter skal oppleve mobbing eller krenkelser. Eventuelle hendelser skal konsekvent følges opp.  Elev- og lærlingundersøkelsene skal vise en klar forbedret læringsmotivasjon og mestring.

Gjennomføring  Aust-Agder fylkeskommune skal være aktiv i frafallsforbyggende arbeid gjennom et mangfold av tilnærminger og tiltak.  Andelen som fullfører og består videregående opplæring etter fem år er 75 %.  Andel elever med direkte overgang fra Vg1 til Vg2 er på 86 %.  Andel elever med direkte overgang fra Vg2 til Vg3/lære er på 82 %.  Alle elever som søker læreplass, skal få et godt og relevant opplæringstilbud.  Andel søkere som får lærekontrakt, skal være på landsgjennomsnittet eller bedre.  Antall søkere som får opplæringskontrakt, skal øke fra 36 % i 2014 til 50 %.  Andel elever som foretar kjønnsoverskridende utdanningsvalg, skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet.

Læringsutbytte  Andelen lærlinger/lærekandidater som består fag-, svenne- eller kompetanseprøve, skal være høyere enn landsgjennomsnittet.  Karakternivået i fylkeskommunens videregående skoler skal være likt eller bedre enn landsgjennomsnittet.  Gjennom et systematisk samarbeid med kommunene skal fylkeskommunen bidra til at grunnskolepoengene er like eller bedre enn landsgjennomsnittet.  Andelen jenter som består fag- eller svenneprøven skal øke i forhold til 2015.

Utdanning 21

Økonomiplan 2016-2019

Ledelse og kompetanse  Tydelig ledelse og nødvendig kompetanse på alle nivåer i Aust-Agder fylkeskommune nås gjennom systematiske etter- og videreutdanningstiltak. For de ulike nivåene forstås dette slik: - skoleeier - økt forvaltnings-, regelverks- og systemkompetanse - skoleledere - alle skoleledere har gjennomgått lederutdanning - lærere – kompetansetiltak innen fag, klasseledelse, vurdering for læring og digital kompetanse - andre ansatte i skolen – gis nødvendig kompetanseutvikling - instruktører i lærebedrifter og prøvenemndsmedlemmer – gis nødvendig kompetanseutvikling Voksenopplæring  Alle voksne søkere med opplæringsrett skal få et adekvat tilbud.  Andel voksne som avbryter opplæringen, er halvert i forhold til 2014.  Gjennomsnittlige skoleprestasjoner i fellesfagene skal være 10 % bedre enn i 2014.  Kvalitativ god veiledning og rådgivning skal være tilgjengelig for alle i målgruppa for Karriere Aust-Agder.  Andelen minoritetsspråklige som avbryter opplæringen, skal reduseres i forhold til 2015.

Oppfølgingstjenesten (OT)  Andel ungdommer i OTs målgruppe i forhold til antall rettselever skal være lavere enn landsgjennomsnittet.  Andelen gjengangere i OT skal reduseres fra 38 % i 2014 til 25 %.

3.3.3 Utfordringer og tiltak i planperioden 3.3.3.1 Inntak av elever og formidling av lærlinger/lærekandidater Økonomiplan 2016-2019 bygger på fastsatt tilbudsstruktur. Det foreslås en dimensjonering av opplæringstilbudet på basis av:       

antall elever i de aktuelle aldersgrupper elevenes valg av utdanningsprogram høsten 2014 og 2015 elevenes valg av Vg2-tilbud høsten 2015 og antatte valg av Vg2-tilbud høsten 2016 tilgjengelighet på læreplasser i de ulike bransjer/bedrifter de enkelte skolers undervisningskapasitet knyttet til skolebygg og utstyr samarbeid med andre fylkeskommuner om gjesteelevsutveksling forhold knyttet til skoleveg, avstander og kommunikasjonsforhold

Tilgjengelige læreplasser i ulike bransjer er svært vanskelig å anslå. Noen bransjer er mer påvirket av svingninger i konjunkturene enn andre.

Antatt elevtallsutvikling Det har tidligere vært en vesentlig tilflytting til Aust-Agder. Det har derfor vært rekordmange elever i videregående skole i flere år til og med skoleåret 2013/14.

Skoleårene 2014/15 og 2015/16 er det imidlertid om lag samme antall elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder som året før. Foreløpige tall viser

Utdanning 22

Økonomiplan 2016-2019

også at det i 2015 er 26 færre elever fra Aust-Agder ved videregående skoler i andre fylker, som det betales for, enn i 2014.

Tabellen nedenfor viser at en kan forvente omtrent samme elevtall i videregående skole også i 2016, og at en deretter sannsynligvis vil få en reduksjon fram til 2020 med om lag 400 elever. År Antall 16 – 18 åringer

2016 4 701

2017 4 646

2018 4 565

2019 4 407

2020 4 319

Kilde: SSBs befolkningsfremskrivning i 2014

Den samme tendensen kommer fram når man ser på framskriving av antall elever i grunnskolen skoleåret 2014/15.

Med bakgrunn i endringen i tallet på 16-18 åringer har en lagt til grunn at utgiftene til videregående opplæring i skole og bedrift vil reduseres betydelig i kommende fireårsperiode. Reduksjonen utgjør 1,8 mill. kroner i 2016 økende til 17,5 mill. kroner i 2019.

Det knytter seg stor usikkerhet til hvordan den store tilstrømmingen av flyktninger vil slå ut på søkertallene til videregående opplæring. Fylkesrådmannen vil følge situasjonen nøye i tiden som kommer.

Endringer i søkeradferd og justeringer i tilbudsstrukturen I 2014 og 2015 var det en vesentlig økning i antall søkere til studieforberedende utdanningsprogram og en tilsvarende reduksjon i antall søkere til yrkesforberedende tilbud. Denne tendensen kan ytterligere forsterkes gjennom endinger i tilbudsstrukturen fra 2016: -

Medier og kommunikasjon endres fra yrkesfaglig til studieforberedende utdanningsprogram.

Nytt studieforberedende utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur.

Med bakgrunn i dette er det rimelig å anta at det i planperioden kan bli en ytterligere økning i antall elever ved studieforberedende utdanningsprogram og tilsvarende reduksjon på yrkesfag.

Kunnskapsdepartementet foreslår å gi elever i videregående skole et friere skolevalg på tvers av fylkesgrensene. Dersom dette blir vedtatt, er det rimelig å anta at flere elever fra Aust-Agder får plass i Vest-Agder og de større byene i Norge. Dette vil gi økte gjesteelevsutgifter for Aust-Agder, og med den foreslåtte skolestrukturen vil en sannsynligvis få flere ledige plasser spesielt innen Vg2 og Vg3 studieforberedende tilbud. Det kan være vanskelig å redusere klassetallet ved disse tilbudene selv om det blir færre elever.

Et friere skolevalg vil sannsynligvis føre til redusert elevtall spesielt ved Møglestu vgs. og Setesdal vgs.

Fagopplæring Dagens situasjon i arbeidslivet i Aust-Agder tilsier at det vil bli vanskelig å øke inntaket av lærlinger vesentlig den nærmeste tiden. Enkelte bransjer sliter med manglende oppdrag, permitteringer og oppsigelser. Med bakgrunn i satsingene i Formidlingsprosjektet og samarbeidet med partene i arbeidslivet om Samfunnskontrakten for flere lærlingplasser Utdanning 23

Økonomiplan 2016-2019

regner likevel fylkesrådmannen med en svak økning i antall læreplasser i 2015 i forhold til 2014.

Færre yrkesfagelever kan føre til færre søkere til læreplass. Likevel er det grunn til å anta at antall søkere som får læreplass, ikke reduseres hvis man makter å opprettholde og kanskje til og med øke antall læreplasser noe. Resultatet kan heller bli redusert behov for Vg3 fagopplæring i skole.

Fylkesrådmannen legger til grunn at nye kontrakter i eget fylke i planperioden vil ligge på 470 i året. Ca. 20 av disse antas å være lærlinger/lærekandidater fra andre fylker. I tillegg regner en med at Aust-Agder fylkeskommune vil dekke kostnadene til læreplasser for ca.

100 lærlinger/ lærekandidater i andre fylker hvert år. Det er i 2016 avsatt 62,3 mill. kroner til formålet, og beløpet er prisjustert ut økonomiplanperioden.

Vg3 fagopplæring i skole I sak 45/2014 Vg3 i skole innen yrkesfag vedtok fylkestinget å etablere beredskapsskoler for Vg3 fagopplæring i skole for ungdom uten tilbud om læreplass. Høsten 2015 er det også etablert tilbud om grunnkompetanse i skole for søkere til læreplass uten tilbud. Nedgangen i søkere til yrkesfag kan føre til et redusert behov for Vg3 fagopplæring i skole i forhold til 2015 (se avsnittet ovenfor). Fylkesrådmannen legger til grunn at det er behov for seks beredskapsklasser årlig i planperioden.

Praksisbrev Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei foreslår å innføre praksisbrev i videregående opplæring. Ordningen, som har vært prøvd ut i flere fylker, går ut på å tilby hovedsakelig praktisk opplæring med mulighet til avleggelse av praksisbrevprøve etter to års opplæring.

Etter disse to årene oppnår kandidaten en dokumentert yrkeskompetanse som arbeidslivet etterspør og kan bruke. Kandidatene skal etter praksisbrevprøven kunne fortsette opplæringen og oppnå full kompetanse innen faget i løpet av ordinær opplæringstid.

Ordningen er i utgangspunktet åpen for alle, men er særlig rettet mot ungdom og rettighetselever som etter avsluttet grunnskole, er skoletrøtte og ønsker en mer praktisk opplæring. Det antas at fylkeskommunene blir pålagt å tilby praksisbrevordningen i løpet av økonomiplanperioden, muligens fra 2017.

Siden fellesfagene i utgangspunktet skal yrkesrettes mot valgte lærefag, og læreplanene for praksisbrev kun omfatter deler av programfagene, kan det bli en utfordring å organisere opplæringen på en faglig og økonomisk god måte uten å måtte etablere egne grupper for hvert enkelt lærefag. For Aust-Agders vedkommende vil det etter all sannsynlighet være tale om relativt små grupper, og samarbeid med nabofylkene er aktuelt.

Det er knyttet stor usikkerhet til hvor mye praksisbrevordningen vil koste. Siden den i hovedsak retter seg mot ungdom som normalt ville fått tilbud i skole, antas den å bli ressurskrevende. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til innføringstidspunkt og kostnader senere i planperioden.

Fag-/svenneprøver og kompetanseprøver Utgifter til fagprøver det enkelte år baserer seg i hovedsak på antall lærlinger to år tidligere i eget og andre fylker i tillegg til et ukjent antall praksiskandidater. I fradrag kommer utgifter for prøver gjennomført i Aust-Agder for kandidater fra andre fylker og for heving av kontrakter i løpet av læretiden.

Utdanning 24

Økonomiplan 2016-2019

Med bakgrunn i situasjonen på arbeidsmarkedet og NAVs satsing på at arbeidsledige skal kunne dokumentere sin kompetanse, er det grunn til å anta at flere praksiskandidater enn tidligere vil avlegge fag- eller svenneprøve.

Aust-Agder fylkeskommune antas å få et økonomisk ansvar for ca. 730 fag-, svenne- og kompetanseprøver årlig i løpet av planperioden.

Formidlingsarbeidet - stimuleringstiltak til lærebedrifter Fylkesutvalget vedtok følgende i sak 36/2015 Stimuleringstilskudd til lærebedrifter:  Videreføring av tilskuddsordningen for lærebedrifter som inngår kontrakt med ungdom med svake skoleresultater med 40 000 kroner for hver kontrakt.  Lærebedrifter kan søke om inntil 40 000 kroner til tiltak for ordinære søkere som står uten tilbud om læreplass ved formidlingens avslutning til Vg3 fagopplæring i skole er etablert.  Lærebedrifter kan søke om inntil 40 000 kroner til tiltak for etablerte kontraktsforhold som står i fare for å bli avsluttet.  Nye lærebedrifter kan søke om ekstra midler til instruktøropplæring, undervisningsmateriell og særskilt oppfølging av læreforholdet.

I 2015 er det brukt mindre til ovennevnte tiltak enn forventet. En antar at dette kan skyldes at antall søkere til læreplass har økt uten at tilgangen på læreplasser har økt i samme grad. Mangelen på læreplasser går ofte ut over søkerne som kommer inn under kriteriene for disse stimuleringsmidlene.

Første prikkpunkt ovenfor er en videreføring av tiltak som har vist seg å ha en positiv effekt. De øvrige tiltakene var nye i 2015. Fylkesrådmannen ønsker å utvide ordningen til også å gjelde:  Godkjente lære-/opplæringskontrakter for ungdommer med ungdomsrett med svake skoleprestasjoner hvor opplæring i bedrift vurderes som beste alternativ for å sikre gjennomføring. Dette åpner ordningen for kontrakter som inngås utenom hovedmodellen for faget og for kontrakter som inngås som resultat av samarbeid med oppfølgingstjenesten.  Lærlinger og lærekandidater med ungdomsrett og med andre dokumenterte utfordringer enn skoleresultat som gjør at de ikke får tilbud om læreplass.

Det er samlet avsatt 2,4 mill. kroner årlig i økonomiplanperioden.

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Tiltak for å øke antall læreplasser: Fylkestinget ber Y-nemnda ta et spesielt ansvar for å koordinere tiltak for å øke antall læreplasser og for å trekke inn aktuelle aktører i arbeidet. (Ref. Hs tekstforslag 9)” Garanti for ekstraordinært tilskudd til lærebedrifter til særskilt opplæring av lærlinger og lærekandidater I økonomiplan for 2014-2017 og budsjett 2014 vedtok fylkestinget å innføre en ordning der man garanterer for full utbetaling og forskuttering av midler fra Utdanningsdirektoratet for lærlinger/ lærekandidater med behov for særskilt oppfølging i læretiden. Dette ble gjort for å få flere ut i lære. Utbetalingene fra fylkeskommunene tilpasses Utdanningsdirektoratets rammer for ordningen.

Utdanning 25

Økonomiplan 2016-2019

Aust-Agder har hatt en jevn økning i antallet søknader om ekstraordinært tilskudd. I 2015 ligger det an til at 70 lærlinger/lærekandidater kommer inn under ordningen. Dette er en økning på 13 % i forhold til året før. Siden Utdanningsdirektoratets ordning har en begrenset økonomisk ramme, risikerer man redusert utbetaling i forhold til behovet. I 2015 ble det avsatt 1,1 mill. kroner for å dekke den fylkeskommunale garantien. Dette foreslås videreført i planperioden.

3.3.3.2 Læringsmiljø Elevers psykiske helse og arbeid mot mobbing Fylkestinget vedtok i sak 35/2015, følgende når det gjelder styrking av arbeidet mot mobbing og arbeid med elevers psykiske helse: 1. Aust-Agder fylkeskommune oppretter en treårig ambulerende fagstilling for arbeid med elevers psykiske helse i samarbeid med skolene og øvrig helsepersonell.

2. Stillingen skal arbeide med elever og ungdommer med ungdomsrett med psykisk helserelaterte utfordringer som sitt hovedarbeidsområde. Stillingen skal også bidra med veiledning, rådgivning og kompetanseutvikling. Stillingen skal ha et tett samarbeid med oppfølgingstjenesten.

3. Aust-Agder fylkeskommune etablerer et prosjekt med to videregående skoler i Arendal, fylkesmannen i Aust-Agder og Arendal og Froland kommer som skal arbeide mot mobbing i skolen og styrke arbeidet med elevers psykiske helse.

Prosjektet skal fremme et forsterket samarbeid om elevutfordringer i grunnopplæringen.

4. Prosjektet vil gå over tre år med start i 2015. Erfaringer og resultater fra prosjektet må gjøre tilgjengelig for andre videregående skoler.

5. I samarbeid med kommunene og fylkesmannen, skal det arrangeres en felles konferanse om arbeidet mot mobbing og arbeidet med elevers psykiske helse.

Konferansen stipuleres arrangert på nyåret 2016.

6. Aust-Agder fylkeskommune tar i prosjektet initiativ til etablering av en pris for en skole som i særlig grad har vist innsats for å forebygge og bekjempe mobbing.

7. I forbindelse med prosjektet ”Skolen som arena for barn og unges psykiske helse” ønskes å kartlegge et utvalg av jentene som er droppet ut av skolen, og som har psykiske vansker. Gjerne fra de kommunene som ligger høyest på statistikken.

Det er avsatt 2 mill. kroner per år i tre år til denne satsningen. Prosjektet (jf. pkt. 3) ble startet opp høsten 2015, og fagbemanning vil være på plass ved inngangen til 2016.

Konferansen (jf. pkt. 5) arrangeres i februar 2016. Fylkesrådmannen vil legge fram sak hvor man vurderer en prosjektstilling i 50 % innenfor prosjektets ramme.

Utdanning 26

Økonomiplan 2016-2019

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Prosjekt for styrking av forebyggende arbeid innen rus, psykiatri og mobbing i den vg skolen: Da det er brukt lite midler i 2015, utvides prosjektperioden til og med 2018. Fylkestinget ønsker en tettere kobling mellom LIM-planen og arbeidet med læringsmiljø ved de videregående skolene.

Tillegg: Dersom det underveis i prosjektet viser seg at det er behov for en ekstra stilling, ber fylkestinget administrasjonen om å komme tilbake til dette i egen sak.

(Ref. Hs tekstforslag 6).”

Samarbeidsprosjektet Skolen som arena for barn og ungdoms psykiske helse Sammen med kommunene Birkenes og Tvedestrand er Møglestu vgs., Dahlske vgs. og Tvedestrand og Åmli videregående skoler med i prosjektet ”Skolen som arena for barn og ungdoms psykiske helse”. Prosjektet er initiert og støttes økonomisk av Helse- og Utdanningsdirektoratet og har som formål å bidra til at barn og unge opplever trygghet, tilhørighet, mestring, læring og muligheter til livsutfoldelse for å bedre bli i stand til å håndtere eget liv på skolen og på andre arenaer. Fylkestinget besluttet i sak 18/2014 å bevilge 300 000 kroner per år i fire år til prosjektet. Dette er samme sum som de to direktoratene bevilger. Prosjektet er godt i gang, og det vil bli vurdert hvordan fylkestingets vedtak i pkt. 7 over kan innpasses. Prosjektet finansieres over RUP AustAgder.

Skolehelsetjenesten, arbeid med psykiske helseproblemer blant unge For 2016 foreslår regjeringen at 200 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter skal gå til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder jordmortjenesten. Også i 2014 og 2015 ble det gitt vekst i de frie inntektene til kommunene begrunnet med en styrking av disse tjenestene. Samlet sett er det i 2016 innarbeidet en styrking på til sammen 15,3 mill. kroner for kommunene i Aust-Agder.

Etter fylkesrådmannens oppfatning vil en slik samlet statlig satsing kunne ivareta en god skolehelsetjeneste fra kommunens side overfor videregående skoler, både innenfor den regulære helsesøstertjenesten og den særskilte satsing på psykisk helse i skolen. Man vil, i henhold til fylkestingets vedtak i punkt 2 i sak 54/2014, følge opp saken konkret overfor kommunene.

3.3.3.3 Gjennomføring Fylkestinget behandlet sak om økt gjennomføring i videregående opplæring og gjorde slikt vedtak i sak 34/2015: 1. For å øke gjennomføringen og reduksjon av frafall i videregående opplæring prioriteres en styrking av teoriopplæring for lærlinger, sommerskoletiltak, ekstraordinære og forsterkede undervisningstiltak og eksamensforberedende kurs.

Tiltakene har en foreløpig beregnet kostnad på ca. 900.000 kroner per år.

2. Tiltakene for økt gjennomføring i videregående opplæring blir nærmere redegjort for, kostnadsberegnet og vurdert i forbindelse med fylkesrådmannens forslag til økonomiplan 2016-19/budsjett 2016.

Utdanning 27

Økonomiplan 2016-2019

3. Fylkestinget viser til fylkeseldrerådets uttalelser og oppfordrer de videregående skolene til å vurdere om det er aktuelt å etablere en mentorordning der man kobler elever med ressurspersoner blant eldre.

Sommerskolen 2015 ble avsluttet med gode resultater for over 100 elever. Kostnadene knyttet til undervisning, bevertning og hybeltiltak beløp seg til rundt 300 000 kroner. I og med at de statlige midlene til sommerskoletiltak opphørte i 2014 bør tiltaket innpasses i fylkeskommunens budsjett fra og med 2016.

De videregående skolene er nå i ferd med å beregne kostnader knyttet til ekstraundervisning og eksamensforberedende kurs for elever som trenger dette. Spesielt er det elever fra sommerskolen som på høsten skal avlegge sentralgitt eksamen og trenger dedikert eksamensforberedelse. Ekstraundervisning gis for elever ved behov gjennom hele året.

Fylkesrådmannen foreslår:  Midler til styrking av teoriopplæring for lærlinger tas fra overførte, ubrukte midler.  300 000 kroner til sommerskole innpasses i budsjettet fra og med 2016.  400 000 kroner til ekstraundervisning og eksamensforberedende kurs innpasses i budsjettet fra og med 2016.

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring ble etablert i 2014 i forlengelsen av Ny GIV (2011-2013). Programmet retter seg mot elever med høy risiko for frafall og ungdom som står utenfor opplæring og arbeid. Siktemålet er å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring.

I programmet legges det opp til en spissing og kvalitetssikring av tiltak som man erfaringsog forskningsmessig ser gir det beste bidraget for økt gjennomføring.

Fylkeskommunen vil fortsette arbeidet med å øke kvaliteten på overgangen fra ungdomstrinnet til Vg1, tiltak rettet inn mot svakt presterende elever på Vg1, og overgangen fra Vg2 yrkesfag til opplæring i bedrift. Sentrale elementer i dette er arbeidet er:  Regionvise samarbeid på rektor- og faglærernivå mellom grunnskoler med ungdomstrinn og videregående skoler  Tilbakemelding av elevdata til kommunene om egne elevers gjennomføring, skolevalg og resultater  Tettere oppfølging av elever i videregående opplæring som skårer lavt på læringsstøttende prøver på Vg1 og som gjennom informasjonsutveksling fra 10. trinn til Vg1 trenger særskilt oppfølging  Forsterket innsats knyttet til formidling av svakt presterende elever til opplæring i bedrift.

Program for bedre gjennomføring går inn i to ulike spor fra og med 2015; spor 1- hvor det legges opp til utstrakt erfaringsdeling mellom landets fylkeskommuner, og spor 2 – hvor det legges til rette for utprøving og effektevaluering gjennom effektforskning av fylkeskommunale frafallsforebyggende tiltak.

FYR (fellesfag, yrkesretting, relevans) er en del av Program for bedre gjennomføring og videreføres i samme periode (2014-2016), og fylkeskommunen vil motta statlig tilskudd på Utdanning 28

Økonomiplan 2016-2019

1 mill. kroner for hvert av årene i perioden. Tilskuddet dekker administrasjon av tiltaket, samt 25 % frikjøp av fire lærere i hvert av fagene norsk, engelsk, naturfag og matematikk.

Fylkesrådmannen vil utarbeide en strategi for videreføring av FYR-arbeidet i de videregående skolene etter at den nasjonale satsingen opphører i 2016.

Satsingen Tettere oppfølging av elever i videregående opplæring med svake grunnleggende ferdigheter videreføres ut 2015 med nasjonale midler. Tilskuddet for 2015 er på 1,33 mill. kroner, og tilskuddet består av en basisramme (lønnsmidler) på 700 000 kroner og et elevtilskudd (tiltaksmidler) på 630 000 kroner. I februar 2015 ble det tilsatt egen prosjektleder for å administrere og bistå skolene i arbeidet med elever i målgruppa.

Stillingens varighet er ut skoleåret 2015/16. Fylkeskommunen vil ikke motta nasjonale midler etter 2015 rettet inn mot Tettere oppfølging av elever i videregående opplæring.

Aust-Agder fylkeskommune mottar for hvert av årene 2014 til 2016 i tillegg 2 mill. kroner for drifting og videreføring av Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring.

Midlene fordeles likt på hvert av hhv videreføringen av Overgangsprosjektet og Oppfølgingsprosjektet (jf. Ny GIV).

Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk (FKK) videreføres i samme periode som Program for bedre gjennomføring. FKK er et landsomfattende initiativ forankret i Forum for fylkesutdanningssjefer og har som hovedmål å realisere bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen, og den kvalitative grunnpilaren til FKK er kvalitetsutvikling i sammenhengen mellom ledelse av skoler, ledelse i skoler og ledelse av undervisning/opplæring.

FKK ses i sammenheng med Kunnskapsdepartementets satsing Program for bedre gjennomføring.

Fylkeskommunene vil ikke få nasjonale midler knyttet opp mot tiltak og satsinger inn mot frafallsforebyggende arbeid etter 2016. En videreføring av Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring, med det mangfold av lokale tiltak og ulike satsinger som er iverksatt i perioden 2014-2016, samt drifting av FYR og Tettere oppfølging av elever i videregående opplæring etter 2016, vil derfor kunne kreve ekstra stillingsressurser.

Fylkesrådmannen kommer tilbake til dette når man ser hva Kommuneproposisjonen for 2017 eventuelt sier om videre satsning på feltet.

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Det utarbeides en helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring med konkrete måltall for hvert enkelt tiltak i løpet av 2016. I forbindelse med planen må ordningen med praksisbrev og gjennomføringsklasse være vurdert.”

Spesialundervisning, tilpasset opplæring og særskilt språkopplæring Spesialundervisningen er lagt om, og andelen elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, er redusert fra 8 % skoleåret 2012/13 til 4,5 % skoleåret 2014/15. God tilpasset opplæring har redusert behovet for spesialundervisning.

Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning er altså redusert, mens midlene til spesialundervisning har hatt en moderat økning. Dette skyldes blant annet at det er en økning i antall elever som i tillegg til stort behov for spesialundervisning, også har betydelige pleie- og omsorgsbehov.

Utdanning 29

Økonomiplan 2016-2019

Fylkestinget fattet i sak 57/2014 blant annet følgende vedtak: Fylkestinget tar til etterretning at det er en betydelig økning i antall elever med innvandrerbakgrunn i videregående skole de siste årene. Det er derfor nødvendig med økt innsats for å gi minoritetsspråklige elever særskilt språkopplæring.

Fylkestingets vedtak er fulgt opp ved at det fra høsten 2015 er satt i gang to innføringsklasser for minoritetsspråklige elever ved Sam Eyde vgs. I tillegg har en inngått et samarbeid med Arendal kommune ved at to klasser grunnskoleopplæring for ungdom i alderen 16–20 år ved Arendal Voksenopplæring får opplæring ved Sam Eyde vgs. Dette gir en bedre kompetanseutnyttelse og bedre undervisningstilbud til minoritetsspråklige ungdommer. Samtidig kan tilbudet gi en bedre integrering av minoritetsspråklige ungdommer.

Fylkesrådmannen har i tillegg fordelt 1,5 mill. kroner av midlene til spesialundervisning til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige.

I 2014 ble det fastsatt i opplæringsloven at ungdom som er over opplæringspliktig alder, men under 18 år, og som søker oppholdstillatelse, har rett til grunnskoleopplæring eller videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet har etablert en ordning der fylkeskommunene får refundert kostnadene for opplæring til denne gruppen. For skoleåret 2014/15 har en fått overført 1,5 mill. kroner for opplæring av åtte asylsøkere.

Fylkesrådmannen ser en økende utfordring når det gjelder tilbud til minoritetsspråklige elever. En må regne med at etablering av nye asylmottak og mottak av flyktninger i kommunene vil gi en betydelig økning i antall minoritetsspråklige elever i videregående opplæring i årene fremover.

Minoritetsspråklige ungdom/voksne som ikke har norsk grunnskole eller tilsvarende, skal først kartlegges av kommunene og eventuelt tilbys grunnskole og/eller norskopplæring før det er aktuelt med videregående opplæring. Fylkesrådmannen vil våren 2016 vurdere om det er behov for en økning i tilbudet for minoritetsspråklige elever allerede for skoleåret 2016/17.

3.3.3.4 Læringsutbytte Å forbedre skoleprestasjonene i fylkeskommunens videregående skoler er et viktig mål.

Dette gjøres først og fremst gjennom systematisk pedagogisk og faglig arbeid i skolene. Det legges til rette for ulike utviklingstiltak som vurdering for læring, klasseledelse, pedagogisk bruk av IKT og fokus på resultatmål. En systematisk satsing på dette videreføres i 2016.

En viktig forutsetning for økt læringsmotivasjon og bedring av skoleprestasjoner i videregående opplæring er samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene, både på skoleeiernivå, skoleledernivå og på faglærernivå. I tillegg kommer viktige satsinger som rådgiversamarbeid, presentasjon av, og informasjon om, utdanningsprogrammene.

Ytterligere et viktig forhold er samarbeid rundt elevers helsesituasjon og forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. På alle disse områder vil den systematiske satsingen videreføres og til dels forsterkes i 2016.

For å sikre godt læringsutbytte og økt gjennomføring innen fagopplæringen er det avgjørende med god samhandling med opplæringskontor, opplæringsbedrifter, partene i arbeidslivet og skolene for å få flere læringer/lærekandidater til å bestå fag-/ Utdanning 30

Økonomiplan 2016-2019

kompetanseprøven. I planperioden legges det opp til gjennomgang og forbedring av kvalitetssystemet innen fagopplæringen, som er felles med Vest-Agder, samt kompetansehevingstiltak for instruktører i bedrift, prøvenemndsmedlemmer og yrkesfaglærere i skolene. Ordninger, der lærere hospiterer i bedrift og instruktører i skole, videreføres under forutsetning av at sentrale støttetiltak fortsetter.

3.3.3.5 Ledelse og kompetanse I 2015 har Aust-Agder fylkeskommune en rekordstor deltakelse i ulike statlige videreutdanningstiltak for pedagogisk personale samt tre skoleledere i rektorutdanning. For 2016 vil en satse på tilsvarende deltakelse ved at tildelte statlige studieplasser til videreutdanning utnyttes fullt ut fra fylkeskommunens side.

Kompetansetiltak og kvalitetsutvikling i videregående opplæring Internasjonaliseringstiltak for elever og lærlinger, økt faglig samhandling mellom fagmiljøer i skolene, sammenhengen i det 13-årige utdanningsløpet, videreutdanning og etterutdanning av pedagogisk personale, lederutviklingstiltak, særskilte kvalitetsutviklingstiltak og kompetansetiltak i pedagogiske støttefunksjoner er alle viktige elementer i en satsing på kvalitetsutvikling i videregående opplæring.

Fylkesrådmannen foreslår at det avsettes 4 mill. kroner i 2016 til kvalitetsarbeid med fokus på kompetanseutvikling i videregående opplæring i tråd med fylkestingets vedtak i sak 71/2014 Aust-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2015-2018, pkt. 19. Midlene planlegges brukt innenfor følgende tiltak:  internasjonalisering  samarbeidstiltak mellom skoler og faglærere - fagfora  samarbeidstiltak mellom ungdomsskoler og videregående skoler (faglærere og skoleledere)  utviklingsprosjekter innenfor satsingsområdene vurdering for læring, klasseledelse og pedagogisk bruk av IKT  utviklingstiltak knyttet til forsvarlig system for kvalitet i utdanningen  samarbeidstiltak innen fagopplæringen (bransjevise samfunnskontrakter, samarbeid med NAV om kvalifisering av fagarbeidere med mer.)  oppfølging av Meld.st. 20 – På rett vei – egenandeler i prosjekter  kompetanse for kvalitet - nasjonalt videreutdanningsprogram for pedagogisk personale, samt rektorutdanningen  kompetansetiltak for pedagogiske støttefunksjoner (PPT og OT)  gjennomføring og analyse av lærlinge- og bedriftsundersøkelsene  årlig samling med opplæringskontorene Fylkesrådmannen foreslår at tilsvarende årsbeløp avsettes til kvalitetsutvikling for resten av planperioden.

Opplæring av prøvenemnder og instruktører i bedrift Oppnevning av prøvenemnder følger fylkestingets valgperiode. Det innebærer at nye prøvenemnder vil bli oppnevnt med virkning fra 1.1.2016. Opplæring planlegges gjennomført våren 2016. I perioden mellom hovedoppnevningene vil det være behov for opplæring av nye prøvenemnder, nye prøvenemndsmedlemmer og i noen tilfeller samlinger med prøvenemnder på tvers av fylkesgrensene for å sikre god kvalitet på gjennomføringen av fag- og svenneprøver.

Utdanning 31

Økonomiplan 2016-2019

I forbindelse med Utdanningsdirektoratets gjennomgang av struktur og læreplaner, vil det kunne bli behov for ytterligere samlinger med prøvenemndene i økonomiplanperioden for opplæring og tilpasning av deres arbeid til endringer som kommer. I tillegg vil det være behov for opplæring av ny prøvenemnder og nye medlemmer i eksisterende prøvenemnder.

I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet er det blitt lagt ned en betydelig innsats for å lære opp instruktører i lærebedriftene. Opplæringskontorene har i stor grad stått for denne opplæringen og skreddersydd den i forhold til det enkelte opplæringskontors fagsammensetning. Opplæringskontorene har mottatt godtgjørelse på 1 000 kroner for hver instruktør eller faglærer som har gjennomført kurs i deres regi. Mer enn 1 500 instruktører har gjennomført grunnleggende opplæring. Fylkesrådmannen regner med at det vil være behov for instruktøropplæring for rundt 300 nye instruktører per år i planperioden. I tillegg er det behov for videreutdanning av eksisterende instruktører med bakgrunn i revisjon av læreplaner, kvalitetssystemer og vurderingsforskrift.

I 2016 avsetter fylkesrådmannen 1 mill. kroner til opplæring av nye prøvenemnder.

Opplæring av instruktører i bedrift vil beløpe seg til 0,25 mill. kroner, som dekkes av andre kompetansetiltaksmidler.

3.3.3.6 Voksenopplæring Retten til opplæring for voksne som ikke tidligere har gjennomført videregående opplæring, er slått fast i opplæringsloven. Antall voksne søkere øker hvert år, og det er særlig store utfordringer knyttet til minoritetsspråklige søkere uten norskspråklige ferdigheter. I 2015 søkte 600 voksne om opplæring, og søkertallet er fordoblet de siste fem-seks årene. Søkertallet vil trolig fortsette å øke og på grunn av mange minoritetsspråklige blir arbeidet innenfor voksenopplæringen stadig mer komplisert.

Voksenopplæringen i regi av Aust-Agder fylkeskommune gjennomføres med et minimum av undervisningstimetall. Dagens undervisningstimetall er satt for mange år siden og hadde et primærfokus på etnisk norske voksne – gjerne med noe arbeidserfaring. For minoritetsspråklige deltakere ser en klar utvikling i retning av at deltakerne avbryter utdanningen før de er ferdige, har svake faglige prestasjoner og sliter generelt med læringen. Undersøkelser foretatt blant deltakerne synes å forklare dette med at undervisningstimetallet i fagene er for lite, det blir for lite tid med lærer og at fagstoffet presenteres for fort. Fra lærerne kommer det også tilbakemeldinger om at voksne minoritetsspråklige elever bemerker liten undervisningstid.

Fylkesrådmannen vil i 2016 vurdere kvaliteten i voksenopplæringen og spesielt vurdere forhold knyttet til undervisningstimetallet.

Karriere Aust-Agder Overgangen til ett karrieresenter med fast bemanning fra og med 2014 har styrket senteret faglig, har økt tilgjengeligheten og redusert sårbarheten. Karriere Aust-Agder har i 2015 hatt stor mobilitet i bemanningen. Senteret er etablert med to faste rådgiverstillinger samt frikjøp av ytterligere stillinger i et omfang på 40 %. I tillegg bidrar NAV med én fagstilIing tilgjengelig i karrieresenteret samt noe ressurs på plansiden. NAV bidrar også med lokaliteter og driftsutgifter innenfor en relativt gunstig avtale. Karriere Aust-Agders bemanning finansieres i en kombinasjon med statlige øremerkede tilskudd (1,7 mill. kroner), over fylkeskommunens voksenopplæringsbudsjett og noe via NAV Aust-Agder.

Utdanning 32

Økonomiplan 2016-2019

Antall henvendelser om veiledningssamtaler, rådgivning og informasjon til Karriere AustAgder øker og blir stadig mer kompleks. Det er henvendelser fra minoritetsspråklige som utgjør størst økning, og på grunn av problemer med dokumentasjon fra hjemlandet blir saksbehandlingen på hver enkelt henvendelse tidkrevende. Det er til dels store språklige utfordringer.

Karrieresenteret klarer ikke å ta unna alle henvendelser på en god måte. Det er ventelister for avklaringssamtaler, og klargjøring for søkere til voksenopplæring er ikke à jour. Det er forventet en ytterligere økning i henvendelser på grunn økt antall flyktninger og asylsøkere. Stigende arbeidsledighet i regionen medfører også at henvendelsene øker.

På denne bakgrunn foreslår fylkesrådmannen at senterets faglige bemanning styrkes med én stilling. Dette gjøres ved at Karriere Aust-Agder avvikler frikjøp av 40 % stilling fra 31.7.2016, og erstatter dette med en full saksbehandlerstilling fra samme tid. I planperioden finansieres dette med ubrukte prosjektmidler.

3.3.3.7 Oppfølgingstjenesten Det er lovpålagt for fylkeskommunene å ha en Oppfølgingstjeneste (OT). Tjenesten skal følge opp ungdom som ikke er i opplæring eller arbeid. Fra og med 2008 fikk OT også en forebyggende rolle for elever i videregående opplæring som står i faresonen for å falle utenfor. Tjenesten gjelder ungdom inntil 21 år og omfatter også ungdom som har mistet retten til opplæring på grunn av bortvisning. Formålet for OT er å sikre at ungdommer som hører til målgruppen har opplæringstilbud, arbeid eller annen sysselsetting.

OT i Aust-Agder har gode resultater på noen områder, ikke minst knyttet til ulike samarbeidstiltak med NAV og at det er få ukjente ungdommer i målgruppen. OT har imidlertid utfordringer knyttet til at det er få tiltak for ungdom som står utenfor skole og arbeid, små faglige ressurser og i noen grad uklar organisering.

Det vil bli fremlagt en egen sak for fylkestinget i løpet av våren 2016 angående OT. Saken vil belyse tjenestens ulike utfordringer og fremme forslag til eventuelle endringer.

3.3.3.8 Undervisningsutstyr Fylkesrådmannen foreslår at det avsettes 3 mill. kroner til utstyr hvert år i planperioden.

Midlene blir i hovedsak nyttet til utstyrsanskaffelse på grunn av nye klasser, til supplering av eksisterende utstyr samt til tilpasning av lokaler for elever med spesielle behov. Det knytter seg usikkerhet til utgifter i forbindelse med innføring av det nye studieforberedende utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur.

3.3.3.9 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) NOU 2015 Å høre til vektlegger at PP-tjenestens har en avgjørende rolle i utviklingsarbeid ved skole gjennom systemrettet arbeid. Tjenesten har i de siste årene hatt som mål å gjennomføre systemrettet arbeid i større grad, og er nå tungt involvert i et prosjekt ved Sam Eyde vgs. Det er ønskelig å utvide dette til flere skoler, men per i dag har tjenesten bemannings- og kompetansemessige begrensninger.

SMI-skolen opplever en økning i elevmassen, og inntaket er uforutsigbart. All undervisning ved SMI-skolen er å regne for spesialundervisning. PP-tjenesten må benyttes i forhold til sakkyndig vurderinger, og saksbehandlingen må skje raskt.

Utdanning 33

Økonomiplan 2016-2019

PP-tjenesten har hatt utredning av elevers lærevansker og tolkning av tester som et satsingsområde i de siste årene. Dette har resultert i en kvalitativ bedre tjeneste mht. å belyse lærevansker og å utvikle metodikk for å avhjelpe disse. En ser nå at omfanget av utredninger øker betraktelig og krever mye tid og ressurser.

Fylkesrådmannen ser at økt arbeidsmengde og behov for styrking av det systemrettede arbeidet krever at PP-tjenesten tilføres én ny stilling. Dette er i tråd med økonomiplanen for 2015-2018.

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget ønsker at det ansettes psykolog i den nye stillingen som opprettes innen PPT. Ekstra kostnader er lagt inn i punkt 1.”

3.3.3.10 SMI-skolen Grunnet økt elevtilgang og elever med store tilretteleggingsbehov, har SMI-skolen et akutt behov for 2,8 nye stillingshjemler. Utgiftene innarbeides i budsjettet.

SMI-skolen har behov for utvidelse av lokalene på Furukollen. Avdelingen er tilrettelagt for 7-10 elever, og nå er elevtallet periodevis oppe i 14-15 stykker. Fylkesrådmannen foreslår at dette på kort sikt løses ved leie av en brakkerigg. I løpet av våren 2016 vil fylkesrådmannen kommer tilbake med egen sak om organisering og drift av SMI-skolen.

3.3.3.11 Internasjonalisering Med utgangspunkt i satsingen på internasjonalisering i Regionplan Agder 2020, har en utarbeidet en Internasjonal strategi for Agder som partene i regionplanen har sluttet seg til. Innenfor utdanning og forskning er det et mål om bred internasjonalt engasjement både for elever, studenter og næringslivet. Strategiplanen er konkret når det gjelder at skoleeiere bør bidra til at Agder kan fortsette å tilby internasjonale utdanningsløp, herunder at de internasjonale skolene kan bestå og videreutvikles.

Strategiplanen anbefaler at det tilrettelegges for deltakelse i internasjonale prosjekter og samarbeidsnettverk innenfor utdanning og forskning. Videre at det anbefales å bruke internasjonale skole- og utdanningssamarbeid til å fremme solidaritet, toleranse, demokratiforståelse og menneskerettigheter.

Aust-Agder fylkeskommune som skoleeier er i dag ikke lenger involvert i konkrete internasjonaliseringsprosjekter innenfor utdanning på videregående opplærings nivå. Flere prosjekter de siste årene innenfor fagopplæring blir nå avviklet. Hovedårsaken til dette er kapasitets- og ressursutfordringer.

De videregående skolene reduserer fra og med skoleåret 2015-16 noe av sin internasjonaliseringsaktivitet på grunn av at slik aktivitet er for kostnadskrevende.

Fylkesrådmannen ser at det kan være uheldige og uønskede sider ved en lav aktivitet knyttet til internasjonalisering. En vil i planperioden se hvordan det kan være mulig for å tilrettelegge for noe mer aktivitet og mer i tråd med anbefalingene i Internasjonal strategi for Agder.

Utdanning 34

Økonomiplan 2016-2019

3.3.3.12 Sørlandets fagskole NOU 2014:14 “Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg” inneholder flere tiltak for å sikre framveksten av en helhetlig og sterkere fagskolestruktur i Norge. Blant annet foreslås det at ansvaret for sektoren overføres fra fylkeskommunene til staten, og at det bør blir færre og større fagskoler. Kunnskapsdepartementet har varslet en stortingsmelding om fagskolesektoren høsten 2016. I sitt høringssvar har Aust-Agder fylkeskommune gått inn for at fagskoleansvaret fortsatt bør være fylkeskommunalt. Fylkesrådmannen vil i planperioden vurdere om Sørlandets fagskole i Grimstad og Fagskolen i Kristiansand bør slås sammen til en stor og robust enhet for å sikre at Sørlandet også i framtiden har et godt offentlig fagskoletilbud. En egen sak vil da bli forelagt fylkestinget.

