MAT - Changemakermagasinet nr 4, 2013

changemaker

magasinet

Nr. 4 - 2013

mat hvor g책r grensene for mat?

sult

mat og klima

hva spiser verden?

Representanter fra KrF, Venstre, Høyre, FrP, Arbeiderpartiet og Miljøpariet de grønne møtte opp da vi hadde ”Gratulerer med makten – bli med på jakten”-aksjon utenfor Stortinget. De fikk kokosnøtt-drink, blomsterkrans og viktig informasjon om land-for-land-rapportering.

Changemaker kuppa direktesendingene til alle de største tv-kanalene da Siggy var på vei for å legge fram statsbudsjettet. Han kom bort til oss, ga Ingrid Aas Borge en klem og fortalte alle journalistene at Changemaker (aka ”Siggy-klubben”) hadde grunn til å være stolte over arbeidet med land-for-land-rapportering.

En sleip selskapseier gjemmer bort pengene sine i skatteparadis.

Enhver aktivist holder motet oppe når han kan ta seg en ærlighet på pinne!

Selvforsvarskurs på Changemakerhelg på Langhus.

Nestleder Hanne Sofie samler hemmeligheter i all slags vær.

Kreativt verksted på Changemakerhelg i Trondheim.

Moro på verksted på Changemakerhelg i Trondheim.

En aktivist kan innimellom føle seg litt ensom på Eidsvolls plass utenfor Stortinget.

Changemakerleder Ingrid Aas Borge var på plass på høring i finanskomiteen på Stortinget for å fortelle om viktigheten av en god land-for-land-rapportering. Alle aksjoner, hemmelighetsinnsamling og all lobby vi har gjort i høst har ført fram til at Stortinget nå oppfordrer regjeringen til å sørge for at norske selskaper ikke snyter på skatten i fattige land. En kjempeseier!

CHANGEMAKER 03/2013 2

Nestleder Ingebrikt Kvam slapper av med kokosnøttdrink i skatteparadis.

Vitaminpåfyll er viktig når man er på Changemakerhelg.

Gjengen som var på changemakerhelg på Langhus hadde aksjon i Ski sentrum i strålende sol.

Aksjon sammen med Attac og KrFU i forbindelse med statsbudsjettframlegging. Har du lyst har du (åpenhets)LOV.

Aksjonsfylt høst!

Jakten på ærligheten-kampanjen er godt i gang, og det ble holdt to store aksjoner på Changemakerhelgene i Trondheim og i Ski i september. Men ikke nok med det!

Changemakere over hele landet jakter på ærlighet og samler inn hemmeligheter som bare det!

Fo to: Changemaker, Ingebr ik t Kv am , sk jer m dump fr a Stor ting sT V, Mar tine Ru s å s

Kikkertfotball på Changemakerhelg på Langhus.

Jan holder foredrag om Afghanistan før og nå på Changemakerhelg på Langhus.

Del en hemmelighet og ta deg en bolle.

Aksjon i Sarpsborg førte til over 100 hemmeligheter!

Changemaker fikk æren av å takke av utviklingsminister Heikki Holmås da han gikk av som statsråd. Changemakerleder Ingrid ga han blomster og en ærlighet på pinne.

Han var veldig takknemlig! Dessverre har ikke den nye regjeringen valgt å ha en ny utviklingsminister, så de neste fire årene må vi jobbe for å påvirke de andre ministrene til å huske å tenke på utvikling i fattige land i arbeidet de gjør.

Få en slutt på hemmelighold i skatteparadis!

Kampanjegeneral Guro Klausen skulle gjerne hatt mer enn to hender.

God stemning på Changemakerhelg i Trondheim.

Ærlighet på pinne!

3 03/2013 CHANGEMAKER

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel. Klart vi kan forandre verden!

Redaktøren

TAR ordet:

Alle trenger mat for å leve, vi er rett og slett nødt til å spise mat.

Men mat er så mye mer enn næringsstoffer. Mat er noe vi skal produsere, noe vi skal handle med, noe som slipper ut klimagasser, noe de rike har mye av og de fattige lite av. Denne gangen hadde redaksjonen lyst til å lage et magasin om mat, noe så grunnleggende og noe så komplisert.

På side 16 kan du se hvor mye mat vi forbruker her i Norge, hvor mye vi kaster og hvor mye klimagasser maten vår slipper ut.

Det er ganske hårreisende! Når vi snakker om at vi har usunne matvaner, så kan det bety mer enn at vi spiser for mye sukker i hverdagen. Tenk at norske butikker kaster 12 900 000 egg i året!

Og dette samtidig som at mange i verden sulter.

Forskjellene mellom fattig og rik blir ganske tydelige når vi ser på matforbruket. På side 20 kan du se bilder av bondefamilier i Norge, Ecuador og Tsjad og hva disse spiser i løpet av en uke.

Bildene er fra en utstilling som heter ”Hva spiser verden” som viser fram næringsinnhold, matbudsjett og matvaner hos familier over hele verden.

Redaksjonen har hatt det gøy når vi har utforsket temaet ”mat” fordi det er så mye mer enn vi tror. Vi håper du også koser deg og lærer nye ting når du leser.

Snart kommer vinteren på aktivisten som julekvelden på kjerringa. Det blir litt mer komplisert å forandre verden når kulda setter inn, og derfor har Changemaker laget et sett med ”aktivistvettregler” inspirert av fjellvettreglene. Ta en kikk på side 28 for å få tips og triks til hvordan du kan samle hemmeligheter gjennom hele vinteren på en trygg og trivelig måte.

Nå venter en høytid hvor mat er en viktig del av feiringa. Spis godt, folkens. Slapp av og ha en riktig god jul!

Karoline Arnesen

CHANGEMAKER 04/2013 4

ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i utviklingspolitisk avdeling Wenche Fone REDAKTØR: Karoline Arnesen Tips eller tilbakemeldinger? Kontakt oss!

E-post: karoline.arnesen@nca.no Tlf: 917 91 751 Changemaker, Postboks 7100 St Olavs plass, 0130 Oslo www.changemaker.no REDAKSJONEN: Helene Onshuus Mari Johansen Aune Mattias Rolighed Bergset Nina Camilla Fosslie Moe Vegard T. Foseide BIDRAGSYTARAR: Gard Sture Guro Klausen Hanne Sofie Lindahl Håvard Aagesen Ingebrikt Kvam Ingrid Aas Borge Kristin Skolt Live Kvelland Sigurd Moskvil Thorsen Synne Haugen Tabita Slettvoll Thea Sofie Rusten Torbjørn Gjefsen FORSIDEILLUSTRASJON: Shutterstock.com Denne publikasjonen er muliggjort med støtte fra Norad.

DESIGN OG TRYKK: GRØSET™

INNHOLD

7

10

20

INNHOLD 06 07 09 10 13 16 18 20 22 24 26 28

Asles samfunnslære

Bygger skyts mot våpeneksport Lokalgruppa: Changemaker Moelv Changemaker rapporterer

TEMA: MAT

Klima-kostsirkelen Fører matvarespekulasjon til sult?

Hva spiser verden?

Landran

Korrespondentbrevet Den blå regjeringsplattformen

Aktivistvettreglene

22

5 04/2013 CHANGEMAKER

SAMFUNNSLÆRE med Asle

Asle er en lærer som har jobbet i Kirkens Nødhjelp i en årrekke. Han var en av dem som tok initiativ til at Changemaker skulle opprettes da han sendte et skriv til ledelsen i Kirkens Nødhjelp om det allerede i 1991. Asle hadde en fast spalte i Changemakermagasinets spede begynnelse i 1995, og nå er han tilbake for å forklare oss viktige begreper og sammenhenger.

Jeg syns det er så veldig rart, og så veldig urettferdig, at det finnes mennesker som sulter i verden i dag. Er det fordi vi har for lite mat? Nei. Akkurat når jeg skriver dette er vi i underkant av 7,2 milliarder mennesker på jorda, og ifølge FNs mat og landbruksorganisasjon (FAO) så produserer vi nok mat til 12 milliarder mennesker.

Så hvorfor må så mange som 870 millioner mennesker legge seg sultne om kvelden da? Det er fordi strukturene i verden legger til rette for skjev fordeling.

I årene rett etter både første og andre verdenskrig var det sånn at man hadde noe som het ”rasjoneringskort” i Norge. Vi var et fattig land, og vi hadde ikke så mye mat. Det ble et problem med at folk hamstret og spekulerte i å kjøpe opp mat for å selge videre. Litt som matvarekrisa i 2008! (Se side 18) Rasjoneringskort for brød, kaffe, sukker og enkelte andre matvarer

ble tatt i bruk, og folk fikk bare kjøpe en bestemt rasjon. Det var veldig strengt og rasjonene var små. Det sørget for at alle fikk litt og alle fikk likt. Ingen kunne kjøpe seg mye mat og selge videre for å bli rikere.

I dag har vi som er rike mye mer enn det vi trenger. Ja, det er til og med sånn at land som er rike kjøper opp landområder i andre land for å dyrke mat der, i tilfelle de ikke produserer nok selv, og likevel kastes det utrolige mengder mat i rike land. I dag kan de rike kjøpe seg opp mye av noe, også kan de selge videre til en litt høyere pris.

Da blir det dyrere å kjøpe maten, og de

fattige blir fattigere mens de rike blir rikere. Sånn er det også med et så grunnleggende behov som mat.

Og for å gjøre det enda mer urettferdig: De rike kan selge mat til de fattige landene, men handelsreglene i verden gjør det sånn at de fattige landene ikke får solgt varene sine til de rike landene. Det er synd, fordi en biff fra en ku som har gått på beite i Botswana er minst like god som en biff fra en ku som har spist kraftfór i EU. Og en tomat som er produsert i et solfylt land og fraktet til Norge slipper ut mindre klimagasser enn en tomat som er dyrket i et drivhus i Drammen.

Noe av det rareste er at det er veldig mange bønder som sulter. De får ikke solgt varene sine, eller de blir fratatt jorda si. FN sier at landbruk er den sektoren som kan løfte flest ut av fattigdom, for i fattige land bor de fleste på landsbygda og er avhengige av å livnære seg på å dyrke jorda eller drive med dyr. Hvis bøndene får solgt varene sine, så vil mange bli sysselsatt og flere vil kunne tjene til livets opphold. Jeg syns vi burde fordele litt bedre, og for å gjøre det må vi endre strukturene.

Vi trenger ikke å gå så langt som å begynne med rasjoneringskort, altså, men når vi har altfor mye mat så burde det ikke være noen som sulter her i verden.

NOTISER

Få penga på bordet!

Financial Secrecy Index:

Tillit var et viktig stikkord på klimaforhandlingene i år: Utviklingsland kvier seg for å legge frem løfter om utslippskutt i den nye globale avtalen før rike land forplikter seg til store kutt og legger penger på bordet for tilpasning og utslippsreduksjon i fattige land. For forhandlere fra i-land er dette en hodepine, fordi de sier at insitusjonene for finansiering ikke er på plass.

Imidlertid er tilpasningsfondet (Adaptation fund) både tomt og klart. Så hva venter de på?

Norge havner som nummer 50 på Tax Justice Network sin indeks over hemmelighold i verdens land. Her ruver skatteparadisene på topp, men indeksen viser at Norge er mest hemmelig i Skandinavia og ligger kun 9 skarve plasser under Kypros som har blitt mye kritisert for hemmelighold det siste året. Norge blir kritisert for høy bruk av skatteparadis, og for at det finnes smutthull i skattelovgivning som gjør det mulig å unndra skatt og holde det hemmelig.

