Nr. 4 - 2018
PROTEST KVINNEKAMP I MAKTENS KORRIDORER
VEGANSK JULESTEK
HVOR ER PROTESTEN?
PROTESTER FOR BLÃ…TT GULL
HøstSNU 2018 SommerSNU 2018 ble i år arrangert i Kristiansund. Det ble blant annet besøk av Reier Møll Shoder som fortalte om situasjonen i Jemen og Sara Nes, daglig leder i Nei til Atomvåpen. Ungdommene hadde også en aksjon i Kristiansund sentrum for å samle inn underskrifter til kampanjen "I Hytt og Gevær".
Underskrifter: En stor del av aksjonen i Kristiansund inneholdt innsamling av underskrifter til kampanjen I Hytt og Gevær for å stoppe eksport av krigsmateriell til diktaturer.
Aksjon: Flere av de forbipasserende i Kristiansund ble utfordret til å kaste på blink med briller som gjør sikten dårligere.
Landsmøte: Landsmøtedelegat Lars Bockman tegner seg til replikk under landsmøte.
Landsstyremøte: Som en del av HøstSNU ble det også gjennomført Landsstyremøte med Knut Rosmo som ordsstyrer og her Markus Frislid som sekretær.
HøstSNU 2018: Spente Changemakere klare for HøstSNU 2018.
Gruppearbeid:Changemakerne ble satt i grupper for å løse ulike oppgaver.
Tidens Krav: Leder Embla Mathisen og lokallagsleder i Changemaker Kristiansund Marte Hansen Haugen ble intervjuet av den lokale avisen Tidens Krav, i Kristiansund.
Voi, voi: Som en del av aksjonen fremførte Changemakerne flere egenlagde sanger for å fremme sitt budskap til Kristiansunderne.
Rundt 50 deltakere var samlet i på Atlanten videregående skole for å lære med om Changemaker og for å være med på aksjon.
Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon. Changemaker jobber for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel. Klart vi kan forandre verden! ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i Changemaker Embla Regine Mathisen REDAKTØR: Carima Tirilsdotter Heinesen REDAKSJONEN/BIDRAGSYTERE: Sandra Larsen Henrik Mathias Hvaal Sigrid Elise Tviberg Jon Olav Sandal Carl Philip Dybwad Vilbjørg Meyer Elise Alstad Ingvild Skøien DESIGN: Åsne Alstad Hanto Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte fra Norad. TRYKK: GRØSET™ DISTRIBUSJON: Norpost AS
Redaktøren låner ordet
Hei, alle Changemakere! Håper dere har hatt en fin sommer med spennende aktiviteter, hvile og moro! I sommer sparket Changemaker i gang kampanjen «I hytt og gevær», mot norsk salg av krigsmateriell til diktaturer. Kampanjelanseringen kan du lese mer om på side 7-8.
Som artikkelforfatter Anne Sofie Lid Bergvall påpeker, vedtok den norske regjeringen allerede i 1959 at Norge ikke skal selge våpen til områder der det er krig, eller fare for krig. Gjennom vedtaket forplikter regjeringen seg til å ta hensyn til situasjonen i landet våpnene eksporteres til. Regelverket har siden blitt styrket til å inkludere demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende rettigheter. Det ansvarlige ville være å ta dette vedtaket med i betraktningen når den norske eksporten av våpen vurderes. Likevel solgte eller selger Norge krigsmateriell til de autoritære regimene i Saudi Arabia, Oman, Qatar, Thailand, Vietnam, De forente arabiske emirater og Algerie. Eksportmeldingen om norsk eksport av krigsmateriell, som ble lagt frem i sommer, viser at Norge solgte TI GANGER så mye krigsmateriell til autoritære regimer i 2017, som i 2018. Mer enn en tredjedel av salget gikk til våpen og ammunisjon til land i Midtøsten, mens krigsmateriell til en verdi av TO MILLIARDER kroner ble solgt til autoritære regimer. Vilde Wikan har skrevet mer om norsk våpeneksport på side 12-14. Hvert år flykter barn alene til Norge, i håp om en tryggere fremtid. Mange av disse ender opp på asylmottak, uten noen visshet om sin egen fremtid? Hvem skal ta ansvar for at disse barna får vokse opp under trygge vilkår? Fotograf Knut Bry mener regjeringen svikter sitt ansvar på dette området. Du kan lese mer om dette på side…. Og mens vi snakker om barn og unge: Hvem er det som har bestemt hvilke skjønnhetsidealer unge mennesker skal strekke seg etter? Og hvem er det som har ansvar for at ungdom får et sunt og godt forhold til hvordan de ser ut? Sigrid Elise Tviberg drøfter dette på side…..
ØMERKE ILJ T M
1
01
48
204 Tr y k k s a k
CHANGEMAKER 04/2018 4
Temaet for denne utgaven er, som du kanskje har gjettet, Ansvar. Som Changemakere, og som medmennesker, er kanskje vårt viktigste ansvar å påse at de som har makta ivaretar SITT ansvar- og å si fra når de ikke gjør det! Deres ansvar- ditt ansvar- vårt ansvar. God lesing! Carima Tirilsdottir Heinesen
INNHOLD 7
Då eg (nesten) blei arrestert av opprørspolitiet i LA
9
10
Tema: Protest
Kvinnekamp i maktens korridorer
12
14
16
18
20
En kveld med sivil ulydighet i okkuperte Palestina
Ønskeliste: Ditt personlige klimaverktøy
24
Kjære alle Changemakere
30 Oslo Ung
Vegansk julestek
Hvor er protesten?
26
Protester for blått gull
Midtside: Tonesatt protest
22
Voldtekt som våpen i væpnede konflikter
28 Leder
31
Oppslagstavle
CHANGEMAKER 04/2018 5
Notiser logi og nye forretningsmodeller var andre temaer som ble trukket fram som ambisjoner for samarbeidet under Nordisk råds møte på Stortinget. BITs i statsbudsjettet I statsbudsjettet skrev regjeringen at de ønsker å inngå flere bilaterale investeringsavtaler (BITs). Dette har sivilsamfunnet i Norge sagt tydelig fra om at ikke er noen god ide, i alle fall ikke slik avtalemodellen så ut da den var på høring i 2015. Så vidt vi vet er det ikke kommet noen store endringer i avtalemodellen, noe som betyr at våre bekymringer er de samme i dag som de var da Changemaker sendte inn høringsinnspill i 2015. BITs begrenser staters muligheter til å innføre reguleringer for å beskytte miljø, arbeidere og mer, og de gir mye makt til selskaper. Dermed er de utrolig urettferdige og ikke noe Norge burde inngå flere av! Toppmøte om WTO-reformer Torsdag 24.oktober deltok utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) på et uoffisielt WTO-ministermøte i Canada. Møtet kalles et «krisemøte» pga. den svært spente handelssituasjonen i verden, spesielt mellom Kina og USA. Målet var å komme med forslag om reform av et svekket WTO hvor det er lite fremgang. EU, Australia, Brasil, Chile, Japan og Kenya var noen av de andre “likesinnede” statene Canada inviterte, mens USA og Kina var ikke invitert. Resultatet understreket viktigheten av bedre tvisteløsning, bedre overvåkning av lands handelspolitikk, samt bedre forhandlingsfunksjon med vekt på utviklingsdimensjonen. Her nevnes bærekraftsmålene og adressering av handelshindringer som subsidier. Vi håper dette er starten på et litt mer rettferdig handelssystem. Nordiske selskaper går sammen for bærekraftsmålarbeid Den 31. oktober 2018 lanserte 11 nordiske toppledere et felles initiativ for å få opp farten i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål. Gruppen består per i dag av Equinor, Hydro, GSMA, Ìslandsbanki, Nokia, SAS, Swedbank, Telenor Group, Telia Company, Vestas og Yara International. Gruppen diskuterte bl.a.betydningen av global handel og partnerskap mellom det offentlige og næringslivet som viktige forutsetninger for å nå FNs bærekraftsmål. Ny tekno-
CHANGEMAKER 04/2018 6
Saudi-stans Fredag 9. oktober kunngjorde utenriksminister Ine Eriksen-Søreide at Norge ikke lenger vil tillate salg av noen form for militært utstyr til Saudi-Arabia. Beslutningen kommer i kjølvannet av den mye omtalte saken om drapet på journalisten Jamal Khashoggi, men også langvarig press fra sivile organisasjoner som Changemaker om stanse. Dette er viktig steg i riktig retning! Allikevel gjenstår det mye arbeid. Eksisterende lisenser for eksport bør suspenderes, og salg til andre autoritære bør også stanses umiddelbart. OD-debatt Årets Operasjon Dagsverk (OD) var for å støtte arbeidet med traumebehandling og utdanning til palestinsk ungdom som lever under okkupasjon. Hele aksjonen fikk en kjip tvist da Med Israel for Fred (MIFF) gikk hardt ut mot OD og anklaget dem for å spre jødehat. I følge lederen i OD, Frida Jøraholmen Andresen, har MIFF brukt hundretusenvis av kroner i forsøket på å sabotere årets aksjon. I løpet av den siste tiden har det komme svært mange støtteerklæringer til OD, men det fryktes også at en noe lavere deltakelse skyldes usikkerhet om saken på grunn av MIFFs propaganda. Over 200 palestinere har mistet liver siden 30. mars i år. Fredsprisen Årets Nobels fredspris tildeles Denis Mukwege og Nadia Murad for dere kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter. Murad er 24 år gammel menneskerettighetsaktivist som klarte å rømme fra den Islamske Staten der hun ble misbrukt. Nå arbeider hun som FNs goodwillambassadør for overlevende av menneskehandel. Mukwege er lege, og jobber med å hjelpe ofre for seksualisert vold øst i Kongo. Kirkens Nødhjelp har samarbeidet med og støttet arbeidet til Mukwege siden 1994.