3.3.3.13 Elev-pc-ordningen Utgifter til datamaskiner til elever er fra 2016 lagt inn i skolenes budsjetter. Tidligere ble dette finansiert over RUP Aust-Agder.

3.3.3.14 Digitalisering - nytt skoleadministrativt system Fra og med 2014 har 18 fylkeskommuner og Oslo kommune satt i gang utvikling av nytt skoleadministrativt system, Visma FLYT Skole (VFS). Hovedtyngden av utgiftene til utvikling og til drift av det sentrale mottakerprosjektet kommer i 2016 og 2017. Etter planen skal systemet være ferdig implementert i hele landet i 2018. I 2016 er det avsatt 2,99 mill. kroner, i 2017 1,3 mill. kroner, i 2018 0,5 mill. kroner og i 2019 0,22 mill. kroner. En gjør oppmerksom på at beløpet utover i planperioden kan bli annerledes avhengig av framdriften og utviklingen i prosjektet. Aust-Agder skal etter planen ta i bruk det nye systemet i løpet av 2017.

For å forberede og gjennomføre innføringen, er det opprettet en lokal innføringsorganisasjon. Her påløper det utgifter til prosjektledelse, frikjøp av ansatte i skolene, ekstra tjenester fra IKT Agder, lokale kostnader til utrulling samt til lokale integrasjoner og foranalyse. I 2016 er det satt av 2,71 mill. kroner og i 2017 1,1 mill. kroner. Disse utgiftene kommer i tillegg til Aust-Agders del av sentrale utviklingsutgifter. Årlige driftskostnader øker med om lag 1,0 mill. kroner som følge av nytt system.

3.3.3.15 Botilbud ved Sam Eyde og Tvedestrand og Åmli videregående skoler I sak 58/2015 Botilbud for elever ved Sam Eyde videregående skole og Tvedestrand og Åmli videregående skoler fattet fylkestinget flg. vedtak: 1. For å sikre botilbud til elevene ved Sam Eyde videregående skole, videreutvikles dagens ordning med formidling av hybler i det private markedet, i kombinasjon med tilbud om hybler ved bl.a. Tvedestrand og Åmli videregående skole, avd. Holt.

2. Fylkesrådmannen bes i løpet av 2018 å legge frem egen sak vedrørende botilbudet ved Tvedestrand og Åmli videregående skole, avd. Holt, med vurdering av behov for og organisering av et slikt tilbud. Det forutsettes at et slikt tilbud også skal sikre et botilbud til elever ved Sam Eyde videregående skole som ikke dekkes av det private markedet.

3. I forbindelse med budsjettet vurderes en bygging av et botilbud, eventuelt en styrking av oppfølging av borteboende elever ved Sam Eyde.

4. Fylkesrådmannen bes om å vurdere helgeåpning av botilbudet på Holt.

Utdanning 35

Økonomiplan 2016-2019

Fylkesrådmannen vil komme tilbake med egen sak når det gjelder vurdering av botilbudet ved Tvedestrand og Åmli videregående skole (pkt.2). Øvrige tiltak blir vurdert i forbindelse med tertialrapporteringen i 2016 med sikte på gjennomføring fra skoleåret 2016/17.

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Som følge av nedleggelsen av internatet på Blakstad, opprettes det en 50 % miljøarbeiderstilling ved Sam Eyde vgs. øremerket oppfølging av borteboende elever ved skolen fra 01.08.16. Stillingen forsøkes samordnet med eventuelle andre deltidsstillinger, slik at fylkeskommunen i størst mulig grad kan tilby heltidsstillinger. Effekten av tiltaket vurderes etter ett års drift.”

3.3.4 Investeringer i sektoren 3.3.4.1 Opprusting av eldre bygningsmasse I økonomiplanen for 2015 – 2018 ble det avsatt midler til bygningsmessige tiltak ved eldre skoler for å tilfredsstille krav til innemiljø og andre bygningsmessige krav. I 2016 skal Risør videregående skole rehabiliteres for 30 mill. kroner. Etter dette mener fylkesrådmannen at bygningsmassen ved de skolebyggene en skal beholde har tilfredsstillende kvalitet.

3.3.4.2 Ny videregående skole i Tvedestrand Fylkestinget vedtok i sak 56/2015 funksjons- og romprogram for ny videregående skole i Tvedestrand. Prosjektet planlegges i løpet av 2016 og begynnelsen av 2017. Oppstart av byggearbeidene blir vår/sommer 2017 med ferdigstillelse til skolestart 2019. Det skal bygges innenfor en bruttoramme på 14 000 kvm. Kostnadsrammen er på 620 mill. kroner, som avsettes i investeringsbudsjettet. Det forutsettes at Tvedestrand kommune bygger idrettshall og utendørs idrettsanlegg parallelt med byggingen av skolen, og at fylkeskommunen inngår avtale om leieforhold i anlegget. Eventuelle driftsmessige konsekvenser vil en komme tilbake til i neste rullering av økonomiplanen.

3.3.4.3 Driftsbygning på Holt Fylkestinget vedtok i sak 69/2014 at nåværende driftsbygning på Holt skulle renoveres og bygges om til melkeproduksjon, at det bygges nytt sauefjøs og ny garasje/verksted. Under arbeidet med gjennomføringen av vedtaket har man kommet til at kostnadsnivået for nybygg er lavere enn tidligere antydet. Det viser seg også å være vanskelig å få til optimale løsninger mht. løsdrift, automatisering, logistikk og pedagogisk tilrettelegging ved renovering av nåværende bygning. Derfor besluttet fylkestinget i sak 57/2015 å bygge ny driftsbygning på Holt innenfor den avsatte rammen på 26 mill. kroner. Plasseringen blir på tunet ved eksisterende garasjeanlegg og bussoppstillingsplass.

3.3.4.4 Byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole Forprosjektet for byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole ble vedtatt av fylkestinget i sak 55/2015. Arealet er på vel 5 500 kvm, og inneholder verksteder, servicehaller, byggfaghall, undervisningsrom og lærerarbeidsplasser for de delene av undervisningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon og service og samferdsel som fremdeles holder til på Blakstad og Skarsbru. Byggearbeidene antas å starte opp i mars/april 2016. Når byggetrinn 2 står ferdig 1.8.2018, vil all undervisningsvirksomhet ved Sam Eyde videregående skole være samlet i et integrert skoleanlegg på Myra. Kostnadsrammen er på 185 mill. kroner, som avsettes i investeringsbudsjettet. Det forutsettes at de driftsmessige konsekvensene av byggetrinn 2 holdes innenfor dagens budsjettramme for skolen.

Utdanning 36

Økonomiplan 2016-2019

3.4 Folkehelse og tannhelse Dette kapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver knyttet til folkehelse og tannhelse.

3.4.1 Folkehelse Dette underkapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver som følger av folkehelseloven fra januar 2012.

3.4.1.1 Mål Det er utarbeidet en felles plan for folkehelse og levekår i Agder 2010-2013. Planen skal rulleres eller revideres i perioden 2012-2016. Inntil et eventuelt nytt planarbeid med VestAgder fylkeskommune er avklart, legges videreføring av gjeldende plan til grunn. I påvente av ny plan er det utarbeidet en strategi for folkehelse i Aust-Agder 2014-2015 som danner grunnlag for årlige handlingsprogram.

Felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010-2013 har følgende mål:     

Politikk: Folkehelse er et politisk satsingsområde, og skal ha en sentral plass i kommunal og fylkeskommunal planlegging i Aust-Agder og Vest-Agder.

Levekår: Det skal gjøres en målrettet innsats for å bedre helsetilstand og levekår i befolkningen. Agder skal oppnå bedre verdier på målinger av levekår og likestilling.

Lokal mobilisering: Folkehelsearbeidet skal ha et positivt fokus og tiltakene skal være positive.

Samhandling: Folkehelsearbeidet skal drives i samarbeid med de ulike forvaltningsnivåene.

Folkehelsearbeidet i Agder skal være landsledende.

Strategi for folkehelse i Aust-Agder 2014-2015 har følgende satsingsområder:    

Oversiktsarbeid for folkehelse Intern forankring Et helsefremmende samfunn fra livets start – Tidlig innsats for barn og unge Videregående skole som helsefremmende arena

3.4.1.2 Føringer Fylkeskommunens ansvar i folkehelsearbeidet er fastsatt i folkehelseloven med forskrift.

En nødvendig oversikt over folkehelsen og påvirkningsfaktorer skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak som forankres i plansystemet.

Regionplan Agder 2020 har levekår som ett av fem satsingsområder. Basert på målene i regionplanen gir felles folkehelseplan og strategi for folkehelse videre føringer for prioriteringer og satsingsområder innenfor folkehelsearbeidet.

3.4.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Oversiktsarbeidet er prioritert satsingsområde. Arbeid med folkehelseundersøkelsen og UngData videreføres i 2016. Midler som ble avsatt innenfor rammene til RUP Agder samt RUP Aust-Agder i 2015 overføres til 2016.

Folkehelse og tannhelse 37

Økonomiplan 2016-2019

Regional utvikling og planlegging Fylkeskommunen må fremskaffe en nødvendig oversikt over folkehelsen i fylket og påvirkningsfaktorer. Oversikten skal ligge til grunn for utarbeidelse av ny regional planstrategi fra 2016. Oversikten skal si noe om folkehelseutfordringer og årsakssammenhenger.

Til hjelp i kartleggings- og planarbeidet utarbeider statlige helsemyndigheter folkehelseprofiler og statistikkbanker for fylker og kommuner. I tillegg utvikles veiledere og standarder for praktisk bruk av tilgjengelige kartleggingsverktøy.

Statistikk- og analyseportal Agder, relevante data fra egen virksomhet og kommunene er andre kilder til informasjon. Det vil bli vurdert å kjøpe tjenester eksternt, for eksempel fra forskningsinstitusjoner til hjelp i oversiktsarbeidet.

Aust-Agder fylkeskommune skal i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune og Folkehelseinstituttet gjennomføre en fylkeshelseundersøkelse i 2015/16. Resultatene av undersøkelsen blir et viktig bidrag til oversiktsarbeidet og planstrategien.

Det er avsatt midler til å følge opp fylkeskommunens økte kostnader i forbindelse med økt fokus og satsing på kartleggingsarbeid. I 2016 er det avsatt 0,5 mill. kroner.

Alliansebygging og partnerskap Det er samarbeid med Fylkesmannen i form av en årlig handlingsplan for felles utviklingsarbeid i folkehelse. Handlingsplanen innebærer blant annet å samarbeide om å arrangere nettverkssamlinger for kommuner. Til samling og kurs avsettes 150 000 kroner i planperioden.

De videregående skolene mottar årlig tilskudd til arbeid med godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det avsettes 300 000 kroner til dette formålet i 2016.

3.4.2 Tannhelse Dette underkapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver som følger av lov om tannhelsetjenesten.

3.4.2.1 Mål     

Tannhelsetjenesten skal videreutvikle og yte et tilbud med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk der en vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid.

Det skal legges vekt på å fremme de ansattes engasjement og kompetanseutvikling.

Tannhelsetjenesten skal bidra til å utjevne forskjeller i tannhelse gjennom å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen.

Tannhelsetjenesten skal delta i folkehelsearbeidet og ha et tett samarbeid med relevante samarbeidspartnere.

Det skal gis tilbud til betalende pasienter på alle klinikker.

3.4.2.2 Føringer Tannhelsetjenesteloven pålegger fylkeskommunen å sørge for rimelig tilgang på tannhelsetjenester for hele befolkningen. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for etablering og drift av den offentlige tannhelsetjenesten for følgende prioriterte grupper: Folkehelse og tannhelse 38

Økonomiplan 2016-2019

      

Gruppe A1:barn 0-2 år Gruppe A2: Barn og unge mellom 3 og 18 år Gruppe B: psykisk utviklingshemmede Gruppe C1:beboere i institusjoner Gruppe C2: brukere av hjemmesykepleien Gruppe D: 19- og 20-åringer Gruppe E: personer under kommunal rusomsorg og under legemiddeladministrert rehabilitering (LAR)

Tannhelseplan for Aust-Agder 2015-2018 er det viktigste styringsdokumentet på fylkeskommunalt nivå.

3.4.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Fylkestinget behandlet i sak 52/2014 forslag til ny tannhelseplan for perioden 2015-2018.

Fylkestinget fattet følgende vedtak.

Fylkestinget vedtar tannhelseplanen med følgende endringer: A. Framtidig klinikkstruktur kan ikke vedtas før alternativene er konsekvensutredet og en ser konsekvensene av den forestående kommune- og regionreform.

B. Det utarbeides en detaljert oversikt over utstyrsbehov og oppgradering av tannklinikkene.

C. En løsning med tannhelsebuss eller en annen form for ambulerende tannhelsetjeneste utredes.

D. Det iverksettes en systematisk undersøkelse av kvalitet på tannhelsetilbudet i fylket.

E. Planen viser at det er stor utskifting av tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten. Fylkestinget ber administrasjonen vurdere ulike tiltak for å gjøre det mer attraktivt å søke tannlegestillinger i distriktet slik at det sikrer bedre kontinuitet i tjenesten.

F. Fylkestinget ønsker at det ses på mulighetene for å ta inn flere betalende pasienter ved de fylkeskommunale tannklinikkene, i de kommunene der det ikke finnes et privat alternativ.

G. Spesialisttjenesten må være tilgjengelig for hele befolkningen.

Fylkestinget har i 2015 behandlet saker knyttet til punktene B, C og E. Når det gjelder punkt D, samarbeider landets fylkestannleger med Helsedirektoratet for å finne kvalitetsindikatorer for tannhelsetjenesten.

Når det nasjonale arbeidet med kvalitetsindikatorer blir ferdig, vil det være aktuelt å innføre nasjonale brukerundersøkelser. Det foretas ingen lokale brukerundersøkelser på nåværende tidspunkt.

Folkehelse og tannhelse 39

Økonomiplan 2016-2019

Vedrørende pkt. F gis det i dag tilbud til betalende pasienter på alle klinikker.

Når det gjelder punkt G skal fylkeskommunen sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Tannhelsetjenesten har i dag en spesialist som behandler prioriterte pasienter med særskilte behandlingsbehov. I tillegg til private spesialister har det interfylkeskommunale tannhelsetjenestens kompetansesenter sør (TKS) spesialister innenfor en rekke fagområder. Tilgangen til spesialister i fylket anses å være rimelig god.

Utstyr For å kunne utvikle og yte et tannhelsetilbud med høy faglig kvalitet er det nødvendig å ha medisinsk utstyr som er oppdatert, og fungerer optimalt. Dette er også viktige faktorer for å rekruttere og sikre stabilitet av personell på klinikkene.

Tannhelsetjenesten har til sammen 50 behandlingskontor, om lag 44 av disse er i daglig bruk. Det er stor variasjon i standarden, både bygnings- og utstyrsmessig.

Utviklingen innen medisinsk utstyr innen tannhelse går stadig raskere. For å opprettholde en tjeneste av god faglig kvalitet er det nødvendig at utstyr oppdateres og tilfredsstiller dagens krav. Med til sammen 50 enheter kreves det betydelige årlige investeringer for å opprettholde god teknisk standard. Det utvikles også stadig utstyr som kommer i tillegg til det utstyr klinikkene har i dag. Eksempler på dette er panoramarøntgen, mikroskop og utstyr for nye bedøvelsesmetoder.

Fylkestingets behandling av tannhelseplanen innebærer at en inntil videre skal opprettholde klinikker i alle kommuner. En vil da fortsatt ha behov for behandlingsutstyr som kun brukes deler av uken og hvor oppgraderingsbehovet er stort.

Likhet i tannhelse Tannhelsestatistikken viser en betydelig skjevfordeling mellom grupper i befolkningen.

Majoriteten av barn og ungdom (gruppe A) har svært god tannhelse, mens om lag 10 prosent av barn og ungdom i denne gruppen har betydelige tannhelseproblemer.

Undersøkelser viser en klar sammenheng mellom levevilkår, sosiale forhold og tannhelse.

Dette igjen gir store utfordringer som krever tverrfaglig innsats i en felles satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak.

Andre krevende grupper er brukere av hjemmesykepleien, personer med langvarige psykiske lidelser og rusmiddelavhengige. Dette er pasientgrupper som krever stadig større ressurser med behandlingsbehov langt utover det som er vanlig i den øvrige befolkningen.

Tannhelsetjenesten har utarbeidet ny samarbeidsavtale med kommunene for å sikre at de mest utsatte gruppene ivaretas på en best mulig måte. Gjennom fokus på tidlig innsats er målet å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte.

Kompetanse, rekruttering og kvalitet Kompetanseutvikling og kvalitetssikring er en sentral del av tannhelsetjenestens virksomhet. For å kunne nå sine tannhelsemålsettinger og tilby brukerne et faglig forsvarlig tilbud er kompetanse hos personellet og hensiktsmessige kvalitetssystemer viktige elementer. Følgende punkter står sentralt i planperioden:

Folkehelse og tannhelse 40

Økonomiplan 2016-2019

   For å     

Tett samarbeid med tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør er vesentlig. Det er viktig at tannhelsetjenestens eget personale kan benytte senteret til fagutvikling og aktiviteter med særskilte kompetansekrav (for eksempel tannbehandling i narkose).

Systematisk etterutdanning skal vektlegges. Samarbeidet med tannlegeforeningen sentralt og lokalt samt andre yrkesorganisasjoner videreføres. Etterutdanningstilbud fra universitet, høgskoler og helsemyndigheter bør også prioriteres.

Gode fagmiljøer sikres på klinikkene. sikre kompetanseutviklingen gjennomfører tannhelsetjenesten følgende tiltak: tilskudd til eksterne kurs etter fastsatte regler og satser årlig kurssamling for hele tannhelsetjenesten distrikts- og klinikkmøter med faglig innhold førstehjelpskurs arrangeres distriktsvis hvert annet år tilbud om systematisk hospitering ved kompetansesenteret

Det er fortsatt en utfordring å beholde kvalifiserte tannleger.

Fylkestinget har i egen sak om tiltak for å rekruttere og beholde tannleger i distriktene (33/2015) gitt mulighet for et skreddersydd opplæringsopplegg ved klinikker med en tannlege når en ikke har fått tilsatt etter 1. gangs utlysing. Fylkestinget vedtok i samme sak at det innføres strukturerte sluttintervjuer og den årlige medarbeiderundersøkelsen utvides med spørsmål rundt stabilitet.

I tillegg til vedtak i sak 33/2015 vil tannhelsetjenesten sikre stabilitet for å heve kvaliteten ved å bruke følgende virkemidler:  et godt og bredt faglig miljø  varierte arbeidsoppgaver som omfatter både prioritert klientell og betalende pasienter  stille plass til disposisjon på klinikkene for tannlegestudenter i praksisstudiet (erfaringsvis søker flere av disse stillinger i fylkeskommunen etter avsluttet eksamen)  konkurransedyktig lønn  bonusordning (som har vært et positivt økonomisk incitament og som bør tilpasses videre)  tilbud om oppfølging av erfarne tannleger (mentorfunksjon)  lokaler og utstyr som holdes i oppdatert stand og som tilfredsstiller dagens krav  alle klinikker med daglig betjening skal ha minst to fullverdige behandlingsenheter for mer effektiv drift og bedre faglig miljø Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Hs tekstpunkt 12: Desentralisert spesialisthelsetjeneste: Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere muligheten for å tilby enkelte vanlige spesialisttjenester som for eksempel tannregulering ved de tannklinikkene hvor innbyggerne har lang reisevei til eksisterende tilbud.”

Folkehelse og tannhelse 41

Økonomiplan 2016-2019

3.4.2.4 Utstyrsbehov i sektoren Det er utarbeidet en detaljert oversikt over etterslep på utstyrsbehov og oppgradering av tannklinikkene. Samlet etterslep for behandlingsrom og større medisinsk utstyr utgjør 9 mill. kroner inkl. mva. Det er ikke foretatt beregninger på kostnader knyttet til oppgradering av klikklokalene.

Utover den ordinære utstyrsbevilgning er det i perioden til og med 2018 avsatt 1,5 mill. kroner årlig i økonomiplanen til oppgradering av klinikkene. Forslag til disponering av midlene vil årlig bli forelagt fylkesutvalget.

I tillegg er det avsatt 0,6 mill. kroner til panoramarøntgen ved de største klinikkene.

Panoramarøntgen er et avansert diagnostisk hjelpemiddel for undersøkelse av tenner, munnhule og kjeve.

Samtidig med økonomiplanen legges det frem en egen sak om fylkeskommunens tannhelsetilbud i Lillesand. Der foreslås det at fylkeskommunene inngår avtale om leie av nye lokaler i Lillesand. I budsjett og økonomiplan er det lagt inn 7 mill. kroner til investeringer i 2016 og 200 000 kroner til økte leieutgifter i 2016. For resten av perioden er det lagt inn 500 000 kroner årlig til økte leieutgifter.

Folkehelse og tannhelse 42

Økonomiplan 2016-2019

3.5 Kultur Dette kapittelet omfatter bibliotek, kunst- og kulturformidling, kulturinstitusjoner, kulturvern, kulturbygg, idrett og friluftsliv.

3.5.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:     

ta vare på og formidle fylkets kulturhistorie og videreutvikle fylkets kulturelle særtrekk gjennom faglig veiledning, kompetanseoppbygging og ved å iverksette konkrete tiltak bidra til formidling av profesjonell kunst innen alle genrer og bidra til kulturell kompetanseoppbygging i befolkningen bidra til å etablere og utvikle gode anlegg for organisert idrett og anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet for barn og ungdom bidra til å sikre, etablere og utvikle gode områder for rekreasjon, fysisk aktivitet og kulturell utfoldelse, der estetikk og mellommenneskelige forhold prioriteres ha likestilling, inkludering og mangfold som gjennomgående tema med fokus i all kultursatsing i fylkeskommunen.

3.5.2 Føringer Kulturloven og en rekke andre lover, forskrifter og retningslinjer gir nasjonale føringer og fordrer aktiv offentlig satsing på hele kulturfeltet. Gjennomgående tema er:  

profesjonalitet, mangfold og bredde i kunst- og kulturuttrykk og i kunst- og kulturaktiviteter, idrett og friluftsliv tilgjengelighet for alle, gode møtesteder og kompetanseoppbygging.

Regionplan Agder 2020 peker på en rekke hovedtiltak innen temaområdene:     

et regionalt kulturliv kunnskap, kompetanse og talent flere inntektskilder for kunst, kultur og idrett en sterkere frivillig sektor opplevelser på historisk grunn

Fylkeskommunens satsing innenfor kulturområdet skal bygge opp om disse temaområdene.

Fylkeskommunen har vedtatt sektorplaner på flere områder som gir føringer for prioriteringer i planperioden:  

Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet, lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder 2014-2017 blir lagt til grunn for årlig rullering og prioritering av handlingsprogram for større idrettsanlegg og kulturarenaer.

Strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder 2016–2019 gir føringer for årvisse prioriteringer innen kulturformidlingsfeltet.

Kultur 43

Økonomiplan 2016-2019

  

Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust–Agder ”Et godt Varp” gir føringer for årvisse prioriteringer på disse områdene. Planen er rullert i 2014 for perioden 2015-2018.

Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2013-2016 er vedtatt høsten 2012 og gir føringer for årvisse prioriteringer på en rekke tiltak på bibliotekområdet.

I regionplanarbeidet har en utarbeidet et strategisk notat (“kultur – opplevelser for livet”) som peker på syv spesifikke satsingsområder frem mot 2020. Tiltakene etableres i et regionalt samarbeid mellom Arendal og Kristiansand kommuner, og Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner.

Fylkeskommunen har inngått avtaler om tilskudd til drift av en rekke kulturinstitusjoner, som gir føringer for prioriteringer i planperioden.

3.5.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS kom i drift i 2012 og har så langt vist seg å være en stor kunstnerisk suksess.

Fra budsjettåret 2013 bevilges statstilskuddet samlet til Kilden IKS. Som følge av dette er avtalen mellom de regionale finansieringspartene justert i løpet av 2013 i tråd med denne endringen. Aust-Agder fylkeskommune, Grimstad kommune og Arendal kommune til sammen skal yte 14,4 % av den regionale tilskuddsforpliktelsen. Arendal og Grimstads maksimale tilskuddsforpliktelse, henholdsvis 645 000 kroner og 1 033 000 kroner, skal indeksreguleres i henhold til statsbudsjettets deflator for kommunesektoren. Aust-Agder fylkeskommune skal dekke den resterende andelen på 14,4 % av den regionale tilskuddsforpliktelsen.

Statstilskuddet til Kilden teater og konserthus for Sørlandet IKS er i regjeringens forslag til statsbudsjett på 114,365 mill. kroner i 2016. Det fylkeskommunale tilskuddet utgjør 5,230 mill. kroner i 2016.

“Kuben” Utbyggingen av Aust-Agder museum og arkivs nybygg startet opp i 2012. Anlegget stod ferdig i april 2014. Innflytting har skjedd i løpet av 2015, og en er nå i ordinær drift.

Utstillingsprogrammet i nybygget er nå i ferd med å bli gjennomført.

Det er satt av midler til å følge opp fylkeskommunens økte kostnader i forbindelse med utbygging av AAks. Det er i 2015 foretatt en avregning av innbetalinger fra fylkeskommunen og kommunene i forbindelse med utbyggingen med utgangspunkt i faktisk lånerente. Dette har ført til noe lavere årlig bevilgning både for kommunene og for fylkeskommunen.

I 2016 er bevilgningen på til sammen 4,565 mill. kroner. Midlene er innarbeidet i fylkeskommunens ordinære budsjett.

Det er økte kostnader knyttet til utstillingsproduksjon og drift av nybygget for AAma. På denne bakgrunn ble Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune i 2013 enige om et spleiselag for å dekke de økte kostnadene. For 2013 var fylkeskommunens tilskudd på 0,7 mill. kroner. Videre var en enige om å øke tilskuddet ytterligere fra 2014. Det følger av Kultur 44

Økonomiplan 2016-2019

dette at tilskuddet skal økes med 0,3 mill. kroner til 1,0 mill. kroner i 2014 og 2015, og ytterligere 0,1 mill. kroner til 1,1 mill. kroner i 2016. Økningen er innarbeidet under forutsetning av at Arendal kommune følger opp sin forpliktelse. Arendal har avsatt 600 000 kroner i 2016 til formålet.

Konsolidering av museer Fra statlig hold har det vært uttrykt ønske om ytterligere konsolidering av museene i AustAgder. Denne prosessen er nå gjennomført, så langt det har vært mulig. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 er det avsatt 21,15 mill. kroner i tilskudd til Aust-Agder museum og arkiv. Fylkeskommunens tilskudd til Aust-Agder museum og arkiv IKS er 9,534 mill. kroner i 2016.

Bygningsvern Fylkestinget vedtok i sak 16/2012 å igangsette et treårig prøveprosjekt for etablering av bygningsvernsenter i Aust-Agder. Bygningsvernsenteret ble etablert som en del av fylkets LUK-satsning og skal arbeide for rekruttering til håndverk og kompetanseheving innen bygningsvern i Aust-Agder. Prosjektperioden avsluttes i april 2016. Fylkestinget har vedtatt at man skal videreføre arbeidet med bygningsvern med en stilling knyttet til kulturminnevernseksjonen. Helårsvirkning av dette er 1 mill. kroner.

Flerbrukshall Grimstad Det planlegges etablert friidrettshall i Grimstad finansiert med støtte fra Kristiansand, Arendal og Grimstad kommuner, Vest–Agder- og Aust-Agder fylkeskommune. Den regionale finansieringen er foreslått fordelt med 12 mill. kroner fra Aust-Agder fylkeskommune og 5 mill. fra Vest-Agder fylkeskommune. Etter vedtak i fylkesutvalget i sak 120/2015, skal bevilgningen fra Aust-Agder fylkeskommune fordeles over fire år med 3 mill. kroner per år.

Kristiansand, Grimstad og Arendal kommuner forventes å delta med hhv. 2 mill. kroner, 15 mill. kroner og 4,5 mill. kroner.

Friluftsråd Tilskuddet utbetales med et kronebeløp per innbygger i fylkeskommunen til det friluftsråd den enkelte kommune er med i. For 2016 foreslås beløpet økt fra 4 til 5 kroner per innbygger. Det avsettes 575 000 kroner til friluftsrådene.

Oppfølging av regionplanens kultursatsing Kildenkonferansen Kildenkonferansen ble en suksess i 2015, og foreslås videreført i 2016 og 2017.

Talentutvikling visuell kunst Det foreslås etablert et treårig prosjekt med formål å løfte landsdelen og omdømmet av landsdelen som en kunstnerlandsdel å regne med i nasjonal og nordisk sammenheng. Dette vil være et samarbeid mellom Arendal og Kristiansand kommune, Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommune. Det vil bli fremmet egen sak om dette i 2016.

Felles kriterier for etablering av større idrettsanlegg i landsdelen Det tas sikte på å utarbeide en felles strategi for etablering av større idrettsanlegg i landsdelen. Det legges opp til at arbeidet gjennomføres i planperioden.

Kultur 45

Økonomiplan 2016-2019

Bibliotekutvikling Det samarbeides godt på biblioteksektoren i landsdelen, og en ønsker at dette viktige arbeidet videreføres og videreutvikles i tråd med nye behov og endrede formidlingsformer.

Etablering av kulturhusnettverk i landsdelen Det er investert store summer i kulturbygg i landsdelen. Det er viktig at disse husene drives godt og er attraktive anlegg for folk flest. For å sikre godt samarbeid og arbeidsdeling mellom de regionale kulturhusene og “landsdelshuset” Kilden Teater og Konserthus, vil en etablere kulturhusnettverk Sør.

Det fremmes egne saker om oppfølging av regionplanens kultursatsing.

Uthavner på UNESCOs verdensarvliste Fylkestinget har behandlet egen sak om dette og det avsettes 200 000 kroner i 2016 på RUP Agder.

Olympiatoppen Sør Olympiatoppen Sør er etablert i et samarbeid mellom NIF, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune. Vest-Agder fylkeskommune forventes å delta med 1,48 mill. kroner i 2016. NIF deltar med 1 mill. kroner i 2016, og Aust-Agder fylkeskommune deltar med 987 000 kroner fra RUP Agder.

Aust-Agder idrettskrets Idrettskretsen mottar årlig driftsstøtte fra fylkeskommunen. Ved behandling av økonomiplan 2013-2016 vedtok fylkestinget en økonomisk opptrapping på til sammen 200 000 kroner over fire år. 2016 er siste år i denne opptrappingen. For 2016 er det avsatt 1 426 000 kroner.

Idrettskretsen planlegger jubileumsbok i anledning idrettskretsens 100-årsjubileum. I FUsak 112/2015 vedtok fylkesutvalget å avsette 250 000 kroner i hvert av årene 2017 og 2018 til formålet.

Lørdagsskolen Dette er et tilbud for å utvikle talenter innen klassisk musikk. I 2014 ble det avsatt 290 000 kroner fra RUP Aust-Agder til formålet. Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget å innarbeide midler til lørdagsskolen med 290 000 kroner per år i hele planperioden. Beløpet deflatorjusteres i 2016.

Kastellet kultursenter Fylkestinget har besluttet å bidra med 200 000 kroner i 2016 til Kastellets oppsetting i Fjæreheia i samarbeid med Kilden teater og konserthus. Det forutsettes at Grimstad kommune bidrar tilsvarende.

Risør trebåtfestival Fylkeskommunen har vedtatt avsatt 150 000 kroner per år til et treårig utviklingsprosjekt t.o.m. 2016.

Furøya Aust-Agder fylkeskommune har sammen med Tvedestrand kommune etablert Furøya IKS i den hensikt å utvikle Furøya i Tvedestrandsfjorden som et aktivt friluftsområde og Kultur 46

Økonomiplan 2016-2019

”levende” kulturminne (fylkestingssak 32/2013). Fylkeskommunens tilskudd er 411 000 kroner i 2016.

Brattklev skipsverft Etter initiativ fra familien Smith-Sørensen har Aust-Agder fylkeskommune sammen med Arendal kommune og familien etablert stiftelsen Bratteklev skipsverft (fylkestingssak 20/2014). Formålet med stiftelsen er å sikre og utvikle formidlingen av Bratteklev skipsverft på Tromøya i Arendal. Fylkeskommunens tilskudd for 2016 vil være 650 000 kroner.

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget å omdisponere bevilgningen for 2016 pga ubrukte midler i 2015.

Stiftelsen Arkivet Fylkestinget har vedtatt å delta i finansiering av ombygging og utbygging av Arkivet i Kristiansand. Samlet tilskudd skal være 2 mill. kroner fordelt på årene 2016-2019, med 500 000 kroner årlig finansiert over RUP Aust-Agder.

Fartøyvern Fylkeskommunen sluttet i 2002 seg til SAVOS-planen (Samarbeidsrådet for Vest- og Sørlandet). Ordningen innebærer at Riksantikvaren refunderer 50 % av den enkelte fylkeskommunes tilskudd til fartøyvern.

I Aust-Agder har flere fartøy status som vernet og berettiget til tilskudd gjennom SAVOSordningen. Det er avsatt 400 000 kroner årlig i økonomiplanperioden til fartøyvern.

DS Bjoren Fylkesutvalget har vedtatt å bevilge 100 000 kroner årlig fra 2015–2017 til drift av Bjoren.

Regionrådet i Setesdal bidrar tilsvarende. Det samme gjør Bygland kommune, som eier båten.

Heimover Det er inngått en treårig utviklingsavtale med festivalen Heimover som gjelder fra 20132015. Innenfor rammen til RUP Aust-Agder har en i denne perioden bidratt med 100 000 kroner per år til festivalen. Det legges til grunn et nytt treårig tilskudd, og i 2016 avsettes 100 000 kroner i driftsbudsjettet.

Kystleden Aust-Agder Det tas sikte på i løpet av året å igangsette et forprosjekt for økt samarbeid, koordinering og styrket samordning av formidlingen av de ulike kulturtiltakene fylkeskommunen er involvert i langs Aust-Agderkysten. Det fremmes egen sak om dette.

Ny strategisk plan for kunst og kulturformidling Den nye planen Skape, dele, oppleve. Strategisk plan for kunst og kulturformidling i AustAgder 2016-2019 sluttbehandles i oktober 2015. Planen fokuserer på samhandling og kompetanseutvikling, og flere av disse tiltakene vil bli fulgt opp innenfor ordinær ramme.

Strategisk plan for bibliotekutvikling Planen Enkelt, nært og gratis. Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 20132016 er styrende for tiltak innen bibliotekutvikling.

Kultur 47

Økonomiplan 2016-2019

I august 2015 lanserte Kulturdepartementet Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018.

Strategien fokuserer på statens oppgaver og ansvar for utviklingen av folkebibliotekene de neste fire årene. Hovedpunktene i strategien går ut på å sette i gang tiltak for å videreutvikle en felles infrastruktur for folkebibliotekene, tilgang til digitalt innhold i og gjennom bibliotekene samt en styrking av bibliotekenes møteplass og funksjon som kulturarena. Gjennom strategien har Nasjonalbiblioteket fått økte muligheter til å gi prosjektstøtte til langsiktige planer om arrangementer og aktiviteter i bibliotek.

I tråd med dette prioriterer fylkesbiblioteket å støtte opp under bibliotekenes arbeid med arrangementsvirksomheten. I fjorårets økonomiplan ble det for 2016 satt av 100 000 kroner til utvikling av bibliotekrommet. Innenfor samme økonomiske ramme ønsker en å se utvikling av bibliotekrommet og innholdet i bibliotekene i sammenheng, og det vedtatte beløpet opprettholdes, men foreslås benyttet til en bredere satsing for å utvikle bibliotekene.

Den kulturelle bæremeisen Den kulturelle bæremeisen er et tilbud til førskolebarn, etter modell av Den kulturelle skolesekken og Barnehagekonsertene. Kommunene får tilbud om forestillinger innenfor scenekunst og litteratur, som gjennomføres i barnehager.

Et prøveprosjekt med en kostnadsramme på 200 000 kroner per år har blitt gjennomført i årene 2012-2015. Det har blitt sendt ut to turneer per år, med 30-40 forestillinger, til 37– 42 barnehager. Høsten 2015 er det gjennomført en evaluering der barnehagene har gitt svært positive tilbakemeldinger.

I prøveperioden har ordningen befestet seg som et populært tilbud ved siden av barnehagekonsertordningen, og det er et tydelig ønske om at tilbudet videreføres på permanent basis. Det foreslås avsatt 200 000 kroner til Den kulturelle bæremeisen i 2016.

Det vil bli lagt fram en sak om ordningen.

Skolebibliotekprosjekt Et treårig prosjekt for utvikling av grunnskolebibliotekene er satt i gang med en avsetning på 150 000 kroner per år til formålet i 2015 og 2016. Målet med prosjektet er å bedre forutsetningene for at elever i grunnskoler i Aust-Agder tilegner seg grunnleggende ferdigheter gjennom å utvikle skolebibliotekene som velfungerende og effektive pedagogiske verktøy. Prosjektet er fremdeles under planlegging, og vil bli igangsatt i første halvår av 2016. Planleggingen omfatter også arbeid med ekstern finansiering av prosjektet.

Det er avsatt 150 000 kroner til formålet i 2016.

Kultur 48

Økonomiplan 2016-2019

3.6 Samferdsel Dette kapittelet omfatter fylkeskommunens oppgaver innen veg og kollektivtransport.

Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for 1 651 kilometer fylkesveg inkl. gang- og sykkelveger. Statens vegvesen har det operative ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene på vegne av fylkeskommunen. Ansvaret er regulert gjennom egne avtaler.

Ansvaret for kollektivtransporten omfatter kollektivtransporttilbudet i fylket og organisering av skoleskyss til grunn- og videregående skoler. Agder Kollektivtrafikk AS har fra 2015 ivaretatt driftsansvaret for deler av kollektivtilbudet fylkeskommunen har ansvar for. Fra 2017 vil Agder Kollektivtrafikk AS ivareta driftsansvaret for hele fylket.

3.6.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:  Gjennom gode planprosesser aktivt bidra til å redusere transportbehovet og styrke grunnlaget for klimavennlige transportformer i regionen,  delta aktivt i utvikling av infrastruktur knyttet til bil, båt, bane og fly til og fra regionen,  være en god vegeier ved å ta vare på vegkapitalen og fornye vegnettet,  i samarbeid med Agder Kollektivtrafikk AS utvikle et kollektivtilbud som kan være et alternativ til bruk av privatbil,  bidra til universell utforming.

3.6.2 Føringer Nasjonale føringer I medhold av § 6-1 i plan- og bygningsloven er det kommet nasjonale forventninger til regional planlegging. De nasjonale forventingene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunen fokuserer på. Målet er å formidle og ivareta nasjonale interesser og nasjonal politikk. Innenfor samferdsel er det flere forventninger til regionalt nivå innen blant annet vegutbygging, miljømål, knutepunktsutvikling og areal- og transportplanlegging (ATP). Fylkeskommunen har et bredt ansvar innenfor samferdselssektoren. Noen områder reguleres av lover som definerer rettigheter.

Opplæringsloven er et eksempel på dette når det gjelder skoleskyss. Andre lover som for eksempel plan- og bygningsloven definerer krav til planer, planprosesser m.v. Gjennom fylkestingets behandling av Regional planstrategi vedtas hvilke regionale planer som skal prioriteres i planperioden.

Regionale føringer Regionplan Agder 2020 trekker opp det regionale utfordringsbildet innenfor de ulike transportformene. Mange tiltak må løses med statlige midler. Det vil være svært viktig at en samlet region/landsdel er enige om prioriteringer og påvirkningsarbeid knyttet til å få gjennomslag for økte statlige midler. I juni 2015 vedtok fylkestingene i Aust- og VestAgder Regional transportplan (RTP). RTP beskriver hovedutfordringene knyttet til infrastruktur i landsdelen.

3.6.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Fylkeskommunene har et samlet ansvar for en stor del av vegnettet. Det er viktig å se dette ansvaret i sammenheng med ansvaret en har innenfor kollektivtransport og Samferdsel 49

Økonomiplan 2016-2019

arealforvaltning. Det er store utfordringer innen alle områdene, men hovedmålet er å kunne bidra til gode helhetsløsninger.

Et tilpasset og velfungerende transportnett og en godt utbygd elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur er viktige forutsetninger for å kunne få til ønsket utvikling. Det er ikke mulig å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv og sikre bosetting i hele Agder uten et effektivt samferdselsnett. Transport- og kommunikasjonsinfrastrukturen må utvikles slik at den blir tilgjengelig, effektiv, forutsigbar, sikker og miljøvennlig. Det er investert store summer i infrastruktur i landsdelen opp gjennom årene. Likevel er det behov for å gjøre mer for å opprettholde kvaliteten på vegkapitalen. Driftskontraktene hadde en markant prisøkning i 2008–2010, men har deretter flatet ut. I 2014 gikk prisene noe ned, men inneværende år gikk prisene opp igjen på nivå før 2014. Gjennom de siste driftskontraktene kan det se ut som kostnadsveksten har flatet ut og at prisstigningen er mer i samsvar med generell prisstigning. Det er en sentral utfordring å utvikle kollektivtransporten videre slik at den kan dekke transportbehovet både i distriktene og i de mer tett befolkede områdene av fylket.

Gjennomføring av prosjekter i regional transportplan (RTP) krever at de i stor grad blir prioritert i Nasjonal transportplan (NTP). Det foreslås avsatt 500 000 kroner i RUP Agder til oppfølging av regional transportplan.

I 2015 ble det besluttet at videre utbygging av E18 gjennom Aust-Agder skal skje i regi av det nye Vegselskapet; Nye Veier AS. Med ambisiøse mål om å redusere klimagassutslippene må en for fremtiden få en arealpolitikk som bidrar til å redusere transportbehovet. I statlige forventninger til regional planlegging legges det opp til at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet areal- og transportplanlegging hvor en ivaretar hensynet til å redusere transportbehovet og styrke grunnlaget for klimavennlige transportformer.

Arbeidet med areal- og transportplan (ATP) for kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand er startet opp. Det er fastsatt planprogram for arbeidet. I 2016 vil utredningsog analysearbeid ha et hovedfokus. Det vil bli utarbeidet transportmodeller som vil bidra til å synliggjøre behov samt konsekvenser ved ulike utviklingsscenarier. Målsettingen er å kunne utforme et grunnlag for å kunne inngå bymiljøavtale med staten.

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget ber fylkesrådmannen utrede behovet og mulighetene for å utvide ”Park and ride”-tilbudet ved Harebakken kollektivknutepunkt.”

Fylkeskommunen har fokus på universell utforming og tilrettelegging for alle brukergrupper i arbeidet med veg- og kollektivrelaterte tjenester.

Samferdsel 50

Økonomiplan 2016-2019

3.6.3.1 Vegformål Utfordringer på riksvegnettet Riksvegnettet i Aust-Agder omfatter E18, rv 9 og rv 41.

Anleggsarbeidene på ny E18 Tvedestrand – Arendal vil bli startet opp i løpet av 2016 med åpning høsten 2018 dersom fremdriften går slik den nå er planlagt. Det er tidligere gjennomført en mulighetsstudie for brukerfinansiering av prosjektet. Fylkestinget har ved behandlingen av denne og senere uttalelser til NTP akseptert delvis bompengefinansiering av prosjektet. Det forventes at bompengeproposisjonen ferdigbehandles i Stortinget våren 2016. Gjennomføringen av prosjektet har høy prioritet, og det vil være naturlig at fylkeskommunen deltar aktivt i arbeidet og legger til rette for en raskest mulig fremdrift.

