Temasider i Fosna-Folket, 11.04.2013.
Landbruk i
Steller godt med
UNGSKOGEN
Ingen framtid uten
MELK
Arbeidsjern i
BLĂ…
traktor
12
NYHETER
Fosna-Folket
Torsdag 11. april 2013
Landbruk i
Her er traktor-top I Fosen er det nå registrert 3.887 traktorer. I dagens avis kan vi presenterte Topp 10 av merkene her lokalt og dessuten en kuriøs måling som kårer de største (og minste) «traktorkommunene» i Norge. YNGVE JOHNSEN redaksjonen@fosna-folket.no
Ved hjelp av tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) kan vi slå fast at det er knapt 250.000 traktorer i Norge, og YY i hele Fylket. I Xx er det registrert YY traktorer, mens det er YY slike i Zz.
Traktor-Toppen Fra samme byrå kan vi laste ned statistikk som viser hvilke merker som er mest populær blant dem som er avhengige av traktor. Og hvis vi da først kaster et blikk på den nasjonale Topp 10,
TRAKTOR-TETTHET: I Fosen finnes det nå nesten 4.000 traktorer. I dagens avis har vi kåret Norges største og minste traktorkommuner. så er det vel ingen tvil om hvilket traktormerke som er mest pop i Norge. Det ruller nemlig over 58.000 traktorer av merket
Massey-Ferguson omkring i landet. John Deere følger deretter med om lag 28.900. Traktorbronsen i Norge går til Ford,
ØRLAND John Deere 110 Massey-Ferguson 90 Ford 58 Zetor 29 Volvo 23 New Holland 22 Valmet 21 International Harvester 20 Fiat 18 David Brown 11
BJUGN Massey-Ferguson 131 John Deere 91 Zetor 62 Ford 45 Valmet 41 Volvo 37 Fiat 28 David Brown 18 International Harvester 16 Valtra 14 Fordson 14
med 22.623 utgaver.
Traktorer i Fosen Ser vi på den lokale Traktor-Top-
pen i Fosen, så finner vi MasseyFerguson helt øverst i nesten alle kommunene. Bare Ørland kommune er unntaket – der
Traktortoppen Inkludert ATV. KILDE: SSB NORGE Massey-Ferguson 58081 John Deere 28905 Ford 22623 Fiat 15106 Zetor 13262 Polaris 9695 New Holland 9659 Volvo 9457 Valmet 8858 Valtra 6359 Fordson 4617 International Harvester 4561 Deutz 4008 Case International 3996 Fendt 3551 David Brown 3401 Case 2533 Yamaha 2489 International 2345 Arctic Cat 1841
RISSA Massey-Ferguson 388 Zetor 107 John Deere 91 Ford 91 Valmet 64 Volvo 56 Fiat 39 International Harvester 39 David Brown 22 Deutz 20
ÅFJORD Massey-Ferguson John Deere Volvo Ford Zetor Valmet Fiat
231 100 49 48 42 30 27
International Harvester Polaris New Holland
20 15 14
ROAN Massey-Ferguson Fiat Zetor John Deere Ford International Harvester Fordson Case International Valmet Volvo New Holland Valtra
56 18 17 17 13 8 7 7 6 5 5 5
OSEN Massey-Ferguson Fiat John Deere
45 22 22
Zetor Volvo Ford New Holland Polaris Valmet Fordson David Brown
15 10 8 7 4 4 3 3
LEKSVIK Massey-Ferguson 156 Fiat 58 John Deere 56 Valmet 55 Zetor 51 Volvo 44 Ford 42 New Holland 21 International Harvester 21 Valtra 19
I forhandlinger med folket i ryggen OSLO: Ni av ti sier de vil ha et landbruk av samme omfang som i dag. – Et kraftig signal til regjeringen før jordbruksforhandlingene, sier bondelagslederen.
Ipsos MMI for Norges Bondelag, viser at landbruket har stor støtte i folket. Av 1012 nordmenn svarer 87 prosent at de er for norsk landbruk av samme omfang som i dag. I likhet med fjoråret kan bøndene derfor gledelig konstatere at 9 av 10 støtter det arbeidet de gjør. 26. april leveres kravet til En ny meningsmåling, gjort av årets jordbruksforhandlinger.
- Vi gleder oss stort over å ha det norske folk i ryggen. Denne målingen viser at de som vil bygge ned landbruket er i et solid mindretall. Det bør være et kraftig signal til den sittende regjeringen i de kommende jordbruksforhandlingene, og til de borgerlige partiene foran høstens stortingsvalg, sier leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke.
