Glimt nr. 2 - 2012 by Redaksjonen i Foreningen for kroniske smertepasienter (FKS)

NR. 2 - juni 2012

MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FOR KRONISKE SMERTEPASIENTER

AKUPUNKTUR VED KRONISKE SMERTER www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no

Hjelp... ...kan vĂŚre et godt alternativ!

Kontakt oss for medlemskap i dag!

Innhold: 3 4 6 7 8 20 21 24 26 27 28

Redaktørens hjørne Leders spalte

Ansvarlig redaktør

Frode T. Strømø

Litteratur Fag

Sommer og sol

Aktuelt Smerteklinikker i Norge Glimt fra lokalavdelingene Matoppskrift Humorsiden Kryssord FKS styre og lokallag

Vi er i en årstid nå som de fleste opplever som positivt. Det er grønt de fleste steder og du kan høre masse småfugler som synger for full hals. Bare det å sette seg ned å høre på kvitringen og bruke tid på det er nok en god meditasjon for de fleste. Allerede har nok noen fått jobbet ute i hagen og gjort den penere, og kanskje har dem med båt fått sjøsatt den for sommeren. I allefall har vi kunnet glede oss med finværet som har vært og vi får håpe den vil fortsette. Som dere sikkert har fått med dere, fylte foreningen vår 25 år 7. mai i år. Ved de ulike lokalavdelinger vet jeg at de fleste av dem har feiret jubileumet med stor kake for anledningen. Mer om historikken bak kan du lese i lederens spalte.

Månedens ordtak:

«Å være forberedt betyr mye, å være i stand til betyr mer, å passe på det riktige øyeblikket betyr alt». Arthur Schnitzler

Følg oss på:

I denne utgaven har vi fått Akupunktør Ole Dag Løvehaug fra Din akupunktør til å skrive om akupunktur ved kroniske smerter. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) har de laget en lang liste over tilstander som viser positiv effekt av akupunktur. Neste utgave av Glimt kommer ut i september, og har dere noe om stort og smått fra Norges land som er av interesse for andre, så send det gjerne inn til redaksjonen.

http://www.facebook.com/kroniskesmerter

Til slutt vil jeg på vegne av foreningen ønske dere alle en riktig god sommer. Med vennlig hilsen Frode Tangedahl Strømø

http://twitter.com/kroniskesmerter

Medlemsbladet Glimt utgis av: Foreningen for kroniske smertepasienter Postbok 154 Nesttun, 5852 Bergen Mobil: 46 77 06 68 Epost: post@kroniskesmerter.no Web: www.kroniskesmerter.no

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2012

Sentralstyreleder: Sigurd Seim Nestleder: Hildur Larsen Sekretær: Åse Skarde Høiland Kasserer: Birger Aam Ansvarlig redaktør: Frode T. Strømø Grafisk design: Frode T. Strømø Trykk: UnitedPress Trykkeri Opplag: 1500 Forsidefoto: yaymicro.com Annonsesalg: Kontakt redaksjonen

Annonser: Redaksjonen kan være behjelpelig med grafisk produksjon av annonser. Signerte artikler står for artikkelforfatterens regning. Redaksjonen er ikke ansvarlig for artikkelens innhold. Innlegg og artikler sendes i digitalt format til redaktøren. Vi tar forbehold om evt. trykkfeil.

Leder i FKS

Sigurd Seim

Kjære venner! Gratulerer med Dagen, alle sammen. Vår Forening fyller 25 år i år. I skrivende stund er våren på innmarsj i Norge. Hvor langt den er kommet og hvordan den arter seg er vel kanskje litt ulikt – avhengig av hvor du bor. Jeg håper det blir en bedre tid for oss alle fremover – når varmen litt etter litt kommer til landet. Mai måned dette året er et spesielt i år. Foreningen vår ble stiftet den 7. mai 1987 og i år fyller vi 25 år. Denne dagen for 25 år siden var det noen ildsjeler i landet vårt som tok initiativ til å danne vår forening. FKS sine pionerer Mennesker med kroniske smerter i 1987, deres pårørende i samarbeid med fagekspertise dannet foreningen sammen. Smerteklinikker eller smerteteam var dårlig utbygd i Norge. Ønsket var å bl.a. å synliggjøre det store behovet for bedre smertebehandling i Norge. Formålet var å være en landsomfattende ideell og livs syns - og partipolitisk nøytral forening, med det formål å bedre de generelle livsvilkår for mennesker med kroniske smerter.

Målsettingen Målsettingen var å arbeide for at kroniske smerter ble allment akseptert og prioritert som et omfattende og alvorlig problem. Samtidig var det viktig å stimulere medlemmer til aktivitet og egeninnsats slik at de i større grad kunne mestre sin egen livssituasjon. Arbeidet for at mennesker med kroniske smerter oppnår fulle samfunnsmessige rettigheter, særlig innen helse- og trygdevesen var viktig. Man opplevde stor kunnskapsmangel om smerter og smertebehandling, samt kunnskapen ”å leve med smerter”. Derfor var det viktig å drive informasjonsarbeid overfor foreningens medlemmer, helsevesen, myndigheter og samfunnet forøvrig. Nøyaktig samme formål og målsetting gjelder i dag i FKS og er like aktuell. For ca. 7 måneder siden, den 26 oktober i 2011 – la Prof. Harald Breivik, Professor(em), UiO, avd. for smertebehandling, OUS, Rikshospitalet, Per Egil Haavik, Seksjonsoverlege, Smerteklinikken, Stavanger Universitetssykehus og undertegnede fram en rapport (Pain Poposal) som konstaterte at en av tre mennesker i Norge rammes av kroniske smerter. Dette er den høyeste forekomsten

i Europa. Konsekvensene er store for menneskers livskvalitet og for samfunnet. Kunnskapen om smerter og behandling av dem ble også målt i denne undersøkelsen, og avdekket stor mangel på kunnskap og forståelse helsepersonell. Hvis du ønsker å se og høre foredragene kan du gå inn på internettsidene: h t t p: // p f i z e r. n o / t e m p l a t e s / Page____3838.aspx Kjære venner! I et jubileumsår er det derfor ekstra viktig å stå sammen for nettopp å oppfylle våre formål, og våre målsettinger i foreningen vår. Det blir ikke færre, men flere mennesker som sliter med kroniske smerter i hverdagen. La oss gratulere hverandre med de første 25 år, og oppmuntre hverandre til videre samfunnsviktig innsats. Hilsen Sigurd Seim, Landsleder.

Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no

Kunngjøring! Sekretariatet har fått nytt telefon nummer!

Smånotiser Husk helsetrygdkortet til Europa-ferien

Når du drar på ferie i Europa, bør du ha med deg Europeisk helsetrygdkort. Kortet bestiller du fra HELFO på internett eller på telefon. Før du drar, er det lurt å laste ned den nye appen med info om kortet og nødvendig helsehjelp i Europa.. helfo.no

Lanserte reisekjeden.no

RING 46 77 06 68 Jungelhåndboka 2012 Har du spørsmål om rettigheter? Nå er det kommet ut ny utgave av Jungelhåndboka! Jungelhåndboka gir en enkel oversikt over velferdsretten, slik at du selv kan orientere deg i "paragrafjungelen" og forhåpentligvis finne svar på rettighetsspørsmålene dine. Boka er skrevet av Tove Eikrem og er beregnet til bruk både ved selvstudium og som kursmateriell. Du kan bestille Jungelhåndboka 2012 i papirutgave ved å henvende deg til FFO ved å ringe tlf: 96 62 27 31. Jungehåndboka 2012 finnes også som nettutgave (pdf). Bestilling av Jungelhåndboka: Jungelhåndboka 2012 koster kr 250,- + eventuell porto. Ved bestilling av 10 eks. eller mer: kr 200,- + eventuell porto. Boken foreligger også i Daisy-format (lyd/digitalformat for svaksynte). Daisy-utgaven er gratis.

Annonsering?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa lanserte 23. mai reisekjeden.no på Nesoddbåten. Nettstedet er en oppskrift på hvordan de som tilbyr offentlig transport kan skape universelt uformede løsninger som gjør reisen tilgjengelig for alle. ffo.no

Celleterapi kan lette kroniske smerter En ny studie har beskrevet hvordan en celle terapi en dag kan bli brukt, ikke bare til å dempe noen vanlige typer vedvarende og vanskelige behandlinger av smerte, men også for å kurere de forhold som gir opphav til dem. newKerala.com

Transplantasjon kan lindre kroniske smerter En ny studie finner at transplantasjon av embryonale celler inn i voksen mus ryggmargen kan lindre vedvarende smerte. Forskningen, utgitt av Cell Press i tidsskriftet Neuron, tyder på at redusert smerte resultater fra vellykket integrering av embryonale celler i verten ryggmargen. De funnene åpner veier for kliniske strategier rettet ikke bare mot å behandle symptomene på kronisk svekkende smerte, men korrigere den underliggende sykdommen patologi. medicalnewstoday.com

Trening av hjernen vil kunne redusere smerte - Opplæring av hjernen for å redusere smerte kan være en lovende tilnærming for behandling av fantomsmerter og komplekst regionalt smertesyndrom, ifølge en internasjonalt kjent forsker i klinisk nevrovitenskap. sciencedaily.com

Ring meg på telefon 467 68 944 for mer informasjon

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2012

LITTERATUR

Det skrives lite om å bli eldre, enda mindre om hvordan vi kan eldes med verdighet og glede. De fleste av oss ønsker å bli gamle, men liker ikke å være det fordi vi da må gi avkall på mye. Denne boken er for de som ønsker å være i livets flyt - å leve i nuet. Det er lettere sagt enn gjort. I stedet for å leve livet her og nå, har vi lett for å gruble over fortiden og å lure på hva som kan skje i fremtiden. Det er ikke bare stressende, vi kan også bli syke av det. Med mindfulness lærer vi å leve bevisst i nuet. Boken inneholder mange praktiske øvelser. Fint å bli eldre Forfatter: Andries J. Kroese

Tittel: Fint å bli eldre Forfatter: Andries J. Kroese Sideantall: 240 ISBN: 9788203239069 Utgivelsesår: 2011 Målform: Bokmål Forlag: Aschehoug Pris: 349 ,-

Andries Kroese har 40 års erfaring med oppmerksonhetstrening (OT) - mindfulness. Han har utgitt flere bøker om dette emnet.