Prosjektet inngår i porteføljen til Nye Veier AS. For Aust-Agder er det viktig at E18 strekningen gjennom fylket gis høy prioritet.

På rv 9 har staten gitt oppstartbevilgning til prosjektet Sandnes – Harstadberget i 2015.

Prosjektet skal sluttføres i 2016. Neste prosjekt vil være Skomedal. Det arbeides overfor sentrale myndigheter for bevilgning til oppstart i 2016. Fylkeskommunen vil bidra med midler til prosjektet gjennom de avsatte konsesjonskraftmidlene. Det pågår planarbeid på flere strekninger for å legge til rette for en utbyggingstakt i tråd med Nasjonal Transportplan (NTP). ”Gul stripe til Hovden” innen 2023 er fortsatt et realistisk mål.

Rv41 binder sammen viktige deler av Agder med Vest-Telemark. Det er ikke avsatt midler til større tiltak på rv41 i NTP 2014-17. Det vil være behov for å se de samlede utbyggingsbehovene på rv41 i sammenheng slik at utbyggingsbehov kan bli vurdert i neste NTPrullering. Statens vegvesen må som vegeier ta ansvar for en slik gjennomgang. Arbeidet vil inngå i analysearbeidet som nå gjøres i forbindelse med NTP 2018-27.

By- og tettstedsutfordringer I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging forventes det at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet areal- og transportplanlegging (ATP). ATP-planer skal legge opp til effektiv arealutnyttelse som bidrar til å redusere behovet for transport og styrker grunnlaget for klimavennlige transportformer.

Fylkeskommunen deltar i samarbeidet om langsiktige areal- og transportstrategier i Kristiansandsregionen.

Arbeidet med areal- og transportpIan for kommunene Arendal, Grimstad, Tvedestrand og Froland er godt i gang, og egen prosjektleder ble tilsatt høsten 2014. Fylkestinget fastsatte planprogram for arbeidet i oktober 2015. I 2016 legges det opp til å få laget transportmodeller og få gjennomført ulike analyser. Analysene vil synliggjøre hvilken virkning ulike arealdisponeringer vil ha på transportsystemet. Det avsettes 600 000 kroner i 2016 og 2017 som fylkeskommunens andel til ATP-arbeidet.

Dagens vegnett har mange svakheter som vil begrense ønsket vekst og utvikling samtidig som det medfører uheldige miljømessige konsekvenser. Gjennom prosesser og vedtak i ATP kommunene må det avklares om en skal utrede grunnlaget for en større ”bypakke” som ser på behovene slik at en kan legge til rette for en samordnet utvikling i hele regionen. I Nasjonal transportplan er det satt av midler til bymiljøavtaler for de største byområdene i landet. Det er behov for at det etableres ordninger som også kan omfatte mindre og mellomstore byområder. En bymiljøavtale innebærer at det inngås forpliktende avtaler

Samferdsel 51

Økonomiplan 2016-2019

mellom stat, fylkeskommune og kommune. Staten bidrar med delfinansiering i tillegg til lokale midler og brukerfinansiering.

Drift og vedlikehold av fylkesveger Drifts- og vedlikeholdstiltak har fremkommelighet og bevaring av vegkapital som hovedformål.

Drift og vedlikehold av fylkesvegene utføres gjennom fem driftskontrakter, Setesdal, Arendal Øst, Arendal Vest, Arendal Indre og Elektrokontrakten. Gjennom disse kontraktene utføres også drift og vedlikehold av det statlige vegnettet.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over de ulike driftskontraktene.

Navn Arendal Indre Arendal Øst Arendal Vest Setesdal Elektro

Driftskontrakter – løpetid Startdato Sluttdato Entreprenør 1.9.2014 31.8.2019 Mesta AS 1.9.2015 31.8.2020 NCC Roads AS 1.9.2011 31.8.2016 Mesta AS 1.9.2012 31.8.2018 Diverse entreprenører 1.9.2013 31.8.2018 Mesta AS

For kontraktsområde Arendal Vest vil utarbeidelse og utlysning for kontrakt i perioden 1.9.2016 til 31.8.2021 gjøres høsten 2015.

Rv 420 mellom Øygardsdalen i Grimstad og Vest-Agder grense er vedtatt nedklassifisert til fylkesveg 420 med virkning fra 1.1.2016. Vegstrekningen har en lengde på 37 km. I tillegg er det bygd 20 km gang- og sykkelveg (GSV) på strekningen. Fylkeskommunen blir tilført midler til drift og vedlikehold av denne vegstrekningen.

Kostnadene til drift og vedlikehold på fylkesvegnettet består av driftskontrakter, strøm, asfalt/oppmerking og bruvedlikehold. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett utarbeides det årlig leveranseavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen har myndighet til å omdisponere mellom formålene på driftsbudsjettet innenfor den tildelte rammen til drift og vedlikehold.

I driftsbudsjettet har en lagt inn nødvendige midler til driftskontrakter på strekningen mellom Øygardsdalen i Grimstad og Vest-Agder grense samt en ordinær prisjustering i samsvar med statsbudsjettets deflator på 2,7 % ut økonomiplanperioden. I tillegg foreslås det å øke driftsbudsjettet med 5 mill. kroner årlig for å følge opp regjeringens politikk på området. 4,0 mill. kroner foreslås til styrking av vegvedlikeholdet mens 1 mill. kroner foreslås som en økning til mindre trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Det er samlet lagt inn 2,0 mill. kroner i budsjettet til mindre trafikksikkerhetstiltak i kommunene.

Driftskontraktene prisreguleres i forhold til Statistisk sentralbyrås kostnadsindeks for drift og vedlikehold av veger. Det er knyttet usikkerhet til utviklingen i denne kostnadsindeksen.

For 2016 er det totalt satt av 205,3 mill. kroner til drift og vedlikehold inkludert merverdiavgift, herav 120 mill. kroner til driftskontrakter.

Det er meldt inn behov for store rehabiliteringsarbeider på Havstadtunnelen og Blødekjærtunnelen. Tiltakene er innarbeidet i handlingsprogram for investeringstiltak på fylkesveger 2015-2017.

Samferdsel 52

Økonomiplan 2016-2019

Arendal kommune skal som del av utbyggingen i Barbu bygge om rundkjøringen på fv 410. I arbeidet med å prosjektere ny rundkjøring er det dokumentert at kulvert under dagens rundkjøring må fornyes. Disse arbeidene er kostnadsberegnet til ca. 10 mill. kroner. Dette finansieres over avsatte midler til bruvedlikehold.

Fylkeskommunen har et ansvar for trafikksikkerhet i fylket, jfr. vegtrafikklovens § 40 a.

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet og strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene omhandler utfordringer som det må arbeides videre med. Det må iverksettes ulike tiltak i samarbeid med andre etater og organisasjoner. Trafikksikkerhetsforum vil bli reetablert i 2016. Det er avsatt 400 000 kroner årlig i økonomiplanperioden til formålet.

Det er budsjettert med 550 000 kroner årlig til drift av Myra sykkelgård i planperioden.

3.6.3.2 Investeringer til vegformål Det foreslås avsatt 395 mill. kroner til investeringer i økonomiplanperioden. Vedtatt handlingsprogram for fylkesveger 2015-2017 vil bli rullert i 2016 og fremlagt som en egen sak til fylkestinget.

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Ved rullering av handlingsplanen for fylkesveier ber fylkestinget om at gang- og sykkelveier i nærheten av skoler og barnehager, samt sammenkobling av eksisterende gang- og sykkelveier blir prioritert.”

Fv 416, GSV Frydendal – Østebø Prosjektet er innarbeidet i handlingsprogram for fylkesveger med totalt 68,5 mill. kroner.

Kostnadene er nå beregnet til å bli i overkant av 50 mill. kroner. Nye kostnadstall innarbeides i fylkesvegbudsjettet for 2016.

Fv Grenstøl – Glastad Vegprosjektet skal gjennomføres samtidig med bygging av ny videregående skole i Tvedestrand. Vegprosjektet er en konsekvens av at skolen bygges. Planarbeidet starter opp i 2016 og forutsettes bygget i 2017 – 2018. Totalkostnaden er stipulert til 55 mill. kroner (+/- 40 %). Prosjektet er ikke inkludert i handlingsprogram for fylkesveger.

Fv 42 Hovann - Lislevann Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget å sette av 20 mill. kroner i 2018 og 2019 til fv 42 Hovann – Lislevann, utbedring og økt satsing.

Samferdsel 53

Økonomiplan 2016-2019

Tabellen nedenfor viser handlingsprogram for fylkesveger i 2016 og 2017.

Investering - fylkesveger Program

Beskrivelse av tiltak

Kommune

Usikker2016 het

Store prosjekt Krøgenes - Tromøybrua Arendal grunnerverv, prosjektering Sum Store prosjekt I320 Etterslep veger, tunneler, Utbedringer mindre utbedringstiltak og OVanlegg 410 Blødekjærtunnelen, elektro Arendal 410 Havstadtunnelen 411 Laget - Bergendal 42 Hovland - Lislevann, utbedring Sum Utbedringer I330 GS-tiltak Sykkelregion Tiltak etter GS-inspeksjoner 127 Kilsund -- Vatnebu, fortau 416 Frydendal - Østebø 415 Bru over Storelva Ubergsmoen 404 Roresanden,fortau Sum GS-tiltak I340 TS-tiltak Tiltak myke trafikanter, rekkverk/ sideterreng, strakstiltak TS 42 Libru - Blakstad,veilys Forkjørsvegregulering Sum TS-tiltak I350 Støytiltak/miljø/FOU Sum Miljøtiltak I360 Nye/oppgradering av Kollektivtiltak holdeplasser/div kollektivtiltak Sum Kollektivtiltak 1370 Diverse planlegging Planlegging Sum Planlegging I380 Diverse grunnerverv Grunnerverv Sum Grunnervern

2017

2,0

1,0

2,0

1,0

5,0

5,0

+/-25 %

5,0

Arendal

+/-25 %

11,0

Tvedestrand Birkenes/ E&H

+/-40 %

4,0

+/-40 %

3,0

20,0

Arendal Risør

+/-40 % +/-10 %

23,0 1,0 1,0 2,0 26,0

36,0 1,0 1,0 16,0 1,0

Vegårshei

+/-40 %

1,0

7,0

Grimstad

Tilskudd

3,0 34,0

0,0 26,0

7,0

7,0

3,0 0,5 10,5 1,5 1,5

0,5 7,5 1,5 1,5

6,0

6,0

6,0

6,0

5,0

6,0

5,0

6,0

Froland

Vatnestraum, utbedring, Iveland Jernbane Sum Jernbane Totalt handlingsprogram for fylkesveger Andre veginvesteringer utenom handlingsprogram Tvedestrand fv Grenstøl - Glastad

+/-25 %

Jernbane

Samferdsel 54

6,0

1,0

1,0

1,0

1,0

2,0 2,0 85,0 +/-40 %

0,0 85,0 15,0

Økonomiplan 2016-2019

Store investeringsprosjekter som blir vurdert i planperioden Ny veg til Eydehavn Prosjektet har en kostnadsramme på 500 mill kroner. Prosjektet kan neppe finansieres som et ordinært fylkesvegprosjekt. I samsvar med fylkestingets vedtak i sak 73/2014 vil prosjektet følges opp i forbindelse med areal- og transportplanprosjektet, samt at det vil gjøres en vurdering av om prosjektet kan inngå i en fremtidig ”bypakke”.

Fv 409 Krøgenes – Tromøybrua Som del av reguleringsplanen for ny E18, Tvedestrand – Arendal er det vedtatt ny vegforbindelse fra E18 til rundkjøring i Krøgenes. For at trafikken fra Tromøya skal ledes enklest mulig og direkte inn på planlagt tilførselsveg til E18, er det foreslått at vegen mellom Tromøybrua og rundkjøring på fv 410 blir lagt om gjennom industriområdet på Krøgenes. Denne vegen er en viktig forutsetning for å få trafikk fra Tromøya inn på E18 og avlaste trafikkbelastningen på kystvegen. Rent praktisk er det utfordrende å bygge tilførselsveg til E18 uten denne veglenka. Vegen har en kostnadsramme på 50 - 70 mill. kroner. Det bør vurderes om fylkeskommunen kan forskuttere denne vegen for en fremtidig ”bypakke” for Arendal. Fylkesutvalget vedtok i sak 22/2015 at kostnader til grunnerverv skulle innarbeides i handlingsprogrammet for fylkesveger. Grunnerverv og prosjektering av anlegges foreslås igangsatt i 2016.

Fv 42 GSV Libru – Blakstad Det er laget et forprosjekt for gang- og sykkelvegen. Kostnadsanslaget er på 120 mill. kroner +/- 40 %. Fylkesutvalget vedtok i sak 97/2015 at tiltaket skal drøftes ved neste rullering av handlingsprogram for fylkesveger.

Byutfordringer i og rundt Arendal Det er mangler i gang- og sykkelvegsystemet i og rundt Arendal. Videre er det knyttet utfordringer til fremkommelighet i og rundt byen. Det pågående areal- og transportplanarbeidet vil ha fokus på å finne gode løsninger for dette. Et komplett transporttilbud må finansieres via bymiljøavtaler og lokal finansiering som bompengeinnkreving.

Gang- og sykkelveger i Arendal og Grimstad.

I tråd med ATP-arbeidet og sykkelbysatsingen, vil det bli igangsatt gang- og sykkelvegplaner for strekninger som vil kunne bidra til å øke daglig sykkelbruk i Arendal og Grimstad.

Samferdsel 55

Økonomiplan 2016-2019

3.6.3.3 Kollektivtransport Bussruter Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilken operatør en har kontrakt med i 2016 i de ulike områdene av fylket.

Ruteområde Ruteområde øst Ruteområde vest Åmli Froland Setesdal, Froland Birkenes

Kontrakter - løpetid Startdato Sluttdato Operatør 01.01.2015 30.06.2022 Agder Buss AS 01.01.2015 30.06.2022 LL Setesdal bilruter 01.01.2012 31.12.2016 Telemark bilruter AS 01.01.2012 31.12.2016 Frolandsruta 01.01.2012 31.12.2016 LL Setesdal bilruter 01.01.2012 31.12.2016 Birkeland busser AS

Kontraktene i ruteområde øst og vest følges opp av Agder kollektivtrafikk AS (AKT) i nært samarbeid med fylkeskommunen. De øvrige kontraktene følges opp av fylkeskommunen ut kontraktsperioden. Fra 2017 vil alle ruteområder i fylket være anbudsutsatt og AKT vil ha det løpende oppfølgingsansvaret for all busstrafikk i fylket.

Avtaler som gjelder fram til 31.12.2016 Dagens avtaler med Birkeland busser, Frolandsruta, Telemark bilruter og Setesdal bilruter medfører at overføringene fra fylkeskommunen til selskapene skal indeksreguleres basert på indekser for lønn og drivstoff, samt konsumprisindeksen. Dette medfører at endelig tilskudd for 2016 ikke kan fastsettes før høsten 2016 når indeksene foreligger. I samsvar med avtalene foretas det en foreløpig prisjustering av avtalene. For 2016 justeres avtalen med 2,7 % som er i samsvar med deflatoren i statsbudsjettet.

Overføringer til Agder kollektivtrafikk AS (AKT) Fylkeskommunen ble medeier i AKT fra 1. juli 2013. AKT har formelt ansvar for drift av kollektivtrafikk i ruteområde øst og ruteområde vest i Aust-Agder. For 2016 er det budsjettert med en overføring til AKT på 103,7 mill. kroner. Kontraktene med busselskapene indekseres to ganger årlig. Endelig utbetaling fra AKT til operatørene i 2016 er derfor ikke klart når budsjettet legges. I 2016 svarer Aust-Agder for 32 % av fellesutgiftene i AKT. Fra 2017 vil AKT ha administrativt ansvar for kollektivtrafikken i hele fylket, og Aust-Agder fylkeskommune vil overføre tilsvarende for 40 % av selskapets fellesutgifter. I økonomiplanen er det lagt opp til at fylket øker tilskuddet med 4,2 mill. kroner fra 2017, og en forutsetter en tilsvarende innsparing i forbindelse med nytt anbud i Setesdal og at ruteområde øst utvides med Åmli kommune og ruteområde vest utvides med Froland og Birkenes kommuner.

Gjennom areal- og transportplanprosjektet (ATP) i Kristiansandsregionen er det avsatt midler fra den statlige belønningsordningen til å utvikle kollektivtransporten i Aust-Agder.

I 2015 ble det overført 1,5 mill kroner til dette arbeidet. Midlene gikk til å opprettholde og videreutvikle dagens rutetilbud på linje 100 Arendal – Kristiansand, linje 39 Lillesand – Høvåg – Kristiansand og linje 40 Grimstad – Homborsund – Lillesand. Det legges til grunn at dette nivået videreføres, og det er forutsatt et tilskudd på 1,5 mill. kroner innenfor overføringen til AKT.

Samferdsel 56

Økonomiplan 2016-2019

Det er passasjervekst på linje 100 Arendal – Kristiansand. Det arbeides med tiltak for å forsterke rutetilbudet på strekningen fra andre halvår 2016. Det er avsatt 1,25 mill. kroner i 2016 til formålet. Fra 2017 og ut perioden er det avsatt 2,6 mill. kroner årlig, beløpet prisjusteres ut planperioden.

Etter vedtak i fylkestingssak 63/2015 om alternativt drivstoff i bussene er det satt av 1,5 mill. kroner fra 2017 i økte kostnader knyttet til hybridbusser.

Takst- og soneprosjektet er et omfattende prosjekt. AKT og fylkeskommunen arbeider med alternative soneinndelinger og en høyere grad av harmonisering av produkter mellom Austog Vest-Agder. Målet er å gjøre takst- og sonestrukturen enklere og mer forståelig for både passasjerer og sjåfører. Dette må også balanseres mot at prisene oppleves som rettferdige og at en i størst mulig grad opprettholder inntektene. Samtidig bør en ny ordning gi fundament for nye og bedre tekniske løsninger. Forutsetninger og regelverk for felles billettering buss, båt og ferje samt innføring av mobilbillett inngår i dette prosjektet.

Resultater fra analysene i prosjektet vil foreligge tidligst våren 2016. Resultatene og foreslåtte tiltak vil inngå som en del av budsjettprosessen for 2017.

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Felles billettering mellom buss, ferje og tog vurderes i forbindelse med takst- og soneprosjektet med målsetting om iverksetting fra 1.1.2017.”

Fra 2017 har en bruttokontrakter administrert av AKT i hele fylket. I bruttokontraktene ligger inntektsansvaret hos oppdragsgiver. Det er derfor hensiktsmessig å avvente implementering av endringer i takst- og sonestruktur til inntekstsansvaret i rutetransporten fullt ut ligger i AKT. Det er usikkert hva de økonomiske konsekvensene av takst- og soneprosjektet vil bli. I økonomiplanen er det satt av 6 mill. kroner årlig fra 2017 til videreutvikling av kollektivtrafikken, hvor takst- og soneprosjektet vil inngå. Det er svært viktig at man ikke binder opp midlene til andre formål i 2016 før man ser konsekvensen av dette prosjektet. Ny soneinndeling vil også kunne ha konsekvenser for kommunenes betaling av grunnskoleskyss.

Det er i budsjettet avsatt 0,5 mill. kroner til å møte usikkerhet rundt skoleskyss og økt transport av flyktninger til opplæring.

I løpet av 2016 vil AKT starte arbeidet med innføring av elektroniske skolekort.

Takstendringer Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 lagt opp til at merverdiavgiften går fra 8 til 10 % for ulike tjenester fra 2016, deriblant rutetransport.

Det legges likevel opp til at ordinære betalende passasjerer kun får en gjennomsnittlig takstøkning i samsvar med deflatoren i statsbudsjettet på 2,7 %. Dette innebærer at AKT og busselskapene i de øvrige ruteområdene, alt annet likt, får mindre inntektsvekst enn 2,7 %. I foreslåtte økonomiplan legges det opp til at økningen i merverdiavgift for rutetransport kompenseres med til sammen 1,1 mill. kroner.

Samferdsel 57

Økonomiplan 2016-2019

Det legges opp til en takstøkning på 4,6 % for den kommunale delfinansieringen i grunnskoleskyssen. På grunn av regler om merverdiavgiftskompensasjon innebærer dette en netto takstøkning i samsvar med statsbudsjettets deflator for kommunene.

Fra 2016 planlegges det å harmonisere takstene mellom de to fylkene på noen marginalprodukter som vernepliktige, hunder og sykler. Tiltakene har liten økonomisk betydning, men det anses som hensiktsmessig å ha like regler i Agder.

AKT har ansvar for å følge opp takstendringene.

For resten av planperioden legges det opp til at takstene endres i takt med pris- og lønnsutviklingen.

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Uendra billettpriser på buss for 2016. Gjelder ikke kommunal skoleskyss. Tiltaket finansieres ved bruk av udisponerte midler fra buffer til kollektivformål, avsetning til disposisjonsfond ved avslutning av regnskap for 2015. Kostnad: 6 000 000.”

Avklaring vedrørende avtaler om kjøp av busstjenester Den 7. mai kunngjorde EFTAs overvåkningsorgan ESA at man har vurdert om fylkeskommunens tildeling av konsesjonskontrakter for vanlige busstjenester og skoleskyss var i strid med statsstøttereglene og har konkludert med at tildelingen var del av en støtteordning som eksisterte allerede før EØS-avtalen trådte i kraft. ESA konkluderte imidlertid med at Nettbuss i perioden 2004-2014 mottok kompensasjon for offentlige tjenester selskapet ikke lenger utførte og for andre tjenester som ikke var omfattet av avtalen med fylkeskommunen. De uberettigede økonomiske fordelene Nettbuss har mottatt fra fylkeskommunen må tilbakebetales fra selskapet. Fristen for tilbakebetaling er utløpt. En er i dialog med Nettbuss, Nærings- og fiskeridepartementet og ESA angående en nærmere avklaring omkring hvilke elementer i ESAs vedtak som skal inngå i tilbakebetalingen.

Skoleskyss Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget ber administrasjonen om en sak angående reise- og ventetid i skoleskyss.

Samtidig ber fylkestinget om å få vurdert mulighetene for oppheving av tidsbegrensningene for reiser innen skoleskyssen. (Siste setning, ref: Hs og FrPs tekstforslag.)”

Båtruter Fylkeskommunen yter tilskudd til rutesamband til Øysang, Lyngør og Sandøya, For alle sambandene dekker de berørte kommuner en del av tilskuddsbehovet. Det forutsettes ikke vesentlige endringer i skysstilbudet i økonomiplanperioden. De økonomiske rammene opprettholdes. Det forutsettes ingen endringer i de kommunale bidragene. Avtalen med Sørlandets Maritime indeksreguleres etter avtalte indekser. Dette medfører at endelig tilskudd ikke kan fastsettes før senhøsten 2016 når de aktuelle indekser foreligger. En legger til grunn en kostnadsøkning i samsvar med statsbudsjettets deflator.

Samferdsel 58

Økonomiplan 2016-2019

Fylkestinget vedtok i sak 75/2014 å utrede el-ferje for persontransport mellom Arendal havn og øyene rundt innenfor en kostnadsramme på 1,125 mill. kroner. Etter anbudskonkurranse ble Transportutvikling AS valgt til å gjennomføre oppdraget. I løpet av 1. halvår 2016 vil det bli lagt frem forslag til båtdesign med tekniske løsninger for el-drift samt et kostnadsoverslag. Rapporten vil bli fremlagt for fylkestinget.

Det er avholdt flere møter med ferjeselskapene og havnesjefen i Arendal med formål å legge til rette for et best mulig tilbud til publikum. Dialogen vil fortsettte i 2016. Det legges opp til et samarbeid med Arendal kommune og Arendal Havn for å få gjennomført ulike tiltak. For å dekke fylkeskommunens bidra er det avsatt 500 000 kroner årlig i 2016 og 2017. Det forutsettes tilsvarende bidrag fra Arendal kommune.

Jernbane Det er igangsatt en Konseptvalgutredning (KVU) for sammenkoblingen av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. En slik sammenkobling er i tråd med regionale prioriteringer, og det må arbeides aktivt for at dette arbeidet blir gjennomført frem til neste NTP. Telemark fylkeskommune har gjennom regional planstrategi foreslått at det i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune lages en interregional plan for Grenlandsbanen som erstatning for vedtatt fylkesdelplan fra 1999. Planen skal avklare trase og knutepunkt og legge til rette for gjennomføring av Grenlandsbanen som sammenkobling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Gjeldende fylkesdelplan og høyhastighetsutredning vil danne grunnlaget for ny interregional plan. Organisering av planarbeidet og økonomiske forpliktelser vil bli fremmet som egen sak. Arbeidet må samordnes med arbeidet med en KVU for den samme strekningen. Det vil bli drøftet med Telemark fylkeskommune og Jernbaneverket om når det er aktuelt å starte opp arbeidet med Interregional plan for Grenlandsbanen.

For å få full effekt av en sammenkobling må jernbanetilbudet moderniseres helt frem til Kristiansand. Det må utredes mulighet for en kystnær jernbane videre sørover. Dette kan skje ved at det igangsettes/bestilles nødvendig planarbeide (KVU) på strekningen.

Det må gjøres et påvirkningsarbeid overfor sentrale myndigheter for å få igangsatt et planarbeid. Planleggings- og påvirkningsarbeidet må skje i nært samarbeid med berørte kommuner for å kunne vurdere ønsket arealbruk. For bedre å kunne samordne og påvirke arbeidet kan det formalisere et tett og forpliktende samarbeid mellom kommunene og fylkene i Agder og Telemark parallelt med arbeidet med KVU for Sørvestbanen.

Transporttjeneste for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvar for både å tilrettelegge det ordinære rutetilbudet for funksjonshemmede og ansvar for en spesialtransporttjeneste. I henhold til Stortingets forutsetninger står kommunene for utvelgelse av brukerne til ordningen.

Den fylkeskommunale fellesordningen går i korthet ut på at hver bruker tildeles et beløp som brukes til drosjetransport. Beløpet per bruker avhenger blant annet av skyssbehov og avstand til kommunesenter. Det er vedtatt eget reglement for ordningen.

Det forutsettes at tjenestetilbudet opprettholdes på dagens nivå i hele økonomiplanperioden. Dette innebærer at satsene knyttet til ordningen prisjusteres med lønns- og prisforutsetningene for kommunal sektor i statsbudsjettet.

Samferdsel 59

Økonomiplan 2016-2019

Rogaland Taxi har ansvaret for å administrere gjennomføringen av transporten. Avtalen med Rogaland Taxi har en varighet frem til 1.1.2017. Nytt anbud for elektroniske TT-kort samt administrativ oppfølging og gjennomføring av ordningen vil bli lagt ut på anbud i 2016.

Annet Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Reetablering av trafikksikkerhetsforum. Fylkestinget ønsker økt politisk deltakelse i trafikksikkerhetsarbeidet og ber administrasjonen legge til rette for dette.” ”Fylkestinget ber fylkesrådmannen sikre utbygging av ladestasjoner for el-bil i alle kommuner.”

Samferdsel 60

Økonomiplan 2016-2019

3.7 Næring og regionale utviklingsprosjekter Fylkeskommunen har et samordningsansvar for arbeidet med næringsutvikling hvor hovedoppgaven er å være pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i hele fylket, med utgangpunkt i nasjonale og regionale føringer. Verdiskaping som ivaretar en langsiktig og bærekraftig regional utvikling omfatter både økonomiske, miljømessige, kulturelle og sosiale dimensjoner.

Tilrettelegging for nyetableringer og videreutvikling av eksisterende næringsliv er viktige satsingsområder for å bidra til bærekraftig utvikling og økt regional konkurransekraft.

3.7.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:  

legge forholdene til rette for økt verdiskaping ved å stimulere til nyetablering og bidra til iverksettelse av tiltak for å videreutvikle og styrke eksisterende næringsliv, samarbeide tett og aktivt med de ulike aktørene som bidrar til næringsutvikling i fylket og regionene gjennom planmessige og samordnende strategier og tiltak.

3.7.2 Føringer Fylkeskommunen skal som regional utviklingsaktør forvalte midler til regional utvikling i forpliktende partnerskap med næringslivet, offentlig sektor, frivillige organisasjoner og akademiske miljøer.

Nasjonale føringer I forslag til statsbudsjett for 2016 legges det opp til at de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene skal bidra til å styrke vekstkraften og sikre gode levekår i alle deler av landet. Regjeringen ønsker å utvikle samspillet mellom byene og regionene omkring, og å bedre næringslivets generelle rammebetingelser. Videre ønsker regjeringen å målrette den distriktspolitiske innsatsen ved å prioritere nærings- og bedriftsrettede tiltak.

De distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over post 60 skal hovedsakelig brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Regjeringen vil innrette den distriktspolitiske innsatsen ved å prioritere generelle virkemidler framfor øremerkede tilskudd.

I forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår regjeringen å avsette 1102,8 mill. kroner under posten “Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling”. Dette er en reduksjon på om lag 2 prosent sammenlignet med 2014 og om lag 5,5 prosent sammenlignet med 2013.

Bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale mål og fylkenes egne mål for regional utvikling, tilpasset regionale utfordringer og forutsetninger. Innsatsen skal utløse det næringsmessige potensialet i hver region. Nærings- og bedriftsrettede tiltak skal prioriteres.

Følgende hovedmål legges til grunn for programkategori 13.50, distrikts- og regionalpolitiske virkemidler: 1. Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv.

2. Forbedre lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning.

Næring og regionale utviklingsprosjekter 61

Økonomiplan 2016-2019

3. Utvikle attraktive regioner og senter for befolkning og næringsliv.

Regionale føringer Regionplan Agder 2020 gir de viktigste regionale føringene for bruk av regional- og distriktspolitiske virkemidler. For å konkretisere dette arbeidet ble det utarbeidet en Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 (VINN Agder) i samarbeid med det regionale partnerskapet. Planen ble vedtatt i 2015. VINN Agder er Agders verdiskapingsstrategi basert på samarbeid og samhandling mellom næringsliv, arbeidsliv, FoU-institusjoner og offentlig sektor. Formålet med planen er å legge til rette for økt samarbeid og kompetansedeling som et bidrag til økt konkurranseevne og bærekraftig verdiskaping ved hjelp av innovasjon i privat og offentlig sektor i hele Agder.

VINN Agder vektlegger næringsutvikling spesielt og samfunnsutvikling generelt. Planen setter overordnede mål for næringsutvikling og verdiskaping i Agder og er retningsgivende for prioriteringer av regionale virkemidler. Med VINN Agder skal landsdelen fremstå mer synlig og tydelig og ta en nasjonal posisjon på områder der Agder har komparative fortrinn.

Landbruksmeldingen for Aust-Agder ble vedtatt i juni 2012. Den viser hvordan landbruket kan bidra til måloppnåelse av Regionplan Agder 2020 gjennom beskrivelse av 17 satsingsområder. Gjennomføring er i stor grad avhengig av det regionale fellesskapet og god samhandling med landbruksnæringen. I 2013 ble det opprettet et landbruksforum som skal sikre dette, og som også skal bidra til at fylkestinget kan påvirke nasjonale rammebetingelser for landbruksnæringen i regionen.

Konsesjonskraftsinntekter Fylkeskommunens inntekter fra konsesjonskraften er anslått til 49 mill. kroner i 2016.

Dette er en nedgang fra 57,9 mill. kroner i 2015. Konsesjonskraftinntektene kan brukes i alle kommunene i fylket.

I 2013 vedtok fylkestinget i sak 56/2013 ”Retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter” at det kan brukes 10 mill. kroner årlig til investeringer og at øvrige midler brukes til prosjektrettede utviklingstiltak. Retningslinjene er lagt til grunn for fylkesrådmannens forslag. Konsesjonskraftinntektene skal brukes til utviklingstiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter innenfor følgende satsingsområder: 1.

2.

3.

4.

5.

Infrastruktur Kompetanse og opplæring Tiltak og planleggingsprosjekter Bransjerettede tiltak Omstillings- og stedsutviklingsprosjekter

Midlene kan også brukes til tidsbegrensede utviklingstiltak og prosjekter innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder og kan benyttes til infrastruktur, kompetanse og opplæring samt tiltaks- og planleggingsprosjekter. Midlene skal ikke brukes til ordinær drift. Det er vedtatt følgende handlingsregel i retningslinjene: ”Bruk begrenses til 30 % av de midler som er tilgjengelige, etter at det er satt av midler til Rv9, Setesdal Regionråd og bufferfond, dog ikke ut over 20 mill. kroner årlig.

Næring og regionale utviklingsprosjekter 62

Økonomiplan 2016-2019

Figuren viser utviklingen i perioden 2002-2016 for distrikts- og regionalutviklingsmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og fylkeskommunens konsesjonskraftsandeler. For økonomiplanperioden må en regne med en reduksjon i konsesjonskraftsinntektene.

120 Kons. kraft KMD

100

Sum

80

60

40

20

0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Det er lagt til grunn at fylkeskommunen vil motta 49 mill. kroner hvert år fra 2016-2018, og 27 mill. kroner i 2019. Selv om det er stor usikkerhet knyttet til prognosen må en regne med at fylkeskommunen vil disponere mindre ressurser til distrikts- og regionalutvikling i årene som kommer. For KMD-midlene har en forutsatt samme nivå for årene 2017, 2018 og 2019 som i 2016.

I tabellen som følger har en satt opp en oversikt over KMD-midler og konsesjonskraftmidler, samt disponering av disse i 2016.

Vedtatt Vedtatt budsjett 2015 budsjett 2016 24 150 19 500 57 958 48 971

Disponibel ramme: (tall i 1 000 kroner) KMD Konsesjonskraftinntekter Sum Til bufferfond Strategi for økt økonomisk handlefrihet RUP Agder Langsiktige bevilgninger RUP Agder RUP Aust-Agder Udisponert ramme

82 108 0 10 000 11 975 4 790 51 400 3 942

Næring og regionale utviklingsprosjekter 63

68 471 0 10 000 18 052 5 269 31 765 3 385

Økonomiplan 2016-2019

3.7.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Utfordringer i planperioden Agderregionen står overfor store utfordringer som følge av aktivitetsnedgangen i olje- og gassnæringen. Mange virksomheter nedbemanner og flere står i fare for nedleggelse. Et estimat fra GCE NODE er at et sted mellom 2 500 og 3 000 personer i Agder kan bli rammet. Dette kan medføre store negative ringvirkninger også i andre bransjer.

Nivået på industrisysselsetting i Agder er vesentlig høyere enn i landet for øvrig. I tillegg er industristrukturen relativt lite variert. Dette forsterker utfordringsbildet når bransjer og næringer knyttet til industri nedbemanner pga. redusert aktivitet.

Agder har mange ikke-oljerelaterte bedrifter innen bl.a. trevare og mekanisk industri som over lang tid har hatt store utfordringer. Dette er bedrifter med lav inntjening. Disse er i hovedsak lokalisert i næringssvake områder.

Regionen har relativt få bedrifter innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting og relativ lav FoU-intensitet og lite forskningsbasert innovasjon. Innenfor landbruket går utviklingen i retning av færre bruk og arbeidsbesparende produksjonsprosesser, noe som kan medføre store endringer for landbruket i Aust-Agder.

De omstillingsutfordringene Agderfylkene står overfor i petroleumsrelatert næring kan føre til at landsdelen blir svært sårbar i fremtiden med tanke på å beholde kompetent arbeidskraft. Et høyt utdanningsnivå er viktig for å kunne opprettholde høy produktivitet og dermed god lønnsomhet i næringslivet. Utdanningsnivået i Agder ligger lavere enn landsgjennomsnittet. KMDs rapport ”Regionale utviklingstrekk 2014” viser at det er en sammenheng mellom utdanningsnivå, FoU og økonomiske vekst.

Entreprenørskap og innovasjon Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at Aust-Agder har en økning i antall nyetablerte foretak fra 966 nyetableringer i 2013 til 1 066 nyetableringer i 2014. Deler av fylket ligger på landstoppen når det gjelder antall nyetableringer per 1 000 innbyggere.

Entreprenørskapsfrekvensen er relativt høy i Norge, men få gründere skaper vekstbedrifter. Manglende kunnskap om forretningsmodeller, tilgang på investorkapital og innovasjonsnettverk trekkes frem som sentrale utfordringer.

Tiltak i planperioden Aust-Agder fylkeskommune skal ivareta rollen som regional utviklingsaktør med blant annet ansvar for regional- og næringsrettet utvikling. Fylkeskommunen har en sentral rolle i å koordinere og bidra til tydeligere rollefordeling mellom virkemiddelaktørene. Det omfattende støttesystemet for entreprenørskap som finnes i Aust-Agder bør bli mer helhetlig, mer synlig og lettere tilgjengelig.

Samspillet mellom fylkeskommunene og det næringsrettede virkemiddelapparatet skal styrkes og regionale utviklingsprogrammer tillegges større betydning. Nasjonale programmer som Global Centre of Expertise (GCE), Norwegian Centre of Expertise (NCE), ARENA og Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) skal understøtte utviklingen av offentlig og privat sektor og skape nye samarbeidsformer omkring FoU og innovasjonsrettede aktiviteter.

Næring og regionale utviklingsprosjekter 64

Økonomiplan 2016-2019

Aktiviteter og satsinger som legger til rette for økt kunnskap og koblinger for å fremme innovasjonsevnen i privat og offentlig sektor står sentralt i planperioden. Tilrettelegging for nyetableringer og økt fokus på tiltak som kan bidra til å løfte frem etableringer med vekstpotensial er viktige satsingsområder for å bidra til økt regional konkurransekraft.

En aktiv deltakelse i internasjonale programmer kan utløse ressurser og bidra til flere satsinger knyttet til entreprenørskap og innovasjon. For å styrke den internasjonale satsningen skal det utarbeidet en smart spesialiseringsstrategi knyttet til VINN Agder.

Smart spesialisering er EUs grep for å styrke arbeidet med økonomisk vekst ved å videreutvikle en region ut fra regionens komparative fortrinn. Ved å utvikle en smart spesialiseringsstrategi vil regionen ta bevisste strategiske valg fokusert på sterke sider og fremvoksende næringer.

Forslag til tiltak og satsinger i planperioden er konkretisert i regionale utviklingsprosjekter, RUP Agder og RUP Aust-Agder 2016.

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget avsetter inntil 2 millioner fra regionale utviklingsmidler til anskaffelse av utstyr til Mechatronics Innovation Lab. Det er en forutsetning for bevilgningen at den utløser andre private og/eller offentlige midler. Fylkestinget har en forventning om at utstyrsbevilgningen skal bidra til nødvendig omstillingsarbeid og ”Det grønne skiftet”.” ”Fylkestinget ber om at det utarbeides en sak til fylkesutvalget om hvordan man kan følge opp næringsklyngen DIGIN etter at de mistet sin Arena-status.”

Næring og regionale utviklingsprosjekter 65

Økonomiplan 2016-2019

4. HOVEDOVERSIKTER I kapittel 3 er det gitt en nærmere omtale av de ulike tiltakene som er innarbeidet i økonomiplanen 2016-2019 på de ulike sektorene. I det følgende gis det en beskrivelse av de tiltakene som ikke er beskrevet under de ulike sektorene før det gis en samlet oversikt over tiltakene fordelt på formål.

Generelle tiltak De generelle tiltakene er tiltak som gjelder alle eller flere sektorer. Økt driftsfinansiering Fylkestinget vedtok i 2013 en strategi for større økonomisk handlefrihet frem mot 2020. Et av hovedelementene i strategien er økt driftsfinansiering av investeringer for å møte den økte satsingen innen utdanning og samferdsel. I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan vil en i 2016 og 2017 driftsfinansiere 60 mill. kroner stigende til 70 mill. kroner de to siste årene av planperioden.

Gjennomgang bemanning/effektivisering/digitalisering Aust-Agder fylkeskommune skal være en attraktiv og trygg arbeidsplass som er omstillingsdyktig og har en kultur for kontinuerlig forbedring. For å få dette til, er man avhengig av tillit og endringsvillighet i organisasjonen. En ser at mange av dagens arbeidsprosesser med fordel kan gjøres mer effektive og digitale. I forbindelse med at fylkeskommunen i løpet av de nærmeste årene skal innføre en rekke nye systemer; nytt ERP-system, nytt skoleadministrativt system samt nytt saks- og arkivsystem, forventes endret atferd og nye arbeidsformer. Dette gjør igjen at en kan frigi tid og ressurser som tidligere ble brukt til manuelle prosesser til andre oppgaver. En ser for seg at en kan omfordele oppgaver i forbindelse med naturlig avgang i løpet av planperioden. Arbeidet med å sentralisere sentralbord-, postmottak- og arkivfunksjoner videreføres.

Ved å gjennomføre disse endringene vil en trolig kunne redusere noe på bemanningen. Et forsiktig anslag gir 1,5 mill. kroner i innsparing i 2016 og ytterligere 1,0 mill. kroner per år fra 2017.

Hovedoversikter 66

Økonomiplan 2016-2019

Tabellen som følger viser fylkesrådmannens forslag til tiltak. Beløpene som gir en innsparing har positivt fortegn, mens beløp som øker utgiftene har negativt fortegn.

2016

2017

2018

2019

Generelle tiltak Gj.gang bemanning/effektivisering/digitalisering

1 500

2 500

3 500

4 500

-14 000

-14 000

-24 000

-24 000

Flere lærlinger i egen organisasjon fra høsten 2016

-700

-1 800

-1 850

-1 900

HR-stilling fra 1.5.2016

-600

-850

-870

-890

Internasjonal koordinator fra 1.5.2016

-600

-850

-870

-890

-250

-250

-250

-250

1 800

5 900

10 200

17 500

-2 235

-1 205

-1 130

-1 130

Økt driftsfinansiering av investeringer (øk. strategi) Sentrale styringsorganer

Plan og natur Friluftsliv Utdanning Elevtallsutvikling Nytt skoleadm. system, SAS økte driftskostn.

