SELVSTENDIGHET - Changemakermagasinet nr 1, 2017

Nr. 1 - 2017

LEO AJKIC

CHANGEMAKER PÅ EGNE BEIN

VEST-SAHARA – DEN SISTE KOLONI

URFOLKSKAMP

FAKE NEWS

Fremtidens nyheter i dag

FNs bærekraftsmål er en global dugnad for å skaffe rent vann, utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klima­endringene innen 2030. Men norske myndigheter mangler en plan for hvordan Norge skal bidra.

I 2030 håper og tror vi at man med glede kan lese nyheter om at målene er nådd. På nettavisen 2030-nyhetene hopper vi fram i tid, til år 2030, og ser for oss avis­for­ sidene som er fylt med gode nyheter.

Men for å nå bærekraftsmålene må vi jobbe langsiktig med utfordringene. Derfor er et av kravene i årets faste­ aksjon at regjeringen lager en langsiktig plan for hvordan vi skal nå disse målene innen 2030. Du kan signere kampanjen ved å gå inn på www.2030nyhetene.no og lage din egen sak fra fremtiden. På denne måten kan du være med og sørge for at alle får rent vann og at fattigdommen blir utryddet. Er du med?

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel.

Klart vi kan forandre verden!

ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i utviklingspolitisk avdeling Ingrid Nes Holm REDAKTØR: Marthe Jæger Tangen REDAKSJONEN/BIDRAGSYTERE: Ingvild Telle Emeline Pischedda Ingrid Vonen Maria Trettvik Bendik Ahlqvist Vilde Emilie Østensen Diego Alexander Vaula Foss Ingrid Næss Holm Alexandra Tsiolas Kristine Flyvholm Isalill Simonsen Kolpus Tuva Widskjold Håvard Skogerbø Hanne Jansen Ida Tengesdal Julie Aanensen Marius Monsrud Anne Sofie Lid Bergvall Synne Wallin Haugen Sara Nes DESIGN: Petter Bergundhaugen Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte frå Norad.

TRYKK: GRØSET™ DISTRIBUSJON: Norpost AS

Redaktøren låner ordet Det var flere ting som gjorde at vi valgte selvstendighet som tema på denne utgaven av magasinet. Uansett om du er tenåring, voksen, pensjonist, en minoritetsgruppe eller en stat er selvstendighet et ideal. Det er også en nødvendighet for å leve et godt og verdig liv. Uten selvstendighet blir mye annet veldig vanskelig.

Som oftest føler jeg meg ganske selvstendig. Men det skal ikke mye til før jeg setter spørsmålstegn ved det. Blir oppvaskmaskinen ødelagt, eller dør telefonen med kartleseren på vei til et nytt sted, føler jeg meg fort ganske maktesløs. Klassiske vestlige problemer vil noen si. Men hvor selvstendig er egentlig du? Kanskje gjør det ikke noe for deg at oppvaskmaskinen blir ødelagt, og telefonen dør? Du kan finne ut hvor selvstendig du egentlig er ved å ta testen på side 16-18.

Grunnen til at du og jeg er selvstendige, er takket være mennesker som har kjempet for å forandre verden. Noen har kjempet for dette landets selvstendighet, for retten til utdanning, for helseomsorg, for ytringsfrihet og ikke minst for rettighetene til kvinner. Det er ingen grunn til å gi opp disse kampene verken innenfor våre egne landegrenser, eller utenfor. Fraværet av selvstendighet finner vi flere steder i verden. Palestina og Vest-Sahara er to stater hvor dette står ekstra sterkt. Begge kan du lese om i denne utgaven!

I dagens flyktningkrise er selvstendighet en vanskelig faktor. Mange unge flyktninger blir selvstendige for tidlig, og samtidig er det viktig at flyktningene får muligheten til å bli selvstendige i Norge ved hjelp av god integreringspolitikk og en varm velkomst. Leo Ajkic, mannen bak Flukt, har vært med å sette fokus på at flyktninger er muligheter, ikke problemer. På side 18 og 19 kan du lese et intervju med den aktuelle Fritt Ords Honnør vinneren.

Vi håper dette magasinet kan få deg til å reflektere over hva selvstendighet er, og hvor mye det kan være. Verdien av selvstendighet er noe som ikke kan blekne, og det er opp til oss å huske på. Vi må feire selvstendigheten, men samtidig ikke glemme urettferdige maktstrukturer og diskriminering som er et hinder for selvstendigheten til mennesker over hele kloden.

Jeg vil gjerne avslutte med noen linjer fra sangen Independent Women av Destiny´s Child (anbefaler alle å sjekke ut denne kule låta uavhengig av kjønn): «Cause I depend on me All the women who are independent Throw your hands up at me»

ØMERKE ILJ T M

204 1

01

48

Opp med henda! God lesning!

Tr y k k s a k

CHANGEMAKER 01/2017 4

Marthe Jæger Tangen

INNHOLD 7 TiSA - et hinder på vei mot Grønnpolen?

8 Klart ungdom kan oppnå bærekraft 9 Tema: Selvstendighet 10 Veien til selvstendighet for Changemaker 12 Vest-Sahara – verdens siste koloni 16 Test deg selv: Hvor selvstendig er du?

18 Portrett av mulighetenes mann, Leo Ajkic 20 Oljefondet investert i israelsk okkupasjon 21 Kvinners fra hele verdens tanker om tema 22 Latin-Amerikansk og norsk urfolkskamp 24 Fri, falsk og konstruktiv presse 27 Lederen 28 Lokalgruppa: Changemaker Oslo student

CHANGEMAKER 01/2017 5

Notiser

Vil Oljefondet bli mer etisk denne våren?

6.februar var den internasjonale dagen for nulltoleranse for kjønnslemlestelse av kvinner. Ca. 120-140 millioner jenter har vært offer for female genital mutilation (FGM) og 3 millioner risikerer å bli omskåret hvert år ifølge WHO. Omskjæring av kvinner fjerner deler eller hele det ytre kjønnsorganet. Denne praksisen stammer som oftest fra kulturelle tradisjoner og er vanligst i Afrika og deler av Asia. FGM kan forårsake svært alvorlige helsekomplikasjoner.

Om et par uker vil Stortinget behandle forvaltningen av Oljefondet. På agendaen står blant annet retningslinjer for statsobligasjoner, hvor det i dag ikke finnes noen, og et mulig forventningsdokument på skatt og kapitalflukt. Siden fjorårets behandling i Stortinget har NBIM jobbet frem et utkast til forventningsdokument, og redegjort for sin praksis rundt investeringer i statsobligasjoner. I vår får politikerne muligheten til gjøre Oljefondet mer etisk og ansvarlig, men vil de bruke den? Changemaker følger med og heier på at politikerne innfører retningslinjer og forventninger som gjør dem mer ansvarlig på gjeld og skatteetikk.

Les en lengre verdjon av saken på changemaker.no/magasin

Sjefer i Mossack Fonseca arrestert

Rettssak mot Storbritannia om våpensalg til Saudi-Arabia

FN retter oppmerksomheten mot omskjæring

Det er en stund siden Panamapapirene var på alles lepper, men blant de som jobber for å stanse den ulovlige kapitalflukten, snakkes det nå om tiden "før" og "etter" de enorme avsløringene som fant sted for snart ett år siden.

Det blir vanskeligere og vanskeligere å gjemme seg bak skatteparadisenes lag av hemmelighold, noe sjefene i det Panama-baserte advokatselskapet nå må ta konsekvensene av. Ramon Fonseca Mora og Jürgen Mossack er begge arrestert for å ha gjort det mulig å etablere utenlandske kontoer som blant annet et brasiliansk selskap benyttet til å betale ut 800 millioner dollar i bestikkelser.

OECD-avtale kan gjere skattesnusk vanskelegare

Noreg har no forplikta seg til Common Report Standard (CRS), ei avtale mellom over 100 land, som skal gjere det vanskelegare å snyte på skatten. CRS gjer at skjulte formuer i utlandet blir rapportert om i større grad ved automatisk informasjonsutveksling mellom skattemyndigheter.

Då blir det atskillig vanskelegare å gøyme vekk store summer i skatteparadiser for å unngå å betale skatt. Likevel, avtala er på ingen måte perfekt: valfridomen i avtala for kva som må rapporterast om kan gjere at hemmelighold i skatteparadis forblir eit stort problem.

CHANGEMAKER 01/2017 6

Organisasjonen Campaign Against Arms Trade går til sak mot den britiske stat for salg av våpen til menneskerettighetsversting Saudi-Arabia. Rettssaken startet tirsdag 7. februar og blir avholdt i Storbritannias høyesterett i London. Storbritannia har solgt våpen for over 3.3 milliarder britiske pund til Saudi-Arabia siden krigen mot Jemen startet i mars 2015. Save the Children, Amnesty International, Human Rights Watch og Oxfam er blant organisasjonene som skal vitne i saken.

Norge vil ikke delta på atomvåpenforhandlinger

Børge Brende svarte på et spørsmål i en spørretime i november at Norge ikke kommer til å delta i forhandlingene om et forbud mot atomvåpen. Norge var det første av NATO-landene som gikk ut med at de ikke kom til å delta.

En FN-resolusjon om å jobbe for et atomvåpenforbud ble vedtatt i oktober 2016, og blir sett på som en stor seier for den globale kampen mot atomvåpen. Det er en skuffelse at Norge ikke kommer til å delta.

Etterlyst: en selvstendig atomvåpenpolitikk

Dommedagsklokka er en symbolsk klokke som viser hvor langt verden unna verden er en atomkatastrofe. Under den kalde krigen viste klokka stort sett mel-

lom tre og fem minutter på tolv.

Bare under de største krisene viste klokka to og et halvt minutt på tolv. Det er der vi er i dag, siste tikk mot tolv kom da Trump ble insatt som president i januar.

Michael Tetschner fra Høyre sa i en debatt tidlig i februar at det ikke er noen vits i å arbeide for et forbud; ikke så lenge stater med atomvåpen ikke stiller seg bak avtalene i praksis. Norge, med Høyre i spissen, ønsker en verden fri for atomvåpen, men motarbeider likevel aktivt et forbud mot atomvåpen. Er det mulig for Norge å komme ut av det destruktive forholdet til atomvåpen og atomvåpenlandene? Les hele saken på changemaker.no/ magasin

May gir ikke svar om mislykket Trident-test

Et britisk ubevæpnet Trident missil ble avfyrt fra en ubåt ved kysten av Florida i juni i fjor. Missilet hadde i utgangspunktet kurs mot Vest-Afrika, men snudde mot USA. Britiske myndigheter holdt denne alvorlige feilen hemmelig fordi de ikke ønsket å svekke ryktet til atomvåpenprogrammet Trident. Kort tid etter stemte Underhuset i Det Britiske Parlamentet for en oppgradering av landets atomforsvar til en verdi av 490 milliarder norske kroner.

Denne summen har senere økt til det mangedobbelte. Storbritannias statsminister Theresa May har ikke svart på om hun var klar over den mislykkede våpen­ testen.

Trump fortsetter bygging av oljerør i Nord-Dakota

Bare fem dager inn i presidentperioden sin, signerte president Donald Trump en presidentordre som gav klarsignal til fullføring av to svært kontroversielle oljerørledninger i Nord-Amerika. Obama-administrasjonen hadde satt fullføringen av disse på vent i påvente av en miljøkonsekvensutredning. Ikke bare vil rørledningene gå gjennom et fredet naturreservat som tilhører Sioux-indianerne i Nord-Dakota, men de vil også stå i fare for å berøre en av de største grunnvannskildene i verden, Ogallala-kilden. I tillegg kommer denne typen råolje fra oljesandprosjekter som forurenser 17% mer enn råoljeutvinning fra havet, og innebærer store inngrep i naturen.

Utrydningstruede dyrearter og klimaendringer

Klimaendringers påvirkning på utrydningstruede dyrearter har blitt massivt underrapportert.

Nye studier viser at omtrent 700 dyrearter, som befinner seg på IUCNs liste over utrydningstruede arter, blir negativt påvirket av klimaendringer. Dette gjelder omtrent halvparten av pattedyrene og en fjerdedel av fuglene på listen. Tidligere rapporterte tall har vært mye lavere. Forskere krever at politikere må handle umiddelbart for å dempe virkningene klimaendringer har på dyrearter.

Afrikansk solskinnshistorie

På 1,4 millioner kvadratmeter ved foten av Atlasfjellene, har Marokko bygget et av verdens største solkraftverk. Innen 2030 skal over 50% av Marokkos energibehov dekkes av solkraft. Dette kraftverket har allerede overgått myndighetenes forventninger når det kommer til energiproduksjon. I tillegg har ingeniørene tatt i bruk ny lufttrykk-teknologi, som reduserer bruken av lokalt kildevann til vasking av solspeilene.

