Oljefondet går på helsa løs i utviklingsland by Changemaker

etiskoljefond.no

Oljefondet går på helsa løs i utviklingsland Norge har så sykt mye penger. Da jeg var liten var tusen milliarder det største tallet jeg visste. I dag er Statens Pensjonsfond – Utland (Oljefondet), Norges egen pengebok, over tre ganger så stort som det største tallet jeg klarte å tenke meg. Vi er kjemperike, men vi har ikke akkurat pengene i madrassen. Finansminister Sigbjørn Johnsen pleier å si at vi har “pe-eng på bok”. Med det mener han at pengene er investert i over 8000 selskaper over hele verden. Vi eier blant annet litt av Coca Cola, McDonalds, Apple, Disney, Volvo og Hennes & Mauritz. Lille Norge eier faktisk ca. 1 % av hele verden! Oljefondet skal sikre mest mulig penger for fremtidige norske generasjoner. I 2004 kom det et Etikkråd for fondet, med etiske retningslinjer som skulle sikre at Norge ikke tjente penger på menneskerettighetsbrudd, miljøødeleggelse eller rasering av menneskers livsgrunnlag andre steder i verden. Likevel skjer dette gang på gang. Mennesker får drikkevannet sitt og matjorda si ødelagt av giftig avfall fra gruveselskaper, får skogen sin hogd ned av skoghogstselskaper, blir tvangsflyttet til fordel for miljøødeleggende oljeutvinning, og blir nektet tilgang til livsnødvendige medisiner fordi legemiddelselskapene vil bli rikere og selger medisinene dyrere enn de fattige har råd til. Dette er snuskete virksomheter Norge tjener penger på. Det er ikke greit at Norge blir rikere på å ødelegge menneskers liv og helse andre steder i verden. Dette er et grunnleggende urettferdighetsproblem som bidrar til at mennesker forblir fattige. Norge må ta etikken på alvor og sikre at framtidige norske generasjoners velferd ikke går på bekostning av fattige menneskers velferd i dag. Jeg ønsker ikke at mine pensjonspenger skal tjenes på snusk. For å kunne kontrollere at våre over 3000 milliarder pensjonskroner investert i over 8000 selskaper ikke skal bidra til menneskerettighetsbrudd, må vi gi Etikkrådet mer makt, og styrke etikken i forvaltningen. Klart vi kan få et etisk Oljefond! Ingrid Aas Borge, leder i Changemaker

Innhold Side 4.......................... Hvordan Oljefondet går på helsa løs Side 6 ......................... Kravene for grønnskollinger Side 8 ......................... God helse er en menneskerett Side 9 ......................... Dypdykk i Oljefondet Side 11 ........................ Kampanjeplakat Side 12 ........................ Kampanjeplakat med aksjonstips Side 16 ........................ Dypdykk i vedtaksmyndighet Side 18 ........................ Bedrifters samfunnsansvar Side 22 ........................ Aktivisme 2012 Side 23 ........................ Kilder

Tekst: Thea Sofie Rusten, Hanne Sofie Lindahl, Ingebjørg Lien, Silje Wilhelmsen, Lisa Pliassova, Astrid Holtermann og Ingrid Aas Borge. Foto: Tor Orset Formgiving og trykk: GRØSET™ Utgitt: 2012 Adresse: Postboks 7100 St Olavs plass, 0130 Oslo. Laga av Changemaker for å få til et mer etisk oljefond. www.etiskoljefond.no

Guatemala Gruveselskapet Anglo Gold Ashanti som blant annet har drift i Guatemala, blir ansett som en versting grunnet brudd på urfolks rettigheter og forurensing av grunnvann. Vannet blir forurensa med 8-10 ganger over Verdensbankens tillatte standarder for tungmetallene kobber, jern, arsenikk, aluminium og magnesium. Det rapporteres også om en økning i hudproblemer som utslett, blemmer og sår blant lokalbefolkninga. Forurensingen fører til mangel på rent drikkevann og skaper i tillegg vedvarende helseproblemer og økt kreftrisiko. Norge er gjennom Oljefondet inne med ca. 600 millioner i Anglo Gold Ashanti, og bidrar til å bryte menneskerettighetene og frata menneskers tilgang til rent drikkevann. Dette går på helsa løs.

