Jakten på ærligheten kampanjebrosjyre

skatterettferdighet

Leder Jakten på ærligheten Se for deg å tjene masse penger på å være uærlig. Å flytte rundt og gjemme unna penger. Se for deg at selskaper tjener seg søkkrike på å handle med seg selv. Doruller selges for en formue og en diamant for lommerusk. Se for deg at du må vite svaret før du stiller spørsmålet. Se for deg at du tjener penger på å holde skjult at du egentlig eier et stort internasjonalt selskap.

Nå har du nettopp sett for deg dagens økonomiske system, og det henger ikke helt på greip. Det eksisterer nemlig et komplisert og sofistikert system av finansielt hemmelighold som legger til rette for at selskaper kan flytte ulovlig rundt på penger, og tjene enda mer på det. Uten at noen stiller spørsmål.

For uten informasjon vet vi ikke hva vi

skal spørre om for å trenge gjennom hemmeligholdet.

Det finnes ulike former for ulovlig pengeflyt, det vi kaller kapitalflukt.

På film har skurkene hemmelige bankkontoer i Sveits, og de driver narkotikahandel og ulovlig våpenhandel. Men den største kilden til kapitalflukt er skatteunndragelse.

Over 80 % av den ulovlige kapitalflukten skjer når selskaper rapporterer uærlig for å slippe å betale skatt i land der de har virksomhet. Dette er mulig fordi skatteparadis tilbyr selskaper en trygg havn og høye murer av hemmelighold.

Et skatteparadis er akkurat det det høres ut som, nemlig et paradis for selskaper som ønsker lavest mulig skatt. Det er et land eller område med gunstige lover og regler for selskaper, med få krav til rapportering, og lite eller ingen skatt å betale. Og her skjules det enorme summer som skulle vært andre steder, ofte i utviklingsland.

Fattige land taper årlig over 1200 milliarder dollar i skatteinntekter på dette, ti ganger mer enn de mottar i bistand hvert år.

Ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelse er dermed et enormt hinder for utvikling i fattige land. En av hovedårsakene til at Norge har mye penger til å bruke på skole, helsevesen og veibygging er at norske arbeidstakere og selskaper betaler mye skatt. Uten skatteinntekter kan ikke

staten tilby det vi tar som en selvfølge her i Norge. Hele livet nyter vi godt av at staten har råd til sykehus der du blir født, barnehager og skoler slik at du kan få deg en god utdannelse, og eldreomsorg dersom du ikke klarer å bo hjemme. Skatt er viktig.

Derfor vil Changemaker sikre at fattige land får den skatten de har krav på. Vi må avsløre hemmelighetene som muliggjør ulovlig kapitalflukt og en skjevere fordeling av verdens ressurser. Vi krever at selskaper rapporterer mer og bedre, slik at vi kan se om de stjeler skatten til fattige land.

Vi krever også at de oppgir hvem som egentlig eier selskapet. Og vi krever at all informasjon skal gjøres tilgjengelig for skattemyndigheter, slik at de kan gjøre jobben sin og kreve inn skatten selskapene skal betale.

La jakten på ærligheten begynne!

Ingrid Aas Borge, leder i Changemaker

r vi jakte på

Innhold Krava våre Fattige land rammes hardest Hemmelighold Kapitalflukt Land-for-land-rapportering Egentlig eierskap Automatisk informasjonsutveksling Kilder

Tekst: Helene Onshuus, Håvard Aagesen, Maren Hemsett, Guro Klausen, Ingrid Holmedahl, Mari Johansen Aune, Kasper Landmark, Ingrid Aas Borge Formgiving & illustrasjoner: Minsk Trykk: Grøset Utgitt: 2013 Adresse: Changemaker, pb. 7100 St. Olavs plass, 0130 Oslo www.changemaker.no Dette heftet er laget med støtte fra Norad.

Finansielt hemmelighold i skatteparadis muliggjør ulovlig kapitalflukt fra fattige land. Norge mü jobbe for at selskaper slutter ü stjele skatten fattige land har krav pü.

