HÅP Changemakermagasinet nr 3 2012

changemaker

magasinet

Nr. 3 - 2012

CHANGEMAKER FYLLER 20 ÅR

HAP

karpe diem

BLIR VERDEN BEDRE?

gjeldsrevisjon håpløse afrika?

håp for etikken

SommerSNU 2012 24.-29. juni var det sommerleir i Kviteseid i Telemark. Kampanjelansering, politiske og kreative verksteder, bading, debatt, politikerbesøk var noen av tingene på plakaten.

Det var en fantastisk uke! Changemakermagasinet samlet bildene til deltakerne for å se hvor gøy de hadde det.

Fo to: Ø y s tein Venå s S øren s en , Jon Øgaar d S chjel der up, Vegar d T Fos eide, Glor ia V it aly Vi samlet inn underskrifter fra alle vi møtte.

Wakeboard og vannski på kreativt verksted!

Professor i sosialantropologi, Brian Palmer, hadde show om håp.

Vi innvaderte Bø med en tre meter høy sparegris som lager svinesti i utviklingsland.

Idylliske Kvitsund

Stunt sammen med utviklingsministeren for en sterk internasjonal våpenhandelsavtale.

Heikki Holmås var på besøk og var imponert over den nye kampanjen vår. Her er han innom aksjonsverkstedet.

Erling Borgen og Petter Skauen inspirerte oss som alltid.

I anledning Changemaker sitt 20-årsjubileum var tidligere ledere på besøk og delte av sine minner og sin visdom.

Vi lærte om klima og miljø, gjeld og kapitalflukt, fred, global helse og internasjonal handel.

CHANGEMAKER 03/2012 2

Konsert med One Day I’ll Be a Little Old Lady.

Glade aksjonister som vil ha myndighet til Etikkrådet.

God stemning i kafeen om kveldene.

Politikere og aktivister i debatt om Oljefondet.

Hva kan vi gjøre for at Oljefondet ikke skal investere i selskaper som bryter menneskerettighetene?

Vi var på eventyrvandring og lærte om Soria Moria 2.

Felespilling

Kreativt verksted på gresset. Her lager de aksjonssanger og rop.

Grilling i sirkusteltet

Volleyballturnering

Flatbrødbaking på kreativt verksted!

Kvitsund ligger rett ved et vann. Bading, kajakk- og kanopadling var det mye tid til.

3 03/2012 CHANGEMAKER

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel.

Klart vi kan forandre verden!

Redaktøren

TAR ordet:

Vi skulle lage et magasin som markerte at Changemaker har blitt 20 år. Da syntes vi at ”håp” var et passende tema.

Det spekuleres i om ordet ”håp” kommer fra ”å hoppe”, og at det derfor betyr å ta et sprang i forventningene sine. Det er et flott bilde. Man sier ofte at ”vi får håpe på det beste”, og det er det Changemaker gjør. Vi senker ikke forventningene til politikerne.

Vi er idealistiske, sikter høyt, og vi ser gang på gang at det ikke er umulig. Det er vits i å håpe på det beste! Les om hvordan vi har fått til å forandre verden i det siste på side 10 og 11, og se litt av vår 20 år lange historie på side 15-17. Hvis jeg var deg ville jeg dratt ut midtsidene og hengt dem på veggen. Litt av en skryteliste!

Vi har prøvd å utforske om det finnes håp. Filosof Einar Øverenget snakker om håp for etikken på side 18 og 19. Det kan være kjekt å lese før man skal ut på gata og samle underskrifter til kampanjen for et mer etisk Oljefond.

Plateaktuelle Karpe Diem snakker om det at man ikke kan forandre verden alene på side 22 og 23. Forandring kommer ikke av seg selv, og man må jobbe hardt for det sammen. Det kan være lett å føle seg maktesløs, og målene kan virke uoppnåelige, men det finnes mange bevis som gir håp om at en annen verden er mulig.

Håp kan være ullent. Det har redaksjonen erfart i produksjonen av dette magasinet. Klisjegrøftene er dype og farlig nære hele tiden. Da er det kjekt å kunne vise fram litt harde tall og fakta.

Se hvor mye bedre det går med noen ting her i verden på side 14.

Eller hvis du liker et litt mer fantasifullt syn på verden, sjekk hva barna mener på side 24 og 25.

Vi går mørket og kulda i møte. Håper dette magasinet serverer deg nok gladhistorier til å holde deg varm i månedene som kommer. Dette vil være det eneste magasinet som kommer ut i høst, fordi Changemaker har fått nye nettsider og redaksjonsmusklene må brukes der i perioden fram mot jul. Følg med og hold deg oppdatert på www.changemaker.no. Et hett tips er også å lese kampanjebrosjyren som er sendt med dette magasinet. Ingenting varmer deg opp så raskt som litt engasjement for et mer etisk Oljefond!

God høst, folkens! Husk: det er ingen skam i å finne fram stilongsen tidlig,

Karoline Arnesen CHANGEMAKER 03/2012 4

ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjons- og innsamlingssjef Liv Hukset Wang REDAKTØR: Karoline Arnesen Tips eller tilbakemeldinger?

Kontakt oss!

E-post: karoline.arnesen@nca.no Tlf: 917 91 751 Changemaker, Postboks 7100 St Olavs plass, 0130 Oslo www.changemaker.no REDAKSJONEN: Diego Vaula Foss Ida Thomassen Helene Onshuus Kristine Marie Sandvoll Lindebø Maja Gudim Burheim Mattias Bergset May Therese Vorland Rakel Biørnstad Sunniva Rebekka Skjeggestad Vegard Foseide BIDRAGSYTERE: Frikk Hugo Bø Nesje Fredrik Løkting Hasselberg Haakon Gjerløw Hanne Sofie Lindahl Helene Molteberg Glomnes Ingrid Aas Borge Janne Dale Hauger Peter Ringstad Torbjørn Gjefsen FORSIDEILLUSTRASJON: Karoline Arnesen Denne publikasjonen er muliggjort med støtte fra Norad.

DESIGN OG TRYKK: GRØSET™

INNHOLD

15

20

22

INNHOLD 06 Asles samfunnslære 09 Skoleringsbesøket: Changemaker Kristiansand 10 Viktige politiske gjennomslag 13 TEMA: HÅP 14 Korleis står det til med verda?

15 Changemaker 20 år 18 Vi kommer ikke unna etikken 20 Håpløse, hjelpeløse Afrika?

22 Karpe Diem om å forandre verden 24 Eksperter om håp 26 Korrespondentbrevet: Sør-Sudan 28 Film fra Sør

26

5 03/2012 CHANGEMAKER

SAMFUNNSLÆRE med Asle

Asle er en lærer som har jobbet i Kirkens Nødhjelp i en årrekke. Han var en av dem som tok initiativ til at Changemaker skulle opprettes da han sendte et skriv til ledelsen i Kirkens Nødhjelp om det allerede i 1991. Asle hadde en fast spalte i Changemakermagasinets spede begynnelse i 1995, og nå er han tilbake for å forklare oss viktige begreper og sammenhenger.

“There is hope in a hanging snore”, sa Nils Arne Eggen.

Det som er rarest med håpet, synes jeg, er at det egentlig handler om å tenke på noe som ikke fins; eller, altså, som i alle fall ikke fins ennå. Slik sett er håpet en usikker venn, og den er et ønske som ikke kan loves bort.

Men er det noen vits i å håpe?

Når dere lager kampanjer med store idealistiske mål om en mer rettferdig verden, om

gjeldsrevisjon og etikk i Oljefondet, så kan politikerne og gamle folk si at “det er fine mål, men det kommer aldri til å gå”.

De har sluttet å håpe på forandring.

Det er ikke så rart. Voksne folk som har levd lenge går kanskje lei av at det ikke skjer framskritt, så da gir de opp og tilpasser seg de urettferdige systemene som finnes.

Heldigvis viser historien oss at det virkelig er vits i å håpe. Det var sikkert få som trodde at slavene skulle slippes fri i Amerika, at Berlinmuren skulle falle eller at apartheid skulle opphøre i SørAfrika. ”Jeg tror det ikke får jeg får se det”, er et kjent begrep, og

det var få som trodde at disse endringene ville komme før de skjedde, men heldigvis var det noen som håpet og jobbet for at det skulle skje.

Det kan vi ha i bakhodet når vi ser at multilaterale forhandlinger faller sammen gang på gang og ikke kommer noen vei. Kommer vi til å få et rettferdig handelssystem?

Kommer vi til å få en rettferdig klimaavtale? Er det håp for at verdens stater kan komme til enighet om noe? Det kan være lett å tenke at FN og WTO ikke fungerer, at det aldri kommer til å gå. Men bare vent, plutselig så skjer det. Plutselig så blir verdens ledere enige. Det blir de fordi folk som changemakere viser dem at de må bli det. At rettferdigheten må vinne til slutt. ”Vi kan ikke tape når vi har rettferdigheten på vår side,” sa Desmond Tutu under klimaforhandlingene i København.

Kanskje dere tenker at jeg som er en gammel mann ikke har noe håp for framtiden.

Men det har jeg bøttevis av! Jeg håper at Changemaker en gang skal legges ned, fordi som det står i vedtektene deres: Changemaker skal legges ned når verden er rettferdig. Og det at dere jobber så hardt for å få det til, gir meg håp for framtidige generasjoner.

NOTISER

Klimafinansieringsmøte i Geneve

“Hvordan kan vi få etikken til å fungere”?

Ventre og KrFU (nesten) enige med Changemaker

Geneve var i slutten av august vertskap for det første, konstituerande styremøtet i FN sitt nye klimafond Green Climate Fund.

Fondet vart etablert som fjølge av eit vedtak gjort på klimatoppmøtet i Durban for litt over eit halvt år sidan. Formålet med fondet er å finansiere utsleppsreduserande tiltak og klimatilpassing i utviklingsland. Møtet gjekk stort sett med til å diskutere administrative saker, og det var ikkje noko snakk om finansiering av prosjekt i seg sjølv. Møta har til no vore lukke og sivilt samfunn har kun to observatørplassar, noko som kan by på utfordringar når det kjem til representasjon.

Det blir spennande å følgje arbeidet til styret framover!

Den 4. Oktober lanser Changemaker en rapport som tar for seg flere utfordringer ved Oljefondets etiske forvaltning: Etikkrådets manglende ressurser og makt, og Oljefondets manglende åpenhet rundt forvaltningen av fondet. Rapporten viser at Etikkrådet har et årlig budsjett på 12 millioner til sitt etiske arbeid, mens Norges Bank (NBIM) får 2,5 milliarder kroner til sitt arbeid med fondet.

Det er klart at Norge prioriterer butikk over etikk! I tillegg forteller rapporten at flere relevante aktører synes behandlingstiden av Etikkrådets anbefalinger hos finansdepartementet er alt for lang. Lederen av Etikkrådet, Ola Mestad, sier at det ikke bør ta mer en et halvt år å behandle disse anbefalingene, selv i krevende saker. Det er på tiden at finansdepartementet tar etikken på alvor.

I disse tider ferdigstilles partiprogrammene før neste års stortingsvalg. I Venstre sitt programutkast står at det at Etikkrådets bevilgning bør styrkes og at finansdepartementet bør komme med grundigere begrunnelser av sine avgjørelser i de tilfeller de velger å ikke følge Etikkrådets anbefalinger.

Selv om de ikke går like langt som oss ved å kreve vedtaksmyndighet til Etikkrådet har de en klar etisk Oljefonds-profil! I landstyrets innstilling til partiprogram i KrFU står det svart på hvitt at Etikkrådet bør få større økonomiske rammer og makt til å trekke Oljefondet ut av selskaper. Dette er en stor seier!

CHANGEMAKER 03/2012 6

ATT

NOTISER

Årleg internasjonalt Changemaker-møte Changemaker-nettverkets årlege internasjonale møte fann stad i Finland 4. - 7. september. Om temperaturen på møtet ikkje blei like høg som i saunaen, blei det i alle fall rom for viktige ordskifte og meiningsutvekslingar. På møtet blei det vedtatt nye retningslinjer for tilslutning til nettverket, dei internasjonale retningslinjene blei revurdert, og ein blei einige om betre kommunikasjonskanalar som skal gjera informasjonsutveksling og samarbeid lettare.

Leder i politisk utvalg for fred, Fredrik Løkting Hasselberg.

I juli skulle det skje: vi skulle få en internasjonal bindende avtale som skulle regulere våpenhandelen i verden. Slik ble det ikke. Fredrik Løkting Hasselberg, leder i Changemakers politiske utvalg for fred, var til stede under forhandlingene. (OBS: høy nerdefaktor!)

Tek s t: K aroline A r ne s en og Fredr ik L øk ting Ha s s elb er g Fo to: Changemaker Hva var det som skjedde, egentlig?

