HØGARE UTDANNING

INGRI-HANNE BRÆNNE BENNWIK er høgskulelektor og ph.d.-stipendiat ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo.

TURID MISJE er høgskulelektor ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo.

EINAR AADLAND er dosent emeritus ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo.

INGRI-HANNE BRÆNNE BENNWIK, TURID MISJE OG EINAR AADLAND PROFESJONSETIKK I SOSIALT ARBEID

I arbeidet med å løyse, redusere og førebygge sosiale problem er sosialt arbeid retta mot både individ og samfunn. Dette gjer at kvardagen til sosialarbeidarar ofte inneber vanskelege val, og vi vel heile tida. Nokre val er vi fornøgde med, men andre ville vi kanskje gjort annleis om vi hadde fått høve til å tenkje oss om. Denne boka handlar om korleis sosialarbeidarar kan finne fram til best moglege handlingsval når situasjonar blir vanskelege og tvilen melder seg – slik at folk får hjelp og innbyggarane får tillit til profesjonen.

Første del av boka gjer greie for profesjonsetikk generelt, for etiske nøkkelomgrep, teoriar og tenkjemåtar. Her blir også metodar og framgangsmåtar for etisk refleksjon presenterte. Andre del av boka tek for seg profesjonsetiske tema for sosialarbeidarar spesielt. Her blir forholdet mellom etikk, juss og politikk drøfta, og spennet mellom det beste for brukaren og oppdraget frå samfunnet blir analysert. Boka presenterer fleire aktuelle case og viser korleis ein kan arbeide med etisk refleksjon for å komme fram til gode handlingsval i desse situasjonane.

ELI BJØRHUSDAL, INGUNN IMS

OG LEIV INGE AA

Spr Kplanlegging

Elevar i Noreg har lovbestemt rett til skikkeleg opplæring i både nynorsk og bokmål. Både utsjånaden til og opplæringa i dei to skriftspråka er resultat av det vi kallar språkplanlegging. Gjennom rettskrivingar, læreplanar, lovverk og annan språkpolitikk er det lagt planar for oss som språkbrukarar – anten me er elevar, studentar, lærarar eller andre innbyggjarar i Noreg.

Denne boka handlar om planlegging av norsk språk, som primært vil seie dei to skriftspråka. Sjølv om norske talemål ikkje blir planlagde på same måten, er nettopp tilhøvet til talemåla særleg interessant i norsk skriftspråkplanlegging. Kunnskap om språkplanlegging og språkpolitikk trengst for å kunne undervise etter kjerneelementet «språkleg mangfald» på ein fagleg føremålstenleg måte. Som norsklærar er du dessutan med på å planleggje språkbruken til elevane dine.

ELI BJØRHUSDAL er professor i norsk språk på lærarutdanninga ved Høgskulen på Vestlandet, studiestad Sogndal. Ho arbeider i språkdidaktiske, sosiolingvistiske og språksosiologiske emne.

INGUNN INDREBØ IMS er førsteamanuensis i norsk ved Universitetet i Søraust-Noreg. Ho arbeider med språklige emne, særleg sosiolingvistiske perspektiv på språkmangfald og språkvariasjon.

LEIV INGE AA er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved NTNU. Han arbeider særleg med språklege emne som grammatikk, tale- og skriftvariasjon, språkpolitikk og -didaktikk.

STIAN BONES er professor i historie ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitskap og teologi ved Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet.

HALLVARD TJELMELAND er professor emeritus i historie same stad.

Stian

Den andre verdskrigen er kanskje den mest omdiskuterte og omstridde perioden i norsk historiografi. I boka samanfattar forfattarane dei ulike realhistoriske sidene ved krigen og diskusjonen om han fram til i dag. Det blir lagt vekt på at krigen i Noreg ikkje kan sjåast isolert frå den store krigen, og forfattarane ser heile tida hendingane her til lands i eit internasjonalt og komparativt perspektiv, med vekt på Noregs strategiske stilling. I større grad enn andre framstillingar blir linjene trekte både bakover og framover i tid. Sentrale tema er Noreg i stormaktspolitikken, bygginga av Festung Norwegen og omskapinga av norsk økonomi, kvardagsliv, kollaborasjon og motstand. Forsøket på å utrydde dei norske jødane, tvangsevakueringa og nedbrenninga i nord blir også grundig behandla, og ikkje minst rettsoppgjeret og dei langsiktige verknadene av krigen.

Liv Anne Fossbr Ten Berre P Leik

Når barn leikar, er dei skodespelarar, regissørar, rekvisitørar, scenografar og jamvel sufflørar. Dei kjenner sjølvsagt ikkje desse omgrepa, men i teateret høyrer desse omgrepa med i daglegtalen. Likskapen mellom rolleleik og teater er slåande, og kunnskapen frå teatervitskapen kan bidra til å forstå barns leik og å gjere det lettare å gi barn impulsar som stimulerer fantasi og kreativitet, og som munnar ut i leik og oppleving.

Drama i barnehagen gir ei grunnleggande innføring i dramateori, og forfattaren legg vekt på samanhengen mellom dramafaget og barns leik, tema for tema. Boka gir konkrete råd og tips om korleis ein kan legge til rette for å gi barna estetiske opplevingar gjennom teater og drama, musikk og visuell kunst. Boka er skriven for studentar i barnehagelærarutdanninga.

LIV ANNE FOSSBRÅTEN er førstelektor ved Høgskolen i Østfold, der ho underviser i drama og munnleg kommunikasjon. Ho er utdanna lærar, skodespelar og teatervitar med hovudfag i teatervitskap. Ho har brei erfaring frå barnehage, barneskole, ungdomsskole og vidaregåande skole og var kunstnarisk leiar ved Teaterskolen for barn og ungdom i Halden.

