OPPLYSNING - Changemakermagasinet nr. 1, 2018

Nr. 1 - 2018

OPPLYSNING FAKE NEWS

INGEN INTEGRERING UTEN INKLUDERING

#METOO

NETTNØYTRALITET

VÅPENEKSPORT I JEMEN

Kampanjer er en viktig del av Changemaker sitt opplysningsarbeid. Her ser du bilder fra hovedtemakampanjer Changemaker har hatt de siste årene.

Etisk oljefond-kampanje som gikk fra 2012-2013 hadde som mål at etikk blir ningen av oljefondet. Da sa Changemaker at «oljefondet går på helsa løs i utv

2009-2010 Typisk norsk å tjene penger på krig: Kampanjen hadde som mål å sette fokus på norsk våpeneksport.

2009

2010

2011

2012

IKKE TREKK OPP STIGEN!

2010-2011 satte kampanjen Oljeavhengig fokus på at Norge må legge om sine investeringer fra fossilt til fornybart, og å la være å åpne nye oljefelt for oljeboring.

NORSK HANDELSPOLITIKK

ER URETTFERDIG!

NORGE HAR BRUKT MANGE POLITISKE VIRKEMIDLER FOR Å BLI SÅ RIKE SOM VI ER I DAG. NÅ NEKTER VI FATTIGE LAND Å GJØRE DET SAMME. DET ER AKKURAT SOM OM VI TREKKER OPP STIGEN ETTER OSS DU KAN FORANDRE VERDEN! SKRIV UNDER PÅ CHANGEMAKER.NO

2011-2012 Ikke trekk opp stigen: Changemaker hadde kampanje for å sette søkelys på at handelspolitikken Norge og andre rike land fører, begrenset utviklingslands mulighet for å utvikle seg.

«Det blir som å klatre opp en stige, og trekke stigen opp etter seg», sa daværende leder Markus Nilsen.

2016-2017 Fritt for medisin: Kampanjen “Fritt for medisin” tar tak i det faktum at en tredjedel av verdens befolkning mangler tilgang til nødvendige medisiner, fordi de er for dyre, eller fordi de faktisk ikke finnes.

prioritert i forvaltviklingsland».

Kampanjen Skal vi stanse gikk fra 2014-2015 og hadde som mål å bedre kontrollen på den norske våpen­eksporten, og å stanse eksport av militært materiell til autoritære regimer.

2013

2014

2015

2016

Kampanjen Jakten på ærligheten, som gikk fra 20132014, krevde tiltak for å sikre åpenhet og informasjon om skatteflukt fra norske selskap.

2014-2015 Ekspedisjon grønnpolen ville vise at den grønne omstillingen bare er et nytt kapittel i Norges eskpedisjonstradisjon, og at vi er nødt til å sette oss tøffe mål i omstillingen for det grønne skiftet.

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel.

Klart vi kan forandre verden!

ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i Changemaker Tuva Krogh Widskjold REDAKTØR: Carima Tirilsdotter Heinesen REDAKSJONEN/BIDRAGSYTERE: Bendik Ahlqvist Carl Phillip Dybwald Jon Olav Sandal Marianne Strøm Vile Skorpen Wikan Marthine Spinnangr Håvard Skogerbø Johanne Moen Jensen Henrik Mathias Hvaal Anne Sofie Lid Bergvall Tuva Krogh Widskjold DESIGN: Åsne Alstad Hanto Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte fra Norad.

TRYKK: GRØSET™ DISTRIBUSJON: Kvikkas distribusjon AS

Redaktøren låner ordet

I årets første magasin har vi valgt å fokusere på opplysning. Det er det flere grunner til. For meg er opplysning selve grunnlaget for kunnskap – fundamentet vi bygger meninger, ideer, tanker, nye bekjentskaper eller faktakunnskaper på.

Nye opplysninger kan virke forsonende, frastøtende, bekreftende eller skape store bevegelser.

Emneknaggen MeToo, som første gang ble brukt av aktivist Tarana Burke på nettstedet MySpace i 2006, fikk ny vind i seilene i fjor da skuespiller Alyssa Milano oppfordret andre som hadde vært utsatt for seksuell trakassering til å svare på hennes tweet med #MeToo. På kort tid eskalerte initiativet til en verdensomfattende bevegelse som har ført til ny bevissthet om seksuell trakassering og kjønnsbasert diskriminering i arbeidslivet. På side 20 og 21 kan du lese mer om hvordan kvinner før oss har banet vei for #MeToo-bevegelsen vi har vært vitne til den siste tiden.

Internett har blitt et selvsagt sted for de fleste av oss når det kommer til å innhente opplysninger. En nærmest utømmelig kilde av opplysning presentert av ulike avsendere, og fra ulike vinkler. Prinsippet om nettnøytralitet går ut på at all trafikk på nett skal behandles likt. Det skal ikke være slik at bredbåndsselskapet ditt kan bestemme at trafikk til den ene nettsiden er viktigere eller riktigere enn den andre.

I USA pågår det nå en debatt om nettnøytralitetens framtid. Dette kan du lese mer om på side 26 og 27.

Opplysning er også en essensiell ingrediens når det kommer til å avskaffe fordommer og legge til rette for samhold og inkludering i samfunnet. På side 18 og 19 kan du lese om Aiman Shakura og hans innsats for å inkludere flyktninger i norsk arbeidsliv.

Samtidig har økningen av falske nyheter gjort det vanskelig å vite hva som er opplysning som stemmer, og hva som er falske opplysninger. På side 10 og 11 kan du lese mer om nettopp falske nyheter, og hvordan du kan identifisere disse.

ØMERKE ILJ T M

1

01

48

204 Tr y k k s a k

I tillegg finner du masse annet nyttig, kult og interessant stoff mellom permene.

Carima Tirilsdottir Heinesen

CHANGEMAKER 01/2018 4

INNHOLD 7

Tre på ÅS

10

Fake News: Hvordan sikre en opplyst debatt?

16

SommerSNU 2018

20

8

9

Menneskerettighetene: Hvorfor er ikke alt produsert etisk?

Tema: Opplysning

Jerusalem

Musikk som formidlingsverktøy

18

19

12

Ingen integrering uten innkludering

14

"Bli kjent med meg"

21

22

24 Lederen

25

26

28

30

#Metoo

Lokalgruppa

Fem på gata

Skatt

Våpeneksport i Jemen

LGBT i Gambia

Nettnøytralitet

31

Oppslagstavla

CHANGEMAKER 01/2018 5

Notiser

Vannkrise i Cape Town Cape Town i Sør-Afrika kan bli den første storbyen i verden som går tom for vann. Innbyggerne teller nå ned til “dag 0”, som er dagen myndighetene vil skru av vannforsyningen. Datoen for når det skjer har heldigvis blitt flyttet fremover flere ganger, etter at innbyggerne har redusert vannforbruket. Årsakene til krisen er en kombinasjon av tørt vær, rask befolkningsvekst, overforbruk blant den rike delen av befolk­ ningen og dårlig planlegging.

Også klimaendringer kan ha en del av skylden. Cape Town er ikke den eneste storbyen som mangler vann - tall fra BBC viser at det er vannmangel i hver fjerde storby på jorda.

Island vil kriminalisere omskjæring Et lovforslag som kriminaliserer mannlig omskjæring skal debatt­ eres i det islandske parlamentet de neste ukene. Dersom dette forslag går gjennom, blir Island det første landet i Europa som forbyr inngrepet. Argumentene for lovforslaget handler om at inngrepet medfører en helse­ risiko, og det er en krenkelse av unge gutters rettigheter, blant annet fordi det er i strid med FNs barnekonvensjon. Mange støtter forslaget, men det har også fått sterk kritikk. Særlig religiøse ledere, både fra Island og andre deler av verden, mener dette er i strid med den religiøse friheten.

Milliardprofitt på menneskehelse Nylig ble det bestemt at norske­­myndigheter skal kjøpe inn en verdens dyreste medisiner, Spinraza, men bare til pasi­enter under 18 år. Lenge har staten hevdet at medisinen, som har en prislapp på én million kroner per dose, er for dyr til å tas i bruk, men etter flere måneders forhandlinger med produsenten, kom det et nytt pristilbud som ble akseptert. Change­maker mener at dette er en seier for mange, men på ingen måte for alle.

Debatten rundt Spinraza er et tydelig­eksempel på hvor urettferdig legemiddel­industrien er.

Forhandlinger med hvert CHANGEMAKER 01/2018 6

en­­kelt selskap er ikke en bærekraftig løsning, når industrien er lagt opp slik at insentivet for forskning er profitt. I stedet må strukturene og politikken som gir lege­middelseskapene så utrolig mye makt endres.

Emirat-stans På nyåret kunne Utenriks­ departementet melde om en suspensjon av lisensene for eks­ port av våpen- og ammunisjon til De forente arabiske emirater.

Dette var en god start på 2018, og en viktig beslutning, som UD mener ‘er uttrykk for en streng «føre var»- linje fra norsk side’.

Vurderingen bak suspensjonen dreier seg om Emiratenes rolle i den brutale krigen i Jemen, og selv om UD nå ser ut til å arbeide i riktig retning, kan man spørre seg hvor «føre var» deres linje er når eksporten har fått pågå så lenge. Dette er en stor seier for Changemaker - Nå må vil holde presset oppe!

Norsk eksportkontroll 1. mars stemte flertallet på Stortinget nei til å stanse norsk eks­port av militært materiell til auto­r itære regimer, nei til å stanse eksporten til landene som kriger i Jemen og mot å utrede lovverket for å hindre eksport av norsk militært materiell til land der det er en risiko for at det­ te vil bli brukt til å begå krigs­ forbrytelser. Et lyspunkt var stor debatt i Stortingssalen. For mange av politikerne og flere partier er enige med oss. De trenger bare et siste push og de skal de få med årets hovedtema­ kampanje.

Norskfinansierte mobilspill kan lære syriske barn å lese En første evaluering av EduApp4Syria-spillene konkluderer med at spillene kan hjelpe syriske og andre arabisktalende barn å lære å lese. I flyktningleiren Azraq i Jordan har 900 barn deltatt i evalueringen av spillene Antura and the Letters, og Feed the Monster.

Evalueringen viser at begge spill­ ene har ført til små, men positive forbedringer i leseferdigheter og psykososial velvære for barna­som spiller spillene. Alf Inge Wang, juryformann og teknisk koordinator for innovasjons­ konkurransen EduApp4Syria, er optimistisk når det gjelder spill­ enes fremtidige effekt: – Som professor i spillbasert læring er jeg veldig fornøyd med at evalueringen viser at spillene hjelper syriske barn å lære å lese. Og for meg er det nesten like viktig at evalueringen finner at barna likte å spille spillene, og at foreldrene forteller at barna deres viser større motivasjon til å lære, sier Wang.

Gode tre-tider i Sør Korea Sør-Korea økte sitt skogareal fra 35 prosent i 1955 og opp til nesten 65 prosent i dag. Samtidig har volumet av trevirke per areal­ enhet mer enn tidoblet seg. Fra å være et fattig og ødelagt land ett­er Koreakrigen, har landet vokst seg inn i den globale eliten av vell­y kkede økonomier. Det er mange årsaker til dette, og det ble ført god samordnet politikk på en rekke områder. Utvikl­ ingen av skogarealet. Volum­et av stående skog per areal­enhet har mer enn tidoblet seg, fra 10 kubikkmeter per hektar til godt over hundre. Dette gir mer enn en 20-dobling av det samlede volum­et av trevirke. World Resour­ces Institute (WRI) har analysert årsakene til at SørKorea har lykkes i å få skogen på fote igjen. Mange av elementene i dette likner på det Norge forsøker å få til i tropiske skogland i dag som en del av den norske klima- og skogsatsingen.

Frykter ny tørke i Somalia Årets værvarsler tyder på ny tørke i Somalia. 2,7 millioner mennesker står i fare for å sulte dersom nødhjelpen reduseres.

Situasjonen i landet er alvorlig med anslagsvis 5,4 millioner mennesker med behov for nødhjelp i år. Over 300.000 barn und­er fem år er akutt under­ ernærte og 48.000 av dem er så under­ernærte at de risikerer å dø: – Det internasjonale samfunn­et klarte å avverge en

sult­katastrofe som kunne kostet livene til tusener av somaliere i fjor. Dersom vi ikke opprettholder den samme humanitære innsatsen i år, kan landet falle tilbake i enda dypere krise.