- Det så egentlig ganske mørkt ut hele måneden igjennom, og troen på en sterk og omfattende regulering var ikke ekstremt stor da jeg kom til New York. Uenighet og store avstander mellom statene om alt fra hvilke våpen som skulle reguleres når, og hva som egentlig var hensikten med avtalen, gjorde at prosessen gikk veldig sakte. Av den grunn var det egentlig ingenting å ordentlig forhandle om før det kun var noen få dager igjen. Det første helhetlige utkastet til avtale kom to dager før forhandlingene var ferdig, og det var enkelt sagt helt forferdelig. Dette utkastet ville legitimert den uansvarlige våpenhandelen, og bare gjort vondt verre. Dagen etter kom det heldigvis et nytt og forbedret utkast som eksplisitt ulovliggjorde den mest uansvarlige våpenhandelen, og troen på at dette faktisk kunne ende med et resultat man kunne være fornøyd med kom ganske sterkt tilbake.

Men så ble det altså ikke noen avtale likevel?

- Nei, dessverre. Under den siste forberedende konferansen i februar ble statene enige om at et eventuelt vedtak skulle avgjøres gjennom konsensus, og at ingen stater da kunne sette seg imot hvis avtalen skulle gå igjennom. Det var også dette som drepte prosessen for denne gang, da USA på morgenen den siste dagen uttalte at de trengte mer tid til å bestemme seg. Som kjent er det valg i USA i år, og Obama-administrasjonen ville ikke ha noe av at et vedtak i FN skulle gi republikanerne enda et verktøy i valgkampen. En stor og mektig (og latterlig) våpenlobby har nemlig brukt året på å lire av seg løgn på løgn på løgn på løgn om at en ATT ville frata amerikanske borgere retten til å kjøpe og bære våpen, noe som absolutt ikke har noe som helst sannhet ved seg. Obama turte derfor ikke risikere valget ved et eventuelt vedtak denne gangen.

Etter at USA hadde sagt sitt fortsatte blant andre Russland, Syria, Egypt og Nord-Korea med at de ikke var fornøyd og at et vedtak måtte utsettes. Dermed ble det ingenting denne gangen.

Tunisia gjennomfører en gjeldsrevisjon!

Etter fredelige demonstrasjoner under den arabiske våren fikk landet et regimeskifte i 2010. Nå har den nye presidenten besluttet at det skal gjøres en gjennomgang av all gjeld Tunisia har til utlandet. Målet er å finne ut om pengene gikk til utvikling eller om de forsvant i korrupsjon og er illegitime. Changemaker støtter fattige lands rett til å gjennomføre en revisjon av egen gjeld.

Okei, så vi fikk ikke en bindende avtale, men var det ikke noe håp å spore?

- Joda, det var og er håp i massevis. Det at det ikke ble noe denne gangen er bare et stygt eksempel på fåtallstyrani, noe som konsensusordningen også fullt og helt åpner for.

Flertallet av statene er veldig åpne for en så sterk og omfattende avtale som mulig. Etter at avgjørelsen var kjent leste Mexico opp en felles uttalelse fra over 100 forskjellige stater, inkludert Norge, om at verden sårt trenger en avtale basert på menneskerettigheter og internasjonal humanitær lov som forhindrer den uansvarlige våpenhandelen så snart som mulig. Så selv om det ikke kom noe konkret ut av forhandlingene i juli, kan man godt si at man nå har en solid grunnmur til å bygge prosessen videre på.

Så du har troa på at vi skal få på plass en sterk ATT snart, Fredrik?

- Ja, så absolutt. Flertallet av statene ønsker en sterk regulering, og prosessen skal fortsette i oktober. Den fristen statene fikk fra FNs generalforsamling til å bli enige er forbi for denne gang, men det er ingenting som sier at det ikke skal være mulig med nye forhandlinger. Nå i oktober skal spørsmålet om ATT opp i FNs generalforsamlings 1. komité, der statene skal bli enige om hva som skal gjøres med avtaleutkastet fra den siste forhandlingsdagen i juli. Alternativene er da grovt sagt at det senere kan stemmes over en resolusjon som vedtar avtalen, eller at det blir gitt nytt mandat til at forhandlingene skal fortsette.

Nye forhandlinger vil mest sannsynlig også bli gjort med en avgjørelse basert på konsensus, mens en eventuell avstemming i generalforsamlingen antageligvis vil bli gjort gjennom 2/3 flertall. Sistnevnte hadde nok derfor ideelt sett vært det beste, men sannsynligheten er nok størst for at det blir nye forhandlinger – gjerne innen utgangen av 2013.

Dette er en avtale det store flertallet av stater ser behovet for, og veldig gjerne ser at realiseres så raskt som mulig. Den uansvarlige våpenhandelen må – og skal – bli stoppet.

Statene som ba om mer tid har nå fått det, og det finnes ingen gode grunner for at vi ikke får en sterk og omfattende Arms Trade Treaty veldig snart!

Unfriended Ungarns statsminister vil ikke lenger være venn med IMF på Facebook, fordi IMF stiller så strenge betingelser til lån Ungarn har tatt opp. IMF har vært kritisert lenge for å stille betingelser om at land må kutte kraftig i helse- og skolebudsjettene. Statsministeren protesterer mot krav om å kutte i pensjonene og om å redusere antallet offentlige ansatte.

w

FAKTA Arms Trade Treaty (ATT) • Potensiell ny folkerett – legalt bindende konvensjon.

• Skal forby uansvarlig handel av konvensjonelle våpen.

• Første globale regelverket for våpenhandel.

• Skal regulere handel på tvers av landegrenser, ikke innad i de enkelte statene.

• Skal/må ivareta menneskerettigheter, internasjonal humanitær rett og bærekraftig utvikling.

• Norge en av de mest progressive statene som har drevet prosessen fremover.

• Startet som en sivilsamfunnskampanje på 90-tallet.

7 03/2012 CHANGEMAKER

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changemaker@nca.no

Changemaker Tromsø

v/ Ylva Helene Scwhenke Tel: 97438879 E-post: ylvaschwenke@gmail.com

Changemaker Narvik

v/ Thea Sæterdal Tlf. 48155350 E-post: theas_96@hotmail.com

Changemaker Bodø

v/ Camilla Vågenes Moen Tel: 90265757 E-post: changemakerbodo@gmail.com

Changemaker Molde

v/ Guro Aambø E-post: changemaker_molde@hotmail.com

Changemaker Trondheim student v/ Åsmund Oksavik Oltedal E-post: trondheimstudent@gmail.com

Changemaker Volda/Ørsta

v/ Elise Eidset Tel: 94896599 E-post: eliseeidset@hotmail.com

Changemaker Moelv

v/ Yngvild Bjørdal Tel: 90508876 E-post: blakholo@online.no

Changemaker Nordhordland

v/ Marius Vågenes Villanger Tel: 46417667 E-post: Marius.villanger@bkkfiber.no

Changemaker Hamar

v/ Ida Johanna Aaraas E-post: idagje@gmail.com

Changemaker Oslo student Changemaker Toten Changemaker Bergen Student

v/ Iris June Bø Nesje Tel: 97566161 E-post: bergenchangemaker@gmail.com

v/ Anna Martine J Karsrud Tel: 99150365 E-post: changemaker.toten@gmail.com

Changemaker Oslo Ung

v/ Frøydis Fosslie Moe Tel: 40057311 E-post: osloung@gmail.com

v/ Tuva Widskjold E-post: tuvakw@hotmail.com

Changemaker St. Hanshaugen

v/ Ingunn Leirset Berg Tel: 99448836 E-post: cmsthanshaugen@gmail.com

Changemaker Sarpsborg Changemaker Kristiansand

v/ Jenny Kvåse og Ingvild Myhre E-post: kristiansandchangemaker@gmail.com

v/ Martine Rusås Tel: 95402571 E-post: changemaker.sarpsborg@gmail.com

Bømlo FHS

E-post: kristi@bomlofolk.no

CHANGEMAKER 03/2012 8

LOKALGRUPPA

Haakon Gjerløw fikk seg en vekker da han møtte Changemaker Kristiansand. Her er deler av gjengen avbildet den dagen de startet opp lokalgruppa.

Haakon Gjerløw, sentralstyremedlem i Changemaker.

Skoleringsbesøket:

Changemaker Kristiansand Dette er historien om meg som ferskt sentralstyremedlem på mitt første lokalgruppebesøk. Man blir fortalt at man skal ut å skolere lokalgruppen i et eller annet, men det er ikke tvil om hvem som lærte mest av denne turen.

w

FAKTA Changemaker Kristiansand • Startet opp i august 2012.

• Har 14 medlemmer.

Mitt navn er Haakon Gjerløw, og jeg er ny.

Denne høsten startet jeg i mitt verv som sentralstyremedlem i Changemaker, og en del av jobben er å reise ut og besøke lokalgrupper rundt om i landet. Sammen med Maria Nitter Lie, skulle jeg til Kristiansand. På dagstur fra Oslo. På en søndag.

Fordommene Forventningene var lave. Jeg fikk vite at dette var en nyoppstarta gruppe som skulle ha sitt andre møte. De trengte å få vite mer om hovedkampanjen om etikk i Oljefondet, og skulle planlegge en aksjon. Jeg forventet å møte 2 – 3 ungdommer som hadde lyst til å gjøre ett eller annet, men som ikke visste helt hva, hvor og hvordan. Vi hadde bare 4 timer i Kristiansand før vi måtte rekke siste toget. Hvis vi skulle hjelpe denne gruppa med å starte opp, lære dem om hovedkampanjen, planlegge og gjøre klar aksjon samt jobbe for at de kunne prøve å verve litt fler til gruppa, så hadde vi veldig lite tid.

Heldigvis kunne jeg ikke ha tatt mer feil.

Fordomsknuserne Det sluttet ikke å renne inn folk. Kristiansand

CM var en gjeng på 10 høyst engasjerte ungdommer. De trengte verken hjelp til å starte opp eller å rekruttere – det hadde de klart helt fint selv. Vi ble geleidet inn på flotte kontorer, dekket med kaker og saft. De startet opp og gjorde klart hvilke saker som skulle prates om i løpet av møtet. Vår gjennomgang av hovedkampanjen, som jeg regnet med kom til å bli en tung affære, gikk som smurt. Når det gjelder aksjonen, visste de alt om hva, hvor og hvordan, og oppgavene var delegert. Og det de endte med å planlegge var ambisiøst: selv om det kunne bli vanskelig å få tak i et helikopter til å fly rundt med en Changemaker-banner over Kristiansand sentrum, var det ikke snakk om å forkaste ideen. I skrivende stund er det uavklart om de fikk det til eller ikke, men de skulle i hvert fall prøve fram til det eventuelt viste seg å ikke gå. For en gjeng. For et mot.

Ingen lurte seg unna, alle ville være med på hele aksjonen hele dagen. Jeg kunne ikke annet enn å kose meg med brownies, cupcakes og saft, og bli skolert i hvordan en ekte politisk ungdomsaktivist ser ut.

Men mitt navn er Haakon Gjerløw, og nå har jeg litt mer erfaring. En dag, så skal jeg være like dyktig som Changemaker Kristiansand.

• Samlet inn 204 underskrifter på sin første aksjon.

• Syns Kristiansand er verdens beste plass å bo. Norges sommerby nummer 1!

• Syns det mest urettferdige i verden er at hvor du er født har så utrolig mye å si for om du er fattig eller rik.

• Forandre-verden-tips: Meld deg inn i Changemaker og bli med i lokalgruppe. Finnes det ikke en der du bor? Start en selv, da vel!

9 03/2012 CHANGEMAKER

# SEIER 1

GJELDSREVISJON Siden 2008 har Changemaker jobbet for at Norge skal gjennomføre en gjeldsrevisjon.

Utviklingsminister Heikki Holmås møtte opp med kake for å fortelle oss at vi har vunnet kampen. w

En gjeng godt forberedte gjeldsaktivister står klare med notatene sine utenfor Utenriksdepartementet. De er nervøse, har forberedt gode innlegg og argumenter for hvorfor Utviklingsminister Heikki Holmås skal gjennomføre en gjeldsrevisjon. De skal sette inn støtet og virkelig overbevise han. Denne gangen må han høre på dem.

Hva har vi fått til?

Mye snakk og lite action...

De går inn på kontoret hans. Han møter dem i døra, ønsker dem velkommen inn. Alle de viktigste organisasjonene som har jobbet med gjeldsproblematikk er representert. Slett u-landsgjelda, Fellesrådet for Afrika, ATTAC, Kirkens Nødhjelp, Changemaker. Tungt skyts.

De har gjeldspondus hele gjengen.

- Velkommen skal dere være, og takk for at dere kom.

Heikki innleder med å fortelle om hvorfor en gjeldsrevisjon er viktig. Det ble vedtatt av et samlet Storting i 2009 at Norge skulle gjennomføre en gjeldsrevisjon, men enda har det ikke skjedd noe. Dette politikersnakket har gjengen hørt før. Changemaker har jobbet for at Norge skal gjennomføre en gjeldsrevisjon siden den såkalte ”sko-kampanjen” i 2008.

Den kampanjen lagde vi sammen med Slett u-landgjelda (SLUG), og vi krevde gjeldsrevisjon og sletting av illegitim gjeld. Daværende utviklingsminister Erik Solheim mottok over 11 000 underskrifter på en gigantisk giro som han knuste med en gjeldsslegge. Men så langt har det bare vært snakk og lite handling fra politikernes side.

...men Heikki hadde en overraskelse på lur!