4

krava våre

Vi kr ever

Norge må:

1 2 3

Innføre utvidet land-for-landrapportering Innføre register for egentlig eierskap Jobbe for global avtale om automatisk informasjonsutveksling

5 5

Fattige land rammes hardest av kapitalflukt 6

Norge er et rikt land, men er likevel avhengig av at innbyggere og selskaper betaler skatt. Dersom selskaper unndrar skatt i Norge blir det mindre penger å bruke på fellesskapet. Men i land som allerede har lite penger er konsekvensene av skatteunndragelse enda verre, nettopp fordi de har så lite fra før av. Det blir som om en tyv stjeler en tusenlapp fra en riking eller fra en fattig: selv om det er umoralsk å stjele i utgangspunktet, vil en tusenlapp ha mye mer å si for et fattig menneske enn for en veldig rik person. For å kunne samle inn skatt trenger man systemer som gjør at det blir gjort på en ordentlig og rettferdig måte. I Norge har vi skatteetaten som er den institusjonen som passer på at alle betaler den skatten de skal.

I utviklingsland er ofte institusjonene mindre stabile og ikke like godt utviklet. Det betyr at det i fattige land er lettere å unndra skatt uten at det blir oppdaget av myndighetene. Igjen kan vi se på tyven som antakeligvis heller ville stjålet penger fra et sted der det er lite politi til stede, enn rett foran nesen på en politikonstabel. Det at det er lettere å unndra skatt i land med mindre utviklede institusjoner gjør at de som trenger skatteinntektene mest ofte opplever at en større andel av den skatten de har krav på forsvinner ut av landet.

I en rapport fra den britiske bistandsorganisasjonen Christian Aid, blir det vist til sjokkerende fakta om Guatemalas bananeksport. Bananer ble solgt fra Guatemala for 18 cent per kilo, mens i importerende land ble innkjøpsprisen registrert som 46 cent per kilo. I mellomtida hadde selskaper i skatteparadis som Bermuda, Jersey og Luxembourg med flere fått betaling for ”administrasjonstjenester”, ”bruk av innkjøpsnettverk”, ”bruk av distribusjonsnettverk”, ”finansielle tjenester” og andre vagt beskrevne jobber. Hadde Guatemala fått en gjennomsnittlig markedspris for bananeksporten sin, ville landet der 21 % av befolkninga er underernært ha tjent ca. 130 millioner dollar mer årlig. Det er to hovedproblemer for utviklingsland når det gjelder å få bukt med skatteparadisproblematikken: mangel på åpenhet og mangel Å bekjempe skatteunndragelse og på ressurser til å bekjempe skatteunndragelsene. Norge finansielt hemmelighar gjennom Norad, direktoratet for utviklingssamarbeid, et hold vil skaffe de 290 milliarder kronene program som heter Skatt for Utvikling som nettopp jobber med verden trenger hvert år å sette utviklingsland bedre i stand til å kreve inn skatten de har for å bekjempe sult. krav på. I tillegg til dette er det kjempeviktig at Norge bidrar til økt åpenhet om transaksjoner og kontoopplysninger internasjonalt.

Dette må gjøres både gjennom strenge nasjonale regelverk og gjennom internasjonale avtaler.

40 cent

Butikkens omkostninger (39 cent)

ma k an til

u

Salgslandet

Butikkens skattepliktige overskudd i salgslandet (1 cent)

“OFFSHORE” I SKATTEPARADIS

47 cent

“TRANSPORT” (17 CENT)

“ORGANISERING OG LEDELSE” (6 CENT)

“BRUK AV VAREMERKE” (4 CENT) “FORSIKRING” (4 CENT)

Dette banan-eksempelet er hentet fra avisa the Guardian, og tallene er omtrentlige, men det viser hvor utrolig urettferdig systemet er. Hvis du kjøper en banan for 1 dollar i butikken, blir det betalt skatt av bare 2 cent til sammen!

“FINANSTJENESTER” (8 CENT)

“SALGSTJENESTER” (8 CENT)

PRODUKSJONSLANDET

13 cent

“OMKOSTNINGER FOR ARBEIDERE” (1,5 CENT) “ANDRE KOSTNADER” (10,5 CENT)

REGISTRERT SKATTEPLIKTIG OVERSKUDD I GUATEMALA (1 CENT)

7

Hva er finansielt hemmelighold?

Tilgang til riktig informasjon er helt nødvendig for at stater skal kunne kreve inn skatten de har krav på.

Finansielt hemmelighold innebærer at myndighetene ikke får tilgang på den informasjonen de trenger for å kreve inn skatt, enten fordi informasjonen er skjult eller fordi den ikke finnes. Det finnes tre hovedformer for finansielt hemmelighold:

1

Bankhemmelighold

Bankhemmelighold (eller banksekretesse) er et prinsipp som går ut på at banker ikke skal oppgi informasjon om klienters kontoer.

