GODT NYTT ÅR? Changemakermagasinet nt 4 2011

Page 1

changemaker magasinet

Nr. 4 - 2011

godt nytt år? VI OPPSUMMERER 2011 OG PREDIKERER 2012

hørt og uhørt i 2011 s.15

t rendanalyse s.23

1 04/2011 CHANGEMAKER Den klarsynte papegøyen junior s.18


Changemaker slo til med årets ordspel på Halloween, starten på ChangemakerUKA.

Dumping i praksis på aksjon under Changemakerhelga på Kvam.

Smileaksjon på Youngstorget i Oslo. (Neida, vi samla underskrifter altså.) Tuba Tuba på Sub Scene under Oslo Ung-konserten i ChangemakerUKA.

Changemaker Lillehammer på aksjon under ChangemakerUKA

CHANGEMAKER 04/2011 2

”Trick or Treaty, Giske?” Noreg må slutte å trikse i handelspolitikken.

Plakatar om ChangemakerUKA skulle opp overalt!

CFC-deltakarane hadde rikt illustrert


Fo to: K r is tine Mar ie S and voll Lindeb ø

Stigemiddag på Changemakerhelg. Rett og slett.

Vi leikar ikkje stigeproblematikk i Changemaker.

Glade aktivistar på Torgallmenningen i Bergen på Changemakerhelg.

Aksjon under Changemakerhelga i Bodø.

Landbruksminister Brekk i godt humør, men ikkje i kampform i WTO-forhandlingane. Stigesymbolikken tok heilt av innimellom på Changemakerhelga i Bodø.

Beinharde krav på nymålte plakatar i Bergen.

gateteateraksjon på Nordre i Trondheim.

3 04/2011 CHANGEMAKER


Changemaker-magasinet er gjeve ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon. ANSVARLEG REDAKTØR: Kommunikasjons- og innsamlingssjef Liv Hukset Wang

Redaktøren

TAR ordet:

Et år har snart gått. På vei inn i julestria vil dette magasinet forsøke å oppsummere det viktigste, morsomste og mest hårreisende som har skjedd i 2011. Redaksjonen har dykket i nyhetsarkivene etter godbiter, og visst fant vi dem også. Håper du ikke tar oppsummeringene våre for alvorlig, men ser det glimtet vi (nesten) alltid har i øyet. Changemakermagasinet er i ferd med å stabilisere seg. I år har det vært fire ganske forskjellige utgaver av magasinet på grunn av utskiftninger blant oss som har laget magasinene, men nå er en stødig redaksjon på beina. De har valgt å ta magasinet i en retning hvor det er litt mer snakk om politikk og ikke så mye om organisasjon. Jeg er veldig fornøyd med resultatet, men det gjenstår å se om det faller i smak hos dere som får dette hjem i posten. Et nytt år er på vei. Blir det et godt et? Det har redaksjonen prøvd å finne ut av. Junior, den klarsynte papegøyen, ser stort sett lyst på året som kommer. Det gjør jeg også, fordi vi changemakere skal være med og skape innholdet i 2012! Det vil garantert komme forandringsmuligheter vi kan hive oss over også i det nye året. Men før vi skal tenke noe mer på hvordan vi skal gjøre verden rettferdig skal vi ta juleferie. Vi skal spise kaker og god mat, drikke gløgg og knekke nøtter. Aktivister trenger også å slappe av. God jul, alle sammen. Ta en pust i bakken, slik at dere er opplagte til å være med og ta ansvar for at det skal bli et godt nytt år.

Karoline Arnesen

REDAKTØR: Karoline Arnesen Kontaktinformasjon: Karoline Arnesen Changemaker, Postboks 7100 St Olavs plass, 0130 Oslo, Tlf: 917 91 751 Epost: karoline.arnesen@nca.no www.changemaker.no REDAKSJONEN: Ida Thomassen Helene Onshuus Katrine Bergfall Kristine Marie Sandvoll Lindebø Maja Gudim Burheim Mattias Bergset May Therese Vorland Rakel Biørnstad Vegard Foseide BIDRAGSYTARAR: Hanne Sofie Lindahl Johan Nordgaard Hermstad Markus Nilsen Peter Ringstad Ragnhild Stav Silje Kjørmo Wilhelmsen Torbjørn Gjefsen FORSIDEFOTO: Kristine Marie Sandvoll Lindebø Denne publikasjonen er muliggjort med støtte fra Norad. DESIGN OG TRYKK: GRØSETTM

CHANGEMAKER 04/2011 4


INNHOLD

12

14

26

28

INNHOLD 06 Nyhetskavalkade 09 Lokalgruppa: St.hanshaugen 10 Snusklock Holmes 11 Samfunnslære med Asle 12 Status: Soria Moria 2 14 Klimakaravane og Malcom Damon 15 Hørt og uhørt i 2011 18 Junior gir deg 2012 20 Changemakers nyttårsforsetter 22 Oppslagstavla 23 Greit eller teit 2012? 26 Korrespondentbrevet: Tibet 28 Honningbarna

og stigekampanjen så langt

5 04/2011 CHANGEMAKER


TEMA: 2011

CHANGEMAKER 04/2011 6


7 04/2011 CHANGEMAKER


Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changemaker@nca.no

Changemaker Narvik

v/ Thea Sæterdal Tlf. 48155350 E-post: theas_96@hotmail.com

Changemaker Bodø

v/ Camilla Vågenes Moen Tel: 90265757 E-post: changemakerbodo@gmail.com

Changemaker Nordhordland

v/ Trine Clementsen Tel: 41362561 E-post: trine.m.clementsen@hotmail.com

Changemaker Molde

v/ Andrine Elnes Rabbevåg Tel: 98633918 E-post: changemaker_molde@hotmail.com

Changemaker Trondheim student v/ Karen Langsholt Holmqvist Tel: 95482564 E-post: karen.holmqvist@gmail.com

Changemaker Moelv

Changemaker Volda/Ørsta

v/ Yngvild Bjørdal Tel: 90508876 E-post: blakholo@online.no

v/ Amalie Stranden Kolås Tel: 95043121 E-post: amalie.s_kolaas@hotmail.com

Changemaker Lillehammer Changemaker Toten Changemaker Bergen Student

v/ Tobias Sønnesyn Tel: 41105311 E-post: bergenchangemaker@gmail.com

Changemaker Sandnes

v/ Ruth Nilsen E-post: ruthnilsen0@gmail.com

v/ Ingvild Kessel Tel: 97627740 E-post: faabergchangemaker@hotmail.com

v/ Andrine Pettersen Tel: 95439263 E-post: andr0ine@hotmail.com

Changemaker Oslo Ung

v/ Johanne Ligaard Brynhildsen Tel: 93891164 E-post: osloung@gmail.com

Changemaker Gjennestad

v/ Anja Nybø Tel: 98034945 E-post: changemakergjennestad@gmail.com

Changemaker Oslo student

v/ Eline Haraldstad Follesø Tel: 90993247 E-post: eline.changemaker@gmail.com

Changemaker St. Hanshaugen

v/ Ingunn Leirset Berg Tel: 99448836 E-post: cmsthanshaugen@gmail.com

Changemaker Sarpsborg

v/ Martine Rusås Tel: 95402571 E-post: changemaker.sarpsborg@gmail.com

CHANGEMAKER 04/2011 8


LOKALGRUPPA

Hvis du er i Oslo, eller har mulighet til å reise til Oslo: kom på Changemakers julekonsert 12. desember i Gamlebyen kirke!

Changemaker St. Hanshaugen Changemaker St. Hanshaugen er en ganske nytt tilskudd i lokalgruppefamilien vår. De er en gjeng gamle travere: tidligere utvalgsmedlemmer, tidligere sentralstyremedlemmer, tidligere nestledere, tidligere ansatte og SNU-kokker som hadde lyst på en fast changemakeraktivitet selvom mange av dem nå er ute av sine sentrale verv og stillinger. I eksamensperioden har det vært spredt møteaktivitet, men de gleder seg til de kan begynne å få til jevlige møter etter at det verste maset på skolen har lagt seg. Da skal de kjøpe inn noen bøker som de skal bytte på å lese, for eksempel en bok om skatteparadiser, og en del filmer, for eksempel Film fra Sør, som de skal se sammen i gruppa. Lokalgruppa har også lyst til å arrangere en del aktiviteter som er åpne for alle. De har et faglig fokus i gruppa, og ønsker å debattere, lære og fortelle andre om changemakerpolitikk. På nyåret kommer de blant annet til å arrangere fagfrokoster som tar for seg temaer

som ”Hvorfor er global helse politikk?” og ”Hvorfor ble de fattige landa fattige?”. Gruppa vil bruke en del frifondpenger på å kjøpe inn skikkelig god frokost til alle som vil være med, og de vil ha professorer, politikere og andre eksperter som innledere. Andre planer for nyåret er å ha oppstarthelg for gruppa. En hyttetur hvor de legger planer for våren, får skolering, lærer teambuilding og har det koselig. De skal også ha noen gode aksjoner som de gleder seg til å begynne å planlegge. Det første på agendaen til Changemaker St. Hanshaugen er ”Changemakers julekonsert” som blir en stor konsert i en kirke i Oslo. Den finner sted 12. desember og alle changemakere og venner av changemakere er invitert til å komme å ta en pust i bakken i en hektisk aktivisthverdag. Det blir vakker musikk og gode mennesker. Kom du også!