Stress er en naturlig reaksjon på en utfordring og gjør oss klar til handling - til kamp eller flukt. Men blir denne reaksjonen for sterk eller langvarig, kan den føre til en rekke plager og sykdommer. Derfor er det viktig å kunne hanskes med stress på en hensiktsmessig måte.

Tittel: Stress Forfatter: Andries J. Krose Sideantall: 168 Målform: Bokmål ISBN: 9788203228681 Utgivelsesår: 2003 Forlag: Aschehoug Pris: 249 ,-

Denne boken gir en grundig innføring i to effektive metoder for stressreduksjon og avspenning: oppmerksomhetsmeditasjon (OM) og yoga. Den medfølgende CD-en inneholder instruksjoner i OM og yoga. Stress Forfatter: Andries J. Kroese 6

Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no

FAG

Akupunktur ved kroniske smerter Tekst: Ole Dag Løvehaug, Din Akupunktør - www.dinakupunktør.no Akupunktør (medl. Akupunkturforeningen) Smertetilstander er en av tilstandene hvor akupunktur blir mest benyttet. Det finnes i dag sykehus og smerteklinikker flere steder i Norge som tilbyr akupunktur til sine smertepasienter, men det aller vanligste er akupunktører på private helseklinikker. Akupunktur er i stor grad benyttet ved ulike smertetilstander knyttet til muskel og skjellett systemet (1, 2, 3). Andre tilstander som akupunktur benyttes ved er hodepine/ migrene, magesmerter, neuralgier og lignende. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har laget en lang liste over tilstander som viser positiv effekt av akupunktur. Tilstander som nevnes er bl.a. allergi, angst, depresjon, fordøyelsesbesvær, hodepine, infertilitet, menstruasjonsproblemer, migrene, muskel- og skjelettsykdommer, PMS, reumatiske plager, ryggplager, smertetilstander, svangerskapskvalme og søvnproblemer. Alle nevnte tilstander viser positiv effekt av akupunktur og er basert på klinisk forskning. Kvaliteten på dokumentasjonen varierer (4). Det finnes ulike forklaringsmodeller på hvorfor akupunktur kan være til hjelp. Det er bl a påvist at akupunktur øker utskillelsen av kroppens egne smertedempende

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2012

hormoner, endorfiner. (2). Akupunktur kan derfor benyttes både ved akutte og kroniske. En kan i dag dele akupunkturen inn i 2 kategorier: • Klassisk akupunktur, den opprinnelige akupunkturen fra Kina, basert på Tradisjonell Kinesisk Medisins filosofi og prinsipper om helse og livsstil. • Nevrofysiologisk akupunktur, som er den vestlig medisinske forståelsen av akupunktur, og er naturvitenskapelig forankret. Den nevrofysiologiske akupunkturen bygger på vitenskapelig forskning som ikke, eller i liten grad, tar hensyn til den klassiske akupunkturen. Den har konsentrert seg mer om hva slags effekt akupunkturbehandling har på nervesystem, hormoner, blodsirkulasjon og lignende (5) I klinisk praksis er det ingen konflikt mellom disse kategoriene. Det finnes mye forskning på effekten av akupunktur på enkeltdiagnoser. Det finnes også rapporter som omhandler flere studier, noen med positivt resultat, andre ikke. Gjennomgående er at det er knyttet svært liten risiko ved å gå til kvalifisert akupunktør. En meget stor tysk observasjonsstudie fra 2006 viser at akupunktur

er et godt alternativ for kroniske smertepasienter. Studien inkluderte 454 920 pasienter og 8727 leger med akupunkturbakgrunn. Forskerne konkluderer med at akupunktur fra kvalifiserte terapeuter er en trygg behandlingsform og at pasientene har god nytte av akupunkturbehandling (1). Undertegnede har gjennom arbeid som akupunktør på Smerte Medisinsk Institutt (7 år) og Skillebekk Klinikken (11 år) opparbeidet lang erfaring med behandling av kroniske smerter med akupunktur. På Smerte Medisinsk Institutt er samarbeid mellom ulike profesjonsgrupper sentralt. Det samarbeides tett med anestesiologer (smerteleger), nevrolog, psykolog, naturopat (ernæring) og fysioterapeuter. På www.dinakupunktør.no publiseres ukentlig nyheter om akupunktur, mye om forskning og nyheter. De som vil kan følge oss på hjemmesiden eller like Din Akupunktør på facebook. Da kan man få mer informasjon om akupunktur og holde seg oppdatert på hva som skjer med faget. For å sikre kvaliteten på utøvende akupunktører, har Akupunkturforeningen innført minstekrav til utdanning for sine medlemmer. Medlemmene plikter å følge of7

FAG

fentlig lovverk i tillegg til foreningens eget regelverk. Det anbefales derfor å velge en akupunktør som er medlem av Akupunkturforeningen. Se www.akupunktur.no for mer informasjon og medlemsoversikt.

Kilder:

1. Weidenhammera, Strenga, Lindea, Hoppea, Melcharta (2007) Acupuncture for chronic pain within the research program of 10 German Health Insurance Funds—Basic results from an observational study, Complementary Therapies in Medicine, Vol 15, Issue 4, December 2007, P 238-246

4. World Health Organisation, WHO – Acupuncture: Review and Analysis of Reports on Controlled Clinical Trial 5. Helsehåndboka, 2001

2. Nasjonalt forskingssenter for komplementær og alternativ medisin, NAFKAM 3. Akupunkturforeningen – www. akupunktur.no

Funkis har skiftet navn Funksjonshemmedes Studieforbund har skiftet navn til Studieforbundet FUNKIS. – Det nye navnet uttrykker bedre formålene med vår virksomhet, sier generalsekretær Marianne Ween. Navneskiftet ble enstemmig vedtatt på årsmøtet 19. april. Klarere profilering – Med det nye navnet håper vi på en klarere profilering av oss som studieforbund, som ulik alle andre studieforbund, og ulik vår politiske søsterorganisasjon FFO, forklarer Ween, og legger til: – Opplæring og kompetanse har større formål enn de konkrete kunnskapsmål for hvert enkelt kurs. I medlemsorganisasjonene våre finner du virksomhet som gir en-

Husk adresseendring! 8

keltindivider bedre funksjon, økt mestring, inkludering og makt over egne liv. Vi synes navnet FUNKIS uttrykker dette godt: ”Vi funker”. Funkis med ny logo Funkis er stolte av å presentere vår nye logo! Etter en lang prosess med farger og former, landet vi på denne: En to-hodet papyrusrull, som har i seg prinsippet om likemannsarbeid, samhold og bevegelse.

slitestyrke, samtidig som det både er et tidsaktuelt og et tidløst plagg! Kilde: funkis.no

Fargen synes vi også gir assosiasjoner til jeansblått:  Jeans står for

Annonsering? Ring meg på telefon 467 68 944 for mer informasjon

Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no

AKTUELT

Behandlingsreiser til utlandet - Send flere til varmt klima! Det er vel dokumentert at behandling i varmt klima er rimelig og god behandling for blant annet mennesker med revmatiske sykdommer. FFO mener at langt flere pasienter bør få et tilbud om behandlingsreise til utlandet. I tillegg ønsker vi at nye pasientgrupper skal inkluderes i ordningen.    Sintef har evaluert ordningen med behandlingsreiser til utlandet. FFO og flere av medlemsorganisasjonene våre har deltatt med innspill i selve evalueringsprosessen. Evalueringsrapporten har nå vært på høring, og FFO har sendt brev til Helsedirektoratet med våre kommentarer.    Her skriver FFO at tilbudet og bevilgningen minimum må dobles slik at minst 6000 personer, inkludert nye grupper, kan tilbys en behandlingsreise. Det må i tillegg gjennomføres en kartlegging av behov, slik at man i framtiden kan få et tilbud som bedre dekker det reelle behovet.   Rimelig og god behandling  Behandlingsreiser er et rimelig tilbud som gir mye for pengene. Etter FFOs mening er det derfor behov for en grundig kost- og nytteanalyse av tilbudet. Dette for å dokumentere at behandling i utlandet er rimelig og god behandling. Ved å øke bevilgningen og tilby flere behandling i utlandet vil dette også føre til mindre trykk på hel-

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2012

setjenesten til de aktuelle pasientgruppene i Norge.    Ved gjennomføring av en slik analyse er det viktig å inkludere mange parametere, som for eksempel bedre livskvalitet, mindre forbruk av medisiner, mindre bruk av tjenester i Norge, samt at dette er et billigere tilbud enn i Norge.   I evalueringsrapporten bekrefter for øvrig Sintef at behandlingsreiser har stor effekt og er kostnadsbesparende.    Usaklig forskjellsbehandling   Tilbudet om behandlingsreiser til utlandet er i dag mangelfull for de diagnosegruppene som er godkjent til å benytte seg av ordningen (revmatikere, psoriatikere, barn med atopisk eksem, polio, astma og lungesykdommer). Til tross for dette mener FFO at det ikke er tvil om at det i dag foregår en usaklig forskjellsbehandling ved at altfor mange står utenfor ordningen. Det foreligger god dokumentasjon på at flere pasientgrupper vil ha stor nytte av et slikt tilbud.

- Inkludering av nye grupper må finansieres særskilt, og ikke gå på bekostning av eksisterende tilbud, mener FFO.   FFO er også opptatt av at ordningen med behandlingsreiser fortsatt må være en egen post i statsbudsjettet. Dette for å sikre et likt og rettferdig tilbud. Dessuten må tilbudet fortsette med å være underlagt nasjonale fordelingskriterier. Kilde: ffo.no Ønsker du å lese FFOs høringsuttalse, gå inn på denne linken: http://www.ffo.no/upload/ FFO%20mener/Horinger/2012/ horing10.pdf

I tillegg til Sintefs anbefaling om enkelte nye grupper inn i ordningen, ønsker FFO at det gjøres en grundig vurdering av hvilke diagnosegrupper som kan ha effekt av behandling i varmt klima. Dette kan for eksempel være mennesker med cerebral parese, multippel sklerose, fibromyalgi, artrose, voksne med atopisk eksem og iktyose.