Dette er det folket mener er de viktigste grunnene til å stø tte det norske landbru ket: - Produsere trygg mat: V iktig fo r 94 % Gir levende bygder/ opprettholder bosetting: Vik tig for 90 %
- Sikrer en viss grad av selvforsyning: Viktig for 88 %
Fosna-Folket
NYHETER
Torsdag 11. april 2013
13
Landbruk i
ppen i Fosen man har John Deere på toppen. Massey-Ferguson er dermed vinneren på den lokale traktortabellen i Fosen. Fiat og Zetor er andre traktormerker som figurerer oppe på listene her og der.
torer for hver tusen innbygger. Minste traktortetthet i Norge er det Oppegård kommune i Akershus som har, med bare fire traktorer per tusen innbygger. I Sør-Trøndelag er det Snillfjord som er størst på traktorer. Her er det 282 traktorer per tusen innbygger. Minste traktorkommune i Sør-Trøndelag er Trondheim, som bare har 15 per tusen beboer.
Forskjellig bruk Traktor- og landbruksmaskinimportørenes forening (TLIF) anfører at mindre enn halvparten av traktorene i Norge brukes i landbruket. -Vi regner at rundt 100120.000 traktorer fortsatt er i aktiv drift i landbruket. Resten brukes i skogbruk, privat eie, kommunal virksomhet, entreprenører og av anleggsgartnere, opplyser foreningen. En del av traktorene i landbruket brukes dessuten til snøbrøyting, strøing, gatefeiing og vaktmestertjeneste, -På produsentnivå har det også vært en struktur-rasjonalisering med fusjoner og teknisk samarbeid. Mange av de merkene man hadde på markedet for 20 år siden eksisterer ikke lenger, legges det til.
Traktor per tusen innbygger Med visshet i antall traktorer i hver kommune, så hadde det vel vært synd om vi ikke lagde en artig og kuriøs kåring av Norges største (og minste) traktorkommuner? Ved å måle opp mot innbyggertall så kommer vi nemlig til at det er drøyt 49 traktorer per tusen nordmann i dette landet.
Må ha vogntog-sertifikat for å kjøre traktor TRAKTOR-TETTHET: I Fosen finnes det nå nesten 4.000 traktorer. I dagens avis har vi kåret Norges største og minste traktorkommuner. Det får da være gjennomsnittet.
Traktorkommunen Åfjord Og med 213 traktorer per tusen innbygger i Åfjord, så får vi vel slå fast at dette er den aller største traktorkommunen i Fosen. Deretter følger Roan med 189 traktorer per tusen, og Leksvik med 182 per tusen. Bjugn er den minste traktorkommunen i Fosen med 127 per tusen. Åfjord er Norges 41. største traktorkommune (av 428). Roan er på 62. plass, mens Bjugn er å finne på 160. plass.
Størst og minst Vang kommune i Valdres får æren av å kunne kalle seg Norges Traktorkommune nummer én. Her er det nemlig 318 trak-
De siste åtte årene har en måtte ta klasse CE (vogntog) for å være kvalifisert for å kjøre traktor over 40 km/t. Nå krever bondelaget endringer for både opplæring og bruk av traktor -Regelverket for traktor har knapt vært oppdatert siden den gangen en vanlig landbrukstraktor hadde 60 hestekrefter og så vidt kom oppi 30 km/t. Det å kunne bruke traktoren på trygt vis, er en foriutsetning for å kunne drive landbruk i dag.
Har sendt krav til regjeringen Det sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke. Sammen med Traktor- og landbruksmaskinimportørenes forening og fagbladet Bedre Gardsdrift har han nylig sendt et åpent brev til regjeringen for å få en opprydning i trafikkreglene i forhold til traktorer.
Bedre opplæring
Forbud på veier
I brevet fremkommer det at organisasjonene mener regelverket er uoversiktlig, og påpeker at både samfunnet, landbruket og kjøretøyene har hatt en vesentlig karakterendring. Bjørke mener det haster å få ryddet opp i føreropplæring, spesielt med tanke på sikkerhet. I dag kan 16-åringer kjøre rundt i mange av traktorene. Samtidig må man ha vogntogsertifikat for å kjøre traktorer raskere enn 40 km/t. -Materiellet som ofte brukes i opplæringen er for gammelt og ikke tilpasset dagens utstyr. Opplæring til klasse T (traktor, red. anm.) er beint ut dårlig. En konsekvens er at de som tar traktor-sertifikat ikke har god nok kunnskap til å kunne ferdes trygt, sier han.
Bondelaget ønsker en revisjon av alle trafikkregler for traktor. Og krever blant annet at traktorer får en egen klasse under begrepet kjøretøy, slik at ikke regler ment for ulike biler blir gjeldende for traktorer. Bjørke peker også på forbudene mot traktorkjøring på mange veier. Dette er veier som gjerne er bygget for å få den farligste trafikken ut av sentrum i tettsteder. Her er det ofte forbud mot traktorkjøring, og de må dermed kjøre rundt i uoversiktlige og folketette gater. -Hva er det som er tryggere med å tvinge landbruksmaskinene til å kjøre gjennom hovedgaten i en bykjerne, fremfor å ha dem på en vei fri for myke trafikanter, spør han.