I skatteparadiser er bruk av bankhemmelighold mer omfattende enn andre steder. I Sveits er det for eksempel straffbart for bankansatte å røpe informasjon om klientkontoer.

Problemet med utstrakt brukt av bankhemmelighold er at myndigheter ikke får informasjonen de trenger for å skattlegge eierne av bankkontoer. Med dagens system kan individer eller selskaper trygt plassere formuen sin på en hemmelig bankkonto i et skatteparadis og dermed unngå å betale den skatten man er pliktig til å betale.

8

vi t me reng r er

2

hemmelige eiere

Å vite hvem som eier et selskap er ikke så enkelt som man kunne tro. Kompliserte selskapsstrukturer gjør det vanskelig for myndigheter og andre å finne ut hvem som til syvende og sist tjener pengene.

Når det gjelder truster (en type stiftelse) er det enda vanskeligere å finne ut hvem som skal skattlegges. En trust fungerer for eksempel slik at eierskapet av en formue overføres til en annen som får kontrollere formuen etter instruks fra den opprinnelige eieren. Selv om truster ikke er regulert av norsk lov, dukker de ofte opp i store skatteunndragelsessaker. Eierne bak en trust kan være umulig å finne og trustene er ofte registrert i skatteparadis.

Ved bruk av truster får man flere ulike eiere som hver har ulike roller: 1 Den opprinnelige eieren, oppretter trusten.

3

skatteparadisene holder på hemmelighetene

2 En legal eier, ofte en advokat, får ansvaret for å forvalte

trusten ut i fra visse definerte retningslinjer.

3 En egentlig eier, som skal nyte godt av verdiene i trusten.

Selv om vi vet hvem den legale eieren er får man ikke nødvendigvis vite hvem den egentlige eieren er. Det er bare et fåtall land i verden i dag som krever at den egentlige eieren registreres i et offentlig register, og enda færre som krever at informasjonen oppdateres. I tillegg har mange land lover som gjør at truster ikke er pliktet til å registrere seg, altså finnes det ikke en oversikt over hvilke truster som finnes.

Les mer om egentlig eierskap på side 14.

En av de viktigste grunnene til at individer og selskaper bruker skatteparadiser (også kalt secrecy jurisdictions) er at mange skatteparadisene gjør alt de kan for å hindre gjennomsiktighet. Skatteparadiser lager barrierer som hindrer samarbeid om utlevering av informasjon. For eksempel kan skatteparadisene nekte å inngå avtaler om informasjonsutveksling med andre land, eller de kan gjøre prosessen med å inngå avtaler unødvendig byråkratisk. Alternativt kan skatteparadisene nekte å oppbevare informasjon om bankkontoer, eller la selskaper slippe å oppgi informasjon om for eksempel eierskap slik at det faktisk ikke finnes noen informasjon å utveksle.

9

fakta om kapitalflukt 10

$0 - Hva General Electric betalte i skatt i USA i 2010.

217.000 - Antall selskaper på adressen 1209 North Orange Street i Wilmington, Delaware.

Et skatteparadis blir ofte assosiert med paradisøyer fordi mange skatteparadis er små øystater.

Eksempler på kjente skatteparadis: • Cayman Islands • Bermuda • De britiske jomfruøyene

Men skatteparadis kan eksistere overalt, her er noen flere kjente: • Sveits • Luxembourg • City of London

k u r at ikke ak

6 av 10 selskaper i Norge betaler ikke skatt.

80 av 100 Andel av verdens største selskaper som har finansunderselskaper i Nederland

KILDER: http://taxjustice.blogspot.no/search?q=revisited http://www.oss.net/dynamaster/file_archive/040318/50b167ce2bb58f256cf8c2225aa4da82/ OSS2003-01-09.pdf

$1.260 mrd - Årlig ulovlig kapitalflukt fra utviklingsland.

Penger som kunne blitt brukt til utdanning, helsetjenester og infrastruktur. Blir et stadig større problem, fra 2009-2010 økte disse ulovlige pengestrømmene med 11%

60% - Andel av verdenshandelen som skjer mellom datterselskaper innen samme selskap.