Heikki blir ferdig med innledningen sin hvor han har fotalt om hvorfor politikerne syns gjeldsrevisjon er viktig, og hvordan det kan gi

FAKTA

Changemakere feiret at utviklingsminister Heikki Holmås skal gjennomføre en gjelsrevisjon

gode ringvirkninger internasjonalt, og hvordan Norge tidligere har gått i bresjen for rettferdig gjeldspolitikk. Han avlutter med noe ingen hadde trodd han skulle si.

- Så, nå har vi bestemt at Norge skal gjennomføre en gjeldsrevisjon innen det neste året!

Og den skal være hundre prosent ekstern, slik at vi er sikre på at alt går riktig for seg. Det er derfor jeg har invitert dere hit i dag. For å feire!

Og jeg har tatt med kake!

Gjengen rundt bordet er helt stumme. Hæ?

Sa han virkelig det? Ja, det gjorde han. Vi får gjeldsrevisjon! Den beste nyheten alle i gjeldsbevegelsen kunne tenke seg. Også var det en veldig god kake.

Heikki Holmås stilte med kake med påskriften ”Hurra for gjeldsrevisjonen”. Notatarkene lobbyistene hadde forberedt med innlegg og argumenter ble byttet ut med tallerkener og gafler. Vi trengte visst ikke å mase mer på Heikki – han var allerede overbevist, og vi får gjeldsrevisjon.

Gjeldsrevisjon! Norge skal i løpet av det neste året gjennomføre en gjeldsrevisjon. En gjeldsrevisjon er en gjennomgang av utestående gjeld.

Norge blir det første långiverlandet i verden som gjennomfører dette, og det er kjempeviktigviktig fordi en gjeldsrevisjon vil kunne avdekke om noen fattige land har illegitim gjeld til Norge.

I en rapport fra FNs spesialrapportør for gjeld og menneskerettigheter i 2009 understrekes det at nasjonale gjeldsrevisjoner er viktige redskap for å danne et grunnlag for analyser av lands gjeld og hvordan gjeldsbetalinger påvirker menneskerettighetene. Gjeldrevisjoner i både långiver- og låntakerland kan altså bidra til å kartlegge lånenes natur og avgjøre den riktige veien videre.

Illegitim gjeld er lån som for eksempel er tatt opp av undertrykkende regimer, tatt opp til illegitime formål eller gitt til mislykkede prosjekter som forårsaket miljømessig eller sosial skade som burde vært forutsett av långiver.

Changemaker mener at etter at Norge har gjennomført en gjeldsrevisjon, skal eventuell illegitim gjeld slettes, slik at befolkningen i fattige land ikke betaler ned på lån som ikke kom dem til gode.

Kilde: Slett u-landsgjelda og Changemaker

Hva i huleste skal gjeld og kapitalfluktsutvalget jobbe med nå?

På Årssamlinga i april valgte Changemaker at gjeld og kapitalflukt skal være det changmakertemaet vi skal lage hovedkampanje om i 2013. Politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt (PUGK) sitter nå og planlegger hvilken problematikk vi skal lage kampanje om. Men vi har fått så mange seire i år at det kan vel snart ikke være mer økonomisk urettferdighet igjen i verden?

Vi snakket med Helene Onshuus, leder i PUGK for å få greie på hvordan det går i kampanjeplanleggingen.

CHANGEMAKER 03/2012 10

Helene, hva i all verden skal dere finne på nå, da?

- Det er et godt spørsmål! Nå har vi jo fått politisk gjennomslag for to av de viktigste sakene vi har jobbet med på gjeld og kapitalfluktområdet, men vi skal ikke slappe av, for verden er ikke helt rettferdig enda.

Hvordan går det med kampanjeplanleggingen?

- Vi jobber nå med å finne ut hva som blir den neste saken vi skal jobbe med. Vi vet at Norges gjelds-

politikk ikke er så bra som den burde være, selv om vi er glade for at vi har fått gjeldsrevisjon. For eksempel så investerer Oljefondet veldig mye i statsobligasjoner, som i bunn og grunn er en type lån. På andre typer lån vi gir til land finnes det retningslinjer som skal sørge for rettferdig långivning, men på statsobligasjoner er det ingen retningslinjer! Det betyr at Norge kan ende opp med i praksis å gi lån til diktatorer som bruker pengene til å kjøpe våpen, eller vi kan gi lån til stater som

ikke har oversikt over økonomien sin. Norge har vært flinke til å stramme inn reglene for utlån, men ikke for statsobligasjoner, så her er det muligens noe vi kan lage kampanje om.

Er det andre ting å ta tak i?

Vi lærer om hvordan vi kan jobbe videre med kapitalflukt nå som Siggy har lovet oss land-for-land.

Det at Norge innfører slike regler er et stort steg i riktig retning, men vi må få til gode systemer på verdensbasis også. Vi lærer

# SEIER 2

LAND-FOR-LAND-RAPPORTERING De to siste årene har Changemaker jobbet for at finansminister Sigbjørn ”Siggy” Johnsen, skal sørge for at norske selskaper ikke snyter på skatten i fattige land. Vi har heiet han fram og hatt troa på at han skulle klare det, og som den superhelten han er ordnet han opp!

Fansen er klar. De har et gigabanner hvor det står SIGGY med hjerter rundt ved siden av en siluett av den store helten i cowboyhatt. De har plakater hvor det står at de digger han, de har t-skjorter med hundrevis av grunner til at han er verdens kuleste minister, og i dag skal de overlevere over 38 000 underskrifter til han fra folk som krever at han innfører land-for-landrapportering.

Supermann i kappe En trompetist spiller opp med temasangen fra Supermann når selveste Sigbjørn Johnsen kommer gående ned trappa fra finansdepartementet. Fansen hyler som om de var Beliebers.

- Siggy, du er helten vår, og vi vet at du kan innføre strenge og rettferdige regler som sørger for at norske selskaper ikke kan snyte på skatten i fattige land. Du har sagt tidligere at ”detta får vi tell”, men når får vi det tell’?

Changemakers Markus Nilsen Nilsen forteller Siggy de høye kravene vi har, og tar fram et symbol på alle underskriftene vi har samla inn: en supermannkappe hvor det står ”Jeg har

38 582 mennesker i ryggen”. Siggy er imponert over hvor mange som har skrevet under og tar kappen på seg med én gang. Fansen jubler.

- Tusen takk for det store engasjementet dere har! Og det som er det fine er at vi i bunn og grunn er helt enige. Land-for-land rapportering kan bidra til at verdens fattige land får skatteinntekter. Vi må sikre at fattige land får mer skatt inn, fordi skatt, utvikling og velferd henger sammen, sa finansministeren og fortsetter med: Dere etterspør en dato, og det skal dere få av meg i dag. Vi har som et klart siktemål at Norge skal innføre slike regler fra 1. januar tjugefjorten.

Folkemengden letter nesten fra bakken i begeistring, trompeten runger og alle er helt ville. Vi vant! Verden blir mer rettferdig! Vi elsker deg Siggy! Nå kan vi være helt sikre på at norske selskaper ikke snyter på skatten i fattige land lenger.

- Tusen takk for det store engasjementet som dere har i saken. Dere har gitt et enormt bidrag og backing for at vi skal få dette til, sa en fornøyd og tydelig stolt Siggy.

w

FAKTA Hva har vi fått til?

Land-for-land-rapportering er rapporteringskrav til alle norske selskaper som opererer i utlandet. Changemaker ønsker at de skal rapportere blant annet på hva de tjener, hvor mange ansatte de har og hva de betaler i skatt i hvert enkelt land de er inne i. På den måten kan vi sikre at fattige land får de inntektene som de fortjener for verdiene som hentes ut av landet.

Det at fattige land taper skatteinntekter er et stort utviklingsproblem. Det anslås at fattige land mister rundt 900 milliarder kroner i skatteunndragelser hvert år. Det er mye mer enn det som gis i bistand på verdensbasis hvert år.

Denne urettferdigheten skal Sigbjørn forandre på!

Justin Bieber-stemning når fansen treffer sin store helt.

Siggy har 38582 engasjerte mennesker i ryggen når han fra 1. januar 2014 innfører regler som vil sikre at norske selskaper betaler den skatten de skal når de henter ut verdier fra fattige land.

om noe som kalles Automatiske informasjonsutvekslingsavtaler.

Det går ut på at i stedet for at stater må bruke lang tid på å finne ut om borgere og selskaper har opprettet bankkonto i skatteparadis, så får man den informasjonen automatisk fra skatteparadiset. Dersom man klarer å få på plass sånne avtaler med skatteparadisene i verden, vil det gjøre det mye vanskeligere å gjemme bort penger.

Hvordan jobber dere?

Vi møter mange eksperter som lærer oss mye, og vi leser rapporter og studier. Vi har også vært på

studietur til Brussel! Der traff vi mange viktige folk med mye kunnskap. Nå når vi har lært oss nok skal vi velge en retning å gå i. Da blir det en ny og mer spesialisert informasjonsinnhenting. Og når vi omsider er ferdige med det, da braker idemyldringa løs, og vi skal lage kreativt konsept.

Så verden er ikke helt rettferdig enda, altså?

Verden er mer rettferdig, men fremdeles langt å gå. Norge viser med disse politiske endringene at en mer rettferdig verden er mulig. Det kan vi være skikkelig

stolte av! Og jeg er skikkelig stolt av gjedsbevegelsen som har presset politikerne til disse viktige endringene.

Norge har gått vanvittig mye lenger enn andre land i retning økonomisk rettferdighet. Man trodde ikke dette var mulig, men nå har vi vist at det går an.

Dersom vi kan få andre land til å følge etter oss, vil det få stor betydning. Men vi er ikke ferdig enda, og vi er snart klare til å forandre verden enda mer!

Helene Onshuus, leder i PUGK

11 03/2012 CHANGEMAKER

Rio+20: Sånn har det blitt!

I juni møttes statsledere og ministre fra hele verden for å diskutere fram en avtale om bærekraftig utvikling på FNkonferansen Rio+20. Changemakers delegater, Mattias Rolighed Bergset (leder i politisk utvalg for handel) og Hanne Sofie Lindahl (leder i politisk utvalg for global helse) var skuffet over det lite ambisiøse resultatet.

- Selv om ambisjonene nok er der hos alle, står noen få i veien for at det kommer til uttrykk i noen avtale, og vi har desverre en lang vei å gå før vi får en slik avtale, konkluderer de.

Tek s t: Janne D ale Hauger Fo to: Chr is topher Ros e

Da verdens ledere møttes i Rio de Janeiro for 20 år siden ble de enige om felles mål som skulle stake ut veien mot bærekraftig utvikling i det 21. århundret. Dette møtet skapte store forhåpninger, men når ministre og statsledere møttes igjen nå, 20 år senere, var både ambisjonene og forventingene rimelig lave. Slutterklæringen, dokumentet som skulle legge grunn for nye politiske forpliktelser for en bærekraftig framtid, ble forhandlet fram i hui og hast. Det kom derfor kanskje ikke som noen stor overraskelse at slutterklæringen også bar preg av å være mangelfull, lite forpliktende og langt i fra ambisiøs nok, mener Hanne Sofie og Mattias.

Changemakers delegater fulgte likevel nøye med på forhandlingene underveis, og det var tidvis gode takter fra de mange forhandlingsmøtene. Likevel har det lite å si hva som står i dokumentet når man ikke ble enige om det

CHANGEMAKER 03/2012 12

siste kapitlet. Det siste kapitlet, om implementering, handler om hvordan man skal sørge for at alle de gode og middels gode intensjonene i dokumentet skal tre i kraft. Her klarte ikke de rike og de fattige landene å bli enige, og man endte opp med nesten ingen finansiering eller forpliktelser. Her var det spesielt USA som stakk kjepper i hjulene. Når dokumentet som skulle vere grunnlaget for de siste tre dagene med ministerforhandlinger til slutt ble banket gjennom, var man i tillegg enige om at det ikke skulle forandres. Derfor fulgte tre dager med kjedelige og innholdsløse taler fra verdens ledere, og ikke iherdig innsats for å få til en mer ambisiøs avtaletekst.

- Talene vi hører fra statslederene i plenumsalen er langt i fra konstruktive, det er rett og slett masse vås! sier Mattias, som skulle ønske de hadde brukt mer tid på å utarbeide et bedre sluttdokument.

- Det er klart at mange er skuffa over man-

glende ambisjoner i forhandlingene og det er klart at framtida vi vil ha ikke er å finne i dette sluttdokumentet, så nå blir vi nødt til å ha fokus på veien videre.

Likevel er det noen lyspunkt når Mattias og Hanne Sofie ser tilbake på Rio+20.

- Samtidig som det ble spilt teater i plenumssalen, ble mye av grunnlaget for oppfølgingen av sluttdokumentet lagt i formelle og uformelle møter mellom delegasjonene fra de ulike landene, sier Hanne Sofie.

Changemakers representanter opplevde dessuten at den norske delegasjonen var opptatt av å lytte til deres synspunkter og anbefalinger. At Changemaker blir sett og hørt av Norges delegasjon i store og tunge internasjonale forhandlinger kan gi noe håp for fremtidige toppmøter. Kanskje kan vi håpe på mer verdensforandring og mindre pjatting på klimatoppmøtet i Qatar i november?