9 04/2011 CHANGEMAKER


Snusklock Holmes

Changemaker er Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) er Norges sparebøsse med rundt 3000 milliarder investert i over 8500 selskaper i verden. Changemaker finner frem lupen og skal i løpet av året google dem alle. Har sparegrisen svin på skogen? Illu s tr a sjon: Rakel Biør n s t ad

SNUSK 3

Glencore i Kongo og Zambia Glencore er et sveitsisk selskap som har rykte på seg for å være verdens største produsent og markedsfører av råvarer. Denne råvaregiganten har blitt anklaget for grov miljøforurensning i Zambia, menneskerettighetsbrudd i Kongo og på toppen av det hele har selskapets datterselskaper blitt beskyldt for å ødelegge drikkevannet til lokalbefolkningen grunnet dumdristig kullvirksomhet i Colombia. Uten tvil et skikkelig snuskete selskap, ifølge internasjonale organisasjoner og medier som har undersøkt selskapet. I selskapets rapport om samfunnsansvar har det blitt registrert 56 dødsfall på 2 år, og i tillegg til dette fikk selskapet i løpet av 2010 fire miljøbøter som utgjør omtrent 3,9 millioner norske kroner. Det hevdes at rapporten bare pirker i overflaten av de faktiske miljø- og sikkerhetsbruddene som selskapet har begått.

Norge eier aksjer for 30, 8 millioner kroner i Glencore og ikke nok med det; oljefondet eier også aksjer til en verdi av 269,8 millioner kroner i Glencore sitt datterselskap, Glencore Finance Europe SA. Dette er stikk i strid med de etiske retningslinjene til fondet som sier at oljefondet ikke skal investere i selskaper som er ”involvert i alvorlig miljøskade eller grove brudd på grunnleggende etiske normer”.

CHANGEMAKER 04/2011 10

SNUSK 4

Anglo Gold Ashanti

Sør-Afrikanskeid gruveselskap som har gruver i blant annet Guatemala og i Tanzania. Gruvedriften i Tanzania og Guatemala forurenser grunnvannet. Dette gir mangel på rent drikkevann, og flere mennesker opplever å få hudproblemer etter å ha vasket seg i vannet. Det har også vært flere dødsfall i områdene rundt gruvene. I Guatemala er selskapet i tillegg kritisert for å bryte urfolks rettigheter. Dette har ført til at Jantzi-indeksen - en liste over selskaper det er etisk å investere i - har valgt å ikke anbefale investeringer i Goldcorp. Norge eier aksjer gjennom Statens Pensjonfond Utland for ca 611 millioner kr i Anglo Gold Ashanti.


Smed AMFUNNSLÆRE Asle Stortingsmelding

Asle er en lærer som har jobbet i Kirkens Nødhjelp i en årrekke. Han var en av dem som tok initiativ til at Changemaker skulle opprettes da han sendte et skriv til ledelsen i Kirkens Nødhjelp om det allerede i 1991. Asle hadde en fast spalte i Changemakermagasinets spede begynnelse i 1995, og nå er han tilbake for å forklare oss viktige begreper og sammenhenger.

I Changemaker snakkes, skrives og jobbes det utrolig mye med stortingsmeldinger. Men hva er egentlig en stortingsmelding, og hvorfor får de så mye oppmerksomhet?

En stortingsmelding er enkelt og greit en melding til Stortinget. Ikke en tekstmelding, ikke en melding fra læreren, men en melding fra regjeringen til Stortinget. Meldingene er ofte ganske store rapporter om arbeid som er gjort på et spesielt felt, eller drøfting av hva som burde bli fremtidig politikk. I noen tilfeller begge deler. For eksempel kan en stortingsmelding handle om hva som har blitt gjort og skal gjøres med klima, eller med våpeneksport, eller utdanning, eller veier. Det er drøftingen av stortingsmeldingene som gjør dette så viktig for Changemaker, for det er her mye viktig politikk blir bestemt! Når regjeringen har gitt sin melding til Stortinget, så inviterer ofte Stortinget til et møte med organisasjoner som Changemaker og andre som er spesielt interesserte, for å høre hva de mener om saken. Dette kalles høring. Deretter skal Stortinget lage en oppsummering av meldingen og legge til sine meninger, som kalles innstilling. Til slutt diskuterer stortingsrepresentantene meldingen i stortingssalen. Deretter anses prosessen med meldingen som ferdig, og viktige beslutninger om norsk politikk er tatt. Å komme med innspill under høringene om stortingsmeldingene er en viktig del av Changemakers arbeid, fordi da kan dere påvirke beslutningstakerne direkte. Å formidle hva dere mener om stortingsmeldinger som angår Changemakers politikk kan forandre politikernes meninger, og kanskje også politikken som blir vedtatt. - Og da har dere forandret verden.

NOTISER

G20: små skritt mot skatteparadisene

Eksportkontrollmeldinga

Etter at G20-møtet i London i 2009 satte ambisiøse mål for å stoppe skatteparadisene, har oppfølgingen vært en skuffelse. G20-møtene i november i Frankrike føyde seg dermed inn i rekken. Frankrike ønsket i forkant av møtet å sette skatteparadiser på agendaen, men møtte mye motstand. Med noen små unntak forble møtet en tapt mulighet.

20.oktober var den årlege eksportkontrollmeldinga på offentleg høyring. Eksportkontrollmeldinga gjer rede for Noregs våpeneksport i forrige år. Noko av det ein hadde fokus på i eksportkontrollmeldinga var at ein har selt b-materiell til diktatoriske regime, m.a. Libya. Trine Skei Grande (V) har poengtert at det tar seg dårleg ut å planleggje å forsyne Gadaffis elitebrigade med norsk våpenteknologi, og så kort tid etterpå bestemme seg for å bombe det same landet. I etterkant av høyringa har Bård Vegard Solhjell (SV) oppfordra alle partia om å bli enige om ein ny og strengare eksportpolitikk for norsk militært materiell.

Ministermøte i WTO Verdas Handelsorganisasjon (WTO) har annakvart år ministerkonferanse. Eit møte med utanriksministarar og andre mektige folk frå dei over 150 medlemslanda som kjem saman for å bli einige om at dei snart bør bli einige i handelspolitikken. Doha-forhandlingane (kalla utviklingsrunden) står bom fast, og ingen veit om det er bra eller dårleg for utviklingslanda. Leiar i Changemaker, Markus Nilsen og leiar i handelspolitisk utval, Johan Hermstad drar til Geneve 15.-17. desember for å finne det ut!

Norge går lengre enn EU? EU-kommisjonen har i oktober lansert tiltak for å skape økt åpenhet i utvinningsindustrien. Det vil si økt åpenhet om hvor mye skatt selskaper betaler når de henter ut ressurser i et land. EUs nye tiltak gikk ikke så langt som Changemaker hadde håpet, såkalt landfor-land rapportering. Tiltakene skal nå ut på en norsk høringsrunde før Norge bestemmer seg for å innføre EU-regelverket eller et strengere regelverk. Vi mener Norge må kreve land-for-land rapportering for å motvirke selskapers skatteunndragelse.

Restriksjonar på restriksjonar på rest… Burde ein ikkje slutte med å slutte å selje mat ut av landet? På ministermøtet i WTO i Geneve skal landa mellom anna diskutere eit forslag frå G20 (dei tjue største økonomiane i verda). Det handlar nettopp om å sette restriksjonar på eksportrestriksjonar på landbruksprodukt. Vi håpar delegatane på møtet ikkje har lese- og skrivevanskar.

11 04/2011 CHANGEMAKER


TEMA: 2011

STATUS: SORIA Nå har regjeringen kommet halvveis i regjeringsperioden, men hvor langt har de kommet i arbeidet med de utviklingspolitiske punktene i Soria Moria 2-erklæringen? Det er bra at regjeringen har som mål at bistandsbudsjettet skal være på 1 prosent av BNP, men hva hjelper det hvis norsk utenrikspolitikk eller handelspolitikk ikke bidrar til utvikling? Gir Norge med den ene hånda og tar med den andre? Tek s t: s ak s et og limt av K aroline A r ne s en Fo to: St at sminis teren s kontor

HANDEL:

GJELD OG KAPITALFLUKT: Soria Moria 2: ”Regjeringen vil arbeide for internasjonale gjeldsslettemekanismer for behandling av illegitim gjeld, og et bindende internasjonalt regelverk for ansvarlig långivning” Status: Norge har tatt en ledende rolle i arbeidet med å definere og utrede mulighetene for en internasjonal anerkjennelse av illegitim gjeld. Regjeringen har riktignok et potensiale for å legge enda større trykk på arbeidet med å få på plass en internasjonal gjeldsslettemekanisme. Til tross for dette skal regjeringen ha ros for å innta en diplomatisk, men offensiv rolle i det internasjonale samfunnet for å få fart på gjeldssaken. Soria Moria 2: ”Gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon. Kostnader ved sletting av gjeld skal ikke fortrenge norsk bistand” Status: Da Norge sletta skipseksportgjelda i 2006 var det første gang noe land gjorde dette. Det var veldig bra! Det er imidlertid fortsatt litt uklart hvor langt regjeringen har kommet med å gjennomføre revisjonen de har lovet, hvor omfattende den blir og hvilke politiske konsekvenser den får. De har enda til gode å vise resultater. Soria Moria 2: ”Regjeringen vil jobbe for bedre kontroll med finansstrømmene, bekjempelse av skatteparadis og ulovlige internasjonale pengetransaksjoner” Status: Utenriksdepartementet har gang på gang uttalt seg positivt om land-for-land-rapportering, og har gitt økonomisk støtte til å arbeide med temaet både i Norge og internasjonalt. Likevel har vi ikke fått noen nasjonale regler for hvordan departementene skal forholde seg til dette. Vi har heller ikke oversikt over hvor mye penger norske selskaper, eller utenlandske selskaper Oljefondet er investert i, har gjemt unna i skatteparadis.