Lignende prosjekter er planlagt i Ghana og Uganda, mens både Sør-Afrika og Rwanda allerede har solkraftverk i drift. På sikt kan Afrikas solskinn være med på å dekke verdens energibehov gjennom eksport av ren energi til resten av verden.

Skal Facebook bestemme hva som vises på nettet?

TiSA-avtalen (avtale om handel med tjenester) skulle etter planen signeres i desember 2016, men ble utsatt på grunn av uenigheter. Etter en lekkasje under en forhandlingsrunde i november kom det fram blant annet hvor mye makt operatører som Youtube og Facebook kan få. Om seksjon 230 av avtalen blir med vil operatørene fritt kunne velge hva de vil gjengi og holde tilbake av informasjon som brukere ønsker å publisere. Dette er dumt fordi det kan hindre folk fra å si ting som eierne av plattformene er uenige i. Hva som skjer videre med TiSA bestemmes av EU og USA. Mer om TiSA kan du forøvrig lese på siden til høyre!

Spørsmål?

Kontakt politisk utvalg for klima og miljø eller internasjonal handel på klima@changemaker.no og handel@changemaker.no

Børge Brende �

Vidar Helgesen �

TiSA – et hinder på vei mot Grønnpolen?

Interesseorganisasjoner verden over ser med bekymring på miljøkonsekvensene av TiSA-forhandlingene som trolig sluttføres denne våren. De ambisiøse klimamålene fra den nylig inngåtte Parisavtalen står i fare. tekst

Julie Aanensen og Marius Monsrud

bitmojis

Global handelspolitikk har det siste tiåret vært preget av lite fremgang og uenighet. Siden WTOs fjerde ministerkonferanse i Doha, Qatar, i 2001 har forhandlingene gradvis låst seg mer og mer fast, og har resultert i mer eller mindre total stillstand fra 2008. Konflikten står mellom de rikeste aktørene, som USA og EU, og lav- og mellominntektsland som kjemper for større markedsadgang for sine produkter.

Som følge av forhandlingsproblemene innad i WTO vedtok man på Ministermøtet i 2011 å åpne opp for alternative måter å drive verdenshandelen videre på. Etter at forhandlingene under Ministermøtet i 2015 endte igjen uten en avtale, og veien videre synes svært uklar. På grunn av dette har en rekke land valgt å forhandle en egen avtale på utsiden.

Denne kalles TiSA.

TiSA – en udemokratisk avtale?

TiSA, Trade in Services Agreement, er en flerstatlig frihandelsavtale, der målet er å videreføre og sikre global handel med tjenester. Avtalen skal øke handel innen blant annet helsesektor, bankvesen og transport. Norge er blant de 23 deltakende landene (EU regnes her som en part) og har vært en pådriver for en rask avtaleinngåelse.

En velfungerende verdenshandel er utvilsomt viktig for den globale økonomien, og med WTOs fastlåste status kan det være nødvendig å tenke annerledes. Likevel bringer TiSA med seg en lang liste av problematiske elementer. Mangelen på åpenhet er et av de svært udemokratiske trekkene ved avtalen, der kun forhandlingspartene har tilgang til informasjon om prosessen. Samtidig utgjør forhandlingspartene i hovedsak et smalt utvalg av verdens rike land, i tillegg til blant andre Colombia, Pakistan og Costa Rica.

Den såkalte ”frys- og skralleklausulen” er et annet kontroversielt tema, der involverte land blant annet forplikter seg til å kontinuerlig konkurranseutsette eksisterende offentlige tjenester, samtidig som valg av tjenestey-

Mari Hasle Einang

ter er irreversible. Dette kan gi skremmende mye makt til store, multinasjonale selskaper.

Land som har en utviklet tjenestesektor får en stor fordel i forhold til mindre utviklede land, som i mindre grad får bestemme selv hvilke nye tjenester de ønsker å privatisere.

Slik avtalen er lagt opp i dag vil alle nye tjenester bli private.

Konsekvensene for klimaet – og den nylig ratifiserte Parisavtalen – er likevel det mest alvorlige potensielle utfallet ved en TiSA-avtale slik stadig nye lekkasjer skisserer den.

Parisavtalen for fall?

Parisavtalen er en internasjonal klimaavtale som trådte i kraft i november 2016, med mål om å kutte verdens utslipp av klimagasser raskest mulig. Parisavtalen legger opp til et globalt samarbeid for å møte klimautfordringene, samtidig som hvert land har sine nasjonale utslippsmål der bidrag skal meldes inn hvert femte år. For Norge vil det si at man må redusere klimagassutslippene med hele 40 prosent innen 2030.

Med en TiSA-avtale som stadig rykker nærmere kan dette bli særdeles vanskelig å gjennomføre. En ny rapport fra organisasjonsnettverket Handelskampanjen peker på avtalens ”Energy Annex”. Her er spesielt begrepet energinøytralitet svært omdiskutert.

Denne klausulen kan fjerne muligheten et land har til å favorisere fornybare energikilder gjennom økonomiske tiltak. Det vil være helt nødvendig for et land å kunne favorisere fornybar energi for å nå klimamålsetningene.

Dermed kan det tenkes at industrier som olje, gass og kull i større grad vil vinne frem med en slik avtale. De vil få større markedsadgang, som igjen betyr at de kan tilby sine tjenester på et mye større marked enn tidligere.

Organisasjonen Attac viser til nye lekkasjer fra forhandlingene som avslører at Norge fortsetter å presse gjennom regler som gagner nettopp oljeindustrien.

Miljøorganisasjonen Greenpeace mener også at avtalen inneholder en rekke udemo-

kratiske elementer, og viser blant annet til at land som deltar i avtalen risikerer alvorlige sanksjoner hvis de motsetter seg deler av innholdet. For å kunne avprivatisere en sektor må det prøves i en “nødvendighetstest”.

Dette er noe som har vist seg å være svært vanskelig tidligere. Fattige land vil dermed kunne bli låst i et privatisert marked der de mister mulighet til kontroll og utvikling. For eksempel vil en delprivatisering av Statkraft ikke kunne reverseres.

Parisavtalen på sin side har ingen sanksjonsmuligheter, men er i større grad bygget på ren godvilje. Det kan derfor tenkes at land vil være mer villige til å bryte forpliktelser knyttet til klima, til fordel for forpliktelser knyttet til frihandel. Dette vil i så fall få dramatiske konsekvenser som vil ramme svært mange.

Handel + klima = sant

Det er liten tvil om at verdenshandelen, med dagens stillestående WTO-forhandlinger, trenger nye løsninger og nye avtaler. Likevel er en udemokratisk handelsavtale preget av hemmelighold, eksklusivitet og alvorlige konsekvenser for klimamålene ikke veien å gå.

Changemakers handelsutvalg går de neste månedene sammen med klimautvalget for å øke bevisstheten rundt deler av TiSA-avtalens miljøskadelige konsekvenser. Vi vil vise hvordan denne avtalen vil kunne være et stort hinder på vei til Paris-avtalens målsettinger.

Kanskje trenger vi en TiSA-avtale, men må klimaet virkelig betale prisen?

CHANGEMAKER 01/2017 7

Gira på bærekraft.

Mari Hasle Einang og Ida Tengesdal var i New York som Changemakers representanter. I løpet av forumets to dager lærte de mye om bærekraftsmåla og hvor viktige de er

Klart ungdom kan oppnå bærekraft I slutten av januar tok et par ivrige Changemakere fatt på den 5900 kilometer lange turen til New York. Oppdrag?

Finne ut hvordan unge kan bekjempe verdens fattigdom. tekst

& foto Ida Tengesdal

Den 30.-31. januar ble ECOSOC Youth Forum (Det økonomiske og sosiale råds ungdomsforum) arrangert i FNs hovedkvarter i New York. Det var sjette gangen ungdomsforumet ble holdt, men første gang Mari og jeg var der. Formålet med forumet er å være en plattform hvor unge kan dele sine tanker og ideer for hvordan FNs medlemsstater skal løse globale problemer, og gå i dialog om hvordan bærekraftsmålene skal oppnås. Kort sagt: Vi var en gjeng ungdommer samlet for å snakke om hvordan vi synes stater skal jobbe for å oppnå verdens 17 mest ambisiøse mål for global utvikling.

Behov for mer arbeid og bedre kunnskap – Ungdom er en spesiell del av arbeidet med å oppnå bærekraftsmålene, fordi det er deres fremtid vi bygger i gjennomføringen av dem, sa ECOSOCs president i sin åpningstale. I løpet av forumets to dager diskuterte ungdommer og politikere fra hele verden hvordan unge kan involveres i nettopp dette arbeidet.

Både stater og organisasjoner fikk anledning til å fortelle om hvordan de jobber for å få med de unge, og fikk i tillegg luftet hvilke bekymringer og problemer de hadde knyttet til dette arbeidet.

Et problem som ble diskutert var arbeidsledighet. FNs generalsekretær kunne ikke selv være til stede, men i en videomelding som ble spilt inn til ungdomsforumet snakket

CHANGEMAKER 01/2017 8

han om at det globalt er 74 millioner unge som er arbeidsløse. For å kunne delta i samfunnet og bidra til utvikling er tilgang til arbeid helt essensielt. Mer og bedre kunnskap til unge i form av utdanning ble trukket frem som en viktig løsning.

Behovet for mer kunnskap ble det snakket mye om under konferansen. Mange organisasjoner luftet bekymringer om at bærekraftsmålene ikke er godt nok kjent. Mange unge i dag har knapt nok hørt om dem, og er langt mindre klar over hvordan livene deres kan bli påvirket av dem. Hvordan kan noen som ikke vet hva bærekraftsmålene handler om, kunne arbeide for oppnå dem? I arbeidet med å nå målene trengs alle kloke hoder, og derfor må kunnskapen ut til flere.

Arenaen må utvides

De to dagene på ECOSOC Youth Forum skapte en fantastisk arena for unge fra hele verden til å møtes og utveksle meninger.. Det ble også veldig tydelig at to dager ikke er nok, og at arenaen i dag ikke er så stor som den burde være.

Bærekraftsmålene består av 17 mål og 169 delmål. Det inkluderer mange og store utfordringer: ulikhet, fattigdom, klimaendringer, arbeidsløshet, likestilling, og lista fortsetter. Fristen er 2030. Fram til da er det ingen tvil om at bærekraftsmålene kommer til å stå høyt på agendaen. Det var vi alle enige

Ida Tengesdal Sitter Changemakers sentralstyre og i politisk utvalg for gjeld og kapital­ flukt. Studerer jus ved Universitetet i Oslo.

om. I tillegg var det enighet om at ungdom må settes like høyt, fordi det er, som ECOSOCs president sa, vår fremtid vi bygger med disse målene. Og hvorfor skal ikke ungdom bli inkludert? Som alle i Changemaker vet, så er det jo klart at vi ungdommer kan forandre verden.

FAKTA BÆREKRAFTSMÅLENE •• 17 mål og 169 delmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Vedtatt i 2015 og skal være oppnådd innen 2030.

•• Bærekraftsmålene tar over for tusenårsmålene, som ble vedtatt i 2000 og varte frem til 2015.

•• Skal se miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. De er utformet med tanken om bærekraftig utvikling, som handler om å ivareta behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.

•• Gjelder for alle land i hele verden, også de rike. Det betyr at målene har innvirkning på norsk politikk, og må oppfylles her i Norge.

TEM A :

Selvstendighetens verdi Selvstendighet er et begrep som følger deg gjennom hele livet. Enten du er 13 år og er på vei til å bli selvstendig, eller om du er 20 år og føler at du burde ha blitt det for lengst. tekst

Marthe Jæger Tangen

illustrasjon

Petter Bergundhaugen

Å stå på egne bein er et grunnleggende psykisk og fysisk behov alle mennesker har. Når du er yngre er selvstendighet ofte et ideal og noe du strekker deg etter. Når du blir eldre og får følelsen av at du står på egne bein, kan panikken om å ikke være selvstendig nok være like sterk. Tross dette står idealet og viktigheten av selvstendighet sterkt for de fleste. Tar noen bort din selvstendighet, forsvinner mye annet også. For selvstendighet er mye. Kanskje den viktigste byggesteinen for mennesket til å leve et godt, fritt og verdig liv.