“(Lost) Hope” av gatekunstner Martin Whatson, Storgata, Oslo | Foto: valentinvb

tema : håp 13 03/2012 CHANGEMAKER

TEMA: HÅP

Korleis står det til med verda?

FN blir mykje kritisert frå mange hald, men det er heilt sikkert at dei kan å sette seg mål. I 2000 sette FN seg åtte mål for internasjonal utvikling som skulle vere oppnådd innan 2015. Målet med måla er å betre utvikling gjennom å styrke dei sosiale og økonomiske forholda i dei fattigaste landa i verda.

Tek s t: Mat tia s Rolighed Ber g s et K il de: FN

Mindre andel ekstremt fattige

Fleire byrjar på skulen

Milleniumsmåla: 1) Gjere slutt få fattigdom og svolt 2) Alle skal få utdanning 3) Likskap mellom kjønn 4) Betre helseforhold for barn 5) Betre helseforhold for mødre 6) Bekjempe HIV og AIDS 7) Miljømessig bærekraft 8) Globalt partnerskap Har måla blitt oppnådd? Tja, framgangen har vore litt ujamn. Nokre av måla har det vore stor framgang, på – andre heller lite. Det varierer òg mykje frå land til land. Nokre land har oppnådd det meste, medan andre land er ikkje heilt på sporet enno. I Afrika sør for Sahara har ein ikkje hatt så stor fattidomsreduksjon som ein hadde mål om, men det er likevel ein del suksessar i denne regionen.

Her er nokre enkle eksempel på at ting går den rettte vegen

Det er færre som blir smitta av HIV, og det er færre AIDS-relaterte dødsfall

Betre tilgang på reint vatn

Fleire barn overlever sine første år

Her er det mykje for Changemaker og resten av verda å jobbe med, for vi kan tydeleg sjå at vi ikkje er i mål. Men det som er så bra er at vi samtidig tydeleg kan sjå at det går den rette vegen. Det går ikkje fort nok, og der er fleire utfordringar i verda enn dei vi ser her, men det er fullt muleg å gjere verda meir rettferdig. Tusenårsmåla viser at forholda for dei fattigaste i verda kan betrast viss det blir sett fokus på det – og det er jo akkurat det vi jobbar med!

CHANGEMAKER 03/2012 14

Fattigdommen er bare ein sykkeltur unna: i 1994 sykla åtte ungdommar frå Nordkapp til Kapp det gode håp i Sør-Afrika. Changemaker vaks fram etter dette.

Changemaker 20 år Tek s t: Vegar d T Fos eide

Fo to: Changemaker ar k i vet

-Svosj-svjosj, suste det i sykkelhjula ein eller annan stad mellom Nordkapp og Sør-Afrikas Kapp det gode håp. –Ja, no viser vi dei gitt, den fattigdommen nærmar seg no, kven skulle trudd dét, ropte ein av syklistane til resten av gjengen.

Dette er ikkje ei scene frå ein søt Hollywoodfilm om kreftsjuke pensjonistar som endeleg gjennomfører draumen om å få sykla Afrika på langs. Det er heller ikkje eitt av bistandssprella frå Bob Geldof og venene hans. Dette er starten på Changemaker.

Det starta nemleg med ein sykkeltur, bruker vi å seie om oss sjølve. Åtte ungdommar skulle vise at fattigdommen berre var ein sykkeltur unna, og dei sykla dermed frå så langt nord dei visste om til så langt sør dei visste om. Dei var nemleg inspirerte av å ha deltatt på ”u-landsseminaret” på festivalen Skjærgårdsgospel. Og dei inspirerte sjølv så mange etterpå at ungdomsrørsla Changemaker vart ein realitet. At Changemaker eigentleg vart starta to år tidlegare, i 1992, av eit par visjonære tilsette i Kirkens Nødhjelp som ei givarteneste for ungdom, er mindre kjent. Endå mindre kjent er det at namnet og

konseptet ”Changemakers” var opphavleg eit forsøk på å starte ei ungdomsrørsle i England på 80-talet i regi av bistandsorganisasjonen Christian Aid. Det var for ”youths between 15 and 25 who want to turn their enthusiasm and commitment to the Thirld World into action.”.

Det tok aldri av på naboøya vår, men via Kirkens Nødhjelp vart det ein suksess på berget her heime.

20 år etter starten sit vi no her som Noregs største utviklingspolitiske ungdomsorganisasjon. Vi møter tusenvis av menneske over heile landet kvart år der vi fortel om korleis vi i Noreg kan forandre dei grunnleggande årsakene til fattigdom og urettferd. Vi har eit internasjonalt nettverk med Changemakerorganisasjonar som blir større. Vi har forandra norsk politikk gong på gong, og vi har gjort verda meir rettferdig. Og vi gir oss ikkje før verda er rettferdig.

Svosj-svosj-lyden kjem no frå Converseskoa som trippar til aksjonane, møta med politikarane, intervjua med journalistane, på veg til debattane og alt det andre aktivistlivet som verdsforandrarar fører med seg. Sykkelturen til Kapp det gode håp var grunnlaget for at tusenvis av norske ungdommar har fått og gitt kunnskap om urettferda og korleis vi kan gjere noko med den. Og den har gitt meir enn gode håp for forandring.

Norges største utviklingspolitiske undomsorganisajon: 20 år gammel har Changemaker blitt, og no er vi en viktig og kreativ aktør i Noreg. Vi forandrar stadig verda.

15 03/2012 CHANGEMAKER

- 20 år med ver

På 20 år har Changemaker blitt Noregs største utviklingspolitiske ungdomsorganisasjon, og v Tekst: Vegard Troøyen Foseide

Illustrasjon: Karoline Arnesen

2003

1997

20

1994 Kampanje mot ”kommersialiseringa”.

Før Changemaker vart beinharde og konkrete i politikken. Buy buy love!

1998

Vi vaska finansdepartemenet, og fikk Oljefo å investere 20 milliardar i grønne selskapar

Diktatorgjeld kom på dagsordenen ved at tusenvis støtta kampanjen ved å kle seg ut som luksus-diktatorar.

2003

Syklistane frå Kapp-til-Kapp-turen som for alvor starta Changemaker!

1996

Aksjon utafor Hydros hovudkontor mot fabrikkbyggeplanar som var skadeleg for urfolk. Innan eitt år fekk Hydro etisk regelverk for samfunnsansvar og berekraftig utvikling, og fabrikken vart aldri bygd.

Biskop Wagle erklærte seg hiv-positiv til Changemaker-leiar Tale – positiv til hiv-positive.

Tusenvis av andre gjorde det same. Changemaker vart meldt til politiet av gamle kyrkjedamer fordi dei trudde vi var slemme med biskopen.

2000

Changemakerar budde i slumhytter utafor Kyrkjemøtet. Fekk biskopar til å gråte, og kyrkja til å jobbe med forbruk og rettferd.

Storfint besøk på gjeldssletteaksjon. Changemaker var med på Jubilee-kampanjen som samla inn 17,1 millionar underskrifter. 0,1 mill kom frå Noreg.

1992 1993 1994 1995 CHANGEMAKER 03/2012 16

2006

2004

1996

Fleire tusen ringte inn sine ordre mot terror. Vi fekk regjeringa til å seie nei til forebyggande krig og ja til styrking av FN-innsatsen.

1997

1998

Lokalgruppa Changemaker Asker budde i ei fontene ein dag som klimaflyktningar.

1999

Utviklingsminis sa unnskyld til f Noregs illegitim eksportkampan skjedd utan Cha

Kronprinspar er av Change

2000 2001 20

rdsforandring

vi har fått til mykje på den tida vi har eksistert! Her er nokre eksempel frå arkivet.

006

2008

2010 2011

ondet til r.

Utviklingsminister Erik Solheim knuser ”gjeldsgiroen” Noreg sender til fattige land, og vi får regjeringa til å jobbe for ein gjennomgang av alle norske lån gitt til utviklingsland (som blir gjennomført i 2012).

2010

2006

Langt oljeavhengig opptog på Karl Johan. Vi var med på å stoppe oljeutvinninga i Lofoten, Vesterålen og Senja.

2011

På Halloween gjekk vi på ”Trick or Treaty” til nærings- og handelsminister Trond Giske og tre andre departement. Vi ville ha mindre ”triksing” av utviklingslanda, og ein rettferdig handelsavtale (treaty).

2012

Changemakerar klare for klimatoppmøte i Cancún i Mexico. Ein kjempesombrero!

2009

ster Erik Solheim fattige land og sletta me gjeld etter skipsnjen. ”Hadde ikkje angemaker”, sa han.

Akrobatisk aksjon for rettferdig handelspolitikk. Ikkje trekk opp stigen!

2007

Vi heiar på finansminister Siggy Johnsen heilt til han innfører eit system som hindrar norske selskapar å snyte på skatten i fattige land.

Typisk norsk å tene pengar på krig, sa vi.

Og fekk regjeringa til å love å jobbe for strengare reglar for våpeneksport.

ret får vite kor urettferdig hjernetjuveri emaker Tromsø-leiar Mireille.

002

2003 2004 2005 2006

2007

2008

2009

2010

2011 2012

17 03/2012 CHANGEMAKER

TEMA: HÅP

Vi kommer ikke Etikk handler om hvordan vi begrunner det vi mener er rett og galt. Changemakers nye kampanje ønsker mer etikk i Oljefondet.

Men hvorfor skal vi bry oss om etikk?

Tek s t: K aroline A r ne s en Fo to: K r is tine Mar ie S and voll Lindeb ø Illu s tr a sjon: Rakel Biør n s t ad Noen ganger når jeg står på gata og samler underskrifter for mer etikk i Oljefondet, så sier folk at de ikke skjønner hvorfor vi skal bry oss.

Hva som skjer med mennesker som blir berørt av selskaper Oljefondet har investert penger i er ikke viktig for dem. ”Det er jo urettferdig!” sier jeg, men de går videre uten å skrive under. Jeg trenger litt hjelp til å gi en bedre begrunnelse for hvorfor mennesker skal bry seg om etikk.

- Etikk handler ikke om å være snill, men om å være klok.

Jeg sitter på en kafe med Einar Øverenget.

Han er filosof og har skikkelig peiling på etikk.

- Det handler om å være saklig, ryddig og rettferdig.

Vi har mulighet til å velge mellom rett og galt Det som er særegent for mennesket, det som skiller oss fra alt annet organisk liv, er at vi kan overprøve handlingsimpulser med valg.

Vi kan styre oss selv. Vi kan ha lyst til å gjøre noe, men vi sitter fortsatt med muligheten til å velge å ikke gjøre det. I den egenskapen der ligger kjernen til etikken, for derfor står vi moralsk ansvarlige for våre handlinger. Einar var sakkyndig vitne i Breivik-saken, hvor det var mange som sa at Breivik ikke kunne holdes ansvarlig for handlingene sine den 22. juli.

- Det er tullball, selvfølgelig. Han planla alt i lang tid. Han kunne ha valgt å handle annerledes, derfor er han ansvarlig for sine handlinger. I den menneskelige natur ligger fundamentet til å drive med etikk. Vi er nødt til å diskutere med oss selv hva som er rett og galt, fordi vi kan holdes ansvarlige. Vi kan velge hvordan vi handler.

Okei, argument 1 for mer etikk i Oljefondet: Vi har muligheten til å velge å ikke investere i selskaper som driver med dritt.

Etikk vs lov og rett Jeg begynner på et spørsmål om de etiske retningslinjene i Oljefondet, men Einar har noe

CHANGEMAKER 03/2012 18

på hjertet med én gang jeg sier ”retningslinjer”: - De etiske retningslinjene presenterer etikk som om det var lover og regler, og det er det ikke. Etikken er ikke forbud eller påbud om det ene eller det andre. Etikk dreier seg om å begrunne beslutninger på en saklig måte.

Når finansdepartementet mottar en rapport fra Etikkrådet med en anbefaling om at Oljefondet burde trekke seg ut av et selskap som bryter menneskerettighetene, så vil finansdepartementet mest sannsynlig se om det er lovlig å fortsette å være investert i det selskapet.

Hvis det er snakk om et selskap vi tjener mye penger på, så vil finansdepartementet kanskje velge å fortsette å være investert i selskapet hvis de finner grunnlag til å si at de har lov.

- ”At noe er lov” er en lite saklig begrunnelse for en beslutning. Det er bare tøys. Det er mange ting som er lov, men det betyr ikke at det er riktig å gjøre det. Det finnes ikke noen lov mot utroskap, men det betyr ikke at det er

Etikk handler om å veie argumentene opp mot hverandre. Er det lov?

Hvis ja: bør vi gjøre det?

greit at vi gjør det! Etikken går dypere enn loven. Vi må hele tiden prøve lovene mot etikken.

Det finnes mange urettferdige lover i verden.

Bare fordi vi har en lov som sier noe, så betyr ikke det at den er rettferdig.

Aha! Sånn som de urettferdige handelsreglene, for eksempel! Lover og regler må hele tiden utfordres. Men ungdomsorganisasjoner får noen ganger beskjed om at ”det er fint at dere er idealistiske, men vi må respektere fagfolka”. De voksne klapper oss på hodet og sier at det er de som har peiling.