Sånn går Oljefondet på

India Norge har gjennom Oljefondet aksjer for ca. 20 milliarder kroner i legemiddelfirmaet Novartis, og eier dermed 2 prosent av firmaet. I 2006 saksøkte Novartis staten India grunnet deres produksjon av kopimedisiner. India omtales gjerne som de fattiges apotek og forsyner blant annet Leger Uten Grenser med 80 prosent av deres hiv og aids-medisiner. Novartis mener at India bryter patentlovgivningen i Verdens Handelsorganisasjon. Hvis Novartis vinner vil det innskrenke tilgangen på medisiner og dermed ha fatale konsekvenser for fattige menneske i utviklingsland. Det er ikke uetisk i seg selv å eie aksjer i Novartis, et legemiddelselskap som har et viktig mandat i å produsere og utvikle livsnødvendige medisiner. Men når Norge gjennom sine investeringer bidrar til å legge ned apoteket til verdens fattige, går det på helsa løs.

Indonesia For mange i Indonesia er skogen hovednæring, og de lever av skogen for mat, vann og medisiner. Stor hogst av regnskog er et enormt problem for mennesker i Indonesia, og selskaper som driver med palmeolje er hovedårsaken til denne ødeleggingen. Norge er kjent for sin milliardsatsing på skog for å få ned de store klimagassutslippene fra regnskogødeleggelse. På samme tid investerer Norge gjennom Oljefondet i minst 30 selskaper bare i Indonesia som driver palmeoljeplantasjer, der mange av disse selskapene er skyldige i miljøkriminalitet og ulovlig avskoging. Det er dobbeltmoralsk at Norge gir milliarder til skogsatsing samtidig som vi investerer i rasering av skog som skader menneskers helse og livsgrunnlag. Dette går på helsa løs.

helsa løs i utviklingsland

Kravene for Norge må ikke gjøre seg delaktig i og tjene penger på menneskerettighetsbrudd. Oljefondet har et av verdens beste systemer for etisk forvaltning, men dessverre er ikke dagens ordning god nok. Norge bør ta sitt etiske ansvar på alvor og sørge for at pengene som skal sikre vår velferd i framtiden ikke bidrar til å ødelegge fattige menneskers velferd i dag. Investeringer som bryter med menneskerettighetene skjer oftest i utviklingsland. Det er derfor fattige mennesker i en sårbar livssituasjon rammes hardest. At menneskerettighetsbrudd skjer på tross av det etiske rammeverket viser at det er behov for en omfattende styrking av det etiske arbeidet i Oljefondet.

Krav 1

”Anbefaling om uttrekk”

Etikkrådet har eksistert i 8 år og har kun 8 ansatte. Disse har ansvar for å sikre at de over 8000 selskapene som Oljefondet investerer i ikke bryter med fondets etiske retningslinjer. Det er klart at Etikkrådet mangler ressurser til å kontrollere det høye antallet selskaper oljefondet investerer i. Hvordan kan man sikre at Oljefondet ikke investerer i selskaper som bryter grunnleggende menneskerettigheter når man ikke har mulighet til kontrollere mer enn et titalls selskaper om gangen? Det er umulig. Changemaker krever derfor økte ressurser til det etiske arbeidet i Oljefondet. Dette kan komme i form av flere ansatte i Etikkrådet. Det kan også dreie seg om økte ressurser til styrking av det ansvarlige eierskapsarbeidet hos Norges Bank Investment Management (NBIM). ”Etikkrådet”

dummies ”Finansdepartementet” Melodi: Mikkel Rev Etikkrådet satt og skrev på en anbefaling. Denne sa, det e’kke bra, å slipp’ ut arsenikk i Afrika. Ettikkrådet skrev et brev sendte det til Findep. Findep sa alt er bra. Investerte i arsenikk i Afrika.