Det kan potensielt bli katastrofalt. En halv million mennesker står i dag i fare for å sulte, sier Flyktninghjelpens landdirektør i Somalia, Nigel Tricks. Ifølge FN risi­kerer 2,7 millioner mennesker å rammes av sult. Med stadig flere meld­inger om ny tørke ber human­itære aktører nå om 1,5 milli­arder dollar for å gjen­ oppbygge det tørke- og konfliktrammede lande

Lesetips Tax Justice Network gir ut bok om kapitalflukt:"Lifting the Veil of Secrecy - Perspectives on Inter­ national Taxation and Capital Flight from Africa". Boka handlar om korleis Afrika blir tappa for skatteinntekter, og det kjem fram at afrikanske land er dei som tapar mest i kapitalflukt i forhold til storleiken på økonomien i land­a­­. Den gjennomgår forskning på korleis kapitalflukt konkret påverkar afrikanske samfunn og statar, og tek blant anna opp spørsmål om skatte­inntekters betydning for fattigdoms­ bekjempelse, og om det å hindre bruk av skatteparadis er eit vidunder­middel for utvikling.

Boka kom ut 5. mars i Noreg.

Google-skatt I november lanserte MDG et forslag om "Google-skatt" og sa følgende: "det er på høy tid å oppdatere skattesystemet både nasjonalt og internasjonalt".

Forslagets formål er å hindre teknologi­selskaper i å unngå å betale skatt i de landene hvor verdiene skapes. I februar var forslaget ute på høring. For­ slaget har mottok mye støtte fra flere organisasjoner på hørings­ runden og det blir spennende å se hva finanskomiteens inn­ stilling blir. Nye lekkasjer viser at EU behandler en lignende, midler­tidig, sak om skattlegging av teknologi­selskaper.

Tre på Årssamling

Lurer du på hvorfor du bør delta på Årssamlingen? Svarene finner du her. tekst

Håvard Skogerbø

foto

Changemaker

Fra 13.til 15. april går Changemakers årssamling av stabelen på Haraldsheim vandre­ hjem i Oslo. Årssamlingen er det høyeste organet i Changemaker, og er der alle de viktige beslutningene tas. Som vanlig blir det mange viktig diskusjoner og heftige debatt­ er om hvordan Changemaker skal se ut i fremtiden. Årssamlingen, ofte forkortet ÅS, er Changemakers årsmøte. Alle medlemmer som har betalt medlemsavgiften (kun 50 kr) i 2018 kan delta, og har like mye å si som alle andre.

Håvard Skogerbø er nestleder i Changemaker og styreleder i SLUG

Lars (Bergen Student)

Det er mange grunner til å komme på Årssamlingen. Vi har spurt tre changemakere fra tre av Changemakers lokalgrupper om hvorfor nettopp de har tenkt seg på ÅS i år:

– Hvorfor skal du på ÅS?

– For å være med og gjøre organisasjon­ en bedre, og for å ta del i organisasjons­ demokratiet. ÅS er det organet i Changemaker som bestemmer mest. Jeg mener at det er forbedringer i Changemaker som kan gjøres, og det vil jeg være med på.

Nora (Changemaker Stavanger) – Hvorfor skal du på ÅS?

Markus og Jannicke-Mailèn (Changemaker Toten) – Hvorfor skal dere på ÅS?

– For å få et bedre innblikk i hvordan org­ anisasjonen er strukturert og hvordan man planlegger året. Vi synes det er spennende å se hvordan arrangerer ble lagt opp. Også er det morsomt å møte andre lokalgrupper.

– Hvilken sak på ÅS engasjerer dere mest?

– Hovedtemakampanjen er det er største som skjer. Det er en viktig sak å ta opp.

– Jeg skal på ÅS fordi jeg vil være med å bestemme hva som skjer i Changemaker, og fordi jeg vil se litt bak scenen på hva som skjer i organisasjonen. Jeg gleder meg også til det sosiale. Jeg har nettopp vært på mitt første Landsstyremøte og synes det var veldig gøy!

– Hvilken sak på ÅS engasjerer deg mest?

– På Landsstyremøtet jobbet vi mye med den nye handlingsplanen, og det var godt å se at verving og medlemspleie ble satt veldig fokus på. Det håper jeg at det blir en stor prioritet fremover. Det er de tingene som åpner opp for alt annet vi jobber med, og er det som må på plass først.

– Hvorfor er det viktig at changemakere kommer på ÅS?

– Det er en del av å kunne bestemme, retten til å bli hørt. Jo flere som er med å bestemme, jo mer troverdighet får vi. Org­ anisasjonen får troverdighet hvis ting blir bestemt av et flertall, ikke av et mindretall.

– Fordi det er den største samlingen i året, der du kan få gjennomslag for det du mener og bestemme hva Changemaker skal bruke tiden sin på. Til tross for at vi har et sentralstyre som styrer ting til daglig,er du som enkeltmedlem fortsatt viktig i det store bildet. Det at du kan bruke din stemme skaper engasjement med tingene vi gjør videre.

– Hva gleder du deg mest til med å dra på ÅS?

– Hva gleder du deg mest til med å dra på ÅS?

– Hvorfor er det viktig at changemakere kommer på ÅS?

– Vi gleder oss mest til å møte folk.

Faktisk være med på hele prosessen. Vi kom jo inn midt i året i fjor.

– Å bruke tiden min på noe som kommer til å gjøre en forandring, og selvsagt møte nye folk og få nye opplevelser.

– Hvilken sak på ÅS engasjerer deg mest?

– Vedtektsdebatten, fordi det er det viktigste som skjer. Vi er en i en tid hvor Changemaker er blitt selvstendige. Da er det viktig at vi utformer organisasjonen på en bra og effektiv måte. Jeg ønsker å gjøre organisasjonen mer demokratisk, der medlemmer i større grad er med å bestemme hva som blir jobbet med og føler mer eierskap til Changemaker.

– Hvorfor er det viktig at changemakere kommer på ÅS?

– Årssamlingen er den beste muligheten vi har, særlig hvis man ikke har et verv, til å få til de forandringene du har lyst til å se og for å kunne si hva du synes er viktig. Hvis fle­ r­­e folk er involvert i endringene som gjøres er det også et sterkere mandat for Changemaker å jobbe med de sakene man gjør.

– Hva gleder du deg mest til med å dra på ÅS?

– Jeg gleder meg til å treffe andre change­makere og debattere og diskutere med dem. Det er så mange spennende folk i organisasjonen og mange meninger som kommer frem.

Lurer du på hvordam du kan melde deg på årssamlingen?

Det koster ingenting å delta, og du kan melde deg på via arrangementets Facebook­event "Changemaker Årssamling 2018". Hør med lokal­gruppen din og hør om de kan sponse reisen eller ta kontakt med ÅS-ansvarlige i Sentral ­styret.

CHANGEMAKER 01/2018 7

Traktaten om bedrifter og menneskerettigheter blir forhandlet om i FN sitt menneskerettighetsråd.

Menneskerettighetene;

Hvorfor er ikke alt produsert etisk?

Vi hører stadig om bedrifter sitt samfunnsansvar, men hva betyr det egentlig? tekst

Johanne Moen Jensen

foto

UN Photo/Jean- Marc Ferré

Her om dagen sto jeg i butikken og vurderte hvilken kaffe jeg skulle kjøpe. Det som slo meg var at jeg vurderte hvorvidt jeg skulle ta meg råd til å kjøpe Fair Trade kaffen, eller noe som var litt billigere, men da også litt mindre etisk. Hvor absurd er ikke det, egen­ tlig? At vi som forbrukere må velge å handle etisk? Hvordan kan vi, i 2018, ha en verden hvor ikke alt må være etisk produsert. Har du tenkt på hvor vanvittig det egentlig er?

Estimerte tall fra International Labour Organization (ILO) viser at moderne slaveri, i 2017, rammer 40.3 millioner mennesker. Vi har 151.6 millioner barnearbeidere i alder­en 5 til 17 år. Slaveri og barnearbeid er bare to eksempler på menneskerettighetsbrudd som bedrifter medvirker til. Både ugjerninger dir­ ekte mot mennesker, men også produksjon som fører til ødeleggelse av lokalsamfunn sine ressurser eller fordrivelse er eksempler på menneskerettighetsbrudd som bedrifter kan medvirke til.

Vi har sett et økt fokus på denne problem­ atikken. Bedrifter sitt samfunnsansvar er et uttrykk som blir stadig hyppigere brukt. Men hva betyr det egentlig? Bedrifters samfunns­ ansvar tolkes ofte som det bedrifter bør gjøre utover deres eget virksomhets­område. Dette­kan omhandle alt fra å støtte den lokale idrettsklubben økonomisk, til å ta hensyn til at produksjonen ikke ødelegger livsgrunn-

CHANGEMAKER 01/2018 8

Johanne Moen Jensen Politisk utvalg for internasjonal handel.

laget til lokalbefolkningen. I Norge finner vi mest av det førstnevnte, i U-land har vi ut­fordringer med sistnevnte. Problemet er at det ikke er pålagt for bedrifter å utøve samfunns­ansvar. Det er, som i tolkningen av begrepet, noe bedrifter bør gjøre.

I 2011 fikk vi United Nations Guiding Principles­(UNGPs) on businesses and Human Rights i FN. Dette er frivillige retningslinjer for hvordan vi kan få et ansvarlig næringsliv gjennom tre grunnleggende prinsipper: 1. Beskytte: Staten sitt ansvar for å beskytte menneskerettighetene gjennom lovverk og straffeforfølgelse ved lovbrudd.

2. Respektere: Bedrifter sitt ansvar for å respektere menneskerettighetene, og gjennom­føre aktsomhetsvurderinger.

3. Erstatning: Dersom et brudd er begått skal offeret ha mulighet til oppreisning og en rettferdig rettssak.

Men problemet består fremdeles, for dette er 100 prosent frivillig. Tre gode, grunn­ leggende prinsipper men som bare de flink­este følger. I den kategorien finner vi mange norske bedrifter. Det skal de ha, de norske bedriftene er ganske flinke i inter­ nasjonal sammenheng. Dermed er det desto mer forunderlig at norske politikere og UD ikke ønsk­er at prinsipper som disse skal bli

juridisk bindende. Siden 2014 har det vært forhandlinger i FN om en juridisk bindende trakt­at som omhandler menneske­rettigheter og næringsliv, disse forhandlingene vil ikke Norg­e delta i. Argumentet? De frivillige retnings­linjene UNGPs, er så gode.

Det grunnleggende spørsmålet er:Skal vi som nasjon arbeide for en verden der vi pålegger selskaper å følge folkeretten? Der vi jobber forpliktende aktsomhetsvurderinger og beskyttelse av ofre.Eller skal vi fort­sette å la menneskerettighetene være frivillig å bry seg om? Changemaker mener vi trenge­r et internasjonalt bindende lovverk for å sikre at bedrifter tar hensyn til menneske­ rettighetene, og det burde vi kunne forvente i 2018.

Så kanskje en dag kan vi stå i butikken, og ingen kaffe er Fair Trade. Ikke fordi de har gått under, men fordi de ikke trengs lenger.

Kanskje en dag er det ikke vårt ansvar som forbrukere å velge de etiske produktene. Fordi menneskerettighetene overholdes. Fordi brudd på folkeretten gir store konsekvenser.

Fordi ofre har fått muligheten til å stå frem, og bli hørt.

Norge kan være et foregangsland. La oss vise verden at menneskerettighetene ikke er en noe man kan velge å bry seg om. At det er en ukrenkelig rett vi har som mennesker, og at den er viktigere enn alt.

TEM A : OPPLYSNING

CHANGEMAKER 01/2018 9

TEMA OPPLYSNINg

Falske nyheter er et stadig omdiskutert tema både nasjonalt og internasjonalt.

Fleip eller fakta?

Marianne Strøm er skribent i Changemakermagasinet.

Alle snakker om falske nyheter. Men hvordan vite hva som er hva? tekst

Carl Philip Dybwald er skribent i Changemaker­ magasinet.

Marianne Strømme og Carl Philip Dybwald foto Dreamstime

Du blir eksponert for det hver dag. Clickbaits med drøye bilder og hårete overskrifter som forsøker å trekke til seg oppmerksomheten vår. På denne måten blir vi konstant servert både sanne og usanne historier, som skal få oss til å trykke, lese og dele.

Kanskje er det ikke så viktig at alt vi leser er sant, men falske nyheter handler om mye mer enn reklame og sladder. Det kan ta form i informasjon som beskriver samfunnet vi lever i, om institusjoner og mennesker som har makt og innflytelse. Falske nyheter finnes i mange former og fasonger, og det kan være de mest avgjørende sakene det er vanskeligst å gjennomskue.