- Vi skal respektere fagfolk? Det skal vi da virkelig ikke gjøre! Vi skal utfordre med alt det vi har! Fagfolk er overhodet ikke til å stole på med mindre de blir utfordra. Og det er akkurat sånn som Changemaker driver med, ikke sant. Dere setter de vedtatte reglene på prøve, og kjemper for å endre de reglene som er urettferdige. Det er jævlig viktig altså. Hvis ikke slutter vi å være et demokrati.

ke unna etikken Argument 2 for mer etikk i Oljefondet: Vi må hele tiden jobbe for å forbedre etikken i Oljefondsforvaltningen.

Oljefondets dilemma

- Vi skal respektere fagfolk? Det skal vi da virkelig ikke gjøre! Vi skal utfordre dem med alt det vi har!

Einar jobber til daglig med ”dilemmatrening”. Oljefondet har definert sitt eget dilemma: Oljefondet forplikter å skape høyest mulig avkastning samtidig som at de ikke skal ivareta menneskerettighetene til folk som blir berørt av selskaper de er investert i. Det blir et dilemma når vi ser at noe av det som man tjener mest på her i verden er bransjer som for eksempel utvinning av verdifulle metaller og steiner. Hva skal Oljefondet velge når det er en bransje som gir oss høy avkastning, men som vi har sett gjentatte eksempler på at bryter menneskerettigheter? Einar refererer til Aristoteles og ”den gyldne middelvei”.

- Oljefondet må ligge et sted midt imellom moralske helgener og pornoindustrien.

Når Oljefondet gjør vurderinger, så har de definert for seg selv at de må sikre både det norske folks og mennesker i andre lands velferd. Det er et reelt dilemma, og de må finne en middelvei.

Flaks for mennesker i fattige land at høy avkastning på sikt krever bærekraftige langsiktige investeringer, tenker jeg når han sier det, og velger å formulere mitt eget argument: Argument 3 for mer etikk i Oljefondet: Oljefondets to etiske forpliktelser trenger ikke å stå i veien for hverandre. Hvis vi vil sikre høy avkastning for framtidige norske generasjoner må vi investere i bransjer og selskaper som driver bærekraftig både når det gjelder natur- og menneskelige ressurser.

Er det håp for etikken?

Jeg har fått gode argumenter jeg kan gi til de jeg møter når jeg samler underskrifter.

Men, er det håp for etikken?

- Ja, det er det, fordi du blir ikke kvitt den. Den er der hele tiden, dypt inni oss, men vi kan være flinkere til å bruke den som verktøy.

Argument 4 jeg kan gi til folk på gata: Kjenn etter inni deg. Syns du ikke det er urettferdig at velferd for framtidige norske generasjoner går på bekostning av fattige mennesker som lever i dag?

Så ”det er urettferdig!” er et godt argument likevel, altså. Einar avslutter: - Vi må passe på at det alltid er folk som Changemaker som stiller spørsmål ved praksis og regler. Er det lov til å investere i et selskap som bryter menneskerettighetene? Ja, okei, men bør vi gjøre det?

Filosof Einar Øverenget hjelper til med å finne gode argumenter til å styrke den etiske forvaltningen i Oljefondet.

19 03/2012 CHANGEMAKER

TEMA: HÅP

Håpløse, hjelpeløse Afrika?

Tynne barn med store, oppblåste mager. Tryglende øyne.

Trafikkaos, krig, kriminalitet og statsledere som stjeler penger fra sin egen befolkning. Bistand som ikke virker. Hjelpeløse folk på et håpløst kaontinent. Er det dette som er Afrika?

Tek s t: Ida Thoma s s en og K aroline A r ne s en Fo to: K ir ken s nø dhjelp og K aroline A r ne s en Det er i alle fall dette bildet vi blir servert av enkelte norske journalister, politikere og bistandsorganisasjoner. Årsakene til at de ønsker å fremstille godt og vel én milliard afrikanere fra 54 forskjellige land på denne måten er nok ulike, men sammen skaper de et inntrykk blant oss nordmenn om at Afrika er et sant helvete på jord. Er det egentlig noe håp for Afrika?

et menneske født i Tanzania kan forvente å leve 12 år lenger enn for femti år siden. Andelen barn som går på skole i Tanzania har gått opp til 95,4 prosent i 2010 fra 59 prosent for ti år siden. Fortsatt bare sorgen i Myhres øyne, skrev daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i VG som svar til Myhre.

”Ingen fremgang”

Lars Sigurd Sunnanå er NRKs korrespondent i Afrika. Hans oppgave er å rapportere nyheter fra Afrika hjem til Norges befolkning. Han bor i Kenyas hovedstad, Nairobi.

Han rapporterer om et Nairobi som er så farlig at han ikke tør gå ut etter at det har blitt mørkt, og et trafikkaos der ingen eier verken vett eller forstand. Han forteller om et Afrika rammet av krig, nød og sult. At de internasjonale hjelpeorganisasjonene ikke gjør noen ting er blitt hans mantra.

Peter N. Myhre, som er stortingsrepresentant fra Fremskrittspartiet, reiste i 2010 på tur til Tanzania og Etiopia.

- I Tanzania er det fremdeles bare sorgen og det til tross for at landet har fått 20 milliarder uhjelpskroner de siste 50 årene, fortalte han da han kom hjem.

Og i Etiopia var det i følge Myhre heller ingen fremgang å spore.

- For Myhre betyr det øyensynlig ingenting at

CHANGEMAKER 03/2012 20

Sunnanås beskrivelser minner ikke rent lite om Myhres. Er det dette som er Afrika?

- Det virker som om korrespondenten er så opptatt av å unngå alle farene som lurer at han ikke ser nettselskaper og kaffebarer poppe opp rundt ham. Klart Kenya og andre afrikanske land har betydelige utfordringer, men det er på tide å være reelt optimistisk på Afrikas vegne.

Vi har begge bodd i Nairobi og kjenner oss sjelden igjen i beskrivelsene servert av NRKs mann, uttaler Sigurd Kihl fra NORAD og Hans Inge Corneliussen fra Fredskorpset.

Ni av verdens raskest voksende økonomier

”Kaos, krig, nød og sult”

Framstiller Afrika som håpløst: NRKs korrespondent Lars Sigurd Sunnanå forteller om kaos i Afrika. (Skjermdump fra nrk.no)

Fadderbarnordninger er populært i bistandsbranjen.

Sultne barn får folk til å åpne lommeboka. (Skermdump fra reddbarna.no)

er afrikanske. Så høy økonomisk vekst som noen av de afrikanske landene opplever nå er noe kriserammede europeiske økonomier kan se langt etter på mange år.

Sindre Stranden Tollefsen sier at mye av kommunikasjonen til bistandsorganisasjoner ikke bidrar til å løfte fattige land opp.

”Passive og avhengige” Tilbake til de tynne barna med de store, oppblåste magene og de tryglende øynene. Fullt så tynne og oppblåste er ikke barna på bildene som bistandsorganisasjonene pusher på oss lenger. Mye kritikk og debatt om bildebruk og menneskeverd har endret oppfatningen av hva som er ”lov” å vise frem og ikke. Men fortsatt er det eneste mange norske bistandsorganisasjoner viser oss et skittent, fattig, foreldreløst, ensomt barn med tryglende øyne. Du, som nordmann, kan redde dette barnet for bare noen få kroner i uka og et bilde på kjøleskapet ditt. Du kan jo ikke si nei til det?

- Det er så tett med bistandsaktører i vestlige samfunn at det har utviklet seg en knapphet på givere. Fadderbarnkonsepter er nå totalt dominerende, ganske enkelt fordi det har størst kommersiell appell. I TV2s tv-gallaer ser det nå ut som barn er det eneste bistandsbransjen driver med, sier Sindre Stranden Tollefsen, leder for medier- og kampanjeseksjonen i Kirkens Nødhjelp.

Han har skrevet side opp og side ned med leserinnlegg og kronikker for å debattere bildet mange bistandsorganisasjoner gir av Afrika som han mener er feil.

- Hovedproblemet er at mennesker i fattige land presenteres som passive mennesker som er avhengige av hjelp utenfra. I dette bildet er bistandsaktøren den hvite ridderen, eller subjektet, mens det fattige individet er objektet.

Flere av bistandsaktørene gjør ingen forsøk på å forklare hvorfor mennesket de portretterer lever i en vanskelig situasjon. Vi får aldri vite hva som er årsakene til fattigdommen som illustreres., forklarer Tollefsen.

Han mener at bistandsbransjen risikerer å henge igjen i en beskrivelse av virkeligheten som har gått ut på dato.

- Sånn blir den paradoksalt nok en kraft som holder igjen der de burde ha gjort det stikk motsatte.

tillit til at det er trygt å spise matvarer som er produsert i Afrika, når beskrivelsene vi får presentert av kontinentet ikke viser noe annet enn håpløshet. Det har imidlertid en rekke norske organisasjoner gått sammen for å gjøre noe med denne høsten, deriblant Changemaker. I kampanjen har vi valgt å vise fram handlekraftige og stolte afrikanske bønder med fristende matvarer og flott matjord. Dette er også et bilde av Afrika. Kontinentet er ikke bare nød og sult.

Kaare Bilden, spesialrådgiver på handelspolitikk i Kirkens Nødhjelp, og forfatteren av boka ”Mat er makt – myter og muligheter i matens storpolitikk”, forteller at Nyt Afrika-kampanjen krever at internasjonale handelsregler må endres slik at fattige land kan få bruke de virkemidlene de selv ønsker for å bygge opp økonomien sin.

Er det håp for Afrika?

- Ja! Det er et enormt potensiale i menneskene og naturressursene, men det utnyttes ikke på en god måte. Både på grunn av interne problemer i noen afrikanske land, men også på grunn av at rike land fratar fattige land muligheten til å bestemme selv hvordan de vil legge opp landbruket sitt.

Handel kan være en viktig vei ut av fattigdom. De afrikanske landene trenger ikke bare bistand, men de må få muligheten til å selge kvalitetsvarene sine på rike lands markeder.

De har noen av verdens beste forutsetninger for matproduksjon. Den er i all hovedsak økologisk, så den både smaker bedre og er mer miljøvennlig enn den maten som produseres her i nord. Per i dag er det sånn at småbønder ikke får mulighet til å få skikkelig betalt for det de produserer.

- En rapport fra FNs utviklingsprogram viser at vekst i landbrukssektoren har fire ganger så god effekt på fattigdomsreduksjon som andre sektorer. Bøndene i Afrika har mye av det som skal til for å handle seg ut av fattigdom, men de holdes tilbake av internasjonale handelsregler, forteller Bilden .

Folka bak kampanjen håper at den kan være en motvekt mot det negative bildet som skapes av Afrika, og vise at det er håp, men at strukturene bak fattigdommen må endres.

- Rike land, deriblant Norge, må gjøre noen politiske grep for at verdenshandelen skal bli mer rettferdig. For å få til det burde changemakere over hele landet skrive under og spre kampanjen slik at vi får så mange som mulig med på dette. Afrika er ikke håpløst, men handelsstrukturene bidrar til å gjøre det håpløst for for afrikanske bønder å komme seg ut av fattigdom.

Les mer om Nyt Afrika-kampanjen og skriv under på www.kirkensnødhjelp.no

Kaare Bilden sier at strukturene må endres for at afrikanske bønder skal komme seg ut av fattigdom.

Nyt Afrika Det er kanskje ikke rart at bare én av fire nordmenn har 21 03/2012 CHANGEMAKER

TEMA: HÅP

Du og jeg sku’ redde verden, men vi var jævlig redde verden” sier Chirag Patel i låta ”Her”.

KAN IKKE FORANDRE VERDEN ALENE 21. september slapp Karpe Diem den nye plata si ”Kors på Halsen, Ti Kniver i Hjertet, Mor og Far i Døden”. De rapper om innvandringspolitikk, 22. juli og den arabiske våren, men noen ganger kan ”revolusjon” føles som et tulleord.

Tek s t: K aroline A r ne s en Fo to: Stian A nder s en Er den nye skiva bra?

Magdi: Det hadde vært litt rart å slippe en plate etter to år hvis ikke vi syntes det var det beste vi har gjort.

Chirag: Det er litt som å spørre mora mi om jeg er en flott gutt, liksom. Terningkast 17!

CHANGEMAKER 03/2012 22

Hvorfor slipper dere den?

Chirag: Vi slipper den av samme grunn som vi har sluppet alle skivene våre. Et ønske om å formidle noe. Folk er ikke så interessert i å høre på oss hvis vi tar en mikrofon og snakker en time. Men fordi vi knakk den koden med at vi bare legger til litt musikk, så er folk plutselig dritinteressert.

Magdi: Det er godt å føle at selv om vi har gjort dette i over ti år, har man fortsatt noe å bidra med. At man har en god ide. At ikke kreativiteten er borte.

Er dere aktivister?

Chirag: Ikke i klassisk forstand, det er helt sikkert. Jeg tror ikke vi kan definere oss selv som aktivister, fordi vi har ikke et felles politisk mål.

Magdi: Det er en grøt med mål og tanker i musikken vår. Både ønsker om å si noe, eller å forandre noe.