AKTUELT

- Uføre blir hengende etter i lønnsutviklingen FFO om trygdeoppgjøret: Partene i trygdeoppgjøret kom onsdag 16. mai til enighet om en økning av folketrygdens grunnbeløp fra 1. mai med 2.906 kroner, tilsvarende 3,67 %. Det nye grunnbeløpet (G) blir 82 122 kroner fra 1. mai.   - Dette trygdeoppgjøret gir dessverre ingen fullgod lønnsvekst for landets rundt 300 000 uføre, sier generalsekretær i FFO, Liv Arum. FKS avd Oslo og Omegn avholdt årsmøte 7. mars 2012 Nytt styre er: Leder: Marit Grønhaug Sætre Nestleder: Anne Bergram Sekretær: Rune Armand Strømberg Kasserer: Finn Corneliussen Styremedlemmer: Torill Berge og Inger-Lise Tønnesen Varamedlemmer: Vera Prøytz, Bente Bækken og Jorunn Lystad

Årets oppgjør er gjennomført i tråd med gjeldende regelverk. I revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem 15. mai, anslår regjeringen en lønnsvekst på 3,75 prosent i 2012. I likhet med andre arbeidstakerorganisasjoner mener FFO dette er et svært lavt anslag, noe som vil slå uheldig ut for personer som mottar uførepensjon.

- Det er stor sannsynlighet for at lønnsveksten i Norge blir høyere enn regjeringens anslag. Dermed blir reguleringen av grunnbeløpet for lavt i våre øyne. Sannsynligheten for at dagens uførepensjonister vil sakke akterut sammenlignet med andre lønnsmottakere i 2012 er stor, sier Arum. (kilde: ffo.no)

Nytt brukerutvalg i Helse Fonna I år har det vært valg på nye representanter til Brukerutvalget i Helse Fonna.

til nestleder i utvalget for perioden 2012-2014. I Samfunk og Kommunalt råd i Haugesund fikk vi ifjor valgt inn et av styremedlemmene våre, nemlig Jorun Skjold.

Fra FKS avd. Haugesund og omland ble det sendt inn forslag på vårt varamedlem til styret, Jostein Havnerås. Han har bred politisk erfaring og vært medlem av kommunestyret i Haugesund i mange år, hvorav 7 år som varaordfører. Han ble valgt

mvh Kari J. Solås Leder, FKS Haugesund og omegn

Følg oss på:

Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no

AKTUELT

Langvarige korsryggsmerter og genetisk variasjon Hvorfor noen utvikler langvarige korsryggsmerter etter prolaps, mens andre ikke gjør det, har lenge vært uklart. Mye tyder på at deler av forklaringen kan ligge i genene, og i en ny studie har man påvist at en bestemt genvariant synes å ha betydning for langvarig korsryggssmerte og isjias. Smertesansen gir oss signaler om potensiell fare og er utviklet for å beskytte kroppen vår. Derfor er smerte en viktig fysiologisk mekanisme. Vi reagerer med atferdsendring og vi lærer å unngå smertefulle situasjoner. Likevel, hvis smertene vedvarer etter at skaden som forårsaket smertene er leget, er smerten blitt et problem i seg selv. Langvarige korsryggsmerter og isjias etter prolaps er et velkjent problem som reduserer livskvaliteten hos den enkelte betraktelig. I Norge er det faktisk antatt at så mye som 60-80 prosent av befolkningen opplever korsryggsmerter i løpet av livet og ingen enkeltlidelse koster samfunnet mer i form av trygdeutgifter. Forklaringen kan ligge i genene  Hvorfor noen utvikler langvarige korsryggsmerter etter prolaps, mens andre ikke gjør det, har lenge vært uklart. Mye tyder på at deler av forklaringen kan ligge i genene. For selv om alle har de samme genene, vil den eksakte DNA koden variere noe fra person til person. Mange gener finnes derfor i flere varianter. Slike genetiske varianter kan påvirke en rekke signalstoffer (neurotransmittere og enzymer med mer) i kroppen og dermed på-

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2012

virke prosesser viktige for smertesignaliseringen. En slik variant finnes i genet som koder for COMT-enzymet. Genvarianten kalles COMT Met-varianten og kan medføre en betydelig redusert aktivitet av enzymet. COMT-enzymet er ansvarlig for å bryte ned katekolaminer, dvs noradrenalin og dopamin, og redusert COMT-enzymaktivitet kan dermed resultere i en opphopning av slike stoffer som kan være smertefremmende. Korsryggpasienter fulgt i ny studie  For å forstå hvordan dette påvirker utviklingen av langvarige korsryggsmerter og isjias har forskere på STAMI i samarbeid med Oslo Universitetssykehus og Haukeland Universitetssykehus nylig utført en studie der pasienter med nylig tilkommet prolaps, isjias og korsryggsmerter ble fulgt over lengre tid. Basert på blodprøver fra pasientene ble deres genvarianter undersøkt.

estart sammenlignet med pasientene som ikke hadde denne genvarianten. Funnene indikerer at COMT Metvarianten kan bidra til utvikling av langvarige korsryggsmerter, isjias og funksjonsnedsettelse etter prolaps. Genetisk variasjon kan altså være en del av forklaringen på hvorfor noen utvikler langvarige korsryggsmerter og isjias mens andre mye raskere gjenvinner normal funksjon etter prolaps. Kilde: stami.no

Studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet European Journal of Pain, viste at pasientene med COMT Met-varianten, og dermed redusert COMT enzymaktivitet, hadde mer smerte og dårligere funksjon seks måneder etter studi-

AKTUELT

Mer om kostråd Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Velg gjerne nøkkelhullsmerkede matvarer. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag - Halvparten bør være grønnsaker. - En porsjon tilsvarer 100 gram og kan for eksempel være en liten bolle salat, en gulrot eller en middels stor frukt. - Varier mellom ulike typer grønnsaker og frukt med forskjellig farger. Bruk gjerne tomater, løk, purre og hvitløk. - Du kan bruke friske, hermetiske, frosne, rå og varmebehandlede grønnsaker, frukt og bær. - Spis gjerne en liten neve usaltede nøtter om dagen i tillegg. - Poteter er ikke inkludert i ”fem om dagen”, men er en viktig basismatvare. Poteter har høyere innhold av kostfiber og flere vitaminer og mineralstoffer enn vanlig ris og pasta. Velg fortrinnsvis kokte eller bakte poteter. - Belgvekster som bønner og linser, frø, krydder og urter er heller ikke inkludert i ”fem om dagen”. Disse matvarene har ofte et høyt innhold av næringsstoffer og kan gjerne inngå i et variert kosthold. Spis grove kornprodukter hver dag - De grove kornproduktene bør til sammen gi 70-90 g sammalt mel eller fullkorn per dag. Her er fire eksempler på hvordan denne mengden kan dekkes: - fire brødskiver med en stor andel sammalt mel, for eksempel merket ekstra grovt i Brødskala’n eller

- én tallerken grov kornblanding og to skiver fullkornsbrød eller - én tallerken havregrøt og én porsjon fullkornspasta/fullkornsris eller - to tallerkener havregrøt - Velg kornprodukter med høyt innhold av fiber og fullkorn, og lavt innhold av fett, sukker og salt. Bruk Nøkkelhullet og Brødskala’n som hjelpemidler. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet - Velg meieriprodukter med lite fett, salt og lite tilsatt sukker. - Meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør, bør begrenses. - Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede meieriprodukter. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg - Dette tilsvarer totalt 300-450 gram ren fisk i uken. -Seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon. - Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. - Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede fiskeprodukter. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt - Velg fortrinnsvis hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med

lite salt. - Begrens mengden av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt. - Begrens mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg. Rødt kjøtt er kjøtt fra svin, storfe og sau. - Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede kjøttprodukter. - Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. - Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten - Bearbeidede matvarer bidrar i snitt med 70-80 prosent av saltinntaket, velg derfor matvarer og ferdigretter med lavt saltinnhold. - Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede matvarer og retter. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags Velg vann som tørstedrikk Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet - Bruk minst 30 minutter hver dag til fysisk aktivitet tilsvarende hurtig gange. - Aktiviteten kan gjerne deles opp i bolker i løpet av dagen. - Begrens mengden mat og drik-

Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no

AKTUELT

ke med høyt energiinnhold og lite næring, som brus, godteri og snacks. Nøkkelrådene er basert på rapporten ”Kostråd for å fremme folkehelsen og forbygge kroniske sykdommer” fra Nasjonalt råd for ernæring.

Se etter Nøkkelhullet! Nøkkelhullet gjør det enkelt å velge sunnere. Helsedirektoratet og Mattilsynet står bak merkeordningen.

eller flere av disse kravene: - Mindre og sunnere fett - Mindre sukker - Mindre salt - Mer kostfiber og fullkorn

Sammenliknet med andre matvarer av samme type, oppfyller produkter med Nøkkelhullet ett

Kilde: Helsedirektoratet.no

Nærmere en løsning Mange med diabetes er plaget av smertefull nevropati. Nå hevder forsker å ha funnet årsaken til smertene. Forskere ved Warwick Medical School i Storbritannia mener de har funnet årsaken til nervesmertene mange personer med diabetes er plaget av, skriver vg.no Studien, som ble publisert i Nature Medicine, viser at nedbrytningsstoffet methylglyoxal (MG) trolig bidrar til smertene. – Studien viser at det kan være mulig å bli kvitt de problemskapende stoffene. Det vil både kunne redusere smerter og åpne nye metod-

er for å skape legemidler som kan forhindre plagene, sier professor Paul Thornally til Eurekallert. Håper på et gjennombrudd Studien er fremdeles kun på forskerstadiet, og det vil gjenstå mye arbeid før man eventuelt kan komme opp med et medikament som kan forebygge utviklingen av nevropatiske smerter.

– Jeg har hørt av medlemmer at tilstanden er forferdelig. Når de finner årsaken til at smertene oppstår, stiger håpet om at man kan forhindre smertene før de oppstår, sier Børke til vg.no.  Kilde: diabetes.no

Likevel er lederen i Diabetesforbundet, Sindre Børke, svært positiv.

http://www.facebook.com/kroniskesmerter

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2012

Ă&#x2026; velge oss, har mange fordeler for deg med kroniske smerter. - Vi tar kroniske smerter pĂĽ alvor!