Krav 2 Etter en omfattende og lang undersøkelsesprosess kan Etikkrådet anbefale uttrekk fra et selskap for å sikre at Norge gjennom Oljefondet ikke gjør seg skyldig i menneskerettighetsbrudd. Anbefalingen sendes til Finansdepartementet som gjør et endelig vedtak. Men her oppstår det problemer. Menneskerettighetsbrudd er i seg selv uakseptable og bør ikke veies opp mot finansielle eller utenrikspolitiske hensyn. Men når politikere skal ta denne avgjørelsen er faren stor for at det kan skje. Ved å gi Etikkrådet mulighet til å ta egne avgjørelser om uttrekk vil man unngå potensielle interesseblandinger. Derfor mener Changemaker at tiden er inne for å gi Etikkrådet vedtaksmyndighet.

”Oljefondsinvestering som fører til arsenikkforgiftning i drikkevann.”

God helse er en menneskerett I 1948 vedtok FN verdenserklæringen om menneskerettigheter. Etter andre verdenskrig så man behovet for å få formalisert respekten for menneskets iboende verdighet og like og umistelige rettigheter[1]. For å hindre forbrytelser mot disse rettighetene ble etterhvert to konvensjoner undertegnet: En konvensjon for sivile og politiske rettigheter og en forøkonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. De sivile og politiske rettighetene innbefatter ytringsfrihet, forbud mot bruk av tortur og liknende politiske rettigheter. De sivile og politiske rettighetene er litt ulike de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene fordi de er det man sier er umiddelbart implementerende[2]. Det vil si at

dette er rettigheter man har: Man har rett til å ytre seg fritt og man har rett til ikke å bli utsatt for tortur. Økonomiske sosiale og kulturelle rettigheter er i større grad rettigheter som stater må oppfylle. Alle mennesker har rett til utdannelse. Men utdannelsen må også finansieres. Menneskerettighetskonvensjonen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter slår fast at alle mennesker har rett til et arbeid, en tilstrekkelig levestandard og rett til den høyeste oppnåelige standarden av fysisk og mental helse. I 2010 ble også retten til rent drikkevann og gode sanitære forhold anerkjent som grunnleggende for å kunne leve et verdig liv [4].

I 2010 ble også retten til rent drikkevann og gode sanitære forhold anerkjent som grunnleggende for å kunne leve et verdig liv.

Våre pensjonspenger kan ikke være med på å bryte retten til rent drikkevann. Foto: Kirkens Nødhjelp.

Dypdykk i Oljefondet “Statens Pensjonsfond Utland er en finansiell eier med et klart siktemål om å oppnå en høyest mulig avkastning over tid innenfor moderat risiko”, står det i Stortingsmelding 15, om forvaltningen av Statens pensjonsfond. På 70-tallet fant man olje utenfor Norges kyst. Stortinget ville sikre at inntektene fra disse ikkefornybare naturressursene skulle brukes over lengre tid for å skape et ”kvalitativt bedre samfunn”. Det var også viktig for å skape langsiktig balanse i den norske økonomien, at disse pengene ikke ble brukt over kort tid og at deler av dem ble investert utenfor Norges grenser. Dette er for å hindre at Norges fremtidige formue skal være for avhengig av utviklingen av olje- og gasspriser.

Statens Pensjonsfond ble vedtatt ved lov i 1990. I 2006 ble navnet endret til Statens Pensjonsfond – Utland (5) Oljefondet, ledet av Yngve Slyngstad, er verdens største statlige investeringsfond. I 2010 eide fondet omtrent 1 % av alle børsnoterte aksjer i verden. Oljefondet er et statlig fond, og det er Stortinget, på vegne av det norske folk, som skal forvalte oljeinntektene(6). En langsiktig og trygg forvaltning skal

Oljefondet (Tidligere Statens Petroleumsfond, Statens Pensjonsfond Utland (SPU) fra 2006) Dette er verdens største statlig eide fond, og inneholder ca. 3500 milliarder kroner. Pengene kommer fra salget av oljen og gassen vi pumper opp i havet utenfor kysten vår. Ettersom at Norge ønsker at Oljefondet skal vokse, blir pengene investert videre i blant annet ulike selskaper rundt omkring i verden. Oljefondet har to etiske hensyn: å sikre høyest mulig avkasting for framtidige norske generasjoner slik at de også får nyte godt av oljeformuen, i tillegg til å sikre at grunnleggende menneskerettigheter respekteres hos de som berøres av selskaper fondet er investert i.