For å finne ut mer om falske nyheter og hvilke konsekvenser det kan ha, har vi snakka med tre personer som alle har en sterk tilknytning til begrepet. En av disse er medie­forsker Bente Kalsnes, som jobber som første­amanuensis ved journalistikk-­ utdanningen på OsloMet (Tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus). Kalsnes, som har spiss­ kompetanse i politisk bruk av sosiale medier, definer falske nyheter som helt falsk, eller delvis falsk informasjon i form av tekst, bilde­, video eller informatikk, der hensikt­ en er å mislede eller fordreie mottaker på en eller annen måte. Men forskeren under­ streker også at falske nyheter slett ikke er et nytt fenomen:

CHANGEMAKER 01/2018 10

- Hvis man tenker på å spre rykter og falsk informasjon så har vi holdt med på dette så lenge vi har kommunisert. Det er eldgammelt og en del av den menneskelig væremåten.

Det som er nytt er måten en kan produsere og distribuere den type informasjon, som er mulig gjennom ny informasjonsteknologi, sier Kalsnes.

– Hva tenker du er årsaken til at vi har mye fokus rundt dette konseptet akkurat nå?

- Konspirasjonsteorier og urbane myter har vært en del av subkulturer, i avkrokene av internett, og det har ikke fått veldig mye oppmerksomhet. Så det nye som har skjedd er at en del av dette subkulturelle innholdet har kommet til overflaten og blitt en del av offentlig­heten, sier Karlsnes.

Hun tror spredningen av falsk informasjon får konsekvenser både for etablerte institu­ sjoner, som valgsystem, politiske partier, poli­tiet og domstolene: - Ved at man får mer falsk informasjon i omløp i offentligheten, skaper man mer usikkerhet og kaos rundt hva som er sant og hva vi kan tro på. Hvis en da ønsker å skape kaos og forvirring, så er spredning av falske nyheter en måte å gå frem på. Russland sin innblanding, både i Europa og USA, handler om akkurat dette – å skape forvirring rundt

hva som er sant for å skape splid. Det er som digital propaganda, sier Kalsnes.

Krever bred innsats

I 2017 ble falske nyheter kåret til årets ord av Språkrådet og på et år har bruken av ordet økt med 365 prosent (Collins). UNESCO konstaterer at journalistikken står i flammer fordi økningen av falske nyheter hindrer sannheten og sprer grumsete informasjon.

Paven har dømt begrepet som djevelens verk samtidig som President Donald Trump har kåret mediebransjens Fake News-verstinger.

Kalsnes mener man må jobbe på flere nivåer, fra enkeltindivid til utdanningssysteme dersom man skal komme falske nyheter til livs: - Vi må bli kildekritiske lesere, og tenke­mer på dette når vi leser ting i hverdagen. I tillegg må mediene hjelpe oss å sortere informasjons­-kaoset, og faktasjekk­ nettsteder kan for eksempel hjelpe med dette. I tillegg til dette så har de teknologi­ ske plattformene selvfølgelig en veldig stor rolle, fordi man har sett at særlig Facebook har vært veldig sentral i hvor denne des­ informasjonen har blitt spredt. De har gjort en del tiltak for å begrense spredningen av desinformasjon, men langt fra nok, avslutter Kalsnes.

En annen person som står sentralt i debatt­en rundt falske nyheter, er Krist­

offer Egeberg. Han jobber som redaktør for Så langt har vi sett at falske nyheter er et faktasjekk­-nettstedet Faktisk.no. som er omdiskutert tema, at det er uenighet rundt resultatet av et nylig opprettet samarbeid hva begrepet betyr og hvordan det påvirker mellom TV2, NRK, VG og Dagbladet. Hensikt­ samfunnet. I motsetning til Bente Kalsnes og en er å faktasjekke påstander i det offentlige Kristoffer Egeberg, mene Onar Åm, redaktør ordskiftet, og med dette bidra til avdekking av for den alternative nyhetssiden Ekte ­nyheter. falske nyheter: no, at det er de etablerte mediene ofte - Fake News er et utrolig vanskelig begrep server­er falske nyheter og halvsannheter: å definere. Opprinnelig var det ikke nyheter i - Slik vi (i Ekte nyheter red.anm.) defidet hele tatt, men saker og historier forkledd nerer falske nyheter er det essensielt sett som nyheter. Det handler om desinformasjon, politisk aktivisme og personlige meninger altså informasjon som bevisst er plantet for å forkledd som nyheter. Dette er litt annerlevillede og lure deg, eller desinformasjon. Dis- des enn hvordan mediene definerer ordet. se begrepene er egentlig bedre enn ‘falske De er veldig fokusert på at ting skal være nyhet­er’, som vi sier på norsk, fordi med en faktasjekket og teknisk riktig. Dette er defigang du bringer dette «nyhets»nitivt en dimensjon med ekte nyheter. Av og begrepet inn, så er det så lett å vri dette mot til dukk­er det opp regelrett løgn eller feilde som driver med aktige opp­lysninger ekte nyheter, sier «Hvis man tenker på å spre som spres via sosiale Egeberg. medier som fakta, og rykter og falsk informasjon så Han mener den dette er selvfølgelig politiske virkelighe- har vi holdt med på dette så helt greit å slå ned ten vi får presentert Likevel utgjør det lenge vi har kommunisert. Det på. i USA, og Donald meste av det vi kaller Trump sin bruk er eldgammelt og en del av falske nyheter det å av begrepet er en gjennom halv­ den menneskelig væremåten» lyve åpenbar grunn til at sannheter, skriver Åm falske nyheter har fått økt oppmerksomhet til Changemaker­magasinet i en e-post. den siste tiden: Han påpeker at regelrett løgn eller feil­ – Donald Trump bruker dette helt bevisst i aktige opplysninger som spres via sosiale sin politikk for å angripe de etablerte nyhet­ medi­er selvfølgelig skal slås ned på, men at ene. Det er greit å være uenig og man må det største problemet ligger hos de tradisjon­ gjerne angripe mediene, men da må det være elle mediene og deres partiske nyhets­ på et saklig nivå. Hvis ikke blir Fake News et formidling. misbrukt begrep, i angrep på de institusjon­ Ifølge en undersøkelse publisert av ene vi er helt avhengige av. Det er utrolig Reuters Institute fra 2017 kommer det frem viktig at vi evner å diskutere på et faglig nivå at kun 32 prosent av Norges befolkning stoler der vi er enige om fakta. Hvis man må ty til på journalister. usannheter for å fremme et politisk poeng, – Jeg tror at konkurranse om sannheten er så har man kanskje et dårlig poeng. Man må sunt. De tradisjonelle venstrevridde mediene stole på egen politikk! Hvis man gjør det, så har fått lov til å sette agendaen svært lenge, kan ikke faktaene ligge i veien for deg, sier men YouTube-generasjonen er i ferd med å Egeberg. utfordre dette hegemoniet. Dette tror jeg er sunt og den store vinneren på sikt er sann– Hvorfor er noen interessert i å spre heten som får bedre levekår, sier han. falske nyheter? Åm tror tradisjonelle mediers holdninger - Personlig tenker jeg at det er tre kategotil det han kaller falske nyheter og halv­ rier. Propaganda i form av innflytelse fra en sannheter kan bidra til at tilliten til media annen stat for å villede befolkning bevisst, og synker. Hvis ikke mediene skjerper seg, tror svekke tillit til staten og de grunnlegg­ende han det kan føre til at de mister sin dominante statsinstitusjoner. Så er det økonomisk, de rolle og at nye alternative sider dermed kan som tjener penger på det, som flest av oss vinne stort på å være troverdige alternativer. blir utsatt for på nett og sosiale medier. Til slutt er det alternative medier, som først og – Mener du at falske nyheter er et profremst har en ren politisk agenda, og vil ikle blem i Norge? denne et slags nyhets- eller avispreg, uten at – Både og. Norge er ikke så ideologisert det er spesielt balansert, sier Egeberg. som for eksempel USA, men norske medier Han mener alle har et ansvar for å sikre at er samtidig svært venstreorienterte og pafalske nyheter begrenses: pegøyer venstreradikal propaganda fra USA - Hver enkelt av oss, må bli mer kilde­ helt ukritisk, avslutter Åm kritiske. Det er også opp til media å bli mer Brexit og det amerikanske valget er eks­ presise. Vi må gå inn i oss selv og passe på at empler på hvordan falske nyheter har satt ikke vi bruker de samme metodene som de vi sin fotnote i historien. Vi vet ikke om Clinton ser i falske nyheter for å lure folk inn på sak­ hadde flyttet inn i det hvite hus, eller om Loner som kanskje ikke er så gode. Dette gjelder don fortsatt hadde vært den største byen i EU også politikere og samfunnsaktører som er hvis falske nyheter ikke ble brukt som en på­ veldig synlige i samfunnsdebatten, blogg­ere virkningsmetode. Allikevel er valget om hva vi og disse influenserne for eksempel. De har tror på opp til hver enkelt av oss. Derfor har vi et kjempeansvar for å faktisk opprettholde fortsatt muligheten til å gjennomskue falske en etisk, forsvarlig måte å kommunisere på, nyheter, ved å være kildekritiske og fokus­ der vi er faktabaserte og ærlige, avslutter erte på at en påstand må ha en for­klaring for Egeberg. å være troverdig.

Fire på gata i Hong Kong; Spørsmål: Kva er det fyrste du tenker på nå er seier Fake News?

Anna, Grafisk designer, Polen, 26 år Fake News deler opp samfunnet. Eit døme frå Polen er at for nokre år tilbake i tid omkom den dåverande polske pre­sidenten i ei flyulykke. Flyet flyr over russisk terri­­­­­­­ tori­­u­m då ulykka inntreff. Nyheitsbilete i Polen vart delt i to då enkelte polske nyheitskanalar hevda at det ikkje var ei ulykke, men at den russiske regjeringa sto bak. Speku­l asjonane har i etterkant ført til at det har blitt skapt både litteratur- og filmmaterial som prøvar på verifisere for at det var sabotasje, men ein har ikkje funne nokon bevis for at det ikkje var noko anna ein ei ulykke.

Bartek, Grafisk designer, Bulgaria, 26 år Som designar lagar eg plakatar. Ein må være forsiktig for plakatar kan virke manipulerande. Eit døme er å sjå tilbake på korleis Kommunistpartiet strategisk utnytta plakatar som medium til å formidle ein røyndom til befolkninga. Kommunistpartiet hadde overordna meiningar som dei prakka på befolkninga som dei einaste riktige løysningane.

Som designe i dag, kjenner eg eit ansvar for å tenke meg om to gonger før eg klistrar noko opp i gata.

Kailey, Studerer Produkt Design, Hong Kong, 20 år Fake News, Kva betyr det? Betyr det at dei ikkje er sanne? Alle nyheiter er uekte. Det handlar berre om verdiar og under­haldningsfaktoren, ikkje om det er sant eller usant. Politiske nyheiter berre beskyttar og dekker sakar som politikarane sjølv ynskjer å formidle. Me ser det som politikarane vil at me skal sjå, ikkje “The real thing”.

Aston, Studerer økonomi og finans, Hong Kong, 20 år Korleis kan me vete om nyheitene er fake eller ei?

En blir jo berre skuffa, så det beste er å være litt tilbakehalden med forventningane. Ta nyheitene med ei klype salt og vente på meir informasjon. For med tida vil får ein innsikt i om det var riktige opplysningar som ein kan bygge vidare som vart publisert eller om det berre var sprøyt. Eg er skeptisk til nyheitsbilete ein får servert i dag

CHANGEMAKER 01/2018 11

TEMA OPPLYSNINg

Slik skal Israel kvitte seg med palestinerne i Jerusalem Jerusalem har alltid vært en by med mange ulike kulturer, religioner og folk. Nå holder Israel på å gjøre byen nesten helt jødisk. Eksperter frykter det betyr slutten på to-statsløsningen. tekst

Anne Sofie Bergvall

Jørgen Jenshaugen

Sidsel Wold

foto

Gunnar Bratthammer

illustrasjoner

Anne Sofie Bergvall er kommunikasjonsrådgiver i Changemaker.

Åsne Alstad Hanto

Fra en høyde i sentrum av Jerusalem kan du se den gullfargede kuppelen på Klippemoskeen glinse under en blå himmel. Herfra kan du skue forbi gatene i gamlebyen, bort til den israelske og moderne vest med sine skyskrapere. Skuer du derimot østover ser du den høye separasjonsmuren snirkle seg mellom trange palestinske nabolag, flyktningeleirer og ulovlige israelske bosettinger.

Jerusalem er en delt by, vest og øst, israelsk og palestinsk, men det er ikke alle som er enige om det. Palestinerne vil ha Øst-Jerusalem som sin hovedstad i en fremtidig stat, men Israel ser både øst og vest som sitt og jobber hardt for å sørge for at det blir det.