Massearrestasjon av homofile I Tanzania lever både homofile og deres familie i enorm frykt for å bli arrestert. Homofili har vært ulovlig i landet siden de var en britisk koloni. På mandag, 05. november, startet en massearrestasjon av homofile hvor de arresterte risikerer opp til 30 år i fengsel. Det er Paul Makonda, guvernøren i Dar-es-Salaam, som har innført massearrestasjonen. Makonda er kristen og mener at de homofile tråkker på verdiene til både kristne og muslimer i landet. I samarbeid med president John Magufuli ønsker han derfor å utrydde homofili i Tanzania for å unngå Guds vrede. Magufuli ble valgt som president i 2015 med løfter om mindre korrupsjon i landet. Samfunnssjef i Amnesty International Norge, Tale Hungnes, forteller til Aftenposten at dette absolutt ikke er tilfelle. Massearrestasjonene er bare ett av mange bestemmelser som viser at korrupsjon enda er et tema i Tanzania. Helse som drivkraft i bærekraftsmålene Under årets World Health Summit (WHS), i oktober, møttes verdens akademikere, ministre, verdensledere og det sivile for å snakke om helserelaterte mål i bærekraftsmålene. Fra dette årets WHS har det kommet en Berlin deklarasjon som verdens akademikere har gått sammen om å lage. Hovedbudskapet er at helse er en drivkraft i bærekraftsmålene (SDG). De sier i tillegg at de som akademikere kommer til å jobbe for å påvirke politikerne internasjonalt og nasjonalt for å nå helsemålene i SDG innen 2030. Dette, og den stadig økende diskusjonen rundt tuberkulose blir spenmende å følge med på i tiden framover. Handlingene som hemmer en hel befolkning I det siste har vi hørt mange historier fra mennesker som har opplevd seksuell vold i krig. På Leger Uten Grenser (LUG) sine nettsider, 5.november, kan vi blant annet lese om historiene til to av de 2600 ofrene som LUG har behandlet i Den demokratiske republikken Kongo. Overgrepene er ikke tilfeldige, men brukes
derimot som et strategisk våpen for å presse store folkegrupper bort fra sine hjem. Det finnes stor økonomisk profitt i slik krigføring, da områder som er rik på blant annet koltan, frigjøres for uthenting av mineralet som blant annet brukes i mobiltelefoner. Les mer om seksuell vold brukt som våpen i krig og årets Nobelprisvinnere på side 23 og 24.
1,5 graders rapporten I oktober kom FNs klimapanel med en rapport som sammenligner framtidsscenarioer med 1,5° og 2° oppvarming. Forskjellene er store! Ved 1,5° oppvarming vil 70-90 % av alt korallrev forsvinne, ved 2° vil over 99% bli borte. 25% av alt liv i havet er avhengig av korallrev, så alt liv i havet vil klare seg bedre ved 1.5°. Rapporten viser at det fortsatt er mulig å begrense oppvarmingen til 1,5° hvis verden kutter CO2-utslipp med 45% innen 2030. Det er ikke for sent, men vi har bare 12 år på oss. Det er derfor kjempeviktig å kutte utslipp nå med en gang! Sammen for et klimabudsjett Skal vi redde klimaet må vi handle nå! Likevel legger forslaget til Statsbudsjettet for 2019 opp til utslippskutt som er langt fra å nå togradersmålet i Parisavtalen. Dette har skapt engasjement i klimabevegelsen. Med Framtiden i våre hender i spissen har flere organisasjoner gått sammen om ukentlige markeringer for å vise at vi krever et klimabudsjett. Hver uke fram mot Statsbudsjettet for 2019 vedtas i desember skal folk samles på Eidsvolls plass for å vise at vi krever at Norge tar sitt historiske ansvar for klimaendringene på alvor. Klimatoppmøte i Polen Hvert år samles FNs medlemsland for å diskutere hvordan vi kan redde klimaet. I år skal klimatoppmøtet være i Polen i desember. Dette møtet er spesielt viktig fordi man skal bestemme reglene for hvordan Parisavtalen skal gjennomføres. Å etablere et godt regelverk er veldig viktig for at vi skal kunne nå målene land har forpliktet seg til. Changemaker vil være på plass i Polen og passe på at klimarettferdighet blir satt i fokus når reglene diskuteres.
Politiske protester: Changemakermagasinets Jon Olav Sandal opplevde politiske protester på nært hold under et besøk i Los Angeles
Då eg (nesten) blei arrestert av opprørspoliti i Los Angeles For to og eit halvt år sidan bestemte eg og nokre venner oss for at vi skulle reise til den berømte byen Los Angeles. Som ein gjeng aspirerande musikarar og artistar var det forlokkande å kunne oppleve kulturen i verdas største musikk-metropol. I tillegg var ein klassekamerat på utveksling der. tekst
Jon Olav Sandal
foto
Jon Olav Sandal er skribent i Changemakermagasinet.
Privat
Vi bestilte billettar og dato for avreise var 9. november, 2016. Dagen det blei klart at Donald Trump blei president. Vi skulle reise ganske tidleg den dagen. Klokka 05 trur eg. Vi sov derfor hjå foreldra til ein i reisefølget, slik at vi hadde kort veg til Gardermoen. Før vi la oss såg det ut til at Trump skulle vinne, men vi var fortsatt sikker på at det ville snu over natta. Men nei. Då vi vakna var han president i USA og den største leiaren i den frie verda. Vi satt oss på flyet.
Første kveld i LA. Vi sit i leilegheita i Downtown og høyrer helikopter. Ute ser vi minst fem politihelikopter sirklande over leilegheita. Merkelig tenker vi. Så kjem eit tog med menneske på veg mot ei bru rett nedanfor oss. Politiet står på andre sida og stoppar dei. Dei står der ei stund og ropar og kastar ting, men gir seg og snur. På nyhendinga seier dei at det var fleire tusen protestantar og dagen etter var det venta demonstrasjonstog med titals tusen menneske. Dagen etter skjer det same. Berre mykje
fleire folk. På veg over same brua blei dei nok ein gong stoppa og igjen snudde dei. Eg og to andre kompisar blei nyfiken og bestemte oss for å gå ut og følge etter toget. Stemninga var verkeleg til å ta og føle på. Folk ropte, nokre grein og andre lo oppgitt. Det var alle typar menneske der. Unge, gamle, kvinner og menn med alle slags etniske bakgrunnar og nasjonalitetar. Politiet hadde over hovudet ikkje kontroll. Eg tenkte at det var slik ein revolusjon kjennes ut som. Av og til kom det meldingar om hendingar som CHANGEMAKER 04/2018 7
skjedde lenger framme. Meldingane blei meir og meir valdsame. Ein politibil blei angripen og her blir stemninga verkelig spent. Politiet begynner å gripe inn. Framme ved rådhuset var det samla seg eit folkehav som protesterte. Det var også store mengder opprørspoliti der. Eg og mine to kompisar gjekk inn i ein park, der ein stor gjeng hadde samla seg. Plutseleg spring opprørspolitiet rett mot parken og omringa oss. Folk begynte å rømme og det var fullstendig kaos eit augeblink. Dei som rakk det sprang mot område politiet endå ikkje hadde barrikadert. Nokre klatra over høge gjerder. Vi tre prøvde å nærme oss politiet og forklare at vi var nyfikne nordmenn på tur. Politiet lada haglene sine og ropte: «step back!».
Politiet omringa til slutt rundt 300 stk og dei begynte å arrestere folk. Beskjeden var: alle skulle i fengsel. Vi skulle altså bli arrestert i LA. Dei kunne heller ikkje love at vi kom til same fengsel. Vi begynte å ringe rundt. Ambassadane i USA svara ikkje og heime var det midt på natta. Vi var åleine og vi fikk ikkje kontakt med nokon. Politiet var ikkje akkurat fulle av forståing. Dei sa at det var vår eigen feil. Eg kan i grunnen vere einig i det. Men vi ville jo ikkje i fengsel, naturlegvis, så vi masa vidare. På eit tidspunkt begynte ein mann å springe på det innesperra område. Politiet følgde etter. Eg var sikker på at eg kom til å vere vitne til politidrap. Var også redd for å bli skutt sjølv. Situasjonen roa seg heldigvis.
To og ein halv time etter hadde tre hundre demonstrantar blitt til seksti. Ein etter ein sendt til fengsel. Vi fekk til slutt tak i ein konstabel av høgare rang. Han tok passa våra og forsvann igjen. Då han kom tilbake med dei, fortalde han oss at vi kunne gå. Endeleg fri og ikkje fullt så nyfiken lenger gjekk vi heim og var ganske forferda. Det blei ingen fleire protestar i løpet av opphaldet og det blei alt i alt ein strålande tur. Trass ein litt hard start. No ler eg godt av det og det er definitivt det sterkaste minnet frå turen til Los Angeles. Men eg vil anbefale alle andre som skulle finne seg i same situasjon om å betrakte slike demonstrasjonar frå ein litt større avstand enn det vi gjorde.
En av verdens kanskje mest kjente protestsanger, Imagine av John Lennon ble gitt ut 11. oktober 1971. Teksten handler om at mennesker burde kunne leve fredelig og harmonisk sammen, uansett bakgrunn.
Imagine Imagine there's no heaven It's easy if you try No hell below us Above us only sky Imagine all the people living for today Imagine there's no countries It isn't hard to do Nothing to kill or die for And no religion too Imagine all the people living life in peace, you You may say I'm a dreamer But I'm not the only one I hope some day you'll join us And the world will be as one Imagine no possessions I wonder if you can No need for greed or hunger A brotherhood of man Imagine all the people sharing all the world, you You may say I'm a dreamer But I'm not the only one I hope some day you'll join us And the world will be as one
CHANGEMAKER 04/2018 8
TEM A : PROTES T
TEMA PROTEST
Kvinnekamp i maktens korridorer Trump har klart noe ingen president før han har klart, som motreaksjon på hans styre ble kvinner oppildnet og flere stilte til valg enn noen gang. Fra protest til valgurnene, ble dette kvinnens år? tekst
Carl Phillip Dybwad
illustrasjon
Åsne Alstad Hanto
2018 markerer et rekordår når det kommer til andelen kvinnelige kandidater i et amerikansk valg. Ikke alle var imot han, noen støttet han også. Men et fellestrekk mellom disse kvinnene er mangfoldet de representerer. Kvinnelige kandidater har vært ansvarlige for noen av de største politiske jordskjelvene i dette mellomvalget. Det har vært politiske jordskjelv i flere stater og kraften etter fjorårets marsj lever fortsatt i mange. Fra en latin-amerikansk kvinne i New York til somali-amerikaner i Minnesota. De har vunnet flere guvernør-nominasjoner og spilt en stor rolle i å utfordre den etablerte politiske eliten. En elite som i lang tid har vært hvite-eldre menn. En elite som heller ikke har vært representativ for den amerikanske befolkningen. Ifølge senteret for amerikanske kvinner og politikk er 51 prosent av den amerikanske befolkningen er kvinner, mens kun 20 prosent av kongressmedlemmene er det. Gjennomsnittsalderen på befolkningen er 33 år, men for kongressen sine medlemmer er dette tallet 53. Mange av kvinnene som har stilt til valg prøver å endre denne status quoen, men det er ikke bare det som endres.