Chirag: Vi kan faktisk ha to vidt forskjellige agendaer i en låt. Det kan forsterke budskapet eller gjøre det mer interessant, syns jeg. Magdi kan mene noe helt annet i en låt enn meg, og det gjør bare låta sterkere i mine øyne.

Du velger selv om det at du er her skal være noe positivt for verden eller ikke. ” Magdi Ytreeide Abdelmaguid Magdi: Men en like viktig grunn til at vi driver med musikken er den egoistiske delen av det.

At jeg digger å gjøre dette, dette er dødsgøy, jeg elsker å stå på en scene og stagedive. Og jeg tror vi på et eller annet tidspunkt gikk fra å prøve å skrive om veldig store ting til å prøve å dra det ned til nærere ting. Små ting. Som påvirker oss direkte.

Hvorfor det?

Magdi: Det gir meg mye mer å kritisere en lokalpolitiker eller en FPUer enn å kritisere en amerikansk republikaner. Selv om jeg kan bli provosert av begge deler, så kjennes det viktigere for meg å kritisere det som er nærme.

Chirag: Men vi hadde en sånn periode da vi var ungdommer, hvor vi var opptatt av de store tingene. Ting er litt mer svart hvitt for deg når du er ungdom. Det tror jeg er en veldig sunn greie. Du blir provosert, skikkelig ektefølt, også tror du at du kan redde verden. Men så blir du eldre, og du blir redd for verden.

Når var det dere begynte å engasjere dere for det dere ser rundt dere?

Magdi: Jeg er oppdratt av en far som er politisk journalist. Jeg hadde ”free Kuwait”-button på jakka mi da jeg begynte i førsteklasse. Han dro meg med ned til Kuwait. Også stod vi liksom på grensa til Irak med militærfolk rundt oss, også sa han bare sånn ”Her må vi være forsiktig, for her er det miner”.

Men nå har dere gitt opp å prøve å redde verden?

Magdi: Å redde hele verden? Det har jeg gitt opp. Men jeg har ikke gitt opp å forandre deler av verden. Jeg håper jeg aldri mister den revolusjonære gløden som veldig mange ungdommer har. Man må virkelig konse på å beholde den når man nærmer seg tredve.

Chirag: Det har egentlig gått over til et annet ord. Det har gått over til ”å bry seg”. Før var det liksom ”forandre”. Da var det mer til stede i det daglige. Nå er det så mye andre greier som tar tid og som er.. Søppel!

Hva er det dere ser rundt dere i samfunnet akkurat nå som engasjerer dere?

Chirag: Det som er målet på denne skiva er å kunne vise at alle har en djevel og en engel i seg. Vi er ikke en offentlig oppdragelsesinstans, men bare et speil. Vi prøver i hvert fall å være det.

Magdi: Noe som har plaga meg i mange år, og som vi har diskutert så mange ganger er det ekstreme sosiale og kulturelle skillet mellom øst og vest i Oslo nå. Og at det bare blir verre.

Chirag: Jeg skjønner ikke hvordan man kan oppdra barn i så homogene miljøer. Enten det er bare ikke-etnisk norske eller bare etnisk norske. Jeg tror det er skikkelig usunt at barna vokser opp så isolert.

Hva må man gjøre for å redde verden?

Chirag: Jeg tror ikke jeg kan redde verden.

Magdi: Ikke alene!

Chirag: Kan jeg bare svare ”bruke stemmeretten sin”, eller noe sånt?

Magdi: Men se da! Nå har det jo nylig skjedd ganske mange revolusjoner i verden. Og det er jo ikke én dude som gjør det. Og målet trenger jo ikke å være at jeg skal redde verden alene, men hvis alle gjør sin del... Hvorfor himler du med øya, Chirag?

Chirag: Jeg himler ikke! Jeg ser på veggen. På bilder. Av mennesker..

Magdi: Men å redde verden alene, nei, det er klin umulig. Å forandre noe vil du gjøre uansett.

Verden hadde ikke vært akkurat den samme hvis ikke du hadde blitt født. Også kan du velger selv om det at du er her skal være noe positivt for verden eller ikke. Jeg syns det er så fint er at folk brenner for ulike gode saker. I stedet for at alle må favne over alt. Da tror jeg det er lettere å få utretta noe.

Chirag: Folk som meg skal være jævlig glade for at det finnes miljøbevisst ungdom. Jeg skammer meg sånn for det innimellom, men det finnes ikke et fnugg i meg som kan kjenne det i hjertet når det er en fuglerase som dør ut. Så jeg er jævlig glad for at det er noen som bryr seg om akkurat det. Men så er det jo saker der jeg blir engasjert og kan bidra med noe.

Som for eksempel skillet i Oslo, boligpolitikk, integreringsspørsmål og sånne ting. Så lenge man klarer å anerkjenne og backe hverandres engasjement så er det veldig sunt at vi er opptatt av forskjellige ting.

Magdi: Men på noen områder trenger vi overordna systemer som passer på og som er rettferdige. Folk som sjekker ut ting, som er eksperter og kan bestemme en del ting for oss.

Chirag: Ja! Jeg vil ikke ha mulighet til å kjøpe noe som er lagd feil. Jeg vil at staten skal kontrollere varene jeg har tilgang til. Altså, selvfølgelig velger jeg den kuleste og billigste t-skjorta i butikken, det ligger i min unge natur, men det skal ikke være en mulighet å velge noe som er produsert under dårlige forhold. For folk har ikke tid til å sette seg inn i alt! Jeg syns ikke at det betyr at jeg går med på at staten er smartere enn meg, men heller at jeg krever at staten bruker tida si på det.

Er det håp for verden?

Chirag: Nå er det store spørsmål her. Jeg veit liksom ikke hvor jeg skal starte. Men det er jo sikkert vanlig å føle det jeg føler. Å føle seg litt maktesløs oppi alt sammen.

Sorry, noe mer konkret: hva syns dere om slagordet til Changemaker, ”klart vi kan forandre verden”?

Chirag: Jeg har sagt at ”du og jeg sku’ redde verden, men vi var jævla redde verden”. Det er min versjon av det. Vi skulle jo redde verden, men vi er redde for den. Og det er en samholdgreie der, for jeg skulle gjøre det sammen med Magdi.

Man tør jo ikke å tøffe seg før man har flere rundt seg. Hadde vært kjipt om en changemaker måtte stå med Siggy-plakat aleine, liksom.

Magdi: Men så er det jo inspirerende å se at verden blir bedre. Uansett hvor mye jævelskap og hvor mye vondt og hvor mye trist man ser rundt seg, så er den jo bedre enn den var. For femten år siden skrev pappa en artikkel om Hosni Mubarak, og etter at han hadde skrevet

den sa han at ”nå kan jeg ikke dra tilbake til Egypt før det blir revolusjon”. Han visste det før han skrev artikkelen. Jeg syns jo han hadde guts som få andre. Men etter en god del år så slutta jeg å tro på at noe kunne forandres i Egypt. ”Revolusjon”, det er jo et sånt tulleord man leser om i historiebøkene, som man vet at skjer, men det skjer jo ikke der. Hvis jeg skal være helt ærlig, så var det ikke sånn at jeg hadde så mye håp. Det var lettere for meg å håpe at presidenten skulle dø av hjerteinfarkt og så skulle sønnen være i en bilulykke tilfeldigvis rett etterpå sånn at han ikke kunne ta over.

Chirag: Det var sånn det var! Hvis du skulle spille på det her på oddsen da, så var det flere som trodde på bilulykke, enn at befolkningen faktisk skulle kaste Mubarak.

Magdi: Og faren min spilte inn youtubevideoer.

Satt her alene i Norge og snakket til ungdommen i Egypt. Og snakket om at framtiden er deres. Og sa til dem at ”nå har dere et valg: hvordan vil dere at Egypt skal være?”. Ett år etter at han la ut den første youtubevideoen så ble det jo revolusjon. Også dro han tilbake for første gang i fjor. Jeg var jo sykt glad, jeg kan ikke huske at jeg har vært så glad før, og familien var helt stoka og folk grein og. Men jeg ble også litt skamfull fordi jeg ikke hadde håpa på revolusjonen. Jeg hadde ikke tro på revolusjonen. Jeg hadde mer tro på hjerteinfarkt og bilulykke. Men revolusjonen vant. Det er inspirerende.

Chirag: Det er håp!

Magdi: Og man må ikke miste det håpet. For da blir du skamfull etterpå!

Hvordan skal man finne inspirasjon?

Magdi: For meg har det store ønsket om å forandre verden alltid kommet etter at jeg har vært på reiser. Jeg klarer ikke å bli like provosert, like sinna, når jeg bor her i trygge Norge. Og når jeg leser nyheter om verden blir jeg provosert, men jeg blir provosert mest med hodet. Jeg tror det er viktigere å bli provosert i hjertet. Jeg tror vi glemmer at ting skjer på ordentlig.

Chirag: Ja, vi gjør det ass! Jeg føler hvertfall at ord som ”krig og ”tortur” er sånne Donald Duck-ord, egentlig. For meg som bor her.

Magdi: ”Revolusjon” var det for meg.

Chirag: Tulleord. Hva er det forno liksom?

Historiebokord. Mens for foreldrene våre er det jo ikke det. For faren min er ”diktator” et ekte ord. Han er oppvokst i Uganda, og Idi Amin satt med makta der. Det er rart, ass. Faren min bodde der, og rett borti gata var diktatorens kontor. Helt vilt! Jeg hadde begynt å le hvis noen sa at vi skulle ha en diktator her.

Magdi: Når man reiser og ser mer så skjønner man at ting skjer på ordentlig. Det tror jeg er viktig. Fordi man glemmer det så lett i hverdagen.

Chirag: Jeg tror veldig mange av oss har forandringsvilje i oss, men vi trenger bare å bli minnet på det innimellom.

23 03/2012 CHANGEMAKER

TEMA: HÅP

Ekspertpanelet (fv): Sanna, Agnes, Alexander og Kristine.

VERDENS HÅP Barna er vår mest verdifulle ressurs og verdens håp for framtida, sa Kennedy en gang.

Vi tok en prat med den yngste generasjonen om håp, verden, kattepuser og futuristiske dinosaurer.

Tek s t: Maja Gudim Bur heim

Fo to: K r is tine Mar ie S and voll Lindeb ø

– Å håpe, det er at man kanskje får noe, forklarer Agnes (4,1/2).

De tre andre håpsekspertene, Alexander (5), Kristine (5) og Sanna (5), sitter mer eller mindre konsentrerte rundt samme bord på Trollstua og nikker. Det er duket for barnehagedebatt.

Hvordan ser håpet ut?

Vi starter med å forsøke å komme til bunns i hva dette håpet egentlig er.

Hvordan ser det ut?

– Ehhm… Kan man tegne det?, spør Kristine.

CHANGEMAKER 03/2012 24

– Man kan for eksempel tegne en pusekatt!

Skyter Sanna inn. Hun forteller at hun er flink til å tegne pusekatter.

Kan håpet være en pusekatt?

Latter.

– Neeei.. Panelet er usikre på dette med håp-pusekatter. Sanna forsøker seg igjen: – Eller en hatt, jeg kan lage hatter av papir!

Hun viser med hendene. Vurderer om håpet kanskje kan være en slik hatt.

Panelet diskuterer forslaget nøye, men blir til slutt enige om at nei, det er nok ikke sånn.

Det er vanskelig å tegne håpet.

– Men det er i alle fall noe man har lyst på, sier Kristine.

– Ja, at man ønsker seg ting, sier Alexander.

Alle er enige om dette.

Tusenfryd og mange leker

Hvem håper og hva håper man på?

– Jeg kan håpe! Sier Kristine.

– Jeg liker barbiedukker. Med kjoler på. De har jeg kjøpt på den store båten.

– Jeg håper at til jul får jeg veldig tusen gaver, roper Agnes kjapt. Hun håper også på noe mer:

– Jeg håper at jeg kan dra til Tusenfryd. Jeg har bare vært der en gang før. Der kan man ta sommerfuglkarusell. Den ene andre var to etasjer, men kjørte sakte.

– Også elsker jeg at mamma og pappa liker meg!, kommenterer Sanna.

– De kjøper masse ting og derfor liker jeg dem.

– Men vi har faktisk alt for mye leker, ja, fordi at jeg får jo nesten ikke plass i huset!, innvender Kristine.

– Det er faktisk mange som ikke har leker.

De har ingenting å leke med, de, sier hun.

– Heller ikke noe å spise. Ingenting.

Fattige barn må håpe mer – De bor for eksempel i India, fortsetter Kristine, før Alexander kommer på banen.

– Det er fordi de er fattige, det, og i Afrika er det mange som er fattige. Det betyr at de håper at de får noen penger, sier han, og forteller at de de ikke engang kan gå i barnehage fordi de har ikke penger å kjøpe hus til å ha barnehage i.

– Ikke motorsykkel har de heller, fortsetter han.

Det blir stille.

– Kanskje de må håpe mer enn oss? Spør Agnes.

– Jeg håper at de får nok penger, sier Kristine.

– Jeg håper at de barna får noen penger og

flere ting så de ikke blir fattige lenger, men kanskje de også må gå på skolen, da, sier Alexander. Agnes avslutter: – Jeg håper de har det bra. Det viktigste for å ha det bra er å ha det hyggelig.