“Jerusalem Master Plan 2000-2020” er den første planen som ser på Øst- og Vest-Jerusalem som en helhet og regulerer alt fra boliger, parker, økonomisk utvikling og infrastruktur i byen. Planen sørger blant annet for at de palestinske områdene ikke kan bygges ut, ved at områdene rundt blir regulert som parker og naturreservater. Samtidig åpnes nye områder for boligbygging i Vest-Jerusalem. Målet for planen er at den palestinske befolkningen i byen skal begrenses til maks 40 prosent.

Den er aldri vedtatt, men ifølge en rapport fra Al Shabaka Palestinian Policy Network implementerer likevel israelske myndigheter dens visjon.

Endrer bygrensene og demografien

Endrer kartet over Jerusalem

Mens Vestbredden og Gaza ble okkupert av Israel i 1967, ble Øst-Jerusalem, som ligger på Vestbredden, annektert av Israel (se faktaboks). Israelerne anser Øst-Jerusalem som en del av Israel og området er underlagt israelsk lov, selv om FN mente og mener østbyen skal være under palestinsk styre.

Talsperson i den israelske menneskrettighetsorganisasjonen B’Tselem, Amit Gilutz, mener Israel siden 1967 har jobbet for å sikre at mest mulig av territoriet er bosatt og kontrollert av israelere: – De har ett mål, å kontrollere så mye land som mulig, og ha så få palestinere som mulig. Jerusalem er ikke én forent by, og realiteten er at Øst-Jerusalem er okkupert palestinsk land, sier han.

Giltuz mener at israelske myndigheter manipulerer demografien i øst og vest gjennom å endre grensene for og sammensetningen i Jerusalem, helt i strid med internasjonal lov.

Jerusalem Master Plan 2000-2020

Selv om ingenting er vedtatt finnes det flere planer og forslag for hvordan byen skal forenes under israelsk styre.

FN foreslår å dele Palestina i to, en stat til jødene og en stat til palestinerne. Delingen ga 51 prosent av arealet til jødene og 49 prosent til palestinerne. Jerusalem skulle være under internasjonalt styre under FN.

1947

CHANGEMAKER 01/2018 12

Jødene erklærte Israel for en jødisk stat med grensene fra FNs delingsplan. Palestinerne og de arabiske landene aksepterte ikke dette.

1948

Et annet forslag har fått tilnavnet “the Greater Jerusalem bill”. Med “the Greater Jerusalem bill” foreslår politikerne i Israel å endre bygrensene for Jerusalem for å inkludere 19 ulovlige, israelske bosettinger på Vestbredden. Konsekvensen er at 150 000 israelske bosettere blir regnet som innbyggere i Jerusalem, samtidig som 100 000 palestinere i Jerusalem mister sin status som innbyggere i byen.

Aviv Tatarsky er forsker for den israelske organisasjon for likebehandling i Jerusalem, Ir Amim. Til Middle East Eye beskriver han situasjonen som “etnisk rensning, uten våpen, men med lover og reguleringer”. Forslaget ble lagt på is da amerikanske diplomater grep inn før jul.

Ulovlige lover

Gilutz fra B’Tselem mener israelske myndigheter skaper en forestilling av at okkupasjonen er lovlig - gjennom at de innfører nasjonale lover som regulerer forholdet mellom myndighetene og palestinere. For eksempel er det nylig vedtatt en lov om at palestinere kan miste “oppholdstillatelsen” sin i Jerusalem, dersom de er “illojale” mot Israel.

– Måten israelske myndigheter behandler palestiner-

Det bryter ut krig mellom de arabiske statene og Israel. Med USA som støtte vinner Israel krigen og erobrer mer av de palestinske områdene. Som en del av fredsavtalen blir Jerusalem delt i to. Vest ble israelsk og øst ble palestinsk, under jordansk styre. 700 000 palestinere blir flyktninger.

1948-1949

Seksdagerskrigen mellom de arabiske landene og Israel. Israel vinner og okkuperer blant annet Vestbredden og Gaza. Israel utvider grensene for Øst-Jerusalem slik at et ti ganger så stort område som før nå ble ansett av Israel som å tilhøre Jerusalem. Israel underlegger dette utvidete området israelsk lov.

Mange mener dette er i praksis en annektering. 300 000 palestinere blir flyktninger under krigen.

1967

FAKTA Okkupasjon og anneksjon Et OKKUPERT område er under en annen stat sin militære kontroll, men fremdeles anses som et eget område. Et ANNEKTERT område blir ved makt innlemmet som en del av landet som annekterer det. ne er i tråd med israelsk lov. Problemet er at lovene er designet for å undertrykke palestinerne. Realiteten er at de tar land fra ett folk og gir det til sitt eget, noe som er helt ulovlig i følge internasjonal lov, sier han.

I følge Gilutz endrer israelske myndigheter demografien gjennom flere virkemidler: Bosette sin egen befolkning på okkupert, palestinsk land; bygge separasjonsmuren som stenger palestinere ute fra deler av Vestbredden og Jerusalem; riving av palestinske hus og å ta fra palestinere “oppholdstillatelsen”. I tillegg tror han israelske myndigheter gjør livet surt for palestinerne for å få dem til å flytte fra Jerusalem.

U

IG LD GY

14 596 palestinere har siden 1967 mistet oppholdstillatelse og blitt statsløse.

10 000 palestinske

barn er født uten ID, og har ingen rettigheter, fordi israelske myndigheter ikke vil anerkjenne dem.

759 palestinske hus revet i Øst-Jerusalem i perioden

2004 til 2018. 2687 mennesker ble hjemløse,

Tostatsløsningen er død

Statusen til Jerusalem har alltid vært et av kjernespørsmålene i fredsprosessen mellom Israel og de palestinske myndighetene. Føsteamanuensis i historie ved Høgskolen i Innlandet, Jørgen Jensehaugen, frykter Israels plan er å torpedere tostatsløsningen ved å avgjøre spørsmålet om Jerusalem selv. Han mener Trumps anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad er dødsstøtet for tostatsløsningen.

– Fredsprosessen for en tostatsløsning har tre bein.

Landegrenser, Jerusalem og de palestinske flyktningene. Du kan ikke fjerne én av disse uten at hele løsningen faller. Nå har USA gitt dem en av tre, flyktningene er for lengst glemt og Israel har i praksis vunnet, sier han.

Nye løsninger

Utenrikskorrespondent i NRK, Sidsel Wold, tror det er på tide å se etter andre løsninger.

– Tostatsløsningen blir aldri noe av slik jeg ser det.

Hvordan skal en palestinsk stat bli en realitet med dagens fakta på bakken og Israels politiske høyredreining? Og hvem kjemper for en to-statsløsning i dag? Hvem bryr seg om palestinerne av dagens maktpolitikere? Ikke mange, før det bryter løs en intifada. Da tvinges man til å se på problemet. Alle ledere og politikere snakker om fred, men status quo kommer til å fortsette og det fører til at palestinerne taper på alle kanter, sier hun.

Wold mener palestinerne nå må kjempe for like rettigheter som israelere i en én-statsløsning, men førsteamanuensis Jensehaugen tror ikke det heller er en reell mulighet.

– Én-statsløsning innebærer at Israel gir palestinerne statsborgerskap, og det kommer de ikke til å gjøre. I stedet bør man se på andre mekanismer. Det eneste som kan få Israel til å endre politikken er nok hvis okkupasjonen blir en større kostnad, så økonomisk boikott er en løsning, sier han.

Israel vedtar “Jerusalem-loven” som erklærer at “det udelte og hele Jerusalem er Israels hovedstad”. Dette regnes for å være den formelle annekteringen av Øst-Jerusalem.

1980

Forslag til reguleringsplan med kallenavnet “Jerusalem Master Plan 2000”. Dette er første reguleringsplan for hele Jerusalem, både vest og annekterte øst. Planen strander i systemet grunnet uenigheter rundt regulering av palestinske områder. Planens mål er å holde palestinsk befolkning i Jerusalem under 30 prosent.

2004

1464 av dem er barn.

90% offentlige

10%

midler brukes i israelske bydeler.

10%

Kun brukes i palestinske bydeler.

90%

37%

Palestinerne utgjør av befolkningen,

8,5%

men kun av hele byens (øst+vest) areal er regulert til boligbebyggelse for palestinere.

76%

av den palestinske befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

202

km separasjonsmur rundt Jerusalem skiller palestinerne på Vestbredden fra palestinerne i Øst-Jerusalem.

Ny versjon av masterplanen.

Blant annet er tallet på palestinere oppjustert til 40 prosent.

Planen legger opp til at all utbygging av palestinske boliger skal skje i allerede fortettede palestinske landsbyer, og infrastruktur og velferd bygges ut hovedsaklig i israelske områder.

2010

Samferdselsminister i Israel, Yisrael Katz, foreslår “the Greater Jerusalem bill”. I oktober fikk den støtte fra statsminister Benyamin Netanyahu, og ville blitt vedtatt, hadde den ikke blitt stoppet av USA.

OKT. 2017

Donald Trump anerkjenner det forente Jerusalem som Israels hovedstad.

DES. 2017

CHANGEMAKER 01/2018 13

TEMA OPPLYSNINg

Bry deg om det du høyrer på Det er på tide at vi artistar får eit spark i baken og tek tekst på alvor. Men for at dette skal kunne skje, er det viktig at alle som høyrer på stiller krav til oss som lager musikk. tekst

John Olav Sandal

John Olav Sandal Kåret til Årets Urørt 2018, og skribent i Changemakermagasinet.

CHANGEMAKER 01/2018 14

foto

Privat

Vi lev i ei tid der det blir tatt oppgjer med mange inngrodde haldningar i samfunnet vårt. #Metoo- kampanjen og klimakamp er gode eksempler på dette og dei felste vil vere med å meine noko. Dette er etter mitt syn, kanskje den mest positive trenden i samfunnet vårt i dag. Dessverre saknar eg at trenden blir gjenspegla i musikken. Foreløpig handlar brorparten av populærmusikken om tits and ass. Eller på godt norsk - puppar og romper. Dette er synd. For musikken er ein veldig stor og viktig del av livet vårt. Det er også eit supert verktøy til å få fram gode bodskap. Du høyrer musikk i butikken, i “clubben”, og på Netflix. Noko alle låtar har til felles, er at dei har eit bodskap som påvirkar, anten bevisst eller ubevisst. Når du høyrer på musikken som blir komponert om dagen er det lett å tru at artistane og låtskrivarane ikkje har tenkt særlig over dette. Eller så bryr

dei seg rett og slett ikkje om det. Eg meiner lyttarane fortjener bedre enn som så.

Men dette vil dessverre ikkje skje utan at alle som høyrer på musikk stiller krav til dei som lagar den. Kynisk som vi er, vil ikkje vi forandre tekstane våre før det er etterspørsel om det. Så her kjem ei oppfordring frå meg til deg: Neste gong du høyrer på musikk ber eg deg om å lytte litt ekstra på teksten for så og spørje deg sjølv om den eigentleg er innafor.

Ofte vil du nok synest at det faktisk er heilt innafor og ingenting er betre enn det. Men min spådom er at du også vil oppdage tekstar som over hodet ikkje er innafor.

Heilt til slutt kjem eg med eit siste ønske.

Når du møter denne musikken som er utanfor. Skru den av.

Jon Olav Sandal ble kåret til Årets Urørt 2018.

TEKSTEN TIL SANGEN HEI ERNA Hei Erna Det er deilig å vite At vi er trygge i landet vi bor i Ei sikker framtid Ei fin historie som har ført oss hit.

Ein tanke vi er glad i Vi har jaggu jobba på Raude, kvite, blå Vi er ærlige, rett og slett herlige Sammen kan vi få til kva vi vil, om vi vil Men vi fortsetter og oversjå Hei Erna Vi øydelegg jorda Vi burde gjer noko med det

Hei Erna Vi voldtek jorda Den ropar stopp, stopp Men vi berre bora Ja, vi berre bora Vi bada i olje Kjøpe klede frå eit land som heiter Asia Eller var det Afrika?