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.10880287 http://e24.no/it/slik-sparer-google-milliarder-iskatt/3898082 http://www.nytimes.com/2011/03/25/business/economy/25tax.html?_r=1

$973 - Pris på en plastbøtte. Et virkelig eksempel på feil internprising.

http://www.oecdobserver.org/news/fullstory.p.

Google betaler 2,4 % i skatt.

http://fd.nl/economie-politiek/245294-1109/nederland-in-trek-bij-multinationals

:http://www.oecd.org/document/9/0,3746,en_26

http://iff-update.gfip.org/

$120 mrd - Årlig bistand fra de rikeste landene til utviklingsland.

$ 21.600 mrd. er gjemt bort av rike personer i skatteparadis.

Shaxon, N. (2011). Treasure Islands: Tax Havens and The Men Who Stole the World. London: The Bodley Head (s. 143)

11

Norge må innføre landfor-land-rapportering 12

Tenk deg at du er et multinasjonalt selskap som driver en virksomhet i Kenya. Du vil helst ikke betale skatt, for om du betaler skatt tjener du jo mindre.

Hva gjør du da?

De fleste multinasjonale selskaper eller konsern er delt opp i ett moderselskap og flere datterselskaper.

Alle selskapene må betale skatt av overskuddet sitt. For å unngå å betale så mye skatt i for eksempel produksjonslandet, kan man flytte deler av overskuddet til et datterselskap i et annet land hvor man ikke trenger å betale skatt. Datterselskapene er nemlig ofte plassert i et land hvor myndighetene krever liten eller ingen skatt av selskapene, dette kalles skatteparadis. For eksempel kan et selskap som driver virksomheten i Kenya selge varene videre til et datterselskap plassert i et skatteparadis til en alt for lav pris.

Da ser det ut som om selskapet ikke hadde noe overskudd og de trenger ikke betale skatt til Kenya. Å flytte overskuddet på denne måten kalles ulovlig internprising.

Selv om det ene datterselskapet ikke har noe overskudd, tjener hele det multinasjonale selskapet fett med penger. Denne typen ulovlig internprising finnes i mange former og fasonger. Et datterselskap kan ta opp lån av et annet datterselskap og betale skyhøye renter, slik at hele overskuddet til det første datterselskapet spises opp. De kan kjøpe konsulenttjenester

til en kunstig høy pris av et tredje datterselskap. Det finnes ufattelig mange måter å flytte penger på.

Ulovlig internprising er nettopp ulovlig. Det finnes et prinsipp som kalles armlengdeprinsippet som sier at når to selskaper innenfor samme konsern handler med hverandre skal de ta samme pris for varer og tjenester som de ville gjort på verdensmarkedet. Men ulovlig internprising og brudd på armlengdeprinsippet kan være veldig vanskelig å oppdage.

Problemet er at vi vet lite om handelen som skjer internt i store multinasjonale selskaper.

De rapporterer om overskudd og underskudd i årsrapportene, men som regel rapporterer de samlet, og ikke for hvert enkelt land de er i. Tallene i rapportene kan være delt opp i ”Afrika” eller ”Afrika og Karibien” eller bare ”Utlandet” og da er det vanskelig å avdekke ulovlig internprising.

Derfor krever vi at alle selskaper skal rapportere på land-for-land-basis i sine regnskaper. Det krever ikke store kostnader for selskapet, de har jo allerede alle opplysningene. For hvert enkelt land må de da rapportere nøkkelinformasjon, blant annet hvor mye de tjener, hva de betaler i skatt og hvor mange ansatte de har. Dette er et veldig enkelt virkemiddel, men kan være veldig effektivt når man ønsker å avsløre ulovlig internprising.

vi kan bekjempe fattigdom med økonomisk

"Det er sexigt att betala skatt.” Changemaker og Kirkens Nødhjelp drev i 2012 en kampanje retta mot finansminister Sigbjørn “Siggy” Johnsen for å få han til å innføre regler for land-for-land-rapportering

Fakta: Karuturi Global er verdens største produsent av roser og produserer over 580 millioner roser hver år. En av ni roser solgt på det europeiske markedet kommer fra selskapets rosefarmer i India, Etiopia og Kenya. Nylig ble selskapet dømt for å ha unndratt over 11 millioner dollar i skatt i Kenya. Rosene ble nemlig ikke solgt direkte til Europa, de ble først solgt til et datterselskap i Dubai.