KARI ASLAUG HASLE er høgskulelektor i historiedidaktikk ved Høgskulen i Volda. Ho er særleg oppteken av historie som skulefag og kvalitet i praksisrettleiing for studentar i lærarutdanning.

Å forstå seg sjølv i historisk utvikling er grunnleggande for alle menneske og kan opne for refleksjonar over at livet her og no er historisk forankra og i kontinuerleg endring.

Historieundervisning kan ha både eit potensial til frigjering og ei disiplinerande rolle. Forståing for forholdet mellom kritisk og utforskande undervisning versus vektlegging av tradisjonsoverføring og oppslutnad om fellesskapsverdiar er derfor viktig for lærarar i historie.

Historiedidaktikk inneber refleksjonar over korleis vi kan forstå historie som skulefag, og kvifor faget er viktig i skulen. Korleis kan vi fremje variert og engasjerande historieundervisning? Med ei praksisnær tilnærming søker boka å konkretisere forholdet mellom sentrale aspekt ved historie som skulefag og utøving av lærarrolla i faget.

FRODE FADNES JACOBSEN, HANS LUND OG

Katrine Aasekj R

Metodar I Helsefagleg Forsking Ein Introduksjon

For å kunne tileigne seg og vurdere forskingsbasert kunnskap må ein ha innsikt i korleis kunnskapen blir til. I denne boka får studentane ein første introduksjon til metodar i helsefagleg forsking. Målet er å vise studentane kva metodane går ut på, slik at dei både i studia og i seinare praksis er i stand til å lese og kritisk vurdere ny kunnskap. I boka gjer forfattarane først greie for bruk av teori, før dei tek for seg kvalitativ metode, kvantitativ metode, kunnskapsoppsummeringar og implementeringsforsking. Eit sentralt poeng i framstillinga er at det er forskingsspørsmålet som avgjer metoden, og at dei ulike metodane er likeverdige og utfyller kvarandre. I eit eige kapittel sist i boka blir det gjort greie for forskingsetiske spørsmål.

Gjennom heile framstillinga blir studentane aktiviserte gjennom refleksjonsoppgåver, og bakarst i boka finn ein også ei ordliste over sentrale faguttrykk innanfor vitskapsteori og metode.

FRODE FADNES JACOBSEN er professor og forskingsleiar ved Senter for omsorgsforskning, vest ved Høgskulen på Vestlandet.

HANS AAGE LUND er professor ved Institutt for helse og funksjon ved Høgskulen på Vestlandet.

KATRINE AASEKJÆR er førstelektor ved Institutt for helse- og omsorgsvitskap ved Høgskulen på Vestlandet.

DAG JENSSEN er førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag ved Oslomet –storbyuniversitetet.

Dag Jenssen Vitskapsteori I Sjukepleie

Forsking og vitskap handlar om å skaffe seg påliteleg kunnskap. I denne boka gir forfattaren ei innføring i dei grunnleggande føresetnadene for kunnskap innanfor sjukepleie. Etter ein gjennomgang av dei ulike kunnskapstypane i helsefaga tar forfattaren for seg dei viktigaste tilnærmingane til kunnskapar på feltet: fortolking og årsaksanalyse, og dessutan spørsmålet om evidensbasert praksis.

Boka viser at tilnærmingane ikkje nødvendigvis står i motstrid til kvarandre, men at dei gjerne er å finne i kombinasjon og utfyller kvarandre. Boka drøftar også normative spørsmål. Kva rolle bør for eksempel politiske og moralske verdiar spele i forsking? Finst det kriterium for gode tolkingar? Kva må vi tenke på i overføring av vitskaplege resultat, for eksempel frå eksperiment til praksis?

Boka inneheld også ei fyldig liste med forklaringar av sentrale omgrep i vitskapsteorien.

NORA SIMONHJELL OG BENEDIKT JAGER (RED.) NORSK LITTERÆR ÅRBOK 2023

Norsk litterær årbok er ein årleg litteraturvitskapleg antologi. I denne utgåva kan du lese Espen Grønlis drøfting av korleis Arne Garborg gjendikta Homers Odysseen. Eirik Vassenden viser korleis Gro Holm har ein klar økokritisk profil i forfattarskapen.

Den danske forfattaren Solvej Balle har sidan 2020 arbeidd med det planlagde sjubandsverket Om utdregning av rumfang. Ho vart tildelt Nordisk råds litteraturpris for dei tre første bøkene i fjor. Gunilla Hermansson gjer ein kritisk analyse av både romanen og forfattarskapen i lys av denne tildelinga. Nora Dåsnes fekk same prisen for beste barne- og ungdomsroman for teikneserieromanen Ubesvart anrop, og Line Reichelt Føreland analyserer verket som ei litterær handsaming av dei kollektive trauma som er knytte til 22. juli 2011.

Årboka inneheld også artiklar om tendensar i den nye norske novellekunsten og ungdomslitteratur.

NORA SIMONHJELL er professor ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder. Ho arbeider mest med spørsmål kring litteratur, kropp, kjønn og sjukdom.

BENEDIKT JAGER er professor ved Universitetet i Stavanger. Han har særleg interessert seg for og forska på kulturelle samband mellom Noreg og Aust-Tyskland.

JAN STORØ er dosent emeritus ved Oslomet – storbyuniversitetet og filmkritikar. Han er forfattar av fleire fagbøker innanfor barnevern, ettervern, skriving og sosialpedagogikk.

EINAR AADLAND er dosent emeritus ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Han har publisert bøker, artiklar og forskingsrapportar innanfor områda etikk og verdiar, organisasjonskultur, vitskapsteori og leiing.