Hva det betyr å være selvstendig kan variere fra person, situasjon og tid. Selvstendighet er, og har alltid vært, et ideal for både individer, grupper og stater. Hva betyr det at en stat er selvstendig? Blant annet innebærer det retten til å utøve enerådende makt over et bestemt område uten direkte innblanding fra andre stater eller grupper. Verdier som demokrati og frihet er vanskelig uten tilstedeværelsen av selvstendighet for staten. Det blir en grunnleggende verdi og en grobunn for andre verdier og rettigheter.

Når selvstendige stater ikke respekterer dette, og preges av fraværet av demokrati, frihet og menneskerettigheter, kan prinsippet om å respektere andres staters selvstendighet være en komplisert problemstilling hvor det er vanskelig å vite hvor grensen går.

og brudd på menneskerettigheter er en konstant trussel for selvstendigheten til grupper verden over. Selv om selvstendighet og frihet er kommet langt i noen deler av verden, er vi ikke fri før alle er fri.

Ikke alene, men sammen

Selvstendighet er ikke alltid en positiv faktor. I konfliktfylte områder og i situasjoner hvor mennesker må ta på seg roller andre burde ha, kan selvstendighet være noe man må påta seg for tidlig. I fraværet av omsorgspersoner kan kravet om selvstendighet være en tvang, ikke et ønske. I jaget om for mye selvstendighet, kan også verdien av fellesskapet og det kollektive minske. Verdien av disse faktorene er ekstremt viktig å huske på, i en verden preget av fremmedfrykt og beskyttelse av det som tilhører en selv eller sin egen stat. Selvstendighet alene vinner ikke, men i samarbeidet med fellesskapet ser vi håp om å oppnå en bedre verden.

Kampen for selvstendighet

At individer, grupper eller stater hindrer selvstendighet for seg selv eller andre er problematisk. Det kan være vanskelig å løsrive seg når en selv ikke har makt til å endre sin egen situasjon. Hvis man blir diskriminert på grunnlag av kjønn, legning, etnisitet, politisk ståsted, religion eller andre faktorer kan dette være et hinder for selvstendigheten man ønsker og har krav på. Tross dette, betyr det ikke at diskrimineringen har satt en stopper for selvstendigheten. Millioner av mennesker som har kjempet en hard kamp mot diskriminering, har i mange tilfeller oppnådd nettopp dette: selvstendighet. Bare ta en titt på kvinnekampen, homofiles rettigheter eller kampen mot rasisme.

Vi har kommet langt, men det er ingen tvil om at disse kampene ikke er avslutta eller ferdig, det er fortsatt en lang vei å gå før alle mennesker oppnår retten til å være den de ønsker, og retten til selvstendighet. Selv om selvstendighet blir oppnådd på papiret, stopper det ikke der. Diskriminering, ulikhet, fremmedfrykt, fordommer

CHANGEMAKER 01/2017 9

TEMA Selvstendighet

God stemming. Noen saker på Års­ samling er lange og krevende, men da hjelper det at ordstyrer innimellom trekker lapper med sprell foreslått av forsamlingen. Som i fjor da man holdt en uhøytidelig avstemming over ymse dilemmas.

Veien til selvstendighet 25 år etter at Changemaker ble født kan organisasjonen for første gang formelt bli stående på egne bein. tekst

Tuva Widskjold, leder i Changemaker

1992. Changemaker blir startet som Kirkens Nødhjelps informasjonsprosjekt rettet mot ungdom.

foto

Changemaker

1998. Changemakers årssamling vedtar vedtekter og politisk plattform for første gang.

1997. Changemaker får sitt første valgte sentralstyre.

Hva betyr det å bli selvstendig?

2000. Changemakers årssamling diskuterer selvstendighet og Changemakers plassering i Kirkens Nødhjelp.

1999. Changemakers årssamling diskuterer selvstendighet, og ønsker å bli en mer demokratisk organisasjon.

Stelvstendighetsquiz 1.

2.

3.

4.

Hvem var Changemakers første demokratisk valgte leder?

Når kan Changemaker oppløses i følge vedtektene?

Når kan du være med å bestemme om Changemaker skal bli selvstendig?

I hvilket år vedtok FNs generalforsamling en resolusjon som oppfordret til frihet for kolonistater?

5. Hva het den berømte uavhengighetsforkjemperen som kjempet for frihet mot Spania for en rekke latinamerikanske stater?

6. Når startet den amerikanske uavhengighetskrigen?

7. Hvilket år fikk India sin selvstendighet?

8. Hvilke to årstall ble Norge selvstendig fra henholdsvis Danmark og Sverige?

9. Hvilken av disse er ikke en selvstendig stat? a) San Marino b) Monacco c) Svalbard 10. Hva heter frihetsforkjemperen som senere ble diktator i Zimbabwe?

Svar: 1. Hilde Gaasholt Ding 2. Når verden er rettferdig 3. På årssamlingen 21. til 23. april 4. 1960 5. Simón Bolivar 6. 1776 (ifølge SNL) 7. 1947 8. 1814 (egen stat og grunnlov) og 1905 (unionsoppløsningen) 9. Svalbard 10. Robert Mugabe

CHANGEMAKER 01/2017 10

Changemaker er organisert som en demokratisk organisasjon der medlemmene bestemmer hva Changemaker skal mene og gjøre. Siden Changemaker ikke har et eget organisasjonsnummer, regnes Changemaker juridisk sett ikke som en organisasjon, men som en del av Kirkens Nødhjelp. Det betyr også at det ikke er sentralstyret i Changemaker som er juridisk ansvarlig for Changemakers økonomi. Dersom Changemaker blir selvstendig vil sentralstyret ha det juridiske ansvaret for Changemakers økonomi, alt Changemaker gjør og være arbeidsgiver for de ansatte på kontoret.

Hvorfor ønsket man selvstendighet i fjor?

Ønsket Årssamlingen 2016 hadde om selvstendighet har røtter tilbake i Changemakers historie. Allerede i 2014 begynte arbeidet med en samarbeidsavtale mellom Changemaker og Kirkens Nødhjelp. Changemaker hadde gjennom Årssamlingen to år på rad forsøkt å gjøre vedtektene mer selvstendige. Dette ble stoppet av Kirkens Nødhjelp, som hadde det juridiske ansvaret for Changemaker. Bakgrunnen for avtalen var at både Changemaker og Kirkens Nødhjelp opplevde det uryddig å regulere samarbeidsforholdet gjennom vedtektene til Changemaker. I 2014 var ikke formålet at Changemaker skulle bli en organisasjon med eget organisasjonsnummer, men at måten forholdet til Kirkens Nødhjelp var regulert, skulle ryddes opp i.

I prosessen med en samarbeidsavtale ble det tydelig at måten forholdet mellom Chan-

gemaker og Kirkens Nødhjelp har vært og er organisert på, er annerledes enn de organisasjonene det er naturlig å sammenligne oss med: Spire og Utviklingsfondet, Press og Redd Barna f.eks.

Både Changemaker og Kirkens Nødhjelp så etterhvert fordeler med Changemaker som en selvstendig organisasjon. Det betyr ikke at Changemaker ikke skal være Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon, men at dersom Årssamlingen 2017 ønsker det, skal sentralstyret i Changemaker selv skal få det juridiske ansvaret. En bærekraftig økonomi og at lokalgruppene ikke skal lide under overgangen har hele tiden vært en forutsetning for selvstendighet fra Changemaker sin side.

Også Kirkens Nødhjelp ønsker en bærekraftig ungdomsorganisasjon og å legge til rette for fortsatt godt, om ikke enda bedre, samarbeid.

All makt til årssamlingen

Dersom Changemaker blir en selvstendig organisasjon er Changemakers medlemmer enda viktigere enn tidligere. For det er medlemmene som på årssamlingen velger hvem som skal lede organisasjonen i sentralstyret og den handlingsplanen som sentralstyret og de som arbeider på kontoret jobber etter.

Og uten at Changemaker på noen som helst måte kan sammenlignes med USA, så har hele verden denne vinteren smertelig fått erfare hva som skjer dersom befolkningen ikke deltar i demokratiet. Så hvis du lurer på hvor du skal være 21. til 23. april 2017 - svaret er Changemakers årssamling.

2009. Changemaker går fra å ligge under Kirkens Nødhjelps markedsavdeling til å ligge under Kirkens Nødhjelps avdeling for utviklingspolitikk.

2014. Både Changemaker og Kirkens Nødhjelp ønsker å rydde opp i hvordan samarbeidet er organisert.

2009. Changemaker får en plass i Kirkens Nødhjelps styre.

Visste du at... …… Alle som er medlem i Change­ maker har stemme- og talerett på årssamlingen? …… Siden 2008 har det foregått en kamp for et maisfritt Changemaker ledet av Frikk Hugo Bø Nesje? …… Changemaker kun kan oppløses når verden er blitt rettferdig? Dersom det skulle bli aktuelt før dette, kan Changemaker oppløses av Kirkens Nødhjelps styre per d.d. …… Changemakers politiske plattform har aldri vært så lang som den er i år? For 2016-2017 er den på hele 37 sider, mens i 2005 var den på 19 sider.

2017. Landsstyret tar stilling til samarbeidsavtalen som skal ligge til grunn ved en eventuell selvstendighet.

21-23 april 2017. Årssamlingen skal bestemme om Changemaker skal bli en selvstendig organisasjon.

2016. Både Changemakers årssamling og styret i Kirkens Nødhjelp vedtar at de ønsker at Changemaker skal bli organisatorisk selvstendig, og at prosessen mot selvstendighet må skje på en god måte, som legger til rette for godt samarbeid og sikrer en bærekraftig ungdomsorganisasjon.

CHANGEMAKER 01/2017 11

TEMA Selvstendighet

Den siste kolonien På skolen lærer vi gjerne at kolonitiden i Afrika er noe som hører fortiden til. Men for Saharawiene, folket i VestSahara, tok ikke kolonitiden slutt. Den ble bare glemt. � tekst

CHANGEMAKER 01/2017 12

Diego Vaula Foss

foto

Kristine Flyvholm

� Layoone Camp i Tindouf, Algerie er en av fem flyktningleirer hvor rundt 100 000 saharawiene har bodd siden den marokkanske okkupasjonen i 1975. FN fordømmer okkupasjonen, men folkeavstemningen som ble lovet i 1991 har fortsatt ikke blitt avholdt.

Diego Vaula Foss En av to changemakere som forsøkte å reise til Vest-Sahara i januar. Skriver for tiden master om Oljefondets etiske retningslinjer. Tidligere nestleder i Changemaker (2015/16).

� Dypt inne i Algerie, langt inne i Sahara-ørkenen hvor Oljefondet har ved flere anledninger kastet ut selskaper temperaturen kan stige til over 50 grader, ligger det et som opererer i området. I fjor høst ble det imidlertid kjent knippe flyktningeleirer. I over 40 år har saharawiene som at de norske rederiene Gezina og Sea Tank Chartering bor her ventet på å få returnere til sitt land, i påvente av frakter fiskeolje fra Vest-Sahara inn i EU. at okkupasjonen som tvang dem på flukt skal opphøre.

Fra marokkansk side virker det som om man er forFor hvert år virker drømmen om uavhengighet fjernere, nøyd med status quo. Dess lenger konflikten forblir uløst, og frustrasjonen over at deres prøvelser virker å være desto sterkere blir den marokkanske tilstedeværelsen i glemt av omverdenen øker. Men hvorfor måtte de flykte, Vest-Sahara. Marokko ser på Vest-Sahara som en del av og hvorfor kan de ikke dra tilbake? deres land, og det er synlig i alt fra turistbrosjyrer til skoDa kolonistaten Spania trakk seg ut av Vest-Sahara i leundervisning. Marokkanere blir opplært fra de er små 1975 var de egentlig ved en FN-resolusjon pålagt å sikre at Vest-Sahara er en del av det marokkanske riket. Fordi saharawiene selvbestemmelse. Spania respekterte ikke Vest-Sahara har blitt en del av det marokkanske selvdenne retten, og inngikk istedenfor en avtale som delte bildet og landets økonomi ønsker Marokko minst mulig Vest-Sahara mellom nabolandene Marokko og Maurioppmerksomhet rundt konflikten internasjonalt. Derfor tania, uten at saharawiene hadde noe de skulle ha sagt. reageres det også kraftig når konflikten likevel kommer Marokkanske styrker marsjerte inn i Vest-Sahara i det opp i internasjonale fora. som ble kalt den grønne marsjen, til tross for at FNs inDa Sverige vurderte å anerkjenne Vest-Sahara som ternasjonale domstol hadde kommet frem til at hverselvstendig stat i 2015 førte det til protester og trusler om ken Marokko eller Mauritania hadde noen råderett over å stanse åpningen av IKEAs første varehus i Marokko. Da Vest-Sahara. Det var denne invasjonen som tvang mange FNs generalsekretær brukte ordet «okkupasjon» om sisaharawiere på flukt. tuasjonen i 2016 svarte Marokko med å true med å trekke Men ikke alle saharawieseg fra alle FN opere flyktet over grensen. Mange rasjoner. Opp mot en ble igjen i Vest-Sahara, og har million mennesker «Hvis vi som verdens­samfunn måttet se at marokkanske boprotesterte mot FN i setninger har gjort saharawiene ignorerer saharawienes kamp så Marokkos hovedstad til en minoritet i eget land. Det Rabat. En fersk EUlenge at de ikke ser noen annen saharawiske flagget er ulovlig dom som anerkjeni de delene av Vest-Sahara som utvei enn på ny å gripe til våpen, ner Vest-Sahara som Marokko administrerer ulovlig. egen stat har gjort da har vi alle sammen tapt.»