Ride, ride Dancke Sushi X Kobe har blitt vår moralske kode Ta litt ansvar då, P3 Hei Erna Vi øydelegg jorda Vi burde gjer noko med det Hei Erna

Vi voldtek jorda Den ropar stopp, stopp Men vi berre bora Ja, vi berre bora Vi har jaggu jobba påRaude, kvite, blå Vi er ærlige, rett og slett hærlige Sammen kan vi få til kva vi vil, om vi vil Men vi fortsetter og oversjå Hei Erna Vi øydelegg jorda Vi burde gjer noko med det Hei Erna Vi voldtek jorda Den ropar stopp, stopp Men vi berre bora Ja, vi berre bora

CHANGEMAKER 01/2018 15

TEMA OPPLYSNINg

Husk earlybirdfristen 1. april

OSLO 27. JUNI til

1. JULI

Er du klar for tidenes sommerle inspirerende foredragsholdere – urettferdighetsbekjempelse – so SommerSNU 2018 blir arrange på toppen av Kjelsås med utsikt man ønske seg?

eir? Vi snakker fest og moro – – aktivisme, politikk og ommeridyll i Norges hovedstad. ert på Rønningen Folkehøyskole t over hele Oslo. Hva mer kan

Bli med i Changemaker!

Send CHANGEMAKER til 2426

TEMA OPPLYSNINg

Ingen integrering uten inkludering Det er de små forskjellene som utgjør de store forskjellene. tekst

Hva er en konkret handling du kan gjøre som fører til inkludering?

1. Bli med på språkcafé, sjekk informasjonsveggen på ditt nærmeste bibliotek!

2. Bli Flyktningsguide i Røde Kors eller Naboguide i Refugees Welcome.

3. Engasjer deg i CV skriving hos JOBBX. 4. Bli mentor eller arbeidslivsfadder.

5. Bli med på turer med Ila mottak i regi av DNT. 6. Bli med på Give a Job arrangementer og engasjer din bedrift!

7. Gå inn på www.frivillig.no og finn din nye aktivitet.

Fem fakta om innvandrere fra Midtøsten som kan være greit å vite •• De fleste drikker ikke alkohol.

•• Håndhilsning kan være vanskelig for noen.

•• Forvent å bli invitert på middag, å dele mat er en del av deres kultur.

•• De fleste arabere er muslimer, men majoriteten av muslimer kommer fra resten av verden.

•• Tasharafna - betyr hyggelig å treffe deg på arabisk.

Marthine Spinnangr er student og skribent i Changemakermagasinet.

Marthine Spinnangr foto Yvona Holbein

I 2015 kom det 31145 flyktninger til Norge med kunnskap, kompetanse og pågangsmot.

To år senere har de som har fått opphold blitt bosatt i kommuner der de får opplæring i norsk kultur, språk og samfunnskunnskap.

Tanken bak introduksjonsordningen er å få til raskere integrering, og i samarbeid med NAV får den enkelte veiledning i forhold til potensielle jobbmuligheter.

Nøkkelen til å integrere det norske samfunnet er språket, men det som ofte ikke blir snakket om er at døren inn til arbeidslivet ikke nødvendigvis er åpen. Changemaker har møtt flere av innvandrerne som sliter med å få seg jobb, og selv med høyere utdanning fører ikke CV´en til et jobbintervju. I løpet av introduksjonsprogrammet mister mange av deltakerne motivasjonen når de opplever at potensielle jobbmuligheter bare resulterer i jobbsøknader uten respons.

En av de som har sett at flyktninger er en ubenyttet ressurs er Aiman Shaqura som selv kom til Norge som flyktning. Den 3. des­ ember 2015 startet han det som i dag er Norges største inkluderingsarena. Give a Job ble navnet på organisasjonen som skulle hjelpe flyktninger og jobbsøkende inn­ vandrere i arbeid. I samarbeid med næringslivet har han skapt en inkluderingsdugnad som setter fokus på å se på mennesker som en ressurs og ikke en belastning for samfunnet. Changemaker har stilt ham noen spørsmål om organisasjonen, og hva som inspirerte ham til å starte den:

– Hvordan kan vi skape et mer inkluderende samfunn?

– Det handler om å ta valg, fra å snakke om åpenhet til å faktisk skape muligheter for inkludering. Vi må hele tiden jobbe med ut­ fordringen, vi må ha kraft bak ordene og vi kan ikke drive med integrering som vi driver med veiarbeidet vårt, der vi lapper hele tiden.

– Har du noen eksempler på konkrete tiltak som bør gjøres i forbindelse med in­kludering?

– Give a Job er et konkret tiltak der hvert arrangement skal føre til 100 jobbintervjuer, 25 nye jobber og mentor-relasjoner. Charge er et annet tiltak der innvandrere med en gründer i magen får muligheten til å prøve ut sin startup samtidig som de som sitter ute hos bedrifter som blant annet KPMG, Qvartz, Trigger, Bekk og Blank.

Hvorfor etablerte du “Give a Job"?

– For det første elsker jeg å være med på å gjøre en betydelig forskjell som er bære­ kraftig og som kan ha positive ring­v irkninger.

Det er utfordrende men samtidig så er det lettere å holde på fordi jeg opplever at nærings­livet er åpen for en vinn-vinn situasjon der de vinner like mye som samfunnet på å bli inkluderende.

– Hvordan skape en vinn-vinn situasjon?

– Det å ha et felles prosjekt å jobbe for er viktig, der det ikke må gagne begge parter på samme tid, men der begge etterhvert får tilfredsstilt sine behov.

I forhold til næringslivet så er den nye gen­ erasjonen opptatt av bærekraft, mangfold og mennesker i nød, og bedrifter må tilpasse seg disse behovene hvis de vil ha med de klokeste hodene på laget i fremtiden.

Helt til slutt: har du eksempler på fem ting nordmenn bør vite om innvandrere?

1.

2.

3.

4.

5.

CHANGEMAKER 01/2018 18

Innvandrere på lik linje med nordmenn kommer fra ulike land og ikke et og samme land.

Innvandrere er meget interessert i å bli kjent med nordmenn.

Mange tror at de bare kommer hit for å få tak over hodet, men de fleste er interessert i å lykkes, jobbe, stå på og utvikle seg.

De har veldig respekt for ulikheter Innvandrere er veldig lojale, arbeid­ somme og er meget resiliente.

Rotarys og Give a Job sin Inkluderingsdugnad på Thon Hotel Arena i Lillestrøm 28.02.

Hva med fem ting innvandrere burde bør vite om nordmenn?

1.

2.

3.

4.

5.

Nordmenn er ikke kalde eller asosiale, men kan framstå som det før man blir kjent.

Nordmenn bruker lang tid på å et­ ablere nære relasjoner.

De er nysgjerrige på nye kulturer, men vil bli kjent via trygge arenaer.

De liker å tenke igjennom ting før de tar en beslutning.

Mange nordmenn er åpne for mangfold på arbeidsplassen, så lenge noen grunnverdier matcher.

13,7 prosent av Norges befolkning har innvandrerbakgrunn og av de har 4,1 prosent kommet som flyktninger. Give a Job retter seg mot å inkludere flyktninger og inn­v andrere fra første stund ved at de får muligheten til å levere CV´en sin direkte til potensielle arbeidsgivere. I Oslo kommune ble det bosatt 1000 nye flyktninger i 2016, og i hver bydel i kommunen er det snakk om mindre enn 100 personer som startet veien mot et integrert liv i Norge i fjor.

Hvis hver av oss gjør en konkret handling så kan vi sammen klare å skape et mer inkluderende samfunn. Inkludering handler i

stor grad om samspill, og alle nordmenn kan hjelpe til med integrering ved å ta aktive valg om å bli kjent med våre nye med­borgere. Det er de små handlingene som utgjør de store forskjellene, og derfor ber jeg deg som leser tenke hvis Norge hadde blitt rammet av krig og vi måtte flykte hvordan ville du ønsket at du ble mottatt i et nytt land? Innvandrere ønsker å bli kjent med nordmenn og en in­ vitasjon til å drikke en kopp te, gå på en tur, og snakke norsk kan ha stor betydning for en som er ny i landet. Din handling, det at du blir kjent med en innvandrer, kan føre til at han eller hun får seg en jobb. For veien til arbeid ofte går gjennom nettverk.

Aiman Shaqura: kontaktnfo aiman@giveajob.no

VISSTE DU AT..?

•• Det kom 31145 flyktninger til Norge i 2015.

•• Totalt fikk 22 800 flyktninger innvilget beskyttelse i 2015 og 2016 •• 65 millioner mennesker er på flukt i verden •• Over 50 prosent av innvandring i Norge kommer fra Europa •• Innvandrergruppene som er størst i Norge er Polen, Litauen og Sverige

CHANGEMAKER 01/2018 19

TEMA OPPLYSNINg

Vil du redde verden? Start her. #MeToo er en viktig milepæl i kampen for likestilling Vi har på nytt blitt konfrontert med avsløringer om menn som utnytter sin maktposisjon på bekostning av kvinner. Før pessimismen slår rot, tenk hvor langt vi har kommet. #MeToo-kampanjen er en viktig milepæl i en lovende utvikling, men også et øyeblikk som utnyttes. tekst

Sigrid Elise Tviberg

illustrasjon

Nå er tiden igjen kommet for en stor endring. Som da norske kvinner etter 30 år fikk kjempet frem stemmerett på starten av 1900-tallet, da stammelederen på Fiji innså verdien i kvinnenes synspunkter, eller da Saudi Arabia i 2017 vedtok en lovendring som ga kvinner lov til å kjøre bil. Samfunn verden over krever en holdningsendring. Vi trenger menn som stiller spørsmål ved det erkemaskuline, og kvinner som sier klart ifra om hva som er greit når det gjelder alt fra flørting, til lønnsnivå. Den beste delen av dette er at vi vet at endringer er mulig, fordi det har skjedd før.

Samtalen fortsetter

Norske kvinner kjempet i 30 år for å få stemmerett, prosessen frem til 1913 må ha virket uoppnåelig for mange, men i dag er det umulig å forestille seg at bare menn går til stemmeurne-

Åsne Alstad Hanto

ne på valgdagen. Mer enn ti år senere, i 1928 fikk engelske kvinner endelig sin rett til å stemme. Et innblikk i denne kampen får man i filmen Suffragette fra 2015, ja, den Meryl Streep og Bellatrix leStrange fra Harry Potter spiller i. En film som passer perfekt nå for et historisk blikk på nåtidens #MeToo-kampanje. Det er fristende å dra linjer mellom Womens March i Oslo 2018 og demonstrasjonene for likestilling i London på 1920-tallet. Jobben disse modige kvinnene (og mennene) gjorde i sin tid la grunnlaget for rettighetene vi ser på som en selvfølge i dag, lik lønn, likt arbeid, barnepermisjon og stemmerett.

Gjennom å opplyse menneskene rundt seg klarte suffragetter som Emmeline Pankhurst å drive frem en endring i holdninger og praksis. De gjorde det klart for alle som måtte høre at systemet ikke var akseptabelt. Det er akkurat dette som gjør #MeToo og andre kampanjer som belyser undertrykking så viktige. De gjør oss oppmerksom på ujevnheter i samfunnet, starter debatt og skaper holdningsendringer. For å gjøre dette enkelt kan vi som menn og kvinner være åpne for spørsmål, og ta imot kritikk

17-24 år (446)

Menn

Seksuell trakassering

Kvinner

25-30 år (714) 35-44 år (958) 45-54 år (1054) 17-24 år (446) Gjennomsnitt kvinner (4026) 17-24 år (425) 25-34 år (741) 35-44 år (1001) 45-54 år (1148) 55-67 år (1009) Gjennonsnitt menn (4324) 0%

CHANGEMAKER 01/2018 20

1%

2%

3%

4%

5%

6%

7%

8%

9%

10%

11%

12%

13%

14%

på hvordan vi behandler hverandre. Tenk om det kunne vært en interessant diskusjon mellom venner, heller enn hissig politikk og fråtsende medier.

Feminisme - et skjellsord

Enkelt sagt: Vi burde alle bli feminister.

I det legger jeg å ta vare på hverandre, respektere og akseptere hverandre. Det handler ikke om å gi kvinnen mer makt enn menn, det handler om å forstå verdien i forskjeller, om ikke annet, godta annerledeshet. Menn kan være følsomme, empatiske og omsorgsfulle, kvinner kan være tøffe, smarte og ledende. Jo tidligere vi kan akseptere at mennesker er forskjellige, jo nærmere kommer vi en verden hvor alle har det bra. Ved å erkjenne egne fordommer og antagelser kan vi også bli kvitt dem.

Scott Jones, konfliktmegler spesialisert innen kjønn og mangfold, forteller at en av de mest spesielle opplevelsene han har hatt på oppdrag omhandler et skifte i kvinnesyn hos en stamme på Fiji. Fra en situasjon hvor kvinner ikke var en synlig del av prosjektet, til stammelederens anerkjennelse av at de også har noe å bidra med. Den uventede holdningsendringen overrasket Jones, og gjorde stort inntrykk da han selv med bakgrunn som sykepleier har blitt utsatt for kjønnsstereotypi. Det er utfordrende å endre etablerte normer, men også fullt mulig.