CHANGEMAKER 04/2011 12

Soria Moria 2: ”Regjeringen vil arbeide for at det ferdigforhandles en ny WTO-avtale som sikrer norske interesser og gir fattige land bedre adgang til verdenshandelen. Vi vil bidra til en balansert ny WTO-avtale som gir utviklingsland bedre markedsadgang og handlingsrom til å føre en nasjonal politikk tilpasset utviklingsnivå og forutsetninger” Status: Regjeringen presser på for en økt liberalisering i fattige land. De nekter fattige land å bruke toll for å beskytte sine markeder, fordi vi har lyst til å eksportere fisken vår til dem. Dette fratar fattige land handlingsrom, og det er tydelig at norsk handelspolitikk ikke er samstemt med norsk utviklingspolitikk. Norge trekker opp stigen etter seg! Soria Moria 2: ”Regjeringen vil arbeide i WTO for å fjerne eksportstøtte på landbruksvarer” Status: Fattige land må fortsatt konkurrere mot tungt subsidierte varer som, når EU eller USA overproduserer, dumpes på verdensmarkedet. I internasjonale handelsforhandlinger står Norge sammen med EU og USA mot fattige lands krav om omlegging av rike lands landbrukssubsidier. Det er urettferdig!


w

MORIA 2

FAKTA Soria Moria 2 er den politiske plattformen regjeringen skal jobbe med i denne regjeringsperioden. I den står det blant annet mange punkter om utenriks- og utviklingspolitikken Norge skal føre fra 2009 til 2013.

REGELVERK FOR NORSK VÅPENEKSPORT: KLIMA OG MILJØ: Soria Moria 2: ”Regjeringen vil arbeide for en sterk og rettferdig klimaavtale, utvikle skogsatsingen og satse på ny teknologi. Bidra til å mobilisere midler til klimatilpasning i fattige land” Status: Norge har generelt sett en fremtidsrettet posisjon i de internasjonale forhandlingene, men Norge har ikke vært tydelige nok på hva en rettferdig klimaavtale vil innebære av byrdefordeling mellom rike og fattige land. Hvis man ser dette i sammenheng med at Norge er lite villige til å gjennomføre utslippskutt hjemme, så har de ikke gjort en god nok jobb i klimaarbeidet.

Soria Moria 2: ”Regjeringen vil opprettholde og videreutvikle et strengt regelverk for norsk våpeneksport. Regjeringen har som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO” Status: Norge eksporterer fortsatt våpen til NATO og Norden uten å kreve noen sluttbrukererklæring. Derfor kan vi ikke vite om våpnene selges videre til land som Kongo, Sri Lanka, Israel eller Saudi-Arabia og blir brukt i krig og konflikt. Praksisen for salg av norske våpen er ikke samstemt med regjeringens løfte. Soria Moria 2: ”Regjeringen vil arbeide for at merking og sporingsmekanismer for norske våpen og ammunisjon utbedres, og jobbe for tilsvarende systemer internasjonalt” Status: Det er uklart hvorvidt regjeringen har tenkt til å følge opp dette. Selv om hver patron er merket i dag er ikke denne merkingen tilstrekkelig. Det finnes ikke noe system på merkingen, og det gjør det umulig å spore opp hvilken produsent kula kom fra. Den manglende åpenheten gjør det vanskelig å finne ut om kulene som blir brukt i blodige kriger kommer fra Norge.

Fortsatt mye igjen: Halvveis ut i regjeringsperioden gjenstår det fortsatt mye hvis regjeringen vil nå de målene de satte seg i Soria Moria 2. Fotnote: Hentet fra rapporten ”Mer ustemt enn samstemt – hvordan norsk politikk påvirker utvikling i fattige land” publisert av Kirkens Nødhjelp høsten 2011. Les hele rapporten her (den er veldig spennende): http://www.kirkensnodhjelp.no/PageFiles/1891/KN%20rapport%20Samstemthet_LOW_oppslag.pdf

13 04/2011 CHANGEMAKER


INSPIRASJON

Malcolm Damon, leiar av Economic Justice Network i det sørlige Afrikas kristne råd (FOCCISA), veit kva han pratar om når han seier at utviklingsland treng å kunne bruke stigane industriland har klatra for å bli rike.

-Lat oss endre systemet!

Klimakaravane gjennom Afrika 160 ungdommer fra 15 nasjoner reiste fra Nairobi i Kenya til Durban i Sør-Afrika for å mobilisere sivilsamfunnet i Afrika før COP17. Changemaker Kenya er blant initiativtakerne til turen. Tek s t: K aroline A r ne s en , Fo to: E sp en Nor d s tøm og K ir ken s Nø dhjelp De norske changemakerne Steinar Grastveit og Eline Elnes Rabbevåg var med nesten hele veien. De startet opp i Nairobi og hoppet av i Lusaka i Zambia, før resten av deltakerne dro videre sørover derfra. Steinar og Eline forteller om reisen rett etter at de har kommet hjem til Norge, og før karavanen er framme i Durban. - Det var en helt utrolig reise. Vi satt i bussene tolv timer om dagen omtrent hver dag i tre uker, og vi holdt konserter i mange av byene vi stoppet i. Selv om det har vært lange dager, har det vært så god stemning. Det har også vært veldig fint å se hvor stort engasjement folk har for klimasaken, forteller Eline. Karavanen har så langt samlet inn mange tusen underskrifter fra folk i forskjellige afrikanske land de har kjørt gjennom. Kravet er en juridisk bindende rettferdig klimaavtale under klimatoppmøtet i Durban. - I forkant av et slikt viktig møte er det viktig at sivilsamfunnet blir hørt. Generelt er det viktig at stemmene fra hele verden blir hørt, og når COP17 denne gangen arrangeres i Afrika, mener jeg det er spesielt viktig at synspunkter fra denne delen av verden blir tatt med i debatten, sier Steinar. Steinar synes også karavanen har vært veldig inspirerende å være med på, og vil ta med seg engasjementet tilbake til Norge og Changemaker. - Jeg tar med meg ganske mye håp fra denne turen. Håp fordi det er mulig for ungdommer fra forskjellige bakgrunner å få gjennomslag for viktige ting sammen. Det er karavanen et bevis på. Karavanen kommer fram til Durban 27. november og avsluttes med en stor tverreligiøs markering på en fotballstadion med plass til 50 000. Der står Desmond Tutu i spissen, og representanter fra Changemakers klimapolitiske utvalg kommer til å delta. Forhåpentligvis viser vi beslutningstakerne at de må handle nå, og at de må få på plass en rettferdig klimaavtale!

CHANGEMAKER 04/2011 14

Korleis ser handelspolitikken Noreg fører ut frå utviklingslanda sitt perspektiv? Vi tok ein prat med Malcolm Damon, leiar av Economic Justice Network i det sørlige Afrikas kristne råd (FOCCISA). Tek s t og f o to: Johan Nor dgaar d Her m s t ad -Vi må ta eit oppgjer med den måten rike land argumenterer for handelspolitikken sin på. I økonomien er det ikkje alltid sånn at eit stigande hav vil løfte alle båtar. Det er vanskeleg å tru på dei rike som seier at frihandel er løysinga, når vi veit at dei sjølv har brukt mange verkemidlar for å bygge opp sin eigen konkurransedyktigheit og økonomi. Malcolm er ikkje berre ein mann med godt humør og glimt i øyet. Han har ein masse kunnskap, og mykje på hjartet. Han undrar på kvifor ein ser på investeringar som noko heilt nøytralt? Om investeringane er ein veg ut av fattigdom, avheng jo heilt av korleis ein gjer nytte av dei. Han trekk fram eksempel på eksempel. Kinesiske investeringar i afrikanske land som Kenya skjer av og til heilt utan at kenyanarar får arbeid eller lærer seg nye teknikkar og metodar. Investeringane kjem ikkje Kenya til gode. Det er berre selskapa som blir rike. Og selskapa som ser på afrikanske land som ein fri boltreplass er frå mange forskjellige stadar i verda. Dei avtalane rike land vil ha afrikanske land til å skrive under på er hyklerske og nedlatande, meiner ein engasjert Malcolm. På lang sikt må ein sørgje for at vi får til overføring av kunnskap og teknologi, og den politikken rikingane preikar om i dag er ikkje spesielt eigna for det. Han bøyer seg over bordet når han fortel at ein synes Japan gjorde heilt rett i å krevje 40 % lokale arbeidarar, bruke toll og subsidiar i oppbygginga av sin motorindustri. Da vert det ironisk at afrikanske land som Mauritius og Mosambique vert nekta å ta i bruk dei same verkemidla for å bygge industri som foredlar vidare og skapar meirverdi av varane dei produserer. -Vi er nøydd til å endre på dette systemet, og ta eit oppgjer med at fattige land mister viktige verkemiddel. For å få ei forandring, må dei unge lede an – dei veit at det vi driv på med no ikkje er berekraftig, avsluttar Malcolm, og lenar seg tilbake i stolen. Om han kjenner slagordet til Changemaker veit eg ikkje, men når eg tek han i handa og vi går kvar vår veg, kjenner eg at det kriblar i magen. Klart vi kan!


Hørt og uhørt i 2011 Det er så mye snakk. Det har det også vært i 2011. Men hva sa de egentlig? Og var det så lurt det de sa? Tek s t: Ida Thoma s s en

Det er umulig å si nøyaktig «hvor grensen går» for hvilke land som skal motta militært materiell. Statssekretær i Utenriksdepartementet, Gry Larsen (Ap), på spørsmål fra Aftenposten om hvordan Norge kunne selge militært materiell til Libya for så å gå inn og bombe kundene like etterpå. Javel.

Dersom Norge skulle kutte ut gruvefriften på Svalbard vil det knapt bli synlig for klodens del. Det vil derfor bare bli en symbolhandling. Alle barna ville ta vare på naturen. Bortsett fra Ola Borten Moe, han brukte den som do.

Morra di gir ingen mening, Jens.

Det er vanskelig å se at dette er en del av vårt investoransvar. Med eierskap i over 8500 selskaper, kan vi ikke gi kompensasjon til alle som mener de er berørt. Statssekretær i Finansdepartementet, Hilde Singsaas (Ap), til Dagbladet i april i forbindelse med at oljefondet har investert i et canadisk gruveselskap som har påført lokalbefolkningen i Tanzania store skader. Det ville jo vært urimelig å forvente at verdens mest etiske investeringsfond skulle ta hensyn til alle som blir berørt.