Utgiftsbehovet OSLO: Vista Analyse AS skal, på oppdrag av Landbruks- og matdepartementet, foreta en kartlegging av utgiftsbehovet i kommunal landbruksforvaltning. Kartleggingen skal gi en oversikt over kommunenes utgifter til landbruk og variasjoner mellom kommunene i ut-
giftene. Formålet er å få et bedre kunnskapsgrunnlag, som gjør det mulig å ta stilling til hvordan variasjonene i kommunenes utgifter til landbruk kan fanges opp på en best mulig måte gjennom det kommunale inntektssystemet.
Flere pleier ungskogen i fylket Årlig areal med ungskogpleie har økt med vel 50 prosent (4000 dekar) i forhold til den foregående fireårsperioden.
og til bygningsformål. Gjennom at en større andel av trevirke går til bygningsformål oppnår vi også positive klimaeffekter gjennom at karbonet langtidslagres i bygninger.
Oppsøkende REDAKSJONEN
Om en sammenligner perioden 2009-12 med de fire åra før er økningen markant, meldes det på heimesida til fylkesmannen. En har registrert stor økning i pleie av ungskogen i SørTrøndelag siden prosjektet LENSA ble satt i verk.
Bestillingsverk Prosjekt LENSA 2009-2012 var en bestilling fra fylkespolitikerne i Sør-Trøndelag ved behandling av melding om kystskogbruket i 2008. Prosjektet la opp til en ordning med pådriver i hvert av de fem nettverkene. Stell av ungskog er et viktig både verdiskapingstiltak og et viktig klimatiltak. Gjennom ungskogpleie oppnås forbedra kvalitet på råstoffet til industrien. En større andel av trevirke kan gå til bedre betalte kvaliteter
Fylkesskogmester Gaute Arnekleiv hos Fylkesmannen i SørTrøndelag sier i en kommentar, at ungskogpleie er det skogtiltaket som er mest avhengig av oppsøkende virksomhet, og resultatene viser at de tiltak som er satt i verk gjennom LENSA har hatt effekt. Enkelte kommuner organiserer egne opplegg med oppsøkende virksomhet i tillegg til LENSA pådriver, spesielt der det er et særlig stort behov innenfor ungskogpleien. I 2012 har Selbu og Malvik kommuner engasjert dyktige og aktive skogeiere til skogeierkontakt og oppsøkende virksomhet med svært godt resultat. Dette er personer som besitter stor lokalkunnskap og nyter stor tillit blant skogeierne. Utvikling av samspill mellom LENSA pådrivere og dyktige enkelt skogeiere i kommunene
LENSA er et prosjekt som skal ha gjort mye for pleie av ungskogen i Sør-Trøndelag. Illustrasjonsbilde: Anne Kristine Bacalso Berg for økt aktivitet er interessant. LENSA er en samarbeidsstruktur hvor aktører innenfor skogbruket samarbeider innen
den enkelte kommune og over kommune- og fylkesgrenser. Strukturen omfatter fem lokale samarbeid og 26 kommuner.
Side 14
Landbruk i
EGIL A.STJERN MASKINSTASJON AS 7170 Åfjord
✓ ✓ ✓ ✓
PALLIN A/S
Landbruksentreprenør Oppgrusingsoppdrag Kosting (oppsamling) Salg og omlegging av Landbruksdekk, Faksvåg ✓ Fjerning og bortkjøring av trær
• • • • • •
Fosens beste pris på Triangel, Hyd. Toppstag og stål
7170 Åfjord - Tlf. 72 53 07 70 - post@nortek-elektro.no
Elektriske installasjoner Svakstrømsinstallasjoner Gatelys, egen liftbil Varmepumper El. sjekk. Landbruk og bolig Termografering
Autorisert entreprenørforretning Graving • Sprengning • Transport Betongarbeid • Grunnmur Grus/Singel/Pukk • Matjord Utenomhusarbeid • Kjerneboring
Mobil: 918 39 848 - Kontor: 73 85 15 24 - Priv.: 73 85 19 50 Fax: 73 85 12 80 - E-post: post@pallin.no
7170 Åfjord • Tlf.996 41 871 • www.eastjern.no
ESSO Energi
Fine
Bestvoll, 7100 Rissa
SAND • GRUS PUKK • SINGEL MATJORD • KALK KOSTING/FEIING STØVDEMPING DEKKBARK Telefon 909 47 737
NY ZETOR SOM GIR
villsauskinn Beredde
Diesel og smøremidler til konkurransedyktige priser
Sigmund Skaret - Mob. 951 15 948
www.bjoernehiet.no
NY
He t
ENDA MER FOR PENGENE!