Norge: http://www.financialsecrecyindex.com/ PDF/Norway.pdf

Hørt på klimatoppmøtet Tradisjonen tro ble det kåret en ”fossil of the day” hver dag i løpet av klimatoppmøtet. Den lite gjeve prisen blir gitt til det landet som i minst grad har bidratt til fremskritt i fohandlingene. En av dagene ble selveste Australia den (u)heldige vinneren, etter å ha sagt seg villige til å kutte så lite som fem prosent av utslippene sine. LNUs representant, Marita, stod ved siden av to forhandlere i heisen, da en britisk ungdomsdelegat entusiastisk fortalte henne nyheten. De to forhandlerne viste seg å være fra nettopp Australia, og surmulte så det holdt på vei ut av heisen. Kan sleivspark i heisen sette fart på fohandlingene?

CHANGEMAKER 04/2013 6

Ministermøte på Bali 3.-6. desember møtes handelsministerene fra hele verden for å prøve å bli enige om hvordan verdenshandelen skal se ut i fremtida. Bare noen få uker før avreise vet ministrene fortsatt ikke om de kommer til å bli enige. Changemaker håper at man klarer å bli enige om en liten avtale for å holde liv i Verdens handelsorganisasjon. Hvis man ikke kommer til enighet frykter vi at utviklingslands mulighet til å påvirke handelspolitikken blir svekket og mer udemokratiske avtaler vokser fram.

Vi fekk kjempa fram ei sterkare Land-for-landrapportering Land-for-land-rapportering (LLR) er reglar som skal forhindre at multinasjonale selskap kan snyte på skatten ved hjelp av internfeilprising og bruk av skatteparadis. Dette er eitt av krava i Jakten på ærligheten-kampanjen, og Changemaker har jobba lenge for at Noreg skal innføre det. Eit lovforslag om LLR vart presentert for Stortinget saman med statsbudsjettet i oktober, men forslaget var veldig utvatna, og ville ikkje ha hatt stor effekt på den enorme ulovlege kapitalflukten. Etter mange aksjonar og møte mot og med stortingspolitikarar, fekk vi til slutt inn eit punkt om forbetring av sjølve hovudformålet for LLR i budsjettforliket mellom regjeringspartia og Venstre og KrF. I tillegg til Noreg, har EU og USA LLR-liknande reglar på veg.

Bygger skyts mot våpenindustrien Akkurat nå jobber fredsutvalget på spreng med å lage neste års hovedtemakampanje.

sasjonen kan ha gøyale aksjoner og engasjere det norske folk til å støtte oss i kampen for en litt fredligere verden.

- Det er helt RÅTT at Changemaker skal sette våpeneksport på agendaen igjen slik som

vi gjorde i 2009. Fredsutvalget har lært helt utrolig mye denne høsten, og vi gleder oss til å skolere resten av organisasjonen og lansere ny morsom og krativ kampanje på SommerSNU, avslutter Hanne Sofie.

Tek s t: Redak sjonen Fo to: Changemaker Norge er en av verdens største våpeneksportører og vi mangler kontroll over hvor våpnene havner. Årssamlinga vedtok at kampanjen skal handle om norsk våpeneksport, et tema som Changemaker sist hadde kampanje om i 2009.

Da satte vi virkelig dagsorden og skapte baluba med kampanjen som vi kalte ”Typisk norsk å tjene penger på krig”.

Skolering ord for ord for ord for ord Utvalget har brukt høsten på å lære alt som kan læres om norsk våpeneksport. Blant annet har de hatt skolering med Gro Nystuen, som forhandlet på vegne av Norge i FN, for å få plass en Arms Trade Treaty - en global våpenhandelsavtale. I påsken 2013 gikk avtalen endelig igjennom i FNs generalforsamling, og verden har fått sin første avtale som regulerer internasjonal våpenhandel.

- Gro Nystuen gikk gjennom avtalen med oss ord for ord. Hva som var grunnen til hver eneste setning, og hva de betyr, forteller Hanne Sofie Lindahl, Changemakernestleder og medlem i fredsutvalget. - Det var utrolig spennende å lære hva en slik avtale vil bety i praksis, fortsetter hun.

”Verdens strengeste” , du liksom!

Norge har verdens strengeste regelverk for våpeneksport, og det står i reglene at ”Norge skal ikke eksportere våpen til land i krig eller konflikt eller der krig eller konflikt truer”. Det står også at vi ikke skal selge våpen til land som bryter menneskerettighetene, men det er så mange hull i regelverket, forteller Hanne Sofie.

- Per i dag eksporterer Norge våpen til autoritære regimer som Saudi Arabia, for eksempel. Vi selger våpen til stater som undertrykker befolkningen sin, og som bruker betydelig mer penger på militære utgifter enn på skole, helsesystem og infrastruktur. Det er ikke å følge ”verdens strengeste regelverk”, akkurat! sier hun.

Skal engasjere hele organisasjonen Fram til sommeren skal fredsutvalget jobbe med å finne fram til hvilke krav vi skal stille til norske myndigheter for å få kontroll over våpensalget vårt. De skal også jobbe fram et kreativt kampanjekonsept slik at hele organi-

Moro underveis: Fredsutvalget jobber på spreng, men passer på å ha det litt gøy underveis også.

7 04/2013 CHANGEMAKER

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changemaker@nca.no

Changemaker Tromsø

v/ Ylva Helene Scwhenke Tlf: 97438879 E-post: ylvaschwenke@gmail.com

Changemaker Bodø

v/ Solveig Hunstad Tlf: 46840250 E-post: changemakerbodo@gmail.com

Changemaker Fræna

Changemaker Trondheim student

Ta kontakt med medlemskonsulent Noor Tlf: 98246431 E-post: nma@nca.no

v/ Åsmund Oksavik Oltedal E-post: trondheimstudent@gmail.com

Changemaker Molde

Changemaker Moelv

v/Guro Aambø Tlf: 91698637 E-post: changemaker_molde@hotmail.com

Changemaker Volda/Ørsta

Kontakt medlemskonsulent Noor Tlf: 982 46 431 E-post: nma@nca.no

v/ Yngvild Bjørdal Tlf: 90508876 E-post: changemakermoelv@gmail.com

Changemaker Toten

v/ Ingvild Kessel Tel: 97627740 E-post: changemaker.toten@gmail.com

Changemaker Ås Changemaker Nordhordland

v/ Marius Vågenes Villanger Tel: 46417667 E-post: Marius.villanger@bkkfiber.no

Changemaker Bergen Student

v/ Marie Louise Landøy Tel: 94133094 E-post: bergenchangemaker@gmail.com

Ta kontakt med medlemskonsulent Noor tlf: 98246431 e-post: nma@nca.no

Changemaker Oslo Ung

v/ Torun Sjødalstrand Tlf: 95886562 E-post: osloung@gmail.com

Changemaker Vestfold/Tønsberg v/ Embla Regine Rasmussen Tel.: 93681198 E-post: embla_regine@hotmail.com

CHANGEMAKER 03/2013 8

Changemaker Hamar

v/ Ida Johanna Aaraas Tlf: 48191451 E-post: idagje@gmail.com

Changemaker Oslo student

v/ Aslak Simonsen tlf:988 65 473 E-post: changemaker.student@gmail.com

Changemaker St. Hanshaugen

v/ Ingunn Leirset Berg Tel: 99448836 E-post: cmsthanshaugen@gmail.com

Changemaker Sarpsborg

v/ Martine Rusås Tel: 95402571 E-post: changemaker.sarpsborg@gmail.com

LOKALGRUPPA

Et rettferdig alternativ i lokalmiljøet Tek s t: K aroline A r ne s en

Changemakerlogo, og i tillegg til rettferdig mat og godteri kan man få med seg informasjon om Changemaker og forskjellig kampanjestæsj.

Fo to: Yng v il d Bjør dal Lokalgruppa i Moelv har holdt på siden 2010, og har i løpet av de siste åra rukket å gjøre mye forskjellig. De er en kreativ gjeng, og har blant annet arrangert malekurs hvor folk kunne komme og male bilder relatert til oljeavhengighet og klimaproblematikk, de har drevet med re-design av gamle klær, og de har holdt aksjoner og stått på stand.

Laget Fairtradekiosk Det siste året har de hatt et stort prosjekt på gang. De har laget og drevet sin egen Fairtradekiosk! Lokalgruppeleder Yngvild Bjørdal forteller at de fikk motivasjon til prosjektet fordi utvalget av rettferdige varer var så lite i Moelv.

- Vi ønsket at folk i Moelv skulle ha muligheten til å handle bevisst, og de som ønsket seg klimavennnlige og rettferdige varer hadde ikke noe tilbud. Derfor laget vi en selvbetjent kiosk på menighetshuset hvor folk kan få velge mellom gode Fairtradevarer, sier Yngvild.

Gruppa har selv malt og dekorert hylla med

- Kiosken er veldig populær. Det går i hvert fall masse cola og sjokolade. Det har vært veldig gøy for gruppa å drive med dette!

Ærlighetstre Nå som vi er i desember har Changemaker Moelv kommet i julestemning. De har kjøpt sitt eget juletre – eller rettere sagt – sitt eget ærlighetstre som en del av Jakten på ærlighetenkampanjen.

- Nå som det nærmer seg jul, så kan folk i Moelv som skriver hemmeligheter til kampanjen legge dem under ærlighets-treet, forteller Yngvild og ler.

Når redaksjonen snakker med gruppa er det to dager igjen til de skal ha ærlighetstretenning på julemessa i Moelv.

- Folk skal ikke se bort ifra at det kommer til å vokse litt ærligheter på pinne på dette treet.

Det kommer sikkert til å føre til at det blir en del hemmeligheter under treet fram mot jul,

Ærlighetstre: Nå som det nærmer seg jul kan folk i Moelv legge hemmelighetene sine under ærlighetstreet, og i samme slengen plukke med seg en ærlighet på pinne.

avslutter Yngvild.

Bygget sin egen Fairtradekiosk: Lokalgruppa i Moelv var lei av at folk som ville handle rettferdige varer ikke hadde et godt tilbud i lokalmiljøet, så de tok saken i egne hender.

Fem på rappen: Yngvild Bjørdal Kjøtt eller fisk?

Fisk

Konsert eller kino?

Kino

Sommer eller vinter?

Vinter

By eller bygd?

Bygd

Venstre eller KrF? Venstre

9 03/2013 CHANGEMAKER

Changemaker rapporterer!

I høst har vaktbikkja Changemaker lansert to rapporter hvor vi har undersøkt politikk som påvirker utvikling i fattige land.

Tek s t: Håv ar d A a ge s en • Fo to: Ve gar d T. Fos ei de

Hvordan unngå BITs: Snorre Valen, stortingspolitiker for SV, og koordinator i BIT-fritt-kampanjen Tore Isunget Støve, og handelsutvalgsleder Thea Sofie Rusten, diskuterer sammen med salen hvordan man kan unngå bilaterale investeringsavtaler.

Tegnende politiker: Snorre Valen illustrerer hvordan BITs kan være negativt for utvikling.