Ulovlig er også frigjøringsbeveforholdet mellom EU gelsen Polisario, som anerkjenog Marokko iskaldt. nes av FN som saharawienes legitime politiske talspersoner. MenneskerettighetsEn usikker framtid aktivister risikerer fengsel og vold for sin aktivisme, og Så lenge konflikten står fastlåst vil frustrasjonen vokse utenlandske aktivister får ikke reise inn i de okkuperte blant saharawiene. Historien har lært oss at folk som unområdene. Det siste fikk jeg selv erfare i januar da jeg dertrykkes uten å bli hørt til slutt vil gjøre opprør. Frem sammen med en annen Changemaker ble kastet ut av til nå har Polisario og det saharawiske folk forholdt seg til både Vest-Sahara og Marokko. våpenhvilen og protestert fredelig. Den vonde anerkjennelsen er likevel at dette ikke har ført dem noe nærmeEn fastlåst konflikt re deres mål om selvbestemmelse. Marokko gjør ingen Aktivistenes fremste krav er å få avholde en folkeavstem- forsøk på å imøtekomme dem, og har til alt overmål brutt ming slik at de selv kan avgjøre om Vest-Sahara skal bli våpenhvilen ved å bygge veiprosjekt utenfor buffersonen et fritt land eller en del av Marokko. Det var en lovnad om som markerer grensen mellom Marokko og Vest-Sahara. folkeavstemning som gjorde at Polisario i 1991 la ned sine Da jeg ble anholdt på flyplassen i Marokko visste jeg våpen og inngikk våpenhvile med Marokko. Etter 26 års at jeg kunne returnere til et fritt land hvor jeg er fri til tålmodig venting er det lite som tyder på at løftet innfris: å drive aktivisme. Den vissheten har ikke saharawiene. hver gang saken kommer opp i FN blokkeres det i Sikker- For flyktningene i den algeriske ørkenen og saharawiene hetsrådet av Frankrike, Marokkos nærmeste allierte. Så i Vest-Sahara er framtiden fortsatt usikker. En fastlåst sent som i 2015 sa Marokkos konge, Mohammed VI, at det konflikt betyr fortsatt undertrykkelse. De har levd med var uaktuelt med et kompromiss i konflikten. dette hver eneste dag i over 40 år. Hvis vi som verdensOver 70 land anerkjenner Vest-Sahara som en selvsamfunn ignorerer saharawienes kamp så lenge at de stendig stat, de fleste av dem ligger i Afrika og Laikke ser noen annen utvei enn på ny å gripe til våpen, da tin-Amerika. Derimot har ingen land anerkjent Marokhar vi alle sammen tapt. Verden må vise både saharawiko rett til området. Flertallet av land i vesten, deriblant ene, og alle andre, at fredelig demonstrasjon fungerer.

Norge, forholder seg til området som et ikke-selvstyrt Men da må vi støtte dem i kampen for lovfestet selvbeområde. Derfor fraråder også Utenriksdepartementet stemmelse. Å bestemme sin egen skjebne kan ikke være norske selskaper fra å drive virksomhet i Vest-Sahara. for mye å be om.

CHANGEMAKER 01/2017 13

TEMA Selvstendighet

Flere generasjoner har vokst opp i flyktningleirene i Algerie uten å ha besøkt hjemlandet sitt. Tålmodigheten er snart er over etter 40 år med venting. Hva vil skje da?

Folket som valgte fred og tapte Ingrid Næss Holm.

Assisterende avdelingsleder for politikk og samfunn i Kirkens Nødhjelp.

Tidligere leder i Changemaker (2007/08)

I Vest-Sahara valgte de å legge ned våpnene og starte en dialog med okkupasjonsmakten Marokko. Det har ikke lønnet seg, og heller ikke Norge har støttet folket som valgte fred foran krig. � tekst

CHANGEMAKER 01/2017 14

Ingrid Næss Holm

foto

Kristine Flyvholm

United Nothing? Norge støtter konsekvent FN i saken om Vest-Sahara. De fordømmer okkupasjonen, men i praksis skjer det ingenting. Dette vil fortsette hvis ikke omverden legger større press på Marokko.

Harde kår. Disse områdene av Sahara var ubebodd tidligere pga. ekstreme temperaturer. Tross avhengigheten av internasjonal humanitær bistand, blir leirene omtalt som de beste organiserte i verden.

� Hva er viktigst? Å støtte de som kjemper for fred uten våpen, eller å ta vare på handelspartnerne sine? Du vet det kanskje ikke, men dette dilemmaet har vært aktuelt for Norge og andre vestlige land i over 40 år.

Så langt har Norge valgt en politikk som handelspartneren og okkupanten liker.

Konflikten i Vest-Sahara kan trygt kalles en glemt konflikt. For nå har Vest-Sahara vært okkupert i 40 år, og så langt er det ingen tegn til endring. Marokko tar tiden til hjelp, og sier gang på gang at Vest-Sahara er en del av Marokko, i håp om at en løgn blir sann om du bare gjentar den ofte nok.

I fjor var det 25 år siden Marokko og frigjøringsbevegelsen i Vest-Sahara, Polisario, ble enige om å legge ned våpnene og la en folkeavstemning avgjøre Vest-Saharas framtid.

Men noen avstemning har aldri skjedd – og kommer heller ikke til å skje om ikke omverdenen snart legger press på Marokko.

Man skulle tro Norge støttet den svake og okkuperte part, men det gjør vi ikke. I frykt for konsekvensene, og kanskje også i mangel på kunnskap, så har norske regjeringer sittet stille i båten.

Rett skal være rett. Norge støtter heller ikke Marokko, og litt gjør vi. Blant annet får Kirkens Nødhjelp penger fra Utenriksdepartementet til å drive hjelpearbeid blant flyktninger fra Vest-Sahara. Og vårt eget Oljefond har for vane å trekke seg ut av selskap som opererer i de okkuperte områdene. Men det har tydeligvis ikke vært aktuelt å stille tydelige krav om at okkupasjonen må avsluttes.

Hver gang Norge blir utfordret på sitt ståsted i Vest-Sahara-konflikten, så sier Utenriksdepartementet at de støtter FN sin linje. Problemet er bare at FN ikke fungerer i denne konflikten. For i Sikkerhetsrådet sitter vetomakten Frankrike, som er Marokkos gode venner, og da fortsetter okkupasjonen som før.

Og Marokko har heller ikke vist særlig vilje til å samarbeide med FN. I fjor nektet de Ban Ki-moon, FNs daværende leder, å besøke FN-operasjonen i Vest-Sahara. De nekter også FNs spesialutsending å besøke området, de har deportert FN-personell, og sendt egne tropper inn i områder som de tidligere ikke har okkupert.

Alt dette får Marokko gjøre uten en eneste form for kritikk fra Norge.

FNs operasjon i Vest-Sahara har ikke klart å stanse okkupasjonen. Det er faktisk en av de svært få FN-operasjonene i verden som ikke har mandat til å rapportere om brudd på menneskerettighetene. Alle forsøk på å styrke operasjonens mandat blir effektivt nedstemt av Frankrike.

Kirkens Nødhjelp mener det er på høy tid at Norge nå viser politisk støtte til Vest-Sahara. Vi må si til Marokko at okkupasjon og diskriminering av et helt folk er totalt uakseptabelt. Og vi må vise verden at det skal lønne seg å legge ned våpnene.

Denne artikkelen ble originalt publisert på vg.no 24. januar 2017.

Frustrerende. Man skulle tro Norge støttet den svake og okkuperte part, men det gjør vi ikke. I frykt for konsekvensene, og kanskje også i mangel på kunnskap, så har norske regjeringer sittet stille i båten.

CHANGEMAKER 01/2017 15

TEMA Selvstendighet

Hvor selvstendig er du?

Ved å svare på seks enkle ja-og-nei spørsmål, kan du finne ut hvor selvstendig du egentlig er.

Spørsmål

Livet i en boble (0 ja, 6 ne

1. Er du avhengig av vestlige vaner som innlagt vann og strøm?

2. Er du medlem av flere velmenende organisasjoner enn Changemaker?

3. Klarer du å lage mer enn fire matretter helt fra bunn?

4. Vet du hva en opsjon er?

5. Stemte du ved forrige (evt. skole-) valg?

6. Vet du hva som skjer om du blander Zalo og klorin?

Selvstendig sammen (3 ja, 3 nei)

Ved siden av å være aktiv i Changemaker, er du speiderleder i KFUK-KFUM, besøksvenn i Røde Kors, bøssebærer under TV-aksjonen og et ja-menneske i møte med en hver permbærer på gaten. Du liker at andre har tenkt frem smarte tanker, og nikker bekreftende til ethvert argument enten det vipper til høyre eller venstre på den politiske skalaen. Du er kanskje litt naiv, men med et stort og godt hjerte.

CHANGEMAKER 01/2017 16

Tenke sjæl (4 ja, 2 nei)

Født sånn eller blitt sånn får dimensjon i møte med deg. D i en boble, hjemme riktignok godt av både ferdigsmurte m næringsrike middager. Magi rundt deg: Biblioteksbøker b merferien går i boks, klær h pet og uten at du egentlig ha kan du plutselig befinne deg En dag sprekker kanskje bob skje ikke? Vi krysser fingren flytter til et småbruk på land

Du er det typiske tredje barnet i søskenflokken, som har blitt naturlig sosial gjennom å ha blitt dratt med på absolutt alt av aktiviteter - både dine egne og dine søskens. Du har derfor 1500 venner på Facebook, og blir ofte beundret av andre for ditt mangfoldige engasjement. Strikkhopping, klatring og fallskjerm; du gjør det meste, uten at fysiske lover eller høy risiko skremmer deg. Samtidig er du grundig og åpen. Ved forrige stortingsvalg gav du alle partiene en sjanse til å overbevise deg om hvem som fortjente din stemme.

ei)

r liksom en ny Du lever nemlig k, hvor du nyter matpakker og iske ting skjer blir levert, somhavner i klesskaar løftet en finger, g på en konsert. blen - eller kanne for at du aldri det.

Symbolselvstendig (1 ja, 5 nei)

I den flettede korgen ved siden av gyngestolen ligger et halvferdig strikkeprosjekt som du begynte på for tre år siden da den forrige «strikkebølgen» skylte inn over den unge voksne befolkningen. Da var det til og med trendy for gutter å strikke. Det sier liksom noe om likestilling, sant. Symbolverdi er nemlig veldig, veldig viktig for deg. Det er slik verden går fremover. Derfor sluttet du å bruke Facebook i går kveld.

Verden er din østers (5 ja, 1 nei)

Målet ditt for 2017? Å lære noe nytt hver eneste dag. Det går ikke en dag uten at du får høre «jammen du er jo så ung», som er folks naturlige reaksjon når de med vidåpne øyne sammenligner alderen din og antallet styreverv du har hatt opp gjennom tenårene. Du er en virvelvind, med egenskapene til å spinne folk både opp og ut. Du har 34 velvalgte apper på mobilen som hjelper deg med å holde styr på absolutt alt i livet ditt. Derfor vet du at, til tross for ditt høye tempo, at kaloriinntaket ditt står i perfekt proposisjon til det som kommer ut i andre enden (i form av arbeid). Du elsker mål i livet, og du elsker å måle livet.

Snuser på selvstendighet (2 ja, 4 nei)

Selvstendighet for deg? Å kunne lage grandiosa på en onsdag. Neida, men seriøst, det var sykt digg å flytte hjemmefra, og du får fremdeles frysninger av frihetsfølelsen du føler når ingen bestemmer over deg. Du har akkurat fylt på ditt første månedskort med penger fra egen lomme. Gåsehud!!!