Forrige gang Changemaker jobba med Oljefondet (i 2006) var det litt mindre verdt enn nå. Da fikk vi til slutt regjeringa med på å sette av 20 milliarder til grønne investeringer.

sikre at oljeformuen kommer framtidige generasjoner til gode. Oljefondet er i dag verdt rundt 3500 milliarder norske kroner, eller 690 000 kroner for hver nordmann(7). Fondet forvaltes av Norges Bank Investment Management (NBIM). I mandatet gitt av Finansdepartementet legges det vekt på at den overordnede målsettingen er å sikre størst mulig avkastning innenfor rammene som er lagt. Dette ved å investere i aksjer og obligasjoner som gir god risikospredning og høyest mulig avkastning(8). 60 % av oljefondet investeres i aksjer, mens de resterende

40 % investeres i obligasjoner(9). Oljefondet har de siste åra også begynt å investere i eiendom, og har blant annet kjøpt seg opp i Regent Street i London. Omtrent halvparten av Oljefondets investeringer gjøres i Europa. Forvaltningen av Oljefondet følger som nevnt en rekke rammer gitt av Finansdepartementet. Blant annet skal ikke oljefondet eie mer enn 10 % av ett enkelt selskaps stemmeberettigede aksjer. Oljefondet skal heller ikke investere i norske foretak, altså foretak med hovedkontor i Norge. Finansdepartementet sitter på makten til å utelukke selskaper fra fondets

Helsebringende aksjonstips 1. Lag en sang om “Oljefondet på helsa løs”, sett deg på gata og legg fram hatten og be om underskrifter i stedet for penger. 2. Sett etikkhalen på Sigbjørn-grisen. Tegn en sparegris (med Oljefondet på) uten hale, og be folk sette etikkhalen på sparegrisen med bind for øynene. 3. Klem for underskrift! Tilby folk eller medelever en helbredende klem mot at de skriver under på kampanjen. Lag en fin plakat eller bod. 4. Arranger en konsert! Be artistene synge Oljefondet-på-helsa-løs-sanger, kanskje? Eller syng sjøl. 5. Gjør dine medelever sunnere – gi dem en etikk-takk-pille. 6. Hent ei vekt hos (beste)mor og samle inn nok helsefremmende “etikk”-underskrifter til å veie tyngre enn “butikk”. 7. Klistre klistremerka “Vil du drikke vann med arsenikk?” over drikkefontenene og vaskene på skolen eller jobben. 8. Regn ut hver nordmanns “andel” av oljefondet via den løpende verdien på www.nbim.no. Finn på noe gøy med tallet, da. 9. Spør om å få de siste fem minutta av skoletimen/forelesninga til å snakke om kampanjen og be folk skrive under. 10. Lik kampanjesida “Etisk oljefond” på Facebook, og be alle vennene dine om å like den.

investeringsportefølje, eller plassere selskaper på en såkalt ”observasjonsliste”. NBIM er, som forvalter av Oljefondet, pliktig å utarbeide kvartals- og årsrapporter for forvaltningen for å sikre mest mulig åpenhet. I motsetning til andre statlige fond blir det norske oljefondet ofte sett på som en aktør med et klart mandat og investeringsstrategi. Oljefondet investerer langsiktig, men fordelingen på markeder og selskaper innefor en enkelt region fastsettes av NBIM så ofte som daglig. Forvalterne av Oljefondet har blitt kritisert, blant annet av investoren Øystein Spray Spetalen, for å ta for store risikoer i investeringene. På grunn av den høye andelen aksjer i Oljefondet er det naturlig at fondets verdi stiger og synker. I 2008 tapte Oljefondet 633 milliarder norske kroner, selv med en lavere aksjeandel enn i dag(10).Stortingsmelding 15 sier ”Det er ikke et mål for avkastningen å unngå risiko. Tvert i mot bidrar risikotaking til avkastning over tid”. Oljefondet er et finanspolitisk virkemiddel. Fondet er fullt integrert i statsbudsjettet. Dette betyr at underskudd i statsbudsjettet skal dekkes av Oljefondet. I tillegg ble Handlingsregelen etablert i 2001. Handlingsregelen ble