Holdning og handling
Vi ser også et skifte i holdninger. Ifølge TIME er amerikanske kvinner mer opptatt av politikk enn tidligere. Dette fører til at flere også tar skrittet videre inn i den politiske verdenen, ikke bare nasjonalt, men også på et lokalt nivå. Disse kvinnene hører vi ikke like mye om, men er i like stor grad på lage sprekker i glasstaket. Det amerikanske samfunnet er langt unna vårt eget, noe som betyr at vi må være klar over de ikke blir møtt de samme holdningene når det kommer til politisk engasjement. Men ved at kvinner styrer i lokalmiljøet, i delstats-senatene og byrådene vil de normalisere kvinnenes posisjon i politikerroller, noe som vil åpne utallige dører for andre som drømmer om å gjøre en forskjell.
CHANGEMAKER 04/2018 10
Carl Phillip Dypwad er skribent i Changemakermagasinet.
Kvinnemarsjen mot Washington
I 1789 gikk tusenvis av kvinner mot Versailles for å protestere mot de skyhøye prisene, med fakler og klare stemmer ville kvinnene ha rettferdighet. Å protestere for rettferdighet er ikke uvanlig, men omfanget på disse protesten varierer. Ikke bare brøt kvinnene i årets mellomvalg barrierer ved å stille til valg, flere av dem var også med på den største demonstrasjonen siden Vietnamkrigen dagen etter innsettelsen av Trump. Da tok kvinner og menn, ikke bare i Washington, men i hele USA til gatene for å vise deres forakt mot mannen som nå ledet landet. Det er antatt at det bare i Washington DC over 500 000 mennesker i gaten, de gikk også for å vise at ingen skulle røre de rettighetene de har kjempet for. Det tok 150 år før kvinner fikk stemmerett i USA. I 1918 kunne ikke kvinner stemme, i 2018, 200 år senere er det flere kvinner som har stilt til valg enn noen gang. Ifølge CAWP vant 278 kvinner nominasjonsvalgene til senatet, representantenes hus og som guvernør. 590 prøvde seg. På deltasnivå gikk nesten 7000 til valg, fra butikkarbeidere, lærere og utallige andre yrkesgrupper. Alle disse er kvinner som en dag kan knuse det høyeste glasstaket.
Protest mot regjeringen
Men hvorfor stilte så mange kvinner til valg? En kan se at ulike saker på hver sin side av det politiske spekteret har skap engasjement både blant kandidater og blant velgere . På den ene siden har vi de som ble oppildnet av Trump og den republikanske administrasjonen. Denne gruppen stiller i hovedsak for Demokratene. Trump har ført en politikk særs mange sier seg uenig i, med kutt til Planned Parenthood og andre organisasjoner som jobber for kvinnelige rettigheter. På den andre siden ser vi de konservative kvinnene som har tatt Trump administrasjonen i forsvar. Det har også vært saker som har mobilisert velgere i større grad enn tidligere, eksempelvis innsettelsen av høyesterettsdommer Kavanaugh som i følge CAWP har hatt påvirkning for begge sider.
Resultater fra valget:
13%
nedgang blant menn
Flere av kvinnene har mer erfaring enn mennene
Kvinnene som stilte til valg var ikke bare flere, men flere hadde også mer erfaring enn mennene. I følge FiveThirtyEight hadde 80 prosent av kvinnene som stilte til valg som senatorer tidligere erfaring som valgte tjenestemenn, sammenlignet med kun 22 prosent av menn. Blant guvernørkandidatene hadde 20 prosent fler av kvinne tidligere erfaring. Selv om denne erfaringen ikke er en garanti for å lykkes, slik vi så med tidligere utenriksminister Hillary Clinton i 2016.
Historiske kvinner
Mange mener vi skal legge Hillary bak oss, til tross for alt det viktige hun sa. Clinton sa engang at ”Kvinner er det største uutnyttede reservoaret av talent i verden”. Under årets mellomvalg har dette reservoaret åpnet seg noe som har ført til at det har vært et valg som har bydd på historier fra et mangfoldig hav av kandidater. Latin-amerikanske Alexandria Ocasio-Cortez fra New York sitt 14ende distrikt ble sett på som et stjerneskudd, da hun vant over Joe Crowley. Ocasio-Cortez sa selv at ”Det er ikke meningen at kvinner som meg skal stille til valg”. Hun var ikke advokat som majoriteten av kongressen, men hun var servitør. I løpet av en kort periode mobiliserte hun unge velgere noe som til slutt førte til seier. I Georgia så vi Stacy Abrams som første kvinnelige afroamerikanske guvernørkandidat. I Minnesota var alles øyne rettet mot Ilhan Omar, som kjempet for å bli den første somali-amerikanske kvinnen som kom inn i representantenes hus. Om det ikke blir kvinnes år, blir det hvertfall kvinne kandidatens år, og ikke minst en stor seier for mangfoldigheten.
8%
oppgang blant afro-amerikanske menn
36%
oppgang blant kvinner
75%
oppgang blant afro-amerikanske kvinner CHANGEMAKER 04/2018 11
TEMA PROTEST
Ikke-voldelig protest: I de palestinske områdene er ikke-voldelig protest en utbredt og tradisjonsrik form for å vise motstand mot den israelske okkupasjonen av landet.
En kveld med sivil ulydighet i okkuperte Palestina Israel har vedtatt at Khan al-Ahmar skal jevnes med jorden. Beduinene, nomadefolket i Palestina er denne gangen offeret for Israels kontinuerlige forfølging og diskriminering av lokale palestinske grupper og individer. tekst
Sigrid Elise Tviberg
foto
Sigrid Elise Tviberg
Jeg sitter på en madrass i skolegården til beduinlandsbyen Khan al-Ahmar. Har nettopp spist kveldsmat med internasjonale, israelske og palestinske aktivister. Nå drikker vi te, deler sigaretter og blir venner på tross av språkbarrierer. Vi viser hverandre bilder av hobbyer og venner, ler og kjekler. Han vi kaller Majnoon (crazy) kommer med vannbegere til oss. Dette er ikkevoldelig motstand. Dette er den palestinske motstandskampen. På tross av internasjonale fordømmelser og protester har israelske myndigheter igjen bestemt at deres statsprosjekt er viktigere enn palestinske liv. Fatou Bensouda, ak-
CHANGEMAKER 04/2018 12
Sigrid Elise Tviberg er fast skribent i Changemakermagasinet, og student.
tor hos Den Internasjonale Straffedomstolen publiserte en sterk advarsel til israelske myndigheter om at “omfattende ødeleggelse av eiendom uten militær nødvendighet og flytting av befolkning på et okkupert territorium er krigsforbrytelser under Romatraktaten.” Likevel rapporterer UNOCHA (United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs) at 29 palestinske bygg har blitt revet eller beslaglagt av israelske myndigheter i september alene. Dette har påvirket livene til 79 mennesker, og 51 andre står igjen uten bolig. Det spesifiseres videre at denne måne-
den ligger under gjennomsnittet for fjoråret og normalen hittil i 2018, så selv om det er et høyt nummer mennesker på en måned, er det vanligvis flere tilfeller. Blant bygningene som rives eller er rivningstruet finner man en rekke skoler som er satt opp ved hjelp av støtte fra blant annet EU og Norge. Skolen i Khan al-Ahmar er som alle disse byggene satt opp uten godkjenning fra israelske myndigheter, fordi det er nært umulig som palestinsk organisasjon eller individ å få lov til å bygge noe som helst i Jerusalem-området. Bokstavelig talt på andre siden av veien kan man se hvordan de ulovlige boset-
tingene vokser hver dag, med dem kommer motorveier, fabrikker og alt dette trenger land, palestinsk land. Det bygges hyppig, og det er tydelig at så lenge det tjener et israelsk formål er utvikling på vestbredden, altså Palestina, velkomment. Implikasjonene rivingen av denne landsbyen vil ha på det palestinske kartet er store. Vi fikk innblikk i den strategiske siden av det på vei fra Khan al-Ahmar til Ramallah. Sjåføren vår, en av lederne av The Palestinian Authority Committee Against the Wall and Settlements, som er hovedorganisator og sponsor av infrastrukturen for aktivistene i Khan al-Ahmar, viste oss hvordan Israel har planer om å binde sammen de ulovlige bosetningene i området. De har allerede ferdigstilt en vei som er klar til åpning når beduinlandsbyen er jevnet med jorden. Dette er hvordan okkupasjonen stadig beveger seg fremover med små skritt. -Shah, min nye palestinske kompis kommer bort med kortstokken og vil spille idiot som jeg lærte ham og min engelske venninne i går. Det lille felles vokabularet vi deler på engelsk og arabisk er ingen hindring, vi bruker håndbevegelser og ja (Nam) og nei (La), riktig (Sahh) og bra (Tamam). Vi flytter oss til et område med bedre lys, og tar med oss flere av de engelske jentene som kom i ettermiddag, de lærer fort av Shahs bestemte, men lattermilde veiledning.Israels hensikt med denne utviklingen innebærer i første omgang at beduinlandsbyene som ligger på det arealet må rives. På lengre sikt vil det gjøre livene for de større palestinske landsbyene på utsiden av de ulovlige israelske bosettingene veldig vanskelige. Med nye og større bosetninger kommer flere checkpoints og med checkpoints kommer lange køer og uutholdelige sikkerhetsrutiner. Det vil isolere Øst-Jerusalem fra resten av vestbredden og gjøre det enda verre for palestinere som pendler til jobb der. Dette var det faktumet som overtalte meg til å sove to netter på madrass blant hundre ukjente mennesker under en stor teltduk i ørkenen. Israels statsprosjekt er i ferd med å dele Vestbredden i to. På sikt kan dette sørge for at det palestinske folket om et par år, om ikke verden tar et standpunkt, vil bli fanget i nye enklaver slik på Gaza. Det internasjonale samfunnet av stater er generelt konfliktsky når det kommer til slike saker. Mye fordi det kan skade diplomatiske bånd og forårsake økonomisk nedgang. Israel er også god til å styre narrativet slik at det virker som de er truet på alle kanter, og det er ikke vanskelig å forstå hvor denne na-
sjonale følelsen kommer fra. Andre verdenskrig er fortsatt veldig tilstede i vår sosiale bevissthet. Selv om holocaust ligger som et svart hull i historielinjen er det viktig at stater legger press på Israel når de helt åpenlyst bryter internasjonal lov. Hva er lovverket verdt om ingen er villig til å hevde dets viktighet ved å fordømme brudd på det? Nå har jeg funnet madrassen min under
teltduken, og er klar til å sove side om side med mennesker som har valgt fredelig motstand fremfor vold. Jeg lukker øynene med en følelse av at verden er grenseløst urettferdig, men her fører ikke mangel på rettferdighet til ondskap, for her finnes ubegrensede mengder vennlighet. Det er denne skolen israelsk ungdom skulle gått på.
Ikke-voldelig protest: I de palestinske områdene er ikke-voldelig protest en utbredt og tradisjonsrik form for å vise motstand mot den israelske okkupasjonen av landet.