Dette er kun ett av mange eksempler på hvordan ulovlig internprising fører til lave skatteinntekter i utviklingsland. Karuturi Global ble heldigvis avslørt, men innføring

I dag rapporterer ikke selskaper nok til at vi kan finne ut om de snyter på skatten. Land-for-land-rapportering er en rapporteringsstandard som krever at selskaper rapporterer nøkkeltall for hvert enkelt land de har virksomhet i. Det kan hjelpe oss å oppdage når selskaper flytter skattepliktig overskudd ut av fattige land på en ulovlig måte.

av land for land-rapportering kan tvinge alle selskaper til å betale rettmessig skatt på sitt overskudd.

13

Egentlig eierskap

Det er vanskelig å skattlegge personer uten å vite hvem de er. Et av de store problemene med dagens finanssystem er at det er enkelt for skattesnytere, korrupte politikere, hvitvaskere og andre kriminelle å gjemme sin identitet bak selskaper.

Med egentlig eierskap, eller beneficial ownership, mener vi det mennesket av kjøtt og blod som til syvende og sist kontrollerer selskapet. Disse er ofte skjult av lag på lag av hemmelighold: • Komplekse selskapsstrukturer med hundrevis av ulike selskaper gjør det vanskelig å finne ut hvem som egentlig eier selskapet • Selskapene er ofte registrert i skatteparadis som er beskyttet av en mur av hemmelighold. Les mer om hemmelighold i skatteparadis på side 8.

• Selskapene har ofte såkalte ”legale” eiere uten reelt ansvar.

Dette betyr at man betaler enkeltpersoner for å bruke navnene deres på selskapet slik at det ser ut som det er de som eier selskapet eller eier aksjer i det.

De fleste skatteparadis og en rekke andre land tillater etablering av selskaper uten at disse trenger å oppgi viktig informasjon som navn på egentlige eiere, vedtekter

14

og navn på de som virkelig styrer selskapet. Stiftelser er enda mer kompliserte: selve stiftelsen er ofte ikke nedført i noe offentlig register, men er en struktur opprettet av for eksempel advokater. Advokaten vil da være den eneste som vet noe om eieren. Men ofte vet heller ikke advokaten dette, da de egentlige eierne er skjult i selskaper som eier selskapet og så videre.

Mangel på åpenhet rundt eierskap bidrar til at det blir vanskelig å spore pengestrømmer og å stille de som unndrar skatt til ansvar.

Det er vanskeligst for fattige land som har begrenset med ressurser i sine skattemyndigheter. Åpenhet om hvem som faktisk kontrollerer selskapet vil gjøre dette lettere. Åpenhet kan oppnås forholdsvis enkelt ved at hvert land fører et register der informasjon om egentlig eierskap og stiftelser skal registreres og gjøres offentlig tilgjengelig. I Norge kan dette for eksempel gjøres til en del av Brønnøysund-registeret.

“Ugland house” på Cayman-øyene.

Er registrert adresse for over 18 000 selskaper. Barack Obama uttalte i 2008 at det “enten er verdens største hus eller verdens største skattesvindel”.

Fakta:

VARER LENGST

Kongos statseide gruveselskap Gécamines, solgte eierandeler i fire store gruver til offshore-selskaper til langt under markedsverdi. Disse selskapene hadde skjulte eierskap, og andelene ble deretter solgt til store London-børsnoterte selskaper til en mye høyere pris. Fordi eierne er skjult er det vanskelig å si hvem som satt igjen med pengene etter dette salget.

Den kongolesiske regjeringen og befolkningen tjente imidlertid helt klart ikke på salget. Med et register for egentlig eierskap kunne en avslørt hvem egentlig tjente på dette salget.

15

Automatisk informasjonsutveksling

Selskaper som er relatert til skatteparadis betaler i snitt 30 % mindre i skatt enn selskaper som ikke er i skatteparadis.

16

For at myndigheter skal kunne skattlegge sine innbyggere og selskaper riktig må de vite om de eier kontoer i andre land. Når en innbygger eller et selskap oppretter en konto i utlandet og plasserer pengene sine der uten å si fra til sine egne myndigheter, er det ulovlig skatteunndragelse.

Hvis myndighetene ønsker å få informasjon om sine innbyggeres kontoer i andre land, må de bruke det som kalles informasjonsutvekslingsavtaler.