DEN NATURLIGE MÅTEN Å MELKE PÅ I likhet med alle andre Lely løsninger til melkeproduksjon, er også den nye Lely Astronaut A4 melkerobot utviklet fra et klart utgangspunkt: kua.
mer frihet bedre oversikt mer melk
Zetor Major
Kompakt og enkel traktor med 4WD og 77 hk. 12/12 girkasse PTO m. 540 og 1.000 o/min Romslig hytte med passasjersete, glasstakluke og sidemontert eksos. Dette gir god sikt til frontlaster og redskaper!
Roboten gir den høyeste oppnåelige melkekvalitet, og takket være det unike managementprogrammet, har du full kontroll over besetningen. Du kan stole på roboten og på Lely, 24 timer i døgnet. Det er en Lely - Den naturlige måten å melke på! Live Life Lely!
Veil. introduksjonspris
kr. 209.000,Prisen er ekskl. mva. frakt og klargjøring
7113 HUSBYSJØEN • Tlf. 73 85 60 10 • Fax 73 85 60 11 • www.fli.no
7100 Rissa • Mob. 976 89 150 • www.fjossystemer
Side 15
Landbruk i
Grilling av gris Stort eller lite selskap
GRUS – PUKK – OFFSHORE Hopen, 7740 Steinsdalen
VÅRTILBUD 2013 Gjelder fra 2.april t.o.m. 14.juni 2013, og gjelder følgende fraksjoner:
0/8 mm 0/16 mm 0/32 mm 6/16 mm G
55,- pr. tonn 65,- pr. tonn 65,- pr. tonn 83,- pr. tonn
83,00 pr. m3 98,00 pr. m3 98,00 pr. m3 120,00 pr. m3
Prisen er eks.mva. og opplastet bil/henger ved vårt anlegg i Hopen.
Tlf. 72 57 78 90 • Telefax 72 57 78 68 www.nordfosenpukkverk.no - email: post@nordfosenpukkverk.no
Vi utfører grilling av hel gris. Mye godt tilbehør. Kontakt på tlf. 72 52 85 61 eller 416 80 614 for en matprat.
Fjellstad gårdsmat Skavdalen, 7160 Bjugn
Ingen bank jobber tettere på landbruket enn det vi gjør. SpareBank 1 er en totalleverandør av finansielle tjenester til landbruket. Vi tilbyr gode bank- og forsikringsprodukter tilpasset deg og gården din. Hos oss får du god oversikt og kontroll over økonomien både privat og for driften, alt på ett sted. Det er dette vi kaller PRO Landbruk. Våre rådgivere kan både bank og landbruk. Enkelt og effektivt for deg.
Bank. Forsikring. Og landbruk.
16
NYHETER
Fosna-Folket
Torsdag 11. april 2013
Landbruk i
Ei framtid på bruk med melkeproduksjon BJUGN/ØRLAND: –Jeg har blitt presentert mange prosjekter gjennom åra, men dette er kanskje en av de mest matnyttige, sa Karl Erik Sørensen på informasjonsmøtet om et nytt prosjekt for satsing på melkebønder. SNORRE BERG snorre.berg@fosna-folket.no
Sørensen er nyvalgt leder i produsentlaget i Ørland og Bjugn. For et år tilbake fratrådte han som fylkesleder i bondelaget. Han bestemte seg for å «få frisk luft» utenfor organisasjonsvirksomheten, som han sjøl utrykker det. Nå er han imidlertid i full vigør igjen på annet hold. De som var inviterte til informasjonsmøtet var melkeprodusenter eller folk som kan tenke seg å bli det i Ørland og Bjugn. Som melkebonde syntes han prosjektet var en god ting. –Distriktet trenger næringssatsing utenom det som skjer innenfor flyplassgjerdet. Melkeproduksjon står for 70 prosent av verdiskapningen i landbruket, så dette er en god start, sier Sørensen.
Prosjekt Prosjektet «God framtid på melkeproduksjonsbruk i SørTrøndelag» har som erklært mål å stimulere melkeprodusentene til å møte framtida på en offensiv og god måte. Det kom i stand gjennom et samarbeid mellom fylkesmannen, TINE og kommunene. Et pilotprosjekt ble i første omgang kjørt i Trondheim, Rennebu og Oppdal kommune. Nå står andre kommuner for tur. Rådgivingsprosjektet er retta direkte mot den enkelte melkeprodusent. Informasjonsmøtet i auditoriet var innledninga der potensielle deltakere ble presentert hva det dreier seg om. Det ble arrangert i samarbeid med kommunene Ørland og Bjugn.