CHANGEMAKER 04/2018 13
TEMA PROTEST
Vegansk julestek Er du vegetarianer, veganer, eller bare lei av alt kjøttet som fortæres i løpet av jula? Da anbefaler vi i redaksjonen å ta en tur innom bloggen Veganmisjonen.no. Her har Jane M. Johansen samlet et knippe smakfulle juleretter, helt uten kjøtt eller andre animalske produkter. tekst
Jane M. Johansen
foto
Jane M. Johansen (Veganmisjonen.no)
(6-8 pers) 1 dl quinoa + 2 dl vann + 1 ss vegansk buljongpulver 1/2 dl rapsolje 1 stor gul løk, hakket smått 4 selleristenger, hakket smått 6 hvitløksfedd, finhakket 1 toppa ss sesamfrø 1 toppa ss linfrø 2 ts hele spisskummenfrø 1 ts korianderfrø 1 liten ts salt 1/2-1 krm cayennepepper (ev. bruk chilipulver) 2 dl frosne grønne erter 1 kartong/boks kikerter (= ca 3,5 dl kokte kikerter) 2 dl brødsmuler 1/2 ts sesamolje 1 ts hvit balsamicoeddik eller hvitvinseddik 1/2 dl hvitvin (kan erstattes med vann eller syrlig eplejuice) 6 butterdeigsplater
Trinn 1: Quinoa
•• Ha quinoa, vann og buljongpulver i en kjele og kok under lokk på lav varme i 20 minutter. •• Sett til side, ta av lokket og la den stå og lufte seg.
Trinn 2: Smak
•• Nå skal vi lage det som blir stekens smaksbombe. Løk, krydder og frø i en heftig miks. •• Varm oljen i en stor stekepanne. Ha i hakket løk, selleristang og hvitløk og stek på litt over middels varme i ca 20 minutter. Rør om iblant. Det skal bli mykt og gyllent. •• Knus sesamfrø, linfrø, spisskummenfrø og korianderfrø grovt i en morter. (Om du ikke har morter kan det fungere å knuse med en stavmikser. Eventuelt bruk hele linfrø og sesamfrø, ferdigmalt koriander og spisskummen). •• Ha det knuste krydderet i løkblandingen, fres opp varmen og stek et par minutter. Rør om, det må for all del ikke bli brent. •• Ta panna av plata, smak til med salt og cayennepepper (OBS: hot!). Bland inn de frosne ertene og sett til side. •• Forbered to stekebrett med bakepapir. Ta butterdeigsplatene ut av fryseren og legg tre stykker på hvert brett. De trenger ca 20 min på
CHANGEMAKER 04/2018 14
å tine før de er klare til å kjevles ut. •• Og så er det brødsmulene da. Lag dem slik: Rist et par brødskiver i brødrister og kjør dem til smuler i food processor.
Trinn 4: Farse
•• Finn fram en stor bakebolle. Ha i den kokte quinoaen, brødsmulene, kikertene og løk-krydderblandingen. •• Bland godt og mos raskt med stavmikser. Det skal ikke bli fullstendig mos-mos, noen hele biter her og der er bra. •• Bland inn sesamolje, eddik og hvitvin i farsen. Arbeid det hele godt sammen med en sleiv.
Trinn 5: Montere steken (og steke den)
•• Sett ovnen på 200 grader. •• Nå har du to bakeplater med tre butterdeigplater på hver. Kjelve ut en og en butterdeigsplate. Hardt og sakte pleier å funke bra. •• Kjelve deretter de tre platene sammen slik at de overlapper hverandre. Ikke så nøye om det blir perfekte kanter. •• Fordel halvparten av farsen på hver. •• Pakk sammen og snu opp ned slik at skjøten kommer under. •• Stek på 200 grader i 20 min.
Så plutselig er julesteken klar!
Sprø og gyllen og med en hemmelig skatt på innsiden. La den hvile seg litt før du skjærer i den, akkurat som et nybakt brød.
TIPS veganmisjonens quinoastek •• Steken kan lages dagen før. Enten stek hele stasen ferdig og varm den opp i ovnen (ev. stek skiver i stekepanne). Eller lag ferdig fyllet (holder seg fint et døgn i kjøleskap), pakk inn i butterdeig og stek på direkten. •• Server med hva du vil av juletilbehør. Se flere juleoppskrifter i arkivet på www.veganmisjonen.no •• Oppskriften er nok til to steker, passe mengde til minst 6 julesultne. Med tilbehør og alt som skal med på en juletallerken er det nok til 8. •• Vegansk butterdeig fås kjøpt frossen og ferdig til bruk på Rema og Ica. Merket er TC brød.
CHANGEMAKER 04/2018 15
TEMA PROTEST
Tonesatt protest Musikk har, gjennom historien, fungert som et viktig redskap når det kommer til protest og formidling av motstand mot urett. Protestsang inneholder ofte kritikk av politiske overgrep, sosial urettferdighet, eller undertrykkelse og assosieres ofte med bevegelser for solidaritet, sosial endring og bevissthet. En kjent protestsanger, Bob Dylan, ble for sine lyriske tekster tildelt Nobelprisen i litteratur i 2017. En av hans mest kjente sanger “Hurricane”, som kom ut i 1975, handler om den 20-år lange fengselsdommen som tidligere bokser Robin “Hurricane” Carter og John Artis, som ble uskyldig dømt for et trippeldrap sonet i amerikansk fengsel.
Hurricane Pistol shots ring out in the barroom night Enter Patty Valentine from the upper hall She sees the bartender in a pool of blood Cries out, "My God, they killed them all!" Here comes the story of the Hurricane The man the authorities came to blame For somethin' that he never done Put in a prison cell, but one time he could-a been The champion of the world Three bodies lyin' there does Patty see And another man named Bello, movin' around mysteriously "I didn't do it, " he says, and he throws up his hands "I was only robbin' the register, I hope you understand I saw them leavin', " he says, and he stops "One of us had better call up the cops." And so Patty calls the cops And they arrive on the scene with their red lights flashin' In the hot New Jersey night Meanwhile, far away in another part of town Rubin Carter and a couple of friends are drivin' around Number one contender for the middleweight crown Had no idea what kinda shit was about to go down When a cop pulled him over to the side of the road Just like the time before and the time before that In Paterson that's just the way things go If you're black you might as well not show up on the street
'Less you want to draw the heat Alfred Bello had a partner and he had a rap for the cops Him and Arthur Dexter Bradley were just out prowlin' around He said, "I saw two men runnin' out, they looked like middleweights They jumped into a white car with out-of-state plates." And Miss Patty Valentine just nodded her head Cop said, "Wait a minute, boys, this one's not dead" So they took him to the infirmary And though this man could hardly see They told him that he could identify the guilty men Four in the mornin' and they haul Rubin in Take him to the hospital and they bring him upstairs The wounded man looks up through his one dyin' eye Says, "Wha'd you bring him in here for? He ain't the guy!" Yes, here's the story of the Hurricane The man the authorities came to blame For somethin' that he never done Put in a prison cell, but one time he could-a been The champion of the world Four months later, the ghettos are in flame Rubin's in South America, fightin' for his name While Arthur Dexter Bradley's still in the robbery game And the cops are puttin' the screws to him, lookin' for somebody to blame "Remember that murder that happened in a bar?"
"Remember you said you saw the getaway car?" "You think you'd like to play ball with the law?" "Think it might-a been that fighter that you saw runnin' that night?" "Don't forget that you are white." Arthur Dexter Bradley said, "I'm really not sure." Cops said, "A poor boy like you could use a break We got you for the motel job and we're talkin' to your friend Bello Now you don't wanta have to go back to jail, be a nice fellow You'll be doin' society a favor That sonofabitch is brave and gettin' braver We want to put his ass in stir We want to pin this triple murder on him He ain't no Gentleman Jim." Rubin could take a man out with just one punch But he never did like to talk about it all that much It's my work, he'd say, and I do it for pay And when it's over I'd just as soon go on my way Up to some paradise Where the trout streams flow and the air is nice And ride a horse along a trail But then they took him to the jailhouse Where they try to turn a man into a mouse All of Rubin's cards were marked in advance The trial was a pig-circus, he never had a chance The judge made Rubin's witnesses drunkards from the slums
To the white folks who watched he was a revolutionary bum And to the black folks he was just a crazy nigger No one doubted that he pulled the trigger And though they could not produce the gun The D.A. said he was the one who did the deed And the all-white jury agreed Rubin Carter was falsely tried The crime was murder "one, " guess who testified? Bello and Bradley and they both baldly lied And the newspapers, they all went along for the ride How can the life of such a man Be in the palm of some fool's hand? To see him obviously framed Couldn't help but make me feel ashamed to live in a land Where justice is a game Now all the criminals in their coats and their ties Are free to drink martinis and watch the sun rise While Rubin sits like Buddha in a ten-foot cell An innocent man in a living hell That's the story of the Hurricane But it won't be over till they clear his name And give him back the time he's done Put in a prison cell, but one time he could-a been The champion of the world
TEMA PROTEST
Ønskelisten: Ditt personlige klimaverktøy I møte med en uhyggelig klimarapport og en lite ambisiøs klimapolitikk kan det hjelpe å huske på hva vi kan gjøre her og nå. Julen er like rundt hjørnet, og jeg ønsker meg flere ønskelister. tekst
Ingvild Skøien studerer internasjonale miljø- og utviklingsstudier på NMBU.
Ingvild Skøien bilde Pixabay
På klimafronten har det skjedd mye det siste halvåret. For oss klimaforkjempere har det vært et slag i fleisen etter det andre. Vi har hatt den verste tørken på 70 år. Det har blitt høst, og det har blitt vått. Veldig vått. Flom flere steder i landet. Vi fikk både statsbudsjett og klimarapport fra FN servert samme dag. Det ble naturlig å se de to dokumentene i sammenheng, og det har ikke manglet på kritikk mot regjeringens planlagte klimatiltak.
Ta i bruk handlingskraften
Det er klart at politikerne er ansvarlige for visse rammer og forutsetninger for hvor store klimagassutslipp vi i Norge vil stå for i tiden som kommer. Men vi må ikke undervurdere vår egen handlingskraft, selv innenfor disse rammene. I skrivende stund tikker det inn et varsel fra Facebook om ukentlige demonstrasjoner for et klimabudsjett utenfor Stortinget. Flere tusen interesserte. Heldigvis er det også mye vi kan gjøre mens vi jobber for og venter på en bedre klimapolitikk. Ta for eksempel forbruket vårt. Det kan, og det bør, både endres og reduseres. CHANGEMAKER 04/2018 18
Forbrukshøytiden
Julen nærmer seg. Hvert år presenterer Hovedorganisasjonen Virke tall for vårt forbruk i desember. I 2017 økte omsetningen på norske kjøpesentre med hele 13.4 prosent den siste uken før julen ble ringt inn (Stende 2018). Innkjøp av gaver har rundt halvparten av æren bak økningen (NTB 2017). Så hva har dette med klima å gjøre? Hver gave har forårsaket betydelige klimagassutslipp gjennom utvinning, produksjon og transport. Dette er en type utslipp som ofte ikke blir regnet med i nasjonale klimautslippstall i landet der varen blir konsumert, fordi mye av selve utslippene ofte finner sted utenfor våre landegrenser (Miljødirektoratet 2018). Dette er importerte klimagassutslipp, og slike har blitt estimert til å utgjøre 22 prosent av globale klimagassutslipp (Hausfather 2017). Når vi da har sett forbrukstallene knyttet til julehandelen, er det rimelig å anta at våre personlige importerte klimagassutslipp øker mye i desember.