Bilaterale investeringsavtaler Mandag 4. november startet handelsutvalget kalaset med å lansere rapporten “Bilaterale investeringsavtaler – ikke et verktøy for utvikling”. Tidligere medlem av handelsutvalget, og nyutdannet samfunnsøkonom, Elisabeth Grøvan Ruud, har skrevet om masteroppgaven sin til en rapport om i hvilken grad bilaterale investeringsavtaler fører til flere investeringer i fattige land.

Bilaterale investeringsavtaler, eller BITs på folkemunne, er en avtale mellom to stater om hvilke regler som skal gjelde når et selskap investerer i et annet land. En slik avtale kan være problematisk fordi fattige land kan gå med på avtaler som ikke gagner befolkningen kun for å tiltrekke seg investeringer fra utenlandske selskaper. Og når avtalen er inngått er det vanskelig for landet å kreve noe fra selskapet selv om det skulle vise seg at selskapet forurenser grunnvann eller bryter menneskerettigheter.

Da kan selskapet rett og slett saksøke landet for avtalebrudd og tapt inntekt!

Et av hovedargumentene for å inngå slike avtaler, er at mange mener at en BIT fører til flere investeringer i fattige land. Elisabeth har sett på mange studier av virkningen av BITs og finner at det er svært usikkert om argumentet holder. Cirka halvparten av studiene finner at BITs ikke fører til flere investeringer.

Etter Elisabeth hadde lagt fram rapporten diskuterte Snorre Valen, stortingspolitiker for SV, og koordinator i BIT-fritt-kampanjen som Changemaker er en del av, Tore Isunget Støve, hvordan man kan unngå at Norge inngår flere BITs i fremtida.

Vi fant:

• Det er høyst usikkert om BITs fører til flere investeringer • Økte investeringer er ikke et godt nok argument for å inngå BITs

Rapportforfatter: Tidligere medlem i Changemakers politiske utvalg for handel, Elisabeth Grøvan Ruud, har skrevet rapport om BITs for Changemaker

CHANGEMAKER 04/2013 10

Skuffa, men med et lite håp: Stortingsrepresentant fra Høyre, og medlem i finanskomiteen på Stortinget, Heidi Nordby Lunde sa hun ville skuffe oss nå, men kanskje gi oss et lite håp. Høyre ville ikke gjøre noe for å få en bedre land-for-land-rapportering på dette tidspunktet, men kanskje på sikt. Heldigvis fikk Changemaker Venstre og KrF til å fikse biffen og fikk inn skatt som hovedformål i det nye lovforslaget.

Debattorama: Det var et godt panel som debatterte viktigheten av skatt og land-forland-rapportering. Fra venstre: Inger A. E. Coll fra Norsk ØKO-Forum, Kjell Ingolf Ropstad fra KrF, Ingrid Aas Borge fra Changemaker, Heidi Nordby Lunde fra Høyre og Henrik Harboe fra Utenriksdepartementet.

Land-for-land-rapportering Tirsdag 12. november tok gjeld- og kapitalfluktsutvalget (PUGK) ballen videre og lanserte rapporten “When being kept in the dark matters”. Rapporten tar for seg lovforslaget om land for land-rapportering som den avtroppende regjeringen la fram før de gikk av. Johan Nordgaard Hermstad, tidligere medlem i PUGK, la over skype fram hvordan forslaget vil ha innvirkning på sivilsamfunn og myndighetene i Angola, hvor han jobber.

Johan har funnet at man med det forslaget som ble lagt på bordet, ikke kommer til å få så

mye ut av det fra et angolansk perspektiv. For det første så hadde Siggy lagt fram at selskaper ikke skal rapportere for land hvor de ikke driver utvinning. Det vil si at et selskap som Norsk Hydro ikke måtte rapportere noe som helst i Angola. Det betyr også at selskaper ikke trenger å rapportere for hva de tjener og gjør i skatteparadiser. Dermed vil ikke Angolanske myndigheter få spesielt mye informasjon som er av nytte for dem. For det andre så stod det eksplisitt i forslaget at man ikke har som formål å avdekke skatteunndragelser når man

rapporterer land for land. Dette er for oss changemakere en veldig rar ting å gjøre fordi det betyr at det ikke blir noe særlig lettere å unngå at selskaper lurer unna millionvis av kroner i skatt hvert år.

På lanseringen var også stortingsrepresentanter fra KrF, Kjell Ingolf Ropstad, og Høyre, Kjersti Lunde Nordby, Inger Coll fra Norsk Øko-forum og Henrik Harboe fra Utenriksdepartementet som alle debatterte med Ingrid om nytten av forslaget og veien videre. Debatten viste at det både var misnøye og samtidig noe håp for fremtiden til land for land-rapportering. Blant annet sa Kjersti Lunde Nordby at hun håpet å se på utvidelse av sektorene som land for land rapportering gjelder for når loven skal evalueres neste år. Kjell Ingolf Ropstad ga også beskjed om at han ville presse på for å få oppdagelse av skatteunndragelse med som et formål i rapporteringen.

Heldigvis har Venstre og KrF klart å presse den nye regjeringen til å sørge for at det i loven nå skal stå at man gjennom land-for-land-rapporteringen skal synliggjøre uønsket skattetilpasning. (Se notis på side 7)

Vi fant og vant: • Land for land-rapporteringsforslaget som ble lagt frem av Siggy ville ikke gi noe særlig nytte for utviklingsland som Angola • På grunn av press fra Changemaker og andre organisasjoner klarte vi å sørge for at skatteunndragelser allikevel blir viktig i land-for-land-rapporteringen

Framlegg på skype: Rapportforfatter Johan Nordgaard Hermstad fylte hele rommet da han la fram rapporten over skype fra Angola.

11 04/2013 CHANGEMAKER

Disse masaikvinnene er med på å kjempe mot omskjæring av jenter. De fortalte interessante historier som gav inntrykk, forteller Marit Fjalestad.

Dette er alle de 28 CFC-deltagerne. 24 av dem skal til Norge i januar.

Kathryn (Kenya), Marit (Norge), Jeronim (Kenya), Birgitte (Norge) og Hanne (Norge) på vei mot Lake Naivasha. Her fikk de se med sine egne øyne hvordan nærmiljøet blir påvirket av global oppvarming.

Utveksling som forandrer verden!

Deltakerne i utvekslingsprogrammet til Kirkens Nødhjelp, Communication for Change (CFC), jobber for verdensforandring gjennom å møte mennesker i Sør og lære hvordan de forandrer sin hverdag til det bedre.

Tek s t: Sigur d Mosk v il Thor s en Fo to: Mar it Fjale s t ad I snart tre måneder har seks norske deltakere vært på utveksling i Brasil, Nicaragua og Kenya hos Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjoner. Etter jul skal seks norske og seks deltakere fra utvekslingslandene til Sunnmøre Folkehøgskole, hvor erfaringene fra oppholdet i Sør skal brukes til å skape engasjement blant norsk ungdom og skape politisk endring. Så hva gjør de norske deltakerne i Sør? La oss ta en liten reise rundt jorda og se på hva noen av våre deltakere har gjort de siste månedene!

Fotoforandring i Brasil Reiseteamet Birgitte Holm og Victoria Bjelke Stein har i tre måneder vært utplassert hos Diaconia i Brasil. Organisasjonen er en støttespiller for vanskeligstilte, og jobber for å skape rettferdighet og sosial utvikling i samfunnet.

Deltakernes første møte med Diaconias arbeid var prosjektet Oentro de comunicacao e juventude (CCJ), som tilbyr gratis kurs i foto og kunst til vanskeligstilte ungdom. Bildene og kunsten brukes for å skape oppmerksomhet rundt utfordringer i deres lokalsamfunn.

Prosjektet gir barn og ungdom mulighet til å fokusere på positive aktiviteter, som å lage kunst, utvikle sine kreative evner og lære om sine rettigheter, framfor å tilbringe dagen på gata.

- Et tema ungdommene jobber med er miljøutfordringene knyttet til dårlig søppelhåndtering i området. Fotokunnskapen ble brukt til å skape oppmerksomhet om søppelproblemet, noe som gjorde at flere

CHANGEMAKER 04/2013 12

lærte og klarte å fokusere på positive ting i en ellers krevende og utfordrende hverdag. På denne måten er CCJ et prosjekt som er til nytte for hele lokalsamfunnet på lang sikt, forteller Birgitte og Victoria.

Kirkerådet i Kenya På den andre siden av jorda finner vi Julie Solvang og Marit Fjalestad, som er i Kenya hos National Council of Churches of Kenya. I skrivende stund er reiseteamet snart på vei til et prosjekt i Kisumuområdet, hvor en organisasjon jobber med å spre informasjon om hiv og aids, samt gi klinisk bistand til mennesker som er rammet av sykdommen.

- Vi skal ta del i arbeidet og lære hvordan partneren jobber. Vi gleder oss til å møte mennesker som jobber med å forandre verden, sier Julie og Marit.

Kart til vennskap I Nicaragua finner vi vårt siste reiseteam som består av Anne May Agerup og Andreas Skulstad. De skal være med partnerorganisasjonen Accion Medica Christiana som jobber med helsehjelp og forebyggende helsearbeid. Før de begynte sitt besøk deltok de på ett spansk språkkurs på en skole som het Mariposa.

- Der møtte vi spansklæreren Josef Moses Cruz som gjorde et spesielt inntrykk på oss begge.

Anne May forteller at Josef kom fra en fattig familie, hvor faren var sporløst forsvunnet og Josef hadde ingen utdannelse. På egenhånd hadde han lært seg engelsk og brukt mye tid til å filosofere over livet.

- Huset han bodde i hadde ingen adresse, og for at vi skulle finne fram tegnet han ett kart til oss. han kalte kartet “kartet til vennskap”, forteller Anne May.

Sunnmøre På nyåret kommer alle de tolv deltakerne til Sunnmøre Folkehøgskole. Der skal de lære mer om global urettferdighet, fattigdom og ulikhet. Videre skal også deltakerne være med på å gjøre helt konkrete ting for å gjøre verden til et mer rettferdig sted.

- Å forandre verden er en oppgave som er umulig å gjennomføre alene. Jeg tror at utveksling av kulturer bidrar til økt forståelse for andre og er med på å forandre verden til et bedre sted. Det er ganske kult å tenke på, sier Marit Fjalestad.

FAKTA Communication for change

CFC er Kirkens Nødhjelp sitt utvekslingsprogram som består av 4 hoveddeler gjennom ett skoleår: 1. Uteopphold ved en av Kirkens Nødhjelp sine partnerorganisasjoner i Sør.

2. Folkehøgskoleliv på Sunnmøre Folkehøgskole 3. Informasjonsarbeid i Norge 4. God kjennskap til Changemaker sitt utviklingspolitiske arbeid.

CFC er ett samarbeid mellom Kirkens Nødhjelp, KFUK-KFUM, og Fredskorpset (FK) Vil du vite mer om CFC? Se på www.nca.no/cfc eller send gjerne e-post til cfc@nca.no Programmet er spesielt egnet for personer mellom 18 og 23 år Søknadsfrist i april 2014

tema : mat 13 04/2013 CHANGEMAKER

MAT

Kvar går grensene Sjølv om vi ofte har ei aning om kva det er vi et, er det langt ifrå sikkert at vi har full oversikt. Etterkvart har matvarer og matproduksjon endra seg mykje, og i enkelte tilfelle til det ugjenkjennelege.