Skann* denne QR-koden, og meld deg inn som medlem i dag. Velkommen som nytt medlem!

Glimt 2/2012 â&#x20AC;˘ www.kroniskesmerter.no

AKTUELT

Ny kreftstrategi skal gi bedre forebygging, behandling og oppfølging Norsk kreftbehandling er i verdenstoppen. Det er mye takket være engasjerte og sterke fagmiljøer, men også at det har vært arbeidet systematisk etter en strategisk plan. Helse- og omsorgsdepartementet har nå besluttet at det skal utarbeides en ny strategi for den neste femårsperioden. Det overordende målet er å styrke kreftområdet ytterligere og sikre god behandling også i årene framover. I 2011 ble det igangsatt et arbeid for å finne flaskehalsene og få til bedre og raskere forløp. Det ble innført normerende forløpstider som angir anbefalte frister for tiden fra henvisning til igangsatt utredning. Det ble gjennomført flere store dialogmøter med både kommune- og spesialisthelsetjenesten for å få innspill til hvordan man kan stramme opp forløpene ytterligere. Disse innspillene blir nå en del av grunnlaget for arbeidet med ny strategi. En bredt sammensatt faggruppe skal nå bistå Helsedirektoratet å utarbeide et forslag til ny nasjonal strategi på kreftområdet 2013 – 2017. Strategien skal omfatte hovedutfordringer på kreftområdet, nasjonale målsettinger på de ulike områdene, igangsatte og planlagte tiltak og nye tiltak som er nødvendig for å nå de nasjonale målene. Hovedtemaer i strategien blir: Bakgrunn, status og utfordringer Forebygging Tidlig diagnostikk og screening

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2012

Brukerperspektiv – pasienten og pårørende Utredning og behandling Barn og unge Rehabilitering, seineffekter og oppfølgning etter kreft Palliasjon (lindrende behandling) Sammenhengene innsats på kreftområdet, pasientforløp og samhandling Forskning og utvikling Personell - kapasitet, utdanning og kompetanse Et forslag skal leveres innen 15. oktober 2012. Det legges til grunn at strategien skal gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer og gjeldende styringsstruktur og strategien skal ha en tidshorisont på fem år. Det skal inngå en oppsummering av status etter den forrige strategien og beskrives utviklingstrekk og eventuelle behov for endringer. Organisering Helsedirektoratet har opprettet en arbeidsgruppe som skal bistå med å skrive forslag til strategi sammen med direktoratet. Prosjektdirektør i Helsedirektoratet, Stein Kaasa, leder skrivegruppen. Det opprettes også en bredt sammensatt referansegruppe som skal gi innspill til arbeidsgruppa. Skrivegruppen består av medlemmer fra Helsedirektoratet, representanter fra de fire Regionale

helseforetakene (onkolog, kreftsykepleier, radiolog, kirurg og patolog), allmennlege fra Den norske legeforening og representanter fra Kreftregisteret, Kreftforeningen og Kommunenes sentralforbund. Referansegruppen består av medlemmer fra de fire Regionale helseforetakene, Den norske legeforening, Sykepleierforbundet, RHF-enes brukerutvalg, to av Kreftforeningens underforeninger, Kreftforeningen, Kommunenes sentralforbund, Universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og NTNU, Privatpraktiserende spesialisters forening, Statens helsetilsyn, Statens legemiddelverk, Statens strålevern, pasientombudene og lederne av de onkologiske faggruppene. Det er planlagt å sende utkast til strategi på høring på sensommeren med høringsfrist i september. Forslag til strategi oversendes Helse- og omsorgsdepartementet 15. oktober 2012. Kilde: Helsedirektoratet.no

TIPS OSS! 15

LESERBREV

Rehabilitering skal prioriteres, sier politikerne - virkeligheten er en helt annen Politikere fra alle partier har de siste årene vært skjønt enige om at rehabilitering både er samfunnsøkonomisk gunstig og positivt for den enkelte livskvalitet. Dette kommer bl.a. frem gjennom enstemmige innstillinger fra Stortingets helse- og omsorgskomité til statsbudsjett og i bestillingsdokumenter for de regionale helseforetakene. Når ordet skal brukes, burde det oppfattes som et krav som underliggende instanser må forholde seg til. Dessverre er dette ikke realiteten. Realiteten er derimot at de udemokratisk valgte styrer og byråkratene i de regionale helseforetakene selv prioriterer uten å ta det minste hensyn til det deres eiere – Storting og Regjering – har uttalt at skal prioriteres. På samme måte som så mye annet innen vårt helsevesen, er også styringen med rehabilitering i spesialisthelsetjenesten tydeligvis helt utenfor politisk styring og kontroll. Rehabilitering er en utgiftspost på de regionale helseforetakenes budsjetter og derfor bruker man sparekniven også på dette området men lar være å se på helheten – både samfunnsøkonomisk og på livskvalitet for den enkelte. For den ellers syke som har hatt en sykdom eller vært gjennom en operasjon, vil et rehabiliteringsopphold både bety en mulighet til å komme raskere tilbake i arbeid i tillegg til at plager vil leges hurtigere. For samfunnet betyr det en stor innsparing at hun/han raskt kommer ut av en sykmeldingsperiode og tilbake til vanlig lønnet arbeid og for hun/han betyr rehabilitering at de plager sykdommen/ operasjonen ga reduseres og slik gir

en bedret livskvalitet raskere. For en kronisk syk vil et rehabiliteringsopphold først og fremst bety bedret livskvalitet ved at plager og smerter reduseres ut over ukene man er på en rehabiliteringsinstitusjon, men det kan også ha en videre effekt ved at et hjelpebehov fra hjemmebaserte tjenester reduseres eller utsettes og et mulig behov for permanent opphold ved et bo og behandlingssenter også utsettes. Også det vil gi en positiv samfunnsøkonomisk effekt. Man skulle derfor tro at de fleste ville forstå at politikernes rørende enighet om at rehabilitering skal prioriteres, var fornuftig både samfunnsøkonomisk og bra for den enkeltes livskvalitet. Dessverre er ikke de som reelt styrer norsk helsevesen, regionhelseforetakene, ikke enig. Jeg skal bruke ett eksempel på den nedprioritering som faktisk skjer. Jeg var nylig så heldig å få plass ved Steffensrud rehabiliteringssenter etter en operasjon. Stedet har meget dyktige fysioterapeuter og øvrig ansatte, har alle de treningsfasiliteter man kan tenke seg – inkludert basseng med vann som holder 34 grader – og med tanke på velvære et fantastisk kjøkken som gjorde at man gledet seg til hvert måltid, noe som også er viktig for livskvalitet. Det er lange køer, også for å komme til Steffensrud, og mange får avslag slik jeg fikk for 1 år siden etter at det medisinske fagpersonell på Steffensrud hadde anbefalt at jeg burde få opphold hvert år. All fornuft skulle da tilsi at alle plasser ble brukt maksimalt. Det motsatte er tilfellet. Helse Sør-Øst har nemlig bestemt

at de bare vil betale for litt over halvparten av de plasser Steffensrud disponerer. Nesten halvparten av rommene står altså tomme og det er vel et spørsmål om hvor lenge man kan holde på alle ansatte. Dette fører både til lenger køer og til flere avslag i tillegg til at man risikerer å miste dyktige og nødvendige fagpersoner. Hadde dette vært et enkelttilfelle, kunne man kanskje si at det ikke var så viktig, men dessverre er dette bare ett eksempel av svært mange fra alle regionhelseforetak. Det er altså et mønster som går igjen i helse helse-Norge at rehabiliteringstilbudet skal nedbygges. Den eneste grunnen jeg kan tenke meg til at dette får skje uten politisk inngripen, er at de fleste rehabiliteringsinstitusjoner er private og at det i den sittende regjering er en motvilje nettopp mot private institusjoner. Men også politikere fra alle regjeringspartier har fremhevet kravet omprioritering av rehabiliteringstilbudet så forklaringen må heller være at de regionale helseforetakene styrer uten politisk kontroll og kun med tanke på egen budsjettbalanse. Hvor lenge skal denne situasjonen få fortsette? Hvor lenge skal man få la være å tenke på helheten i økonomien, men kun på eget budsjett, og hvor lenge skal de regionale helseforetakene få la være å tenke på enkeltmenneskers livskvalitet? For å spare penger på egne budsjetter, har de regionale helseforetakene opprettet nye kontorer for å behandle søknader om rehabiliteringsopphold. Ennå flere byråkrater som koster ennå flere penger, skal altså sørge for at flere skal få avslag på søknader

Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no

LESERBREV

skrevet av medisinske eksperter slik at det regionale helseforetaket skal spare ennå flere penger. Når skal Storting og Regjering ta tilbake styringen av helsevesenet og hvor lenge skal ønsket om minst mulig kostnader og budsjettoverskudd få styre norsk helsevesen? Er det noen som har vilje og mulighet til å endre dagens økonomitenkning til beste for både samfunnet og for

enkeltmennesker? Dette er et spørsmål som berører mange av oss kroniske smertepasienter og jeg vil derfor spørre sentralstyret om også vår forening kan ta et initiativ overfor både sentrale politikere på Storting og i departement og overfor styrene i de regionale helseforetakene for å få endret dagens virkelighet.

ret tar et tilsvarende initiativ overfor vår paraplyorganisasjon, FFO, for å få også denne organisasjonen med over 300.000 medlemmer i ryggen til å legge press på de politisk ansvarlige som jo faktisk er eiere av de regionale helseforetakene som sitter med nøkkelen og pengesekken. Dag Simonsen