Nytt OT-system

-320

PPT stilling fra 1.5.2016

-600

-850

-870

-890

Elev Pcer (ut av RUP)

-4 000

-4 000

-4 000

-4 000

Kvalitetsutvikling (ut av RUP)

-3 000

-3 000

-3 000

-3 000

Økt ramme til kvalitetsutvikling

-1 000

-1 000

-1 000

-1 000

Opplæring prøvenemder

-1 000

SMI-skolen, 2,8 stillinger

-1 900

-1 950

-2 000

-2 050

-500

-500

-500

-500

-200

-500

-514

-527

Fra 4 til 5 kroner per innbygger, Friluftsrådet

-115

-115

-115

-115

Den kulturelle bæremeisen

-200

-200

-200

-200

Heimover

-100

-100

-100

Kildenkonferansen

-100

-100

-100

-100

Kuben (ut av RUP)

-3 490

-3 490

-3 490

-3 490

-560

-560

-560

-560

Fylkesveger økning i rammetilskudd

-4 000

-4 100

-4 200

-4 300

Trafikksikkerhetstiltak i kommunene

-1 000

-1 000

-1 000

-1 000

Kompensasjon mva.økning ord. betalende passasjerer

-1 100

-1 130

-1 160

-1 192

Forsterkning av rutetilbud på linje 100

-1 250

-2 600

-2 700

-2 800

Ti hybridbusser fra 2017

0

-1 500

-1 550

-1 600

Videreutvikling av kollektivtrafikken

0

-6 000

-6 000

-6 000

Økt andel netto felleskostnader AKT fra 2017

0

-4 200

-4 300

-4 400

Forutsatt innsparing rutebil fra 2017

0

4 200

4 300

4 400

-45 120

-43 250

-48 329

-40 384

Lokaler SMI-skolen Tannhelse Utstyr ny tannklinikk, Lillesand

-5 600

Økte leiekostnader ny tannklinikk i Lillesand Kultur

Arendal kulturhus (ut av RUP) Samferdsel og veg

Sum alle tiltak

Hovedoversikter 67

Økonomiplan 2016-2019

I tabellen nedenfor vises salderingen av økonomiplanen 2016-2019. Beløpene er avrundet og angitt i hele tusen kroner.

Til disposisjon, jf. grunnbudsjett , kap. 2.3 Nye tiltak Renter og avdrag nye investeringer Rest

2016

2017

2018

2019

45 600

40 800

38 400

20 400

-45 100

-43 200

-48 300

-40 400

-500

-2 100

-3 500

-5 200

0

-4 500

-13 400

-25 200

4 500

13 400

25 200

0

0

0

Bruk av disposisjonsfond

Sum

0

Det fremkommer av tabellen ovenfor at en har brukt av disposisjonsfond for å komme i balanse fra og med 2017. En har over tid bygd opp et disposisjonsfond med tanke på å kunne ta de økte rente- og avdragsutgifter som følge av det høye investeringsnivået en har hatt og fortsatt har. Disposisjonsfondet er ved inngangen av økonomiplanperioden på i omlag 70 mill. kroner. Ved utgangen av 2019 vil disposisjonsfondet være på 27 mill. kroner.

Bruk av konsesjonskraftinntekter I 2013 vedtok fylkestinget i sak 56/2013 ”Retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter” at det kan brukes 10 mill. kroner årlig til investeringer og at øvrige midler brukes til prosjektrettede utviklingstiltak. Retningslinjene er lagt til grunn for fylkesrådmannens forslag. Konsesjonskraftinntektene skal brukes til utviklingstiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter innenfor følgende satsingsområder: 1.

2.

3.

4.

5.

Infrastruktur Kompetanse og opplæring Tiltak og planleggingsprosjekter Bransjerettede tiltak Omstillings- og stedsutviklingsprosjekter

Midlene kan også brukes til tidsbegrensede utviklingstiltak og prosjekter innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder og kan benyttes til infrastruktur, kompetanse og opplæring samt tiltaks- og planleggingsprosjekter. Midlene skal ikke brukes til ordinær drift. Det er vedtatt følgende handlingsregel i retningslinjene: ”Bruk begrenses til 30 % av de midler som er tilgjengelige, etter at det er satt av midler til Rv9, Setesdal Regionråd og bufferfond, dog ikke ut over 20 mill. kroner årlig.

Som følge av reduksjon i KMD-midlene og lavere konsesjonskraftinntekter har en ikke innarbeidet bruk av konsesjonskraftinntekter i driften utover 10 mill. kroner årlig til investeringer i denne planperioden.

Hovedoversikter 68

Økonomiplan 2016-2019

Tabellen nedenfor gir en oversikt over midler som tidligere har vært dekket over RUP og som nå er innarbeidet i driften. (alle tall i tusen kroner) Kvalitetsutvikling i de videregående skolene

3 000

ElevPCer

4 000

Kuben, kapitalkostnader

3 490

Arendal kulturhus, driftstilskudd

560

Sum

11 050

Vedtak i fylkestinget 1. Fylkestinget vedtar økonomiplan 2016-2019 med følgende endringer i forhold til fylkesrådmannens forslag og med tilhørende tekstforslag: (Summer: x1000)

Tekst punkt Investeringsbudsjettet Fv 42: Hovland-Lislevann. utbedring. Økt satsing Samla økning i investering Driftsbudsjettet Ekstra kostnader ved opprettelse av psykologstilling i PPT Oppfølging av borteboende elever ved Sam Eyde videregående skole FV42: Hovland-Lislevann.

Kapitalkostnader.

Uendra billettpriser på buss for 2016.

Aust-Agder musikkråd Setesdalskappleiken Skral-festivalen Ibsen og Hamsundagene Skjærgårds Music and Mission Kystkulturuka i Tvedestrand (øremerkes til videreformidling av kystkultur i dialog med arrangørene.)

Utstyr Mechatronics Innovation Lab (Sørlandslab) Sum utgifter

2016

2017

1

2018

2019

20000

20000

20000

20000

2

150

250

250

250

3

175

375

375

375

320

1790

1500 100 100 200 150 100 100

1500 100 100 200 150 100 100

1500 100 100 200 150 100 100

2875

3195

4665

11

1500 100 100 200 150 100 100

17

20

2000 4575

Hovedoversikter 69

Økonomiplan 2016-2019

Finansiering Bratteklev (p.g.a ubrukte midler 2015) Bruk av udisponert ramme RUP til Mechatronics Innovation Lab. Kvalitetsutvikling i videregående skoler. Beløp i tabell belastes fortsatt RUP Bruk av buffer til kollektivformål Bruk av disposisjonsfond Sum finansiering

650 2000 425

1000

1000

1000

1500

1500 375 2875

1500 695 3195

1500 2165 4665

4575

2. Fylkestinget vedtar budsjett 2016 med bevilgningene til de ulike virksomheter/ ansvarsområdene med tilhørende aktivitetsforutsetninger slik det fremgår av vedlagte dokument og endringene i pkt 1 og tekstforslaga.

3. Fylkestinget vedtar regionale utviklingsprosjekter (RUP) 2016 slik det fremgår av vedlagte dokument.

4. Fylkestinget vedtar å ta opp lån på i alt 117,6 mill. kroner i 2016. 107,2 mill. kroner avdras over 30 år og 10,4 mill. kroner avdras over 20 år.

5. Renteinntektene tilhørende fonds tilbakeføres ikke respektive fonds i 2016.

6. Det opprettes følgende stillinger til ledelse ved de videregående skolene:  7 stillinger ledelse ved Arendal videregående skole opprettes.  9 stillinger ledelse ved Dahlske videregående skole (inkl. 1 stilling ved Sørlandet fagskole) opprettes.  6 stillinger ledelse ved Møglestu videregående skole opprettes.  4 stillinger ledelse ved Risør videregående skole opprettes.  18 stillinger ledelse ved Sam Eyde videregående skole opprettes.  4 stillinger ledelse ved Setesdal vidaregåande skule opprettes.  6 stillinger ledelse ved Tvedestrand og Åmli videregående skole opprettes.

7. Det gjøres følgende øvrige stillingsendringer:  2,8 stillinger ved SMI-skolen opprettes.  3 stillinger som rådgiver ved fylkesrådmannens kontor opprettes.  1 stilling som psykolog ved PP-tjenesten opprettes.  0,5 stilling som miljøarbeider ved Sam Eyde videregående skole opprettes fra 1.8.2016.

8. §12 i selskapsavtalen til IKT Agder IKS endres til: Styret har fullmakt til, etter lovens § 22 1. ledd, å ta opp lån for fremme av selskapets formål innen en samlet låneramme på NOK 70 mill., når dette følger av vedtatt budsjett eller økonomiplan.

9. Aust-Agder fylkeskommune kan ta opp lån til videre utlån til IKT Agder IKS på inntil 47 mill. kroner. IKT Agder IKS skal dekke alle kostnadene knyttet til låneopptaket.

Hovedoversikter 70

Økonomiplan 2016-2019

Tekstforslag: Investeringsbudsjettet: 1. Økningen i investeringsbudsjettet finansieres ved merverdiavgiftskompensasjon og låneopptak.

Utdanning: 2. Fylkestinget ønsker at det ansettes psykolog i den nye stillingen som opprettes innen PPT. Ekstra kostnader er lagt inn i punkt 1.

3. Som følge av nedleggelsen av internatet på Blakstad, opprettes det en 50 % miljøarbeiderstilling ved Sam Eyde vgs. øremerket oppfølging av borteboende elever ved skolen fra 01.08.16. Stillingen forsøkes samordnet med eventuelle andre deltidsstillinger, slik at fylkeskommunen i størst mulig grad kan tilby heltidsstillinger. Effekten av tiltaket vurderes etter ett års drift.

4. Det utarbeides en helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring med konkrete måltall for hvert enkelt tiltak i løpet av 2016. I forbindelse med planen må ordningen med praksisbrev og gjennomføringsklasse være vurdert.

5. Prosjekt for styrking av forebyggende arbeid innen rus, psykiatri og mobbing i den vg skolen: Da det er brukt lite midler i 2015, utvides prosjektperioden til og med 2018.

Fylkestinget ønsker en tettere kobling mellom LIM-planen og arbeidet med læringsmiljø ved de videregående skolene.

Tillegg: Dersom det underveis i prosjektet viser seg at det er behov for en ekstra stilling, ber fylkestinget administrasjonen om å komme tilbake til dette i egen sak. (Ref. Hs tekstforslag 6).

6. Fylkestinget viser til utfordringene knytta til radikalisering av ungdom. Vi ber de videregående skolene være aktive i arbeidet mot radikalisering. Arbeidet søkes koordinert med KS Agder sitt prosjekt mot radikalisering.

Tillegg: Fylkestinget er åpne for å bevilge midler til tiltak, og ber administrasjonen vurdere behovet for ekstra midler. (Ref. Hs tekstforslag 11).

7. Funksjon som mobbeombud legges til eksisterende elev- og lærlingombud. (Ref. FrPs tekstpunkt 6) 8. Tiltak for å øke antall læreplasser: Fylkestinget ber Y-nemnda ta et spesielt ansvar for å koordinere tiltak for å øke antall læreplasser og for å trekke inn aktuelle aktører i arbeidet. (Ref. Hs tekstforslag 9) 9. VG2, Hest- og hovslagerfaget ved Tvedestrand og Åmli vg. skole, avdeling Holt, lyses ut uten budsjettmessig dekning. (Ref. Venstres forslag). Dersom klassen skal igangsettes, forutsetter det et tilstrekkelig antall søkere. Skolen må også sette i gang et aktivt arbeid slik at de elevene som ønsker å gå videre innen faget, får mulighet til å gjennomføre læretida og oppnå fagbrev.

Samferdsel: 10. Felles billettering mellom buss, ferje og tog vurderes i forbindelse med takst- og soneprosjektet med målsetting om iverksetting fra 1.1.2017.

Hovedoversikter 71

Økonomiplan 2016-2019

11. Uendra billettpriser på buss for 2016. Gjelder ikke kommunal skoleskyss. Tiltaket finansieres ved bruk av udisponerte midler fra buffer til kollektivformål, avsetning til disposisjonsfond ved avslutning av regnskap for 2015. Kostnad: 6 000 000.

12. Skoleskyss. Fylkestinget ber administrasjonen om en sak angående reise- og ventetid i skoleskyss.

Samtidig ber fylkestinget om å få vurdert mulighetene for oppheving av tidsbegrensningene for reiser innen skoleskyssen. (Siste setning, ref: Hs og FrPs tekstforslag.)

13. Reetablering av trafikksikkerhetsforum. Fylkestinget ønsker økt politisk deltakelse i trafikksikkerhetsarbeidet og ber administrasjonen legge til rette for dette.

14. Ved rullering av handlingsplanen for fylkesveier ber fylkestinget om at gang- og sykkelveier i nærheten av skoler og barnehager, samt sammenkobling av eksisterende gang- og sykkelveier blir prioritert.

15. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sikre utbygging av ladestasjoner for el-bil i alle kommuner.

Kultur: 16. Fylkestinget ser positivt på en eventuell reetablering av Hove-festivalen og vil komme tilbake til tilskudd dersom dette blir aktuelt.

17. Ibsen og Hamsun–dagene og Skjærgårds Music and Mission har tidligere fått bevilgning fra tjeneste 439: Tilskuddsordning for kulturformål. Tilskudd til disse tas nå inn som faste tilskudd. Dette gir rom for at flere tiltak kan komme inn under tjeneste 439.

Miljø: 18. Fylkestinget ber fylkesrådmannen utrede behovet og mulighetene for å utvide ”Park and ride”-tilbudet ved Harebakken kollektivknutepunkt.

19. Fylkestinget vil ha et økt fokus på ”Det grønne skiftet”. Vi ønsker en samla plan med klart ambisjonsnivå og tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i vår region. Vi ber administrasjonen se på mulighetene for å koordinere dette med Klima-, energi- og miljøplanen.

Næring 20. Fylkestinget avsetter inntil 2 millioner fra regionale utviklingsmidler til anskaffelse av utstyr til Mechatronics Innovation Lab. Det er en forutsetning for bevilgningen at den utløser andre private og/eller offentlige midler. Fylkestinget har en forventning om at utstyrsbevilgningen skal bidra til nødvendig omstillingsarbeid og ”Det grønne skiftet”.

21. Fylkestinget ber om at det utarbeides en sak til fylkesutvalget om hvordan man kan følge opp næringsklyngen DIGIN etter at de mistet sin Arena-status.

Folkehelse og tannhelse 22. Hs tekstpunkt 12: Desentralisert spesialisthelsetjeneste: Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere muligheten for å tilby enkelte vanlige spesialisttjenester som for eksempel tannregulering ved de tannklinikkene hvor innbyggerne har lang reisevei til eksisterende tilbud.

Hovedoversikter 72

Økonomiplan 2016-2019

5. SAMLET OVERSIKT INVESTERINGER I dette kapittelet gis en samlet oversikt over de investeringer som er omtalt i kapitlene foran. For nærmere omtale av det enkelte prosjekt vises det til disse.

5.1 Oversikt over investeringsprosjekter og finansiering Tabellen nedenfor viser investeringsbudsjett etter fylkestingets vedtak. Bevilgningene for 2016 er bindende, mens bevilgningene for resterende år kan justeres i senere økonomiplaner og budsjett. Tabellen viser også finansieringen av investeringsprosjektene.

Totalt 2016-2019

Prosjekt Egenkapitalinnskudd, KLP

2016

6 800

1 700

30 000

30 000

Sam Eyde videregående skole, byggetrinn 2

174 200

Ny videregående skole, Tvedestrand

Opprustning av bygningsmasse/oppflg. TEK 10

Driftsbygning, Tvedestrand og Åmli avd. Holt Utstyr ny tannklinikk i Lillesand Veg til ny videregående skole, Tvedestrand Fylkesveger for øvrig

2017

2019

1 700

1 700

1 700

55 000

85 000

30 000

4 200

600 000

30 000

200 000

300 000

70 000

21 000

19 000

2 000

7 000

7 000

55 000

3 000

10 000

40 000

2 000

340 000

85 000

85 000

85 000

85 000

20 000

20 000

Fv 42 Hovland-Lislevann Sum investeringer

2018

1 234 000

230 700

383 700

476 700

182 900

Driftsmidler

272 400

67 300

61 700

71 700

71 700

Merverdiavgiftskompensasjon

251 040

45 800

76 400

94 300

34 540

Lån

750 560

117 600

245 600

310 700

76 660

1 274 000

230 700

383 700

476 700

182 900

Finansiering:

Sum finansiering

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget å øke investeringsbudsjettet med 20 mill. kroner i 2018 og 2019 til fv 42 Hovland-Lislevann, utbedring og økt satsing. Videre ble det vedtatt at økningen finansieres ved merverdiavgiftskompensasjon og låneopptak. Vedtaket er innarbeidet i tabellen ovenfor.

Avdragstid En har lagt til grunn en avdragsprofil i samsvar med tidligere vedtak. Dette innebærer at Sam Eyde videregående skole, byggetrinn II, ny videregående skole i Tvedestrand og driftsbygning, Tvedestrand og Åmli videregående skole avd. Holt er innarbeidet med 30 års avdragstid, mens investeringer i fylkesveger er innarbeidet med 20 år.

Fra 2014 stilles det krav til at all merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet skal føres i investeringsregnskapet og ikke lenger kan inngå i grunnlaget for låneopptak. Dette er i samsvar med den praksis Aust-Agder fylkeskommune har hatt helt siden ordningen med merverdiavgiftskompensasjon ble innført.

Samlet oversikt investeringer 73

Økonomiplan 2016-2019

5.2 Nøkkeltall Tabellen nedenfor viser enkelte nøkketall for fylkeskommunens økonomi basert på vedtatt investeringsbudsjett for planperioden. År

2014

Andel investeringer (%) dekket av driftsmidler Total lånegjeld per 31.12. i mill. kroner Total lånegjeld per 31.12. i mill. kr. ekskl. lån til videreutlån Lånegjeld per innbygger i kroner Lånegjeld per innbygger i kroner ekskl. lån til videreutlån

2015

2016

2017

2018

2019

46,9

58,0

48,4

36,0

34,8

58,1

1 188,0

1 192,3

1 260,4

1 456,5

1 709,1

1 719,0

959,7

952,8

1 030,5

1 236,1

1 498,2

1 517,7

10 444

10 389

10 846

12 394

14 376

14 292

8 437

8 302

8 867

10 518

12 603

12 619

Lån til videreutlån gjelder Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Billettering AS/Agder kollektivtrafikk AS, Fylkeshuset AS og Næs Jernverksmuseum.

Diagrammet nedenfor viser utviklinga i lånegjeld (ekskl. lån til videreutlån) fra 2015-2019.

1 600,0 1 400,0 1 200,0 1 000,0

800,0 600,0 400,0 200,0

0,0 2015

2016

2017

2018

Samlet oversikt investeringer 74

2019

Økonomiplan 2016-2019

6. VEDLEGG I henhold til kommuneloven § 44 skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp.

Det er to budsjettskjemaer som er obligatoriske og disse følger under.

Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Regnskap 2014

Budsjett 2015

Budsjett 2016

Økonomiplan 2018

2017

2019

Skatt på inntekt og formue 1)

529 372

548 200

578 300

595 800

613 900

632 400

Ordinært rammetilskudd 1)

787 219

833 943

875 000

890 600

915 000

928 800

Andre direkte eller indirekte skatter 2)

12 510

12 000

12 000

12 000

12 000

12 000

Andre generelle statstilskudd

76 872

69 950

64 000

66 426

68 892

71 301

1 405 973

1 464 093

1 529 300

1 564 826

1 609 792

1 644 501

Renteinntekter og utbytte 3)

25 675

15 470

12 145

25 545

28 145

30 745

Renteutgifter, prov., finansutg.

39 727

33 367

31 243

34 510

42 347

48 711

Avdrag på lån

36 828

38 100

39 920

41 251

50 137

61 110

Netto finansinntekter/-utgifter

50 880

55 997

59 018

50 216

64 339

79 076

-

-

-

-

-

-

71 026

800

800

800

800

800

Sum frie disponible inntekter

Til dekn. av tidl. års r.messige merforbruk Til ubundne avsetninger 4) Til bundne avsetninger

171 329

-

-

-

-

-

Bruk av tidl. års r.messige mindreforbruk

15 739

-

-

-

-

-

Bruk av ubundne avsetninger

53 505

6 427

1 500

1 875

2 195

3 665

Bruk av bundne avsetninger

181 586

-

-

-

-

-

Netto avsetninger

-8 475

-5 627

-700

-1 075

-1 395

-2 865

Overført til investeringsbudsjettet

47 337

47 300

67 300

61 700

71 700

71 700

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

20 795

-

-

-

-

-

Til fordeling drift

1 295 436

1 366 423

1 403 682

1 453 985

1 475 148

1 496 590

Sum fordelt fra drift (fra skjema 1B)

1 295 436

1 366 423

1 403 682

1 453 985

1 475 148

1 496 590

0

0

0

0

0

0

Merforbruk/mindreforbruk = 0

Noter 1. Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt i kapittel 2.2.5. Fra 2017 har en lagt til grunn en vekstforutsetning på 200 mill. kroner per år. Av rammetilskuddet i 2016 gjelder 73,5 mill. kroner inntektsutjevning.

2. Beløpet gjelder naturressursskatt, og må ses i sammenheng med øvrige skatteinntekter.

Vedlegg 75

Økonomiplan 2016-2019

3. Renter og avdrag Når det gjelder renteinntekter har en tatt utgangspunkt i en innskuddsrente på 2,16 % i 2016, 2,16 % i 2017, 2,41 % i 2018 og 2,66 % i 2019. Renteinntektene er beregnet med utgangspunkt i en kontantbeholdning på 450 mill. kroner.

Rente- og avdragsutgiftene er beregnet med utgangspunkt i allerede opptatte lån og det investeringsbudsjettet som fremgår i kapittel 5. Videre har en forutsatt et rentenivå på 1,65 % i 2016, 1,65 % i 2017, 1,9 % i 2018 og 2,15 % i 2019.

4. Beløpet til ubundne avsetninger gjelder 0,8 mill. kroner i avsetning til forsikringsfond.

Avsetningen er i økonomiplanen fremskrevet på samme nivå som i 2016.

Etter forholdene som er omtalt over får en et beløp til fordeling i driftsbudsjettet.

Fordelingen fremgår av tabellen nedenfor.

Budsjettskjema 1B Til fordeling drift

Regnskap

Budsjett

Budsjett

(løpende priser, hele 1 000 kroner)

2014

2015

2016

2017

Økonomiplan 2018

2019

Til fordeling drift (fra skjema 1A)

1 295 436

1 366 423

1 403 682

1 453 985

1 475 148

1 496 590

80 709

125 302

130 102

134 364

136 992

139 690

714 527

748 978

764 207

788 180

793 966

797 853

Helseformål

55 108

58 071

58 668

60 652

62 190

63 869

Kulturformål

101 466

100 614

98 258

104 976

107 110

110 002

Samferdsels- og vegformål

335 554

335 461

343 777

356 909

365 746

375 785

8 074

-2 003

8 670

8 904

9 145

9 391

Fordelt slik: Sentrale styringsorg., fellesutgifter m.v.

Utdanningsformål

Næringsformål

Vedlegg 76

Del 2 Budsjett 2016

Budsjett 2016

1. VIRKSOMHETER Ansvar 211 SMI-skolen SMI-skolen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 292 Grunnskoleundervisning Utgifter Inntekter Netto utg.

SMI-skolen Stillingstabell Ledere Pedagogiske stillinger Andre stillinger Sum stillinger

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Regnskap 2014

Endring 15/16

25 473

22 742

20 453

12,0%

3 452 22 021

3 492 19 250

4 439 16 014

-1,1% 14,4%

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Budsjett 2014

Endring 15/16

3,0

3,0

3,0

-

19,0

19,0

18,0

-

5,4

2,6

2,6

2,8

27,4

24,6

23,6

2,8

Grunnet økt elevtilgang og elever med store tilretteleggingsbehov foreslås det opprettet 2,8 stillinger.

Fylkesrådmannen vil i løpet av våren komme tilbake med egen sak om organisering og drift av SMI-skolen.

Skolens satsingsområder 2016      

Implementering av pedagogisk mestring av vold Opplæring i terapeutisk undervisning av elever med tilknytningsvansker Mangoldig didaktikk Økt bruk av digitale læremidler Fortsette implementering av ikt-systemet HK som journal- og arkivsystem Hospitering/skolering av ansatte i forhold til normalskolen for elevene

Virksomheter 77

Budsjett 2016

VIDEREGÅENDE SKOLER I det følgende gjør de videregående skolene rede for sine prioriterte satsingsområder for budsjettåret 2016. Skoleutviklingstiltakene er definert innenfor følgende områder: 

Læringsmiljø Målene omfatter elevenes trivsel, faglig veiledning, mestring og utfordringer.



Læringsutbytte Målene omfatter elevenes resultater og pedagogisk organisering.



Gjennomføring Målene omfatter overganger mellom nivå/trinn, frafall og sluttgjennomføring.



Ledelse og kompetanse Målene omfatter læreren som leder, kompetanse, samarbeid og skoleledelse.

Læringsmiljø, læringsutbytte, gjennomføring og ledelse og kompetanse er registrert som styringsområder i det nettbaserte kvalitetsvurderings- og utviklingsverktøyet PULS, som ble tatt i bruk av de videregående skolene i 2012. PULS henter informasjon fra ulike kilder, som sammenstilles slik at det gir grunnlag for å analysere skolens virksomhet. Ved vurdering av data, kvalitetskjennetegn og kvalitetsbeskrivelser kan skolene identifisere hvor det bør settes inn et utviklingsarbeid, definere tiltak og vurdere framdriften på tiltakene.

Ny budsjettmodell Fra og med 2016 er det etablert en ny budsjettfordelingsmodell for videregående skoler.

En gruppe bestående av tre fra videregående skoler (en rektor, ass. rektor og en administrasjonsleder) samt fire fra fylkesrådmannens kontor har utarbeidet forlaget til ny modell. Ved utarbeidelse av modellen har en lagt vekt på at en skal finne et sett med kriterier for fordeling av budsjettmidler som er rettferdige, enkle og oversiktlige, stabile over tid, etterprøvbare, forutsigbare og som skal sikre at skolene kan ivareta sitt oppdrag/aktivitet.

Modellen tar bl.a. utgangspunkt i at det opprettes faste stillingshjemler til ledelse. I den gamle modellen har denne ressurstildelingen variert i forhold til aktivitet, noe som har vært uheldig da det skaper liten forutsigbarhet. En har hatt et ønske om å bidra til stabilitet, frigjøre ressurser til og fokus på ledelse, samt i størst mulig grad tilrettelegge for hele stillinger. Fylkesrådmannen foreslår at det opprettes hele stillingshjemler slik: Arendal videregående skole Dahlske videregående skole* Møglestu videregående skole Risør videregående skole Sam Eyde videregående skole Setesdal vidaregåande skule Tvedestrand og Åmli videregående skole Sum *inkl. 1 stilling ved Sørlandet fagskole.

Virksomheter 78

7 9 6 4 18 4 6 54

Budsjett 2016

I tillegg til faste hjemler til skoleledelse og allerede vedtatte hjemler til kontor, vaktmester, renhold, IKT-servicearbeidere, rådgivere, bibliotekarer m.fl. er det etablert kriterier som areal ved tildeling til drift og vedlikehold av bygningsmasse. Videre tildeles det en grunnressurs per klasse og en ressurs per elev/oppfylling utover 60 % oppfylling.

En har lagt rammene i vedtatt budsjett 2015 til grunn. En har så, for å se konsekvensene av ny modell, utarbeidet budsjettet for 2015 etter ny modell. Den nye modellen gir relativt små endringer for hver enkelt skole, sammenlignet med dagens ressurstildeling. I 2016 legger en opp til en overgangsordning, der konsekvensene av ny modell innarbeides med halvparten av effekten. Fra 2017 vil ny modell være innarbeidet fullt ut. Ny modell har ved flere anledninger vært diskutert med rektorene ved de videregående skolene. Det er stor tilslutning til ny modell, som vil gi skolene større ansvar i forhold til fordeling av budsjettmidler Samtidig som ny budsjettmodell tas i bruk skal det etableres to nye utdanningsprogrammer fra høsten 2016, studieforberedende tilbud innen kunst, design og arkitektur og studieforberedende tilbud innen medier og kommunikasjon. En vet enda ikke om disse tilbudene vil gi økte kostnader i forhold til de tilbudene som erstattes. For å dekke eventuelt utilsiktede endringer i ressurstildelingen til skolene som følge av ny modell og eventuelle økte kostnader ved nye utdanningsprogrammer har en avsatt 3 mill. kroner sentralt.

Fylkesrådmannen gis fullmakt til å disponere disse midlene.

Virksomheter 79

Budsjett 2016

Tabellen som følger viser fordelingen av klasser per utdanningsprogram fra høsten 2016.

Den viser videre de endringer som er lagt inn i forhold til inneværende skoleår for hver enkelt skole. Siste del av tabellen viser elevtall og oppfyllingsgrad.

Igangsatte klasser Faktisk elevtall Fakt. kap.utn.

Tvedestrand og Åmli

Setesdal

3

Sam Eyde

Dahlske

Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel 4 St.forb. kunst, design, arkitektur 1 St.forb. medier og komm.

Studiespesialisering 26 Teknikk og industriellprod.

Teknisk fagskole/helsefag Sum klasser 31

Møglestu

Arendal

Klasser per skole Neste skoleår, 2016/17

1

1 4 16

9 1

6,5

83

16,5

23

Inneværende skoleår, 2015/16 32 41 30 17,5 84,5 18 864 770 512 294 1 259 336 96 97 87 88 93 77

22 381 80

245 4 416 91

3 4

Risør

8 4

Sum klasser 23 9,5 10 29 9 11 4,5 5,5 9 19 2 2,5 75,5 24 6 239,5

1 1 2 6 3

2

16 7 5 10 6 6

2 1,5

1

2

7 3

4,5 5,5 4

1 4 0,5 1 10

2 0,5 0,5 6,5 4

13,5 3 6 41 27,5 17,5

Virksomheter 80

Budsjett 2016

Ansvar 258 Møglestu videregående skole Møglestu videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Regnskap 2014

Utgifter

56 926

56 727

60 052

0,4%

Inntekter Netto utg.

1 065 55 861

1 176 55 551

5 468 54 584

-9,4% 0,6%

Utgifter

8 566

10 254

10 945

-16,5%

Inntekter Netto utg.

0 8 566

72 10 182

694 10 251

-15,9%

Utgifter

0

321

506

-

Inntekter Netto utg.

0 0

2 319

114 392

-

Sum utgifter

65 492

67 302

71 503

-2,7%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

1 065 64 427

1 250 66 052

6 276 65 227

-14,8% -2,5%

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Budsjett 2014

Endring 15/16

200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging 231 Voksenopplæring

Møglestu videregående skole Stillingstabell Ledere

Endring 15/16

6,0

4,4

4,3

1,6

Pedagogiske stillinger

56,4

62,0

60,3

-5,6

Andre stillinger

17,0

17,0

17,0

-

Sum stillinger

79,4

83,4

81,6

-4,0

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 81

Budsjett 2016

Aktivitetstabell

Klasser

Neste Innevær. Forrige Møglestu videregående skole skoleår skoleår skoleår 16/17 15/16 14/15 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 1 2 1 Design og håndverk Vg1 1 1 1 Helse- og oppvekstfag Vg1 2 2 2 Vg2 Ambulansefag 1 1 1 Vg2 Barne- og ungdomsarbeider 1 2 2 Vg2 Helseservicefag 1 1 1 Vg3 Helsesekretær 1 1 Medier og kommunikasjon Vg1 2 1 Vg2 Medier og kommunikasjon 2 1 1 Vg3 Medier og kommunikasjon 1 1 1 Restaurant- og matfag Vg1 1 1 Vg2 Matfag 0,5 0,5 Vg2 kokk og servitørfag 0,5 0,5 Service og samferdsel Vg1 1 1 1 Vg2 IKT servicefag 1 1 1 Vg2 Salg, service og sikkerhet 1 1 2 Vg3 Fagopplæring i skole 1 1,5 1 Studieforberedende Vg1 Kunst, design, arkitektur 0,5 Studieforberedende Vg1 Medier og kommunikasjon 1 Studiespesialisering Vg1 2,5 2,5 2,5 Vg1 Formgiving 0,5 0,5 Vg1 Minoritetsspråklige 1 Vg2 2,5 2,5 2,5 Vg2 Formgiving 0,5 0,5 0,5 Vg3 2,5 2,5 1,5 Vg3 Formgiving 0,5 0,5 0,5 Påbygging til generell studiekompetanse 1,5 1,5 1,5 Sum klasser 27,5 30 28,5 Elevplasser 589 564 Faktisk elevtall 512 505 Faktisk kapasitetsutnytting 87 % 90 % Sum klasser vedtatt budsjett 27,5 30,5 28,5

Skolens satsingsområder 2016 Læringsmiljø Resultatmål:  Motivasjon: Skolen ansvarliggjør elevene og styrker deres motivasjon for utdanning.

Lærerne bruker varierte undervisningsmetoder, underveisvurderinger og egenvurderinger slik at bevissthet omkring læringen økes hos den enkelte elev.  Læringstrykk: Skolens krav er tydelige og læringsmålene er definerte.  Trivsel: Ved å fokusere på god undervisning, gode fellesopplevelser og godt klassemiljø settes trivselsaspektet og god psykisk helse i sentrum.

Virksomheter 82

Budsjett 2016

Tiltak:  Lærerprofesjonens etiske plattform legges til grunn for arbeidet i og utenfor klasserommet. Klassene setter seg klare mål.

Gjennomføring Resultatmål:  Mestring: Tilpasset opplæring er et nøkkelord, og skolen jobber aktivt med forutsigbart og systemretta arbeid, samt god tilpasset opplæring for den enkelte.  Gjennomføre på normert tid: Gjennom tilpasset opplæring, arbeidet for å styrke den enkeltes psykiske helse, tydelig klasseledelse og tydelige krav til elevene skal gjennomføringsandelen for skolen økes og elevfraværet reduseres.

Tiltak:  Videreutvikle skolens systemrettede arbeid i samarbeid med PPT  Forsette det målrettede arbeidet med tilpasset opplæring  Videreføre forskningsprosjektet ”Skolen som arena for barn og unges psykisk helse”  Fortsette et tett og målrettet fraværsforebyggende arbeid.

Læringsutbytte Resultatmål:  Økt kunnskap: Skolen bruker aktivt analyseverktøyet PULS på skoledata for å vurdere ståsted samt utvikle strategier og lage handlingsplan.  Yrkesretting: Yrkesretting av både fellesfag og programfag på yrkesfaglige utdanningsprogram.

Tiltak:  Faglig bevissthet og fokus på læring, kvalitet og relasjonsarbeid med profesjonsetikk som nøkkelord.  Skolen har stor fokus på FYR (fellesfag, yrkesretting og relevans) Ledelse og kompetanse Resultatmål:  Klasseledelse: Fokus på klasseledelse basert på oppdatert forskning hvor relasjonsjobbing, veiledning og refleksjon er nøkkelord.  Kompetanseheving: Skolens ansatte har god faglig og pedagogisk kompetanse.

Tiltak:  Det arbeides frem felles forpliktende standarder for skolen. Lærerprofesjonens etiske plattform legges til grunn.  Mange ansatte deltar i videre- og etterutdanningstiltak.

Virksomheter 83

Budsjett 2016

Ansvar 259 Risør videregående skole Risør videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Regnskap 2014

Utgifter

41 172

39 604

42 814

4,0%

Inntekter Netto utg.

2 165 39 007

2 408 37 196

4 231 38 583

-10,1% 4,9%

Utgifter

1 467

1 469

1 559

-0,1%

Inntekter Netto utg.

8 1 459

11 1 458

158 1 401

-27,3% 0,1%

Utgifter

765

697

154

9,8%

Inntekter Netto utg.

765 0

697 0

1 719 -1 565

9,8% -

Sum utgifter

43 404

41 770

44 527

3,9%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

2 938 40 466

3 116 38 654

6 108 38 419

-5,7% 4,7%

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Budsjett 2014

200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging 235 Kursvirksomhet

Risør videregående skole Stillingstabell Ledere

Endring 15/16

Endring 15/16

4,0

2,9

2,7

1,1

Pedagogiske stillinger

34,2

34,5

31,0

-0,4

Andre stillinger

15,1

15,1

15,1

-

Sum stillinger

53,3

52,6

48,8

0,7

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 84

Budsjett 2016

Aktivitetstabell

Klasser

Risør videregående skole Design og håndverk Elektrofag Medier og kommunikasjon

Service og samferdsel

Vg1 Vg1 Vg2 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1

Studieforberedende Studieforberedende Studiespesialisering

Elenergi Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Salg, service og sikkerhet Kunst, design, arkitektur Medier og kommunikasjon

Vg1 Vg1 Vg1 Vg2 Vg3 Teknikk og industriell prod. Vg1 Vg2 Industriteknologi Vg3 Fagopplæring Påbygging til generell studiekompetanse Sum klasser Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 16/17 15/16 14/15 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0,5 0,5 2 2 2 2 2 1 2 1 1 2 2 2 1 1 1 1 1 1 0,5 0,5 0,5 17,5 17,5 16,5 334 303 294 275 88 % 91 % 17,5 17,5 13,5

Skolens satsingsområder 2016 Læringsmiljø Elevundersøkelsen viser høy trivsel, trygt miljø, svært lite mobbing og score som ligger godt over fylkesgjennomsnittet når det gjelder elevdemokrati og elevmedvirkning. Skolen har gjennom gode resultat valgt å la vurdering for læring og egenvurdering være sentrale satsingsområder gjennom flere år, og en velger å satse videre på dette.

Elevundersøkelsen viser også, i likhet med i resten av fylket, at elevene opplever for lite støtte hjemmefra, og ønsker derfor å styrke skole/hjem samarbeidet.

Resultatmål:  Elevundersøkelsen viser framgang på spørsmål om støtte hjemmefra.  Elevundersøkelsen viser framgang på spørsmålene om elevdemokrati og elevmedvirkning.

Tiltak:  Kompetanseheving for alle lærere i vurdering for læring. Skolen gjennomfører kurset “Skolebasert vurdering for læring” i regi av Høgskolen i Lillehammer.  Gjennomføre korte oppstartsamtaler med foresatte til alle Vg1-elever - uke 35.

Virksomheter 85

Budsjett 2016

Gjennomføring Skolens andel elever med fullført og bestått våren 2015 viser en økning på 2 prosentpoeng fra forrige skoleår. Økt andel fullført og bestått er betydelig innen studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse, mens det er en nedgang innen yrkesfag. Skolen vil derfor sette enda sterkere fokus på frafallsforebygging og motivasjon. Gjennom flere år har skolen arbeidet aktivt for å redusere elevfraværet, og dette viser en liten nedgang fra år til år, men fraværsforebygging må fremdeles være et viktig satsingsområde.

Resultatmål:  Økt andel elever på yrkesfag fullfører og består, samtidig som det holdes høyt nivå for elever på studieforberedende utdanningsprogram.  Redusert fravær i forhold til skoleåret 2014/15.

Tiltak:  Avsette tid til FYR-arbeid og delta i kompetansehevingstilbud knyttet til FYR.  Avdelingsleder følger sammen med kontaktlærer opp elevfraværet i alle klasser hver måned.

Læringsutbytte Elevenes karakterutvikling er jevnt over god og ganske stabil fra år til år. Skolens resultater ved de lokalgitte muntlige og muntlig–praktiske eksamenene er svært gode, men i enkelte fag er det et stort og negativt avvik mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter på sentralgitt skriftlig eksamen. Skolen vil derfor se nærmere på hva som kan gjøres for å forberede elevene enda bedre til sentralgitt skriftlige eksamen.

Resultatmål:  Resultatet på alle sentralgitte eksamener er minst på høyde med nasjonalt gjennomsnitt.

Tiltak:  Fagseksjonene analyserer elevbesvarelser fra våren 2015 innen aktuelle fag.  Fagkoordinator og avdelingsleder utarbeider tiltaksplan for å bedre eksamensresultatene.

Ledelse og kompetanse Skolen oppnår svært gode resultater på personalundersøkelsen. Prioritering av tid til lærersamarbeid, både faglig og tverrfaglig samarbeid, har gitt positive utslag på indikatorer som har med lærersamarbeid å gjøre. Lærerne gir imidlertid uttrykk for at skolen, i likhet med resten av fylket, ikke legger godt nok til rette for systematisk, digital kompetanseheving.

Resultatmål:  Godt resultat på personalundersøkelsen på spørsmål om digital kompetanseheving.

Tiltak:  Gjennomføre kartlegging av den enkelte lærers behov for digital kompetanseheving.  Gjennomføre kompetanseheving i henhold til de kartlagte behov.

Virksomheter 86

Budsjett 2016

Ansvar 266 Dahlske videregående skole Dahlske videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

231 Voksenopplæring

235 Kursvirksomhet

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Dahlske videregående skole Stillingstabell Ledere

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Regnskap 2014

Endring 15/16

Utgifter

99 160

98 778

106 981

0,4%

Inntekter Netto utg.

6 509 92 651

7 125 91 653

11 877 95 104

-8,6% 1,1%

Utgifter

3 050

3 080

4 566

-1,0%

Inntekter Netto utg.

0 3 050

483 2 597

1 014 3 552

17,4%

Utgifter

837

835

905

0,2%

Inntekter Netto utg.

12 825

0 835

0 905

-1,2%

Utgifter

1 538

1 351

1 897

13,8%

Inntekter Netto utg.

18 1 520

10 1 341

14 1 882

80,0% 13,3%

Utgifter

842

1 201

1 482

-29,9%

Inntekter Netto utg.

842 0

1 201 0

1 452 30

-29,9% -

105 427

105 245

115 830

0,2%

7 381 98 046

8 819 96 426

14 357 101 473

-16,3% 1,7%

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Budsjett 2014

Endring 15/16

9,0

6,9

7,1

2,1

Pedagogiske stillinger

93,7

97,0

101,9

-3,3

Andre stillinger

25,1

23,1

23,1

2,0

127,8

127,0

132,1

0,8

Sum stillinger

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 87

Budsjett 2016

Aktivitetstabell

Klasser

Neste Innevær. Forrige Dahlske videregående skole skoleår skoleår skoleår 16/17 15/16 14/15 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 2 2 2 Vg2 Byggteknikk 1 Elektrofag Vg1 2 2 2 Vg2 Elenergi 1 1 1 Helse- og oppvekstfag Vg1 2 3 3 Vg2 Helsearbeiderfag 2 2 2 Musikk, dans, drama Vg1 1,5 1,5 1,5 Vg2 Musikk/drama/dans 1,5 1,5 1,5 Vg3 Musikk/drama/dans 1,5 1,5 1,5 Service og samferdsel Vg1 2 2 2 Vg2 Salg, service og sikkerhet 2 2 2 Studiespesialisering Vg1 3,5 4,5 3,5 Vg2 4,5 3,5 3,5 Vg3 3,5 3,5 3,5 Teknikk og industriellprod. Vg1 2 2 4 Vg2 Industriteknologi 1 2 1 Påbygging til generell studiekompetanse 2 1 1 Teknisk fagskole 1.år El.kraft/bygg 1 1 1 1.år Klima/energi/miljø 1 1 1 2.år El.kraft/bygg 1 1 1 2.år Klima/energi/miljø 1 1 1 Helsefagskole 1. år Psykisk helsearbeid 1 1 1 2. år Psykisk helsearbeid 1 1 1 Sum klasser 41 41 41 Elevplasser (ekskl. fagskole) 790 760 Faktisk elevtall (ekskl. fagskole) 770 749 Faktisk kapasitetsutnytting 97 % 99 % Sum klasser vedtatt budsjett 41 41 41

Skolens satsingsområder 2016 Skolens visjon: DAHLSKE VGS SETTER TYDELIGE KRAV TIL INNSATS OG HAR ET MILJØ SOM GIR INSPIRASJON, MOT OG LYST TIL Å LÆRE OG TIL Å VOKSE. Læringsmiljø Resultatmål: - Skolen opprettholder de gode resultatene når det gjelder relasjon lærer-elev, mobbing, trygghet og trivsel, samtidig som det blir et økt trykk og bedre resultater innenfor motivasjon og innsats.