Eremitten (6 ja, 0 nei)

Du tar denne testen fra en hytte uten strøm og innlagt vann, et sted i fjellheimen. Det var Arne Næss som nevnte området i en av sine memoarer. Du synes noen ganger det er vanskelig å holde det sosiale tempoet oppe, siden det er så få mennesker som tenker og gjør som deg. Derimot trives du svært godt i selskap med de gamle store tenkerne, gjerne Karl Marx og Heidegger. Din politiske orientering er utmerket, (du er jo changemaker), og du har evnen til å se de store linjene som ligger bak hverdagspolitikken. Vi trenger egentlig flere som deg.

CHANGEMAKER 01/2017 17

TEMA Selvstendighet

I den populære TV-serien Flukt følger vi Leo Ajkics reise til sørlige-Europa hvor 34 000 flyktninger ankommer hver dag. Leo ønsker blant annet å vise at disse menneskene ikke er problemer, men heller mange muligheter.

Mulighetenes mann Leo Ajkic mottok nylig Fritt Ords honnørpris for sitt arbeid med dokumentarserien Flukt. Aller helst vil han at folk finner sine egne meninger og ikke automatisk følger hans. tekst

Ingvild Telle Tekstforfatter og frilansjournalist, publisert i bl.a. D2 og A-Magasinet.

Ingvild Telle & Marthe Jæger Tangen

foto

Emeline Pischedda

– Du vet ka eg menar, heftig shit, kommer det fra en engasjert Leo Ajkic (33). Vi er midt i en av hans karakteristiske tankerekker som vi så gladelig lytter til. På bosninsk-bergensk nærmest flyter ordene ut ham, fra ett tema til et annet, og før du vet ordet av oppsummerer han med noe helt annet, og alt gir mening.

Changemaker møter Leo på cafeen Tamara på Grunerløkka i Oslo. Han har allerede hatt en full arbeidsdag med opptak for en helt ny TV-serie som kommer på NRK. Og nå er han altså midt i en tankerekke av typen «heftig shit» – men det skal vi komme tilbake til litt senere.

Muligheter

Leo var selv syv da han og familien la ut på flukt fra Jugoslavia. Rundt dem eksploderte granater. Den ikoniske broen i hjembyen Mostar sprenges over elven Neretva.

Slike minner fester seg i et syv år gammelt barn. De voksnes alvorlige samtaler. Usikkerheten. De fire årene familien var på flukt før de kom til Norge og Løvstakken i Bergen. Men minnene fra den gang er ikke bare triste. Barn er ofte sterkere enn det man kanskje gir dem cred for.

– Bare timer etter at de har vært i livsfare i en båt på middelhavet løper de rundt og leker, sier Leo. Og vi ser det jo også selv i den siste episoden av Flukt, der kalde, forskremte barneøyne bare timer etter er fulle av varme, lek og latter. Det er håp i barn som vi voksne kan lære av.

Selv gikk Leo på seks ulike skoler fra han var seks år.

Men i stedet for å se på situasjonen som et problem, ser Leo det fra en annen vinkel. Han sier: – Jeg hadde 180 klassekamerater. Hvem andre kan si det?

Livets trening, kaller han det. Kanskje det er derfor han så lett får folk i snakk, hans naturlige sosiale trening.

Hans evne til å se enkeltmennesker fremfor for grupper, hudfarger og stereotypier.

CHANGEMAKER 01/2017 18

– Når du blir kjent med folk får du også interesser for deres sak. Du trenger ikke være et barn eller å ha egne barn selv for å bry deg om barns utdanning, sier Leo. Kanskje husker du selv din barndom, eller kanskje du tenker på naboens barn.

– Jo flere mennesker du møter, ulike livssituasjoner, jo mer danner du deg et bilde og blir mer opptatt av mennesker og samfunn, sier Leo.

Viktige ord

Gjennom dokumentarserien ønsker Leo å rette fokus på at de 34 000 flyktningene som hver dag finner veien til Europa ikke nødvendigvis representerer 34 000 problemer, men 34 000 muligheter.

For dette arbeidet fikk Leo nylig Fritt Ords Honnørpris.

En høythengende bekreftelse og 100 000 kroner for solid arbeid. Juryen hyller Leo for ny innsikt i selve fluktprosessen og nytt syn på diskusjonen. Selv håper han serien er med på å gi folk egne tanker og egne meninger.

– Jeg liker å si til folk: Tenk fra ditt ståsted. For jeg har ikke lyst til at folk skal tenke som meg, men ha sine egne tanker og meninger. Hvis du selv var en flyktning og kom til et fremmed land, hvordan ville du bli møtt?

I tillegg ønsket de å vise det motsatte av hva media i stor grad gjør, som er å umenneskeliggjøre folk, putte dem i grupper og å knytte dem til et problem. Ta bare en titt i avisenes kommentarfelter - hvilken stemning er det avisene skaper? Og hva godt gjør det? I stedet ønsket Leo og produksjonsselskapet Pandora Film å vise enkeltmennesker med forskjellige historier, egenskaper, kunnskap, goder og ressurser.

– Er det noe også vi kan gjøre for mennesker på flukt?

– Ja, og det er det alt for lite snakk om. Det er ingen kampanjer som sier «ta ansvar hvis du har lyst». Det er

mer snakk om at vi skal donere penger, sier Leo. Han oppfordrer folk, du og jeg, til å gjøre så mye som mulig også selv. Vi er allerede verdensmestere i å være medlem i humanitære organisasjoner. Men hva med å si «hei» og «velkommen»? Invitere en nyankommet hjem. Kanskje hjelpe til slik at de kommer seg på plass i samfunnet?

– Du trenger ikke være med i en fadderordning for å være en fadder, påpeker Leo.

«Jeg liker å si til folk: Tenk fra ditt ståsted. For jeg har ikke lyst til at folk skal tenke som meg, men ha sine egne tanker og meninger.»

Leo Ajkic

La dem leke

Tilbake til tankerekken. Den startet med et prosjekt Leo kom over da han gjorde opptak til dokumentarserien Flukt: «Frokost for utdanning», som går ut på at elever får frokost når de kommer på skolen, slik at barna ikke må jobbe for å få penger til frokost. Etter mat og klær, gjelder det å gi barna det de trenger: Læring og lek. Så fort som mulig, påpeker Leo. Spesielt jenter. Spesielt eldre jenter.

– Selv innvandringsskeptikere må være enig i det, for med utdanning, blir det tatt smartere valg og med tiden gir det færre barn, påpeker Leo. For der kvinnene er utdannet, har man bedre samfunn og en større kvalitet på oppdragelsen. Leo ber ikke om mye. Men dette ønsker han seg sterkt: – La barna få bli i utdanningen slik at de ikke må bli voksne og selvstendig for tidlig.

Nettopp dét gjorde de i en landsby i India: De begynte å utdanne befolkningen, og antall fødte barn per kvinne gikk ned fra 5 til 2,3. Det er fakta. Det er heftig shit.

– Du vet ka eg menar.

FAKTA Leo Ajkic •• Født i Bosnia, og kom til Norge som flyktning i 1994 •• Ansatt i NRK siden 2010 •• Blant annet jobbet i Banden på P3 og Trygdekontoret på NRK3 •• Har vært programleder for Leo og de utstøtte, Leo og u-landslaget og Typen til.

•• Nå aktuell med Flukt som er en dokumentarserie i fem deler produsert av Pandora films for NRK. •• Hoppet gjennom Changemakers behovspyramide i forsøk på å slå ut grunnpilaren vann uten å påvirke andre faktorer. Anledningen var P3s 100-timers sending til inntekt for TV-aksjonen og Kirkens Nødhjelp i 2014.

CHANGEMAKER 01/2017 19

TEMA Selvstendighet

Oljefondet som hinder for palestinsk selvstendighet Europas fem største pensjonsfond har til sammen investert 7,5 milliarder euro i israelske selskaper, og Oljefondet er blant de verste. Investeringene bidrar til riving av palestinske hjem og utnyttelse av palestinske naturressurser. tekst

Hanne Jansen Sitter i politisk utvalg for fred i Changemaker og studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hanne Jansen

foto

Emeline Pischedda

En rapport som forskningssenteret Danwatch kom ut med i januar undersøker Europas fem største pensjonsfond. I rapporten blir 36 selskaper trukket frem. Dette er selskaper som i de siste årene har vekket offentlighetens oppmerksomhet på grunn av deres virksomhet i israelske bosetninger på palestinske områder. Bosetningene bryter med folkeretten, og selskapene kan også kobles til brudd på palestinernes menneskerettigheter. Investeringene i disse selskapene er meget kritikkverdige, fordi de finansierer brudd på folkeretten, på menneskerettigheter og legitimerer en undertrykkende okkupasjonsmakt.

Oljefondets investeringer

Bidrar fredsnasjonen Norge til brudd på menneskerettighetene og folkeretten? Det ser dessverre slik ut. Oljefondet er ifølge rapporten den institusjonen som totalt sett sitter med de største investeringene blant pensjonsfondene som er tatt med. Oljefondets investering er på hele 5,2 milliarder euro, og er dermed en betydelig finansiell støttespiller for de israelske selskapene. Gjennom Oljefondet har vi blant annet investert 135 millioner euro i selskapet Caterpillar Inc., som blant annet bidrar til riving av palestinske hjem. Videre er 233 millioner euro investert i fem israelske banker som finansierer bosetninger og

CHANGEMAKER 01/2017 20

driver virksomhet på Vestbredden. Dette er noe bankene ikke nekter for. Dermed kan man stille seg spørsmål om investeringene er etiske, og om de følger Etikkrådets retningslinjer? Det som imidlertid er sikkert er at ved å ødelegge palestinske hjem, brytes palestinernes grunnleggende rettigheter. Dessuten bryter mye av virksomheten på de okkuperte områdene med folkeretten. Da er det lett å tenke seg at Oljefondets investeringer bidrar til finansieringen av brudd på folkeretten.

Undergraver en tostatsløsning

Mange fredsprosesser legger en tostatsløsning til grunn for å løse den lange konflikten mellom Israel og Palestina. Tostatsløsningen foreslår at israelerne og palestinerne skal få hver sin stat. Denne løsningen kan bli undergravet av de europeiske pensjonsfondenes investeringer ved at de legitimerer opprettholdelse av et okkupasjonsregime. Og her er det norske Oljefondet en av verstingene. Vi bidrar til å legitimere okkupasjonsmakten Israel ved å være det pensjonsfondet som investerer mest i israelske selskaper, og skaper et hinder for palestinernes selvstendighet.

� Etter fem forskjellige husrivelser, er det kun teltlignende hus igjen i denne landsbyen. De er helt avhengige av solcellepaneler og vanntanker, da både vannrør og elektrisitetskabler er erklært «ulovlige» i disse områdene av Vestbredden under israelsk militærlov.

Frihet til å gjøre det en vil!

Likestilling, frihet og selvstendighet - hva er det egentlig som bestemmer om det er greit at jeg gjør det jeg vil?

Changemakermagasinet har spurt elleve kvinner og én transseksuell verden rundt om hva de mener er til hinder for å oppnå selvstendighet i landet de kommer fra. tekst

Maria Trettvik

foto

Emeline Pischedda

Roqiah (Bahrain)

– Den største hindringen er at vi lever i menns verden. Vi vil være selvstendige, men det er vanskelig i et land der lovene favoriserer menn. Vi fikk stemmerett i 2002, men blir alltid fortalt at vi ikke skal snakke om politikk og ikke ha egne meninger.

Anne (Taiwan)

– Vi har mange kvinnelige politikere, og kvinner har de samme rettighetene som menn.

Jeg jobber som forsker og opplever ingen problemer forbundet med likestilling i Taiwan.

Dania (Syria)

I Syria stoler folk bare på menn og ikke på kvinner. Hvis der er én mannlig lege og én kvinnelig lege, vil folk spørre den mannlige legen om råd. Dette gjelder over alt. I tillegg er det sånn at om en syrisk kvinne gifter seg med en utenlandsk mann, får barna hennes mannens, ikke hennes, statsborgerskap.

Aleksandra (Kroatia)

Forskjellig kultur, tro og tradisjon er hovedgrunn til at kvinners selvstendighet ikke vurderes likt som menns selvstendighet. For eksempel, menn fra muslimske land aksepterer ikke kvinnelige arbeidere like mye som mannlige arbeidere – selv om kvinnene er bedre utdannet.

Maria (Filippinene)

– På Filippinene er utdanning og morsrollen det som mest hindrer kvinners selvstendighet.