Samtidig vil jeg be om at sentralsty-

Savner bredere fokus i NAVs kompetansestrategi FFO mener kompetansestrategien for NAV, som har vært på høring, har et altfor ensidig fokus på arbeid. Når det legges opp til en strategi for hele NAVs virksomhet, hadde vi forventet at andre tjenesteområder også ble løftet fram.   FFO representerer brukere med brede og omfattende behov som er avhengig av kompetansestyrking i hele NAV. Disse brukerne har som regel et livslangt forhold til NAV. I denne sammenheng kunne blant annet kompetanse på barns behov for hjelpemidler og utvikling av kompetanse på hele hjelpemiddelområdet blitt tydeliggjort som innsatsområde.    Viktige evalueringer  I følge FFO burde det i strategien også vært et fokus på evaluering av resultater og læring av erfaringer som metodikk for å bygge mer kompetanse. Det er viktig å få kunnskap om hva som virker og hvorfor det virker. I en lærende organisasjon er dette et helt sentralt kunnskapsgrunnlag. Evaluering av egen virksomhet gir grunnlag for blant annet å videreutvikle tiltak, metodikk og organisasjon. Et element i dette er at det også bør legges opp til evaluering av egen strategi.   Videre skriver FFO at erfaring om hva som virker for grupper med store behov gir et svært viktig kompetansegrunnlag. Brukerundersøkelser er et viktig tiltak i et slikt dokumentasjonsarbeid. Det er også vesentlig at

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2012

NAVs tverrfaglige innsatser og deltakelse i samarbeidsorgan/fora blir evaluert. Her er FFOs synspunkter oppsummert:  - FFO mener at strategien må tydeliggjøre en innsats for hele NAVs virksomhetsområde og ikke bare arbeid som satsningsområde.    - FFO vil trekke fram hjelpemiddelområdet som et viktig kompetanseområde.    - FFO mener evaluering av resultater og læring av erfaringer er en sentral metodikk for å bygge mer kompetanse. - FFO mener det er en hovedutfordring å satse på breddekompetanse og å oppdatere den eksisterende kompetansen.   - FFO mener det må utvikles mer arbeidsmarkedskompetanse knyttet til de særskilte utfordringene funksjonshemmede og kronisk syke møter.    - FFO mener at det må bygges opp mer kompetanse på de helsemessige utfordringer funksjonshemmede har i forbindelse med rekruttering til arbeidslivet.    - FFO mener kompetansen må økes på deler av det saks- og regelverkskomplekset NAV forvalter.

- FFO mener fast kontaktperson, koordinering av tjenester og bruk av IP, gir økt kompetanse om brukerens oppfølgingsbehov. FFO mener denne tjenesten må løftes i NAV.    - FFO mener at en aktiv satsning på brukermedvirkning må tydeliggjøres i kompetansestrategien.   - FFO mener det må satse mer på et bedre og mer sammenlignbart tallgrunnlaget om funksjonshemmedes arbeidslivsdeltakelse.    - FFO mener at det må satses på brukermedvirkning i videreutvikling og iverksetting av kompetansestrategien – både lokalt og sentralt.   - FFO mener det bør settes av midler i en lokal «kompetansepott» slik at det kan satses på å bygge lokal breddekompetanse.    - FFO mener NAV må definere hvordan de tenker brukerrollen som en ressurs for å utvikle mer kompetanse i organisasjonen.   - FFO mener det må organiseres inn brukermedvirkning både i den horisontale og vertikale læringssløyfen, og at læringsdelingen går begge veier i den vertikale læringssløyfen. Kilde: ffo.no

LESERBREV

Interpellasjon i Stortinget om kroniske smerter Den 29/3 hadde stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli fra Høyre en interpellasjon i Stortinget til helse- og omsorgsministeren om kroniske smerter og det offentlige helsevesens behandling for dette betydelige folkehelseproblemet. Som representanten Jon Øyvind Odland fra Senterpartiet var inne på senere i debatten, viste nok det faktum at Stortingssalen var nesten helt tomt bortsett fra de 7 som deltok i debatten at interessen for kroniske smerter i samfunnet generelt er skremmende lav. Sjøli tok opp flere viktige punkter og påpekte bl.a. at det er stor variasjon i behandlingstilbudet avhengig av hvor man bor i landet, at kompetansen rundt kroniske smerter og behandling av denne er liten blant allmennpraktikere og at man mangler en nasjonal, faglig retningslinje for hvordan helsevesenet skal gripe tak i problemet. Statsråd Anne-Grete Strøm Erichsen fra Arbeidspartiet var – slik alle statsråder fra alle partier stort sett er – godt fornøyd med det tilbud helsevesenet gir. Hun sa bl.a. at det nå bare mangler offentlige smerteklinikker i 2 fylker, noe jeg tillater meg å tvile på er korrekt. Mer om det senere. Statsråden konsentrerte sitt innlegg om samhandlingsreformen og det ansvar kommunene har. Hun snakket om omsorgstjenestens ansvar for smertebehandling av eldre og om forskning generelt og ikke spesielt om smerteforskning. Videre roste hun helsevesenet av det tilbud som i dag gis med lindrende smertebehandling ved livets slutt og hun fremhevet som meget positivt en veileder eller et forslag som er utarbeidet i Helse Sør-Øst om at det skal være tverrfaglige smerteklinikker i hvert sykehusområde. Etter min mening er det vel og bra med fine forslag, men når realiteten i det samme regionhelseområde – SørØst – er at Sykehuset Sørlandet, som hadde planlagt endelig å etablere en smerteklinikk, allikevel stryker det i budsjettene, blir ikke veilederen mer

enn papir. Representanten Sonja Mandt fra Arbeiderpartiet kjenner jo vi i FKS godt, bl.a. fra weekendsamlingen i Sandefjord der hun tydelig viste et engasjement for vår pasientgruppe. Dette engasjementet kom også klart frem i denne stortingsdebatten. Videre hadde både leder i helse- og omsorgskomiteen, Bent Høye fra Høyre, Laila Dåvøy fra Kristelig Folkeparti og Jon Øyvind Odland fra Senterpartiet gode og saklige innlegg. Sistnevnte er anestesilege og var med og startet en av de første smerteklinikkene i Bergen tidlig på 80-tallet. Kari Kjønnås Kjos fra Fremskrittspartiet konsentrerte seg i sitt innlegg mest om barn og unges bruk av reseptfrie smertestillende medikamenter og den rolle mobbing har i utvikling også av smertesymptomer. Representanten Sjøli spurte statsråden om hun kunne garantere at det nå, slik et samlet fagmiljø ønsker, kommer nasjonale, faglige retningslinjer for smertebehandling, men statsråden kunne bare love at Helsedirektoratet nå skal vurdere om det er aktuelt med slike. Igjen et nytt, vagt og uforpliktende svar. I vurderingen av slike retningslinjer bør direktoratet se på de retningslinjer Lægeforeningen i sin tid utarbeidet som gir klare føringer for bemanning der et hovedpunkt er at de ansatte skal ha smerteklinikken som fast arbeidssted slik at det ikke fortsatt blir som i dag der de egentlig er ansatt andre steder i helseforetaket, men bruker en liten del av sin arbeidstid på smertebehandling. Selv om statsråden ikke kom med noe konkret i sine svar, er det uansett positivt at Stortinget i plenum debatterer et så sentralt folkehelseproblem som kroniske smerter. I en samtale etter debatten lovet da også representanten Sjøli meg at hun og hennes parti, vil følge opp dette problemområdet videre og se om det skjer en forbedring i de ulike helseforetakene. Områder som ikke kom opp i debatten var bl.a. den nedskjæring som

finner sted når det gjelder rehabilitering. Regionhelseforetakene skjærer ned på antall behandlingsplasser og siler søknader med hard hånd slik at stadig flere avvises. Et opphold ved en rehabiliteringsinstitusjon gir utrolig verdifull ”ferie fra smertene” for mange smertepasienter. Debatten tok heller ikke opp det faktum at regionhelseforetakene gjør det nesten umulig for nye avtalespesialister å etablere private smerteklinikker med det resultat at slike klinikker nesten bare finnes i Oslo der de alle har lange ventelister. Man diskuterte heller ikke behovet for at vi også i Norge skal få en egen subspesialitet som smertespesialist. I dag kan hvem som helst kalle seg smertespesialist. En egen spesialitet vil gi oss som pasienter en bedre trygghet for at behandleren som kaller seg smertespesialist har visse fastlagte kunnskaper. Så til slutt: statsrådens utsagn om at det i dag bare er to fylker som mangler offentlige smerteklinikker. Hvis det hun sa er korrekt, er det svært gledelig og da har det skjedd en liten revolusjon i det offentlige helsevesen siden FKS’ store landsomfattende undersøkelse i 2009. I debatten ble det sagt at Sykehuset Sørlandet hadde strøket opprettelse av en smerteklinikk på sitt budsjett. Da vet vi hvert fall at det fortsatt ikke finnes et offentlig behandlingstilbud i fylkene Aust-Agder og Vest-Agder. Pasientene i disse to fylkene må derfor henvises enten til Skien eller til Stavanger med økte pasientkøer de to stedene som en konsekvens. Hvis statsrådens informasjon til Stortinget er korrekt, er det altså offentlige smerteklinikker i alle andre fylker. Hvordan var situasjonen i 2009: Østfold: 5 anestesileger delte på en 60 % stilling i tillegg til en 20 % fysioterapeut, 80 % sykepleier og 60 % sekretær. Altså ikke en gang 1 heltids anestesilege og ikke tverrfaglighet.

Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no

LESERBREV

Akershus: Har tverrfaglig smerteklinikk.

Hordaland: Har tverrfaglig smerteklinikk.

Oslo: Har tverrfaglig smerteklinikk

Sogn og Fjordane: Intet tilbud.

Hedmark: 1 anestesilege, 85% sykepleier og 1 og ½ helsesekretær. Ikke tverrfaglighet.

Møre og Romsdal: Verken sykehuset i Molde eller i Ålesund har ansatt personell spesielt i smerteklinikkene. I Ålesund var det en anestesispesialist som drev smertebehandling når han hadde tid og i Molde hadde man et tverrfaglig smerteteam som imidlertid var basert på frivillighet og disponibel tid i tillegg til primærarbeidssted.