Det er viktig å ta tilbake og ufarliggjøre feministbegrepet, for på et tidspunkt ble dette noe negativt. Ja, selve djevelen skal man tro kommentarfelt internett over, eller bare uttrykket til enkelte om du skulle være så dristig at du faktisk nevner ‘f-ordet’ i en samtale. Glem for et øyeblikk “rødstrømper” og kvinner som ikke barberer armhulene, dette er stunt som skaper overskrifter, og definerer ikke målet til feminisme. Samtidig som slike stunt når ut til flere mennesker, kan det ta fokus bort fra målet; like rettigheter for alle uansett legning, etnisitet eller kjønn.

Sigrid Elise Tviberg er student og skribent i Changemakermagasinet.

Likestilling?

Men vi har jo likestilling? Skulle ønske dette var riktig. Sannheten er at også i 2018 kommer kvinner til å myrdes som følge av seksualisert vold, kjønnslemlestelse, partnervold, barneekteskap og andre former for kjønnsbasert undertrykkelse. I Norge skriver Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI): -Totalt sett oppgir 4,7%, tilsvarende omlag 123.000 yrkesaktive, at de minst en gang i måneden eller oftere har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende på arbeidsplassen.

Ser vi alle yrkesaktive under ett, er det flere kvinner (7,8 prosent) enn menn (2 prosent) som utsettes, og yrkesaktive kvinner i den yngste aldersgruppen 17-24 år er særlig utsatt (13,5 prosent).

Femicide

Nært beslektet med ordet feminist finner man femicide, et begrep som forklarer mord på kvinner fordi de er kvinner. En rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2013 konkluderer at selv om mordraten verden over er dominert av menn, er kvinner mer utsatt for vold i hjemmet utført av kjente. Så mye som 40 prosent av alle drap på kvinner er resultatet av partnervold. Disse dødsfallene blir ofte snakket bort som selvmord og ulykker, noe som skjuler et strukturelt problem og hindrer forbedring. Studier på vold mot kvinner avslører et underliggende problem i holdninger til kvinners status, blant menn, men også hos kvinner. Dette kan linkes til dagens #MeToo-kampanje, “locker room talk” - sleivete kompisprat som objektiviserer kvinner, og tanker om maskulinitet generelt. Menn dreper kvinner, og menn dreper menn. Dette må snakkes om.

Changemaker krever at Norge skal jobbe internasjonalt for å få på plass kontrollmekanismer og straffeforfølge forbrytelser knyttet til kjønnsbasert vold. Changemaker mener at Norge må fortsette å kjempe for menneskers seksuelle og reproduktive hel-

se og rettigheter, og at Norge skal arbeide internasjonalt for at viktige tilbud som prevensjon, abort og seksualundervisning blir universelt. Changemaker krever at norske myndigheter følger opp handlingsplan ”Kvinner, fred og sikkerhet 2015-2018” og setter hensynene til denne foran andre utenrikspolitiske hensyn som f.eks. salg av våpen.

Mann nok

Skuespiller Justin Baldoni, kjent fra serien «Jane the Virgin», er en av foreløpig få menn som snakker høyt og offentlig om at macho holdninger kan være skadelig.

På sosiale medier forsøker han gjennom sin hashtag #redefiningmasculinity å gjøre nettopp det, redefinere hva det vil si å være mann. Gjennom sitt TED-foredrag, “Why i'm done trying to be ‘man enough’...” og sin instagram prøver han å utvide folks definisjon av ‘mannen’. Baldoni trener med tunge vekter, men er også åpen om følelser rundt det å være ektemann og far. Vi trenger flere menn som tør snakke om følelser, slik kan vold og undertrykking blir et utenkelig utløp for frustrasjon. Og, vi trenger forbilder som Baldoni i alle kulturer.

Selv om dagens #MeToo-kampanje kan oppfattes som overflødig sammenlignet med suffragettenes kamp for stemmerett, eller tallene på femicide, krever de alle det samme. Fellesnevneren at disse probleme-

ne krever holdningsendringer. Dette er en god nyhet for da kan vi starte i det enkle, med oss selv. Meryl Streep har tatt over for Emmeline Pankhurst som forkjemper for kvinners rettigheter, og la oss håpe at de strukturelle endringene Pankhurst kjempet for i 1920, føres videre i holdningsendringer presset frem av Streep og Baldoni med fler i 2018.

FAKTA metoo I handlingsplan for kvinner fred og sikkerhet 2015-2018 skriver den norske regjeringen: «Styrking av kvinners sikkerhet, handlingsrom og innflytelse er helt sentralt. Kvinners deltakelse er viktig i seg selv – alle mennesker har rett til å delta i beslutningsprosesser som angår deres egen fremtid. Menn må utfordres og engasjeres til å være partnere i arbeidet for å få til en endring. Målet er beslutningsprosesser der kvinner og menn er likeverdige deltakere. Dette vil bidra til å ivareta behovene for sikkerhet og fred for hele befolkningen og gir større legitimitet.»

CHANGEMAKER 01/2018 21

TEMA OPPLYSNINg

En ung lesbisk kvinne på et LGBT-senter i Accra, Ghana. © 2017 Human Rights Watch

I kampen mot homofobi er opplysning og kunnskap det viktigste våpenet. Ghana er et eksempel på at det virker.

Kunnskap og informasjon er ikke bare nødvendig for å forstå verden rundt oss, det er nødvendig for å forstå oss selv. Dette er ett av de viktigste målene til aktivistene som jobber med å fremme rettighetene til LHBT-personer i Ghana. tekst

Vilde Skorpen Wikan

foto

Human Right Watch og Dreamstime

Ofte går arbeidet like mye ut på å fortelle om hva homofili og transseksualitet er – og hva det ikke er – til de som identifiserer seg som LHBT så vel som de som ikke gjør det.

Manglende og feilaktig kunnskap om homofili og transseksualitet gjør at et sammensurium av myter og vrangforestillinger har fått rotfeste i Ghana. Resultatet er at LHBT-personer lever i frykt og opplever omfattende vold, trakassering og diskriminering. Situasjonen er typisk for mange afrikanske land. Men gjennom informasjonsarbeid

CHANGEMAKER 01/2018 22

Vilde Skorpen Wikan studerer journalistikk og internasjonal politikk i Danmark.

jobber menneskerettighetsaktivister med å bekjempe homofobi. Et lite men voksende LHBT-miljø og nettverk viser at det gir resultater.

– Jeg har truffet mennesker som forteller at de har trodd at de var alene om å være LHBT og som har holdt følelsene sine skjult hele livet av frykt for hvordan familien og samfunnet vil reagere, sier «John». Han er selv homofil og ønsker ikke å stå frem med sitt egentlige navn.

LHBT-personer er ofre for vold og diskriminering

Sammen med kollega «Pearl» organiserer «John» seminarer og verksteder for LHBT-personer gjennom organisasjonen African Equality Center. De informerer om hva det vil si å være LHBT, hvilke rettigheter man har og hvordan man kan beskytte seg selv fra vold og overgrep.

«Pearl» huser også personer som har blitt utsatt for vold – ofte av familien – fordi de er, eller har blitt anklaget for å være, homofi-

le eller lesbiske. Historiene til noen av disse ble delt med Human Rights Watch og dannet noe av grunnlaget i en rapport fra januar som dokumenterte den vanskelige situasjonen for LHBT-personer i Ghana.

Det er ikke bare reaksjonene til familien eller de i nærmiljøet som er problemet. Frykt for og hat mot homofile er gjennomgående i samfunnet og LHBT-personer risikerer ofte å ikke få hjelp av politi eller rettsvesen, å miste jobben, bli hengt ut i media eller bli utvist av skolen.

Manglende og feilaktig kunnskap om homofili og transseksualitet gjør at et sammensurium av myter og vrangforestillinger

– De ringer foreldrene og sier at de har fått rotfeste i Ghana. FOTO: Dreamstime må ta hjem elevene fordi de er LHBT. Av og til havner også disse historiene i intervju med Al Jazeera i fjor. Presidenten media, selv om journalister egentlig skal ver- sa at arbeidet til aktivister og enkeltindivider ne mindreårige, sier «John.» kan endre samfunnets syn på homofili og at – Ingen nektes utdannelse fordi de er sorte dette er nødvendig for å oppnå lovendringer. eller hvite, høye eller lave. Hvordan kan man Utsagnet har gitt håp om endring. Opplysda frata noen retten til utdannelse fordi de er ningsarbeid og dialog med religiøse- og samLHBT?, spør han. funnsledere er også hovedstrategien til blant annet norske organisasjoner og grupper som Overtro og myter fremmer rettighetene til LHBT-personer i anFordommene er rotfestet i kultur, tradisjo- dre land i Afrika: ner og religion. Noen har vært del av samfun– Man jobber både mellommenneskelig net i generasjoner, som idéen om at homofile og med konkrete religiøse utfordringer og er demoner eller forbannet, mens andre har tekster, sier Tor Kjetil Edland i FRI – Foreninblitt innført utenfra. For eksempel henvigen for kjønn og seksualitetsmangfold. FRI ser religiøse gjerne til Bibelen eller Koranen samarbeider med organisasjoner i Kenya og i mens politi og jurister den sørlige delen «Ingen nektes utdannelse trekker frem tvetydiav Afrika. ge lover innført av det fordi de er sorte eller hvite, Ifølge Edland britiske kolonistyret. står LHBT-persohøye eller lave. Hvordan kan ner i Ghana overNoen myter går også ut på at folk rekrutteres for de samme utman da frata noen retten til til fordi de får penger som utdannelse fordi de er LHBT?» fordringene eller at homofile er rike. er vanlige i andre Dermed blir personer antatt å være lesbiske afrikanske land. eller homofile noen ganger offer for utpres– Vi ser at vanlige folkelige fordommer og sing eller tyveri: misforståelser om LHBT-personer lever i – Ingen er født homofob, det er samfunnet beste velgående hos religiøse ledere. Forevi lever i som gjør mennesker homofobe, sier stillingen om at folk blir homofile fordi de får «John». penger er for eksempel en ganske vanlig påAfrican Equality Center fokuserer derstand som vi møter, sier Edland. for mye på å få bukt med vrangforestillinger.

– Det hjelper å møte og snakke med noen Organisasjonen har flere program rettet mot som er homofil eller transperson. Mange politi, helsearbeidere og forskjellige ledere. religiøse ledere kjenner ikke noen personlig og har masse forestillinger om hvem disse – De fleste i politiet forsto ikke loven ormenneskene er. Det å møte og snakke med dentlig, men gjennom opplysningsarbeidet noen endrer jo bildet og fordommene. Så det vårt ser de at jobben deres er å beskytte oss er ofte såpass enkelt at man starter der, sier alle, uansett kjønn og legning, sier «Pearl». han.

– Det er først når politiet er skikkelig trent og aksepterer oss, at LHBT-personer kan stå Ingen norsk LHBT-støtte i Ghana frem, sier hun.

FRI samarbeider også med norsk UD og Målet er å endre hvordan homofili opphar hjulpet med å utforme en veiledning om fattes i det ghanesiske samfunnet og legge hvordan utenriksstasjonene skal forholde press på politikere om å endre lovene og rett- seg til LHBT-spørsmål: spraksisen som gjør det vanskelig å stå frem «Norge skal tale der andre tier,» står det i som LHBT. denne. «Der seksuelle minoriteters rettigheter er kontroversielle bør Norge derfor påta Håp om endring seg et særlig ansvar.»

Aktivistene har blitt oppmuntret av Ghanas Regjeringens har også pekt ut innsatsompresident Nana Akufo-Addos uttalelser i et råder knyttet til LHBT-spørsmål. Disse inklu-

derer arbeid for avkriminalisering, bekjemping av diskriminering og arbeid rettet mot holdningsendring.

Likevel har Norges ambassade i Accra ingen prosjekter som fremmer innsatsområdene knyttet til LHBT-spørsmål og heller ingen konkrete planer om å støtte organisasjoner som arbeider med dette, skriver Seniorrådgiver Lena Hasle i Utenriksdepartementets seksjon for menneskerettigheter, demokrati og likestilling i en e-post.

– Problemstillingene rundt LHBT ble imidlertid fra norsk side tatt opp under behandlingen av Ghana i FNs Menneskerettighetsgjennomgang (UPR) i 2017. Et av de konkrete anbefalingene fra Norge gjaldt tiltak mot diskriminering av LHBT-personer og sikring av deres rettigheter, skriver hun.

For omlag tre år siden bidro også ambassaden med 250 000 kroner i støtte til en organisasjon som arbeider med dette området, ifølge Hasle.