Ansvaret for julegaveutslippene
Det offisielle ansvaret for å redusere
disse integrerte karbonutslippene i en vare faller på produksjonslandet, mens gleden av varen tilfaller kjøperen, som ofte befinner seg i et annet land. Dette betyr at det er mulig å øke forbruket i et land, og samtidig komme bedre ut på klimastatistikken med synkende utslipp, så lenge stadig mer av varene blir produsert i utlandet. I Norge går nasjonale utslipp ned (Miljødirektoratet 2018), men forbruket vårt, der julegavehandel, som vi har sett, spiller en stor rolle, er fremdeles skyhøyt (World Bank s.a.). I år 2000 stod importerte klimagassutslipp for nærmere 60% av utslippene fra varer og tjenester vi forbrukte her til lands (Peters og Hertwich 2006). Enda disse tallene snart er 20 år gamle, sier de en del om forholdet mellom utslipp som blir regnet som våre og utslipp som blir regnet som andres ansvar, og hvordan vår julegavehandel dermed er med på å forårsake store utslipp som ikke kan kuttes innad i Norge. Vi kan gå ut fra at denne andelen importerte klimagassutslipp fremdeles er høy i forhold til klimagassutslipp fra innenlands produksjon, i og med at Norges import har økt med omtrent 400 mil-
Ønskelister: Å skrive ønskelister kan redusere unødvendige gavekjøp.
liarder siden år 2000 (smartepenger.no 2014; SSB 2018). Her er det imidlertid viktig å gjøre det klart at utslippene fra varer vi importerer ikke går unotert hen i det globale klimaregnskapet. De blir telt med i de nasjonale utslippstallene i utvinnings- og produksjonslandene. Så hvorfor skal vi da tenke på disse tallene? Det er her vårt høye forbruk kommer inn i bildet. Noe forbruk er nødvendig. Vi trenger mat, klær og tak over hodet. Men hvor mye glede får vi egentlig ut av de rundt 71 plaggene som henger helt eller nesten ubrukte i vår gjennomsnittlige norske garderobe (Revheim 2016)? Mange opplever å få julegaver de verken ønsker seg eller trenger. Det bidrar til å holde etterspørselen etter forbruksvarer høy og forårsaker dermed unødvendige klimagassutslipp som ikke synes i vårt eget regnskap.
Ønskelisten som klimaverktøy
Med denne kunnskapen som bakteppe, vil jeg her slå et slag for den gode gamle ønskelisten som et personlig klimaverktøy for å redusere egne importerte klimagassutslipp.
Ønskelisten skal ikke være en lang liste over ting du sikkert kunne tenke deg å ha hvis det er slik at du skal få gaver uansett. Den skal være en liste over de tingene (eller opplevelsene) du faktisk har behov for eller virkelig ønsker deg. Detaljene er viktig. Skriver du at du ønsker deg en ullgenser, finnes det hundrevis av ulike plagg i denne kategorien som kan ende opp under juletreet. Skriver du derimot at du ønsker deg akkurat den blå høyhalsede ullgenseren fra denne spesifikke butikken, er det mindre sjanse for at julegaven din ender opp blant millioner av ubrukte klesplagg i norske hjem. Husk også at gaver ikke behøver å være splitter nye. Mange vil kanskje ha litt vegring mot å gi bort brukte gjenstander, men ved hjelp av ønskelisten kan du vise at du ikke vil rynke på nesen hvis du er så heldig å få en brukt kakespade i julegave, men heller vil sette desto mer pris på gaven! Send ønskelisten til alle du vanligvis får gaver fra, og spør om ønskeliste fra dem. Sleng gjerne på en kommentar om at dersom det er vanskelig å skaffe det som står på listen, bærer du ikke nag om du ikke får
noen gave i år. De fleste av oss har det meste vi behøver til livets opphold, og mer til. Ellers er det mulig å inngå en gjensidig avtale om å ikke gi hverandre gaver, men kanskje heller bli enige om å gjøre noe trivelig sammen. For mange er tid en knappere ressurs enn penger, og dermed kanskje en gave som betyr desto mer. Mangelen på klimatiltak som monner fra beslutningstakernes side er til å rive seg i håret av. Allikevel er det altså noe i dette å være seg bevisst egne valg, og konsekvensene av disse. Så mens vi nå i førjulstiden venter på en mer lovende klimapolitikk, kan vi skrive ønskelister. Det endrer ikke de store strukturene tvert og brått, men er en tydelig beskjed til kjære og nære om at du ikke ønsker å ta del i kjøpefesten og masseimporten av klimagassutslipp, og en oppfordring til dem om å gjøre det samme. Jeg kunne ha skrevet at vi burde utfase hele gaveopplegget, men det er hyggelig både å gi og få gaver, sett at det som legges under treet er gjennomtenkt.
CHANGEMAKER 04/2018 19
TEMA PROTEST
Kobolt: Hele 60 % av verdens forsyning av kobolt kommer fra Kongo. Flere større, transnasjonale elektroniske selskaper som Apple, Samsung, Huawei, Tesla og en rekke andre skaffer kobolt herfra.
Hvor er protesten? Batteriene i telefonene, PC-ene og bilene våre blir produsert med mineraler fra konfliktområder og gruver i DR Kongo, hvor arbeiderne jobber med livet som innsats, samtidig som de store selskapene håver inn milliarder på disse produktene. Som forbrukere har vi muligheten til å si at nok er nok. Hvorfor krever vi ikke at de store selskapene rydder opp i produksjonen sin? Hvor er protesten? tekst
Lars Andreas Bockman og Thea Birgitte B. Erfjord
Thea Birgitte Erfjord er medlem i politisk utvalg for internasjonal handel.
Lars Andreas Bockman er medlem i politisk utvalg for internasjonal handel.
CHANGEMAKER 04/2018 20
foto
Privat
Mineralet kobolt er en avgjørende ingrediens i de fleste batterier hos oppladbare enheter som PC-er, smarttelefoner og el-biler. Etterspørselen etter slike produkt stiger, og dermed vokser også markedet for kobolt fra den demokratiske republikken Kongo. Hele 60 % av verdens forsyning av kobolt kommer fra Kongo. Flere større, transnasjonale elektroniske selskaper som Apple, Samsung, Huawei, Tesla og en rekke andre skaffer kobolt herfra. Kongo er et land i Sentral-Afrika med en lang og voldelig historie. Militser, krigsherrer
og styrker fra nabolandene har gjort det vanskelig å bygge en stabil stat. Mangelen på en stabil regjering har også gjort det nærmest umulig å regulere gruvene. Det er dermed stor forskjell på hvordan gruvene opererer, og hvorvidt det begås menneskerettighetsbrudd i gruvene eller ikke. Kongolesiske myndigheter opplyser at ca. 20 % av kobolten som eksporteres kommer fra mindre, irregulære gruver i sør, som staten selv har lite kontroll over. Det er her de største problemene med barnearbeid, dårlig betaling og livsfarlige arbeidsvilkår ligger. Flere av militsene
bruker kobolt og andre mineraler til å skaffe inntekter. Disse styrkene begår seksualisert vold og andre grusomme handlinger for å ydmyke og bryte ned befolkningen. Årets fredsprisvinner, Denis Mukwege er en av dem som gjennom sitt arbeid som lege har satt lys på situasjonen. Seksualisert vold fordømmes fra flere hold, og voldtekt omtales som et masseødeleggelsesvåpen. Likevel fortsetter vi å kjøpe produkter som finansierer slike grupper. Fra kobolten blir utvunnet til den havner i mobiltelefonene våre går den gjennom flere ledd. Alle disse leddene til sammen kalles en “verdikjede”. Denne verdikjeden er komplisert og preges av lite åpenhet. Det er derfor helt umulig å si noe om hvilke gruver kobolten i en gitt telefon er fra. Et av de største selskapene som behandler råmaterialet er Huayou Cobalt og deres datterselskap Congo Dongfang Mining International (CDM). I tillegg til å kjøpe fra de legitime gruvene, kjøper de ofte kobolt gjennom uavhengige forhandlere som får råvarene sine fra gruver, eller direkte fra gruvearbeiderne. Dermed blandes den “gode” kobolten med den “dårlige” kobolten. Selv om Huayou Cobalt har tatt noen skritt for å identifisere hvor deres forsyninger kommer fra, finner man et betydelig forbedringspotensial både i Huayou Cobalt og i de andre selskapene som handler fra gruvene. Fordi det er såpass lite åpenhet i verdikjedene er det vanskelig å finne gode løsninger på pro-
blemet. Videre fører dette til at mange av de store merkevarekjedene heller ikke tar ansvar for de kritiske arbeidsforholdene i gruvene. Amnesty viser i sin rapport "Time to Recharge" (2017) at konsekvensene av at man ikke kjenner til de ulike leddene i verdikjeden, lager rom for at grove menneskerettighetsbrudd blir oversett. I de irregulære gruvene i Sør-Kongo kan man finne barn helt ned i 7-årsalderen. De jobber opp til 12 timer hver dag. Koboltstøvet i gruvene kan føre til alvorlige lungesykdommer og andre helseskader. Til tross for dette har ikke arbeiderne grunnleggende verneutstyr som hansker og masker. Flere av tunnelene og gruvene det arbeides i mangler også bærebjelker og annen sikring. Det gir stor risiko for ras i gruvene, spesielt under vekslende værforhold. Både FN og OECD har utviklet retningslinjer som sier at alle selskaper har et ansvar for å respektere menneskerettighetene i deres verdikjeder. Så hvorfor reagerer ikke de store bedriftene på menneskerettighetsbruddene? Det er store kommersielle interesser i å opprettholde det nåværende systemet. De transnasjonale selskapene tjener flere hundre milliarder kroner hvert år på at vi kjøper telefonene, PC-ene og bilene deres. Om en av de store mobilselskapene skulle legge om produksjonen sin ville det muligens ført til store tap av profitt. Å gå gjennom hele verdikjeden er også et prosjekt som alene kan
koste flere millioner dollar. Selskapene har dermed ingen økonomiske motiv for å gjøre noen forandringer. Kobolt-produsentene på sin side vil heller ikke tjene noe på en slik gransking. De er helt avhengig av kongolesisk kobolt for å tjene penger. Det er her forbrukerne kommer inn. For at de store selskapene skal ha motivasjon til å forandre sine produksjonsmetoder, må de se at det har en effekt på lønnsomheten deres. Som forbrukere har vi makt til å kreve forandring i produksjonen. Gjennom flere tiår med protest og boikott mot forskjellige klesprodusenter, har barnearbeid blitt betydelig redusert. Samtidig har også Fairphone vist oss at det er mulig å produsere rimelige og fungerende telefoner med etisk produserte og bærekraftige råvarer. Men det krever at forbrukere gjør en innsats. Det er opp til oss å heve stemmen vår og snakke ut mot selskapene som bryter menneskerettighetene og kjøper råvarene sine fra konfliktområder. Det gjelder å vise selskapene at det å produsere etisk er lønnsomt for dem. Samtidig må vi kreve politisk handlingskraft. Vi kan ikke bare være avhengige av norske forbrukeres dårlige samvittighet. Vi må også vise politikerne at den eneste langsiktige og stabile løsningen på dette er bindende regler som krever åpenhet og etiske retningslinjer i all økonomisk aktivitet. Først da kan vi lage en økonomi som er rettferdig for alle.