fastsatt for å inkludere oljeinntektene gradvis inn i den norske økonomien, og sier at fondets forventede årlige avkastning på 4 % kan brukes gjennom statsbudsjettet. Den faktiske realavkastning har imidlertid bare vært 2.5 % frem til i dag slik at Oljefondet i praksis har blitt brukt til å dekke løpende utgifter(11) Det sies at ”etiske fellesverdier må danne grunnlaget for en ansvarlig forvaltning av fondet”, ettersom Oljefondet forvaltes på vegne av den norske befolkningen. Det regjeringsutnevnte Graverutvalget identifiserte i 2004 to etiske forpliktelser for Oljefondet. Det ene er å oppnå høyest mulig avkastning for å sikre avkastning for kommende generasjoner. Det andre er å sikre at grunnleggende rettigheter til mennesker som er berørt av virksomheten til selskaper Oljefondet investeres i respekteres(12). For å sikre denne andre forpliktelsen ble det den 1. desember 2004 vedtatt etiske retningslinjer for Oljefondet, etter forslag fra Graverutvalget. Samme året ble det utnevnt et Etikkråd som skal vurdere om investeringer i enkelte selskaper er i strid med Oljefondets etiske retningslinjer (13).

”I 2010 eide fondet omtrent 1 % av alle børsnoterte aksjer i verden.”

Dypdykk vedtaksmyndighet Vedtaksmyndighet? Hva er det egentlig? Å ha vedtaksmyndighet er et fint ord som egentlig vil si å ha mulighet til å ta avgjørelser på egen hånd. Etikkrådet sender anbefaleinger til finansdepartementet om uttrekk fra snuskete selskaper som Oljefondet har investert. Omfattende undersøkelser og etterforskning av mulige menneskerettighetsbrudd ligger til grunn for anbefaling. Vi vet lite om hvordan prosessen er videre, men det vi vet er at finansministeren og de andre regjeringssjefene tar avgjørelsen basert på anbefalingen. Det finnes eksempler på at anbefalinger har blitt liggende ubehandlet hos finansdepartementet i flere år. Og det finnes eksempler der finansdepartementet velger å gå i mot Etikkrådets anbefaling. I mellomtiden fortsetter snuskete selskaper å bryte menneskerettigheter og gå på helsa løs i fattige land. Hvorfor gjør finansdepartementet dette og burde de egentlig få lov til det? La oss se nærmere på hva som skjedde med PetroChina: Etikkrådet sendte en anbefaling til Finansdepartementet om uttrekk fra det kinesiske selskapet PetroChina i mai 2010. PetroChina er datterselskapet til China National Petroleum Corporation (CNPC). CNPC har inngått en avtale med burmesiske myndigheter om å bygge to rørledninger

for transport av olje og gass, som skal strekke seg over 800 km og gå på tvers av 22 byer fra Burma til Kina. Burma har ansvaret for sikkerheten rundt utbyggingen. Grunnet utbygging og den økende militariseringen av området, vurderte Etikkrådet at sannsynligheten for menneskerettighetsbrudd som tvangsarbeid og tvangsflytting av hele landsbyer var høy. Det er allerede rapportert om tvangsflytting og konfiskering av områder i nærheten av utbyggingen. Det er også frykt for at tortur, mishandling og drap vil finne sted. Etikkrådet sammenligner dette med eksempel fra da selskapet Total bygde en gassrørledning der alle disse menneskerettighetene ble brutt. Det ble opprettet 16 militære bataljoner og over 30 000 mennesker ble flyttet. I PetroChina-eksempelet har det allerede blitt opprettet 44 militære bataljoner, hvor 13 00 soldater er utstasjonert. Omfanget er enormt og det er ikke rart at Etikkrådet slår alarm. Selv om PetroChina bare er datterselskapet til CNPC og datter ikke nødvendigvis skal ansvarliggjøres for mors feil, er hele CNPCs ledelse medlemmer av og utgjør flertallet i PetroChinas styre. Topplederne i de to styrene er også de samme, og mange av