- Skolen opprettholder sitt fysiske læringsmiljø og sin tekniske standard.

Tiltak: - Skolen deltar i prosjekt «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse».

Virksomheter 88

Budsjett 2016

-

Skolen prøver ut ordningen «VIP makker» for Vg1-elever.

Skolens ryddeordning med elevene fortsetter. Ryddepåminnelser i lunsjpausen.

Skolen gjennomfører byggetekniske investeringer, herunder endringer av romløsninger og interaktive tavler.

Skolen etablerer en digital elevhåndbok med all nødvendig informasjon til elevene.

Gjennomføring Resultatmål: - Skolen opprettholder de høye tallene for gjennomføring.

- Skolen fortsetter med tett oppfølging av elever med særlige behov.

- Skolen får til flere tiltak for elever som scorer lavt på kartlegging.

Tiltak: - Skolen etablerer ny rutine for tettere fraværsoppfølging.

- Skolen har etablert en egen stilling som spesialpedagog som bl.a. skal drifte et læringsverksted.

- Skolen utarbeider rutine for gjennomføring, behandling og oppfølging av kartleggingsprøver.

- Skolen utarbeider rutine for behandling og flyt av informasjon om elever med behov.

Læringsutbytte Resultatmål: - Skolen fortsetter å score godt på standpunkt- og eksamenskarakterer og har liten avstand mellom standpunkt og eksamen.

- Skolen får bedre resultater for pedagogisk bruk av IKT. - Skolen bedrer score på variablene for motivasjon vurdering og elevmedvirkning i elevundersøkelsen.

Tiltak: - Skolen videreutvikler sin handlingsplan for IKT, underveisvurdering, egenvurdering, elevmedvirkning og elevenes rettigheter og plikter.

- Skolen implementerer ny rutine for sluttvurdering med tydelig ansvarsfordeling.

- Skolen har fokus på metodevalg og metodevariasjon i undervisningen.

- Skolen gjennomfører eget undervisningsopplegg for Vg1 studieforberedende for å sikre en bedre overgang fra grunnskolen.

- Skolen deltar i prosjektet FYR (yrkesretting og relevans i fellesfagene).

Ledelse og kompetanse Resultatmål: - Skolen etablerer ny organisasjonsstruktur/lederstruktur med fokus på avdelingskultur og økt nærhet til ledelsen.

- Skolen etablerer faggrupper som ivaretar skolens høye faglighet og kompetanse.

Tiltak: - Skolens ledelse foretar klasseromsbesøk med veiledning til alle lærere.

- Skolens ledelse gjennomfører dagssamlinger med rom for strategi og overordnet utvikling.

- Skolen har krav om at det foreligger undervisningsplaner med godt kvalitativt innhold for alle fag i Fronter innen tidsfrister.

Virksomheter 89

Budsjett 2016

Ansvar 268 Arendal videregående skole Arendal videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Regnskap 2014

Utgifter

78 371

78 351

82 694

0,0%

Inntekter Netto utg.

3 591 74 780

2 296 76 055

7 060 75 634

56,4% -1,7%

Utgifter

1 992

3 995

4 287

-50,1%

Inntekter Netto utg.

8 1 984

28 3 967

188 4 100

-71,4% -50,0%

0

0

284

-

0 0

0 0

1 283

-

Utgifter

1 862

1 703

2 676

9,3%

Inntekter Netto utg.

22 1 840

12 1 691

209 2 467

83,3% 8,8%

Utgifter

4 686

4 410

4 614

6,3%

Inntekter Netto utg.

2 509 2 177

2 000 2 410

1 268 3 346

25,5% -9,7%

Sum utgifter

86 911

88 459

94 555

-1,7%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

6 130 80 781

4 336 84 123

8 726 85 830

41,4% -4,0%

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Budsjett 2014

Endring 15/16

200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging

221 Teoriopplæring lærlingerUtgifter Inntekter Netto utg.

231 Voksenopplæring

294 Privatister

Arendal videregående skole Stillingstabell Ledere

Endring 15/16

7,0

5,3

5,0

1,7

Pedagogiske stillinger

72,9

75,9

73,2

-3,0

Andre stillinger

24,7

24,7

24,2

-

104,6

106,0

102,4

-1,4

Sum stillinger

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 90

Budsjett 2016

Aktivitetstabell

Klasser

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 16/17 15/16 14/15 Service og samferdsel Vg1 2 3 2 Vg2 Salg, service og sikkerhet 2 1 1 Studieforberedende Vg1 Kunst, design, arkitektur 1 Studiespesialisering Vg1 5 6 6 Vg1 Forskerlinje 1 1 1 Vg1 Internasjonalisering 1 1 1 Vg1 Minoritetsspråklige 1 Vg2 7 8 7 Vg2 IB 1 1 1 Vg3 8 7 8 Vg3 IB 1 1 1 Påbygging til generell studiekompetanse 2 3 3 Sum klasser 31 32 32 Elevplasser 902 914 Faktisk elevtall 864 876 Faktisk kapasitetsutnytting 96 % 96 % Sum klasser vedtatt budsjett 31 33 30 Arendal videregående skole

Skolens satsingsområder 2016 Læringsmiljø Alle elever i grunnskolen og videregående skole skal oppleve å ha et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Jf kap. 9a i Opplæringsloven.

Resultatmål  Styrke elevenes psykiske helse, jfr opplæringsloven kap 9A Tiltak  Økt helsesøstertjeneste både på avdeling Tyholmen og avdeling Barbu  Mulighet for tilpasset opplæring i kroppsøvingsfag  Etablering av fem møterom til elevsamtaler (samtalerom) Gjennomføring En nasjonal målsetting er at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Et hovedmål er å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Gjennomføringsindikatoren viser hvor mange som fullfører og består pr. skoleår.

Resultatmål  Øke gjennomføringsgraden til 90 % på studiespesialisering for skoleåret 2015/16.  Øke gjennomføringsgraden til 75 % på utdanningsprogrammet Service og samferdsel for skoleåret 2015/16.

Virksomheter 91

Budsjett 2016



Øke gjennomføringsgraden til 70 % på studiespesialisering påbygg for skoleåret 2015/16.

Tiltak  Inntakssamtaler med Vg1 elever i første skoleuke.  Inntakssamtaler med elever på studiespesialisering påbygg.  Ekstra rådgiverressurs på 20 % dedikeres til elever på studiespesialisering påbygg.  Gratis frokost i kantina.  Jevnlige klasselærerråd med oppfølging av elevfravær.  Tilbud om ekstra undervisning i matematikk.  Eksamensforberedende kurs for privatister.  Introduksjonskurs i matematikk og norsk for elever på studiespesialisering påbygg.  Matematikkurs for foreldre.  Videreføre satsingen på forskerlinja.  Videreføre satsingen på internasjonal Vg1  Videreføre satsingen på International Baccaleurate (IB).  Etablering av utdanningsprogrammet Kunst, Design og Arkitektur.

Læringsutbytte For å måle utbyttet som elevene har av opplæringen, må man ta utgangspunkt i elevenes karakterer. Karakterresultater gir informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av opplæringen i fag, i tillegg til at det er en indikator på kvalitet ved den enkelte skole.

Resultatmål  Bedre karakterer i minst tre fag (2P, 2PY, NO) ved skoleslutt 2015/16.

Tiltak  Tildele ekstra undervisningstimer i tilpasset opplæring i norsk, matematikk og språkfag.  Innføre støtteundervisning i faget 2P.  Tildele ekstra undervisningstimer til minoritetsspråklige elever.  Styrke særskilt norskopplæring for minoritetsspråklige elever.  Undervisningsvurdering – fastsette tidsfrist for gjennomføring.  Økt tilstedeværelse av PPT – hver tirsdag både på avdeling Tyholmen og avdeling Barbu.

Ledelse og kompetanse Skoler med et godt læringsmiljø kjennetegnes av at ledelsen og de ansatte støtter opp om felles verdier og rutiner. Organisering og ledelse er en forutsetning for at arbeidet med læringsmiljøet foregår systematisk og er kunnskapsbasert.

Resultatmål  Bedre score på dette satsingsområdet, målt i personalundersøkelsen og presentert i PULS.  Økt bevissthet om felles verdier og rutiner.  Økt bevissthet om felles pedagogiske verdier.

Tiltak  Innføre kollegabasert veiledning.  Økt satsing på teamarbeid.  Revisjon av skolens organisasjonsmodell.  Delta i etter- og videreutdanningstiltak for lærere og skoleledere.  Revisjon av plan for felles regelhåndtering.

Virksomheter 92

Budsjett 2016

 

Fellestid til å jobbe i team med pedagogisk plattform.

Utbedre eksisterende lærerarbeidsplasser og etablere 16 nye kontorarbeidsplasser.

Ansvar 270 Setesdal vidaregåande skule Setesdal videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Regnskap 2014

Utgifter

40 123

43 828

50 566

-8,5%

Inntekter Netto utg.

1 630 38 493

3 378 40 450

6 484 44 082

-51,7% -4,8%

1 564

1 459

1 940

7,2%

998 566

821 638

1 320 620

21,6% -11,3%

Utgifter

3 705

1 883

3 286

96,8%

Inntekter Netto utg.

0 3 705

12 1 871

39 3 247

98,0%

Utgifter

373

342

305

9,1%

Inntekter Netto utg.

15 358

0 342

0 305

4,7%

Utgifter

45

227

69

-80,2%

Inntekter Netto utg.

0 45

2 225

0 69

-80,0%

Utgifter

1 608

1 592

1 581

1,0%

Inntekter Netto utg.

1 608 0

1 592 0

1 581 0

1,0% -

Sum utgifter

47 418

49 331

57 746

-3,9%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

4 251 43 167

5 805 43 526

9 425 48 322

-26,8% -0,8%

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Budsjett 2014

Endring 15/16

200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

Utgifter Inntekter Netto utg.

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

231 Voksenopplæring

290 Opplæring innenfor kriminalomsorgen

Setesdal vidaregåande skule Stillingstabell Ledere

Endring 15/16

4,0

3,5

3,8

0,5

Pedagogiske stillinger

42,5

40,1

43,3

2,4

Andre stillinger

13,8

13,8

13,8

-

Sum stillinger

60,3

57,4

61,0

2,8

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 93

Budsjett 2016

Aktivitetstabell

Klasser

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 16/17 15/16 14/15 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 1 1 1 Vg2 Byggteknikk 1 1 1 Design og håndverk Vg2 Design og gullsmedhåndv.

1 1 1 Vg3 Gullsmed 0,5 0,5 0,5 Helse- og oppvekstfag Vg1 1 1 1 Vg2 Helsearbeiderfag 0,5 1 1 Vg2 Barne- og ungdomsarbeider 0,5 0,5 1 Service og samferdsel Vg1 Vg2 Reiseliv 1 1 1 Studiespesialisering Vg1 1 2 1 Vg1 med ski 1 1 1 Vg2 2 2 2 Vg2 med ski 1 1 1 Vg3 2 2 2 Vg3 med ski 1 1 1 Teknikk og industriellprod. Vg1 1 1 2 Påbygging til generell studiekompetanse 1 1 1 Sum klasser 16,5 18 18,5 Elevplasser 435 410 Faktisk elevtall 336 374 Faktisk kapasitetsutnytting 77 % 91 % Sum klasser vedtatt budsjett 16,5 17 19,5 Setesdal vidaregåande skule

Skolens satsingsområde 2016 Resultata frå elevundersøkinga skuleåret 2014/15 viser at skulen har fire hovudutfordringar; læringsmotivasjon, innsats, eigenvurdering og vurdering for læring.

Læringsmiljø Elevundersøkinga viser at skulen ikkje er god nok på dette området og arbeidet det komande året vil ha fokus her.

Resultatmål:  Vise framgang på motivasjon og elevdemokrati i elevundersøkinga.

Tiltak:  Motivasjon.

- Oppstartskjema i ft. motivasjon – oppfølging.

- Halde frem med FYR-satsing.  Innsats.

- Auke læringstrykket.

- Fleire vurderingssituasjonar med avgrensa mengde lærestoff.

- Målretta bruk av UTV.  Eigenvurdering.

- Bevisstgjere elevane på sine val.

- Bruk av individuelle utviklingsplanar (IUP).

Virksomheter 94

Budsjett 2016

Gjennomføring Elevundersøkinga viser at skulen har lite fråfall, men auke frå året før, redusert ”dagsfravær”, men reduksjon i gjennomføringsprosent.

Resultatmål:  Auke gjennomføringsgraden og redusere fråfallet til 2014-nivå.

Tiltak:  Tett oppfølging av enkeltelevar ved samtale med rådgjevar etter tre fråværsdagar.  Stor grad av tilrettelegging av utdanningsløpet.  Melding heim ved første fråværsdag.  Fokus på bruk av klasselærarråd rundt elevar som er i faresona.

Læringsutbytte Elevundersøkinga gjev tilbakemelding om at ein ikkje er gode nok på dette området.

Komande år vil ein difor ha ekstra fokus på dette arbeidet.

Resultatmål:  Vise framgang når det gjeld eigenvurdering og vurdering for læring  Vise framgang m.o.t rettleiing og rådgjeving komande år.

Tiltak:  Arbeidsgruppe med rådgjevarane.  Fagsamtalar.  Eigenvurdering av prosjekt og prøver.  Sette realistiske mål.  Individuelle utviklingsplanar (IUP) i alle fag – gode tilbakemeldingar til elevane her.  Nettbasert kurs i vurdering for læring frå Høgskolen i Lillehammer over tre semestre.

Leiing og kompetanse Personalundersøkinga viser at ein må sette endå meir fokus på arbeidet med refleksjon og fornying, undervegvurdering og felles regelhandtering.

Resultatmål:  Det skal vere ei positiv utvikling på desse områda i året som kjem.

Tiltak:  Bruke felles planleggingstid til refleksjon og nytenking.  Felles planlegging/vurdering rundt klassen ein gong i månaden.  Undervegsvurdering som tema på planleggingsdag.  Gjennomgang av «fellesregelar» og handheving av desse to gonger i semesteret.

Virksomheter 95

Budsjett 2016

Ansvar 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole Tvedestrand og Åmli videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Regnskap 2014

Utgifter

63 607

63 576

67 909

0,0%

Inntekter Netto utg.

7 071 56 536

4 341 59 235

8 050 59 859

62,9% -4,6%

Utgifter

3 343

2 779

4 152

20,3%

Inntekter Netto utg.

2 240 1 103

1 728 1 051

2 834 1 318

29,6% 4,9%

Utgifter

13 201

10 288

13 039

28,3%

Inntekter Netto utg.

36 13 165

72 10 216

1 023 12 015

-50,0% 28,9%

Utgifter

693

686

681

1,0%

Inntekter Netto utg.

8 685

0 686

1 679

-0,1%

Utgifter

53

0

4

-

Inntekter Netto utg.

0 53

0 0

4 -1

-

Sum utgifter

80 897

77 329

85 784

4,6%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

9 355 71 542

6 141 71 188

11 913 73 871

52,3% 0,5%

Tvedestrand og Åmli videregående skole Budsjett Stillingstabell 2016

Budsjett 2015

Budsjett 2014

Endring 15/16

200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

231 Voksenopplæring

Ledere

Endring 15/16

6,0

4,1

4,2

1,9

Pedagogiske stillinger

55,5

56,9

59,8

-1,4

Andre stillinger

24,3

24,3

24,3

-

Sum stillinger

85,8

85,3

88,3

0,5

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 96

Budsjett 2016

Aktivitetstabell

Klasser

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 15/16 15/16 14/15 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 1 1 1 Helse- og oppvekstfag Vg1 3 3 3 Vg2 Barne- og ungdomsarbeider 1 1 1 Vg2 Helsearbeiderfag 2 1 2 Vg3 Barne- og ungdomsarbeider 0,5 1 0,5 Vg3 Helsearbeiderfag 0,5 1 1 Idrettsfag Vg1 1 1 1 Vg2 Idrettsfag 1 1 1 Vg3 Idrettsfag 1 1 1 Naturbruk Vg1 2 2 2 Vg2 Landbruk og gartnernæring 1 1 1 Vg2 Anleggsgartner og idrettsanlegg 1 1 1,5 Vg3 Naturbruk (studieforberedende) 0,5 0,5 1 Vg3 Landbruk 1 1 Studiespesialisering Vg1 2 2 2 Vg2 2 2 2 Vg3 2 2 2 Påbygging til generell studiekompetanse 0,5 0,5 0,5 Sum klasser 23 22 24,5 Elevplasser 474 507 Faktisk elevtall 381 391 Faktisk kapasitetsutnytting 80 % 77 % Sum klasser vedtatt budsjett 23 23,5 23,5 Tvedestrand og Åmli videregående skole

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”VG2, Hest- og hovslagerfaget ved Tvedestrand og Åmli vg. skole, avdeling Holt, lyses ut uten budsjettmessig dekning. (Ref. Venstres forslag). Dersom klassen skal igangsettes, forutsetter det et tilstrekkelig antall søkere. Skolen må også sette i gang et aktivt arbeid slik at de elevene som ønsker å gå videre innen faget, får mulighet til å gjennomføre læretida og oppnå fagbrev.”

Skolens satsingsområder 2016 Skolens målsetning for neste år er primært knyttet til økt læringsutbytte, livsmestring og gjennomføring Læringsmiljø: Tvedestrand og Åmli videregående skole er inne i sitt andre år i prosjektet “Skolen som arena for barn og unges psykiske helse”.

Resultatmål:  Styrke relasjonskompetansen mellom lærer og elev og elevers mestringsfølelse.

Tiltak:  Relasjon/Trivsel: skolestartprogram, VIP programmet, casearbeid på avdelingsnivå.

Virksomheter 97

Budsjett 2016



Mestring: Egenvurdering som styrkes via vurdering for læring og utdanningsprogrammet til Utdanningsdirektoratet ved Høgskolen i Lillehammer (MOOC-programmet).

Gjennomføring: Skolen har de to siste årene bedret gjennomføringen og ønsker å fortsette den gode trenden. Variasjon i undervisningsmetodikken via FYR er viktig, men skolen ser at operasjonalisering av planen: ”Pedagogisk bruk av IKT” kan gi både elever og ansatte flere verktøy. Skolen har fått prosjektmidler for å arbeide frem gode løsninger som også kan brukes av andre skoler.

Resultatmål:  Elever får økt motivasjon og faglig utbytte ved at elever og lærere mestrer den digitale hverdagen, og bruker digitale læremidler og verktøy på en aktiv og innovativ måte.  Flere elever får fullført og bestått våren 2016 enn våren 2015.

Tiltak:  Prosjektsøknaden inneholder milepæler som omhandler: - Kartlegging av ansattes kompetanse og utvikling av håndbok for å klargjøre hva både ansatte og elever må kunne innen IKT - Etablering av IKTplan.no for videregående skole og være prosjektklasser i NDLA. - Deltakelse i Utdanningsdirektoratets kurs i vurdering for læring (MOOC) v/Høgskolen i Lillehammer - Interne kurs (avdeling, faggruppe, individuelt og klasserom) - Inspirere ansatte til å ta utdanning knyttet til pedagogisk bruk av IKT - Lage ressursbank til egen hjemmeside – lenkesamling.

Læringsutbytte: Skolen har de siste årene arbeidet aktivt med vurdering for læring og har oppnådd gode resultater. Både skolens lærere og elever ønsker å videreutvikle den gode og positive trenden og startet i september 2015 med et MOOC kurs (massive open online course) i regi av Utdanningsdirektoratet/Høgskolen i Lillehammer for å øke hele skolens kompetanse innen vurdering for læring.

Resultatmål:  80 % av skolens ansatte gjennomfører det nettbaserte kurset via Udir/HiL.  Elevenes læringsutbytte (add on value) øker og skolen ser forbedringer innen VFL og elevenes egenvurdering i elev- og personalundersøkelsen.

Tiltak:  Modul 1-8 i nettbasert kurs gitt av Høyskolen i Lillehammer (MOOC).

Ledelse og kompetanse: Resultatmål:  Utvikle en enhetlig organisasjonskultur Tiltak:  Utvikle en samarbeids- og rollematrise slik at arbeidsprosesser gjøres likt på de ulike avdelingene. Matrisen vil omhandle de administrative prosessene ved skolen og forberede skolen på en fysisk sammenslåing i 2019.

Virksomheter 98

Budsjett 2016

Ansvar 272 Sam Eyde videregående skole Sam Eyde videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Regnskap 2014

Utgifter

191 412

190 074

202 715

0,7%

Inntekter Netto utg.

15 913 175 499

14 854 175 220

30 551 172 164

7,1% 0,2%

Utgifter

0

3 214

4 199

-

Inntekter Netto utg.

0 0

2 707 507

2 569 1 630

-

Utgifter

27 228

27 749

32 183

-1,9%

Inntekter Netto utg.

1 005 26 223

1 008 26 741

2 690 29 493

-0,3% -1,9%

Utgifter

1 282

1 306

1 262

-1,8%

Inntekter Netto utg.

10 1 272

0 1 306

88 1 174

-2,6%

Utgifter

0

0

571

-

Inntekter Netto utg.

0 0

0 0

545 26

-

Utgifter

2 127

2 041

2 378

4,2%

Inntekter Netto utg.

0 2 127

14 2 027

251 2 127

4,9%

Utgifter

150

150

368

-

Inntekter Netto utg.

150 0

150 0

486 -118

-

Utgifter

4 458

4 127

4 970

8,0%

Inntekter Netto utg.

4 458 0

4 127 0

4 637 333

8,0% -

Sum utgifter

226 657

228 661

248 646

-0,9%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

21 536 205 121

22 860 205 801

41 817 206 829

-5,8% -0,3%

Sam Eyde videregående skole Stillingstabell

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Budsjett 2014

18,0

10,3

9,9

7,7

195,4

202,2

193,6

-6,8

45,7

45,2

46,2

0,5

259,1

257,6

249,7

1,5

200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

221 Teorioppl. lærlinger

231 Voksenopplæring

235 Kursvirksomhet

290 Opplæring innenfor kriminalomsorgen

Ledere Pedagogiske stillinger Andre stillinger Sum stillinger

Endring 15/16

Endring 15/16

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: Virksomheter 99

Budsjett 2016

”Som følge av nedleggelsen av internatet på Blakstad, opprettes det en 50 % miljøarbeiderstilling ved Sam Eyde vgs. øremerket oppfølging av borteboende elever ved skolen fra 01.08.16. Stillingen forsøkes samordnet med eventuelle andre deltidsstillinger, slik at fylkeskommunen i størst mulig grad kan tilby heltidsstillinger. Effekten av tiltaket vurderes etter ett års drift.”

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 100

Budsjett 2016

Aktivitetstabell

Klasser

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 16/17 15/16 14/15 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 5 5 4 Vg2 *Anleggsteknikk 4 4 4 Vg2 Byggteknikk 5 5 5 Vg2 Klima-, energi- og miljøteknikk1 1,5 2 Vg3 Fagopplæring /grunnkomp.

1 2 2 Design og håndverk Vg1 2 2 2 Vg2 Design og tekstil 1 1 1 Vg2 Frisør 1 1 1,5 Vg2 Interiør og utstillingsdesign 1 1 1 Vg3 Interiør 1 1 1 Vg3 Kjole- og draktsyerfaget 1 1 1 Elektrofag Vg1 2 2 2 Vg2 Elenergi 2 2 2 Vg2 Data og elektronikk 1 1 Helse- og oppvekstfag Vg1 4 4 5 Vg2 Barne- og ungdomsarbeider 2 2 2 Vg2 Helsearbeiderfag 2 3 2 Vg2 Hudpleie 1 1 1 Vg3 Hudpleier 1 1 1 Idrettsfag Vg1 2 2 2 Vg2 Idrettsfag 2 2 2 Vg3 Idrettsfag 2 2 2 Medier og kommunikasjon Vg1 3 3 Vg2 Medier og kommunikasjon 3 3 4 Vg3 Medier og kommunikasjon 3 2 2 Restaurant- og matfag Vg1 5 4 4 Vg2 Matfag 1 1 1 Vg2 Kokk og servitørfag 2 2 3 Service og samferdsel Vg2 IKT-servicefag 1 1 1 Vg2 Transport og logistikk 1 1 1 Vg3 *Yrkessjåfør 2 2 2 Studieforberedende Vg1 Medier og kommunikasjon 1 Studiespesialisering Vg1 Minoritetsspråklige 2 2 1 Teknikk og industriellprod. Vg1 6 6 6 Vg2 Industriteknologi 2 2 2 Vg2 Kjøretøy 3 3 3 Vg2 Bilskade, lakk og karosseri 1 1 1 Vg2 Arbeidsmaskiner 1 1 1 Vg3 *Anleggsmaskinmekaniker 1 1 1 Vg3 Fagopplæring /grunnkomp.

2 2 2 Påbygging til generell studiekompetanse 2 2 2 Sum klasser 83 84,5 86,5 Elevplasser 1 351 1 333 Faktisk elevtall 1 259 1 222 Faktisk kapasitetsutnytting 93 % 92 % Sum klasser vedtatt budsjett 83 86 85,5 Sam Eyde videregående skole

Virksomheter 101

Budsjett 2016

Skolens satsingsområder 2016 Læringsmiljø Resultatmål  Det psykososiale læringsmiljøet ved skolen oppleves som trygt for den enkelte elev og den enkelte ansatte og skolen scorer godt på det psykososiale læringsmiljøet på elev og personalundersøkelsen.  Elevdemokratiet fungerer godt ved skolen og engasjement rundt elevdemokrati og medvirkning viser bedring Tiltak  Systematiske anti-mobbekampanjer.  Miljøvakter.  Frokostklubben.  Miljøtjenesten.  NAV i skolen.  Systematisk arbeid med klassemiljø.  Alle klasser har klare oppgaver vedrørende tillitsmann og klassetime.  Alle lærere følger opp elevenes fremmøte til råd og utvalg.  Egen elevkoordinator følger elevrådsmøtene.

Gjennomføring Resultatmål  Redusere antall elever som slutter. Færre enn 3 % av elevene slutter i skoleåret 2015/16.  Entreprenørskapsmodellen skal fungere som en pedagogisk modell for elevene og lærere på. Antall elevbedrifter er økt med 10 fra forrige skoleår.

Tiltak  Bedre utnyttelse av faget prosjekt til fordypning.  Alle elever som ønsker det skal ha et tilbud om læreplass innen 1. juni.  Entreprenørskap/Ungdomsbedrift.  Styrke båndene med næringslivet.  Bedre skole-hjemsamarbeidet.  Tydeliggjøre forventningene til elevenes måloppnåelse.  Fokus på fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR).  Systematiske klasselærerråd med fast agenda.  Kompetanseheving hos lærerne  Ledelsen utarbeider klare retningslinjer for gjennomføringsfasen.

Læringsutbytte Resultatmål  Øke antall elever som fullfører og består. Antall elever (uten alternativ plan) som fullfører og består er 80 %.

Tiltak  Elevsamtalen videreutvikles og fremovermeldinger gis høy relevans  Elevenes egenvurdering settes i fokus  Forventninger og krav klargjøres for den enkelte

Virksomheter 102

Budsjett 2016

Ledelse og kompetanse Resultatmål  Skolen har etablert en kompetanseplan som benyttes strategisk. Indikatoren profesjonsutvikling i personalundersøkelsen viser klar forbedring.  De ulike fagteamene fungerer med økt kvalitet.

Tiltak  Utarbeide en kompetanseplan som rulleres årlig.  Arbeide med en felles forståelse av kompetansebegrepet.  Teamene bruker strukturen fra «profesjonelle team».  Alle team får klare oppgaver og mål.  Ledelsen deltar systematisk på teammøtene.

Virksomheter 103

Budsjett 2016

Ansvar 330 Tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten Fordeling på tjenester

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2016

2015

2014

15/16

Utgifter

81 230

80 275

81 549

1,2%

Inntekter

23 062

22 704

27 181

1,6%

Netto utg.

58 168

57 571

54 368

1,0%

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Endring

2016

2015

2014

15/16

1,0

1,0

1,0

-

Andre stillinger

70,9

70,9

70,9

-

Sum stillinger

71,9

71,9

71,9

-

(beløp i hele 1000 kroner) 340 Tannhelsetjenester

Tannhelsetjenesten Stillingstabell Ledere

Det er over tid bygget seg opp et etterslep ved flere klinikker. Det er utarbeidet en detaljert oversikt over utstyrsbehov og oppgradering av tannklinikkene som viser et samlet etterslep på 9 mill. kroner inkl. mva. når det gjelder utstyr.

Det er avsatt 1,5 mill. kroner til oppgradering i 2016 utover den ordinære utstyrsbevilgning. Forslag til disponering av midlene vil bli forelagt fylkesutvalget.

Det er avsatt 0,6 mill. kroner til panoramarøntgen ved tre av de største klinikkene.

Panoramarøntgen er et nytt apparat som gir en omfattende oversikt over tenner, munnhule og tilgrensede område.

Det henvises til egen sak om fylkeskommunens tannhelsetilbud i Lillesand. En har avertert etter lokaler og evaluert de innkomne tilbud. Det er innarbeidet 7 mill. kroner til investeringer i 2016 og 200 000 kroner til økte leieutgifter for 2016.

Aktivitetsmål Tannhelseplanen har aktivitetsmål både for andelen av ferdigbehandlede pasienter og pasienter under tilsyn. For de yngste, 0-2 åringene, settes det ikke aktivitetsmål. I denne gruppen kalles det ikke inn til kontroll og behandling, men de er under tilsyn og kan få tjenester ved behov. Tannhelsen til barn og unge (gruppe a og d) er for de fleste svært god. Derfor er det individuelle innkallingsintervall for disse gruppene. Det betyr at de med god tannhelse ikke innkalles hvert år, mens de som trenger det mest innkalles opptil flere ganger i året. Når det gjelder eldre og uføre i institusjoner, settes det ikke mål for ferdigbehandlede. Hele gruppen skal være under tilsyn, og institusjonene skal ha besøk to ganger per år.

Virksomheter 104

Budsjett 2016

Tabellen nedenfor viser utvalgte mål for ferdigbehandlede fra tannhelseplanen: Gruppe

Budsjett 2015

a. 3-18 år

65 %

b. Psykisk funksjonshemmede

97 %

c1. Eldre/ uføre i institusjon

Tilsyn 98 %

c2. Eldre/ uføre med hjemmesykepleie

60 %

d. 19 – 20 år

75 %

e. Rusavhengige

Tilsyn 80 %

Virksomheter 105

Budsjett 2016

Ansvar 410 Statens vegvesen Statens vegvesen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 550 Fylkesveger

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Utgifter Inntekter Netto utg.

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Regnskap 2014

Endring 15/16

205 300 39 610 165 690

189 500 35 791 153 709

195 249 40 242 155 008

8,3% 10,7% 7,8%

205 300 39 610 165 690

189 500 35 791 153 709

195 249 40 242 155 008

8,3% 10,7% 7,8%

Tjeneste 550 Fylkesveger Kostnadene til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet består av driftskontrakter, strøm, asfalt/oppmerking og bruvedlikehold. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett utarbeides det årlig leveranseavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen har myndighet til å omdisponere mellom formålene på driftsbudsjettet innenfor den tildelte rammen til drift og vedlikehold.

Drift av fylkesvegene utføres gjennom fem driftskontrakter, Setesdal (forsøkskontrakt), Arendal Øst, Arendal Vest, Arendal Indre og elektrokontrakten. Gjennom disse kontraktene utføres også drift og vedlikehold av det statlige vegnettet.

Det er for 2015 satt av 205,3 mill. kroner til drift og vedlikehold av fylkesveger. Rammen er fordelt med 120 mill. kroner til driftskontrakter, 4,2 mill. kroner til strøm, 14,7 mill. kroner til bruvedlikehold og 57,5 mill. kroner til asfalt, 6,4 mill. kroner til oppmerking samt 0,5 mill. kroner fra sykkelbyprosjektet som ikke er investeringer. Beløpene er inkludert merverdiavgiftskompensasjon som samlet utgjør 39,6 mill. kroner.

Avsatte midler inkluderer også 2 mill. kroner avsatt til trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Midlene kan brukes til tiltak på fylkeskommunale, kommunale og private veger. Tilskuddet skal i første rekke gå til sikring av skoleveger, men kan også benyttes til trafikksikkerhetstiltak i nærmiljøet. Utbetalingene skjer når det foreligger regnskap fra gjennomføring av prosjektene. Gjennomføres ikke tiltakene innen fristen, og det ikke er noen konkret grunn for å utsette anlegget, inndras midlene for tildeling til andre prosjekter.

Virksomheter 106

Budsjett 2016

Ansvar 420 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett

Budsjett

Regnskap

Endring

2016

2015

2014

15/16

410 Fylkesbibliotektjenester Utgifter Inntekter Netto utg.

432 Kunst- og kunstformidlingUtgifter

5 753

5 840

8 221

-1,5%

180

220

2 423

-18,2%

5 573

5 620

5 798

-0,8%

14 506

13 330

21 376

8,8%

Inntekter

7 823

7 815

15 712

0,1%

Netto utg.

6 683

5 515

5 664

21,2%

2 475

2 660

3 764

-7,0%

203

78

936

160,3%

2 272

2 582

2 828

-12,0%

22 734

21 830

33 361

4,1%

8 206

8 113

19 071

1,1%

Netto driftsutgifter

14 528

13 717

14 290

5,9%

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Budsjett

Budsjett

Budsjett

Endring

2016

2015

2014

15/16

1,0

1,0

1,0

-

Andre stillinger

10,8

10,8

10,8

-

Sum stillinger

11,8

11,8

11,8

-

439 Øvrige kulturaktiviteter Utgifter Inntekter Netto utg.

Sum utgifter Sum inntekter

Stillingstabell Ledere

Tjeneste 410 Fylkesbibliotektjenester Fylkesbiblioteket arbeider med utviklings- og koordineringsoppgaver for bibliotekene i samarbeid med kommunene, Vest-Agder fylkeskommune og Universitetsbiblioteket i Agder.

Hovedfokus er på oppfølging av de foreslåtte tiltakene i bibliotekplanen, i samarbeid med kommunene. I henhold til vedtak i fylkesutvalgssak 94/2012 evalueres e-bokutlånsordningen i 2016 og ny avtaleperiode for bibliotektransport er gjeldende fra 2016.

Arbeidet vil følge fire spor i 2016:    

oppfølging av tiltak i bibliotekplanen og rullering av gjeldende plan kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder, i form av kurs og møter kontakt, samarbeid og tilrettelegging for kommuner (rådgivning etc.), med spesiell vekt på bibliotekenes formidlingsfunksjon og funksjon som kulturarena spesielt fokus på skolebibliotekutvikling, felles markedsføringskampanjer for bibliotekene og stimulere bibliotekene til å utvikle bibliotekrommet og bibliotekets innhold i samsvar med ny formålsparagraf i bibliotekloven.

Virksomheter 107

Budsjett 2016

Tjeneste 432 Kunst og kunstformidling Kompetanseutvikling for kulturområdet Utviklingsoppgaver, nettverksbygging og kompetansehevingstiltak er godt innarbeidet i bibliotekområdet. I det videre arbeidet vil en søke å utvikle samme type tjenester til kulturansatte i kommunene.

Kunstnersamarbeid Det ble i 2015 prøvd ut en ny form for samarbeid med en utvalgt kunstner som var på turné med Den kulturelle skolesekken. Formålet var kompetanseheving og inspirasjon, tiltaket var verkstedsarbeid, og målgruppe var kulturskolelærere, kunstnere i regionen og andre interesserte. Forsøket var vellykket, og en tar sikte på videreføring i moderat skala.

Kulturkonferanse Den årlig kulturkonferansen, med målgruppe kulturinstitusjonene, kulturansatte, kunstnere, andre samarbeidspartnere og kulturinteresserte i Aust-Agder, videreføres som tidligere.

Konsertvirksomhet I henhold til avtale med Rikskonsertene produseres og gjennomføres konserter for skoler og barnehager i fylket. Fylkeskommunen har ansvar for 50 % av skolekonsertene og 100 % av barnehagekonsertene. Det tilbys også konserter til bo- og omsorgssentra i fylket. For 2016 forutsettes en overføring fra Rikskonsertene på 1 085 000 kroner til skolekonserter og 260 000 kroner til barnehagekonserter. Dette er samme nivå som i 2015.

Den kulturelle skolesekken (DKS) Alle skoleelever i Aust-Agder får et variert kunst- og kulturtilbud gjennom DKS. Det er inngått avtale mellom fylkeskommunen og kommunene om gjennomføring i forhold til grunnskolens tilbud. Fylkeskommunen har ansvar for det totale tilbudet, og legger også betydelige midler i ordningen, først og fremst til drift og administrasjon. For skoleåret 2015/16 har en mottatt statlig tilskudd på til sammen 6 mill. kroner, om lag samme beløp som året før. Det er en stipulert fordeling mellom grunnskole og videregående skole, men det er ikke lenger rapporteringsplikt for målgruppene særskilt. Etter retningslinjene skal en tredjedel av det statlige tilskuddet som er beregnet til grunnskolen viderefordeles, som et bidrag til den kommunale delen av DKS.

Tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter Den kulturelle spaserstokken Administrasjon av tilskudd til Den kulturelle spaserstokken er delegert fra Kulturdepartementet til fylkeskommunene fra og med 2014. Hele beløpet fylkeskommunen mottar fordeles og overføres til kommunene i fylket. Fylkeskommunen mottar ikke driftsmidler til administrasjonsarbeidet.

Ungdommens kulturmønstring (UKM) UKM videreføres med fylkesmønstring og deltakelse i landsmønstring som tidligere. Tiltaket har blitt tildelt støtte fra Sparebankstiftelsen SR-Bank, med 125 000 kroner per år i 2016 og 2017. Tilskuddsmidlene vil bli brukt til å engasjere ungdom som medarrangører, og holde kurser og workshops i forbindelse med fylkesmønstringen.

Virksomheter 108

Budsjett 2016

Tilskudd til kulturformål Tilskuddene fordeles etter søknad til festivaler og større regionale tiltak, samt aktiviteter for barn og unge av større format. Det er satt av 1,36 mill. kroner til denne tilskuddsordningen. Til mindre samarbeidstiltak er det satt av 40 000 kroner.

Sørlandets litteraturpris Sørlandets litteraturpris er innstiftet og finansiert av bokhandlerne og bibliotekene i Agder.

Prisen deles ut hvert år i forbindelse med Verdens bokdag 23. April. Det er satt av 40 000 kroner for 2016.

Voksenopplæring Det er avsatt 245 000 kroner til voksenopplæring utenfor skoleverket, fordelt med 45 000 kroner i driftstilskudd til VOFO og 200 000 kroner til studievirksomhet. Tilskudd til studievirksomhet blir fordelt på grunnlag av innrapportert studieaktivitet til Statistisk sentralbyrå, på grunnlag av statistikk for studieaktivitet innenfor estetiske fag.

Den kulturelle bæremeisen Den kulturelle bæremeisen er et tilbud til førskolebarn, etter modell av Den kulturelle skolesekken og Barnehagekonsertene. Kommunene får tilbud om forestillinger innenfor scenekunst og litteratur, som gjennomføres i barnehager. Et prøveprosjekt med en kostnadsramme på 200 000 kroner per år har blitt gjennomført i årene 2012-2015. En evaluering viser at ordningen er svært populær i barnehagene, og det et ønske om at tilbudet videreføres på permanent basis. Det foreslås avsatt 200 000 kroner til Den kulturelle bæremeisen i 2016. Det vil bli lagt fram en sak om ordningen.

Virksomheter 109

Budsjett 2016

2. FYLKESRÅDMANNEN OG STØTTEFUNKSJONER Ansvar 505 Fylkesrådmannen Fylkesrådmannen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 010 Fylkesting og fylkesutvalg

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Utgifter

9 686

10 328

8 920

-6,2%

Inntekter Netto utg.

114 9 572

120 10 208

158 8 762

-5,0% -6,2%

0

981

0

-

0 0

181 800

0 0

-

Utgifter

2 014

1 927

1 869

4,5%

Inntekter Netto utg.

0 2 014

0 1 927

0 1 869

4,5%

Utgifter

370

370

147

-

Inntekter Netto utg.

20 350

20 350

0 147

-

Utgifter

4 869

0

0

-

Inntekter Netto utg.

6 4 863

0 0

0 0

-

Utgifter

43 090

40 513

54 863

6,4%

Inntekter Netto utg.

5 319 37 771

4 308 36 205

18 231 36 632

23,5% 4,3%

Utgifter

1 992

1 973

2 153

1,0%

Inntekter Netto utg.

0 1 992

0 1 973

256 1 897

1,0%

Utgifter

160

157

86

1,9%

Inntekter Netto utg.

2 158

2 155

0 86

1,9%

Utgifter

345

535

346

-35,5%

25

8

87

320

527

258

212,5% -39,3%

12 056

12 569

10 098

-4,1%

Inntekter Netto utg.

2 411 9 645

2 514 10 055

3 076 7 022

-4,1% -4,1%

Utgifter

9 159

8 532

10 023

7,3%

Inntekter Netto utg.

0 9 159

0 8 532

2 733 7 290

7,3%

011 Stortings- og fylkestings-Utgifter valg 012 Partistøtte

013 Fylkeselevråd

020 Kontrollorganer

100 Administrasjon

110 Tillitsvalgte og verneombud 190 Kontaktforum for brukermedvirkning 191 Eldrerådet

Inntekter Netto utg.

Inntekter Netto utg.

193 Informasjonsteknologi

194 Felles utgifter og inntekter

Utgifter

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 110

Regnskap 2014

Endring 15/16

Budsjett 2016

196 Utgifter til fordeling

197 Folkehelsearbeid

198

Lønnsavsetninger

199 Tilleggsbevilgninger

200 Ordinær undervisning

201 Elevutveksling

Utgifter

1 900

1 850

1 326

2,7%

Inntekter Netto utg.

0 1 900

0 1 850

0 1 326

2,7%

Utgifter

1 987

2 780

3 739

-28,5%

Inntekter Netto utg.

4 1 983

8 2 772

1 331 2 408

-50,0% -28,5%

Utgifter

21 450

16 500

0

30,0%

Inntekter Netto utg.

0 21 450

0 16 500

0 0

30,0%

Utgifter

200

200

0

-

Inntekter Netto utg.

0 200

0 200

0 0

-

Utgifter

43 036

34 691

26 850

24,1%

Inntekter Netto utg.

22 809 20 227

23 408 11 283

34 738 -7 888

-2,6% 79,3%

Utgifter

17 300

18 200

16 629

-4,9%

9 900 7 400

8 500 9 700

8 511 8 118

16,5% -23,7%

Utgifter

832

860

779

-3,3%

Inntekter Netto utg.

6 826

6 854

317 462

-3,3%

11 865

12 553

3 335

-5,5%

2 506 9 359

1 006 11 547

3 526 -191

149,1% -18,9%

Utgifter

833

512

117

62,7%

Inntekter Netto utg.

15 818

15 497

13 104

64,6%

Utgifter

85 323

78 207

83 731

9,1%

Inntekter Netto utg.

4 135 81 188

4 418 73 789

13 579 70 152

-6,4% 10,0%

1 400

1 400

34

-

550 850

550 850

372 -338

-

Utgifter

7 506

5 574

1 610

34,7%

Inntekter Netto utg.