Ifølge ambassaden i Accra har imidlertid samarbeidet mellom Norge og Ghana økt betraktelig. På nettsidene står det at landene samarbeider gjennom programmet Olje for Utvikling og maritim sikkerhet og ressursforvaltning. I fjor åpnet også det statlige investeringsselskapet Norfund kontor i Accra.

«John» fra African Equality Center sier at andre ambassader har vært mer aktive. Han trekker særlig frem de kanadiske, amerikanske og nederlandske ambassadene som viktige støttespillere.

– De bidrar med økonomisk støtte til seminarer og verksteder, støtter feiringer og LHBT-aktiviteter og hjelper oss å finne allierte, sier han.

Han sier at støtten fra ambassader og organisasjoner bidrar til at bedre, sterkere og mer synlig nettverk av LHBT- aktivister og organisasjoner.

– Hvis vi ikke støtter grasroten av LHBT-miljøet, så kan vi ikke forvente av lovene skal forandres. Som presidenten vår sa, så har det ikke vært nok synlig aktivisme til å få gjennom lovendringer, sier «John.»

– Men med et sterkere LHBT-samfunn vil folk en dag reise seg og kreve at lovene endres, mener han.

CHANGEMAKER 01/2018 23

lederen

Lederen tekst

Tuva Krogh Widskjold

foto

Changemaker

Kjære Changemaker, Vi bombarderes med informasjon; nyttig og unyttig, sann og usann, morsom og kjedelig. I en slik hverdag synes jeg det kan være utfordrende å navigere fram til kunnskapen som kan gjøre verden mer rettferdig. Den kunnskapen som gir oss innsikt, skaper forståelse og empati, men også hjelper meg å fatte hva som skjer rundt meg.

Kunnskap er makt. Det er ikke uten grunn at diktatorer fengsler journalister og professorer. Kunnskap er farlig for de som ønsker å diktere andre. For når vi ser sammenhenger, klarer å se bak symptomforklaringene og å tenke kritisk, da kan vi holde de med makt ansvarlig for avgjørelsene de tar og politikken de fører.

I Changemaker sier vi at handling uten kunnskap er dumhet, men kunnskap uten handling er feighet. Og vi har kunnskapen – og med det muligheten til å forandre verden. Changemaker tar opplysningen et steg videre, vi gjør noe med den kunnskapen vi har, finner løsninger og arbeider for å gjøre noe med de grunnleggende årsakene til at verden er urettferdig.

Når vi vet at verdens skattesystem er utdatert og at politikerne har mulighet til å endre det, da kan vi sørge for at de oppdaterer. Når vi vet at Norge selger våpen til land som undertrykker egen befolkning og bomber skoler og sykehus, da kan vi vise at norske selskap og norske politikere har ansvaret. Når mennesker dør fordi de ikke får medisinene som kunne reddet dem og vi vet at grunnen er et system som gjør at man tjener mer på å produsere hårmedisin enn livsviktige behandling for sykdommer som rammer fattige mennesker, da kan vi kreve at systemet endres.

I åpen sjø og med bølger av informasjon, er Changemaker mitt fyrtårn. Politiske utvalg som sammen diskuterer seg fram til hva som er det faktiske problemet, hva som faktisk reproduserer maktforskjeller og urettferdighet, og hva vi sammen kan gjøre for å løse det. Lokalgrupper, enkeltmedlemmer og sentralister som stiller de gode spørsmålene, som gjør at jeg forstår mer, og som gir Changemaker den kunnskapen vi trenger for å sammen gjøre verden mer rettferdig.

For at vi skal kunne bygge politikken vår på kunnskapen som gir oss innsikt, skaper forståelse og empati, men også hjelper meg å fatte hva som skjer rundt oss, trenger vi så mange perspektiver og innfallsvinkler som mulig. Det kan du sørge for – bli med på årssamlingen og bidra med din stemme. Slik kan vi sammen være fyrtårn i en komplisert verden.

CHANGEMAKER 01/2018 24

«Og vi har kunnskapen - og med det muligheten til å forandre verden.»

Skatteaktivister fra åtte land møttes i idylliske omgivelser utenfor Maputo, Mosambik

Skatterettferdighet fra Sør I flere land vokser det nå frem bevegelser som vil ha slutt på at selskaper sniker seg unna skatten sin. tekst

Håvard Skogerbø

Håvard Skogerbø er nestleder i Changemaker og styreleder i SLUG

foto

Kirkens Nødhjelp

I hele høst har Changemaker jobbet for mer skatterettferdighet og en slutt på kapitalflukten som tapper oss og fattige land for milliarder. Men vi er ikke alene om å ta opp kampen for å oppdatere skattesystemet. Blant disse er flere av Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjoner i Sørlige Afrika, der de jobber med å lage sin egen kampanje over landegrenser. Tidligere i høst fikk jeg lov til å bli med Kirkens Nødhjelp til Mosambik for å se hvordan de går frem for å få sine ledere til å ta ansvar, og dele erfaring fra Changemakers arbeid med kule kampanjer. Her deltok jeg blant annet på en kampanjeworkshop over to dager med åtte av Kirkens Nødhjelp sine partnere Kapitalflukt er heller ikke noe nytt fenomenet for mange i afrikanske sivilsamfunn, og det finnes allerede kampanjer og initiativer over hele Afrika. Den Afrikanske Unionen satt til og med ned en gruppe som skulle se på hva som kunne gjøres med problemet. Gruppas rapport kom i 2015, og kalles Mbeki-rapporten etter komiteleder og tidligere president i Sør-Afrika, Thabo Mbeki og slo fast hvor omfattende problemet har blitt for kontinentet. Mens linken mellom kapitalflukten og dens konsekvenser for velferden ofte kan virke fjern for oss, er konsekvensene for mange nært knyttet til mangler og utfordringer man ser rundt seg.

Kirkens Nødhjelp har jobbet med å skape engasjement rundt kapitalflukt i flere år. Gjennom sine lokale partnere

har de en unik tilgang til religiøse nettverk som er viktige aktører i afrikanske samfunn. For flere land i det sørlige Afrika er religion er felles arena der alle er likestilt, hvor presidenten og den lokale bonden kan gå til samme kirke eller moské. Det gir dem en mektig stemme i samfunnsdebatten, og gir et enormt potensiale for å mobilisere og nå ut til mange. Derfor har Kirkens Nødhjelp jobbet for å få på plass en kampanje om kapitalflukt.

Mosambik er land med vakre strender og mye fiske, som har fått mye fokus det siste året i forbindelse med en vordende gjeldskrise. Her samlet det seg 20 engasjerte skatteaktivister, noen ungdom, andre religiøse ledere fra Zambia, Angola, Mosambik, Zimbabwe, Sør-Afrika, Tanzania, Malawi og Botswana.

I en stor gruppe med mange land med ulike forutsetninger er det noen ganger utfordrende å komme til enighet. I flere av landene kan det å kritisere myndighetene være vanskelig og i noen tilfeller farlig. Derfor må man tenke kreativt på hvordan man skal drive påvirke politikerne og drive frem en kampanje.

Kampanjen ble lansert i begynnelsen av februar under en sivilsamfunnskonferanse i Cape Town og heter “Make it happen - Faith in Action for Tax Justice”. Kampanjen skal gå i alle åtte land og skal jobbes med det neste året.

CHANGEMAKER 01/2018 25

Internett for alle?

Et nytt lovforslag skaper usikkerhet om nettnøytralitetens fremtid i USA. tekst

Bendik Ahlqvist

Bendik Ahlqvist er praktikant ved den norske ambassaden i Washington D.C

foto

Dreamtiser

Forvaltningsorganet Federal Communications Commission (FCC), som regulerer nettleverandørene i USA stemte i desember for å oppheve kravet om nettnøytralitet. Nettnøytralitet handler om å behandle all trafikk på internett likt. En lovfestet rett som ikke gjør det mulig å forskjellsbehandle kunder og leverandører. Dette har vi i Norge, med felleseuropeiske regler lovfestet i Ekom-loven.

Reguleringene rundt nettnøytralitet ble introdusert i 2015, under Obama-administrasjonen. Denne lovgivningen klassifiserte internett som en samfunnstjeneste, på lik linje med vann, elektrisitet og telekommunikasjonstjenester. Bedrifter hadde dermed ikke muligheten til å forInternett sine dager som en samfunnstjeneste på linje med vann, elektrisitet og skjellsbehandle kunder, leverandører eller internettrafikk. Amerikansk bredbåndsleverandører har gjennom de siste årene gjennomført store sammenslåinger, og består musikk fra for eksempel Music Freedom fra Telenor og i dag av et fåtall store selskaper. Lokale operatører har Telia bruker du ikke av datakvoten om du strømmer mublitt kjøpt opp av de store selskapene. sikk fra de største tjenestene som Spotify, men det gjør Flere er bekymret for at en du om du strømmer fra mindre nedbygging av nettnøytraliteten «Et annet mulig utfall dersom aktører som Soundcloud eller kan føre til at internettleveranhører på nettradio. Dette fører til lovgivningen endres, kan dører kan begrense tilgangen til at de store aktørene får et forvisse nettsider og innhold. Flere være at det med tiden vil bli trinn når det kommer til antallet er også bekymret for at interbenytter tjenesten deres. etablert et separat internett som nettleverandører nå vil kunne ta Nasjonal kommunikasjonsmynhøyere priser for raskere nettilhvor kun store selskaper vil dighet (Nkom), som tilsvarer FCC gang for selskaper som Netflix til lands har derfor sagt at de kunne ha tilstrekkelig midler her og YouTube. Et annet mulig utfall vil følge nøye med på utviklingen dersom lovgivningen endres, til å benytte seg av betegnet rundt nettnøytralitet kan være at det med tiden vil bli til at Republikanersom svært bekymringsfullt.» ne Grunnen etablert et separat internett hvor ønsker en reversering av lokun store selskaper vil kunne ha tilstrekkelig midler til å ven om nettnøytralitet, er at man fra republikansk side benytte seg av betegnet som svært bekymringsfullt. ønsker mindre statlig innblanding i private selskaper.

I utstrakt forstand handler debatten om nettnøytralitet Dette har vakt stor oppsikt og frustrasjon hos den jevne også om kommunikasjonsflyt og ytringsfrihet, en debatt amerikaner, samt hos demokratene i kongressen. Det har som også er relevant for Norge. Dersom du streamer vært store protester, kampanjer og medieomtale rundt reverseringen.

CHANGEMAKER 01/2018 26

g telefon kan være talte.

FCC og flere republikanere argumenterer blokkering og forskjellsbehandling av intermed at den kommersielle konkurransen, prinetthastigheter, men sier ikke noe om «paid singen og utviklingen av internett-industrien prioritization», som gir selskaper muligheten må foregå i et fritt marked. Den republikantil å betale for raskere internettilgang. Dette ske represenselska«Reguleringene rundt nettnøytralitet fordi tanten Marsha per som jobBlackburn ble introdusert i 2015, under ber med blant sier reguleannet kunstig Obama-administrasjonen. Denne ringene som intelligens, ble satt i verk lovgivningen klassifiserte internett selvkjørenunder Obama de biler og som en samfunnstjeneste, på lik har kvelt innhelseteknoloovasjon og ny- linje som vann, elektrisitet og gi ikke ønsker skapning. Hun bestemmelser telekommunikasjonstjenester.» argumenter for om dette. at det nå er på tide med et stabilt og fritt reLovforslaget vil også blokkere delstategelverk for internett og leverandørindustrien, nes (For eksempel California og Texas) sin og har introdusert et nytt lovforslag for inter- mulighet for å utarbeide egne lovforslag om nett, «The Open Internet Preservation Act». nettnøytralitet.

Loven vil eliminere noen av elementene i Det hersker stor usikkerhet om hva som Obama-reguleringene, men ikke alle. Lovfor- skjer videre, og om FCC sitt vedtak kommer slaget vil blant annet inneholde et forbud mot til å stå. Lovforslaget har fått sterk kritikk

fra demokratisk side, og det har blitt etablert ankesaker i flere Demokrat-kontrollerte delstater. Disse ankesakene vil gå igjennom «US Court of Appeal», hvor ankene fra de 22 ulike statene vil bli samlet til en felles-sak.

Senatets minoritetsleder Chuck Schumer har også gått ut og sagt at Demokratene vil foreslå en lov som vil gjeninnføre nettnøytraliteten innført av Obama-administrasjonen.

Som det står nå støtter alle demokratene samt en republikaner lovforslaget. Dette blir vanskelig, spesielt i representantenes hus, som Republikanerne holder med 238 mot 193 seter.