CHANGEMAKER 04/2018 21
TEMA PROTEST
Voldtekt som våpen i væpnede konflikter Vi gratulerer Denis Mukwege og Nadia Murad med årets fredspris, for deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og konflikt. Dette sendte et budskap om at ofre for slik vold verken er glemt eller oversett. tekst
Sandra Larsen
foto
Sandra Larsen er leder av politisk utvalg for global helse.
Wikimedia
Politisk utvalg for Global Helse jobber med kjønnsbasert vold som et av sine hovedtema. Seksuell vold i krigføring har lenge vært et våpen for å kontrollere en befolkning ved å påføre dem skam og andre sosiale sanksjoner. I følge De forente nasjoners (FN) sikkerhetsråd av 1820 handler det sjeldent om begjær, og mer om å uttrykke makt og å skape frykt som kan lamme en hel befolkning. Noen av de meste grusomste handlingene man kan forestille seg blir brukt aktivt mot uskyldige sivile.
ble voldtatt og slått gjentatte ganger i løpet av tre måneder som sex slave. Sammen med de andre kvinnene som ble holdt fanget, kjempet de imot så godt de kunne. De skrek, slo vekk sine inntrengere og kastet seg over sine medsøstre for å beskytte hverandre.
Et globalt problem
Seksualisert vold i krig rammer ikke bare enkeltmennesker, men hele samfunn og land. Voldtekt utføres i den nærmeste familien sitt påsyn, og i noen tilfeller blir menn truet til å voldta sine egne koner, mødre, Grusomme handlinger søstre og barn for å traumatisere familiMukwege er en av de som har delt sine er nok til å gå i oppløsning. Hele samfunn, erfaringer om å behandle kvinner og jeninkludert familien til ofrene, utestenger ofte ter utsatt for seksuell vold. Skadene er så ofrene på grunn av skammen knyttet til sekbrutale at noen av kvinnene og jentene alsuell vold. Kvinner mister arbeid og skoledri kan bli helt frisk igjen. Det er snakk om gang, mens menn blir arrestert for homofili skader etter å ha blitt dersom de står fram. brent og penetrert «seksuell vold er et globalt Når seksuell vold med både mannlige blir brukt som et problem som påvirker hele taktisk våpen gjenkjønnsorgan, pinner og macheter. Det menneskeheten, ikke bare nom mange år med mest sjokkerende er Dr. Mukwege konflikt, skaper det kvinner,» at dette gjelder jenen norm i samfunnet. ter helt ned i ett-års alderen. Småbarn, født Det blir stille akseptert, og selv om krigen som resultat av voldtekt, kommer inn for å er over vil slik vold likevel få spillerom. Det bli behandlet for de samme skadene moren handler i stor grad om at ofre ikke våger å ble påført. Skildringene fra både Mukwege stå fram på grunn av skammen, men også på og ofrene vi møter i dokumentaren “The Man grunn av et rettssystem som ikke beskytter Who Mends Women”, er rystende, kvalmenofrene. Dersom man ikke har et rettssysde og skremmende. tem som kan beskytte ofrene for seksuell Murad legger heller ikke skjul på hvordan vold i konflikt vil slike forbrytelser fortsethun selv har blitt behandlet som sex slave te å gjenta seg i alle verdens konflikter. Slik for IS. Hun tilhører en minoritetsgruppe kalt ser vi at “seksuell vold er et globalt problem Yazidi og ble tatt til fange under et angrep som påvirker hele menneskeheten, ikke bare på landsbyen hennes i Nord-Irak. I hennes kvinner,” Dr.Mukwege (egen oversettelse). egen biografi forteller hun om hvordan hun Seksuell vold i krig har preget hele krigsCHANGEMAKER 04/2018 22
historien på verdensbasis, men det er først i nyere tid at man har ansett forbrytelsen i seg selv som verdt å rettsforfølge. I 2002 ble seksuell vold inkludert i Romatraktaten som en krigsforbrytelse og en menneskerettighetsforbrytelse. Dette har gjort det mulig for medlemslandene under den Internasjonale domstolen (ICC) å rettsforfølge seksuell vold i krig som internasjonale forbrytelser. Til tross for dette har blant annet manglende evne til å legge fram bevis gjort at ingen så langt er dømt for seksuell vold i ICC, i følge Dr. Denis Mukwege foundation. Under et møte med Kongressen i USA, var Murad åpen å sa at hun ikke nyter sin frihet ettersom at de som utførte, og utfører, seksuell vold i konflikten i Irak ikke har blitt holdt ansvarlige. Hverken opprørsgrupper, nasjonale militære eller FNs fredsbevarende styrker rettsforfølges. FN sine fredsbevarende styrker har et omfattende rammeverk for å beskytte mot kjønnsbasert vold, allikevel finnes det grove anklager om seksuelle overgrep begått av disse styrkene. Beskyttelse av utsatte grupper under krigføring er derfor viktig i enhver kamp for likhet, og flere tiltak må settes på plass for å minske omfanget av kjønnsbasert vold.
Jobber for rettferdighet
Mukwege har i mange år behandlet kvinner utsatt for seksuell vold ved Panzi sykehuset i DR Kongo. Ved sykehuset tilrettelegges det et fem stegs program for alle pasientene. Dette inkluderer medisinsk behandling, psykisk terapi, sosioøkonomisk støtte og trening, reintegrering i samfunnet og juridisk assistanse. Programmet re-
Nobel Fredsprisvinner: Dr. Jill Biden i samtale med Dr. Denis Mukwege, lege og medisinsk direktør ved Panzi sykehuset i Bukavu, Den demokratiske republikk Kong, 5.juli 2014
flekterer kunnskap om at seksuell vold som gjerne er fysisk, ikke kun er fysisk. Ofrene får mulighet til å leges som et helt menneske der de får mulighet til å bearbeide fysisk, emosjonell og åndelig traume. Behandlingen har blitt introdusert i flere land av dr. Denis Mukwege Foundation, som også jobber for å skape et globalt fellesskap for ofre av seksuell vold. Det er viktig at ofre for seksuell vold i krig og konflikt blir hørt, og det starter med åpenhet. Murad har gjennom å dele sine erfaringer stått opp for både seg selv og andre kvinner. I følge fredspriskomiteen har hun vunnet fredsprisen i år nettopp på grunn av hennes mot til å stå fram, på tross av sosiale normer som krever at hun som kvinne skal tie. I følge Berit Reiss-Andersen, leder for den norske fredspriskomiteen, ønsket komiteen i år å sende en klar beskjed om at kvinner, som utgjør halve populasjonen i de fleste samfunn, faktisk brukes som våpen i krig.
Enda viktigere enn åpenhet er den strafferettslige forfølgelsen. For at forbryterne skal stilles ansvarlig for deres handlinger krever det en vidspredt og systematisk tilnærming av det internasjonale samfunnet. Det kreves tett overvåking av tropper i konfliktene for å kunne oppdage og rapportere seksuell vold (dr. Denis Mukwege Foundation). Ett av tiltakene FN har satt i gang for å hindre kjønnsbasert vold er å ansette en kjønns-offiser (gender officer) som har i ansvar å ivareta sikkerhetsrådets vedtekter om likestilling. Dette er god praksis og fremmer en helhetlig likestillings agenda. I tillegg blir det viktig å etablere et globalt oppreisningssystem for å tilby enkeltstående ofre og samfunn, rettferdighet og støtte. Changemaker ønsker nok en gang å gratulere Denis Mukwege og Nadia Murad med årets Fredspris, og håper at dette vil styrke støtten til deres viktige arbeid.
FAKTA definisjoner fra fn Menneskerettighetsforbrytelse = forbrytelse utført som del av et systematisk angrep på en sivil befolkning Krigsforbrytelse = forbrytelse utført under en væpnet konflikt
CHANGEMAKER MENER •• Norge skal jobbe internasjonalt for å få på plass kontrollmekanismer og straffeforfølge forbrytelser knyttet til kjønnsbasert vold. •• Norge må gå gjennom hvilke tropper de støtter; dette gjelder også militære tropper som bidrar til FN-styrkene i land som er rammet av krig og konflikt.
CHANGEMAKER 04/2018 23
TEMA PROTEST
Kjære alle Changemakere Når man oppdager noe som ikke henger på greip med ens oppfatning av hva som er riktig bør man si fra. Mange vokser på seg en kynisme når de blir eldre – derfor må vi som er unge hjelpe dem tilbake. Vi er innmari gode på nettopp dette! tekst
Henrik Mathias Hvaal
foto
Jean Cocteau, en av de fremste blant avantgarden i Frankrike under modernismen, sa det på denne måten: «Når man er ung, må man fremfor alt protestere. Hva man protesterer mot, er derimot ikke så viktig.» Kanskje er det sånn for mange som blir med i Changemaker, men Changemaker har allerede peilet ut flere politiske områder hvor ting har gått skeis, og vi har funnet gode tilnærminger for å forbedre dem. I blant får vi gjennomslag for vår politikk, og da er det herlig å være engasjerte ungdom. Da betyr vår protest noe! Et av disse områdene er Norges eksport av krigsmateriell til autoritære regimer. I årevis, og gjennom flere kampanjer, har fredsutvalget i Changemaker jobbet for å få slutt på salget av våpen og annet militært utstyr til land uten demokrati styrt av folk uten respekt for menneskerettigheter. 9. oktober annonserte utenriksminister Ine Eriksen-Søreide at Norge slutter å tildele lisenser for salg til Saudi-Arabia. Yes! Slike politiske endringer feirer vi som vår seier, og vi høster gratulasjoner fra mange hold. Selvfølgelig er det mange faktorer som gjør at de med makten endrer politikken, men vår jobb – den vi har skapt og tatt på oss selv – er å passe på at saken alltid er på dagsorden. Og den jobben gjør vi godt. Changemakers organisasjonsform og
CHANGEMAKER 04/2018 24
Henrik Mathias Hvaal er leder av politisk utvalg for fred.