Presset for utbygging i Lofoten og Vesterålen blir mindre etter det nye funnet. Det er bra. Sp-leder Liv Signe Navasete mener også vern av Lofoten blir lettere fremover etter det nye store oljefunnet ved Avaldsnes. Så var det ikke så lurt likevel å fokusere på fisk fremfor folk?

Ifølge VG vil Finansdepartementet endre på klimaforliket. Skulle tro FrP har overtatt både finans- og Olje/Energidepartement. FrPs Ketil Solvik Olsen på Twitter etter at det ble lekket et notat fra Finansdepartementet hvor det sto at de ville sette foten ned mot klimakutt i Norge i november. Og det er i alle fall noe vi kan være enige med FrP om.

Å tallfeste hvor stor andel av CO2kuttene som må gjøres i Norge, gir ingen mening.

(...) Det er en bedrift som styrker troen på at Norge kan overleve også etter at oljen tar slutt. Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Roger Ingebrigtsen (Ap), på besøk hos våpenprodusenten Vinghøg AS i januar. Fornybar energi har de altså enda ikke hørt om i Arbeiderpartiet.

Det er ikke hver dag noen kommer inn på kontoret mitt for møte, setter seg ned, legger sakspapirer foran seg og tryllestaven pent ved siden av papirene. Statssekretær i Utenriksdepartementet, Erik Lahnstein (Sp), til leder i Changemaker Markus Nilsen i oktober.

Hvorfor i himmelens navn skal norske myndigheter legge to pinner i kors for en skatteflyktning på flukt fra pirater utenfor Afrika? Sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, om skipsreder Jakob Stolt-Nielsen som ville henge alle piratene i Adenbukta og få norske skattebetalere til å betale for beskyttelse av skipene hans, mens han selv for lengst har sluttet å betale skatt til Norge. Dessverre fikk ikke Stolt-Nielsen med seg kommentaren fordi han var travelt opptatt med å grave ned skatten sin i skatteparadis.

Doha-runden er i en kritisk fase. Det er viktig for Norge, utviklingslandene og det globale handelssystemet å bringe forhandlingene i mål så snart som mulig. Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) i møte med Verdens Handelsorganisasjonsjefen, Pascal Lamy, i mai. Så da var det i alle fall ett punkt Støre kunne enes med utviklingslandene om.

Den rødgrønne regjeringen har tiltak mot økonomisk kriminalitet høyt på lista. Land til land-rapportering (LLR) er vurdert som ett av flere virkemidler. Statssekretær i Finansdepartementet, Roger Schjerva (SV), i september . Så det ble faktisk sagt noe fornuftig av en statssekretær i 2011 også.

Det er ikke aktuelt å avlyse norsk verdiskapning i solidaritet med resten av verden. Olje- og energiminister Ola Borten Moe i juni . Og det skal han ha, han legger i alle fall ingenting i mellom.

15 04/2011 CHANGEMAKER


CHANGEMAKER 04/2011 16


kalenderen til mayaindianerne fortsetter ikke etter 2012. katastrofefilmer og andre dommedagsprofetier forteller oss at dette er slutten. det tror vi selvsagt ikke noe på, men verden må forandres neste år. det skal vi sørge for. 17 04/2011 CHANGEMAKER


TEMA: 2012

Junior gir deg 2012 Glem blekkspruten Paul. Vi lot papegøyen Junior predikere neste års politiske agenda. Tek s t: Maja Gudim Bur heim

Fo to: K r is tine Mar ie S and voll Lindeb ø

Store, hvite poteavtrykk leder vei inn fra St.Olavs gate til Oslos Reptilpark. Det er snart mørkt. Vi banker på en jerndør, slippes inn, veksler blikk. Nikker til en dame med briller som viser oss inn til slangene. Med ærefrykt entrer vi lokalet blant palmer og alligatorrasling. Men vi har ikke tid til krypdyr: Vi har en eksklusiv avtale med en fjærkledt Tobias i tårnet: arapapegøyen Junior. Innerst i et hjørne av rommet sitter han på en gren, dyrenes Snåsamann. - Det spørs om han er i humør til å snakke med noen i dag, sier Helle Hogner, dyrepasser i reptilparken. Hun har fulgt den spraglete vismannen i mange år, og kan bekrefte at han er en helt spesiell fugl. - Dette er svært intelligente dyr, og med et livsløp på nitti år kan du tenke deg hvilke personligheter de utvikler! sier Hogner, mens hun forsøker å få kontakt med Junior. Rundt papegøyens boltreplass har de ansatte satt opp plakater med advarsler: “jeg heter Junior biter veldig hardt”, leser vi. Vi blir også fortalt at han er “sær” og har en noe kresen smak. Han liker for eksempel ikke det tynne, brune skallet utenpå peanøttene, sier passeren. Det skreller han derfor møysommelig av og spytter ut før han spiser den lille nøtta. Nok om det. Vi kan slå fast at ni år gamle Junior er noe for seg selv. Vi er ikke overrasket, for det er jo ofte tilfellet med de klarsynte. Og det er ene og alene på grunn av hans evner vi har kommet på visitt denne novemberettermiddagen.

Eksklusiv avtale Ingen vet historien bak Juniors evner, selv om han kunne fortelle i et mer snakkesalig øyeblikk at “han alltid har følt seg annerledes”. Likevel vet alle som kommer ham nær at “det er noe ved ham”, som en besøkende i parken meddelte. Changemaker var så heldige å få booket en eksklusiv spåsession med Junior – så vidt vi vet er det første gangen noe sånt skjer i Norge. Det er klart vi lurer på hva framtida bringer! Klart vi gjør, og vi sier ikke nei til en sniktitt på 2012 fra spåfuglen Junior. Derfor gjør vi i stand alt som må til for å få svar på de vanskelige spørsmålene mens Hogner varmer opp Junior. Hva vil han kunne fortelle om neste års viktige hendelser på changemakertemaene? Spente setter vi i gang.

CHANGEMAKER 04/2011 18


w

FAKTA Strenge spåforhold For å være sikre på at Juniors spådommer er basert på magefølelsen hans er det noen hensyn man må ta. Papegøyer har til informasjon to. Mager altså. Og for at de to magene hans ikke skal bli påvirket av ytre omgivelser er følgende viktig: • Alle spørsmålene stilt mest mulig likt, med nøytrale, eller ingen skifter i omgivelsene • Spørsmålsstilleren beholder samme stemmeleie fra spørsmål til spørsmål • Dyrepasser Helle Hogner får ikke gi spesielle tegn til fuglen

Endelig klimamelding! For de to utsendte fra klimapolitisk utvalg, starter spåsesjonen godt. Det er stille i lokalet, den røde papegøyen lukker øynene i alles forventningsfulle åsyn, nikker forsiktig ved hver kopp – først den røde, så den grønne. Spørsmålet som er stilt er “får vi en Klimamelding i 2012, og vil Norge ta 2/3 av utslippskuttene hjemme?”. Junior lar oss vente litt. - Takk! Utbryter han plutselig, høflig som han er. Første papegøyeord er sagt og fuglen snapper en dobbel peanøtt fra den grønne koppen. Spådom 1, Klima: Hurra! Etter to utsettelser tar Regjeringen endelig grep rundt egne utslipp og gir oss en klimamelding med størst andel kutt innenlands (Leseren kan opplyses om at undertegnede og fotografen smiler, men bevisst unngår å vise reaksjoner til Junior. Hender foran munnparti der altså).

Året for en global våpenhandelsavtale? FNs medlemsstater møtes i februar neste år for å diskutere arbeidet med en global våpenhandelsavtale (ATT). Dette er et viktig punkt på Changemakeres agenda. Vil verdens ledere gå sammen for å etablere effektive standarder for det som nå er en uregulert flyt av våpen? Vil de forhindre våpenhandel som bidrar til fattigdom, konflikt og menneskerettsbrudd hver eneste dag? Spørsmålet Junior får bryne seg på er altså: “Får vi en robust avtale for våpenhandel i 2012?”. - Han er kresen! Kommenterer en liten pike i publikum. Vi vet Juniors små grå jobber hardt nå. Og når resultatet kommer aner vi at vi ser en fortvilet papegøyes valg av en peanøtt som er hard å svelge. Han plukker den fra den røde koppen. Spådom 2, Fred: Uff. Heller ikke 2012 vil bli året der det internasjonale samfunn kommer sammen om å stanse drepende våpenhandel. Junior sier at det ikke blir noen robust ATT i 2012 heller.

De som ler sist.. Siden 2001 har verdens stater kranglet om tollbarrierer, jordbrukssubsidier, patentrettigheter og det som vanskeligere er i forhandlingene i Verdens Handelsorganisasjons (WTO) Doha-runde. Denne siste forhandlingsrunden kalles også utviklingsrunden, fordi det er meningen at den skal forbedre handelsmulighetene til de fattigste landene. Siden diskusjonene brøt sammen i 2008, har forhandlingene gitt få resultater. Den britiske statsministeren sa tidligere i år at “det er latterlig at det har tatt ti år å komme til enighet”. Han håpte på en avslutning av Doha-runden innen 2011. Vi spør Junior “vil WTO komme noen vei i Doharunden innen 2012”?

• Publikum kan ikke komme med utrop, heie eller liknende Spådommene blir uttrykt gjennom hviken av to kopper – den røde eller grønne – Junior velger å spise av etter hvert spørsmål: Rød kopp = JA

Grønn kopp= NEI

I begge koppene er det likt antall nøtter og druer - Juniors preferanser må ikke komme i veien for prediksjonene.

Spådom 3, Handel: Til alles overraskelse: Doha-ha! Det blir utviklingslandene som ler sist, men best, for arapapegøyen spiser av den grønne koppen! Dette synes nok ikke bare handelsutvalgsleder Johan Hermstad er trivselsorienterte nyheter.