215 7 291

29 5 545

1 013 597

641,4% 31,5%

Utgifter

40

40

40

-

Inntekter Netto utg.

0 40

0 40

0 40

-

Utgifter

500

500

746

-

Inntekter Netto utg.

0 500

0 500

0 746

-

Inntekter Netto utg.

204 Elevombud

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

220 Fagopplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

221 Teoriopplæring lærlingerUtgifter Inntekter Netto utg.

231 Voksenopplæring

299 Andre utdanningstiltak

340 Tannhelsetjenester

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 111

Budsjett 2016

420 Kulturvern

Utgifter

10 409

11 168

27 185

-6,8%

2 192 8 217

3 835 7 333

20 535 6 650

-42,8% 12,1%

Utgifter

17 619

19 478

18 128

-9,5%

Inntekter Netto utg.

0 17 619

0 19 478

1 000 17 127

-9,5%

Utgifter

43 892

44 734

67 640

-1,9%

Inntekter Netto utg.

35 755 8 137

33 325 11 409

57 880 9 760

7,3% -28,7%

Utgifter

10 672

10 345

9 848

3,2%

Inntekter Netto utg.

0 10 672

0 10 345

0 9 848

3,2%

5 915

5 762

9 248

2,7%

3 075 2 840

4 100 1 662

7 395 1 853

-25,0% 70,9%

Utgifter

184 654

201 301

192 287

-8,3%

Inntekter Netto utg.

16 466 168 188

29 253 172 048

15 107 177 180

-43,7% -2,2%

Utgifter

7 576

7 400

7 356

2,4%

Inntekter Netto utg.

480 7 096

480 6 920

563 6 793

2,5%

Utgifter

2 981

2 948

2 618

1,1%

Inntekter Netto utg.

178

164

656

2 803

2 784

1 962

8,5% 0,7%

29 354

20 061

84 267

46,3%

21 833 7 521

13 712 6 349

77 831 6 436

59,2% 18,5%

50 120

49 606

105 354

1,0%

68 471 -18 351

82 108 -32 502

142 906 -37 552

-16,6% -43,5%

Sum utgifter

641 105

624 555

751 371

2,6%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

196 487 444 618

212 070 412 485

411 813 339 558

-7,3% 7,8%

Inntekter Netto utg.

421 Museer og samlinger

431 Idrett og friluftsliv

432 Kunst og kunstformidling

439 Øvrige kulturaktiviteter Utgifter Inntekter Netto utg.

500 Kollektivtransport

501 Transporttjenesten for funksjonshemmede 550 Fylkesveger

600 Tilrettelegging og støtte-Utgifter funksjoner for nær.livet Inntekter Netto utg.

601 Finansieringsbistand overfor næringslivet

Utgifter Inntekter Netto utg.

Det er store forskjeller mellom regnskap og budsjettkolonnene. Det skyldes bl.a. at tjeneste 198 lønnsavsetninger budsjetteres her, mens regnskapet føres på den enkelte virksomhet.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 112

Budsjett 2016

Fylkesrådmannens kontor Stillingstabell

Budsjett 2016

Ledere Andre stillinger Prosjektstillinger Sum stillinger

Budsjett 2015

Budsjett 2014

Endring 15/16

6,0

6,0

6,0

-

71,4

68,4

66,4

3,0

8,0

8,2

7,2

-0,2

85,4

82,6

79,6

2,8

Det foreslås opprettet tre stillinger, en stilling som HR-rådgiver, en stilling som internasjonal koordinator og en stilling ved karriere Aust-Agder.

Tjeneste 010 Fylkesting og fylkesutvalg Utgiftene på denne tjenesten skal dekke fylkestingets og fylkesutvalgets virksomhet.

Det er satt av 300 000 kroner til diverse tilskudd som fylkesordføreren har fullmakt til å avgjøre, med beløpsgrense inntil 20 000 kroner per tilskudd. Innenfor beløpet på 300 000 kroner skal tilskuddet til TV-aksjonen med 1 krone per innbygger dekkes. Fylkesordføreren forutsettes å følge opp budsjettet slik at det sikres at aktiviteten er innenfor budsjettets rammer.

Tjeneste 012 Partistøtte Fylkeskommunal partistøtte er innarbeidet i samsvar med vedtak i fylkestingssak 3/2006.

Den fylkeskommunale partistøtten består av et grunnbeløp per gruppe og støtte per mandat. I budsjettet for 2016 er det innarbeidet et grunnbeløp på 34 800 kroner per gruppe og 48 600 kroner per mandat. Beløpene er justert fra 2015 til 2016 med deflatoren i statsbudsjettet.

Tabellen som følger viser støtten til det enkelte parti med de forutsetninger som er gjengitt ovenfor.

Parti

A SV SP KRF V H FRP PP MDG SUM

Antall stemmer 15 001 1 360 3 364 5 872 2 452 9 564 5 727 975 1 592 45 907

Mandater i fylkestinget 11 1 3 5 2 7 4 1 1 35

Grunnbeløp per gruppe 34 800 34 800 34 800 34 800 34 800 34 800 34 800 34 800 34 800 313 200

Mandat støtte 534 600 48 600 145 800 243 000 97 200 340 200 194 400 48 600 48 600 1 701 000

Sum fylkesk. støtte 569 400 83 400 180 600 277 800 132 000 375 000 229 200 83 400 83 400 2 014 200

Tjeneste 013 Fylkeselevråd Det er budsjettert med 350 000 kroner for å dekke utgifter i forbindelse med fylkeselevrådet. Elev- og lærlingombudet har et særskilt ansvar for å følge opp denne bevilgningen.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 113

Budsjett 2016

Tjeneste 020 Kontrollutvalg Under denne tjenesten føres utgiftene til kontrollutvalg, Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS og Aust-Agder revisjon IKS. Utgiftene er tidligere ført på ansvar 520 Fylkesrevisjonen.

Tjeneste 100 Administrasjon Tjenesten omfatter drift av fylkesrådmannens kontor og avsetning til enkelte prosjekter.

Fylkesrådmannen skal sørge for at politiske organ får et beslutningsgrunnlag som legger forholdene til rette for politiske prioriteringer og vedtak, samt sørge for iverksetting og gjennomføring av disse. Videre har fylkesrådmannen et overordnet ansvar for ledelse og koordinering av den samlede fylkeskommunale virksomheten og skal gjennom støtte og veiledning, bidra til at virksomhetene når de fastsatte mål. Fylkesrådmannen dekker også sekretariatsfunksjonen for bl.a. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, Aust-Agder Næringsselskap AS, Aust-Agder vegfinans AS, Kollektivterminalen AS og Fylkeshuset AS. I tillegg er det avsatt midler til en rekke ulike prosjekter/formål:    

Jernbaneforum Sør, 263 000 kroner, ATP Kristiansandsregionen, 119 000 kroner Nordisk transportpolitisk nettverk, 30 000 kroner ATP-prosjekt for kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand, 600 000 kroner.

Det er budsjettert med inntekter knyttet til innkjøpssamarbeidet Offentlige Fellesinnkjøp på Agder (OFA), kontrollerfunksjon for Konsesjonskraft IKS og arbeidet som forretningsfører for Aust-Agder Vegfinans AS.

Tjeneste 110 Tillitsvalgte og verneombud Det er budsjettert med frikjøp av tillitsvalgte og verneombud tilsvarende 2,9 stillinger.

Tjeneste 190 Kontaktforum for brukermedvirkning Det er avsatt 158 000 kroner til kontaktforum for brukermedvirkning. Driftsutgiftene er prisjustert fra 2015.

Tjeneste 191 Eldrerådet Det er avsatt 260 000 kroner til eldrerådets arbeid i 2016. Videre er det avsatt 60 000 kroner til Lyttevennprosjektet.

Tjeneste 193 Informasjonsteknologi Fylkeskommunen kjøper tjenester av IKT Agder IKS for om lag 18,3 mill. kroner. Utgifter som i hovedsak er felles for alle virksomheter er innarbeidet her med i overkant av 8,6 mill. kroner. Resterende beløp er budsjettert på virksomheter og tjenester.

I løpet av planperioden vil en sammen med de andre eierne i IKT Agder stå overfor store investeringer som strekker seg over flere år. Det legges bl.a. opp til at en skal skifte sakog arkivsystem, samt ERP system (HR, lønn, økonomi og regnskap). IKT Agder vil stå for investeringene og eierne skal dekke sin del av denne. Omfanget på investeringene varierer noe det enkelte år. Det legges opp til at det avsettes likt beløp per år for å få en jevn belastning. Det er avsatt 1,0 mill. kroner. Udisponerte midler ved årets slutt avsettes til fond.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 114

Budsjett 2016

Videre er det i budsjettet for 2016 avsatt 2,5 mill. kroner til å dekke de forpliktelser som fylkeskommunen har i forhold til IKT-utgifter som ikke er dekket av avtalen med IKT Agder IKS. Blant annet gjelder dette linjeleie, lisenser og IT-sikkerhet.

Tjeneste 194 Felles utgifter og inntekter Kontingenter m.v.

Det er under denne tjenesten budsjettert med utgifter til kontingent til Kommunenes Sentralforbund (KS) og kontingent til FoU-arbeidet i regi av KS. Med utgangspunkt i folketall per 1.1.2015 er det avsatt i overkant av 3,0 mill. kroner.

Det er videre avsatt midler til ulike andre kontingenter/utgifter til diverse samarbeidsprosjekter og organisasjoner som:       

Agder Arbeidsmiljø IKS, i underkant av 2,1 mill. kroner, Sørlandets Europakontor, 1 049 000 kroner finansiert over RUP Agder, Trainee Sør, 400 000 kroner finansiert over RUP Aust-Agder, Nordsjøkommisjonen/CPMR, 100 000 kroner, Sykkelturisme Norge, 50 000 kroner, Agderring, 25 000 kroner, Tilskudd kalkingsprosjekt i Arendalsvassdraget, 10 000 kroner.

Andre utgifter og inntekter I 2016 er det videre budsjettert med følgende:          

Rezekne-samarbeidet, 100 000 kroner, tilskudd til Aust-Agder fylkeskommunale pensjonistforening, 10 000 kroner, tilskudd til Aust-Agder bedriftsidrettslag, 15 000 kroner, lederutvikling, 400 000 kroner, lederpermisjoner, 150 000 kroner, ledersamlinger, 200 000 kroner, arbeidsgivers andel til OU-fond, 660 000 kroner, T5, senter – Blå kors, 100 000 kroner, Kirkens SOS, 100 000 kroner, Amathea, 50 000 kroner.

Tjeneste 196 Utgifter til fordeling Utgifter til forsikringer føres under denne tjenesten. Utgiftene til forsikringer omfatter både elev- og personalforsikringer. Samlet er det avsatt i underkant av 1,9 mill. kroner.

Tingskadeforsikringer blir ført på hver enkelt virksomhet.

Tjeneste 197 Folkehelse Basert på målene i Regionplan Agder 2020 gir Felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010-2013 og strategi for folkehelse i Aust-Agder 2014-2015 videre føringer for satsingsområder og tiltak innenfor folkehelsearbeidet.

Det foreslås satt av 1,2 mill. kroner til arbeidet med oppfølging av folkehelseplanen og folkehelsestrategien.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 115

Budsjett 2016

Bruk av midler til folkehelse i 2016: Tiltak

2016

Satsinger i videregående skole

300 000

Folkehelsesamlinger/opplæring/kurs/workshops

150 000

Helseoversiktsarbeid

500 000

Diverse folkehelsesatsinger Sum

250 000 1 200 000

Folkehelsemidlene vil i større grad knyttes opp mot større prosjekter og satsinger innenfor lovpålagte oppgaver.

Tjeneste 198 Lønnsavsetninger Lærlingplasser i Aust-Agder fylkeskommune Det er avsatt 6,7 mill. kroner til dekning av utgifter knyttet til lærlinger i egen virksomhet.

I dette beløpet er det innarbeidet en økning med ti nye lærlinger fra høsten 2016. AustAgder fylkeskommune vil etter dette ha om lag 50 løpende lærekontrakter.

Avsetning til lønnsoppgjør m.v. i 2016 Ved beregning av lønnsavsetningspotten har en tatt utgangspunkt i statsbudsjettets forutsetninger om en lønnsvekst på 2,7 % i 2016. Når det gjelder ansatte i kap. 4, som er omfattet av de sentrale forhandlingene, er det for denne gruppen et overheng på 0,6 % til 2016. En har lagt til grunn en glidning på 0,2 %. Dette innebærer et tillegg i 2016 på 1,9 %.

Det gir økte lønnsutgifter i 2016 på 10 mill. kroner.

Når det gjelder de som ikke er omfattet av de sentrale forhandlingene har en lagt til grunn et overheng på 0,8 % og glidning på 0,2 %. Dette innebærer tillegg i 2016 på 1,7 %. Det gir økte lønnsutgifter i 2016 på 3,4 mill. kroner.

Alle forhandlinger for 2015 er ennå ikke avsluttet. Det er satt av 250 000 kroner til å dekke konsekvensene av disse i 2016. Samlet er det avsatt i underkant av 13,7 mill. kroner til lønnsoppgjør i 2016.

Innsparinger i sentraladministrasjonen Det budsjetteres med en innsparing på 2,0 mill. kroner. Innsparingene forutsettes realisert ved inndragning av ledige lønnsmidler ved vakanser i stillinger, langtidssykefravær og lignende.

Seniortiltak Midler til seniorpolitiske tiltak er innarbeidet i tråd med de endringer fylkestinget vedtok i sak 21/2008, Seniorpolitiske tiltak – endring av retningslinjer. Det er avsatt 3,1 mill. kroner. Avsetningen er beregnet med utgangspunkt i den arbeidsstokken man har høsten 2015.

Tjeneste 199 Tilleggsbevilgninger Det er avsatt 200 000 kroner til fylkesutvalgets disposisjon. Innenfor denne rammen forutsettes også dekket mindre tilskudd som vedtas av fylkesutvalget og som ikke er dekket annet sted i budsjettet.

Tjeneste 200 Ordinær undervisning Under denne tjenesten er det bl.a. budsjettert med følgende: Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 116

Budsjett 2016

             

gratis læremidler, 2,5 mill. kroner (inkl. 1,9 mill. kroner til NDLA), overtallig lærerpersonale, 2,7 mill. kroner, kvalitetsutvikling, 4,3 mill. kroner, økt gjennomføring i videregående opplæring, 0,7 mill. kroner, ledermøter/internopplæring, 150 000 kroner, VIGO drift og utvikling (inntakssystem/lærlinger), 1,1 mill. kroner, nytt skoleadministrativt system, SAS, 2,9 mill. kroner, drift nytt skoleadministrativt system, 1 035 000 kroner, PAS/PGS, 321 000 kroner, eksamensgrupper, 250 000 kroner, utgifter til skolekatalog og andre inntaksutgifter, 480 000 kroner, tilskudd til FN-rollespill, OD-dagen, Eilert Sundt prisen og Mini Storting, til sammen 175 000 kroner, PULS, 575 000 kroner, lokaler SMI-skolen, 0,5 mill. kroner.

Beløpet som er avsatt til gratis læremidler er i samsvar med det beløpet som ble innarbeidet for 2015. Av beløpet på 2,5 mill. kroner skal 1,9 mill. kroner benyttes til utvikling av nye fag og forbedring av eksisterende fag på digitale plattformer gjennom Nasjonal Digital Lærings Arena (NDLA). Restbevilgningen skal dekke gratis læremidler til voksne, teoriopplæring for lærlinger m.m.

Utgiftene til overtallig lærerpersonale er beregnet med utgangspunkt i overtalligheten inneværende skoleår.

Det er avsatt 2,0 mill. kroner til arbeidet med elevers psykiske helse og arbeid mot mobbing, jf. fylkestingssak 35/2015. Prosjektet ble startet opp høsten 2015.

Fylkesrådmannen foreslår avsatt 3,0 mill. kroner til anskaffelse av utstyr. Deler av bevilgningen må nyttes i forbindelse med endringer i klasseoppsettet, tilrettelegging for elever og nye læreplaner.

Det er avsatt i underkant av 2,2 mill. kroner til Karriere Aust-Agder, hvorav i underkant av 1,8 mill. kroner er finansiert ved statstilskudd. Bemanningen foreslås styrket med en stilling. Dette gjøres ved at en avvikler frikjøp av 40 % stilling fra 31.7.2016 og erstatter dette med en full saksbehandlerstilling fra samme tid. Dette finansieres med ubrukte prosjektmidler.

I budsjettet for 2016 er det budsjettert med statstilskudd på til sammen 2,0 mill. kroner til oppfølgingsprosjektet og bedre gjennomføring (tidligere Ny GIV).

Budsjetterte inntekter er tilskudd til landslinjer og helsefagskole. Totalt er det budsjettert med 17,9 mill. kroner i landslinjetilskudd og 1,7 mill. kroner til helsefagskole.

Tjeneste 201 Elevutveksling (gjesteelever) Denne tjenesten omfatter elevutveksling med andre fylkeskommuner. Det er budsjettert med 7,4 mill. kroner i 2016 basert på tall for høsten 2015/skoleåret 2015/16.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 117

Budsjett 2016

Tjeneste 204 Elevombud Budsjettert beløp skal dekke stillingen som elev- og lærlingombud og driftsutgifter.

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Funksjon som mobbeombud legges til eksisterende elev- og lærlingombud. (Ref. FrPs tekstpunkt 6)”

Tjeneste 210 Tilrettelegging og oppfølging Samlet er det avsatt 64,9 mill. kroner til spesialundervisning/tilrettelegging for 2016.

Mesteparten av midlene er budsjettert på skolene i forhold til igangsatt aktivitet inneværende skoleår og forventet aktivitet neste skoleår. Det er avsatt 9,7 mill. kroner som senere vil bli fordelt på skolene i forhold til aktivitet for skoleåret 2016/17. Det budsjetterte beløpet skal også dekke utgifter til kjøp av tjenester og videregående skoler i andre fylker.

Videre er det avsatt 1 175 000 kroner til OT-tiltak i 2016. Det er innarbeidet 564 000 kroner til OT-tiltak i samarbeid med NAV ved Sam Eyde videregående skole.

Tjeneste 212 Oppfølgingstjeneste Det er budsjettert med 0,4 stilling som koordinator knyttet til Oppfølgingstjenesten og fellesutgifter knyttet til datalisenser, opplæring/kurs m.v. Samlet er det budsjettert med 475 000 kroner til oppfølgingstjeneste på dette ansvaret.

Tjeneste 220 Fagopplæring Hovedarbeidsoppgavene innen fagopplæringen kan grovt oppsummeres slik:  

administrere og videreutvikle fagopplæringssystemet i Aust-Agder, arbeid med formidling av søkere til læreplass.

Tjenesten omfatter ordinært tilskudd og tilskudd til tilrettelagt opplæring til lærebedrifter, herunder opplæringskontor, tilskudd til arbeidslivsorganisasjonene, til utdeling av fag- og svenneprøver, utgifter til prøvenemnder, yrkesopplæringsnemnda og administrasjon av fagopplæring i arbeidslivet.

Det er avsatt 81,2 mill. kroner under denne tjenesten. Av dette beløpet er 62,3 mill. kroner ordinært tilskudd til lærebedriftene. I tillegg er det satt av 2,4 mill. kroner til stimuleringsarbeidet.

Det anslås at det i 2016 vil bli tegnet 470 nye lærekontrakter i fylket. Herav anslås det 20 kontrakter med lærlinger fra andre fylker. I tillegg anslås det at 100 lærlinger fra AustAgder tegner kontrakter i andre fylker.

Videre er det budsjettert med 7,8 mill. kroner i utgifter i forbindelse med fag- og svenneprøveavviklingen, herav 140 000 kroner til årlig seremoni i forbindelse med utdeling av fagog svennebrev. Det anslås et økonomisk ansvar for 730 avlagte prøver i 2016.

Det er knyttet stor usikkerhet til antall avlagte fagprøver og tilskuddsutbetalinger til lærekontrakter.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 118

Budsjett 2016

Det foreslås avsatt 1 mill. kroner i 2016 til opplæring av nye prøvenemder.

Garanti for Udir-midler Ved behandling av økonomiplan 2014-2017, budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget at for å legge til rette for at flere ungdommer får læreplass ved å garantere for full utbetaling av og forskutterer Udir-midler for elever med rett til særskilt oppfølging i lære. Det er satt av 1,1 mill. kroner til formålet i 2016.

Tjeneste 221 Teoriopplæring lærlinger Fylkeskommunen er forpliktet til å gi nødvendig teoriopplæring til lærlinger og lærekandidater om bedriftene ber om dette.

Avsatt beløp skal dekke igangsetting av teoriopplæring i eget fylke og kjøp av opplæring i andre fylker. Arendal og Sam Eyde videregående skoler vil ha ansvaret for deler av undervisningen. Lærebedriftene refunderer deler av kostnadene.

Tjeneste 231 Voksenopplæring Det er avsatt i 5,7 mill. kroner til nye tilbud rettet spesielt mot voksne. Igangsatt aktivitet inneværende skoleår er budsjettert på den enkelte skole. Videre er det avsatt 731 000 kroner i utgifter knyttet til realkompetansevurdering m.v.

Tjeneste 299 Andre utdanningstiltak Under denne tjenesten er det budsjettert med 40 000 kroner til elevmedvirkning.

Tjeneste 340 Tannhelsetjenester Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (TKS) ble i 2009 etablert som et interkommunalt selskap (IKS) med Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner som eiere. Aust-Agder er vertsfylke. Hver fylkeskommune bidrar med en basisfinansiering til senteret. Tilskuddet for 2016 er 500 000 kroner. Dette er samme beløp som for 2015.

Tjeneste 420 Kulturvern Tjenesten omfatter materielt og immaterielt kulturvern.

Materielt kulturvern Fylkeskommunen er delegert ansvar etter lov om kulturminner og ivaretar nasjonale og regionale verneinteresser etter plan og bygningsloven. En sentral oppgave er å bistå kommunal saksbehandling etter disse lovverk.

Det settes av 790 000 kroner til tilskudd til fredete og bevaringsverdige bygninger, tekniske kulturminner og skjøtsel av automatisk fredete kulturminner. Det er i tillegg lagt til grunn statstilskudd til disse formålene på 1,5 kroner for 2016. Tiltak knyttet til tilstandsregistreringen og vedtatt i den strategiske kulturminneplanen vil bli prioritert ved tildeling.

Fylkeskommunen sluttet i 2002 seg til SAVOS-planen (Samarbeidsrådet for Vest- og Sørlandet). Ordningen innebærer at Riksantikvaren refunderer 50 % av den enkelte fylkeskommunes tilskudd til fartøyvern. I Aust-Agder har flere fartøy status som vernet og berettiget til tilskudd gjennom SAVOS-ordningen. Det er avsatt 400 000 kroner til formålet i 2016.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 119

Budsjett 2016

Immaterielt kulturvern Det er avsatt 210 000 kroner til immaterielle kulturverntiltak.

Bygningsvern Fylkestinget vedtok i sak 67/2015 å videreføre arbeidet med bygningsvern ved å opprette en ny stilling som rådgiver innen bygningsvern. Dette er innarbeidet i budsjettet for 2016.

Uthavnsatsing Det er avsatt 200 000 kroner til videreføring av uthavnprosjektet i 2016. Målet er etter hvert å få Agderuthavner på verdensarvlisten.

Tjeneste 421 Museer og samlinger Tabellen nedenfor viser tilskudd til konsoliderte museer for 2016.

Museum

Statstilskudd

Aust-Agder museum og arkiv IKS Næs jernverksmuseum

21 150 000 2 370 000

Fylkeskommunalt tilskudd 9 534 000 735 000

I statsbudsjettet for 2016 er det avsatt 21,150 mill. kroner i tilskudd til Aust-Agder museum og arkiv IKS, der Aust-Agder kulturhistoriske senter, Grimstad bys museer og Setesdalsmuseet inngår. Det fylkeskommunale tilskuddet er 9,534 mill. kroner i 2016.

Staten har med dette budsjettet ikke fulgt opp de forventninger staten har skapt om økt statlig støtte som følge av gjennomført konsolidering ved å etablere AAma. Det bør jobbes aktivt med å oppnå denne veksten.

Næs jernverksmuseum har besluttet ikke å delta i videre konsolidering. Tilskuddet til dette museet deflatorjusteres og det avsettes 735 000 kroner for 2016. Statstilskuddet er 2,370 mill. kroner i 2016.

Sylvartun Sammen med Valle kommune har fylkeskommunen vedtatt et treårig prosjekt for utvikling av Sylvartun i Valle som senter for immateriell kulturarv med fokus på folkemusikk (fylkesutvalgssak 82/2014). Som fylkeskommunal andel i drift av prosjektet avsettes 150 000 kroner i 2016.

Stiftelsen Bratteklev Skipsverft Fylkestinget har vedtatt å avsette årlig tilskudd til drift av stiftelsen, der fylkeskommunen, Arendal kommune og Familien Smith-Sørensen er stiftere. Det avsettes 650 000 kroner i 2016.

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget å omdisponere bevilgningen for 2016 pga ubrukte midler fra 2015.

Nybygg på Langsæ (Kuben) I statsbudsjettet er det samlet bevilget 86,8 mill. kroner til utbygging av Aust-Agder museum og arkiv (AAma). I forbindelse med utbyggingen er det avsatt 4,565 mill. kroner i 2016 som fylkeskommunens andel av investeringskostnadene.

Det er økte kostnader knyttet til utstillingsproduksjon og drift av nybygget for AAks. På denne bakgrunn ble Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune i 2013 enige om et Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 120

Budsjett 2016

spleiselag for å dekke de økte kostnadene. Det avsettes 1,1 mill. kroner for 2016. Arendal kommune avsetter 600 000 kroner for 2016.

Videre er det avsatt midler til Agder Folkemusikkarkiv og Stiftelsen Arkivet. Tabellen nedenfor viser tilskudd til arkivformål for 2016.

Fylkeskommunalt tilskudd 484 000 140 000

Tiltak Agder Folkemusikkarkiv, Rysstad Stiftelsen Arkivet, Kristiansand

Stiftelsen Arkivet Fylkestinget har vedtatt å delta i ombygging og utbygging ved Arkivet i Kristiansand.

Det avsettes 500 000 kroner fra RUP Aust-Agder til dette i 2016.

Furøya Sammen med Tvedestrand kommune har fylkeskommunen etablert Furøya IKS med formål å sikre utvikle kulturminnet og friluftsområdet Furøya i Tvedestrandsfjorden (FT-sak 32/2013). Som fylkeskommunal andel i driften avsettes 411 000 kroner i 2016.

Tjeneste 431 Idrett og friluftsliv Eldre og funksjonshemmede Det er avsatt 60 000 kroner i tilskudd til lag og foreninger som etablerer og driver idrettsog friluftsaktiviteter for funksjonshemmede og eldre. Det omfatter både tilbud som kun er innrettet mot denne gruppen og integrerte tilbud for funksjonshemmede.

Idrettsanlegg Tildelingen av spillemidler til fylkeskommunen skjer ved at fjorårets overskudd fra Norsk Tipping AS fordeles etter en fastsatt fordelingsnøkkel – “Tippenøkkelen”.

Aust-Agder fylkeskommune regner med en tildeling på 31 mill. kroner i spillemidler i 2016.

Det er i tillegg budsjettert med 0,6 mill. kroner i renteinntekter til fordeling i 2016.

Fordelingen følger handlingsprogram i “Aktive Austegder” ny Regional plan for idrett, friluftsliv og fysiske aktivitet – lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder 2014-2017.” vedtatt i fylkestingssak 55/2013.

Tabellen under viser spillemidler til idrettsanlegg 2014-2016.

Spillemidler til idrettsanlegg (beløp i hele 1 000 kroner) Antall søknader

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Budsjett 2015

Regnskap 2014

115

124

115

132

115 000

140 806

97 000

101 352

Sum tilsagn, herav:

31 600

37 001

29 000

28 892

- ordinære anlegg

27 000

31 999

24 000

22 467

- Nærmiljøanlegg

4 600

5 002

5 000

6 425

Total søknadssum

“Total søknadssum” og “antall søknader” gjelder søknader under begge ordninger, “Ordinære anlegg” og “Nærmiljøanlegg”. Mange av søknadene tildeles ikke spillemidler i Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 121

Budsjett 2016

søknadsåret da det er ventetid på ca. fire år for ordinære idrettsanlegg. Sum tilsagn er kun tilsagn fra ordinær ramme tildelt fylkeskommunen fra Kulturdepartementet.

Organisasjoner Fylkeskommunen gir driftstilskudd til idrettsorganisasjoner og skyttersamlag. Det er avsatt 25 000 kroner til skyttersamlagene i 2016.

Tilskuddet til idrettsorganisasjoner går via Aust-Agder Idrettskrets. Ved behandling av økonomiplan 2013-2016 vedtok fylkestinget å øke bevilgningen med 50 000 kroner hvert år frem til 2016. I tillegg til dette er tilskuddet deflatorjustert. For 2016 er det dermed avsatt 1 426 000 kroner til idrettskretsen.

Friluftsråd Tilskuddet utbetales med et kronebeløp per innbygger i fylkeskommunen til det friluftsråd den enkelte kommune er med i. For 2016 foreslås beløpet økt fra 4 til 5 kroner per innbygger. Det avsettes 575 000 kroner til friluftsrådene.

Fylkesidrettsanlegg I 2016 er det avsatt 150 000 kroner til fylkesidrettsanlegg. Av dette er 50 000 kroner driftstilskudd til skøyteanlegget i Arendal Idrettspark. Driftstilskuddet gir elever fra videregående skoler tilbud om fri bruk av anlegget etter avtale.

Flerbrukshall Grimstad Byggingen av friidrettshall med flerbruksmuligheter i Grimstad starter etter planen i mai 2016. Hallen er finansiert med støtte fra Kristiansand, Arendal og Grimstad kommuner, og Vest–Agder og Aust-Agder fylkeskommuner. Det er avsatt 3 mill. kroner til formålet i 2016.

Olympiatoppen Sør Det blir i 2016 gitt et tilskudd på 987 000 kroner til Olympiatoppen Sør. Vest-Agder fylkeskommune forutsettes å delta med 1,48 mill. kroner fra og med 2016.

Samarbeidsavtaler med idretten For å stimulere idrettsutøvere og for å profilere fylkeskommunen har en for 2016 inngått samarbeidsavtaler som vist i tabellen nedenfor (beløpene er oppført eks. mva.).

Mottaker Amazon Grimstad FK, fotball damer ØIF Arendal, håndball herrer

Beløp 100 000 100 000

Arendal Turn TeamGym

70 000

Dristug volleyball, damer og herrer

50 000

Jerv

50 000

Syv unge talenter - individuelle idretter

70 000

Det legges opp til årlig vurdering av disse samarbeidsavtalene.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 122

Budsjett 2016

Tjeneste 432 Kunst og kunstformidling Tabellen som følger viser tilskudd til regionale kulturinstitusjoner som mottar statstilskudd.

Kulturinstitusjoner

Statstilskudd

Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS

Fylkeskommunalt tilskudd

114 365 000

5 230 000

Risør Kammermusikkfest

1 755 000

654 000

Kortfilmfestival i Grimstad Sørnorsk filmsenter AS Bomuldsfabriken kunsthall Sørlandets Kunstmuseum Sørnorsk Jazzsenter Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk

2 910 000 4 985 000 4 588 000 9 280 000 1 806 000 800 000

611 000 308 000 434 000 1 237 000 113 000 195 000

Endelig tilskudd til Risør kammermusikkfest, Kortfilmfestivalen i Grimstad og Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk justeres når statstilskuddet for disse tiltakene blir kjent.

Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS Agder Teater, Opera Sør og Kristiansand symfoniorkester inngår som tre av fire avdelinger i Kilden teater- og konserthus. Den fjerde avdelingen utgjør regional kulturhus for Kristiansand. Den regionale avtalen om regional finansiering av Kilden er revidert i 2013 og AustAgder fylkeskommunes bidrag til Kilden i 2016 blir på 5,230 mill. kroner som følge av dette.

Kortfilmfestivalen i Grimstad Det avsettes til sammen 611 000 kroner til Kortfilmfestivalen i Grimstad for 2016. Av disse utgjør 5 000 kroner til Kortfilmfestivalens ungdomspris i 2016 som forvaltes av Dahlske videregående skole.

Bomuldsfabrikken kunsthall Det er avsatt 30 000 kroner som dekker administrasjonen av Aust-Agderstipendet ved Bomuldsfabrikken kunsthall i tillegg til tilskuddet til kunsthallen.

Sørlandets Kunstmuseum Sørlandets Kunstmuseum får tilskudd fra begge Agderfylkene og finansieres også av Kristiansand kommune. Staten dekker 60 % av driftskostnadene. Aust-Agder dekker 20 % av det regionale bidraget.

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget å avsette 100 000 kroner til Aust-Agder musikkråd og 100 000 kroner til Setesdalskappleiken.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 123

Budsjett 2016

Tabellen nedenfor viser tilskudd til regionale kulturinstitusjoner uten statlig driftstøtte.

Fylkeskommunalt tilskudd 408 000 109 000 328 000 149 000 311 000

Kulturinstitusjoner Aust-Agder musikkråd Norges Musikkorpsforbund Sør Agder kunstnersenter Sørlandsutstillingen Canal street jazz og blues festival

Det er lagt til grunn en generell deflatorjustering av tilskuddene for 2016.

Tabellen nedenfor viser stipend og priser for 2015.

Kunst/kulturstipend og kulturpris Aust-Agderstipendet Kulturstipend to stk.

Kulturprisen Bygningsvernpris

Beløp 2016 215 000 110 000 30 000 40 000

Aust-Agderstipendet følger satsen til statens kunstnerstipend. Bygningsvernpris er innarbeidet i budsjettet under tjeneste 420 Materielt kulturvern.

Tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter Kulturarenaer Tildeling av spillemidler til fylkeskommunene skjer ved at den delen av fjorårets overskudd fra Norsk Tipping AS som er øremerket kulturbygg fordeles fylkeskommunene etter en fastsatt fordelingsnøkkel. I 2016 kan Aust-Agder fylkeskommune regne med å få tildelt 3,0 mill. kroner i spillemidler til kulturarenaer. Det er også budsjettert med 75 000 kroner i renteinntekter til fordeling i 2016. Ordningen gjelder både bygging av nye kulturarenaer og rehabilitering av eksisterende kulturarenaer.

Videre er det avsatt midler til utvikling av andre kulturtiltak av regional interesse.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 124

Budsjett 2016

Tabellen nedenfor viser andre kulturtiltak for 2016.

Fylkeskommunalt tilskudd 66 000 154 000 298 000 561 000 246 000 100 000 150 000 200 000 100 000 100 000

Tiltak Aust-Agder historielag Bokbyen Lørdagsskolen Arendal kulturhus Nordisk informasjonskontor DS Bjoren Risør trebåtfestival Kastellet Kildenkonferansen Heimover

Det er satt av 300 000 kroner til diverse kulturtiltak. Fylkesrådmannen har fullmakt til å disponere beløpet til spesielle satsinger i løpet av året.

DS Bjoren Det er vedtatt å bevilge 100 000 kroner per år i tilskudd til drift av DS Bjoren i 2015, 2016 og 2017. Det er forutsatt at Setesdal regionråd og Bygland kommune bevilger det samme.

Det avsettes 100 000 kroner i 2016.

Risør trebåtfestival Festivalen har årvisst mottatt støtte av tilskuddsordninger i fylkeskommunen. Under forutsetning av at Risør kommune forplikter seg minst tilsvarende er det vedtatt avsatt 150 000 kroner per år til et treårig utviklingsprosjekt for årene 2014-2016.

Kastellet kultursenter Fylkestinget har vedtatt å bidra med 200 000 kroner i tilskudd i 2016 til delfinansiering av Kastellets oppsetting i Fjæreheia i 2016 i nært samarbeid med Kilden teater og konserthus.

Kildenkonferansen Det avsettes 100 000 kroner til gjennomføring av Kildenkonferansen i 2016. Det forutsettes at Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune deltar med tilsvarende.

Heimover Det er inngått en treårig utviklingsavtale med festivalen Heimover som gjelder fra 20132015. Innenfor rammen til RUP Aust-Agder har en i denne perioden bidratt med 100 000 kroner per år til festivalen. Det legges til grunn et nytt treårig tilskudd, og i 2016 avsettes 100 000 kroner i driftsbudsjettet.

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende avsetninger:   

Skral-festival, 200 000 kroner Ibsen og Hamsundagene, 150 000 kroner Skjærgårsd Music and Mission, 100 000 kroner Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 125

Budsjett 2016



Kystkulturuka I Tvedestrand (øremerkes til videreformidling av kystkultur i dialog med arrangørene), 100 000 kroner

Oppfølging av Regionplan Agder – Strategisk plan kultur – øvrige tiltak Talentutvikling visuell kunst Det arbeides med å få etablert et treårig prosjekt med formål å løfte landsdelen og omdømmet av landsdelen som en kunstnerlandsdel å regne med i nasjonal og nordisk sammenheng. Dette vil være et samarbeid mellom Arendal og Kristiansand kommune, VestAgder og Aust-Agder fylkeskommune. Det vil bli fremmet egen sak om dette i 2016.

Større idrettsanlegg i landsdelen Det tas sikte på å utarbeide en felles strategi for etablering av større idrettsanlegg i landsdelen. Det legges opp til at arbeidet gjennomføres i planperioden.

Bibliotekutvikling Det samarbeides godt på biblioteksektoren i landsdelen, og en ønsker at dette viktige arbeidet videreføres og videreutvikles i tråd med nye behov og endrede formidlingsformer.

Etablering av kulturhusnettverk i landsdelen Det er investert store summer i kulturbygg i landsdelen. Det er viktig at disse husene drives godt og er attraktive anlegg for folk flest. For å sikre godt samarbeid og arbeidsdeling mellom de regionale kulturhusene og “landsdelshuset” Kilden Teater og Konserthus vil en etablere kulturhusnettverk Sør.

Tjeneste 500 Kollektivtransport Det er avsatt 166,7 mill. kroner på denne tjenesten i 2016.

Formål Ruteområder der kontrakter utløper 31.12.2016 Tilskudd/godtgjørelse til bussruter Godgjørelse skyss videregående skole Div. skoleskyss/tilskudd til eget skyssmiddel Overføringer til Agder kollektivtrafikk AS Tilskudd/godtgjørelse til båtruter Øvrige formål Sum eks. mva

Budsjett 2016 48,4 mill. kroner 3,7 mill. kroner 4,3 mill. kroner 103,7 mill. kroner 4,2 mill. kroner 2,4 mill. kroner 166,7 mill. kroner

Agder kollektivtrafikk AS (AKT) Fylkeskommunen ble medeier i AKT fra 1. juli 2013. 2015 var første driftsår hvor AKT hadde et formelt ansvar for drift av bussruter i Aust-Agder. Det legges opp til at det skal gis et busstilbud i 2016 på tilsvarende nivå som i 2015. I tillegg er det budsjettert med en forsterkning fra sommeren på linje 100 mellom Arendal og Kristiansand. Overføringer til AKT vil for 2016 være kroner 103,7 mill. kroner eks. mva.

Tilskudd og godtgjørelse for bussruter i Setesdal, Birkenes, Iveland, Froland og Åmli Fylkeskommunen vil ha ansvar for bussdriften i Setesdal, Birkenes, Iveland, Froland og Åmli frem til 1.1.2017.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 126

Budsjett 2016

Størsteparten av bevilgningen går til rutebilselskapene som tilskudd og betaling for elevskyss i videregående opplæring. Forholdet mellom fylkeskommunen og selskapene reguleres av avtaler som omhandler forholdet vedrørende rutedrift og tilskudd. Tilskuddet dekker også selskapenes undertransportørvirksomhet.

Avtalene med selskapene medfører at overføringene fra fylkeskommunen til selskapene skal indeksreguleres basert på indekser for lønn og drivstoff, samt konsumprisindeksen.

Dette medfører at endelig tilskudd for 2016 ikke vil fastsettes før høsten 2016 når indeksene foreligger. I samsvar med avtalene foretas det en foreløpig prisjustering av avtalene i samsvar med statsbudsjettets deflator på 2,7 %.

Ut i fra ovenstående er det av satt 52,1 mill. kroner til tilskudd/godtgjørelse til bussruter og godtgjørelse av skyss av elever i videregående skole i ruteområdene i disse ruteområdene.

Spesialskyss og tilskudd til eget skyssmiddel Spesialskyss omfatter skyss av elever p.g.a. varig og midlertidig skade og dekning av kostnader i forbindelse med særlig farlig skoleveg og uforholdsmessig lang veg til nærmeste bussholdeplass m.m. I tillegg kommer tilskudd til eget skyssmiddel. For frakt av elever i områdene der busskontraktene løper frem til 1.1.2017 er det budsjettert med 4,3 mill. kroner til formålet.

Takster Det legges til grunn en takstøkning for ordinære passasjerer i samsvar med deflatoren i statsbudsjettet. Dette vil gi takstendringer på i størrelsesorden 2,7 %. For grunnskoleskyssen legges det opp til en takstøkning på om lag 4,6 %.

AKT og fylkeskommunen arbeider med alternative soneinndelinger og vurdering av økonomiske konsekvenser. Det forventes at det vil foreligge resultater fra analysen i løpet av våren 2016. Resultatene og foreslåtte tiltak vil inngå som del av budsjettprosessen for 2017. Fra 2016 planlegges det å harmonisere takstene mellom de to fylkene på noen marginalprodukter som vernepliktige, hund og sykkel.

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Uendra billettpriser på buss for 2016. Gjelder ikke kommunal skoleskyss. Tiltaket finansieres ved bruk av udisponerte midler fra buffer til kollektivformål, avsetning til disposisjonsfond ved avslutning av regnskap for 2015. Kostnad: 6 000 000.”

Det er avsatt 1,5 mill. kroner i 2016.

Utviklings- og miljøtiltak I eksisterende avtaler med transportselskapene er det avtalt at det skal settes av 1 mill. kroner i året i avtaleperioden til utviklings- og miljøtiltak innen kollektivtransporten i fylket. Da det er ubenyttede midler fra tidligere år knyttet til dette foreslås det å ikke sette av ytterligere midler i 2016. Det forventes å gjenstå i underkant av 0,2 mill. kroner i ubundne midler ved utgangen av 2015. Skulle det likevel påløpe store kostnader i 2016 vil en måtte komme tilbake til dette.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 127

Budsjett 2016

Kollektivtilbud i distriktene Den statlige tilskuddsordningen «kollektivtilbud i distriktene» er foreslått nedlagt fra 2016.

Det vil ikke bli gitt tilskudd til transportmidler. Fylkeskommunen ble tildelt 15 000 kroner for 2015 til drift av togtaxi på Vegårshei. Det vil være noe statlige midler igjen til drift av ordningen i 2016. Det foreslås avsatt 25 000 kroner til videreføring av togtaxitilbudet på Vegårshei i 2016. I den lokale finansieringen forutsettes det at Vegårshei kommune bidrar med tilsvarende som fylkeskommunen.

Tilskudd til båtruter Fylkeskommunen yter tilskudd til rutesamband til Øysang, Lyngør og Sandøya. For alle sambandene dekker de berørte kommuner en del av tilskuddsbehovet.

Det er avsatt til sammen 4,7 mill. kroner i tilskudd/godtgjørelse til båtruter Det er i tillegg avsatt 500 000 kroner til tilrettelegging for ferjedrift i Arendal.