Changemaker
Protest
Guts og engasjement
Nobel Fredsprisvinner: Dr. Jill Bid
nettverk gir oss svært mange muligheter. Mange plasser rundt om i Norge har vi engasjerte lokalgrupper og medlemmer som går på strukturelle problemer med dødsforakt og glimt i øyet. Dette er kompliserte problemer med global utstrekning – som klima, handel og våpeneksport – og krever derfor en haug med guts. I Oslo har de mange engasjerte heldigvis solid støtte i ryggen i form av ansatte og frivillige i verv. Disse er en del av et apparat med lange og gode tradisjoner for aktivisme og lobbyvirksomhet, et veldig godt kunnskapsgrunnlag og et ufravikelig ideal om å forandre verden. I løpet av det siste året, og spesielt siden kampanjen I Hytt og GEvær startet i sommer, har vi kjempet hardt for å få politikerne til å ta grep i eksportkontrollen, og de har fått merke vår protest! Vi har bidratt masse til økt folkelig, organisasjonsmessig, og politisk engasjement rundt våpeneksporten til autoritære. Dette har vi gjort gjennom debatter, aksjoner, foredrag, og innsamling av underskrifter. Vi har også vært sterkt til stedet i sosiale medier, og har blant annet provosert og engasjert med film og spill. Slik er vår protest: bred, faktabasert, kreativ og innstendig. Og jammen funker det! De siste årene – og kanskje spesielt det siste – har vi virkelig (og endelig) fått se økt engasjement rundt våpeneksport fra flere hold. Flere journalister, flere organisasjoner, og flere politikere er på ballen. Og de spør oss om råd! Vi – en organisasjon hvor de yngste så vidt
har begynt på ungdomsskolen og de eldste så vidt er ferdig med studiene – er en ressurs for de med makta. At vi har kommet i denne posisjonen er langt fra tilfeldig. Vi har stått i mange kuldegrader, og møtt mange kalde avslag. Slik kan det noen ganger være å kjempe for en sak. Men vi har også knyttet vennskap, engasjert politikere og opplevd genuin interesse blant de vi møter på gata. Vi har kommet til ordet i både lokale og nasjonale aviser ved en rekke anledninger den siste tiden, og flere politiske partier har tatt utgangspunkt i vår politikk for å lage sin politikk. Da kjennes det godt å drive med protest!
Kampen er ikke over
Gjennomslag føles godt, men det er ingen grunn til å legge slagordene og pennen på hylla ennå. Regjeringen må fortsatt stanse salget av krigsmateriell til flere autoritære stater rundt om i verden. De må innse at det å bygge opp vår forsvarsindustri rundt store salg til kjøpesterke diktatorer ikke er gode grep for fremtiden. I Stortinget må politikerne diskutere dagens regelverk, og sørge for formuleringer som sikrer at hensyn omkring menneskerettigheter og demokrati faktisk blir ivaretatt.
Protestens karakter – kampen om sannheten Den genuine interessen for temaet «eksport av militært materiell fra Norge til au-
den i samtale med Dr. Denis Mukwege, lege og medisinsk direktør ved Pa.
Nobel Fredsprisvinner: Dr. Jill Biden i samtale med Dr. Denis Mukwege, lege og medisinsk
Nobel Fredsprisvinner: Dr. Jill Biden i samtale med Dr. Denis Mukwege, lege og medisinsk direktør ved Pa.
toritære regimer» blant Changemakere er grunnen til at vi blir tatt på alvor, og bidrar stort til at debatten kommer seg videre. Gutsen vi har når vi dykker ned i dette kompliserte feltet, og som vi tar med oss når vi møter folk med mye lenger politisk fartstid enn oss selv, gir oss respekt. I en annen sammenheng, men like relevant her, sa samfunnsdebattanten Per Fugelli: «Den modige kritikk er mer nødvendig enn noen gang, fordi makten sminker seg med kommunikasjonsrådgivere og designerord.» «Kampen om sannheten», kaller vi det ofte når vi diskuterer strategi på interne møter. Utenriksdepartementet og andre som vil fortsette å selge til autoritære sminker sannheten for å vinne frem, for å verne om den nåværende praksisen. De har vokst fra seg, ville de kanskje sagt, naiv idealisme som ikke tjener til noe. Da kan vi svare at de har vokst på seg en kynisme der man er villig til å inngå kompromiss med verdier og prinsipper som vi (i hvert fall like å tro) definerer norsk utenrikspolitikk. I vår protest mot våpeneksporten kan vi bli stemplet som naive, eller til og med pre-
tensiøse. Men da har vi guts. Vi plukker fra hverandre argumenter om strengt regelverk, føre-var prinsipper, og gode risikovurderinger for å vinne kampen om sannheten. Vi stiller store spørsmål om vidtrekkende konsekvenser og setter fingeren på problemstillinger som politikerne kanskje ikke har tenkt på selv. Salg av krigsmateriell til menneskerettighetsverstinger er åpenbart moralsk galt, men det holder ikke å snakke om moral i møte med avveininger om interesser. Derfor har vi tatt grep og introdusert perspektiver omkring langsiktighet i industrien. Vi skremmer nok politikerne litt, men forhåpentligvis inspirerer vi dem også til stake ut en bedre kurs tuftet på de rette idealene. Slik er vår protest: Ambisiøs, seriøs og engasjert. Den rokker ved etablert politikk, og er kompromissløs når det kommer til rett og galt. Vi skal stå på i denne saken helt til all eksport av krigsmateriell til autoritære regimer er stanset. Fortsatt godt engasjement! Vennlig hilsen, Henrik – Leder, Politisk utvalg for fred
FAKTA NORSK VÅPENEKSPORT •• Eksport av krigsmateriell fra Norge til autoritære regimer ble tidoblet fra 2016 til 2017. •• Norge har nylig stanset salg av A-materiell (våpen og ammunisjon) til De forente arabiske emirater, og av alt militært utstyr til Saudi-Arabia. •• Politikerne tar skritt i riktig retning, men har fortsatt en lang vei å gå.
CHANGEMAKER MENER I kampanjen I Hytt og GEvær krever Changemaker at politikerne: 1. Stanser all eksport av krigs materiell til autoritære regimer. 2. Styrker åpenheten omkring eksporten og kontrollen av den.
CHANGEMAKER 04/2018 25
TEMA PROTEST Peru: På en vegg i Peru henger plakater mot privatisering av vann
Protester for blått gull Vann er en helt livsnødvendig ressurs som alle mennesker trenger. I Norge er vi så heldige at vi bare trenger å gå til springen for å ha rennende vann som nesten ikke koster noen ting. tekst
Elise Alstad
foto
Elise Alstad er student og skribent i Changemakermagasinet.
Elise Alstad
Dessverre er ikke tilgang på rent drikkevann som alle har råd til en selvfølge i hele verden. Siden vann er en så dyrebar ressurs som det er knapp tilgang på, har det fått navnet “blått gull”. Tilgang til vann er en menneskerett som betyr at alle burde ha krav på har krav på det. Men det er flere selskaper som ønsker å bruke vann til å opptjene profitt tjene penger. Dette kan de gjøre ved å heve prisen, men dette vil automatisk ha en ødeleggende virkning overfor den delen av befolkningen som ikke har den økonomiske evnen til å dekke utgiftene. I flere deler av verden kan man observere at er det mange protester mot selskaper og nasjonale myndigheter som prøver å privatisere vannet som kunne ha gått befolkningen til gode. Privatisering av vann er på bekostningen av befolkningen da ofte vannet blir mye dyrere.
Vann er en menneskerett
Når det er staten som eier vannet er deres største prioritet at befolkningen skal ha tilgang til vann. I 2010 anerkjente FN at vann skal være en menneskerett. Det betyr at alle individer i verden skal ha rett på vann uansett om man er rik eller fattig. Dersom et individ ikke har tilgang på rent vann kan det ha flere livstruende konsekvenser. Flere dødsfall skjer på grunn av mangelen på rent vann da dette påvirker helse, sanitærforhold, og matforsyninger. Halvparten av verdens sykehussenger opptas av pasienter som mottar behandling for sykdommer knyttet til mangel på rent vann. Vann er kanskje en av de viktigCHANGEMAKER 04/2018 26
ste grunnleggende rettighetene vi har.
Protest mot privatisering av vann
Verdens Handelsorganisasjon (WTO) fremmer gjennom GATS-avtalen privatisering av offentlig vannforsyning som en løsning for å effektivisere tilgangen til rent drikkevann for mennesker verden over. Det samme gjør Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). Når vannforsyninger privatiseres vil private selskaper ta over vannverkene og forsyne befolkningen med vann. Det høres kanskje med det første ut som en fornuftig ide som gjør at flere kan få tilgang på vann, men selskapene som tar over forsyningen av vannet har et ønske om å tjene mest mulig penger. Dette kan føre til at de setter opp prisen og gjør vann så dyrt at store deler av befolkningen ikke har råd til å forsyne sitt behov. Dette har vi sett flere ganger gjennom historien, særlig i fattige land. I El Salvador er det pågående protester mot vannprivatisering. Tidligere i år har det vært flere protester i Nigeria, Lagos, Mexico og Indonesia bare for å nevne noen. Aktivister jobber stadig for at myndighetene skal forsikre befolkningen tilgang på vann, fremfor å selge vannet til private aktører. Vii må stå sammen med befolkningen i deres protest for vann.
Vann er viktigere enn tilbakebetalingen av lån Privatisering av offentlige tjenester har ofte blitt stilt som betingelse fra IMF og Ver-
densbanken når de tilbyr lån og gjeldsslette til fattige land. I Bolivia i 1999 tok de imot IMF sine lån og privatiserte de offentlige vannforsyningene. Dette førte til av prisen på vann ble mangedoblet og flere mennesker klarte ikke å betale for vannet. Heldigvis trakk selskapet som tok over vannforsyningen seg ut av landet, etter flere protester av befolkningen. Det som skjedde i Bolivia er flere år siden. Men vi ser dessverre at retten til vann ofte blir nedprioritert i IMF sine gjeldsforhandlinger. Dette skjedde også med Helles så sent som i 2009 etter finanskrisen. For å få lån ønsket IMF og EU at Hellas skulle privatisere to av de største offentlige vannforsyningene. Her også protesterte befolkningen, og for øyeblikket er privatisering av vannet i Hellas ute av bildet. Men faren for at dette skjer med et annet land lurer fortsatt. Flere aktivister som er mot privatisering av vann i Hellas har sagt at EU forsøker å fremme en politikk som presser andre land i EU som Portugal og Irland til å privatisere offentlige vannforsyninger. Vi i Changemaker krever at retten til vann alltid skal være på agendaen, uansett om landet er i gjeld eller ikke.