Kongen bestemmer hvem som er rike På tide å diskutere strukturer, tenker Magasinets utsendinger: I verden er det mange land. Hvor bor vi?

– I Norge, vel, svarer Alexander.

– Norge er et mellomstort land. Ikke så lite.

Ikke så stort, sier Kristine.

Er vi fattige?

– NEEEI! Her kommer svaret resolutt fra hele bordet.

– Vi er et land hvor vi ikke er fattige barn, sier Sanna.

Hvem bestemmer hvem som er fattige og rike?

– Kongen, sikkert? Tenker Kristine høyt.

– Ja, for de bestemmer over hele verden, og de som er konger og dronninger bor i ett land hver, sier Sanna.

– Vi skal ikke bestemme. Fordi de er Kongen og Dronning, fortsetter Kristine.

– Hjemme hos meg er det pappa og mamma som er konge og dronning, sier Alexander. Men han får være med å bestemme noen ganger.

– Jeg kan bestemme hva jeg vil ha å spise.

Så alle må få bestemme litt selv om de ikke er konger og dronninger og!

– Om hundre år er vi gamle!

Hvordan blir det i framtida?

– Vi skal begynne på skolen, sier Agnes.

– Jeg skal gå på fotballskole!, sier Alexander.

– Men om hundre år, da er vi gamle, svarer Sanna ettertenksomt.

Hvordan ser det ut i verden da?

– Da ser det ut som i gamle dager, kanskje?, spør Alexander.

Hvordan så det ut da?

– Sånn som da det var dinosaurer!, kommer han på, før han for tenkt seg om litt: – Nei, det ser ikke sånn ut, da. Men det blir bra.

– Ja, vi håper det blir bra!, samtykker de tre andre.

Når alt håp er ute På dette tidspunktet i samtalen blir det nok snikksnakk for ekspertene, og intervjuet er med ett over. Sol, sandkasse og spadetakets muligheter venter utenfor vinduet. Agnes, Alexander, Sanna og Kristine vil ikke sitte inne når alt håp er ute.

25 03/2012 CHANGEMAKER

S ØR

-S U

DA N

Håp for Sør-Sudan?

Sør Sudan er kanskje mest kjent for langvarig borgerkrig, kvegkonflikter og humanitære kriser. Jeg fikk smake på noen av disse elementene under mitt opphold i Sør-Sudan, men samtidig er det mange elementer som motvirker de tilsynelatende håpløse tilstandene i Sør-Sudan.

For akkurat ett år siden reiste jeg som Fredskorpser gjennom Strømmestiftelsen til verdens nyeste land, nemlig Sør-Sudan. Landet ble selvstendig bare noen måneder før jeg ankom, men til tross for sin nye status som nydøpt land hadde allerede Sør-Sudan en helt spesiell plass i mitt liv. Årsaken til det er at foreldrene mine jobbet fem år for Kirkens Nødhjelp sitt prosjekt i Sør-Sudan på 70-tallet. Min søster hadde store deler av oppveksten sin i Sør-Sudan og min bror fikk sine første leveår der. Som attpåklatt og femtehjulet på vogna opplevde jeg ikke Sør-Sudan som barn. Men da jeg satte mine føtter der selv 4. oktober 2011 følte jeg allikevel at jeg var på en slags ”Tore på sporet” reise, hvor jeg skulle finne røttene mine.

Jeg ankom Juba, hovedstaden i Sør-Sudan, med et visum hvor det stod at jeg var nummer

831 som hadde fått visum til dette landet. Etter noen få dager hvor jeg kunne nyte luksusen med to asfalterte veier, sporadisk internett, sporadisk aircondition, og mobildekning gikk reisen til den lille landsbyen Kuron i delstaten Eastern Equatoria. For å komme dit må man reise to dager på ”landevei” og man kan se langt etter luksusen i Juba. Kuron ble mitt nye hjem hvor jeg fant meg til rette i et telt. Her jobbet jeg for freds- og utviklingsprosjektet initiert og drevet av Biskop Paride Taban. Paride er en fredens mann som har ”Nelson Mandela-status” i Sør-Sudan. Han har levd hele sitt liv i landet og overlevd mer enn 40 år med borgerkrig. Med sin bestefaraktige fortellerstemme trollbinder han lytterne med røverhistorier om hverdagslivet under krigene man knapt kan fatte at er sanne. Da jeg møtte Paride Taban første gang i Kuron ønsket han meg

Jeg var ganske nervøs da jeg skulle snakke om yrkesskolen til de eldste Toposamennene.

Heldigvis synes Toposamennene at ideen om yrkesskolen var god. Jeg var litt nervøs for det maskingeværet til venstre...

CHANGEMAKER 03/2012 26

velkommen til Sudanfamilien. Jeg følte umiddelbart at jeg hadde fått en bestefar til.

Kuron ligger i ett meget avsidesliggende område hvor den lokale Toposa befolkningen er marginalisert og oversett av myndighetene. Toposaene er såkalte pastoralister, som betyr at de er nomader med store kvegflokker. I årevis har Toposaene vært i konflikt med andre pastoralistgrupper som ofte har utspilt seg i væpnede raid av kveg hvor mange mennesker og kveg mister livet. Paride startet prosjektet for å redusere disse kvegkonfliktene og samtidig tilby helse- og utdanningstjenester. Min oppgave i prosjektet var å etablere en yrkesskole for Toposaene.

Det var en til tider utfordrende oppgave å koordinere oppstarten av yrkesskolen. Da jeg kom dit var det ingen skolebygning og heller ingen læreplan for skolen. Sammen med flinke kollegaer utviklet vi en arkitekttegning av bygget og bestilte materiale til bygget. Siden det ikke fantes en leverandører av byggemateriale i Sør-Sudan, måtte dette importeres fra Nairobi i Kenya.

Veiene inn til Kuron er kun tilgjengelig under tørketiden. Siden regntiden varte tre måneder lengre enn vanlig, ble materialene vi bestilte tre måneder forsinket. Da lastebilene begynte reisen fra Nairobi og inn i Sør-Sudan satte de seg fast i gjørme på veien flere ganger. Til sammen tok det tre uker fra Nairobi til byggeplassen i Kuron.

Gleden var stor da de ankom, men lastebilsjåførene var utslitte og lastebilene ødelagt. Byggingen startet umiddelbart, men stanset etter noen dager da det viste seg at det ikke var mer diesel til å drive generatorene til byggemaskinene. Men

Toposabefolkningen i Sør-Sudan er pastoralister .

De lever som nomader med store kvegflokker. De er ofte oversett og marginalisert av myndighetene

Den unormalt lange regntiden gjorde det vanskelig å komme noen vei med bil. Her har biskop Paride satt seg skikkelig fast.

Etter en litt forsinka start kom byggingen av yrkesskolen igang, og går foreløpig etter planen. Nå kan skolen bidra til å gi Toposabefolkningen praktisk utdanning slik at de ikke er like avhengige av kvegdrift.

omsider tok yrkesskolen form og byggeprosessen gikk nesten som planlagt.

Tanken bak etableringen av yrkesskolen var å gi praktisk utdanning til Toposafolk. Med utdanning ville Toposaene bli mindre avhengige av kveg og i større grad kunne overleve på annen inntekt. Siden roten til mange av konfliktene i området er knyttet til kveg, ville yrkesskolen kunne redusere risikoen for konflikt og samtidig føre til utvikling i Toposaland. Det var viktig for meg at denne tanken ikke bare var inne i mitt hode, men også noe Toposaene rundt Kuron var enige i og forstod. Jeg avtalte møter med landsbyhøvdinger og kalte inn de eldre mennene i flere landsbyer. Klokkeslettet ble avtalt etter hvor sola sto på himmelen dagen før. ”Vi kommer” sa høvdingen, men han understreket nøye at dersom det var fare for et kvegraid eller at deres kveg stod i fare, ble jeg nedprioritert. Jeg nikket og svarte ”selvsagt!”.

Jeg husker godt følelsen jeg hadde før jeg gikk til det første møtet. Jeg hadde med meg en tolk og en kilo lokaltobakk som symbolsk gave. Jeg var nervøs og spent. Jeg, en 26 år gammel guttunge, skulle ha møte med de mest respekterte mennene i hele området. Vi ankom møteplassen under treet utenfor landsbyen deres. Gradvis ankom lettkledde menn med stokk og Kalashnikov.

Jeg håndhilste og ønsket velkommen. Om lag 30 menn møtte opp og satte seg ned på bakken eller på sin lille trestol. Jeg var pissnervøs. Hjernen gikk i spinn. Jeg spurte meg selv om de ville respektere meg? Ville de forstå hva jeg prata om? Er de interessert? Kommer dette til å gå? Vil

vi forstå hverandre? Følelsen jeg hadde minnet om eksamensangst av en annen verden. Disse mennene er tøffe menn. De er bevæpnet og kjent for kvegraid og fryktet av handelsmenn som har blitt røvet på veien igjennom Toposaland.

Plutselig åpnet jeg munnen og skravla gikk. På en mirakuløs måte sto jeg der og hadde alle de 30 mennenes fulle oppmerksomhet. Jeg takket for at de hadde tatt seg tid og overrakte gaven.

Etter jeg var ferdig med det jeg hadde på hjertet kom responsen. Toposaenes applaus er ett klapp i takt. Lettelsen var stor hos meg når ett klapp kom i takt fra 30 toposamenn. Tjo. Høvdingen reiste seg og snakket på vegne av de andre. Han takket for besøket og sa at han var glad for at de var inkludert så tidlig i prosessen om yrkesskolen. Videre sa han at han ikke viste så mye om yrkesskole enda, men at han var mer enn villig til å lære mer og bidra i etableringen.

Det er liten tvil om at utfordringene står i kø for det litt mer enn ett år gamle landet SørSudan. Men, det er fortsatt fred i store deler av Sør-Sudan og optimismen stor. Det bygges skoler, sykehus og veier over hele landet. Kvegraid i området rundt Kuron foregår enda, men langt færre enn for noen tiår tilbake. I disse dager står snart en yrkesskole klar i Kuron. Klar til å ta i mot toposaelever som aldri har hatt ett slikt tilbud før. Det er med andre ord langt fra håpløse tilstander i landet. Til tross for å være ett av verdens fattigste land med mer enn 40 år borgerkrig bak seg, har håpet aldri forlatt Sør-Sudan, mye takket være personer som Biskop Paride Taban.

w

FAKTA Sør-Sudan • Erklært selvstendig stat 9. juli 2011 etter en folkeavstemning hvor så mange som 98,3 % stemte for løsrivelse fra Sudan.

• Juba er hovedstaden • 8 260 490 innbyggere (i 2008) • Det var borgerkrig mellom den sudanske regjeringen i Khartoum og Sudan People’s Liberation Army sør i Sudan i perioden mellom 1955 og 2005, med unntak av en elleve års våpenhvile som skilte de to voldelige fasene.

• Fredsavtalen mellom Sudan og Sør-Sudan er uklar når det kommer til fordelingen av noen geografiske områder som har store oljeressurser.

Spenningen mellom de to partene har til tider vært høy, med noen kamphandlinger spesielt i april og mai 2012.

27 03/2012 CHANGEMAKER

FILM FRA SØR Stiftelsen Film fra Sør arrangerer hvert år en filmfestival i Oslo, og i år går den av stabelen fra 4.-14. oktober.

På festivalen vises filmer fra hele verden og noen av målene med Film fra Sør er å skape en møteplass for filmskapere fra nord og sør, bidra til økt forståelse blant nordmenn av verden rundt dem, og å gi et nyansert bilde av land i sør.

Marte Tretvoll, pressekoordinator for årets festival forteller at festivalen ikke ønsker å fokusere bare på alt som er fælt her i verden.

- Her finnes det mye håp! Vi har mange filmer i årets festivalprogram som kan bryte opp det noe ensidige bildet mange har av sør.

Vi vil ikke bare vise tunge, realistiske, mørke dramaer, men også vise frem alt det lyse, kule, morsomme, spenstige og håpefulle som lages av film der ute!

Sjekk ut noen av filmene man kan få med seg på årets festival: El Gusto: algerisk musikkdokumentar, varm og gripende om menneskers kjærlighet til musikk og hvordan musikken kan være en forenende kraft. Jøder, muslimer og kristne var før krigen i Algerie forent gjennom musikktradisjonen som kalles “chabbi”, men krig og konflikt førte dem fra hverandre. Filmskaper Safinez Bousbia bringer dem sammen igjen i denne nydelige filmen full av liv og varme.

Rent-a-Cat: japansk komedie om unge Sayoko som leier ut katter til storbymennesker med et håp om å motarbeide ensomheten deres og å fylle hullete hjerter. Eventyrlig, lys, spretten og veldig sjarmerende!

Habibi: spillefilm fra Gaza (finnes ikke så mange av dem!) om kjærlighet på tross av og på tvers av familiers ønsker og press fra det øvrige samfunnet.

For de som ikke kan delta på festivalen, sjekk ut www.filmfrasor.no! Der kan man lese om filmene og klikke seg rundt for å finne ut hvordan man får kjøpt dem på dvd. Det er mye spennende og lærerikt å finne!

