BOKAVDELINGEN HANS OLAV BRENNER HANS OLAV B RENNER ɖɖ 37 år ɖɖ Programleder ɖɖ Gift, to barn. CV I UTVALG ɖɖ PROGRAMLEDER:
Store studio. Bokprogrammet. Diktafon. Brenner – historier fra vårt land. Da KORK kom til bygda. Brenner og bøkene.
ɖɖ BØKER:
«Om å skrive». «Kunsten å snakke sammen – og nødvendigheten av å holde kjeft».
ɖɖ SKUESPILLER:
TV-serien «Sejer» Spillefilmen «Oslo, 31. august».
ɖɖ UTMERKELSER:
Gullruten for beste programleder i Bokprogrammet (2008) Gullruten for beste magasinog livsstilsprogram (2013). Arne Hestenes’ journalistpris.
ɖɖ AKTUELL MED:
«Brenner og bøkene» på NRK.
Hans Olav håper å bli flinkere til å finne lese lommene i hverdagen.
«Man må bare droppe tanken på å være ute etter å gjøre et kupp, og bare lese litt bakpå, la seg fascinere av et omslag og være åpen for hva som helst.»
70
FRETEX MAGASIN
samling. Og det er jo det fremdeles. Men hvis jeg oppdager en bok i hylla som jeg ikke har noe forhold til, ikke har lest og ikke har så veldig lyst til å lese, da blir jeg i dårlig humør. Hvorfor står den der? Hvorfor har jeg ikke fått ordnet opp i det? Det må liksom oppstå et eller annet når jeg ser boka hvis det skal være noen vits. – Er du en e-bok-leser? – Nei, overhodet ikke! Jeg er en konvensjonell bokleser. Det skal være ytterste form for nød for at jeg kaster meg over en e-bok. Jeg er ikke teknisk langt fremme, så det er sikkert mye latskap inne i bildet. Men det har bare alltid vært sånn at når jeg går ut har jeg en bok i bagen. Og det å omgi seg med det fysiske objektet som bøker er, det er liksom en del av livet mitt. Jeg vil ikke bort fra det. – Er det noe du gjerne skulle ha lest? – «På sporet av den tapte tid» av Marcel Proust skulle jeg gjerne gitt en skikkelig sjanse. Og jeg skulle lest mer Thomas Mann – han er jeg veldig begeistret for. – Kan du legge fra deg en bok som ikke appellerer? – Ja, jeg har veldig lav moral sånn sett. Og jeg kan også lese noe i en bok og være fornøyd med det, men huske det som at jeg har lest hele boka. Jeg har løyet én gang – for det er veldig fort gjort å lyve når noen spør om du har lest noe. Jeg intervjuet Joyce Carol Oates, en amerikansk forfatter, og jeg fikk en følelse av at jeg hadde veldig lite å gå på. Så var det én av bøkene hennes hun spurte om jeg hadde lest, og så glapp det ut av meg: «Ja.» Og så skjønte jeg på oppfølgingsspørsmålet hennes at hun hadde gjennomskuet at jeg ikke hadde lest den. Noe som er en veldig ubehagelig følelse. Så moralen er at det er veldig greit ikke å ha lest en bok, men ikke lyv om det, da blir det bare trøbbel! – Liker du å gå i antikvariater og bruktbutikker? – Ja, jeg elsker å gå i bruktbutikker! Det som er fint med dem, er det uventede utvalget. Det er jeg veldig begeistret
for, når du potensielt kan komme over hva som helst. Vi er mye på Sørlandet om sommeren, og da går jeg ofte rundt i bokbyen Tvedestrand, fra bokhandel til bokhandel, og der er det jo utelukkende bruktbøker. Jeg har aldri tenkt å kjøpe noe i utgangspunktet, men det ender alltid med at jeg kjøper en hel haug. – Hvilke bøker kjøper du da? – Eksempelvis Saul Bellow – å komme over en roman av ham som jeg ikke ante var kommet ut på norsk. Sånt synes jeg er fryktelig gøy. I en mer ensrettet bokhandlervirkelighet, er det kanskje en økende nisje for bruktbutikkene, for det er nettopp der du kan finne de virkelig kule tingene. – Hva bør man se etter? – Jeg vet ikke hva jeg er ute etter, men jeg blir stadig begeistret over det jeg finner nesten uansett. Det skal være et ganske stusselig utvalg for at det ikke er noe å glede seg over. Man må bare droppe tanken på å være ute etter å gjøre et kupp, og bare lese litt bakpå, la seg fascinere av et omslag og være åpen for hva som helst. – Hva tror du om bøkenes fremtid i en fragmentert medieverden? – Jeg merker at det har skjedd en forandring. Min konsentrasjon fra da jeg begynte å lage litteraturprogrammer har tapt seg, jeg blir mye fortere utålmodig. Jeg har veldig dårlig impulskontroll og får lyst til å sjekke mobilen hele tiden. Så jeg lurer på akkurat det med å klare å holde konsentrasjonen eller å unne seg den fluktopplevelsen – om det blir marginalt eller nettopp en sånn nisje som folk ønsker seg. Jeg går alltid og drømmer om «snart, snart blir det et hav av tid hvor jeg bare kan fordype meg». Men det er jo sånn både med lesing og trening og alt – hvis det byr seg en ørliten sjanse, kan du ikke begynne å lure på om det er nå det passer eller om du skal vente til neste gang. Man må bare benytte seg av de lommene man finner. v
Vi gir folk grunn til å tro på framtiden!