Høye mål Melkeprodusentene i SørTrøndelag står foran store utfordringer og ikke minst vanskelige valg i åra framover. Driftsapparatet på mange av melkebrukene i fylket må fornyes. Byggekostnadene øker uten at melkeprisen øker i tilsvarende grad. Samtidig sørger den teknologiske utviklinga for at behovet for arbeidsinnsats per
LEDER i Ørland Bondelag, Arne Hernes, snakker til forsamlinga i auditoriet. liter melk går ned. Melkeproduksjonen i fylket omstruktureres raskt. Mange selger kvoten og mange kjøper. Noen kommuner har produksjonsmiljø som vokser i volum. Samtidig er andre kommuner i ferd med å miste hele melkeproduksjonen. Dette skjer etter det kom ei stortingsmelding om at matproduksjonen i landet skal holde tritt med befolkningsveksten. I Trøndelag har en satt seg som mål å vokse med 1,5 prosent i året. Det er en halv prosent over det nasjonale målet. –Vi skal ikke ta fra veksten i resten av landet, men heller sørge for å spise av det som blir importert. Noe av det jeg er opptatt av er at vi skal bidra til å heve yrkesstoltheten til melkeprodusentene. Er du melkeprodusent så har du ingen grunn til å stå med huva i handa, sier Sørensen.
Vekst Dette er bakgrunnen for at fylkesmannen i Sør-Trøndelag og TINE i fellesskap har tatt tak i problematikken. TINE står for den faglige utøvende delen, mens Fylkesmannen har bidratt med bygdeutviklingsmidler som ?nansieringskilde. De deltakende kommuner bidrar også med økonomisk støtte til prosjektet. Å se muligheter til å snu situasjonen til positiv utvikling er både krevende og utfordrende. Alle melkeprodusenter i kommunene skal i disse dager og i tida framover få besøk av en nøkkelrådgiver. Besøket er ment å avklare hvorvidt eierne ønsker å gå inn i en utviklingsprosess for hele bruket. Dette første besøket er gratis for det enkelte bruk. For de som ønsker å delta videre i prosjektet er det en egenandel. Egenandelen er noe Sørensen har vært med på å vedta at bøndene skal betale. –Når bonden må betale så kan han også forlange og forvente kvalitet tilbake, sier melkeprodusenten.
Planer Rådgivere med erfaring fra ulike utviklingsprosjekt vil stå for den videre rådgivingen. Eksempler på dette kan være produksjonsplan, driftsplan, kalkyler og lignende. Vi ønsker at så mange
SAMVIRKEFOLK er eller har de vært alle sammen. Fra høgre; Karl Erik Sørensen, Roar Sundet, Tore Hellem og Laila Veie. De var alle på informasjonsmøtet. misk støtte, men inntekta kommer fra produksjon og salg. –Det er opp til oss sjøl om vi tjener penger, sier melkebonden.
Volumproduksjon SOM MELKEPRODUSENT er Roar Sundet forholdsvis ung med sine 32 år. Han har økt produksjonen kontinuerlig og satser på å øke enda mer.
TILHØRERNE fikk presentert prosjektet i auditoriet ved Fosen videregående skole. som mulig vil benytte seg av tilbudet, og på den måten få støtte til å ta stilling til hvordan gården skal drives framover. –Tine er vårt verktøy for å få dette til, sier Sørensen. Han mener organisasjonen står sterkt etter å ha tatt de grep som er nødvendige når det gjelder rasjonalisering gjennom sentralisering av anlegg. For at de som er igjen skal sikres vekstkraft er det nødvendig med aktive produsenter som leverer råvarer. –Vi må produsere de varene forbrukerne har bruk for. Vi kan ikke be om importbeskyttelse på varer vi ikke produserer i Norge, sier melkebonden. han er opptatt av at bøndene og produksjonsmiljøet må tenke marked. Bonden er næringsdrivende. Det ligger noen incitament fra staten i form av en del økono-
En av tilhørerne som var til stede er 32 år gamle Roar Sundet. Han nærmest «snublet» inn i yrket gjennom svigerfamilien for åtte år sia. Nå har han bygd seg opp en solid melkekvote og ei besetning med rundt førti kyr som skal økes ytterligere. Sundet har ennå ikke investert i melkerobot, og har dermed et stort potensial for få ned arbeidsmengden i fjøset. Han er en av dem som ønsker å satse videre ved å bygge opp volumet på produksjonen. Det går an å rasjonalisere seg til et større volum uten å øke arbeidsinnsatsen tilsvarende, men Sørensen sier det ikke kan tas ut rasjonaliseringsgevinster i det uendelige. Topografiske forhold i Norge gjør at det er ei øvre grense. En kubikk kuskit koster seksti kroner å kjøre tjue kilometer. Det er et regnestykke som gjør at det blir billigere å bruke kunstgjødsel framfor husdyrgjødsel om jordene ligger langt nok unna fraukjelleren. I landbruket gjelder den samme regelen som ellers i næringslivet. Det er umulig å oppnå uendelig vekst. Imidlertid er begrensningen kanskje lettere å få øye på enn i en del andre bransjer der det tilsynelatende er mulighet for astronomiske gevinster.