Stigende stemning Siden vi er i handelshumør tar vi like gjerne og skyter inn enda et spørsmål på temaet. Vi kan ikke la 2011-kampanjen stå urørt; dyrenes Nostradamus er i siget! “Vil de mange tusen underskriftene Changemaker har samlet fra land og strand bidra til at Norge setter ned stigen i 2012?”, spør vi ambisiøst. (Vi holder Junior unna detaljene, men klarsynt som han er vet han nok at det betyr at: også fattige land skal ha mulighet til å beskytte seg mot dumping av jordbruksvarer, at de skal ha mulighet til å kreve at deres innbyggere blir brukt som arbeidere og leverandører når selskaper etablerer seg i landet, og at Norge må være åpne og ærlige om handelspolitikken vi fører og arbeider for). Spådom 4 Handel (2): Det harde arbeidet belønnes, Norge setter ned stigen! Nå takker Junior ikke bare før, men også etter han har spist. Han er nok like begeistret som oss!

Ta fra de rike og gi til de fattige Et av de mest synlige uttrykkene for politisk engasjement på lenge, så vi i 2011. Bevegelser som Occupy wall street ropte “we are the 99 %”, og finanssektorens bidrag til ulikhet kom i søkelyset. Siden 2010 har Changemaker jobbet for innføring av en såkalt Robin Hoodskatt. Denne skatten er en liten skatt på handel med valuta, aksjer og andre verdipapirer, som kan skaffe til veie milliarder til å bekjempe global fattigdom, betale for klimakrisen og hindre velferdskutt. Argumentet for en slik skatt er at finanssektoren bør være med på å betale regningen for finanskrisen og bidra til omfordeling, samtidig som at den kan skape mer stabilitet i finansmarkedene. Etter den siste tidas kriseutvikling i Europa, har flere og flere sett behovet for et slikt tiltak. Men hva sier Junior om utsiktene til at Changemaker med venner får verdens ledere til å ta med seg pil og bue i Roobin Hood-ånd i 2012?

Etikk, takk Vi krysser fingrene for at siste spørsmål skal gi lysere utsikter for året som kommer. Hvordan stiller papegøyen seg med tanke på det ultimate changemakertemaet i 2012; Global helse-utvalgets Oljefondkampanje? Vil vi få gjennomslag for at Norges sparepenger ikke kan investeres i fæle forretninger? Vi fortsetter prosedyrene som vanlig, rolig, nøytralt. Helle forsikrer seg om at de to koppene er likeverdige matfat, og undertegnede forbereder et komplekst spørsmål om etikkrådet, finansdepartementet og underskriftskampanje vs. facebooklikes, da hun med ett blir avbrutt av en vinge, den feier gjennom luften, flakser, og sender noe i gulvet. Den røde koppen! Tilbake står dyrepasser Helle med en grønn kopp og en papegøye på armen, mens peanøttskallet fyker veggimellom. Dette kan jo ikke tolkes som noe annet enn grønt fra spåfuglen vår. Han feier all negativitet i gulvet. Klart vi kan forandre norsk investeringspolitikk i 2012! Spådom 5, Global Helse: Lille, store Junior har felt sin siste dom for dagen. Changemakerkampanjen 2012 blir en garantert SUKSESS!

Spådom 5, Gjeld og kapitalflukt: Isj.. Og vi som trodde Junior meldte solskinn for Changemaker ut spåsesjonen! Helle Hogner holder to kopper opp, og Junior går for rødt. Ingen fjær i Robin Hood-hatten fra denne fuglen, nei.

19 04/2011 CHANGEMAKER


TEMA: 2012

Changemakers Politiske 2012: Et helt år med muligheter til å forandre verden. Vi skal møte mange nye mennesker, dra på leir, debattere, synge sanger, skolere, planlegge og aksjonere. Men hvilke politiske planer har vi for 2012? GJELD OG KAPITALHer er de politiske utvalgenes FLUKTUTVALGET nyttårsforsetter og ønsker for Forsett: Norge skal innføre Land for land-rapportering 2012 blir et spennende år for gjeldsutvalget. I løpet av vinteren året som kommer.

sparker vi i gang den politiske kampanjen som følger med Kirkens Nødhjelps fasteaksjon sammen med Kirkens Nødhjelp. I år som i fjor handler den om å hindre at norske selskaper snyter på skatten i fattige land, som fører til at de landene som rettmessig har krav på skatteinntekter mister penger de kunne brukt på utvikling. Vi krever at Norge innfører krav om Land-for-land-rapportering, slik at det ikke lenger blir mulig for norske selskaper å gjemme vekk skattepliktig overskudd i skatteparadiser med strengt hemmelighold. I dag vet vi ikke om det skjer. Det er ikke greit å unndra skatt, og norske rapporteringskrav må sørge for at det ikke kan skje i fattige land heller. Det er nemlig fattige land som taper mest.

Tek s t: Helene On shuu s Fo to: Changemaker ar k i vet

Forsett: Oljefondet skal innføre etiske retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner

Med global helse-utvalgets nye kampanje som sparkes i gang i juni kommer alle til å skjønne hvor kult det er å jobbe med Oljefondet. Vi i gjeldsutvalget har i flere år jobbet med hvordan Oljefondet investerer i statsobligasjoner, som er en type lån en stat tar opp. Det finnes ingen retningslinjer for hvilke stater oljefondet kan kjøpe obligasjoner fra, bortsett fra den ganske enkle regelen ”ikke kjøp fra Burma”. Vi vil at Oljefondet skal innføre strengere retningslinjer, og jobber med å utforme et forslag til dette.

KLIMA OG MILJØUTVALGET Forsett: Norge skal bli kvitt oljeavhengigheten

Klimautvalget skal fortsette å følge opp oljeavhengigkampanjen som ble avsluttet i 2011. Selv om havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ikke ble åpnet for letting etter olje, ble det ingen stor endring i norsk politikk. Større områder ble åpnet for oljeleting samtidig som Lofoten Vesterålen og Senja ble vernet. Vi skal fortsette å jobbe for å forandre norsk oljepolitikk.

Forsett: Norge skal bli en del av løsningen, og ikke en del av problemet Vi skal fortsette å presse på for at Norge tar utslippskutt hjemme og setter klima på dagsorden. Forhåpentligvis

kommer regjeringens klimamelding i 2012, den som ble utsatt og utsatt i 2011. Vi venter i spenning på hva som blir den langsiktige norske klimapolitikken fremover.

Forsett: Vi skal sette klima på dagsorden

Det er stortingsvalg i 2013, og vi vil at klima skal komme høyt på dagsorden til valget. Vi kommer til å jobbe med kampanjen ”Klimavalg 2013” (et initiativ fra Besteforeldreaksjonen). Klimaforhandlingene vil fortsette, men hvordan 2012 blir i klimaforhandlingsverdenen vet vi ikke stort om før årets forhandling i Durban i desember er over.

CHANGEMAKER 04/2011 20


Nyttårsforsetter for 2012 HANDELSUTVALGET Forsett: Norge skal sette ned stigen

For Handelsutvalget starter året med en heidundrende innspurt i Stigekampanjen! Vi skal arrangere en rekke aksjoner, synge sanger og samle inn så mange underskrifter at det ryker av pennene! Overleveringen til regjeringen blir enten på torsdag 9. februar eller i løpet av VinterSNU (10.-12 februar). Vi skal vise at det ikke er greit at Norge trekker opp stigen etter seg. Så skal vi lene oss tilbake og nyte at vi har gjennomført en av de artigeste handelskampanjene i manns/dames minne. Så blir det nok i første rekke oppfølging og lobby med utgangspunkt i kampanjen.

Forsett: Utviklingsrunden i WTO skal finne frem til en utviklingsvennlig løsning

Utviklingsrunden i WTO fortsetter, uten at vi vet hva som kommer til å skje her. Norge fortsetter å inngå bilaterale handelsavtaler. Og nesten like spennende, det kan hende at Stortingets Matmelding endelig kommer, etter tre års ventetid. Her kommer vi kanskje til å få vite noe mer om de lange linjene i norsk subsidie- og tollpolitikk. Vi mener Norge må jobbe for en handelspolitikk som også er bra for fattige land.

Forsett: Vi skal bli flinke på Handel

Etter VinterSNU skal vi skru alle debatt-kranene på fullt – det blir heftige kamper om hvorvidt utviklingsrunden i WTO egentlig kan kalles utviklingsrunde, det blir landbruksdebatt, det blir bilaterale investeringsavtaler-debatt og det som enda mer sexy er av handelspolitikk! Hvem vet, kanskje diskuterer vi kryssrepresaForsett: Verden skal endelig få en Arms lier eller restriksjoner på eksportrestriksjoner? Trade Treaty (ATT). I juli 2012 skal det være avsluttende ATT-forhandlinger. I fredsutvalget har vi snakket om å ha en månedskampanje om dette. ATT er en internasjonal avtale som skal regulere den lovlige våpenhandelen, og den er nødvendig fordi man mener at man ikke får en god nok regulering med bare nasjonale og regionale regelverk. Avtalen skal være juridisk bindende sånn at man kan sanksjonere land som bryter retningslinjene. Vi håper verdens land kan bli enige om det i år.

FREDSUTVALGET

Forsett: Norge skal innføre et bedre regelverk for eksport av våpen.

GLOBAL HELSEUTVALGET

Vi har lenge jobbet med norsk våpeneksport, dere husker kanskje “Det er typisk norsk å tjene penger på krig”-kampanjen vi hadde I 2009/10. Noe som det kan være interessant å se mer på, er hvordan en kan få integrert delkomponenter produsert av norske bedrifter inn i det norske eksportregelverket for våpen. Mange forskjellige produsenter har ansvar for en komponent hver, men ingen har ansvaret for det ferdige våpenet. Per i dag står det ikke noe om denne problematikken i eksportregelverket, og det fører til ansvarsfraskrivelse, fordi det når alt kommer til alt ikke er noen som vil påta seg ansvaret for produksjonen av våpenet som helhet.