Tek s t: Mat tia s Rolighed Ber g s et Niels Christian Geelmuyden er journalist og forfattar, og har nyleg gitt ut boka «Sannheten på bordet - det du ikke får vite om maten din». I boka fortel han kva maten vi et kvar dag inneheld, og korleis den blir til. Han har funne ut mykje rart som dei fleste av oss ikkje veit om maten vår, og ein heil del som vi helst ikkje vil vite.

Kva maten inneheld, og korleis den har blitt til, burde vere meir interessant enn kiloprisen.

Niels Christian Geelmuyden

Farlig for både menneske og dyr All denne sprøytinga av maten er ikkje berre øydeleggande for jorda, men òg for menneske og dyr som et den sprøyta maten.

- Alle plantar har eit eige immunforsvar.

Dette immunforsvaret overtar vi frå den maten vi et. Sprøytemiddel er eit kondom av gift som skal forsvare plantane. Men det gjer at plantane ikkje får forsvart seg sjølve, og derfor blir forsvaret svekka, seier Geelmuyden.

Det betyr at vårt immunforsvar òg blir svekka dersom vi et mat som har blitt sprøyta.

Når ein høyrer slike ting liknar det ikkje mykje på den maten eg likar å tenke at eg et. Kvar går grensene mellom mat og andre giftige plantar?

Vi tar ressursar frå verdas fattige for å fôre oppdrettslaksen.

Niels Christian Geelmuyden

CHANGEMAKER 04/2013 14

Andrey Lishnevsky/Shutterstock.com

I arbeidet med boka fann Geelmuyden mellom anna ut at Mattilsynet har hundredobla grenseverdiane for innhald av sprøytemiddel, slik at dei no godkjenner mykje meir sprøytemiddel i maten enn dei gjorde før. I staden for å ikkje godkjenne mat med for mykje gift i seg, blir grensene heller utvida. Bønder brukar 17 gangar meir sprøytemiddel enn før - utan at det har gitt betre avlingar. Det einaste som har stige er kostnadane av matproduksjonen, og det går mest utover dei fattigaste bøndene.

Alternativet til sprøytemiddel ser heller ut til å vere ein betre måte å dyrke mat på.

Verdsrekorden i risdyrking vart for ikkje lenge sidan satt av fattige, indiske bønder som dyrka økologisk ris. Det vil seie utan bruk av kunstige sprøytemiddel eller tilsettingsstoff.

Derfor er det vanskeleg å tenke seg kvifor landbruket over heile verda brukar så mykje sprøytemiddel.

Sannheten på bordet: Niels Christian Geelmuyden har skreve bok om alt vi ikkje får vite om maten vår. Foto: Cappelen Damm

for mat?

Niels Christian Geelmuyden syns det er rart at det ikkje blir lagt meir til rette for at folk skal få tilgang til naturlege matvarer som ikkje er giftig eller tukla med på andre måtar.

- Det er vanleg å handle mat i kilopris, noko som fører til at vi får matvarer som er fulle av vatn istaden for gode matvarer med den næringa vi treng. Kva maten inneheld, og korleis den har blitt til, burde vere meir interessant enn kiloprisen, seier han.

Geelmuyden interessert i kva lakseoppdrett gjer med resten av verda, fordi mykje av det laksen skal ete kjem ikkje frå norske fjordar.

- Vi kan kalle det proteinimperialisme.

Mykje av fiskeråstoffet som blir brukt til fôr for norsk oppdrett, stammar frå områder der dette er menneskemat. Vi tar ressursar frå verdas fattige for å fôre oppdrettslaksen, seier han.

Fisk er industrivare

Pølser og politikk

Noreg sin tredje største eksportvare, etter petroleum og metall, er fisk. Vi changemakarar er vande med at varer som Noreg eksporterer mykje av har sine mørke sider. Både olje og våpen er ting det burde ha vore mindre av i verda, men kva med fisken?

I Verdas handelsorganisasjon er det ei avtale som inneheld reglane for handel med landbruksvarer. Her er i praksis handel med alle matvarer dekka. Nesten. Det er eitt unntak, og det er fisk. Reglane for handel med fisk finn vi i avtala om industrivarer. Er fisk ei industrivare eller matvare?

At WTO-avtalene set fisk saman med industri, og ikkje anna mat, er nok heller eit handelspolitisk triks enn ein praktisk sortering. Likevel har Niels Christian Geelmuyden ei meining om kvar fisken passar inn.

- Oppdrett er jo industri. Sidan laksen ikkje kan finne den maten den treng, får kjøtet ein blass farge. Derfor blir kjøtet tilsett kunstig farge gjennom fôret. Så eg forstår godt at oppdrettslaks blir sidestilt med dorullar og andre industriprodukt, seier han.

I tillegg til vilkåra i lakseoppdretten, er

Planter som er fulle av gift og fisk som er industrivare. Det fins mange eksempel på at maten vi et ikkje er slik vi trur den er, men heller liknar på ting som er forbunde med noko heilt anna enn mat. Den tyske statsmannen på 1800-tallet, Otto von Bismarck, skal visstnok ha sagt at «jo mindre folk veit om korleis pølser og politikk blir til, jo betre søv ein om natta».

Jo mindre folk veit om korleis pølser og politikk blir til, jo betre søv ein om natta.

Otto von Bismarck

MAT OG KLIMA SØPPELFAKTA I NORGE: KJØTT OG EGG:

34 804 TONN

HVOR MYE MAT VI NORDMENN FORBRUKER I ÅRET HVOR MYE KLIMAGASSER DENNE MATEN SLIPPER UT

KASTES HVERT ÅR

MEIERIPRODUKTER

23 320 TONN KASTES HVERT ÅR

FRUKT OG GRØNT

86 633 TONN KASTES HVERT ÅR

MEIERIPRODUKTER

KORN OG RIS:

95 697 TONN KASTES HVERT ÅR

TOTALT KASTER VI OVER

PER KILO VARE: Helmelk: 1,2 kg CO2 Skummet: 11 kg CO2 Smør: 14 kg CO2 Ost: 9 kg CO2

165 KG

per innbygger

377 000 TONN

SPISELIG MAT I ÅRET MER ENN 75 KILO PER INNBYGGER

KJØTT, FISK OG E

121 KG

SØPPELFAKTA I VERDEN:

1/3 3,3 MRD TONN

AV ALL MAT KASTES KLIMAGASSER SLIPPES UT AV DEN MATEN VI KASTER

per innbygge

HVERT ÅR KASTER NORSKE BUTIKKER I NORGE FORBRUKER VI SOM OM VI HAR TRE JORDKLODER TIL RÅDIGHET

12 900 000 EGG DET ER 1472 EGG I TIMEN

PER KILO VARE: Margarin: 1,5 kg CO2 Rapsolje: 1,3 kg CO2

PER KILO VARE: Brød: 0,9 kg CO2 Hvetemel: 0,8 kg CO2 Ris: 4 kg CO2

DET PRODUSERES

50 %

MER HALM ENN RIS OG KORN PER KILO VARE: Epler: 0,3 kg CO2 Poteter: 0,5 kg CO2 Paprika: 4 kg CO2 Løk: 0,3 kg CO2

FETT

18 KG

per innbygger

I ÅR 2000 STOD HALMBRENNING FOR 2100 MILLIONER TONN CO2

KORN OG RIS

82 KG

per innbygger

HVER NORDMANN KASTER

13 KG

BRØD I ÅRET FRUKT OG GRØNT

DET TILSVARER 384 BRØDSKIVER

183 KG

per innbygger

EGG

G

KORTREIST ER IKKE ALLTID DET MEST KLIMAVENNLIGE

er PER KILO VARE: Storfe: 20 kg CO2 Kylling: 3 kg CO2 Svin: 4,5 kg CO2 Laks: 3,8 kg CO2

3,5 KG 1,2 KG CO2 CO2 EN NORSK TOMAT DYRKET I DRIVHUS

IMPORTERT TOMAT INKLUDERT TRANSPORT

Kilder: Nobels fredssenter, Framtiden i våre hender, ForMat, Helsedirektoratet, FAO

MAT

Sultne spekulanter Det skjedde noe i 2007. Matvareprisene steg. De steg raskt og de steg mye, og ingen visste helt hvorfor. I løpet av et år hadde prisen på hvete steget med 80% og på ris med 320%. 200 millioner mennesker sultet fordi de ikke lenger hadde råd til nok mat. Og så falt prisene igjen i løpet av våren 2008, like plutselig som de hadde steget.

Hæ? Dette er en innføring i matvarespekulasjon.

Tek s t: Helene On shuu s Fo to: P aul Jef frey/AC T Alliance Det aksjemeglere gjør når de spekulerer i mat er å handle med derivater. En derivat er en kontrakt, ganske enkelt. En bonde lover å levere for eksempel hundre kilo hvete om seks måneder, mot at han får et passende beløp.

Bonden får betalt idet kontrakten kjøpes av en megler, og den som eier kontrakten når seks måneder har gått mottar hundre kilo hvete. Det

høres jo greit ut. Dette gir bonden mulighet til å tenke langsiktig, og megleren får mulighet til å tjene litt på transaksjonen. Megleren har ikke bruk for 100 kilo hvete, men selger derivaten videre til noen som har det. (Det er visstnok en vanlig vits i finanskretser om megleren som glemte å selge derivaten videre og plutselig satt der med 100 kilo kakaobønner på konto-

ret.) Dersom prisen på hvete stiger i løpet av de seks månedene tjener megleren penger fordi derivaten kan selges videre til en høyere pris enn den ble kjøpt for, men han risikerer også å tape penger dersom prisen på hvete synker.

Spekulasjon ut av kontroll Matvarespekulasjon er når det handles med slike derivater, og spesielt når en derivat skifter hender mange, mange ganger før kontrakten går ut og maten skal leveres. Den store prisveksten og det påfølgende fallet i 2007-8 fikk mange til å hevde at det var en matvareboble. En boble vil (i dette tilfellet) si at prisveksten ikke er bunnet i reelle tilbuds- og etterspørselsendringer, altså bønder som vil selge og folk som vil kjøpe. Men i at det spekuleres i at prisene vil stige, og derfor kjøper meglere opp derivater for å selge dem videre litt dyrere til andre meglere, og at spekulasjonen går ut av kontroll. Spekulasjonskritikerne mener at dette er årsaken til at prisene på mat har blitt ustabile. I en artikkel på independent. co.uk uttaler økonomen Jayati Ghosh at det

Harde fakta om sult Tek s t: K aroline A r ne s en Fo to og k il de: Ver den s mat v areprogr am (FN) Dette kartet er FN-organisasjonen Verdens matvareprogram sitt sultkart for 2013. I de grønne landene er mindre enn 5 % av befolkningen i fare for å ikke få i seg nok mat, mens i de mørkerøde landene gjelder det over 35 % av befolkningen. Vi kan anta at i en del av de grå landene er det også en høy prosent sultne, men det finnes ikke gode nok tall til å gi dem en farge.

I dag sulter 842 millioner mennesker, og 98 % av disse lever i utviklingsland. Det er flest sultne i Asia (ca 552 millioner).

Hva er sult?

Kriser som krig, tørke eller andre naturkatastrofer fører til at mange mister livsgrunnlaget sitt, blir drevet på flukt, og blir akutt sultne. Dette er den typen sult vi ser på nyhetene, men denne typen kriser utgjør bare 8 % av sult i verden.