Lokkemiddelet I og med at veksten ikke er uendelig, er det greit å få øye på noe som kan virke uheldig inn
på rekrutteringa til landbruket. Det er at bonden sannsynligvis ikke vil oppnå direktørlønn, uansett hvor mye han eller hun jobber. Sørensen parerer med at det kan ikke ekspeditører, bilmekanikere, lærere eller sjukepleiere heller. Det må være flere incitamenter enn penger som må være drivkrafta. Yrkesstolthet, at bonden er med på å spille på lag med naturen er slike. –Du må ha en genuin interesse av å ville jobbe med husdyr, men liker du det da er det en god begynnelse, sier ørlandsbonden. Målet er at prosjektet skal bidra til at melkebøndene får ei offensiv holdning. At en setter inn tiltak som styrker deres framtid som melkeprodusenter, eventuelt i kombinasjon med annen virksomhet. Utgangspunktet er gårdens og personenes ressurser. Satsinga skal bidra til å utvikle et optimistisk produsentmiljø i kommunen. Sørensen forteller om en osloenser som en gang var på besøk i fjøset under kveldsstellet en gang avløseren var på jobb. Han ble imponert over alt arbeidet som det krever og ansvaret som føler med. –Du må opp i morgen tidlig å gi disse dyra mat også du, sa bygutten. Han hadde på kort tid skjønt mye av hva hverdagen til en melkebonde innebærer. Det er ifølge Sørensen ikke nødvendigvis en dans på roser hele tida, men livet som melkebonde har mye bra med seg. En hverdag som melkebonde kan også være det humørbonde Geir Styve kaller «Det gode liv».
Fosna-Folket
NYHETER
Torsdag 11. april 2013
17
Landbruk i
Arbeidsjern i blå traktor BJUGN: Stig J. Jøssund er over gjennomsnittet interessert i traktor. Og de skal helst være blålakkerte. KNUT INGE BLIX FURUSETH knut.inge.blix.furuseth@fosna-folket.no
27-åringen fra Vallersund har alltid vært traktorinteressert, og nå er han eier av fem stykker. To av merket Ford og tre New Holland-traktorer. Om noen skulle tro at traktorene bare står på stas tar de grundig feil, for Stig J. Jøssund er et arbeidsjern av en annen verden. Og mye av det han gjør blir gjort i førerhytta på en traktor. Derfor var det naturlig å ta intervjuet der også.
Pukkkjøring - Jeg har bestilt 880 tonn pukk fra Nord-Fosen Pukkverk som er kommet med båt til kaia ved Coop Vallersund, og den må fraktes heim nå, forteller han mens vi humper over telehivene med 16 tonn pukk i hengeren. Til sammen tre traktorer deltar i skytteltrafikken med pukk. Den ene av dem har Jøssund leid inn for anledningen. Pukken skal han videreselge til kunder i området. - Det blir for langt å dra til Bjugn for å hente pukk, så derfor får jeg den levert hit til Vallersund. Jeg er litt spent på om jeg får plass for alt her. Tidligere har jeg lagret 750 tonn, så jeg satser på at det går, smiler han.
Startet i 2006 Stig J. Jøssund er både gårdbruker og maskinstasjondriver. Etter en forsiktig oppstart i 2006 er driften av maskinstasjonen nå i ferd med å rulle forbi gårdsdriften i tidsforbruk. - Jeg trives både som gårdbruker og maskinkjører, men etter hvert har det blitt veldig mye å gjøre utenom gården. Det startet med at jeg fikk kalkkjøringen Bjugn og Ørland, og i tillegg leide jeg med ut til en entreprenør. Nå driver jeg også med kantklipping langs veiene om sommeren, og så har jeg kjøpt meg ei 20-tonns gravemaskin. Det er
STIG J. JØSSUND tilbringer mye tid i traktoren.
BLÅ må traktoren helst være. bare greit at våren er litt sein, for det er så mye jeg skulle ha gjort før våronna, forteller han.
skryte av dem som trår til når jeg spør, sier han.