Janneth (Bolivia)

– Samfunnets forventninger gjør at det er vanskelig for kvinner å tilfredsstille alle kravene som stilles. Kvinner velges ofte bort ved ansettelser fordi de kan bli gravide.

Linn Christian (Norge)

Et stort hinder for både selvstendighet og likestilling, er menneskers trang til å sette hverandre i båser og grupper. Slike skiller, grupperinger, og inndelinger av mennesker bidrar til å opprettholde forestillinger om at visse typer mennesker bør oppføre seg på en bestemt måte, for eksempel kjønnsroller, noe som kan virke svært hemmende for den enkeltes opplevelse av muligheten til selvstendige valg.

Amira (Marokko)

Mange kvinner i Marokko lever som i et dukkehjem. De flytter fra faren til ektemannen.

Det er stor forskjell mellom kvinner fra ulik økonomisk bakgrunn. Kvinner fra rike eller mektige familier er mye mer selvstendige enn de fattige. Mange kvinner i Marokko kan ikke gjøre noe med egen situasjon som følge av manglende kunnskap om egne rettigheter.

Ana María (Colombia)

Samfunnet i Colombia endrer seg fort og kvinnene blir mer og mer selvstendige, men det er fortsatt mye «macho-kultur» som hindrer likestilling.

Nigar og Aytan (Aserbajdsjan)

Lokale tradisjoner og familien står sterkt og bygger ofte på en kollektiv tenkemåte. Økonomisk avhengighet, og ikke minst stereotyper og fordommer, hindrer aserbajdsjanske kvinner fra å oppnå selvstendighet.

Martina (Bosnia og Herzegovina /Kroatia)

I BiH og Kroatia er kvinner veldig likestilte med menn. Vi er sterke og sparker verbalt fra oss, men mange kvinner jobber i en mannsdominert verden der menn klapper hverandre på skulderen selv om de gjør en gjennomsnittlig jobb. Kvinner gjør fortsatt mer av husarbeidet og det forventes at de skal være limet i familien, arrangere aktiviteter, bursdager, kaker og så videre. Mens menn sosialiserer over å bygge en PC eller hytte, vasker kvinner klær - en jobb som fortsatt ikke er en del av brutto nasjonalproduktet (BNP).

CHANGEMAKER 01/2017 21

TEMA Selvstendighet

Tvilsom utdanningsglobalisering Elever fra mapuchefolket i Chile blir ofte skoletapere.

Utdanningssystemet tar ikke hensyn til kunnskaper de bringer med seg hjemmefra. Det er sannsynlig at en større respekt for urfolks kunnskapsystemer kunne ha bidratt til en mer bærekraftig utvikling. tekst

Ingrid Vonen Student på masterstudiet ’Multikulturell og internasjonal utdanning’ ved HiOA.

Ingrid Vonen foto Diego Martin

Utdanning verden over er i høy grad standardisert, vi lærer omtrent de samme tingene både i Tokyo, Santiago og i Oslo. Mesteparten av skoleforskningen blir gjennomført i ressurssterke vestlige land, noe som bidrar til at globale utdanningsstrukturer, i for eksempel land som Chile, er sterkt påvirket av en vestlig epistemologi (se faktaboks). Professor Anders Breidlid ved HiOA kaller dette ’den globale utdanningsarkitekturen’.

Blir ikke anerkjent i skolen

Innenfor den vestlige epistemologien er kunnskap delt inn i avgrensede samfunnssfærer (for eksempel medisin, økonomi og pedagogikk). Mapuchene, et urfolk i Chile, har mer fokus på et gjensidig forhold mellom mennesket, naturen og det overnaturlige. Deres epistemologi blir kun inkorporert i Chiles nasjonale læreplan som et eksotisk innslag

CHANGEMAKER 01/2017 22

med blant annet musikk- og mattradisjoner.

I grunnloven fremstilles landet som en monokultur (et samfunn preget av én kulturtradisjon), noe som bidrar til undertrykking av landets urfolk. Mapuchene gjør det også dårligere på skolen, har lavere lønn som voksne og en kortere forventet levealder.

Riktignok har man siden 1995 drevet et prosjekt for å utvikle en frivillig læreplan, Educación Intercultural Bilingüe (EIB) med mål om å anerkjenne mapuchenes egne epistemologi. I dag har stort sett skoler i områder befolket av mapucher implementert læreplanen. Selv om prosjektet er lovende, har det flere svakheter. Læreplanen er ikke obligatorisk, og undervisningen foregår på spansk (noe som ikke støtter opp under mapuchenes språk mapudungun). Mangelen på ressurser bidrar til at EIB ofte blir nedprioritert. I realiteten er det dermed svært begrenset i hvilken

grad urfolkets epistemologi blir formidlet og forstått i Chile.

Resultatet er at den vestlige epistemologiens tro på rask vekst og utvikling, blir stående som den eneste ”sannhet” på hva som kjennetegner et vellykket samfunn.

Samarbeid for bærekraftige løsninger

Den chilenske nedvurderingen av mapuchene er ikke unik. Urfolk over hele verden mangler anerkjennelse. Selv om mange elementer i urfolksepistemologier (blant annet fokuset på lokal forankring og harmoni i samspillet mellom menneske og natur) er mer bærekraftige enn den vestlige epistemologien, blir de ofte undertrykt.

Så hva kan gjøres? Mer og bedre dialog. Indiske Homi K. Bhabha, professor i humanoria ved Harvard, hevder at dialog mellom parter med svært ulikt utgangspunkt må skje i det

Tråante 2017. Samefolkets første lands- � møte ble avholdt i Trondheim i 1917, og har senere blitt Samenes nasjonaldag. Isalill Simonsen Kolpus, leder for for den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, benytter jubileet til å rapportere status etter 100 år.

FAKTA mapuchE •• En latinamerikansk urfolksgruppe bosatt i dagens Chile og Argentina •• Egentlig en samle­ betegnelse for flere grupper som deler språket mapundungun •• Led store tap under kolonitiden, og måler nå rundt 9% av den chilenske befolkningen

Samisk – 100 år senere I år er det jubileumsår for det samiske og det norske folk.

Hundre år har gått siden samer fra ulike land møttes for å diskutere rettigheter og utfordringer. Hvor langt har vi kommet på de 100 årene? tekst

Hva er epistemologi?

Brukes for å beskrive hva kunnskap er, og hvordan den anskaffes.

Ulike samfunn fungerer ulikt, og har dermed ulike epistemologier.

«Vestlig epistemologi» betyr ikke her all kunnskap generert i den vestlige verden, men synet på kunnskap som vokste frem i Europa på 1400- og 1500-tallet, og som opphøyer den empiriske metode, vekst og modernitet.

han har kalt det tredje rommet (the third space): et rom basert på begge epistemologier, der man kan komme frem til felles løsninger.

En avgjørende forutsetning for at en slik dialog skal kunne finne sted, er at aktørene i dialogen er så likestilte som mulig. Det er ingen enkel oppgave, siden de som sitter med makten i Chile og i mange andre land med urfolk, vegrer seg mot å diskutere hva som er god og relevant utdanning på likeverdig basis med urfolksgruppene.

Større anerkjennelse av urfolks epistemologier i utdanningssystemer globalt kan dermed vise seg å være et viktig steg i riktig retning mot en mer bærekraftig fremtid.

& foto Isalill Simonsen Kolpus (Leder for den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh)

6. februar i år satt jeg på en kafé i Tråante (Trondheim) ikledd kofte, silkesjalet og sølvet.

Jeg skilte meg ikke ut. Majoriteten av kafegjestene var koftekledd. Utfor vinduet gikk det stadig unge og gamle koftekledde forbi.

En mann spurte meg om veien til Nidarosdomen, på samisk. Jeg svarte, på samisk. Han takket, vi gratulerte hverandre med dagen.

Da jeg gikk innom en kiosk senere hørte jeg to ulike samiske språk bli snakket. Jeg forstod den ene samtalen. Jeg lo av en vits jeg overhørte. Det var en av de beste dagene i mitt liv.

Den dagen var det hundre år siden det første samiske landsmøtet fant sted nettopp i Tråante. Det skulle bli et avgjørende øyeblikk for det samiske folket. En kamp og et arbeid for rettigheter og selvstendighet som skulle vare i hundre år. Og som fortsatt ikke er over.

To folk

Det blir gjentatt i det uendelige, og det begynner å bli en klisjé (det er det kanskje allerede?): Norge er tuftet på territoriet til to folk. Men hva betyr det? Det betyr så mangt, men blant annet at det samiske folk har krav på visse rettigheter og at den norske stat har forpliktelser. Det har ikke kommet av seg selv. For noen kan det virke innlysende at samene har rett til å snakke sine egne språk, dyrke sin egen kultur og leve på sitt vis. For andre har ikke dette vært så lett å forstå. (Og noen forstår det fortsatt ikke. #mundoarjjunjovssetante – Google it!)

Stolthet og styrke

Noereh er en samisk ungdomsorganisasjon som har som hovedmål å styrke unge samers stolthet knyttet til sin samiske identi-

tet. Hvorfor trenger vi en slik organisasjon?

En organisasjon som jobber for at en gruppe mennesker skal være stolte av og bevisste på hvem de er. Jo, fordi det ikke er en selvfølge at unge samer er stolte. Noen ganger er det helt motsatt. Og for mange av våre foreldre og besteforeldre var det sånn. Å vinne tilbake selvrespekten, stoltheten og selvstendigheten er ingen lett oppgave.

Fornorskningsprosessens dype sår tar lang tid å lege. Men vi er på god vei. Noereh og ungdommene som er med, går i fotsporene til sterke og modige kvinner og menn. Den samme styrken ønsker vi å fremme blant de unge. For den er der.

100 år senere

Hvor langt har vi egentlig kommet, spør vi oss selv etter hundre år. Heldigvis er svaret hovedsakelig positivt. Vi merker en økende stolthet og bevissthet blant samisk ungdom.

Barn, unge og voksne lærer seg språket sitt, hjemme eller på skolen. Tråante 2017 ble en feiring uten like og vi ble knyttet tettere sammen som et folk.

Samtidig lurer utfordringene i horisonten. En rettssak mellom staten og en ung reindriftsame som kan få fatale konsekvenser for kultur og folk. Et vedtak om å dumpe gruveavfall i en laksefjord i Sápmi. Historier om hets på gatene i Tråante. En justisminister som tidligere har uttrykt ønske om å legge ned Sametinget. Det er ikke fritt for kamper som må tas. Men heldigvis står vi sterkere enn noen gang. Den unge samiske generasjonen er full av styrke og stolthet.

Det lover godt for fremtiden. Veldig godt.

CHANGEMAKER 01/2017 23

Positivt hverdagsfokus. Inspirert av � Jeroen Swolfs fotoprosjekt «Streets of the World», som med ett bilde fra hver hovedstad i verden fokuserer på dagliglivet istedenfor konfliktene. Her fra fjorårets påskeparade i Ramallah.

TEMA Selvstendighet

Falsk eller fakta?

Du vil ikke tro hva som skjedde da den unge mannen begynte å skrive. Pengene bare strømmet inn på kontoen. tekst

Ingvild Telle

foto

Unsplash

På en cafe i den Makedonske byen Veles sitter en ung mann i en blå blazer. Foran ham en datamaskin, rundt ham flere andre makedonske ungdommer. Han tar en slurk av kaffekoppen sin og gjør en siste finpuss på artikkelen han har skrevet. Spennende sitater, sjokkerende fakta, saftige påstander og store problemer. Alt hva en artikkel trenger for å få oppmerksomhet. Han publiserer den på internett, på det som ser ut som en amerikansk nettavis.

Den unge mannen kjøper så annonseplass på Facebook, betaler og artikkelen kommer på den måten høyt opp i feeden til den rette målgruppen. Den sjokkerende nyheten slår godt an. Ikke lenge etter er den delt av flere hundre mennesker. Stadig flere likes og kommentarer gir artikkelen et boost enda lenger opp i facebook-feeden. Dess flere klikk artikkelen får, dess mer penger tjener den unge

mannen på annonser fra den tilsynelatende amerikanske nettavisen.

På en måned kan han tjene opp mot 18 000 kroner. Han har kompiser som tjener langt mer. Noen kanskje 10 000 kroner dagen. En vanlig månedslønn i den makedonske byen ligger på 3500 kroner. Men artikkelen som ble produsert, den er oppdiktet og falsk.

Hva er det?

Falske nyheter er nettopp det: Falske. De forteller om hendelser som ikke har skjedd, om personer som ikke finnes, byer som ikke eksisterer, forskning som ikke er kvalitetssikret og sprer meninger som riktignok kan være ekte, men som ikke har rett avsender.