I bilaterale informasjonsutvekslingsavtaler bestemmer man hvordan og hvor mye skatterelatert informasjon myndighetene i landene som er del av avtalen skal dele med hverandre. Slike avtaler tar som oftest lang tid å forhandle frem, og Norge har først i 2013 klart å få avtaler med alle skatteparadisene i verden, og det er få fattige land som har det.

Men det er ikke lett å få tak i informasjonen man trenger selv om man har en slik avtale. De fleste bilaterale avtaler inneholder bestemmelser som gjør at den staten som ønsker tilgang på informasjon selv må sitte på mange opplysninger om forholdet det gjelder for å få noe ut av skatteparadisene.

De bilaterale informasjonsutvekslingsavtalene som Norge har med andre land i dag, gir tilgang til informasjon dersom Norge ber om det. Dette krever at norske myndigheter sitter med nok informasjon til å konkret etterspørre en enkeltpersons eller et selskaps kontoopplysninger i et skatteparadis.

Dette skaper en dobbel hindring for fattige land, som verken har inngått like mange avtaler, eller har stor nok kapasitet i sine skattemyndigheter til å

INGEN RETT FERD VERDEN IG UTEN

grave frem nok informasjon til å få noe ut av avtalene. Derfor er det viktig at det utarbeides en global, multilateral avtale som kan inkludere alle land og som bygger på automatisk utveksling av informasjon. Automatisk utveksling av informasjon innebærer at all relevant informasjon om utenlandske selskaper eller enkeltpersoners kontoer utveksles til de relevante skattemyndighetene på jevnlig basis. Det vil gi fattige land mulighet til å avdekke når de blir snytt for skatt slik at de kan kreve inn den skatten de har krav på.

Fakta: FATCA (Foreign Account Tax Compliance Act) er en type informasjonsutvekslingsavtaler som USA har tatt initiativ til å inngå med andre land. De innebærer at finansinstitusjoner i landet USA inngår avtalen med pålegges en automatisk rapporteringsplikt om amerikanske borgeres kontoforhold i utlandet. Dette gjør det mye lettere å få informasjon om store pengetransaksjoner og det blir lettere å skattlegge riktig. De fem største europeiske landene lanserte i april 2013 at de vil gjennomføre et pilotprosjekt om automatisk informasjonsutveksling som bygger på FATCArammeverket. De har uttalt at de ser dette som et første steg i arbeidet for internasjonale standarder om automatisk informasjonsutveksling.

17

Problemet er

Brett baksiden rundt, sü skjønner du at

Kilder: Leder: Kar, D., & Curcio, K. (2011). Illicit Financial Flows from Developing Countries: 2000-2009.

Update with a focus on Asia. Washington, DC: Global Financial Integrity. http://iff-update.gfip.org/ http://taxjustice.no/ressurser/tall Hemmelighold: http://taxjustice.blogspot.no/2009/07/intrusts-we-trust.html http://www.financialsecrecyindex.com/ Fattige land rammes hardest: http://www.christianaid.org.uk/images/hungry-for-justice.pdf Land-for-land: http://www.taxjustice.net/cms/upload/pdf/ Country-by-country_reporting_-_080322.pdf http://www.grain.org/article/entries/4698karuturi-a-litany-of-problems http://eurodad.org/wp-content/uploads/2013/01/ Secret-structures-hidden-crimes_online2.pdf http://taxjustice.no/ressurser/roser-og-skattesnusk Egentlig eierskap: http://eurodad.org/1544288/ http://eurodad.org/wp-content/uploads/2013/01/ Secret-structures-hidden-crimes_online2.pdf http://www.globalwitness.org/sites/default/files/ library/Grave%20Secrecy.pdf Automatisk informasjonsutveksling https://www.gov.uk/government/news/new-ukmultilateral-action-to-combat-tax-evasion Who pays the price? Hunger: the hidden cost of tax injustice, gitt ut av Christian Aid, 2013

Vil du lese mer? Sjekk ut boka "Skjult" gitt ut av Tax Justice Network og Changemaker i 2012: www.changemaker.no/skjult

18

EN V INNER !

T IL SLUTT I 2011 gravde finansminister Sigbjørn Johnsen fram skatten (som var kampanjeunderskrifter) changemaker hadde skjult i skatteparadis-sanden.

19

en slutt p책

hemmelighold

F책

ed i: bli m e m a k e r g chan

WWW.CHANGEMAKER.NO