Fylkestinget vedtok i sak 75/2014 at det skulle utredes drift av el-ferje for persontransport mellom Arendal havn og øyene rundt. Transportutvikling a/s har fått i oppdrag å utrede dette. Det forventes at ferdig utredning foreligger våren 2016.

Tjeneste 501 Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvar for både å tilrettelegge det ordinære rutetilbudet for funksjonshemmede og ansvar for en spesialtransporttjeneste. I henhold til Stortingets forutsetninger står kommunene for utvelgelse av brukerne til ordningen.

Den fylkeskommunale fellesordningen går i korthet ut på at hver bruker tildeles et beløp som brukes til drosjetransport. Beløpet per bruker avhenger blant annet av skyssbehov og avstand til kommunesenter.

Det forutsettes at tjenestetilbudet opprettholdes på dagens nivå. Det innebærer at satsene knyttet til ordningen prisjusteres med statsbudsjettets lønns- og prisforutsetninger.

Tjeneste 550 Fylkesveger Trafikksikkerhetsarbeid Fylkeskommunen har et ansvar for trafikksikkerhet i fylket, jfr. vegtrafikklovens § 40 a.

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet og strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene omhandler utfordringer som det må arbeides videre med. Fylkeskommunen samarbeider tett med andre etater/organisasjoner for å samordne ressursene innenfor trafikksikkerhetsarbeidet. Det foreslås å bevilge 400 000 kroner til aktiviteter som kan forebygge trafikkulykker.

Myra sykkelgård Fylkeskommunen har ansvar for å drifte Myra sykkelgård. Det er avsatt 550 000 kroner til formålet i 2016.

Trygg trafikk Det foreligger en samarbeidsavtale mellom Trygg Trafikk, Statens vegvesen og fylkeskommunen. Det er avsatt 168 000 kroner til Trygg trafikk i 2016. Beløpet skal dekke husleie, kontorhold, reise og diverse andre utgifter.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 128

Budsjett 2016

Nyttårsaksjonen Det er avsatt 70 000 kroner i 2016 til nyttårsaksjonen.

Tjeneste 600 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet Regionale forskningsfond (RFF) Aust-Agder fylkeskommune er sekretariat for Regionalt forskningsfond Agder. I statbudsjettets kapittel 286, post 60 ”Regionale forskningsfond – tilskudd til forskning” er det satt av 20 525 000 kroner til RFF Agder i 2016. Det er en økning på 45 % fra 2015.

Tjeneste 601 Finansieringsbistand overfor næringslivet Midler til regional utvikling Rammen for regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjettets kapittel 551 post 60 ”Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling” i 2016 er 1 102,8 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 41,8 mill. kroner fra 2015. Fordelingen mellom fylkekommunene skjer i hovedsak på grunnlag av folketall innenfor de ulike distriktspolitiske sonene med vekting etter distriktspolitiske prioriteringer. Tilskuddet til Aust-Agder fylkeskommune er 22,0 mill. kroner i 2016 med følgende fordeling:  

19,5 mill. kroner tildelt etter objektive kriterier 2,5 mill. kroner til Interregsamarbeid

Forvaltning av KMD-midler Innovasjon Norge har ansvaret for å forvalte midlene til direkte bedriftsstøtte. Fylkeskommunene kan tildele bedriftsrettede midler til deltakelse i notifiserte nasjonale programmer som Global Centre of Expertise (GCE), Norwegian Centre of Expertise (NCE), ARENA, Næringshageprogrammet og Inkubatorprogrammet (FoUoI).

Videre kan fylkeskommunene tildele midler til Ungt Entreprenørskap og Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI). Kommuner og regionråd kan tildele direkte bedriftsstøtte innenfor reglene for bagatellmessig støtte under EØS-avtalen.

Fylkeskommunene kan benytte inntil fem prosent av midlene de selv forvalter over kapittel 551, post 60 og 61 til delvis dekning av administrasjons- og gjennomføringskostnader ved forvaltning av midlene. I budsjettet for 2016 er en rådgiverstilling finansiert av KMDmidlene.

Omstillingstiltak på Sør- og Vestlandet Den vanskelige situasjonen i petroleumsnæringen har skapt behov for samordnet regional innsats. I statsbudsjettet foreslås det å bevilge 20 mill. kroner til omstillingsarbeid i kystfylkene fra Aust-Agder til Møre og Romsdal. Hordaland fylkeskommune har fått i oppdrag å organisere et sør- og vestlandssamarbeid for omstilling av petroleumsrelaterte leverandørbedrifter.

Konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunens andel av konsesjonskraftinntektene er 49,0 mill. kroner i 2016. Dette er en reduksjon på om lag 8,9 mill. kroner fra 2015.

I 2013 vedtok fylkestinget i sak 13/56 ”Retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter” at det brukes 10 mill. kroner årlig til investeringer og at øvrige midler brukes til Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 129

Budsjett 2016

prosjektrettede utviklingstiltak. Retningslinjene regulerer hvilke formål inntektene kan brukes til, og setter en maksgrense for hvor stor del av inntektene som kan brukes til utviklingstiltak innen fylkeskommunens drift. I 2016 kan en bruke 10,4 mill. kroner. I tillegg inneholder retningslinjene regler for avsetting av midler til et bufferfond. Det avsettes ikke midler til bufferfond da beløpet på konsesjonskraftinntekter er under 63 mill. kroner i 2016.

Det er avsatt 190 000 kroner i kontingent kraftfylkesamarbeidet.

Oppsummering - bruk av KMD midler og konsesjonskraftmidler I 2016 vil fylkeskommunen ha om lag 68,5 mill. kroner til disposisjon i distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. I tillegg kommer eventuelle ekstramidler fra kompensasjonsordningen for økt arbeidsgiveravgift, og den sjablongmessige støtten via EUs regionalpolitikk på 2,5 mill. kroner. I tabellen som følger har en satt opp en oversikt over KMD midler og konsesjonskraftmidler, samt disponering av disse.

Vedtatt Vedtatt budsjett 2015 budsjett 2016 24 150 19 500 57 958 48 971

Disponibel ramme: (tall i 1 000 kroner) KMD Konsesjonskraftinntekter Sum Til bufferfond Strategi for økt økonomisk handlefrihet RUP Agder Langsiktige bevilgninger RUP Agder RUP Aust-Agder Udisponert ramme

82 108 0 10 000 11 975 4 790 51 400 3 942

68 471 0 10 000 18 052 5 269 31 765 3 385

Beskrivelse av tiltak og satsinger finnes i Regionale utviklingsprosjekter, RUP Agder og RUP Aust-Agder.

I regjeringens forslag til statsbudsjett kap. 552, post 72 er det foreslått flere programmer og innsatsområder som kan være relevante også for vår region.

Merkur I forslag til statsbudsjett legges det opp til en videreføring av Merkur-programmet og tilskuddsordningene for utviklings- og investeringsstøtte til utkantbutikker, og investeringstilskudd for å bidra til bedre drivstofftilgangen i distriktene.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 130

Budsjett 2016

Ansvar 510 Internservice Internservice Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Regnskap 2014

25 803

25 002

23 028

3,2%

12 769 13 034

12 719 12 283

20 963 2 064

0,4% 6,1%

Utgifter

0

0

8 263

-

Inntekter Netto utg.

0 0

0 0

0 8 263

-

Sum utgifter

25 803

25 002

31 291

3,2%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

12 769 13 034

12 719 12 283

20 963 10 327

0,4% 6,1%

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Budsjett 2014

Endring 15/16

101 Interne servicefunksjonerUtgifter Inntekter Netto utg.

196 Utgifter til fordeling

Internservice Stillingstabell Ledere

Endring 15/16

1,0

1,0

1,0

-

Andre stillinger

15,3

15,3

15,3

-

Sum stillinger

16,3

16,3

16,3

-

Tjeneste 101 Interne servicefunksjoner Internservice har ansvaret for den interne driften av fylkeshuset og omfatter kantinedrift, renhold, vaktmestertjenester, vedlikehold, trykkeri og sentralbord. Tjenesten yter service både for fylkeskommunale virksomheter og tjenester, samt leietakerne i fylkeshuset.

Det er over 30 år siden fylkeshuset ble tatt i bruk. Vedlikeholdsbehovet er økende. Det er budsjettert 3,6 mill. kroner årlig til vedlikehold, av dette utgjør løpende vedlikehold ca.

1,5 mill. kroner årlig.

Arbeidene med utbedring av taket på fylkeshuset er ute på anbud. Økte leiekostnader til Fylkeshuset AS er innbakt i budsjettet med 440 000 kroner.

Ved behandling av økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 og regionale utviklingsprosjekter 2015 vedtok fylkestinget følgende: ”I forbindelse med utskifting av taket på fylkeshuset ber fylkestinget administrasjonen å vurdere montering av solcellepanel på hele eller deler av taket.”

200 m2 integrerte solcelletakstein er tatt med i anbudet som en opsjon og vil bli vurdert i forbindelse med den pågående evaluering av tilbudene.

Fløyveien 12 leies ut til IKT-Agder. Leieinntekter, utgifter til renhold, vaktmester og vedlikehold/avgifter er innarbeidet i budsjettet Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 131

Budsjett 2016

I 2016 legges det opp til bl.a. å oppgradering av en heis i hus 1 og div elektriske arbeider.

Eventuelle akuttbehov for eksempel vannlekkasjer, defekter ved tekniske anlegg eller annet vil kunne endre prioriteringen.

Ansvar 512 Bygge- og eiendomstjenesten Bygge- og eiendomstjenesten Fordeling på tjenester

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Utgifter

4 976

4 946

5 012

0,6%

Inntekter Netto utg.

115 4 861

117 4 829

70 4 942

-1,7% 0,7%

Utgifter

5 500

5 400

6 943

1,9%

Inntekter Netto utg.

1 100 4 400

1 080 4 320

3 229 3 714

1,9% 1,9%

(beløp i hele 1000 kroner)

100 Administrasjon

192 Vedlikehold

194 Felles utgifter og inntekter 200 Ordinær undervisning

923 Disposisjonsfond

Utgifter

Regnskap 2014

Endring 15/16

120

745

283

-83,9%

2 225 -2 105

2 325 -1 580

2 160 -1 877

-4,3% 33,2%

Utgifter

0

0

135

-

Inntekter Netto utg.

0 0

0 0

1 001 -866

-

Utgifter

0

0

0

-

Inntekter Netto utg.

0 0

0 0

581 -581

-

10 596

11 091

12 373

-4,5%

3 440 7 156

3 522 7 569

7 041 5 332

-2,3% -5,5%

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Budsjett 2014

Endring 15/16

Inntekter Netto utg.

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Bygge-og eiendomstjenesten Stillingstabell Ledere

1,0

1,0

1,0

-

Andre stillinger

4,0

4,0

4,0

-

Sum stillinger

5,0

5,0

5,0

-

Tjeneste 100 Administrasjon Bygge- og eiendomstjenestens har en servicefunksjon i forhold til fylkesrådmannens kontor, virksomhetene og tjenestene. Hovedoppgaver er:    

planlegging og oppfølging av byggeprosjekter, planlegging og oppfølging av vedlikehold, brannteknikk, enøk- og inneklimatiltak, vedlikeholde og ajourføre tegninger av fylkeskommunale bygg, tiltak for å effektivisere vaktmester- og renholdsfunksjoner, Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 132

Budsjett 2016

 allminnelig ansvarsforsikring og forsikring av bygningsmassen og materiell, herunder skadeerstatning fra forsikringsfondet,  bistå Fylkeshuset AS med faglig relaterte spørsmål,  lage rammeavtaler med arkitekt, rådgivende ingeniører og håndverkere til bruk for alle skolene i fylket.

Tjeneste 192 Vedlikehold Fylkesrådmannen foreslår at det i 2016 bevilges 5,5 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold i driftsbudsjettet. Bevilgningen til ekstraordinært vedlikehold administreres av byggeog eiendomstjenesten, og midlene forutsettes å være overførbare.

Tabellen som følger viser fordeling på virksomheter som kan gjennomføres innenfor rammen av årets budsjett.

Arendal videregående skole Dahlske videregående skole Møglestu videregående skole Sam Eyde videregående skole Setesdal vidaregåande skule Tvedestrand og Åmli videregående skole Alle skoler, konsekvenser av kartlegging brann Termografering av alle skolebygg Legionellakontroll av alle skolebygg Opprustning av tilfluktsrom Ufordelt Sum

840 000 50 000 50 000 100 000 1 800 000 200 000 1 100 000 100 000 260 000 250 000 750 000 5 500 000

Tiltakene omfatter brannsikring, utvendige arbeider på fasader og tak, pålegg/krav fra kontrollmyndigheter m.m. Hvert enkelt prosjekt vil bli nærmere vurdert og tilpasset totalrammen.

Tjeneste 194 Felles utgifter og inntekter På denne tjenesten er avsatt midler til vedlikehold og driftsutgifter knyttet til diverse bygg som ingen av virksomhetene bruker.

Ansvar 513 Fylkeskassa Fylkeskassa Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 101 Interne servicefunksjoner Utgifter Inntekter Netto utg.

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Regnskap 2014

10 709

11 129

10 510

-3,8%

2 174 8 535

2 162 8 967

1 758 8 752

0,6% -4,8%

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 133

Endring 15/16

Budsjett 2016

Fylkeskassa Stillingstabell

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Budsjett 2014

Endring 15/16

Ledere

1,0

1,0

1,0

-

Andre stillinger

9,5

9,5

9,5

-

10,5

10,5

10,5

-

Sum stillinger i bruk

Fylkeskassa har følgende hovedarbeidsoppgaver:     

ansvar for føringen av fylkeskommunens regnskap, inkl. lønn faglig ansvar for personal- og lønnssystemet og økonomisystemet veiledning og kontroll med regnskapet og kontoplanen disponering/plassering av likvide midler opptak av og oppfølging av lån

I tillegg til fylkeskommunens regnskap fører fylkeskassa bl.a. regnskapene for Aust-Agder museum og arkiv IKS (kun lønn og remittering), Fylkeshuset A/S, Agder folkemusikk- og folkedansarkiv, Agder Arbeidsmiljø IKS, IKT Agder IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS og Opplæringskontoret for midt- og østregionen.

Ansvar 514 PP-tjenesten PP-tjenesten Budsjett 2016

Budsjett 2015

Utgifter

9 174

8 393

8 518

9,3%

Inntekter Netto utg.

37 9 137

40 8 353

175 8 343

-7,5% 9,4%

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Budsjett 2014

Endring 15/16

Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 211 PP-tjeneste

PP-tjenesten Ledere

Regnskap 2014

Endring 15/16

1,0

1,0

1,0

-

Andre stillinger

10,0

9,0

9,0

1,0

Sum stillinger

11,0

10,0

10,0

1,0

Det foreslås opprettet en stilling som rådgiver.

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget ønsker at det ansettes psykolog i den nye stillingen som opprettes innen PPT. Ekstra kostnader er lagt inn i punkt 1.”

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 134

Budsjett 2016

PP-tjenestens satsingsområder 2014 Systemrettet arbeid: Nye inntaksregler har medført et betydelig mindre antall elever som tilmeldes PPtjenesten. Skolene håndterer i større grad hvordan elevene skal få et godt opplegg innenfor skolenes egne rammer. PP-tjenesten er blitt invitert inn i dette grunnlagsarbeidet som skolene har hatt fokus på. De elever som nå tilmeldes PP-tjenesten har et reelt behov for utredning og spesialundervisning er ofte konklusjonen. Tjenesten mottar flere systemrettede saker, slik intensjonen fra staten er. Dette betyr at det er behov for kompetanseheving innen endringsarbeid, læringsmiljø og organisasjonsutvikling. Statlige midler skal tilføres PP-tjenesten slik at dette blir et område som prioriteres frem mot 2018. PPtjenesten har laget planer for hvordan denne kompetansen skal styrkes. I tillegg jobbes det med flere systemrettede saker ute i skolene.

Utredningskompetanse: Tjenesten har tilegnet seg god kompetanse på ulike tester som er viktige for arbeidsfeltet.

Samtidig oppleves det en økende mengde tilmeldinger som etterspør mer konkrete utredninger, også med tanke på fritak i inntil to fellesfag for de som har målsetting om fagbrev/yrkeskompetanse. Tjenesten vil derfor fortsatt legge vekt på en kompetanseplan for tilsatte i tjenesten innen dette feltet.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 135

Budsjett 2016

3. FELLES INNTEKTER OG UTGIFTER Ansvar 900 Felles inntekter og utgifter Felles inntekter og utgifter Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Regnskap 2014

Endring 14/15

100 Administrasjon

Utgifter Inntekter Netto utg.

30 0 30

28 0 28

28 0 28

7,1% 7,1%

101 Interne servicefunksjoner

Utgifter Inntekter Netto utg.

20 0 20

18 0 18

652 913 -261

11,1% 11,1%

192 Vedlikehold

Utgifter Inntekter Netto utg.

200 0 200

181 0 181

181 0 181

10,5% 10,5%

194 Felles utgifter og inntekter

Utgifter Inntekter Netto utg.

540 0 540

543 0 543

-230 0 -230

-0,6% -0,6%

195 Utenfor fylkeskommunaltUtgifter ansvarsområde Inntekter Netto utg.

200 0 200

199 0 199

199 0 199

-0,5% -0,5%

200 Ordinær undervisning

Utgifter Inntekter Netto utg.

37 875 0 37 875

36 563 0 36 563

56 846 8 949 47 897

3,6% 3,6%

203 Botilbud

Utgifter Inntekter Netto utg.

180 0 180

182 0 182

182 0 182

-1,1% -1,1%

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter Inntekter Netto utg.

20 0 20

28 0 28

467 29 438

-28,6% -28,6%

212 Oppfølgingstjeneste

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

0 0 0

0 18 -18

-

235 Kursvirksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

175 0 175

177 0 177

183 0 183

-1,1% -1,1%

292 Grunnskoleundervisning Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

0 0 0

403 0 403

-

6 700 0 6 700

1 002 0 1 002

1 926 105 1 821

568,7% 568,7%

340 Tannhelsetjenester

Utgifter Inntekter Netto utg.

Felles inntekter og utgifter 136

Budsjett 2016

410 Fylkesbibliotektjenester

Utgifter Inntekter Netto utg.

20 0 20

23 0 23

394 419 -25

-13,0% -13,0%

432 Kunst og kunstformidling Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

0 0 0

414 306 108

-

500 Kollektivtransport

Utgifter Inntekter Netto utg.

1 800 0 1 800

1 798 0 1 798

1 922 0 1 922

0,1% 0,1%

550 Fylkesveger

Utgifter Inntekter Netto utg.

73 505 0 73 505

59 323 0 59 323

48 408 85 48 323

23,9% 23,9%

600 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringsliv

Utgifter Inntekter Netto utg.

35 0 35

35 0 35

35 0 35

-

900 Skatter

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 590 300 -590 300

0 560 200 -560 200

0 541 882 -541 882

5,4% 5,4%

901 Rammetilskudd

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 875 000 -875 000

0 833 943 -833 943

0 787 219 -787 219

4,9% 4,9%

902 Øvrige generelle statstilskudd

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 7 500 -7 500

0 8 800 -8 800

0 9 381 -9 381

-14,8% -14,8%

910 Renter m.v.

Utgifter Inntekter Netto utg.

31 243 9 700 21 543

33 367 13 000 20 367

39 643 20 853 18 790

-6,4% -25,4% 5,8%

911 Avdrag

Utgifter Inntekter Netto utg.

39 920 0 39 920

38 100 0 38 100

36 828 0 36 828

4,8% 4,8%

923 Disposisjonsfond

Utgifter Inntekter Netto utg.

800 1 500 -700

800 6 427 -5 627

48 979 42 100 6 879

-76,7% -87,6%

930 Avskrivninger

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 55 700 -55 700

0 54 100 -54 100

0 52 169 -52 169

3,0% 3,0%

940 Øvrig økonomiforvaltningUtgifter Inntekter Netto utg.

1 700 1 700 0

1 300 1 300 0

1 403 841 562

30,8% 30,8% -

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

0 0 0

-14 946 0 -14 946

-

950 Dekning/disponering av Utgifter tidl. års resultat Inntekter Netto utg.

0 0 0

0 0 0

0 15 739 -15 739

-

941 Premieavvik

Felles inntekter og utgifter 137

Budsjett 2016

951 Årets udisponerte/ uinndekkede resultat

Utgifter Inntekter Netto utg.

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

0 0 0

0 0 0

20 795 0 20 795

-

194 963 1 539 900 -1 344 937

173 667 1 477 770 -1 304 103

244 711 1 481 010 -1 236 298

12,3% 4,2% 3,1%

Under dette ansvaret budsjetteres en del felles inntekter og utgifter, bl.a. er avskrivninger innarbeidet. I det følgende kommenteres derfor bare enkelte av tjenestene. Beløp som ikke er kommentert er i hovedsak avskrivninger eller er kommentert tidligere.

Tjeneste 550 Fylkesveg 60 mill. kroner gjelder driftsfinansiering av investeringene i fylkesveg. Resterende beløp er avskrivninger.

Tjeneste 900 Skatter og tjeneste 901 Rammetilskudd Budsjettet for 2016 baserer seg på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016, jf. økonomiplan kapittel 2.2.5.

Tjeneste 902 Øvrige generelle statstilskudd Budsjettert beløp gjelder rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveganlegg.

Tjeneste 923 Disposisjonsfond Utgiften gjelder avsetning til forsikringsfond.

Tjeneste 940 Øvrig økonomiforvaltning Utgiften er overføring til investeringsregnskapet vedrørende egenkapitalinnskudd KLP. Inntekten gjelder bonus, KLP.

Felles inntekter og utgifter 138

Budsjett 2016

4.

SAMLETABELLER

Tabellene under viser utviklingen i de ulike tjenestegrupper/formål utenom ansvar 900.

SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Regnskap 2014

Endring 15/16

Utgifter

12 070

13 606

10 937

Inntekter Netto utg.

134 11 936

321 13 285

159 10 778

-11,3% -58,3% -10,2%

Utgifter

4 869

4 501

4 812

Inntekter Netto utg.

6 4 863

72 4 429

477 4 335

Utgifter

84 578

81 590

93 413

Inntekter Netto utg.

20 377 64 201

19 306 62 284

41 023 52 390

Utgifter

1 992

1 973

2 153

Inntekter Netto utg.

0 1 992

0 1 973

257 1 897

Utgifter

52 877

49 268

41 108

Inntekter Netto utg.

5 767 47 110

5 937 43 331

12 617 28 490

Sum utgifter

156 386

150 938

152 423

Sum inntekter Netto driftsutgifter

26 284 130 102

25 636 125 302

54 532 97 890

Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 01 Politisk virksomhet

02 Kontrollorganer

10 Administrasjon

11 Arbeidsmiljø og tillitsvalgte 19 Fellesutgifter og avsetninger

8,2% -91,7% 9,8% 3,7% 5,5% 3,1% 1,0% 1,0% 7,3% -2,9% 8,7% 3,6% 2,5% 3,8%

Det er store forskjeller i kolonnen for regnskap og budsjett for tjenestegruppe 19. Dette skyldes i første rekke at i budsjettet er lønnsavsetningsposten avsatt der, mens regnskapet føres på flere tjenester.

Samletabeller 139

Budsjett 2016

UTDANNINGSFORMÅL Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 20

Videregående opplæring Utgifter Inntekter Netto utg.

21

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Regnskap 2014

Endring 15/16

636 846

632 141

668 417

73 897 562 949

72 748 559 393

125 013 543 404

0,7% 1,6% 0,6%

Spesialundervisning og

Utgifter

84 266

83 345

84 990

særskilt tilpasset opplæring

Inntekter Netto utg.

3 660 80 606

2 747 80 598

9 612 75 377

Fagopplæring i

Utgifter

86 723

79 607

84 622

arbeidslivet

Inntekter Netto utg.

4 685 82 038

4 968 74 639

14 497 70 125

Voksenopplæring/ressursUtgifter

14 888

13 265

11 145

sentervirksomhet

2 012 12 876

2 117 11 148

5 265 5 880

36 265

32 911

31 658

12 027 24 238

11 211 21 700

11 926 19 732

Sum utgifter

858 988

841 269

880 832

Sum inntekter Netto driftsutgifter

96 281 762 707

93 791 747 478

166 313 714 518

22

23

29

Inntekter Netto utg.

Andre utdanningsformål Utgifter Inntekter Netto utg.

HELSEFORMÅL

1,1% 33,2% 0,0% 8,9% -5,7% 9,9% 12,2% -5,0% 15,5% 10,2% 7,3% 11,7% 2,1% 2,7% 2,0%

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Regnskap 2014

Endring 15/16

Utgifter

81 730

80 775

82 296

Inntekter Netto utg.

23 062 58 668

22 704 58 071

27 181 55 115

1,2% 1,6% 1,0%

Sum utgifter

81 730

80 775

82 296

Sum inntekter Netto driftsutgifter

23 062 58 668

22 704 58 071

27 181 55 115

Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 34

Tannhelse

Samletabeller 140

1,2% 1,6% 1,0%

Budsjett 2016

KULTURFORMÅL

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Regnskap 2014

Endring 15/16

Utgifter

5 753

5 840

8 221

Inntekter Netto utg.

180 5 573

2 200 3 640

2 423 5 798

-1,5% -91,8% 53,1%

Utgifter

28 028

30 646

45 313

Inntekter Netto utg.

2 192 25 836

3 835 26 811

21 535 23 778

Utgifter

77 460

76 831

111 877

Inntekter Netto utg.

46 856 30 604

45 318 31 513

81 924 29 953

111 241

113 317

165 411

49 228 62 013

51 353 61 964

105 882 59 529

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Regnskap 2014

Endring 15/16

Utgifter

192 230

208 701

199 644

Inntekter Netto utg.

16 946 175 284

29 733 178 968

15 671 183 973

-7,9% -43,0% -2,1%

Utgifter

208 281

192 448

197 868

Inntekter Netto utg.

39 788 168 493

35 955 156 493

40 899 156 970

Sum utgifter

400 511

401 149

397 512

Sum inntekter Netto driftsutgifter

56 734 343 777

65 688 335 461

56 569 340 943

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Regnskap 2014

Endring 15/16

79 474

69 667

189 622

90 304 -10 830

95 820 -26 153

220 739 -31 117

14,1% -5,8% -58,6%

79 474

69 667

189 622

90 304 -10 830

95 820 -26 153

220 739 -31 117

Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 41

42

43

Bibliotektjenester

Kulturvern og museer

Samtidskultur

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

SAMFERDSELS- OG VEGFORMÅL Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 50

55

Samferdselsformål

Vegformål

NÆRINGSFORMÅL Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 60

Næringsformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Samletabeller 141

-8,5% -42,8% -3,6% 0,8% 3,4% -2,9% -1,8% -4,1% 0,1%

8,2% 10,7% 7,7% -0,2% -13,6% 2,5%

14,1% -5,8% -58,6%

Budsjett 2016

5. INVESTERINGER Av forslaget til økonomiplan 2016-2019 følger følgende investeringsbudsjett for 2016.

Oversikten viser også finansieringen av prosjektene. Prosjektene er beskrevet i økonomiplanen og gjentas derfor ikke her.

Totalt 2016 1 700 30 000 55 000 30 000 19 000 7 000 3 000 85 000 230 700

Prosjekt Egenkapitalinnskudd, KLP Opprustning av bygningsmasse/oppflg. TEK 10 Sam Eyde videregående skole, byggetrinn 2 Ny videregående skole, Tvedestrand Driftsbygning, Tvedestrand og Åmli avd. Holt Utstyr ny tannklinikk i Lillesand Veg til ny videregående skole, Tvedestrand Fylkesveger for øvrig Sum investeringer Finansiering: Driftsmidler Merverdiavgiftskompensasjon Lån Sum finansiering

67 300 45 800 117 600 230 700

Investeringer 142

Budsjett 2016

6. HOVEDOVERSIKTER Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner stiller krav til hvilke hovedoversikter årsbudsjettet skal inneholde. Dette gjelder både drifts- og investeringsregnskapet. De obligatoriske oversiktene følger under.

Budsjettskjema 1A – driftsbudsjettet Driftsbudsjettet (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Regnskap 2014

Budsjett 2015

Budsjett 2016

Skatt på inntekt og formue 1)

529 372

548 200

578 300

Ordinært rammetilskudd 1)

787 219

833 943

875 000

Andre direkte eller indirekte skatter 2)

12 510

12 000

12 000

Andre generelle statstilskudd

76 872

69 950

64 000

1 405 973

1 464 093

1 529 300

Renteinntekter og utbytte 3)

25 675

15 470

12 145

Renteutgifter, prov., finansutg.

39 727

33 367

31 243

Avdrag på lån

36 828

38 100

39 920

Netto finansinntekter/-utgifter

50 880

55 997

59 018

-

-

-

71 026

800

800

171 329

-

-

Bruk av tidl. års r.messige mindreforbruk

15 739

-

-

Bruk av ubundne avsetninger

53 505

6 427

1 500

Bruk av bundne avsetninger

181 586

-

-

Netto avsetninger

-8 475

-5 627

-700

Overført til investeringsbudsjettet

47 337

47 300

67 300

Sum frie disponible inntekter

Til dekn. av tidl. års r.messige merforbruk Til ubundne avsetninger 4) Til bundne avsetninger

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

20 795

-

-

Til fordeling drift

1 295 436

1 366 423

1 403 682

Sum fordelt fra drift (fra skjema 1B)

1 295 436

1 366 423

1 403 682

0

0

0

Merforbruk/mindreforbruk = 0

Noter 1. Beregningene for skatt og rammetilskudd er gjort med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2016.

2. Beløpet gjelder naturressursskatt, og må ses i sammenheng med øvrige skatteinntekter.

3. 7,5 mill. kroner av andre generelle statstilskudd gjelder rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveganlegg.

4. Beløpet til ubundne avsetninger gjelder avsetning til forsikringsfond.

Hovedoversikter 143

Budsjett 2016

Budsjettskjema 1B – driftsbudsjettet Til fordeling drift

Regnskap

Budsjett

Budsjett

(løpende priser, hele 1 000 kroner)

2014

2015

2016

Til fordeling drift (fra skjema 1A)

1 295 436

1 366 423

1 403 682

Fordelt slik: Sentrale styringsorg., fellesutgifter m.v.

80 709

125 302

130 102

714 527

748 978

764 207

Helseformål

55 108

58 071

58 668

Kulturformål

101 466

100 614

98 258

Samferdsels- og vegformål

335 554

335 461

343 777

8 074

-2 003

8 670

Utdanningsformål

Næringsformål

Budsjettskjema 2A – investeringsbudsjettet Investeringer

Regnskap

Budsjett

Budsjett

(hele 1 000 kroner)

2014

2015

2016

Investeringer i anleggsmidler

199 800

120 500

229 000

Utlån og forskuttering

23 400

1 300

1 700

Avdrag på lån

22 000

8 789

9 560

100

-

-

245 300

130 589

240 260

113 400

51 200

117 600

1 300

-

-

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner

39 900

8 789

9 560

Merverdiavgiftskompensasjon

26 900

23 300

45 800

6 600

-

-

-

-

-

188 100

83 289

172 960

47 300

47 300

67 300

245 300

130 589

240 260

-

-

-

Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler

Mottatte avdrag på interne utlån Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger

9 900

Sum finansiering Udekket/udisponert

Hovedoversikter 144

Budsjett 2016

Budsjettskjema 2B - investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet

Budsjett

(hele 1 000 kroner)

2016

Til investeringer i anleggsmidler

229 000

Fordelt slik: Opprustning av bygningsmasse/oppflg. TEK 10

30 000

Sam Eyde videregående skole, byggetrinn 2

55 000

Ny videregående skole, Tvedestrand

30 000

Driftsbygning, Tvedestrand og Åmli avd. Holt

19 000

Utstyr ny tannklinikk i Lillesand

7 000

Veg til ny videregående skole, Tvedestrand

3 000

Fylkesveger

85 000

Sum

229 000

Hovedoversikter 145

Budsjett 2016

Økonomisk oversikt – drift ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT

Budsjett

(beløp i hele 1 000 kroner) 2016 Brukerbetalinger 19 342 Andre salgs- og leieinntekter 43 800 Overføringer med krav til motytelse 172 535 Rammetilskudd 875 000 Andre statlige overføringer 64 000 Andre overføringer 48 971 Inntekts- og formueskatt 578 300 Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter 12 000 Sum driftsinntekter 1 813 948 Lønnsutgifter 515 637 Sosiale utgifter 146 940 Kjøp av varer/tjenester som inngår i egenprod.

338 665 Kjøp av varer/tjenester som erstatter egenprod.

301 861 Overføringer 385 227 Avskrivninger 55 700 Fordelte utgifter Sum driftsutgifter 1 744 030 BRUTTO DRIFTSRESULTAT 69 918 Renteinntekter og utbytte 12 145 Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter 12 145 Renteutgifter og låneomkostninger 31 243 Avdrag på lån 39 920 Utlån Sum eksterne finansutgifter 71 163 RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANS. 59 018 Motpost avskrivninger -55 700 NETTO DRIFTSRESULTAT 66 600 Bruk av tidl. års. regnskp. m, mindreforbr.

Bruk av disposisjonsfond 1 500 Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger 1 500 Overført til investeringsbudsjettet 67 300 Avsatt til dekning av tidl. års regnsk.m. merforbr.

Avsatt til disposisjonsfond 800 Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger 68 100 REGNSKAPSM. MERFORBR./MINDREFORBR.

0

Hovedoversikter 146

Budsjett

Budsjett

2015 19 092 43 198 170 444 833 943 69 950 57 958 548 200 12 000 1 754 785 616 482 187 180 338 815 287 147 227 491 54 100 1 711 215 43 570 15 470 15 470 33 367 38 100 71 467 55 997 -54 100 41 673 6 427 6 427 47 300 800

2014 17 246 40 049 149 729 800 200 80 845 65 042 526 000 12 000 1 691 111 588 893 182 465 332 022 281 830 217 159 48 515 1 650 884 40 227 14 170 14 170 33 805 36 828 70 633 56 463 -48 515 32 279 7 156 2 027 9 183 36 300 2 842 2 320 41 462

48 100 0

0

Budsjett 2016

I diagrammet nedenfor vises netto resultatgrad. For ĂĽrene 2006-2014 er det regnskapstall, mens det for 2015 og 2016 er brukt budsjett-tall.

12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Aust-Agder

2013

2014

2015

2016

Landsgjennomsnitt

Netto resultatgrad er i budsjettet for 2016 pü 3,8 % noe som er 1,4 % høyere enn i budsjettet for 2015.

Hovedoversikter 147

Budsjett 2016

Økonomisk oversikt – investering ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING

Budsjett

(beløp i hele 1 000 kroner) Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i komm. egenprod.

Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringer (merverdiavgiftskompensasjon) Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering

2016 45 800 45 800 183 200 45 800 229 000 9 560 1 700 11 260 194 460 117 600 9 560 67 300 194 460

UDEKKET/UDISPONERT

0

Hovedoversikter 148

Budsjett

Budsjett

2015

2014

23 300 23 300 97 200 23 300 120 500 8 789 1 300 10 089 107 289 51 200 8 789 47 300 107 289 0

27 260 27 260 109 040 27 260 136 300 6 412 1 300 7 712 116 752 73 040 6 412 36 300 1 000 116 752 0

Budsjett 2016

7. VEDLEGG Tabellen nedenfor viser brutto driftsutgifter per formål.

Brutto driftsutgifter per formål (beløp i hele 1 000 kroner) Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Utdanning Tannhelse Kultur Samferdsel og veg Næring Sum

156 386 858 988 81 730 111 241 400 511 79 474 1 688 330

Diagram under viser brutto driftsutgifter per formål.

Samferdsel og veg 24 %

Næring 5%

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 9%

Kultur 6% Utdanning 51 %

Tannhelse 5%

Vedlegg 149

Budsjett 2016

Tabellen nedenfor viser det samlede antall stillinger i fylkeskommunen. Stillingsuttaket er vist på hver enkelt virksomhet/ansvarsområde.

Stillinger

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Budsjett 2014

Fylkesrådmannens kontor

85,4

82,6

79,6

Tjenester

42,8

46,6

46,6

Virksomheter

881,3

877,0

871,1

- herav videregående skoler

770,2

769,7

763,8

1 009,5

1 006,2

997,3

Sum

Pedagogisk personale er medlemmer av Statens Pensjonskasse. For disse er det budsjettert med en pensjonspremie på 13 %. For øvrige arbeidstakere, samt folkevalgte er det lagt til grunn en pensjonspremie på 19 %.

Det er lagt til grunn en arbeidsgiveravgift på 14,1 %.

Vedlegg 150

Del 3 Regionale utviklingsprosjekter 2016

RUP Agder 2016

1. REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER, RUP AGDER 2016 Innledning Regionale utviklingsprosjekter Agder (RUP Agder) er et felles årlig handlingsprogram som finansieres av Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune. RUP Agder er et viktig verktøy for fylkeskommunene i rollen som regional utviklingsaktør.

RUP Agder bidrar til å realisere satsingsområdene i Regionplan Agder 2020, og er koblet til hovedsatsingsområdene i planen. Regionplan Agder 2020 er en politisk plattform for utvikling av Agder, forankret i to fylkeskommuner og 30 kommuner. Hovedmålet i planen er å utvikle en sterk landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene.

RUP Agder er et viktig virkemiddel til å følge opp regionplanen for fylkeskommunene.

Sammen med det regionale partnerskapet (kommuner, statlige regionale aktører, FoUmiljøer, næringsliv og organisasjoner), legger fylkeskommunene gjennom RUP Agder grunnlaget for sin satsing innen distrikts- og regionalpolitikken på tvers av fagmiljøer, fylkesgrenser og forskjellige sektorer.

Koblingen mellom regionplanen og RUP Agder følges opp av politisk samordningsgruppe og rådmannsgruppen i forbindelse med oppfølging av regionplanen. Fylkeskommunene har løpende dialog med det regionale partnerskapet bl.a. gjennom arbeidet med regionale planer.

RUP Agder inneholder mange prosjekter og satsingsområder med varighet over flere år.

Dette binder opp deler av midlene, og begrenser mulighetene til å ta inn nye prosjekter.

Flere prosjekter og satsinger har forventninger til økt fylkeskommunal medfinansiering.

Administrasjonene i de to fylkeskommunene samordner nye tiltak og prosjekter som initieres i løpet av året. Den finansielle fordelingen mellom de to fylkeskommunene vurderes fra prosjekt til prosjekt. Hovedregelen er at finansieringen fordeles basert på folketallet i fylkene, med 40 % fra Aust-Agder fylkeskommune og 60 % fra Vest-Agder fylkeskommune.

Midlene som avsettes gjennom RUP Agder er i hovedsak utløsende eller supplerende, slik at det økonomiske omfanget av tiltak og prosjekter som regel er større enn det avsatte beløpet tilsier.

For 2016 foreslås det avsatt 50,9 mill. kroner til fellesprosjekter i RUP Agder. I tillegg kommer fylkeskommunenes egne regionale utviklingsprosjekter.

RUP Agder 2016 er fylkesrådmennenes forslag til felles prioriteringer og disponeringer for 2016.

I forbindelse med forvaltningsreformen ble Regionalt forskningsfond Agder (RFF) opprettet i 2010. Aust- og Vest-Agder utgjør en av syv fondsregioner. Aust-Agder fylkeskommune er sekretariat og vertsfylkeskommune for RFF.

Regionale utviklingsprosjekter 151

RUP Agder 2016

0. ØKT SAMHANDLING 0.1 Innledning Økt samhandling i landsdelen er bærebjelken i Regionplan Agder 2020 og i RUP Agder. I dette kapittelet er det samlet enkeltprosjekter som ikke er direkte relatert til et av hovedsatsingsområdene i regionplanen. Dette er prosjektene som er av mer overbyggende karakter og som dekker flere satsingsområder.

0.2 Vurderinger og forslag Regionplan Agder 2020 For å følge opp regionplanen er det ansatt koordinator i 100 % stilling. Avsatt beløp dekker også ressurser til møtevirksomhet i etablert struktur for gjennomføring av Regionplanen.

Det foreslås avsatt 1,4 mill. kroner til dette formålet i 2016.

Agderkonferansen Agderkonferansen er en møteplass for landsdelens politikere, næringsliv og akademia. I samarbeid med næringslivet arrangeres konferansen hvert år av KS Agder, fylkeskommunene, NHO Agder, LO, Sørlandets kompetansefond, Innovasjon Norge og Universitetet i Agder. Det foreslås avsatt 250 000 kroner til konferansen i 2016.

Arendalskonferansen Arendalskonferansen er etablert som en årlig nasjonal møtearena for kommunesektoren.

Konferansen er en læringsarena hvor kunnskap og metoder for økt innovasjon i offentlig sektor settes på dagsorden. Konferansen arrangeres av Arendal kommune i samarbeid med den nasjonale Innovasjonsalliansen og lokale og regionale partnere. Det foreslås avsatt 250 000 kroner til konferansen i 2016.

Arendalsuka Arendalsuka ble første gang arrangert i 2012, og er etablert som en nasjonal og internasjonal møteplass for alle med interesse for politikk og samfunnsutvikling. Arendalsuka bidrar til å sette landsdelen på det nasjonale nyhetskartet. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til Arendalsuka i 2016.

0.3 Langsiktige tiltak Sørlandets Europakontor AS Sørlandets Europakontor AS skal bidra til videreutvikling av et internasjonalt samfunns- og næringsliv på Agder. Videre skal kontoret være et kunnskapssenter for EU/EØS-saker, herunder bidra til å øke deltakelsen i og nytten av europeiske nettverk, programmer og aktiviteter for eierne og virksomheter i regionen. Det foreslås avsatt 2 622 000 kroner til Sørlandets Europakontor AS i 2016.

Statistikk- og analyseportal for Agder Det er etablert et samarbeid mellom fylkeskommunene og fylkesmennene i Agder om utvikling av en statistikk- og analyseportal for de to fylkene. Det er opprettet en fast stilling knyttet til dette. Fra 2016 foreslås midlene flyttet fra RUP Agder til ordinært budsjett.

Regionale utviklingsprosjekter 152

RUP Agder 2016

1. KLIMA: Høye mål – lave utslipp 1.1 Innledning Klimatiltak og klimatilpasninger bør inngå som en del av alle kommuneplaner, større utbyggingsplaner og areal- og transportplaner i regionen. Som regionale utviklingsaktører har fylkeskommunene en viktig rolle for å legge til rette for økt kompetanse, nettverk og samarbeid innen klima, miljø, energiutnyttelse og fornybar energi.

1.2 Vurderinger og forslag Grønne datasentre Som en del av arbeidet med Regionplan Agder skal en vurdere mulighetene for etablering av grønne datasentre i regionen. Det er økende behov for effektiv, miljøvennlig og trygg datalagring. Norge har en rekke fortrinn for å etablere en betydelig næring innen drift av grønne datasentre: klimatiske forhold, miljøvennlig energi, politisk og økonomisk stabilitet og høy kompetanse. Stortinget har bedt regjeringen legge frem en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon. For Agder er det av vesentlig betydning at det blir lagt datafibre sammen med overføringskablene for energi til kontinentet. Det foreslås avsatt 300 000 kroner til arbeidet med grønne datasentre i 2016.