Oppland: Intet tilbud, men må reise til Hamar, Hedmark. Buskerud: I Drammen: 1 anestesilege 1 dag i uken og 2 en dag hver annen uke, akupunktør 1 gang i uken og 70 % sykepleier og 50 % sekretær. På Kongsberg: 20 % anestesilege, 20 % fysioterapeut, sykepleier og sosionom. Ingen tverrfaglighet i fylket. Vestfold: Ikke heltids anestesilege, akkupunktør/fysioterapeut på deltid. Ingen tverrfaglighet. Telemark: Hadde budjett til 60 % anestesilege, men hadde ikke fått dekket det opp, psykolog i 5 % stilling + intensivmedinsk og psykiatriske sykepleier. Ingen rell tverrfaglighet med psykolog kun i 5 % stilling. Aust-Agder: Intet tilbud Vest-Agder: Intet tilbud Rogaland: I Stavanger er det1 og ½ årsverk av anestesileger og en ubesatt 50 % stilling som psykolog, 80 % smertesykepleier og 60 % sekretær. Ingen tverrfaglighet. I Haugesund er det 1 anestesiolog i deltidsstilling, men hovedarbeidsområdet er kreftpasienter og ikke kroniske smertepasienter. Ingen tverrfaglighet.

Sør-Trøndelag: Hadde tverrfaglig smerteklinikk. Nord-Trøndelag: Intet tilbud. Nordland: 80 % anestesispesialist, heltids psykolog, fysioterapeut og sektretær og 1 og ½ årsverk som sekretær. Delvis tverrfaglighet. Troms: Hadde tverrfaglig smerteklinikk Finnmark: Intet tilbud. Jeg synes det vil være en viktig oppgave for vårt sentralstyre å dokumentere som virkeligheten virkelig har blitt så rosenrød som helseministeren fortalte Stortinget, eller om realitetene dessverre fremdeles er noe helt annet slik at behandlingstilbudet for vår pasientgruppe fortsatt er svært ulikt avhengig av hvor i landet man bor. Samtidig vil det være viktig å få frem hvor lange ventetider de ulike smerteklinikkene opererer med. Vi vet hvor avgjørende det er at man kommer i gang med behandling tidlig for å unngå nettopp at smerter blir kroniske.

Selv om en statsråd kan si at det er en smerteklinikk ved et helseforetak, er det avgjørende om det er heltidsansatte spesialister eller en enkelt spesialist i 10, 20 eller 30 % stilling. Lægeforeningen påpekte også i sine retningslinjer det viktige i at personellet i smerteklinikkene hadde den som heltids arbeidssted og at de ikke bare stakk innom der en sjelden gang som en slags bijobb. Som sagt, er det gledelig at Stortinget i det hele tatt debatterer feltet kroniske smerter og det er gledelig at Høyres helsepolitikere vil følge dette temaet videre. Det er da også viktig at FKS ved sentralstyret, helst også i samarbeid med Norsk Smerteforening og Smertemedisinsk Forening, har løpende kontakt med helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, med Helse- og Omsorgsdepartementet og med Helsedirektoratet. Jeg håper som nevnt også at sentralstyret

kan følge opp vår undersøkelse fra 2009 slik at vi kan fremlegge oppdatert dokumentasjon på hvordan det virkelig ser ut i helsevesenets tilbud til kroniske smertepasienter. Dag Simonsen

LESERBREV - er du engasjert? debattsugen eller har du meninger? Her kan du skrive og sende ditt innlegg til vårt medlemsblad Glimt. Dette er plassen for deg som har noe du vil dele med andre. Send leserbrev til: redaksjonen@kroniskesmerter.no Merk emnefeltet med "leserbrev". Alle innlegg må skrives under med fullt navn.

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2012

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og/ eller forkorte innlegg. Eventuelle foto eller illustrasjoner i god kvalitet kan sendes som vedlegg. Rettighetene til bildene må være avklart. Ansvarlig redaktør har en suveren rett til å avgjøre hva som skal komme på trykk i sin publikasjon.

SMERTEKLINIKKER I NORGE

Navn: Smerteenheten, Sykehuset Telemark HF Postadresse: Smerteenheten, Sykehuset Telemark, 3710 Skien Telefon: 35 00 39 73 Nettside: http://www.sthf.no

Navn: Smerteklinikken, Rikshospitalet Postadresse: Smerteklinikken, Rikshospitalet, 0027 Oslo Telefon: 23 07 00 00 Nettside: http://www.rikshospitalet.no

Navn: Smerteklinikken, Aker universitetssykehus HF Postadresse: Smerteklinikken, Aker universitetssykehus HF, 0514 Oslo Telefon: 22 89 44 80 Nettside: http://www.aus.no

Navn: Smertemedisinsk Institutt (SMI), Oslo Postadresse: SMI, Majorstuveien 38, 0367 Oslo Telefon: 23 33 42 50 Nettside: www.smertemedisinskinstitutt.no

Navn: Smerteklinikken, Akershus Universitetssykehus Postadresse: Smerteklinikken, Akershus Universitetssykehus HF, 1478 Lørenskog Telefon: 02900 Nettside: http://www.ahus.no

Navn: Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus Postadresse: Smerteklinikken, Haukeland universitetssykehus, postboks 1, 5021 Bergen Telefon: 55 97 40 11 Nettside: http://www.helse-bergen.no

Navn: Smerteseksjonen, Sykehuset Østfold HF Postadresse: Smerteseksjonen, Sykehuset Østfold HF, postboks 16, 1603 Fredrikstad Telefon: 69 86 00 00 Nettside: http://www.sykehuset-ostfold.no

Navn: Smerteklinikken, Sykehuset Buskerud HF Postadresse: Smerteklinikken, Sykehuset Buskerud HF, Dronninggt. 28. 3004 Drammen Telefon: 32 80 30 00 Nettside: http://www.sykehuset-buskerud.no

Navn: Smerteseksjonen Nordlandssykehuset, Bodø Postadresse: Nordlandssykehuset Bodø, Smerteseksjonen, 8092 Bodø Telefon: 75 53 46 06 Nettside: http://www.nordlandssykehuset.no

Navn: Smerteklinikken, Blefjell sykehus HF Postadresse: Smerteklinikken, Blefjell Sykehus HF, postboks 10, 3612 Kongsberg Telefon: 32 72 59 45 Nettside: http://www.blefjellsykehus.no

Navn: Smerteklinikken, Nordlandssykehuset Vesterålen Postadresse: Nordlandssykehuset Vesterålen, Smerteklinikken, 8450 Stokmarknes Telefon: 75 42 40 00 Nettside: http://www.nordlandssykehuset.no

Navn: Smerteklinikken Stavanger Universitetssykehus Postadresse: Stavanger Universitetssjukehus, - Helse Stavanger HF, postboks 8100, 4086 Stavanger Telefon: 51 51 81 10 Nettside: http://www.helse-stavanger.no

Navn: Smerteklinikken, UNN Postadresse: Universitetssykehuset Nord-Norge HF, postboks 100, 9038 Tromsø Telefon: 77 62 60 00 Nettside: http://www.unn.no

Navn: Smertepoliklinikken, Haugesund sjukehus Postadresse: Smertepoliklinikken, Haugesund sjukehus, postboks 2170, bedriftspostkontoret, 5504 Haugesund Telefon: 52 73 26 50 Nettside: http://www.helse-fonna.no

Navn: Smerteklinikken, Sykehuset Innlandet HF, Hamar Postadresse: Sykehuset Innlandet Hamar, Smerteklinikken, Serviceboks, 2326 Hamar Telefon: 06200 Nettside: http://www.sykehuset-innlandet.no

Navn: Smerteklinikken, Molde Sjukehus Postadresse: Smerteklinikken, Molde Sjukehus, Parkvn. 84, 6407 Molde Telefon: 71 12 00 00 Nettside: http://www.helsenr.no

Navn: Senter for smerte og sammensatte lidelser, St. Olavs Hospital Postadresse: Smertesenteret, Erik Jarlsgt 10, St. Olavs Hospital HF, 7006 Trondheim Telefon: 73 86 87 66 Nettside: http://www.stolav.no

Navn: Smertepoliklinikken Tønsberg Postadresse: Poliklinikk for smertebehandling, Sykehuset i Vestfold HF, Postboks 2168, Postterminalen, 3103 Tønsberg Telefon: 33 34 22 10 Nettside: http://www.siv.no

Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no

GLIMT FRA LOKALAVDELINGENE

FKS Haugesund lokalavdeling

Seminar på Quality hotel Edvard Grieg på Sandsli TEKST: KARI J. SOLÅS

FKS avd. Haugesund og omland avholdt seminar den 13. - 15. april 2012 på Quality hotel Edvard Grieg på Sandsli ved Bergen. Vi ankom fredag og startet med en felles middag og sosialt samvær om kvelden. Lørdag morgen benket 21 medlemmer fra Haugesund og 7 gjester fra Bergens avdelingen seg til noe som ble en uforglemmelig dag sammen med foredragsholder Ingvard Wilhelmsen. Han er profes-

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2012

sor i indremedisin ved universitet i Bergen, leder av Hypokonderklinikken i Bergen og godkjent foreleser i kognitiv terapi. Jeg vet ikke hvordan jeg skal lage dette referatet? Dagen var ubeskrivelig. Vi var innom alvorlige emner i livets faser, sykdom, smerter og død. OG VI LER SÅ VI GRINER. - Det kan ikke beskrives, det må oppleves. Tema for dagen var “Det er ikke mer synd på deg enn andre”,

forøvrig tittelen på hans siste bok. Det handler om å ta kontroll og ta ansvar. Om å være sjef i eget liv. Men hvordan i all verden får vi det til? Intet er så galt at ikke litt bitterhet og selvmedlidenhet kan gjøre det enda verre. Det handler om holdninger til livet Bestem deg for å ha de rette holdningene. Sorter ut hva som er viktig for deg og hva du vil med livet ditt. 21