Nettbutikk Familie og venner Det er heller ikke noe småbruk han driver. Med 200 mål korn og en melkeproduksjon på 180 tonn i et båsfjøs har han nok å henge fingrene i både seint og tidlig. Han har ikke fast ansatte arbeidere verken på gården eller i driften av maskinstasjonen, men hyrer inn familie og venner når det er behov for det. - Uten familie og velvillige venner hadde det ikke gått an å drive slik jeg gjør. Jeg må få
Mens båten ved kaia flyter stadig høyere i sjøen og haugen av pukk hjemme på gården vokser, beretter den driftige karen om enda flere prosjekter han har på gang. - Da samboeren ventet det første barnet vårt fant vi ut at vi skulle starte nettbutikk. Jeg er veldig interessert i traktorlys, så det er noe vi selger gjennom arbeidsfolk.no. Mobilelektronikk og arbeidsklær selger vi også, og vi har kunder over hele landet,
880 TONN med pukk skal fraktes heim. forteller han. Etter nok et lass med pukk kommer han på enda en ting han driver med. - Jeg forhandler traktorkjettinger batterier, men det er ikke gjennom nettbutikken. Og til sommeren skal jeg bygge på fjøset, røper han som en kommentar til stabelen av kassettforskaling som ligger på gårdsplassen.
Trofast mot merket Traktoren er et viktig arbeidsredskap for Stig J. Jøssund både i driften av maskinstasjonen og
på gården. - Når jeg skal kjøpe traktor er oppfølgingen etterpå viktig for meg. Det nytter ikke å sitte å vente på deler eller reparasjon i dagevis. På dette området synes jeg A-K Maskiner i Rissa er flink. Derfor har det blitt New Holland på meg. Siden 2009 har jeg kjøpt tre traktorer over 200 hester. Dessuten har det alltid vært blå traktorer her på gården, smiler han før han legger ut på veien etter nok et lass med pukk.
Støtteerklæring til ørlandsbønder ØRLAND/BJUGN: Karl Erik Sørensen, leder i Ørland og Bjugn produsentlag, bad regionmøtet i Midt-Norge om å slutte seg til en støtteerklæring til kolleger i de to kommunene. Dette i forbindelse med mulige konsekvenser knyttet til utbygg-
ingen av kampflybasen på Ørlandet. Karl Erik Sørensen la fram følgende forslag til støtteerklæring: «Regionmøtet i TINE SA Midt-Norge registrerer med bekymring de konsekvensene etableringen av ny kampflybase på Ørland kan få for deler av melkeproduksjonen i regionen. Regionmøtet har full respekt for at «særlige nasjonale hensyn» noen ganger får negative konsekvenser for enkeltpersoner og
enkeltforetak. Allikevel vil vi uttrykke vår medfølelse for dem som blir negativt berørt av denne etableringen, og samtidig anmode utbygger og myndigheter, regionalt som nasjonalt om å gjøre en best mulig jobb for å ivareta interessene til dem som blir berørt, samtidig som det i størst mulig grad blir lagt til rette for at dagens samlede melkeproduksjonsvolum i regionen blir opprettholdt. Regionstyreleder Torstein
Grande pekte på at regionmøtet har liten tradisjon for resolusjoner o.l., og dette er en tradisjon vi skal videreføre. Imidlertid hadde ikke Grande noen problemer med å slutte seg til den framlagte støtteerklæringen, som han så som et «klapp på skulderen» til kolleger på Fosen.» Regionmøtet i Midt-Norge sluttet seg enstemmig til støtteerklæringen. Etter avstemningen gikk Karl Erik Sørensen
på talerstolen og takket regionmøtet for støtten.
Side 18
Landbruk i
EIKSENTERET • Traktor/redskap • Hageutstyr • Dekk • Olje • Service • Snøfres • Slangepressing • Vedutstyr
VÅRDAGER!
1596.-
hos Felleskjøpet
Mange gode tilbud i butikken
Våropprydding på lageret!
Vi har god tradisjon med å invitere til vårdager på våre avdelinger.
I tillegg rydder vi på lageret og tilbyr knallpriser på utvalgte lagervarer.
Da har vi mange gode tilbud og visning av våronnredskaper og siste nytt fra John Deere.
Sjekk www.felleskjopet.no for å se når det er vårdager hos din Felleskjøpet avdeling!
−··25% Gjerdeapparat 60M og gjerdetråd Poly BWP4 200m
Hjul 400/60-15.5 14 lag
Vårdager på over 80 avdelinger over hele landet!
Eiksenteret Trondheim tlf: 72 83 92 00 Eiksenteret Støren, Rissa, Orkdal, tlf: 40 00 19 24 Eiksenteret Bjugn tlf: 72 52 76 40
Før .1996
479.-
Før 663.
Visning av maskiner og utstyr!
Kombiolje, 20 liter
Fast lavpris!
NB! Alle priser ekskl.mva
Servering!