FN opererer med at et gjennomsnittsmenneske trenger minimum 2100 kalorier om dagen. Får man i seg mindre enn dette over lengre tid så sulter man. Kroppen orker ikke mye, hjernen klarer ikke å konsentrere seg og immunforsvaret svekkes slik at man er mer utsatt for sykdom-

CHANGEMAKER 04/2013 18

mer. Dette gjelder spesielt barn. Hvert år dør 7 millioner før de fyller fem år og underernæring er en nøkkelfaktor i omtrent halvparten av disse dødsfallene. 1 av 6 barn i utviklingsland, ca 100 millioner, er underernærte.

Hvem er det som sulter?

Tre fjerdedeler av verdens sultne bor på landsbygda, i hovedsak i landsbyer i Afrika og Asia.

Ifølge FNs mat og landbruksorganisasjon (FAO) er halvparten av verdens sultne småbønder som er avhengige av å dyrke jorda for å brødfø familien, og som ikke har annen inntekt. Det fører til at de er sårbare for kriser som tørke og flom. 20 % av de som sulter er landløse. Mange flytter til byene for å skaffe seg en jobb. 20 % av de som sulter i dag bor i slumområder i byer, og dette tallet vokser stadig. De siste 10 % av verdens sultne er fiskere, skogbrukere eller nomader som flytter fra sted til sted med dyra sine.

Hva er det som fører til sult?

Verden produserer nok mat til 12 milliarder mennesker, og vi er 7 milliarder mennesker

på jorda. Hvorfor er det da sånn at 1 av 8 mennesker sulter? Mange mennesker er ”fanget i fattigdom”. De er fattige, og derfor har de ikke penger til å kjøpe for eksempel frø til å så korn de kan spise, og derfor blir de sultne. Når de er sultne har ikke kroppen nok energi til å gå på skole eller jobbe for å tjene penger, derfor forblir de fattige. Altså, de fattige er sultne og sulten fanger dem i fattigdom.

Mangel på investeringer og infrastruktur i landbruket i fattige land gjør det vanskelig å frakte og lagre mat, og vanskelig å for eksempel bruke vann effektivt. Økte investeringer i landbruket i utviklingsland vil i følge FNs mat og landbruksorganisasjon redusere fattigdom fem ganger så effektivt som investeringer i andre sektorer.

Klimaendringene fører til stadig mer ekstremvær som flom, tropiske stormer og tørke og dette påvirker mattilgangen i fattige land. Tørke er en av de vanligste årsakene til sult, og i 2011 førte langvarig tørke til enorme tap av kornavlinger og dyr i Etiopia, Somalia

ikke finnes noen andre gode forklaringer på prissvingningene. Han sier at endringer i tilbud og etterspørsel (som er den mest grunnleggende forklaringen økonomer bruker når de skal forklare hvorfor prisen på en vare endrer seg) ikke er nok i denne situasjonen. Det var nemlig ingen endringer i verken tilbud eller etterspørsel som er store nok til å forklare hvorfor prisen på mat kunne dobles og tredobles.

Mer enn bare tilbud og etterspørsel Likevel mener mange at å legge skylden på spekulasjon er en for enkel forklaring. Den kjente økonomen Paul Krugman sier at det ikke finnes noen slik sammenheng mellom

finansmarkedene og varemarkedene. Det var nemlig ikke bare matvarer som er gjenstand for utstrakt spekulasjon som ble rammet av prissvingningene, også mange råvarer det ikke spekuleres i opplevde samme prisutvikling i 2007 og 2008. Han skriver på bloggen sin at andre forhold, som endringer i bruksområdet for noen varer (for eksempel når matvarer brukes til biodrivstoff) og finanskrisen, er mye mer sentrale forklaringer på hva som skjedde i 2007 og 2008. Dersom dette var en matvareboble, skriver han, ville vi sett tegn til at produsenter begynte å lagre opp varene sine for å presse prisene enda mer opp og tjene mer penger.

Rammer de fattigste hardest De lærde strides i spørsmålet om hvorvidt det er matvarespekulasjon som er grunnen til at vanlige folk må betale mer for maten de spiser, men det er et tema det er verdt å kikke litt nøyere på. De som rammes hardest av svingninger i matvarepriser er de som bruker størst andel av inntekten sin på mat, og det er de aller fattigste her i verden. En husholdning i Norge bruker for eksempel 16,9 % av pengene sine på mat, mens på Madagaskar bruker de 57 %. Det er helt klart at svingninger i matvareprisene vil få en mye større negativ konsekvens for en familie på Madagaskar mer enn den vil for en familie i Norge.

og Kenya. I 2012 fikk vi en lignende situasjon i Sahel. Klimaendringene rammer de fattigste hardest, og klimagassutslipp og avskoging fører til ekstremvær og ødelagte landområder som driver folk på flukt og fører til sult.

Krig og konflikt ødelegger for matproduksjon. Det fører også millioner av mennesker på flukt, og flyktningene har ikke tilgang på mat og vann, slik som vi ser i for eksempel Syria nå. Noen ganger blir mat et våpen i krig. Soldater kan sørge for at fienden sulter ved å for eksempel ødelegge mat og jord, drepe dyr og stenge lokale markeder. De kan legge ut miner på jorder, og forgifte brønner for å tvinge bønder på flukt. Konflitene i for eksempel Somalia og Kongo har påvirket matsituasjonen i landene sterkt.

Ustabile matpriser på grunn av blant annet spekulasjon (Se sak over her) fører til at mange i perioder ikke har tilgang til næringsrik mat. Overproduksjon og all den maten som kastes (se side 16) bruker opp verdifullt vann og jordområder som kunne blitt brukt til mat som faktisk ble spist.

19 04/2013 CHANGEMAKER

MAT Fakta, Tsjad: Innbyggertall: 9 538 544 Bybefolkning: 25 % Forventet levealder kvinner/menn: 46/49 år Andel av befolkningen med tilgang til rent drikkevann: 27 % Husholdninger med tilgang til strøm: 2 % Årlig kjøttforbruk per person per år: 14 kg Andel underernærte: 34 % Andel overvektige kvinner/menn: 17/10 % Andel selvbergede innbyggere innen jordbruk og husdyrhold: mer enn 80 % Antall McDonald’s-restauranter: 0

Tsjad: Familien Mustapha, bønder i landsbyen Dar Es Salaam – 106,08 kr per uke. Fatna (3), Amna Ishakh (9), Rawda (5), Amna (12), Kadidja Baradine (42) og Halima (1), Nafissa (6), Mustapha Abdallah Ishakh (46) og Abdel Kerim (14) – en ukes mat i november.

Fakta Ecuador: Innbyggertall: 13 212 742 Bybefolkning: 62 % Urbefolkning: 38 % Forventet levealder kvinner/ menn: 74/68 år Samlede årlige helseutgifter per person: 436 kr Årlig kjøttforbruk per person per år: 45 kg Andel underernærte: 4 % Andel overvektige kvinner/ menn: 51/40 % Andel av befolkningen som lever for under 12 kroner dagen: 41 % Antall McDonald’srestauranter: 10

Ecuador: Familien Ayme, bønder i Tingo – 182,57 kr per uke. Livia (15), Natalie (8), Moises (11), Alvarito (4), Jessica (10), Orlando (35), Ermelinda (37), Orlando Junior (0) og Mauricio (2) – en ukes mat i september.

Urettferdighet på bordet Mat fra alle verdens hjørner finner du på fotoutstillingen ”Hva spiser verden?” på Nobels fredssenter i Oslo. Ekteparet Peter Menzel og Faith D´Aluisio har knipset den skeive fordelingen av matressurser og forbruk.

Tek s t: Nina Fos sli Moe • Fo to: Peter Mezel Den kritikerroste utstillingen har tatt for seg en ukes matforbruk hos 33 familier i hele 25 land. Utstillingen får, ved hjelp av kun bilder og statistikk, satt spørsmålstegn ved urettferdig fordeling, sult og fråtsing.

Faith D ´Aluisio er journalist og mannen hennes Peter Menzel er fotograf. Idéen til prosjektet kom da de gikk igjennom en rapport.

CHANGEMAKER 04/2013 20

- Hvordan det begynte? Det var en dag i år 2000. Vi så en rapport fra World Watch Institute som viste at akkurat da var det like mange overvektige som underernærte mennesker i verden, forteller D ´Aluisio i et intervju med

- Dette krysningspunktet der de som spiser altfor mye møttes med de som sulter, det gjorde oss først helt stumme. Så bestemte vi oss for å finne ut mer, og dokumentere denne rare virkeligheten. Altså å gi tallene ansikter,

Aftenposten.

forteller Peter Menzel.

Menzel forklarer videre at målet er at flere skal fokusere på rettferdig fordeling og klima. De ønsker å få de som ser utstillingen til å tenke selv.

Ekteparet lanserte også boken ”Hungry planet” samtidig som de åpnet utstillingen. Faktaene om landene er hentet fra denne boka.

Fakta Norge: Innbyggertall: 5 051 275 By-/tettstedsbefolkning: 76,6 % Forventet levealder kvinner/menn: 83,4/79,4 år Samlede årlige helseutgifter per person: 54 444 kr Årlig inntak av mineralvann per person: 78 liter Årlig kjøttforbruk per person per år: 78 kg Inntak av pølse per person per år: 10 kg Andel overvektige kvinner/menn: 21/32 % Antall McDonald’s-restauranter: 74

Norge: Familien Glad Østensen, bønder i Gjerdrum – 4 248,39 kr per uke. Anne (45) Anders (48), Magnus (15), Mille (12) og Amund (8) – en ukes mat i juni.

w

FAKTA

• Utstillingen ”Hva spiser verden?” kan du se på Nobels fredssenter helt fram til 23. februar 2014. Åpent tirsdag til søndag fra klokken 10.00 til 18.00.

• Prosjektet ble startet av Peter Menzel og Faith D ´Aluisio i januar 2000. Siden den gang har de reist jorda rundt og fotografert familier og det de spiser.

• I tillegg til å se på bildene og lese fakta om landene familiene bor i, kan du få med deg tips og triks til hvordan du kan spise miljøvennlig, lukte på krydder, du kan ta med deg oppskriftene på favorittrettene til tidligere fredsprisvinnere, lære om halm og klima, forbruk og avfall og ikke minst se på de de andre utstillingene på fredssenteret.

• På toppen av det hele arrangerer fredssenteret andre matrelaterte aktiviteter som ”restefest” og ”internasjonal matfest”. Ta turen! Fredssenteret er gøy og lærerikt for enhver Changemakeraktivist. PS: Fra 12. desember er det gratis adgang ut året.

Foto: Johannes Granseth / Nobels Fredssenter

21 04/2013 CHANGEMAKER

MAT

Landran – dagens koloni Du har kanskje ikke hørt om landran før? Eller har du så vidt hørt begrepet, men ønsker å vite mer? Da bør du lese dette.

Tek s t: K r is tin Skolt Fo to/ Illu s tr a sjon: K r is tin Skolt /G ar d Sture Landran, eller landgrabbing som det kalles på engelsk, kan defineres som at ”selskaper kjøper eller leier jord i utviklingsland for å produsere mat, kraftfor eller biodrivstoff.” Det er et økende fenomen og en viktig årsak til økt fattigdom i verden.

inntekter og arbeidsplasser. I kontraktene mellom stat og selskap blir det ofte gitt løfter som skal komme lokalbefolkningen til gode, som for eksempel overføring av teknologi. Dette ser dessverre befolkningen lite til og det finnes ikke noe organ for å overvåke dette.