”Det finnes eksempler på at Etikkrådets anbefalinger har blitt liggende ubehandlet hos finansdepartementet i flere år.” avdelingslederne i CNPC leder tilsvarende avdelinger i PetroChina. Etikkrådet mente sammenfallene i selskapsstruktur og eierskap var grunnlag nok for uttrekk. På toppen av det hele overfører CNPC gode handelsavtaler som de har opparbeidet seg med andre land til PetroChina. (14) Det er nærmest umulig å betrakte PetroChina og CNPC som to ulike selskaper, men finansdepartementet klarte det. Etikkrådet fikk et klart svar tilbake i slutten av 2011, ca. et og et halvt år etter at anbefalingen var levert. I brevet fra finansdepartementet kan vi lese at “PetroChina og hovedeieren CNPC framstår som nært sammenknyttet. Finansdepartementet vurderer likevel at PetroChinas tilknytning til CNPC ikke er av en slik art at de to selskapene i praksis bør vurderes som ett.”(15) Dermed fortsetter PetroChina og CNPC å gå på helsa løs i Burma. Oljefondet har investert 542 millioner kroner (per 2009) i selskapet. (14) Har finansdepartementets vurdering noe med Kinas misnøye til at Liu Xiaobo vant Nobels fredspris i 2010?

Kan det være at finansdepartementet ikke ønsker å bli mer uvenner med Kina enn hva vi allerede er? Vi tror iallfall at tiden hvor finansdepartementet har siste ordet i saken og har mulighet til å sette profitt og politikk foran etikk er over! Changemaker mener at Etikkrådet bør få mulighet til å vedta uttrekk fra selskaper som bryter menneskerettigheter. I dag er det finansdepartementet som har denne vedtaksmyndigheten, og det er problematisk ettersom etiske hensyn blir veid opp mot finansielle og politiske hensyn når avgjørelser tas. Om fondet skal ut av et selskap, sette det på observasjonslista eller ikke gjøre noen ting, blir avgjort av politikere som har mulighet til å overkjøre Etikkrådets anbefaling om de ønsker det. Menneskerettighetsbrudd er i seg selv uakseptable og bør ikke veies opp mot finansielle eller utenrikspolitiske hensyn! Etikkrådet har eksistert i 8 år og gjør en ekstremt god jobb med å sørge for at de etiske retningslinjene blir fulgt. Det er på tide å ta etikken på alvor og gi Etikkrådet mulighet til å ta egne avgjørelser.

Menneskerettigheter: Staters eller bedrifters ansvar? Anja Riiser jobber som rådgiver på næringslivets samfunnsansvar i Kirkens Nødhjelp. Vi spurte henne om hvem som egentlig har ansvar for at Norge ikke tjener penger på andres lidelse. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fastslår alle menneskers iboende verdighet og rett til like og umistelige rettigheter. På tross av at menneskerettighetene slår tydelig fast at alle mennesker blant annet har rett til en god helse og rent drikkevann ser man ofte at disse rettighetene brytes av transnasjonale bedrifter som opererer i utviklingsland. For å møte disse utfordringene har man opprettet internasjonale ordninger for å ivareta næringslivets samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility – CSR). Dette innebærer at bedrifter skal ivareta både menneskerettighetshensyn og ta vare på miljøet. Hvordan kan bedrifter drive med miljøødeleggelser og menneskerettighetsbrudd når vi har et solid internasjonalt rammeverk som skal hindre dette? ”I land hvor denne typen brudd foregår ser man ofte at man har svake stater som ikke makter å ivareta sine menneskerettighetsforpliktelser. Og da kan det oppstå et rettstomt område. Grunnen til at bedrifters