Det var BBC som fortalte historien om den unge mannen i Veles. Og den er ikke unik. Det samme skjer i blant annet Russland, Romania og i USA.

Ingvild Telle Tekstforfatter og frilansjournalist, publisert i bl.a. D2 og A-Magasinet.

Under valgkampen i USA florerte det av falske nyheter, om både Donald Trump og Hillary Clinton. En av dem kunne «avsløre» at Hillary Clinton var en del av et pedofilt nettverk. Artikkelen spredte seg som ild i tørt gress og resulterte i at en mann gikk væpnet inn i en navngitt pizzarestaurant som angivelig skulle holde barn fanget i kjelleren. Også i heten av Brexit florerte det av falske nyheter.

Det bidro til at tilliten til politikerne og journalister ble svekket ytterligere.

Eksemplet med den unge mannen i Makedonia er én side av saken. Hans behov er å tjene penger. Det blir langt farligere når falske nyheter kommer fra politikerne eller store selskaper selv.

Oljeselskapene for eksempel, har siden 90-tallet bidratt til å holde i live tvilen rundt klimaendringene. Time Magazine kaller «Climate change denial is the original Fake News» i en artikkel fra februar i år. Klimaskeptikernes meninger kan forbausende ofte spores tilbake til (olje)selskaper og ikke forskere. Det er et problem, det er propaganda.

Penger og politikk

Falske nyheter. En fri presse er en av pilarene i et demokrati. Et selvstendig samfunn kan ikke bygges på løgner og falske nyheter, mener Changemaker.

CHANGEMAKER 01/2017 24

For noen er målet med «fake news» å gjøre politisk skade eller å oppnå økt negativ oppmerksomhet rundt et tema eller en sak.

Mens for andre er produksjon av «fake news» en måte å tjene penger på. Kombinasjonen høy arbeidsledighet og lave lønninger er en fellesnevner i landene artiklene skrives i fra.

– Changemaker mener vi må ta tak i de grunnleggende årsakene til urettferdighet og årsakene til at verden ser ut som den gjør, sier Tuva Widskjold, leder i Changemaker. For å klare dette må vi få bukt med hemmeligholdet som skjuler hvem som egentlig står bak det vi leser om i media og hvem som tjener på at fakta fremstilles som det gjør.

– Dette gjør vi blant annet gjennom å motkjempe hemmelighold i skatteparadiser og gjennom Verdens Beste Nyheter vise at nyheter er mer enn sjokkbaserte kriser og katastrofer, fortsetter hun.

En fri presse er en av pilarene i et demokrati. Et selvstendig samfunn kan ikke bygges på løgner.

Hva er konstruktiv journalistikk?

Hvorfor er det slik at vi i størst grad hører om det negative som skjer i verden? Det er lett å tenke at verden aldri har vært mer håpløs, voldelig, full av terror og diskriminering. Men vi må huske på at dette bare er én side av verden. Nettopp derfor er en ny tilnærming til journalistikk på vei opp. tekst

Emeline Pischedda.

Studerte sist ved Nordic School of Photography, før det Peace and Conflict Studies ved Bjørknes Høyskole.

& foto Emeline Pischedda

Den voksende tilnærmingen heter konstruktiv journalistikk, og har som formål å tilføre savnede komponenter til tradisjonell mediedekning for å styrke dets nøyaktighet, legitimitet og engasjement med innbyggerne. Dette i håp om å kunne vise et mer korrekt bilde av verden - som i utgangspunktet er en av grunnpilarene til journalistikken.

Det skjer tonnevis av viktige hendelser i verden hver eneste dag, og selv om vi med dagens teknologi har uendelige mengder informasjon tilgjengelig for oss, er det umulig å ta til oss alt. Heller ikke er det mulig for en avis eller nyhetskanal å vise alt. Nyheter og historier blir sortert, og det viktigste kommer frem. Men hva er plukket ut som det «viktigste»?

«If it bleads it leads», sa fotojournalist Jeroen Swolfs på Human Rights Human Wrongs dokumentarfilmfestivalen i

februar, under et seminar om konstruktiv journalistikk.

Tradisjonell media har som sedvane å fokusere på problemer og konflikter. Denne ofte ubevisste praksisen er en av grunnene til at vi blir vist et portrettert og skjevt bilde av verden. Konstruktiv journalistikk fokuserer på utvidelsen av mediedekning som engasjerer og legger til rette for fremtidsrettede debatter, løsningsfokusert dekning, og samarbeid med lokale.

Som oftest ville massemedia dekt en bombeeksplosjon i en markedsgate et sted i verden. Men sjeldent får vi innsikt i hva som skjer dagen eller ukene etterpå. Historiene om dem som åpner sine hjem for de som har mistet sine.

Historiene om hvordan hjem og nabolag bygges opp igjen.

Eller historier om dem som kjemper frem sine rettigheter, som skaper utvikling og innovasjon. �

CHANGEMAKER 01/2017 25

TEMA Selvstendighet � Mennesker fra deler av verdenen eller land som opplever en krise blir ofte, bevisst og ubevisst, stemplet som ofre. Dette er i stor grad fordi det er de tragiske og hjerteskjærende hendelsene vi hører mest om. Viktige er de også, for de er en sentral del av historien. Derimot er de ikke hele historien. Å se et folks styrke, og pågangsmot, er også en del av den.

Skyggelapper

Gladnytt. Diego Vaula Foss var en av de glade budbringerne da Verdens beste nyheter rullet ut i september. Kampanjen som forsøker å fremme positive fremskritt i verden er et samarbeid mellom Changemaker, SAIH og Spire.

Filmtips

Journalist og direktør for konstruktiv journalistikk på Windesheim University of Applied Sciences i Nederland, Cathrine Gyldensted, åpnet seminaret på festivalen og fortalte hvordan journalisters egne fordommer spiller en stor rolle.

Faktumet er at vi alle har ubevisste fordommer, enten vi vil det eller ikke. Vi er forskjellige mennesker med forskjellige utgangspunkt. Selv om journalister går inn i en sak med det de tenker er et åpent sinn, er det fort gjort å kategorisere hendelser og mennesker for å lettere forstå dem.

Gyldensted forklarer hvordan man automatisk intervjuer et menneske som et offer, hvis man allerede har rukket å stemple dem som et. Journalister har ofte med seg ubevisste skyggelapper, og at disse sammen med deres fordommer, ofte er grunnen til at journalister og media skildrer verden negativt.

Derfor er det helt essensielt, avsluttet Gyldensted, at journalister beholder det åpne og nysgjerrige sinn, samtidig som de anerkjenner sine egne fordommer og skyggelapper. Nettopp da er det lettest å unngå dem. Like viktig er det kanskje med denne egenskapen hos leserne også? Slik at vi bevisst søker et variert og løsningsorientert nyhetsbilde, istedenfor å ta til takke med det vi blir servert av de raske mediene.

Fra årets Human Rights Human Wrongs dokumentarfilmfestival.

The Runner 2012

En film om Salah Hmatou Amaidan, langdistanseløps mesteren fra en av verdens siste kolonier, mannen som ble transformert fra å være en idrettsutøver til å bli et nasjonalt symbol for Vest Saharas frigjøringsbevegelse. En film om utholdenhet som følger løperen i tre viktige år i hans liv, blant annet under begynnelsen av den arabiske våren.

CHANGEMAKER 01/2017 26

The Settlers 2016

Filmen introduserer oss for ulike bosettere på den okkuperte Vestbredden, som tilsammen utgjør mer enn 400 000 israelere fordelt over 225 ulovlige bosetninger. Vi blir vist at noen har valgt dette livet på grunn av deres høyreorienterte og svært religiøse tro, andre på grunn av billigere og bedre levekår i de okkuperte områdene, takket være støtten fra den Israelske staten.

Trapped 2016

I denne plutselig veldig aktuelle dokumentaren, blir vi tatt med til dagens situasjon hos abortklinikker i USA, og får et innblikk i hvordan abortlover påvirker leger og pasienter i forskjellige stater. Særlig i de sørlige statene, har situasjonen blitt så kritisk at kun noen få leger forblir. Resultatet er endeløse ventelister, og kun i Texas har mer enn 240 000 kvinner prøvd å utføre abort ved hjelp av alternative metoder.

The Confession 2016

Vi møter Moazzam Begg fra Birmingham, som ble arrestert av amerikanske styrker i begynnelsen av krigen mot terror, og satt i fengslet i Bagram og Guantánamo i nesten tre år. I filmen beskriver Begg tiden i fengslene, i tillegg til hva som formet han før og etter denne opplevelsen. Som hans støtte til Mujahedin i Bosnia på 90-tallet, hans engasjement i trening i Syria, og hans juridiske kamp.

lederen

Lederen tekst

Tuva Krogh Widskjold

foto

Changemaker

Kjære Changemaker, Selvstendighet. Ordet får meg til å tenke tilbake på hvor irritert jeg ble da jeg bodde hjemme og foreldrene mine gav meg regler for hva jeg fikk lov å gjøre, hvor vanskelig det var å velge studieretning da jeg skulle begynne på videregående, eller når jeg nektet noen å hjelpe meg å bære sekken min selv om den var alt for tung - for det skulle jeg klare selv! Selvstendighet er både muligheten til å ta egne valg, og ta ansvaret for de valgene vi tar.

Selvstendighet er å stå på egne ben, men det er ikke å være alene i verden. Når Changemakers årssamling har bestemt at vi skal jobbe for å bli en selvstendig organisasjon er det vel vitene om at vi ikke er alene. Kirkens Nødhjelp skal fortsatt være vår moderorganisasjon og sammen skal vi fortsette å gjøre hverandre gode. Changemaker behøver ikke bære sekken alene.

The Runner, The Foto: F.v. skaper ne av Confession Set tler s, Trapped, The

Årssamlinga 2016 bestemte at Changemaker skal bli selvstendige, men gav årssamlinga 2017 det endelige valget. Vi som er changemakere i år er med på noe stort – vi er med på å gi Changemaker sine medlemmer muligheten til å velge helt selv, og ansvaret det medfører. Sammen skal vi definere hva og hvem Changemaker skal være både nå og i fremtiden. Det som er helt sikkert er at vi skal fortsette å forandre verden, og for å få til det trenger vi alle changemakere med på laget. Slik kan vi skape en slagkraftig demokratisk organisasjon i en tid der verden sårt trenger demokrati og mennesker som tør å ta tak i de grunnleggende årsakene til verdens urettferdighet.

«På årssamlinga i april skal Changemaker ta det endelige valget om selvstendighet, med de mulighetene det innebærer og ansvaret det medfører.»

For er det en ting de siste månedene har lært meg, så er det hvor enormt viktig demokratiet er. Å bry seg om samfunnet vi lever i og å se muligheten vi har til å endre det i en rettferdig retning er viktigere enn på lenge. Nettopp derfor føler jeg meg utrolig heldig som får være en del av en organisasjon som bygger opp under demokratiet.

På årssamlinga i april skal Changemaker ta det endelige valget om selvstendighet, med de mulighetene det innebærer og ansvaret det medfører. Tidspunktet kunne ikke vært bedre, for nå mer enn noen gang tidligere i vår levetid trenger verden demokratiforståelse, ungdom som gjør noe med reglene samfunnet er organisert etter og ungdom som vet at det nytter.

Vi sees på årssamlinga – godt valg!

CHANGEMAKER 01/2017 27

Lokalgruppa Flittige folk. Oslo Student arrangerer mye fete � arrangementer som er åpne for alle! F.eks. foredraget i høst hvor de hadde invitert VestSaharas frigjøringshelt og Raftoprisvinner Sidi Mohammed Daddach. Ellers er de også glad i søtsaker på høstSNU.

Møt Oslo Student!

Aktiv i Changemaker og student, sa du? Den perfekte komboen! Oslo Student har siden i alle fall 2005, og består i dag av rundt 20 medlemmer. De har det siste halvåret arrangert to populære arrangementer, «Trump - hva nå?» og «Afrikas siste koloni: Vest-Sahara», og mye tyder på at det vil bli flere debatter i tida framover. Møt Une, Fanny og Benjamin! tekst

Marthe Jæger Tangen foto Changemaker Oslo Student

Hvordan ble dere med i Changemaker?

Une Solheim (21): Da jeg begynte å studere i Oslo i fjor høst ble vi som nye studenter invitert på forskjellige infomøter til søkende organisasjoner. Jeg fikk øye på Changemaker sitt infomøte i Facebook-feeden min, og dro dit for å lære mer om Changemaker. Tuva overbeviste med sitt introduksjonsforedrag!