De verste skrekkscenarioene som kom i etterkant av FCC sin avgjørelse synes å være noe overdrevet, internett kommer fortsatt til å finnes. Men internett-industrien, og deres lobbyister jobber nå med sentrale republikanere for å utforme et nytt og mer næringsvennlig regelverk, som kan få store konsekvenser.

CHANGEMAKER 01/2018 27

Lokalgruppa

Hils på Oslo Student Det sosiale nettverket du får, alle de viktige sakene du får jobbe med og ikke minst alle de endringene du faktisk er med på å gjøre - gjør Changemaker til en viktig og bra organisasjon å være en del av, sier leder for Oslo Student, May-Linn Westlien Nyborg. tekst

Tirillsdottir Heinesen

foto

Privat

– Fortell litt om dere selv i Oslo Stud?

– Dette semesteret har vi et nesten helt nytt styre, med unntak av meg selv og Lars Nesset Romundstad, som er ansvarlig for sosiale medier. Over jul fikk vi med oss Ingrid Steen Navjord, Daniela Visekruna, og Ida Medina Jodanovic på laget. Alle har ulik bakgrunn, kunnskap, og fokusområder, men vi har alle et ønske om å gjøre verden til et bedre sted. Vi begynner å bli et sammensveiset team, og håper å få til mye bra dette semesteret!

–Hvor hørte du om Changemaker første gang?

–Jeg var på leting etter en organisasjon å engasjere meg i som møtte mine interesser.

Før foreningsdagen på UiO gjorde jeg litt research rundt de ulike foreningene, og oppdaget Changemaker. Da var det bare å marsjere inn på foreningsdagen med ett mål: å finne standen til Changemaker Oslo Student. En uke og ett møte senere var jeg leder for den beste studentgruppen i Oslo (OBS: jeg er muligens noe partisk).

–Nå er det ikke så lenge til Changemaker sin årssamling- har du noen tanker om hvorfor det er viktig å delta på denne?

–Årssamlingen er den absolutt viktigste samlingen du kan være med på som medlem

CHANGEMAKER 01/2018 28

av Changemaker, kanskje spesielt i år siden vi har blitt selvstendige. Det er mange viktige avgjørelser som skal tas, og derfor trenger vi medlemmenes stemme. Personlig har jeg vært med på to landsstyremøter, men dette blir min første årssamling. Jeg gleder meg til å ta et dypdykk i sakspapirene, diskutere dem med studentgruppen og gjøre meg opp en mening.

med Amnesty Student Blinderen om Jemen og Norges våpeneksport, noe som blir veldig spennende! I tillegg skal vi ha et arrangement kalt "Globale Trender", som vi begynner å jobbe med nå i mars. Forhåpentligvis (til tross for eksamenslesing) får vi til et arrangement i mai også, hvor vi inviterer til paneldebatt om legemiddelpatenter. Dette blir et aktivt og spennende semester!

– Nytt år- nye muligheter- Hva mener dere er den viktigste saken å jobbe for i året som kommer?

– Hva er det beste med Changemaker?

– Dette er alltid et vanskelig spørsmål å svare på, da alle sakene Changemaker jobber for er viktige! Derimot er det kanskje spesielt viktig å fokusere på våpeneksport dette året. Både fordi det er og har vært mye i media den siste tiden, noe som kan bidra til økt oppmerksomhet og forhåpentligvis også endringer. Jeg tror det er lett å snu ryggen til urettferdighet når man ikke ser den skje.

Derfor er det viktig å både belyse Norges rolle i krigen i Jemen, og med tiden endre våre våpeneksportlover.

– Noen andre spennende planer for 2018?

– Siden vi har mange nye styremedlemmer dette semesteret, starter vi 2018 med skolering og videre verving av medlemmer. Den 10. april skal vi ha et arrangement i samarbeid

– Det beste med Changemaker, og grunnen til at jeg ble med, er at vi jobber med flere ulike temaer. Når man har mange hjertesaker, er dette midt i blinken! I tillegg synes jeg fokuset på strukturelle endringer er ekstremt viktig.

–Hvilke tips har dere til andre som vil starte lokallag?

–Ikke nøl! Det kan kanskje være tungt i starten, men det er så verdt det. Dersom du er helt alene og vil starte et lokallag, ikke fortvil - det finnes alltid likesinnede, du må bare finne dem. Det sosiale nettverket du får, alle de viktige sakene du får jobbe med og ikke minst alle de endringene du faktisk er med på å gjøre, gjør Changemaker til en viktig og bra organisasjon å være en del av.

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til post@changemaker.no Changemaker Tromsø

v/ Aleksandra Rouget Tel: 45804508 E-post: alekandra.rouget@gmail.com

Changemaker Trondheim Ung v/ Øystein Martinsen E-post: oeystein_sm@hotmail.com

Changemaker Trondheim student Kontakt Alexandra på alexandra@chagemaker.no hvis du og dine venner vil drive gruppa videre!

Changemaker Kristiansund v/ Marte Hansen E-post: marteifon@gmail.com

Changemaker Lillehammer v/ Line Sektnan E-post: line@sektnan.no

Changemaker Toten Changemaker Volda/Ørsta v/ Astrid Elise Barmen Tlf: 905 49 644 E-post: stastrid@gmail.com

Changemaker Bergen Ung v/ Eirik Texe E-post: eirik.gt@hotmail.com

Changemaker Bergen Student

v/ Theresa Aarhus E-post: bergenchangemaker@gmail.com

Changemaker Stavanger

Changemaker Oslo Ung

v/ Marikka Udnæs Elsbakk Tlf: 953 68 409 E-post: osloungcm@gmail.com

Changemaker Oslo Student

v/ Une Solheim Tel: 918 58 627 E-post: changemaker.student@gmail.com

Changemaker Kvitsund v/ Selma Elise Leinebø Ekre selmaekre@icloud.com

v/ Nora Mjølhus E-post: stavanger.changemaker@gmail.com

v/ Synne Elise Skjølås Voldum E-post: toten.changemaker@gmail.com

Changemaker Ås Student

v/ Hanne Flatebø/Tuva Todnem Lund E-post: hanne.flatebo@gmail.com tuvalundjohansen@gmail.com

Changemaker Sarpsborg

v/ Eira Sture changemaker.sarpsborg@gmail.com

Changemaker Fredrikstad

v/ Amanda Andersson Lindholm Tel: 934 79 496 E-post: amandaal@ostfoldfk.no

CHANGEMAKER 01/2018 29

Stopp våpeneksporten!

Den blodige og tilsynelatende endeløse krigen i Jemen har for alvor satt norsk eksport av militært materiell på dagsorden. Changemaker står fast på kravet: Norge skal ikke selge militært utstyr til autoritære regimer! tekst

Henrik Mathias Hvaal f oto Changemaker

Med krigen i Jemen er problematikken rundt norsk eksport av våpen og annet militært utstyr mer reell enn noen gang før.

Samtidig som den humanitære situasjonen stadig forverres, har Norge – som følge av en bevisst satsing på Midtøsten som eksportmarked – økt eksporten av militært materiell til de krigførende partene. Norge støtter altså autoritære regimer som begår kontinuerlige menneskerettighetsbrudd militært.

Utenriksdepartementets (UD) vurdering om at eksporten ikke har noe med krigen i Jemen å gjøre, fremstår dårlig i møte med tallene som viser en mangedobling av eksporten siden krigen startet.

UD opererer med en såkalt føre-var praksis når de godkjenner lisenser for eksport av militært materiell, som blant annet skal sikre at norskprodusert utstyr ikke benyttes til å begå menneskerettighetsbrudd. Dette førte, etter nye vurderinger rundt juletider, til suspensjon av lisensene for salg av våpen og ammunisjon til Emiratene. Eksportstansen var et viktig steg i riktig retning, men man bør stille kritiske spørsmål til hva som ligger i ‘føre-var’ når det i det hele tatt er åpnet for eksport til menneskerettighets-verstinger som Saudi Arabia og Emiratene.

Regelverket må tolkes strengere

De mest ihugga tilhengerne av ubegrenset vekst i den militære eksporten tenker i gammeldagse og enkle realpolitiske termer: desto mer våpen og kuler vi selger, desto flere arbeidsplasser, mer økonomisk gevinst, og bedre forsvar får vi. Noen synes å bry seg mer om hvor mye våpen vi selger enn til hvem vi selger dem. Denne politikken ble utfordret i Stortinget fra både Venstre og Høyre-siden allerede på 1930-tallet, fordi den (vil-)ledet regjeringen til skandaløse salg til diktatorer og den katastrofale Chacokrigen i Sør-Amerika. Men den kyniske eksportpolitikken har fått en real oppsving med satsingen på Midtøsten de siste årene.

Changemaker, med flere organisasjoner og politikere på sentrum-venstre siden, mener at intensjonen som ligger i Stortingets vedtak og UDs retningslinjer forbyr slik ek-

Henrik Mathias Hvaal er medlem av Politisk utvalg for fred.

sport til autoritære regimer. Problemet er at regelverket ikke tolkes strengt nok. Spesielt kriteriet om menneskerettighetssituasjonen i mottakerlandene bør veie tyngre.

Veien videre

De store spørsmålene om hvor mye forsvarsindustri Norge skal ha og hvorfor, og hva slags rammer som skal ligge til grunn for beslutninger om eksport, krever mange og lange politiske diskusjoner. Kanskje må man legge om hele modellen for norsk militærindustri om den krever eksport til autoritære regimer? Norges militære eksport til autoritære regimer, spesielt de som kjemper i Jemen, er derimot en akutt situasjon, og krever raske og gode beslutninger.

På Stortinget er det flere politikere som er imot denne eksporten, og SV har eksempelvis fremmet et meget godt forslag om stanse salg av alt militært materiell til landene som intervenerer i Jemen. En helt fersk Norstat-undersøkelse viser også at folk flest er imot denne eksporten, og kun tolv prosent av de spurte mener at salget bør fortsette. Beklageligvis møter slike forslag motstand i Forsvars-og utenrikskomiteen.

Politikere som de fra SV trenger derfor hjelp, og Changemaker er med å heie dem frem.

Utover våren og inn i neste års hovedtemakampanje satser Changemakers politiske utvalg for fred tungt mot den militære eksporten. Vi lobber, snakker med media, og forbereder en kampanje for å få stanset eksporten til autoritære regimer, og for å få større åpenhet rundt eksporten. Flere politikere synes å være på gli. Kanskje blir 2018 året hvor Norge stanser den militære eksporten til diktatorer? Klart vi kan!

Krigen i Jemen har virkelig satt søkelyset på problematikken rundt norsk eksport av våpen og annet militært utstyr

Oppslagstavla Har du lyst på besøk fra Changemaker der du bor?

Har du husket å betale medlemsavgiften for 2018?

Høsten 2018 får Changemaker støtte til å sende to personer rundt i Norge på en turne for å skape Changemaker-aktiviteten rundt om i Norge. Har du en lokalgruppe der du bor, men sliter med å komme i gang med aktiviteten? Har du ikke en lokalgruppe der du bor, men skulle ønske du hadde det? Da vil vi gjerne høre fra deg! Vi ønsker å legge opp til at personene reiser dit det er ønske om å få Changemaker opp å gå! Send en mail til ingrid@changemaker.no hvis du har et ønske om dette, men ikke helt vet hvor du skal starte og kunne tenkt deg besøk.

Det er superviktig å fornye medlemskapet! Send FORNYE til 2426. Er du usikker på om du har betalt, så send en mail til alexandra@changemaker.no

Keen på litt ekstra tid med lokalgruppa di?

Har lokalgruppen din lyst på en hyttetur, eller til å bli bedre på media eller lage kampanje? Hvorfor ikke ha lokalgruppehelg? Sentralstyret kommer gjerne på besøk! Ta kontakt med fadderen din eller med au@changemaker.no

Foredrag og informasjon er viktig for forandring!

Har du holdt et foredrag i det siste?

Det er gull verdt for oss å vite om! Send mail til ingrid@changemaker.no med hvem du har holdt foredrag for og hvor mange det var. Da blir vi kjempegla’!

Ute etter lærerikt lesestoff?

Da er Changemakerboka noe for deg!

For å bestill et eksemplar, send mail til: bjornkristian@changemaker.no

Saker til årssamling allerede?

Har lokalgruppa di diskutert saker som er Changemaker-aktuelle og som vi bør mene noe om? Eller har du kanskje tenkt på noe som er skikkelig urettferdig, eller som Changemaker bør endre i måten vi driver på? Det er typisk en ting som kan bestemmes på årssamlingen i april! Dersom vi skal endre politikken, må debatten komme tidlig i gang. Send en mail til asandvo@gmail.com

CHANGEMAKER 01/2018 31

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavs Plass 0130 Oslo