Klimapartnere Klimapartnere er et nettverk som ble etablert i 2008 med mål om å forberede bedrifter og regionale/lokale myndigheter på trusselen fra klimaendringer og mulighetene lavutslippssamfunnet representerer. Nettverket skal støtte og stimulere til miljøsatsing hos sentrale og utviklingsdrivende aktører innen både privat og offentlig sektor. Partnerne i nettverket ønsker å ta et samfunnsansvar og vurderer klimatiltak som en viktig del av deres satsning. Per i dag består Klimapartnere Agder av 41 virksomheter, med godt over 20.000 ansatte. Klimapartnere som har vært med siden starten i Agder i 2008 har samlet redusert sine klimagassutslipp med 38 %, og en rekke nye grønne produkter og tjenester er utviklet. Det er lagt opp til en videreutvikling av Klimapartnere Agder i 2015-2017, og at det innen 31.12.2017 forberedes en ny organisering av nettverket som ikke er i fylkeskommunal regi. Det foreslås avsatt 600 000 kroner til Klimapartnere i 2016.

Bioenergiprosjekt Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Prosjektet startet i 2014 med formål om å bidra til økt bruk av bioenergi. Prosjektet er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, fylkesmennene i de fire fylkene og fylkeskommunene i Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder. Prosjektet har flere målgrupper, men retter seg særlig mot primærnæringen. Ved gjennomføring av kurs, møter og oppsøkende virksomhet i samarbeid med lokale kontakter i hvert av fylkene, vil prosjektet tilby råd og veiledning til interesserte aktører. Prosjektperioden er 2014-2016. Det foreslås avsatt 150 000 kroner i 2016.

GPS merkeprosjekt villrein Et femårig forskningsprosjekt fra 2013-2017 tar sikte på å øke villreinens bruk av Setesdal Ryfylke villreinområde. Det overordnede målet for prosjektet er å øke reinens bruk av villreinområdet og da særlig randsoner som i nyere tid har falt ut av reinens arealbruk. Det foreslås avsatt 100 000 kroner til dette i 2016.

Regionale utviklingsprosjekter 153

RUP Agder 2016

1.3 Langsiktig tiltak Krypsivprosjektet Krypsivprosjektet skal hindre gjengroing av vassdrag, gjennom å finne årsaken til problemvekst av krypsiv i Sørlandsvassdrag og begrense problemveksten av krypsiv. Krypsiv er en vanlig plante i lavlandsvassdrag i Sør-Norge, og utfordringen er felles for Aust– og Vest-Agder. Det foreslås avsatt 300 000 kroner til krypsivprosjektet i 2016.

2. DET GODE LIVET: Agder for alle 2.1 Innledning Deler av Agder har utfordringer når det gjelder levekår. Dette krever både brede strategier og målrettede tiltak. Forhold som påvirker levekår er avhengig av nasjonale rammebetingelser og nasjonal politikk.

2.2 Vurderinger og forslag Handlingsprogram for LIM-planen Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) er en oppfølging av Regionplan Agder 2020. Likestilling i bred betydning er et viktig felles arbeidsområde for de to fylkeskommunene på Agder. Fra 2015 er LIM-planen regionens viktigste redskap for å styrke likestilling og levekår. Planen har et langsiktig perspektiv fra 2015-2027. Det er utarbeidet et handlingsprogram fra 2015-2019. Det foreslås avsatt 600 000 kroner til handlingsprogram for LIM-planen i 2016.

Standardisering for likestilling Prosjektet gjelder utvikling av en sertifiseringsordning for likestilling i arbeidslivet, med vekt på kjønn, etnisitet og funksjonsevne. Gjennom et toårig pilotprosjekt ønsker en å teste ut indikatorer i en standard som sertifiseringen skal knyttes til. Prosjektet er forankret i Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold, og er utviklet for å nå målene i Regionplan Agder 2020. I forslag til statsbudsjett 2016 er det avsatt 1 mill. kroner til dette. Det foreslås avsatt 400 000 kroner til prosjektet i 2016. Det tas sikte på å komme tilbake til dette i egen sak.

2.3 Langsiktig tiltak Likestilling som regional kraft Likestilling som regional kraft er Agderregionens 10-årssatsing for likestilling på Sørlandet.

Midlene har bl.a. finansiert en stilling som prosjektleder. Det er nå opprettet en fast stilling. Fra 2016 vil denne stillingen finansieres over fylkeskommunenes ordinære budsjetter.

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 3.1 Innledning Økt kompetanse og tiltak for gjennomføring i den videregående skolen er et høyt prioritert område i landsdelen. En har lenge gitt oppmerksomhet til sammenhengen mellom levekår og utdanning. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping på Agder (VINN Regionale utviklingsprosjekter 154

RUP Agder 2016

Agder) er et viktig hjelpemiddel som skal bidra til økt verdiskaping og innovasjon både i privat og offentlig sektor.

3.2 Vurderinger og forslag Samarbeidsavtale – Universitetet i Agder/Senter for regional innovasjon Rammeavtalen med Universitetet i Agder ved Senter for regional innovasjon (RIS) er videreført gjennom en treårig satsing fra 2015-2017, med forbehold om størrelse på årlige rammer og årlige budsjettprosesser. Det foreslås avsatt 1,25 mill. kroner til RIS-senteret i 2016.

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI Agder) VRI Agder er Norges Forskningsråds (NFR) særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. Målet er økt verdiskapning ut ifra regionens egne forutsetninger. VRI Agder består av både et samhandlingsprosjekt og et forskningsprosjekt. Dette fordi nye løsninger og produkter skapes gjennom forskning, samhandling og kunnskapsdeling mellom næringsliv og akademiske miljøer. Nasjonalt har VRI tre mål:   

Fremme læring, kommunikasjon og formidling Fremme internasjonalisering Fremme mangfold.

Programmet startet opp i 2007 og avsluttes 31.12.2016. VRI Agder har følgende satsingsområder: Teknologi og energi, kulturnæringer, IKT og e-helse og fremvoksende næringer. Se www.vri-agder.no for ytterligere informasjon. I forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås en reduksjon i bevilgningen til de Regionale programmene i Forskningsrådet.

Dette kan få betydning for bevilgningene til VRI Agder.

Det foreslås avsatt 6,2 mill. kroner til VRI Agder i 2016.

Internasjonal strategi Internasjonal strategi ble vedtatt av fylkestingene i april 2012. Det er etablert et internasjonalt fagråd med deltakere fra kommuner og fylkeskommuner, UiA, Innovasjon Norge, Agderforskning m.fl.. Fagrådet skal følge opp og konkretisere den vedtatte strategien. Følgende satsinger foreslås: OTC Houston og ONS Stavanger Agders næringsliv preges av en rekke internasjonale virksomheter som konkurrerer i det globale markedet. Aktivitetsnedgangen i petroleumsnæringen bidrar til store omstillingsutfordringer i regionen. Deltakelse og synliggjøring av Agder på internasjonale arenaer som for eksempel Offshore Technology Conference i Houston (OTC), Texas og ONS i Stavanger skal bidra til å styrke Agders konkurransekraft. Satsingen bør særlig legge til rette for at internasjonalt orienterte mindre bedrifter fra Agder gis mulighet til deltakelse på internasjonale arenaer. Det foreslås avsatt inntil 175 000 kroner til satsingen i 2016.

Interreg KASK MÅLTID Prosjektet MÅLTID har som hovedmål å bidra til økt innovasjonskraft gjennom et kompetanseløft i verdikjedene knyttet til mat og måltidsturisme. Totalt har prosjektet 19 partnere fra Agder, Nordjylland, Västra Götaland og Halland. Prosjektet søkes gjennomført under Interreg ØKS (KASK) programmet, og det tas sikte på å søke interregmidler i starten av 2016. Aust-Agder fylkeskommune deltar som norsk prosjekteier i interregprosjektet Regionale utviklingsprosjekter 155

RUP Agder 2016

MÅLTID. Prosjektet er planlagt gjennomført over tre år med oppstart i 2016. Ved igangsettelse av prosjektet ansettes det en prosjektleder i treårig midlertidig stilling. AustAgder fylkeskommune har arbeidsgiveransvaret. Det foreslås avsatt 300 000 kroner til prosjektet i 2016.

Interreg KASK Entrepreneurship Hovedformålet for KASK Entrepreneurship er å starte en tidlig internasjonalisering for oppstartbedrifter ved å betrakte hele Skandinavia som et «hjemmemarked». Hensikten er raskere vekst for oppstartbedriftene. Prosjektet bygger på to tidligere KASK prosjekter hvor både kompetanse og metodikk er utviklet. Dette prosjektet skal skape resultater basert på denne innsatsen. En deltakelse i prosjektet vil gi regionen tilgang til et stort Interreg prosjekt med en totalbudsjett på ca. NOK 40 mill. Prosjektet ledes av Region Midt Jylland i Danmark. Kjeller Innovasjon AS vil være norsk hovedpartner. Innoventus Sør AS vil gjennom deltakelse i prosjektet etablere et tett samarbeid med disse. Dette vil kunne ha positive ringvirkninger for kommersialisering av forskningsresultater også fra Universitetet i Agder. Det foreslås avsatt 250 000 kroner til satsingen i 2016.

Sekretariat for interreg V A KASK programmet Østfold fylkeskommune er sekretariat for interreg V A KASK programmet. Det foreslås avsatt 275 000 kroner til å dekke overføringen til sekretariatet i 2016.

Det foreslås avsatt til sammen 1 mill. kroner til å følge opp internasjonal strategi i 2016.

Innoventus Sør AS Innovasjonsselskapene Innoventus og Coventure ble fusjonert i 2015. Innoventus Sør er en inkubator som hjelper gründere med å utvikle forretningsmodeller og skape bedrift rundt sin forretningsidé. Selskapet er godkjent som operatør for SIVAs inkubatorprogram og industriinkubatorprogram, og den overordnede målsettingen med fusjonen er å skape et slagkraftig innovasjonsmiljø på Agder. SIVA øker sin bevilgning til inkubatorprogrammet i 2016. Det foreslås avsatt 4,4 mill. kroner til Innoventus Sør AS i 2016.

GCE NODE Næringsklyngen GCE NODE består i dag av 77 bedrifter innen olje- og gassleverandørindustrien på Sørlandet. I 2009 ble NODE tildelt status som Norwegian Centre of Expertise (NCE), og i 2014 fikk NODE status som Global Center of Expertise (GCE). GCE NODE sine medlemsbedrifter er helt sentrale aktører i oljeindustrien på Agder, og har et nettverk av underleverandører som også har betydning for mange distriktskommuner. En undersøkelse i Konjunkturbarometer for Agder i 2013 viste at om lag en tredel av næringslivet på Agder er direkte avhengig av den oljerelaterte industrien. Se www.gcenode.no for ytterligere informasjon. Det foreslås avsatt 2,4 mill. kroner til GCE NODE i 2016.

NCE Eyde Eyde-nettverket ble etablert som en klyngeorganisasjon for prosessindustribedrifter i Agder i 2007. Per oktober 2015 er det 30 medlemmer i klyngen. Gjennom sin status som Norwegian Centre of Expertise (NCE) har klyngen en nasjonal rolle i å sikre at Norge er verdensledende innenfor bærekraftig prosessindustri. Hovedoppgaven er å 1) sikre kjernebedriftenes konkurransekraft i lavutslippssamfunnet, 2) styrke verdikjeden rundt prosessindustrien – utvikle nye lønnsomme verdikjeder knyttet til bærekraftige utviklingsprosjekter og å 3) utvikle og spre verdensledende teknologi for bærekraftig prosessindustri. NCE Eyde deler og utvikler kompetanse, og utvikler forsknings- og innovasjonsprosjekter som understøtter ressurseffektiv og bærekraftige løsninger.

Regionale utviklingsprosjekter 156

RUP Agder 2016

Ytterligere informasjon, se www.eyde-nettverket.no. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kroner til Eyde-nettverket i 2016.

USUS Se omtale under avsnitt 3.3., VisitSørlandet AS. Aktiv forvaltning av marine verdier i kystsonen Prosjektet Aktiv forvaltning av marine verdier bygger på prosjektet ”Biologiske verdier i sjø i Tvedestrand kommune” fra 2003 som Havforskningsinstituttet stod bak. Begge fylkeskommunene var med i prosjektet frem til 2013. For å kunne måle effekten av de innførte vernesonene i Tvedestrand kommune ble det bevilget 300 000 kroner til dette i 2015 fra RUP Aust-Agder. For å måle effekten av innførte vernesoner i begge Agderfylkene foreslås det avsatt 500 000 kroner til prosjektet i 2016.

Agderprosjektet Agderprosjektet er et levekårsprosjekt som vil utvikle og teste et førskoleopplegg med mål om likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Prosjektets kjerneområder er stimulering av sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk. Opplegget skal utvikles og prøves ut i samarbeid med barnehager i Agderfylkene. Prosjektet drives av forskere ved Universitetet i Stavanger i samarbeid med forskere på Universitetet i Agder og internasjonale eksperter på området. Agderprosjektet finansieres i fellesskap av Forskningsrådet, Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og Sørlandets kompetansefond. Prosjektet startet 1. august 2014, og pågår til barnehageåret 2017-2018. Det foreslås avsatt 2,9 mill. kroner til Agderprosjektet i 2016.

NY VEKST i Agder Agder står ovenfor store sysselsettingsutfordringer som følge av aktivitetsnedgangen i oljeog gassnæringen. Landsdelen har også mange virksomheter innen blant annet trevare og mekanisk industri som over lengre tid har hatt store utfordringer knyttet til lønnsomhet og sysselsetting. For å møte disse utfordringene foreslås det å iverksette et omstillingsprosjekt i samarbeid med det regionale partnerskapet for å skape NY VEKST i Agder. Prosjektets mål er å legge til rette for omstilling og fremtidig vekst i Agder gjennom å beholde kompetansen i regionen uavhengig av bransje.

NY VEKST er basert på følgende utviklingsstrategier:   

Forsterkning av eksisterende næringer Fornyelse og videreutvikling av eksisterende næringer Etablering av nye bedrifter og næringer

Satsingen sees i sammenheng med omstillingsprosjektet foreslått i statsbudsjettet for 2016. Hordaland fylkeskommune har fått i oppdrag å organisere et sør- og vestlandssamarbeid for omstilling av petroleumsrelaterte leverandørbedrifter.

I statsbudsjettet foreslås å bevilge 20 mill. kroner til omstillingsarbeid i kystfylkene fra Aust-Agder til Møre og Romsdal.

Det foreslås avsatt 5 mill. kroner til NY VEKST i Agder i 2016.

Regionale utviklingsprosjekter 157

RUP Agder 2016

Oppfølging av Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping (VINN Agder) ”Smart spesialisering” er EUs grep for å styrke arbeidet med økonomisk vekst ved å videreutvikle en region ut fra regionens komparative fortrinn. For å følge opp VINN Agder er det vedtatt å utarbeide en smart spesialiseringsanalyse for Agder. Analysen skal gi anbefalinger til hvilke innsatsområder som bør prioriteres, basert på regionens næringsmessige styrker og fortrinn. Det innhentes tilbud fra flere aktuelle kompetanse- og forskningsmiljøer. Det avsettes en økonomisk ramme på inntil 500 000 kroner til formålet i 2016.

3.3 Langsiktige tiltak Vitensenteret Sørlandet Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner har bidratt økonomisk til Vitensenteret Sørlandet i flere år. Fra 2014 ble senteret ett av ni regionale vitensentra under Norges Forskningsråd sitt nasjonale program. Det er nedsatt en arbeidsgruppe fra Arendal kommune og de to fylkeskommunene som skal komme med forslag til fylkeskommunenes videre engasjement i senteret etter at dette fikk nasjonal status. Det avsettes 2 mill. kroner til Vitensenteret i 2016 i påvente av en mer varig avklaring av fylkeskommunenes videre engasjement.

Ungt entreprenørskap Agder Entreprenørskap i utdanning er et viktig satsingsområde både regionalt og nasjonalt, og trekkes frem som et viktig satsingsområde i Regionplan Agder 2020. Satsingen ivaretas av foreningen Ungt Entreprenørskap Agder. De siste årene har Agder vært blant de beste regionene i landet både når det gjelder aktivitetsnivå og antall deltagere i de ulike bedriftsprogrammene. Se www.ue.no/Agder for ytterligere informasjon.

Fylkeskommunenes engasjement i dette arbeidet foreslås videreført i 2016 med 1,15 mill. kroner.

VisitSørlandet AS VisitSørlandet AS ble etablert i 2010 med formål om blant annet å samle reiselivsbransjen i landsdelen med sikte på å få en bedre og mer rasjonell utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Hovedfokus i selskapet har vært på markedsoperative aktiviteter.

VisitSørlandet AS har også vært kontraktspartner for næringsklyngen USUS som ble tatt opp som del av nasjonale Arena-programmet høsten 2010. Når klyngen etter fem år nå går ut av Arena-programmet består den av over 100 bedrifter fra Agderfylkene. Klyngen fremholdes som et forbilde for andre regioner og som prosjekt har USUS vist betydelig evne til nyskaping og utvikling.

Det pågår nå et arbeid hvor en tar sikte på å innarbeide arbeidsformat og –metodikk fra USUS-klyngen inn i et ”nytt” landsdelselskap. Dette arbeidet bygger på eksisterende selskapsstruktur. Det tas videre sikte på å på nytt søke om NCE-status i 2016. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner til Visit Sørlandet AS i 2016. Videre foreslås det avsatt 1 mill. kroner til arbeidet med å innarbeide arbeidsformat og –metodikk fra USUS-klyngen inn i landsdelselskapet og til søknad om NCE-status i 2016.

Regionale utviklingsprosjekter 158

RUP Agder 2016

4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene 4.1 Innledning Fylkeskommunene arbeider for at regionen skal prioriteres ved fordeling av nasjonale midler. Dette krever at en utøver en samordnet innsats, i kombinasjon med å styrke samarbeidet om transportplanlegging og kollektivløftet gjennom bl.a. RUP Agder.

4.2 Vurderinger og forslag Oppfølging av Regional transportplan for Agder Regional transportplan for Agder 2015-2027 (RTP) ble vedtatt i fylkestingene i juni 2015.

RTP oppsummerer de viktigste prioriteringene og tiltakene som må gjøres i Agder for å løse dagens transportbehov og for å møte morgendagens. Regional transportplan utgjør også Agders hovedinnspill til Nasjonal transportplan 2018-27, og gir grunnlag for en fortsatt samordnet regional politikk for å styrke landsdelen og å legge til rette for fortsatt vekst og utvikling.

Agder har fått med de høyest prioriterte vegprosjektene i statens nye veiselskap Nye veier AS. Gjenstående parseller både på E18 og E39 inngår i porteføljen til selskapet. Målet er å få en raskere utbygging av hovedvegnettet gjennom mer helhetlig, sammenhengende og rasjonell utbygging. Det vil være viktig at Agder fortsatt har felles prioriteringer og gjennomfører et samordnet og felles påvirkningsarbeid i sentrale beslutningsprosesser.

Det foreslås avsatt 500 000 kroner til oppfølging av RTP i 2016.

Det Digitale Agder Det Digitale Agder (DDA) er et samarbeidsprosjekt mellom begge fylkeskommunene og alle kommunene i landsdelen. Formålet er å fremme utbygging av digital infrastruktur, og skaffe deltakerne gode avtaler for telefoni og bredbåndskapasitet. Administrasjonen har vært finansiert av fylkeskommunene, mens kommunenes andeler i spleiselaget har gått til fysisk infrastrukturbygging.

Prosjektperioden for utbygging av mobildekning er forlenget i forhold til opprinnelig plan, og DDA er sterkt involvert i en rekke bredbåndsprosjekter i landsdelen. Det er også startet opp nytt telefoniprosjekt. I løpet av 2016 vil det bli lagt fram en politisk sak om videre arbeid i prosjektet.

Det foreslås avsatt 1,2 mill. kroner til DDA i 2016.

5. KULTUR: Opplevelser for livet 5.1 Innledning Det er et svært aktivt samarbeid mellom de to fylkeskommunene på kulturfeltet. En viktig målsetting i Regionplan Agder 2020 er at kultursatsingen skal skape trivsel, styrke den regionale identiteten og bidra til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv.

Regionale utviklingsprosjekter 159

RUP Agder 2016

5.2 Vurderinger og forslag Prosjekt: Agders uthavner i verdensklasse Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner arbeider sammen for å ta vare på, få kunnskap om og formidle historier om uthavnene i Agder. Prosjektet skal følge opp felles strategi for arbeidet med de historiske uthavnene i Agder og legge til rette for en bærekraftig utvikling av regionens felles kulturarv. Aust- og Vest-Agder fylkeskommune har et langsiktig mål om å arbeide for at uthavnene på Sørlandet får status som verdensarv. Uthavnene langs Agderkysten er enestående og godt bevarte kulturmiljøer. Uthavnene vokste frem i kjølvannet av seilskutetrafikken gjennom Skagerak på 17- og 1800-tallet. Uthavnene forteller historier om stor aktivitet og økonomisk utvikling i tilknytning til Nord-Europas viktigste handelsrute i perioden forut for den industrielle revolusjonen. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til oppfølging i 2016.

Olympiatoppen Sør Kompetansesenteret for idrett i Agder ble i juni 2015 omdannet til Olympiatoppen Sør (OLT Sør), et regionalt kompetansesenter under Olympiatoppen. Det ble gjort politiske vedtak i de to fylkeskommunene om til sammen å dekke to tredeler av samlet budsjett på 3,7 mill. kroner. Virksomheten i OLT Sør skal evalueres etter tre års drift. Det foreslås avsatt 2 467 000 kroner til OLT Sør i 2016.

Flerbrukshall Grimstad Det planlegges etablert friidrettshall i Grimstad finansiert med støtte fra Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner og Kristiansand, Arendal og Grimstad kommuner. I tillegg er det budsjettert med ordinære spillemidler, ekstra spillemiddelstøtte til større interkommunale idrettsanlegg, programsatsingsmidler fra spillemidlene, egenkapital fra eierklubb, banklån og MVA-kompensasjon. Det foreslås avsatt 4 mill. kroner til formålet i 2016.

Regionale utviklingsprosjekter 160

RUP Agder 2016

Forslag til bevilgningene til Regionale utviklingsprosjekter Agder er innarbeidet i tabellen som følger: Samlet

Vest-

Aust-

Samlet

innsats

Agder

Agder

innsats

2015

2016

2016

2016

0. ØKT SAMHANDLING

2 150

1 340

1 060

2 400

Regionplan Agder 2020

1 400

840

560

1 400

Agderkonferansen

250

150

100

250

Arendalskonferansen

250

150

100

250

Arendalsuka

250

200

300

500

1 000

665

485

1 150

0

180

120

300

600

360

240

600

Bioenergi Vestfold, Telemark, Aust-Agder og150

75

75

150

250

0

0

0

0

50

50

100

2. DET GODE LIVET: Agder for alle

800

600

400

1 000

Oppfølging av LIM-planen Handlingsprogram for LIM-planen Standardisering for likestilling

400 0 0

0 360 240

0 240 160

0 600 400

Unge rollemodeller

400

0

0

0

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 20 700

14 410

11 240

25 650

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp

Grønne datasentre Klimapartnere Vest-Agder Oljefri GPS merkeprosjekt villrein

Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon Samarbeidsavtale - UiA/RIS

1 000

0

0

0

1 250

750

500

1 250

Virkemidler for reg. FoU og innovasjon (VRI Agder)

6 200

3 720

2 480

6 200

Internasjonalt strategi - prosjekter

1 000

600

400

1 000

Coventure AS

2 000

0

0

0

Innoventus AS

2 000

0

0

0

Innoventus Sør AS GCE NODE

0 2 400

2 400 1 440

2 000 960

4 400 2 400

NCE Eyde

1 500

900

600

1 500

500

0

0

0

1 000

0

0

0

500

0

0

0

DIGIN Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Samarbeid om marin forskning i Skagerrak

Regionale utviklingsprosjekter 161

RUP Agder 2016

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

Samlet

Vest-

Aust-

Samlet

innsats

Agder

Agder

innsats

2015

2016

2016

2016

Aktiv forvaltning av marine ressurser i

0

300

200

500

750

0

0

0

600

0

0

0

Agderprosjektet

0

1 000

1 900

2 900

NY VEKST i Agder

0

3 000

2 000

5 000

Oppfølging av VINN Agder Smart

0

300

200

500

4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene

500

1 020

680

1 700

Oppfølging av Regional transportplan for Agder Det Digitale Agder

500

300

200

500

0

720

480

1 200

5. KULTUR: Opplevelser for livet

200

2 780

4 187

6 967

Agders uthavner

200

300

200

500

Olympiatoppen Sør

0

1 480

987

2 467

Flerbrukshall Grimstad

0

1 000

3 000

4 000

25 350

20 815

18 052

38 867

Samlet

Vest-

Aust-

Samlet

innsats

Agder

Agder

innsats

2015

2016

2016

2016

13 936

6 804

5 269

12 072

2 546

1 574

1 049

2 622

200

180

120

300

Vitensenteret Sørlandet

2 000

800

1 200

2 000

Ungt entreprenørskap Agder

1 150

650

500

1 150

VisitSørlandet AS/USUS

6 000

3 600

2 400

6 000

540

0

0

0

1 500

0

0

0

39 286

27 619

23 321

50 939

kystsonen Regionalt program for leverandørutvikling AgderKomp 2030

Spesialisering

Sum RUP Agder 2016

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner) LANGSIKTIGE SATSINGER RUP AGDER

Sørlandets Europakontor AS Krypsivprosjektet

Statistikk- og analyseportal for Agder Likestilling som regional kraft Sum alle satsinger RUP Agder

Regionale utviklingsprosjekter 162

RUP Aust-Agder 2016

2. REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER AUST-AGDER 2016 Innledning I tillegg til felles regionale utviklingsprosjekter for Agder, har Aust-Agder fylkeskommune egne regionale utviklingsprosjekter i RUP Aust-Agder. RUP Aust-Agder skal følge opp hovedsatsingsområdene i Regionplan Agder 2020. Flere av prosjektene og tiltakene i RUP Aust-Agder er vedtatte satsinger fra tidligere år.

Forslag til RUP Aust-Agder 2016 er preget av strategien om å flytte prosjekter fra RUP Aust-Agder over til ordinært budsjett.

Det foreslås avsatt 29,3 mill. kroner i RUP Aust-Agder til prosjekter og tiltak i 2016.

0. ØKT SAMHANDLING 0.1 Innledning Hovedmålet i Regionplan Agder 2020 er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene. For å nå målsettingene har fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder vedtatt flere planer som er viktige redskaper i arbeidet med gjennomføring av regionplanen:   

Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) er regionens viktigste redskap for å styrke likestilling og levekår.

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 (“VINN Agder”) skal være Agders verdiskapingsstrategi, basert på samarbeid og samhandling mellom næringsliv, arbeidsliv, FoU-institusjoner og offentlig sektor.

Regional transportplan Agder (RTP Agder 2015-2027) synkroniserer alle transportformer og er basert på et tett samarbeid med næringsliv, transportfaglige etater og kommunal sektor i Agder.

I RUP Aust-Agder prioriterer fylkeskommunen tiltak og prosjekter som stimulerer til økt regionalt samarbeid.

0.2 Vurderinger og forslag Riksveg 9 og Setesdal Regionråd I 2009 ble det inngått avtale om fordeling av konsesjonskraftinntekter. Det følger av avtalen at Aust-Agder fylkeskommune for perioden 2010-2019 forpliktet seg til å sette av 10 mill. kroner per år til riksveg 9 gjennom Setesdal. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 er det lagt til grunn statlige midler og lokalt tilskudd til videre utbygging av riksveg 9 på strekningen Sandnes-Harstadberget.

Det fremkommer av samme avtale at Setesdal Regionråd for 2010-2019 skal motta tilskudd på 4 mill. kroner per år. Beløpet blir indeksregulert og er i 2016 på 4,44 mill. kroner.

Regionale utviklingsprosjekter 163

RUP Aust-Agder 2016

Regionale næringsfond og Innovasjon Norge – bedriftsrettet støtte Tilrettelegging for nyetableringer og videreutvikling av eksisterende næringsliv er viktige satsingsområder for å bidra til en bærekraftig utvikling og økt regional konkurransekraft.

Som et ledd i fylkeskommunens rolle som pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i fylket tildeler Aust-Agder fylkeskommune årlige rammer til Innovasjon Norge Agder og fylkets fire regionale næringsfond.

På oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune har Oxford Research gjennomført en effektanalyse av de fire regionale næringsfondene i Aust-Agder samt distriktspolitiske virkemidler forvaltet av Innovasjon Norge Agder. Effektanalysen viser at fylkeskommunens midler gitt til regionale næringsfond og Innovasjon Norge Agder har en positiv effekt på næringsutviklingen i Aust-Agder.

Fylkesutvalget vedtok i sak 29/2015 å bevilge til sammen 10 mill. kroner til regionale næringsfond og til bedriftsrettete tilskudd forvaltet av Innovasjon Norge Agder, med følgende fordeling:    

560 1 200 1 680 800

Regionalt næringsfond Setesdal: Regionalt næringsfond Østregionen: Regionalt næringsfond Midtregionen: Regionalt næringsfond Vestregionen:

000 000 000 000

kroner kroner kroner kroner

I tillegg kommer 5 760 000 kroner til Innovasjon Norge Agder til bedriftsrettet tilskudd.

Fordelingen foreslås videreført i RUP Aust-Agder 2016.

Sørlandsporten Næringshage Sørlandsporten Næringshage skal bidra til næringsutvikling i Østregionen og er godkjent som operatør for SIVAs Næringshageprogram. I 2015 er 25 bedrifter med i programmet og Sørlandsporten Næringshage tilbyr disse målbedriftene ulike kompetansetjenester som skal bidra til vekst og utvikling. Næringshagen samlokaliserer utviklingsorienterte bedrifter som får tilgang til kompetanse, nettverk og faglig fellesskap. Det foreslås avsatt 300 000 kroner til Sørlandsporten Næringshage i 2016.

Utviklingsprosjekter i Østregionen Sørlandsporten teknologinettverk (STN) ble etablert i 2011 og er en næringsklynge med 16 mekaniske bedrifter lokalisert i kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Vegårshei.

Bedriftene i nettverket sysselsetter nærmere 700 personer og omsetter årlig for om lag 1 mrd. kroner. Aust-Agder fylkeskommune har over mange år gitt støtte til prosjekter som har som mål å bidra til nærings- og samfunnsutvikling i Østregionen. STN er en god oppfølging av felles satsingsområder og strategier i regionen med mål å styrke samarbeidet og samhandlingen i Agder. Fylkesutvalget vedtok i sak 51/2015 å bevilge 400 000 kroner i 2015 til STN. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til utviklingsprosjekter i Østregionen i 2016.

Entreprenørskapsmobilisering og kompetansetiltak for gründere Tilrettelegging for entreprenørskap er et viktig satsingsområde som skal bidra til bærekraftig regional vekst og utvikling. For å styrke dette arbeidet foreslås det avsatt 1 mill. kroner til entreprenørskapsmobilisering og kompetansetiltak for gründere. En vil komme tilbake til bruken av midlene i en egen sak våren 2016.

Regionale utviklingsprosjekter 164

RUP Aust-Agder 2016

1. KLIMA: Høye mål – lave utslipp 1.1 Innledning En rekke klima- og miljøtiltak er foreslått innarbeidet som satsinger i RUP Agder.

2. DET GODE LIVET: Agder for alle 2.1 Innledning Tiltakene innen dette satsingsområdet omhandler bl.a. regionale levekårsutfordringer.

Flere tiltak som berører levekår er omtalt i RUP Agder.

2.2 Vurderinger og forslag Handlingsplan for folkehelse Basert på målene i Regionplan Agder 2020 gir Felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010-2013 og strategi for folkehelse i Aust-Agder 2014-2015 videre føringer for satsingsområder og tiltak innen folkehelsearbeidet. Samarbeidsavtaler med kommunene i Aust-Agder utgår i 2015. Samtidig vil folkehelsemidlene i større grad knyttes opp mot større prosjekter og satsinger innen lovpålagte oppgaver. I tillegg til midler over ordinært budsjett foreslås det avsatt 200 000 kroner over RUP Aust-Agder til folkehelsetiltak i 2016.

Samarbeidsprosjektet Skolen som arena for barn og ungdoms psykiske helse Sammen med kommunene Birkenes og Tvedestrand er Møglestu vgs., Dahlske vgs. og Tvedestrand og Åmli videregående skoler med i prosjektet ”Skolen som arena for barn og ungdoms psykiske helse”. Prosjektet er initiert og støttes økonomisk av Helse- og Utdanningsdirektoratet og har som formål å bidra til at barn og unge opplever trygghet, tilhørighet, mestring, læring og muligheter til livsutfoldelse for å bedre bli i stand til å håndtere eget liv på skolen og på andre arenaer. Fylkestinget besluttet i sak 18/2014 å bevilge 300 000 kroner per år i fire år til prosjektet. Dette er samme sum som de to direktoratene bevilger. Prosjektet er godt i gang, og det vil bli vurdert hvordan fylkestingets vedtak i pkt. 7 over kan innpasses.

Butikkutvikling i Sør Satsingen skal sikre levedyktige nærbutikker i distriktskommunene ved å yte kompetansebistand overfor butikkledelse og ansatte. Den regionale satsingen bidrar til å utløse Merkurmidler avsatt i statsbudsjettet. Det foreslås avsatt 200 000 til Butikkutvikling i Sør i 2016.

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 3.1 Innledning Riktig kompetanse er grunnleggende for økt nyskaping i samfunns- og arbeidsliv. Tiltak og prosjekter innenfor satsingsområdet utdanning er derfor både av kompetanse- og utdanningsmessig karakter og av nærings- og utviklingsmessig karakter.

Mechatronics Innovation Lab (MIL) MIL skal være et nasjonalt kunnskaps- og pilottestsenter med formål om å styrke innovasjonsevnen og å øke regionens attraktivitet for investeringer i teknologiutvikling og Regionale utviklingsprosjekter 165

RUP Aust-Agder 2016

arbeidsplasser. Dette er av særlig betydning i en tid hvor flere leverandører til oljeindustrien vurderer å redusere virksomheten i Norge.

MIL vil være viktig for næringens nasjonale konkurranseevne. I tillegg vil MIL ha spesiell betydning for Sørlandet ved at landsdelen har en næringsstruktur med større innslag av konjunkturavhengig industri.

Det gjenstår et betydelig finansieringsbehov før MIL skal kunne realiseres. Disse midlene bør hovedsakelig komme fra industrien, andre investorer og staten. Regjeringen har ikke foreslått bevilgninger til laboratoriet i forslaget til statsbudsjett for 2016. Ved behandlingen av meldingssak 12/2015 vedtok fylkestinget en anmoding til Stortinget om å bevilge midler til laboratoriet i den endelige budsjettbehandlingen.

I tillegg til dette kan det være relevant med innslag av lokal og regional finansiering.

Administrasjonen vil følge utviklingen nøye, og vurdere hvordan fylkeskommunen kan bidra i det videre arbeidet, eventuelt i et samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Det kan være aktuelt å tildele støtte i 2016 gjennom regionale utviklingsmidler, udisponert ramme.

Det forutsettes at et eventuelt bidrag vil ha utløsende effekt på andre bevilgninger.

Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget avsetter inntil 2 millioner fra regionale utviklingsmidler til anskaffelse av utstyr til Mechatronics Innovation Lab. Det er en forutsetning for bevilgningen at den utløser andre private og/eller offentlige midler. Fylkestinget har en forventning om at utstyrsbevilgningen skal bidra til nødvendig omstillingsarbeid og ”Det grønne skiftet”.” ”Fylkestinget ber om at det utarbeides en sak til fylkesutvalget om hvordan man kan følge opp næringsklyngen DIGIN etter at de mistet sin Arena-status.”

3.2 Vurderinger og forslag Rådgiver næringsseksjonen Fylkeskommunene kan benytte inntil fem prosent av KMD-midlene til delvis dekning av administrasjons- og gjennomføringskostnader ved forvaltning av midlene. For 2016 foreslås det avsatt 750 000 kroner til finansiering av en rådgiverstilling i næringsseksjonen ved fylkesrådmannens kontor.

Trainee Sør AS og trainee i fylkeskommunen Trainee Sør er et regionalt traineeprogram basert på et nettverksamarbeid mellom 35 virksomheter på Sørlandet. Programmet ansetter hvert år ca. 12-14 nyutdannede kandidater som har eller ønsker tilknytning til Sørlandet og med en fagbakgrunn som har naturlig plass i næringsliv og offentlig forvaltning. Aust-Agder fylkeskommune sluttet seg til ordningen Trainee Sør i 2008. Til å følge opp fylkeskommunens medlemskap i foreningen er det avtale om å ta imot minst en trainee per år. Det foreslås avsatt 400 000 kroner til prosjektet i 2016.

Offentlig PhD i Aust-Agder fylkeskommune En ansatt i fylkeskommunen har fått stipend til det tre-årige prosjektet “Kompetanseutvikling og tjenesteinnovasjon under endrede rammevilkår. Hvordan kan Aust-Agder Regionale utviklingsprosjekter 166

RUP Aust-Agder 2016

fylkeskommune møte fremtidige utfordringer som regionalutviklingsaktør ved å lære av erfaringer fra VRI-programmet?”

Tema for PhD-prosjektet er hvordan fylkeskommunen kan utvikle seg gjennom lærings- og tjenesteinnovasjonsprosesser internt, samtidig som en evner å utvikle regionalutviklingsrollen tilpasset nye rammevilkår. Stipendiaten er tatt opp i doktorgradsprogrammet ved Handelshøyskolen UiA, som er gradsgivende institusjon. Målet er å sikre at strategisk kunnskap tilfaller fylkeskommunen slik at ikke kompetanse og erfaringer går tapt når det tiårige VRI Agder-programmet avsluttes ved utgangen av 2016.

Ordningen med Offentlig sektor PhD (OFFPHD) har som målsetting å gi økt langsiktig og relevant kompetansebygging og forskningsinnsats i offentlige virksomheter, gjennom samspill mellom akademia og offentlig sektor.

Det avsettes 600 000 kroner til prosjektet i 2016. Prosjektet vil gå over tre år.

4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene 4.1 Innledning Det vises til prosjektene omtalt i RUP Agder og til de årlige bevilgningene til riksveg 9 som er omtalt i kapittel 0.2 om økt samhandling.

5. KULTUR: Opplevelser for livet 5.1 Innledning Dette kapittelet omtaler prosjekter og satsinger som ikke er finansiert gjennom kulturmidlene i det ordinære budsjettet. Prosjektene finansieres av konsesjonskraftinntekter og/eller KMD-midler.

5.2 Vurderinger og forslag Stiftelsen Arkivet Stiftelsen Arkivet – Senter for historieformidling og fredsbygging i Kristiansand har siden 2001 drevet ulike aktiviteter med utgangspunkt i lokal krigshistorie. Minst 40 000 skoleelever har besøkt utstillingen i Gestapokjelleren og fått undervisning om hva vi kan lære av historien for å fremme verdier som demokrati, menneskerettigheter og menneskeverd i dag.

I juni 2015 ble det gjort politiske vedtak i Kristiansand kommune og de to fylkeskommunene om å delfinansiere ombygging og utvikling av bygningsmassen ved Stiftelsen Arkivet. I tillegg bidrar fylkeskommunene med driftsstøtte.

Det foreslås avsatt 500 000 kroner til Stiftelsen Arkivet i 2016.

Trebåtfestivalen i Risør Risør trebåtfestival er reetablert som ny stiftelse med støtte fra Risør kommune, etter at Trebåtfestivalen meldte oppbud i oktober 2014 som følge av svikt i sponsorstøtten. En gruppe festivalvenner og kystkulturentusiaster ønsket å bringe festivaltradisjonen videre Regionale utviklingsprosjekter 167

RUP Aust-Agder 2016

ved å etablere en ny trebåtfestival med en noe endret form. Fylkesutvalget vedtok i sak 50/2015 å gi Risør trebåtfestival tilskudd til utvikling av festivalen. Det foreslås avsatt 150 000 kroner til Risør trebåtfestival i 2016.

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

Vedtatt 2015

Vedtatt 2016

26 150

26 240

10 000

10 000

4 350

4 440

560

560

Regionalt næringsfond i Østregionen

1 200

1 200

Regionalt næringsfond for Arendal, Froland og Grimstad

1 680

1 680

Regionalt næringsfond for Birkenes, Iveland og Lillesand

800

800

5 760

5 760

Sørlandsporten Næringshage

300

300

Utviklingsprosjekter i Østregionen

500

500

0

1 000

1 000

0

0

0

1 300

700

Handlingsplan for folkehelse

800

200

Skolen som arena for barn og unges psykiske helse

300

300

Butikkutvikling i Sør

200

200

10 240

4 175

840

750

Kvalitetsutv. i videregående skoler (overført til driftsbudsjett)

3 000

425

ElevPC-er (overført til driftsbudsjett)

4 000

0

Trainee Sør AS og trainee i fylkeskommunen

400

400

Aktiv forvaltning og marine verdier i kystsonen (flyttet til

300

0

200

0

1 000

0

500

600

0. ØKT SAMHANDLING

Riksveg 9 Setesdal regionråd Regionalt næringsfond Setesdal

Innovasjon Norge - bedriftsrettet støtte

Entreprenørskapsmobilisering/kompetanse Horisont 2020: EUs program for forskning og innovasjon 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 2. DET GODE LIVET: Agder for alle

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap

Rådgiver næringsseksjonen

RUP Agder) GEOVEKST-prosjekt: Laserskanning fra fly Agderprosjektet (flyttet til RUP Agder) Offentlig PhD i Aust-Agder fylkeskommune Mechatronics Innovation Lab

2 000

4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene

780

0

Det Digitale Agder (DDA) (flyttet til RUP Agder)

280

0

Oppfølging av Nasjonal transportplan (NTP)

500

0

Regionale utviklingsprosjekter 168

RUP Aust-Agder 2016

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

Vedtatt 2015

5. KULTUR: Opplevelser for livet

Vedtatt 2016

12 918

650

0

500

Arendal idrettspark/flerbrukshall (bevilgning 25 mill. kr. avsluttet) 5 000

0

AAKS, utbygging (overført til driftsbudsjett)

4 385

0

Bygningsvernsenter (overført til driftsbudsjett)

1 000

0

Arendal kulturhus (overført til driftsbudsjett)

533

0

Profilering av fylkeskommunen

200

0

0

150

Heimover (overført til driftsbudsjett)

100

0

Beyond Risør

200

0

1 500

0

51 388

31 765

Stiftelsen Arkivet

Trebåtfestivalen i Risør

Flerbrukshall Grimstad (flyttet til RUP Agder) RUP Aust-Agder

3. OPPFØLGING AV REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER En rekke forslag i RUP Agder og RUP Aust-Agder for 2015 er videreføringer av tiltak satt i gang i 2014 eller tidligere. Det foreslås at fylkesrådmannen i følgende saker får fullmakt til å foreta bevilgning på bakgrunn av årlige statusrapporter og regnskap:      

Regionplan Agder 2020 – sekretariat Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI Agder) Ungt Entreprenørskap Agder Visit Sørlandet AS Aktiv forvaltning av marine verdier i kystsonen Sørlandsporten Næringshage, næringshageprogrammet

Regionale utviklingsprosjekter 169