GLIMT FRA LOKALAVDELINGENE

Prioriter hvilke holdninger du vil jobbe med for å få det bedre. Start et prosjekt med en av holdningene du vil forbedre. Sorter ut hva du ikke vil ha av negative tanker og holdninger. Legg dem på en sky og la dem blåse av gårde med vinden. Alternativt: Legg dem i arkivet så lenge. Det er bekymringsfullt å ta sorgene på forskudd. Det blir så ofte feil. En pasient gikk alltid og var redd for å få kreft, hun forberedte seg til hvordan det skulle bli. Vedkommende fikk hjerteinfarkt. Det nytter ikke å velge seg en sykdom, derfor: Hvorfor skal vi ta sorgene på forskudd, vent til de kommer. Kongeholdningen Wilhelmsen snakket om KONGEHOLDNINGEN (han har sansen for Kong Harald) Velg å tro du er frisk til det motsatte er bevist. (En hypokonder vil tenke motsatt.) Du får ikke kontroll, velg derfor å tenke positivt. Wilhelmsen refererte blant annet til et TV-intervju hvor Kongen vår ble spurt om han lå våken om natten og engstet seg for større katastofer eller terror. Kongen svarte: “Dersom en ulykke skulle skje vil jeg være uthvilt om morgenen, slik at jeg har krefter til å takle det som kommer, derfor sover jeg godt om natten.” Så enda en gang: Ta ikke sorgene på forskudd, lev livet så godt og lenge du kan. Den dagen det skjer noe vil du merke det. Vi kan ikke gjøre noe med det, vi får ikke kontroll, legg de negative tankene vekk. En pasient tok pulsen på seg selv hele tiden, han ville gjerne ha et

forvarsel, han var så redd for hjertestans. – Ja vel, sa Wilhelmsen, men den dagen det skjer, hva vil du gjøre da? Konklusjon: Det blir jo bare tull. Sosial angst Om sosial angst har Wilhelmsen kommet til den konklusjon at: Tro ikke at folk er opptatt av deg, de er bare opptatt av seg selv! Er du bitter? Bitterheten er som å ta gift og håpe at en annen skal dø av det. Min oppsummering koker ned til: HOLDNINGER; HOLDNINGER; HOLDNINGER!!! Wilhelmsen hadde en fantastisk evne til å formidle sitt budskap, på en like frem og enkel måte, med en tilbakelent humor og et glimt i øyet. Søndag: Fra Bergens avdelingen hadde vi fått et tips om fysioterapispesialist Anne Grethe Paulsberg fra Smerteklinikken på Haukeland Universitets sykehus.Hun takket ja, og ville gjerne ta med psykologspesialist Monica Hesjedal. Sammen hadde de laget et opplegg til oss om SMERTER og STRESS - teori og praksis . Stressmestring Her fikk vi en demonstrasjon umiddelbart. PC som skulle brukes til å vise tekst og bilder på lerret, streiket fullstendig og tross iherdig innsats også fra hotellets verter, måtte de klare seg uten. Men det gikk bra. De klarte seg godt og kom i dialog med oss.

Vi startet med begrepet “Tilstedeværelse” eller oppmerksomhet i hverdagen, symbolisert med en rosin. Se på den, spis den, hvordan smaker den, hvordan er konsistensen? I hverdagen har vi det gjerne så travelt at vi ikke registrerer hva vi egentlig gjør eller hva som skjer med oss eller i våre omgivelser. Kan vi bruke noen minutter til dagen med å bli mer bevisst, vil dette redusere stress og som følge av mindre stress, mindre smerter. Et par eksempler: Når du går tur, trekk pusten dypt, pust ut og slapp av, lytt etter gode lyder og kjenn de gode luktene. Stopp opp 1-3 minutter hver time og la sinnet roe seg. Smerter Her har vi lett for å komme inn i en vond sirkel. Men det handler om å ta kontroll, la ikke smerten styre livet ditt. Det handler om å akseptere tilstanden og husk!!! - positive HOLDNINGER… Sigurd Seim m/frue kom innom litt utpå formiddagen etter å ha kommet hjem fra Tyrkia om natten. Han hilste forsamlingen avslutningsvis og delte med oss tanker om fremtidige muligheter. Turid Leganger kom med hilsner og takket for invitasjonen fra deltakerne fra Bergen. Så var det lunch og hjemreise.

Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no

GLIMT FRA LOKALAVDELINGENE

FKS Bergen lokalavdeling

En hilsen fra FKS Bergen

Vi hadde vårt årsmøte 23.februar hvor vi fikk inn 2 nye medlemmer i styret. Så styret i Bergen består nå av: Leder: Turid Leganger Nestleder: Hans-Erik Nygård Sekretær: Mette Hofstad Kasserer: Jan Erik Olsen Styrerepresentant: Svanhild Hordnes Vararepresentanter: Grethe K. Olsen og Vigdis Falkanger Vi er veldig glad for å få nye friske krefter inn i styret, det er ofte godt med litt nytenkning. Vi

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2012

har jo lenge hatt svømming i terapibassenget på H.S. og nettopp p.g.a. svømmingen har vi også fått mange nye medlemmer, så nå har vi tre timer i bassenget hver uke, og dette er terapi både for kropp og sjel, samt en del gangsperr etter å ha trent for hardt. 26 april hadde vi medlemsmøte. Vi hadde to personer fra skatteetaten, så vi fikk de siste tipsene før innlevering av selvangivelsen. Dessverre var vi ikke så mange, men vi fikk lære mye.

25 års jubileum med herlig kake, og litt historie om foreningen. Ruth Irene Magnussen, Anne Lise Enehaug og Harald Aaerholt, ble selvfølgelig hedret for sin innsats i oppstarten, og der ble sendt en blomst hjem til dem med en takk fra FKS i forbindelse med 25 års jubileet. Med vennlig hilsen, Turid

I tillegg til dette markerte vi vårt

MATOPPSKRIFT - KYLLING

Grillet, lettgravet ørret med kremet eggerøre og sennepsaus Å grave fisk er en god gammel tradisjon. Men har du forsøkt å bare grave fisken et par timer og så grille eller steke den? Sammen med hjemmelaget sennepsaus og deilig, kremete eggerøre har du et festmåltid av de sjeldne! Slik gjør du Gravet ørret:  1. Fjern alle ben fra ørretfileten og tørk den godt. Bland salt, sukker og hvit pepper og gni blandingen godt inn i fileten på begge sider.   2. Legg dill i bunnen av en form eller et fat. Legg fileten i formen med skinnsiden opp. Strø resten av salt/krydderblanding og rikelig med dill over fileten.  Om du ønsker kan filetene dryppes med 3-4 ss konjakk eller akevitt. Skal fisken grilles skal den stå kaldt i minst 4 timer. Lar du fileten fortsette å ligge, blir den ferdig gravet i løpet av to døgn. Snu den et par ganger i døgnet.   3. Skjær den lettgravete laksen i porsjonsstykker, tørk dem godt. La skinnet sitte på. Grill stykkene i ca 3-4 minutter på hver side.   Ingredienser 600 g ørretfilet ½ dl salt ½ dl sukker ½ ts hel hvit pepper , grovmalt 1 bunt frisk dill , finhakket 3 stilk frisk estragon , finhakket Sennepsaus: 2 stk eggeplomme 1 ss sukker 1 ss vineddik 2 ss grov sennep , gjerne Dijon 2 ½ dl rapsolje 3 ss frisk dill , hakket salt og kvernet pepper Eggerøre: 5 stk egg 5 ss kremfløte 50 g meierismør , kaldt 1 ss frisk estragon , hakket salt og kvernet pepper

Sennepsaus:  1. Bland eggeplommer, sukker, eddik og sennep i en skål og visp det godt sammen. 2. Tilsett oljen i en tynn stråle mens du visper kraftig hele tiden. Bland inn hakket dill og smak til med salt og pepper.   3. Sausen kan lages i god tid før servering, og kan oppbevares i minst en ikke i kjøleskapet.   Eggerøre:  1. Pisk egg og fløte sammen i en stålbolle (evt. annen bolle som tåler varme). 2. Kok opp vann i en kjele og ha bollen over kjelen med kokende vann, reduser varmen noe. Rør til eggerøren begynner å stivne. Ha i kaldt smør i biter.   3. Dryss over frisk estragon, og smak til med kvernet pepper og salt. Eggerøren skal ha en bløt, fløyelsaktig konsistens. Kilde: Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no

Hjelp oss å VERVE grasrotgivere Alle som spiller hos Norsk Tipping kan være med å støtte oss – uten at det koster dem noe ekstra. Gjennom Grasrotandelen går 5 prosent* av spilleinnsatsen direkte til oss. Dette går ikke utover premien eller vinner-sjansene deres. Spre det glade budskap – fortell alle du kjenner om at de kan støtte oss via Grasrotandelen. I samarbeid med Frivillighet Norge og Idrettsforbundet

Alt de må gjøre er å gå til kommisjonæren og si hvem de vil støtte. De kan også tilknytte oss på grasrotandelen.no eller via Mobilspill hos Norsk Tipping. Les mer på grasrotandelen.no *For Multix genereres halvparten av overskuddet til Grasrotandelen. Grasrotandelen beregnes ikke for Extra og Flax.

FFO har avtale med Scandic Hotels, Choice Hotels og Thon Hotels. Prisene vi oppnår er svært gunstige. FFOs medlemsorganisasjoner og organisasjonsledd kan benytte seg av hotellavtalene ved alle typer møter. For å oppnå de beste betingelsene lønner det seg å booke tidlig og i perioder med lavt belegg. Vi anbefaler dere å benytte hotellenes egne bookingsystemer. Siden Foreningen for kroniske smertepasienter er under FFO gjelder også dette hotellopphold i privat regi, foretatt av organisasjonenes enkelmedlemmmer og ansatte. God tilgjengelighet til hotellene er ett av FFOs mål med avtalene.

Hvordan booke hotell? Scandic Hotels (avtalekode D000004481). For bestilling benytt www.scandichotels.no eller tlf.: 23 15 50 00

Choice Hotels (avtalekode CH146600). For bestilling benytt booking@choice.no eller tlf.: 22 33 42 00

Thon Hotels (avtalekode FFO). For bestilling benytt service@thonhotels.no eller tlf.: 23 08 02 00

Kontaktperson for avtalene i FFO er Cato Lie, tlf.: 96 62 27 28 og e-post: cato.lie@ffo.no For mer informasjon: Les mer om hotellavtalene på www.ffo.no (under Samarbeidspartnere i venstremenyen på startsiden).

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2012

Humor Siden Visste du at ...Undersøkelser viser at menn som kysser sine koner før de drar hjemmefra om morgenen lever fem år lengre enn de som ikke gjør det. ...Rødt er den mest brukte fargen i nasjonale flagg. ...Ca 28% av facebook-brukere sjekker facebook på telefonene før de står opp av senga. ...Håret ditt vokser raskere i varmt vær, enn kaldt vær.