Fanny Løvholm (19): Lederen i Changemaker Hamar overbeviste meg til å bli med på SNU, og etter å ha møtt mange kule changemakere og lært mer om hva organisasjonen jobber med var jeg solgt.

Benjamin Gøtestam (21): Jeg ble dratt med på første møte av mine klassekamerater på utviklingsstudier. På møtet virket Changemaker egentlig veldig interessant, så da bestemte jeg meg for å stille i styret.

Hvorfor valgte dere å engasjere dere akkurat i Changemaker?

U: Jeg har tidligere vært aktiv i AUF, og fått utrolig mye igjen for de vervene jeg har hatt der. Jeg var dermed sikker på at jeg ville engasjere meg mer da jeg ble student. Mine hjertesaker hos AUF har alltid vært de internasjonale sakene, og det var da naturlig for meg å finne en organisasjon som fokuserte kun på disse.

F: Man vet jo at verden er urettferdig, og jeg tror det er viktig at vi som bor i Norge engasjerer oss i hva vi kan gjøre annerledes for å gjøre verden til et litt bedre sted. Jeg syns Changemaker gjør dette på en engasjerende, morsom og god måte, og det er veldig inspirerende å være med i en så kul organisasjon.

B: Fordi Changemaker engasjerer seg i veldig mange viktige saker, og har dessu-

CHANGEMAKER 01/2017 28

ten tidligere fått gjennomslag for en del. At vi faktisk gjør en forskjell, er for meg en god grunn til å være med. I tillegg er mye av det vi driver med relevant for studiet mitt.

B: Det å arrangere ulike eventer med andre engasjerte studenter er veldig kult, samtidig som man lærer veldig mye!

Hvordan er komboen med å være student og være aktiv i et lokallag?

U: Det beste med vårt lokallag er å se studenter som ikke før har vært i organisasjonslivet gjøre det knallbra. Arrangementer vi har holdt har for mange av våre medlemmer vært deres første. Det er da utrolig kult å se hva alle får til!

F: Jeg syns det er veldig positivt hvor mye frihet det er i vårt lokallag. Styret prøver å avholde månedlige arrangementer hvor alle er velkomne, men de er også alltid åpne for nye forslag. Jeg syns dette er positivt fordi medlemmene selv kan bestemme hvor engasjerte de ønsker å være!

U: For min del kunne ikke Changemaker vært mer relevant for studiet. På utviklingsstudier lærer vi blant annet om utviklingspolitikk, internasjonale strukturer og globale forhold.

Dermed er kunnskapen jeg får fra Changemaker «spot on» for å bli en mer kritisk og løsningsorientert student.

F: Akkurat som Une studerer jeg utviklingspolitikk, og det vi gjør på studiet og i organisasjonen går derfor hånd i hånd.

Hvordan jobber dere som et studentlag?

Hva er det med beste med deres lokallag?

U: Vi er et ungt lokallag som fremdeles utvikler vår plass i organisasjonen. I høst arrangerte vi blant annet en panelsamtale om Vest-Saharas frigjøringskamp fra Marokko, og i januar arrangerte vi en ny panelsamtale om hvordan Donald Trump sin politikk vil påvirke globale forhold.

F: Det har fungert veldig bra, og mange engasjerte studenter har møtt opp for å høre om de ulike problemstillingene.

Tanker om at CM kan bli selvstendig fra Kirkens Nødhjelp etter årssamlinga?

Hva er det beste med Changemaker?

I februar var du på studenthelga til Changemaker i Bergen. Hva skjedde?

U: Som student er man i en unik posisjon til å engasjere seg i organisasjonslivet. Det er en erfaring som man ikke vil være foruten, samtidig som det er sosialt og vanvittig lærerikt. Changemaker er en organisasjon som inkluderer alle og som gir mulighet for å utvikle seg selv.

U: Jeg synes det er modig og riktig av Changemaker å løsrive seg fra Kirkens Nødhjelp.

Jeg håper likevel vi fremdeles beholder et godt samarbeid!

F: Jeg synes det er utrolig kult at vi skal bli selvstendig, og vil berømme de som har arbeidet med å lage de ulike avtalene for at det skal gå så lett og bra som mulig.

F: Det var blant annet mange spennende foredrag, vi så film, dro på debatt om ungdomsengasjement. Jeg føler jeg sitter igjen med mye, men spesielt lærte jeg hvor viktig det er med ungdomsengasjement. Jeg vil definitivt dra igjen!

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changemaker@nca.no Changemaker Tromsø

v/ Kaisa Rundberg Tel: 468 40 250 E-post: kaisarundberg@gmail.com

Changemaker Bodø

v/ Solveig Hunstad-Haugland Tel: 468 40 250 E-post: changemakerbodo@gmail.com

Changemaker Trondheim Ung v/ Miriam Namtero Kibakaya Tel: 417 64 067 E-post: miriamnamtero@gmail.com

Changemaker Trondheim student Kontakt Alexandra på alexandra@chagemaker.no hvis du og dine venner vil drive gruppa videre!

Changemaker Volda/Ørsta

v/ Astrid Elise Barmen Tlf: 905 49 644 E-post: changemakervolda@gmail.com

Changemaker Nordfjord

v/ Markus Frislid Tel: 959 06 537 E-post: markmus_frislid@hotmail.com

Changemaker Nordhordland

v/ Andreas Krossøy Tel: 466 97 248 changemaker_nordhordland@hotmail.com

Changemaker Bergen Student

v/ Ayla Kristine Skarli Tel: 974 11 648 E-post: bergenchangemaker@gmail.com

Changemaker Fyllingsdalen

v/ Ingrid Rustand Tel: 412 10 301 E-post: cm_fyllingsdalen@hotmail.com

Changemaker Ringsaker

v/ Sander Krokengen Tel: 962 34 406 E-post: sanderk00@hotmail.com

Changemaker Oslo Student

Changemaker Hamar

v/ Erlend Reigstad Tel: 934 79 496 E-post: erlend.rgstd@gmail.com

v/ Une Solheim Tel: 918 58 627 E-post: changemaker.student@gmail.com

Changemaker Kvitsund

v/ Mary-Amanda McGowan Albretsen Tel: 959 35 714 maryamanda.albretsen@dabb.no

Changemaker Ås Student

v/ Sonja Servan E-post: changemaker.nmbu@gmail.com

Changemaker Oslo Ung

v/ Maud Thorstensen Tlf: 476 614 47 E-post: osloungcm@gmail.com

Changemaker Sarpsborg

changemaker.sarpsborg@gmail.com

Changemaker Stavanger

v/ Kaja Hivand Hiorth Tel: 467 95 308 E-post: stavanger.changemaker@gmail.com

CHANGEMAKER 01/2017 29

År

Fra onsdag 28/6 til søndag 2/1 2017 samles changemaker­medlemmer fra hele landet på Changemakers sommerleir, SommerSNU. I år skal vi være på fantastiske Rønningen folkehøyskole i Oslo, og i tillegg til at det er SNU er det også Changemakers 25 års jubileum!

10 grunner til at du bør melde deg på sommerSNU: 1. WOWZA! Changemaker har 25 års jubileum!!!!!!!

2. Det er kult å bruke 5 dager av sommerferien på noe som er meningsfullt: å forandre verden 3. Vi skal være i Oslo. #oslosommer <3 4. På torsdagen skal vi ha aksjon og bløtkakefest med politikerne foran stortinget, og feire at Changemaker er 25 år!!!!!

5. Du kan få en ny BFF. I Changemaker er alle velkomne, og det er veldig lett å bli kjent med folk.

Man får venner for livet.

6. Det blir konsert med de kule gutta i afropop-bandet Klondike (instagram.com/klondikeband).

7. SommerSNU er billigere enn noen gang! (I år koster leiren bare 1000 kr – og hvis du melder deg på før 1 april koster det 800 kr!)

8. Du kan bli pro i aktiviteter som klatring, impro, kampsport, geocaching, dans og mye mye mer.

9. Du bor praktisk talt på hotell. Rønningen folkehøyskole er nyoppussa og har panoramautsikt over Oslo.

10. Fordi Changemaker er best. Ferdig snakka.

CHANGEMAKER 01/2017 30

Les mer og meld deg på her: bitly.com/sommerleir2017 Har du spørsmål? Kontakt organisasjonskonsulent Alexandra på alexandra@changemaker.no

Oppslagstavla

Jubileumsboka er her!

Hold foredrag og bli bøssebærer

Vil du ha verv i Changemaker?

Yippi, vi har fått bok! Changemaker har forandret verden i 25 år. Årene har vært fylt med vanvittig mange aktivister, aksjoner, kampanjer og ikke minst gjennomslag. Nå er hele den fantastiske historien samlet i en jubileumsbok.

I år er det 50 år siden Kirkens Nødhjelp startet opp den årlige Fasteaksjonen. Årets aksjon heter «Ja, vi elsker dette vannet!» og retter fokuset mot viktigheten av å ha tilgang til rent vann.

Nominasjonsprosessen for å skaffe kreative, kunnskapsrike og engasjerte personer til Changemaker 2017/18 er i gang. Kjenner du noen bra folk, eller er du selv den vi ser etter?

Boka koster 250 kroner, og for det får du 150 sider med godbiter fra Changemaker sin historie. Du kan kjøpe boken ved å Vippse til 2426 eller overføre til kontonummer 1594 22 85849. Det er viktig at du skriver navnet ditt og «Changemakerbok» i meldingen. Boken kan hentes på kontoret til Changemaker, på årssamlinga eller Changemakers sommerleir. (Dersom du ønsker å få tilsendt boka må du oppgi adresse og betale frakt selv.)

Den beslutningspåvirkende kampanjen av året viser på nettsiden 2030nyhetene.no hvordan nyheter fra året 2030 hadde kommet til å sett ut hvis alle Bærekraftsmålene ble nådd.

Kontakt ingrid@changemaker.no hvis du ønsker å engasjere deg i fasteaksjonen ved å holde foredrag.

Eller kontakt en lokal menighet for å bli bøssebærer under bøsseaksjonen, som i år er mellom 2. og 4. april.

Da vil vi i Nominasjonskomiteen gjerne høre fra deg! Vi ser etter kandidater til: •• •• •• •• •• •• •• •• ••

Sentralstyret Politisk utvalg for fred Politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt Politisk utvalg for global helse Politisk utvalg for internasjonal handel Politisk utvalg for klima og miljø Landsstyredelegater (enkeltmedl.)

Nominasjonskomiteen Kontrollkomiteen

Personene innstilles til valg av Nominasjonskomiteen, og velges på Årssamlingen i april. Vervet starter ved semesterstart i slutten av august og varer til og med SommerSNU. Kunne du tenke deg et verv, eller kjenner noen andre som kunne gjort en god jobb? Kontakt Nominasjonskomiteen! Lurer du på hva det innebærer å ha verv i Changemaker, kan du laste ned et hefte om de forskjellige arbeidsoppgavene på changemaker.no/ om-changemaker/organisering

Changemakers årssamling 2017

Hot vervetips!

Changemakers viktigste arrangement er rett rundt hjørnet: Årssamlingen! I år er den spesielt viktig. Årssamlinga, Changemakers høyeste demokratiske organ, skal bestemme om vi skal bli en selvstendig ungdomsorganisasjon med eget organisasjonsnummer. Det er bare én av mange spennende saker på agendaen.

Ønsker du deg også denne heite Changemakergenseren, men mangler noen av de fem vervingene som kreves? Ikke fortvil! Her kommer et lurt tips: Sjekk om noen du kjenner liker Changemaker på facebook, og spør dem om de er medlem!

Changemaker har nemlig over 6350 facebook-følgere, men under 1500 medlemmer! Det lukter potensiale lang vei! For flere vervetips sjekk ut changemaker.no/verve

Les mer og meld deg på via facebookeventen fb.com/changemakernor

Kontaktperson: Thea Crawfurd Svensen Telefon: +47 922 43 143 E-post: nomkom@changemaker.no

Fått faktura?

Etter nyttår ble medlemsgiro for 2017 sendt ut til alle medlemmer. Hvis du ikke har fått denne kan du alltids sende «Fornye» til 2242 slik at de 90 kronene legges til på telefonregninga, men meld uansett ifra til alexandra@ changemaker.no. Det samme gjelder hvis du har bytta adresse slik at post fra Changemaker kommer frem til deg!

CHANGEMAKER 01/2017 31

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavs Plass 0130 Oslo

År

SommerSNU er Changemakers sommerleir, som i år arrangeres på Rønningen folkehøgskole i Oslo.

Les mer og meld deg på her: bitly.com/sommerleir2017