Changemaker Mener Vi i Changemaker krever at retten til vann alltid skal være på agendaen, uansett om landet er i gjeld eller ikke.
CHANGEMAKER 04/2018 27
lederen
Lederen tekst
Embla Regine Mathisen
foto
Changemaker
Kjære Changemakere! Nå har jeg skrevet og slettet starten (egentlig alle delene) av denne spalten et titalls ganger. Det er nemlig vanskelig å beskrive hvordan det er å få æren av å skrive dette. Denne spalten har jeg nemlig sittet og lest i 6 år. Helt siden jeg var 15 år og helt fersk i Changemaker. Og det å nå sette seg ned å skrive den føles veldig surrealistisk. For mange av dere som leser dette er jeg kanskje et ganske nytt fjes. Jeg tenkte derfor at dette var en gylden mulighet for å introdusere meg: Jeg heter Embla, jeg er 21 (nesten 22!), kommer fra Tønsberg og en funfact om meg er at jeg var danselærer for en gruppe som kun danset til Hannah Montana låter da jeg var 14. (Hva er vel en Changemaker introduksjon uten en funfact?). Når jeg og min beste venninne begge fikk jobber som danselærere den våren i 2010 var vi i ekstase. Tenk å få betalt for å drive med hobbyen vår. Det var jo selve drømmen. Da jeg var 15 meldte jeg meg inn i Changemaker, og sluttet i min presitjetunge jobb på dansestudioet. En del år har gått siden den tid, og drømmene mine har endret seg ganske kraftig. Men i april ringte jeg den samme venninnen og sa nesten akkurat det samme som den våren i 2010. For dette her, det er virkelig drømmejobben. Jeg er så takknemlig for tilliten og ansvaret jeg har fått av dere. Og rett og slett helt sjukt glad. Da jeg var 15 var jeg ganske oppgitt og hadde ingen tro på at jeg kunne være med på å virkelig bidra med noe viktig. Det var så uendelig mye urettferdighet rundt omkring, men det var ingen som pratet om det. Folkene på skolen min var ofte mer interessert i å snakke om hva
CHANGEMAKER 04/2018 28
som skjedde på siste episode av Paradise Hotel enn hva som hadde skjedd i verden. Snakket gikk i hvem som ble valgt under torsdagens par-seremoni, ikke om hvem som stiller til stortingsvalg. Verdens problemer ble presentert på en endelig måte. «Joda, det var fattigdom og urettferdighet, men sånn var det bare». Lille meg fra lille Tønsberg hadde ingenting å si. Men det endret Changemaker. Sommeren 2012 dro jeg på SommerSNU og ble Changemakerfrelst allerede første dagen. Der møtte jeg en haug med folk som så på verdens urettferdighet, ikke med apati, men med en vilje til å endre det. Som sto opp for det de trodde på og som snakket om de tingene som faktisk betyr noe her i verden. En gjeng med politisk teft, kule kampanjer og faktiske handlingsalternativer. Og helt siden den sommeren har denne fantastiske organisasjonen vært et stor del av livet mitt. Dette magasinets tema er ansvar, og akkurat det føler jeg veldig på nå. Ikke bare fordi denne jobben kommer med mye av det, det er større enn det. For vi har alle et ansvar. Et ansvar for å passe på kloden vi lever på. Et ansvar for de som bor på den. Vi har ansvar for å ta vare på hverandre, og et for å ta vare på oss selv. Dessverre er det ikke alle som føler like mye på dette ansvaret som dere som leser dette. Jeg begynte å skrive dette innlegget på en liten cafe i Arendal som en “pause” fra alt kaoset på Arendalsuka, hvor Norges største politiske festival arrangeres i august hvert år. Der diskuteres alt mellom
Lokalgruppa
Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til post@changemaker.no
Changemaker Trondheim Changemaker Kristiansund v/ Marte Hansen E-post: marteifon@gmail.com
Changemaker Ålesund (i oppstart)
Changemaker Volda/Ørsta v/ Astrid Elise Barmen Tlf: 905 49 644 E-post: st.astrid@gmail.com
Changemaker Bergen Ung v/ Johan Ryste E-post: johan.rkj@gmail.com
Changemaker Bergen Student
v/ Theresa Aarhus E-post: bergenchangemaker@gmail.com
v/ Øystein Martinsen E-post: oeystein_sm@hotmail.com
Changemaker Lillehammer v/ Line Sektnan E-post: line@sektnan.no
Changemaker Oslo Ung
v/ Marikka Udnæs Elsbak E-post: osloungcm@gmail.com
Changemaker Oslo Student
v/ May-Linn Westlien Nyborg Tel: 901 48 776 E-post: changemaker.student@gmail.com
Changemaker Buskerud
Changemaker Hamar (i oppstart)
Changemaker Toten
v/ Synne Elise Skjølås Voldum E-post: toten.changemaker@gmail.com
Changemaker Ås Student
v/ Hanne Flatebø/Tuva Todnem Lund E-post: hanne.flatebo@gmail.com tuvalundjohansen@gmail.com
Changemaker Sarpsborg
(i oppstart)
v/ Eira Sture E-post: changemaker.sarpsborg@gmail.com
Changemaker Kvitsund
Changemaker Fredrikstad
v/ Pasoon Saadat Tel: 981 83 863
Changemaker Sørlandet (i oppstart)
v/ Amanda Andersson Lindholm E-post: amandaal@ostfoldfk.no
Lokalgruppa
Oslo Ung Siden da har land over hele verden jobbet iherdig med å få økonomien på beina. EU utsendte krisepakker, og flere stater tok penger fra statskassen for å betalte ut bankenes gjeld. Nå mener mange at krisen er over, men på hvilken måte? Og er den over for alle? tekst
Carima Tirillsdottir Heinesen
foto
Marikka Udnæs Elsbak i Oslo Ung
Fortell litt om dere selv og hvor lenge dere har holdt på
- Vi er en gjeng med 17/18-åringer på desperat jakt etter yngre arvtakere. Hobbyer inkluderer bannermaling, møter på over tre timer og å spise de rike levende. Alle har vært med i mellom 6 måneder og to år.
Hvor mange medlemmer er dere så langt?
- Som regel kommer mellom 5 og 10 på møter, litt avhengig av hvor i skoleåret vi er.
Hvor hørte du om Changemaker første gang?
- Første gang jeg hørte om Changemaker var på konfirmasjonskurset mitt, hvor en av medkonfirmantene mine inviterte meg med på møte med Oslo Ung.
Hvorfor ønsket dere å starte en lokalgruppe?
- Det som er så utrolig greit med å bo her i Oslo, er at Oslo Ung allerede fantes da alle
CHANGEMAKER 04/2018 30
de nåværende aktive medlemmene ble med! Grunnen til at vi fortsetter å være aktive er selvfølgelig at verden er skikkelig skikkelig urettferdig, og at man i Changemaker kan jobbe aktivt for å gjøre den bedre, samtidig som man lærer sjuke mengder utviklings politikk (også kjent som den enkleste måten å verbalt knekke drittsekker).
Nå er vi over halvveis i 2018 - kan du si litt om hva dere har jobbet med så langt?
- Tidligere i år, på vinterens kaldeste dag, hadde vi aksjon mot kapitalflukt og for en skatteparadisfri kommune. M ange av ungdomspartiene og Tax Justice Network Norge holdt appeller, og vi malte v akre bannere. Ellers i år har vi arrangert f lere foredrag om blant annet menneske rettighetssituasjonen i Russland og klima og regnskog i Peru. Utover dette deltok vi på Natur og Ungdom sitt klimaseminar som vi også hjalp til med å arrangere.
Noen andre spennende planer for 2018?
- Ingenting er satt i stein, men blant annet en hyttetur og mange spennende foredrag ligger nok i framtiden!
Hva er det beste med Changemaker?
- Det beste med Changemaker er definitivt det at alle, uten unntak, er snille og gode mennesker som er villige til å bruke fritiden sin på å gjøre verden til et litt bedre sted.
Hvilke tips har dere til andre som vil starte lokallag?
- Dette er selvfølgelig et litt vanskelig spørsmål å svare på når vi som er aktive i Oslo Ung ikke selv har vært med på å starte opp et lokall ag. Det jeg føler jeg kan si med sikkerhet er at man aldri må være redd for å kontakte sentralt, de er alltid veldig villige til å hjelpe til med alt og ingenting! Og ellers; det tar nesten alltid mer tid å lage møtemat enn man har planlagt.
Oppslagstavla Har du glemt å fornye medlemskapet ditt? Det er lett å fikse. Send FORNYE til 2426.
Har du hatt Changemakerrelaterte foredrag?
Verv en venn!
Har du venner, klassekamerater, kjæreste eller andre mellom 13 og 30 år som ønsker seg en mer rettferdig verden? Ønsker du deg en av de kule premiene som er avbildet her? Verv dem til Changemaker, da vel! Alt du trenger å gjøre er å: • Få vedkommende til å sende «Changemaker+vervet av: person» til 2426. • Medlemsskapet på 50 kroner trekkes fra telefonregningen, og vedkommende mottar velkomstpakke i posten etter kort tid.
Da vil vi gjerne høre om det! Send en mail til knut@changemaker.no om hva du har holdt foredrag om, hvor mange som deltok og når det var.
Kjenner du noen over 30 år som ønsker å bli med? Du kan fortsatt verve de som er over 30 år som givere til Changemaker! Da er de med og støtter det daglige arbeidet og frivilligarbeidet til organisasjonen. De velger selv hvilket beløp som skal trekkes, og hvor ofte. Få dem til å fylle ut skjema på nettsiden. Fastgiververving gir TO vervepoeng!
Tennissokker: 2 vervepoeng
Hvit caps: 3 vervepoeng
Langermet trøye: 5 vervepoeng
Mobilring: 1 vervepoeng
Bli med på å utvikle Changemaker! Changemaker skal utarbeide en ny strategi fram til 2023, og til dette trenger vi dine innspill! En spørreundersøkelse vil bli publisert på changemaker.no om kort tid. Klikk deg inn, og delta!
CHANGEMAKER 04/2018 31
Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavs Plass 0130 Oslo