Forsett: Norge skal forbedre sine etiske retningslinjer for investeringer gjennom Oljefondet

I juni skal vi sparke i gang den nye hovedtemakampanjen som i 2012/2013 skal handle om Global Helse og Oljefondets etiske retningslinjer. Statens Pensjonsfond utland (det vi i dagligtalen kaller Oljefondet) er verdens største investeringsfond. Norge investerer i selskaper over hele verden, men mange av disse selskapene bryter menneskerettighetene. Det vil vi endre på. Vi vil at Norge ikke skal investere der grunnleggende menneskerettigheter som retten til vann og helse brytes. Les mer på side 10. Når Norge investerer i disse selskapene har vi et moralsk ansvar, det vil vi at Norge skal ta på alvor. Vi trenger bedre etiske retningslinjer.

Forsett: Changemaker skal lage en dritbra hovedtemakampanje for neste år

Tradisjonen tro vil seff neste års kampanje bli utrolig kul og engasjerende! Det vil helseutvalget jobbe hardt for. 21 04/2011 CHANGEMAKER


oppslagstavla To tips til den ivrige

juleaktivist

- Verve slekt og venner under julemiddagen - samle underskrifter fra alle du treffer

Her finner du viktig info og annet organisasjonsplukk

obs! obs!

I forrige nummer av Changemakermagasinet fulgte det med et årshjul. Det har blitt oppdaget at noen av datoene ikke stemmer.

Her følger rettelsene:

VinterSNU: 10.-12. februar Studenthelg: 20.-22. januar

har du husket å betale

medlemskontigenten? Det er megaviktig, fordi det er bare betalende medlemmer som teller som medlemmer i Changemaker. Og jo flere vi er, jo lettere er det å forandre verden. Da har vi større innflytelse. Det koster 50 kroner første året man er medlem, og 90 kroner de påfølgende årene. Kontakt medlemskonsulenten Helene på heg@nca.no hvis du har glemt å betale, eller har glemt om du har gjort det. CHANGEMAKER 04/2011 22


Kjell Ingolf Ropstad (26): Panelet sin stortingsrepresentant. Sit for KrF, og er ein av dei yngste på tinget. Har tidlegare vore leiar for KrFU.

Markus Nilsen (26): Har vore aktivist i over ti år, og er no leiar i Changemaker. Han er ikkje framand for ny teknologi, men ber alltid med seg verdiar frå ”den gamle aktivistskulen”.

Greit eller teit 2012 Vårt ekspertpanel gjer deg en trendanalyse og fortel deg kva som vil vere greit og teit for unge aktivistar i det kommande året. Tek s t: Mat tia s Rolighed Ber g s et , Fo to: K r i s tine Mar ie S and voll Lindeb ø

Silje Lundberg (23): Erfaren aktivist som har vore ute ein vinteraksjon før. Ho er nestleiar i Natur og Ungdom, ein organisasjon som for mange har vore sjølve symbolet på undomsaktivisme.

Naomi Girardeau (29): Har vore med å stifta Diaspora Network, ein heilt ny paraplyorganisasjon som skal auke dialog og samarbeid mellom tradisjonelle norske organisasjonar og diasporaorganisasjoner i Noreg. 23 04/2011 CHANGEMAKER


TEMA: 2012

TRENDY TEMA Kva blir dei lekraste sakene denne våren? Sakene som alle berre må jobbe med? Naomi: Vi vil nok bli meir opptatt av saker som er lokale, som rammer oss. Antiekstremisme og antirasisme kjem til å engasjere ungdom mest, trur eg. I tillegg vil nok ungdom snart reagere på den aukande økonomiske ulikskapen her i Noreg, det er stor økonomisk skilnad mellom ungdom. Norske unge vil finne ut at det er på tide å skjerpe seg og bli engasjert fordi ein ser at problema der ute i verda kjem nærare oss. Nye trendar på heimebane kan altså gjere 2012 til eit spesielt og anleis år. Er det nokre av dei gamle sakene som vil henge med oss òg til neste år? Silje: Klima- og miljøsaker kjem nok til å vere viktige òg i 2012. Klimameldinga skal komme ut, og då går debatten på kva kurs Noreg skal ta i klimapolitikken. Ja, både Natur og Ungdom, Changemaker og heile resten av klimarørsla har venta lenge på den stortingsmeldinga. Markus: Mat! Flott, Markus, men kan du utdjupe litt? Markus: Det blir hot med mat. Eg trur det blir store diskusjonar og mykje oppstyr rundt matpolitikk framover. Siktar du til stortingsmeldinga som Regjeringa kjem til å gje ut i 2012, der dei legg fram landbruks- og matpolitikken framover? Markus: Ja! Changemaker har lagt eit godt grunnlag med kampanje på landbruksspørsmål, og vi må ta landbruk og handel til eit nytt nivå i 2012. Det blir spennande å sjå om vi klarer å finne ein posisjon der vi kan komme fram i den debatten.

Panelet sin dom: Vi kan nok slå fast at trendane andre plassar i Europa vil virke inn på trendane i Noreg. Og vi kan seie at stortingsmeldingar blir trendy som aldri før denne våren. I alle fall den som handlar om mat og den som handlar om klima.

AKSJONSFORMER Silje: Då eg vart medlem av Natur og Ungdom tidleg på 2000-talet hugsar eg at gateteater var kult. Det er heilt ut no. Slike aksjoner er gøy for dei som er med, men ein når ikkje så bra ut til folk med sakene sine med akkurat den aksjonsforma. Det blir for internt. Kva skal ein gjere for å gjere inntrykk på forbipasserande då? Silje: Det er viktig å bruke effektar så ein kan synleggjere poenga ein har. Kva med den tidlegare aktivistgullkalven megafon? Tåler den dagens lys i 2012? Silje: Viss ein brukar megafon til å halde tale for forbipasserande er det litt kleint. Dei einaste som høyrer kva som blir sagt er dei som er med på aksjonen, og dei veit jo alt uansett. Men å bruke megafon til rop og slagord er framleis kult. Markus: Og så er det ikkje trendy med sinte aksjonar. Det er betre å vere friskt pust for å vere interessante, for det viktigaste er jo å vere interessante. Naomi: Det er ein heilheitleg dialogbasert tilnærming som vil funke dette året. Kjell Ingolf: Det gjeld det å vise gjennom handling at ein vil forandre. Å gå i tog for eksempel. Viss 20 000 ungdom i Noreg hadde gått i tog for å avskaffe fattigdom eller for å betre handelssystema hadde vi vore nøydde til å reagere.

Panelet sin dom: Friske pust passar bra å kombinere med 68’er-aktige retroaksjonar som å gå i tog. Det bør òg kombinerast med lekre visuelle effekter, men ligg for all del unna gateteater!

bla bla bla... bla bla bla...

bla bla bla... bla bla bla...

Signatur

Signatur

CHANGEMAKER 04/2011 24

Signatur


En ting alle i panelet er enige i: det er trendy å være engasjert!

UNDERSKRIFTER Eitt av våre maktmiddel som unge har lenge vore å kunne vise til underskrifter frå folk som støttar sakene våre. Men har dette framleis påverknadskraft i 2012? Kjell Ingolf: Sidan eg er på mottakarsida av underskriftskampanjer, har eg gjort meg nokre erfaringar rundt dette. Underskrifter viser evne til å engasjere og mobilisere, men ein underskriftskampanje med 10 000 underskrifter vil ikkje automatisk kunne endre eit partiprogram. Men betyr det at arbeidet med underskriftinnsamling er vekkasta? Kjell Ingolf: Nei på ingen måte, det har ein skulerande effekt på folk ein møter, og det kan vere med på å endre folk sine haldingar. For at ein skal kunne gjere ei forandring må ein endre haldingane bla bla bla... til folk. Silje: Det er eg einig i. Eg har erfart at det ofte er den første introduksjonen folk får til ei sak, og denne forma for opplysing er noko som ein ikkje kan oppnå på så mange andre måtar. Ein underskriftskampanje kan har ein god effekt viss ein er dedikert og ordentleg, i tillegg til at det må vere stort. Kjell Ingolf: Eg har mest tru på eksempelets makt. Viss ein samlar inn underskrifter betyr ikkje det nødvendigvis at alle som har skrive under er engasjerte for saka. Eg er fan av å sjå at folk gjer ein innsats sjølv, og viser at ein brenn for saka.

Panelet sin dom: Miks underskrifter med brennande engasjement og vilje til å tenke stort - då blir du midtpunktet hjå politikarane.

CYBERLICIOUS 2012? Ein ting som det er enorme forventingar til er sosiale medier. Vil Facebook, Twitter og Flickr nå nye høgder, eller er det veldig 2009? Vil telefaxen komme flytande på vintagebølga? Markus: Fjes til fjes er på veg tilbake. Alle organisasjonar i Noreg har hengt seg på nettkøyret og hatt varierande grad av suksess med det. Eg syns at sosiale medier er alt for uoversiktleg, og det å få til ein facebookhit handlar stort sett om flaks. Det er mykje meir tillitsskapane å møte folk fjes til fjes i ein kvardag der ein får nesten tjue invitasjonar på facebook kvar dag. No skryter du vel litt, Markus? Markus: Ja, litt, men det er slik for dei fleste at invitasjonane strøymer inn. ”Bli med i gruppa for oss som vil ha ostepop i forskjellige fargar”. Det er jo så masse fjas. Silje: Det er stor skilnad på sosiale medier og den verkelege verda. Ei gruppe med 30 000 medlemmar kan virke som mange viss ein samlar dei saman i verkelegheita, men som ei facebookgruppe er det ikkje så mykje. Eg trur ein vil marginalisere seg sjølv viss ein satsar for mykje på sosiale medier og lite på det tradisjonelle. Då står ein i fare for å miste noko av det viktigaste. Kva er det viktigaste? Silje: Lokallag er veldig viktig, og ein treng ressursane til lokallag for å kunne vinne lokale kampar. Dessutan ville det ha blitt alt for toppstyrt utan dei. Det er lite optimisme å spore her. Må vi konkludere med at internett var ein flopp? Naomi: Nei, eg tenker det er kjempepotensiale i sosiale medier! Det er ungdommen som meistrar dette, og det er eit godt middel for mobilisering. Gjennom sosiale medier klarte folk å nå ut til mange ulike grupper i den arabiske våren, og vi har jo sett at det skapte forandring. Markus: Ja, sosiale medier gjer mobilisering mykje enklare. Men ein treng at folk som les på twitter om ein protestaksjon i Egypt faktisk også går ut på gata og blir med på aksjonen.