Drivkrefter bak landran

Aktører

Matvarekrisen i 2008 skjøt for alvor fart i landran-trenden og i 2010 var det 40 millioner hektar med dyrkbar mark i det globale sør som var kjøpt opp. Under krisen i 2008 førte det økte matbehovet til at mange land stanset matvareeksporten sin og land uten egen matvareproduksjon ble tvunget til å legge en ny strategi for å sikre matforsyning. Dermed ble løsningen for disse landene å kjøpe opp dyrkbar mark utenfor egne landegrenser. Økonomisk vinning er en annen drivkraft.

Internasjonale selskaper tjener på å investere i matvarer og jordbruk i en tid med økt etterspørsel og befolkningsøkning. På den andre siden ønsker myndighetene i fattige land selskapene velkommen med et håp om økte

Det er mange aktører knyttet til landran.

Internasjonale organisasjoner som FNs landbruksorganisasjon (FAO), Verdensbanken og G8 mener det er store muligheter knyttet til landran og mener dette kan være en vinn-vinn situasjon, dersom det skapes retningslinjer for investeringene. Industrialiserte land har også sett på landran som en nødvendighet; I dag er Storbritannia den største landoppkjøperen av matjord og halvparten av den oppkjøpte jorda befinner seg i afrikanske land. Det har foregått forhandlinger om mellom 2,3 og 108 millioner mål jord i landene Mali, Sierra Leone, Liberia, Ghana, Benin, Sør-Sudan, Etiopia, Tanzania og Mosambik. Det er de lokale bøndene det går hardest utover. De har lite makt når jorda de-

CHANGEMAKER 04/2013 22

res blir tatt fra dem. Men også andre land har hevet seg med på trenden: investorer fra Saudi Arabia har investert over 100 millioner dollar i hvete-og risproduksjon i Etiopia for eksport til hjemlandet. Sør-Korea, amerikanske selskaper, Qatar og Egypt har investeringsplaner i Sudan som tilbyr 900.000 hektar matjord.

Hvordan kan landran avle fattigdom?

Landran er da ikke så ille, tenker du kanskje.

Landran kan nok føre med seg økt utnyttelse av jorda, mer matvolum og dermed billigere mat for verdens befolkning, så hva er problemet?

I praksis skjer forhandlingene som oftest mellom et multinasjonalt selskap og en myndighet i en fattig stat. Utfallet er at lokale bønder og deres småskalajordbruk må vike plass. I disse statene lever de fleste av jordbruk og mange mennesker dras dermed rett ut i enda større fattigdom og elendighet.

Ikke nok med det, skjer disse avtalene i hemmelighet i land med dårlig juridisk vern og svake regjeringer. I en slik situasjon står ikke lokalbøndenes interesser høyt. Dette er både brudd på menneskerettighetene og et angrep på demokratiet. På Madagaskar måtte regjeringen gå av etter å ha inngått en kontrakt med et sør-koreansk selskap, som kaller seg Daewoo Logistics, som gikk ut på en leieavtale på 1,3 millioner hektar med dyrkbar jord i 99 år. Uten at lokalbefolknin-

OPPSKRIFT PÅ DAL Kok k: Mar i Johan s en Aune Fo to: C C/Alpha Dal (Daal eller Dahl) er sanskrit og betyr å dele, navnet kommer av at linsene som brukes er delt i to. I tillegg til linser består retten av løk, hvitløk, ingefær, chilli og forskjellige krydder. Dal er både billig og veldig næringsrikt, og er en veldig viktig komponent i kostholdet i India, Bangladesh, Pakistan, Nepal og Sri Lanka. Dal egner seg også veldig godt for vegetarianere ettersom linsene er rike både på proteiner og andre næringsstoffer.

alisering? gen fikk vite noe som helst. Dette er et godt eksempel på hvorfor det kalles et land”ran” heller enn land”oppkjøp”.

Finnes det noen løsning?

Det foregår en global jakt på matjord, en jakt som ser ut til å fortsette de kommende årene.

Med en økende verdensbefolkning og hyppigere klimakatastrofer ser flere land det nødvendig å sikre sin egen matforsyning ved landran. Verden må bli oppmerksom på hva som foregår og hvilke retningslinjer dette skjer under. For at dette ikke skal bli en gjentakelse av den vestlige kolonialiseringen, bør det stilles internasjonale krav til hvordan dette skal foregå.

Kilder: http://inspirerende.wordpress.com/tag/landran/ (Spire blogg) http://www.utviklingsfondet.no/milj-ogutvikling/sult-og-matsikkerhet/landran/ (Utviklingsfondet) Artikkel “Mat, jordbruk og befolkning” av Randi Jacobsen 2009

Vil du lære mer?

Se filmene ”A beginners guide to land grabs” og “Heart of sky, heart of earth”.

Spire har en kampanje om norsk landran som det er verdt å ta en titt på http://spireorg.no/ vi-mener/stoppnorsklandran/

Det finnes sikkert like mange varianter av dal som det finnes mødre i sørlige Asia, men jeg forteller her hvordan jeg liker å gjøre det. Dette er en enkel oppskrift som lett kan varieres ved for eksempel å tilsette ris, tomater, kylling, eller annet du ønsker å prøve ut. Ved å regulere vannmengden kan du lage varianter fra tynn suppe til tykk linsegrøt.

Pass på å lage nok, så du kan dele!

Ingredienser: ca 4 porsjoner - Litt vegetabilsk olje - En passe stor løk, kuttet - 4 båter hvitløk, finhakket - 1 laubærblad - 1 ts gurkemeie - 1 ts. spisskummen - 1 ts. sennepsfrø, eventuelt sterk sennep - Chilli. Bestem mengde ut ifra hvor sterkt du liker det!

- 2 ss. fersk ingefær, finhakket - Saft av 1 lime eller sitron - ½ ts. salt. Eventuelt: litt grønsaksbuljong - 2 ss. kuttet koriander - 200g røde linser - Vann sånn at det dekker linsene Fremgangsmåte: 1. Skyll linsene i vann, og la de stå og trekke i vann i en halv time 2. Ha matolje i en ny kasserolle og stek løk og hvitløk på medium varme slik at de ikke brenner seg. Tilsett gurkemeie, spisskummen, sennepsfrø/sennep, chilli og laubærblad.

3. Hell i linser og vann, slik at vannet dekker alle de andre ingrediensene.

4. Tilsett ingefær.

5. Ha på lokk og la det hele koke på medium varme, sånn at det ikke fosskoker.

Etter ca. 15 minutter begynner linsene å tykne. Tilsett limesaft. Smak og sjekk om du ønsker å tilsette litt salt og eller litt grønsaksbuljong.

6. Ferdig! Server gjerne dal sammen med ris, eventuelt chapatti-brød eller nan-brød. Dryss på litt koriander dersom du synes det er godt, og gjerne litt yoghurt naturell eller rømme på toppen.

7. …og forresten: dersom du ikke har alle ingrediensene, fortvil ikke! Min erfaring er at man kommer langt med linser, hvitløk, chilli og ingefær. Her er det bare å prøve seg frem!

23 04/2013 CHANGEMAKER

NED

ERL

A ND

Bærekraft på grasrota?

Mari Johansen Aune rapporterer fra en av verdens mest produktive landbruksnasjoner. Hvilke følger får den moderne og effektive matproduksjonen for miljøet?

Og hva betyr det for mennesker og dyr?

Denne sommeren kom jeg til Nederland for første gang. Fra Amsterdam satte jeg meg på toget til Utrecht. I en halv time passerte toget endeløse perfekt rektangulære jorder.

Mellom jordene er det smale kanaler. Det ser typisk nederlandsk ut, men kanalene er også helt essensielle for å holde vannet unna den flate jorda. For Nederland er flatt, og allerede i middelalderen ble det bygget diker og kanaler i Utrecht. Den gang var prosjektet ledet av en biskop som ønsket å dyrke jorda. Først måtte han ta kontroll over vannet.

Utrolig effektivt landbruk Siden den gang har landbruk blitt en av Nederlands viktigste næringer. Jeg har hørt nederlendere kommentere at all ledig mark utnyttes. Dette kan ikke være langt fra sannheten, for totalt utnyttes imponerende 70 % av landets areal til landbruksformål. Samtidig er Nederland også et av verdens tettest befolkede land, med 400 innbyggere per kvadratkilometer. For et så lite og tettbefolket land er produktiviteten i landbruket nærmest utrolig; Den er 5 ganger høyere enn gjennomsnittlig landbruksproduktivitet i Europa, og målt i verdi er landbruks-eksporten nummer tre i verden etter USA og Russland. Innen eksport av tulipaner og kuttede blomster er Nederland en global ener, og blant topp tre på eksport av frukt og grønsaker. Dersom du ser nøye etter neste gang du besøker din lokale matbutikk, vil

CHANGEMAKER 04/2013 24

du nok finne at en stor del av grønt-disken er produsert nettopp i Nederland.

Men hvordan er denne enorme produktiviteten egentlig mulig? Og er landbruket bærekraftig?

Jeg tok turen innom kontoret til dr. Jerry van Dijk, professor ved Utrecht Universitet for å lære mer om dette. Han viste meg et bilde av den første traktoren som ble innført i USA i 1906, ved siden av dagens (gigantiske) Nederlandske traktor.

- Dagens bønder dyrker jorda si mye mer intensivt enn hva de gjorde tidligere, og produktiviteten øker fremdeles, forteller han.

Dette er først og fremst mulig på grunn av økt kunnskap og teknologisk utvikling. Den gang, i USA, førte innføring av traktoren til en av de tidligste miljøbevegelsene, fordi støv fra pløyingen svevde inn i Washington og bevisstgjorde bybefolkninga på miljøkonsekvensene av intensivering av jordbruket.

- Dagens intensive landbruk i Nederland har også en høy pris, poengterer van Dijk.

Verdens minst bærekraftige landbruk

- Det nederlandske landbruket er kanskje det minst bærekraftige som finnes! Van Dijk setter standard for samtalen.

Han utdyper at man i Nederland, for å effektivisere landbruket, har rasjonalisert jorda på en måte som drastisk har redusert naturlige økosystem som skog og frittvoksende vegetasjon.

I tillegg fører utstrakt bruk av kunstgjødsel og kunstige sprøytemiddel til høy konsentrasjon av

disse stoffene i vann og luft over hele Nederland.

- Resultatet er et svært fattig naturlandskap, og ikke-eksisterende biodiversitet, sier van Dijk.

Stadig mer forskning viser at økt sprøytemiddelbruk også kan være årsak til fenomen som bi-død, at bier dør i hopetall globalt.

Dersom denne bi-døden fortsetter å bre om seg vil det ha veldig alvorlige konsekvenser for pollinering av planter, og følgelig for alt liv.

- Når den potensielle miljørisikoen ved dagens landbruk er så stor, skulle man tro vi valgte å forby praksisene basert på et føre-var prinsipp. Men dette er ikke praksis i Europa i dag, sier van Dijk.

Ettersom utvikling av nye sprøytemiddel og kunstgjødsel skjer veldig raskt er det vanskelig for forskningen å holde seg oppdatert på konsekvenser av bruken. Samtidig har store internasjonale selskap som Monsanto, som tjener på salg av sprøytemiddel og kunstgjødsel, en veldig sterk lobby. Disse selskapene argumenterer med at det ikke eksisterer nok bevis for at virksomheten er skadelig, men dette mener van Dijk at de umulig kan fortsette med mye lengre.