samfunnsansvar har kommet så høyt opp på agendaen er at staten feiler. Og så har du aktører som er villig til kynisk å utnytte dette rettstomme området. I tillegg har du bedrifter som ikke klarer å leve opp til sitt samfunnsansvar. Det er helt annerledes å jobbe med de bedriftene som kynisk utnytter det enn å jobbe med de som ikke får det til.” Riiser løfter allikevel fram faren ved at rettsliggjøring av bedrifters samfunnsansvar kan føre til en uthuling at staters formelle menneskerettighetsansvar. Der multinasjonale konserns økonomiske muskelkraft langt overgår den enkelte statens muskelkraft kan dette føre til at staten kan skyve fra seg sitt menneskerettighetsansvar på grunn av manglende muligheter for å oppfylle disse. En uheldig konsekvens kan være at menneskerettighetsansvaret blir en kasteball. Riiser mener det er mer fruktbart å forfølge det sporet der man gjør statene mer, ikke mindre, ansvarlige. En

Anja Riiser er rådgiver på næringslivets samfunnsansvar i Kirkens Nødhjelp.

“Grunnen til at bedrifters samfunnsansvar har kommet så høyt opp på agendaen er at staten feiler.”

måte kan være å sørge for at både landet selskaper opererer i og landet som er vertskap for selskapet, deler ansvaret for å sørge for at det ikke begås menneskerettighetsbrudd: ”Det er klart at det å pålegge norske selskaper å oppføre seg ordentlig ute er den norske statens ansvar. For beslutningene fattes i Norge, og oftest av nordmenn, og det har den norske staten ansvar for.”

Det har blitt hevdet at systemer for bedrifters samfunnsansvar som Global Compact og Principles for Responsible Investment kan misbrukes som PRverktøy fordi de er så lite forpliktende. Er dette en rettferdig kritikk? “Det er riktig og det er ikke riktig. Det er et oppriktig ment initiativ, hvor man ønsker å bidra til noe, og det har ført til at man har fått CSR høyere på agendaen.

Er det tilstrekkelig? Nei. Det kan lett bli en koseklubb. Men det er en arena for informasjonsinnhenting, for idéutveksling og sivilsamfunnsorganisasjoner kan også bruke det. For bedrifter som ønsker å oppføre seg ordentlig er det å jobbe innenfra fornuftig. Men for de som ikke ønsker det kommer man ikke videre, og da blir det et PR-triks. Og når du ser bedrifter som legger CSRansvaret til kommunikasjonsavdelingen, så er det for meg et tegn på at det er snakk om noe annet enn når det ligger nært knyttet opp til markedsføring”. Alle internasjonale avtaler er tuftet på frivillighet, og det er en av utfordringene når man jobber med ivaretakelse av menneskerettigheter. Man har få sanksjonsmuligheter overfor stater som ikke tar menneskerettigheter på alvor, eller mangler ressurser til å få det til. De mulighetene man har er å avdekke og offentliggjøre bruddene som foregår. Dette kan hevdes å være et relativt effektivt virkemiddel, fordi stater som regel ønsker å fremstå som fornuftige og gi et tillitsvekkende inntrykk. Hverdagslige verdier og normer sier at det ikke er greit å tjene penger på andre menneskers lidelse. Men når dette skal jobbes med i praksis kan man gå seg vill i en internasjonal teknikalitetsjungel? ”Ja, helt enig. Men det er noe med at når ting ikke er greit, betyr ikke nødvendigvisdet at det skal rettsliggjøres. Det å endre den internasjonale

rettsordenen - man kan godt følge det sporet - er så ekstremt ressurskrevende og det vil hele tiden være så avhengig av frivillighetsprinsippet at jeg mener det er taktisk å ha fullt spor på andre ting. Det handler om å jobbe med å sette søkelys på de bedriftene som begår menneskerettighetsbrudd og å ansvarliggjøre dem. Sivilsamfunnsorganisasjoner har alle muligheter nå, med diverse kommunikasjonskanaler, for å oppnå åpenhet og ansvarlighet utenfor rettssystemet”. Fordi menneskerettighetsforpliktelser er avhengig av frivillighet fra statenes side finnes det ikke så mange internasjonale sanksjonsmuligheter for å hindre Norge i å la seg bli medskyldige i menneskerettighetsbrudd gjennom selskaper vi investerer i. En av de mest effektive sanksjonsmulighetene kan derfor være at vi nordmenn, som aksjonærer i Oljefondet, holder våre politiske ledere ansvarlige for hva vi synes det er greit å tjene penger på og ikke.