Du vet at Helge Lund er Gud når...

Peter Ringstad: Jeg introduserer et nytt vitseformat: Du vet at Helge Lund

(konsernsjefen i Statoil) er Gud, når han avlyser slutten på oljealderen.

Peter Ringstad: Du vet at Helge Lund er Gud når vi ligger an til 6 graders økning i gjennomsnittstemperatur på jorda

Arne Næss-Holm: Du vet at Helge Lund er Gud når disiplene hadde en 2-uker-på-4-uker-av-ordning.

Vegard T. Foseide: Du veit at Helge Lund er Gud når petroleumsappen er på topp i App store.

Peter Ringstad: Du vet at Helge Lund er Gud når Jesus står i baren på Statoil-julebord og gjør vann til vin.

Peter Ringstad: Du vet at Helge Lund er Gud når Moses vandra ut i ørkenen og møtte Helge Lund og en haug oljebrønner.

Markus Nilsen Rotevatn: Du vet at Helge Lund er Gud når veiene til korrupsjonspengene til Statoil er umulige å ransake.

Øyvind Bugge Solheim: Du veit Helge Lund er Gud når den brennende busken er erstattet av fakling.

Peter Ringstad: Du vet at Helge Lund er Gud når Rødehavet deler seg i konsesjonsblokker.

CHANGEMAKER 03/2012 28

Har du flyt tet?

Hvis du ha r fly ttet, ell er h ar planer om å fly tte, hu s k å melde adresseen dring til os s , slik at vi s en d er p o sten til rik tig sted. S om adress i ifr a eendring ti l nm a @ n c a .no

Lyst å starte lokalgruppe?

Lokalgruppe er gøy! Les mer om lokalgruppelivet på side 9, og finn en lokalgruppe i nærheten av deg. Hva? Finnes det ikke noen lokalgruppe der du bor? Start en da vel! Det er ikke vanskelig i det hele tatt. Alt dere trenger er å være tre stykker som har lyst til å være med i gruppa, også sender dere en mail til nma@nca.no for å få vite hvordan dere går videre derfra. Lett som en plett, også får man sykt mye moro ut av det!

Ny ansatt p CM-kontor å et

IER! VINN F E TE PREM er

tig! Hvis du verv Verving er moro og vik dritfine nye change8 st ykker får du den mer informasjon og makergenseren! For emateriell, se for å få tilsendt verv o/verving. w w w.changemaker.n

V i ønsker v år n y e m e dlemskons Mahm o d , v ulent, Noo elkommen r til changem Hun komm akerkonto er til å væ ret! re den ma alt som ha n kontakte r me d me d r o m le m skap og lo gjøre. Kon kalgruppe takt henne rå gjerne på nma@nca.n o.

Feil i kamp anjebrosjyr I kampanje materielle a t til kamp for e

t mer etisk anjen Oljefond s driver med tår det at A snu sk i G u nglo Gold A shanti atemala. D selskapet et er feil, fo som br y te rd r i d et menneske heter Gold rettighete corp. Anglo ne i Guate Gold A sha s am m e sn mala nti driver m usket i Afr e d c a d et ika.

Nye nettsi der!

Ch an g e m a ker lanser te i septem flunka nye b er nettsider.

Sjekk dem w w w.chan ut! gemaker.n o

Husk å be ta le medlemsavg if ten Det er bare beta lend

e medlemmer so m teller som medlemmer i Ch angemaker. Derf or er det viktig at du betaler med lemsavgiften din, slik at vi får registrert at vi er mange. Jo flere vi er, jo stør re påvir kningskr af t har vi, og kl arer å forandre verden enda mer!

RIaKkerAog mange andre organttisfeardsjoigner NY T ACF mer re h an g em panje for et n n k am y te vei for e har laget e orge må brø N g . m te ys s handels- o handels bærekraftig g ske o n a ig ik rd fr a fe er flere mer rett k s n ø i V . k olitik r! Sjekk ut landbruksp butikkhylle e k Un g rs o n i r filmen Oslo e matvare s g o r e d n , skriv u å facebook . kampanjen Ny t afrika p o ar laget m h e p p ru lg loka

29 03/2012 CHANGEMAKER

LEDER

Håp og hardt arbeid Håp. Det er vanskelig å unngå klisjeene. Håp for verden. Håp for fattigdomsutrydning. Håp for Afrika. Håp for framtida. Alle popartister med respekt for seg selv har vel skrevet om det. Jeg kunne sikkert sitert en Bob Geldof-låt, men det skal jeg la være.

Vi kan håpe at klimaendringene snur i tide, før vi opplever mer alvorlig tørke og flom som ødelegger avlinger og menneskers livsgrunnlag. Håpe at Oljefondet vårt en dag i framtida ikke går på helsa løs i utviklingsland, men heller fører til utvikling og arbeidsplasser i de landene vi investerer i. Håpe at norske politikere skal åpne øya og skjønne at olja ikke er en fornybar ressurs. At fornybareventyret og månelandinger ikke skjer av seg selv. Å jobbe for en mer rettferdig verden er håp i praksis. Og det er hardt arbeid. I 20 år har Changemaker håpa og jobba for rettferdighet. Vi har klart å forandre norsk politikk, flytta fjell og fått til endring som noen har ment var umulig. Fordi vi har trua på at det går an. Vi har fått sletta urettferdig gjeld, fått satt av penger i det norske Oljefondet til grønne investeringer, blitt lova mer kontroll på norsk våpeneksport- slik at norske våpen ikke skal havne i krig. Vi har fått sikra at norske selskaper ikke snyter på skatten i fattige land, og vært med og stoppa oljeboring i Lofoten Vesterålen & Senja. Lista fortsetter. ”Ja, det er jo lov å håpe”. Den kommentaren har jeg hørt litt for mange ganger. Til det vil jeg si; det skulle bare mangle! Uten håp hadde verden stoppa. Da hadde vi gitt opp for lenge siden.

De grunnleggende politiske og økonomiske strukturene som er årsaken til den fattigdommen og urettferdigheten vi ser i verden dag, har ikke bare dukket opp av seg selv. Da forsvinner de ikke av seg selv heller.

Nå fortsetter vi arbeidet med å få det norske Oljefondet til behandling for etikkmangel. For at norske framtidige generasjoners velferd ikke skal gå på bekostning av fattige menneskers velferd i dag. Framtidens generasjoner er ikke her for å sikre at deres pensjonspenger ikke investeres i snuskete selskaper. Det er det vi som må sørge for. Og det skal vi gjøre denne høsten. Vi skal aksjonere, debattere, informere, diskutere, kanskje til og med provosere. Vi skal fortsette å sette agenda.

CHANGEMAKER 03/2012 30

Også håper vi at finansminister Sigbjørn Johnsen blir med oss i kampen for et etisk Oljefond og en rettferdig verden. Men mens vi håper, skal vi la finansministeren forstå at vi ikke sitter på gjerdet og venter. Vi skal kreve hans oppmerksomhet, og mobilisere det norske folk til å ta ansvar for sin egen sparegris.

Changemaker gir ikke opp håpet. Vi fortsetter å sette oss høye mål og vi jobber knallhardt for å nå dem. Og gang på gang ser vi at: klart vi kan forandre verden!

Leder i Changemaker, Ingrid Aas Borge

Aktivistaktiviteter

Changemakeren

KRYSSORD 1: Oljefondet er investert i selskaper som driver med snusk og som bryter...

2: Et av kravene i kampanjen handler om...

3: Det departementet som sitter og bestemmer om Oljefondet skal trekkes ut eller ikke heter...

4: Changemaker ønsker mer ressurser og makt til...

5: Duoen som er aktuelle med skiva ”Kors på Halsen, Ti Kniver i Hjertet, Mor og Far i Døden” heter...

6: Hvor mange år fyller Changemaker i 2012?

7: Kampanjen som handler om å gi fattige land mulighet til å selge kvalitetsvarene sine i Norge heter...

8: Lokalgruppa som forteller at byen de bor i er Norges sommerby nummer 1 er...

9: For å vise at fattigdommen ikke er langt unna dro changemakere i 1994 på en strabasiøs...

(Det kan være lurt å lese i heftet ”Oljefondet går på helsa løs i utviklingsland” for å lære svarene på noen av spørsmålene)

1

2

3

4

5 6

7 9

8

Løsningsordet dukker opp i de røde firkantene. Send løsningsordet på mail til karoline.arnesen@nca.no og vær med i trekningen av en stilig t-skjorte.

TRE TØFFE FRA TORBJØRN Tema: presidentvalget i USA 1. I høst er det presidentvalg i USA, og ”hope and change”-mannen Barack Obama kjemper for gjenvalg. Hvor mange såkalte” valgmenn” må Obama vinne for å vinne valget?

2. USA består av 50 stater og den kandidaten som vinner en stat får alle valgmennene fra denne staten.

Det er et område i USA som ikke er en stat, men som likevel stemmer i presidentvalget. Hvilket?

3. Barack Obama er USAs 44. president.

Men hvor mange presidentvalg har USA hatt?

Changemakeren Johanne Ligaard Hvor gammel er du?

Jeg blir 19 år i oktober.

Hva driver du med om dagen?

Jeg er med på utvekslingsprogrammet Communication for Change (CFC). Nå har jeg vært tre uker på forberedelseskurs i Kenya, der jeg har møtt alle de 31 CFC-erne, som er ungdommer som kommer fra 7 forskjellige land. Vi har lært om interkulturell kommunikasjon, om temaer som kjønn og økonomisk rettferdighet. Vi har vært på turer til relevante prosjekter, blitt kjent og hatt det gøy. Når forberedelseskurset er ferdig skal jeg være i Kenya i 3 måneder med en annen deltaker fra Norge og to kenyanere. Vi skal reise rundt og se prosjekter til Kirkens Nødhjelp/NCCK, og vi skal også være med på en Stop Poverty-safari, en karavane i Kenya og Tanzania.

Hva gleder du deg til i CFC-året? Å bli helt sykt motivert til å forandre verden og å bli kjent med meg selv slik at jeg lærer, helt konkret, om hva akkurat jeg kan gjøre og hvor jeg passer inn for å gjøre en forskjell.

Du har vært med i Changemaker lenge. Hvorfor ble du med?

Jeg var i en periode i livet da jeg var åpen for mange nye ting, og det at andre i verden ikke har det like bra som meg, har alltid opptatt meg. Jeg gikk med bøsse for fasteaksjonen med en venninne, så en brosjyre om Changemaker, og meldte meg inn med en gang Det var ganske nytt for meg at man kunne engasjere seg i politikk, og ha politikk som ”hobby”, så det var veldig spennende å bli kjent med en politisk organisasjon.

Hva er det kuleste du har gjort i Changemaker? Å lage konsert med lokalgruppa Oslo Ung under ChangemakerUka i fjor. Det var så gøy å være en gjeng ungdommer som helt selv hadde ansvaret for en konsert med tre forskjellige band, appell og stand up-show. Å være publikum til konserten og se at mange kom og skrev under på stigekampanjen var den beste belønningen jeg kunne fått etter mye hardt arbeid.

Hva gjør du når du ikke driver med Changemakerting?

Danser, hører på afrikansk musikk og hip-hop, henger med venner og løper turer i skogen.

Er det noe ved deg som ingen andre veit om?

At jeg lett blir betatt av afrikanske gutter. Jeg kommer sikkert til å forelske meg tusen ganger i løpet av de tre månedene jeg skal være i Kenya. Blir slitsomt...

Har du et forandre-verden-tips?

Ikke vær redd for å stå fram som en som vil forandre verden. Du kan inspirere mange til å engasjere seg ved å tørre å snakke om urettferdighet, og jo fler vi er, jo mer kan vi få til!

31 01/2012 CHANGEMAKER

Svar: 1. Han må få minst 270 av totalt 538 valgmenn.

2. Washington D.C. er ikke en egen stat, men et føderalt territorium. De får likevel stemme i presidentvalget, og har to valgmenn.

3. USA har holdt 56 valg siden starten i 1788. Årets valg blir det 57.

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavsplass 0130 Oslo

B-Economique

CHA

Bli m

NGE

I Berg

19.-2

en, Tr

ed

MAK

1. ok

ondh

på

ERH

tobe

eim o

r

g Dra

ELG

mme

n

En helg hvor ungdom samles for å diskutere politikk, ha det gøy og forandre verden!

Tre Changemakerhelger arrangeres i tre forskjellige regioner SAMTIDIG! Det betyr at reisen ikke blir så lang, og at de man blir kjent med i løpet av helga kanskje kommer fra en plass i nærheten av der du bor. Da kan dere samarbeide når dere kommer hjem igjen!

Politiske verksteder, diskusjon og debatt

Kreative verksteder og aksjon

God stemning og gode venner

Lær mer om klima og miljø, global helse, gjled og kapitalflukt, internasjonal handel og fred. Bli med og forandre verden!

Dansing, geocaching, fotball, baking eller design? Vi har også aksjonsverksted hvor vi lager kule ting til aksjon.

Spill, allsang, festmiddag, åpen scene, quiz, kafe og mye annen kos.

Les mer om programmet (det er dritbra) og meld deg på i dag på: www.changemaker.no