Helserisiko for mennesker

- I tillegg til alvorlige miljøkonsekvenser er det også en direkte link mellom landbruk og menneskelig helse, fortsetter van Dijk.

Sprøytemiddel og kunstgjødsel fraktes med det samme vannet som brukes som drikkevann, og påvirker slik også mennesker. Et eksempel på dette er at produksjonen av kjøtt

Å kontrollere vannet: For å kunne drive med jordbruk i det veldig flate landet Nederland må man først få kontroll på vannet. For eksempel i små kanaler langs jordene. Foto: Mari Johansen Aune

Tomatene du kjøper i butikken: er det stor sjanse for at er fra Nederland. De er dyrket i effektive men lite klimavennlige drivhus. Foto: Wikimedia Commons/Goldlocki

Typisk nederlandsk å være god på landbruk: Nederland har en av de mest effektive landbruksnæringene i verden.

og melk avhenger av antibiotika for å holde dyrene friske. Fra dyrene havner antibiotika raskt i naturen, noe som fører til at bakterier i naturen utvikler resistens mot antibiotika. I følge van Dijk mistenker forskere at omfanget av dette problemet kan være enormt, noe som allerede tas på alvor for eksempel av det nederlandske helsesystemet; dersom du legges inn på nederlandsk sykehus er noe av det første de spør deg om hvorvidt du har besøkt en gård i løpet av siste to måneder. Har du det legges du umiddelbart på isolat fordi du regnes som en potensiell smittekilde for antibiotikaresistente infeksjoner. Og er du bonde, ja da er du nærmest ikke velkommen på sykehusene!

- Dette systemet er kanskje det sykeste ved dagens landbruk, utbryter van Dijk, og det

Del av et globalt system Det nederlandske landbruket er del av et globalt system, og noen negative effekter er også globale. Ett eksempel på dette er fra nederlandsk melkeproduksjon.

- Nederlandske melkekyr er veldig effektive, dersom du vil drive melkegård bør du virkelig skaffe deg nederlandske kyr, hevder van Dijk.

Men til gjengjeld fôres dyrene på nærmest industrielt vis, og soya importeres fra Sør-Amerika for å gi kyrne fôr som er næringsrikt nok. Ettersom mange bønder ikke dyrker eget fôr, dumper de kumøkken fra buskapen sin istedenfor å bruke den som naturlig gjødsel til egen fôrproduksjon.

Man står igjen med en veldig unaturlig produksjon, som både fører til økte klimagassutslipp på grunn av transport av fôr, og negative miljøkonsekvenser fra dumping av kumøkk i Nederland.

Soya-produksjon i Sør Amerika er ofte også forbundet med avskoging av regnskog for å bygge plantasjer, i tillegg til negative sosiale effekter for menneskene som arbeider på plantasjene.

Foto: Mari Johansen Aune

oppmuntres av landbrukssubsidier i EU som pumper ut penger på bekostning av miljøet ved å subsidiere all denne transporten!

Han hevder at man kunne løst mange bærekrafts-problem ved å avskaffe EUs landbrukssubsidier.

Håp på grasrotnivå?

Til tross for at det nederlandske landbruket i følge van Dijk er et av de minst bærekraftige som finnes, mener han det er lite politisk bevissthet rundt problemene. Nederlendere flest har liten forståelse eller interesse for hvordan mat produseres, og også for hvordan maten handles internasjonalt. Ett vanlig argument for å fortsette dagens intensive landbruk er at det er viktig for å avskaffe sult i verden. Bøndene er på sin side fanget i et system hvor de store matvarekjedene har stor makt, og hvor hovedutfordringen for bøndene er å tjene penger på produksjonen.

Van Dijk mener likevel det er mulig å spore noen positive trender på grasrotnivå. Selv er han del av en organisasjon som promoterer lokal og økologisk «Slow Food» som et bærekraftig alternativ, og han mener både bønder og forbrukere er i ferd med å åpne øynene for alternativer som fokuserer på kvalitet og bærekraftig produksjon. Gårdsturisme er også i oppsving, og flere engasjerer seg for å ta bedre vare på kulturlandskapet som de opplever som typisk nederlandsk. På politisk nivå ser man ennå ikke de store bevegelsene, men i landet hvor kulturlandskap er den dominerende landskapsformen, er kanskje grasrota stedet å begynne?

Spede forsøk på biodiversitet: Her har en bonde plantet blomster mellom to åkre for å prøve å skape litt biodiversitet. Alle monner drar, eller? Foto: Jerry van Dijk

Eksperten: Dr. Jerry van Dijk forteller om hvordan Nederlands effektive landbruk er skadelig for både klimaet og biomangfoldet.

25 04/2013 CHANGEMAKER

GLOBAL HELSE

Diego Vaula Foss, leder i politisk utvalg for Global helse ”Litt blanda drops - regjeringa prioriterer noen viktige satsningsområder, men ikke er like klar på virkemidlene.”

Temaene barne- og mødrehelse nevnes spesielt, noe som kan være positivt med tanke på å intensivere innsatsen for å nå FNs tusenårsmål. Det er også positivt at de blå vil sette fokus på kvinners rettigheter, et område hvor Norge har vært viktige bidragsytere internasjonalt, Det er viktig at regjeringa ikke bare setter fokus på ting som kjønnslemlesting og vold mot kvinner, men at man adresserer de strukturelle og ideologiske årsakene til problemene.

Plattformen nevner ikke tilgang til vann eller medisiner, kampen mot HIV/AIDS, eller bedre etisk forvaltning av Oljefondet. Dette er alle områder som er viktige for å innfri grunnleggende menneskerettigheter. Her ønsker vi at regjeringa kommer tydelig på banen og forklarer i hvilken grad Norge vil prioritere disse områdene. Vil Norge jobbe for å få tilgang til vann og en offensiv holdning til HIV/AIDS-bekjempelse i de nye tusenårsmålene?

KLIMA OG MILJØ

Ingrid Verne, leder i politisk utvalg for klima og miljø ”Klima er ikke engang et av de åtte satsingspunktene regjeringa legger fram.”

De skriver at klimakrisen er global og løses best globalt. Derfor er det fortsatt viktig å styrke EUs kvotesystem. Vi mener det er ett tiltak for å nå målene om utslippskutt, men hvor mye tid og krefter skal man pumpe inn i et system som har vist seg ikke å fungere? En global klimapolitikk kan ikke være løsningen dersom det ikke gjennomføres faktiske tiltak i landene i verden, Norge inkludert.

Verning av LoVeSe betyr ikke det samme som nedtrapping i oljenæringen. For at vi skal ha en sjanse til å nå togradersmålet, må Norge trappe ned oljeutvinningstempoet og la minst tre fjerdedeler av sine ressurser ligge.

Regjeringa vil få på plass nasjonale mål om energieffektivisering. De lover dessuten en rekke tiltak innen transportsektoren, som økt satsing på en miljøvennlig bilpark og offentlige kjøretøy.

Vi vil også trekke frem at de blå vil opprette et investeringsprogram innen Oljefondet med formål om å gjøre investeringer i bærekraftige bedrifter i fattige land og “fremvoksende markeder”. De vurderer i tillegg å øke insentivet for at Oljefondet skal investere mer i fornybar energi. Det mest bekymringsverdige er det som ikke nevnes, nemlig tallfesting av mål for utslippskutt. Norge er fortsatt oljeavhengig med blått styre.

Changemakerekspertenes tanker om den nye regjeringsplattformen 7.oktober la Erna Solberg (H) og Siv Jensen (FrP) fram sin politiske plattform for den nye regjeringa. Vi har fått Changemakers fremste politiske nerder til å kommentere den nye retninga i utviklingspolitikken.

CHANGEMAKER 04/2013 26

INTERNASJONAL HANDEL

Thea Sofie Rusten, leder i handelspolitisk utvalg ” Regjeringa har tatt med Changemaker og Kirkens Nødhjelps krav om bærekraftige oljefondsinvesteringer i fattige land.”

Regjeringa vil ha økt handel og mer investeringer i fattige land basert på liberale verdier, samt forbedre deres tilgang på norske markeder. Dette er bra, for mange fattige land har ikke god nok tilgang på internasjonale markeder. Men vi mener også at handelen og investeringene ikke kan skje på samme måte som de skjer i rike land, som blir lagt til grunn i plattformen.

De blå ønsker å arbeide for en multilateral handelsavtale i WTO for å skape like konkurranseregler globalt og minimere sjansen for at rike land utnytter fattige land gjennom strenge krav i bilaterale handelsavtaler. Men ved å inngå bilaterale handelsavtaler på siden, undergraver man prosessen om å bli enige om en multilateral avtale. Det svekker fattige lands mulighet til å delta i prosessen.

Regjeringa vil gjøre subsidiene i landbruket mer produksjonsavhengige, og ikke bruke dem som et incentiv til å legge om til et mer miljøvennlig, bærekraftig landbruk. Det er viktig at produksjonsavhengige subsidier ikke i realiteten får samme funksjon som eksportsubsidier og fører til overproduksjon og dumping av landbruksvarer i fattige land.

De blå vil bruke en del av Oljefondet til å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og framvoksende markeder. Dette kan bidra til å løfte mange ut av fattigdom, om investeringene foregår på en måte som sikrer mest mulig bærekraftige økonomiske ringvirkninger i de utviklingslandene der investeringene skal skje.

GJELD OG KAPITALFLUKT

Guro Klausen, leder i politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt ”Plattformen sier ingenting om et av de største hindrene for utvikling i fattige land, nemlig at summer på over ti ganger så mye som verdens samla bistand forsvinner i ulovlig kapitalflukt fra fattige til rike land.”

Regjeringa har dessverre ikke inkludert så mange punkt i sin politiske plattform om gjeldsspørsmål og kapitalflukt. Kombinert med beslutninga om å fjerne posten som utviklingsminister, er det vanskelig å ikke tolke dette som et signal om en mindre ambisiøs regjering på utviklingssaker, og at dette feltet er grundig nedprioritert. Men ett lyspunkt var å finne i plattformen, og det er at de blå lover å ”bidra til gjeldsslette for fattige land gjennom både internasjonale og bilaterale avtaler”, og vil opprettholde Norges rolle som foregangsland på gjeldsområdet. Det burde vært naturlig å nevne den nylig gjennomførte, historisk unike gjeldsrevisjonen, og hvordan Norge skal jobbe videre med den, og spre bl.a. tankene om utlånermedansvar og revisjonsresultatet til andre land.

FRED

Haakon Gjerløw, leder i fredspolitisk utvalg ”Stort sett intetsigende, de bruker såpass abstrakte og generelle termer at det vanskelig å forstå hva de egentlig mener.”

Regjeringa legger mye vekt på å ha en helhetlig utenrikspolitikk, med menneskerettigheter i fokus.

Det bør åpne for mer kontroll på våpeneksporten, for å unngå at de svakeste blir ramma. I dag dør 2000 mennesker hver dag som følge av håndvåpenbruk, og det bør bli prioritert i en helhetlig utenrikspolitikk. Men det er veldig usikkert hva slags plass våpeneksporten skal ha i utenrikspolitikken for øvrig. I plattformen står det at de blå vil ”bidra til å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri”, og det lover ikke noe spesielt godt med tanke på å få bedre kontroll på eksporten.

27 04/2013 CHANGEMAKER

2

3

5 4

Finn den her: http://changemaker.no/ressurser-ijakten-pa-aerligheten/)

7

6

Her kommer vinter’n!