Panelet sin dom: Eit heitt tips er å kombinere fjes-tilfjes-tillit med massemobiliseringseffekten av sosiale bla bla bla... medier. Det fleire nyansar av dette - det viktigaste er å finne den stilen som passar deg best!

Signatur

bla bla bla...

Signatur

25 04/2011 CHANGEMAKER


I 2004 flyktet fjorten år gamle Kirti til fots over Himalayafjellene. I dag er han en aktivist som jobber for et fritt Tibet. Aktivisthverdagen hans er ganske så forskjellig fra den jeg lever i Norge. Skuespilleren Richard Gere og jeg, har kanskje flere ting til felles. Han er skuespiller, jeg har også interesse for skuespilleri. Han er buddhist - jeg har tatt et emne i buddhisme på Blindern. Listen kan være lenger, ikke vet jeg. Èn fellesnevner er sikker; i oktober 2011, er vi begge i McLeod Ganj i India for å se selveste Dalai Lama den 14. I tre dager kan jeg stolt kalle meg selv ”student” av Dalai Lama og buddhistisk meditasjonspraksis. Tempelet er fullsatt. Hundrevis av rødkledde munker sitter i lotusstilling på gulvet. Unge munkedisipler serverer alle en slags melke-te og hjemmelaget brød. Det skaper et deilig felleskap. Solen og de massive Himalayafjellene viser seg utenfor tempelet. At de fleste munkene rundt meg har flyktet over de fjellene, slår meg som rimelig heftig. Dalai Lama smiler og prater om opplysning, og jeg føler meg som en statist i en film. På vei ut fra en Dalai Lama- forelesning, møter jeg en frossen student som står i regnet utenfor tempelet og selger aviser. Excile World er hans eget initiativ - en avis som formidler tibetanernes nyheter. Jeg er interessert i å høre mer om hans historie og avtaler å møtes over en te senere. Han har stått ute i 12 timer allerede, men vil stå litt til. Kirti skjelver av kulde. Te blir deilig. McLeod Ganj er hovedkvarteret for den tibetanske regjering i eksil. Til tross for harmonien og gleden over at Dalai Lama er i byen, henger det store plakater rundt omkring som indikerer en motsatt situasjon i Tibet. Plakatene viser bilder av unge tibetanere som har begått selvpåtenning i år. Noen av dem er nede i syttenårsalderen. Men hvorfor? Jeg går til Tibet Museum som arran-

CHANGEMAKER 04/2011 26

gerer foredrag og debatt for å belyse motivasjonen bak disse handlingene. Ifølge innlederne er det flere årsaker som til slutt kan resultere i en slik brutal handling. Først har man de historiske faktorene; kinesisk invasjon og okkupasjon i 1949, 1,2 millioner tibetanere drept, brenning av kloster, tvangssterilisering, økologisk destruksjon – ja, listen er mye lenger. Under den kinesiske kontrollen foregår det systematisk undertrykking av folket i Tibet. Grunnleggende menneskerettigheter som religionsfrihet og ytringsfrihet finnes ikke. Videre har kinesiske myndigheter innført flere tiltak som bidrar til utslettelse av tibetanernes kultur. I Nomad Re-

settlement Policy er det et eksplisitt uttrykt mål å avskaffe all nomadelevesett i Tibet innen 2015. Det er sjokkerende å høre at den tradisjonelle levemåten til tibetanerne skal utryddes i ”moderniseringens og det økonomiske fremskrittets” navn. Barna må lære kinesisk på skolen, klosterpraksisen er strengt kontrollert, munker utvises eller settes i husarrest. - Desperate tilstander, genererer desperate handlinger, sier innlederne. - Selvpåtenning og tap av liv, er en tragedie i seg selv. I kjølvannet av disse handlingene ser man en rekke utfordringer. Er selvpåtenning vold? Hva skjer da med tibetanernes grunnleggende


TIB ET

filosofi om ikke-voldelig aktivisme? I følge kinesiske myndigheter er Dalai Lama den som står bak. Selvpåtenningen er terrorisme, og Kina hevder dermed at Dalai Lama er en terrorist. Det virker som om fred og forsoning er langt unna. Kirti og jeg har fått oss en kopp te. Som fjortenåring flyktet Kirti til fots over Himalayafjellene. Det var i 2004. Han har ikke sett familie og venner i Tibet på åtte år. De vet heller ikke om hans politiske engasjement for frihet i Tibet. Telefonsamtalenes innhold reduseres til skole og generell helsetilstand. Kirti forteller at hver samtale han tar hjem går gjennom Kina før den når Tibet. - Det vil si at Kina har overvåkningsmuligheter på hver samtale jeg har med familien min. Jeg ønsker ikke å risikere deres ve og vel. Med tanke på selvpåtenningene og den anspente situasjonen i Tibet, er ikke politisk aktivisme et smart telefonsamtaleemne. - Innenfor Tibet er aktivisme så å si umulig. I de siste månedene har 300 munker blitt tatt i fangenskap.

Ifølge Kirti kan man leve et tilsynelatende ”normalt” liv i Tibet hvis man innretter seg etter alle kinesiske direktiver, kaller seg en kineser og ikke ytrer seg kritisk. - Om man ikke vil innrette seg, kan man bli arrestert eller flykte – ja, det er vel derfor jeg sitter her i dag. I India er Kirti trygg. Her kan han kjempe for frihet i Tibet, uten å frykte kinesiske myndigheter. Men hvordan er det for tibetanere å møte andre kinesere? Kirti svarer med å fortelle en historie. - Da jeg var 13 år møtte jeg fire kinesiske gutter. De viste veldig interesse for meg, tok bilder av meg og ba meg på middag. Da jeg kom på middag, stilte de meg en rekke spørsmål, blant annet hva jeg ville i fremtiden. Jeg var ærlig og svarte at jeg ville dra til India og se Dalai Lama. De reagerte med å bli veldig overrasket over svaret mitt, men de støttet ambisjonene mine. De syntes jeg var modig og ærlig, og ba meg kontakte dem hvis jeg noen gang trengte hjelp til noe. Et år senere ble jeg ferdig med grunnskolen, og tenkte at tiden var inne for å dra over fjellene, men jeg hadde ingen penger. Jeg kontaktet dem og sa at hvis de virkelig ville

hjelpe meg, var tiden inne nå. De ga meg 3000 yuan, som finansierte det hele. Hadde det ikke vært for de kineserne, hadde ikke jeg vært her i dag, forteller Kirti. At han har opplevd dette, gir også drivkraft til å fortsette aktivismen. Kirti er positiv til fremtiden. Han tror at kunnskap og informasjonsspredning er nøkkelen til endring i Tibet. Tibetanerne håper at livene til munkene som har satt fyr på seg selv ikke har gått tapt for ingenting. Kanskje kan selvpåtenningen føre til økt internasjonal bevissthet og støtte til tibetanernes kamp mot kinesiske myndigheters undertrykking og kontroll. Likevel tenker Kirti at å drive med andre typer aktivisme kan være vel så effektivt. Han skal nok ut og stå og hutre og fryse og selge aviser igjen i morgen, men akkurat nå skal vi kose oss med resten av den varme teen. Vil du bidra til informasjonsspredning? Les mer, skriv under og spre til vennene dine: http://secure.avaaz.org/en/save_tibetan_ lives/?fALBNab&pv=35

27 04/2011 CHANGEMAKER


HONNINGBARNA Under ChangemakerUKA var eitt av høgdepunkta på Osloplakaten konsert med cello-punkbandet Honningbarna. Vi var så heldige å få eit intervju medan dei venta på å få innta Betongscena. Tek s t: Mat tia s Rolighed Ber g s et Fo to: K aroline A r ne s en og Vegar d Fos eide

Sidan dei vann Urørtfinalen i vinter har alle på ein eller anna måte fått kjennskap til Honningbarna. Dei er kjende for sitt hissige politiske bodskap, og engasjementet er sentralt både på scena og ellers. Eg må berre prøve meg på eit spørsmål som eg fryktar dei har fått før, nemleg spørsmålet om kvar engasjementet deira kjem frå. GitarFredrik peiker med tommelen på venstre sida av brystet og nikkar tilfreds. Akkurat. Frå hjertet, kvar ellers?

Klart vi kan Men kva er det som engasjerer dei, kva er dei sinte på egentleg? Vokalist og cellomann Edvard har litt problem med å sette fingeren på akkurat kva det er dei er så sinte på, og gir uttrykk for at det er langt ifrå berre éin ting. - Kvar skal eg byrje, seier han med eit forvirra uttrykk i fjeset. - Der er jo det at men-

CHANGEMAKER 04/2011 28

neske separerer seg frå kvarandre, ein har ikkje eit ønske om å vere saman og involvere seg i kvarandre. Ein fokuserer på det egoistiske, overflatiske og det materalistiske. Eg har ein liten idé om at eg veit kva svaret blir, men eg spør kva Honningbarna syns om Changemaker sitt slagord, ‘Klart vi kan forandre verda!’ - Det er ingen naturlov som seier at vi ikkje kan forandre verda... - Vi er dei einaste som kan forandre verda, seier trommis-Anders kort, og lar Edvard fortsette. - Unge folk har vist gang på gang at dei kan forandre verda. Han meiner at Changemaker er eit godt eksempel på at ein kan gjere fellesskapet betre og ha det gøy samtidig. Det vanlege er å tenke at ungdom er så lite engasjert, så det får ein voldsom kraft når unge faktisk kjemper for ei sak.