Sudoku Middels

8 2 4

7 2

5 1 5

2 4

9 7 4 5

7 1

2 5 6 3

Lett 9

7 6

7 4 5

6 7 1

8 4

8 2 2 1 9 8 5 5 9

9 3 2 3 5

Har DU noen gode historier eller noen vitser, send dem til redaksjonen: redaksjonen@kroniskesmerter.no eller brevpost: Glimtredaksjonen v/ Frode Tangedahl Strømø, Wergelands gate 12, 5531 Haugesund

Konkurranse Det var en gang en rik mann som skulle pensjonere seg. Derfor skulle han arrangere en konkurranse. Konkurransen gikk ut på å svømme over et 25 meter langt basseng med en hai oppi. Den første som gjorde det ville få en egen privat øy, pengene hans eller datteren. Da dagen kom var det mange modige menn som hadde møtt opp, men ingen var modige nok til å gjøre det. Plutselig var det noen som hadde hoppet uti bassenget. Personen svømte for harde livet over bassenget. Han kom helskinnet over på den andre siden. - Gratulerer, sa den gamle rikingen. - Vil du ha din egen private øy? - Nei, sa den modige svømmeren. - Vil du ha alle pengene mine da? - Nei, sa svømmeren. Da vil du vel ha datteren min. - Nei! Men hva vil du ha da? - Jeg vil ha telefonnummeret til fyren som dyttet meg uti. To fabrikkarbeidere snakker sammen Jeg tror jeg skal skaffe meg litt fri fra jobben, sier mannen. – Hvordan skal du få til det, lurer blondinen. Han viste henne, ved å klatre opp veggen, og henge seg opp ned fra taket. Formannen kommer og spør hva han driver med. – Jeg er en taklampe. – Jeg tror du trenger å dra hjem for å hvile deg litt, sier formannen. Mannen hopper ned og begynner å gå mot døra, og blondinen følger etter. – Hva i all verden er det du gjør, roper formannen. – Jeg går hjem, jeg kan da ikke arbeide i mørke, svarer blondinen. Fartskontroll En politimann tok fartskontroll. Han kjedet seg veldig fordi det ikke var noen som kjørte for fort. Så kom det plutselig en som kjørte for fort. Politimannen stoppet han og sa: - Jeg har ventet lenge på deg. Mannen svarte kjapt: - Jeg kom så fort jeg kunne. Full buss Det var en gang en gammel mann med stokk som gikk inn på en buss. Dessverre var det ingen ledige seter så han stilte seg opp ved siden av en mann som hadde en drøss med unger i setet ved siden av seg. Etterhvert begynte gamlingen å dunke i gulvet med stokken sin. Etter en stund ble mannen med ungene veldig irritert! – Er det ikke mulig å få gummi på den stokken, sa mannen med ungene. – Hadde du hatt gummi på din hadde det vært sitteplass til meg, kontret gamlingen. Gullkorn fra barnemunn Det eneste som er verre enn lever, er bleiene til lillebroren min. (Hogne 8 år) Et vingfang er lengden av en fugl på tvers. (Vilde 7år)

Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no

Kryssord

TRE PREMIER FOR RIKTIG KRYSSORDLØSNING:

Vi trekker tre vinnere som får 3 Flaxlodd hver. Send oss en epost eller et postkort med løsningen til redaksjonen innen 8. august 2012. Løsningen sendes via epost til redaksjonen@kroniskesmerter.no eller i brevpost til Glimtredaksjonen v/ Frode Tangedahl Strømø, Wergelands gate 12, 5531 Haugesund. Husk å skriv ditt navn og adresse også.

2/2012

Heldige vinnere av Kryssord 1/2012 er: Kari Bruvoll, 5518 Haugesund Jenny Olaug Ebne Sjøli, 5531 Haugesund - Synnøve Solbakken, 1450 Nesoddtangen. FORTELLING

VEMMELIGE

ANRETTE

SKJENKESTEDET

KV.NAVN

GRØNNSAK FASONG PÅ NORSK FLY SAGNKONGE KORTSPILLET MODERNE ALENE

HÅN

KNIKSET

DYRENE

DØR BAND FRA SVERIGE YRKESUTØVER

FISKEN

RENNE

PLAGG

STYRE

BY I USA

NETTO

AVDØD LADY

SMYKKE

FORNUFTIG

SANGGRUPPE

FIN

DRIKKE

MANNSNAVN

STROPP

LAV

LENGTE

DAMPE

OFFISER NOTABENE

FUGL

KOMMUNE

TAPER

INSEKTET

NUMMER ORIENTEN

VANDRER HASTE

Løsningsord kryssord nr. 1/2012: Krokus kommer frem ved snøsmelting.

KREERE KAN GAMLE HUS VÆRE

FEILTAKELSE OVERENSKOMST

GLI!

VANÆRE

BEHOLDER

KNEGGET

SMASKET

TAU

OVERLEGNE

SVINGOM FOR FEER

ART.

SØLV

TITTE

VITENSKAP

UTTALE HULE

DYREBOLIG SCENER EN CAPRINO

DYR

MATTE RAKT

INSEKT

MANNSNAVN

SLETTEN

BYGE

NR. 8

SPØRRE

NEVNTE

JØKEL

VOKST

SITTE

EGEN

AFTENTILSTELNINGER

KOMMUNE

BIB.DEL

PUSSE

AGN

ARTER

www.kroniskesmerter.no • Glimt 2/2012

TÅKE

RØRE

RETURADRESSE: FKS Postboks 154 Nesttun, 5852 Bergen

Neste nummer av Glimt kommer september 2012 - SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF ER 8. AUGUST 2012 FKS sentralstyre 2011 - 2013

FKS lokalavdelinger

Styreleder: Sigurd Seim Myravegen 1, 5231 Paradis Tlf.: 55 91 13 41/ 970 03 332 Epost: sigurd.seim@broadpark.no

Avdeling Tromsø og omegn: Leder: Ellinor Os Postadr.: Boks 2216, 9268 Tromsø Tlf.: 77 61 80 67, mobil: 97 66 66 86 Epost: ellinor_os@hotmail.com

Nestleder: Hildur Larsen Leiteveien 3, 5550 Sveio Tlf.: 53 74 01 55/ 976 03 276 Epost: hildlars@haugnett.no Sekretær: Åse Skarde Høiland Ramslandssmauet2, 4014 Stavanger Tlf.: 977 62 022 Epost: se.ronja@hotmail.com Kasserer: Birger Aam Holan 22, 4370 Egersund Tlf.: 51 49 52 00/ 974 77 918 Epost: bi-aam@online.no Styremedlem: Inger Britt Kjærland Fjellvegen 25, L. 507, 5532 Haugesund Tlf.: 52 71 64 14/ 930 83 575 Epost: inkja@getmail.no Styremedlem: Frode T. Strømø Wergelands gate 12, 5531 Haugesund Tlf.: 467 68 944 Epost:frode.stromo@kroniskesmerter.no Styremedlem: Andor Helge Sagstad Kopervikgate 3 B, 5529 Haugesund Tlf.: 906 90 893 Epost: andor.helge.sagstad@haugnett.no Varamedlem 1: Reidun Westergren Toftelandsvegen 2, 4640 Søgne Tlf.: 905 45 078 Varamedlem 2: Åse Hagen Dalveien 28, 4070 Randaberg Tlf.: 408 45 915 Epost: a_eia@msn.com Varamedlem 3: Rita Lill Storås Edderdunvegen 301, 9013 Tromsø Tlf: 77 69 91 08/992 75 863 Epost: ritastoras@hotmail.no

Avdeling Bergen og omegn: Leder: Turid Leganger, Postadr.: Myrdalskogen 35, 5118 Ulset Tlf.: 55 23 16 08, mobil: 93 00 98 78 Epost: calega@online.no Besøksadr.: Johan Hjortsvei 48, 5081 Bergen Avdeling Egersund og omegn: Leder: Birger Aam Postadr.: Holan 22, 4370 Egersund Tlf: 51 49 52 00, mobil: 97 47 79 18 Epost: bi-aam@online.no Avdeling Stavanger, Sandnes og omegn: Leder: Åse Hagen Postadr.: Postboks 193, 4001 Stavanger Mobil: 40 84 59 15, Mobil (FKS): 90 67 08 39 Epost: a_eia@msn.com Avdeling Haugesund og omegn: Leder: Kari J. Solås Postadr.: Postboks 311, 5501 Haugesund Tlf.: 52 83 03 12, mobil: 94 86 63 19 Epost: ka-jo-s@online.no Avdeling Kristiansand og omegn: Leder: Leni Irene Borø, Postadr.: Eikeheiveien 20, 4640 Søgne Tlf.: 38 05 02 05, mobil: 90 10 99 47 Epost: arlen@broadpark.no

Avdeling Oslo og omegn: Leder: Marit Grønhaug Sætre Postadr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 Oslo Tlf.: 67 53 71 40, mobil: 99 72 80 96 Epost: erling@dalset.no Adr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 Oslo Tlf.: 94 88 46 42, Epost: fks@online.no Internett: www.smerter.org

FKS sekretariatet Postboks 154 Nesttun, 5852 Bergen Mobil: 46 77 06 68 Epost: post@kroniskesmerter.no Internett: www.kroniskesmerter.no

Glimt redaksjonen Ansvarlig Redaktør: Frode Tangedahl Strømø Wergelandsgate 12, 5531 Haugesund Mobil: 46 76 89 44 Epost:redaksjonen@kroniskesmerter.no

Grasrotmottakere Org. nr. for Grasrotandelsmottakere: FKS Bergen og omegn : 983543553 FKS Haugesund og omegn : 979698690 FKS Stavanger og omegn : 984228813 FKS Oslo og omegn : 983983219

Avdeling Østfold: Leder: Jorunn Arnesen Postadr.: Boks 227, 1620 Gressvik Tlf.: 69 33 23 20, mobil: 92 23 17 56 Epost: jorunnarnesen@gmail.com

http://www.facebook.com/kroniskesmerter

Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no