Når nettene blir lange og kulda setter inn kan aktivistlivet bli litt utfordrende.

Følger du disse aksjonsvettreglene er du garantert en trygg, sikker og trivelig hemmelighetsinnsamling gjennom vintermånedene!

Changemakers aksjonsvettregler 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

Legg ikke ut på aksjon uten å ha lest litt om kampanjen.

Meld fra hvor du aksjonerer på alle sosiale medier. #jakten @changemakernor Vis respekt for været - ta kampanje-skjorta utenpå dunjakka Vær rustet for en eventuell hemmelighet - selv på korte turer. Ha alltid en penn, hemmelighetslapp og ærlighet på pinne i lomma.

Lytt til erfarne hemmelighetssamlere - se på kapitalfluktresepsjonen Ha alltid med skattekart og kompass for å vise veien for villfarne politikere Gå aldri alene - vi changemakere holder sammen Husk at det er aldri for seint å melde seg på VinterSNU Spar på kreftene og kom deg inn på en kafé om nødvendig - er det virkelig skittvær er det ingen som går ute likevel!

Tek s t og bil der: Sy nne Haugen og Tabit a Slet t voll

CHANGEMAKER 04/2013 28

Husk å be tale medlemsavgif te

å Bli super ak tivist p n!

Changemakerskole Den som kan kelig Changemaker-nerd?

Har du lyst til å bli en skik leder, flink til god g keli skik en er som ap og briefe med masse kunnsk ngemakeCha på d me Bli racer i debatt? å skr ive leserinnlegg og en heldige Change10 vil 4 201 en vår er ling am skolen! I løpet av 3 helges lse. k, mediehåndtering og lede makere bli skolert i politik . Se ww w.changemaker.no Søknadsfrist 12. desember søke. kur set og hvordan du kan

Har du by tte

for mer info om

t adresse ?

Husk å m eld nma@nca e ifra til medlemsk .no slik at o posten ko nsulent Noor på mmer fr a m til deg!

n!

Man teller bare som me dlem i Changemaker hvis man er betalende medlem. Me dlems avgiften er på 90 kroner for de som har vært med i mer enn et år, og på 50 kroner for de som er nye. Jo flere vi er, jo mer kan vi påv irk e politikerne våre, og jo mer for and rer vi verden!

Lyst til å star te lokalgruppe?

Lokalgr uppe er gø y! Les mer om lokalgruppeli vet og finn en lokalg på side 9, ruppe i nærhete n av deg. Hv a? Fin ikke noen lokalg nes det ruppe der du bor?

Star t en da vel! De ikke vanskelig i de t er t hele tat t. Alt dere tre nger er å være tre st ykke r som har lyst til å være med i gr uppa, også se nder dere en mail til nma@nc a.no for å få vite hvor dan dere går videre derfr a. Le tt som en plett, også får man sy kt mye moro ut av det!

Vervetips i jula!

Hold av datoene!

Du burde passe på å ikke booke noen feriet ur den siste uka i juni. Da er det nemlig SommerSNU !

emskap i julegave!

Gi Changemakermedl n nå på tampen noe ve Har du lyst til å ver ke SMS-verbru du de bur Da t? av åre kodeor d CM TIL BUD. veoppskriften som har dlemskap for resten me Da får den du ver ver 100 kroner (i stedet for 4 201 e hel av 2013 og kroner 2014)!

90 og 3 for 50 kroner 201 re å pakke inn en væ kan s etip gav jule • Et kor t med SMSet ive skr og p hundrelap nser Changespo oppskr iften og at du år. to for kap ms dle me maker fullfør t ønskelista, • Eller hvis du ikke har du ønsker deg at så kan du legge til at seg inn i Changer lde me e vennene din maker? de du ver ver til å PS: Husk å oppfor dre har ver vet dem. som skr ive at det er du r, som den Da kan du få fete premie jakka. tte rhe ake em stilige Chang 29 02/2013 CHANGEMAKER

LEDER

For en høst for verdensforandring dette har vært! Vi har fått en helt ny regjering, et nytt Storting og et nytt maktapparat som vi skal jobbe innenfor de neste fire årene. Det krever kanskje nye strategier og nye allianser enn de siste åtte årene. Vi merker allerede at det er nye mennesker i kjente posisjoner, som påvirkes av andre ting enn dem som satt der før dem. Det er nok ikke alle finansministre som ville latt seg smigre like mye av en fanklubb som den nettopp avgåtte. Eller? Vi blir nødt til å tenke litt nytt på en del ting, men det er i hvert fall en ting som er helt uforandret, og det er at Changemaker fortsetter å forandre verden. Folk er folk, og de kan påvirkes. Det har vi allerede sett flere eksempler på denne høsten.

For eksempel da Finansdepartementet la fram forslaget om land-for-landrapportering for norske selskap nå i oktober.

Det var veldig mye svakere enn vi hadde blitt lova, og vi blei regelrett skuffa. I mange år hadde vi jobba for denne rapporteringa, som skulle sikre at norske selskap ikke skulle snyte på skatten i fattige land ved å gjemme bort penger i skatteparadis. Da kampen mot skatteunndragelse plutselig var tatt ut av formålet med rapporteringen måtte vi hive oss rundt og snu det. Og det klarte vi! Fordi changemakere over hele landet jaktet på ærligheten med aksjoner i gatene og satte ned foten. Fordi lokalgrupper tok kontakt med sine lokalpolitikere og pusha dem i riktig retning. Og fordi vi klarte å få oppmerksomhet i media. Selv har jeg aldri vært på så mange lobbymøter i gangene på Stortinget i løpet av en så kort tidsperiode.

Vi har også brukt høsten på å fjernadoptere stortingspolitikere og gi dem klimafaddere. Jeg håper dere fortsatt har bildene av fadderbarnet deres hengende på kjøleskapet, for vi blir nødt til å fortsette å påvirke dem framover for å sette klima på den politiske dagsordenen. I skrivende stund har den nye norske regjeringa, etter en underskriftskampanje initiert av Changemaker og Kirkens Nødhjelp, vedtatt å legge 15 millioner kroner på bordet i FN for klimatilpasning i fattige land. Det er småpenger, men et viktig steg i riktig retning for å sikre at rike land tar sitt historiske ansvar for klimaendringene som rammer fattige land hardest i dag. Resultatet av iherdig aksjonering utenfor regjeringsforhandlingene, og hele siste års fasteaksjonskampanje for gode oljefondsinvesteringer for utvikling i fattige land, gav oss også gjennomslag i regjeringsplattformen. Og med en regjeringsplattform uten veldig mange lovnader for utvikling er dette en stor seier!

Regjeringer kommer og går, men Changemakers metoder består. Og de står seg godt! Nye allianser og strategier til tross, vi har en vanntett metode for forandring. Vi har funnet oppskriften på suksess! Så nå skal vi ta oss en velfortjent juleferie. Min suksessoppskrift for en god juleferie til deg er

CHANGEMAKER 03/2013 30

følgende: Sett deg med beina høyt, bruk så mange timer i døgnet du bare makter på å gjøre akkurat det du har lyst til og som krever minst mulig anstrengelse. Det fortjener du! Så er vi klare til all den verdensforandringen vi skal gjøre i 2014 på nyåret.

Klart vi har forandra verden i året som har gått! Og klart vi skal fortsette å gjøre det til neste år!

Ingrid Aas Borge, leder i Changemaker

Aktivistaktiviteter

Changemakeren

KRYSSORD 1. Kroppen består av opptil 60 %...

2. Fisk handles med i WTO som en...

3. En lite land med et av verdens mest effektive landbrukssektor 4. Meksikansk fredagsfavoritt 5. Neste år skal Changemaker ha en kampanje for å få kontroll på norsk våpen...

6. ”Landgrabbing” heter på norsk ”land...”

7. Norges nye statsminister heter Erna...

8. Fredssenteret i Oslo er laget til minne om Alfred...

9. Ca 100 millioner barn får ikke nok mat og er...

CHANGEMAKEREN Steinar Grastveit

Vi kan med glede melde at Steinar Grastveit har blitt ansatt som ny nettverkskonsulent i Changemaker! Redaksjonen syntes vi burde bli litt bedre kjent med den nye kontoristen.

Løsningsordet dukker opp i de røde firkantene. Send løsningsordet på mail til karoline.arnesen@nca.no og vær med i trekningen av en stilig t-skjorte.

TRE TØFFE FRA TORBJØRN Mat 1. Vi nordmenn kaster mye mat. Hvor mange kilo mat kaster en nordmann i gjennomsnitt hvert år?

2. Noen tar vare på mat litt lenger enn andre. En amerikaner, Len Foley,samler på hamburgere fra MacDonalds som aldri mugner eller brytes ned. Hvor gammel er den eldste hamburgeren han har?

3. Hárklar er islandsk og betyr hai. Hva er spesielt med den islandske retten hárklar?

Hvor gammel er du og hva har du gjort i Changemaker tidligere?

Jeg er 29 år. Jeg har hatt verv i organisasjonen i tre år. Jeg har for det meste sittet i Internasjonalt utvalg, og jobba med det internasjonale nettverket og Changemakerorganisasjoner i andre land. Jeg kom litt seint i gang med det aktive Changemakerlivet, men jeg var støttemedlem og fan i mange år før jeg ble aktiv. Det siste jeg gjorde som frivillig i Changemaker var et internasjonalt Changemakermøte i Kenya. Det var spennende.

Hva gjør du når du ikke gjør Changemaker-ting?

Da spiller jeg fotball med Akerselva fotballklubb, eller henger med Thea som jeg er forlovet med. Noe det også går med mye tid på er at jeg skriver ferdig masteroppgaven min om politiet sin rolle i oppgraderingsprosjekter i Rio i Brasil.

Hvorfor ville du jobbe i Changemaker?

Fordi Changemaker er Norges beste og viktigste organisasjon. Vi rocker verden med de gøyale kampanjene våre, og vi er viktigst fordi de store urettferdighetene må løses ved å endre strukturene, slik som vi gjør.

Siden dette magasinet handler om mat: hva er det rareste du har spist?

Det må være da jeg spiste larve i Amazonas. Det var skikkelig seigt. Jeg spiste halve.

Skal du på VinterSNU? I så fall, hva gleder du deg mest til?

Det skal jeg! Gleder meg mest til å treffe alle de bra folka i en litt ny rolle. Det blir spennende å være en ”kontorist” på SNU. Hva er det mest urettferdige du veit om?

Det er et vanskelig spørsmål. Det som gjør mest vondt i følelsene er når jeg har vært på reise til et sted hvor mange er fattige, også kommer jeg hjem og ikke har plass i kjøleskapet til alle de tingene jeg har kjøpt på reisen. Da kjennes verden ut som et skikkelig urettferdig sted.

Har du et forandre-verden-tips?

Da begynner jeg like gjerne med jobben min her og nå: Hold foredrag i fasteaksjonen! Hvis du gjør det så har vi gått et lite skritt på veien mot en mer rettferdig verden.

31 03/2012 CHANGEMAKER

Svar: 1. 75 kg 2. Fra 1989 3. Haikjøttet har råtnet i 6-12 uker, og er så tørket. Det er nødvendig for at kjøttet ikke skal være giftig.

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavsplass 0130 Oslo

BLI MED PÅ

VINTERSNU 14.-16. FEBRUAR

LES MER OG MELD DEG PÅ: WWW.CHANGEMAKER.NO