Bass-Lars kan faktisk avsløre at han er medlem av Changemaker! Han melde seg inn då han såg Changemaker sin ‘typisk norsk’stand på Skjergårds ein sumar. Han meinte at det var den einaste standen som faktisk turde å meine noko, så då måtte han melde seg inn. Kudos til Lars!

Tatt på alvor Sidan vinteren 2011 har bandet reist rundt i heile Noreg og fått tusener på tusener til å rope politiske slagord, og alle legg vekt på deira tydelege engasjement. Det har vist seg at mange syns det er kult, men føler dei at dei blir tatt seriøst? Dei innrømmer at dei av og til blir karakterisert som ‘søde og engasjerte’, men det er likevel ikkje det ryktet dei har på seg. - Vi blir tatt overraskande mykje på alvor. - Vi krever det! - Vi står jo i fare for å bli framstilt som fjortispolitikarar og raddisar og sann. Det har


vi klart å unngå, og tekstane og musikken blir tatt på alvor. Denne hausten har dei spelt i utlandet, og dei har reist til Tyskland, Island og Danmark, og opplevd at dei blir sett på på ein anna måte. Folk der syns at Honningbarna er hardare enn det folk her heime syns. Sjølv om tyskarar ikkje forstår tekstane deira, forstår dei greia - kanskje betre enn vi gjer i Noreg. - Dei forstår det fordi dei merkar arbeidsløysa. Det er så mykje desperasjon og aggressivitet på grunn av gjeldskrisa, og dei forstår uttrykket og det kjenst nærare for dei enn det gjer for nordmenn.

Det er så forbanna mykje pjatt Honningbarna oppsto på musikklinja til Vågsbygd vidaregåande skule, der dei berre var opptekne med å ha det gøy. - Vi måtte jo bruke øvingslokala til noko! Anders seier at det var heilt naturleg å skrive

politiske tekstar. - Når vi først skulle skrive materialet sjølv, fann vi ut at det kunne vere noko vi sjølv sto for. Alle tekstane til Honningbarna er politisk motiverte på ein eller anna måte, og dei har ingen planar om å skrive om andre ting. - Eg er totalt likegyldig til om Nicki Minaj har kjærleikssorg, seier Edvard, og det er tydeleg at han meiner det. - Det er så forbanna mykje pjatt! Folk er redde for å ta stilling til dei store problema fordi folk er redde for å innvolvere seg. Heilt til slutt må vi sjølvsagt få høyre kva dei syns om stigekampanjen vår. - Det skildrar absolutt korleis mynten snur når ein ikkje lenger er underdog. Det å få lov til å utvikle seg på samme måte som oss bør jo være et minstekrav for alle. Og for ordens skuld: heile gjengen skreiv under, så klart.

Stigekampanjen så langt: (Vanskeleg å ha korrekte tal då det mest sannsynleg skjer noko kampanjerelatert i skrivande og lesande stund)

• Hatt om lag 80 ulike aksjonar. • Dansa handelsdans over heile landet. Og filma det. • Møtt to ministrar og to statssekretærar og lagt fram krava våre. • Sett ny rekord i antal aksjonar og underskrifter på éi veke i ChangemakerUka (56 aksjoner og 2500 underskrifter) • Samla inn om lag 6000 underskrifter. • Vore skrive om i nasjonale, regionale og lokale aviser.

29 04/2011 CHANGEMAKER


LEDER

Kjære Changemakere ”Velkommen til Utenriksdepartementet. Jaja, det er ikke hver dag noen kommer inn på kontoret mitt for møte, setter seg ned, legger sakspapirer foran seg og tryllestaven pent ved siden av papirene.” Sånn begynte denne høstens første møte med politikerne for å presse dem til å gjøre norsk handelspolitikk rettferdig. Statssekretæren i Utenriksdepartementet var både imponert, lattermild og klar for en ordentlig diskusjon om det kommende toppmøtet i Verdens Handelsorganisasjon. For det er ikke noen liten jobb vi har tatt på oss i Changemaker det siste året. Forandre på noe av det mest grunnleggende og da også tungrodde i verdenssystemet, nemlig reglene for verdenshandelen. Løsningen min i høst ble å ta på seg Halloween-kostymet å be politikerne ordne en rettferdig treaty og ikke fortsette å tricke utviklingslandene med urettferdig handel. Og om det blir med eller uten heksekostyme, så vil jeg anbefale en titt på bloggen www.klartvikan.wordpress.com for å se hvordan jeg og handelsutvalgsleder Johan, tolker menn i dress på toppmøtet i Verdens Handelsorganisasjon der vi er tilstede når du får dette magasinet i posten. Det er godt å vite at vi i alle fall har med oss et kraftig press fra nordmenn når vi drar dit. Bare i Changemakeruka i november arrangerte lokalgrupper og handelsutvalget rundt 60 arrangementer og samlet inn over 2500 underskrifter. Konserter og aksjoner hånd i hånd. Trykkeriene til lokalmediene gikk varme fordi det var så mye heit Changemaker-aktivisme å gi spalteplass til. Vi har rocka til og rokka ved norsk handelsdebatt i år, og vi fortsetter inn i et nytt år med dobbel basstrommepedal. Tradisjonen tro runder vi også av dette året med et klimatoppmøte. Når du leser dette er det ferdig, og du som fremtidig leser vet mer om hva som skjedde der enn det jeg gjør nå. Men med en fantastisk klimakaravane sammen med Changemaker Kenya, Kirkens Nødhjelp og KFUK-KFUM har vi allerede oppnådd mye. Sammen med våre delegater på plass på møtet i Durban, har karavanen gitt håp og stilt krav til de som skal ta avgjørelsene. Beskjeden er tydelig. Vi trenger en ambisiøs, bindende og rettferdig klimaavtale. Og vi har ikke all verdens tid. Det har vært et fantastisk år, det har vært en begivenhetsrik høst, og det blir noen spennende uker før vi kan roe ned med jul og familie i slutten av desember. Jeg ønsker meg to gode internasjonale avtaler til jul. Og får jeg ikke det, så har vi alltids 2012 til rådighet! God jul, og riktig godt nytt år!

CHANGEMAKER 02/2011 04/2011 30


Aktivistaktiviteter

Changemakeren

HANDELSKRYSSORD 1: På hvilket changemakerarrangement avslutter vi handelskampanjen vår? 2: Hva er den engelske forkortelsen på Verdens Handelsorganisasjon? 3: Vi krever at fattige land skal kunne bruke toll og andre virkemidler til å beskytte seg mot hva? 4: Hva heter kampanjebilen vår? 5: Hva er etternavnet til nærings- og handelsministeren? Løsningsordet dukker opp i de røde firkantene. Send løsningsordet på mail til karoline.arnesen@nca.no og vær med i trekningen av en flott termokopp!

Changemakeren Atle Sommerfeldt

TRE TØFFE FRA TORBJØRN Tema: Hovedsteder 1. Spør du en fra Sri Lanka hva hovedstaden heter vil de svare Colombo. Men hva er det egentlige navnet på Sri Lankas hovedstad? 2. At Oslo er hovedstaden i Norge vet de fleste. Men hvilke to andre land har en hovedstad som begynner på bokstaven O, og hva heter de? 3. Det er mulig for et land å ha flere hovedsteder, og flere land har to. Hva er det eneste landet i verden som har tre hovedsteder og hvilke byer er det? Send svarene på mail til karoline.arnesen@ nca.no og vær med i trekningen om en flott changemaker-t-skjorte.

Atle Sommerfeldt har vært generalsekretær i Kirkens Nødhjelp i 17 år, men nå skal han slutte fordi han skal bli biskop i Borg bispedømme. Med seg på veien inn i ny jobb har han fått æresmedlemstatus i Changemaker. Dette er en meget høythengende tittel som kun en håndfull mennesker har fått før han. I dag kan man si at det forventes av en Generalsekretær i KN å gjøre en eksepsjonell innsats for Changemaker. I hvert fall å bry seg tilstrekkelig til å engasjere seg for vårt ve og vel. Men det var ikke forventet da Atle i sine tidligste år i KN faktisk var en av dem som tok kampen for å starte CM. I følge han selv ble han ganske upopulær, men i så fortsetter han alltid med: ”Men det viste seg jo at jeg og Changemaker-initiativtakerne hadde rett til slutt” Vi mener at Atle fortjener prisen for hans innsats i begynnelsen, og et kontinuerlig engasjement for Changemaker gjennom 17 år, selv om vi ikke alltid er like enige. Vi syns også det er greit å ta en Nobelvurdering som ser framover, men har ingen frykt for at biskop-Atle blir vår Obama. Vi har stor tro på at han som biskop vil fortsette å kjempe for å forandre verden, og at han vil fortsette å gjøre en eksepsjonell innsats for Changemaker. Hvis ikke skal vi sørge for å minne han på å gjøre det. 31 04/2011 CHANGEMAKER


Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavsplass 0130 Oslo

B-Economique

OL-studio Statens Pensjonsfond Utland Politisk skolering Debatt Markus Nilsen i hoppbakken

Olympiske rekorder

Aking

Kampanjeavslutning

Aksjonisme

Gode venner

Og selvfølgelig: mye, mye mer. Sett av datoen allerede nå!

VinterSNU på Lillehammer ‘12

10.-12. februar En liten smakebit:


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.