Corporate Social Responsibility Corporate Social Responsibility (CSR) er en samlebetegnelse for hva bedrifters samfunnsansvar består i. Bedrifters samfunnsansvar omfatter både respekt for menneskerettigheter og miljø. Global Compact (GC) er FNs stadfesting av CSR og er verdens største nettverk av bedrifter som jobber med samfunnsansvar. GC er bygd rundt ti prinsipper som tar for seg området som menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og anti-korrupsjon. Over 10 000 selskaper har tilsluttet seg GC, og disse selskapene skal være retningsgivende for bedriftenes virksomhet. Bedrifter skal gjennom GC sikre at et av FNs hovedmål, bærekraftig utvikling, gjenspeiles i bedriftenes aktiviteter. GC er et frivillig initiativ og er derfor ikke juridisk bindende. Dersom bedrifter ikke rapporter rundt de nevnte satningsområdene til GC, blir de ekskludert fra nettverket. Ca. 3500 selskaper har blitt ekskludert.

Aktivisme 2012 Nye tider krever nye måter å være aktivist på. Men en kaster ikke gode aksjonstriks på dynga heller? Vi sier ja takk til alle metoder for å få et mer etisk Oljefond:

Avslappende: Spre og del kampanjenytt og Face-sidene “Etisk oljefond” og “Changemaker” sånn at vennene dine blir med på laget.

Slagern: Underskriftsinnsamling går aldri av moten, vi trenger mange som støtter kampanjen for å få gjennomslag.

Folk flest: Når du og Changemaker-lokalgruppa aksjonerer er det dritlett å få lokalmedia som aviser og radio til å komme og dekke det. Bare ta kontakt med de først.

Synlig: Ingenting er som å møte folk på gata med budskapet rett oppi trynet.

Smart: Bruk den kule mobilen din til å sende sms ETIKK Navnet Ditt til 2242 og skriv under på kampanjen. Og ta bilder og fortell om kampanjen på ditt favorittsosiale medium. (Face, Twitter, Instagram osv.)

Kilder:

kr 책 bli bare 50 r om 책 r e t s o k Det e me og f책 vit verden. medlem 책r urettferdige + ER ev forandr CHANGEMAK 242 s til 2 Send sm o om deg selv f in navn og

[1] http://www.fn.no/FN-informasjon/Konvensjoner-og-erklaeringer/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter [2] http://www.fn.no/FN-informasjon/Konvensjoner-og-erklaeringer/Menneskerettigheter/FNs-konvensjon-om-sivile-og-politiske-rettigheter [3] http://www2.ohchr.org/english/law/cescr.htm [4] http://www.un.org/apps/news/story.asp?NewsID=35456&Cr=SANITATION (5) http://www.nbim.no/ (6) http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meldst-15-20102011.html?id=639721 (7) http://oljefondet.no/#/forside (8) http://www.nbim.no/no/om-oss/Statens-pensjonsfond-utland-SPU/ (9) http://www.regjeringen.no/Upload/FIN/Statens%20pensjonsfond/mandat_ spu_21122010.pdf (10) http://www.na24.no/imarkedet/article2571824.ece, http://www.na24.no/ article2572188.ece (11) http://www.abcnyheter.no/penger/oekonomi/2012/02/17/oljefondet-blant-de-darligste (12) http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/statens_pensjonsfond/ansvarlige-investeringer.html?id=446948 (13) http://www.regjeringen.no/nb/sub/styrer-rad-utvalg/etikkradet.html?id=434879 (14) http://www.regjeringen.no/pages/1957930/Arsmelding-2011.pdf (15) http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2011/ statens-pensjonsfond-utland-nye-beslutni/statens-pensjonsfond-utland-finansdepart.html?id=665636

Ta mer etikk, takk!