3690.-
Norje storsekkløft
Tlf. 03520 www.felleskjopet.no
www.eiksenteret.no
nÅ ER DEn HER:
nEw HoLLAnD t5 oss FoR KontAKt ØRing! pRØVEKj
Bruk oss aktivt for å bedre resultatet på gården
For Rissa/Leksvik kontakt selger Pål Opland på tlf. 905 24 950
Visste du at Økonor ØrlandBjugn tilbyr mer enn regnskapstjenester? Vi har økonomiske rådgivere med kunnskap og erfaring om de fleste bransjer. Vi kan se på dine nøkkeltall, sammenligne med bransjens lønnsomhet og gi deg råd som bidrar til bedre resultater.
For Ørland/Bjugn/Åfjord/Roan kontakt selger Øystein Selbækk (traktor/redskap) på tlf. 918 49 942 Kontakt deler/verksted på tlf. 995 50 661
95–115 hk
................................................. - Etablering av ny virksomhet - Juridisk bistand - Eiendomsoverdragelse - Økonomisk/ administrativ rådgivning - Alle regnskapstjenester - Driftsanalyser - Driftsplanlegging Bjugn 72 52 06 00 Ørland 72 51 54 20 orland-bjugn@okonor.no www.okonor.no/ørlandbjugn ØKONOR ØRLAND-BJUGN
www.okonor.no
A-K maskiner Fosen Naust Gård, 7100 Rissa Tlf. 995 50 661
Før .4000
u Vi har det d na! ro å v n trenger til
www.a-k.no
Fosna-Folket
NYHETER
Torsdag 11. april 2013
19
Landbruk i
Dyrk Norge! OSLO: Norges Bondelag inviterer nå alle til å bli med og drive en gård. På bondevenn.no kan du lage ditt eget andelslag og hjelpe en bonde med å løse utfordringer han møter på gården fra nå og til september.
Kortreist øker - Med denne konkurransen gir vi folk et innblikk i bondens hverdag og alt arbeidet som skal til for å kunne tilby trygg, sunn og naturlig mat som forbrukerne vil ha, sier Nils T. Bjørke, leder i Norges Bondelag, som legger til at norsk kortreist mat har sterk støtte blant folk flest. Befolkningen øker, og landets bønder vil produsere mer mat for å dekke etterspørselen. - Norsk mat er samtidig et verdivalg. Vi vil bruke ressursene som er spredt over hele landet og gi folk sunn, kortreist mat hvor vi kjenner matens opprinnelse, sier Bjørke.
Illustrasjonsfoto: Gården Alseth Øvre.
Hjelp bonden med hans utfordringer «Du er bedt på grillfest. I dag og i morgen er det fint vær, deretter ventes flere dager med regn. Skal du gå på grillfesten eller tilbringe lørdagskvelden på traktoren for å berge graset som skal bli vinterens fôr til dyra?» «Fjøset er gammelt og utdatert. Det tekniske utstyret trenger stadige reparasjoner. Skal du fortsette med det gamle, eller investere fire millioner kroner i nytt, større og moderne fjøs?» Dette er eksempler på utfordringer som deltakerne i konkur-
ransen blir stilt overfor. Sammen med inntil fire venner kan du gi bonden råd. I alt seks gårder med ulik drift er med i konkurransen. Disse er: - Tor Erling Gransæther på Eplegården, Hurum, Buskerud - Frøydis Haugen, melkebonde på Trudvang, Lindås, Hordaland - Bjørn Gimming, korn- og storfebonde i Halden, Østfold - Thor Johannes Rogneby, potet- gris- og kornbonde på Toten, Oppland - Tone Rubach, sauebonde på Grytøy, Troms
BONDELAGSLEDER Nils T. Bjørke sier at en med denne konkurransen gir folk et innblikk i bondens hverdag og alt arbeidet som skal til for å kunne tilby trygg, sunn og naturlig mat som forbrukerne vil ha. - Petter Simonsen, økokornbonde i Høland, Akershus
Bli en bondevenn! Konkurransen Andelslaget foregår på bondevenn.no, og vinneren får selvsagt et gårdsopphold i premie! På nettsiden kan også alle som er glad i norsk mat skrive sin egen plakat. Nettsiden har også samlet en rekke fakta og statistikk om norsk matpro-
duksjon. Samtidig kan du se bilder av bondevenner som er utnevnt av lokale bondelag over hele landet. Dette er eksempelvis personer som bidrar til å løfte frem matproduksjon og landbrukets betydning for det norske samfunnet.
Hjertegod mandinepotet
ØRLAND: Per Roar Schjølberg har et hjertelig forhold til poteter. Imidlertid hender det han kommer over eksemplarer som appellerer mer til hans hjertelag enn andre. Denne mandinepoteten som han kom over i grønnsakdisken forleden var i en klasse for seg. Foto: Snorre Berg